IDENTITET - Changemakermagasinet nr 4, 2015

Nr. 4 - 2015

BARNEARRESTASJON I PALESTINA

OPPVEKST I RIO

LHBT RETTIGHETER I VERDEN

STUDENTOPPRØR I SØR-AFRIKA

Oppstartsmøte. Changemakeråret starter med oppstartsmøter. Sentralistene også, her fra Eina.

Ikke lenger paradis. Rett før sommeren fikk vi en ny skatteseier. Land-for-land-rapporteringen skal bli bedre, og også inkludere skatteparadiser.

Vi ser deg, Erna. VinterSNU var sterkt øyedominert. Litt creepy, men vi fikk fram poenget.

Langt nord. Changemakerhelg ble arrangert i Oslo og Tromsø. Ask Johannes Grande var med på helga i Tromsø.

20

Ny trio. Hanne Sofie fikk to nye ved sin side på årssamlingen i april. Diego og Ingrid ble valgt inn i ledergruppa til trampeklapp.

Verdens Gang. Changemakerskolen kom gjennom mye på tre helger. Blant annet besøk hos landets største avis.

15

Først til Grønnpolen. Hanna-Marie Titland Sørensen overtok som leder for klimautvalget og Ekspedisjon Grønnpolen i sommer.

– ÅRET:

Wow. Tidenes kake, laget av en fornøyd folkehøgskole etter et fornøyelig SommerSNU, blir trillet inn til uhemmet fortæring av uhemmede SommerSNU-deltakere.

Nesten som Fredsprisen. Hanne Sofie mottar Ikkevoldsprisen i Martin Luther Kings ånd, på vegne av Changemaker.

Dansende diktatorer. Hvorfor springe (fra demokratiforkjemperne) når du kan svinge med Stortinget (kjøpe norske våpen)?

Over vidden. Årets SommerSNU ble utvidet med en klimafest, med internasjonale gjester, konserter og en symbolsk tur over vidden.

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Wenche Fone REDAKTØR: Nina Fossli Eliasson REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Håkon Grindheim Kristin Moe Ingrid Holmedahl Bjarte Møllerup Boge Ida Tengesdal Håvard Skogerbø Anton Eliasson Vilbjørg Meyer Marius Monsrud Aslak Simonsen Emeline Maria Pischedda Ingrid Baukhol Maria Trettvik Ingvild Telle Tuva Krogh Widskjold Håvard Aagesen Mattias Rolighed Bergset Hanne Sofie Lindahl Gard Sture Laura Askansen Embla Husby Jørgensen Jarand Ullestad DESIGN: Petter Bergundhaugen Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad.

TRYKK: GRØSET™

Redaktøren låner ordet Helt ærlig, så har det å skrive om temaet identitet vært den største utfordringen av alle utgavene jeg har hatt som redaktør. Vi i redaksjonen var superfornøyde da vi først kom frem til identitet som tema, men etter hvert kom spørsmålene sigende inn. Hva er identitet egentlig? Er det personlighet, slik jeg ser meg selv eller hvordan andre oppfatter meg?

Min mann hadde en god metafor for hva han mente identitet er. Identitet er som en grunnmur bygget opp av forskjellige biter av livet: Oppvekst, interesser, verdier og miljø. Disse bitene kan byttes ut og endres i løpet av hele livet. Den personen jeg var da jeg var 17 er en helt annen i dag, når jeg er 27. Likevel er det noen steiner igjen av den grunnmuren jeg bygde da.

Heldigvis har vi laget en introsak på side 10, som prøver å sette ord på hva identitet er. Og resten av temadelen har vi sett på emnet fra ulike sider, enten det handler om den enkeltes identitet eller vår identitet som nordmenn.

Det er viktig for å bygge sin identitet at man får lov til å være barn. Leke, utforske og føle seg trygg. Dessverre så er det ikke slik for alle barn i verden. På side 12 og 13 kan du lese den gripende historien om 11-åringen, Izzaddin, som blir revet ut av sitt hjem av Israelske soldater.

Det å identifisere seg med noe, betyr ikke nødvendigvis at man kan bygge hele sin identitet på én interesse. Så, hvordan skiller man på det å identifisere seg med noe, og hvem man faktisk er?

Noen er så engasjerte at de smitter andre. Da er det lett å tro at identiteten er din.

Les historien om Kristine Lund (23) på side 18, som ble dratt inn i et ungdomsparti, der hun fort fant ut at det ikke var plass for hennes verdier.

Seksualitet er en av de grunnsteinene i vår identitetsbygging som er med på å definere oss mest. Les om retten til å elske den du vil på s. 20-21.

Dette er mitt siste nummer som redaktør for Changemakermagasinet. Nå vil jeg takke for meg og tillitten jeg har fått. Det har virkelig vært en ære å jobbe med så mange dyktige og engasjerte mennesker. Dere gir meg håp om at verden, til tross for terror, klimautfordringer og urettferdigheter, kommer til å klare seg. Og det tror jeg er takket være unge mennesker som dere. Dere gir meg tro på denne generasjonen, som veier verdi over vinning.

Nina Fossli Eliasson

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

CHANGEMAKER 04/2015 4

INNHOLD 7 Venstre og KrF bevarte infostøtta 8 WHO, ministermøtet og Doha-runden 9 Tema: Identitet 10 Egentlig eierskap i Angola 12 Dårlige oppvekstvilkår i Rio de Janeiro 14 Barnearrestasjoner i Palestina 16 LHBT-rettigheter i verden 19 Studentopprør i Sør-Afrika 22 Selvkritikk i ungdomspolitikken 24 «Fredsnasjonen» Norges bomber i Libya 25 Lederen 26 Changemakermagasinets juleguide 28 Changemaker’n Anne Berit W. Moldsvor

CHANGEMAKER 04/2015 5

Notiser

Diktatoreksport doblet

Fredag 30.oktober ble årets stortingsmelding om norsk våpen­eksport fra 2014 lagt frem av Børge Brende. Meldingen viser at norsk våpeneksport til autoritære regimer fordoblet seg fra 2013. Norge solgte våpen til autoritære regimer for 56,6 millioner kroner i 2014. Changemaker avsluttet i juni en kampanje for å få stoppet norsk eksport av forsvarsmateriell til autoritære regimer, etter å ha samlet inn over 9000 underskrifter og fått alle ungdomspartiene med på laget. Vi håpet at de folkevalgte på Stortinget endelig skulle ta det avgjørende steget for å vise at Norge fortjener stempelet som fredsnasjon, men det er tydelig at politikerne er mer interessert i å hjelpe diktatorer med å fortsette sin praksis som menneskerettighetsforbrytere.

Norge ikke lenger en pådriver i kampen mot atomvåpen

Stortingsflertallet slo i sommer fast at de ønsker at Norge skal ha en pådriverrolle i kampen for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Norge avsto likevel fra å stemme da FN-resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser ble behandlet i begynnelsen av november. Da en resolusjon om et humanitært løfte om å stigmatisere forby, og avskaffe atomvåpen, avsto Norge også fra stemmegivning. Begrunnelsen for at Norge ble stående på sidelinjen er alliansen med Nato, som slår fast at en vil være en kjernefysisk allianse så lenge det finnes kjernevåpen.

Regjeringen dropper det grønne skiftet

Et eksempel på dette er manglende grønn satsning i statsbudsjettet. Riktignok får Miljøteknologiordningen 134,5 millioner kroner i ekstra bevilgninger, men totalt sett får ordningen bare 464,5 millioner, altså under halvparten av 1 milliard som Changemaker mener den burde få.

Når man i tillegg kan lese at 100

CHANGEMAKER 04/2015 6

millioner av denne ekstrabevilgningen fjernes i 2017, og at den bare er en «kriseløsning» mot den kortsiktige arbeidsledigheten og ikke er ment for å tilrettelegge for et permanent skifte mot grønne arbeidsplasser, blir dette for svakt og for lite. Når i tillegg karbonutslippene totalt sett er planlagt å øke fram mot 2020, og vi dermed bare flytter oss lenger bort fra Grønnpolen, er dette et skuffende budsjett fra regjeringens side. Statsbudsjettet bærer preg av kortsiktig tankegang og manglende visjoner om å ta Norge inn i det grønne skiftet.

IKEA-grunnlegger betaler endelig skatt

Visste du at grunnleggeren av IKEA ikke har betalt skatt i Sverige siden 1973? Ingvar Kamprad, som sies å være verdens åttende rikeste personen i verden, tjente over 17 millioner svenske kroner i 2014. Nå har svensken som flyttet til skatteparadiset Sveits i protest mot skattenivået i Sverige, bestemt seg for å forlate hemmeligholdet i Sveits og i stedet skatte i hjemlandet. Changemaker håper Kampard også vil gjøre noe med skatteflukten selskapet hans IKEA, er skyldig i. IKEA har blant annet solgt merkenavnet sitt til et selskap registrert i Nederland. Dette selskapet krever en viss andel av all IKEAs profitt. På denne måten kan IKEA overføre profitten sitt til et lavskatteland.

Apenhet-seier i sikte

For å forhindre økonomisk kriminalitet og korrupsjon skal Noreg få eit register over kven som er dei eigentlege eigarane til eit selskap. Finans Norge, IKT Norge og Tax Justice Network – Norge gav ut ein rapport i oktober om korleis ein kan sikre seg at det nye registeret skal sørge for meir openhet og bli eit viktig verktøy i kampen mot økonomisk kriminalitet. I rapporten blir det lagt vekt på tre prinsipp: alle eigarar må registrerast, eigarane må registrerast eintydig og registeret må vere ope for alle. Åpenhet om hvem som egentlig eier et selskap var ett av Changemakers krav i kampanjen «Jakten på ærligheten». Et register som sikrer åpenhet gjør det mye vanskeligere å snyte på skatten i fattige land.

BEPS = forslag til nye internasjonale skatteregler

I oktober lanserte Organisasjonen for Økonomisk Samarbeid og Utvikling (OECD) et forslag til nye skatteregler (kalt BEPS).

Strenge internasjonale regler er helt nødvendig for å forhindre at selskaper snyter fattige land for milliarder. Det nye forslaget inneholder mye bra, f. eks. en ambisiøs land-for-land-rapporterering.

Dessverre klarer forslaget ikke å tette smutthullene i systemet godt nok. OECD ønsker å holde tilbake skatteopplysninger for offentligheten, noe som svekker åpenhetsprinsippet. I tillegg har de nye skattereglene ikke tatt nok hensyn til fattige land, som ikke har deltatt i utformingen av forslaget.

James Bond aksjonerer mot patent-mafia!

Du trodde kanskje Changemaker var en av få som satte fokus på patenter, men der tok du feil.

I den nyeste James Bond-filmen kommer det fram at kjeltring-organisasjonen «Spectre», som filmen også heter, kontrollerer store deler av malaria-, HIV- og kreft-medisinene i Afrika sør for Sahara. Det er ikke noe nytt at Bond-filmskapene velger å sette fokus på enkelte politiske tema, men vi takker likevel James Bond for å rette oppmerksomhet mot patent-problematikken. Dette er god oppvarming før Changemaker selv setter det på agendaen i neste års hovedtemakampanje.

Så hvis du vil være bedre forberedt til det, ta deg en tur på kino!

Åssen står det til med verdens seksuelle helse?

1 million blir smittet med en seksuelt overførbar infeksjon (SOI) hvert år – Neida! Tøysa; det er en million som smittes hver dag.

Heldigvis for de som smittes, så merker de fleste det på symptomene de får – Neida! De fleste merker ingen symptomer i den første tiden, men sykdommene kan ha store konsekvenser på lang sikt. De kan føre til sterilitet hos både kvinner og menn, problemer i svangerskap, sykdom generelt og i ytterste konsekvens kan noen SOI være dødelige uten

behandling. Bort må stigma rundt SOI og inn må mer seksualopplysning, kondomer, gratis testing og gratis behandling!

Landran er vannran

Verdens rikeste land leier eller kjøper opp landbruksjord i andre land for økonomisk vinning eller som matressurs til eget land.

For å opprettholde jordbruksproduksjon trengs det enorme mengder vann. Ingen kjøper eller leier land uten god tilgang til vann. Vannran er derfor unektelig knyttet til vannressurser, og igjen er det landene som har mist å rutte med, som sitter igjen med regningen. Dette resulterer i til at de fattigste landene sitter igjen med mindre udyrkbar jord, og en vannbestand som stadig synker.

Verdens grunnvann tappes og forurenses, og flere steder går ikke vannet engang til matproduksjon. I filmen "Bottled Life" som ligger på Netflix kan du lære mer om disse to formene for ran, hvordan konsernet Nestlé forholder seg til at vann faktisk er en menneskerett, og at dette ikke bare er en utfordring for utviklingsland, men også i USA.

Handlingsplan for menneskerettigheter

I oktober lanserte Utenriksdepartementet en nasjonal handlingsplan for menneskerettigheter. Denne skal fungere som retningslinjer for næringslivet på hvordan de skal opptre for å overholde menneskerettighetene. Alt i alt mangler denne handlingsplanen det viktigste, nemlig tydelige og klare tiltak fra regjeringen som skal gjøre det lettere for norsk næringsliv å opptre som ansvarlige aktører. Changemaker mener det er et skritt i riktig retning med slike veiledende prinsipper, men at juridisk bindende rammeverk er veien å gå for å stille næringslivet til ansvar for overholdelse av menneskerettigheter.

Oljefondet ut av kull

Tidligere i år ble alle partiene på Stortinget enige om å trekke Oljefondet ut av alle selskaper som får mer enn 30 % av inntektene sine fra kullrelatert virksomhet.

Dette estimeres til å gjelde 122 kullselskaper og investeringer

verdt 67 milliarder kroner. Noen av selskapene er imidlertid så store at selv om de tjener store summer på kull, utgjør det en liten prosentandel av inntektene deres, altså vil Oljefondet fremdeles være investert i mye skitten kullindustri. Oljefondet skal begynne prosessen med uttrekk fra kullvirksomhet fra 1. januar 2016 og Changemaker følger spent med!

Nytt om TISA

Handelsforhandlingene om en avtale om handel med tjenester (TISA) skrider fremover, og Norge er med på ferden. TISA har i høst skapt stort folkelig engasjement, fordi den store avtalen forhandles under stor grad av hemmelighold. Det vi vet så langt gjennom lekkasjer, tyder på at man forhandler om ganske drastiske liberaliseringer, uten at de fleste fattige land er med og forhandler. Ender avtalen, som forhandlingspartene ønsker, opp i WTO, bryter det med prinsippet om at alle skal være med rundt forhandlingsbordet. Politisk utvalg for internasjonal handel i Changemaker har skrevet mer om TISA på changemaker.no.

Snart ministermøte i WTO

15.-18. desember er det duket for årets ministermøte i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Som ved nesten hvert ministermøte de siste 10 årene, er det en mulig avslutning på Doha-runden det skal forhandles om. Fortsatt er uenigheten mellom de som regnes som rike og fattige land så stor, at de fleste ser det som usannsynlig at utviklingsrunden, som den også kalles, for en ordentlig slutt før jul. Likevel spiller Norge en viktig rolle som medtilrettelegger, så muligheten for at Changemaker kan påvirke er tilstede. Les mer om ministermøtet lenger utti magasinet.

Kampanjearbeidet vårt er reddet – for ett år til

Superheltkapper.

Som takk for bevaringen av infostøtten lagde Changemaker superheltkapper til Venstre og KrF.

De siste par årene har det foregått et politisk drama rundt et veldig viktig spørsmål. Skal organisasjoner som Changemaker få støtte til arbeidet sitt og hvorfor får Venstre og KrF supermannkapper?!? tekst

David Yttervik Seetiangtham

foto

Changemaker

Informasjonsarbeid om Sør-Nord-spørsmål og utviklingspolitikk er utrolig viktig. Det er noe de aller fleste, både changemakere og politikere er enige om. Politikerne i Norge er så enige om det at Stortinget har sagt at organisasjoner i Norge skal få hjelp til dette arbeidet, gjennom det som kalles informasjonsstøtten. Den gjør at organisasjoner som Changemaker har en mye større mulighet til å nå ut til folket med viktig informasjon, for eksempel med kampanjene våre. Vi vet hvor viktig kampanjene våre er, men nå ønsker regjeringen å fjerne informasjonsstøtten.

For de fleste Changemakere som er medlemmer nå, har informasjonsstøtten alltid vært der. Hele 40% av inntektene til organisasjonen kommer herifra og det er lett å forstå at den har ført til at mange i Norge har fått høre om alle de viktige temaene vi jobber med. Regjeringen har de to siste årene ønsket å kutte, og i høst fjerne, informasjonsttøtten. Det ville gått utover veldig mange organisasjoner som ligner på oss og det forstod heldigvis Venstre og KrF. De bestemte seg for å si nei til regjeringens forslag og det betyr at informasjonsarbeidet til organisasjoner som Changemaker er reddet for 2016! Som en takk for dette har vi laget superheltkapper som ble overrakt til Venstre og KrF den 2. desember. Hurra!!

Changemaker har kjempet hardt for å få til både et mer solidarisk bistandsbudsjett og videreføring av infostøtta. På mange måter er det utrolig synd at vi må bruke av den dyrebare tiden vår på å kjempe for infostøtta.

Vi ønsker jo å bruke tid på kampanjearbeidet, ikke på å måtte forsvare oss! I dagens ulike krisesituasjoner er det ikke mindre behov for informasjon og debatt om årsaker til fattigdom og urettferdighet, det er tvert imot et større behov!

– Støtten er med på å sikre en god og kritisk debatt om norsk utviklingspolitikk. Og den gjør at vi kan fortsette å lage kampanjer og holde foredrag for tusenvis av ungdommer hvert år. Det er klart vi er glade for det, sa Hanne Sofie rett etter at budsjettet ble offentliggjort.

Håpet nå er at vi og andre organisasjoner som oss slipper å ta den samme kampen også neste høst, slik at vi kan fokusere sterkere på å gjøre norsk utviklingspolitikk litt bedre, og verden litt mer rettferdig. Må vi likevel ta kampen så er vi klar, sammen med Venstre, KrF og alle andre partier som mener at det vi gjør er viktig!

CHANGEMAKER 04/2015 7

Fra Doha til Nairobi – Hvilken vei går WTO? Doha-runden i WTO, også kalt utviklingsrunden, startet for 14 år siden, og medlemslandene har fortsatt ikke klart å bli enige om stort, til stor frustrasjon. I desember samles WTOs 161 medlemsland i Nairobi, Kenya, for å avslutte forhandlingene en gang for alle. tekst

Vilbjørg Meyer og Marius Monsrud

«I Nairobi har vi en historisk mulighet til å tilføre nytt liv til WTO og bekrefte dens viktige rolle for utvikling og den globale økonomien. Vi bør ikke gå glipp av den sjansen». Slik avslutter Norge og 49 andre land et opprop til WTOs medlemmer, hvor de uttrykker bekymring over diskusjonene i Doha-runden, om behovet for å få avsluttet med en omfattende pakke, og om viktigheten av multilaterale forhandlinger. Oppropet er signert av både fattige og rike land, men de største aktørene, USA, Kina og EU, er ikke med.

USA eller Afrika? Ja takk begge deler

Dette tilsynelatende sterke budskapet kom ikke like tydelig fram i vårt møte med Norges ambassadør til WTO, Harald Neple, i Genève i oktober. Da vi spurte hvordan han så Norges rolle i forhold til konflikten mellom dem som vil legge bort Doha-runden, og dem som vil fullføre den, sa han at Norge ikke tok parti, men skulle være et slags bindeledd mellom USA på den ene siden, og Afrika på den andre.

Neple lurte på om det var riktig å fortsette å forhandle om Doha, selv om det ikke har blitt noen enighet på så lang tid. Han mente Norges brobygging kan føre til konstruktiv diskusjon for å komme videre. Vi mener det kan være for enkelt eller passivt å ikke ta side, og at Norge bør ta en mer aktiv rolle før forhandlingene for å vise at utviklingslandenes krav om å fullføre Doha-runden er viktige. Det kan nemlig virke som om Norge nærmest har valgt side ved å støtte USAs forslag til en Nairobi-pakke.

Så lenge Kina og USA ikke klarer å bli enige, er en bred løsning vanskelig. Det blir likevel for enkelt å legge all skyld på dem for at WTO står stille. Det er også store uenigheter innad i de minst utviklede, såkalte MUL-landene. De tidligere koloniene har god adgang til det europeiske markedet, mens for eksempel Bangladesh ikke har denne muligheten.

USA-pakken

Forslaget fra USA er ut til å inneholde fjerning av eksportstøtte, videreføring av unntaksbestemmelser for MUL-landene, og tiltak for åpenhet. Utviklingsland har vært negative til denne pakken, men flere har understreket at det i det minste er bedre enn ingenting.

Eksportstøtte er i praksis eksportsubsidier, og kan ses på som et tilbakesteg i

CHANGEMAKER 04/2015 8

forhandlene. I 2008 lovet nemlig rike land å kutte eksportsubsidier innen fem år. Dette har ikke skjedd, og det tas derfor opp til forhandling igjen. Åpenhet i USA-pakken betyr ikke det vi vanligvis tenker på som åpenhet. Her betyr det, ifølge Deborah James fra nettverksorganisasjonen Our World Is Not For Sale, at selskaper skal få innsyn i statlige reguleringsprosesser, slik at selskapene kan komme med sine meninger. Denne åpenheten ser ut til å være en trend som trenger seg inn i handelspolitikken fra mange kanter, for det er også et viktig prinsipp i de store, regionale frihandelsavtalene utenfor WTO, som har vært mye kritisert.

Hva ønsker utviklingsland?

Et helt konkret forslag ble lagt på bordet av G90-gruppen i WTO, som består av en stor gruppe utviklingsland. Norge ønsker ikke å støtte dette forslaget, blant annet fordi de ikke ser på Kina som et utviklingsland. De mener at Kina ikke trenger like mye støtte som andre utviklingsland. Kina har riktignok hatt stor økonomisk utvikling, men landet har fortsatt rundt en halv milliard fattige mennesker. Det er derfor ikke nok å bare støtte de minst utviklede landene, som USA-pakken vil gjøre.

Utviklingsland og sivilsamfunn ber om at ytterligere liberaliseringsforhandlinger på tjenester og industrivarer må stoppes, og at nye tema som investeringer, elektroniske varer, konkurransepolitikk og statlige innkjøp må vente til Doha-runden er avklart. Fattigdom bekjempes ikke med liberalisering, men blant annet med å skape anstendige jobber, la fattige land bygge opp industri under beskyttelse, slik rike land har gjort, og sikre mat til egen befolkning.

Utdaterte jordbruksforhandlinger?

Ifølge Deborah James har USA uttalt at de ønsker å «clear the field of the Doha Round and move on to 21st Century issues». Den norske regjeringen uttalte noe liknende i et nyhetsbrev i sommer: «Det er et vedvarende problem at noen land insisterer på avklaringer på landbruk før de er villige til å drøfte både industriprodukter, tjenester og regelverk».

Dette understreker de sterke frontene i WTO. En stor andel av verdens sultende er matprodusenter, noe som blant annet kommer av

Vilbjørg Meyer & Marius Monsrud Sitter i handelsutvalget i Changemaker.

Vilbjørg tar utviklingsstudier ved universitetet i Bergen, og Marius er student ved Norges Handelshøgskole.

at prisen på råvarer ikke stiger i takt med prisøkningen på industrivarer. En bonde må altså selge mer og mer mat for å få råd til andre nødvendige produkter. Dette handler om matsikkerhet og retten til mat. Etter forrige møte kom man fram til Bali-pakken, som blant annet innebar at en del land, som for eksempel India, kunne kjøpe opp mat for å sikre mat til egen befolkning. Planen er å komme fram til en mer permanent løsning, men det ser ikke ut til å skje i Nairobi, ifølge Neple. WTOs mål er økt handel med matvarer. Det vil si mer mat på markedet, men det betyr ikke nødvendigvis at alle har tilgang på denne maten.

WTOs framtid

WTO har kommet til et vendepunkt. Dersom medlemmene ikke kommer til noen enighet i Nairobi, har flere uttalt at det kan være slutten på WTO slik vi kjenner den. Et alternativ til WTO er avtaler som TISA og TTIP. Når land får dekket sine interesser gjennom slike avtaler, kan det være med på å undergrave en stor avtale for alle land, som WTO er. I tillegg fører tjenesteavtalen TISA til at utviklingsland ikke lenger har muligheten til å kreve jordbruksforhandlinger mot at de blir med på tjenesteavtaler. Norge har her en fot på hver side, gjennom å mene at det er viktig å styrke multilateralismen, samtidig som vi er med i de plurilaterale TISA-forhandlingene.

Et annet forslag som kom fram i Genève om WTOs framtid, var at handelspolitikken burde legges inn i FN-systemet. På denne måten kan man sikre større åpenhet og deltakelse fra sivilsamfunnet, i tillegg til at handelspolitikken underlegges menneskerettighetskonvensjonene. Dette passer også inn i diskusjonen om hvordan handel passer sammen med bærekraftsmålene.

Det er altså ikke mye optimisme eller høye ambisjoner før ministerkonferansen i desember. USA vil bort fra Doha og jordbruk, mens utviklingsland er avhengige av en god avtale på dette. Changemaker mener Norge må ta sin del av ansvaret, og jobbe for en ferdigforhandling av Doha-runden som også utviklingsland kan være fornøyd med. Det er ikke nok at vi bare sitter og ser på, eller prøver å være brobygger, når vi samtidig forhandler avtaler utenfor WTO. Norge må ta et aktivt standpunkt og inkludere utviklingshensyn i handelspolitikken, slik Regjeringens uttalte mål tilsier.

TEM A : IDENTITET

Jeg, du, vi Muslim, mokkamann og nordmann.

Vi lager identitet hver dag. tekst

Jarand Ullestad illustrasjon Petter Bergundhaugen

Hvem vi er, kan være et spørsmål om hva vi ønsker å være, hvem vi vil tilhøre.

Men det bestemmes også av hvem og hva mennesker rundt oss mener vi er, eller ikke er. Duoen Karpe Diem fikk nylig mye oppmerksomhet rundt låta «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din». Rollene er motsetningsfylte. Du er enten innvandrer eller skandinaver, muslim eller nordmann. Går det ikke an å være begge?

Du blir aldri skandinaver

Problemstillingen er aktuell. Det kommer flere innvandrere enn på lenge til Norge. Mange kommer til å bosette seg her, bli en del av samfunnet, bli «ekte nordmenn». Men trolig vil mange også forsette å identifisere seg med å være innvandrer. For noen vil det være en dominerende del av identiteten hele livet.

Lik og ulik

Vi har et behov for å kategorisere, og sette merkelapper på folk – også oss selv.

Vi blir hvem vi er gjennom å identifisere oss med én ting, og distansere oss fra en annen. Jeg er slik, hun er slik. Jeg er norsk, og det er noe helt annet enn å være svensk. Hvordan vi skiller oss fra «de andre» smir vår gruppes fellesskap tettere sammen. Det handler om å sette likhetstegn og ulikhetstegn mellom forskjellige merkelapper. Inkludere og ekskludere.

For samtidig som vi er offer for merkelappene, er vi også deres ubestridte herskere. Hver gang vi snakker om noen gjennom en merkelapp, enten det er sørlendinger eller innvandrere, er vi med på å definere dem vi snakker om. Enten det er i en avis, på en kafé, eller i en sangtekst. Det er et strukturelt problem, med nye handlingsalternativ hver dag.

Oss og dem

Er det da bra eller dårlig at Karpe Diem bruker merkelappene, og setter opp en motsetning mellom muslim og nordmann, Tshawe og Kygo?

På den ene siden bidrar teksten paradoksalt nok til å opprettholde skillet om «oss» og «dem». Karpe Diem er kjent som Oslo-duoen som kanskje fremfor alt forener byen, selv om tekstene ofte sparker til den blendahvite og ignorante «vestkanten». Det er lett å bli offer for egne merkelapper.

På den andre siden er låta en ærlig fortelling om å aldri kunne bli helt norsk, fordi ingen ennå har satt et likhetstegn mellom norsk og muslim. Eller fordi «nordmann» ikke ennå er en inkluderende nok merkelapp. Ved å sette ting på spissen utforder de merkelappene vi gir – og ikke gir hverandre.

Vaskeekte nordmenn

Hvordan vil innvandrerne som kommer hit nå, identifisere seg selv om ti år? Forhåpentligvis vil de fortsette å være syrere, afghanere og eritreere; kristne og muslimer. Men de vil også være vaskekte nordmenn. Hvis vi lar dem.

CHANGEMAKER 04/2015 9

TEMA IDENTITET

Eigentleg eigarskap i Angola: Ingen veit kvar Veit du kven Statoil samarbeidar med i Angola? Det er ikkje så rart om du ikkje gjer det. Det gjer nemleg ikkje Statoil heller. Ved å skjule eigarane sine på kreative måtar gjer selskapa det vanskeleg ikkje berre for myndigheitene, men òg for norske investorar, å vite kven som eigentleg lurar bak i kulissene. tekst

Ida Tengesdal og Håvard Skogerbø

Kven eig eit selskap?

Ein skulle jo tru dette var eit enkelt spørsmål. Det burde ikkje vere så vanskeleg å finne ut av det heller, tenkjer du kanskje. Men, det er ikkje selskapa sjølv einige i.

Ved å kikke nærare på strukturane til mange selskap blir det plutseleg likevel meir komplisert. Då verkar det like vanskeleg for selskapa å svare på kven som er den eigentlege eigaren, som det er å svare på spørsmålet «kven er du, sånn eigentleg?».

Spørsmålet om kven som er den eigentlege eigaren er faktisk så vrient at berre to av Statoils tjue eigarar har svara på det offentleg. Det er så komplisert at utanlandske eigarar sit med norske verdipapir for 600 milliardar kroner utan at nokon veit kven som står bak. Det er så vanskeleg å finne ut av at halvparten av aksjane på Oslo Børs med utanlandske eigarar er registrerte på andre enn dei som tener pengar på selskapa.

Dei fleste med litt erfaring framføre tv-skjermen kan seie seg einig i at dei maskerte og skjulte karakterane i filmane sjeldan har gode intensjonar. Dei viser seg som regel å vere bankranarar, bandittar eller bedragarar av verste sort. Ofte gøymer dei seg i skuggane, og identitetane deira blir ikkje avslørt før heilt mot slutten, etter ei lang og slitsam etterforsking av dei forferdelege forbrytingane dei har gjort.

På film blir vi heilt oppsluka av jakta på identiteten til den skuldige som står bak. Sjølv om det er litt mindre dramatisk å spore opp kven som skjuler seg i kulissene til eit selskap, er det ofte enda vanskelegare. Og ikkje minst er det enda viktigare. Hemmeleghaldet kan skjule både skattesnusk og korrupsjon. Det blir enklare for selskap å drive kapitalflukt, og det gjer at vi ikkje veit kven som er ansvarleg dersom menneskerettane brytast, eller det dukkar opp mistankar om korrupsjon. La oss sjå nærare på akkurat korleis selskapa skjuler eigarane sine.

CHANGEMAKER 04/2015 10

Statoil hoppar Er det mogleg å ikkje vite kven som eig eit selskap?

Det finnes mange måtar å skjule den eigentlege eigaren på. Dei fleste av desse strategiane nyttar seg av skatteparadis. Dei har ikkje berre låg eller ingen skatt, men ofte ekstremt høg grad av hemmeleghald i tillegg. Å finne fram til den eigentlege eigaren blir dermed svært vanskeleg. Selskap blir for eksempel registrert på skalog postboksselskap i lågskattland, utan tilsette og med kompliserte strukturar. Då tek det lang tid å finne fram til den eigentlege eigaren. Dette er grunnen til at det er mogleg å registrere 200.000 selskap på same adresse i skatteparadiset Delaware i USA. Ein annan praksis er å nytte seg av såkalla stråmenn.

Stråmannen kan bli registrert som offisiell eigar, og kven som eigentleg eig selskapet er dermed heilt skjult.

I Noreg er ikkje bruken av stråmenn spesielt utbredt, men det er mogleg å setje eit anna selskap som den daglege leiaren av selskapet. Dette vil leie til same resultat: det blir vanskeleg å finne den eigentlege eigaren. Elles kan pengane gå på såkalla rundtursinvesteringar. Det vil seie at den eigentlege eigaren flytter pengar frå landet sitt, og tek dei gjennom eitt eller fleire skatteparadis for så å investere dei i heimlandet igjen. Då er eigarane blitt skjult og står fram som utanlandsinvestorar.

Noreg investerer stort i Angola

Skjult eigarskap, eigentlege eigarar og hemmeleghald er ikkje berre eit problem heime i Noreg, men òg når det kjem til investeringane vi gjer i utlandet. Angola er blitt ein av våre investoryndlingar. Etter Noreg er Angola det landet norsk oljeindustri er mest aktiv i, og over 20 norske selskap, blant anna Aker Solutions og Statoil, er involverte. Statoil på si side betaler årleg over 30 milliardar i skattar og avgiftar til angolanske myndigheiter. Det er like mykje som heile den norske bistanden. Høg aktivitet i oljeindustrien og store utanlandske investeringar i landet har gjort at Angola sitt bruttonasjonalprodukt har tidobla seg på ti år.

Pengane som Statoil og andre norske selskap har betalt i skatt til angolanske myndigheiter har likevel ikkje kome befolkninga til gode. Barnedødelegheita er framleis blant den høgaste i verda og lite har endra seg på FN sin utviklingsindikator Human Development Index. I tillegg dukkar det igjen og igjen opp skuldingar om korrupsjon og menneskerettsbrot.

Statoil sjølv og norske lovgjevarar burde dermed bli flinkare til å stille spørsmålet «kven er det som faktisk har hatt utbytte av pengane?». Kanskje vil president i Angola, som òg er landets rikaste mann, kunne svare.

Eller kanskje dottera hans, som er den rikaste kvinna i Afrika. Eller kva med sonen hans, som er sjef for oljefondet i Angola?

Ida Tengesdal & Håvard Skogerbø Sitt begge i politisk utval for gjeld og kapitalflukt. Håvard er student ved School of Oriental and African Studies, University of London. Ida studerer rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Det er på tide å rive av maska

Kven som sit på svaret er umogeleg å slå fast i dag. Og det krev eit ordentleg register for eigentleg eigarskap, og ei tøff, tydeleg lovgjeving for investeringar i utlandet, om vi skal finne dei svara. For å ta tak i dette skal Regjeringa no utarbeide eit forslag til eit eigentleg eigarskapsregister som er forventa til neste år. I forbindelse med dette lanserte Tax Justice Network nyleg sin rapport ”Åprent eierskap – forslag til utforming av det nye norske registeret over egentlige eiere”. Rapporten inneheld tre prinsipp som er viktige å få på plass i det nye registeret: Alle eigarar skal registrerast, eigarar må registrerast eintydig og registeret må vere ope og tilgjengeleg for einkvar.

Konkrete grep bør òg tas for å betre situasjonen i Angola. I november lanserte Fellesrådet for Afrika ein kampanje der dei forlangar ein slutt på norske investeringar som kan bidra til korrupsjon og menneskerettsbrot i Angola. Fellesrådet for Afrika ønskjer seg tydelegare norsk lovgjeving og at Noreg innfører rapportering av eigarskap i den utvida land-for-land-rapporteringa som er venta snart.

Changemaker støtter opp om desse forslaga frå Tax Justice Network og Fellesrådet for Afrika. Vi håpar at politikarane tar desse til følgje for å skape meir rettferd og openheit rundt eigarskap i selskap. Dette er lange og kompliserte prosessar, og arbeidet er kanskje ikkje like nervepirrande som etterforskinga på film. Likevel er det såpass viktig at det er verdt å sitje yttarst på stolane og vente i spenning på at selskapsstrukturane skal falle og at maskene til dei eigentlege eigarane skal bli tatt av.

FAKTA Skjulte eigarar •• Eigentleg eigar: Enkelt og greit det mennesket av kjøt og blod som eig eller styrar selskapet.

•• Postboksselskap: Eit selskap som kun eksisterar på papiret, men ikkje har ei reell virknad.

•• Skatteparadis: Land eller område med lav eller ingen skatt for selskap, og lovverk som gjer at selskap kan halde mykje av si aktivitet hemmeleg.

•• Stråmann: Ein person som vert betalt av eit selskap for å opptre som dagleg leiar eller ha andre styreroller i selskapet, på vegne av dei eigentlege eigarane.

•• Rundtursinvestering: Når ein eigentleg eigar flytter pengar frå landet sitt, og tek dei gjennom eitt eller fleire skatteparadis for så å investere dei i heimlandet igjen.

CHANGEMAKER 04/2015 11

TEMA IDENTITET

Der det er hjerterom er det husrom I en gate i Tuiuti, ti minutter fra Maracanã stadium i Rio de Janeiro, finnes det et rosa hus. Der kan barn, ungdom og unge voksne i nabolaget søke tilhørighet og støtte, og møte gode forbilder på veien mot voksenlivet. I et Brasil med enorme økonomiske forskjeller, et skolesystem som ikke fungerer og fraværende voksenpersoner, kan det være vanskelig for barn og unge i fattige bydeler å bygge sin egen identitet uten å rote seg inn i miljøer med narkotika og vold. tekst

Maria Trettvik.

Jobber som konsulent og oversetter. Er daglig leder i Arawi.

& foto Maria Trettvik

ABRASCOR – Abra seu coração – Åpn ditt hjerte – i Tuiuti, er et sted å komme til for den som trenger leksehjelp, vil lære engelsk, ta datakurs eller vil føle seg trygg i rolige omstendigheter sammen med voksne som bryr seg.

I et Brasil med et skolesystem som halter, enorme økonomiske forskjeller, vold og lett tilgjengelig narkotika, er medmennesker som er gode forbilder og bidrar til å gi ungdommen muligheter for en positiv egenutvikling viktig.

Offentlige og private skoler

I Brasil har de offentlige og private skoler.

Familier som har råd til å betale skolepenger, sender ungene på privatskole. Ungene på offentlig skole kommer som oftest fra fattige familier. Privatskoler mottar, i tillegg til skolepenger, ofte donasjoner, og har mer penger å rutte med. Det betyr blant annet at de kan betale lærerne bedre. Gode lærere velger dermed ofte å jobbe for privatskolene.

CHANGEMAKER 04/2015 12

Lærere i offentlige skoler må veldig ofte ha to fulltidsstillinger for å tjene nok. Det vil si at det er helt vanlig at en lærer først jobber formiddagsøkta, så ettermiddagsøkta, før hun eller han underviser på en kveldsskole.

Da blir det ikke mye tid til forberedelser eller oppfølging av elevene. Dersom en lærer blir syk, er det vanlig at det ikke kommer en vikar.

Hvis mattelæreren er borte i en måned, hender det at elevene ikke får matteundervisning den måneden.

Som skoleelev i Tuiuti har du enten undervisning før eller etter lunsj. Når du ikke er på skolen, kan du være hjemme eller henge i nabolaget. Mange må passe småsøsken, rydde, vaske og lage mat mens foreldrene er ute.

Da er det en utfordring å få tid, rom og ro til å gjøre lekser.

Familieøkonomien

En vanlig lønn, for de som er heldige å ha jobb, ligger rundt kr. 2.000,- per måned. An-

dre får sosialstøtte på noen hundrelapper i måneden. Da er det ikke lett å få det til å strekke til når husleie, mat, klær og transport skal dekkes for hele familien. De som kan, jobber dobbelt. Da er ungene hjemme alene, eller blir holdt øye med av en nabo.

Det fristende alternativet

Manglende kontroll og dårlig struktur i byråkratiet gir mange muligheter for korrupsjon og skaper åpninger for fristende alternativer.

Blir man med i organiserte gjenger kan man tjene ekstremt mye mer enn i en vanlig jobb, kanskje en vanlig månedslønn per dag. Da er det lett å bli med kjekkasen, i de stilige klærne, med den tøffe bilen, på tur til Copacabana og henge med de pene og rike. En virkelighet mange bare har sett på TV selv om det ligger en drøy halvtime unna der de bor.

For ei jente eller en gutt i 12-, 13-, 14-års alderen er det fantastisk når den kule gjengen inviterer dem med. De føler tilhørighet og

«Åpn ditt herte.» Til det rosa huset ABRASCOR i Tuiuti, Rio de Janeiro, kommer barn og unge som trenger leksehjelp, vil lære engelsk, ta datakurs eller vil føle seg trygg i rolige omstendigheter sammen med voksne som bryr seg.

gjør det de andre gjør. Skole er ikke så viktig, lettjente penger blir viktigere. Da er det fantastisk med hus som ABRASCOR som gir et tilbud som før ikke fantes. Et hus med åpne dører og stort hjerterom.

Huset med hjerterom

Senteret, og de frivillige som jobber der, legger til rette for en bedre hverdag for hele nabolaget. Gjennom informasjon til barn, unge og voksne om deres rettigheter og plikter i det brasilianske samfunnet, bidrar ABRASCOR til en bedre hverdag for de som bor i nabolaget. Jevnlige tilbud om tannhelsetjeneste, juridisk rådgivning og relevante praktiske og teoretiske kurs.

Her arrangeres det, gjennom samarbeid og lokale bidrag, nabolagsfester hvor alle kan delta. Sånn lærer ungene i nabolaget at det lønner seg å bidra til fellesskapet for å oppnå noe bra. For første gang opplever mange å ha et sted de er ønsket og blir møtt med åpne

armer. Et sted der de blir lagt merke til og satt pris på.

Et par ganger i året arrangeres det utflukter for barn og unge på tur i egen by. Da får barn og ungdom mulighet til å oppleve strendene i Copacabana eller Ipanema, se Kristus-statuen som skuer over byen eller besøke selveste Maracanã – fotballens Mekka.

De frivillige i ABRASCOR er hovedsakelig venner av Paulo eller personer i nabolaget som ønsker å stille opp for at Tuiuti skal bli et bedre sted å bo. Her tilbyr lærere leksehjelp og musikkundervisning, tannleger tannhelsetjenester, advokater juridisk veiledning og IT-folk dataundervisning på frivillig basis.

Senteret er helt avhengig av frivillige for å opprettholde tilbudet til nye generasjoner.

Både barn og voksne drømmer om å lære seg engelsk i Tuiuti. Kan man engelsk er det letter å få seg en bra jobb. Med jevne mellomrom jobber internasjonale studenter, og andre reisende på lengre opphold i Rio, som

frivillige og underviser barn, unge og voksne i engelsk på ettermiddag og kveldstid.

Rom for å bygge identitet

I områder som Tuiuti kan livet være hardere om man ikke tyr til kriminalitet. Målet for mange er derfor å komme seg opp i middelklassen gjennom utdanning og en bedre betalt jobb.

ABRASCOR er et levende eksempel på at stort hjerterom hos enkeltpersoner kan skape trygghet for barn og ungdom i et helt bittelite nabolag. En trygghet som kan legge grunnlaget for en ungdomstid med tryggere rammer, med noen å støtte seg til i vanskelige situasjoner og der unge jenter og gutter kan finne råd på veien til å bygge sin egen identitet.

CHANGEMAKER 04/2015 13

TEMA IDENTITET

Reparerer sykkel. Izzadin (nummer tre fra venstre) og noen av nabobarna.

11 år og en sikkerhetstrussel Natt til 7. april blir Izzadin vekt opp halv to av faren som ber Izzadin og alle hans søsken å komme ut på trappen fremfor huset deres i Husan, like ved Betlehem i Palestina. Ute blir de møtt av femti soldater som har omringet huset de bor i. Izzadin får et innkallingsbrev til avhør hos sikkerhetstjenesten i den israelske administrasjonen for Judea og Samaria (Vestbredden) klokken ni neste morgen. Izzadin er elleve år. tekst

Ingrid Baukhol f oto EAPPI (I. Baukhol & H. Jonsson)

På vei til Izzadins landsby for å snakke med familien, kjenner jeg nok en gang på at jeg har mange spørsmål til det jeg nå skal være vitne til. Hva slags elleveåring er det jeg skal møte? Er det et skikkelig bøllefrø? Det må jo være det, siden han har blitt oppsøkt av femti soldater og skulle bli avhørt av israelsk etterretning?

Situasjonene man kommer opp i som ledsager er mangfoldige, men de aller fleste tilfeller er knyttet til okkupasjonen. Samtidig har hver historie unike aspekter som må tas hensyn til. Det er derfor vanskelig å vite hva man kan forvente, for eksempel i møte med en elleveåring som anses for å være en sikkerhetstrussel for staten Israel.

CHANGEMAKER 04/2015 14

Natten da soldatene kom

Mens vi blir servert kruttsterk arabisk kaffe forteller Muhammad Zu’ul, faren til Izzadin, om natten da soldatene kom. Soldatene beskyldte Izzadin for steinkasting og ba faren om å ta med alle sine tre sønner til det israelske distriktkoordineringskontoret (DCO) i Gush Etzion morgenen etter, selv om bare Izzadins navn stod på kallelsen.

Klokken syv på morgenen drar Izzadin og faren til det palestinske DCO i Betlehem, som er motparten til det israelske kontoret. Etter flere timers venting, et antall telefoner frem og tilbake til både internasjonale organisasjoner og til det israelske DCO, råder det palestinske kontoret faren å dra hjem, uten å reise til den israelske etterretningstjenesten. To

Ingrid Baukhol.

Deltaker på Kirkenes Verdensråds Ledsager­ program (EAPPI) i Betlehem, Palestina.

dager senere, mens vi sitter hos familien, har de ikke hørt noe mer fra noen av kontorene.

Muhammad er likevel redd for at det skal komme represalier. Da han hadde forsøkt å forklare soldatene at hans sønner verken kaster stein eller skaper annet trøbbel, hadde soldatene truet med å ta Muhammads israelske arbeidstillatelse hvis han ikke klare å kontrollere sine sønner. Ettersom Muhammads jobb i Israel er familiens eneste inntekt, vil en kansellering av arbeidstillatelsen være skjebnesvangert for deres økonomi.

– Jeg var redd

Rundt ett kommer Izz tilbake fra skolen. En tilsynelatende helt normal elleveåring med nøttebrune øyne og fregnete ansikt står plut-

selig i døråpningen. Han kommer inn, hilser vennlig på meg, min kollega og vår palestinske sjåfør, før han setter seg ned ved siden av en nysgjerrig kompis som har blitt med inn. Vi er nok like nysgjerrige på Izz som de er på oss, og når jeg ser nærmere på denne lille gutten møtes jeg av et fast og intelligent blikk. På tross av en viss blyghet, forteller Izz om hvordan han opplevde det som skjedde: - Jeg var redd. Jeg har aldri vært så nærme soldater før.

Resten av Izz’ historie vitner om et barns manglende forståelse av en ytterst komplisert konfliktsituasjon som han så alt for tidlig har blitt tvunget til å forholde seg til.

Uproporsjonalt

Nattlige besøk av israelsk militære er hverdagskost på Vestbredden og spesielt i det israelskkontrollerte område C som utgjør omtrent 62% av landområdet. Denne hendelsen var likevel unik med tanke på alderen til Izz, og det antall soldater som var mobilisert for å gi ham kallelsen. Forblir dette et unntak, eller kommer det til å skje flere lignende tilfeller i tiden fremover? Etter å ha takket Izz og familien hans for å ha delt historien med oss, setter jeg meg, om enn nokså forvirret, i bilen for å dra hjem. Fikk jeg svar på noen av spørsmålene jeg hadde stilt meg før møtet med Izz? Hva slags elleveåring var det jeg møtte? En nokså vanlig en. Var han et bøllefrø? Det virket da ikke slik. Var det noen pro-

porsjonalitet og logikk i at han ble oppsøkt av femti soldater og skulle bli avhørt av israelsk etterretning? Nei, det var det ikke.

Seks dager senere

Muhammads mistanker ble bekreftet. Klokken to, natt til 13. april, banker det igjen på døren hos familien Zu’ul. Utenfor står nok en gang israelske soldater, som denne gangen sier: «Vi trenger Ismail! Vi kommer tilbake med ham i morgen.»

Videre følger femten år gamle Ismails egen fortelling om hva som skjedde da han ble arrestert i stedet for lillebroren: Ismail har aldri vært arrestert tidligere, og blir fryktelig redd når han skjønner at soldatene er ute etter ham. Uten å si noe om anklager eller rettigheter, blir Ismail bundet på hender og føtter. Soldatene setter bind for øynene på ham og plasserer han i et pansret kjøretøy. De kjører en stund, og så blir Ismail tatt ut av kjøretøyet og tvunget til å sitte ute og vente til ca. klokken seks på morgenen.

Han blir nektet søvn gjennom hele natten og blir deretter tatt med til avhør. Forhørslederne slår Ismail i ansiktet både med knyttet neve og åpen hånd. De sier til ham at de skal slippe ham fri umiddelbart hvis han innrømmer at han har kastet stein, men Ismail nekter. Han har ikke kastet stein. De sier de skal slippe ham fri hvis han tyster på noen av de andre femtenåringene som har blitt arrestert samme natt. Ismail nekter.

I strid med barns rettigheter

Soldatene tar Ismail med videre til det israelske fengselet Ofer, som ligger lenger nord på Vestbredden ved Ramallah. Her blir Ismail sittende i administrativ forvaring i over to uker. Han får kun snakke med faren i en tre minutter lang samtale, men de får ikke treffe hverandre. Dette er en behandling av barn som strider mot FNs konvensjon om barns rettigheter, men som vi har fått erfare er vanlig praksis når mindreårige blir arrestert av israelsk militære.

27. april blir Ismail kalt inn til militærdomstolen hvor han nok en gang blir beskyldt for å ha kastet stein. Han nekter. Dommeren sier til foreldrene til Ismail, som kun får være tilstede under rettsaken men ikke snakke med sønnen, at Ismail kan løslates for 1000 shekel (ca. 2000 kr). Hjemme i stuen, skyter moren til Ismail inn at det er galskap at de skal måtte betale så mye penger når Ismail ikke har gjort noen verdens ting. Men hva skal de gjøre? La han fortsette å sitte i fengsel? Ismail er femten år. Familien betaler de 1000 shekelene og Ismail slippes fri. Kausjonen tilsvarer en fjerdedel av farens månedslønn fra jobben i Israel.

Ismail forteller at han sover OK om natten, men at han tenker mye på at soldatene kan komme igjen, og det faktum at de truet ham med at de skulle arrestere Izz også, hvis Ismail ikke tilsto, så nå er han bekymret for at de skal komme og ta lillebroren.

Absurd sammenlignet med Sør-Fron Izzadin Zu'ul (11) to dager etter soldatene omringet huset.

«Jeg var redd.

Jeg har aldri vært så nærme soldater før.»

Ismail Zu'ul (15).ble arrestert 6 dager etter at broren fikk en innkallelse til israelsk sikkerhetstjeneste. Som de fleste mindreårige som blir satt i administrativ forvaring ble han anklaget for å ha kastet stein, noe han selv nekter for.

På mindre enn to uker har 15 gutter mellom 13 og 16 år, fra samme skole, blitt arrestert i Husan. Som ledsager med ansvar for Betlehem-provinsen har jeg reist ut og snakket med familiene når arrestasjonene har funnet sted. Jeg har også reist tilbake for å snakke med guttene når de har kommet hjem. Denne landsbyen, med omtrent 6.000 innbyggere, mistet plutselig en halv skoleklasse med gutter som har vært, og hvor noen fortsatt er, på ukjent sted til ubestemt tid.

Jeg tenker på hjembygda mi hjemme i Norge, Sør-Fron, som tilsvarer drøyt halvparten av Husans innbyggere. Hva om 8 mindreårige hadde blitt arrestert der på under to uker?

Jeg skjønner fort at en halv skoleklasse fra Sør-Fron ungdomsskule ikke bare kunne blitt arrestert uten videre. Det hadde blitt litt av et rabalder både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Men, Sør-Fron er én ting, og Husan er en annen. I Husan må foreldrene pent finne seg i at dette er sånt som skjer når man lever under illegal okkupasjon. På vei ut fra huset til familien Zu’ul kjenner jeg en blandet følelse av lettelse for at Ismail er tilbake og tristhet over det han har måttet gjennomgå selv om han ikke har gjort noe. Utenfor døren som soldatene har banket på to ganger i løpet av litt over én uke står Izz og mekker på sykkelen sin. Det er dette Izz liker, forteller han meg, å fikse på sykkelen og prate med nabobarna. Jeg tar et bilde av de fire kompisene før jeg setter meg inn i bilen for å dra til neste familie.

CHANGEMAKER 04/2015 15

TEMA IDENTITET Lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter i verden per mai 2015 Hentet fra ILGA.org: The International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association

Greenland Iceland

Alaska

Norway Sweden

Canada

Washington

Oregon Nevada California

*

US: Marriage: 37 states

Minnesota

Wisconsin

U. S. A.

Iowa

Colorado

*

Mexico: Marriage: 25 states and Federal District

Andorra

Morocco

Canary Islands

The Bahamas Dom. Rep.

Quintana Roo

Alban Tunisia

Malta

Algeria

Liby

Western Sahara

Virgin Islands Cuba Puerto Rico Jamaica Haiti Belize Antigua & Barbuda St. Kitts & Nevis Dominica Honduras St. Vincent St. Lucia Guatemala Grenada Nicaragua Barbados El Salvador Trinidad & Tobago Panama Costa Rica Venezuela Federal District

Ecuador

Austria Hung Slovenia Croa Bosnia Kosovo

Italy

Portugal Spain Gibraltar

Coahuila

Jalisco Colima

Switzerland

France

23 states

New Mexico

Mexico

Hawaii

Europe: 41 countries and 13 entities

Maine New Hampshire Vermont Massachussets New York Rhode Island Illinois Connecticut New Jersey Washington D.C. Delaware Maryland

Denmark Neth.

Belgium Germany Pola Lux. Liech. Czech Slo

U. K.

Ireland

Guyana Suriname French Guiana

Colombia

Mauritania Cape Verde

Senegal Gambia Guinea Bissau

Mali

Niger

Cha

Burkina Guinea Benin Nigeria Ivory Togo Sierra Leone Centra Coast Ghana Cameroon Re Liberia Equatorial Guinea Gabon Congo

Sao Tome & Principe

C

Brazil 14 entities

Peru

Angol

Bolivia

Namibia

Paraguay

Chile Rosario

Argentina Buenos Aires

PERSECUTION DEATH PENALTY 6 countries and parts of Nigeria and Somalia IMPRISONMENT 75 countries and 5 entities

Death penalty = NOT IMPLEMENTED Iraq: persecution by organised non-state agents Imprisonment from 14 years to a life-long sentence Imprisonment up to 14 years

"Anti-propaganda law" restricting freedom of expression and association

S

Uruguay

Imprisonment, no precise indication of the length / banishment Anti-Propaganda law without other legislation persecuting on the basis of sexual orientation

RECOGNITION RECOGNITION OF SAME-SEX UNIONS 34 countries and 65 entities JOINT ADOPTION 17 countries and 28 entities * See ILGA's SSHR for names of States.

When the majority of entities of one country has equality marriage, the whole country is attributed to the dark green color (Marriage).

Marriage

Equal (almost equal) substitute to marriage

Clearly inferior substitut to marriage

joint adobtion

FAKTA Visste du at... ... I år 2000 tillot ingen land i verden homofilt ekteskap? ... Nederland var det første landet som innførte likekjønnet ekteskap? ... Norge først kom på banen i 2009? ... det i 2014 ble åpnet en Moské som åpner dørene for homofile og kvinner? Du finner den i Sør-Afrika.

Finland (2017)

Russia

Estonia Latvia

Lithuania

Belarus Ukraine

and ovakia

Kazakhstan

Moldova gary atia Romania Crimea Serbia Bulgaria o Mac.

nia Greece

Georgia Azerbaijan Armenia

Turkey

Syria Cyprus Lebanon Gaza Israel

Iraq

Saudi Arabia

Sudan

China

Afghanistan Pakistan

U. A. E.

South Sudan

Bangladesh

Thailand Cambodia

Somalia

Uganda Kenya D.R. Rwanda Congo Burundi Tanzania

la Zambia

Malawi

Vietnam

Philippines

7 cities

Sri Lanka Aceh Province

Seychelles

South Sumatra

Comoros

Nauru

Indonesia Papua New Guinea

Mauritius Western Australia

Queensland Norfolk Island

Australia South Australia

ANTI-DISCRIMINATION LAWS 69 countries and 85 entities

e

No specific legislation Countries which introduced laws prohibiting discrimination on the grounds of sexual orientation

Fiji Tonga

New South Wales Australian Capital Territory Tasmania

NO SPECIFIC LEGISLATION

Samoa

Vanuatu

Victoria

PROTECTION

Tuvalu

Kiribati

Cook Islands

Nothern Australia

Swaziland

Solomon Islands

Timor-leste

South Africa

te

Palau

Brunei Malaysia Singapore Palembang

Zimbabwe Mozambique Madagascar Botswana

Lesotho

Maldives

Japan

Taiwan

Myanmar Laos

Yemen

Ethiopia

South Korea

Bhutan

Nepal

India

Oman

Eritrea

North Korea

Djibouti

al African epublic

a

Iran Bahrain Qatar

Egypt

ad

Uzbekistan Kyrgyzstan Turkmenistan Tajikistan

Kuwait

Jordan

ya

Mongolia

New Zealand

Retten til å elske I alle land og kulturer finner man mennesker som er lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle.

I 75 land er homofili kriminalisert. � tekst

Ingvild Telle k art ILGA

TEMA IDENTITET � Identitet og personlighet henger tett sammen. Det er slik du ser deg selv og slik du oppfatter deg selv. Det kan knyttes til interesse for musikk, dans eller film. Etnisk bakgrunn eller en nasjonal tilhørighet, religion, familiehistorie eller politisk retning. Ikke minst knyttes identitet til seksuell orientering og kjønnsidentitet som for eksempel å være lesbisk, homofil, bifil og/eller transseksuell. Å være interessert i musikk, dans eller film er for det meste uproblematisk. Dessverre er det å være lesbisk, homofil, bifil eller transseksuell, svært vanskelig i enkelte land.

Changemaker tok en prat med Amnesty International for å høre mer om hva som foregår i verden og hva vi som enkeltpersoner kan gjøre.

– Det er viktig å få frem at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ikke har særrettigheter. De har akkurat de samme rettigheter som alle andre mennesker, forklarer Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International, og ekspert på seksuelle og reproduktive rettigheter.

– Men fordi det i de aller fleste land og i de aller fleste kulturer, er en eller annen form for diskriminering av mennesker som tilhører en seksuell- eller kjønnsminoritet, jobber vi for beskyttelse av rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og mot diskrimineringen, forklarer Kaatee. I sitt arbeid blir lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ofte omtalt med forkortelsen LHBT.

Uganda

Kaatee forklarer at stater har en plikt til å sørge for at alle menneskerettigheter blir respektert og beskyttet. Dessverre er dette ikke alltid tilfellet.

– Mange steder i verden er seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter utsatt for omfattende diskriminering, inkludert trakassering og hatkriminalitet, sier Kaatee.

– Hvilke systemer i samfunnet er det som gjør at dette er utbredt og omfattende?

– Religion er ofte det folk først og fremst tenker er årsaken. Men religion kan brukes til å fremme både hat og kjærlighet. Det er urovekkende når stater bruker religion til å fremme politiske formål. For eksempel å stenge en gruppe ut av samfunnet, sier Kaatee. I følge tall fra Amnesty International er homofili kriminalisert i 75 land i verden. Det betyr at man kan havne i fengsel fordi man har en kjæreste eller har hatt sex med en av samme kjønn.

– I mange afrikanske land er homofili ulovlig. Ofte er dette land som fremdeles bruker nedarvede lover fra kolonitiden. I tillegg har amerikanske kristenkonservative bevegelser som pinsemenigheter bedrevet aktiv evangelisering mot homofili i en del afrikanske land, og fremmet negative holdninger til LHBT, sier Kaatee.

Med dette som bakteppe har Uganda nylig vedtatt et lovforslag som kan gi livsvarig fengsel for homofili, og som pålegger naboer, venner og arbeidskolleger å varsle og anmelde dem som er lesbisk, homofil, bifil eller transpersoner. I sin opprinnelige form åpnet

CHANGEMAKER 04/2015 18

«I mange afrikanske land er homofili ulovlig. Ofte er dette land som fremdeles bruker nedarvede lover fra kolonitiden.»

Patricia Kaatee. Politisk rådgiver i Amnesty International, og ekspert på seksuelle og reproduktive rettigheter.

dette lovforslaget også for mulighet for dødsstraff, men dette er foreløpig ikke vedtatt.

– Slike lover gjør at LHBT-personer i realiteten er helt uten beskyttelse i samfunnet.

De får sparken fra jobben sin, de blir bortvist fra familien sin og de har ingen steder å bo, sier Kaatee. At det er lovpålagt å varsle politiet, gjør at risikoen blir for stor for familie, venner og kolleger å beskytte dem.

Russland og Argentina

Også i Russland angripes homofiles rettigheter. Ikke religiøst, men politisk. Å være homofil, lesbisk, bifil eller transperson er ikke ulovlig i seg selv, men i 2013 ble det innført en lov som sier at det er forbudt med positiv omtale av homofili i forhold til mindreårige.

En lignende lovgiving er nå til behandling i Litauen.

I Ukraina er et tilsvarende lovforslag allerede vedtatt i første høring i parlamentet, men må gjennom en annen høringsrunde for å bli endelig vedtatt.

– Her blir homofili presentert som noe skadelig som barn må beskyttes mot. Det er i seg selv er et brudd på mange slags menneskerettigheter, blant annet barns rett til informasjon og kunnskap, forklarer Kaatee.

– Barn og unge som er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner blir nå fratatt en hver mulighet til å få informasjon om sin egen legning og identitet og å komme i kontakt med andre i samme situasjon. Og det bidrar til en omfattende stigmatisering og trakassering som skaper en vond livssituasjon for unge LHBT-personer, fortsetter hun.

For å vise at diskriminering av LHBT er et verdensomspennende problem, nevner rådgiveren i Amnesty International et siste eksempel. Denne gangen fra Argentina: et av

landene i verden som har sterkest lov for rettigheter for transpersoner og som sikrer dem retten til å skifte kjønn.

– Realiteten er en annen: Transungdommer blir utsatt for omfattende diskriminering og blir kastet ut av både skole og hjem.

Mange av dem havner på gaten. Dette er en av de viktigste årsakene til at gjennomsnittlig levealder for transpersoner i Argentina bare er 34 år, sier Kaatee og peker på dobbeltheten mellom lov og praksis.

Gjør en forskjell

Med det i bakhodet er det også viktig å se på de positive tingene som skjer for LHBT i samfunnet. Selv om enkelte land, som Uganda, strammer inn lovverket, ser man jevnt over fremgang.

– Jeg mener vi nå har en helt annen debatt enn tidligere. Diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet er blitt et viktig tema, både hos oss som menneskerettighetsorganisasjoner, men også i FN, sier Kaatee. Organisasjoner som jobber for LHBT-personers rettigheter har blitt tydelige samfunnsaktører.

– Hva kan enkeltpersoner gjøre?

– Det er også sånn i Norge at mange opplever å bli utsatt for diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet, og da tenker jeg at noe av det viktigste man kan gjøre i hverdagen hjemme, er å være tydelig. Det er ikke forskjell på mennesker, enten vi elsker en person av samme eller motsatt kjønn, eller om vi har en kjønnsidentitet som sammenfaller med eller er forskjellig fra det kjønnet vi fikk tildelt ved fødselen.

Vi kan snakke tydelig om våre holdninger til LHBT-personer og være solidariske med hverandre, sier Kaatee.

– Kjærlighet er kjærlighet!

Krever levelønn. Studentar krever levelønn for arbeidarane på universitetet med referansar til Marikana-massakren og Marikana-arbeidarane sin kamp for levelønn.

På bakken ligg eitt kors for kvar gruvearbeidar som vart drept av politiet i 2012.

Sør-Afrika 2015: Året då studentane fekk nok Dei vart fødde samtidig som apartheid-regimet vart bytta ut med demokrati. 21 år seinare er Sør-Afrika det landet i verda med størst skilnad mellom fattige og rike, som òg er eit skille mellom svarte og kvite. «Born free»generasjonen er nøydde til å kjempe for fridomen dei enno ikkje har fått. Identiteten verda har gitt dei er ein framand utopi. tekst

& foto Mattias Rolighed Bergset

Mattias Rolighed Bergset Studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tidlegare redaktør for magasinet og leder for handelsutvalget i Changemaker.

Tidleg på morgonen 9. mars i år tømte studenten Chumani Maxwele ei bøtte med bæsj på statuen av den engelske koloniherren Cecil John Rhodes, på University of Cape Town. Det var starten på dei største studentprotestane i det sørafrikanske demokratiet sin 21 år lange historie.

Om lag slik er historia norske skuleelevar lærer. Det er òg slik Hollywood-filmane formidlar historia til Sør-Afrika.

Men studentar, særleg svarte studentar, kan ikkje identifisere seg med denne historia. Nelson Mandela er eit namn som sjeldan blir nemnd.

Hollywood-mirakelet

Markerer forskjellar

Historia om den undertrykte, svarte majoriteten som kjempa for retten til å vere borgarar av sitt eige land, er ei historie den vestlege verda kjenner godt til. Nelson Mandela blir sett fri frå fengsel og når heile befolkinga endeleg kan stemme, blir han vald til president. Dei gode vinn over dei onde og dei onde blir tilgitt. Dei lar fortid vere fortid og svarte, kvite og folk i andre fargar er alle ein del av regnbogenasjonen Sør-Afrika.

Chumani Maxwele hadde henta bøtta med bæsj frå ein bøttedo i Khayelitcha, den største townshipen i storbyen.

Aksjonen var eit forsøk på å knyte universitetet tettare til verkelegheita for millionar av menneske i Sør-Afrika.

– Det representerte smerte og uverdigheita med kva det betyr å vere fattig, svart arbeidarklasse i Sør-Afrika.

Det representerte dei ekte forholda for folk kvar dag og var ein måte å få folk til å innsjå verkelegheitene i � CHANGEMAKER 04/2015 19

TEMA IDENTITET

«Som svarte studentar, som afrikanske studentar, treng vi å kunne identifisere oss med utdanningane våre. Men universitetet bevarer europeisk kultur og historie.»

� Sør-Afrika, seier Brian Kamanzi som er ein sentral aktivist i studentmiljøet som i 2015 har retta nasjonalt og internasjonalt søkelys mot dei problematiske sidene ved det sør­ afrikanske samfunnet.

Han forklarer at universitetet i Cape Town var designa for å markere ein avstand til dei undertrykte i samfunnet. Store bygningar med trapper og søyler, plassert på ein ås over byen for nesten hundre år sidan. Men 20 minutt unna bur folk framleis i skur og bruker felles utedo.

– At folk blir sjokkerte når nokon grisar til statuen av ein galning skuldig i folkemord, men ikkje blir sjokkerte av levekåra til levande menneske 20 minutt unna, understreker krisa dette landet er i, hevdar han.

Må velje historie

I éin månad demonstrerte studentar og krevde at Rhodes-statuen skulle fjernast, og 9. april vart den heisa opp på ein lastebil og køyrt bort. Den er berre eitt eksempel på openbare symbol, frå Sør-Afrika sin brutale fortid, i det offentlege rom. Universitetet i Cape Town har bygningar og monument oppkalla etter menn som for hundre år sidan var viktige i den britiske koloniadministrasjonen og viktige apartheid-menn.

– Det er uakseptabelt å ha statuer av desse folka, skuande utover Cape Town som om dei blir hylla. Så vi kom til eit punkt der vi innsåg at vi ikkje trengte å tolerere dette og at det er mulig å forestille seg ei ny framtid, seier Brian.

For han og dei andre aktivistane handla det eigentleg ikkje om statuen, men dei valde det tydlegaste mest kjente symbolet på universitetet til å markere starten på ei større endring av universitetet, og av samfunnet, som framleis er rasedelt og klassedelt.

– Å få statuen fjerna var meint å symbolisere at ting kan forandre omgjevnadane våre og gi plass til noko nytt. Vi kan skape historie, vi er ikkje berre slavar av den historia som Rhodes var viktig i.

Bekjemper kolonistrukturane

Framfor den tomme sokkelen der Rhodes ein gang sat, har nokon mala ein skugge av statuen på bakken. Den skal minne alle på at dette

CHANGEMAKER 04/2015 20

berre var starten. Sjølv om statuen er borte, er arven etter Rhodes framleis tilstade.

– Det er viktig at folk er klare over at det vi vann var ein veldig symbolsk siger, men den er tom utan ei endring av svarte sine materielle forhold i landet. Den skal minne oss på at Rhodes framleis er her og at kampen held fram.

Derfor forma dei ei røyrsle av fleire radikale, politiske miljø på universitetet og kalla røyrsla for Rhodes Must Fall. Målet er å dekolonisere universiteta i landet ved å fjerne dei strukturane som framleis heng igjen frå apartheid og kolonitida.

– Som svarte studentar, som afrikanske studentar, treng vi å kunne identifisere oss med utdanningane våre. Men universitetet bevarer europeisk kultur og historie, seier Brian.

Verdien av svarte liv

I august var det tre år sidan 34 streikande gruvearbeidarar i Marikana vart drepne av det sørafrikanske politiet. Eit sentralt spørsmål i ettertid var kvifor politiet kunne forsva-

re gruveselskapet Lonmin sine økonomiske interesser ved å ta livet av svarte arbeidarar som streika for levelønn: "Er eit britisk gruveselskap verdt meir enn svarte liv?" På universitetet i Cape Town markerte Rhodes Must Fall-studentane Marikana-massakren ved å kreve levelønn for arbeidarane på universitetet. Reinhaldspersonell, vaktmeisterar, vakter og kantinepersonell er svarte arbeidarar som bur i townships og ikkje har råd til å sende sine born på universitetet.

– Viss vi skal dekolonisere universiteta må vi sjå på klasseskilla på universiteta, og korleis arbeidarar blir behandla der. Arbeidarar er usynleggjordt og utnytta på universiteta, seier Brian.

I November lovde universitetet at dei skulle innfri kava i 2016. Dersom dei held det dei lovar, vil det kunne føre til forandring òg på andre universitet i landet.

Nasjonalt opprøyr

Rhodes Must Fall-røyrsla på University of Cape Town vart ei inspirasjonskjelde for studentar over heile landet. Då regjeringa midt

Skuggen av fortida. Her sat koloniherren Cecil John Rhodes og skua ut over Cape Town. Ein gang var han verdas rikaste mann. Statuen er borte, men skuggen minner om at universitetet framleis er kolonisert.

FAKTA FORSONING I SØR

Brian Kamanzi.er sentral i Rhodes Must Fall-røyrsla, som i 2015 har forandra det sør­ afrikanske utdannings­ systemet. Men det er ikkje nok, og i 2016 vil dei halde fram.

i oktober foreslo å heve studieavgiftene på universiteta med ti prosent, utløyste det eit nasjonalt studentopprøyr. Aktivistar på Witwatersrand-universitetet i Johannesburg okkuperte heile campus. Nokre dagar seinare følgde fleire universitet opp med samme metode, og plutseleg hadde den nasjonale røyrsla Fees Must Fall oppstått.

– Høge studieavgifter ekskluderer dei som ikkje har råd, noko som i Sør-Afrika hovudsakleg er svarte studentar, seier Tankiso Mamabulo, som studerer drama på University of Cape Town.

Ho kjenner sjølv studentar som blir ekskluderte av dei høge studieavgiftene, mellom anna ein som verkeleg gjorde det bra, men mangla finansiering og kunne derfor ikkje studere i år.

– Det er éin hjerne tapt, som kunne ha bidrege til landet sin økonomi på lang sikt, seier ho.

Kravet om inkluderande utdanning var tydeleg eit krav som mange i heile landet kunne identifisere seg med.

– Det vann støtte veldig fort og synet av

Forsoningsprosessen i Sør-Afrika på 90-talet er heile tida gjenstand for debatt. Father Mxolisi Mpambani forklarte forsoningsprosessen slik i 1997: Tom og John budde rett over gata for kvarandre. Ein dag stjal Tom John sin sykkel, og John såg Tom sykle til skulen med den stolne sykkelen kvar dag.

Eit år seinare kom Tom til John og strakk ut handa.

«La oss forsonast og legge fortida bak oss,» sa han.

John såg på Tom si hand. «Og kva med sykkelen?»

«Nei,» sa Tom, «eg snakkar ikkje om sykkelen. Eg snakkar om forsoning.»

tusenvis av studentar i gatene var tydeleg ukomfortabelt for regjeringa, seier Tankiso.

Over heile landet møtte politiet studentar med tidvis brutale grep. I det demokratiske Sør-Afrika har sjokkgranatar, gummikuler og tåregass aldri vore brukt mot studentar. Ikkje før 19. oktober i år. Tankiso fortel at då politiet byrja å arrestere studentar, bestemte folk seg for at dette ikkje var akseptabelt.

– Politiet sin oppførsel gjorde oss meir gira på å bli høyrt, fordi då vart det tydeleg at nokon prøvde å stilne oss og at våre krav ikkje var velkomne.

Etter ei veke vart avgiftsauka stoppa, men kampen for gratis, inkluderande utdanning held fram.

– Verda treng regnbogenasjonen

Med eit utdanningssystem og eit samfunn som ikkje har bidratt til å endre svarte sørafrikanarar si rolle som underklasse, er identiteten som "born free" eit framandt konsept.

– Når ein snakkar om regnbogenasjonen antar mange at folk har fått ein form for rettferd, men over tid har folk oppdaga at dei

framleis bur i skur og at dei framleis er landlause, seier Brian.

Sjølv om fleire og fleire meiner at regnbogenasjonen ikkje fins, er den viktig for ANC-regjeringa som har hatt makta og ansvaret gjennom heile den demokratiske historia til landet. Brian meiner òg at verda treng historia om regnbogenasjonen.

– Det er viktig for dagens verdsorden at Sør-Afrika blir framstilt som eit positivt eksempel, ein regnbogenasjon. Viss demokratiet ikkje klarte å få til ein god overgang i Sør-Afrika, kva betyr det for ei fredeleg løysing mellom Palestina og Israel, for eksempel?

Sør-Afrika er i eit stadie der heile landet prøver å finne ut kva som er landet si historie og identitet. Dersom det ikkje er ein regnbogenasjon, kva er det då som kjenneteiknar nasjonen? Gir det meining å snakke om ein nasjon? Brian trur at store endringar vil skje i landet I nær framtid.

– Kven veit kva som vil skje dei neste fem åra? Det vil verkeleg bli interessant I Sør-Afrika.

CHANGEMAKER 04/2015 21

TEMA IDENTITET

Down the political rabbitthole Ofte møter man medlemmer av ungdomspartier som valgte akkurat det partiet fordi de kjente noen der fra før. Iblant bare fordi det er det partiet de har hørt og vet mest om, og det hender faktisk at noen melder seg inn i det partiet som har de beste festene. Er det ok å stå på stand for et parti man nettopp har meldt seg inn i? tekst

Emeline Pischedda Student ved Bilder Nordic School of Photography.

Emeline Pischedda foto notevenathing (Flickr)

Det er veldig forståelig at mange unge blir lei av å vente til 18-årsdagen for å kunne stemme på den politikken man tror på og på de forandringene man ønsker å se. På mange områder er politiske ungdomspartier veldig gode plattformer for å forstå forskjellene mellom de ulike partiene, og for å bli tryggere på hvordan det politiske systemet fungerer i Norge.

Men hvor mye vet man egentlig om det partiet man melder seg inn i før man blir aktiv, deltar i debatter, drar på sommerleir og står på stand? Det at så mange som mulig er politisk aktive er helt essensielt for å ha et velfungerende demokrati. Men er ikke kunnskap om det brede politiske bildet med de ulike partiene vel så viktig? Kan man egentlig vite hva man står for, hvis ikke man har undersøkt hva «de andre» står for?

For all del, mange har nok dannet seg reflekterte meninger, og vet i hvilken retning man vil samfunnet skal utvikle seg i, men vet man da hvorfor disse standpunktene er «de riktige»? Er det greit at våre meninger er grunnlagt i det som føles best, eller burde vi stille strengere krav til det vi mener og debatterer for?

Både politiske ungdomspartier og andre ungdomsorganisasjoner kan bli en litt i over-

CHANGEMAKER 04/2015 22

kant gira gjeng. Oss i Changemaker inkludert, hvis vi skal være helt ærlige. Vi er jo en energisk og iblant litt intens gruppe. Så er det egentlig rart noen blir litt skremt og heller å velger ta en politisk solotrip i ungdomstiden?

Partiets meninger er dine

Kristine Lund (23), som meldte seg inn et politisk ungdomsparti som 16-åring, ble raskt veldig aktiv i partiet, blant annet som styremedlem i sitt lokallag. Hun fulgte partiet helhjertet i cirka to år før hun valgte å hoppe av, og selv om hun tenker veldig annerledes nå, er hun takknemlig for alle de positive opplevelsene fra hennes tid i politikken.

– Jeg fikk muligheten til å få en god forståelse av norsk politikk, fikk delta på diverse skoleringer og kurs i blant annet debatteknikk og retorikk. Alle unge mennesker bør delta aktivt i ungdomsorganisasjoner og i politikken, oppfordrer Lund, men legger til: – Hvis man ikke har vært politisk aktiv som ung, kan det være vanskelig å forstå «klimaet» som oppstår. Det blir litt «oss versus dem». Vi har rett, de tar feil - samme hva. I debatter med andre partier fikk vi «fasiter» på hva vi skulle svare når forskjellige

tema ble tatt opp. Når representanter fra andre partier debatterte for sin sak og meninger ristet jeg på hodet og tenkte de var dumme, fordi det var det jeg hadde blitt fortalt.

In eller ut

For Kristine Lund ble politikken sort/hvitt, et spørsmål om å være in eller ut.

Kanskje spørsmålet ikke trenger å være om man er in eller ut når det kommer til ungdomspolitikken? Kan vi heller stille oss spørsmålet om hvordan vi skal delta? At vi kan kreve mer av de som allerede leder partiet, og at de kan kreve mer av oss unge? Kan vi unngå å skape denne gruppekulturen hvor det mest naturlige er å følge etter sin egen lille politiske strøm, og heller lage mer plass til alle de forskjellige individuelle meningene? Plass til å tenke selv og rom for å kunne være kritisk til politikken partiet man er aktiv i fører?

Eller skal man godta politikken som er, siden det tross alt er frivillig å melde seg inn i et parti? Betyr det å melde seg inn i et politisk parti i så fall at man må være enig i det meste og klar for å stå for deres standpunkter? Greit, så er man litt uenig, og bør derfor finne seg et nytt parti, men vi har joi ikke fem

Ansvar for å være selvkritisk

Med så unge medlemmer, mener Kristine Lund at politiske ungdomspartier har et ansvar for å stille de kritiske spørsmålene, og sørge for at medlemmene faktisk vet hvorfor de mener det de mener.

– Jeg visste i hvert fall ikke hvorfor jeg mente det jeg mente. Jeg mente det fordi partiet mitt mente det. Når nye politiske spørsmål ble tatt opp, fikk vi ofte beskjed om at «dette er partiets syn på saken».

Da var det underforstått at det også skulle være din mening i denne saken.

Er det ikke på tide at vi stiller oss kritisk til måten vi deltar og blir tatt imot i politikken på, som nye medlemmer i partier, og som stemmegivere generelt? Vi hadde kommet langt hvis det i tillegg til kurs i retorikk og debatteknikk, ble gitt skoleringer i temaer som f.eks. samfunnsøkonomi, internasjonale relasjoner, økosystemet og barnepsykologi for politiske aktive.

For burde det ikke være selvsagt at politiske partier, og spesielt ungdomsgrupper, ga mer og ofte oppmerksomhet til ekspertene? At de som vier livet sitt til et kunnskapsområde, kunne belyse hvordan en god og effektiv politikk utvikles, ut i fra et empirisk standpunkt innenfor et spesifikt tema?

La oss være en generasjon som prøver å forstå hvorfor andre partier mener det de gjør, som utfordrer de sauekulturene vi befinner oss i, og som bruker empiri så godt vi klarer for å ta smarte politiske valg. Om vi er ungdomspolitikere eller changemakere – la oss undersøke, granske og grave kritisk i all informasjon som finnes, så kommer vi alle litt nærmere å vite hvorfor vi mener det vi mener.

Quiz 1. Hvilket år ble Nelson Mandela løslatt?

2. Hvem utgjør duoen Karpe Diem?

3. Hvor lenge styrte Muammar al-Gaddafi Libya? (+/- 5 år) 4. Hvem leder de to største ungdomspartiene, AUF og Unge Høyre?

5. Hva står MUL for, og hvor mange er de?

6. Hvem er den egentlige eieren?

7. Hva betyr “abra seu coração”?

8. Hvilket landområde blir referert til som Judea og Samaria?

9. Hvor skal COP 22 arrangeres?

10. Hva er det fulle navnet til Changemakermagasinets redaktør de siste fire nummer?

1. 1990. 2. Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Rashmikant Patel. 3. 42 år (1969-2011). 4. Mani Hussaini og Kristian Tonning Riise. 5. De 50 minst utviklede landene. 6. Personen av kjøtt og blod som eier selskapet. 7. «Åpne ditt hjerte». 8. Vestbredden. 9. Marrakech, Marokko. 10. Nina Fossli Eliasson.

millioner partier i landet, vi har knappest 30.

Kanskje det er nettopp derfor man skal ta opp debatter innad i partiet litt oftere?

– Problemet var aldri at vi ikke kunne stille kritiske spørsmål, problemet var at jeg ikke hadde nok kunnskap til å gjøre det da jeg var 16 år. Jeg vil ikke dra det så langt ved å si at vi ble «indoktrinert», men det var stort fokus på å understreke alle de positive aspektene ved partiets politikk, og veldig lite fokus på hva som var utfordrende ved den, forteller Lund.

– Siden mine politiske meninger har endret seg drastisk over tid, blir jeg litt flau når jeg ser tilbake. Etter jeg sluttet å være «aktiv» begynte jeg sakte å stille meg kritisk til mer og mer av partiets politikk. I mine to engasjerte år i politikken, var jeg verken kritisk til egne meninger, eller partiets meninger.

Jeg tror «klimaet» i ungdomsgruppen var en stor grunn til det.

Tjuesyv bein, trettifem muskler, omtrent to tusen nerveceller i hver av våre fem fingertupper.

Det holder i lange baner til å skrive Mein Kampf eller Ole Brumm.

Wislawa Szymborska

CHANGEMAKER 04/2015 23

TEMA IDENTITET

Norges gode bomber driver mennesker på flukt Mennesker flykter hals over hodet fra Libya i båter.

Det er farlig, mange dør på veien. Dette har vært en del av nyhetsbildet den siste tiden, men hva er egentlig årsaken til denne flyktningestrømmen? tekst

Aslak Simonsen.

Student ved Universitetet i Oslo. Sitter i politisk u tvalg for Gjeld og Kapitalflukt i Changemaker.

Aslak Simonsen

Borgerkrigen i Syria hører vi mye om, Assad og Russland, demonstranter og IS. Men hva med Libya? Hvorfor flykter folk fra Libya? Dette er et mørkt kapittel i vestlig historie som ikke blir dekket i særlig stor grad, der Norge ser ut til å spille en litt for stor rolle. Å våge å kritisere sitt eget land, sitt eget lands internasjonale oppførsel, er helt essensielt for å kunne være en positiv kraft i verden. Det bidrar til fred og forståelse, istedenfor krig og konflikt. Så hvis regjeringen vår er med på å gjøre forferdelige handlinger mot andre lands befolkning, og prøver å glatte over det med fine ord og retorikk, hvem skal da stå opp og si ifra? Hvem skal kreve de ansvarlige til ansvar, så det ikke skjer igjen?

Krigsforbrytelse

I august 2011 kom Den afrikanske unions leder, Jacob Zuma, på besøk til Norge. Han anklaget den norske regjeringen for krigsforbrytelser på grunn av bombing av sivile så vel som å totalødelegge Unionens fredsforsøk. Han ble totalt ignorert av norske medier – utenom Vårt Land – som gikk til personangrep på Jacob Zuma. Jeg mener det er på tide at den norske befolkning og sivilsamfunnet våkner opp, våger å stille de harde spørsmålene, og hindrer at Norge blir med på noe slikt igjen.

Bombingen av Libya

19. mars i 2011 sendte den norske regjering F16fly for å ta del i Natos bombing av Libya. Gaddafi hadde allerede erklært umiddelbar våpenhvile dagen før, men dette rokket ikke ved Stoltenberg-regjeringens skråsikre avgjørelse. De parlamentariske lederne ble oppringt av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, tidlig på morgenen. Høyre og Frp hadde lenge krevd at Norge skulle delta i Natos krig mot Gaddafi.

Resten av stortingsrepresentantene sa seg og enige på telefonen. Uten diskusjon, uten debatt, uten et eneste formelt møte i regjeringen gikk vi til krig.

CHANGEMAKER 04/2015 24

Gaddafis Libya

Libya er et svært oljerikt land, og under Gaddafi hadde Libya en regjering som klarte å fordele ressursene på en god måte. Analfabetismen var på det laveste i hele Afrika, 82 prosent av befolkningen kunne lese og skrive.

Det var gratis skolegang for alle og obligatorisk fram til videregående, med andre ord et svært velfungerende utdanningssystem.

I 2008 hadde Gaddafi, sammen med Italia, gått med på å hindre den kriminelle menneskesmuglingen fra byer som Bhengazi og Misrata. Menneskesmuglerne tjente enorme summer på denne virksomheten og særlig mange svarte afrikanere ble økonomisk utnyttet. Da Gaddafi satte en stopper for denne virksomheten, ble det raskt mobilisert mot ham fra disse byene, blant annet med våpen fra USA. Han sendte 14 tanks for å slå ned opprøret, og det vestlige mediahysteriet begynte å spinne. John McCain sa at Gaddafi kom til å gå fra dør til dør og drepe alle de 700 000 innbyggerne i Benghazi. Amerikanske politikere snakket om et nytt Rwanda, og Nato satte i gang sin humanitære aksjon.

Dagen etter startet krigen. Den arabiske liga fordømte bombekampanjen, og mente det brøt med FN-resolusjonen som aksjonen var basert på. 22. mars gikk Russland og Kina hardt ut mot Natos krig. Etter noen dager forsikret Jens Stoltenberg Norge om at «vårt engasjement bygger opp under en lang linje i norsk utenrikspolitikk», og at «vi» står sammen med «verdenssamfunnet». Men dette stemte overhodet ikke – Kina og Russland protesterte i sikkerhetsrådet, store land som India og Tyskland var svært skeptiske til aksjonen og Den afrikanske union fordømte aksjonen.

Norges stolthet

Våre folkevalgte politikere var helt uanfektede av dette. KrFs representant Dagrun Eriksen uttalte at: «Den arabiske verden trenger nå en reformasjon». Erna Solberg mente at vår huma-

nitære aksjon, «er i en god, norsk tradisjon».

Trine Skei Grande toppet det hele med å si at det som skjer i Nord-Afrika er «viktige og store endringer, endringer som våre barn og barnebarn kommer til å lese om i historiebøkene.

Jeg tror at vi nå har muligheten til å vise at de verdiene som vi står for i våre egne land (…) er verdier som vi mener er universelle.» Derfor lot vi ikke aksjonen stoppe, men vi lot 598 bomber regne over Libya. Vi stod for 15 prosent av luftog bakkeoppdragene. Dag Henriksen, oberstløytnant i Luftkrigsskolen, uttalte i Dagsnytt 18 våren 2013 at: «Norge hadde god kontroll med de bomban vi slapp».

Norske fly la Gaddafis hovedkvarter i ruiner, angrepet skadet 45 mennesker, 15 alvorlig. Hjemmet til Gaddafis yngste sønn ble truffet av norske bombefly. Sønnen og hans tre barn ble drept under angrepet. 30. april 2011 rapporterte Reuters at Nato-fly hadde bombet en skole for barn med Downs syndrom. Vi hadde god kontroll. Dagen etter holdt Jonas Gahr Støre sin 1. mai-tale. «Vi er stolte av norske piloter som er med på å hindre nye overgrep!» Resultatet av bombingen ble til et ellevilt kaos. Lovløsheten har herjet landet i ettertiden.

Forskningsprofessor ved PRIO (Institutt for fredsforskning), Ola Tunander, oppsummerer landets situasjon i dag på følgende måte: «Bombekrigen ødela Libya som statsmakt.

Landet består i dag av lokale armeer, mafialiknende strukturer og islamistiske styrker, som alle forsøker å forsørge seg gjennom en massiv menneskehandel, der store mengder flyktninger sendes ut på synkende skip». Sjeldent har jeg blitt så skuffet over våre folkevalgte politikere som etter jeg satte meg inn i Norges bombing av Libya. Dette er ikke en krig vi skulle deltatt i, det gjorde ikke verden bedre eller Norge tryggere. Jeg ønsker at vi som et sivilsamfunn, som et velfungerende demokrati, klarer å hindre våre politikere i fremtiden fra å gjøre noe så til de grader uakseptabelt som vår regjering gjorde i Libya 2011.

«Vår identitet som Changemakere er noe av det mest verdifulle vi har.»

Lederen tekst

Hanne Sofie Lindahl

foto

Changemaker

Det er mange inntrykk og impulser i livene våre som skal fortelle oss hvem vi bør være, hvem vi må være og hva vi skal gjøre for å bli de vi bør være. Det kan være fryktelig slitsomt. Å være ung i dagens samfunn er ikke en dans på roser, med tanke på presset vi omgås daglig, men heldigvis har vi Changemakere et ess i ermet. Vi vet at vi er verdens viktigste ungdommer, fordi vi har en unik mulighet til å gjøre verden mer rettferdig. Vår identitet som Changemakere er noe av det mest verdifulle vi har.

2015 nærmer seg en slutt, og det har vært et helt spesielt år. Året 2015 er stappfull av milepæler som at verden har fått en ny klimaavtale og nye bærekraftsmål for utvikling. Dette er ikke småtteri. Men 2015 har også vært preget av store globale kriser. Når man leser nyheter kan man fort tro at kriser og katastrofer er stikkordene som best beskriver 2015. Konflikten i Israel og Palestina har eskalert, krigen i Syria har bare blitt verre og millioner av mennesker har blitt tvunget på flukt. Vi har opplevd terrorangrep i Paris, Beirut, Bamako og mange andre steder i verden, samtidig som det kan virke som at fremmedhat og radikalisering er i full fremmarsj. Det er lett å miste motet. For en verden vi lever i?

Heldigvis er dette bare en liten del av det store verdensbildet. Tror det eller ei, så har det faktisk aldri gått bedre med utvikling i verden. Vi ser framgang! Afrika er verdensdelen med høyest økonomisk vekst. Ni av ti barn går på skole, og det er like mange jenter som gutter. Andelen som lever i ekstrem fattigdom er halvert siden 1990. Flere kvinner enn noensinne deltar i politikken og Rwanda er landet i verden med flest kvinner i parlamentet – rått. Tilgangen på rent vann er forbedret for verdens befolkning og den massive innsatsen for å bekjempe tilfeller av tuberkulose har spart 22 millioner menneskeliv. Dette er verdens beste nyheter, og nyheter vi ikke må glemme når vi leser om alle katastrofene vi står ovenfor.

Vår identitet som Changemakere har aldri før vært så viktig. Vi lever i en verden i konstant endring, og derfor har Changemaker en viktig jobb å gjøre for å minne ungdommer og politikere om at vi må fortsette å jobbe med de grunnleggende strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet. Slik gjør vi verden mer rettferdig. Vi vet at vi kan, for vi har fått det til utallige mange ganger før.

I 2015 har vi oppnådd flere politiske seiere, vi har fortsatt arbeidet for å stanse våpeneksporten til autoritære regimer, og vi har startet ekspedisjonen mot en fornybar framtid gjennom vår pågående klimakampanje. Verden beveger seg i riktig retning, og det skal vi sørge for at den gjør i 2016 også. Men først av alt skal vi ta en skikkelig deilig juleferie og lade batteriene. Gledelig adventstid, og god avslappa jul til dere alle!

CHANGEMAKER 04/2015 25

Changemaker'n Jordskjelv. Moldsvor var med Seljord Folkehøgskole på tur til Nepal i vår da jordskjelvet brøt ut.

Changemaker & født på julaften Denne utgavens Changemaker har bursdag på selveste julaften. Anne Berit Wichstrøm Moldsvor (19) tror at verden blir et bedre sted når unge engasjerer seg i organisasjoner som kjemper for en rettferdig verden, slik som Changemaker. Selv tar hun militærtjeneste og drømmer om en fremtid innenfor kunst. tekst

Nina Fossli Eliasson f oto Privat

– Jeg har ikke vært så aktiv i Changemaker, men er veldig enig i alt organisasjonen står for, forteller hun.

– Jeg har vært medlem i nesten seks år nå. Jeg meldte meg inn fordi jeg så en videosnutt på internett som gjorde at jeg tenkte: «Dette er skikkelig bra. Dette vil jeg bli med på!».

Moldsvor innrømmer at hun føler hun ikke har engasjert seg nok, men skryter av engasjementet til Changemaker.

– Jeg har alltid mange jern i ilden, og tiden har ikke strukket helt til. Det er også en prioriteringssak. Eneste tipset jeg kan gi for å engasjere folk som meg er å fortsette å gjøre akkurat det dere gjør. Jeg har en forkjærlighet for filmsnutter, og mener dere burde fortsette med å engasjere igjennom Facebook og andre sosiale plattformer.

Desemberbarnbarn

Det er ikke alle som har bursdag på selveste julaften.

Nå synes Moldsvor at det er greit, men det har ikke alltid vært like populært.

– Jeg husker da jeg var liten følte jeg at det var veldig urettferdig. Alle fikk gaver på min bursdag, mens jeg aldri fikk gaver på andres bursdag. Nå synes jeg det er veldig koselig fordi jeg får dobbelt opp med gaver, og jeg elsker at jeg kan spise pinnekjøtt på bursdagen min.

Jordskjelvet i Nepal

Som kunstinteressert har Moldsvor fulgt sitt hjerte og tatt sine studievalg deretter. Dette førte henne i en hendelse hun aldri kommer til å glemme.

– Jeg har alltid vært lidenskapelig opptatt av kunst.

Jeg gikk på kunstlinjen på både videregående og Seljord Folkehøgskole. Alt forandret seg da jeg dro på folkehøgskolen.

– Vi dro til Nepal med folkehøgskolen våren 2015. Folkehøgskolen samarbeidet med et barnehjem. Her fikk vi innsikt i en oppvekst man ikke kan tenke seg i Norge.

CHANGEMAKER 04/2015 26

– Vi var der da jordskjelvet brøt ut. Vi satt i en forelesning da alt begynte å riste. Jeg tenkte «dør jeg nå?».

Vi ble bedt om å forlate lokalet, og sette oss på en åpen tennisbane. Der satt vi i syv timer i strekk før vi fikk dra tilbake til hotellet vi bodde på. Alle var i god behold, men barnehjemmet hadde fått store skader. Hele resten av året jobbet vi for å tjene inn penger for å bygge opp alt som ble ødelagt.

Militæret gir bein i nesa

Rett fra bildekunstlinja på Seljord Folkehøgskole dro Anne Berit Wichstrøm Moldsvor for å rekruttere seg til militærtjeneste i garden.

– Jeg har vært veldig usikker på hva jeg ville studere, og jeg ville heller ikke jobbe et friår. Jeg ville inn i militæret for å prøve med på en ny utfordring som var helt ukjent for meg. Nå består hverdagen av å stå opp kl 06.00, re opp sengen og stryke tøy hver dag.

Moldsvor forteller om perioder med harde øvelser som krever mye både psykisk og fysisk.

– Jeg skal faktisk på en øvelse som varer i over en uke denne uken. Det viktigste jeg har lært er at hvis jeg tror at jeg ikke orker mer fordi jeg er så sliten, så klarer jeg alltid å presse meg igjennom mer. Vi lærer også verdien i samhold. Er det noen som virker ekstra sliten på en øvelse, så bærer vi utstyret eller motiverer hverandre.

Det har vært et hardt år på mange måter i militæret.

Nå gleder Moldsvor seg veldig til å dra hjem på permisjon til familie i Bergen.

– Det skal bli utrolig gøy å se søstrene mine igjen.

Jeg får ikke permisjon før på lillejulaften, og da reiser jeg strake veien hjem. Det skal bli deilig å komme hjem.

Slappe av skikkelig. Og ikke minst, se juleklassikeren «De tre nøtter til Askepott»!

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no Changemaker Tromsø

v/ Karine Stiberg Birkelund Tel.: 93804633 E-post: cmtromso@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Elise Kristensen Ydstebø Tel: 99733376 E-post: eliseky99@hotmail.com

Changemaker Trondheim Ung v/ Miriam Namtero Kibakaya Tel: 41764067 E-post: miriamnamtero@gmail.com

Changemaker Trondheim student

v/ Marte Steiro Tel: 93003690 E-post: cmtrondheimstudent@gmail.com

Changemaker Hamar

Changemaker Volda/Ørsta

v/ Erlend Reigstad Tel: 93479496 E-post: erlend.rgstd@gmail.com

v/ Andrea Larsen Tlf: 97497124 E-post: cmvolda@live.no

Changemaker Langhus

Changemaker Nordfjord

v/ Markus Frislid Tel: 95906537 E-post: markmus_frislid@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Andreas Krossøy Tel: 46697248 changemaker_nordhordland@hotmail.com

Changemaker Ringsaker

v/ Magnus Johansen Tel: 47820630 E-post: cm.ringsaker@gmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Julie Emblem Askim Tel: 97789383 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Fyllingsdalen

v/ Ingrid Rustand Tel: 41210301 E-post: cm_fyllingsdalen@hotmail.com

Changemaker Stavanger

v/ Vårin Sinnes Tel: 48150986 E-post: vaarin.sinnes@gmail.com

Changemaker Oslo Student

v/ Tone Jelsness Tlf: 46968992 changemaker.student@gmail.com

Changemaker Kvitsund

v/ Asfrid Skyttemyr E-post: aaskyttemyr@gmail.com

v/ Sigurd Jensen Tlf: 95409215 E-post: sigurdjensen@yahoo.no

Changemaker Ås

v/ Sofie Eiksund Tlf: 917 51 587 E-post: sofie.eiksund@gmail.

Changemaker Sarpsborg

E-post: changemaker.sarpsborg@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Nadya Tahir Tlf: 48172337 E-post: nadyatahir@hotmail.com

Changemaker Vestfold

v/ Dag Fredriksen E-post: changemaker.vestfold@gmail.com

CHANGEMAKER 04/2015 27

Guide: Fra julemat til changemakerprat Vi i Changemakermagasinet har laget en julelek som man kan bruke for å vende praten i en litt større og viktigere changemakerrelatert retning. Hvor mange slektninger klarer du å få over i dypere tanker? tekst

Situasjon nr 2. Dessert

Nina Fossli Eliasson

«Såe…Hvordan går det fortiden da? Med skole og sånt?» «Joda, det går fint det… Ferdig med eksamensstresset. Jah… Så, det er deilig med juleferie.»

Julen er tiden for småprat. Hvem har vel ikke kjent på frustrasjon over å bli stilt de samme trivielle spørsmålene fra den ene og den andre slektningen i juleselskap. Fra småprat om vær og isete veier til pjatt om julegrana som jommen ble fin i år også. Tenk på alle julemiddagene du skal lide deg igjennom. Hvorfor ikke gripe muligheten til å opplyse om Changemaker sitt arbeid? Du har jo tross alt lagt tid og energi på organisasjonen. La de høre det, og lag en lek ut av å spre kunnskapen du har oppnådd.

Nå er det bare å bite tennene sammen. Eldre onkler med ølmager, bestemødre og klemmeglade tanter er på vei mot oss for å la den obligatoriske døpraten gå. Game on, sier vi!

Situasjon nr 1. Middagen

Du sitter å gafler i deg rotmos, ribbe, poteter og brunsaus når plutselig en prateglad venn av din far kommer bort for å slå av en prat med deg.

«Julemiddagen var god den. Foreldrene dine kan virkelig å lage mat, og godt er det hvis jeg skal opprettholde denna formen», sier han mens han ler og klapper seg på den store magen sin.

Dette høres kjedelig og kleint ut, men ikke fortvil! Dette er nemlig en gylden mulighet til å snakke om klimautforinger knyttet til ribba dere gnager på. Her kan du også klemme inn flyktningsituasjonen og matrasjoner.

Obs! Ikke kjør for hard på, det skremmer han vekk. Her må det snikes inn med mors krydderkombinasjoner i ribbeoppskriften.

CHANGEMAKER 04/2015 28

Maten ligger tungt i magen, og tanken på å presse i seg en bit til gjør deg uvel. Nå er det på tide med dessert. Risgrøten blir porsjonert utover dyptallerknene, og rødsausen helles på. Neste utfordring er Tante Fiffi, som kommer over for å fortelle om siste operasjon hun hadde i oktober, og dette utarter seg selvfølgelig til 20 år med familiens tragiske helsebakgrunn.

«Nå blir det dessert ja. Godt er det. Synd at hoften min gjør at jeg ikke kan stå så lenge.

Visste du at jeg hadde en operasjon i oktober?»

Hvordan løser vi dette. Selvfølgelig hører vi på hvordan operasjonen til stakkars Tante Fiffi gikk, men vi kan deretter gli samtalen over til en av Changemakers største hovedkampanjer, nemmelig patenter.

Situasjon nr 3. Dopause før kaffe og kaker Nå gjør det fysisk vondt å puste. Kjolen/dressen sitter ekstremt trangt rundt magen, og det er kø til doen. Dokøen er lang, og der står svigerinnen din med sine to barn.

«Hørte du driver med sånn derre politikk ved siden av skolen. Det høres gøy ut da. Lærer mye, kan jeg tenke meg.»

Dette er kanskje kveldens letteste bytte.

Her kan du velge å snakke om hovedkampanjen og alle aksjonene som Changemaker har hatt i år, fjor og de som kommer neste år. Imponer med endringer vi har fått igjennom på Stortinget. Her kan du også gripe muligheten til å gå ned å kne og fortelle de to rakkerungene om hva en det er å være en Changemaker. Og du kan kanskje også faktisk sikre deg noen verv om 8 år. Derfor er det alltid lurt med en ekstra verveblokk i baklomma.

Bounspoeng til den som får ungene til å få mor til å melde seg inn i Changemaker!

Sigøynersk julesang Engelsk oversettelse: Cristian Gheorge.

Oversatt til norsk av Laura Askanas.

Julenatten, det er som vi håpet Stjernene skinner Englene fra himmelen holder prekener nå

Situasjon 4. Snacks og spill / sang

Foreldrene dine har satt seg ned, og oppvasken er stablet inne på kjøkkenet. Nå er det snart på tide med en fellesaktivitet. Søskenbarnet ditt på tretten sitter å gamer i et hjørne for seg selv. Hen synes egentlig hele juleopplegget er lame, og vil heller snappe sarkastiske bilder til sine venner.

«Shit ass, dette er så sykt lame. Hvorfor kan vi ikke heller gå å spise sushi eller noe på macern lissom? Se på farfar da. Det er så flaut når voksne danser.»

Det eneste du kommer fremover med her, er å være enig. Det er «lame» med julemiddag og voksne som er flaue. Men vet du hva som ikke er lame? Hvordan Changemaker engasjerer seg i Norges investeringspolitikk i Oljefondet. BOM! Game Over, tenåringsgutten i hjørnet!

Julenatt Her er et snøflak Alt er blitt muntert og lykkelig Julenatten Det er en lang natt på jorden Et spedbarn ble født Jeg ser på ham nå Bevoktet av helgenen de kaller St. Christmas Jeg hører en salme, stjernene skinner Hellig natt julenatt Jeg vil sove med de søteste tanker Om alt som er fantastisk Hans snillhet, hans prakt Jeg står og ser ved vinduet Jeg tenker på alt som er hellig Englene fra himmelen hvisker nyheter med milde stemmer

Situasjon 5. Avrundingen

Julefesten begynner å dabbe av. Noen gjesper og strekker seg. Barna har for lengst lagt seg. Onkel Skrue sitter i en opphetet diskusjon med moren din om den gjeldende regjeringen.

«Dette holder ikke. Nei, nå må regjeringa se til å ta grep her. Det hjelper ikke å sitte med hendene i fanget gitt», sier han om debatten rundt de økte bensinprisene evnt flyktningestrømmen til Norge.

Dette er muligheten til å fortelle at du er heller ikke så fornøyd med regjeringens arbeid. Faktisk ikke i det hele tatt. Her kan du fortelle om bistandskuttet der regjeringen velger å sende regningen til verdens fattigste under den største humanitære krisen siden 2. verdenskrig. Det viktige her er å være enig i det han sier, slik at muligheten for at Onkel Skrue vil støtte Changemaker med et par kroner ekstra som giver.

Jeg vil se på ham Det ser ut som en drøm En dag av glede Men kun med en stjerne Hun og hun alene er hellig Julenatt Det er julenatt Det er det jeg tenker på Julenatt Jeg ser et tre nede i veien

Les intervju med rumerer Cristian på neste side om hvordan hans folk feirer jul. �

CHANGEMAKER 04/2015 29

Bak tiggerkoppen Det nærmer seg jul. Julen ser annerledes ut for hver enkelt. Norge er en nasjon som er beriket, ikke bare på olje, men vi er også beriket med mange ulike kulturer. En folkegruppe vi vet lite om er romfolket.

Bak tiggerkoppen skjuler det seg mye: mennesker vi vanligvis ikke ser ansiktene til, men også juletradisjoner. tekst

Laura Askanas og Nina Fossli Eliasson

foto

Changemaker

Det nærmer seg jul. Julen ser annerledes ut for hver enkelt. Norge er en nasjon som er beriket, ikke bare på olje, men vi er også beriket med mange ulike kulturer. En folkegruppe vi vet lite om er sigøynerne. Bak tiggerkoppen skjuler det seg mye: mennesker vi vanligvis ikke ser ansiktene til, men også juletradisjoner.

Cristian drev med hesteoppdrett i Romania før han søkte lykken i Norge. Han kan fortelle at de fleste sigøynere er kristen ortodokse, og at julen i Romania ikke skiller seg så mye fra en typisk norsk jul.

– Det er det samme... eller, i jula har kvinnene på seg dyre, lange skjørt. Det er vel annerledes, sier han og ler.

Når jeg møter Cristian, er han sent ute. Vi har måttet utsette intervjuet fordi han var på legevakten. Han har hatt problemer med syre i magen, grunnet dårlig kosthold, lite søvn og sigaretter. Han er stresset og forteller

CHANGEMAKER 04/2015 30

Laura Askanas .

Sitter i investeringsutvalget i Changemaker.

Jobber som skuespiller, danser og artist.

at telefonen hans ringer i et sett fra venner som vil at han skal megle mellom politi og UDI. Han bor trangt, sammen med tre andre. I natt har han sovet en time. Vi setter oss, og Cristian kjøper en kaffe til meg, han velger en sunn smoothie selv.

– Julen får meg til å føle meg trist. Men likevel så er dette en høytid som jeg forbinder med andre følelser enn en vanlig hverdag, sier han betenkt.

– Jeg feirer vanligvis med familien. Den består av mor, far og tre søstre, men de siste ni årene har jeg feiret alene.

Cristian forteller at han har feiret jul alene de siste årene fordi faren satt i fengsel, og det ble for vondt å være med familien i når faren ikke kunne være med.

– At min far kom ut av fengsel, svarer Cristian når jeg spør hva den beste julegaven han har fått er.

Det er mange myter rundt sigøynerfolket. Noen mener de kom til Europa via Egypt, og kalte dem derfor «gypsy», eller på fransk: «gitane». Andre trodde de kom fra Bøhmen i Tsjekkia. Begge land har svært mange sigøynere, og derfra kommer uttrykket bohem, fordi det ble spekulert i om de var fra Bøhmen.

Ordet «jul» stammer fra norrønt jòl eller jòlablòt, fra den opprinnelige norrøne midtvinterdagen i Norden, 12. januar. Det pleide å være et offerrituale, men Håkon den gode satte en stopper for den hedenske tradisjonen, og påbød rundt år 900 folk å feire jul samtidig som den kristne høytiden i Europa, 25. desember. Det vil si at julen som vi kjenner den på kristent vis kom til sigøynerne før oss, ettersom de bodde nærmere Midt-Europa.

Når jeg spør, forklarer Cristian at det er kvinnene som lager mat og mennene som betaler. Der han bor i Romania har ikke kvinnene lov til å jobbe.

– Har de råd til julegaver?

– Ja, men disse gavene kommer fra tyveri, forteller han med glimt i øyet, og blir litt betenkt når jeg spør ham om han har tenkt på at de kanskje har noen andre sine gaver på bordet.

– Har dere annerledes julemusikk?

Cristian har blitt mer pratsom.

– Ja vi pleide blant annet å høre på en sang som heter: «Den er sigøynersk».

Jeg foreslår at vi kanskje kan ha den teksten i bladet.

Han ler, og tenker det kunne vært en idé. Vi hører på en veldig god versjon som har gått på tv i Romania.

– Alle musikerne er sigøynere der, forteller han, og peker mot skjermen.

Oppslagstavla

Vil du bidra til Changemakermagasinet?

Vi er alltid på utkikk etter nye skribenter og fotografer i redaksjonen. Dersom du vil bidra med noe kan du sende en mail til redaksjonen@changemaker.no.

Bli redaktør for changemakermagasinet?

Changemakermagasinet står nå uten redaktør, og ser etter en engasjert og kreativ person som kunne tenke seg verdens beste jobb. Det er en fordel om du har noe journalistisk erfaring og lederegen­ skaper. I stillingen som redaktør får du ansvar for utvikling av magasinet sammen med redaksjonen.

Les hele utlysningen og mer om hvordan du kan søke på: changemaker.no

Takk for innsatsen som redaktør for Changemakermagasinet Nina Fossli Eliasson, og lykke til videre!

Nina begynte på jobben som redaktør med stor iver høsten 2014. Med tidligere erfaring, både som redaksjonsmedlem og skribent for Changemakermagasinet, og som journalist fra Aftenposten junior, ble tøylene lagt i trygge hender. For debututgaven med tema «Krise» fikk hun gode kritikker, og siden har det bare gått oppover med utgavene «Idealisme», «Vendepunkt», «Ekspedisjon» og denne «Identitet»-utgaven.

Verv to nye changemaker og få t-skjorte!

Jula er tid for avslapping, men du behøver ikke legge deg helt på latsida av den grunn! Hvis du verver to nye kan du få Changemaker-t-skjorte i vervepremie! Les tips til hvordan på forrige oppslag. Og husk å be de du verver oppgi ditt navn under «vervet av»-feltet i innmeldingsskjemaet som de får etter å ha sendt CHANGEMAKER til 2242.

Nina har vært opptatt av å gjøre magasinet attraktivt for flere enn erfarne Changemakere, og lagt vekt på variasjon og god balanse mellom lettbeint humor og blodig alvor i valg og utforming av saker. Til tross for målsetting om å ha flest mulig eksterne skribenter har hun, snill som hun er, skrevet mye av småstoffet selv. Nina har samtidig vært streng når det trengtes, og forvaltet magasinets uavhengighet med stor aktsomhet.

Alt dette har hun gjort mot et beskjedent honorar, og med to (snart tre!) barn og ektemannen som alle krever sitt på hjemmebane. Vi ønsker henne lykke til, og takker for fem flotte utgaver av Changemakermagasinet. Tusen takk for din utrettelige innsats for å gjøre verden mer rettferdig!

Hold av datoen for VinterSNU 12.-14. februar!

«SNU» er navnet Changemaker bruker på seminar­ ene og leirene sine. Vinterens SNU blir arrangert i Oslo. Nærmere informasjon og skjema for påmelding kommer på changemaker.no/vintersnu

Finn ut hva du kan gjøre

Changemaker er avhenig av frivillige til ulike oppgaver og verv. Hvis du vil engasjere deg kan du bli med i en lokalgruppe, sitte i et politisk utvalg, sitte i sentralstyret, skrive, fotografere, gjøre redaksjonelt eller grafisk arbeid eller organisere arrangement. Fullstendig oversikt finner du på changemaker.no/blimed/

Flytter du etter nyttår?

Husk å melde adresseendring til organisasjonskonsulent, Alexandra, på changemaker@nca.no, slik at post fra Changemaker kommer frem til deg!

CHANGEMAKER 04/2015 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

På Changemaker sin vinterleir møtes engasjerte ungdommer for å lære om hvorfor verden er urettferdig og hva vi kan gjøre for å forandre den! Det blir politiske verksteder, kreative verksteder, stor aksjon, trivelige folk, åpen scene, spill, quiz, snøballkrig og mye mer!

VinterSNU 2016 arrangeres i Oslo. Mer info og påmelding på changemaker.no/vintersnu