Changemaker magasinet nr 2, 2010

Nr.2 - 2010

nke e t 책 m Vi orske p책 n sser! intere

Tema: Norske interesser

Norske interesser Når jeg tenker norske interesser er det første jeg tenker på realpolitikk. Alle stater handler ut i fra egne interesser, og i demokratier handler stater ut ifra det som tjener egen befolkning. Finnes det da altruisme? Kan man ha altruistiske mennesker, eller er vi alle bare egoister som handler ut i fra egeninteresse? Hvis noen mennesker handler ut ifra det som er best for fellesskapet, hvorfor kan ikke stater gjøre det samme? Er det naivt å ha et ideologisk utgangspunkt der man vil at verden skal styres ut i fra et ønske om at alle skal ha det godt, uansett hvilket land man kommer fra?

nylig har inngått. I tillegg kan du lese om uansvarlige og utviklingsfiendtlige lån som Norge har gitt, og da snakker vi ikke om skipseksportgjelden som ble slettet i 2006!

Som alltid er vi løsningsorienterte i Changemaker og jobber for at Norge skal bedre seg på disse områdene. Du har mulighet til å bidra i denne kampen.

Takk for at du er med oss!

God lesning og god sommer!

Nina

I dette nummeret kan du blant annet lese mer om Norges uetiske investeringer, og en etisk betenkelig, og trolig svært skadelig, frihandelsavtale som Norge

Redaktør Nina Rose | Nina.Rose@nca.no

Trykk Grøset

*

I dette nummeret er alle sakene gradert ut ifra disse kriteriene: *= lett **=middels ***=utfordrende

Kontaktinformasjon Nina Rose Changemaker Redaksjonen Postboks 7100 St Olavs Plass 0130 Oslo.

Tlf: 932 42 492 E-post: nina.rose@nca.no www.changemaker.no Abonnement Changemaker Magasinet sendes ut til alle medlemmer i Changemaker. Du kan også få det tilsendt til institusjoner, skoler, menigheter osv.

Bare ta kontakt!

Hva tenker du når du hører ”norske interesser”?

2 ] Changemaker Magasinet

Ansvarlig redaktør Kommunikasjons- og innsamlingssjef | Liv Hukset Wang

Forside Anne Ree

Redaksjonen svarer:

Ragnhild: Eg tenkjer fyrst og fremst: olje, fisk, pengar og arbeidsplassar. Det er i alle fall dei momenta politikarane ofte snakkar om når det kjem til slike spørsmål: Ein er interessert i å tene godt, og ein vil ha flest mogleg sysselsatte. Spørsmålet er berre om det ikkje er på tide å få litt meir "fornybare interesser" snart?

Redaksjonen: Tuva Krogh: Widskjold tuvakw@hotmail.com Rakel Bjørnstad: rakel.eb@hotmail.com Ragnhild Stav: raanhild@gmail.com

Design Jubajet | anne@jubajet.no

Enkelte politiske parti argumenterer for å gi bistand først og fremst for at vi skal slippe å få inn så mange flyktninger til Norge. Det er altså i vår egen interesse å hjelpe andre. Skal vi bare hjelpe andre når det er i vår egen interesse?

En rekke moralske spørsmål dukker opp når man snakker om norske interesser.

Ser vi nærmere på hva Norge tjener på, viser det seg at Norge ofte setter moral til side når det er penger å tjene. Dette er ikke greit, og det går rett inn i kjernen av sakene som Changemaker jobber med.

Changemaker Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse

Rakel: ... olje?

Tuva: Norske interesser...?

Ski, brunost og påskefjell?

Nei, jeg må vel egentlig innrømme at jeg ser for meg en liten onkel skrue som bader i olje!

Bidrag Vi setter pris på bidrag. Vær oppmerksom på at Changemaker Magasinet ikke tar ansvar for innsendte artikler, bilder eller annet materiale uten særskilt avtale. Vi forbeholder oss retten til å redigere/forkorte innsendt materiale.

CHANGEMAKER I MEDIA Under fredsuka 1.–7. februar fikk Changemaker stor oppmerksomhet og var blant annet på NRK Nyhetsmorgen, Dagsnytt, NRK1 Oppland Nyhetene, Politisk kvarter på TV2, regionale og nasjonale aviser, P4 nyhetene, studentmagasin, Ny tid og på lederplass i Dagbladet.

05.02.10 NRK, Morgenytt Ida Thomassen mener det er problematisk at Norge kaller seg fredsnasjon.

05.02.10 ny tid Changemaker krever kontroll på norsk våpeneksport.

15.02.10 romsdals budstikke Sak om VinterSNU 2010.

23.03.10 TV2, God Morgen Norge Changemaker og Kirkens Nødhjelp hadde klimaaksjon på direktesending.

06.02.10 dagsavisen Changemaker om norsk våpeneksport.

09.03.10 Aftenposten Leder i Changemaker Ida Thomassen, uttalte seg om etiske retningslinjer i Oljefondet.

16.04.10 fjordingen Lokalgruppa i Stryn jobber for at kommunen skal bli en Fairtrade-kommune.

Changemaker Magasinet [ 3[ 3 Changemaker Magasinet

*

Tekst: Ida Thomassen Illustrasjon: Wonderbra aka Bjørn Harald Brekke Ander

Oljeavhengig – jeg?

Jeg er dopa på olje. Jeg, og alle andre nordmenn. Oljen gjennomsyrer alle ledd i det norske samfunn, og vi har blitt avhengige alle mann (og kvinner). Oljeindustrien langer dopet og frister nyktere med at det første skuddet er gratis. Nordmenn faller for fristelsen, alle som en. Og vips - de er hekta. Langerne er de tyngste misbrukerne, og de får ekstreme abstinenser. Lenge før rusen går ut er de allerede på desperat jakt etter mer. Jeg vil ut av denne karusellen. Skaffe meg et liv og en fremtid.

2010 står det viktigste klimaslaget på lang tid i Norge.

Spørsmålet om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja skal avgjøres. Debatten rundt denne saken har nesten utelukkende vært fokusert på hva dette vil få av negative konsekvenser for norsk miljø på den ene siden, og positive konsekvenser for norsk næring og arbeidsplasser på den andre siden. Hvorfor diskuterer vi ikke det viktigste? Det aller

4 4] Changemaker ] ChangemakerMagasinet Magasinet

viktigste er jo at det å åpne opp flere områder for petroleumsvirksomhet vil gjøre oss oljeavhengige langt inn i fremtiden, og utslippene fra fossile energikilder vil skape klimaendringer som det ikke går an å leve med mange steder i verden.

På sommerSNU lanserer Changemaker den nye hovedkampanjen som skal handle om oljeavhengighet. Med den skal vi sørge for at det er de viktige tingene som preger diskusjonen rundt norsk oljevirksomhet, og enda bedre - vi skal sørge for at Lofoten, Vesterålen og Senja vernes for alltid. Det skal vi klare.

Changemaker skal fri Norge fra oljeavhengigheten. Vi må starte med oss selv, og det første skrittet mot rusfrihet er å innrømme at man har et problem: ”Hei, jeg heter Ida, og jeg er oljeavhengig.”

Tekst: Jarand Ullestad

Foto: Nina Rose

*

NORSK OLJEAVHENGIGHET

Changemaker demonstrerte sammen med Natur og Ungdom utenfor Arbeiderpartiets Landsmøte i 2009.

Årets hovedtemakampanje dreier seg om norsk oljeavhengighet. På årssamlingen i Bergen i fjor ble klima og miljø, som noen husker, prioritert over andre temaer på grunn av temaets aktualitet, med de pågående klimaforhandlingene, og særlig utfallet av konferansen i København, som bakgrunn. Det ble blant annet påpekt at det var nødvendig å holde presset oppe, for selv om alle håpte på en god avtale, var det mest sannsynlige at avtalen ville være for dårlig. I ettertid ser vi at «for dårlig» ikke akkurat er å ta i, og det er viktigere enn noen gang å holde hjulene i gang og presse på for en rettferdig klimaavtale.

Men hva er oljeavhengighet egentlig? Og hva har det med klimaforhandlingene å gjøre?

Klimanasjon?

Norge er en selverklært klimanasjon, akkurat som vi er en selverklært fredsnasjon. Vi liker å fremstå som verdensledende på de fleste områder, godhjertede og velmenende, og det er ofte slik vi blir oppfattet også. - Dere nordmenn, dere er så perfekte, hørte jeg nettopp en tysker si. Jeg er ikke så høy i hatten når jeg må svare at det faktisk er EU som vedtar mye av vår egen klima og miljøpolitikk, og

at vi heller er en etterslenger enn en pådriver. Jeg kunne fortsatt med å fortelle at i Norge har vi enda ikke fått kastet ut oljefyrene, rustet opp jernbanen, bygd vindmøller, eller oppfylt Kyoto-målene (Norges utslipp er ca. 8 % over 1990-nivå, mens Sverige ca. 12 % under). Vi kjører, flyr, handler og spiser kjøtt som aldri før.

Men dette fortalte jeg altså ikke. Saken er at vi sliter med å gjøre ord om til handling.

Hvorfor? Antakelig ligger svaret noen nautiske mil utenfor kysten.

Det virker som om olja ikke bare har blitt en velsignelse, men også en avhengighet.

Klimaforhandlingene Et stort problem i klimaforhandlingene er mangel på tillit mellom landene. Kort oppsummert: hvorfor skal utviklingsland gjøre noe, når vi i Vesten fortsetter som før? Penger blir lovet, men kommer sjelden. I følge FNs klimapanel må den rike delen av verden kutte mellom 25 og 40 % av utslippene innen 2020, men så langt er mellom 11 og 18 % det nærmeste vi Oljeavhengighet kommer – i løfter. For å ha troverdighet Fossil olje og gass utgjør en veldig stor er det viktig at vi i alle fall følger opp egne del av Norges inntekter – opp imot halv- mål, og da nytter det ikke å være rusa på parten av det vi eksporterer. Mye vil ha olje. mer og tross en bred enighet for et par tiår siden om å være forsiktige og nøkterne, Avvenning har Norge mangedoblet investeringene i For alle slags typer rusavvenning – også olja – og inntektene dertil. Pengene finan- oljerus – er behandlingen tøff. Det involvsierer dagens og morgendagens velferds- erer først og fremst en stans i åpningen tilbud i Norge, og investeres i selskaper av nye områder for leting og utvinning. I over hele verden, nesten uavhengig om stedet for å investere milliarder i videre de bidrar til miljøkriminalitet eller ikke. utvinning må pengene gå til utvikling av Samtidig vet vi at forbrenning av olje ny, klimavennlig teknologi, til bygging av og gass er hovedgrunnen til de men- vindmøller, og til å få ned energiforbruket. neskeskapte klimaendringene. Para- Oljefondet må dessuten investere i dokset er ikke til å komme bort ifra, og er selskaper som tar miljøet på alvor. dessverre vanskelig å innse alvoret av.

Changemaker ChangemakerMagasinet Magasinet[ 5 [5

***

Tekst: Pål Bergset Ulvedal Foto: Nina Rose

Frihandelsavtala mellom EFTA og Colombia – Kva er problemet?

Hausten 2008 signerte Noreg, saman med dei andre EFTA-landa, ei frihandelsavtale med Colombia. Denne avtala har vekt stor oppsikt, og fått mange organisasjonar og fagforbund til å samarbeide om å stoppe den.

Frykta er at den vil forverre situasjonen til urfolk og andre utsette grupper i Colombia, og samstundes fråtek framtidige colombianske myndigheiter politisk handlingsrom til å skape utvikling. Avtala manglar framleis godkjenning frå Stortinget før den trer i kraft, og Changemaker jobbar aktivt for å få stoppe den.

eller mellom ei handelsblokk og eit land. Avtala mellom EFTA og Colombia er eit døme på det sistnemnde, sidan Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) er ei handelsblokk beståande av Island, Liechtenstein, Sveits og Noreg.

Eit problem med slike avtaler er at maktforholdet ofte er veldig skeivt. Dette ser vi særskild når EU og USA forhandlar fram frihandelsavtaler med enkeltland i sør. I WTO har utviklingsland moglegheit til å stå samla i sine krav for å motstå presset frå rike land, men i bilaterale Bilaterale handelsavtaler forhandlingar har små utviklingsland lite å stille opp med Verdas handelsorganisasjon (WTO) har lenge vore det mot rike land. viktigaste forumet for internasjonal handelspolitikk, men i dei siste åra har forhandlingane i WTO vore prega Handelsavtaler i EFTA av stillstand. Dette har ført til ein enorm vekst i talet på EFTA-landa har det til felles at dei er europeiske land som bilaterale handelsavtaler. I motsetnad til avtalene i WTO, ikkje er medlemmar av EU. Det er fire ganske ulike land, der alle 153 medlemslanda prøvar å verte samde om ei med veldig ulike interesser når det kjem til handelspolitikk. felles avtale, er bilaterale handelsavtalar mellom to partar. Både Liechtenstein og Island er små økonomiar, så Dette kan vere mellom to land, mellom to handelsblokker det er i hovudsak Noreg og Sveits som legg føringane i EFTA. Sveits har ein veldig stor legemiddelindustri og er store på finansielle tenester, medan Noreg sine fremste eksportinteresser, i tillegg til petroleum, er fisk, shipping, teletenester og energitenester. Det er typisk desse sektorane EFTA krev liberalisering av når dei forhandlar om frihandelsavaler. Dette vert ofte gjort på ein slik måte at utviklingsland mister moglegheita til å bruke verkemiddel som har vore viktige for oss, i utviklinga av vårt velferdssamfunn.

Menneskerettssituasjonen i Colombia

”Colombianske bønder” lenkes fast av frihandelsavtalen.

6 ] Changemaker Magasinet

Colombia har i fleire tiår vore prega av ein borgarkrig mellom geriljagrupper og paramilitære grupper som er støtta av regjeringa. Sjølv om geriljagruppene i stor grad har lagt ned våpna, opererar framleis paramilitære grupper meir som mafiabandar. I følgje Amnesty har over 70 000 blitt drepne i løpet av dei siste 20 åra, og ein stor del av desse drapa er politisk motiverte. Ei av dei mest ut-

Demonstranter utenfor Nærings-og Handelsdepartementet 25. mars.

sette gruppene er fagorganiserte, og berre i løpet av 2008, medan avtala vart framforhandla, vart 41 fagforeiningsleiarar drepne. Colombia er dessutan det landet etter Sudan, med flest internt fordrevne. Rundt fire millionar er flyktningar i eige land.

Desse avtalene forpliktar landa til å iverksette tiltak som vil få stor innverknad på vanlege folk sitt liv. Likevel er det verken tradisjon for konsekvensutgreiingar, eller å sende slike avtaler ut på offentleg høyring, slik at sivilsamfunnet får moglegheit til å uttale seg.

Både USA og Canada har framforhandla frihandelsavtaler med Colombia, men begge desse har blitt lagt på is inntil vidare, grunna menneskerettssituasjonen og situasjonen for dei fagorganiserte i Colombia. Canada har utarbeida eit tillegg til avtala, som krev at begge land lagar ein årleg rapport om korleis frihandelsavtala påverkar menneskerettssituasjonen i deira land.

Det er særskild tre sider ved avtala med Colombia som gjev grunn til bekymring: 1) fastlåsing av tolltak, 2) utforminga av etableringsretten for utanlandske selskap, og 3) strengare patentlovgiving.

Konsekvensar av Colombia-avtala

Det har ikkje vore føreteke noko konsekvensutgreiing av frihandelsavtala med Colombia, så det er ingen som har full oversikt over kva avtala vil føre til. Det at Stortinget kan godkjenne ei slik avtale utan å ha ein ringaste idé om kva konsekvensane av den vert, er bekymringsverdig.

1) Det å kutte tollmurar i seg sjølv, er heile poenget med slike handelsavtaler, og treng ikkje vere negativt. Problemet er at ein bind seg i prinsippet i all framtid til visse tollsatsar, eller totalt fjærning av toll. Dersom Colombia i framtida skulle vele ei regjering med ein annan utviklingsstrategi, vil dette vere vanskeleg, sidan dei er folkerettsleg forplikta til å følge frihandelsavtala. For dei fleste land som no er industrialiserte, har det vore viktig å beskytte eiga industri mellom anna ved hjelp av tollmurar, for å kunne bygge den Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 7[ 7

opp så den blir konkurransedyktig, for deretter å la den konkurrere på det internasjonale markedet. Det å ikkje ha denne moglegheita kan føre til at Colombia vert fastlåst til å eksportere råvarer som krev lite foredling og skapar få arbeidsplassar.

2) Avtala fastslår ein etableringsrett for utanlandske selskap, på lik linje med dei nasjonale. Etableringsretten er utforma på ein slik måte at det vert umogleg for colombianske myndigheiter å krevje at utanlandske selskap nyttar seg av lokale underleverandørar, slik Noreg har gjort for å sikre lokal sysselsetjing og vekst.

Det vert heller ikkje mogleg å krevje at eigarskapet skal tilfalle Colombia etter ei viss tid (tilbakefallsklausul).

Nok eit verkemiddel som vi har brukt for å sikre staten inntekter og utvikle vårt velferdssamfunn. I Colombia er det dessutan eit kjent problem at utanlandske selskap etablerar megaprosjekt som fører til at endå fleire vert drevne på flukt.

3) Eit tredje utviklingsproblem med avtala, er at den fastslår ei utviding av beskyttelse av såkalla fortruleg testdata, som i praksis vil utvide patenttida med opp til ti år.

Eit patent gjev oppfinnaren einerett til å produsere og sel det produktet ho har patent på. Dette får stor innverknad, spesielt fordi Sveits eksporterar mykje medisinar. Ei forlenging av patentperioden vil føre til at medisinar forblir dyre lengre enn dei elles ville ha gjort. Dette vil

også vere med på å presse opp prisane på såkorn som småbønder er avhengige av å kjøpe. Dette er eit strengare patentregelverk enn det patentavtala i WTO (TRIPS) krev, og dermed stikk i strid med regjeringserklæringa som slår fast at: “Regjeringen legger videre til grunn at de fattigste landene ikke påtvinges bestemmelser som innskrenker deres handlingsrom etter TRIPS-avtalen når det gjelder patentbeskyttelse, beskyttelse av fortrolige testdata og plantesortbeskyttelse.”

Konferanse og aksjon

Changemaker arrangerte den 25. mars, i lag med ei rekkje andre organisasjonar, ein konferanse om frihandelsavtala mellom EFTA og Colombia. Vi hadde også ein aksjon utanfor Nærings- og handelsdepartementet, som har ansvaret for slike avtaler. Statssekretær Rikke Lind møtte oss, og tok i mot eit opprop som alle organisasjonane hadde vorte samde om. I oppropet var det fire felles krav: At det blir gjennomført ei uavhengig analyse av konsekvensar som handelsavtala vil få for økonomiske, sosiale og kulturelle rettar. Prosessen må innebere deltaking av sivilt samfunn og fagorganisasjonar frå Noreg og Colombia At avtala og konsekvensutgreiinga vert sendt ut på høyring i Noreg, og oversatt til spansk med tanke på å få respons frå colombianske organisasjonar

Nestleder i Changemaker, Vegard T. Foseide overleverer kravene til Statssekretær Rikke Lind.

8 ] Changemaker Magasinet

Avtalen kan ikke ratifiseres i blinde. Før den ”låses fast” må den konsekvensutredes og sendes ut på høring.

Det er feigt av regjeringa å ikkje tørre å ta særskild tak i Colombia-avtala. Likevel viser uttalingane at regjeringa indirekte tek sjølvkritikk, lovar å endre åtferd i framtida, er positive og viser at det har nytta å engasjere seg.

At det vert etablert demokratiske prosessar Frihandelsavtalar har lenge vore noko byråkratane har som involverar folkevalte organ og sivilt jobba med, og korkje Stortinget eller politisk leiing i samfunn i forkant, under og etter at slike departementet har vore grundig involverte i prosessane. avtaler vert forhandla, med tilstrekkelege Ein har sett på det som eit arbeid for å få best mogleg konsekvensutgreiingar og offentlege høyringar vilkår for norsk næringsliv i utlandet, og totalt ignorert at det kan få uheldige konsekvensar for utviklingsland.

Uttalingane frå statssekretæren kan tyde på at det er i Regjeringa har lært I ein paneldebatt like etter aksjonen, uttalte statssekretær ferd med å verte ei større bevisstheit på frihandelsavtalar, Pål Julius Skogholt at departementet hadde lært mykje av men her har vi enno ein stor jobb å gjere. prosessen med frihandelsavtala med Colombia, og kunne love at vi kom til å sjå endringar i korleis slike avtaler vert handtert i framtida. Han lovte og at alle framtidige avtaler skal ha krav om arbeidarrettar, menneskerettar og miljø, men når det kom til avtala med Colombia, kunne han ikkje love noko.

At avtala ikkje vert inngått så lenge breidda av dei colombianske sivilsamfunnsorganisasjonane er i mot slike avtaler

Changemaker Magasinet [ 9

**

Norge tjener på folkerettsbrudd Tekst: Maria Dyveke Styve og Nina Taugbøl

Cherifa Bidi Bujari var en av de fire elevene som fikk tilbud om stipend til å gå to år på United World College (UWC).

Her er hun sammen med Tekber Ahmed Saleh, tidligere elev ved UWC i Fjaler.

Midt i ørkenen i Algerie finner du de Vestsahariske flykningeleirene. Varmen fra menneskene her møter deg i det øyeblikket du trer inn i et av de vakre teltene, og du får ikke lov å dra før du har drukket te og spist et godt måltid. Om du blir servert ris, kan det godt hende du får fisk til. Men fisken her er importert i pene små metallbokser fra Europa. Den kommer ikke fra flykningenes egen fiskerike kyst i VestSahara.

Vest-Sahara er i dag Afrikas siste koloni.

Marokko har okkupert Vest-Sahara siden 1975, da Spania trakk seg ut som kolonimakt. Fra 1975 frem til 1991 drev mot10 ] Changemaker Magasinet

standsbevegelsen Polisario krig mot Marokko, men fra 1991 har det vært våpenhvile mellom partene. Den saharawiske befolkningen i det okkuperte Vest-Sahara opplever daglig grove brudd på menneskerettighetene. Ulovlige arrestasjoner og tortur er det en møter om en kjemper for frihet.

Under internasjonal lov har enhver tidligere koloni rett på selvbestemmelse, slik at folket selv kan bestemme om det vil være en egen uavhengig nasjon. En folkeavstemning om dette har lenge vært planlagt, men Marokko har så langt nektet å samarbeide.

Konflikten har lenge vært låst, og gjentatte forsøk på forhandlinger har ikke ført frem.

I mellomtiden har flyktningene i Algerie

ventet på å vende tilbake til et fritt hjemland i 35 år. I ørkenen i Algerie finnes ingen av de naturressursene som rettmessig tilhører flyktningene fra Vest-Sahara. En lang kyst gjør Vest-Sahara rik på fisk, men landet besitter også en rekke andre verdifulle naturressurser som fosfat, og uutnyttede reservoarer av mineraler, gull og jern. Det er mulig at det også finnes olje utenfor kysten.

Landet har dessuten et stort potensial for fornybare energikilder, som vind-, bølge- og solenergi. Å være så rikt på naturressurser som VestSahara er, kan være en velsignelse, men også i stor grad en forbannelse. Under internasjonal lov er det ulovlig for en okku-

pasjonsmakt som Marokko å utnytte naturressursene i det området som okkuperes, hvis det ikke kommer det saharawiske folket tilgode. Likevel utnytter Marokko ressursene grovt, i samarbeid med andre land og utenlandske selskaper. Marokko har blant annet en fiskeriavtale med EU, som gir europeiske fiskebåter rett til å fiske i Marokko.

Fordi avtalen ikke klargjør hvor den faktiske grensen for lovlig fiske går, fisker båtene også i Vest-Sahara. Dette skjer på tross av at EUs egne advokater har gjort det klart at det er ulovlig å fiske i Vest-Sahara. Det pågår nå en kampanje i Europa for å få stoppet denne avtalen. (Se faktaboks for info.)

!

Nina Taugbøl (18) og Maria Dyveke Styve (24) har bodd i de Vest-Sahariske flykningeleirene i nærheten av Tindouf i Algerie fra januar til mai 2010.

Prosjektet er et utvekslingsprogram finansiert av Fredskorpset og organisert av Polisario (Saharawienes eksilregjering) og Røde Kors Nordisk United World College, som jentene representerer.

Norge har økonomiske interesser i VestSahara, og samarbeider med okkupasjonsmakten Marokko. På tross av at utenriksdepartementet fraråder investeringer i Vest-Sahara, har Oljefondet investeringer i selskap som kjøper fosfat fra landet.

Fosfatet kjøpes fra Marokkos statseide selskap, som betyr at okkupasjonsmakten tjener direkte på investeringene fra Oljefondet. Verdien på disse investeringene har ifølge Norwatch økt med 60 % fra 2008 til 2009. Verdien på investeringene sto ved utgangen av 2009 på over 3,9 milliarder kroner. De åtte selskapene som Oljefondet har investeringer i, importerer to tredjedeler av all fosfatet som Marokko eksporterer.

!

Norwatch har nylig avdekket at det norske oljefondet har investert 2,44 mrd kroner i 8 selskaper som kjøper fosfat fra Vest-Sahara, i strid med folkeretten!

Skolebygg i de saharawiske flyktningleirene i Algerie.

Oljefoldets investeringer kan på ingen måte være etiske når de bryter folkeretten og bidrar til å opprettholde en ulovlig okkupasjon. Etikkrådet undersøker nå disse investeringene, men dette er ikke første gang etikkrådet har måttet undersøke Oljefondets investeringer i Vest-Sahara.

I 2005 trakk Oljefondet seg ut av det amerikanske selskapet Kerr-McGee etter det ble klart at selskapet hadde lett etter olje utenfor Vest-Saharas kyst. Begrunnelsen var at oljeletingen var et “svært grovt brudd på grunnleggende etiske normer”. Å kjøpe fosfat fra Vest-Sahara burde anses som et like alvorlig brudd på de etiske retningslinjene til Oljefondet, ettersom det helt klart er i strid med internasjonal lov. Oljefondets investeringer i disse selskapene burde trekkes. Et annet eksempel på norsk virksomhet i Vest-Sahara er Fugro-Geoteams seismikkoppdrag i fjor, hvor man i tre måneder søkte etter olje utenfor kysten. Skulle Marokko finne olje utenfor Vest-Sahara, er det sannsynlig at det blir enda vanskeligere å oppnå en løsning på konflikten, ettersom de økonomiske interessene i å fortsette okkupasjonen vil øke.

Selv de yngste barna her i leirene vil fortelle deg at det de ønsker mest er å komme tilbake til sitt hjemland, på tross av at de aldri har sett det. Vest-Sahara er rikt på naturressurser, men det saharawiske folket er enda rikere på utholdenhet, styrke, menneskelig varme og medmenneskelighet.

Et fritt Vest-Sahara, med deres naturressurser intakt, er deres rett.

!

Synes du det er urettferdig at EU betaler millioner av Euro til okkupasjonsmakten Marokko for at EU skip skal fiske utenfor kysten av VestSahara? Da kan du gå inn på www.fishelsewhere.eu og skrive under oppropet.

Det nyeste eksempelet på at norske bedrifter tjener penger på ulovlig vis i Vest-Sahara, er fiskeoljen som blir produsert i La'ayoun av det norske selskapet KB Fish. Prinsippet for alle disse investeringene og virksomhetene er det samme; Norge tjener penger på en ulovlig okkupasjon, der Marokko undertrykker det saharawiske folket og nekter dem deres frihet.

Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 11 [ 11

*

Tekst og foto: Nina Rose

Kirkens Nødhjelps aksjonen 2010 Som Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon er det naturlig at Changemaker deltar på Kirkens Nødhjelps årlige innsamlingsaksjon. I tillegg til å samle inn penger, slik at Kirkens Nødhjelp har midler til å bidra til utviklingsprosjekter og nødhjelp, er aksjonen en politisk kampanje. I ekte Changemakerånd bidrar også Kirkens Nødhjelp til å fjerne de grunnleggende årsakene til fattigdom og urettferdighet.

Kirkens Nødhjelp har norske kirkesamfunn og menigheter som sine oppdragsgivere.

De har derfor et stort nettverk av regionskonsulenter og disktrikskontakter i hele Norge som fungerer som et bindeledd mellom menigheter og Kirkens Nødhjelp. Det er stort sett konfirmanter som bærer bøsse for å samle inn penger til Kirkens Nødhjelps aksjonen, og Changemaker samarbeider med Kirkens Nødhjelp med å lage undervisningsopplegg for konfirmantene som skal gå med bøsse. I tiden som ledet opp til selve aksjonsdagen reiste mange changemakere land og strand rundt for å holde konfirmantforedrag.

Her blir generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp og lederen i Changemaker intervjuet av programlederen i God Morgen Norge.

Som i fjor var årets tema klima. Vi samlet derfor inn underskrifter der vi krever at partene på Stortinget skal: investere fornybar energi i fattige land satse like mye på klimatilpasning i fattige land som på bevaring av skog kjempe for en rettferdig og forpliktende klimaavtale i regi av FN.

På Stillehavsøya venter Åshild Leirset (t.v.) og Mirelle Jaques i spenning før orkanen skal bryte løs.

Changemakerne Marianne Brekken og Pål Bergset Ulvedal smiler bredt selv om de stod opp grytidlig for å være med på aksjon.

12 ] Changemaker Magasinet

Orkan på Karl Johan I år falt aksjonsdatoen på den 23. mars. I Oslo startet dagen i 7-tiden om morgenen med aksjon på Karl Johan utenfor TV2 sine lokaler. På direktesending av God Morgen Norge spilte de to changemakerne Mirelle Jaques og Åshild Leirset øyboere på en Stillehavsøy som for harde livet prøvde å hindre huset sitt i å blåse bort under en orkan. I bakgrunnen stod både frivillige i Changemaker og ansatte i Kirkens Nødhjelp med bannere. Det var knyttet stor spenning til om vindmaskinen skulle fungere optimalt og at det skulle blåse nok på den kunstige lille øya. Flere holdt pusten i dét orkanen satte i gang – det ble

heldigvis en kjempesuksess! Etter orkanen ble leder i Changemaker, Ida Thomassen, intervjuet sammen med generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, om klimaendinger og om budskapet i Kirkens Nødhjelps aksjonen. Etter aksjonen sa ansatte i TV2 at det var full jubel inne på kontrollrommet, og alle kunne puste lettet ut og kose seg med boller og noe varmt å drikke.

Resten av dagen bidro både changemakere og konfirmanter til Norges nest største dør til dør aksjon. Tusen takk til alle som var med – det nytter!

ANETTE LIEN ANETTE LIEN N E I L E T T E AN Tekst: Ragnhild Stav

*

changemakeren

Denne jenta kunne tenke seg å drikke te i ein fin hage med sjølvaste Dalai Lama og er veldig fascinert over India. Dette er ein smakebit av kva Anette Lien (17) frå Tønsberg Changemaker svarte, då eg stilte henne 15 spørsmål til Changemakeren.

1.

Har du vore med i Changemaker lenge?

Nei, berre i omlag ett år. Eg var med på å starte Changemaker Tønsberg på nytt, for det var ei gruppe her for fleire år sidan.

2.

Beskriv deg sjølv med tre ord Mørk, mystisk og ganske snill.

3.

Har du vore på Landsstyremøte (LST), og i så fall; kva tykte du om det?

Ja, eg har vore på det to gongar. Det som er fint med LST er at ein får med saker som er viktige for lokalgruppene. Det er generelt ei fin oppleving å vere på LST. 4.

Kor mange gonger gjekk du på ski i vinter?

Eg var veldig flink til å gå på ski før, men det har dabba litt av.

Fekk gått litt på ski i vinterferieveka. Eg har dessverre litt upraktiske ski...

5.

Kva er det særaste du har ete?

Det må vel vere blekksprut.

6.

Kva er din raraste rutine eller uvane?

Veit ikkje heilt, men likar ikkje å gå på kumlokk.

7.

Kva likar du å høyre på?

Eg likar å høyre på morosame menneske, og musikk som går under sjangeren indie.

8.

Har du nokre spanande planar for sommaren?

Eg har tenkt meg på eit par festivalar i alle fall: Hove-, Slottsfjell- og Øyafestivalen.

9.

Kva er ditt favorittland i Sør?

Eg tykkjer India verkar som eit spannade land. Kunne tenkt meg å reise dit sjølv ein gong i framtida. Kanskje jobbe som frivillig på ein eller annan måte.

10.

Kva gjer du om 10 år?

Då er eg 27 år. Eg reknar med at eg er ferdig å studere, har fått meg eit yrke eg trives med. Forhåpentlegvis er eg i utlandet.

11.

Kven er ditt førebilete?

Det må verte Dalai Lama. Eg har lest ein del bøker om han, og tykkjer at han er ein bra og fascinerande person.

12.

Kva er ditt motto?

Lev livet til det fulle, opplev ting og ha ei lidenskapeleg haldning til det ein opplever.

13.

Har du eit program på TV du alltid må få med deg?

Eg er dårleg til å sjå på TV, men eg likar å sjå ungdomsserien Skins på dataen min.

14.

Viss du kunne hatt moglegheita til å drikke te i ein fin hage med ein historisk person, kven ville du ha valt?

Det måtte nok ein gong ha blitt Dalai Lama.

15.

Kva skal du gjere når samtalen er over?

Kanskje eg skal sjå litt på Skins;) Changemaker Magasinet [ 13

**

Tekst: Åshild Leirset og Jon André Hvoslef-Eide Foto: Maguns Flacké Grafikk: Martin Espeland

– Dude, where's my Bølgekraftverk?

Dette er fortellingen om da den norske gjeldsbevegelsen dro til Indonesia for å undersøke påstanden om at Norge ikke har mer utestående illegitim gjeld. La oss starte tre år før fortellingen egentlig begynner.

Fra skipseksport til teknologieksport Om man var en flue på veggen i Utenriksdepartementet, kunne man 2. oktober 2006 observere en fornøyd og lettet mann som sakte sank ned i sin dype kontorstol.

Utviklingsminister Erik Solheim hadde akkurat kommet tilbake fra pressekonferanse hvor han med stort smil og kraftig gestikulering annonserte at Norge sletter alt som er utestående av den såkalte "skipseksportgjelda". Solheim har god grunn til å puste lettet ut. Ikke bare har han satt en strek over en av de største skamplettene i norsk bistandshistorie. Skipseksportgjelda var penger Norge hadde lånt ut for å la fattige land på den sørlige halvkule kjøpe ubrukelige båter for å hjelpe en skakkjørt norsk verftsindustri. Det var første gang en lånegiver beklaget og innrømmet at gjelda ikke burde vært gitt. Hovedgrunnen til at Solheim endelig kunne puste lettet ut, var at norsk gjeldbevegelse, med Changemaker i spissen, i en årerekke hadde presset enormt på for å få sletta gjelda. Nå tenkte han nok at bevegelsen var fornøyd og kom til å slå seg til ro. Slik ble det imidlertid ikke.

Etter at Solheim sletta skipseksportgjelda begynte Changemaker å kreve gjeldsrevisjon. Gjeldsrevisjon innebærer at Utenriksdepartementet går gjennom og kontrollerer alle lån som den norske stat har gitt til andre land. Målet er å avdekke om noen av lånene er gitt på illegitimt grunnlag, slik tilfellet var med skipseksportgjelden. Etter kraftig press fra Changemaker kan man nå i Regjeringens Soria Moria II-erklæring lese følgende gladnyhet: "Regjeringen skal (...) jobbe for å gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon". Foreløpig står prosessen stille, men Erik Solheim har uttalt at Norge "ikke har mer utestående gjeld som er tatt opp på illegitimt grunnlag." Men hvordan kan regjeringen egentlig være så sikker på dette før en gjeldsrevisjon er gjennomført?

Gjeldsbevegelsens utsending, Magnus Flacké fra Slett U-landsgjelda (SLUG), tok turen til Indonesia for å undersøke regjeringens påstander om at man ikke hadde mer illegitim gjeld utestående. På midten av nittitalet lånefinansierte den norske staten ni prosjekter i Indonesia. Prosjektene ble finansiert gjennom en blanding av bistand og eksportkreditter.

14 ] Changemaker Magasinet

Dude, Where's My Bølgekraftverk?

Ett av prosjektene man lånte ut penger til var bygging av et bølgekraftverk på Java.

Teknologien ble utviklet i Norge, og planen var opprinnelig å bygge et bølgekraftverk utenfor Bergen. Det skulle imidlertid vise seg at bølgekraftverket ikke tålte norske forhold; kort tid etter at en prøvestasjon hadde blitt satt opp ble den ødelagt i en vinterstorm. Det norske prosjektet ble avsluttet, og eierne satt igjen med teknologi man ikke kunne bruke til så mye. Resultatet ble at man i stedet forsøkte å selge bølgekraft-

teknologien til et annet land. I 1995 inngikk selskapet Indonor en kontrakt verdt 53 millioner med Indonesias teknologidepartement om levering av et bølgekraftverk. Indonor var et norsk selskap som eierne av bølgekraftteknologien startet opp med kun det ene formål å selge teknologien til Indonesia. Selv om teknologien hadde vist seg ubrukelig i Norge, hadde man håp om at bølgekraftverket likevel ville fungere i Indonesias roligere klima og gunstige bølgeforhold. I tillegg var det en fin mulighet for Norge til å dele ut litt bistand til Indonesia

ved å støtte et prosjekt som leverer ren strøm og overfører miljøvennlig teknologi.

Av kjøpesummen på 53 millioner NOK ble 37,3 millioner finansiert gjennom lån fra Norge i form av eksportkreditter. Bistandsdelen på 10 millioner ble brukt til å redusere kredittrenta fra 6,08 % i året til 3,5 %. Resten av kjøpesummen skulle finansieres av Indonesia.

Prosjektet ble en fiasko. Først viste det seg at bølgene slo en annen vei enn det man først hadde beregnet, slik at man ville få mindre kraft per bølge. Deretter fant man ut at klippen man skulle bygge kraftverket på var for skjør til å holde et kraftverk, og dermed uegnet i tilfelle jordskjelv. På grunn av disse omstendighetene ble prosjektet utsatt, og nye overslag viste at prosjektet ville bli mye dyrere enn antatt. Omtrent samtidig ble Indonesia rammet av økonomisk krise; Asia-krisen. Da krisen omsider tok slutt var verdien av den indonesiske valutaen redusert med 75 %, noe som gjorde det umulig å dekke de nye kostnadene på prosjektet.

Resultatet ble at det norske selskapet trakk seg fra avtalen, og det eneste Indonesia ble sittende igjen med var gjeld til Norge.

Indonesia har fortsatt 2,5 millioner USD igjen å betale til Norge for et bølgekraftverk som aldri ble realisert og for miljøteknologi som aldri ble overført.

Et annet mislykket samarbeidsprosjekt mellom Norge og Indonesia har fått navnet "Seawatch". Det er et avansert system som blant annet skulle brukes til å overvåke forurensning i havet. Teknologi som ikke var egnet for de tropiske havforholdene i Indonesia, mangelfull opplæring og oppfølging fra norsk side, er sammen med den asiatiske finanskrisen i 1997 med på å forklare hvorfor Indonesia ikke har sett noe til fordelene de var forespeilet da de signerte millionkontrakten. 13 år senere skylder Indonesia fortsatt 8,8 millioner USD til Norge for teknologi som de ikke trenger.

!

SLUG

Er dette illegitimt?

Bølgekraftverket på Java skapte ikke en eneste watt energi, det har ikke bidratt til sysselsetting eller på noen som helst annen måte bidratt til noen form for utvikling i Indonesia. Allerede i 2000 fastslo Fagbevegelsens Forskningsstiftelse FAFO i en utredning at prosjektet bar preg av dårlig planlegging og at det var høy risiko for

at teknologien ikke passet til det den skulle brukes til. Videre fastslår FAFOs utredning at prosjektet i utgangspunktet var lite økonomisk bærekraftig og hadde stor sannsynlighet for å gå med tap. Her ser vi nok et eksempel på at bistandsmidler ble brukt for å redde norsk industri.

Indonesias koordinator for Seawatchprosjektet er klar på Norske Oceanors rolle i prosjektet. Han mener at det norske selskapet har utnyttet Indonesias manglende kunnskap om den nye, svært avanserte teknologien. En anonym kilde fra Norad har uttalt at deres egen ekspertavdeling var mot at Norad skulle støtte prosjektet økonomisk fordi det var åpenbart at Indonesia ikke hadde tilstrekkelig kompetanse for å utnytte teknologien på noen som helst meningsfull måte. Prosjektet ble allerede da kalt et eksperiment på bekostning av bistandspenger.

Gjelda etter begge prosjektene som Magnus Flacké undersøkte i Indonesia er helt klart illegitim. Ikke nok med at lånene ble gitt til åpenbart dårlige prosjekter og at de norske selskapene aldri leverte det Indonesia betalte for. I tillegg ble disse lånene gitt til Indonesia under President Suharto. Eks-President Suharto skal ifølge Transperency International ha underslått mer penger enn noen annen statsleder gjennom historien. De antar at han i løpet av sine 35 år med makta underslo mellom 15 og 35 milliarder dollar. Det var ikke realistisk å tro at prosjektene ville komme folket til gode. Altså stemte ikke utsagnet til Erik Solheim om at det ikke fantes mer gjeld som ble "tatt opp på illegitimt grunnlag".

Krev gjeldsrevisjon!

Dette viser nok engang behovet for en gjeldsrevisjon der vi går igjennom norsk utlånspraksis for å finne ut hva vi kan gjøre bedre og hvordan Norge kan bli en mer ansvarlig långiver. Per i dag finnes det ingen internasjonale bindende regler for långivning som sørger for åpenhet i låneprosessen og demokratisk forankring i låntakerland. Alle forhåndsregler og retningslinjer er frivillige og har liten effekt Ansvarlig finansiering handler først og fremst om å skape mer rettferdige strukturer for finansiering enn det systemet som eksisterer i dag.

Ansvarlig finansiering skal sikre at både låntakere og långivere opptrer ansvarlig for å forhindre at historien gjentar seg slik at det oppstår nye tilfeller av illegitim gjeld og at gjeldsbyrden ikke hindrer økonomisk og sosial utvikling i fattige land.

Om Norge går igjennom sin utlånspolitikk vil det være med på å sette agendaen for også andre land og være et stort skritt på vei mot en mer rettferdig og ansvarlig verden.

!

Illegitim gjeld Gjeld er illegitim hvis lånet for eksempel er tatt opp av undertrykkende regimer, tatt opp til illegitime formål eller gitt til mislykkede prosjekter som forårsaket miljømessig eller sosial skade som burde vært forutsett av de som ga lånene. Illegitim gjeld handler om situasjoner der långiverne med viten og vilje har gitt lån til regimer som ikke har ivaretatt befolkningens interesser.

Eksportkreditt En måte å finansiere eksport av norske varer.

Det norske garantiinstituttet for eksportkreditter (GIEK) låner ut penger slik at mottagerlandet kan bruke lånet på å kjøpe norske varer.

Indonesiagjelda I likhet med Skipseksportkampanjen er Indonesia-gjelda et resultat av håpløse norske bistandsprosjekter hvor mottakerlandet betaler dyrt for ubrukelig teknologi og varer.

Indonesia skylder fortsatt over 11 millioner dollar til Norge.

Slett U-landsgjelda. Paraplyorganisasjon for den norske gjeldsbevegelsen.

Changemaker sitter i styret til SLUG. Har du lyst til å lese mer? Rapporten "Is Indonesia deBt to Norway illegitimate?" finnes på SLUGs hjemmeside - slettgjelda.no - eller på et Changemakerkontor i nærheten AV deg!

Changemaker Magasinet [ 15

* Å lede Norges beste ungdomsorganisasjon Tekst og foto: Nina Rose

I juni har Ida Thomassen vært leder, for det hun selv kaller Norges beste ungdomsorganisasjon, i to år. Nå som hun gir seg deler hun sine erfaringer med Magasinets lesere. Da vi setter oss sammen på et trangt møterom hos Kirkens Nødhjelp, kommer hun rett fra et adrenalinfylt møte med ammunisjonsprodusenten Nammo, som selskapet selv hadde invitert til. Ledervervet i Changemaker er svært variert og byr på mange spennende og utfordrende situasjoner.

Hva var det første du tenkte da Årssamlingen til Changemaker valgte deg som leder i 2008?

– Det her er noe av det største som skjer i livet mitt! Tenk hvilken tillit jeg blir vist som for lov til å lede Norges beste ungdomsorganisasjon! Selv om det ikke hadde kommet opp noen andre kandidater til ledervervet under Årssamlingen, og jeg skjønte at det kom til å bli meg, hadde jeg en overraskende sterk reaksjon.

Ida klarte ikke å holde tilbake tårene.

– Jeg tror ikke det blir mindre følelsesladd å avslutte vervet.

Har du hatt andre følelsesladde stunder som leder i Changemaker?

– I den tiden som jeg har vært leder har vi oppnådd store politiske seire som vi har jobbet med i flere år. At det skjedde akkurat under min tid er nok ganske tilfeldig, men jeg føler meg svært heldig som fikk oppleve det. Et eksempel er da regjeringserklæringen Soria Moria II kom, høsten 2009. Det var et sterkt øyeblikk for vi hadde jobbet ekstremt hardt, og det viste tydelig at den jobben vi gjør faktisk nytter. Vi så tydelig Changemaker sitt avtrykk i erklæringen.

– En annen følelsesladd stund var under åpen scene på sommerSNU i Bergen. Det gir et sterkt inntrykk å se så mange ungdommer jobbe så hardt for en rettferdig verden. Jeg vil rett og slett bruke miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sitt sitat og si at Changemaker er norsk ungdom på sitt aller beste!

Har du hatt noen nedturer underveis?

– Ja, våren 2009 var jeg hele tiden så sliten og jeg klarte ikke å gjøre alt jeg ville. Det viste seg at jeg hadde fått kyssesyken. På en måte ble jeg letta, for det viste at jeg ikke bare hadde mistet motivasjonen, men at jeg faktisk var syk. Samtidig var jeg bekymret fordi jeg ikke visste hvor lenge det ville vare.

– Det har selvfølgelig vært mange slitsomme perioder hvor mange ting skjer på en gang, men fordi det har vært så viktige saker har motivasjonen drevet meg videre, og det har ikke føltes som noen nedtur. Under valgkampen hadde vi for eksempel fokus på flere saker på en gang, og det var vanskelig å få oppmerksomhet i media. Til stadighet er det viktige diskusjoner internt i Changemaker samtidig som det skjer større ting i den politiske verden. Som leder må man forholde seg til begge deler.

Hva vil du savne mest?

– Jeg kommer til å savne menneskene. Samtidig er det hele tiden nye mennesker i organisasjonen, men det samme miljøet blir allikevel ivaretatt. Jeg kommer til å savne frivillighetsånden.

Også kommer jeg til å savne det allsidige arbeidet. Som leder kan man være med på utrolig mye forskjellig. Det finnes ikke mange andre jobber som har så mye under sitt arbeidsområde. Det er ekstremt gøy, og ingen dag er lik. Det som er veldig spennende 16 ] Changemaker Magasinet

med en ungdomsorganisasjon er at ting endrer seg raskt. Jeg har sett store endringer i Changemaker på to år, både av organisatorisk karakter og på den måten at vi har blitt en større politisk aktør.

Hva er det rareste du har vært med på?

– Jeg har blitt invitert til mye rart. Jeg hadde en absurd opplevelse i festivalteltet på Blindern i august. Da hadde jeg stilt et kritisk spørsmål om våpeneksport til utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Han avsluttet hele debatten med å gi meg en blomsterbukett og en klem. Det skal sies at klimaet mellom meg og Støre har endret seg i løpet av det siste året, så det skjer nok ikke igjen.

Ida smiler.

– Det var også ganske absurd da en manipulert dansevideo av Støre og meg, som danser disco, hadde kommet Støre for øyet. Da jeg møtte Støre under en aksjon vi hadde mens generalsekretæren i Nato var på Norgesbesøk, nevnte han videoen! TV2 var tilstede og filmet oss. Det er nok den gangen jeg har taklet en tv-situasjon dårligst. Hele kroppen min skalv. Det kan nok også hatt noe med kulda å gjøre.

Har det noen gang hendt at du har vært i en situasjon du har villet komme deg ut av, eller har det noen gang vært vanskelig å representere Changemaker?

– Jeg har ikke hatt noen problemer med å representere Changemaker for jeg er helt enig i alt Changemaker står for. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har gjort noen feil underveis, men jeg tror jeg har lært av det, og ikke gjort det samme om igjen.

Hva er planene dine for høsten?

– Godt spørsmål. Jeg har mine studier å fullføre, men jeg håper det byr seg noen spennende muligheter. Jeg sitter med følelsen av at ingenting kommer til å bli slik det er nå. Jeg har det så bra i Changemaker.

Hva er drømmejobben din?

– Leder i Changemaker. Det er viktig for meg å få frem at jeg ikke går av fordi jeg ikke orker mer. Det er positivt med kontinuitet i organisasjonen, men det er også bra med utskiftning. Det har vært veldig mye jobb, og jeg vil gi meg mens det fortsatt er trist å slutte. Jeg har visshet om at det er gode kandidater og folk som har lyst, og det er viktig at andre får muligheten.

Er det noe du vil legge til, Ida? – Jeg vil få understreke at det er summen av arbeidet til alle de fantastiske menneskene i Changemaker som driver arbeidet hele veien og gjør det mulig for Changemaker å forandre verden. Jeg grugleder meg til å følge med fra sidelinjen. I hjertet mitt vil jeg alltid være en Changemaker og ønsker lykke til med oljekampanjen. Det er en vanskelig og viktig sak men vi skal vinne den og!

Tekst: Hannah Eline Ander Foto: Astrid Iversen

*

Om å skrive Soria Moria 2 n e p å v r o med isop

Leder i Changemaker, Ida Thomassen, varmer opp changemakere før et møte med Jonas Gahr Støre utenfor Utenriksdepartementet i oktober.

Changemaker har det siste året hatt en stor fredskampanje om kontroll på norsk våpeneksport. Vi har fulgt utenriksministeren over hele landet, skjært ut Norges største håndvåpen i isopor, arrangert seminarer, konserter, utstilling og sunget norsk folkemusikk i bunad og våpen seks meter over bakken i en bannerbekledd lift. En lokalgruppe har til og med fått en pekefinger fra Norges største ammunisjonsfabrikk.

Hvorfor har vi gjort dette?

Hver dag dør over 2000 mennesker som følge av håndvåpen- og ammunisjonsbruk, og ukontrollert spredning av håndvåpen og ammunisjon er et enormt hinder for utvikling i mange land. I mange fattige land blir barn holdt hjemme fra skolen på grunn av farlig skolevei, kapasiteten på sykehus sprenges på grunn av skuddskader og mangel på gode sikkerhetsforhold hindrer viktige økonomiske investeringer i å finne sted. Ukontrollert global handel med håndvåpen og ammunisjon bidrar til å forlenge dette mønsteret og fattige land blir på denne måten holdt nede i fattigdom.

Vi mener Norge er med på å opprettholde denne situasjonen. Norge er en av verdens største våpeneksportører og har ikke

kontroll på hvor norske våpen og ammunisjon ender opp. Det norske regelverket skal egentlig hindre at norske våpen og ammunisjon brukes i områder der det er krig, der krig truer eller der grove menneskerettighetsbrudd finner sted. Men dette regelverket har betydelige smutthull som gjør at man faktisk ikke kan vite hvor norske våpen og ammunisjon brukes.

Slik kan norske våpen havne på avveie Norge selger våpen og ammunisjon til sine allierte uten å kreve en sluttbrukererklæring.

Dermed kan de som kjøper våre våpen selge dette videre til mottakere Norge selv ikke ville solgt til. Samtidig produserer Norge våpen og ammunisjon i land med dårligere regelverk enn vi har. Siden norsk ammunisjon ikke merkes godt nok er det umulig å vite om norske våpen befinner seg steder de ikke skulle vært. I tillegg finnes det per dags dato ingen internasjonal regulering på våpenhandel. Slik kan norske våpen havne på avveie.

Norge har fremmet seg selv som fredsnasjon i mange år, et bilde som ikke går overens med å være en av verdens største våpeneksportører uten å ha kontroll. Changemaker har gjennom flere kampanje de siste årene prøvd å få Norge til å ta grep og tette

smutthullene og slik få kontroll på våpeneksporten, men ingen ting har skjedd. Dette har vært skuffende, og derfor har årets kampanje gått under slagordet ”Det er typisk norsk å tjene penger på krig”.

Hva har vi krevd?

Kravene på fredskampanjen har vært at Norge må kreve sluttbrukererklæring av alle land vi eksporterer våpen og ammunisjon til, at det innføres et system for tilstrekkelig merking og sporing av ammunisjon og at Norge må arbeide aktivt for at dette inkluderes i en bindende våpenhandelsavtale under FN. Hva har vi fått til?

Denne gangen har det gått bedre med Changemakers krav om kontroll på den norske våpeneksporten. En norsk politiker som jobber med Arms Trade Treaty, den internasjonale våpenhandelsavtalen som fremforhandles i FN, uttalte en gang at det var godt jobbet av Changemaker å få lov til å skrive våpendelen i Soria Moria 2. Dette sa hun fordi alle våre krav er tatt inn i regjeringserklæringen fra 2009, noe som er en stor seier for oss. Likevel er vi nå godt inne i 2010 uten at konkrete grep er tatt, men vi kommer ikke til å gi opp kampen før Soria Moria 2 er blitt virkelighet.

Changemaker Magasinet [ 17

BOK

Dead Aid: Why Aid is Not Working and How There Is a Better Way for Africa

KULTUR FILM

Forfatter: Dambisa Moyo Da jeg var konfirmant samlet jeg inn penger til Kirkens Nødhjelp. Jeg tror pengene gikk til ofrene for en naturkatastrofe i Brasil. Etterpå var jeg overbevist om at min innsats hadde gjort verden til et litt bedre sted. Denne virkelighetsoppfatningen fikk seg en alvorlig knekk etter å ha lest Dead Aid av Dambisa Moyo.

Avatar

Moyos hovedpoeng er at bistand ikke fungerer. Ikke bare det, den hindrer faktisk utvikling i Afrika. Etter 60 år med bistand har man ingen resultater å vise til, og de landene som har gjort det best, som for eksempel Botswana, har greid seg uten bistand. Bistand fører til avhengighet, og så lenge krana er åpen slipper afrikanske statsledere å ta ansvar for landets utvikling, hevder Moyo. Bistand bidrar til økt korrupsjon og frigjør penger som kan brukes på våpenhandel og undertrykking av egen opposisjon.

Avatar har muligens slått alle rekorder når du leser dette. Eller er i ferd med å gjøre det. På bare seks uker var Avatar i ferd med å slå Titanic, den regjerende verdensmesteren, sin inntjening på verdensbasis. Og godt er det, for dette er sagt å være tidenes dyreste film, og det kommer ingen oppfølger dersom dette ikke blir tjent inn igjen.

Nå skal ikke dette handle om penger. Og jeg skal heller ikke skrive mer om Titanic. For Avatar er, etter min mening, så mye større og viktigere enn historien om skipet som sank før våre besteforeldre ble født.

Hørt det før, sier du? Kritikken fra Moyo er ikke ny, men aldri blitt så bra sammenfattet i bokform og så godt dokumentert. Det er også interessant at en afrikansk økonom deltar i debatt som stort sett blir dominert av vestlige eksperter og forståsegpåere. Moyo er fra Zambia, og er utdannet ved eliteuniversitetene Harvard og Oxford og arbeidet for Goldman Sachs og Verdensbanken. Det gjør at kritikken hennes ikke bare kan avfeies, men fortjener å bli tatt på alvor. Så får jeg heller leve med at min gode samvittighet har fått et alvorlig skudd for baugen.

Det er mye å si om denne filmen. Hva angår tematikk har Avatar fått mye oppmerksomhet fordi den tar opp viktige miljøspørsmål.

Handlingen er satt til år 2154 til den fjerne planeten Pandora. På Pandora finner vi et unikt biologisk mangfold der alle organismer (inkludert Na’vi-folket) er knyttet sammen og bundet til deres guddom Eywa, hvis øverste mål er å opprettholde naturens likevekt.

Når menneskene kommer for å hente ut et mineral som er livsviktig for jordens videre eksistens, blir vi vitne til en rovdrift av naturen med klare historiske paralleller. Store gravemaskiner som pløyer ned skog og natur for å nå verdifulle naturressurser. Hørt det før?

Anbefalt av Lars Gaupset

Det som imidlertid ikke har fått like mye oppmerksomhet, er filmens klare spark til amerikanernes krig mot terror. Når menneskene ikke får viljen sin, sender de inn brutal makt og et overveldende våpenarsenal. ”We fight terror by terror”, er et sitat fra en av kapteinene i filmen som har brent seg fast hos meg. Menneskene ser Na’vi-folket som noe uintelligent og uprivilegert, og i kjent orientalistisk stil som ”de andre”.

Jeg er ingen stor tilhenger av science fiction, og heller ikke av lange filmer. Denne filmen var imidlertid en stor positiv overraskelse, og jeg storkoste meg bak 3D-brillene med popcorn i fanget. Fantastiske bilder av den vakreste natur, og store viktige politiske tema i underholdningsform. Kan det egentlig bli bedre?

Anbefalt av Ida Thomassen

KVINNE BLANT KRIGSHERRER Forfatter: Malalai Joya Malalai Joya forteller om et Afghanistan der krig og terrorstyre herjer konstant, og om hennes egen kamp for sitt folks frigjøring. Boka er en sterk historie som avdekker et nytt perspektiv av en langvarig og mye omtalt konflikt. Joya ble verdenskjent etter at hun holdt sin historiske tale, der hun sa at parlamentet var fullt av krigsherrer og forbrytere. Etter talen har hun måttet leve med drapstrusler og mordforsøk hengende over seg. Kvinne blant krigsherrer er hennes historie om alle overgrepene mot det Afghanske folk og hennes bønn om at stemmen hennes skal bli hørt.

Når Sovjet invaderer Afghanistan i 1978 blir Joya og familien hennes nødt til å flykte. Opp gjennom oppveksten hennes er familien stadig på flyttefot mellom flyktningleirer i Pakistan og Iran. Likevel får Malalai skolegang, og allerede som tenåring lærer hun voksne kvinner å lese og skrive. Hun blir involvert i organisasjoner som jobber for kvinnenes rettigheter, og som 16-åring vender hun tilbake til et krigsherjet hjemland for å gjøre illegalt lærerarbeid. Etter mye arbeid som samfunnsaktivist og sykehusdirektør, blir Malalai involvert i politikken. I parlamentet holder hun talen der hun prøver å avdekke sannheten om landets ledere. Som 27-åring blir hun valgt som det yngste medlemmet i nasjonalforsamlingen, der hun fortsetter å kjempe for et trygt og fritt Afghanistan.

Anbefalt av Rakel Bjørnstad

18 ] Changemaker Magasinet

k alender 31. mai:

MAT

Dr. Vandana Shiva om Monsanto på Litteraturhuset I OSLO. Norges Bank er medeier i Monsanto.

Er det et dilemma? Arrangemantet setter søkelys på at pensjonsfondet vårt er medeier i multinasjonale selskap med luguber etikk.

Dokumentarene The World According to Monsanto, The Good Capitalist og Bullshit blir også vist.

31. mai–11. juni:

Klimaforhandlingsmøte, Bonn, Tyskland.

Changemaker deltar.

23.–25. juni: Rettferdig banankake 3 økologiske egg 2 dl fairtrade-sukker 2 ts vaniljesukker 1 ts bakepulver 100 g margarin 2 fairtrade-bananer Pynt: 100 g fairtrade-sjokolade Framgangsmåte: Smelt smøret og la det avkjøle. Pisk egg, sukker og vaniljesukker til en luftig eggerøre. Bland mel og bakepulver, og vend det i eggerøren vekselvis med smøret. Mos de rettferdige bananene og vend de forsiktig i deigen. Hell deigen i en smurt kakeform (ca. 1 liter). Stekes nederst i ovnen på 175 grader i ca. 55 minutter. La kaken avkjøle seg på en bakerist før smeltet rettferdig sjokolade påføres.

Nytes med en kopp rettferdig kaffe.

Fairtrade-produkter kan kjøpes på et antall dagligvarebutikker i Norge. Meny har et stort utvalg, det har også Coop Mega, Eurospar og Drageset. Spar, ICA, Smart Club, Coop Obs har noen varer, mens Rimi, Rema 1000 og Kiwi har et lite utvalg. Jo fler som etterspør rettferdige varer, jo større sjanse er det for at de havner i butikkhylla.

Margrete Vinnem

Changemaker sin Årssamling i Oslo

25.–30. juni

SommerSNU i Oslo

7. august:

Folkefest mot oljeboring. Årets store happening!

Kabelvåg.

8.–11. juli:

Førdefestivalen - det største flerkulturelle musikkarrangementet i Norge.

FØRDE

10.–14. august:

Øyafestivalen i Oslo Stor musikkfestival med blant annet Robyn. La Roux, The XX, Lars Vaular og M.I.A. på plakaten. Du kan få lodd i trekninga av gratis festivalpass for hvert Changemakermedlem du verver!

15.–17. september:

WTO Public Forum 2010 i Genève: “The Forces Shaping World Trade”

22. september :

Fagdag på Litteraturhuset i Oslo om blant annet våpeneksport og utvikling, FNs fredsarbeid og oljefondets investeringer.

Arrangeres av Changemaker, PRESS, FN-sambandet og Norges Fredsråd. For VGS-klasser. Om du vil at din klasse skal bli med, eller kjenner noen som kan være interessert, ta kontakt med Hannah E. Ander på e-post: hannaheline@gmail.com Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 19 [ 19

***

Tekst: Johan Nordgaard Hermstad Illustrasjon: Anne Ree

Å ta igjen med annen mynt Når kampen om handelsinteresser spilles ut på den internasjonale arenaen, har maktforhold mye å si. Hvordan kan fattige land hevde sin rett i denne maktkampen?

Brasil og USA kjemper i disse dager en kamp om bomull. Om amerikanske subsidier, urettferdighet og mottiltak. Denne kampen får ikke særlig stor oppmerksomhet i mediene, men er av stor betydning. For første gang kan et land sette i gang kryssrepresalier. Om du ikke har hørt om kryssrepresalier før, vil du lære noe nytt av å lese denne artikkelen. Den skal ta deg gjennom «handelskrigenes» irrganger, via de etablerte måtene å skade hverandre på, til dette nye fenomenet – som kanskje bidrar til mer rettferdig handel?

Orden i anarkiet?

Verdens handelsorganisasjon, WTO, har siden opprettelsen i 1995 samordnet og administrert de internasjonale handelsavtalene. Dette omfatter ikke bare avtalene under GATT, WTOs forgjenger, men også alle regionale avtaler og overenskomster mellom enkeltland. Denne jungelen med frihandelsavtaler utgjør samlet sett et eget regime - handelsregimet om du vil. WTO er altså ikke bare en arena for nye forhandlinger, 20 ] Changemaker Magasinet

men bidrar også til å tilgjengeliggjøre og skaffe oversikt over hvilke handelsbestemmelser som gjelder for hver enkelt stat. Viktigst av alt er kanskje WTOs tvisteløsningsmekanisme. Gjennom denne kan alle medlemsland, rike som fattige, adressere brudd på avtalene. De kranglende partene kan møtes i et tvisteløsningspanel, og avgjøre grunnlaget for klagen, for så å komme fram til måter å bøte for eventuell urett.

Av og til kan det virke som at rike og mektige land bare kan ture fram som de vil, uten å ta hensyn til egne løfter eller forpliktelser.

Er kanskje det internasjonale samfunnet et anarki, et system hvor bare den sterkeste kan hevde sin rett? Mange mener tvisteløsninga til WTO er en viktig brikke i å skape et rettferdig internasjonalt samfunn. Her stiller alle land likt, og panelets dom må alle rette seg etter. Eller?

Derfor har WTO gitt Brasil, som har klaget inn forholdet, rett til å sette i gang straffetiltak, såkalte sanksjoner, mot USA verd nesten fem milliarder kroner. Det klassiske eksempelet på denne typen straff vil for eksempel være å innføre straffetoll på produktet, sånn at fordelene for produsenten som mottar subsidier faller bort når varen kommer til markedet (fordi varen blir dyrere av tollen).

Det eneste problemet er at brasilianske selskap er avhengige av bomull, og neppe vil like at myndighetene hever prisen på en nødvendig importvare. Dessuten er Brasil mer avhengig av å eksportere varer til USA enn motsatt. En handelskrig hvor begge sider bygger handelsmurer mot hverandre, vil gå hardere ut over brasiliansk næringsliv enn amerikansk. Landene er gjensidig avhengige av et godt handelsforhold, men den ene parten er mer avhengig enn den andre. Makta ligger i amerikanske hender.

Avhengighet Tvisten mellom USA og Brasil går mange år tilbake. USA ble allerede i 2005 dømt for å ha en støtteordning for bomullsbransjen som bryter med WTO-reglementet. Dette gjelder både direkte subsidier og gunstige låneordninger. Landet har altså hatt fem på år å rette opp i dette, uten så langt å ha føyd seg.

I starten av mars lanserte brasilianerne sine ordinære straffetiltak mot USA. Disse tiltakene øker tollen på bomull, dekk, biler, kosmetikk og luksusvarer, men også importerte medisiner, og er estimert å påføre amerikanerne et tap på 3,5 milliarder kroner. USA svarer på straffetiltakene med advarsler om at amerikanske selskap

kommer til å miste interessen for å investere i Brasil. Amerikanerne har ikke kommet med et forslag til løsning.

Skjeve avhengighetsforhold i handelen er refrenget i melodien om Nord/Sør. Hvordan skal fattige land handle, om rike handelsblokker som EU eller USA nekter å rette seg etter WTOs avgjørelser? Hvilke alternativer har småstater som Antigua, Ecuador, Nepal eller Sri Lanka i møte med sterke handelspartnere, når alt de har av represalier straffer deres egen befolkning? Her kommer kryssrepresalier inn i bildet.

Kryssrepresalier gir et land rett til å straffe motstanderen på helt andre enn den aktuelle sektoren. Ikke bare innenfor en annen varegruppe, men også innenfor en helt annen form for handel. I tvisten mellom Brasil og USA kan en kryssrepresalie være å gi Brasil gunstige unntak fra avtalen om intellektuelle rettigheter (patenter osv.), selv om konflikten faller inn under avtaleverket handel i varer, herunder jordbruksvarer. Brasil fikk lov til å bruke slike tiltak av WTO, og står nå på trappene til å innføre tiltakene.

Piratpartiet?

Brasilianske selskap kan tilegne seg patentbeskyttede medisiner og kunnskap om hvordan de er sammensatt, for så å sette dem i billigere produksjon. Kjemikalier og biotekniske løsninger blir tilgjengelige for brasilianske bønder. Copyrighten på cder, filmer og de før nevnte produktgruppene suspenderes rett og slett for en tidsperiode.

I tillegg åpner Brasil for «parallellimport», import av kopivarer som ellers ikke ville vært mulig av opphavsrettsmessige grunner. Til slutt forbeholder Brasil seg retten til å kreve høyere registreringsavgifter for patenter for amerikanske selskaper, og konfiskere en andel av alle royalitiesbetalingene brasilianske datterselskap gjør til sine amerikanske mødre. Disse tiltakene er beregnet til å påføre USA tap for en og en halv milliard kroner. Samtidig som USA lider økonomisk, får brasilianere billigere frø, cd-er og medisiner.

Dette er kjernen i kryssrepresalier.

Historisk Brasil er ikke det første landet som har fått lov til å innføre kryssrepresalier. Dette virkemiddelet har blitt tillatt for Antigua i en tvist med USA og Ecuador med EU. Dette er tvister hvor skjevheten i handelsforholdet har vært mye grellere. Altså har behovet for straffemetoder, som ikke går ut over, men gagner egen befolkning, vært enda større.

Likevel har ikke disse landene satt i verk sine handelssanksjoner, fordi de kom fram til en framforhandlet løsning med motparten. Hva gjør at Brasil nå ligger nærmere enn noen tidligere til å sette straffen ut i livet?

men dette hindrer ikke mange utsatte brasilianske næringslivsledere fra å rope etter en framforhandlet løsning. Kompromiss er også i regjeringen til Lula da Silvas tanker, og de avventer nok et fornuftig amerikansk tilbud.

Kryssrepresalier utgjør bare en liten, men spennende, brikke i et veldig stort spill.

Et spill hvor politikerne må ta hensyn til omdømme, avtaler, rettskjennelser, politisk plattform og ikke minst; folkemeningen. Hva er sjansene for at Obama slår beina under bomullsnæringen ved å kutte subsidiene i disse krisetider? Barry B. White, den amerikanske ambassadøren til Norge, uttalte nylig at det bortsett fra helsereform bare står ett ord på Barack Obamas agenda: «Jobs». Alle vi andre vil merke dette i forhandlingene i WTO om nye avtaler, og Brasil må nok belage seg på å sette i verk sine sanksjoner. Likevel, billige medisiner er kanskje ikke det verste, når hardt først skal settes mot hardt?

Kilde: International Centre for Trade and Sustainable Development (ICTSD) http://ictsd.org/news/bridgesweekly/

De brasilianske myndighetene er presset, men skyter hardt. – Vi vil vise USA at det ikke gjør noe om du er stor eller liten, eller hvor mye penger du har som stat, uttalte nylig president Lula da Silva. – Vi vil alle bli respektert og behandlet rettferdig, sier han.

Inntil nylig var USA Brasils største handelspartner. Nå har Kina passert amerikanerne,

President Barack Obama sammen med handelsministeren i USA, Gary Locke.

Brasils president Lula da Silva.

Changemaker Magasinet [ 21

*

Tekst: Tuva Widskjold

Sol, sommer og Changemaker I sommer satser Changemaker på å øke medlemstallet. Sommerens Changemakerververe er nå plukket ut. Magasinet har spurt Dag og Tor-Øyvind fra lokalgruppa i Stryn om hvordan de skal klare denne viktige oppgaven.

Det er ingen tvil – de tar utfordringen på strak arm!

Hva vil det si å dra på verveturné for Changemaker?

– Det vil seie at vi skal reise rundt i landet på festivalar og arrangement og promotere Changemaker for å skaffe nye medlemar.

Hvorfor ønsket dere jobben som sommerververE i Changemaker?

– Fordi det verka som eit spanande prosjekt, og ei interessant utfordring. Vi likar både å reise, vere på festivalar, snakke med folk og arbeide med Changemaker. Denne sumarjobben inneheld alt dette, og det var difor vi tykte det såg kult ut. Vi tykkjer faktisk at ALLE burde bli med i Changemaker, og difor kjem ikkje ei sjel forbi oss. Vi vil ta i bruk ALLE verkemiddel for å gjere Changemaker til VERDAS STØRSTE ORGANISASJON! Større enn hobbyklubben som mor til Dag er med i.

Hvordan forbereder dere dere til verveturneen?

– Vi førebur oss ved å gjere grundig research på korleis vi best mogleg kan legge opp turneen for å nå over ALLE områder (i alle fall mange). Vi har sjekka ut kva festivalar som eksisterar, og kva tid dei er. Deretter har vi sett på kva av desse som det passar for oss å reise på. Vi har snakket mykje med Maja (red. anm. medlemskonsulenten i Changemaker) om dette. Ho er flink. Vi likar Maja.

Vi har òg ete oss opp, i tilfelle vi får lite mat på turen. Dermed får vi óg eit spekklag som kan halde oss gode og varme når den kalde sumarnatta slår inn. Og hugs, ein skal ikkje sova bort sumarnatta!

Hvordan kjenner dere hverandre?

– Det var en gong ein suuuumar i 2002, då Dag kom heim frå Bolivia og satsa for fullt på smågutelaget til Veten/Hardbagg. TorØyvind var allereie ein etablert fotballspelar på laget, og saman var dei dynamitt! I 2004 starta vi på same skulen, i same klassen. Sidan den tid har vi vore så godt som klistra. Like klistra som Nugatti og peanøttsmør! Saman har vi gått gjennom eld og vatn (med unntak av eld), sunge ein trall eller ti eller 743! Vi har prøvd å forandra verda gjennom Changemaker (og er på god veg) og vi har ete masse mat saman. Noko som er sosialt og kjekt og godt.

Nam! Hvem hadde ideen om å søke på jobben som verver?

– Sidan våre to sinn nærmast er eitt, fann vi det ut saman.

22 ] Changemaker Magasinet

Hvilke festivaler og arrangement har dere tenkt å besøke?

– Vi vil dekke ulike typar arrangement frå ulike typar organisasjonar. På denne måten kan vi nå ut til ulike målgrupper. Vil håpar å kunne reise innom både arrangement i regi av KFUK/KFUM, 4H, KRIK og sjølvsagt ulike musikkfestivalar. Vi skal forsøke å ikkje ta vekk all merksemda frå artistane, men med vår utstråling kan det bli hardt.

Hva blir det morsomste på ververturneen?

– Vi ser fram til å engasjere ny ungdom til å gjere ein forskjell.

Vi trur det blir ein sumar med mange opplevingar, og vi likar opplevingar!

Har dere noen gode verveknep å dele?

– Det beste er eigentleg å snakke med dei vi vil verve på ein positiv, engasjerande og smilande måte. Vi vil prøve å ta i bruk meir kreative metodar for å verve folk. Vi har tenkt å prøve å få artistane til å oppfordre folk til å melde seg inn.

Hva er deres beste vervetips/argument?

– ”Kan eg låne mobilen din? Skal berre sende ei melding til nokon ...” tihi Hvordan ser drømmevervesituasjonen ut?

– Vi står på scena på Øyafestivalen og spør publikum ”Vil de vere med i Changemaker?” så svarar publikum ”hææ? Vi skjønner ikke hva dere sier!” Då ropar vi ”vil DERE være med i Changemaker?” så ropar alle ”JAAAAAAA! HURRAAA!”

Hvem har dere aller mest lyst å verve til Changemaker?

– Vi gjer ikkje forskjell på folk. Vi vil verve ALLE! Hvordan skal dere få skeptikerne til å melde seg inn i og støtte Changemaker?

– Vi overbevisar dei gjennom å fortelje dei om alle dei gode tinga som Changemaker gjer.

Se for dere at dere står på festivalsletta, det er 30 grader, dere er svette og slitne. Da får dere øye på drømmedama. Hvordan skal dere få vervet henne til Changemaker?

Dag; – drøymedama er allereie med i Changemaker.

Tor; – Ved å seie til Jessica Alba, drøymedama, at ho har så mange pengar at ho lett kan vere støttemedlem. Dessutan skal ho få ein suss dersom ho melder seg inn.

Noe mer dere synes det er viktig at Magasinets lesere får vite om verveturneen?

– Vi kjem til å få tidenes kanskje kulaste sumar, og forhåpentlegvis får vi laga ein videoblogg. På den måten kan alle de der ute følgje med på våre sumareventyr.

Magasinet ønsker Dag og Tor-Øyvind lykke til. Selv gleder jeg meg til å følge dem gjennom tykt og tynt, gjørme og regn, svette, solskinn og ikke minst mange nye medlemmer på videobloggen.

Vinn billetter til Øyafestivalen!

Ved å verve nye medlemmer til Changemaker er du med i trekningen av festivalpass til Øyafestivalen 2010 for deg og en venn. Du får én billett til trekningen pr. person du verver.

Trekning av Øya-billetter foregår på sommerSNU i Oslo juni 2010, men resten av vervekampanjen varer fram til desember.

Du får også flotte vervepremier for hver person som du verver.

1

2

Verver du en person får du Fairtrade sjokolade og Changemaker frisbee

Verver du to får du Changemaker matboks eller filmen Black Gold på dvd

3

Verver du tre får du handlenett med Changemaker logo

5

4

Verver du fem får du valgfri Changemaker t-skjorte

Det er enkelt å verve!

Det koster 50 kr uansett hvordan man blir vervet

Klipp ut og send i en konvolutt til Changemaker, Postboks 7100 St Olavs Pl., 0130 Oslo

Foto: Tom Ivar Øverlie, NRK P3.

Verver du fire får du termokopp

8 Verver du åtte får du den eksklusive superverver hettegenser (finnes bare i begrenset opplag)

Internett: Gå inn på www.changemaker.no.

Innmeldingsskjema finner du under medlemmer øverst til høyre Verveblokk: Send en e-post til mag@nca.no med navn, adresse og hvor mange verveblokker du vil ha tilsendt (10 ark pr blokk).

SMS: Send kodeord KN Changemaker til 1980 (50 kr blir trukket på neste telefonregning).

Husk å skrive navn, adresse, telefon nr., e-post adr. og fødselsdato i meldingen.

Få også den du verver til å skrive ditt navn og din e-post i meldingen, slik at vi vet hvem som har vervet.

Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 23 [ 23

*

Tekst: Ida Thomassen

Lyst til å bli aktiv i Changemaker?

Om det finnes en lokalgruppe der du bor kan du ta kontakt med den. Hvis det ikke finnes en i nærheten av deg, kan du starte din egen. Send en e-post til mag@nca.no for å få drahjelp.

LOKALGRUPPER

LEDER OPPSUMMERER Ja, så har det blitt vår ...

Et forrykende vinterSNU i Fræna med Molde og Fræna lokalgrupper som arrangører har blitt historie, arbeidet med Kirkens Nødhjelps årlige innsamlingsaksjon hvor Changemakere over hele landet har bidratt likeså. Changemakers fredsuke i februar ble en knallsuksess, og vi greide for alvor å sette fokus på Norge som krigsprofittør over hele fjøla. Nå legges det planer og strategier og konsept og krav til Changemakers nye store kampanje – om oljeavhengighet. Planleggingen av sommerSNU er også i full gang, og alt tyder på at det blir uforglemmelig i år igjen. Meld deg på da vel!

Dette blir en annerledes oppsummering fra meg. Det blir min siste. På årssamlingen i juni går jeg av som leder i Changemaker.

I snart to år har jeg fått lede Norges kuleste ungdomsorganisasjon. Jeg tør påstå at det har vært de to beste årene i mitt liv. Det aller viktigste er imidlertid at jeg en gang for alle har blitt overbevist om at vi kan forandre verden. Changemaker forandrer verden. Og gjør det gang på gang.

Som en snart gammel ringrev tillater jeg meg å komme med et siste råd: Aldri gi opp. Det er vi som har rett. Selv om vi blir ledd av, selv om vi blir oversett, selv om vi blir argumentert i mot – vi har rett. Som en enda eldre ringrev sa en gang: “First they ignore you, then they laugh at you, then they fight you, then you win” (Ghandi). Høsten byr på en ekstremt hard, men desto viktigere, kamp. David mot Goliat. Oss mot oljelobbyen.

Kampen mot oljeboring i nord, fordi oljeavhengighet skaper klimaendringer som rammer fattige mennesker hardest.

Changemaker vil gjøre det igjen. Skape forandring, altså. Gang på gang. Jeg gru-gleder meg til å følge med fra sidelinjen.

Lykke til, og tusen takk for meg!

24 ] Changemaker Magasinet

Changemaker Bergen Student v/ Sara Nes Thormøhlensgate 14 5005 Bergen Tel: 91114843 E-post: urtejento@hotmail.com

Changemaker Oslo Ung v/ Johanne Ligaard Brynildsen Holmåsen 25 1259 Oslo Tel: 93891164 E-post: osloung@gmail.com

Changemaker Bergen Student v/ Elisabeth Ruud Erik Pontoppidansgt. 7 5018 Bergen Tel: 41630337 E-post: elisabeth_980@hotmail.com

Changemaker Stryn v/ Tor-Øyvind Rand 6796 Hopland Tel: 97 13 05 61 E-post: changemaker_stryn@ hotmail.com

Changemaker Bodø v/Gabriela Alarcon Peter Egges vei 9c 8019 Bodø Tel: 99350316 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker SUFH v/ Mireille Jacques Varleitevegen 5 6065 Ulsteinvik Tel: 91130060 E-post: changemaker.sufh@gmail.com

Changemaker Bergen Ung v/ Randi Emilie Dahlen Brattlien 10 B 5019 Bergen Tel: 40469951 E-post: cmbergenung@gmail.com

Changemaker Toten v/ Mari Mollerhagen Nøkleby 2850 Lena Tel: 97074783 E-post: mari_mollerhagen@hotmail.com

Changemaker Fredrikstad v/ Bamidale Badejo General Ohmesvei 24 1630 Fredrikstad Tel: 91246513 E-post: changemaker.fredrikstad@ gmail.com

Changemaker Tromsø v/ Pål-Michael Kristiansen Stakkvik 9132 Stakkvik Tel: 97967929 E-post: pal.michael.kristiansen@ gmail.com

Changemaker Fræna v/ Astrid Bøe Drejer Kleivaskaret 8 6443 Tornes i Romsdal Tel: 47 64 69 83 E-post: cm.fraena@gmail.com

Changemaker Trondheim student v/ Espen Gottschal Moholt Alle 28-33 7050 Trondheim Tel: 93084381 E-post: espen.gottschal@gmail.com

Changemaker Kristiansand v/ Tora Hove Ullestad Ravnåsveien 14 4619 Mosby Tel: 48094755 E-post: changemaker.kristiansand@ hotmail.com

Changemaker Tønsberg v/ Anette Lien Tel: 45449927 E-post: CMtonsberg@hotmail.com

Changemaker Molde v/ Anne Marit Henden Holvegen 5 B 6414 Molde Tel: 47024820 E-post: changemaker_molde@ hotmail.com Changemaker Oslo student v/ Hanna Wernø Jørund Telnes gt. 3 3222 Skien Tel: 41692030 E-post: hanna.werno@googlemail.com

Changemaker Vadsø v/ Martha Gloppen Amtmannsgata 44 9800 Vadsø Tel: 99391704 E-post: martha_gloppen@live.no Changemaker Øya v/ Eirin Harbak Øya vgs 7228 Kvål Tel: 40647314 E-post: eien_91@hotmail.com Changemaker Ålesund v/ Martin Corneliussen Myrlandshøgda 24 6020 Ålesund Mobil: 97156157 E-post: martin-tower@live.no

En glad gjeng under juleavslutninga i desember 2009.

Tekst: Rakel Bjørnstad

*

Det er en kreativ gruppe, og da de for et par år siden arrangerte en hjernetyveriaksjon, lagde de eget hjernekostyme av strømpebukser stappet med avispapir. Da løp de rundt på et kjøpesenter med kostymet, og når noen klarte å fange dem, vanket det premie.

I fjor hadde de en Climate Justice-aksjon hvor de illustrerte urettferdighet foran rådhusplassen i Molde. De representerte ulike land, og hun som hadde rollen som Norge hadde regnklær, sydvest og paraply, mens de mindre heldige som var Bangladesh måtte sitte i fontenen.

Molde lokalgruppe Historien til Molde lokalgruppe begynner med Eline Elnes Rabbevåg, en ivrig changemaker som drømte om å starte sin egen lokalgruppe. Selv om det var mye snakk blant vennene, ble det ikke noe av gruppa. Helt til en høstdag da hun gikk i 3. klasse, da telefonen ringte. ”Hei, eg heite Dina, og eg er fadderen din!” sa det i den andre enden. Etter samtalen med Dina (Willemse) bestemte Eline seg, og startet lokalgruppa Molde høsten 2007.

I skrivende stund planlegger de en ny aksjon som del av Changemakers hovedkampanje typisk norsk å tjene penger på krig.

Gruppa arrangerte VinterSNU i år, og gleder seg til SommerSNU. Medlemmene forteller at SNU er en av faktorene som inspirerer dem. Andre inspirasjonskilder er engasjementet til medlemmene av Changemaker, at de jobber sammen mot felles mål, har det morsomt sammen, også lar de seg inspirere av alle som bidrar til at Changemaker er en så fantastisk organisasjon.

For øyeblikket jobber de for å videreføre gruppa. Mange skal nemlig flytte, og de vil gjerne rekruttere yngre folk, og gjerne flere gutter.

Det er også viktig for dem å holde på de nåværende medlemmene.

De legger til at de også helst vil bli flinkere enn lokalgruppe Stryn til å samle underskrifter, og det skal litt til!

Medlemmene i Molde lokalgruppe er flinke til å møtes jevnlig, og de forteller at de har møte annenhver torsdag etter skoletid.

På møtene tar de opp aktuelle saker og planlegger aksjoner og tilsetninger. Som de sier selv; - Vi har det rett og slett morsomt og sosialt sammen! Gruppa har et stort fokus på det sosiale, og er overbevist om at det er en av grunnene til at de har blitt en så stor og sterk gruppe.

Til sammen er de over 20 ungdommer, med en kjerne på 10-15 særlig aktive medlemmer, og består for det meste av 10. og 3.- klassinger. Det er viktig for gruppa å få folk med, derfor er det et bredt utvalg av medlemmer fra både ungdomsskolen og videregående. Selv om de er flest jenter i gruppa, er det også seks aktive gutter med, som nestlederen Daniel Flø. De er opptatt av å verve både gutter og jenter, men det er flest jenter i aldersgruppen som viser interesse.

Sammen har de hatt mange aksjoner. En spesielt morsom aksjon, som var en skoaksjon som del av gjeldskampanjen, holdt de høsten 2008. Alt var klart med stand på rådhusplassen, og medlemmene var klare til å samle inn underskrifter. Uheldigvis gjorde været en helomvending, og snart hadde det blåst opp til storm og alle ble gjennomvåte. Heldigvis fikk de gjennomført aksjonen på det tørre og varme kjøpesentret.

For å vise forskjellen mellom fattig og rik i klimakrisen viser Molde lokalgruppe her hva som ville skjedd under en flom.

Norge kan beskytte seg, mens Bandladesh ligger under vann.

Changemaker Magasinet [ 25

*

Tekst og foto: Margrete Vinnem

Historiske skritt for Changemaker Fra venstre: Joshua Mayaka (Kenya), Kaarina Mätta (Finland); Liisa Karvonen (Finland), Ísold Ellingsen Davíðsdóttir og Ólöf Rún Benediktsdóttir fra Island, Esther Waweru (Kenya) og Ida Thomassen, leder i Changemaker Norge.

Changemaker er i ferd med å bli internasjonal! I februar møttes representanter fra Changemaker Norge, Finland, Island og Kenya for å diskutere Changemaker som en internasjonal bevegelse.

Store spørsmål ble tatt opp og målet er å samle ideene våre i et dokument som skal vedtas av alle parter og som beskriver hva Changemaker er.

Det internasjonale arbeidet er en av Changemakers hovedsatsinger dette året. Derfor inviterte vi representanter fra de andre Changemaker-landene til å møtes og utveksle ideer om arbeidet vårt i forbindelse med vinterSNU i Fræna. Møtet bar preg av interessante diskusjoner og reflekterte perspektiver fra de ulike landene. Hva skal Changemakers mål være? Hvilke grunnprinsipper skal alle Changemaker-grupper ha til felles?

Skal Changemaker være knyttet til en moderorganisasjon? Skal alle Changemaker-grupper ha felles logo? Disse og mange andre spørsmål ble tatt opp og diskutert. Basert på hva vi ble enige om, skal det lages et dokument som beskriver hva Changemaker skal være, og ikke være, for deretter å vedtas av hver Changemakergruppe. Dersom noen i et annet land ønsker å starte en Changemaker-gruppe, kan dette dokumentet brukes for å klargjøre hva Changemaker er, uavhengig av hvilket land gruppen tilhører.

stor og sterk med mange lokalgrupper på plass. Organisa-sjonen samlet seg hver høst, vinter og sommer til sør-nord-utviklingseminar (populært kalt SNU), og det var her de første spirer til Changemaker-grupper i andre land ble sådd. En finne var nemlig på et av disse sommerSNUene, og i 2004 var vi vitne til etableringen av Changemaker Finland. I løpet av ekstremt kort tid vokste Changemaker Finland til å bli en landsdekkende ungdomsorganisasjon på lik linje med Changemaker Norge. Finnene og nord-mennene har siden den tid vært gode Changemaker-venner og samarbeidet i mot- og medvind om å forandre verden. I 2006 så man en ny blomst vokse fram i Changemaker-hagen, denne gang på Island. Fairtrade og klimaendringer ble så satt på dagsordenen i Reykjavik. Samme år ble Change Agents Kenya stiftet, som en søsterorganisasjon til Changemaker. En gjeng kenyanske ungdommer ble nemlig inspirert av det kommunikasjonskonsulenten i Changemaker Norge hadde å fortelle om organisasjonens arbeid da hun var på besøk. I dag finnes det en rekke ungdomsorganisasjoner i Kenya som jobber med relevante tema for Changemaker, særlig i forhold til klimaendringer, og i 2009 ble det dannet et nettverk for å samle alle disse gruppene til å samarbeide. Planen er at en gang i framtiden kan de bli til en kenyansk Changemaker-bevegelse.

Changemaker ble etablert i Norge i 1992. Her sprang noen Fairtrade- og gjeldsslette-sykkelentustiaster rundt en stund og sørget for rettferdige bananer til fruktpausen og for at norsk ungdom hørte om diktatorgjeld. I løpet av noen år vokste Changemaker seg

Dokumentet fra det internasjonale Changemaker-møtet vil bli tatt opp på Årssamlingen 23.–25. juni i Oslo. Vi er på god vei, og det er ingen tvil om at vi går en spennende, internasjonal framtid i møte.

Det er klart vi kan bli en stor internasjonal bevegelse!

26 ] Changemaker Magasinet

Quiz

Tekst: Tuva Krogh Widskjold

1. Hvor stor andel av Sør-Afrikas befolkning mellom 15-49 år er hiv-smittede?

2. Norge slipper ut omtrent 9 tonn CO2-gass per innbygger. Hvor mye slipper hver innbygger gjennomsnittlig ut i Etiopia?

3. Hva var det siste Elvis Presley spiste før han døde?

4. Hva betyr navnet på stillehavsøyene Tuvalu?

Kilder: www.changemaker.no www.norad.no www.nrk.no www.bysiden.no Aftenposten Folkevett Kirkens Nødhjelp magasinet

5. Hvor mange øyer består øygruppen Tuvalu av?

6. Hvilken farge har Coca Cola om den ikke blir tilsatt kunstig farge?

7. Hva står SNU for?

SMÅPLUKK

8. Hva er Kirkens Nødhjelps nye etternavn og hva står det for?

9. Hvilken forfatter besøkte Kirkens Nødhjelps arbeid i Kenya 11–18 mars i forbindelse med årets Kirkens Nødhjelpsaksjon?

10. Hva er den forventede levealderen i Somalia?

11. Hva er de fem grunnleggende prinsippene Kirkens Nødhjelp bygger sitt arbeid på?

12. Hva skal den neste hovedkampanjen til Changemaker fokusere på?

11. Barmhjertighet, rettferdighet, delta gelse, forsvarlig forvaltning av skaperve rket og fred 12. Oljeavhengighet 7. SNU står for Sør, Nord og Utvikling , sam tidig som det er et ordspill. Vi vil snu verd en på hodet!

8. ACT Alliance, Action by Churches Toge ther. ACT Alliance er en av de fem stør ste i verden og Krikens Nødhjelp er det nors humanitære alliansene ke medlemmet.

9. Lars Saabye Chris tensen 10. 47,1 år 6. Grønn

3. Fire skjeer iskrem og seks sjokoladekje ks 4. ”åtte som står sammen” på tuvalisk 5. 9 (den mins te øye var ubebodd fram til 1949) 1. 18,1 % 2. 0,004 tonn

V IS S T E D U AT ... ... det delvis statseide selskapet Yara planlegger å anlegge et fosfatanlegg i et vernet regnskogsområde. ... forskere mener at døgnet må ha blitt 1,26 mikrosekunder kortere etter jordskjelvet i Chile. Årsaken er at en stor mengde masse ble flyttet på i det kraftige skjelvet og jordens rotasjonsakse da endret seg med hele 8 cm. ... sommerfugler kan smake med føttene ... Vest-Sahara er delt i to av en 2200 kilometer lang mur oppført av den marokkanske hæren. ... verdens fem største våpeneksportører er USA, Storbritannia, Russland, Frankrike og Kina. Disse fem landene er også de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd. ... Kirkens Nødhjelp-aksjonen er en årlig aksjon med aksjonsdag tirsdag før palmesøndag. ... Kirkens Nødhjelp-aksjonen engasjerer ca 35000 bøssebærere. ... beach breaking vil si å opphugging av skip på strender. 80 % av alle skip som hugges opp ender per dags dato sine dager på to strender i Sør. ... det finnes 30 000 atomstridshoder. Det er nok til å ta livet av 30 milliarder mennesker, eller fem ganger verdens befolkning. ... det eksisterer per i dag ingen avtale som forbyr bruk av atomvåpen.

Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 27 [ 27

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

SommerSNU 25.–30.juni 2010 Oslo bading nye venner sommerfest snabelkafe

ke tis d i l Po ste m k i ver olhe kS Eri eb att D

aksjon åapen scene kreative verksted

Synes du verden er urettfer dig?

Da er SommerSNU noe for deg!

SommerSNU er Changemakers sommerleir. Her samles ungdom fra hele landet for å forandre verden.

Det blir en uke med politisk og kreativt påfyll, bading, nye venner, sommerfest, aksjonering, latter og mye mer.

Velkommen til Changemaker sin Årssamling 23.–25. juni på Fjellstrand skole på Nesodden.

Påmelding på www.changemaker.no Som medlem av Changemaker er du også velkommen til å delta på Årssamlingen 23.-25 juni.

Påmelding på www.changemaker.no.Årssamlingen er din store mulighet til å påvirke Changemaker.

Mer info og påmelding på www.changemaker.no 28 ] Changemaker Magasinet