FRED - Changemakermagasinet nr 4, 2016

Nr. 4 - 2016

FREDSAVTALE I COLOMBIA

FORBUD MOT ATOMVÅPEN

NORSK VÅPENEKSPORT

KRIGSGJELD

JULEGAVEGUIDE

Ny kurs. Ola Elvestuen heiv seg på Ekspedisjon Grønnpolen under aksjon på VinterSNU.

Flaut. Fikk Embla Sondres oppmerksomhet til slutt, eller var det noen andre som fikk den?

Oblig kake. Når man får regjeringen til å gjøre mer etisk er det klart det blir kake. (gjennom etiske retningslinjer for statsobligasjoner).

Machu Picchu. Heter bandet som avsluttet Changemaker Stavanger sin konsert til inntekt for Kirkens Nødhjelps flyktningearbeid i juni.

20

Rådgivning. Sånn her god hjelp får du ikke på noe legekontor. Mari og Thea forklarer Changemakers politiske resept til forbipasserende under aksjon i Oslo.

Gir alt. Unge Venstres Tord Hustveit i front for det nye helsefondet, HIF, på Arendalsuka i august.

16

Flere nye medisiner. Utenom en og annen drittolin eller fuckxil, som antakelig ikke kommer på markedet, har vi samlet inn nye medisinnavn for de neste 100 år!

– ÅRET:

Verdens beste nyheter. Changemakere over hele landet delte ut 100 000 aviser med gode nyheter til folk i gata, sammen med Spire og SAIH.

Forandre verden-nerden 2016. Changemakers gjeveste utmerkelse ble i år gitt til Ingrid Vaula Foss, for hennes engasjement og humør gjennom mange år som changemaker.

Kred fra rektor. Målet om å få universitetene med seg på hovedkampanjen fikk en pangstart da UiO-rektor Ole Petter Ottersen ga oss sin fulle støtte. Siden har resten av universitetene fulgt etter.

Fjordidyll. Den første høstsamlingen vi har hatt på seks år kunne ikke vært mer på et vakrere sted.

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i utviklingspolitisk avdeling Ingrid Nes Holm REDAKTØR: Marthe Jæger Tangen REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Sara Nes Jarand Ullestad Tuva Widskjold Emeline Maria Pischedda Maria Trettvik Ingrid Holmedahl Tone Jelsness Sandra Larsen Håvard Skogerbø Anders G. Haugseth Henriette Sandstå Embla Husby Jørgensen Thomas Birkeland Silje Syvertsen Maria Hindhal Sondre Naave Hedda Langemyr DESIGN: Petter Bergundhaugen Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad.

TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Norpost AS

Redaktøren låner ordet For de fleste av oss er fred det eneste vi kjenner til. For andre ungdommer er det noe de aldri har opplevd. Hva fred innebærer, hvordan man skal skape og opprettholde det er noen av de vanskeligste og viktigste spørsmålene man kan stille. Det eneste vi vet er at fred er noe nesten alle mennesker ønsker seg. Dette er noe av det vi ønsker å ta opp til debatt i denne utgaven av magasinet.

Det er ingen tvil om at fred alltid er et aktuelt tema. Det er tross alt noe nesten alle mennesker på jordkloden er helt avhengig av for å leve en verdig og godt liv.

Fraværet av fred gjør alt annet veldig vanskelig.

Denne høsten har fred vært enda mer aktuelt enn vanlig. Colombia har lenge ventet spent på en ny fredsavtale etter at den første ble nedstemt, Syria-konflikten har blitt enda mer blodig og spørsmålet om hvordan man skal oppnå fred er mer anspent enn på lenge, Donald Trump inntar en av verdens mektigste roller og rokker ved sikkerhetsbildet i resten av verden, og Europa reagerer med fremmedfrykt og nasjonalisme mot den økende flyktningstrømmen. Samtidig her hjemme i Norge har store deler av befolkningen brukt søndagskvelden sine på å se NRK-serien Nobel, og kanskje reflektert ekstra mye om hva faktumet at Norge deltar krig egentlig innebærer.

Noen av disse temaene skal vi innom i denne utgaven av magasinet. På side 10 og 11 kan du for eksempel lese om hvorfor det ble et flertall for et nei til fredsavtalen i Colombia, og om hva fred betyr for colombianeren Jose Luis Munera.

Norge skal snart dele ut Nobels Fredspris til Juan Manuel Santos i Oslo og stolt fremme seg selv som en fredsnasjon atter en gang. Samtidig tjener vi fortsatt enorme summer på krig ved å eksportere våpen, og stemte nei til resolusjonen om et forbud mot atomvåpen. Heldigvis er dette temaer Changemaker jobber aktivt med, og som du kan lese mer om i denne utgaven.

Vi har selvfølgelig ikke glemt at det er desember, og julen er rett rundt hjørnet.

Usikker på hvordan du kan fortsette å redde verden og gi bort bra julegaver? Vi har laget en julegaveguide som vi håper kan gi deg inspirasjon. Kjeder du deg på julemiddag en dag eller trenger å få opp stemninga anbefaler vi å ta quizen vår på familie og venner.

Vi håper at årets siste utgave av magasinet faller i smak. Desember er for mange tid for eksamener og skolestress, men det er også en tid for å finne ro og fred i seg selv. Kanskje et steg mot en fredeligere verden begynner akkurat der.

God lesing og fredlig jul!

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

CHANGEMAKER 04/2016 4

Marthe Jæger Tangen

INNHOLD 7 Kampanjehøsten 8 Årsmøte i IMF og Verdensbanken 9 Tema: Fred 10 Folkeavstemning og fredsavtale i Colombia 12 Guatemala 20 år etter fredsavtalen 14 Forbud mot atomvåpen 18 Krigsgjeld og gjeldskrig 20 Norsk våpeneksport 22 Kritisk blikk på fredsnasjonen Norge 24 To år etter siste angrep på Gaza 27 Lederen 28 Communication for Change i Tanzania 30 Julegavetips

CHANGEMAKER 04/2016 5

Notiser

Grønt statsbudsjett?

Under høstens debatt om statsbudsjettet var klima det heiteste temaet – kanskje fordi dette er det heiteste året siden man startet temperaturmålinger?

Budsjettet som skulle føre til det grønne skiftet er grått, og endte opp i krangler om noen øre til eller fra på drivstoff. Helheten ble glemt. Paris-avtalen har trådt i kraft, men likevel legger budsjettet opp til kutt på bare 2.1% innen 2030. Altså 37.9% mindre kutt enn det vi er bundet til å kutte i Paris-avtalen.

Før syndefloden

I Leonardo DiCaprios nye klimafilm blir det tegnet et dystert bilde av jordklodens fremtid: isbreer, korallrev og regnskoger forsvinner i hurtig tempo. Stedene i verden med høyest konsentrasjon av fattige mennesker er også de stedene hvor klimaendringene vil ramme hardest.

Igjen er USA dobbeltmoralens land: de retter pekefinger mot andre, men gjør svært lite selv.

Kanskje ikke så rart, når majoriteten av de som sitter i klimautvalget i kongressen benekter klimaendringene og er sponset av de store olje- og energiselskapene. Vår generasjon har muligheten til å snu den negative utviklingen, men det krever handling og store endringer.

COP-termos til Helgesen

Klimaminster Vidar Helgesen reiste i November til COP22 (de årlige klimaforhandlingene) med en veldig spesiell termos i sekken. Før forhandlingene i fjor gav Changemaker klimaministeren en kopp-21 slik at Norge skulle gjøre det rett-i-cop, og Paris-avtalen ble et faktum. I år trenger denne avtalen påfyll, i form av penger til klimafinansiering, rettferdighetssans og økt ambisjonsnivå på norske bidrag. Derfor fikk klimaministeren denne gangen en Marrakesh-termos med påfyll til forhandlingene og avtalen. #KlartViKanFylleSekkenTilHelgesen!

#NoDAPL

I november var det mange som via Facebook sjekket inn på Standing Rock Reservation i North Dakota, USA. Facebook-aktivistene ønsket å vise solidaritet

CHANGEMAKER 04/2016 6

med menneskene som aksjonerer mot Dakota Access, et oljerør som skal strekke seg fra Dakota til Illinois. Det skal bli fraktet en halv million fat råolje gjennom rørledningen hver dag! Prosjektet har møtt massiv motstand av urbefolkningen i Dakota, som ikke ønsker at rørledningen skal gå gjennom reservatet og deres drikkevann. Til tross for dette er Norges største bank, DNB, med på å finansiere de fire selskapene som står bak utbyggingen og driften av rørledningen. Bli med på kampanjen #NoDAPL og stopp utbyggingen!

Klimaloven

Norge får en egen klimalov. Loven kan bli et stort skritt i riktig retning, men da må vi kreve at den får reell makt. Forslaget til lovtekst som nå foreligger skal bedre samarbeid mellom regjeringen og Stortinget når det gjelder klimapolitikk, men legger vekt på at privatpersoner ikke kan holde politikerne juridisk ansvarlig ved søksmål. Den åpner heller ikke for muligheten til å sanksjonere dersom klimaloven ikke blir overholdt. Changemaker tror på en klimalov som beskytter både mennesker og miljø, og det må vi kjempe for!

helseinstituttet, påtroppende direktør for Forskningsrådet, Haitham El-Noush fra SV, og Line Storesund Rondan fra legemiddelselskapet GlaxoSmithKline.

De snakket blant annet om hvordan hvilket land du bor i har betydning for tilgang til medisiner og om legemiddelselskapene har et ansvar for at folk har tilgang på nødvendige medisiner.

Helsedatoer i høst

Retten til god helse er en menneskerettighet, og i løpet av året er det en rekke faste merkedager knyttet til helse. 10. september var det Verdensdagen for selvmordsforebygging, 28. september var Verdens rabiesdag og Verdens hjertedag, 10. oktober var Verdensdagen for psykisk helse, 24. oktober var Verdens poliodag, 12. november varr det Verdensdag mot lungebetennelse, 14. november var Verdens diabetesdag, 16. november var Den internasjonale kolsdagen, 19. november var Verdens toalettdag og 1. desember er det Verdens AIDS-dag.

Sultkatastrofe truer Jemen

Arbeidsgruppe for felles etikkregler ved universitetene

Changemaker lanserte i sommer en rapport om etisk lisensiering av medisinsk forskning. I ettertid har universitetene satt fokus på å tilgjengeliggjøre forskning for lav- og mellominntekstland. De har satt ned en arbeidsgruppe for å utarbeide nasjonale retningslinjer for medisinsk forskning i disse landene. Vi gleder oss til å følge arbeidet videre!

Tilgang til medisiner på Globaliseringskonferansen

Fredag 28. oktober hadde Changemaker i samarbeid med Universities Allied for Essential Medicines (UAEM) et arrangement om tilgang til medisiner i forbindelse med Globaliseringskonferansen. Dina Hovland fra Leger uten grenser presenterte rapporten deres Lives on the edge, etterfulgt av en samtale mellom overnevnte Hovland, John-Arne Røttingen fra Folke-

Flere hundre tusen barn er akutt underernært i Jemen, og det er mangel på grunnleggende helseutstyr og medisiner. Over 80% av befolkningen i Jemen har nå behov for humanitær hjelp. Landet er fra før avhengig av drivstoff og mat utenfra, og havnen har nylig blitt bombet, noe som gjør det vanskelig å få inn nødhjelp. Norge selger fremdeles krigsmateriell til koalisjonen som bomber landet.

Forente Nasjoner har fått ny generalsekretær

Portugiseren António Guterres er valgt som ny generalsekretær i FN 13. oktober. Guterres har bakgrunn som FNs høykommisssær for flyktninger og har vært statsminister i Portugal. Mange er skuffet over at FN ikke den denne gangen klarte å velge en kvinnelig kandidat til tross for mange gode nominerte. Tradisjonelt har stillingen som generalsekretær gått på rundgang mellom verdensregionene, og denne gangen var det Øst-Europa som sto for tur. Det var altså portugiseren António Guterres som ble valgt som ny generalsekretær i FN, til

tross for at han ikke er kvinne eller fra Øst-Europa.

Marokko bryter våpenhvile med Vest-Sahara

Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. I 1991 klarte FN å etablere våpenhvile mellom partene. Spenningen har økt i området den siste tiden. Marokko har startet veibygging på Vest-Saharas side av muren, som skiller den frie og den okkuperte delen av Vest-Sahara. Dette har resultert i at frigjøringsbevegelsen Polisario har flyttet seg nærmere muren. Professor Juan Soroeta ved Universitetet i Oslo mener at Polisario har retten på sin side dersom de nå skulle ønske å gå til krig.

Flere barnearrestasjoner på Vestbredden

Tall fra Human Rights Watch (HRW) viser at Israel i 2016 begikk dobbelt så mange brudd på barnekonvensjonen som i 2015.

I en rekke av tilfellene har barn blitt arrestert blant annet på grunn av aktivisme i det okkuperte området. Arrestasjonene bryter med en rekke av prinsippene i barnekonvensjonen (artikkel 3,13,37,40). «Palestinske barn blir behandlet på måter som ville forskrekket og traumatisert en voksen,» sier HRW.

Årsmøte i IMF og Verdensbanken

IMF og Verdensbanken holdt som vanlig sitt årsmøte i oktober. Lite nytt kom ut av selve møtet, men IMF vedtok at renter på deres lån ikke ville øke så lenge det globale rentenivået er lavt. Dette er et lite plaster på såret for de 108 landene i fare for gjeldskrise.

Gledelig nytt er også at IMF og Verdensbanken har tatt kapitalfluktssaken til seg, og begynt å støtte opp under tiltakene fra OECD og G20. Dessverre må de også rydde opp i egne saker da Oxfam tidligere i år avdekket at deres private finansieringsmekanisme (IFC) låner til selskaper som bruker skatteparadis.

Bahamas Leaks

Nok en gang har informasjon om anonyme selskaper og skatteunndragelse blitt lekket. Denne gangen kom dokumentene fra

ferie- og skatteparadiset Bahamas. Lekkasjen går under navnet Bahamas Leaks, og viser hvordan flere tidligere og nåværende toppolitikere er knyttet til selskaper i skatteparadis. Blant andre er Storbritannias tidligere statsminister David Cameron, Argentinas president Mauricio Macri og tidligere EU-topp Neelie Kroes navn som dukker opp i dokumentene. Changemaker mener det er bra at denne informasjonen kommer frem i lyset, men venter utålmodig på de politiske endringene som må til for å bekjempe skatteparadisene.

Hemmelig gjeld i Mosambik

Bankene Credit Suisse og VTB har de siste årene fasilitert 1,1 mrd dollar i hemmelige lån til Mosambik. Pengene gikk til statlig eide selskaper, men siden Mosambiks nasjonalforsamling aldri ble involvert i prosessen, var lånene ulovlige. Midlene skulle brukes til blant annet forbedring av fiskeindustrien, men nå kommer det fram at pengene har blitt brukt til innkjøp av militært materiell. Regjeringen varsler store kutt i alle offentlige tjenester, unntatt helse, for å betale landets gjeld. Changemaker mener lånene fra Credit Suisse og VTB er illegitime, og at befolkningen i Mosambik ikke skal bære byrden av bankenes uansvarlige långivning.

CETA-avtalen underskrevet til tross for belgisk motvilje

Etter nærmere syv år med forhandlinger ble handelsavtalen mellom EU og Canada undertegnet av den kanadiske statsministeren Justin Trudeau, EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og hans kollega Donald Tusk, president i Det europeiske råd. Avtalen kom på plass etter en midlertidig stans i forhandlingene, da den belgiske regionen Vallonia nektet å godta betingelsene, av «politiske årsaker». Avtalen vil fjerne nesten samtlige tollmurer mellom Canada og EU, og anses som en generalprøve før den mer omstridte TTIP-avtalen kan tre i kraft mellom EU og USA.

Håp på glass. Vi lot forbipasserende tenne lys for å fylle opp verdens apoteker under Elvelangs i Oslo. Etterhvert ble også hylla de sto på full av medisinnavn og underskrifter.

Kampanjehøsten I høst har Changemaker jobbet med kampanjen «Fritt for medisin» på mange ulike måter. Men hva har egentlig skjedd?

Her får du presentert noe av det vi har gjort, og ennå mer har nok skjedd innen du har fått dette magasinet i postkassen! tekst

Maria Nitter Lie

foto

Changemaker

Elvelangs i Fakkellys

Et sted Changemaker har stått på stand i høst er Elvelangs. Dette er en vandring langs Akerselva i Oslo, hvor man går nedover forbi tusenvis av fakler og titalls kulturinnslag, installasjoner og lignende. Vi hadde tatt med oss en bokhylle som vi fylte opp med lys etter hvert som vi fikk nye medisiner. Tanken var at de som gikk forbi kunne være med å fylle opp verdens apoteker med håpefulle lys. Resultatet var overveldende, aldri har det vært så lett å komme i kontakt med folk. Mange stoppet opp og lurte på hva vi holdt på med, og midtveis gikk vi til og med tom for underskriftslister. Vi fikk mange spørsmål, og det var tydelig at temaet engasjerte de som gikk forbi.

Rapportlanseringer

I løpet av høsten har vi hatt arrangementer i Arendal, Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø, hvor vi blant annet har presentert rapporten om etisk lisensiering for medisinsk forskning.

I Trondheim fikk vi nyss om at det var i ferd med å bli opprettet en arbeidsgruppe på tvers av universitetene, som skal utarbeide forslag til nasjonale etiske retningslinjer.

Dette har delvis blitt drevet fram av Changemakers fokus på universitetene. Nå er neste jobb å sørge for at retningslinjene blir gode, og følges opp.

Globaliseringskonferansen

På Globaliseringskonferansen arrangerte Changemaker en debatt i samarbeid med

UAEM (Universities Allied for Essential Medicines). Her var både Leger Uten Grenser, legemiddelindustrien, en politiker og Folkehelseinstituttet tilstede, og det ble en spennende debatt med ulike syn på hvordan man kan gi flere tilgang til medisinene de trenger.

Lobbymøter

Lobbymøter er et viktig sted å møte politikere. Der får man presentere saken og kravene til kampanjen, og kan åpne for spørsmål.

På den måten sprer man kunnskap blant politikerne og fremmer debatter. Det er sjelden man får saker gjennom på første forsøk, men kjennskap til Changemakers saker øker sannsynligheten for at de blir tatt opp til vurdering når vi sender inn innspill til partiene.

Vi har vært i kontakt med alle ungdomspartiene i tillegg til partiene på Stortinget og snakket om Helseinnflytelsesfondet. Ingen har vært negative, men det har vært tydelig at dette er noe nytt og ukjent, og vi må fortsatt arbeide med å skape større politisk vilje for å gi alle tilgang til medisiner.

Vil du vite mer?

Sjekk ut Changemakers Youtubekanal, der det ligger en skolering og oppsummering av hva som har skjedd tidligere i høst.

CHANGEMAKER 04/2016 7

Suss. Susan Ulbæk, eller Suss som hun kaller seg, er fra Danmark og representerer for tiden de nordiske og baltiske landene i styret til Verdensbanken.

FAKTA Verdensbanken & IMF

Årsmøte i løvens hule

•• Verdensbanken gir lån til lav- og mellominntekts­ land for å finansiere prosjekter, som for eksempel infrastruktur.

•• IMF (International Monetary Fund) skal sørge for at verdensøkonomien er stabil, og hjelper land i krise med lån og støtte.

•• Verdensbanken og IMF ble opprettet under Bretton Woods-konferansen i 1944, og har begge kontorer ved siden av hverandre i Washington DC.

Verdensbanken og IMF har dominert gjeldsforhandlinger i mange år, og årets årsmøte i Washington bringer lite nytt. Håvard Skogerbø, leder i politisk utvalg for Gjeld- og kapitalflukt i Changemaker, var tilstede i Washington og skriver om erfaringene fra turen. tekst

Håvard Skogerbø

foto

Simone D. McCourtie (World Bank)

I oktober var jeg i Washington på årsmøtene til Verdensbanken og IMF, det internasjonale pengefondet, to nøkkelinstutisjoner for lav-og mellominntektsland. Under årsmøtet møtes ministre fra alle de 189 medlemslandene for å vedta hva institusjonene skal jobbe med. I tillegg møtes ministrene til et halvtårsmøte på våren. Selv om institusjonene har forsvunnet ut av fokus for mange, har de fortsatt sterk innflytelse på mange land med behov for lån og med høy gjeld.

festet til gjeldslette-tiltakene som ble innført for å lette på gjeldsbyrden på 2000-tallet.

Tiltakene slettet en del gjeld, men ikke nok, og mange mistet tilgang til grunnleggende tjenester. Når gjelden igjen stiger krever lavog mellominntektsland, og organisasjoner som Changemaker, at gjeldsforhandlingene skal bli mer uavhengige av IMF og Verdensbanken og flyttes til FN, men møter motstand fra rike land.

Dominerende på gjeldspolitikk

Men tilbake til Washington. Det kom som vanlig ikke mye ut av årsmøtene, men sivilsamfunn fra hele verden samlet seg i forkant for å utveksle erfaringer og møte sine representanter. Norge har representanter i både Verdensbanken og IMFs styre, men må dele plassen med de andre nordiske og de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen).

Under årsmøtene traff vi blant andre vår representant i Verdensbanken. Plassen går på rundgang, og for tiden er det Danmark som får stille for koalisjonen. Vi diskuterte blant annet Verdensbankens nye retningslinjer for menneskerettigheter og miljø, som er blitt mye svakere enn det mange skulle ønsket. Likevel sier de seg godt fornøyd med resultatet.

Under sivilsamfunnsdagene i forkant av møtet arrangerte SLUG også et seminar om

Jeg reiste gjennom SLUG - nettverk for rettferdig gjeldspolitikk, en organisasjon som Changemaker er medlem av. SLUG er, sammen med Changemaker, en av få organisasjoner i Norge som fortsatt jobber med gjeldspolitikk, til tross for at det er et stort problem for lav- og mellominntektsland. 108 land står i fare for å havne i gjeldskrise, og hver gang man snakker om gjeldslette kommer IMF og Verdensbanken inn i bildet. Det er ingen tvil om at de har utrolig mye makt.

På 80-tallet havnet mange land i gjeldskrise, og for å kunne nedbetale gjeld krevde Verdensbanken og IMF at landene kuttet kraftig i budsjettene sine, noe som gikk ut over helse og utdanning. I tillegg har betingelser som krever privatisering og mer åpen handel blitt

CHANGEMAKER 04/2016 8

Håvard Skogerbø Leder for politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt, samt representant i SLUG for Changemaker.

Hva gjør man på konferanse?

afrikanske statsobligasjoner og hva det har å si for gjeldsbyrden i afrikanske land. I dag utsteder 16 land i Afrika sør for Sahara statsobligasjoner. Dette kan være bra fordi mange land trenger penger for å utvikle seg, og fordi disse har få betingelser. Men det kan også bli et problem dersom det ikke er nok åpenhet og demokrati i landene som låner. Utlånere som for eksempel Norge, må derfor opptre ansvarlig og ikke låner ut til hva eller hvem som helst.

To skritt tilbake, ett skritt fremover

Noen lysglimt kom likevel ut av konferansen.

IMF har tatt tak i det internasjonale skattearbeidet som OECD og G20 har satt i gang, og utvikler verktøy som lav-og mellominntektsland kan bruke. Dette kan være til stor hjelp hvis de gjennomføres riktig, men flere må inkluderes i dette arbeidet. Først må imidlertid Verdensbanken rydde opp i sine egne saker. Før vårmøtene i år lanserte Oxfam en rapport som avslørte at 51 av 68 selskaper de etterforsket benyttet seg av skatteparadis. Selskapene fikk alle lån av banken gjennom dens finansieringsorgan for privat sektor, International Financial Corporation (IFC). Verdensbanken og IMF har altså en stor jobb å gjøre før de blir et forbilde for bekjempelse av kapitalflukt.

TEM A :

Fred sa du?

Visste du at ordet fred betyr «kjærlighet» og kommer fra det norrøne friðr? Fred har vært et ideal for mennesket, og en helt nødvendig faktor for at menneske får muligheten til et verdig og godt liv. tekst

Marthe Jæger Tangen

illustrasjon

Petter Bergundhaugen

Fred er noe som angår oss i stor grad, men som ofte kan virke umulig å påvirke fordi det først og fremst er noe stater har kontroll over. Det er et resultat av at stater velger å ikke gå til krig mot hverandre, og i stedet håndterer eventuelle konflikter uten å ty til vold. Fred er også et resultat av sterke maktforhold mellom stater. For de fleste av oss er fred det eneste vi kjenner til, og det motsatte virker fjernt og ekstremt vanskelig å forestille seg. For andre ungdommer er det helt motsatt.

Hva betyr egentlig fred?

Hva legger vi egentlig i det, når vi snakker om fred, hva legger vi egentlig i det? Definisjonen av fred legger sin hovedvekt på fraværet av voldelige konflikter.

I statistikk defineres fred som fraværet av væpnede konflikter. Det innebærer at bare konflikter som har mer enn 25 drepte i løpet av ett år blir regnet som krig. Det er verdt å merke seg at små endringer i antall drepte kan avgjøre om det blir definert som en væpnet konflikt eller ikke. Enda viktigere er det å huske på at antall sårede, skadde og dødsfall av andre grunner enn direkte væpnet konflikt (som for eksempel sult eller sykdommer i konfliktområder) og kriminell vold ikke er med når man skal definere om det er krig eller fred.

Fred til enhver pris?

Fred er en helt nødvendig faktor for at vi skal kunne leve et godt liv, men ikke den eneste. Det holder ikke at våpnene er senket. Fred er demokrati, rettferdighet, bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene.

Det er en forutsetning og et grunnlag for rettferdighet.

Det er viktig å huske på at kampen ikke slutter selv om et land blir stemplet med «fred», det er første delen av en lang prosess. Veien til fred er heller ikke selvsagt. Å vite hva som skal til for å skape fred er en av de vanskeligste spørsmålene vi står overfor. For noen er elementer som atomvåpen et virkemiddel for å opprettholde fred, for andre er det helt motsatt. Hvor mye skal man blande seg inn i et land for å skape fred? Hvor mye ansvar skal man ta? Dette er spørsmål uten enkle svar, men som er ekstremt viktig å stadig ta opp til debatt for freden skal skape goder, ikke onder.

Fredsnasjon?

Hvis vi ser på vårt eget land vet vi at fred kan være svært paradoksalt. Norge omtaler seg stolt som en fredsnasjon og fredsmekler, og deler stolt ut Nobels Fredspris hvert år. Samtidig er vi blant verdens 20 største eksportører av militært materiell, og et av landene som oftest deltar i krig utenfor sitt eget land. Faktisk er vi nummer to i verden, en plass vi deler med Danmark, Nederland og USA. Noe er alvorlig galt. Norge er ikke en fredsnasjon før vi jobber for fred i hele verden, og på alle plan.

Å kjempe for fred

Selv om det kan virke vanskelig å påvirke kampen for fred, må vi også huske på at fred skapes og opprettholdes av det enkelte individ. Fremmedfrykt, undertrykkelse, fordommer og hat er alle grobunn for konflikt. Derfor, ved å dyrke verdier som likeverd, respekt for hvert enkelt menneske og kjærlighet, dyrker vi også fred. Det er viktigere enn noen gang å huske på hva ordet fred egentlig betyr, og stå opp for hva det betyr i praksis. Det er ingen grunn til å slutte å kjempe for en fredeligere verden med fravær av krig, men også med en genuin og urokkelig respekt for menneskeverdet.

CHANGEMAKER 04/2016 9

TEMA fred

Den historiske fredsavtalen ble nedstemt av det colombianske folket. Hele 62% av befolkningen valgte å ikke stemme, mye på grunn av stor mistillit til det politiske systemet.

Hvorfor stemte folket nei?

Aldri før har en folkeavstemning funnet sted etter en fredsavtale, men Colombias president, Juan Manuel Santos, ønsket å implementere avtalen med forankring i befolkningen. Men resultatene viste at det hadde den ikke. tekst

Silje Syvertsen

foto

Silje Syvertsen.

Samfunnsgeograf og aktivist i Latin-Amerikagruppene.

Presidencia El Salvador

Resultatet av folkeavstemningen 2. oktober kom som et sjokk på partene, internasjonale støttespillere og befolkningen. Signeringen av den endelige fredsavtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen 26. oktober var en historisk hendelse, som skulle sette strek for krigen, og bidra til forsoning for over åtte millioner ofre av konflikten. I forkant av folkeavstemningen var det store mobiliseringer fra både ja- og nei-siden.

Resultatet bygger på en veldig lav valg­opp­ slutning. Hele 62 prosent lot være å stemme.

Med andre ord stemte ikke colombianere flest nei til avtalen, flesteparten avsto fra å stemme.

Det ble også et svært jevnt valgresultat, der nei-siden vant med knappe 50,2 prosent mot 49,8 prosent på ja-siden. Mindre enn 0,5 prosent skilte dermed de to sidene.

Politisk mistillit

Både valgresultatet og den lave oppslutningen er trolig knyttet til stor mistillit til politikere og det politiske systemet. Tidligere forsøk på fredsavtaler og løsninger på konflikten har vært mislykket. Som 2003-avtalen,

CHANGEMAKER 04/2016 10

som skulle avvæpne paramilitære grupper, men som umuliggjorde straffeforfølgelse og førte til at mange tidligere paramilitære havnet tilbake i nye væpnede grupperinger.

Mistilliten er også knyttet til at det politiske systemet er svært korrupt, noe som gjør det vanskelig å få til forbedringer. Fredsavtalen inkluderte ikke andre aktører enn staten og FARC-geriljaen, og mange colombianere hadde vanskeligheter med å forestille seg at avtalen ville føre til varig fred uten at for eksempel geriljagruppen ELN var inkludert.

Fredsavtalen beskrives som en av de beste fredsavtalene verden har vært vitne til, med stor vektlegging av ofre og kvinner. Likevel er det mange grasrotbevegelser og sivile aktører som fortsatt ikke føler seg representert siden de ikke har blitt invitert med i forhandlingene som har foregått på Cuba. Spesielt gjelder dette sivile bevegelser og organisasjoner for urfolk, bønder og afro-colombianere. Trolig oppfattes avtalen fremmed og ekstern. Til tross for at avtalen tar for seg strukturelle endringer, slik som politisk deltagelse og omfordeling av jord, ser mange på avtalen som president

Santos’ eget prestisjeprosjekt, der han i større grad har vektlagt partiet sitt, Partido Social de Unidad Nacional, sine økonomiske og politiske interesser fremfor forbedringer for lokalbefolkningen.

Nei-sidens appellering til følelser

Colombias tidligere president, Alvaro Uribe, har stått i spissen for nei-kampanjen. Hans tilhengere er hovedsakelig rike colombianere og den tradisjonelle eliten. Nei-siden promoterte falske rykter og påstander om hva som faktisk var innholdet i den 297 sider lange fredsavtalen. Ryktene gikk blant annet ut på at avtalen promoterte homofili, og at den ikke vektla religiøse kjerneverdier. Colombia er et veldig konservativt land, og slike påstander traff rett i hjerterota på mange. Et av de mest omdiskuterte punktene har vært straffeforfølgelse. Nei-siden vektla at geriljakrigerne ville slippe straff i henhold til avtalen. Denne påstanden er misvisende og feil, da avtalen beskriver at geriljakrigere som anerkjenner kriminelle handlinger og ber offentlig om unnskyldning kan bli straffet med

FAKTA KONFLIKTEN I COLOMBIA •• Har pågått i 52 år og er en av de lengstvarige pågående konfliktene i verden.

•• Hovedpartene i konflikten er venstreorienterte geriljaen FARC og den colombianske stat. Flere geriljaer og høyreorienterte pramilitære grupper er også sentrale aktører.

•• Minst 260.000 liv har gått tapt og åtte millioner er på flukt i sitt eget land.

•• Siden 2012 har FARC og regjeringen i Colombia vært i fredsforhandlinger.

•• Fredsavtalen ble signert 26.oktober 2016, men trådte ikke i kraft grunnet folkeavstemningens resultater.

•• 12.november ble partene enige om en revidert fredsavtale. Det er uklart om det blir ny folkeavstemning, eller om den skal gjennom nasjonalforsamlinga.

(Denne artikkelen ble skrevet før nyhetene om den reviderte fredsavtalen.)

•• President Santos har blitt tildelt Nobels Fredspris. Nobelkomiteen har fått kritikk siden FARC er utelatt.

samfunnstjeneste. Avtalen la også til rette for straffeforfølgelse av menneskerettighetsbrudd hos begge parter i konflikten.

Et annet svært omdiskutert tema i avtalen har vært FARC-geriljaen sin mulighet til å delta i det demokratiske systemet som politisk parti.

Nei-siden klarte å appellere til frykt hos befolkningen, med påstander om at fredsavtalen vil forvandle Colombia til et kommunistisk land med store problemer, og viste til problemene i dagens Venezuela.

Ja-sidens appellering til det rasjonelle

Det var bare fem uker fra avtalen ble publisert for offentligheten til dagen folket skulle stemme over den. I et land der man i gjennomsnitt leser mindre enn en bok i året, var det mye å forvente at folk skulle ha kjennskap til innholdet i en avtale på 297 sider, noe som gav rom for nei-sidens falske påstander.

Ja-siden appellerte mer til den utdannede befolkningen som allerede hadde fulgt fredsforhandlingene, enn de nådde ut til de 62 prosentene av befolkningen som ikke stemte.

Colombianere ønsker ingenting annet enn fred, men ja-siden hadde vanskeligheter med å skape tillit til avtalen i forkant av folkeavstemningen. I et land som er preget av store forskjeller mellom fattig og rik, kriminalitet og narkotrafikk, var det vanskelig å engasjere for fred til mange som trolig ikke vil få sin livssituasjon stort endret etter en fredsavtale.

I etterkant av det sjokkerende valgresultatet ser man imidlertid stort engasjement for fred i befolkningen. Mange fredelige demonstrasjoner av hvitkledde mennesker har funnet sted i flere byer i Colombia. Følelser knyttet til håp og fred har bidratt til troen på en ny og bedre framtid for landet. Dersom folkeavstemningen hadde funnet sted i dag ville trolig både valgdeltagelsen og valgresultatet vært annerledes.

La stå. Berre restane av tavla avslører at desse ruiane var ein skule i San José de Apartadó, Antioquia.

Refleksjonar om fred frå ein colombianer Jose Luis Munera frå Medellín i Colombia er for tida doktorstipendiat i Norge, og delar tankar om mulig fred i heimlandet sitt med Changemaker. tekst

Jose Luis Munera

Jose Luis Munera.

Doktorgradsstipendiat ved Norges miljø og biovitenskaplige universitet. Arbeider fortida med eit prosjekt angåande bærekraftig jordbruk i Zambia.

omsetting

Mari Hasle Einang

foto

Anderson Veher

For nokon frå eit land der det har vore krig i fleirfaldige generasjonar er det vanskelig å førestille seg fred. Min generasjon har ikkje opplevd fred, og det har heller ikkje foreldra, eller besteforeldra mine. Mitt første minne frå galskapen var dødsfallet til ein mann ved navn Pablo Escobar då eg var fem år gammal, og teiknefilm-programmet mitt på TVen vart avbrutt av ei nyheitssending eg ikkje forstod.

På veg til skulen ein morgon to år seinare, i 1995, såg eg at politistasjonen og ein barneheim var øydelagt. Fleire år etter dette fekk eg vite at det var FARC som hadde bomba husa. Dei neste åra dukka døde kroppar opp overalt, heile tida. Eg vart fortalt at det var dei paramilitære styrkene, men eg forstod ikkje kven dei var. Då eg var tenåring fekk eg tilslutt sjå dei. Ein av vennane mine viste meg kven dei var, og eg hugsar at det var rart å sjå at dei ofte sat og drakk kaffi med politiet. Det var ikkje før eg starta å studere Colombias historie at eg forstod rota til problema våre.

Dei kom frå myndigheitene si manglande handlekraft og neglisjering av distrikta, samt omfattande korrupsjon og aukande sosiale problem som aldri vart handtert i tide.

Colombia er rikt på naturressursar, men likevel er det få folk i landet som dreg nytte av dei. Uformell arbeidskraft veks, den dyrkbare jorda er samla i hendende til noken få rike. Til tross for krigen har Colombia hatt ein kraftig økonomisk vekst dei siste 15 åra. Det er trist at ulike delar av samfunnet vårt finn mange grunnar til å stoppe freden, men ikkje til å stoppe krigen. Sjølv om resultata av folkeavstemminga fører til usikkerheit om framtida gir det meg håp å sjå alle folka som tek til gatene for å støtte freden. Vi tenkjer ut nye måtar å bekjempe dei historiske årsakene til krigen, og vi har større fokus på likestilling og sosial rettferd. Der alle sine meiningar vert respekterte.

Fred kjem ikkje frå nokon politiker. Fred høyrer til offera, og dei som aldri har bidrege til krigen. Til dei folka som har tatt til ordet for at slike grusomheiter aldri skal skje igjen, dei som har tatt tilbake landet sitt og byggd opp igjen dei øydelagde husa, skulane, landsbyane og draumane.

CHANGEMAKER 04/2016 11

TEMA fred

Uidentifiserte døde. � Etter konfliktens slutt fant man store massegraver, og dessverre har man ikke klart å identifisere alle. Bildet viser forberedelsene av en mayaseremoni til minne om de uidentifiserte som skal graves ned igjen der de ble funnet.

Fred med bismak

Norge har tradisjon for fremstille seg som en fredsnasjon og for å stille som tilretteleggere i fredsprosesser. Et nylig tilfelle er fredsforhandlingene i Colombia. Hvor lenge kan vi regne med at Norge bidrar? Erfaring fra Guatemala tyder på at svaret er: så lenge det passer våre prioriteringer. � tekst

Forskjellig om fred Ungdom fra fem ulike hjørner av verden svarer på hva ordet «fred» betyr for dem. tekst

Emeline Pischedda

foto

CHANGEMAKER 04/2016 12

Privat

Embla Husby Jørgensen & Henriette Sandstå

foto

Thomas Birkeland

Vlad Kvita (21)

Fra Petrovskoe i Ukraina (de okkuperte områdene).

Bor nå i Mirgorod i Ukraina – For meg betyr det en fredelig verden, en verden uten kriger. Fred betyr å leve i stabilitet, å ha muligheten til å jobbe og til å tjene penger til familien. Å ha et sted å bo, uten å måtte flykte fra sitt hjem eller bli fordrevet. Og selvfølgelig å elske og ta vare på hverandre.

Madhyama Vijay (22)

Fra Sri Lanka. Bor nå i New York.

– Verdensfred for meg er frihet for en kvinne å kunne ta sine egne avgjørelser i livet. Å la henne gå ut på gaten uten å bli trakassert. Behandle henne som et menneske.

� For 20 år siden var en hel verden vitne til at freden kom til Guatemala. En 36 år lang væpnet konflikt mellom militære regjeringer og geriljagrupper tok endelig slutt. Krigen kostet over 200 000 mennesker livet og tvang over én million mennesker på flukt. Konflikten er en av de lengstvarende og blodigste i Mellom-Amerikas historie, og fredsavtalen fra 1996 blir sett på som en av de viktigste i nyere tid.

29. desember 1996 ble fredsavtalen i Guatemala endelig underskrevet etter en fem år lang prosess hvor blant annet Norge var en viktig støttespiller. For mange ble underskrivelsen av fredsavtalen sett på som en seier, men avtalen har ikke levd opp til alle forventningene.

Fredsavtalen inneholdt over 1 200 punkter, som blant annet lovet bevarelse av menneskerettigheter, sosiale og økonomiske reformer for å motkjempe fattigdom, styrking av urfolks rettigheter, samt en redusering av militærmakt ved lov. Dog, fredsavtalen er i dag enda ikke ratifisert av kongressen og ingen av disse punktene, som også inkluderer forslag til grunnlovsendringer, er implementert i Guatemala.

Fredsavtalen lyktes i å endre en blodig borgerkrig, men å oppfylle befolkningens håp om et mer demokratisk, mindre korrupt og mer inkluderende samfunn har vist seg å være de vanskeligste punktene å opprettholde. Mange av problemene som var tilstede på 60-tallet da konflikten brøt ut eksisterer fortsatt. Landet har store strukturelle ulikheter, begrenset politisk deltakelse og diskriminerende lover, både mot urfolk og kvinner.

Løftene som ble gitt i fredsavtalen er nødvendige for å snu disse spiralene, men lite ser ut til å skje. Fredsavtalen har omtrent forsvunnet fra den politiske dagsordenen, og liten fremgang er blitt gjort siden avtalen ble

Demonstrerer. Sivilsamfunnsorganisasjoner demonstrerer for retten til vann og jord i Guatemala by.

underskrevet i 1996. Derimot har straffefrihet nærmest blitt normen i det guatemalanske rettssystemet. Det er fortsatt mange krigsforbrytere som aldri har blitt konfrontert med sine handlinger, og det finnes mange ofre som aldri har fått sine lidelser prøvd for en domstol.

Det finnes allikevel håp for rettferdighet. I 2006 inngikk Guatemala og FN en avtale om å opprette en kommisjon mot straffefrihet som fortsatt arbeider i Guatemala. Et annet eksempel er den historiske dommen i Sepur Zarco-saken som ble avgitt tidligere i år. Over 30 år etter at ugjerningene ble utført, ble tidligere militære dømt for systematisk bruk av seksuell vold og tortur mot urfolkskvinner. At kvinnene ble trodd er en stor seier i seg selv! Å hevde at det i dag er fred i Guatemala er allikevel problematisk og gir en viss bismak.

Guatemala, Honduras og El Salvador omta-

les ofte som «dødens triangel». I Guatemala alene blir rundt 6 000 mennesker drept hvert år. Narkotikakartellenes brutale herjinger er årsak til mange av disse drapene. 97 prosent av alle drap forblir uoppklarte.

Denne uholdbare situasjonen i Mellom-Amerika vies svært lite oppmerksomhet i Norge. Attpåtil har Norge valgt å legge ned ambassaden vår i regionen – den hadde tilholdssted i Guatemala. Er Norges engasjement for fred i Guatemala avsluttet lenge før målstreken?

Gjennom fredsforhandlingene i Colombia har Norge igjen engasjert seg for fred i Latin-Amerika. For innbyggerne i Colombias del, kan vi bare håpe at dette engasjementet fortsetter helt til reell fred faktisk er oppnådd – om det så tar lengre tid enn hva som passer Norge og det internasjonale samfunnets oppmerksomhet.

Courtney Fritz (22)

Fra Cape Town i Sør-Afrika.

Bor nå i Stellenbosch.

– Ordet «fred» er stadig skiftende og definisjonen er alltid avhengig av den enkeltes situasjon. Dermed betyr det ikke nødvendigvis det samme for meg som for andre. I det siste har vi opplevd uro på grunn av at universitetsavgiften øker i Sør-Afrika, og streiker har ikke vært like diplomatiske som vi håpet. Derfor vil ordet fred for meg bety fredelige streiker og fredelige måter og metoder å håndtere konflikten på.

Majid Mustafa (32)

Fra Damaskus i Syria. Bor nå i Oslo.

– Fred for meg er det å kunne se andre i øynene uten å føle redsel eller utstøting. Det er den retten for alle å få muligheten til å leve med like rettigheter og plikter. Men dessverre, takket være mange menneskers diskriminering, har dette blitt sjeldent og unnvikende.

Sabina Khalilova

Fra Baku, Aserbajdsjan.

– Fred er når barn kan leve sin barndom uten å være redd for noe.

CHANGEMAKER 04/2016 13

TEMA fred

Debatt. Sara Nes fra fredsutvalget bruker kaffe og Twitter for å følge med på atomvåpendebatten i FN.

På vei mot en tryggere verden 27. oktober 2016 ble det skrevet historie i FN. En resolusjon om å utarbeide et forbud mot atomvåpen ble vedtatt med 123 stemmer. Endelig har verden bestemt seg for å forby det verste av alle masseødeleggelsesvåpen – atombomben. tekst

Sara Nes

foto

Sara Nes Språkkonsulent ved Introduksjonssenter for utlendinger, leder i politisk utvalg for fred i Changemaker, og sitter i styret til Fredslaget.

Sara Nes & Murat Kacar

Avstemningen er fortsettelsen av en prosess som begynte i 2010, det såkalte humanitære initiativet. Det har lenge vært stor frustrasjon blant verdens land når det gjelder atomvåpenstatenes manglende vilje til nedrustning.

Atomvåpenstatene har gjennom ikkespredningsavtalen lovet å ruste ned sine atomvåpenarsenaler, mot at resten av verden lover å ikke skaffe seg atomvåpen. Så langt har de fleste av verdens ikke-atomvåpenstater holdt seg til avtalen, men det har ikke atomvåpenstatene. Tvert imot driver mange av dem med fornying og modernisering av sine atomvåpenarsenal. Samtidig driver Nord-Korea med prøvesprengninger. Det haster å gjøre noe, men det skjønner ikke utenriksminister Børge Brende.

Norge stemte nei

«Fredsnasjonen» Norge stemte nei, og begrunner det med medlemskapet i NATO. Dette på tross av at NATO-medlemmet Ned-

CHANGEMAKER 04/2016 14

erland har stemt avholdende, og til og med Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, har sagt at det ikke er noen motsetning mellom NATO-medlemskap og et forbud mot atomvåpen. I tillegg bruker Norge mange av de samme argumentene som atomvåpenstatene: Et forbud vil ikke være effektivt uten at atomvåpenstatene er med, det vil føre til ensidig nedrustning, og det vil skape utrygghet. Det morsomme er at denne argumentasjonen er internt motstridende. (Hvordan kan forbudet både være ineffektivt og føre til utrygghet?) Den er også kreativ, for det står ingenting i resolusjonsteksten om ensidig nedrustning.

Tidligere prosesser viser at selv land som ikke er enige, etter hvert legger om sin politikk i samsvar med internasjonal lov. Et eksempel er landminekonvensjonen, hvor USA ikke er med men likevel vil slutte å produsere landminer. Børge Brende mener et forbud mot atomvåpen ikke kan sammenlignes med

landminekonvensjonen, men sier ikke noe om hvorfor et atomvåpenforbud vil fungere på en helt annen måte enn andre forbud av masseødeleggelsesvåpen.

Masseødeleggelse

Atomvåpen er de verste masseødeleggelsesvåpnene menneskeheten har sett. Disse våpnene kan utslette hele byer på sekunder.

De fleste vil dø av forbrenning, og mange vil dø av tørst. Skulle atomvåpen en gang bli brukt igjen, finnes det ikke nok humanitær kapasitet i hele verden til å bidra med nok nødhjelp. Grunnleggende infrastruktur vil bli ødelagt. I tillegg kommer langtidsvirkningene med stråleskader, kreft og misdannelser i flere tiår etterpå, og selv ved en begrenset atomkrig er det fare for atomvinter og global hungersnød.

Det er disse konsekvensene det humanitære initiativet forsøker å rette oppmerksomheten mot. Det handler om uakseptable

FAKTA AVSTEMNINGEN •• Resolusjon L.41 ble foreslått av Østerrike og fikk til slutt 57 medforslagsstillere.

•• Resolusjonen ble vedtatt med 123 stemmer for, 38 mot og 16 avholdende.

•• Av atomvåpenstatene stemte USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Israel mot, Pakistan og Kina stemte avholdende og Nord-Korea stemte for.

•• I NATO stemte de fleste mot, men Nederland stemte avholdende. Norge stemte nei.

•• Av europeiske ikke-atomvåpenstater utenfor NATO stemte Østerrike, Irland, Liechtenstein, Makedonia og Sverige ja, Finland, Hviteruss­ land og Sveits stemte avholdende, og Serbia, Bosnia og Montenegro stemte nei.

•• Utenfor Europa var det ikke bare Canada, Sør-Korea, Japan, Mikronesia og Australia som stemte nei av ikke-atomvåpenstatene.

Resten stemte for eller avholdende.

humanitære konsekvenser, ikke om avskrekking og terrorbalanse. Livene våre og kloden vår er for mye verdt til å gambles bort av verdensledere som tror vi blir tryggere jo større mulighet vi har til å utslette andre.

Innen rekkevidde

Forbudsresolusjonen som nettopp ble vedtatt kommer på toppen av tidligere initiativ: tre konferanser om atomvåpens humanitære konsekvenser i Oslo, Nayarit og Wien i 2013 og 2014, en resolusjon i FN i 2015 om å nedsette en arbeidsgruppe, og denne arbeidsgruppens sluttdokument fra august i år.

Norge var vertskap for den første konferansen om det humanitære initiativet i mars 2013. Så ble det regjeringsskifte. Siden har Norge konsekvent stått på feil side: ikke tilsluttet seg «Austrian Pledge» for å arbeide for et forbud mot atomvåpen i 2014, og stemt nei til FN-resolusjoner som kan føre til et forbud i 2015 og 2016 .

Heldigvis har resten av verden skjønt alvoret, til og med noen av atomvåpenstatene.

Derfor blir det et videre arbeid med et forbud mot atomvåpen. Forbudet skal forhandles fram i en prosess som er åpen for alle, og det skal skje i mars og juni-juli 2017. Så skal den endelige teksten opp til FN igjen i oktober neste år. Et forbud mot atomvåpen er innen rekkevidde. Hurra!

Atomvåpen har voktet freden i 70 år Når man ser den enorme ødeleggelsen atomvåpen kan gjøre er det lett å være imot teknologien. Det kan være vanskelig å forstå at atomvåpen også kan skape fred. tekst

Anders G. Haugseth

Anders G. Haugseth Utdannet innen sikkerhetspolitikk og er visepresident i YATA Norge. YATA Norge er nettverket for studenter, kadetter og unge yrkesaktive med interesse for utenriksog sikkerhetspolitikk.

Først ser vi bare trusselen. En kvart million døde da Japan ble bombet i 1945. Dette er den eneste gangen atomvåpen har blitt brukt, og det var over 70 år siden. Frykten for – og hvem som har eller ikke har atomvåpen har skapt mange ustabile forhold og militær opprusting som hindrer fred. Det er mulig verden ville vært tryggere uten atomvåpen – men det er ikke sikkert. De samme våpnene som vi frykter har i andre tilfeller avskrekket fra krig og tvunget til samarbeid. Vi kunne faktisk hatt mer krig uten atomvåpen. Fjorårets atomavtale med Iran viser at atomvåpen kan motivere til samarbeid fremfor konflikt. For kort tid siden fryktet verden USA ville gå til krig mot Iran. Nå virker det usannsynlig.

Historisk sett har atomvåpen bidratt til fred og utvikling. Ikke bare har atomkraft skapt økt levestandard, atomvåpen selv har også bygget og voktet fred. Gjensidig avskrekking er ideen om at makter som er i stand til å utslette hverandre av denne grunn ikke kan gå til krig mot hverandre. Denne teorien har forklart hvorfor den kalde krigen aldri ble til en ekte krig. Hvor mange millioner ville dødd hvis USA og Sovjetunionen gikk til kamp? Uansett hvor spent den var, ville den lange freden etter andre verdenskrig vært mulig hvis ikke supermaktene fryktet hverandre sine atomvåpen? Atomvåpen som voktere er kanskje fred gjennom frykt, men det er vanskelig å se for seg at noen ville ha foretrukket regelrett krig som alternativ.

Atomvåpen og teknologien kan ikke bli glemt, heller ikke ved et forbud. Hvordan verden forholder seg til atomvåpen vil bestemme hvilken trussel de utgjør. Kanskje er atomvåpens tid over? Ingen har kommet med et realistisk forslag for hvordan de skal forsvinne for godt. Da kan det være bedre med gjensidig frykt. Atomvåpen har forhindret sin egen bruk i over 70 år.

Changemaker Mener For å skape en reell og universell atomnedrustning mener Changemaker det er nødvendig med et forbud mot atomvåpen. Et forbud må inkludere utvikling, produksjon, lagring og transport av atomvåpen, samt bruk og trussel om bruk. Norge har spilt en viktig rolle i arbeidet med konvensjoner om klasevåpen og landminer, og Changemaker mener at Norge bør spille en like viktig rolle i arbeidet med en tilsvarende konvensjon som forbyr atomvåpen.

Spørsmål?

Kontakt politisk utvalg for fred på fred@changemaker.no

CHANGEMAKER 04/2016 15

TEMA fred

Tidenes største atombombe Tsar-bomba er kallenavnet på det kraftigste kjernefysiske våpen som noen gang har blitt detonert. Med en sprengkraft på 50 megatonn TNT kunne den pulverisert alt mellom Asker og Lillestrøm. Det er heldigvis over 55 år siden prøve­sprengningen på en russisk øy i Nordishavet under atomkappløpet mellom USA og Sovjetunionen. Riktignok er dagens atomvåpen mye mer beskjedene i størrelse, og i drøyeste fall flere titalls ganger mindre enn tsarbomba, men trusselen om atomkrig eksisterer enn så lenge. kilder

nuclearsecrecy.com & ICAN

Atomvåpenstatene og deres arsenal etter antall stridshoder

8000 7000 6000

Atomvåpenstater i allianse

5000

Stater i allianse

4000

Stater i allianse med utplassert atomvåpen

3000

Andre atomvåpenstater

2000

CHANGEMAKER 04/2016 16

el Isr a

Ind ia

n sta

ia

Pa ki

an n

bri t

Kin a

Sto r

ke

Fra nk ri

US

Ru ss

lan d

0

A

1000

FAKTA atomvåpen •• Det er 16.000 atomvåpen i verden. På det meste, under den kalde krigen, var det nesten 70.000 atomvåpen.

•• Mange av atomvåpnene er klare til å skytes ut på minutters varsel.

•• Det foregår nå store moderniseringsprogram i nesten alle atomvåpenlandene. Storbritannia vil for eksempel bruke like mye som 2 norske statsbudsjett på «Trident»-programmet. USA vil bruke tilsvarende 6 norske statsbudsjetter de neste tretti årene på å kjøpe nye atomvåpen.

•• USA og Russland er de landene i verden som har flest atomvåpen De andre landene som besitter atomvåpen er Frankrike, Kina, Storbritannia, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel •• Noen land har amerikanske atomvåpen på sin jord. Dette gjelder Tyskland, Italia, Nederland, Belgia og Tyrkia.

Prøv selv. Du kan selv se akkurat hvor totalødeleggende bomben var ved hjelp av verktøyet Nukemap, som lar deg simulere ulike atombombesprengninger over hvilket som helst område i verden.

Så stor kan selve ildkula bli.

Den vil du ikke være i. Effekten kommer også an på om bomba sprenges i lufta eller på bakken.

Innenfor en radius av 20,7 km er trykket 5 psi, nok til å ødelegge hus. Det sier seg selv at du er ganske ferdig.

Innenfor en radius av 60 km er det 100 % sjanse for å få 3. grads forbrenning.

Det g jør ikke så vont, fordi det ødelegger nervene i huden.

Til sammenligning er dette � tilsvarende radius for 3. grads forbrenning ved en bombe lik den som ble sluppet over Hiroshima 6. august, 1945. «Little boy» drepte minst 150 000 mennesker.

CHANGEMAKER 04/2016 17

TEMA Fred

FAKTA Argentina •• •• •• ••

Spørsmål?

Kontakt politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt på gjeld@changemaker.no

Har ei befolkning på om lag 42 milliionar.

32,2 % av befolkninga lev i fattigdom.

I 1945 var det blant verdas 10 rikaste land.

Hadde seks statskupp i løpet av 1900-talet, kuppet i 1976 var det siste.

Krigsgjeld og gjeldskrig Sjølv i fredstid kan krig ha kjipe konsekvensar for vanlege folk. Delar av gjelda som Argentina no betalar tilbake til gribbefond, på bekostning av velferd til folket, kjem frå då militærdiktaturet lånte pengar for å kjøpe våpen. Samme skjebne ventar dessverre for Indonesia og Mosambik. tekst

Sondre Matias Nave Samfunnsgeograf, for tida på utveksling i Buenos Aires. Sitt i politisk utval for gjeld og kapitalflukt.

Sondre Matias Nave

foto

Xomiele

Militærkuppet i 1976 var byrjinga på «Den skitne krigen» i Argentina, der om lag 30 000 menneske blei drepne eller sporlaust forsvann, politiske parti var forbodne og religiøse grupper måtte søke staten om løyve. Til tross for dette grusomme regimet som varte fram til 1983, fekk militærdiktaturet ta opp lån til 21 milliardar dollar.

Gjelda etter «Den skitne krigen»

Blant utlånarane var Storbritannia, som Argentina skulda 45 millionar pund til i 2012. Mykje av denne gjelda kom frå lån til militærjuntaen, og blei brukt til å kjøpe britiske våpen. Seinare skulle Argentina bruke nettopp desse våpena, to Lynx helikopter og to krigsskip, mot britane i Falklandskrigen. Militærjuntaen fekk ikkje berre kjøpe våpen, men det argentiske folket blei offer for uansvarleg långiving som bidrog til den evige gjeldskrisa i Argentina.

Då militærjuntaen måtte gå av i 1983 sleit landet med utanlandsgjelda den nye regjeringa arva, som førte til at landet stagnerte og fattigdomen auka. For å kunne betale gjelda og samstundes drive landet, måtte regjeringa ta opp endå fleire lån. Både gjelda frå militærdiktaturet og anna gjeld bygde seg opp gjennom 90-talet og i 2001 klarte ikkje lenger Argentina å betale avdrag på gjelda si.

Kampen mot gribbefonda

Landet blei kasta ut i økonomisk krise og ein såg byrjinga på det som skulle bli ein 15 år lang gjeldskrig mellom Argentina og gribbefonda, då gribbane kjøpte opp mykje av gjelda under krisa i 2001. 93 prosent av kreditorane blei nemleg med på ei gjeldsnedskrivingsavtale som kutta to tredjedelar av den argentinske gjelda. Dei resterande 7 prosent derimot, som var eigd av gribbefond, krevde full tilbakebetaling. I tillegg ville Storbritannia kreve tilbake krigsgjelda i 2012, til tross for at gjeldsaktivistar protesterte og meinte at denne gjelda heilt klart var urettvis.

CHANGEMAKER 04/2016 18

Kampen mot gribbefonda blei satt på den internasjonale dagsorden då Argentina blei dømt til å betale 1,3 milliardar dollar til gribbane. Saka hadde blitt tatt til rettsapparatet til USA og Argentina anka. Under prosessen tok fleire, blant andre Changemaker, til ordet for at det var på høg tid å etablere ei uavhengig gjeldsslettemekanisme i FN. Mange meinte at Argentina burde stå på sitt og ikkje gi etter for gribbane, då både Argentina og dei kreditorane som gjekk med på avtala om gjeldsnedskriving fekk svi for gribbane si åtferd. Dessutan var eit av desse gribbefonda eigd av ein amerikansk milliardær som ville tene 10-15 gongar så mykje som han kjøpte gjelda for under krisa i 2001.

Hausten 2015 fekk Argentina ny president, Mauricio Macri, som utan tvil er ein mann som vil ha fred med verda rundt seg. Ikkje berre ga han etter for gribbefonda, han vil heller ikkje la det kjølige forholdet Argentina har hatt med Storbritannia etter Falklandskrigen i 1982 stå i vegen for å auke handel og investeringar med den tidlegare fienden. Dessverre er freden Argentina har funne med kreditorane urettvis og uheldig for framtidige internasjonale gjeldskriser. 6,5 milliardar dollar skal utbetalast til tre amerikanske fond, frå eit land der ein tredjedel av befolkninga lev i fattigdom, med skyhøg inflasjon og økonomiske reformer som slit på befolkninga på grunn av auka prisar på straum, gass og transport. Dette gjev signal utad om at det lønar seg å kjøpe opp gjeld frå land i kriser.

Indonesisk diktatorgjeld

Å låne ut pengar til diktatorar og tvilsomme regimer er dessverre ikkje spesielt for Argentina eller noko som tilhøyrer fortida. Også i seinare tid har diktatorar og undertrykkande regimer fått låne pengar for å kjøpe våpen av Storbritannia. Den indonesiske diktatoren general Suhar-

«Madres de Plazo de Mayo». Mødrene frå Plaza de Mayo er ein organisasjon som jobbar for å finne att barn som blei kidnappa under militær­diktaturet. Her demonstrerar dei mot å betale utanlandsgjelda foran presidentens embedsbolig, La Casa Rosada.

to fekk til dømes låne pengar for å kjøpe tanks og krigsfly som blei brukt mot det indonesiske folket. Indonesia skuldar framleis mykje pengar til Storbritannia, og mesteparten kjem frå gjelda som blei brukt til å kjøpe våpen.

Mosambik fekk også låne 850 millionar dollar i 2013 til ei flåte med båtar slik at dei kunne fiske tunfisk. To bankar, Credit Suisse og VTB, lånte også ut 1,1 milliard dollar til militære formål. I tillegg til denne milliarden, blei mykje av pengane som skulle bli brukt på investeringar i fiskeindustrien også brukt på militæret. I april kom det fram at dette var skjult gjeld som ikkje var blitt godkjent av parlamentet i Mosambik, som bryt med grunnlova og gjer gjelda heilt klart illegitim.

IMF, Verdsbanken og vestlege land har slutta å gi lån på grunn av avsløringane, noko som har gått hardt ut over økonomien i landet. Tidlegare var Mosambik eit av landa med størst økonomisk vekst, no slit landet med å nedbetale gjelda på 11,6 milliardar dollar, som er 93% av BNP. Utan lån frå IMF og Verdsbanken er det vanskeleg å betale kreditorane og regjeringa må kutte i tenester til folket som helse, utdanning og velferd. Samtidig stig prisane på grunnleggande varer som mat.

Endeleg fred?

Både Argentina og Mosambik skriv ut statsobligasjonar for å betale for gjelda si. Å skrive ut ein statsobligasjon er i praksis å ta opp eit lån, og dei som kjøper statsobligasjonane, kjøper statsgjeld. IMF advarar mot den nye trenden og er redd for at det skal føre til nye gjeldskriser.

Det er i alle fall heilt tydeleg at ein treng både gjeldsslettemekanismer og reglar for ansvarleg utlån for å bli kvitt gjeldsproblema. Viss ikkje risikerar ein at folket i desse gjeldstynga landa aldri får fred.

Kva er gribbefond?

Er eit selskap som spesialiserer seg på å kjøpe opp gjeld for ein brøkdel av verdien for deretter å kreve tilbake heile beløpet.

Kva er illegitim gjeld?

Lån som har blitt gitt til udemokratiske regimer, til undertrykkande formål, når utlånar visste eller burde ha visst at låna ikkje ville kome befolkninga til gode.

Changemaker MeIner

Gjeldsslettemekanisme

Changemaker ynskjer ei internasjonal open og uav­hengig gjeldsforhandlingsmekanisme som bygger på prinsippet om illegitimitet. Målet med ei slik mekanisme må vere å skape ein rettvis prosess der den skeive maktbalansen mellom kreditor og debitor blir utjevnet. Noreg stemde avhaldande både i 2014 og i 2015 på forslag om å betre gjeldshandteringa i FN.

Gribbefond

Land som Belgia og Storbritannia har innført lover mot at gribbefond kan kjøpe statsgjeld i låg- og mellominntektsland og Changemaker meiner at Noreg bør gjere det same. I tillegg må det opprettast et internasjonalt regelverk som hindrer gribbefondenes opptreden.

CHANGEMAKER 04/2016 19

TEMA fred Spørsmål?

Kontakt politisk utvalg for fred på fred@changemaker.no Erfaren. Changemaker har jobbet med våpen­eksport i mange år. Her er noen av høydepunktene: 2006 – Fasteaksjonen: Ungdom ut av krig og krise – Who takes the bullet?

Changemaker, Kirkens Nødhjelp og Amnesty spurte hvem som rammes av norske kuler. Sammen krevde vi bedre kontroll på norsk eksport av krigs­ materiell og sluttbrukererklæring fra alle land som kjøper norske våpen og ammunisjon.

2008 – Fasteaksjonen: Ingen norske kuler på avveie. Norske kuler må merkes!

Changemaker og Kirkens Nødhjelp krevde at håndvåpen­ammuni­sjon må merkes slik at det er mulig å finne ut hvem som har laget og kjøpt den, at salg av ammunisjon foregår etter norske regler uansett hvilket land våpenfabrikken ligger i, og at fabrik­ kene er åpne om sin produksjon og eksport.

2006. Fikk økt fokus på kontroll av norsk og internasjonal våpeneksport.

Hvorfor bryr Changemaker seg om norsk våpeneksport?

Changemaker jobber med de grunnleggende årsakene til urettferdighet – og med å finne løsninger for hvordan vi kan endre urettferdige strukturer. Det er grunnleggende urettferdig at mennesker langt fra krigsrammede områder tjener penger på krig. tekst

Tuva Widskjold, leder i Changemaker

foto

Changemaker

Også i krig er det de svakeste som rammes aller hardest; barna, de fattigste, mennesker som av forskjellige årsaker ikke kan komme seg unna. I disse dager er det borgerkrig i Jemen. En enorm humanitær katastrofe hvor 80 prosent av landets befolkning nå trenger humanitær hjelp, mange hundretusen barn står i fare for å sulte i hjel og millioner av mennesker er tvunget på flukt. Fra mars 2015 har en koalisjon ledet av Saudi-Arabia deltatt i krigen. Gjennom luftangrep har skoler og sykehus blitt systematisk bombet, og rapportene melder at også jordbruksområder har vært angrepsmål. Ikke bare er det utrygt på skolen, eller for leger og pasienter på sykehusene – nå er også livsgrunnlaget og matlagrene lagt i ruiner.

Flere av landene som deltar i den Saudiledede koalisjonen kjøpte i 2015 norsk militært materiell. Det er sjokkerende at det kan være norske kuler som benyttes

CHANGEMAKER 04/2016 20

i borgerkrigen i Jemen, og at norsk militært materiell styrker en koalisjon som med vilje ødelegger jemenitters mulighet til å dyrke sin egen mat.

Heldigvis bor vi et demokrati. Gjennom våre folkevalgte, er vi med på å bestemme hvordan Norge styres.

Stortinget bestemmer hvilke land som får kjøpe norsk militært materiell, og som norske statsborgere er vi med på å bestemme hvem som sitter på Stortinget. Det er trist at de folkevalgte ikke hører på majoriteten i befolkningen.

En undersøkelse Changemaker fikk utført i 2014 viste at sju av ti nordmenn synes at det er uakseptabelt at Norge eksporterer militært materiell til land som bryter menneskerettighetene på det groveste. Likevel lar politikerne diktatoreksporten fortsette. Vi har muligheten til å vise at vi ikke vil ha politikere som bidrar til menneskerettighetsbrudd, men politikere som setter etikk i førersetet.

2009-2010 – Hovedtemakampanje: Typisk norsk å tjene penger på krig Changemaker satte fokus på paradokset i at «Freds­ nasjonen Norge» tjener seg rik på krig gjennom eksport av våpen og militært materiell. Vi krevde: 1) Slutt­brukererklæring fra alle land som kjøper norske våpen og ammunisjon. 2) At Norge må ha en aktiv rolle i arbeidet med internasjonal bindende våpenhandelavtale i FN. 3) At Norge må innføre et system for tilstrekkelig merking og sporing av ammunisjon.

2009. Changemaker fotfulgte Jonas Gahr Støre. Vi møtte opp på alle arrangementer han befant seg, og spurte om Regjeringen ville arbeide for merking og sporing av norske våpen. Til slutt lød regjeringserklæringen: Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO. Regjeringen vil arbeide for at merkings- og sporingsmekanismer for norske våpen og ammunisjon utbedres, og jobbe for tilsvarende systemer internasjonalt.

2009. Changemaker fikk Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet til å kreve sluttbrukererklæring av alle land. Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte at de skal jobbe for sluttbrukererklæring fra flest mulig land.

Våpen forsvinner ikke

Når en væpnet konflikt er over forsvinner ikke våpnene. I noen tilfeller destrueres de, men ofte oppbevares de på store lagre, og selges videre enten på det lovlige eller ulovlige markedet. Disse våpnene dukker opp i nye krigssoner, og ofte i voldelige opprørsgrupper. Selv i dag benyttes våpen fra andre verdenskrig, som for eksempel i Irak og Afghanistan. I Syria er det dokumentert godt over 60 år gammel ammunisjon. At våpen ikke forsvinner understreker behovet for enda strengere kontroll.

2014-2015 – Hovedtemakampanje: Skal vi stanse?

Changemaker mente det var på tide å stanse og krevde bedre kontroll på norsk eksport av krigsmateriell. Vi krevde: 1) Stans av all eksport av krigsmateriell til autoritære regimer. 2) Større åpenhet rundt avslag og tilslag på lisenssøknader for eksport av krigsmateriell. 3) At alle lisens­ søknader som innebærer nye mottakere av krigsmateriell skal behandles av et utvalg i Stortinget.

2015. Changemaker fikk gjennomslag for kravet om å få offentliggjort verdien av eksporten av sivile varer til militær sluttbruker til hvert enkelt land. Mange av mottakerne var og er svært autoritære regimer.

2013. Changemaker var en sentral pådriver for å få i stand kontroll av internasjonal våpen­ handel gjennom Arms Trade Treaty (ATT), som til slutt ble vedtatt i april 2013.

Ressursene kunne vært brukt mye smartere

I følge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) brukte verden omtrent 14.246 milliarder norske kroner på militære utgifter i 2015.

For under 1/6 av denne summen kunne vi ha eliminert ekstrem fattigdom og sult innen 2030. Changemaker mener at å bygge et verdenssamfunn på frykt både fører til et farligere samfunn med høyere spenninger, og en uansvarlig ressursbruk.

2016. Changemaker fikk gjennomslag for kravet om tidligere offentlig­ gjøring av hvilke land som får kjøpe norsk krigsmateriell.

Norsk militært materiell kan brukes til å bryte menneskerettighetene

Norge eksporterte i 2015 strategiske varer til 9 land som menneskerettighetsorganisasjonen Freedom House karakteriseres som «Not Free». Dette er land hvor befolkningen mangler politisk og sosiale rettigheter, og der maktregimet slår ned på politisk, kulturelt og religiøst mangfold. Norske myndigheter kritiserer på den ene siden maktbruken til regimene gjennom å fordømme brudd på menneskerettighetene, men godtar samtidig å fôre disse regimene med militært materiell de kan bruke til å styrke sin egen makt over befolkningen.

CHANGEMAKER 04/2016 21

TEMA Fred

Fred for enhver pris? NRK-serien Nobel som har fått mye oppmerksomhet denne høsten, tar opp viktige spørsmål rundt Norges deltagelse i Afghanistan.

Her ser vi utenriksministeren (Christian Rubeck) og hovedrollen Erling Riiser (Aksel Hennie) på oppdrag i Afghanistan.

Hva en fredsnasjon er, og hva Begrepet «fredsnasjon» vekker positive følelser hos folk. De fleste mennesker ønsker en fredelig verden med samarbeid, forbrødring og vennskapelige forhold. Å kalle Norge en «fredsnasjon», med andre ord en stat som mener og handler godt, er åpenbart god retorikk.

Men er dette en riktig fremstilling? tekst

Hedda Langemyr.

Daglig leder i Norges Fredsråd, paraplyorganet for norske fredsorganisasjoner som jobber daglig med spørsmål relatert til norsk freds-, utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Hedda Langemyr

foto

Eirik Evjen, Monster Scripted

Det er riktig at Norge har oppnådd mye godt. Vi er store på bistand, har ofte kjørt en selvstendig linje i internasjonal politikk, og har ved flere anledninger gjennomført prisverdig arbeid for fredsmekling i væpnede konflikter. Prosessene i Colombia og på Filippinene er nylige eksempler.

Like fullt har vi sett en utvikling de siste 15-20 årene, gjerne i takt med framveksten av «fredsnasjonen Norge», hvor vold og krig har blitt mer gangbare politiske virkemidler. Det begynte med Norges deltakelse i NATOs utenomrettslige krig mot Jugoslavia i 1999, via støtten til Afghanistan- og Libya-krigene, og nå med opptrening av syriske opprørsgrupper i Jordan. Det er på tide at vi vedkjenner at vi ikke bare er en fredsnasjon, men også en krigsnasjon. På et tidspunkt blir vi nødt til å velge.

Fra fredsnasjon til krigsnasjon

Norges første utenriksminister etter unionsbruddet med Sverige, uttalte at oppgaven for norsk utenrikspolitikk «maa være at holde os udenfor deltakelse i de kombina-

CHANGEMAKER 04/2016 22

tioner og alliancer, som kan drage os ind i krigseventyr sammen med nogle af de europæiske krigerstater». Den konsekvente nøytralitetspolitikken ble, kanskje med rette, brakt i vanry etter 9. april 1940. Man kan likevel spørre seg: Mistet vi noe underveis? Hadde Norge kanskje vært mer tjent med å blåse støv av tidligere strategier, og heller satsa mer på fredelige virkemidler i vår politikk overfor resten av verden?

Bakgrunnen for Norges utvikling som krigsnasjon ligger nemlig i bruddet med den linja som trekkes opp her.

Helt siden andre verdenskrig har norsk utenrikspolitisk tenkning vært fundert i vårt medlemskap i NATO, underforstått garantien fra USA. Under den kalde krigen var denne garantien implisitt i den forstand at det var en unison enighet i NATO om at sovjetisk aggresjon automatisk ville betinge en samla motaksjon. I dag er trusselbildet mer sammensatt, og konsensusen blant norske politikere ser ut til å være at vi må «kjøpe oss godvilje» gjennom å delta i aggressive kriger under USAs ledelse.

«Det er på tide at vi vedkjenner at vi ikke bare er en fredsnasjon, men også en krigsnasjon.»

HVA MENER DU? Denne teksten er skrevet av Hedda Langemyr som er daglig leder for Norges fredsråd, men Changemaker stiller seg også kritisk til norsk deltakelse i krig, våpeneksport og mangel på innsats for atomvåpenforbud.

Har du meninger om norsk forsvarspolitikk eller andre saker du mener er relevant for Changemaker? Kontakt kommunikasjonskonsulent Jarand Ullestad på jarand@changemaker.no

det ikke er Denne strategien er det verdt å stille spørsmål ved.

Er det egentlig slik at USAs vilje til å forsvare Norge i en internasjonal krise blir merkbart større ved norske soldaters deltakelse i invasjonen av Afghanistan? Er det åpenbart at norske piloters 588 bombetokt over Libya i 2011 gjorde Norge til et tryggere sted? Det er grunn til å tvile på det. Det som derimot er klart, er at slike kriger bidrar til å ødelegge det omdømmet Norge har hatt, og burde ha som fredsnasjon. Norges fredsråds mening er at Norge ville vært mer tjent med å slutte opp om internasjonal rett, og fredelige løsninger på politiske tvister.

I både Libya-krigen og Afghanistan-krigen forsøkte man ikke engang å gå fram med fredelige midler i forkant. Her kunne Norge, som et av svært få vestlige land, gått foran som et godt eksempel.

Våpeneksportør og militærmakt

Et annet moment, som åpenbart forspiller vår rolle som fredsnasjon, er våpeneksporten. Norge eksporterer årlig våpenmateriell til en verdi på hele fire milliarder kroner. Denne eksporten går, selv om den ifølge regelverket ikke skal det, både til land som Tyrkia, Israel, Oman, Saudi-Arabia, samt andre land som er direkte involvert i grove menneskerettighetsbrudd og krig. Selv om vi kan skimte framgang noen steder, for eksempel i nye begrensninger, blant annet i eksporten av våpen til Saudi-Arabias koalisjon av land som utfører bombeangrep i Jemen, finner man alltid smutthull, for eksempel gjennom å heller eksportere annet militært utstyr og komponenter.

Profittering på militarisme og opprusting er selvsagt ikke forenlig med det å være en fredsnasjon. Norges Fredsråd (og Changemaker med flere) har lenge etterlyst en strengere kontroll på denne eksporten, blant annet ved å innføre en sluttbrukererklæring på alt norskprodusert materiell, så dette ikke uten videre kan selges videre av de vi eksporterer til. Det er rart at noen kan motsette seg dette.

Den foreløpige utviklinga under nåværende regjering peker ikke i riktig retning. Den nye langtidsplanen for Forsvaret legger opp til å tviholde på kjøpet av 52 amerikanske kampfly og andre strategiske kapasiteter som vil integrere oss tettere inn i NATOs større forsvarssystemer. Hvorvidt dette er lurt med en president som Donald Trump ved roret, kan man spekulere i. Faktum er i alle fall at vi vil bli langt mer ettertraktede for framtidige aggressive kriger, slik som i Libya. Vi ser allerede nå hvordan norske spesialstyrker brukes til å trene syriske opprørere for å kjempe i borgerkrigen. Er det dette vi ønsker oss i framtida?

Denne utviklinga skjer også på andre felt. I gjeldende statsbudsjett kuttet man i den viktige posten for fred- og demokratiutvikling, som er den type arbeid Norge har utført i for eksempel Colombia og på Filippinene, med hele 250 millioner kroner. Dette har vi visst ikke lenger råd til.

Det vi derimot har råd til er å sende spesialstyrker til Jordan for å bistå opprørsgrupper i en ekstremt uoversiktlig borgerkrig. Denne prioriteringen er ingen fredsnasjon verdig.

«Norge ville vært mer tjent med å slutte opp om internasjonal rett, og fredelige løsninger på politiske tvister.»

For eller mot atomvåpen?

Det siste momentet er spørsmålet om atomvåpen. De siste årene har verdens nasjoner omsider kommet nærmere en viss samstemthet om disse våpnenes umenneskelige karakter. Vi har antakelig aldri stått nærmere et verdensomspennende forbud mot disse uhyrlige våpnene.

Da er det ekstremt graverende at den norske regjeringa stemmer «nei» til en resolusjon i FN som tar til orde for å utarbeide et forbud. Til sammenligning kan det nevnes at atomvåpenstatene Kina, Pakistan og India stemte avholdende. Det er trist at norske politikere bruker vårt medlemskap i NATO som en selvpålagt begrensning av vår handlefrihet i utenrikspolitikken når en fredsnasjon opplagt ville støttet arbeidet for en verden fri for atomvåpen.

Tips til norske politikere

Våre fire tips til norske politikere fram mot neste stortingsvalg er enkle. Norge må slutte å følge USA i alle kriger og geopolitiske prosjekter. Norge bør heller ha som mål å styrke folkeretten, ikke minst FN-paktens forbud mot krig. Vi bør også få på plass et mer vanntett kontrollregime på våpeneksporten vår – blant annet en effektiv sluttbrukererklæring. Vi må øke heller enn minke midlene som settes av til arbeidet for fred- og demokratiutvikling. Dette er selve ryggraden i den moderne, aktive fredspolitikken, og har vidtgående betydning for at alternativet til krig ikke bare er «å se på». Videre er det av avgjørende betydning at Norge også stemmer ja til et forbud mot atomvåpen. Dette vil innebære at man velger fredsnasjonen over krigsnasjonen. Det er et valg vi tror nordmenn flest vil slutte opp om.

CHANGEMAKER 04/2016 23

TEMA Fred

Gazastripen. Kart og � faktaopplysningerer hentet fra en FNs Sentrale humanitære samordn­ingsenhet.

Over to år etter angrepet I sommer var det to år siden det mest brutale angrepet Israel har gjennomført på Gaza hittil. De palestinske tapstallene har ikke vært så høye siden 1967. Angrepene forverret en allerede sårbar leve- og helsesituasjon under blokaden. Til tross for verdens lederes løfter om gjenoppbygging av Gaza og en varig og bærekraftig løsning for palestinerne, står mye uforandret snart to og et halvt år etterpå. tekst

Emeline Pischedda.

Studerte sist ved Nordic School of Photography, før det Peace and Conflict Studies ved Bjørknes Høyskole.

Emeline Pischedda

kart

OCHA (2014)

Gaza ligger som en smal landstripe langs Middelhavet, mellom Israel og Egypt. Området, som er noe mindre enn Oslo, er et av verdens mest tettbefolkede områder, med rundt 1,8 millioner innbyggere på 365 kvadratkilometer.

Innesperret uten forsyninger

På grunn av den israelske blokaden som nå har vart i over ni år, selv om den er ulovlig under internasjonal lov, er en hel befolkning innesperret med svært begrensede muligheter for inn- og utgang. I tillegg til å styre hvem som kan bevege seg til og fra Gaza, styrer Israel også hvilke varer som kommer inn og ut. Blant dem medisiner og medisinsk utstyr. I realiteten har dette betydd at Gazas befolkning har i flere år vært på en påtvunget diet. Og ved at Israel styrer all eksport fra Gaza, har hele økonomien raset sammen og arbeidsledigheten har fyket til værs.

Selv før angrepene manglet sykehusene og klinikkene tilstrekkelig med medisiner og medisinsk utstyr på grunn av Israels innskrenkning av inngang på ulike varer. Enkelte behandlinger, som radioaktiv behandling av kreftpasienter, er helt forbudt på sykehusene i Gaza av Israelske myndigheter. Den jevne medisintilførselen kontrollert av Israel er ustabil, som forårsaker at de blir avhengige av det private markedet, som igjen er veldig dyrt.

Angrep i 51 døgn

Da de Israelske angregene startet i det svært tettbefolkede og urbaniserte Gaza, ble en hel befolkning utsatt for bombingene og de følgene bakkeinvasjonene. De store menneskelige kostnadene ved denne krigen forverret en allerede svær sårbar helsesektor grunnet den langvarige blokaden. Minst 16 uniformerte ambulanser ble skadet, 17 av 32 sykehus ble skadet, og seks av dem måtte stenge på grunn av for store ødeleggelser. 45 av 97 klinikker rapporterte skader fra angrepene. 17 av dem måtte stenge og fire klinikker ble lagt i grus.

Angrepene som startet 8. juli 2014 og varte i 51 døgn hadde enorme konsekvenser for befolkningen i Gaza. Mye av områdeter fortsatt i ruiner og rundt 75 000 palestinere har fortsatt ikke fått gjenoppbygget sine hjem. Krigen

CHANGEMAKER 04/2016 24

kostet 71 israelske liv og 2 251 palestinske. Blant israelerne var 66 soldater, 4 sivile og ett barn. Blant palestinerne var under 300 av dem medlemmer av væpnede grupper.

Minst 299 var kvinner og 551 var barn. Over 11 000 palestinere ble skadet, og til sammen var 3 436 barn. Av palestinske helsearbeidere ble 23 drept og 83 skadet, de fleste var ambulansepersonell.

Sammensetningen av at flere sykehus og klinikker ble stengt, av at hjem ble ødelagt og de rekordhøye antall skadene palestinere skapte en overveldende oppgave for det som fortsatt sto igjen av helsevesenet. Selv postoperative pasienter måtte sendes hjem for tidlig fra sykehusene da de var overfylte. Problemet var at mange hadde ingen hjem å vende tilbake til.

Gjenoppbygging hindres av blokaden

Fremdeles er mange av de ødelagte sykehusene og klinikkene ubrukelige etter skadene fra 2014. Flere nabolag er fortsatt uten kloakknett og vanntilførsel, og lever med elektrisitetstilgang styrt og begrenset av Israel. Gjenoppbyggingen av Gaza er planlagt, og har startet smått, men det oppstår stadige utsettelser. Både fordi Israel begrenser importen av byggemateriale gjennom blokaden, og fordi mange internasjonale donasjoner og bistandshjelp fortsatt ikke har kommet frem. Kun 10 prosent av de 11 000 hjemmene som ble fullstendig ødelagt under bombongen har blitt gjenoppbygget.

Kirkens Nødhjelp har uttalt at den Israelske blokaden av Gaza hindrer gjenoppbygging og at den nåværende håpløse situasjonen for befolkningen øker faren for ekstremisme. Kun en øyeblikkelig opphevelse av blokaden kan bidra til sikkerhet for både den palestinske og den israelske befolkningen. Utenriksminister Brende har også tidligere påpekt at man ikke øker sikkerheten til Gazas naboer ved å holde en hel befolkning innesperret.

Vi har sett i flere år nå at blokaden ødelegger de grunnleggende strukturene i samfunnet. Dette er det som skaper mest uhelse og sykdom. Det mange og store ødeleggelser fra krigen, selv i dag, men blokaden er hovedproblemet - hele samfunnet stagnerer.

Fi Z sh 1 . 5 o n e i ng nm

No

Se an ite

6

rra

ne

North Gaza

ed

Al Mathaf Hotel Arc-Med Hotel

M

Madinat al 'Awda

'Izbat Beit Hanoun

'Arab Maslakh Beit Lahiya

D D

Beit Hanoun

Jabalia

DD D D DD DD

D D D DD D

D D DD DDD D D D D DD D D D

Gaza

D DD DD D

DD D D D D D D D D D D

Gaza City Golden Star Hotel (Movenpick)

Gaza

DD D D D D D D D D D D

Gaza Wastewater Treatment Plant

D DD D D DD D D D D D D D D D

D D DD D D D D DD DD D D D D D D D D

Al Mughraqa (Abu Middein)

DD DD DD D D

DD D D D D D D D D D D

!

! !

! !

! !

! !

!

!

!

!

!

!

!

!

!

!

! !

! !

! !

! !

! ! ! !

! ! ! ! ! ! ! !

! ! ! !

! !

! !

! !

! !

! !

! !

!

!

!

! !

! !

! ! ! ! ! !

Juhor ad Dik ! !

! ! ! ! ! ! ! ! !

! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !

! ! ! ! ! ! ! ! ! !

! ! ! !

! ! ! !

! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !

! ! ! ! ! !

! ! !

! ! ! ! ! ! !

!

! ! !

! ! !

!

! !

!

!

¥f

! ! ! ! !

Az Zawayda

! ! !

! !

! !

!

! !

! !

!

! !

DD

! !

! ! !

D D DD D D

D D

D D D D D D D D DD D DD D D D

Deir al Balah

! ! !

D D DD

Al Maghazi Camp

D D DD D D

Deir al Balah Camp

D D D D DD D D D D D D D D DD DD DD DD D D D D D D D D D D D D DD DD

Al Bureij Camp

! !

D D DD DD D D D D D D D D D D D D D D D D D D DD

! !

DD D D D D D D D D D D D D D D

! ! !

Gaza An Nuseirat Power Plant Camp

D DD D DD D D DD D DD D DD D D D D

! !

D D D D

! !

D D D DD D

! ! !

! !

DD

! !

Closed since 11 June 2007 (conveyor belt closed since March 2011

D D D DD D

! !

Closed since January 2010

Karni Crossing (Al Montar)

D D D D D D D D D D DD DD

! !

Nahal Oz / Fuel Pipeline

DD D D

! !

D D D D D D

Al Musaddar

D D

D DD D DD

D D DDD D D D

ISRAEL

D DD D D D DDD DD D

D D DD D D D D D D D D D D

D D DD D D

D D DD D DD D DD D D DD D D D D

Middle Area

D D D D

D D D D

D D D D

D D D D D D

D D D DD D

DD D D D D D DDD D D D D DD DD

Wadi as Salqa

D D

D D DD DD D D DD DD

Mawasi Khan Yunis Wharf

D D DD D D D D D D D DD D D D DD

D D

D DD D

D DD D DD

Al Qarara

D DD D D D DD D D

ef te Qa ch Go

Khan Yunis Camp

Al Mawasi (Khan Yunis)

!

D

Al Mawasi (Rafah)

Qizan an Najjar

'Abasan al Kabira

D D

DD DD

Qa' al Kharaba

DD

!

D DD

!

Khan Yunis

!

(Swedish Village)

DD

D

'Abasan al Jadida (as Saghira)

Bani Suheila

Khan Yunis

g in sh Fi ne No Zo nm 1

Qa' al Qurein Khuza'a

DD

DD

DD

or iC

D DD

h el p

!

ri d o r

D DD DD

Umm al Kilab

DD

DD

DD

DD

DD

D DDD

DD

DD

DD

DD

a DD

DD

DD

DD DD

DD DD

DD

X

DD

!

Gaza International Airport (destroyed / non-perational since 2002)

DD

DD DD

D DD

DD DDD D DD DD

DD

D DD

D D D DD D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D DD D D

DD

DD D D D D D D

DD

DD D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D

X X XX X X

DD

DD

D

D DD

DD

Shokat as Sufi

D D D DD D

Rafah (Al 'Awda)

D D DD D D DD D D DD D D DD D D DD D D DD D DD D DDD D DD D D DD D DD D D D DD D DD D D D DD D DD D D DD D DD D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D DD D

Al Bayuk

D D DD D D DD D D DD D D DD D D D D D D DD D D DD D D DD D D D D D D DD DD D D D D D D

Rafah

Are

EGYPT

nel Tun

DD

DD

ate

DD

Rafah

Rafah Camp

DD

DD

roxim

DD

DD

DD

App DD

Al Fukhkhari

!

!P

D D DD D D DD D D DD D DD D D DD D DD D D DD D DD D D D D DD D DD D D DD D D DD D D DD D D DD D D

DD

Umm Kameil

ila d

DD

Ph

DD

DD

D

D DD

D

Tal as Sultan

Kerem Shalom (Karm abu Salem)

DD D DDD D D D D D D D D D DD D D DD DD DDDD DD DD DD D DD D DDDD DDDD D D D D D DD D D D D DDD D DD D D DD DDD DD D D DD DDDD DD DD DD DD DD D D D D DD D DDD DDD D DD D DD D DD DD D DD DDD D DD D DD D D DDD DD D DD D DD DD D D DD D DD D D D D DD D DDD D D D DD D D D DD D DDD DDD DDD D D D D D D DD D D DD D D D D D D DD D

As Sureij

! Al Qarya as Suwaydiya

D D D D D D D D DD D D DD D D D D D D D D D D D D D D

Ad-Dira Hotel

Jordan

Egypt

Jabalia Camp

Ash Shati' Camp

"

Erez Crossing (Beit Hanoun)

D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D DD D D D DD DD DD DDDD D D DDD DDDD DDD DDD D D DDD D DD D D D D D D D D D D D D DD D DD DD D DD D D DD D DD D D D D DD DD DD DD D D D DD D D D

Israel

Beit Lahiya

Al Qaraya al Badawiya (Umm An-Naser)

DDD DD DD D DD D D D DD D D D DD D D DD D D

Gaza

As-Siafa

D D

Vestbredden Jerusalem

Palestina

a

na ut No ica ve l m m ile be s r 2 Fis 01 hi 2 ng (c ea Lim se it fir En f e ag orc re ed em b en y ID t) F

Syria

D D D D D D D D D D D DD D

Libanon

Sufa

Closed since 12 September 2008

FAKTA GAZAstripen •• Ligger ved Middelhavet kilt mellom Israel i nord og øst, og Sinaihalvøya i Egypt i sør.

•• Geografisk areal er på 365 km² •• Befolkning på om lag 1 760 000 mennesker hvorav 1 240 000 er flyktninger •• Opptil 80 prosent er avhengig av matvarehjelp, ifølge bistandsorganisasjoner.

•• Arbeidsledigheten er på 43,9% •• 90% av vannressursene er utrygt å drikke.

•• 73% har usikker mattilgang.

CHANGEMAKER 04/2016 25

Spilleliste Iron Sky – Paolo Nutini One Love – Bob Marley Better People – Xavier Rudd Imagine – John Lenon Peace – Norah Jones Redemption Song – Bob Marley Freedom – Pharrell Williams Peacetime Resistance – Kings of Convenience We Don't Eat – James Vincent McMorrow Queen of Peace – Florence + The Machine Here Comes The Sun – The Beatles Always Love – Nada Surf

Quiz 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

Hvem sa «Fred kan ikke bevares med makt; den kan bare oppnåes ved forståelse»?

Hvilken unnskyldning bruker Norge for å stemme nei til forbudet mot atomvåpen?

Hvilket år skjedde folkemordet i Rwanda?

Hva er et «gribbefond»?

Hva står bokstavene i WASH-programmet for?

Hvor mange latinamerikanere har vunnet Nobels Fredspris?

Hvor store deler av den norske befolkningen synes det er uakseptabelt at Norge eksporterer militært materiell til land som bryter menneskerettighetene?

Hva er Donald Trumps mellomnavn?

Hvor lenge varer mensenkoppen?

Hvilke land regnes som en del av «dødens triangel»?

Hva er forskjellen på IMF og Verdensbanken?

Hvorfor vant Juan Manuel Santos Nobels fredspris i 2016?

Hva heter hovedstaden i Syria?

Hva betyr «friðr»?

Hvor mange kriger har Norge deltatt i siden 1990?

1. Albert Einstein 2. Medlemskap i NATO 3. 1994 4. Et selskap som spesialiserer seg på å kjøpe opp gjeld for enbrøkdel av verdien for deretter å kreve tilbake hele beløpet. 5. Water, Sanitation and Hygene. 6. 6 stk: Carlos Saavedra Lamas (1936, Argentina), Adolfo Pérez Esquivel (1981, Argentina), Alfonso García Robles (1982, Mexico), Óscar Arias Sánchez (1987, Costa Rica), Rigoberta Menchú Tum (1992, Guatemala), Juan Manuel Santos (2016, Colombia) 7. Sju av ti 8. John 9. 10 år 10. Guatemala, Honduras og El Salvador 11. Verdens­banken gir ut lån til for eksempel bygging av infrastruktur, helse og utdanning, mens IMF sørger for at verdensøkonomien holder seg stabil, og gir kriselån til land i nød. 12. Fredsavtalen med FARC 13. Damaskus 14. Norrønt for «kjærlighet» 15. Norge har deltatt i åtte kriger siden 1990.

TEMA fred

Filmtips

Diktatoren 1940, USA

I denne samfunnskritiske parodien slipper Charlie Chaplin seg løs i humoristiske overdrivelser og gode eksempler fra mellomkrigstidas maktgale ledelse og vanvittige samfunnsutvikling.

I dag, over 75 år senere, kan vi i lys av «Diktatoren» vurdere om dagens stormakters politisk maktspill tyder på at verden har lært av sin historie eller ei.

CHANGEMAKER 04/2016 26

Hotel Rwanda 2004, Canada Folkemordet i Rwanda i 1994 skjedde rett foran en verden av lukkede øynene. Mitt i grusomhetene viser en mann styrke og medmenneskelighet, og redder over tusen flyktninger fra nedslakting i eget land. «Hotel Rwanda» bygger på en sann historie, og viser hvordan hver og én av oss kan redde liv og gjøre en stor forskjell når vi velger å støtte menneskerettighetene og gi beskyttelse til de som trenger det.

Foto: Filmweb

Kongens nei 2015, Norge

Haakon, konge av Norge, står i april 1940 foran et valg som vil bestemme landets fremtid. Gjennom tre dager følger vi statslederen, kronprins Olav og de nærmeste medarbeidere på flukt. Vi får et innblikk i dagene fram til Kongen beslutter å kjempe framfor å kapitulere til tross for konsekvensene det vil ha for folket, familien og ham selv. «Kongens nei» er et interessant innblikk i tre viktige dager i norsk historie.

Havet brenner 2016, Italia

Denne prisvinnende dokumentaren tar oss med til en virkelighet vi vanskelig kan forestille oss, men som fullt ut er realiteten i vår tids flyktningestrøm over Middelhavet. Vi treffer 12 åringen Samuele og andre innbyggere på øya Lampedusa, der tusenvis av flyktninger møter Europa for første gang etter en strabasiøs tur over det kokende havet.

«Havet brenner» tar seeren med til en verden vi alle trenger å få et innblikk i.

Lederen tekst

Tuva Krogh Widskjold

foto

«For meg er jula på mange måter den tiden på året som minner meg mest på hvorfor jeg er en Changemaker.»

Changemaker

For ett år siden satt jeg foran ildstedet i et nedlagt fyrtårn på den greske øya Lesvos. Sammen med organisasjonen Lighthouse guidet jeg overfylte gummibåter med afghanere og syrere på flukt fra krig, og nå den tyrkiske kystvakten, inn i tryggere farvann. Jeg var frustrert over Norge og resten av Europas plasterpolitikk og mangel på vilje til å gjøre noe med de grunnleggende årsakene til at mennesker tvinges på flukt: Et utrolig urettferdig system som skaper grobunn for krig og konflikt.

Opplevelsene på Lesvos viste meg én ting - verden trenger Changemaker. Ett år senere er jeg mer sikker enn noen gang, for i 2016 har vi igjen forandret verden.

I januar fikk nesten 100 unge nyinnvalgte kommunepolitikere en etisk Changemakerobligasjon og en gullpenge i posten. Videre skrev Changemakere over hele Norge om behovet for etikk i forvaltningen slik at våre sparepenger ikke havner i lomma på diktatorer. Presset førte til at fikk gjennomslag både på kommunalt og nasjonalt nivå. Med et Oljefond som investerer i hele verden har det sjelden vært så tydelig at Changemakers lokale handlinger har globale konsekvenser!

Sammen med over 5000 andre nordmenn har vi dratt på ekspedisjon Grønnpolen. Vi har satt fokus på helt nødvendige tiltak for at vi skal kunne nå målet om et lavutslippssamfunn! Et mål vi må nå for å sikre en verden der vi kan bo, og der menneskers levekår bevares. I november trådte Parisavtalen i kraft, verden er blitt enige om at vi må samarbeide for å ta vare på kloden vår, og at vi som har sluppet ut mest har et ansvar for klimafinansiering.

Milliarder av mennesker mangler tilgang på medisiner enten fordi de er for dyre eller fordi de ikke finnes. Det er grunnleggende urettferdig at vi har et system der det ikke forskes på medisiner mot sykdommer som rammer fattige mennesker, og et system der størrelsen på lommeboka bestemmer om du kan bli frisk eller ikke. Patentsystemet er sykt og urettferdig. I kampanjen «Fritt for medisin» kommer vi med forslag til behandling, og kampanjen har allerede fått gjennomslag for ett av kravene. I disse dager sitter en nasjonal nemd og utarbeider

forslag til etiske retningslinjer for medisinsk forskning ved alle norske universiteter – retningslinjer som skal sikre at forskningen kommer mennesker i lav og mellominntektsland til gode. Det nytter!

Når avisene og internett er fylles med krig og elendighet er det lett å miste motet og tro at det er umulig å forandre verden. Changemaker viser gang på gang at det er mulig. Gode nyheter er sjelden sjokkbasert og får derfor ikke plass i media som er avhengig av klikk, derfor delte vi ut Verdens Beste Nyheter blant annet i Stavanger, Tromsø, Eid, Ås og Oslo. For verden går framover og vi vet det nytter å jobbe for endring. Sammen kan vi skape den politiske viljen som må til for å endre de grunnleggende årsakene til urettferdighet.

Nå er det ikke mange dager til jula ringes inn. For meg er jula på mange måter den tiden på året som minner meg mest på hvorfor jeg er en Changemaker. Det er akkurat som om vi i jula behandler menneskene rundt oss litt mer som mennesker enn resten av året. Hvis vi mener alvor med at alle mennesker er like mye verdt, da må vi også gjøre noe med årsakene til at ikke alle har de samme mulighetene som oss i Norge. For verden er urettferdig, og denne urettferdigheten er skapt av oss mennesker. Changemakers lokalgrupper, enkeltmedlemmer og sentralister har i 2016 vist meg at vi kan gjøre noe med det.

Jeg tenker tilbake på kveldene i fyrtårnet på Lesvos, på de unge guttene som hadde gått i månedsvis for å komme seg til Europa. Jeg tenker på julestemningen og omsorgen for andre som sprer seg i by og bygd. Klart alle mennesker er like mye verdt! Klart vi skal fortsette å forandre verden i 2017!

God jul!

CHANGEMAKER 04/2016 27

Communication for change Endagaw Village. YouthCAN � fremfører sang og dans på besøk i landsbyen. Tale Hugnes, leder for NCA Tanzania tester den nye vanntappe-stasjonen. Dennis og Nizar er ledere på WASHkaravanen (t.h.)

Kommunikasjon som forandrer Mangel på rent vann er med på å bremse utviklingen i Tanzanias landsbyer, men heldigvis finnes det organisasjoner og engasjert ungdom som jobber for forandring her også! tekst

Tone Jelsness og Sandra Larsen f oto Tone Jelsness

Vi er to deltakere i Communication For Change, som har vært på utveksling i Haydom, Tanzania i tre måneder. Under den årlige kulturfestivalen som ble arrangert i september, jobbet vi blant annet med YouthCAN Tanzania og WASH-programmet som Kirkens nødhjelp har startet i Tanzania etter TV-aksjonen 2014.

Da fikk vi muligheten til å observere resultatene, men også se hvordan frivillige ungdommer i Tanzania jobber for å engasjere lokalbefolkningen.

Vann forandrer alt

Under TV-aksjonen 2014 (arrangert av NRK) møtte vi 12 år gamle Agnes Paolo fra Tanzania, som måtte gå over 7 km hver dag for å hente vann. Aksjonen hadde slagordet «Vann forandrer alt» og pengene som ble donert til aksjonen ble gitt til Kirkens Nødhjelp og deres WASH-prosjekter i ni ulike land. I løpet av 2015 sikret de at 945 103 personer fikk tilgang til rent vann og 19 771 elever fikk hygieneundervisning og forbedret sanitærforhold på skolen. Pengene gikk blant annet til å bygge en tappestasjon i landsbyen Mungili i Tanzania, hjemstedet til kampanjens ansikt Agnes Paolo. Det resulterte i at Agnes kunne bruke mindre tid på å hente vann og fikk mer tid til skole og fritidsaktiviteter.

WASH (Water, Sanitation and Hygiene) er et prosjekt har som ble startet for alvor med FNs tusenårsmål i 2000. Da ble det ble større fokus på viktigheten av rent vann, samt gode hygienevaner og sanitærforhold, for å skape utvikling, særlig i fattige land. Kirkens Nødhjelp er en av flere organisasjoner som

CHANGEMAKER 04/2016 28

jobber med WASH-prosjekter i flere lavinntektsland.

Prosjektet er med på å skape utvikling i landsbyene på flere måter. For det første skaper de oppmerksomhet rundt viktigheten av trygge hygieniske- og sanitærforhold på skolene, for å øke utdanningskvaliteten. De har blant annet startet WASH på flere barneog ungdomsskoler, noe som innebærer at de bygger bedre og flere toaletter, gir bedre tilgang til trygt vann på skolene og sprer kunnskap om god hygienisk atferd. Dette bidrar til gode rutiner, betraktelig forbedret læringsmiljø og elevene får bedre tid på å studere fordi de slipper å bruke deler av skoletiden på å hente vann.

For det andre bygger de ut flere vannstasjoner i landsbyene, som har åpnet muligheten for flere barn å gå på skole, samtidig som flere voksne har mer tid til arbeid. Familier sparer flere timer per dag fordi de slipper å gå flere kilometer for å skaffe vann, som vi så med Agnes fra Mungili.

Sang, dans og fargerike plakater

I løpet av en to ukers periode har WASHKaravanen, bestående av 17 frivillige ungdommer fra YouthCAN og tre ansatte i NCA Tanzania, besøkt åtte ulike landsbyer i Tanzania for å observere og dokumentere effekten av deres arbeid etter TV-aksjonen.

Samtidig satte de fokus på viktigheten av å fortsette med WASH-programmet, slik at gode rutiner blir videreført. De formidlet budskapet til WASH gjennom sang og dans, samt fargerike, enkle plakater med tydelige bilder.

Sangene var innspilt på CD-plater som de gav bort til lokalbefolkningen. Samtidig inviterte de viktige personer, blant annet landsbylederen, til å snakke om hvordan prosjektet hadde påvirket deres befolkning.

Politisk påvirkning må også til

En av de som talte under karavane-besøkene, var også Tale Hungnes fra NCA Tanzania. Hun snakket særlig om viktigheten av at beslutningstakere i Tanzania tar ansvar for befolkningens tilgang på grunnleggende behov og utdanning. For at det skal skje en god nok endring for flest mulig må dette prioriteres. Samtidig satte hun fokus på viktigheten av at YouthCAN sitt arbeid. Organisasjonen har engasjert mange unge og voksne i fattige landsbyer over hele landet, med sang og appell om gode hygiene og sanitærforhold.

Det er imidlertid noen begrensninger for hva en ungdomsorganisasjon får gjort alene. For alle som er uten utdanningsmuligheter på bakgrunn av dårlig tilgjengelighet på vann, er hjelp fra myndighetene ytterst nødvendig.

Derfor nevnte Hungnes i sin tale, at neste steg for YouthCan kan være å drive med beslutningspåvirkning. På den måten kan de bruke kreativiteten, kunnskapen og talentet sitt til å drive kampanjearbeid rettet mot viktige beslutningstakere, og dermed bidra til at myndighetene i Tanzania prioriteter å videreutvikle WASH programmene i landsbyene i Tanzania. Så kanskje YouthCAN kan lære noe fra Changemaker og hvordan vi jobber med våre kampanjer?

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til changemaker@nca.no Changemaker Tromsø

v/ Kaisa Rundberg Tel: 468 40 250 E-post: kaisarundberg@gmail.com

Changemaker Bodø

v/ Miriam Namtero Kibakaya Tel: 468 40 250 E-post: changemakerbodo@gmail.com

Changemaker Trondheim Ung v/ Miriam Namtero Kibakaya Tel: 417 64 067 E-post: miriamnamtero@gmail.com

Changemaker Trondheim student Kontakt Alexandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Volda/Ørsta

v/ Astrid Elise Barmen Tlf: 905 49 644 E-post: changemakervolda@gmail.com

Changemaker Nordfjord

v/ Markus Frislid Tel: 959 06 537 E-post: markmus_frislid@hotmail.com

Changemaker Nordhordland

v/ Andreas Krossøy Tel: 466 97 248 changemaker_nordhordland@hotmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Ayla Kristine Skarli Tel: 974 11 648 E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Fyllingsdalen

v/ Ingrid Rustand Tel: 412 10 301 E-post: cm_fyllingsdalen@hotmail.com

Changemaker Ringsaker

v/ Sander Krokengen Tel: 962 34 406 E-post: cm.ringsaker@gmail.com

Changemaker Hamar

v/ Erlend Reigstad Tel: 934 79 496 E-post: erlend.rgstd@gmail.com

Changemaker Oslo Student

v/ Une Solheim Tel: 918 58 627 E-post: changemaker.student@gmail.com

Changemaker Kvitsund

v/ Mary-Amanda McGowan Albretsen Tel: 959 35 714 maryamanda.albretsen@dabb.no

Changemaker Vestfold

v/ Anine E-post: changemaker.vestfold@gmail.com

Changemaker Ås Student

v/ Sonja Servan E-post: changemaker.nmbu@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Maud Thorstensen Tlf: 476 614 47 E-post: osloungcm@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

changemaker.sarpsborg@gmail.com

Changemaker Stavanger

v/ Kaja Hivand Hiorth Tel: 467 95 308 E-post: stavanger.changemaker@gmail.com

CHANGEMAKER 04/2016 29

Julegaveguide Julen er snart her igjen, og mye glede venter. Det gjør også et enormt forbrukspress. Å gi noe til en man er glad i er en handling som varmer begge veier. Dessverre varmer de fleste gaver jordkloden også. Sånn trenger det ikke å være. Usikker på hvordan du skal gå fram, eller hva du skal gi til hvem? Her får du svaret med Changemaker sin julegaveguide. tekst

& foto Redaksjonen

Bror: Second hand genser Besteforeldre: Changemakers strikkavotter

Her har du en sjanse til å sjarmere gamlisene i senk, og i tillegg få de til å reklamere for Changemaker på arenaer vi vanligvis ikke når ut til! Det er ikke bare ulla som varmer, men også all kjærligheten du legger ned i arbeidet. Strikkeoppskrift finner du på Changemaker sine nettsider.

Visste du at hvis du kjøper en brukt genser istedenfor en ny så sparer du miljøet for 8 kg co2?

Fretex og andre bruktbutikker er fylt med kule klær som både gjør deg hipp og miljøvennlig. Kanskje åpner du øynene for en ny verden for brodern?

Pris: 100-400 kr Fretex eller andre bruktbutikker

Pris: 50-100 kr changemaker.no

Mor og far: Solcellelampe Søster: Menskopp

På 10 år bruker jenter rundt 3 600 kr bind og tamponger. Har du tenkt på at det ikke bare er dyrt, men også miljøfiendtlig og ikke så særlig bra for kroppen?

Mensenkopp er sunnere, enklere, mer økonomisk og miljøvennlig! Mensenkoppen varer i 10 år, og i løpet av den tida har du spart 5 471 kroner! Sjukt!

Pris: 299 kr organicup.eu/no

Solcellelampa er et kraftverk, taklampe, lommelykt og mobillader i ett. Perfekt når man skal lese bøker ved peisen eller skal på skitur og gjerne skulle hatt lys og mobillader. For hver lampe du kjøper støtter du Kirkens Nødhjelps prosjekter som innebærer å utvikle moderne solcelleteknologi som er viktig i solrike områder uten strømnett.

Den koster litt, men hva med å spleise med andre i familien?

Pris: 599 kr gaversomforandrerverden.no

(Tinder)daten: Symbolske kondomer

Skal du møte din nye flørt i disse juletider, og har lyst til være gavmild? Hos Kirkens Nødhjelp kan du kjøpe symbolske kondomer, som vil si at du ikke får de selv, men er med på å støtte hiv-prosjekter. Vi oppfordrer selvfølgelig til å kjøpe ekte kondomer også hvis det trengs. Denne gaven kan faktisk redde liv, og kanskje daten din også?

Pris: 90 kr gaversomforandrerverden.no CHANGEMAKER 04/2016 30

K jæreste: Gavekort på opplevelser

Jepp, classy, men en vinner. Her er det mye man kan velge i. Kino, teater, opera, konsert, hjemmelaget middag eller ei litta massasje. Det er bare kreativiteten som setter grenser. En slik gave sparer miljøet, og er mye bedre for forholdet enn noe materielt.

Vinn-vinn?!

Pris: 0 kr og oppover

Bestevenn: Ansiktsskrubb

Kjempe enkelt og billig! Deilig når huden blir tørr og uren på vinteren. Bland 7 dl sukker med 2 dl oliven­olje. Tilsett saft fra en sitron og rasp skallet av tre sitroner. Bland godt sammen og dryss over en teskje vaniljepulver til slutt.

Pris: 50-100 kr

Oppslagstavla

Kalender

8. desember: Overlevering av underskrifter Se egen notis om «Fritt for medisin».

27. - 28. januar: Inspirasjonssamling.

Her kan du lære alt om fasteaksjonen!

3. - 5. februar: Studenthelg Inspirerende helgearrangement i Bergen for alle i studentalder!

18. - 19. februar: Landsstyremøte.

Høyeste organet mellom to årsamlinger, krav til neste kampanje skal vedtas.

Illustrasjon: Mari Klevane Johansen

Vil du ha verv i Changemaker?

Nominasjonskomiteen er i gang med å finne kreative, kunnskapsrike og engasjerte personer til Changemakeråret 2017/18. Kjenner du noen bra folk, eller er du selv den vi ser etter?

Husket å betale i år?!

Det er det superviktig å fornye medlemskapet! Sende FORNYE til 2242. Er du usikker på om du har betalt så send en mail til alexandra@ changemaker.no

Er du interessert i å forandre verden gjennom et verv i Changemaker? Da vil vi i Nominasjonskomiteen gjerne høre fra deg! Vi ser etter kandidater til:

8. desember overleverer vi medisinunderskriftene!

Ekstra gavetips:

Hjelp changemaker å vokse! Kjøp medlemskap til venn, fetter eller kusine. Se baksida av magasinet for mer info!

Den 8.desember avsluttes under­skrifts­inn­ samlingen til «Fritt for medisin». Det blir over­levering av kampanje­under­skriftene samme dag kl. 16 foran Stortinget, hvor vi håper både stor­tings­representanter og våre lokale Changemaker-medlemmer vil være til stede! Temaet for overlevering blir lysapotek og vi håper derfor at med­ lemmer over hele landet vil ha sin egen markering. Samle opp syltetøyglass og telys og ha en bokhylle full av «medisin­ glass» kan skape veldig koselig stemning på en kald vinterkveld. Vi ser fram til flotte markeringer over hele landet i sammenheng med hoved­over­ leveringen i Oslo.

•• •• •• •• •• •• •• •• ••

Sentralstyret Politisk utvalg for fred Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt Politisk utvalg for global helse Politisk utvalg for internasjonal handel Politisk utvalg for klima og miljø Landsstyredelegater (enkeltmedlemmer) Nominasjonskomiteen Kontrollkomiteen

Personene innstilles til valg av Årssamlingen i april. Vervet følger skoleåret, det vil si at det starter med en oppstartssamling i midten av august og tar slutt etter Changemakers årlige sommerleir i juni/juli. I Changemakers infohefte om tillitsverv finner du nærmere informasjon om arbeidsoppgavene for de ulike vervene, samt litt generell informasjon om hva det innebærer å ha et verv i Changemaker.

Kunne du tenke deg et verv, eller kjenner noen som kunne gjort en god jobb i et utvalg? Kontakt nominasjonskomiteen!

Kontaktperson: Thea Crawfurd Svensen Telefon: +47 922 43 143 E-post: nomkom@changemaker.no

CHANGEMAKER 04/2016 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Hjelp julenissen oppfylle ønskene!

Mange ønsker seg en mer rettferdig verden til jul. Det er ingen enkel sak for julenissen. Han trenger hjelp fra deg og meg. Gi ett års medlemskap i Changemaker i julegave. Send mail til gave@changemaker.no med navn og adresse på den som skal få gaven. Da sender vi en velkomstpakke i posten med din hilsen, og du får faktura på 50kr.