DIKTATUR - Changemakermagasinet nr 3, 2014

Nr. 3 - 2014

DIKTATUR

Kristian med gitaren leder aksjonssangene i Kristiansand.

“Hanne Sofie, håret ditt brenner.” “Jah, sææærlig!” Den ferske lederen i Changemaker koser seg med St. Hansbål på SNU.

Livet på SommerSNU I sommer var Changemakers sommerleir, SommerSNU, i Kristiansand, og her har vi funnet fram mange fine minner fra den herlige uka. Viktige møter, moro, ny kunnskap, nye venner, sandstrand og aksjon. Sånn var livet på SommerSNU.

Markus Frislid samler enormt mange underskrifter til kampanjen. I løpet av SNU samlet han flest underskrifter av alle!

“Typisk SNU, ass.”

Changemaker har plass til både store og små romsdalinger.

Den tidligere nyhetsmannen i NRK Einar Lunde engasjerte alle med sine fortellinger om apartheid i Sør-Afrika og forsoningsprosessen som ble ledet av Nelson Mandela.

CHANGEMAKER 03/2014 2

Den avtroppende lederen Ingrid drar i gang allsangen på aksjonen i Kristiansand sentrum.

Fred-Haakon på jakt etter underskrifter.

Diego og Aslak er skumle diktatorer.

Ville du ha solgt våpen til dem?

Ahmad Shah fra Ringsaker i årets aksjonsnyvinning.

Regn blir ingen hindring når vi kan bruke regnponcho på aksjoner i høst.

Like aktivister forandrer bra.

Gard og Margit fikser logo på regnponcho.

Hva skal vi finne på når klokka er ett på natta? Vi danser, så klart!

Hele gjengen samlet 1273 underskrifter på aksjonen i Kristiansand sentrum!

er.

“Vi har bare forandret verden og padlet litt kajakk i skjærgården i sommer. Hva har du gjort?”

Og enda et bilde av bålet på stranda, fordi det var så fint.

3 03/2014 CHANGEMAKER

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

Redaktøren låner ordet No er vi midt i forandrehausten etter ein lang sommar. Etter eit herleg SommarSNU i Kristiansand har det vore fint å slappe av i aktivistmusklane i sommarsola og sommarregnet. Likevel har vi sett at verda ikkje har hatt sommarferie.

Denne sommaren har vi sett krig og konflikt i Israel og Palestina, Syria, Irak, Russland og Ukraina, Sør-Sudan og fleire land i Sentral-Afrika. Tilgangen til våpen og krigsmateriell er heilt sentralt i alle desse konfliktene. Og i tillegg har ebola brutt ut i Vest-Afrika, og felles for alle er at det er menneske det går ut over og det er dei fattigaste menneska som er hardast ramma.

Dette er alle humanitære kriser som er veldig relatert til det Changemaker arbeider med. Mange av desse landa har ustabile styresett og nokre er diktatur.

Før sommaren lanserte vi ein kampanje mot norsk våpeneksport til diktatur og denne kampanjen vil vere dominerande for Changemaker sitt arbeid frå no, og til godt utpå vinteren. Vi jobbar for ein betre kontroll på den norske våpeneksporten samtidig som det er fleire væpna konflikter enn det har vore på ei stund. At det skjer samtidig er litt tilfeldig, men det viser likevel at det ikkje er for moro skuld at Changemaker fins. At Noreg tener milliardar på å selje våpen til diktatorar er nesten for dumt til å vere sant, og det seier seg sjølv at det er på tide å stanse galskapen.

Derfor handlar dette magasinet om diktatur. Du kan lese om korleis det er å vekse opp i eit diktatur, korleis Noreg samarbeider med diktatur og om diktatur krigar meir enn demokrati. I tillegg kan du lese om kampanjen og få tips til ting du kan gjere, enten som enkeltmedlem eller som lokalgruppemedlem.

Vi som har jobba med dette magasinet håper at det kan inspirere deg til å gjere ein innsats for å forandre verda i løpet av hausten.

Mattias Rolighed Bergset

CHANGEMAKER 03/2014 4

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Wenche Fone REDAKTØR: Mattias Rolighed Bergset REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Kristine Marie Sandvoll Lindebø Helene Molteberg Glomnes Diego Vaula Foss Mina Hennum Mohseni Tuva Krogh Widskjold Aebykier Bjørke Ingrid Holmedahl Hanne Sofie Lindahl Petter Bergundhaugen Karoline Arnesen Vegard T. Foseide Håvard Aagesen FORSIDE: Petter Bergundhaugen Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad..

DESIGN OG TRYKK: GRØSET™

INNHOLD

9

INNHOLD

12

20

6 8 10 11 12 16 20 24 28 29 30

Verden tok ikke sommerferie Lokalgruppa: Changemaker Vestfold

Ungdomspartier mot diktatoreksport Tema: DIKTATUR Ă… leve i et diktatur

Kriger diktaturer mer?

Urettferdig diktatoreksport Norge og diktaturer

Live Below the Water Line

Lederen

Nostalgihjørnet: Dictatormaker

24

5 03/2014 CHANGEMAKER

USA tilbake i Irak Etter at IS har herja i Irak og Syria i flere måneder har USA denne sommeren beslutta å gå inn i Irak med luftstyrker for å svekke gruppa. I tillegg vil flere land forsyne kurdiske styrker med våpen.

Amerikanske styrker har i sommer bomba mål nord i Irak for å bremse framgangen til IS. I høst har de også utvidet til områder lenger sør. Samtidig har USA og flere andre land besluttet å forsyne kurdiske styrker med våpen for å bedre kunne stå imot IS. Changemakerleder Hanne Sofie Lindahl er bekymret for utviklingen med å forsyne en konflikt med våpen.

- At flere land vil forsyne kurdiske styrker med våpen er skummelt fordi det er sannsynlig at det vil gjøre situasjonen mindre stabil over tid.

Historien har vist at store våpenforsyninger til aktører i konflikter ofte skifter eiere uten kontroll, og kan bidra til å forlenge konflikter og bidra til at nye konflikter oppstår, sier hun.

FNs sikkerheitsråd har vedtatt en resolusjon om å svekke IS sin framgang. Det vil kunne resultere i at flere vil forsyne kurdiske styrker med våpen. I tillegg har flere land i høst blitt enige om å tilby Irak all nødvendig hjelp etter at USA har bedt flere land om å bidra militært. Det er fremdeles usikkert om Norge vil bidra militært i Irak, men utenriksminister Børge Brende sier foreløpig at det er aktuelt å bidra med humanitær hjelp og militær kapasitetsbygging.

Over 600 000 mennesker er drevet på flukt siden august og det er derfor stort behov for humanitær hjelp.

CHANGEMAKER 03/2014 6

Politisk konflikt skaper svoltkatastrofe i Sør-Sudan Sør-Sudan står på terskelen til ein svoltkatastrofe. Samtidig som landet prøver å få på plass ein fredsavtale som kan stoppe borgarkrigen, sørger konflikten for at kvar tredje innbyggjar, eller fire millionar, står i fare for å svelte i hjel.

FN har varsla at 50 000 barn står i fare for å miste livet dersom det over tid ikkje kjem nok hjelp til dei som treng det. Det har vore ein form for våpenkvile i den seinare tida, men det er framleis veldig vanskeleg å få inn det som trengs av humanitær hjelp til områda der menneske er i naud.

Det er konflikten mellom presidenten i Sør-Sudan, Salva Kiir, og den tidlegare visepresidenten Riek Machar som er årsaken til at landet no står overfor ein svoltkatastrofe. Det er ikkje dårlege avlingar eller mangel på regn i landet, så dette er ein menneskeskapt matkrise som kan bryte ut. Dette kunne ha vore unngått dersom kamphandlingane ikkje hadde vart så lenge som dei har gjort.

Det er ikkje berre ein fredeleg periode som må til for at fire millionar menneske ikkje lenger er i livsfare. Det trengs også ein stor innsats frå verdssamfunnet for å få inn mat og anna hjelp som trengs. FN anslår at det er behov for 11 milliardar kroner for å kunne nå fram med naudhjelp og stabilisere den humanitære situasjonen i Sør-Sudan, men det viser seg å vere vanskeleg å få Foto: UNICEF

Over 2000 døde etter ebolautbrudd Og årlig dør 300 000 av diaré. Kunnskap om hygiene og smitte er nøkkelen, sier Changemakerekspert.

I sommer har vi fått høre om ebolaviruset som har spredd seg i Vest-Afrika. Til nå har over 2000 mennesker omkommet etter å ha blitt smitta.

- Vi trenger grunneggende kunnskap om hvordan man

unngår smitte av sykdommer.

Denne kunnskapen viser seg å være ekstremt viktig og redder mange liv. En rapport viser nå at 300 000 mennesker døde av diaré i 2012 på grunn av mangel på kunnskap om grunnleggende hygiene, sier Diego Vaula Foss, som er leder for global helse-utvalget i Changemaker.

Han mener det er strukturelle årsaker til at ebola har blitt et så stort problem, og tror ikke at det lureste er å sette igang storstilt forskning på å finne en kur mot ebola.

- Man bør heller bruke

Foto: Anita Kattakhuzy/Oxfam

Changemail

Verden tok ikke sommerferie i år!

finansiering for dette.

FN sin utsending til SørSudan, Hilde Frafjord Johnson, har uttalt til NRK at det er ein maktkamp mellom to av dei som har vore sentrale i å byggje opp landet som ein sjølvstendig stat.

- Dei er ikkje villige til å sette landet sine interesser framfor eigne interesser, og det er det som no står i vegen for ein fredeleg situasjon i SørSudan, seier ho.

Krisa har også innverknad i nabolanda, og ifølge FN er det nesten 170 000 sørsudanesiske flyktningar i Gambellaregionen i nabolandet Etiopia. penger og ressurser på å bedre infrastrukturen for helsetjenestene i de landene det gjelder. Ebola smitter jo lokalt og med riktig kunnskap lokalt i smitteområdene vil man unngå den typen spredning som vi har sett i år, sier han.

Helsetjenestene i land der epidemier bryter ut er under hardt press og det meldes om at helsesektoren i Liberia er nær ved å kollapse. Mange dødsfall er derfor ikke de eneste konsekvensene av epidemier som ebola. I Liberia, Guinea og Sierra Leone, som er de hardest rammede landene, merker de nå også store økonomiske konsekvenser av den smittsomme sykdommen.

Matprisene stiger, matlagrene tømmes, grenseposter er stengt utenlandska arbeidere flykter hjem og prosjekter som skulle stimulere til økonomisk vekst stopper opp, melder Bistandsaktuelt.

En domstol i USA krever at Argentina betaler tilbake gjeld til et gribbefond etter en rettssak i sommer. Det betyr at Argentina er på vei mot konkurs.

U-landsgjelden til Argentina ble redusert for over ti år siden og nesten alle kreditorene godtok å redusere gjelden til 30 % av den opprinnelige gjelden. Men et gribbefond som eier sju prosent av gjelden gikk ikke med på det og krever nå hele gjelden tilbake. Et gribbefond kjøper opp statsgjeld for en lav pris for så å kreve å få tilbakebetalt hele gjelden.

- Det er et stort problem at det går an å tjene penger på andre land sin gjeld. Resulta-

Stans norsk våpeneksport til Israel!

Midt på sommeren, midt i Israels angrep i Gaza, kasta den forrige lederen for Changemakers fredsutvalg, Haakon Gjerløw, seg inn i den norske debatten om krigen.

Denne kronikken ble publisert på NRK Ytring, 24.07.

Forhenværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og nåværende utenriksminister Børge Brende (H) er blant de få nordmennene som har kunnet stanse Israels tilgang til norske våpen. I stedet krangler de nå om hvem som kan ta mest verbalt avstand fra voldshandlinger.

Når israelske soldater går inn i Gaza, kan vi regne med at de igjen, som i 2008/2009, tar med seg panservernraketten M72. Den er hendig til å fyre gjennom mur og sprenge det som måtte befinne seg på andre siden. Våpenet er populært og effektivt – og produsert av Nammo AS, med hovedkontor på Raufoss.

Eksporterer via smutthull Et samlet norsk storting mener

tet i denne rettssaken gjør det mer attraktivt for gribbefond å gå til sak mot andre fattige land for å tjene penger på deres gjeld også, sier Guro Klausen, som er leder for gjeld- og kapitalfluktutvalget i Changemaker.

Hadde det vært en internasjonal gjeldsslettemekanisme, ville ikke dette ha skjedd.

- Nå må hvert land i gjeldskrise forhandle med sine kreditorer om gjeldsslette, og vi ser jo nå at det er vanskelig. Vi har hatt mekanismer for de fattigeste landene, men vi ser her at det er nødvendig med en gjeldsslettemekanisme også for land som Argentina, sier Guro.

Mye av Argentinas gjeld som ble redusert, var tatt opp av militærjuntaens militærdiktatur og er derfor illegitim diktatorgjeld. at Norge ikke skal eksportere våpen til Israel, og direkteeksport er ikke tillatt.

For det første er det uheldig at vi, som har hatt en viktig meglerrolle i konflikten og som leder for giverlandene, tar parti ved å fôre en av sidene med våpen. Det er god utenrikspolitikk for en fredsnasjon å være nøytrale i en slik prosess.

For det andre skal ikke norske våpen bidra til ulovlig okkupasjon. Så vidt jeg vet, er ingen partier uenige i dette.

Nammo selger derimot M72 til Israel fra sitt datterselskap Nammo Talley i USA. Med aksjemajoritet i Nammo, har både Jonas Gahr Støre og Børge Brende som utenriksministre hatt muligheten til å stanse denne praksisen.

Det ville neppe gjort en stor endring for de sivile på Gaza umiddelbart i dag, men det ville gjort mer enn å gå til radioen og krangle om hvor mye avstand man tar fra voldshandlingene.

Hensynet til liv Nå finnes det gode økonomiske grunner til ikke å drive for mye detaljstyring av norske bedrifter og deres datterselskaper. Men det bør falle på sin egen urimelighet at en hypo-

Gaza under angrep i år igjen Den 8. juli byrja Israel ein offensiv mot Gaza etter at det vart skote rakettar frå væpna grupper på den Hamasstyrte Gazastripa. Dette er tredje krigen på seks år mellom Israel og Gaza.

26. august signerte Israel og Hamas ei avtale om våpenkvile etter éin og ein halv månad med krig. Etter at Israelske styrker gjekk til angrep på Gaza er over 2 100 palestinarar drept og over 9 000 skadde,

ifølgje palestinsk helsepersonell. Dei fleste av offera er sivile.

Under angrepa søkte over 260 000 palestinarar tilflukt i FN-bygningar på Gazastripa.

Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch har etterforska fleire enkelthendingar under krigen, og fann mellom anna at Israelske angrep øydela fleire FN-skular der menneske søkte tilflukt. 45 vart drept, inkludert 17 barn.

FN vil også etterforske hendingar På israelsk side er sju sivile drept av palestinske rakettangrep og 66 soldatar drept i kampar.

Foto:Shareef Sarhan/UN Photo

Argentina konkurs?

tese om økt konkurranseevne overveier hensynet til å redde liv, styrke internasjonal rett og skape hindringer for ulovlig okkupasjon. I det hele tatt er våpenhandel allerede gjennompolitisert og oversubsidiert, langt fra idealet om et fritt konkurransemarked.

Ansvar kan ikke utelukkende være en funksjon av hvor eksporten begås, uavhengig av hvorvidt vi kan gjøre noe med det.

Behold Kongsberg Gruppen!

Internasjonalisering av våpenindustrien er et faktum som har kommet for å bli. Det er sjelden at våpen i dag produseres kun ett sted. For eksempel kan vi anta at Hellfire-rakettene som slippes over Gaza fra droner, har eksplosiver fra våpenprodusenten Chemring Nobel på Hurum. Det selges til Lockheed Martin, som selger raketten til Israel. Dette er et betraktelig vanskeligere case å regulere for norske myndigheter.

Men så lenge staten har

aksjemajoritet i Nammo, kan utenriksministeren regulere datterselskaper. I stedet velger regjeringen nå å gå motsatt vei. I siste eierskapsmelding ønsker næringsminister Monica Mæland (H) og regjeringen å selge aksjemajoriteten i Kongsberg Gruppen, den største aktøren i norsk våpenindustri. Dette vil svekke muligheten til å regulere avdelinger i utlandet. Dette er en sektor vi burde ha utenriks- og sikkerhetspolitisk interesse av å beholde aksjemajoritet i.

Kall en spade for en spade!

Nammo er et 50 prosent statseid selskap, med et hovedkontor på Raufoss. Dette er norske våpen. De selges til Israel.

Israel tar dem med til Gaza.

Mennesker dør. Ansvaret hviler på norske skuldre, og utenriksministeren har fått i oppgave å forvalte dette ansvaret.

I så måte har norske utenriksministere gjort en slett jobb som ambassadører for en fredsnasjon.

7 03/2014 CHANGEMAKER

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Tromsø

v/ Ylva Helene Scwhenke Tlf: 97438879 E-post: cmtromso@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hundstad Fenesveien 21. 8030 Bodø Tel: 46840250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Trondheim student

E-post: cmtrondheimstudent@gmail.com

Changemaker Molde

v/Guro Aambø Tlf: 91698637 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

v/ Ida Johanna Aaraas Tel.: 97465623 E-post: idagje@gmail.com

Changemaker Volda/Ørsta v/ Andrea Larsen Tlf: 70077369 E-post: cmvolda@live.no

Changemaker Nordfjord v/ Markus Frislid Tel: 95906537 E-post: markmus_frislid@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Princess Dayo Williams Tel: 46962785 E-post: changemaker_nordhordland@hotmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Kristine Misje Tel: 90168275 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Ringsaker

v/ Ahmad Shah Samandari Tel: 45587410 E-post: cm.ringsaker@gmail.com

Changemaker Langhus v/ Sigurd Jensen Tlf: 95409215 E-post: sigurdjensen@outlook.com

Changemaker Oslo Student

v/ Johanne Ligaard Tlf: 93891164 E-post:changemaker.student@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Laila Tvedt Tlf: 90844377 E-post: laila.gatonye@outlook.com

Changemaker Vestfold/Tønsberg

v/ Embla Regine Rasmussen Tel.: 93681198 E-post: changemaker.vestfold@gmail.com

CHANGEMAKER 02/2014 8

Changemaker Hamar

Changemaker Ås Hanna-Marie Titland Sørensen Tlf: 99415170 E-post: hanna-marie@hotmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Hanne Jansen Tel: 46412436 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

LOKALGRUPPA

Vestfold: Vestfoldgruppa hadde en velfortjent sommeravslutning i juni i år.

Spennende planer i Vestfold Etter at mange i lokalgruppa flytta hjemmefra, måtte Changemaker Vestfold starte ­opp på nytt i fjor. Nå er de en stor og aktiv gruppe som prøver nye ting.

Tek s t: Redak sjonen Changemaker Vestfold har vært en lokalgruppe i to år, eller i ett pluss ett år. Lederen i gruppa, Embla Regine Rasmussen, forklarer hva det betyr.

- Jeg og Anne May Agerup startet opp lokalgruppa etter SommerSNU i 2012. I fjor var det mange i gruppa som reiste bort på studier, folkehøgskole og CFC, så da måtte gruppa startes litt opp på nytt. Nå har vi nermere 20 betalende medlemmer, sier Embla.

Medlemmene er spredt i forskjellige kommuner i Vestfold, men prøver å gjøre det så enkelt som mulig for alle å vere med på møter.

- Før hadde vi møtene i Tønsberg, men nå prøver vi å ha møter på forskjellige plasser sånn at det ikke blir så langt å reise for noen.

For ett år siden jobba de mye med etablering av gruppa, så de verva nye medlemmer og hadde en aksjon. Og når medlemmene var på plass, kunne de skru opp aktiviteten.

- I vinter hadde vi foredrag for konfirmanter i forbindelse med fasteaksjonen, og i tillegg hadde vi skoleforedrag. Det beste var at vi var mange som var på VinterSNU, og der koste vi oss, sier lokalgruppelederen.

Vestfoldgruppa har ikke ligget på latsida i sommer. Dagen etter SommerSNU hadde de en kickoffaksjon i Tønsberg der de samlet inn underskrifter. Og nå er de i gang med å verve flere medlemmer til gruppa.

- Nå i høst har vi satt i gang en vervekonkurranse i lokalgruppa der vi prøver å verve venner. Og så prøver vi å få med folk fra flere miljø og fra forskjellige skoler. På den måten kan vi få en sterkere gruppe, sier Embla.

For å få inn nye medlemmer fra forskjellige skoler planlegger de en skoleturné i høst der de vil prøve å komme inn på mange skoler og snakke om kampanjen og verve medlemmer.

- De fleste i gruppa går på videregående, men

vi synes at ungdomsskoletida er den beste tida å bli engasjert på. Så vi tenkte at vi kan prøve å verve litt der.

I tillegg er de i kontakt med de lokale Kirkens Nødhjelp-kontaktene for å kunne bidra med noe under TV-aksjonen.

I løpet av høsten vil de også ha flere aksjoner der de vil samle inn underskrifter til diktatoreksportkampanjen. Vestfoldgruppa er godt i gang med å samle inn underskrifter allerede og har satt seg høye mål for hvor mange de skal samle inn.

- Vi er litt ambisiøse så vi vil prøve å få inn mellom 500 og 1000 underskrifter. Det kommer litt an på hvor mange skoler vi får komme på. Denne kampanjen er så lett å samle underskrifter til, så det skal gå fint. Vi spør lærere og venninene til Mamma. Spør man mange så får man mange underskrifter, sier Embla.

De får det jo til å høres så lett ut!

9 02/2014 CHANGEMAKER

Ungdomsparti: Alle ungdomspartia stiller seg bak kampanjen. Bokstavleg talt. (Foto: Jørn Wichne Pedersen)

Alle ungdomspartia vil stanse norsk diktatoreksport Medan Erna Solberg og regjeringa held fram med å selje våpen til autoritære regime, seier alle ungdomspartileiarane «stans!» til diktatoreksporten. På Arendalsuka i august stilte alle ungdomspartileiarane seg bak Changemakers kampanje.

Tek s t: Vegar d T. Fos eide Changemaker var på plass på Arendalsuka, som er ei messe der heile det politiske Noreg samlast på slutten av sommarferien. Der delte Changemaker ut kake for å vise at alle får ein bit av ”kaka” når Noreg eksporterer våpen til autoritære regime. Alle u-partileiarane stiller seg bak Changemakers kampanje for å få ein slutt på den menneskerettsbrytande eksporten til undertrykkande regime. Dei politiske ungdomsleiarane er einige i løysingane Changemaker presenterer, og vil jobbe for å skape ein debatt om dette både internt i sine parti og i offentlegheita for å få orden på våpeneksporten.

Diktatoreksport på Arendalsuka - Ungdomspartileiarane er denne veka samla i Arendal for å diskutere grunnlova og det norske demokratiet. Men det er alt for lite debatt om den norske våpeneksporten til autoritære regime, seier Hanne Sofie Lindahl, leiar i Changemaker.

Trass i eit regelverk som seier at norske våpen ikkje skal eksporterast til land som bryt

CHANGEMAKER 03/2014 10

menneskerettane og driv med myndigheitsovervaking, godkjenner norske myndigheiter søknader frå norske våpenfabrikkar om å eksportere krigsmateriell til regime som Saudi-Arabia og Qatar. Tidlegare i år fekk den statleg eigde Kongsberggruppen godkjent ein milliardkontrakt for eksport av rakettsystem til Oman.

- Oman er eit land som skrapar botnen av lister over land som respekterer menneskerettane, og eg synest det er for dårleg at politikarane ikkje protesterer når regelverket ikkje blir følgt. Godkjenningane foregår utan debatt på Stortinget og dette må endrast. Stortinget må ansvarlegjerast og ungdomspartileiarane har her ei stor moglegheit til å vere med å stanse våpeneksporten til autoritære regime, fortel Hanne Sofie Lindahl.

Feire grunnlov og folkestyre – berre i Noreg?

- Samstundes som Noreg feirer grunnlov og folkestyre, fråtek vi andre menneske moglegheita til å skape sitt eige demokrati. Gjennom

norsk våpeneksport til autoritære regime bidreg Noreg til å undergrave menneskerettar og auke den militære kapasiteteten til autoritære regime, seier Changemaker-leiar Lindahl.

Eksportkontrollmeldinga som inneber ei oversikt over alle land Noreg har eksportert til må kome mykje tidlegare. I dag kjem eksportkontrollmeldinga over eit halvt år etter at eksportåret er omme, og det tek enda mange månader før eksporten blir debattert på Stortinget. I praksis betyr dette at kva for land vi eksporterer til i beste fall diskuteres nesten eitt og eit halvt år etter eksportåret. Dette er eit demokratisk problem, då debatten ikkje har ei reell innverknad på eksporten. Skaden kan allereie ha skjedd og norske våpen kan ha bidratt til menneskerettsbrot og undertrykking allereie før Stortinget diskuterer om eksporten bør finne stad.

TEMA:

DEMOKRATI

TEMA:

DIKTATUR

11 03/2014 CHANGEMAKER

diktatur

Partiet National League of Democracy holder en demonstrasjon i byen Mandalay, for å endre grunnloven tilbake, slik at Aung San Suu Kyi kan stille som presidentkandidat til valget i 2015. Selv om Myanmar ikke lenger er et diktatur, har myndighetene ennå stor kontroll, og kaller styresettet et «disiplinert demokrati».

Restene av et diktatur I over 60 år var Myanmar et diktatur. Når man reiser til landet i dag merkes dette på folks usedvanlige gjestfrihet, men ikke minst på mangefult kunnskapsnivå og utallige konflikter mellom folkegrupper. Det tar tid for et diktatur å bli demokratisk. Lang tid.

Tek s t og f o to: K r is tine Mar ie S and voll L indeb ø

– Myanmar? Hvor er det igjen?

– I Sørøst-Asia. Det er kanskje bedre kjent som Burma.

– Aha, Burma, ja! Det vet jeg om.

Denne lille samtalen har jeg hatt ganske mange ganger i det siste. I februar i år reiste jeg til Myanmar, der jeg var i to måneder, og jobbet med et reportasjeprosjekt. Fram til 2010 var det nesten umulig for turister å komme inn i landet, langt mindre for journalister. Landet var i over 60 år underlagt et strengt militærdiktatur. Det var nød og sult, folk kunne ikke uttrykke seg fritt, bevege seg fritt eller få fri tilgang på informasjon, varer eller tjenester.

Burma eller Myanmar Navnet Myanmar ble innført av militærregimet på 1980-tallet. Fram til da het landet Burma, et navn som fortsatt brukes av mange, blant annet her i Norge. Burma er navnet britene ga til landet da de koloniserte og samla landet i 1945. Navnet kommer av den største folkegruppa i landet, burmanerne, og regnes derfor som diskriminerende mot landets over hundre andre folk. Dessuten er det nesten ingen i Myanmar som fortsatt

CHANGEMAKER 03/2014 12

kaller landet for Burma, og man blir lett oppfatta som kolonist om man som vestlig bruker det britiske navnet.

Overnatting forbudt I dag er Myanmar et åpent land. I hvert fall nesten. Har man besøkt andre land i SørøstAsia vil man kjenne igjen mye, men mange år med diktatur har satt sitt preg. Turister er fortsatt et nokså sjeldent syn i Myanmar, og begrenser seg stort sett til pensjonister og ekstra eventyrlystne backpackere.

De fleste myanmarerne synes å være veldig glad for alle som vil besøke landet deres, og slår mer enn gjerne av en lang prat, eller inviterer hjem på te eller kaffe, men overnatting i private hjem er fremdeles forbudt for utlendinger. Dette er bare en av mange rester etter det strenge militærregimet. Til og med myanmarere selv, må ennå søke staten om tillatelse til å overnatte andre steder enn i eget hjem.

Inntil nylig var det umulig å finne minibank i landet, og mobiltelefon var sjeldent, eksklusivt, og svært dyrt å bruke. På bare måneder var det minibanker på hvert gatehjørne, og Telenor er en av to selskaper som nå bygger ut Myanmars mobilnett.

«Tid for å snakke» I november 2010 slapp Myanmars frihetsforkjemper Aung San Suu Kyi ut, etter tilsammen 15 år i husarrest. Hun ble holdt fanget i eget hjem for å ha ledet en demokratiseringskamp, med hele folket bak seg. Det hele starta i 1988, da studentene i Myanmar samla seg i gatene i ulovlig protest mot regimet. Aung San Suu Kyi ble valgt til leder for bevegelsen, demonstasjonene ble slått hardt ned på, og både hun og mange andre ble arrestert.

Da hun slapp ut av husarresten i 2010, talte Aung San Suu Kyi til folket sitt: «Det er en tid for å tie, og en tid for å snakke. Folk må jobbe i fellesskap. Vi har mye å gjøre». Løslatelsen av opposisjonslederen markerte starten på en demokratisering av Myanmar.

Når demokrati er nytt Det er ikke bare bare å bli et demokrati, når det man er vant til er diktatur. Snakker man med folk på gata i Yangon, er de fleste positiv til demokrati, men ikke alle vet helt hva det innebærer. National League of Democracy (NLD), Aung San Suu Kyi sitt parti, driver nå opplæring i demokrati og demokratiseringsprosesser for myanmarere flest.

Flagg, bilder og andre effekter som promoterer National League for Democracy og partileder Aung San Suu Kyi, er å se overalt i Myanmar. Partiet har stor oppslutning blant folk flest, selv om mange kan lite om politikk.

Siden opphevinga av det statlige avismonopolet i 2013, samt at TV- og radio-stasjonen Democratic Voice of Burma har blitt lovlig, har Myanmars medier hatt en enorm vekst.

Utallige aviser av alle slag er nå å få kjøpt i butikker og på gatehjørner.

– Det er bra med demokrati, men ikke for mye demokrati. Myndighetene bør ha litt kontroll, fordi folk i Myanmar er ikke så smarte, sa Phyu Tazin Soe, da jeg intervjua henne om endringene i Myanmar og drømmene hennes for framtida.

I 2005, få år før demokratiserings­prosessen starta, flytta myndighetene hovedstaden, helt uten forvarsel, fra Yangon til Naypidaw. Det var en splitter ny hovedstadsby midt inne i landet, langt unna folk flest. Forklaringa var at en astrolog hadde spådd at Yangon ville bli angrepet, men man kan tenke seg at dette er god taktikk for å beskytte seg mot protester og «angrep» fra folket.

Udemokratisk Over 60 år med militærdiktatur er nå over, og landet er nå blitt til det myndighetene kaller et «disiplinert demokrati». Aung San Suu Kyi og de 88-studentene er ute av husarrest og kjemper fortsatt for det ekte demokratiet. I millionbyen Yangon vrimler det av mennesker som snakker forventningsfullt om framtiden.

Det har skjedd voldsomme endringer i hjemlandet deres den siste tida.

Neste år skal det være valg. Sist gang det skjedde, i landets første valg etter åpninga, nektet NLD å stille. De mente det ikke var et demokratisk valg. Styresmaktene endra nemlig grunnloven like før valget, slik at personer med utenlandsk familie ikke kunne stille som presidentkandidat. Aung San Suu Kyi var gift med en engelskmann og har engelske barn, og kunne dermed ikke stille.

Dermed er det i praksis fremdeles militæroffiseerne som sitter i regjering, bare at de nå er uten uniform. NLD kjemper nå for at grunnloven skal endres tilbake, slik at Aung San Suu Kyi kan bli president. De har stor oppslutning i folket, noe man ser overalt i Myanmar, med NLD-flagg, symboler og bilder av Aung San Suu Kyi. Store utfordringer Samtidig pågår fortsatt konflikter mellom de over hundre etniske og religiøse gruppene i landet. Landet har offisielt 135 etniske grupper, og i tillegg mange grupper som ikke anerkjennes av myndighetene. Konfliktene går på alt fra landområder til religion, og mange er svært alvorlige. Aung San Suu Kyi har blitt kritisert for ikke å ta stilling til mange av disse konfliktene.

Det muslimske rohingya-folket vest i Myanmar blir av FN regna som et av verdens mest forfulgte folk. Buddhister i området driver ifølge Human Rights Watch etnisk rensing av rohingyaene. Presidenten i

En buddhistmunk hviler seg i en klosterbakgård i Yangon. Religionen står sterkt i landet, og preger kulturen mye. Rundt 90 prosent av befolkninga i Myanmar er buddhister, og mange blir munk eller nonne én eller flere ganger iløpet av livet.

Myanmarere er usedvanlig smilende, imøtekomne og åpne. Hvor enn man går høres hilsenen «Mingalaba», og folk slår mer enn gjerne av en lang prat, eller inviterer hjem på te eller kaffe.

Myanmar Thein Sein, mener det ikke finnes noen rohingya i Myanmar, bare illegale flyktninger fra Bangladesh.

Valget i 2015 kan bli det første virkelig demokratiske valget i Myanmar. Uavhengig av

hvem som blir president, har landet uten tvil mange utfordringer foran seg.

På de to neste sidene kan du lese om seks unge som har vokst opp i diktaturet Myanmar.

13 03/2014 CHANGEMAKER

diktatur

Oppvokst i diktatur De er barn av et land som trykte folket ned, og av en tid der alt så ut til å endre seg. Nå drømmer de unge myanmarerne, født i og rundt 1988, om selvrealisering, rikdom og suksess.

Tek s t og f o to: K r is tine Mar ie S and voll Lindeb ø w

Bli kjent med seks unge myanmarerne ble født rundt 1988, året da det store studentopprøret mot styresmaktene brøt ut. De vokste opp under militærdiktaturet og er i dag i midten av 20-årene. Landet deres forandrer seg i enorm fart, og de fleste unge tar imot alt det nye, inkludert en stor vestliggjøring, met vidåpne armer. Myanmar er ikke lenger et diktatur, men heller ikke et demokrati – ikke ennå.

Phyu Tazin Soe, født 1990 Yangons første kvinnelige tatovør har sitt eget tatoveringsstudio hjemme hos foreldrene. For bare få år siden ville det vært vanskelig å få godkjent studioet. Myndighetene var strenge, men ellers syns hun ikke det har skjedd store endringer. – Myndighetene har kanskje åpna opp for forretninger og økonomisk vekst, men utdanningsmulighetene for landsbyfolk har ikke bedra seg. Ikke på femten hele år, sier hun. Det var dårlig med skoletilbud i den lille landsbyen hennes, så hun og storesøster fikk fortsette på en skole i hovedstaden. Flyttinga gjorde det mulig for henne å få universitetsutdannelse, men hva skal hun med den? Hun syns ikke den kan brukes til så mye. Om hun kunne forandre én ting i landet sitt, måtte det bli utdanningssystemet. Phyu Tazin Soe drømmer om å kunne leve av kunsten. – Sjanser er skapt av folk.

Nå er jeg lykkelig! Jeg prøver å skape nye sjanser for meg selv, for å nå drømmen min må jeg det.

Moe Myint, født 1988 Foreldreløs, papirløs, statsløs og arbeidsløs.

Moe Myint ble oppdratt munk, men etter munkenes fredelige protester mot myndighetene i 2007, ble han fengsla og torturert.

Da han slapp ut, ville han ikke være munk.

I klosteret får han nå stråmatte og mat mot ryddehjelp. Da han var liten sa en eldre munk til han at han skulle bruke livet til å hjelpe andre. Det rådet har Moe Myint fulgt, selv om han tilhører en liten etnisitet, og ikke kan bevege seg fritt i eget land. Hver formiddag underviser han i engelsk og lager mat på et barnehjem. Han skaffer medisiner til malariasyke barn som ligger for døden.

Han samler inn penger til dem som trenger det. Snart har han bachelorgrad i kunst.

Myndighetene kontrollerer fortsatt hva han og andre gjør når det kommer til politikk, mener han. – Jeg er redd for regjeringa, men de kan ikke bestemme over meg. Derfor vil jeg protestere.

CHANGEMAKER 03/2014 14

Thu Wai, født 1988 – Jeg liker ikke regler, i vår klubb har vi ikke det. Vi har det bare gøy og skater fritt, sier Thu Wai, en av rundt 30 skateboardere i Yangon. Da han vokste opp var det derimot ikke særlig fritt.

Etter studentdemonstrasjonene i 1988 tok myndighetene grep om utdanningssystemet for å hindre nye opprør. Små og spredte universiteter, deltidsstudier og streng kontroll av kunnskapsnivået, ble den nye studiehverdagen. Myndighetene lyktes – det ble ikke flere store studentopprør. Senere ble det forbudt å møtes om man var flere enn fem. Da skategjengen skulle samles, måtte de være så stille de bare kunne, hvis ikke kom politiet. Nå er Thu Wai arbeidsledig, og drømmer om å bli en sponsa skater. Han håper på mange endringer etter valget i 2015. – Aung San Suu Kyi er den beste! Jeg tror hun kan gjøre hva som helst, sier han.

Kyaw Zaw Win «Super», født 1988 Nesten alle timer av «Supers» døgn brukes på å idémyldre, researche, filme og intervjue for TV-stasjonen Democratic Voice of Burma (DVB). TV-stasjonen var forbudt i Myanmar i mange år, helt til diktaturet opphørte i 2011. Før ble journalister stadig arrestert, og DVB sendte hemmelig over satelitt fra Norge, som har hjulpet Myanmar mye på vei mot demokratiet. DVB er klart på samme side av politikken som Aung San Suu Kyi sitt parti, National League for Democracy, og journalistene har på mange måter også vært å regne som aktivister. Jobben som videojournalist er det «Super» elsker mest av alt, og han syns han har nådd drømmen sin. Gutterommet fungerer også som hjemmekontor, der frigjøringshelten Aung San pryder veggen. På armen har han tattovert både han, hans datter Aung San Suu Kyi og mange andre helter.

Ku Kue, født 1988 Hun er graffitikunstner, designer og feminist. Ku Kue har vært engasjert og opptatt av likestilling og kvinnerettigheter lenge før det ble tillatt å drive aktivisme i Myanmar. Militærdiktaturet hadde strenge regler mot sånt. Ku Kue bor på landsbygda utenfor Yangon, med mor, far og en yngre bror. «Søstrene» sine har hun i de to kvinnerettighetsorganisasjonene hun jobber i. – Empowerment er så utrolig viktig! sier hun. Ku Kue designer for å informere kvinner om rettigheter. Før åpninga av landet ville det vært umulig å gi ut. For tida lager hun én brosjyre om menstruasjonssmerter, og én om arbeid for kvinner. Utenom arbeidstid trives hun aller best rundt Yangons gatehjørner på natterstid, med sprayboks, hette, løpesko og graffitivenner.

Ye Ngwe Soe, født 1986 Til øvingsbula og soverommet sitt har Ye Ngwe Soe egen inngang, vekk fra skuffa foreldre. Som punkrockmusiker lever han ikke opp til deres forventninger, her har han sitt fristed. I oppveksten kunne ikke han, eller noen andre i Myanmar, sove hvor de ville.

Myndighetene førte streng kontroll over hvor folk oppholdt seg, og alle måtte søke om å sove andre steder enn i sitt eget hus.

Dette gjaldt også om man skulle besøke familie. Å være musiker før demokratiseringa var heller ikke lett. Alle låter måtte til seks måneders sensur hos myndighetene før de eventuelt kunne slippes, nå kan Ye Ngwe Soe og bandet «No U Turn» gi ut nesten hva og når de vil. Yangons musikkmiljø er voksende, og drømmen er å kunne vie hele livet til musikken.

15 03/2014 CHANGEMAKER

Demokrati

CHANGEMAKER 03/2014 16

Diktatur

Land med vepna konflikt

ER D I DIK

R DET MER KRIG DIKTATURER?

Les mer om krig og diktatur p책 neste side.

17 03/2014 CHANGEMAKER

diktatur

FAKTA om kartet

Diktatur eller demokrati Det er ikke entydig hva et diktatur er og hva et demokrati er. Det er mange forskjellige definisjoner, det er glidende overganger og det kan være mange forskjellige oppfattelser av hvordan forholdene er under et regime. Når man skal bestemme om et land er demokratisk eller ikke kan man ta utgangspunkt i rapporter som menneskerettsorganisasjoner gir ut. I dette kartet har vi tatt utgangspunkt i Economist Intelligence Unit sin demokratiindeks, som definerer 51 land som autoritære regimer. Det er disse 51 landene vi kaller diktatur i kartet.

Flere av disse landene kan også kalles demokrati, da de har demokratisk valgte nasjonalforsamlinger og statsoverhoder. Men tvilsomme valgsystemer og andre faktorer som at politisk kultur og sivile rettigheter ikke er bra nok, vil likevel definere styreformen som udemokratisk. Ettersom det ikke finnes et klart svar på hva som er hva i denne sammenhengen, vil ikke alle være enige i denne framstillingen.

Krig eller konflikt På verdenskartet vårt er det væpna konflikter i 28 land. I noen land er det flere konflikter. Det betyr ikke at 28 land er i krig. Det er vanlig å definere krig som en væpna konflikt der det er flere enn 1000 kamprelaterte dødsfall i løpet av et år. Nå er det krig i ti land i verden. Syria, Afghanistan, Irak, Pakistan, Nigeria, D.R. Kongo, Sør-Sudan, Israel/Gaza, Ukraina og Libya.

Vi har tatt med væpna konflikter fra 100 kamprelaterte dødsfall årlig og oppover. Det betyr at i disse 28 landene er også små konflikter regna med.

Kriger diktaturer mer enn demokrati?

Kriges det mer i land med diktatur som styreform? I over 200 år har sammenhengen mellom fred og demokrati vært diskutert.

Tek s t: Helene Molteb er g Glomne s

Vet du om to demokratiske stater som har vært i krig med hverandre?

Grunnen til at det er vanskelig å komme på er at det sjelden har skjedd.

I verdenshistorien har det vært svært få kriger mellom demokratier, noe som har ført til en teori om at demokratier skaper fred.

Allerede i 1795 lanserte filosofen Immanuel Kant ideen om at demokratier sjeldnere går til krig med hverandre enn land med andre styreformer. Han mente at der folket bestemmer er krig mindre sannsynlig fordi det er folket som i størst grad er ofrene i krig. For en diktator er det å gå til krig en lett løsning fordi diktatoren kan skjerme seg fra konsekvensene, men for folket som i krig ofte vil måtte sloss, flykte og sulte vil krig være siste utvei.

Videre har teoretikere forklart sammenhengen mellom fred og demokrati med felles verdier. Med felles verdier og lik kultur er det lettere å finne fredelige løsninger.

Andre har lagt vekt på felles interesser.

CHANGEMAKER 03/2014 18

Demokratier bygger lettere allianser og siden de sto på samme side under den kalde krigen deler de historie som gjør det mindre sannsynlig at de vil krige med hverandre.

"Vent, la oss stemme først" Andre forklaringer fokuserer på hvordan demokratier blir begrenset av lover og strukturer. Der for eksempel et storting er med å bestemme tar det tid før man kan bestemme seg for å gå til krig. Hvis to land har en slik prosess får man flere synspunkter, og i tillegg blir det mer tid til å finne alternative løsninger.

I august i fjor valgte Storbritannias parlament å avslå forslaget om å gå militært inn i Syria.

Hadde beslutningen blitt tatt av statsminister David Cameron aleine, ville resultatet kanskje vært annerledes.

Også det at politikere velges kan gjøre at demokratier nøler med å gå til krig. Hvis politikere taper en krig, mister de popularitet og sjansen for å bli gjenvalgt blir mindre.

Det kan også føre til at hvis et demokrati først går inn i krig bruker de mer ressurser på å vinne. Fordi de har mer å tape enn en diktator som kan bli sittende med makta uansett, er det enda viktigere for demokratisk valgte politikere med seier. Økt krigsinnsats fører igjen til at andre stater blir reddere for å angripe et demokrati.

Krig for fred Uansett forklaring har det at fred og demokrati ofte kommer sammen satt preg på internasjonal politikk. Særlig gjennom USA som har tatt på seg rollen som demokratiets forsvarer. President Woodrow Wilson brukte teorien som argument for å delta i første verdenskrig. Demokratisk fred inspirerte også til opprettelsen av FN som fortsatt jobber med demokratibygging som fredsarbeid.

I nyere tid er et av de tydeligste eksemplene på hvordan ideen om demokratisk fred har

FAKTA Kriger mellom demokrati: Det kommer selvsagt an på hvordan man definerer demokrati, men noen av krigene som ofte nevnes som kriger mellom demokratiske stater er: Tyrkias invasjon av Kypros (1973), Ecuador-Peru (1981) Storbritannia-Argentina (Falklandskrigen) (1982) og Russlands angrep på Ukraina (2014).

Definisjon av demokrati: Demokrati, også kalt folkestyre, er en betegnelse på en styreform hvor folket deltar i viktige beslutninger. Folket påvirker blant annet gjennom å stemme ved valg. (Store Norske Leksikon)

påvirket politikk, George W. Bushs Midtøsten-politikk. Han forsvarte inntoget i Irak (2003) og kampen for å gjøre Irak demokratisk nettopp med at demokratier er fredelige. Og Bush knyttet ikke dette bare til krig mellom to land, men til også krigen mot terror. I 2006 uttalte han at “Diktaturer beskytter terrorister, forsterker sinne og radikalisme, og ønsker masseødleggelsesvåpen. Demokratier erstatter sinne med håp, respekterer rettighetene til innbyggerene og naboene, og er med i kampen mot terror.”

Det ironiske er at USA gikk til krig for å skape demokratisk fred. Det at demokratier ikke kriger med hverandre har rettferdiggjort kriger mellom demokratier og land med andre styreformer. Demokratisk fred betyr altså ikke at demokratier er fredelige. Tvert imot, demokratiske stater har vært involvert i de fleste kriger mellom to land de siste hundre årene. Disse krigene har ofte blitt forsvart

med at de på sikt vil skape mer fred, men ville det vært verdensfred hvis alle land var demokratiske?

Hva med borgerkrig?

Problemet er at ikke all krig foregår mellom to stater. De fleste konfliktene i dag er borgerkriger og disse konfliktene oppstår i både demokratier og i diktatur. I et diktatur er det ofte svært gode grunner til å gjøre opprør, men borgerkriger bryter ikke alltid ut likevel.

Diktatorer har muligheten til å slå hardt ned på motstand mot regimet sitt uten å bli stilt til ansvar. En diktator som sensurerer og kontrollerer all motstand kan undertrykke opprør før det utvikler seg til borgerkrig. Slik undertrykking betyr ikke at folk lever godt og i fred i diktatur, men det kan forhindre fullt utbrudd av krig, og det er det som registreres i statistikker. I et demokrati har landets ledere gjerne mindre kontroll på befolkningen samtidig som folk ofte har høyere forventinger til hva skal staten skal sørge for. Det kan

gjøre det lett for opprørsgrupper å få fotfeste og voldelige konflikter slik som i Colombia, Burundi, Sør-Sudan og Filippinene utvikler seg selv om landet er demokratisk.

Studerer man disse borgerkrigene skjønner man at det er mange andre faktorer enn demokrati som påvirker hvorvidt det er konflikter. Økonomisk sikkerhet, historie, geografi og tilgang til våpen påvirker like mye som styreform. I Sør-Sudan, som etter tiår med krig endelig ble en selvstendig demokratisk stat, brøt det ut borgerkrig etter to år. Demokrati var ikke nok til å skape fred i et land allerede traumatisert av krig, god tilgang på våpen og høy fattigdom.

Sammenhengen mellom fred og demokrati er mer komplisert enn at det blir fred hvis alle land er demokratiske. Demokrati kan nok føre til fred, men det er vanskelig å skape demokrati med krig.

19 03/2014 CHANGEMAKER

diktatur

Hva er urettferdig med

diktatoreksport?

Hvorfor jobber Changemaker med norsk våpeneksport? Her er nyttig informasjon om kampanjen for deg som vil vite mer.

Tek s t: Tu v a K . W id sk jol d, Aeby k ier Bjør ke og Ingr id Holmedahl Norge tjener penger på krig, men det kan vi forandre. Changemaker arbeider for å endre de grunnleggende og strukturelle årsakene til urettferdighet. Vi retter søkelyset mot problemene som skapes i land i Nord og vestlige institusjoner, men som rammer land og mennesker i Sør. Norsk våpeneksport er et kroneksempel på slike urettferdige strukturer.

Voldsmakt, krig og terror hindrer utvikling, opprettholder den skjeve fordelingen av verdens makt og ressurser, og gjør det vanskeligere å skape en trygg og rettferdig verden.

Våpenhandel undergraver ofte utvikling.

Dersom et land bruker store deler av pengene sine på militæret, blir det lite igjen til andre ting som for eksempel utdanning og sykehus. Norsk og vestlig våpenproduksjon og våpeneksport vokser stadig. Våpnene går i økende grad fra rike land i Nord til fattige eller ustabile land i Sør. Rundt 80 prosent av alle våpenhandelsavtaler som inngås i dag har utviklingsland som importør.

Tjener penger på krig Etter en sommer der media har bombadert oss med grusomme scener fra konflikter i alle verdenshjørner, er det fryktelig å vite at Norge er blant landene som bidrar med våpen. Det er vanskelig å forstå, og et strukturelt problem, at norske myndigheter tjener penger på at andre land er i krig.

CHANGEMAKER 02/2014 20

Norsk regelverk sier at Norge ikke skal eksportere krigsmateriell til områder i krig, borgerkrig eller til områder der krig truer. I tillegg har Norge forpliktet seg til å vurdere

menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet før eksport tillates. Norske våpen ender likevel i autoritære regimer og konfliktområder. Eksporten forgår uten at noen tar ansvar.

Dette må endres.

Kampanjen ”Skal vi stanse?” adresserer norsk våpeneksport og norske politikeres ansvar. De er valgt av folket, nettopp for å sørge for at folkets ønsker blir fulgt. Changemaker mener defror at norske myndigheter i større grad enn før må sørge for at det eksisterende regelverket blir overholdt, og tette de hullene som finnes i dag.

Changemakermetoden Kravene i kampanjen er utviklet med Changemakermetoden: ved å kartlegge hva som er problemet, hvem som kan være beslutningstakerne som kan endre det - og deretter jobbe med å påvirke disse.

Problemet er at norske våpen hindrer utvikling i fattige land og eksporteres til land som undertrykker egen befolkning. I tillegg følger ikke norske folkevalgte regelverket når de vurderer hvem som skal få kjøpe norske våpen.

Det er de folkevalgte politikerene som bestemmer hvem som skal få kjøpe norske våpen. De folkevalgte er beslutningstakere og har ansvaret. Det er et ansvar de ikke tar når de tillater salg av våpen til land som for eksempel Saudi Arabia, De Forente Arabiske Emirater og Qatar.

Hva vil kampanjen oppnå?

Denne kampanjen har tre krav som vi mener er de tre tingene som må endres for å løse problemet. Her er kravene med forklaring.

KRAV 1

«NORGE MÅ STANSE ALL EKSPORT AV KRIGSMATERIELL TIL AUTORITÆRE REGIMER.»

Norge må stanse all eksport av krigsmateriell til autoritære regimer.

Dette er krav nummer én i kampanjen og betyr i praksis at vi krever at norske myndigheter begynner å følge eget regelverk.

KRAV 2 «STØRRE ÅPENHET FRA REGJERINGEN OM HVORFOR NOEN LAND FÅR AVSLAG MENS ANDRE BLIR GODKJENT.» Dagens regelverk gir oss som utenforstående liten mulighet til å se hva som skjer og passe på at reglene blir fulgt. Krav nummer to sikter mot å få større åpenhet rundt hva som skjer i søknadsprosessen.

Når norske bedrifter ønsker å selge våpen til utlandet må de søke norske myndigheter om lov. Dette gjøres ved å sende inn en lisesøknad som behandles i Utenriksdepartementet, som ser på om eksporten følger det norske regelverket. En skulle dermed ikke tro at Norge tillater eksport til autoritære regimer, men allikevel vet vi at dette skjer. Imidlertid vet vi ikke hvorfor noen land får lisens, og andre ikke. Changemaker mener at eksportmeldingen, som i slutten av året oppsummerer hvilke land som har fått kjøpe våpen av Norge, også må inneholde en begrunnelse for avgjørelsen av lisenssøknaden - enten den ble avslått eller godkjent. I tillegg tar det alt for lang tid før eksportmeldingen er ferdig. Eksportmeldingen må legges fram på vårhalvåret etter at eksporten er gjennomført - ikke over et år senere, slik praksis er i dag.

KRAV 3

«ALLE LISENSSØKNADER SOM INNEBÆRER NYE MOT TAKERE AV ET PRODUKT SKAL BEHANDLES AV ET

UTVALG I STORTINGET.»

Med større åpenhet rundt søknads­ prosessen, kan sivilbefolkningen være med å bidra til at Norge ikke eksporterer til udemokratiske regimer. Imidlertid må politikerne stilles til ansvar for at de tar de avgjørelsene befolkningen har bestemt. Derfor dreier krav 3 seg om å ansvarliggjøre stortingspolitkerne.

Alle lisenssøknader til land vi ikke har eksportert til tidligere bør behandles av et utvalg stortingspolitkere. Da vil ikke stortingspolitikerne lenger kunne tie ihjel debatten om norsk våpeneksport til autoritære regimer, men tvinges til å ta stilling til dagens praksis.

FAKTA

Innvikla ord Autoritære regimer: Et regime er autoritært når den eller de som styrer landet sitter med all makt og bestemmer alt. Befolkningen har da ikke mulighet til å selv velge hvem eller hvordan landet skal ledes.

Krigsmateriell: Dette er det norske myndigheter kaller forsvarsmateriell og er en samlebetegnelse på våpen, ammunisjon og annet militært materiell, teknologi og tjenester for militære formål.

Eksportkontrollmelding: Hvert år legger regjeringen fram hvor mye krigsmateriell som har blitt eksportert fra Norge året før.

Det er denne oversikten over hva som har blitt eksportert til hvilke land som kalles eksportkontrollmelding.

21 02/2014 CHANGEMAKER

diktatur

Kan vi samle inn 12 000 underskrifter?

Ingrid Holmedahl er leder for fredsutvalget i Changemaker.

Det er hun som er sjefen for kampanjen. Vi har spurt henne om hvordan kampanjen blir.

Hva er målet for kampanjen?

- Vi har mål om 12 000 underskrifter. Hvis vi får til det, setter vi ny rekord og slår de kampanjene Changemaker har hatt før oss. Vi hadde 1273 underskrifter bare på SommerSNU, og vi har fått samlet inn en del siden det. Vi er godt i gang, men vi må virkelig henge i for å nå 12 000 underskrifter fram til februar. Så det er bare å få bestemor til å skrive under, for å si det sånn.

Kan vi nå de politiske målene i kampanjen?

- I år er et bra år for akkurat denne kampanjen, siden vi var veldig nære å stoppe diktatoreksporten i fjor. Det viser at det ikke skal så mye til før vi klarer det. Det er mye som tyder på at vi er ganske nære målet, så at vi har dette som hovedtema i år kan gjøre at vi kommer helt i mål denne gangen. Så det er veldig god timing at vi har akkurat denne kampanjen akkurat nå.

CHANGEMAKER 03/2014 22

Blir diktatoreksporten statset i løpet av kampanjen?

- Det kan faktisk skje, men dette vil vi uansett fortsette å jobbe med, også etter at underskriftene har blitt overlevert. Hvis diktatoreksporten ikke blir stoppa i løpet av kampanjen, har vi 12 000 underskrifter som viser hva nordmenn mener om at Norge selger våpen til diktatur.

Det skal politikerene få høre mange ganger!

Hvordan får politikerene vite om kravene våre, egentlig?

- I tillegg til å samle inn underskrifter har vi møter med politikere der vi lærer dem ting de ikke visste om diktatoreksport og gir de gode grunner til å stanse. Alle ungdomspartiene er med og støtter kampanjen, så vi vet at det er god politisk støtte til denne saken.

Hva skal skje med kampanjen i høst?

- Vi skal gjøre så mye kult! Vi skal ha mange aksjoner det vi samler inn underskrifter. I tillegg skal vi ha noen aksjoner for politikerene slik at de legger merke til oss. Og så har vi invitert alle ungdomspartiene til en skoleringskveld, slik at de kan lære mer om temaet. Og under Globaliseringskonferansen skal vi ha et møte om diktatoreksport. I tillegg planlegger vi en turné der jeg og leder Hanne Sofie, og andre som vil vere med, vil turnere landet rundt og besøke lokalgrupper. Og så har vi planer om filmvisning, konsert og debatt. Vi legger fortsatt planer for ting vi kan gjøre i løpet av høsten og fram til vi skal overlevere underskriftene rundt VinterSNU i februar.

23 03/2014 CHANGEMAKER

1.

2.

3.

4.

Fakta! Astronomene adopterte stjernen, som tidligere var kjent som KIC 9696936, gjennom programmet Adopt a Star, der man har muligheten til å døpe en stjerne mot en donasjon på ti dollar.

Fakta! Det finnes flere klesprodusenter i Zimbabwe som produserer klær med diktator Mugabes signatur og ansikt på. Det nyeste klesmerket heter Hovhorosi $tyle, og en av designerne sier til The Standard: «Vi ble overrasket over det overveldende antallet som ble bestilt og interessen for draktene. Derfor startet vi masseproduksjon av draktene, som er et one piece-plagg som viser solidaritet og enhet» Fleip! Det finnes enda flere. Akkurat hvor mange diktaturer det finnes er det vanskelig å si, da det ikke finnes en klar definisjon på hva det er. I verdenskartet på midtsida har vi lagt inn 51 diktaturer. Vi har brukt én definisjon på autoritære regimer og oversatt det til diktatur.

Noen vil være uenige i det og mene at det ikke er så mange diktaturer i verden, men det er hvertfall flere enn 12.

Fakta! Putinmobilen er laget av 18 karat gull og har et håndgravert portrett av den russiske presidenten, i tillegg til det russiske våpenskjoldet og de to første linjene av den russiske nasjonalsangen.

5.

6.

7.

8.

Fleip! Turkmenistans nye diktator Gurbanguly Berdymukhamedov har tatt den av pensum.

Men diktatorfag er fortsatt en viktig del av skoletiden. Elever på barneskolen har nå fått innført Berdymukhamedov-fag hvor de leser både diktatorens egne verker og litteratur som er skrevet om den store lederen.

Fakta! Forbudet kommer etter at swazilandske kvinner i desember 2013 demonstrerte for likestilling og trygghet. To tredeler av kvinner i Swaziland er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Ifølge myndighetene blir kvinner voldtatt fordi de kler seg vågalt. Kong Mswati har forresten 14 eller 15 koner, og den siste er en 18-åring som ble plukket ut i en jomfrudansefestival i 2013.

Fakta! I biografien skrevet av bestevennen hans hevdes det at han ble immun mot alle sykdommer da han hadde meslinger som barn.

Men det ser ikke ut til å være nok for Nazarbajev for han har nå opprettet et forskningsprosjekt på Nazarbajev-Universitetet hvor de skal finne ut hvordan man kan få evig liv. Den udødelige er altså litt redd for å dø likevel.

Fakta! Den Ekvatorial-Guineanske jetsettende kjendisparty-diktatorsønnen bor i USA og har dilla på Michael Jackson. I ettertid har derimot amerikanske myndigheter beslaglagt Theodorins gjenstander i USA, med anklager

om at de er kjøpt for penger som er stjålet fra Ekvatorial-Guineas statsbudsjett. De beslaglagte eiendelene er til sammen verdt 71 millioner dollar, og inkluderer en samling luksusbiler, et privatfly og et hus i Malibu til en verdi av 30 millioner dollar.

9. Fleip! Ifølge en rapport fra den sørkoreanske regjeringen har Nord-Koreas diktator Kim Jing-un i 2012 brukt 230 millioner kroner på bygge opp familien Kims personkult.

10. Fakta! Han forbød også all vestlig medisin, massakrerte motstanderne sine, drepte sentralbanksjefen og flyttet alle pengene til hjemmet sitt på landet. Over en tredel av Ekvatorial-Guineas innbyggere flyktet fra landet under hans styre.

11. Fakta! Jammeh kurerer hiv og aids-positive med en spesiell urteblanding. Under behandlingen må pasientene avstå fra alkohol, tobakk, te, kaffe, tyveri og sex. Pasientene blir også rådet til slutte med vestlige medisiner som antiretrovirale medikamenter. Hvordan han hjelper de ufruktbare kvinnene å få barn er ikke offentlig kjent, men over 50 % av de mange hundre kvinnene som har mottatt behandlingen har blitt gravide meldte, nettsidene til den gambiske regjerningen i 2011.

a Sv

r e ir on iP h l a d im n E vV ti n: r a u t i il d e n s e s e n h P b l a pr i 6 i e d l me tin b nd til ler (2 ble P u s sl a r ub . D en . g Ru 0 0 0 ner ) n da 7 14 0 kro på é 5 0 olgt ut s

1 2 3 4

Det gode selskap: Det finnes 12 diktaturer i verden i dag.

Motekongen: Moteplagg med signaturen til diktatoren Robert Mugabe selger som varmt hvetebrød i Zimbabwe.

Det mest populære plagget en one piece.

Diktatoramobbing: Ukrainske astronomer har gitt en stjerne navnet ”Putin-Huilo” som betyr ”Putin er et k*khode”

8 7 6 5

Styrtrik Jacksonfan: Diktatorsønnen Teodorin Nguema Obiang Mangue kjøpte i 2010 den hvite, krystallbesatte hansken Michael Jackson brukte under Bad-turneen. Han har også syv statuer av den avdøde popstjernen.

Usårbar: Kasakhstans president Nursultan Nazarbajev ble i følge biografien hans immun mot alle sykdommer da han var barn.

Motekongen 2: Kong Mswati III av Swaziland gjenopplivet i 2012 en lov fra 1889 som forbyr kvinner å bruke miniskjørt.

11 10

På pensum: For å komme inn på univeritetet i Turmenistan må man kunne deler av ”Rukhnama”, skrevet av Turkmenistans forrige diktator Saparmurat ‘Turkmenbashi’ Niyazov utenat. Boken er en vakker blanding av selvbiografi, historie, politisk filosofi og poesi.

9

Superkrefter: Presidenten i Gambia, Yahya Jammeh, påstår at han kan hjelpe ufruktbare kvinner med å få barn. Han sier også at han har evnen til å kurere Hiv og Aids.

Hatet skolen: Ekvatorial-Guinea sin president fra 1968-79 Francisco Macias Nguema forbød ordet “intellektuell”, stengte privatskoler og jaget utdannede mennesker ut av landet.

Personkult: I 2012 brukte NordKoreas diktator Kim Jong-un 43 millioner kroner på å sette opp statuer av sin store diktatorfar Kim Jong-il og andre monumenter for å hedre hans minne og for å bygge om omdømmet til Kimfamilien.

– om diktatorer

FLEIP eller FAKTA?

diktatur

Meiner regelverket er bra nok

Øyvind Halleraker er nestleiar i utanriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, og vi snakka med han om våpeneksport og om Noreg sitt forhold til diktaturstatar. Kva meiner han om norsk våpeneksport?

Tek s t: Mat tia s Rolighed Ber g s et Fo to: K r is tine Mar ie S and voll Lindeb ø

CHANGEMAKER 03/2014 24

Gjennom handel, bistand og internasjonale avtaler og organisasjonar samarbeider Noreg med land over heile verda. Både med demokratiske land og diktatur. Men når Noreg samarbeider med diktatur, kva slags type forhold er det mellom landa? Er det ein anna forhold enn mellom Noreg og andre demokratiske land? Vi tok turen til Stortinget for å finne ut om nestleiaren i utanriks- og forsvarskomiteen, Øyvind Halleraker (H), kan svare på det.

Stolar på våpenregelverket Changemaker sin kampanje mot diktatoreksport vil mellom anna endre på Stortinget sitt arbeid med våpeneksport. Halleraker seier at linja til Noreg er å ikkje eksportere til land der det er krig eller der krig trugar. Men i tillegg har utanrikskomiteen vedtatt at Noreg ikkje skal selje til land som undertrykker eigen befolking.

Likevel har det norske selskapet Kongsberg Gruppen inngått ein avtale om å levere luftvernrakettar til Oman, som mange manneskerettsorganisasjonar reknar som eit diktatur.

- Oman er eit einevelde. At Oman er eit problematisk land i denne samanhengen har eg ikkje tenkt over før, seier han.

Han synes ikkje det er noko gale med det norske regelverket slik det er i dag, men meiner at det er viktig å sjå nøyare på det dersom det ikkje blir følgd.

- Vi tåler debatt om dette. Ingen er interessert i at regelverket skal bli brutt, men vi må stole på at regelverket blir følgd. Kva om det ikkje blir følgd? Regelverket skal følgast, og så har vi ein riksrevisjon som skal sjekke at dette går riktig føre seg, seier han.

Når det gjeld den ustabile situasjonen i Midtausten er Halleraker heilt klar på at dette gjeld område i konflikt eller der konflikt trugar, og at ein derfor må passe på kven ein eksporterer til.

- Vi må vere nøye på å sjekke ut alle forholda knytt til det. Dersom folkeretten blir brote, skal ein ikkje selje dit. Dersom det er feil og manglar med den norske praksisen må vi sjå på det, seier han.

Representantane i utanrikskomiteen har i prinsippet mykje makt over den norske våpeneksporten, men det er veldig varierande kor mykje peiling dei har på temaet.

- Som stortingspolitikar snakkar vi mest om det som er oppe i dagen. Vi får ikkje til å vere ekspertar på alt. Vi helsar velkommen alle

menneskerettar og demokrati står svakt?

Halleraker er opptatt av at dersom ein skal arbeide for utvikling i land med udemokratiske styresett, må ein vere sikker på at ressursane blir brukt på riktig måte.

- Vi må vere oppmerksomme på at bistandsmidlane ikkje fremjar menneskerettsbrot. Mange av desse landa har behov for utvikling, seier Halleraker Stortingsmannen har tru på at bistandsmidla betre kan føre til utvikling dersom ein lar bistanden gå gjennom organisasjonar, og ikkje direkte til staten. Han meiner at dette spesielt vil vere bra dersom det er snakk om eit land med eit tvilsamt styresett.

- Det kjem til å bli mindre stat til stat-bistand framover. Min eigne oppfatting er at for eksempel Etiopia er eit land der det er best med bistand gjennom andre organisasjonar, og ikkje frå stat til stat. Der har eg vore, så eg har litt kjennskap til bistanden der, seier han.

organisasjonar som arbeider seriøst med viktige saker som dette. Det er ofte viktig for utviklinga av vår politikk, seier Halleraker.

Han understrekar at det ikkje er på Stortinget dei tar beslutningane om våpeneksport frå dag til dag.

- Bunnplanken i Norsk utanrikspolitikk er at det er Utanriksdepartementet som driv den utøvande og utadvendte utanrikspolitikken, seier han og forklarer at det er Utanriksdepartementet som har kontakten med andre land, på vegne av Noreg.

Det er generelt stor einigheit om linja i utanrikspolitikken til Noreg, men det er alltid nokre saker der departementet må vente på Stortinget sine vedtak. Éi av dei sakene er bistand. Regjeringa sine mål for norsk bistand kjem i det nye statsbudsjettet.

- Vi meiner det er viktig å få folk varig ut av fattigdom. Menneskerettar og demokrati står i fremste rekke i bistanden, seier han.

Diktatorbistand Korleis kan ein styrke menneskerettar og demokrati med bistand i statar der nettopp

Stille krav Men kan ein bestemme over andre land når ein gir bistand til dei? Følger det med krav og betingelsar når ein støttar andre økonomisk?

- Vi stiller krav til enkelte statar. Dilemmaet der er at dei kan seie “vi klarer oss fint utan pengane dykkar,” og då har ein ikkje mulegheit til å påverke. Uganda er eit eksempel på det, seier Halleraker.

Han siktar til episoden frå i februar då Noreg holdt tilbake 50 millionar kroner i bistand til Uganda etter at parlamentet vedtok ei streng lov mot homofili som er i strid mot grunnleggande menneskerettar. President Museveni i Uganda uttalte då at utanforståande ikkje kunne diktere politikk i Uganda.

- Det er viktig å styrke folk sin velstand, men vi kan gjere mindre med regima som styrer dei. Derfor er det viktig å finne løysingar der ein når befolkninga, seier Øyvind Halleraker.

Han meiner at det ikkje er lett å påverke indre anliggande i udemokratiske statar.

- Vi er eit lite land og det er best når vi gir lyd ifrå oss i store samarbeidsarenaer som FN, dersom vi vil påverke. Politikken i andre statar vil ikkje bli påverka av at vesle Noreg seier ifrå, seier han.

Likevel fins der unntak. Denne hausten har Noreg innført handelssanksjonar mot Russland etter at det store nabolandet har sendt militære styrker inn i Ukraina.

- Nokre meiner at vi ikkje har råd til å påkalle oss Russland sin vrede. Men utan openheit og demokrati kan vi ikkje ha ei fri verd.

Det er kortsiktig å tenke at handel vil kunne funke dersom demokrati og menneskerettar ikkje er der. Eit fritt næringsliv er avhengig av demokrati og menneskerettar.

Leiar i fredsutvalet i Change­ maker, Ingrid Holmedahl, meiner at Noreg bryt reglane dei har laga for kva land ein kan eksportere våpen til.

I år har Kongsberg Gruppen inngått ein avtale om å selje luftvernsrakettar til Oman for 3,7 milliardar kroner. Det er like mykje som heile våpeneksporten til Noreg i fjor, til saman, og det er den største leveransen Kongsberg Gruppen nokon gang har hatt.

- Vi meiner at Noreg bryt regelverket med avtala med Oman. Oman er eit land der menneskerettssituasjonen slett ikkje er bra, og langt ifrå slik den bør vere for at Noreg skal kunne eksportere våpen dit, seier Ingrid.

Norske styresmakter har laga ei sjekkliste for land ein vurderer å eksportere til. Der står det kva forhold som må vere i orden i landet for at ein skal kunne eksportere dit. I vinter vedtok utanrikskomitéen på Stortinget ein merknad til den årlege stortingsmeldinga om våpeneksport. I merknaden frå komiteen går det fram at Noreg ikkje skal eksportere våpen til land som undertrykker eigen befolkning, og viser til sjekklista.

- Utanriksdepartementet er pålagt å følge merknadane frå komitéen. Problemet er at Utanriksdepartementet ser ut til å tolke merknaden anleis enn oss og meiner at reglane ikkje har blitt brote.

Ingrid meiner at avtalen med Oman bryt med prinsippa i sjekklista som Noreg har for våpensalg, i tillegg til merknaden frå i vinter.

- Ein må ta det alvorleg dersom ein bryt sitt eige regelverk, og derfor meiner eg det er grunnlag for å annulere denne kontrakta, seier ho.

Salget til Oman har vore kjent lenge, men stortingsmeldinga som kjem til å informere om handelen, blir ikkje behandla før i januar.

- Då er det for seint, så det einaste som kan komme ut av dette er at ein lærer til neste gang. På denne måten vil vi ikkje kunne vere vaktbikkje før etter at handelen er gjort, og då er det for seint. Det er jo eit problem, seier Ingrid Changemaker sin kampanje mot diktatoreksport krev mellom anna at det skal vere meir openheit om kvifor regjeringa gir avslag på eksport til nokre land, og tillet eksport til andre land. Kampanjen krev òg at Stortinget må gjennomgå eksporten på eit tidlegare tidspunkt, slik at gjennomgangen får meir å seie.

- Vi skal meir enn gjerne vere vaktbikkjer vi, så lenge politikarane gjer det muleg for oss å vere det, seier Ingrid.

25 03/2014 CHANGEMAKER

Ingrid Holmedahl

« Noreg bryt sine eigne reglar »

a k tør Vil du være red r­ f or C h a n g e m a k e magasine t?

kan tenke og vil gjerne at alle som t trenger en ny redaktør orar for hver hon t fas et d me Changemakermagasine es ønn kontakt. Oppdraget bel om det, kan du sende seg et slikt oppdrag tar r vil ha mer informasjon elle ør, akt red e ver vil utgave. Hvis du gemaker.no. @nca.no.nomkom@chan en epost til David på dys

Har du lyst til å starte lokalgruppe?

Lokalgruppe er gøy!

Finnes det ikke noen lokalgruppe der du bor?

Start en da vel! Det er ikke vanskelig i det hele tatt! Alt dere trenger er å vere tre stykker som har lyst til å vere med i gruppa, og så sender dere ein mail til Noor på changemaker@nca.no for å få vite hvordan dere går videre derfra. Lett som bare det, også får man sykt mye moro ut av det!

Les mer om lokalgruppelivet på side 9.

Hu s k å be tale m e d l e m s­ avgif ten!

Det er bare de som har betalt medlems avgiften som teller som medlem av Changemaker. Medlems avgifte n er på 90 kroner for de som har vært me d i mer enn et år, og ­5 0 kroner for de som er nye. Jo flere vi er, jo mer kan vi påv irke politikerene våre, og jo mer for andrer vi ver den!

Du kan betale medlems avgiften ved å sende én SMS: FORN YE <fullt nav n> til 2242.

Hv is du er usikker på om du har betalt eller ikke, kan du sen de epost til changemaker @nca.no og spør.

sseoo?r e r d a y ttaenistasjonskotnfsrualent N b u d Har ifra til org lik at pos s de ca.no, å mel deg!

Husk gemaker @n er frem til n m a på ch maker kom e Chang

KLART VI KAN verve 200 nye medlemmer!

CHANGEMAKER 03/2014 26

Vi har sparket i gang en ny vervekampanje i høst, og målet er 200 nye medlemmer før jul!

For jo flere vi er, jo raskere klarer vi å forandre verden.

Ida Johanna fra Hamar anbefaler buttons for at vervinga skal gå lettere.

Superververe på sommerturné Regn er ikke lenger en god grunn til å ikke verve og samle underskrifter. Lisa Knudsen viser fram en ny kampanjeponcho.

I sommer, da alle andre i Changemaker hadde aktivistferie, var Lisa, Karen og Laila på verveturné for Changemaker. De var på to ungdomsfestivaler og samla underskrifter til diktatorkamp­ anjen og verva nye medlemmer.

Laila Gatonye (framme) og Lisa Knudsen (bak) fikk hjelp av to tilfeldige til å samle inn underskrifter.

Vi snakka med Lisa Knudsen om hvordan livet var på verveturné. Under turnéen var de på to ungdomsfestivaler for å informere om Changemaker sitt arbeid og for å verve medlemmer til organisasjonen. I tillegg samla de underskrifter til Diktatoreksportkampanjen. Først var de på Skjergårdsfestivalen på Sørlandet.

- Det var sykt mye liv og veldig mange folk.

Det fine med den festivalen var at det var en gate med stands og der var det alltid folk, sier Lisa.

Festivalliv Hun forteller at de også fikk være med på ting som skjedde på festivalen.

Vervekampanjen varer fra Changemaker-helg og frem til og med Landsstyremøtet i slutten av oktober. I løpet av denne perioden er det mye som skjer på vervefronten. Vi skal blant annet ha en fotokonkurranse på Instagram og Facebook hvor changemakere over hele Norge kan poste vervebilder med #cmverving til inspirasjon for andre changemakere. Hver uke kårer vi en vinner som får changemakerstæsj tilsendt i posten. Følg med på Facebook og nettsidene for info om andre ting som skjer under vervekampanjen. Det kommer mer!

Synes du verving er vanskelig? Da har Ida Johanna fra lokalgruppa på Hamar et tips til deg.

- Laila var på åpen scene der hun sang, og informerte om Changemaker i tillegg. Da var det mange som kom bort til standen vår etterpå.

De var der en hel uke fra søndag til søndag og de overnatta i standteltet hele uka.

- Av og til var det sydenvær og skikkelig varmt, men av og til åpnet himmelen seg. Da fikk vi bruk for kampanjeponchoene.

Senere på sommeren var de på en festival som heter Arena. Det er en idrettsleir der det var veldig tett program med ting som folk var med på. Så vervejentene hadde veldig mye dødtid fordi folk var opptatt med aktiviteter.

- Der var det kun ti stands og det var ikke så mange folk i standområdet. Vi fikk flere kritiske

- Bruk Changemaker-button, sier hun.

- Få folk til å gå med button. Når andre ser det så spør de jo som regel hva slags button det er. Folk blir skikkelig nysgjerrige og da er det bare å skravle i vei! Når flere og flere går med det så sprer det seg. Det er i hvertfall det som har skjedd her på Hamar.

Sitter DU på noen gode vervetips? På Changemakerbloggen klartvikan.wordpress.com vil superververe komme med vervetips under hele vervekampanjen. Send oss en mail med ditt tips til vervmob@changemaker.no.

“Kast vannballonger på diktatoren”

spørsmål der enn på Skjergårds, så det var mer utfordrende for oss.

Supert resultat - Vi fikk tilsammen mellom 250 og 300 underskrifter og vi brukte opp alle underskriftlappene, sier Lisa.

De verva mellom 60 og 70 nye medlemmer på Skjergårds og rundt 20 medlemmer på Arena.

- Det var veldig lærerikt for oss å være med på verveturnéen. Da jeg kom hjem satt jeg veldig pris på rommet mitt og det å få sove inne. Og å slippe å gå en kilometer til do og dusj. Men vi har truffet mange folk og lært å verve, og så har vi blitt veldig drevne på underskrifter, seier Lisa.

Gira? Gira! Klar - ferdig - verv! Nevnte vi at den som ved kampanjeslutt har verva flest får en superkoselig premie fra sentralstyret? For det gjør du!

Dine nye verveerobringer må være registrert som medlem, så det kan lønne seg å verve på sms så blir de registrert med én gang!

Husk å spør om de er under 15 år, for da må de nemlig ha underskrift av foreldre/foresatte på innmeldingslappen for at kontoret skal kunne registrere medlemskapet! Send gjerne epost til Steinar på stg@nca.no for å få tilsendt innmeldingslapper.

27 03/2014 CHANGEMAKER

e h t w o l e b e Liv water line

I år har er det Kirkens Nødhjelp som har TV-aksjonen, og ­temaet for aksjonen er vann. Derfor vil Changemaker ut­ fordre seg selv og andre til å finne ut hvorfor vann er så ­viktig.

Årets TVaksjon handler om tilgang til rent vann i fattige land. Changemaker vil utfordre deg til å prøve ut hvordan det er å leve med begrenset tilgang til vann.

(Foto: Paul Jeffrey og Arne Grieg Riisnæs­ /Kirkens Nødhjelp)

Tek s t: Politisk ut v alg f or Glob al Hel s e 7:00: skru på vannet i springen, la det renne

litt, drikke, pusse tennene.

7:30: dusj, stå og sove litt i det deilige varme vannet.

7:50: vaske opp etter frokost (og løpe til skolen..)

En helt vanlig start på dagen til en helt vanlig nordmann. Og så? - tenker du kanskje når du leser dette. I et land som Norge er tilgang til rent vann (hele døgnet, når og hvor du vil) den største selvfølgen. Det er bra at vi kan ta vann for gitt, men vann er grunnlag til alt liv, og grunnlag for vår hverdag. Burde ikke en så viktig ressurs bli behandlet som en dyrbar skatt? I mange deler av verden er rent vann ingen selvfølge, og vi Changemakere er alle fullstendig klar over det. Og vi forholder oss til det- det er jo derfor årets TV-aksjon dreier seg om vann!

Men hva betyr det egentlig å sette pris på hver eneste dråpe rent vann? Vi i Changemaker har lyst til å finne ut av det. Vi skal behandle vann med den respekten den fortjener. Vi skal telle hver eneste dråpe vi bruker og kjenne på

CHANGEMAKER 03/2014 28

kroppen hvorfor rent vann er en menneskerettighet og ikke en salgsvare.

Sammen med lokalgruppene og enkeltmedlemmer skal vi følge et konsept som vi har kalt for «live below the water line», som en slags oppfølger av «live below the line». I tiden frem mot TV-aksjonen skal vi derfor leve under vanngrensen i 3 dager. Vi kommer til å ha «tilgang» til 30 liter og ikke en milliliter mer hver dag. I følge WHO er det absolutte minimumsbehovet av vann i en krisesituasjon på 15 liter, men på grunn av infrastrukturen vi har i Norge vil grensen være høyere hos oss. Derfor har vi doblet mengden til 30 liter, noe som likevel er 6 ganger mindre enn det en gjennomsnitssnordmann forbruker på en dag! Vi vil se om dagsforløpet vil få en litt annen vri, og om fokuset vil bli rettet på andre ting. Det kommer til å bli tøft, frustrerende og vidunderlig.

Og vi nøyer oss ikke med kun å utfordre oss selv, vi vil ha så mange som mulig med på laget! Derfor oppfordrer vi ikke bare Changemakere til å bli med, vi kommer også til å gi utfordringen videre til venner og bekjente på sosiale medier. Er du tøff nok til å føle på krop-

pen hvordan det er å leve under vanngrensen?

Eller velger du den komfortable løsningen, og melder deg som bøssebærer for TV-aksjonen?

Du kan utfordre klassekameraten din, onkelen din, hun litt søte du synger i kor med, eller hvem som helst du tror kunne ha godt av en utfordring. Hvis alle Changemakere utfordrer noen som ellers ikke ville ha hørt om denne utfordringen så kan dette bli dritsvært!

«Live below the water line» er i hovedsak en symbolsk handling, og er kanskje en litt atypisk Changemaker-aksjon siden den bygger opp og retter oppmerksomheten mot Kirkens Nødhjelp sin TV-aksjon dette året. Målet er først og fremst å få så mange av oss som mulig til å virkelig forstå hvorfor nettopp denne TVaksjonen betyr så utrolig mye.

Vi skal bli synlige, og få den jevne nordmann til å skjønne hvorfor vann er så viktig, og til det trenger vi hjelp av nettopp dere som leser dette.

Hvem er vel bedre til å formidle viktige budskap om urettferdighet enn Changemakere? Ta utfordringen, spre budskapet og bli med på å forandre verden!

LEDER

Kjære verdens beste verdensforandrere!

Dette er min aller første lederspalte i magasinet og jeg kjenner det kribler i magen av tanken på alt Changemaker skal gjøre og få til i høst. På SommerSNU fikk jeg drømmejobben og Changemaker sparket i gang drømmekampanjen. Ja, for når vi har stanset eksporten av krigsmateriell til autoritære regimer har en drøm gått i oppfyllelse. En drøm som Changemaker har trodd på og jobbet for i årevis. De neste 5 månedene skal Changemakere rundt omkring i hele Norge kle seg ut som skumle diktatorer, danse vals med statsminister Erna Solberg og fortelle det norske folk om at det er på tide å stanse diktatoreksporten.

Skal vi stanse? Det er navnet på Changemakers hovedtemakampanje i år. Selvsagt skal vi stanse diktatoreksporten, men får vi det til da? Det er et spørsmål som sikkert mange av dere, inkludert meg selv, lurer på av og til. Men svaret er lett. Svaret er ja! I fjor var vi veldig nærme å stoppe diktatoreksporten. Alle ungdomspartiene og flere av moderpartiene sa at de ønsket at Norge skulle stanse med å fore diktatorene med våpen. På tross av dette kan land som SaudiArabia, Qatar og Oman kjøpe krigsmateriell av Norge. Dette er land som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter og som undertrykker egen befolkning. Regjeringen tar avstand fra menneskerettighetsovergrepene som skjer, men det er på tide at regjeringen og stortingspolitikerne tar en titt på egen eksportpraksis.

I år har regjeringen tillatt Kongsberg Gruppen å inngå en milliardkontrakt for eksport av et rakettsystem til Oman. Et salg som er totalt uakseptabelt, og som sjokkerende nok ikke har skapt debatt på Stortinget. Oman er et diktatur som bruker 44 % av statsbudsjettet sitt på militærutgifter (Norge bruker bare 4 %). Dette er penger som kunne blitt brukt på utvikling, velferdstjenester og utbygging av helse og utdanningssystemer, men som blir sløst bort på våpen og krigsmateriell som mest sannsynlig aldri kommer til å bli brukt. Politikerne trenger et siste dytt for at diktatoreksporten skal stanses en gang for alle. Og Changemaker skal dytte de med rekordmange underskrifter. Vi har aldri samlet inn 12 000 underskrifter i en kampanje før, men det skal vi klare i år. Og for å klare det trenger vi deg med på laget! Hver eneste underskrift teller. Hvert eneste Changemaker-medlem er viktig. Klart vi kan stanse diktatoreksporten, og klart det kan skje nå!

Så da gjenstår det bare et veldig viktig spørsmål: Er du opptatt siste uka i juni i 2015? Sett av den uka, for da er det SommerSNU og da skal vi feire at Changemaker har forandret verden nok en gang.

Klart vi kan stanse!

29 03/2014 CHANGEMAKER

NOSTALGIHJØRNET NOSTALGIHJØRNET

Dictatormaker I årets storkampanje skal Changemaker fylle gatene og skjermane med ekle diktatorar for å få slutt på norsk våpeneksport til autoritære regime.

Men det er ikkje akkurat første gongen det er diktatorfeber i ungdomsorganisasjonen.

Tek s t: Vegar d T. Fos eide Changemaker har nemleg fleire gonger før sett seg nøydd til å bruke diktatorar for å engasjere folket og skremme beslutningstakarane.

Kva er det som får unge aktivistar til å bruke diktatorkonseptet igjen og igjen? Vi har samla bilde frå dei ulike Changemaker-diktatorkampanjane opp gjennom åra slik at du kan sjå og vurdere kor bra (eller rart) det eigentleg ser ut når ungdommar tyr til diktatoren for å forklare og forandre viktige utviklingspolitiske beslutningar.

Diktatorkampanjar i Changemaker:

Diktatorkampanjen 2003 Changemaker kravde at Noreg sletta gjelda tatt opp av diktatorar (illegitim gjeld) og anerkjente omgrepet ”illegitim gjeld”. Samla inn om lag 3000 diktatorbilde. Fullt gjennomslag eit par år etterpå, ved god hjelp av allierte som Aksjon Slett U­l andsgjelda (SLUG), Kirkens Nødhjelp og fleire CM­gjeldskampanjar.

Skokampanjen 2008­09 Changemaker ville ha ein gjennomgang av alle norske lån gitt til utviklingsland, og

slette all illegitim gjeld som vart funne. I tillegg få på plass internasjonalt regelverk mot ­uansvarleg långjeving og ei FN-arbeidsgruppe på illegitim gjeld. Det vart samla inn 11392 underskrifter, og CM og gjeldsrørsla fekk fullt gjennomslag innan kort tid.

Diktatoreksportkampanjen 2014­15 Changemaker stiller spørsmålet ”Skal vi stanse?” til regjeringa og vil ha slutt på norsk våpeneksport til autoritære regime som hjelper diktatorar å halde på den undertrykkande makta si.

Changemakers eigen diktator­Knut vart forsøkt gravlagt i kampen mot diktatorgjelda.

Changemakers første diktator på trykk.

Kongos Mobutu Sese Seko var kroneksemplet på kor ille uansvarleg långjeving kan gå.

Tusenvis tok gladeleg på seg sine verste diktatorkostyme for å bli fotografert og på den måten vise støtte til kampanjen.

CHANGEMAKER 03/2014 30

Skokampanjen spelte på den filippinske diktatorfrua Imelda Marcos’ påståtte 3000 par sko. Det burde filippinarane kunne brukt på andre ting.

Diktator med frue på vogn av sko og bling­bling dregen av gjeldsslavar på Aker Brygge under HaustSNU 2008.

Det var til og med skoinnsamling for å illustrere diktatorlånas skosløseri . God idé, men førte til mang ein manglande sko..

På aksjonane på gata fekk sko og diktatorar skulda for nesten alt.

Diktatoraksjon under årets SommarSNU der changemakerane samla inn over 1000 underskrifter.

Diktatoreksportkampanjen.

Changemaker ber Erna om å stanse våpeneksporten til autoritære regime.

Ingen blir nokon gong lei av å kle seg ut som diktatorar, og det er kanskje litt av grunnen til at dei dukkar opp i Changemakers kampanjar igjen og igjen?

Ingen liker diktatorar, spesielt ikkje når dei spring etter uskuldige changemakerar.

31 03/2014 CHANGEMAKER

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo