Kyrrekjæden oktober 2017 v2

kyrrekjæden

Oktober 2017 Årgang 10

Kyrreånden er her.

Møt opp Brødre og bidra til å forsterke den ytterligere.

En demokratisk avgjørelse

FOTO: CF-Wesenberg

Kjære brødre, kjære Kyrrefamilie.

Høstmørket er kommet, og vi er godt i gang med logesesong igjen.

Jeg håper sommeren har svart til de forventninger som vi alle har, og at vi går høsten i møte med fornyet energi.

Vi har allerede avholdt høytidsdag og valgdag. Valgdagen var det nok knyttet ganske så mye spenning til, hvor også fremtidig møtedag skulle avgjøres. Med overveldende flertall 101 mot 21, ble fortsatt fredag ønsket som vår logedag, og dette er videreformidlet til Ordenens ledelse. For egen del kan jeg si at det føles som en lettelse at det ble et stort flertall, da er beslutningen så mye lettere å ta. Nå er denne sak ute av verden og vi kan konsentrere oss om det vårt logearbeid egentlig dreier seg om, egenutvikling og selvforedling.

Egen utvikling og selvutvikling kan jo høres ganske kjedelig og strevsomt ut. Det betyr jo bokstavelig at vi må utvikle (forandre) oss, og er det egentlig noe vi ønsker. For egen del kan jeg si: Ja, jeg ønsker å forandre meg, jeg må forandre meg, ikke bare for å henge med i tiden, men for å oppleve de gode opplevelser som jeg ønsker meg, også i fremtiden. Frimureriets ritual og symbolverden hjelper meg til dette, men like viktig er de gode samtaler til kaffen, eller som jeg selv opplevde i min frimureriske ungdom, bilturen hjem fra logemøtene. Når noen konkret spør om hvordan du opplevde kveldens møte, hvilke følelser vakte det til liv hos deg, hva var bra, lærte du noe nytt. For egen del kan jeg nok si at disse små samtaler er mye av årsaken til at jeg har vært, og fortsatt er en ivrig deltager på møtene. Når vi så nevner hvordan vi opplevde møtet, kan jeg ikke unnlate å nevne årets høytidsdag. Alle som var på dette møtet fikk en følelsesmessig opplevelse de aldri vil glemme.

Kjære brødre. Jeg håper at mange brødre ønsker å komme på våre møter for å gi hverandre gode opplevelser, være gode samtalepartnere for hverandre, ta vare på hverandre, og sørge for at ingen broder føler seg utenfor, slik at Olaf Kyrre kan fortsette den gode utvikling vi nå er inne i.

Vel møtt, mine brødre.

Terje Szikszay O.M.

Fredag er fortsatt vår møtedag Fredag 22. september var en dag mange Kyrrebrødre så frem til med stor spenning.

Ikke bare var det valg på embetsmenn – det ble også foretatt en avstemning om logens fremtidige møtedag.

Av: Frank Sæther Olaf Kyrre har (så vidt vi kjenner til) hatt fredag som fast møtedag siden 1885. Samtidig er det i mer enn 40 år blitt stilt spørsmål ved hvorvidt fredag fortsatt skal være vår møtedag. Allerede på 1970-tallet, under Odd Granns periode som Ordførende Mester, ble det gjennomført en undersøkelse om møtedag blant brødrene. Den gang var det overveldende flertall for fredag, og saken ble med det avsluttet.

Noen år senere, i 1986 under Alf Kortner Karlsens tid som Ordførende Mester, ble spørsmålet igjen brakt på bane. Denne gang ble det foretatt en spontan undersøkelse ved taffelet, og resultatet var fortsatt å opprettholde samme møtedag. Under Odd Erik Thorshaug sin periode som Ordførende Mester fra 1997 gil 2007 var spørsmålet oppe på flere kollegiemøter, men noen formell undersøkelse ble ikke gjennomført. Men problemstillingen forsvant ikke, og da Finn Berge Haaland overtok som Ordførende Mester i 2007 var det igjen aktuelt å vurdere møtedag. Denne gangen ville nok Olaf Kyrre vurdere det nøye, men Ordenen ønsket ikke at logen skulle bytte møtedag.

Den røde tråden er at spørsmålet blir stilt på ny hver gang en Ordførende Mester går inn i embetet. Det var derfor ikke overraskende at også vår nåværende Ordførende Mester, Terje Szikszay,

måtte ta stilling til dette. Denne gangen var Ordenen positiv til at Olaf Kyrre kunne foreta en undersøkelse blant brødrene for å finne ut hva som var ønsket. En undersøkelse sendt ut på e-post til brødrene viste at et flertall ville bytte møtedag til torsdag.

Etter flere vurderinger ble Ordenens Stormester spurt om Olaf Kyrre kunne gjennomføre en avstemning om møtedag, under et 1. grads logemøte, noe han stilte seg positiv til.

Ordførende Mester var tydelig på at brødrenes stemme skulle bli hørt, og han informerte i god tid på forhånd at han ville innstille på den møtedag brødrene valgte. I avstemningen som ble gjennomført fikk alle grader mulighet til å delta, det eneste kriteriet var medlemskap i vår loge.

Av 122 stemmeberettigete stemte 101 for at Olaf Kyrre skulle beholde fredag som sin møtedag.

Spørsmålet om møtedag kan således parkeres i mange år fremover. Dermed vil nok de neste Ordførende Mestere i vår loge slippe å starte sin periode med å måtte ta stilling til dette spørsmålet.

HØYTIDSAGEN ALLE VIL HUSKE - Dette møtet kommer jeg ikke til å glemme!

Ordenens Seglbevarer Jan Sture Jørgensen var klar i sin tale ved taffelet: Årets høytidsdag ble en unik aften for alle besøkende brødre. Møtet med kveldens recipient Ståle Barreng var så rørende at det ble umulig å ikke tenke tilbake på den kvelden vi selv var i hans situasjon. Av åpenbare grunner kan vi ikke utype dette ytterligere, men du oppfordres herved om å delta på neste møte og snakke med en broder som var tilstede denne kvelden!

Olaf Kyrres høytidsdag, den 133. i rekken, ble gjennomført 15. september, og ledet flott og myndig av vår Ordførende Mester Terje Szikszay. Han fikk solid hjelp av Nils Arne Christensen på orgel, Hjørleifur Valson på fiolin og Terje Torp som sanger, et samspill som ga de fremmøtte et unikt og stemningsfullt møte med nerve. Enkelte yngre brødre forteller at de opplevde kvelden oppklarende og lærerik, sett i lys av den dagen de selv var recipienter.

En høytidsdag i Stamhusets storstuer gir oss alle rom til å komme oss selv nærmere. Det varmer å oppleve at vi oppriktig setter oss ned og bryr oss om hverandre, og de gode samtaler og samvær mellom generasjoner er unikt. Til deg som ikke besøker Kyrre så ofte: Vi er idag mer enn 400 kyrrebrødre, og har god plass til deg på kolonnen.

CF-Wesenberg

Petrikas Karamitros Christan Velle og Ståle Barreng

Dine brødre!

FOTO: CF-Wesenberg

I januar inviterer vi til ”En glad aften med Olaf Kyrre” for venner og familie!

FOTO: CF-Wesenberg

En lærling til topps i Østen INGE MELØY : • Tatt opp i Olaf Kyrre 28/10 -2016 • Fadder Christian Rosenberg Velle • Politimann, ekspedisjonsleder og fjellklatrer • Har besteget over 200 av Norges fjelltopper over 2000 m.

• På merittlisten står blant annet Kilimanjaro, Aconcagua, Elbrus, Everest BC og Imja Tse, Mt. Vinson og Cho Oyu • Har krysset Grønland flere ganger, vært på Sydpolen, Nordpolen og Mount Everest • Setter stor pris på «hverdagsekspedisjoner» i Nordmarka

Han har krysset de mest ugjestmilde områder av norden og sønden, og vært på østens høyeste topp. Inge Meløys liv har vært fylt av reiser og vandringer til de kaldeste, høyeste og mest ulevelige stedene på jordkloden, der ønsket om prestisje og behovet for å overleve kan gå på bekostning av driften til å hjelpe andre. Han setter desto mer pris på varmen, broderskapet og det sterke samholdet han opplever i Olaf Kyrre.

Av Geir Kristian Lund

- I mine øyne får ikke Everest frem det beste i mennesker.

Betraktet i etterkant av ekspedisjonen har jeg aldri satset så mye, og fått så lite igjen, sier Inge Meløy, broderen som for et halvt år siden ble historiens første som brakte Olaf Kyrres vimpel til verdens høyeste fjell."

Inge Meløy har alltid oppsøkt det ekstreme, siden han som 13-åring bestemte seg for å bli polfarer og eventyrer. Underveis har han blant annet jobbet i Forsvaret, klatret verdens høyeste fjell, og vært helikopteransvarlig og ledet redningsaksjoner under Sysselmannen på Svalbard. Han har alltid vært svært målrettet, både da han som tenåring brukte oppsparte midler til en Rolex-klokke, og ikke minst da han satte seg som mål å gjennomføre ”Three Poles Challenge”. På klokka er det nå inngravert tre årstall: Sydpolen 2005, Nordpolen 2007 - og Mount Everest 2017.

Veien er målet

I slutten av mai 2017 kom politimannen, fjellklatreren og ekspedisjonslederen høyere til værs i Østen enn de fleste andre brødre av samtlige grader. Etter å ha gått Grønland på tvers fem ganger, og krysset både Nordpolen og Sydpolen, var turen kommet til det som kalles ”den tredje polen” – Mount Everest, verdens høyeste fjelltopp. Men selv om vandringen brakte ham både svært høyt over havet og betydelig nærmere solen, markerte den ikke noe utvetydig høydepunkt for broder Inge.

- Jeg har et har et ambivalent forhold til Everest. Ekspedisjonen representerte ikke den lagfølelsen, fellessskapet, mestringen jeg opplevde ved ekspedisjonene til Nordpolen, Sydpolen og

over Grønland. En skitur er preget av at alle starter og slutter samtidig – på Everst blir det en navlebeskuende samling av superegoister, det blir ingen ubrutt kjede av brødre. Når du går Everest, er toppen målet – under de andre reisene er det veien som er målet. Slik jeg har forstått det kjennetegner det også logen –´veien er målet, og man når ingen absolutt topp, og blir aldri ferdig med vandringen.

I frimureriet er det absolutt veien som er målet, historien er uten ende, og vandringen tar aldri slutt – 10. grad er ingen tinde, og første grad er kun en inntreden. Det er en ganske annen reise han har lagt ut på denne gangen, preget av indre søken, uegennytte og broderskap. Vi undres – ville han gjentatt ekspedisjonen til Everest, tatt i betraktning erfaringene fra turen, og hans nåværende liv som frimurer?

- Jeg tror ikke det. Jeg vil heller bruke noen måneder av tiden min på å hjelpe andre, slik jeg fikk mulighet til da Nepal ble rammet av jordskjelv i 2015. Da reiste jeg nedover med barna mine, samlet inn lekebiler, fotballer og varme klesplagg, og brukte tid på jordskjelvofrene. Det viktigste vi kan gi er tiden vår – på denne måten er frimureriet eksepsjonelt bevisstgjørende, vi bruker til på hverandre, på andre. Jeg tror det er slik vi kan oppnå lykke.

Veien er et felles mål

I dag jobber Inge Meløy for PST – han er altså blant dem som har ansvar for å ta vare på store deler av den norske befolkning, altså både fellesskapet og hver enkelt av oss. Det har klare anologier til både det livet han har ført som ekspedisjonsleder, og det livet han er en del av i Stamhuset: Alle har et ansvar for å ta vare på hver-

andre, bidra mot et felles mål, og danne en ubrytelig kjede der samholdet trumfer egenviljen og personlige ambisjoner. I skarp kontrast til Everest-ekspedisjonen, der alt ble så brutalt at alle ble seg selv nærmest - og toppen, ikke veien, ble målet.

Inge trives definitivt best i situasjoner der han kan gjøre en innsats for andre, og han mener tålmodighet er den viktigste egenskapen vi kan ha dersom vi skal jobbe langsiktig og se oss selv som en del av et større hele.

- Ting går aldri helt som de skal, verken under ekspedisjoner eller i livet, derfor er vi avhengige av hverandre. Jeg elsker tålmodigheten, samspillet, å være en del av noe som er større enn deg selv, og jeg mener jeg er mer søkende som 42 år gammel frimurer enn jeg var som 32 år gammel polfarer.

Glimt av lykke

Han mener lykke oppleves i glimt, ikke som en permanent tilstand, og opplever lykke i det å bli en bedre utgave av seg selv, i det å stå i en kjede av brødre som støtter, inkluderer og tar vare på hverandre.

- Lykke er glimt av barmhjertighet, glimt der vi bidrar, glimt der vi betyr noe for noen andre enn oss selv. Jeg har sett mye av verden, mange religioner, mange folkeslag, har sett at det finnes mange veier til lykke. Men som frimurer startet jeg helt fra begynnelsen, helt fra scratch, og måtte orientere meg på nytt i en virkelighet som er det motsatte av karrierejag, utdannelse, såkalt vellykkethet.

I logen dyrker vi hverandre og jeg har aldri vært et sted som er så inkluderende, med et slikt samhold, der alle vil meg vel.

Frimurer Inge Meløy har vent hjem med med et nytt blikk pü livet.

Av CF-Wesenberg

Kyrreånden er her

De eldre brødre snakker ofte om hvordan det var før i Olaf Kyrre.

De snakker om den gode ”Kyrreånden som var før”. Jeg har lurt litt på hva de egentlig mener, og har snakket med flere brødre om dette. Dette er hva jeg funnet ut.

Nye brødre i 1.,2. og 3. grad opplever at det er en unik atmosfære hos oss. Vi har jo ikke noe sammenligningsgrunnlag. Vi har et fantastisk dyktig embetsverk og ikke minst et assistentkorps som er unike i sin måte å inkludere nye brødre. Det de eldre brødre kanskje da snakker om, er den tid da de selv var aktive og ferske i sin søken etter å forstå hvordan en loge fungerer?

svar å ta vare på ferskingene - ved å opptre inkluderende. Faktisk tror jeg at dette må gå begge veier. Det er bare å gå bort å si hei.

Så skjedde det noe for kort tid tilbake: Spørsmålet om å bytte logedag dukket opp igjen. Her var de yngste brødrene helt historieløse. Vi har jo alle det til felles at vi er tatt opp på en fredag, sånn sett er fredagene vår morsdag. Usikkerheten rundt dette har gjort at mange brødre har gått i seg selv og snakket sammen på nye måter. Jeg opplever at det hele har sveiset oss alle bedre sammen, noe avstemningen gav tydelig utrykk for med 101stemmer for fredager og 21 stemmer for torsdager som logedag.

Samholdet mellom de yngre brødrene skjer ikke bare i logen, men har spredd seg til det profane liv. Vi opplever det som helt unikt, og vi får nye venner. Blant de etablerte brødre opplever jeg jo det samme samholdet. Det snakkes ofte om ”da jeg var i embetsverket...”. Har vi en generasjons-… - jeg var i ferd med å bruke ordet ”-kløft”, men det er feil. Derfor vil jeg heller si at det finnes et mellomrom mellom generasjonene, som trenger litt murpussing.

Alle ble hørt og fikk en demokratisk mulighet som kanskje er unik i vår frimureriske historie her til lands?

Er du en etablert broder i høygradene som ikke besøker logen så ofte? Du vegrer deg for å gå, fordi du ikke kjenner noen lenger.

Da kan det hende du bør komme og bli positivt overrasket. Til oss yngre brødre er det blitt fortalt at det er de etablerte brødres an-

Dette må derfor være en honnør til alle i embetsverket og assistentkorpset som bidrar og gjør en fantastisk jobb for at akkurat du skal få noe godt og meningsfylt ut av hver fredag du besøker din moderlosje; Olaf Kyrre.

Etter valgdagen opplever jeg nå at roen har kommet tilbake. Vi tør nærme oss hverandre på en bedre måte. Unge som gamle, der de brødre som har vært med lengst snakker om at ”Kyrreånden er tilbake”.

Så noen glimt fra sommer treffene på Herregårdskroen

Av Frank Sæther

Valg på embetsmenn

Du har kanskje sett i martrikkelen eller i møteoversikten på frimurer.no at et av våre møter i slutten av september er merket med en F bak ett romersk ett-tall. Dette indikerer at vi skal ha valg på dette møtet. For nye brødre, og også for en del som har vært med en stund, er det ikke lett å få overblikk over hvem som er på valg for hvilke embeter og hvilken periode de velges for. Her er en liten forklaring og oversikt.

De som skal ha embeter og funksjoner i en loge kan deles i to grupper: De som velges, og de som utnevnes. De som velges er Deputert Mester, de to Delegerte Mestere, Første Bevoktende broder og Annen Bevoktende broder samt logens Skattmester.

I tillegg foretar brødrene valg på de som skal inneha funksjonene som Inspectores Ariari og Logens Tillitsmann. Men for hvor lenge?

Broder Skattmester velges hvert år av brødrene. Det samme gjelder logens Inspectores Ariari, som i dagligtale er logens revisorer.

De har ansvar for å kontrollere det regnskapet som Skattmester har utferdiget på oppdrag fra Ordførende Mester. For de nevnte brødre er det valg ved akklamasjon, og ikke med stemmeseddel.

For logens tillitsmann er det kun valg med stemmeseddel når en

ny kandidat skal overta. I de år hvor det er gjenvalg på den sittende tillitsmann skjer også dette ved akklamasjon.

Den Deputerte Mester, de Delegerte Mestere og de Bevoktende brødre velges alle ved hemmelig valg med stemmesedler. På disse valgene skal det alltid settes opp tre kandidater. De velges i utgangspunktet for ett år, og deretter har den Ordførende Mester rett til å forlenge deres tjenestetid med inntil ytterligere 3 år.

Ved nyttår hadde den Deputerte mester, en av de Delegerte mestere samt Annen Bevoktende broder alle vært i sine embeter i 4 år, og tiden var kommet for å velge nye. Som Deputert Mester ble Rune Nesseth valgt. Deretter ble Rolf Arne Østereng valg til Delegert Mester, før Karl Bjarne Kappaasen ble valgt til Annen Bevoktende Broder.

Om noen lurer på hva som skjedde med den andre Delegerte Mester og Første Bevoktende Broder, er svaret at vi ennå ikke er gått lei av dem. De har kun sittet i to år, og deres embeter kommer på valg først høsten 2019.

Opptak og forfremmelser: Nye brødre I-grad Snorri Olafsson Ståle Barreng Rolf Gramford Jan Wang-Norderud

21.04.2017 15.09.2017 06.10.2017 13.10.2017

Nye brødre II-grad Jan Martin Fjellestad 08.09.2017 Steffen Tronstad 08.09.2017 Tom Witt 08.09.2017 Erling Johansen 08.09.2017

Nye brødre III-grad Eivind Beckstrøm

29.09.2017

Kyrrekjæden utgis av Olaf Kyrre t.d. gyldne Kjæde, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo. Olaf Kyrres mailadresse er: sekretariatet@olafkyrre.dnfo.no.

Ansvarlig redaktør: Terje Szikszay. Kontaktperson: Paul Skulstad (dm@olafkyrre.dnfo.no).

Redaksjonssekretær: Geir Kristian Lund. Korrektur: Jon-Peter Asperud. Redaktør/formgiver: CF-Wesenberg, samt foto om ikke annet er anført.