YTRING - Changemakermagasinet nr. 2, 2018 by Changemaker

Nr. 2 - 2018

YTRING FRÅ HATY TRING TIL KJÆRLEIK

VEST SAHARA

KIRKENES: ET LITE STYKKE RUSSLAND

INTERVJU MED PÅTROPPENDE AU

Årssamling 2018 Årssamlingen (ÅS), er Changemakers høyeste organ og som vanlig blir det mange viktig diskusjoner og heftige debatter om Changemakers fremtid. Det er her alle de viktige beslutningene tas.

Den nyvalde leiartrioen klemmer kvarandre.

Desse flotte folka skal sitte i Changemaker sitt Sentralstyre til hausten.

Mange spennende og viktige ting vart vedtatt på Årssamlinga.

Men innimellom vart det behov for ein liten kvil.

Avtroppande leiar Tuva ynskjer velkomen til si siste Årssamling som leiar.

Årets Årssamling vart av avholdt på Haraldsheim Vandreheim i Oslo 14-15. mai i strålande solskinn.

Finnmark vart sterkt representert på årets Årssamling. Får me fleire lokalgrupper i Nord-Norge til neste år mon tro?

Som vanlig fekk med storfint besøk av Kirkens Nødhjelp som er veldig stolt av å vere vår moderorganisasjon.

Embla, Mari og Harald skal lede Changemaker det neste året. Me gler oss!

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden! ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i Changemaker Tuva Krogh Widskjold REDAKTØR: Carima Tirilsdotter Heinesen REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Mahmod Lemadel Carl Phillip Dybwad Jon Olav Sandal Marianne Strøm Vilde Skorpen Wikan Håvard Skogerbø Henrik Mathias Hvaal Karoline Einang Synnøve Ofte Jacobsen Fanny Løvholm Tuva Krogh Widskjold DESIGN: Åsne Alstad Hanto Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad. TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Kvikkas distribusjon AS

Redaktøren låner ordet

Hva er det første du tenker på når du hører ordet ytring? Det første som dukker opp i min bevissthet, er ytringsfrihet. Smak på ordet. Friheten til å ytre seg. For mange av oss er denne friheten en selvfølge, og noe i hvert fall jeg nærmest tar for gitt. Likevel trenger man ikke lete lenge før vi finner eksempler på det stikk motsatte. Ytringsfriheten er for mange slett ikke en selvfølge, for andre er ikke friheten til å ytre seg en mulighet. Tema for dette nummeret av Changemakermagasinet er ytring, og mellom magasinets to permer finner du mange ulike eksempler på hva det å ytre seg om noe kan innebære – og føre til, både på godt og vondt.

På side 10-11 kan du lese om hvordan hatytringer resulterte i Norges aller første bygdepride. På side 18-19 kan du lære mer om ytringsfrihetens historie, og de sentrale debattene som har vært og er knyttet til ytringsfrihetens kår både i Norge og internasjonalt. Media er utvilsomt en viktig kanal for ytringer og å sette dagsorden, men pressefrihet er ingen selvfølge. Da organisasjonen Reportere uten grenser målte graden av pressefrihet i verden havnet Marokko og Vest Sahara på 135.plass av totalt 180. land. På side 12 og 13 forteller en medieaktivist fra Vest Sahara hvordan hverdagen fortoner seg for de mange hundre aktivistene som daglig kjemper en kamp for å vise hvilke konsekvenser den mangeårige okkupasjonen av området har for befolkningen på bakken. Årssamlingen er det høyeste organet i Changemaker, og det er her alle de viktige beslutningene tas om hvordan Changemaker skal se ut i fremtiden. Alle medlemmer som har betalt medlemsavgiften kan delta, og har like mye å si som alle andre. På Årssamlingen 2018, som ble arrangert i Oslo fra 13.-15.april, ble Embla Regine Mathisen valgt som ny leder for organisasjonen. Hun tar over stafettpinnen etter Tuva Krogh Widskjold. På side 26 og 27 kan du lese mer om henne, og organisasjonens to nye nestledere Harald Berger og Mari Hasle Einang. Ytring har alltid vært, og er, en avgjørende faktor for å oppnå endringer som fører oss som samfunn fremover – endringer som har fått oss dit vi er i dag. I artikkelen ”Sivil aktivisme i møte med makta”, som du finner på side 14 og 15, kan du lese mer om hvordan enkeltpersoners ytringer har fått vidtrekkende konsekvenser.

ØMERKE ILJ T M

204 Tr y k k s a k

Å kjempe for andres og egen rett til å ytre seg er en kamp vi aldri må gi opp. For ingen er fri før alle er fri. God sommer! Carima Tirilsdottir Heinesen

CHANGEMAKER 03/2017 4

INNHOLD 7

Changemaker på Financing for Development Forum

Medieaktivist i Vest Sahara - en risikosport

Ytringsfrihet og ytringsfrihetens grenser

24 Lederen

Med rett til å engasjere seg!

Tema: Ytring

Frå hatytring til kjærleik

Sivil aktivisme i møte med makta

Kvinner, krig og kunst

Møt Changemakers nye arbeidsutvalg!

Lokalgruppa

Plakat: Sitater

Kirkenes: Et lite stykke Russland

Prisen for helse

Oppslagstavla

CHANGEMAKER 02/2018 5

Notiser for. Dermed må vi vente enda lenger på at politikerne våkner opp og oppdaterer skattesystemet.

Fremskritt for mer etikk i Oljefondet Lenge har Oljefondet, gjennom investeringer i statsobligasjoner, lånt ut store summer uten noen retningslinjer. Til tross for at statsobligasjoner i praksis fungerer som lån, gjelder ikke fondets etiske regler, men nå er dette endelig på vei. Etter mye jobb fra Changemaker og andre organisasjoner har Oljefondet fra i år fått bedre rutiner for hvem de låner ut penger til. Og nå har Oljefondet begynt å ta små steg i riktig retning. Snart kan ikke lenger en fjerdedel av Oljefondets investeringer brukes på brudd av menneskerettigheter, krig og korrupsjon, eller skape illegitim gjeld for lav- og mellominntektsland. Storbritannia slår ned på hemmelighold Parlamentet i Storbritannia vedtok 2. mai at alle landets territorier må opprette offentlige eierskapsregistere innen utgangen av 2020. Flere av disse territoriene, blant annet Caymanøyene, er skatteparadiser med høyt finansielt hemmelighold. Et offentlig eierskapsregister vil gjøre det vanskeligere for selskaper og enkeltmennesker å bruke territoriene til skatteunngåelse og hvitvasking. Forslaget ble støttet av både høyre- og venstrevridde representanter i det britiske parlamentet, selv om regjeringen ønsket en annen tilnærming. Vi gleder oss over vedtaket og håper at Norge snart følger britenes eksempel og innfører et eget eierskapsregister som vi har ventet på siden 2015. Stortinget setter stopper for Google-skatt I høst foreslo MDG en “Google-skatt” for Stortinget, der man undersøker nye måter å få digitale selskaper som Google og Facebook til å betale skatten sin. Disse selskapene er flinke til å unngå skattlegging fordi de ikke produserer ting og ikke må være fysisk tilstede i landene der de tjener penger. MDGs forslag ville også følge opp EUs forslag for å oppdatere skattesystemet, som Changemaker jobbet med i Skatt 2.0-kampanjen. Dessverre stemte flertallet i Stortinget mot forslaget. SV, MDG og Rødt stemte

CHANGEMAKER 02/2018 6

Verdas befolkning held fram å auke Kvart einaste minutt blir 250 barn født i verden. Dei siste 200 åra har verdas befolkning auka med meir enn 600 prosent. Det bur i dag cirka 7.5 milliardar menneske på kloden vår. Dette er eit tal som vil stige til 11 milliardar innan 2100, i følgje FN. Befolkninga aukar raskast i land i Asia og Afrika, i mens veksten i Vesten har stoppet opp. Spørsmålet er kor mange menneske jordkloden eigentlig kan bære? Overfylte sjukehus på Gaza Etter fleire veker med protester og demonstrasjoner på Gaza skal fleire palestinere vere drepne og fleire tusen skadd. Kapasiteten til sentralsjukehuset i Shifa er heilsprengt med over hundre pasienter med alvorlige skuddskader i nakke og hovud, som trenger avansert helsehjelp for å holdes i live. I eit område som har vore i konflikt dei tolv siste åra er tilgang på medisin, helsepersonell, vatn og straum store utfordringar for helsevesenet. Døyr av dårlig luft Ifølgje WHO døyr 7 millionar menneske kvart år grunna dårlig luftkvalitet. I overkant av 90 prosent av desse dødsfalla finner stad i låg- og mellominntektsland. Der fins det i enda større grad luftpartiklar som kan føre til slag, hjartesjukdom, lungekreft og lungebetennelse om dei blir inhalert. I tillegg til forureining utandørs kan også brensel som blir brukt til matlaging innandørs føre til sjukdom. Forsøksvaksine mot Ebola i Kongo I mai har minst 17 personar døydd som følgje av eit ebolautbrudd i Kongo. Nå har Verdas Helseorganisasjon fått tillatelse til å teste ei eksperimentell vaksine i landet. I åra 2013 til 2015 tok Ebolaviruset livet av cirka 11.500 personer. Etter dette har tilfellene vore sjeldne og sporadiske inntil nå.

USA trekker seg fra atomavtale med Iran Donald Trump kunngjorde den 8. mai at han vil trekke USA ut av atomavtalen med Iran. Avtalen sier at Iran ikke skal utvikle et arsenal av atomvåpen, og gitt det internasjonale samfunnet innsyn i Irans atomprogram. Til gjengjeld skal avtalepartene lette på økonomiske sanksjoner mot landet. Etter at avtalen ble inngått har Iran opplevd et økonomisk oppsving på 12,5% i følge The Balance. Eksperter mener at USAs uttrekning fra avtalen vil føre til større risiko for atomopprustning i Iran og økt fare for storkrig i Midtøsten. EU har uttalt at de vil fastholde på avtalen, og beklager USAs avgjørelse. Det fryktes at uenigheten om Iran-avtalen også kan føre til en diplomatisk krise mellom EU og USA. Kongsberggruppen signerer milliardavtale med Qatar Kongsberggruppen har signert en avtale verdt opp mot 15 milliarder kroner med det autoritære regimet Qatar. Kongsberggruppen skal levere kommunikasjon-, digitalisering- og tårnløsninger for 490 militære pansrede kjøretøy, og er den største salgsavtalen selskapet har inngått noensinne. Qatar er et autoritært regime, og er blitt sterkt kritisert for menneskerettighetsbrudd og for å undertrykke kvinner og fremmedarbeidere. Landet ligger i en region med høyt konfliktnivå, og er i diplomatisk krise med nabolandet Saudi-Arabia. Dette skaper en høyere risiko for at materiellet kan bli brukt i krig eller til undertrykkelse.

Interiørgigant tar ansvar Med en fersk signatur fra interiørkjeden Princess har begge de største norske interiørbutikkene signert denviktige sikkerhetsavtalen for Bangladesh. 15. mai var det fem år siden tekstilhistoriens viktigste avtale så dagens lys. Samtidig melder inte-

riørselskapet Princess-Gruppen AS at de nå har signert sikkerhetsavtalen for sine leverandører i Bangladesh. Framtiden i våre hender ba i mars selskapet om å vurdere denne muligheten. Totalt betyr Princess’ signatur at rundt 5650 arbeidere går sikrere arbeidsdager i møte. Det er fem ganger så mange arbeidere som døde i den katastrofale kollapsen av Rana Plaza i 2013. Målet er at de tre fabrikkene, og alle andre fabrikker som favnes av avtalen, skal bli helt sikre innenfor områdene brann, elektrisitet og bygningsstruktur. Alle mangler som blir avdekket skal rettes opp innenfor angitte tidsfrister. Princess oppgir at de i 2017 kjøpte varer fra Bangladesh for 23,6 millioner kroner. Farlig nøtteproduksjon Nylig markerte vi Verdensdagen for rettferdig handel, et initiativ fra World Fair Trade Organization der hensikten er å fremme rettferdig handel som et virkemiddel for bærekraftig utvikling, likestilling og produksjonsmetoder som tar hensyn til både miljø og arbeidere. Blant matvarene som kan være produsert under farlige forhold, er cashewnøtter. Hvert år spiser nordmenn tonnevis av cashewnøtter. Dagligvarebransjen importerer denne type nøtter for 120 millioner NOK i året og ca. 60 % av alle cashewnøtter kommer fra Vietnam, mens resten kommer fra det afrikanske kontinentet. Vietnam er kjent for å være et høyrisikoland for brudd på flere sentrale menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, som blant annet skyldes sviktende fagorganisering og svak HMS-ledelse. Utfordringer inkluderer barnearbeid under dyrking av nøttene, lave lønninger og manglende verneutstyr.

Changemaker på Financing for Development Forum tekst

Fanny Løvholm og Synnøve Ofte Jakobsen

foto

Privat

Fanny og Synnøve deltok på Financing for Development Forum for Changemaker.

To studenter, i dressjakker som sjelden brukes, på vei inn til et møte i FN, mens de prøver å overbevise seg selv og alle de møter om at de har kontroll på situasjonen og vet hva de driver med. Fanny Løvholm og Synnøve Ofte Jakobsen - Politisk Utvalg for Gjeld og Kapitalflukt. Synnøve har vært leder for utvalget i år, og Fanny fortsetter i PUGK til høsten. Det var altså oss, Fanny og Synnøve. Ettersom dagene gikk ble vi litt bedre kjent med den rare verdenen som FN er. Møtene var lange, og vi følte alle helst vil gå rundt grøten heller enn å brette opp ermene, diskutere politikk og bli enige om hva som måtte gjøres. Det var frustrerende at de brukte så mye tid på å tiltale hverandre som “Mr. Excellency”, si seg enig i det de andre landene hadde sagt om at kapitalflukt må stanses igjen og igjen, gjeldsbyrder må være bærekraftige, bistand alene ikke er nok til å redde verden, og at de alle var enige om at det hadde vært et flott forum. Changemaker-innstillingen blir et slags instinkt: noe må gjøres med urettferdigheten, ikke bare

snakkes om. Likevel, under all formaliteten og særegenhetene, lærte vi viktigheten av forumet vi deltok på.

Det koster penger å avskaffe fattigdom

Financing for Development Forum er det årlige oppfølgingsmøtet i FN for finansieringen av organisasjonens bærekraftsmålene. Her skal alle land diskutere og sammen finne løsninger på de største utfordringene som hindrer verden i blant annet å avskaffe fattigdom, stanse klimaendringene og sikre like rettigheter til alle. Siden både rike og fattige land får delta i diskusjonen på likefot, blir prosessen mye mer demokratisk enn det rike land vanligvis tillater når det er snakk om mye penger. Et godt samarbeid krever at man ivaretar hverandres interesser og behov, og for å nå bærekraftsmålene må land samarbeide som aldri før. Derfor er Financing for Development Forum så viktig. I FN kan utviklingsland selv fortelle hva som trengs og være med å utforme reglene som skal gjelde, heller enn å måtte akseptere det rikere land har bestemt for dem.

Hvem skal bestemme reglene?

Mange temaer Changemaker jobber med ble tatt opp under forumet, blant annet internasjonal skattepolitikk. Det ble kontinuerlig gjennom forumet fortalt hvordan kapitalflukt, illegale finansstrømmer og skatteunndragelse er sentrale og store utfordringer til å nå bærekraftsmålene. Viktigheten av å forbedre global skattepolitikk ble vektlagt av mange aktører, og også Norge vektla dette i deres innlegg i plenumsdebatten: “Improving global tax policy is necessary if we are to succeed. In this regard, we support the OECD efforts. We will also support a strengthened UN engagement, as the only truly universal body that can manifest global norms.” Uttalelse fra May-Elin Stener, Deputy Permanent Representative of Norway. Hurra! Men hva betyr egentlig dette? Og er dette egentlig noe nytt? Svaret er ja, men også nei. Det er ikke nytt at Norge anerkjenner at skatteunndragelse er et sentralt hinder til utvikling, men det at de vektlegger viktigheten av at forhandlinger CHANGEMAKER 02/2018 7

om skattepolitikk må skje internasjonalt, og samtidig indikerer at til nå har ikke forhandlinger skjedd i et virkelig universalt organ, er en viktig endring. Til nå har nemlig global skattepolitikk blitt bestemt bak lukkede dører, hvor bare utvalgte land har tilgang, som for eksempel i OECD.

OECD vs. FN

OECD (Organization for Economic Cooperation and Development) har vært sentrale i å utarbeide mange internasjonale tiltak mot skatteunndragelse, som er en av grunnene til at Norge nevner dem i sitt innlegg. Til tross for at de gjør mye bra, må forhandlingene kritiseres fordi kun et begrenset og ensidig utvalg av land forhandler frem politikken, mens den ikke-inkluderte majoriteten likevel forventes å implementere og følge politikken som blir fremforhandlet. Vi mener derfor at det er viktig å styrke et globalt og mellomstatlig samarbeid, hvor samtlige lands interesser og bekymringer blir adressert og tatt høyde for. I 2015 var FN på nippet til å utvide sin ek-

spertkomite på skatt til å få status som et mellomstatlig organ. Det var på det tredje Financing for Development Forum, og G77, en internasjonal sammensetning av 133 utviklingsland sammen med Kina, hadde pushet på i forhandlingene for å få et slikt organ. Sivilsamfunn hadde støttet dette arbeidet i lang tid, og var spente på utfallet. Dessverre blokkerte de rikeste landene dette initiativet. Selv om opprettelsen av et globalt skatteorgan faktisk var med i førsteutkastet til sluttdokumentet for forumet, ble det ikke vedtatt i det endelige dokumentet. Det var særlig OECD-landene, altså inkludert Norge, som satte seg på bakbeina i forhandlingene og nektet å gå med på et mellomstatlig organ i FN.

Et globalt skatteorgan

For å stanse kapitalflukt trengs det både internasjonale løsninger og nasjonale tiltak, og FN, på tross av at det ikke er perfekt, er det best egnede stedet for å bli enige om de internasjonale reglene. Enkelte stemmer uttrykker bekymringer for at det i disse noe ustabile tider for de internasjonale relasjo-

nene mellom land (kremt, vi tenker altså på Trump, Iran, Brexit, Russland, osv.), kan det være en vanskelig og uegnet tid for å opprette slikt organ. Vi ser det da viktig å stille spørsmålet om det noen gang kommer til å komme et ideelt tidspunkt for opprettelsen av et slikt organ? Og til tross for at det er vanskelig å gjennomføre, har vi egentlig råd til å la være?

Følg opp, følg med

Til tross for en uke med mye formaliteter, en del venting, samt store mengder repetisjon, har vi fått mye ut av vår uke i New York. Det er utrolig viktig med mellomstatlig samarbeid, hvor alle lands meninger har den samme tyngden. Nettopp derfor ser vi det som positivt at Norge oppfordrer til blant annet et styrket FN samarbeid angående skatt, hvor dette vektlegges. Sluttdokumentet fra forumet lover godt for fremtiden, og nå er det viktige at vi tar vår rolle, som Changemakere og en del av sivilsamfunnet, på alvor gjør det vi kan for å sørge for at norske politikere beveger politikken i samme retning som våre fagre løfter i FN.

Sammen med andre representanter fra det norske sivilsamfunnet, spiste vi frokost og snakket politikk med utviklingsministerens statssekretær Jens Frølich-Holte. På bildet (fra høyre); Kjetil Abdilsnes (Kirkens Nødhjelp og ForUM), Irene Dotterud Flaa (Redd Barna), Jens Frølich Holte, Maren Hemsett (SLUG og ForUM), Thea S. R. Grastveit (SLUG), Fanny Løvholm (Changemaker) og Synnøve Ofte Jakobsen (Changemaker).

CHANGEMAKER 02/2018 8

TEM A : Y TRING

CHANGEMAKER 02/2018 9

TEMA YTRING

Bygdepride: Nylig arrangerte engasjerte mennesker i Ørsta/Volda norges første bygdepride.

Frå hatytring til kjærleik Detta er ei lita historie om korleis ei ytring har bidratt til at ei bygd på vestlandet har vist kjærleik og respekt som få andre bygder i Norge har gjort før. Ei historie der ei hatytring endar opp med å bli ei stor drivkraft for likeverd og kjærleik. Det er altså historia om verdas første Bygdepride i Ørsta/Volda. tekst

Jon Olav Sandal f oto Privat

Det heile startar med at ein gjeng ønsker å arrangere den første Pride-festivalen i Ørsta/Volda. Mange meiner det er ein flott idé, men nokre og spesielt ein meiner det er ein styggedom. Dette eine individet er ein konservativ pastor på Sunnmøre i frå ei meinigheit ved navn Nytt Livs Senter. Vedkomande gjekk raskt ut i lokalmedia og sa blant anna dette: “Dei homofile og lesbiske må få drive med det dei vil i det skjulte, men kvifor skal dei stå fram med parade for å profilere levesettet sitt? Er det for å verte fleire?”. Videre forklarer han også at homofili er eit resultat av at Satan har tatt bolig i eit menneske. Paraden kan i følge pastoren også påverke andre til å bli homofile og det føre forbannelse over bygda, slik som i Gomorra og Sodoma. Innlegget vekte stor oppsikt og svara kom fortløpande. Blant anna kom alle sokneprestane på Søre Sunnmøre med eit motinnlegg der dei tok avstand i frå påstandane han hadde om kristendomen. I Aftenposten lurer ein ungdom på om han ikkje lenger er velkommen på bygda. Også landbruksminister, Jon Georg Dale,

CHANGEMAKER 02/2018 10

tok til motmæle i eit innlegg der han ytrer at han har blitt kjent med ein gud som er mykje mindre fordomsfull enn den guden pastoren kjenner. Debatten mellom desse to endar opp i Dagsnytt 18 og saka begynner for alvor å vekke nasjonal interesse. Dette fungerer som bensin på bålet for arrangørane i Ørsta/Volda Pride-styret og festivalen skal gå føre seg frå 10-13. mai. I februar blir det også klart at kulturminister Trine Skei Grande skal halde appell på parade-dagen. Så kjem nok ein protest i frå pastoren i Nytt Livs Senter. Denne gongen skal han arrangere Jesus-marsj for å markere sine meiningar. Protestmarsjen blei arrangert den 28. april med heile 30 deltakarar. Blant fanene og flagga i paraden kan ein sjå eit flagg i frå Israel, eit land som har årlig parade med opp mot 200,000 deltakarar. Fredag 11. mai kjem dagen mange har venta på. Mange utflyttarar tek turen heim for å vise si støtte til arrangementet. For nokre er kanskje dette første gong dei føler seg skikkelig velkommen og trygge heime i bygda. Arrangørane var spent på oppmøtet. Eg må sei at eg også var det.

Jon Olav Sandal er musiker og skribent i Changemakermagasinet.

Resultatet er overveldande. Godt over to tusen mennesker møtte opp for å gå i paraden for likeverdig kjærleik. Eit tal som 17. mai-toget i Volda berre kan drømme om. Det står også tusen mennesker langs vegen som vil vise si støtte for arrangementet. Det blir rett og slett ein stor folkefest. Kvinner, menn, unge og gamle i skjønn forening med eit ønske om å vise at kjærleiken er for alle. Eg sjølv fekk dessverre aldri moglegheit til å vere med i paraden i heimbygda mi. Men det er sjeldan eg har følt på ei slik stoltheit av å vere i frå denne bygda på Sunnmøre, som eg gjorde den dagen. Til slutt ønsker eg å sitere eit vers i frå bibelen som blant anna pastoren i denne historia har som si heilage bok. So blir dei då stående, desse tre: tru, håp og kjærleik. Men den største av dei er kjærleiken

Å ikkje eige sin eigen kropp. Å måtte hoppe når han seier hopp. Å leve utan stemmerett. Å vere den som aldri får bli mett. Når å tisse er ei farleg affære. stille og pen du alltid må vere. Når bror går til skulen utan deg, fordi brønnen med vatn er ein annan veg. Å vokte seg mot ei uønska hand. Å ikkje kunne ferdes åleine i mange land. Å bli dømt for eit born du har mista. Å lovlig bli slått og rista. Når du alltid tjener mindre enn han. Fordi du ikkje er ein mann. Når ein lurer på om likestilling er eit tapt slag. Då treng verda dagen idag Karoline Hasle Einang

CHANGEMAKER 02/2018 11

TEMA YTRING

Medieaktivist i Vest Sahara - en risikosport Saharawiske medieaktivister kjemper for å få frem okkupasjonens sanne ansikt. Det kan koste dem dyrt. tekst

Mahmoud Lemaadel

foto

Privat

Den 3. mai markerte vi den internasjonale dagen for pressefrihet, og i april lanserte Reporters Without Borders (Reportere uten grenser) sin sin pressefrihetsindeks for 2018. Mens Norge troner øverst på listen for fri presse i verden, havnet Vest Sahara og Marokko på 135. plass av i alt 180. land. Vest Sahara har vært et vanskelig område å rapportere fra helt siden den marokkanske invasjonen i 1975. Likevel spiller Saharawiske mediegrupper en avgjørende rolle når det kommer til ikkevoldelig motstand i Vest Sahara-konflikten. De rapporterer om det som skjer på bakken, og blir på denne måten troverdige kilder fra et område der utenlandske journalister og mediebyråer har liten tilgang. De tøffe forholdene for mediegruppene som jobber i det omstridte området er ikke ulik den situasjonen andre journalister opplever i Nord-Korea, Syria eller andre land langt nede på pressefrihetsindeksen der politisk uro eller væpnede konflikter hindrer journalister i å rapportere fritt om hendelser på bakken og fakta om konflikten. Mens internasjonale medier nektes tilgang til de okkuperte områdene, utsettes medlemmer av de saharawiske mediegruppene for ransakelser, vold og arrestasjoner. Medieaktivist Msaylah Zarouili (28), som er aktiv i gruppa Equipe Media er en av dem: – Jeg ble pågrepet av sivilpoliti på gaten, og ble fraktet til politistasjonen der jeg ble utsatt for grov tortur. Da jeg forsøkte å filme det de utsatte meg for, ble jeg slått i ansiktet og bedt om å slutte å filme.

CHANGEMAKER 02/2018 12

Mahmoud Lemaadel, El-Aaiun Vest Sahara

Vanligvis foregår filmingen av politioverbevisstheten rundt den ikke-voldelige motgrepene fra hustak. Dersom man for ekstanden i Vest Sahara øker. Det viser også sempel vil filme hvordan politiet reagerer hvordan saharawiene står sammen, på tross på en ikke-voldelig demonstrasjon, krever i av de få ressursene som medie-aktivistene dette flere timers planlegging før, under og har til rådighet. etter demonstrasjonen finner sted. Deretter Men saken har også en bakside: På grunn kommer redigering av bilder og distribusjon av aktivistens kamp for å opprettholde den i ulike nettverk. Det marokkanske politiet ikke-voldelige kampen for selvstendighet, er plasserer spioner og informanter på hustak mediegruppene alltid i fare for å bli utsatt for i nærheten av der aktivistene filmer. Dersom tortur, fengsling, inhuman behandling, vold en aktivist blir oppdaget, reagerer politiet eller andre former for hindringer fra det mavanligvis med omringe eller storme huset, rokkanske politiet. arrestasjon av huseieren, eller økonomiske Salha Boutangiza (33) er korrespondent i sanksjoner. El-Aaiun. Hin har flere ganger blitt trakassert Embarak Fahimi er medlem av “Meav politiet på grunn av jobben hun gjør som dia Activist journalist Network” og «Mens internasjonale medier – En gang ble jeg har flere ganbanket opp så jeg nektes tilgang til de okkuperte ger filmet fra brakk nesen, fortelområdene, utsettes medlemmer ler hun. hustak: - Vi har spørsmål man av de saharawiske mediegruppene kanEtstille lært hvordan seg er for ransakelser, vold og vi kan bruke hvorfor marokkanutradisjonelle ske myndigheter er arrestasjoner.» metoder for så opptatt av å stoppe å vise okkupasjonens sanne ansikt for resten de saharawiske mediegruppene? Svaret er av verden. Når vi filmer fra hustak må vi være enkelt: gruppene har satt søkelys på de manekstremt forsiktige- dersom vi blir tatt kan ge menneskerettighetsbruddene som finner det få fatale konsekvenser. sted i Vest Saharas-gater. De setter søkelys Per i dag eksisterer det mer enn 20 aktive på marokkos rovdrift på våre naturressurser, mediegrupper, spredt over hele Vest Sahara, og på politikernes knebling av saharawieog tallet fortsetter å stige. Innad i gruppene nes rett til selvbestemmelse. Dermed har de finner du aktivister med ulik sosial bakgrunn, også avslørt okkupasjonens sanne ansikt. ulik alder og kjønn. For meg er den økende populariteten et kjærkomment tegn på at

Medieaktivister i Vest Sahara bidrar til ĂĽ fĂĽ fortellingnene fra bakken ut i internasjonale medier.

CHANGEMAKER 02/2018 13

TEMA YTRING

Demonstrasjon utenfor Stortinget i forbindelse med Naqba-dagen.

CHANGEMAKER 02/2018 14

Sivil aktivisme i møte med makta Slik kan du mobilisere fra apati til aktivisme. tekst

Sigrid Elise Tviberg

foto

Sigrid Elise Tviberg Student og skribent i Changemakermagasinet

Sigrid Elise Tviberg

Har du noen gang lurt på hva du kan gjøre med situasjoner du er uenig i? Det er du ikke alene om. Fra Kina i øst, til USA i vest, Danmark i nord til Sør Afrika i sør har individer gruppert seg mot urettferdighet, undertrykkelse og okkupasjon. Resultatet? Endring. Her i Norge har vi i løpet av et år relativt mange dager dedikert til demonstrering. Nå nylig arbeidernes dag, 1.mai. Det er heller ikke lenge siden kvinnedagen 8.mars. Begge disse dagene oppmuntres befolkningen til å demonstrere. I tillegg til disse dagene står det omtrent hver uke minst en gruppe på Eidsvolls plass foran stortinget og kjemper for at deres sak skal bli hørt. Dette er en viktig del av demokratiet. Det finnes også en rekke andre eksempler på at ‘vanlige’ folk setter i gang bevegelser som endrer praksis. De fleste husker kanskje boikotten av palmeolje som førte til at forbruket av varer med palmeolje sank med to tredjedeler. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at Stortinget i 2016 vedtok at Norge, som første land i verden, skal forplikte seg til null-forbruk av varer som knyttes til ødelegging av regnskog. Under den såkalte flyktningkrisen i 2015 satte flere aktivister loven til side for å hjelpe mennesker i nød. De var

klar over risikoen for å bli straffeforfulgt, men lot seg likevel ikke stoppe. Å drive informasjonsarbeid, engasjere og organisere mennesker til å starte kampanjer slik som Changemaker gjør har vært kjernen i historiske bevegelser.

Ikkevold lønner seg

Erfaring viser at ikkevoldelig opprør har dobbel så stor sjanse for å lykkes i forhold til væpnet opprør. Historiske helter som Mahatma Gandhi, Nelson Mandela og Martin Luther King jr, var forkjempere for denne metoden. Før India fikk uavhengighet demonstrerte Mahatma Gandhi mot britene. Han startet under sin ikkevoldelige kamp for Indisk uavhengighet et magasin hvor han skrev artikler. En av hans viktigste kampanjer var saltmarsjen hvor han engasjerte millioner av mennesker til å motstå det britiske monopolet på salt. Da Sør-Afrika var styrt av apartheid, inspirerte Nelson Mandela massene til å se urettferdigheten og aksjonere. Og da norske lærere under okkupasjon ble instruert til å endre pensum, nektet de å etterkomme kravet. «Dere har vunnet, dere stolte borgere av Armenia», skrev opposisjonsleder Nikol Pa-

sjinjan på sin Facebook-side etter at leder gjennom 10 år Serzj Sarkisjan valgte å trekke seg etter massive demonstrasjoner mot korrupsjon og en lovendring som i praksis betød at Sarrkisjan ville kunne bli sittende som leder. Nikol Pasjinjan ledet protestene i den armenske hovedstaden Jerevan og framstår nå som en samlende kraft for dem som har presset fram maktskiftet i Armenia, selv om partiet hans fikk under 10 prosent av stemmene i det siste parlamentsvalget. I Norge i dag er vi så heldige at det å starte kampanjer for å vise uenighet med regjeringen er både lovlig og enkelt. Slik har det ikke alltid vært, og slik er det heller ikke i alle deler av verden enda. Derfor er det viktig at vi setter pris på og utnytter de mulighetene vi har til å ta ansvar for det samfunnet vi vil leve i. Ved å bli medlem i en organisasjon som Changemaker eller Press kan du engasjere deg i saker du brenner for, delta i demonstrasjoner, og være med å starte kampanjer du syns er viktige. På https://minsak.no kan du til og med starte din egen kampanje for å påvirke politikken i den retningen du vil se samfunnet utvikle seg!

CHANGEMAKER 02/2018 15

TEMA YTRING

«Kvinnen må ikke være en kopi av mannen, eller mannen en kopi av kvinnen, likerett er ikke det samme som likhet.» Simone de Beauvoir var forfatter, feminist og filosofsærlig. Hun var særlig engasjert i saker som frigiving av prevensjon, fri abort og økonomisk frihet for kvinner.

«Jeg lærte at mot ikke v frykt, men seieren over er ikke den som ikke føle den som beseirer frykte

Nelson Mandela var Sør-Afrikas første svarte president (1994 rekke for å avskaffe apartheid i Sør-Afrika. I 1964 ble han døm Han ble løslatt i 1990 og har spilt en nøkkelrolle i reformprose Walk to Freedom som ble utgitt i 1994.

«Vi har glemt det gode gamle kollektive ansvaret. Nabokjerringer som følger med og kjefter når noen får juling eller blir mobbet, er der ikke lenger. Vi må få folk til å bry seg om hverandre igjen. Det er ikke så farlig å engasjere seg i andre som folk tror.» Gro Harlem Brundtland var Norges første kvinnelige statsminister, og leder av Arbeiderpartiet. I 1998 ble hun valgt til generaldirektør for Verdens helseorganisasjon (WHO). I 2007 ble hun, som en av tre, utnevnt til FNs spesialutsending for klimaspørsmål. Sitatet er hentet fra hennes nyttårstale i 1995.

«Jeg har en drøm om at mine fire små barn en dag skal få leve i en verden der de ikke blir dømt etter hudfarge, men etter kvaliteten i deres karakter.» Martin Luther King kjempet mot raseskillepolitikken i USA. 1964 fikk han Nobels Fredspris for sitt arbeid basert på ikkevoldsprinsippet. Sitatet er hentet fra talen I Have A Dream, som ble holdt 28. august 1963 under marsjen mot Washington, ble et vendepunkt for den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet.

e var fravær av er den. Den modige øler seg redd, men ten.»

(1994–1999). Før han ble president jobbet han i en årn dømt til livsvarig fengsel for sabotasje og forræderi. prosessen i Sør-Afrika. Sitatet er hentet fra boka Long

«Du vet når en tulipan henger med huet, og så trøkker man den inn blant de andre for at den skal stå oppreist. Et sånt samfunn vil jeg ha.» Ingrid Ovedie Volden er forfatter. Sitatet, som er hentet fra hennes Twitterkonto @vidunderful i 2017, er en kommentar til det norske samfunnet.

TEMA YTRING

Ytringsfrihet og ytringsfrihetens grenser Friheten til å ytre, er for noen også friheten til å hate. tekst

Carl Philip Dybwad er student og skribent i Changemakermagasinet.

Carl Philip Dybwald illustrasjon Åsne Alstad Hanto

Ytringsfriheten er en av våre aller viktigste friheter. Den er grunnlag for fri meningsdannelse og demokrati, for jakten på sannhet og fornuft. Grad av ytringsfrihet og pressefrihet er ofte det som definerer om et land er demokratisk eller ikke. Bare se på ordet demokrati som kommer av demos for folk og kratos for styre. Folkestyre. Hvis ikke folket kan si sin mening, hvordan kan de da styre? I Norge tar vi den friheten for gitt, men flere steder i verden er det en gode få har tilgang på. Likevel er ytringsfriheten i Norge, som mange andre steder, et debattert tema. Det er ikke ytringsfriheten selv som er i søkelyset, men heller om hvor grensene for vår elskede ytringsfrihet går. Både tidligere justisminister Sylvi Listhaug og lærer Simon Malkenes har den siste tiden satt fyr i debatten. En debatt som er sunn, men som i verste fall kan endre noe vi har hatt som klippe i det norske demokratiet. Derfor er det viktig at vi spør hvor grensen går. En grense som også i framtiden vil være en hårfin balanse mellom lovbrudd og ytring. Noen steder i verden derimot, er det ikke noen grense. Vi får ofte høre at vi lever i et krenkelsessamfunn, hvor enhver blir krenket av alt og alle. Det er kanskje et resultat over at vi setter ytringsfriheten høyt. For loven sier en ting, men det er flere nyanser å forholde seg til. Vanligvis tenker vi nok ikke på hvor loven setter grensen, men heller hvor de sosiale normene setter den. Da jeg leste Fritt ord sin

CHANGEMAKER 02/2018 18

publikasjon fra 2016 om ytringsfrihet, ble jeg litt overrasket. Vi er enige om mye, men vi er også ganske selvmotsigende. 70 prosent mener det er akseptabelt å fremsette ytringer som er kritikk av religion. Det er altså relativt stor enighet om at kritikk er greit. Det er derimot få som mener at ytringer om religion som er hånende, nedsettende eller rasistiske er greit. Det er derimot kun 45 prosent som sier det er greit å komme med kritikk av etniske minoriteter. I forhold til de 70 prosentene som mener det er greit med kritikk av religion. Dette begrunnes med at de fleste mener minoriteters sikkerhet er viktigere enn følelser til religiøse personer. Litt paradoksalt, ettersom at majoriteten av de etniske minoritetene i Norge er del av en religion og har flere verdier og tradisjoner knyttet opp til religionen. Så hvis en da kommer med kritikk av religionen kan en også komme med kritikk av minoriteten. Dette mener enkelte at de bare må leve med. Vi er jo tross alt i et krenkelsessamfunn. Problemene med med ytringsfriheten oppstår når den blir brukt som en unnskyldning for å komme med krenkende eller hatefulle ytringer. Loven om ytringsfrihet er som et skjold som beskytter det man har sagt. Men er det bare det juridiske som bestemmer hvor grensen går? Før vi snakker om grensen, så er det lurt av vi snakker om friheten.

Trang fødsel, vakkert barn

Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil med mitt liv forsvare din rett til å si det. Slik er den franske filosofen Voltaire sitert (ikke skrevet av Voltaire selv, som mange tror) om ytringsfriheten. Rundt 11 år senere fikk den fotfeste i Frankrike da den ble skrevet ned i Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Erklæringen som i 1948 ble grunnlaget for FN`s universelle menneskerettigheter. Artikkel 19 i FN`s erklæring om menneskerettigheter sikret friheten til å mene og til ytre for alle mennesker på kloden. Friheten til å ytre har sitt idehistoriske grunnlag i antikken, men det var under opplysningstiden at den ble det den er i dag, med litt hjelp av vår venn Voltaire og andre filosofer som Locke & Rousseau. 250 år etter opplysningsfilosofene er ytringsfriheten like relevant. En kan nesten ikke si at den er mer relevant nå enn det den har vært gjennom historien, for flere av de hendelsene vi ser på som vendepunkter i menneskets eksistens har vært knyttet til ytringsfriheten. Alt fra Luther som splittet en religion eller Luther King som splittet en nasjon til Charlie Hebdo.

Hva er ytringsfrihet?

Ytringsfrihet defineres i Store norske leksikon som den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Man skal ha muligheten

siden pøste daværende presidentkandidat på med ytringer som da var sjokkerende. Det som da var sjokkerende har nå blitt normalt. Hvorfor?

The Overton window

The Overton window, som ganske enkelt oversettes til Overtonvinduet er en teori av den amerikanske forskeren Joseph Overton. Teorien definerer hvilke uttalelser og ideer befolkningen ser på som akseptable. Den kan brukes både til å forklare hvorfor Trump sin ekstreme uttalelser har blitt normalisert, og hvorfor det i norsk politikk også har blitt mer normalt med grovere uttalelser. Vi har en linje som går i hver sin retning av det politiske spekteret. I midten er Overtonvinduet. Et vindu hvor uttalelser og ideer er det befolkningen forventer, altså det som har vært status quo og normen over en lengre periode. Teorien går da ut på at om en vil

flytte på vinduet og få folk til å bli mer åpne for det ekstreme uttalelser og ideer, starter man ikke på det som er nærmest midten. Da går man lengst ut. For da mener Overton at ved å få befolkningen til bare vurdere de mest ekstreme uttalelser, gjør at alt annet som tidligere var sett på som radikalt, blir mer normalt. Teorien går altså ut på at man ikke trenger å akseptere ideen eller være enig. Men at man blir vant til det. Hvis man bruker Overtonvinduet for se hva som er akseptabelt å si innenfor ytringsfrihetens rammer, kan man se hvordan befolkningen blir mer åpne for grovere uttalelser. Et eksempel er hvordan Listhaug nylig publiserte en facebookpost mange mente var i groveste laget. Da blir alle de andre uttalelsene fra samme person mer normale, vinduet flyttes. Det samme gjør grensen for hvor ytringsfrihet går.

Unthinkable

Radical

Acceptable

Sensible

Popular

Policy

Popular

Sensible

Populær

Overton window

Populær

til å si det man mener uten at det skal få konsekvenser eller at du skal bli utsatt for sanksjoner. Dette er de jure ytringsfrihet i det fleste av verdens land. Men det er de facto store forskjeller i graden av ytringsfrihet. I Norge har vi en grunnlovsfestet ytringsfrihet, og det er enighet om at staten på sin side holder seg til disse lovene. Det er derimot ikke absolutt ytringsfrihet i Norge, det betyr at loven om ytringsfrihet ikke alltid beskytter deg mot sanksjoner og at en ikke har rett til å komme med trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn. Men det er vanskelig å definere hva et hatefullt utsagn er. For noen er det kun en mening på lik linje med andre meninger, mens for andre kan det være grov trakassering. Det blir derfor flere nyanser for hvor grensen går noe som gjør at det kan være vanskelig å håndheve loven. I USA er det ingen lover som hindrer hatefulle ytringer, det er kun ulovlig å komme med direkte trusler. Men USA regnes fortsatt som en nasjon med absolutt ytringsfrihet, noe som betyr at det ikke er en grense for ytringsfriheten. Så juridisk sett er det ulikt Norge, men som i Norge er det sosiale normer i USA. Eller det var hvertfall det. Det har ikke alltid vært sosialt akseptabelt å komme med hatefulle ytringer. Dette endret seg noe etter President Trump sitt politiske jordskjelv. Under valgkampen for snaut to år

CHANGEMAKER 02/2018 19

TEMA YTRING

Louvre: Kvinne ser på kunst i Louvre

Kvinner, krig og kunst:

UNESCO-støtte viser hvor variert arbeid med ytringsfrihet kan være Men felles for mottakerorganisasjonene er at de jobber med å bygge plattformer for stemmer som ellers ofte ikke kommer til orde, men som kanskje aller mest trengs å bli hørt. tekst

Vilde S. Wikan

foto

Dreamstime

Den norske UNESCO-kommisjonen har i 2018 gitt til sammen nesten en halv million kroner til tre organisasjoner som jobber med å fremme ytrings- og pressefrihet. Styreleder i IAWRT Kristine Ramm, professor på OsloMet Roy Krøvel og kultursjef i Lillehammer kommune Olav Brostrup Müller forteller om hvordan journalistikk, forskning CHANGEMAKER 03/2017 20

Vilde S. Wikan er journalist og studerer journalistikk og internasjonal politikk i Danmark.

og litteratur bidrar til å fremme idéene, meningene og diskusjonene som former den verdenen vi lever i.

Kristine Ramm, IAWRT Norge

– Menn og kvinner har forskjellig virkelighet, forskjellig syn på virkeligheten og i mange samfunn forskjellige typer problemer. Det må frem i den offentlige debatten, sier styreleder i IAWRT Norge Kristine Ramm. IAWRT, International Association of Wo-

men in Radio & Television, er et internasjonalt nettverk for kvinnelige journalister med avdelinger i 12 land i Afrika, Asia og Europa. Gjennom konferanser og seminarer, workshops, forskningsprosjekt og dokumentarfilmproduksjon jobber de med å styrke andelen av, og rollen til kvinner i mediene. – Kvinner ser ofte andre temaer, emner og vinkler enn menn. Særlig i land hvor menn og kvinners virkelighet er veldig forskjellig. Begge typer stemmer er like viktige, men det

må balanseres, sier Ramm. Noe av hovedarbeidet til IAWRT er opplæring av kvinnelige journalister. For eksempel utdanner de kvinnelige journalister på orkanutsatte Filippinene til å drive lokalradio, som blant annet gir mulighet til å ta opp temaer knyttet til naturkatastrofer – både praktiske, men også opplevelser og ettervirkninger. – Hovedmålet er kanskje ikke nødvendigvis ytringsfrihet, men det er det som er effekten fordi de får en ny stemme. Når de snakker på radioen føler de at historiene blir virkelige og at andre folk i lokalsamfunnet også kjenner seg igjen i de historiene, sier Ramm. De siste par årene har IAWRT i samarbeid med Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) også gjennomført et forskningsprosjekt på andelen og rollen kvinner har i statlige nyhetsmedier – både som journalister, men også som intervjuobjekter og kilder. Dette har bidratt til utviklingen av workshops i Kenya, Tanzania og Sør-Afrika som del av «Gender Mainstream Project». Senere i år skal funnene samles i en ny rapport som skal bidra til å utvikle flere workshops og kurs. Det er dette støtten fra UNESCO skal brukes til. – Vi sikter mot å øke andelen kvinnelige journalister i statlige medier. Som et lite nettverk har vi kanskje ikke mulighet til å påvirke de store kringkastingsstasjonene, men hvis dette er målet vårt så vet de hvilken vei de skal gå, sier Ramm.

Roy Krøvel, forskergruppa MEKK på OsloMet

IAWRT Norge samarbeider også til tider med forskergruppa MEKK («Media, War and Conflict«) på Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet (tidligere Høyskolen i Oslo og Akershus). For tredje år får MEKK støtte fra UNESCO for arbeid rundt effektene av vold og trusler om vold på journalister og ytringsfrihet. Årets tema er selvsensur. – Vi mangler informasjon om nettopp hvordan selvsensur av redsel påvirker ytringsfrihet. Derfor er det et veldig stort behov for kunnskap på det feltet, sier journalistikkprofessor og MEKK-forsker Roy Krøvel. – Veldig mange journalister blir drept hvert år. Perioden vi er inne i nå, 2000-tallet, er en av de verste periodene for journalister globalt. Mens det før var regnet som lurt å unngå å angripe journalister, så er det nå mange aktører som går direkte etter journalister, sa han. Ifølge Krøvel er dette et resultat av blant annet dokumentlekkasjer som Panamapapirene, som har eksponert hemmelige finansnettverk og ført til drap på journalister i Europa; fremveksten av terrororganisasjoner som IS, som har angrepet journalister for å terrorisere og skremme; og aktivitetene til narkotikakartell i Latin-Amerika. – Mange karteller er primært ute etter å skape enorm frykt. Det er ikke noe budskap de vil har fram for de står ikke for noe de vil fortelle publikum. Det er heller et spørsmål om å få slutt på informasjonsflyten, sier Krø-

UNESCO støtter flere prosjekter for å synliggjøre kvinner. Bildet er hentet fra en solidaritetsmarkering for Aleppo i 2016.

vel. MEKK-gruppa består av 15 forskere. De gjennomfører blant annet internasjonale undersøkelser og arrangerer konferanser som samler bidrag fra forskere og journalister fra hele verden. Gjennom å analysere erfaringene til journalister bidrar de til å kartlegge årsakene og konsekvensene av vold mot journalister. Funnene har blitt publisert i artikler, bøker og annet materiell som kan bidra til å beskytte journalister og arbeidet de gjør. Arbeidet føyer seg inn i et videre internasjonalt fremstøt for å øke tryggheten til journalister. Internasjonale organisasjoner – som UNESCO og FN – og ikke-statlige organisasjoner jobber med å legge press på myndigheter til å innføre tiltak, som for eksempel å etterforske drap på journalister. – Det er klassisk menneskerettighetsarbeid i FN-systemet og veldig, veldig saktegående prosesser. Men flere og flere land føler seg nå forpliktet til å delta og forholder seg aktivt til spørsmålet, sier Krøvel. – Så det er ikke bare svart, det er det ikke.

Olav Brostrup Müller, Lillehammer kommune

Men ytringer kommer ikke bare i form av journalistikk. Lillehammer kommune har også fått støtte av UNESCO for sin posisjon som litteraturby. Byen har vært medlem av UNESCO Creative City-nettverket siden 2017. – Lillehammer har en unik posisjon som litteraturby med røtter helt tilbake til 1870-tallet, sier kultursjef i Lillehammer kommune Olav Brostrup Müller. – To av Norges tre nobelprisvinnere i litteratur, Bjørnson og Undset, bodde her. Dikterhjemmene deres er intakte og del av museet Maihaugen. Vi har Nordens største litteraturfestival, Den norske filmskolen og

Nansenskolen, sier han. Sistnevnte er en humanistisk folkehøyskole med fokus på kunst, litteratur og filosofi. Den ble opprettet i 1938, som et motstykke til den fremvoksende fascismen i Europa. Utendørsmuseet Maihaugen opprettholder arven etter Bjørnstjerne Bjørnson og Sigrid Undset. Bjørnson vant nobelprisen i litteratur i 1903, men var også samfunnskritiker og fredsaktivist. Undset, som vant samme pris i 1928, var på sin side høylytt motstander av nazismen og jødeforfølgelsen. Etter Tyskernes invasjon i 1940 flyktet hun til USA. Siden 2008 har byen også vært friby for forfulgte forfattere. Forfattere, poeter og filmskapere fra Iran, Zimbabwe og Vietnam, som har blitt truet med arrestasjon og vold i hjemlandene sine, har kunnet bo og uttrykke seg fritt i Lillehammer. – Institusjonene har en klar profil når det gjelder menneskerettigheter og ytringsfrihet og dialogarbeid, sier Müller. – Så her ser vi at det er flere aktører som på hver sin kant driver med litt de samme tingene, nemlig ytringsfrihet og demokratiarbeid, samles i UNESCO-sammenheng, sier han. Müller fremhever også hvordan ytringsfrihet, idéutveksling, litteratur og kultur ikke bare er viktig i seg selv, men også har videre ringvirkninger. – Vi forsøker å besvare de spørsmålene som særlig en del byen i vesten bryner seg på: hva skal vi leve av fremover? Hvordan skal vi bo? Hva er en bra måte å organisere byen på? Det er sånne kjempestore spørsmål som ligger bak, sier han.

CHANGEMAKER 02/2018 21

TEMA YTRING

I 2010 bodde det over 70 ulike nasjonaliteter i Kirkenes.

Kirkenes: Et lite stykke Russland tekst

Marianne Strøm

foto

Marianne Strøm er praktikant ved den Internasjonale Barents Sekretariatet i Kirkenes og skribent for Changemaker.

Marianne Strøm

Da jeg bestemte meg for å flytte opp til Kirkenes, fikk jeg mye forskjellig respons fra menneskene rundt meg. “Hæ? Hvor mange bor det der egentlig?” eller “Oi, er ikke det sykt langt unna?” og selvfølgelig “Hvorfor det?” - som viste seg å være en gjenganger. I Oslo er det kanskje ikke mange som vet mye om Kirkenes og heller ikke hvorfor det er et sted det er spennende å ha kunnskap om. I løpet av den korte tiden jeg har tilbragt her så lenge, har stedet vært en øyeåpner på ulike nivåer. Dette dreier seg i stor grad om saker

CHANGEMAKER 02/2018 22

som er minst like aktuelle for resten av landet som de er for oss som bor i Nord. I Kirkenes bor det 3500 innbyggere og i kommunen Sør-Varanger er det rundt 10 000. Det er det samme som et par blokker i Groruddalen i Oslo, og sier lite om stedets karakter. I 2010 bodde det nemlig over 70 ulike nasjonaliteter i Kirkenes. Nærmeste by er russisk, og ligger tre kvarter med bil unna. Nærmeste norske by derimot er Tromsø, som kan nås ved en 10-timers kjøretur eller en flytur på en og en halv time. Kirkenes ligger pa-

rallelt med Istanbul i vertikal linje på kartet og er like langt unna Oslo som Italia. Det er også det området som har vært bombet mest i hele Norges historie og ble truffet 328 ganger under 2. Verdenskrig. Etter Frode Berg-saken, har Kirkenes havnet i medienes søkelys i større grad enn tidligere. Det er ikke en sak der det er mulig å stifte konklusjoner, men en ting er sikkert; Berg og familien har det vanskelig, i likhet med pårørende og samfunnet i Kirkenes. En norsk spion i Russland - det er ikke

noe vi vanligvis får høre om. Som det eneste området i NATO med grense til Russland, er Sør-Varanger på mange måter et skille mellom den vestlige og ikke-vestlige verden sett fra et sikkerhetspolitisk perspektiv. Vi grenser også til Sverige og Finland, men Russland oppfattes ikke som et naboland på samme måte som de Skandinaviske landene – fordi Russland er annerledes. Språk, historie, samfunnsliv og politikk er ekstremt ulikt på mange forskjellige måter. Bruddet på folkerettprinsippene ved annekteringen av Krim-Halvøya er et eksempel, som har ført til et forverret forhold mellom Vesten og Russland. I følge Forsvaret har Russland-retorikken hos politikere og i media primært fremmet et vestlig perspektiv, som fokuserer på Norge som et europeisk NATO-land, fremfor en nabo av Russland. Med dette er “ny kald krig” en beskrivelse som har dukket opp i media, hvor diskusjonen ofte dreier seg om i hvilken grad Russland er en trussel i for Norge og hva vi kan gjøre for å forsvare oss. Hva tjener vi egentlig på å implementere et tankesett som dette? Blir det lettere å forholde seg til naboland og økende konflikter, ved å bruke retorikk hentet fra fra den kalde krigen? Fremmedfrykt er et effektivt virkemiddel for å skape splittelser, og vokser seg sterk på mangel på kontakt. Til tross for

at vi grenser til Russland, der hovedstaden Moskva er den største byen i Europa, er det ikke mer enn ca. 120 nordmenn med registrert bosted i Russland. Jeg tror mangelen på kontakt og kjennskap til Russland kan bidra til å skape et urealistisk bilde av Russland i Norge, der utenrikspolitiske hendelser definerer vårt inntrykk av landet som helhet. Dette er en tanke som dukket opp etter den første turen over til Russland. På veien mot grensa kjørte vi gjennom det jeg tenkte på som Nord-Norges særegne landskap: myke, rullende bakketopper dekket av snø så langt øyet rekker, på en endeløs vei gjennom et vakkert og hvit landskap. Veien var ikke lang til grensa og etter 3-4 ulike sjekker var vi i Russland. Og det var da det slo meg - det var helt likt. Landskapet fortsatte uten forskjell. Det var en åpenbaring om at grensa er ikke mer enn en menneskeskapt grense. Den er et resultat av historien og krig, ikke en naturlig delelinje der vi er nødt til å skille lag som folk. Dette er en av grunnideene i Barentssamarbeidet i Kirkenes, der Russland, Finland, Norge og Sverige arbeider for å skape gode relasjoner over grensa. Fra idrettsturneringer til handelsavtaler og forskningsprosjekter, har samarbeidet i tillegg lagt til rette for bruken av grenseboerbevis. Bor du opp til 30 kilometer fra grensa, kan du fritt bevege deg

som nordmann og russer uten visa. I løpet av 2017 økte kryssing med grensebevis med en fjerdedel, for både nordmenn og russere. Som beskrevet i iTromsø: “Finnmark har noe unikt. De har et vennskapelig forhold til naboen, basert på gjensidig respekt”. Jeg tror alle kan dra nytte av å se mot Nord og lære av denne holdningen. Vi har aldri vært i krig med Russland, og det fortsetter å være et usannsynlig scenario. Å fremstille Putin og Kremlin som en fortsettelse på den kalde krigen, gir derfor ikke mening. For selv om vi er ulike Russland på mange områder, behøver ikke dette å stå i veien for at vi kan samarbeide når vi er enige. Samtidig som Krim, Skripal eller Berg-sakene må diskuteres, er det også viktig at mediene ikke utnytter diplomatiske og sikkerhetspolitiske utfordringer til å svartmale alt og alle i Russland. Se heller på grensa som et vindu vi har gleden av å se gjennom, slik Rune Rafaelsen, Fylkesordfører i Finnmark beskriver det: “Alle i Kirkenes har en russisk venn eller nabo, så det er her Norge møter verden på en fantastisk måte, med grense til Finland og Russland” (NRK, 2018). Grensa er en ypperlig mulighet for Norge å gjøre det vi er kjent for, nemlig å fremme fredelige relasjoner mellom land, uansett hva utgangspunktet er.

CHANGEMAKER 02/2018 23

lederen

Lederen tekst

Tuva Krogh Widskjold

foto

Changemaker

Klart vi kan forandre verden! Jenta er kald. Hun klarer ikke lenger holde hodet oppe. Det er som om hun svimer av. Steinene under føttene er glatte. Det er mørkt. Jeg vet ikke om jeg klarer å holde henne lenger. Kvinnen foran meg glir og faller. Redselen tar tak i meg - vil vi klare å komme oss til varme og trygghet raskt nok til at jenta vil overleve? Verden er ufattelig urettferdig, men urettferdigheten er skapt av oss mennesker og derfor kan vi mennesker gjøre noe med urettferdigheten. Alt annet er naivt å tro! Timer senere ble vi plukket opp av en spansk hjelpeorganisasjon med vannscootere. Familiene til den lille syriske jenta hadde ofret alt for å gi barna trygghet. Forlatt huset sitt, lagt ut på flukt, for å unngå kystvakten hadde de gått ombord i en overfylt gummibåt på den tyrkiske kysten i mørket. Med lysene av fra mobiltelefonene og rop om hjelp landet de på den greske øya Lesvos, på en forlatt kystlinje langt fra varme, mat og trygghet. Det var desember 2015 og foran meg stod noen av de tøffeste menneskene jeg noen gang har møtt. En gruppe syriske flyktninger som har overlevd krigshandlinger, samlet kreftene og klart å flykte. Selv følte jeg meg utrolig hjelpeløs. Jenta overlevde etappen fra Tyrkia til Hellas, men foran henne og familien lå stengte grenser og kalde vintre i slitte flyktningeleirer. Hvordan i helvete har vi klart å lage et system som behandler våre medmennesker som om de er verdiløse? Jeg innså etter tiden på Lesvos nok en gang hvor ufattelig viktig du, jeg og vi sammen er. Alt annet er naivt å tro! For mens innsatsen til mennesker i krigssoner, på sykehus og i flyktningeleirer over hele verden redder menneskeliv hver eneste dag - trengs det ungdom som peker på de bakenforliggende årsakene. Som sier at

CHANGEMAKER 02/2018 24

systemet ikke funker og at det er opp til oss å endre det. Vi godtar ikke at våre folkevalgte rettferdiggjør å finansiere vår pensjon ved å satse på en industri der vi vil slippe ut klimagasser i tiår og sånn tvinge flere og flere på flukt. Vi vil ikke tjene penger på krigen i Jemen eller at politikerne lar rike store selskaper gjemme bort penger i skatteparadiser som kunne gått til sykehus og skoler. Vi aksepterer ikke politisk fryktretorikk som underbygger hat og rasisme. Sammen bruker vi i stedet de uendelige mange mulighetene vi har til å skape det samfunnet vi selv vil være en del av. Et samfunn der vi behandler mennesker som mennesker. For det er den syriske jenta og familiene hennes det handler om når vi, snakker med ordføreren, skriver leserinnlegg eller er på høringer på Stortinget. Det er menneskene som drives på flukt av klimaendringer, barn som ikke får medisiner fordi sykehuset ikke har penger til å kjøpe det inn og skoler som står uten lærere. For verden er ufattelig urettferdig, men urettferdigheten er skapt av oss mennesker og derfor kan du, jeg og vi sammen gjøre noe med urettferdigheten. Alt annet er naivt å tro! Det begynner å bli noen år siden jeg nervøst gikk inn på den videregående skolen der jeg kommer fra for å være med på første møte i lokalgruppa. Lite visste jeg at jeg de neste 14 årene skulle få en ny familie. En familie som jeg kunne synge “Wrecking ball” med til jeg ikke lenger hadde stemme, som sjarmerer politikerne i senk og som har så ufattelig mange kule og smarte ideer til hvordan vi kan skape endring. Jeg visste ikke at jeg de neste årene skulle få treffe kremen av kremen av norsk ungdom, få besøke inspirerende, kreative og dyktige Changemakere

over hele Norge som bygger grunnlaget for at vi vinner den politiske saken etter den andre. At jeg skulle få diskutere våpeneksport på Dagsnytt 18, danse rundt en oppblåsbar julepalme i Oslo sentrum eller kle meg ut som en banan og ta toget til Fredrikstad. Nå er det ikke lenge til sommerens vakreste eventyr; SommerSNU på Rønningen Folkehøyskole. Vi skal lære om utviklingspolitikk, synge til langt på natt og få besøk av spennende gjester. Det skal være politisk debatt, tidligere medlem i Nelson Mandela sin regjering og nå fredsaktivist, Andrew Feinstein, kommer, dokumentarskaper Erling Borgen, æresmedlem Petter Skauen og klimaekspert Karen O’brien, for å nevne noen. Vi skal lansere en utrolig viktig kampanje hvor vi krever at Norge stanser eksporten av krigsmateriell til autoritære regimer, vi skal danse, synge og ha vannkrig. Jeg gleder meg til å treffe deg (komkom!) på SommerSNU, til hyggelig lunsjsamtaler, til å diskutere politikk i sola og til å se på åpen scene :) Kjære Changemakere, Tusen millioner takk for 14 fantastiske år i verdens beste organisasjon og for at dere har lært meg at vi sammen kan forandre verden! Jeg er ikke i tvil - verden trenger Changemaker. Og jeg gleder meg til å se dere fortsette å ta tøffe valg, lære voksne at det som virker komplisert kan være så mye enklere, og sjarmere politikere. Dere kommer til å herje den politiske agendaen. PS: jeg er deres største fan! For en ting har jeg lært ungdom vet best - klart dere forandrer verden!!

CHANGEMAKER 02/2018 25

Årssamling 2018: Under årssamlingen ble nytt arbeidsutvalg valgt. Fr.v: Harald Berger, Embla Regine Madsen og Mari Hasle Einang.

Møt Changemakers nye arbeidsutvalg! Under Årssamlingen i april ble det bestemt at Embla Regine Madsen, Harald Berger og Mari Halse Einang sammen skal styre Changemaker i tiden som kommer. Redaksjonen har gjort jobben med å stille dem noen viktige spørsmål så du kan bli bedre kjent med dem! tekst

Carima T. Heinesen

foto

Changemaker

2012, så jeg gjorde det da, uten å egentlig helt skjønne hva jeg gikk til og jeg ble helt CMfrelst. Det var helt fantastisk å komme til et sted hvor det var så mange som var opptatt av de samme tingene som meg!

Hva er ditt beste minne fra CM?

Embla Regine Madsen Gratulerer som ny leder i Changemaker! Hva syns du er den viktigste jobben organisasjonen gjør? – Å vise ungdom at vi kan skape vikitge endringer i samfunnet vi lever i.

Når og hvorfor valgte du å melde deg inn i Changemaker?

– Jeg ble anbefalt å å dra på SommerSNU i

CHANGEMAKER 02/2018 26

– Det er vanskelig å velge, det er jo seks år med bare gode minner, men jeg må innrømme at det er litt vanskelig å toppe årets ÅS. Livet med Changemaker er som regel bare gøy, men nå har det seg sånn at jeg er litt klumsete, og det jo kan til tider være litt flaut. På studietur med PUFF i høst tryna jeg på toppen av en rulletrapp på metroen i Stockholm midt i rushtida, det har vi ledd en del av siden.

Hvordan vil du jobbe fremover for å sikre at Changemaker fortsetter å være en knallbra og viktig ungdomsorganisasjon? – Jeg vil gjøre mitt beste for at vi skal følge opp de spennende nye vedtakene som ble gjort på årets ÅS på best mulig måte. Og jeg

Fem kjappe om Embla Hvor har du vokst opp? – Tønsberg

Hva er favorittboka di?

– Modern Romance av Aziz Ansari

Hva er drømmereisemålet? – Lofoten og Argentina!

Hva gjør du når du skal slappe skikkelig av? – Ser på skikkelig, skikkelig teite tvshow

Eksamenstiden er her for mangehva er ditt beste eksamenstips?

– Hacky-sack! Eller en hvilken som helst annen fysisk aktivitet. Ta et kvarter eller to pause fra lesesalen og kom deg ut! Det har hjulpet masse for meg :)

gleder meg sikkelig til å se hvordan det blir! Changemaker skal fortsette å være landets beste organisasjon, og det skal vi klare ved å øke medlemstall, jobbe beinhardt for gjennomslag på høstens store kampanje og å gi mer fokus på det fantastiske arbeidet våre lokalgrupper gjør rundt om kring i landet.

der unge kan vakse og lære i eit godt felleskap. Vidare vil eg legge vekt på politisk lobbyarbeid. Eg meiner Changemaker har mykje å hente her, for vi kan ofte sjukt mykje meir enn politikerane, og dei har mykje å lære av oss.

Fem kjappe om Mari Hvor har du vokst opp?

– På Bjørneset i Volda kommune

Hva er favorittboka di?

– Favorittboka mi var veldig lenge Tusen Strålende Soler, og sidan den gong har eg ikkje lest so mykje anna enn pensum.

Hva er drømmereisemålet?

– Akkuratt no drøymer eg om å reise til Bangkok på klimaforhandlingane som skal vere der i september. Men egentlig er den største draumen Butan – lykkelandet!

Harald Berger Mari Hasle Einang Gratulerer med verv som nestleder i Changemaker! Hva syns du er den viktigste jobben organisasjonen gjør?

– Changemaker forandrar verda, kvar dag! Vi gjer det gjennom politisk påverknad, kunnskapsformidling og gjennom å vere ein samlingplass for alle oss som vil forandre verda.

Når og hvorfor valgte du å melde deg inn i Changemaker?

– Eg vart medlem i Changemaker da systra mi verva meg i 2010. Eg veit ikkje om grunnlaget var noko meir enn at eg skulle vere like kul som Karoline og vennane hennar. Men etter kvart når eg forstod litt meir kva Changemaker var og kor bra Changemaker-folk var, vart eg berre heilt hekta og overbevist om at dette var den rette måten å forandre verda på.

Hva er ditt beste minne fra Changemaker?

– Mitt beste CM minne er nok den siste kvelden på sommarSNU 2012, da Markus Nilsen Rotevatn var ferdig som leder og alle satt våkne heile natta og sang sangar eg aldri hadde hørt før. Eg hadde aldri tidligare følt meg so inkludert, og som ein del av noko større og viktigare.

Hvordan vil du jobbe fremover for å sikre at Changemaker fortsetter å være en knallbra og viktig ungdomsorganisasjon? – Eg vil jobbe for at Changemaker vert enda eit hakk meir inkluderande, og ein plass

Gratulerer som nestleder i Changemaker! Hva syns du er den viktigste jobben organisasjonen gjør? – At vi klarer å kombinere supergod politikk med ungdommelig engasjement og skape gjennomslag for ting de voksne ikke tør å snakke om en gang.

Når og hvorfor valgte du å melde deg inn i Changemaker?

– Jeg ble faktisk vervet på landsmøtet til en annen organisasjon, fordi jeg innså at jeg var mer enig med Changemaker enn den organisasjonen jeg var der med.

Hva er ditt beste minne fra Changemaker?

Hva gjør du når du skal slappe skikkelig av? – Eg prøver å gjere eindel yoga og meditere. Men når eg treng sikkelig pause så ser eg på Nytt på nytt og et sjokolade.

Eksamenstiden er her for mangehva er ditt beste eksamenstips?

– Fake it til you make it! Neida, unn deg sjølv gode pauser slik at arbeidstida vert effektiv utan at du slit deg sjølv heilt ut.

Fem kjappe om Harald Hvor har du vokst opp? – Fetsund

– Det må ha vært på CFC (Communication for change), da vi foreslo et vedtak som kommunen i Hareid kunne gjøre og uka etter ble akkurat det samme forslaget fremmet i kommunestyret - ordrett! Og den dag i dag er Hareid en skatteparadisfri kommune. En annen ting er da PUGK stod utenfor stortinget med «skattemuren full av hull» for å minne politikerne på at vi må tette disse og stanse kapitalflukt, men noen som gikk forbi skjelte oss ut og det virket som om han trodde vi støttet muren til Trump. Det å bli mistenkt for å være Trump-sympatisør - det er by far det verste jeg har opplevd.

Hva er favorittboka di?

Hvordan vil du jobbe fremover for å sikre at Changemaker fortsetter å være en knallbra og viktig ungdomsorganisasjon?

– Jeg pleier å skrive ned alt annet jeg har lyst til å gjøre når jeg leser også venter jeg til pausene med å gjøre de. Jeg blir ofte overrasket over hvor mye rare og unødvendige greier jeg egentlig har lyst til.

– Jeg tror det blir viktig å jobbe mer for lokale vedtak og sikre seiere landet over - slik som vi gjorde i Hareid.

– Macbooken, neida. Kanskje Naiv Super av Erlend Loe.

Hva er drømmereisemålet?

– Etter CFC vil jeg alltid lengte tilbake til Sør-Afrika.

Hva gjør du når du skal slappe skikkelig av? – Da spiller jeg. Enten musikk eller et PS2-spill fra barndommen.

Eksamenstiden er her for mangehva er ditt beste eksamenstips?

CHANGEMAKER 02/2018 27

Prisen for helse

Innspill til den norske delegasjonen som reiser til verdens helsetoppmøte i Geneve. tekst

Karoline Einang

foto

Changemaker

Kjære helseminister Bent Høie De siste årene har dyre medisiner blitt et aktuelt tema i Norge. Prisen på medisiner for spinal muskelatrofi og visse kreftformer er så høy at bruken rasjoneres. Du har selv kommentert i media at legemiddel selskapene setter uetisk høye priser. Selv om dette er et relativt nytt problem i Norge, har manglende tilgang på medisiner på grunn av høye priser lenge hatt alvorlige følger i andre deler av verden. WHO har anslått at 10 millioner mennesker dør hvert år av sykdommer det finnes behandling for. I WHO er manglende tilgang på medisiner behandlet gjennom en rekke rapporter fra ulike arbeidsgrupper. Disse prosessene har pågått helt siden 2006, men fremgangen er skuffende langsom, blant annet på grunn av press fra legemiddelindustrien. Vi er bekymret for utviklingen. Dagens system for forskning og utvikling av legemidler setter profitt fremfor behov. Uten endring

CHANGEMAKER 02/2018 28

vil prisene fortsette å øke, mens forskning på viktige områder uteblir. Dette kommer også til å ramme Norge, for eksempel gjennom mangel på nye antibiotika mot resistente bakterier. For å løse dette er vi avhengige av et internasjonalt samarbeid. Under agendapunkt 11.5 (Addressing the global shortage of, and access to, medicines and vaccines) har en gruppe land gått sammen om en oppfordring til utarbeidelse av en “roadmap report”, en handlingsplan for WHOs arbeid for tilgang til medisiner og vaksiner i perioden 2019-2023. Vi ber Norges delegater til WHA om å støtte forslaget og ta til orde for en ambisiøs handlingsplan som bygger på anbefalingene fra CEWG og UNHLP. En slik handlingsplan må inneholde en løsning for varig finansiering og koordinering av forskning og utvikling på neglisjerte områder. Forskningen må baseres på prinsipper om gjennomsiktighet og deling av resultater. Et avgjørende prinsipp er også at forskningen bygges på alternative finansi-

Karoline Einang politisk utvalg for global helse, i samarbeid med UAEM.

eringsmekanismer, slik at prisen på sluttproduktet ikke gis av utviklingskostnadene og dermed at den medisinske teknologien blir tilgjengelig for dem som har behov for det. Norge er allerede en viktig bidragsyter til ulike prosjekter innen global helse. Det gir oss en unik posisjon til å ta en ledende rolle i WHA for et koordinert, internasjonalt samarbeid for å fremme en mer rettferdig modell for utvikling av medisiner. Med støtte fra Norge vil flere land følge med. Vi har ikke råd til å vente lenger. Vennlig hilsen Universities Allied for Essential Medicines og Changemaker, med støtte fra Norsk medisinstudentforening

Demonstrasjon mot våpeneksport i regi av Changemaker

Med rett til å engasjere seg Denne teksten handler om eksporten av krigsmateriell og om ytringsfrihet. Og den handler om deg. tekst

Henrik Mathias Hvaal

foto

Henrik Mathias Hvaal er medlem i Politisk utvalg for fred.

Changemaker

Ytringsfrihet – sjukt viktig – er et mye omtalt tema. Ofte synes jeg det er veldig kjedelig å lese om ytringsfrihet; jeg har hørt det før, tenker jeg. Men frihet til å ytre seg er så innmari viktig at vi rett og slett er nødt til å prate om det, lese om det og skrive om det. Denne friheten er en grunnpilar i samfunnsmodellen vår, en modell vi ser som den beste. Den gjør at makthavernes syn på hva som er rett og galt, og hva som er den beste veien fremover, kan utfordres fra alle kanter. Og godt er det: Alle, til og med de smarteste av de folkevalgte, kan bli blinde av sitt miljø, og av kortsiktige suksessvurderinger i travle vendinger i en politikeres hektiske hverdag. Det er her du kommer inn i bildet. Siden du leser denne teksten i Changemakers sommermagasin regner jeg med du har en interesse for politisk påvirkning. Kanskje er du allerede dypt engasjert på ett eller flere områder. I Changemakers politiske utvalg for fred har vi for tiden fokus på eksporten av krigsmateriell fra Norge. Vi må snakke om det hele tiden, har vi funnet ut, for hver gang det er stille går utviklingen videre i skumle retninger. Du må bli med i denne samtalen. Unge stemmer er spesielt viktig, for man-

ge av de eldre har for lengst blitt stilnet av oppleste og vedtatte sannheter om hvordan verden er og fungerer. Da trengs det «naive idealister» som deg og meg om det skal bli forandring. I Changemaker tør vi utfordre politikerne på at modellen for krigsindustrien kanskje ikke er den beste, til tross for at norsk forsvar får dekket behovene sine, arbeidsplasser blir skapt, og allianser blir tettere. «Tull og fjas», menes det fra for eksempel FrP, når vi påstår at det beste er å stanse eksporten av krigsmateriell til autoritære regimer, og at vi må stille krav til de landene vi samarbeider med i utviklingen av våpen. For da har vi ikke skjønt hvordan verden fungerer – hva som er mulig og hva som umulig. Idealister kommer godt med, de, når de som tar avgjørelsene har gitt opp å undersøke alternativer fordi «verden er som den er». Gjennom Changemaker får idealister kanalisert engasjementet sitt med en viss autoritet, fordi vi har blitt innmari gode på eksporten av krigsmateriell. Vi er ikke naive, mener vi selv, når vi finner problemer med dagens eksportpraksis. Vi kan ikke ta ytring på alvor her hjemme,

og samtidig selge militært utstyr til prins Mohammad bin Salman av Saudi Arabia som mener at liberalisering og arrestasjon av menneskerettighetsaktivister går hånd i hånd. Regjeringen og utenriksdepartementet prøver å stilne debatten ved å ufarliggjøre slik eksport. Det dreier seg ikke om våpen, sier de. Og uansett skal det ikke brukes til noe ugreit. Samtidig produserer norske selskaper deler – for eksempel rakettmotorer – som blir solgt til Saudi Arabia gjennom andre land. Til tross for at slike samarbeid blir mer og mer vanlig, er det veldig litt diskusjon om det. Vi – engasjerte unge som deg og meg – er dønn nødt til å bruke ytringsmulighetene våre til å stille kritiske spørsmål ved dagens eksportpraksis. Vi må trampe på tærne til de som styrer og som har blitt oppslukt av pessimistiske doktriner. Vi må si «stopp en halv!», når politikerne har kommet frem til at det greieste for oss er å legitimere autoritære myndigheters maktbruk, og å samarbeide med land som selger våpen på måfå – så lenge det er interesser og penger å tjene. Bli med, da vel! Ta del i debatten. Rokk ved status quo – krev en bedre fremtid!

CHANGEMAKER 02/2018 29

Lokalgruppa

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til post@changemaker.no Changemaker Tromsø

v/ Aleksandra Rouget Tel: 45804508 E-post: alekandra.rouget@gmail.com

Changemaker Trondheim Ung v/ Øystein Martinsen E-post: oeystein_sm@hotmail.com

Changemaker Trondheim student Kontakt Alexandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Kristiansund v/ Marte Hansen E-post: marteifon@gmail.com

Changemaker Lillehammer v/ Line Sektnan E-post: line@sektnan.no

Changemaker Toten Changemaker Volda/Ørsta v/ Astrid Elise Barmen Tlf: 905 49 644 E-post: stastrid@gmail.com

Changemaker Bergen Ung v/ Johan Ryste E-post: johan.rkj@gmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Theresa Aarhus E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Stavanger

Changemaker Oslo Ung

v/ Marikka Udnæs Elsbakk Tlf: 953 68 409 E-post: osloungcm@gmail.com

Changemaker Oslo Student

v/ May-Linn Westlien Nyborg Tel: 901 48 776 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker Kvitsund v/ Selma Elise Leinebø Ekre selmaekre@icloud.com

v/ Nora Mjølhus E-post: stavanger.changemaker@gmail.com

v/ Synne Elise Skjølås Voldum E-post: toten.changemaker@gmail.com

Changemaker Ås Student

v/ Hanne Flatebø/Tuva Todnem Lund E-post: hanne.flatebo@gmail.com tuvalundjohansen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Eira Sture changemaker.sarpsborg@gmail.com

Changemaker Fredrikstad

v/ Amanda Andersson Lindholm Tel: 934 79 496 E-post: amandaal@ostfoldfk.no

Oppslagstavla Har du lyst på besøk fra Changemaker der du bor?

Har du husket å betale medlemsavgiften for 2018?

Høsten 2018 får Changemaker støtte til å sende to personer rundt i Norge på en turne for å skape Changemaker-aktiviteten rundt om i Norge. Har du en lokalgruppe der du bor, men sliter med å komme i gang med aktiviteten? Har du ikke en lokalgruppe der du bor, men skulle ønske du hadde det? Da vil vi gjerne høre fra deg! Vi ønsker å legge opp til at personene reiser dit det er ønske om å få Changemaker opp å gå! Send en mail til ingrid@changemaker.no hvis du har et ønske om dette, men ikke helt vet hvor du skal starte og kunne tenkt deg besøk.

Det er superviktig å fornye medlemskapet! Send FORNYE til 2426. Er du usikker på om du har betalt, så send en mail til alexandra@changemaker.no

Nytt SMS-nummer Changemaker har skiftet SMSnummer fra 2242 til 2426.

Foredrag og informasjon er viktig for forandring! Har du holdt et foredrag i det siste? Det er gull verdt for oss å vite om! Send mail til ingrid@changemaker.no med hvem du har holdt foredrag for og hvor mange det var. Da blir vi kjempegla’!

Ute etter lærerikt lesestoff? Da er Changemakerboka noe for deg! For å bestill et eksemplar, send mail til: bjorn@changemaker.no

Keen på litt ekstra tid med lokalgruppa di? Har lokalgruppen din lyst på en hyttetur, eller til å bli bedre på media eller lage kampanje? Hvorfor ikke ha lokalgruppehelg? Sentralstyret kommer gjerne på besøk! Ta kontakt med fadderen din eller med au@changemaker.no

CHANGEMAKER 02/2018 31

Returadresse: Changemaker Kirkens NĂ¸dhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo