Changemaker Magasinet 03/2009

Nr.3 - 2009

k utdanlima ning skatt

VI FORMER FREMTIDEN! Å jobbe for Changemaker er noe som gjør meg stolt! I juni var jeg på Changemakers Årssamling og sommerSNU, og det er helt utrolig hva engasjert norsk ungdom får til.

Jeg imponeres stadig over de menneskelige ressursene som finnes i organisasjonen.

Bildene fra sommerSNU i vakre Bergen finner du midt i bladet. Et av høydepunktene var 17.mai toget på Torgallmenningen, som offisiell start på våpenkontrollkampanjen.

Det er ingen tvil om at Changemaker har påvirket norsk politikk i det året som har gått. Noen av seirene er at finansminister Kristin Halvorsen annonserte at oljefondet skal gjøre betydelige investeringer i grønn energi. Dette har Changemaker jobbet med siden 2006. På side 22 kan du lese om hva vi har oppnådd med gjeldskampanjen.

Folk har kunnet lese om Changemaker og det vi står for i aviser, hørt oss på radio og sett oss på tv. Vi har gjort oss bemerket av både medlemmer av regjeringen, byråkrater, og av stortingspolitikere i både posisjon og opposisjon, og Changemaker har fått masse skryt. Vår oppgave er å mase på politikere, og de sier ofte at de trenger sånne som oss, fordi det gjør jobben deres lettere. Politikk handler om å prioritere og å fordele ressurser. De folkevalgtes oppgave er å tjene borgerne og samfunnets interesser. Dersom vi representerer mange, får masse oppmerksomhet og får folket med oss i kampen for en bedre verden, vil vi også få større gjennomslagskraft og det blir vanskeligere å ignorere oss – politikerne må tjene våre interesser. Changemakers interesser er ikke interesser som først og fremst

tjener medlemmene. I stedet søker vi å finne svar på hva som tjener de fattige i verden.

Vi kan vel si det sånn at verdens fattige har en egen interesseorganisasjon i Norge!

14. september er det Stortingsvalg. Om man ikke er gammel nok til å stemme, så kan man likevel diskutere politikk og påvirke andre. Regjeringen som vi får fra høsten av vil være avgjørende for blant annet klimapolitikken. Vi vet at klimaendringene rammer verdens fattige hardest. Det er et stort spenn mellom hva partiene vil gjøre med klima, og det kan du lese mer om på side 8 og 9. Changemaker har dessuten påvirket innholdet i enkelte partiprogram i forhold til økt våpenkontroll. Mer om dette kan du lese på changemaker.no.

Av og til må vi tåle å gjøre oss upopulærere.

Selv om det enkleste er å vende det døve øret og det blinde øyet til alt det urettferdige som foregår i verden, velger vi å si ifra og peke på ubehagelige sannheter. Vi må mase og gjenta våre budskap og krav helt til vi blir hørt. Vi vet at det nytter!

Nå begynner det nye Changemakeråret for fullt. Godt nytt Changemaker år!

Og til dere som har stemmerett; godt valg!

Nina

Hva er den viktigste valgk ampsaken for deg?

Åsmund Solberg: Mange godbiter å velge mellom ... lynhastighetstog, vern av Lofoten, satsning på miljøvennlig teknologi og skole og utdanning står alle høyt på lista mi.

2 ] Changemaker Magasinet

Redaksjonen: Maria Rossi: mphrossi@yahoo.no Vegard Foseide: Vegard_fos@hotmail.com Åsmund Solberg: aasmunds@gmail.com Sandra Mujinga: s.mujinga@gmail.com Karen Langsholt Holmqvist: karenlangsholtholmqvist@gmail.com Ansvarlig redaktør Kommunikasjons- og innsamlingssjef | Liv Hukset Wang Redaktør Nina Rose | Nina.Rose@nca.no Design Jubajet | anne@jubajet.no Forside Anne Ree Trykk Grøset Kontaktinformasjon Nina Rose Changemaker Redaksjonen Postboks 7100 St Olavs Plass 0130 Oslo.

Tlf: 932 42 492 E-post: nina.rose@nca.no www.changemaker.no

Redaksjonen svarer:

Maria Rossi: Corporate Social Responsibility!

Norske bedrifter må ta ansvar både i Norge og resten av verden, spesielt med tanke på miljøhensyn og sosialt ansvar.

Changemaker Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsbevegelse

Sandra Mujinga: Den viktigste valgkampsaken for meg er hvordan vi kan få det norske byråkratiet, mellomleddet mellom staten og innbyggerne, og da spesielt nav, til å være til hjelp heller enn plage for vanlige mennesker. Det handler om at mange mennesker i utsatte posisjoner i samfunnet, er avhengige av at det norske systemet både er villig til, har kompetanse til, og ikke minst ressurser til å ta vare på dem.

Vegard T. Foseide: Klima. Valet til hausten bør bli eit klimaval, og dei kommande forhandlingane om ein ny klimaavtale bør bli den viktigaste saka.

Karen Langsholt Holmqvist: Alle Changemakers temaer er viktige for meg, men akkurat nå er klima viktigst.

Abonnement Changemaker Magasinet sendes ut til alle medlemmer i Changemaker. Du kan også få det tilsendt til institusjoner, skoler, menigheter osv.

Bare ta kontakt!

Bidrag Vi setter pris på bidrag. Vær oppmerksom på at Changemaker Magasinet ikke tar ansvar for innsendte artikler, bilder eller annet materiale uten særskilt avtale. Vi forbeholder oss retten til å redigere/forkorte innsendt materiale.

CHANGEMAKER I MEDIA 15.7.09 Romsdals Budstikke Redaksjonell sak om gjennomslag i gjeldskampanjen.

29.7.09 nrk Ida uttalte seg til nrk radio, og ble sitert på nettsidene om manglende kontroll av norsk våpeneksport.

25.06.09 BERGENSAVISEN Aksjon mot våpeneksport i Bergen.

05.06.09 NRK Ida Thomassen uttaler seg om norsk våpeneksport på Kveldsnytt på NRK1.

14.07. 09 Adresseavisen: Leder i fredsutvalget, Hannah Eline Ander, fulgte forhandlinger om internasjonal våpenavtale i FN i New York.

25.06.09 NRK Om Changemakers demonstrasjon mot våpeneksport i Vestlandsrevyen.

Changemaker Magasinet [ 3[ 3 Changemaker Magasinet

Foto: Tor Orset

Hovedkampanjen 2009

Tekst: Nina Rose Foto: Feras Gharbawi

Årssamlingen 2008 vedtok at årets hovedkampanje skulle ha norsk våpeneksport som tema. Dette har både Changemaker og Kirkens Nødhjelp hatt kampanje på tidligere der man har samlet inn tusenvis av underskrifter. Hovedmålet for denne kampanjen er å skape debatt og rette medienes oppmerksomhet på norsk våpeneksport.

I et helt år har fredspolitisk utvalg i Changemaker jobbet med hovedkampanjen.

Utvalget skolerte seg på temaet ved å lese rapporter og delta på seminarer og debatter.

De har vært mye i kontakt med eksperten på området, Fredslagets Aleksander ....

Harang, som har vært til stor hjelp. .Fredsutvalget har vært i møter med regjeringen for å fremme saken, og har kontaktet de politiske partiene for at de skulle ta stilling til saken og få det inn i partiprogrammene sine. Etter en lang prosess, med høringer på to Landsstyremøter, kom fredsutvalget frem til krav, hovedbudskap, virkemidler og materiell for kampanjen.

4 ] Changemaker Magasinet

Vi har på god vei lykkes i å skape oppmerksomhet rundt kampanjen og har ved flere anledninger vært på radio, tv og i avisene siden kampanjen startet, men vi må holde presset oppe. Til det er vi avhengige av at Changemakere i hele Norge holder aksjoner og debatter, og forteller pressen om det som skjer, skriver innlegg til sine lokalaviser og forteller venner og kjente om kampanjen.

Pangstart for fredskampanjen

Under sommerSNU ble kampanjen sparket i gang med stor aksjon på Torgallmenningen i Bergen. Changemaker har valgt å bruke sterke virkemidler i kampanjen og presenterer våpen som en del av det typisk norske.

Vi arrangerte derfor 17.mai-tog med bunad, buekorps, flagg og våpen! For anledningen hadde Changemaker omskrevet en rekke norske sanger som La det svinge, Fairytale, Mot i brystet og 17.mai sang for de små til å handle om kuler og våpen! Aktivistene stilte opp i penklær og bar fane og flagg mens de

gikk i tog og sang for økt våpenkontroll.

I løpet av to timer hadde changemakerne samlet inn 1140 underskrifter!

Aksjonen ble etterfulgt av partidebatt om norsk våpeneksport med hovedfokus på sluttbrukererklæring. Fylkespolitikere fra Hordaland satt i panelet. Alle deltakerne på sommerSNU hadde fått grundig skolering på hovedkampanjetemaet. Under partidebatten kom det derfor mange gode og kritiske spørsmål til de fremmøtte politikerne fra salen.

!

Norge er en av verdens største våpeneksportører.

Den norske stat eier 50 prosent av aksjene i selskapet Nammo AS, som er en av verdens største produsenter av håndvåpen og ammunisjon.

Hvorfor er en slik kampanje nødvendig?

Ifølge norsk lov kan ikke Norge selge våpen, ammunisjon og annet militært materiell til land som er i krig, hvor krig truer, eller land der grove menneskerettighetsbrudd finner sted. Likevel kan norske våpen havne i slike uønskede områder. For eksport av våpen og andre strategiske varer til landene utenfor Nato krever Norge sluttbrukererklæring – et dokument som garanterer for at det norskproduserte materiellet ikke kan selges videre uten Norges samtykke. Norge krever ikke sluttbrukererklæring til Nato-landene, og argumenterer for at vi må stole på våre allierte. Det er problematisk med denne tilliten som fører til at Nato-landene står fritt til å selge våpen og ammunisjon videre til land som ikke oppfyller kravene i det norske regelverket. Nato-landet Tsjekkia har i de senere år solgt våpen til Sri Lanka, og Tyskland har lang tradisjon for å selge våpen til Kongo.

Selv om slike salg forekommer på lovlig vis er det som regel gjennom det illegale markedet at våpen og ammunisjon finner veien til konfliktområder og/eller voldelige ikkestatlige grupperinger. Det må derfor finnes sporingsmekanismer som aktivt søker å spore funn av våpen og ammunisjon fra konfliktområder tilbake til eksportøren som solgte til det illegale markedet. For å kunne spore våpen og ammunisjon, er det nødvendig at hver enkelt av disse er merket med informasjon som gjør det mulig å identifisere produsenten, hvem som er førstekjøper, og når varen er produsert. Skal et norsk eksportregelverk kunne følges opp, er merking og sporing en nødvendighet.

I FN foregår en prosess for en internasjonal våpenavtale for å regulere våpenhandelen, Arms Trade Treaty.

Utfallet av denne prosessen vil være avgjørende for å forhindre at våpen og ammunisjon ikke havner på avveie og hindrer utvikling. I denne prosessen blir Norges bidrag viktig.

Lyst til å fremme kampanjen?

Bli mobagent! Se aktueltsiden på www.changemaker.no for mer info.

BILDER fra aksjonen på sommerSNU:

!

Hver dag dør over 1000 mennesker i verden som følge av bruk av håndvåpen. De fleste av dagens voldelige konflikter foregår i utviklingsland.

Tilgang til våpen og ammunisjon forlenger og forverrer kriger og konflikter. Kriger og konflikter hindrer utvikling, og fattige mennesker rammes hardest.

Russen var også med i 17.mai-toget.

Changemakere samlet inn 1140 underskrifter på to timer!

Ikke vanlig å se håndplakater med sterke budskap i 17.mai-tog.

Typisk norsk!

Vi var så heldig å få med et buekorps på aksjonen i Bergen.

Tittei!

Ida Thomassen holdt appell under aksjonen.

!

Trenger du hjelp til å få journalister til å dekke aksjonen som du arrangerer, har du spørsmål angående leserinnlegg, eller trenger du kampanjemateriell?

Kontakt kommunikasjonskonsulent Nina på e-post: nina.rose@nca.no eller ring henne på 93 24 24 92.

VI krever at Norge må: – kreve sluttbrukererklæring av alle land vi selger våpen og ammunisjon til – innføre et system for tilstrekkelig merking og sporing av ammunisjon – arbeide aktivt for at dette inkluderes i en internasjonal bindende våpenhandelsavtale under FN Du kan skrive under på www.changemaker.no, via sms (våpen+ditt navn til 2242) eller send inn slippen på baksiden (gratis).

Changemaker Magasinet [ 5

Årssamlingen valgte global helse Tekst: Åsmund Solberg

På Changemakers Årsamling 21. juni ble det vedtatt at politisk utvalg på hiv og aids skulle endre fokus til global helse, dermed blir det et helt nytt utvalg i Changemaker fra høsten 2009.

LEDER OPPSUMMERER Tekst: Ida Thomassen

I skrivende stund er det 30 grader utenfor vinduet mitt, sola skinner og det er blitt sommerferie. Changemakeråret 08/09 er offisielt over og et nytt står på trappene. Men først er det ferie. Det er viktig å ta skikkelig ferie etter et år med verdensforandring.

For noen dager siden kom jeg hjem fra Changemakers årssamling og sommerSNU i Bergen. Det var en helt fantastisk uke. På årssamlingen ble klima valgt som hovedtema for de to neste årene, en spennende og innholdsrik handlingsplan ble vedtatt og Changemaker har fått nytt sentralstyre og politiske utvalg. SommerSNU var fylt av bra politisk og kreativt innhold, god mat, godt vær (!) men viktigst av alt – 100 fantastiske Changemakere!

Vi lanserte Changemakers nye hovedkampanje om norsk våpeneksport: ”Det er typisk norsk å tjene penger på krig”.

100 ungdommer gikk i 17.mai-tog på Torgallmenningen i Bergen med flagg, faner, buekorps og våpen. Det ble satt ny rekord i antall underskrifter - hele 1140 underskrifter på to timer. Det lover veldig bra for året som kommer, og jeg kjenner at jeg gleder meg masse.

Siden sist har Changemaker, etter ønske fra Landsstyret og Sentralstyret, fått plass i styret til Kirkens Nødhjelp. Dette er et viktig skritt for Changemakers posisjon og innflytelse overfor Kirkens Nødhjelp.

Siden sist har det også skjedd saker og ting i det politiske Norge som Changemaker kan takkes for. I juni ba Stortinget regjeringen om å vurdere å gå gjennom alle lån gitt til utviklingsland for å se om Norge har illegitim gjeld utestående.

Det hadde aldri skjedd uten Changemaker. Nå gjenstår det bare for regjeringen å følge opp.

Saken har tidligere vært oppe til diskusjon i Changemaker, og har vært et omstridt tema. På fjorårets Årssamling, fikk politisk utvalg hiv og aids (PUHA) 2008/09 i oppgave og forbrede saken på nytt til Årssamlingen 2009, da en endelig avgjørelse måtte bli tatt.

PUHA har brukt året som gikk på å sette i gang diskusjoner og seminarer på temaet for å utrede muligheten for en slik utvidelse. Med det nye utvalget, utvider Changemaker sitt kompetansefelt og får frihet til å uttale seg i flere saker som for eksempel tilgang til rent vann, psykisk helse, sult og underernæring og tobakksindustrien.

I tillegg kan utvalget fortsette å jobbe med hiv og aids og tilgang på helsepersonell, noe som fortsetter å være et viktig arbeidsområde for bevegelsen, til tross for at det nå ikke er et eget utvalg, forsikrer Ane Botterli, avtroppende leder i hiv og aidsutvalget.

PUHAs historie strekker seg tilbake til høsten 2004, da Changemaker startet med politiske utvalg. Tidligere var det ressursnettverk knyttet til hvert av temaene, men disse var litt vel uforpliktende og hadde veldig løs struktur. Så etter en del debatt ble politisk utvalg vedtatt av Årssamlingen 2004 – og startet altså høsten 04. PUHA var det første utvalget som tok i bruk forkortelse noe det tok de andre utvalgene nesten et halvår før de skjønte at forkortelser var kult.

Den første tiden jobbet PUHA mye med skolering, og på årssamlingen i 2005 stilte hiv og aids til valg som hovedtema, men etter en bitter debatt, vant klima. Dette var for øvrig første gang Changemaker valgte å ha et hovedtema å fokusere på.

På årssamlingen 2006 ble hiv og aids valgt som hovedkampanje, og etter mye reserch og intern debatt, endte PUHA og Changemaker opp med Hjernetyverikampanjen. En kampanje som fikk over 8000 underskrifter – noe som da var rekord i Changemakers historie.

I løpet av de årene Changemaker har jobbet med hiv og aids, har vi utrettet mye: • 2009: En samlet Utenrikskomité på Stortinget slår fast at Norge skal fastholde forbudet mot aktiv rekruttering av helsepersonell og være en aktiv pådriver for arbeidet for internasjonale regler mot aktiv rekruttering.

• 2008: Norske myndigheter slår fast at vi ikke skal drive aktiv rekruttering av helsepersonell.

• 2007: Over 8000 ungdom skrev under på kravene om at Norge ikke skal drive med aktiv rekruttering av helsepersonell fra fattige land som trenger helsepersonell selv.

• 2003: Fått tusener av ungdom samt biskoper, kjendiser og politikere til å stemple seg "HIV-POSITIV" – positive til mennesker med hiv.

• 2001: Vært med på presset som gjorde at Sør-Afrika fikk produsere billige kopimedisiner til sine aidssyke uten å bli saksøkt av legemiddelindustrien.

Og nå gjenstår det bare å se hvordan det nye utvalget vil forandre verden!

Interessert i å følge med på det hva det nye utvalget driver med, skriv deg opp på nyhetsbrevet.

Send en e-post til silje.langaker@gmail.com eller thea.sofie.rusten@gmail.com.

6 ] Changemaker Magasinet

Anne Marte S. Skaaland, Knut Arild Hareide, Knut Hjelleset

HISTORISKE SPARK Tekst: Vegard T. Foseide

Changemaker har heilt sia den spede starten i 1992 forandra verda ved å påverke politiske beslutningar med storstilte kampanjar og tilhøyrande kule og heftige aksjonar. Her tek vi eit tilbakeblikk i aksjonsarkivet til inspirasjon og glede for gamle og nye Changemakerar.

Denne gongen skal vi tilbake til 2004 og flaskepostkampanjen. Bakgrunnen var at ein ivrig Changemaker som då sat i klimautvalet, Sven Sandvik, reiste på ein konferanse i øystaten Kiribati, der ungdommar frå rundt ti andre Stillehavsstatar deltok.

Dei bestemte seg for å sende ei utfordring til den dåverande statsministeren Kjell Magne Bondevik om at framtida deira på øyene var alvorleg truga av mellom anna orkanar og at havet steig som følge av global oppvarming. Stillehavsungdommen skreiv òg at dei ikkje ville bli behandla som ein «utryddingstruga art» pga. oljeverksemda i land som Noreg. Changemaker høyrte på stemmene frå Sør, og tok til å

samle inn flaskepostar stappa med brev formulert av øyungdommen med overskrifta: «Øyene våre søkk i havet, stopp klimagassutsleppa no!»

Changemaker fekk samla inn over 2000 flaskepostar frå over heile landet, og lokalgruppene arrangerte aksjonar med små, «øyer» på gater og torg, og av og til med stillehavsdansarar for å få folk til å stoppe opp. Ved overleveringa av flaskene til den dåverande miljøvernministeren Knut Arild Hareide, bygde Changemaker ei synkande øy i eit flaskehav fylt med flaskepost i Oslo sentrum, og hadde eit forrykande arrangement med hula-hulaskjørtkledde Changemakerar i hawaiiskjorter og blomekransar. Pluss litt sensuell dansing før den beinharde politiske appellen frå den dåverande Changemakerleiaren Ingrid Stolpestad.

Ein av aktivistane som var med, Anne Marte Sundnes Skaaland, fortel om aksjonen:

«Vi var to stykk, Knut og eg, som hadde kledd oss ut for å symbolisere folk frå stillehavsøyer som skulle overlevere flaskepostane. Vi dansa ganske vilt til trommebasert, eksotisk musikk for å få merksemd til aksjonen, og eg hugsar spesielt då Knut skulle snurre meg litt rundt, men han glei og datt sånn at eg vart kasta rett opp i lufta og landa (heldigvis) i ein liten snøhaug oppå brusteinane. Eg trur faktisk det såg litt bra ut, for masse folk kom og såg på oss etter det. Har iallfall eit veldig godt minne frå den aksjonen!»

Kampanjen førte elles til at masse folk i Noreg fekk høyre om kravet frå stillehavsungdommen, og at Changemaker fekk folk til å tenkje på klimaendringar som noko meir enn berre potensielt dårleg skiføre, men òg som eit urettferds- og utviklingsproblem.

Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 7[ 7

Klima i valgkampen Tekst: Mari Seilskjær

Et flertall av norske velgere mener at klima er menneskehetens største utfordring, ifølge en ny undersøkelse fra SAE Vind.

Klima kan dermed bli en sentral sak i valgkampen. Changemaker magasinet har sett nærmere på de ulike partienes klimapolitikk.

Alle partier unntatt Fremskrittspartiet har uttalt at klimaendringer og global oppvarming er vår tids største utfordring. Det varierer likevel sterkt hvor sentral plass klimasaken har i de ulike partienes politikk. Partiene har denne våren vedtatt partiprogram for den neste stortingsperioden. Programmene viser at det er betydelige forskjeller mellom partiene, blant annet med hensyn til hvor store utslippskutt de går inn for, og om de vil forplikte seg til å kutte utslipp i Norge.

Internasjonal klimaavtale Klimasaken er av global karakter, og krever internasjonale løsninger. Alle partier unntatt FrP og Høyre skriver i partiprogrammet at togradersmålet må ligge til grunn for en internasjonal klimaavtale. Det innebærer at en klimaavtale må sikre at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke stiger mer enn to grader.

Changemaker er fornøyd med at de fleste partiene innser nødvendigheten av en klimaavtale med togradersmålet som fundament.

Rike lands ansvar Changemaker mener klimaregnskapet må ta utgangspunkt i økonomisk kapasitet og historisk ansvar. Klimabyrden må fordeles etter hvem som har forurenset mest, hvem som rammes hardest av klimaendringene, og hvem som har råd til å gjøre noe med dem. Fattige land som har forurenset lite skal kunne bruke ressurser på fattigdomsreduksjon framfor utslippsreduksjon.

De fleste partiene mener at rike land må ta et større ansvar enn fattige land i en ny internasjonal klimaavtale.

Arbeiderpartiet mener det ikke er moralsk riktig at noen skal kunne forurense mer fordi de er rike. I partiprogrammet deres står det at de ønsker ”en rettferdig byrdefordeling basert både på landenes historiske ansvar for klimaproblemet og deres økonomiske muligheter til å bidra”.

Sosialistisk Venstreparti skriver at ”hvert enkelt lands utslippsrettigheter skal være basert på innbyggertall. I tillegg må en avtale forplikte de rike landene med det historiske ansvaret, og de finansielle musklene til å betale både for egne utslippsreduksjoner og utslippsreduksjoner i fattige land, og på den måten bidra til utjevning av globale ulikheter på inntekts- og velferdsnivå”.

Rødt mener at Norge må ta klimaendringene på alvor og at Norge har en internasjonal forpliktelse til å satse på forskning og utvikling innen energi- og miljøteknologi. Videre skriver de at norsk kunnskap om miljøproblemer og miljøteknologi må stilles vederlagsfritt til rådighet for land i den tredje verden.

Senterpartiet og Kristelig Folkeparti skriver at byrdefordelingen mellom rike og fattige land må være ”rettferdig”, men presiserer ikke hva de legger i det. Venstre skriver at alle land må være med i en ny avtale, men at rike land må ta et større ansvar enn fattige.

Høyre og FrP går ikke inn på den globale byrdefordelingen i en ny klimaavtale.

KrF, Sp, Ap og SV skriver også i sine programmer at en ny internasjonal klimaavtale må inkludere fattige lands behov for økonomisk vekst og ren energi. Det må blant annet utvikles mekanismer for overføring av klimavennlig teknologi til utviklingsland. KrF og SV nevner i tillegg behovet for tilpasning blant de som rammes av klimaendringer.

Miljøpartiet De Grønne ønsker en ny avtale

der alle land er med, og der et tak på samlede globale utslipp som innebærer global klimanøytralitet i 2050 ligger til grunn; at hovedfokus for utslippsreduksjonene blir på de f.eks. 10 000 største globale punktutslippene og tilhørende konsern/stater, med oversiktlige og reelle nedtrappingsplaner finansiert i fellesskap.

Changemaker mener det er viktig å satse på utvikling og overføring av fornybar energi til utviklingsland, og ikke bare på karbonfangst og lagring. Teknologien for slik fangst og lagring er usikker, og for mye fokus på teknologioverføring kan svekke viljen til å investere fornybart.

Utslippskutt SV er det partiet som går inn for størst utslippskutt i Norge. De vil ha 40 prosent kutt (fra 1990-nivå) innen 2020. SV skriver i tillegg at de vil kutte tilnærmet 100 prosent av utslippene i Norge innen 2050. Venstre vil ha 25 prosent kutt og KrF vil ha 25-30 prosent kutt innen 2020. Disse tre partiene vil også betale for utslippskutt i utviklingsland i tillegg til kuttene de vil gjøre hjemme.

Høyre, Sp og Ap skriver i sine programmer at Norge må bli karbonnøytrale innen 2030.

Dette er den samme målsettingen som ble vedtatt i Stortingets klimaforlik fra januar i fjor.

At Norge skal være karbonnøytralt innebærer at utslippskuttene i utlandet og hjemme skal tilsvare 100 prosent av de totale utslippene i Norge. Senterpartiet ønsker at to tredjedeler av kuttene skal tas i Norge, mens Høyre og Ap ikke presiserer hva som skal tas i Norge og hva som skal tas gjennom kvotekjøp.

Rødt vil jobbe for at Norge skal redusere klimagassutslipp utover forpliktelsene i Kyoto-avtalen. I programmet skriver de at Norge skal basere sine utslippskutt på reelle kutt i industri og forbruk, ikke på å handle klimakvoter fra utviklingsland, som de mener er en metode som både er usolidarisk og nyimperialistisk i sin grunntanke.

Miljøpartiet De Grønne skriver at Norge må gå foran med offensive tiltak: I første rekke stans i videre nyutvinning av olje og gass, parallelt med omfattende og kontinuerlig ENØK-innsats i alle sektorer. Norge må sette opp en nasjonal plan for klimanøytral selvforsyning med all stasjonær og mobil energibruk innen 2020.

FrP har ikke satt noen mål for utslippskutt.

8 ]8Changemaker ] Changemaker Magasinet Magasinet

Dette er et bilde på hva klimaendringene fører med seg. Tsunami rammet sør-kysten av India, og enkelte fiskerlandsbyer ble helt utradert.

Foto: Hege Opseth/Kirkens Nødhjelp.

Changemaker mener det er bra at de fleste partiene setter konkrete mål for utslippskutt, men syns det er for dårlig at noen partier ikke vil forplikte seg til kutt i Norge.

Arbeiderpartiets uttalelser om at de ønsker at rike og forurensende land tar det største ansvaret for utslippskutt, er lite troverdige så lenge de ikke ønsker å forplikte seg til å kutte i utslippene i Norge. Changemaker bemerker også at for å få til en effektiv og rettferdig klimaavtale i København i desember, må Norge kutte mer enn de ulike partiprogrammene viser. Partiene må også belage seg på kutte mer enn det FNs klimapanel har lagt frem prognoser for. Nyere forsking, samt statistikk fra det internasjonale energibyrået, viser at økningen i klimautslipp er større enn det den siste rapporten til FNs klimapanel legger til grunn.

Changemaker etterlyser derfor høyere kutt i samtlige partiprogram. Økt oljevirksomhet Det er bred politisk enighet om at klimagassutslippene må reduseres. Mange partier er likevel positive til å åpne nye oljefelt i Nord-Norge, selv om dette betyr økte utslipp.

Ap var pådriver for at den rød-grønne regjeringen i mai i år ga grønt lys til utbygging av Goliat-feltet nord for Hammerfest.

Goliat vil bli det første olje- og gassprosjektet i Barentshavet. Utbyggingen fikk støtte av Høyre og Frp. Høyre og Frp er også positive til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Arbeiderpartiet har foreløpig ikke gått inn for å verne disse områdene mot oljevirksomhet, men tar endelig stilling til spørsmålet når forvaltningsplanen skal behandles i 2010.

Venstre, SV, Sp og KrF sier nei til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Venstre har satt som betingelse for sine mulige regjeringspartnere at det ikke skal åpnes for oljeboring i disse områdene. SV og Sp har ikke villet stille noe slikt ultimatum.

Changemaker mener at oljeproduksjon aldri kan bli miljøvennlig. Det er usolidarisk av Norge å øke sine klimagassutslipp. Utslippene fører til klimaendringer som først og fremst rammer fattige mennesker i Sør.

Klimapress Klima blir en av de viktigste sakene i høstens valgkamp. Klimaspørsmål er relevant på en rekke politiske områder, som næringsliv, handel, samferdsel, energi og forsvar. Derfor er det viktig å få en regjering med høye ambisjoner, konkrete tiltak, og en helhetlig, forsvarlig og miljøvennlig politikk. Changemaker ønsker en regjering som vil ta ansvar under klimaforhandlingene i København i desember. Vi vil se høyere ambisjoner enn det som står i partiprogrammene, og Changemaker vil opprettholde klimapresset utover høsten.

Partioversikt:

ikke blant KrFs mest sentrale saker i valgkampen.

Rødt hever klimatrusselen i sitt partiprogram. De skriver at kapitalismen må avskaffes og erstattes med et demokratisk, sosialistisk samfunn. Bare et samfunn som avskaffer profitten som drivkraft og styres av menneskenes behov og naturens tåleevne, kan hindre en ødeleggelse av jorda.

Senterpartiet vil redusere energiforbruket og satse mer på fornybar energi. Partiet ønsker en stor omlegging til fornybar energi i norsk næringsliv. Senterpartiet er opptatt av Norges muligheter til og ansvar for å bringe verden nærmere en klimaløsning. Klima får likevel lite oppmerksomhet sammenlignet med partiets øvrige saker.

Miljøpartiet de Grønne mener store omveltninger må til.

De skriver at dersom dagens vekstdrivende økonomi fortsetter, vil nye energiformer kun være en utsettelse av klimaproblemet. En viktig del av klimapolitikken vil derfor være økonomisk nyorientering. Parallelt med utslippsmål for klimagasser må det settes nasjonale tak på den totale energibruken per innbygger.

I Sosialistisk Venstrepartis partiprogram løftes klima fram som den store hovedsaken. Partiet framhever at Norge som rikt og forurensende land har forpliktelser overfor verdens fattige, fordi det er de som rammes hardest av klimaendringene. Partiet tar også til orde for kraftige nasjonale utslippskutt. SV har imidlertid vanskeligheter med å få gjennomslag for klimapolitikken sin i regjering.

Venstre framhever miljø og klima som en av fire hovedsaker ved dette valget.

Partiet ønsker ambisiøse utslippskutt i Norge og en ny internasjonal klimaavtale der rike land tar størst ansvar. Global urettferdighet er imidlertid ikke betont i Venstres klimapolitikk. Partiet har lite fokus på Norges ansvar overfor de som rammes hardest av klimaendringene.

Kristelig Folkepartis klimapolitikk tar utgangspunkt i forvalteransvaret: Mennesket er satt til å forvalte jorden på en best mulig måte. KrF vektlegger solidaritet med verdens fattige i sin klimapolitikk. Partiet ønsker reduksjon av klimautslipp i Norge. Klima er imidlertid

Arbeiderpartiet har et tydelig solidaritetsperspektiv på klimasaken.

De tar imidlertid ikke konsekvensene av disse utgangspunktene, og i praksis må klimahensyn vike til fordel for andre interesser, om økonomisk vekst og sysselsetting.

Arbeiderpartiet ønsker ikke å forplikte seg til utslippskutt i Norge, og åpner for ny oljevirksomhet i Nord-Norge. Partiet er ikke villige til å gjøre betydelige strukturelle endringer og til å satse grønt i stor skala.

Klima ble knapt nevnt på Høyres landsmøte i vår, og er neppe blant sakene Høyre vil legge vekt på i valgkampen. Partiet setter lite ambisiøse klimamål. De er positive til internasjonal kvotehandel, men lite opptatt av å kutte utslipp i Norge. Klimasaken står ikke sentralt i Høyres program for årene framover.

Fremskrittspartiet mener det fortsatt er usikkert om klimaendringene er menneskeskapte.

Partiet ser ikke alvoret i klimakrisen vi står overfor, og har følgelig ingen klimapolitikk som er egnet til å møte disse utfordringene. Partiet har heller ikke tatt stilling til hvilken posisjon Norge bør ha under forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale i København i desember. Det vil si at velgerne først etter valget får vite hva Fremskrittspartiet vil gå for i forhandlingene dersom de havner i regjering. Fremskrittspartiet er klimaverstingen blant de norske partiene.

Changemaker Magasinet [ 9

Changemaker har fått

egen skoledag!

kalender 14.–16.AUGUST:

”Den globale skoledagen” er nå prøvd ut på to videregående skoler med stor suksess. Dagen er bygd opp som en vanlig skoledag, men innholdet i fagene er annerledes gjennom at hvert fag har fått en Nord-Sør vinkling. I naturfag er det for eksempel oppgaver rundt byrden av klimakutt, i gym spiller man urettferdig fotballkamp og i engelsk ser man en film om problemstillinger rundt hiv og aids. I løpet av skoledagen er man innom alle temaene som Changemaker jobber med.

Den globale skoledagen har blitt godt mottatt og vi gleder oss til å gjennomføre den på flere skoler. Med støtte fra nasjonalt senter for realfagsrekruttering (www.renatesenteret.no) har vi mulighet til å nå ut til skoler over hele landet. Vi har også ”utdannet” 10 lærere til skoledagen gjennom et helgekurs.

!

Går du på videregående skole og ønsker å få den globale skoledagen til din skole?

Ta kontakt med Maja Garnaas (mag@nca.no) Er du over 18 år og ønsker å bli lærer for skoledagen?

Vi skal ha nytt helgekurs i oktober.

Ta kontakt med Maja for mer informasjon.

Mela-festivalen - mangfald og multikulti Oslo

20. august: Konferanse om Fairtrade og etisk handel Sauda

14.september: Same- og stortingsval. heile Noreg

21.september: Internasjonal fredsdag New York, globalt

22.-23. september: FN-toppmøte om klima New York.

9.-11.oktober:

Changemakers haust-SNU! Sør-Nord-Utviklings-seminar/leir.

Lærerike og spennande seminar, debattar, moro, våpeneksportaksjon med meir!

Nesodden

Urettferdig fotballkamp var på timeplanen. Et av lagene fikk handikap i form av bind for øynene, tunge sekker, vannflasker i pose og noen ble bundet sammen ved hjelp av tau.

8.-18.oktober: Film frå Sør Filmfestival. Oslo.

13. oktober: LNU kurs i retorikk og argumentasjon Oslo

15.-18.oktober: Dette skal demonstrere at vi har ulik utgangspunkt i verden i forhold til at utviklingsland f.eks. har en tung gjeldsbyrde og rammes hardt av klimaendringer.

10 ] Changemaker Magasinet

Blå oktober – retten til vatn Globalt

24.oktober: FN-dagen Globalt

KULTUR BOK

FILM

«Three Letter Plague» av John Steinberg.

Battle in seattle

Anmeldt av Maria Philippa Rossi

Anmeldt av Karoline Y.L. Iversen

«Når folk dør som fluer innenfor gangavstand til behandlingssentre, tror jeg det må være en feil et sted, en misforståelse mellom institusjoner og mennesker. Denne boken er et forsøk på å finne ut om jeg har rett.»

Noen kom for en konferanse, andre kom for en sak. Enkelte kom for en konfrontasjon. Det som hendte i Seattle forandret livene deres.

Det forandret byen. Det forandret historien.

Slik begynner sørafrikanske John Steinberg boken «Three Letter Plague» om mannen Sizwe og om aidsepidemien som herjer Afrika. Sizwe bor i landsbyen Ithanga i Sør-Afrika.

Det bor ikke mer enn et par hundre mennesker der, og de fleste er arbeidsløse. Hiv og aids er et stort problem. Til tross for Leger Uten Grensers tilstedeværelse og muligheten for å teste seg og bekjempe sykdommen nekter Sizwe å finne ut om han er hivpositiv eller ikke. Det er denne problemstillingen som er utgangspunktet for Steinbergs forsøk på å forstå aidsgåten og hvorfor folk fortsetter å bli smittet, til tross for opplysningskampanjer og seksualundervisning.

Det er ca 40 millioner hivsmittede i Afrika (to tredjedeler av verdens smittede). På grunn av manglende medisiner var det å være hivpositiv tidligere det samme som å ha en dødsdom hengende over seg, og mange unngikk å finne ut om de var smittet for å slippe stigmatiseringen fra folk rundt seg. Nå derimot finnes det medisiner som kan bremse utviklingen av aids og folk lever nokså normale liv som hivpositive.

Stigmatiseringen derimot er fortsatt et problem, og i «Three Letter Plague» utforsker Steinberg for-dommene som er knyttet til det å ha hiv eller aids i Sør-Afrika. Han ser på historie, identitet, sosial status og tar for seg spørsmål som går på modern-isering, vennskap og rase. Men når alt kommer til alt er folks største frykt: «Hva kommer naboen til å si?».

Boken er godt skrevet og gir leseren et innblikk i noen av de spørsmålene og temaene som ligger bak hivpandemien, og mulighetene og hindringene for å bekjempe den. For det gjelder ikke bare å få et positivt eller negativt svar. Sykdommen må du leve med resten av livet.

I 1947, like etter 2. Verdenskrig underskrev 23 nasjoner en handelsavtale kalt GATT. Formålet var å liberalisere og fremme internasjonal handel.Det skulle skape stabilitet og en global fellesskapsfølelse. Siden ble GATT utvidet med flere medlemskapsland og ble omdøpt til WTO (World Trade Organization).

Med over 150 medlemsland går 90 % av verdens handel gjennom WTO. Til forskjell fra GATT så kan WTO ilegge bøter til medlemsland som ikke følger reglene. Utover å fremme ”Free trade”, skal WTO sørge for at utviklingsland også skal få glede av verdens handelen.

Tross problemer og kritikker, vokser WTO seg fortsatt sterkere.

Etter denne innledningen at får vi se noe av det som skjedde i 1999.

Filmen er en god blanding av dokumentar og drama, noe som tidvis er litt irriterende, men også nyttig.

Jeg storkoste meg med demonstranter som vil hjelpe skilpadder, men underliggende er kampen for en bedre klode.

Filmen har hentet inspirasjon fra ekte hendelser, men alle karakterene er fiktive. Det er brukt en del vold og pepperspray i denne filmen. Det er ikke demonstrantene som utøver volden, men politiet, som er pakket inn med skuddsikre vester, hjelm og skjold.

Regissøren Stuart Townsend samler sammen en bra gjeng med folk, og viser hendelsene fra både demonstrantene, politiet og delegatene sine perspektiv. Det de har til felles er at de befinner seg i kaoset i gatene i Seattle. Townsend bruker bilder og filmklipp fra ekte hendelser og fletter det inn med fiksjonen. ”Battle in Seattle” illustrerer hvordan ordinære mennesker mot alle odds kan for andre verden.

Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 11 [ 11

SVs Audun Lysbakken var blant debattantene da Changemaker arrangerte partidebatt om norsk våpenkontroll.

Filmskaper og journalist Erling Borgen er æresmedlem i Changemaker og har alltid mye viktig informasjon å dele med oss.

Finansmannen Sony Kapoor holdt innlegg om skatteparadiser.

U N S r e somm n i Berge

Tekst: Nina Rose Foto: Feras Gharbawi

21.-26. juni var 100 deltakere fra hele Norge på plass på Lærerhøgskolen i Bergen for å være med på årets høydepunkt; SommerSNU 2009.

Under SNU lærte changemakere en hel masse og hadde det veldig gøy sammen.

SommerSNU markerer slutten på et Changemaker-år og begynnelsen på et nytt.

Programmet var tettpakket med politiske verksteder, kreative aktiviteter, konserter, stor aksjon og gjester som statssekretær Håkon Gulbrandsen, journalist og dokumentarfilmskaper Erling Borgen og fredsarbeideren Petter Skauen.

Statssekretær i UD, Håkon Gulbrandsen, måtte svare på mange kritiske spørsmål.

Under SNU feiret vi oss selv, så tilbake på milepæler og frem mot nye mål og visjoner.

Mottoet er det samme hvert år: Klart vi kan forandre verden!

..og lo MASSE.

Deltakerne på sommerSNU lærte MYE..

12 12 ] Changemaker ] Changemaker Magasinet Magasinet

Involve Yourself holdt workshop om menneskerettigheter der sluttresultatet ble fantastiske kortfilmer.

Bli med på HøstSNU Dina Willemse t.v. ble kåret til den gjeve prisen: Forandre Verden Nerden.

på Nesodden utenfor Oslo

9.-11. oktober!

Workshop om det nye Changemaker temaet: Global helse.

Send en e-post til

mag@nca.no for påmelding.

Info kommer på nettsiden www.changemaker.no.

Glade jenter på sommerfest!

Sommerfest med meksikansk tema.

Kjempegod mat og topp stemning!

Flere kastet seg i dansen under sommerfesten.

Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 13 [ 13

EFTAs frihandelsavtale med Colombia

Av Helene Bank (For velferdsstaten og Handelskampanjen) Illustrasjon: Anne Ree

Norge og EFTA har framforhandlet en frihandelsavtale med Colombia. Den ble signert den 24. november 2008.

Ifølge nærings- og handelsminister Sylvia Brustad vil avtalen ivareta norske næringslivsinteresser og fremme engasjement for menneskerettigheter, sosiale standarder og arbeidstakerrettigheter.

Den rødgrønne regjeringserklæringen lovet at regjeringen ville jobbe for at handelsavtaler ikke skulle frata utviklingsland muligheter til å benytte seg av de utviklingspolitiske virkemidlene som i sin tid var viktig for å bygge den norske velferdsstaten.

Ifølge fagorganisasjoner og andre fra det sivile samfunn i Colombia er det mer sannsynlig at avtalen vil både føre til at regimet og president Uribe vil ta avtalen til inntekt for seg, og at selve avtalen vil forverre forholdene både for fagorganiserte, studenter, urfolk og miljøet.

Arbeidsuhell eller Næringsdepartementets sololøp?

I Colombia finnes det nesten 4 millioner internflyktninger. Urfolk og andre minoritetsgrupper utsettes for vold og tvangsfordrivelse fra sine landområder. Jorda og regnskogen åpnes for industrielt landbruk og store økonomiske utviklingsprosjekter som vannkraftanlegg og gruvevirksomhet som er en trussel mot regnskog, vannressurser og matsikkerhet.

14 ] Changemaker Magasinet

Bare i 2008 ble 41 tillitsvalgte fra fagbevegelsen drept i Colombia. Over 2.670 medlemmer av fagbevegelsen i Colombia er blitt drept siden 1. januar 1986. Også studentene i Colombia lider under myndighetenes politikk som stempler alle kritiske røster som potensielle terrorister. 592 tilfeller av overgrep mot studenter er registrert i perioden 2002 til 2006. Drap, tortur, kidnapping og arrestasjoner skjer rett som det er.

1) Krigen om produksjon og bearbeiding I utviklingsdebatten har handel og markedsadgang til rike lands markeder blitt en tenkning som står nesten uimotsagt. Dermed forhandler rike land stadig mer omfattende frihandelsavtaler med fattige land. Men i stedet for å bidra til vekst og utvikling, har de vist seg å øke fattigdom, matusikkerhet og gjeld i utviklingslandene.

Næringsdepartementet har framforhandlet en avtale med et regime som undertrykker opposisjonelle, og inngått en næringspolitisk avtale med verdens farligste land for fagorganiserte. Mens avtalen ble ferdigforhandlet ble urfolksledere som demonstrerte mot slike frihandelsavtaler drept og skadet av det colombianske politiet.

For å forstå debatten og kritikken er det viktig å stille seg spørsmålet: Hva skal til for å handle?

Noen vil si penger, andre markeder. Helt grunnleggende er det imidlertid å ha noe å handle med. At folk har arbeid og produserer varer og tjenester.

I tillegg til det demokratiske problemet som har oppstått med denne avtalen, skal denne artikkelen fortelle om fem områder der avtalen vil kunne få fatale konsekvenser for Colombias folk og miljø.

Men for de som produserer er det ikke avgjørende om resultatet av deres arbeid eksporteres. Eksport er bare nødvendig for å kunne bytte varer og tjenester som en ikke har i eget land, med andre land som har slike varer.

Derfor er det viktig at bytteforholdet mellom det en selger/eksporterer, og den en kjøper/

!

Hva kan du gjøre?

I Bergen har det blitt skrevet et eget brev til stortingsrepresentantene fra Hordaland, for å utfordre dem på om de mener at avtalen må på høring.

I disse valgkamptider er det viktig å gjøre det samme i alle fylker. importerer er så jevnt at en ikke øker utenlandsgjelden.

Det er altså ikke det samme hva en produserer?

Selvfølgelig er det ikke det. Hvis et land spesialiserer seg på å eksportere kaffebønner og et annet på moblitelefoner, så blir bytteforholdet skjevt. Hvis et land spesialiserer seg på advokattjenester og et annen på å sy klær for multinasjonale klesgiganter, blir også bytteforholdet skjevt.

Nasjonal industri vil kunne bli utkonkurrert av store internasjonale selskap, og produksjonene primitivisert. Dette skjer ved at Colombia skal kutte all toll på import av industrivarer. Tusenvis av arbeidere kan dermed miste jobben.

Avtalen med Colombia vil bidra til å forsterke Colombia som råvareeksportør. Det betyr økt press på naturressursene og regnskogen, at småbønder blir presset av jordlappene sine for å skape plass til store eksportjordbruk.

Samtidig presses arbeidsbetingelsene til arbeiderne.

2) Like regler styrker den sterke Hovedregelen i frihandelsavtaler er at landene skal sørge for likebehandling av alle økonomiske aktører, innlandske som utenlandske.

Utenlandske selskap kan gis bedre betingelser, men nasjonale eller lokale leverandører kan ikke gis særfordeler, for eksempel gjennom offentlig innkjøp eller toll som kan beskytte dem mot altfor rå konkurranse med utenlandske giganter.

Sør-Afrikas første demokratiske president, Nelson Mandela sa engang at om Sør-Afrika skulle konkurrere med like regler i det globale markedet, så ville det være som om han skulle kjempe i bokseringen med Mike Tyson. Sentralt i våre egne velferdsordninger er at de svake skal få spesielle betingelser for at de skal få mer like muligheter med de mer ressurssterke i samfunnet.

Frihandelsavtaler gir bare begrensede særfordeler til de svakeste, og da bare i en kort overgangsperiode. Dette gjelder både avtaler mellom få land, og avtaler i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

3) Kampen om teknologien En gammel kamp i handelsregelverk er spørsmålet om patentbeskyttelse for teknologiske oppfinnelser, som er utviklet og paten-

Ønsker du å skrive til stortingsrepresentantene i ditt fylke, kan du kontakte redaktøren for magasinet, Nina Rose, dersom du ønsker å bruke brevet fra Hordaland som mal.

Følg opp med listetoppene i ditt distrikt.

Dette kan være noe lokalgruppene kan tert i industriland, slik som medisiner, produksjonsteknologi og klimateknologi. Men i tillegg ønsker en del industriland at deres storselskap innen medisin- og matproduksjon skal kunne få tilgang til tradisjonell kunnskap som lokalsamfunn og urfolk har utviklet, og til genetiske ressurser i landbruket og regnskogen. Dermed blir det en slags omvendt teknologioverføring - fra Sør til Nord. Denne prosessen kaller vi genrøveri.

Colombia-Efta-avtalen går lengre enn WTO når det gjelder såkalt immaterielle rettigheter og patentering. Vi kaller det TRIPS+, det vil si mer omfattende enn det som kreves i WTO. Dette vil få alvorlige følger for matsikkerheten og småbønders rettigheter, og folks tilgang til billig medisin. Det vil også få konsekvenser for framtidige regjeringers anledning til å overføre teknologi for å skape industri eller klimatilpasset energiproduksjon. Dette er også en kamp om bearbeiding og høyverdiproduksjon som bidrar til å holde utviklingsland som råvareprodusenter.

4) Nykolonial kamp om råvarene I forbindelse med matvarekrisen som forsterket seg i løpet av 2008, ble 100 millioner flere mennesker rammet av sult. Flere utviklingsland gjorde tiltak for å hindre eksport av matvarer, for å unngå opprør blant sultne innbyggere. Krisen er ikke over, og den har økt bevisstheten om politikk for matsikkerhet.

Krisen har også ført til et nytt trekk i frihandelsavtalene. Det er EU som har startet det, men EFTA følger nå opp med samme krav. Kravet er at alle tiltak som hindrer eksport må fjernes. Dette betyr at utenlandske selskap nå kan etablere seg innen tømmerhogst, agrodrivstoff, fiskeoppdrett med mer, og regjeringer i Colombia vil ikke ha anledning til å ha toll på eksport, eller legge andre begrensninger på eksporten for å sikre bearbeiding i eget land og skape arbeidsplasser.

For oss i Norge er det viktig å vite at bak en slik klausul i Colombiaavtalen finner vi kanskje norsk fiskeoppdrettskapital, og mineralgjødselprodusenten - Yara, eller det sveitiske Nestlé som vil tappe av vann på flasker.

5) Velferd til salgs Avtalen gir selskap i EFTA landene tilgang til offentlige innkjøp. Med offentlige innkjøp kan en regjering handle lokalt for å opprette arbeidsplasser. Alle industrialiserte land har

gjøre, eller kontakt venner eller andre lokale organisasjoner og hør om de vil være med. Følg opp etter valget!

Publiser resultatet i lokale medier.

Det er også en sak at noen ikke gidder å svare. Men dere kan jo ringe dem opp og spørre på nytt. brukt en slik politikk for å bygge opp landet.

Avtalen går også like langt som WTO når det gjelder å sidestille offentlige tjenesteleverandører med private. Dermed legges det press på privatisering og konkurranseutsetting. Dette betyr at utenlandske selskap kan tilby tjenester til den rike andelen av befolkningen, og dermed undergrave tiltak og skattevilje for å få velferdstjenester til den fattige delen av befolkningen.

En tredje måte avtalen undergraver velferden på er at det fleste utviklingsland har en stor andel av sine statsinntekter fra toll på import.

Det kan være opp til 24-38 %. Når all toll skal kuttes slik at import fra EFTA-landene skal bli billigere, mister samtidig staten inntekter som kan brukes på offentlige tjenester. Selv om Colombia i dag har en svært undertrykkende regjering, vil også framtidige regjeringer bli bundet av denne avtalen.

Gjenopprett demokratiet i Norge og Colombia Midt opp i dette er det håp, og vi kan alle være med å gjøre noe. Her er noen forslag.

Forhandlingene var hemmeligholdte.

Avtalens innhold ble ikke offentliggjort før den var signert. Uten offentlig debatt står Stortinget igjen med valget mellom å godkjenne eller forkaste avtalen. En reell demokratisk behandling avhenger av offentlig debatt.

Derfor krever 20 organisasjoner i Norge at avtalen må konsekvensutredes og ut på høring. Kravbrevet ligger her: http://www.velferdsstaten.no/Artikkler/Colombia+-+EFTA+ frihandelsavtale+-+rapport+og+krav+om+ h%F8ring.html.

AUF har tilsluttet seg i etterkant. Fagorganisasjonene LO og Unio har hatt sine egne prosesser inn mot regjeringen. Videre har LOkongressen vedtatt at de også vil ha høring.

Engasjementet har ført til at godkjenning i Stortinget er utsatt og regjeringen har tenkt å reise til Colombia med NHO, nærings- og arbeidsgiverorganisasjonen HSH, og fagorganisasjonene.

Selv om avtalen er forferdelig, har vi foreløpig valgt å legge oss på kravet om høring. Grunnen til at det kan være et tilstrekkelig første skritt kan vi finne i norske folkeeventyr: Når sola skinner på trollet sprekker det.

La oss jobbe sammen for å få til det.

Changemaker Magasinet [ 15

changemaker PÅ KONFERANSE

Klimapolitikk over en Döner Tekst: Jarand Ullestad og Frikk Nesje Foto: Jarand Ullestad og Jens Aas-Hansen

Klokken tikker fort nå! Bare fire måneder gjenstår til klimatoppmøtet i København starter. På veien frem mot den nye klimaavtalen er det mange stoppesteder.

Et av disse var Bonn i Tyskland. Der var Changemaker representert.

Changemaker var med på forhandlingene fram mot en ny klimaavtale som pågikk i Bonn de første to ukene av juni. Forhandlingsdelegater fra 182 land, representanter fra frivillige organisasjoner, og et helt organisasjonsapparat møtes igjen når forhandlingene fortsetter i august. Kun tre møter gjenstår før en avtaletekst skal være klar til å underskrives i København i desember, og etter alt og dømme ser dette ut til å bli et vel stramt tidsskjema.

!

Forhandlingene om den nye klimaavalen blir stadig mer konkrete. I Polen før jul diskuterte man i stor grad idealer og prinsipper. Nå har en forhandlingstekst kommet på bordet.

Verdens land snakker mer og mer om detaljer og konkret tekst enn før. Dette selv om mange land er forsiktige med å åpne seg helt.

I Bonn forhandlet man på flere områder. Felles visjon, finansiering, tilpasning til klimaendringer, finansiering av klimatiltak og reelle utslippsforpliktelser er de mest sentrale temaene.

Mange utfordringer gjenstår før et akseptabelt resultat ligger klart. Faktisk har ikke forhandlingene om teksten egentlig begynt ennå – forhandlingene i Bonn har i all hoved16 16 ] Changemaker ] Changemaker Magasinet Magasinet

Budskapet fra aktivister på toppmøte: utsettelse dreper!

sak gått med på forberedelser. Partene har gjennomgått utkast, lagt til nye forslag og noen har pekt ut uakseptable forslag som må forhandles om senere. Mens antall forslag øker, øker også motsetningene mellom partene. Mange rike land har ennå ikke levert inn nye målsetninger for utslippskutt, og av de som har gjort det er det ingen som har levert tall i nærheten av det som er nødvendig.

Japan var sist ut med et «svært ambisiøst» mål på åtte prosent i forhold til 1990. Norge har i klimaforliket forpliktet seg til 20 prosent.

t rikk blogge Jarand og Forhandlingene. fra Bonn-f innlegg på Les deres .wordpress.com! klar tvikan

på hjemmebane. USA ligger et sted mellom null og fem. Samtidig anbefaler FNs klimapanel at rike land kutter 25-40 prosent for å unngå irreversible klimaforandringer.

Jarand Ullestad til høyre og Frikk Hugo Bø Nesje til venstre.

Samtlige av disse landene har gjennom FNs Klimakonvensjon forpliktet seg til å «bevare klimasystemet til fordel for nålevende og kommende generasjoner, på grunnlag av rettferdighet og i overensstemmelse med deres felles, men differensierte ansvar og deres respektive evner og muligheter». I henhold til nettopp prinsippet om differensiert ansvar krever land som Sør-Afrika og Filippinene at Norge kutter mer enn 70 prosent innen 2020.

Norge har et stort historisk ansvar for klimaforandringene vi nå er vitne til, i tillegg har vi også tjent oss rike på oljeproduksjon.

Av den grunn må Norge oppjustere ambisjonsnivået i klimaforliket og vise at vi virkelig er en miljønasjon!

Gjeld, kapitalflukt og finanskrisa Tekst: Vegard T. Foseide Foto: Martine Dahle Huse og Astrid Iversen

Nyvalt leiar i gjeldspolitisk utval, Astrid Iversen, og nyvalt nestleiar i Changemaker, Vegard T. Foseide, var i juni i Barcelona på den årlege EURODAD (European network on debt and development)-konferansen.

Frå Noreg kom òg representantar frå SLUG (aksjon Slett u-landsgjelda) og Kirkens Nødhjelp, i tillegg til omkring 100 andre frå gjelds- og utviklingspolitiske organisasjonar frå heile verda. Temaet var finanskrisa, med fokus på å komme med nye løysingar på dei nye utfordringane som krisa kjem med. For Changemaker sin del vart det mest kompetansebygging og litt nettverksbygging, men det kom klart fram at Changemaker sitt arbeid for m.a. norsk gjeldsslette blir lagt merke til.

Kapitalflukt var eit av tema som det vart brukt mykje tid på, og det er ingen tvil om at dette er eit enormt utviklingsproblem som Changemaker har gjort rett i å byrje å jobbe med, som Årssamlinga vår vedtok i sommar. Det var òg ein del fokus på dei internasjonale finans-

"Banken vinner ikke alltid."

institusjonane IMF (det internasjonale valutafondet) og Verdsbanken pga. den aukande rolla dei får med å administrere både bistandspengar og fleire lån til land for å lette konsekvensane av finanskrisa. Dette gjer at arbeidet med ansvarleg långjeving og reformar av finansinstitusjonane blir endå meir aktuelt.

Av dei meir konkrete resultata frå konferansen, så vart organisasjonane der einige om å kreve, frå sine respektive regjeringar, ein fem års rentefri gjeldsnedbetalingspause for låg- og mellominntektsland, og at arbeidet med ein internasjonal gjeldsforhandlingsmekanisme blir prioritert.

Elles var det veldig godt å observere at utpå kveldane etter 9-10 timar med føredrag, paneldebattar, diskusjonar og gruppearbeid, så var det både dansing og samling rundt gitaren som på eit vanleg ChangemakerSNU – berre at fleirtalet av folka var både to og tre gonger eldre enn ein gjennomsnittleg Changemaker. Det gjev godt håp for meir framtidig verdsforandring.

Astrid og Vegard brukte tid på stranda i Barcelona for å lade opp batteriene og forberede seg til konferansen.

Vegard T. Foseide og Astrid Iversen sitter klare i konferanserommet.

Diskusjon om løsninger på finanskrisen.

Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 17 [ 17

CHANGEMAKERNE Sigurd

Kristine

Øistein

Tekst: Maria Philippa Rossi Foto: Privatbilder av familien Moskvil Thorsen Changemaker Magasinet intervjuer vanligvis en Changemaker som svarer på 15 spørsmål. Denne gangen har vi gjort det litt annerledes og har intervjuet en Changemaker familie! Søsknene Moskvil Thorsen; Sigurd (24), Øistein (29) og Kristine (33), har vært mer eller mindre aktive siden tidlig 90-tallet, og er flotte eksempler på hva det kan bety å være en Changemaker.

Søsknene Thorsen er oppvokst i Sudan, Etiopia og Laos, og med foreldre som jobbet i Kirkens Nødhjelp falt ikke eplet langt fra stammen, og alle har vært aktive i Changemaker.

«For meg personlig, ble jeg med i Changemaker fordi jeg følte det var et miljø med folk som var opptatt av de samme tingene som meg. Jeg følte meg hjemme og tilpass der, mer enn noe annet sted - et lite internasjonalt fokusert Norge», sier Øistein.

Nå bor han i New York og jobber for Oxfam. Øistein forteller at han falt pladask for opp-ned-globen og slagordet «Klart vi kan forandre verden!». Over 15 år etter starten er slagordet fortsatt en viktig del av Changemakers filosofi, nettopp det at du kan gjøre en forskjell! Øistein sier at man aldri slutter å være Changemaker, og jobben hans for Oxfams Control Arms kampanje jobber for en global våpenhandelsavtale, noe som også er et av Changemakers interesseområder.

Eldste i søskenflokken, Kristine, bor i Oslo med samboeren fra Kenya og datteren på to år. Hun har videreført erfaringene fra Changemaker til en jobb i Kirkens Nødhjelp som koordinator for Sudan.

Engasjementet hennes i Changemaker begynte like etter selve Changemaker-eventyret begynte i 1992. Familien hadde flyttet hjem fra Afrika et par år tidligere, og hun begynte rett på ungdomsskolen.

18 18 ] Changemaker ] Changemaker Magasinet Magasinet

«Den første tiden i Norge var tøff og jeg følte meg på mange måter fremmedgjort i min nye hverdag som ungdomsjente i Norge hvor vennene mine snakket mest om gutter, sminke og kropp. Derfor var det fantastisk å bli med i Changemaker. Vi var ikke mange på den tiden, men alle var veldig motiverte og det var stor lykke for meg å være i et miljø som ville forandre verden,» sier Kristine.

Urettferdighet, fordeling, forbruk og fattigdom har alltid vært temaer rundt familien Thorsens middagsbord og søsknene måtte tidlig forholde seg til en urettferdig verden. Kristine sier at det har vært delvis smertefullt å leve så tett på disse temaene.

«Vår barndom var ikke preget av morsomme aksjoner på Karl Johan, men av personlige møter med fattigdom, nød og urettferdighet,» sier Kristine, og på grunn av disse opplevelsene var det utrolig fint å bli med i et miljø der andre var opptatt av de samme temaene og hadde et brennende engasjement og vilje til å gjøre noe med dette engasjementet.

Yngstemann Sigurd studerer statsvitenskap i Oslo og var nestleder i Changemaker i 2007-2008. Med to eldre søsken i organisasjonen var det ikke vanskelig å bli engasjert.

«Mine eldre søsken har nok helt klart påvirket meg til å delta i Changemaker, men det var et personlig bevisst valg jeg tok. Jeg var frustrert over hvordan verden så ut, og fikk snudd frustrasjonen til konkret handling og diskusjon i Changemaker!» sier Sigurd.

«Verden trenger engasjert ungdom! På det mer individuelle nivået får man ekstremt mye erfaring av å engasjere seg i Changemaker,» sier Sigurd, og legger til at «som aktiv Changemaker vet man mye om politiske temaer andre kan svært lite om. Man utruster seg selv med mye kunnskap.»

Changemaker har hatt mange temaer på agendaen, og Kristine sier at temaene i høyeste grad fortsatt inspirerer og gir grobunn for spennende diskusjoner når familien samles.

Gjeldsslette er en viktig sak for søsknene, og de husker godt aksjonene for gjeldsslette i 1999-2000, da over 150 000 underskrifter ble samlet inn i Norge, og mer enn 25 millioner globalt.

Gjeld for 100 milliarder dollar ble slettet som følge av aksjonene som pågikk verden over, og Øistein er stolt over at Changemaker tok del i dette.

«Ungdom og ny energi trengs i korridorene på FN i New York,» sier han. «Jeg synes Changemaker bør ha et fast sete på Norges delegasjon til FN. Det er farlig å overlate politikk og diplomati til politikere og diplomater. De jobber for deg, så den beste måten å få dine saker på deres agenda er å engasjere deg! Også er det innmari gøy!»

Handel er også et viktig tema, og som et resultat av mye urettferdig handel startet Kristine Norges første fairtrade kaffebar på Torshov i Oslo i fjor. Kaffe er den nest mest omsatte varen i verden etter olje, og samtidig er mange av de største kaffeproduserende landene i verden også blant de fattigste.

«Dette henger ikke sammen, og vitner om noen av de mest urettferdige strukturene i verden, nemlig handelsbetingelsene,» sier Kristine, men legger til at etter mange år i Afrika har hun erfart at bistand og nødhjelp ikke nødvendigvis er det som løfter folk flest ut av fattigdom heller.

«Vi ønsker å få større fokus på de strukturelle endringene som må til for at verden skal bli mer rettferdig og som kan minske de enorme ulikhetene mellom Nord og Sør. Rettferdig handel er derfor

LOKALGRUPPER Changemaker Bergen Student v/ Elisabeth Ruud Tel: 41630337 Erik Pontoppidan gata 7 5018 Bergen E-post: elisabeth_980@hotmail.com

Changemaker Kristiansand v/ Tora Hove Ullestad Ravnåsveien 14 4619 Mosby Tel: 48094755 E-post: changemaker.kristiansand@hotmail.com

Changemaker Bergen Ung v/ Tobias Sønnesyn Titlestadveien 75 5243 Fana Tel: 41105311 E-post: cmbergenung@gmail.com

Changemaker Molde v/ Mari Elnes Rabbevåg Bekkevollvegen 19 6414 Molde Tel: 93866168 E-post: changemaker_molde@hotmail.com

Changemaker Drammen v/ Sille Næsheim Rabbenveien 30 3039 Drammen Tel: 90878504 E-post: changemaker.drammen@hotmail.com

Changemaker Oslo student v/ Silje Langaker Kvartsveien 11 1158 Oslo Tel: 46696433 E-post: silje.langaker@gmail.com

Changemaker Fredrikstad v/ Elin B. Aameflot Jotneveien 4b 1654 Sellebakk Tel: 47385398 E-post: changemaker.fredrikstad@gmail.com

Changemaker Oslo Ung v/ Thea Svensen Wolfsgate 2 a 0358 Oslo Tel: 92243143 E-post: thea_91@hotmail.com

Changemaker Fræna v/ Astrid Bøe Drejer Kleivaskaret 8 6443 Tornes i Romsdal Tel: 47 64 69 83 E-post: cm.fraena@gmail.com

Changemaker Snarøya v/ Julie Maria Borna Fossem Halden terasse 8 b 1367 Snarøya Tel:48156325 E-post: julie_fossem@hotmail.com

et av de viktigste virkemidlene for dette,» sier Kristine.

«Små valg i hverdagen kan få store konsekvenser for folks liv.» Øistein legger til at handel er noe som angår alle og som alle tar del i hver eneste dag, og det er viktig å formidle verdens urettferdighet og hver enkelts rolle i å forandre verden ved å kjøpe rettferdige produkter.

Kristine tror at det er en sterk etisk bevissthet hos de fleste ungdommer, men mange blir kanskje overveldet eller apatisk i møte med verdens brutale virkelighet.

«Changemaker har en unik evne til å fange opp ungdommer i denne fasen og kanalisere engasjementet på en konstruktiv, kreativ og profesjonell måte,» sier hun. Øistein tror ungdom kan gjøre mye gjennom å foreslå nye ideer og bruke nye verktøy. Han trekker frem betydningen av Twitter under opptøyene i Iran og mener ungdom kan komme med nye perspektiver og måter å gjøre ting på.

Sigurd er enig, «Changemaker har forandret norsk politikk til fordel for fattige land, og jeg vet at Changemaker kommer til å fortsette med det.»

Kristine er sikker på at bakgrunnen og engasjementet i Changemaker har vært med på å bane veien videre; «Jeg er for alltid en Changemaker, og er alltid stolt når jeg leser om eller ser Changemaker aksjonere, og føler en tilhørighet til bevegelsen.»

Du er kanskje en Changemaker du også siden du leser dette magasinet, så da er det opp til deg; hva vil du gjøre for å forandre verden?

Changemaker Stryn v/ Dag Bergset Ulvedal 6795 Blaksæter Tel: 91 88 80 02 E-post: changemaker_stryn@hotmail.com Changemaker Sverresborg v/ Kristoffer Buran Byåsveien 70 7020 Trondheim Tel: 92010923 E-post: cmsverresborg@gmail.com

Changemaker Trondheim student v/ Ingeborg Berg Prinsensgate 45 7011 Trondheim Tel:97022690 E-post: berg.ingeborg@gmail.com Changemaker Tønsberg v/ Cathrine Kihle Vearlia 37 3173 Vear Tel: 45225517 E-post: CMtonsberg@hotmail.com

Changemaker Toten v/ Mari Mollerhagen Nøkleby 2850 Lena Tel: 97074783 E-post: mari_mollerhagen@hotmail.com

Changemaker Øya v/ Mona S. Wikdahl Øya vgs 7228 Kvål Tel: 91625390 E-post: mosopp_@hotmail.com

Changemaker Tromsø v/ Mireille Jacques Stuertvegen 42 9014 Tromsø Tel: 91 13 00 60 E-post: : miellah@hotmail.com

Changemaker Ålesund v/ Martin Corneliussen Myrlandshøgda 24 6020 Ålesund Mobil: 97156157 E-post: martin-tower@live.no

Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 19 [ 19

Ugland House på Cayman Islands huser kontorene til over 18.000 selskaper, til tross for dets relativt beskjedne størrelse.

Skatteparadiser – finansuniversets svarte hull Tekst: Peter Ringstad og Markus Nilsen For de av oss som har fulgt med i naturfagstimen kjenner vi igjen sorte hull som områder i verdensrommet med en enorm tiltrekningskraft. De sorte hullenes sterke tyngdekraft gjør at de trekker til seg materie fra områder rundt seg, som forsvinner inn i det sorte hullet og blir borte. Selv ikke lys kan komme seg unna den enorme tyngdekraften til de sorte hullene, og dermed har de fått sitt navn.

Siden lyset ikke kommer seg forbi er de sorte hullene mørke flekker på stjernehimmelen.

20 ] Changemaker Magasinet

Skatteparadiser fungerer som svarte hull i finansøkonomiens univers. I likhet med sine astronomiske slektninger er de ofte små og vanskelig å legge merke til. Men de er likevel av stor betydning i finansuniverset og skaper store konsekvenser. Deres ofte vakre og tiltrekkende ytre som sjarmerende små strandkledte stillehavsøyer, gamle europeiske småstater eller rolige små øysamfunn i den britiske kanal, skjuler en av de mørkeste sidene ved den globale økonomien.

Skatteparadisene lar selskaper og enkeltpersoner drive sine økonomiske aktiviteter uten innblanding fra andre lands politi- og

skattemyndigheter. Gjennom regler som sikrer selskaper og personer hemmelighold og ved ikke å dele informasjon med andre land, har de stor tiltrekningskraft for alle som har behov for å skjule sin økonomiske aktivitet. Dermed er de paradiser for aktiviteter som skatteunndragelse, kapitalflukt, korrupsjon og økonomisk kriminalitet.

Lik sorte hull i verdensrommet skaper skatteparadisene enorm ødeleggelse i verdensøkonomien. Til tross for deres begrensede geografiske størrelse, går over halvparten av verdenshandelen gjennom skatteparadiser.

Dette er først og fremst snakk om overførsler som bare finner sted på papiret, ikke at varer fysisk flyttes innom skatteparadiser.

Grunnen til at handelen rutes gjennom skatteparadiser er at selskaper kan unngå skatteplikter ved å utnytte skatteparadisenes regelverk. Tax Justice Network, en organisasjon som jobber med skatt og skatteparadiser, anslår at den ulovlige kapitalflyten ut av utviklingsland er på 6000 milliarder kroner årlig. Summen av det som hvert eneste år forsvinner ut av land i sør og dermed ikke blir brukt til sårt trengt utvikling, men heller finner veien til bankkontoer i Sveits, Cayman Islands eller Jersey, er dobbelt så stor som det norske oljefondet.

Christian Aid, organisasjonen som tilsvarer Kirkens Nødhjelp i Storbritannia, anslår at internprising, en av metodene for å unndra skatt gjennom skatteparadiser, alene står for 160 milliarder dollar i tapte skatteinntekter for utviklingsland årlig. Internprising er en prosess hvor selskaper handler varer ”med seg selv”, altså mellom ulike deler av firmaet sitt plassert i forskjellige land, til manipulerte priser for å unnslippe skatt. Ifølge Christian Aid er denne formen for skatteunndragelse alene ansvarlig for at 350 000 barn dør hvert år. Disse barna kunne ha levd dersom deres hjemland hadde fått skatteinntektene de trengte til å investere i blant annet helsetilbud.

Man trenger likevel ikke reise til verken verdensrommet eller fjerne stillehavsøyer for å finne de som virkelig profiterer på skatteparadisene. Oslos horisont brytes opp av nye høyreiste kontorbygninger. KMPG bygget raver høyt over Majorstua t-banestasjon, og Pricewaterhouse Coopers' glassmonument kaster skygger over det nye operabygget i Bjørvika. I disse enorme byggene holder noen av verdens mektigste revisjonsselskaper til, selskaper som virkelig har visst hvordan å tjene på skatteparadisenes lovverk. Disse selskapene er revisorer for store deler av selskapene som dominerer verdensøkonomien.

I utgangspunktet skal de sørge for at selskaper overholder skatteregler og regnskapsplikter. Likevel viser det seg at disse gigantrevisjonsselskapene gang på gang bryter loven. De er spesialister på hvordan selskaper kan utnytte skatteparadisers skatteregler og hemmelighold slik at de kan unnslippe sine skatteplikter andre steder. Likevel er det disse selskapene, sammen med to andre revisorgiganter (Deloitte og Ernst & Young) som i praksis styrer ”International Accounting Standards Board” – et råd som setter revisjons-

standarder som nesten alle land i verden vedtar som nasjonal lov. Her sitter altså de samme menneskene som i praksis skriver lovene og tjener penger på å bryte det lovverket de bestemmer!

Høyhusene i Oslo er ikke de eneste byggene som symboliserer skatteparadisenes urettferdighet. Gjennom hele sin valgkamp har Barack Obama gått hardt ut mot bruken av skatteparadiser. Han har ofte trukket fram ”Ugland House”, en kontorbygning i Georgetown, Cayman Islands, som et eksempel på hvordan skatteparadiser lurer skattepenger fra andre land. Det såkalte ”Ugland House” huser nemlig kontorene til over 18000 selskaper, til tross for husets relativt beskjedne størrelse. Obama har uttalt at dette enten må være verdens største bygning, eller verdens største skattesvindel. Byggets fem etasjer og relativt beskjedne omkrets tyder på at det ikke er verdens største bygning.

Huset er eid av den norske Ugland-gruppen, en familie rike skipsredere fra Grimstad, og er et godt eksempel på hvor unaturlig og åpenbart svindlersk selskapers virksomheter i skatteparadiser er.

!

Klart vi kan tette igjen de svarte hullene!

Finanskrisa har truffet rike land hardt, og vestlige statsledere har fått det travelt med å hente inn tapte skatteinntekter ved å presse skatteparadisene til å inngå avtaler. Dette er imidlertid ikke løsningen på problemet for utviklingsland. Man trenger derfor å få på plass et internasjonalt regelverk som også tar med seg utviklingslandene. Et tiltak vil være å innføre såkalt land-for-land rapportering, hvor alle selskaper må rapportere all sin virksomhet i hvert land de opererer. Da vil det bli lettere å overvåke selskapene og vanskeligere for dem å snike seg unna sine skatteplikter, også i utviklingsland. Norge på sin side bør trekke sine investeringer ut av selskaper basert i skatteparadiser. Norge har vært tydelig motstander av skatteparadisene internasjonalt, men må samtidig feie for egen dør og trekke ut alle investeringer oljefondet og Norfund har i skatteparadiser.

Skatteparadiser vil nok fortsette å være langt framme i medias søkelys framover. Dette betyr ikke at problemet løser seg selv. Det viktigste for utvikling er om man kan stoppe kapitalflukten fra sør. Da må det et helhetlig og modig regelverk på plass.

Her må Changemaker være en pådriver.

Klart vi kan forandre finansverden!

Internprising på bananhandel Internprising innad i selskaper gjør det mulig for dem å flytte nesten hele overskuddet av handel til skatteparsdiser der man slipper å betale skatt på det.

Store bananselskaper flytter overskuddet sitt til datterselskaper i skatteparadiser for å unslippe skatt. Den britiske avisen the Guardian avdekket 6. november 2007 disse forholdene i et eksempel med bananhandel.

Et bananselskap produserer bananer i Costa Rica, selger dem gjennom skatteparadiser og så videre til Norge. Av 100 kroner i omsetning foregår fordeling av utgifter og overskudd på denne måten: - I Costa Rica koster det 12 kroner for selskapet å produsere bananene.

Det selger de videre for 13 kroner og får én krone i overskudd som må skattes.

- Bananene går så gjennom en lang prosess i forskjellige skatteparadiser der selskapet betaler datterselskaper for varemerking, distribusjon, forsikring etc.

- Videre koster det selskapet 39 kroner i utgifter relatert til salg av bananene i Norge. Inntektene på dette salget er 40 kroner, altså én krone i overskudd som må skattes også her.

- De resterende 47 kronene av kostnadene forsvinner da altså internt i selskapet i skatteparadisene og blir også inntekter til selskapet som ikke må skattes.

Changemaker Magasinet [ 21

g in k a re B News

Tekst: Vegard T. Foseide

Tekst: Frikk Nesje

I vår har Changemaker sett fokus på rettvis skipsopphugging.

No er ei ny internasjonal avtale for resirkulering av skip klar.

Opphugging av skip har vore handheva av FNs Basel-konvensjon fram til no. Prinsippet som ligg fastslege er at rike land ikkje skal kunne segle skipa sine til land i Sør, for så å få dei hugga opp der utan at dei på førehand er reinsa for miljøgifter. Eit bra prinsipp som motverkar urettferd mellom Nord og Sør, det er jo det vi i Changemaker jobbar for å bekjempe.

Gjennomslag for

gjeldsk ampanje Forrige hovudtemakampanje ber frukter ein gjeldsrevisjon er nærmare enn nokon sinne.

Changemakers minstekrav Changemaker har sett to minstekrav for kva den nye konvensjonen skal innehalde. Den skal for det første vidareføre prinsippet frå Basel om at farleg avfall på førehand skal fjernast før skipet eventuelt vert hugge opp i Sør.

Sommaren 2008 sette Changemaker i gang ein kampanje om illegitim (umoralsk, ulovleg) gjeld, der vi fokuserte på at diktatorar og undertrykkande regime fekk masse lån frå rike land, og brukte enorme summar på luksusvarer og sko, våpen til terrorstyrkar eller på håplause, ufullendte prosjekt som eit atomkraftverk ved foten av ein aktiv vulkan.

Og dette var døme på illegitim gjeld som ikkje skal betalast tilbake når diktatorane blir styrta, men som Changemaker meiner skal slettast.

Det andre kravet er at den nye konvensjonen skal førby opphugging av skip på strender. På ei strand vert det ikkje muleg å kontrollere om miljøgifter kjem på avvege. I tillegg er det umuleg å kome til med sjukebil og heisekraner. Kvar fjerde arbeidar på stranda er barn.

Vi krevde ein gjennomgang/revisjon av alle norske lån gjeve til utviklingsland, for så å slette evt. illegitim gjeld. Vi krevde klare reglar for ansvarleg långjeving for å forhindre meir tvilsam gjeld, og vi krevde at Noreg tek initiativ til å lage ei arbeidsgruppe på illegitim gjeld under FN.

Det er heller ikkje store kostnadar som må avsjåast for å betre på kvaliteten rundt skipsopphugging i land som Bangladesh. Det er ikkje gale å hugge opp skip i Sør, det er berre måten det skjer på som er klart urettvis. Dette har også Bangladesh’ Høgsterett nyleg understreka.

Dei har vedteke å stoppe opphugging på alle 36 opphuggingsstadar i landet. Dette fordi praksisen bryt alvorleg med retningslinjer når det kjem til miljø.

I løpet av hausten var arbeidsgruppa foreslått og den er snart i gang med arbeidet. Og i mai i år, elleve månader etter at kampanjen starta med ein heidundrandes aksjon i Tromsø sentrum, gav Stortinget sin utanrikskomité ei einstemmig og samla støtte til krava om gjeldsrevisjon og reglar for ansvarleg långjeving. I komiteen si innstilling til regjeringa si Utviklingsmelding bad altså Stortinget regjeringa om «..å vurdere å gjennomføre en fullstendig og offentlig revisjon av all gjeld utviklingslanda har til Norge.» Komiteen skreiv i tillegg at «...det er behov for en gjeldsrevisjon..». Komiteen bad òg regjeringa om å etablere retningslinjer for å sikre ansvarleg långjeving.

Resultatet I midten av mai var delegatar frå heile verda samla i Hong Kong for å kome fram til den nye IMO-konvensjonen (International Maritime Organisation).

Denne avtala skulle seie korleis resirkulering av skip skal føregå. Norges delegasjon fekk med seg Changemakers minstekrav. Fredag 15. mai kom resultatet. Ein ny konvensjon var framforhandla.

Den nye avtala er imidlertid ikkje noko bra syn. IMO-konvensjonen er metode-nøytral, og tek av den grunn ikkje stilling til på kva måte eit skip vert hugga opp. Paraplyorganisasjonen NGO Platform on Shipbreaking, som har vore tilstades under forhandlingane i Hong Kong, melder at den nye konvensjonen faktisk har lovleggjort beach breaking. I tillegg er miljøkrava, som under Basel-konvensjonen har vore bindane, berre vegleiande.

Prinsippet om forbodet av eksport av farleg avfall frå Nord til Sør er også falt vekk. Det er blitt lov berre ein sender med ei inventarliste som seier kva miljøgifter skipet inneheld – og at opphuggingsverftet i Sør er godkjent til å ta imot desse giftstoffa. Problemet her er at det er mottakarlanda som åleine godkjenner verfta. Dette vidarefører det kjende kappløpet mot botnen.

Store delar av ansvaret for skipa ligg framleis på flaggstatar som Tuvalu. Noreg kan fortsetje å selge skipa sine til desse landa rett før opphugging, akkurat slik vi tidlegare har gjort. Og det er juridisk sett Tuvalu som er ansvarleg for det norske skipet som huggast opp på strander i Sør. Vi kan altså selge oss fri frå ansvaret. Det er også flaggstaten som har ansvaret for straffeforfølging i den nye konvensjonen.

Når det gjeld den praktiske gjennomføringa av ein gjeldsrevisjon, er det ikkje mange tidlegare døme å støtte seg til. Ecuador har gjennomført ein gjeldsrevisjon, men har slite med at det ikkje finst ein klar, juridisk definisjon på kva som er illegitim gjeld. Andre land i Sør som Paraguay, Bolivia og Mali vurderer òg gjeldsrevisjonar, men Noreg kan bli det første landet i Nord, og den første kreditoren, som gjennomfører ein gjeldsrevisjon, og det kan bli ei banebrytande hending for gjeldsspørsmålet globalt sett. Changemaker vil stå på vidare og komme med konstruktive innspel for at regjeringa raskast mogleg gjennomfører det Stortinget - og Changemaker vil.

Dette er resultat som kjem etter hard jobbing frå heile organisasjonen Changemaker. Gjeldspolitisk utval og Changemaker-leiar Ida har stått på med kampanje-, aksjons- og lobbyjobbing, men det er først og fremst lokalgruppeinnsatsen som har gjort kampanjen vellukka. Det er lokalgruppene over heile landet som har samla inn flesteparten av dei rekordmange 11 392 underskriftene, hatt dei fleste aksjonane, skrive flest lesarbrev og vore mest i (lokal)media. Og det er lokalgruppene som bør feire mest for at Changemaker får så godt gjennomslag for kampanjekrava.

Det som imidlertid er positivt er at vi no har fått ein eigen internasjonal avtale som regulerar resirkulering av skip. Det er dermed viktig å oppretthalde presset for å sikre at skipsopphuging skal føregå på rettferdig vis.

22 ] Changemaker Magasinet

Her møter leder for klima og miljøutvalget, Frikk Nesje, Erik Solheim.

.

VISSTE DU AT ..

llar i Norge? mot nærmere 50000 do år r pe r lla do 00 11 på litt over kten i Tanzania lig ger ... gjennomsnittsinnte greske ordene demos, de fra g stammer eli nn pri op ti kra mo de ... ordet er styre? tia som betyr makt ell som betyr folk, og kra ene og Sørøs t-A sia, g stammer fra Armenia? språk fra stillehavsøy av ... aprikosen opprinneli de en stå be tt se rt tall kjente språk? råkgruppen, sto femdel av det totale an en ... den as tronesiske sp råk sp 68 12 d me e språkgrupper er en av verdens størst re. bare noen tusen bruke Noen av språkene har rge? irtrade-kommuner i No ... det finnes femten Fa rge? spennende måte?

15000 tonn leker til No tis tikk fra verden på en sta ... vi i 2005 importerte re nte se pre å let Fasteaksjonsnettside med må ekke underskrif tene fra err ov å ... gapminder.org er en for er ist tiv ak hel danskebåt full av og du kan være med! ... i desember reiser en pmøtet i København – top ma Kli på en jon as e deleg språkgruppen. kampanjen til den norsk nde den as tronesiske øre tilh råk sp et ar sk mest CO2 per person, y på Madaga Kuwait, som slipper ut og ... de snakker malagas ter ira Em ke bis Ara gt av De Forente pper Norge ut 12 ... det er Qatar, etter ful n. Til sammenlikning sli rso pe r pe n ton 40 og med henholdsvis 58, 48 CO2 per person. og Tanzania 0,13 tonn våpen? nnesker drept av hånd ... hver dag blir 1000 me

Kilder: er.org/ world http://graphs.gapmind rg a.o edi ww w.w ikip ww w.globalis.no ww w.fairtrade.no

SMÅPLUKK

Quiz 1.

Hva står UNCTAD for?

2.

Omtrent hvor mange prosent av Burundis areal er landbruksområder?

3. Og hvor stor del av Grønland er landbruksområder?

Vinn en

4.

Hvor ligger Surinam?

5.

I hvilket år vant FNs klimapanel og Al Gore Nobels fredspris?

6.

Hvilke farger har flagget til Tanzania?

7.

Hva regnes som de fem store bistandsorganisasjonene i Norge?

8.

Når ble Sveits med i FN?

9.

Hvem ledet FN fra 1992-1997 (før Kofi Annan)?

10. Hvilket språk er offisielt i Surinam?

11. Er Cook-øyene selvstendige?

tur!

Chang ver ve emaker har k f lotte ampanje g for tsatt en ående premi F or h v e med er per r. får du s on du trekni i tillegg en b ver ver n perso gen av inte illett til ner! S rrail fo e no og klikk p changema r to mer in ker. å med til ma fo eller sen lemmer for g@nc a.no. d en e-post

12. Hvordan forkortes vanligvis Det Internasjonale Atomenergibyrået?

13. Hva er forventet levealder i Tanzania?

Har Changemaker lokalgruppe i Molde?

12. IAEA

15.

13. 53 år

Hvilket år ble den underskrevet?

14. 2002

15. Ja

14. I Angola var det borgerkrig i 27 år før en fredsavtale ble framforhandlet.

11. Delvis, New-Zealand styrer utenriks- og forsvarspolitikken.

10. Nederlandsk Boutros Boutros-Ghali (Egypt) 2009 Kirkens Nødhjelp, Flyktningehjelpen, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors og Redd Barna

7.

Grønt, gult, svart og blått

6.

2007

5.

I Sør-Amerika (nord for Brasil, mellom Guyana og Fransk Guyana)

4.

0,57 %

3.

91 %

2.

United Nations Conference on Trade and Development - FN-konferansen for handel og utvikling

1.

12.-14. de med danskebåten til og Kirkens Nødhjelp levere Climate Justice København for å over er stedet for FNs n kampanjen! Københav bli masse vil t klimatoppmøte, og de dombord. Se kirkensno spennende program . jon g og mer informas hjelp.no for påmeldin

8.

a seil a s! på klim Bli med maker sember reiser Change

9.

Kilder: http://graphs.gapminder.org/world www.wikipedia.org www.globalis.no

Changemaker Changemaker Magasinet Magasinet [ 23 [ 23

Returadresse: Changemaker Kirkens Nødhjelp Pb. 7100 St. Olavsplass 0130 Oslo

VI TRENGER DIN STØTTE! Changemaker arbeider for å forandre de grunnleggende årsakene til urettferdighet og ulikhet i verden.

Vi arrangerer leire (SNU), har kampanjer, aksjoner lokalt og nasjonalt, gir ut magasinet, og mye annet.

Har du foreldre, venner eller slekt som kunne tenkte seg å støtte Changemaker, eller kunne du selv tenkte deg å gi en fast sum i måneden til Changemaker sitt arbeid?

Bli støttemedlem i Changemaker gjennom givertjenesten.

Det koster (minimum) 150 kr i året og da får man Changemaker magasinet i posten.

Gå inn på www.changemaker.no og klikk på ikonet på forsiden der det står ”Bli medlem”.

Du kan også få tilsendt verveblokk ved å sende en e-post til mag@nca.no. På verveblokka er det en egen rubrikk for de som ønsker å bli støttemedlem.

Klipp ut og send din underskrift gratis.

Ellers kan du skrive under på vår nettside changemaker.no eller send sms våpen + ditt navn til 2242.

Kirkens Nødhjelp Svarsending 3005 0092 Oslo Norge er en av verdens største våpeneksportører, og mangler vilje til å forhindre at norske våpen og ammunisjon havner i gale hender.

Krev at Norge tar ansvar og får kontroll over norsk våpeneksport!

Håndvåpen og ammunisjon på avveie dreper uskyldige mennesker og forlenger og forverrer kriger og konflikter i utviklingsland.

Jeg krever at Norge må: kreve sluttbrukererklæring av alle land vi selger våpen og ammunisjon til innføre et system for tilstrekkelig merking og sporing av ammunisjon arbeide aktivt for at dette inkluderes i en internasjonal bindende våpenhandelsavtale under FN

Underskrift: 24 ] Changemaker Magasinet

E-post: