Januar / Februar / 2017
&
mat film I januar og februar går mat og film sammen på USF. Cinematekets besøkende får 2 for 1 på all mat i Kippers USF Bar og Kafé. Kinobilletten er din rabattkupong. Velkommen!
Velkommen til Cinemateket USF!
H
ei og velkommen til et helt nytt år med filmer her på Cinemateket USF! Som ny daglig leder gleder jeg meg virkelig til å dele januar- og februar-programmet med dere og fortelle litt om våre mål og ambisjoner for året som kommer. Inspirasjonen til det første programmet vi introduserer i 2017 kommer rett fra selve hjertet i det vi ser på som Cinematekets oppgave: å bringe mennesker sammen for å oppleve relevant og betydningsfull film. Med dette i tankene har vi kuratert et program som reflekterer verdens filmhistorie gjennom et mangfoldig utvalg av både klassisk og moderne film, inkludert et spesielt fokusprogram på det legendariske Hollywood-ikonet Joan Crawford. Vi viser fem av de viktigste filmene i hennes karriere, samt det nå beryktede biografiske dramaet basert på de kontroversielle memoarene til Crawfords egen datter, skrevet flere år etter hennes død. I vårt andre (og, tør vi si, fantastiske) fokusprogram vil vi introdusere en periode i filmens historie som fortsetter å fascinere og gi gjenklang i et bredt publikum – New York på 1970-tallet. Vi har valgt ut fire filmer som er anerkjent for å ha fanget metropolen New York slik den var, i all sin skitne og kaotiske prakt, under en av de mest turbulente periodene i byens historie. I tillegg til en rekke fantastiske klassikere er vi stolte av å kunne presentere to rykende ferske og kritikerroste titler som månedens filmer – det suverene greske dramaet Suntan og det personlige og hjertevarmende film-essayet Heart of a Dog. Vi ser
4
også fram til å introdusere flere dokumentarer i vårt program i løpet av året. I februar viser vi tre ulike musikkdokumentarer, inkludert den norske premiere av Shot! The Psycho-Spiritual Mantra of Rock om den britiske fotografen Mick Rock, mest kjent for sine ikoniske bilder av rockelegender som Queen, David Bowie og Iggy Pop. Vi vil også arrangere foredrag og workshops (for voksne og barn) som vi håper vil inspirere, begeistre og utdanne. Husk å følg oss på sosiale medier (eller besøk vår nettside) for å lære mer om spesielle tilbud og rabatter som gjelder enkelte program og visninger. Enten du er en av våre faste besøkende, en gammel venn som bare har vært borte en stund, eller er ny for Cinemateket i Bergen (slik som meg), er vi sikre på at det vil være noe for akkurat deg her i de neste to månedene. Vi lever i en travel verden i konstant bevegelse, hvor underholdning (og alt mulig annet) er lettere tilgjengelig enn noen gang. Vårt mål er at Cinemateket skal være et møtested for alle de som skaper og/eller bryr seg om film, både i fortid, nåtid og samtid. Du, vår gjest, er den viktigste brikken i dette puslespillet, bærebjelken i dette huset, både låsen og nøkkelen i denne døren, og vi ønsker gjerne å høre hva du har å si. Så ta kontakt og fortell oss hva du har sett som du liker, hva du ikke liker og hva du ønsker å se mer av i tiden som kommer. På forhånd takk! Aida Liliana LiPera Daglig leder, Cinemateket i Bergen
Filmene A.I. Artificial Intelligence / 31 Big Night / 17 Blackhearts / 40 Blue Valentine / 39 Boogie Nights / 21 Broken Blossoms / 33 Cabaret / 26 Certain Women / 31 Delikatessen / 18 Dog Day Afternoon / 36 Grand Hotel / 13 Heart of a Dog / 9 Hjerter i chili / 18 Host, The / 20 Johnny Guitar / 14 King and I, The / 27 Little Murders / 36 Livet under vann med Steve Zissou / 29 Manhattan / 35 Manila in the Claws of Light / 32 Manndomsprøven / 22 Metallica: Some Kind of Monster / 41 Mildred Pierce / 12 Mommy Dearest / 14 My Fair Lady / 27 Panic in Needle Park / 35 Rashomon / 30 Royal Tenenbaums, The / 29 Rushmore / 28 Saturday Night Fever / 22 Shot! The Psycho-Spiritual Mantra of Rock / 41 Singin’ in the Rain / 26 Stalker / 32 Sudden Fear / 12 Suntan / 8 Tampopo / 17 Taxidermia / 15 Trainspotting / 42 True Romance / 38 Veiviseren / 21 Whatever Happened to Baby Jane? / 13
Cinemateket i Bergens filmvisninger skjer i Cinemateket USF, kinosalen i kulturhuset USF Verftet på Nordnes i Bergen. Stiftelsen Cinemateket i Bergen opptrer i formelt samarbeid med Norsk filminstitutt (NFI) og Nasjonalbiblioteket (NB). Organisasjonsnummer 971 350 539 MVA. Kontor-/film-/visnings- og postadresse: Cinemateket USF tlf.: 55 31 85 80 Georgernes verft 12 e-post: post@cinemateket-usf.no NO-5011 Bergen www.cinemateket-usf.no Ansatte: Aida Liliana LiPera . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Daglig leder Sigurd Wik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drift- og kinoteknisk ansvarlig Kaja Elisabeth Budd Hytland (perm.) . . . . . . . Kinomaskinist Daniel Kapusta (vikar) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kinomaskinist Aleksander Enoksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kinomaskinist Stiftelsen Cinemateket i Bergens styre: Dag Grønnestad (leder), Charlotte Spurkeland, Håkon Tveit, Aslak Høyersten og Maria Ekerhovd. Filmomtaler/artikler, redaksjonelt arbeid av programkatalog, plakater og nettsider er gjort av Cinemateket i Bergens ansatte Aida Liliana LiPera og Sigurd Wik, der ikke annet er angitt. Vi takker: - Aslak Høyersten/VISP for programsamarbeid om CineArt. - Hege Jaer, Irene Torp Halvorsen, Jan Langlo og Kjell Runar Jensen v/Cinemateket i Oslo/NFI for programsamarbeid. - Bent Bang-Hansen, Arild Jørgensen, Håvard Oppøyen og Kjetil Kvale Sørenssen v/ Nasjonalbiblioteket (NB) for utlån av filmkopier.
Cinemateket USFs faste støttepartnere
- De norske filmdistributørene som leverer oss film til «Troll i eske». - Cinematekene i Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø for godt samarbeid og utveksling av film omtaler og artikler. - Bergen filmklubb, Nasjonalbiblioteket, Norsk Filminstitutt og USF Verftet for godt samarbeid. - Våre annonsører. Cinemateket i Bergen opptrer i formelt samarbeid med
Design: Per Bækken. Trykk: John Grieg, Bergen. Trykt på miljøvennlig papir. Opplag: 1000. ISSN 1890-7555. 5
Visninger / Søndag 08.01 18.00
20.15
Tirsdag 10.01 18.00
20.15
Onsdag 11.01
18.00
20.15
Torsdag 12.01 18.00
20.00
Fredag 13.01
19.00
Søndag 15.01
13.00
18.00
20.15
Tirsdag 17.01
18.00
20.00
Onsdag 18.01
18.00
20.00
Torsdag 19.01 18.00
20.00
Fredag 20.01
19.00
Søndag 22.01 18.00
20.30
Tirsdag 24.01 18.00
20.00
Onsdag 25.01 18.00
20.00
Torsdag 26.01 18.00
21.00
Fredag 27.01
19.00
Søndag 29.01 13.00
18.00
20.15
Tirsdag 31.01
18.00
20.15
Onsdag 01.02 18.00
20.15
Torsdag 02.02 18.00
6
20.15
januar / februar / 2017
Mildred Pierce Michael Curtiz, USA 1945 Big Night Campbell Scott og Stanley Tucci, USA 1996 The Host Boon Joon-ho, Sør-Korea 2007 Suntan Argyris Papadimitropoulos, Hellas 2016 Sudden Fear David Miller, USA 1952 The Host Boon Joon-ho, Sør-Korea 2007 Manndomsprøven Mike Nichols, USA 1967 Tampopo Jûzô Itami, Japan 1986 Taxidermia György Pálfi, Ungarn/Østerrike/Frankrike 2006 Singin’ in the Rain Stanley Donen og Gene Kelly, USA 1952 Grand Hotel Edmund Goulding, USA 1932 Manndomsprøven Mike Nichols, USA 1967 Troll i eske Overraskelse! Boogie Nights Paul Thomas Anderson, USA 1997 Suntan Argyris Papadimitropoulos, Hellas 2016 Boogie Nights Paul Thomas Anderson, USA 1997 Rashomon Akira Kurosawa, Japan 1950 Hjerter i Chili Alfonso Arau, Mexico 1992 Rushmore Wes Anderson, USA 1998 Whatever Happened to Baby Jane? Robert Aldrich, USA 1962 Rashomon Akira Kurosawa, Japan 1950 Veiviseren Nils Gaup, Norge 1987 Suntan Argyris Papadimitropoulos, Hellas 2016 Delikatessen Jean-Pierre Jeunet og Marc Caro, Frankrike 1991 Veiviseren Nils Gaup, Norge 1987 A.I. Artificial Intelligence Steven Spielberg, USA 2001 Mommy Dearest Frank Perry, USA 1981 The Royal Tenenbaums Wes Anderson, USA 2001 Cabaret Bob Fosse, USA 1972 Johnny Guitar Nicholas Ray, USA 1954 Suntan Argyris Papadimitropoulos, Hellas 2016 Saturday Night Fever John Badham, USA 1977 A.I. Artificial Intelligence Steven Spielberg, USA 2001 Panic in Needle Park Jerry Schatzberg, USA 1971 Saturday Night Fever John Badham, USA 1977 Certain Women Kelly Reichardt, USA 2016 Panic in Needle Park Jerry Schatzberg, USA 1971
12 17 20 8 12 20 22 17 15 26 13 22 15 21 8 21 30 18 28 13 30 21 8 18 21 31 14 29 26 14 8 22 31 35 22 31 35
Fredag 03.02 19.00 Søndag 05.02 12.00
18.00
20.00
Tirsdag 07.02 18.00
20.00
Onsdag 08.02 18.00
20.00
Torsdag 09.02 18.00
21.00
Søndag 12.02 13.00
18.00
20.00
Tirsdag 14.02 18.00
20.15
Onsdag 15.02 18.00
20.15
Torsdag 16.02 18.00
20.30
Søndag 19.02 18.00
20.00
Tirsdag 21.02 18.00
20.00
Onsdag 22.02 18.00
20.00
Fredag 24.02 14.00 Lørdag 25.02
14.00
Søndag 26.02 13.00
18.00
20.00
Mandag 27.02 19.00 Tirsdag 28.02 18.00 20.00
Bi ll et ter
The Life Acquatic with Steve Zissou Wes Anderson, USA 2004 Familiedag på USF: Animasjonsworkshop Barna animerer egne filmer! Cinematekets filmhistoriekurs: 35mm-filmens historie Foredrag ved Sigurd Wik Singin’ in the Rain Stanley Donen og Gene Kelly, USA 1952 Heart of a Dog Laurie Anderson, Frankrike/USA 2015 Manhattan Woody Allen, USA 1979 Manhattan Woody Allen, USA 1979 Heart of a Dog Laurie Anderson, Frankrike/USA 2015 Stalker Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1979 Little Murders Alan Arkin, USA 1971 The King and I Walter Lang, USA 1956 Heart of a Dog Laurie Anderson, Frankrike/USA 2015 Stalker Andrej Tarkovskij, Sovjetunionen 1979 True Romance Tony Scott, USA 1993 Blue Valentine Derek Cianfrance, USA 2010 Little Murders Alan Arkin, USA 1971 CineArt – kunst i kinosalen Verker av Andrew Amorim Manila in the Claws of Light Lino Brocka, Filippinene 1975 Trainspotting Danny Boyle, Storbritannia 1995 Heart of a Dog Laurie Anderson, Frankrike/USA 2015 Manila in the Claws of Light Lino Brocka, Filippinene 1975 Troll i eske Overraskelse! Dog Day Afternoon Sidney Lumet, USA 1975 Trainspotting Danny Boyle, Storbritannia 1995 Dog Day Afternoon Sidney Lumet, USA 1975 Blackhearts Fredrik Horn Akselsen & Christian Falch, Norge 2016 Metallica: Some Kind of Monster Joe Berlinger og Bruce Sinofsky, USA 2004 My Fair Lady George Cukor, USA 1964 Broken Blossoms David Wark Griffith, USA 1919 Shot! The Psycho-Spiritual Mantra of Rock Barnaby Clay, USA/Storbritannia 2016 Oscarshow på Cinemateket Se prisutdelingen! Shot! The Psycho-Spiritual Mantra of Rock Barnaby Clay, USA/Storbritannia 2016 Heart of a Dog Laurie Anderson, Frankrike/USA 2015
Filmvisninger og billetter: Billetter koster kr. 80 og selges ved inngangen. Enkelte påkostede arrangement kan ha forhøyet billettpris. Cinemateket USFs filmkort: Filmkortet koster kr. 600,-. Dette er et klippekort med 10 billetter, hvor ett klipp = én billett. Filmkortet er ikke personlig og kan benyttes av flere på samme film. Ta med en venn! Filmkortet har ingen utløpsdato.
29 19 37 26 9 35 35 9 32 36 27 9 32 38 39 36 39 32 42 9 32 15 36 42 36 40 41 27 33 41 42 41 9
Merk at filmkortet ikke gjelder som medlemskap ved Bergen filmklubb eller andre norske filmklubber tilknyttet Norsk filmklubbforbund. Visningene ved Cinemateket USF har en aldersgrense på 15 år, om ikke annet er opplyst i filmomtalen.
7
Månedens film i januar
Månedens film V
anligvis viser vi en film bare to ganger (på grunn av regler for bruk av arkiv-kopier), og det kan ofte være vanskelig å få med seg enkelte filmer dersom du er bortreist eller har andre planer de to dagene den aktuelle filmen vises. Med «Månedens film» gir vi deg litt større frihet. Her skal vi trekke frem nyere og eldre filmer av spesiell interesse, og vi skal vise dem mange ganger. Som en alternativ kinooppsetning. På utenlandske cinemateker kaller man det «extended run» (London) eller «limited release» (Toronto), og filmene som vises er alt fra restaurerte utgaver av klassikere til nye filmer som ellers ikke blir vist på kino.
8
Suntan Tirsdag 10. januar kl. 20.15 Onsdag 18. januar kl. 18.00 Tirsdag 24. januar kl. 20.00 Søndag 29. januar kl. 20.15
Historien har vist oss at offentlige tragedier inspirerer og motiverer kunstnere til å skape modige og utfordrende kunstverk. Det kommer da ikke som en overraskelse at Hellas sin finanskrise i 2009 utløste en filmatisk bevegelse kjent som The Greek New Wave, med regissører som Yorgos Lanthimos og Panos Koutras, inspirert av landets kaotiske tilstand. Hellas har alltid vært et land med en stolt filmhistorie, men The New Wave-bevegelsen har forandret nasjonens filmkultur til noe nytt og annerledes. Filmbevegelsen fikk etter hvert kallenavnet «Weird», grunnet de ukonvensjonelle narrativene og karaktervalgene som reflekterte den turbulente situasjonen og mangelen på stabilitet i landet. Regissørene ønsket at folket skulle revurdere sin mening når det kom til sosiale og kulturelle saker, slik som familie, seksualitet, undertrykkelse og makt. Når grekerne fanger oppmerksomheten til et internasjonalt publikum med de provokative bildene og metaforene filmene portretterer, er det opplagt at de er inne på noe. Det er en måte å håndtere slike splittende tema som et land i Hellas sin situasjon står ovenfor.
MÅNEDENS FILM I JANUAR
Månedens film i februar
Suntan er den tredje spillefilmen til regissør Argyris Papadimitropoulos (Wasted Youth) og er en dristig, men kalkulert film med en nyansert skuespillerprestasjon av Makis Papadimitriou (Chevalier). Med Suntan har Papadimitropoulos sikret seg en plass ved siden av andre prominente navn forbundet med The Greek New Wave, slik som Yorgos Lanthimos, Alexandros Avranas og Athina Rachel Tsangari. Etter å ha sluttført filmen bemerket Papadimitropoulos følgende: «In the exploration of my hero’s journey to the unknown land of physicality, I came across a terra incognita of my own – somewhat ironically, I ended up discovering a genre – the coming of middle age film.» Som dels karakterdrama og dels en fortelling til skrekk og advarsel feirer Suntan skjønnheten og styrken til den ungdommelige kropp, samt dens uunngåelige forfall. Middelaldrende Kostis føler på mange måter at livet har gått ham forbi. Som nyutnevnt lege for en liten gresk øy tilbringer Kostis en begredelig vinter mutters alene. Det eneste avbrekket i en monoton hverdag er hans aldrende lokale pasienter. Men når sommeren kommer forvandles øya til et ferieparadis for lokale og tilreisende ungdommer, med nakenstrender og ville fester. En dag møter Kostis den vakre, flørtete og unge Anna som inviterer ham til å henge med hennes hedonistiske vennegjeng. Det går ikke lang tid før Kostis gradvis forsømmer sitt ansvar som lege på øya til fordel for fyll, fest og den unge og livsglade Anna som han er så betatt av. Det som begynner som en gjenoppdagelse av tapt ungdom glir gradvis over i besettelse med alvorlige konsekvenser.
Ikke lenge etter hun mistet sin kjære terrier Lolabelle måtte Laurie Anderson også forsone seg med morens bortgang. To år senere mistet hun også sin mann, Lou Reed, etter 21 år sammen. Hun samlet alle inntrykkene fra sørgeprosessen – som startet med tapet av sin hund – og formet det til et personlig essay om liv, kjærlighet, død og språk. Som musiker, kunstner og performer kombinerer Anderson her sine kreative egenskaper og bruker animasjon, personlige 8mm-opptak, tekst og selvskrevne komposisjoner til å skape et imponerende narrativ. I en slags bevissthetstrøm er hennes stemme faktoren som binder det hele sammen. Historier om, og bilder av, hunden, fortiden, fantasier, politiske og filosofiske teorier. Morsom og dyp, dette er en film du både vil og må gi deg over til for å oppleve skikkelig. Det er muligens den mest ukonvensjonelle filmen som ble nominert til Oscar for beste langdokumentar. Heart of a Dog er et lekent, vidunderlig og uforglemmelig cinematisk essay du ikke bør gå glipp av.
Suntan. Regi: Argyris Papadimitropoulos. Hellas 2016. Gresk tale, engelske undertekster. DCP, 1 t 44 min.
Heart of a Dog. Regi: Laurie Anderson. Frankrike/USA 2015. Engelsk tale, norske undertekster. DCP, 1 t 16 min.
Heart of a Dog Tirsdag 7. februar kl. 18.00 Onsdag 8. februar kl. 20.00 Søndag 12. februar kl. 18.00 Søndag 19. februar kl. 18.00 Tirsdag 28. februar kl. 20.00
månedens film
9
10 
serie
Fokus på Joan Crawford M
ed en karriere som strekker seg over hele den klassiske Hollywood-epoken var Crawford på mange måter den fullkomne kvinnelige stjernen av det 20. århundre. Hun var også en sterk og uavhengig kvinne som startet sitt liv i fattigdom og endte opp, i en alder av 25 år, som den mest berømte kvinnen i Amerika. Født Lucille LeSeuer i Texas i 1905, måtte Crawford sørge for seg selv fra en tidlig alder. Da moren sendte henne på kostskole jobbet hun sene kvelder på skolens vaskeri for å kunne betale for sin egen undervisning. Som tenåring forelsket hun seg i dansen som en flukt fra sitt dystre liv. Hun gikk fra å vinne dansekonkurranser på lokale nattklubber til å danse på de store scenene i New York, Chicago og Detroit. Derfra tok det ikke lang tid før Joan fanget Hollywoods oppmerksomhet.
Crawford begynte sin filmkarriere mot slutten av 1920-årene, da hovedsakelig som bakgrunnsdanser i diverse stumfilmer, men den unge skjønnheten fikk raskt større jobber i overdådige MGM-produksjoner, inkludert stjernespekkede Grand Hotel fra 1932. Crawford utspilte mer etablerte co-stjerner som John Barrymore og Greta Garbo, og da Grand Hotel vant Oscar for beste film skjøt karrieren fart. Over det neste tiåret spilte Joan i en rekke filmer sammen med Clark Gable (som ryktene sa hun hadde et avog-på-forhold med). I privatlivet giftet hun seg – og skilte seg – for andre gang. 1940-tallet kom, og etter hvert som Crawford ble eldre gikk det også nedover med karrieren. Misfornøyd med de rollene hun ble tilbudt – hvorav flere av de allerede hadde blitt avvist av hennes rival Bette
11
12
Mildred Pierce
Sudden Fear
Søndag 8. januar kl. 18.00
Onsdag 11. januar kl. 18.00
Regi: Michael Curtiz. USA 1945. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 51 min.
Regi: David Miller. USA 1952. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 50 min.
Davis – var Crawford langt nede, men ennå ikke ute. Alt endret seg etter hun forlot MGM for Warner og fikk lese manuset til Mildred Pierce (fra manusforfatteren bak Double Indemnity). Hun visste øyeblikkelig at hun måtte ha en rolle i filmen, og da hun hørte at studioet planla å gi rollen til Barbara Stanwyck var hun nærmest klar til å sloss for jobben. Etter forespørsel fra studioet var Crawford, for første gang i sin karriere, nødt til å gjennomføre en audition, og da regissør Michael Curtiz, som nettopp hadde laget Casablanca, så opptakene var rollen hennes. Mildred Pierce viste seg å bli Crawfords store comeback og ga henne en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i en alder av 42 år. Filmen som skulle gi Joan sin tredje og siste Oscar-nominasjon for beste kvinnelige hovedrolle var noir-thrilleren Sudden Fear fra 1952. Dette var
hennes første film for studioet RKO og en av hennes sterkeste roller som en bedratt kvinne. François Truffaut sier i sin anmeldelse av filmen at foruten de to drømmesekvensene er det «not a shot in this film that isn’t necessary to its dramatic progression. Not a shot, either, that isn’t fascinating and doesn’t make us think it’s a masterpiece of cinema.» Suksessen med Sudden Fear bar Crawford videre til en noe uventet fase i hennes karriere, hvor hun spilte i en rekke kritikerroste og suksessfulle filmer. En av disse filmene var det western-baserte dramaet Johnny Guitar fra 1953. Joan kjøpte selv rettighetene til filmen, opprinnelig basert på en roman skrevet av en venn. En film med handlingen satt til en ørken føltes litt atypisk for den vanligvis så glamorøse Crawford, men Johnny Guitar utforsket en tematikk som stemte godt overens med hennes egne erfaringer;
Joan Crawford
Whatever Happened to Baby Jane? Søndag 22. januar kl. 18.00 Regi: Robert Aldrich. USA 1962. Engelsk tale, utekstet. 35mm, 2 t 14 min.
Grand Hotel Søndag 15. januar kl. 18.00 Regi: Edmund Goulding. USA 1932. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 52 min.
rivaliserende kvinner, tapt kjærlighet og konflikten mellom elding og en kvinnes femininitet. Johnny Guitar var ansett av mange som Crawfords siste store film og sementerte samtidig hennes rolle som et homseikon gjennom karakterens bruk av sin kjønnsrolle for å undergrave patriarkalske institusjoner, så vel som filmens osende seksuelle undertoner. I 1962 skulle Crawford spille i den beryktede horrorklassikeren Whatever Happened to Baby Jane? mot en skuespillerinne som hadde vært hennes største rival siden 1930-tallet: Bette Davis. I sine roller som to søstre – den ene handicappet og den andre gal, begge tidligere filmstjerner nå bosatt sammen på en gammel herregård – brukte Crawford og Davis gnistene fra sin egen rivalisering og forfengelighet. De snudde det som med en annen rolleliste kunne vært en lett forglemmelig historie om til en av de mest minneverdige
Joan Crawford
13
Mommy Dearest Torsdag 26. januar kl. 21.00 Regi: Frank Perry. USA 1981. Engelsk tale, norske undertekster. 35Mm, 2 t 9 min.
og elskede filmene fra deres respektive karrierer. Til Joans store forakt mottok Bette Davis i 1963 Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle i filmen. I årene som fulgte fortsatte Crawford å dukke opp i filmer, men de fleste enes i at hennes glansdager nå var forbi. Hun slet med bortgangen av sin fjerde ektemann, en dårlig drikkevane og et anstrengt forhold til sine to eldste adoptivbarn; Christina og Christopher. Etter Joans død i 1977 publiserte Christina sin kontroversielle memoar med tittelen «Mommie Dearest», som malte et bilde av Crawford som kald og hensynsløs. Boken ble senere filmatisert med Faye Dunaway i rollen som Crawford. Selv om filmen endte opp med å portrettere stjernen mer som en karikatur med lepper og øyebryn argumenteres det for at Mommie Dearest til slutt hadde en mer varig innflytelse enn noen av de filmene Joan Crawford selv spilte i.
14
Joan Crawford
Johnny Guitar Søndag 29. januar kl. 18.00 Regi: Nicholas Ray. USA 1954. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 50 min.
Taxidermia Fredag 13. januar kl. 19.00
Før du ser Taxidermia bør du vite litt om hva du går til. Den er først og fremst en krukke av fortellerglede, slående bilder, svart humor og samfunnskritikk. Dernest er den en filosofisk, om enn ravende gal, betraktning om kroppen som kilde til undring, oppdagelse og utslettelse. Fredag den 13. betyr gjerne skrekk, og på Cinemateket kommer skrekken i form av hva en kropp er og kan brukes til. Vi møter først bestefaren som er soldat i en fjerntliggende del av Ungarn under krigen. Han blir kåt på kommandantens feite hustru, som han gjør gravid. Sønnen blir født med grisehale og er tydeligvis forbannet. Gutten vokser opp til å bli et fedmeberg og slår seg opp som atletisk mester i suppespising, eller noe der omkring. Han får selv en sønn som er hans rake motsetning. Denne blir en radmager mann som er usunt opptatt av utstopping. Dette er en familiesaga ulik alle andre. Tenk David Lynch dissekere kroppen eller Roy Andersson regissere Jackass. Begge deler er vanskelig å forestille seg, og det er også Taxidermia.
Taxidermia. Regi: György Pálfi. Ungarn/Østerrike/Frankrike 2006. Ungarsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 31 min.
FREDAG DEN 13.
Troll i eske Tirsdag 17. januar kl. 18.00 Tirsdag 21. februar kl. 18.00 Velkommen til en filmatisk blind date! Én gang i måneden arrangerer vi Troll i eske. På disse visningene viser vi en rykende fersk kinofilm som om et par dager, uker eller måneder vil få ordinær kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. Ikke engang ved billettsalget får du vite hva du skal se. Det eneste vi kan love er at filmen ikke har vært vist på kino i Bergen tidligere – BIFF inkludert. I 2016 ble blant andre følgende filmer vist på Troll i eske: Oscar-samleren The Revenant, Virgin Mountain som senere vant Nordisk råds filmpris, Disneys Zootropolis, den norske Grand Hotel og Michael Moores Where to Invade Next. Ingenting å si på variasjonen, kom på førpremiere!
Tittel, regi og nasjonalitet: overraskelse!
15
Mat & film M
at og film går sammen som, vel, som popcorn og film. Som et av livets mest sentrale tema har mat også satt sine spor i filmens verden, og det har vært laget noen fantastiske filmer basert på livets gastronomiske gleder. Denne måneden byr vi på fire smakfulle opplevelser som vi håper vil kile smaksløkene! Vi har for anledningen gått sammen med våre venner på Café Kippers som tilbyr en 2 for 1 deal* når du viser frem din billett. Kippers gir dere også en generell rabatt på 10% i hele januar, så ta med deg en appetitt for både film og mat når du møter opp for MAT & FILM.
* Må benyttes samme dag som visningen i vårt MAT & FILM-program. Inkluderer ikke alkohol.
16
Big Night
Tampopo
Søndag 8. januar kl. 20.15
Torsdag 12. januar kl. 20.00
Brødrene Primo (Tony Shalhoub) og Secondo (Stanley Tucci) har emigrert fra Italia for å åpne en italiensk restaurant i New York. Primo er en lidenskapelig og begavet kokk, fast bestemt på ikke å kaste bort sitt kulinariske talent på de konvensjonelle rettene kundene forventer. Secondo er restaurantens sjarmerende ansikt utad og gjør sitt beste for å holde skipet flytende rent økonomisk, tross få kunder utenom en fattig kunstner som betaler for maten med malerier. En potensiell vei ut av deres håpløse situasjon kommer i form av en idé fra eieren av den enormt suksessfulle naborestauranten (tross deres middelmådige meny) Pascal’s. Han vil be sin venn, en prominent jazzmusiker, om å gjøre en spesialopptreden i deres restaurant. Primo begynner øyeblikkelig forberedelsene til det som skal bli hans mesterverk, brødrenes store sjanse, deres livs festmåltid!
Enken Tampopo (Nobuko Miyamoto) driver en falleferdig landeveiskafe som kun serverer ramen-nudler. I mangel av både kunder og selvtillit er det opplagt at hun trenger hjelp. Til unnsetning kommer mystiske Goro (Tsutomu Yamazaki) ikledd cowboyhatt, og hans sidekick Gun (en ung Ken Watanabe). Sammen bestemmer de seg for lære Tampopo hvordan hun kan lage ramen av ypperste kvalitet. Dette mesterverket av en film fra regissør Juzo Itami utforsker Japans matfascinasjon gjennom en vill reise av spionasje, dumpster-diving og streben etter suksess. Tampopo, en selvutnevnt «noodle-western», feirer den magiske kombinasjonen av et par enkle ingredienser – nudler i dampende buljong, noen delikate skiver svinekjøtt, en håndfull vårløk og andre grønnsaker – i den kulinariske symfonien som er ramen.
Big Night. Regi: Campbell Scott og Stanley Tucci. USA 1996. Engelsk tale, utekstet. 35mm, 1 t 49 min.
Tampopo. Regi: Jûzô Itami. Japan 1986. Japansk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 59 min.
MAT & FILM
MAT & FILM
17
Hjerter i chili
Delikatessen
Torsdag 19. januar kl. 20.00
Onsdag 25. januar kl. 18.00
Denne internasjonalt anerkjente romantiske fabelen fra Mexico, basert på den bestselgende romanen av Laura Esquival, handler om en ung kvinne som oppdager at hennes matlaging har magiske egenskaper. Tita er den yngste av tre døtre i en tradisjonell meksikansk familie. Bundet av tradisjon til å forbli ugift mens hun forsørger sin aldrende mor forelsker Tita seg likevel i en kjekk ung mann ved navn Pedro. Pedro gjengir følelsen, men klarer ikke å overkomme familiens fordømmelse og gifter seg isteden med Titas eldre søster. I dyp kjærlighetssorg oppdager Tita at hennes sterke følelser påvirker maten hun lager; alle som spiser den føler hennes intense hjertesorg. Disse magiske kokkekreftene fortsetter å manifestere seg etter bryllupet, mens Tita og Pedro, til tross for sin forbudte kjærlighet, inngår en hemmelig affære.
En postapokalyptisk fremtid er bakteppet for den bekmørke humoren i denne visuelt intrikate, franske komedien. Handlingen er begrenset til en enkel boligblokk, hvis eier også driver et slakteri i kjelleren. Det er et populært sted å bo, takket være slakterens utrolige evne til å finne fantastiske kjøttstykker tross de forferdelige levekårene i deres verden. Boligblokkens nye vaktmester, en tidligere sirkusklovn, tror han har funnet en ideell bosituasjon, men hans idyll blir snudd på hodet når han oppdager den makabre sannheten bak slakterens suksess. Regissørene Jeunet og Caro (Den fabelaktige Amélie fra Montmartre) kombinerer skarp satire med bred slapstickhumor og en herlig motbydelig visuell stil.
Como agua para chocolate. Regi: Alfonso Arau. Mexico 1992. Spansk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 52 min.
Delicatessen. Regi: Jean-Pierre Jeunet og Marc Caro. Frankrike 1991. Fransk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 36 min.
18
MAT & FILM
MAT & FILM
Familiedag på usf
Animasjonsworkshop for barn Familiedager pa USF: konserter, dans,
Søndag 5. februar kl. 12.00–15.00
*
f ilm og kunst!
l Son dag 5. februar: l
Animasjonsworkshop i kinosalen!
Info om alt som skjer * pa familiedagen: usf.no
Varighet ca. 45 min.
B
li med å la barna animere sine egne filmer! Vi stiller med tålmodig veiledning, film til å skrape på og spiker til å skrape med. Slik fungerer det: Barna får utdelt hver sin stripe med sort 35mm-film. På denne filmen kan skrape inn streker og figurer og slik «tegne» direkte på den sorte filmen. Man tegner ett og ett bilde som til sammen for eksempel utgjør en enkel bevegelse av former eller farger. Etter hvert som barna blir ferdige med sine verk setter vi de sammen til en film og viser det på lerretet sammen med litt morsom musikk. Enkelt og veldig morsomt! Ønsker du å ha filmen sender vi den på epost! Husk å registrere din epostadresse hos en av våre medhjelpere. 19
10 20 30 40 Jubileumsfilmer: fra 10 til 50 år!
G
jennom året kommer vi til å presentere en god variasjon av klassiske filmer, fra mainstream til kult, som feirer et årsjubileum i 2017. Det vil bli en vid spredning i både tema, stil og tilnærming, men fellesnevneren er at alle disse filmene har skilt seg ut fra mengden og krevd sin plass i filmhistorien over de siste 50 årene. Som en god vin har disse juvelene kun blitt bedre med årene, så enten du ser de for n-te eller aller første gang håper vi du vil bli med oss på jubileumsfeiringen!
20
The Host 10-års jubileum! Tirsdag 10. januar kl. 18.00 Onsdag 11. januar kl. 20.15 Patriarken Park Hee-Bong driver en godteribod nede ved elven sammen med sin trege sønn Kang-Du. Hans andre sønn, Nam-Il, er en kronisk arbeidsløs taper. Men der guttene i familien er talentløse, er jentene noe helt annet. Deres søster Nam-Joo er en mester i pil og bueskyting, og Kang-Dus datter Hyun-Seo er alles øyesten. Når Hyun-Seo blir tatt av et forferdelig monster som dukker opp fra elven Han og sprer død og ødeleggelse rundt seg, setter Park familien ut for å finne udyret og redde den lille jenta. The Host, regissert av Bong Joon-ho (Snowpiercer), satte ny koreansk publikumsrekord da den kom ut med over 10 millioner solgte billetter på bare 21 dager. Dels triller, satire og dysfunksjonell familiekomedie var filmen også rangert som en av årets beste filmer i 2007.
Gwoemul. Regi: Boon Joon-ho. Sør-Korea 2007. Koreansk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 40 min.
JUBILEUMSFILMER
Boogie Nights
Veiviseren
20-års jubileum!
30-års jubileum!
Tirsdag 17. januar kl. 20.00 Onsdag 18. januar kl. 20.00
Tirsdag 24. januar kl. 18.00 Onsdag 25. januar kl. 20.00
Året er 1977, tilbake da sex var trygt og det var penger å tjene på lyst og nytelse. Pornofilmprodusent Jack Horner oppdager Eddie Adams, en ung og ekstremt velutrustet kjøkkenhjelp på en nattklubb. Jack introduserer Eddie for pornoindustrien, og under sitt nye alter ego «Dirk Diggler» klatrer han raskt til toppen av berømmelse innen bransjen. I en tid hvor disco og dop er på moten og festen aldri ser ut til å ta slutt, møter Dirk omsider den kalde, harde virkeligheten. Med en stjernespekket rolleliste som inkluderer Mark Wahlberg, Burt Reynolds, John C. Reilly, Julianne Moore, Philip Seymour Hoffman, Don Cheadle og William H. Macy har Boogie Nights all rett på sin plass i vårt jubileumsprogram.
Det er ikke hvert år en norsk film blir nominert til Oscar. Det er ikke hvert tiår engang. Da Veiviseren ble tildelt nominasjonen for beste utenlandske film i 1987 gikk vi bananas. Det var tretti år siden sist, og endelig fikk det trauste film-Norge en smak av Hollywood igjen. Én ting var anerkjennelsen fra storebror i Amerika, en annen at filmen selv også leflet med konvensjoner fra den amerikanske actionthrilleren. Regissør Gaup gikk faktisk så langt at han hentet inn stuntteamet fra Bond-filmen A View to a Kill for å iscenesette en klippehenger av det mer bokstavelige slaget. Historien omhandler noen svartkledte tundraterrorister kalt tsjudere og deres jakt på en gruppe langt mer vennlig innstilte urinnvånere på Finnmarksvidda. Mikkel Gaup spiller Aigin, den unge gutten som ser sin familie bli tilintetgjort og siden gjør alt han kan for å hindre at hans stamme skal lide samme skjebne. Før filmen blir det holdt en liten innledning. Følg med på våre nettsider og facebook om hvem som holder den!
Boogie Nights. Regi: Paul Thomas Anderson. USA 1997. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 2 t 35 min.
Ofelas. Regi: Nils Gaup. Norge 1987. Samisk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 26 min.
JUBILEUMSFILMER
JUBILEUMSFILMER
21
Saturday Night Fever
Manndomsprøven
40-års jubileum!
50-års jubileum!
Tirsdag 31. januar kl. 18.00 Onsdag 1. februar kl. 20.15
Torsdag 12. januar kl. 18.00 Søndag 15. januar kl. 20.15
Tony Manero (John Travolta) er ekspeditør i en fargehandel i Brooklyn på dagtid, og en ubestridt dansekonge om natten. Hver lørdag tar Tony på seg 70-tallskjorta, slengbuksene og plattformskoene og setter kursen mot det eneste stedet hvor han blir sett på som en gud og ikke en ung slyngel, nemlig nattklubbene! I tillegg til en smart og gripende historie, samt en opptreden som gjorde Travolta til en stjerne, har klassikeren Saturday Night Fever et soundtrack som tar deg rett tilbake til diskoens gullalder. Bee Gees står for mesteparten av soundtracket, så det er bare å glede seg til gode gamle slagere som Staying Alive, You Should Be Dancing og How Deep Is Your Love.
Hvert tiår har sin film, gjerne en progressiv film som definerer sin tid og avspeiler kulturen og miljøet den ble laget i. For mange er 60-tallets film Manndomsprøven. Filmen er et ballespark mot en forknytt livsstil og satte rollemønstre, og gjenspeiler samtidig forvirringen i ungdomsopprøret. Filmen følger den unge Ben – en Holden Caulfieldsk, innesluttet og tilbakeholden mann – etter at han har avsluttet college-studiene og kommer hjem til sine velstående foreldre i California. Familie og gamle venner gir ham velmenende råd om hva han skal bruke den dyre utdannelsen sin til. Men Ben vil ikke velge fremtiden nå, han henger bare rundt bassenget og føler seg mer og mer fremmedgjort overfor de grunne menneskene som omgir ham. Han vikler seg inn i et forhold med Mrs. Robinson, konen til en av farens venner. Forholdet kompliseres ytterligere idet Ben møter hennes datter.
Saturday Night Fever. Regi: John Badham. USA 1977. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 58 min.
The Graduate. Regi: Mike Nichols. USA 1967. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 45 min.
22
JUBILEUMSFILMER
JUBILEUMSFILMER
STAR WARS TORSDAG 16. OG FREDAG 17. FEBRUAR KL. 19.30 I GRIEGHALLEN John Williams’ musikk til Star Wars-sagaen er utvilsomt blant moderne filmmusikks mest berømte og gjenkjennelige øyeblikk. Du kan glede deg til kjenningsmelodien, Prinsesse Leias tema og ikke minst «The Imperial March», også kjent som Darth Vaders tema i Star Wars-filmene. Opplev også Prokofievs intense klaverkonsert og Gustav Holsts berømte Planetene i denne konserten. Andrew Litton dirigerer. STUDENTER / BARN KR. 100 • VOKSEN KR. 340 – 500 • GRUPPE / BT-KORT KR. 270 – 400 GRIEGHALLENS BILLETTKONTOR 55 21 61 50 WWW.HARMONIEN.NO
Musikalens vidunderlige verden 24 
serie
Sett av søndagene til musikaler! Annenhver søndag kl. 13 viser vi klassiske musikaler fra Hollywoods storhetstid. Se datidens største filmstjerner skinne gjennom dans og musikk, når vi viser noen av de mest populære musikalfilmene gjennom tidene.
P
å en måte er musikalen selve innbegrepet på det klassiske Hollywood, en tid da filmene og deres skuespillere var større enn livet. Kanskje mer enn noen annen filmsjanger var musikalen i sin storhetstid en reise inn i en annen verden. Den er et sted hvor det som ikke er mulig i en krimfilm, et drama eller en western – eller i noen annen sjanger – plutselig er det naturligste som finnes. Skuespillerne kan finne på å henvende seg til publikum ved å stirre rett inn i kamera, og de kan bryte ut i sang og dans på steder som i hvilken som helst annen film vil være utenkelig. Filmmusikalen slo rot i Hollywood da filmene fikk lyd på slutten av 1920-tallet. Dermed var en ny filmsjanger født, og en som skulle bli svært populær. Broadway var inspirasjonen til mange filmmusikaler, men det tok ikke lang tid før filmene utviklet seg til noe helt eget. Busby Berkley tok filmmusikalen til nye høyder med sine filmatiske hallusinasjoner, der han frigjorde kamera fra scenegulvet, regisserte mengder av dansere som om de var marionetter og skapte dans- og musikkfilmer slik ingen andre. Fred Astaire og Ginger Rogers demonstrerte at dans på film ikke bare hadde livets rett, men også kunne være både romantisk og stilfullt. På 50-tallet ble musikalen moden, og sentrale personer som Gene Kelly, Stanley Donen og Arthur Freed laget filmer som fungerte på flere plan enn de rent musikalske. Filmmusikalen var kommet til sin rett som komplette filmfortellinger hvor sang, dans og musikk speilet og drev fremover filmenes handling. Man snakker gjerne om at film er samarbeidets kunst. En film av en viss størrelse kan ikke lages alene. Musikalen er filmen hvor dette gjelder i størst grad, der dag-til-dag-sam-
arbeidet må være uvanlig tett og intenst for at filmen skal bli vellykket. Fra kostymedesigner til regissør til koreograf til musikerne og til skuespillerne er musikalen resultatet av en prosess som krever en tett sammenvevd enhet av kreative personer. Stanley Donen, som står bak noen av de flotteste musikalene fra storhetstiden på 50-tallet, blant annet Singin’ in the Rain, har sagt dette om denne prosessen: «Alle som sier at en film ikke er et samarbeid er en idiot. (...) Ingenting er morsommere enn å finne noen som stimulerer deg og som kan bli stimulert av deg. Resultatet, heller enn å legge sammen to og to, multipliserer seg, og du gjør det langt bedre – du blir båret frem på begeistringens bølgetopp.» Historiens beste musikaler kjennetegnes av nettopp dette: En rekke ekstremt talentfulle mennesker (gjerne med tilhørende store ego) innen hver sine disipliner klarer å finne den beste måten å jobbe sammen på og skape stor kunst. Musikalen har en tendens til å være en enten/eller-sak for publikum. Enten godtar og liker man at en karakter plutselig bryter ut i sang og dans, eller så virker det rett og slett litt kunstig. Det handler imidlertid mest om forventninger. I en superheltfilm godtar vi at mennesker kan oppheve tyngdeloven. I en actionfilm godtar vi at helten overlever umenneskelige farer. Og i en musikal godtar vi at man begynner å danse midt på gaten uten at noen synes å bry seg. Hollywood-musikalen har mye skjønnhet og poesi å by på bare man velger å se det, og vi skal være glade for at noen av de mest talentfulle menneskene innen showbusiness har blitt foreviget på film og ikke bare på scenen. Musikken begynner. Lyset går ned. Kom å feire musikalen med oss!
25
Singin’ in the Rain
Cabaret
Søndag 15. januar kl. 13.00 Søndag 5. februar kl. 20.00
Søndag 29. januar kl. 13.00
Året er 1927 og stumfilmens hegemoni går mot slutten. Don Lockwood og Lina Lamont er et av stumfilmens mest populære par på lerretet. De er i gang med å spille inn nok en storfilm, da studiosjefene innser at lyd is the new loud. Kriseplaner iverksettes. Foruten å være verdens mest kjente musikal er Singin’ in the Rain en metafilm om lydfilmens inntreden i Hollywood – en dramatisk periode i filmbyens historie som ødela karrierer og endret mediet for all fremtid. Vincente Minnelli gjorde det kanskje vakrere, og Fred Astaire og Ginger Rogers gjorde det mer romantisk, men ingen annen musikal legemliggjør den amerikanske drømmen og troen på sannhet og rettferdighet på en mer humørfylt og overbevisende måte enn nettopp Singin’ in the Rain. Singin’ in the Rain er mange ting; morsom, smart og drysset med Technicolors stjernestøv. Men først og fremst er Singin’ in the Rain Singin’ in the Rain. Man trenger ingen andre grunner til å gå og se en film.
Vi befinner oss i 30-tallets Berlin. Tysklands økonomi ligger i ruiner, arbeidsledigheten er stor og nazistpartiet begynner å få fotfeste. Det er en urolig tid, men som vanlig står underholdningen sterkt i tøffe tider. På klubben Kit-Kat er stemningen tilsynelatende lett, der komiske og burleske nummer fremføres av lettkledde danserinner. Blant disse finner vi Sally Bowles (Liza Minnelli). Hun er med på alt og personifiserer de siste årene i Berlin før Nazistpartiet kom til makten: en dekadent jakt på nytelse uten tanke på konsekvenser. Cabaret er regissert av multitalentet Bob Fosse – danser, koregraf, regissør, skuespiller og manusforfatter. Den er ingen vanlig musikal, men en bitter fortelling om en tid da en dekadent livsstil var flukten fra en verden i endring til det verre. Cabaret vant hele syv Oscar-statuetter, og var også den første musikalen som fikk sensurstempelet X.
Singin’ in the Rain. Regi: Stanley Donen og Gene Kelly. USA 1952. Engelsk tale, utekstet. 35mm, 1 t 43 min.
Cabaret. Regi: Bob Fosse. USA 1972. Engelsk, tysk og fransk tale, norske undertekster. 35mm, 2 t 4 min.
SØNDAGSMATINÉ / MUSIKAL
SØNDAGSMATINÉ / MUSIKAL
26
The King and I
My Fair Lady
Søndag 12. februar kl. 13.00
Søndag 26. februar kl. 13.00
Etter ektemannens død flytter den engelske lærerinnen Anna Leonowens til Siam sammen med sin sønn Louis. Her skal hun undervise kongens barn. Dette er ikke verdens enkleste oppgave, særlig fordi kongen er en svært steil mann. Når hun ikke får huset hun er lovet i kontrakten, og dessuten ofte kommer i konflikt med kongen, truer hun med å dra tilbake til England. Anna klarer imidlertid ikke å forlate kongens skjønne barn, og etter en tid trives Anna og kongen såpass godt i hverandres selskap at de forelsker seg i hverandre. Da hun blir bedt om å slutte seg til kongens harem begynner kulturforskjellene for alvor å bli problematiske... Med Yul Brynner i en av sine mest ikoniske roller og Deborah Kerr som kvinne med bein i nesen vant filmen hele 7 Oscars i 1957.
Utgangspunktet for filmen My Fair Lady var broadwaymusikalen med Julie Andrews i hovedrollen. Produsentene ville derimot ha Audrey Hepburn i hovedrollen som Eliza Dolittle. Det ble bråk da det kom for en dag at Audreys sangstemme ble dubbet av Marni Nixon, og enda verre: Audrey selv var ikke klar over at dette kom til å skje. Tross kontroversene er My Fair Lady en flott, engasjerende og ikke minst mektig opplevelse! Filmen forteller den velkjente Pygmalion-historien om en ung, ubehøvlet pike som strigles og introduseres for «det gode selskap». Det hele begynner med at den eldre og noe uhøflige professoren Higgins gjør et veddemål om at han kan få hvem som helst til å bli en dannet person. Inn kommer Eliza, og Higgins’ selvgodhet får seg en liten knekk i møte med henne.
The King and I. Regi: Walter Lang. USA 1956. Engelsk og thai tale, norske undertekster. 35mm, 2 t 13 min.
My Fair Lady. Regi: George Cukor. USA 1964. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 2 t 50 min.
SØNDAGSMATINÉ / MUSIKAL
SØNDAGSMATINÉ / MUSIKAL
27
Friday Night Special:
Wes Anderson
D
et er en rekke faktorer som bidrar til å gjøre Wes Anderson sine filmer umiddelbart gjenkjennelige på det store lerretet. Ikke kun hans forkjærlighet for trackshots og symmetri, eller bruk av farge og mønster. Heller ikke bare de nøyaktig konstruerte montasjene, underspilte dialogene eller fantastiske valg av soundtrack. Det er heller hans evne til å kombinere alle disse detaljene og med de forme sin egen underlige og magiske verden. Over tre fredager i februar viser vi tre av de høyt elskede og anerkjente filmene fra Andersons regissørkarriere. Kom. Oppdag. Gjennopplev. Eller husk bare: Max Fischer reddet Latin. Hva har du noensinne utrettet?
Rushmore Fredag 20. januar kl. 19.00
Max Fisher studerer ved Rushmore Academy, en av de fineste og mest prestisjetunge skolene i landet, og han elsker det. Han er redaktør i skoleavisen og for årboken, grunnlegger av debattlaget, dodgeball-foreningen og skuespillergruppen «Max Fischer Players». Han er president i franskklubben, tyskklubben, sjakklaget og de fleste andre klubber, lag, grupper og organisasjoner på skolen. Til tross for at han er sikker på å komme inn på Oxford (Harvard er hans reserveplan), er han også en av skolens verste elever. Truet med utvisning begir Max seg ut på sitt neste prosjekt: Han forelsker seg i barneskolelæreren Miss Cox. Men når Max sin mentor inngår en affære med samme lærer utløser det en krig mellom Max og hans venn.
Rushmore. Regi: Wes Anderson. USA 1998. Engelsk, spansk og fransk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 29 min.
28
WES ANDERSON
The Royal Tenenbaums
Livet under vann med Steve Zissou
Fredag 27. januar kl. 19.00
Fredag 3. februar kl. 19.00
Royal Tenenbaum (Gene Hackman) og hans kone, Etheline (Anjelica Huston), fikk tre barn sammen – Chas, Margot og Richie – og så skilte de seg. Chas (Ben Stiller) kjøpte seg inn på eiendomsmarkedet i ung alder og viste seg å ha en instinktiv forståelse av internasjonal finans. Margot (Gwyneth Paltrow) var en dramatiker og fikk innvilget et stipend på 50.000$ i en alder av 14 år. Richie (Luke Wilson) var juniormester i tennis og vant U.S. Nationals tre år på rad. Deretter fulgte nesten to tiår med katastrofer, svik og bedrag som visket ut de fleste minner av Tenenbaum-søskenenes briljante barndom. The Royal Tenenbaums er en hysterisk morsom, rørende og fabelaktig stilisert studie i melankoli og forløsning.
Den internasjonalt anerkjente oseanografen Steve Zissou (Bill Murray) og hans crew, Team Zissou, setter ut på en ekspedisjon for å jakte ned og drepe den mystiske, flyktige, og muligens ikke-eksisterende Jaguarhaien som drepte Zissous partner under innspillingen av en dokumentar de jobbet på sammen. Med på reisen er blant annet en ung co-flypilot (Owen Wilson), en gravid journalist (Cate Blanchett) og Zissous fraskilte kone (Anjelica Huston). Filippinske pirater, kidnapping og konkurstrussel er bare noen av hindrene de må overkomme på vei til sitt endelige mål. I regi av mannen bak The Nightmare Before Christmas og James and the Giant Peach tilfører Anderson litt herlig vimsete sjarm gjennom bruk av stop-motion-animasjon i filmens monsterdesign.
The Royal Tenenbaums. Wes Anderson. USA 2001. Engelsk og italiensk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 51 min.
The Life Aquatic with Steve Zissou. Wes Anderson. USA 2004. Engelsk, fransk, portugisisk, tysk, italiensk tale m.m., norske undertekster. 35mm, 1 t 58 min.
WES ANDERSON
WES ANDERSON
29
Cinematekene i Norge
Rashomon Torsdag 19. januar kl. 18.00 Søndag 22. januar kl. 20.30
C
inematekene i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Lillehammer, Tromsø, Stavanger og Oslo programmerer hver for seg og har ulik profil. Vi samarbeider imidlertid også om import og visning av rundt 30 filmer hvert år. Filmene som presenteres gjennom disse fellesvisningene har ikke noe annet til felles enn at de er strålende filmer du bør sette din ære i å ha sett i en kinosal før du dør. Det er alt fra kjente klassikere, nyere dokumentarfilmer eller aktuelle kinofilmer som ikke blir vist på de kommersielle norske kinoene. Cinematekene planlegger i fellesskap hvilke filmer som skal vises, og vi prøver hele tiden å lage et variert og allsidig program. Se hvilke filmer som vises på de neste sidene!
Rashomon er filmen som mer enn noen annen har satt japansk film på kartet her i vesten. En elegant oppvisning i virtuos fortellerkunst på et nivå som svært sjelden blir nådd den dag i dag, og et viktig bidrag til å forstå hva film kan være. En regnfull kveld sitter noen reisende i ly for regnet og forteller den tragiske historien om hvordan samuraien Takehiro døde. Etter hvert viser det seg at alle har sin egen versjon av hva som skjedde, til og med den døde samuraien selv får slippe til med sin versjon gjennom et medium. Filmens store styrke er ikke hvordan denne mordgåten løses, men i hvordan de forskjellige impliserte parter reflekterer sin personlighet i fortellingen. Vesentlige sider av både menneskenaturen og japansk kultur blir berørt, uten at filmen føles tung eller konstruert. Mesterfotograf Kazuo Miyagawas kameraarbeid, hans flyt og komposisjoner, er mye av grunnen til at filmen har fått sin poetiske dimensjon. Ikke ufortjent stakk Rashomon av med både gulløven i Venezia og Oscar for beste utenlandske film.
Rashomon. Regi: Akira Kurosawa. Japan 1950. Japansk tale, norske undertekster. DCP, 1 t 28 min.
30
CINEMATEKENE I NORGE
A.I. Artificial Intelligence
Certain Women
Torsdag 26. januar kl. 18.00 Tirsdag 31. januar kl. 20.15
Torsdag 2. februar kl. 18.00
Stanley Kubrick kjøpte allerede i 1982 rettighetene til Brian Aldiss’ novelle «Super-Toys Last All Summer Long», men det var først etter hans død det ble film av adapsjonsprosjektet, og da var deT Steven Spielberg som tok opp tråden. Handlingen er lagt til slutten av det 21. århundre. Polene har smeltet og verdensbyene er oversvømt. David, en android skapt som en liten gutt, tas inn i en familie og kjemper med deres ekte sønn om morens kjærlighet. Som Pinocchio har han bare ett ønske – å bli et ordentlig menneskebarn. Han adopteres til en menneskefamilie og er programmert til å ha følelser for sine nærmeste. Hans kjærlighet for dem er ekte for ham, men er kjærligheten fra en kunstig intelligens nok for menneskene?
Certain Women forteller tre separate historier, basert på et knippe noveller av Montana-forfatteren Maile Meloy, som har til felles at de foregår på samme sted og omtrent samme tid. Vi følger fire kvinner med ulik livssituasjon. Skjellsettende, men samtidig ganske hverdagslige hendelser i deres liv fortelles udramatisk og usentimentalt. Dialogen er holdt til et minimum, taushet og mislykkede kommunikasjonsforsøk sier mye mer enn det som faktisk blir uttalt. Intensiteten og spenningen ligger på et helt annet plan, i forståelsen og empatien Reichardt klarer å skape hos sitt publikum. Reichardt har laget en rekke filmer kjennetegnet av en lavmælt stil og alltid sterke skuespillerprestasjoner (samspillet mellom nykommeren Lily Gladstone og Kristin Stewart i Certain Women er alene verdt billetten). Hun har en høy stjerne hos kritikere og festivalpublikum, men filmene har ikke hatt kommersiell distribusjon i Norge. Cinematekene har tidligere vist både Wendy og Lucy (2008) og Night Moves (2013).
A.I. Artificial Intelligence. Regi: Steven Spielberg. USA 2001. Engelsk tale, utekstet. DCP, 2 t 26 min.
Certain Women. Regi: Kelly Reichardt. USA 2016. Engelsk tale, utekstet. DCP, 1 t 47 min.
CINEMATEKENE I NORGE
cINEMATEKENE I NORGE
31
Stalker
Manila in the Claws of Light
Torsdag 9. februar kl. 18.00 Søndag 12. februar kl. 20.00
Torsdag 16. februar kl. 18.00 Søndag 19. februar kl. 20.00
Stalker foregår i en nær fremtid. Gjennom et poetisk billedspråk og fengslende, drømmeaktige tablåer presenteres vi for et mystisk område hvor naturlovene er satt ut av kraft. Det antydes at området er et resultat av en kjernefysisk katastrofe, et meteornedslag, eller kanskje et besøk fra verdensrommet. Nå er sonen sperret av og strengt bevoktet av militære. Inn i dette farlige området følger vi karakterene Forfatteren og Professoren, som begge håper at reisen skal gi dem ny livsgnist. Med seg har de en «stalker»; en veiviser som kjenner kunsten å bevege seg gjennom det uforutsigbare landskapet. Målet for reisen er et rom i sentrum av sonen, der myten forteller at ens innerste ønsker vil gå i oppfyllelse. Stalker, filmen som gjerne kan kalles Andrej Tarkovskijs mangum opus, kan tolkes som en allegori over forholdet mellom kunst, vitenskap og tro. Helt siden premieren i 1979 har kritikere og publikum lett etter skjulte meninger i filmen. Særlig har Sonen fått mange forskjellige tolkninger.
Manila in the Claws of Light er en hjørnestein i den filippinske filmhistorien. Vi får servert en historie om tap av uskyld på veien fra landsbygda til storbyen. Unggutten Julio drar for å lete etter sin forsvunne kjæreste Ligaya. Hans møte med, og avsky for, den dekadente og neonopplyste byen kan minne om Travis Bickles opplevelser i Taxi Driver, en film som kom noen år etter Manila in the Claws of Light og som definitivt har en god del felles trekk med den. Filippinsk film ser vi ganske sjeldent her i landet, men Manila in the Claws of Light står ut som den kanskje viktigste. Den har en rå nerve og en edge som kun kan komme fra en filmskaper som vil si noe oppriktig om sin samtid. Restaurert i 2013 av World Cinema Foundation og Film Development Council of the Philippines ved Cineteca di Bologna/L’Immagine Ritrovata, i samarbeid med LVN, Cinema Artists Philippines og Mike de Leon. Restaureringen er støttet av Doha Film Institute.
Stalker. Regi: Andrej Tarkovskij. Sovjetunionen 1979. Russisk tale, engelske undertekster. DCP, 2 t 40 min.
Maynila, sa mga kuko ng liwanag. Regi: Lino Brocka. Filippinene 1975. Tagalog tale, engelske undertekster. DCP, 2 t 5 min.
32
CINEMATEKENE I NORGE
CINEMATEKENE I NORGE
LEIE EN KINOSAL? Broken Blossoms Søndag 26. februar kl. 18.00
D.W. Griffiths filmstil er særlig berømt for bruken av kryssklipping, slagscener innspilt på location og fotograf Billy Bitzers bevegelige kamera, nærbilder og avanserte lyssetting. Med Griffith ble den klassisk fortellende filmens grammatikk utviklet gjennom 1910-tallet. Broken Blossoms forteller historien om den unge jenta Lucy Burrows som blir misbrukt av sin alkoholiserte far. Hun møter Cheng Huan, en godhjertet kinesisk mann som forelsker seg i henne, men det er en kjærlighet som ikke kan blomstre. Lillian Gish spiller Lucy, en av stumfilmtidens største skuespillere. Hun er for stumfilmens kvinnelige skuespillere hva Charlie Chaplin og Buster Keaton er for de mannlige. En kjent anekdote sier mye om henne: I en film hun gjorde sent i karrieren ble hun roset for et fantastisk close-up. Hennes medspiller Bette Davis sa tørt at «det skulle bare mangle, hun oppfant det».
Cinemateket USF er en kinosal med høy standard hva gjelder lyd og bilde. Vi har en 4k digitalkino-projektor stående klar til tjeneste, og lydsystemet er oppgradert til 7.1-lyd. Om det gjelder prøvevisning av en kommende kinofilm eller TVproduksjon, om man vil holde foredrag og presentasjoner av høy kvalitet, eller om man vil leie en kinosal og vise en film til vennene sine, så står kinosalen, en tekniker og en topp-kvalitets digitalfremviser klar til disposisjon. Se cinemateket-usf.no for mer info, eller kontakt oss på post@cinemateket-usf.no tel 5531 8580
Broken Blossoms. Regi: David Wark Griffith. USA 1919. Stum med engelske mellomtekster. DCP, 1 t 45 min.
CINEMATEKENE I NORGE
33
New York på 70-tallet O
pprør, strømbrudd, drap og rotter. Velkommen til 70-tallets New York. Med halliker og prostituerte på hvert gatehjørne, økonomisk kollaps og lovløse tilstander i Subway-systemets undergrunn var New York så nedlesset i problemer at det i alle fall ville ta byen enda 20 år å riste av seg sitt negative rykte. Kriminalstatistikken var på sitt verste i metropolens historie, og det urbane forfallet medførte et rekordhøyt befolkningstap. Når den stolte byen til slutt krøp til korset og ba de føderale myndighetene om finansiell bail-out sa president Ford nei. Avisoverskriften i NY Post oppsummerte det hele slik: «Ford to City – Drop Dead». Likevel, midt oppi all nød og elendighet som preget New Yorks gater, dekket som de var av svette og damp, svarte filmen. Det kollektive filmatiske arbeidet som vokste fram av denne epoken i byens historie – nå nesten mytologisk – brakte med seg en kreativitet, et utrykk og et mot uten side-
34
stykke. Den vitaliteten som New York alltid har vært kjent for (kanskje den gang mer enn noen sinne) var sterkt reflektert i de filmatiske verkene som krevde å bli sett på det store lerret. Enten de tjente som en grim refleksjon, et lidenskapelig svar eller et romantisert kjærlighetsbrev beviste disse filmene at New York var NEW YORK, uansett hvor farlig og trengende byen hadde blitt, og det kunne ingen ta fra dem. I denne serien (som vi ser fram til å videreføre senere på året), vil vi se tilbake på byen som den en gang var i filmens verden: Fylt med hva kan betraktes som noen av New Yorks fineste narsissister, nihilister, brukere, misbrukere og hvileløse helter. Selv om landskapet flyttet på seg og disneyfiseringen av Times Square har endret hvordan resten av verden oppfatter New York, kan vi se til filmen for å avdekke, i all sin intrikate nostalgi, en tid som fortsetter å fascinere og gi gjenklang i populærkulturen.
Panic in Needle Park
Manhattan
Onsdag 1. februar kl. 18.00 Torsdag 2. februar kl. 20.15
Tirsdag 7. februar kl. 20.00 Onsdag 8. februar kl. 18.00
Når den rappkjeftede junkien Bobby (Al Pacino i sin første store rolle) møter den sjenerte og lettpåvirkelige Helen (Kitty Winn i en Cannes-prisvinnende rolle), faller de raskt inn i det som viser seg å være et fortapt forhold. Med sin base ved Sherman Square på Upper West Side av Manhattan (derav «Needle Park» i tittelen; «Panic» manifesterer seg når paret går tom for heroin) bukker paret omsider under for heroinavhengighetens kalde maktesløshet. Regissør Jerry Schatzberg setter filmens atmosfære gjennom bruken av minimalistiske teknikker som lange scener uten klipp og diegetisk lyd. Den polske filmfotografen Adam Holender (Midnight Cowboy) skaper en nervøs visuell stil hvor New Yorks grove eksteriør og deprimerte rutiner maler bakteppet for et sensitivt portrett av to mennesker. Han skaper en ekte følelse av hvordan New York på 70-tallet må ha sett ut fra perspektivet til en ung jente dratt inn i et liv som rusmisbruker.
Isaac Davis er en 42 år gammel fjernsynsforfatter og heltidsnevrotiker (eller «Woody Allen», som det også heter), som dater en 17 år gammel jente og drømmer om å skrive den Store Amerikanske Romanen. Han sliter med troen på kjærligheten, en problematisk eks-kone og sin gifte venns irriterende elskerinne. Få filmskapere har i like stor grad som Woody Allen basert sitt arbeide rundt ett bestemt geografisk sted, og hans visjon av New York har vært sentral i å forme den kollektive forestillingen om byen – i Norge, i Europa, i verden. Woody Allen er synonymt med New York, og ingen av filmene hans er mer New York enn Manhattan. Fra første bilde i den fabelaktige åpningssekvensen, og fra første tone av George Gershwins musikk, er filmen en skamløs hyllest til regissørens hjemby. Dersom du ikke har et romantisk forhold til «the greatest city in the world» fra før av, er det gode sjanser for at du har det når rulleteksten er ferdig.
Panic in Needle Park. Jerry Schatzberg. USA 1971. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 50 min.
Manhattan. Regi: Woody Allen. USA 1979. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 36 min.
NYC PÅ 70-TALLET
NYC PÅ 70-TALLET
35
Little Murders
Dog Day Afternoon
Torsdag 9. februar kl. 21.00 Onsdag 15. februar kl. 18.00
Tirsdag 21. februar kl. 20.00 Onsdag 22. februar kl. 20.00
I denne «terrorkomedien» møter vi Alfred (Elliott Gould), en apatisk fotograf som lever av å ta bilder av drit (ja, faktisk drit), og som tillater at lokale småkriminelle banker han opp regelmessig. Hans liv blir snudd på hodet når han møter, og ikke lenge etter gifter seg med, den hyper-optimistiske Patty (Marcia Rodd). Om det å dras inn i hennes paranoide og helsprø familie ikke var utfordring nok, er deres hjemby New York i ferd med å bli eN ultra-voldelig urban dystopi, hvor streiker, strømbrudd og drap er hverdagskost. Basert på teaterstykket av Jules Feiffer, som på tiden var ansett som Amerikas mest leste satiriker, handler Little Murders egentlig ikke om sex, eller andre store tema fra denne epoken, slik som kvinners likestillingskamp, anti-krig eller sivile rettigheter. Filmen handler om tilfeldig grusomhet og vold, antisosial oppførsel og det generelle forfallet av det moderne samfunnet. Det er også muligens en av de morsomste filmene du noen gang kommer til å se. Mange filmer er blitt kalt «one of a kind», men ytterst få fortjener betegnelsen like godt som denne vilt originale og genuint urovekkende sorte komedien.
En varm sommerettermiddag i 1972 skjedde et bankran i New York City noe utenom det vanlige. Rett før stengetid stormet Sonny Wojtowicz og den noe enkle vennen hans Salvatore Naturale inn i en bank i Brooklyn. Målet var å skaffe penger til en kjønnsskifteoperasjon til Ernest Aron, mannen som Sonny nettopp hadde giftet seg med, og som helst skulle vært hans kone. Det meste skulle imidlertid gå galt for de to ranerne, som eneste erfaring med bankran var det de hadde fått med seg ved å se Gudfaren (1972) på kino tidligere på dagen. Sammen med Woody Allen er Sidney Lumet den regissøren som mest forbindes med New York. Dog Day Afternoon er en av hans beste filmer, med en ung Al Pacino og ikke minst en fantastisk John Cazale i hovedrollene. Det er en smart og sår film, og dens oppriktighet og det dirrende nærværet til karakterene gjør den både intens, oppslukende og morsom.
Little Murders. Regi: Alan Arkin. USA 1971. Engelsk tale, norske undertekSter. 35mm, 1 t 50 min.
Dog Day Afternoon. Regi: Sidney Lumet. USA 1975. Engelsk tale, utekstet. 35mm, 2 t 4 min.
36
NYC PÅ 70-TALLET
NYC PÅ 70-TALLET
Cinematekets filmhistoriekurs
35mm-filmens historie Søndag 5. februar kl. 18.00 Foredrag ved Cinemateket i Bergens drifts- og kinoteknisk ansvarlige Sigurd Wik. Varighet ca. 1 t 30 min.
I
likhet med andre kunstformer, som musikken og fotografiet, har utviklingen av filmen gjennomgått store forandringer i sin levetid. En 80 år gammel film både er og oppleves som radikalt annerledes enn en nåtidig. Til tross for dette er det et faktum at den fysiske 35mm-filmen har vært ensbetydende med kinofilm i godt over 100 år. Den har blitt utviklet i takt med publikums stadige krav om noe nytt og bedre, men har på samme tid blitt værende den samme: Ganske enkelt en samling bilder plassert etter hverandre på en tynn stripe papir eller plast, og et lydspor presset inn på den samme stripen. I dette foredraget ser vi på hvordan kinofilmen, og i denne sammenhengen den fysiske 35mm-filmen, på samme tid har utviklet seg og forblitt den samme over mer enn et århundre. Det er fascinerende hvordan er så skjør konstruksjon har overlevd konkurrerende teknologier over et hundreår som kjennetegnes av en voldsom teknologisk utvikling. Hvorfor ble det slik?
Historien i dette foredraget er en som ikke fortelles så ofte, hverken i lærebøker eller på nett. Filmhistorien har en tendens til å fortelles gjennom visjonære regissører, politiske omveltninger, økonomiske forutsetninger og samfunnets kulturelle klima. Samtidig har kinofilmen en annen side: Vi ser her på hvordan tekniske nyvinninger har påvirket og styrt kinofilmens estetiske utvikling og dermed også publikums filmopplevelser. Filmene som vi ser og hører, hvorfor ser og høres de ut som de gjør? Hvordan har nyvinninger endret hvordan vi opplever film? Og hvordan i all verden har 35mm-filmen kunnet overleve så lenge som den har gjort? Foredraget blir en rikt illustrert fortelling om 35mm-filmens mangslungne liv, og etterpå viser vi Singin’ in the Rain (se egen omtale). Den er ikke bare verdens mest kjente filmmusikal, i all sin Technicolorprakt den er også et høydepunkt i 35mm-filmens historie. Velkommen!
37
Som en pil i hjertet – filmer til valentinsdag
B
lir du deprimert av tanken på Valentine’s Day? Stresset? Får du lyst til å hyle inn i puten eller stikke nåler i en voodoo-dukke av ekskjæresten? Samlivsstatus til side, vi kan kanskje være enige i at 14. februar er en endeløs snøstorm av blomster, konfekt og fjas. Hvem har behov for slikt? Hvis du som oss ønsker å skjermes for de typiske suppe-romantiske kjærlighetsfilmene Valentine’s Day vanligvis har å by på, frykt ikke. Vi har to filmer på programmet som nærmest skriker «til helvete med kjærligheten»! Bare hyggelig.
True Romance Tirsdag 14. februar kl. 18.00
True Romance er en vill blanding av action og mørk komedie, skrevet av Quentin Tarantino. Clarence (Christian Slater), som jobber i en tegneseriebutikk, møter en dag Alabama (Patricia Arquette) på en kino i Detroit. De to faller pladask for hverandre og ender opp med å gifte seg dagen etter, til tross for at Clarence finner ut at hun er en prostituert kjøpt og betalt av hans egen sjef som en gave. Alabamas hallik er på den andre siden ikke spesielt fornøyd med å miste en av sine beste jenter, og Clarence dras ufrivillig inn i en verden av dop og mord.
True Romance. Regi: Tony Scott. USA 1993. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 57 min.
38
VALENTINE’S DAY
Blue Valentine Tirsdag 14. februar kl. 20.15
Blue Valentine er en fortelling om funnet og tapt kjærlighet i fortid og nåtid. Druknet i romantiske minner fra forholdets tidlige dager, gjør Dean og Cindy et siste desperat forsøk på å redde sitt falmede ekteskap. Ryan Gosling og Michelle Williams er stjernene i dette ærlige portrettet av et forhold i oppløsning. Kreativt strukturert utfolder historien seg over to distinktive tidslinjer som sidestiller scener av forelskelse og ungdommelig seksualitet med mistrivsel og disharmoni.
CineArt Kunst i kinosalen Onsdag 15. februar kl. 20.15
V
i fortsetter med en ny utgave av CineArt, et samarbeidsprosjekt mellom VISP og Cinemateket i Bergen der vi ønsker å bruke kinosalen til å presentere både norsk og internasjonal videokunst. VISP har invitert et utvalg kuratorer som setter sammen egne tematiske program fra gang til gang. Det blir vist både lengre filmer og flere kortfilmer, i tillegg til presentasjoner av verkene og kunstnerne. Dagens videokunst spenner fra verk og uttrykk som ikke ligger langt unna store filmproduksjoner, men også verk som tar lange steg utenom tradisjonell historiefortelling. Vi ser i økende grad at videokunst vises, og får mye oppmerksomhet, på store internasjonale utstillinger og at det opprettes egne visningsrom utelukkende for sjangeren. Andrew Amorim (f. 1983 Brasil) er kurator for CineArt onsdag 15. februar. Amorim er utdannet kunstner og har en mastergrad fra Kunst og designhøyskolen i Bergen i 2016. Han bor og arbeider i Bergen og har bakgrunn innen foto, men jobber også mye med video, tekst, lys og installasjoner. Andrew er også kjent som en av musikerne i den tidligere bergensgruppen John Olav Nilsen & Gjengen. Mer info om programmet denne kvelden kommer på nett og Facebook.
Blue Valentine. Derek Cianfrance. USA 2010. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 52 min.
VALENTINE’S DAY
39
For Those of You About to Rock... We Salute You!
F
or vårt musikkelskende publikum har vi tre fantastiske dokumentarer på programmet. I forbindelse med Blastfest, en firedagers metallfestival her på USF Verftet (22.–25. feb.), viser vi Blackhearts og Metallica: Some Kind of Monster. For de med Blastfest festivalpass tilbyr vi også en nedsatt billettpris på 60 kroner for disse filmene. Vi er også stolte av å gi dere norgespremieren av Shot! The Psycho-Spiritual Mantra of Rock, hvor den verdenskjente rock’n’roll-fotografen Mick Rock utforsker sin fortid og nåtid fra Londons glam-rock til New Yorks ville punkscene.
Blackhearts Fredag 24. februar kl. 14.00
Blackhearts tar for seg det notorisk kjente black metalmiljøet i Norge, men fra et nytt og spennende perspektiv. Filmen tar oss med på en reise gjennom Sør-Amerika, Europa og Midtøsten hvor vi følger tre black metal-fanatikere som alle kommer fra religiøse og politiske ekstremist-miljø. Hector, Kaiadas og Sina er villige til å risikere fremmedgjøring, fengselsstraff – ja, til og med døden – for å spille black metal og leve etter subkulturens ideologi. Blackhearts er et unikt og høyst personlig portrett av et knippe mennesker som tilber og bygger livene sine rundt den norske grenen av black metal-musikken.
Blackhearts. Regi: Fredrik Horn Akselsen & Christian Falch. Norge 2016. Gresk, spansk, norsk, engelsk og farsi tale, engelske undertekster. DCP, 1 t 13 min. 40
Metallica: Some Kind of Monster Lørdag 25. februar kl. 14.00
Shot! The Psycho-Spiritual Mantra of Rock Norsk premiere!
Denne prisbelønnede filmen er et avslørende og eksklusivt dypdykk behind-the-scenes i personlige demoner, intriger og bandmedlemmenes forhold til hverandre under innspillingen av Metallicas Grammy-vinnende album St. Anger. Dokumentarcrewet fulgte bandet gjennom tre turbulente år mens de kjempet seg gjennom rusavhengighet, tilbakefall, personlig kaos og hele gruppens nestenbrudd.
Metallica: Some Kind of Monster. Regi: Joe Berlinger og Bruce Sinofsky. USA 2004. Engelsk tale, norske undertekster. DCP, 2 t 21 min.
Søndag 26. februar kl. 20.00 Tirsdag 28. februar kl. 18.00
Den legendariske musikkfotografen Mick Rock er best kjent for sine ikoniske bilder av David Bowie, Lou Reed, Iggy Pop, Queen og utallige andre musikere. I en dokumentar like rock-n-roll som personen den portretterer guider Mike Rock oss gjennom sitt psykedeliske og kaotiske liv som visuell arkivar av disse mytene og legendene.
Shot! The Psycho-Spiritual Mantra of Rock. Regi: Barnaby Clay. USA/Storbritannia 2016. Engelsk tale, utekstet. DCP, 1 t 38 min. 41
Trainspotting Torsdag 16. februar kl. 20.30 Onsdag 22. februar kl. 18.00 I februar er gutta fra Trainspotting tilbake på norske kinolerreter i Trainspotting 2. Vi feirer anledningen med originalen, som er basert på Irvine Welshs bestselger fra 1993. Både romanen og filmen hører til 90-tallets ypperste fremstillinger av B-laget – velferdssamfunnets tapere og utskudd. Mark Renton og hans noe mer klossete kompis løper for livet gjennom Edinburghs gater mens Iggy Pops «Lust For Life» pumper på lydsporet. I voiceover ramser Renton opp symptomer på borgerlig livsstil: «Velg å sitte i sofaen og kikke på hjernedøde, humørdrepende spørreprogram mens du dytter skrapmat i skrotten. Velg å råtne vekk på et gudsjammerlig pleiehjem, bli sett på som en pinlighet av møkkaungene dine. Velg din fremtid. Velg livet...». En slik beskrivelse av en konvensjonell livsstil kan skremme hvem som helst. Renton og vennene hans tar konsekvensen av det: De prøver noe annet, blant annet heroin.
Trainspotting. Regi: Danny Boyle. Storbritannia 1995. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 1 t 34 min.
42
Oscarshow på Cinemateket! Mandag 27. februar kl. 19.00
V
i har gode nyheter til dere som elsker prisutdelinger og røde løpere! Oscar-sesongen er her og vi inviterer til en morsom «shout-at-thescreen»-visning av årets Oscar-show på det store lerretet dagen etter TV-sendingen. Sørg for å fylle ut og levere dine Oscar-prediksjoner (skjema tilgjengelig på vår hjemmeside og facebookside) i forkant av tvsendingen! Premie utdeles etter visningen til den med flest riktige vinnere. Hold deg spoiler-free og bli med på moroa!
INFORMASJON
OM CINEMATEKET USFS
FILMKORT
For filmelskeren selger Cinemateket USF et filmkort i form av et klippekort. Dette er en rabattordning med 10 billetter til kr. 600,-, hvor ett klipp = én billett. Filmkortet kan brukes av flere personer, ikke bare kjøper av kortet. Ta med en venn! Filmkortet har heller ingen utløpsdato og kan dermed brukes over så langt tidsrom man vil.
Ta med en venn !
Ved arrangementer med forhøyet billettpris vil verdien av et klipp tilsvare ordinær billettpris (p.t. kr. 80,-), og man kan enten bruke flere klipp eller betale mellomlegget med kort eller kontant. Mer om filmkortet og filmprogram på Cinematekets nettsider: www.cinemateket-usf.no