Chelsea Chat #4 2018/19

CHELSEA CHAT

#4 2018/19

Reisebrev Sarri - inn eller ut?

VÃ¥r gylne generasjon Vinn Chelsea-drakt!

CHAMPIONS OF EUROPE 2019 REDAKSJONEN DISKUTERER SESONGEN

15% 15% rabatt rabatt til til alle alle medlemmer medlemmer

Lynrask Lynrask levering levering

RABATTEN ER EN KODE DU LEGGER INN I ORDREN, SÅ BLIR BELØPET TRUKKET FRA NÅR DU FULLFØRER BESTILLINGEN.

RABATTKODEN FINNER DU NÅR DU ER INNLOGGET PÅ MIN SIDE PÅ CHELSEA.NO

INNHOLD #4

Redaktøren har ordet:

TAKK FOR DENNE GANG!

4 Lederen har ordet…

6 Leserbrev: A day with our stars

Nok en sesong er over og den er omtrent like omdiskutert som den siste sesongen av Game of Thrones. I skrivende stund vet vi ikke om hoder vil rulle Vest-London, men sannsynligheten er omtrent like stor som i fantasyuniverset Westeroos.

Det har vært stor uenighet blant fansen. Det er ikke noe nytt, om bare ikke i så stor grad. Det som er nytt er at det kan se ut som man har sett et generasjonsskifte blant meningsbærerne. For mange har “Resultat over spillestil” og “Vis tålmodighet over spark treneren”og vise versa plutselig blitt snudd på hodet. Det at slikt endrer seg er kanskje heller ikke nytt.

Det er i motgang man viser sitt ansikt og får testet hvor stor fan man er, noe som forøvrig er en merkelig setning å skrive etter tredjeplass og to finaler, hvor en ble vunnet.

Kritikken har likevel ikke bare gått på resultater.

Kanskje det er noe i at det er større avstand mellom klubb og fans, men når fans hevder at de har avtagende interesse som følge av denne avstanden mister det litt troverdigheten når det er i deres niende sosiale medier-innlegg siste uka. Meningene rundt Chelsea er enormt varierte og ektefølte, noe flere av sakene i dette bladet gir eksempel på.

Det er alltid vemodig å si farvel til fotballen i England, og spillere som Eden Hazard og Gary Cahill. Som substitutt får vi ta til takke med Silly Season, hvis vi da i det hele tatt få kjøpt spillere. En ting er i alle fall sikkert, noen takker av, men Chelsea Football Club består.

10 Chelseas gylne generasjon 15 Chelsea FC Womens sesonginnspurt 20 Leserbrev fra Frankfurt 24 Kids Corner 26 Supporter-intverjuet 28 The end of the Roman Empire?

32 Sarri ut?

34 Sarri Inn? 36 Eden Hazard - Chelsea Legend 38 Overhørt...

40 Redaksjonen diskuterer sesongen 46 Circus Chelsea; Overgangsnekt 49 Vinn 2019/20-drakt !

50 Leserbidrag fra Kragerø 56 Gary Cahill won it all!

58 Bohemen er Blå!

Up The Chels! Keep The Blue Flag Flying High!

CHELSEA CHAT Layout: Vidar Helseth Trykk: Printing, Oslo Forsidebilde: NTB/Scanpix Annonsere? Kontakt: leder@chelsea.no NORWAY

Redaktør: Knut Einar Mjåvatn Medvirkende: Øystein Vinje, Siri Simenstad, Mats Årthun, Fredrik, Stang, Aleksander Nordengen, Kristian Siljuholtet, Alexander Larsen, Morten Dahlen Soleng, Gry Hege Lervik, Henning, Christensen, Martin Augestad, Sondre Lyshaugen, Erik Kalmo, Håkon Johannesen Sannes, Vebjørn Steinnes, Tom Knudsen.

CHAT’N #4 2018/19 | 3

LEDEREN HAR ORDET

«KJÆRE CHELSEA-VENNER» DA VAR NOK EN SESONG OVER, OG JEG TROR IKKE JEG OVERDRIVER NÅR JEG SIER AT DETTE HAR VÆRT EN REAL BERG-OG-DALBANE AV EN SESONG. SER MAN PÅ FASITEN SÅ SER DET JO IKKE SÅ DÅRLIG UT. VI VINNER KAMPEN OM TREDJEPLASSEN BAK SUVERENE L***** OG CITY, SPILLER EN MEGET GOD LIGACUP-FINALE MOT CITY, SOM VI KUN TAPER ETTER STRAFFER - OG AVSLUTTER MED STIL VED Å RULLE OVER ARSENAL 4-1 I FINALEN AV EUROPA LEAGUE. Så hvorfor er det allikevel snakk om at vi skal bytte manager igjen? Dette skyldes nok en god del faktorer.

Noen av dem kjenner vi, andre ikke. Vi har variert mer i prestasjonene i år enn noen gang før. Vi har gått fra oppturer som å slå Arsenal 4-1, City 2-0 og kjørt over Kiev med 5-0 borte, til enorme nedturer som Bournemouth og City borte. Spillemessig ble det vel litt motsatt av det Sarri selv spådde før sesongen. Han mente vi ville bli bedre og bedre utover sesongen, og nå toppen spillemessig i Desember/Januar. Slik ble det ikke. Vi var gode i starten av sesongen, men kollapset fullstendig i de nevnte måneder. Heldigvis hentet vi oss mesterlig inn på slutten, og knep den viktige topp 4 plassen som gir Champions League igjen.

Så er spørsmålet; HVA NÅ? Vi har en overgangsnekt hengende over oss, som pr idag ligger i hendene på advokater og CAS. Vi har en spillergruppe der kjernen består av spillere over 30, mens vi også har flere langtidsskader. Legg til usikkerhet rundt manageren vår, så har vi igjen en spennende sommer foran oss.

Vi takker farvel til en trofast tjener også i år. Gary Cahill forlater oss etter 7 år i klubben, og vi takker han for alt han har gitt oss. Ingen glemmer hans bidrag til klubben vår, og da spesielt 2012 og 2013 som ga oss triumfer i Europa. Begge med Cahill som en viktig bidragsyter i midtforsvaret.

4|

Hva skjer med Hazard? Hva kommer ut av nyheter rundt vår nr 10? Det har i flere år versert rykter om at Hazard vil til Madrid, og disse ryktene fikk ytterligere fart når Zidane returnerte som manager der. Hazard selv har sagt flere ganger at han nå har bestemt seg, og iom at han ikke har skrevet ny kontrakt så vil vel det si at han har bestemt seg for å dra. Vi kan ikke annet enn å takke han for alt han har gitt oss, og si lykke til. Så får vi håpe at det går med Chelsea, som det gjorde med L***** når de solgte sin store stjerne Coutinho for noen år siden. Flere spillere tok ansvar, de hentet flere gode spillere, og er nå et stabilt topplag i England og Europa (dessverre).

Supporterklubben jobber hardere enn noen gang for å gi dere medlemmer de beste tilbud og goder. Vi har nå fått til et samarbeid på salg av CSN effekter, billettordningen fortsetter, og vi har en ny nettside som det jobbes videre med. Vi håper så mange som mulig vil betale sine medlemskap tidlig i år, slik at vi i september kan sende ut flest mulig pakker samlet. Alle som betaler tidlig er også med i alle trekninger vi foretar i løpet av sommeren. Ønsker alle blå en god sommer med mye BLÅ himmel!

HERO+ HAR SUPPORTEREFFEKTER FOR CSN CHELSEA SUPPORTERS NORWAY HAR DEN GLEDE AV Å TILBY KVALITETSPRODUKTER MED CSN LOGO TIL VÅRE MEDLEMMER. HERO+ HOLDER TIL I STAVANGER, MEN HAR EN EGEN NETTSIDE. LOGG DEG INN PÅ WWW.HEROPLUSS.NO OG VELG FANEN «NETTBUTIKK FOR KUNDER» HER FINNER DU CHELSEA SUPPORTERS NORWAY, OG KAN HANDLE. BETALENDE MEDLEMMER FÅR 25% RABATT PÅ DISSE VARENE VED Å BRUKE KODEN SOM LIGGER PÅ MIN SIDE.

CHAT’N #4 2018/19 | 5

T E IV L R O F E S L E V E L P P EN O

S R A T S R U O A DAY WITH LOTTE OG TINA ÅRTHUN FRA VØYENENGA FIKK TIDENES OPPLEVELSE, MØTE MED CHELSEA HELTENE FØR KAMP OG VÆRE MASKOTTER PÅ EN OFFISIELL CHELSEA KAMP - I FA-CUPENS 3. RUNDE MOT DEN TIDLIGERE STORHETEN NOTTINGHAM FOREST. EN KAMP HVOR CESC FABRÉGAS LEDET OG SPILTE SIN SISTE CHELSEA KAMP, DET SAMME MED TOMÅLSCORER ALVARO MORATA. AV MATS ÅRTHUN 6|

Pappa Mats kontaktet Chelsea FC og booket jentene inn på ventelisten i høsten 2013. Det eneste kriteriet for å bli maskot var å være True Blue medlem mens man stod på ventelisten, samt ikke være mer enn 12 år.

Tina var blitt 13 år, men fikk være maskot til Nottingham-kampen, slik at begge jentene fikk muligheten sammen. Eventuelt ville Lotte få mulighet alene - så valget ble enkelt for oss.

Opplevelsen startet 3 timer før kampstart, med oppmøte i resepsjonen. Vi dro til Megastoren der jentene kjøpte hvert sitt draktsett som de skulle ha på seg som maskotter. Deretter ble vi geleidet opp til spillernes

CHAT’N #4 2018/19 | 7

familie VIP-losje for et lett måltid og gjennomgang av dagen. VIP-losjen inneholdt bar, aktivitetsrom med fire PlayStation-konsoller.

Jentene og de øvrige maskottene skiftet til «nasjonaldrakten», deretter ble de geleidet til Chelsea garderoben og møte med stjernegalleriet vårt - Hazard, Rudiger, Kante, Azpilicueta, Morata, Kepa, Jorginho, Hudson Odoi, Barkley, Loftus Cheek, Alonso, Luiz, Moses, Emerson, Caballero, Green, Manager Sarri og Kaptein Fabregas samt en tur inn i presserommet.

Nå vi nærmet oss kampstart kom spillernes familier og venner. Kovačić var eneste spiller som var losjen, ellers stilte familiene til David Luiz og Olivier Giroud

8|

mannsterke og kledd i blå og gule drakter.

30 minutter før kampstart ble maskottene med familier geleidet ut av losjen og ut på tribunen og ned på indre bane for å se på oppvarmingen og se spillerne på nært hold. Litt kaldt for jentene med kortbukse og lite klær, så da måtte boblejakka på før jentene ble geleidet inn i spillertunnelen og vente litt på at de skulle gå sammen med stjernene ut på matta - trygt geleidet av Caballero entret jentene Stamford Bridge, som første norske Chelsea-maskotter, og 40 566 tilskuere.

Litt spesielt for oss foreldre å stå på indre bane og se jentene gå sammen med Chelsea spillerne ut på

en fullstappet Stamford Bridge og høre den utrolige stemningen. Å få følge det som skjer og at jentene fikk tatt det offisielle kampbildet, med dommere og begge lags kapteiner. At det var Kaptein Cesc Fabregas aller siste (og mamma Marianns første) Chelseakamp - gjør det enda mer spesielt i mine øyne.

betalte for ønsket signerte ting) - vi valgte signerte drakter.

Ved kampstart ble vi geleidet opp til familietribunen og plassene vi fikk av Chelsea.

Gleder oss til mange gode opplevelser i fremtiden.

En unik “once in a lifetime experience” er over for jentene og oss for denne - minnene vil vi for alltid ha med og jentene ville uten tvil gjort dette igjen.

Blå hilsener fra Lotte, Tina, Mariann og Mats Det koster litt å være maskott. Vi betalte for to True Blue junior medlemskap i seks sesonger, to komplette draktsett til kampen. Vi fikk fire stykk kampbilletter, fire signerte Chelsea-ting (en for hver maskott - vi

CHAT’N #4 2018/19 | 9

CHELSEAS GYLNE GENERASJON 10 |

CHELSEA ER DEN MEST SUKSESSFULLE KLUBBEN I ENGLAND DE SISTE 15 ÅRENE. DE KONGEBLÅ HAR VUNNET ALT. PREMIER LEAGUE, FA CUPEN, LIGACUPEN, CHAMPIONS LEAGUE OG EUROPA LEAGUE. MEN DET ER IKKE BARE FØRSTELAGET SOM HAR VUNNET ALT. DET HAR OGSÅ CHELSEAS UNGDOMSLAG GJORT.

AV FREDRIK STANG

Likevel er det over 20 år siden Chelsea sist produserte en førstelagsspiller fra egne rekker. Det er ikke et stolt faktum når klubben har et av Europas beste akademier til rådighet.

Det er spesielt med tanke på klubbens enestående FA Youth Cup-historikk. De har løftet trofeet i turneringen syv av de siste ti gangene, i tillegg til å ha vunnet UEFA Youth League (Champions League for U19-lag) to ganger siden turneringen startet i 2013, og vært i finalen hele fire av seks ganger. Det er derfor smått utrolig å tenke på at ingen fra denne perioden spiller fast på førstelaget.

Når ungdomslagene vinner troféer hvert eneste år er det naturlig å trekke en konklusjon om at de beste unge spillernes neste steg er førstelaget, men slik er det ikke. Dagens stall består kun av tre spillere fra eget akademi: Ruben Loftus-Cheek, Andreas Christensen og Callum Hudson-Odoi, i tillegg til Ethan Ampadu som ble hentet til klubben i 2017 fra Exeter City.

Første egenproduserte med 50 kamper fra start på 20 år Faktisk er den danske midtstopperen Andreas Christensen den første fra Chelseas akademi til å starte 50 kamper for klubben siden John Terry. Andre spillere har kun vært nære samme milepæl. Ryan Bertrand gjorde 57 opptredener, men startet kun 42 kamper. Ruben Loftus-Cheek passerte også nylig 50 opptredener, men over halvparten av disse er fra benken. Verken eller av tidligere spillere som Patrick van Aanholt, Jack Cork eller Scott Sinclair var i nærheten av 50 kamper.

Situasjonen virker riktignok å ha bedret seg under manager Maurizio Sarri, som i enkelte perioder har latt enkelte unge spillere få sjansen. Men etter at eier Roman Abramovich kjøpte Chelsea i 2003 har dette sjeldent vært tilfelle.

CHAT’N #4 2018/19 | 11

Må tenke nytt Chelseas hyppige ansettelser og sparkinger av managere har mye av skylden for hvorfor det er slik, men det er ikke ene og alene årsaken til at Chelsea ikke har klart å få frem en ny Terry. Den andre årsaken er at klubben har en historikk med feilkjøp i nyere tid, og det straffer de unge talentene som er på vei opp.

Hvis vi går tilbake til 2016/2017-sesongen begynte den lovende midtbanespilleren Nathaniel Chalobah å få flere muligheter på førstelaget til Chelsea. I stedet for å satse på den unge engelskmannen valgte klubben i stedet å satse på den franske midtbanespilleren Tiémoué Bakayoko når overgangsvinduet åpnet etter sesongen. Dermed ble Chalobah solgt til Watford, og ett år senere ble Bakayoko lånt ut etter å ha hatt en dårlig førstesesong for Chelsea.

Som en konsekvens av slike kjøp og salg er at de sitter igjen med spillere på høyere lønninger, og at de selger unna spillere av samme kaliber til lavere pris enn hva de kjøper mer «etablerte» spillere for.

Nå virker dessuten veien videre annerledes enn tidligere. Den gamle, solide spillerstammen er borte, og venteperioden mellom kjøpene av verdensklassespillere er lenger enn tidligere fordi budsjettet ofte brukes opp på stallfyll og middelmådighet.

Dagens stall har flere spillere som enkelt kan erstattes av yngre, sultne og talentfulle spillere. Av disse kan blant annet Davide Zappacosta, Ross Barkley, Mateo Kovačić (på lån), Olivier Giroud, Gonzalo Higuían, Pedro og Willian nevnes. Klubben er nødt til å høste fruktene av de enorme investeringene de har lagt i akademiet, men utrolig nok har de unnlatt å gjøre det til nå.

I tillegg har klubben fått overgangsnekt i to overgangsvinduer (gjeldende fra sommeren), men de har enda mulighet til å anke saken videre til idrettens voldgiftsrett (CAS), etter at FIFA avviste den første anken.

Faktisk kan dette vise seg å være en velsignelse i forkledning når vi tar en titt på denne potensielle gylne generasjonen Chelsea kan mønstre – hvis manageren og klubben velger å satse på de.

CALLUM HUDSONODOI (18 ÅR) Han besitter kanskje det største potensialet en akademispiller har hatt siden Terry. Kantspilleren begynte å figurere regelmessig på laget etter halvspilt sesong og har uten tvil levert varene når han har fått muligheten. Han har kun ett år igjen på kontrakten, og ryktene vil ha det til at flere av Europas topplag er ute etter å sikre seg underskriften hans. Det er dessverre en konsekvens av hvordan klubben har valgt å operere med manglende tillit til de yngre spillerne.

Likevel er det lov å være optimistisk på at han vil bli i klubben med tanke på situasjonen til de andre kantspillerne i klubben. Eden Hazard forsvinner mest sannsynlig til sommeren og både Willian og Pedro har bikket 30 år og har lagt bedre sesonger bak seg enn denne. Han kan sammen med nysigneringen Christian Pulisic dominere på kantene til Chelsea i mange år fremover.

12 |

CHALOBAH ER ET AV FLERE TALENTER SOM CHELSEA HAR SOLGT

Tammy Abraham (21 år) Hans første utlån var i Bristol City i Championship hvor han scoret 26 mål på 48 opptredener. Etter et mindre heldig opphold i Swansea i fjor, ble han sendt tilbake til Championship og Aston Villa hvor han raskt etablerte seg som førstevalg på topp. Mens han har vært på utlån har han dessuten debutert for Englands førstelag.

Siden Diego Costa forlot Chelsea har klubben slitt enormt med å finne en ny spiss. Gonzalo Higuaíns utlån til Chelsea har vært alt annet enn en suksess, og Olivier Giroud blir ikke yngre. Derfor gir det mye mening dersom klubben gir Tammy Abraham sjansen til å bli lagets nye permanente spiss, for han har åpenbart vokst seg for stor for Championship. Han satte dessuten den avgjørende straffen som sendte Villa til playoff-finale mot Derby i kampen om Premier League-plass.

Ethan Ampadu (18 år) Ampadu har en ro på banen som få andre på hans alder besitter. Han er kapabel til å bli en leder som Chelsea behøver i årene fremover. Det kom allerede til syne i Europa League-kampen mot MOL Vidi hvor han ledet resten av laget.

Han spiller allerede en viktig rolle for det walisiske landslaget, og vil utvilsomt kunne få det samme i Chelsea dersom han gis tillit fremover. Under ledelse av Sarri har han forsøkt seg i regista-rollen til Jorginho, men han har kvaliteter til å bekle flere roller både på midtbanen og i forsvar uten problemer.

CHAT’N #4 2018/19 | 13

Reece James (19 år) Høyrebacken var så god på utlån i Wigan denne sesongen at han nærmest egenhendig sørget for at laget beholdt plassen i Championship. Han spilte også på midtbanen i perioder. Som et resultat av prestasjonene hans høstet han enormt med skryt fra både manageren og klubbens fans. I tillegg vant han årets spiller, årets spiller blant spillerne og årets mål.

Og dersom ikke det var overbevisende nok: Hvor ofte ser du en spiller på utlån få kapteinsbindet? Og hvor ofte ser man en tenåring på utlån utgjøre en så stor forskjell at han får kapteinsbindet i sin siste kamp? Vel, Reece James er ingen ordinær spiller. Han ble belønnet med å være lagets kaptein i deres siste seriekamp og fikk stående ovasjoner i sin avskjed.

Fikayo Tomori (21 år) Tomori var sammen med Mason Mount på utlån i Derby i Championship og storspilte under ledelse av Frank Lampard og tidligere spiller og ungdomslagstrener i Chelsea, Jody Morris.

Faktisk er han den første lånespilleren til Derby som vinner årets spiller på fem tiår. Han ble også kåret til årets spiller blant supporterne.

Han var toneangivende i forsvar og var sterkt delaktig til at laget kom seg til playoff-finale mot Terry sitt Aston Villa. Nå som Gary Cahill er på vei ut, og David Luiz er aldrende, vil han sammen med Christensen kunne kjempe om en plass i midtforsvaret til Chelsea.

Mason Mount (20 år) I fjorårssesongen spilte han for Vitesse Arnhem i Nederland og ble kåret til årets spiller. Nå har han nettopp fullført enda en god sesong for Derby. Han har storspilt på midtbanen til Derby og rakk å bli en nøkkelspiller i laget som kjemper mot Aston Villa i playofffinalen.

Mount har tidligere flørtet med fansen og sagt at han ønsker å være den neste John Terry. Og det kan han bli, og det er den type innstilling unge spillere i klubben må ha. Han besitter utvilsomt et talent og kan blomstre i Chelsea i fremtiden, spørsmålet er bare når.

Kanskje rykker han opp med Derby og blir en sesong til, ellers kan han utvilsomt konkurrere mot Ross Barkley om plassen på midtbanen i den blå drakten.

Han kan utvilsomt erstatte Zappacosta og dermed konkurrere mot César Azpilicueta, som har dalt noe i form, om en førsteplass på laget.

Chelsea har en perfekt mulighet til å skape en ny gyllen generasjon med spillere som kan ta opp arven etter John Terry, Frank Lampard og Didier Drogba. Fremover så er de nødt til å bruke egne spillere fremfor å handle unødvendig når talentene er mer enn gode nok til å figurere på førstelaget. Vi har allerede vært vitne til at Chelsea har mistet enorme talenter. Nå har ikke klubben råd til å miste flere.

14 |

Dessuten har vi allerede sett konturene av hva som skjer når man først stoler på de. Loftus-Cheek har bidratt med mål i en ellers målfattig midtbanetrio denne sesongen, Hudson-Odoi stiller med angrepsvilje, mot og finesse i angrep, Christensen med den stabiliteten vi vet han innehar i forsvar, og Ampadu som uten tvil vil vokse frem som en fremtidig leder. Nå må de blå ha kontinuitet fremover.

CHELSEA FC WOMENS SESONGINNSPURT CHELSEA WOMEN ENDER SESONGEN TROFÉLØSE ETTER TREDJEPLASS I SERIEN OG RØK SÅVIDT UT AV CHAMPIONS LEAGUE-SEMIFINALE MOT EUROPAS BESTE LAG. AV GRY HEGE LERVIK

CHAT’N #4 2018/19 | 15

Champions League Hjemme mot PSG husker nok best for PSG-supporterne. De har flere «ultras» som ikke får komme inn på herre- og ungdomskamper, men disse er ikke bannlyst fra damelaget. De kom med buss kl 08 på kampdagen og tagget på banen vår, og politiet gjorde en razzia av bussen. Der fant politiet våpen og dop, PSG supporterne mente dette ikke stemte. Politiet hadde ikke så mange sanksjonsmuligheter, og det var også rapportert om bråk ved Wimbledon stasjon.

Ved kampstart ble flere nektet adgang, noe som ikke falt i god jord til de tilreisende. Det kan også nevnes at mest sannsynlig ble uskyldige nektet adgang. De femti som kom inn var andre supportere enn det supporterne til damelaget er vant til. Det var mye stygge tilrop til spillerne og mye «we hate», som ikke er forenelig med den familievennlige atmosfæren vi er vant til. UEFA gjorde ikke noe mer i forhold til bussen som kom tidlig på kampdag, da de mente dette ikke hadde noe med selve arrangementet å gjøre.

Første omgang var veldig jevn, og med sjanser til begge lag. I 2.omgang scoret Blundell et av karrierens beste og viktigste mål, da hun fyrte løs og ballen suste bak PSGs keeper. Mot slutten av omgangen setter Cuthbert inn 2-0 foran 2 616 tilskuere. Dette var et godt utgangspunkt foran returoppgjøret uken etter.

Paris er en nydelig by, så når muligheten bød seg for nok en Champions League away kamp måtte jeg ta turen. Dog litt skeptisk til å dra dit da det hadde vært mye styr med gulevester-aksjoner, og ultras-gjengen til PSG. Dette gjorde at CFC sendte over sine egne vaktfolk, som ville ha oversikt over når supporterne

16 |

ankom Paris og kom med anbefalinger for hvor vi skulle gå etc. Bra de tar sikkerheten på alvor, men for meg førte dette bare til mer usikkerhet, da damefotballen er som en stor familie og en eventuell rivalisering bare er noe uskyldige greier. Paris bydde på godt vær og herlig temperatur, sydentemperatur for en frossen trønder. Siden kampstart ikke var før sent på kvelden ble det litt sightseeing på min første tur til Paris. Eiffeltårnet, Louvre og Notre Dame var det mange turister, men det var greit å få tatt bilder utenfor for så å farte videre. Skulle nok tatt turen inn i Notre Dame…

Det å komme seg til kampen gikk bra, Metroen gikk hele veien og jeg traff på noen engelskmenn. Noen av supporterne hadde kjørt minibuss hele veien fra London, så det var god stemning. Det var vel til sammen 40 bortesupportere, flere flagg ble hengt opp, og selvsagt kom også «Chelsea Supporters Norway»-flagget opp. PSG fansen fylte opp ei hel langside med folk som sang og trommet igjennom hele kampen, og de holdt opp ulike bannere med ulike budskap. I hele første omgang så Chelsea stresset ut, gjorde mange feil og ble presset langt tilbake på banen, men klarte utrolig nok å gå til pause uten å slippe inn mål. I andre omgang ble ikke spillet til Chelsea stort bedre, og etter ett par minutter måtte de tapt for det store PSG presset og de scorte. 10 minutter etterpå slår PSG en corner som Berger i målet ser ut til å kontroll på, men hun glipper ballen ned på sitte eget kne og i mål. Frustrerende.

PSG fortsetter det gode spillet sitt og har flere store sjanser, og mot slutten så det lenge ut til at det skulle bli ekstraomganger. De siste 10 minuttene fikk Chelsea presset seg litt mer frem på banen, og da alle tror det skal bli ekstraomganger, så tar Mjelde det siste sugne

løpet på bakre stolpe, får ballen og kliner den i mål.

Supportene er i ekstase og synger Mjelde-sangen, mens jeg var nesten i sjokk og kunne ikke tro det jeg hadde sett. Det ble stormende jubel hos Chelseaspillerne for avansement, og de kom bort til svingen den tilreisende fansen satt i og takket oss.

Etter kampen ble bortefansen tilbudt skyss bort fra arenaen til Gare du Nord sammen med vaktene til CFC. Dette passet meg fint siden jeg hadde hotell i området.

For femten Chelseafans ble det en veldig omvei, men de følte det var tryggest å bli med. Mjelde og flere av Chelseaspillerne har i intervju i ettertid sagt at de elsket å spille med så mye støy. PSG-fasnen holdt det gående i 90 minutter med sang og trommer. Selvsagt ønsker også jeg et slikt engasjement, men jeg synes ikke det er forenelig med det familievennlige konseptet. Man kan lage stemning, men ikke slik at motstanderen føler seg utilpass.

Semifinalen borte mot Lyon gikk i påsken, så det var bare å glemme å finne billig fly til denne kampen.

Derfor ble ikke noen tur for min del, men en del tro-

faste engelske fans kom seg dit. Kampen startet bra for begge lag, men mot slutten av 1.omgang socret dessverre Ericsson selvmål, etter å ha prøvd å blokkere ett skudd. Ikke så lenge etter scoret også Lyon på corner. Vi var egentlig fullt på høyde med de i perioder.

Vi fikk også et straffespark som Fran Kirby dessverre bommet på. Heldigvis scorte Cuthbert på slutten av omgangen og ga oss alle et håp om at det faktisk var mulig å slå et Lyonlag som ikke var overbevisende. Det ble ny tilskuerrekord med hele 22.991 tilskuere, og en flott ramme rundt kampen. Bortefansen ble godt tatt imot av hjemmefansen, og de samlet seg også etter kampen.

Hjemmekampen mot Lyon var helgen etter, og Chelsea fortsatte der de slapp i første kamp, men det var dessverre Lyon som gikk i ledelsen etter et skudd som gikk vi Mjelde og i mål. Chelsea kjempet seg tilbake inn i kampen, og Ji scorte på frispark. I 2.omgang var vi ute etter et mål for å komme oss til finalen. Vi var ikke langt unna, men det var Lyon som fikk en 3-2 sammenlagt-seier. Det føltes veldig «kjedelig» da vi ikke var så langt unna å klare å slå Lyon, og at det ikke skulle så

CHAT’N #4 2018/19 | 17

skal vi si oss fornøyd med.

mye mer til for at vi selv kunne dratt til finalen.

Lyon møtte Barcelona i finalen i Budapest, og her viste de klasse. Lyon utklasset Barcelona 4-1, etter en forrykende 1.omgang der Ada Hegerberg socret hele tre mål. Dessverre får ikke Chelsea testet seg i Europa neste pr, så da er det bare å vente ett år da, før nye Europa-eventyr forhåpentligvis utspiller seg.

Bright, Cuthbert og Carney ble alle tre tatt ut i «squad of the season» i Champios League.

Chelsea spillere i VM Fotball VM for damer arrangeres i år i Frankrike 7.juni til 7.juli, og Chelsea har hele 12 spillere som skal representere sine land. NRK og TV2 sender kampene, så det er bare å benke seg ned og følge med de blå.

England: Millie Bright, Fran Kirby, Carly Telford og

Karen Carney Norge: Maren Mjelde og Maria Thorisdottir Sverige: Hedvig Lindahl, Magdalena Ericsson og

Johanna Andersson New Zealand: Ali Riley Sør-Korea: Ji Skottland: Erin Cuthbert Serien Hjemme mot Manchester City var damene gode i 1.omgang og kom til en del sjanser, men fikk dessverre ikke uttelling. I stedet var det City som kunne gå til pause med en 0-2 ledelse. Etter pause fortsatte damene trykket, og til slutt klarte Ji å score. Chelsea hadde mange sjanser, mens City bommet alene mot keeper to ganger. Ji socret rett før full tid på et frispark som gikk via muren. Det endte 2-2, i en jevn kamp, men med uavgjort skulle det bli veldig vanskelig å ta igjen City. At hele 3078 tilskuere kom til denne toppkampen

18 |

Hjemme mot Bristol City ble det seier hele 6-0. En knallstart av damene gjorde at de ledet 2-0 allerede etter 6 minutter, begge kom etter innlegg fra Cuthbert med mål av Fran Kirby og Beth England. Det skulle være disse to det handlet om resten av kampen også. Kirby scoret et fint må rett før pause. Etter pause var det fortsatt Chelsea det handlet om og England kriget tidlig ballen i mål. Det ble også en straffe som Kirby enkelt satte i mål, og helt til slutt sørget England for 6-0 etter innlegg fra Drew Spence. I bortekampen mot Liverpool ble damene møtt med en bane som var preget av uværet som hadde herjet de siste dagene, og som var både våt og humpete. Dette stoppet ikke damene fra å spille sitt eget spill, og etter kvarteret kom vi endelig til avslutning hvor Kirby scoret. Fem minutter etter scoret Kirby på straffespark, og vi hadde full kontroll inn til pause. Etter pause var Kirby nok en gang frempå og satte inn dagens tredje mål. Engman scoret dagens siste mål rett før slutt, og det ble en komfortabel 4-0 seier.

Hjemme mot West Ham endte det 1-1. I denne kampen var det en markering for Drew Spence som da hadde vært 10 år i Chelsea. Hun fikk være kaptein for dagen, og spillerne sto «guard of honour». Chelsea spilte en bra 1.omgang og England scoret rett før pause. Etter pause var det West Hams Gill Flaherty, som forlot oss i fjor etter flere år i klubben, som headet inn utligningsmålet. Etter målet gjorde manager Emma Hayes bytter som fikk fart på laget igjen, men dessverre var ikke dette nok til å få flere mål. Spillerne merket nok det harde kampprogrammet, med midtukekamper i Champions League. Årets nest siste bortekamp var mot Yeovil Town, og endelig var Maria Thorisdottir tilbake i startoppstillingen, etter å ha slitt med hjernerystelse i over 5 måneder. Dette ble en kamp med mange mål. Det var tidlig klart at Yeovil kom til å rykke ned, da de ble satt under administrasjon allerede i mars. Beth England var igjen i scoringsform og scoret allerede etter 4 minutter. Cuthbert scoret 2-0, og England var frempå igjen til 3-0.

Minuttet etterpå scoret Engman til 4-0 og England avsluttet sin scoringsaktivitet for dagen med å sette inn 5-0 til pause. Cuthbert scoret sitt andre for dagen i andre omgang, og da Kirby ble byttet innpå kvarteret før slutt, takket hun for tillitten og scoret to mål. 8-0

er en god seier. Årets siste kamp var borte mot Reading. Dette var avskjedskampen til Hedvig Lindahl, som hadde vært i Chelsea i fire og et halvt år, og hun fikk æren av å være kaptein. Ji scorte tidlig i 1.omgang, og dette resultatet holdt seg til pause. Chelsea startet 2.omgang bra, men 5 minutter ut i omgangen ble det action. West Ham scoret, men bare minutter etterpå var Carney frempå og vi tok ledelsen igjen. Gleden skulle ikke vare lenge, for minuttet etterpå sov forsvaret vårt og West Ham utlignet. Vi fortsatte presset vårt, og til slutt er det England som scoret vårt siste mål for sesongen, og vi vant kampen 3-2.

Vi endte på en skuffende 3.plass hele 12 poeng bak ligavinnerne Arsenal, og 5 poeng bak Manchester City på 2.plass. Høstsesongen var nok ødeleggende for oss, og med hele 6 uavgjorte kamper vinner man ikke serien. Mest skuffende er det at vi ikke er kvalifisert til å spille Champions League neste år, noe som vil være en stor skuffelse sportslig og ikke minst for våre supportere. Vi føler alle at vi ikke var så langt unna Lyon, men nå må vi bare ha fullt fokus på å få kvalifisert oss til Europa igjen.

Manchester United og Tottenham rykker opp, og de har begge fått godkjent lisens av FA til å spille i WSL neste år. Tottenham har i alle fall spilt seg opp i divisjonen selv, og ikke bare kjøpt seg en plass. Det ligger an til å bli mange spennende kamper neste sesong.

Yeovil Town endte sist i WSL, og har vært under administrasjon fra mars. FA har ikke innvilget de lisens til WSL 2, slik at de i neste sesong må spille på nivå 3.

Yeovil fikk ikke sponsorer før de fikk vite hvilket nivå de skulle spille på, og FA kunne ikke si hvilket nivå de fikk spille på før de hadde sponsorer på plass.

FA Cup Etter en forrykende finale mot Arsenal i fjor, der vi gikk seirende ut, var det et lag som ønsket seg sterkt tilbake til Wembley.

Chelsea kom inn i fjerde runde i årets FA-cup hvor de møtte Everton på bortebane. Damene hadde full kontroll i denne kampen. Spence scoret etter en fin kontring og Blundell satte inn 2-0 på overtid.

Femte runde var hjemme mot et Arsenal-lag som hadde vært svært gode hele sesongen. Chelsea fremsto som et helt annet lag enn hva de hadde gjort i seriekampene forut for denne kampen, og tok føringen fra start. England satte inn 1-0 tidlig i 1.omgang, og det ble 2-0 til pause etter et fantastisk langskudd fra Andersson. Tidlig i 2.omgang var England frempå igjen, og 3-0 ble også sluttresultatet etter at damene hadde kontroll resten av kampen.

til langt oppe i nord. Dette ble ingen enkel kamp, da den ble spilt på kunstgress og i sterk vind. Det var dog en fantastisk ramme rundt kampen, med hele 1.629 tilskuere. Ji scoret på en fin volley i 1.omgang, men selv om Chelsea presset på resten av kampen, ble det ikke flere mål.

Semifinalen ble spilt borte mot Manchester City. Det ble en jevn og god kamp hvor det bølget begge veier.

Det så ut til å bli ekstraomganger, men dessverre ble det et selvmål av Magdalena Ericsson på overtid, og drømmen om en finale brast for Chelsea. West ham slo Arsenal i den andre semifinalen, og det var Manchester City som vant finalen.

Continental Tyres-cup Semifinalen ble spilt hjemme mot Manchester City.

Her hadde vi gode muligheter til å komme oss til en finale, men dessverre ble det ikke slik. Vi spilte en god 1. omgang, men i starten av 2.omgang fikk de et straffespark som Paris satte sikkert i mål. Etter dette hadde vi flere gode muligheter, men City kontret på slutten og Paris fikk sitt andre mål for dagen. City møtte Arsenal i finalen. Det sto det det 0-0 ved full tid, og City gikk til slutt seirende ut av straffesparkkonkurransen.

DIVERSE • Maria Thorisdottir, Carly Telford og Beth England har forlenget for 2 år.

•

Hedvig Lindahl får dessverre ikke fornyet kontrakt. Hun har bidratt sterkt for at vi har fått de trofeene vi har vunnet de siste årene, og det har vært litt murring på måten hun ikke fikk fornyet kontakt, men her er det vel ikke alt som kommer frem.

• Beth England ble WSL player of the month i februar, og ble kåret til året spiller av supporterne.

• Erin Cuthbert årets spiller kåret av trenerne.

• Sophie Ingle ble årest spiller kåret av spillerne.

• Chelsea vil bli en del av en dokumentar «behind the scenes 2019/20», spennende.

• Guro Reiten er linket til Chelsea - spennende å se om det kommer en ny norsk spiller til Chelsea.

Kvartfinalen ble spilt borte mot Durham, som holder

CHAT’N #4 2018/19 | 19

CHELSEA, LONDON OG FRANKFURT(ERE) 20 |

JADA, VI VET AT DET ER NOE SOM HETER CHAMPIONS LEAGUE, MEN EN SEMIFINALE I EUROPALIGAEN PÅ RAD E PÅ MATTHEW HARDING ER IKKE Å KIMSE AV HELLER. FRANKFURT-FANSEN VISSTE Å BENYTTE EN SLIK KAMP TIL Å MARKERE SEG, OG SOM DE SA: CHELSEA SPILLER ALLTID OM TROFEER – FOR OSS ER IKKE DETTE NOE DAGLIGDAGS AFFÆRE, OG DET KAN BLI LENGE TIL NESTE GANG. VI KAN IKKE BLI SÅ BLASERTE AT DET IKKE ER VERDT Å TA MED DETTE TROFEET EN GANG TIL. AV ERIK KALMO

Ryanair fraktet oss over som planlagt, uten dramatikk.

Det vil si nesten uten dramatikk. Flyet rusa motorene for take off i takt med svetteperlene på Toten-Påls panne. Plassert på sete B trodde passasjerene rundt han at de virkelig hadde fått en som var desperat redd for å fly ved siden av seg.

Han fikk tilkalt kabinansatte og gitt beskjed om at hvis ikke han fikk gå på toalettet umiddelbart, på tross av rusende motorer og strenge beskjeder om å sitte ned, så måtte Ryanair bytte ut sete B, rad 29, så snart de kom fram til Stansted. Han måtte VIRKELIG late vannet. Han fikk slippe opp, men med kabinpersonale som banket på døra med gjentakende «hurry up»-rop ble Pål nærmest applaudert da han endelig var ferdig, slik at turen til London kunne starte.

Vorspielet til kamp starter alltid på Standsted Express, hvor det er viktig å få et ledig bord slik at flagget kan legges ut og ølen kan tas frem. Det er en fantastisk måte å starte festen på; å bare se storbyen nærme seg med de kjente signaturbygningen The Shard og Raketten som de første som viser seg for å fortelle at du er tilbake i ditt kjære London.

Og at billettkontrolløren følger opp passkontrolløren som sier at Chelsea-fans ikke har adgang, gjør det bare ekstra glad for at du har blitt lagt merke til der du kommer påkledd som et juletre med Chelsea-skjerf, -jakke, -drakt og -flagg – da er det godt ikke å bli oversett!

CHAT’N #4 2018/19 | 21

Framme ved vårt hotell, som vi har bodd på tretti ganger og kommentert i reisebrev ditto antall ganger, var vi så tidlig ute at vi fikk observert de siste seneste frokostgjestene spise opp eggene sine. Men vi hadde også observert tyske gloser i det vi passerte vår stampub «The Swan», så det ble vårt første mål etter å ha droppet bagasjen: Å fortelle tyskerne at Chelsea Drammen hadde kommet for å ta puben og byen tilbake.

Ok, de var mange, de var store og de var alle svartkledde, så jeg forhørte meg med hun som tappet den første alen om hvordan de oppførte seg. Strategien ble å ta et sentralt bord og legge ut det norske Chelsea Drammen-flagget midt i den tyske kolonien i puben.

Reaksjonen uteble ikke, og det var ikke lenge før vi var på skål med dem, og «Aus», «an» og «bei» var byttet ut med engelske gloser med tysk aksent, som ble besvart på perfekt engelsk fra norske Chelsea-fans.

Vi fikk vite at det var ca. 10.000 fans fra den tyske mellomstore byen ved elven Main, mens det kun var billetter til én femtedel av dem. Det er imponerende at 8.000 dro uten at de hadde en snev av en billett i lomma. De fortalte om svimlende billettpriser til Shedhjørnet hvor de svarte og hvite var plassert.

Tomas, som vi pratet mest med, var en svært hyggelig fyr, og var lederen for mange av disse svartkledde supporterne. Han måtte i tillegg til å være fotballsup-

22 |

porter også være glad i pappsløyd, for med seg på sin reise hadde han sitt siste mesterverk: En europaligapokal i full størrelse, kledd med sølvfolie og Eintrachtmerke. Vi måtte jo beslaglegge den, men han fikk den igjen da han hadde en avtale med tysk TV om at den skulle være med på et intervju. Tysk TV skulle nemlig følge denne ledergjengen av supportere, og skulle være med når de ankom stadion med tre busser fulle av frankfurtere.

Rask gange over Hyde Park, forbi Albert Hall før regnet tok oss. Så våre ambisjoner om å gå ble erstattet av en taxi opp til Brua. Der var vi, og det var ÅTTE TIMER til kampstart. Det holder jo akkurat, ikke en time for mye spør du meg.

Først til billettluka for å hente den siste billetten, så forbi supporterbutikken (ja, du leste riktig: forbi), med retningen av undergrunnen og restauranten med de laveste ølprisene: The Oyster Rooms.

Og med titusener av dem, var de selvfølgelig her også.

En annen seksjon av supporterklubben, like hyggelige og pratsomme, og like glade i øl som tyskere flest. En av disse tyskkameratene kunne nok virke som en som ikke bare hadde glede av å synge supportersanger, men det vet jeg jo lite om egentlig. Han hadde tydelig noe mer kunnskap om ultras og den typen fans enn vi andre.

Han hadde «FRANKFURT» tatovert over hele magen sin, og kunne nok ha plass til «EINTRACHT» også. Den magen hadde nok kostet mye å bygge opp. Jeg vet ikke hvor mange frankfurterwürster og Heineken som må til, men det det må være en del. Tipper at skriften på magen fortalte også om det som var inni også! De ville selvsagt ha bilde med Chelsea Drammen-flagget, sammen oss norske ultras. Må innrømme at jeg ikke klarte å matche dem, og ingen av dem var særlig imponert over hvor mange gilde pølser jeg kunne ha spist i forkant av kampen. Jeg var heller glad for å ikke provosere «Frankfurt-magen og -mannen», for jeg tror det var viktig at han fortsatt var i godt humør. Jeg ville helst ikke møtt ham i dårlig humør, for da kunne det sikkert bli skremmende dårlig stemning nemlig.

De måtte for øvrig forlate lokalet klokken 15.00 for at det skulle være Eintracht -fritt miljø. Og det gjorde vi òg, nå kun fem timer til kampstart. Vi vandret igjen mot stadion, men denne gangen ikke forbi, men inn.

Enda noen T-skjorter på alle mann.

The Chelsea Pensioner ble vårt stamsted de neste timene. Vi fikk plass til det lille flagget vårt i vinduet og det store på bordet. Vi tre, pluss flagget, fortærte ganske mange øl mens vi snakket med folket rundt oss. To av de var en mann og hans kone som feiret 30 års bryllupsdag. De var fra Stoke, og kunne se inn

på Britannia fra deres hjem, men de var aldri der med unntak av når de blå var på besøk der. De ble også intervjuet av dansk TV, og det var vel noen danske TVseere som lurte på hvorfor denne mannen fra Stoke hadde et Chelsea Supporters Norway-skjerf på!

Så var det én time igjen og, en liten tur rundt stadion før vi gikk inn på Matthew Harding, eller Matthew Harding Standing, som det gjerne kunne hett, da ingen rører setene som står der.

Kampen ble lang og lengre enn lang, og det ble jo den tredje straffesparkkonkurransen jeg har sett live denne sesongen; mot Lyon i den første kampen på Stamford Bridge denne sesongen, mot City i ligacupfinalen på Wembley, og nå denne i den siste kampen på Brua for sesongen.

Så hjem – og som vanlig hadde ikke tre av oss klart å bestille samme fly.

PS. Flagget måtte luftes, og på tørk. Vi tre fra Chelsea Drammen satser på at det holder at vi luftes ( kanskje på Goggen)..!

CHAT’N #4 2018/19 | 23

KIDSCORNER

OPPGAVER FOR LÆRING OG UNDERHOLDNING FOR DE YNGRE :)

TALENTSPEIDERN

KAN DU FINNE RIKTIG NAVN TIL BILDET?

DET SPIRER OG GROR GODT I UGDOMSSTALLEN I CHELSEA, OG NOEN AV DISSE ER VI KANSKJE HELDIGE Å FÅ SE PRØVE SEG PÅ A-LAGET DE KOMMENDE SESONGER...

1

2

REDAN

MCEACHRAN

3

4

ANJORIN

GILMOUR

5

GALLAGHER

LIVERPOOL I LONDON En ung mamma gikk på tur med barnevogn i London da en diger rottweiler plutselig stormet mot dem mens den flekket tenner.Den unge mammaen fryktet et øyeblikk at hunden ville drepe dem, da en mann plutselig dukket opp og brakk nakken på rottweileren med bare hendene.

En annen mann kom løpende og sa ”jeg er en journalist og jeg så alt som skjedde. Vent

24 |

til jeg får saken inn i avisen! Tenk det da, ”Chelsea-fan reddet baby fra grusom død!”” ”Nei det kan du ikke skrive” svarte mannen. ”Hvorfor ikke?” spør journalisten. ”Fordi jeg er Liverpool-fan” svarte mannen. ”Åh, ok - skjønner” sa journalisten, ”da blir det ”Liverpool-dritt drepte kjæledyr!”

HVEMDER?

U RD G O I

KLARER DU Å SETTE SAMMEN BOKSTAVENE SLIK AT DE DANNER LØSNINGSORDET? HER ER ET HINT: FINALEHELT

VI HAR LAGT INN NAVNENE PÅ 8 CHELSEAMANAGERE. 1 HAR VI AVSLØRT FOR DEG ALLEREDE. NAVNET KAN FOREKOMME OPPOVER OG NEDOVER, FREMOVER OG BAKOVER - OG PÅ SKRÅTT. KLARER DU Å FINNE DEM? Sett ring rundt de du finner.

R R F P N G R M W H E U Q A A I E I C Y H W W N R L D G O Z G X C J H M A H I G A Q A O C O N L U G L W J R A U Q E G L L I V I E R H T W H A L W N C I C H U U G M W Y M U I A N H O L L I T S A C J L

FINNFEILEN DET ER FAKTISK INGEN FEIL. DETTE VAR ØYEBLIKKET OG MÅLET SOM KOSTET LIVERPOOL SERIEMESTERSKAPET - OG DET MÅ VI JO GLEDE OSS OVER :)

FINN FEILEN: DET ER DA INGEN FEIL AT LIVERPOOL TAPTE DEN KAMPEN MOT MANCHESTER CITY?!

HVEM DER? GIROUD TALENTJAKTEN: 1. GILMOUR, 2. GALLAGHER, 3. REDAN, 4. MCEACHRAN, 5. ANJORIN

R R F P N G R M W H E U Q A A I E I C Y H W W N R L D G O Z G X C J H M A H I G A Q A O C O N L U G L W J R A U Q E G L L I V I E R H T W H A L W N C I C H U U G M W Y M U I A N H O L L I T S A C J L

LØSNINGER:

CHAT’N #4 2018/19 | 25

DERSOM DU TRENGER HJELP SÅ ER DETTE NAVNENE: ANJORIN, CASTILLO, GALLAGHER, GILMOUR, GUEHI, MCEACHRAN, REDAN

NAVNEJAKTEN

R E T R O SUPP

T E U J V R E INT

KNUT

D N A L E T F SKO

26 |

KNUT SKOFTELAND ER 47 ÅR OG KOMMER OPPRINNELIG FRA GRIMSTAD. HAN ER BOSATT I SANDEFJORD MED KONE OG TRE BARN, SOM ALLE ER CHELSEA FANS. TIL DAGLIG JOBBER HAN SOM PRODUKTEIER, OG HAR FORSKJELLIGE VERV I SANDEFJORD BALLKLUBB. HAN HAR HOLDT MED CHELSEA SIDEN 70-TALLET, OG SÅ DE LIVE ALLEREDE I 1978 DA DE SPILTE TRENINGSKAMP MOT HANS ANDRE STORE FOTBALLKJÆRLIGHET, FK JERV. SKREVET AV: MORTEN DAHLEN SOLENG

Hvordan vil du oppsummere årets sesong?

Før sesongen hadde jeg mindre forhåpninger enn vanlig.

Sarri var i det store og hele ukjent for meg, men jeg visste at hans filosofi ville være forskjellig fra Conte sin.

Etter den veldig gode starten gikk det da også tregere i serien, men med gode cup runs i både Ligacupen og Europa League. I dag vet vi at vi kom på tredje plass i ligaen, tapte på straffer i Ligacupfinalen og er vant finalen i Europa League. Slik jeg ser på det, så er det en bra sesong når vi tar et trofé!

Hva er det mest skuffende og mest positive med årets sesong?

Det mest skuffende for meg er at vi har spilt for mange dårlige kamper. Ikke at ting vipper i mot oss, men at vi er sjanseløse offensivt. Det er kun Hazard som har levert.

Dog er nok spillerlogistikken vår enda mer skuffende.

Vi har hatt Englands beste ungdomsavdeling de siste 10 årene, men det er lettere å debutere på det engelske landslaget enn på Chelsea. Så ender vi i tillegg opp med å signere Higuain, enda en over-the-top spiss.

Det mest positive har vært Loftus-Cheek og HudsonOdoi. To unge spillere som har vært et friskt pust når de har sluppet til, dog altfor lite. Og som sagt tredjeplass og to finaler. For meg har Sarri levert.

Hvordan ble du Chelsea-supporter? Var det noe spesielt med klubben som gjorde at du valgte akkurat den?

Broren min var fan av 70/71-laget til Chelsea, men i nedgangstidene etter det overtok jeg rommet hans som var ferdig dekorert i blått med Peter Bonetti i sentral posisjon. Da var jeg solgt.

Hvem er dine favorittspillere gjennom tidene?

Jeg har min personlige liste. Min første helt var Kerry Dixon. En fantastisk spiss! På løkka var jeg alltid Kerry Dixon. Den neste jeg inkluderte på lista var Super-Frank.

For en spiller! I år ser vi hvor mye vi savner de 15+ målene fra en midtbanen. I år har jeg inkludert en tredje spiller på lista. Eden Hazard. Enough said.

Hvordan er Chelsea-miljøet der du bor?

Som mange andre steder er det langt mellom Chelseafansen, men jeg ser jo med glede at flere og flere unge kommer på løkka i Chelsea-trøyer. Det gror godt i Sandefjord.

Hvor ser du som oftest kamper?

Jeg ser helst kampene hjemme med ungdommene i huset. De er fans!

Har du vært på kamp på Stamford Bridge før?

Eventuelt mot hvem?

Jeg har vært på brua mange ganger. Noen høydepunkter jeg vil nevne er Dennis Wise sin scoring mot Derby i 1997, 2x Cole som matchvinner i hver sin kamp, Ashley mot Stoke i det 87 min, og Joe mot Liverpool. Jeg fikk sett Costa sitt eneste Premier League hat-trick, mot Swansea. Nå reiser jeg noen ganger på bortekamper også. Da fikk jeg se Chelsea snu 2-0 til 2-3 fra borteseksjonen på St.Marys i fjorårssesongen sammen med sønnen min, og best av alt var å være på Anfield med seks Liverpoolvenner og se oss snu 1-0 til 1-2 seier.

Har du noen ritualer i forbindelse med kamper?

Svært få. Antagelig teller det ikke at jeg må reise meg og juble når vi scorer!

Hva er ditt beste minne som supporter?

Som supporter «ventet» jeg veldig lenge på ligatittelen, men vi var så suverene da den ble levert at det aldri ble den enorme oppturen. Champions League tittelen var også stort, men jeg velger Ramires sin chip på Nou Camp i semifinalen på veien dit. For et øyeblikk!

Hva er dine forhåpninger for neste sesong?

Personlig er jeg for at vi tar en transferban med engang.

Tilbakekall Zouma, Abraham, Mount og Reece, og slipp til andre ungdommer. Får vi kjøpe spillere så må vi handle smartere enn tidligere. Jeg mener vi bør kjøpe ungt! Om det tasser inn en avdanket Cavani i sommer, så tror jeg aldri styret vil lære. Uansett så skal vi nærme oss de to på toppen poengmessig, forbedre oss spillemessig og ta et trofé. Siden Champions League er en turnering med gode lag og mye fokus, håper jeg på at vi gjør det bra der!

CHAT’N #4 2018/19 | 27

D N E E H T

OF THE

28 |

N A M RO ?

E R I EMP

AV HENNING CHRISTENSEN

I mer enn et år har ryktene svirret og medieoppslagene vært mange. Roman Abramovitsj – hva skjer?

Vil Roman Abramovitsj selge Chelsea? Inntil i fjor vår ville rykter om denslags bare blitt avfeid uten videre bekymring. Men så førte negativ utvikling i forholdet mellom Russland og Storbritannia til skjerpet kontroll med de velstående russerne på balløya. Siden har Chelseas eier uteblitt på Stamford Bridge, planene om ny stadion er blitt lagt på is, og en britisk multimilliardær kobles jevnlig til et mulig Chelsea-oppkjøp. Hva skjer egentlig?

Mulige motiver Det er neppe mangel på sportslig suksess som ligger bak salgsryktene. Det har jo gått temmelig bra med Chelsea siden eierskiftet i 2003, med 16 større trofeer under Abramovitsj’ nå 16 år lange eierskap, det seneste rykende ferskt sådan.

Ei heller er rent økonomiske motiver noe som skulle forårsaket et Abramovitsj-salg, får man tro. I 2019-utgaven av The Sunday Times’ liste over de rikeste i Storbritannia kommer 52-åringen på en niendeplass med en nettoformue på 11,22 milliarder pund. Året før var han nummer 13 med 9,33 milliarder pund. Altså er Chelsea-eieren blitt mye rikere det seneste året.

Det koker nok heller ned til hvor mye vanskeligere det er blitt for Abramovitsj å forholde seg til Storbritannia og landets myndigheter i senere tid.

Brexit og giftangrep En årsak til at det er blitt vanskeligere å være rik utenlandsk investor i Storbritannia, er at myndighetene har skjerpet kravene for hvor mye disse må investere i lokale verdipapirer og virksomheter for å få innvilget såkalt investorvisum, som må til for å kunne bo og jobbe i landet.

Enda en årsak, og muligens viktigere, er krav om at de utenlandske investorene dokumenterer hvor deres formuer stammer fra.

For russerne spesielt er det nok blitt ekstra vrient å ha med britiske myndigheter å gjøre. Det er kjent at Storbritannia har hatt mistanke om russisk innblanding i opptakten til folkeavstemningen i 2016 om å forlate EU (Brexit). Kjent er det også at britene har beskyldt Russland for å stå bak nervegiftangrepet mot den russiske eks-spionen Sergej Skripal og hans datter i engelske Salisbury i mars i fjor.

Totalt fraværende På denne tiden søkte Abramovitsj om å få fornyet sitt investorvisum i Storbritannia. Skripal-hendelsen svekket imidlertid det diplomatiske forholdet mellom Storbritannia og Russland vesentlig, og som vi etter hvert skjønte gjennom en rekke oppdateringer via media, ble det aldri noe nytt britisk investorvisum på Chelsea-eieren.

Angivelig skaffet han seg i stedet israelsk statsborgerskap. I Israel gis jødiske personer rett til denslags, noe jødiske Abramovitsj altså fikk innvilget. Med israelske papirer vil han kunne besøke Storbritannia uten visum, om enn bare for korte besøk, men han kan ikke jobbe der.

Det er nok derfor han ikke er blitt sett på Stamford Bridge på evigheter. FA-cupfinaleseieren mot Manchester United på Wembley i fjor gikk han også glipp av.

Ugunstige forhold Nærmest som en direkte fortsettelse fra ryktene og rapportene om Abramovitsj’ visumsituasjon, kom kunngjøringen fra Chelsea FC om at klubbens prosjekt om ny stadion var satt på pause. Ny næring til ryktespalteforvalterne der, altså. I kunngjøringen viste klubben til «det nåværende ugunstige investeringsklimaet».

Selv om Brexit-prosessen nok har hatt sine effekter på Storbritannias økonomi, var det nok heller britenes svekkede forhold til Russland disse «ugunstige» forholdene dreide seg om.

Spekulasjonene nådde så nye høyder da det tidlig i juni i fjor ble rapportert at Abramovitsj hadde mottatt et bud på 2 milliarder pund for Chelsea fra Jim Ratcliffe, som på den tiden toppet The Sunday Times’ rikingliste.

Høflig avslag Disse rapportene ble kort tid etter avløst av nye som fortalte at Abramovitsj hadde avslått budet. På en høflig måte sådan, og før partene rakk å diskutere pris.

Det kan selvfølgelig være at pris faktisk ble diskutert, og at Ratcliffes bud bare var for lavt. Eller var Roman bestemt på å ville fortsette som Chelsea-eier?

Ett år senere svirrer altså spekulasjonene stadig, om at klubben er til salgs, at den ikke er til salgs, og at britisk milliardær, saudiarabisk milliardær, amerikansk finansgruppering eller asiatisk finansgruppering alle kan kjøpe Chelsea.

Det er også blitt meldt, via pressen samt ulike Chelsea-personer – styreformann Bruce Buck, kilder som står Abramovitsj nær og David Luiz – at Abramovitsj faktisk ikke er interessert i å selge. Han dukket dessuten selv opp på veldedighetskampen i USA i mai i år, mot New England Revolution, og ikke minst så han jo nokså blid ut da han ble fotografert i Baku sammen med Chelsea-spillere etter seieren mot Arsenal i Europa League-finalen.

Når det er sagt, vet vi også nå at Abramovitsj foran 2018/19-sesongen ikke kjøpte tilgang til VIP-losjene på Stamford Bridge på forhånd, noe han har brukt millioner av pund på å gjøre i så mange år tidligere. Og Chelsea FC har fastholdt at planene for byggingen av ny hjemmebane fortsatt ligger dypt i fryseboksen – noe som ikke akkurat eliminerer følelsen av at Abramovitsj har virket litt mindre dedikert og «til stede» i senere tid, visumtrøbbel eller ei.

CHAT’N #4 2018/19 | 29

2, 3, 4 milliarder Skulle Abramovitsj ende opp med å selge, kan det hende det simpelthen skyldes at han får en pris han ikke kan si nei til, kombinert med fortsatt vanskelige diplomatiske og politiske forhold.

2 milliarder pund har vært nevnt som pris. I våres ble det meldt at 2,5 milliarder pund var greia. Det er også blitt pekt på 3 og 4 milliarder pund som summer Roman kan akseptere. Men hvem vet, egentlig.

Det finnes sikkert flere trivelige betalingsvillige folk der ute – forhåpentligvis ikke bare oljesjeiker og diktatorer. Ratcliffe har jo også en del pund på kontoen.

I fjor hadde han faktisk mer enn dobbelt så mye som Abramovitsj, ifølge Sunday Times’ rikingrangeringer.

Velfylte hyller Abramovitsj er dog ikke akkurat blakk han heller. Han kjøpte Chelsea i 2003 for 140 millioner pund, og det har gått med mye penger til sportslig og kommersiell utvikling siden. Det anslås at russeren har investert rundt 1,13 milliarder pund i klubben, fra sin private pengebeholdning.

Likevel er han nå god for 11,2 milliarder pund – netto.

Tenk 125 milliarder kroner.

Og resultatene fra hans investeringer i Chelsea er formidable: Ett Champions League-trofé, to Europa League-trofeer, fem Premier League-titler, fem FA-cuptitler, tre ligacuptrofeer samt en lang rekke nasjonale

30 |

og europeiske seire for reserve- og akademilag, Dette er dog bare på herresiden. Også kvinnelaget har vunnet hyllevis med liga- og cuptrofeer etter Abramovitsj’ entré for 16 år siden.

The End? I det hele tatt utgjør Chelseas tid med Roman Abramovitsj som eier det største og trolig det beste kapittelet i klubbens 114 år lange historie.

Det sportslige har vært uovertruffent. Og sammenlignet med de første årene med Abramovitsj i klubben virker driften og økonomien å være ganske god og fornuftig nå – om man ser bort fra de store kostnadene hyppig managersparking ser ut til å skape.

Den kommersielle utbredelsen er i fotballverdenens elite. Det samme kan sies om klubbens status.

Selv om ett stort kapittel skulle bli avsluttet med denne russiske retretten det ryktes om, utelukker ikke det at også neste kapittel blir både bra og stort.

Men det er ikke dermed sagt at det blir eierbytte på Stamford Bridge med det første. Det vet vi jo ingen ting om, strengt tatt. Inntil en ny eier står glisende på gresset på Stamford Bridge med lovnader om flere trofeer, er jo alt bare rykter og spekulasjoner, pluss litt taktikkeri fra en eventyrlysten kjemikaliemilliardær.

I skrivende stund, etter at seiersrusen fra Europa League-finalen har lagt seg, er det nok bare én som vet: Roman Abramovitsj selv.

FRA RIKEST TIL TREDJE RIKEST ETT NAVN GÅR IGJEN OG IGJEN. HVEM ER DENNE JIM RATCLIFFE SOM SKAL KJØPE CHELSEA? Man skal aldri utelukke noe, antydet Sir Jim Ratcliffe da han i et intervju med BBC tidligere i år ble spurt om muligheten for å ta over Chelsea.

Ratcliffe er 66 år gammel, opprinnelig fra Manchester-området, men nå bosatt i Chelsea i London. Fra å toppe Sunday Times Rich List 2018 med en nettoformue på 21,05 milliarder pund, har han i 2019-utgaven sunket til en tredjeplass med 18,15 milliarder pund. Det tilsvarer cirka 200 milliarder kroner, som fortsatt vel skulle holde til å kjøpe det meste.

For eksempel kjøpte Ratcliffe seg nylig inn i det meritterte sykkellaget Team Sky. Han blir ny hovedsponsor for teamet, som dermed endrer navn til Team Ineos, oppkalt etter Ineos, et verdensomspennende kjemikalieimperium Ratcliffe selv har grunnlagt og nå eier 60 prosent av.

Tidligere har han, via Ineos, også kjøpt fotballklubben FC Lausanne-Sport, som den seneste sesongen har konkurrert på nest øverste nivå i Sveits. Videre har han kjøpt jakkeprodusenten Belstaff, han har investert millionbeløp i et safariprosjekt i Tanzania, og så er han engasjert i seiling med et eget Ineos-team som skal delta i den prestisjefylte regattaen America’s Cup i 2021. Ifølge CNN har han satset 110 millioner pund på seilracet.

Heia Man Utd og Brexit Han er imidlertid også uttalt stor Manchester Unitedfan. Det er mildt sagt et kinkig utgangspunkt for et mulig Chelsea-eierskap, selv om han angivelig har hatt sesongkort på Stamford Bridge i flere sesonger.

Venner i alle kanter av samfunnet har det heller neppe gitt ham å støtte Storbritannias EU-utmelding (Brexit).

Videre provoseres sikkert mange av Ratcliffes intensjoner om å flytte til mer skattegunstige Monaco – og det midt i en opprivende Brexit-prosess.

I tillegg – ifølge finansnyhetsbyrået Bloomberg – er han ikke veldig godt likt blant fagforeningsfolk og miljøforkjempere. Sistnevnte gruppe ergres nok ytterligere av Ineos’ planer om å utføre såkalt fracking i Yorkshire. Fracking er en temmelig omstridt måte å utvinne petroleumsstoffer på – de som er imot metoden peker på at den er miljøskadelig og kan utløse jordskjelv. Den er forøvrig forbudt i flere land, som Frankrike og Tyskland.

Businessmann Selv om han er kontroversiell i visse kretser og fremstår som mindre mediesky enn han angivelig ønsker å fremstå som, har jo kjemikaliemilliardæren utvilsomt forretningsteft.

Det er oppkjøp, oppkjøp og enda flere oppkjøp sammen med nitid kostnadskontroll som har gjort Ineos til den gigantbedriften den er i dag.

Når det kommer til det å eie fotballag, er briten godt i gang på en læringskurve gjennom satsingen i Sveits.

Det er jo noe. Og han omtaler fotball som en livslang lidenskap. Denslags vil alltid høres mer troverdig ut fra en britisk «self-made» multimilliardær enn fra en indisk, arabisk eller kinesisk.

CHAT’N #4 2018/19 | 31

SARRI UT? RYKTENE SVIRRER RUNDT CHELSEAS ITALIENSKE MANAGER, OG CHELSEA-FANSEN ER SPLITTET. HER KOMMER MINE TANKER OM SAKEN.

AV KRISTIAN SILJUHOLTET

La meg først begynne med å si at Chelsea-fansen er kanskje de minst tålmodige supporterne på denne kloden. Chelsea har sparket managere over en lav sko i Roman Abramovitsj-æraen, og dette ser ut til å ha smittet over på supporterne. Nå er det Maurizio Sarri som er i ilden, og Chelsea-fansen er i villrede. Skal han beholdes eller skal han sparkes? Dette spørsmålet vil det være bred uenighet om blant Chelseas mer eller mindre trofaste supportere.

32 |

Jeg ønsker meg i hovedsak tre ting av Chelsea: Stabilitet, sportsdirektør, og en tydelig retning fra klubbens side. Jeg er stor fan av Antonio Conte, og ser tilbake med begeistring over Chelseas forrige ligagull. I sin andre sesong ropte Conte på bedre spillere, men han klarte å hale i land et FA-cup gull. Selv om bortekampen mot City mars 2018 var en stor ripe i lakken og en demonstrasjon på hvordan man ikke skal spille fotball, vil jeg si Conte hadde rett: Hvis vi skal måle oss med de beste trenger vi bedre spillere.

mer ut som et skritt frem og to tilbake.

Før mine meningsmotstandere klikker helt i vinkel: Jeg er klar over at Sarri-ball er langt fra ferdigutviklet, og at han er en idealist. Han viker ikke fra sin spillestil, og har sin måte å spille fotball på. Ja, Sarris Napoli så forfriskende ut. Poengsummen han fikk i 17/18 var imponerende, og kun et sterkt Juventus-lag tok flere poeng. Problemet mitt er at dette har vært fraværende i Chelsea denne sesongen. Vi er lite klinisk kombinert med at vi lekker som en sil bakover i banen.

Våre rivalers udugelighet gjør at vi klarte å karre oss til en Champions League-plass selv om vi også gjorde alt vi kunne for å havne utenfor. Ja, frustrasjonen har til tider tatt overhånd denne sesongen.

Fra en supporters synsvinkel har laguttakene har tidvis vært hårreisende og gjentakende. Samtidig har N’Golo Kanté vært svakere enn tidligere sesonger. Verdens beste midtbanespiller er alltid god, men denne sesongen har han ikke vært like sentral. I tillegg brukte Sarri unødvendig lang tid på å innse at Callum HudsonOdoi var en god idé. Etter en strålende pre-season, var det ingen grunn til å vente med å benytte seg av unggutten på det høyeste nivået. Med Willian og Pedros prestasjoner ville det ikke skadet å la 18-åringen spille.

Han er så god at Bayern Munchen viste interessere. De kjøper spillere for å spille med dem. Callum er verken stormannsgal eller ute etter penger. Han vil simpelthen spille fotball på det øverste nivået. Det gikk lang tid før Sarri innså dette. Ville vi tatt et eneste poeng mindre om Hudson-Odoi hadde startet vær kamp denne sesongen? Neppe.

Dette falt tydelgivis i dårlig jord hos Chelsea-styret, og etter misnøye fra både Hazard og Willian måtte Conte vike. Inn kom Maurizio Sarri. En storrøykende bankmann som ikke brydde seg om overgangsmarkedet, og som brenner for sexy fotball. Etter en sesong som Chelsea-manager kan vi understreke at begge deler har vært feilaktig. Sarri fikk sin elskede Jorginho, og til og med pensjonisten Higuain. Ikke avhengig av overgangsvindu sa du? Jeg har sett lite til Sarri-ball så langt. Istedenfor å se utvikling og festfotball, ser det

Så istedenfor å være i en slags mellomtilstand så ønsker jeg at Chelsea peker ut en langsiktig retning for klubben. Er Sarri virkelig en mann vi ser for oss blir i lenger enn tre år? Jeg tviler på det. Med interesse fra Serie A og Juventus må jeg ærlig innrømme at jeg blir ikke lei meg om Sarri forsvinner. En jeg derimot kan se for meg blir over lengre tid er Frank Lampard.

Kanskje er det fotballromantikeren i meg som snakker, og jeg vil nødig at Chelsea sparker Super-Frank. Det er mulignes for tidlig for Frank Lampard når klubben ikke har staket ut en kurs for fremtiden. Likevel ser jeg ikke for meg at Lampard vil bli en fiasko med dagens Chelsea-stall. Jeg blir mer optimistisk med legender i klubben. Med Petr Cech som sportsdirektør og Frank Lampard i managerstolen vil hvertfall jeg ha mye mer tålmodighet med Chelsea-laget. La det være sagt: Om Sarri blir, så er ikke det helt krise. Se på det som det nest beste alternativet.

CHAT’N #4 2018/19 | 33

SARRI INN? TIDVIS KAN DET FØLES ENSOMT Å SKULLE FORSVARE MAURIZIO SARRI. FLERE STERKE RØSTER HAR TATT TIL ORDE FOR Å AVSKJEDIGE DEN KJEDERØYKENDE FOTBALLFILOSOFEN. TIL TIDER HAR DET VÆRT OVERDØVENDE. SÅ HVORFOR TA SEG BRYET MED Å FORSVARE HAN I DET HELE TATT?

AV KNUT EINAR MJÅVATN

Kanskje man burde heller burde spørre seg “Hvorfor støtte en Chelsea-manager i det hele tatt da de kun får sparken en etter en?” Svaret er ganske enkelt, i alle fall for oss som tror på han; fordi man tror på prosjektet og man tror det vil gagne Chelsea på sikt.

Sult, integritet, og standhaftighet Enkelte argumenter blir til stadighet gjentatt mot Sarri. “Han har aldri vunnet noe” er en av dem. At man kun kan vinne trofeer hvis man har gjort det tidligere er en langtlevende forestilling blant enkelte Chelseafans, men hvis ikke det Sarri har oppnådd med mindre klubber er nok til å overbevise, da vil du nok aldri bli overbevist. Uansett er det irrelevant, det som gjelder er hva han kan oppnå i Chelsea, og her tror jeg han har en enorm sult utover en enorm fotballkompetanse.

“Han er sta.” - er et annet argument. Eksempelvis i bruken av Jorginho som midtbaneanker og katalysator for et raskt pasningsspill. Flere har hevdet at det er galskap å ikke bruke Kanté der ettersom han er “verdens beste defensive midtbanespiller”. Problemet med denne påstanden er at Kanté sjelden har spilt defensiv midtbane. Hele sin tid i England har han spilt boks-til-boks, hovedsaklig i en midtbane-toer. Sarri untnytter Kantés løspkraft offensivt såvel som defensivt.

Bruken av unge spillere har vært et tema i Chelsea over lang tid, ikke bare under Sarri, men da nivået på enkelte av disse har blitt så høyt som Callum HudsonOdoi og Ruben Loftus-Cheek har blitt så høyt som nå har presset økt i styrke. Etterhvert begynte begge to å starte kamper, men som vi kan lese ut fra dette Loftus-

Cheek-sitatet var grunnen en helt annen enn press fra fans: “Han (Sarri) fortalte meg at jeg måtte forbedre posisjoneringen og den defensive bevisstheten… Jeg har full respekt for ærligheten i det, det ga meg noe å jobbe mot. Jeg forbedret meg på bakgrunn av det og nå spiller jeg på midtbanen, så han er en ærlig fyr.”

Den sterkeste kritikken har uansett vært mangelen på taktisk variasjon, pragmatisk tilnærming, og det de fleste har kalt Plan B. Over årenes løp har vi blitt vant til reaktive, pragmatiske trenere som har klart å snu situasjoner til vår fordel med å justere systemet. Sarri virker tilsynelatende uinteressert i dette, og grunnen er at på tross av det kan gi kortsiktig gevinst vil de langsiktige fordelene av å virkelig implementere et system som er uavhengig av motstanders taktikk alltid trumfe. All tid brukt på å vike fra filosofien er potensiell fremgang tapt. Samme hvor fraværende denne fremgangen er, ville det vært en total karakterbrist for Sarri å vike fra sin filosofi.

er proaktiv og den skal føre til at vi setter premissene for kampen som utspiller seg. Chelsea som klubb har vært innarbeidet reaktiv siden Mourinho omtalte seg som The Special One. Slikt tar tid å endre.

To tap mot City diagnosierer oss som Chelsea-fans.

Contes 0-1 og Sarris 0-6. Resultatmessig et hav i forskjell, men desto mer i tilnærming.

Oppfattelsen av Sarri er ikke så svart/hvitt som sosiale medier vil ha deg til å tro. Store bokstaver og utropstegn kan få det til å fremstå mer som en barkrangel enn en fotballdiskusjon, men mellom alle disse stemmene finnes det nyansert refleksjon. Om man er Sarri inn eller ut, oppfordrer jeg alle til å etterstrebe dette.

Selv om mye gjenstår før Chelsea er i full Sarrismo, må vi ikke glemme hva han har fått til. Vår overlegne evne til å spille ut fra forsvar har gjort at vi tar initiativet i nesten hver kamp. Eksempelvis har Hazard sin beste sesong, og mye av dette kan tilegnes systemet.

Større overlegenhet i banespillet gjør at han får ballen oftere, og med bedre medspillere på topp ville kanksje ikke ansvaret veie like tungt på han og defensive lag vært enklere å bryte ned?

Det finnes Sarri-uavhengige grunner til å ikke søke ny manager. I dagens Chelsea med mindre økonomisk overlegenhet, og i verste fall overgangsnekt, blir det vanskeligere og vanskeligere å se hvordan en ny manager skal kunne dra en “Conte” opp av hatten og vinne serien ut av det blå. Hvor attraktive er vi som klubb med dagens stall og kjøpskraft? Et alternativ er å ansette Frank Lampard og la han utvikle talenter, men ønsker vi egentlig å utsette en legende for vår utålmodighet? Jeg mistenker at denne idéen er fin i teorien, men ikke hadde tålt tidens tann. Chelsea 2019 er ikke Chelsea før 2012. Langsiktighet ser ut til å trumfe kjøpsbonanzaene vi har sett tidligere.

Desto større skipet er desto lenger tid tar det å snu Det finnes flere måter å vinne fotballkamper på. En måte er å taktisk overliste motstander, slik Sarri på en måte gjorde i ligaens fem første kamper. De visste ikke hva som slo dem, helt til de gjorde det. Antonio Conte gjorde det samme, men med en annen stil vel og merke, men da det taktiske ble funnet ut, slik man gjør raskere og raskere i moderne fotball, var fordelen borte. Forskjellen er at Sarris fotball ikke er reaktiv som Contes. Sarri ønsker å ta initiativet, ikke gi det bort å vente på at motstander glipper. Sarris fotball

CHAT’N #4 2018/19 | 35

EDEN HAZARD - CHELSEA LEGEND 36 |

EDEN MICHAEL

HAZARD 352 KAMPER | 110 MÅL | UTALLIGE MÅLGIVENDE 2 PREMIER LEAGUE-TITLER | 1 FA CUP-TITTEL 1 LIGA CUP-TITTEL | 2 EUROPALIGA-TITLER EN MILLIARD HÆLFLIKKER EN TRILLIARD HENVISNINGER TIL PØLSEBUA

Etter en lang sommer med rykter ga Eden Hazard enda mer vann på mølla da han twitret “I’m signing for the champion’s league winner.” 28. mai 2012. Etter flere år under Romans eie var vi blitt bortskjemt med store signeringer, men denne overgangen ga følelsen av noe større.

Hazards debut mot Wigan ga oss et frampek på hva vi kunne vente. Iván Ramis forsøkte å støte, og ble første offer for Hazards kroppskontroll. Nanosekundet senere var han vendt av og debutanten sendte gjennom Branislav Ivanović som hadde æren av å omsette belgierens første målgivende i blått.

Vi kunne fylt ut dette bladet med slike beskrivelser. Målet mot Tottenham hvor han hindret dem tittelen, magiske 4-3 borte mot Sunderland i 2013 (søk opp på Youtube og nyt), soloraidet mot Arsenal, og alle Banens Beste-utmerkelsene denne magikeren har tryllet opp av hatten.

Hazard lever barndomsdrømmen til alle oss fotballsupportere. “Drømmen min var å spille i Premier League og jeg gjorde det i syv å for en av verdens største klubber.” - uttalte Hazard og vedgikk at det var på tide med en ny utfordring.

Den utfordringen er en annen av Edens barndomsdrømmer, nemlig Real Madrid.

Når spillere ønsker seg bort er det ofte med en bitter smak i munnen. Dette er heldigvis ikke en av de gangene. Selv om det er trist å se han dra har han til en hver tid respektert fansen. Og til tre-fire ganger av prisen vi kjøpte han for kan vi ikke påstå at han skylder oss noe, verken sportslig eller økonomisk.

Eden Hazard er en slik spiller man kommer til å fortelle barnebarna om. Tenk så heldige vi var som fikk se ham i blått.

Eden Hazard - Chelsea Legend

CHAT’N #4 2018/19 | 37

ide!» s ff o i t d ø f jo r e n a «H 18) t Everton 11.11.20 (om Morata mo

«Kampen om 4.plassen er som en granat uten splint som kastes m ellom lagene - ingen som ser ut som de egentlig vil ha den» (I pausen mot Unite d 28.april 2019)

ønn s e t d ø f e t s r ø f «Min !» lo o G ’ N e t e h l a k s

19) m 24.01.20 mot Tottenha en ch at rm retu er inn 1-0 i (Kante sett

«Vi kan ikke stå sånn på 16 og trille ball. Vi tror vi er Barcelona, men ser bare ut som Arsenal» (slutten av 1.omg, står 2-2 mot Burnley 22.april 2019)

. . .

T R Ø H R OVE men av Siri

Samlet sam

38 |

Simenstad

i v g o k n o k e ff ra t s r li «Men...hvis det b ro e ll a b a C e r e d r ro t , n je har et bytte ig » ? a d a p e K r fo n in r e m kom furt 9.mai 2019) mot Eintrach Frank er ter en mm ko m (Moroklump so

5 minutter tillegg?!?!?!

Er du sadist eller?!?!?!

(til dommeren da vi ligger under 3-0 mot Bournemouth 30.01.2019. Ble 4-0 på overtid…)

L P i r ie m e r rp e k a lt e d e k k i om n n i Det er vel e r æ v 1 1 E L L A t t lu o s - må ab e? t y k s n a k i v ballen før castle (mot New

12.01.2019

)

To lag uten spiss, de t må være ny rekord? (fra CSN julebor d, mot City 08.12 .2018)

HAR DU OGSÅ OVERHØRT EN GOD KOMMENTAR? Del det med oss da vel! Send det på e-post til siri@chelsea.no

CHAT’N #4 2018/19 | 39

REDAKSJONEN DISKUTERER:

SESONGEN SOM VAR DET HAR VÆRT EN LANG OG INNHOLDSRIK SESONG, OG VI I REDAKSJONEN SATTE OSS NED FOR Å DISKUTERE. IKKE RUNDT SAMME BORD DESSVERRE, MEN BAK DATASKJERMER SPREDT OVER DET GANSKE LAND. DET ER SLIK VI FÅR BALLEN TIL Å RULLE, OG KLARER Å GI DEG HVER UTGAVE AV CHELSEA CHAT. Så hvem er denne gjengen? La meg gi deg en en rask introduksjon!

Gry Hege Lervik En av bladets flittigste og mest pliktoppfyllende er Trondheims egen Gry Hege Lervik, fan siden 1988. Selv om hennes forhold til deadline er litt som Moratas forhold til offside leverer hun alltid glimrende saker for det meste om Chelsea Women. Hvor mange reiser hun har vært på med både dame- og herrelaget vites ikke, men de siste kan du lese om i dette bladet.

40 |

Dette er noen av oss i bladet, i alle fall de som besvarte henvendelsen.

Fredrik Stang En annen pålitelig bidragsyter er 25 år gamle Fredrik Stang. Nittedølen med bosted Fetsund har vært fan sin 2003, og har stadig gode idéer til gode saker. Senest med “Chelseas gylne generasjon” som du kan lese i dette bladet.

Morten Dahlen Soleng Ikke bare har han en penn av gull, han har også tatt Chelsea Supporters Norway til sølv i Supportercupen. Morten Dahlen Soleng er en mann av mange talenter, og ikke minst bekjentskaper som gjorde at han fikk en guidet tour av selveste Maren Mjelde på Cobham. Tredveåringen reprensenterer Chelsea Sandefjord, og har vært blå siden 2001.

Martin Augestad Martin Augestad er en 23-åring fra Sandnes som for tiden holder til i Oslo. I 2001 ble han fan av Chelsea og hvordan han ble det kan du lese i hans glimrende “Mitt Chelsea” i denne sesongens første utgave.

Vebjørn Steinnes For de som setter Chelsea og humor høyest av alt er Vebjørns Twitter-konto en gudegave. Det er også grunnen til at undertegnede brukte det som føles som en mannsalder på å få Ørstaværingen til å skrive for bladet.

Håkon J. Sannes Hvis du vil ha info fra fotballverdenens dypeste daler og høyeste tinder om fotballpersonligheter du knapt har hørt om er Twitterfeeden til Håkon et must. Den 26-årige Haugesunderen har et fotballhode til å bli perpleks av og jommen skriver han bra saker også.

Kristian Siljuholtet 27 år gamle Kristian kommer fra Øygarden, og har holdt med de blå siden 1998. Hordalendingen bidrar ikke bare i stor grad til bladet, men har titt og ofte tekster som kan leses på hjemmesiden.

Henning Christensen Henning er, i motsetning til bildet han valgte å sende inn, en munter og jovial kar som man blant annet kan høre som så og si fast innslag på Blue Day-podkasten. Ikke bare har han et fargerikt språk, men han vet å gå i dybden også, slik som han har gjort i “The End of the Roman Empire?” som du kanskje allerede har lest i denne utgaven.

Sondre Lyshaugen 34-åringen Sondre, Chelsea Supporters Norways mediaansvarlig og hyppig deltaker av Blue Daypodkasten, er fra Snertingdal utenfor Gjøvik. Mannen med snart 30 år som Chelsea-fan skrev om Chelsea Oslo sitt julebord i forrige blad.

Knut Einar Mjåvatn Sist ut er underegnede. Jeg har hatt gleden av å være redaktør for de siste tre utgavene av Chelsea Chat, og har vært ordstyrer i denne diskusjonen. 34-åring fra Vegårshei, bosatt i Oslo.

CHAT’N #4 2018/19 | 41

Terningkast på sesongen Vi gikk rett på og trillet terningen. Håkon var klar i sin sak - “Solid terningkast to, til tross for to cupfinaler og topp 4. Vil påstå at tredjeplassen først og fremst er takket være «bottlerne» Tottenham og Arsenal, og veien til Europa Leaguesemifinalen hadde Huddersfield maktet med samme trekning. Ellers er det bare en mørk sky over hele klubben for øyeblikket.”

Resten av redaksjonen var ikke like negative, og Gry er en av de mest positive med terningkast fem; “Kanskje det beste vi kunne få til ut ifra at oppkjøringen var så knapp.”

Sondre kunne legge til “En spillemessig berg og dalbane av en sesong hvor vi ender på 3. plass må absolutt være godkjent. Vi kommer til to finaler og tar med oss et nytt trofe i Europa som bør kvalifisere til en femmer.”

Tredje femmer kommer fra Henning. Akkurat som Håkon nevner også han mørke skyer.

“Europa League-seieren og spesielt bildene av Sarri og hans glede over å vinne noe, gjør at jeg vipper opp fra en firer til femmeren. Det sportslige har gått mye bedre enn man fryktet på forhånd og underveis, men man er likevel langt unna de beste lagene i England, stemningen blant supporterne underveis i sesongen har vitnet om at alt ikke er som det bør, og Abramovitsj-ryktene har ligget som en mørk sky over det hele.

Noen spesielt kjedelig og middelmådig sesong og terningkast tre er det heldigvis ikke snakk om – Chelsea driver jo ikke med slikt.”

At Chelsea ikke driver med kjedelige treer-sesonger er

42 |

resten enige i. Det er kun firere å spore. Det blir også snittet. Terningkast fire!

Sarri Managere har alltid blitt diskutert blant fansen, men Sarri må nok ha en slag uoffisiell rekord i gapet mellom negativitet og støtte. Hvilken overbevisning sitter redaksjonen igjen med?

Sondre - “Jeg er litt delt her. Jeg ønsker kontinuitet på trenersiden og at han får tid til å sette sitt fotavtrykk både spillestil og stallen. På den andre siden har vi svingt usedvanlig mye i prestasjonene. Sarri har tidvis også virket for sta til å sette ut åpenbart underpresterte spillere og endre noe i kampene. Jeg gir han gjerne et år til, med overgangsnekt og spennende lånespillere tilbake er det et tryggere valg enn å starte på nytt.”

Stahet er et stikkord som går igjen, og Henning later til å like det, selv om om også hans tålmodighet har blitt satt på prøve.

“Jeg liker Sarri som den sta, innbitte italieneren han er, spekket med overtro og røyksug og uten noe som helst behov for å pynte seg. Manglende vilje til eksperimentering tidlig i sine prosjekter gir kanskje ønsket resultat på lang sikt, men utålmodige fans nå. Utålmodigheten kjenner jeg på selv. Jeg vil likevel ikke hive ham ut for enhver pris, men gi ham en hel pre-season og en ny sesong for å se hvor langt Sarriball eventuelt kan nå.”

Vebjørn er også positiv - “Ein ser at Sarri har fått til mykje når det kjem til å spele seg ut frå forsvar, og tidvis nydeleg spel offensivt. Eg trur at etter ein skik-

keleg pre-season og at ein får trimma vekk litt daukjøt i troppa så kan det som har vore problem med forsvarsspel og sjanseskaping bli fiksa.”

Morten derimot har ikke mye tiltro til sin managerkollega “Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har blitt så imponert over verken taktikk eller bruk av spillere. Det å kun ha en kampplan funker dårlig i verdens beste liga. Vi har hatt mye flaks denne sesongen, og jeg er noe stresset over å eventuelt møte neste sesong med nåværende opplegg, minus Hazard.”

Håkon er enig “Alt annet enn imponert. Endimensjonal, fantasiløs og skrekkelig forutsigbar fotball. Håndtert troppen på nærmest verst tenkelig måte. Jeg VIL jo at han skal lykkes, men ser få om i det hele tatt noen tegn på at dette prosjektet skal lykkes.”

Fredrik - “Han oppnår Champions League-spill neste sesong, men evner ikke å skape et godt forhold til fansen. Han maktet blant annet å kritisere England-debuten til 18 år gamle Callum Hudson-Odoi. Har derfor et ambivalent forhold til han enn så lenge.”

Krass kritikk. Hardest melder uansett Kristian - “Sarri har flere åpenbare utfordringer, og den største er å motivere spillerne. Jeg tror hans måte å spille fotball på kan bli bra på sikt, men jeg er usikker på hvor bra det blir. Jeg er ikke overbevist av det Sarri har fått til så langt, og mener klubben bør stake uten langsiktig kurs med en annen manager i stolen. Helt ærlig, hvor lenge tror vi at Sarri blir i klubben?”

Gry og Martin drar frem fremmeordene når de omtaler Sarri. Nemlig Chelsea-fremmedordet tålmodighet.

Gry - “Han bør få bedre tid til å bygge opp laget og få til den spillestilen han ønsker. Han fikk jo en alt for liten pre-season, så håper litt tid kan hjelpe. Har ikke vært helt overbevist om hans spillestil, men i det siste har det kommet mer frem hva han ønsker. Håper på mer stabilitet på trenersiden slik at det kan bygges et lag også for fremtiden.”

Martin støtter opp - “Guardiola, Klopp og Pochettino har fått tid til å forme lagene sine. Vi må gi Sarri tid, og backe han opp på transfermarkedet hvis vi ikke får overgangsnekt.”

Største skuffelse Vi har allerede slått fast dette virkelig vært en bergog dalbanesesong, men utrolig nok holdt Chelsea seg på skinnene og reddet seg inn. På spørsmål om hva hver og enkelt anser som største skuffelse blir det tydelig at det er mye å ta av. “Å tape 4-0 mot Bournemouth. Det skal bare ikke skje. “ sier Martin.

Fredrik - “Manglende evne til å vinne mot topplagene.

Laget har dessuten manglet god gammeldags «guts»

når det har buttet imot.”

Vebjørn - “Akillesskadene til Loftus Cheek og HudsonOdoi. Viste så god form og nærma seg fast plass i laget, så kjem så alvorlege skader.”

Henning - “Det smertet ekstra å se Chelsea tape 0-6 mot Manchester City. Enda så god maskinen til Pep Guardiola er blitt, skal ikke Chelsea i det 21. århundret la seg ydmykes slik.”

Morten - ”At Hazard drar til Real Madrid. Ikke bare fordi det er hans drøm, men fordi styret har slurvet veldig de siste årene med spillerkjøp og satsingen mot de andre store i Europa. Jeg tror Hazard kunne blitt i klubben hvis styret hadde vist mer for å kjempe mot de store.”

Det er mye å ta av, men likevel kan det virke som Gry trakk det korteste strået - “Tapet borte mot Wolverhampton. Jeg liker ikke å tape for det laget - det gjør noe med husfreden.”

Høydepunkter Ingen berg- og dalbanesesong uten de høye toppene, heldigvis er det gode opplevelser å se tilbake på. For Gry var det at vi klarte 3.plass i serien og seier i Europaligaen som var høydepunktene. “Ut fra prestasjoner i fjor høst, og spill denne sesongen er det utrolig at vi fikk til så mye.”

På tross av kritikken Sarri har fått for håndteringen av troppen, er det merkverdig hvor mange som peker på spillere og deres utvikling som høydepunkter. Sondre, Martin og Vebjørn har alle Ruben Loftus-Cheek som sin utvalgte positive overraskelse.

“Loftus Cheek. Virkeleg fått vist sitt at han kan holde høg kvalitet over fleire kampar. Trudde ikkje at han var så enorm.” - sier Vebjørn.

CHAT’N #4 2018/19 | 43

redaksjonens Årets Spiller, med Kanté på andre. Rüdiger og Loftus-Cheek deler den ærverdige tredjeplassen.

Kepa er første mottaker av Hennings ærespris “Største ett eller annet”. Vi gratulerer!

Fredrik drar fram en annen unggutt - “Callum HudsonOdoi, uten tvil. Han er proppfull av selvtillit og imponerer når han får muligheten med både assist og mål.

Moro å se en egenutviklet spiller bryte igjennom på førstelaget.”

Henning drar også frem Callum Hudson-Odoi, i tillegg til en hvis verdensmester - “N’Golo Kanté. Mye mer enn en ryddegutt defensivt på midtbanen. Det var kanskje tvil rundt posisjoneringen av ham i begynnelsen av sesongen, men etter hvert fremsto han som en meget god boks-til-boks-spiller.”

Beste spiller Å kåre årets beste spiller hadde blitt for enkelt, så vi ba deltakerne nevne Chelseas to beste spillere.

Dette er hvordan stemmene fordelte seg Hazard og Kanté - Gry, Vebjørn, Håkon, og Sondre Hazard og Rüdiger - Martin og Morten Hazard og Loftus-Cheek - Fredrik og Kristian

Henning har ikke helt ulikt seg selv en egen tolkning: “Største…eh… ett eller annet? Kepa. Hvem visste vel hvem han var før Chelsea kjøpte ham? Og hvor lite har han ikke gjort ut av seg, egentlig? Unntaket er selvsagt ligacupfinalen, da han nektet å bli byttet ut. Utover det har han vært en pålitelig målvakt med mange gode og noen svært gode redninger samt lite med flauser, samtidig som han har fått utføre sin første sesong i tøffe England uten det kraftigste søkelys over seg, slik David de Gea måtte oppleve i begynnelsen i Man Utd.” Så det avgjør det. Ikke uventet er det Hazard som tar

44 |

Mest skuffende spiller Når det kommer til andre enden av skalaen - den spilleren som har skuffet mest dropper vi kåringen selv om det kan late til at konkurransen er beintøff. “Her er det mange å ta av” gikk igjen i nesten samtlige svar.

Fredrik er klar i sin sak: “Marcos Alonso. Nervene er i høyspenn når motstanderen angriper på Chelseas venstreside” Håkon og Henning stemmer i når spanjolens navn nevnes. Vebjørn og Sondre er mer samstemte om kroatiske Kovacic. Sondre utdyper: “Flere spillere har skuffet denne sesongen, men ut i fra forventninger må det var Kovacic. For all del, en god fotballspiller, løper mye og er teknisk på et høyt nivå. Men når han ikke har et offensivt fiber i kroppen og vi er godt dekket av denne spillertypen bør vi takke han av etter sesongen.”

Kristian gikk selvsagt for standardbegrepet “Her er det mange å ta av”, men velger å trekke frem Alvaro Morata og Willian. “Jeg har høye forventninger til dem begge, men de bidrar med ufattelig lite. Håpet er nok ute for Morata, men Willian bør bidra med minst femten målpoeng i Premier League hver sesong.”

Når det kommer til Morten er han enig i alle som er nevnt, og slenger like gjerne Higuain med for sikkerhets skyld. Sånn er det med strenge managertyper.

Uansett så er vi en gjeng som driver med konstruktiv kritikk og praten går videre til hva vi er fornøyd med og hva som må bli bedre neste sesong.

“Jeg er fornøyd med en mer offensiv tilnærming til kampene. Vi må rett og slett bli bedre til å spille slik, og til å bryte ned kompakte forsvar.” - sier Martin, og Vebjørn er litt i samme gate: “Eg er fornøgd med måten laget kan holde ballen i laget på, og at nokre unggutar fekk prøve seg. Forsvarsspel og spel i siste tredjedel må bli betre, og fleire unggutar må få speletid.”

Håkon er fornøyd med at Loftus-Cheek og HudsonOdoi ser ut til å få flere muligheter, selv om han synes det er et år på overtid. “Neste sesong ønsker og forventer jeg tydeligere progresjon i systemet. Samtidig må spillerne selv heve seg betraktelig. Altfor få har rettferdiggjort en plass i startelleveren.”

Fredrik er mer resultatorientert. “Jeg er fornøyd med Champions League-spill til høsten, hvilket var den viktigste målsetningen før sesongen. Nå må det bygges videre på årets tredjeplass. Chelsea har ikke råd til flere berg-og-dalbaneprestasjoner når Manchester City og Liverpool er milevis foran både poeng- og spillemessig.”

Kristian går litt i mot sine tidligere svar ved å si “Poengfangsten og spillestil må bli mye bedre. Jeg vil se Sarriball i full blomst neste sesong.” Ikke det at man nødvendigvis trenger en Maurizio for å spille Sarriball.

Forventninger for neste sesong Igjen, det er mye å ta av. Så hvilke forventninger har denne gjengen for neste sesong?

Gry fokuserer på spillerstallen. “Spent på hvilke konsekvenser spillernekt vil har for laget, og at arvesølvet CHO og RLC er ute med langtidsskader. Håper at vi får samlet sammen et godt lag uansett, og at det blir satset på de gode talentene vi har rundt omkring. Spennende å se hva Pulisic kan tilføre laget.”

Vebjørn og Kristian har også lave forventninger grunnet dagens Chelsea-stall med overgangsnekten vi står ovenfor. Kristian tør likevel å være litt håpefull: ”Topp 4 og et FA-cup gull er håpet. Klarer vi å sikre Champions League-spill neste sesong også har vi noe stort på

gang.” Håkon og Morten håper også på en topp fireplassering.

Sondre påpeker at tapet av Hazard vil sette store krav til resten av troppen, og håper at overgangsnekten kan by på noe positivt - “Når det nå ser ut til at vi mister Hazard må ganske mange andre spillere stå frem og ta ansvar, da det offensive spillet har berodd seg på hva Hazard skaper. Det er noen lånespillere ute som jeg tror kan få sjansen til høsten og som jeg håper i løpet sesongen slår igjennom. Det blir på mange måter slik at overgangsnekten tvinger oss til å endelig bruke flere egenproduserte spillere. Det blir spennende og slik det ser ut nå vil en plass blant de 4 beste være kjempeprestasjon. “ Martin og Henning er enige å ønske Sarri en stall som er bedre egnet til å utføre hans prosjekt enn forrige sesongs spillerstall. “Og at Liverpool og Manchester City driter seg ut. “ - legger Henning til. “Det hadde vært moro. Å håpe om noe ligagull er likevel tullball, men å håpe at klubben kommer langt i Champions League og en nasjonal cup eller to er innenfor rimelighetens grenser. I tillegg håper jeg at eiersituasjonen avklares skikkelig og at Chelsea kan gå videre med stadionprosjektet sitt.”

Og med det takker vi i redaksjonen for nok et herlig år med skriblerier! Samme hvordan det går setter vi umåtelig pris på å dele våre tanker med dere lesere, og vi håper dere også setter pris på bladet. Husk at vi ikke er noen lukket gruppe, og at det alltid er åpning for nye bidragsytere. Det er bare å slenge seg med!

CHAT’N #4 2018/19 | 45

CIRCUS CHELSEA – EDITION:

OVERGANGSNEKT 46 |

SELV OM CHELSEA ER PÅLAGT OVERGANGSNEKT, VIL DET NEPPE BLI KJEDELIG Å FØLGE MED PÅ HVA CHELSEA FORETAR SEG I SOMMER. Av Kristian Siljuholtet

Chelsea er siktet for å ha signert spillere på ulovlig vis og nå kan dette få konsekvenser. FIFA har valgt å straffe Chelsea med å stenge to overgangsvindu. Chelseas står ovenfor en reell utfordring dersom overgangsnekten blir overholdt. Chelsea har en aldrende stall samtidig som det stilles spørsmålstegn til Chelseas kvaliteter. Kan Chelsea vinne noe som helst med dagens stall, dersom overgangsnekten blir opprettholdt?

La oss se nærmere på hvordan et potensielt Chelsealag vil se ut dersom vi ikke får handle før sommeren 2020. Jeg tar også utgangspunkt i at Maurizio Sarri fortsatt sitter i managerstolen. Chelsea besitter en rekke fotballspillere som kan komme inn å gjøre en jobb selv med overgangsnekt. Vi har nesten to fulle staller på utlån i andre klubber, og det er på tide å hente noen av disse hjem. London Evening Standard hevder at det er tre Chelsea-utleide spillere Maurizio Sarri tenker å innlemme i Chelseas førstelag neste sesong: Ola Aina, Tammy Abraham og Kurt Zouma.

dragsyter for verdens beste landslag, samt toppscorer i Europa League. I Premier League har han stort sett kommet inn fra benken, og blitt vraket til fordel for Alvaro Morata og Gonzalo Higuain. De to sistnevnte har ikke prestert i Chelsea-trøya og er nok et tilbakelagt kapittel. Med Tammy Abraham og Michy Batshuayi tilbake i Chelsea-trøya vil det være nok konkurranse Den største attraksjonen på Chelsea Circus i sommer er helt klart Eden Hazard. Den største spenningen for Chelsea-fansen er om ballkunstneren blir på Stamford Bridge. Omtrent siden Eden Hazards ankomst har han blitt ryktet bort til andre klubber. Chelsea har lenge blitt sett på som for liten for Hazard, og belgieren har lenge hintet frempå at han ønsker en overgang til Real Madrid. Zidane er tilbake i den spanske hovedstaden, Hazard er ønsket av fansen. Med andre ord ligger alt til rette for at Eden skal få sin drømmeovergang. Det eneste spørsmålstegnet er om Chelsea og Real Madrid klarer å bli enige. Eden venter i spenning sammen med fansen.

Da ligger alt til rette for at Olivier Giroud blir førstespiss neste sesong. Franskmannen er en vitkig bi-

CHAT’N #4 2018/19 | 47

Dersom Hazard skulle bli værende vil en mulig førsteellver se slik ut. I Sarris 4-3-3 vil belgieren være bankers sammen med Kanté, Jorginho, Luiz, Rudiger, Azpilicueta og Arriziabalaga. De andre plassene er ikke bankers. En signering som gikk i orden før overgangsnekten var Cristian Pulisic. Kommer han til å danke Willian og Pedro ut av laget? Med Ruben Loftus-Cheek og Callum Hudson-Odoi ute i lang tid er det tvilsomt at vi får se dem noe særlig før jul. Vi får trøste oss med at det er på den tiden av året Barkley pleier å prestere. Emerson og Marcos Alonso vil nok rotere på venstrebacken.

Selv med overgangsnekt vil Chelsea være i stand til å stille med flere gode spillere i mindre viktige kamper. Personlig ser jeg helst at flere av disse får prøve seg også i Premier Leaguekampene. AC Milan velger nok å ikke kjøpe ut Tiemoue Bakayoko, da han ikke er verdt prisen.

Franskmannen har levert en rekke gode kamper i AC Milan denne sesongen, men ikke bra nok til at AC Milan er villig til å betale for han.

Kanskje får han en ny mulighet i Chelsea.

Det er ingen grunn til å beholde spillere som Tammy Abraham, Ethan Ampadu, Ola Aina, Andreas Christensen, og Reece James dersom man ikke har tenkt til å bruke dem. Mason Mount er også et navn som kunne fått plass i Chelseas førstelag denne sesongen, men kan kanskje gå på et utlån til en Premier League klubb denne sesongen. Ampadu har fått alt for få muligheter denne sesongen. Kurt Zouma tror jeg vil bli en viktig bidragsyter for oss neste sesong. Franskmannen er en klassestopper som fortjener muligheten i Chelsea og på det øverste nivået. På spissplass vil nok Abraham eller Batshuayi få nok av muligheter dersom Olivier Giroud ikke leverer gode prestasjoner.

Som nevnt innledningsvis blir det ekstremt interessant å se hvem som får plass i Chelseas 25-mannstropp neste sesong. Selv med overgangsnekt er det ingen grunn til å se mørkt på det. Chelsea har nok av kvalitet i andre klubber.

Kanskje er det nettopp denne overgangsnekten som gjør at nye stjerner vokser frem. Hva ville vel vært bedre enn å se Reece James, Tammy Abraham og Mason Mount i startelleveren neste sesong? Så lenge klubben befinner seg langt bak de aller beste så er det ingen grunn til å vente med å gi de unge sjansen.

48 |

VINN DRAKT! BESVAR VÅR QUIZ 19

20

CHELSEA CHAT HAR SAMLET SAMMEN NOEN AV CHELSEA-NORGES KLOKESTE HODER I OVE MARTIN FJELLHØY, EIRIK HAVDAHL, OG ROY SIMENSTAD FOR Å GI DEG KANSKJE TIDENES VANSKELIGSTE CHELSEA-QUIZ.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

HVA HET DET FØRSTE PROGRAMBLADET TIL CHELSEA? HVOR ER PETER OSGOOD GRAVLAGT ?

HVILKE TO SPILLERE HAR BÅDE SPILT FOR CHELSEA OG VÆRT KAPTEIN PÅ ET LAG/LAND SOM HAR VUNNET OL I FOTBALL?

7.

8.

9.

HVEM VAR FØRSTE IKKE-BRITE SOM SPILTE OVER 100 KAMPER FOR CHELSEA? HVEM SCORET CHELSEAS FØRSTE PREMIER LEAGUE MÅL ETTER AT ABRAMOVITCH KJØPTE KLUBBEN? ET AV NAVNEFORSLAGET PÅ KLUBBEN CHELSEA DA DEN BLE STIFTET, VAR STAMFORD BRIDGE. HVORFOR BLE IKKE DET NAVNET VALGT?

10.

HVILKEN SPILLER I CHELSEA BLE KALT «THE GREAT DANE»?

HVOR MANGE MÅL SCORA JIMMY GREAVES I SIN SISTE KAMP FOR CHELSEA ?

DET ER MANGE PUBER RUNDT STAMFORD BRIDGE. EN AV DEM BLE ET STORT SAMLINGSPUNKT FOR CHELSEA-FANSEN RETT ETTER STIFTELSEN AV KLUBBEN I 1905 OG I MANGE TI-ÅR FREMOVER. HVILKEN PUB ER DET? HVILKET LAG VAR DET CHELSEA SLO I FINALEN I FULL MEMBERS CUP I 1986 ?

Plankekjøring, ikke sant? Ikke i det hele tatt, vi blir imponerte om noen klarer ti av ti.

Send inn svar til media@chelsea.no, og merk e-posten “CSN Quiz” for muligheten til å vinne en drakt! Vinneren (den med flest riktige svar) trekkes og kunngjøres i neste blad.

CHAT’N #4 2018/19 | 49

TO GENERASJONER EKTE BLÅ

I KYSTBYEN KRAGERØ!

DE FLESTE FORBINDER NOK KRAGERØ MED SOL OG SOMMER. BYENS INNBYGGERTALL ØKER FRA SNAUE 11.000, TIL NÆRMERE 50.000 MENNESKER I JULI OG TIL MIDTEN AV AUGUST. NÅR SOMMERGJESTENE REISER, TAR BYENS INNBYGGERE AV TOM KNUDSEN

Hva finner man så på her nede ved kysten utover høsten og vinteren, undres nok mange. Som så mange andre store og små byer finnes det alltids et miljø for engelsk fotball og Premier League.

JENSEMANN PUB! Det største miljøet for Premier League i Kragerø finner sted på Jensemann Pub. Puben ligger på Lilletor-

50 |

vet ved bybrua og Blindtarmen. Altså midt i smørøyet.

Blindtarmen er byens stolthet, med yrende båtliv fra påsketider og til midt i august.

Som oftest er det flest supportere i røde drakter på puben. Liverpool har desidert den største tilhengerskaren i Kragerø, men Manchester United har flest fans tilstede på puben. De har jo vokst etter at OGS

ble manager. Chelsea har noen slengere innimellom, som svenske Lars Isberg og undertegnende. Bartender Kristoffer Stoa Gundersen (25) er Chelsea fan og tilstede stort sett på samtlige kamper.

Barcelona kampen i Champions League-semifinalen i 2009, hvor nordmannen Tom Henning Øvrebø frarøvet oss finaleplassen. Han minnes også klubbens største triumf i München i 2012.

Kristoffer forteller at det faktisk er flere Chelseafans fra Eritrea som møter opp på puben når Chelsea spiller. Andre ”små” klubber som er representert er Leicester, Newcastle, Arsenal, og Tottenham. “Det er et sabla godt miljø her, og fotballpraten går konstant på puben før, under, og etter kamp” - sier han med et stort glis om munnen.

Kristoffer ble Chelsea-fan som 4 åring, da han fikk sin første blå drakt av sin mor, og var på Brua for første gang. Moren bodde i Fulham området på den tiden.

Det bare måtte bli Chelsea.

MIN CHELSEA HISTORIE! (1973-2000) Undertegnende, født en septemberdag i 1963, er selv en ekte blå Chelsea-supporter. Jeg vokste opp i Kragerø og fotballmiljøet der på 70- og 80-tallet. Som i dag, var de fleste fan av Liverpool og Manchester United, men også Leeds var store og populære på den tiden. Det fantes noen supportere av Arsenal og Tottenham også, sammen med en enslig blå Chelsea supporter.

Kristoffer husker spesielt da Chelsea avgjorde seriemesterskapet i 2009/10-sesongen under Carlo Ancelotti. Didier Drogba var favoritten, og avgjorde serimesterskapet, minnes han.

Andre kamper som sitter klistret for Kristoffer er

Det var helt tilfeldig at det ble Chelsea for meg. Chelsea fikk mange tilhengere på slutten av 60- og begynnelsen på 70-tallet, da laget var, eller ble blandt de beste i Europa. Selv var jeg nok litt for ung til å bli frelst allerede den gang. Det skulle derimot ikke gå lang tid før også jeg ble blå.

CHAT’N #4 2018/19 | 51

Sommeren 1973 var jeg med mine foreldre på tur til Rjukan i Telemark.Tilfeldigvis så kjøpte jeg en t-skjorte i en sportsforretning der. At det sto Chelsea FC med gule bokstaver var en ren tilfeldighet. Tenk om det hadde stått Luton, Coventry, Liverpool, eller Manchester United på den. Da hadde jeg ikke sittet her og skrevet nå iallefall. Jeg vil vel tro at suksessen Chelsea hadde de foregående årene, var grunnen til at akkurat den t-skjorta hang lengst fremme i butikken.

Det skulle ikke gå lange tiden før jeg fikk min første Chelsea drakt. Det var ikke bare bare å få tak i en drakt den gangen. Du måtte finne en spesialforretning for engelske klubbdrakter. Den nærmeste for oss i Kragerø, var en 40 min blitur unna til Brevik, i Porsgrunn kommune. John Fredrik Fosse drev en populær sportsforretning, hvor han var en av få i landet som solgte fotballdrakter fra England. Den drakta har jeg faktisk enda, og har fått plass i baren min.

Andre minner fra mine første år som Chelsea supporter, må jo være at vi satt klistret til en radio med skurrete fotballsendinger fra BBC. Det var tippekamper riktignok, men kun en kamp per serierunde, og den ble ikke offentliggjort før timer før avspark. Vi unger var like spente da vi lørdag morgen åpnet Telemarksavisa (TA), for å se hvilken kamp de sendte på NRK kl 16. Her husker jeg aller mest FA cupkampen (3. runde) i sesongen 1977/78 mot Liverpool, hvor Clive Walker herjet med de rødes forsvar hele kampen. Chelsea vant 4-2 etter 2 mål av Walker, og et mål hver ved Steve Finneston og Tommy Langley. Det var slike enkelt kamper mann husket på den tiden.

Chelsea slet veldig noen sesonger, før laget rykket opp i 1983/84-sesongen. Det etter at laget så vidt berget plassen i Second Divison sesongen før i 1982/83.

Den sesongen skilte det kun 2 poeng fra at vi for første gang i klubbens historie skulle spille på nivå 3.

7. mai 1983 avgjorde lynvingen Clive Walker borte kampen mot Bolton med sin 1-0 scoring, dette skulle vise seg å bli helt avgjørende for de blå. Andredivisjonskontrakten ble sikret den dagen, og Clive Walker skrev seg inn i historiebøkene på ”brua”. Etter opprykket i 1983/84 spilte Chelsea fire sesonger i First Divison, før de i sesongen 1987/88 igjen måtte ta den tunge veien ned et trinn. Mange fryktet nok en ny nedtur nå, men den gang ei. Laget rykket rett opp igjen året etter i 1988/89 med rekord summen 99 poeng på 46 kamper (24 lag).14 tunge sesonger var over for meg. Etter dette har laget aldri sett seg tilbake divisjonsmessig.

Utover 90 tallet ble Chelsea bare bedre og bedre, og i 1994 spilte laget seg frem til FA-cupfinalen, den første siden 1970. Selv om det ble tap med 4-0, var det noe stort på gang allerede da.

Chelsea skulle vente tre nye år før en etterlengtet tittel kom. Middlesbrough ble slått 2-0 i FA cupfinalen, etter mål av Di Matteo og Newton. Dette var klubbens andre FA cup tittel. Etter 24 år som Chelsea supporter vant vi endelig en tittel.

Laget hadde endelig fått blod på tann når det gjaldt tittler. Laget fulgte opp med to nye i 1998. Ligacupen ble vunnet. Nok en gang var Middlesbrough motstander i en finale, og nok en gang ble det 2-0, men nå etter ekstraomganger. Samme året vant Chelsea 1-0 mot Stuttgart i UEFA-cupens Cupvinnercup-finale. Målscorer var trollmannen Zola, han erstattet vår egen Tore André Flo. Jeg vil tro det var mange norske blå tilstede i Stockholm den kvelden.

I 2000 vant Chelsea igjen FA-cupen, Aston Villa ble tuktet 1-0. Nok en gang var det Di Matteo som avgjorde. Resten av Chelsea historien etter 2000, kjenner nok de fleste, men jeg vil likevel nevne den aller største tittelen etter 2000.

”Min” første Chelsea-sesong som fan, var i 1973/74 sesongen, hvor de blå endte på 17. plass (22 lag) i det som den gang het First Division (Premier League). Leeds United vant ligaen foran Liverpool og Derby County.

Manchester United rykket forøvrig ned i Second Divison den gangen. Den påfølgende sesongen i 1974/75 rykket de blå ned i Second Divison. Samtidig startet de blå på en berg- og dalbane med nedrykk og opprykk.

Det ble nedrykk i 74/75, opp igjen i 76/77, ned i 78/79.

52 |

Lite visste Roberto Di Matteo at han 12 år etter Aston Villa kampen skulle lede klubben som manager til den historiske seieren i München, hvor Chelsea slo Bayern.

1-1 etter mål av Drogba ved full tid, ble etterfulgt av at samme mann avgjorde straffesparkkonkuransen, og Chelsea vant Mesterligaen for første gang. 12.05.12 er en historisk dato for CFC, og alle fans de har overalt i verden.

Selv satt vi en liten gjeng hos min gode nabo og så kampen. Straffespark-konkuransen så jeg ikke, den hørte jeg fra utsiden av huset. Det hører med til historien at vi alle feiret seieren på puben Jensemann.

det i stedet. Her kan stemningen stå i taket, når de blå scorer.

Baren er ikke på mer enn 11m2, men som sagt det er mye moro mann kan få til der.

Av og til hender det også at jeg velger å se kamp nede på Jensemann pub.

Den gode nabo`n Ofte når Chelsea spiller får jeg besøk av min gode nabo Lars Isberg (59) i hula. Vi kan også se andre lag spille om Chelsea ikke vises.

LION CAVES/ King Ossies Bar! For to år siden, da ungene hadde forlatt redet, kom idéen om en liten Chelsea pub/ bar/hule.

De aller fleste Chelsea-kampene ser jeg hjemme i denne hula. Jeg har valgt å kalle baren Lion Caves (etter klubbens løve-emblem). Samtidig laget jeg et lite bar hjørne, som jeg kaller King Ossies bar, etter vår avdøde måljeger Peter ”Ossie” Osgood (150 mål).

Jeg har mulighet til å ha sju personer rundt barbordene, og har ekstra bordstoler jeg kan sette inn.

Samtidig har jeg laget min egen lille tribune for fire personer. Jeg fikk tak i stoler på Skagerak Arena i Skien, og gav de den rette fargen. Planene var å lage The Shed, da med et skurtak, men planene ble skrinlagt under ”bygging” grunnet plassmangel. Siden jeg har sett noen kamper fra West Stand (Lower) også, ble det

Lars kommer fra Oskarshamn i Sverige, men havnet i Kragerø som sjømann, traff den store kjærligheten, og ble igjen i byen. Vi ble naboer og kjent i 1999, da jeg byttet gate.

Vi fant fort tonen, og begynnte bla.å se fotballkamper sammen. Lars var egentlig” alt-etende” når det gjaldt klubb, men har en blå historie, og har vokst seg mer og mer blå siden 1999. Så det går ann å bli Chelsea-fan også i godt voksen alder.

Lars så Chelsea, som tolvåring, for første gang 12. oktober 1971 . Chelsea møtte svenske Åtvidaberg FF i Cupvinner-Cupen. Kampen gikk i Sverige. Chelsea var regjernde mester fra våren 1971, men det var svenskene som kunne juble etter 0-0, siden de klarte 1-1 på Stamford Bridge.

Lars forteller at Åtvidaberg stilte med flere landslagsspillere, bla. Ralf Edstrøm, Roland Sandberg, og Connie Torsteinson for å nevne noen.

Jeg vil tro at også her var flere av den eldre norske Chelseagenerasjonen til stede på kampen.

CHAT’N #4 2018/19 | 53

Min første Chelsea kamp!

Min første live kamp kom 19 mai 1977 da Chelsea besøkte Ørn/Horten. Engelske lag var ofte i Skandinavia for å spille oppvisningskamper på den tiden. Siden Horten bare lå en og en halv times biltur fra Kragerø var det bare å få overtalt min far til å kjøre. Kampen var på dagen 35 år før klubbens aller største kamp, 19.05.12 i Munchen, så 19. mai er blitt en dag jeg ikke glemmer så lett.

Chelsea slo Ørn/Horten 3-1 etter mål av Steve Finneston, Bill Garner, og Ken Swain.

Vår nye stjerne og kaptein, Ray Wilkins(18) spilte dessverre ikke kampen, det gjorde heller ikke veteraner som Charlie Cooke og David Hay. Peter”The Cat” Bonetti, Bill Garner, Ron ”Chopper” Harris og John Dempsey fra 1970-1971 laget entret derimot banen.

Andre jeg husker veldig godt fra den kampen var stopperkjempen Micky Droy, lynvingen Clive Walker og ulandslagsspiller for England Tommy Langley (19). Langley fikk for øvrig sin a-lagsdebut som 16-åring. Jeg mener også å huske at Chelsea spilte mot Strømsgodset på selveste 17. mai to dager tidligere.

At det skulle gå nesten 31 år før jeg fikk min neste live-kamp, og første kamp på Brua, er nesten utrolig å tenke på, men årene bare ”fløy avgårde”.

10. februar 2008 kom Liverpool på besøk til Stamford Bridge. Jeg så kampen sammen med min ikke veldig fotballinteresserte svoger, og min sønn som da var 14

54 |

år. Han er Chelsea-fan også i dag, men på et litt annen plan enn faren. Det var en heller svak 0-0 kamp, hvor begge lag var ”redde” for å tape, men en opplevelse som gav mersmak.

2. april i forbindelse med påska 1980, hadde jeg store planer om å se Chelsea live for første gang på Brua.

Vi var i London med Guttelaget/Juniorlaget til Kragerø. Chelsea skulle spille mot QPR i 2. divisjon, men dessverre fikk jeg ingen lagkammerater med meg på kamp. Jeg var 16 1/2 år den gangen, så det å reise alene å kamp var uaktuellt. Skuffende måtte jeg bli med resten av laget på Tottenham kamp. Trøsten var at Spurs tapte 2-0 mot Ipswich.

Fra 2013 har det blitt tur til ”Brua” annenhver sesong, sammen med Lars, og senere også et par andre kompiser fra Kragerø, med lidenskap for engelsk fotball. Vi har blant annet sett Chelsea mot West Bromwich i 2013, PSG og Southamton i 2015, Manchester City og Brentford-Leeds i 2017, og nå i 2019 så vi Chelsea mot Dynamo Kiev og Wolverhampton, samt QPR-Stoke.

Det har blitt to seiere (City og Dynamo Kiev). Resterende har endt uavgjort, selv om vi tapte sammenlagt mot PSG på bortemålsregelen. Det er nok den største skuffelsen jeg har opplevd på Stamford Bridge. På disse turene har vi blitt kjent med mange norske fans i alle aldre.

SPILLERE/MANAGERE! Favorittspillere har mann jo hatt, og ofte fikk mann favoritter i den posisjonen mann selv spilte som aktiv.

For meg var det først John Hollins. Da han forlot oss til fordel for QPR ble nå avdøde, Ray Wilkins den store.

Andre spillere som jeg har likt er Peter Osgood. Han var jo lagets store spiller da jeg ble kjent med klubben i 1973. Han reiste også videre, da han endte opp i Southampton høsten 1974. ”Ossie” var riktig nok tilbake i blått i 1978/79 sesongen. Han spilte da 10 kamper før han la skoene på hylla. Den siste perioden var han vel bare en skygge av seg selv, etter å ha herjet i den blå drakta fra 1964 til 1974.

Klubblegenden Ron Harris, med klubbrekorden på 655 kamper, må også nevnes. Han var en knallhard forsvarsspiller, både som stopper og back. Jeg traff han og Bobby Tambling (202 mål, som lenge var klubbrekord), når jeg var over i 2017. (Bilde) Etter hvert som jeg blir eldre har jeg ingen favorittspillere, men man kommer ikke utenom Zola og Hazard, begge er to med blendende teknikk, eller midtbanegeniet og målkongen Frank Lampard. Stopperkjempene John Terry og Micky Droy må også nevnes. Clive Walker, Kerry Dixon, Dennis Wise (på godt og vondt) og Didier Drogba er og blir en klubblegende. Vi får håpe Hazard blir i klubben (svaret vet vi vel alle når dette leses), men personlig tror jeg han har tatt en avgjørelse om å forlate de blå, til fordel for Real Madrid.

Jeg håper også at flere av våre talenter vil få prøve seg i Premier League for oss de neste sesongene. Det vil vel tvinge seg frem også, nå som vi på et eller annet tidspunkt får overgangsnekt.

Vår neste klubblegende håper og tror jeg blir Ruben Loftus Cheek. Hans fantastiske fysikk i kombinasjon med teknikk og fart med ball er etter min mening i så måte helt unik. Han blir vår neste kaptein, spår jeg.

Callum Hudson-Odoi er en annen pur ung spiller vi vil få mye glede av de neste sesongene. Klubben må bare gjøre alt som står i deres makt, for å få han til å signere ny kontrakt. Må også nevne talenter som Ampadu, nyerværvelsen Pulisic, som jeg håper blir sentrale spillere de neste sesongene. Så har vi Tammy Abraham på lån i Aston Villa, kanskje også han kan få muligheten hos oss etterhert. Tror vi får bygge nytt lag trinn for trinn. Men at vi må ha med rutine også tror jeg er helt nødvendig - også for å utvikle ungutta.

Av viktige manager i klubbhistorien mener jeg Glenn Hoddle, som etter mange magre år, satte standaren for de kommende managerne på 90-tallet. Han ble etterfulgt av en annen viktig brikke inn i fremtiden, nemlig Ruud Gullit. I 2004 kom kanskje vår største manager gjennom tidene i Jose Mourinho, som satt frem til 2007. Carlo Anchelotti vant the double i 2009, og Roberto Di Matteo ledet oss som sagt i Munchen fi-

nalen i 2012. Mourhino var tilbake med suksess i 2013, frem til han nok en gang, etter en turbulent periode fikk sparken for andre gang i 2015. Den historien kjenner jo de fleste.

Den siste med suksess var jo Antonio Conte. Han nærmest spilte kampene fra sidelinjen. En fantastisk første sesong, ble etterfulgt av en turbulent sesong med mye bråk.

Så gjenstår det å se om dagens manager Maurizio Sarri får suksess, eller fyken .Han er etter min mening for lite virituos på sidelinjen. Litt for ”traust” etter min smak. Fotballmessig sikkert en klok mann, men jeg er jo fan av fart og hurtige overganger når vi har ball og har mulighet til å kjøre kontra. Vi supportere kan jo mene så mangt, uten å nå frem.

I skrivende stund har vi faktisk tatt tredje plass i Premier League og er klare for Champions League neste sesong. Vi har tapt ufortjent mot Mancherter City i ligacupfinalen. Vi er klare for Europa League-finalen mot Arsenal og venter spent på den kampen. Noen sier en dårlig sesong? Hmm, å nei du, for oss litt eldre, som har vokst opp med Chelsea på 70-80 tallet,er dette faktisk en” knallgod” sesong. Slår vi Arsenal i EL finalen (det blir ikke lett), ja da har vi vunnet nok en tittel, som kan skrives inn i klubbhistorien. Vi kan til og med i skrivende stund få en tittel mer enn Liverpool denne sesongen (ja, vet de er favoritter i CL finalen mot Spurs). De kan nok en gang leve opp til navnet YNWA (You Never Win Anything). Men til neste år da..........

Da er det bare å krysse fingre og tær, og håpe på en god EL finale som ender med blå seier.

Blå hilsen fra Kragerø.

Husk KTBFFH i hele sommer.

CHAT’N #4 2018/19 | 55

GARY CAHILL -HE’S WON IT ALL! 56 |

GARY JAMES

CAHILL 290 KAMPER 25 MÅL 2 PREMIER LEAGUE-TITLER 2 FA CUP-TITLER 1 LIGA CUP-TITTEL 1 CHAMPIONS LEAGUE-TITTEL 2 EUROPALIGA-TITLER 500 METER BANDASJE 16. januar 2012 ble Gary Cahill hentet fra Bolton Wanderers for svært beskjedne £7m. Innen fire måneder hadde han vært med på å vinne FA Cupen og Champions League. Tre år senere var han en viktig del av José Mourinhos tittelvinnende Chelsea-lag, og Gary Cahill kunne skryte av å ha vunnet alt som er å vinne i engelsk og europeisk klubbfotball.

Da Chelsea, etter flere års uflaks og bortdømminger, endelig vant Champions League-troféet, var det med en antatt svakere stall enn på mange år. Flere av spillerne var skadet(Cahill trosset smertene), men noe gjensto og det var mentaliteten og vinnerkulturen som har gitt Chelsea så mange troféer.

Gary Cahill var ofte utskjelt, og ble ofte satt i skyggen av John Terry, som ble sett på som bedre spiller og en mer naturlig vinner. Det er nettopp derfor Gary Cahill er personifiseringen av Chelsea-mentaliteten, hvor man vinner med eller uten favorittstempel. Med eller uten bandasje.

Takk for laget Gary, you’ve won it all!

CHAT’N #4 2018/19 | 57

BOHEMEN ER BLÅ AV SVEIN BALLO

Da Belfry Pub i Lille Grensen (Oslo) la ned driften for rundt 10 år siden, forsvant vårt kjøre samlingssted for Chelsea-fansen i Oslo-området, og jakten startet på et nytt sted med TV-dekning av kampene med våre blå helter.

Nye puber ble prøvd ut, men hverken Sidesporet på Oslo S eller Dirty Cow i Tollbugata ble annet enn kortvarige substitutter, på tross av at vi frekventerte disse stedene da Ancelotti-laget vant The Double og Di Matteos Champions League-seier ble behørig feiret. Ingen av de dem greide likevel helt å «naile» hjemmefølelsen som vi savnet fra Belfry.

Da Roy og Hans Otto gikk i kompaniskap med Stein, og bestemt marsjerte avgårde til Bohemen for å «se kamp på en ordentlig fotballpub og få servert øl til en anstendig pris», så ble etterhvert de aller fleste blå i Oslo med dit. For egen del var det med en viss skep-

58 |

sis. Min kjærlighet til Vålerenga er ikke-eksisterende, og dette måtte da være nesten fiendeland? Skeid er tross alt det ultimate Oslo-laget, selv om klubben midlertidig har befunnet seg nede i divisjonene, og Sa-sasa-koret ikke lenger er så mangestemt som på 60- og 70-tallet.

Min skepsis viste seg raskt å være ubegrunnet. Bohemen viste seg å være det gutta hevdet. Puben i Arbeidergata er drevet av fotball-elskere av ulike supporter-valører. Puben er «hjem» for fans av et utall engelske klubber. Hit kommer også mange som følger tysk, spansk og italiensk fotball. Jeg tror også at den norske sesongen må være ganske kort, for det er ytterst sjelden vi som Chelsea-fans må ta hensyn til at lokalene fylles med VIF-følgere.

Så vi har blitt. På Bohemen. Det skyldes ikke gunstige priser på pilsner, bayer, cider og Bloody Mary. Ihvertfall ikke bare. Viktigere er det at Chelsea-kampene er prioritert og så godt som alle kamper vises. Tilogmed

treningskampene i pre-season. Klart man kommer tilbake da!

Det hender jeg må se en og annen kamp hjemme, jeg og bikkja. Det er jo greit når nesa renner og smittefaren er stor. Men å se kamper sammen med Chelseafans er jo himmelsk mye bedre. Jo flere likesinnede dess bedre, spør du meg. Av og til har det bare vært meg og Lars Kristian på Bohemen. Eller jeg og Siri.

Typisk Europa League mot et lag vi knapt kan uttale navnet på. Noen ganger er vi 100. Sånn som i ELfinalen mot Arsenal. For da synges det. Og for noen sangstemmer enkelte har. Da kommer Kalou-sangen.

Og David Luiz-hymnen. Godt at ikke kona har hørt den. Stemningen er elektrisk og ståpelsen gjør at flere av oss ser særdeles kraftige ut. Trofeer, som mot Arsenal, feires hoppende i store klynger, mens godt drikke drypper fra taket.

Vi står under kampene, ihvertfall mange av oss. Merkelig nok er det mange av de yngste som foretrekker å sitte. Når man står blir man en del av spillet.

Jeg får satt hodet til det prima innlegget fra Azpi, pirket inn ballen som spretter i boksen eller tacklet motstanderens venstreving på farlig raid. Og jeg ser at flere av oss blå gjør det samtidig, på Bohemen. Vi blunker fornøyd - nesten usynlig - til hverandre og er veldig tilfreds med egen inngripen. Og forsåvidt med spillerne som har fått til det samme.

Noen ganger går det oss imot. Pasninger treffer ikke. Misforståelser skaper sjanser for motstanderne. Vi slipper inn mål. Kanskje vi taper? Da fortviler vi. Ler oppgitt av våre godt betalte stjernespillere.

Vi analyserer hver detalj i situasjonene vi misset, og vet utmerket hvorfor det gikk slik det gikk. Og vi er sammen om det.

Og taper vi, går ikke Chelsea-gutta først hjem fra Bohemen. Da er vi der til betjeningen blunker med lysene. Og gjerne litt til. Vi står sammen og tar nederlaget med hevet hode.

Når vi ser kamp, da ser vi kamp. Da har vi faste plasser og fokus på spillet. Men før, i pausen og etter kampen er det de gode diskusjonene, de bløte vitsene og latteren som dyrkes.

Samholdet i den blå gjengen er unikt. Her er det etablert gode vennskap. Vi har funnet erfarne Englandsfarere og har blitt invitert inn i reisefølget både til London og til bortekamper. Og for noen turer det har blitt.

Fremdyrkinga av et godt Chelsea-miljø i Oslo hadde ikke vært mulig uten felles samlingssted, et vannhull der folk stiller i blå drakter, diskuterer, synger, depper og stort sett gjennomlever hele følelsesregisteret i løpet av en kamp. Ihvertfall i løpet av en sesong. Bohemen skal ha all ære for å ha tatt imot oss da vi var

i manko på et stabilt sted for å se kamper og dele et glass med likesinnede. Det har vært et lykkelig valg for oss, så her blir vi i overskuelig framtid. En særlig takk til Kjell, Kenneth, Kathrine, Nimo, Bengt og Stephan som jobber i baren.

Go Chelsea! Keep The Blue Flag Flying High!

CHAT’N #4 2018/19 | 59

Returadresse: Chelsea Supporters Norway Postboks 1034 2012 Lillestrøm

CHAMPIONS OF EUROPE 2019 T-SKJORTE En selvfølge for alle blå etter årets sesong!

Det finnes bare ett lag i London!

Fåes større i lsene

S-XXL

Kun kr. 200,+ porto pr. skjorte kr. 50,-

Enkel å bestille:

VIPPS beløpet (skjorte(r) + porto) til 41209299 (husk størrelse og postadresse i tekstfeltet) Med kredittkort: gå inn på www.superhappy.no/chelsea OBS: Begrenset opplag, ved utsolgt blir hele beløpet refundert.