Beate Børresen Tove Larsen Peder Nustad
VI I VERDEN 4 ELEVBOK Bokmål
ViIVerden-4-De1.indd 1
30.06.2009 14:20:41
© 2008 Cappelen Damm AS Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Vi i verden 1–4 følger læreplanen for faget religion, livssyn og etikk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.
Grafisk formgiving: Capella Media AS, Susanne Kittelsen Omslagsdesign: Susanne Kittelsen Omslagsfoto: David Trodd/BAM/Samfoto Omslagsillustrasjon: Linda Holmer Illustrasjoner: Solveig Lid Ball s. 21–37 og s. 79–115 Atle Lillehovde s. 5–18, s. 54–75 og s. 123–153 Linda Holmer s. 7,66 og 72 Wenche Øyen s. 71 Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola Forlagsredaktør: Berit Rogstad Trykk/innbinding: 07 Gruppen AS, 2009 Satt i 14 pkt. Palatino Linotype og trykt på 100G G-print. Utgave 1 Opplag 2 ISBN 978-82-02-26551-9 www.cappelendamm.no http://viiverden.cappelen.no
ViIVerden-4-De1.indd 2
30.06.2009 14:20:43
IN
FILOSOFI OG ETIKK
NH
Rett og galt 6 Å stjele 11 En god regel
OL
D
Sokrates 17 Sokrates
KRISTENDOM Det gamle testamente 22 Den kristne Bibelen 23 Det gamle testamente 28 Abraham og Moses Det nye testamente og Jesus 31 Det nye testamente 32 Læreren Jesus
JØDEDOM, ISLAM, HINDUISME, BUDDHISME OG LIVSSYN Hinduisme 42 Krishna 47 Når noen dør 49 Hinduistisk etikk Buddhisme 53 Buddha 56 Når noen dør 57 Buddhistisk etikk 3 ViIVerden-4-De1.indd 3
30.06.2009 14:20:45
FILOSOFI OG ETIKK 62 67 72 76
Å leve sammen Hverdag og høytid i familien Tap og sorg Respekt og toleranse Være sammen
KRISTENDOM Å leve som kristen 80 Når noen dør 85 Kristen etikk 94 Helgener 103 Spor av kristendom 107 Kirkeåret 109 Advent og jul 113 Faste og påske 119 Kristi himmelfartsdag og pinse 121 Kirkeårets søndager
JØDEDOM, ISLAM, HINDUISME, BUDDHISME OG LIVSSYN 124 128 132 133 136 139 141 143
4 ViIVerden-4-De1.indd 4
146 149 154 156
Jødedom Toraen Ester Når noen dør Jødisk etikk Islam Muhammed Hassan og Hussein Når noen dør Muslimsk etikk Humanisme Et forbilde Hvordan ble verden til? Når noen dør Humanistisk etikk 30.06.2009 14:21:23
Mahatma Gandhi ledet kampen for et fritt India for over 50 ür siden. Han gikk over alt, var kledd i et stykke sto og spiste enkel mat. Kampen for frihet foregikk uten bruk av vold.
51 ViIVerden-4-Del2.indd 51
30.06.2009 14:31:34
?
Filosofisk hjørne Krishna Yashoda var glad i Krishna selv om han var full av spillopper. Når er vi glade i folk selv om de gjør gale ting? Tenkepause: Svar på spørsmålet. Samarbeid: Samtale. Hør på hva de andre i gruppa har tenkt.
52 ViIVerden-4-Del2.indd 52
30.06.2009 14:31:39
Buddhisme
Buddha Buddha levde i India for flere tusen år siden. Mange buddhister kjenner fortellingen om livet hans. Buddha har mange navn.
Prinsen ble opplyst Buddha ble født i India for 2500 år siden. Fortellingen om Buddha sier at han ble født som prins og fikk navnet Siddharta. Han forlot familien sin da han var en ung mann. Da tok han navnet Gautama. Gautama levde som asket i mange år. Han spiste lite, levde enkelt og forsøkte å finne sannheten om livet. Etter mange år fant Gautama denne sannheten. Da ble han en buddha. Det betyr en som har våknet. Seinere har Buddha blitt et navn på Gautama.
Oppgaver 1
Hvem var Siddharta?
2
Når ble Buddha født, og hvor levde han?
3
Hva betyr buddha?
53 ViIVerden-4-Del2.indd 53
30.06.2009 14:31:51
Fortelling Et nytt liv Prins Siddharta hadde forlatt slottet og familien sin. Han hadde skiftet navn. Fra nå av var han ikke lenger prins Siddharta. Han var Gautama. Han skulle begynne et nytt liv. Gautama vandret rundt. Han ville finne ut hvorfor det vonde fins. Han fikk mat av folk han møtte, og han spurte andre eneboere om råd. De ga mange forskjellige svar. Han fastet, og han mediterte. Slik vandret han rundt i seks år uten å bli klokere. Gautama begynte å miste motet. Han satte seg under et tre og lukket øynene. I natt ville det bli fullmåne. Han bestemte seg for å sitte til han fant et svar. Etter hvert som det ble mørkt, ble han redd. Det raslet i buskene. Han så troll og uhyrer. Han så faren sin. Han hørte vakker musikk. – Alt sammen er mine egne ønsker og fantasier, tenkte han.
54 ViIVerden-4-Del2.indd 54
30.06.2009 14:31:51
Plutselig ble det helt stille rundt ham. Månelyset rislet mellom bladene. Han hadde ikke lenger vonde tanker. Alt ble lyst, og han så alt rundt seg på en annen måte. Han forsto det han ikke hadde forstått tidligere. Han så at det vonde skjedde fordi menneskene hadde gjort vonde ting i tidligere liv. Han skjønte at mennesker kan leve slik at det vonde ikke gjør oss noe. Gautama smilte. Han følte det som om han hadde gått i søvne hele livet. Nå hadde han endelig våknet, og han kunne se tingene slik de virkelig er. Etter Buddhacarita
55 ViIVerden-4-Del2.indd 55
30.06.2009 14:31:57
Når noen dør Buddhister har ingen bestemte regler for begravelse. Buddhister tror på gjenfødelse.
Den døde kroppen blir brent Buddhister tror at mennesket blir gjenfødt etter døden. Derfor brenner de den døde kroppen. Det er ingen bestemte regler for hvordan seremonien rundt brenningen skal være. Noen beholder asken til den døde i en krukke. Mange ber for den døde i templet for å hjelpe sjelen på reisen over til en ny kropp.
Her står askekrukker samlet i et tempel. Krukkene har bilder av de avdøde. Det er plass til å tenne røkelse for dem som vil be for de døde.
Oppgaver 1
Hvorfor brenner buddhister kroppen til den døde?
2
Hvorfor ber de for den døde i templet?
56 ViIVerden-4-Del2.indd 56
30.06.2009 14:32:00
Buddhistisk etikk Buddhister har regler for hvordan de skal leve. Buddha er et forbilde.
Viktige regler Buddhister har regler som sier hva de ikke skal gjøre. To slike regler er at det er galt å lyve og galt å stjele. Mange buddhister mener at vold alltid er galt, både overfor mennesker og dyr. Derfor er mange buddhister pasifister og vegetarianere.
En pasifist er en som ikke vil bruke vold. Her ser du buddhistmunker som demonstrerer for et fritt Tibet. Demonstrasjoner og streik er de viktigste måtene å kjempe på uten å bruke vold.
57 ViIVerden-4-Del2.indd 57
30.06.2009 14:32:20
Den gylne regel er viktig for buddhister. Den sier at en person ikke skal såre andre fordi ingen ønsker å bli såret. En gang sa Buddha det slik: – Alle skjelver for voldsbruk, alle er redde for å dø. Sett deg derfor i andres sted, og la være å slå eller drepe. Det betyr at buddhister skal tenke på andre som seg selv og ikke skade dem. Buddha er et forbilde. Måten han levde på, viser hvordan buddhister skal leve. Han levde i fattigdom og hjalp dyr og mennesker som hadde det vondt.
Statuen viser Buddha i det han dør. Han smiler fordi han er lykkelig over å gå ut av livet. Føttene er dekorert med symboler som sier noe om det buddhister tror på.
58 ViIVerden-4-Del2.indd 58
30.06.2009 14:32:27
[…] 5. For aldri kan vel dette skje: at hatet tar slutt av mer hat. Av vennlighet tar hatet slutt, det er en evig lov. […] 50. Se ikke på andres feilsteg, hva andre har gjort og forsømt; men se heller på hva du selv har gjort eller unnlatt å gjøre. […] 129. Alle skjelver for voldsbruk, alle er redd for å dø. Sett deg derfor i andres sted og la vær å slå eller drepe. […] 183. Unngå å gjøre det onde, gå inn for å gjøre det gode, foredle ditt eget sinn, – det er de opplystes budskap. Fra Dhammapada, buddhistisk sutra
Oppgaver 1
Hva mener buddhister det er galt å gjøre?
2
Hva betyr det å være pasifist?
3
Hvordan er Buddha et forbilde?
59 ViIVerden-4-Del2.indd 59
30.06.2009 14:32:44
Fortelling Den syke munken Buddha var på besøk i et kloster. Der var det en munk som var syk. Han lå skitten på gulvet helt alene. Ingen ville hjelpe ham. Buddha spurte: – Hvorfor er det ingen som hjelper deg? Munken svarte: – Jeg er ikke til nytte for noen av de andre munkene. Derfor hjelper de meg ikke. Buddha vasket og stelte den syke munken. Han la ham i sengen og ga ham mat. Han kalte sammen de andre munkene til et møte. Han spurte dem: – Hvorfor hjelper dere ham ikke? – Han er ikke til nytte for oss, derfor vil vi ikke hjelpe ham, svarte de. – Hvis ikke dere hjelper hverandre, hvem skal hjelpe dere da? spurte Buddha. – Den som vil hjelpe meg, skal hjelpe dem som er syke, sa Buddha. Fra Vinaya Pitaka
?
Filosofisk hjørne Buddha Buddha sa at buddhister skal hjelpe mennesker de ikke bryr seg om. Hvorfor skal vi hjelpe mennesker vi ikke bryr oss om? Tenkepause: Samarbeid:
Svar på spørsmålet. Hør på hva de andre har tenkt. Ble dere enige om noe?
60 ViIVerden-4-Del2.indd 60
30.06.2009 14:32:48
FILOSOFI OG ETIKK Her skal du lære om … • • • •
skikker i ulike familier fester og spesielle dager tap og sorg respekt og toleranse
61 61 ViIVerden-4-Del2.indd 61
30.06.2009 14:32:50
Hverdag og høytid i familien Familier gjør ting som er spesielt for dem. Det skaper trygghet. Vi kjenner at vi hører sammen.
Hverdag Vi er sammen på en bestemt måte i familien. Vi snakker med hverandre, og vi spiser noen måltider sammen. I hverdagen er det mange arbeidsoppgaver som må gjøres. Vi handler og lager mat, vi rydder og vasker.
Skikker I familien skjer det ting vi kjenner igjen. Det er faste ting vi gjør hver dag og hvert år. Slike ting kaller vi skikker. Mange har en dag eller kveld som er spesiell. Det kan være at de spiser noe godt, eller gjør noe sammen. Noen er sammen med besteforeldre, tanter og onkler. Noen møtes for å be sammen.
I Norge hygger de fleste familiene seg sammen på lørdagskvelden.
62 ViIVerden-4-Del2.indd 62
30.06.2009 14:32:55
På sabbaten velsigner faren barna sine. Han ber Gud om å ta vare på dem.
Fest I løpet av året er det mange festdager og feiringer. Det er høytider og fødselsdager. Noen feirer jul, noen feirer id og noen feirer vesak. Noen feirer andre fester. Det vi feirer, sier noe om hvor vi kommer fra. Vi feirer fødselsdager på forskjellige måter. Alle måtene sier noe om gleden over at en person er til.
63 ViIVerden-4-Del2.indd 63
30.06.2009 14:33:05
På holifesten om våren fester folk i gatene med sang og dans. De kaster fargepulver og vann på hverandre. Derfor blir festen også kalt fargefesten.
Å klare å blåse ut alle lysene på fødselsdagskaken, kan bety lykke.
64 ViIVerden-4-Del2.indd 64
30.06.2009 14:33:12
Spesielle dager I løpet av livet er det flere ting som blir feiret. Barn blir født, barn blir ungdommer og noen gifter seg. Når slikt skjer, har vi måter å vise glede på. Når noen dør, er det bestemte ting vi gjør. Vi har skikker som hjelper oss med å være sammen i sorgen. Det vi gjør, er spesielt for vår familie. Andre familier gjør andre ting. Men glede og sorg er noe menneskene har felles.
Samiske konfirmanter foran Kautokeino kirke. Alle har Bibelen i hendene.
65 ViIVerden-4-Del2.indd 65
30.06.2009 14:33:45
Trygghet Skikker knytter folk sammen. De viser at vi er glade i hverandre, og at vi hører sammen. De lærer oss om familien vår og der vi hører til. Skikkene får oss til å føle oss trygge og glade, for vi vet at vi hører til et sted. For mange er slike skikker også viktige fordi de minner menneskene om det de tror på. Skikkene velsigner livet, mener de, og gir trygghet og trøst når det er vanskelig. Andre er ikke opptatt av det religiøse i det hele tatt. De har lagd skikker som ikke har med religion å gjøre.
Er det vanskelig å være annerledes i en familie?
Oppgaver 1 Hva gjør du og familien din på hverdagene? 2 Hva feirer dere i familien din? 3 Hva er skikker? 4 Hvorfor er skikker viktige?
66 ViIVerden-4-Del2.indd 66
30.06.2009 14:33:49
Tap og sorg Når noen vi er glad i dør, blir vi ulykkelige. Det heter å sørge.
Å miste noe Noen ganger er vi ulykkelige. Det kan være når vi har mistet ting vi er glad i. Det kan være når vi har flyttet, eller venner har flyttet fra oss. Vi kan være ulykkelige når dyr vi er glad i, dør. Det verste er når mennesker vi er veldig glad i, dør. Når slikt skjer, opplever vi sorg.
67 ViIVerden-4-Del2.indd 67
30.06.2009 14:33:51
Mange viser sorg og medfølelse gjennom å legge blomster og tenne lys på stedet der det har vært en dødsulykke.
En sterk følelse Sorg er en sterk følelse. Det kjennes som om vi aldri kan bli glade igjen. Noen orker ikke å gjøre noen ting. Vi kan føle oss alene og forlatt. Vi gråter. Noen tenker på ting de kunne ha gjort annerledes. Mange blir sinte. Noen syns at livet er urettferdig. Mange tenker at de aldri vil bli glade igjen.
Å sørge Noen uttrykker sorgen gjennom å snakke, tenke og gråte. Andre lukker sorgen inne i seg. Det er forskjellig. Men alle har det forferdelig vondt. Det er likt.
Tiden hjelper oss Tiden gjør at sorgen endrer seg. Vi klarer å bli Kanskje har noen gravlagt en glade igjen. Men vi tenker død fugl her? på dem som er borte. Minnene om dem kan hjelpe oss og gjøre oss sterke. Gjennom bilder og fortellinger kan de som er døde, være sammen med oss på en annen måte.
68 ViIVerden-4-Del2.indd 68
30.06.2009 14:33:54
Det syke barn, malt i 1894.
Edvard Munch
Oppgaver 1
Når kan vi kjenne sorg?
2
Hva gjør vi når vi sørger?
3
Hvordan kan minner hjelpe oss når vi savner noen?
69 ViIVerden-4-Del2.indd 69
30.06.2009 14:34:12
Fortelling Yasmin Yasmin hadde en hamster. Den het Tantaro. Nå er han død. Det er forferdelig. Yasmin har begravd Tantaro i hagen. Hun har pyntet graven med hvite steiner og blomster. Det er så pent. Hun sitter ofte der og tenker. – Så myk han var! Så blanke, svarte øyne han hadde! Hun kunne fortelle alt til ham. Han sa det ikke videre til noen andre. Hvem skal hun fortelle hemmeligheter til nå? Hvem skal hun være glad i? Nei, uten Tantaro blir det aldri som før. Hun blir aldri glad igjen.
Samir Pappaen til Samir ble påkjørt av en bil og døde. Samir er fortvilet. Han gråter. Han sover ikke om natta. Han er rasende på alle rundt seg. Hvorfor er livet sånn? Hvordan skal han kunne leve uten pappa? Han skjønner det ikke. Han skjønner ikke at andre mennesker bare er som vanlig. Han klarer ikke fortelle dem hvordan han har det.
70 ViIVerden-4-Del2.indd 70
30.06.2009 14:34:18
Han har fått pappas klokke. Han husker da pappa lærte ham å se hvor mye klokka er. Han satt på fanget til pappa og holdt rundt armen hans mens han forklarte. Nå ligger klokka på nattbordet til Samir. Når han blir større, skal han ha den på seg.
Sara Sara skal aldri få sjå Rune meir. Fordi han er død. […] – Er det heilt sikkert at eg aldri, aldri får sjå han meir? – Ja, det er sikkert, svarer mamma. Men på ein måte er ikkje Rune borte likevel, for viss vi tenkjer på han, kan vi liksom sjå han inni oss. Og då kan vi snakke til han også. Kjenner du det? Ja, Sara kan godt kjenne at ho ser Rune inni hovudet sitt. Særleg når ho knip att augene. Ho ser at han smiler, og at han er akkurat slik som før. – Kor bra! seier Sara glad til mamma. Fra Marit Kaldhol: Farvel, Rune. 1986
Wenche Øyen
71 ViIVerden-4-Del2.indd 71
30.06.2009 14:34:22
Respekt og toleranse Det kan være vanskelig å vite hva respekt er. Vi må lytte til andre og tenke på hva vi selv mener. Vi må være sammen selv om vi er forskjellige.
Respekt Mange er enige i at vi må respektere hverandre. Men det er ikke alltid lett å vite hva det betyr. Hvordan viser vi respekt for andre? En viktig måte er å tolerere hverandre.
Toleranse Å tolerere kommer fra ordet å tåle. Å vise toleranse er å tåle at andre er annerledes enn oss. Det er å tåle at vi ser forskjellige ut, lever på ulike måter, har forskjellig tro eller har ulike meninger.
72 ViIVerden-4-Del2.indd 72
Hvem viser ikke respekt? De som serverer kjøttet, eller de som ikke spiser det de får servert?
30.06.2009 14:34:30
Å tolerere betyr at vi skal la folk være forskjellige. Det betyr at vi kan være sammen uten å bli uvenner. Det betyr ikke at vi ikke kan si at vi er uenige. Vi skal si fra når folk sier og gjør gale ting. Det kan være vanskelig å vite når det er best å si noe, og når det er best å ikke si noe.
Lytte En annen måte å vise respekt på er å lytte til hva andre har å si. Når vi hører andres fortellinger og meninger, får vi vite hva som er viktig for dem. Det får oss til å forstå ting bedre. Noen ganger kan det få oss til å skifte mening. Gjennom å høre på hverandre tar vi hverandre på alvor selv om vi er uenige.
Ulike skikker Vi kan også vise respekt gjennom å følge andres skikker når vi er hos dem. Noen steder skal vi ta av oss på beina, andre steder skal vi ha noe på hodet. Noen ganger skal vi synge. Noen ganger skal vi spise maten vi får, selv om vi ikke er vant til slik mat. Men noen ganger skal vi ikke gjøre det andre gjør fordi det går mot våre egne skikker. Det er forskjellige måter å vise respekt på. Noen ganger er det gjennom å gjøre som dem rundt oss, andre ganger ved å ikke å gjøre det.
Oppgaver 1
Hva betyr det å tolerere?
2
Hvordan kan vi vise respekt?
73 ViIVerden-4-Del2.indd 73
30.06.2009 14:34:30
Fortelling Sunniva Sunniva overnatter hos Marit. De skravler hele natten. Det er godt å snakke sammen i mørket. Søndag morgen lager pappaen til Marit deilig frokost. De spiser egg og varme rundstykker. Etterpå skal de i kirken. Sunniva har aldri vært på søndagsgudstjeneste. Mamma og pappa tror ikke på Gud. Sunniva tenker at de kanskje ikke vil like at hun blir med Marit og pappaen hennes. Men Marit har sagt at det er så fint i kirken, og Sunniva har lyst til å vite mer om hvordan det er der. Hun vil ikke si noe om mamma og pappa. Bør Sunniva være med Marit i kirken? Bør en bli med på noe en ikke tror på?
74 ViIVerden-4-Del2.indd 74
30.06.2009 14:34:31
Torbjørn Torbjørn er med i en klubb. Anja og Mette er ledere. De er voksne. I klubben gjør de forskjellige ting. Noen ganger bare snakker og leker de sammen. Andre ganger drar de på tur. De har alltid noe godt å spise. En gang skulle de møtes lørdag formiddag. Det skulle være en overraskelse hva de skulle gjøre, sa Anja. Torbjørn møtte opp ved butikken. Anja og Mette sto der allerede. De hadde sekker og fiskestenger med seg. Torbjørn svelger. Hva skal han gjøre? Han kan ikke fiske. Han mener at det er galt å drepe dyr. Familien hans er vegetarianere. Anja og Mette blir sikkert lei seg hvis han sier noe. Men han kan vel ikke gjøre noe han mener er galt, bare for å gjøre andre glade? Hva skal Torbjørn gjøre? Bør en gjøre ting en mener ikke er riktig?
75 ViIVerden-4-Del2.indd 75
30.06.2009 14:34:34
Være sammen Vi lever sammen med forskjellige mennesker. Vi må behandle hverandre på en god måte. På skolen skal vi være kamerater.
Vi lever sammen Vi lever sammen med andre mennesker. Noen kjenner vi, og andre kjenner vi ikke. Noen er vi glad i, og noen er vi redd for. De fleste tenker vi ikke noe spesielt om i det hele tatt. Uansett må vi leve sammen og ikke være uvenner. Det er umulig å være like glad i alle mennesker, men vi kan likevel behandle alle på en bra måte. Vi er sammen med hverandre på forskjellige måter. Vi leker, arbeider og slapper av sammen. Noen ganger er vi bare på samme sted. Samme hva vi gjør, må vi behandle hverandre på en god måte. Noen ganger er det nok å være høflig. Andre ganger må vi gjøre mer. På skolen skal alle være kamerater, både de som er bestevenner, og de som ikke er det. Kamerater støtter og hjelper hverandre, og de behandler andre med respekt selv om de ikke kjenner hverandre godt. Kamerater tar hverandre med i leken og tåler at folk kan være uenige. Vi må tenke gjennom og snakke sammen om hvordan vi skal være sammen på skolen. 76 ViIVerden-4-Del2.indd 76
30.06.2009 14:34:37
Venn Å ha en venn er fint, men å være noens venn er nesten enda bedre. En venn er en som tenker på deg når du er borte, en som hjelper deg når du skal gjøre noe vanskelig. Du kjenner deg aldri riktig ensom når du har en venn. En venn lytter til det du sier, og forsøker å forstå hva du mener. En venn synes om deg, selv om du har vært dum En venn er en som alltid har tid når du kommer. Venn, det er et bra ord, ja, det er nesten det beste ordet. Tor Stallvik
Oppgaver 1
Hvem kjenner du svært godt?
2
Hvem kjenner du ganske godt?
3
Hvem kjenner du bare så vidt?
4
Hvordan kan vi være venner på skolen?
77 ViIVerden-4-Del2.indd 77
30.06.2009 14:34:46
?
Filosofisk hjørne Venner Det er godt å ha venner. Hvordan vet vi at noen er en venn? Tenkepause: Samarbeid:
Svar på spørsmålet. Skriv opp minst tre ting som gjør at du vet at noen er en venn.
78 ViIVerden-4-Del2.indd 78
30.06.2009 14:34:46