VEIVALG - Changemakermagasinet nr 4, 2017

changemaker

Magasinet

Nr. 4 - 2017

!

!

!

VEIVALG OVERFORBRUK

KLIMASØKSMÅL

ØKONOM GABRIEL ZUCMAN

URFOLKETS KAMP

Fest for framskritt. Verdens Beste Nyheter (VBN) formidler gode og konstruktive nyheter om internasjonal utvikling. Årets utgave, som er spekket med framskritt og positive nyheter, ble blant annet feiret med Breakfast Beat – en real dansefest så folk kunne danse seg inn i dagen.

Perler på en snor. For changemakere i sentrale verv startet året tradisjon tro med oppstartshelg på Eina i Oppland. Med pågangsmot og nye ambisjoner. Tenk at det snart har gått et år, og for et år det har vært! De fortjener heder, ære og takk for innsatsen.

Vannvittig. SommerSNU 2017 ble arrangert på Rønningen Folkehøyskole i Oslo, og ble på forhånd omtalt som den mest vanvittige sommerleiren hittil. Om det ble slik, vet bare dere som var der. Men skal vi bedømme ut ifra bildet, ser det ganske van(n)vittig ut!

Verdens viktigste oppdatering. På aksjon under årets høstseminar inviterte vi forbipasserende til å oppdatere skattesystemet. Hvert år forsvinner hundrevis av milliarder i skatteflukt. Kjipt nok for oss, men det rammer verdens fattigste hardest. Ved å oppdatere skattesystemet og innføre enhetlig skattelegging, kan vi sørge for velferd til god helse og utdanning for flere!

Skikkelig dritt. Visste du at 1,8 milliarder mennesker drikker vann som er forurenset av avføring? Som Ane, Tuva og Mina illustrerte da Changemaker markerte den internasjonale vanndagen 22. mars, er rent vann en stadig knappere ressurs. Vi må bruke vannet smartere!

Verden trenger flere vaktbikkjer. Det er viktigere enn noensinne å engasjere seg. Mens partiene diskuterer hvem som er garantisten for hvilken regjering, skal Changemaker alltid være garantien for at utenrikspolitikken settes på dagsorden. Vær en vaktbikkje, hjelp Changemaker sørge for at norske politikere prioriterer riktig.

Årets hovedkampanje, Skatt 2.0, satte søkelyset på hvordan det globale skattesystemet snyter mange land for skatt de skulle hatt. Changemaker har tidligere fått gjennomslag i arbeidet for at Norge skal innføre land-for-land-rapportering. I kampanjen går vi enda lengre for å sikre at skatt fordeles riktig.

Studentskolering. I februar ble det arrangert studenthelg i Bergen. Her ser du engasjerte Changemakere lytte til Diegos beretninger om investeringer i Pensjonsfondet.

Jubileum, samarbeid som selvstendighet. Samme år som Changemaker fylte 25 år, og Kirkens Nødhjelp 70 år, vedtok årssamlingen at Changemaker skulle bli selvstendig. Her signerer leder Tuva og generalsekretær Anne-Marie Helland samarbeidsavtalen mellom mor- og datterorganisasjonen.

#HandelforKlima. Under minikampanjen på våren forsøkte Changemaker å få daværende utenriksminister Børge Brende og klimaminister Vidar Helgesen til å snakke sammen. Ryktene gikk nemlig om at TiSA, en avtale om handel av tjenester mellom flere land som blir forhandlet i hemmelighet, ville komme til å stikke kjepper i hjulene for Parisavtalen.

Strøkent. Hovedkampanjen blir ikke den samme uten skikkelige t-skjorter, og i år ble det lagt opp til at enhver kunne lage sin egen versjon. Her ser du en praktfull variant av en helt unik Skatt 2.0-t-skjorte bli til.

Selvstendighet. Under årssamlingen ble det stemt over om Changemaker skulle bli selvstendig.

Skatteparadisfritt Ålesund. I vår ble politikere i Ålesund utfordret av deltakerne i kulturutvekslingsprogrammet Communication for Change (CFC) ved Sunnmøre folkehøyskole til å bli en skatteparadisfri sone. Og det virket! Ved å bli en skatteparadisfri sone sender Ålesund kommune ut et viktig signal til andre kommuner, og bidrar til at pengene ender der de skal.

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel.

Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR: Leder i Changemaker Tuva Krogh Widskjold REDAKTØR: Carima Tirilsdottir Heinesen REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE: Andrea Kunz Marie Myklebostad Jon Olav Sandal Marianne Strøm Oda Kristin Korneliussen Vår Hjulstad Vile Skorpen Wikan Mari Kvelvane Johansen Martine Billing Sondre Nave Tuva Krogh Widskjold DESIGN: Ruth Eline Iversen Petter Bergundhaugen Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte fra Norad.

TRYKK: GRØSET™ DISTRIBUSJON: Kvikkas distribusjon AS

Redaktøren låner ordet Året 2017 nærmer seg slutten. Igjen står vi overfor et nytt år med nye muligheter, men også mednye valg som skal tas. Men før vi kommer så langt er det tid for å ta et tilbakeblikk på året som har gått, og de valgene som har blitt tatt.

Noen valg har vi direkte eller indirekte fått være med på selv, mens andre valg blir tatt over hodene på oss.

Under Stortingsvalget i september bestemte nesten fire millioner stemmeberettigede i Norge hvem som skal styre landet vårt frem mot år 2021, men i skrivende stund har lederne i de aktuelle partiene ennå ikke klart å ta det endelige valget om hvordan regjeringen vår kommer til å se ut de neste fire årene. Få dager før denne teksten ble skrevet, stemte det samme Stortinget over fremtiden til de såkalte oktoberbarna – noen av de enslige, mindreårige asylsøkerne med midlertidig opphold i Norge – et valg de har liten mulighet til å påvirke selv.

Tema for årets siste utgave av Changemakermagasinet er veivalg. På side 18 og 19 kan du blant annet lese om de valgene Changemaker har tatt gjennom sine 25 år som ungdomsorganisasjon. Et av valgene Changemaker tok i 2017 var at årets hovedkampanje, Skatt 2.0, skulle handle om hvordan vi kan skape et mer rettferdig skattesystem. Changemaker traff i Bergen økonom Gabriel Zuchman for å snakke om dette. Resultatet ser du på side 14.

Norges første klimasøksmål startet i november. Utfallet kan legge grunnlaget for hvordan man i fremtiden skal tolke det som ofte kalles miljøparagrafen (grunnlovsparagraf 112.) Dette kan du lese mer om på side 12 og 13. I Vest Sahara kjemper motstandsbevegelsen for frihet fra Marokko, som har okkupert landet siden 1975. Mottaker av årets innsiktstipend, Tone Moe, har fulgt rettssaken til de 24 aktivistene som ble pågrepet av marokkanske myndigheter. Les mer om dette på side 26 og 27.

Alle valgene som har blitt listet opp så langt er store, og kan kanskje virke litt uhåndgripelige. Det betyr ikke at de små valgene du og jeg gjør i hverdagen ikke har noe for seg. Desember er kanskje den måneden i året hvor gjennomsnittsforbruket vårt stiger mest– på side 10 og 11 kan du lese om hvordan forbruks-valgene våre påvirker andre, og hva vi kan gjøre for å bli mer bevisste på eget forbruk.

Valgene vi står overfor er mange. Noen valg påvirker bare deg selv, mens andre valg har konsekvenser for menneskene og miljøet rundt deg. Denne valgfriheten kan være vanskelig og befriende på samme tid. For valg innebærer både makt og ansvar, noen ganger gleder, og andre ganger sorger. Men uansett, med alt det fører med seg, er vi kanskje aller mest heldige som har mulighet til å ta valg for våre egne liv.

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

CHANGEMAKER 04/2017 4

Godt nyttår, og god lesning!

Carima Carima Tirilsdottir Heinesen

INNHOLD 7 På vei mot en atomfri verden?

8 Hva mener norge?

9 Tema: Veivalg 10 Forbruket vårt skaper store problemer 12 Stiller staten for retten 14 Intervju med Gabriel Zucman 15 Gladåret 2017 18 Hvordan forandre verden mest mulig?

20 Urfolks kamp for regnskogen 22 Veivalg for utvalg 24 Lederen 26 Ny rapport: Vest-Sahara 28 Ny lokalgruppe i Bergen!

CHANGEMAKER 04/2017 5

Notiser

Medisiner til latterlige priser

øke sin støtte i arbeidet for seksuelle og reproduktive rettigheter. I høstens bistandsbudsjett er støtten til kvinnehelse og trygge aborter foreslått styrket med 180 millioner.

I norske medier har det den siste tida vært mye oppmerksomhet rundt prisen på medisinen Spinraza, som er satt til én million kroner per dose. Legemiddelfirmaet forsvarer prisen med medisinens kliniske egenskaper, verdien den har for samfunnet og bedriftsøkonomi for produsenten. I virkeligheten er dette nok et eksempel på at et legemiddelselskap kan forlange den prisen de vil fordi det er liten eller ingen konkurranse. Strukturene som gjør det mulig for legemiddelselskapene å sette prisene uetisk høye merkes ikke så ofte i Norge, fordi velferdsstaten betaler medisinene for oss. Changemaker mener at det er på tide å sette foten ned, og ta en ordentlig debatt om dagens patentsystem.

Dette var også tema for fjorårets hovedkampanje, som du fremdeles kan lese om på frittformedisin.no

#metoo

Mental helsekrise blant flyktningar i Hellas

Hva sier man til en kvinne som nettopp har sett mannen bli halshugget? Det spurte Aftenpostens Kristoffer Rønneberg om etter å ha besøkt flyktningleirene i Bangladesh. Selv med en løsning på krisa, blir det en lang vei tilbake for rohingyane. Nesten hele rohingya-befolkningen har blitt drevet over grensen til Bangladesh av det nasjonalistiske militæret i Myanmar. FN-sjefen sier overgrepene et skoleeksempel på etnisk rensing og kaller situasjonen verdens raskest økende flyktningkrise. Rohingyaene kaller det folkemord.

Landets leder Aung San Suu Kyi fordømte etter lang tids stillhet alle brudd på menneskerettigheter og vold, men unnskyldte med at Myanmar er et ungt demokrati i overgang etter et halvt århundre med autoritært styre.

Fredsprisvinneren har fått sterk kritikk internasjonalt for ikke å gripe inn i konflikten.

Europeisk grensepolitikk har skulda for ei mental helsekrise blant flyktningar i Hellas, melder Leger Uten Grenser. Etter å ha flykta frå krig og umenneskelege levekår lev mange som fangar på greske øyar utan tilstrekkeleg tilgang til husly, helseteneste eller santitæranlegg. Mange slit med alvorlege psykiske lidingar grunna vold dei har opplevd både på flukt og etter at dei kom til Europa. Det er behov for meir auking i fokus på mental helse for menneske på flukt, og på å dekke grunnleggjande behov for menneske som slit med alvorlege trauma.

Mer penger til kvinnehelse og trygge aborter

Tidligere i år kuttet USAs president Donald Trump statlig støtte til alle utenlandske organisasjoner som gir veiledning om abort. Det kan få store negative konsekvenser for unge jenter i lav- og mellominntektsland, siden svangerskap, fødsel og abort er den største dødsårsaken blant jenter mellom 15 og 19 år i disse landene. For at organisasjonene skal ha mulighet til å fortsette det viktige arbeidet med tilgang til abort, oppfordret det norske sivilsamfunnet regjeringen til å

CHANGEMAKER 4/2017 6

Tusenvis har delt sine historier om voldtekt, overgrep og seksuell trakassering på sosiale medier under hashtaggen #metoo de siste ukene. Kampanjen har synliggjort det enorme omfanget av et problem som snakkes lite om.

Kjønnsbasert vold rammer én av tre kvinner verden over, og voldtekt blir systematisk brukt som strategisk våpen i krig og konflikt. Kampanjer som setter fokus på dette er bra, men Norge burde jobbe mer internasjonalt for å få på plass mekanismer for å straffeforfølge forbrytelser knyttet til kjønnsbasert vold.

Veien tilbake blir stadig lenger for rohingyane

Stadig gal utvikling i forsvarseksporten

I 2015 startet Utenriksdepartementet et prosjekt om veivalg i norsk utenrikspolitikk. Det er allikevel få valg som tas, og, som regjeringen sier selv: norsk utenrikspolitikk preges av kontinuitet. Årets stortingsmelding om eksporten av militært ma-

teriell bærer preg av en lang og dårlig utvikling i eksportpraksisen. Firedoblingen av eksport til Emiratene som kriger i Jemen er et eksempel på dette. Søreide legger som sine forgjengere vekt på viktigheten av å sikre gode rammer for norsk forsvarsindustri, blant annet for teknologisk utvikling som også gagner sivile formål. Man kan spørre seg om strategien er god når den krever stadig økt eksport til Midtøsten.

Det ser ut til at de tøffeste valgene gjenstår.

Mer åpenhet i forhandlinger

I sin årlige «state of the union»-tale, lanserte Europakommisjonens president planer for mer åpenhet i forhandlinger om handelsavtaler. Dette er kjempebra, men ikke nok! Kommisjonen skal bare publisere det de ber om at sin delegasjon skal forhandle fram, ikke utkast til avtaletekster eller møtereferater.

Millionvis av mennesker utsatt for tvangsarbeid

I september la Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) fram sin årlige rapport om arbeidsforhold i verden. Der kom det fram at 24,9 millioner mennesker er ofre for tvangsarbeid. Tvangsarbeid regnes som en form for moderne slaveri, og kvinner og barn er blant de som er sterkest rammet. Changemaker jobber for å hindre tvangsarbeid og krever at stater og arbeidsgivere skal ta ansvar!

152 millionar er offer for barnearbeid

Ein rapport frå Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) viser at nesten eitt av ti born i verda var offer for barnearbeid i 2016. Sidan 2000 har talet på born i barnearbeid gått ned med 94 millionar, men rapporten konkluderer med at tempoet på reduksjonen må kraftig opp om ein skal nå FN sitt berekraftsmål på dette området.

Stiller oftare etiske krav

Norske offentlege oppdragsgjevarar blir sakte men sikkert flinkare til å stille krav til menneskerettar i anbodskonkurrans-

ar, ifølgje leverandørar som har delteke i ei stikkprøve gjennomført av Initiativ for etisk handel (IEH) og Anbud 365. I stikkprøva kom det mellom anna fram at samtlege leverandørar støttar den nye anskaffingslova.

WTOs Ministerkonferanse – Landbruk blir sentralt

Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en internasjonal organisasjon der store deler av verdens handel blir regulert. Ministerkonferansen, som er organisasjonens øverste organ, vil bli avholdt i Buenos Aires i desember.

Her forhandles innhold, tillegg og særbestemmelser i handelsavtalene som gjelder mellom de 164 medlemslandene. Blant sakene er det varslet at landbruk og handel med mat blir sentrale tema.

Et av temaene som kommer opp er subsidier av landbruk, som i dag kan gjøre konkurransen på markedet urettferdig. Det er flere forslag som omhandler å redusere, eller bestemme tydeligere tak for subsidiering. Bakgrunnen for dette er at bønder i fattige land skal ha mulighet til å komme inn på det internasjonale markedet, og å styrke muligheten til å skjerme seg mot at andre land selger varer billigere enn de lokale aktørene.

Nedgang i Norges klimafinansiering

Rike land som Norge har forpliktet seg til å bidra med klimafinansiering basert på historisk ansvar og kapasitet. I følge Parisavtalen skal det være balanse mellom klimafinansering til utslippskutt og klimatilpasning.

En ny rapport fra Kirkens Nødhjelp, WWF, Verdens Naturfond, Regnskogfondet og Forum for utvikling og miljø viser en nedgang i Norges klimafinansiering siden 2014. Rapporten viser også at bare en liten del av Norges klimafinansiering går til tilpasning i fattige land. Fattige land rammes hardest av klimakrisen.

Det er derfor viktig at Norge øker sin klimafinansiering og sørger for balanse mellom finansiering til utslippskutt og tilpasning.

FNs miljøprogram melder temperaturøkning

Formålet med Parisavtalen er å holde global oppvarming under 2 grader. Nå melder UNEP, FNs miljøprogram, at dersom land ikke oppfyller forpliktelsene sine, og ikke øker ambisjonene, vil den globale gjennomsnittlige temperaturen øke med 3 til 3.2 grader innen århundreskiftet. Etter høstens naturkatastrofer både her til lands og i Karibia, kan vi ikke vente med å handle. Det er viktig at vi legger press på våre folkevalgte om å oppfylle sine forpliktelser, og kanskje kan vi få de til å ta enda et skritt for å holde den globale oppvarminga i sjakk.

Over 1000 nordmenn avslørt i Paradise Papers

Dokumentlekkasjen «Paradise Papers» avslører blant annet hvordan over 1000 nordmenn har plassert store verdier i skatteparadis. Advokatfirmaet Appleby har laget kompliserte selskapsstrukturer for å drive med aggressiv skatteplanlegging for selskaper og rike personer, slik at de betaler minst mulig skatt.

Blant andre norske advokater og jurister, toppledere og flere av Norges rikeste, har brukt Appleby til dette. Det er ikke nødvendigvis ulovlig å oppbevare penger i skatteparadis, men det er er urettferdig at de som har aller mest, prøver å betale minst mulig i skatt.

Oljefondet investerer i korrupt gruveselskap

Statens Pensjonsfond Utland eier tre prosent av gruveselskapet Glencore, og selskapet er ifølge fondets årsrapport den nest mest lønnsomme investeringen deres.

I «Paradise Papers»-lekkasjen, kom det frem at selskapet som opererer i Kongo, kan ha vært involvert i en korrupsjonssak, hvor de skal ha utbetalt nær 300 millioner kroner til et selskap eid av en nær venn av presidenten i Kongo. Oljefondet skal ha vært varslet flere ganger om ulike bekymringer rundt selskapet, men har valgt å beholde investeringene til tross for at flere andre investorer skal ha trukket seg ut av selskapet.

På vei mot en atomfri verden?

Leder i ICAN Norge håper tildelingen av fredsprisen er med på å øke nedrustningsarbeidet, og takker Changemaker for innsatsen. tekst

Andrea Kunz

foto

Privat

Mange jublet da det ble kunngjort at årets vinner av Nobels fredspris ble den globale kampanjekoalisjonen ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons).

Siden oppstarten i 2007 har paraplyorganisasjonen, hvor blant annet Changemaker er medlem, fått 424 medlemsorganisasjoner i 95 land. Nå belønnes de for sitt arbeid med å engasjere folk til å påvirke myndighetene i sine land til å få i gang forhandlinger om en forbudsavtale mot atomvåpen. Og arbeidet har gitt resultater: 7. juli i år ble en avtale om å forby atomvåpen vedtatt med mål om eliminering av masseødeleggelsesvåpenet på lang sikt. Avtalen ble åpnet for signering og ratifisering 20. september. Hittil har 53 land signert og tre land ratifisert avtalen. Men dessverre har ingen av atomvåpenstatene vært med på forhandlingene og disse er langt unna å i det hele tatt vurdere en signering.

Det samme gjelder Norge. Lederen i ICAN Norge, Anne Marte Skaland, håper fredsprisen kan være med på å sette mer fokus på ICAN sitt arbeid: – Fredsprisen er en viktig markør for ICANs arbeid. Den er med på å sette ICAN sitt arbeid på dagsorden og gir organisasjonen legitimitet. En slik markering gjør at mange flere får øynene opp for ICAN og et forbud mot atomvåpen.

Skaland gjør det klart at Changemakers rolle i ICAN har vært viktig for arbeidet mot atomvåpen: – I oppstartsfasen hadde Changemaker blant annet en kampanje kalt «Slå opp med bomba» hvor de samlet underskrifter til daværende utenriksminister Espen Barth Eide

fra Arbeiderpartiet. Dette bidro til å få ICANs arbeid på dagsordenen. Jeg var selv medlem i Changemaker tidligere, noe jeg lærte mye av. Organisasjonens pågangsmot og optimisme er noe jeg har tatt med meg videre og jeg er er veldig takknemlig for den viktige rollen Changemaker har spilt, og fortsatt spiller for ICAN, sier Skaland.

– Nedrustningsarbeidet har stått helt stille de siste to tiårene. Men selv om Nobelprisen ikke betyr at Trump umiddelbart vil gjenstarte den stagnerte prosessen, vil den likevel øke folks bevissthet om farene rundt eksistensen av kjernevåpen. Så lenge atomvåpen finnes, er det en sjanse for at de brukes, sier Skaland: – Det er mennesker som passer på disse våpnene og vi vet godt at mennesker er i stand til å gjøre feil. Bruk av atomvåpen vil ha fatale humanitære konsekvenser. En slik risiko kan vi ikke ha.

Selv i en «begrenset atomkrig», der under en prosent av verdens atomvåpen brukes, vil flere titalls millioner menneskeliv gå tapt og minst like mange vil bli skadet. Bruk av atomvåpen vil trolig også forårsake ekstreme klimaendringer som kan resultere i en global sultkatastrofe. �

«Det vil bli vanskelig for Norge i lengden å stå på feil side av folkeretten. Det vil svekke Norges identitet som en humanitær stormakt.»

Anne Marte Skaland

CHANGEMAKER 04/2017 7

Changemaker MENER

Wish you were here. Representanter fra den norske regjerningen var savnet under forhandlingene om atomvåpenforbudet.

Andrea Kunz er skribent i Changemakermagasinet, og studerer kultur og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

FAKTA ATOMVÅPEN •• Atomvåpen er det eneste gjenværende masseødeleggelsesvåpenet som fortsatt ikke er forbudt gjennom en internasjonal avtale.

•• Det finnes omtrent 15 000 atomvåpenlagre i verden. Rundt 93 prosent av disse tilhører Russland og USA. •• Ni land har atomvåpen: Frankrike, India, Israel, Kina, Nord-Korea, Pakistan, Russland, Storbritannia og USA. •• USA bruker 1 000 ganger så mye penger på vedlikehold og modernisering av sine atomvåpen enn på nedrustning.

•• 1 800 atomvåpen står klare til avfyring i løpet av noen minutter.

Sprengingstyrken deres tilsvarer rundt 100 000 Hiroshimabomber.

CHANGEMAKER 4/2017 8

For å skape en reell og universell atomnedrustning mener Changemaker det er nødvendig med et forbud mot atomvåpen. Et forbud må inkludere utvikling, produksjon, lagring og transport av atomvåpen, samt bruk og trussel om bruk. Norge har spilt en viktig rolle i arbeidet med konvensjoner om klasevåpen og landminer, og Changemaker mener at Norge bør spille en like viktig rolle i arbeidet med en tilsvarende konvensjon som forbyr atomvåpen.

Hva mener Norge?

I fjor var Norge et av landene som stemte nei til forbudet mot atomvåpen. Og regjeringen ser ikke ut til å ha endret mening. tekst

Andrea Kunz

foto

Changemaker

Etter tildelingen av årets fredspris uttalte statsminister Erna Solberg at regjeringen ikke ønsker å skrive under på en forbudsavtale fordi de mener det svekker NATO som forsvarsallianse.

Men til tross for regjeringens holdning, ønsker majoriteten av Stortinget et forbud mot atomvåpen. Flertallet i Utenrikskomiteen har uttalt at et stortingsflertall støtter en balansert og gjensidig atomnedrustning, inkludert et langsiktig mål om et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Leder i ICAN Norge, Anne Marte Skaland håper Stortinget legger press på regjeringen og at fredsprisen kan bidra til politisk handling: – At atomvåpenstatene bruker mer midler på fornying og vedlikehold av kjernevåpnene enn faktisk nedrustning er et stort steg i feil retning. Landene uten atomvåpen må legge

press på atomvåpenstatene til å ruste ned.

Det er derfor viktig at vi følger flertallets ønske om å følge avtalen. I lengden vil det bli vanskelig for Norge å stå på feil side av folkeretten. Det vil svekke Norges identitet som en humanitær stormakt, sier hun.

I en e-post til Changemaker skriver politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, Bård L. Thorheim, at regjeringen fullt ut støtter målet om en verden uten atomvåpen, men vi må erkjenne at dette vil ta tid: – Et vedtak om å forby kjernevåpen uten støtte fra noen av atomvåpenstatene bidrar ikke til fremgang. Dersom NATO-landene skulle sluttet seg til den nye forbudstraktaten vil man i praksis overlate atommonopolet til ikke-demokratiske stater, noe som virker i mot hovedhensikten med nedrustning – nemlig økt sikkerhet, sier Thorheim.

TEM A : VEIVALG

Din veg av

Olav H. Hauge

!

!

Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjende, ut i det blå.

!

Dette er din veg.

Berre du skal gå han. Og det er uråd å snu.

Og ikkje vardar du vegen, du hell.

Og vinden stryk ut ditt far i aude fjell.

CHANGEMAKER 04/2017 9

TEMA veivalg

– Forbruket vårt skaper store problemer NOAH og FIVH sine tips til smartere forbruk Kjøp brukt eller lån av en venn Når man er ute og handler kan man spørre seg selv hvorvidt man virkelig trenger dette.

Men selv om svaret er ja kan man også vurdere å kjøpe brukt eller låne av en venn.

Vær bevisst Hvis man skal kjøpe nytt kan man kjøpe varer som er sertifisert eller FairTrade.

Dette gjør varen en litt mindre belastning på miljø og mennesker.

Reparer mer Hvis du får hull i en sokk: finn frem sysakene. Det skal ikke kun være idealistiske forbrukere som reparerer varer fremfor å kjøpe nytt. Alle skal kunne gjøre det.

Politikerne må legge til rette for at det blir enklere og billigere å reparere.

Få, bytt, gi bort og del Har du en ting men vil ha en annen?

Bytt det bort, da vel! På Facebook finnes det flere forumer der du kan bytte, gi bort, selge eller få alt mulig som møbler, klær eller verktøy.

På Finn.no finner du også masse brukt stæsj som folk ikke lenger vil ha.

Trenger du bil for en dag?

På Nabobil.no finner du folk som låner ut bilen sin til en billig penge.

CHANGEMAKER 4/2017 10

Nordmenn har allerede et skyhøyt forbruk, men i desember vokser det seg kolossalt. – Dersom alle mennesker i verden hadde hatt vårt forbruk hadde vi trengt mellom to og tre jordkloder, sier Framtiden i våre hender. tekst

Oda Kristin Korneliussen

foto

FIVH & NOAH

På ti år har folk i Norge nesten doblet antallet milliarder vi handler for i året. Bare i fjor handlet vi for til sammen 611 milliarder kroner. I 2006 var tallet 319 milliarder kroner.

Og pengebruken til handlelystne nordmenn gjør seg særlig gjeldende i årets siste måned – desember. Faktisk er julemåneden den måneden vi trekker kortet aller mest.

I desember i fjor ble det handlet for nesten 62 milliarder kroner med betalingskort, ifølge Nets og BankAxept AS, som tilbyr kortog kontobaserte betalingsløsninger. Dette er tre prosent mer enn samme periode året før.

– Det har utviklet seg en kultur rundt at når det er jul gir vi hverandre gaver. Dette kan bidra til et overforbruk der vi kjøper ting til hverandre som vi egentlig ikke trenger eller vil ha, og som vi kanskje ikke bruker.

I utgangspunktet er gaver en god tanke men vi må passe på at vi ikkve sløser bort ressurser, så masse gaver går rett på søppeldynga, sier leder for Framtiden i våre hender (FIVH), Anja Bakken Riise.

Organisasjonen er veldig kritisk til det høye forbruket, som de jobber med å redusere og gjøre mer bærekraftig.

Riise håper at Norge beveger seg bort fra kjøp-og-kast-samfunnet.

– Vårt individuelle forbruk står for nesten 20 prosent av klimagassutslippene våre, sier hun.

Men til tross for den høye julehandelen, ser Riise en positiv trend der stadig flere nordmenn finner mer bærekraftige måter å feire jul på: – Det blir heldigvis mer og mer vanlig å gi opplevelser. I tillegg gir noen veldedige

gaver, for eksempel via Røde kors eller andre organisasjoner. Det er en fin tradisjon som jeg tenker vi alle gjerne kan støtte opp om, sier Riise.

Miljøkonsekvenser og menneskelige kostnader

Lave priser er en viktig årsak til det høye forbruket vi har i dag. Vi kan handle mye fordi prisene ikke gjenspeiler de reelle kostnadene av å produsere varene. Spesielt de menneskelige kostnadene av vareproduksjonen er mye høyere enn prisene vi betaler, sier Riise. Sammen med FIVH ønsker hun å endre mekanismene som ligger bak de lave prisene: – Tingene vi kjøper blir ofte produsert i lavkostland der mennesker jobber under dårlige forhold og uten grunnleggende rettigheter, som lønn de kan leve av eller mulighet til å organisere seg i fagforeninger. Den høye prisen betalt av disse menneskene er noe av grunnen til at vi i Norge betaler så lite når vi kjøper varene, sier Riise.

De dårlige effektene produksjonen har på miljøet, altså vareproduksjonens miljøkostnad, er også en viktig del av forklaringen på hvordan prisene kan holdes nede.

– Produksjonslandene mangler ofte viktige miljølover, som for eksempel krav til renseanlegg på fabrikkene. Utslipp av giftstoffer forurenser lokalsamfunnenes drikkeog grunnvann og påvirker landbruket. Ofte brukes kull som energikilde og dette fører til enda mer forurensning. Så forbruket vårt har mange negative konsekvenser for mennesker og miljø, selv om vi kanskje ikke merker det

Vil ha lavere forbruk. Leder for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, håper Norge er på vei til å bevege seg bort fra å være et bruk- og kast-samfunn.

så godt her i Norge, sier Riise.

Forbrukere styres i stor grad av økonomi og tilgjengelighet. I dag er det nesten alltid billigst og enklest å kjøpe nytt fremfor å ta mer miljøvennlig valg som å reparere og leie.

Dette ønsker FIVH å endre: – Vi jobber for at politikerne skal kutte momsen på utleie og reparasjoner sånn at det kan lønne seg å reparere og leie fremfor å kjøpe nytt. I tillegg bør reklamasjonsretten og garantier utvides, mener Riise. Men selv om forbruket fortsetter å øke, tror hun holdningene rundt det er i ferd med å forandre seg.

– Det er ingen «quick fix» for å løse forbruksproblemet. Forbruk er tett knyttet til kultur, men i de største byene i Norge ser vi endringer. For eksempel begynner det å bli en mer utbredt holdning at man ikke nødvendigvis trenger å eie bil selv, men at man kan benytte seg av delingstjenester slik som Nabobil, avslutter hun.

Oppfordrer til lavere kjøttforbruk

Det er ikke bare gavehandelen som skyter i været i desember, kjøttforbruket øker også rundt juletider. Kaisa Ramona Hautala er ansvarlig for bærekraft og vegetar i dyrerettighetsorganisasjonen NOAH. Hun sier at nordmenn ligger langt oppe på lista over globalt kjøttforbruk: – Vårt høye kjøttforbruk, både i jula og ellers i året, lager mange problemer for miljøet.

Stadig flere nordmenn blir vegetarianere og veganere. Andre velger bort kjøtt, fisk, melk og egg når de kan og vil. Disse kalles fleksitarianere. Men likevel fortsetter

kjøttforbruket å øke. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 76 kilo kjøtt i året, nesten dobbelt så mye som i 1981, Ifølge tall fra Helsedirektoratet. Dette vitner om at mange av de som spiser mye kjøtt spiser mer og mer, sier Hautala: – Det er ikke rart at kjøttforbruket øker når dagligvarebutikker reklamerer om kjøtt, presser og dumper kjøttprisen. Kjøttet selges til en pris som er veldig mye lavere enn hva det egentlig koster å produsere kjøttet.

Hautala mener dette senker respekten for hvor maten kommer fra og forsyner nordmenn med mer kjøtt enn hva som er sunt. Det er også en betydelig forskjell på CO2-utslipp fra kjøtt- og plantebasert matproduksjon.

– Et vegetarisk kosthold har 66 prosent lavere utslipp av klimagasser enn gjennomsnittskostholdet. I tillegg gir potet og grove grønnsaker 20 til 30 ganger mer mat per dekar enn for eksempel melkeku, sier hun.

Både FN og Miljødirektoratet mener at redusert kjøttforbruk er blant de mest effektive tiltakene vi har for å redusere klimagassutslipp og belastningen man har på miljøet, sier Hautala: – Der andre tiltak er mer kompliserte, som for eksempel å kjøpe elbil, er det relativt lett å spise mindre kjøtt. Det finnes utallige vegetarvarianter i butikkene, og man kan spise vegetarisk kjøttdeig, burgere, pølser og liknende uten å merke særlig forskjell. Soyaprodukter og rotgrønnsaker er også mettende kjøtterstatninger.

Det høye kjøttforbruket påvirker også både matsikkerhet og matforsyning. Hvis alle går over til et vegetarisk kosthold vil

tilgjengeligheten av mat øke med 70 prosent, sier Hautala.

– I Norge er 70 prosent av matforbruket gris og kylling. Disse spiser hovedsakelig kraftfor lagd av mat som mennesker kunne ha spist direkte. Det er et stort ressurstap at maten som vi kunne spist går gjennom dyr først, sier Hautala.

Kaisa Ramona Hautala jobber i organisasjonen NOAH.

CHANGEMAKER 04/2017 11

TEMA VEIVALG

Stiller staten for retten Norges første klimasøksmål er i gang – i november startet rettssaken som kan komme til å endre Norges veivalg innen klima og miljø. tekst

Jon Olav Sandal & Marianne Strøm

f oto

Etter høstens valgkamp er det særlig én sak som har vist seg å være spesielt avgjørende for nordmenn. Klima har lenge hatt en sentral plass i norsk politikk og med Norge som forkjemper for Parisavtalen, et eget stortingsparti dedikert til klima og en endelig utfasing av fossilbiler, kan det virke som om vi beveger oss i riktig retning. Likevel er det en ripe i lakken mange mener vi ikke kan ignorere.

Verdens største oljeland

Vi er et av verdens største oljeland og vi fortsetter å utvide i stedet for å trappe ned oljeleting på norsk sokkel. Klimaforskerne har talt; for å nå de internasjonale klimamålene, der vi begrenser oppvarming av kloden til godt under to grader og helst ikke mer enn 1,5 grader, må det meste av all olje forbli i bakken og vi kan ikke lete etter mer. Til tross for dette, ble det i mai 2016 for første gang på 20 år utdelt tillatelse til oljeleting i nye områder på norsk sokkel, kun uker før Norge ratifiserte Paris-avtalen.

CHANGEMAKER 4/2017 12

Christian Åslund (Greenpeace)

Med utgangspunkt i dette paradokset har Greenpeace og Natur og Ungdom gått til søksmål mot staten. Du leste riktig – de går rettens vei for å hindre staten i å åpne flere områder opp for oljeleting. Men for å virkelig kunne forstå viktigheten av denne saken må vi dykke ned i historien og se på hva dette betyr i et større bilde.

Vil prøve ut paragraf 112 i Grunnloven

Områdene som er åpnet opp for oljeleting grenser til iskantsonen hvor naturen og dyrelivet er spesielt sårbart. Forskere har gitt beskjed om å avvente leting før vi vet mer om konsekvensene det vil ha på klima og miljø.

I grunnloven paragraf 112 heter det at staten skal ivareta klima og miljø for kommende generasjoner. Natur og ungdom, Greenpeace og flere andre organisasjoner og advokater mener at staten bryter denne loven når de åpner for oljeleting i nye områder i Arktis. På grunn av dette går de derfor til sak på paragraf 112.

For å finne ut mer om av hva klimasøks-

Jon Olav Sandal er artist, student og skribent i Changemakermagasinet.

Marianne Strøm er skribent i Changemakermagasinet.

målet innebærer snakket vi med Erlend Tellnes fra Greenpeace, Gaute Eiterjord fra Natur og Ungdom, og førsteamanuensis ved det juridiske fakultetet på UiO Nikolai Winge, som har bakgrunn i forvaltning- og miljørett.

Erlend Tellnes, Greenpeace

– Hvorfor prøve ut paragraf 112 med denne saken?

– Fordi vi har så kort tid til å rette opp klimautfordringene så må vi gå til kjernen av problemet. Det er som om oljevirksomhet er en del av folkesjela, men det skaper så mange store konsekvenser globalt at det derfor er viktig å finne ut om det er lovlig med oljeboring i nord.

– Hvorfor saksøke staten nå?

– Myndighetene nettopp har skjerpet grunnloven og nå er staten pliktig til å ta vare på miljøet for de som kommer etter oss.

Grunnlovsendringen gjør at vi kan lage en sterkere sak enn vi kunne før.

– Hvordan finansierer dere søksmålet?

– Vi har en kronerulling der vi har fått inn

Changemaker MENER Changemaker stiller seg bak klimasøksmålet, og er en av medlemsorganisasjonene i foreningen Grunnloven §112. Foreningens formål er å fremme etterlevelse av Grunnlovens paragraf 112, herunder å sikre nålevende og kommende generasjoners rett til full informasjon om konsekvenser av miljøinngrep, naturmiljøets tilstand, og til å leve i en natur hvor produksjonsevne og artsmangfold er bevart.

Erlend Tellnes. FOTO: Greenpeace.

mer enn fem hundre tusen kroner. I tillegg har Greenpeace garantert at de vil dekke kostnadene som står igjen i saken etter at midlene er brukt opp.

– Tror dere at dere kan vinne saken?

– Vi ville jo ikke gått til sak om vi ikke trodde at vi kunne vinne, men vi vet at det er oppoverbakke. Staten bruker å vinne mange av sakene de får mot seg.

– Hva kan unge gjøre for å holde seg oppdatert i saken?

Vi har en facebookside som vi løpende oppdaterer med alt om saken. Om man vil engasjere seg kan man også bli med i en eller flere av de forskjellige arbeidsgruppene.

Gaute Eiterjord, Natur og Ungdom

– Hva handler klimasøksmålet om?

– Det handler om unge sin rett til et godt miljø og levelig klima. Forskere sier at vi ikke kan brenne all olje som eksisterer, men Norge gjør det stikk motsatte. Politikerne har også inngått vedtak om å åpne nye områder i Barentshavet for oljeleting kort tid etter at de signerte globale klimaavtaler. Vi mener det står i strid med grunnloven.

– Hvorfor valgte dere å gå inn i denne saken nå?

– Vanligvis sitter Natur og ungdom på andre siden av tiltalebenken for sivil ulydighet for å hindre rasering av natur. Men nå mener vi at staten bryter loven. Vi mener også at dette er en viktig sak fordi det er første gang på 20 år at oljeindustrien får tilgang til nye områder. Dette gjør saken spesiell og det er et veiskille for Norge og hva slags klimapolitikk vi skal ha.

– Har du tips til hvordan man kan engasjere seg?

Gaute Eiterjord. FOTO: Natur og Ungdom

– Det er viktig å være med i en miljøorganisasjon; da får de mer gjennomslagskraft. Så kan du spre ordet om søksmålet og når det er valg kan du stemme på parti som har bra miljøpolitikk.

Nikolai Winge, professor ved det juridiske fakultet ved UiO. – Kan du enkelt forklare hva saken handler om?

– Det handler om å få større klarhet i om oljeutvinning og klimapolitikk er bare politikk, eller om det også er juss. Det er viktig fordi hvis man lander på at det er juss kan domstolene komme inn på banen og regjeringen kan ikke lenger gjøre som de vil. I Norge har vi en maktfordeling der domstolene skal passe på at regjeringen håndhever lovene korrekt.

– Hva vil det bety for staten hvis det er ulovlig?

– Det vil bety at regjeringen får mindre handlingsrom og det vil gi grunnlovsparagraf 112 mye større styrke. Regjeringen må i større grad vurdere alle tiltak de vil gjennomføre opp mot paragraf 112.

– Er dette riktig sak å bruke?

– Greenpeace mener tydeligvis det, men jeg er mer usikker. Kanskje hadde det vært lettere å bruke en mer konkret sak, hvor bevismaterialet var mer oversiktlig, som dumping i Førdefjorden eller noe annet der man ser tydelige konsekvenser. Der er det irreversible følger og da letter å si at det er i strid med paragraf 112. Men å si at oljeutvinning i fremtiden ikke er tillatt fordi det kan få globale konsekvenser, det er vanskeligere å etterprøve rettslig.

– Tror du det er bedre måter å løse en slik sak på?

Nicolai Winge. FOTO: UiO

– Ja, i Sverige og Danmark har de egne miljødomstoler og klimaklagenemd. Dette finnes ikke i Norge. Her i Norge kan du gå til domstolen men dette er så dyrt at de færreste har råd til det. Vi trenger et nøytralt organ, et miljøombud eller et klageorgan som er gratis. Dette har ikke myndighetene noen interesse i å opprette, så initiativet må komme fra interesseorganisasjoner om dette skal skje.

– Hvordan kan man best engasjere seg i denne saken når man er ung?

– En måte man kan engasjere seg på er ved å skrive tekster og prøve å få dem publisert i Aftenposten. De som har kommet litt lenger i løypa kan jo også vurdere å studere juss.

Dersom vi skal kunne oppnå en bærekraftig miljøpolitikk må miljøhensynet få en langt sterkere stilling i jussen.

Slik kan du følge med på saken

Rettssaken er allerede godt i gang. Det blir spennende å se hva som skjer fordi det kan være med på endre grunnlaget for fremtidens klimapolitikk for flere kommende generasjoner. Hvis dette er noe du vil lære mer om og påvirke selv kan du lese mer om saken på nettsiden til klimasøksmålet klimasøksmål. no. Det går også ann å melde seg inn i din lokalorganisasjon for å jobbe sammen med disse organisasjonene fremover. Da blir du med på å forme din egen fremtid.

Olje- og energidepartementet ønsket ikke å stille til intervju i saken.

CHANGEMAKER 04/2017 13

TEMA Veivalg It can be done.

Zucman la vekt på at Norge faktisk kan ta det første steget mot enhetlig skattelegging under gjesteforedragene i Oslo og Bergen i oktober.

Det første steget Changemaker har møtt forfatter av boka Skjult rikdom, Gabriel Zucman, for å snakke om nytt skattesystem – og hva Norge kan bety i den store sammenhengen. tekst

Martine Billing

foto

Martine Billing er medlem i Changemaker student i Bergen.

Changemaker

– Om vi skal få fremgang på disse områdene er det helt essensielt at noen tar ansvar.

Jeg venter bare på dagen hvor ett land tar det første steget. Det kan være Norge – det burde være Norge, som går frem og sier at vi trenger et nytt skattesystem, sier Gabriel Zucman.

Zucman fokuserer på økonomisk ulikhet og særlig skatteparadis, i forskningen sin.

Siden 2015 har han jobbet som assisterende professor i økonomi ved Berkley Universitetet i California, og i år er han aktuell med boka Skjult rikdom.

Fremdeles for dårlig

I Norge er noen nye tiltak for å bedre skattesystemet allerede iverksatt.

Land-for-land-rapportering (LLR) er ett av dem. LLR innebærer å pålegge flernasjonale konsern i utvinningsindustrien plikt til å rapportere om inntekt, skatt og den økonomiske aktiviteten i de landene som konsernet har virksomhet i. Fra og med 2017 skal alle multinasjonale konsern med samlet inntekt over 6,5 milliarder kroner i året, rapportere denne informasjonen. Selv om tiltaket er et skritt i riktig retning, mener Zucman at det ikke holder.

– Først og fremst favner ikke tiltaket alle bedrifter, bare spesifikke industrier. For det andre, vil ikke åpenhet alene være nok til å endre dette. Ofte vet vi at skatteunndragelse

CHANGEMAKER 4/2017 14

forekommer hos en rekke bedrifter, uten at det skjer noe for å stoppe det, sier han.

Formel basert på salg

Med kampanjen Skatt 2.0 jobber Changemaker for å innføre enhetlig skattlegging, der multinasjonale konsern med datterselskap i mange land blir skattlagt basert på konsernets globale profitt. Men før dette kan brukes i praksis, må en formel etableres for å regne ut hvor mye profitt som bør skattlegges i hvert land.

– Jeg tror at den beste formelen er den som kun tar salg med i beregningen, sier Zucman.

Han forklarer at man ved å skattlegge kapital og arbeidskraft, egentlig bare tvinger de flernasjonale bedriftene til å flytte fabrikker, arbeidere og hovedkvarter til steder med lav beskatning. Da er det vanskelig å komme noen vei.

– Med salg er det annerledes, for selv om du kan flytte arbeidskraften kan du ikke flytte kundene. Altså vil det ikke være noen nytte i å ha fabrikkene i et skatteparadis, sier Zucman.

Mer enn å feie for egen dør

Lav- og mellominntektsland er de som relativt sett taper mest på det nåværende systemet. Spørsmålet er hva vi kan gjøre med saken.

– Salgs-formelen vil trolig ikke være til

samme nytte der som her i Norge eller EU. Fordi utviklingsland gjerne produserer mye for eksportmarkedet, er det snakk om få salg innenfor landegrensene, sier Zucman.

Han mener et annet system er mer nyttig med tanke på utviklingsperspektivet, eventuelt i kombinasjon med det første forslaget.

– Det er utvilsomt gjennomførbart med bedre informasjon om produksjon og profitt i selskaper, og med land-for-land-tankegang til grunn, sier Zucman.

Uten tvil, Norge kan

Zucman mener at Norge har mye de skulle ha sagt i oppgjøret med det utdaterte skattesystemet: – Én måte Norge kan bidra i kampen mot skatteunndragelse, er ved å innføre enhetlig tilnærming til skattlegging, av selskaper som har aktivitet og selger varer i Norge. Det enestående med dette forslaget er at Norge kan gjøre dette på egenhånd, uten å be om tillatelse fra andre land. Enkelt og greit, Norge kan si at om du skal selge på det norske markedet, må disse opplysningene deles med skattemyndighetene.

– Vil det ikke skremme vekk utenlandske aktører?

– Det er det ingen grunn til. Det er alltid bra for selskaper å selge ting i Norge, selv om de må betale skatt, sier økonomen.

Gladåret 2017 Det er mye fokus på alle krisene og konfliktene i verden, men vi må ikke glemme alle de bra tingene som som har skjedd i 2017. tekst

Mari Kvelvane Johansen kampanjedagsleder for Verdens beste nyheter, og leder i Politisk utvalg for fred.

Mari Kvelvane Johansen foto David Musta

Noe av problemet med å skrive om fremskritt, er at de gjerne skjer etter utvikling over lang tid. Langsom utvikling har ikke like åpenbar nyhetsverdi, men er likevel viktig å få med seg.

Av langsomme fremskritt kan det nevnes at verdens nest dødeligste tropesykdom, Viceral leishmaniasis, er på vei til å bli utryddet i Bangladesh, Nepal og India. På verdensbasis har dødsfallene blant de som er smittet falt fra ti prosent i 1989 til under tre prosent i dag. Dette er blant annet på grunn av at man har tatt i bruk en ny medisin, Liposomalt Amfotericin B, som gjør at man kan behandle sykdommen med én sprøyte istedenfor 28 sprøyter, som man måtte tidligere. Dette gjør medisinen mer tilgjengelig for de rundt fem hundre tusen menneskene som blir smittet hvert år. Det er fremdeles en lang vei å gå for å tilby alle de som blir smittet den behandlingen de trenger, og sykdommen blir fremdeles ikke forsket nok på til å fremskaffe tilfredsstillende medisiner. Dette gjør det desto viktigere å vite at sykdommen kan bli, og blir, bekjempet.

Jenter i Kenya skal ikke lenger måtte gå glipp av skolen på grunn av menstruasjon. Det er i vedtatt en ny lov som pålegger skoler å kjøpe inn og distribuere bind og tamponger som skal være tilgjengelig på kenyanske skoler. En av ti jenter i Afrika sør for Sahara har ikke råd til sanitetsbind, og kan ikke gå på skolen når de har mensen.

Dette fører til at de mister rundt 20 prosent av skolegangen sin, som igjen øker sannsynligheten for at de vil droppe ut av skolen. Med tilgang på gratis bind på skolen vil flere jenter få muligheten til å delta i undervisningen, uavhengig av familiens inntekt.

Ny lovgivning i Sierra Leone skal sikre at inntektene fra diamantutvinning i landet i større grad kommer befolkningen til gode. Den nye lovgivningen forplikter gruveselskap til å inngå avtaler med lokalbefolkningen og regjeringen for å sikre at gruveselskapene som utvinner mineraler skal bidra til utviklingen av lokalsamfunnene der de opererer, og at lokalsamfunnene skal få være med på å bestemme hvor og hvordan pengene skal brukes. Ved begynnelsen av 2017 var det inngått to slike avtaler med gruveselskap, og det er forventet at flere avtaler vil komme på plass fremover. På denne måten vil lokalsamfunn kunne være med på å sikre at inntektene fra mineralutvinningen i landet også kommer dem til gode.

På kun fire år har antallet kvinner og jenter som bruker prevensjon i lavinntektsland økt med 30 millioner. Tilgang på prevensjonsmidler er viktig for å sikre kvinner og jenters rett til å bestemme over egen kropp.

Dette fører til økt likestilling og gjør at kvinner selv kan bestemme når og hvor mange barn de ønsker, og gir dermed bedre muligheter til å få skolegang og delta i arbeidslivet. Det skal fremdeles mye arbeid til for å sikre prevensjon for alle kvinner, men økningen er motiverende for fortsatt innsats.

Disse nyhetene er med på å vise at det fungerer å jobbe for en bedre verden. I Changemaker sier vi at urettferdighet er et problem skapt av mennesker, og at mennesker derfor kan avskaffe den. Verdens Beste Nyheter er med på å vise hvordan mennesker avskaffer urettferdighet, bit for bit, hele tiden.

CHANGEMAKER 04/2017 15

TEMA veivalg

Desember er en måned full av valg.

Noen er hyggelige, andre stressende, og dessverre tar vi mange valg i jula som ikke er så bra for verden vi lever i. Det å gi julegaver til mennesker man er glad i er en hyggelig tradisjon, men det bidrar også til et enormt overforbruk. Heldigvis finnes det mange gode valg vi kan ta for å forandre på det! Hva med å gi noen gode og bærekraftige gaver i år?

Julegavegu

– finn den bes START

Tenk på en person du vil gi en gave til

Har personen ønskeliste?

OK

JA

Står noe av dette på lista?

Mulighetene er mange! Så mange at det nesten er umulig å velge. Men bare nesten.

Vi har laget en guide for å hjelpe deg. Følg linjene og finn den perfekte julegaven!

Velværeprodukter

Klær

NEI

Opplevelser

Hva tror du personen foretrekker?

Mat

Bærekraftige klær Miljøvennlige såper

Visste du at man kan lage såper av kaffegrut?

På gruten.no, finner du såper av resirkulert kaffegrut fra kaféer.

Kultur

Noe av det deiligste å få i julegave er pysj eller andre behagelige klesplagg. Og det trenger ikke være uetisk.

På fairandsquare.no, kan du bestille fine, behagelige og bærekraftige klær som er laget på rettferdig vis!

J

Teaterbillett:

Teater er alltid gøy, og mulighetene er mange. Det kan også være en perfekt mulighet til å bruke litt tid sammen med noen du er glad i. Kanskje til og med en date?

Lag et kort

Lavt budsjett? Eller kanskje du bare vil gi noe ekstra hyggelig? Det varmer hjertet å få et ordentlig hjemmelaget kort med en personlig hilsen! Finn noe papir du har liggende og bruk fantasien til å lage et kort til noen du er glad i.

Fortsa funne

uide

Bærekraftig pysj

ste gaven

Noe av det deiligste å få i julegave er pysj eller andre behagelige klesplagg. Og det trenger ikke være uetisk.

På fairandsquare.no, kan du bestille fine, behagelige og bærekraftige klær som er laget på rettferdig vis!

Bærekraftige leker: en

JA

Har barnet nok leker fra før?

NEI

Leker trenger ikke å være skadelig for miljøet. I disse dager finnes det mange gode og bærekraftige treleker som kan vare lenge. Eller kanskje du har noen gamle leker på loftet som du ikke bruker lenger? Gi de bort!

JA

NEI

Er det et barn?

JA

NEI

Er personen glad i kaffe?

Gavekort på kaffe:

JA

NEI Liker personen å lage mat?

NEI

Hvordan er udsjettet ditt?

JA

NEI

Har personen sykkel?

JA

Kan bruke litt penger

NEI

Liker personen å sykle?

Er personen under 30 år?

JA

NEI

JA

Frø Lavt!

Gave til en matlagingsentusiast?

Kjøp frø til å plante krydder og grønnsaker som kan overleve inne!

Medlem i Changemaker?

JA

NEI

Er det noen du vil bruke mer tid med?

att ikke et noe?

Kjenner du noen som elsker kaffe, men aldri har tid til å lage? Kjøp et gavekort på personens favoritt-kaffested! Flere kafeer og kiosker har også gode kaffeavtaler der du kan fylle koppen din så mye du vil for et visst beløp. Supernice for en kaffedrikker – og du slipper søppel!

Gavekort på sykkelreperasjon:

NEI

Bosatt i Oslo, Bergen eller Trondheim?

JA

Medlemskap i Changemaker!

Sykkel er gøy, men det er kjedelig å betale for reperasjon. De siste årene har det dukket opp mange gode og hyggelige sykkelverksteder rundt omkring. Hva med å gi bort et gavekort?

En liten gave som kan bety så mye. Verv en venn og betal medlemsskontingenten, så kan dere sammen forandre verden. Du kan lage et lite gavekort med påmeldingsinformasjon og en femtilapp, eller send en mail til alexandra@changemaker.no

NEI

Bysykkelkort:

Flere av de større byene har bysykkelordninger som lar deg bruke sykler så mye du vil for en viss sum. Gi bort gavekort på sesongabonnement!

Matlagingskurs

Miljøvennlig tannbørste

Alle bruker tannbørster, og de skal byttes ut flere ganger i året. Men de trenger ikke å være laget av plastikk!

Humble brush lager miljøvennlige tannbørster laget av tre – og du kan kjøpe de på matbutikken!

Gi bort en opplevelse som også er nyttig! Kanskje du kjenner noen som kunne trengt en liten oppfriskning i matlagingskunnskapene? Sleng deg med selv også, så kan dere få litt kvalitetstid. Garantert digge opplevelser for smaksløkene!

TEMA veivalg

Bli med å forme Changemaker og å forandre verden ved å delta på Årssamlingen 14 - 15 april 2018. Følg med på hva som skjer i Changemaker facebook og på changemaker.no/ kalender. Kalenderen oppdateres med nasjonale arrangementer gjennom året og du er hjertelig velkommen!

Hvordan forandre verden mest mulig?

Klart vi kan forandre verden, men hvordan gjør vi det mest effektivt? tekst

Tuva Widskjold

foto

Changemaker

I 25 år har Changemaker utviklet metoden vi mener skaper mest mulig positiv endring. På veien har organisasjonen tatt mange bevisste, og kanskje mindre bevisste, veivalg. Metoden og valgene må sees på i kontekst av hva som skjer både i Norge og i verden rundt oss. I takt med tiden har vi, og skal vi sammen fortsette, å utvikle måten vi forandrer verden på. Forandring og veivalg krever mot.

Individer versus strukturer

«Changemaker jobber med de strukturelle årsakene til at verden er urettferdig», men hva er egentlig en struktur?

Skal vi endre de strukturelle årsakene må vi vite hvilke strukturer vi skal endre. Strukturer kan bety mye, derfor er det hva vi legger i begrepet som er avgjørende for hvordan vi skal jobbe for en rettferdig verden. En struktur kan være alt fra måten cellen i kroppen vår er bygget opp, til begrepene vi bruker for å forstå verden rundt oss.

Strukturer kan også handle om økonomiske systemer, om lover og pengebevilgninger. Og det er de siste strukturene Changemaker jobber med. Vi finner konkrete løsninger på hvordan lover endres, og hvordan penger bør flyttes for å skape en rettferdig verden.

Men betyr dette at jeg som individ ikke kan forandre verden? Hva med mine handlinger, som flyturer og kjøp i butikken? Hva med forbrukermakt? Et samfunn består av individer som sammen skaper og gjenskaper strukturene rundt oss. Derfor mener jeg at individet selvfølgelig ska-

CHANGEMAKER 4/2017 18

per endring. Hadde alle bare kjøpt fairtrade-produkter og økologiske varer, hadde det ikke eksistert et marked for andre produkter. Samtidig, hadde vi endret den politiske strukturen gjennom å gjøre det ulovlig å selge varer produsert av slaver og på en miljøfiendtlig måte, hadde strukturen gjort det langt enklere for oss som individer å bidra til en rettferdig verden.

Jeg tror vi trenger begge deler! For noen av de grunnleggende strukturene er vanskeligere å gjøre noe med i hverdagen. Hvordan kan jeg stanse norsk eksport av våpen til landene som kriger i Jemen? Hvordan kan jeg sikre at det ikke åpnes nye oljefelt? Jeg kan bruke den største påvirkningsmakten jeg har som individ i et demokratisk samfunn; jeg kan stemme, og jeg kan si ifra til de vi har valgt at skal styre landet for oss. Og når vi er mange som sier fra – da forandrer vi verden!

I tillegg kan jeg fly mindre, kjøpe mer fairtrade og kaste mindre mat. Men jeg skal også leve. Det er umulig å ha kontroll over hvordan alt vi kjøper er produsert, eller å komme seg seg hjem om kvelden hvis det siste toget har gått. Jeg tror ikke på supermennesker som alltid tar rette valg i et prestasjonssamfunn som allerede krever mye, men at vi sammen kan endre de strukturelle årsakene, lovene og pengebevilgningene. Vi forandrer ikke verden med å spre skyldfølelse, men ved å se muligheten for hvordan vi kan gjøre den rettferdig.

Selvstendighet. Under årssamlingen ble det stemt over om Changemaker skulle bli selvstendig.

Norsk verdensborger

«Be the change that you wish to see in the world», sa Gandhi. Changemaker har sin egen vri. Vi jobber med å forandre de politiske strukturene der Norge har mulighet til å skape et bedre verdenssamfunn. Som en norsk ungdomsorganisasjon jobber vi med å se på hvilke lover vi kan innføre i Norge slik at Norge ikke bidrar til at multinasjonale selskaper unngår å betale skatt, som kunne gått til sykehus og skoler, i utviklingsland. Vi ser på hvordan Norge bidrar til borgerkrigen i Jemen ved å selge våpen og ammunisjon til landene som driver krigføring.

Vi ser på hvordan Norge bidrar til å skape klimaendringer ved å fortsette å hente opp olje og slippe ut enorme mengder klimagasser. Som borgere i et demokratisk samfunn har vi mange muligheter til å forandre verden ved å holde våre folkevalgte ansvarlig for Norges rolle i verdenssamfunnet.

Tema

Vel vitende om hvem vi er, en norsk ungdomsorganisasjon med mulighet til å holde våre folkevalgte ansvarlig for politikken de fører, kan vi spørre oss 1) Hva er de strukturelle årsakene til at verden er urettferdig? 2) Hvilken rolle spiller Norge i disse strukturene?

Changemaker er partipolitisk uavhengig, og vi har valgt å ikke følge en spesifikk ideologi – også dette påvirker temaene vi velger å jobbe med. I stedet for å høre til et

politisk parti, arbeider vi med å finne de beste løsningene uavhengig av hva man tror på. Slik vil vi skape samarbeid på tvers av forskjellige politiske overbevisninger og oppnå konkrete resultater som ikke nødvendigvis er påvirket av forutinntatte forestillinger om hvem som har rett og feil. I bunn ligger våre grunnverdier: alle menneskers likeverd, at vi alle har samme grunnleggende rettigheter og plikter, FNs menneskerettighetserklæring, nestekjærlighet og jeg vil legge til: at vi alle er mennesker.

Changemaker har identifisert fem tematiske områder.

Innenfor disse områdene har våre fem politiske utvalg i oppgave å finne gode forslag til hva som må endres for en rettferdig verden; gjeld og kapitalflukt, global helse, klima og miljø, internasjonal handel og gred. Hvert år, på Årssamlingen, stemmer vi som organisasjon over hvilken politikk innenfor disse områdene vi vil at utvalgene skal fokusere på, og på hvilke områder vi mener endringer av politiske strukturer vil føre til en rettferdig verden. Disse fem områdene er heller ikke skrevet i stein. Vår oppgave som changemakere er å igjen og igjen stille oss spørsmålene: jobber vi med de temaene der vi finner de strukturelle årsakene til en urettferdig verden? Jobber vi med temaene der vi kan skape de viktigste endringene?

Forandring og veivalg krever mot, men tør vi å ta diskusjonene, er jeg sikker på at Changemaker vil utvikle seg i takt med tiden og fortsette å være ungdomsorganisasjonen som virkelig forandrer verden!

CHANGEMAKER 04/2017 19

TEMA veivalg visste du at •• En fjerdedel av all CO2 over bakken er lagret i tropiske skoger?

•• Hogst av tropiske skoger frigjør CO2 og dette fører til global oppvarming på?

•• Å hindre avskoging er en av de beste måten å redusere global oppvarming?

•• Urfolk er de flinkeste til å ta vare på skogene?

•• Urfolk forvalter halvparten av verdens skoger, men eier kun 10 prosent?

Skogens voktere. Guardians of the Forest foran Eiffeltårnet i Paris i forbindelse med kampanjen Road to Bonn #COP23.

CHANGEMAKER 4/2017 20

Fra Bali til Bonn og beyond: Urfolks kamp for regnskogen Siden klimamøtet på Bali for ti år siden har Norge gitt rundt 20 milliarder kroner for å redusere nedhogging av regnskog. Men selv om urfolk er de beste til å ta vare på skogene er det kun en liten del av pengene som finner veien direkte til dem. tekst

Vilde Skorpen Wikan

foto

Raye Renold/If Not US then Who

Anerkjennelse av rollen urfolk har i å beskytte verdens skoger var målet til de rundt 20 urfolklederne som i oktober krysset Europa i buss, i forkant av årets klimaforhandlinger i Bonn. Norge er en av verdens største bidragsytere for å redusere avskoging. Men rapporter fra Norad kritiserer manglende oversikt over effektiviteten av pengebruken og fravær av konkrete resultater. Urfolkene selv sier de er eksperter på skog og ønsker mer direkte kontroll over midlene.

– Myndighetene bestemmer hvordan vi skal leve, hvor vi kan leve, hva vi kan gjøre og de tar avgjørelser om våre territorier, sier urfolksrepresentant Carol Gonzáles Aguilar fra Cubeo-folktet i Colombia til Changemaker.

Hun representerer paraplyorganisasjonen for urfolksorganisasjoner rundt Amazonas (COICA) og var en av deltakerne på den flere uker lange buss-kampanjen som blant annet besøkte Berlin, London og Paris.

Utestengt fra avgjørelser

Vilde Skorpen Wikan studerer internasjonal politikk og journalistikk i Danmark.

Aguilar forteller at både myndigheter og ikke-statlige organisasjoner ekskluderer urfolk fra beslutninger om skogforvaltningen.

Dette gjør pengebruken mindre effektiv fordi ingen kjenner eller kan forvalte skogene bedre enn urfolkene selv.

Påstanden hennes underbygges av studier fra blant annet Rights and Resources Initiative, som viser en betraktelig reduksjon i avskoging og miljøutslipp når urfolk har sterke landeier-rettigheter og kan bestemme over territoriene sine.

Dette er også hovedargumentet til urfolkene når de krever at de får større kontroll over de norske midlene som skal hjelpe med å redusere avskoging. I dag går støtten hovedsakelig til internasjonale initiativer, myndighetene i mottakerland og ikke-statlige organisasjoner. Under en halv prosent går til urfolkene selv.

– Det er dessverre sånn at forvaltningskapasiteten er begrenset og vi må avveie behovet for å støtte dem direkte med kravet om

forsvarlig forvaltning av norske midler, sier leder i Klima- og skoginitiativet Per Fredrik Ilsaas Pharo til Changemakermagasinet. Initiativet er ansvarlig for pengene Norge bidrar med til REDD+, det internasjonale prosjektet for å redusere utslipp fra avskoging.

Men selv om ikke-statlige og private organisasjoner har hjulpet til med å gi urfolk en politisk plattform, har det ikke ført til styrkede landeierrettigheter.

Få konkrete resultater

«Deltakelse i politisk dialog har generelt ikke blitt overført til de nødvendige politiske, juridiske og institusjonelle reformene, spesielt for landeierskap av urfolkterritorier», skriver Norad i sin evalueringsrapport fra september.

– Det er et område som er ekstremt utfordrende å jobbe på og hvor vi alle kunne ønske oss raskere fremgang, sier Pharo.

Men han påpeker at Klima- og skoginitiativets arbeid med kapasitetsbygging, økt gjennomsiktighet og kartlegging av skogene har ført til at man nå begynner å se flere konkrete resultater, blant annet i Indonesia.

Et annet problem som Norad trekker fram i sine rapporter er dårlig oversikt over pengebruken og manglende koordinering mellom alle organisasjonene, institusjonene og prosjektene som er involvert i den norske regnskog-satsingen.

I tillegg sier Aguilar at pengene som går gjennom offentlige kanaler i mottakerlandene tidvis stopper hos lokale myndigheter.

– Den utfordringen er en realitet, sier Pharo. Han påpeker likevel at urfolksorganisasjoner som Alliansen for urfolk av øygruppen i Indonesia (AMAN) nå mottar midler direkte, i likhet med flere andre urfolksorganisasjoner.

Anerkjent og sett

– Dette er en start og jeg er glad for at det har begynt, sier Mina Susana Setra fra indonesiske Borneo og urfolkrepresentant i AMAN.

Hun deltok sammen med Aguilar på buss-kampanjen i Europa.

Setra var også tilstede på klimamøtet på Bali for ti år siden hvor Norge annonserte opprettelsen av Klima- og skoginitiativet og at tre milliarder kroner årlig skal brukes på å bekjempe avskoging. Hun sier at siden da har situasjonen for urfolk blitt radikalt forandret.

– Avskogingsproblematikken gir oss en mulighet til å bli anerkjent for vår eksistens.

Plutselig finnes vi. Vi fantes ikke før, sier hun.

Urfolksrettigheter er nå inkludert i Paris-avtalen om klima vedtatt i 2015. Artikkel 7 i avtalen fremhever også at avgjørelser om skogforvaltning skal være basert på urfolks kunnskap der det er relevant.

Setra er også mindre kritisk enn Aguilar til samarbeidet med statlige og ikke-statlige organisasjoner. Hun sier at selv om arbeidet har gått sakte har det vært en læringsprosess for alle parter – inkludert urfolkene og deres organisasjoner.

Å velge veien videre

3. oktober annonserte også Klima- og miljøminister Vidar Helgesen at Klima- og skoginitiativet vil støtte nyopprettede Land and Forest Tenure Facility med rundt 150 millioner kroner. Initiativet er det første til å satse på å gi direkte praktisk og økonomisk hjelp til urfolk som trues med å miste tilgang til territoriene sine.

– Det var behov for og rom for en organisasjon som spesialiserte seg på å jobbe direkte med urfolk, men også i samarbeid med de aktuelle landenes myndigheter, sier Pharo.

Etter ti år med klimakamp begynner man dermed å se resultater i form av økt overvåking av skogområdene, initiativer som direkte støtter eller er drevet av urfolk og anerkjennelse av urfolkenes kunnskap om skogene.

Dette er ting som vil påvirke valgene Norge tar på veien videre i arbeidet med urfolksrettigheter og avskoging.

CHANGEMAKER 04/2017 21

TEMA veivalg

Veivalg for utvalg Lurer du på hva de ulike utvalgene i Changemaker jobber med, og hvilke veier de kommer til å vandre for å nå sine - og Changemaker sine – mål i året som kommer? Vi har spurt utvalgslederne. tekst

Vår Hjulstad

foto

Changemakeer

Idunn Lavik KLIMA OG MILJØ Mari Kvelvane Johansen FRED Hvilke tre utfordringer er de viktigste ditt utvalg jobber med?

– De tre viktigste utfordringene vi jobber med er norsk våpeneksport, atomvåpen, og kjønnsbasert vold.

Hva skal dere jobbe med det kommende året?

– Vi forbereder neste års hovedtemakampanje om våpeneksport. Dette er et spennende arbeid der vi virkelig kan gå i dybden i fredspolitikken, og utforme en kreativ kampanje som vi kan lansere på SommerSNU 2018.

I høst har vi blant annet fokusert på å bli best mulig på våpeneksport. Vi har fått skoleringer fra eksperter på våpeneksport for å legge best mulig grunnlag for politikken vi vil fremme i kampanjen. På vårparten skal vi bestemme utformingen og forberede det praktiske før kampanjen kan lanseres.

CHANGEMAKER 4/2017 22

Kva tre utfordringar er dei viktigaste ditt utvalg jobbar med?

– Dei tre største utfordringane vi jobbar med er å stoppe norske utslepp, auke medvitet rundt Noreg sitt internasjonale ansvar for klimaendringane og korleis klimaendringane rammar lav- og mellominntektsland aller hardast.

Kva skal de jobbe med det kommande året?

– Det kommande året skal vi arbeide med FN sin klimakonferanse, både hovudforhandlingane i november og mellomforhandlingane i mai, og vi ynskjer å setje eit spesielt fokus på klimafordrivne menneske. I tillegg ynskjer vi sterkt at Noreg skal bidra til tilpasning og førebygging i lav- og mellominntektsland gjennom klimafinansiering.

Vi skal reise på FN sin klimakonferanse og drive lobbyverksemd mot den norske delegasjonen der. I tillegg ynskjer vi å ha ei minikampanje på våren om klimafordrivne og korleis Noreg kan arbeide for at menneske ikkje er nøydd å flykte på grunn av klimaendringar.

Sondre Matias Nave HANDEL Kva tre utfordringar er dei viktigaste ditt utvalg jobbar med?

– Dei tre viktigaste utfordringane er eit rettferdig internasjonalt handelsregime i WTO, bedrifter sitt samfunnsansvar og at fattige land ikkje skal ha mange urimlege krav i handelsavtaler med rike land.

Kva skal de jobbe med det kommande året?

– Det komande året skal vi jobbe spesielt mykje med bedrifters samfunnsansvar, altså korleis vi kan sikre at norsk næringsliv som opererar i land over heile verda oppfører seg skikkeleg. I tillegg er det ministermøte i Verdas handelsorganisasjon (WTO) og vi følger med på kva som skjer med ulike handelsavtaler. Vi skal ha ein minikampanje om bedrifters samfunnsansvar. Vi vil kreve at myndigheitene stiller strengare krav til bedrifter slik at dei faktisk respekterer menneskerettane i land dei opererer i. Noreg stiller seg bak FN sine veiledande prinsipp for menneskerettar og næringsliv som seier at selskap må respektere menneskerettane. I FN pågår det forhandlingar om ein traktat, om menneskerettar og næringsliv som kan gjere det obligatorisk for selskap å gjere vurderingar i forkant av å gå inn i eit land, samt gjere det lettare å få oppreisning for offera. Det kan vere vegen å gå for å ansvarleggjere selskap.

Synnøve Ofte Jakobsen GJELD OG KAPITALFLUKT Kva tre utfordringar er dei viktigaste ditt utvalg jobbar med?

– Dei viktigaste utfordringane me jobbar med no er først og fremst kampanjen Skatt 2.0 sine to krav: At skattessytemet er utdatert og må oppdaterast til ein meir einskapleg tilnærming viss me skal klare å stanse ulovleg kapitalflukt, og å kreve strengare kontroll av skatteplanleggarane som tilrettelegg for at kapitalflukten skjer. Å jobba med å få på plass mekanismar for å slette gjeld er og ei viktig sak.

Kva skal de jobbe med det kommande året?

– I det komande året vil me byrje å jobbe meir med gjeld, særleg då gjeldsslettemekanismar og reglar for ansvarleg långivning i statsobligasjonar. Elles vil me sjølvsagt følge opp Skatt 2.0, og halde fram med å jobbe for ei oppdatering av skattesystemet. Me har enno ikkje lagt så mange planar for korleis me vil jobbe meir med gjeld eller følge opp kampanjen, så de får heller vente i spenning og sjå kva det blir til. PUGK kjem uansett til å halde fram med å kommentere i media på saker som har med skatteunndragelse å gjere, og prøve å løfte gjeldspolitikk som eit tema.

Ida Tengesdal GLOBAL HELSE Hvilket tre utfordringer er de viktigste ditt utvalg jobber med?

– Dette året er de tre viktigste utfordringene som vi jobber med tilgang på medisiner, psykisk helse og kjønnsbasert vold.

Hva skal dere jobbe med det kommende året?

– For det første skal vi jobbe med å holde oss oppdatert på alt nytt som skjer på vårt politikkområde. Det kan være alt fra patenter på medisiner, til tilgang på abort og retten til vann, så det er mange nyheter og flere ulike prosesser å følge med på.

Utenom dette har vi valgt oss ett spesielt område som vi ønsker å fokusere litt mer på, kjønnsbasert vold. Det er et tema som det ikke har blitt jobbet så mye med i Changemaker tidligere, men vi i global helse tror det blir veldig spennende å jobbe mer med de strukturelle årsakene bak kjønnsbasert vold.

I løpet av året har vi i global helse veldig lyst til å gjøre noe som inkluderer hele organisasjonen og gir alle Changemakere mulighet til å få vite mer om hva vi driver med, men nøyaktig hva det blir eller hvor stort det kommer til å bli, er vi ikke helt sikre på.

CHANGEMAKER 04/2017 23

lederen

«Veivalg er skummelt, for det betyr ansvar, men å ikke velge er også et valg. »

Lederen tekst

Tuva Krogh Widskjold

foto

Changemaker

Valgene som endrer verden Brød eller musli til frokost? Skal jeg ta buss eller skal jeg gå til kontoret? Vi står overfor uendelig mange valg hver eneste dag. Noen valg har større konsekvenser enn andre. Hvilken videregående skal jeg gå på? Skal jeg gå på folkehøyskole, ta et friår eller gå rett på studier? Hva skal jeg studere? Veivalgene vi tar former livene våre. Valgene åpner nye og ofte uante muligheter, og behov for å ta nye store valg. Ofte påvirkes vi av hva vi har opplevd tidligere, vennene våre, familien og samfunnet rundt oss – både bevisst og ubevisst. Noen ganger har vi mye kunnskap om valgene vi tar, andre ganger bare føles det rett.

Du og jeg påvirker også valgene til menneskene vi møter. Nettopp dét er det vi forsøker å gjøre i Changemaker, vi påvirker veivalgene som tas i norsk politikk.

Vi jobber for å spre kunnskap om hvordan Norge kan bidra til å skape en bedre verden, hvilke politiske veivalg våre folkevalgte bør ta. Det handler om å tørre å oppdatere skattesystemet som tapper utviklingsland for sårt trengte midler, velge å stanse våpeneksporten til undertrykkende regimer og velge å føre en politikk som kutter klimagassutslipp og reduserer ytterligere klimaendringer. Veivalg er skummelt, for det betyr ansvar, men å ikke velge er også et valg.

Verdenssamfunnet har tatt mange veivalg i 2017. I januar valgte nesten fem millioner mennesker over hele verden å demonstrerte for kvinners rettigheter som svar på Donald Trumps politikk. I juni valgte flertallet av statene i FN å forby atomvåpen. Og i hele år har vi fulgt valg, inkludert i Norge, hvor befolkningen i forskjellige land har valgt hvem som skal styre de neste årene. Vi har også måttet forholde oss til konsekvensene av veivalg vi selv ikke har vært en del av, og som likevel påvirker verden vi lever i. 2017 har vært året da verdenssamfunnet har måttet takle maktkampen mellom Kim Jung-Un i Nord Korea og Donald Trump i USA. Vi har sett konsekvenser av valg gjort i både Norge og resten av verden, men som påvirker utviklingsland langt mer enn her hjemme; flom i Bangladesh og jordskred i Sierra Leone på grunn av mye regn, og tørke i Somalia, Sør-Sudan, Nigeria og Jemen.

Dette er resultater av valg, politiske valg som vi kan påvirke. Vi skal fortsette å kjempe for menneskerettigheter, at alle mennesker er like mye verdt og en bærekraftig bruk av verdens ressurser, skal være avgjørende for veivalgene våre politikere tar i årene vi har foran oss.

Klart vi kan velge menneskeverd og rettferdighet!

CHANGEMAKER 4/2017 24

Veganmisjonens linsestek Veggis, kjøttlei, eller nysgjerrig på noe nytt? Prøv vegansk julemiddag! tekst:

Redaksjonen foto Jane H. Johansen (veganmisjonen.com)

Juletid er ofte kjøtt-tid, og kan være utfordrende for folk som har valgt å ikke spise kjøtt. Jane H. Johansen driver matbloggen Veganmisjonen, som i 2014 ble kåret til årets beste alternativ-matblogg. Her deler hun sine beste oppskrifter på god, sunn og kjøttfri julemat: – Det føles godt å bli møtt og respektert for den man er, spesielt på en dag som julaften. 24. desember er jo ikke som alle andre dager.

Jeg vet hvordan det er å sitte der som ensom veggis, når mye dreier seg om mat og huset er fullt av pinnekjøtt og svor. Da er det kjekt å kunne en oppskrift på noe ekstra godt som passer inn i julemat-kategorien, som for eksempel julestek. Jeg vil ikke sitte der og spise gulrot og salat. Nei og nei, jeg skal kose meg. Og jeg vil at DU skal kose deg. Derfor er det ekstra viktig for meg å dele oppskrifter som dette, skriver Jane, som i høst er aktuell med boka Kjøttfrie burgere-og alt det gode tilbehøret.

For flere grønne juleoppskrifter kan du også sjekke ut veganmisjonen.com

Oppskrift på Linsestek Fire personer

2 dl brune eller grønne linser (= ca 6 dl ferdig kokte linser) 2 laurbærblad 1 dl mandler 1 dl valnøtter 2 dl brødsmuler (= ca 3 brødskiver kjørt til smuler i food processor) 1 medium purre, kuttet smått 1 rød løk, kuttet smått 2 dl revet sellerirot 2 dl små havregryn 2 hvitløksfedd, finhakket et par never finhakket frisk persille 1 krm chilipulver

litt revet muskatnøtt, smak til salt + pepper 2 dl vegansk matfløte

1. Ha linser og laurbærblad i en kjele og hell på rikelig med vann. Kok i 20 minutter, eller til linsene er helt møre. Sil av vannet. Avkjøl og fjern laurbærbladene. Ha linsene over i en food processor og kjør kjapt til de er passe most. Ikke fullstendig mosh, det skal være noen hele linser igjen.

2. Mens linsene koker, rist mandler og valnøtter i en tørr stekepanne. Mal dem til små smuler i food-processor.

Mal også brødskivene til smuler i food processor.

3. Varm opp en veldig god dæsj rapsolje i en stor stekepanne. Stek purre, løk og sellerirotrasp på litt over middels varme i et kvarters tid. Litt mer olje gjør susen. Det skal bli gyllenbrunt og krympe til ca halvparten.

4. Ha de moste linsene, nøttesmuler, brødsmuler og grønnsaker i en stor bolle. Bland inn havregryn, hvitløk, persille, chili, muskat, litt salt og pepper og til slutt matfløte. Arbeid litt med farsen og mos godt sammen med en sleiv.

Smak! Kanskje trengs mer salt, mer chili, mer pepper, eller mer muskat.

5. Dekk en brødform eller annen ildfast form med bakepapir. Dytt farsen godt ned i formen med sleiv. Jeg brukte en brødform som rommer ca 1,5 liter.

6. Stek på 200 grader midt i ovnen i 40 min. Den skal bli gyllenbrun på toppen.

Slik forbereder du steken før servering: – La steken avkjøles før du skjærer i den. Del den forsiktig i tykke skiver med en skarp kniv og stek skivene i litt olje til de er sprø og gylne på begge sider.

– Server med ditt favoritt juletilbehør. Skvett mer enn gjerne noen gode dråper kvalitets-olivenolje over steken ved servering. Peppersaus med fløte er sterkt anbefalt!

CHANGEMAKER 04/2017 25

TEMA veivalg

Ny rapport: Ingen rettssikkerhet for politiske aktivister fra Vest-Sahara

Den norske Vest-Sahara-observatøren, Tone Moe, publiserer rapport med en knusende dom mot rettssikkerheten til politiske aktivister i Marokko. tekst

Marie Mykelbostad

foto

Marie Myklebostad & Tone Sørfonn Moe

Nesten ett år har gått siden jusstudent Tone Sørfonn Moe sto på flyplassen, klar for å reise ned til Marokko for første gang. Hun skulle være observatør og publisere rapporter fra rettssaken mot en gruppe politiske aktivister fra Vest-Sahara. Nå har dommen mot de 24 aktivistene falt og den siste rapporten er publisert, men Moe gir ikke opp håpet om frihet for de 19 som fortsatt sitter fengslet.

– Vi har konkludert ganske klart hva vi mener, forteller hun.

Arrestert og dømt for drap

8. oktober 2010 ble det arrangert en protestleir, også kjent som «Gdeim Izik», i de okkuperte områdene av Vest-Sahara. Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975, og menneskene i leiren krevde blant annet arbeid, husly, bolig og sosial stønad fra marokkanske okkupasjonsmyndigheter. Det ble også opprettet en dialogkomité som var i forhandlinger på vegne av hele leiren. Det var medlemmene av denne komiteen som senere ble arrestert og dømt for drapet på elleve marokkanske politimenn.

Arrestasjonene skjedde samme år, i et sammenstøt mellom motstandsbevegelsen og marokkanske soldater og politimenn.

Dommen falt i en marokkansk militærdomstol, og foregikk under svært kritikkverdige forhold. De 24 aktivistene anket dommen, og det var dette Moe skulle følge. Dessverre ble også den nye dommen knusende. Åtte av aktivistene fikk livstid, to ble løslatt og resten fikk alt fra 20 til 30 år i fengsel.

Fikk ikke rettferdig rettssak

Den siste rapporten fra Marokko dokumenterer flere brudd på internasjonale normer, hvor Moe blant annet vurderer hvorvidt fangene er utsatt for politisk forfølgelse, bevisføringen i saken, brudd på torturkonvensjonen og retten til en rettferdig rettergang.

– Vi konkluderer med vilkårlig fengsling på to ulike grunnlag. For det første foreligger

CHANGEMAKER 4/2017 26

det ikke bevis for at de har gjort det de er tiltalt og dømt for. De fikk heller ikke en rettferdig rettergang, som i et nøtteskall handler om at du skal ha rettssikkerhet i møte med domstols-apparatet, sier Moe.

Tilståelse under tortur

Tidligere president for FNs komité for vilkårlig fengsling, Mads Andenæs, var også tilstede under den siste rettssaken i juli, og har skrevet forordet i Moes rapport. Her utdyper han blant annet sin bekymring for brudd på torturkonvensjonen og at dommen ikke er basert på tilstrekkelig bevis.

Da aktivistgruppen ble arrestert for nesten syv år siden, skrev de under en tilståelse etter å ha blitt torturert. Disse tilståelsene har blitt brukt som hovedbevis under rettssakene. Den største utfordringen var at de tiltalte ikke hadde mulighet til å møte disse såkalte bevisene, sier Moe. – Når det kommer til bevisdelen er det mange røde lamper som lyser og mange hull.

I Marokkanske domstoler ligger bevisbyrden på den tiltalte. Det er det jeg prøver å vise med mine rapporter; at i Marokko så finnes det ikke rettssikkerhet for borgerne, spesielt ikke for mennesker fra Vest-Sahara. Det handler ikke lenger om lov, men politisk spill inne i en rettssal.

Moe peker også på politisk forfølgelse som en av de sentrale problemene i Vest-Sahara og mener konsekvensene av fengslingene vil kunne vokse seg større.

– Politisk forfølgelse er et stort problem.

Mange i Vest-Sahara blir forfulgt fordi de kjemper for selvbestemmelsesretten. De er er sentrale menneskerettighetsaktivister – sterke ledere som de unge følger. At noen av de nå sitter i fengsel er grunnen til at man har fått større protester i Vest-Sahara.

Legger press på FN

Rapporten anbefaler det internasjonale samfunnet å reagere og ta affære for å sikre

«Det handler ikke lenger om lov, men politisk spill inne i en rettssal.»

Tone Moe Tone Sørfonn Moe er mottaker av

rettferdighet. Moe mener FN må legge press på Marokko for å løslate alle politiske fanger, og igangsette en folkeavstemning om saharawisk selvstendighet, slik de lovet under fredsforhandlingene mellom Vest-Sahara og Marokko for 42 år siden.

– Det er den eneste løsningen slik jeg ser det. Du kan ikke tvinge et folk som har levd i undertrykkelse i 42 år til å bli en del av riket de har blitt undertrykt av som en autonom stat. Tålmodigheten begynner å renne ut og det er avgjørende at det internasjonale samfunnet og FN overholder løftet de ga for 42 år siden, sier hun.

Moe ble i år tildelt Changemakers innsiktstipend for å være en av de få som rapporterte fra rettssaken. Med dette ønsket hun å spre kunnskap og engasjement om politiske fanger fra Vest-Sahara.

– Å øke oppmerksomheten blant folk om konflikten i Vest-Sahara er utrolig viktig. Det er ikke på dagsorden fordi det er en fredelig konflikt. Saharawiene inngikk en fredsavtale, la ned våpnene og vil ikke ty til våpen igjen.

Veien videre

Selv om dommen har falt er arbeidet langt fra ferdig, og Moe har fortsatt håp om at de 19 som sitter fengslet en dag skal slippe ut.

Changemaker MENER AT •• Norge må anerkjenne den saharawiske demokratiske republikken og arbeide for at andre land også skal gjøre det.

•• Norge må legge press på Marokko for å gjennomføre en folkeavstemning om selvråderett for Vest-Sahara.

•• Norske selskap må umiddelbart trekke seg ut av Vest-Sahara.

•• Norge må trekke ut oljefonds-invisteringer fra selskap som har virksomhet i Vest-Sahara.

Changemaker sitt innsiktstipend

– Det vi gjør videre nå er å ha kontakt med uavhengige organisasjoner og ber dem om å følge opp. Vi tar også kontakt med de ulike komiteene i FN som er relevant for denne saken, blant annet komiteen for vilkårlig fengsling og torturkomiteen. Jeg håper at når man får en rapport på at det foreligger så grove brudd på hva som utgjør en rettsstat, så vil det internasjonale samfunnet sanksjonere og agere på det.

Hele seks ganger har Moe vært i Marokko for å dekke rettssaken, og møtet med folket i Vest-Sahara og familiene til de fengslede aktivistene har satt sine spor.

– Det er så mye kjærlighet der og de har så mye håp. Det har vært tøft og mye som har vært vondt å se. Det har oppstått situasjoner inne i rettssalen som jeg mener har vært et nytt overgrep mot de tiltalte, og som det har vært vanskelig å være vitne til uten å kunne gjøre noe. Noen ganger har jeg tenkt hva i alle dager er vitsen, der er jo ingen som hører på oss. Uansett har jeg har fortsatt håp og tror vi kan endre dette, men å se så institusjonell maktmisbruk på den måten, som den rettsaken var, har nok endret hele mitt verdenssyn.

Tone mottok Changemaker sitt innsiktstipend for 2017. Du kan lese hele rapporten fra Tone og mer om okkupasjonen av Vest-Sahara på våre nettsider changemaker.no

Protesterer. Demonstrasjoner i forbindelse med rettssaken i Marokko.

Gdeim Izik. I 2010 ble det arrangert en protestleir, også kjent som «Gdeim Izik», i de okkuperte områdene av Vest-Sahara.

CHANGEMAKER 04/2017 27

Lokalgruppa Lokalgruppa i Bergen. Fra venstre: Ingvild Kaland (nestleder), Marius Øvrebøe (økonomiansvarlig), Maria Christiansen (styremedlem), Eirik Texe (leder) og Anne Sofie Lid Bergvall. �

Ny lokalgruppe i Bergen Vi har snakket med leder for lokalgruppa i Bergen, Eirik Texe, om oppstarten, året som har gått, og veien videre. tekst

Carima Tirillsdottir Heinesen

foto

Privat

Har Changemaker hatt lokalgruppe i bergen før?

– Det er jo slik at Changemaker i flere år har hatt et studentlag i Bergen. Utenom det har det vært en lokalgruppe i Bergen før, men den sluttet å være aktiv for noen år siden og ble omsider lagt ned. Jeg synes det er bra at Bergen har et studentlag. Der har studenter mulighet til å være aktive medlemmer med likesinnede på egen alder og eget kompetansenivå. For meg var det likevel viktig at flere fikk mulighet til å engasjere seg i saken, og det var de som nå sitter i styret enig i.

Hvor hørte du om Changemaker første gang?

– Utenom Changemaker er jeg også medlem i AUF. Mitt første møte med Changemaker var på AUF sin sommerleir på Utøya. Der møtte jeg to medlemmer som sto på stand for å verve AUF-ere inn i organisasjonen. Fra avstanden fikk jeg med meg et eller annet om skatt, og altså, jeg er «skattenerd» – når jeg hører noen snakke om skatt så er jeg nødt til å blande meg inn i samtalen. Det var da jeg først fikk vite om Changemaker og Skatt 2.0, og jeg bestemte meg for å melde meg inn og starte opp en lokalgruppe i Bergen.

Hva har vært det beste med året som har gått?

– Det beste med året som har gått må nok være høstseminaret og oppstarten av lokalgruppen.

–Hva har vært det verste?

Innsettelsen av Donald Trump.

Har dere planlagt noen spennende neste år?

– Foreløpig har vi ikke planlagt noe neste år, men vi ser frem til at vi får en stor lokalgruppe med et stort og idémangfoldig styre. Ikke minst gleder vi oss til å ha aksjoner med andre politiske ungdomsorganisasjoner.

CHANGEMAKER 4/2017 28

Nytt år- nye muligheter – Hva mener dere blir den viktigste saken å jobbe for i 2018?

– Det kommer veldig an på hva regjeringen kommer til å gjøre, hva opposisjonen kommer til å mene og hva som kommer til å skje i resten av verden. Vi prøver å holde oss ganske fleksible.

Hvor mange medlemmer har dere så langt?

– Så langt har vi syv medlemmer og er på god vei mot målet vårt, som er 60 innen april. Vi har høye ambisjoner og skal jobbe beinhardt framover.

Hva var motivasjonen for å starte gruppa?

– Aldri før har verden vært så rik, og likevel lever millioner av barn og familier i fattigdom. Mennesker over hele verden mangler mat, rent vann, tak over hodet, medisiner, trygghet, utdanning og jobb. Jeg engasjerer meg i Changemaker fordi veldedighet ikke funker for å bekjempe fattigdom. Vi må gi de som sliter over hele verden redskapene til å bygge sine egne liv, og da må vi endre de tingene som bidrar til å skape global fattigdom og urettferdighet .

Hva er det beste med Changemaker?

– Det beste med Changemaker må absolutt være folka.

Det er så mange dyktige, engasjerte og flotte folk i organisasjonen, og høstseminaret må være noe av det kjekkeste jeg har vært med på.

Har dere tips til andre som vil starte lokallag?

– Å starte opp et nytt lokallag er alltid utfordrende. De fleste lokallag i organisasjoner som blir lagt ned er de som ikke overlever startfasen. Det viktigste er rett og slett bare å huske på hvorfor man er medlem, hvorfor man startet opp lokallaget og så må man aldri være redd for å spørre om hjelp.

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en e-post til post@changemaker.no Changemaker Tromsø

v/ Kaisa Rundberg Tel: 468 40 250 E-post: kaisarundberg@gmail.com

Changemaker Trondheim Ung v/ Øystein Stjørdal Martinussen E-post: oeystein_sm@hotmail.com

Changemaker Trondheim student Kontakt Alexandra på alexandra@chagemaker.no hvis du og dine venner vil drive gruppa videre!

Changemaker Toten

Changemaker Kristiansund

Changemaker Lillehammer

v/ Marte Hansen E-post: marteifon@gmail.com

Changemaker Volda/Ørsta

v/ Line Sektnan E-post: line@sektnan.no

v/ Astrid Elise Barmen Tlf: 905 49 644 E-post: changemakervolda@gmail.com

Changemaker Bergen

v/ Eirik Texe E-post: eirik.gt@hotmail.com

Changemaker Bergen Student

v/ Erlend Søbye Grønvold E-post: bergenchangemaker@gmail.com

Changemaker Oslo Ung

v/ Marikka Udnæs Elsbakk Tlf: 953 68 409 E-post: osloungcm@gmail.com

Changemaker Oslo Student

v/ Une Solheim Tel: 918 58 627 E-post: changemaker.student@gmail.com

v/ Synne Elise Skjølås Voldum E-post: toten.changemaker@gmail.com

Changemaker Ås Ung

v/ Sigrid Thiis E-post: sigridth12@gmail.com

Changemaker Ås Student

v/ Sonja Servan E-post: changemaker.nmbu@gmail.com

Changemaker Sarpsborg

changemaker.sarpsborg@gmail.com

Changemaker Kvitsund

v/ Mary-Amanda McGowan Albretsen Tel: 959 35 714 maryamanda.albretsen@dabb.no

Changemaker Fredrikstad

v/ Amanda Andersson Lindholm Tel: 934 79 496 E-post: amandaal@ostfoldfk.no

Changemaker Stavanger

v/ Nora Mjølhus E-post: stavanger.changemaker@gmail.com

CHANGEMAKER 04/2017 29

Menneskerettar eller menneskeprivilegium?

19 personar døydde og fleire hundre familiar mista heimane sine då ei demning sprakk og gruveslam skylte over fleire landsbyar i delstaten Minas Gerais i Brasil. tekst

Sondre Nave er leder i politisk utvalg for handel i Changemaker

Sondre Nave foto Pixabay

Selskap, med økonomiar på størrelse med land, opererer på tvers av landegrenser som aldri før. Dette gjev store moglegheiter for mange mennesker og det har auka velstanden til utruleg mange over heile verda.

Dessverre kan det òg ha negative konsekvensar for lokalsamfunn og fleire selskap bryt menneskerettane. For offera er det ofte vanskeleg å stille selskapa ansvarleg og få oppreisning.

Eit døme er i Brasil der 19 menneske døydde, og over tre hundre familiar mista heimane sine då ei demning med gruveslam frå gruva til selskapet Samarco sprakk. Fleire millionar kubikkmeter gjørme skylte over fleire landsbyar. I tillegg forureina gruveslammet vatnet, og områda som er hardast råka er så forureina at folk ikkje bør bu der.

Dette øydela livsgrunnlaget for fleire bønder og fiskarar i området og ulykka blir omtala som den største miljøkatastrofen i Brasil si historie.

Selskapa som driv gruva og dei ansvarlege myndigheitene var klar over at demninga kunne sprekke og det var kjent at vedlikehaldet av demninga ikkje var god nok. Selskapet er dømt til å betale bøter og gi oppreisning til offer, men mange av dei overlevande framleis ventar på oppreisninga som dei har blitt lova. Eit anna døme er då fabrikken Rana Plaza i Bangladesh kollapsa i 2013. Over 1 200 arbeidarar døydde og 2 000 vart skada, men selskapa slapp unna ansvaret. Dei lokale leiarane på fabrikken vart fengsla, men dei multinasjonale selskapa som produserte klede der fekk inga straff.

Ein har fleire internasjonale rammeverk for å sikre at selskap driv på ein forsvarleg måte. Eit av desse er FN sine veiledande prinsipp for menneskerettar og næringsliv som eit einstemmig menneskerettsråd vedtok i 2011. Desse slår fast at statar har plikt til å verne om menneskerettane, at selskap har plikt til å respektere dei, og at offer for menneskerettsbrot utført av næringslivet har rett på rettferd og oppreisning. Desse prinsippa er veldig gode, og i ei perfekt verd hadde dei løyst problema nemnt over.

Dessverre er ikkje verda perfekt, og

korleis ein skal ansvarleggjere selskap som bryt menneskerettane er framleis uklart for monge. Veiledande prinsipp er nemleg ikkje obligatoriske eller bindande - dei seier ikkje at selskapa må respektere menneskerettane, men at dei bør. Statar har ansvar for å følgje opp prinsippa og lage handlingsplanar for korleis dei skal leve opp til prinsippa for menneskerettar og næringsliv. Noreg er eit av få land som har laga ein nasjonal handlingsplan. Dessverre manglar den konkret handling, og den fekk slakt av fleire organisasjonar i sivilsamfunnet.

I mellomtida kjempar mange verda over ein tøff kamp mot store selskap for oppreisning og rettferd. Ofte er styrkeforholdet mellom dei overlevande og selskapa som bryt menneskerettane veldig skeivt, og dei juridiske prosessane tek svært lang tid. Ein må altså stille strengare krav til at selskap skal vurdere risikoen for å bryte menneskerettane, og gjere det dei kan for å forhindre menneskerettsbrot, samt gjere vegen kortare for overlevande til rettferd og oppreising.

Menneskerettane er trass alt rettar som selskap og statar skal følgje, ikkje privilegium som ein gir når det passar.

I FN pågår det forhandlingar om ein traktat for menneskerettar og næringsliv som svar på manglande ansvarleggjering av selskap. Ein traktat er juridisk bindande i folkeretten, og vil gjere prinsippa som menneskerettar og næringsliv obligatoriske. Noreg, saman med mange rike land, vil ikkje delta i forhandlingane og vil heller satse på dei veiledande prinsippa. Ein gir altså frå seg moglegheita til å vere med på å sikre at traktaten byggjer på dei frivillige prinsippa som allereie er vedteke i menneskerettsrådet i FN. Regjeringa har nemleg sagt at dei vil prioritere næringsliv og menneskerettar i FNs menneskerettsråd. Eit viktig steg på vegen vidare er å sette tydlege krav bak gode intensjonar og sørge for at rettsvernet til personar som vert utsett for menneskerettsbrot som følgje av global næringingsverksemd vert styrka. Noreg må sørgje for at menneskerettane ikkje er privilegium som selskap kan gi, men rettar som gjeld for alle.

Oppslagstavla Bli med i foredragsteamet for Fasteaksjonen!

Studenthelig i februar

Changemaker arrangerer helgetur med sosialt og utviklingspolitisk påfyll for studenter! Sett av helgen 3.-5. januar, og les mer om det her: changemaker.no/kalender/2017/ changemakers-studenthelg

Vil du holde foredrag om hvorfor verden er urettferdig og hvordan man kan gjøre noe med det? Bli med i foredragsteamet til Kirkens Nødhjelp og Changemaker som holder foredrag over hele landet i februar og mars.

19. januar holder vi opplæringskurs og inspirasjonssamling i oslo – les mer på changemaker.no/kalender og meld deg som interessert ved å sende navn og hvor du er fra til ingrid@changemaker.no!

Keen på litt ekstra tid med lokalgruppa di?

Har lokalgruppa di lyst på en hyttetur, eller til å bli bedre på media eller lage kampanje? Hvorfor ikke ha lokalgruppehelg? Sentralstyret kommer gjerne på besøk! Ta kontakt med fadderen din eller med au@changemaker.no

På jakt etter den perfekte julegave?

Changemakerboka er gaven til den som har alt! For å bestille et eksemplar, send mail til: bjornkristian@changemaker.no

Bli med på rapportlansering!

Foredrag og informasjon er viktig for forandring!

Har du holdt et foredrag i det siste?

Det er gull verdt for oss å vite om!

Send en mail til ingrid@changemaker. no med hvem du har holdt foredrag for og hvor mange det var. Da blir vi kjempegla’!

Skatt 2.0-kampanjen nærmer seg slutten og vi avslutter kampanjen med stil og rumpetaske den 7. desember med lansering av en rykende fersk rapport om hvordan man oppdaterer skattesystemet, og ikke minst en heidundrende juleavslutning sammen med politikerne.

Har du husket å betale medlemsavgiften for 2017?

Det er superviktig å fornye medlemskapet! Send FORNYE til 2242. Er du usikker på om du har betalt, så send en mail til alexandra@changemaker.no

CHANGEMAKER 04/2017 31

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavs Plass 0130 Oslo

PROUD TO BE

VAKTBIKKJ E

Som changemaker er du med å passe på at politikerne handler til det beste for hele verden. Men gode vaktbikkjer må også passe på at alle betaler medlemsavgiften.

Det kan gjøres ved å sende FORNYE til 2242.

Eller kontakt alexandra@changemaker.no hvis du ikke finner giroen.