DEMOKRATI - Changemakermagasinet nr 2, 2014

CHANGEMAKER MAGASINET

Nr. 1 – 2014

Internettrevolusjonen • Krigsmateriell gjennom historien • Vi oppsummerer Jakten på ærligheten

Morn’a etikk?

Denne vinteren og våren vart Changemaker nøydde til å kjempe for at etikken i Oljefondet skal overleve.

Finansdepartementet med Siv Jensen i spissen har nemleg lyst å legge ned Etikkrådet.

Etikkrådet hadde bursdag! Men med ein lei bismak etter rykter om at Siv Jensen ville foreslå å fjerne Etikkrådet.

FOTO: CHANGEMAKER

Bursdagsfest for Etikkrådet ved Norges Bank 28. februar

Ingen 10-årsdag utan kake med lys!

Vi leikar ikkje bursdagsfest!

Thea og Ingrid passar på at det blir nok kos på festdagen.

CHANGEMAKER 02/2014 2

Det hindra likevel ikkje dei frammøtte bursdagsgjestane å feire Etikkrådet.

Aksjon utanfor Finansdepartementet 4. april

Utan Etikkrådet blir den etiske forvaltinga av Oljefondet satt ti år tilbake i tid.

Høyr på Knut, Siv Jensen!

Leiar i Changemaker, Ingrid Aas Borge (til høgre) var på høyring i Stortinget og sa klart ifrå om at det nye forslaget vil føre til fleire problem enn løysingar.

Foto: Stortinget

Siv Jensen måtte forbi denne velkomstkomiteen før ho kunne presentere stortingsmeldinga om Oljefondet.

I stortingsmeldinga foreslo ho å legge ned Etikkrådet.

Heldigvis er det Stortinget som skal avgjere Etikkrådet sin skjebne, og Changemaker må derfor jobbe for at det er fleirtal i Stortinget for å behalde Etikkrådet. Les vidare og finn ut meir om korleis demokratiet fungerer!

Sara Nes hjelper Siv Jensen med å huske kva som var greia med Etikkrådet. Styrkast, ikkje strykast. Det er jo fort gjort å blande.

3 02/2014 CHANGEMAKER

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

Redaktøren låner ordet I år er det mykje snakk om grunnlov og demokrati her til lands. Det betyr ikkje at det er mindre viktig ellers, men for Changemaker er det heilt avgjerande at det er eit demokratisk styresett vi arbeider for å påverke. På side 22 kan du lese at det ikkje kun er regjeringa som er ny etter valget i fjor haust. Valget ga oss også eit nytt Storting, som det blir spennande å finne ut av.

Det er ikkje berre grunnlova til Noreg som fyller 200 år i år. Om berre nokre få sider kan du lese om den norske våpenproduksjonen og korleis den vart til. Og litt lenger ut i magasinet kan du vere med på å gruble litt over korleis teknologiske framsteg kan påverke samfunnet, og kanskje demokratiet.

No er det ikkje lenge til sommarferie og til SommarSNU i Kristiansand! I denne utgåva av magasinet kan du lese om fleire spennande og interessante personar som skal komme på besøk på SommarSNU. I tillegg har vi laga fleire saker som handlar om norsk våpeneksport. Frå SommarSNU og utover hausten skal Changemaker jobbe mykje med dette temaet, så her er ein sjanse til å tjuvstarte på temaet.

Uansett om du skal på SommarSNU eller ikkje, håper eg at du kan kose deg med dette magasinet i sommar og bli endå meir gira på å forandre verda til hausten. Men først til hausten, for sommarferie er sommarferie!

Mattias Rolighed Bergset

CHANGEMAKER 02/2014 4

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Wenche Fone REDAKTØR: Mattias Rolighed Bergset REDAKSJONEN: Karoline Arnesen Helene Molteberg Glomnes Vegard T. Foseide BIDRAGSYTERE: Mina Hennum Mohseni Tuva Krogh Widskjold Sara Nes Thea Sofie Rusten Simon Pavelich Lisa Marie Måseidvåg Selvik Ingrid Aas Borge Dag Bergset Ulvedal Gard Nilsen Sture FORSIDEILLUSTRASJON: Karoline Arnesen Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad.

DESIGN OG TRYKK: GRØSET™

INNHOLD

6

INNHOLD

19

24

6 9 11 12 14 18 19 22 24 25 26 30

Ny leder i Changemaker Lokalgruppa: Changemaker Sarpsborg TEMA: Demokrati Hva er en grunnlov, egentlig?

200 år med bomber og granater

Politisk påvirkning i Kenya

Kan demokratiet styre teknologien?

Nye tider på Stortinget Å være Norge i verden

Løperen fra Vest-Sahara Ny kampanje - nye ord

20 år med demokrati

30

5 02/2014 CHANGEMAKER

Pssst! Hanne Sofie er klar for å ta over som leiar. Her samlar ho inn hemmelegheiter under Jakten på ærligheten-kampanjen i haust.

Skal få statsministeren til å le Den neste leiaren i Changemaker heiter Hanne Sofie Lindahl!

Den erfarne changemakeren har mange store tankar om organisasjonen sin framtid, og det er ei oppgåve ho tar alvorleg. Likevel meiner ho at det er viktig å ha det moro.

Tek s t: Mat tia s Rolighed Ber g s et Fo to: Changemaker - Det føles heilt vanvittig bra å få denne tilliten.

Dette er jo drømmejobben, seier Hanne Sofie og smiler. På første dagen av SommarSNU i Kristiansand, tar ho over som den nye leiaren i Changemaker. 23-åringen frå Oslo legg ikkje skjul på at ho gler seg til å komme i gang i leiarvervet.

- Aller mest gler eg meg til å forandre norsk våpeneksport og å lansere ein råbra kampanje på SNU! Vi skal stoppe norsk våpeneksport til diktatorar som undertrykker eigen befolking, fortel ho engasjert. I tillegg til den nye kampanjen gler Hanne Sofie seg også til å vere med på å vidareutvikle Changemakerskulen, som ho meiner er noko av det kulaste Changemaker driv med for tida.

CHANGEMAKER 02/2014 6

Klar for utfordringar Hanne Sofie har vore aktiv i Changemaker i fire år, og er ein veldig erfaren ungdomsaktivist. Ho var med i politisk utval, sentralstyret og var utvalsleiar før ho i år er nestleiar. Den erfaringa er god å ha når ho skal møte utfordringane som ventar i leiarstolen.

- Det er ikkje berre lett å vere Changemaker.

Vi kan for eksempel ikkje ta for gitt at vi alltid vil ha like mykje ressursar til å drive organisasjonen som vi har i dag. Då kan det bli endå viktigare at vi får verva endå fleire medlemmar slik at vi kan få meir støtte på den måten, seier ho.

Ho har veldig trua på at Changemaker får til bra ting uansett, fordi ho meiner at samspelet mellom dei ulike delane av organisasjonen er heilt spesielt.

- Eg har vore med på mange, vanskelege prosessar i Changemaker, men det har alltid gått bra til slutt. Det er noko heilt spesielt når så mange frivillege er med og jobbar for det samme, både sentralt og i lokalgrupper over heile landet. Då får ein det plutseleg til. Maskineriet til Changemaker funkar skikkeleg bra.

Latter og hygge Som leiar av organisasjonen kjem ho til å bruke meir tid til å møte politikarar og påverke dei direkte. Ho er ikkje heilt sikker på kven som er drømmepolitikaren å påverke, men ho har i alle fall eit klart mål for året.

- Det hadde vore kult å ha ein statsminister som kjenner godt til Changemaker, så vi må få til å imponere henne. Eg har ein draum om at ho får seg ein LOL av Changemaker i løpet av kampanjen, flirer ho.

Det første Hanne Sofie skal gjere som ny leiar er å vere ei heil veke på SommarSNU i Kristiansand saman med resten av Changemaker.

- Det trur eg blir dritartig, og eg gler meg mest til å bli betre kjend med alle. Det er jo noko magisk med SommarSNU, når det er midt på natta og alle er med og syng. Det er fantastisk!

2015 blir klimaåret Det er mye spennende som skjer på en Årssamling. I tillegg til å velge ny leder, bestemme politikk og drikke kaffi, ble det lagt planer for de neste åra. Blandt annet bestemte Årssamlingen at klima og miljø skal vere hovedtemakampanje i 2015. Vi har spurt Ingrid og Ingrid om hvordan det kan bli.

Tek s t: Redak sjonen / Fo to: Changemaker Hvorfor er det viktig at Changemaker har hovedtemakampanje om klima?

Ingrid Aas Borge 2015 er en milepæl for arbeidet med å snu klimaendringene. FNs klimaforhandlinger skal bunne ut i en internasjonal bindende og sterk klimaavtale som ansvarliggjør rike land som har sluppet ut mye klimagasser opp gjennom historien. Derfor er det så utrolig viktig at Changemaker nettopp i 2015 skal sette fokus på klima, og sørge for at Norge kjemper for ambisiøs klimapolitikk i FN og samtidig tar ansvaret vårt med store nasjonale utslippskutt her hjemme. Som et søkkrikt land har vi alle forutsetninger for å ta tak, og ikke før rike land viser at de tar sitt historiske ansvar på alvor og går foran med konkrete tiltak, vil fattige land ha tillit til klimaforhandlingene. Sommeren og høsten 2015 skal Changemaker være med og

sette klima på dagsorden og ansvarliggjøre våre politikere. Vi skal gjøre det vanskelig for dem å ikke høre på oss!

Ingrid Verne Changemaker er en av få norske ungdomsorganisasjoner som jobber med klimaendringer på et strukturelt nivå. Vi er også en av få organisasjoner i Norge som fokuserer på refferdighetsperspektivet. Det er alltid viktig at Changemaker jobber med klima, men i 2015 blir det jo ekstra viktig. Da er det viktig at Changemaker har en stor kampanje på klima slik at vi kan sørge for at Norge tar sin rettferdige del av ansvaret for klimaendringene og at norske posisjoner i klimaforhandlingene er så gode som mulig.

Hva er forskjellen på klimapolitikken nå og for fire år siden, under oljeavhengigkampanjen til Changemaker?

Ingrid Aas Borge - For fire år siden snakket man ikke om “oljeavhengighet” i Norge. Det var tabu å si at vi var for avhengige av olja og at det bar i feil retning både for en fornybar framtid og for den norske økonomien. Nå er ordet oljeavhengig eller petroholiker blitt etablerte begreper. Det er fortsatt uenighet om hva vi må gjøre for å komme oss ut av oljeavhengigheten, men nå er det i hvert fall etablert at det er et problem.

Så må vi kjempe fram endring og komme med konkrete forslag til hvordan vi skal klare å kutte i norske klimagassutslipp for å innfri våre internasjonale forpliktelser om å snu klimaendringene.

mye om. Nordmenn har det så godt her oppe på oljeberget, og begynner å lukke ørene for alt vi hører om hvordan klimaendringene rammer fattige mennesker andre steder. Vår utfordring blir å engasjere folk til å legge mer press på norske politikere. Men vi er også en kunnskapsbank for disse politikerne, og vi må på konstruktive måter gi dem den kunnskapen og de løsningene de trenger for å klare å ta politiske beslutninger til det bedre for klima.

Ingrid Verne, du skal representere Norges barn og unge på klimatoppmøtet i Peru i desember. Hvordan skal du redde møtet?

- Vi må komme mye lenger med avtaleteksten som ble påbegynt i Warszawa i fjor. Særlig er teksten på klimafinansiering veldig svak, og utviklingslandene vet fortsatt ikke om de kommer til å motta pengene som rike land har lovet. Vi skal passe på at Norge gir sin rettferdige andel og pusher andre rike land til å gjøre det samme. Og så skal vi sørge for at Norge sine ambisjoner blir høyere slik at vi kan legge lista høyt for andre land.

Regjeringen har ennå ikke overbevist noen om at de bryr seg om klima. Hvordan skal Changemaker forandre klimapolitikken?

Ingrid Verne - Regjeringen trenger åpenbart hjelp til hvordan de skal løse klimaproblemene, og her vil Changemaker være viktige med våre konstruktive innspill og kreative løsninger.

Vi fikk gjennomslag under klimatoppmøtet i november 2013 da vi, sammen med bl.a. Kirkens Nødhjelp, krevde at Norge måtte legge penger på bordet til klimatilpasning. Det viser at vi blir lyttet til.

Verne: Ingrid Verne er leder for politisk utvalg for klima og miljø i Changemaker

Ingrid Aas Borge - Vi skal fortsette å være best på det vi er gode på, nemlig å være kreative, kunnskapsrike, løsningsorienterte og slagkraftige. Klima er et tema mange kanskje har blitt litt blasert av å høre

Borge: Ingrid Aas Borge er leder i Changemaker

7 02/2014 CHANGEMAKER

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Tromsø

v/ Ylva Helene Scwhenke Tlf: 97438879 E-post: ylvaschwenke@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hunstad Tlf: 46840250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Fræna

Ta kontakt med medlemskonsulent Noor Tlf: 98246431 E-post: nma@nca.no

Changemaker Trondheim student v/ Åsmund Oksavik Oltedal E-post: trondheimstudent@gmail.com

Changemaker Moelv

v/ Yngvild Bjørdal Tlf: 90508876 E-post: changemakermoelv@gmail.com

Changemaker Molde

v/Guro Aambø Tlf: 91698637 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

Kontakt medlemskonsulent Noor Tlf: 982 46 431 E-post: nma@nca.no Changemaker Nordfjord v/ Markus Frislid Tel: 95906537 E-post: markmus_frislid@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Marius Vågenes Villanger Tel: 46417667 E-post: Marius.villanger@bkkfiber.no

Changemaker Bergen Student

v/ Marie Louise Landøy Tel: 94133094 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Hamar

Changemaker Toten

v/ Ingvild Kessel Tel: 97627740 E-post: changemaker.toten@gmail.com

Changemaker Oslo student

v/ Aslak Simonsen tlf:988 65 473 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker St. Hanshaugen Changemaker Oslo Ung

v/ Johanne Ligaard Tlf: 93891164 E-post: johanne.ligaard@gmail.com

Changemaker Vestfold/Tønsberg v/ Embla Regine Rasmussen Tel.: 93681198 E-post: embla_regine@hotmail.com Changemaker Fredtun v/ Emily Vittersø Tel: 90226441 E-post: emily.davies@hotmail.com

CHANGEMAKER 02/2014 8

v/ Ida Johanna Aaraas Tlf: 48191451 E-post: idagje@gmail.com

v/ Ingunn Leirset Berg Tel: 99448836 E-post: cmsthanshaugen@gmail.com Changemaker Kolbotn v/ Torunn Sjødalstrand Tlf: 95886562 E-post: cmkolbotn@gmail.com Changemaker Ås v/ Bishar Ali Tlf: 40576656 E-post: changemakeraas@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Martine Rusås Tel: 95402571 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

LOKALGRUPPA Fairtradekommune: Changemakerene i Sarpsborg skal jobbe for at Sarpsborg kommune får smykke seg med denne logoen. Foto: Fairtrade Norge

Sarpsborg: Sarpsborggruppa skal samarbeide med andre organisasjoner om å få kommunen til å kjøpe rettferdige varer. Her er en gjeng fra Changemaker Sarpsborg på aksjon for en mer rettferdig handelspolitikk i 2011.Foto: Privat

Samarbeider for rettferdig kommune Changemaker Sarpsborg arbeider nå for at Sarpsborg kommune skal bli en Fairtradekommune. Og de er ikke aleine, med seg på laget har de lokalgrupper fra flere andre organisasjoner. Vi har snakket med Martine Rusås, som er leder i Sarpsborggruppa.

Hva sier ordføreren og bystyret?

- Ordføreren er veldig positiv til at Sarpsborg skal bli Fairtradekommune. Kommunen har før sagt at de hadde problemer med å få det til fordi næringslivet ikke var med, men nå er i hvert fall et lite kjøpesenter med, så nå har de ikke den unnskyldningen lenger.

Tek s t: Redak sjonen

Er lokalpolitikerene skumle?

Ordføreren er hyggelig og hører interessert på hva vi sier og er veldig lite skummel.

Hva er en Fairtradekommune?

- Det er en kommune som bruker Fairtradevarer på møter, Fairtradeblomster og liknende.

Det må også være et utvalg av Fairtradevarer på serveringsgsteder og i butikker. Skoler, kirker og bedrifter oppfordres også til å bruke Fairtradevarer. Kommunen skal også spre informasjon om Fairtrade til innbyggerne og ha arrangementer med Fairtradeinnhold.

Hvordan kom arbeidet med Fairtradekommune i gang?

- Natur og ungdom Sarpsborg og Miljøparti de grønne Sarpsborg begynte å snakke sammen om å jobbe sammen, og sendte mail til andre frivillige grupper i Sarpsborg (blant annet oss) og spurte om vi ville være med på arbeidet.

Deretter møttes vi på en kafé og planla hvordan vi skulle jobbe fremover. Nå har vi hatt et

møte med ordføreren, men siden sommerferien nærmer seg får vi ikke møtt bystyret før til høsten. Men den uformelle styringsgruppa vår vil fortsette å jobbe frem til det.

Hvordan er prosessen fram til kommunen er en ekte Fairtradekommune?

- Det må komme et vedtak i bystyret om at kommunen skal jobbe for å bli en Fairtradekommune. Deretter opprettes det en styringsgruppe med representanter fra kommunen, næringslivet og frivillige organisasjoner.

Denne gruppa jobber for at kommunen skal bli Fairtradekommune og fortsetter etterpå med arbeidet rundt Fairtrade, men det varierer litt fra sted til sted. I Sarpsborg har vi i organisasjonene dannet en uformell styringsgruppe som har tenkt til å jobbe frem til kommunen får en formell gruppe på plass.

Hvordan er det å samarbeide med lokalgrupper fra andre organisasjoner?

- Det er litt uvant og de har en litt annen måte å jobbe på enn oss i Changemaker. Men det er også fint å jobbe sammen med noen andre og ikke jobbe alene. Det er ikke bare ungdommer i gruppa siden vi er flere enn bare ungdomsorganisasjoner, og en av de i gruppa er flink til å ta kontakt med kommunen og pressen slik at vi får oppmerksomhet rundt det vi gjør. Vi i Changemaker Sarpsborg hadde allerede planer om å jobbe med Fairtradekommune i våres og det er fint å være flere slik at kommunen og ordføreren ser at mange ønsker det.

9 02/2014 CHANGEMAKER

#CMÅS:

NOTISer

Årssamlinga sett gjennom Twitter

Atomvåpen-diskusjon i FN

De Grønne ‫@‏‬Partiet Apr 24 Heftig helg! I tillegg til vårt landsmøte, #MDGLM har @changemakernor #cmås, @Spireorg #stormøte14, @PRESSrbu #presslm & @lnu #BUT14. Hurra!

Ingrid Aas Borge ‫@‏‬ingridaborge Apr 25 Til ungdommen er sunget Årssamlingen til @ChangemakerNor er åpnet Spennende helg der kloke hoder skaper politikk som forandrer verden #cmås David Y Seetiangtham ‫@‏‬DavidYSee Apr 25 Hørt på #CMÅS: Vi satte kritisk fokus på oljefondet da ingen snakket om det. Nå er det mainstream og vi kan tenke nytt. @ ChangemakerNor Hans Kristian ‫@‏‬Sauen Apr 25 Vi vil ha et parlamentarisk utvalg om våpeneksport på Stortinget. Eller en gjeng. #CMÅS Martin Corneliussen ‫@‏‬Marolscor Apr 25 Liker at deltakerne på #CMÅS er så flinke til å bruke twitter, slik at vi som ikke er der, likevel får føle på stemningen! #VisomelskerCM <3 Lars Henrik R. Øberg ‫@‏‬Larsh1917 Apr 25 God debatt om Atomkraft, mange kloke hoder som evner å se flere sider av saken! #Cmås Ingebrikt Kvam ‫@‏‬ingebriktk Apr 25 Det diskuteres avskrivingsregler på #cmås Tror vi må være verdens smarteste organisasjon.

Håvard Aagesen ‫@‏‬haavardaagesen Apr 25 Den kanskje mest macho delegaten, @AVFDiego snakker kvinnekamp med hjertet utenpå skjorta #cmås #sexy Hanne Sofie Lindahl ‫@‏‬hslindahl Apr 26 Full rulle på #CMÅS Hans Kristian @Sauen har ødelagt en stol!!

Peter Ringstad ‫@‏‬peterhr Apr 26 Gratulerer til @ChangemakerNor som har valgt #klima som neste års hovedtema! Hør med @sigbjornjohnsen hva du har i vente, @TSundtoft #cmås Tor-Øyvind Rand ‫@‏‬Tor_rand Apr 27 les sakspapira til #cmås og oppdagar 1) at mykje spanande skjer i @ChangemakerNor og 2) at det er trist å vere så langt vekke. #æsj Vest-Sahara ‫@‏‬vestsahara Apr 27 Super uttalelse om #VestSahara på @ChangemakerNor årssamling i dag. #Menneskerettigheter #Okkupasjon http://vestsahara.no/a1x2095 #CMÅS Astrid Ånestad ‫@‏‬astridaane Apr 27 @hslindahl som ny leder i @ChangemakerNor og #klima som nytt hovedkampnjetema! Aka meget vel gjennomført #cmås Togvognen jubler!

Håvard Aagesen ‫@‏‬haavardaagesen Apr 27 Nyvalgt leder (!) @hslindahl tisser i buksa av glede! Og det gjør resten av #cmås også!

CHANGEMAKER 02/2014 10

Fra 28. april til 9. mai er Changemaker tilstede når atomvåpen og nedrustning står på agendaen hos FN i New York.

Konferansen om Ikkespredningsavtalen (NPT) har ikke avdekket de store overraskelsene. Changemaker og internasjonalt sivilsamfunn ønsker å endre måten man snakker om atomvåpen på. Tidligere har statene snakket om atomvåpen i forbindelse med sikkerhetspolitikk. Vi vil at de humanitære konsekvensene ved en ulykke eller et atomvåpenangrep skal komme i sentrum. Norge inviterte i 2013 til en konferanse der de humanitære konsekvensene ble belyst og tok med det en ledende rolle i å endre fokus i atomvåpendebatten. I FN i år, så vi dessverre et vagt Norge som var svært uklare i sin uttalelse. Changemaker mener det er viktig at Norge og Børge Brende igjen viser at å bruke milliarder av dollar på atomvåpen som utgjør en fare for oss alle, er uforsvarlig.

Full pupp for BITs Regjeringen har tatt modellavtalen til bilaterale investeringsavtaler fra 2008 opp av skuffen.

Norge har lenge hatt som politikk at vi ikke inngår bilaterale investeringsavtaler (BITs) med andre land. Nå børster regjeringen støv av den gamle modellavtalen og kjører på for å få i stand nye avtaler mellom Norge og land norske selskaper ønsker å investere i. Dette er dumt, fordi bilaterale investeringsavtaler legger bånd på demokratiske prosesser ved å gi alt for sterke rettigheter til investorer. For eksempel kan utenlandske investorer saksøke land for å innføre nye miljølovgivninger dersom denne lovgivningen er noe selskapet kan tape penger på. Dette går utover fattige mennesker som for eksempel kan få ødelagt drikkevannet sitt uten at staten kan gjøre noe med det. Ugreit! Changemaker vil at Norge skal forbli BIT-fritt og heller ta initiativ til en internasjonal investorpliktavtale.

Husk å betale medlemsavgiften!

Det er bare de som har betalt medlemsavgiften som teller som medlem av Changemaker. Medlemsavgiften er på 90 kroner for de som har vært med i mer enn et år, og 50 kroner for de som er nye.

Jo flere vi er, jo mer kan vi påvirke politikerene våre, og jo mer forandrer vi verden!

Har du byttet adresse?

Husk å melde ifra til organisasjonskonsulent Noor på noj@ nca.no, slik at post fra Changemaker kommer frem til deg!

Har du lyst til å starte lokalgruppe?

Lokalgruppe er gøy! Finnes det ikke noen lokalgruppe der du bor? Start en da vel! Det er ikke vanskelig i det hele tatt!

Alt dere trenger er å vere tre stykker som har lyst til å vere med i gruppa, og så sender dere ein mail til Noor på noj@ nca.no for å få vite hvordan dere går videre derfra. Lett som bare det, også får man sykt mye moro ut av det!

Les mer om lokalgruppelivet på side 9.

TEMA:

DEMOKRATI

11 02/2014 CHANGEMAKER

Hva er en grunnlov og h I år feirer vi at det er 200 år siden Norge fikk en grunnlov.

Men hva er det egentlig vi feirer? Hva er en grunnlov? Hvorfor har vi en grunnlov? Og hvordan er det en grunnlov fungerer?

Tek s t: Mina Hennum Moh s eni / Illu s tr a sjon: G ar d Nil s en Sture En grunnlov er en lov som inneholder grunnleggende regler om statsformen og det politiske systemet i et land, og ofte også hvordan vanlige lover i landet blir til.

Det kan for eksempel være bestemmelser om landets selvstendighet, hvordan makten skal fordeles, hvilke statsorganer man har, hvilke oppgaver statsorganene har, hvordan valg til folkevalgt forsamling skal holdes (hvis det finnes en folkevalgt forsamling), hvem som er landets øverste leder, om det er en statsreligion i landet, hvilke grunnleggende rettigheter folket har, og så videre.

Loven over alle lover Et lands grunnlov er på en måte loven over alle lover – den har høyere rang enn andre lover.

Det er her de grunnleggende reglene om statsstyret står. En grunnlov skal skape stabilitet.

Derfor er det som regel vanskeligere å endre en grunnlov enn en vanlig lov. Det er også slik at vanlige lover ikke kan stå i strid med det som står i grunnloven.

Ofte kan man høre ordet «konstitusjon» bli brukt når man snakker om grunnlover. Men en grunnlov og en konstitusjon er ikke nødvendigvis det samme. I Norge er grunnloven et dokument som består av 112 paragrafer.

Konstitusjonen vår består både av reglene i grunnloven, og regler som ikke står i grunnloven, men som er utviklet i praksis. Disse reglene kalles konstitusjonell sedvanerett.

Både de konstitusjonelle reglene som står skrevet i grunnloven og de som er utviklet i praksis er regler av grunnlovs rang. Det vil si at de står over vanlige lover.

Gammel vane blir lov Ikke alle land har valgt å gjøre det slik som oss.

Ett eksempel er Storbritannia. Der har de ikke en skriftlig grunnlov, men en konstitusjon som fremgår av sedvanerett og vanlige lover. Det er eksempler på at konstitusjonell sedvanerett har blitt tatt inn den norske grunnloven. Ett eksempel er parlamentarisme. I Norge har vi en negativ form for parlamentarisme. Det vil si at hvis et flertall i Stortinget ikke har tillit til regjeringen lenger, må den gå av. Positiv parlamentarisme vil si at et flertall i den folkevalgte forsamlingen aktivt velger den nye regjeringen.

Vi har hatt parlamentarisme fra slutten av 1800-tallet. Frem til 2007 var parlamentarismen konstitusjonell sedvanerett. I 2007 ble parlamentarismen tatt inn i Grunnlovens § 15. Der heter det nå blant annet at «Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pligtig til at indlevere sin Ansøgning om Afsked, efter at Storthinget har fattet Beslutning om Mistillid til vedkommende Statsraad alene eller til det samlede Statsraad».

CHANGEMAKER 02/2014 12

Nü Spraagdragt Hvorfor er det på dansk? Alle endringer og nye bestemmelser i den norske grunnloven har hatt samme språk som resten av grunnlovsbestemmelsene. Men dette er faktisk ikke 1814-språk. Den skrivemåten som har blitt brukt er fra 1903, da det ble gjennomført en oppdatering av språket i Grunnloven.

Men! I begynnelsen av mai ble det vedtatt en språkreform, som skal modernisere språket i Grunnloven. Så nå blir de rare, gamle ordene erstattet av moderne norsk. I mai ble det også vedtatt å få inn en paragraf som fastslår Norges menneskerettighetsforpliktelser.

Norges grunnlov er den nest eldste av revolusjonsgrunnlovene fra slutten av 1700og begynnelsen av 1800-tallet som fortsatt er i bruk i verden i dag. USAs grunnlov fra 1787 er den eldste. I denne perioden skjedde det store politiske omveltninger mange steder, og i forbindelse med dette ble det i en rekke land skrevet grunnlover; blant annet i Frankrike, Nederland, Spania og flere steder i Amerika, i tillegg til i USA og Norge. De fleste av disse grunnlovene har etter hvert blitt byttet ut.

Endret - mange ganger I Norge har vi valgt å endre grunnlovsbestemmelsene etter hvert som de har blitt utdaterte heller enn å lage en ny grunnlov. Reglene om grunnlovsendringer står i § 112. Grunnlovsforslagene må være fremsatt på ett av de tre første storting før et valg (det vil si ett av de tre første årene i en stortingsperiode), og så bli vedtatt med 2/3 flertall, uten endringer, på ett av de tre første storting etter valget. Endringene må ikke stride mot Grunnlovens ånd og prinsipper.

Til tross for at det er vanskelig å endre Grunnloven er det mange bestemmelser som er blitt endret de siste 200 årene. Ca 75 % av dagens gjeldende paragrafer er blitt endret én eller flere ganger.

Et par eksempel er endringen i § 2 fra 1851.

Før det hadde ikke jøder adgang til riket, men dette ble opphevet i 1851. Et annet eksempel er § 50, hvor det i 1898 ble innført allmenn stemmerett for menn, og i 1913 ble innført allmenn stemmerett for kvinner.

Men selv om grunnloven er endret mange ganger er det helt grunnleggende fortsatt det samme; Norge er selvstendig, makten skal deles mellom Stortinget, Kongen/regjeringen og domstolene, folket stemmer på representanter til Stortinget, alle er like for loven og alle mennesker har noen grunnleggende rettigheter, som for eksempel ytringsfrihet.

Det vi feirer i år er altså 200-årsjubileet til en grunnlov som i 1814 la grunnlaget for norsk selvstendighet og det demokratiet vi har i dag.

g hvordan fungerer den?

13 02/2014 CHANGEMAKER

200 år med bomber og granater Grunnlovsjubileet er ikke det eneste det spises kake for i år. Den største våpenprodusenten i Norge, Kongsberggruppen, feirer også 200 år.

Tek s t: Helene Molteb er g Glomne s Illu s tr a sjon: K aroline A r ne s en Fo to: Don / Flick r Eidsvollsmannen Poul Steensrup (1772-1864) var med på å utforme Norges grunnlov som en av 112 representanter på riksforsamlingen i 1814. Han er likevel mest kjent for det han gjorde to måneder tidligere: han etablerte Kongsberg Vaabenfabrikk. Kongsberggruppen (som det nå heter) har siden da forsynt det norske og internasjonale markedet med våpen.

I dag har bedriften en omsetning på mer enn 15 milliarder kroner i året.

Rifla var hovedrifle for USAs militære i ni år og i løpet av disse årene ble det produsert 500 000 Krag-Jørgenseneksemplarer i USA. Våpenavtalen som sikret USA rett til å bruke, importere og produsere denne rifla var den første av mange våpenavtaler mellom Norge og USA. USA er fremdeles Norges største våpenkunde.

Sivil produksjon og missiler Suksessen med Krag-Jørgensen gjorde at andre produkter også fikk en oppsving. Kanoner og pistoler ble laget og solgt på starten av 1900-tallet. Dette var likevel til liten nytte etter første verdenskrig, da det ble nedgang i våpenetterspørselen. Våpenfabrikken ble tvunget til å starte med sivil produksjon begynte å lage verktøy og hvalkanoner. Under andre verdenskrig stanset all våpenproduksjon i frykt for at våpnene skulle brukes av tyskerne, men tyskerne krevde raskt at produksjonen ble gjenopptatt. Mesteparten av dette ble brukt

Statlig eierskap Fabrikkens styre ble lagt under Armédepartementet og offentlig støtte ble gjentatte ganger brukt for å forhindre nedleggelse. Statlig kontroll var også viktig i urolige situasjoner.

Både på 1840- og 1880-tallet ble det beordret at våpnene måtte demonteres i frykt for at de skulle brukes til statskupp. Fabrikken startet som et statsinitiativ og fremdeles eier den norske stat 50% av aksjene i Kongsberggruppen. Dette gir staten kontroll over produksjonen, men det byr også på utfordringer. Det er ikke uproblematisk at staten er eier av et våpenproduksjonsselskap samtidig som de bestemmer reglene for produksjon og eksport. Særlig når våpenfabrikken også selger våpen til andre land.

Eksport Kongsberg utrustet ikke bare det norske militæret. I 1886 laget ingeniørene Krag og Jørgensen Krag-Jørgensen rifla. Denne rifla hadde en ny type magasin som gikk raskere å lade og blei derfor populær ikke bare i Norge.

w

FAKTA Et utvalg av våpen og systemer Kongsberg har produsert gjennom tidene: 1826: ble de første 100 Kongsberggeværene M/1825 levert.

1906: Salonggevær (5,5 mm) 1914: Kongsberg Colt, automatisk pistol Under første verdenskrig: 37 mm indrekanon 1936: 7,5 cm luftvernkanon Slutten av 1940-tallet: Terne, synkeminesystem AG-3, eller Automatevær-3 (norsk versjon av den tyske HK MP5)

CHANGEMAKER 02/2014 14

av okkupasjonsmakten, men det var også noe ulovlig produksjon som leverte våpen til motstandsbevegelsen. Etter krigen blei det fokus på teknologisk nyvinning og våpeneksport samtidig som den sivile produksjonen fortsatte. Under den kalde krigen var det et godt marked og fokuset skiftet gradvis til missiler og våpenteknologi. I 1987 nådde likevel Våpenfabrikken en økonomisk krise, men ved å bli kjøpt opp av Kongsberggruppen har våpenfabrikken fortsatt å produsere våpen til sitt 200ede år.

Kilder til deg som vil lese mer: http://200.kongsberg.com/timeline/rebirth/ http://snl.no/Riksforsamlingen_p%C3%A5_ Eidsvoll_1814 http://no.wikipedia.org/wiki/ Kongsberg_V%C3%A5penfabrikk http://www.sipri.org/research/armaments/ production/Top100

1886:

Krag-Jørgensen-rifla ble den første våpeneksportsuksessen til Norge. Den ble hovedrifle for USAs forsvar.

1972:

Missilet som fikk navnet Penguin MK1 var verdens første «fire and forget missil», som betyr at etter den er skutt ut så finner den målet på egenhånd ved hjelp av varmesøker. Kongsbergmissilet har vært i bruk i Norge, Sverige, Hellas, Spania, Australia, USA og Tyrkia.

2002:

PROTECTOR Remote Weapon Station (RWS) er en plattform for våpen av lett og middels tung kaliber, og automatiske granatkastere som kan monteres på et kjøretøy eller andre plattformer.

Slikt utstyr gjør det mulig for skytter å sitte beskyttet inne i kjøretøyet og observere trusler/mål via dag- og nattkameraer. Kongsberg produserer også en versjon for båter som i tillegg kan fyre av missiler som Javelin og Hellfire.

Lager film om demokrati og våpenindustri Changemakeren Dag Bergset Ulvedal lager dokumentarfilm om Norges 200 år med grunnlov og våpenproduksjon.

Tek s t og f o to: K aroline A r ne s en - I alle de årene jeg har vært med i Changemaker har det vært våpeneksport-temaet som har interessert meg mest, forteller Dag. Han jobber for tiden med bacheloroppgaven sin på Film og tv-studiet han går på Westerdals school of communcation. Han lager en dokumentarfilm om norsk våpeneksport til autoritære regimer, akkurat det samme som kampanjen som skal lanseres på SommerSNU handler om.

- Det er et spennende tema, og i prosessen har jeg fått intervjue politikere og aktivister som står på hver sin side i debatten. Vi kan ikke stramme inn regelverket rundt eksporten og risikere å miste norske arbeidsplasser og teknologisk spisskompetanse, sier den ene siden, mens den andre sier at vi ikke kan leve av å produsere våpen som tar liv i andre land.

Våpenindustrien har vært en viktig brikke i vår egen demokratiutvikling. Da vi plutselig stod på egne bein i 1814 måtte vi ha et forsvar.

For å ha et forsvar trengte vi en forsvarsindustri, og når industrien lagde gode våpen ble de kjøpt av andre land. Dette tjener vi penger på, som vi kan bruke til å fortsette å bygge landet vårt.

- Nå til dags brukes våpen fra industrien som har vært så viktig for vår demokratibygging til å hindre demokratiutvikling i andre land. De våpnene vi lager brukes til å opprettholde autoritære regimer, og til å undertrykke og bryte menneskerettighetene til sivilbefolkning.

Mange av de jeg har snakket med i dokumentaren min mener at våpeneksport-regelverket burde bli strengere, slik som Changemaker også mener.

Fra Eidsvoll til Kongsberg - Jeg syns det er interessant at en av Eidsvollmennene, Poul Steenstrup, var med på å både starte det norske demokratieventyret og det norske våpeneventyret i 1814, forteller Dag.

Premiere på SommerSNU På det tidspunktet vi snakker med Dag er han midt i klippingen av filmen. Han er litt sliten og litt stressa, men fortsatt optimist.

- Jeg har noen stressende uker foran meg,

- Nå til dags brukes våpen fra industrien som har vært så viktig for vår demokratibygging til å hindre demokratiutvikling i andre land.

men jeg kommer til å bli ferdig.

Han skal levere filmen til lærerne som skal arrangere en bachelorvisning på skolen, men han sier at den egentlige premieren blir et helt annet sted, nemlig på SommerSNU i Kristiansand.

- Jeg tror filmen kan brukes til å lære mer om våpeneksport og hva de forskjellige sidene i politikken sier om saken. Forhåpentligvis vil det norske folk bli litt mer engasjert i våpendebatten. Jeg håper jeg ender opp med en film som changemakere liker og som de kanskje kan bruke i kampanjen som skal lanseres på SommerSNU. Han er spent på hvordan filmen kommer til å bli mottatt.

- Da jeg var med på SNU i tenårene som lokalgruppemedlem fra Stryn hadde jeg aldri sett for meg at jeg en dag skulle få ha filmvisning der! De som er deltakere på SNU er en gjeng jeg veldig gjerne har lyst til å imponere, så jeg kjenner jeg får litt sommerfugler i magen når jeg tenker på det, avslutter en gira Dag før han går tilbake til klipperommet.

- Mange av de jeg har snakket med i dokumentaren min mener at våpeneksport-regelverket burde bli strengere, slik som Changemaker også mener.

15 02/2014 CHANGEMAKER

Denne sida kan du fargelegge og ta med til SommarSNU! Der vil vi lage ei stor utstilling med alle SNU-plakatane. Og husk 책 legg til ting du syns manglar!

Illustrasjon: Simon Pavelich

Når ein ikkje får møte politikarane, lagar ein aksjon utanfor. Her ein aksjon under klimakaravanen i 2011, frå Nairobi i Kenya til klimatoppmøtet i Durban i Sør-Afrika. Det var ein aksjonsturné gjennom halve Afrika, med mål om å skape blest rundt klimatoppmøtet. Foto: Kirkens Nødhjelp/Changemaker

Lovande grunnlov i Kenya Den nye grunnlova i Kenya ser ut til å ha gjort det lettare å nå politikarar. Changemaker har venner i Kenya, og vi har spurt korleis grunnlova påverkar politisk påverknad i landet.

Tek s t: Mat tia s Rolighed Ber g s et Kenya er eit mykje større land og har nesten ti gangar så mange innbyggarar som i Noreg, og generelt er det vanskelegare å få tilgang til å møte politikarar der. Det hindrar likevel ikkje ungdom frå å arbeide for å forandre verda. Og sjølv om forholda er veldig ulike i Noreg og i Kenya, er det overraskande like metodar vi brukar for å påverke poitikarane våre.

Lettare å påverke Når det er sagt er det veldig mykje anna som er veldig ulikt mellom Noreg og Kenya. Mellom anna er Kenya sin grunnlov kun fire år gammal.

Og denne grunnlova er den tredje sidan landet vart sjølvstendig i 1963. Ungdomsaktivistane i Kenya meiner det har blitt lettare å påverke politikarar etter at den siste grunnlova vart vedtatt.

- I mange regionar var ein nøydd til å ha personlege kontakter for å få møte politikarar, seier Valentine.

Det er lettare no enn før den nye grunnlova å få møter med parlamentsmedlemmar. Antony fortel at oppbygginga av det politiske systemet har forandra seg mykje sidan den nye grunnlova vart vedtatt.

- Tidlegare måtte ein gjennom mykje byråkrati og snakke med mange kontor før ein kanskje fekk eit møte, seier han.

CHANGEMAKER 02/2014 18

No er det enklare å få tilgang til regionale politikarar. Desse politikarane har i tillegg meir makt no enn før, så dei har lettare tilgang på mektigare folk.

Etter den nye grunnlova har dei folkevalde fått mykje meir ansvar overfor velgarane, noko som betyr at dei har større interesse av å tene folket framfor seg sjølv.

- Det nye systemet gjer at det er viktigare for politikarane å vere tilgjengelege for velgarane for å ha ein betre sjans for å bli gjenvalgt, seier Valentine.

Ansvarlege folk på pengesekken I Kenya fins det lokale utviklingsfond med pengar som skal brukast til ulike tiltak i samfunnet. Før grunnlova var dette fondet styrt av utnemnde personar som sat trygt å kunn dele ut pengar til det dei hadde mest lyst til å dele ut pengar til. Etter grunnlova vart det bestemt at dei som skal styre dette fondet skal velgast av dei regionale styresmaktene. Dette betyr at dersom nokon gjer ein dårleg jobb eller forsyn seg av kassa, er det vanskeleg å få fortsette i jobben. På denne måten er det no lettare å få tildelt pengestøtte til arrangement og andre aktivitetar, for eksempel til å forandre verda.

- No kan vi i tillegg påverke kva pengane skal gå til, seier Antony.

Dei legg likevel ikkje skjul på at eitt av dei største, demokratiske problema i Kenya er korrupsjon.

Sjølv om det er mykje som har blitt betre etter at grunnlova vart fornya, er det framleis mange utfordringar for unge aktivistar i Kenya.

- Den største utfordringa er å få finansiering til prosjekta våre, uten det er det vanskeleg å vere aktivist, seier Valentine. Nokre gangar har dei likevel vore heldige og fått støtte til store hendingar.

- Regionale myndigheiter har støtta nokre av dei regionale møta vi held i nettverket, og vi fekk også pengar til å sende to frå nettverket til klimatoppmøta i Durban og Doha, seier George.

Fire klimaaktivister fra Kenya. Frå venstre: Valentine Sims, Philip Kangogo, Antony Gitau og George Kiritu.

Foto: Mattias Rolighed Bergset

Helene

er klar

for Ting

!

Krag-J ørgens en-rifle våpene ne var s ventyre tarten p t i 1814 å det no .

rske

Klossen

er nøkk elen til

informa

sjon i u

tstilling e

n.

Kan demokratiet styre teknologien?

Karoline og Helene prøver å bli klokere på våpenteknologi, demokrati og robotseler.

Tek s t og f o to: Helene Molteb er g Glomne s og K aroline A r ne s en Vi har taima det perfekt. Vi står utenfor dørene til Teknisk museum idet de åpner. Vi er her før alle skoleklassene. Det er bare oss. Og ting.

Grytidlig om morgenen.

At demokrati og teknologi henger uløselig sammen er utstillingen ”Ting” sitt utgangspunkt. Ting som har vært sentrale i utviklingen av vårt norske samfunn siden 1814, for eksempel våpenteknologi, kan brukes til å undertrykke befolkning i andre land. Teknologi både driver og bremser demokratiutvikling.

H: Ta en stemmekloss mens jeg tar bilde av deg. Bare én til hver. Én kvinne, én stemme.

Demokratisk start. Det lover godt!

Klossen representerer vår demokratiske deltakelse i utstillinga. Vi kan bruke den til å få informasjon ved å plassere den i små hull ved utstillingsstasjonene, og den gir oss også stemmerett.

Redd for informasjon Vi går bort til første stasjon. Den handler om fjernsynet, eller TV-en som det heter nå til dags. Da fjernsynssendingene startet i Norge 20. august 1960 måtte statsminister Einar Gerhardsen trøste og roe ned folket. De var redde for denne nye teknologien. ”Det er ingen grunn til å være redd for fjernsynet. Verden og verdensbegivenhetene kommer inn i stuene og fjernsynet kan bli en formidler av mellomfolke-

lig forståelse, noe som i vår tid er så viktig og nødvendig”.

K: Rart at folk var redde for å få informasjon.

H: De visste ikke hva de kom til å få se. De ante ikke hvilken verden som skulle komme inn i stuene deres.

K: Tilgang på informasjon er helt essensielt for å delta i demokratiet.

H: Men muligheten til å spre informasjon betyr ikke bare at det er korrekt informasjon som kan spres. Man kan bruke den samme teknologien til å spre både folkeopplysende nyheter og rasistisk propaganda.

Bygge demokrati med våpenindustri ”Teknologi er verken god eller ond, men heller ikke nøytral” står med store bokstaver på veggen.

K: Når man utvikler nye dingser er det alltid en risiko for at det kan brukes av feil folk til feil ting.

Vi går bort til en stasjon med våpen. Helene putter klossen sin i hullet. Vi får opp informasjon om våpeningeniørene Krag Jørgensen. De lagde rifler på starten av 1800-tallet. Riflene de lagde var veldig populære, og dette ble starten på våpeneksporteventyret til Kongsberg våpenfabrikk og ammunisjonsfabrikken på Raufoss.

H: Ånkli’ rifle, detta!

K: Her står det at man innførte allmenn verneplikt i Norge fordi man hadde en tanke om at militær deltakelse er en måte å bygge nasjonalfølelse på.

H: ”Soldatborgeren” kalte de det. De to viktigste tingene for å bygge tilhørighet og eierskap til demokratiet vårt var retten til å stemme og plikten til å forsvare.

K: Men det var bare de rike som fikk stemme, og de fattige som måtte forsvare på 1800-tallet.

H: Ganske urettferdig.

Norsk våpenproduksjon ble fra 1814 en av de viktigste industriene våre. Pengene vi tjente kunne vi bruke på å bygge vårt eget demokrati.

Vi ser på bilder av skytterlagsstevner og skyttersangtekster skrevet av Wergeland og Ibsen.

Det var et norsk militært ideal at menn skulle bli ”kloke soldater” - bruke hodet, sikte godt, og noe av det viktigste var å bygge opp gode sosiale miljøer i skytterlag og våpenklubber.

H: Oi! Den første gangen Krag-Jørgensen-riflene ble brukt i krigshandlinger på norsk jord var i 1940 da tyskerne beslagla dem.

K: Rart ass. Alt vi brukte våpen til var sosial moro i skytterlag for å bygge nasjonalfølelsen og demokratiet vårt. Men samtidig eksporterte vi dem til land som drepte sivile.

H: Ja, de ble solgt til USA som brukte dem til å okkupere Cuba og Filippinene.

Overvåket Plutselig legger vi merke til at vi blir filma. Vi ser oss selv på en skjerm ti meter lenger inn i lokalet.

H: Kameraet vet hvor gammel jeg er!

Det dukker opp statistikk ved siden av Helene på skjermen. Hun er 26 år pluss-minus elleve dager, og hun har faktisk bursdag om tolv dager. Det står også at hun er jente, og kameraet leser humøret hennes som ”overrasket”.

K: Wow! Det veit alt om deg! Men jeg tror det ikke skjønner seg så godt på meg.

Det står at Karoline er 10 år og sint. Kameraet og skjermene er ved en utstillingsstasjon som handler om robotteknologi og overvåkning.

19 02/2014 CHANGEMAKER

Vi er overvåket, og Karoline er misforstått.

H: Hvis dette kameraet var inni en drone som skulle drepe alle over atten så ville bare jeg dødd.

K: Flaks for meg! Men det er helt sjukt, da. At det kan ta så feil og så riktig.

H: Droner har skutt barn når de trodde de skulle skyte en hund.

K: Droner er dritt. Vi burde ikke lage den typen teknologi. Den er feig og urettferdig.

H: Men vi kan samtidig stille spørsmålet om vi burde jobbe for å lage bedre droneteknologi.

Hvis man kunne utvikle våpen som aldri ville ta feil og aldri ramme sivile er vel det bedre enn at man bomber i blinde.

K: Sånne våpen ville sikkert også kunne innstilles til å drepe sinte jenter på 10 år hvis de kommer i feil hender.

H: Det er vanskelig å vite hva slags teknologi man skal lage og ikke lage. Det kan bli misbrukt. Det er folk som er problemet, ikke nødvendigvis teknologien.

K: Men når vi vet at konsekvensene kan bli grusomme hvis teknologi havner i feil hender, hvor langt skal vi gå i utviklinga?

H: I noen tilfeller, sånn som droner eller atomvåpen burde vi stoppe oss selv. De som må ta konsekvensene har ingenting de skulle sagt. De har ikke en stemme. Teknologisk utvikling er ikke demokratisk.

K: Men har demokratiet en mulighet til å stoppe utviklinga? Hvis de fleste vil bremse, så må man vel bremse?

Folketeller Vi går bort til en stor og rar maskin som ser ut som et skrivebord. En tellemaskin. Vi legger

CHANGEMAKER 02/2014 20

Alle skal telles!

ned klossen og får informasjon om hvordan folketellingene i Norge startet. Offentlig statistikk har bidratt til å konstituere Norge som nasjon.

Alle skulle telles og kategoriseres av Statistisk sentralbyrå fra 1876.

H: Hvis man vil vite hva flertallet mener så må man vite hvor mange man er.

K: Litt av en tellemaskin, detta!

H: Men de svakeste i samfunnet ble ikke telt. Det står her at taterne ble ført i et eget ”fanteregister”. De som teller har definisjonsmakt og kan la være å telle dem de ikke vil ha med. Sånn er det i mange fattige land i dag, i stemmekretser, for eksempler. De lager regler som gjør at ikke alle får registrert seg ved presidentvalg, eller plutselig forsvinner folk fra registrene slik at de ikke får stemt.

Under krigen var det en stor sabotasjeaksjon hvor motstandsbevegelsen sprengte tellesystemene slik at tyskerne ikke skulle misbruke registrene.

K: De ødela teknologien da de så hvilke konsekvenser den kunne få.

H: Jeg lurer på hva slags andre oppfinnelser vi kommer til å angre på i framtiden.

K: Man veit liksom ikke hva man har funnet opp før man har funnet det opp. Det kan få enorme konsekvenser for demokratiet, men man på finne det opp for å finne ut av det.

H: Og da er det kanskje for seint.

Vi kommer inn til den stasjonen som heter

Tinget ”Ting” kan bety dingser og duppeditter vi bruker og har, men det kan også bety et sted der folk møttes for å diskutere og fatte beslutninger om viktige saker. Vi har jo både Storting og tingrett – det er her demokratiet bestemmer lovene våre og dømmer etter dem.

Tinget på Teknisk museum er et stort rundt bord. Det lyser blått, og forskjellige oppfinnelser seiler over bordet. Når vi legger klossen på en ting får vi opp informasjon om den. Karoline legger klossen sin på en vaskemaskin som kommer flyvende.

K: Vaskemaskinen har vært ganske viktig for demokratiet. Fra 1950 og utover fant vi opp mange husholdningsapparater som gjorde kvinners hverdag enklere. Da fikk de mer tid til å delta i samfunnsdebatten.

Helene er mer opptatt av dingser hun ikke har hørt om før.

H: En robotsel! Gamle mennesker med demens kan ha dem som kjæledyr. En sånn vil jeg ha hvis jeg blir dement. Kanskje ikke så viktig for demokratiet, men skikkelig koselig!

Avstemningen Siste stopp i Ting-utstillingen er stemmeboksene. ”Tror du det er mulig for et demokrati å styre den teknologiske utviklingen?” Vi skal legge klossen vår i ”ja”, ”nei” eller ”usikker”.

Karoline er usikker.

Helene leker seg fram til yndligsoppfinnelsene sine på Tinget.

K: Jeg tror jeg må legge den på ”usikker”, ass.

Demokratiet kan drive fram positiv teknologi.

For eksempel klimateknologi og fornybar teknologi. Demokratiet kan bestemme at vi skal jobbe for å finne på nye ting vi trenger, men vi kan ikke stanse det hvis teknologien blir brukt til noe grusomt.

En robotsel som brukes til å gi omsorg til demente ble Helenes favoritt.

Helene stemte et klart ”nei”.

Helene er raskt i avgjørelsen. Hun legger klossen i ”nei”.

H: Vi kan drive fram det vi vil ha, men vi kan ikke stanse det vi ikke vil ha. Demokratiet kan ikke styre teknologien fordi vi vet ikke hva vi finner opp og hvordan det kan bli misbrukt før det er for seint. Det er de med penger som har råd til å investere i ny teknologi, og det meste skjer under strengt hemmelighold. Oppfinnelsene kan likevel ramme alle uten at noen har noe de skulle sagt, både på godt og vondt.

Vi går ut i vårsola cirka like smarte som da vi gikk inn. Teknologi og demokrati er uløselig knyttet sammen, men det er vanskelig å se hvordan det ene kan styre det andre. Teknologisk utvikling er viktig for demokratibygging, og fører til at stater kan utvikle seg, til at flere kan delta og at alle får en stemme. Men den samme teknologien kan ofte brukes til det motsatte av det den var laget for. Vi spør oss selv: kan teknologien i robotselen komme til å bli misbrukt noen gang?

Karoline er usikker.

21 02/2014 CHANGEMAKER

Aksjon på Stortinget Senterpartiet: Var i regjering, er no i opposisjon.

Stortinget bestemmer det meste her til lands, iallfall det som har med nye lover, styring av staten og generell politikk å gjere. Men korleis kan ein påverke partia og representantane til å gjere og meine det ein sjølv gjer og meiner, utover det å røyste kvart fjerde år?

Tek s t: Vegar d Fos eide / Fo to: Changemaker

Venstre: Ikkje i regjering, men har ein samarbeidsavtale med regjeringa. Ofte avgjerande for at regjeringa skal få fleirtal.

Høgre: Det største av regjeringspartia. Flest ministrar - mest makt.

FrP: Regjeringsparti nummer to. Mykje makt.

Krf: Ikkje i regjering, men har ein samarbeidsavtale med regjeringa. Ofte avgjerande for at regjeringa skal få fleirtal.

Arbeiderpartiet: Det største partiet på Stortinget. Var i regjering, er no i opposisjon.

SV: Var i regjering. Er no i opposisjon.

MDG: Det minste partiet på Stortinget. Er på Stortinget for første gang.

CHANGEMAKER 02/2014 22

Etter stortingsvalet i fjor haust fekk vi ein ny situasjon på Stortinget, der Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti (SV), òg kjente som dei raudgrøne, mista fleirtalet dei hadde hatt i åtte år. Valet førte òg til at eit nytt parti, Miljøpartiet Dei Grøne (MDG), fekk éin representant på Stortinget for første gong.

Etterkvart støtta eit nytt stortingsfleirtal ei regjering av Høgre og Framstegspartiet, der Venstre og Kristeleg Folkeparti (KrF) har ein samarbeidsavtale med mindretalsregjeringa for å sikre eit styringsdyktig fleirtal. Det blir peika på at dette er ei god og spennande utvikling for parlamentarismen vi har i Noreg (sjå faktaboks).

har hatt med andre parti. Den gjev føreseieleg og stabil styring.”

-Etter eit drøyt halvår kan det jo verke som om regjeringa må spørje om lov av Venstre og KrF før dei gjennomfører noko som helst. Er Venstre og KrF dei mektigaste partia på Stortinget?

-Hehe, det var kanskje å ta litt hardt i. Regjeringspartia er nok dei mektigaste, dei styrer jo departementa òg. Men ein skal ikkje undervurdere støttepartia til regjeringa. Vi opplever i tillegg at Høgre og FrP er rause med oss, vi fekk jo gjennomslag for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, og ikkje minst at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til til bistand. Det hadde vi nok ikkje fått til utan litt godvilje, analyserer Ropstad.

Ny rolle Vi vil vite meir om dette, så vi tok ein prat med ein stortingsrepresentant for eit av vippepartia, Kjell Ingolf Ropstad i KrF. - Korleis er det å vere stortingsrepresentant for eit vippeparti i dag?

- Det er iallfall mykje meir spennande å vere på Stortinget no enn det var før (Ropstad kom inn i forrige periode, 2009-2013, og var i mindretalsopposisjon). Vi har reelle forhandlingar og diskusjonar mellom partia på Stortinget. Det er meir å gjere, det er fleire møte og meir jobb, men eg ser jo at vi får meir gjennomslag for politikken vår. Det gjer det jo òg viktigare å treffe og påverke oss stortingsrepresentantar, seier Ropstad.

- Blir du meir kontakta av organisasjonar og lobbyistar no enn før?

- Ja, absolutt, eg blir meir kontakta no. Det er synd at eg berre har 24 timar i døgnet, eg får ikkje møtt alle dei eg vil møte. Men eg har gjenoppdaga kor viktig høyringar på Stortinget er, der eg får høyre mange innspel på éin gong. Eg følte det vart litt nedprioritert av stortingsrepresentantar i perioden med fleirtalsregjering, for då vart Stortinget mindre viktig, men no er høyringar gode å ha, seier stortingsrepresentanten.

Debatt om våpen - For første gong på over åtte år er det reell debatt om norsk våpeneksport på Stortinget, med heftig debatt på talarstolen, og fleire kritiske merknader frå Senterpartiet, SV, MDG, KrF og Venstre til den årlege stortingsmeldinga om eksporten. Er dette på grunn av den nye parlamentariske situasjonen?

- Ja, det trur eg. Også kunne både SV og Senterpartiet ha vore pådrivarar for betre kontroll på norsk våpeneksport om dei ikkje var i regjering. Arbeidarpartiet i opposisjon er òg eit spennande tilfelle, dei kan fort bli meir konstruktive i våpeneksportdebatten, seier Ropstad.

- Som travel stortingsrepresentant får du kanskje ikkje møtt Changemaker så ofte som du ville? Du deltok nyleg i ein debatt om etikk i Oljefondet der Changemakerleiar Ingrid Aas Borge var ordstyrar, var det tilstrekkeleg?

- Changemaker er absolutt ein viktig organisasjon å møte! Men det blir kanskje ikkje nok, nei. Organisasjonar med eit idealistisk utgangspunkt er truverdige og viktige å snakke med for meg. De gjev verdifulle innspel til meg, seier Ropstad.

- Til slutt lurer vi på om du vil dele nokre tips og triks til korleis ein best mogleg påverkar stortingspolitikarar?

- Alltid ha konkrete og korte innspel, både munnlege og skriftlege. Vi politikarar er glade i å prate lenge, men lytte kort. Så gjer det motsette av oss. Det er òg fleire om beinet, så om ein er kortfatta er det lettare å få sleppe til.

Delta på høyringar, der treff ein mange på éin gong. Changemaker er kreative, hald fram med det, våg å skille dykk ut. Bruk aksjonar for å få merksemd. Og sjølv om eg ikkje har opplevd så mykje av det i heimfylket Aust-Agder, så funkar det å jobbe lokalt opp mot stortingspolitikarar.

Lesarinnlegg og aksjonar når fram, vi på Stortinget har eit spesielt ansvar for vårt eige fylke, seier Aust-Agder-representanten Ropstad.

Samarbeidsavtalen Då det vart klart at dei borgarlege partia vann fleirtalet i haust, byrja dei fire partia Høgre, FrP, Venstre og KrF å forhandle om ny regjering. Det vart fort klart at Venstre og KrF trakk seg, men dei inngjekk likevel ein samarbeidsavtale med Høgre og FrP. Den bestod av ein del politiske punkt partia forplikta seg til å vere einige om, og avtalen sørger for at regjeringa er forplikta til å konsultere Venstre og KrF før dei forhandlar med dei andre partia på Stortinget. Erna Solberg (Høgre) sa til NRK i september: ”Dette er ein historisk dag i norsk politikk.

Det er ein samarbeidsavtale som er den mest omfattande og mest forpliktande ei regjering

Krf og Kell Ingolf Ropstad (til høgre) har fått ei ny rolle etter valget. Det har også Heikki Holmås (i midten). Han var utviklingsminister, men er no i opposisjon på Stortinget. Her debatterer dei under SommarSNU i 2013.

FAKTA Parlamentarisme - er ein politisk styreform der ei regjering (utøvande makt) utgår frå eller har støtte i eit flertal i eit parlament (lovgjevande makt).

- innført i Noreg i 1884 - regjeringa står ansvarleg overfor Stortin-

get, og kan fjernast til einkvar tid. Regjering har plikt til å søke avskjed vis den får fleirtalet i Stortinget mot seg. Dette blir kalla negativ parlamentarisme. Ein skil mellom negativ og positiv parlamentarisme. Innan positiv parlamentarisme (investitur) må regjeringa ha eit eksplisitt

fleirtal bak seg i parlamentet for å bli innsett.

- det finst i prinsippet ikkje noko politikkområde som ikkje ligg under Stortingets kontroll.

23 02/2014 CHANGEMAKER

- Vi er ikke født kjempegode. Det må læres Petter Skauen har representert Norge i fredsforhandlinger mange ganger. Hvordan er det å være Norge i verden?

Tek s t: K aroline A r ne s en Fo to: K ir ken s Nø dhjelp/ Bente Bjercke Filmskaperen Erling Borgen sier at Petter Skauen er den nordmannen som har reddet flest menneskeliv. Han er fredsmekler, og har vært med på å forhindre krig og konflikt i mellomamerika siden tidlig på 70-tallet, og har meklet for fred i Ecuador, Guatemala, Haiti og den Domenikanske republikk.

- Hvordan er det å være sendt ut på oppdrag fra Norge?

- Man har et ansvar for å vise respekt, ta folk på alvor og behandle alle parter likt.

Når man kommer som nordmann til et land i krise så har man pass, penger og returbillett i kofferten, derfor er det utfordrende, men veldig viktig å prøve å holde et likeverdig nivå.

- Føler du at du representerer oss nordmenn når du er ute?

- Det er viktig å være tydelig på hvem man er. Også folk i fattige land har internett og holder seg oppdatert på verdenspolitikk, så det hender at jeg blir utfordret hvorfor Norge er med og kriger i Afghanistan eller i Libya, da vi var det. Det er viktig å være lojal overfor oppdragsgiver, og jeg er oftest sendt ut på oppdrag fra Utenriksdepartementet (UD) og Kirkens Nødhjelp. Jeg føler at jeg virkelig kan stå inne for verdiene til Kirkens Nødhjelp, så det er ikke vanskelig å representere dem.

- Teller Norge i verden?

- Jeg syns det er interessant å være i Mexico City. Der sier de at de er 24 millioner, pluss minus 6 millioner, innbyggere. De er altså ”pluss minus” hele Norges befolkning i én eneste by. Man kan spørre seg hvor mye et lite land som oss teller i den store verden, men som diplomat-stat så kan det være lurt å være liten. Vi blir ikke sett på som en trussel. I mellomamerika forbindes vi mest med vikinger og bacalao. Norge er gode på fred og forsoningsarbeid. Vi har et eget kontor i UD som bare jobber med fred og forsoning. Det tror jeg ikke mange andre stater har. Vi har politikere og et sivilt samfunn som jobber for menneskerettigheter og rettferdighet, slik som Changemaker, og det legges merke til der ute.

- Hva er det viktigste vi kan gjøre for å spille en rolle i verden?

- Vi må lytte til mennesker og være tålmodige. Vi må jobbe politisk for at Norge fortsatt skal være viktige pådrivere for en mer rettferdig verden, og der er organisasjoner som Changemaker helt sentrale. Det er ingen automatikk i at sivilt samfunn skal jobbe med solidaritet. Vi er ikke født kjempegode. Det må læres. Frivilligheten

CHANGEMAKER 02/2014 24

Fredsforhandlinger: Guatemalaneren Héctor Augusto Viella Cordero og Petter Skauen. Kirkens Nødhjelp startet arbeidet i Guatemala i 1976. Fram mot fredsavtalen i 1996 var Petter Skauen sentral i tilretteleggingen for forhandlinger mellom geriljaer og landets myndigheter.

må ivaretas, og handlingsalternativer for å gjøre verden til et bedre sted må gis gjennom organisasjoner. Changemaker er Norges beste på akkurat det. Dere er knallgode politisk, men så jobber dere med godt humør.Mange mennesker er helt avhengige av at Changemaker er oppegående.

I den Domenikanske republikk og i Guatemala forbindes Changemaker med fred og rettferdighet. Arbeidet dere gjør med rettferdig handel og våpenkontroll betyr noe for folk der borte. På

Haiti er gjeldsarbeidet deres utrolig viktig, for dere var jo med på å få Haitis gjeld slettet.

- Gleder du deg til å komme på SommerSNU? - Det er noe jeg ser fram tilhvert eneste år.

Nå har jeg vært på hvert eneste SommerSNU i over 20 år, og det er like inspirerende for meg hver gang. Det er veldig godt å ha Changemaker i ryggen når jeg er ute og arbeider. Det er alltid like flott å se dere i aksjon, og å se at dere bryr dere.

Løparen frå Vest-Sahara Vest-Sahara er okkupert av Marokko og blir kalla Afrikas siste koloni. Maratonløparen Salah Amedian er frå VestSahara kjem på SommarSNU, og vil fortelle om livet med undertrykking og mangel på fridom.

Tek s t: S ar a Ne s Når oppdaga du at du budde i eit okkupert land?

- Eg oppdaga det med tida, på grunn av den eldre generasjonen sine aktivitetar, demonstrasjonar og problem på gata, spesielt i protestane i 1999. Også fordi marokkanarane alltid behandla oss forskjellig, og kalla oss “skitne saharawiar”, “forrædarar”, “Polisario”. Det er umogeleg å ikkje få med seg.

Korleis var det å gå på skule i Vest-Sahara?

- Det var vanskeleg og kaotisk. Vi vart utsette for diskriminering inne i klasserommet; dei

marokkanske lærarane forskjellsbehandla saharawiane. Vi vart motarbeida, undervurdert, arresterte på skulen, og på samme tid var saharawiske elevar rebelske og kjempa mot diskrimineringa. Mange saharawiske elevar blir jaga bort frå skulen på grunn av politisk aktivisme, andre sluttar på skulen på grunn av frustrasjon, press og ubehag. Eg vil seie at marokkanske styresmakter systematisk forsøker å presse saharawiske generasjonar ut i uvitenheit og analfabetisme for å gjere dei ute av stand til å arbeide i framtida, eller vere sjølvstendige intellektuelt og vitskapleg sett.

Når begynte du å springe for det marokkanske landslaget, og korleis var det?

- Eg vart teken ut til barnelandslaget i slutten av 1994 etter at eg vann ein talentkonkurranse i El Aiun. Etter det vart eg eit av dei viktigste “håpa” til det marokkanske laget. Men sjølv i sporten kunne eg merke diskriminering fordi eg var saharawi.

Kvifor valde du å søke asyl i Frankrike?

- Eg søkte asyl i Frankrike fordi eg var på fransk jord då eg løfta det saharawiske flagget i protest for første gong. Ein av grunnane til at eg gjorde det er at Frankrike ber ein stor del av ansvaret for saharawiane, dei støttar den marokkanske okkupasjonen og må vere ein del av løysinga ved å stoppe denne umoralske støtta til ei kolonimakt mot ein kolonisert nasjon. ’ Kva er demokrati for deg?

- Demokrati er eit sosioøkonomisk og politisk system som hjelper samfunnet til å organisere seg sjølv på ein menneskeleg måte.

Det er også eit system der individet både har rettar og plikter. Det er eit system som let alle uttrykkje seg utan frykt for undertrykking. Det må også vere eit system som avviser ekskludering, marginalisering, korrupsjon og alle slags diktatur.

Kva tykkjer du om at norske selskap opererer i Vest-Sahara?

- Eg tykkjer det er skammeleg at selskap, organisasjonar eller land gjer avtalar med den marokkanske okkupasjonsmakta og hjelper dei med å plyndre saharawiske ressursar. Det er uetisk, umoralsk og ulovleg, kort sagt grovt internasjonalt tjuveri. Derfor vil eg gjerne bruke denne anledninga til å oppfordre alle norske og internasjonale selskap til å avstå frå å plyndre saharawiske ressursar. Saharawiane vil aldri tilgje dette, og vi kjempar og vil fortsette å kjempe mot individa, selskapa, organisasjonane og landa som er involvert i dette skammelege tjuveriet. Vi vil ta dei til retten, vi vil la media få vite korleis desse selskapa kjøpte stolne varer og selde dei til nordmenn. Eg vil be alle nordmenn om å la vere å kjøpe desse stolne varene, du blir ein del av tjuveriet om du kjøper dei.

Kva er draumen din for framtida?

- Som alle saharawiar drøymer eg om å sjå landet mitt frigjort og sjølvstendig, og om å få sjå familien min samla. Det er derfor eg må fortsetje kampen for uavhengigheit og det er derfor vi som saharawiar treng all støtte vi kan få.

Salah Ameidan protesterer mot den marokkanske okkupasjonen ved å løfte det saharawiske flagget når han deltar i konkurransar.

Kva vil du seie til Changemakerar i Noreg?

- Eg vil sei dette: Ikkje la representantane dykkar eller selskapa dykkar som seier dei er norske bli involvert i ulovleg handel, verken i Vest-Sahara eller noko anna okkupert land, som Palestina, eller i land der systema utnyttar folket. Dersom de klarer å kontrollere regjeringa og dei økonomiske aktørane vil de vere i dei gode sakers teneste.

25 02/2014 CHANGEMAKER

På sommerSNU skal den nye hovedtemakampanjen om fred sparkes i gang. Med nye hovedtemakampanjer kommer det også alltid flere nye ord som man kommer til å lære godt i løpet av kampanjen. Derfor gir vi deg muligheten til å tjuvstarte med noen kampanjeord du garantert vil komme til å høre i løpet av høsten.

Kravene i kampanjen er: 1. Changemaker vil at Norge skal stanse all eksport av våpen til ikke-demokratiske land 2. Changemaker vil ha større åpenhet fra regjeringen om hvorfor noen land får avslag mens andre blir godkjent. Det innebærer: a. Eksportmeldingene inneholder en begrunnelse for avgjørelsen for hver lisenssøknad, enten de avslås eller godkjennes. b. Det er til enhver tid åpent tilgjengelig hvilke søknader som ligger inne. c. Eksportmeldingene må komme på vårhalvåret året etter salget 3. Changemaker vil at alle nye lisenssøknader skal avgjøres av et utvalg i Stortinget.

Autoritært regime Ordet regime betyr styre eller styreform, men brukes ofte om styreformer som oppfattes som negative. Ordet autoritært forteller hvordan det styres. Et regime er autoritært når den eller de som styrer landet sitter med all makt og bestemmer alt. Befolkningen har da ikke mulighet til å selv velge hvem eller hvordan landet skal ledes.

Lisenssøknad For å få til å selge krigsmateriell til utlandet, må norske selskap søke om lisens. En lisens er en spesiell tillatelse. Denne tillatelsen gjør det lovlig for selskap å selge et visst antall av et bestemt våpen til en bestemt mottaker utenfor Norge.

CHANGEMAKER 02/2014 26

Eksportkontrollmelding Norske selskap eksporterer store mengder krigsmateriell til utlandske mottakere. Dette må selskapene rapportere til norske myndigheter. Hvert år legger regjeringen fram hvor mye krigsmateriell som har blitt eksportert året før. Det er denne oversikten over hva som har blitt eksportert til hvilke land, Changemaker ønsker skal komme tidligere.

Parlamentarisk Når vi sier vi ønsker et parlamentarisk utvalg eller råd til å vurdere lisenssøknadene, vil vi at medlemmene er et utvalg av de folkevalgte på stortinget. På den måten kan vi ansvarliggjøre politikerne og få debatt på Stortinget.

A- og B-materiell Norske myndigheter skiller mellom A- og B-materiell.

A-materiell er alle typer våpen og ammunisjon som kan styrke mottakerens militære styrke utover nærområdet. B-materiell er annet materiell som er laget for militært bruk. Changemaker mener dette skillet er kunstig og vi kaller både A- og B-materiell for krigsmateriell.

Samarbeidsavtaler Dette er avtaler der norske og utenlandske selskap samarbeider om å lage krigsmateriell.

I dag må ikke eksport av krigsmateriell laget under samarbeidsavtaler følge de samme reglene som annet krigsmateriell. Changemaler mener at våpen laget i samarbeid med andre er like farlig som våpen man har laget alene.

Krigsmateriell laget i samarbeid med andre må derfor følge like strenge regler som krigsmateriell kun laget av norske selskap.

Sluttbrukererklæring En sluttbrukererklæring er et dokument som sikrer at det landet som kjøper våpen ikke selger det videre til andre land som Norge ikke ville solgt våpnene til selv.

Forsvarsmateriell Det er ordet norske myndigheter bruker på våpen og ammunisjon.

Changemaker mener våpen er krigsmateriell og kaller det for krigsmateriell.

Menneskerettighetsbrudd Menneskerettigheter er rettigheter alle mennesker har fordi vi er mennesker og skal blant annet sikre oss mot overgrep fra staten. Dette er rettigheter som f.eks. retten til liv og sikkerhet. Det er rett til frihet fra tortur, vern mot diskriminering, ytringsfrihet og mye mer. I Norges regler for eksport av krigsmateriell står det at vi ikke skal eksportere til land som bryter med menneskerettighetene. Likevel eksporterer Norge til for eksempel Saudi-Arabia der staten er ansvarlig for menneskerettighetsbrudd. Staten undertrykker befolkningen, bruker tortur som avstraffelsesmetode og kvinner får ikke kjøre bil.

27 02/2014 CHANGEMAKER

Siste innspurt i vervekampanjen – og siste sjanse til å vinne et nettbrett!

Vi har satt som mål å verve 150 nye medlemmer mellom 15. februar og 31. mai, og nå er vi inne på oppløpssiden. Vi har bare 45 igjen før vi når målet! Det klarer vi innen fristen hvis vi står på. Hurra for verving! Her er alle tipsene og inspirasjonen du trenger:

Tips til steder du kan verve: • Hjemme • På skolen • På gata • På stand • På foredrag • På facebook • Med brev

HUSK Å INVITERE ALLE DE DU VERVER TIL Å BLI MED PÅ SOMMERSNU I KRISTIANSAND 22.-27. JUNI!

Hovedpremie: Tips til ting du kan åpne med: • ”Er du opptatt av klima og fred og rettferdighet?”

• ”Akkurat DU burde bli med i Norges største ungdomsorganisasjon som jobber med global fattigdom og urettferdighet!”

• ”Bli med og forandre verden!”

• ”Har du hørt om Changemaker?”

• ”HÆÆ?! Har du IKKE HØRT OM CHANGEMAKER?!”

Bli medlem med SMS

Få de du verver til å sende denne SMS-en.

Da trekkes 50 kroner fra telefonregninga, og medlemskap ut året er betalt! OBS: husk å få de til å skrive ”vervet av (navnet ditt) til slutt i meldingen.

CHANGEMAKER 02/2014 28

I tillegg til de vanlige premiene får alle som verver og alle som blir vervet et lodd i trekningen av et nettbrett til en verdi av 3000 kroner. Det vil si: jo flere du verver, jo større sjans er det for at akkurat du blir vinneren! Det kan også være kjekt å motivere den du verver til å melde seg inn på stedet ved å fortelle dem at de også automatisk får et lodd i trekningen!

#cmverving på instasgram

Her er noen snapshots fra verveaktiviteter landet (nei, verden!) rundt:

nilsoortwijn : i dag har #changemak erhamar vervet 6 nye medlemmer ! (og 6 halve) #cmverving ”Verving er litt skummelt i #cmhamar #changemak er begynnelsen, men når man blir litt varm i trøya så er det dritgøy! ” Hanne Sofie Lindahl, påtroppende leder i Changemaker på vervestand sammen med Ingebrikt Kvam og Ingrid Holmedahl.

haavardaagesen: Der gikk første vervebrev ut #cmverving #ekstrahyggeerverdtlittstrev

ingridaborge: Vi har så sjukt verva i dag ass!

Personlig rekord på en dag; 2 #cmverving

iholmis: Tide nes vervestand på Mf! Vinn en halv kilo godis!! GLAD NYHET tildeg som ikke er på Mf: DU KA N BLI MEDLEM H VORSOMHELST ELLERS OGSÅ! Give me a call! #cmve rving

astriddrejer: Rave på Skjærgårds Vinter. #cmverving

LEDER

Takk <3 Kjære Changemaker! Tusen takk for meg. Takk for at jeg har fått ha verdens beste jobb med å lede dere de siste to årene. Dere som utgjør Norges dyktigste ungdomsorganisasjon. Fordi dere er kunnskapsrike, kreative, har politisk slagkraft og vet at det dere legger så vannvittig mye arbeid og sjel ned i faktisk funker. Morgenbladet har kalt dere pragmatiske idealister, Dagbladet sier dere har LOL-faktor, og begge har rett. Uten dere hadde ikke Changemaker klart å forandre verden sånn som vi gjør i dag.

Fordi vi er idealister som gjør grundige politiske analyser for hva som må til for en mer rettferdig verden.

Denne våren sluttes ringen. Min første høst i sentralstyret i Changemaker, som fersk og ivrig student og nyinnflyttet til Oslo, hadde vi vår forrige store våpeneksport-kampanje. Vi klarte da å flytte posisjoner mye lenger enn man hadde trodd. Vi skapte debatt og liv og røre med utenriksminister Støre, og kravene våre gikk rett inn i regjeringsplattformen. I år skal vi igjen sette Norges våpeneksport på agendaen. Samtidig som vi feirer Grunnloven og 200 år med demokrati her hjemme, eksporterer vi fortsatt krigsmateriell til udemokratiske regimer. Vi setter dermed det norske flagget på undertrykking og brudd på menneskerettigheter. Det er et ømfintlig tema for mange nordmenn, men desto viktigere at Changemaker skaper debatt og utfordrer regjeringa vår på at det ikke er greit å tjene penger på krig.

På SommerSNU i Kristiansand går startskuddet (ehe) for en heidundranes våpenkampanje. Og la meg love dere, det blir episk. Jeg husker enda mitt første SommerSNU i Tromsø, som ferskis uten verken erfaring eller mange venner der. På ei lita uke blei jeg forelska i over hundre mennesker på én gang, forelska i en hel organisasjon og alt det Changemaker er. Det føles fortsatt som i går. Det var der jeg traff mange av de som er mine aller beste venner i dag, og som jeg har fått lov til å forandre verden sammen med i mange fantastiske år.

Jeg håper dere kommer på årets vakreste sommereventyr for å gjøre det til det beste noensinne. Kanskje er det ditt første SNU, da lover jeg deg en uforglemmelig opplevelse. Kanskje har du vært med på flere, da lover jeg deg et gjensyn med kule folk og mye moro. Dager fullpakka av spennende politikk og yrende kreativitet.

Magiske våkenkvelder med fine folk, sang og fjas. Jeg gleder meg til å male bannere med dere, og å gjøre en siste innsats for kleine åpen scene-innslag.

Takk for fantastiske år, og for at dere gjør Changemaker til det vi er. Det er dere som forandrer verden!

29 02/2014 CHANGEMAKER

Sør-Afrika har kommet langt på kort tid Onsdag 7. mai gikk folk til stemmeurnene i Sør-Afrika. Som ventet vant ANC. Partiet har sittet med makta siden apartheid-tiden på tross av at de har fått mye kritikk for korrupsjon, treig økonomisk vekst og høy arbeidsløshet i landet.

Jostein Hole Kobbeltvedt sier at selv om det er mye som fortsatt må bli bedre i Sør-Afrika, har landet kommet veldig langt på bare 20 år med demokrati.

Tek s t: K aroline A r ne s en Fo to: K ir ken s Nø dhjelp/ L aur ie Mc Gregor - Utrolig at Changemaker er eldre enn demokratiet i Sør-Afrika. Det setter ting litt i perspektiv, sier den tidligere Changemakernestlederen Jostein Hole Kobbeltvedt. Han var veldig aktiv i Changemaker på starten av 2000-tallet, og har jobbet for Kirkens Nødhjelp i Sør-Afrika de to siste årene.

Vi sitter og blar gjennom en Changemakeravis (datidens Changemakermagasin) fra 1994.

Der er det en stor sak om Sør-Afrikas første demokratiske valg. Det ble holdt i 1994 etter tre år med vanskelige grunnlovsforhandlinger mellom frigjøringsforkjemperen Nelson Mandela og daværende apartheidpresident Willem De Klerk. Forhandlingene endte med at apartheidregimet falt og markerte starten på det frie demokratiet i Sør-Afrika.

- Før valget i ’94 var det kamper mellom hvite og svarte, men også mellom svarte grupperinger. Med Nelson Mandela i front var partiet African National Congress (ANC) en frigjøringsbevegelse som samlet folk fra hele venstresiden og langt inn på høyresiden i politikken, men det var også andre partier ledet av svarte. D et daværende apartheidregimet støttet opp om konkurrentene til ANC for å destabilisere og få kampene til å blusse opp. Nesten 20 000 ble drept i kampene under grunnlovsforhandlingene og rundt valget.

Jostein forteller at både svarte og hvite var redde for at hele landet skulle bryte ut i borgerkrig. Forhandlingene som la grunnlaget for valget var intense, og Mandela har uttalt at

han var redd for at de skulle falle helt sammen.

Det ble til slutt vedtatt en veldig god grunnlov som inneholdt FNs sosiale, politiske, sivile og økonomiske menneskerettigheter, og på tross av kampene ble det avholdt fritt valg. ANC vant overlegent og Nelson Mandela ble landets første svarte president. ANC har vunnet hvert valg siden 1994 med mellom 60 og 70 % oppslutning hver gang.

20 år er ikke lenge Sør-Afrika er det landet i verden med nest mest ulikhet mellom fattige og rike. Arbeidsledigheten og korrupsjonen er høy. Mange har i forkant av valget klaget over at ANC ikke har fått orden på problemene.

- Det er ingen tvil om at Sør-Afrika står overfor store utfordringer, og vi støtter sør-afrikanerne i deres ønske om å jevne ut forskjellene.

Men det er viktig at vi som ser det fra utsiden ikke er for kritiske og negative til hvor langt Sør-Afrika har kommet. Demokratiet er tross alt bare 20 år gammelt, og det er for tidlig å svartmale landets framtid, sier Jostein.

Vi snakker litt om hvor lang tid vi selv har brukt på å bygge demokratiet her til lands. Fra vi fikk grunnloven vår gikk det for eksempel hundre år før kvinner hadde stemmerett, og vi hadde lenge en paragraf om at jøder ikke var ønsket i Norge.

- Sør-Afrika har på kort tid bygget opp et godt og rettferdig rettssystem, ytringsfriheten står sterkt, pressen er kritisk og folk er frit-

Jostein Hole Kobbeltvedt: Kirkens Nødhjelps Sør-Afrika-ekspert er spent på utviklingen i landet framover. Han sier at det allerede har kommet langt på bare 20 år.

CHANGEMAKER 02/2014 30

talende. Det er langt igjen å gå for Sør-Afrika, men de har allerede kommet et godt stykke på kort tid, sier Josten.

Valgorganet i Sør-Afrika ses på som et nøytralt og ryddig organ, så det er stort sett ingen frykt for valgfusk. Men et stort demokratisk problem i Sør-Afrika er at 22 millioner mennesker ikke er registrert for å stemme.

Jostein frykter at dette kan ha noe med ANC sin posisjon å gjøre. Folk gidder rett og slett ikke å registrere seg eller å stemme fordi ”de vet at ANC kommer til å vinne uansett”.

Hva skjer nå?

ANC vant valget med 63 %. Det var ikke overraskende at de vant, men i forkant av valget var det mange som lurte på om de kom til å få litt dårligere oppslutning denne gangen fordi den sittende ANC-presidenten, Jacob Zuma, er ganske upopulær.

- Men det finnes ingen andre gode alternativer å stemme på. ANC er så store og favner så bredt at det er ingen som kan konkurrere med dem.

Mandela ses på som en slags landsfader.

- Det er nesten litt sånn som Einar Gerhardsen og Arbeiderpartiet var for Norge i etterkrigstiden. Det kan høres unormalt ut at et parti er så stort og vinner valgene igjen og igjen, men det var jo lenge sånn i Norge også.

Det som er spennende nå som det er såpass mye misnøye med ANC og Zuma er om vi kanskje kommer til å se en splittelse i ANC. Da vil det være vanskelig å forutsi hva som kommer til å skje.

Det strides innad i ANC. Jostein forteller at det kanskje er et naturlig framskritt at et så bredt parti splittes, og at innbyggerne i landet får flere mindre partier å velge mellom. ANC har lenge tatt velgerne for gitt fordi Mandela var så populær.

- ANC kunne og burde gjort mer for å få en mer rettferdig fordeling og økonomisk vekst.

Det er fortsatt store spenninger i landet, og det er et betydelig sammenfall mellom hudfarge og velstand. Middelklassen vokser heldigvis, og det er mange svarte i middelklassen, men det er fortsatt sånn at de aller fleste fattige er svarte. Sporene etter apartheid er fortsatt tydelige.

Hvilken retning tar de som er ”born free”?

Det er mange muligheter for framskritt etter årets valg selv om det ikke ble regjeringsskifte.

Jostein sier at han er mest spent på å se tallene på de unges valgdeltakelse.

- Dette er første gangen noen som er ”born free” er gamle nok til å stemme ved valg. Det vlir interessant å se hvilken retning de som aldri har opplevd apartheid går i. Kanskje det vil gi oss noen hint om landets framtid.

Faksimile Changemakeravisa 1/1994

31 02/2014 CHANGEMAKER

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

OG V I AKRTEATIV K

DRE N A FOERRDEN V

SLAPPE A V I SOLA

BADE

BLI MED!

VÅ HELKEEN NATTA

N GAYME OG LE V ENN ER

S MMERSNU22.-27. JUNI

I KRISTIANSAND

LES MER OG MELD DEG PÅ: WWW.CHANGEMAKER.NO

MG O E LÆTRVIKLIN U

DISKIUTTIKEKRE POL