VI I VERDEN 5 ELEVBOK Bokmål
Mari Ann Berg Beate Børresen Peder Nustad
ViIVerden-5-s1-41.indd 1
19.08.2009 09:16:56
6
8
Kristendommens begynnelse Kristendommen blir en egen religion
12
Livet til de kristne
22
Kunst i katakombene
26
Oppgaver
28
Forfølgelser
32
Konstantin og statskirken
36
Klosterliv
40
Oppgaver
Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn
Kristendom Kristendommens eldste historie - Fra Jesus til Augustin
Islam
44
Islams første søyle
47
Bønn, avgift, faste og reisen til Mekka
53
I moskeen Jødedom
57
Jødene feirer sabbat
62
Oppgaver Buddhisme
64
Buddhas lære
69
Tilbedelse hjemme og i tempelet Hinduisme
73
Gudene i hinduismen
78
Tilbedelse av Gud
82
Oppgaver Livssyn
84
Hva er et livssyn?
85
Humanisme
88
Hvordan vet vi hva som er bra?
92
Oppgaver
2 ViIVerden-5-s1-41.indd 2
16.01.2009 14:14:04
Filosofi og etikk
Kristendom
Hva er etikk? Fedrehistorien
96 100 105 114
138
Etikk handler om rett og galt FN og menneskerettighetene
Stamfedrene Abraham Jakob
144
Menneskerettigheter
152
Oppgaver
Oppgaver Fattige og rike Det nye testamente
116 120 122
154
Hva er fattigdom?
159
Hva er rikdom?
162
Oppgaver
Jesus i evangeliene Jesus som voksen Jesus gjør undere Natur og miljø
128 130 134
Oppgaver
164
Bare én jord
170
Oppgaver
172
Ordforklaringer
Bønn i Det nye testamente Oppgaver
3 ViIVerden-5-s1-41.indd 3
16.01.2009 14:14:11
Samtaleoppgaver
Studieoppgaver
1
Arbeid med tekst. a
b
1
Les sidene 130–133 om Fadervår. Skriv tre setninger om det du har lest.
Hva vet dere om bønn? Hvor har dere lært det? a Skriv i tre minutter. b Les svaret ditt. Læreren skriver.
Snakk med en annen om hva som er viktigst i teksten.
c c
2
Så du nye ting i teksten? Gi et svar: «Ja, fordi …» eller «Nei, fordi …»
2
Les Fadervår i Matteusevangeliet og i Lukasevangeliet.
Arbeid med ord. a
b
c
Se på disse ordene: hellig, skyld, forlate, fristelse, frelse. Forklar dem for hverandre. Lag vers der dere forklarer ordene. Det kan være vers som rimer, frie vers eller femradere.
Hva er likt og ulikt i det dere vet om bønn? Samtale.
a Finn det som er likt i bønnene. Skriv i boka di. b Finn det som er ulikt i bønnene. Skriv i boka di. c
Les det dere har skrevet. Samtale.
Lim versene på en fellesplakat.
134 ViIVerden5-s132-149.indd 134
16.01.2009 14:39:15
Samarbeidsoppgaver
1
Mange religioner har bønneringer. Det er kjeder med et bestemt antall perler. Noen kristne bruker en bønnekrans som blir kalt rosenkransen. De vanligste rosenkransene har 59 perler. Perlene er satt sammen etter et bestemt mønster.
Nettoppgaver
http://viiverden.cappelen.no
a Ina ber rosenkransen ved å si Fadervår, Mariabønnen «Hill deg Maria», trosbekjennelsen og en lovprisning. Hun ber Fadervår seks ganger. Ina ber rosenkransen en gang hver dag. Hvor mange Fadervår blir det i løpet av en uke? b Hvor mange ganger blir det i løpet av ett år? c
Ina er 70 år. Hvor mange Fadervår har hun bedt i løpet av livet? Før du begynner å regne, kan du tenke over: Når begynte hun å be rosenkransen? Hva med skuddår, vil det gjøre noen forskjell? Orker Ina å be når hun er syk?
135 ViIVerden5-s132-149.indd 135
16.01.2009 14:39:16
136 ViIVerden5-s132-149.indd 136
16.01.2009 14:39:16
Filosofi og etikk
Her skal du lære om … •
Sokrates og hva etikk er
•
menneskerettighetene
•
etikk knyttet til fattigdom, rikdom, natur og miljø
•
hvordan du kan bruke dikt, samtale og studieteknikk
137 ViIVerden5-s132-149.indd 137
16.01.2009 14:39:23
Hva er etikk? Etikk handler om rett og galt Menneskene kan tenke og velge mellom det som er godt og det som er dårlig. Det kan være vanskelig å gjøre det helt alene. Etikken kan hjelpe oss med å vite hva vi skal gjøre for at vi skal kunne leve bra sammen. Sokrates mente at den som vet hva som er rett, også gjør det som er rett.
Vi må tenke slik at vi kan gjøre det som er bra. Etiske regler kan hjelpe oss. Vi må si ifra, og vi må spørre.
Etikken hjelper oss med å gjøre det rette
Vi mennesker kan gjøre både godt og vondt. 138 ViIVerden5-s132-149.indd 138
Vi mennesker kan gjøre både godt og vondt, mot oss selv og mot andre. Når vi skal handle, må vi tenke og velge. Vi vil gjøre det som er bra. Derfor må vi tenke over hva som er best å gjøre for å klare det. Vi må tenke over hvordan vi kan gjøre verden til et godt sted å leve. Etikk handler om det.
16.01.2009 14:39:28
Etikken sier noe om hva vi bør gjøre i bestemte situasjoner. Etikk er kunnskap, erfaringer og tanker fra mennesker før og nå om hva som er rett og galt, bra og dårlig. Etikken kan være skrevet ned som regler eller lover. Den kan også være i tankene og følelsene våre, og den kan være i erfaringer vi deler med hverandre.
Etikken lærer oss om rett og galt.
Vet de voksne alltid best hva som er rett?
I stedet for ordet «etikk» kan vi si moral. Begge ordene er gamle. Etikk kommer fra et gresk ord som betyr sedvane, skikker eller vane. Ordet moral kommer fra et latinsk ord som betyr det samme. Det viser at etikk og moral handler om det mennesker gjør, og hva vi tenker om det.
Noen kaller etikk for moral.
139 ViIVerden5-s132-149.indd 139
16.01.2009 14:39:30
Vi kan tenke, og vi kan snakke sammen om rett og galt.
Den enkelte må selv tenke og forstå når det gjelder moralske spørsmål. Ingen kan tvinge sin moral på andre. Alle mennesker har fornuft og samvittighet. Derfor kan de tenke og finne fram til det som er sant og godt. Men det er vanskelig. Derfor er det viktig å få hjelp av andre. Det får vi ved å lytte til andres tanker og erfaringer, og ved å snakke med dem. Noen ganger er vi enige, andre ganger er vi uenige om hva som er godt og riktig.
Angår det dej Angår det dej kanske vad jag gör? Och vad jag tänker? Angår det mej kanske vad du gör? Och vad du tänker? Angår vi varandra kanske? Du och jag och alla vi som råkar leva här just nu och som det hänger på hur det skal bli i världen. Angår vi varandra kanske? Kanske det ja Kanske
Noen ganger er det vanskelig å vite hva som er best å gjøre.
Ingrid Sjöstrand
140 ViIVerden5-s132-149.indd 140
16.01.2009 14:39:31
Vi vil at andre skal være snille mot oss. Derfor vet vi at andre vil at vi skal være snille mot dem.
Du kan teste om noe du har tenkt å gjøre, er bra. Spør deg selv om du ville ha likt det om noen gjorde det samme mot deg. Det er en regel som sier: «Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.» Denne regelen kaller vi den gylne regel. Det er en gammel regel som mennesker har levd og lever etter over hele verden. Alle mennesker har regler som sier at det er galt å lyve, å stjele og å drepe. Men vi har forskjellige grunner til å mene at det er galt. Noen sier at det er galt fordi Gud har sagt det. Noen sier at det er galt fordi det står i loven, andre fordi det er best for alle hvis vi ikke lyver, stjeler og dreper. Det fins mange regler om hva menneskene kan spise. Noen mener at vi ikke kan spise kjøtt i det hele tatt. Andre mener at vi ikke kan spise kjøtt av noen dyr. Noen mener at maten må være lagd på en bestemt måte før vi kan spise den.
Den gylne regel er en gammel regel.
Vi er enige om mange ting.
Vi er uenige også.
141 ViIVerden5-s132-149.indd 141
16.01.2009 14:39:36
Sokrates fra Aten ville at folk skulle tenke selv.
Sokrates levde i Aten hele sitt liv. Han sa at den som vet hva som er rett, gjør det som er rett. Sokrates var en kjent person i byen. Hver dag gikk han rundt på torget og i gatene for å finne noen han kunne snakke med. Mange syntes han var plagsom, særlig fordi han stilte så mange spørsmål og ville at folk skulle tenke over hvordan de levde. Til slutt hadde han så mange fiender at han ble satt i fengsel, stilt for retten og dømt til døden. Han måtte drikke et beger med gift.
Visste du at ... Sokrates mente at han bare kunne lære noe gjennom å snakke med andre mennesker. – Trærne kan ikke lære meg noe, sa han.
142 ViIVerden5-s132-149.indd 142
16.01.2009 14:39:42
Filosofisk hjørne
1
Etikk handler om å leve rett. Hvordan vet du hva som er rett?
2
For å kunne leve et godt liv må vi lære å velge. Skal du gjøre det du har lyst til?
a Tenkepause. Skriv en påstand som begynner slik «Jeg vet hva som er rett fordi …» Presenter påstanden din for en annen.
a Tenkepause: Svar på spørsmålet i en setning med begrunnelse.
b Skriv forskjellige svar opp på b Velg noe av det de andre sa, og
tavla. Læreren er sekretær.
si hva du syns var bra eller dårlig med det. Var begrunnelsen god nok?
c Velg ett av svarene. Samtale.
c Sett opp en liste sammen i gruppa over hva som må til for at dere skal vite at noe er rett.
143 ViIVerden5-s132-149.indd 143
16.01.2009 14:39:44
Menneskene er forskjellige, men vi er like verdifulle.
FN og menneskerettighetene Menneskerettigheter Menneskerettigheter er internasjonale lover som er tenkt ut i løpet av flere tusen år. Disse lovene handler om hva som er nødvendig for å leve et godt og rettferdig liv. De mest kjente dokumentene om menneskerettigheter er Menneskerettighets-erklæringen og Barnekonvensjonen. De er skrevet ned av landene som er med i FN. Det er staten som skal passe på at alle mennesker får oppfylt sine rettigheter. Hvis de ikke får det, kan de klage til FN.
Morten Magnus: «Viktig samtale mellom gutter»
Alle mennesker er like verdifulle og har samme rettigheter.
De som styrer i et land, skal sikre alle innbyggerne deres rettigheter.
Alle mennesker har like rettigheter Menneskerettighetene er internasjonale lover som sier hva alle mennesker trenger og skal ha for å kunne leve gode liv. Rettighetene slår fast at hvert enkelt menneske har lik verdi uavhengig av rase, kjønn, klasse og alder. Det betyr for eksempel at rike ikke er mer verdifulle mennesker enn fattige. Jenter er ikke mer verdifulle enn gutter. 40-åringer er ikke mer verdifulle enn 11-åringer. Alle mennesker har samme rett til mat, hus og klær. Alle har rett til skolegang og arbeid og til ikke å bli plaget og forfulgt. Vi sier at menneskerettighetene er universelle. Det betyr at de gjelder for alle. I menneskerettighetene står det at staten skal passe på at innbyggerne i hvert enkelt land har slike rettigheter. Det betyr ikke at alle har det bra. Det vet vi ikke er sant. Vi vet at mange sulter, blir torturert, ikke får gå på skole eller være med på å bestemme i det landet de bor. Det er brudd på menneskerettighetene.
144 ViIVerden5-s132-149.indd 144
16.01.2009 14:39:44
Det at vi vet det, og at det er skrevet ned, kan gjøre det lettere å protestere mot det som er urettferdig. Da kan vi gjøre noe med det. Det at alle mennesker er like, og at hvert enkelt menneske har grunnleggende rettigheter, er en gammel tanke. Allerede i Hellas for 2500 år siden begynte de å tenke på denne måten. På 1700- og 1800-tallet ble en del slike rettigheter skrevet ned i noen grunnlover, for eksempel i USA i 1776, i Frankrike i 1789 og i Norge i 1814. Først i 1948 skrev FN dem ned for at de skulle gjelde alle land. Da kom verdens ledere sammen for å snakke om hvordan de kunne gjøre verden til et bedre sted å leve. De bestemte hvilke rettigheter ethvert menneske burde ha. Reglene de skrev ned, kaller vi Menneskerettighets-erklæringen.
FN skrev ned rettighetene i Menneskerettighetserklæringen i 1948.
Får alle alltid sagt sin mening?
145 ViIVerden5-s132-149.indd 145
16.01.2009 14:39:49
Rettighetene barn har, står i Barnekonvensjonen fra 1989.
Reglene i Barnekonvensjonen blir kalt artikler.
10. desember er festdagen for menneskerettighetene.
Senere bestemte FN at det var viktig å skrive ned egne rettigheter for barn. De trenger ofte mer beskyttelse enn voksne. Derfor lagde FN Barnekonvensjonen i 1989. I den står det at barn både skal bli beskyttet og få være med og bestemme. Barnekonvensjonen består av mange regler eller paragrafer. Vi kaller dem artikler. Noen artikler handler om at barn må beskyttes fordi de er spesielt sårbare og avhengige av voksne for å klare seg. Andre artikler sier at noen barn trenger støtte fordi de tilhører spesielle grupper eller minoriteter. De trenger hjelp til å ta vare på språket sitt, for eksempel, fordi det ikke er mange som snakker det. Andre artikler igjen sier at barn skal være med og bestemme hva som skal skje med dem, og hvordan ting skal være der de bor. FN har bestemt at 10. desember skal være en egen menneskerettighetsdag. Det er den dagen Menneskerettighets-erklæringen ble underskrevet i 1948. Da holdes det møter og fest mange steder i verden. Både politikere, vanlige folk og barn møtes for å feire at rettighetene er skrevet ned. De snakker også om hva vi kan gjøre for at alle skal få rettighetene sine oppfylt.
Her blir FNs menneskerettighetsdag feiret med 1000 tente lys på Eidsvolls plass i Oslo.
146 ViIVerden5-s132-149.indd 146
16.01.2009 14:39:50
Det er forbudt å diskriminere Både i Menneskerettighets-erklæringen og i Barnekonvensjonen står det at det ikke er lov å diskriminere noen. Å diskriminere betyr å behandle noen urettferdig ut fra deres bakgrunn. Der står det også at de som lett kan bli diskriminert fordi de er annerledes, skal ha hjelp. Derfor må staten legge til rette for at minoritetsbarn får opplæring i sitt eget språk og sin egen kultur.
Hvis noen blir diskriminert, skal de få hjelp.
Samene er et urfolk og en minoritet i Norge. At de er urfolk, betyr at de var det første folket som levde her. Det at de er minoritet, betyr at de er i mindretall. Flertallet kaller vi majoritet. Fordi samene er i mindretall og har vært Samene får hjelp til diskriminert og undertrykt i flere hundre år, trenger å ta vare på språket sitt. de hjelp til å ta vare på språket sitt og kulturen sin. Staten hjelper dem ved å bygge samiske skoler og barnehager. På steder hvor det ikke er nok samiske barn til å fylle en hel skole, er det egne samiske grupper. Slik er det for eksempel i Røros og i Oslo.
Visste du at ... I artikkel 2 i Barnekonvensjonen står det: Staten skal passe på at ingen blir diskriminert. I artikkel 30 i Barnekonvensjonen står det: Minoritetsbarn har rett til å ha sin egen kultur, sin egen religion og sitt eget språk.
147 ViIVerden5-s132-149.indd 147
16.01.2009 14:39:53
Det å diskriminere noen ut fra opprinnelse og utseende, kaller vi rasisme.
Samene har kjempet for retten til å snakke samisk i mange år. Det at FN har bestemt at de har en slik rett, har hjulpet dem. Når noen blir diskriminert eller plaget på grunn av opprinnelse og utseende, kaller vi det rasisme. En rasist mener at noen er bedre enn andre på grunn av ting som hudfarge, språk og religion. Rasismen bryter med menneskerettighetene fordi den dømmer mennesker ut fra hva de er, og ikke ut fra hva de gjør. Når noen sier at de som ikke snakker norsk, er dumme, er det rasisme. Når folk som er mørke i huden, har større problemer med å få arbeid og bolig enn folk som er hvite, er det rasisme.
1. desember 1955 nektet Rosa Parks å gi fra seg plassen sin på bussen til en hvit mann, slik loven i byen Montgomery i Alabama sa hun skulle gjøre. Hun ble fengslet og måtte betale en bot. Det ble starten på en revolusjon i USA. Den førte til at diskriminering av svarte ble forbudt. 148 ViIVerden5-s132-149.indd 148
16.01.2009 14:39:53
Ole Victor Ravna er 10 år. Han får undervisning i samisk på datamaskinen.
Filosofisk hjørne
1
Menneskerettighets-erklæringen påstår at noe er rett og noe er galt.
a Skriv minst en halv side om en
2
Lytt til historien om Wilhelm Tell på cd. Dere kan velge oppgave a eller b eller begge.
a Hva vil det si å være fri?
gang du visste hva som var rett.
b Skriv om hva det var som gjorde
1 Skriv ned det du tenker. Kom med eksempler.
at du visste at det var rett.
c Hvordan kan du vite hva som er rett? Skriv en setning som begyn ner slik: «Jeg kan vite hva som er rett fordi …». Samtale.
2 Samtale. Er du fri? Er alle i verden frie? Tenkepause og samtale.
b Kan du være fri selv om andre bestemmer? 1 Tenkepause. Samtale. 2 Hva er et fritt land? Samtale.
c Kan vi slåss for å bli fri? Når kan vi ikke slåss for å bli fri? Samtale. 149 ViIVerden5-s132-149.indd 149
16.01.2009 14:39:55
Fortelling Laara er same Laara bor i Brekken. Det er like ved Røros i Sør-Trøndelag. Hjemme snakker han samisk med mamma og pappa og storesøster Maarjea. På skolen snakker han norsk i noen timer og samisk i andre. Mange av barna på skolen kan ikke samisk, så det er bra at Laara kan to språk.
dyrene som skal merkes, og han kan reparere gjerder. Det er ikke like morsomt å hjelpe til hjemme. Alle er vel enig i at det er morsommere å fange rein enn å støvsuge! Maarjea har bestemt at hun skal arbeide med rein når hun blir stor, men Laara er ikke så sikker ennå.
Mamma og pappa jobber på butikksenteret på Røros. Bestemor og bestefar har rein. Av og til må en av dem være borte lang tid om gangen fordi reinen må dra andre steder for å finne nok mat. Noen ganger får Laara være med. Bestemor og bestefar trenger all den hjelpen de kan få, og Laara er flink. Han er god til å fange inn
Det er mange ting han kunne tenke seg å gjøre. Noe med motorer kanskje? Eller noe med matte. Han er veldig flink i matte. Data er heller ikke så verst. Og så er han god i idrett. Han kan løpe kjempefort. Men det er vel ikke så mange jobber hvor en trenger å kunne det? Pappa har fortalt at da han var gutt, var det ikke så lett å snakke
ViIVerden5-s132-149.indd 150
16.01.2009 14:39:57
samisk på skolen. Og det var lite de lærte om den samiske kulturen og historien. Det var som om samer ikke var så viktige som andre folk i Norge. Mange lærere mente at barn ikke skulle snakke samisk, men norsk. Noen mente at barn som bare kunne samisk, var dumme. «Vi ble diskriminert,» sier pappa og ser trist ut. Laara er glad for at det ikke er slik nå. For det meste i hvert fall. Han er glad for at det fins bøker på samisk, for eksempel, selv om han godt kan lese på norsk. Men også han har hørt folk si at samer er dumme. Da blir han så sint at han blir helt varm i hodet.
ViIVerden5-s132-149.indd 151
Når det er fest, tar Laara på seg kofte. Da vet han at han ser flott ut. På nasjonaldagen 6. februar har mange folk i Brekken kofter. Det samiske flagget vaier rundt i bygda. På skolen er det god mat og leker for både voksne og barn. Skolebarna har pyntet og gjort i stand, og de har lagd underholdning også. Den dagen kjennes det ut som om alle er samer. Akkurat som han selv. Beate Børresen
16.01.2009 14:39:58
Samtaleoppgaver
Studieoppgaver
1
Arbeid slik med hvert kapittel: a
1
Sokrates var en gresk filosof. Han sa at den som vet hva som er rett, også gjør det som er rett.
Les ingressen og margteksten. Skriv en definisjon på hva etikk er. Fortell kort hva menneskerettigheter er.
a Lytt til teksten om Sokrates på cd.
b
Les teksten og skriv nøkkelord.
b Skriv fem nøkkelsetninger om det du har hørt.
c
Skriv nøkkelordene inn i et tankekart.
c
2
Se på tegneserien på side 140. Noen kattunger må dø.
2 a
Hvilket standpunkt ville du ha tatt?
b
Skriv ett argument for og ett argument mot standpunktet ditt.
c
Lag en tegneserie med standpunktet ditt.
«Angår det dej» på side 140. a Les diktet høyt i gruppa. b Tenkepause. Skriv en setning om hva diktet handler om. c
3
Lag et intervju med Laara. a
b
c
Les historien om Laara på side 150. Hva vil du vite mer om? Skriv fem spørsmål som du ville ha stilt Laara. Bytt bok med en annen. Les spørsmålene. Skriv de beste spørsmålene på et ark. Bytt tilbake din egen bok. Skriv et intervju med Laara. Illustrer teksten.
152 ViIVerden5-s132-149.indd 152
Hva kan Sokrates ha ment med det han sa? Stemmer det med erfaringene dine? Begrunn svaret ditt. Samtale.
3
Samtale. Når skal voksne lytte til barn?
a Tenkepause. Skriv på en lapp: «Voksne skal lytte til barn når …» b Les for gruppa det du har skrevet. Fest lappen din til tavla. c
Hvilke situasjoner er viktigst? Hvilke situasjoner er like viktige? Organiser standpunktene slik at de danner en pyramide. De viktigste kommer øverst. Er dere enige om plasseringen? 16.01.2009 14:39:59
Samarbeidsoppgaver
1
Arbeid med ord. Hva betyr menneskerettigheter, internasjonal, universell, staten, urettferdighet, diskriminering, rasisme, minoritet, majoritet og urbefolkning?
Nettoppgaver
http://viiverden.cappelen.no
a Skriv et ord på hver linje i boka di. b Skriv tre nøkkelord til hvert av ordene. c
2
Felles gjennomgang. Læreren skriver. Skriv nøkkelord du ikke har. Gruppearbeid
a Hva vet dere om samer? Felles idémyldring. Les artikkel 30 i Barnekonvensjonen på nettstedet til Vi i verden. b Hver gruppe velger ett tema å arbeide med. Temaene kan være samisk historie, dagligliv i Norge, Sametinget, samisk flagg, samisk kunsthåndverk, fortellinger og eventyr eller nasjonalsang, musikk og joik. Bli enige om presentasjonsformen før dere starter. c
Presentasjon.
153 ViIVerden5-s132-149.indd 153
16.01.2009 14:39:59