Vi i verden 6 Elevbok by Cappelen Damm

Mari Ann Berg Beate Børresen Peder Nustad

VI I VERDEN 6 ELEVBOK Bokmål

ViIVerden-6-s1-43.indd 1

24.08.2009 09:56:20

Kristendommen i tidlig middelalder

Kristningen av Norge

Den første kristendommen i Norge

Munker og nonner

Oppgaver

Gjennom livet som kristen

Oppgaver

2 ViIVerden-6-s1-43.indd 2

Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn

Kristendom Kirkehistorie og kristenliv

Islam

Muhammed og Koranen

Gjennom livet som muslim

Jødedom

Pesach, jødisk påske

Andre jødiske høytider

Gjennom livet som jøde

Oppgaver Buddhisme

Buddha og sannheten om livet

Vesak og vulan – to buddhistiske høytider

Buddhaer og bodhisattvaer

Gjennom livet som buddhist Hinduisme

Livsstadier og kaster

Gjennom livet som hindu

Oppgaver Livssyn

Gjennom livet som humanetiker

Oppgaver

24.08.2009 09:56:32

102

Kristendom

Filosofi og etikk Hva er filosofi? Filosofi er handling

Bibelen

Menneskerettigheter

106

Menneskerettighets-erklæringen

112

Hva er en familie?

116

Oppgaver Fattig og rik

118

Hva er fattigdom?

148

Å finne fram i Bibelen

154

Oppgaver Det gamle testamente

156

Moses

162

De ti bud Det nye testamente

Krig og fred

123

Frihet fra krig og fattigdom

130

Oppgaver Mangfold

132

Det er et mangfold i Norge

140

Rasisme og antirasisme

144

Oppgaver

167

Jesus feirer påske i Jerusalem

172

Jesus blir korsfestet og blir levende igjen

178

Den kristne påsken

182

Oppgaver

184

Ordforklaringer

3 ViIVerden-6-s1-43.indd 3

24.08.2009 09:56:38

Hinduisme Livsstadier og kaster De fleste hinduer tilhører grupper som blir kalt kaster. En del gifter seg bare med noen fra samme kaste. Kastene hører sammen i fire store klasser: prester, krigere, bønder og handelsmenn, og tjenere. De gamle indiske tekstene deler mennenes liv i fire stadier. I dag er det ikke så mange hinduer som går gjennom alle stadiene.

Hinduprest foran alteret. Bildet er fra tempelet på Slemmestad utenfor Oslo.

Kaster og klasser

Menneskene kan deles i fire klasser.

80 ViIVerden-6-s80-101.indd 80

Brahminene er hinduistiske prester eller teologer. Oppgaven deres er å studere vedaene, de hellige skriftene i hinduismen. Brahminene er den øverste klassen i hinduismen. I gamle dager var det fire klasser. Den nest øverste klassen var krigerne. Den tredje klassen var bønder, handelsmenn og håndverkere. Den laveste klassen var tjenerne. I India er disse klassene delt i veldig mange forskjellige grupper. Disse gruppene blir kalt kaster.

24.08.2009 10:15:35

Menneskene er gjerne i fjern slekt med hverandre. I India er klassene delt i Mange hinduer vil bare gifte seg med en hindu fra mange forskjellige samme kaste. I India i dag er det ulovlig å behandle mennesker fra ulike klasser forskjellig. Mange hinduer kaster. mener også at de kan gifte seg med hvem de vil. Omtrent 200 millioner indere tilhører ikke noen kaste. De blir kalt for daliter eller kasteløse. Noen daliter er hinduer, andre er buddhister eller kristne. I India er det noen som regner dalitene som urene og behandler dem dårlig. Men i Indias grunnlov står det at dalitene skal behandles som alle andre mennesker. Mange hinduer mener at dalitene er like bra som andre.

Daliter er indere som ikke hører til noen kaste.

Daliter vasker klær. I landsbyene i India er det ofte daliter som gjør jobber andre regner som skitne. I dag har mange daliter andre jobber.

Livsstadier De gamle indiske tekstene deler menns liv i fire stadier. I det første stadiet er mannen elev. Da leser han i de hellige tekstene og lærer reglene der. Etter å ha vært elev, gifter mannen seg og blir familiefar. Da tjener mannen penger og får barn. For mange hinduer er det et veldig viktig stadium. I det tredje stadiet drar mannen fra landsbyen og slår seg ned i skogen i nærheten. Der bruker han tid på å tenke og gjøre religiøse handlinger. I dag er det nesten ingen som regner med dette stadiet lenger.

De fire livsstadiene er elev,

… familieforsørger,

… skogboer

81 ViIVerden-6-s80-101.indd 81

24.08.2009 10:15:43

… og asket.

Kvinnene har tre livsstadier: jente, kone og enke.

I det siste stadiet reiser mannen rundt som asket. Da bruker han all tiden sin på å oppnå frelse. Hinduer tror at mennesker og dyr blir gjenfødt etter døden. Det betyr at sjelen blir født på nytt i en ny kropp. Frelse i hinduismen er å slippe å bli gjenfødt. Det er ikke så mange hinduer som blir asketer. I hinduismen fins det andre måter å bli frelst på også. Hinduer kan bli frelst ved å gjøre riktige handlinger, ved å tilbe gudene eller ved å meditere. Mange hinduer er mer opptatt av å få en god gjenfødelse enn av å ikke bli gjenfødt i det hele tatt. En kvinnes liv kan deles i tre livsstadier i hinduismen. I det første stadiet er hun jente. Når hun gifter seg, kommer hun til det andre livsstadiet. Da er hun kone og mor til barna i familien. Det siste stadiet kommer hun til hvis mannen dør før henne. Da blir hun enke. I noen hinduistiske tekster virker det som om mannen er viktigere enn kvinnen. Når mannen dør og kona blir enke, blir hun sett ned på av noen hinduer. Men i hinduismen er det også mange sterke kvinner, både i gudeverdenen og her i verden.

Indisk asket. Dekorasjonene på pannen hans viser blant annet hvilken gud som er hovedguden hans.

82 ViIVerden-6-s80-101.indd 82

24.08.2009 10:15:47

Visste du at ... I India er det mange som tilhører en kaste selv om de ikke er hinduer. Hinduer som bor i de store byene eller i andre land, er ofte mindre opptatt av kasten sin enn de som bor på landsbygda i India.

Filosofisk hjørne

Hinduismen og buddhismen lærer at vi har flere liv. Hva er fordelene og ulempene ved å ha flere liv?

a Tenkepause. Skriv «Fordelen ved å ha flere liv er …» og «Ulempene ved å ha flere liv er …». Les svarene dine for gruppa. Læreren noterer. b Vurder fordelene og ulempene. c

Hva har du gjort? Hva har du lært? Hva var bra og hva var dårlig? Skriv logg. Samtale. 83

ViIVerden-6-s80-101.indd 83

24.08.2009 10:15:56

Gjennom livet som hindu I hinduismen er det 16 forskjellige markeringer av ting som skjer i livet. De fleste hinduer feirer bare noen få av dem. Et barn får navn elleve dager etter fødselen. Før ungdomstiden må noen gutter gjennom en innvielse. Bryllupet er en stor fest som varer i flere dager. Hinduer kremerer de døde.

Hinduer feirer navngiving. Foreldrene har tatt barnet med til en prest.

Fødsel, barndom og ungdomstid

Hinduer feirer at et barn blir født.

Når et barn blir født og vokser opp, er det mange spennende og nye ting som skjer. Hinduer kan feire mange av disse tingene. De kan feire når barnet blir født, når det får navn, første gangen barnet er utenfor huset og første gang det spiser noe annet enn morsmelk.

Presten klipper barnets hår.

Omtrent et år etter at barnet er født, kan foreldrene ta det med til en prest. Sammen med presten gjør de puja. Det er å be til gudene og ofre forskjellige ting. Etter pujaen klipper de alt håret til barnet bortsett fra litt på toppen av hodet. Presten samler sammen håret og brenner det på ilden.

84 ViIVerden-6-s80-101.indd 84

24.08.2009 10:15:57

Når en gutt er mellom 8 og 12 år gammel, feirer noen hinduer en spesiell innvielse. Gutten blir innviet til å studere de hinduistiske tekstene. I innvielsen får gutten en hellig tråd som han skal ha rundt den venstre skulderen. Han får også et hellig navn og et mantra han skal si for seg selv hver dag. Etter innvielsen er gutten kommet til elevstadiet, det første stadiet i livet. Noen hinduer holder fest når en jente får sin første menstruasjon. Andre mener at den store overgangen for en kvinne er når hun gifter seg. Noen hinduer mener at mannen skal bestemme over kvinnen. Men det er også mange som mener at både kvinner og menn må få bestemme over seg selv og gjøre det de vil.

Noen gutter får en hellig tråd før ungdomstiden.

Jenter kan feire den første menstruasjonen.

Ved denne markeringen får gutten en hellig tråd. Den skal alltid henge over venstre skulder. 85 ViIVerden-6-s80-101.indd 85

24.08.2009 10:16:08

Paret som skal gifte seg, har pyntet seg med vakre klær. Kvinnen har flotte mønstre av henna på armene. Henna er et rødt fargestoﬀ.

Ekteskap og død

Bryllupet er overgangen til det andre stadiet.

Hinduer tror at sjelen blir født på ny.

Ekteskapet er viktig for både menn og kvinner i hinduismen. Bryllupet er overgangen til det andre stadiet i livet. Bryllupet er en stor fest for hinduer. Ofte varer det i flere dager med mye mat og mange gjester. Når en hindu dør, skal kroppen kremeres. Kremering er å brenne den døde kroppen. Men først må den døde vaskes. Hinduer tror at sjelen forlater kroppen når noen dør. Sjelen blir gjenfødt som et annet menneske eller som et annet levende vesen. Den som dør, kan også komme til en slags himmel og slippe å bli gjenfødt. Det er det høyeste målet i hinduismen.

86 ViIVerden-6-s80-101.indd 86

24.08.2009 10:16:22

Visste du at ... Mange hinduer ber en prest lage et horoskop for å finne navn til barnet. Det gjør han ved å finne ut hvordan stjernene og planetene var plassert da barnet ble født. Barnet kan bli oppkalt etter en av gudene i hinduismen, slik som Lakshmi eller Krishna. Andre navn har en bestemt betydning. Jentenavnet Meena betyr for eksempel verdifull stein.

I India blir den døde kremert på spesielle likbål slik som på bildet. Hinduer i Norge kremerer den døde i vanlige krematorier. 87 ViIVerden-6-s80-101.indd 87

24.08.2009 10:16:30

Samtaleoppgaver

Studieoppgaver

Arbeid med tekst side 68–87. a

Hva vet du om hinduismen og buddhismen? Skriv alt du husker.

Les høyt side 80–81 om kastesystemet. a Skriv tre spørsmål til teksten. b Les spørsmålene dine. Læreren noterer.

Arbeid med hvert kapittel slik: Les ingress og margtekst. Skriv syv faktasetninger.

Har du lært noe nytt? Var det noe av det du husket som ikke stemte? Skriv logg.

Finn svar på spørsmålene sammen. Hva lærte dere av å arbeide på denne måten? Samtale. Skriv logg. Les fortellingen på side 77.

Arbeid med tekst side 68–87. a Hva handler fortellingen om? a

b c

Hvilke personer, høytider og seremonier er viktige i hinduismen og buddhismen?

b Lag papirdukker på bambuspinner og gjør fortellingen om til et dukketeater.

Lag et «rutenett» på pc eller i boka di. Lag overskrifter og organiser notatene dine i rutenettet. Skriv kort. Illustrer notatene dine.

Spill for hverandre. Oppsummering om hinduismen og buddhismen. Hva har du lært?

a Skriv i fem minutter.

Skriveoppgave. a

Fortell om Yoga da han får den hellige tråd eller om Tri som skal i kloster.

b Hva er det viktigste i det du skrev? Les det for gruppa. Læreren skriver. c

Skriv en disposisjon. Bytt bok med en annen. Skriv fire spørsmål til teksten.

Skriv fortellingen ferdig.

Hva syns du er det viktigste i det dere har lært? Samtale. Skriv logg.

88 ViIVerden-6-s80-101.indd 88

24.08.2009 10:16:37

Samarbeidsoppgaver

Pappskivelek: asket, elev, forsørger, kaste, dalit, vesak, vulan, oppvåkning, karma, mantra.

Nettoppgaver

http://viiverden.cappelen.no

a Skriv ordene på den ene siden av pappskivene. Skriv ordforklaringene på et eget ark. b Legg skivene på bordet med ordene opp. c

Én leser ordforklaringene. To og to konkurrerer om å legge hånden først på riktig ord. Velg en av oppgavene.

a Lag en veggavis som forteller om ritualene i hinduisme og buddhisme når et barn blir født. b Lag en PowerPoint-presentasjon om de fire livsstadier og de fire edle sannheter.

Hvor mange hinduer og buddhister er det i India, Bangladesh og Thailand i forhold til folketallet? a Søk på internett. Hva klarer du å finne ut om folketall og religiøs tilhørighet? b Presenter tallene i et sektordiagram. c

Hva forteller tallene oss? 89

ViIVerden-6-s80-101.indd 89

24.08.2009 10:16:39

Livssyn Gjennom livet som humanetiker De fleste mennesker vil gjerne markere spesielle hendelser i livet. Mange vil ha seremonier som ikke er preget av religiøs tro eller religiøse symboler og handlinger. Derfor har Human-Etisk Forbund utviklet seremonier knyttet til fødsel, konfirmasjon, ekteskap og død. Disse seremoniene blir kalt humanistiske.

Humanistene sier at mennesket bare kan stole på seg selv og på andre mennesker. Det er ingen guder som passer på dem. Skulpturen heter «Mennesker» og er lagd av Thor Sandborg.

Seremonier

De fleste vil markere når noe spesielt skjer i livet deres.

Human-Etisk Forbund har utviklet seremonier med et humanistisk livssyn.

De fleste ønsker å markere når det skjer noe spesielt. For eksempel når et barn blir født, eller når noen dør. Slike seremonier er som oftest knyttet til religion. Det er ikke alle som vil ha religiøse seremonier ved merkedager i livet. Men de ønsker at dagen skal være spesiell, slik at de kan vise glede eller sorg sammen med andre. De fleste liker å ha spesielle dager å tenke tilbake på. I Norge er mange humanister medlem av HumanEtisk Forbund. Denne organisasjonen har utviklet seremonier med humanistisk livssyn. De uttrykker det humanistene mener er viktig og riktig. Det fins humanistisk navnefest, humanistisk konfirmasjon,

90 ViIVerden-6-s80-101.indd 90

24.08.2009 10:16:39

humanistisk vielse og humanistisk begravelse. De er åpne for alle, ikke bare for folk som er medlem slik det er i religiøse organisasjoner.

Navnefest Humanistisk navnefest markerer at et barn er født og har fått et eget navn. Seremonien foregår i et fint lokale i for eksempel rådhuset eller samfunnshuset. Det blir holdt en eller to slike fester i året. Da blir mange barn feiret samtidig. Foreldrene og resten av familien har med seg barnet som skal feires. Det er musikk, sang, diktlesning og tale for dagen. Alle barna blir ropt opp og ønsket velkommen inn i verden og i samfunnet. De får et innrammet bilde til minne om dagen. Slik blir det lett å huske hvor glade alle var da det kom et nytt barn inn i familien.

Navnefesten markerer at et barn er født og har fått navn.

Det nye barnet blir feiret med musikk og taler.

Humanetikerne har også lagd forslag til hvordan familie og venner kan feire en privat navnefest for å ønske et lite barn velkommen.

Barnet kan også feires hjemme.

Barnet blir ikke medlem i Human-Etisk Forbund ved å delta i en navnefest. Et barn som blir døpt i kirken, blir medlem av statskirken når det blir døpt.

Barnet blir ikke medlem av Human-Etisk Forbund.

Barna feires av foreldre og familie på humanistisk navnefest.

91 ViIVerden-6-s80-101.indd 91

24.08.2009 10:16:47

Et slikt diplom blir mange steder brukt til minne om navnefesten. Hva kan papirdragene være symbol på?

Visste du at ... Det fins ingen spesielle humanetiske navn. Når humanetikere skal gi barna sine navn, kan de følge forskjellige tradisjoner. Noen velger navn de syns er fine eller navn på noen i familien. Andre velger aktivt navn som ikke har noen religiøs tilknytning. Noen syns det er viktig med tradisjonelle norske navn.

Konfirmasjon

Konfirmasjonen markerer at et barn er blitt stort nok til å bestemme mange ting selv.

Konfirmasjon feires for å markere overgangen fra barn til voksen. Familien feirer at barnet deres er blitt stort nok til å bestemme selv på mange områder. Det er en gammel tradisjon i Norge, men da har den vært knyttet til kristendommen. Konfirmasjonen har vært en viktig fest lenge. I flere hundre år var det slik at alle ungdommer ble konfirmert. Derfor ville humanetikerne ha et alternativ til den kirkelige konfirmasjonen. Dette har

92 ViIVerden-6-s80-101.indd 92

24.08.2009 10:16:51

vært en av de viktigste sakene Human-Etisk Forbund har arbeidet for. For å ta del i en humanistisk konfirmasjon, må man følge et kurs i etikk og livssyn. På kurset lærer deltakerne å tenke selv og handle selvstendig. De øver Ungdommen må følge et seg i å være kritiske, stille spørsmål og ta ansvar. kurs i etikk og livssyn. Ordet konfirmasjon kommer fra et ord på latin som betyr å styrke. Kurset skal styrke ungdommene til å tenke selv. Det er viktig i en periode av livet når de særlig tenker over hvem de er og hva de skal bli. Selve seremonien foregår i et vakkert lokale. Seremonien kalles ungdomsfest. Det er musikk, sang og taler. En av konfirmantene holder også tale. Alle ungdommene og familiene deres deltar. Konfirmantene får utdelt et diplom som skal minne dem om en høytidelig og fin dag i livet.

Konfirmantene blir feiret med en høytidelig ungdomsfest.

Konfirmasjon er fest og alvor. Her kommer konfirmantene i prosesjon inn til konfirmasjonsfeiring i Oslo Rådhus.

93 ViIVerden-6-s80-101.indd 93

24.08.2009 10:16:59

Visste du at ... Flere og flere tar del i humanistisk konfirmasjon. Fram til 2005 het det borgerlig konfirmasjon. Omtrent 17 prosent av alle 15-åringer i Norge valgte humanistisk konfirmasjon i 2006. Det er mer enn 10 500 ungdommer.

Vigsel

En humanistisk vigsel legger vekt på likeverd, respekt og toleranse.

De som gifter seg, sier ja til at de vil leve sammen.

I over hundre år har det vært mulig å gifte seg borgerlig i Norge. Det betyr at et par kan gå til en dommer og bli gift i stedet for å gjøre det i en kirke eller et annet hellig hus. Mange vil også ha muligheten til å feire bryllup hvor de humanistiske idealene kommer tydelig fram. Human-Etisk Forbund arrangerer derfor humanistisk vigsel. Det har de gjort siden 2004. Der blir det lagt vekt på at et ekteskap er basert på kjærlighet, likeverd, respekt og toleranse. De som gifter seg, kan selv være med å bestemme hvordan seremonien skal være. Paret må si ja til at de vil leve sammen. Det blir holdt en tale av den personen som vier dem. Ellers kan det være musikk, sang eller diktlesing. Vielsen kan foregå på forskjellige steder. Noen velger å gifte seg på steder som er viktige for dem. De kan for eksempel gifte seg på det stedet de møtte hverandre første gang. Det kan også være på et sted de syns er spesielt vakkert eller på et sted de liker å være sammen.

94 ViIVerden-6-s80-101.indd 94

24.08.2009 10:17:03

Gravferd Humanistisk gravferd er en seremoni til minne om den avdøde. For humanister, som ikke tror på et liv etter døden, er det minnene om den døde som er det I en humanistisk sentrale. Vi som lever, har de døde med oss når vi gravferd minnes man husker på dem og på hva de har betydd for oss. Gravferden skal hjelpe familie og venner i sorgen over den som er død. å ha mistet en de er glad i. I seremonien blir det lagt vekt på hva den døde har betydd for familie, venner og samfunn. Det blir holdt taler om den døde, og det er musikk og diktlesing.

Fra en humanistisk begravelse. De som kjente den døde, samles for å takke og trøste hverandre.

95 ViIVerden-6-s80-101.indd 95

24.08.2009 10:17:03

Det er vanskelig å finne rom som ikke har religiøse symboler.

Det er vanskelig å finne et rom for gravferder som ikke har religiøse symboler. Noen ganger kan man bruke samfunnshuset eller liknende. Men det vanligste er å bruke kapeller eller krematorier. Disse har nesten alltid kristne bilder eller symboler. Det kan være vanskelig for folk som ikke er kristne. Human-Etisk Forbund arbeider for at det blir lagd vakre, nøytrale seremoni-rom rundt omkring i landet. Det er viktig ikke bare for humanister, men også for troende som ikke tilhører kristendommen og som ikke har passende lokaler selv. Gravstøtten til en humanist har nøytrale symboler. Det viser at den døde ikke tilhørte noen religion. Symbolet kan også være «Happy Man» over den dødes navn.

Det er mulig å spre asken Det er lov å spre asken etter avdøde personer i etter en som er død, naturen. Humanetikerne har lagd en seremoni for ut i naturen. dem som ikke vil ha en egen grav.

96 ViIVerden-6-s80-101.indd 96

24.08.2009 10:17:04

Filosofisk hjørne

Humanistene i Human-Etisk Forbund mener at seremonier er viktige for mennesker. De ønsker seremonier som ikke er knyttet til gudstro. Er du enig i at seremonier er viktige?

a Skriv: «Ja, seremonier er viktige fordi …» eller «Nei, seremonier er ikke viktige fordi …»

Når vi holder taler ved viktige dager som navnedag, konfirmasjon, vigsel og gravferd sier vi nesten alltid bare gode ting. Skal vi bare snakke om gode ting på slike dager?

a Hva er argumentene for og argumentene imot å snakke om bare hyggelige ting på slike dager? Skriv to argumenter.

b Skriv et argument mot påstanden din. Presenter påstand og argumenter.

c Samtale. Diskuter til slutt om noen seremonier er viktigere enn andre.

b Les argumentene dine. Læreren skriver.

c Hvordan vil dere sortere og rangere argumentene deres? Hva er gode argumenter for og imot? Samtale.

97 ViIVerden-6-s80-101.indd 97

24.08.2009 10:17:05

Samtaleoppgaver

Studieoppgaver

Se på bildene side 90–95. a

Velg tre av bildene. Skriv tre setninger om hvert bilde.

Hva forteller bildene deg om humanismen? Skriv i fem minutter.

Hva er den viktigste forskjellen mellom humanistiske og religiøse seremonier? a Skriv to setninger. b Les setningene dine for gruppa. Læreren skriver.

Bytt bok med en annen. Les teksten. Lærte du noe mer?

Skriv ordene navnefest, konfirmasjon, ekteskap, gravferd, seremoni-rom og humanisme på tavla og i boka.

Les ingress og margtekst side 90–95. a

b c

Begynn på et tankekart, og skriv eller tegn inn de viktigste seremoniene.

Samtale.

a Finner dere synonymer som passer til ordene? Skriv dem.

Les hele teksten. Lag tankekartet ferdig. Viser tankekartet ditt hva som er det sentrale for en humanist? Skriv logg.

b Slå opp i en synonymordbok og på side 186. Lærte dere noe mer? c

Hva er fordelen ved å finne ut noe sammen?

98 ViIVerden-6-s80-101.indd 98

24.08.2009 10:17:05

Samarbeidsoppgaver

Velg én av oppgavene.

Nettoppgaver

http://viiverden.cappelen.no

a Lag en PowerPointpresentasjon eller en veggavis som beskriver de viktigste humanistiske seremoniene (navnedag, konfirmasjon, ekteskap og gravferd). b Lag en animasjon eller flippbok om en av seremoniene. c

Forbered spørsmål til et intervju. Hva vil det være interessant å få svar på? Ta kontakt med det nærmeste lokallaget av Human-Etisk Forbund.

99 ViIVerden-6-s80-101.indd 99

24.08.2009 10:17:06