ANSVAR - Changemakermagasinet nr. 3, 2018

Nr. 3 - 2018

ANSVAR

STANS NORSK EKSPORT AV KRIGSMATERELL

HVA ER GREIA MED SKJØNNHETSPRESS?

- JEG SKAMMER MEG OVER NORSKE POLITIKERE

SommerSNU 2018 SommerSNU 2018 gikk av stabelen i sommer. Her ble det både besøk av menneskerettighetsaktivist Andrew Feinstein, forsker Cynthia Wangamati og ikke minst internasjonale Changemaker-aktivister fra flere land. Den nye hovedtemakampanjen ble også sluppet på SommerSNU!

Leder Tuva Krogh Widskjold gir stafettpinnen videre til ny leder i Changemaker, Embla Regine Mathisen.

Kampanjeverkstedet engasjerte flere Changemakere til å lage effekter som ble brukt under aksjonen foran Stortinget.

Hovedtemakampanjen "I hytt og gevær" ble lansert med blant annet kampanjesang som ble fremført av politisk utvalg for fred.

Kreativt verksted var også en av aktivitetene under SommerSNU hvor medlemmene kunne utfolde seg gjennom å lage sine egne t-skjorter.

Internasjonalt samarbeid: Vi hadde internasjonalt besøk av Changemakere fra blant annet Kambotsja, Danmark, Kenya og Finland.

Petter Skauen og Erling Borgen snakket til Changemakerne om fredsmegling.

De er begge æresmedlemmer i Changemaker og har inspirert hundrevis gjennom hele Changemakers historie.

Vennskap: På sommerSNU kan man treffe både gamle og nye venner.

Debatt: Som en del av hovedtemakampanjens lansering ble det arrangert debatt om norsk eksport av militært materiell. Debatten ble ledet av den nye utvalgslederen, Henrik Mathias Hvaal.

SommerSNU 2018 ble en stor suksess i år også. Vi gleder oss til å fortsette med å forandre verden i tiden som kommer.

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i Changemaker Embla Regine Mathisen REDAKTØR: Carima Tirilsdotter Heinesen REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Vilde Skorpen Wikan Sigrid Elise Tviberg Johanne Moen Jensen Henrik Mathias Hvaal Carl Philip Dybwad Anne Sofie Lid Bergvall Embla Regine Madsen Birgitte Grimstad Håkon Grindheim Fanny Løvholmen Daniel Asprusten DESIGN: Åsne Alstad Hanto Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad.

TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Kvikkas distribusjon AS

Redaktøren låner ordet

Hei, alle Changemakere!

Håper dere har hatt en fin sommer med spennende aktiviteter, hvile og moro!

I sommer sparket Changemaker i gang kamapanjen «I hytt og gevær», mot norsk salg av krigsmateriell til diktaturer. Kampanjelanseringen kan du lese mer om på side 7-8.

Allerede i 1959 vedtok den norske regjeringen at Norge ikke skal selge våpen til områder der det er krig, eller fare for krig. Gjennom vedtaket forplikter regjeringen seg til å ta hensyn til situasjonen i landet våpnene eksporteres til. Regelverket har siden blitt styrket til å inkludere demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende rettigheter. Det ansvarlige ville være å ta dette vedtaket med i betraktningen når den norske eksporten av våpen vurderes. Likevel solgte eller selger Norge krigsmateriell til de autoritære regimene i Saudi Arabia, Oman, Qatar, Thailand, Vietnam, De forente arabiske emirater og Algerie. Eksportmeldingen om norsk eksport av krigsmateriell, som ble lagt frem i sommer, viser at Norge solgte betydelig mye mer krigsmateriell i 2017, som i 2016. Mer enn en tredjedel av salget gikk til våpen og ammunisjon til land i Midtøsten, mens krigsmateriell til en verdi av nesten TO MILLIARDER kroner ble solgt til autoritære regimer. På side 10-11 kan du lese mer om norsk våpeneksport.

Hvert år flykter barn alene til Norge, i håp om en tryggere fremtid. Mange av disse ender opp på asylmottak, uten noen visshet om sin egen fremtid. Hvem skal ta ansvar for at disse barna får vokse opp under trygge vilkår? Fotograf Knut Bry mener regjeringen svikter sitt ansvar på dette området. Du kan lese mer om dette på side 22-23.

Og mens vi snakker om barn og unge: Hvem er det som har bestemt hvilke skjønnhetsidealer unge mennesker skal strekke seg etter? Og hvem er det som har ansvar for at ungdom får et sunt og godt forhold til hvordan de ser ut? Les mer på side 20-21.

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

CHANGEMAKER 03/2018 4

Temaet for denne utgaven er, som du kanskje har gjettet, ansvar. Som Changemakere, og som medmennesker, er kanskje vårt viktigste ansvar å påse at de som har makta ivaretar SITT ansvar- og å si fra når de ikke gjør det!

Deres ansvar- ditt ansvar- vårt ansvar.

God lesing!

Carima

INNHOLD 7

Changemaker fyrer løs mot norsk våpeneksport

9

10

Tema: Ansvar

Stans norsk eksport av krigsmateriell

12

15

18

20

22

Når debatten om våpeneksport ikke går i ring står den stille

Hva er greia med skjønnhetspress?

26

Kryssord

- Jeg skammer meg over norske politikere

28

10 år etter finanskrisen: Har noen tatt ansvar?

Fem på tolv

31

32

Lokalgruppe

Norge må slutte å avskrive seg ansvaret for klimaendringene

24 Lederen

30

Lokalgruppe

Oppslagstavle

CHANGEMAKER 03/2018 5

Notiser

FN ber om gransking av situasjonen i Jemen Krigen i Jemen er fortsatt verdens største humanitære krise.

Spesielt krise har det vært på Houthi befolkningen. Den Saudi -ledede koalisjonen som krigfører i Jemen skal nå underlegges grundig gransking av FNs sikkerhetsråd etter at 40 barn ble drept som følge av bombingen av en skolebuss. Norge selger fortsatt krigsmateriell til Saudi Arabia.

Les mer om dette og vår nye kampanje senere i magasinet.

Atomvåpenforbudet har fylt 1 år!

Den 7. juli 2017 ble et internasjonalt forbud mot atomvåpen vedtatt i FN. I oktober samme år ble ICAN (International campaign to abolish nuclear weapons) tildelt Nobels Fredspris. Et år etter gladnyheten har 60 stater signert avtalen og 14 ratifisert den. Avtalen trer i kraft når 50 stater har ratifisert den. Norge har enda ikke signert avtalen.

I hytt og gevær i Arendal Under norges største politiske festival, Arendalsuka, samlet Changemaker alle ungdomspartilederne for en aksjon om vår nye kampanje! De ble utfordret til å løse en oppgave - nemlig å kaste på blink, med dårlig visjon.

Dette for å illustrere hvor viktig det er med en tydelig rundt Norges eksport. Nesten alle klarte ⅓. Vi satser på at de er bedre på å stanse eksporten enn å kaste på blink.

I samarbeid med Forum for Utvikling og Miljø og LHL Internasjonalt var PUGH med å arrangere paneldebatt om «Norges rolle i den globale kampen mot antibiotikaresistens» på Arnedalsuka. Flere viktige beslutningstagere var representert; stortingspolitikerne: Ruth Grung (AP) og Carl-Erik Grimstad (V) sammen med Inge Johansen (legemiddelindustrien), Jasper Littmann (Folkehelseinstituttet) og Ingrid Stensvold Ross (kreftforeningen). AP viste en stor tilbøyelighet for å ta innover seg CM sine forslag som kan åpne for CHANGEMAKER 03/2018 6

mer samarbeid. Regjeringspartiet Venstre fortsatte i stor grad å bruke fine ord om Norges forsøk for å stoppe spredningen av tuberkulose i verden. Dette står i kontrast til regjeringens mangel på forberedelser for det internasjonale toppmøtet mot spredningen av tuberkulose I New York den kommende september.

Legemiddelindustrien fortsatte å protestere mot strengere reguleringer, men var enig i at man bør skaffe et system som gir større kapitalavkastning for å forske på neglisjerte sykdommer.

Hemmelighold av medisinprisene Bent Høie og regjeringen er blant de ansvarlige for bestemmelsen om at medisinprisene skal hemmeligholdes i Norge. Changemaker kan meddele at Høie selv har blitt presentert for og sagt ja til å arbeide for en handlingsplan for WHOs arbeid for tilgang til medisiner og vaksiner i perioden 2019-2023.

Dette krever mer åpenhet for å kunne skape et internasjonalt system som er rettferdig. Dessverre ble det kjent tidligere i år at Norge har bestemt seg for en strategi der legemiddelpriser, innkjøpt på anbud til sykehusene, blir hemmeligholdt. Bent Høie forsvarer hemmeligholdet med rabatter som legemiddelindustrien gir. Changemaker og et unisont Helse-Norge er kritiske til valget som er tatt. Under Arendalsuka stilte både Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe og Aps Ingvild Kjerkol seg kritiske til hemmeligholdet, og i følge Bergens Tidende kan det virke som om vi kan vente oss en grundig gjennomgang av saken på Stortinget i høst.

Felleskampanjen Changemaker var tilstede på Arendalsuka og samlet blandet underskrifter til Felleskampanjen vi har med KFUK-KFUM Global og Kirkens Nødhjelp.

Kampanjen krever en #AnsvarsPÅskrivelse i Norsk klimapolitikk. Norge må ta mer ansvar for global oppvarming og sørge for større utslippskutt på hjemmebane.

Klimaforhandlingsbonanza i FN Fra 3.-9. September skal ein fortsette forhandlingane i FN kring

Parisavtalen. Reglane for avtalen skal verte vedtatt i desember på klimatoppmøtet COP24, og avtalen vert sett i verk fra 2020.

Men landa som forhandlar vert ikkje einige om kven som skal ta mest ansvar for utslepp og konsekvensane av klimaendringane.

Rike oljestatar som Saudi Arabia og USA blokkerer framgongen.

Men frykt ikkje! Changemaker skal på forhandlingane og pushe Noreg til å fremje saka til dei mest utsatte statane, og sjølv ta ansvar for eigne utslepp.

Ekstremsommar i Noreg Situasjonen vi har sett i Noreg i sommar med sydenvarme, tørke og skogbrannar er ekstrem, men er noko vi kan forvente at skjer oftare framover. I følge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har det vært 1866 branner i norsk skog og gress hittil i 2018. Dette er 30% meir enn årssnittet! I tillegg har tørka øydelagd avlingane til mange norske bønder. Dei er heldige i uhellet som har eit sikkerheitsnett i den norske stat, men vi må hugse på dei i andre land som får avlingane sine øydelagd endå hyppigare og ikkje har det same sikkerheitsnettet.

Norway's Fair Share Ein ny rapport fra Kirkens Nødhjelp og andre miljøorganisasjonar har rekna ut noregs rettferdige klimaansvar basert på våre historiske utslepp og vår økonomiske kapasitet. Noreg’s ‘Fair Share’ er ti gongar høgare enn befolkinga vår skulle tilseie. Noreg må kutte 53% av våre utslepp heime innen 2030, og finansiere kutt for 50 milliarder kroner i lav-og mellominntektsland. Sidan vi ikkje klarer å stanse alt av klimaendringar må Noreg i tillegg gi minst 15 milliarder kroner i klimafinansiering for at utsatte land skal kunne tilpasse seg klimaendringane.

Handelskrigens tapere Sommeren har brakt med seg det mange kaller en handelskrig. Hovedsakelig gjelder det tariff-økninger på handel mellom USA og Kina, men med brede ringvirkninger. UNCTAD har uttrykt bekymring for konsekvensene dette kan få for stater med sårbare økonomier.

Eksportvarer fra disse landene

kan møte en mangedobling i tariffer, noe som kan hindre at vi oppnår bærekraftsmålet om at de minst utviklede landene skal doble sin andel av verdens eksport. I tillegg svekker en slik handelskrig det multilaterale handelssamarbeidet som, på tross av sine mangler, Changemaker mener er den beste muligheten for et rettferdig handelssystem.

Achtung, menneskerettigheter!

Som en del av den tyske regjeringens nasjonale handlingsplan for menneskerettigheter og økonomi har det i år hengt plakater på tyske flyplasser som oppfordrer de reisende til å ta menneskerettighetene i betraktning når de driver sine forretninger i utlandet. Plakatene minner de forretningsreisende blant annet på å sikre trygge arbeidsforhold, eksistens-sikrende lønninger og bærekraftig produksjon i sin virksomhet. Vi applauderer innsatsen til den tyske regjeringen men håper de vurderer mer bindende virkemidler i fremtiden!

Ny undersøkelse!

I følge en undersøkelse utført av Thomas Tørsløv, Ludvig Wier og Gabriel Zucman blir hele 40% av utenlandsoverskuddet til multinasjonale selskaper flyttet til skatteparadiser. Undersøkelsen viser hvordan lavskattland tjener mye på å fungere som skatteparadis, selv med skattesatser nær null. I 2015 ble 600 milliarder dollar flyttet til ulike skatteparadiser, og for hver dollar som hentes ut som skatt i et lavskattland, mister andre land 5 dollar i skatteinntekter.

10 år senere 15. September 2018 markerer 10 år siden banken ‘Lehman Brothers’ gikk konkurs under finanskrisen, og blir av mange derfor sett på som en markeringsdag for finanskrisen i 2007-2008. Finanskrisen hadde store konsekvenser for mange økonomier i verden, både i det globale nord og det globale sør. Til tross for at mye ble gjort for å dempe skadene og ettervirkningene av krisen ser man nå at mange utviklingsland igjen nærmer seg bekymringsverdige gjeldsbyrder, og det er derfor viktig at man ser tilbake og lærer av det som ble gjort sist gang.

Changemaker fyrer løs mot norsk våpenpolitikk tekst

Anne Sofie Bergvall

foto

Changemaker

Rundt hundre ungdommer fra hele Norge var med på Changemakers sommerleir og deltok på første aksjon i kampanjen mot norsk salg av krigsmateriell til diktaturer.

HVA VIL VI HA? STANS I EKSPORTEN! NÅR VIL VI HA DET? NÅ!

Det gjallet mellom bygningene da rundt hundre ungdommer var samlet på Eidsvolls plass i sommer for å aksjonere mot norsk eksport av krigsmateriell. Ungdommene var deltakere på Changemakers sommerleir og kom fra hele Norge, blant annet for å delta på lanseringen av årets hovedtemakampanje, “I hytt og gevær”. I løpet av fem dager på leir fikk de muligheten til å lære mer om hvorfor verden er urettferdig og hvordan vi kan endre den.

- Blir avhengig av undertrykkende regimer

Like før fellesferien kom eksportkontrollmeldingen om norsk eksport av krigsmateriell. Tallene fra Utenriksdepartementet viser at Norge solgte ti ganger så mye krigsmateriell til autoritære regimer i 2017 som i 2016.

I tillegg gikk over en tredjedel av norsk salg

av våpen og ammunisjon til land i Midtøsten.

2 milliarder verdt i krigsmateriell ble solgt til autoritære regimer.

Leder i Changemaker, Embla Regine Mathisen, reagerer kraftig på økningen.

- Norge utnytter sårbare og ustabile regioner for å tjene penger. Vi skal ikke godta at Norge bygger opp en industri som gjør oss avhengig av å selge krigsmateriell til autoritære regimer og områder i krig. Det er helt umenneskelig, sier Mathisen.

- Man kan si at Norge selger krigsmateriell i hytt og vær, sier hun.

Aksjonerte mot krigseksporten

I sommer gikk derfor startskuddet for kampanjen der de krever at Norge skal slutte å selge krigsmateriell til diktaturer.

Ungdommene foran Stortinget tramper takten i bakken mens de synger til melodien av Queens “We will rock you”: “Norway you’re a boy making big cash, developing arms gonna sell them to Oman someday, you got blood on your hands, and scary plans, doing real well in violent hands, singing, we will, we will end it”.

En stor gruppe sto og holdt et banner med påskriften “Ingen norske våpen i hendene på diktatorer”, mens de sang til de forbipasse-

Anne Sofie Bergvall er kommunikasjonsrådgiver i Changemaker.

rende. Andre delte ut brosjyrer og samlet inn underskrifter.

Vil engasjere politikerne

Changemaker mener det er på tide at politikerne tar ansvar når norsk krigsmateriell havner i hendene på diktatorer, og mener det er viktig at grasroten i partiene engasjerer seg.

KRAVENE I KAMPANJEN "i HYTT OG GEVÆR"

1. Norge må stanse salg av krigsmateriell til diktaturer.

2. Regjeringen må fortelle Stortinget hvorfor hvert enkelt land får kjøpe norsk krigsmateriell.

Skriv under og del oppropet på www. changemaker.no/krigsmateriell CHANGEMAKER 03/2018 7

- Våre flotte aktivister skal ut og engasjere helt vanlige mennesker og grasroten i de politiske partiene, slik at vi kan vise hvordan norsk politikk påvirker folk i verden. Når politikken vår har globale konsekvenser betyr det også at norske folkevalgte har et globalt ansvar. Det innebærer i aller høyeste grad at vi ikke skal bidra til krig og undertrykkelse. Partienes lokalorganisasjon er viktig for hvilken politikk partiene fører, og de kan være med på å skape forandring nedenfra, sier Mathisen.

Derfor hadde aktivistene invitert Frode Jacobsen, leder i Oslo Arbeiderparti, til aksjonen for å fortelle ham hvordan han og Oslo AP kunne bidra til å stanse eksport av norsk krigsmateriell til autoritære regimer.

- Alle fylkene i Norge har bedrifter som bidrar til den norske krigsindustrien. Derfor angår det alle hvilken politikk Stortinget og regjeringen fører, sa Mathisen til AP-lederen.

- Dette er en viktig sak og dere stiller noen betimelige spørsmål, sa Jacobsen og

sa han skulle ta saken videre til bystyregruppen i Oslo AP.

AP har stort ansvar

“Se, der er Støre”! Under aksjonen på Eidsvolls plass, får en av aktivistene fra Changemaker øye på Arbeiderpartiets partileder Jonas Gahr Støre idet han forlater Stortinget. “Jonas”, roper ungdommene i kor, for å få oppmerksomheten hans, før de begynner å rope: “Pang, pang, pang, i hytt og gevær! Vi vil være humanitær”. Partilederen var for travel til å stoppe, men Changemaker vil fortsette å prøve å få oppmerksomheten til AP gjennom kampanjen. Våren 2019 gjennomfører AP sitt landsmøte, og dersom de der går inn for strengere regelverk på salg av krigsmateriell vil det gi flertall på Stortinget.

- Arbeiderpartiet kan være de som endrer norsk politikk på dette feltet. Det er en unik mulighet som vi håper de vil ta, men da trenger vi at grasroten i partiet engasjerer seg, sier Mathisen.

Embla og Johanne synger. Aktivistene fra Changemaker sang flere sanger for å få oppmerksomheten til forbipasserende, som denne melodien “Vi ere en nasjon vi med”: “Vår hjerte vet, vårt øye ser, hvor ond og grusom krigen er, men UD kan en løgn blant fler, for å få selge mere”

Fikk stanset eksport til Emiratene

I desember offentliggjorde regjeringen at de hadde stanset salget av krigsmateriell til De forente arabiske emirater, som deltar i den Saudi-ledede koalisjonen som kriger i Jemen. Dette kom etter et stort press fra sivilsamfunnet, blant annet Changemaker.

- Dette viser hvor viktig det er at vi engasjerer oss for å få politikerne til å ta ansvar for den politikken de fører, og å skape en mer rettferdig og fredelig verden, sier Mathisen.

Gjennom kampanjen skal hele Changemaker med sine medlemmer og lokalgrupper mobiliseres til å delta med blant annet aksjoner, debattmøter og leserinnlegg, for å sette eksport av norsk krigsmateriell på dagsordenen. Mathisen er bombesikker på at deres engasjement vil kunne stoppe salget av krigsmateriell.

- Vi er mange, vi er aktivistiske og vi er kreative, og jeg har troen på at vi kommer til å få gjennomslag.

Embla og Henrik. - Våre flotte aktivister skal ut og engasjere helt vanlige mennesker og grasroten i de politiske partiene, slik at vi kan vise hvordan norsk politikk påvirker folk i verden, sier leder i Changemaker, Embla Regine Mathisen. Her er hun sammen med kampanjesjef Henrik Mathias Hvaal og aktivistene fra Changemaker foran Stortinget.

FAKTA NORSK KRIGSMATERIELL •• Det norske regelverket skiller mellom A-, B- og flerbruksmateriell. A-materiell er våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell. B-materiell er øvrig militært materiell. Flerbruksmateriell er vanlige varer som er konstruert eller modifisert for militært bruk.

•• I 1959 vedtok regjeringen at vi ikke skal selge våpen til områder der det er krig eller krig truer, og at vi skal ta hensyn til situasjonen i landet. I 1997 ble dette regelverket styrket til å inkludere demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende rettigheter.

•• Likevel solgte eller selger Norge krigsmateriell til de autoritære regimene i Saudi Arabia, Oman, Qatar, Thailand, Vietnam, De forente arabiske emirater og Algerie.

Samlet underskrifter. Ungdommer gikk rundt på Eidsvolls plass for å fortelle folk om kampanjen og samle underskrifter til støtte for den. Changemaker vil prøve å samle inn minst 8000 underskrifter i løpet av kampanjeperioden.

CHANGEMAKER 03/2018 8

TEM A : ANSVAR

CHANGEMAKER 03/2018 9

TEMA ANSVAR

Stans norsk eksport av krigsmateriell tekst

Henrik Mathias Hvaal & Embla Regine Mathisen

illustrasjon

Åsne Alstad Hanto

Norge selger veldig mye våpen og krigsmateriell, og de siste årene har regjeringen tilllat stadig større salg av krigsmateriell til land som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter. Flere av disse ligger i ustabile områder og flere deltar aktivt i kriger med katastrofale følger.

Ved å selge våpen, ammunisjon og annet militært utstyr legitimerer Norge maktbruken til disse regimene. Samtidig satser regjeringen vår på bistand, utvikling og fred i områdene omkring mottakerlandene. Det henger jo ikke helt på greip! På toppen av det hele har Norge allerede et regelverk som sier at vi ikke kan selge krigsmateriell til disse landene, men det er så rundt formulert at det er lett å omgå regelverket.

Allerede i 1959 bestemte regjeringen nemlig at Norge skal unngå salg av krigsmateriell til områder der det er krig eller krig truer.

Stortinget presiserte at eksport av krigsmateriell kun skal tillates etter en omhyggelig vurdering av uten- og innenrikspolitiske forhold i det området det eksporteres til. I 1997 var Stortinget enda tydeligere og krevde at vurderingen også måtte omfatte politiske spørsmål som

Henrik Mathias Hvaal er leder for hovedtemakampanjen "I hytt og gevær".

Embla Regine Mathisen er leder i Changemaker.

demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Når Saudi-Arabia, Thailand og Oman er mottaker av norsk krigsmateriell, virker det som om eksporten blir tillatt i hytt og (ge)vær.

Det er vanskelig å se hvordan dette er i tråd med intensjonen i retningslinjene.

For at Stortinget skal kunne lage lover og kontrollere regjeringen må Stortinget få vite hvem som har fått lov å kjøpe norsk krigsmateriell og hvorfor før eksporten har funnet sted. I dag tar det mellom 6 og 18 måneder før Stortinget får vite hvem som har fått kjøpe norsk krigsmateriell. Det er alt for lenge. Derfor må Stortinget få beskjed når Utenriksdepartementet (UD) har godkjent en søknad om eksport av krigsmateriell på over en million kroner til land som ikke regnes som nære allierte, land som Saudi-Arabia, Thailand og Oman. I tillegg må offentligheten få større innsyn i regjeringens og Utenriksdepartementets vurderinger for å sikre at disse blir mye bedre enn de er i dag.

Vi krever at: 1. Norge må stanse salg av krigsmateriell til diktaturer.

2. Regjeringen må offentliggjøre begrunnelsene for hvorfor land får kjøpe norsk krigsmateriell.

Bli med oss: SIGNER på changemaker.no/krigsmateriell

CHANGEMAKER 03/2018 10

Allerede i

1959

bestemte regjeringen at Norge ikke skal selge våpen og ammunisjon til områder i krig, og at vi skal ta hensyn til situasjonen i området.

MEN

Norge solgte krigsmateriell til diktaturer for nesten

2 milliarder i 2017.

Saudi Arabia har mellom 20142016 henrettet

600 personer.

Norge selger varer til militært bruk til dette landet.

I 2016 solgte Norge krigs­materiell til landene som kriger i Jemen for

319 mill.

Dette er mer enn Norge gav i humanitærhjelp til Jemen samme år.

I 2017 gikk hele

34 %

av all våpen og ammuniasjon til land i Midtøsten..

Salget av krigs­ materiell til autoritære regimer gikk opp

965%

fra 2016 til 2017.

CHANGEMAKER 03/2018 11

TEMA ANSVAR

Når debatten om våpeneksport ikke går i ring står den stille: Skal mønsteret brytes må vi heve blikket og se konteksten Med ujevne mellomrom kritiseres norsk våpensalg til autoritære regimer. Norske myndigheter og politikere møter kritikken med stillhet eller messing om streng regulering, arbeidsplasser og beredskap. Men andre faktorer er også viktige for å forstå eksporten. Disse må vi begynne å snakke om. tekst

Vilde Skorpen Wikan

foto

Stansia Martinowich/Dreamstime & Falkon47/Dreamstime

Den grusomme krigen i Jemen har vekket interessen for problematiske områder av norsk våpeneksport. Knyttet til dette har jeg på oppdrag for Changemaker brukt sommeren til å undersøke og skrive rapport om norsk eksport av krigsmateriell til autoritære og undertrykkende regimer – med ekstra fokus på eksporten til landene som kriger i Jemen. Målet var å teste argumentene som brukes av norske myndigheter og våpenprodusenter for å forsvare hvorfor vi ikke begrenser eller slutter å selge krigsmateriell til diktaturer som bomber barn, sulter befolkninger og som er bygd på systematiserte og grusomme brudd på noen av våre aller mest fundamentale menneskerettigheter.

Jeg har gjort tre funn: (1) det er et sprik mellom hvilke verdier norske myndigheter og politikere liker å snakke om og hvilke verdier som styrer norsk politikk; (2) det er manglende grunnlag for og logiske brister i argumentasjonen som brukes til å forsvare eksporten; og (3) det er egentlig meningsløst å diskutere norsk eksport av krigsmateriell hvis vi ikke ser den i kontekst av den internasjonale våpenproduksjonen og de store politiske omveltningene verden nå går gjennom: Det spente forholdet den USA-ledede alliansen har til resten av verden.

Fredsnasjon i teorien...

Våpeneksporten er regulert av en rekke lover og retningslinjer som sammen utgjør det norske eksportkontrollregimet. Dette har som mål å hindre at krigsutstyr ekspor-

CHANGEMAKER 03/2018 12

Vilde Skorpen Wikan På oppdrag for Changemaker har Vilde skrevet rapport om norsk våpeneksport. Vilde studerer journalistikk og internasjonal politikk i Danmark og Wales.

tert fra Norge brukes på en måte som vi ikke finner akseptabel. Regimet er håndhevet av Seksjon for eksportkontroll i Utenriksdepartementet, som behandler og innvilger søknader om eksportlisenser.

Et av de viktigste elementene i eksportkontrollregimet er Regjeringens erklæring fra 1959. Det står, «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». I 1997 la Stortinget frem en presisering av erklæringen hvor det sto at Utenriksdepartementet også skal se på «spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Eksportkontrollregimet består også av retningslinjer innført i 1992 og revidert i 2014.

Disse inneholder prinsipper som Utenriksdepartementet skal forholde seg til når de vurderer søknader om eksportlisens. Blant annet skal søknader vurderes å bli avslått hvis det er fare for at materiellet skal brukes til intern undertrykking, brudd på menneskerettighetene eller lovene som bestemmer hva som kan gjøres i krig (den internasjonale humanitærretten) samt «kjøperlandets adferd ovenfor verdenssamfunnet».

Siden 1996 har regjeringen også fremlagt en årlig melding til Stortinget – Eksportkontrollmeldingen – som gir en oversikt over hvilke land vi selger våpen til og hvor mye vi selger for. Også denne påpeker at norske myndigheter tar og skal ta hensyn til hvorvidt kjøperne av norske våpen respekterer men-

neskerettighetene og reglene for krig.

...krigsnasjon i praksis

Likevel har Norge solgt våpen til land som er med i den Saudi Arabia-ledede koalisjonen som kriger i Jemen: slik som De forente arabiske emirater, Jordan Kuwait og Saudi Arabia. Men autoritære og undertrykkende regimer har imidlertid ikke utgjort en stor kjøpergruppe av norsk krigsmateriell. De siste 20 årene har 90 prosent av den norske eksporten gått til USA og land i EU og NATO: blant annet Frankrike, Nederland, Storbritannia, Sverige og Tyskland.

Men 2017 markerte et radikalt skifte i norsk våpeneksport. Plutselig var ikke USA lenger den største kjøperen av norske våpen.

Plassen hadde blitt overtatt av Oman, nabolandet til Jemen, som handlet missilsystem til luftforsvar av norske Kongsberg Defence Systems for 1,5 milliarder kroner, nesten 30 prosent av hele eksporten. Kongsberg har også nettopp inngått en gigantisk avtale med Qatar til en verdi av 15 milliarder kroner.

Eksportmeldingene i årene som kommer vil dermed fortsette å vise at vi eksporterer for store summer til land i Midtøsten.

Norske myndigheter bryter ingen lover eller retningslinjer når de tillater våpensalg til undertrykkende diktaturer som står for omfattende krigsforbrytelser. Dette er fordi eksportkontrollregimet er formulert vagt, noe som gir rom for fleksibilitet i behandlingen av lisenssøknader. Det er få krav og mange oppfordringer om å ta hensyn til ulike elementer,

Missilbilde: Mange missiler er designet for transport. Vi vet ikke om eksportland der Norge har oversikt over hvor våpnene brukes.

som blant annet menneskerettigheter. Dette er ikke nødvendigvis bare dårlig. Kanskje må det være slik i en komplisert og konfliktfylt verden uten tydelige skiller mellom riktig og galt og godt og ondt.

Men det blir et problem når norske myndigheter og politikere velger å fokusere på rollen hensyn til menneskerettigheter og humanitærretten har i å påvirke avgjørelsene om lisenssøknader. Når det gjelder eksporten til landene som kriger i Jemen, for eksempel, er det en merkelig dissonans mellom hvordan eksportkontrollregimet blir snakket om og hvordan det faktisk blir praktisert.

Våpeneksport: En brikke i det globale maktpolitiske spillet

“I den siste eksportmeldingen fra 2017 står det at det ikke finnes bevis for at norske våpen har blitt brukt i Jemen. Men vi har ingen etterkontroller på eksporten, ingen måte å sjekke at materiellet brukes på den måten

det ble opplyst om at det skulle brukes i lisenssøknaden. Samtidig vet vi at mange av kjøperlandene er gjennomkorrupte, under ledelse av noen få mektige menn som konsekvensløst kan gjøre akkurat som de vil.

Når de velger å bombe skolebarn og sykehus fremstår det naivt å tro at de ikke vil gjøre det med norske våpen – kun fordi de har lovet oss å ikke gjøre det. Spørsmålet vi må stille norske politikere er heller: Hvilken grunn er det til å tro at norske våpen ikke brukes i Jemen?

Dette spørsmålet kan vi sannsynligvis ikke forvente å få svar på. I 2017 saksøkte Organisasjonen CAAT – Campaign Against Arms Trade – den britiske regjeringen på bakgrunn av dette spørsmålet. De tapte søksmålet, men bevisene som lå til grunn for dommernes avgjørelse ble lagt frem bak lukkede dører og er hemmelig. Imidlertid ble det fremhevet at den britiske regjeringen, som sammen med USA er en av de største eksportørene av krigsmateriell til Saudi Arabia,

har tett dialog med saudiske myndigheter.

Det har de helt sikkert. Saudi Arabia er tett alliert med USA, og dermed også ivrige NATO-land som Norge. På andre siden står Iran, Kina og Russland. Og det er i denne konteksten vi må forstå norsk våpeneksport til partene som deltar i krigen i Jemen: en krig som egentlig er en proxy-krig (eller stedfortrederkrig på skikkelig norsk) mellom USA-støttede Saudi Arabia og Iran.

At Norge ser våpenproduksjon og -eksport som en måte å bidra til NATO-alliansen og bekrefte støtten til USA er ikke hemmelig.

Det er blant annet et av hovedbudskapene i Stortingsmelding 9/2015-2016, som fremla den nasjonale forsvarsindustrielle strategien, og Stortingsmelding 36/2016-2017 om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Men det er ikke hovedbudskapet i stortingsmeldingene om våpeneksport og nevnes sjeldent i den offentlige kommunikasjonen til norske myndigheter og regjeringspolitikere.

CHANGEMAKER 03/2018 13

TEMA ANSVAR tar ut av investeringene; ikke hva vi har puttet inn. Når vi bygger et fagmiljø spesialisert på missiler, mister vi muligheten til å bygge et fagmiljø spesialisert på grønn teknologi. Når vi subsidierer utviklingen av nye våpen mister vi muligheten til å subsidiere forskningen til andre teknologibedrifter eller universiteter. Når vi venter på at «spill overs» kanskje tilfeldigvis kan oppstå, mister vi muligheten til å satser på ting vi vet vil være inntektsbringende og ha sivil nytteverdi. Og når vi opprettholder 5 000 arbeidsplasser innen våpenproduksjon, mister vi muligheten til å bruke disse ressursene til å produsere ting som kanskje er mer bærekraftig, har lavere ressursbruk og har større konkurransekraft på det internasjonale markedet.

Før vi vet om vi faktisk tjener noe som helst på våpenproduksjonen må vi vite hva den har kostet: både i reelle kostnader og tapte potensielle inntekter.

Jagerflybildet: Norske bedrifter som Kongsberggruppen eksporterer deler til jagerflyproduksjon i andre land.

Der fortsetter fokuset å ligge på menneskerettigheter og humanitærretten, selv når hensyn til disse så åpenbart velges bort til fordel for å styrke vår posisjon på den internasjonale arenaen og tilknytning til NATO – og særlig USA. Dette er forvirrende og gjør det vanskelig å føre en god debatt om norsk våpeneksport. Norske myndigheter og regjering må være tydeligere om hva som er de virkelige grunnene som ligger bak valgene som tas.

Bare da kan vi starte å snakke om hva dette virkelig dreier seg om og begynne å diskutere om valgene som tas er valgene som burde bli tatt. Samtidig vil det også bli færre gjentagelser om arbeidsplasser og «spill overs» – argumenter som faktisk ikke har så mye tyngde som det først kan virke som.

sentene. Hvis Norge endrer eller skjerper reglene for eksport, kan norske produsenter bli mindre attraktive på det internasjonale markedet. Våpenproduksjon er spesialisert og fragmentert og svært mye av norsk våpeneksport er deler som settes sammen i andre land, slik som Tyskland. Dette krever samarbeid over tid og et høyt nivå av tillit mellom produsenter, leverandører og underleverandører.

Men da velger vi penger over respekt for menneskerettighetene og humanitærretten – kjerneverdiene til Fredsnasjonen Norge. Vi velger å la muligheten til å samarbeide med internasjonale selskaper påvirke vår utenrikspolitikk og våre forpliktelser til å jobbe for å styrke respekten for menneskerettighetene og internasjonale lover.

Våpenindustrien: En del av den globale produksjonsmodellen

Brister i argumentasjonen: sysselsetting og fagmiljø

Ser man bort fra salget til Oman, utgjør norsk våpeneksport til autoritære og undertrykkende regimer fremdeles kun ti prosent av den totale eksporten. Å slutte å selge våpen til disse landene eller ikke innvilge nye lisenser ville ikke være et særlig stort tap for norske våpenprodusenter. Men dette forutsetter at regjeringen tar grep nå. Ifølge den siste eksportmeldingen er land i Midtøsten «fremvoksende markeder for norsk forsvarsindustri».

Dette er uforutsigbare land i en ustabil region. Oman risikerer å oppleve at krigen i Jemen trekker over grensa; Qatar ligger i konflikt med alle landene rundt seg og holder på å styrke båndene sine med Iran; og Saudi Arabia har et anspent forhold til Canada. Jo tettere vi knytter oss til disse markedene, jo dyrere vil det være hvis vi må endre politisk kurs senere.

Men å avvikle eksporten til disse landene kan ha ringvirkninger for de norske produ-

CHANGEMAKER 03/2018 14

Det er også mindre klart at våpenproduksjon og -eksport faktisk er en så god inntektskilde som politikerne og industrien hevder. I boka Indefensible: Seven Myths that Sustain the Global Arms Trade fra 2016 har forsker og historiker Paul Holden gått gjennom noen av de vanligste argumentene som brukes for å forsvare våpeneksporten. Dette er de samme som brukes i Norge, listet opp i stortingsmeldingen om nasjonal forsvarsindustriell strategi. Fokuset er i hovedsak arbeidsplasser og inntekter, opprettholdelsen av et godt fagmiljø og såkalte «spill over»-effekter – positive ringvirkninger i resten av samfunnet fra produksjonen av våpen og krigsmateriell. Det siste argumentet er at design av våpen bidrar til ny teknologi som kan være nyttig i resten av samfunnet - slik som for eksempel gaffateip og noen deler av internetteknologien.

Hovedbudskapet til forfatterne av Indefensible er at det mangler bevis for argumentene og at de er ensidige. De ser kun på hva vi

Brister i argumentasjonen: beredskap

Men inntektene og arbeidsplassene er bare en bonus. Ifølge regjeringen og myndighetene er den egentlige grunnen til at vi har en våpenproduksjon beredskap. «Den viktigste grunnen til at vi har en forsvarsindustri er [...] at denne er en sentral del av vår evne til å ivareta nasjonal sikkerhet», skrev Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i juli 2018 på NRK Ytring. Når russerne (eller noen andre) kommer må vi kunne skyte på dem med våre egne kuler og våpen. Vi kan ikke stole på at andre land vil sende oss deres.

Men dette argumentet holder egentlig ikke det heller. Umiddelbart etter at det trekkes frem i stortingsmeldingen om nasjonal forsvarsindustriell strategi, går denne videre til å påpeke hvor spesialisert og teknologisk avansert den internasjonale våpenproduksjonen har blitt. Den fremhever også at norske produsenter i hovedsak er underleverandører til større produsenter i utlandet. Hvor stor verdi har egentlig produksjonen av disse våpendelene for Norges evne til å forsvare seg selv mot et potensielt angrep? Løper vi noen risiko av å spesialisere oss på å produksjon av deler utviklet for å passe inn i våpensystemer montert i andre land?

Som stortingsmeldingen om den nasjonale forsvarsindustrielle strategien sier: «I en krigs- eller krisesituasjon kan det være risiko for at utenlandske leverandører vil prioritere egne nasjonale behov foran kunder i utlandet».

Hvis det skulle bli krig i Norge, hvor mye bidrar delene egentlig til å styrke nasjonal beredskap?

Spørsmål?

For flere tips og informasjon om hva du kan gjøre, sjekk changemaker.no/ krigsmateriell

Kryssord Loddrett: 1. Geiranger...

2. Stat i midtøsten 3. Eksplosiv 4. ... og krutt 5. Denne kampanjen handler om ...

6. Tradisjonelt håndarbeid

7. Hovedstaden i Oman 8. Pines 9. Norrøn Gud 10. Strid 11. I hytt og …...

12. Swing 13. Askeladd 14. Nødsignal

Vannrett: 15. Berg 16. Nordmann 17. Julemat 18. Varm drikk 19. Livløs 20. Å være (preteritum) 21. Særnorsk kost 22. Fritidsbolig 23. Komponenter 24. Frost

25. ... og Gude 26. Ransel 27. Vi er født med dette på beina 28. Fornavnet til artisten bak “voi voi” 29. Snøaktivitet 30. Mord 31. Krav 32. Tillatelser 33. Stopp 34. Norsk suppe med grønnsaker og kjøtt 35. Roen

1 15

2 16 17

3

18

19

4

5/20 21 6 23

24 9

8 25 26 27 29

28

30

10

31

11 32

12

13 33

14 34

35

7

Fasit: Loddrett: 1. Fjord 2. Qatar 3. Bombe 4. Kuler 5. Våpeneksport 6. Strikke 7. Muscat 8.

Lider 9. Odin 10. Krig 11. Gevær 12. Dans 13. Espen 14. SOS. Vannrett: 15. Fjell 16. Ola 17.

Ribbe 18. Kakao 19. Død 20. Var 21. Fårikål 22. Hytte 23. Deler 24. Rim 25. Tidemann 26. Sekk 27. Ski 28. Nora 29. Ake 30. Drap 31. Ordre 32. Lisenser 33. Stans 34. Sodd 35. Freden

22

CHANGEMAKER 03/2018 15

TEMA ANSVAR

TEMA ANSVAR

AnsvarsPÅskrivelse. En av flere bilder som er en del av kampanjen ansvarsPÅskrivelse.

Norge må slutte å fraskrive seg ansvaret for klimaendringene Verdens ledere er enige om at den globale oppvarmingen må holdes under 2 °C, helst ned til 1,5 °C. Det har de forpliktet seg til i Parisavtalen fra 2015. Allerede har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med ca 1 °C. Vi trenger mindre ansvarsfraskrivelse fra politikerne og mer ansvarspåskrivelse! tekst

Håkon Grindheim Rådgiver i avdeling for politikk og samfunn, Kirkens Nødhjelp.

Teksten er tidligere publisert på Kirkens Nødhjelp sin blogg. Du kan lese mer om kampanjen på www.ansvarspåskrivelse.no.

Håkon Grindheim bilde Empefire

Klimakrise på gang

Det siste året har vært fylt av klimarelaterte katastrofer. Orkaner har rammet Karibia og 40 millioner mennesker ble rammet av flom i Sørøst-Asia. Den vedvarende tørken i Øst- og Nord-Afrika har gjort 20 millioner mennesker avhengig av nødhjelp, og har blitt omtalt som den verste humanitære katastrofen i FNs historie. For fattige mennesker kommer tørke, flom og ekstremvær på toppen av krisene de allerede kjemper mot, og mange tvinges på flukt for å berge livet.

Skal verden klare å stoppe klimakrisen haster det å kutte utslipp. Dersom alle land skulle hatt samme klimamål som Norge ville temperaturen på jorda økt med 3 °C. Det betyr katastrofe for kloden, artsmangfoldet og økosystemene, men først og fremst for menneskene. Alle må kutte mer, også Norge.

Mange rike land er allerede godt i gang med å redusere sine utslipp. Sverige har kuttet sine utslipp med 26 prosent siden 1990. Norge ligger langt bak, og har økt våre utslipp med tre prosent i den samme tidsperioden.

Norges rettferdige ansvar

Hvis vi legger verdens totale klimagassutslipp til grunn, har Norge sluppet ut nesten sju ganger mer enn det folketallet vårt skulle tilsi. Norges mål om 40 prosent kutt innen 2030 er derfor ikke godt nok for at CHANGEMAKER 03/2018 18

vi skal ta vår rettferdige del av innsatsen for å oppnå Parisavtalen. I tillegg til et høyere mål må Norge faktisk begynne å kutte nasjonalt. Fram til nå har norske regjeringers klimapolitikk hatt et hovedfokus på kvotekjøp, sånn at Norge slipper å kutte på hjemmebane. Det er urettferdig, og vil heller ikke være nok i lengden.

I starten av 2020 skal Norge levere sitt nye “nasjonalt fastsatte bidrag” til FN som skal inneholde nye og oppskalerte klimamål for Norge. Her må Norge sette seg et mer ambisiøst mål, skal vi klare å snu klimaendringene. Dette må også inneholde mål for hvor mye klimabistand vi skal gi, og stå i stil med Norges rettmessige ansvar.

Klimabistand må på plass

Parisavtalen forplikter rike land til å støtte fattigere land med klimabistand slik at de har mulighet til å gjennomføre egne klimatiltak. Denne støtten skal også øke over tid.

Norsk klimabistand har derimot blitt kuttet med så mye som en tredjedel de siste årene.

Det står også i Parisavtalen at klimabistanden skal være balansert mellom støtte til utslippskutt og klimatilpasning. Dette er det få land i verden som oppfyller, og Norge er blant de verste i klassen. Kun 9 prosent av norsk klimabistand går til klimatilpasning.

Klimatilpasning er avgjørende for utsatte

mennesker i møte med de klimaendringene som allerede er her, og som blir sterkere i årene som kommer. Å tilpasse seg klimaendringene innebærer å drive jordbruk på en måte som tåler tørke eller flom på en bedre måte, eller å bygge regnhøstingsanlegg som samler regnvann som kan brukes i tørrere tider. Alt dette er med på å gjøre mennesker og lokalsamfunn motstandsdyktige mot et endret klima.

Din underskrift betyr noe!

2018 er et avgjørende år for verdens klima. På klimatoppmøtet i Polen i desember skal verdens ledere gjøre opp klimaregnskapet. Vi vet vi har et stykke igjen å gå, og Norge må bidra til at vi kommer oss i mål.

Derfor har vi sammen med Changemaker og KFUK-KFUM Global lansert kampanjen AnsvarsPÅskrivelse. Vi krever at Norge tar sin del av ansvaret og kutter sine utslipp og øker klimabistanden.

Underskriftene er en måte for deg å vise engasjement for klimatiltak i Norge. Vi ønsker å vise at det norske folk vil at politikerne tar klimaansvar - og gjør grepene som må til for å skape en sikker klimaframtid.

Vis at du bryr deg og sørg for at politikerne tar ansvar! Jo flere som skriver under, jo tydeligere blir stemmen vår!

CHANGEMAKER 03/2018 19

TEMA ANSVAR

Hva er greia med skjønnhetspress?

Mental helse og kropp er uløselig bundet sammen. I Norge har det med fremveksten av internett blitt fokus på hvordan sosiale medier og influencere påvirker unges selvbilde.

Men hvilket ansvar har de egentlig? tekst

Sigrid Elise Tviberg

foto

Dreamstime

Vi mennesker er svært opptatt av utseende, uavhengig av kultur, alder og tidsperiode har kvinner og menn tatt utrolige veier for å passe inn i samfunnets ofte smale definisjon av skjønnhet. Dette kan knyttes til evolusjon og valg av partnere for reproduksjon, og kommer tilsynelatende ikke til å endre seg med det første. I følge Redd Barna og Press kan vi likevel endre på noe, blant annet hvordan reklame “spille[r] på unødvendig seksualisering, gammeldagse kjønnsroller eller ensidige skjønnhetsidealer.”.

Gjennom kampanjen Gullbarbie, kårer de den reklame eller medieaktøren som er “best på å få ungdom til å føle seg verst”. Med tanke på debatten rundt blogging og influencere som har pågått innenfor Norges grenser denne våren, er det bakgrunn for å spekulere i at prisen vil gå til noen i denne gruppen i år.

Vakker for alltid

I 1700-tallets England, var Dronning Elizabeth I definisjonen på skjønnhet. Dette var gjenstand for en blomstrende skjønnhetsindustri av kremer, salver, sminke, til og med “vann som gjør kvinner vakker for alltid.” Markedsføringen unngikk å nevne det faktum at vannet inneholdt kvikksølv, et stoff med etsende virkning på huden.

Tilbake i dagens Norge kan man spore salg av skjønnhetsprodukter til såkalte influencere som når sitt publikum gjennom sosiale medier og blogg. Flere av dem har svært høye følgertall og stor påvirkningskraft, noe som åpner for lukrative samarbeid med bedrifter. Etter noen år med

CHANGEMAKER 03/2018 20

fri vekst og lite oppfølging fra landets ledere, har politikken nå meldt om mulig intervensjon. For å øke innsatsen med å skjerme unge har Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland deltatt i debatt på NRK, samt invitert bloggere og andre engasjerte til rundebordsmøte. “Hvis det ikke ryddes opp slik at barn og unge slipper å utsettes for reklame for kosmetiske inngrep på blogger, vil jeg vurdere å stramme inn på regelverket.”, skriver Helleland i kronikken med tittel “Hvor er bloggernes samvittighet?”. Bloggere og influencere har også deltatt i debatten.

Ulrikke Falch, kjent fra ungdomsserien Skam, skrev en kronikk hvor hun kritiserer bloggere og de som samarbeider med dem om å fremme tankeløse budskap. For å markere sitt poeng trakk hun seg fra prisutdelingen Vixen Influencer Awards. Bloggeren Sophie Elise Isachsen svarte med et innlegg der hun tok til orde for å akseptere og gi plass til alle ulike deler av samfunnet. Det er i denne diskusjonen lett å instinktivt velge side, en av dem må jo ha rett og dermed den andre feil.

For å unngå usaklig avsporing i debatten kan det være nødvendig med en påminnelse av hva som er bakgrunn for lyset som nå rettes mot influencerne. Statens Institutt for forbruksforskning publiserte i 2014 en rapport som undersøker kroppsfokuset til unge mennesker. En av funnene de trekker frem, er at kroppspress og kroppsfokus sprer seg ned i stadig yngre aldersgrupper. Videre nevner de at spiseforstyrrelser helt ned i barneskolen er rapportert. Hvorfor er det slik at unge i så stor grad lar seg påvirke av det de ser på en skjerm? Er det virkelig her problemet ligger?

Yellow-bone

Reklame, uavhengig av hvilken kanal det kommer fra, om det er via blogg, tv, plakater på gaten eller sosiale medier viser et bilde av en verden som blir perfekt bare man skaffer seg den gjenstanden. Dette er ikke isolert til å påvirke unge gutter eller jenter, men også menn og kvinner i alle aldre. Hele Norges snapchat-helsesøster, Tale Maria Krohn Engvik, også kjent som Helsesista, understreker

til Nettavisen at -vi kan ikke forhindre kroppspress fullstendig. Vi kan ikke skru av sosiale medier for alle eller stoppe opp samfunnet.

Og ja, det er viktig å få på plass reguleringer, men samtidig er det viktig at vi forstår hvor stor påvirkningskraft vi som enkeltpersoner kan ha.

Når det kommer til potensielt farlige skjønnhetspraksiser, er Norge absolutt ikke en versting. I Sør-Korea er det nærmest selvsagt at den som ser “best” ut har størst sjanse til å få jobb. Skjønnhet har blitt synonymt med egenskaper som dyktighet og lojalitet, og man stoler mer på en person som er “penere”. Definisjonen på vakker er basert på kjendiser, ofte popstjerner, som er retusjert eller operert. Denne realiteten har ført til at skjønnhetsstandardene ikke lenger representerer kvinnen og mannen i gata, dermed har det vokst frem et stort marked for plastisk kirurgi. Sør-Korea har blitt størst i verden når det kommer til antall inngrep delt på befolkning. Per 1000 innbyggere legger rundt 16 seg under kniven i håp om bedre livskvalitet. Potensielt skadelige inngrep som følge av forfengelighet er verken isolert til tidsperiode eller geografisk lokasjon, og skjønnhetsindustrien er en av de mest innovative.

I Johannesburg, Sør-Afrika er det som sunget av Beyonce på sangen Formation “I see it, I want it, I stunt, yellow-bone it” som er utgangspunkt for en definisjon av skjønnhet.

I et land som fortsatt lever med ringvirkningene av apartheid, er overraskende mange mørkhudede overbevist om at veien til lykke og suksess kan oppnås gjennom lysere hud. I dokumentaren Unreported World: South Africa's Skin Bleaching Scandal får vi se hvordan unge mennesker lar seg påvirke av artister og andre kjendiser til å bruke kremer med skadelige middel for å bleke huden.

Fellesnevneren i disse eksemplene er at skjønnhetsstandardene er vanskelig å oppnå, krever potensielt dødelige tiltak, og opprettholdes av populære mennesker. Denne sirkelen stemmer godt med debatten som har foregått i Norge utspilt av influencere og politikere i stedet for sørafrikanske rappere

Sigrid Elise Tviberg er fast skribent i Changemakermagasinet, og student.

eller koreanske popstjerner. I Sør-Afrika har hudblekingskremer i stor grad blitt ulovlig, og i Sør-Korea har offentligheten klaget frem et forbud mot reklame for plastisk kirurgi på togstasjoner.

Handling

Skjønnhetsjag er ikke et fenomen isolert til unge norske jenter i 2018, det har vært en del av samfunn verden over så lenge mennesker har levd i grupper. Politikere må følge opp nye praksiser med lovgivning som beskytter unge fra skadelige inntrykk, men enda viktigere vil det være å fokusere på aktuelle problemstillinger i utdanning og i hjemmet slik at unge blir utstyrt med de verktøyene de trenger for å navigere verden i dag.

I følge Changemaker har Norge et ansvar for å sikre at psykisk helse integreres som en naturlig del av alt helsearbeid som Norge driver og støtter internasjonalt. Dette innebærer å bekjempe stigmatisering og å sikre informasjonsspredning, forebygging og tilgang til behandling. I 2018 vet vi at psykisk helse i stor grad påvirkes av det fysiske, og dette har voksne, forbilder og kjendiser ansvar for å anerkjenne og tilrettelegge sine utsagn og handlinger i henhold til.

Vi kan alle gjøre noe for å selv øke livskvalitet og gå frem som gode eksempler for de rundt oss. Det trenger ikke være store forandringen. Foreldre kan begrense antall speil og negative utsagn om egen kropp i hjemmet. Forbilder kan fokusere på aktiviteter og gjerninger heller enn utseende, bloggere har en stor mulighet til å konstant utfordre og stille spørsmål vet hva som er “normalt” ved å vise flere sider av sin hverdag og samfunnet. Selv kan du nominere til Gullbarbie, følge helsesista på hennes plattformer, fokuser på å lære nye ting, jobb, idrett, frivillighet i stedet for å hige etter å være eller se ut som noen andre. Fortell skole, lærere og ansvarspersoner at dere vil ha bedre undervisning innenfor psykisk helse og sosiale medias påvirkning. Bruk stemmene deres. Del tanker, heller enn kropp.

Psykisk helse og kroppspress har ofte en sammenheng. I følge Changemaker har Norge et ansvar for å sikre at psykisk helse integreres som en naturlig del av alt helsearbeid som Norge driver og støtter internasjonalt.

Tidligere vinnere 2017: Nettavisen, med sine kjønnsdelte undersider Side2 og Side3, for å opprettholde gamle kjønnsroller og publisere seksualiserte saker.

2016: Dagbladet for forsider som ofte preges av ensidige idealer, seksualisering, gamle kjønnsroller, kvinner som illustrasjon for irrelevante saker og et stort fokus på vekt og slanking.

2015: Elevkalenderen, som deles ut til norske elever ved skolestart hvert år, for det store reklameinnholdet og kroppspresset som blir formidlet i disse.

2014: Russeklærprodusenten Russedress for deres fremstilling av et ensidig kroppsideal og budskap om at russetiden først og fremst handler om sex og fyll.

2013: Undertøysmerket Victoria’s Secret for idoliseringen av syltynne supermodeller i kampanjen «A body for every body».

2012: Klesmerket Jack & Jones for seksuelt innhold og kvinnetrakassering i kampanjen «Fitness Club».

2011: Klesmerket Diesel for kampanjen «Sex Sells», som viste lettkledde mennesker samleiestillinger på reklameplakatene.

CHANGEMAKER 03/2018 21

TEMA ANSVAR

Utstilling foran stortinget: Fotograf Knut Bry har tatt bilder av øynene til enslige mindreårige asylsøkere på et mottak i Norge. Bildene resulterte i en utstilling foran Stortinget.

- Jeg skammer meg over norske politikere Det er en stund siden fotograf Knut Bry begynte å se seg lei på det han mener er myndighetenes ansvarsfraskrivelse overfor mennesker på flukt. tekst

Carima Tirillsdottir Heinesen

foto

Knut Bry

Det er 18.juni, to dager før Verdens flyktningdag. En gjeng ungdommer har samlet seg i ring på Eidsvolls plass utenfor Stortinget i Oslo. I armene bærer de store lerret med fotografier i sort hvitt, som til sammen forestiller 26 par øyne. Ungdommene beveger seg sakte rundt, så øynene til enhver tid peker utover, oppover mot slottet, ut på Karl Johans gate, og mot den norske parlamentsbygningen. Øynene som er avbildet tilhører en annen gjeng med ungdommer, mindreårige asylsøkere bosatt på et asylmottak i Hol: - Jeg skammer meg over norske politike-

CHANGEMAKER 03/2018 22

re, og hvordan de behandler folk som trenger hjelp. Det var ingen av dem som gadd å delta på utstillingen, og de hadde nok gått raskt videre dersom de hadde sett at vi hadde den. Vi sitter her i styrtrike Norge, likevel hjelper vi nesten ingen. Asylmottak legges ned ett etter ett, og asylpolitikken strammes stadig inn.

Jeg lurer på hva politikerne tenker- det er i hvert fall lite empati å spore, sier Knut Bry. Utstillingen, som har blitt til i samarbeid med organisasjonene Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Antirasistisk Senter og Refugees Welcome to Norway, ble til etter en

ide for snart to år siden: - Jeg ville gjerne bidra til et asylmottak som ligger i nærheten av der hvor jeg bor, og endte til slutt opp med å lage en utstilling.

Det var mange sikkerhetshensyn å ta, og til slutt endte vi med å ta bilder bare av øynene, slik at ingen kunne identifiseres. Jeg ble godt kjent med de 26 fantastiske ungdommene som stilte opp. Jeg tok dem med på tur i fjellet, og hjem til stølen der jeg bor, forteller Bry. I september reiser han med enveisbillett tilbake til Hellas for å jobbe frivillig i flyktnin-

Lesvos: Fremdeles ankommer mange migranter i båter til Lesvos, men mediedekningen er ikke like stor som tidligere.

Knut Bry har i flere omganger jobbet som frivillig i flyktningleiren Pikpa på Lesvos.

gleiren Pikpa, hvor han har tilbrakt syv måneder de siste to årene. I leiren bor mellom 100 og 115 mennesker. Selv om antallet asylsøkere som finner veien til Norge har sunket drastisk, betyr det ikke at færre mennesker flykter. Bry forteller om overfylte asylmottak, og mennesker som ikke kommer seg videre fra Athen: - Det har vært veldig givende å treffe så mange fantastiske folk. Jeg har omtrent daglig kontakt med folk jeg møtte da jeg var i Hellas. Bare i løpet av denne helgen kom det 320 mennesker til Lesvos. Det kommer i gjennomsnitt hundre mennesker hver natt.

Men de eneste gangene media gidder å skrive noe om det, er når båter velter og folk drukner, sier Bry. Oppholdene i Pikpa-leieren resulterte i boken Pikpa , som gir innblikk i hvordan hverdagslivet fortoner seg i leiren. Alle inntektene fra boksalget går uavkortet til å drifte leiren.

Boken selges blant annet på Nobels Fredssenter i Oslo, og koster 300 kroner.

- Boken er laget for å vise at det går an å drive en flyktningleir basert på solidaritet og respekt, ikke som en annen leir i Hellas, Moria, som nå har over 8000 presset inn bak

piggtrådgjerder under umenneskelige forhold. Pikpa er drevet av donasjoner og frivillige, ingen statlige midler, forklarer Bry.

Gi amnesti

Per juni i år bodde 4064 mennesker på asylmottak ulike steder i Norge. 1251 av disse er under 18 år. Nesten 700 av dem kommer fra Eritrea, mens nærmere 500 er afghanske statsborgere. Mens Eritrea ofte omtales som ”Afrikas Nord Korea ”, preges Afghanistan av krigshandlinger. Knut Bry mener regjeringen bør ta langt større ansvar for mennesker som søker asyl i Norge: - Jeg syns alle som har vært her i tre år eller mer, og som har gått på skole eller på andre måter blitt en del av det norske samfunnet, burde få amnesti. Jeg kjenner en ung gutt som har bodd på mottak i tre år. Han er afghansk, snakker godt norsk, og vil bidra til samfunnet. Hver gang han ringer til UDI for å høre hvordan det går med behandlingen av saken hans, får han beskjed om å vente. Han vil så gjerne bidra, men får ikke lov, sier Bry, og fortsetter: - Jeg syns det er utrolig at man sender unge mennesker tilbake til krig. Vi vet jo at

ungdommene som returneres er sårbare.

Mange rømmer igjen, mens noen rekrutteres til Taliban. Det er en skam!, sier Bry. Det høye antallet mennesker som flyktet til Norge i 2015 var kanskje en lakmustest på tanken om den norske, inkluderende folkesjela. Mens politikerne førte en harde linje, så man et stort engasjement for mennesker på flukt i deler av den norske befolkningen.

Flere benyttet sjansen til å hjelpe mennesker i nød. Knut Bry mener det er viktig at vi, som medmennesker, går inn for å bli kjent med folk som kommer til Norge: - Jeg har venner og bekjente som har hatt afghanere boende hjemme. Jeg oppfordrer flere til å gjøre dette. Ta kontakt, inviter mennesker hjem, og bli kjent. Nordmenn er generelt sett livredde for å komme borti noe som ikke er kjent, sier Bry. Han har en klar melding til den norske regjeringen: - Ventetiden er for lang! De aller fleste mennesker ønsker å bidra og gi noe tilbake til samfunnet, det trenger man ikke ha utdanning fra Blindern for å gjøre. Hvis folk holdes tilbake og trampes ned hver dag, er det ikke sikkert dette motet holder for alltid, avslutter han.

CHANGEMAKER 03/2018 23

lederen

Lederen tekst

Embla Regine Mathisen

foto

Changemaker & privat

Kjære Changemakere!

Nå har jeg skrevet og slettet starten (egentlig alle delene) av denne spalten et titalls ganger. Det er nemlig vanskelig å beskrive hvordan det er å få æren av å skrive dette. Denne spalten har jeg nemlig sittet og lest i 6 år.

Helt siden jeg var 15 år og helt fersk i Changemaker. Og det å nå sette seg ned å skrive den føles veldig surrealistisk.

For mange av dere som leser dette er jeg kanskje et ganske nytt fjes. Jeg tenkte derfor at dette var en gylden mulighet for å introdusere meg: Jeg heter Embla, jeg er 21 (nesten 22!), kommer fra Tønsberg og en funfact om meg er at jeg var danselærer for en gruppe som kun danset til Hannah Montana låter da jeg var 14. (Hva er vel en Changemaker-introduksjon uten en funfact?).

Når jeg og min beste venninne begge fikk jobber som danselærere den våren i 2010 var vi i ekstase. Tenk å få betalt for å drive med hobbyen vår. Det var jo selve drømmen. Da jeg var 15 meldte jeg meg inn i Changemaker, og sluttet i min presitjetunge jobb på dansestudioet. En del år har gått siden den tid, og drømmene mine har endret seg ganske kraftig. Men i april ringte jeg den samme venninnen og sa nesten akkurat det samme som den våren i 2010. For dette her, det er virkelig drømmejobben.

Jeg er så takknemlig for tilliten og ansvaret jeg har fått av dere. Og rett og slett helt sjukt glad.

Da jeg var 15 var jeg ganske oppgitt og hadde ingen tro på at jeg kunne være med på å virkelig bidra med noe viktig.

Det var så uendelig mye urettferdighet rundt omkring, men det var ingen som pratet om det. Folkene på skolen min var ofte mer interessert i å snakke om hva som

CHANGEMAKER 03/2018 24

skjedde på siste episode av Paradise Hotel enn hva som hadde skjedd i verden. Snakket gikk i hvem som ble valgt under torsdagens par-seremoni, ikke om hvem som stiller til stortingsvalg. Verdens problemer ble presentert på en endelig måte. «Joda, det var fattigdom og urettferdighet, men sånn var det bare». Lille meg fra lille Tønsberg hadde ingenting å si. Men det endret Changemaker. Sommeren 2012 dro jeg på SommerSNU og ble Changemakerfrelst allerede første dagen. Der møtte jeg en haug med folk som så på verdens urettferdighet, ikke med apati, men med en vilje til å endre det. Som sto opp for det de trodde på og som snakket om de tingene som faktisk betyr noe her i verden. En gjeng med politisk teft, kule kampanjer og faktiske handlingsalternativer. Og helt siden den sommeren har denne fantastiske organisasjonen vært et stor del av livet mitt.

Dette magasinets tema er ansvar, og akkurat det føler jeg veldig på nå. Ikke bare fordi denne jobben kommer med mye av det, det er større enn det. For vi har alle et ansvar. Et ansvar for å passe på kloden vi lever på. Et ansvar for de som bor på den. Vi har ansvar for å ta vare på hverandre, og et for å ta vare på oss selv. Dessverre er det ikke alle som føler like mye på dette ansvaret som dere som leser dette.

Jeg begynte å skrive dette innlegget på en liten cafe i Arendal som en “pause” fra alt kaoset på Arendalsuka, hvor Norges største politiske festival arrangeres i august hvert år. Der diskuteres alt mellom himmel og jord og organisasjoner og næringsliv kjemper for oppmerksomheten til våre folkevalgte. Det er debatter, rapportlanseringer og nye strategier om hverandre. Det er så mye som skjer at man umulig kan få med seg alt. Alle

prøver å få Norge til å ta mer ansvar i den saken de er aller mest engasjert i.

Enten om det er #ansvarsPÅskrivelse, fritt skolevalg eller nye jernbaner, meningene er mange. Men av over 1000 arrangementer som gikk av stabelen den uken var det kun oss (sammen med Kirkens Nødhjelp) som satt fokus på norges uetiske eksportpraksis. Det viser hvor utrolig viktig vi er i denne debatten.

Kampanjeleder Henrik holdt en fantastisk appell på Arendalsuka og flere publikummere ble sjokkerte over faktaene som ble presentert. Norge tjener penger på krig. En krig ledet av noen av verdens menneskerettighetsverstinger, som bomber skolebusser fulle av barn. For vi selger krigsmateriell til autoritære regimer, og flere av de krigende partene i Jemen. Og det er helt sjukt! Majoriteten er enig med oss, men uten oss på Arendalsuka så hadde det ikke blitt nevnt. Hadde ikke vi vært der og stilt våre folkevalgte til ansvar om norsk salg av krigsmateriell er det ikke sikkert noen andre ville gjort det. Vi skal fortsette å jobbe for å sette dette i søkelyset gjennom hele høsten.

5. - 7. oktober skal Changemakere fra hele landet samles for tidenes høstleir i fantastiske Kristiansund. Vi skal blant annet ha en stor aksjon mot eksport av krigsmateriell til autoritære regimer. Håper jeg ser mange av dere der. Bli med å kreve at våre folkevalgte tar ansvar. Krev det ved å samle underskrifter, ved å skrive leserinnlegg, ved å dele på sosiale medier og ved å aksjonere. Klart vi kan sørge for at Stortinget tar ansvar! Klart vi kan stanse eksporten!

Fritt for Medisin aksjon i Trondheim i 2016.

Fra Kirkens Nødhjelp sin tv-aksjon i 2014.

Bildet kom i verdens beste lokalavis.

Danset soldatsolo i reisen til julestjernen i 2010.

CHANGEMAKER 03/2018 25

10 år etter Finanskrisen: Har noen tatt ansvar?

I 2008 slo Finanskrisen knockout på verdensøkonomien. Krisen, som startet i USA, spredte seg fort til land over hele verden, og flere nasjonale økonomier fikk store problemer. Siden da har land over hele verden jobbet iherdig med å få økonomien på beina. EU utsendte krisepakker, og flere stater tok penger fra statskassen for å betalte ut bankenes gjeld. Nå mener mange at krisen er over, men på hvilken måte?

Og er den over for alle? tekst

Fanny Løvholmen og Johanne Moen Jensen

foto

Shutterstock

Du har kanskje hørt om hvordan spanske banker fratok omlag 350.000 spanjoler hjemmene sine etter finanskrisen, samtidig som arbeidsledigheten steg. Nå er den spanske økonomien “friskmeldt” og brutto nasjonalprodukt (BNP) stiger, men dette er ikke hele bildet. Den 9. august publiserte Aftenposten en artikkel av Wanda Kristiansen, norsk journalist og lærer bosatt i Spania. Der Fanny Løvholmen skriver hun; er leder for gjeld og “(...) å si at krisen er over fordi BNP vokser er et farkapitalflukt. lig bedrag. Som Nobel-økonom Joseph Stiglitz påpeker: BNP kan ikke brukes som et mål på velferden i et land.

Den sier bare at økonomien vokser, men ikke hvordan og for hvem”. Sannheten er at det spanske folket fortsatt halter etter krisen. Staten reddet spanske banker ved å kjøpe gjelden deres, på bekostning av mennesker som nå sitter igjen uten bolig, uten arbeid og med kutt i velferdstjenester. Kristiansen skriver at finanskrisen har ført til legitimering av lavere lønninger, et ustabilt jobbmarked Johanne Moen og fattigdom. Tiltakene som ble gjort i “krisetilstand” er Jensen er ikke er blitt reversert når økonomien nå er “friskmeldt”. utvalgsmedlem i Det er blitt en ny normal til det verre for befolkningen. gjeld og kapitalflukt.

Men det er ikke bare Spania som er i trøbbel. På internasjonalt nivå ser vi at verdens samlede gjeld er høyere nå enn den var før finanskrisen. Dette har størst konsekvenser for innbyggerne i lav- og mellominntektsland.

Etter finanskrisen ble styringsrenten i de fleste land vestlige land satt dramatisk ned. Styringsrenten er renten som bankene må betale til sentralbanken i sitt land for å oppbevare penger hos dem. I praksis betyr dette at sen-

CHANGEMAKER 03/2018 26

tralbanken bestemmer rentenivået på lån og på pengene vi setter i banken. Når renten settes ned blir det billigere å ta opp lån, og man tjener mindre på å la pengene sine stå på konto. Når styringsrenten ble satt ned etter finanskrisen, ønsket man at folk skulle bruke penger istedenfor å spare. Dette er bra for økonomien og arbeidsplasser.

Ulempen med lav rente over lang tid er at mange kan ta opp lån fordi det er “billigere” når renten er lav. Da kan mange havne i gjeldstrøbbel når renten settes opp igjen.

I Norge ligger styringsrenten i dag på 0,5 prosent, og har vært stabilt lav siden finanskrisen. Til sammenligning var styringsrenten oppe på 6,75 prosent våren 2008.

Det samme gjorde både land i EU og USA for å prøve å redde sine økonomier. Magma har fremstilt utviklingen i styringsrenten til disse landene i perioden før og etter finanskrisen.

En annen viktig grunn til at man setter ned styringsrenten er at man vil at selskap, statlige institusjoner og enkeltindivider med mye penger skal investere fremfor å spare. En av måtene man kan investere på er å kjøpe obligasjoner, som i praksis er et lån. Obligasjoner som en stat selger kalles statsobligasjoner. I praksis så betyr dette at en investor gir staten som selger en obligasjon et lån på en bestemt sum og over en satt tidsperiode. I den perioden må staten betale en fastsatt rente til den som kjøpte obligasjonen. Når obligasjonens levetid er ferdig må staten tilbakebetale hele summen til den de lånte pengene av. Men siden lånerenten i Europa og USA allerede var satt lavt, så var det mer å tjene på å kjøpe obligasjoner fra blant annet Afrikanske land. Områder med høyere risiko, men som også har hatt betydelig høyere gevinst i perioden med lave renter på lån.

At investorer velger å investere i lav- og mellominntektsland er i seg selv en god ting. Det er et enorm behov for finansiering i disse landene for å bygge infrastruktur, skape arbeidsplasser og utvikling. Problemet er at mange av disse statene har vanskeligheter med, eller ikke klarer å tilbakebetale disse lånene. Grunnene til dette er mange. Noe skyldes korrupsjon. Noe skyldes at pengene er blitt brukt på dårlige investeringer, og noe skyldes at land har brukt muligheten til tilgang på penger uten å passe på at man har mulighet til å betale dette tilbake.

En rapport fra IMF (Det internasjonale pengefondet) publisert i mars i år viser at av de 59 landene som er kategoriserer som “lavinntekts utviklingsland” er 24 av dem enten i en gjeldskrise, eller i stor fare for å havne i en.

Mosambik og republikken Kongo er eksempler på land

10 år siden finanskrisen: Internasjonalt ser vi at verdens samlede gjeld er høyere nå enn det var før finanskrisen. Dette har størst konsekvenser for innbyggerne i lav- og mellominntektsland.

som allerede er havnet i gjeldskrise og ikke klarer tilbakebetale gjeld etter avtalte nedbetalingsplaner. Land som Tsjad, Eritrea, Somalia og Zimbabwe er på kanten av en nasjonal gjeldskrise og må gjøre store kutt i statsbudsjettene for å kunne tilbakebetale de pengene de skylder. Alle disse landene må dermed bruke penger på å betale ned gjeld fremfor å bedre velferdstjenester og infrastruktur.

Det er et stort problem.

Så selv om noen baserer “friskmeldingen” av økonomien på tall som BNP og mengden investeringer så er ikke dette det samme som at levestandarden er tilbake på samme nivå. Det som er skikkelig urettferdig er at finanssektoren har kommet seg ut av krisen. De ble betalt ut av gjeld. Mange investorer har tjent gode penger da aksjer var billige rett etter krisen. Og de kan gå tilbake på jobb på samme måte som før. Bare et fåtall fra finanssektoren på internasjonalt nivå har blitt arrestert eller ansvarliggjort for krisen. Så når vi skal markere at det er 10 år siden finanskrisen den 15. September, så må vi fokusere på dem som står uten arbeid, uten hjem og uten velferdstjenester. Finanskrisen er over for noen, men ikke for alle.

BNP BNP står for brutto nasjonalprodukt og er summen av all verdiskaping i et land i en gitt periode, altså alt et land tjener i perioden. BNP inkluderer både lovlig og ulovlig (gitt ved anslag av svart økonomi) verdiskaping, men sier ingenting om hvordan disse verdiene er fordelt blant medlemmene av samfunnet.

STATSOBLIGASJON En obligasjon er en måte å låne penger på uten å ta opp lån i en bank. Når et land lager en statsobligasjon kan andre “kjøpe” lånet. En obligasjon har rente på samme måte som en bank, men den er ofte forhåndsbestemt og fast. Så dersom noen kjøper en statsobligasjon av Norge, så får Norge den avtalte summen i lån, mens den som kjøpte lånet får tilbakebetalt pengene sine pluss renter. Obligasjoner har en fast tid for når de skal tilbakebetales, ofte mellom ett og 10 år.

STYRINGSRENTE Styringsrenten settes av sentralbanken i hvert land. Sentralbanken er på en måte bankenes bank. Styringsrenten bestemmer hvor mye rente bankene får på de pengene de har hos sentralbanken, og det er utgangspunktet for renten setter for oss kunder. Hvis styringsrenten er lav, så kan vi som bankkunder forvente en lav rente. På samme måte hvis renten er høy.

CHANGEMAKER 03/2018 27

Demonstrasjon mot våpeneksport i regi av Changemaker

Ankomst Moskva. Fra freds- og dialogsreisen i mai 2018.

Fem på tolv

De siste par årene har snakken om en mulig ny storkrig blitt høyere og høyere. tekst

Birgitte Gimstad

foto

Privat

De militære menn – og kvinner forbereder seg ved dypdykk i vår felles statskasse.

Hærførere mobiliserer i oldtidens ånd som Aleksander, Caesar og Hannibal, og troppene samler seg heroisk i storøvelser i hele Norden, - AURORA i Sverige, TRIDENT JUNCTURE i Norge. HVORFOR? Motstanden har så vidt begynt å våkne, men den blir ikke hørt. Befolkningen blir ikke spurt, den går stille med sin store angst.Har menneskeheten virkelig ikke kommet lengre?

Jeg var 5-10 år gammel under annen verdenskrig. Ennå stivner ryggraden når jeg hører en lyd som ligner flyalarm, - enda vi slapp nådig fra det i Danmark der jeg vokste opp.

Hvordan har syriske og jemenittiske barn det

CHANGEMAKER 03/2018 28

nå – de som er igjen? Hvorfor denne brølende taushet når vi ser totaldestruerte byer igjen og igjen på TV? Da jeg var 22 studerte jeg teater i USA, og vi var en gruppe studenter som ble tatt ut til å spille teater for amerikanske tropper i Japan, Okinawa og Korea. Vi var til og med i PAN MUN JONG, grensestasjonen mellom Nordog Sør-Korea, som er så aktuell nå.

DER GIKK KRIGENS ABSURDITET OPP FOR MEG FOR FULLT! Der fikk vi historien om bordflaggene…!

Da fredsforhandlingsdelegatene fra Nord- og Sør Korea skulle møtes i brakka på

Birgitte Grimstad er visesanger og fredsaktivist.

Teksten er en en utvidet appell framført ved markeringen «FEM PÅ TOLV» foran Stortinget 11.juli Kl. 11.55, samme dag som NATO-toppmøtet i Brussel.

grensen – grensen gikk nøyaktig ned gjennom midten på det lange bordet – så medbragte de hvert sitt lille bordflagg. Men akk og ve! Nord-Koreas flagg var litt høyere en Sør-Koreas, det endte med kutt i forhandlingene. Nytt møte satt opp noen måneder senere.

Men da var Sør-Koreas flagg litt høyere enn Nord-Koreas. Atter et kutt i forhandlingene – et nytt møte ble satt opp. Slik holdt de på et halvt års tid til begge bordflagg nådde helt opp til taket. Da ble de faktisk enige om at bordflaggene skulle ha samme høyde. Det er 60 år siden. De holder på enda. Det har ikke blitt noen fredsavtale ennå!

Er det det planet verden ledes på i dag og?

På vei til Okinawa mellomlandet vi på den bittelille øya Iwo Jima langt ute i Stillehavet.

Der sto noen av de hardeste kampene mellom Japan og USA mot slutten av krigen. På Iwo Jima er det så vidt plass til en flystripe, men i den ene enden av øya er det en stor klump av et fjell, - der hadde japanerne boret en tett labyrint av ganger hvor de barrikaderte seg.

Vi hadde ikke tid til å spille teater, men de viste oss en dokumentarfilm fra de siste kampene, og vi så hvordan amerikanerne skjøt med flammekastere inn i gangene og stekte alt levende der inne. – Vi var unge studenter og ble dypt rystet og sjokkerte, - sto og gråt med armene om hverandre, - at menneskene kan være slik mot hverandre!? JA, det kan de!

Siden da har jeg sunget fredssanger.

Men i dag kjøper våre ledere inn militærmateriell for milliarder på milliarder og hyller de nye kampflyene med pomp og prakt og ‘Ja vi elsker! – Flyfabrikanten ville til og med leie Nidarosdomen for å holde festgudstjeneste for det nye flyet.

Det ble heldigvis stoppet av biskoppen.

Tenk hva de pengene kunne vært brukt til!

Jeg FATTER IKKE denne groteske tankegangen!

Jeg FATTER IKKE det heltemodige ved militarismen!

Jeg FATTER IKKE at våre ungdommer skal hjernevaskes til å tro at det er så heltemodig!

TVERT IMOT! All produksjon av dagens bestialske våpen er en forbrytelse mot menneskeheten! All våpenproduksjon og våpen salg må kriminaliseres! Det er en forbrytelse mot menneskeheten!

Men dagens ledere, -menn som kvinner fryder seg over at våpensalget har økt jevnt og trutt de siste årene. Vi blir så deilig rike her i Norge. Så kan vi kjøpe flere bombefly. og verdens sjefskommandør huier: «VI HAR VERDENS BESTE BOMBER, - VI HAR VERDENS BESTE FLY! - LØP OG KJØP – LØP OG KJØP!» På 1980-tallet gikk vi fredsmarsjer til Paris, - til Moskva og Minsk, - til New York og Washington. Vi var med å sette fokus på absurditeten ved atomvåpnene, - og få til atomvåpenfri soner.

Selv var jeg med en del av Parismarsjen, og fløy ned til avslutningen som foregikk i et

gigantisk telt i utkanten av byen. Der sang jeg «KRINGSAT AV FIENDER», og 5000 mennesker sang med for fullt selv om de ikke skjønte teksten, - de hadde lært melodien på den 6 uker lange marsjen ned gjennom Europa. Det er noe av det største jeg har opplevd.

I dag er våre ledere for bleike til å skrive under på en internasjonal avtale som forbyr atomvåpen - de totale destruksjonsvåpen.

Hvor flaut er ikke det? Bestemmer vi ikke selv her i landet?

For vel et år siden begynte vi å snakke om at det var på tide med en ny fredsmarsj. Hva med en fredsmarsj til Russland? Russland skal liksom være så farlig nå for tiden. Det er jo ganske langt å gå til Moskva, - særlig for gamle damer – så enden ble at vi reiste 30 stykker med fly til Moskva, og så med elvebåt derfra til St. Petersburg, og vi fikk gjennomført en freds- og dialogreise til Russland nå i mai 2018.: «NABOER SOM VENNER – IKKE FIENDER» Vi møtte ingen farlige russere der! Tvert imot møtte vi stor vennlighet, gjestfrihet og nysgjerrighet overfor Norge.

CHANGEMAKER 03/2018 29

Lokalgruppa

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til post@changemaker.no

Changemaker Trondheim Changemaker Kristiansund v/ Marte Hansen E-post: marteifon@gmail.com

Changemaker Ålesund (i oppstart)

Changemaker Volda/Ørsta v/ Astrid Elise Barmen Tlf: 905 49 644 E-post: st.astrid@gmail.com

Changemaker Bergen Ung v/ Johan Ryste E-post: johan.rkj@gmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Theresa Aarhus E-post: bergenchangemaker@gmail.com

v/ Øystein Martinsen E-post: oeystein_sm@hotmail.com

Changemaker Lillehammer v/ Line Sektnan E-post: line@sektnan.no

Changemaker Oslo Ung

v/ Marikka Udnæs Elsbak E-post: osloungcm@gmail.com

Changemaker Oslo Student

v/ May-Linn Westlien Nyborg Tel: 901 48 776 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker Buskerud

Changemaker Hamar (i oppstart)

Changemaker Toten

v/ Synne Elise Skjølås Voldum E-post: toten.changemaker@gmail.com

Changemaker Ås Student

v/ Hanne Flatebø/Tuva Todnem Lund E-post: hanne.flatebo@gmail.com tuvalundjohansen@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

(i oppstart)

v/ Eira Sture changemaker.sarpsborg@gmail.com

Changemaker Kvitsund

Changemaker Fredrikstad

v/ Pasoon Saadat Tel: 981 83 863

Changemaker Sørlandet (i oppstart)

v/ Amanda Andersson Lindholm E-post: amandaal@ostfoldfk.no

Oppslagstavla Har du husket å betale medlemsavgiften for 2018?

Det er superviktig å fornye medlemskapet! Send FORNYE til 2426. Er du usikker på om du har betalt, så send en mail til alexandra@changemaker.no

Verv en venn!

Har du venner, klassekamerater, kjæreste eller andre mellom 13 og 30 år som ønsker seg en mer rettferdig verden?Ønsker du deg en av de kule premiene som er avbildet her? Verv dem til Changemaker, da vel!

Alt du trenger å gjøre er å: • Få vedkommende til å sende «Changemaker+vervet av: person» til 2426.

• Medlemsskapet på 50 kroner trekkes fra telefonregningen, og vedkommende mottar velkomstpakke i posten etter kort tid.

Har du hatt Changemakerrelaterte foredrag?

Da vil vi gjerne høre om det! Send en mail til knut@changemaker.no om hva du har holdt foredrag om, hvor mange om deltok og når det var.

Kjenner du noen over 30 år som ønsker å bli med?

Du kan fortsatt verve de som er over 30 år som givere til Changemaker!

Da er de med og støtter det daglige arbeidet og frivilligarbeidet til organisasjonen. De velger selv hvilket beløp som skal trekkes, og hvor ofte. Få dem til å fylle ut skjema på nettsiden. Fastgiververving gir TO vervepoeng!

Tennissokker: 2 vervepoeng

Hvit caps: 3 vervepoeng

Langermet trøye: 5 vervepoeng

Mobilring: 1 vervepoeng

CHANGEMAKER 03/2018 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

M E G AKE N A H R C

høst SNU

Kristiansund

5.-7. oktober 2018