Ulike tekstilfibre by Cecilie Andresen

ULIKE TEKSTILFIBRE Cecilie Andresen 03/03/16

INNHOLD NATURFIBRE ........................................................................................................................................... 4 Bomull ................................................................................................................................................ 5 Ull ........................................................................................................................................................ 6 Lin ........................................................................................................................................................ 6 Silke .................................................................................................................................................... 7 Bambus ............................................................................................................................................. 7 SYNTETISKE FIBRE ................................................................................................................................. 8 Polyamid ........................................................................................................................................... 9 Polyester ........................................................................................................................................... 9 Akryl ................................................................................................................................................. 10 Elastan ............................................................................................................................................. 10 REGENERERTE FIBRE ........................................................................................................................... 11 Viskose ............................................................................................................................................ 12 Acetat .............................................................................................................................................. 12 Modal............................................................................................................................................... 13 Lyocell ............................................................................................................................................. 13 Cupro ............................................................................................................................................... 14

NATURFIBRE Naturfiber er fiber av plante- eller dyreopphav. De inndeles etter sin opprinnelse; animalske fibrer, vegetabilske fibrer og mineralfibrer. Av de animalske fibrene er saueullen den langt viktigste, men vi bruker ull fra mange andre arter også. Av de vegetabilske fibrene er bomull den langt viktigste. For øvrig brukes en del bastfibrer og bladfibrer. Den eneste naturlig forekommende mineralfiber av betydning er asbest. I de senere år er det innført strenge restriksjoner vedrørende bruk av asbest pga. helsefare ved fremstilling og bruk. Alle naturfibrene, unntatt asbest, skiller seg fra de syntetiske fibrene ved sin evne til å ta opp fuktighet fra omgivelsene. De er ikke termoplastiske og blir heller ikke så lett statisk elektriske, dette gjelder særlig de vegetabilske fibrer. Alle naturfibrer forekommer i korte lengder, såkalte sapelfibrer, som spinnes til garn.

Bomull Bomull er frøhår fra bomullsplanten Gossypium og er uten sammenligning den mest anvendte tekstilfiberen. Blomstene til bomullsplanten kan være gule, hvite eller røde. Bomullsfiberen er meget slitesterk, særlig i våt tilstand. Den kan blekes hvit og kan vaskes på 95°C. Bomull krymper, krøller og holder dårlig på varme. Fiberen kan behandles slik at krympingen er minimal. Bomull tar opp 40 % fuktighet og føles derfor behagelig på kroppen. Det dyrkes bomull i

BRASI L

973 473

PAKI STAN

1 638 103

2 215 000

3 598 000 USA

851 000

INDIA

1 052 000

KINA

TONN BOMULL I 2012 5 321 000

6 840 000

ca. 75 land hvor de største produsentene er Kina, India og USA.

USBEKI STAN

TYRKIA

AUSTR ALI A

Ull Ull er fibrer fra sauer og også om hår fra andre dyr som brukes til tekstilproduksjon, f.eks kasjmirgeit, angora, alpakka og lama. Ca. halvparten av verdens ullproduksjon kommer fra merinosauen. Merino blir også brukt som betegnelse for alle finere ulltyper. Ullfibrene er elastiske og kan ta opp 40% fuktighet. Men selv i våt tilstand har ullen en varmende effekt, men tørker svært langsomt. Ull nøytraliserer syrer som f.eks. svette, og lukt av mat, sigaretter, og lignende forsvinner lett når plagget luftes ute.

Lin Lin kommer fra linplantestengelen. Lin har blitt dyrka av mennesker i over 10 000 år. Fiberen er varmeavvisende og føles derfor kjølig mot kroppen på varme dager. Linfibrer har en høyere strekkstyrke enn bomull. Fibrene er lite elastiske, og rene linstoffer krøller lett. Det er et meget slitesterkt materiale som kan vaskes på 95°C, men ved vask på 60°C beholdes fiberens særpreg best. Lin kan klor-blekes, trommeltørkes, renses og strykes på høye temperaturer.

Silke Silke kommer fra kokongen til silkeormen, en sommerfugl som lever på morbærblader. Silkefibrene regnes blant de mest eksklusive tekstilfibrene, på grunn av den vakre glansen og den store styrken, men også fordi det er komplisert å fremstille silke. Silke har gode isolasjonsegenskaper og er svært lett og smidig. Det er elastisk, krøller ikke så lett og kan ta opp 30 % fuktighet. Silkeormens hjemland er Kina, og arkeologiske funn viser at man spant silketråd for 3000–4000 år siden.

Bambus Bambusfiber er cellulosefiber utvunnet eller fremstilt av naturlig bambus, og er laget av massen av bambus planter. Bambus tekstil er antibakteriell og er 300 % mer svette/vann absorberende enn bomull. Bambusviskose faller mellom kategoriene naturfiber og syntetisk. Det er en rekonstruert fiber der man har trukket ut en plantes naturlige cellulose via en kjemisk prosess og spunnet dette til et materiale man kan benytte til tekstilproduksjon.

SYNTETISKE FIBRE Syntetiske fibrer er samlebetegnelse for fibrer som fremstilles syntetisk med råolje, kull eller naturgass. Den kjemiske oppbygging legges til grunn for en inndeling av fibrene i forskjellige typer. De mest kjente er polyamid, polyester og akryl. De syntetiske fibrene er termoplastiske, det vil si de mykner ved oppvarming og kan da gis en form som er stabil inntil de igjen oppvarmes til samme temperatur eller høyere. Dette utnyttes til å gi fibrene forskjellige former for krusning og til å hindre at tekstiler eller plagg krymper, krøller eller mister formen. Syntetiske fibre er billigere å produsere enn naturfiber, ettersom det er en tilnærmet uuttømmelig kilde for syntetiske fibre sammenlignet med tilgangen på naturlige fibre. Alle syntetiske fibre har visse felles egenskaper som skiller dem fra natur og regenererte fiber. Alle syntetiske fibre er minst like sterke som naturfibrene, også i våt tilstand. De er vann – avvisende, og vil derfor være lette å vaske og tørker raskt. Syntetiske fibre tar knapt opp svette, på grunn av sin dårlige egenskaper til å oppta fuktighet. Fibrene er lave i vekt, kan spinnes til svært tynne tråder og er bestandig mot kjemiske påvirkninger. Alle syntetiske fibre, unntatt polyamid, er godt bestandig mot syrer, møll og andre skadedyr.

Polyamid Polyamid (nylon) fremstilles av karbonbensin. Den er den sterkeste av alle tekstiler, det er også vannavvisende og elastisk. Polyamid kan vaskes på inntil 60°C og bør ikke strykes på mer enn 120°C. Polyamid krøller ikke og kan ikke mugne eller råtne. Fiberen er ikke spesielt motstandsdyktig mot langvarige og intens lyspåvirkning. Over tid kan hvite tekstiler gråne eller ved varmepåvirkning gulne noe.

Polyester Polyesterfiber er syntetisk fiber, fremstilt av olje og er den mest produserte kunstfiberen i verden. Polyester er svært sterkt, krympefritt, elastisk, krøller ikke, blekes ikke av solen og kan blandes med alle andre fibre. Fiberen tar opp bare 1 % fuktighet og er den syntetiske fiberen som tar opp minst fuktighet, bortsett fra PVC. Polyester er bestandig mot blekemidler. Normalt bør ren polyester vaskes ved 40-60°C med normale typer vaskemidler.

Akryl Akrylfiber er laget av polymererer. Akryl er den kunstfiberen som ligner mest på ull og er den svakeste syntetfiberen. Fiberen tar opp minimalt med fuktighet, krøller lite og krymper minimalt. Akryl anbefales å strykes på 80°C på vrangen og bør vaskes på maks 30°C om ikke annet er oppgitt. Dette er fordi fargen kan forandre seg ved høyere vasketemperaturer. Akrylfibrer tåler sollys bedre enn andre tekstilfibrer og er motstandsdyktige mot kjemikalier, men er meget følsom mot varme.

Elastan Elastan er et syntetisk polyuretan-fiber med har svært god strekk-evne. Det utvider seg raskt og går så tilbake til sin opprinnelige størrelse. Elastan kan strekkes 500-700% av sin egen lengde og gjenoppta den opprinnelige form. Elastan påvirkes ikke av fett, oljer, svette, metaller, sjøvann, parfyme, kosmetikk, solstråling. Klor til bleking, kan imidlertid føre til at fiberen gulner og ødelegges. Temperaturer over 100°C bør unngås. Dampstryking bør unngås, da fiberen kan bli klebrig og miste sin styrke.

REGENERERTE FIBRE Som navnet tilsier er dette n regenerering som betyr gjenvinning. I tremassen finnes molekylkjeder som er for korte til 책 danne fiber. Disse gjenvinnes ved hjelp av kjemikalier til uendelig lange molekylkjeder, som s책 kan bli til tekstilfibre. De vanligste regenererte fibrene er fremstilt av cellulose, enten tremasse eller bomullsavfall. Det er viskose, modal, lyocell og cupro, tidligere kalt kobbersilke. Det fremstilles ogs책 regenererte fibrer av proteinholdig materiale, men bare i helt ubetydelige mengder, f.eks. av kasein i skummet melk.

Viskose Av de regenererte fibrene er viskose den mest brukte. Viskose (rayon) fremstilles fra et naturprodukt, tremasse (cellulose) fra gran eller andre tresorter. Viskosefiberen mister ca. 40 % av sin styrke i våt tilstand. Vanlig viskose krøller mye, men har mykere fall og jevnere overflate enn bomull. Viskose er lett antennelig og brenner som papir. Det er billigere å fremstille viskose enn naturfibre og enkelte syntetiske fibre. Normalt kan viskose vaskes ved 60° C på skåneprogram, men oftest er 40° C anbefalt.

Acetat Acetatfibrene er ingen ekte regenerertfibre, fordi den er en forening mellom aceton (cellulose) og eddiksyre. Den er derfor også andre egenskaper enn viskose. Acetatfibrene tar opp mindre fuktighet, og tåler ikke så høye temperaturer som viskose. Den blir brukt til tekstiler hvor vakker glans og et mykt fall er viktigere enn slitestyrken. Viskose er lett å holde ren, men må vaskes på maks 40°C, ellers blir det ødelagt. Acetat er den eneste fiberen som lar ultrafiolette ståler skinne igjennom.

Modal Modal er en forbedret cellulosefiber, som har høyere slite- og strekkstyrke i våt tilstand, og høyere elastisitet enn viskose. Modal ligner veldig på bomull og brukes ofte i blandinger 50/50 % bomull/modal. Modal er framstilt omtrent på samme måte som viskose, og har 2 undergrupper; polynosics og HMW – fibere (”high – wet – modules”). Polynosics blandes gjerne med bomull. HWM blandes gjerne med polyester. Modal vaskes som bomull og kan kok vaskes.

Lyocell Lyocell er en cellulosefiber, hvor det legges vekt på den økologiske og høyt teknologiske fremstillingen i absolutt alle ledd. Fra trær som velges til formålet, spinning som er uavhengig av miljøgifter, produksjonsvæsker som resirkuleres. Lyocelltekstiler krymper og krøller lite, er lett, har en silkeaktig glans og er slitesterk i tørr og våt tilstand. Det bør vanligvis vaskes på 40° C og tåler strykejern på 110-170°C.

Cupro Cupro er det fineste og sterkeste av de klassiske cellulosefibrene. Det lages av bomullcellulose, med tilsetning av visse kopperforbindelser. Fibrene kan spinnes til veldig tynne tråder, men produksjonen er kostbar og forurensende (på grunn av kopperforbindelsene). Fiberen ligner svært på silke, kan vaskes i inntil 40° C med finvaskemiddel, men må behandles med stor forsiktighet i våt tilstand. Cupro brukes med i bekledning, lite til produksjon av tepper.