Viten skapt - Kvalitativ analyse og teoretisering ved stegvis-deduktiv Av Aksel Tjora (utdrag)

Aksel Tjora

Viten skapt

Kvalitativ analyse og teoretisering ved stegvis-deduktiv induksjon

2. utgave

Forord

Kvalitativ analyse handler i korte trekk om å utvikle gode innsikter, refleksjoner, konsepter og teorier med utgangspunkt i empirisk materiale, ofte generert ved observasjoner, intervjuer eller dokumentstudier. Analysen skal munne ut i kunnskap i en mer generisk form enn det empirien i seg selv representerer, og er et arbeid preget av både systematikk og kreativitet. Koblingen mellom det disiplinerte og det lekne skaper muligheter både for forståelse av nye fenomener og for nye perspektiver på forhold vi tror vi har forstått. Mine drøyt 20 år som underviser i forskningsmetode har lært meg at denne koblingen er krevende, men etableringen av stegvis-deduktiv induksjon (SDI) fra 2009 og framover har tydeliggjort en mulighet for ulik vekting av systematikk og kreativitet i forskjellige stadier av et forskningsprosjekt. En del av denne utviklingen finnes igjen i min mer generelle metodebok Kvalitative forskningsmetoder i praksis (3. utgave utkommet i 2017), og herværende bok kan oppfattes som en spisset presentasjon av analysestrategien som er raffinert gjennom arbeidet med SDI.

Hensikten med denne boka har vært å gi en kortfattet presentasjon av en målrettet kvalitativ analytisk tankegang for studenter som setter i gang med sine egne kvalitative undersøkelser. Selv om boka har forankring i sosiologien, vil den støtte slike studier innen både samfunnsvitenskap, helsefag, teknologiske emner og annet. Boka representerer ikke det eneste svaret på spørsmålet om hva man skal gjøre med kvalitative data, men går detaljert og instruktivt til verks for å vise hvordan man kan gjennomføre en empiridrevet og temasentrert analyse. I tillegg til en kobling mellom det kreative og det systematiske legger jeg vekt på forskningens gjennomsiktighet, på

strategier for generalisering og på hvordan ulike perspektiver vil bidra til å forme analysen.

Boka er basert på egne forskningsprosjekter og samarbeid med studenter og stipendiater, både gjennom metodeundervisning, gjennom ansvaret som veileder og gjennom anvendt forskning i arbeidsfellesskapet Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Jeg vil derfor takke alle studenter og stipendiater som har delt av sine mangfoldige erfaringer og gjort mine dager lærerike.

Trondheim, august 2018

Aksel Tjora

Forord til 2. utgave

I 2009 introduserte jeg den stegvis-deduktive induktive metoden (SDI) som en variant og videreutvikling av Grounded Theory. I de påfølgende årene har jeg opplevd at SDI brukes av stadig flere studenter, stipendiater og forskere innen mange fagområder. Denne utgaven av Viten skapt har derfor fått en spisset undertittel knyttet direkte til SDI, noe som kan tolkes som en form for innstramming av tilnærmingen til kvalitativ analyse. Dette dreier seg om en større vektlegging av konseptutvikling/teoretisering som abduksjon, en konkretisering av kodegruppering som en trestegs operasjon og en sterkere anmodning om å ta i bruk analyseprogrammer (software) for SDI-analyse. Til sammen er de tre endringene å oppfatte som en forsiktig revisjon av SDI, noe som bør være til hjelp for alle dem som allerede bruker metoden, eller som skal ta den i bruk som studenter eller forskere.

Denne utgaven er derfor omstrukturert med en større del om abduksjon og illustrasjon av den abduktive logikken, en mer instruktiv gjennomgang av kodegruppering samt et vedlegg som helt konkret beskriver bruk av dataprogrammene HyperRESEARCH, NVivo og MaxQDA for SDI-analyse (koding, kodegruppering og rapportgenerering). Jeg har også lagt til en beskrivelse av hvordan en SDI-

basert analyse ser ut som «produkt», noe jeg til stadighet har fått spørsmål om fra mange brukere.

Jeg anser meg som privilegert som får lov til å sysle med forskning og forskningsmetodeutvikling i et stort økosystem av entusiastiske studenter og forskerkolleger. Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU har skapt en solid base for nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og metodeutvikling, og jeg har hatt gleden av kollegafellesskapet der i mer enn 25 år. Sammen med den unike gjengen av studenter og stipendiater på Sosiologisk Poliklinikk har jeg i ti år fått leke med kollektiv koding og kodegruppering innen anvendt samfunnsforskning, noe som har vært særs verdifullt for testing og videreutvikling av SDI.

For denne utgaven av Viten skapt må jeg sende en ekstra takk til Magnus Rom Jensen og Roar Stokken for å ha bidratt med beskrivelser av SDI-analyse ved bruk av henholdsvis NVivo og MaxQDA. Stor takk også til Gunhild Tøndel for innspill til revisjonen og til redaksjonssjef Dorte Østreng i Cappelen Damm Akademisk for støtte og entusiasme.

Trondheim, mai 2024

Aksel Tjora

Kapittel 1

Kvalitativ analyse som stegvis-deduktiv induksjon

Kvalitativ analyse skal være preget av systematikk og kreativitet i skjønn forening. Det systematiske analysearbeidet i denne boka bygger på strategien stegvis-deduktiv induksjon (SDI), som omfatter datagenerering, analyse og teoriutvikling (se figur 1 side 21). Jeg vil dessuten gi en nærmere beskrivelse av hvordan det kreative aspektet fremmes nettopp ved systematisk arbeid og vekt på detaljer, åpenhet og vilje til å dele og diskutere samt teoretisk innsikt og oversikt. Et vesentlig premiss for den kvalitative analysen jeg forfekter i denne boka, er en gjennomgående induktivt drevet nysgjerrighet, hvor man jobber med empirien som definerende utgangspunkt for hva som er interessante temaer, spørsmål og konsepter, med inspirasjon fra Barney Glaser (2002). Samtidig bør det være et mål for den kvalitative forskningen å jobbe i retning av generalisering og teoriutvikling, i tråd med Richard Swedberg (2011), altså med eksplisitte teoretiske ambisjoner og ved å benytte teoretiske innspill særlig i arbeidets siste faser. Også konseptdrevet sosiologi (Zerubavel 2021) er relevant for vektleggingen av generalisering, noe vi kommer tilbake til. SDI-modellen bygger på samme prinsipper som veletablerte Grounded Theory (GT), som ble utviklet og først formidlet av nevnte Barney Glaser og Anselm Strauss (1967), men SDI-varianten forsøker å redusere den kompleksiteten som har kommet til å prege de mange retningene som har utviklet seg innenfor GT. Blant annet derfor er SDI-modellen også egnet

for små prosjekter, hvor gjentatte «besøk» i felten for såkalt «teoretisk sampling» ikke er realistisk.

SDI-modellen er dermed langt fra ateoretisk, idet den preges av teoretiske motivasjoner og ambisjoner. At den er induktivt empirisk drevet, avviser på ingen måte betydningen av teori, men står som en kontrast til forskning som er bevis- eller dokumentasjonsdrevet (som vil bevise eller dokumentere et forhold) eller ideologisk eller politisk motivert (som vil angripe på forhånd gitte forhold/institusjoner eller frigjøre spesifikke aktører/posisjoner). Kort sagt har SDI-modellen nysgjerrighet som utgangspunkt og generaliserbar fortolkning som mål: Den har en «kritisk» heller enn en «dogmatisk» holdning, for å bruke Karl Poppers begreper (1981: 43–44 [1957]), for åpent å analysere (sosiale) forhold heller enn å bekjempe på forhånd gitte problemer.

Jeg er opptatt av å bidra til en mer presis begrepsbruk innenfor kvalitativ analyse, hvor for eksempel koding og kategorisering (kodegruppering i min terminologi) er to unike, adskilte trinn i modellen. Kodingsprinsippene som legges til grunn her, er svært detaljerte, noe som krever bruk av spesielle dataprogrammer (såkalte CAQDAS1) for å assistere kvalitativ analyse. Enkelte samfunnsforskere er skeptiske til slike programmer, men dette skyldes etter min mening liten kunnskap om dem (se også Midré 2010). En større metodisk transparens (eller åpenhet) er nødvendig for troverdige resultater, og bruk av dataprogrammer kan benyttes på en måte som vil kunne styrke den analytiske transparensen, slik at forskeren kan framvise en sammenheng mellom data, koder og videre analyse. Når det er sagt: Systematikk er ingen garanti for sikker viten i samfunnsvitenskapene, men gjør det mulig for kolleger og andre interesserte å vurdere arbeidet vårt. Det muliggjør dessuten samarbeid og kvalitetssikring på et mer konkret nivå, for ikke å snakke om mer konkret og instruktiv undervisning og veiledning i det kvalitative metodefeltet.

1 Computer-assisted qualitative data analysis software

Når det gjelder å forstå verden innenfor en forskningssammenheng, kan det, som John Law (2004: 9) påpeker, være nødvendig å distansere seg fra enkelte aspekter knyttet til den tradisjonelle (positivistiske) metodelæren, slik som ønsket om visshet, troen på at vi vanligvis kan komme fram til stabile konklusjoner om hvordan ting virkelig er, troen på at vi som samfunnsforskere har bedre innsikt enn andre, forventningen om at vi kan komme fram til en slags universalistisk generalisering, og først og fremst troen på sikkerhet. I stedet for å tenke at metodene våre (og kunnskapen om disse) skal gjøre oss helt sikre på at vi har forstått ulike forhold eller fenomener på den eneste riktige måten, må vi forsone oss med at de har gjort oss i stand til å utforske aktuelle temaer på en nyansert måte, med respekt for de involverte og med mulighet for kollegial vurdering og kritikk. Samtidig mener jeg at man heller ikke skal være for ydmyk, for eksempel i forbindelse med forskningens gyldighet og relevans. På den ene siden skal vi fremme våre analyser i publikasjoner og ulike offentlige fora og stille oss laglig til for saklig kritikk. På den andre siden skal vi utvikle og vise fram konsepter som er relevante for utvikling av kunnskap, og kunne høste anerkjennelse for dette. SDI-metoden skal legge grunnlaget for denne tosidigheten. Metoden handler kort sagt om å utvikle relevante fortolkninger og vise hvordan disse framkommer gjennom en systematisk empirisk analyse, bruk av teorier og perspektiver samt nysgjerrighet og kreativitet som gjennomgående drivkrefter.

Spørsmålet om generalisering er svært sentralt for forskningen, og jeg har viet en del plass i denne boka til å redegjøre for generalisering. Mye kvalitativ forskning, også den som publiseres i de mest anerkjente vitenskapelige tidsskriftene, kan kritiseres for å ta for lett på vurderingen av generaliserbarhet (se for eksempel Payne og Williams 2005). Når skillet mellom forskning og ikke-forskning (for eksempel journalistikk) blant annet handler om muligheten til å generalisere fra et studium til mer generisk kunnskap, må generalisering eksplisitt drøftes i forskningen. Ikke å redegjøre tilstrekkelig

for dette fører til svekket troverdighet for en stor mengde ellers meget gode prosjekter. Den stegvis-deduktive induktive analysen som danner grunnlaget for denne boka, har nettopp generalisering som mål, noe jeg vil komme tilbake til.

Videre i dette kapittelet vil jeg ta opp hva det å tenke kvalitativt handler om, samt relevansen av teorier og perspektiver i analysen. Her diskuterer jeg blant annet begrepene induktiv, deduktiv og abduktiv. Til slutt redegjør jeg nærmere for den stegvis-deduktive induktive modellen for kvalitativ forskning og for bruk av dataprogrammer i kvalitativ analyse.

Å tenke kvalitativt

Innenfor samfunnsforskningen framstår kvalitativ og kvantitativ forskning som to vesentlige tenkemåter eller paradigmer (Kuhn 1962) med hensyn til hvordan man kan framskaffe eller generere informasjon om samfunnet, informasjon som deretter skal analyseres. Forskere i de to «leirene» har tidvis hatt manglende respekt for hverandres tilnærminger, en konflikt som ofte blir referert til som positivismestriden. De fleste samfunnsforskere erkjenner dog at begge hovedtilnærminger er nødvendige for en bredt sammensatt forskning, og at forskjellige forskningsspørsmål eller problemstillinger peker i retning av ulike metodiske tilnærminger. I mange tilfeller vil en kombinasjon av kvalitative og kvantitative tilnærminger være gunstig, dersom man har ressurser til dette.

Hva gjelder kvalitativ forskning, er det vanlig å legge vekt på hvordan den skiller seg fra kvantitativ forskning. En rekke forhold blir da trukket fram, slik som vektlegging av forståelse snarere enn forklaring, nærhet til dem man forsker «på», åpen interaksjon mellom forsker og informant heller enn avstand til respondentene, data i form av tekst heller enn tall og en induktiv (eksplorerende og empiridrevet) mer enn en deduktiv (teori- og hypotesedrevet) tilnærming. I tillegg snakker vi om at de kvalitative studiene gjerne

forholder seg til et fortolkende paradigme, ofte med vekt på informantenes opplevelse og meningsdanning og hva slags konsekvenser meninger har.

Det er god grunn til å slutte seg til mange av disse karakteristikkene, samtidig som det er verdt å påpeke at den kvalitative forskningen er mangfoldig. Den preges av innlevelse og kreativitet, men også av struktur og systematikk. Den kan være drevet fram av både empiri og teori, men som regel i et samspill mellom det teoretiske og det empiriske. Den kan dessuten være avgrenset av miljø (såkalte casestudier), fenomen, type informanter eller perspektiver og teorier.

Patrik Aspers og Ugo Corte (2019: 150-154) har foreslått fire karakteristikker som kjennetegn ved kvalitativ forskning: distinksjoner, prosess, nærhet og økt forståelse:

1. Den bidrar til nye distinksjoner til bruk for forskersamfunnet og til at disse distinksjonene er kjerneelementer i den nye kunnskapen som etableres. Distinksjonene må være vesentlige og ikke bare tilføye nye konsepter som skaper økt kompleksitet.

2. Den er basert på en prosess i flere faser og en iterativ (gjentakende) veksling mellom teori og empiri, slik at foreløpige analytiske slutninger kan justeres underveis i prosessen. Den empiriske analysen ses i lys av teori, men analysen kan også «slå tilbake» for å unngå «teoretiske tvangstrøyer».

3. Forskeren følger feltet over tid og kan derfor komme over nye kilder til empiri, nye antakelser og forskningsspørsmål, overraskende hendelser og en stadig større nærhet til feltet gjennom både empiri og analyse.

4. Økt forståelse er det viktigste resultatet av forskningen, og ulike deler er forstått i lys av helheten og omvendt. Forståelse forutsetter forforståelse, det vil si et visst nivå av kunnskap om fenomenet det forskes på, og denne forforståelsen vil utfordres gjennom analysen. Økt forståelse innebærer utvikling av vitenskapelig kunnskap om et fenomen som vi ikke hadde tidligere,

eller bedre kunnskap om dette. At kunnskapen er vitenskapelig, innebærer at den er generell og nyttig for mange.

Med SDI-modellen som presenteres i denne boka, utvikles distinksjoner gjennom tematisk analyse (kodegruppering), iterasjon gjennom en stegvis tilnærming med tilbakekoblinger, nærhet til feltet gjennom detaljert datagenerering og analyse, og det legges vekt på å utvikle generisk forståelse gjennom konseptutvikling. Den kvalitative analysen som beskrives, hviler dermed på vitenskapstradisjoner som vi knytter til fortolkende perspektiver, noe som beskrives i mer detalj i kapittel 2. I tillegg må vi som forskere og studenter forhold oss til mange ulike dikotomier. Ett av disse er spesielt knyttet til samfunnsvitenskapen og handler om forholdet mellom mikro- og makrotilnærminger (Knorr-Cetina og Cicourel 1981) og om det er interaksjon som sådan heller enn individer eller samfunn som er relevante metodologiske enheter. Et sentralt spørsmål her er blant annet om det er samfunnet som former individene, eller om det er omvendt (Fay 1996: kap. 3), og ut fra dette hva som er empirisk gyldige enheter. Hvordan man forholder seg til teori kontra empiri, er også et evig aktuelt spørsmål, blant annet fordi samfunnsforskningen inspireres både av naturvitenskapene og av filosofien, for å ta ytterpunktene (Winch 1990). Et annet spørsmål dreier seg om forholdet mellom samfunnsforskning og politikk. For eksempel har såkalt feministisk forskning oppstått som en politisk og ideologisk motpol til «ikke-feministisk» forskning. Enkelte av representantene for denne retningen hevder for eksempel at det trengs en egen feministisk metodologi med vekt på kvinners kroppslige erfaringer innenfor slik forskning (se Holst 2009: kap. 5). Et viktig poeng fra de feministiske forskerne har vi i oppmerksomheten på koblingen mellom forsker og forskning. Forskerens forforståelse, blant annet formet av personlig bakgrunn, erfaring og politisk syn, vil kunne påvirke hvordan man former prosjekter med hensyn til tema, metode, valg av teori og ikke minst analyse. Personlige opplevelser kan komme til å gjøre forskeren spesielt sensitiv

overfor spesifikke problemstillinger og vil derfor påvirke utviklingen av forskningsinteresser (Widerberg 1995; Pedersen 2010). Som illustrasjon startet institusjonell etnografi som en feministisk-kritisk basert sosiologi ut fra kvinners unike erfaringer (Smith 2005), men utviklet seg deretter til en tilnærming som undersøker ulike styringsrelasjoner i en rekke ulike sammenhenger mer i bredden (jf. Nilsen og Breimo 2023; Widerberg 2015). Jeg skal senere (på side 104) komme tilbake til hvordan personlig kunnskap og personlige interesser spiller en rolle for valg av forskningstema og vinkling.

Teorier og perspektiver i analysen

Innen så vel kvalitativ som kvantitativ forskning er det enorm variasjon med hensyn til hvilken rolle teori spiller. En hovedregel vil være at kvantitativ forskning ofte tar utgangspunkt i én eller flere hypoteser som søkes bekreftet eller avkreftet, og at disse hypotesene som regel er utledet fra teori og tidligere forskning. Kvalitativ forskning tar ofte utgangspunkt i en faglig nysgjerrighet omkring et fenomen som man vil utforske empirisk, og én eller flere teoretiske perspektiver for å definere rammen for hva som er interessante problemstillinger og analytiske grep. Men også her er det store variasjoner. For eksempel vil en etnografisk tilnærming, som baserer seg på datagenerering ved lengre tids sammenhengende observasjonsstudier, gjerne være teoretisk åpen i sin rendyrkede form. Målet er at forskeren skal kunne utvikle sin egen selvstendige forståelse av samfunnet rundt seg, og på denne måten redegjøre for hvordan ulike elementer (strukturer, verdier, symboler, praksiser og så videre) i samfunnet virker sammen. Den mye utbredte forskningstradisjonen GT – Grounded Theory (Glaser og Strauss 1967; Strauss og Corbin 1990, 1998) har også et ideal om et teoretisk åpent utgangspunkt for kvalitativ forskning, med en strategi hvor teoriutvikling baseres på en systematisk sirkulær vandring mellom datagenerering og utvikling av konsepter, såkalt «theoretical sampling».

Med utgangspunkt i GT forsøker mye av den kvalitative forskningen å dempe den teoretiske formingen av de undersøkelser som gjøres. Med større vekt på de refleksive aspektene ved forskning og relevansen av abduksjon må det imidlertid understrekes at alle vitenskapelige undersøkelser er knyttet til ett eller et begrenset antall fagområder – akademiske disipliner – og dermed empirisk avgrenset. Hvordan forskningen formes av både teori og empiri er viktig, og vi skal ta litt av denne diskusjonen her.

Det meste av forskning foregår innenfor et definert vitenskapelig fagområde (for eksempel sosiologi, statsvitenskap eller psykologi) eller innenfor et definert forskningstema (for eksempel ungdomsforskning, helsetjenesteforskning eller organisasjonsstudier). Fagene og temaene vil i svært stor grad definere hva som er relevant forskning, hva som er aktuelle og viktige spørsmål, hvordan disse spørsmålene skal stilles, og ikke minst hva som er sannsynlige forklaringer og legitime måter å forstå verden på. Gjennom en kvalitativ analyse innenfor eget fag utvikler vi en måte å forstå virkeligheten på som gjenspeiler vår perspektivmessige forankring. Sosiologer er ofte opptatt av hvordan mennesker definerer ulike virkeligheter (se Berger og Luckmann 1966), men samtidig har de med seg sine egne forståelser på basis av teorier, perspektiver, metodekunnskap og interesser når de gjør sin forskning.

De ulike fagene er basert på forskjellige verdensanskuelser. Innenfor hvert fag blir derfor visse former for forståelse mer akseptable enn andre. For eksempel vil man i sosiologien forstå samfunnet og individenes livsløp og muligheter med utgangspunkt i strukturelle, materielle og kulturelle forhold samt på bakgrunn av konflikter og rammer for kommunikasjon. Dette står for eksempel i kontrast til psykologien, som vektlegger individet og dets personlighetstrekk blant annet som utgangspunkt for å forstå ulike folks biografier. All forskning preges av muligheter og begrensninger knyttet til det aktuelle fagfeltet eller forskningstemaet. Når man innenfor enkelte former for kvalitativ tilnærming sier at man arbeider etnografisk

eller med utgangspunkt i GT, med et ideal om at teorier ikke skal styre forskningen, blir dette derfor en sannhet med store modifikasjoner. Etablerte teorier eller forklaringsmodeller innenfor fag og hva «forskersamfunnet» oppfatter som relevante spørsmål innenfor sin smale «stamme», vil påvirke hva forskeren ser og ikke ser. Vi kan dermed oppfatte en teori som et sett med antakelser om et fenomen som peker ut hvordan man kan stille, begrunne, besvare og oppdage spørsmål (Johannessen mfl. 2018: 21, Stuvøy 2021: 133). Som påpekt av Mats Alvesson2, kan man omformulere utsagnet «vi tror det ikke før vi ser det» slik: «vi ser det ikke før vi tror det». Man kan si at de ulike fagtradisjonene påvirker forskerens sensitivitet, eller hvilken retning forskerens oppmerksomhet tar. Tilsvarende former forskerens erfaring og mangfoldighet dybden og bredden for denne sensitiviteten.

Induktiv, deduktiv og abduktiv

Begrepene induktiv og deduktiv er sentrale for SDI-metoden. Med induktiv menes at man utvikler noen generelle sammenhenger ut fra observasjon av enkelttilfeller, altså at man slutter fra en observasjon til en generell regel. En deduktiv tilnærming innebærer å slutte fra en generell regel til å forklare enkelthendelser. Siden samfunnsvitenskapen i vid forstand handler om sosiale mønstre, kan vi si at den induktive tilnærmingen forsøker å avdekke slike mønstre, mens den deduktive tilnærmingen forsøker å bekrefte eller avkrefte om spesifikke mønstre som er skissert i en regel (teori), eksisterer. Som en veldig røff hovedregel kan man dessuten si at kvantitative studier ofte har en deduktiv slagside, mens kvalitative studier har en slagside mot det induktive. For eksempel vil kvantitative rundspørringer («surveys») kunne undersøke om etablerte forhold stemmer, for eksempel om eldre er mindre opptatt av menneskeskapte klimaend-

2 Foreslått ved gjesteforelesning i Trondheim 9. februar 2018.