RESEPT - Changemakermagasinet nr 3, 2016 by Changemaker

Nr. 3 - 2016

FRITT FOR MEDISIN

URIMELIG HEPATITTMEDISIN

GJELDSSLETTEMEKANISME

JORDANDALENS HÅP

BRASILS FØRSTE DJ

Vannpistol. Ane og Mina fikk en våt velkomst som nye nestledere. Chillin' in the sun. Trøndelag i sommersol, ass. God stemning. Benoni, Vårin, Gina, Sondre og Petter slapper av i amfiet på Rødde folkehøgskole sin uteplass.

Ved veis ende. Takk for nok et fantastisk SommerSNU! Sees på HøstSNU 21.-23. oktober! Chief of staff. Bjørn Kristian med sine undersåtter Aleksandra og Synne.

Våt overraskelse. I vannkrig er ingen til å stole på. Her dynker Sophie Maud skikkelig.

Lederkos. Hanne Sofie sender leder-stafettpinnen videre til Tuva med en god klem. <3

Dr Cool. «Hey girl, visste du at 1 av 3 ikke har tilgang på livsviktig medisin? Kom litt nærmere og se på statistikken på tableten min.» Diego Apotekgjengen. «Fritt for medisin» kampanjen lansert! (Les mer om den på s. 10)

SNU-sjef og heks. Embla tryllet fram et formidabelt SNU!

For store og små. Raul og Vår hjalp forbipasserende i alle aldre å fylle apotekhyllene.

Vestfold BFFs. Tre gode venner på SNU.

Sidsel Wold. Engasjerte med sine erfaringer fra Palestina-konflikten.

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden! ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Ingrid Nes Holm REDAKTØR: Marthe Jæger Tangen REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Ingvild Telle Jarand Ullestad Emeline Maria Pischedda Maria Nitter Lie Ida Tengesdal Tuva Widskjold Mina Hennum Mohseni Thea Marie Tvedt Karoline Tufte Lien Leger Uten Grenser Ingrid Fadnes Fabio Nascimento DESIGN: Petter Bergundhaugen (Deler av forsideillustrasjoner hentet fra Freepik.com) Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad. TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Norpost AS

Redaktøren låner ordet Når dette magasinet dukker opp i postkassa har det blitt september og høsten har kanskje slått til for fullt. Overgangen fra sommer til høst kan ofte være seig, og det kan være hardt å trykke på playknappen etter at pauseknappen har blitt holdt inne i flere uker. Det som er noe av det deiligste med høsten er at den bringer med seg mange blanke ark, og det skjer ofte noe nytt. Enten det er nye fag, en ny aktivitet, nye studier eller ny jobb. Eller den nye kampanjen til Norges kuleste ungdomsorganisasjon. Verden lider av mye. En av tingene er medisinmangel. Den største helsemessige utfordringa vi står overfor er skapt av oss selv, og et urettferdig system. Hver tredje person har ikke tilgang på nødvendige medisiner, mye grunnet et medisinmonopol som prioriterer profitt framfor tilgang. Å dra opp den nette summen av 181 506 kroner for en pakke piller mot hepatitt C er latterlig å forestille seg. Enda verre er det at man for å bli frisk trenger behandling i minst tre måneder, noe som gjør at totalsummen blir på over 500 000. Det går jo ikke an? Eller gjør det? Realiteten for land som ikke har råd til å støtte innbyggerne sine, og som ofte trenger medisinene mest, er hard og ekstremt urettferdig. Mens det teknologiske framskrittet har skutt til værs innenfor medisin og andre fagområder, blir kun 8% av de private legemiddelselskapenes salgsinntekt brukt til forskning og videreutvikling av nye legemidler. Fortsatt herjer sykdommer som spedalskhet og pest i flere land i verden. Hvis du leter godt i Norge, kan du også finnes disse sykdommene. På museum og i støvete historiebøker. Heldigvis vet Changemaker hvilken behandling som trengs. Vi har nok resepter og kunnskap på lager, og engasjerte ungdommer til å dele de ut. Til de ansvarlige politikerne, norske universiteter og Oljefondet. Like viktig er folkeopplysningen. Det er lett å glemme verdens største helsemessige utfordring når vi ikke merker noe til den når vi selv blir syke. Vi har tenkt at magasinet også skal være en resept. Til deg selv, og til andre rundt deg. En resept som inneholder kunnskap, og energipåfyll. Og morsomheter. Vi har fylt den med kampanjesnadder, aksjonstips, sak fra Palestina, intervju med Leger Uten Grenser og mye mer. Du kan også lese om den kuleste DJ-en i verden, nemlig Brasils eldste DJ. For å overleve høsten har vi fylt resepten med miksturer på høstens deiligste drikker. Vi kan ikke love deg at forkjølelsen holder seg unna, men en god opplevelse både for sjel og kropp.

ØMERKE ILJ T M

204 1

Vi håper resepten gjør deg godt!

Tr y k k s a k

CHANGEMAKER 03/2016 4

Marthe Jæger Tangen

INNHOLD 7 Gjennomslag på andre dag! 8 Verdens største dugnad er i gang 9 Tema: Resept 10 Fritt for medisin 12 Historier fra hepatittrammede 14 Dyre bivirkninger 16 Popupotek annonse 18 Sårt trengt gjeldsslettemekanisme 19 Miksturer 20 Lederen 21 Et okkupert liv 25 Brasils første DJ 28 Lokalgruppa: Trondheim Ung

CHANGEMAKER 03/2016 5

Notiser

Søksmål mot staten

Våren 2016 delte Regjeringa ut leitelisensar i Barentshavet og vil opne for oljeboring i Arktis. Som eit resultat av dette vil foreininga Grunnlova § 112 gå til søksmål mot staten. Dei hevdar at Regjeringa sitt vedtak er i strid med det norske folk sine grunnlovsfesta rettar. Søksmålet har med det ein sivil grunnstein, då Foreininga går til sak på vegne av heile det norske folk. Om dette søksmålet når fram vil det ha store konsekvensar i både Noreg og resten av verda. I tillegg vil det vere ein siger for miljøet.

seg tilbake fra et slag mistet de store mengder ammunisjon til IS, ifølge IS’ egen skrytevideo. Changemaker mener det er tragisk, men forutsigbart at våpen havner i gale hender, og oppfordrer Norge til å bidra med tiltak som reduserer volden generelt sett i stedet for å støtte parter i krigen.

Tidlig våpeneksportmelding

Eksportkontrollmeldingen om norsk våpeneksport for 2015 ble offentliggjort 10. juni i år. Det er første gang på mange år at meldingen kommer før sommeren. Tidligere har den kommet sent på høsten og blitt behandlet i Stortinget året etter. Et av Changemakers krav i diktatoreksportkampanjen i 2014 var tidligere offentliggjøring av eksportmeldingen. Dermed er dette en nok en liten seier for Changemaker!

Fredsavtale i Colombia Norge motarbeider forbud mot atomvåpen

107 av verdens land gikk 19. august sammen om å anbefale for FN at det inviteres til forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. Men Norge er ikke blant disse 107 landene! I november 2015 ble det bestemt at FN skulle nedsette en arbeidsgruppe som skulle se på mulighetene for et forbud mot atomvåpen. Norge stemte avholdende, men ble med på forhandlingene, som ble gjennomført i Genève i februar, mai og august 2016. Det er sluttdokumentet fra den siste bolken som anbefaler forbudsforhandlinger, noe Børge Brende altså ikke støtter, på tross av at et flertall i Stortinget gjør det!

Norge blander seg inn i Syria-krigen

Norge besluttet før sommeren å sende 60 norske soldater til Jordan for å trene opp syriske grupper som kjemper mot den islamske staten (IS). Changemaker og andre fredsorganisasjoner har protestert mot det hårreisende vedtaket, og sagt at det siste Syria trenger er flere krigende.

Våpen fra norskstøttet Syria-gruppe havnet hos IS

Klassekampen meldte 10. august at IS har fått tak i NATO-våpen fra en av de norskstøttede opprørsgruppene. Gruppa New Syrian Army (NSA) er i krig med den islamske staten (IS), og da de trakk

CHANGEMAKER 03/2016 6

Etter seks års forhandlinger og en over 50 år lang borgerkrig i Colombia, har regjeringen og FARC-geriljaen inngått våpenhvile og en fredsavtale. Norge og Cuba har vært viktige tilretteleggere. Flere fredsorganisasjoner er veldig positive til avtalen, og håper Norge kan bruke mer ressurser på fredsarbeid framover.

Gjeldsarbeidet fortsetter i UNCTAD

FNs konferanse for handel og utvikling, UNCTAD, ble i juli arrangert for 14. gang i Nairobi. UNCTAD fremmer handel, investering og utvikling i utviklingsland, og er med å forebygge og rydde opp i gjeldskriser. Dette har de har gjort i over 50 år. Flere vestlige land ønsker nå heller at det internasjonale pengefondet, IMF, tar seg av gjeldsarbeidet, og forsøkte å innskrenke UNCTADs mandat. Likevel endte konferansen med en enstemmig avtale om hva UNCTAD skal jobbe med de neste fire årene. Changemaker mener UNCTAD er en klart bedre egnet gjeldsaktør enn IMF, og er fornøyde med å beholde gjeldsmandatet i FN.

IMF kritiserer seg selv for håndteringen av Hellas

I 2010 bidro Det internasjonale pengefondet, IMF, til en redningspakke som skulle få Hellas ut av

gjeldskrisa. Til tross for at ansatte i IMF, sivilsamfunnsaktører og politikere mente at gjeldslette var nødvendig for å få den greske økonomien på beina igjen, var ikke det en del av pakken. I en intern rapport kritiserer fondet nå selv hvordan de håndterte den greske gjeldskrisa, som har trukket ut på grunn av lav økonomisk vekst og harde budsjettkutt. Hellas-pakken er typisk for mange av IMFs redningspakker, og vi håper at IMF begynner å evaluere strategien på alvor!

Etikkrådet tilråder utelukking av skatteversting

I juni kom Statens Pensjonsfond Utland (SPU), Oljefondet, sitt etikkråd i media nok ein gong då dei tilråda SPU til å utelukke den sveitsiske banken Suisse Credit fra fondet. Banken har tidlegare hatt fleire etterforskingar og søksmål mot seg for å bidra til skatteunndragelse i stor skala, og i juni sa Etikkfondet seg einig og kalla Suisse Credit eit «verstingselskap på skatteetikk». Det er fyrste gongen Etikkrådet kjem med ei tilråding om utelukking frå fondet med bakgrunn i uetisk skattepolitikk. Keep it up!

LuxLeaks-varslarar dømd

Dei to varslarane av LuxLeaks, ein av forløparane til Panama Papers, som avslørte revisjonsselskapet PwC sine hemmelege avtaler med Luxembourgs skattemyndigheiter, vart i juni dømd for å bryte landets løyndomslovar. Dei to tidlegare PwC-ansatte, Antoine Deltour og Raphael Halet, fekk høvesvis eitt år og ni månader betinga fengsel i tillegg til bøter på omlag 1500 og 1000 euro kvar. Fleire organisasjonar, mellom anna Tax Justice Network Norge, reagerer på dommen og kallar han «skammeleg». Changemaker meiner det er svært uheldig at personar som avslører hemmeleghald og omfattande kapitalflukt vert straffa, særlig når informasjonen ikkje burde vore hemmeleg i utgangspunktet.

TISA og sosial dumping

I juni la riksrevisor Per-Kristian Foss frem en rapport om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i Norge. Riksrevisjonen sjekker at

fellesskapets midler og verdier blir brukt slik Stortinget har bestemt. Foss sier at EU og Schengen-samarbeidet (en avtale som avskaffer grensekontroll) har ført til grovere arbeidskriminalitet hvor arbeidsinnvandrere får dårlige lønns- og arbeidsvilkår, såkalt sosial dumping. I følge ATTAC vil dette bli forsterket om Norge forhandler mer aktivt gjennom TISA-avtalen (som skal åpne opp for mer handel med tjenester), hvor økonomiske interesser ofte står sterkere enn menneskerettigheter. Changemaker mener at TISA-avtalen ikke må gå på bekostning av arbeiderrettigheter, spesielt ikke for mennesker i lav- og mellom inntektsland.

Aids 2016

Under den internasjonale aids-konferansen i Durban i juli, møttes over 18 000 leiarar, forskarar og helsearbeidarar frå heile verda for å auke kunnskap og styrke den globale responsen på epidemien. FNs mål for utvikling inkluderar eit mål om å ende aids-epidemien verda over innan 2030. Er det realistisk? Dei siste åra har tala over hiv-smitta og liv tatt av aids gått betydeleg ned. Mange fleire har tilgong til medikament og prevensjonsmiddel, men framleis rår hiv/aids som største dødsårsak i fleire lav- og mellominntektsland. Stigma, diskriminering, resistens mot medisin og tilgong på helsehjelp (inkl. medikament) er stadig store hinder for utvikling i mange land. Målet er kanskje ambisiøst, men det betyr berre at polikarar og leiarar må brette opp erma og sette i gong med tiltak!

Amerikas mest forhatte mann har fått egen musikal

Martin Shkreli, administrerende direktør i Turing Pharmaceuticals, ble verdenskjent da han i 2015 kjøpte rettighetene til medisinen Daraprim og økte prisen med 5000 prosent – fra 13,5 dollar til 750 dollar. Daraprim blir brukt av hiv- og aids-pasienter og er på WHO sin liste over essensielle medisiner. Den enorme prisøkningen skapte store protester i USA og avdekket hvor enkelt man kan utnytte legemiddelsystemet. Shkreli ble noen måneder senere

arrestert for svindel og venter nå på rettssak. Hans kompromissløse personlighet har fascinert så mange at det nå til og med er laget en musikal om ham!

Unge hjelper unge i Kambodsja

Unge kambodsjanere bidrar til at også fattige barn får gå på skole. Antall barn i verden som får utdannelse stiger. I Kambodsja fullfører så mange som 96 prosent av alle barn grunnskolen, ifølge Verdensbanken. Alternative skoletilbud vokser nå frem for å supplere det offentlige tilbudet, og målet er å nå marginaliserte barn i avsidesliggende områder av landet. Bidragsyterne er for det meste tenåringer som selv går på videregående skole. Ved hjelp av resirkulerte materialer bygger ungdom skoler som tilbyr undervisning i engelsk, opplæring i hygiene, i tillegg til sport og kreative aktiviteter. Prosjektet er et eksempel på bred mobilisering, hvor ungdom selv tar en aktiv rolle for å utvikle sitt lokalsamfunn. Det ble startet av ungdommer i landsbyene i Kampong Spoe-provinsen i 2011. Initiativet har nå spredt seg til ytterligere to provinser og gir undervisning til over 500 elever. Phoungvyna Sangva Changemaker Kambodsja

Får støtte fra rektor. Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, er på langt vei enig med rapportforfatter Erlend Langørgen (t.h.) og leder i Changemaker Tuva Krogh Widskjold (t.v.).

Gjennomslag på andre dag! I forbindelse med «Fritt for medisin»-kampanjen om tilgang til medisiner, lanserte Changemaker en rapport på Arendalsuka. Den konkluderer med at etiske retningslinjer for medisinsk forskning bør innføres ved alle norske universiteter. To dager etter lovte NTNU å skjerpe reglene! tekst

Mina Hennum Mohseni

foto

Changemaker

Onsdag 17. august lanserte Changemaker rapporten Etisk lisensiering av medisinsk forskning på Arendalsuka, en politisk festival som arrangeres på Sørlandet om sensommeren. Rapporten tar for seg norske universiteters mulighet til å bidra til bedre global helse. Rapportforfatter Erlend Langørgen og Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, var invitert for å snakke om rapporten. – Det er opplagt at vi har et betydelig ansvar når vi skal sørge for at våre ideer kommer samfunnet til gode, sa Ottersen, som også var med på å innføre retningslinjer for etisk lisensiering ved Universitetet i Oslo.

Hvorfor etisk lisensiering?

Verdens Beste Nyheter

VBN er et samarbeid mellom SAIH, Spire og Changemaker som ønsker å formidle gode og konstruktive nyheter om internasjonal utvikling. Målet er å rette opp i mange nordmenns oppfattelse av at det ikke er håp for utviklingslandene og at det ikke nytter med utviklingsarbeid og bistand. Sjekk ut avisa som kom ut 9. september og som er full av gode, engasjerende nyheter! Har du lyst til å dele ut aviser eller bidra til kampanjen? Send mail til ane@changemaker.no

Mye av den medisinske forskningen som til slutt blir til ferdige medisiner og behandlinger, skjer med offentlige midler ved norske universiteter. Rapporten viser at universitetene gjennom etisk lisensiering av sin forskning kan bidra til at også de fattigste i verden får de medisinene de trenger.

Vil du vite mer?

Les mer om og last ned rapporten på changemaker.no

ETISK LISEN SIERING AV MEDISINS Bør etiske K FORSKNIN retningsli G njer for lisen forskning siering av innføres ved medisinsk alle norske universite ter? Av Erlend Langørgen

Etisk lisensiering innebærer at universitetene sørger for at lisensene de selger ikke utelukker at det kan produseres billigere kopimedisiner der hvor folk ikke har råd til originalmedisinen. Både Universitetet i Bergen og Oslo har etiske retningslinjer for sin medisinske forskning, mens NTNU i Trondheim ikke har hatt det. To dager etter rapportlanseringen kom det gode nyheter – trønderne lovte å skjerpe seg.

– Vi kan bli bedre

Björn Gustafsson, dekan ved Det medisinske fakultet ved NTNU, sa fredag 19. august til Framtida.no at de tar problemet på alvor: – Vi ser at retningslinjene våre kan forbedres på dette området. Vi vil derfor utarbeide retningslinjer for etisk lisensiering. Vi har allerede vært i kontakt med de medisin-etiske fagmiljøene ved NTNU og drøftet saken med dem. Vi vil sammen med våre fagmiljø vurdere hvordan vi bedre kan ta vare på visjonen vår om kunnskap for en bedre verden blant annet gjennom etisk lisensiering.

Få gode argumenter mot

Rapportforfatter Erlend sier han har funnet få gode grunner til å la være å innføre etisk lisensiering av medisinsk forskning i en eller annen form. – Og det ser ut til at NTNU er enig, for nå sier de at de også vil utarbeide retningslinjer for etisk lisensiering. En god start for årets kampanje!

CHANGEMAKER 03/2016 7

In the house. Statsminister Erna Solberg med flere ministere var på plass da Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål ble presentert 21. juni.

FAKTA Bærekraftsmålene •• Omfatter 17 felles mål og 169 delmål for å stanse klimaendringene, bekjempe ulikhet og bekjempe fattigdom. •• Målene skal gjennomføres innen 2030. •• Vedtatt av FNs generalforsamling i sep tember 2015.

Verdens største dugnad er i gang Norge var i juni første land i verden til å rapportere om egen framgang i tråd med FNs bærekraftsmål. Kritikere pekte likevel på at Erna og gjengen egentlig ikke viste til noen konkret framgang – annet enn at det er kult å være først. tekst

Julie Aanensen Bachelorgrad i religions vitenskap og arabisk- og islamstudier. Sitter i sentralstyret, og utvalget for internasjonal handel.

Julie Aanensen foto Marit Hverven (Norad)

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Vidar Helgesen og utenriksminister Børge Brende var alle på plass i NORADs nye lokaler på Bygdøy allé, da Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål ble presentert 21. juni. Innen 15 år skal de 17 målene få bukt med de globale utfordringene verdenssamfunnet står overfor innen klima, fattigdom og ulikhet – med andre ord de faktorene som gjør dagens verden til en urettferdig verden.

Norge i bresjen

At Norge er de første på banen med rapportering av egen fremgang ble grundig poengtert av samtlige ministere. Brende understreket samtidig at vi ikke har noen tid å miste: – Startskuddet har allerede gått og Norge skal være en pådriver for å nå alle målene. Nettopp samarbeid, som også er bærekraftsmål nummer 17, ser ut til å være regjeringens nøkkelord. – Utfordringene kan kun løses i fellesskap, og forplikter samtidig alle land til samarbeid, innleder statsministeren.

Klima i sentrum

Samarbeid ligger også til grunn for den såkalte Paris-avtalen, der gjennomføring av klimamålene står sentralt. Også her sto Norge i bresjen, nemlig som det første høyinntektslandet som formelt har ratifisert avtalen

CHANGEMAKER 03/2016 8

som 177 land tidligere har undertegnet. For Norges del skal avtalen føre til en reduksjon av klimagassene med 40 prosent. Helgesen bekreftet målet om at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, og at samarbeidet med EU-landene skal legge grunnlaget for Norges videre klimainnsats. Likevel er det skogvern som opptar det meste av ministerens tid under innlegget om Norges oppfølging av de nye klimamålene. – Internasjonal skogsatsing blir Norges viktigste klimasatsing. Likevel skal vi huske på at god klimapolitikk også er å bruke skog. Forum for Utvikling og Miljø deltok i debatten i etterkant av ministrenes innlegg, og etterlyste en mer langsiktig miljøplan, der utslippskutt utgjør en større og viktigere del. Også CICERO savnet mer konkrete mål, slik som i Sverige, der regjeringen har lagt fram en helhetlig plan med spesifikke tiltak for å sikre framdrift i klimasatsingen.

Fattigdomsmålet på topp

Mang en politisk leder har poengtert at vi er den første generasjonen som kan utrydde ekstrem fattigdom. Utenriksministeren kan ikke være noe dårligere, og opphøyer fattigdomsmålet som det aller viktigste målet for norsk utviklingspolitikk. – 1000-årsmålene har vist oss at internasjonalt samarbeid fungerer. Den ekstreme

fattigdommen ble redusert, men samtidig opplevde vi en kraftig befolkningsøkning. Derfor er ikke bistand lenger det viktigste bidraget, men kun en katalysator for større investeringer der jobber og skatteinntekter er det som virkelig skaper velstand.

– Veike, vage og nærmest verdiløse

I ettertid av rapportlanseringen har kritikken ikke latt vente på seg – både av regjeringens rapport og av FNs bærekraftsmål i sin helhet. CICERO-forsker Kristin Linnerud omtaler målene som «veike, vage og nærmest verdiløse», da hun ser det som lite sannsynlig at 17 mål av dette kaliberet skal kunne oppnås samtidig. Det har også blitt pekt på hvordan målene mangler hensyn til klodens fysiske grenser, og heller fokuserer ene og alene på behov. Også regjeringens framleggelse mottar kritikk, deriblant fra Kirkens Nødhjelp, Røde Kors, Redd Barna og Norsk Folkehjelp. De etterlyser en bredere forankring i Stortinget, ikke bare et såkalt sololøp fra regjeringens side. Statsministeren stiller seg uforstående til kritikken, og poengterer at Stortinget vil være delaktig i prosessen i ved at de fremover vil motta årlige rapporter fra regjeringen. I påvente av andre lands oppfølging av egne tiltak skal regjeringen uansett roses for å sette en trend der informasjon og åpenhet står i sentrum – de så ikke har stort å melde.

TEM A :

RESEPT

Utskrevet: 15.09.2016

Diagnose: Medisin- og kunnskapsmangel.

Behandling: Les Changemakermagasinet nøye. Engasjer deg i kampen for en mer rettferdig verden.

Innhold:

Anbefalt dosering:

Politikk Informasjon Tekst Løsninger Fotografi Tips Filmtips

En til to ganger om dagen. Gjenta ved behov. Hvis plagene vedvarer, se tidligere utgaver av magasinet eller oppsøk ansvarlige politikere. Skyll ned med kaffe, te eller annen hydrant.

Mulige bivirkninger: Vanlige: Sinne, sjokk, dårlig samvittighet, rastløshet, høy puls, glød og økt engasjement Sjeldne: Stresskløe, økt blodsirkulasjon Svært sjeldne: frustrasjon, depresjon

Advarsel! Kan gjøre deg sint, men også engasjert. Du kan også møte motstand og mistillit fra ansvarlige politikere.

Lege: Changemaker

Sign:

CHANGEMAKER 03/2016 9

TEMA resept

Ord og Uttrykk Afrikansk sovesyke. Parasittsykdom. Vanskelig å diagnostisere og behandle. Elveblindhet. Tropesykdom som rammer øyne og hud. Finnes behandling, men denne har store bivirkninger. Generisk selskap. Selskap som produserer kopimedisin. Hepatitt C. Virussykdom som ofte rammer leveren. Finnes medisiner, men de er veldig dyre. Kopimedisin. Medisiner produsert etter samme oppskrift som originalen etter at patentet har gått ut.

Ikke la apotekene stå tomme Changemaker har i sommer lansert kampanjen «Fritt Dårlig tilbud!Milliarder Jeg har ikke 181 506 kroner! for medisin». av mennesker mangler tilgang på nødvendige medisiner – enten fordi de er for dyre Selv om medisinen kan virke dyr, har vi så gode velferdsordninger i Norge at vi eller fordi de rett og slett ikke finnes. sjelden trenger å bekymre oss for at vi ikke har råd til medisiner. Slik er det ikke for alle. tekst Maria Nitter Lie & Tuva Krogh Widskjold illustrasjon Changemaker og Filmweb Mange mennesker har ikke råd til medisinene de trenger fordi legemiddel sel Da Leger Uten Grenser i vår kom med sin må betale en mye høyere pris for legemidler skapene tar patenter og setter den prisen de selv ønsker. Å ta patent innebærer at liste over krisene verdenssamfunnet har enn kostnaden legemiddelfirmaene har lagt man får enerett på produksjon og salg i 20 år. Prisen kan de bestemme selv! Det er glemt, var flere av dem relatert til absurde ut for å forske frem og fremstille medisinene. medisinpriser. For eksempel koster mediLegemiddelselskaper som ønsker å tjene kostbart å fremstille medisin, men mange lege middel selskaper overpriser fordi vi i sin mot hepatitt C opp mot 900 000 kroner i mest mulig penger har derfor ingen økonorike land har mulighet til å betale mye. misk motivasjon til å forske på og utvikle meNorge. Prisen er lavere i fattige land, men

fortsatt alt for dyr til at mannen i gata kan disiner mot sykdommer som først og fremst For mange sykdommer finnes det heller ikke noen god medisin, fordi lege benytte seg av behandlingen. På tross av at 15 rammer mennesker med liten kjøpekraft. prosent av dødsfall blant barn skyldes lungeDermed investeres det mer i medisiner mot middelselskapene ikke prioriterer å forske på medisiner som rammer fattige betennelse mangler tre av fire barn mulig sykdommer og andre lidelser som rammer mennesker, siden de kan betale lite for den. heten til vaksinering. Mange land har ikke oss i den rike delen av verden, som hårtap råd til å inkludere vaksinen i vaksinasjons og potensproblemer, mens sykdommer som elveblindhet og afrikansk sovesyke negliprogrammet. Hvorfor er medisiner så dyre? Det koster sjeres. Det er faktisk slik at at 90 prosent av penger å forske på og fremstille medisiner. forskningsmidlene går til forskning på sykDerfor har man innført muligheten til å ta dommer som rammer 10 prosent av verdens patent. Ved å ta patent på en medisin blir man befolkning! den eneste som får lov til å produsere og selDette systemet er laget av mennesker og ge medisinen i 20 år. Legemiddelfirmaer med derfor kan vi mennesker endre det. Løsninpatentrettigheter kan imidlertid ta den prisen gene finnes. Changemaker peker i kampanjen de selv ønsker, og mange selskaper velger å «Fritt for medisin» på tre av dem. � overprise produktene. Resultatet er at folk

Neglisjerte sykdommer. Sykdommer som verdenssamfunnet ikke fokuserer på, og som rammer fattige i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Patent. Konkret løsning på et teknisk problem. Dette gir eieren monopol på å produsere noe i en begrenset periode, ofte 20 år. Det aktuelle selskapet er de eneste som har lov til å tjene penger på oppskriften, og kan derfor sette prisen til hva de vil. HIF. Helseinnflytelsesfondet. Et fond der legemiddelselskaper kan melde inn sine patenter. De selger medisinen til kostpris, og får inntekter fra HIF basert på medisinens helse bringene effekt på verden. QALY. Quality Adjusted Life Years. Metode for å måle leveår i forhold til livskvalitet. Dersom du har en sykdom, påvirker dette årene du lever. Om du lever med 50% livskvalitet, blir to leveår justert til ett QALY.

1/3 av verden mangler tilgang til nødvendige Thea Marie Tvedt medisiner, fordi de ikke finnes eller er for dyre. FAKTA SICK NOT-SO-FUN-FACTS Hjelp oss med å fylle opp apotekhyllene ved å lage •• En tredjedel av verdens befolkning mangler tilgang på nød •• I følge en rapport fra Leger Uten Grenser melder kun ett av de vendige fordi de ikke finnes eller fordi deut er for dyre. ti største legemiddelfirmaene om at de bruker mer penger på enmedisiner, symbolsk medisin! Sjekk popupotek.no •• Hvert år dør over ti millioner mennesker av sykdommer det forskning enn på markedsføring. tekst

finnes effektiv medisinsk behandling for. Dette skyldes blant •• I følge den samme rapporten blir kun 10 prosent av globale annet at medikamentene er for dyre. forskningsmidler brukt til forskning på helse i lavinntektsland, • • En effektiv kur mot hepatitt C koster opp mot 900 000 norske hvor 90 prosent av dødsfallene kunne vært forebygget. Changemaker har oppskriften og ingrediensene klare: kroner og fører til at 49 millioner mennesker ikke får tilgang til •• Sofosbuvir er et virkestoff som inngår i behandling mot denne behandlingen. Hepatitt C. Det anslås at det koster omtrent 1 amerikansk • •• KunRegjeringen må bidra til mer forskning på «ulønnsomme sykdommer» ved 8 prosent av de private legemiddelselskapenes salgs dollar og 20 cent å produsere tabletten. Til tross for dette er inntekt blir brukt til forskning og videre utvikling av nye salgsprisen 1000 dollar per tablett. å bidra til helseinnflytelsesfondet, HIF. legemidler. •• Gram for gram er Sofosbuvir 67 ganger dyrere enn gull.

•

Norske universiteter må gjøre sin forskning tilgjengelig for de som lager billige kopimedisiner. • Oljefondet må investere i legemiddelselskap som jobber for fattiges CHANGEMAKER 03/2016 10 tilgang til medisiner, og ikke motsatt.

1. Norge bør støtte et fond for utvikling av viktige, men ulønnsomme medisiner. � Health Impact Fund (HIF) utgjør her en viktig mulighet. Fondet skal være en felles pott med penger donert fra forskjellige donorer, blant annet stater. Alle som eier et patent på en vaksine eller en medisin kan registrere patentet sitt hos HIF. Ved å registrere patentet lover man å selge medisinen eller vaksinen til produksjonskostnad. HIF vurderer og følger med på den årlige helsefremmende effekten medisinen eller vaksinen har (dette gjøres basert på Quality Adjusted Life Years). Basert på den felles potten med penger og den totale helsefremmende effekten alle medisiner og vaksiner fra de registrerte patentene har, deles potten mellom de registrerte patenthaverne. Dette vil både senke medisinprisene og gi økonomiske incentiver til å forske på neglisjerte sykdommer, der medisiner vil gi stor helsefremmende effekt. Tanken med HIF er i første omgang å være et alternativ/tillegg til dagens patentsystem for medisiner og vaksiner, for å sørge for at tilgangen til medisiner blir bedre. Prosessen med prøveprosjektet MiniHIF er allerede i gang. Dette skal være et fond i mindre utstrekning, og målet er å vise hvordan HIF kan fungere i praksis. Det er lettere å samle inn penger til et fond som kan vise til resultater og lettere å endre dagens system dersom det finnes alternative modeller som fungerer. Om HIF blir vellykket kan fondet bidra til å endre dagens patentsystem.

Fire in the blood 2013

Denne provoserende dokumentaren viser hvordan vestlige legemiddelselskap blokkerte tilgangen til billige HIV-medisiner til lavinntekstsland på 1990-tallet. Vi blir kjent med personer i ulike roller, både i industrien, aktivister, HIV-smittede, leger, og journalister. Filmen ser på hvordan kampen mot blokkaden foregikk, og hvordan enkeltpersoner utfordret systemet med mål om å redde mange millioner liv.

Spørsmål?

Kontakt politisk utvalg for global og helse på helse@changemaker.no

2. Norske universitet må gjøre forskning åpen og tilgjengelig for selskaper som lager billigere kopimedisin. Store deler av forskningen i Norge skjer på universiteter betalt av offentlige midler. Dette gjelder også den ressurskrevende forskningen på medisiner. Grunnforskningen gjøres ofte ikke av legemiddelselskapene, men av universitetene, som senere tar patent på produktet og selger lisenser til legemiddelselskapene. Changemaker mener universitetene må stille krav til legemiddelselskaper om at lisenser kjøpt fra norske universiteter skal være tilgjengelige for generiske produsenter i lav- og mellominntektsland. Dette bør nedfelles i et felles rammeverk som gjelder alle de norske universitetene. Rammeverket må sikre åpenhet og tilgjengelighet for alle.

Dying for Drugs 2003

En veldig sterk dokumentar som tar for seg hvordan legemiddelselskap benytter seg av syke mennesker, hovedsakelig barn, for å teste ut nye medisiner. Dette gjøres uten samtykke fra hverken barn eller foreldre som i god tro tar medisinen overbevist om at medisinen allerede er testet for bivirkninger. Videre viser dokumentaren enkeltskjebner som ikke får medisinen som kunne gjort dem friske rett og slett fordi den er for dyr.

3. Oljefondet må investere i legemiddelselskap som jobber for fattiges tilgang til medisiner, og ikke motsatt. Generiske selskaper er legemiddelselskaper som lager kopimedisiner. Når patentet på en medisin går ut kan andre selskaper lage kopimedisiner. Det vil si at de bruker den samme oppskriften som det første selskapet brukte. Medisinen er altså akkurat like bra, men fordi det er konkurranse, og ikke lenger monopol, selges medisinen veldig mye billigere. Oljefondet investerer i ulike legemiddelselskap. Changemaker mener at Oljefondet bør fokusere på å investere i selskap som gjør medisiner tilgjengelige for fattige, til tross for at de ikke tjener så mye penger på å selge disse medisinene.

Medical research: Houston We Have a Problem 2015

Denne dokumentaren fra 2015 ser på at høye medisinpriser ikke bare rammer lavinntekstland, men at det også rammer de rikere. Prisene er allerede ekstremt høye og stiger, og noe av utfordringen med prissetting og utvikling av ny medisiner er at de fokuserer på profitt, ikke på tilgang til medisiner. Filmen påpeker også manglende innsyn i prosesser, og er innom mange av problemstillingene vi ser på i «Fritt for medisin».

Dallas Buyers Club 2014

Et biografisk drama som handler om elektriker og rodeoartist Ron Woodroof spilt av Matthew McConaughey. Han får diagnose som HIV-positiv, og siden han ikke har råd til medisinene i USA, leter han etter alternative løsningner, og begynner å importere ulovelige legemidler til Texas. I arbeidet møter han andre HIV-positive og arbeider for å ikke bare gjøre medisinene tilgjengelig for han selv, men også andre smittede som trenger et alternativ, og bidrar på den måten til å tilgjengeliggjøre medisinene.

CHANGEMAKER 03/2016 11

TEMA resept

Her er noen idéer til hva du som enkeltperson eller lokalgruppe kan gjøre i kampanjen, og hvordan dere kan lære mer om tematikken. tekst

& foto Politisk utvalg for global helse i Changemaker

•• Se en relevant film mens dere spiser kake, pizza eller noe annet godt. Diskuter hvilke tanker dere har etter filmen. Trenger dere forslag til filmer, se forrige side! •• Ha en aksjon. •• Ta med deg underskriftslister på skole, studiested eller jobb. •• Inviter andre til å ha skolering for lokalgruppen. Kjenner dere, eller vet om noen som kan snakke om noe dere vil lære mer om? •• Inviter en politiker til et arrangement. Kanskje en lokalpolitiker eller en fra ungdomspartiene kan bli utfordra på å mene noe om tilgang på medisiner •• Skriv et leserinnlegg eller et blogginnlegg. •• Hold foredrag på skolen eller studiestedet ditt.

Idémylding

Sett dere sammen og kom opp med kreative idéer til hva dere kan gjøre på aksjon. Har dere kanskje en helt ny aksjonsidé? Hva med å male noe, skrive en sang eller planlegge en konkurranse for de som går forbi?

Planlegging

Bli enige om tid og sted for aksjonen. Du kan ha det ute på gata, inne på skolen eller et helt annet sted. Husk å søke om standtillatelse!

Historier fra hepatittrammede Hepatitt C er en virussykdom som rammer til sammen 150 millioner mennesker i verden, men det blir fort bare et tall. Les historiene til tre pakistanere med hepatitt C. tekst

Leger uten grenser (oversatt av Erik Eriksen)

foto

Sa'aida Khan

Nabi Alam (19)

19 år gamle Nabi Alam bor i Bengali Para i Machar Colony og har tre brødre og tre søstre. Han jobber som naturfagslærer på den offentlige skolen i Mahar Colony, hvor han underviser i kjemi, biologi og fysikk. Nabi Alam plan var å fortsette utdanninga i medisin i Kina. Som en del av søkeprosessen var det pålagt for ham å gjennomgå en medisinsk undersøkelse. Der oppdaga han at han hadde hepatitt C. Nabis drøm om en utdanning innen medisin har midlertidig blitt satt på pause. Da Nabi viste faren sin testresultatene ble han fortalt at han kunne ha fått viruset gjennom moren, under graviditeten. Leger Uten Grenser oppsøkende medarbeidere informerte Nabi at behandling var tilgjengelig hos Machar Colony-klinikken. Nabis behandling starta og det virker som at den har hatt positive resultater. Han har imidlertid bestemt seg for å endre planene sine. Han kommer ikke til å forlate landet, men vil isteden lansere et initiativ som heter «The Light of Knowledge». Etter jobben på skolen hjelper Nabi omkring 400 lokale barn som ellers ikke har tilgang til klasseromsundervisning.

Kulsoom (20)

Satt på pause. Nabis (19) drøm om en medisinutdanning har midlertidig blitt satt på vent på grunn av diagnosen.

CHANGEMAKER 03/2016 12

20 år gamle Kulsoom har nettopp fullført hepatitt C-behandlinga og er nå frisk fra sjukdommen. Kulsoom har vært gift med Ajab i tre og et halvt år. De har en 18 måneder gammel datter, Rumaissa. Faren til Ajab gikk bort for tre år siden på grunn av hepatitt C. Ajab er en av åtte søsken: Han har fire brødre og tre søstre. De tre yngste studerer fortsatt og det er de to eldste som forsørger hele husstanden. Faren gikk tidlig bort med hepatitt C og byrden av å forsørge familien ble over-

POPUPOTEK.NO Del popupotek.no på facebook: Lag din egen medisin, del den på facebook og oppfordre vennene dine til å gjøre det samme. Da skriver du i samme slengen under på kampanjen, og gjør den synlig.

Stæsj

Ordne alle ting dere trenger til aksjonen! Hva fant dere ut på idémyldringa? Har dere underskriftslister? Skal dere friste med kaffe?

Feiring Gjennomføring

Møt opp, følg planen, snakk med folk, samle underskrifter og ha det gøy!

Feir at dere har hatt aksjon! Dere har gjort en super jobb, og dere skal være stolte! Gjør noe hyggelig sammen, og send gjerne en skrytemail med bilde til globalhelse@changemaker.no

latt til de to eldste. Det var derfor alarmerende for hele familien da Ajab fikk vite at også Kulsoom hadde hepatitt C. – Vi ønsket bare at hun skulle bli frisk, sier Ajab. Ajab har støtta kona si gjennom hele behandlinga hennes. Han er henrykt over at den er ferdig, og at hun er frisk fra hepatitt C. Han sier at han håper Leger Uten Grenser vil utvide programmet, slik at flere mennesker kan få behandling.

Noor Alam

Noor Alam var den første pasienten med hepatitt C som har ble frisk på Leger Uten Grensers Machar-klinikk i Karachi i Pakistan. Han bor sammen med kone og seks barn i et hus de leier halvveis ned et smalt smug i slummen. For omtrent sju år siden begynte Noor Alam å føle alvorlige smerter i kroppen. Han gikk til en lokal klinikk for å bli testet og oppdaget at han hadde blitt smitta med hepatitt C. For å kunne gjennomføre dyr behandling har han siden måttet selge huset sitt, men behandlingene var ikke suksessfulle. Noor Alam sto overfor finansiell ruin og med en ung familie å mette, men var fortsatt ikke frisk etter to omganger med behandling. Situasjonen hans ble også verre. Noor Alam har ikke tilgang til avansert medisinsk behandling i det offentlige helsesystemet, fordi han har innvandret fra Bangladesh. I fjor hørte Noor Alam om Leger Uten Grenser-klinikken i Machar Colony. Han besøkte klinikken og påbegynte snart et behandlingsprogram. Mens han gikk gjennom behandlingen måtte han sende de tre eldste barna sine (jenter) for å jobbe med rekeskrelling, sånn at familien kunne få råd til mat for dagen. En bøtte med reker kan ta opp til én time å skrelle, med en inntekt på kun 20 pakistanske rupi (0,19 USD). De jobber minst seks timer om dagen. Jentene hadde ikke mulighet til å fortsette utdanningene sine på grunn av dette. Noor Alams eldste sønn går fortsatt på den lokale skolen. Han håper at sønnen skal få en utdanning og få muligheten til en framtid som ikke innebærer fiske. Noor Alam gleder seg nå over at han er frisk fra hepatitt C.

Full støtte fra ektemannen. Kulsoom har vært gift med Ajab i tre og et halvt år. De har en 18 måneder gammel datter, Rumaissa.

Først ut. Noor Alam var den første pasienten som ble kurert på Leger Uten Grensers Machar-klinikk. Han håper at sønnen skal få en utdanning som ikke innebærer fiske.

CHANGEMAKER 03/2016 13

TEMA RESEPT

Første behandlingsuke. Shaukat (30) fra Abidabad er inne i sin første uke av hepatitt C-behandling og sjekker hvordan han reagerer på behandlingen.

Dyre bivirkninger De nye medisinene mot hepatitt C er svært effektive og nesten helt uten bivirkninger. Men bare nesten. tekst

Ingvild Telle

foto

Sa'adia Khan/MSF

Hepatitt C er en av verdens mest utbredte infeksjonssykdommer. I motsetning til hepatitt A og B, finnes det ingen vaksine mot typen C. Resultatet er at det i dag er over 130 millioner mennesker som har sykdommen kronisk. Hepatitt C kan føre til skrumplever, leversvikt, kreft og i verste fall død. Årlig dør over en halv million mennesker som følge av den. – Ofte tar det lang tid fra man er smittet til man får symptomer, og det kan gå mange år før man får plager. Men når man først får symptomer, er ofte leveren skadet allerede. Man kan bli sliten, kvalm, svimmel, susete og få vondt i magen. Huden kan også bli gul som følge av leversvikt, forteller lege ved Akershus Universitetssykehus Kristian Malme. Han er i tillegg lege for Leger Uten Grenser, og var i sin tid også med i Changemaker. – Mange lever en lang periode med skrum-

CHANGEMAKER 03/2016 14

plever og dårlig livskvalitet. Det er ikke noe godt liv, sier Malme. Hepatitt C smitter gjennom blod, sex, fra mor til barn og gjennom urene injeksjoner. Den vanligste måten å bli smittet, er gjennom utrygg sprøytebruk, urent medisinsk utstyr og blodoverføringer. – Derfor er det også en del stigma knyttet til sykdommen, som er med på å gjøre at mange pasienter kvier seg for å gå til legen, sier Malme.

Kan bli frisk

Leger Uten Grenser estimerer at ca. 90% av tilfellene med Hepatitt C kan bli kurert med behandling. Problemet er at medisinen som brukes i dag er utdatert og full av bivirkninger. Og de nye medisinene er altfor dyre. – Problemet med den gamle medisinen er

Ingvild Telle. Tekstforfatter og frilandsjournalist, publisert i bl.a. D2 og A-Magasinet.

at den gis i sprøyteform, og i tillegg gir den store bivirkninger, deriblant psykiske plager, muskelsmerter og feber. Noen blir så dårlige at de ikke klarer å stå ut løpet, og noen er for syke til å overhodet starte behandlingen, forklarer Malme. I løpet av de siste årene har flere nye hepatitt C-medisiner kommet på markedet. Disse har vist seg å være svært effektive og med betydelig mindre bivirkninger. De nye medisinene kommer i pilleform og koster i Norge opp mot 900 000 kroner for en hel kur. Ja, du leste riktig, 900 000 kroner. Prisen på medisinene blir forhandlet frem for hvert land, avhengig av landets betalingsevne. Men selv i lavinntekts- og spesielt mellominntektsland, hvor hepatitt C er mer utbredt, er prisene fremdeles absurd høye. Problemet gjør seg særlig gjeldende i mellominntektsland der

VISSTE DU AT...? …… Det ikke finnes en vaksine mot hepatitt C? …… Sykdommen kan smitte mellom mor og barn? …… Det kan ta lang tid fra du får sykdommen, til du oppdager symptomer? …… Én million mennesker omkom på grunn av hepatitt C i 2014 og 2015, mens Gilead, som produserer den mest effektive medisinen, i samme periode tjente 130 milliarder kroner? Helsefremmende workshop. Leger Uten Grenser gjennomfører en helsefremmende workshop for å øke bevisstheten blant elever om hepatitt C i en av sine klinikker i Karachi Pakistan.

«Jeg skulle ønske at de som utvikler medisiner for visse typer sykdommer viste et større etisk mot, ved å tillate at andre fikk kopiere medisinen. Eller at patentene gikk ut fortere.» Kristian Malme

noen er kjøpesterke og kan betale mer for medisin. Dermed kan legemiddelselskapene forhandle frem høyere pris på bekostning av de som ikke har råd. – Motivet er vel at de skal tjene penger. Jeg forstår at de må tjene tilbake noe av det de har investert, men den prisen vi ser på medisinene i dag er en helt ugrei pris, mener Malme.

Dyre medisiner

Hvorfor er det slik, lurer du kanskje på? Overprisede medisiner til svake grupper. Det hele koker ned til patenter og lisenser. Legemiddelselskapene som utvikler de nye medisinene får enerett på produksjon (vanligvis i 20 år) når de tar patent. Det betyr at de kan ta den prisen de vil, fordi etterspørselen er stor – og konstant.

Machar Colony Clinic. I Karachi i Pakistan.

I Pakistan, der nesten en million mennesker har hepatitt C, koster behandlingen 15 000 kroner. På private sykehus er den enda dyrere. I 2014 og 2015 alene, tjente utviklerne av den mest brukte medisinen, Gilead, 130 milliarder kroner på medisinen.

Helsestasjoner

Malme har vært i fire land med Leger Uten Grenser. DR Kongo, Guinea, Pakistan og Haiti. Siste utsending var til Pakistan, der han i to måneder jobbet med et hepatitt C-prosjekt i Karachi. Der har de startet å ta i bruk de nye hepatitt C medisinene på et helsesenter de selv driver. Målet med prosjektet er å vise de pakistanske myndighetene at tiden er moden for å ta i bruk de nye medisinene for hepatitt C, at køene i helsesystemet kan løses på enklere måte, og at man kan ta utgangspunkt i helsestasjoner og primærhelsetjenesten. – Pakistan har i dag et nasjonalt hepatitt C-program. Problemet er at det fungerer veldig dårlig. De bruker de gamle medisinene, de går tom for medisin, det er ventelister og behandlingen når ikke frem i mange tilfeller, sier Malme. Ved helsestasjonene er de ansatte trent

opp i å gjenkjenne hepatitt C-symptomer. Målet er at pasientene fortere skal få en riktig diagnose og dermed også en behandling. Men sykdommen medfører også en del psykiske plager. Derfor tilbyr Leger Uten Grenser sin helsestasjon også psykolog og samtalegrupper. Leger Uten Grenser dokumenterer all aktivitet ved helsestasjonene svært nøye, slik at de kan få større gjennomslagskraft når de legger frem resultatene for pakistanske myndigheter. Målet er å vise myndighetene at lokale helsestasjoner ett steg nærmere en friskere befolkning.

Etisk ansvar

Etter fire utenlandsopphold for Leger Uten Grenser har Malme selv sett legemiddelindustriens praksis. Han håper ting vil endre seg i fremtiden. – Jeg skulle ønske at de som utvikler medisiner for visse typer sykdommer viste et større etisk mot, ved å tillate at andre fikk kopiere medisinen. Eller at patentene gikk ut fortere, sier Malme. At de tok et moralsk og etisk ansvar ved å være en del av legemiddelindustrien. – Slik det er nå, er det helt urimelig, sier han.

CHANGEMAKER 03/2016 15

TEMA RESEPT

Vi skulle gjerne ha hjulpet deg, men har neppe det du trenger. I alle fall ikke til en rimelig pris. Men vi kan lære deg masse om verdens største helsemess utfordring: Hver tredje person har ikke tilgang på nødvendige medisiner.

POPUPOTEK.NO Lider du av en neglisjert tropesykdom? Da må vi dessverre skuffe deg. Dette kan vi ikke hjelpe deg med akkurat nå. Forventet ventetid: avhenger av når ansvarlige politikere og medisin-industrien tar ansvar. 1,4 milliarder mennesker i verden rammes av neglisjerte tropesykdommer. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) kan disse sykdommene holdes under kontroll og i flere tilfeller utryddes. Blant de neglisjerte tropesykdommene finner vi blant annet spedalskhet, chagas sykdom, elveblindhet, rabies og afrikansk sovesyke.

Legemiddelfirmaene ønsker, forståelig nok, å tjene mest mulig penger, men derfor fokuserer de lite på å utvikle medisiner mot sykdommer som først og fremst rammer fattige. De investerer derfor mer i medisiner mot lidelser som er mer lønnsomme og rammer oss i den rike delen av verden.

Rimstar® kr 665 Tuberkulosemedisin

Tuberkulose er en sykdom som en infeksjon, som oftest i lunge blodig hoste, slapphet, vekttap tetokter.

KE UT

Rimstar er et kombinasjonspre som man bruker i den to måned innledende fasen av behandling behandlingen tar seks måneder år om man har multiresistent tu lose, og denne inkluderer da ma virkninger. Om denne ikke funk ingen annen behandling som hj gjøres ikke nok forskning på dia sering, medisiner og vaksiner fo kulose. Det trengs nye medisine elt mot multiresistent tuberkulo

VI KL ET

Behandling mot hepatitt C Hepatitt C er en virus-sykdom som rammer til sammen 150 millioner mennesker i verden. WHO beregner at rundt en halv million mennesker dør hvert år som følge av leverkomplikasjoner knyttet til Hepatitt C.

33% 1/3 av verden mangler tilgang på medisin!

Sovaldi™

e sige

5,50,-

Sofosbuvir, var et gjennombrudd da det viste seg å være et virkestoff som kurere brukes til å behandle hepatitt C på tolv uker. Men disse legemidlene den er fremdeles utilgjengelige for mange da prisen er skyhøy. Med Harvoni f.eks. må man ta en tablett hver dag, og en pakke med 28 tabletter koster 181 506 kr. Da man må ta behandlingen i tre måneder blir den totale prisen for behandlingen mer enn 500 000 kroner! 49 millioner mennesker som trenger denne medisinen har ikke tilgang til den grunnet de dyre prisene.

Harvoni®

kr 159 210,-

kr 181 506,-

Pentostam™ kr 900,-

Abarax®

kr 1 407,-

Gift mot leishmaniasis

Bare mot akutt Chagas sykdom

Utålmodighetsdempende tyggis

m fører til ene, med og svet-

Leishmaniasis er en sykdom som angriper enten huden eller indre organer. Den kommer fra en parasitt som spres gjennom sandfluer.

eparat der lange gen. Hele r, eller to uberkuange biker, er det jelper. Det agnostior tuberer, spesiose.

Pentostam ble utviklet på 1930-tallet og inneholder grunnstoffet antimon som kan være giftig. Mange føler seg dårligere under behandlingen enn før, og det krever intravenøs infusjon i tretti dager. Bivirkninger inkluderer redusert appetitt, metallisk smak i munnen, oppkast, diaré, hodepine, tretthet, leddsmerter, muskelsmerter, svimmelhet, og bukspyttkjertelbetennelse. Andre bedre medisiner finnes, problemet er at de er for dyre og ikke like tilgjengelige.

Denne sykdommen, som stort sett bare finnes i Latin-Amerika, kan blant annet føre til hjertesvikt i ung alder. Den spres med veggdyr (teger). Den tar ca 10 000 liv i året, og rundt sju millioner mennesker er infisert.

Disse finner du ikke i butikken, men bare i Changemaker sin kampanje. Kanskje du kan tenke deg å dele ut selv på stand? Ta kontakt på helse@changemaker.no hvis du vil få de tilsendt, eller oppsøk en av de mange kommende aksjonene!

Virkestoffet i Abarax er Benznidazol, som er et av to preparater som kan brukes i den akutte fasen. I den kroniske fasen er det ikke funnet opp noen medisiner som hjelper, bortsett fra symptomdempende medisiner. Det finnes heller ingen barneversjon av medisinene, ingen vaksine under utvikling, og man vet ikke hvordan bekrefte om pasienten er helbredet.

Verden lider av medisinmangel. Milliarder av mennesker mangler tilgang på nødvendige medisiner. Enten finnes ikke medisinen eller så er prisene for høye. Høye medisinpriser som følge av patenter og for lite forskning på neglisjerte sykdommer er med på å opprettholde en urettferdige verden. Hjelp oss å fylle opp verdens apoteker!

Nullognix™

Gratis!

TEMA RESEPT

Tusen ja. 7. sept. 2015 overleverte Changemaker, SLUG og Kirkens Nødhjelp over 1000 underskrifter for en ny gjeldsslettemekanisme til Tone Skogen fra Utenriksdepartementet.

Sårt trengt gjeldsslettemekanisme Mange av verdens land er så tynget av gjeld at de står i fare for å havne i gjeldskrise. Da er det befolkningen som vil sitte igjen med den høyeste prisen å betale. Hvilken resept kan skrives ut for å forhindre at det skjer, og for å kurere krisene? tekst

Ida Tengesdal

foto

Ida Tengesdal Sitter i politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt. Studerer jus ved Universitetet i Oslo.

Changemaker

– Nå er vi ikke lenger i stand til å betjene gjelda vår, kunngjorde den mexicanske finansministeren Silva Hertog i august 1982. Med dette fikk Mexico den tvilsomme æren av å være første land ut i den omfattende gjeldskrisa som rammet mange utviklingsland på 80-tallet. I løpet av de 34 årene siden den gang har land over hele verden gått i deres fotspor og havnet i gjeldskrise.

Befolkningen må betale

Og det ser ikke ut til å ta slutt: I dag er 108 land i verden kritisk gjeldstynget, i følge en rapport fra den tyske gjeldsorganisasjonen Erlassjahr. Veien fra å være kraftig gjeldstynget til å havne i en reell krise er ikke lang, så det er svært alvorlig at antallet land som står i fare er så høyt. Blant de negative konsekvensene en gjeldskrise fører med seg, ser vi blant annet en tendens til økende uro i samfunnet, både sosialt og politisk. Fordi landet blir nødt til

CHANGEMAKER 03/2016 18

å prioritere penger til nedbetaling av lån, vil andre poster på statsbudsjettet som helse, utdanning og infrastruktur bli forsømt, og dette er det først og fremst befolkningen som blir rammet av. Det er nettopp befolkningen som virkelig kjenner gjeldens regning på kroppen.

verk som kan løse krisene før de inntreffer for hardt. FN har i flere år diskutert muligheten for å innføre en uavhengig og rettferdig gjeldsslettemekanisme. Denne vil kunne skrive ut den beste resepten til et land som lider av høy gjeld, og kurere krisene.

Stort behov for overordnet rammeverk

Målet for en slik gjeldsslettemekanisme er å finne en rettferdig løsning på krisa. Det gjøres ved at mekanismen tar for seg all gjeld som landet har, og vurderer om den er legitim. Legitime lån behandles videre, i mens illegitime lån slettes. Gjeldsslettemekanismens viktigste funksjon er videre å gjøre gjeldsbyrden bærekraftig. Landets forpliktelser overfor sine innbyggere settes først, og hvor mye ressurser som kreves for å ivareta deres rettigheter er med på å avgjøre hvor mye gjeld landet er i stand til å betale tilbake til sine kreditorer. På denne måten forsøker gjeldsslette-

Puerto Rico er et land som sliter med en stor, ubetalbar gjeld. Det siste året har den karibiske øystaten, som egentlig tilhører USA, misligholdt en rekke nedbetalinger, og i stedet brukt pengene på offentlige tjenester, for å unngå at innbyggerne lider. Argentina og Hellas er andre kjente eksempler på land som har slitt med enorm gjeld de siste årene. Ikke minst viste finanskrisen i 2008, med den påfølgende gjeldskrisa, hvor omfattende og globale gjeldsproblemer kan utvikle seg til å bli. Krisene viser et tydelig behov for ramme-

Gjeldsslettemekanismens resept

Miksturer Forkjølelse, slapphet eller kjedsomhet. Changemaker gir deg oppskriftene som kvikker opp tilværelsen! tekst

& foto Ingvild Telle

Kokoskakao

En farlig rakker, full av fett og sjokolade. Svært effektiv mot sure miner. 2,5 dl kokosmelk. Vanlig, ikke light. 1 dl vann 2 ruter lys kokesjokolade 2 ruter mørk kokesjokolade 3 små skiver med fersk chili En klype salt Et dryss med kanel

FAKTA Gjeld •• Gjeldskrise - oppstår når et land ikke lenger er i stand til å betjene sin utenlandsgjeld. •• Illegitim gjeld - gjeld som stammer fra tidligere autoritære regimer, er blitt brukt til undertrykkende formål, eller av andre grunner ikke har kommet befolkningen til gode, er illegitim.

Kok opp og server.

Epletoddy med ingefær

Syrlig og frisk, full av c-vitamin-soldater. Tar opp kampen mot migrene og tunge tanker. 3 dl eplejuice. Gjerne Sunnivas Sydtyrolepler. Mmm. 3 skiver med ingefær. 1 kanelstang Kok opp eplejuice. Ha så i ingefær og kanelstang, og la det trekke i elpejuicen på svak varme i 10 minutter.

Grønnkåljuice mekanismen å håndtere krisen på en måte som er uavhengig og rettferdig, både for landet og for kreditorene. Men aller viktigst tar den hensyn til landets befolkning, og sikrer at de får en rettferdig løsning på gjeldskrisa.

Arbeidet fortsetter

I FN fortsetter arbeidet med gjeldens resept. Det ble senest i 2015 stemt over og vedtatt ni prinsipper som skal danne grunnlag for en rettferdig gjeldsslettemekanisme. Skuffende nok stemte Norge avholdende. – Arbeidet med å få på plass en gjeldsslettemekanisme går fremover, men det går for sakte, mener Håvard Skogerbø, som er leder i utvalget for gjeld og kapitalflukt i Changemaker. Han mener også at Norge bør være en aktiv pådriver i arbeidet, og ikke stemme avholdende i slike saker. Gjeldskriser må løses før de rammer befolkningen, og for å gjøre det trengs en god resept.

Like god som den er grønn. Får cellene i kroppen til å juble. ¼ agurk 1 ss fersk ingefær 1 dl eplejuice 1 håndfull grønnkål 1 ss extra virgin olje - det hindrer at juicen skiller seg. Kjør det hele i en blendermaskin. Sil av hvis du ønsker en jevnere juice. Server med sugerør - da blir alt så mye gøyere!

Varm appelsindrikk

Krydret og leskende. Dokumentert effekt på påbegynnende forkjølelse. Tror vi. 2-3 appelsiner. ½ dl vann 2 nellik 2 stjerneanis 1 ts sukker. Press ut saften av 2-3 appelsiner. Få gjerne med fruktkjøtt. Kok så opp. Skru ned til svak varme, og ha i nellik, stjerneanis og sukker. La det trekke i 5 minutter, slik at kryddersmakene slippes fri. Jo lenger krydderet er i, jo mer smak avgir de.

CHANGEMAKER 03/2016 19

TEMA RESEPT

Lederen tekst

Tuva Krogh Widskjold

foto

Changemaker

Word-dokumentet er blankt, mens tankene surrer. Hvordan i all verden kan jeg formidle viktigheten av den fantastiske jobben changemakere over hele Norge gjør? Hvordan kan jeg få ned på papiret hvordan lokalgrupper, enkeltmedlemmer og sentralister forandrer verden hver eneste dag? Det er umulig å beskrive med ord, men endringene er ekte og de gjør verden mer rettferdig. Vi skal fortsette å forandre. I høst skal vi fylle verdens apoteker! Milliarder av mennesker mangler tilgang til medisiner. Enten fordi de er for dyre, eller fordi de ikke finnes. For eksempel kan medisin mot hepatitt C koste opp mot 900 000 kroner, trastuzumab mot brystkreft er mer enn 71 ganger dyrere enn gull, og sykdommer som denguefeber finnes det ikke behandling for. Årsaken er at vi har laget et system som åpenbart ikke fungerer. Det burde være en no-brainer at barn i fare for å få lungebetennelse skal få vaksine. I stedet har legemiddelselskapet skrudd opp prisen, og for mange land er vaksinen nå så dyr at de ikke kan inkludere den i vaksinasjonsprogrammet. 5 millioner barn døde av lungebetennelse i løpet av fem år. I det samme tidsrommet tjente legemiddelselskapene som produserer vaksinen 240 milliarder kroner. Det er noe som ikke stemmer. Systemet trenger Changemaker! Allerede før sommeren var over lanserte vi rapport om universitetenes ansvar for å gjøre forskningen sin tilgjengelig også for selskap som produserer billige medisiner. To dager senere lovet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU å skjerpe seg, de vil innføre etisk retningslinjer for sin medisinske forskning. Det nytter! Nå skal vi fortsette å komme med løsninger – og jeg gleder meg til Changemaker skal feire norsk støtte til et fond som belønner selskaper som utvikler medisiner mot sykdommer som rammer mennesker med liten kjøpekraft. For å komme dit må vi vise politikere og mannen i gata at det er mulig. Vi skal bygge popupotek over hele landet, samle inn medisiner og fortelle hva som skal til for å gjøre medisiner tilgjengelige for de som trenger dem. For tre måneder siden fikk jeg drømmejobben! Muligheten til å jobbe hver eneste dag sammen med Changemakere fra hele Norge som vet at en mer rettferdig verden ikke bare er en drøm, men en drøm du og jeg sammen kan få til å gå i oppfyllelse. Jeg gleder meg til fortsettelsen og til å oppfylle drømmene. Vi sees på HøstSNU 21. til 23. oktober!

CHANGEMAKER 03/2016 20

«For tre måneder siden fikk jeg drømmejobben!»

Et okkupert liv – Selv om vi daglig opplever undertrykkelse og er sinte, vil vi aldri oppnå fred hvis vi dreper sønnene eller familiemedlemmene til våre naboer, sier palestinske Rashed Khudiri (34) når jeg spør han om væpnet motstand noensinne var et alternativ. � tekst

& foto Emeline Pischedda

CHANGEMAKER 03/2016 21

TEMA RESEPT

Sjeldne fridager. Rashed jobber vanligvis fra morgen til kveld, men en sjelden gang tar han seg en pust i bakken i naturen

Emeline Pischedda Studerte sist ved Nordic School of Photography, før det Peace and Conflict Studies ved Bjørknes Høyskole.

� Vi sitter i den parkerte bilen hans, og jeg ser bort på husene til de nærmeste israelske naboene noen hundre meter unna. Vi er i landsbyen Fasayil i Jordandalen, som er i de palestinske områdene. Her har Jordan Valley Solidarity (JVS) base, en palestinsk ikke-voldelig grasrot- og motstandsbevegelse, og Rasheds ubetalte fulltidsjobb. De jobber for at palestinere ikke skal flytte fra Jordandalen, som er et av Palestinas mest fruktbare områder, og helt sentralt for en fremtidig selvstendig palestinsk økonomi. I 1967 bodde det 320 000 palestinere i området, nå bor det kun 56 000. I dag er nemlig nesten 87% av dalen under område C, etter oppdelingssystemet som kom med Oslo-avtalen, som betyr at det er under full israelsk kontroll. De siste årene har stadig flere palestinere valgt å flytte inn til byene, som for det meste ligger i område A og er under de palestinske myndighetenes kontroll. Der er livet enklere og tryggere for palestinere. Det er store kontraster mellom palestinere og israelere når det gjelder levestandard og rettigheter i område C. Palestinerne lever under israelsk militær lov. Jordan Valley Solidarity har bygget seks skoler i Jordandalen, med hjelp fra palestinske og internasjonale frivillige. Fire av dem er i drift, mens to av dem har blitt revet av det israelske militæret, forteller Rashed i en av de mange forelesningene han holder for internasjonale grupper.

CHANGEMAKER 03/2016 22

Israelerne i område C lever i egne oaselignende, inngjerede og høyt sikrede nabolag fordelt utover det palestinske ørkenlandskapet. Her er skolene i vest-europeisk standard. Israelere flytter til Jordandalen fra hele verden. En av grunnene til denne flyttingen er at enkelte mener Gud har gitt dem disse landområdene. Andre grunner kan være de økonomiske fordelene og den høye levestandarden. Her er de blant annet sikret gode skoler, ordentlig helsehjelp og billigere eiendom og hus – gjennom kompensasjon fra den israelske staten. Det er større økonomiske fordeler for en israeler å bo i Jordandalen enn på israelske områder, men disse israelske bosettingene er ulovlige etter internasjonal lov. Jo flere av oss som flytter vekk fra landsbyene i Jordandalen og inn til byene, desto mer land vil Israel konfiskere. Når siste palestinske familie i en landsby gir opp, står israelske myndigheter klare for å bygge en ny bosetting eller militærbase, sier Rashed når vi kjører ut av landsbyen. Han har fått et tips om at det trolig blir militærtrening i dag i nærheten av palestinske landsbyer og beiteområder. Vi kjører nordover i Jordandalen, som ligger omtrent to timer fra Jerusalem og 250 meter under havnivået. Dalen ligger lengst øst på Vestbredden i Palestina, og strekker seg fra toppen av Dødehavet og videre opp langs grensen til Jordan. Området er stort, omtrent 30 prosent

Ble beskutt. Da det israelske militæret hadde trening på jordene hans.

Den israelsk bosettingen Yitav, har skrevet velkommen på en gammel bulldoser som rev ned palestinske hjem i 1967

«Vi hadde bygget en barnehage ved siden av denne lekeplassen. Israelske militære rev det ned på grunn av noe de kalte for ‘sikkerhetsgrunner’.» Rashed Khudiri (34)

av Vestbredden. Det er et av de mest fruktbare stedene i regionen, og den største kilden til drikkevann. To tredjedeler av vannet brukt i Palestina og Israel kommer fra Jordandalen, og i generasjoner har bønder dyrket disse frodige jordene. Nettopp på grunn av alt dette er full tilgang til Jordandalen helt essensielt hvis Palestina skal kunne bli en egen, selvstendig stat. Uten Jordandalen kan ikke en palestinsk økonomi fungere. Palestinerne som bor i område C lever med begrenset eller ingen vann- og elektrisitetstilgang. Dette skyldes at vann- og elektrisitetsforsyningen er styrt av Israel. I tillegg må enhver bygging eller utbygging av palestinske hjem bli godkjent av israelske myndigheter. Svært få har en reell mulighet til å få byggetillatelse av de israelske myndighetene, noe som har ført til at det israelske militæret svært ofte river ned palestinske hjem og gårder ettersom disse blir sett på som ulovlige bygg etter israelsk militær lov. Siden vannkabler, dype nok brønner og strømførende ledninger ofte også er ulovlig i område C, ifølge denne loven, lever mange palestinere i teltlignende hus med solcellepaneler og store mobile vanntanker. Bare i februar i år ble 70 palestinske hjem i Jordandalen revet ned av israelske styrker. Ukentlig reiser Rashed på besøk til forskjellige landsbyer i Jordandalen for å vise sin støtte og for å oppdatere seg på deres situasjon. Vi ble med på denne kjøreturen,

Lansbyen Fasayel. Barna til noen JVS-aktivister leker rundt JVS-huset i Fasayel som ligger i område C.

CHANGEMAKER 03/2016 23

TEMA RESEPT og på vei inn i den første landsbyen stoppet vi ved en ødelagt lekeplass. – Vi i JVS hadde i samarbeid med Save the Children bygget en barnehage ved siden av denne lekeplassen, sier Rashed. Vi kan se rester av lekeplassen, men kun noen mursteiner fra stedet der barnehagen pleide å ligge. – Israelske militære rev det ned på grunn av noe de kalte for «sikkerhetsgrunner», sier Rashed.

Vannmangel

Markerer israelsk militære zoner. Disse blokkene er å se langs veiene omtrent hvert femte minutt i Jordandalen. Her foran en landsby.

Ødelagt huske. Lekeplassen ble revet ned av israelske styrker av «sikkerhetsgrunner».

CHANGEMAKER 03/2016 24

Det er nok av naturlige vannkilder i Jordandalen til å dekke langt over behovet til alle palestinere og israelere som bor i dalen. Likevel er vannmangel et av de aller største problemene for palestinere. Brønnene er tørre eller kun fylt av saltvann, og områdene blir seende mer og mer ørkenaktige ut. Dette problemet er en konsekvens av en israelsk lov som gjelder i område C, som sier at palestinere ikke har lov til å grave vannbrønn dypere enn 150 meter, mens israelerne som bor i de samme områdene har lov til å grave brønnene sine helt ned til 800 meter. Men 150 meter er ikke dypt nok til å få tak i friskt drikkevann. Selv i palestinske hjem hvor det er installert vannkabler, åpnes det kun for vanntilførsel to ganger i uken. 56 prosent av Jordandalen, inkludert områder som går gjennom palestinske landsbyer, åkre og beiteområder, er erklært israelsk militært område, hvor militærtrening ofte foregår. Dette er markert med gule murblokker langs veiene, hvor det står skrevet «Danger firing area entrance forbidden». Til tross for at JVS ikke består av mange mennesker, viser de støtte til palestinske familier rundt om i Jordandalen. De rykker ut når det oppstår husrivninger, konfiskering av vanntanker, militærtrening ved landsbyer eller annen trakassering, for å vise støtte og dokumentere hendelsene. For de familiene som daglig lever i denne utryggheten, er JVS det nærmeste de kommer et sikkerhetsnett. Ikke mange palestinere orker å bli under disse levekårene, spesielt ikke de med barn. 264 000 palestinere har flyttet i løpet av de siste 49 årene. Rashed er en av mange palestinske optimister. Selv etter mange år under okkupasjon, har de et slags ukrenkelig håp om at de en dag kan leve i frihet uten daglig undertrykking. Det er optimistene som orker å stå i motstandskampene. Det er ofte optimistene som blir værende i de uttynnede palestinske landsbyene, selv om de omringes av militærbaser, bosettinger, «check points» og militær trening. Et ukrenkelig håp blandet med en god dose galgenhumor. Slik kan man beskrive Rashed, selv om han selv ikke ble værende i område C. Han flyttet derfra til en av byene i område A nord for Jordandalen da han var barn, fordi foreldrene var bekymret for deres sikkerhet og skolegang. I byen var det mer vann og elektrisitet, skoler og generelt en tryggere hverdag, uten husrivninger og militære øvelser. Da Rashed ble eldre, kunne han og søsknene nesten ikke tilgi foreldrene for å ha valgt å «gi opp». Søskengjengen vet at for hver palestinske familie som flytter fra Jordandalen og til byene, blir risikoen større for at deler av palestinsk land blir konfiskert av Israel. Rashed har som mange andre palestinere som driver med solidaritetsarbeid, vært arrestert og fengslet flere ganger av israelske myndigheter, eller fått kamera og datamaskin konfiskert. Han var en gang fengslet i ett år og to måneder, da de kom med falske beskyldninger om at han deltok i væpnet motstand. Den fredelige motstandskampen til JVS går derimot ut på å gjenoppbygge hus, bygge skoler, biblioteker, barnehager og lekeplasser, dokumentasjonsarbeid og å holde foredrag om situasjonen for palestinske og internasjonale. 8. august i år ble fem nye hjem revet i Jordandalen. Rashed, resten av JVS og andre frivillige, fortsetter å gjenoppbygge husene.

Brasils aller første DJ Du vet den historien om personen som var på rett sted til rett tid? Det kan være forklaringa på hvordan en beskjeden radioreparatør, en svart gutt fra landsbygda, ble Brasils aller første DJ. tekst

Ingrid Fadnes. Frilansjournalist og utekoordinator for Latin-Amerikagruppene i Norge. Ingrid har bodd Latin-Amerika i ti år og har en master i Latin-Amerikanske studier ved UIO og UNAM Mexico.

Ingrid Fadnes foto Fabio Nascimento

CHANGEMAKER 03/2016 25

På 1950-tallet i Brasil var foxtrot på dansegulvet og pardans på lørdager en populær begivenhet. Men, på denne tiden var klubbene i storbyen São Paulo stort sett besøkt av hvite. Mannen som klarte å bryte gjennom og åpne dansegulvet for et mer sammensatt publikum, heter Osvaldo Perreira. Brasils aller første DJ. Osvaldo vokste opp den lille bygda Muzimbinho i delstaten Minas Gerais. Han har gode og sterke barndomsminner og da spesielt fra bygdedansene. De populære dansefestene ble arrangert av Frente Negra, «Den Svarte Fronten». Grunnlagt i 1931 kjempet Frende Negra mot rasisme og for bedre arbeidsforhold, helse og utdanning for den svarte befolkninga. For Osvaldo er det dansefestene, «os bailes», som står sterkest igjen i minnet om Frente Negra i Muzambinho. Det var her foreldrene hans dro for å danse, og det var her han selv fant gleden i musikk. Lidenskapen for musikk og radio brakte ham til et brevkurs og via National School i USA ble han som 20-åring titulert TV –og radioreparatør. Den 81 år gamle Osvaldo er sprek til beins og danser lett rundt i stua i huset sitt mens han forteller om hvordan han i 1958 startet opp med DJ-ing, og samtidig åpnet opp danseklubbene i storbyen São Paulo for de svarte.

Prisvinner. Den unge Osvaldo åpnet opp São Paulos dansegulv for den svarte befolkningen i Brasil.

Spilte bak et forheng

Den danseglade eliten var den hvite befolkningen. I motsetning til USA, hvor svarte ble avvist på grunn av hudfarge, var det billettprisene som fungerte som et filter. Orkester var dyrt, og inngangspengene likeså. Klasseskiller i Brasil gjenspeiles i raseskiller. Osvaldo synker tilbake i sofaen i stua og rynker brynene, og forteller om frustrasjonen over å ikke kunne komme inn på byens celebre klubber for å danse til datidens beste hits. Men, Osvaldo visste råd og var en banebryter for sin tid. Han bygde sitt eget lydsystem med litt mer enn 100 watt i potens. – I dag er ikke 100 watt særlig mye, men på slutten av 50-tallet var dette svært imponerende. Jeg begynte å spille på bestilling i bryllup og bursdagsfester i nabolaget Vila Guilherme, nord i São Paulo, hvor jeg fremdeles bor i dag, forteller Osvaldo. Etter å ha testet ut lyd-systemet i nabolaget i rundt ett år, la Osvaldo fram et forslag for Clube 220 om å få låne klubben en søndag når de likevel skulle holde stengt. Ideen falt i smak hos klubbeieren, som så sitt snitt til å tjene noen ekstra slanter. Osvaldo beskriver dette øyeblikket, om hvordan han kunne lage dansefester kun med mekanisk musikk, med stolthet. – Jeg satte opp vinylspilleren på scena, så satte jeg høyttalerne rundt omkring i salen. Da folk strømmet inn kunne de ikke riktig forstå hvordan en så potent lyd kunne komme ut av vinylspilleren min. Noen ville komme opp på scena for å se hvor jeg selv sto bak et forheng. Jeg tittet ut av og til for å se om låtene slo an og om dansegulvet var fullt. Nyheten om de billige og svært populære søndagsfestene på Clube 220 spredte seg som ild i tørt gress. Snart poppet det opp

CHANGEMAKER 03/2016 26

Banebryter. Osvaldo var en banebryter for sin tid, og han bygde sitt eget lydsystem med mer enn 100 watt allerede på 50-tallet.

flere lyd-system på flere av byens klubber. Osvaldo tok etter kort tid over for orkesteret på selveste lørdagskvelden på klubben Ambassador. – Det var fetteren min som ga meg ideen om å promotere dansene som anonyme. Ingen kunne egentlig se hvor musikken kom fra eller hvem som spilte den. Jeg likte denne ideen, den var sjarmerende, og jeg la til en del av navnet på engelsk. Slik ble «Orqustra Invisível – Let’s dance» født. Det var her, ved initiativet til en radioreparatør, at danse-lagene (datidas DJs) ble født. Utilsiktet, og uten egentlig å være bevisst sin rolle som DJ, åpnet den unge Osvaldo opp São Paulos dansegulv for den svarte befolkningen i Brasil.

Familiebedrift

Osvaldo beskriver datidas musikk som utsøkt. Med vinylspilleren Torris snurret plate-

ne rundt i en hastighet på 78 og 45 rotasjoner. Tross en enslig platesnurrer med hjemmesnekra lyd-system framfor levende orkester, fikk de dansende høre den mest populære musikken. – Vi spilte Glenn Miller, Stan Getz, Ray Charles, Frank Sinatra og Ray Coniff. Av nasjonale artister, forløperne til samba-rock, var det Elza Soares, Golden Boys og Trio Ternura som gjaldt. Osvaldo kunne ikke fortsette alene. Dansefestene varte gjerne til langt ut på morgenkvisten. Han fikk med seg venner, brødrene sine og sine egne sønner, som på utover 70-tallet ble aktive og anerkjente DJer. I 1962 nådde Osvaldos usynlige orkester sitt høydepunkt og navnet ble byttet til «High-Fidelity – Let’s Dance». Etter ti år med sene kvelder, spilte Osvaldo for siste gang i 1968. Samba-rock-feberen var i gang og Osvaldo trakk seg tilbake for å kunne se hans egne sønner,

Til forveksling. Hadde Osvaldo fremdeles stått bak et forheng ville han lett ha blitt forvekslet med en av dagens DJer.

«Han satt der stille på en stol. Med dress og slips. Foran han et lite trebord og en lampe. Han hadde verken høretelefoner eller mikser. Ingenting. Hånda måtte være fast og stø, om ikke ville han feile og ‘spise opp’ starten av låta. Sceneteppet var lukket, og den stille Disk Jockeyen, kunne man aldri se. Han er, ‘the one and only’ – vår første plateskifter, den usynlige mesteren.» Tony Hits (Kongen av sambarock i São Paulo)

fettere og andre venner ta over. Blant arvtagerne etter Osvaldo, er den meget kjente Zé Carlinhos, som begynte som løpegutt for onkelen, og ble på 60-tallet en anerkjent DJ of the Black. En annen nevø, Grandmaster Ney, er en legendarisk DJ fra danselaget Chic Show, og stolt kan de vise til sitt opphav.

Arven lever videre

Journalisten og forfatteren Claudia Assef har dokumentert Brasils DJ historie i boka «Todo DJ já Sambou», som kom ut i 2003. Der bekrefter flere av historiens store DJ-er viktigheten av Osvaldos arbeid og virkningene av hans usynlige orkester. Det var med utgivelsen av denne boka Osvaldo ble skrevet inn i Brasils musikkhistorie. Den ukjente faren av DJ-ing i Brasil, børstet støvet av gamle platespillere og tok steget ut på dansegulvet på nytt. Osvaldo er i dag anerkjent, ikke bare

for å ha vært en pioner innenfor lydsystem og DJ-ing, men også for å ha åpnet opp et segregert dansegulv. – Hadde det ikke vært for Seu Osvaldo og DJ-ene som kom i denne perioden, hadde ikke Jorge Bem eksistert som musiker, hevder DJ-veteranen Kim, fra Kim & Luquinha sound-system. I dag karakteriseres Jorge Ben så avgjort som en av Brasils største og mest populære musikere. Som svart musiker tilhører han en generasjon som gjorde seg gjeldene nasjonalt og internasjonalt på 70-tallet. – Tidligere var musikken hvit. Man spilte bare hvit musikk, også på 50-tallet, men dette ble gradvis endret og det var gjennom de populære dansene flere svarte artister gjorde sin entré, forteller både Kim og selve kongen av Samba Rock, DJ Tony Hits, i boka til Assef. Osvaldo holder koken og fornyer seg. I dag

har han god kjennskap til brasiliansk hip hop, og slik han omfavner den nye generasjonen DJer, omfavner de sitt opphav. I sitt lille studio, med inngang bak hans lyseblå Chevrolet Veraneio fra 1974, viser Osvaldo fram sitt moderne utstyr. I dag spiller han med DJ-programmet Serrato og to vinylspillere av merket Technics, eller «Tekinikis», som Osvaldo kaller dem. Hadde Osvaldo fremdeles stått bak et forheng, ville han lett ha blitt forvekslet med en av dagens DJer. Men, beskrivelsen Tony Hits gir av han, slik han ble observert på slutten av 50-tallet på Clube 220 i São Paulo, sier alt om Brasil aller første DJ.

Versjoner av denne artikkelen har tidligere blitt publisert bl.a. på nrk.no.

CHANGEMAKER 03/2016 27

Lokalgruppa Er din lokalgruppe gira på å bli intervjuet i neste magasin? Send en mail til marthejt@gmail.com da vel, og frem ditt lokallag!

Trondheim Ung

Trondheim Ung er ei nyoppstarta lokalgruppe som har vært aktive siden høsten 2015. De er ca. ti faste medlemmer, og her får du møte fire av dem: Miriam Kibakaya , Martine Ræstad, Ada Kalkvik og Marianne Knudsen. De beskriver seg selv som en engasjert gjeng, og i tillegg til å ha møter og arrangementer, drar de både på hytteturer og har spillkvelder. tekst

Marthe Jæger Tangen foto Changemaker Trondheim

Hvordan ble dere med i Changemaker?

Martine: Jeg ble invitert til å være med å starte lokalgruppa av Miriam og noen andre. Jeg hadde aldri hørt om Changemaker før, men syntes det hørte spennende ut da jeg fikk det presentert, og har blitt veldig godt kjent med det siden! Ada: Vel, jeg ble invitert til et foredrag der det sto: «Changemaker – hvordan kan vi redde verden?» Jeg ble rett og slett glad. Jeg har alltid likt å bli kjent med nye folk, samtidig som jeg har lett etter en lokalgruppe som jobber for ikke bare miljøet eller mennesker, men for alle, for samfunnet og verden. Marianne: Jeg har alltid vært veldig samfunnsengasjert og lite fan av urettferdighet. Det startet ved at jeg fant en YouTube-video om hva Changemaker var og hvilke saker de jobbet med. Jeg deltok jeg på et temamøte om Palestina-konflikten som jeg synes var veldig lærerikt, og innen kvelden var omme, bestemte jeg meg for at her ville jeg bli aktiv.

Hvorfor valgte dere å engasjere dere akkurat i Changemaker?

Miriam: I Changemaker kan man lære om spennende og viktige temaer sammen med mange andre engasjerte ungdommer. Det virket gøy og lærerikt,og organisasjonen hadde faktisk fått en del gjennomslag for politikken den frontet. Martine: Jeg synes Changemaker skiller seg ut fra mange andre organisasjoner på blant annet hvor løsningsorientert man lærer seg å være. Man har mulighet til å gå i dybden på hvor årsakene egentlig ligger. Selv om man ikke kan gjøre seg til ekspert på alt, så får man i hvert fall et mer informert og nyansert bilde av verden. Marianne: Changemaker hadde mange saker som jeg brydde meg om og en del saker jeg ikke visste noe spesielt om. Jeg synes også at menneskene i Changemaker virket veldig hyggelige og inkluderende. Jeg tenkte

CHANGEMAKER 03/2016 28

derfor at det kunne være et sted der jeg kunne utvikle meg, lære mye og utgjøre en forskjell sammen med fantastiske mennesker.

Hvordan ser høsten til Trondheim Ung ut? Har dere noen kampanjeplaner?

Miriam: Vi har ikke offisielt startet høstsemesteret ennå, men det blir nok uten tvil en aksjon eller to utover høsten. Ellers har vi akkurat nå et samarbeidsprosjekt med to andre ungdomsorganisasjoner i Trondheim (Spire og SAIH) hvor vi arrangerer en debatt rundt temaet «fremstilling av utviklingsland i media», og skal ha en utdeling av årets VBN-avis. Martine: I tillegg til mer spesielle prosjekter håper vi på å fortsette å ha vellykkede lokalgruppemøter som kan engasjere både de medlemmene vi allerede har, men også forhåpentligvis nye folk i tillegg.

Hva er det beste med Changemaker?

Miriam: Det beste med Changemaker må være engasjementet og positiviteten som bare oser i alle ledd av organisasjonen. Det er umulig å dra på et Changemaker-event uten å komme hjem med et ekstremt høyt energinivå, masse engasjement og motivasjon til å forandre verden. Ada: Jeg liker veldig godt hvor fint jeg ble tatt i mot, selv om jeg var helt ny og litt på bærtur. Det skal ikke hindre meg i å gjøre en forskjell, uansett alder eller hvor godt jeg har satt meg inn i dette. Marianne: Det beste med Changemaker er arbeidet vi gjør og de positive menneskene som jobber for å utgjøre en forskjell. Changemaker virker som en veldig åpen organisasjon der alle blir sett og hørt og der det er kult å stikke seg litt ut.

Hva er det med beste med lokalgruppa? Miriam: Den gode stemningen i gruppa. Det er alltid morsomt å komme på møter! Ada: Jeg liker at det er engasjerte mennesker fra ulike steder og i ulik alder. Det er

ikke bare de samme folka i samme alder som prøver å være kul, det er alle som har lyst til å gjøre en forandring og med kjente og ukjente mennesker. Marianne: Den positive energien og all latteren!

Skal dere på høstSNU? Isåfall, hva gleder dere dere mest til?

Miriam: JA! Lære om spennende temaer og møte igjen masse fantastiske Changemakere! Ada: Jepp! Jeg gleder meg bare til å møte mange nye hyggelig folk, lære mer om verden vi lever i og hva jeg kan gjøre for å forandre den til noe bedre. Marianne: Jeg er dessverre bortreist, men håper veldig på å få dra neste gang!

Hvis dere skulle laget en resept for hvordan man mekker et bra lokallag, hva ville dere fylt resepten med?

Martine: Ikke tenk at du skal lage en massiv lokalgruppe med masse nye mennesker med en gang. Start med de du kjenner – vekk Changemaker-ånden i venner og klassekamerater. Ikke glem hva som gjorde deg engasjert, og hvorfor du tenker Changemaker er verdt å holde på med. Det er mange flere som kunne vært interesserte enn du kanskje skulle tro! Og aldri glem: Folk elsker gratis mat! Ada: Vis verden at dette er viktig å jobbe for og at hvem som helst, uansett alder eller kjønn, er mer enn velkommen til møtene. Gjør det enkelt å finne fram til møtene og informasjonen som trengs. Man får mer lyst til å henge seg på hvis det er lett å vite hva som skjer og når. Marianne: Jeg tror nøkkelen er å vise at man gjør en forskjell og samtidig har det gøy. Ellers kan man holde foredrag om Changemaker på skoler. Ha engasjement, åpent sinn og et stort smil om munnen!

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no Changemaker Tromsø

Kontakt Aleksandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Bodø

Kontakt Aleksandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Trondheim Ung v/ Miriam Namtero Kibakaya Tel: 41764067 E-post: cmtrondheim@outlook.com

Changemaker Trondheim student Kontakt Aleksandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Volda/Ørsta

Changemaker Hamar

v/ Karen Mathea Ulvund Solstad Tlf: 479 07 574 E-post: cmvolda@live.no

Changemaker Nordfjord

v/ Markus Frislid Tel: 95906537 E-post: markmus_frislid@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Andreas Krossøy Tel: 46697248 changemaker_nordhordland@hotmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Hanna-Marie Titland Sørensen Tel: 994 15 170 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Fyllingsdalen

v/ Ingrid Rustand Tel: 41210301 E-post: ingrid.rustand@hotmail.no

Changemaker Stavanger

v/ Kaja Hivand Hiorth Tel: 467 95 308 E-post: stavanger.changemaker@gmail.com

v/ Erlend Reigstad Tel: 93479496 E-post: erlend.rgstd@gmail.com

Changemaker Ringsaker

Changemaker Langhus

v/ Sander Krokengen Tel: 962 34 406 E-post: cm.ringsaker@gmail.com

v/ Sigurd Jensen Tlf: 95409215 E-post: sigurdjensen@yahoo.no

Changemaker Oslo Student

Kontakt Aleksandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Kvitsund Kontakt Aleksandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Vestfold

Kontakt Aleksandra på alexandra@chagemaker.no om du vil drive gruppa videre!

v/ Sonja Servan E-post: changemaker.nmbu@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Maud Thorstensen Tlf: 47661447 E-post: osloungcm@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

v/ Dag Fredriksen E-post: changemaker.vestfold@gmail.com

Changemaker Flekkefjord

Changemaker Ås

v/ Susanne Pedersen Tlf: 958 46 415 E-post: susannesusanne01@gmail.com

Changemaker Stavern

v/ Kristin Alvarez (FHS lærer) Tlf: 901 28 135 E-post: koa@stavernfhs.no

CHANGEMAKER 03/2016 29

Resept på lyd Høsten er en god sesongtid for podcaster. Enten du ligger under et teppe i sofaen, tar høstens første joggetur eller er på vei fra A til B, så er det lærerikt og skikkelig deilig å fylle ørene med en god låt eller podcast. Her kan du se redaksjonen sin samfunnsaktuelle toppliste, eller ta en chillpill med denne spillelista! tekst

Redaksjonen

This American Life

This American Life er et av verdens mest populære radioprogram, og sendingene legges hver uke ut som podcaster på deres hjemmesider. Programmet tar opp alt fra banale hverdagsproblemer, utrolige historier og rare anekdoter, til de virkelig store spørsmålene og vanskelige utfordringene i amerikansk politikk, og verden forøvrig. Det er også gjengen bak This American Life som lagde serien «Serial», som gikk viralt høsten 2014.

Du verden!

Vanskelighetsgrad: 4 Anbefalte episoder:

Vanskelighetsgrad: 5

CHANGEMAKER 03/2016 30

Vondt i hjertet - Razika No Cure - KMF Just Like a Pill - Pink Alla vill till himmelen, men ingen vill dö - Timbuktu Help! - Beatles Alive - Sia Prescription - Kraak % Smaak feat. Eric Biddines I Am Own Disease - Highasakite Pills N Potions - Nicki Minaj Stayin’ Alive - Bee Gees

Ekko

I følge podcasten sjæl så er dette noe som «løfter blikket». Du verden! ble fort populær da det kom ut i fjor, og det er med god grunn! Stig Arild Pettersen, Ingerid Salvesen og Christian Borch tar opp spennende og dagsaktuelle temaer på en måte som gjør det lett å følge med. I hver episode får du muligheten til å gå i dybden på et tema man kanskje følte man skulle vist mer om.

593: Don't Have to Live Like a Refugee Om hverdagen i europeiske flyktningleirer. 562: The Problem All Live With Om rasisme i utdanningstilbudet i USA. 547-548: Cops See It Differently (2 parts) Om rasistisk politivold i USA.

Spilleliste

Anbefalte episoder:

3: Hva betyr klimaavtalen fra Paris for verden, og for Norge? 6: Brasiliansk kaos og Norge i Amazonas Bonus: Oljefondet og utenrikspolitikken

Ekko er en av de mest populære radioseriene til NRK, og har bredt spekter i innholdet sitt. Hos Ekko vet du aldri helt hva du får høre om, det kan være om alt fra strikkebølgen til språk og politikk. Disse podcastene krever ikke like mye konsentrasjon som de andre, og passer godt i situasjoner hvor hodet ditt kanskje må være to steder på en gang. Vanskelighetsgrad: 2 Anbefalte episoder:

11-14.7.2016: Jakten på utopiene. Serie på fire episoder hvor man snakker om ulike utopier i samfunnet (ikke bekymre deg hvis du ikke vet hva dette er. Det lærer du her!) og vi får møte både en kommunist, anarkist, adventist og liberalist. De fleste av disse er ungdommer, noe som gjør det ekstra kult!

Taxcast

Signy Grape og Hanne Kjærland Olsen tar opp aktuelle temaer og snakker med eksperter om globale skattespørsmål i Tax Justice Network Norge sin podcastserie TaxCast. I de eldste episodene er det imidlertid de tidligere kommunikasjonskonsulentene i Changemaker som leder ordet, Karoline Arnesen og Vegard T. Foseide, og det synes jo vi er stas. Vanskelighetsgrad: 4 Anbefalte episoder:

3: Hvem eier Sydvaranger gruve? 5: McDonald’s og einskapleg skattelegging 7: Hvorfor klarer vi ikke å skattlegge Google og Facebook?

Oppslagstavla

Lyst til å blogge for Changemaker? Bloggen har flyttet over til Changemakers nye nettsider, men er fortsatt like åpen for envher Changemaker som vil skrive. Innlegg som postes her trenger ikke nødvendigvis å være Changemakers offisielle mening, så lenge det handler om temaer som er knyttet til en urettferdighet eller utvikling. Send en mail til diego@changemaker.no hvis du vil ha hjelp til å poste et innlegg eller opprette en bloggbruker.

Har du husket å betale kontingent?! Changemaker er prisgitt støtte fra staten for å kunne drive organisasjon, og støtten av gjøres av betalende medlemmer. Derfor er det superviktig å fornye medlemskapet! Å sende FORNYE til 2242 er det den mest verdens forandrende måten å bruke nitti kroner på.

Vil du holde foredrag? Allerede holdt foredrag? Eller vært i en debatt for Changemaker? Det er kjempenyttig for oss å vite om! Send en mail til ingrid@changemaker.no med hvor og for hvem du holdt foredrag vi lover skryt og hyggelig respons i retur!

Vil du holde et foredrag for Changemaker? Vi har masse gode ressurser og materiell, og mange som ønsker foredrag fra oss. Send en mail til ingrid@changemaker.no hvis du enten vet om noen som vil ha foredrag, eller kan tenke deg å være med å holde et!

Har du bytta adresse? Og vil fortsatt få magasinet og annet snacks i posten? Send en mail om adresseendring til alexandra@changemaker.no, og si fra til oss!

Vi skal få nytt stæsj! Har du innspill til hvilket vervemateriell vi burde ha i Changemaker? Snart går lageret tomt, og vi er på jakt etter kule ting som kan få oss til å vokse som organisasjon! Send innspill og forslag til petter@changemaker.no

Mari Kvelvane Johansen Sentralstyremedlem Mari forklarer hvordan Erna kan pumpe olje i Lofoten og Vesterålen med så god samvittighet.

Forandre-verden-nerden: Ingrid Vaula Foss! Årets Forandre-verden-nerd-pris gikk til change makeren Ingrid Vaula Foss. Ingrid har gjennom mange år som Changemaker hatt et ustoppelig urettferdighetsengasjement. Ingrid har både forandret verden gjennom politisk utvalgsarbeid, som aksjonist, gjennom et utrettelig innsats for hygge på Changemakers frivilligkontor, og med en varme og omtanke for enkeltmenenskene rundt seg i hverdagen. Gratulerer Ingrid, vel unt!

CHANGEMAKER 03/2016 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Mer info om Changemaker sin høstleir og påmelding på changemaker.no/hostsnu