Kyrrekæden test

kyrrekjæden Desember 2018 Årgang 11

Ved brødrenes frie valg Til neste år skal vi velge vår nye Ordøfrende Mester. Nå kan du foreslå din kandidat til vår valgkomité.

"En leder i en loge er den fremste blant brødre, som ikke hever seg over dem, men møter dem der de er".

foto: CF

2.grad

Første oppgradering

Polarstjernes 2.gradsmøter er noe for seg selv. Unikt i sin lekenhet og stil der levende ansikter lyser opp brødrenes opplevelse av deltagelse. Frimureriet er på mange måter et vakkert skue som oppleves like forskjellige som vi er mennesker. Vi møtes for å lære noe om oss selv i samhandling med våre brødre. Vi trives ganske enkelt meget godt i felleskap med hverandre. Våre 2.gradsmøter fortjener derfor flere brødres oppmerksomhet.

På høstens to møter har følgende brødre blitt forfremmet: Ali Guven, Snorri Olafsson ,Jan Wang-Norderud, Uno Dahl Henriksen, Frode Barth og Gunnar Brennekåsa.

VALGKOMITEEN KALLER !

Ordførende Mester Terje har nedsatt en valgkomite for valget av ny ordførende Mester neste år.

Kjære brødre, kjære Kyrrefamilie.

Desember måned, adventstid og juleferie står for døren.

Komiteen er ledet av undertegnede, og medlemmer er Ulf Husås og Kim Martinsen.

Som Ordførende Mester i vår loge ønsker jeg å takke for alle de gode opplevelser jeg har fått i vårt fellesskap.

Så mange gode brødre som jeg vil kalle mine venner, er en ren glede, en rikdom i mitt hjerte som er vanskelig å beskrive. Å bli kjent med nye mennesker, som viser stor entusiasme for vår loge, varmer meg langt inn i hjerterøttene.

Vi vil søke å finne kandidater som evner å følge det gamle ord om at livet må forstås bakover, men leves forover. Ivaretagelse av vår arv og våre livsverdier er et sentralt for lederen av en 134 år gammel forening, samtidig som det kreves fremsyn for å møte dagens nye og yngre brødre.

2018 har vært et godt år for Olaf Kyrre, med tur til Stockholm, kvelder i Frognerparken, ball i vår storstue, lørdagskveld med koner som ble en stor suksess, men aller størst, våre vanlige fredagskvelder. Vi er heldige som har fått besøk av mange brødre fra andre loger, og tilbakemeldingene er gode, ja i enkelte tilfeller strålende. Jeg har lyst til å nevne en slik kveld:

En OM skal peke ut kursen fremover og vise tillit ved å delegere myndighet til flere for å trygge veien for den enkelte. Han må vise omsorg ved å engasjere seg i brødrenes ve og vel, og vise entusiasme ved å oppmuntre og motivere, gjerne ved bruk av humør.

"En leder i en loge er den fremste blant brødre, som ikke hever seg over dem, men møter dem der de er".

Vi hadde fått forespørsel fra Island om de kunne komme på et besøk. Jeg svarte at selvfølgelig var de hjertelig velkommen til dette. Dette er jo et svar vi alltid gir, det er jo alltid koselig med besøk, uten at vi gjør noe spesielt ut av det.

Samme kveld hadde Odd Grann meddelt at han tok med seg noen brødre fra Nøkkelen i Drammen som ikke hadde sett vårt ritual og ønsket seg denne opplevelsen.

Dette er et bilde på den nye ordførende mester i Olaf Kyrre fra høsten 2019.

En måneds tid i forveien hadde jeg fått mail fra en Svensk broder, som var på forretningsreise og lurte på om han kunne komme. Svaret var selvfølgelig, naturligvis kan du det. Fredagen kom, Islendingene kom (20 brødre), Odd kom med brødre fra Nøkkelen, svensken kom og selvfølgelig – Kyrrebrødrene kom. Mange lovord om et fantastisk ritual, utført til perfeksjon før vi gikk til taffel. Under kaffen tok Hjørleifur frem sin fiolin og en broder fra Nøkkelen satte seg ved flygelet. Sang og underholdning skapte en varme og stemning i våre hjerter, som jeg ikke evner å beskrive, men som gledet oss alle. Ved høy midnatt kommer vår Svenske broder bort til meg, med tårer i øynene, og sier: "Inte visste jag at et logemøte kunne vara så her. På en kveld har jag upplevd mer varme, mer kjærlek och mer frimurarkonst, enn jag har gjort frem til i dag".

Har du et forslag til en kandidat så send det til valg komiteen v/Odd Grann, e-post: e-post oddgrann@gmail.com m.b.h.

Odd Grann

Stemningen under kaffen, gjorde at hans opplevelse ble klarere, han kommenterte en god og fin mottagelse og kunne beskrive sin opplevelse av "føringstalene" som han aldri hadde opplevd maken til. Han avsluttet kvelden med å si: "Jag kommer igjen, men nu måste jag til hotellet å ringe min fru, for at beretta om min upplevelse. Kan jag forresten bli adopterat til er?".

Ja, dette var en helt spesiell kveld, ikke annonsert, ikke noe hokus pokus, men en helt vanlig Kyrrekveld som ikke ble helt vanlig allikevel, og det er noe av det som gjør dette spesielt. En kveld som rører våre hjerter og skaper en høytidsstemning som gjør budskapet i frimureriet og vårt ritual så mye tydeligere. Jeg fikk lyst til å være god, god på alle områder og det er vel frimureriets mål og julens budskap.

2019 vil også by på hendelser i vår loge. Det starter med vår juletrefest som denne gang blir 20. januar, vi skal på tur, men den er enda ikke helt bekreftet, vi skal til Frognerparken og vi skal velge ny OM. Dette vil skje på vårt første møte etter sommerferien, den 6. september, med installasjon den 20. september.

Broder Odd Grann har fått i oppdrag å danne en valgkomité som kan finne frem til 3 kandidater som er villig til å stille, for å lede vår loge inn i fremtiden.

Kjære Kyrrebrødre: Jeg ønsker dere en riktig fin og god jul for deg og din familie, måtte fred glede og harmoni, prege deres liv, og så sees vi på nyåret.

Vel møtt, mine brødre.

Terje Szikszay O.M.

- Vi må snakke TIL hverandre før vi snakke OM hverandre!

Som redaktør av ”losjen blad”, tillater jeg å ta mitt blad vekk fra min munn, kjære brødre. Ganske enkelt fordi jeg erfarer at mange av oss er flinke til å snakke OM hverandre.

Når dette skjer, uten at den det gjelder nødvendigvis selv vet hva andre mener OM vedkommende, så oppstår det lett rykter - slik dannes meninger som deles bak hverandres rygg.

Tidvis har jeg erkjent at jeg selv har vært en ”kaklehøne”.

Det gavner ikke vårt frie valg å fortsette slik inn i et år, hvor vi skal velge Terjes etterfølger. Valgkomteen vil forbli tause om sin prosess, helt frem til Tejre deler sine 3 kandidater med oss.

Denne informasjon vil bli medelt brødrene i april måned.

Mener du noe om; embetsverkets prestasjoner eller noe om maten vi spiser. Tenk så etter hvordan du kan gi konstruktive tilbakemeldinger. Det er lov å mene noe, vi er jo frie menn mine brødre. Vi er her for å hjelpe og støtte hverandre.

Det er faktisk mye hyggeligere å se etter det positive først, i andres handlinger, for så å ytre din mening TIL vedkommende.

Bare på den måten kan vi bli bedre brødre.

Måtte det skje.

CF-Wesenberg/red.

Førstemann blant likemenn - Ved brødrenes frie valg.

Brødrene skal velge ny Ordførende Mester i 6. september 2019.

Det skal stilles opp tre kandidater til valg.

Vår OM Terje Sziksay har besluttet å sette ned en valgkomité for å sikre at Olaf Kyrres fremtid blir ivaretatt. Vår nestor Odd Grann er satt til leder av komitéen. Hvem vi velger som Terjes rettmessige etter følger for de neste 6 årene blir opp til den enkeltes broders samvittighet og fornuft. Vi utfordret Odd og Terje til å reflektere om hva det betyr å være embetsmann i Olaf Kyrre.

- Les for meg, og jeg glemmer. Vis meg, og jeg forstår. Involver meg, og jeg lærer.

AV CF-Wesenberg og Geir Kristian Lund

Odd Grann (86) er den eldste av våre brødre som har tjent som OM. Han var også formann for valgkomiteen til valget av Frimurerordenens nye Stormester Ragnar Tollefsen som ble innsatt 29. november 2018.

-Hvilken visjon hadde dere for Olaf Kyrre da dere tiltrådte?

Odd: Det er jo, som du vet, «et par år» siden. Derfor tok jeg med denne minneboken, for å se litt på hva som skjedde.

Odd trekker opp en diger, tre-innbundet(!) bok fra skinnsekken sin. De kler hverandre, boken og sekken og Odd, de er som tatt ut av fortellingen om Soria Moria. Eventyret er både treffende og relevant ettersom Odd alltid har blikket fast rettet mot lyset, og han presiserer til stadighet det grunnleggende i at "frimureren er en åndsfri og tenkende mann, hvis overbevisning ikke lar seg lenkebinde av noen autoritetstro, men som nøye søker å skille det sanne fra det falske, det onde fra det gode".

Boken er en gave fra brødrene i Olaf Kyrre, i anledning Odd Grans 50-års dag i 1982. Da hadde han sittet som vår OM i 9 år, etter å ha blitt valgt som 41-åring.

Odd: Min fremste visjon var å lage et sterkt team av embetsverket. Det handlet om å få embetsmennene til å å trives og trekke i samme retning. Vi strakk det så langt som til å lage bestemte temaer for alle talende, det var krevende, men noe vi burde fortsatt med. Vi skapte et teamarbeid, og teamet fant ut at vi måtte skifte ut de som måtte skiftes ut, ikke basert på fartstid i logen, men på kompetanse. Resultatet ble et usedvanlig sterkt team.

Terje: Som Odd sa, er det noen år siden han tiltrådte. Loge Olaf Kyrre, slik jeg har opplevd den, er et godt sted å være, med stor trivsel, og kjent for å ha et godt og drevent embetskorps. Vi, sammen med de øvrige loger i stamhuset hadde imidlertid en stor utfordring. Fallende antall søkere og fallende fremmøte på våre møter. Min visjon var å stoppe denne trend, samtidig som vi opprettholdt de gode sidene som trivsel, omsorg for alle, og en inviterende fremtreden, slik at brødrene har lyst til å besøke oss.

- Kompetanse. Hvis du opplever en broder som forsøker seg som embedsmann, ikke er den rette mann for vervet – hvordan håndteres slike situasjoner?

Odd: Jeg opplevde det som mye lettere å stille krav før de fikk jobben, enn etter at de har prøvd seg. Etter at de først har fått et embete, er det nesten umulig å endre på dette – det settes i gang prosesser i kroppen som fort kan gjøre folk litt høye på seg selv.

Det er en skummel reaksjon. Derfor drev vi mye internopplæring,

talekurs og kurs i debatt-teknikk for alle som kunne tenke seg et embete. Gulroten var at dette var noe de kunne ha nytte av i den profane verden.

-Husker du ditt første embete?

Terje: Mitt første embete var som vikarierende ceremonimester.

Den gang, som nå, var det slik at men fikk prøve seg, før man tiltrådte som embetsmann. Riktige tilbakemeldinger er veldig viktig i slike situasjoner. Det er viktig å si fra hvis vi mener vedkommende ikke passer til embete. Det er viktig for den enkelte broder, selv om det kan være vondt i øyeblikket. Vi prøver i så fall å finne en annen oppgave til vedkommende broder, for han er en broder som viser velvilje til vårt arbeid, og det setter vi umåtelig pris på.

- Mange bruker jo mye tid på å trene, og får en forventning om at dette skal bli varig?

Terje: Problemstillingen er nok litt annerledes enn for 25 år siden.

Den gang var det mange som ønsket seg embeter i logen, men kun 36 embetsmenn. I dag er det ikke samme tilgang, og det er en utfordring. Det krever tid og øvelse for den som ønsker å bli embetsmann, men jeg kan garantere at opplevelsen og læringen om frimureriet er verdt hvert eneste sekund.

Odd: Helt klart. En veldig forskjell. Jeg vet ikke årsaken, men en leders oppgave er umiddelbart å arbeide for å finne sin egen etterfølger. At det ikke er kø for å bli embetsmann i logen, er et faresignal ikke for fremtiden, men for at det som er skjedd underveis ikke helt er ryddet bort.

-Forventninger til deg selv da du tiltrådte?

Terje: Forventningene var at jeg kunne videreføre vennskapet, trivselen, humøret og kameratskapet jeg selv hadde opplevd.

Skuffelsen var imidlertid at jeg ikke evnet å snu de negative trendene som jeg tidligere beskrev fortere. Den er imidlertid stoppet, og det er jeg glad for.

Odd: Terje, du var flink som bare søren som tok grep da du ble valgt. Selv ble jeg kastet inn i en ganske kaotisk situasjon. Vi bestemte tidlig at vi skulle styrke kjeden av embetsmenn og involvere familiene i større grad. Vi innførte juletrefester og kvartalsbrev til brødrene og deres familier. Dette var et meget godt grep for å bygge et sterkt fellesskap. Dette hadde en enorm effekt. Motsatt av hemmelighold, som kan skape debatt.

- Det er jo valg neste år. Vi kan jo lett tenke at dette er valg bare på din etterfølger, men som du sa vil jo alle andre verv også trenge etterfølgere i tiden som kommer. Hva bestemmer hvem som er den rette til slike verv – hva ville dere sagt til den som blir spurt om å påta seg et slikt verv? Hvordan skal vedkommende vite at han er den rette til å påta seg et slikt ansvar?

Odd: For det første må han innse at det handler om å være den første blant likemenn. Han står ikke alene, han trenger et team.

Man er aldri så alene som man er som OM uten et team! Hans viktigste oppgave er å bestemme retning og få alle til å seile i den.

Terje: Teambuilding er alfa og omega for alle embeter. Alle førstemenn har plikt til å opprette et slikt team, og jeg har påpekt og terpet dette inn til alle dagens embetsmenn. Slik jeg selv opplevde som vikarierende ceremonimester, ble mine medembetsmenn mine venner. De støttet meg, korrigerte meg, og fikk meg til å føle meg som en viktig del av logen.

Odd: OM må bygge et team av embetsmenn som snakker frimureri med samme tunge, som er enige.

- Brødre som blir spurt om å delta mer, vet jo ikke hva som foregår. Er det noe vi kan si, måter å spørre på som gjør det lettere å forstå betydningen av å aktivt delta?

Odd: En regel sier: Les for meg, og jeg glemmer. Vis meg, og jeg forstår. Involver meg, og jeg lærer.

Terje: Det er viktig å motivere brødre, nye som gamle, til å engasjere seg. Være med å rigge tempelet og motta en ny broder.

Odd: Vi hadde i sin tid et gjennomsnittlig oppmøte på 130 brødre, og vi hadde en regel om at ingen som kom skulle behøve å være alene. Vi laget et vertskapskorps, som skulle ta seg av brødre som kom alene til logen.

Terje: Involvering er helt avgjørende for å skape den trivselen vi snakker om.

- Valg av ny ordførende Mester i 2019. Hvordan blir vi best kjent med kandidatene – skal vi se etter den beste programerklæringen?

Odd: Jeg tror ikke en kandidat har en ferdig formulert programerklæring. Vi må vurdere hans spørsmål som viktigere enn hans svar - vi må se etter innholdet i det de han sier, hvordan han forholder seg til det å være god – hjertegod familiemann, god kollega, god som embetsmann. Da innfrir han frimureriet første læresetning.

Det kreves trening for å bli god.

Terje: Enig med Odd. Vi trenger ingen programerklæring. De brødre som går i logen, kjenner de brødre som blir stilt til valg.

Valget av ny O.M. er imidlertid viktig for fremtiden i vår loge. Er han en samlende broder, er han motiverende å arbeide for, og gir han inspirasjon.

- Hva har dere bidratt med overfor brødrene som dere er stolte av?

Odd: Vet ikke om jeg er stolt, men synes det var veldig hyggelig å få god respons på at frimureriet var et familieanliggende. Sammen med Bernard Paus og hans kone Britta laget vi et sorgseminar som samlet fulle hus. Alle opplever før eller siden sorg, og dette var praktisk innrettet. Da jeg som generalsekretær i Røde Kors opplevet ulykken med Scandinavian Star, fikk vi nytte av dette sorgseminaret.

Terje: Ingenting jeg er "stolt av", men mye jeg er glad for jeg har gjennomført og vært med på. Jeg er ikke stolt av torsdag/fredag-saken, men glad for at det er gjort. Vi har ryddet opp i fondene våre, hvem som styrer med dem og hvor de er. Det er godt at Olaf Kyrre har skapt orden i dette.

- Det koster penger å drive en loge – føler en ordførende mester et økonomisk press?

Terje:Jeg vil nok tro at min forgjenger følte det, men ettersom vi var så heldige at vi for 12-15 år siden fikk en arv, har vi ikke noe økonomisk press nå. Vi har også alltid hatt "blomsterkassa" – i tillegg til det vi har i banken og de få kronene vi har i vanlig kasse.

- Når blir det installasjon av ny OM? Terje: Det blir på høytidsdagen, rett over sommeren 2019. Valget blir første høstmøte. Jeg har nedsatt en valgkomité, og informert embetsverket om hvem som sitter i denne komiteen. Det ble godt mottatt av kollegiemøtet. : Har du forslag så la valgkomitén få vite det!

I-grad

Erik Tidemann Pål André Elvenes Joakim Andersen Georg W Bjørnestad Øivind Kristiansen Marcus Thomassen II-grad

Ali Guven Snorri Olafsson Jan Wang-Norderud Uno Dahl Henriksen Frode Barth Gunnar Brennekåsa III-grad

Erling Johansen Heine Pedersen Christian Hagemann Daniel Rosenberg Inge Meløy Birger A.Strømtas

7. sep.

21. sep.

5. okt.

19. okt.

16.nov 30.nov 21.sept 21.sept 21.sept 09.nov 09.nov 09.nov 28.sept 28.sept 26.okt 26.okt 23.nov 23.nov

Våre nye brødre og forfremmelser.

Erik Tidemann, her i samtale med Terje, var resepient på høstens første møte. På bildene ser vi øverst; Marcus Thomassen, Øivind Kristiansen, Georg W Bjørnestad og Joakim Andersen. Vi gratulerer.

Heine Pedersen , Erling Johansen, Daniel Rosenberg og Christian Hagemann

HØYTIDSDAGEN

Musikk i Stjernesalen Organist Arne Inge Christophersen Fiolin Hjørleifur Valsson Sanger Roar Meland Cello Eivind Skretting

Vår Ordførende Mester Terje Szikszay er svært fornøyd med årets høytidsdag. Ordenens Tilsynsmester (OTM) Dag Morfelt besøkte oss og holdt en tale som varmet.

- Vi har fått mange gode tilbakemeldinger om god stemning i et meget trivelig fellesskap, sier Terje.

Kveldens resipiend var Pål Elvenes, med faddere Christian Fredrik Wesenberg og Dan-Erik Balchen Dyrud. Kveldens 2 glade musikanter var Arne-Inge Christophersen og Jon Steinar Kristensen

Av Frank Sæther

Werner Dyås ble tatt opp i logen 22. november 1963 – dagen da John F. Kennedy

ble skutt. Etter det har tiden i Olaf Kyrre vært en lang opptur: 50 år som broder har gjort Werner mer utadvendt og mindre sjenert, han har et stort sosialt nettverk,

har fått andre perspektiver på liv og død, og synes det er blitt langt enklere å lese

Veteranen Werner Dyås – 55 år som Kyrrebror:

dikt for andre.

En fredag formiddag er Kyrrekjædens utsendte medarbeider på vei til Brekke i Oslo. Ved inngangen til Maridalen og Oslomarka drar vi på besøk til en av Olaf Kyrres virkelige veteraner, Werner Dyås.

Mange Kyrrebrødre kjenner Werner som noen få dager etter vår samtale kunne feire 55 års medlemskap i Olaf Kyrre. For en ekte Oslo-gutt fra Torshov med stor skiinteresse er Brekke et flott sted å bo.

Vi rekker knapt å komme innenfor døren før samtalen er i gang, Werner er en utadvendt og sosial person som trives i andres samvær. Denne dagen er kona på tur til Blåfarveværket så vi har huset for oss selv.

- Husker du mye fra da du ble tatt opp?

- Det er en dato jeg husker godt. 22.november 1963. Ikke bare ble jeg tatt opp i logene denne kvelden, men det var også dagen når John F. Kennedy ble skutt. Jeg husker også godt at det var Fritz Sehlmann som ledet møte denne kvelden. Fritz var en fantastisk taler som bare kunne reise seg og deklamere dikt utenat.

Sammen med broren sin Robert var de brødre som skapte en fantastisk stemning i logen.

- Det var jo en spesiell dato. Fikk dere vite dette under møtet?

- Ikke under selve møtet, men når Ceremonimester skulle melde høy midnatt fortalte han oss om hva som hadde skjedd. Det la selvfølgelig en demper på det hele.

- Hvor gammel var du når du ble tatt opp?

- Jeg hadde nettopp fylt 30 år. Fadderen min hadde fått III. grad, og mente at logen var noe som kunne passe for meg. Jeg syntes det var spennende, og ble aktiv fra første stund. Hadde jeg mulighet gikk vi alltid på møtene sammen.

- Hvem var de første du ble kjent med i logen?

- Jeg husker godt Reidar Bronken som var Sekretær i logen. Han var en enestående person, og kjente alle medlemmer. Han husket alltid om du ikke hadde vært på møtet, og var du borte flere ganger på rad passet han alltid på å ringe for å høre hvordan det gikk. I tillegg husker jeg godt Alf Kortner Karlsen, han var på hvert eneste møte. Som meg så tok det også lang tid før han ble med i embetsverket.

- Har du engasjert deg på forskjellige måter i Olaf Kyrre?

- Når jeg ble tatt opp var jeg ganske sjenert som person. Jeg hadde ikke et spesielt ønske om vise meg frem, og trivdes i mange år med å sitte på kolonnen. Men Ragnar Lunde tok tak i meg, og dro meg inn i arbeidet med juletrefesten til logen. Ragnar var jo primus motor for juletrefesten den gangen, og det var utrolig hyggelig å kunne hjelpe han med dette som er så viktig for barn og barnebarn til logebrødrene. Så dette holdt jeg på en del år sammen med Ragnar. Her var hele familien aktivt med på pakking og forberedelser, så det var flott å kunne dele med de hjemme. Jeg hadde egentlig ikke noe ønske om å gå inn i embetsverket, men jeg ble mast på litt.

Det var flere som ville jeg skulle bli, så tilslutt sa jeg ja. Vikar for Innførende Broder ble mitt første embete, deretter ble jeg Førstemann. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg tok utfordringen, det var med på å få meg til å bli tryggere på meg selv, mindre sjenert. Blant de som jeg hadde som vikarer husker jeg spesielt Rolf

Steen. Han var flott å ha med i korpset vårt, og han hjalp meg mye når jeg trengte det.

- Men jeg har jo også sett deg andre dager i Stamhuset når jeg er innom av og til. Du er kanskje engasjert med flere oppgaver?

- Jeg har alltid vært glad i å synge, folkedans har jeg også drevet med. Så etter en stund ble jeg med i Frimurernes Sangforening. Her var det veldig hyggelig samvær med andre, så i koret har jeg vært aktiv i over 30 år. Jeg pleier alltid å komme litt tidlig på torsdagene når vi øver, da kan vi ha det litt sosialt. Mange av de som synger i koret er jo alene, og da er det hyggelig å kunne dele en samtale og en pølse eller to med dem. Også er jeg aktiv i Fiducia på dagtid på fredager. Her er også kona med, så dette driver vi med sammen. Det er utrolig fint å ha noen aktiviteter man kan dele.

- Du er kanskje aktiv utenfor Ordenen også?

- Ja, vi må jo ha litt å holde på med. Så kona og jeg fant ut at vi skulle være frivillige på seniorsenteret. Her er det mange som trenger noen å prate med så det er flott å kunne bidra litt.

- Hvordan er familiens forhold til at du har vært med i logen?

- Det har alltid vært positivt. Nå er det over 40 år siden kona ble med i Marialogen, så hun har alltid vært positiv til at jeg har vært med, enten jeg har gått i logen eller sunget i koret.

- Du ble tatt opp ganske kort tid etter at Polarstjernelogene flyttet inn i Stamhuset. Opplevde du noen gang at logene i 3. etasje ble sett litt ned på?

- Nei, jeg kan i grunn ikke si det. Vi var ofte på besøk i andre loger, og vi ble alltid tatt godt imot. Spesielt husker jeg at det var hyggelig å komme til Rosene. Det var jo fortsatt en del brødre på møtene som ble stående igjen i III. grad. Men det var lite prat om det. Man var i grunn innforstått med at man tok forskjellige valg.

Og det var ingen forskjellsbehandling om man ikke valgte å gå til høygradene.

"Logen har vært utrolig viktig for meg"

- Har du kontakt med mange brødre utenom logen?

- Det var mer før, det er jo noen som har falt fra. Men jeg treffer eller snakker med både Mange Brandborg og Einar Thyness med jevne mellomrom. (Begge er innehavere av 50-års medaljen vår, red. anm.) Magne og jeg er medlemmer av Tysklandsbrigadens Veteranforening og treffes der også.

- Har du noen gang angret på at du ble medlem?

- Nei, det har jeg aldri gjort. Logen har vært utrolig viktig for meg. Den har gjort meg mer sikker på meg selv, og også bidratt til at jeg har blitt mer utadvendt. Jeg ville aldri tørt å lese et dikt høyt når jeg ble tatt opp i 1963. I dag er jeg ikke redd for det i det hele tatt. Logen har også gitt meg større perspektiv på livet og døden.

Kyrrekjæden vil i fire utgaver fremover ha fokus på anerkjennelse innen Den Norske Frimurerorden. I dag finnes det tre former for anerkjennelse en loge, eller Ordenen, kan gi til en broder som har gjort et særlig fortjenstfullt arbeide for sin loge eller for Ordenen. Disse er Den Norske Frimurerordens Hederstegn, Stormesterens Fortjenstmedalje og Logenes Honnørtegn.

Kyrrekjæden har brukt godt over en time av Werners tid denne fredagen. Mens vi pakker sammen ser vi på Werners flott samling av frimurerglass, før vi snakker oss hele veien ut.

Takk for samtalen!

Vi vil presentere hver av de tre med et historisk tilbakeblikk på bakgrunnen for innføringen, en oversikt over brødre fra Olaf Kyrre som har mottatt anerkjennelsen siden innføringen, og et intervju med brødre som har mottatt de forskjellige æresbevisningene. I tillegg til de tre nevnte formene for heder og ære har også Olaf Kyrre sin helt egen medalje, vår egen 50-årsmedalje.

Denne tildeles ikke for det du har gjort, men gis til alle som har vært medlem av vår loge i 50 år.

Anerkjennelse innen frimureriet

Veteranlosjen

Første rekke fra venstre; Werner Dyås, Finn Berge Haaland, Resipient Pål Renskaug, Jonn Martinsen og Lars Erik Strand Andre rekke fra venstre; Jon Sandberg, Rolf Steen, Petter Sørlle, Guttorm Rebnes og Jan Arild Brenner Tredje rekke fra venstre; John Langrind, Emil Schieldrop , Einar Flåm og Odd Grann

Historien og mytene om 50-års medaljen

Et høydepunkt i løpet av et loge-år kan være så mangt, men for egen del er det noe helt spesielt når Ordførende Mester kan tildele en broder det synlige bevis på 50 års medlemskap i Olaf Kyrre – vår helt egen 50-års medalje. Medaljen har blitt en institusjon i vår loge.

Veteran MEDALJEN ikke ferdig tegna ut - magler bilder

skap i logen, slik tradisjonen var i Polarstjernelogene før sammenslåingen med Den Norske Frimurerorden. Vi må derfor anta at også andre og lignende begivenheter ville vært protokollført av broder sekretær.

De innehavere som er tilstede på møtene,

og ved det påfølgende taffel må regne med at Ordførende Mester gjerne vil skåle med dem og takke for tilstedeværelses og engasjement gjennom et langt frimurerliv.

Medaljen man får tildelt er i gull, og består av en kjede i sirkel rundt en vinkel og passer som er plassert med benene mot hverandre. I midten, mellom passeren og vinkelen er det en "K" med en liten sirkel rundt. Medaljen henger i et blått bånd, og bæres på venstre bryst.

Dette var de den tørre beskrivelsen av vårt eget klenodium. Men kjenner vi egentlig til historien bak medaljen, og er det noe sant i mytene som omkranser den?

Jeg har lenge vært nysgjerrig på hvor i vår

historie denne tradisjonen oppsto, og ikke minst om sannhetsgehalten i mytene. Om vi snakker med brødre som har lang fartstid får vi gjerne høre at Olaf Kyrre i sin tid fikk 10 medaljer i gull som skulle deles ut til brødre som har vært medlem av logen i 50 år. Flere har også ment at medaljene ble overrakt logen ved vårt 50-års jubileum. I tillegg kommer det at mange nevner anekdoten om at vi er den eneste logen som har en slik medalje, og at Ordenens Stormester har gitt oss spesiell tillatelse til å bære medaljen. Men alt dette er historier og myter uten belegg i vår offisielle historie. Det er derfor på tide å se hva vi egentlig kan finne ut om historien om vår 50-års medalje.

Grunnen til at vi kan bruke uttrykket «uten belegg i vår offisielle historie» er det faktum at medaljen i meget liten grad er beskrevet i våre jubileumsbøker. Naturlig nok er ikke medaljene omtalt i våre to første historiske oversikter som har blitt gitt ut, til henholdsvis 25- og 50-års jubileet.

De ble skrevet før medaljene var aktuelle. Det ble også utgitt bøker til jubileet i 1959, når logene ble 75 år, og i 1984 til logens 100-års feiring. Ingen av disse bøkene har det minst spor av artikler som omhandler 50-års medal-

jene, eller brødre som har fått denne.

Først i vår siste jubileumsbok, fra 125-års feiringen i 2009 er det kommet med noe tekst knyttet til dette. I denne boken var det en oversikt over de brødre som ved jubileet hadde vært medlem av Olaf Kyrre i 50 år eller mer. Men noen historisk forklaring på innføringen av medaljene var ikke å finne.

For å nøste opp i historien, og finne

ut hva som er myter og hva som er sant har Kyrrekjæden lett i logeprotokoller, bøker, opptegnelser fra logerådet, sett på malerier av tidligere ordførende mestere, lett i polarstjernearkivet og rådført oss hos erfarne brødre som kjenner logens historie Selv om ikke alle deler av historien nå er på plass har vi fått avkreftet noen av mytene, og funnet mulige forklaringer på medaljens opphav.

At medaljene ble overrakt Olaf Kyrre ved 50-årsjubileet

i 1934 har for mange vært en naturlig tanke. Ved gjennomgang av logens protokoll fra dette møtet er det ikke notert noe som viser til at logen har fått en slik gave. Nå kan man tenke seg at man har fått gaven, men ikke ført det inn i protokollen. Men en slik tanke svekkes av det faktum at det er nøye innført i protokollen at Olaf Kyrre ved dette møtet ble overrakt to flotte kandelabere i sølv, gitt til logen av en anonym giver. Når kandelaberne er ført i protokollen må vi anta at også medaljene ville bli behandlet likt om de også ble gitt til logen denne kvelden. Vi kan derfor med relativt stor sikkerhet si at de ikke stammer fra jubileet i 1934.

Det er selvfølgelig mulig at det har vært medaljer som har blitt delt ut, uten at dette har blitt ført i protokollen.

Men det må anses som lite sannsynlig, da vi har tradisjon for å protokollføre logebrødres jubileer. I flere protokoller kan vi finne beskrevet at en broder har fått utdelt skjødeskinn med sølvfrynser som bevis på 25 års medlem-

I 1968 finner vi denne teksten i protokollen; "Følgende brødre var tilstede på møtet; Høyt opplyste br. Kjell Bugge som ville feire sitt 50-års jubileum som frimurer i det han ble opptatt i vår loge den 16.april 1918." Her finner vi bevis for at logen hadde feiret en broders 50-års jubileum, men uten utdeling av en 50-års medalje. Det kunne det være en forglemmelse fra broder sekretær at medaljen ikke var nevnt, men sannsynlig er det ikke. To år senere, i 1970, finner vi samme tekst igjen. Da var det br.

Carl Johan Baklund som feiret 50 år som frimurer. Også dette var protokollført uten referanse til noen medalje.

I 1976 finner vi neste broder med jubileum. Men her kom det frem en interessant detalj i teksten. "Høyt opplyste Br. Jacob Woll deltok i dagens arbeide og markerte dermed sin 50-års dag som medlem av Olaf Kyrre til den gyldne kjæde. Br. Jacob Woll ble overrakt 50-års medaljen av OM. Brødrene hilste han med 3x3 og 3 x vivat" Når vi leter videre finner vi kun et halvt år senere neste jubilant. Også i dette tilfellet er det poengtert at han hadde blitt tildelt logens 50-års medalje.

Fra 1976 og frem til i dag har ytterligere 23 brødre feiret

sitt 50-års jubileum som medlem av Olaf Kyrre. Samtlige hadde fått utlevert en medalje ifølge logens protokoll. Vi kan med stor sikkerhet konkludere med at utdeling av 50års medaljen startet i 1976, og har blitt en tradisjon etter dette.

Selv om vi kan tidfeste når utdelingen av medaljene star-

tet er det vanskeligere å finne ut hvor medaljene kom fra.

Som vi har sett fikk ikke logen de til jubileet i 1934. Ironisk nok kan nok medaljene se ut til å være eldre enn som så.

Om man ser nøye etter på noen av maleriene fra spisesalen i Stamhusets 3.etg kan man finne at noen få brødre har en medalje som til forveksling er lik vår egen 50-års medalje. Ved gjennomgang av de maleriene som finnes har man kunnet finne denne detaljen på tre av maleriene i spisesalen. Det er heller ikke tilfeldig hvilke portretter man finner de på. De tre er Christian Philip Friedrich Bohne, Magnus C. L Fossum og Kristian Bay. Alle tre var Stormestere i Storlogen Polarstjernen på 1920- og 30-tallet. Ved nærmere ettersyn av maleriene sammen med

broder Odd Grann er vi ganske sikre på at medaljen er lik som den Olaf Kyrre i dag deler ut.

Her er bevisene ikke lenger entydige, men den mest sannsynlige teorien er at Storlogen Polarstjernen har hatt en æresmedalje som ble delt ut til særlig fortjente brødre.

Vi vet at de fire logene under Storlogen Polarstjernen hadde tradisjon for å utnevne æresmedlemmer, og en medalje kan ha vært en naturlig del av en slik hedersbevisning. Etter sammenslåingen med Den Norske Frimurerorden i 1947 ble det nok ikke lenger mulig å dele ut en slik medalje, og ingen av logene fikk lov til å utnevne æresmedlemmer.

Hvordan medaljene fant veien til Olaf Kyrre er ukjent, men med tanke på at Stormesteren i Storlogen Polarstjernen frem til 1947, og Forbundsmester i St. Johannes Logeforbundet Polarstjernen som eksisterte fra 1947 til 1961 var kyrrebroder Kristian Bay er det en naturlig tanke at han har gitt logene de resterende medaljene. En like naturlig tanke kan være at han la de i sekretariatet til Olaf Kyrre i påvente av en mulighet for å bruke de igjen, og at de der har blitt liggende til logene igjen har tatt de i bruk, nå som en medalje til brødre som har vært medlem i 50 år.

Det er en mulighet at Olaf Kyrre har laget en kopi av de originale medaljene, basert på maleriene i spisesalen.

Men at man i 1976 ville laget de i gull er mindre sannsynlig. I tillegg kan det se ut til at de originale medaljene vi har i dag er adskillig eldre en fra 1976.

Om vi noen gang kommer lenger i jakten på den forsvunne historien om vår 50-års medalje kan se vanskelig ut nå. Men det er ikke utenkelig at vi en gang finner noen dokumenter som omhandler dette når vi skal gå igjennom arkivet til Storlogen Polarstjernen. Det arbeidet er akkurat startet, og kanskje kan det skrives enda litt mer om medaljen som forsvant en gang i fremtiden.

Det profane frimureri

Behov for barmhjertelige brødre

Av: Jon Sandberg

Høyst opplyste besøkende broder av den gyldne vaffel Vår besøkstjeneste:

Om samarbeidet mellom Frimurerordenen og Frelsesarmeen

Slumstasjon for dem som sliter

Siden 1891 har det eksistert en slumstasjon i Oslo. Den gang het den Christiania, og det var mange som trengte mat og klær.

I en del år har de to ordener samarbeidet nært, for eksempel i forbindelse med julegrytevakt. Det er stadig mange som er sultne og frosne, så stasjonen tilfredsstiller et behov.

Alle Johanneslogene hjelper til med kjøring av mat til slumstasjonen i Gøteborggaten. Det er syv loger, og ansvaret gjelder hver syvende uke. Tirsdag henter vi brødvarer hos Baker Hansen på Grini næringspark i Bærum, mandag, tirsdag, onsdag og fredag henter vi matvarer i Matsentralen som ligger i underetasjen til Fretex på Alnabru.

Vi bruker Frelsesarmeens lettkjørte og praktiske varebil, og er stort sett ferdige til kl. 11. Vi får litt bistand til lessing og lossing – jobbinnsatsen er overkommelig.

Vi er flere Kyrrebrødre som har kjørt og båret varer siden 2007.

Vi ønsker å få med oss flere i hva vi synes er praktisk frimureri. Det gir oss personlig glede å være med å hjelpe mennesker som, bortsett fra at de har vært mindre heldige enn oss, er like oss. Frelsesarmeen har god og lang tradisjon i å bistå mennesker som savner litt lykke. Det trengs frivillige til dette arbeidet, vi er noen av dem. Hos oss i Kyrre er det plass til flere!

Kanskje to brødre finner spisebordet for tungt å bære. Med tre går det an. Med fire går det som en lek.

Det ville glede meg å få kontakt med brødre som lurer på om dette er noe for dem. Jeg selv ble i sin tid spurt av en Kolbeinbroder og turte å prøve. Har ikke angret siden.

Jeg nås med sms til 986 47371, mail adressen er jon.sandberg@vikenfiber.no Frelsesarmeens slumstasjon er et tilbud til de av oss i Oslo som sliter i hverdagen med dårlig råd, helse og sosial isolering. Her kan man få litt ekstra matvarer, litt klær, råd og veiledning, tilgang til sosiale nettverk og opplevelser, gratis norskkurs og kurs i personlig økonomi.

Mange av våre gjester er dessverre barnefamilier og er i en økonomisk situasjon som kan gjøre det vanskelig å kunne nyttegjøre seg byens fritidsaktiviteter og sosiale tilbud. Slumstasjonen deler derfor ut aktivitetskort til barn og unge i lavinntektsfamilier med gratis adgang til noen av Oslos aktiviteter, som f.eks. Tøyenbadet, Miniøya, Teknisk museum og mye annet. Slumstasjonen har også et sommer- og vinterferietilbud til lavinntektsfamilier hvor vi inviterer til en ukes opphold på fjellet eller ved fjorden, med godt samhold og artige aktiviteter.

Jon Kaastad og Jon Sanberg gjør klar matposer til de nødlidene.

Frimurerlosjene i Oslo har i en årrekke støtte opp om dette arbeidet bl.a. ved å stå julegrytevakter i desember og ved å hente matvarer til utdeling. Matvarene hentes 4 dager i uken ved Matsentralen på Alnabru.

John Langrind står med et fat ferske vafler i hånda og ringer på døren.

– Dette kan ta litt tid, Arne har blitt litt stiv til beins. Han får ikke gått i losjen så mye som før, derfor må vi besøke ham. Olaf Kyrres besøkstjeneste er et kjærkomment lysglimt i hverdagen for våre eldste brødre. De besøk John gjør, er å vise omsorg i praksis.

Behov for barmhjertelige brødre

Det profane frimureri

21:30

Besøkstjenesten Døren åpner seg og vi ønskes velkommen av en klar stemme. Arne Rebnes (90 1/2) er mannen bak "Lutefiskdiktet" vi bruker hver gang vi inntar vårt tradisjonelle måltid. Arne har jobbet som driftsingeniør i alle år, og var 46 år da han ble tatt opp i Olaf Kyrre. De første årene etter sin opptagelse i 1974, jobbet han mye i København og besøkte derfor logene der nede.

Arne: - Jeg var der nede så mye at når jeg kom på besøk i sin moderloge, ble jeg "arrestert" for å bruke den danske måten å "rituelt hilse" på. Vel tilbake i Norge ble han aktiv i talerkorpset. I 16 år var han broder taler.

John: - Ja, Arne er mentoren min i talerkorpset. Skal du ha hvitt i kaffen?

Arne: - Ja, det vet du, og du vet hvor den står.

John er hjemme når han er hjemme hos Arne. Besøkene og praten har stor verdi for dem begge. Kaffen serveres og det helles hvitt i.

Arne: - Du må ikke sjekke datoen, melken er alltid fersk der jeg handler inn for en uke om gangen. En gang hadde jeg vært ute og reist i en måned. Da jeg kom tilbake står det en uåpnet melk i skapet som var en måned over datoen.

Jeg testa den og den var helt fin. Det er bare tull at vi må kaste maten vår så fort den passerer "utløpsdatoen".

Av: CF-Wesenberg

Arne fnyser og samtalen dreier seg om alle varer det settes utløpsdato på.

Arne: - Jeg sto bak et ungt par hvo de så på sennepen og besluttet å ikke kjøpe den fordi den hadde utløpsdato om 10 dager. Akkurat som om sennepen blir dårlig?

John: - Ja, og her forleden så jeg at de til og med har begynt å merke SALTET med utløpsdato.

Arne: - Ja ungdommen, hvordan skal dette gå? De må lære seg å smake på maten før de kaster den!

Tankene mine går til mine medbrødre på min egen alder.

Utløpsdatoen vil nå oss alle tenker jeg. Plutselig er det kanskje jeg selv som vil oppleve at kroppen svikter, om jeg bare klarer å bli 90 og et halvt år og like klar i hodet som Arne. Gutta snakker om ungdommen og om Arnes kone.

Hun har havnet på pleiehjem.

John: - Vil du at jeg skal bli med å besøke henne?

Arne: - Nei, det er ikke noe vits, hun er så dement at hun ikke vil kjenne deg igjen. Akkurat som jeg selv ikke kjenner igjen min egen signatur. Jeg er så svak i armen at jeg ikke klarer å føre pennen lenger.

Arne blir tenksom.

Arne selv har mistet kreftene på høyre side og trenger daglig hjelp fra hjemmesykepleien. Men han har ikke så mye godt å si om dem.

Arne: - Jeg måtte bytte ut det firmaet, de kom og var her bare i 10 minutter før de fyker ut igjen. Spør meg om de skal varme maten min? Akkurat som om jeg ikke klarer å varme maten min selv? Nei, jeg spør om de heller kan gå ned i kjelleren og hjelpe meg med å sette på en vask, siden det ikke er trygt for meg å fly opp og ned trapper.

Men nei da, det har de ikke tid til. 10 minutter får jeg, når de skal sette av en time.

John: - Hvem betaler regningene dine da, lurer Jon på.

Arne: - Det gjøre jeg da selv, selvfølgelig.

John: - Klarer du å komme deg til banken, undres Jon.

velkommen til våre brodermager.

Samtalen blir mer praktisk før Arne tar meg med på en liten omvisning og viser stolt frem alle akvarellene han har laget og ikon-maleriene. Det er et imponerende skue.

Ta kontakt.

«Gjør mot andre kun hva du vil at andre skal gjøre mot deg…». Alle Kyrre brødre har en plikt til å holde også de eldste og de som ikke greier å gå i logen som et ledd i vår gyldne kjede.

Besøkstjenesten er helt avhengig av melding fra brødre og familie om en broder som vil sette pris på et besøk eller bare en prat på telefon.

Hvis du vil gi noe av deg selv med slikt arbeid vil du finne at det er utrolig givende; det blir en vinn-vinn sak.

Arne: - Jeg bruker da nettbanken, men jeg kjenner mange som er yngre enn meg som ikke tør lære seg de greiene der.

Olaf Kyrre har 166 brødre mellom 70 og 99 år. Dette er hovedgruppen for behov med besøk fra Besøkstjenesten. Og det tilsier at det er behov for flere frivillige brødre.

John: - Vil du ha hjelp til å komme på lutefiskmøtet i år, Arne? Jeg har noen som kan kjøre deg.

For dere i familien og brødre som ser et behov for besøk samt

Arne lyser opp. Smilet hans gir besøkstjenesten hensikt, mer mening. Du skal behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet. Det er snart jul og lutefisken ønskes

nye frivillige er det bare å ta kontakt med John Langrind, mobil 90 91 42 80 e-post j-langr@online.no Sekretariatet, telefon 90 54 07 39 e-post sekretariatet@olaf.kyrre.dnfo.no

Menn trenger orden Termodynamikkens andre lov slår det fast: I et lukket system vil alltid graden av uorden øke, eller i beste fall forbli stabil. Dette gjelder også, med modifikasjoner, åpne systemer. Det er universelt, det er sant og det er observerbart.

Graden av uorden blir hele tiden litt større, vi beveger oss mot stadig høyere entropi.

Det er imidlertid ikke så enkelt som at vi skaper orden bare ved å re sengen, klippe plenen og sørge for at kjøleskapet er fylt av mat som ikke er utgått på dato. Orden er noe mer, noe dypere, det handler om vår tilværelse, vår væren og vår tilblivelse. Vår hele eksistens som mennesker.

Og ikke minst – vår eksistens som menn.

Skriblerier

Lys imot mørketi'a

Av Rune Nesseth, DM

Av Karl Bjarne Kapaasen, 2BB

Noen sa en gang at det mennesket vi slettes ikke ønsker å møte den dagen da vi skal forlate denne verden, er den personen vi kunne ha blitt. Jeg er ikke udelt enig i dette. Utsagnet har et skjult budskap om at du ikke skal kunne leve med erkjennelsen av den du faktisk er. Mye her i livet handler om å erkjenne at den jeg er – den er jeg, både med de tingene som er bra, og de tingene som er mindre bra. Og så prøver vi frimurere å finne ut hva vi kan gjøre for å bli litt bedre.

I skrivende stund har jeg nettopp bladd kalenderen over til november. Kun en side står igjen. Året er snart omme. Det er mørkt, det regner, og den første snøen har kommet og gått med tilhørende trafikkaos. Jeg hører folk rundt meg si: "For en trist tid på året".

Det finnes mange råd og oppskrifter på "hvordan bli bedre" – spis sundt, sov godt, hold deg i god fysisk form etc etc. Det har vokst opp en hel industri rundt dette "å bli bedre". Men dersom vi ser nærmere på slike budskap, så dette handler rådene mer om de ytre menneskelige tingene. Rådene skal gi oss god helse, høyrere stillinger, eller mer penger. Dette er i og for seg bra. Men god helse eller mer penger gjør oss ikke nødvendigvis til bedre mennesker. Det som kan bidra til å gjøre oss til bedre mennesker, er først og fremst vår indre innstilling, både til oss selv, og til våre medmennesker.

La meg ta et eksempel. Når den fetende julefeiringen er over, så oversvømmes treningssentrene av folk som skal bli kvitt de ekstra kiloene og av folk som skal få frem igjen "sommerkroppen". Selve tankesettet her er å trene for å få en fin kropp, eller for å bli kvitt de ekstra kiloene. Men det er forskjell på å trene med motivasjonen om å få sommerkroppen, og det å trene med den innstillingen at det å trene - det er noe av den personen jeg faktisk er. Den første motivasjonen gir deg et kortsiktig ytre mål, den andre måten å trene på er en livsinnstilling som gir glede.

Kortsiktige ytre mål øker risikoen for å mislykkes. Får du ikke trent på en uke, så får du dårlig samvittighet fordi du opplever å mislykkes. En livsinnstilling gjør at selv du ikke alltid får trent som du ønsker, så bærer du likevel med deg livsinnstillingen din. Og dersom du ikke får trent en uke fordi familien eller jobben legger en ramme for tidsbruken din, så opplever du likevel ikke at du mislykkes. Du blir bare desto gladere uken etter, da du faktisk får trent.

Til jul ønsker jeg meg glade brødre. Kanskje kan det å begynne med et nytt tankesett - ikke bare å sette konkrete kortsiktige mål men også å øve på å gjøre målet til en livsinnstilling - bidra til det? For å si det slik som det uttrykkes i reklamen: "Det funker for meg."

God Jul, min brødre.

Og Godt Nyttårsløfte.

Jeg skal komme med liten avsløring. Jeg liker senhøsten. Jeg synes det er en koselig tid. Det som gjør det koselig er nettopp de tingene vi gjør for å komme mørket til livs. Vi tenner lys. Lys i alle størrelser og fasonger. Inne og ute. Lyset fortrenger mørket og gjør mørke førjulsdager stemningsfulle.

Julen står for døren. Det er min favoritthøytid. Høytiden preges av familie, fest, god mat og lys. Ordet jul kommer av det norrøne jól eller jólablót fra den opprinnelige norrøne feiringen av midtvinterdagen. Alt etter hva man måtte ha av livssyn feirer vi i at Jesus ble født, sola «snur», året er omme, eksamen er unnagjort, pepperkakehuset ble ferdig eller kanskje man bare ønsker seg en litt lang fest på den mørkeste tiden av året. Uansett, alle tenner lys. Lys gjør godt.

Vi sier ofte at frimureriet handler om en søken etter lys. Vi kan symbolisere dette lyset med lystenningen i starten av våre møter. Lyset kommer oss i møte ved at det flytter seg fra Østen til Vesten og lyser opp vår verden. Det er opp til oss selv om vi vil gripe tak i det. En av mine favorittjulesanger er nord-norsk julesalme med tekst av Trygve Hoff. Sangen forteller hvilket lys det faktisk er snakk om, og at mørket som skal fortrenges ikke nødvendigvis er det fysiske høstmørket: "På veien til Betlehem bær' ho Maria et lys, et lys, et lys imot mørketi'a".

Lystenning kan også handle om å være en god venn og medmenneske. Gjennom å være til stede for noen som trenger oss og vise oppmerksomhet og støtte, kan vi skape lys i andres tilværelse. Det trenger ikke å være så mye som skal til. Kanskje noe så enkelt som et julekort til noen du ikke har hatt kontakt med på lenge.

Jeg unner alle en god og varm julefeiring. Etter mange givende Kyrre-fredager gjennom høsten passer det bra med litt "logefri" som kan fylles med avslappende juledager.

Nyt tiden.

God jul!

Noen har forstått at vi som mennesker generelt og menn i særdeleshet, trenger orden. Jegeren trenger samleren, slik samleren er avhengig av jegeren. Det disorganiserende, disintegrerende prinsippet som ligger bak all jakt, ønsket om død, parteringen, avslutningen og oppstykkingen, har behov for et samlende, integrerende og organiserende prinsipp. Det ødeleggende trenger det skapende, slik frøet trenger forråtnelsen for å frigjøre sitt potensial. Vi mennesker, og menn i særdeleshet, beveger inn og ut av livet, skaper, dreper, parterer og fortærer og planter våre frø. Vi deltar i livgivende prosesser, formerer oss og bidrar til å skape liv av nesten intet.

Midt oppi dette paradokset av liv og død, lys og mørke, må vi samle oss, danne helheter, kultivere våre naturgitte tilbøyligheter, sortere det vi har partert, skille galleblæren fra milten og hjertet fra hjernen (ref. humoralpatologiens fire elementer, fire kroppsvæsker, fire årstider, etc). Vi er så mye, så mangfoldige, så kraftfulle, men likevel bærer vi i oss bare halve menneskeheten. Vi er vinter og vår, jord og luft, men vi trenger sommerens letthet og temperament, og høstens fuktige langsomhet og nedbrytende evne for å kunne falle til ro og bli fruktbare. Men skjønt naturen er syklisk, gjentagende, og forutsigbar på ett nivå, er den likevel uregjerlig. For å bli hele mennesker, for å bli hele menn, for å heve oss over det som bare er kamp, ren antagonisme og protagonistisme.

. nd Lu n ia ist -Kr . CF r i e to : G Fo Av

Vi trenger orden.

Derfor må vi arbeide.

Uavbrutt.

Uten et stadig arbeid for orden tenderer alt mot lik gyldighet, det like gyldige, det likegyldige. Ikke fordi verden er ond, eller fordi prinsipper utenfor oss selv gjør oss til hjelpeløse marionetter i et dukkespill der det allgode kjemper en kamp mot det onde. Snarere tvert om – kampen for orden er ytterst dennesidig, og foregår i vårt daglige liv ikke på en hinsidig, oversanselig arena. Det handler om vår kropp, vår verden, vår bevissthet, mentale tilstand, vår fysikk og vår psyke sett som ett, forent legeme. Og våre etterkommere, de som springer ut av vår panne og blir til av vår kropp.

Et aldri opphørende, intenst, krevende arbeid for orden er nødvendig fordi verden trekkes mot ensartet kaos, det er den universell bevegelse, det meste sannsynlige. I retning entropi, varmedød, henimot den uungåelige oppløsning av vår egen kropp, vår fysiske væren i verden.

For å skape orden, eller rettere – opprettholde og

styrke vår iboende evne til å skape orden – har vi til rådighet verktøy, symboler, dyder, og vitenskaper.

Og lys.

Verktøy for å måle, dele opp og føye sammen, symboler som sammenfatter og fremviser det som ikke umiddelbart trer frem for oss som tydelig og forståelig, retningsgivende dyder, og vitenskaper som forklarer, avdekker, fortolker, kategoriserer og systematiserer et univers som langt overstiger vår fatteevne. For å bruke verktøyene, granske symbolene, inderliggjøre dydene og engasjere oss i vitenskapelig virksomhet, må vi betrakte alt i det klareste lys.

Orden krever arbeid, og arbeid har godt av orden. Arbeider vi ikke for å opprettholde og skape orden, vil alt vi er og alt vi hele tiden blir langsomt disintegrere, dissolvere, disorganiseres til likhet, ensartethet, et flatt landskap. En flate uten forskjeller og uten den mangfoldige, varierte topografi som gjør vandringen til noe mer enn en mekanisk, lineær bevegelse fra ett sted til et annet.

Orden er variasjon, kjedsomhetens og likhetens motpol. Orden er mangfold, og vi trenger mer enn det ensartede. Og vi skaper selv orden, gjennom arbeid.

Noen har sett at menn trenger orden.

Fordi livet som sådan tenderer mot uorden.

Vi må arbeide for liv selv om døden alltid vil innhente oss, for lys, selv om stjernene bare er blaff i et uendelig mørke. Vi må arbeide mot termodynamikkens andre, universelle lov.

Alene og sammen.

Det er livets mysterium at vi, som bærere av liv og skaperkraft, kan arbeide motsatt den universelle kraft som virker mot oss. At vi ved å la lyset, motkraften, det oppbyggelige prinsipp virke i oss, kan være paradoksale vesener og føye sammen der verden stadig løses opp og forvitrer.

At vi ved å tenne et lite lys i et mørkt rom kan skimte selv de minste gjenstander, se deres innbyrdes likheter, deres forskjeller, at vi med bare i stearinlysets svake blaff kan skille mellom de svarte og de hvite ruter, orientere oss langs rommets akser og finne retningen.

Årets Kyrreball

Polonese under stjernehimmelen

Årets ball samlet 81 deltakere i sin fineste stas. Gjestene ble mottatt i Armigeralsalen med en aperitiff og fotografering.

Deretter ble de geleidet opp i 3. etasje for sang og musikk under stjernehimmelen.

En stor takk til våre musikere i Stjernesalen denne kvelden: Ved orgelet Arne Inge Christophersen, på fiolin Hjørleifur Valsson, sanger Roar Meland, og på cello Eivind Skretting.

Det ble servert en tre retters meny med drikke i den Store Festsal. Ballet startet med en polonese ledet av broder Rune Nesseth. Frimurernes Storband spilte.

Toastmaster Joel Joelsen fortalte gjestene litt om Stamhusets historie, hva boken "Skikk og Bruk" sier om oppførsel og etikette i selskaper, og vi fikk en fortelling av frimurerkone Britt Andrésen fra et ball i Olaf Kyrre i 1982.

Kyrredag i Landslogen

Kyrredag i St. Andreaslogen Oscar

Tirsdag 9. oktober var det "Kyrredag" i Landslogen. Det skulle være møte i VIII grad, og hele syv brødre fra vår loge hadde fått beskjed om å møte opp for en ny forfremmelse innen Ordenen.

Når så mange brødre fra Kyrre skal forfremmes samtidig fører dette også til en hyggelig bieffekt – at mange Kyrrebrødre er tilstede på møte for å sette en hyggelig ramme rundt opplevelsen.

- Det var mange Kyrrebrødre som stilte. Det var med på å gi en verdig og flott opplevelse.

Slik opplevde også kveldens recepiender det, kunne Einar Atle Voldseth som var en av de syv, fortelle til Kyrrekjæden:

Kyrrekjæden gratulerer alle syv, og oppfordrer alle til å støtte opp når våre egne brødre får nye grader i Andreas- og kapitelskiftet.

De syv som ble forfremmet var Kjell Johny Nielsen, Kim Martinsen, Jørn Walmestad, Gjermund Aadland, Hans Chr Horgen, Gunnar Henry Skovly, og Einar Atle Voldseth.

Lørdag 8. september var det høytidsdag i Forskningslogen Niels Treschow. Møtet ble holdt i Stamhuset i Oslo, og denne lørdagen var det Olaf Kyrres tidligere Delegerte Mester, Frank E. Sæther som holdt dagens foredrag.

Broder Frank har som kjent gått av som embetsmann i vår loge, men er nå Delegert Mester i Forskningslogen. Dagens foredrag hadde tittelen "Hærmesterloger" og broder Frank tok brødrene med på en historisk reise tilbake i tid hvor tema var Stormesterens rett til å oppta og forfremme brødre utenfor normal regularitet.

Mange av brødrene som broder Frank presentert hadde fått både to og tre grader på en og samme dag. Dette var ikke uvanlig i tidligere tider, og fortsatt har Ordenens Stormester vidtgående rettigheter til å gi brødre flere grader på samme dag om han måtte ønske det.

Forskningslogens høytidsdag:

Om hærmesterloger

I etterkant av foredraget har også broder Frank funnet ut at en av Kyrres egne brødre har vært forfremmet i en hærmesterloge i det Adolf Kristian Bay fikk både IV/V og VI på en og samme dag, i 1947.

Fra Olaf Kyrre stilte Deputert Mester, Rune Nesseth, som representant. Det var også flere andre Kyrrebrødre tilstede på møtet.

Onsdag 21. november ble fire brødre fra Olaf Kyrre forfremmet til VI. grad i St. Andreaslogen Oscar til den Flammende Stjerne.

dyktig rituell gjennomføring. Broder Taler holdt en meget god tale med enkle og gode forklaringer på noen av gradens symboler.

Med så mange recepiender fra vår loge samme kveld hadde også et pent antall Kyrrebrødre, med Ordførende Mester Terje i spissen, tatt turen til Oscar.

Møtet ble ledet av Ordførende Mester i Oscar, Geir Kristian Landsverk, og ble gjennomført i god Oscartradisjon med

Kveldens recepiender var Tage Godtland, Geir Krogsæther, Lars Erling Olsen og Odd Thomas Hansen. Vi håper Oscar fortsetter med å samle flere brødre fra Kyrre til forfremmelse sammen. Det gjør nemlig at vi andre også tar turen.

Vi ønsker alle brødre GOD JUL Kyrrekjæden utgis av Olaf Kyrre t.d. gyldne Kjæde, Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo. Olaf Kyrres mailadresse er: sekretariatet@olafkyrre.dnfo.no.

Ansvarlig redaktør: Terje Szikszay. Redaksjon: Geir Kristian Lund og Frank Sæther.

Redaktør/formgiver: CF-Wesenberg, samt foto om ikke annet er anført.