Marfa, Tx by Christine a

POETIKK 2018 KUNSTAKADEMIETS ARKITEKTSKOLE

KANDIDATPROGRAMMET FOR KUNST OG ARKITEKTUR

MARFA, TX

inn fra intet

«I den sene modernitet blev ørkenen metafor for uendeligheden uden navn. Den ubebolige, skyggeløse ørken udgjorde et mytisk rum, der kunne udholdes en begrænset tid. Ørkenen var stedet, man erfarede rent lys. Sand og lys. Alle forskellers endelige nivellering. Afslutning og begyndelse.» Ørkenen, centeret og pereferien: Carsten Juel Christiansen

MARFA, TX En poetikk basert på en vandring gjennom Marfa, Texas.

Inn fra intent, videre til periferien, mot sentrum, tilbake til periferien, og til slutt: ut til intet.

Jeg-ets møte med stedet blir opplevd på bakgrunn av forskjellige perspektiver, hver i seg med et særlig referanse grunnlag. Poetikken handler om å oppleve et sted fra avstand, gjennom forskjellige verktøy gjort tilgjengelig av en globalisert samtid. Reisen vil ta opp spørsmål som omhandler stedet, og ikke-stedet. Fra et forestilt bilde, til en beskrevet virkelighet. Reisen vil undersøke hva det vil si å oppleve noe virituelt fremfor virkelig, kan man overhodet tillate seg å oppleve noe romlig todimensjonalt? Hvordan kan idéen om et sted: utopien, fremmes, eller ødelegges i vår samtid? Hvem henvender stedet seg til, og hvordan blir det oppfattet av forskjellige brukere? Via tekst og bilder

synligjøres Marfa’s grenser.

Perspektivene starter hver for seg i en monolog og ender med en felles dialog. Den avsluttende samtalen tar opp temaer som omhandler: Stedet, globalisering, bilde, kritikk av perspektivene og en oppsummerende konklusjon.

DEN VANDRENDE

RUTEN

DEN FRAGMENTERTE

DEN REFFERERENDE

1. Ruten

2. Perspektiver

Det Det Det candrende fragmenterte reffererende 3. Samtalen

4. Kildeliste

INNHOLD

s. 10 - 11

s. 12 - 13

s. 14 - 77

s. 78 - 83

s. 84 - 85

1. Ankomst US-90,Marfa, Texas De Forente Stater

2.Dollar General 100 N Nevill St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 3. Mainstreet Highland St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 4. Marfa Ballroom 108 E San Antonio St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 5. Marfa Contemporary 100 E San Antonio St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 6.Architecture Studio 201 S Austin St, Marfa, TX 79843, De Forente State 7. Chamberlain building 106 Highland St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 8.Architecture Office 110 Highland St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 9.Presidio County Courthouse, 300 Highland St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 10. La Mansana de Chinati 1 Cavalry Row,Marfa,TX,79843, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 11. Avreise US-67,Marfa, Texas De Forente Stater

RUTEN Ruten besĂ¸ker noen steder

6. 8. 7. 3. 5.

10.

11.

2. 1. 4.

Det vandrende

Det fragmenterte

Det reffererende

PERSPEKTIVER Ruten besøker noen steder

Perspektivet belyser det generiske mennesket fra samtiden, og er beskrevet som naivt, undersøkende og undrende. Mennesket som i sin egen stue har tilgang til verden gjennom verktøy servert av et globalisert og demokratisert samfunn. Gjennom google-maps street-view oppdager jeg-et stedet fra en virtuell avstand, og med et minimalt referanse grunnlag knyttet til stedet. Jeg-ets refleksjoner avslører karakterens vestlig-bakgrunn da fordommer, antakelser og egne referanser kommer frem i teksten. Dermed belyser perspektivet en kritisk bakside av globaliseringen, hvor allemannseie og total tilgjengelighet av informasjoner blir ukritisk oppslukt av brukeren.

Det fragmenterte perspektivet presenterer alle bruddstykkene og fragmenterte delene som finnes i samtidens globaliserte samfunn. Det fragmenterte vil gi utrykk for hvilke informasjoner som er tilgjengelig og eksponeres til brukerne. Cyberspace inneholder informasjoner av ulik troverdighetsgrad, men i alt gi et gjennomsnittlig overblikk av stedets identitet oppfattet gjennom et digitalt nettverk. Hva er det som gir verket identitet når premissene er ligger i vår nye natur, vårt høyt-teknologiske samfunn. Er utopien reell?

Refererende til tekster og prosjekter av Donald Judd som Belyser stedets fra en reflekterende arkitektonisk og kunstnerisk praksis, gjennom forfatter Urs Peter Flückiger. Tekstene beskriver forholdet mellom verden og verket, som et fundament for det kunstneriske arbeidet. Tekstene støtter en kunstnerisk utviklingsvirksomhet, hvor arbeidet med verket og den reflekterende kunstneriske praksis ikke kan adskilles. 15

DEN VANDRENDE

RUTEN

Horisonten er lang og uendelig. Bak meg ligger intent. Foran begynner konturer av bygningstopper å vise seg. Det vertikale er etterlengtet etter utallige klikk, klikk, klikk på motorveien. Landskapet virker tørt. Da jeg vender mitt virtuelle blikk til venstre ser jeg noen biler som suser forbi. De beveger seg hurtig, men statisk forbi. Bildene ble tatt i et øyeblikk, men i et nokså gjennomsnittlig øyeblikk. Jeg undere meg over om bildet er representabel for Marfas levende virkelighet. Det er en grønn personbil. Bakruten er mørk, så jeg forestiller meg derfor hva som er pakket med i bilen. Kanskje telt og engangskamera? For noen år tilbake brukte jeg mye penger på engangskameraer. Jeg likte de kornete bildene som ble fremkalt, og spenningen av å se noe jeg allerede hadde glemt. Det var en protest til alt det digitale rundt meg som fjernet all spenning og presisjon. Det var som om samfunnet skrek Mere! Flere! Igjen! Derfor tenker jeg det ligger et engangskamera bak bakruten på den lille grønne personbilen: Fordi et ønske om å fange et øyeblikk gjennom presisjon og autensitet eksisterer. Allikevel, et egentlig ironisk bilde, da de kornete bildene er enda et falsk filter, som er ettertraktet som en protest på digitaliseringen. Og her sitter jeg, i et værelse på Nørrebro og ser på en skjerm mens jeg scroller meg bortover motorveien. En av bilene er sladdet til. Dette er første gang jeg opplever google-maps som utilgjengelig. Personvern. I landskap blir bygningene uthevet, da de står som en masse i forhold til den flate kontekst. Billboards vender seg mot meg i en takt som øker gradvis, og gir en pekepinn på at vi nærmer oss en urbanitet. Palmene henviser til ørkenklimaet. En fersken-rosa bygning langs veien dukker opp. Dens komposisjon heller mot høyre hvor hovedinngangen strekker seg 1 meter opp fra resten av bygningskroppen. Den ligger der omringet av et usammenhengende hegn, men som viser til et bestemt felt, en bestemt grense som noen eier. Skiltet ved porten leser: «FAITH ALIVE COWBOY CHURCH» Jeg ser ingen mennesker bak hegnet, ingen støvler eller cowboyhatter. Uti ifra mitt perspektiv kan det virke som om det hele er oppsatt, en skulpturell installasjon laget for de besøkendes underholdning. Jeg skulle ønske jeg visste hvor mye man kan stole på sin evne til å lage stereotyper, om de faktisk er reelle, eller om turist destinasjoner produserer dem for å kunne fø de besøkende. Det fungerer ganske godt når jeg igjen undrer meg over den ferskenrosa kirken. Den som slett ikke er noe jeg ville satt i katagorien religiøse tilbedelseshus. Jeg synes det er rått, og trashy på den gode måte. Over veien ligger det en trailer park. Som fragmenterte opprevne deler ligger bitene spredt over parken. Jeg kan ikke se hvor grensen går, på samme måte er den like usammenhengende som landskapet. Det er som om disse bygningsdelene alltid har vært her. De tilhører alle en forskjellig tid. Noen teglstener, bølgeblikk, og turkise malingsrester. Her bor det altså mennesker, og deres identitet blir utrykket gjennom disse fragmenterte delene. Deres ting ligger spredt rundt, man kan vite hvem som bor der. Eieren av traileren jeg titter over på, har forsøkt å konstantere sin eiendom ved å sette opp en hegn bestående av trekvister og metall tråd. Det er nokså skrøpelig, men man kan fornemme personens ønske om å definere egne grenser. Spørsmålet om hvem som bor i trailer campen dukker opp. Er dette mennesker som har en selvvalgt midlertidig tilværelse, eller er det noen som på en eller annen måte er tvunget til å bo under slike omstendigheter? Hva er grunnen til å velge å bo i periferien av marfa? Som en mindre by, i midten av Texas ørkenen. Hva er dette stedet?

1. Ankomst US-90,Marfa, Texas De Forente Stater

DEN FRAGMENTERTE

DEN REFFERERENDE

Man ankommer Marfa ved å ta route 67. US Route 67 er en 2511 km lang nord-sør-amerikansk motorvei i det sentrale USA. Den sørlige terminalen på ruten er ved grensen mellom USA og Mexico i Presidio, Texas, der den fortsetter sør som meksikansk føderal motorvei 16 ved krysset av Rio Grande. Den nordlige terminalen er på U.S. Route 52 i Sabula, Iowa.

Peter Urs Flückiger forteller…

Man kan også ankomme fra nord route 17, og route 90 fra vest.

Judd beskrev et ødelagt landskap som var forsøplet med flere ikke-fungerende strukturer. Judd tvilte på avgjørelsen om å kjøpe stedet, med hadde uten tvil en sterk vision om å transformere et landskap slik at det kunne oppstå på nytt, gjennom hans kunst og arkitektur.

Marfa ligger i Chihuahuan ørkenen ved det sydlige del av Davis fjellene i vest Texas, og er lokalisert i den militærhistoriske kontekst av Fort Davis. Opprinnelig fungerte byen som et vann stopp for jernbanene Galveston, Harrisburg, og San Antonio. I August 1942 ble Marfas befolkning talt til 4931 innbyggere. I dag er det færre enn 2500 beboere i den tidligere kveg-byen, en by som slet med en synkende økonomi, men som ble transformert og revitalisert av kunsten og arkitekturen av Donald Judd.

Første gang Donald Judd ankom Marfa var med buss en desemberdag i 1946. Han reiste med fire andre soldater på et amerikansk militært oppdrag. De fire soldater stoppet ved Van Horn, texas, som ligger 74 mil nord-vest fra Marfa. Judd sendte et telegram til sin mor med følgene tekst: ”DEAR MOM VAN HORN TEXAS. 1260 POPULATION. NICE TOWN BEAUTIFUL COUNTREY MOUNTAINS LOVE DON.” I 1962 flyttet Judd fra New York City til Marfa. Først leide han, men i 1973 kjøpte han en eiendom som senere ble hans hjem. Fra 1972 til hans død i 1994, planla og realiserte Donald Judd et storslått arketektonisk verk i Marfa.

For besøkende, er den lange kjøreturen til stedet med på selve opplevelsen av stedet. De besøkende blir konfrontert med det enorme sør-vestlige texas landskapet. Fra det åpne i horisonten, til det utfylte på stedet. Marfa er en by omringet av et landskap som simultant blir preservert, fornyet og transformert av visionen og arbeidet til Donald Judd: Et landskap som stadig er en inspirasjon for kunstnere, arkitekter og alle andre som har forståelse for steder.

Utifra morderne infrastrukturelle standarder, ligger Marfa øde til. De nærmeste flyplassene er El Paso, og Midland/odessa, begge beliggende mot nordvest og en 3 timers kjøretur til Marfa gjennom et rått terreng.

Fort D. A. Russell, også kjent som Fort Francis E. Warren, Francis E. Warren Air Force Base og Fort David A. Russell, var en post for base operasjoner for United States Army, og senere Air Force, lokalisert i Cheyenne, Wyoming. Fortet ble etablert i 1867 for å beskytte arbeidere på Union Pacific Railroad 19

Passerende bil

Veiskilt

RV Park

DEN VANDRENDE

RUTEN

Fra den brunlige vegetasjonen, dukker noe gulig opp. Det er et skilt som leser: ”Dollar general”. I kontrast med det horisontale er det enkle men veldig vertikale skiltet skulpturelt og kontrastfullt i sin form. Jeg dreier inn. Det står noen få biler parkert på plassen, men det tyder ikke på at jeg har ankommet en travel forretning. En pick-up truck står med fronten tett opp mot bygningsfasaden av bølgeblikk. Jeg kan tenke meg at det er et praktisk kjøretøy i slike omgivelser, men jeg kan ikke unnlate å trekke stereotypiske fordommer rettet mot førere av slike diesel-slukende haier. «Red Necks» Jeg fortsetter og observerer et veiskilt hvor det står følgende «WATCH FOR ICE ON ROAD». Jeg kan huske at ørken klimaer er veldig bipolare i sin måte å være på. Man skal alltid ta med seg en varm genser selv om det er stekende sol om dagen. Temperatur skiftet er veldig voldsomt. Det er så merkelig i grunn, for jeg tenker alltid at ørken klimaer legger opp til mer dramatiske hendelser i slike områder. Beboere her må bli utsatt for større påkjenninger. De må være herdet for kreftene som drar deg helt ned og helt opp, helt plutselig. Tenk at klimaet blir noe man skal forholde seg til, og måtte søke ly, som om det var en fiende. I tillegg til å være isolert i så stor grad fra alt annet. Beboere befinner seg i et åpent landskap, og allikevel er de skuddskiven for solens ambivalente stråler og fravær.

2.Dollar General 100 N Nevill St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater

DEN FRAGMENTERTE

DEN REFFERERENDE

Dollar General Corporation er en amerikansk kjede av forskjellige butikker med hovedkontor i Goodlettsville, Tennessee. Dollar General opprettet sin forkortelse, bokstavene ”DG”, som et butikkmerke for ”rimelige” husholdningsvarer som selges gjennom Dollar General-butikkene. I 2010 kunne Dollar General overtale det berømte italienske motehuset Dolce og Gabbana som selger svært dyre moteprodukter under en annen ”DG” -label ved oppkjøpet av ”DG” -symbolet som Internett-adresse.

Marfa opplever et semiarid-klima med varme somre og kule vintre. På grunn av sin høyde og tørhet er den daglige temperaturvariasjonen betydelig.

2.Dollar General 100 N Nevill St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater

1. Bak 2. Foran 3. Videre 4. Videre 5. Videre 6. Videre 7. Stop 8. KjĂ¸rer inn 9. Dollar Store 10. FĂ¸rste stopp 27

10.

DEN VANDRENDE

RUTEN

Det første tegn på et installatorisk verk er en fasade med noe tekst skrevet i store bokstaver. Teksten er spørrende, jeg leser: «Is one big idea enough? Is variation really pleasurable? Is this too much? Are dreams a limitation? Is anger useful? Does thinking about happiness prevent it? Is representation ok? Does novelty matter? Is growth desirable? Is calm an illusion? Does fear drive us? Is there always more? Is choice possible? Are feelings independent of place? Does getting drunk help? Is experience reputable? Do thoughts flow actions? Is change necessary? Are expectations a problem? Can purity be created? Are we born innocent? Is this progress? Is Anxiety an illusion? Can complexity be simple?» Jeg undrer meg over hensikten med fasaden, som legger seg rett opp i synsvinkelen til den som kommer kjørende. Alle disse spørsmålene fra det følelsesladede og undrende mennesket. Et mennesket som febrilsk leter etter mening, i et hav av fortapelse. Et menneske som føler likegyldighet i en verden hvor for mange meninger slipper til. Det kan virke som om teksten refererer til samtiden som i stor grad har fått nok av progresjon, med en pessimistisk holdning til fremgang. I stedet stilles det spørsmål, som i den grad ikke er sublime eller store, men menneskelige. Spørsmål som ikke provoserer i sin karakter. De treffer meg, og jeg kan merke jeg kjenner meg igjen. Et stykke opp i gaten ligger «Carmen’s cafe», i en troverdig western-stil. Navnet er personlig, og innbyder til et hjemmekoselig møte med Carmen. Ornamenter som cowboy støvler, ride saler, og rep henger som relieffer på bygningens fasade. Bygningens materialitet er forkledd med hvitt murpuss som forsterker bygningens rektangulære form. På bygningskropp er det festet noen mindre klosser på taket, som danner et dekorativ utrykk som jeg forbinder med western stilen. En rødmalt stripe langs fasaden hentyder Caféen’s inngang, og skaper en tydelig frontalitet. Gaten fortsetter med samme typer: lagerlokaler med byggematerialer og kjøretøy på gårdsplassen, private boliger med hegn som påpeker en privat grense, og flere spisesteder som innbyder til besøk. Også nyere bygninger dukker opp. De er moderne, men har den samme skulpturelle form, sterke frontalitet og bruk av materialer: bølgeblikktak og hvitt murpuss. Marfa gjentakende typologier virker lovende for en sammenhengende by med en sterk identitet. Bak gateforløpets fasader kan man skimte bakgårdene, hvor dybden viser seg og avslører de mer midlertidige delene som befinner seg der. Det står noen gamle hagemøbler, og en caravan innenfor hegnet. Det er på hegnets grenseflate bakgårdene lapper seg sammen samtidig matriklene adskilles. En hvit rektangulær bygning lokalisert på hjørnet av S. Dean st. og San antonio st. fanger min oppmerksomhet. Bygningen er trukket tilbake fra hjørnet, slik at det danner seg en plass innenfor fortauskanten. Plassen rommer en langstrakt rektangulær benk i matchende materialitet som bygningen. Den er moderne og enkel, og komposisjonen er godt balansert. Fasaden er festet på bygningen som en beskyttende skive: også her er frontaliteten sterk. Skiven har en opptrappende from, da den ornamentalt beveger seg høyere opp jo nærmere midten den er. PÅ fasadens forside står det skrevet «BALLROOM» på en lyseblå bakside. Under er inngangen, i glass med sorte profiler. Den står sterkt i kontrast med de ellers lyse fargene på bygningen. Det er umulig å kikke inn i bygningen, da vinduene er muret igjen, og der hvor det finnes åpninger, er de dekket til med gardiner fra innsiden. Man kan merke at bygningen har vært gjennom en transformasjon, men den særegne typologien som finnes på stedet er bevart. Ovenfor gaten dukker det opp en tankstasjon. Her, passer tankstasjon godt inn i byen. Den er like skulpturell og like innbydende som resten av bygningen her. Den reklamerer godt for seg selv, men er allikevel ikke for skrikende i forhold til de andre husene, som også reklamerer ut mot gaten.

3. Mainstreet Highland St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 4. Marfa Ballroom 108 E San Antonio St, Marfa, TX 79843, USA De Forente Stater

DEN FRAGMENTERTE

DEN REFFERERENDE

New age er en bevegelse oppstått i siste del av det tyvende århundrede i den vestlige kultur, som er karakteriseret ved en individuel, eklektisk indgangsvinkel til spirituel søkning. New age har visse fellestrekk med religioner under oppbygning, men er for tiden et løst nettverk av spirituelle ledere, healere og søkere. Bevegelsen er mest synlig, hvor dens ideer blir satt til salg – f.eks. i spesielle bokhandlere, musikkforhandlere og new age-markeder.

Ballroom Marfa, etablert i 2003 av Virginia Lebermann og Fairfax Dorn, er en non-profit organisasjon og et dynamisk, moderne kultur- og kunst-hus hvor varierte perspektiver og problemstillinger utforskes gjennom visuell kunst, film, musikk og performance. Galleriet er plassert i en konvertert dansesal som daterer tilbake til 1927. Ballroom Marfas oppdrag er å tjene internasjonale, nasjonale, regionale og lokale kunstsamfunn og støtte arbeidet til både nye og anerkjente kunstnere som arbeider i alle medier. Ballroom Marfa er spesielt interessert i å hjelpe kunstnere og kuratorer å oppnå prosjekter som har betydelig kulturell innvirkning, men som det ellers ville være umulig å realisere i et tradisjonelt galleri.

Fasade med tekst

Borundaâ&#x20AC;&#x2122;s Bar & Grill

Fasade nyere

Fasade eldre

DEN VANDRENDE

RUTEN

Jeg beveger meg forbi «Marfa studio of arts», en noe mer arts and crafts stilisert bygning med plakater og andre menneskeskapte ornamenter synliggjort i vinduene. Videre møter jeg «Marfa Contemporary» som også har skiltene «Pizza» og «foundation». Husets overordnede form stammer fra et bil-mekanisk verksted, og består blant annet av en en fasade med store glassruter som kan åpnes. Både et bilverksted og et galleri kan ha nytte av store glassdører for å frakte store biler og kunstverk inn og ut. På en måte gir det mening, på en annen måte er det et eksempel på hvordan samtiden gir blaffen i sammenhengen mellom arkitektonisk typologi og program. Samtiden: i dette eksempelet en sammenslåing av bilverksted, pizza sjappe og kunstmuseum. Bygningen har gjort nytte av pavilliongen som stikker ut fra taket: Der det før må ha vært en diesel-tank, er nå transformert til spisested. Sammen med de flere tankstasjoner som finnes på stedet, kamufleres «Marfa Contemporary» godt inn i helheten. Den faktiske nytteverdien av å ha flere tankstasjoner i Marfa er reel, ettersom byens hoved infrastrukturelle grep er bilveien. Derfor, er transformasjonen av tank stasjoner en sympatisk måte å bevare byens opprinnelige typologi.

5. Marfa Contemporary 100 E San Antonio St, Marfa, TX 79843, USA De Forente Stater

DEN FRAGMENTERTE

DEN REFFERERENDE

Marfa girl Larry Clark, 2012 Byen Marfa eksisterer i en kulturell sammenheng med konstante sammenstøt mellom kunstsamfunnet, det hvite samfunnet og det meksikanske-amerikanske samfunnet. I tilegg er det en intens tilstedeværelse av grensepatrulje som et resultat av at grensen til Mexico ligger 68 miles unna. Hovedrollen er Adam, en halvt amerikansk, Mexikansk tenåringsgutt som prøver å finne ut av tilværelsen i Marfa.

Demografi 1920: 3,553 1930: 3,909 1940: 3,805 1950: 3,603 1960: 2,799 −22.3% 1970: 2,647 1980: 2,466 1990: 2,424 2000: 2,121 2010: 1,981 −6.6% Est. 2016: 1,747 −11.8% Folketellingen fra 2010 målte i alt 1 981 innbyggere, 864 husholdninger og 555 familier i byen. Av innbyggerne ble det målt personer med etnisitet 30% hvit, 0,4% afro- amerikanere, 0,2% indianere, 0,05% asiatiske, 7,50% fra andre grener 0,75% fra to eller flere grener. Hispanics eller Latinos bestod av 68,7% av befolkningen. Inntektene per innbygger for byen var $ 14.636. Omkring 15,7% av familiene og 20,6% av befolkningen var under fattigdomsgrensen, inkludert 24,6% av de under 18 år og 26,9% av de 65 år eller eldre.

Marfa Contemporary

Tank stasjon 1

Tank stasjon 2

Tank stasjon 3 Marfa Contemporary

Tank stasjon 4 Ukjent

DEN VANDRENDE

RUTEN

Over gaten får jeg øye på en hvit bygning, som på samme måte som den over gaten legger seg langstrakt, rundt hjørnet. Men, den er mye mer ornamentell i sin form: Den har en stor bue over sitt inngangsparti, med en balkong hengende over. Fasaden er bekledd med mosaikk fliser, som følger bygningens form: opp og ned. Det ser ut til at bygningen rommer flere programmer. Under buen står det skrevet med gylne bokstaver «THE NATIONAL BANK». Videre dukker «Resturant, bar» opp, og over den lengste volumet står det skrevet: «BRITE BUILDING 1831.» Årstallet setter bygningen i en umiddelbar tidslig kontekst, og gir meg en pekepinn på hva den originale typologien i Marfa må ha sett ut som. Av de western filmer jeg har sett, kan jeg tydelig huske å ha sett noe lignende. Frontaliteten, som er gjennomgående i Marfa, gjentar seg fra western filmer hvor innehaveren av bygningen typisk konkurrere med de andre restaurant- og bar eiere for å tiltrekke kunder.

6.The Architecture Studio 201 S Austin St, Marfa, TX 79843, USA De Forente State

DEN FRAGMENTERTE

DEN REFFERERENDE

Prada Marfa er en permanent installasjon av kunstnere Elmegren og Dragset. Den ligger 2,3 kilometer nordvest for Valentine, Texas, like ved US Highway 90 (US 90) og ca 26 miles nordvest for byen Marfa. Installasjonen ble innviet 1. oktober 2005. Kunstnerne kalte verket et «pop-arkitektonisk-site-kunstprosjekt.» Skulpturen, realisert med hjelp av amerikanske arkitekter Ronald Rael og Virginia San Fratello, kostet $ 120.000 og skulle aldri vedlikeholdes, slik at skulpturen sakte kunne nedbrytes tilbake til det naturlige landskapet.

Marfas nasjonal bank, designet av arkitekt Leighton Green Knipe i 1933, ble ervervet av Donald Judd i 1988 og ble deretter renovert og oppkalt «The Architecture Studio.» Bygningen ligger over gaten fra Chamberlain bygningen på sørvest hjørnet av Oak street og Highland avenue. Bygningen er en to-etasjers struktur med en tilhørende dobbelhøy-etasje og kjeller. Veggene er konstruert i armert betong. Fasaden er dekket av hvit gips med ornamentikk og detaljeringer i keramikk-fliser.

Planen endret seg da skulpturen ble vandalisert natten den ble avdekket. Fasaden ble offer for graffiti, og vesker og sko ble stjålet. Hærverket viser den sterke reaksjonen og samspillet mellom skulpturen og beskuere, i denne meget spesifikke og isolerte konteksten.

Etter transformasjonen ble bygningens innside fullstendig strippet for tidligere konstruksjoner. Innsiden avdekker nå et 17 fot- høyt rom med søyler og vegg-malerier av den opprinnelige arkitekten. Bygningen er blant annet møblert med Gerrit Rietveld benker, en Alvar Alto stol, En Mies van der Rohe stol, og møbler fra Judd. Trappen leder opp til det tidligere bankdirektørens kontor. Beliggende bak hoved foeren, finnes det et annet dobbelhøyt-rom. I andre etasjer finnes det flere kontorer som plasserer seg langs hele bygningens lengde. Judd brukte rekken av kontorer til å organisere sine prosjekter. I stue-etasjen finnes det en dør som åpner opp til et gårdrom som forbinder tre bygninger som også er renovert av Judd: The Gatehouse, The Cobb House, og The Whyte Building. Her etablerte Judd et urbant rom, et «rom innenfor et rom», ved å konstruere en mur langs Oak street, slik at han definerte gårdsrommet og etablerte en visuell og fysisk forbindelse mellom bygningene, som tidligere ikke hadde eksistert.

Prada Marfa som site-spesifikk kunst, er avhengig av stedet den er plassert i. Skulpturen er avhengig av sin kontekst for å oppnå sin kritiske effekt. Den ”skulpturelle intervensjonen” kan tolkes som kritikk av forbrukerisme, luksusmerking og gentrifisering, men enten den vil eller ei, forsterker den de kapitalistiske verdiene den kritiserer. Derfor opplevde dette kunstverket et skift i uttrykk og fikk et ambivalent øyeblikk, som kunstnerne ikke hadde forventet.

DEN VANDRENDE

RUTEN

jeg dreier til høyre oppover mot N Highland St. Gaten gir tydelig inntrykk av hierarkiet som er til stedet: Ved enden av gaten står en storslått bygning som regjerer i høyde og ornamentikk ovenfor de andre volumene i gatebildet. Et mer åpent landskap utfolder seg på vei mot bygningen som skyter sin midtre-akse nedover gaten. En forklaring på det åpne landskapet inntreffer da jeg beveger meg over en Jernbane. En mye kraftigere og oppskalert infrastruktur fester seg her, som er åren fra byen ut til omverdenen. Jernbanens plassering forteller noe om hvor stor betydning den har hatt. Den praktfulle bygningen er vendt ortogonalt mot jernbanen, slik at togets ankomst og avgang er observert under full kontroll. Parallelt med sporet ligger det en paviiliong av en åpen struktur. Under befinner det seg fremtidige passasjerer sittende, ventende, på benker av tre. Over Sporet møter jeg en sandfarget kloss av en bygning, med samme opptrappende relief på fasadens yttersider. Den er omringet av kakutsplanter, som gir umiddelbare assosiasjoner til ørkenlandskapet. På et skilt til høyre står det skrevet «la foundación, The foundation CHINATI.» Som den mest spansktalende delen av USA, blir det ofte brukt en blanding av spansk og engelsk på info-skilter i Texas. Den mexikanske innflytelsen i byen er veldig synlig. The Chinati foundation har fått hedersplassen i byen, da det er det første man møter når man ankommer med tog. Over gaten ligger en lavere bygning i en varmere farge. Persienner dekker vinduspartiet. På fasaden står det skrevet: «Marfa post office.» Historisk sett, vil jeg tro at det var passende å legge et post kontor ved jernbanesporet, da det tidligere var slik man fraktet post. Mon tro om det i dag fungerer på samme måte, eller om også her, er transformert for å romme et annet program samtidig som man bevarer det historiske. En beholder uten sammenheng mellom program og bygningens typologi.

Jeg klikker meg fremover, og til høyre ser jeg en bygning, som er en av de få som avslører konstruksjonens byggemateriale: En langstrakt bygning i tegl med vindusåpninger i en klar takt langs bygningen. Vindu-åpningene er tettet igjen. Jeg kan ikke se om de er murt igjen, eller om det er noe mer midlertidig materiale som blokker det indre fra det ytre. Det samme gjelder for stue-etasjen, hvor innsyn gjennom store ervervs-glassmontre er lukket for av hvite flater på innsiden. Det hvite på innsiden, og den røde teglsteinen står i høy kontrast til hverandre, og sammen skaper de et klart formspråk. Det indre skiller seg kraftig fra det ytre, og man får en fornemmelse av at det ytre skallet holder et kraftig grep omkring det indre. På glassmonteret står det skrevet: «CLARENCEJUDD,ARCHITECTURE.» Teksten avslører programmet, men uten den, også her, hadde fasaden ikke avslørt det programmatiske innholdet.

7. Chamberlain building 106 Highland St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 8.Architecture Office 110 Highland St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater

DEN FRAGMENTERTE

DEN REFFERERENDE

I Marfas sentrum ligger Chamberlain bygningen. Den ligger ved knutepunktet av jernbanesporet og Highland Avenue. Den består av tre kontinuerlige bygninger i forskjellig lengde og bredde, som tilsammen måler 320 feet. Opprinnelig, var bygningen sete for Marfa wool & Mohair Company, som rommet kontorer og lager. I dag tilhører lokalene Chinati Foundation og huser tjuefire skulpturer av John Chamberlain Fra bygningens sør-side er det plantet fire rekker sotol, en ørken plante, som former bygningens ytre grense til det omkringliggende urbane landskapet. Bakken er bekledd med grus, for å homogenisere utseende i tillegg til å fungere som drenering. Bygningen er hevet 4 fot over bakken, på en plint av betong, hvor man ankommer bygningen fra øst siden gjennom en dør av glass og tre. Store vinduer trekker inn dagslyset i de tre primære rommene innad i bygningen. Veggene og taket bestående av hvit-malte gipsplater. Før man ankommer de større rommene, blir de besøkende møtt av en smal korridor. Interiøret er utformet med detaljeringer i dørene, tak-vinduer, avdekking av den opprinnelige strukturen, og overgangene som finnes i de romlige forløpene. Lyden av jernbanen skaper en forestilling om hvordan byen ble til. Når den besøkende hører toget kjøre forbi, kan man ikke gjøre annet enn å la sin oppmerksomhet vandre dit, og la øyeblikket bli en del av opplevelsen om stedet.

De fleste bygningene Judd renoverte i Marfa hadde lite arkitektonisk verdi innen renoveringen. Bygningene tatt i bruk var opprinnelig lagerplasser, og fungerte derfor utmerket som utstillings lokaler. Judd designet utifra et modernistisk prinsipp likesom klassisk design hvor proporsjoner stod i fokus. Sammenlignet med modernistiske arkitekter, var modernistene ikke interessert i å renovere eksisterende strukturer. Modernistene ville ikke gå på kompromiss med det som hadde vært, men ville, som den modernistiske bevegelsen insisterte på, designe noe i sterk reaksjon på fortiden. Judd var opptatt av å se bygningen som en helhet, bygningen og sin kontekst, snarere enn å skille mellom det gamle og det nye. Dialogen mellom bygningen, kunsten, og urbaniteten/landskapet. Judd forstod museet som en bygning som hadde en primær oppgave å romme kunsten, og hvis mulig komplimentere, men aldri overskygge kunsten. Judd var interessert i å gi hans bygninger opplevelser av grand skala gjennom rom. Dette gjorde han gjennom å lukke av åpninger og tilføre nye. Det er ikke åpenbart for observatøren at noe var subtrahert eller addert. Dette er et eksempel på hvordan Judd ikke ønsket å skille mellom det gamle og det nye gjennom arkitektonisk detaljering, men heller fokusere på den helhetlige opplevelsen. Liksom Judd ønsket at man betraktet hans verker som noen eksteriøre utrykk av det interiøre, gjorde han noe av det samme i sin arkitektur. Man kan nemlig se både interiøret og eksteriøret samtidig i mange av hans byggede verker.

Architecture Studio

Chamberlaine building

Architecture Studio

Clarence & Judd Architecture

Jernbane

Chamberlaine building

DEN VANDRENDE

RUTEN

Innen jeg ankommer bygningen ved enden, dukker er et hus i samme originale typologi opp. Det står skrevet «TEXAS» etterfulgt av en enkel stjerne. «THE LONE STAR STATE». Jeg har gjennom mange år med expad-naboer fått med meg den texasianske stoltheten som preger mange amerikanere. Solen skinner sterkt på skjermen, Og jeg tenker at det må være en sammenheng mellom stjernen og solen. Western boulevarden jeg har beveget meg nedover ender nå omsider med den praktfulle bygningen som er meget symmetrisk i sin form. I Midten: et rundt spir, og ved endene, noen tårn som til sammen med hovedmassen er med på å gi bygningen sin palass aktige karakter. Bygningen er omringet av en stor hage, som er godt bevart. Ved inngangen møter man ti søyler i samme stil som bygningen. Her klargjør man grensen ved ankomst. Jeg undrer meg over hva bygningen rommer. Hvis hele Marfa skulle være en karikatur på en western-by, så ville dette være borgermesterens kontor. Tidligere erfaring fra man vandring viser til byens volumer ikke alltid rommer det fasaden gir utrykk for. Det står en motorsykkel utenfor, så på den måten blir jeg påminnet at ikke alt er som det ser ut til. Den prektigheten som bygget gir utrykk til behøver ikke speile programmet. Jeg vender meg om, for å få et overblikk over gaten. jeg drar over jernbanesporene, og klikker meg videre bortover gaten. I denne hastigheten legger jeg merke til ulike fragmenter jeg ikke fanget tidligere. Det er igjen skiltene, bannerne, som opplyser meg. «JUDD» Jeg ankommer krysset med de tre tankstasjoner. «STUDIO» i farger. Denne gangen, klikkende nedover gaten, får jeg øye på en bygning som er helt lik «MARFA BALLROOM». Det er tydelig at typologien går igjen. Jeg fortsetter nedover S. Highland ave. Her har jeg aldri vært før. Jeg klikker meg forbi «visitors information» som er en blikk-fasade dekorert med amerikanske flagg. Enda en tankstasjon dukker opp, og et hus med skilt som leser «exhibition». Så, slik det var ved ankomst begynner det fragmenterte landskapet bestående av trailer parks, og private boliger med tydelige hegn å gjenta seg. Flere amerikanske flagg. Et skilt i samme design jeg har observert tidligere kommer til syne: «la foundation, The foundation CHINATI,» Skiltet viser en hentydning til høyre. Veien forsetter på en smalere vei, omringet av caravaner og containerhus. De tynne avlange husene står på rekke og rad. Noen er malt, og utenfor står fine biler. Det er en annen måte å bo på. Det er tydelig at de overfladiske materielle verdier blir prioritert, og at hjemmet forholder seg til en mer lett, midlertidig situasjon.

9.Presidio County Courthouse, 300 Highland St, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 52

DEN FRAGMENTERTE

DEN REFFERERENDE

Presidio County Courthouse ligger i Marfa, Presidio County i den amerikanske staten Texas. Det ble lagt til National Register of Historic Places i 1977. Det ble utpekt som et registrert Texas historisk landemerke i 1964.

DEN VANDRENDE

RUTEN

Omsider splitter veien seg, og i krysset av hjørnet ligger et landhus. Huset er bekledd med loggia, tregulv og tynne søyler som holder taket oppe. Et typisk landhus i sitt rette element, tenker jeg. Jeg kan forestille meg en gammel fyr sitte i gyngestol på terrassen. Men nå rammes jeg av et ambivalent øyeblikk av uvitenhet. Er huset bebodd, eller har det blitt et spøkelseshus med en erindring fra fortiden? I enden av veien dukker skiltet jeg har lett etter opp: «CHINATI foundation.» Her streiker street-view, og vil ikke ta meg lengre inn. Det er fult av biler på gårdsplassen innenfor hegnet, og i bakgrunnen ser jeg to lagerbygninger med buet tak. Jeg trekker den lille organe mannen vekk fra kartet, zoomer ut, og klikker meg igjen inn på symbolet som leser: «Chinati foundation.» Plutselig befinner jeg meg i midten av 3 skulpturer av betong. De er formet som kasser, lagt sidelengs ned på bakken, med sin indre beholder rettet mot midten. Gjennom kassenes mellomrom ser jeg flere av disse formasjonene. Som små sirkler, nesten stonehenge-aktige, ligger de i landskapet og forholder seg til et sentrum. Jeg ser flere besøkende, som meg, som utforsker stedet. Ikke som meg, fordi bildene viser mennesker som er fysisk til stedet. Allikevel er jeg sikker på at det er flere usynlige virtuelle turister som meg i dette sekund. Det er da gjort veldig tilgjengelige for den virtuelle turist. Nå kan jeg for første gang se min skygge tydelig. Altså, skyggen til street-view kameraet. Jeg forestiller at jeg står her i virkeligheten. Jeg kjenner sanden under tærne, og de stikkende gresstrå som har overlevd den sterke solen.

10. La Mansana de Chinati 1 Cavalry Row,Marfa,TX,79843, Marfa, TX 79843, De Forente Stater 66

DEN FRAGMENTERTE

DEN REFFERERENDE

Adobe sten er et byggemateriale laget av jord og/ eller andre organiske materialer. På spansk betyr Adobe mudder-sten. Adobe er en av de eldste bygge materialer, og er brukt rund i hele verden.

Donald Judd utførte sin andre renovasjon i Marfa i hans bolig La Mansana de Chinati, og som han også kalte den: «the Block.» I 1973 startet han transformeringen, og i 1979 kunne Judd og hans familie flytte inn. I dag består La Mansana de Chinati av 9 frittstående strukturer, og inneholder bo og kontor-arealer, badehus, pergola, kennel/hønsegård/drivhus, samt et basseng med tilhørende uteareal.

Konsentrisk er noe som har samme sentrum eller midtpunkt. Sirkler, rør, disker og kuler er eksempler på legemer som kan være konsentriske. Konsentriske legemer har generelt forskjellig radius, siden konsentriske legemer med samme radius er like.

Orginalt var de to hoved strukturene konstruert som flyve hangarer tilhørende militæret, men ble senere rekonstruert som lager for Fort D.A Russell. Den tredje strukturen er en tradisjonell to-etasjers rammekonstruksjon av tre. For å tildele strukturen en definert grense og definere et privat område, konstruerte Judd en mur rundt området av adobe sten, som strakte seg opp til de forhøyede vinduene på de største bygningene (clerestory vinduer). Mellom de to bygningene konstruerte Judd en annen adobe-mur, denne i en U-form vendt mot nord. Toppen av muren har en helning som refererer til helningen i det nord-vestlige terrenget. Disse murene snakker sammen med Judd’s tidligere verker, untitled, bestående av to rektangler av stål designet i 1971 og untitled fra 1977, bestående av to konsentriske ringer i betong. Begge verkene untitled, skulle utstilles i et landskapelig terreng: en park, og en dal. Alle verkene, samt adobe-muren i La Mansana de Chinati, har samme prinsipp: den ene konsentriske formen er i elevasjon på toppen, mens den andre følger helningen av terrenget. Judd designet også landskapet rundt strukturene: en rekke av syv plomme trær lager et langt og smalt rom mellom øst-bygningen og gård-hegnet, tolv bomulls trær omringer bassengområdet, og druer hengende ned over pergolaeen. Rundt øst-bygningen er det plantet områder med kaktus og sukkulenter som er definert av gangarealer lagt i tegl. Innenfor adobe-muren er bakken fylt ut med grus, noe som gir en homogen følelse i gårdsrommet. Utenfor den store gården, ligger et midre gårdrom: Vinterhagen. Begge gårdsrommene er møblert med Judd’s møbler. Innenfor bygningene blir verker fra Judd, Dan Flavin, Gustav Stickley og Frank Stella utstilt, i tillegg til en kolleksjon av innfødte amerikaneres artefakter. lokalet rommer 10.000 bøker, med temaer som kunst, arkitektur, filosofi og vitenskap. Judd fjernet trappen på utsiden, og erstattet den med en innendørs. Han fjernet alle vegger i andre etasje og designet et enkelt rom med rikelig mengder dagslys fra vinduer langs fasaden. Judd designet kjøkken i stue etasjen og møblerte det med egne møbler av fyr-tre. På øst siden designet han to like rom til hans barn. Judd designet La Mansana de Chinati som en serie av presise romlige eksteriøre- og interiøre opplevelser. Han gikk ned i de særlige detaljene, fra inngangsport til selve mekanikken bak dørens hengsel. Møblene hans var nøye planlagt etter standard dimensjonene på tømmer som fantes på stedet. Materialene var også utvalgt etter hva som var tilgjengelig i området. I stedet for å se Marfa1s øde lokasjon som en ulempe, brukte Judd den isolerte plasseringen til å ta i bruk materialer som hadde en tett relasjon til stedet. Resultatet ble et verk med en materialitet som er tidløs og klar. Selv om La Mansana de Chinati var designet for å være Judd familiens hjem, har man senere tranformert bygningen til et utstillings lokale, gjennom å vise verker slik Judd hadde ønsket. På La Mansana de Chinati deffinerte Judd bygningenes eksisterende urbane tilstand innenfor byen Marfa. Han planla og bygget også nye bygninger innenfor Mansana. Landskapet og de eksteriøre fragmentene ble også en integrert del av designet, likesom de nye strukturene. Forsiktig vevet Judd de nye strukturene inn i det eksisterende.

La Mansana Chinati

RV park

Inngang La mansana de Chinati

PrĂŚriehus

La Mansana de Chinati

DEN VANDRENDE

RUTEN

Til slutt jeg vekk, og beveger meg ut av byen. Bygningene forsvinner, fragmentene viskes ut. Takten av høyspennings-stolper, tørre trær, og hegn følger meg langs veien. De har alle et forskjellig tempo. Jeg beveger meg raskere. Jeg mister takten, og omsider er det kun fartsstripene som kan følge meg. Jeg legger merke til hvordan min utålmodighet har innvirkning på opplevelsen. Min trang til å ferdiggjøre reisen og komme meg videre setter opp hastigheten kraftig. På samme måte som jeg forlater byen, lukker jeg museums-døren bak meg. Og igjen er landskapet rundt meg tørt, og ensfarget.

igjen er jeg ute i intet. 11. Avreise US-67,Marfa, Texas De Forente Stater

DEN FRAGMENTERTE

DEN REFFERERENDE

Tidligere i sin karriere kritiserte Donald Judd museer for å plassere hans skulpturer i trange rom opp i mot andre kunstverker. Så mye penger brukt på kunst og arkitektur, og allikevel skulle de bli utstilt i et klaustrofobisk rom som ikke kunne tilby verkene plassen de behøvde. I Marfa kunne Judd kontrollere all faktorene som regjerte når han så plasserte sine verker i et utstillingsrom. I noen av Judd’s selvskrevne essays, har han kritisert arkitekter for å designe museumer for museets design alene, istedenfor å designe en beholder som kan romme kunstverket det er ment å huse.

The Marfa lights, også kjent som Marfa spøkelses lys, har blitt observert ved US Route 67 på Mitchell Flat øst for Marfa, Texas, i USA. De har fått en viss berømmelse som paranormale fenomen. Vitenskapelig forskning tilsier at de fleste, om ikke alle, er atmosfæriske refleksjoner av billys og leirbål.

«It takes a great deal of time and thought to install a work carefully.» - Donald Judd

Jeg tar opp temaene som er blitt berørt og belyser dem utifra perspektivenes vinkling

SAMTALEN

STEDET ... Marfa oppstod opprinnelig som en stasjonsby, men har i dag blitt en verdenskjent attraksjon for kunst- og arkitektur-interesserte. Umiddelbart virker stedet som en form for storskala-sitespesifikk—installasjons kunst: En forlatt by overlatt til kunstnere og arkitekter. Idéen er i grunn brilliant, og Marfa som lokasjon svarer til forventningene: Byen i ørkenen, huset i byen, gjenstandene i huset. Som skiftende subjekter og objekter over et stort skalaspring. Man ankommer Marfa gjennom Ørkenen, i høy hastighet på motorveien. Veien er mobilitetens rom, som knytter steder sammen. Infrastrukturen fungerer nettopp på denne måten som et maktmiddel, og er et symbol på menneskelig overenskomst. Uten infrastruktur ville menneskers oppfattelse om stedet ikke eksistere. Slik er Marfa knyttet til omverden:via veinettet, jernbanen og nå: det globale nettverket. Marfa’s bysenter er styrt av en aksial organisering som avslører hovedgaten som en tykkere åre beliggende midt i griddet. På gateplan, vender bygningenes fasade strengt ut mot gaten i en sterk frontalitet. Identiteten blir vist her, mens byrommets bakside skjuler seg i dybden bak denne vegg av identitet som løfter seg opp på begge sider av gaten. Senterets rempresantasjonsrom er preget av denne sterke frontalitet av identitet som blir presentert for de besøkende. I periferien av senteret ligger grenseområdet til byen og ørkenen. Ørkenen som det symbolske rom. Uendeligheten uten navn, den ubeboelige, og samtidig den mest ærlige. Som en by beliggende øde til i ørkenen, er Marfa et micro eksempel på en by med sentrum og periferi. Kontrastene mellom by og omkringliggende landskap er stor, da byen er liten og landskapet enormt i sin utbredelse. Periferien utgjør derfor en spenning som nesten oppfattes som kvalmende i grensen mellom det tomme og det fylte. Allikevel ser man nettverket bre seg utover sentrum, og ut til det globale: Veinettet, telefonstolpene og det tomme luftrommet: fylt av en entropisk sverm av digitale forbindelser. GLOBALISERING ... I den store sammenheng er byen tilknyttet et mer komplekst sentrum, som én av flere lokasjoner knyttet til det globale økonomiske, politiske, og kulturelle nettverket. Et samfunn med en voksende utveksling på tvers av landegrenser, i form av produkter, mennesker, penger, information, tanker, og ideer. En globalisert verden sørger for å minimere avstander og åpne opp for muligheter. På tross av at Marfa ligger øde til, er byen anerkjent gjennom de medier som den globaliserte verden tilbyr. Det fragmenterte perspektivet er et eksempel på hvordan Marfa presenteres gjennom en serie av deler som sammen danner et bilde av byens identitet. Globaliseringen har skapt en verden forbundet gjennom intense, komplekse og globale nettverk, i en ekstrem hastighet, på kryss og tvers av multi-skalaer. Samfunnet er i dag knyttet til en de-materialisert global økonomi styrt av digitale forbindelser som beveger seg gjennom nettverker i en enorm hastighet, hvor de i fortiden var knyttet til et fiksert sted. Før beveget forbindelses nettverker seg fra lokal til regional til nasjonal, og omsider til global. I dag er vi sprunget over flere ledd, og et digitalt nettverk har muliggjort forbindelsen fra det lokale direkte til det globale. Det vi nå opplever som lokalt er også globalt fordi det lokale egentlig er en transformert tilværelse, en lokalisering av globale prosesser. Disse prosessene kan være økonomiske, politiske eller kulturelle. «Dollar general» er et eksempel på hvordan en lokal del i Marfa, samtidig er forbundet til 78

det globale. På mange måter kan den lille butikken virke lokal, og den fins alle slags lokale forbindelser til byen: Arbeidsplasser som sørger for den lokale innbyggers økonomi, materielle varer til konstruksjon osv… Topografien eller byens grenseflater skjule disse globale forbindelsene. Men alikevel, strekker nettverket seg utover det lokale og forbinder seg til det økonomiske nettverket den er en del av. Den kulturelle scenen som Marfa per dags dato brødfør segpå, er forbundet til det globale nettverket av kunst og kultur, som sørger for at turismen tiltrekkes Marfa. Selv om lokasjonen materielt sett finnes på stedet, er alle verdier som sørger for de økonomiske, politiske, kulturelle, og til og med imaginære faktorer, forbundet via et globalt nettverk. Det kan virke som om alle steder- og tings tilstand er delt opp i en fysisk del og en digital del. Forstått slik at den har en faktisk materiell tilstand, samtidig som den er knyttet til et globalt-digitalt nettverk. Mye av det som foregår på cyberspace er i grunn bundet til kulturer, og materielle- og imaginære verdier som finnes utenfor cyberspace, i den «virkelige» steds-spesifikke tilværelsen. Det meste som finnes i cyberspace ville derimot miste sin verdi og referansegrunnlag hvis det ikke fantes en materiell verden utenfor. Derfor kan man konkludere med at ikke-digitalie tilstander er avgjørende for digitale tilstander. Med andre ord, de fysiske lokalitetene er avgjørende for den globaliserte verdens eksistens. Det globaliserte samfunnet er fylt av forskjellige skalaer som beveger seg parallelt og overkjører hverandre. Vi finner eksempler på tilstander som kan vises over flere størrelser av ulik. I det siste har konseptet «Byen i huset» vært mye brukt i arkitektur praksiser. Nok fordi, denne speilingen mellom skalaspring er aktuelt for tilværelsen i det globale samfunnet. Judd utvidet begrepet for utstillingsrom, da han etterhvert oppkjøpte en by og gjorde den for platform for moderne kunst. Judd så transformasjonen av huset som et verk, på samme måten som han så skulpturen som et verk. Han så det som en helhet. Marfa ble et eksempel og en manifestasjon av Donald Judds vision, og blir nå videreført av The Judd Foundation og La Mansana de Chinati. Da Donald judd satte i gang transformasjonsprocessen, tok han utgangspunkt i simple bygninger. Han måtte han forholde seg til en bygningskultur med ingen enkelt opphavsmann, men utviklet gjennom en kollektiv byggmesters stadige tilpasninger. Arkitekturen som tidligere ikke hadde høy status, ble transformert til et nytt bilde av arkitektur.

BILDE ... Idéen om selve stedet er relevant for Marfa, nettopp fordi Marfas anerkjennelse er et produkt av globaliseringen, som gjennom dets verktøy har skapt et bilde på stedet: en utopi. Et sted som er blitt vist gjennom skjermer, og har dannet et spesifikt bilde som turistnæringen tjener godt på. Denne form for promotering er vital for stedets overlevelse. For å kunne skille seg fra den generiske by, må identiteten nyanseres slik at den kan være en gjenstand for oppmerksomheten. Man ser byen som formel, bilde, eller «brand». En by hvor hovedattraksjonen ikke er monumentale katedraler og slott fra den gode tidsalder, men beskjedne gallerier og transformerte bygninger. Globaliseringen har bidratt med å anerkjenne også denne type attraksjoner. Gentrifisering oppstår i større byer når bydeler, gjerne bebodd av en arbeiderklasse, blir byttet ut av en høyere klasse. Utskiftingen skjer da det blir lagt merke til en transformasjon av området: En ny «cool» bydel for kulturelle begivenheter. Overgangen starter med at kreative mennesker under dårlige kår inntar lokaler til overkommelige leiepriser, og beriker området med kunst, musikk og kultur. 79

Deretter flyter områdets karakter over i moderne pop-kultur. Investorer ser interesse i områdets nye popularitet, og deretter utskiftes øvingslokaler og atelierer til luxus leiligheter. Situasjonen i Marfa ser ut til å være påvirket av en lignende situasjon. Ulikt fra en klar situasjon preget av getrifisering, har Marfa klart å beholde sin autensitet. Dette er nok et resultat av noen politiske bestemmelser av kunstnere med mer makt en eventuelle investorer som skulle ha vært innblandet. Judd og hans allierte har preservert Marfa for det byen opprinnelig var tenkt som da den ble transformert til et kunst mekka. Selv om stedet er preget av en viss høykultur, med verker av Mies og Rietfeld, virker det som om Marfa stadig holder fast på sine disipler: Byen er stadig omringet av trailer parks, og mennesker av særlige karakterer. Demografiske tall viser til at en stor del av befolkningen i Marfa lever under fattigdomsgrensen. Er dette mennesker som er blitt utsatt for sørgelige skjebner, eller er dette mennesker som har tatt et bevisst valg? Det kan virke som Marfa virker tiltrekkende på mennesker med en viss sinns-tilstand: Mennesker som fristes av tanken av å bo sammen med likesinnede, omsvermet av et hardt, rått og ærlig terreng. Mon tro om livets store filosofiske spørsmål blir besvart her, som om stedet tvinger dem frem. Et sted som kan sette punktum og ro, samtidig som det er knyttet til det hele i en kunst-filosofisk sammenheng. Det mest relevante spørsmålet handler kanskje om hva slags autencitet Marfa og dets tilhørende befolkning har. Når er noe opprinnelig? Var det før eller etter Judd’s transformasjon? På en måte kan man si at det opprinnelige er bevart, vet at kulturen og den historiske typologien stadig lever den dag i dag. Det opprinnelige har dog blitt bebodd av en ny generasjon som er et resultat av globaliseringen. Med andre ord kunne ikke det opprinnelige overleve på annet vis: befolkningstallene sank, og økonomien som en gang var, hadde ingen fremtid. Kombinasjonen av analyse, kritikk og formgivning, som var den moderne intellektuelles bidrag til byutviklingen i det forrige århundrede, må i dag forholde seg til en dagsorden, som er bestemt av globaliseringen: Maktens tilbaketrekning og elitens flukt fra et rom, som er underlagt befolkningens sosiale og kulturelle differensiering. - Carsten Juel-Christiansen Carsten Juel-Christiansen skriver om bilde og struktur, og forklarer at de to ikke kan adskilles. Bildet, som de samlede helheter: naturen, mennesket og historien, og som viser seg gjennom mytene og fortellingene. Strukturen som består av abstrakte systemer, og viser verden utenfra tømt fra personlig innhold. Ved å se Marfa i sammenheng mellom bilde og struktur, kan man forstå litt av hvorfor stedet trekker så mye oppmerksomhet som det gjør. Stedet er et bilde på hvordan vår samtid: Som metafor, er den omringende ørkenen et bilde på det teknologiske samfunnet vi befinner oss i. Naturen som den nye kultur, hvor alt er mulig. Naturen og kulturen som parallelle fenomener men også motsetninger. Samtidig ligger strukturen til grunne, og viser seg i det faktiske teknologiske nettverket og infrastrukturen som forbinder mindre lokaliteter til et større nettverk. Nå: er det ikke nødvendig med enorme byer med regjerende sentrum.

KRITIKK AV PERSPEKTIVER ... Det vandrende perspektivet lar brukeren å oppleve stedet i en meget spredt skalaspring. Det starter med den store: Gjennom google maps tilter satellitten seg ned mot jordskorpen. Usa, Texas, og de landlige grensene blir oppdaget. Først nå blir man oppmerksom på hvor tett på den mexikanske grense man er. I det enorme landskapet kommer byen tydelig til syne, i sin grid-formede struktur, klamrer byen seg til landskapet med langstrakte årer som danner motorveier ut i ørkenen. Zoomer man nærmere, merker man at det rektangulære grid systemet gjentar seg i de mindre matrikkelene. Her er grensene tydelig satt. Nede på gateplan er oversikten allerede satt. Man vet hvor man har kommet hen, og man har en fornemmelse over hvor stor byen er, også nede på det horisontale plan. Den hurtige bevegelsen gjennom gaten gir en umiddelbar forståelse av sentrum, periferi og ørkenen. Gjennom google-maps blir Marfa sett gjennom et veldig hurtig verktøy, hvor de forskjellige skalaer blir undersøkt under et meget kort tidsrom. Vandringer haster seg gjennom gatene, hvor gjentakelser blir lagt merke til. Det er disse gjentakelsene som danner innrykket som sitter igjen etter reisen. Når man så stopper opp, for å fryse bildet, kan man danne en pause i reisen. Bildet står der klart, tatt på en skyfri dag hvor man kan fornemme solen og hvor sterk den var nettopp den dag. Fra et litt vrengt perspektiv, ser man bygningsvolumet. Man kan skimte teksturen i murpussen, men - den sanselige delen av opplevelsen mangler. Føle, lukte, høre, og kjenne rommet, i sin egen forståelse av rom. Det refererende perspektivet forklarer stedet slik det var ment å oppleves fra Donald Judd’s perspektiv, noe som arkitekter og kunstnere kan gjenkjenne seg i. Forfatteren viser til eksempler som er knyttet til en større sammenheng. Eksemplene prøver å fremme en visjon som har kulturelle, politiske og imaginære sider, manifestert i et verk. perspektivet mister en stor del av publikum da ikke alle har samme bakgrunn i kunst- og arkitektur. Det fragmenterte perspektivet viser hvordan fortellingen om stedet er kjent gjennom en globalisert verden. Det fremhever stedet som et bilde, en forestilling til beskueren. Marfa som turistattraksjon viser seg noen ganger å være misforstått, ettersom dets fragmenterte deler gir et overblikk med en viss «hype» som gir stedet en idé som heller er et ikke-sted, snarer enn et fysisk sted. Globaliseringen har ført til at mengder av informasjoner blir sendt ut i verden i en konstant strømning, ufiltrert og kaotisk. Nå blir verket presentert gjennom flere kopier, i en ganske så ufullstendig form. Denne nye form for tilgjengelighet har gjort noe med hvordan vi beskuer verket. Det kan tenkes at den guddommelighet, den sublime og samtidig skrøpelige karakteren for å bli sett, nå er visket vekk i bølgen av informasjoner som velter over oss.

KONKLUSJON ... Reisen gjennom gitte utvalgte perspektiver har gitt meg en forståelse av byen jeg ikke hadde tidligere. De har hver for seg, som forventet, vist meg Stedet Marfa fra ulike perspektiver. Som Juel-Christiasnen skriver i Monument og nisjé, kan man se byen som materiel med en romlig historie, som er utsatt for store, dynamisk krefter, for deretter å finne akupunkturpunktene hvor arkitekturen kan opprette og bevare betydninger som påviser og transformerer og gir verdi til et større område. Perspektivene har belyst disse akupunkturpunktene fra forskjellige sider. Overordnet har de vist hvordan man kan, i en globalisert verden, besøke et sted uten å være fysisk tilstedet på stedet lokasjon. Det er flere eksempler på hvordan en slik reise faktisk kunne utartet seg konkret i dag. En av dem, kan være en forberedende reise, som bygger opp til en virkelig hendelse. Eksempelvis, en pilgrimsferd til Mekka: som er én av Islams fem hellige plikter, og skal oppleves en gang i livet. Som forberedelse på reisen, også som fast religiøst rituale vil man lese seg opp på reisen innen man tar i sted. Bilder, videoer og fortellinger er tilgjengelige som fragmenterte deler rundt oss, og kan virke enda mer til stedet tiden før reisen påbegynner. Den forberedende reise er i stor grad viktig ved at den bygger opp forventninger, slik at den fysiske reise til slutt blir storslått og like hellig som den skal være. En mer hverdagslig reise kan også kobles til den forberedende reise ved at man innen kikker på kart, bilder og annen informasjon som kan være nyttig å beherske innen man tar av sted. Den forberedende reise har gjort at man som menneske har tilgang på flere lokasjoner enn man hadde innen globaliseringen inntraff. Det kan tenkes at det var tilknyttet mer mystikk og spenning til stedet man skulle besøke før i tiden. Den dårlige tilgangen gjorde at avstanden til et sted virket større enn det den gjør i dag. Er større avstand og utilgjengelighet synonymer for lengsel, eller er det den konstante påminnelsen om at verden er knyttet sammen i et globalt nettverk en følelse av sterk trang til å bevege seg utenfor rommets fire vegger? I arkitektbransjen har de globaliserte verktøyene både en positiv men også negativ side. Arkitekter kan tegne et konkurranseforslag til et hus midt i den afrikanske savanne samtidig som de tegner den fra andre siden av kloden. All nødvendige data er tilgjengelig via nett, og kan derfor tegnes uten at arkitektene selv har vært fysisk tilstedet på sitet. Fordelene er økonomiske, miljøbesparende og effektive. Allikevel mister arkitektene den fundamentale forståelsen av stedet, da de selv ikke kan merke det fysiske rommet. Man kan ikke se rom, man kan bare se dets grenser. En todimensjonal opplevelse kan ikke representere et tredimensjonalt verk på samme måte som det å oppleve romligheten personlig tilstedet i rommet.

«…even if the other arts contribute to architecture, it is the interior space, the space which surrounds and includes us, which is the basis four our judgement of a building., which determinate the «yay» or «nay» of esthetic pronouncement of architecture. All the rest is important or perhaps we should say can be important, but always in subordinate relation to the spatial idea. Whenever critics and historians loose sight of hierarchy, they create confusion and accentuate the present disorientation in architecture. That space-void should be the protagonist of architecture is after all neutral. Architecture is not art alone, it is not merely a reflection of conceptions of life or a portrait of a system of living. Architecture is environment, the stage on which our lives unfold - Bruno Zevi

Judd var tilhenger av den helhetlige opplevelsen av arkitektur og kunst. Hans arkitektur var basert på klassiske komposisjons-prinsipper og et sterkt fokus på rom. Han utførte et minimalt inngrep for så å resultere i et maksimalt resultat. Som også Bauhaus manifestet uttrykker, ønsket Judd å arbeide med en «total-design», en holistisk arkitektur.På åpningen av Chinati Foundation i Marfa 1987 skrev Donald Judd: «Art and Architecture - all the arts - do not have to exist in isolation, as they do now. This fault is very much a key to the present society. Architecture is nearly gone, but it, art, all of the arts, in fact all parts of the society, have been rejoined, and joined more than they have ever been. This would be democratic in a good sense, unlike the present increasing fragmentation into separate but equal categories, equal within arts, but interior to the powerful bureaucracies.» Etter reisen sitter jeg igjen med en masse ny viten om Marfa. Men til sist, mangler brikken som kan samle det hele sammen: Opplevelsen av det fysiske rommet. Og ja, det finnes VR-briller, men det virkelige fysiske rommet kan kun oppleves på stedet, innenfor verket.

«The thing as a whole, its quality as a whole, is what is interesting.»

- Donald Judd 83

BÃ&#x2DC;KER

KOMPENDIER

KOBLINGER

KILDELISTE

FORFATTER

TITTEL

FORLAG

UTGIVELSESÅR

Ruchs, Rudi Huck, Brigitte Judd, Donald Flückiger, Urs Peter

Donald Judd Architecture

Hatje Cantz verlag

2003

Donald Judd Architecture in Marfa, Texas

Birkhauser

2007

Juel-Christiansen, Carsten

Tekster & Prosjekter

KADK, KKA

2018

Sassen, Saskia

The City: Localizations of the global

KADK, KKA

2018

Kahn, Andrea

Defining Urban Sites

KADK, KKA Perspecta 36

2018

“Adobe.” 2018. Wikipedia. https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Adobe&oldid=820744707 . “Dollar General.” 2018. Wikipedia. https://en.wikipedia.org/w/index. php?title=Dollar_General&oldid=821566187.

Marfa Girl (2012). n.d. Accessed March 30, 2018. http://www.imdb.com/title/tt2168854/plotsummary.

“Pilgrimsfærd.” 2016. Wikipedia, den frie encyklopædi. https:// da.wikipedia.org/w/ index.php?title=Pilgrimsf%C3%A6rd&oldid=8796657.

“Startseite | Hatje Cantz Verlag.” n.d. Accessed April 24, 2018. http:// www.hatjecantz.de/.

“Fort D.A. Russell (Wyoming).” 2017. Wikipedia. https://en.wikipedia. org/w/index.php?title=Fort_D.A._Russell_(Wyoming)&oldid=803736963.

“Marfa, Texas - Wikipedia.” n.d. Accessed April 11, 2018. https://en.wikipedia.org/wiki/Marfa,_ Texas.

“Gentrifisering.” 2018. Wikipedia. https:// no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gentrifisering&oldid=18195093.

“Marfa Lights.” 2018. Wikipedia. https://en.wikipedia.org/w/index. php?title=Marfa_lights&oldid=823628597.

“Prada Marfa.” 2018. Wikipedia. https://en.wikipedia.org/w/index. php?title=Prada_Marfa&oldid=833201838. “Presidio County Courthouse.” 2017. Wikipedia. https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Presidio_County_Courthouse&oldid=807326199.

“New age.” 2017. Wikipedia, den frie encyklopædi. https://da.wikipedia. org/w/index.php?title=New_age&oldid=9192744

“U.S. Route 67.” 2018. Wikipedia. https:// en.wikipedia.org/w/index.php?title=U.S._Route_67&oldid=827438696.

Ut til intet