Sett ned stigen by Changemaker

Sett ned stigen!

Temahefte om urettferdig handelspolitikk HANDEl 2011 1

Rettferdig handel - forskjellige regler Handel kan og bør være et viktig virkemiddel for alle lands utvikling. Handel kan føre til at et land tjener penger så de kan bygge sykehus og skoler. Og handel kan skape et mer fredelig felleskap og gjensidig behov for hverandre. Når to land handler kan begge tjene penger på det. Begge landene innser også da at de trenger hverandre og at det da for eksempel vil være en dårlig idé å krige med hverandre. Handel kan altså skape både felles økonomisk gevinst og en mer fredelig verden. Men handel kan også skape konﬂikt og økonomisk tap. Verdenshandelen er nemlig underlagt en rekke spilleregler. Spillereglene blir bestemt enten i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) eller i egne handelsavtaler mellom to eller ﬂere land. Mange av de spillereglene vi har for verdenshandelen i dag er urettferdige, og derfor jobber Changemaker nå for å skape et mer rettferdig handelssystem. Alle vil nok si seg enig i at vi trenger rettferdige handelsregler. Men ikke like mange vil være enige i hva som er rettferdige handelsregler. Det kan være lett å tenke seg at rettferdighet er det samme som likhet. Men er det rettferdig at alle land i verden skal behandles likt og ha akkurat de samme reglene?

Farfaren min er en skikkelig god og gammel sørlending som drev hjørnestensbedriften på den lille øya utenfor Kristiansand der jeg kommer fra. Han sier alltid at han forsøkte å være så rettferdig som mulig overfor de ansatte, men at det ikke betydde at de måtte ha lik behandling alltid. Det samme sier man i skolen. For at alle skal ha mulighet til å få seg en utdanning trenger man å tilpasse læringen etter hver elevs behov og muligheter. Dette bør gjelde i internasjonal handel også. Det er urettferdig om alle land skal ha like regler. Hvert land har forskjellige behov, og det bør være mulig å tenke seg en forskjellsbehandling der de fattige landene får mer lov og rom til å bestemme sin egen utvikling, slik bl.a. Norge har gjort. Dette skoleringsmagasinet går nærmere inn på mange utfordringer og muligheter i handelssystemet. Årets Changemaker-kampanje utfordrer synet om at rettferdighet i handelssystemet er like regler for alle. Og den sier klart i fra til norske myndigheter at vår handelspolitikk er urettferdig, enn så lenge. God lesning, og god kampanje! Klart vi kan forandre verden. Tek s t: Mar kus NIl sen

BROSJYREN ER LAGET AV CHANGEMAKER. www.changemaker.no. Besøksadresse: Bernhard Getz gr. 3, 0130 Oslo Postadresse: Postboks 7100 St Olavs plass, 0130 Oslo.

HANDEl 2011 2

DESIGN OG TRYKK: GRØSETTM

INNHOLD SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE

2: 4: 6: 7: 8: 10: 12: 13: 16: 17: 18: 20: 22: 23:

RETTFERDIG HANDEL - FORSKJELLIGE REGLER HISTORIA OM STIGEN DET HANDLER OM URETTFERDIGHET KAMPANJEKRAV 1: DUMPING KAMPANJEKRAV 2: LOKALT INNHOLD KAMPANJEKRAV 3: ÅPENHET AKSJONSBILDE UTDJUPANDE TEKSTER STIGESPEL PÅ CHANGEMAKERSK GODKJENT AV BONDELAGET NORSKE KRAV I ENERGISEKTOREN KVA KAN DU GJERE? CHANGEMAKER KENYA OG PAKISTAN OM STIGEKAMPANJEN UNDERSKRIFTSKAMPANJE

HANDEl 2011 3

1. Hva er stigeproblematikk?

Historia om stigen D

et var i hine hårde dager, med drikking og svir. Da Hallingdølens kniv satt løst i hans slir. Det var på den tida da alle bakkane var så bratte. Pengepungane var lettare. Stiv kuling i dag var å rekne for fl au bris for datidas menneskje. Hatt var på moten. Nynorsken var knapt oppfunne, og fleire andre av dei verkeleg store oppfinningane (som til dømes pokemon, lyssverd og popcornmaskinar) hadde framleis til gode å sjå dagens lys. Vi skal tilbake til 1800-tallet. Berre eit par folk var rike, og dei var stort sett tedrikkande engelskmenn. Med stive overleppar. Dei hadde erobra

HANDEl 2011 4

verdshava. Dei hadde svære maskinar og sydde klede så skjortene ﬂ agra. Dei hadde ei dronning som heitte Victoria og hadde ei dame som var latterleg dyktig til å skrive keisamt og langdrygt romantisk klæsj om mr. Darcy. Dei var på toppen av verda, med andre ord. Dei var ganske lure. Dei prata om frihandel. Om berre alle saman let alle varer passere tollfritt mellom landa, ville alle bli rike og lukkelege – ja reint ekstatiske, sånn på sikt. Å betale for at ei vare skal passere grensa, det var vel litt passé? Nei, om alle berre fekk spesialisere seg på det dei sjølv var best på, så ville alle tene på det. Britane kunne selje sine industriprodukt til alle andre, og alle andre kunne selje sine råvarer til Storbritannia. Men det var ein kar, ein listig liten kar. Han heitte Friedrich List. Ja, du gjetta rett – han var tysk. Punktleg. Pinleg nøyaktig. Smart. Kven veit, kanskje hadde han hatt han og? Og frykteleg skeiv rygg? Vår nye venn Friedrich List, hadde ein teori. Engelskmennene var ikkje så høﬂege som dei gav seg ut for. Var det ikkje nettopp dei som hadde beskytta sin ull- og klesproduksjon i alle år? Med handelsblokkadar? Importforbod? Og var det ikkje nettopp denne beskytta klesproduksjonen som var føresetnaden for at dei fekk til den

industrielle revolusjonen sin? Om Nederland eller eitt av dei andre landa som var betre enn England hadde fått handle fritt med britane, hadde kanskje den industrielle revolusjonen funne stad ein heilt annan stad? Med det hadde han ikkje. Det var England som var the shit. Britane kunne produsere skjorter til middags og til kvelds. Og det gjaldt å gripe sjansen til å skaffe seg nye marknader. Fri handel var løysinga, sa britane! Men dei vart ikkje høyrd. Friedrich List reiste seg opp. Med litt krumming i ryggen. Så gauv han laus på britane sin politikk. Dette var jo dobbeltmoral! Tenk å bruke ein masse smarte triks for å bli rike, for så å misjonere for det motsette! Friedrich hadde tenkt på dette ei stund. Han var engasjert. Dette er vel som å klatre opp ein stige, for så å sparke han vekk etter seg! Dette var jo i hine hårde dager, så folk gjekk ikkje av vegen for ein real diskusjon. Britane måtte gi tapt, og både amerikanarane, tyskarane, franskmennene, nordmennene og svenskane stod imot. Dei sameinte sine styrkar mot den økonomiske kongen på haugen, og kravde å få drive økonomipolitikk etter eige ønskje. Og sånn vart det. Amerikanarane drylte laus med gjennomsnittstoll på over 40 % og tyskarane satsa på samarbeid mellom offentlege og private selskap. Nordmennene kravd å lære av britane som bygde vasskraftverk i fjordarmane våre. Og det vart stor suksess. I løpet av ganske kort tid hadde god taktisk satsing ført til at dei økonomiske toga våre dampa opp på høgde med dei britiske. Vi hadde alle saman stått imot presset, og no hadde vi nådd toppen av kransekaka. Åra gjekk og nordmenn ﬂest vart stadig rikare. Etter kvart fann vi oljen, og innen denne tida hadde amerikanarane rokke å bli skikkeleg høge på strå, med Clint

Norge har ved hjelp av ulike virkemidler klatret oppover på utviklingsstigen. I dag nekter Norge andre land å bruke de samme virkemidlene og på den måten trekker vi stigen opp etter oss.

2. Hva er det ved den internasjonale handelen i dag som er urettferdig?

Eastwood, James Dean, månelandingar og mikrobølgeomn. Dei ville stikke sugerøra sine ned i oljebrønnene våre, og snakka vent og vakkert for fritt og fl agrande firsprang inn i den nye ye tida. Ingen hemningar for det svarte gullet! ullet! Nordmennene var litt meir lunkne. kne. Dei bestemte seg for å stille krav. Innføre føre skatt. Dei oppretta Statoil. Ferskingselsngselskapet skulle få leike med dei store e gutta og lære av dei. Og amerikanarane e fikk berre køyre på om dei kjøpte maskiner, skiner, tenester, delar og plattformar frå norske skipsverft og bedriftene på kysten. n. Det var jo ikkje vanvittig populært hoss amerikanarane, som innan den tid hadde de klart å markere seg som dei nye riddarane rane i frihandelens teneste. Men dei måtte gå med på det. Det lille landet Norge stod på krava, og bygde ygde opp ei av dei mest høgteknologiske oljenærinjenæringane i verda. Vi kravde å få lære, og vart best i klassen. Pluss latterleg rike. e. Vi fikk herje på og brukte ei lang g rekkje verktøy for å bli rike. Vi skaffa gode de vilkår for det vi allereie var gode på, skapte apte nye ting som vi vart gode på. Ikkje e minst beskytta vi det vi var dårlege på. I Europa køyrde større traktorar på større jorder med større plogar og ein masse subsidiar i ryggen. Dei produserte meir enn dei trengte, og bestemte seg for selje e varane til dumpepris andre stader. Norge e beskytta seg. Med toll, reguleringar og subsidiar. Nordmennene sikra seg endatil høve til å kontre eventuell dumping med ein ekstra a toll! No burde vel muren vere høg nok. Norge vart best. Best i alt. Det vart typisk norsk å vere god. Eg meiner, er, kven andre kan skilte med to iPhonar per tenåring, tre hytter og to SUV-ar per

hushaldning og regjeringskriser om ein partileiar frå Sogn og Fjordane vart sint på ei anna dame frå Sogn og Fjordane? Det var på tide å møte seg sjølv. Dessverre måtte Norge møte seg sjølv i døra. For kva var det plutseleg Norge kjempa for? Vi byrja snakke om effektivitet. Om at dei nigerianske oljeselskapa ikkje lenger burde få bli med dei norske selskapa som romsterte med sugerøra sine utanfor kysten deira. Vi vart skeptiske til at andre enn oss skulle bygge murar mot dumpa tomatar, sukker og bomull. Ikkje ein gang midlertidige murar. Ikkje ein hekk heller. Kanskje ein dørstokk, da, så lenge han hadde rampe på begge sider.

Men vi var vorte lei av alle desse inngrepa. Det vi hadde drive på med tidlegare, det hadde funka da. Men no har det kome ei anna tid. For denne tida var nok det beste... Ja, kva var det beste? Frihandel, nettopp. Norge kjempa for å få klatre stigen, og no prøver våre politikarar å trekke han opp etter oss. I hine hårde dagar var det ein litt kjedeleg tysker som peika på stigen, og fekk han til å stå. Er det nokon som kan ﬁkse skiten i dag? Er det nokon som har ungdommeleg mot? Styrke? Kreativitet? Kløkt? Vilje til å stå på krava? Mot dobbeltmoral, for utvikling? Er det nokon av dei som les dette heftet?

Rike land har brukt en rekke virkemidler for å bli rikere bl.a. ved å kreve lokalt innhold, ha høye tollmurer og ved å beskytte seg mot dumping. Gjennom WTO har vi nekta fattige land å gjøre det samme, samtidig som vi har kjempa for å beholde vår landbruksstøtte.

Tek s t: Johan N. Her ms t ad

HANDEl 2011 5

3. Hvordan kan handel bli mer rettferdig?

Det handler om

urettferdighet H

andelspolitikk er lett. Det handler om urettferdighet, rett og slett. De rike landene har brukt en rekke virkemidler for å utvikle seg og nå nekter vi de fattige landene å gjøre det samme. Det er som å klatre opp en stige for så å dra den opp etter seg. Changemaker skal i løpet av dette året vise folk og fe rundt omkring i hele landet at handelspolitikk, det er enkelt det, og det er noe alle kan engasjere seg i. Lokalgrupper og enkeltmedlemmer er så utrolig viktige i gjennomføringen av stigekampanjen, men det kreves en forståelse av kravene for å få til engasjementet hos alle Changemakermedlemmer. Det trengs mot og selvtillit overfor kravene i stigekampanjen for at Ola ChangemakerUngdom skal gå ut på gata sammen en venn eller to og samle inn underskrifter. Er du blant dem som ikke helt skjønner disse kravene i stigekampanjen så følg med nå.

Handel? Det er lett det. I det første kravet sies det at “også fattige land skal ha mulighet til å beskytte seg mot dumping av jordbruksvarer”. La oss si at Bilal Bonde i India dyrker tomater og selger det på det lokale markedet i byen. Fortjenesten går til å fø familien og betale for skolegang til sine to barn. Plutselig en dag er det en annen gjeng på markedet som selger tomater til halve prisen av hans tomater, faktisk for mindre enn det koster å produsere tomatene. Dette gjør at Bilal får mindre penger og det er urettferdig. Denne andre gjengen kommer fra rike land og de har produsert alt for mye tomater. Den rike gjengen som kommer med tomater har fått penger av myndighetene i landet sitt for å produsere tomat, og når de ikke får solgt det på eget marked synes de det er greit å selge tomatene for en billig penge på et fattig lands marked. Derfor

dumper de det i fattige land og fattige bønder som Bilal må lide for det. Når vi sier at også fattige land skal få beskytte seg mot dumping, er det fordi rike land historisk har kunnet regulere tollnivået for å hindre at andre land har kommet inn og ødelagt markedene våre. (Mer om dumping på side ??) Det andre kravet dreier seg om noe som kalles lokalt innhold og sier at “også fattige land skal ha mulighet til å kreve at deres innbyggere blir brukt som arbeidere og leverandører når selskaper etablerer seg i landet”. Da Norge var en ung og uerfaren oljenasjon på 70-tallet krevde staten at norske arbeidere skulle få være med på moroa og lære om oljeindustrien. Vi krevde lokalt innhold i oljeindustrien, og derfor ble kunnskap og teknologi overført til det norske folket og grunnet dette har vi blitt det rike landet vi er i dag. Norge er i dag aktivt med på å nekte fattige land de samme mulighetene og det er urettferdig. Vi klatret opp stigen og nå drar vi den opp etter oss og nekter fattige land å ta i bruk de samme virkemidlene som vi brukte. (Mer om lokalt innhold på side ??) Det siste kravet tar for seg åpenhet og krever at “Norge må være åpne og ærlige om handelspolitikken vi fører og arbeider for”. Folk ﬂest bør kunne få vite hva Norge forhandler om og hva slags posisjoner vi velger i handelsforhandlingene og debattene. På denne måten kan vi som bryr oss gi innspill om hva Norge gjør bra og hva de kan gjøre bedre. Åpenhet er viktig i slike prosesser. Norge er jo åpne om det meste vi mener, så hvorfor ikke diskutere handel åpent også? En rettferdig og åpen handelspolitikk må til og derfor er det Changemakers siste krav i stigekampanjen. (Mer om åpenhet på side 10) Tek s t: Hanne Sofie Lindahl og Mar ianne Brek ken

HANDEl 2011 6

Land i Sør må få muligheten til å bruke de samme virkemidlene som vi rike land har gjort.

4. Hvilke type virkemidler har Norge brukt for å bli et rikt land?

Kampanjekrav 1:

Dumping I

mange rike land får matvareprodusentane subsidiar frå staten for å sikre produsentane ei sikker inntekt. Vel og bra, men kva då når det plutseleg blir produsert for mykje matvarer? På grunn av subsidiane kan rike land selge overﬂoden sin veldig billeg til fattige land. Dei kan faktisk selge mat billegare enn det kosta å produsere det - og likevel tene på det. Problemet blir då at matvareprodusentar i fattige land plutseleg må senke prisane sine så mykje at dei ikkje tener nok til å klare seg. At varer blir selt i andre land for ein pris som er lågare enn det det kostar å produsere vara, blir kalla dumping. Litt komplisert? Her er eit døme: Vi europearar elskar å ete kyllingbryst! Men kva gjer vi med kyllingbeina? Jo, vi fryser dei ned og sender dei til Afrika, der blir dei selt til ein lågare pris enn alt det andre på den lokale marknaden. Dei europeiske produsentane er glade, for dei tener nok på å selge kyllingbryst i Europa

uansett, så å selje kyllingbein i Afrika er berre ekstrainntekter. Dei ville berre ha kasta alt uansett. Dei afrikanske produsentane derimot, er ikkje glade. Mellom 1996 og 2003 førte konkurranse frå europeiske matvareprodusentar til at over 90% av alle dei små kyllingbøndene i Kamerun mista si største inntektskjelde. (1) Dette er eit klassisk eksempel på dumping og konsekvensane av dumping. Den same typen dumping av frosen kylling skjer ikkje berre i Kamerun, men òg i mange andre vest-afrikanske land. Over heile verda ﬁnn ein eksempel på dumping av jordbruksprodukt. I Mexico tapte mexicanske matprodusentar over 12 milliardar dollar frå 1997 til 2005 på at amerikanske matprodusentar selde jordbruksprodukt til kunstig låg pris. (2) Det som skjedde var at dei mexicanske bøndene ikkje fekk selt produkta sine til ein lønsam pris, og kunne dermed ikkje tene på produkta sine.

Vi har krevd å lære tips&triks av utenlandske selskaper. Vi har brukt masse triks og politikk på å beskytte industri vi er dårlige på. Vi har nektet land i sør å gjøre det samme.

SUBSIDIAR Subsidiar er økonomisk støtte som blir gitt til bedrifter for å halde i live produksjon som eigentleg ikkje er lønsam. I dette tilfellet handlar det om jordbrukssubsidiar som blir gitt av staten til bønder sin matvareproduksjon. (1) http://www.ﬁnalcall.com/artman/ publish/article_3240.shtml (2) http://www.ase.tufts.edu/gdae/ policy_research/AgNAFTA.html

Det norske landbruket eksporterer veldig lite til andre land, og eksempel på norsk dumping av jordbruksvarer ﬁnst nesten ikkje. Likevel er Noreg med i mange internasjonale avtaler som hindrar fattige land å verne seg mot dumping av slike varer. Å kunne vere i stand til å verne landbruket sitt mot dumping frå andre land, er heilt avgjerande for å kunne klare å få ein veksande og stabil produksjon. Det er veldig vanskeleg å dumpe varer på marknadene til Noreg og andre rike land fordi vi har høge tollmurar, subsidier og antidumpingsmekanismer. Vi har tre viktige verkemiddel for å verne jordbruket vårt mot dumping - med andre ord har vi klatra opp tre stigar for å verne oss mot dumping - og vi drar dei opp etter oss. Gjennom ulike internasjonale avtaler er Noreg med på å nekte fattige land å bruke desse verkemidla. Tek s t: Mat tias R . Bergset

HANDEl 2011 7

5. Hva er lokalt innhold?

Kampanjekrav 2:

Lokalt innhald D

et er eit paradoks av mange av dei landa med størst tilgang på naturressursar også er dei mest underutvikla landa i verda. Å unngå ei såkalla ressursforbanning er inga lett oppgåve, og krev gode institusjonar og strategisk politikk. Vi skal i denne artikkelen sjå på korleis Noreg klarte å bruke krav om lokalt innhald til å utnytte oljeførekomstane til å utvikle ein ny industri, og korleis utviklingsland no blir forsøkt nekta å bruke slike verkemiddel.

Ressursforbanning Det paradokset at dei landa som har rikeleg tilgang på naturressursar som regel har lågare økonomisk vekst enn andre land blir omtala som ei ressursforbanning. Spesielt i utviklingsland er det ofte slik at land med rike naturressursar ikkje får utvikla eigen industri, men er avhengige av utanlandske selskap som står for heile utvinninga. Dette gjer også at det er dei utanlandske selskapa som tener pengar på utvinninga, og ikkje befolkninga i landet sjølv. Utviklinga av Noreg som oljenasjon I desember 1969 vart det funne ”driveverdige” oljefelt utanfor norskekysten. Dette var starten på det norske oljeeventyret, men grunnlaget for suksessen starta allereie seks år tidlegare. I 1962 sendte det amerikanske oljeselskapet Philips Petroleum Company ein førespurnad til norske myndigheiter om løyve til å leite etter olje på den norske sokkelen (havbotnen). Dette førte til at regjeringa satt i gang å utvikle eit lovverk som skulle regulere utvinninga av petroleum frå sokkelen. Allereie i 1963 vart den fyrste petroleumslova vedtatt. Denne slo fast at ”Retten til undersjøiske naturforekomster tilligger staten” og at ”Kongen kan gi norske eller utenlandske personer, herunder også stiftelser, selskaper og andre sammenslutninger,

HANDEl 2011 8

adgang til å undersøke eller utnytte naturforekomstene. Det kan settes bestemte vilkår for slike tillatelser.” Dette la grunnlaget for at regjeringa kunne stille krav til utanlandske selskap når dei tildelte rettar til leiting og produksjon av petroleum. Etter at ein i 1969 hadde funne olje på norsk sokkel, vart det satt fart i arbeidet med å regulere petroleumsproduksjon. Stortinget vedtok i 1971 dei ”ti oljebod” som mellom anna slo fast at det skulle utviklast ei ny næringsverksemd med utgangspunkt i petroleum, at norsk olje og gass som hovudregel skulle førast i land i Noreg og at det skulle opprettast eit statleg oljeselskap (Statoil) som skulle ivareta statens økonomiske interesser. I starten var Noreg heilt avhengige av utanlandske oljeselskap sin kunnskap og teknologi for å kunne utvinne olje frå Nordsjøen. Likevel var styresmaktene veldig påpasselege med at norske selskap vart involverte i produksjonen, og på den måten utvikla kompetanse på petroleumsproduksjon. Det vart difor stilt krav til selskap som fekk løyve til å utvinne olje på norsk sokkel om at dei etablerte forskings- og utviklingsavdelingar i Noreg og samarbeida med norske selskap. Det vart også stilt krav om at dei brukte norske leverandørar av produksjonsutstyr og tenester der dette var tilgjengeleg, og at oljen og gassen vart ført i land i Noreg. Dette førte til at det vaks fram ei heilt ny næring tilknytt oljeproduksjonen i Nordsjøen. Britiske og amerikanske oljeselskap var i utgangspunktet ikkje interesserte i å starte opp noko industri på land i Noreg. Det mest lønsame for dei ville vere å bruke allereie kompetente leverandørar i sine heimland, hente opp oljen i Nordsjøen og frakte den i land i Storbritannia, der dei hadde effektive rafﬁneri. Det å måtte lære opp norske bedrifter, etablere rafﬁneri i

Noreg og kjøpe dyrt produksjonsutstyr frå Noreg medførte ein ekstra kostnad for desse oljeselskapa, og dei truga med at det ville føre til at dei ikkje kom til å utvinne olje i Noreg. Likevel insisterte norske myndigheiter på krava, og det viste seg at dei utanlandske oljeselskapa ikkje meinte alvor med truslane. Etter kvart vart dei norske oljeselskapa med Statoil i spissen leiande i petroleumsproduksjon på norsk sokkel. Kompetansemiljøet i norske oljeselskap og norske leverandørar til oljenæringa vart etter kvart leiande i verda på ”off shore” petroleumsproduksjon. Norske oljeselskap er i dag til stades i oljeland over heile verda, spesielt der det er undersjøiske oljeressursar. På nokre tiår har vi altså klart å utvikle ein ny industri i verdsklassen, som vi frå før ikkje hadde store føresetnader for. Dette hadde ikkje vore muleg dersom norske myndigheiter ikkje hadde stilt krav om involvering av norske bedrifter. Slike krav kallar vi krav om lokalt innhald, og har vore nøkkelen for utvikling av industri knytt til utvinning av naturressursar i mange land.

Noreg drar opp stigen etter seg Etter at norske oljeselskap og underleverandørar utvikla seg til å vere i verdsklassen når det gjeld petroleumsproduksjon, har dei oppdaga mulegheitene for å tene pengar på oljeproduksjon i utlandet. Dette har ført til at Noreg har utvikla seg i frå å vere eit land med mykje naturressursar og interesse av å utnytte desse til å skape berekraftig økonomisk vekst, til å også ha interesse av å hente mest muleg proﬁtt frå petroleumsproduksjon i utlandet. Dette har satt norske myndigheiter i eit dilemma når det gjeld kva politikk dei skal føre overfor utviklingsland. På den eine sida har Noreg , med vår erfaring med å skape ein stabil vekst av petroleums-

Lokalt innhold er at lokal arbeidskraft og lokale leverandører skal få levere tjenester til de som etablerer forretning i landet. For eksempel hvis Statoil skal starte oljevirksomhet i Nigeria er det viktig for Nigeria at befolkningen kan få jobbe og levere varer til Statoil.

6. Hvorfor er lokalt innhold viktig?

ressursane våre, mulegheit til å hjelpe utviklingsland med store ikkje-fornybare naturressursar til å gjere det same. Det er dette som er formålet med ”Olje for utvikling”-programmet til Utanriksdepartementet. På den andre sida er den norske stat avhengig av oljeinntekter for å ﬁnansiere velferdsordningane våre. Det å la utviklingsland få stille krav om lokalt innhald vil truleg føre til større kostnader for norske oljeselskap i utlandet, som igjen vil minske proﬁtten og inntektene til den norske staten. Det er truleg dette som er bakgrunnen for at Noreg saman med ti andre land i 2001 fremma eit krav i forhandlingane i Verdas handelsorganisasjon overfor 23 utviklingsland om at dei skulle liberalisere energitenester. Det vil seie at dei skulle gjere det enklare for utanlandske selskap å opprette og drive produksjon i landet deira. Dette inkluderte også at landa måtte la vere å stille krav om lokalt innhald til utanlandske selskap. Ved å stille dette kravet til utviklingsland var Noreg med på å forsøke å nekte dei å bruke dei verkemidla som vi sjølv brukte for å skape økonomisk vekst. Dette er som å klatre opp ein stige, for så å dra den opp etter seg, slik at andre ikkje kan kome seg opp. Tek s t: P ål B. Ulvedal

Når lokale leverandører og arbeidere får jobb, vil de tjene penger som de bruker på å f.eks. kjøpe litt mer mat på markedet, da tjener bøndene også mer penger. Det er dette som kalles ringvirkninger. I tillegg til at leverandørene og arbeiderne får mer penger de kan bruke, betaler de skatt til staten..

HANDEl 2011 9

7. Hvordan kan man få vite mer om Norges handelsavtaler?

Kampanjekrav 3:

Åpenhet I

det siste kravet i årets hovedtemakampanje krever vi åpenhet rundt norske handelsposisjoner. ”Hvorfor det?” tenker kanskje du. ”Er vi ikke ganske åpne og ærlige?” Problemet er at det er vi ikke. Og det er for dårlig. Det burde ikke være noen hemmelighet hva Norge forhandler om og hva slags posisjoner vi velger i handelsdebattene. Norge har alltid fremstått som et land som sier det vi mener er riktig, og så handler vi deretter. Når det kommer til internasjonal handel, så er ikke det direkte utviklingspolitikk. Det er også business. Og noen forretningshemmeligheter må være tillatt i handelsspillet, men samtidig er åpenhet og offentlig debatt er viktig for å sørge for at Norge ikke gir med den ene hånda og tar med den andre. Frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia kan fortelle oss mye om Norges handelsinteresser i utlandet; den gir et bilde på norsk atferd overfor utviklingsland og det er mye som tyder på at frihandelsavtaler som denne vil prege internasjonal handel i fremtiden. Derfor krever vi at Norge må være åpne og ærlige om handelspolitikken vi fører og arbeider for.

En ny internasjonal handelstrend Etter flere tiår med kamp har sosiale bevegelser og sivilsamfunnsorganisasjoner verden over klart å tvinge frem mer åpenhet i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Selv om prosessene i WTO lider av betydelig demokratisk underskudd, er situasjonen bedret; sivilt samfunn blir i flere land tatt med i forhandlingsdelegasjoner, informasjonsflyten er forbedret og ulike regjeringer arrangerer åpne høringer og møter for å orientere om forhandlingene og høre sivilsamfunnets innspill.

HANDEl 2011 10

Bilaterale (mellom to land) handelsavtaler har blitt en rådende trend internasjonalt etter at forhandlingene i WTO har gått i stampe. Disse avtalene går på mange måter lenger enn de multilaterale (mellom tre eller ﬂere land) handelsavtalene man allerede har blitt enige om i WTO, fordi bilateral handel i større grad er preget av frihandel og liberalisering. De bilaterale frihandelsavtalene er ikke gjenstand for offentlig debatt i Norge på langt nær samme måte som de multilaterale avtalene i WTO. Avtalene blir normalt ikke offentliggjort før

de er lagt fram for Stortinget, hvilket skjer først etter at de er ferdigforhandlet. Det sivile samfunn har ikke rukket å mobilisere tilstrekkelig for å få til mer åpenhet, og forhandlings- og ratiﬁseringsprosessene (at Stortinget godkjenner avtalen) er preget av hemmelighold. I regjeringserklæringen Soria Moria av 2005, har regjeringen som følgende mål for WTO at ”forhandlingene i størst mulig grad skal føres med åpenhet og innsyn for offentligheten”. (3) Så hvorfor gjelder ikke dette for bilaterale forhandlinger også? Changemaker vil at regjeringen også skal

jobbe for størst mulig grad av åpenhet og innsyn i alle aspekter av den norske handelspolitikken. En mye kritisert bilateral handelsavtale Norge har gjennom handelsblokken EFTA fremforhandlet en frihandelsavtale med Colombia, signert i 2008. Vi har signert avtalen, med den har enda ikke trådt i kraft. Sosiale bevegelser både i Norge og Colombia kritiserer avtalen fordi forhandlingene har vært hemmelige, og fordi selve innholdet i avtalen ikke ble offentliggjort før den var signert. Selv om denne frihandelsavtalen ikke er enestående eller spesielt unik, er den et godt eksempel på hvorfor vi trenger mer åpenhet i forhandlingene Norge inngår i med andre land. Changemaker velger å ha med et punkt om åpenhet i stigekampanjen fordi det er mange aspekter ved denne frihandelsavtalen som kan ha og har blitt kritisert av diverse organisasjoner, alt fra fagbevegelsen og politiske ungdomsorganisasjoner til menneskerettighetsforkjempere og klima- og miljøorganisasjoner. Vi tror at et bredt spekter og mange innfallsvinkler i en åpen offentlig debatt vil føre til en stor kunnskapsgryte med mye kompetanse, en helhetlig vurdering av handelsavtalens konsekvenser og forhåpentligvis en sikring av alle berørte parters rettigheter.

Åpenhet er å bevare demokratiet Changemaker velger å vektlegge åpenhet

Ved å ta kontakt med Utenriksdepartementet eller Nærings- og handelsdepartementet. Eller Changemaker, på handel@changemaker.no

for å bevare demokratiet. Uten offentlig debatt står Stortinget igjen med valget mellom å godkjenne eller forkaste avtalen, uten innspill fra publikum og velgere. Den største kjepphesten til motstanderne av frihandelsavtalen mellom Colombia og EFTA er at en reell demokratisk behandling avhenger av offentlig debatt, hvor alle berørte får ha en stemme.

En avtale er en avtale. Når et land inngår en avtale med andre land, kan man si at staten avgir suverenitet til andre stater gjennom et felles regelverk. Det å være suveren vil si å være uavhengig og å styre over seg selv. Når man sier at et land avgir suverenitet gjennom handelsavtaler, er det fordi landet tillater innﬂytelse utenfra. Dette kan være ved et regelverk som omfatter utenlandske selskapers innﬂytelse i landet, arbeids- og menneskerettigheter eller miljøforetak. Konsekvensen av slike avtaler kan være at politikken og demokratiet får mindre handlingsrom, spesielt da det blir vanskelig for sivilsamfunnet å få gjennom nasjonal politikk som strider mot handelsavtalene. Når den colombianske og norske regjeringen inngår en handelsavtale, gjør de det på vegne av sin befolkning. På vegne av oss og vår fremtid. Hvorfor skulle vi da ikke få ha vårt å si om saken? (4)

norsk og colombiansk næringsliv. Dette umuliggjør åpenhet og innsyn for offentligheten, og norske handelsposisjoner forblir hemmelige.

Det norske handelsspillet Under forhandlingene av frihandelsavtalen mellom Colombia og EFTA ble noen få utvalgte organisasjoner invitert til diskusjon av Nærings- og Handelsdepartementet (NHD). Disse skrev umiddelbart et felles bekymringsbrev. Men er noen få invitasjoner til lukkede møter en demokratisk og åpen behandling? Etter forespørsel fikk ikke-statlige organisasjoner et 45 minutter langt møte med NHD der de fikk innsyn i avtaleteksten og litt av forhandlingsprosessen. Etter departementets orientering fikk organisasjonene 15 minutter til å meddele sine bekymringer, hvorpå de ble fortalt at innspillene var av formell og ikke praktisk betydning, da denne avtalen skulle ratifiseres uansett. (6) Til tross for en bred invitasjon ble det ikke sikret bredest mulig deltakelse på dette orienteringsmøtet, da invitasjonen kom en snau uke i forkant. Det var ingen næringsinteresser tilstede på møte, noe som kan tyde på at de ikke hadde interesse av å være der. Hadde de allerede fått sagt sitt?

Åpenhet – en forsinkende og uheldig prosess?

Det handler om åpenhet

Da det sivile samfunn ba om en offentlig høring om avtalen mellom Colombia og EFTA, var svaret fra daværende næringsog handelsminister Sylvia Brustad at ”handelsavtalene Norge inngår normalt ikke sendes på høring”. (5) Bekymringen var at debatt rundt slike avtaler vil forsinke prosessen og være uheldig for

I handelspolitikken Norge fører bør det ikke være forskjell mellom de moralske/etiske retningslinjene vi følger for multilaterale forhandlinger i WTO og de vi følger for de bilaterale forhandlingene. Bilaterale og multilaterale handelsavtaler påvirker den internasjonale handelspolitikken gjensidig. Enten om bilaterale

handelsavtaler brukes som brekkstang for liberalisering og proteksjonisme som senere kan lovfestes i WTO, eller om WTO fungerer som en mobiliseringsarena for felles motstand, så påvirker disse hverandre gjensidig. Begrepene bilateral og multilateral forhandling betyr bare hvordan vi forhandler, ikke hvorfor. Changemaker mener at handel kan være et godt middel for økonomisk og sosial utvikling, men at en bærekraftig utvikling forutsetter en åpen og demokratisk handelspolitikk med rom for offentlig debatt.

KILDER (3) Regjeringserklæringen Soria Moria 2005-2009, side 12. Plattform for regjeringssamarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet (4) Lundeberg, Heidi 2008. Demokratisk handlingsrom. NUPI (5) Brev til Handelskampanjen fra Nærings- og handelsdepartementet, 26.08.10: Giske, Trond 2010. Henvendelse av konsekvensanalyse av EFTAs handelsavtale med Colombia (6) Handelskampanjen 2009. Frihet for hvem? – Frihandelsavtalen mellom Colombia og EFTA. Fagforbundet.

HANDEl 2011 11

8. På hvilke måter kan Norges handelsavtaler bli mer åpne?

“Slagord og aksjonssynging frå kampanjelanseringa i Svolvær i juni” “Jan Erik Skarstein (t.v.) blir utsett for dumping av tomatbonde Johan N. Hermstad” Aksjon med Communication for Change (Changemaker og Kirkens Nødhjelps utvekslingsprogram) i Trondheim

HANDEl 2011 12

Ved at alle får være med på å gi innspill før nye forhandlinger starter, ved å gjennomføre offentlige høringer hvor alle får si sin mening om avtalene før godkjenning og ved å gjennomføre en undersøkelse av hva avtalene vil si for økonomisk, sosial og miljømessig utvikling i avtalelandene.

9. Hva er WTO?

Utdjupande tekster 1

2 3

Stortingsmelding 76 i 1971 om norsk oljeverksemd la grunnlaget for den største kjelda til økonomisk utvikling i norsk historie. I meldinga kravde regjeringa av dei utanlandske selskapa som ville utvinne oljen vår at dei skulle føre oljen og gassen i land i Noreg (sånn at vi hadde kontroll med han), at dei skulle overføre teknologi til det nye norske oljeselskapet (Statoil vart oppretta i 1972) og at dei skulle kjøpe varar og tenester som dei trong i oljeboringa frå norske bedrifter. Vi har fasa ut krava etter kvart då våre selskap vart konkurransedyktige, og kunne stå på eigne bein. Desse krava er i ettertid sett på som særs viktige for at vi starta opp det som i dag er eit av dei mest høgteknologiske selskapa og ikkje minst ein av dei beste offshoreleverandørindustriane i verda.

EU har sidan 1962 hatt sin eigen “Common Agricultural Policy” (CAP). Desse europeiske landbrukssubsidiane utgjer 48% av EU sitt budsjett, og er ei av dei vanskelegaste og mest diskuterte sakene i WTO. Mange fattige land er avhengige av landbruk, og FN sin mat- og landbruksorganisasjon (FAO) seier at landbruk er livsgrunnlaget til 70% av dei fattigaste menneska i verda. Derfor er det veldig uheldig at EU og ﬂeire rike land sin landbrukspolitikk hindrar desse i å eksportere matvarene sine på like vilkår.

Patentlovgjevinga er slik at patent kun gjeld i enkeltland, du må ta patent på oppﬁnninga di i alle land viss du vil vere heilt sikker på at ikkje andre brukar di oppﬁnning. I nokre land er patentlovgjevinga veldig streng, og det er vanskeleg å komme unna med å ha brukt patentert teknologi. Samstundes har andre land veldig liten grad av handheving av patentsaker. I tillegg har nokre land spesielle lover som gjer det vanskeleg eller umogeleg for utanlandske selskap å registrere patent i landet. På den måten er det nesten fritt fram for selskapa i landet å nytte utanlandsk teknologi heilt utan konsekvensar. Det er sjølvsagt ikkje alle land som kan sleppe unna med denne typen lover, men ofte er det slik at rike land har makt til å kunne gjere dette.

World Trade Organization - Verdas Handelsorganisasjon. Organisasjonen utformer regler og løser konﬂ ikter mellom medlemslandene. Det er 153 medlemsland i WTO, altså de ﬂeste landene i verden er medlem.

HANDEl 2011 13

10. Hva er Doha-runden?

HANDEl 2011 14

Det er ikkje berre i oljeindustrien at land kan stille krav om lokalt innhald. Det er mogleg i alle prosjekt der det vil ha noko føre seg. Og det er ikkje berre statar som kan kreve dette – i norske fylke og kommunar blir det ofte stilt krav om at arbeidarar og leverandørar skal vere lokale, sjølv om det likevel ikkje er alltid at dei får det som dei vil. Internasjonalt har Noreg stort sett klart å få gjennomslag for sine krav om lokalt innhald, sjølv om vi likevel er med på ei rekke internasjonale avtaler som slær fast at krav om lokalt innhald er konkurranseﬁendtleg og derfor ikkje lov. På denne måten er vi med på å nekte andre å stille dei samme krava som vi har hatt stor suksess med å stille.

I Europa i dag blir det ofte produsert for myke mat. Når dette skjer, treng ein ein plass å gjere av all overfloda. Det som ofte skjer er at vi sender den til andre delar av verda, der den blir selt til ein lågare pris enn alt det andre på den lokale marknaden. Dei europeiske produsentane er glade, for dei tener nok på å selje matvarer i Europa uansett. Å selje billeg det dei elles ville ha kasta blir berre ekstrainntekter. Dei afrikanske produsentane derimot er ikkje glade. Det fins mange eksempel på at dumping er ekstremt øydeleggande. Mellom 1996 og 2003 førte europeisk konkurranse til at 92 % av alle dei små kyllingbøndene i Kamerun mista sin største inntektskjelde. Noreg og fleire andre rike land har høge tollmurar, subsidier og anti-dumpingsmekanismer, som alle er viktige hjelpemiddel for å verne jordbruket sitt for dumping.

Store delar av tidleg norsk industri er bygd opp i bygder som har lege rett ved store vassdrag. I ei tid då det var vanskeleg å transportere elektrisk strøm over lange strekningar, vart vasskraftverka nøkkelen til økonomisk utvikling. Ved inngangen til 1900-talet eigde utanlandske (britiske) investorar alle dei store vasskraftverka i Norge, og det gjorde at ingen norske selskap hadde nok kunnskap og teknologi til å bygge store kraftverk sjølv. Derfor vedtok Stortinget ei lov i 1909 som sa at vasskraftverk etter 60 år i privat eige skal gå gratis til staten, slik at norske myndigheter fekk kontroll med eigne viktige naturressursar og teknologi. Dette er så viktig for Norge at vi har tvihalde på lova fram til i dag, trass motstand.

Når ein har utvikla ei ny oppﬁnning, for eksempel ein medisin, er det vanleg å ta patent på denne. Dette er for å hindre at andre tener pengar på oppﬁnninga. Det er altså slik at ein har monopol på å selje medisinen, og det betyr at ein kan sette prisen så høgt som ein vil. Ofte ser ein at store legemiddelprodusentar set prisane alt for høgt til at folk i fattige land kan ha råd til å ta dei i bruk. Dette er eit kjempeproblem, då mange medisinar kan redde tusenvis av menneske i fattige land, men ein får ikkje tak i dei då dei er for dyre.

Doha-runden også kalt utviklingsrunden. Ble startet i byen Doha i Quatar 2001. Denne “runden,” eller forhandlingen, har som mål å skape utvikling for fattige land gjennom økt handel og at fattige land får fordeler i regelverket. Så får vi se om runden lever opp til forventningene.

11. Hvem er Stig?

Før dei rikaste landa i verda vart så rike som dei er i dag, var industrien deira på barnestadiet. Då nytta statane deira seg av høge tollsatsar for å passe på at industrien fekk utvikle seg i fred utan konkurranse frå andre land. Dette førte til at industrien deira etterkvart vart så stor og stødig at den plutseleg hadde vorte den industrien som var uønska i andre land. Slik er det i dag. Og no krev dei rikaste landa i verda at andre land ikkje skal kunne ha høg toll til å verne ‘barneindustrien’ sin, men ha låg toll slik at alle land kan ha like vilkår å handle på. Det ﬁns mange avtaler i WTO som avgrensar land sine tollmurar, og desse avtalene er det stort sett dei rikaste landa som har fått banka igjennom.

På grunn av klimatiske forhold er det land i Sør som har best føresetnader for å produsere mat, og derfor kan ein i denne delen av verda produsere mat billegare enn lenger nord, fordi det er meir naturleg. I andre delar av verda, som i Europa, har ein ikkje like gode forhold. Her må ein ta i bruk ﬂeire teknologiske og kjemiske helpemiddel for å kunne produsere matvarer, og då blir det mykje dyrare. Derfor er mange bønder i rike, nordlege land støtta av dei rike statane sine slik at dei ferdige matprodukta ikkje skal bli altfor dyre. Samtidig går det av og til føre seg dumping av matvarene som blir til overs frå den statsstøtta produksjonen. I tillegg til å støtte matvareproduksjonen og eksportere overﬂod til dumpa prisar, er statane opptekne av å halde dei billege matvarene frå Sør ute av marknaden ved å legge på ein stor ekstra pris på dei utanlandske matvarene. Då er det vanskeleg å vere bonde i Sør.

Dei siste åra har det vorte gjort fleire og fleire bilaterale handelsavtaler – avtaler mellom to land eller to grupper av land. Slike avtaler blir sett på som alternative avtaler til WTO, då forhandlingane der står ganske i stampe. Men det er mange problem med bilaterale handelsavtaler. Ofte er det stor forskjell mellom partane, for eksempel heile EU mot Peru, og då har partane heilt ulike premiss å forhandle på. Noko av det beste med WTO er at dei fattige landa kan stå samla slik at dei rike landa ikkje køyrer over prosessane. I bilaterale handelsavtaler er det ikkje slik, og det fins fleire eksempel på at fattige land har komme veldig dårleg ut av slike avtaler med rike land. I tillegg er det ikkje store krav til openheit under forhandlingar av slike avtaler, og derfor kan ikkje organisasjonar som oss og andre aktørar få ta del i prosessane. Til samanlikning er prosessane i WTO meir opne for alle aktørar.

Stig er vår fantastiske kampanjebil. En brannbil (med stige) av typen International (mod. 1966). Stig skal kjøres rundt til lokalgruppene for å lage blest om kampanjen. Kanskje din lokalgruppe har lyst til å få besøk av Stig?

HANDEl 2011 15

12. Hvordan kan jeg få mer informasjon om Stigekampanjen?

Stigespel på Changemakersk Dette er spelet kor du kan lære om Changemaker sin kampanje på handel og samtidig ha det skikkelig gøy! Reglane er stort sett like det tradisjonelle stigespelet sine reglar. Kast terningen og ﬂytt spelebrikka fortast mogleg frå start til mål. Med litt ﬂ aks landar du på botnen av ein stige. Då kan du trekkje eit kort frå bunken med botn-kort. Kortet seier om du er eit i-land som kan klatre opp stigen eller eit u-land som må bli ståande. Eller kanskje landar du på toppen av ein stige i staden? Da trekk du frå bunken med topp-kort. Kortet seier om du dett ned stigen eller ikkje, ut frå kor mykje makt du har til å lage reglane i internasjonal handel. Kven klatrar opp, kven dett ned og kven når fyrst ein BNP på $32 000 per innbyggjar? Spelet passar for 2-6 forandre verden-nerdar (deltakarar) frå ein alder kor ein har rettferdssans og oppover.

Spelet inneheld Spelebrett, 2 jokerstigar, 6 spelebrikker, 10 botn-kort, 10 topp-kort og nokre tekstar kor du kan lese litt fakta om dei hendingane korta viser til. Du treng altså berre ein terning for å setje i gang!

Reglar FØREBUINGAR Spelarane vel kvar sin spelebrikke som vert plassert utanfor felt $500 nedst på spelebrettet. Ved sida av brettet stokkar ein og plasserer bunken med botn-kort og topp-kort kvar for seg. Spelarane må òg forhandle om kvar dei to lause jokerstigane skal plasserast. Når ein har blitt einige om kvar dei skal stå, plasserer ein stigane der.

GANGEN I SPELET Rikaste spelar (spelarane må seg imellom bli einige om kven som er rikast) byrjar spelet ved å kaste terningen og flytte brikka si i samsvar med kastet. Spelet held så fram med spelaren til venstre (helst den nest rikaste spelaren). Den fyrste feltrekkja vert følgd heilt til høgre, så flyttar ein opp i neste rekkje og følgjer felta heilt til venstre. Slik held ein fram til toppen er nådd. Landar ein på eit felt nedst på ein stige må ein trekkje eit kort frå bunken med botn-kort. Kortet seier om du får flytte opp til toppen av stigen eller ikkje. Om du har fl aks har du havna i eit i-land som kan bruke handelspolitikk for å kjempe seg opp og fram i BNP-kampen. Om du har ufl aks er du frå eit u-land og vert nekta å bruke aktiv handelspolitikk av mektige motpartar. Landar ein på eit felt nedst på ein jokerstige, trekk ein kort på samme måte som over. Viss ein får klatre opp jolkerstigen kan ein i tillegg dra opp stigen etter seg og plassere den med utgangspunkt i ruta ein står på. Landar ein på eit felt øvst på ein stige må ein trekkje eit kort frå bunken med topp-kort. Kortet seier om du må flytte ned til botnen av stigen eller ikkje, på same vis som på botn-korta. Landar ein på eit felt øvst på ein jokerstige gjeld det samme som for ein vanleg stige, med unntak av viss ein trekk eit positivt kort. Då kan ein òg dra opp stigen etter seg. På alle korta står det eit lite tal som viser til ei kort utdjupande tekst som forklarer litt meir om historia bak dette kortet.

VINNAR AV SPELET

HANDEl 2011 16

Det er jo mye informasjon om kampanjen i dette heftet, men i tillegg er det lurt å følge med på www. changemaker.no og på bloggen vår www.klartvikan.wordpress.com. I tillegg kan du ta kontakt med handel@changemaker.no om du vil ha tilsendt mer materiell, som for eksempel plakater eller brosjyrer!

✂

Spelaren som fyrst kjem til toppen, dvs. får brutto nasjonalprodukt (BNP) på $32 000 per innbyggjar fyrst, vinn spelet. Den rakkaren.

✂

13. Hvorfor forhandler Norge frem handelsavtaler med Sveits som går utenfor WTO?

GODKJENT

av Bondelaget

Changemaker er ikke alltid enig med Bondelaget om alt som har med norsk handelspolitikk å gjøre. Krasjer vi sammen i denne kampanjen når Changemaker vil gi land i Sør muligheten til å beskytte seg mot dumping? Vi tok en prat med Norges Bondelags handelsguru Christian Anton Smedshaug. Hva er det viktigste land i Sør kan gjøre for å skape bærekraftig vekst i landbruket sitt? Land i Sør må få mulighet gjennom internasjonale avtaler til å skape et lønnsomt jordbruk. Grunninnvesteringer som vanning, jordforbedring, drenering og andre tiltak og løpende kostnader som frø, gjødsel og utgifter til mekanisering må lønne seg gjennom salg i markedet og eventuell støtte. I tillegg til et tollvern tilpasset produksjonskostnadene i landet, må det være vilje til å prioritere investeringer i veier, lagringskapasitet, dyre- og plantehelse og ikke minst utdanning på nasjonalt nivå. Å bygge et produktivt landbruk krever både internasjonalt handlingsrom og nasjonal vilje til å øke produksjon og lønnsomhet. Poenget med tollvern er å gi langsiktig stabilitet for nasjonale priser som er tilpasset de lokale produksjonsforhold. Vi trenger med andre ord en helhetlig landbrukspolitikk med tollvern og interne ordninger (oftest samvirke og markedsregulering i en eller annen form, samt prosessindustri) for å skape en produktiv landbrukspolitikk som kan gi reell hjelp og gjøre Sør i stand til å fø seg selv. Mange av de fattige landa har i utviklingsrunden krevd å kunne beskytte seg mot å bli oversvømt av dumpa jordbruksvarer. Trenger vi en anti-dumpingsmekanisme for land i Sør? En anti-dumpingsmekanisme er nyttig i de tilfeller der et tollvern ikke er nok. Normalt skal et tollvern på passe nivå hindre at det nasjonale markedet blir ødelagt gjennom dumpingeksport eller lave priser på verdensmarkedet. Av og til er ikke dette tilstrekkelig fordi manipulering av markedet eller ekstraordinære forhold gjør at innenlandsk produksjon blir ulønnsom. Da er det viktig med en anti-dumpingsmekanisme for å kunne håndtere slike situasjoner.

Hvem vil en slik mekanisme være viktigst for? Storbønder eller folk som lever av småskalajordbruk? En slik mekanisme er viktig for alle som produserer mat og varer i et land, og vil i utgangspunktet gagne alle produsenter. Kan Norge beskytte seg mot dumpa jordbruksvarer i dag? Hvordan? Hovedbeskyttelsen er tollvernet som hindrer det aller meste av dumping i dag. I tillegg ﬁnnes en mekanisme (SSM - Special Safeguard Mechanism) som kan brukes ved plutselig økt import som truer med å ødelegge primærproduksjon og tilknyttet næringsliv, tilsvarende som den land i Sør i dag med rette ber om. Hvem er de viktigste landa i denne konﬂikten (om SSM) i Verdens Handelsorganisasjon? De viktigste landene er eksportører i Nord- og Sør-Amerika som står mot importører i Asia, med India i front. Til slutt: er det greit å sette Bondelaget sitt “godkjent-stempel” på dette kravet om en anti-dumpingsmekanisme for land i Sør? Ja, Bondelaget støtter alle lands rett til mekanismer som fremmer nasjonal matproduksjon i Nord og Sør, ikke minst SSM. Det er påkrevet med en politikk som gir økt matproduksjon globalt og da må alle lands produksjonsressurser tas i bruk. For å komme dit trengs en politikk som gir lønnsom produksjon ut fra verdens sterkt varierende naturgitte forutsetninger for matproduksjon.

Sveits og Norge er begge medlemmer av en frihandelsgruppe kalt EFTA(European Free Trade Assosiation). EFTA består av europeiske land som ikke er medlem av EU og forhandler sammen i bilaterale handelsavtaler med bl.a. Colombia.

Tek s t: Johan N. Her ms t ad

HANDEl 2011 17

14. Hva mener man med dumping?

Norske krav i energisektoren - bra eller dårlig for land i Sør? Norge har stilt krav til land i Sør som handler om å frata fattige land verktøy vi selv har brukt for å utvikle våre energinæringer. Vannkraft og olje har vært viktig for vår utvikling, hva tenker næringslivet og folk med Sør-perspektiv om de norske krava? Vi hører med Knut Sørlie fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Helene Bank fra For Velferdsstaten. NHO står i bresjen for friere handel med energitjenester. Hva vil Norges krav til land som Nigeria, Brasil og Filippinene innebære? Knut: NHO er generelt for en liberalisering av verdenshandel, ikke bare for energitjenester. Dette er bra for norske bedrifter som er avhengig av internasjonal handel og tilgang til markeder ute. Handel og investeringer er en viktig motor for å få til økonomisk vekst i fattige land, noe som er en forutsetning for sosial utvikling i disse landene. Å redusere handels- og investeringsbarrierer i Brasil og Nigeria kan være positivt for norsk offshorenæring, samtidig som det er nødvendig for både Brasil og Nigeria å tiltrekke seg utenlandske selskaper for å nyttiggjøre seg sine egne ressurser på en hensiktsmessig måte.

Helene, du er en av de som står i bresjen mot friere handel med energitjenester. Hva vil Norges krav til land som Nigeria og Brasil innebære? Helene: Jeg vil gjerne korrigere – Norges krav handler ikke om friere handel med energitjenester, men at Norge krever at andre land skal forplikte seg til ikke å bruke politikk som f. eks. Norge brukte i sin utvikling. Det gjelder blant annet å sørge for teknologioverføring og lokal utvikling som da vi bygget vannkraft, og arbeidsplasser, kunnskap og lokal utvikling da vi fant olje. Våre krav kan også hindre at land velger å gi spesielle fordeler og preferanser til fornybar energi, og til at landet velger teknologiløsninger innen bl.a. transport og oppvarming som kan støtte opp om den valgte energiløsningen. For Nigeria betyr de norske krava at Nigerias regjering må forplikte seg til, på vegne av kommende generasjoner, ikke å stille samme krav til utenlandske selskap som Norge gjorde i oljemeldinga fra 1974. Dersom Nigerias får en regjering som tar hensyn til deres og naturens behov, kan de uansett ikke kreve bruk av lokal arbeidskraft, lokale produkter, bedre miljø og arbeidsmiljø. Dersom de gjør det kan det bli utfordret i WTO av Norge fordi det kan gå ut over framtidig inntjening for Statoil og andre norske energiselskap. I Brasil kan det for eksempel bety at dersom regjeringa velger å stille krav om sukkerbasert drivstoff for kjøretøy i Brasil, da kan Norge (og andre land) hevde at det teknologivalget favoriserer deres egenproduserte drivstoff og bilteknologi, selv om disse er utviklet med grunnlag i en naturressurs de har i Brasil. Dermed kan valget dømmes diskriminerende av WTOs tvisteløsningspanel.

HANDEl 2011 18

Hvorfor er dette viktig for NHOs medlemsbedrifter og norsk næringsliv ellers? Knut: Når NHO støtter en friere handel med energirelaterte tjenester henger dette sammen med at Norge har utviklet en petroleumsindustri med tilhørende klynger av norske oljeserviceselskaper og maritime virksomheter som er avgjørende for olje/gassproduksjon. Disse 2-300 norske selskapene er nå like store internasjonalt som på norsk sokkel. Offshorenæringen og virksomhetene knyttet til dette har en omsetning ute på rundt 120 milliarder kroner. Norsk sokkel er en moden petroleumsprovins. Fremtidig vekst i den globale energisektoren vil for en stor del komme i utviklingsland og i fremvoksende markeder – i Afrika, Sør-Amerika og Asia. Norske selskaper er godt posisjonert for å ta del i denne veksten. Vi har også i mindre skala norske bedrifter innenfor fornybar energi som i økende grad vil internasjonalisere seg. Dette gjelder vannkraftutbygging, vind- og solenergi. Helene: Norsk næringsliv har vokst seg konkurransedyktig under norsk politikks beskyttende vinger – en politikk som ble begrunnet i at bearbeidingsindustri har skaffet arbeidsplasser, bedre lønninger for folk og kunnskap som var viktig for hele næringsklynger. NHO er drivkraften for denne politikken, uten at bedriftene nødvendigvis selv har uttrykt at de trenger slik avregulering i andre land. Argumentet bygger på at industrien har behov for å ekspandere, og ønsker regjeringens hjelp til å be stater forplikte seg til ikke å gjøre som Norge gjorde selv. De vil ha anledning til å ta ut maksimal proﬁtt fra andre lands energiressurser, uten å ha ansvar for at det blir utvikling i landet de opererer. Også Olje- og energidepartementet tenker på samme måte, og planlegger for at oljen tar slutt i Norge. Da er det viktig for norskeide oljeselskap å kunne hente ubegrenset proﬁtt på andre lands oljeressurser.

Hvordan vil det gagne land i Sør? Helene: Det vil bli vanskelig for land i Sør, og framtidige

Dumping vil si at varer selges på andre lands markeder til en lavere pris enn det det koster å produsere varen.

15. Dumper Norge også varer i andre land?

velgere, å bestemme selv hvilken politikk de kan føre for å sikre miljø, sysselsetting og en romslig andel av verdier skapt av naturressursene i eget land. Videre blir det nesten umulig å bygge opp et miljø som kan videreforedle ressursene til bruk i eget land og til eksport slik at de kan få handelsbalanse der verdien av eksport og import blir nesten lik. Knut: Norske selskaper er teknologisk verdensledende på en rekke områder innen energisektoren. De bidrar med feltutbygging og virksomhet som skaper arbeidsplasser og stimulerer lokal næringsvirksomhet, opplæring og kompetanseheving av lokalt ansatte, bringer skatteinntekter og bidrar til økonomisk vekst i landene. Kort sagt en god sirkel som bidrar til positiv utvikling. Norske selskaper er også vant til å forholde seg til strenge regler til helse, miljø og sikkerhet, samt krav om å utvise samfunnsansvar. Denne praksisen tar selskapene med seg i sin internasjonale virksomhet.

Nigerianerne har drevet med oljevirksomhet mye lenger enn oss. Er det slik at disse landene vil stå på bar bakke uten at vestlige selskaper leder utvinningsarbeidet? Helene: Nei, det er klart at de kan stille krav om kompetanseoverføring, som Norge gjorde da vi bygget opp Statoil, Saga og Hydros oljedel. Det kan også stilles krav om bruk av lokalt innhold. Det gjør blant annet Brasil. Det kan bidra til å bygge næringsklynger og arbeidsplasser og kunnskap. Knut: Erfaringer tilsier at norske selskaper bringer med seg gode erfaringer og teknologi som er avgjørende for at land som Nigeria eller Angola kan lykkes bedre enn om de bare holdt på for seg selv. Nå er det jo en rekke utfordringer knyttet til utviklingen i disse to landene når det gjelder ”good governance”, korrupsjon, at oljeinntektene skal komme hele landets befolkning til gode og så videre. Mitt inntrykk er at norske selskaper prøver å gjøre ting til det bedre gitt de rammebetingelsene de må forholde seg til.

Norge har historisk brukt aktiv næringspolitikk overfor utenlandske selskap som har investert på vår sokkel. Ville denne aktivistiske politikken latt seg gjøre om vi selv hadde hatt reglene vi nå foreslår for andre på 70- og 80-tallet? Knut: Ja, vi klarte å forvalte olje/gassressursene på en slik måte at det har kommet hele samfunnet til gode. Men vi kan ikke kopiere blindt vår politikk fra den gang over på fattige land i dag. Norge stengte jo ikke grensen for utenlandske oljevirksomheter, men inviterte disse inn på norsk sokkel. Vi dannet et statlig oljeselskap som ﬁkk særfordeler i en periode før Statoil ble vingeklippet på 80-tallet og senere delprivatisert. Angola, Nigeria og Brasil har jo statlige oljeselskaper. Men hvis det stilles for strenge og rigide krav til lokalt innhold kan det hindre en positiv utvikling for landet, det vil si at landet ikke klarer å realisere sitt fulle potensial. Helene: Alt lar seg gjøre, men det kan utfordres av andre land i WTO. Dermed kan det også føre til eventuell straffetoll dersom tvisteløsningspanelet dømmer politikken for handelshindrende. Spørsmålet er om det likevel er verdt de sanksjonene, om for eksempel Nigeria egentlig ikke selger andre varer enn olje. Olje er en vare ingen land vil ha straffetoll på, for da øker de jo prisen for egen økonomiske utvikling. USA og EU har ført en

ulovlig politikk i årevis, og vurdert det som verdt å leve med. Energirike land kan nok tåle å gjøre det samme. Spesielt hvis de samarbeider. Men viktigst er det at utviklingsland avslår norske WTO-krav for å stå friere. Norge selv bør avslå en slik avregulering – men det blir en hard jobb for folk i Norge å hindre.

Bør de internasjonale reglene for handel i verden være like for alle, eller bør fattige land få større mulighet til å drive med aktiv næringsvirksomhet? Hvorfor? Helene: Like regler for ulike land vil bidra til urettferdig handel. Akkurat som det vil være urettferdig å kreve av den blinde piken i skoleklassen at hun skal bruke samme bøker som seende. Og jeg mener handel er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Derfor må det alltid være mulig å føre en politikk som kan skape produksjon, sysselsetting og bearbeiding av et lands råvarer, slik at det ikke holdes i råvarefella. Tilsvarende mener jeg at det ikke kan være en rett for selskaper å eksportere til andre land dersom det ødelegger for folk i det samme landet. Dagens snevre fokus på økonomisk effektivitet skapt av en slik teoretisk frihandel, inkluderer ikke sosiale og miljømessige forhold ved samme modell. Knut: Reglene bør i prinsippet være like for de fleste og de bør være like for de industrialiserte landene og land som nå kan betraktes som ”utviklet”. Men WTOs regler i dag har en rekke unntak og spesielle regler for de fattige land, ikke bare for de minst utviklede landene (MUL) men også for andre utviklingsland. Doha-runden introduserer jo en rekke ”graderinger”: MUL som får runden gratis og ikke skal bidra med noe, men skal få utsikt for at flere land gir dem tollfri- og kvotefri adgang til de industrialiserte markeder, spesielle tiltak for å hjelpe de bomullsproduserende land i Afrika mot amerikanske subsidier, små og sårbare øystater, noen afrikanske lavinntektsland og lignende. Slik må det være i en verden som er veldig sammensatt og forskjellig. WTO er fleksibel på dette punktet og må være det.

Hvor går grensa mellom forskjells- og likebehandling? Et sted mellom Filippinene og Brasil? Knut: Det er viktig at de fremvoksende land som Kina, India og Brasil, som utvikler konkurransedyktige bedrifter på en rekke områder, må forvente at det de ikke lenger kan gjemme seg bak at de er utviklingsland og trenger masse unntak og mindre forpliktelser. Bare siden Doha-runden startet har Kina blitt dobbelt så rikt. Men i WTO kan ethvert land erklære seg som utviklingsland og dermed få særbehandling og unntak. Det er jo lite mening i at Singapore, Hong Kong eller Sør-Korea fortsatt skal være u-land i WTO. Helene: Det er et område der jeg er enig med avtalene i WTO. Land som definerer seg som utviklingsland, og har behov for spesielle vilkår for å bygge industri, de må få gjøre det. Tenk på den økonomiske katastrofen som nå skjer i Hellas – de må få bruke virkemidler for å bygge landet igjen. Problemet er at med dagens regelverk må de da definere seg som utviklingsland. Det er de vel for stolte til. Når det gjelder markedsadgang er det annerledes. For det må være rett og anledning til å prioritere fattige land når en skal kjøpe varer og tjenester over landegrenser. Men regional handel vil antakelig i de fleste sammenhenger være viktigere enn vestlige markeder, for å sikre langsiktig og robust regional utvikling.

Vi eksporterer Jarlsberg og et par andre produkter som er subsidiert og som vi ønsker å få ut, men norsk landbrukseksport er så liten at det ikke er en trussel mot konkurransedyktige bønder i Sør på samme måte som europeiske og amerikanske bønder. Vi blir beskyldt av ﬂere land for å dumpe ﬁsk på deres markeder, noe som er en større grunn til bekymring.

HANDEl 2011 19

Kva kan DU gjere? Ny hovudtemakampanje betyr nye måtar å forandre verda på. Vi har nokre forslag til korleis vi kan forandre verda dei kommande månadene.

Invitere stigebilen Changemaker har i år ein flott bil som klør i sluredysa etter å få komme og besøke alle lokalgruppene. Det som er så flott med denne bilen er at det er ein stigebil! Den har stige, og ser sjukt flott ut. Vi håper og trur at bilen kan vere eit godt middel for å få mykje merksemd og endå fleire underskrifter enn vi har fått før!

Halde aksjon med lokalgrupppa Changemaker sine lokalgrupper er flinke til å halde aksjonar der dei bur! Det er viktig for å vere synlege og for å få merksemd i lokalmiljøet. Det som er så bra med å halde aksjon er at ein får samla inn mange underskrifter i tillegg til at ein ofte kjem i lokalavisa. Då får endå fleire vite om lokalgruppa og deira arbeid, og fleire blir engasjerte. For å gjere ekstra stas på aksjonen kan ein invitere lokale politikarar eller andre relevante personar til å halde ein appell eller uttale seg på andre måtar. Det synest spesielt vaksne folk er ekstra imponerande viss de får til. Men du treng heller ikkje vere med i ei lokalgruppe for å halde aksjon - einmannsaksjon er kjempekult det òg! Uansett kor stor aksjonen er, blir vi veldig glade viss du sender bilete av aksjonen til handel@changemaker.no.

Spør om å få dei siste fem minutta i samfunnsfagtimen Det å samle underskrifter treng ikkje å kun vere i samband med aksjonar. Du kan spør læraren din om du kan få bruke dei siste fem minutta av timen til å samle inn underskrifter til kampanjen. Då kan du bruke eitt minutt på å forklare kampanjen og resten til å sende rundt underskriftslista. Lærarar elskar engasjement!

Gå med t-skjorta Kampanje-t-skjorta ser skikkeleg bra ut, så det er jo ein grunn i seg sjølv til å gå med den kvar dag. I tillegg blir folk nyﬁkne og lurer på kva motivet på skjorta skal bety. Og då kan du fortelje det!

Les bloggen, eller betre – skriv på bloggen! Changemaker har jo ein blogg som alle som vil kan skrive på. Handelsutvalet kjem til å oppdatere lesarane på korleis det går med kampanjen etterkvart, og i tillegg kan du lære masse om kva som skjer i internasjonal handel og andre changemakerrelevante saker. Vi har veldig lyst til at du òg ﬁnn ut at du vil skrive ei lita sak til bloggen. Då blir vi glade! Det er lett – berre ta kontakt med oss, så skal vi ordne tilgang.

HANDEl 2011 20

Bruke sosiale medium Gjennom Facebook og Twitter kan ein nå ut til veldig mange. Du kan invitere folk til aksjonar og andre changemakerting som skjer, og du kan skrive kva du meiner om norsk handelspoliikk. Dei ﬂeste politikarar, både lokale og sentrale, bruker sosiale medier - så det er ein ﬁn måte å nå dei på.

Kom på ei Changemaker-helg nær deg I haust blir det ikkje haust-SNU (Sør-Nord-Utviklingsseminar, Changemakers leirkonsept), men noko nytt som heiter Changemaker-helg. Det blir tre litt mindre SNU i Bodø, Bergen og Kvam i Gudbrandsdalen. Her kan du bli med på helga som er nærast deg, og det er for alle Changemakerar, både lokalgruppe- og enkeltmedlemmer. Her skal vi i handelsutvalet vere med og ha verkstad om kampanjen, så du kan få oppdatering på kampanjen og lære noko nytt. Og kanskje stigebilen dukkar opp?

Arrangér konsert Eit ﬂott tiltak for å få merksemd rundt Changemaker og kampanjen kan vere å arrangere ein konsert! Du kan halde ein appell på scena og sende rundt underskriftsliste. Det er ein kjempebra måte å få samla mange folk på i tillegg til at dei får ei ﬁn oppleving tilbake! Vinn-vinn!

Lag teaterstykke om stigen! Tenk så tøft å lage eit teaterstykke om stigeproblemet og sette det opp på kulturhuset! Då blir folk imponerte, og forhåpentleg lærer både du og alle som kjem og ser på masse om akkurat dette!

Ta kontakt med lokale politikarar Lokale politikarar er ikkje så skumle som dei kanskje ser ut. Derfor er det ikkje farleg å kontakte dei og prøve å få nokon med på å støtte kampanjen i lokalavisa. Det gjer at de kanskje får mykje ﬂeire til å støtte kampanjen neste gang lokalgruppa eller du som enkeltperson har aksjon.

16. Hvorfor er de internasjonale handelsreglene Norges ansvar? Hva kan den jevne nordmann gjøre?

Frå kampanjelanseringa i Svolvær under Changemakers SommarSNU i juni 2011

Ver synleg for lokale media På denne måten kan ﬂeire i ditt lokalmiljø få innblikk i kor urettferdig verdshandel kan vere, og det vekker engasjement! Kanskje de blir nok til å starte opp ei lokalgruppe?

lært å skrive lesarinnlegg på skolen, men viss du treng litt oppfrisking har Changemaker laga eit hjelpeskjema som gjer det litt lettare.

Lag ein ﬁlm då vel! Start ei lokalgruppe Å starte ei lokalgruppe er kjempelett! Alt som trengs er tre engasjerte ungdommar!. Har du lyst å starte lokalgruppe, eller lurer du på kor den næraste lokalgruppa er? Send spørsmål til Helene (heg@nca.no), så får du eit hyggeleg svar :)

Er du glad i å lage film? Ta med deg venner, familie, lokalgruppa og ho søte i B-klassa og lag ein film med stigeproblematikk som utgangspunkt. Her finst det ingen reglar, så slepp kreativiteten laus.

Lag verdas minste aksjon Skriv lesarinnlegg Synest du det er urettferdig at rike land sparkar bort stigen slik at fattige land ikkje får høve til å utvikle seg? Skriv eit lesarinnlegg til lokalavisa og fortel kvifor dette er viktig. Du har sikkert

Kor liten aksjon er det mogleg å lage, men likevel få bra resultat? Her er det berre å bruke fantasien og tenke stort om smått. Vi kårer årets minste aksjon under Vinter-SNU i februar 2012!

Den jevne nordmann og -kvinne kan gjøre mye! Vi kan bruke vår rett til å stille politikerne til veggs, og fortelle dem at Norge ikke kan trekke opp stigen etter seg. Vi må la fattige land selv få bestemme om de vil bruke virkemidlene vi hadde og har.

HANDEl 2011 21

17. Hvordan hjelper denne kampanjen?

Changemaker Kenya og Pakistan

om stigekampanjen Han mener det er store muligheter for at handel kommer til å bli hovedfokuset for bevegelsen om ikke lenge. - Selv om organisasjonen ikke jobber med handel, så er det flere enkeltpersoner i organisasjonen som kan mye om handel, sier George. Kravet om at forhandlingene av spesielt bilaterale handelsavtaler må være åpne er i følge George like relevant i Kenya som i Norge. Slik han ser det er det spesielt et problem med den lukkede prosessen. Dette er knyttet til stigekampanjens krav om åpenhet og lokalt innhold. Uten at det sivile samfunn har fått ha et ord med i laget blir store og viktige avtaler inngått uten at lokalt innhold er en forutsetning. George og Bill viser til et eksempel der Kenya har inngått en avtale med Kina om - Den har åpnet øynene mine, sier Doreen Mwasi byggingen av en supermotorvei med åtte felt som skal fra Changemaker Kenya, og Hellen Nailantei sier gå fra Kenyas største industriby Thika til hovedstaden seg enig. Hun sier at hun ser hvor viktig handel Nairobi. Men tross i at dette er et gedigent prosjekt er er for landet hennes. Spesielt er det viktig fordi det ikke nødvendigvis en gledelig nyhet for Kenyas jordbruket utgjør en så stor andel av all produksjon i Kenya. Derfor er spørsmålet om hvorvidt utviklingD jobbsøkende. For ikke nok med at det er et kinesisk selskap som har fått i oppdrag å sland skal få lov til å ta i bruk anti-dumpingstiltak veldig bygge veien, selskapet tar også med seg relevant for Kenya. kinesiske arbeidere. - Dette er fint for å skaffe arbeid til kinesere, men arbeiderne Hellen peker på et annet problem som delvis er knyttet til dette. kan også være kinesiske arbeidsfanger som Nemlig hvordan salg av brukte klær fra Europa, har ødelagt for får ekstra dårlig betalt, sier Bill og George. både bomullsproduksjonen i Kenya og for den klesinm Bhutt a sha te Doreen nevner at et annet problem som er dustrien som fantes der. - Når det ble vanlig å selge knyttet til handel er de dårlige arbeidsforholdene i den bruktklær fra Europa på det kenyanske markedet kenyanske blomsterindustrien rundt Lake Naivasha, og begynte folk heller å kjøpe det fordi det var billigere George og Hellen legger med en gang til at det samme enn å kjøpe nytt. Dermed led klesindustrien og problemet gjelder i bl.a. fiskeindustrien, gruvedrift og bomullsproduksjoen, sier Hellen. sementindustrien. I tillegg til at forholdene er dårlige er det også lite kompensasjon for mennesker som Ehtesham Bhutta forteller at Changemaker Pakistan har fått skader gjennom jobben. ikke jobber med handel som tema, og at de der heller - Det er definitivt nok grunner til at handel fokuserer på temaer som global helse og gjeld. Dette er de skal bli en del av det vi arbeider med, mener temaene det finnes mest interesse for i CM Pakistan. Men CM i George. Bill vil gjerne legge til at det var den Pakistan er en ny bevegelse, og Ehtesham utelukker ikke at de kenyanske handelsministeren Mukhisa Kituyi kommer til å jobbe mer med handel i fremtiden når interessen for som ledet « the walk out» sist gang WTOdette temaet blir større. forhandlingene i Doha-runden brøt sammen. George Auko og Bill Dindi fra CM Kenya forklarer at handel heller ikke er et stort tema hos dem. Blant annet skyldes Det er lett å se at handel er et helt relevant tema dette at bevegelsen er bygget opp annerledes i Kenya for både Kenya og Pakistan. Vårt håp er at årets enn i Norge, der hver «lokalgruppe» spesialiserer seg kampanje skal være med å gjøre en forskjell slik på et tema de synes er viktig, og så bestemmes det et at handelspolitikken kan bli mer åpen og rettferhovedtema hele bevegelsen skal jobbe med. George dig, både her hjemme og i land i Sør. forteller at det har kommet forslag om at handel skal være det neste store temaet de skal fokusere på, og at det Tek s t: K aja Helge sen og Irene Tollef sen har vært noe fokus på multilaterale forhandlinger og WTO.

ndi Di

rets hovedtemakampanje har som mål å gi utviklingsland større handlingsrom i handelspolitikken. Vi har valgt å fokusere på tre ting som vi mener er viktig for å skape dette handlingsrommet – lokalt innhold, dumping av jordbruksvarer og åpenhet rundt forhandlinger av handelsavtaler. Men hvordan ser egentlig de som lever i utviklingsland på problemene er knyttet til handel? Changemaker blir mer og mer en internasjonal bevegelse, og det ﬁnnes Changemaker-organisasjoner i Kenya, Ungarn, Pakistan, Finland, Island og Nederland. Hva synes de internasjonale Changemakerene fra Pakistan og Kenya om årets norske hovedtemakampanje?

Bi ll

een or

Mwasi George

len Naila nt H el

HANDEl 2011 22

Vi viser at vi ikke tolererer dobbelmoral i handelspolitikken. Vi påvirker norske myndigheter til å kjempe for fattige lands interesser i WTO. Vi håper at denne kampanjen kan føre til at myndighetene er åpne og ærlige om sin handelspolitikk, slik at vi kan få vite hvilke krav Norge stiller og hva Norge kjemper for. Et viktig mål for oss er også at Changemakere og andre skal skjønne at handelspolitikk ikke er vanskelig i det hele tatt!

Norge må slutte å dra opp stigen etter seg! Norge må ikke nekte fattige land å utvikle seg på samme måte som vi har gjort!

JEG KREVER AT: • også fattige land skal ha mulighet til å beskytte seg mot dumping av jordbruksvarer • også fattige land skal ha mulighet til å kreve at deres innbyggere blir brukt som arbeidere og leverandører når selskaper etablerer seg i landet • Norge må være åpne og ærlige om handelspolitikken vi fører og arbeider for

✂

NAVN (BRUK BLOKKBOKSTAVER):

ADRESSE/E-POST (valgfri):

FYLKE:

HANDEl 2011 23

Last ned i-nigma eller en annen qr-leser til din smarttelefon, og scann qr-koden

Du vil byggje industri i landet ditt, men har ikkje dyktige selskap med teknologi og maskiner som kan konkurrere med utlandet. Du nektar å anerkjenne patent som er teken i utlandet (copyrighten til utanlandske selskap gjeld ikkje i ditt land), sånn at dine selskap kan bruke deira teknologi. Stor suksess! Gå opp.

Du vil byggje industri i landet ditt, men har ikkje dyktige selskap med teknologi og maskiner som kan konkurrere med utlandet. Likevel blir du tvinga til å anerkjenne patent som er teken i utlandet (copyrighten til utanlandske selskap gjeld i ditt land), sånn at dine selskap ikkje kan bruke deira teknologi. Du blir ståande.

Les meir i utdjupande tekst nr. 3

Du er ein bonde som sel grøne bønner i landet ditt. Plutseleg kjem det tonnevis med grøne bønner frå rike land som blir seld for ein mykje lågare pris enn din, då desse bøndene får støtte frå staten. Landet ditt får ikkje lov til å verne seg mot denne importen, du blir utkonkurrert og dett ned stigen.

Les meir i utdjupande tekst nr. 5

På garden din i Mozambique produserer du sukker, og er avhengig av å eksportere avlingane dine til rike land i nord. Uheldigvis for deg har rike land i nord ein kjempehøg toll på import av sukker fordi dei er så dårlege til å produsere det, og derfor er det praktisk talt umogeleg for deg å selge sukker til dei. Synd for deg. Du har ingenting på toppen å gjere.

Les meir i utdjupande tekst nr. 2

Du er ein rik bonde i Nord som produserer grøne bønner. Du får godt med subsidiar frå staten din slik at du kan produsere bønner oppad vegg og nedad stolpe. Nokre sesongar produserer du faktisk så mykje at du ikkje får seld alt. Derfor sel du bønner superbilleg til fattige land og tener ein ekstra slant. Klatr!

Les meir i utdjupande tekst nr. 5

Du er ein sukkerprodusent i eit rikt land i Nord, men du har ikkje så gode forhold for sukkerproduksjon i din del av verda. Derfor er det bra for deg at du får solid støtte frå staten din – uansett korleis avlingane blir. Staten din sørgar òg for å halde sukkerprodusentar frå andre delar av verda borte frå marknadane i landet ditt, slik at du kan vere sikker på å få seld alt det du produserer.

Les meir i utdjupande tekst nr. 3

Les meir i utdjupande tekst nr. 2

Ein dag kjem ein rik mann og vil byggje store vindturbinparkar i landet ditt. Du krev at lokale leverandørar og arbeidarar skal nyttast til utbygginga og velikehaldet, slik at landet ditt kan få positive ringverknader av utbygginga. Den rike mannen gir blaffen i krava dine og nyttar i staden arbeidarar og leverandørar frå eit anna land. Du får ingen positive ringverknader, men må kjøpe altfor dyr straum. Bli der du er.

Les meir i utdjupande tekst nr. 4

Du har latterleg mykje olje, og veldig mange store utanlandske selskap siklar på felta dine. Du krev at dei samarbeider med lokale leverandørar og det nasjonale oljeselskapet, men blir nekta å vedta slik politikk av eit par store sterke land. Du rører deg ikkje av ﬂekken.

Les meir i utdjupande tekst nr. 1

Du vil byggje ut vindturbinparkar i eit anna land, men dei plagsame folka i landet krev at lokale leverandørar og arbeidarar skal nyttast i utbygginga og velikehaldet, slik at utbygginga kan skape gode ringverknader i landet. Det bryr du deg ikkje om. Du hentar arbeidskraft frå der det er billegast, og blir steinrik på å selje straum til dei lokale i staden. Du kan klatre opp.

Les meir i utdjupande tekst nr. 4

Du har latterleg mykje olje, og veldig mange store utanlandske selskap siklar på felta dine. Du krev at dei samarbeider med lokale leverandørar og det nasjonale oljeselskapet. Selskapa gjer motvilleg som du krev, og etablerer seg på dine vilkår. Du blir rik og må opp stigen.

Les meir i utdjupande tekst nr. 1

Du har stabla på beina ein ganske effektiv industri, og kan tilby varane dine over heile verda, men har framleis lang veg å gå før innbyggjarane dine blir velståande som i rike land. Dei rike landa føler seg truga, og krev at du blottlegg industrien din (senkar tollen). Du må gi etter, og dett ned stigen.

Stigespel på Changemakersk Dette er spelet kor du kan lære om Changemaker sin kampanje på handel og ha det moro medan du speler! Reglane er stort sett like det tradisjonelle stigespelet sine reglar. Kast terningen og ﬂytt spelebrikka fortast mogleg frå start til mål. Med litt ﬂaks landar du på botnen av ein stige. Då kan du trekkje eit kort frå bunken

med botnkort. Kortet seier om du er eit i-land som kan klatre opp stigen eller eit u-land som må bli ståande. Eller kanskje landar du på toppen av ein stige i staden? Da trekk du frå bunken med toppkort. Kortet seier om du dett ned stigen eller ikkje, ut frå kor mykje makt du har til å lage reglane i internasjonal handel. Kven klatrar opp, kven dett ned og kven når fyrst eit BNP (brutto nasjonalprodukt) på $32 000 per innbyggajar

Spelet passar for 2-6 forandre verdanerdar (deltakarar) frå ein alder kor ein har rettferdssans og oppover. Spelet inneheld Spelebrett, 2 jokerstigar, 6 spelebrikker, 10 botn-kort, 10 toppkort og nokre tekstar kor du kan lese litt fakta om dei hendingane korta viser til. Du treng altså berre ein terning for å setje i gang!

Les meir i utdjupande tekst nr. 8

Du er eit fattig land og forhandlar med rike land om reglane for handelen mellom dykk. Men det viser seg fort at du ikkje har nok makt til å stå på dei krava du hadde. I staden er det det rike landet som susar avgarde med alle dei gode vilkåra og no er du faktisk meir sårbar enn du var før forhandlingane byrja. Du må ned, så klart.

Som direktør i eit stort industriselskap ser du at nokre mindre selskap frå fattige land er på god veg opp og fram. Du er redd for at desse selskapa skal bli så konkurransedyktige at du ringer din venn i Nærings- og handelsdepartementet og ber dei gjere noko med det. Gjennom ein frihandelsavtale får landet ditt banka igjennom at dei fattige landa skal senke tollen. Du blir ståande.

Les meir i utdjupande tekst nr. 10

Du har klart å kopiere ein revolusjonerande medisin som kan redde millionar av liv. Dette får dei rike selskapa som eig patentet på medisinen vite, og får stramma inn lovene slik at du ikkje får produsere medisinen. Du sklir ned stigen og blir smitta av kolera.

Les meir i utdjupande tekst nr. 7

Du er eit rikt land, og skal forhandle med fattige land om reglane for handelen mellom dykk. I staden for å forhandle med alle samstundes, gjer du avtalar med ein og ein, og held alle andre enn næringslivet utanfor og i skuggen av forhandlingane. Du kan bruke makta di til å presse andre ned, og blir ståande på topp.

Les meir i utdjupande tekst nr. 8

Eit par land driv og bruker medisinforskinga du har utvikla til å lage billege medisinar som reddar liv. Og så du som skulle tene deg søkkrik på folk som lir! Du strammar til lovgivinga slik at berre du sjølv får bruke teknologien. Du blir ståande på topp.

Les meir i utdjupande tekst nr. 10

Les meir i utdjupande tekst nr. 7

Sjølv om du nyttar primitive metodar, produserer du mat mykje billegare enn bønder i rike land med store maskiner. Dei rike landa er derfor redde for at matvarene du produserer skal utkonkurrere deira eigne matvarer, så dei dumper marknadene i landet ditt. Du må ned.

Les meir i utdjupande tekst nr. 9

Landet ditt har funne ut korleis ein kan lage billege fornybare kraftverk. Klimavennleg og masse pengar å hente! Men dei som fann det ut før deg har stramma inn lovene slik at du ikkje får lov til å sette i gang prosjektet ditt. Du må ned stigen.

Les meir i utdjupande tekst nr. 6

Du er bonde i eit land med verdas mest moderne og storslåtte traktorer og skurtreskarar. Likevel er det mange folk med hakker og spadar i andre land som kan produsere mat billegare. Det gjeld å blokke deira tilgang til dine marknadar, ved å dumpe i hel marknaden deira. Du blir ståande.

Les meir i utdjupande tekst nr. 9

Du skal byggje ut vasskrafta i landet ditt, og krev av dei utanlandske selskapa som byggjer ut kvar ein foss at dei skal lære dine landsmenn korleis ein byggjer vasskraft. Det gir ein heil masse bra ringverknadar! Gå opp stigen!

Les meir i utdjupande tekst nr. 6

BOTNKORT

Spelaren som fyrst kjem til toppen, dvs. får brutto nasjonalprodukt (BNP) på $32 000 per innbyggjar fyrst, vinn spelet. Den rakkaren.

VINNAR AV SPELET

På alle korta står det eit lite tal som viser til ei kort utdjupande tekst som forklarer litt meir om historia bak dette kortet.

Landar ein på eit felt øvst på ein stige må ein trekkje eit kort frå bunken med topp-kort. Kortet seier om du må ﬂytte ned til botnen av stigen eller ikkje, på same vis som på botn-korta. Landar ein på eit felt øvst på ein jokerstige gjeld det samme som for ein vanleg stige, med unntak av viss ein trekk eit positivt kort. Då kan ein òg dra opp stigen etter seg.

Landar ein på eit felt nedst på ein stige må ein trekkje eit kort frå bunken med botn-kort. Kortet seier om du får flytte opp til toppen av stigen eller ikkje. Om du har flaks har du havna i eit i-land som kan bruke handelspolitikk for å kjempe seg opp og fram i BNP-kampen. Om du har uflaks er du frå eit u-land og blir nekta å bruke aktiv handelspolitikk av mektige motpartar. Landar ein på eit felt nedst på ein jokerstige, trekk ein kort på samme måte som over. Viss ein får klatre opp jokerstigen kan ein i tillegg dra opp stigen etter seg og plassere den med utgangspunkt i ruta ein står på.

Rikaste spelar (spelarane må seg imellom bli einige om kven som er rikast) byrjar spelet ved å kaste terningen og ﬂytte brikka si i samsvar med kastet. Spelet held så fram med spelaren til venstre (helst den nest rikaste spelaren). Den fyrste feltrekkja vert følgd heilt til høgre, så ﬂyttar ein opp i neste rekkje og følgjer felta heilt til venstre. Slik held ein fram til toppen er nådd.

GANGEN I SPELET

Spelarane vel kvar si spelebrikke som blir plassert utanfor felt $500 nedst på spelebrettet. Ved sida av brettet stokkar ein og plasserer bunken med botnkort og toppkort kvar for seg. Spelarane må òg forhandle om kvar dei to lause jokerstigane skal plasserast. Når ein har blitt einige om kvar dei skal stå, plasserer ein stigane der.

FØREBUINGAR

Reglar

TOPPKORT TOPPKORT TOPPKORT

URETTFERDIG STIGESPEL $29 000 BNP

$28

500

NP $31 000 B

$27 000 BNP

$22 0 00 BN P 00 5 2 $2

000 BN P

NP $14 900 B

0 0 5

$90

NP B 0 50

$10 00

0 BNP

0 2 $

0 00

P N B

NP $16 000 B

NP BN 15 000 BNP $15

NP $11 500 B

BN $7500 BNP

$70

$3000

BNP

P $3500 BN

$12 0 00 BN P

$8000

BNP

URETTFERDIG STIGESPEL

0 2 $

P $2500 BN

P $1500 BN

000

$19 500 BNP

$15 5 00 BN P

00 BNP $11 000

P $6500 BN

$ 24

0 0 0

0 00 $4

$1000 BN P

$19 0 00 BN P

P $6000 BN

NP 00 B

0 13 5

NP $23 000 B

$18 000 BNP

8 1 $

P 0 BN

BNP

NP $13 000 B

NP $17 500 B

8 2 $

$21 500 BNP

000

$17

P N B

0 $5

P $4500 BN

$26 500 BNP

$8500 BNP

0 00

1 2 $

NP $12 500 B

$32

NP $26 000 B

NP $25 000 B

NP $20 500 B

NP $16 500 BNP

$24 5 00 BN P

$30 500 BNP

NP B 0 50 $29