KRISE - Changemakermagasinet nr 4, 2014

Nr. 4 - 2014

e s i r K

E S I RISE KRISE KRISE KRIS R K KRISE E S I R K E S I KRISE R KREISK K S RISE I R KRISE K KRISE SE

EBOLA

KJØNNSSELEKTIV ABORT I INDIA

FLYKTNINGESITUASJONEN I SYRIA

MENNESKEHANDEL

1 04/2014 CHANGEMAKER

For å skape oppmerksomhet rundt verdens vannmangel i forbindelse med TV-aksjonen, inviterte Changemaker folk til å bli med å leve under vanngrensa i dagene før aksjonen. Til sammen gjennomførte vi over 500 døgn med under 30 liter dagen, med alle utfordringene det medførte. Enda viktigere – Changemaker bidro til at Kirkens Nødhjelp samlet inn mer penger enn noen TV-aksjon tidligere. Disse pengene vil skaffe over én million mennesker varig tilgang på rent vann. (Og vi fikk Leo Ajkic til å hoppe gjennom Changemakers behovspyramide!)

CHANGEMAKER 04/2014 2

SYKT STRESS Å LEVE

#UNDER

VANNGRENSA

30 20 10

3 04/2014 CHANGEMAKER

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Wenche Fone REDAKTØR: Nina Fossli Eliasson REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Guro Klausen Frøydis Fossli Moe Anton Fossli Eliasson Åsa Holsen Fossmark Ingvild Telle Leif Tore Spikkeland Diego Vaula Foss Olga Marie Brathaug Line Oma Ylva Helene Schwenke.

Hanne Sofie Lindahl Ingrid Holmedal Håvard Aagesen Torkil Dyb Remøy Ingrid Kleppenes Verne Jarand Ullestad DESIGN: Petter Bergundhaugen Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad.

TRYKK: GRØSET™

Redaktøren låner ordet Vi lever i en verden i krise. Isbreene smelter, Norge fortsetter å eksportere våpen til autoritære regimer og Tone Dami Åberget har sluppet sitt første julealbum. Og nå sier ekspertene at verden går tom for sjokolade. Krisetidene er virkelig over oss.

I dette magasinet kan du lese om de store og de små krisene. For hva er egentlig en krise? Denne høsten har det vært mye om ebola i mediene. VG dekket, minutt for minutt, da den ebolasmittede legen fra Leger uten grenser landet på Gardemoen.

De neglebitende sakene bygget seg på spørsmål som: Er rutinene gode nok?

Brenner de draktene på Ullevål Sykehus etter kontakt med henne? Burde vi frykte et utbrudd i Norge? Hele Norge fulgte med på den dramatiske utviklingen i alle mediekanaler. Det var spennende, nesten like spennende som på film.

Vi i redaksjonen har i likhet med mange andre vært nysgjerrige på ebola, og vil finne ut hvor stor ebolakrisen egentlig er? Hva er det med dette utbruddet som trekker så mye oppmerksomhet? I dette magasinet kan du i tillegg lese om andre kriser som menneskehandel, flyktningsituasjonen i Syria og fedmeepidemi i Kina. Krise for enhver smak.

Fremtiden byr ikke på forutsigbarhet. Det kan vi være helt sikre på. Forbedring eller forverring: Changemaker har alltid jobbet for å forebygge de store, mer snikende krisene. Derfor er det viktig å engasjere andre, nye medlemmer, som kan stå som ny drakraft for organisasjonen. Du kan lese om nyinnmeldte Åsa, på 15 år, som er stolt av å være en Changemaker, og hvordan hun, sammen med lokalgruppen, skal forandre verden.

Julen er her og vi har selvfølgelig også tatt pause fra krise-temaet for å flotte oss med hyggelige julesaker. Vi har også tatt en prat med bandet ”Moddi” om julen og alt det bringer med seg av gaver som man egentlig ikke trenger.

Changemaker har i år sin egen fantastiske julekalender som gjør at vi ønsker å løse alle verdens kriser. Kalenderen viser en fremtid der Changemakers politikk har fått gjennomslag.

For det er det mennesker gjør. Vi er løsningsorienterte vesener. Skal Changemakes julekalender komme til liv, er det bare å fortsette mot målet om en rettferdig verden.

God jul fra alle oss i redaksjonen.

Nina Fossli Eliasson

CHANGEMAKER 04/2014 4

INNHOLD 8 10 11 12 16 18 21 22 24 26 27 28

De yngste kan også redde verden!

Nye tusenårsmål fra FN Tema: KRISE Ebola – En global folkehelsekrise Kriser gjennom tidene Flyktiningesituasjonen i Syria Det moderne slaveri Diabeteseksplosjon i Kina Velger bort jenter i India Forhandlinger om Klima i Lima Lederen Moddi oppfordrer til gavestopp

5 04/2014 CHANGEMAKER

Oppslagstavla

Har du bytta adresse?

Husk å melde adresseendring til organisasjonskonsulent Alexandra på changemaker@nca.no, slik at post fra Changemaker kommer frem til deg!

Vervetips i jula!

Gi et changemakermedlemskap i julegave!

Sjekk magasinets bakside for mer info.

•• Pakk inn en femtilapp og skriv et kort med sms-oppskriften og at du sponser Changemakermedlemskapet for 2015.

•• Vet ikke hva du skal ønske deg til jul? Ønsk deg at alle vennene dine melder seg inn i Changemaker og at familiemedlemmer blir Changemakergivere •• PS! Husk å oppfordre de du verver til å skrive at det er du som har vervet dem. Da kan du få fete premier, som den stilige Changemakerhettegenseren i posten!

Vil du bidra til Changemakermagasinet?

Changemakers adventskalender 2014 Hvordan ville verden sett ut dersom Changemaker fikk oppfylt ett ønske hver dag fram til julaften? Vi ser inn i krystallkulen og gir deg daglige drømmenyheter. Følg med på changemaker.no/rettferdig-fremtid.

Husk å betale medlemsavgiften Det er bare de som har betalt medlems­ avgiften som teller som changemaker­ medlem. Medlemsavgiften er på 90 kroner, for de som hav vært med I over ett år, og 50 for nye medlemmer. Jo flere vi er, desto mer kan vi påvirke politikerne våre, og jo mer forandrer vi verden.

Vi er alltid på utkikk etter nye skribenter og fotografer i redaksjonen. Dersom du vil bidra med noe kan du sende en mail til redaksjonen@changemaker.no.

Lyst til å arrangere sommerSNU? I disse dager rekrutterer vi frivillige til sommerSNU-crew. Det innebærer å plan­elgge arrangementet i løpet av våren sammen med SuperSNUsjef Embla og SuperAlexandra fra kontoret. Hvis du er interessert, send en mail til embla.jorgensen@ gmail.com!

Notiser

Urettferdige utgifter Guinea er et av landene i VestAfrika som er rammet hardest av Ebola. Guinea bruker utrolig nok mer penger av statsbudsjettet sitt på å betjene gjelden sin enn det de bruker på helse.

Landet har så mye gjeld at med tilbakebetalinger på gamle lån, renter og renters rente overgår summen av hele helsebudsjettet i landet.

Fortsatt usikkerhet om infostøtte En av de store nedturene i forslaget til statsbudsjett for 2015 var et stort kutt i støtten til organisasjoner som driver med opplysningsarbeid om utviklingsproblematikk. KrF fikk imidlertid til slutt gjennomslag for å opprettholde potten på 91

CHANGEMAKER 04/2014 6

mill. i budsjettforandlingene.

Slaget står nå om hva pengene kan brukes på. Kan vi bruke penger på SNU? Svaret har vi når magasinet kommer i postkassen.

Flere skeptiske til vaksine Flere i vesten velger bort vaksinetilbudet til barna sine.

Debatten rundt temaet gjør at vaksineskapsisen øker som ild i tørt gress. Frykten for bivirkninger av vaksiner i seg selv, har blitt større enn frykten for sykdommer, viser forskning fra Aarhus universitetssykehus i København. Lite kunnskap om livsturende sykdommer kan være grunnen til skepsisen som utvikler seg i dag. Polio er et eksempel på en sykdom vi vaksinerer oss mot i vesten. Likevel vet få at polio fortsatt er et stort problem i Afrika og Sørøst-Asia.

Norsk lederskap på finansiering i FN

Changemakerkrav fra 90-tallet oppfylt. Igjen.

Sommeren 2015 skal verdens ledere samles i Addis Ababa i Etiopia for å bestemme hvordan de nye utviklingsmålene skal finansieres. På agendaen står blandt annet spørsmålet om hvordan ulovlig kapitalflukt kan bekjempes og gjeldsbyrder betjenes for å sikre at utviklingsland får mest mulig penger i statskassen.

Changemakerpolitikk med andre ord. Og lederne for hele konferansen er Guyana og ingen ringere enn Norge. 17. oktober åpnet prosessen mot Addis, og Ban Ki-moon avsluttet sin tale med å si at dette er en utfordring verden ikke har råd til å feile.

Og med Norge i førersetet er det også vår jobb å passe på at de ikke feiler.

Et historisk forslag ble 9. september vedtatt i FNs Generalforsamling der utviklingslandene sto samlet bak kravet om en ny gjeldsslettemekanisme. Norge stemte dessverre avholdende, men Changemaker er selvfølgelig uansett glade for at vi har kommet et skritt nærmere rettferdig gjeldpolitikk. Dagens gjeldsslettemekanisme, HIPC, fases ut i løpet av 2014, og en ny mekanisme er viktig for å sørge for at utviklingsland ikke havner gjeldskrise. Changemaker på 90-tallet jobbet mye med å få på plass en gjeldsslettemekanisme, og nå har vi fått kravet oppfyllt for andre gang. Ikke verst.

Bli med på vinterSNU!

27. feb - 1. mar i Tønsberg

På Changemaker sin vinterleir møtes engasjerte ungdommer for å lære om hvorfor verden er urettferdig og hva vi kan gjøre for å forandre den. Det blir politiske verksteder, kreative verksteder, stor aksjon, trivelige folk, åpen scene, spill, god mat og mye mer! tekst og foto

Changemaker

Hvert år arrangerer Changemaker en vinterleir hvor både ikke-medlemmer, nye og gamle medlemmer fra hele landet er hjertelig velkomne! Å være med på leiren er en perfekt mulighet til å møte nye engasjerte folk, lære mer om nord-sørspørsmål og bli inspirert til å gjøre verden mer rettferdig.

Hva-hvor-når?

Vi kaller leirene våre for SNU som står for sør-nord-utviklingsseminar, og i år skal VinterSNU være i Tønsberg fra 27. februar til 1. mars. Vi samles for å diskutere politikk, ha det gøy og forandre verden sammen.

Lære masse

Vi skal avslutte kampanjen om norsk våpeneksport til autoritære regimer og lære mer om neste års klimakampanjer. I tillegg skal vi lære om de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet på politiske verksteder med utgangspunkt i Changemakers politiske utvalg: fred, klima og miljø, gjeld- og kapitalflukt, global helse og internasjonal handel. Det er mange foredrag og verksteder med ulik vanskelighetsgrad å velge mellom, så man skal finne noe som passer enten man vet mye eller lite om utviklingsspørsmål fra før.

Økologiske pepperkaker!

Med økologiske krydder kommer pepper­kake­ deigen til å smake mye mer. Den blir også litt ekstra sterk med økologisk kanel. tekst Anton Fossli Eliasson foto magnus akselvoll

Ingredienser

200 g økologisk kokossukker 200 g meierismør 2 egg 2 dl mørk sirup 1 ss kesam 1 ts raspet malt ingefær 1 ts økologisk malt nellik 1 ts økologisk malt kardemomme 1 ts pepper 2 ts natron ca 8 dl økologisk hvetemel

Aktiv og kreativ

I tillegg blir det morsomme kreative verksteder som rumpeldunk, foredragskursing og aksjonsmekking for å nevne noen! Selvsagt blir det også tid til uteaktiviteter, sang, spill og annet gøy.

For info om påmelding følg med på changemaker.no og Facebooksiden vår!

Oppskrift

Smelt smør i en jerngryte på lav varme sammen med sirup og kokossukkersukker.

Tilsett krydder, kesam og natron, natron rørt ut i litt vann eller melk. Ta av varmen og rør inn eggene. Rør i melet til deigen blir passe fast, ca 7 dl. Regn med å bruke litt mel til utkjevling.

Legg deigen over i en bolle, dekk med plast og la den stå i kjøleskapet over natten.

Den kan godt stå lenger. Deigen kan fryse, husk å ta den ut minst 12 timer før du skal bruke den.

Strø litt mel på benken og kjevle ut deigen så tykk eller tynn du vil ha den.

Trykk ut figurer eller vegger og tak til pepperkakehus, og stek brune på 170 grader i ca 8 min, avhengig av hvor tynne figurene er. Sjekk ofte.

7 04/2014 CHANGEMAKER

LOKALGRUPPA Åsa Holsen Fossmark. Åsa er ganske fersk i Changemaker, men er en driftig aktivist i Oslo Ung lokal­ gruppe. Bare se på de fine pepperkakene med Changemakerlogoen hun har laget.

Vi yngste kan også redde verden!

Er du en av de som ønsker å gjøre en forskjell, som vet at det er noe galt med verden vi lever i? Da har vi noe til felles! Jeg har i flere år hatt et sterkt ønske om å gjøre noe for å endre urettferdighet i verden, men jeg følte at alderen min holdt meg tilbake. Det er først nå jeg skjønner hvor feil jeg tok. Ungdom kan også være med på å endre verden, det er bare å se på Changemaker! tekst

Åsa Holsen Fossmark

foto

Nina Fossli Eliasson

Jeg har aldri vært det man kan kalle en spesielt politisk aktiv person, og ettermiddagene går som regel til å sitte hjemme etter skolen, enten med venner eller med lekser.

Etter hvert begynte jeg å skjønne at jeg trengte noe annet å gjøre på fritiden, og den første tanken var å skaffe meg jobb. Det fikk meg til å føle meg så voksen. Da jeg lærte mer om Changemaker at jeg endret mening.

Trenger jeg egentlig de ekstra pengene, når jeg fortsatt bor hjemme og ikke egentlig har behov for noe mer enn det jeg allerede har?

Det føles så mye bedre for meg å si at jeg kjemper for en rettferdig verden, enn å jobbe som kassadame på Rema.

Changemaker har klart å gjøre opp gjennom årene. Jeg bestemte meg for å bli med.

Oppstartsmøte

Tenk på hvor mye du får ut av det å være aktiv og engasjert som ung. Det du lærer i Changemaker vil du ta med deg videre, og bruke resten av livet. Det er så lett å si at man ønsker å engasjere seg, uten å egentlig gjøre noe med det.

Jeg oppfordrer deg til å ta steget, og bli aktiv. Det er litt skummelt i starten, men så utrolig gøy når man først er med.

Changemaker er selvfølgelig ikke den eneste organisasjonen du kan melde deg inn i hvis du ønsker å bidra.

Jeg tror det er lurt å undersøke hvilke muligheter du har, og hva som passer best

Jeg visste ikke mye om Changemaker før jeg startet, men jeg hadde fått med meg tidligere kampanjer, som jeg visste jeg var enig i, og engasjerte meg for. Likevel tenkte jeg at Changemaker ikke var noe for meg – jeg var ikke den typen.

Jeg ble dratt med på oppstartsmøte for Oslo Ung lokalgruppe, og var fast bestemt på at jeg kun dro dit for å lære mer om hva Changemaker er.

Denne holdningen forsvant fort da jeg fikk møte så mange engasjerte folk, og jeg ble utrolig overrasket over hvor mye

CHANGEMAKER 04/2014 8

Kastet ut i det

På mange måter ble jeg bare kastet ut i det, men jeg tror dette var en veldig riktig måte å starte på. Mange tenker kanskje at de ikke kan bli med i Changemaker fordi de ikke er helt sikre på hvilke politiske meninger de har. Det er ingen god grunn! Hvilken bedre måte er det å finne ut hva man mener - og hvem man er - enn gjennom å være aktiv i en ungdomsorganisasjon der man lærer underveis?

Finn ditt eget engasjement

med dine interesser og meninger. Dra på møter eller foredrag, snakk med andre som er aktive og spør spørsmål. Du kan lese om hva du kan gjøre, både som deg selv og som medlem i en organisasjon eller gruppe. Det er faktisk ikke så vanskelig!

Felleskap

Noe av det som gjør Changemaker til en enkel og morsom måte å bidra på, er det felleskapet som dannes av samarbeid og felles interesser blant de som er med. Vi er en gjeng med veldig forskjellige ungdommer, som likevel jobber så bra sammen på grunn av en felles interesse: vårt ønske om å gjøre verden til et bedre sted.

Jeg ble med i Changemaker fordi jeg ønsker å gjøre en forskjell, og jeg mener at alle kan bidra, uansett alder. Verden fortsetter å utvikle seg, fordi det finnes mennesker som engasjerer seg og ønsker å gjøre verden til et bedre sted. Ikke vær redd for at det du interesserer deg for er teit, eller at måten du engasjerer deg på er feil. Det viktigste er at de som trenger hjelp har noen som kjemper for deres liv og rettigheter. Synes du det er vanskelig å finne en måte å bidra på? Meld deg inn i Changemaker, da vel!

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no Changemaker Tromsø

v/ Ylva Helene Scwhenke Tlf: 97438879 E-post: cmtromso@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hundstad Fenesveien 21. 8030 Bodø Tel: 46840250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Trondheim student E-post: cmtrondheimstudent@gmail.com

Changemaker Molde

v/Guro Aambø Tlf: 91698637 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

v/ Ida Johanna Aaraas Tel.: 97465623

Changemaker Volda/Ørsta v/ Andrea Larsen Tlf: 70077369 E-post: cmvolda@live.no

Changemaker Nordfjord

v/ Markus Frislid Tel: 95906537 E-post: markmus_frislid@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Princess Dayo Williams Tel: 46962785 E-post: changemaker_nordhordland@hotmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Kristine Misje Tel: 90168275 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Hamar

Changemaker Langhus Changemaker Ringsaker

v/ Ahmad Shah Samandari Tel: 45587410 E-post: cm.ringsaker@gmail.com

v/ Sigurd Jensen Tlf: 95409215 E-post: sigurdjensen@outlook.com

Changemaker Oslo Student

v/ Johanne Ligaard Tlf: 93891164 E-post:changemaker.student@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Laila Tvedt Tlf: 90844377 E-post: laila.gatonye@outlook.com

Changemaker Vestfold/Tønsberg

v/ Embla Regine Rasmussen Tel.: 93681198 E-post: changemaker.vestfold@gmail.com

Changemaker Ås

Hanna-Marie Titland Sørensen Tlf: 99415170 E-post: hanna-marie@hotmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Hanne Jansen Tel: 46412436 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

9 04/2014 CHANGEMAKER

Nye tusenårsmål. I høst ble det lansert 17 mål som skal være grunnlag for de nye tusenårsmålene fra FN. Over 70 land har deltatt i utformingen av de nye målene som skal vare frem til 2030.

Nye tusenårsmål fra FN I 2015 skal FN bestemme nye tusenårsmål frem mot 2030.

Forhandlingene startet i høst. tekst

Ingvild Telle

foto

Philip Tellis

Ved inngangen av det nye millenniet - år 2000 - lanserte FN tusenårsmålene. En oppskrift på hvordan man skal få bukt med fattigdom i verden, og et resultat av flere FNtoppmøter på 90-tallet.

Et dokument med åtte konkrete mål som skulle sette kurs mot en bedre, og mer rettferdig verden. Det første målet er også det overordnede målet: å halvere andelen mennesker som lever for under én dollar om dagen.

Første etappe skulle være fra år 2000-2015. Når det nå nærmer seg slutten , det er tid for evaluering og nye mål frem mot 2030.

Ni nye mål

I forslaget til tusenårsmål for 2030 som ble publisert på FNs nettsider i oktober, er det ført opp ni nye mål.

Innovasjon, bærekraftighet og klima har fått stor plass.

I følge generalsekretæren i Flyktningehjelpen har klima vært svært viktig å få med.

- Det er den største utfordringen for mennesker i neste generasjon, og det rammer de fattigste og mest sårbare gruppene hardest.

Mest vellykket

Det unike med tusenårsmålene, er at de er konkrete, tidsbestemte og målbare.

– Tusenårsmålene har vel vært noe av de mest vellykkede utviklingsmålene som er formulert noen sinne. Rett og slett fordi de er få, lettfattelige og fordi de allerede er vedtatt gjennom store FN-konferanser, sier generalse-

CHANGEMAKER 04/2014 10

kretær i Flyktningehjelpen, Jan Egeland, til NRK. I høst startet arbeidet med nye mål som skal vare frem mot 2030. Nærmere 70 land har deltatt, og resultatet er 17 hovedmål og over 150 delmål, som ble lansert under FNs generalforsamling i juli i år. Det ble videre bestemt at disse skulle være grunnlaget for diskusjon under FNs generalforsamling i september og oktober i år. De nye målene vil være klar til å bli tatt i bruk september 2015.

Status quo

For at tusenårsmålene kunne være målbare, ble det bestemt at år 1990 skulle være utgangspunkt for sammenligning. Ved utgangen av 2011 så man tegn til at enkelte mål kom til å bli nådd på verdensbasis, mens andre mål ennå vil trenge tid.

- Vi må ta med de målene som ikke er nådd. Målet om å få bort den mest uverdige fattigdommen er for eksempel ikke nådd, fortsetter Egeland.

Finanskrisen som slo ut i 2007, er mye av grunnen til at flere av målene har fått et betydelig etterslep. Dette førte til nedgang i bistand fra verdens rikeste land, og er i følge forskere hovedårsaken til svekket måloppnåelse.

Andre mål ble nådd fordi det skapte stor internasjonal oppmerksomhet, som for eksempel at også jenter skulle få rett til skolegang.

LINKER Tusenårsmålene Følg med på de nye tusenårsmålene: •• www.globalis.no/Statistikk/FNs-tusenaarsmaal •• www.countdown2015mnch.org •• www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal

TEMA

TEMA KRISE

Livsfarlig jobb. Med livet som innsats jobber helsepersonell på spreng i kampen mot Ebola-viruset.

Ebola – en internasjonal folkehelsekrise

Ebolaviruset kom tilbake i år, og har nå blitt erklært en internasjonal folke­helsekrise av Verdens helse­organisasjon. Eksperter verden over mener at vesten må handle raskere og ta mer ansvar i kampen mot viruset. tekst:

Leif Tore Spikkeland

foto:

EC/ECHO

Siden august i år har ebolaviruset tatt livet av nærmere fem tusen mennesker på verdensbasis. De desidert største tapene har kommet i de vest-afrikanske landene Liberia, Sierra Leone og Guinea, som til sammen står for fire og et halvt tusen av dødsfallene.

Viruset er på ingen måte nytt, og det første tilfellet av ebolasmitte ble registrert så tidlig som i 1976.

Behovet for bistand er enormt. Liberias president, Ellen Johnsen Sirleaf, ber nå verdenssamfunnet om å bidra i kampen mot

CHANGEMAKER 04/2014 12

ebola. Til BBC advarer hun at «ebola kjenner ingen grenser, og at det haster å få kontroll på epidemien før den sprer seg ytterligere».

Siden viruset ble oppdaget i 1976, har det vært kjent for å være svært dødelig (rundt 70% fram til nåværende epidemi), og for kun å smitte gjennom kroppsvæsker.

På tross av sin dødelighet har viruset tidligere fått begrenset oppmerksomhet på grunn av dets relativt begrensede geografiske omfang. Det forrige utbruddet med høye dødstall var i 2007, da over hundre mennesker døde i Kongo.

Største utbrudd noensinne

Ebola er altså ikke noe nytt, men tidligere utbrudd har aldri hatt i nærheten av samme omfang som den pågående epidemien.

Antallet personer som har omkommet av ebola mellom mars og november i år, er mange ganger høyere enn antallet som har omkommet mellom 1976 og 2013. Viruset er fremdeles ikke under kontroll.

Hva er det som gjør at det pågående utbruddet har blitt så mye verre enn tidligere utbrudd? Peter Piot er professor i mikrobiologi, og var en del av teamet som oppdaget

FAKTA Flyktninger I SYRIA

«Jeg tror det kan sammenlignes med det folk kaller en perfekt storm: hvor hver individuelle omstendighet er litt verre enn vanlig, og til sammen utgjør de en katastrofe.»

•• Ebolaviruset ble først oppdaget i 1976.

•• Det siste store utbruddet før den pågende epedemien var i Kongo i 2007 hvor 187 mennesker døde.

•• Viruset smitter kun gjennom kroppsvæsker fra en person som er smittet og som har begynt å vise symptomer på sykdommen.

•• Tidlige symptomer er ofte influensalignende (følelse av trøtthet, feber, smerter i muskler og ledd, hodepine og sår hals) og følges ofte av oppkast, diaré og magesmerter.

•• Den vanligste dødsårsaken blant dem som rammes er lavt blodtrykk på grunn av væsketap.

•• Ebola har tatt livet av over 5000 gorillaer.

Peter Piot, professor i mikrobiologi

ebolaviruset i 1976. I et intervju med den tyske avisen Der Spiegel gir han følgende forklaring på hvorfor omfanget er så mye større denne gangen: «Jeg tror det kan sammenlignes med det folk kaller en perfekt storm: hvor hver individuelle omstendighet er litt verre enn vanlig, og til sammen utgjør de en katastrofe.»

I intervjuet trekker han blant annet fram at flere av landene som er rammet i nyere tid har gått gjennom borgerkriger som naturligvis har redusert kapasiteten til landenes helsevesen.

I følge professoren hadde Liberia i 2010 kun 51 leger på over fire millioner innbyggere. Siden 2010 har flere av disse mistet livet i kampen mot ebola.

Han trekker også fram at de første utbruddene kom i de tett befolkede grenseområdene mellom Guinea, Liberia og Sierra Leone, og at dette er en av hovedårsakene til at viruset har spredd seg så hyppig.

Transport bryter med helseprotokoll

Professor Piot forklarer at mange av de som har omkommet av ebola i denne regionen har blitt transportert tilbake til sine fødesteder for å bli gravlagt. Dette har ført til at ebolainfiserte lik har blitt transportert på kryss og tvers av grensene, og det har blitt mer eller mindre umulig å spore opp de som har hatt kontakt med infiserte.

I tillegg til faktorene Piot trekker fram, har også arbeidsforholdene for helsepersonell som arbeider med ebola vært særdeles vanskelige. Utover den åpenbare risikoen for selv å bli smittet og få ebola, er det også andre mer uventede hinder.

Angrep på helsepersonell

Siden ebola-viruset frem til nå ikke har vært spesielt utbredt, mangler det ofte kunnskap om hvordan det fungerer. Dette har gitt mange uheldige utslag, spesielt i de mest rurale strøkene, hvor helsearbeidere blir sett på med mistenksomhet og i enkelte tilfeller også beskyldt for å spre ebola.

Røde kors har rapportert om flere hendelser der deres utsendte medarbeidere har blitt angrepet i landsbyer. Leger uten grenser har også meldt at de midlertidig måtte stenge sin klinikk i den guineiske byen

Smitterisiko. Ebola har stor smittefare og mange har for lite kunnskap om vern for smitte.

Macenta etter at innbyggerne i byen begynte å kaste stein mot bygningen de oppholdt seg i.

Det mest tragiske tilfellet til nå skjedde i en landsby i Guinea. Åtte helsear beidere og journalister som skulle spre kunnskap om viruset ble drept. Motivene for drapene er ikke klare, men journalister i området rapporterer at flere av landsbyboerne hadde beskyldt helsearbeiderne for å være med på å spre ebola.

Må øke vestlig innsats

Den norske regjeringen har nylig besluttet å øke antall helsepersonell som sendes til Vest-Afrika fra seksti til over to hundre.

Samtidig har det norske mediebildet i stor

grad vært preget av faren for spredning til Norge, og hvor godt det norske helsevesen er forberedt.

Den økonomiske totalrammen på innsatsplanen mot ebola er satt til omtrent 1,2 milliarder dollar. Per 15. november har kun syv hundre millioner kommet inn.

Piot mener at vesten må øke innsatsen i kampen mot ebola. Han understreker at det ikke lenger bare er snakk om en epidemi, men en humanitær katastrofe, og at han aldri hadde sett for seg at viruset skulle komme ut av kontroll slik det nå har gjort.

13 04/2014 CHANGEMAKER

TEMA KRISE Diego Vaula Foss. Leder for politisk utvalg for global helse i Changemaker.

Ebola – helsekrise eller mediehype? tekst

Diego A. Vaula Foss

foto

Changemaker

Få ord har vært like skremmende å høre er det ikke da at over seks millioner barn dør denne høsten som «ebola». Overalt i mehver år før de fyller fem år? diene har vi kunnet lese om hvor kritisk Fremfor å fokusere på sensasjonelle sykdommen er, hvor smittsom den er, og overskrifter og spekulative saker om hvorfor ikke minst hvordan den kan ramme oss her i vi burde være redde for sykdommen, bør Vesten. Og til en viss grad har mediene rett, mediene heller fokusere på å vise frem de ebola er en stor krise. virkelige krisene ved ebola: ruinerte helseProblemet er bare at fokuset har vært systemer i fattige land. helt feil. Ebola er ikke en krise fordi den er En stor andel av de som har dødd av ebola spesielt smittsom eller kan utvikle seg til er helsearbeidere som har behandlet syke en pandemi, det er en krise fordi den legger pasienter og selv blitt smittet. Grunnen til allerede sårbare helat de har blitt smittet er ofte sesystemer i grus i de at de mangler helt grunnleglandene som blir ram«...hvis fem tusen gende beskyttelsesutstyr. met av sykdommen. i land som ebola-dødsfall truer Helsesystemene Hvis vi kikker bak Liberia og Sierra Leone har hype-ord som krise verdenssamfunnet, rett og slett ikke hatt råd til å og pandemi, og ser på sikre dette. hvor alvorlig er det de reelle tallene, er Når en sykdom som ebola ebola i seg selv langt ikke da at over seks rammer, går det utover alle fra en global krise. andre pasienter. Det er ikke millioner barn dør Per dags dato har 5177 penger nok til både å finansiere mennesker omkommet hver år før de fyller behandling av ebola-pasienter, av sykdommen, over og samtidig opprettholde et fem år?»

14 000 er smittet. Det grunnleggende helsetilbud. høres kanskje mye ut, Mangel på helsepersonell, men sammenlignet med andre sykdommer mangel på ressurser og mangel på helsetiler det ikke det. bud er hovedårsakene til at så mange barn Hvert år dør over to millioner mennesker dør før de fyller fem år. Det er hovedårsaken av vannbårne sykdommer, 800 000 av disse til at så mange fortsatt dør av vannbårne er diaré. Hvert år dør også anslagsvis 800 sykdommer. Helsesystemene i land som 000 mennesker av selvmord. Ingen medier Liberia og Sierra Leone var mangelfulle før omtaler disse tallene som krise, de fleste ebola rammet, men etter ebola vil tilbudet omtaler dem faktisk ikke i det hele tatt. Det være ruinert mange steder. Det vil føre til er jo litt rart, for hvis fem tusen ebola-dødsmange dødsfall som lett kunne vært forhinfall truer verdenssamfunnet, hvor alvorlig dret. Og det er den virkelige krisen.

CHANGEMAKER 04/2014 14

Krisefilmer Om pandemirealiteten plutselig skulle inntreffe er det flere filmer en kan få inspirasjon fra. Her er filmene som får deg til å vaske hendene ekstra godt etter en tur på kollektivtransporten. tekst

Nina Fossli Eliasson

foto

Filmweb

Children of men

I am Ledgend

Contagion

The Walking Dead

Twelve Monkeys

Resident Evil

Filmen starter med å forklare at ikke et eneste barn har blitt født på 18 år. Om det er et virus, vet vi ikke, men vi antar at det er det. Menneskeheten står igjen i en verden styrt av frykt for utryddelse. Kaos har tatt over.

Plutselig kommer det ei gravid dame inn i bildet.

Har du ikke kasta deg på zombieserien enda er det på høy tid. Denne serien sparer ikke på gørr og action når … kjemper for overlevelse etter zombieepocolypse.

En kur mot kreft tar en feil vending da hele verden blir smittet av «krippin-viruset» til en kryssning mellom zombie og kreftpasient. En mann er immun for smitte (Will Smith), det er opp til han å videreføre hans genetiske kur.

Terrorister står bak et virus-utbrudd som gjør jorden ulevelig å bo på. Bruce Willis blir sendt fra fremtiden for å finne en kur, og stoppe terroristene.

Dette er nok den mest virkelighetsnære av alle filmene på listen. Filmen starter med en kvinne som blir syk av en influensa-liknende sykdom etter et opphold i Hong Kong. Etter hennes død starter prosessen ved kartlegging og jakten på pasient 0.

Den klassiske filmserien om ”T-viruset” som bryter ut i et ulovlig underjordisk forskningssenter. De smittede blir omgjort til menneskesultne monstre.

15 04/2014 CHANGEMAKER

TEMA KRISE

Kriser gjennom tidene Her har vi samlet et knippe kriser gjennom tidene, av varierende omfang og betydning.

Svartedauden 1347-1351.

En av de verste pande­ mier gjennom historien.

Svartedauden kom med skip til Bergen sommeren 1349.

75 millioner mennesker om­ kom av pesten på verdensba­ sis, og nesten 60 prosent av europas befolkning.

Berlinkonferansen 18841885. Regulerte koloniserin­ gen av Afrika. Reguleringene ble tatt uten helsyn til etnisi­ tet eller geografiske forhold.

Dette har ført til konflikter i ettertid når to eller flere et­ niske grupper har funnet seg i samme politiske grenser. Et eksempel er Rwanda.

Spanskesyken 1918-1919.

Influensaepidemi der 40 millioner døde. Forskere er uenig om hvor mange som omkom, mange hveder at det var så mye som mellom 50-100 millioner.

Nazi Tyskland 1933-1945.

Det tredje riket er en periode av Tysklands historie som strekker seg fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933, gjennom perioden med stadig forverret politisk situasjon, frem til utbruddet av krigshandlinger i 1939 og til den andre verdenskrig slutter i 1945.

Den store depresjonen 1929. Verdensomfattende økonomisk nedgangstid.

Børskrakket på Wall Street er det mange assosierer med staren på den store depresjonen.

CHANGEMAKER 04/2014 16

Cuba-krisen 1962. Blant foreldregenerasjonen er det få som ikke husker med grøss og gru den trusse­ len som kom fra en total atomkrig. Cuba var havnet i midten av våpenkappløpet mellom Russland og USA, som begge hadde fingeren på den røde knappen.

Hiv/Aids 1981- d.d. Virus som angriper immunforsva­ ret. Rundt 75 milloner men­ nesker er blitt smittet, og 36 millioner mennesker har omkommet av sykdommen.

Tjernobyl 1986. Tjernobylulykken er den mest alvorlige atomkraftverku­ lykken i verdenshistorien.

26. april 1986 ekploderte en av de fire reaktorne på atomkraftverket i Tjernobyl.

Ni tusen menneske omkom og radioaktiv støv spredde seg ut i atmosfæren. Over fire millioner mennersker ble eller er fortsatt berørt av ulykken.

Regjeringskrise 2000.

Sentrumsregjeringen med Kjell Mangne Bondevik i spis­ sen måtte gå av etter å ha fått flertallet i Stortinget mot seg.

Arbeiderpartiet og Høyre ville endre forurensingsloven, for å bygge et gasskraftverk.

Bondevik nektet, og måtte ta hatten og gå.

Folkemord i Rwanda 1994.

To etniske grupper i konflikt førte til hundre dager med nedslaktig av åtte hundre tusen Tusier og moderate Hutuer i det Aferikanske lande Rwanda.

Askefast 2010.

Eyjafjallajökulls vulkanut­ brudd 2010 førte med seg store utslipp av vulkansk aske, og lammet store deler av flytrafikken i NordEuropa. Resulterte i et nytt begrep.

Finanskrisen 2007-2010.

Finanskrisen var en om­ fattende krise i verdens finansielle system. Særlig er banker og andre finansfore­ tak rammet, først i USA men også i mange europeiske land.

9/11 Terrorangrep 2001.

11. sep 2001 er det mest omfattende terrorandrepet i USAs historie. Fire sivile fly ble kapret av aktivister fra Al-Qaida på selvmordsopp­ drag. 2973 mennesker døde.

Smørkrisen 2011-2012.

Store mengder regn under sommeren 2011, førte til en mangel på norsk smør i slutten av 2011-2012.

Smørpanikken spredde seg slik at hyllene på dagligvare­ butikker var tomme for smør i løpet av få minutter.

17 04/2014 CHANGEMAKER

TEMA KRISE Mister skoletid. Barna i flyktningeleiren Arab Rajab i Bekaadalen i Libanon har ikke mulighet til å følge normal skolegang.

Skal vår solidaritet stoppe ved Svenskegrensen?

– Den verste flyktningsituasjonen siden andre verdenskrig, utspiller seg i Syria. Norge burde være et foregangsland, og ta imot minst fem tusen flyktninger, mener Emil André Erstad, leder i KrFU. Han får støtte av Ina Tin, som er seniorrådgiver i Amnesty International med Midtøsten som spesialfelt. tekst

Olga Marie Brathaug Frilansjournalist.

Jobber også som informasjonsrådgiver for KrFU.

Olga Marie Brathaug

foto

Flyktninghjelpen v/Sam Tarling og Christian Jepsen

FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) har nå registrert over tre millioner flyktninger fra Syria. Dette fører til enorme flyktningstrømmer i nabolandene. Det skaper også et uholdbart trykk på infrastruktur, helsevesen, bolig- og arbeidsmarked. Selv om de aller fleste kan – og bør – hjelpes i nærområdene, er det likevel et stort behov for at vestlige land som Norge gir beskyttelse til flere.

Kjemper for overlevelse

Tin har akkurat vært i Jordan og snakket med syriske flyktninger. Til nå har Jordan og de andre nabolandene til Syria tatt imot 97 prosent av flyktningene.

Når jeg spør henne hvordan situasjonen er for flyktningene tar det lang tid før hun svarer. Det er nemlig vanskelig å vite hvor en skal starte.

– Alle de syriske flyktningene har store utfordringer knyttet til å overleve. For det første bor en av seks i flyktningleirer i Jordan. Mange av de andre bor i uthus eller kjellere. Boliger har blitt veldig dyre fordi så mange trenger husrom. Når de ikke har arbeidstillatelse og inntekt, men må betale husleie havner mange i en umulig situasjon. Mange tar opp private lån som har blitt ganske store. Dette gjør at flyktningene nå begynner å bli desperate. Mange har også ekstra byrder knyttet til helse, forklarer hun.

CHANGEMAKER 04/2014 18

Syke flyktninger får ikke hjelp

Mange syke syriske flyktninger må ut av regionen for å få den hjelpen de trenger. Regionen er nabolandene til Syria, altså Libanon, Egypt, Jordan, Irak og Tyrkia.

– De har ikke råd til å benytte seg av helsevesenet der de er nå. FNs høykommissær for flyktninger gir bare livsnødvendig medisinsk behandling. Det vil si at mange som er skadet, som bombeofre, ikke får hjelp. Jeg har truffet mange som snart må amputere ben fordi sårene deres har blitt infisert. Andre går rundt med splinter i hodet som de ikke får fjernet, forklarer Tin.

Plikt til å ta imot flere

Erstad synes Norge burde være et foregangsland for den humanitære krisen som utspiller seg i Syria. Både Norge og andre land som har økonomisk ryggrad til det – burde ta imot flere flyktninger. For eksempel USA, Gulfstatene, Europa og Canada.

– Hvis ikke vi tar imot flere syriske flyktninger, hvem gjør det da, spør han og legger til: – Vi har et ansvar for våre medmennesker. Dette gjelder om de bor i Arendal eller Jordan. Vi må gi disse menneskene mulighet til å oppnå sitt fulle potensial.

Nabolandene til Syria begynner å stenge grensene sine nå, fordi kapasiteten er sprengt. Slik blir mange av disse flyktningene innestengt i krigen. Vi må hjelpe til for å

holde disse grensene åpne – og det innebærer å ta noen av flyktningene til Norge. Minst fem tusen, sier Erstad.

Sårbare grupper må ut av regionen

Det er veldig viktig å hjelpe menneskene der de er, men for noen er det ikke trygt å oppholde seg i regionen lenger. Det gjelder spesielt alenemødre, homofile, menneskerettsforkjempere og politiske aktivister – i tillegg til dem som ikke får medisinsk behandling.

– Det er mange kvinner som flykter alene med barn, mennene har blitt drept. De er veldig sårbare. Mange av disse kvinnene blir også tvunget av familien sin til å gifte seg på nytt. Derfor flykter de både fra familien sin og krigen. Homofile kan heller ikke være åpne i dette området og må flukte fra krigen og familien. De må skjule seg og har behov for å komme ut av regionen. Personer som peker på menneskerettsbrudd blir truet på livet.

Vi snakket med en syrisk advokat som hadde engasjert andre advokater til å hjelpe flyktninger fra Syria. Han hadde fått mange drapstrusler mot seg selv og familien på grunn av jobben han gjør som advokat, forklarer Tin. – Vi mener at Norge er et av de landene i hele verden som har forutsetning for å gjøre en ekstra innsats.

Amnesty har sagt at vi må ta imot minst fem tusen kvoteflyktninger fra Syria. Krisen i Syria er en ekstraordinær situasjon. Derfor er dette vårt minimumskrav, sier hun.

«Vi mener at Norge er et av de landene i hele verden som har forutsetning for å gjøre en ekstra innsats.»

Ina Tin, seniorrådgiver i Amnesty International

FAKTA SYRISKE FLYKTNINGER •• Flere millioner mennesker fra Syria har flyktet til nabo­ landene sine som en følge av krigen. 12 millioner er internt fordrevet i landet.

•• Nabolandene til Syria har mottatt 97 prosent av alle flyktning­ene. Dette lager et uholdbart press på landene. I Libanon er f.eks. hver fjerde person en syrisk flyktning.

•• Nabolandene til Syria og FNs høykommissær for flyktninger ber andre land bidra til å ta deler av flyktningstrømmen.

•• Stortinget har bestemt at Norge skal ta imot 2 000 kvote­ flyktninger innen 2015.

•• Sirka 50 millioner mennesker er på flukt i verden.

19 04/2014 CHANGEMAKER

TEMA KRISE Mor og barn. Turkiyye flyktet fra Idlib i Syria med fem barn. Nå bor de i flykningeleiren Arab Rajab i Bekaadalen.

Hjelper.

Flyktningehjelpen bistår med utdanning, informa­ sjon og distribuasjons­ aktiviteter fra samfunns­ senteret i Nord-Libanon.

Gi flyktningene midlertidig opphold

Tin og Erstad vil også gi flyktninger fra Syria midlertidig opphold i Norge.

– Vi ber om at regjeringen vurderer å ta i bruk unntaksbestemmelsene i utlendingsloven, som sier at i situasjoner med masseflukt (som i Syria og Irak) åpner for at flere kan få kollektivt midlertidig opphold i Norge i inntil tre år. Dette ble gjort både i 1992 da 13 000 bosniere fikk midlertidig beskyttelse på kollektivt grunnlag, og i 1999 da 8 000 Kosovo-flyktninger fikk kollektivt midlertidig opphold, forteller sier Erstad.

Tin legger til at det også er viktig at syrere enklere får visum til Norge. Per dags dato er det nesten helt umulig.

– Da kan de får tilgang til helsetilbud,

CHANGEMAKER 04/2014 20

skolegang og arbeid. Slik situasjonen er nå, får ikke syrerne visum. Det mener vi er helt feil politikk, sier hun.

Begge er også enige i at Norge og andre vestlige land burde bidra økonomisk – i tillegg til å ta imot flere flyktninger.

– I den politiske diskusjonen settes disse to opp mot hverandre. Vårt poeng er at en må gjøre begge deler. Altså hjelpe FNs høykommissær for flyktninger å gjøre jobben sin, óg ta imot flyktninger. Mange penger har blitt lovet til hjelpearbeidere fra FN, men bare tre prosent av det de har blitt lovet har blitt levert. Norge må være med å bidra, for å dekke utgiften for hjelpearbeidet i regionen, sier Tin.

Det moderne slaveri Mennesker tvinges ut i prostitusjon, krig og slaveri. Ingen snakker om at 1,2 millioner barn hvert år blir ofre for menneskehandel.

Snakker vi om en krise i det skjulte? tekst

Ylva Helene Schwenke

Jenta Davi (14) er fra Kambodsja.

Foreldrene er ute av bildet. Hun ble som tolvåring presset inn i det kambodsjanske sexmarkedet og tvunget til å arbeide som prostituert. Alle pengene hun tjener går til bakmenn som har fullstendig kontroll over hennes liv. Hun har lite annen kontakt med omverdenen, men drømmer fortsatt om et bedre liv.

Nei, Davi finnes ikke på ordentlig, men det finnes mange jenter som henne. 80 prosent av de som er registrerte ofre for menneskehandel er kvinner. Halvparten er under 18 år. 1,2 millioner barn blir utsatt hvert år. De fleste kommer fra u-land, og blir ofte fristet med tilbud om arbeid i land med høyere levestandard eller lovnader om bedre økonomi og levevilkår.

Organisert handel med mennesker

Menneskehandel blir forklart som organisert handel med mennesker, der ofrene ofte blir utnyttet til prostitusjon, tvangsarbeid eller tvangstjenester. Eksempler på slike tjenester kan være tigging, krigstjenester i fremmede land, prostitusjon eller organhøsting. Mennesker blir kjøpt og solgt på et marked der bakmenn vil tjene seg rike på deres tjenester. Det er rett og slett en moderne form for slaveri.

Minst 600.000 mennesker blir kjøpt og solgt over internasjonale grenser per år.

Selv om kvinner er den hyppigst utsatte gruppen, er menn og gutter også representert i statistikken. Det er disse som ofte blir tvunget til å kjempe i krig som barnesoldater, eller blir ofre for organhøsting.

Internasjonalt problem

Menneskehandel er et internasjonalt problem som flyter over landegrenser.

Nesten alle verdens land blir påvirket, og i de siste årene har forekomsten økt kraftig.

Menneskehandel blir ofte forvekslet med menneskesmugling, men her er det en distinkt forskjell. Menneskesmugling forutsetter at migrantene har gitt sitt samtykke til å bli smuglet illegalt inn i et land. Ofrene for menneskehandel har ikke den samme valgfriheten. Handel kan også skje innenfor landegrenser, og innebærer utnytting av offeret over lengre tid.

Gull og grønne skoger

De grunnleggende forskjellene mellom land i nord og land i sør har mye å si for forekomsten av menneskehandel. Spesielt i konfliktområder er samfunnsstrukturen ofte sårbar og preget av mye korrupsjon. Et dårlig fungerende rettssystem gjør det lettere å skjule kriminalitet.

I disse områdene har mennesker dårlige levevilkår og er derfor desperate etter en utvei, noe som skaper gylne muligheter for menneskehandlere. Ved å love gull og grønne skoger er det lett å velge ut mennesker som ikke vil bli savnet og lett etter, og utsette dem for vold og maktmisbruk for å tjene penger eller motta tjenester.

Fra narkotika til menneskehandel

Menneskehandel er den raskest voksende formen for kriminalitet på en internasjonal skala. Det blir også regnet som den nest største typen organisert kriminalitet på verdensbasis, kun slått av narkotikahandel.

Ifølge FN-rapporter går flere smuglere over fra å handle med narkotika til mennesker på grunn av muligheter for høyere profitt og mindre risiko. De største aktørene innenfor miljøet er ofte internasjonalt organiserte,

Ylva Helene Schwenke Leder for Changemaker Tromsø og aktiv i AUF. Skriver bl.a. for lokalavisa Nordlys i Troms.

og dermed er det vanskelig å måle omfang og oppdage hva som skjer før det er for sent.

Det kan spekuleres i hvorfor en så utbredt form for kriminalitet får relativt lite fokus i vestlig media, men svaret kan kanskje ligge i det at menneskehandel i all hovedsak går utover u-land.

Et fattigdomsproblem

Det er mange faktorer som gjør menneskehandel til en alvorlig utfordring. For det enkelte individ handler det om å bli frarøvet frihet og alvorlige krenkelser av egen integritet. Det å redusere verdien av et menneske til en vare som kan kjøpes og selges strider med FNs menneskerettigheter og grunnleggende menneskeverd.

Strukturelt så handler menneskehandel om fattigdomsproblemet. Menneskehandel byr på utfordringer i alle verdens land, men det er i utviklingsland utfordringene er størst.

Dersom vi skal ha et håp om å få slutt på menneskehandelen, må vi få løst fattigdomsproblemet. Dersom flere kommer seg ut av fattigdom og nød, vil det gjøre det vanskeligere å utnytte de som lever i håpløse situasjoner og nød.

Et liv kan ikke verdsettes i kroner og ører.

Det finnes mange organisasjoner som arbeider med å bedre verdenssituasjonen, og ved å fortsette vårt arbeid kan vi sammen sette en stopper for den grusomme behandlingen.

21 04/2014 CHANGEMAKER

TEMA KRISE

Diabetes­eksplosjon i Kina Hele 40% av kinesere mellom 18 og 29 år er på vei til å utvikle diabetes. Hvilke konsekvenser dette vil ha på verdensøkonomien, er ennå usikkert. tekst:

Ingvild Telle

foto:

iStockphoto

Pizza, cola, hamburger og milkshake.

Bilkjøring, kontorsitting og TV-titting. Den amerikanske livsstilen er ikke lenger amerikansk, den er global, og spesielt populær er den i Kina.

Da den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton gjestet EAT-konferansen i Stockholm i sommer, satte han fokus på et voksende problem, bokstavelig talt. I verdens to største land, Kina og India, blir befolkningen stadig tykkere. Parallelt øker forekomsten av diabetes type 2 voldsomt.

Resultatet gjelder ikke bare enkeltpersoner og familier, men kan slå hardt ut på verdensøkonomien.

Livsstilsykdom

Diabetes er en kronisk sykdom som oppstår enten når bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin (blodsukker), eller når kroppen ikke kan bruke insulinet den produserer effektivt. Økt blodsukker, eller hyperglykemi, er en vanlig effekt av ukontrollert diabetes og fører over tid til alvorlige skader på mange

av kroppens systemer.

Det finnes to hovedtyper diabetes. Mens type 1 diabetes er noe man kan bli født med, er type 2 i dag den mest vanlige formen for diabetes, og skyldes oftest en kombinasjon av arv og endret livsstil. Type 2 kan ofte sees i sammenheng med andre livsstilssykdommer, og rammer i følge Verdens helseorganisasjon 347 millioner mennesker på verdensbasis. I 2012 var diabetes den direkte årsaken til 1,5 millioner dødsfall.

Pilene peker oppover

Statistikken i Kina er skremmende. I 1980 hadde mindre enn 1% av kinesiske voksne diabetes, ved 2013 hadde tallet økt til 11,6%.

Det utgjør 114 millioner mennesker – en tredjedel av verdens diabetikere i ett land alene. Det gjør at Kina i dag er selve sentrum for epidemien.

- Folk bytter ut den mest helsefremmende maten mot vestlig fast food fra kjederestauranter, sa Bill Clinton på EAT-konferansen.

Selv ble han operert for hjerteinfarkt for

ti år siden, som følge av dårlig livsstil. Hvilke konsekvenser Kinas økende helseproblemer vil ha på verdensøkonomien, er ennå usikkert. Bill Clinton ser alvorlig på saken.

- Kjedereaksjonene relatert til diabetes, i to av de mest befolkede landene i verden, kan overgå alt vi har sett til nå.

Hva skjer?

Hva er det egentlig som skjer i Kina? Tre faktorer stikker seg særlig ut: Økt økonomisk utvikling, urbanisering og endring i kostholdet. Dette har ført til en eksplosiv økning i utbredelsen av diabetes i løpet av kort tid.

- Det er meget skremmende, sa T. H. Lam, professor i folkehelse ved Universitetet i Hongkong til Aftenposten etter at en ny rapport ble lagt frem i 2012.

Rapporten sa ikke bare at epidemien brer om seg i en rivende fart, den sa også noe om kostnadene. Dersom kinesiske myndigheter skulle tilby helt alminnelig medisinsk behandling til alle diabetespasientene, ville det gå hardt utover landets helsevesen. Bare i 2012 brukte Kina 17 milliarder kroner? på å behandle sykdommen.

Billig sukker og olje

Økonomisk vekst påvirker det tradisjonelle kinesiske kostholdet. Grønnsaker og ris blir erstattet med usunt mettet fett, sukker og olje. I følge helseeksperter er overgangen til

Verden går tom for sjokolade Vi spiser mer sjokolade enn aldri før.

Verdens kakaobønder klarer ikke lengre å holde tritt med det ekstreme sjokolade­ forbruket. Nå leter kakaobedriftene etter alternativer til den søte favoritten. tekst

Nina Fossli Eliasson

foto

Moyan Brenn (Flickr)

Med utviklingen som er i dag vil verden gå tom for kakaobønner innen 2. Oktober 2020.

Dette grunnet at det ikke finnes nok kakaoplantasjer i verden i forhold til etterspørsel. Den rystende nyheten kom fra sjokoladeprodusentenes eksperter under internasjonal konferanse i London i slutten av september.

CHANGEMAKER 04/2014 22

et mer fettholdig kosthold, etter århundrer med fettfattig kost, med på å gjøre asiater ekstra disponible for sykdommen.

For selv om velstanden øker, spesielt i middelklassen i India og Kina, ser man at kvaliteten på maten går kraftig ned.

Stillesittende jobber og mer TV-titting overtar for fysisk aktivitet. Når en personer i utviklingsland rammes av diabetes, rammer det i større grad hele familien. I Kamerun, for eksempel, koster behandlingen dobbelt så mye som en gjennomsnittlig årsinntekt.

Det er en økende trend, og Kina er verst, bekrefter han. Men samtidig ser man at i vestlige land, som USA, Norge, Sverige og Storbritannia, har forekomsten flatet ut.

- Det kan være tegn på at det har nådd sin topp midlertidig i disse landene. For selv om det blir flere og flere som lever med sykdommen, så betyr det ikke at flere får den, men at de som får det lever lenger, forklarer Stene.

Må endre strukturene

Tilbake til Bill Clinton og EAT-konferansen i Stockholm. Vi må få øynene opp for hvilke globale endringer som må til for å forhindre videre utvikling.

- Når en ni år gammel jente kan få en sykdom som tidligere kun voksne menn fikk, må man inn og gjøre grep. Vi må endre systemet, proklamerte han for en sal full av matfolk, forskere og politikere.

For løsningen finnes: fysisk aktivitet og sunnere mat er ikke bare med på å forhindre utvikling av sykdommen. Det kan også ha reverserende effekt, og føre til at folk som er rammet kan slutte med medisin.

– Sjokoladen holder å gå tom, og det finnes ingen løsning på problemet. Vi har regnet ut av vi har snaue syv år igjen om det fortsetter slik, sier den britiske sjokoladeeksperten Angus Kennedy, mer kjent som den virkelige «Willy Wonka».

Alternativ til sjokolade

Om utviklingen fortsetter slik den gjør i dag, kommer kiloprisene på sjokolade til å stige drastisk. Sjokoladen kommer til å bli lysere(rolig på grunn av bruk av mer melkepulver) og inneholde mer sukker. Det kommer også til å være mindre sjokolade i produktene, og alternativet blir å fylle med kjeks, nøtter og tørket frukt. Dette gjør produksjonen billigere, og man kan møte forespørselen mer.

– Det kommer til å bli veldig stor forskjell fra sjokoladen vi kjenner til i dag, påpeker Kennedy.

Man ser nå at det norske markedet har produsert en rekke produkter som inneholder mer kjeks, nøtter og tørket frukt.

Diabetes. En av ti har diabetes i Kina, en enorm belastning på helsesystemet til verdens mest befolkede land.

Skylder på Kina

Bilindustrien i Kina har stor etterspørsel for gummi, noe som også er et bedre økonomisk alternativ for plantasjeeiere.

Kennedy tror flere kakaobønder kommer til å bytte over til gummiplantasje.

– Kineserne elsker bilene sine, og kakaobønder har lagt merke til at gummi genererer større økonomisk utbytte.

Kakaoplantasjer kutte ned og gjort til gummiplantasje fordi det gir bedre avkastning , fortalte han den britiske tabloid Daily Star.

Nidar og Freia ikke bekymret

Norske sjokoladeprodusenter ber sjokoladeelskere å ta det med ro. Sjokoladen kommer til å bli dyrere men ikke borte.

I et intervju med Aftenposten uttaler kommunikasjonssjef Celin Huseby i Mondelez Norge (eier av Freia) at det er ingen grunn til krisestemning. Likevel kommer det ikke frem noe konkret i uttalelsen hennes om løsningen til kakaokrisen.

– Slapp helt av, det er ingen grunn til

bekymring, sier hun til Aftenposten.

De norske aktørene jobber på spreng for å finne ut hvordan de skal bevare folkets sjokoladefavoritter. De arbeider også aktivt for å prøve å løse verdens sjokoladeetterspørsel på en bærekraftig måte.

– Når man er en stor aktør med et større behov for en spesiell råvare er det vårt ansvar og også forsikre oss om at vi ikke bare bruker råvaren, men også bidrar til at selve råvaren har mulighet til å gjendyrkes over lengre tid, sier Huseby i et intervju med aftenposten.

FAKTA KAKAO •• Først funnet i regnskogene i Sør-Amerika •• Planter du en kakaoplante, får man ikke kakobønner før etter fire år.

•• Norge ligger på femteplass av land som spiser mest sjokolade •• Sveits ligger på første, med hele 11 kilo sjokolade pr innbygger

23 04/2014 CHANGEMAKER

TEMA KRISE

Velger bort jenter i India I India er kvinner ønsket som mødre, koner og prostituerte, men ikke døtre. Den utdannede middelklassen i India sier de ikke foretrekker sønner. Men statistikken forteller en annen historie. En av grunnene er den økonomisk belastningen ved å oppdra døtre.

Line Oma Utdannet samfunns­ geograf. Har skrevet master om kjønns­ selektiv abort i India.

Nå jobber hun som rådgiver for helse­­ direktoratet.

tekst og foto

Line Oma

Kjønnsselektive aborter er en av de største truslene mot kvinner i dag. Over 100 millioner kvinner mangler i verden av denne grunn. Kjønnsseleksjon i India har blitt et så stort problem at det har påvirket kjønnsratene i verden som helhet.

Et worst-case scenario er at kjønnsratene vil bli langt skjevere når fattigere deler av India får råd og tilgang til teknologi som muliggjør kjønnsselektive aborter.

– Kjønnsselektive aborter kan du få hvor som helst til den prisen du kan betale, forteller en av mine informanter, en lege på et større sykehus i New Delhi.

Han legger til.

– Enhver lege gjør det for den rette prisen.

CHANGEMAKER 04/2014 24

Jentefødsel stupte etter 80-tallet

Etter at fostervanns- og ultralydundersøkelser ble tilgjengelig i India på 1980-tallet, ble det født stadig færre jenter i forhold til gutter. I 2011 sank kjønnsraten for jenter i India til århundrets laveste nivå: 914 per 1000 guttebarn.

Dette er på grunn av en systematisk kjønnsdiskriminering og kjønnsseleksjon, særlig i form av kjønnsselektive aborter. De verste kjønnsratene finnes blant kvinner med utdanning og høy levestandard i urbane områder, og særlig om kvinnene allerede har født døtre.

I Nord-India står de patriarkalske verdiene sterkere enn i andre deler av landet. I det nordindiske systemet

FAKTA Jenter i India •• I 2011 var kjønnsraten for jentebarn i alderen 0-6 år 914 per 1000 guttebarn.

•• Naturlige kjønnsrater ved fødsel ville ligget mellom 950-975 jentebarn per 1000 guttebarn.

•• De rikeste områdene av New Delhi har en av de verste kjønnsratene i landet.

Offisiell statistikk viser at i 2010 fødtes det 836 jentebarn per 1000 guttebarn i Sørvest-Delhi. Det betyr at omtrent 114-139 jentebarn per 1000 fødte guttebarn aldri ble født.

•• Aborter er lovlig i India på visse kriterier, som at prevensjonsmidler ikke har virket. Mellom 12. og20. svangerskapsuke må to leger godkjenne aborten.

•• Kjønnsselektive aborter er derimot ikke lov i India. Ei heller å avsløre fosterets kjønn under ultralydundersøkelse.

Få jenter. Sammenlignet med naturlige kjønnsrater fødes det færre jenter enn guttebarn i India.

er typisk eldste mann familiens overhode.

Dette betyr at sønner arver mer enn døtre og at døtre blir sett på som midlertidige medlemmer av familien, fordi de på et tidspunkt vil flytte til mannen hun gifter seg med.

hushold, men også der generasjonene bor i ulike hushold. Storfamilieidentiteten er mye sterkere enn det vi er vant til i vestlige samfunn. Dette påvirker igjen kvinners rolle i familien.

Ulovlig praksis

Kvinner er verdiløse uten en sønn

Kjønnsselektive aborter er ulovlig i India.

Praksis er noe annet. Det er vanlig å få sjekket barnets foster på en ultralydklinikk og så utføre aborten på en annen klinikk dersom fosteret har «feil» kjønn. Det er særlig kvinner med høy sosioøkonomisk status som har tilgang til disse ultralyd- og abortfasilitetene.

Kjønnsseleksjon i India er et eksempel som illustrerer at utdanning og økonomisk utvikling ikke nødvendigvis endrer tankesett eller frigjør kvinner.

Betydningen av storfamilien

For å forstå kjønnsselektive aborter i India, må en forstå storfamiliesystemet.

Storfamilien har sterke kjønns- og aldershierarkier der menn og de eldre har størst autoritet.

Storfamilien har ikke kun betydning dersom flere generasjoner bor i samme

Storfamiliesystemet gjør at nyinngiftede kvinner i reproduktiv alder er lavest i både kjønns- og aldershierarkiet. Dette gjør kvinnene må føde en sønn for å få høyere verdi.

– Familien er kjernen i en kvinnes tilværelse, og hun vil derfor prøve å tilfredsstille storfamilien. Dette påvirker hennes personlige valg, sier professor Tulsi Patel som har forsket på kjønnsselektive aborter og skrevet en bok om temaet. Flere av mine anonyme informanter sier det samme.

«Amita» er mor til to døtre og bor i et høyere middelklasseområde i New Delhi.

– Dersom en kvinne ikke har ektemannen på sin side, har hun ingen valg, sier hun.

«Den komplette familie»

I århundrer har indiske menn og kvinner foretrukket sønner foran døtre. Da fruktbarhetsnivået lå på over fem barn per kvinne var sannsynligheten stor for å få en sønn.

Siden 1970-tallet har fruktbarheten stupt til 2,5 barn per kvinne. Da er det ikke lenger en selvfølge å få en sønn på naturlig måte.

Men moderne teknologi har gjort det mulig å kombinere to mål: et lite barnekull og riktig kjønnssammensetning.

Få vil vedkjenne at de foretrekker et kjønn foran et annet, men mange sier at de ønsker en blanding. Det informantene sier om en «blanding» eller «den komplette familie» er egentlig et uttrykk for en preferanse for sønner.

– Ingen ville abortert vekk en sønn, men mange ville abortert bort døtre, sier Arti som selv bare har en datter. Det er et bevisst valg, selv om svigerforeldrene maser om at hun bør prøve å få en sønn.

Arti og Preba får ofte høre at deres familier er ufullstendige. Familie, venner og bekjente spør om de ikke skal prøve å få en sønn? Vil de ikke gi sin datter en bror? Er det et medisinsk problem? Kan de ikke adoptere? Da Amita fødte sin andre datter, beklaget familien og legene nyhetene.

25 04/2014 CHANGEMAKER

TEMA KRISE

Forhandlinger om klima i Lima Torkil, Ingrid og Håvard var i Lima for å løse den største globale utfordringen vi har stått overfor i moderne tid. Kriseløsningsplanen skal være ferdig om ett år, men er det nok tid? tekst og foto

Håvard Aagesen, Torkil Dyb Remøy og Ingrid Kleppenes Verne

De menneskeskapte klimaendringene blir ofte omtalt som klimakrisen og det er kanskje ikke så rart: Vi har å gjøre med et problem som i verste fall truer menneskehetens eksistens og som allerede nå tar menneskeliv. En måte krisen møtes på er gjennom internasjonale forhandlinger. Forhandle? Er det ikke bare for alle land å kutte det man vet er årsaken til klimakrisen, nemlig klimagasser? Nettopp fordi det som umiddelbart synes så enkelt har vist seg så vanskelig, er noe av grunnen til at de menneskeskapte klimaendringene med rette kan kalles en krise.

Den 20. forhandlingsrunden er i skrivende stund i gang i Lima, Peru. I den 21. neste år i Paris skal verdens land være enige om en klimavtale som skal gjelde fra 2020. Denne avtalen skal vi leve med i lang tid fremover.

Hvis det i det hele tatt blir en avtale, da.

Klima i Lima

Under klimaforhandlingene i Lima diskuterer man forskjellige deler av avtalen som kommer neste år. Ett av sporene man forhandler om, dreier seg om hva ulike land skal bidra med. Det er nemlig mange måter å bidra på; gjennom nasjonale kutt, kvotehandel, klimafinansiering, regnskogbevaring, klimabistand og så videre. Når man så blir enige, skal verdens land i løpet av første kvartal i 2015 melde inn hva de har tenkt å bidra med. Det største spørsmålet vil nok

CHANGEMAKER 04/2014 26

være hvor mye de planlegger å redusere nasjonale utslipp av klimagasser. Særlig interessant blir det dersom de nasjonale kuttplanene i sum ikke er tilstrekkelige til å forhindre alvorlige klimaendringer. Det vil det legge ekstra press på forhandlingene i Paris, 2015.

Utviklingsland trenger penger til klimatilpasning og klimagasskutt. De rike landene har lovet å gi 100 mrd dollar i året innen 2020. Før Klimatoppmøtet fikk man inn nesten 10 mrd dollar til FNs grønne klimafond. Det er en god start, men det er fortsatt langt igjen for å nå målet om 100 mrd, og rike land viser liten vilje til å forplikte seg til en plan for å trappe opp finansieringen.

Krise, schmise?

Så, hva skjer dersom de internasjonale klimaforhandlingene ikke leder til en ny og omfattende klimaavtale? Først og fremst er det viktig å påpeke at det er grunn til å tro at man faktisk får på plass en avtale i Paris. Like god grunn er det til å tro at denne hverken blir særlig omfattende eller forpliktende. Derfor er det også viktig å påpeke at klimaforhandlingene bare er én av flere måter å bekjempe de menneskeskapte klimaendringene.

Det skjer svært mye positivt klimaarbeid over hele verden, nokså uavhengig av hva som skjer i forhandlingene. USA lanserte

nylig løfter om å kutte stort i sine utslipp innen 2025, mens Kina bestemte at 2030 er året hvor deres klimagassutslipp skal gå ned. Både USA og Kina er land som er svært vanskelige å få til å snakke om forpliktelser, dette er derfor et viktige første skritt.

Kanskje enda mer oppløftende er det at næringslivet for alvor har fått øynene opp for klimaendringene. Klimaendringene vil koste dyrt for næringslivet, men åpner også nye markeder når verden tar kampen for å tilpasse seg og for å redusere utslipp.

Selv med mange lyspunkter utenfor forhandlingsarenaen er det absolutt nødvendig å få på plass en internasjonal avtale, særlig fordi dette er arenaen hvor de urettferdige sidene ved klimaendringene kan rettes opp.

Hope in a hanging snore

Når dette magasinet lander i postkassa er forhandlingene her i Lima ferdige. Forhåpent­ lig­vis har man da klart å bli enige om et rammeverk for alle lands bidrag, og et utkast til den endelige avtalen som skal stå klart om et år. Uansett utfall, vet vi at det blir et rotterace frem til Paris neste år. Det neste året vil derfor klimaendringene stå øverst på den internasjonale politiske agendaen, og være tema for Changemakers hovedkampanje.

«There is no plan B, because there is no planet B.» Dr. Rajendra Pachauri Leder av FNs klimapanel

Lederen tekst

Hanne Sofie Lindahl

foto

Changemaker

Krisedager er noe av det verste jeg vet. Du vet, sånne dager der man står opp på feil fot, og det får konsekvenser for resten av dagen. Typisk for slike dager er at man forsover seg, glemmer matpakka på kjøkkenbenken, roter til planer, søler kaffe eller ketchup på klærne sine, glemmer å ta med håndkle på trening, og på toppen av det hele hopper på trikken uten å tenke på at månedskortet har gått ut og blir tatt i billettkontroll.

Kriser finnes det mange av. Men heldigvis er ikke alltid slike kriser egentlig så krise allikevel. Kanskje vil man være mer våken resten av dagen fordi man fikk sove en time lenger, kanskje man kan kjøpe en god lunsj istedenfor å spise den kjipe matpakka man glemte. Man kan le av de flekkete klærne resten av dagen og dusje hjemme, hvor man har mange håndklær, istedenfor på trening.

Det ordner seg jo alltid. I tillegg til at krisene ikke er så krise, finnes det ofte en plan B. Da jeg ble tatt i billettkontroll på trikken ble plan B å begynne og grine.

Det var skikkelig kjipt, men det fungerte fordi konduktøren var kjempesnill og jeg slapp unna med en advarsel om å aldri snike igjen.

Men ikke alle kriser er så enkle. Klimakrisen og den globale fattigdomskrisen er vår tids største utfordringer. I november kom en ny rapport fra FNs klimapanel som slår fast at klimaendringene har hatt, og fortsetter å ha, store konsekvenser for natur og samfunn. I dag er flere mennesker på flukt fra klimaendringer enn fra krig. Klimakrisen gjør også den globale fattigdomskrisen verre, fordi de fattigste menneskene i verden rammes hardest av klimaendringene. Utvikling blir kraftig forsinket når uregelmessig og langvarig tørke ødelegger avlingene til verdens fattige, og når flom skyller bort både hjem og levebrød.

«Det finnes ingen plan B for klimaendringene, fordi vi har ingen planet B», sa lederen av FNs klimapanel så fint. I den hyperaktuelle kinofilmen «Interstellar», reiser Matthew McConaughey ut i verdensrommet for å finne en ny planet som menneskeheten kan bo på, fordi klimaendringene og overforbruk har ødelagt kloden vår. Jeg håper vi slipper å styre med sånt i framtiden, fordi jeg synes det er en skikkelig dårlig plan B. Jeg er ekstremt glad for at vi fortsatt har mulighet til å gjennomføre plan A – nemlig å bremse klimaendringene.

2015 kommer til å bli et år hvor vi har muligheten til å gjøre akkurat dette.

Politikerne må ta ansvar og forplikte seg til store utslippskutt. Du kan være med på å få det til å skje. Klart vi kan slippe å evakuere fra jorda!

Men før vi skal iverksette plan A skal vi ta juleferie, for det har vi fortjent. God jul alle flotte Changemakere. Jeg gleder meg allerede til å forandre verden sammen med dere i 2015!

27 04/2014 CHANGEMAKER

Moddi oppfordrer til gavestopp Vi møtte Pål Moddi Knutsen og cellist Katrine Schiøtt til et intervju om julen, på Café Laundromat på Bislett i Oslo. De er veldig enige i at den norske forbrukskulturen i julen har godt over styr. Nå oppfordrer de Changemakere, så vel som alle andre, til å tenke før man drar kortet i desember. tekst

Nina Fossli Eliasson

foto

Anton Fossli Eliasson

Hvorfor feirer vi egentlig jul? Er det på grunn av den kristne kulturarv at vi fortsatt feirer jul i alle hjem?

- For meg handler julen mest om tilgivelse… Nei, det var jo da han ble født, for helvete, gløm det! Sier Moddi og rister på hodet.

- Jeg vokste opp i en kristen familie der vi hadde høytlesning fra juleevangeliet hver jul. Så jeg har alltid knyttet julen opp mot religion. Mens jeg føler for mange andre har det vært gavene, tilføyer Katrine.

Det er det materialistiske som står igjen som en grunnverdi for en optimal jul for de fleste nordmenn.

CHANGEMAKER 04/2014 28

Dette må forandres av nødvendighet, mener Moddi.

- Vi blir den første generasjonen som kommer til å oppleve en økonomisk nedgangstid. Det er ikke bare fra et idealistisk standpunkt at vi må forandre forbruksvanene våre, men fordi vi må! Vi må strebe etter en mer bærekraftig jul, forteller han.

Gir heller til veldedighet

Moddi mener at å samle inn penger til veldedighet sammen som familie kan være et godt alternativ til julegavetradisjonen.

- Det er så enkelt som å snakke om gaver i jula. Setter dere ned og snakk om forventningene rundt julen og gaver, sammen, sier han.

Ideen bak dette fikk han på julaften to år siden, da han mottok et pizzafat i julegave fra ei gammel tante.

- På den tiden hadde jeg ikke noe sted å bo. Jeg kunne heller ikke drasse det med meg. Det var en gave som var helt og holdent ubrukelig for meg. Da slo det meg at dette var en gave jeg fikk, kun fordi man «må gi».

- Jeg tok harde grep neste jul. Donerte ti tusen kroner til Norsk Folkehjelp. Alle jeg var glad i fikk et brev der jeg forklarte hva jeg hadde donert i stedet for en gave, forteller han.

En sjokoladekalender på deling

Katrine forteller om sin oppvekst med fem søsken, der fokuset var på famile i stedet for gaver.

En grønnere jul For a bevare julen hvit, må vi tenke grønnere. Nordmenn ligger på forbrukstoppen på både gave- og mathandling i hele Europa. Her er våre tips til en grønnere jul. tekst

Nina Fossli Eliasson

Julen er kanskje den verste tiden på året når det kommer til klima. Høytiden bidrar til mer forurensing på en allerde utsatt planet.

Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn bruker omlag 10 000 kroner pr. innbygger på julehandel i desember.

Dette gjør oss til de største juleforbrukerne i hele Europa.

I fjor la vi igjen 5,5 milliarder mer i butikkene i november og desember enn året før, og nye rekorder settes omtrent hvert år. La oss ikke gjøre det igjen denne julen.

Tips til en grønnere jul •• Sett deg ned med familien, og finn ut hva som er viktig for dere. Når alle vet hvor de har hverandre er utgangspunktet for en hyggelig jul lettere.

•• Kanskje ikke gaver er så viktige som man selv tror? Gi gaver til barna. Dropp de voksne.

- Jeg husker godt da jeg var liten og vi fikk julekalender. Vi var fem søsken som delte en billigkalender fra Rema. Det vil si at vi fikk en sjokolade hver femte kalenderdag. Nå lærer vi barn til at de skal forvente noe dyrt hver kalenderdag frem til et klimaks på julaften. Er det noe de ønsker seg, som er billig, så er det ikke bra nok.

Da må man ha noe ekstra. Det er helt på trynet, forteller hun.

- Ja, det blir som da vi var i Paris og fikk valget mellom å ta noen nydelige hvite trapper opp mot Montreslkgjfwdsn eller en liten, trang heis. Hvorfor står alle turistene i lange køer for å ta heisen? Jo, fordi de har bestemt seg for å bruke penger. Slik har det blitt med jul, samt hele eksistensen til mennesket, som handler om å bruke opp det man får inn av penger, forteller Moddi.

Takket nei til oljepenger

Det var klimaengasjementet som satte Moddi på kartet, da de valgte å ikke ta i mot et millionstipend i 2010.

– Det er en uting i Norge at det er tabu å takke nei til penger, ergo du takker nei til muligheter.

Moddi mener det er sleipe PR-triks som skaper illusjonen om at oljefondet er en støttespiller for norsk kultur. En rolle han mener tar fokuser bort fra selskapets bidrag til klimaødeleggelse.

- De får jo gratis spalteplass for en billig million i alle mediekanaler, som en bedrift som fremmer norsk musikkultur. Det er faktisk jævlig billig reklame!

- Jeg må også påpeke at jeg synes det er trasig at media velger å fokusere på oss som «takket nei», i stedet for de artistene som faktisk stiller seg likegyldig til hvor pengene kommer fra, avslutter han.

•• Vintage klær er et godt alternativ under treet til moteløven. Ta en Jenny Skavlan og sy det om.

•• Erstatt et av kjøttmåltidene med et vegetarisk alternativ. Har du prøvd nøttestek, for eksempel?

•• Gavepapir kan ikke resirkuleres. Pakk heller inn gavene i avispapir.

•• Tenk økologisk og Fairtrade når du er å handler mat.

•• Julevasken sprer miljøgifter. Et godt kjærringråd er å bruk sitron og bakepulver til vaskingen.

•• Senk varmen på varmeovn på natten.

•• Bruk LED-lys istedet for vanlig lys. De bruker 80-90 prosent mindre strøm.

•• Den beste gaven du kan gi deg selv er mindre

29 04/2014 CHANGEMAKER

Krisequiz 1.

Hvor kommer navnet Ebola fra?

2. Hvilken amerikansk investeringsbank gikk konkurs 15. september 2008?

3. Hvilket århundre pågikk svartedauden?

4. Hvilke tre statsledere var mest sentrale i Cuba-krisen i 1962?

5. Hva finner du på nettadressen kriseinfo.no?

6. FNs klimapanel lanserte sin femte hoved­ rapport i år. Når kom den fjerde?

7.

DSB har blant annet ansvar for sivilforsvaret, og generel krisehåndtering i Norge. Hva står forkortelsen for?

8. I hvilket land ligger Tsjernobyl i dag?

9. Det var ikke bare de to tvillingtårnene som ble angrepet den 9. september 2011. Hvilket bygg var det tredje?

10. Omtrent hvor mange mennesker er det regnet at er drevet på flukt i verden i dag?

Usaklig. Er quizskillsene dine like krise som kostymet til denne dama? Her kan du teste hva du har fått med deg av å lese magasinet.

Svar

1. Fra en sideelv til Kongoelven. 2. Lehman Brothers.

3. 1300-tallet (1347-1351). 4. John F. Kennedy, Nikita Khrusjtsjov og Fidel Castro. 5. Offisiell kriseinformasjon fra myndighetene. 6. 2007. 7. Direktoratet for samfunns­ ikkerhet og beredskap. 8. Ukraina. 9. Pentagon-bygningen.

10. Rundt 50 millioner.

CHANGEMAKER 04/2014 30

Diktatoreksporten øker i takt med grunnene for å stanse den I sommer stilte vi Erna et enkelt spørsmål: Skal vi stanse? I løpet av november ble det enda tydeligere hvorfor det burde komme et klart ja! som svar. tekst

Ingrid Holmedahl

foto

Changemaker

Det har vært en innholdsrik høst. Ikke bare har vi klart å sette #diktatoreksport på agendaen, vi har også fått en masse støtteeklæringer. Fra stortingspartier, fra alle ungdomspartiene, og ikke minst fra veldig mange vanlige mennesker som synes saken høres fullstendig fornuftig ut.

Vi har også fått et bedre grunnlag for å mene det vi gjør. I begynnelsen av november lanserte Changemaker en rapport som trakk frem ti land med helt klare brudd på menneskerettighetene. Dette er land som for eksempel slår ned på forkjempere for den verdien vi kanskje verdsetter høyest i Norge, nemlig ytringsfriheten. På mange måter er det jo ytringsfriheten som lar oss gjennomføre en kampanje som dette.

Totalt har disse landene mottatt militært materiell til en verdi av 1,5 milliarder i løpet av de siste ti årene. Og salgene er godkjent av Norge. I samme måned kom også en ny stortingsmelding som kunne melde om at eksporten til autoritære regimer nesten hadde fordoblet seg fra året før.

Det beste jeg vet er når jeg er møter folk på gata som blir skikkelig glade og gira når de får muligheten til å gi sin underskrift. Det er jo ikke alle, for de fleste går tross alt forbi med headset på, eller i hastverk mot et eller annet ukjent sted. Men de som stopper og som skriver under med et smil - det er de som gjør det verdt det.

Og vi trenger ennå flere av dem, skal vi nå 12 000 underskrifter før VinterSNU. Vi er på god vei, og når kampanjen er over, håper jeg at vi får et klart svar fra Erna.

Og at det blir et ja!

N책r du er ferdig med 책 samle inn underskrifter sender du listen inn til Changemakerkontoret p책 adresse: Changemaker Norge Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo

31 04/2014 CHANGEMAKER

Nå kan du gi medlemskap i gave!

Har du tenkt at det hadde vært fint å kunne gi et medlemskap i gave til jul eller bursdag? Nå har du muligheten, og det er bare noen tastetrykk unna.

Send en melding til 2242 med ditt navn og adresse, samt navnet på den som skal få gaven. Husk CMGAVE som kodeord i starten.