VENDEPUNKT - Changemakermagasinet nr 2, 2015

Nr. 2 - 2015

BIOØKONOMI

KONA TIL RAFI BADAWI

KOMMUNEVALG

FINANSIERING FOR UTVIKLING

08/03-2015. Skal du gå i kvinnetoget i dag? Bli med oss da vel! Vi i Oslo ung går i tog i dag for å vise at retten til utdanning gjelder alle, uansett kjønn!

Changemaker Oslo Ung

14/03-2015. I dag har vi stått på stand på aktivitetsmessa til ungdomsrådet i Troms!

Mange flotte og politisk engasjerte ungdom. fb.com/changemakertromso @changemakertromso @cmtromso

22/04-2015. Vi koste oss med skolering fra handelsutvalget og deilig sushi på møtet i går! Ikke dumt å være med i Changemaker Oslo Student Changemaker Oslo Student

22/04-2015. I dag deler vi ut Verdens Beste Nyheter og boller på Torgallmenningen og utenfor SV-fakultetet. Kom innom for verdens beste lunsjpause! #vbn15 Changemaker Bergen Student

Changemaker Norge rundt

30/04-2015. På tirsdag hadde vi et kjempekoselig møte i Hamar park. 16 engasjerte changemakere møtte opp, og to nye medlemer ble til! Det var grilling, leking, viktigste diskusjoner og informasjon. fb.com/changemakerhamar @cmhamar @cmhamar

24/05-2015. Vi i Changemaker Nordhordland er stor fornøyd med klesinnsamlingen på lørdag! Dette vil bli sendt til Monrovia og delt ut på skoler, barnehjem og familiesentre. Tusen takk til alle som var så snille å komme med klær! @changemakernh Changemaker Nordhordaland

27/05-2015. I dag har vi hatt tapaskveld og lagt planar for sommaravslutninga og hausten. Alle tok med litt mat kvar, og plutselig hadde vi eit festmåltid. @changemakervolda fb.com/changemakervolda

21/02-2015. Peiskos på Changemakerkurs i Nordhordland. @changemakernh Changemaker Nordhordaland

fb.com/changemakernor @changemakernor @changemakernor

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Wenche Fone REDAKTØR: Nina Fossli Eliasson REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Ylva Helene Schwenke Ingvild Telle Melanie Chamorel Astrup Helene Lykke Falstad Guro Klausen Gard Sture Diego Vaula Foss Ingrid Holmdahl Hanne Sofie Lindahl Håvard Aagesen Emeline Pischedda Ådne Hardang Kristian Døble Aebykier Malua Bjørke Jarand Ullestad Petter Bergundhaugen Kari Eriksen DESIGN: Petter Bergundhaugen Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad.

TRYKK: GRØSET™

Redaktøren låner ordet Når vi en dag ligger på dødsleiet og tenker tilbake på livet, tror jeg det er hendelsene som som skapte et veiskille vi kommer til å huske tydeligst. Det kan være dagen man kom inn på drømmestudiet eller fikk drømmejobben, møtte kjærligheten eller mista kjæresten, kjøpte bolig eller fikk barn. Eller det kan være da man valgte å gjøre noe med problemer verden står ovenfor.

Changemakermagasinet vil i denne utgaven se tilbake på noen vendepunkt vi har opplevd, for deretter å se fremover, der nye vendepunkt kommer til å definere oss.

Vi har også dykket ned i arkivet, for å se på Changemaker som organisasjon, og våre egne definerende vendepunkter. Hvem vi var, er og hva vi vil bli.

På film kalles gjerne vendepunktet «point of no return», og kommer når en konflikt har trappet seg opp. Hovedpersonen har ikke annet valg enn å møte hovedproblemet. En avgjørelse må tas, og det er ingen vei tilbake.

De er vanskelig nok å peke ut i filmanalyse, men enda vanskeligere kan det være å se vendepunktene man selv er en del av. Jeg fascineres av intervjuer med tyskere som levde under andre verdenskrig, der de forteller at de så ikke utviklingen komme. Hat, vold og rasisme i førkrigstiden. Plutselig bare sto de i det; En av de voldeligste krigene i verdenshistorien. Og resten er historie.

Klimasituasjonen i verden har kommet til et punkt der vi må snu. Vi må velge å vende. Siden jeg er i filmmodus, ser jeg for meg sci-fi-roboter, ingen natur, bare brunt støv og gassmasker a la Kaizers Ocherstra.

Hvordan vil vi i Norge ta ansvar for den verden vi etterlater til kommende generasjoner? Vi må tenke grønt. Et grønt skifte står foran oss. Bioøkonomi er visst det nye eventyret vi begir oss ut på. Vi skal gafle i oss grantrær til middag, mens vi vinker farvel til oljen.

Men hva skjer hvis vi ikke vender? Kommer vi til å se tilbake på denne perioden på dødsleiet, og ikke skjønne hvorfor vi ikke gjorde mer? Det er det jeg frykter, at vi står i det, uten å ane det. Poenget er at jeg kan ikke se det enda. Jeg ser antydningene, fordi alt skjer i skilpaddefart. Jeg merker ikke forandringene. Bare litt. Da er det viktig at vi tar en u-sving. Vende om. For jeg vil gjerne være med på å holde i rattet, og styre i riktig retning.

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

CHANGEMAKER 02/2015 4

Det hviskes på changemakerkontoret om hovedkampanjen, som skal lanseres på SommerSNU i år (Jeg har skjønt at det er topphemmelig, og at der er veldig viktige greier). Der skal changemakere fra hele landet legge hodene sammen, og klekke ut en plan for hvordan vende klimautviklingen. Dette gir meg et håp om et vendepunkt, til en bedre verden.

Nina Fossli Eliasson

INNHOLD 7 Finansiering for utvikling 8 - Norge må gjøre alt i sin makt 9 Tema: Vendepunkt 12 Grønt vendepunkt 14 Konflikt uten vendepunkt 16 Superverver Ingvild Kessel 18 Kommunevalg 20 Changemaker – hva har skjedd?

22 Den store klimakrisen 23 Karbonfangst og lagring 24 Lederen 25 Helt ærlig Håvard & Tuva 28 Changemaker'n Ingvild Kessel

CHANGEMAKER 02/2015 5

Notiser

Svakere norsk innsats for forbud av atomvåpen

Denne våren har det blitt holdt en tilsynskonferanse for Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, også kalt NPT (the nuclear Non-Proliferation Treaty). Norge har tidligere vært en aktiv pådriver for ‘Det humanitære initiativet’ igangsatt av 16 land, og ment å skape nytt engasjement for nedrustning av atomvåpen.

16-landsgruppen har jobbet med et dokument som oppsummerer kunnskapen og konklusjonene fra Det humanitære initiativet, og som skal bli brukt i det videre arbeidet med ikkespredningsavtalen. Norge har derimot valgt å ikke slutte seg til dette dokumentet, og den norske regjeringen tar dermed avstand fra initiativet de selv var med på å starte – og trekker seg i praksis ut av 16-landsgruppen og Det humanitære initiativ. Det kan dermed se ut som Norges rolle som pådriver for en enda sterkere og tydeligere ikkespredningsavtale er på retur.

Palestinske barn i israelske fengsel

Hvert år fengsles mange hundre palestinske barn på den okkuperte Vestbredden. De aller fleste er tiltalt for steinkasting mot okkupasjonsstyrker, en forbrytelse som har en strafferamme på inntil 20 år. UNICEF rapporterer om grov fysisk og psykisk mishandling under både arrestasjon og fengselsopphold. Changemaker har denne våren vært med på kampanjen ”Palestinske barn i israelske fengsel”. Vi har stilt krav om at Norge må legge press på israelske myndigheter, slik at bruk av administrativ forvaring av palestinske barn i militærfengsler opphører. Vi krever at israelske og palestinske barn behandles likt i rettsvesenet.

Oljefondet – på vei til å bli mer klimavennlig?

Den 4. mai deltok Changemaker på høring i Stortinget om den årlige forvaltningsmeldingen til

CHANGEMAKER 02/2015 6

Oljefondet. Changemaker har i over ti år jobbet for at vi skal få et mer klimavennlig og etisk oljefond, og i år var intet unntak.

Forvaltningsmeldinga legger opp til at det skal bli mulig å ekskludere selskaper som er ansvarlig for store mengder klimagassutslipp, noe Changemaker er veldig positive til. Det er fremdeles usikkerhet knyttet til hvor grensa for hva som er uakseptabelt skal gå, men dette kan være en start for å få et mer klimavennlig oljefond. Under høringa, påpekte Changemaker at et slikt utelukkelseskriterium krever økte ressurser til Etikkrådet. Dette var det mange høringsinstanser som var enige i. Neste år skal Changemakers nye investeringsutvalg jobbe mer med Oljefondet og finne ut av hvordan vi kan fortsette å jobbe for at verdens største spargris kan bli mer etisk og klimavennlig.

sjen, Jensen? (Mellom linjene: Changemaker lanserer hovedtemakampanje til sommeren med krav om å bl.a. fjerne gunstige støtteordnigner for petroliumsindustrien i Norge og heller støtte grønne næringer mer aktivt.)

Energiwende

Tysklands svar på grønt skifte: omstillingen av landets energitilførsel fra fossile til fornybare kilder. I 2014 økte Tyskland fornybar energiproduksjonen ytterligere, og den totale andelen av fornybar innen energiproduksjon økte til 25,8 prosent. Dette gjorde fornybar energi til en av de viktigste energikildene i Tyskland i 2014. Dette er et langt steg på veien mot målet om 35 prosent fornybarandel innen år 2020, og viser at Tyskland har en vilje til å ta de vanskelige stegene mot å bli et nullutslippssamfunn!

Globale utslippstrender

De globale utslippene fortsetter å øke årlig og i raskere tempo enn før – tallene har aldri i historien vært så høye. Fra år 2000 frem til 2010 økte utslippene fra 40 til 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter globalt og i 2013 var utslippene 60 prosent høyere enn de var i 1990.

Utslippene har økt på tross av gjennomførte utslippsreduserende tiltak, antageligvis på grunn av parallell befolkningsvekst og intensiv økonomisk aktivitet, som igjen har ført til økt forbruk av fossil brensel i industri- og energisektoren. Ifølge den femte hovedrapporten til FNs klimapanel er vi avhengig av nye effektive klimatiltak for å nå to-gradsmålet. De globale CO2-utslippene må reduseres med 50 prosent innen år 2050 og gå nærmest i null innen år 2100 hvis vi skal nå to-gradsmålet, kommer det fram av rapporten. Dagens globale utslippsnivå tilsier at vi er på vei mot en 4 grader varmere verden ved utgangen av dette århundret hvis vi ikke omstiller oss før det er for sent.

Siv Jensen og grønt skifte?

Grønt er ikke et ord vi forventer skal komme ut av finansminister Siv Jensen sin munn. Til tross for en skepsis mot menneskeskapte klimaendringer har finansministeren ytret utsagn om et kommende grønt skifte i Norge.

Ifølge Jensen skal det grønne skiftet skje samtidig som vi ivaretar norske bedrifter. Du snakker ikke tilfeldigvis om oljebran-

Snurr film!

Alle digger film. Ingen liker gjeldskriser. Hvorfor ikke kombinere de to? Utvalget for gjeld og kapitalflukt slår på stortromma og mekker en sprekkfull actionfilm fylt av drama, intriger, kjærlighet og gjeldskriser. Det har seg nemlig slik at det i dag ikke finnes noen god måte å håndtere gjeldskriser på, noe som kan få katastrofale følger for fattige land. Filmen skal tilegnes utenriksminister Børge Brende.

Får håpe han også digger film.

"Vi skal gå lengre enn EU" Det var lovnaden vi fikk da Norge bestemte at vi skulle innføre land-for-landrapportering. 7. mai vedtok imidlertid EU å innføre en land-for-landrapportering som går mye lengre og er veldig mye bedre enn den som er innført i Norge. Dette er et historisk vedtak i EU parlamentet, og vi venter i spenning på at Norge skal ta igjen ledelsen.

Åpne eierregistre

Torsdag 7. mai holdt Finanskomiteén høring om Arbeiderpartiet og KrF sitt forslag om forbedringer av det norske eierregisteret. Forslaget staker ut en god retning for å løse problemet med skjult eierskap. Selskaper har verktøyene for å lage kompliserte selskapsstrukturer, men vi har ikke verktøyene for å kunne se dem. Det er internasjonal enighet om at skjulte eiere er et stort samfunnsproblem. Store investormiljøer i utlandet har tatt til orde for åpne registre, fordi de ønsker å vite hvem de gjør forretninger med.

Norge vil med et godt register kunne markedsføre seg som et trygt og etisk land å investere i.

Jukser Statoil med land-for-land-rapportering?

I mars i år publiserte Statoil verdenTs første land-for-land rapportering, alt takket være Changemaker. Men nå har Publish What You Pay Norge analysert rapporten, og de har kommet frem til at Statoil ikke har fulgt reglene i forskriften. Statoil har blandet inn tall fra oppstrøm- og nedstrømsvirksomhet i rapporten. Ifølge Siv Jensen trenger selskapene mer tid til å innrette seg etter det nye regelverket, og viser til at Finansdepartementet skal evaluere regelverket etter 3 år.

Ny modellavtale på BITs

En bilateral investeringsavtale (BIT) er en investeringsavtale mellom to parter eller land. BITs gir investorer fra begge parter gode vilkår for å investere hos hverandre, men kan innskrenke vertslandenes handlingsrom.

Ofte inngås BITs mellom et rikt og et fattig land, hvor selskaper fra det rike landet investerer i det fattige. Changemaker sier i utgangspunktet nei til BITs. Regjeringen ønsker å inngå nye BITs, og har i år utformet en mal (modellavtalen). Regjeringen hevder at avtalene skal fremme investeringer i fattige land, men da må modellavtalen og BITs utformes så de faktisk får positive ringvirkninger.

Psykisk helsearbeid viktigere enn noen gang i Nepal Etter jordskjelvene i Nepal har store deler av befolkningen et akutt behov for hjelp. Etter slike katastrofer er det ikke nok å få dekket sine grunnleggende, fysiske behov. Psykisk helsehjelp er også veldig viktig. Store

deler av befolkningen i Nepal har opplevd svært traumatiske hendelser. Frykten for stadige etterskjelv gjør påkjenningene enda større. Nepalerne trenger derfor hjelp til å takle denne angsten, for å unngå at alt for mange mennesker utvikler psykiske lidelser etter det de har opplevd.

Heldigvis jobber noen organisasjoner med dette, og vi håper flere følger etter!

Ny ledergruppe Changemaker

På Årssamlingen i april ble Diego Vaula Foss og Ingrid Holmedahl valgt som nye nestledere i Changemaker for året 2015/16.

Bergenseren Diego (27) har vært leder for politisk utvalg for global helse i to år og vært medlem av sentralstyret. Han har i tillegg erfaring fra studentgruppene i Ås og Bergen. Ingrid Holmedahl (22) fra Høland utenfor Oslo har det siste året ledet hovedtemakampanjen «Skal vi stanse?» og har erfaring fra sentralstyret, samt politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt.

Hanne Sofie Lindahl ble gjenvalgt som leder. Med seg får ledergruppa et erfarent og kompetent sentralstyre bestående av: Ane Evenmo, Frøydis Fossli Moe, Synne Wallin Haugen, Alexandra Kensland Letelier, Ingrid Urdahl, Mari Hasle Einang og Embla Regine Mathisen.

Interessen for de tre siste plassene i sentralstyret som ikke ble fylt på Årssamlinga er stor.

Fire kandidater er allerede meldt inn for valget som vil foregå på landsstyremøtet 20.-21. juni.

Nytt politisk utvalg for investeringer

Behovet for å følge opp verdens største pensjonssparingsfond, Oljefondet, er grunnen til at Changemaker opprettet et nytt politisk utvalg for investeringer på Årssamlingen i april. Ansvaret for å følge opp Oljefondet har foreløpig ligget mellom de fem politiske utvalgene, og det har vært vanskelig å koordinere arbeidet. Det skal gjennomføres en prøveordning med det nye utvalget i ett år før Årssamlingen i februar 2016 tar stilling til om investeringsutvalget skal bli permanent.

Hvem skal betale for en mer rettferdig verden?

2015 vil bli et merkeår for utviklingspolitikk.

Klimakrisen og fattigdom er de største problemene verden står overfor, og i år skal være starten på slutten.

Håvard Aagesen og Guro Klausen illustrasjon Helene Lykke Falstad tekst

I september skal FN sin generalforsamling vedta nye utviklingsmål som kommer til å være kompasset for utviklingspolitikken frem mot 2030. I desember skal verdens ledere møtes i Paris for å bli enige om en klimaavtale. Begge prosessene risikerer å være dødfødte før forhandlingene i det hele tatt kommer ordentlig i gang.

For hva skal egentlig til for at store, globale forhandlingsprosesser skal lykkes?

Det finnes nok tusen svar på det, men et nøkkelord er penger. For hvem skal egentlig betale for å skape en mer rettferdig verden?

Det skal konferansen om finansiering for utvikling (FfD) i sommer avgjøre.

Penger inn eller penger ut?

Finansiering av verdens utvikling handler om ansvar. Rike land har et moralsk ansvar for å finansiere at mennesker i andre land får det bedre. Vi har et ansvar i utgangspunktet, men vi har også et ekstra ansvar for å gjøre opp for at vi historisk har bygd opp systemer som fattige land kommer dårlig ut av. Dagens handelssystem er urettferdig overfor fattige land og dagens klimaendriner rammer de fattigste hardest. Begge er

imidlertid skapt av de rike landene. Derfor handler finansiering av utvikling om å rette opp de skjeve systemene som verden er bygget av.

Men det handler ikke bare om å sørge for at fattige land får penger i bistand fra den rike delen av verden. Fattige land går glipp av enorme skatteinntekter, fordi selskaper ikke betaler den skatten de skal. Atpåtil må de bruke store deler av statsbudsjettet på å betale tilbake gjeld til rike land. Derfor ønsker vi at FfD-prosessen skal fokusere på hvordan vi kan forhindre at pengene forsvinner ut av utviklingsland, heller enn å kun snakke om hvordan vi kan sørge for at mer penger kommer inn.

I sommer reiser vi til Addis for å sørge for at konferansen om finansiering for utvikling klarer å rette opp i gamle feil. Vi skal holde Norge, som leder forhandlingene, i ørene og passe på at de finner de kloke løsningene – løsningene som forhindrer at utviklingsland mister mer penger til gjeld og kapitalflukt enn det de har å bruke på utvikling for befolkningen. Oppdateringer fra forhandlingene kan dere lese på Changemaker-bloggen klartvikan.wordpress.com.

FAKTA Finansiering for utvikling (FfD) FfD er FN sin prosess for å finne ut hvordan utvikling i verden skal finansieres. Den første konferansen ble avholdt i 2002 i Doha og etablerte blandt annet målet om at rike land skal gi 0,7% av BNI i bistand til utviklingsland. I 2008 ble den andre konferansen arrangert, og her kom for første gang skatteunndragelse på agendaen. Konferansen i sommer blir den tredje i rekken.

CHANGEMAKER 02/2015 7

– Norge må gjøre alt i sin makt Den 31 år gamle trebarnsfaren, Raif Badawi, har siden 2012 sittet i fengsel i Saudi-Arabia for å ha opprettet en nettside. Denne vinteren har han tatt i mot de første offentlige piskeslagene. Nå reiser kona hans rundt for å få vestlige regjeringer til å heve stemmene. tekst og foto

I tillegg til 1000 piskeslag, som skal spres over 20 ganger, har Raif fått ti år i fengsel og to millioner kroner i bot. Nå står han også i fare for å bli dømt for «frafall» fra islam, en dom som vil gi dødsstraff.

Changemakermagasinet møtte kona, Ensaf Haidar, i mai på et møte i regi av Amnesty.

Regimekritiker og familiefar

- Han er perfekt, sa kona Ensaf Haidar om mannen, og fortalte om tiden da de møttes.

Foreldrenes motvillighet overfor paret førte til en ekte Romeo & Julie-historie, med forbudte roser ned fra soveromsvinduet og mobiltelefon teipet fast på ytterdøra.

Til forskjell fra originalen endte historien tilsynelatende godt, fram til politiet en dag kom for å hente Raif. Bloggen “Free Saudi Liberals Forum”, som Raif hadde opprettet, skapte irritasjon hos myndighetene.

Dobbel standard

Blir Saudi-Arabia forskjellsbehandlet i responsen fra vestlige regjeringer? Amnestyetterforsker May Romanos, som også tolket

CHANGEMAKER 02/2015 8

Jarand Ullestad

for Ensaf, fortalte om Raifs sak i lys av det storpolitiske spillet i Midtøsten.

- Alle (vestlige) regjeringer har dobbel standard, mente hun, og pekte på at SaudiArabia ikke er bedre enn for eksempel Iran når det kommer til menneskerettighetssituasjonen. Likevel blir de behandlet midlere fordi de fortsatt blir ansett som en alliert for amerikanske interesser i Midtøsten. I SaudiArabia blir Amnesty sett på som en terrorist-organisasjon.

Våpeneksporten fortsetter

På tross av at Børge Brende “tar sterk avstand fra” dommen og piskingen, fortsetter samhandlingen med Saudi-Arabia med raskere fart. En delegasjon fra norske myndigheter var i Saudi-Arabia i fjor høst for å åpne dører for norsk næringsliv.

Langt viktigere er likevel at våpeneksporten fortsetter som før. Saudi-Arabia er det landet som har mottatt mest militærutstyr fra Norge det siste tiåret. På Stortinget ble man likevel ikke enige om tiltak da partiene diskuterte eksporten i tidligere i vår.

- Piskingen av Raif Badawi skjedde samtidig som vi var midt inne i våpeneksportkampanjen, og ble et klart eksempel på de grove menneskerettighetsbrudd som skjer i land Norge eksporterer til, forteller påtroppende nestleder Ingrid Holmedahl, som også var på møtet.

Ikke sikkert at det ordner seg for pappa

Lars Vaular har også vist sitt engasjement for saken ved å møte opp på demonstrasjon utenfor den Saudiske ambassaden i Oslo.

Hans nyeste singel “Det ordnar seg for pappa” er tilegnet Raif. De to er begge født i 1984 og Vaular er allerede tobarnsfar. Sangen forteller om de velmenende løgnene: Det kommer til å ordne seg.

I Quebec i Canada, hvor Ensaf bor i asyl med hennes tre barn, er det ennå håp om at det kommer til å ordne seg. Men det blir mindre for hver dag. Hun er avhengig av at folk fortsetter å bry seg, og holder presset oppe. Og at statsledere tør å stå opp i mot Saudi-Arabia.

- Norge må gjøre alt i sin makt, var den klare oppfordringen fra Ensaf.

TEMA

CHANGEMAKER 01/2015 9

TEMA VENDEPUNKT

Å bryte lydmuren tekst og foto

Ingvild Telle

Med et sølvkors rundt halsen kommer den unge jenta inn i rommet. Blant fullstablede hyller og bortryddede gjenstander har den britiske audiografen Marion Knowles satt opp dagens «hørselsklinikk». Lucy, den unge jenta, er her for å få satt inn sine første høreapparat. For to uker siden tok de avstøpning av øret hennes, slik at høreapparatet skal passe nettopp hennes øre.

Vi er på Neema Crafts i Iringa i Tanzania: arbeidsplass for funksjonshemmede, kafé og gjestehus, senter for fysioterapi og informasjonshus for regionen. Hvert år kommer audiograf Marion til Neema Crafts. Kofferten er full av utstyr, høreapparat og batterier. Selv om Tanzania er ett av Afrikas mest utviklede land, er likevel kontrasten mellom et hørende liv og et hørselshemmet liv stor.

Hadde Lucy vært født i Norge, hadde hun hatt høreapparat innen hun gikk i barnehagen, bekrefter audiograf Ove Knudsen.

Høreapparatet settes inn. Det er komplisert og litt ubehagelig. Uvant. Marion klapper med hendene rundt Lucys ører. Snakker i nærheten av henne. Prøver ulike lyder. Hører hun noe? Fungerer høreapparatet?

- Litt, signaliserer Lucy med hendene og smiler bredt.

Usikkerheten forsvinner fra ansiktet. Hun hører. Kanskje ikke like mye som en vanlig person, men hun hører!

CHANGEMAKER 02/2015 10

Afrika

Asia

Europa

Latin-Amerika og Karibia

Nord Amerika

Oseania

12

Verdens befolkning i milliarder

10 8 6 4 2

2100

2090

2080

2070

2060

2050

2040

2030

2020

2010

2000

1990

1980

1970

1960

1950

0

Mot toppen av kurven De siste 100 årene har befolkningsveksten på jorden vært enorm.

Fra å være to milliarder mennesker på jorden i år 1900 er vi i dag syv milliarder! Men: Veksten er ikke like stor som før. tekst

Diego Vaula Foss graf FN, Department of Economic and Social Affairs (ESA)

I mange land, spesielt i Europa, blir det nå født færre mennesker enn det dør. De landene i verden som har størst vekst i verden i dag ligger i Afrika sør for Sahara, men også her er det store endringer å spore mange steder. Globalt har fruktbarhetsraten nesten blitt halvert siden 1970. Hva er det som holder på å skje?

To viktige revolusjoner innen global helse har ført til at befolkningsveksten i dag er i ferd med å bremse opp.

Den første av disse er utvikling og spredning av vaksiner, som sammen med økt kunnskap om hvordan sykdommer spres har redusert barnedødeligheten betraktelig. Den andre årsaken er økt tilgang til prevensjon og informasjon om familieplanlegging.

De første tiårene etter at barnedødeligheten i et land går ned, er trenden at befolkningsveksten øker kraftig.

Men i generasjonene som følger er trenden i de fleste land at barnekullene blir betydelig mindre. I mange land har barn tradisjonelt vært sett på som en inntekt. Barn kan jobbe, de kan passe yngre søsken og de er foreldrenes forsikring når de blir gamle. Der barnedødeligheten har vært høy har foreldrene ofte fått mange barn, for å være sikre på at noen av dem fortsatt er tilstede når

de blir gamle. Ettersom langt flere barn vokser opp har dette behovet blitt dempet, og informasjon om familieplanlegging og prevensjon har ført til at mange velger å få færre barn enn før.

Den bremsede befolkningsveksten betyr at vi allerede nå kan se frem mot et viktig vendepunkt i menneskets historie: Statistikere har regnet ut at folketallet vil flate ut om rundt 90 år, kanskje vil det til og med begynne å gå nedover. Hvis forskerne har rett vil vi da være mellom 10 og 11 milliarder mennesker. Dette har stor betydning for våre muligheter til å utnytte jordens ressurser på en bærekraftig måte. For når vi kan regne ut hvor mange mennesker vi vil være på jorden, vil vi også vite hvor mange ressurser vi trenger for å brødfø befolkningen eller for å sikre alle mennesker rett til rent vann. Utviklingen de siste tiårene taler sitt klare språk: Befolkningsveksten er ikke ute av kontroll, den er faktisk allerede i ferd med å stabiliseres. Vendepunktet er innen rekkevidde. Vi har nok ressurser til å sikre alle mennesker deres rettigheter, det handler bare om å fordele ressursene på en rettferdig måte.

CHANGEMAKER 02/2015 11

TEMA VENDEPUNKT

Grønt vendepunkt I 2050 lever vi et så grønt samfunn at vi indirekte spiser juletrær til middag. Et helt nødvendig vendepunkt, mener eksperter. tekst

Ingvild Telle Jobber frilans som journalist og tekstforfatter.

Ingvild Telle foto Ragnar Våga Pedersen

Klimakrise – et av de mest velbrukte klimaordene de siste årene. Nå skal du få møte ordet som fremover kommer til å følge «klimakrise» hakk i hælene: Bioøkonomi. Men hva er det egentlig?

Et grønt skifte

Kort fortalt er bioøkonomi kroner og ører som har sin opprinnelse grønne energi.

Verden må gjennom en forvandling fra å være basert på olje og gass, til å være basert på grønn energi, som vann, vind, sol og biomasse. Ekspertene kaller denne forvandlingen et ”grønt skifte”. Et vendepunkt vi ikke kan klare oss uten.

- Det haster, vi har ikke tiden på vår side, sa generalsekretær, Ban Ki-moon, i november, da FN la frem sluttrapporten fra klimapanelet i København.

Et grønt skifte vil være gjennomført i løpet av 30-50 år. I tillegg til klimautfordringer, er det to andre hovedfaktorer som krever at verden blir grønnere: befolkningsvekst og sikring

CHANGEMAKER 02/2015 12

av jordens matproduksjon. En bedre og mer effektiv bruk av naturens ressurser er essensielt for å sikre en bærekraftig fremtid.

Inn i granskauen

Ved universitetet på Ås, skjer det spennende, grønne saker. I 2014 fikk de 200 millioner kroner fra Forskningsrådet for å forske på løsninger som tar i bruk skog. Her står grantreet sentralt. Rektor ved NMBU forklarer: - Det handler om å tilgjengeliggjøre biomasse som tidligere har vært utilgjengelig.

Et mye brukt eksempel er skog. Gjennom ny teknologi og nye behandlingsmetoder for cellulose, kan tre bli til et høyverdig fôr til kuer og andre husdyr. Snart spiser laksen vår juletrær, ler Tveit. Hun peker på den enorme forskjellen det vil utgjøre: I dag er norsk landbruk avhengig av soya importert fra Brasil. Har vi tilgang til samme biomasse fra norske råstoffer, vil vi selv kunne dekke behovet for mat til dyrene. Samtidig vil det utvikle industri og arbeidsplasser.

Også den mindre kjente snøkrabben (som ligner på kongekrabben) er en viktig brikke i det grønne puslespillet. Den har gjort stort inntog langs den norske kysten, og om 5-10 år kan man forvente å hente opp 100 000 tonn snøkrabbe. Hele dyret skal tas i bruk: ved siden av kjøtt i klørne består krabben av 30% restbiomasse, altså det man tidligere har kastet. Dette skal i stedet brukes til produkter innenfor mat, helsekost og emballasje, informerer Nofima, som står bak prosjektet med snøkrabben.

Fire viktige faktorer

Førstelektor ved BI, Per Espen Stoknes, har doktorgrad i klimaøkonomi. Han forklarer at der er fire drivkrefter som styrer mot en grønn fremtid.

1) Det vil bli dyrere å produsere like mye olje som vi gjør nå.

2) Forskning og utvikling vil føre til en radikal energieffektivisering. Med andre ord: man vil få 100 ganger så mye verdi ut av et grantre som man gjør i dag.

Slik utnyttes en tømmerstokk Spesialcellulose • • • • • • •

Bygningsmaterialer Kosmetikk Næringsidler Tabletter Tekstiler Maling/lakk Filter

Lignin • • • • • •

Betongtilsetning Dyrefôr Jordbruk Batterier Gruvedrift Oljeutvinning

Vanillin

• Næringsmidler • Parfyme • Medisiner

Grønn ordbok

(for deg som innrømmer at du er helt grønn)

Bioetanol • • • •

Biodrivstoff Farmasøytisk industri Maling og lakk Bilpleiemidler

Biomasse: En biologisk masse med et gitt volum. For eksempel cellulose fra trær eller restavfall fra kompost.

Cellulose: Det vanligste organiske forbindelsen på jorden. Den vanligste kilden til cellulose er gjennom plantemateriale.

Energieffektivisering: Å oppnå samme resultat, men ved å bruke mindre energi enn tidligere. For eksempel biler som bruker mindre bensin, men som har nøyaktig samme funksjon.

Bærekraftig: Utvikling som imøtekommer dagens behov, uten å gå på bekostning av morgendagen.

Tålegrense: I dette tilfellet, naturens grense før mangfoldet begynner å kollapse.

Fornybar: Energi fra kilder som har en kontinuerlig tilførsel av ny energi, som sol-, vind- og vannenergi.

Fossil energi: Hydrokarbonholdige stoffer som kull, olje og naturgass.

3) Alternative løsninger som å bytte ut plastikk produsert av olje med plastikk produsert av tre, gjør at olje i mindre grad gjennomsyrer samfunnet. Et godt eksempel er Coca Colas flasker ”PlantBottle”. De består av halvparten fossil, en fjerdedel resirkulert plast og siste fjerdedel plantebasert plast. Målet er å få hele flasken 100% fornybar innen fem år.

4) Og innen 2020 vil solenergi være billigere enn kull og gass mange steder i verden.

Kombinasjonen av disse fire drivkreftene vil gjøre at det vil bli mindre lønnsomt å velge fossil, og mange investorer vil flytte investeringer til grønne næringer.

- Dette vil over tid være sterkt samfunnsformende, forklarer Stoknes. Kjører du grønn vekst lenge nok, vil vi få en grønn økonomi som passer innenfor planetens tålegrenser.

- Dette kan vi forvente innen 2050. Men det skjer ikke av seg selv; våkne folk og myndigheter må presse på hele veien.

Vendepunkt

Norge er i en unik posisjon. Og i verdenssammenheng forventes det at vi som velstående nasjon tar ansvar for at et grønt vendepunkt og en grønn vekst skal bli mulig.

- Her kan vi gjøre en stor forskjell internasjonalt, sier leder av Forskningsrådet Arvid

Hallén. Utviklingen av grønn teknologi på verdensmarkedet er enorm. I Norge kan vi ikke tilby billig arbeidskraft, men kunnskap og teknologi. Han er optimist.

Torkil Dyb Remøy i Changemakers klimautvalg mener at Norge har en enestående mulighet til å ta en lederrolle i det grønne skiftet.

– Overgangen til den grønne økonomien vil definere dette århundret, fornybare løsninger vil i voksende grad ta over for fortidens og nåtidens ressurssløsing. Vi i Norge har sånn sett en fantastisk mulighet til å skrive oss inn i historiebøkene som et land som drev frem de nødvendige endringene. Vi kan gjøre det både fordi vi tror det er økonomisk lurt, men også vi fordi det er absolutt nødvendig at noen tar ledertrøyen i verdens viktigste ritt, sier Remøy og legger til: - At Siv Jensen av alle bruker ordet ”grønt skifte”, er et tydelig tegn på at noe er i ferd med å skje. Ikke fordi Jensen har blitt mer opptatt av miljø, men fordi hun i det hele tatt må bruke dette begrepet for å fremstå som moderne, fremtidsrettet, ja, som oppdatert på verdens gang. Det er grunn til at tro at fremtidige finansministere etter hvert også vil fylle begrepet ”det grønne skiftet” med mer konkret politikk. Da kan det bli virkelig gøy.

FAKTA BIOØKONOMI •• Bioøkonomi er økonomi som springer ut av grønn næring. F.eks. vindog vannkraft og solenergi.

•• Snakker man om bioøkonomi snakker man ofte også om «det grønne skiftet», som betegner tiden vi er i nå. Et vendepunkt der ny, grønn teknologi utvikles og grønne nyvinninger springer frem.

•• Også begrepet ”grønn vekst” er sentral i bioøkonomien. Det betyr at man kan tjene penger på grønn næring. Kjører man grønn vekst lenge nok, vil man få en fullstengig grønn økonomi.

•• Målet er at verdenssamfunnet skal gå over til en grønn økonomi, fullstendig innen naturens grenser. Det forventes å skje innen 2050.

•• Undersøkelser i England viser at fornybar energi og energieffektivisering, per megawatt, skaper omtrent 10 ganger flere jobber enn fossil!

CHANGEMAKER 02/2015 13

TEMA VENDEPUNKT Ikke første gangen. Med loven i hånd tar Israel hjemmene fra barnefamilier.

Palestinere får ikke byggetillatelse, enda de eier grunnen. Denne gangen var det fem familier i Al Jiftlik som fikk besøk av den israelske siviladministrasjonen med væpnet eskorte.

Konflikt uten vendepunkt Usikkerhet og kontraster. Det var det første som slo meg da jeg vandret gatelangs i retning Gamlebyen i Jerusalem. En Gamleby med hellige steder for både jøder, muslimer og kristne. En Gamleby fylt med mennesker med forskjellige ærend. Noen haster av gårde i bil. Andre har ankommet byen etter timer med venting i kontrollposter. En suvenirselger gjør sitt for å prakke på en fattig student noe jåleri til overpris. Noen shekler skifter eier. tekst

Ådne Hardang foto Tobias Sønnesyn og Anna Kotaviita

Jeg er i Israel og Palestina for å prate med Kirkens Nødhjelp, og deres partnerorganisasjoner. Fokuset ligger på Kirkens Nødhjelps egen landplan. Er dette en plan bestående av tåkeslott, eller setter de seg mål som faktisk er oppnåelige, i et område fylt av kontraster og kompleksitet?

Handelsboikott

Konflikten mellom Israel og Palestina er noe mange har et forhold til, enten det er indirekte gjennom medier, eller i mer direkte forstand ved tilstedeværelse i områdene.

CHANGEMAKER 02/2015 14

Til tider kan det virke som om det er mer som skiller enn forener de ulike menneskegruppene i disse områdene. Israel er et sammensatt land med mennesker motivert av ulike verdigrunnlag. Sekulære, religiøse, ortodokse, ideologiske og nasjonalistiske israelere utgjør de største grupperingene.

En av de største utfordringene, og som mottar mest kritikk internasjonalt, er israelske bosettere på Vestbredden. Bosetterne er stort sett jøder, som kommer fra hele verden, og har som regel motivasjon av religiøs- og nasjonalistisk art.

Ådne Hardang.

Masterstudent i Religion, Society and Global Issues, ved Det teologiske Menighetsfakultet.

De israelske bosetterne på Vestbredden er, i følge internasjonal lov, ulovlige bosettere på palestinsk land. Denne tilstedeværelsen på Vestbredden er ofte uheldig, da det er en kime til konflikt i og rundt områdene der de har bosatt seg.

Så hvordan kan man her hjemme vise solidaritet med internasjonal lov, menneskerettigheter og palestinerne som fratas landområder av israelske bosettere?

En måte er å følge handelsboikotten som blant andre, Kirkens Nødhjelp, forsøker å gjennomføre i Norge. Altså å ta fullstendig

Anerkjenn Palestina Tobias Sønnesyn Deltaker på Kirkens Nødhjelps ledsagerprogram.

Tidligere medlem i politisk utvalg for fred (PUFF), og før det, leder av Changemaker Bergen student.

Bildene og tekstene er hentet fra bloggen hans okkogpasjon.wordpress.com, der Tobias deler historier og tanker fra den okkuperte Jordandalen.

Land etter land anerkjenner Palestina som stat. Fredsutvalget i Changemaker mener at anerkjennelse av staten Palestina sender et viktig signal: Dagens situasjon er uholdbar, og det internasjonale samfunnet forventer endring.

For at en tostatsløsning skal være mulig, trenger vi en reell fredsavtale.

Anerkjennelse kan bidra til å utjevne den skjeve maktbalansen ved forhandlingsbordet, som nå gjør at en tostatsløsning virker uoppnåelig. Kanskje kan en slik anerkjennelse føre til et vendepunkt i dagens situasjon.

Ingrid Holmedahl Leder for Fredsutvalget i Changemaker

Bønder og barn blir hjemløse, grønnkledte ungdommer blir okkupanter. Ahmad og familien er dessverre bare ett av mange eksempler.

«Han er ikke gammel nok til å forstå hva Israel er.

Alt han vet er at noen kom og ødela huset hans.»

avstand fra varer som kommer fra okkupert område. En annen er å gi støtte til palestinere på Vestbredden. Dette kan være for eksempel gjennom å bidra i institusjonsbygging.

Vi må også jobbe for at palestinere opplever trygghet. Episoder med angrep fra bosettere er ikke uvanlig. Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon EAPPI sine rapporter forteller om steinkasting, rasistisk tagging og trakassering rettet mot palestinere.

Nasjonsbygging

Kirkens Nødhjelps arbeid i Israel og Palestina innebærer et tett samarbeid med deres partnerorganisasjoner i området. Disse samarbeidsorganisasjonene er stort sett anerkjent som pådrivere for menneskerettigheter, og for opprettholdelsen av viktige institusjoner i Palestina. Støtten til sykehus, skoler og universiteter er vesentlig i nasjonsbyggingen.

Men for å få til bærekraftig nævisraelske restriksjoner på internasjonal handel oppheves.

Global handel åpner dørene for utvikling og trygging av arbeidsplasser.

- Løsningen ligger på politisk nivå.

Dette uttaler KNs områderepresentant til Midtøsten, på spørsmål om hva som skal til for å løse konflikten. Internasjonalt press på de politiske partene i Israel og Palestina er grunnleggende. Det er også sannsynlig

at en to-starsløsning er det eneste virkelige alternativet for å bringe frem fred.

Sammensatt

Jerusalem huser hellige steder både for kristne, jøder og muslimer. Al-Aqsa moskeen, som regnes som muslimenes tredje helligste sted ligger tett opp til Vestmuren, som er definert som jødenes helligste sted.

Innenfor samme bymur ligger også Golgata.

På mange måter er disse hellige stedene eksempler på ulike religioners tilbøyelighet til å dele. Samtidig er det et faktum at man stadig ser israelske soldater i gatene, og man må gjennom en metalldetektor for å ta seg inn til Vestmuren. Dette er betegnende for den usikkerheten som råder, men samtidig også for hvem som styrer Jerusalem. For selv om dette er en by delt mellom Israel og Palestina, er det i praksis israelske soldater og politi som kontrollerer gatene. Så også i Øst-Jerusalem, som etter avtaler fra seksdagerskrigen i 1967, tilhører Palestina. -I hvert fall i teorien: Kun palestinere som bosetter seg i Jerusalem, og dermed har israelske pass, har mulighet til å bo i Jerusalem. Å reise nye bygg er uaktuelt.

Blir huset revet , noe som forekommer svært ofte, så er eneste reelle alternativ å flytte ut av Jerusalem. Over til den andre siden av separasjonsmuren.

Uten mat og husly.

Ibrahim rakk ikke å hente ut matvarene før familien ble evakuert.

Vanntankene ble snudd på hodet og melet ligger som nysnø over revne presenninger og skrapmetall. «Vi kan ikke bake brød. Hva skal jeg gi barna mine å spise? Nå stikker solen, i morgen skal det regne. Hvor skal barna mine sove?»

Hold fokus

Religion er utvilsomt en viktig faktor i Midtøsten. Israel og Palestina er intet unntak.

En rabbiner fra Rabbis for Human Rights, ga følgende svar på fremtidsutsiktene for området.

- Jeg har også dager der jeg tenker som John Lennon – verden ville vært et bedre sted uten nasjoner og religion. Men så koker det hele stadig ned til at man ikke kommer utenom disse. Derfor må man heller lære å hanskes med dem.

En løsning på utfordringene i Midtøsten, og da særlig mellom Israel og Palestina, må innebære en forståelse for hvor stor rolle religion faktisk spiller. Bagatellisering vil i verste fall føre til enda steilere fronter.

Turen til Gamlebyen i Jerusalem har nådd sin ende. Jeg slår på stortromma siste kvelden, og praier en taxi. I den sitter en sjåfør fra Øst-Jerusalem, en palestiner. - Å, er du fra Norge, utbryter han. – Nordmenn kjenner situasjonen vår og støtter palestinere. Vet du, jeg skal gi deg lokal pris på denne turen – halv pris.

Arbeidet norske myndigheter og organisasjoner yter til konflikten strekker ikke alltid til. Men støtten i arbeidet for menneskerettigheter er viktig i kampen mot all slags undertrykkelse og overgrep.

CHANGEMAKER 02/2015 15

VE

Ingvild K

SUPERVER

R

l e s s e

Portrettintervju på side 28

Under vervekampanjen til Changemaker i april vervet Ingvild Kessel utrolige 101 nye Changemakere i løpet av én måned. Respect!

VERVA 101

TEMA VENDEPUNKT

Kommunevalg 1. Hvordan kan man få en mer rettferdig verden ved å stemme lokalt? Bruk eks. fra lokalpolitikken i din by.

2. Hva er partiet ditt sin hjertesak for dette valget?

Didrik Beck

Arbeidernes Ungdomsfylknings leder 1. Valgene vi tar lokalt har påvirkning globalt - særlig gjelder dette klimakrisen. Klimakrisen er vanvittig urettferdig, og den er global. Den er skapt av oss i den vestlige verden, men den rammer hardest andre steder.

Selv om klimakrisen er global, så gjelder det å handle lokalt.

Det er lokalt vi kan ta vår del av ansvaret, og derfor er det viktig å stemme på et parti som vil føre en politikk som gjør lokale grep for å hindre at klimakrisen eskalerer. Arbeiderpartiet vil reforhandle Oslopakke 3, slik at kollektivtilbud, gang- og sykkelstier blir hovedsatsinger i en ny avtale.

2. Oslo står foran en stor befolkningsvekst - vi vokser med Molde by hvert annet

år. Befolkningsvekst er et gode, hvis den møtes på riktig måte. Vekst krever styring, og Arbeiderpartiet vil ta ansvar. Hvordan vi skal møte befolkningsveksten og snu den til vår fordel, er derfor Arbeiderpartiets hjertesak i valgkampen. Vi må bygge flere boliger, slik at ikke boligprisene stiger i været. Vi vil bygge ut kollektivkapasiteten, blant annet ved å bygge en ny sentrumstunnel for t-bane, slik at ikke folk blir tvunget til å bruke bilen og dermed forurense byen. Slik skaper vi også et godt bymiljø! I tillegg må vi skape full barnehagedekning i Oslo, samtidig som vi også satser på eldreomsorgen.

Jenny Clemet Von Tetzschner

Unge Høyres leder i Oslo

1. Ved å bruke stemmeretten lokalt bygger vi opp under demokratiet. Da setter vi også Norge som et forbilde for resten av verden. Verden er globalisert. Nå må vi ruste byene for den globale utviklingen, ved å fokusere på språk og kompetanse-utvikling i skolen.

2. Skolepolitikk. Unge Høyre vil at Norge skal ha verdens beste skoler. Lille Norge konkurrerer nå med hele hele verden. Vi vil at Norge skal hevde seg på markedet.

TROMSØ Line Meyer

Leder for Kristelig Folkepartis Ungdom i Bergen

1. Det er mange mennesker i verden, Norge og Bergen som kan defineres som slaver. Det handler om tvangsarbeid, prostitusjon, tvungen kriminalitet og deler av tiggingen.

KrFU ønsker fortsatt økt innsats mot menneskehandel, og i kommunen kan vi styrke kompetansen og samarbeidet mellom NAV, barnevernet og politiet. Bergen KrFU ønsker også å trekke kommunenes investeringer ut av kullselskaper og innføre strenge regler for etisk investering. Denne typen

CHANGEMAKER 02/2015 18

kommunepolitikk innen menneskehandel og klima, gjør at å stemme lokalt får konsekvenser langt utenfor kommune- og fylkesgrensene.

2. Et hjem til alle. Og med det mener vi alle. Familier, enslige, studenter, funksjonshemmede og flyktninger. Vi ønsker gode bomiljø og kommunale boliger fordelt over hele byen.

Vi ønsker også å påvirke slik at det blir enklere å komme inn på leie- og kjøpemarkedet med for eksempel økt bostøtte.

Styrk Finnøy

Leder i Grønn Ungdom i Hordaland

1. Man kan få en mer rettferdig verden ved å stemme på dem som vil ha en etisk forvaltning av kommunale fond som Bergen Kommunale Pensjonskasse. Man påvirker da retningen man vil samfunnet skal ta, og det gir ringvirknin-

ger både lokalt og potensielt globalt.

2. Klimasaken er fortsatt veldig viktig for oss, men vi vil også jobbe mye med lokale miljøsaker - det er for eksempel veibygging, jordvern, oppdrett.

OSLO Leif Andreas Eidsvåg

BERGEN

1. Det å legge til rette for frivilligheten, hvor engasjerte mennesker fritt kan utfolde seg, er viktig for Fremskrittspartiet.

Lokalpolitikken preger i stor grad hva folk til slutt også stemmer til stortingsvalget, og lokalpolitikerne er ditt talerør til Storting og regjering. Med en høyere oppslutning vil man kunne øke frihandelen og slippe verdens varer til Norge uten den nasjonalproteksjonistiske

TRONDHEIM

Oppslutning på landsbasis 2011

Meningsmåling mai 2015

AP: H: FRP: SP: V: KRF: SV: MDG:

AP: H: FRP: SP: V: KRF: SV: MDG:

31,7% 28% 11,4% 6,7% 6,3% 5,6% 4,1% 0,9%

34,3% 27,1% 9,5% 7,7% 5,1% 5,2% 4,6% 3,2%

Elise Jenssen

Leder i Unge Venstre i Troms 1. I dag står vi overfor en av verdens største humanitære kriser, nemlig konflikten i Syria.

Ved å stemme ved lokalvalget kan man stemme på det partiet som ønsker å gjøre mest for de syriske flyktningene - noe Tromsø er et prakteksempel på. De ble spurt om å ta imot 41 flyktninger, men sa ja til 70. Det er virkelig god venstrepolitikk.

Talsmann for Fremskrittspartiet Ungdom i Sør-Trøndelag

2. Hjertesaken for Tromsø Venstre er grønn transportreform. Ved å bygge kollektivfelt, skiløyper, gang- og sykkelstier og å gjøre bussen mer tilgjengelig og billigere, håper Venstre at halvparten av alle reiser i 2030 skjer miljøvennlig slik at byen blir et bedre sted for alle.

holdningen som er i dag. Det er jeg sikker på at fører til en mer rettferdig verden og flere ut av fattigdom.

2. Fremskrittspartiet i Trondheim vil prioritere eldreomsorgen. Gjelden under dagens Arbeiderpartistyre i Trondheim bare øker og øker og det går utover de viktigste kjerneområdene. Vi sier ja til de viktige sakene og nei til symbolpolitikk!

Ingrid Marie Sylte Isachsen Ungdomskandidat i Sosialistisik Ungdom i Trondheim

1. Å stemme i et kommunevalg er mye viktigere enn det snakkes om. Ved å stemme lokalt legger du føringer for hvilken retning du vil ta verden i, og fordelen er at makten ligger mye nærmere enn ellers. Dette gjør arbeidet med å påvirke politikere mye lettere, samtidig som skillet mellom politikere og "folk flest" ikke er like stort som på nasjonalt og internasjonalt nivå. Med mange pågående internasjonale kriser som flyktningkrisa, finanskrisa og klimakrisa er det viktig med en god kommunepolitikk som bidrar til å ta imot og bosette flyktninger, skape arbeidsplasser og gjennomfører gode klima- og miljøtiltak. Samtidig kan det å løfte en sak i bystyret/kommunestyret bidra til økt fokus på saken nasjonalt og internasjonalt. I Trondheim kommune ble det allerede i 2013 vedtatt at man ikke skulle

kjøpe varer og tjenester av selskaper registrert i skatteparadis.

2. Trondheim er landets tredje største by og det er en skam at vi ikke har mer enn en trikkelinje. Derfor vil vi i Sosialistisk Venstreparti bygge bybane, først gjennom sentrum, for så å utvide den videre. I Bergen har bybanen ført til at flere velger å reise kollektivt.

Fordelene er mange, renere byluft og færre biler, og mindre kaos i rushtiden, for å nevne noen.

CHANGEMAKER 02/2015 19

TEMA VENDEPUNKT

Changemaker – hva har skjedd?

1992

Changemaker ser dagens lys for første gang! Det hele starta som et prosjekt for å få unge mennesker til å engasjere seg mer i Kirkens Nødhjelp, men endte opp med å bli forløperen til denne fantastiske orgaChangemaker ser nisasjonen. Snart dagens lys for første skulle prosjektet gang! Det hele starta utvikle seg til det som et prosjekt for Changemaker vi å få unge menneskjenner i dag! ker til å engasjere seg mer i Kirkens Nødhjelp, men endte opp med å bli forløperen til denne fantastiske organisasjonen. Snart skulle prosjektet utvikle seg til det Changemaker vi kjenner i dag!

1992

Engasjementet spredte seg videre; en gjeng ungdommer sykla 22 000 kilometer fra Nordkapp til Kapp det gode håp og viste at urettferdigheten kun er en sykkeltur unna. Plutselig ble det klart at det Engasjementet dermed var mulig spredte seg videå «lukke gapet» re; en gjeng ungmellom nord og sør! dommer sykla 22 Med dette startet 000 kilometer fra ChangemakerNordkapp til Kapp eventyret for fullt, og det gode håp og viste med en bred inforat urettferdigheten masjonskampanje kun er en sykkelover hele Norge tur unna. Plutselig spredte organisasjoble det klart at det nen og budskapet om dermed var mulig en rettferdig verden å «lukke gapet» seg som ild i tørt mellom nord og sør! gress.

Med dette startet Changemakereventyret for fullt, og med en bred informasjonskampanje over hele Norge spredte organisasjonen og budskapet om en rettferdig verden seg som ild i tørt gress.

CHANGEMAKER 02/2015 20

1993 1995 1996 1997 1998 På det glade nittitall informerte vi om rettferdighet ikledd mariusgensere, og stod for politikk om overforbruk og sletting av u-landsgjeld. Sentralstyret mange kjenner i dag var enda ikke oppretta som senPå det glade nittitall tralt styringorgan, informerte vi om og organisasjonsrettferdighet ikledd strukturen hadde mariusgensere, heller ikke satt seg og stod for politikk helt på plass: den om overforbruk og knallharde og konsletting av u-landskrete Changemakergjeld. Sentralstyret politikken lot vente mange kjenner i på seg inntil videre! dag var enda ikke oppretta som sentralt styringorgan, og organisasjonsstrukturen hadde heller ikke satt seg helt på plass: den knallharde og konkrete Changemakerpolitikken lot vente på seg inntil videre!

Hurra for gjeldsgjennombrudd! Sammen med Aksjon Slett U-landsgjelda presset vi Norge til å bli et foregangsland på global gjeldsslette.

Norge ble dermed det første landet som gikk inn for 100 % gjeldsslette, og ble Hurra for gjeldsgjenetterfulgt av de fleste nombrudd! Sammen vestlige land. med Aksjon Slett U-landsgjelda presset vi Norge til å bli et foregangsland på global gjeldsslette.

Norge ble dermed det første landet som gikk inn for 100 % gjeldsslette, og ble etterfulgt av de fleste vestlige land.

[bilde av gjengen i kampen mot kommersialiseringa?] Organisering, heyhey! Det første demokratisk valgte sentralstyret kom til makta, og her begynner vi å se konturene av Changemaker slik vi kjenner organisaOrganisering, sjonen i dag! heyhey! Det første Her begynner demokratisk valgte vi også å sette sentralstyret kom til skikkelig preg på makta, og her begynnorsk politikk! ner vi å se konturene Fairtradestiftelsen av Changemaker slik Max Havelaar ble vi kjenner organisanå oppretta i Norge sjonen i dag! med god hjelp fra Her begynner Changemaker, i vi også å sette samarbeid med flere skikkelig preg på andre organisasjonorsk politikk! ner.

Fairtradestiftelsen Max Havelaar ble nå oppretta i Norge med god hjelp fra Changemaker, i samarbeid med flere andre organisasjoner.

Changemakers ånd blir skrevet ned på papir!

«Changemaker bør kun oppløses når verden er blitt rettferdig» står det i vedtektene, som ble vedtatt dette året.

Det organisasjonen står for ble offisielt Changemakers og helt konkret! ånd blir skreSamme år aksjovet ned på papir! nerte vi også mot «Changemaker mangel på etikk i bør kun oppløses Norsk Hydro, og når verden er blitt markerte med det rettferdig» står det i Changemakers vedtektene, som ble start som etikk-ekvedtatt dette året. sperter. Innen ett Det organisasjonen år fikk Hydro et står for ble offisielt etisk regelverk for og helt konkret! samfunnsansvar og Samme år aksjobærekraftig utviknerte vi også mot ling – Changemaker mangel på etikk i fortsetter å levere Norsk Hydro, og gode resultater! markerte med det Changemakers start som etikk-eksperter. Innen ett år fikk Hydro et etisk regelverk for samfunnsansvar og bærekraftig utvikling – Changemaker fortsetter å levere gode resultater!

1993 1995 1996 1997 1998

Interessert i en liten historieoppfriskning om verdens beste organisasjon? Vi drar linjene fra start til fortsettelse! tekst

Ylva Schwenke

Ved starten av tusenårsskiftet jobbet vi videre med å gjeldsslette, og var med på Jubilee-kampanjen som samlet inn 17,1 millioner underskrifter for sletting av diktatorgjeld. Det er mange som ikke er gira på urettferdig Ved starten av tusengjeld! årsskiftet jobbet vi Arbeidet for rettvidere med å gjeldsferdighet fortsetter: slette, og var med på fokuset på hiv og Jubilee-kampanjen aids ble større, og som samlet inn 17,1 Changemaker ville millioner underskrifminske tabutankeganter for sletting av gen ved å erklære oss diktatorgjeld. Det er hiv-positive! mange som ikke er gira på urettferdig gjeld!

Arbeidet for rettferdighet fortsetter: fokuset på hiv og aids ble større, og Changemaker ville minske tabutankegangen ved å erklære oss hiv-positive!

foto

Changemaker

2005 2011 2004 2009 2010 2014 2015 Et nytt organisatorisk gjennombrudd! Frem til dette punktet hadde Changemaker operert med et såkalt «ressursnettverk» bestående av sentralstyret og lokallag fra hele landet, men hadde ikke den samme ordningen med politiske utvalg Et nytt organisatorisk som vi kjenner til i dag gjennombrudd! Frem [faktaboks om hvordan til dette punktet hadde CM fungerer med Changemaker operert utvalgene?]. Det var med et såkalt «resførst i 2004 at vi fikk de sursnettverk» beståfem politiske utvalende av sentralstyret gene som arbeider og lokallag fra hele med Changemakers landet, men hadde temaområder i dag. ikke den samme ordningen med politiske utvalg som vi kjenner til i dag. Det var først i 2004 at vi fikk de fem politiske utvalgene som arbeider med Changemakers temaområder i dag.

Nå begynner Changemaker for alvor å bli eksperter på Oljefondet. Vi vaska Finansdepartementet og fikk Oljefondet til å investere 20 milliarder i grønne selskaper!

Vi begynner også å forandre verden ved å be om strengere reNå begynner gler for våpeneksport, Changemaker for blant annet gjennom alvor å bli eksperter kampanjen “Det er på Oljefondet. Vi vaska typisk norsk å tjene Finansdepartementet penger på krig”. og fikk Oljefondet til å investere 20 milliarder i grønne selskaper!

Vi begynner også å forandre verden ved å be om strengere regler for våpeneksport, blant annet gjennom kampanjen “Det er typisk norsk å tjene penger på krig”.

Klimakampen er for alvor i gang! Med «Oljeavhengig»kampanjen gikk vi til kamp mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi var også sterkt representert på klimatoppmøte i Cancún i Mexico samme år! [bilde?]

Klimakampen er for alvor i gang! Med «Oljeavhengig»kampanjen gikk vi til kamp mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi var også sterkt representert på klimatoppmøte i Cancún i Mexico samme år!

Changemakers handelsbonanza!

Med Stige-aksjonen og Trick or treaty på Halloween gikk vi for en rettferdig handelsavtale mellom rike og fattige land. I 2012 kom den velkjente ”Siggy-kampanjen”.

Changemakers Changemaker gjorde handelsbonanza! seg bemerket ved Med Stige-aksjonen å heie på daværenog Trick or treaty de finansminister på Halloween gikk Sigbjørn Johnsen vi for en rettferfor Changemakers dig handelsavtale krav om at Norge mellom rike og skal føre en rettferfattige land. I 2012 dig handelspolitikk. kom den velkjente På denne tida jobba «Siggy-kampanjen». vi også mye med Changemaker gjorde våpensektoren, og seg bemerket ved økte presset rundt å heie på daværenåpenhet i oljefondet. de finansminister Norge skal ikke tjene Sigbjørn Johnsen penger på uetiske for Changemakers investeringer! krav om at Norge skal føre en rettferdig handelspolitikk.

På denne tida jobba vi også mye med våpensektoren, og økte presset rundt åpenhet i oljefondet.

Norge skal ikke tjene penger på uetiske investeringer!

SPENNENDE NYHETER! Changemaker har i år oppretta et splittert nytt politisk utvalg for investeringer! Vi er blitt så godt som ledende eksperter på Oljefondet, og sitter på masse god informasjon som ikke SPENNENDE vil gå tapt med god NYHETER! hjelp av dette utvalChangemaker har get. Her har vi oppari år oppretta et beida oss god politisk splittert nytt politisk tyngde, og det blir utvalg for investerindritkult å se hva ger! Vi er blitt så godt som skal gjøres med som ledende eksperdette i framtida! Året ter på Oljefondet, og er ikke ferdig, og det sitter på masse god kan fortsatt komme informasjon som ikke mange vendepunkter vil gå tapt med god og overraskelser – vi hjelp av dette utvalgleder oss til fortsetget. Her har vi oppartelsen! beida oss god politisk tyngde, og det blir dritkult å se hva som skal gjøres med dette i framtida! Året er ikke ferdig, og det kan fortsatt komme mange vendepunkter og overraskelser – vi gleder oss til fortsettelsen!

2005 2011 2004 2009 2010 2014 2015

CHANGEMAKER 02/2015 21

TEMA VENDEPUNKT

Den store klimakrisen Storm. Orkan. Tusenårsflom. Ifølge noen forskere er det dette verden kan se frem til dersom klimakrisen ikke stoppes. Urettferdighetsproblem? Absolutt. tekst

Ylva Schwenke tegneserie Gard Sture

Grunn til panikk?

- Vi ser eksempler på ekstremvær, og isen i Vest-Antarktis og på Grønland smelter med en enestående hastighet, tiår før vitenskapelige prognoser. Ingenting av dette er retorikk og ingenting er hysteri – det er fakta.

Dette sa skuespilleren Leonardo DiCaprio på FNs klimatoppmøte som fant sted i september i år. Han er hverken forsker eller politiker, men han har helt rett. Klimaet vårt forandres, og det skjer raskere enn noen gang før. Forrige tiår var det suverent varmeste tiåret som noen gang er målt, og 13 av de 14 varmeste årene vi har oversikt over er i vårt århundre. Dette er ikke tilfeldigheter. Forskere har sagt sitt: klimaendringene er både reelle og menneskeskapte, og dette vil ha enorme konsekvenser for natur, dyreliv og mennesker.

eller konflikter. For dem som driver tradisjonelt landbruk blir også matproduksjonen verre; gjentatt pløying på jordlappene gjør etterlater hardpakket jord med mangel på næringsstoffer. Dette fører også til ekstra sårbare avlinger for både tørke og intensivt regn, dersom bonden ikke har penger til å skaffe seg klimarobuste avlinger.

Mangel på dyrkbar jord vil skape større konkurranse, og i områder der det allerede finnes konflikt kan situasjonen eskalere fordi grunnleggende behov ikke blir møtt. Det er stadig flere må rømme fra sine hjem på grunn av konflikt og klimakatastrofer. FNs klimapanel forventer at det globale havnivået vil stige med et sted mellom 20 og 100 cm mot slutten av dette århundret. Mange vil miste sine hjem, og antallet klimaflyktninger vil øke.

Går utover de mest sårbare

Ressurser betyr alt

Tørke, flom og andre ekstremhendelser er antatt å svekke mattilgang og vanntilførsel, samt helse- og infrastruktur, og derfor også økonomisk vekst. Der industriland kan ruste opp for å prioritere infrastruktur og iverksette nødvendige tiltak mot utfordringer forårsaket av klimaendringer, har ikke utviklingsland de samme mulighetene. Dette vil hindre både industri- og samfunnsutvikling, og i bunn og grunn føre til at de som har minst får enda mindre. Spesielt Afrika, Latin-Amerika, og en del land i Asia vil ha problemer med å tilpasse seg endringene som kommer.

Klimaendringene vil også forsterke andre trusler for de stedene som allerede er sårbare, for eksempel på grunn av fattigdom

CHANGEMAKER 02/2015 22

Bangladesh er et av verdens tettest befolkede land. På grunn av fattigdom er det også et av landene som er mest sårbare for klimaendringer. To tredjedeler av landet ligger under havoverflaten, og dersom vannstanden stiger som antatt kan opp mot åtte millioner mennesker være drevet på flukt fra hjemmene sine før år 2050. Det er nesten like mange som hele New Yorks befolkning!

Nederland er et lavtliggende land i en lignende situasjon, men på grunn av en stabil økonomi kan de opprettholde demningene som holder vannstanden i sjakk enn så lenge. I motsetning til Nederland har ikke Bangladesh denne muligheten, og det samme gjelder for mange andre utviklingsland.

Klimakvoter – hva er greia?

FNs klimapanel har kommet med statusrapporter med fem til sju års mellomrom siden 1990. Vi har lenge vært klare over utfordringene som står foran oss, men allikevel ble det i fjor sluppet ut mer klimagasser enn noen gang før – 36 milliarder tonn! Det er ingen hemmelighet at det i løpet av historien har vært industriland som har stått for mesteparten av verdens miljøfiendtlige utslipp, og med dagens klimakvoteordning er det lett for ressurssterke land og selskaper å kjøpe seg ut av ubehagelige utslippskutt.

Men hva er egentlig en klimakvote?

En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut klimagasser tilsvarende et tonn CO2. Disse kvotene kan kjøpes fritt, og prisen avhenger av tilbud og etterspørsel i markedet.

Gjennom Kyoto-protokollen er Norge, i likhet med mange andre, pålagt bindende utslippsforpliktelser. Siden vi ikke klarer å kutte nok på hjemmebane, må staten kjøpe kvoter i utlandet for å innfri vår del av avtalen.Dermed gir dette rom for at de rikeste landene slipper å ta ansvar for sine utslipp på hjemmebane, og betale for at andre tar støyten. Det er mye diskusjon rundt klimakvoter og hvor godt ordningen fungerer i praksis.

Vårt felles ansvar

Dersom vi skal nå målet om å redusere temperaturøkningen til kun to grader Celsius fra førindustriell tid, må alle være med. Våre utfordringer handler om mer enn skadelige CO2-utslipp, det handler også om sosial sårbarhet. Det holder ikke å sitte og vente på at teknologien skal redde oss. Endringer må skje på både individ- og samfunnsnivå.

Klimakrisa er ikke bare et urettferdighetsproblem, det er også et spørsmål om menneskelighetens fremtidige eksistens.

Dette er noe verdenssamfunnet må løse. Det er industriland som står for mesteparten av klimautslippene, men det er de fattigste landene som rammes hardest. De rike landene må ta ansvar for det de har gjort og ikke kunne handle omtrent konsekvensfritt der de dårligst stilte i verden lider for det!

Karbonfangst- og lagring: Et vendepunkt i klimakampen?

Kari Elida Eriksen og Vilbjørg Meyer tekst

Det er ingen tvil om at det viktigste vi kan gjøre for å unngå å koke kloden er å redusere klimagassutslippene våre. Norge og verden må omstilles til fornybar energi. Men det å komme gjennom en energiomstillingsprosess tar tid, og fram til vi når dit, er det viktig å sørge for at energiproduksjonen gjør så lite skade som mulig. I tillegg er det en del industri som ikke har muligheter for nullutslipp, men som vi likevel trenger. Da er det viktig med alternativer, som Carbon Capture and Storage (CCS).

Hva er CCS?

Carbon Capture and Storage (CCS), eller “karbonfangst og -lagring”, er teknologi for å fange og lagre CO₂-utslipp fra energiproduksjon og industri. Denne typen teknologi er viktig for å minske CO₂-utslippene fra energiproduksjon og industri. Utslippene kan her reduseres med opptil 90 prosent, og CCS har potensiale til å fange halvparten av verdens utslipp per dags dato.

Med CCS kan karbon fanges, fraktes og lagres dypt under bakken. Det finnes flere prosjekter for karbonfangst i dag, blant annet på det norske gassfeltet Sleipner og i Canada, hvor man i 2014 åpnet et fullskala CCS-anlegg.

Det viktigste verden kan gjøre er å legge om til fornybar energi og kutte CO₂-utslipp, men CCS er likevel et viktig bidrag på de områdene der man ikke kan kutte.

Fra MIT til Sleipner

CCS-teknologien har eksistert i noen tiår.

Utviklingen begynte for alvor i 1989, da universitetet MIT (Massachusetts Institute of Technology) opprettet et institutt for forskning på karbonfangst. Deretter innførte Norge skatt på CO₂-utslipp i 1991. I 1992 kom Kyoto-avtalen, og verdens land forpliktet seg til å redusere CO₂-utslippene sine. Alt dette førte til at Statoil i 1996 tok i bruk CCSteknologi på gassfeltet Sleipner. Dette var et av de første prosjektene som gjennomførte storskala karbonfangst, men senere har andre land også kommet etter og gått forbi Norge. Spesielt etter Kyoto-avtalen har CCS vært viktig for å kunne utvinne og selge fossil energi uten for store klimagassutslipp.

Vilje og prioriteringer

Canada åpnet i 2014 verdens første fullskala CCS-anlegg, hvor de fanger hele 90% av produksjonens utslipp. Flere land planlegger å følge etter. Hovedproblemet med CCS-anlegg er at de er dyre. Statlige initiativer som høy skatt på CO₂-utslipp (som Norge har gjort) og statlige subsidier til bygging og drift (som i Canada) er nødvendig for å utvikle anleggene og teknologien. Industrien kan ikke forventes å etablere så dyr teknologi alene. Men når Canada får det til, er det tydelig at det handler om vilje og prioriteringer fra statens side.

Den norske regjeringen har uttalt at det er et mål å etablere et fullskala CCS-anlegg

i Norge innen 2020, etter at Statoils store prøveprosjekt “Technology Centre Mongstad” strandet for noen år siden. Dette er et viktig steg på veien mot at Norge igjen kan bli ledende på CCS-teknologi.

Kan det skje?

Det internasjonale klimapanelet (IPCC) konkluderte i 2014 med at det er minst 95% sikkert at klimaendringene er menneskeskapte. TNS Gallups Klimabarometer for 2015 viser at nordmenn flest mener klima er et svært viktig politikkområde. Dette er indikasjoner som lover godt for å få med den norske befolkning på CCS-tiltak, og kan være faktorer som kan føre til at flere bedrifter vil investere mer i å kutte utslipp.

Etablering av tiltak for karbonlagring kan også føre til mer næringsutvikling og flere arbeidsplasser, både i Norge og i andre land.

Dette er spesielt viktig for land i sør, som allerede har stort behov for flere sikre arbeidsplasser. I tillegg kan norsk teknologi bidra til kunnskapsoverføring til industrier og stater i land som trenger det.

Det er viktig at Norge deltar i denne utviklingen. Vi har teknologi og kompetanse som kan brukes til å videreutvikle teknologien, og vi har pengene til å gjøre det. Dermed har vi også muligheten til å gjøre teknologien billigere, og senere tilby den til land som ikke har råd til slik utvikling, men som har behov for teknologien.

CHANGEMAKER 02/2015 23

TEMA VENDEPUNKT

Vendepunkt for norsk klimapolitikk?

Lederen tekst

Hanne Sofie Lindahl

foto

Changemaker

«Et vendepunkt» kommer i alle slags former og fasonger. Matematikk.no kan fortelle meg at et vendepunkt er punktet der grafen til funksjonen skifter fra å være konveks til å bli konkav (eller omvendt). Sovner du? Jeg også. I krim er vendepunktet der detektiven oppdager en liten detalj i bevismateriale, som ender opp med å løse gåten og få gjerningsmannen arrestert. Nå nærmer vi oss noe.

Mange har snakket om året 2015 som vendepunktet for verdens klimapolitikk. Det pågår store forhandlinger i FN som skal avgjøre framtiden til klimaet vårt, og framtiden til verdens fattige som rammes hardest av klimaendringene. I desember avsluttes klimaforhandlingene i Paris, og det finnes fortsatt håp om å få på plass en bindende og rettferdig avtale. Før klimatoppmøtet i Paris arrangeres finansiering for utvikling-konferansen i Addis Abeba. På konferansen skal det diskuteres hvordan de nye utviklingsmålene og verdens klimautfordring skal finansieres. Det sies at dersom vi ikke får økonomiske lovnader på bordet under forhandlingene i Addis, kommer klimaforhandlingene og utviklingsmålene til å bli en flopp.

Det er derfor essensielt at de rike landene, med de store økonomiske musklene, tar ansvar og forplikter seg til finansiering. Finansiering for utvikling-konferansen kan være vendepunktet i alle de store globale prosessene som omhandler utvikling. Dette er mer spennende enn krim, spør du meg.

Over hele verden mobiliserer sivilsamfunnet stort for å sette klima på den politiske agendaen. Det gjør Changemaker også. På SommerSNU lanserer vi en splitter ny klimakampanje, som skal ta den grønne omstillingen til nye høyder. Dersom verden skal ta klimautfordringen på alvor, må alle land ta del i omstillingen mot grønne og bærekraftige samfunn.

Omstillingen er allerede i gang, men Norge nøler. Kampanjen tar sikte på å få til et vendepunkt i norsk klimapolitikk, og utfordre norske politikere til å tørre å ta de riktige valgene.

Norge har de økonomiske musklene som skal til for å ta større del i fornybarløftet som verden trenger. Vi har teknologien, vi har løsningene, nå må vi handle. Tiden har lenge vært moden for å ta et oppgjør med fortidens løsninger, og starte utfasingen av petroleumsindustrien. Å favorisere en næring som gjør at dagens klimapolitikk er dømt til å feile er elendig politikk. Det store spørsmålet er om norske politikere er tøffe nok? For å få til en grønn omstilling trenger vi politikere som ikke er redd for å tenke nytt, og som ikke er redde for å satse og investere i framtidens løsninger. Når temperaturen stiger på alle FN-konferansene skal Changemaker hjelpe norske politikere med å holde hodet kaldt. Vi skal hjelpe dem til å tørre å ta steget mot den fornybare framtiden vi trenger. Klart vi kan få et vendepunkt i norsk klimapolitikk!

Ses på SommerSNU, dere. Jeg gleder meg som om det var julaften!

Koz & Klemz fra Hanne Sofie

CHANGEMAKER 02/2015 24

Helt ærlig

HÅVARD & TUVA

Ikke bare deler de stilling i Changemaker, de deler også leilighet. Etter valg av nye nestledere, sitter ikke nåværende nestledere, Håvard Aagesen og Tuva Krogh Widskjold, lenge igjen med makten. Vet du ikke alt om de enda? Fortvil ikke. «Helt ærlig» redder dagen. tekst

Nina Fossli Eliasson foto Jarand Ullestad

Hvorfor valgte du å engasjere deg i Changemaker?

T: Jeg syntes verden var skikkelig urettferdig og ville gjøre noe med det. Da jeg gikk på ungdomskolen var søsteren min med i Changemaker og jeg synes lokalgruppen deres var skikkelig kule. De gikk blant annet i borgertoget på 17. mai med banankostymer for å promotere fairtrade og vise hvordan fortjenesten ved produksjonen er urettferdig.

H: Fordi det verste jeg vet er forskjellsbehandling, og på SommerSNU skjønte jeg at det er systemene skapt av mennesker som skaper denne forskjellsbehandlingen.

De sjukt urettferdige systemene er det bare mennesker som kan endre.

Bryr folk seg nok?

T: Jeg tror helt ærlig at de alle fleste bryr seg og ønsker å gjøre verden mer rettferdig, men urettferdigheten kan virke litt overveldende. Derfor må vi i Changemaker vise hvor lett det er å gjøre noe.

H: Når man lever i en Changemakerboble

er det vanskelig å si at folk ikke bryr seg nok, men det er litt mye fokus på #SK2015 for tida.

Hvorfor er akkurat det du gjør viktig?

T: Changemakers slagord: «Klart vi kan forandre verden», synes jeg gir et godt svar …

Hvis alle gjør litt, forandrer vi verden.

H: Changemaker forandrer verden hver dag, hos enkeltmennesker og i den store verden. Men det jeg gjør i Changemaker, det kan alle fikse!

Hører folk på deg?

T: Alt for sjelden.

H: Ikke ofte nok, si. Jeg tror at folk hører på hva jeg sier, fordi jeg ikke prater så mye.

Så når jeg først sier noe, så er det skikkelig gjennomtenkt. Det stemmer ikke.

Blir du sett på som intens i sosiale sammenkomster når politikk kommer opp?

T: I 8-klasse sa samfunnsfagslæreren i konferansetimen at jeg kunne bli litt overivrig når vi diskuterte innvandringspolitikk. Jeg

jobber fortsatt med den tilbakemeldingen.

H: Stort sett ikke, tror jeg.

Kan du si noe fint og slemt om Håvard?

T: Håvz er skikkelig dårlig til å huske at han har vaskeuke, men han disker opp med bubbletea når jeg er skikkelig stressa.

H: Tuva er det største arbeidsjernet jeg kjenner, og har et engasjement de fleste bare kan drømme om. Tuva er skikkelig dårlig til å vaske opp etter hun har spist havregrøt til frokost, noe hun spiser hver dag!

Hva er Håvard bedre til enn deg?

T: Håvz er veldig mye bedre til å lage kaffe.

H: Tuva er mye flinkere enn meg til å organisere livet sitt. Hun har en liste for alt, og hun får gjort alt.

Har du humor? Hvem har best humor av dere to?

T: Kanskje etter klokka ti?

H: Jeg har mye bedre, og mer allsidig humor enn Tuva.

Si noe kult om neste års kampanje.

T: Der er jo Håvz eksperten, men hører rykter om tidenes kampanje og ballonger.

H: Det kommer til å bli tidenes Changemakerkampanje! Vi kommer til å vise nok en gang at vi er den organisasjonen som skjønner hva som er problemet, har løsningene, og samtidig er ambisiøse og utålmodige, som ungdommen skal være. Og vi kommer til å vise det med ballonger! BALLONGER!

CHANGEMAKER 02/2015 25

Mitt utvalg

Mitt utvalg: Gjeld og Kapitalflukt

Årssamlingen 2014 vil lenge bli husket for at det for første gang ble valgt et politisk utvalg bestående av bare gutter. Riktignok er lederen en kvinne, Guro Klausen, men resten er menn. Det blir spekulert heftig i sosiale medier om det var nettopp Guro som var grunnen til dette.

Tekst: Kristian Døble Foto: Privat Utvalget det er snakk om her er politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt, eller på changemakermunnen; PUGK. Vi er et politisk utvalg bestående av syv utrolig flinke og morsomme personer fra hele Norge. Det ble raskt bestemt innad i utvalget at vi skulle være det kuleste, flinkeste og mest sexy utvalget i hele Changemaker. Hvis noen er uenige, så se bildet.

Utvalget har vært delt mellom Oslo og Trondheim.

Guro, Ingebrikt, Fredrik, Aslak og Benjamin har styrt skuten i Oslo, mens Bjarte og Kristian har holdt utposten oppe i Trondheim. Dette har fungert veldig bra, og møtene har foregått for det meste over Skype. Som oftest har vi jobbet bra, men det er merkelig hvor morsomt man kan ha det med å putte imaginære hatter og barter på de andre på skjermen.

Gårdshelg

Siden det er lettere å ha møte fjes til fjes enn over Skype, så dro vi alle i høst til Ingebrikts gård i bortgjemte Berkåk, en time sør for Trondheim. Her koste vi oss, lagde god mat, spilte gul bolle, og hadde en hyggelig helg sammen i vakre omgivelser.

Jobben vi skulle gjøre denne helgen var å planlegge hvordan filmen vår om gjeldsslettemekanisme skulle lages. Vi planla også hvordan vi skulle gjøre filmen om gjeldsslettemekanisme spennende, og ikke tørr og kjedelig. Og det var visst ikke så lett, men til slutt klarte vi det!

Filmen er snart klar til å vises, så følg med.

CHANGEMAKER 02/2015 26

Etter å ha jobbet med filmen, hjalp vi naturligvis Ingebrikt med å gjete kyrne hjem fra seters. Det var hardt arbeid, så da dyrene var tilbake fra sommerbeitet tok vi alle en pust i bakken og koste oss på et par høyballer i solen (se forøvrig bildet igjen).

Selv om PUGK kan høres litt tørt ut, så har vår inspirerende leder, Guro, og vår rutinerte nestleder, Ingebrikt, fyllt møtene med spennende innhold. Vi har diskutert, gitt og mottatt opplæring og spist mat sammen. Vi har dessuten reist til Berkåk, men også til Volda og Oslo.

PUGK´s værste kokk

Matlagingen før møtene har gått på omgang.

Trondheimskokkene leverer alltid, og det står ofte lasagne, taco eller hjemmelaget pizza på menyen der, ofte med dessert. I Oslo derimot er det mer ymse. Det går rykter om at Aslak er den dårligste kokken i changemaker siden Thatcher var statsminister i Storbritannia (selv om ostesmørbrødene forrige møte visstnok var OK).

Siden alle guttene er single og ønsker Guro sin gunst, så prøver de å imponere henne med kokkekunstene sine.

Derfor blir det ofte servert imponerende varianter av pizza, som Grandiosa biff og løk, Big One triple cheese, eller Guros favoritt: hjemmelaget Grandiosa. Etter hvert møte må Guro dele ut en rose til hver av de guttene i utvalget som får lov til å fortsette. Så langt har ikke Guro avskjediget noen, så alle har fått fortsette enn så lenge.

Klart du kan forandre i sommerferien!

Du kan fortsatt ha late sommerferiedager og bidra til en bedre verden - sommerferien er full av lavterskeltilbud for aktivister!

Her har vi kommet opp med et par tips som vi synes er bra både for verden, for egen trivsel, og for lommeboka. Mange av disse tilbudene finner du både i byer og på mindre steder. tekst

Ingrid Holmedahl

Sjekk ut garasjesalg og loppis der du bor!

Mange arrangerer garasjesalg og loppemarked for å få ryddet i heimen i sommerferien. På noen tettsteder finnes det også faste bruktbutikker som NMS, Gjenbruk eller Fretex - sjekk ut om de finnes i nærheten av deg!

Dersom du ikke har et eneste loppis i nærheten - hva med å dra i gang et? Kanskje inntektene kan gå til et veldedig formål?

Prøv vegetarmat på grillfest med vennene dine!

Har du prøvd grønnsaker på grillen før? Grilling er en selvskreven aktivitet i sommerferien, men grillfest uten kjøtt vil mange kanskje klø seg i hodet av. Det er imidlertid verdt å prøve - det er både bra for miljøet, og det finnes skikkelig digge alternativer! Sjekk for eksempel ut vegetarbloggen.no, det finnes mengder av spennende oppskrifter.

#Fairtrade:

Bruk ferien til å unne deg en skikkelg #fairtradepause, og oppfordre andre til å gjøre det samme! For eksempel kan du oppfordre lokalbutikken til å gå over til flere fairtrade-varer? Eller kanskje du kan få kommunen til å bli en fairtrade-kommune? Sjekk ut alt du kan gjøre på fairtrade.no.

FILMER:

Drone The Man Who Saved the Earth Lord of War The Lady - om An Sang Su Chi The Constant Gardener

BØKER:

Tre kopper te - Greg Mortenson Jeg er Malala - Christina Lamb, Malala Yousafzai Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug

BYTTEMARKED!

Arranger byttekveld med vennene dine, forny garderoben og spar miljøet for nye innkjøp. I tillegg blir det veldig hyggelig.

Og du - husk på at en god aktivist også slapper av når hen kan! Det trenger man for å forandre verden. Ta sommerferie med god samvittighet, og husk å gjøre ting fordi du har lyst, ikke fordi du må.

Kos deg klok!

Å slække seg smart må vel være noe av det beste som finnes? Disse bøkene og filmene er til skikkelig aktivist-inspirasjon:

CHANGEMAKER 02/2015 27

Changemaker'n

Superingvild til unnsetning Denne utgavens Changemaker, midtsidepike og superverver: Ingvild Kessel, har en god dose engasjement i seg. 19-åringen vervet svimlende 101 nye medlemmer på bare en måned!

Tekst: Emeline Maria Pischedda Foto: Mélanie Chamorel Astrup Ingvild har vært aktiv i organisasjonen i fem år, sitter nå i arbeidsutvalget til Grønn Ungdom, og er en del av dette årets utvekslingsprogram «Communication for Change» gjennom Kirkens Nødhjelp.

Ingvild Kessel tok nærmest på seg en ny fulltidsjobb da hun ble med på vervekonkurransen til Changemaker. Hun endte opp med å verve hele 101 nye medlemmer til organisasjonen. Hun takker sitt ekstreme konkurranseinstinkt for suksessen: - Når jeg driver konkurranse er det alt eller ingenting. Jeg har rett og slett veldig lyst til å vinne og være nummer én. Dessuten er Changemaker veldig viktig for meg.

- Første dagen vervet jeg 18 stykker, og det gikk egentlig veldig fort. «Så nå bare kjører jeg på,» tenkte jeg, for dette her var jo kjempelett! Etter hvert måtte jeg gå ut av komfortsonen, og begynte å spørre folk som jeg aldri trodde jeg skulle ta kontakt med.

Støttemedlem

Ingvild lærte fort at det folk er mest redde for er at noen krever noe av tiden din. Hun ga tilbud om medlemskap, uten at de trengte å gjøre mer enn å bekrefte.

- Det viktigste er å forsikre det potensielle nye medlemmet om at de ikke trenger gjøre noe aktivt.

- Det er overraskende hvor mye lettere det er når man spør folk direkte på Messenger.

Da kan de ikke ignorere deg, sier hun med et glimt i øyet.

Tappert nederlag

Premien for vervekampanjen var en femdagers reise med fredshelten Petter Skauen.

Ingen i vervekampanjen trodde de hadde en sjanse, mot det massive meldlemskvantumet Ingvild hadde dratt inn. Ingvild, derimot, tok ikke seieren på forskudd.

- Jeg hadde dempet mine forventninger veldig ved å gjenta for meg selv at “det er uansett ikke sikkert at det blir jeg som vinner”. I underbevisstheten min lå det selvfølgelig en annen stemme som sa at det var en to tredjedels sjanse for at turen med Skauen var i boks.

Vaskeekte Changemaker

Det er merkbart at de sakene Changemaker jobber for gjenspeiler personlige verdier for Ingvild. Tiden hun brukte på å skaffe flere medlemmer var ganske enkelt verdt det.

Etter fem år i Changemaker, og som en-

CHANGEMAKER 02/2015 28

gasjert i andre organisasjoner (KFUK KFUM, Hekta, NMSU – Det Norske Misjonsselskaps Ungdom og speideren), påpeker hun hvor viktig det arbeidet ungdomsorganisasjoner gjør er. Både med tanke på å skape gode miljøer for unge og for å lage større plass til viktige diskusjoner og egne refleksjoner.

- Changemaker gjør en kjempegod jobb for å skape gode og trygge miljøer. Jeg tror det er veldig mange ungdommer som ikke er omgitt av et miljø de føler seg komfortable og trygge i, og som derfor ikke føler seg sett.

Det har vært helt fantastisk å være med i et så bra miljø, hvor det ikke er noe press på noe som helst, og hvor folk faktisk bryr seg og har den grunnleggende holdningen at vi er solidariske medmennesker. I tillegg er det rom for å snakke om verden og det som skjer rundt oss.

- Jeg synes norske medier ofte er ganske innsnevret og selvsentrerte - lite blir skrevet om det som skjer utenfor Norge og utenfor Europa. Her gjør Changemaker mye bra; de gjør en veldig god jobb med å informere og engasjere.

Hjerte for Afrika

Solidaritets- og rettferdighetsinstinkt har Ingvild hatt så lenge hun kan huske.. Med turer til en tante som er født og oppvokst i Kamerun, andreklasse på videregående tilbrakt hos en Xhosa-familie i Sør Afrika, og oppholdet i Kenya i fjor med Communication for Change, føler Ingvild at en del av henne er norsk og den andre afrikansk.

- Som barn tenkte jeg at Kamerun og Afrika var det beste i verden, og bestemte meg for at jeg skulle bo der resten av mitt liv. Jeg tenkte at Norge var kjipt, bortskjemt, og at nordmenn generelt var et surere folk enn afrikanere. Det var da det startet: «Afrika-frelstheten».

«Afrika-frelstheten» gjorde at jeg tidlig satte meg store mål. Som 11-åring samlet Ingvild og søskenbarnet inn penger for å åpne et barnehjem i Kamerun.

- Det er nok tanten min som har inspirert oss hele veien til å tenke litt utenfor Norges grenser, og til å ikke bare tenke på oss selv, når ikke alle er like heldige som oss.

- Dette har jeg bare lært mer og mer om etter jeg ble med i Changemaker, og da har jeg blitt sikrere og sikrere på at det er kjempeviktig at vi bryr oss. At vi ikke bare tenker at det er deres feil at de er født der de er født, for det er det jo ikke i det hele tatt. Vi vant i lotto da vi ble født i Norge og Norge vant i

lotto da de fant olje. Det er ikke bare vår egen fortjeneste at vi har blitt så rike som vi har blitt.

Verdifulle verdier hjemmefra

Klimarettferdighet er noe Ingvild også virkelig brenner for – å skape en rettferdig og god nok klimapolitikk som kan stoppe utslippene og bidra til å skape balanse i økosystemet igjen.

- Fordi det er det viktigste i vår tid, og den største utfordringen vi står overfor i dag. Det legger jo grunnlaget for videre liv på jorden. Det rammer de fattige hardest og det skaper endringer som kloden ikke tåler. Det er vanskelig å si hvilke Changemaker-temaer som er viktigst, men jeg tror ikke at det er noen andre ting som er viktigere akkurat nå. Om 20 år vil det være for sent å gjøre noe med utslippene.

Da Ingvild var syv år startet hun i speideren. Foreldrene hennes mente det var viktig at hun skulle utvikle et godt forhold til naturen.

- Jeg tror det er veldig viktig hva du tar med deg fra barndommen, hvilke verdier og holdninger man får med seg hjemmefra.

Mamma og pappa har alltid hatt den holdningen at man skal bry seg, at man skal ta vare på menneskene rundt seg, og de som ikke er like heldige som oss. De lærte meg at vi skal ta vare på jorda, og overlevere den til generasjonene etter oss i en bedre tilstand enn den var tidligere.

Til høsten, etter endt år på Communication for Change, skal Ingvild flytte til Oslo for å studere på lektorprogrammet på Blindern.

Om hun ender opp som lektor, journalist, politiker, eller med en jobb i organisasjonslivet, er hun enda litt usikker på.

Imidlertid sitter hun i arbeidsutvalget i Grønn Ungdom, noe hun sier er en stor ære for henne. Spesielt på grunn av alle de dyktige menneskene hun får jobbe med, og at hun får drive med rikspolitikk.

Ingvild er glad for at Miljøpartiet de Grønne tar klimaendringene på alvor, og at de ikke bare snakker om miljøutfordingene, men at de er flinke til å handle: - Miljøpartiet de Grønne tar det de uttaler på alvor, også i sin hverdag. Der synes jeg de skiller seg ut fra andre partier. Med mindre du var fra Nord-Norge, var det ingen som fløy til landsmøtet; de fleste satte seg på toget til Stavanger. Det er bare så troverdig og oppriktig.

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no

Changemaker Tromsø

v/ Karine Stiberg Birkelund Tel.: 93804633 E-post: cmtromso@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Solveig Hundstad Fenesveien 21. 8030 Bodø Tel: 46840250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Bli med på Ingvilds workshop på SommerSNU og få mange nye vervetips!

Changemaker Trondheim student

v/ Marte Steiro Tel: 93003690 E-post: cmtrondheimstudent@gmail.com

Changemaker Hamar

v/ Ida Johanna Aaraas Tel.: 97465623 E-post:changemakerhamar@gmail.com

Changemaker Volda/Ørsta v/ Andrea Larsen Tlf: 97497124 E-post: cmvolda@live.no

Changemaker Nordfjord

v/ Markus Frislid Tel: 95906537 E-post: markmus_frislid@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Andreas Krossøy Tel: 46697248 E-post: changemaker_nordhordland@ hotmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Julie Emblem Askim Tel: 97789383 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Langhus Changemaker Ringsaker

v/ Ahmad Shah Samandari Tel: 45587410 E-post: cm.ringsaker@gmail.com

v/ Sigurd Jensen Tlf: 95409215 E-post: sigurdjensen@yahoo.no

Changemaker Oslo Student

v/ Johanne Ligaard Tlf: 93891164 E-post:changemaker.student@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Nadya Tahir Tlf: 48172337 E-post: nadyatahir@hotmail.com

Changemaker Ås

v/ Miriam Spange Wikdahl Tlf: 97988805 E-post: miriamsws@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Halvard Rusås Tel: 45254014 E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

Changemaker Vestfold/Tønsberg

v/ Embla Regine Rasmussen Tel.: 93681198 E-post: changemaker.vestfold@gmail.com

CHANGEMAKER 02/2015 29

Historisk hovedtemakampanje På årssamlingen i år vedtok Changemaker en historisk hovedtemakampanje for 2016/2017: For første gang skal to utvalg samarbeide! Politisk utvalg for internasjonal handel (PUH) og Politisk utvalg for global helse (PUGH) skal bruke neste år på å utarbeide en kampanje om patenter, etter å ha blitt valgt med en stor overvekt av stemmene. tekst

Kari Elida Eriksen foto: Taki Steve

Patenter er et utrolig viktig tema for Changemaker. Man kan nesten si at det er kroneksempelet på urettferdige strukturer som bidrar til å undertrykke utviklingsland.

Patenter er viktige fordi de på den ene siden bidrar til forskning og utvikling av produkter og medisiner. På den andre siden kan dagens patentlovgivning i verden gi private aktører rettighetene til planter og dyr, og muligheten til å holde medisinoppskrifter unna

CHANGEMAKER 02/2015 30

offentligheten. Slik hindrer man fattige lands mulighet til utnyttelse av egne ressurser, og man bidrar til å holde prisene på medisiner så høye at store deler av verdens befolkning ikke har råd til dem.

PUH og PUGH ser fram til å bruke det neste året på å utvikle en spennende hovedtemakampanje som kanskje kan gjøre verden litt mer rettferdig.

Kari Elida Eriksen

Er leder for politisk utvalg for internasjonal handel i Changemaker.

Oppslagstavla Klart du kan forandre i sommerferien!

Forandre verden med foredrag

Det skjer mye politisk snadder i sommerferien.

Dette er en perfekt tid til å gripe sjansen til å engasjere seg litt ekstra. Sjekk ut vår politiske guide til sommerferien på side 27.

Sitter du med en Changmaker i magen, men føler du ikke får engasjert deg nok? Changemaker er et fellesprosjekt som drives av hundrevis av frivillige, og vi trenger nettopp deg med på laget.

Changemaker blir stadig spurt om å holde foredrag om arbeidet vårt. Enten du har lang erfaring eller er helt fersk, vil vi ha deg med på foredragslaget.

Interessert? Spørsmål? Ta kontakt med Steinar på steinar@changemaker.no

Finn ut hva du kan gjøre

Changemaker er avhenig av frivillige til ulike oppgaver og verv.

Hvis du vil engasjere deg kan du bli med i en lokalgruppe, sitte i et politisk utvalg, sitte i sentralstyret, skrive, fotografere, gjøre redaksjonelt eller grafisk arbeid eller organisere arrangement.

Fullstendig oversikt finner du på changemaker.no/blimed/

Husket å betale medlemsavgiften?

Det er bare de som har betalt meldlemsavgiften som teller som changemakermedlem.

Medlemsavgiften er 50 kroner for nye medlemmer, og 90 for de som har vært medlem i over ett år. Hvis du ikke har fått faktura i posten kan du betale over mobilen. Send melding FORNYE til 2242.

Vil du bidra til Changemakermagasinet?

Vi er alltid på utkikk etter nye skribenter og fotografer i redaksjonen. Dersom du vil bidra med noe kan du sende en mail til redaksjonen@changemaker.no.

Flytter du til høsten?

Meld deg på sommerSNU!

Har du ikke meldt deg på SommenSNU enda? Ikke fortvil, du kan fortsatt melde deg på. Gå inn på changemaker.no/ sommersnu for påmelding.

Husk å melde adresseendring til organisasjonskonsulent, Alexandra, på changemaker@nca.no, slik at post fra Changemaker kommer frem til deg!

CHANGEMAKER 02/2015 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Noe stort er på vei...

På SommerSNU i slutten av juni lanserer Changemaker årets hovedkampanje. Nysgjerrig?

Kom på SommerSNU da vel! Det er fremdeles mulig å melde seg på Changemaker sin sommerleir på changemaker.no/sommersnu