Hundeernæring by CoreCPH

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:25

Side 630

09:25

03-07-11

Photo on the left : © Hermeline/Diffomédia

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1 Side 631

Del 6

————

Hundeernæring

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:25

Side 632

Grunnleggende kunnskap om hundeernæring

ngen levende organismer kan overleve uten et kosthold som består av et komplekst utvalg av livsviktige næringsstoffer som gjør at organene deres kan fungere. Mer enn 50 av disse næringsstoffene, med vann som utgangspunkt, må finnes i hundens daglige kosthold for å opprettholde god helse.

—

Å forstå hunder Enorme fremskritt i forskningen på hundeernæring har bidratt sterkt til å forbedre livskvaliteten og den forventede levetiden til hunden. Hunden er i dag helt avhengig av eieren sin for å oppnå et optimalt kosthold.

Ernæringsekspertens rolle

For å vurdere om et fôrprodukt er velsmakende, må det testes på hunder av varierende størrelse og rase i ulike miljøer (for eksempel på en kennel eller i hjemmet).

Både næringsoverskudd og -mangler er skadelig for hundens helse. Dette er en av grunnene til at det er viktig å ha kunnskap om hundeernæring og hunders behov, både når det gjelder kvalitet og kvantitet. Hundens behov er forskjellig fra behovet til mennesker og katter. I motsetning til hva mange tror, trenger ikke hunder et variert kosthold. De har faktisk dårlig smakssans, og bruker hovedsakelig sin godt utviklede luktesans for å evaluere maten. Én konsekvens av dette er at markedsføring av hundemat med forskjellig smak er helt meningsløst. Alt denne maten gjør er å appellere til eiernes feilaktige oppfatning om at de gjør hunden sin en tjeneste ved å gi den tilgang til et stort utvalg ulike smaker. Det hunden setter mest pris på er den samme maten, i den samme matskålen, på samme sted, til samme tid hver dag. Ernæringsekspertene er i første rekke interessert i hundens spesielle behov, som varierer etter hundens størrelse (liten, middels, stor,

632

svært stor), fysiologiske tilstand (helse, om hunden er drektig eller dier, dens vekst, alder, om den er kastrert/sterilisert, hvor mye bevegelse den får), rase (noen hunderaser har spesielle karakteristika som påvirker kostholdsbehov) og eventuell sykdom (der kostholdet er viktig for forebygging av tilbakefall eller forverring og også kan være del av behandlingen). Ernæringsekspertenes mål er å oppfylle hvert dyrs individuelle behov optimalt, ved å gi alle livsviktige næringsstoffer i riktig mengde, og å maksimere matens fordøyelighet og biologiske verdi ved å finne den ideelle tilberedelsesmetoden. Antropomorfisme, eller det å tillegge hunder menneskelige egenskaper, har ingen plass i denne tilnærmingen. Hunden er forbrukeren, ikke eieren. Naturligvis vil selv den beste maten i verden være verdiløs hvis ikke hunden vil spise den, og dette er grunnen til at maten også må falle i smak.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 633

—

Smaklighet – lukten spiller en viktig rolle Hvor mange olfaktoriske reseptorer en hund har avhenger av dens størrelse…

Matens funksjon Målet med dyreernæring er å identifisere de enkelte næringsstoffene, hvilken rolle de spiller og deres optimale konsentrasjon for å sikre at dyret får akkurat det det trenger fra kosten. Det skjer stadig nye fremskritt på dette feltet. Nye fôrtyper og næringsmessige sammensetninger markedsføres hvert år, og de inneholder ikke bare de livsviktige næringsstoffene som trengs for å holde et dyr friskt og i god form, men tilleggsstoffer som gir ekstra fordeler, bedre beskyttelse, og som til og med kan forebygge visse sykdommer.

Labrador

220

Schäferhund

200

Fox terrier

147

Dachshund

125

Bulldog

100

Fremskritt innen hundemat I løpet av de siste 40 årene har mat fremstilt av de ledende produsentene av fôr til selskapshunder hatt en meget positiv effekt på hunders livskvalitet. Det er beregnet at hunders gjennomsnittlig forventede levealder er økt med rundt tre år i løpet av de siste 15 årene. Først tok vi skrittet fra enkel mat beregnet på overlevelse – forsyning av nok mat og næringsstoffer til å holde dyret i live – til spesialtilpasset mat som får frem dyrets skjønnhet og gjør det mer aktivt. Det tredje trinnet er ”ernæring”, som er basert på en stadig bedre kunnskap om hvordan kroppen fungerer og studiet av helsefordelene av naturlige, rene ingredienser. Nå er vi i stand til å fremstille mat som oppfyller helt spesifikke krav og bidrar til å motvirke problemer dyr står overfor i ekstreme klimaer eller når de blir rammet av sykdom. Kunnskapen vår utvides for hver ny vitenskapelig studie. Kosthold er nå anerkjent som et viktig aspekt i behandlingen av noen sykdommer, og det dukker stadig opp nye ernæringsvitenskaplige spesialfelt, inkludert forebyggende ernæring, helseernæring og klinisk ernæring. Men hunder står fremdeles overfor en trussel, og denne trusselen er uvitenhet. Vi mennesker tenderer til å glemme at hunden er en dyreart, og tillegger den menneskelige egenskaper, også når det gjelder kosthold. Det er viktig at vi forstår at hunder ikke er mennesker. Hunder er kjøttetere, men ikke utelukkende, de har i noen grad evne til å spise andre ting, og har en kostholdsatferd som er helt forskjellig fra menneskenes.

Mennesker er altetende, og har en meget godt utviklet evne til å skille smaker fra hverandre. Vi elsker variasjon i maten. Altfor ofte tror vi at det samme gjelder for hunder. Som et resultat av dette fôrer vi hunder i tråd med hva vi selv foretrekker, ikke hva hundene bør ha. Dette er galt, for selv ikke i løpet av mer enn ti tusen års domestisering har hunders fordøyelse blitt menneskelig. Hunder var opprinnelig meget aktive dyr, og heldigvis lever noen av dem slik fremdeles. De får energien sin fra fettet i kostholdet og lider ikke av menneskelige problemer som høyt kolesterol og karsykdommer. Hunder kan likevel bli overvektige hvis de ikke fôres riktig, og dette har alvorlige konsekvenser.

... og rase.

Bulldogens (til høyre) hudfolder rundt nesen, korte ansikt og snute fører til at mindre luft gjennomstrømmer de øvre luftveiene. Dette begrenser sirkulasjonen av luktmolekyler.

Er hunder rene kjøttetere?

Akkurat som sine forfedre, ulvene, skal hunder normalt spise hele byttet sitt, men dette er ikke alltid tilfelle. Avhengig av tilgjengelige ernæringsressurser spiser de mer eller mindre grønnsaker og kan tilpasse seg andre typer kosthold. På grunn av hunders fordøyelsessystem og forbrenning kan de fordøye mange typer mat, innen visse grenser.

I motsetning til tidligere er hunder nå nesten fullstendig avhengige av mennesker for å skaffe seg mat. Det betyr at eierne har et stort ansvar for å sikre at hundene deres spiser riktig. Menneskeliggjøring av dyret – eller feilaktig tro på at hunden har en viss sykdom – kan føre til feilernæring og dårlig helse.

Professor Jurgen Zentek Department of Veterinary Medicine Freie Universität, Berlin (Tyskland)

633

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 634

Hundeernæring er et eget spesialfelt European Society of Veterinary and Comparative Nutrition (ESVCN) – den europeiske organisasjonen for veterinærmedisinsk og komparativ ernæring – ble dannet i 1995. Denne vitenskapelige organisasjonens formål er å fremme kunnskap om husdyrernæring. Medlemmene av organisasjonen omfatter dyreernæringseksperter fra hele Europa og USA. Organisasjonen konsentrerer sine studie- og utviklingsområder til arter og temaer som ikke studeres innenfor feltene agronomi og menneskelig ernæring. Hunder er et av de viktigste interesseområdene. Studiene omfatter temaer som strekker seg fra mat for hundeatleter til hvordan man kan oppfylle grunnleggende ernæringsbehov i kritiske perioder (som etter en operasjon). ESVCNs tilknytning til European Society of Veterinary Internal Medicine (den europeiske organisasjonen for indreveterinærmedisin) viser i hvilken grad kostholdsspørsmål nå er en integrert del av den medisinske behandlingen av mange hundesykdommer. ESVCN organiserer en årlig internasjonal konferanse der flere hundre veterinærer fra hele verden deltar. Professor Ellen Kienzle Professor i veterinærmedisin Universitetet i München (Tyskland)

Sammenligning av fordøyelse Forholdet mellom fordøyelseskanalens vekt/kroppsvekt Areal med lukteceller

Målene

noen lipider (de som utgjør en del av cellemembranene). • Tilførsel av energi: hovedsaklig kostholdslipider, men også karbohydrater uten fiber. • Næring og forebygging: spesielle næringsstoffer (antioksidanter, leire, vitaminer) som deltar direkte i forebygging av nyre- og fordøyelsesproblemer, og også motvirker aldringseffekter. • Næring og heling: spesielle næringsstoffer som bidrar til behandling av sykdom og bedringsprosessen.

Ernæring har fire veldefinerte mål: • Oppbygging og vedlikehold av kroppen: Protein (spesielt de 10 essensielle aminosyrene), mineraler og sporelementer, vitaminer og

Menneske 10 – 12 % for et menneske

Hund 2,7 % for en svært stor hund 7 % for en liten hund

3 - 10 cm2

60 til 200 cm2

Lukteceller

22 - 10 millioner

80 til 220 millioner

Smaksløker

9 000 smaksløker

1 700 smaksløker

Tannsett

32 tenner

42 tenner

Tygging

forlenget

meget lite

NEI

30 - 60 minutter

1 til 5 minutter

1 800 - 2 500 kcal/dag

130 - 3500 kcal/dag

2-4

1-2

Tynntarmens lengde

6 - 6,5 m

2-6m

Tykktarmens lengde

1,5 m

20 - 80 cm

3 dager

24 - 48 timer

Anbefalt inntak av karbohydrater for voksne

60 - 65 % av tørrstoff

meget lavt

Anbefalt inntak av proteiner for voksne

8 - 12 % av tørrstoff

20 - 40 % av tørrstoff

Anbefalt inntak av lipider for voksne

25 - 30 % av tørrstoff

10 - 65 % av tørrstoff

altetende

delvis kjøttetende

Fordøyelsesenzymer i spyttet Spisetid Daglig energibehov Mage-pH

Gjennomsnittlig tarmpassasjetid

Kosthold

634

Mat regulerer hunders atferd. Som tidligere nevnt foretrekker hunder den samme maten, i den samme matskålen, på samme sted og til samme tid hver dag. Hunder som fôres slik blir velbalanserte både fysisk og psykisk. Forskning utført av veterinærer har utvidet det tradisjonelle ernæringsbegrepet fra noe som bygger opp og vedlikeholder kroppen ved å forsyne den med energi og oppbyggende elementer til å inkludere forebygging og ofte også behandling. Helseernæring er blitt et etablert begrep i hundeverdenen.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 635

Den ernæringsmessige tilnærmingen

Den ingrediensbaserte tilnærmingen

Den ernæringsmessige tilnærmingen innebærer å legge et komplisert puslespill for å skape én enkel matvare som inneholder rundt 50 næringsstoffer – noen ganger flere – i riktige mengder for å oppnå disse fire målene, samtidig som man tar hensyn til spesifikke fysiologiske karakteristika i visse situasjoner og for spesielle hundegrupper.

Den ingrediensbaserte tilnærmingen er basert på en enkel liste over ubearbeidede ingredienser i en matvare, uten å ta i betraktning balansen mellom næringsstoffene. På grunn av dette er den mindre nøyaktig, og mindre i stand til å dekke dyrenes spesielle behov.

Nøkkelfaktorer i hunders fordøyelsesystem 2. Få smaksløker, hunders smakssans er dårlig utviklet. 1. Hunder har 42 tenner; kraftige kjever kan bite, men ikke tygge.

7. Til tross for at tykktarmen er kort (20-80 cm), er passasjen meget langsom. Det er her ufordøyd mat gjærer.

3. Ingen fordøyelsesenzymer i spyttet (ingen forfordøyelse). ! $

! "

! #

5. Magesyren er mye sterkere enn hos mennesker (fordøyelse av ben og ødeleggelse av skadelige bakterier).

4. En mage som kan utvides sterkt, til å romme opptil 8 liter hos svært store (som er vant til store måltider).

! (

! %

! & ! '

6. Lengden på tynntarmen er 2-6 m, avhengig av hundens størrelse. Passasjetiden gjennom tynntarmen tar bare rundt to timer.

1. Kjeveledd 2. Mandibel (underkjeve) 3. Maxilla (overkjeven) 4. Diagastrisk muskel; senker mandibelen, åpner munnen 5. Den temporale muskelen hever mandibelen 6. Massetermuskelen er den kraftigste i tygging 7. Pterygoidmuskelen muliggjør lateral bevegelse av den nedre kjeven

! & ! " ! $ ! (

! '

! % ! #

Hvordan hunder tygger 1. Hunden griper tak i maten 2. Hunden deler opp maten 3. Hunden knuser maten med laterale kjevebevegelser

! "

! #

! $

635

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 636

—

Når det gjelder fôr, er det næringsstoffene som er aller viktigst

Det er en komplisert oppgave å sette sammen balansert mat for hunder. Hunder må få tilført rundt 50 næringsstoffer gjennom maten, i riktige mengder. Disse næringsstoffene må passe sammen som brikkene i et puslespill, og dette krever kunnskap om hvordan næringsstoffene arbeider sammen.

Eksempel 1: Antioksidanter

Eksempel 2: Essensielle aminosyrer

Som alle dyr er hunder sammensatt av flere titalls millioner celler. Hver av dem produserer den energien og de oppbyggende elementene kroppen trenger. Hver celles mitokondrier er et minikraftverk, som går på drivstoff som tilføres gjennom kosten og oksygen som tilføres gjennom pusten, transportert av røde blodceller. Når dette systemet fungerer som det skal, holdes hundens temperatur på et konstant nivå, og kroppen er i stand til å kontinuerlig gjenbygge og reparere seg selv. Uten en god forståelse for ernæringens roller, inkludert hele samspillet mellom kroppen og det ytre miljøet, vil det ikke være mulig å tilføre hunden alle de næringsstoffene den trenger.

Etc.

Hver mattype, som en kilde til spesielle næringsstoffer, sikrer at de ulike organene fungerer som de skal. hjerne og nervesystem

øyne

skjoldbruskkjertel nyrer fordøyelseskanal

skjelett tenner muskler

Her følger en oversikt over disse livsviktige næringsstoffene.

blod genitalier

lever ledd

hud 636

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 637

KARBOHYDRATER Karbohydrater er et begrep som inkluderer molekyler sammensatt av karbon, oksygen og hydrogen som har visse felles kjemiske karakteristika. Karbohydrater er overveiende vegetabilske, med unntak av blodglukose, glykogen i musklene og leveren og laktose fra melk. Alle grønnsaker inneholder karbohydrater, fra sakkarose i beter til de mest ufordøyelige fibrene i trebark. Hunder kan leve uten karbohydrater i maten, fordi de danner karbohydratene de trenger til cellene fra aminosyrer. Inntaket av karbohydrater medfører likevel at kroppen fungerer bedre.

Dårlig kokt stivelse i mat kan for eksempel forårsake diaré. Fiber, som også er en karbohydrat, er meget viktig for tarmpassasjen og for balanse i bakteriefloraen. Dette gjelder for eksempel fruktooligosakkarider (FOS) og mannanoligosakkarider (MOS).

Fordøyelse av karbohydrater og uraffinert sukker fordøyelseskanal sakkarose

laktose

glukose fruktose

stivelse

galaktose

Mens glukose, sakkarose, laktose og stivelse har som eneste funksjon å tilføre energi, vil deres botaniske opprinnelse og hvordan de tilberedes påvirke hvordan de fordøyes.

blod glukose

fruktose

glukose

Stivelse

galaktose

Sukker også kjent som enkle karbohydrater, di- og trisakkarider

HELSE OG FOREBYGGING

For at hunder skal kunne fordøye stivelse må den tilberedes riktig, ellers gjærer stivelsen i tykktarmen og forårsaker diaré. For mye stivelse kan ha samme resultat hvis mengden som spises overgår dyrets enzymatiske fordøyelsesevne (dette gjelder for eksempel for nordiske hunderaser).

Sukker har ingen forebyggende eller helbredende funksjoner for hunder. Men når det er for mye sukker i maten, kan sukker føre til overvekt og i noen tilfeller til at hunden utvikler diabetes.

Litt bakgrunnsinformasjon Stivelse er karbohydratmolekyler der tusenvis av glukosemolekyler er forbundet ved enkle kjemiske bindinger.

Funksjon i kroppen Stivelse brukes kun til å gi dyret energi. Den brytes ned gjennom fordøyelsesprosessen og hjelpe tarmen med å gradvis absorbere glukosemolekylene.

tilberedt stivelse glukose

Litt bakgrunnsinformasjon Når vi snakker om sukker i dagligtale, viser vi til søtningsevnen og den søte smaken til karbohydrater som sakkarose (sukrose) eller fruktose. Når ikke annet presiseres, viser dette begrepet vanligvis til sakkarose (bete- eller rørsukker), men det kan også bety glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker) eller laktose (melkesukker).

Funksjon i kroppen Mens laktose gir øyeblikkelig energi til valper som fremdeles dier, er et fordøyelsesenzym, laktase, nødvendig, for å gjøre energien biologisk tilgjengelig: laktasen forsvinner når dyret stopper melkekostholdet. Siden hunder senere i livet ikke kan smake ”søte” ting, og siden de kan lage sitt eget blodsukker fra proteiner på egen hånd, har sukker ingen ernæringsverdi for dem.

Stivelse brytes ned til glukosemolekyler av enzymene (amylaser) som utskilles av bukspyttkjertelen og fordøyelsescellene til tynntarmen. fordøyelseskanal fruktose

blod overskudd av rå stivelse

sakkarose

vann

laktose

glukose galaktose

Når det er altfor mye stivelse eller den er kokt for lite, blir den ikke helt fordøyd. De ufordøyde stivelsesmolekylene gjærer i tykktarmen ved å generere inntak av vann. diaré

blod

Laktose og sakkarose fordøyes av enzymer på de små utløperne som kalles mikrovilli i tynntarmen. Deretter bringes enkle glukose-, fruktose- og galaktosemolekyler inn i blodomløpet.

637

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 638

Cellulose

FOS

også kjent som samlet mengde kostfiber (total dietary fibre -TDF)

også kjent som fruktooligosakkarider, probiotika

HELSE OG FOREBYGGING

Takket være ny vitenskapelig kunnskap om råfiberkomponentene i dyrefôr kan sykdommer som fedme, diabetes, forstoppelse eller diaré forebygges eller behandles mer effektivt ved å tilsette disse komponentene i riktig mengde til fôret.

Tillegg av FOS til mat forebygger infeksiøs diaré forårsaket av spredning av farlige bakterier i tarmene, og gir samtidig tilstrekkelig næring til tarmcellene for å fremme deres regelmessige regenerasjon.

Funksjon i kroppen Rollen fibre spiller i kroppen avhenger av fibrenes art. Ufordøyelige og uoppløselige fibre (ren cellulose, lignin) fungerer som ballast i fordøyelsessystemet og hjelper det til å fungere mekanisk ved å stimulere sammentrekning (peristalsis). Løselige fibre kan være viktige for fordøyelseskanalens helse og hygiene (FOS, MOS). Inntak av nok fibre er viktig for å skape en følelse av metthet hos dyr som har risiko for overvekt.

Litt bakgrunnsinformasjon Cellulose er et meget stort molekyl som består av flere tusen glukoseenheter som er forbundet av sterkere kjemiske forbindelser enn de man finner i stivelse. Men cellulose utgjør kun en del av de samlede fibrene i mat. Dette begrepet inkluderer andre løselige eller uløselige fibrøse plantestoffer, som hemicellulose, pektin, lignin og oligosakkaridfibre. På egen hånd har ikke cellulose særlig stor næringseffekt, til tross for at råcelluloseinnholdet angis på innholdsfortegnelser.

Litt bakgrunnsinformasjon Fruktooligosakkarider (FOS) er gjærede fibre. De fordøyes ikke, men gjæres likevel raskt av bakteriene i tykktarmen, noe som resulterer i frisetting av små fettsyrer (også kalt flyktige fettceller) som: - skaper et surere miljø i tarmen - er utmerkede næringsstoffer for vedlikehold og fornyelse av celler - ligger som et beskyttende belegg på veggene i tykktarmen.

floraer (bifidus og lactobacillus) som har velkjente positive effekter på helsen til fordøyelseskanalen: - de hemmer utviklingen av patogene (sydomsfremkallende) bakterier - de forbedrer fordøyelsen og næringsopptaket. FOS-tilskudd i fôret til tisper som brukes til avl bidrar til å øke antistoffmengden (IgM) i melken, noe som fremmer et godt immunforsvar hos valpene.

Funksjon i kroppen Gjennom gjæring er FOS en direkte næringskilde for cellene i tykktarmen, men de fremmer særlig veksten av spesifikke bakterie-

uten FOS næringsstoffer kostfiber fordøyelseshastighet

FOS tjener som et substrat for utvikling av bakterier som skaper bedre helse i fordøyelseskanalen.

med FOS Tarmpassasjen må være langsom nok til at næringsstoffer tas opp, men rask nok til å unngå forstoppelse. Matfiber stimulerer tarmhastigheten.

“gode” bakterier “dårlige” bakterier FOS retning på tarmpassasjen

MOS

Mucilago

også kjent som mannanoligosakkarider

eksempel: psylliumfibre

HELSE OG FOREBYGGING

MOS bidrar til en tilstrekkelig balansert bakteriepopulasjon i fordøyelsessystemet, og har en direkte og indirekte effekt på helsen i fordøyelseskanalen. Derfor er de meget effektive for forebygging av diaré og bidrar til forebygging av fordøyelsesrelaterte infeksjonssykdommer.

Mucilago er løselige fibre som brukes til å behandle problemer med fordøyelseshastighet. Det regulerer hastigheten og fremmer avføringen.

Litt bakgrunnsinformasjon Mannanoligosakkarider hører til den store kategorien fibre, som betyr at de er ufordøyelige karbohydrater. Akkurat som FOS er de effektive mot skadelige bakterier som bor i tarmlumenet, men de er effektive på en annen måte. De er sammensatt av to typer sukker: glukose og mannose.

Funksjon i kroppen Disse gjærfibrene er gunstige for fordøyelseskanalen på to måter: - de forebygger utviklingen av patogene bakterier ved å stoppe dem fra å feste seg på slimhinnene i tarmen - de øker effektiviteten til kroppens immunsystem direkte, ved å øke kroppens motstand mot patogene stoffer.

Litt bakgrunnsinformasjon Psylliumfrø (loppefrø) er en meget god mucilagokilde. Psyllium kommer fra det greske ordet “psyllia”, som betyr loppe. Frøene, sorte eller gyldne, avhengig av arten, ligner på ørsmå lopper. Psyllium brukes ofte i fôret til trekkhunder for å forhindre stressdiaré.

Psyllium forbedrer fordøyelseshastigheten. Derfor bekjemper det forstoppelse, og dette er hovedfunksjonen til psyllium innen humanmedisin. Passasjen av avføringen via endetarmen er mer regelmessig og smøringen som fremmes av psyllium fører til at avføringen kommer lettere ut.

Funksjon i kroppen Mucilago som utgjør overflaten på psylliumfrø har stor evne til å holde på vann. Det eser opp ved å ta til seg vann og lage en gelé som øker viskositeten til tarminnholdet (kymus).

uten MOS “gode” bakterier “dårlige” bakterier MOS fordøyelseshastighet med MOS

De patogene bakteriene er ikke lenger i stand til å feste seg på tarmveggen.

638

næringsstoffer frigitt vann psylliumfrø i en vannhinne fordøyelseshastighet risiko for diaré Testafibrene i psylliumfrø fungerer som en svamp og fanger opp vann og regulerer tarmpassasjen.

Slimhinnene i tarmen styrker sin immunitet.

lavere risiko for diaré

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 639

LIPIDER Hunder tiltrekkes fra naturens side av mat som er rik på lipider, men slik mat må begrenses når dyret ikke får mye fysisk mosjon. Dersom denne maten ikke rasjoneres strengt, kan for stort inntak av lipider føre til overvekt. Likevel greie ikke dyr seg uten dem, fordi de tilfører energi og essensielle fettsyrer. Lipider er en familie av organiske substanser som er bedre kjent som fett. Fettsyrer og glyserol, som sammen danner triglyserider, er hovedelementene. Lipider kan være enkle (triglyserider, voks) eller komplekse (som inneholder mange andre elementer). Cellemembraner er for eksempel sammensatt av fosfolipider. Fett er den aller viktigste energikilden for hunder, som oksiderer dem for å trekke ut den

energien de trenger. Ett gram lipider representerer ca. 9 kcal av metabolsk energi, to og en halv ganger mer enn det som tilføres av ett gram karbohydrater eller proteiner.

galleblære

lever

bukspyttkjertel

tarmlumen

Noen fettsyrer – kalt essensielle – har også strukturelle funksjoner for cellene eller fungerer som forløper for spesifikke hormoner. Mat rik på lipider er mat som har stor andel av animalske fettstoffer (smør, talg, svinefett, egg, fjærkrefett, fiskeolje) og vegetabilske fettstoffer (oljer, oljefrø).

epitelvegg

slimhinnene i tarmen

blod

lymfe

lipase fra bukspyttkjertelen fritt glyserol monoglyserid triglyserid galleblære I tarmene emulsifiseres matfett av gallesyrer og fordøyes av bukspyttkjertelenzymer (lipaser). Syrene absorberes deretter av blodomløpet eller lymfeomløpet.

Omega 6-fettsyrer

Fettsyrer

HELSE OG FOREBYGGING

Flerumettede fettsyrer, som det finnes mye av i matoljer, brytes ned av oksygen, varme og lys. Denne prosessen, som fører til harskhet, kan være farlig på grunn av dannelsen av komplekse forbindelser (hydroperoksider). Dette er grunnen til at tilsetningen av antioksidanter i mat er uunnværlig.

Inntaket av linolsyre er uunnværlig for syntesen av cellemembraner. Omega 6-mangel fører til tørt, sprøtt og tynt hår. Det påvirker også hudens funksjon som ytre barriere: Huden blir mer utsatt for uttørking og infeksjoner.

Litt bakgrunnsinformasjon Fettsyrer er hovedbestanddelene til lipider. De kjennetegnes ved hvor mange karbonatomer de har, og derfor kalles de kort-, mellom-, eller langkjedede fettsyrer. De kan være mettede (ingen dobbel kjemisk forbindelse mellom 2 karboner) eller umettede (med 1 til 6 doble forbindelser). Selv om de sistnevnte, de mer ømtålige, harskner lett, inkluderer de mange fettsyrer som er meget viktige for livsviktige funksjoner.

kortkjedede fettsyrer: energi (sport)

Funksjon i kroppen Mettede fettsyrer er utelukkende energikilder (og kalles ofte ”tomme” kalorier fordi de ikke har noen annen funksjon). Kortkjedede fettsyrer (6-10 karbonatomer) er en meget god kilde til rask energi for sportshunder, dyr med diabetes og nyfødte valper. Funksjonen til flerumettede fettsyrer er strukturell (i membraner eller i blodlipoproteiner); de inkluderer fettsyrene omega 3 og omega 6 som har livsviktige funksjoner og ikke kan dannes av kroppen.

Litt bakgrunnsinformasjon Omega 6-serien av fettsyrer er biologisk uunnværlige fettsyrer som utvinnes fra en essensiell fettsyre som inneholder 18 karbonatomer og to kjemiske dobbeltkoblinger, kjent som linolsyre. To andre langkjedede fettsyrer utvinnes fra linolsyre: gammalinolsyre (GLA) og arakidonsyre.

Funksjon i kroppen Omega 6-fettsyrer er uunnværlige for syntesen av prostaglandiner, hormonelt aktive molekyler, og har en positiv effekt på huden og hårkvaliteten, samt dyrets reproduktive system.

omega 6 vegetabilske oljer og noen umettede dyrefettstoffer

mettede langkjedede fettsyrer: energi (opprettholdelse), lagring i det animalske vevet flerumettede langkjedede fettsyrer: energi + membranstrukturer

hudens og pelsens sunnhet og kvalitet

prostaglandiner

essensielle fettsyrer: hormonsubstanser reproduktiv funksjon

hud

639

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 640

Gammalinolsyre

Omega 3-fettsyrer

også kjent som GLA

HELSE OG FOREBYGGING

Gammalinolsyre (GLA) kan spille en viktig rolle for å bekjempe alle betennelsesproblemer, spesielt hudsykdommer. Den positive effekten er spesielt merkbar hos allergiske dyr.

På grunn av sine biologiske funksjoner, brukes omega 3-fettsyrer i fôr til sportshunder, aldrende hunder og dyr som lider av kroniske betennelsessykdommer (osteoartritt, kronisk nyresvikt, inflammatorisk tarmsykdom/diaré, hudsykdommer).

Litt bakgrunnsinformasjon GLA brukes i kosmetiske produkter som hevder å gjenopprette hudens elastisitet. Den er spesielt egnet for tørr hud eller ved produksjon av overskudd av sebum (seborré).

hjelper cellemembranene med å opprettholde sin funksjon, noe som er nødvendig for effektiv utveksling mellom cellene. GLA-tilskudd intensiverer produksjonen av hormoner med veldokumenterte, betennelseshemmende effekter, type 1-prostaglandiner. Denne produksjonen skjer på bekostning av dannelsen av type 2-prostaglandiner, som har en betennelsesfremmende effekt.

Funksjon i kroppen Tilsetting av GLA i fôret fremmer næringsstoffenes opptak i leveren, de røde blodcellene og karveggene. Umettede fettsyrer som GLA

Litt bakgrunnsinformasjon Omega 3-fettsyrer utgjør en spesiell gruppe blant de flerumettede fettsyrene. Denne gruppen utvinnes fra alfalinolsyre (ALA), en fettsyre som inneholder 18 karbonatomer og tre doble kjemiske koblinger. To andre lengre, men meget viktige fettsyrer, EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre) utvinnes fra ALA.

tarm

Modning av nervesystemet hos unge dyr og bekjemping av hjernens aldring hos eldre dyr.

linolsyre gammalinolensyre boragoolje

Funksjon i kroppen De viktige funksjonene til omega 3-fettsyrer gjør dem interessante på mange måter: - de er betennelseshemmende stoffer, begrenser syntesen av visse kjemiske betennelsesmediatorer - de øker tilførselen av oksygen til hjernen (spesielt hos eldre dyr) og forbedrer ytelsen til aktive sportshunder - de stimulerer valpers læreevne.

ledd

omega 3 fiskeoljer

arakidonsyre

betennelseshemmende funksjoner

oksygentilførsel til cellene Boragoplanten (Borago officinalis) kommer opprinnelig fra Asia. Oljen utvinnes ved å presse frøene. ytelse (muskler)

vakker pels

hud

EPA og DHA

Konjugerte

også kjent som eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre

fettsyrer, også kjent som CLA

nyre

HELSE OG FOREBYGGING

Meget langkjedede omega 3-fettsyrer (EPA og DHA) er spesielt kjent for sin betennelseshemmende rolle. Å tilsette fôret EPA og DHA har imidlertid mange andre fordeler: - beskytter hjerte- og nyrefunksjonene (blodfortynnende og forebygger høyt blodtrykk) - de begrenser risikoen for svulster Det er høy konsentrasjon av EPA og DHA i netthinnene: tilførsel under drektigheten og de første ukene av valpers liv bidrar til utvikling av godt syn.

Konjugerte fettsyrer utvunnet fra linolsyre – konjugert linolsyre (CLA) – er blitt studert i forbindelse med kampen mot overvekt. En spesiell form for CLA (eller isomer) forebygger dannelsen av triglyserider i adipocyttkulturer.

Litt bakgrunnsinformasjon Hjernen er det organet som har den høyeste konsentrasjonen av DHA. Ville kjøttetere, i sær kattedyr, får i seg DHA når de spiser hjernen til byttet sitt.

Funksjon i kroppen EPA og DHA finnes i morsmelk og er uunnværlige for utviklingen av embryoets og fosterets hjerne og netthinner. Jo høyere DHAkonsentrasjonen er i morsmelken, jo bedre utviklet er det unge dyrets nervesystem.

Litt bakgrunnsinformasjon CLA reduserer ikke kroppsvekten til overvektige mennesker, men de bidrar til å øke muskelmassen, på bekostning av fettvev. CLA har også en positiv effekt på kroppsstrukturen til hunder som fôres ad libitum (får spise når de vil).

Funksjon i kroppen CLAs antifettfunksjon sies å skyldes en effekt av reguleringen av forbrenning av glukose og fettsyrer i fettcellene. De ulike CLA-isomerene er blitt grundig studert på grunn av deres potensielt positive effekter på kreft, arteriosklerose, immunsystemet og diabetes.

DHA EPA nervesystem

netthinne

regenerasjon av nevralrør

640

Sammenlignet med linolsyre kjennetegnes konjugert linolsyre (CLA) ved at denne syretypen har doble koblinger som ikke er adskilt.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 641

PROTEINER

protein: en kjede med aminosyrer

Hunder har behov for mye protein. Noen fysiologiske tilstander krever mer enn andre: genererings- eller regenereringsfunksjoner som for eksempel vekst, drektighet, diegivning og fysiske anstrengelser.

tarmlumen

Proteiner er molekyler sammensatt av aminosyrer i en forhåndsbestemt kjede som bestemmer deres art og deres funksjoner. Aminosyrer som produseres av nedbryt-

enzymer (proteaser) mikrovilli oppbygging slimhinnene i tarmen

gradvis opptak av aminosyrer

ningen av matprotein i fordøyelseskanalen fungerer som en basis for kroppens dannelse av de proteinene den trenger for blant annet å bygge opp eller regenerere organer og strukturer, transportere visse molekyler, sende meldinger fra ett organ til et annet (hormoner) og bekjempe sykdommer (antistoffer). Proteiner finnes i konsentrert form i animalske produkter (kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter) og i noen vegetabilske produkter (korngluten, linser, erter, soya, gjær). Ulike kornsorter som tilsettes hundefôr kan også bidra til forsyningen av proteiner.

regenerasjon

transport blod meldinger immunforsvar

Aminosyrer

Essensielle aminosyrer arginin, histidin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalanin, treonin, tryptofan, valin

HELSE OG FOREBYGGING

Noen proteiner er så komplekse og kjemisk “faste” at de ikke kan brytes ned av fordøyelsen slik at aminosyrer kan absorberes i tarmene. Derfor har de ingen kostholds- eller næringsmessig verdi for dyret. Dette er for eksempel tilfellet for fjær og hår.

Hvis en av disse essensielle aminosyrene mangler i maten, stopper syntesen av livsopprettholdende proteiner. Da bruker dyret sine naturlige proteiner til å lage de det trenger, noe som gradvis setter dyrets helse i fare.

Litt bakgrunnsinformasjon Aminosyrer er byggesteinene for proteiner og stoffer som er avledet av dem (derivater). Proteiner inneholder totalt rundt 20 aminosyrer, og 10 av disse må finnes i hundefôr fordi de ikke produseres av kroppen. Fôret må også inneholde andre aminosyrer, men de utgjør en relativt mindre andel av det samlede proteininntaket, siden de har en mindre spesifikk funksjon.

Funksjon i kroppen Aminosyrer fra matprotein er byggesteinene for alle proteiner som kroppen lager for å sikre at alle organer og fysiologiske funksjoner fungerer som de skal.

Litt bakgrunnsinformasjon Essensielle aminosyrer kan ikke lages av kroppen, og må derfor finnes i maten i riktige mengder.

Valpenes vekst vil bli forsinket, mens essensielle funksjoner som eliminering av nitrogenholdig avfall og dannelsen av røde blodlegemer vil bli forstyrret hos voksne dyr.

Funksjon i kroppen Essensielle aminosyrer bærer sitt navn med rette, for uten dem kan ikke kroppen gjennomføre en normal proteinsyntese.

Proteinsyntesen i dannelsen av trefarget markør: mat

tyrosin

alanin

aminosyre (NEAA)

aminosyre (EAA)

Hvis en essensiell aminosyre mangler vil ikke proteinet kunne utføre sin normale oppgave i kroppen.

cystein serine

prolin

aspartinsyre glysin prolin glutaminsyre glutamin aspargin

organisme

ikke-essensielle aminosyrer

Normalt protein manglende aminosyre Abnormt protein (NEAA) ikke-essensielle aminosyrer (EAA) essensielle aminosyrer

641

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 642

Svovelaminosyrer

Arginin

metionin og cystin

HELSE OG FOREBYGGING

Svovelaminosyrer er viktige for syntesen av hårproteinet keratin. Mangel på svovelaminosyre fører til hårtap, forsinket vekst og hår som ser tørt og sprøtt ut.

Arginin er en essensiell aminosyre for hunder. Nyfødte valper som får morsmelk som ikke har nok arginin utvikler raskt grå stær som fører til blindhet. Arginin er også en nitrogenoksid-forløper som virker avslappende på de glatte musklene i blodkarene. Arginin-tilskudd kan også ha positive effekter på hjerte- eller nyresykdommer.

Litt bakgrunnsinformasjon Proteiner som er nødvendige for å opprettholde sunn hud og pels kan utgjøre opptil 30 % av en voksen hunds daglige proteinbehov. Funksjon i kroppen Kun metionin er ansett for å være en essensiell aminosyre. Hvis cystin finnes i store nok mengder, bidrar imidlertid denne aminosyren

svovel

til å sette fri metionin til andre funksjoner. Forbrenningen av svovelaminosyrer produserer svovelsyre, som utskilles gjennom urinen. Det naturlige kostholdet til en kjøtteter er rikt på svovelaminosyrer og produserer derfor ofte sterkt syreholdig urin.

Litt bakgrunnsinformasjon Arginin deltar i syntesen av urea fra ammoniakk.

sker som lider av alvorlig, kronisk hjertesvikt. Arginin spiller også en rolle for immunmekanismene.

Funksjon i kroppen Det er bevist at arginin reduserer lungeproblemer forårsaket av økt produksjon av CO2 under fysiske anstrengelser hos menne-

lever cystin

metionin

Cystin (dannet ved forbindelsen av to cysteinmolekyler) og metionin er de viktigste aminosyrene for strukturen til hårproteinet keratin.

hårkvalitet

arginin nyre Nitrogenoksid (NO) er et endogent avslappende stoff for de glatte musklene i blodkar. Det produseres av L-arginin og oksygen.

Glutamin

urea

karutvidelse

arginin oksygen nitrogenoksid urea

urea utskilles i urinen

Lysin

HELSE OG FOREBYGGING

Glutamin er en meget viktig aminosyre for forbrenningen av raskt regenererende celler, som cellene i fordøyelseskanalen og immunsystemet. Selv om den vanligvis ikke er en essensiell aminosyre, kan glutamin bli essensiell under visse omstendigheter. Det er grunnen til at den kalles en kondisjonelt essensiell aminosyre.

Lysin er en essensiell aminosyre som må være til stede i kostholdet for syntese av alle de proteinene kroppen trenger. Lysinmangel hos valper saktner veksten.

Litt bakgrunnsinformasjon I en tilstand av sykdom eller intenst stress, økes forbruket av aminosyrer og konsentrasjonen av blodglutamin synker. Da kan integriteten til slimhinnene i tarmen skades, og tarmbakterier kan komme inn i blodomløpet. Funksjon i kroppen Glutamin har mange funksjoner som er forbundet med proteinsyntese, som en forløper for forbindelser som inngår i sammensetningen av celle-DNA, en regulator av hepatisk

syntese og en deltaker i avgiftningsprosessen. Glutamin brukes som energikilde av cellene i tarmslimhinnene. Hvis et dyr med høyt glutaminbehov i en kritisk fase får for lite av dette stoffet, kan det svekke tarmbarrieren. Glutamintilskudd kan bidra til å redusere risikoen for atrofi av villi. Det kan også være fordelaktig under bedringsprosessen etter en periode med fordøyelsesproblemer.

Litt bakgrunnsinformasjon Lysin er meget varmesensitiv, og dette betyr at overdrevent aggressiv varmebehandling provoserer en reaksjon med sukker (Maillardreaksjon), som gjør lysin utilgjengelig for kroppen. Melk som for eksempel er for varm skaper en reaksjon mellom lysin og laktose.

for tidlig stoppet proteinsyntese

Denne spesielle sensitiviteten gjør lysin til en god sporingsisotop i kontrollen av tilberedelse av mat. Funksjon i kroppen Den spiller en viktig rolle i proteinsyntesen.

det siste proteinet som blir produsert av kroppen aminosyrer som utgjør det siste proteinet

glutamin er en celle-DNA-forløper

den foretrukne energikilden til slimhinnene i tarmen

har en rolle i eliminering av giftstoffer i leveren 642

lysin

redusert vekst

normal vekst

Lysin må være til stede i tilstrekkelige mengder i maten for å muliggjøre syntese av proteiner i kroppen.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:26

Side 643

Tyrosin og fenylalanin

Taurin

HELSE OG FOREBYGGING

Fargen på pelsen avhenger av forekomsten av feomelaninkorn (gule-røde pigmenter) og eumelaninkorn (brune-sorte). Produksjonen av disse pigmentene krever tyrosin og fenylalanin, to aromatiske aminosyrer (navnet har de fått på grunn av sin ringstruktur). Lavt inntak av mørke eller sorte korn fører til at håret blir rødere. Tyrosintilskudd bidrar også til å øke hårfargens intensitet.

Taurin brukes for å forebygge og behandle en alvorlig hjertesykdom som er kjent som kongestiv kardiomyopati (hjertemuskelsykdom). Taurin beskytter mot frie radikaler, noe som også gjør den til en effektiv antioksidant i kampen mot aldring.

Litt bakgrunnsinformasjon Studier på newfoundlandshundvalper og sorte labradorvalper viser at fenylalanin- og tyrosinnivåene som trengs for optimal pelspigmentering er to ganger så høye som de nivåene som trengs for å oppnå optimal vekst.

Funksjon i kroppen I tillegg til funksjonen for pigmentering av hår og iris, er tyrosin også en forløper for dopamin, noradrenalin og adrenalin. Disse molekylene påvirker hjerne- og reproduksjonsfunksjonen. Tyrosintilskudd har derfor en positiv effekt på fruktbarhet.

Funksjon i kroppen Taurin gjør det mulig for leveren å danne gallesalter. Taurin regulerer også kalsiumstrømmen inn og ut av cellene, og fungerer som en forløper for dannelsen av komplekse hudlipider (glykosfingolipider), som har antibakterielle egenskaper.

Litt bakgrunnsinformasjon Taurin ble oppdaget i 1826 i gallen til okser (bos taurus), derav navnet. Det er en aminosyre som inneholder svovel som finnes i det meste dyrevev og -muskler. I motsetning til tradisjonelle aminosyrer har imidlertid ikke taurin noen funksjon i dannelsen av protein.

taurin eumelanin svart til brun

feomelanin gul til rød

cystein dopaquinon

tyrosinase + Cu tyrosin

fenylalanin

konjugert effekt

Hovedenzymet i melanogenesen er tyrosinase, som krever at kobber er tilstede i tilstrekkelige mengder for at den skal fungere.

hjerte

oksygenering av cellene

vitamin E + vitamin C

frie radikaler

+ polyfenoler

+ taurin

DOPA

Kjedede aminosyrer

innfanget og ødelagt

Karnitin

også kjent som BCAA

HELSE OG FOREBYGGING

Leucin, isoleucin og valin er de kjedede aminosyrene (BCAA) i gruppen essensielle aminosyrer. Det forskes på disse aminosyrene på grunn av deres mulige medvirkning til reduksjon av svulsters veksthastighet. Kliniske studier av mennesker har vist en sammenheng mellom supplement av BCAA og overlevelsestid.

Fysiologisk sett bidrar karnitin til å omdanne fett til brensel for cellene. Derfor er det et meget nyttig tilskudd under fysisk aktivitet, spesielt over tid. Hos noen hunderaser (boxer, dobermann, cocker spaniel etc.) henger alvorlig hjertesykdom ofte sammen med manglende produksjon av karnitin i kroppen. Når maten til slike dyr tilsettes karnitin, kan de miste vekt raskere.

Litt bakgrunnsinformasjon Kroppen er ikke i stand til å danne leucin, isoleucin og valin raskt nok, så dyrene må få tilfredsstilt sine behov gjennom kosten. Blodets innhold av disse tre aminosyrene varierer mer enn av andre aminosyrer. Innholdet i blodet er avhengig av inntaket av disse tre aminosyrene.

Funksjon i kroppen Valin, leucin og isoleucin kan stimulere dannelsen av protein og forsinke nedbrytingen av protein i musklene. Denne egenskapen er spesielt blitt tillagt leucin, som har vist seg å være like effektiv på egen hånd som alle disse tre aminosyrene til sammen. Det ser ut til at leucin-sensitiviteten reduseres med økende alder. BCAAer bidrar til å øke “fettfri masse”, dvs. alt i kroppen som ikke er fett, og forebygge muskelatrofi i dyr som lider av kakeksi (ekstremt tynne dyr) og kreft.

dannelse av muskelproteiner

Litt bakgrunnsinformasjon Karnitin er en ikke-essensiell aminosyre kroppen vanligvis danner av to andre aminosyrer, lysin og metionin. Tilsetting av karnitin i maten blir først nødvendig når kroppen ikke er i stand til å danne nok til å dekke sine behov. Karnitinets kjemiske struktur muliggjør to former av molekylet, D og L. Bare L-karnitin er aktivt og effektivt.

fettsyrer O2 O2 O

membran aminosyrer

leucin

aminosyrer

muskelproteiner

Sammenlignet med andre aminosyrer forskyver leucin cellenes proteinbalanse mot anabolisme (oppbygging), snarere enn katabolisme (nedbrytning).

Funksjon i kroppen Energi produseres vanligvis hos hunder via oksidasjonen av fett i mitokondrier, som er ørsmå kraftverk i cellene. Karnitinets rolle er å transportere fettsyrer gjennom membranen til hvert mitokondrium. Karnitin spiller også en viktig rolle innen reproduksjon. Hos noen arter øker tilskudd av karnitin under drektighet og diegivning de nyfødtes vekst og antallet dyr i et kull.

mitrokondrier

karnitin

O O2 2 O2

energi

643

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:27

Side 644

MINERALER Mat som er riktig sammensatt krever ikke mineraltilskudd. Et overskudd av mineralsalter har en negativ effekt på fordøyelsen og kan til og med ha uventede bivirkninger.

“

Makroelementer er de mineralene det er et høyt innhold av i maten (kalsium, fosfor, kalium, natrium, magnesium etc.), mens sporelementer kun finnes i meget små mengder.”

Når mat brennes, er asken som produseres mineralene som var i maten, som vanligvis representerer 5-8 % av tørrfôr. Mineralene som er til stede i store mengder (kalsium, fosfor, kalium, natrium og magnesium) kalles makroelementer. De som finnes i meget små mengder – sporelementer – representerer noen få mg/kg eller ppm, men de er meget viktige for kroppsfunksjonene (for eksempel jern, sink, mangan, kobber, jod, selen).

Makroelementer kalsium

Hvert mineral er involvert i flere ulike funksjoner. For å gjøre det enkelt, begrenser vi oss til noen av hovedrollene de viktigste mineralene spiller i kroppen:

Sporelementer jern sink mangan kobber jod selen

dannelse av hemoglobin i røde blodlegemer sunn hud dannelse av brusk og hud dannelse av hudpigmenter funksjonsevnen til skjoldbruskkjertelen antioksidant

fosfor kalium/natrium magnesium

ossifikasjon (nydannelse av ben) energioverføring ionisk balanse i cellene sanseimpulser

Det er de ulike ingrediensene i maten som forsyner den med mineraler. De kan også bli tilsatt i form av raffinert salt: jernsulfat, sinkoksid, manganoksid, kobbersulfat, natriumselenitt, kalsiumjodat etc.

644

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:27

Side 645

Mn Co Mn

Co Kalsium

Fosfor

P Fe

HELSE OG FOREBYGGING

Et kalsiuminntak tilpasset dyrets størrelse og fysiologiske tilstand forebygger sykdommer forårsaket av næringsmangel eller overskudd. Vekst- og dieperioden krever et høyt kalsiumFe inntak.

Litt bakgrunnsinformasjon holdes i bena, der dette mineralet, sammen Kalsium er et viktig mineralgrunnstoff, et med fosfor, er ansvarlig for å gjøre skjelettet jordalkalimetall som kalles et mineralmakro- sterkt. Sammen utgjør de “sementen” til bena også inforelement i ernæringen på grunn av de store i skjelettet. Kalsium muliggjør D P mengdene kroppen trenger av dette mineralet.Cumasjon mellom cellene og overføring av Forholdet mellom inntaket av kalsium (Ca) og sanseimpulser. Hvis en liten valp spiser fôr fosfor (P) må være perfekt balansert i maten. S med mye kalsium, er ikke valpen i stand til å skille ut overskuddskalsiumet, og fortsetter å absorbere minst 30-40 % av kalsiumet den tar Funksjon i kroppen I Kalsium spiller to helt avgjørende roller i krop- til seg, noe som skaper en risiko for feilpen. 99 % av kalsiumet i kroppen tilbake- utvikling av skjelettet.

Et tilstrekkelig fosforinntak tilpasset dyrets fysiologiske alder og størrelse, perfekt balansert med kalsiuminntaket, fremmer jevn og regelmessig vekst og har en positiv effekt på kroppsfunksjonene. Hos eldre dyr, bør inntaket av fosfor reduseres, fordi dette mineralet kan føre til forverring av kronisk nyresvikt.

Litt bakgrunnsinformasjon Sammen med kalsium er fosfor ansvarlig for å Ordet fosfor kommer fra det greske S gjøre skjelettet sterkt. Fosfor er en bestanddel “phosphoros”, som betyr lysbærende. Fosfor av cellemembraner og et mineral kroppen ble oppdaget i 1669 av en tysk alkymist, som trenger for å avlevere energi (gjennom frigjorde fosfor i form av et hvitt stoff som I adenosintrifosfat, ATP). Fosfor er også del av glødet i mørket ved å destillere urin og brenne de viktigste molekylene DNA og RNA, som Seer bærere av cellenes genetiske programmering. bunnfallet i en kolbe. Funksjon i kroppen Zn Fosfor har flere ulike funksjoner, og alle er like viktige. 86 % av kroppens fosfor finnes i bena.

kalsium

oppbygging av cellemembraner (fosfolipider)

fosfor

benbygning

benbygning produksjon av energi på cellenivå

Mn Co

P Fe Kalium

Ca Natrium

Na P

HELSE OG FOREBYGGING

forårsaker stort kaliumtap. Noen hjerte- eller nyresykdommer krever en modifisering av kaliummengden i kosten. Under diuretisk behandling bør kaliuminnholdet økes. S

Natriuminntaket utgjør ingen spesielle problemer for hunder, fordi de ikke svetter, selv Fe under intens fysisk aktivitet, til forskjell fra mennesker og hester. Bare hunder med noen typer hjertesykdommer bør ha et redusert natriuminnhold i fôret. Ved alvorlig diaré bør hydreringspulver brukes i dyrets drikkevann.KDe må være isotoniske, for å kompensere for tapet av elektrolytter, spesielt natrium.

D diaré som Cu for hunder, bortsett Pfra i tilfelle Kaliuminntaket skaper vanligvis ikke problemer

Litt bakgrunnsinformasjon Kalium har en viktig rolle for hjertefunkKalium er et viktig mineralgrunnstoff, et sjonen. For høy urin-pH kan føre til kaliumSe alkalin som ernæringseksperter kaller et makro- mangel. element fordi kroppen trenger store mengder av det. Zn Funksjon i kroppen Dette mineralgrunnstoffet er viktig for cellefunksjonen, sammen med natrium opprettholder det balansen mellom internt og eksternt trykk og spiller en viktig rolle i energiforbrenningen.

Litt bakgrunnsinformasjon Natrium er også detP grunnstoffet som D Natrium er et viktig mineralgrunnstoff, et Curegulerer væskebalansen: følelse av tørst eller utskilling av urin. Dette grunnstoffets funkalkalisk metall, som ernæringseksperter kaller et makroelement fordi kroppen trenger store S sjoner henger nært sammen med funksjonene til kalium. En lett økning av natriumkloridmengder av det. innholdet i mat fremmer drikkelysten og I stimulerer urinproduksjonen. Funksjon i kroppen Dette mineralgrunnstoffet er meget viktig for cellefunksjonene: Se - det opprettholder trykkbalansen mellom innsiden og utsiden av cellen - det har flere viktige funksjoner i cellenes Zn energiforbrenning.

celle balanserte utvekslinger

celle produksjon av energi på cellenivå

balanserte utvekslinger væskeregulering produksjon av energi på cellenivå 645

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:27

Side 646

P Fe K Magnesium

Natriumfosfat

HELSE OG FOREBYGGING

Enkelte natriumfosfater binder seg til kalsium-ioner i spyttet og begrenser slik mineraliseringen av tannstein. Dette fører til en reduksjon i dannelsen av tannstein. Hunder som spiser kroketter dekket med natriumfosfat har betydelig mindre tannstein enn hunder som får de samme krokettene, men uten natriumfosfat.

Magnesiummangel vises i form av nerveproblemer. S Magnesium ble lenge anbefalt for å redusere dannelsen av struvittsteiner. I dag vet man at det å sørge for en lav PH-verdi på urinen er et mye mer effektivt tiltak. Magnesium hindrer dannelsen av kalsiumoksalatsteiner. Hunder I som driver med hundesport trenger større mengder med magnesium.

Litt bakgrunnsinformasjon Natriumfosfat benyttes i mange tannkremer for mennesker for å forbedre munnhygienen. Hos dyr må natriumfosfatet tilføres i form av belegg på kroketter eller tyggebein, slik at det frigis i tyggeprosessen og kommer best i kontakt med kalsiumet i spyttet.

Funksjon i kroppen Litt bakgrunnsinformasjon Zn Magnesium er et jordalkalinmetall og et viktig Magnesium er som kalsium og fosfor, et mineral. Innen ernæring defineres det som et mineral som finnes i skjelettet og som er med makronæringsstoff da kroppen trenger store på å gjøre dette hardt, selv om magnesium er mindre viktig enn de to andre i denne promengder av det. Mnsessen. Magnesium er også viktig for overføringen av nerveimpulser og muskelsammenCotrekninger. Det bidrar slik til kroppens generelle energimetabolisme.

Funksjon i kroppen Kalsium-ioner i spytt danner lett hydroksylapatitt-krystaller som er mineralformen tannstein lages av. Natriumfosfat har evnen til å danne kelater med kalsiumet og slik redusere dannelsen av tannstein. Kalsiumfosfat-komplekset brytes ned i fordøyelsesprosessen og frigis i fordøyelseskanalen hvor de opptas i henhold til dyrets behov.

tannstein

kalsium (Ca2+)

P sanseinntrykk

nevron

natriumfosfat

Kalsiumionene er ikke tilgjengelige for å danne tannstein.

danning

Dav bein

energiproduksjon på cellenivå

S I Se Sink

Kelaterte sporstoffer

HELSE OG FOREBYGGING

Kelaterte elementer, bundet til et molekyl, absorberes lettere av målorganet og er derfor mer effektive. Kelatert sink forbindes for eksempel lettere til hår enn fritt sink, og dette stimulerer hårveksten. Forbedring av den næringsmessige kvaliteten av fôret ved bruk av kelater gjør at dyrets krav til ernæringen og hvert enkelt sporstoff kan oppfylles bedre.

I tillegg til dets samlede effekt på kroppen er dette sporstoffet avgjørende for dannelsen av collagen og kreatin. Det har derfor helbredende egenskaper og fremmer vakker pels. Sinkmangel forekommer oftest hos hunder som spiser fôr av dårlig kvalitet som har mye kli og mineraler som forhindrer opptaket av sink.

Litt bakgrunnsinformasjon Et kelatert sporstoff er sammensatt av et metallisk ion og tre aminosyrer.

Litt bakgrunnsinformasjon Sink er ett av mineralene som omtales som et sporstoff da kroppen bare trenger små mengder av det. Dette er likevel et essensielt sporstoff. Nordiske hunderaser kan ha problemer med opptaket av sink.

lavere avføringstap

Funksjon i kroppen Bruken av denne typen sporstoffer forbedrer fordøyelsen og spesielt opptaket av næringsstoffer i fordøyelsen, som vanligvis er lavere enn 30 % (70 % av mineralene finnes i avføringen). Når sporstoffene kelateres, kan absorberingsraten komme over 60 %.

Funksjon i kroppen Sink er koenzymet i mange forbrenningssystemer. Det er meget viktig for transport av vitamin A i blodet og spiller en viktig rolle i reproduksjonen. Det er også et grunnleggende element for hudens integritet samt for hårkvalitet. Og sist, men ikke minst: Sink bidrar også til elimineringen av laktater som produseres ved kort, intens muskelaktivitet.

stort tap gjennom avføringen

Zn kelaterte sporstoffer

frie sporstoffer

reproduksjonsfunksjon

hud- og hårkvalitet

fordøyelseskanalens vegger blod

646

cellefunksjon

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:27

Side 647

Mn Co Ca

P Jern

Mangan

Mn Co

HELSE OG FOREBYGGING

Jern er et meget viktig næringsstoff i forebyggingen og behandlingen av anemi. Litt bakgrunnsinformasjon Jern er et underordnet mineral, et overgangselement, som i ernæringen klassifiseres som et sporelement på grunn av dets lave kvantitative viktighet, selv om det er meget viktig for kroppen.

Funksjon i kroppen Jern er en viktig bestanddel i hemoglobin, S pigmentet som transporterer oksygen i de røde blodlegemene, og av myoglobin, som gjør den samme jobben i musklene (noe som forklarer I den røde fargen på blod og muskler). Det har også mange enzymatiske funksjoner, spesielt Sefor cellerespirasjon.

Mangan bidrar til å styrke ben og brusk, somCa betyr at dette tilskuddet er spesielt viktig for valper, samt eldre dyr og dyr som lider av osteoartrose.

Litt bakgrunnsinformasjon P Funksjon i kroppen Mangan er et underordnet mineral, et over- Mangan er et sporelement som har en aktiv gangselement, som i ernæringen klassifiseres Ferolle for funksjonen til mitokondriene, cellesom et sporelement på grunn av dets lave kraftverkene, og er viktig for dannelsen av ben kvalitative viktighet, selv om det er meget og leddbrusk. K viktig for kroppen.

Mn hemoglobin

myoglobin

Zn P

blod leverer O2 til organene

Fe leverer O2 til musklene

bruskkvalitet

HELSE OG FOREBYGGING

Dette sporelementet er en av de anti-anemiske faktorene som inkluderer folater, vitamin I B12 og jern. Det lagres i leveren og kan være giftig for noen få hunderaser. Det deltar i dannelsen av melanin, som er et hårpigment.

Litt bakgrunnsinformasjon ZnFunksjon i kroppen Kobber er et underordnet mineral, et over- I kroppen bidrar kobber til opptaket av jern gangselement, som i ernæringen klassifiseres i tarmen og dets inkorporering i hemoglobin. som et sporelement på grunn av dets lave Det er et aktivt grunnstoff i mange enzymer, kvantitative viktighet, selv om det er meget spesielt de som fremmer celleoksidasjon. Det har viktig for kroppen (<10 mg/ kg kroppsvekt). også en rolle i dannelsen av collagen i senene Det meste av kobberet i blodet lagres i leveren. og myelinet i nervesystemet. Det kan være giftig i for store mengder, som for noen predisponerte raser eller avlslinjer av hunder.

Uten jod kan ikke skjoldbruskkjertelen fungere, noe som vil føre til struma og forstyrre hele forbrenningssystemet. Litt bakgrunnsinformasjon Jod er et underordnet, ikke-metallisk mineral, som i ernæringen klassifiseres som et sporstoff på grunn av dets lave kvantitative viktighet, selv om det er meget viktig for kroppen.

Funksjon i kroppen Dette sporelementet kommer inn i kroppen i sammensetningen av skjoldbruskhormonene, som det bidrar til å danne.

skjoldbruskhormoner:

I I

triiodotyroksin

tetraiodotyroksin

fordøyelseskanal skjoldbruskkjertel

hårfarge

celleoksidasjon

S Jod

Kobber

HELSE OG FOREBYGGING

funksjonen til mitrokondriene

Cu Mn S Co I Ca Se

dannelse av hemoglobin

T3 I

blod I I

I I

647

03-07-11 K

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

09:27

Side 648

S I Selen Se Zn

HELSE OG FOREBYGGING

Som andre antioksidanter spiller selen en komplementær rolle i kampen mot alle typer oksidativt stress som kroppen utsettes for, som aldring, intens fysisk aktivitet, forurensning, kreft og betennelsessykdommer. Litt bakgrunnsinformasjon Selen er et underordnet, ikke-metallisk mineral, som i ernæringen klassifiseres som et sporstoff på grunn av dets lave kvantitative viktighet, selv om det er meget viktig for kroppen.

Funksjon i kroppen Dette sporstoffet er en antioksidant som arbeider sammen med vitamin E for å beskytte alle cellemembraner, spesielt de til muskelcellene.

det indre cellemiljøet: funksjon til polyfenoler funksjon til Se

cellemembran: funksjon til vitamin C og E funksjon til Se

cellekjerne: funksjon til polyfenoler

kroppscelle

VITAMINER Ordet vitamin kommer fra tiamin, som var det første stoffet som fikk denne betegnelsen. Tiamin er et vitamin som har en viktig funksjon i forebygging av sykdommen beriberi. Begrepet vitamin er etter hvert blitt utvidet til å dekke andre stoffer som har lignende funksjoner. Vitaminene deles inn i to grupper: Vitaminer som oppløses i fett – fettløselige vitaminer (A, D, E, K) – og vitaminer som oppløses i vann – vannløselige vitaminer (B, C). Hvis inntaket av vitaminer er for stort, kan fettløselige vitaminer samles opp i kroppen og bli giftige. Vitaminer finnes i mange ingredienser, og de kan også tilsettes i ren form. Siden vitaminer er naturlig ømtålige stoffer, er de følsomme for lys, varme og oksygen, så de må beskyttes under tilberedelsesprosessen.

648

Hvert vitamin er involvert i flere ulike funksjoner, men for å forenkle litt, har vi her listet opp de viktigste funksjonene de ulike vitaminene har i kroppen.

Fettløselige vitaminer Vitamin A Vitamin D Vitamin E Vitamin K

syn, regenerering av huden forbrenning av kalsium og fosfor beskyttelse mot celleoksidering koagulasjon

Vannløselige vitaminer B1 (tiamin) B2 (riboflavin) B5 (pantotensyre) B6 (pyridoksin) Kolin B12 (cyanocobalamin) og folsyre B3 (niacin) H (biotin) C (askorbinsyre)

nervesystem hud vekst, hud celleenergi dannelse av fosfolipider dannelse av blodceller hud, celleenergi hud, hår antioksidant

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:29

nevrotransmitter

Side 649

vitamin B1

“

Ordet vitamin kommer fra tiamin, som var det første stoffet som fikk denne betegnelsen.Tiamin er et vitamin som har en viktig funksjon i forebygging av sykdommen beriberi.”

sanseimpuls sanseimpuls

nevroner (nerveceller)

Vitamin B1 bidrar til å danne acetylkolin, en nevrotransmitter.

Vitamin A

Vitamin D

også kjent som retinol

også kjent som kalsiferol vitamin D2: ergokalsiferol vitamin D3: kolekalsiferol

HELSE OG FOREBYGGING

Vitamin A-mangel forårsaker: - øyeproblemer (redusert nattsyn, uklare hornhinner, tørre bindehinner (konkunktiva)) - hudproblemer (tørr hud, atrofi av talgkjertlene) - reproduksjonsanomalier - økt mottakelighet for infeksjoner og lungekomplikasjoner. Overskudd av vitamin A er også skadelig for kroppen (leddproblemer, reproduksjonsproblemer).

Vitamin D-mangel fører til: - rakitt (sjelden hos hunder) - osteomalasi (ledd- og muskelsmerter, benfrakturer). Hos valper av store raser er overskudd av vitamin D mer vanlig enn en mangel. Overdrevent inntak forårsaker alvorlige skader i leddflaten (osteokondritt).

Litt bakgrunnsinformasjon I antikken ble lever brukt til å behandle noen synsproblemer. Vitamin A ble isolert i 1913 og dets kjemiske struktur ble kartlagt i 1931. Det er et langkjedet alkohol som er fettløselig. Det absorberes i tynntarmen og lagres i leveren. Betakaroten er en forløper for vitamin A hos hunder.

Funksjon i kroppen - Syn: tilpasning til mørke. - Reproduksjon: dannelse av visse hormoner. - Metabolisme: dannelse av proteiner. - Hud og hår: regulerer veksten av hudceller og talgproduksjonen. Vitamin A hjelper til med å bekjempe seborré og flass som ofte oppstår etter kløe. Det er aktivt i synergi med sink og svovelaminosyrer.

Litt bakgrunnsinformasjon Fiskeleveroljens evne til å forebygge rakitt ble oppdaget i 1782 og vitamin D ble isolert i 1932. Dette fettløselige vitaminet tilføres i maten. Mennesker og planteetere er i stand til å danne vitamin D ved å omforme hudsteroler som følge av en reaksjon på sollys. For å være aktivt i kroppen må vitamin D først omdannes i leveren, deretter i nyrene.

Funksjon i kroppen Vitamin D spiller en viktig rolle i reguleringen av forbrenningen av kalsium og fosfor: - økt tarmopptak av kalsium og fosfor - optimalisering av kalsiumopptaket i skjelettet - reduksjon av kalsium- og fosfortap i urinen.

For å være aktivt i kroppen må vitamin D først omdannes i leveren, deretter i nyrene.

tarmer helt lyst hjerne

blod

iodopsin

iodopsin rhodopsin vitamin A

mørke rhodopsin

De ulike formene for vitamin A (f.eks. retinol) deltar i dannelse av de netthinnepigmentene som er nødvendige for fargesyn (iodopsin for tapper) og nattsyn (rhodopsin for staver).

blod

lever nyre Ca P

P Ca

kalsium fosfor vitamin D 25- hydroksykolekalsiferol 1.25-dihydroksykolekalsiferol

649

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:29

Side 650

Vitamin E

Vitamin K

også kjent som tokoferol

også kjent som fyllokinon, menakinon-7 (MK-7)

HELSE OG FOREBYGGING

Vitamin E brukes i ernæringen for å forebygge eller behandle mange sykdommer forårsaket av oksidativt stress i cellene (fysiske anstrengelser, forurensning) og av aldring (hjerte- og karsykdommer, grå stær, degenerative nevrologiske sykdommer).

Vitamin K-mangel fører til blødninger i fordøyelsessystemet, nesen, huden og hjernen, fordi blodet ikke lengre koagulerer. Disse små, noen ganger umerkelige, blødningene kan føre til amnesi (mangel på røde blodceller som transporterer oksygen i blodet). Et kosthold med tilstrekkelig vitamin K vil forebygge slike blødninger.

Litt bakgrunnsinformasjon Vitamin E ble oppdaget i 1920 som en fruktbarhetsfaktor og det ble isolert i 1936. Det var ikke før i 1980-årene at vitaminets viktige rolle som antioksidant for cellene ble bevist. Vitamin E er et fellesbegrep som dekker flere stoffer. Alfatokoferol er den vanligste formen. Det er den som er den mest aktive antioksidanten i cellemembranene. Vitamin E lagres i kroppens fettvev, leveren og i musklene.

Funksjon i kroppen Vitamin E beskytter cellene mot frie radikaler. Frie radikaler kalles oksygenreaktive stoffer og er naturlige produkter av cellene under biologisk oksidasjon. De er vanligvis del av kroppens naturlige forsvar, men balansen mellom antioksidanter og frie radikaler er forstyrret, og resultatet er oksidativt stress. Generelt sett bidrar vitamin E til: - å beskytte cellemembranene - å bekjempe de biologiske effektene av stress - å styrke immunforsvaret.

Litt bakgrunnsinformasjon I 1929 påviste forskerne en blødningshemmenede kostholdsfaktor. Vitamin K ble isolert og fikk navnet sitt i 1936, men dette vitaminet er i virkeligheten en gruppe med flere fettløselige stoffer som ligner hverandre og påvirker koagulering av blodet under visse forhold gjennom komplekse, biokjemiske mekanismer. Vitamin K innsprøytes ofte ved forgiftning av stoffer som forhindrer at blodet koagulerer, (antikoagulanter) f.eks. når dyr får i seg rottegift.

Funksjon i kroppen Vitamin K er en kofaktor for mange enzymer, noe som betyr at disse enzymene er avhengig av dette vitaminet for å kunne være effektive. Vitamin K er meget viktig for noen blodkoagulerende prosesser. Det har også en funksjon i proteinforbrenningen og hjelper til med å binde kalsium i skjelettet.

K K

tarmenzymer vitamin E og C

celle

K frie radikaler

frie radikaler

tarmceller

blod sår (blødning)

koagulasjon

Tiamin

Riboflavin

også kjent som vitamin B1, blødningshemmende faktor

også kjent som vitamin B2

HELSE OG FOREBYGGING

Vitamin B1-mangel forårsaker beriberi hos mennesker og dyr (tretthet, muskelsvakhet, gåog synsproblemer). Et balansert kosthold bidrar til å forebygge denne sykdommen.Vitamin B1 er også et viktig stoff i forebyggingen og behandlingen av blant annet degenerative nervesykdommer og noen hjertesykdommer.

Vitamin B2 bidrar til kvaliteten på hud og pels. Mangel fører til endringer i huden rundt øynene og på magen.

Litt bakgrunnsinformasjon Tiamin var det første vitaminet som ble oppdaget. Beriberi var kjent blant risspisere i Kina allerede år 2600 før Kristus, men det var ikke før i 1885 at den næringsmessige opprinnelsen ble bevist, og tiamin ble ikke identifisert før 1910. Tiaminmangel forårsaker sykdommen. Dette viktige aminet – som fikk navnet “vitamin” – er vannløselig og konsentrert i hjertet, nyrene, leveren og hjernen.

Funksjon i kroppen Tiamin er et viktig stoff som er involvert i mange komplekse biokjemiske reaksjoner som skaper energi til cellene. Men fremfor alt er det uunnværlig for nervesystemet, der tiaminets funksjon er dannelse av nevrotransmitteren acetylkolin, som overfører sanseimpulser fra ett nevron til et annet.

Litt bakgrunnsinformasjon Etter at det først ble forvekslet med vitamin B1, ble riboflavin endelig oppdaget i 1937, men det var ikke før i 1980-årene at et antall sykdommer ble identifisert med meget generelle symptomer, som ble forårsaket av en mangel på dette vitaminet. Det er vannløselig.

Funksjon i kroppen Riboflavin er et koenzym. Dette betyr at det er av avgjørende viktighet for et gitt enzyms funksjon i mange biokjemiske reaksjoner, inkludert omdannelsen av fett til energi, nedbrytning av aminosyrer og funksjonen av cellenes kraftverk.

karbohydrater

proteiner

lipider nevrotransmitter

vitamin B1

“Krebs-syklus” sanseinntrykk nevron (nervecelle)

650

energi

sanseinntrykk

cellenes kraftverk Vitamin B1 spiller en rolle i dannelsen av nevrotransmitteren acetylkolin.

respiratorisk kjede

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:29

Side 651

Pantotensyre

Pyridoksin

også kjent som vitamin B5

også kjent som vitamin B6

HELSE OG FOREBYGGING

Dette vitaminet forekommer i mange matvarer, så mangel på pantotensyre er svært sjeldent. Symptomene på en slik mangel er svært generelle.

Pyridoksinmangel viser seg som hud-, nerve- og blodanomalier. Pyridoksin bidrar til å forebygge eller behandle noen sykdommer som rammer ulike organer.

Litt bakgrunnsinformasjon Lipmans oppdagelse av pantotensyre – sammensatt av et sentralt molekyl for funksjonen av cellens energiproduksjon (koenzym A) – ble belønnet med Nobelprisen i kjemi i 1953, noe som understreker viktigheten av dette vitaminet.

Litt bakgrunnsinformasjon Pyridoksin eller vitamin B6 ble ikke oppdaget og isolert før på midten av 1920-tallet, og forskerne er fremdeles ikke ferdig med å kartlegge dets funksjoner i kroppen, som ser ut til å være mangfoldige.

Pantotensyre arbeider sammen med andre elementer i vitamin B-gruppen (niacin, kolin og inositol) og histidin, en spesiell aminosyre, og beskytter huden meget effektivt. Den fremmer dannelsen av hudlipider, spesielt ceramider, og bidrar til å begrense uttørking av huden.

Funksjon i kroppen Vitamin B6 fungerer som et koenzym i mange enzymsystemer, og har derfor flere ulike roller i ulike forbrenningsmekanismer, spesielt forbrenningen av aminosyrer.

Funksjon i kroppen Pantotensyre inngår i sammensetningen av koenzym A, som er involvert i nesten all type forbrenning (karbohydrater, lipider, proteiner) for å produsere energi til cellene.

dannelse av røde blodlegemer

glukose aminosyrer

fettsyrer

“Krebs-syklus”

omsetting av aminosyrer (dannelse, ødeleggelse)

energi

koenzym A

karbohydratforbrenning (forbruk av glykogen)

cellens kraftverk fettforbrenning (dannelse av karnitin)

respiratorisk kjede

Vitamin B12

Niacin

også kjent som kobalamin

også kjent som vitamin B3, nikotinsyre, nikotinamid

HELSE OG FOREBYGGING

Aldring, vegetarianisme og fordøyelsesproblemer kan føre til mangel på vitamin B12, og dette tapet må kompenseres gjennom kostholdet. Det samme gjelder for noen krefttyper.

Niacin hjelper til å forebygge pellagra, en alvorlig sykdom som rammer huden, fordøyelsessystemet, psyken og blodet. Hos hunder og katter bidrar niacin til sunn hud og glansfull pels.

Litt bakgrunnsinformasjon Den anemiforebyggende funksjonen til kalvelever ble oppdaget i 1925. Den gang ble det oppdaget en ytre kostholdsfaktor, som ikke ble isolert før midten av forrige århundre, da den fikk navnet B12. Dette er det eneste vitaminet som inneholder et mineral (kobolt) i den kjemiske sammensetningen.

Funksjon i kroppen Vitamin B12 er involvert som koenzym i mange livsviktige biokjemiske reaksjoner og spiller en viktig rolle i dannelsen av proteiner og produksjonen av røde blodceller.

Litt bakgrunnsinformasjon Vitamin B3 har fått sitt navn fordi den forhindrer pellagra hos mennesker. Pellagra er en sykdom som gjør huden ru. Niacinmangel hos hunder forårsaker dermatitt rundt buken og bakbena, noe som kan skje hvis fôret har for lite innhold av animalske ingredienser og tilskudd av vitaminer i B-gruppen.

bekjemper aldring

Funksjon i kroppen Aktiveringen av niacin hjelper kroppen med å gjennomføre alle de oksidasjons-/reduksjonsreaksjonene som er helt nødvendige for produksjonen av energi fra fett og sukker. Sammen med andre vitaminer i B-gruppen (pantotensyre, kolin og inositol) og histidin, en spesiell aminosyre, arbeider niacin meget effektivt for å beskytte huden. Det fremmer dannelsen av hudlipider, spesielt ceramider, og hjelper til med å begrense uttørking av huden.

karbohydrater lipider

proteiner

bekjemper anemi

“Krebs-syklus” dannelse av proteiner

energi cellens kraftverk respiratorisk kjede

651

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

HELSE

03-07-11

09:29

Side 652

Biotin

Folsyre

også kjent som vitamin B8 eller vitamin H

også kjent som folat, vitamin B9

HELSE OG FOREBYGGING

OG FOREBYGGING

Dette er et av de vitaminene som har størst positiv innvirkning på hunders hud og pels. Det deltar direkte i nervesystemets funksjoner. Litt bakgrunnsinformasjon Biotin ble oppdaget på 1990-tallet i forbindelse med forskning på “eggehvitesykdom”: hudskader, hårtap og nevromuskulære problemer som skyldes inntak av store mengder rå eggehviter. Sykdommen kan helbredes ved å varme eggehvitene og tilsette gjær. Absorberingen av biotin (et vitamin som forekommer i gjær) i tarmene, forhindres faktisk av et antibiotinsstoff som finnes i rå eggehvite, avidin.

Funksjon i kroppen Biotin er involvert i katabolismen (kjemisk nedbrytning) av glukose, fettsyrer og noen aminosyrer. Det er meget viktig for dannelsen av enkelte fettsyrer.

Folsyre er involvert i utviklingen av vevet i nervesystemet. En mangel forårsaker deformasjon (som spina bifida) hos fosteret. Folsyretilskudd til drektige tisper har vist seg å ha en meget fordelaktig effekt ved å redusere forekomsten av ganespalte hos nyfødte valper. Folsyre har også en forebyggende rolle i forhold til anemi. Litt bakgrunnsinformasjon Folsyre ble oppdaget i midten av siste århundre og er et vannløselig vitamin som lagres i dyrets lever. Dette vitaminet er nå bedre kjent som B9, men folater ble tidligere ofte kalt vitamin M eller vitamin Bc eller L. casei-faktor.

Funksjon i kroppen Folsyre er en B-vitamingruppe som er meget viktig for rask celledeling (f.eks. hos fostre). Dette vitaminet er involvert i dannelsen av viktige DNA-komponenter. Under dannelsen og utvikling av fosteret fungerer fosteret som en folsyrepumpe, og tispen kan lett utvikle mangelsymptomer hvis hun ikke får nok folsyre.

glukose aminosyrer

fettsyrer

folsyre

“Krebs-syklus” cellens kraftverk

pels og hud respiratorisk kjede

dannelse av DNA

Kolin og inositol

dannelse av røde blodceller

Vitamin C også kjent som askorbinsyre

HELSE OG FOREBYGGING

Kolin og inositol bidrar til å forebygge patologisk oppsamling av fettsyrer i leveren. Disse stoffene, som lett kan bli assimilert i vitaminer, er lipotropiske faktorer.

Vanligvis er det ikke nødvendig å gi hunder tilskudd av vitamin C, bortsett fra når leveren deres ikke kan produsere nok. Dette vitaminet bidrar til å forebygge eller behandle sykdommer som henger sammen med aldring, cellestress som oppstår på grunn av fysisk aktivitet og degenerering av ledd (artritt) etc.

Litt bakgrunnsinformasjon Kolin og inositol er ikke vitaminer i den korrekte betydningen av ordet, selv når de er forbundet med gruppe B-vitaminer. Kroppen kan danne kolin i leveren, men produksjonen er ikke alltid tilstrekkelig til å dekke behovet, og det er lurt å gi tilskudd gjennom kostholdet. Kroppens celler og tarmbakteriene er derimot i stand til å omforme glukose til inositol.

Funksjon i kroppen Kolin og inositol arbeider sammen for å bygge cellemembranene. De er forbundet med andre gruppe B-vitaminer og histidin, og innehar en positiv rolle i beskyttelsen av huden mot uttørking. Kombinert med fosfor blir kolin til lecithin, en spesiell form for fosfolipid i cellemembranene og blodlipoproteinene. Kolin deltar også i dannelsen av acetylkolin, en meget viktig mediator i nerveendene. Inositol er en integrerende del av det myelinlaget som omgir nervene.

Litt bakgrunnsinformasjon Skjørbuk – vitamin C-mangel – er en tilstand som har vært kjent lenge (sjømenn spiste sitroner for å forebygge det). Askorbinsyre er egentlig ikke et essensielt vitamin i hundeverdenen, fordi hunder under normale forhold kan danne nok av det.

nevron hudbeskyttelse dobbelt fosfolipidisk lag

celle

652

inositol kolin

vitamin C

frie radikaler

Frigjøring av acetylkolin mellom to synapser for overføring av nerveimpulser.

frie radikaler celle

nervelag (myelin) synapse

Funksjon i kroppen Askorbinsyre er ansvarlig for flere livsviktige kroppsfunksjoner, som: - nøytralisering av frie radikaler (antioksidativ stresseffekt): vitamin C muliggjør regenerering av vitamin E, selv en kraftfull, naturlig antioksidant - forbrenning av jern - noen immunreaksjoner mot infeksjon.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

ANDRE NÆRINGSSTOFFER I dag har noen typer fôr mer ambisiøse mål enn bare å oppfylle ernæringsbehov ved å unngå overskudd og mangler. Når det gjelder helsekost, lønner det seg å undersøke utvalgte næringsstoffer som kan ha en tilleggsverdi når det gjelder å forebygge sykdommer, forsinke degenerative prosesser som aldring eller ganske enkelt forbedre dyrenes velvære. Begrepene “nutrasøytisk” og “helsekost” brukes noen ganger i sammenheng med næringsstoffer som ikke er livsnødvendige, men som kan gi bedre livskvalitet. Denne meget heterogene gruppen stoffer, som hele tiden blir stadig større ettersom kunnskapen vår om ernæring øker, omfatter stoffer så varierte som antioksidanter som kjemper mot frie radikaler, stoffer som beskytter leddene, grønnsaksekstrakt som øker hudens beskyttelsesevne, bakterier for å balansere tarmfloraen etc.

09:29

Side 653

Listen er meget lang, så vi har valgt ut noen få viktige stoffer. Disse andre næringsstoffene kan ha kortsiktige eller langvarige effekter. Kortsiktige effekter er forbedring av kroppens funksjonsevne eller reduksjon av uønskede fenomener, som smertefulle ledd, hudirritasjoner eller fordøyelsesproblemer. På lengre sikt er målet å minimere hyppigheten av eksterne angrep og begrense effekten aldringsprosessen har på visse organer. Disse næringsstoffene påvirker både dyrets kropp og sinn – de kognitive evnene. Tilførsel av antioksidanter fra tidlig alder bidrar for eksempel til å motvirke utvikling av grå stær hos aldrende hunder og forekomsten av noen atferdsproblemer som henger sammen med manglende tilpasningsevne. Mange studier av mennesker har bevist effektiviteten til antioksidanter når det gjelder forebygging av nevrologiske sykdommer som Parkinsons og Alzheimers.

Vann

Antioksidanter

HELSE OG FOREBYGGING

Fri adgang til rent drikkevann bidrar til å forebygge dehydrering.Tegn på dehydrering er tørr hud som mangler elastisitet når man klyper i den, blodkapillarer som ikke fylles opp lett, en høyere hjertefrekvens og høy feber. Hunder som er 10 % dehydrert har større sannsynlighet for å dø. Det er viktig å overvåke hvor mye vann en hund drikker, spesielt gjelder dette eldre dyr. Hvis hunden drikker mye vann, kan det være et tegn på diabetes mellitus eller starten på nyresykdom.

Kartleggingen av antioksidantenes funksjoner er et av de viktigste temaene for aktuell medisinsk forskning. Disse funksjonene inkluderer kampen mot aldring, forebygging og behandling av hjerte- og karsykdommer, noen krefttyper, nervesykdommer, grå stær og medisinske problemer som skyldes fysiske anstrengelser.

Litt bakgrunnsinformasjon Vann (H2O), den mest kjente av alle organiske forbindelser, utgjør en stor del av dyrs kropp (75 % ved fødselen og 60 % i voksen alder). Vann er det viktigste næringsstoffet for opprettholdelse av liv, og deltar i alle de viktigste fysiologiske funksjonene. Kroppsfett inneholder bare 15 % vann, skjelettet 50 %, muskler 75 % og blod 83 %.

vann i åndedrett

Funksjon i kroppen Vann har mange livsviktige oppgaver: - ideelt oppløsningsmiljø for nærings- og avfallsstoffer - optimalt miljø for alle biokjemiske reaksjoner - regulering av kroppstemperatur - smøring av leddene, øynene og det indre øret (overføring av lyder) etc.

tørst: regulering ingen transpirasjon

vann i avføring

Litt bakgrunnsinformasjon Antioksidanter hjelper kroppen med å bekjempe den destruktive effekten av frie radikaler (bedre kjent som “oksygenreaktive arter”), som er ustabile stoffer som avledes fra oksygen som kontinuerlig produseres av kroppen. Produksjonen av frie radikaler øker ved betennelser, stimulasjon av immunsystemet og utsetting for giftstoffer.

vitamin C og E påvirker cellemembraner

ultrafiolett lys

polyfenoler påvirker cellekjernene

forurensning metabolsk vann vann til drikke og vann i mat

O2 stress

vann i urinen

Funksjon i kroppen Antioksidanter beskytter cellemembraner og cellekjerner mot frie radikaler, som bombarderer cellene uten å gjennomtrenge dem. Kroppen har stor evne til å forsvare seg mot disse angrepene, væpnet med enzymer (superoksid dismutase, glutation peroksidase og katalase) og endogene stoffer og antioksidantstoffer i kosten. Forstyrrelse av dette naturlige forsvarssystemet fører til oksidativt stress.

dårlig kosthold

frie radikaler lutein og betakaroten påvirker innsiden

653

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:29

Side 654

Karotenoide pigmenter

Polyfenoler

eksempler: betakaroten (eller provitamin A), lykopen, lutein og zeaxantin.

HELSE OG FOREBYGGING

Karotenoidene er en gruppe guloransje pigmenter som har antioksidantfunksjoner. Lutein og zeaxantin er pigmenter i øyelinsen og netthinnen som absorberer UV-stråler og fungerer som et filter for netthinnecellene. Hos mennesker er risikoen for grå stær omvendt proporsjonal med mengden lutein som inntas. Tilskudd anbefales også for mennesker som lider av netthinnedegenerasjon (makuladegenerasjon). Lutein beskytter spesielt stavcellene, mens zeaxantin beskytter tappene i netthinnen.

Polyfenoler utgjør en familie av viktige antioksidanter som beskytter cellemembranen og DNA, og derved forebygger noen genforandringer som forårsaker kreft.

Litt bakgrunnsinformasjon Hunder kan omforme betakaroten fra vegetabilske kilder til vitamin A. Funksjon i kroppen Karotenoider er naturlige antioksidanter som stimulerer immunsystemet. Hos tisper fremmer betakaroten produksjonen av progesteron og østrogen, hormoner som bidrar til atferdsendringer under løpetiden og å forberede liv-

moren på en mulig drektighet. Gjennom disse hormonene skaper betakaroten i maten et gunstig miljø for utvikling og vekst av fosteret. Det skjer en synergi mellom de ulike karotenoide pigmentene: lutein muliggjør regenerering av zeaxantin, som regenererer betakaroten, som igjen regenererer lykopen.

Litt bakgrunnsinformasjon Epidemiologiske studier av mennesker har vist en positiv sammenheng mellom regelmessig, moderat inntak av rødvin – en konsentrert kilde til polyfenoler – og en lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer (f.eks. aterosklerose). Dette fenomenet kalles ”det franske paradokset”. På den andre siden rammes hunder bare sjelden av aterosklerose, fordi de har mindre LDL-kolesterol (”lipoproteinkolesterol med lav tetthet”) enn mennesker.

frie radikaler

cellemembran

lutein

cellekjerne

lutein beskytter cellemembranen

hjerte

polyfenoler

forbedring av blodomløpet

munnhygiene

nyre

Glukosamin

antioksidantaktivitet

Kondroitin

HELSE OG FOREBYGGING

Dette næringsstoffet anbefales for forebygging og behandling av osteoartritt hos store hunder, hunder som driver sport eller eldre hunder. Jo tidligere det tilsettes kosten, jo bedre er sjansene for å begrense den uunngåelige degenereringen av brusk.

Dette næringsstoffet forebygger og behandler osteoartritt hos store hunder, hunder som driver sport eller eldre hunder. Jo tidligere det tilsettes kosten, jo bedre er sjansene for å begrense den uunngåelige degenereringen av brusk.

Litt bakgrunnsinformasjon Det er en del av innholdet i glykosaminoglykaner (GAGer), som er grunnleggende komponenter i dannelsen av leddbrusk. Funksjon i kroppen Glukosamin er et av de viktigste stoffene som er involvert i styrking av leddbrusk og bidrar til leddbruskens elastisitet. Hovedfunksjonen

er å stimulere dannelsen av ny brusk. Derfor er glukosamin en perfekt samarbeidspartner for kondroitin, som hemmer nedbrytning av gammel brusk. Glukosamin har en begrenset betennelseshemmende effekt.

Litt bakgrunnsinformasjon Kondroitinsulfat er et karbohydrat som inngår i glykosaminoglykaner (GAGer), som er grunnleggende komponenter i dannelsen av leddbrusk. GAGer er svovelderivater med en høy molekylmasse som kontrollerer proteoglykaners evne til å holde på vann. GAGer bidrar til å tilføre brusk næring.

kondroitin sinker enzymenes nedbrytning av brusk etter oralt inntak konsentreres glukosamin i den synoviale væsken

654

Funksjon i kroppen Den viktigste positive effekten av polyfenoler er deres virkning på frie radikaler, slik at skadelige effekter av oksidativt stress begrenses. Tilsetting av grønn-te-polyfenoler i kosten kan forbedre munnhygienen. Noen forbindelser hemmer veksten av plakkbakterier i munnen, som forårsaker tannkjøttsykdommer, et vanlig problem blant eldre dyr. Den positive effekten av flavonoler, en spesiell type polyfenoler, er også blitt observert for nyre- og hjertesykdommer. De stimulerer produksjonen av nitrogenoksid, og har derved en avslappende virkning på de glatte muskelfibrene i blodkarene. Daglig tilskudd av flavonoler fører til reduksjon av blodtrykket.

glukosamin stimulerer celleregenerering i brusken

brusk skadet av aldring

Funksjon i kroppen Kondroitin er en av de viktigste GAGene, som er essensielle komponenter av brusk. De bidrar til å holde brusken elastisk, og reduserer skadelige belastninger på leddene. Kondroitinets viktigste funksjon er å hemme effekten av enzymene som forårsaker permanent skade på brusk. Kondroitin og glukosamin utfyller hverandre da glukosamin fremmer produksjonen av ny brusk.

brusk skadet av aldring

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:29

Side 655

GLM

Fruktsyrer

grønnleppet musling

(garcinia cambodgia)

HELSE OG FOREBYGGING

Ekstrakt av grønnleppet musling (GLM) har interessante egenskaper for forebygging og behandling av osteoartritt. Flere studier viser at hundepasienter får mindre smerter og bedre leddmobilitet når de får GLM-tilskudd. GLM bidrar til å begrense betennelse, opprettholde bruskens integritet og bekjempe oksidative skader.

Ekstrakter av garcinia cambodgia brukes for å begrense lipogenesis hos mennesker.

Litt bakgrunnsinformasjon Ferske, rå muslinger er tradisjonelle ingredienser i kostholdet til urbefolkningen maoriene som lever langs kysten av New Zealand. Forekomsten av osteoartritt er lavere blant denne kystbefolkningen enn for mennesker som lever i innlandet, og dette har ført til flere studier av dette fenomenet, og de betennelseshemmende egenskapene til muslingene ble raskt bevist.

Litt bakgrunnsinformasjon De aktive ingrediensene er hydroksysitrater (alfahydroksysyre), mer kjent som “fruktsyre.”

Funksjon i kroppen Muslingene som høstes langs kysten av New Zealand drar fordel av en konstant forsyning av marine næringsstoffer som kommer med havstrømmene. Muslingene fungerer som sjøvannsfiltre, de holder tilbake de viktigste næringsstoffene. Som et resultat av dette inneholder GLM et stort antall potensielt aktive stoffer som bekjemper betennelse i leddene: omega 3-fettsyrer, kondroitin, glutamin, vitamin E og C og sporelementer (sink, kobber, mangan).

Funksjon i kroppen De forventede fordelene er forebygging av lipogenese i leveren og reduksjon av energiopptaket. Hvordan fruktsyrene faktisk fungerer er ennå ikke kjent.

lipider

lipidlagring

vektøkning

lipider

GLM har vist seg å ha en kraftig betennelseshemmende effekt hos dyr som har smerter i leddene (osteoartritt).

motvirkning av lipidlagring i leveren

Aloe vera

bedre vektkontroll

Kurkumin

HELSE OG FOREBYGGING

Aloe vera har flere egenskaper som virker sammen og har en meget positiv effekt på huden. Det aktiverer dannelsen av kollagen, som er et meget nyttig, helbredende middel når det brukes lokalt på forbrenninger. Aloe vera virker også betennelseshemmende, stimulerer immunforsvaret (forebygger lokale betennelser) og bekjemper celleoksiderende mekanismer.

Kurkumin er ett av stoffene i gurkemeieekstrakt med anerkjente positive effekter på huden og hudskader. Kurkumin beskytter også leveren og bekjemper amyloid, noe som kan beskytte mennesker mot aterosklerose. De siste laboratorietestene indikerer også at kurkumin kan forebygge svulster.

Litt bakgrunnsinformasjon De terapeutiske fordelene til aloe vera var kjent så tidlig som 1 500 år før Kristus av de gamle egypterne for å behandle forbrenninger, infeksjoner og hudparasitter. På latin betyr aloe ”plante”, og vera betyr ”sann”.

Funksjon i kroppen Aloe veras helbredende egenskaper kan oppnås ved påføring lokalt eller ved å inntas oralt. Disse egenskapene skyldes trolig en synergisk effekt av spesifikke polysakkarider – som acemannan – og høye konsentrasjoner av aminosyrer, vitamin E og C, sink og essensielle fettsyrer.

Litt bakgrunnsinformasjon Fargen på kurkumin er sterkt guloransje, og den brukes i matindustrien som fargestoff, i for eksempel sennep.

Funksjon i kroppen Kurkumin virker på flere ulike måter for å fremme helbredelsesprosessen av huden: - det har antioksiderende og betennelseshemmende egenskaper - det fremmer helberedelsesprosessen - det regulerer immunreaksjoner, spesielt i atopiske og allergiske tilstander - det har en antibakteriell effekt.

overflateeffekter: fremmer helbredelse og bekjemper bakterieinfeksjoner

skadet hud

mellomnivåeffekter: antioksidant og betennelseshemmende egenskaper

sunn hud

Effektene av aloe vera kan oppnås ved lokal påføring, men dette stoffets helbredende evne kan også gjøres bruk av via kosttilskudd.

dybdeeffekter: regulering av immunreaksjoner

655

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:29

Side 656

Zeolitt

Probiotika

HELSE OG FOREBYGGING

Et probiotika er en levende organisme som gis oralt og har positive effekter på balansen i tarmfloraen, som kan bidra til å forebygge eller behandle fordøyelsesproblemer hos dyr. Regelmessig bruk av probiotika kan også ha en positiv effekt på helsen generelt sett, og spesielt på immunforsvaret.

Inkludering av zeolitt i maten er en god måte å forebygge og behandle diaré på. Zeolitt absorberer overskuddsvannet i fordøyelseskanalen som karakteriserer diaré, men det binder også visse giftstoffer som er ansvarlig for økt utskilling av vann mot tarmlumenet.

Litt bakgrunnsinformasjon Mer enn 90 % av kroppens cellers er faktisk bakterier i fordøyelseskanalen. Endetarmen kan inneholde opptil 10 billioner bakterier per gram!

Litt bakgrunnsinformasjon Zeolitter er leirestoffer, naturlige mineraler sammensatt av mikroskopiske blader av aluminiumsilikat. I noen år er de blitt brukt til behandling av diaré, på samme måte som smectitt, en annen leire. Zeolitter er uoppløselige mineralsalter som, sammenlignet med andre leiretyper, er meget porøse – noe som betyr at de kan absorbere 50 % av sitt eget volum.De har et stort overflate areal, mer enn 100 m2 per gram.

mennesker er regelmessig inntak av gjærede melkeprodukter (som yoghurt) basert på det samme prinsippet. En spesiell lactobacillistamme (lactobacillus acidophilus) kan påskynde bedringsprosessen til hunder som har hatt klinisk bakteriell enteritt.

Funksjon i kroppen Probiotika er “vennligsinnede” bakterier som er i stand til å kolonisere tarmene på bekostning av potensielt skadelige bakterier. Hos

Probiotika regulerer bakeriefloraen i tarmene. Det hindrer spredning av uønskede bakterier, og begrenser slik risikoen for infeksjoner og gjæring.

Funksjon i kroppen Zeolitter har tre hovedeffekter på dyrs fordøyelseskanal: - de danner et beskyttende belegg på overflaten av slimhinnene i tarmen - de absorberer overskuddsvann - de absorberer giftstoffer. Zeolitter bidrar til å gjøre ben sterkere ved å støtte absorberingen av kalsium. De forstyrrer ikke absorberingsmekanismene i fordøyelsen.

passasje av uendrede næringsstoffer

absorbering av giftstoffer

fordøyelseshastighet

absorbering av vann probiotika

tarmvegg

tarmer

“dårlige” bakterier

gradvis beskyttende belegg for slimhinnene i tarmen

tarmpassasje

beskyttende zeolitt

Virkeområder til antioksidanter polyfenoler vitamin C vitamin E lutein taurin

! " ! $ ! " ! $ ! '

! & ! ' ! # ! % ! $ ! ' ! # ! ' ! &

! #

! $ ! "

! '

! &

Opprinnelsen til hvetegluten Hvetekorn

! "

656

1. Inne i cellekjernen (DNA) 2. Mitrokondrier 3. Lysosom

4. Cellemembraner 5. Endoplasmisk reticulum 6. Golgi-apparat

! $

! %

1. Kli 2. Kjerne 3. Kim 4. Stivelsesmettede celler (stivelsesholdig frøhvite) 5. Aleuronceller (kilde til gluten)

! #

! % ! & ! &

Når mange ulike antioksidanter inntas, kan de arbeide sammen for å beskytte cellene og optimalisere beskyttelsen mot oksidasjon.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:29

Side 657

MINIORDLISTE OM ERNÆRING Karbohydrater Organiske forbindelser som i første rekke har energirelaterte funksjoner, selv om noen karbohydrater også har strukturelle eller hygieniske funksjoner i fordøyelseskanalen. De deles inn i to kategorier etter funksjon: - enkle karbohydrater, også kalt sukker (glukose, fruktose, sakkarose, laktose, etc.), finner vi i frukt, mel, melk, sukker og sukkerprodukter - komplekse karbohydrater, som omfatter stivelse (energikilde) og matfiber (trengs for den grunnleggende hygienen i fordøyelseskanalen). Energi

gjærbare fiber bidrar til å beskytte tarmveggen og bekjempe bakterier som kan forårsake diaré. Ingredienser De “synlige” elementene (råmaterialene til maten) i en oppskrift. En ingrediens kan være en kilde til flere næringsstoffer og kan forbedres ved å fjerne komponenter uten næringsverdi. Kilokalori Også kjent som kalori. Energienhetene som brukes for å beregne et dyrs energibehov og matens energitetthet. 1 kilokalori = 4,18 kilojoules.

For å fungere som den skal, trenger dyrekroppen den energien fôret inneholder (uansett om det har animalsk eller vegetabilsk opprinnelse). Under fordøyelsen brytes fôret ned i næringsstoffer som, når de er absorbert og fordøyd av kroppen, gir energi. I hundefôr av toppkvalitet:

Lipider

- 1 g protein gir rundt 4 kalorier, - 1 g karbohydrater gir rundt 4 kalorier (fiber ikke medregnet), - 1 g lipider gir rundt 9 kalorier.

Forbrenning

Energibehov Den varierende energimengden som trengs for å kompensere for kroppens daglige energitap. Denne mengden avhenger av alder, fysiologisk tilstand (vekst, drektighet, diegivning etc.), fysisk aktivitet, dyrets størrelse.

Lipider er hovedkomponenten i fett og har et høyt energiinnhold i et lite volum (fett, olje). De har også en funksjon i kroppen på grunn av vitaminene som oppløses i dem (vitamin A, D, E og K) og fordi de har livsviktige lipidmolekyler (essensielle fettsyrer).

Alle de biologiske prosessene som foregår i et levende individ, slik at det kan utvikle seg og overleve. Noen reaksjoner gjør konstruksjonsprosesser mulige ved syntese (anabolisme), andre er degraderings-/nedbrytingsprosesser (katabolisme). Mikronæringsstoffer Næringsstoffer som finnes i ørsmå mengder i mat (vitaminer, sporstoffer).

Enzym

Mineraler

Et organisk molekyl med evnen til å fremskynde eller utløse biokjemiske reaksjoner i kroppen.

Alt i mat som ikke er organiske stoffer eller vann, består av mineraler. En fellesbenevnelse på dem er aske. Mineralene som finnes i store mengder kalles “makronæringsstoffer” (f.eks.: kalsium og fosfor). De mineralene som finnes i små mengder og utgjør få mg/kg, kalles “sporstoffer” (jern, kobber, sink etc.).

Kostfiber Komponenter som finnes i planter, inkludert cellulose, hemicelluloser og pectiner, som ikke kan opptas i kroppen. Selv om de ikke har noen direkte næringsverdi, er matfiber meget viktige: uoppløselige fiber fremmer tarmpassasjen, mens løselige eller

Næringsstoffer Enkle mineralelementer eller organiske molekyler maten inneholder. Hvert av dem er meget viktig for kroppsfunksjonene. Tilberedelsen av balansert mat tilpasset kroppens tilstand er som et komplisert puslespill der hver brikke er et næringsstoff. Næringsstoffer deles inn i grupper: proteiner, lipider, karbohydrater, mineraler, vitaminer; men det viktigste av dem alle er vann. Næringsstoffer er primærelementer, som danner grunnlaget for et balansert kosthold. Ernæring Alle de prosessene der kroppen bryter ned mat for å absorbere og bruke den for sin egen utvikling og overlevelse i et gitt miljø. Næringsbalansen i maten: - sørger for energien kroppen kontinuerlig har behov for - sørger for de stoffene som trengs for kontinuerlig å bygge opp og fornye organer - sørger for små mengder av de stoffene som er helt nødvendige for de biologiske prosessene som hele tiden skjer i cellene. Proteiner Proteiner er de eneste stoffene i kroppen som inneholder svovel. De sørger for livsviktige elementer: aminosyrer, som er byggesteinene til cellene som utgjør kroppen. De har flere viktige funksjoner som henger sammen med vekst, reproduksjon og immunitet, for bare å nevne tre. Proteiner er også nødvendige for å produsere enzymene som utløser kjemiske reaksjoner i kroppen. Vitamin Et vitamin er en organisk substans kroppen har behov for, uten egen energiverdi, som dyret ikke selv kan danne tilstrekkelige mengder av for å fungere normalt. Derfor må en riktig daglig mengde tilføres gjennom kosten.

657

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:29

Side 658

—

Grunnleggende ernæringsbehov Vedlikeholdsnivået for næring tilsvarer det minimale ernæringsbehovet for en voksen hund. Dette gjelder for hunder med et normalt aktivitetsnivå i en omgivelsestemperatur på ca. 20 °C, og som ikke har et spesielt energiforbruk knyttet til for eksempel drektighet, diegivende eller vekst.Vedlikeholdsnæringsbehovet til en mellomstor hund (10-25 kg) er referansebehovet. Dette tilpasses så til individuelle hunder, basert på størrelse, rase, aktivitetsnivå, fysiologisk tilstand og helse.

Vedlikeholdsenergibehov

Vedlikeholdsenergibehovet til en voksen hund (MER), uttrykt i kcal av metabolsk energi per dag (kcalME/d)

658

Hundens vekt i kg

MER

220

295

370

435

7.5

590

730

990

1 230

1 455

Det første trinnet i prosessen er å fastsette hundens energibehov, som er det behovet den trenger for å dekke sine vitale funksjoner og føre et rimelig aktivt liv. Dette kalles vedlikeholdsenergibehov (MER). Dette er basert på hundens metabolske kroppsvekt (W0.75), der W er vekten i kg kalkulert som 130 kilokalorier av forbrennelig energi per kilogram av metabolsk kroppsvekt. Begrepet metabolsk kroppsvekt brukes for hunder for å kunne sammenligne dyr hvis vekt kan variere mellom 1 kg og 100 kg, avhengig av rasen. En hunds energibehov utvikles ikke parallelt med vekten. Vedlikeholdsenergibehovet til en 30 kilos hund er ikke tre ganger større enn for en 10 kilos hund. Denne energien må tilføres gjennom fôret. Som nevnt ovenfor, måles MER ved en komfortabel omgivelsestemperatur, så energiinntaket må alltid tilpasses til de klimatiske

forholdene. En hund som lever utendørs om vinteren vil ha en MER som er dobbelt så høy som den normale verdien.

Godt vedlikeholdsfôr: et balansert kosthold Når energibehovet er beregnet, vil de ulike ingrediensene bli tilsatt fôrblandingen slik at underskudd eller overskudd unngås, fordi begge kan ha negative effekter på hunden. Når en voksen hund fôres i vedlikeholdsstadiet av sitt liv, er hovedmålsettingene: • Å holde hunden på en sunn vekt ved å bruke lettfordøyelige ingredienser og holde fettinnholdet på et fornuftig nivå. • Holde huden og pelsen sunn, frisk og vakker med ekstra tilskudd av essensielle fettsyrer, essensielle aminosyrer og Bvitaminer.

Endringer i vedlikeholdsenergibehovet til en hund som lever utendørs, avhengig av livsstil og årstid Økning i kaloritilførsel (%)

Kontinentalt klima

Kystklima

Middelhavsklima

Januar

100

1 665

Februar

100

1 870

Mars

2 065

April

2 260

Mai

Oktober

2 800

November

3 475

Desember

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:29

Maten må ha riktig næringsstoffbalanse. De følgende andelene er et utgangspunkt for en mellomstor, voksen hund: - 25 % protein - 12 % fett - 5-7 % matfiber - 1,1 % kalsium - 0,8-0,9 % fosfor

Side 659

Tallene her er kun gjennomsnittlige verdier og representerer ikke behovene til andre hunder. Størrelse, fysiologisk tilstand og livsstil er alle ukjente i denne ligningen, som må finjusteres for å finne energibehovet og næringsbehovet til en hund.

Kvantitet er selvfølgelig ikke den eneste faktoren. Hunden må også kunne fordøye maten lett. Fordøyelighet henger nært sammen med kvalitet. Jo høyere kvalitet, jo lettere fordøyelig er fôret.

“

Fordøyelighet

For ernæringsekspertene er fordøyelighet et mål på hva hunden beholder i kroppen (fordøyer) sammenlignet med hva den spiser. For hundeeierne dreier fordøyelighet seg om kvantitet, hyppighet og avføringens kvalitet. To parametere avgjør utseendet på hundens avføring, og reflekterer næringen hunden tar til seg og dens tilstand. 1) Fordøyeligheten til tørrmasse (dry matter - DM) i en matvare, uttrykt som fordøyelighetskoeffisienten (CD): CD. DM = DM spist - DM i avføring DM spist Så hvis en hund spiser 100 g tørrmasse (som er det som er tilbake av fôret etter at vannet er fjernet) og slipper ut 20 g av tørrmassen i avføringen, er fôrets fordøyelighet 80 %.

Fordøyeligheten til en matvare, kjent som fordøyelighetskoeffisienten (coefficient of digestibility - CD), er et mål på hvor godt hunden fordøyer den maten den spiser. Dette viser i prosent hvor mye av den spiste maten som blir fordøyd og tatt opp i kroppen. Selv om fordøyelighet anses som et grunnleggende kriterium for fôrets næringsmessige kvalitet av både eksperter på dyreernæring og dyreeiere, vil ofte disse to gruppene ha to helt forskjellige tilnærminger.

Hvis hunden holder på 85 g av fôret snarere enn 80 g, vil fordøyeligheten være 85 %, forbedret med fem prosentpoeng, som representerer en reduksjon i avført tørrmasse fra 20 % til 15 %, dvs. en reduksjon på 25 %. En liten forbedring av fôrets fordøyelighet (5 %) kan derfor føre til en stor reduksjon i den daglige avføringsmengden (en kvart), noe som forklarer hvorfor seriøse produsenter gjennomfører forskningsstudier på dette feltet. 2) Avføringens vanninnhold (65-75 %) er også viktig. Redusert vanninnhold vil redusere avføringens volum betydelig og forbedre konsistensen.Tilskudd av ulike typer kostfiber i fôret vil bidra til å oppnå dette.

Mange faktorer kan påvirke et fôrs fordøyelighet, ikke minst hunden selv. Hvis en beagle og en fox terrier får samme mat, vil fox terrierens fordøyelighet være rundt fem prosentpoeng bedre enn beaglens. På samme måte vil fôrmengden som spises også påvirke fordøyeligheten. Jo større mengde hunden spiser ved ett måltid, jo lavere er fordøyeligheten. Dette er årsaken til at det ofte anbefales å gi hunder med sensitiv mage eller et høyt næringsbehov (for eksempel sportslig aktive eller diende hunder) flere og mindre måltider. Fordøyelighet er således en meget viktig faktor for hunder, og spiller en avgjørende rolle for om et fôr er bra eller dårlig.

659

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:30

Side 660

Tilpasning av hundens fôr

allene ovenfor tilsvarer ernæringsbehovet til en mellomstor ung eller voksen hund som ikke er i en reproduksjonsfase. Disse behovene kan være mindre (for gamle, kastrerte eller lite aktive dyr) eller mye større (vekst, drektighet eller sportsaktivitet), så det er viktig å tilpasse fôrinntaket til hver enkelt hund.

— © Duhayer/Royal Canin

Tilpasning av fôret til hundens alder Valper som vokser, voksne hunder i vedlikeholdsfasen og eldre hunder har alle ulike næringsbehov. Som en følge av dette må kostholdet tilpasses i alle stadier av livet for å sikre at hunden holder seg så frisk og sunn som mulig.

Ernæring og valper

Energibehov (kcal/d)

Maksimalt energibehov (kcal/d)

Totalt energibehov (TER)

Vedlikeholdsenergibehovet (MER)

Veksttopp

Energibehov for vekst (GER)

Intervall

TER = MER + GER

Måned

En valps energibehov er større enn behovet til en voksen hund. Den må vedlikeholde kroppen og vokse på samme tid (GER). Eksempel på veksten til en mellomstor valp: MER = vedlikeholdsenergibehov; GER = vekstenergibehov; TER = samlet energibehov; kcal ME/d = kilokalorier av forbrennbar energi per dag.

660

Uansett rase, er valpens behov for energi, proteiner, mineraler og vitaminer større enn behovet til en voksen hund. Valpen trenger energi og næringsstoffer for å opprettholde kroppen, men den må også vokse og bygge den opp. Fordøyelsesfunksjonene er også annerledes enn for voksne hunder. Valper er for eksempel mindre i stand til å fordøye stivelse. Likeledes er valpens tenner – i begynnelsen kommer de første melketennene, så de permanente tennene – en viktig faktor som må tas hensyn til ved valg av krokettenes størrelse, form og hardhet. Sammensetningen av valpefôr må ta alle disse faktorene i betraktning. For å dekke det betydelige energibehovene må fôret ha et høyt energiinnhold (uttrykt i kilokalorier metaboliserbar energi pr. 100 g fôr), og konsentrasjoner av alle andre næringsstoffer må også være høyere enn normalt i et fôr utviklet for valper i vekst.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:30

Side 661

Oljen som utvinnes fra borragofrø er meget rik på essensielle fettsyrer (GLA).

Ernæring og eldre hunder Godt stell er viktig hvis en hund skal ha god helse hele livet. Regelmessig fysisk aktivitet vil sikre at hunden vedlikeholder sin muskelmasse og holder vekten under kontroll. Tannhelsen og pelsens tilstand bør også overvåkes. Når det gjelder energibehov bør inntaket tilpasses dyrets aktivitetsnivå, som avhenger av alder og eventuelle helseproblemer. En hund som lider av artritt vil bevege seg mindre og forbrenne mindre energi, noe som kan føre til helsefarlig vektøkning. Et lavenergikosthold er kun nødvendig hvis hunden er overvektig. Det er viktig at man ikke tror at redusert lyst på bevegelse og mosjon er en normal følge av aldring. Hunden må sjekkes for å se om den lider av en kronisk sykdom. Regelmessig veiing og veterinærkontroller er nødvendig for å sikre at aldersrelaterte problemer oppdages så tidlig som mulig. Aldring ledsages også av svekking av fordøyelsesevnen og spesielle ernæringsbehov, så fôr for eldre hunder bør ha følgende egenskaper: - Høyere innhold av vitamin C og E. Disse næringsstoffene har antioksiderende egenskaper og beskytter kroppens celler mot de skadelige effektene av det oksidative stresset knyttet til aldring. - Protein av høy kvalitet. En utbredt feiloppfatning er at en reduksjon av proteininnholdet er positivt. Eldre hunder bruker proteiner i fôret mindre effektivt enn yngre hunder. En annen feiloppfatning som er utbredt i noen land er at protein er ansvarlig for nyresvikt. Det viktigste målet er å forbedre proteinkvaliteten. Reduksjon av fosforinnholdet er den eneste måten

man kan forsinke den gradvise ødeleggelsen av nyrefunksjonen på. Nyrefunksjonen kan overvåkes ved vanlige biokjemiske tester. - Høyere andel av sporelementene jern, kobber, sink og mangan for å opprettholde en sunn hud og pels. Når de tilsettes som del av et spesielt kelatkompleks som organiske salter, som er lettere å ta opp i kroppen enn mineralsalter, er det mer sannsynlig at de vil bli opptatt i forbrenningen til hunder med et mindre effektivt fordøyelsessystem. - Større mengde av flerumettede fettsyrer (soyaolje, eller enda bedre, borragoolje, fiskeolje) for å vedlikeholde kvaliteten på pelsen. Normalt produserer hunder disse fettsyrene, men aldring kan påvirke denne fysiologiske prosessen. - Litt høyere fiberinnhold som fungerer som “ballast”. Dette vil bidra til å begrense risikoen for forstoppelse, som kan være en følge av eldre hunders reduserte fysiske aktivitet. Når de blir eldre, lider hunder stadig mer av tannproblemer. For å sikre at de fortsetter å spise tilstrekkelige mengder, må krokettenes form, størrelse og hardhet skreddersys til kjevene deres.

“

Kostholdet må tilpasses til alle stadier av livet.”

Uten natriumpolyfosfat

Tilgjengelig kalsium

Med natriumpolyfosfat

Fanget kalsium

661

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:30

Side 662

Mat for eldre hunder En hund som når tre firedeler av sin forventede levealder er en eldre hund. Tegnene på aldring vil være stadig mer synlige og dermed lettere å kjenne igjen fra 12 årsalderen for små hunder, 10 år for mellomstore hunder og 8 år for store hunder.

Tilpasninger i kosten for å bekjempe tegnene på aldring må intensiveres når hunder når denne livsfasen. Dette vil hjelpe hunder til å holde seg sunne og friske så lenge som mulig. Følgende faktorer er spesielt viktige:

Antioksidanter: vitamin E, C og betakaroten

• Bekjemper utviklingen av grå stær, degenerative sykdommer, svulster

• Kjemper mot cellealdring

vitamin E, C og betakaroten

Celler skadd av oksidasjon på grunn av frie radikaler.

Frie radikaler nøytralisert av antioksidanter. Beskyttede celler.

• Forbedrer immuniteten og øker motstanden mot infeksjon vitamin E, C, betakaroten, sink, vitamin B6

• Forbedrer hudens og pelsens skjønnhet sink, essensielle fettsyrer: fiske- og borragoolje

Vitamin E, C og B6, sink og betakaroten støtter og stimulerer immunsystemet, som er svakere hos eldre hunder

Hudens og hårets helse og skjønnhet avhenger av passende mengde og regelmessig inntak av visse stoffer. Borragoolje har en positiv effekt på pelsens glans og hudens elastisitet. Sink (i kelatert form for å forbedre opptaket) anbefales for eldre hunder med dårlig pels.

Eldre hunder utgjør ikke en homogen gruppe. En eldre hund som er frisk bør ikke ha samme kosthold som en eldre hund med helseproblemer. Regelmessige helsekontroller og undersøkelser sikrer at eventuelle nyre- og hjerteproblemer eller andre problemer oppdages så tidlig som mulig. I mange tilfeller kan kostholdet bidra til å forebygge eller i det minste begrense kliniske symptomer på kroniske sykdommer hos eldre hunder. Veterinæren kan anbefale det fôret som passer best.

! $

! "

• Lindrer artritt Glukosamin og kondroitinsulfat, essensielle fettsyrer

Epifysene nærmer seg hverandre Bruskskader

! #

! %

1. Synoviale celler 2. Brusk 3. Kondroitinsulfat 4. Glykosaminoglykaner (GAGer)

662

Vitamin E bidrar til å forebygge degenerative sykdommer i nervesystemet. Sammen med vitamin C og betakaroten bidrar den til å forebygge grå stær. Tilskudd av vitamin B6 anbefales for eldre hunder med nevromuskulære problemer.

Øker bentettheten til den subkondrale benplaten

Kondroitinsulfat hemmer den enzymatiske nedbrytningen av brusk. Glukosamin stimulerer dannelsen av brusk (celleregenerasjon). Kondroitinsulfat og glukosamin bidrar til å forbedre leddmobiliteten hos eldre hunder.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:30

Side 663

Høy fordøyelsessikkerhet: forebygging gjennom ernæring Gjennomsnittlig er fordøyelsesproblemer årsaken til ett av fem veterinærbesøk. I mange tilfeller vil en passende ernæring kunne være nok til å få en slutt på symptomene.Veterinæren vil ofte være den riktige til å foreskrive det riktige produktet.

• Beskyttelse av slimhinnene i tarmen

• Forebygge for høyt inntak

Leire har tre meget positive egenskaper:

Fôrets energikonsentrasjon må tilpasses til dyrets behov, og ikke kun baseres på hundens alder, mens også på dens størrelse, noe som er et meget viktig kriterium.

- Dekkende evne, forsterke beskyttelseskraften til mucosabarrieren. - Absorberende evne, nøytralisere stoffer som er giftig for slimhinnene i tarmen. - Forsyner tarmfloraen med næringsstoffer og bekjemper slik infeksjoner. Dette fremmer veksten av en bakteriepopulasjon som arbeider for at fordøyelseskanalen skal fungere optimalt. Et slikt næringsstoff er f.eks. fruktooligosakkarider (FOS), som fremmer spredningen av laktobaciller.

Fordøyelsessensitiviteten øker med alderen Redusert kapasitet i fordøyelseskanalen. Økt sykdomshyppighet i fordøyelseskanalen.

Inntaket av all energi, vann og livsviktige næringsstoffer avhenger av at fordøyelsessystemet fungerer som det skal.

• Gjøre fordøyelse av stivelse lettere Ris er den mest fordøyelige kornsorten som brukes i hundefôr. Selv om stivelsen i fôret er ekstremt lett fordøyelig og meget godt tilbredt, er det alltid lurt å begrense stivelsesinnholdet til 25 % av tørrmassen.

Fiber fremmer en sunn fordøyelse De 500 artene som utgjør bakteriefloraen i fordøyelseskanalen må leve i harmoni. Meget gjærbare fruktooligosakkarider (FOS) opprettholder likevekten i tarmfloraen.

Næring til tarmcellene

Tarmpassasjen må være langsom nok til at næringsstoffene kan absorberes, men rask nok til å unngå forstoppelse.

Integriteten til slimhinnene i tarmen avhenger av regelmessig inntak av livsviktige næringsstoffer gjennom kostholdet. Volatile (flyktige) fettsyrer som produseres når fibre (FOS) bearbeides gir næring til tarmcellene og sikrer at de kan regenerere seg.

• Regulering av tarmpassasjen

Uten løselige fibre, fremskyndes oppløsningen av bolus (matmassen) i magen og tarmpassasjen.

Ved å tilføre “ballast”, betemasse (i gult) som er moderat gjærbar, fungerer denne massen som en regulator av tarmpassasjen.

Betemasse er en god kilde til fiber hvis hunden har et sensitivt fordøyelsessystem. Den saktner tarmpassasjen litt uten å påvirke fordøyeligheten. Betemassen brytes bare delvis ned i tarmen, da den bare er moderat gjærbar, og kan derfor bidra til fordøyelseskontroll ved å fungere som “ballast”.

Protein

• Begrense proteingjæring Valget av proteinkilder påvirker sterkt fordøyelsestoleransen. Kasein er et referanseprotein, det er også fiskemel.

663

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:30

Side 664

—

Tilpasning av fôret til hundens størrelse Hvis du vil ha et eksempel på hvor ulike hunder kan være, kan du bare forestille deg en grand danois ved siden av en chihuahua. Denne enorme størrelsesforskjellen har også konsekvenser for hvordan hundenes kropper fungerer. Vekstens varighet og omfang, størrelsen på kjever og tenner, energibehov og fysisk aktivitet, fordøyelseskanalens relative vekt, disponibilitet for visse sykdommer og gjennomsnittlig forventet

levealder påvirkes alle av hundens størrelse, og alle disse faktorene må tas i betraktning når fôret velges. Naturligvis er hovedprinsippene de samme, men ulikhetene mellom hunder av forskjellig størrelse og noen ganger mellom raser betyr at det er fordelaktig å tilpasse fôret til spesielle behov på alle stadier av livet.

Grunnleggende forskjeller mellom store og små hunder Forskjeller

Liten (chihuahua)

Variasjonsfaktor

Svært stor (sankt bernhardshund)

Vekstens varighet

8 måneder

3 ganger så lang tid

24 måneder

Vekstens omfang

fødselsvekt x 20

5 ganger større tilvekst

fødselsvekt x 100

Tennenes størrelse

hjørnetennenes lengde: 4-5 mm

3 ganger så lange

hjørnetennenes lengde: 5-16 mm

Energibehov

132 kcal/kg kroppsvekt

3 ganger så mye energi per kg

45 kcal/kg kroppsvekt

Fordøyelseskanalens relative vekst

7 % av kroppsvekten

mer enn dobbelt så stor

2,8 % av kroppsvekten

Forventet levetid

> 12 år

nesten halvparten så lang

7 år

Tilpasning av ernæringen til valpens størrelse Valpenes ulike størrelser er synlig med en gang de er født. En puddel får én, to eller tre valper som hver veier 150-200 gram (rundt 5 % av morens vekt), mens hver av de åtte til ti valpene i en newfoundlandhunds kull veier 600-700 gram (1 % av morens vekt). Mens en voksen svært stor veier 25 ganger så mye som en voksen hund av en liten rase, er forholdet for nyfødte bare seks til én. Dette forklarer hvorfor svært store raser må vokse mer og lengre enn små raser. Vekstens varighet og omfang står i forhold til kroppens endelige vekt.

Små, mellomstore og store raser Variasjonen i vekt og størrelse mellom de ulike hunderasene (fra1 kg til 100 kg) er en av de største i dyreriket.Voksne hunder klassifiseres i én av fire grupper: små raser, med en vekst på mindre enn 10 kg, mellomstore, med en vekt fra 11 til 25 kilo, store raser, som veier mellom 26 og 45 kg, samt svært store raser, som veier mer enn 45 kg. Denne størrelsesvariasjonen omfatter morfologiske, fysiologiske, forbrenningsmessige og atferdmessige forskjeller.

664

hunder når voksen alder når de er rundt 8 måneders alder, mens store hunder ikke blir voksne før de er mellom 18 og 24 måneder gamle.

Gjennomsnittlig levealder er 15 år for små raser, 13 år for mellomstore raser, 10-11 år for store raser og ofte enda kortere for svært store hunder.

Valpenes vekt og kullstørrelsen varierer også. Små tisper får i gjennomsnitt tre valper som hver veier nesten 5 % av morens kroppsvekt, mens store tisper får mellom åtte og tolv valper, som hver veier knapt 1 % av morens kroppsvekt. Den forholdsmessige størrelsen av noen organer varierer også. For eksempel er relativt sett fordøyelseskanalen til en hund fra en stor rase bare halvparten så stor som fordøyelseskanalen til en liten hund.

Vekstens omfang og varighet: Når den oppnår voksen alder, vil en hund fra en liten rase veie 20 ganger mer enn fødselsvekten sin, et forhold som er 1 til 50 for mellomstore raser og 80 eller mer for store raser. Små

Energibehovet til en 50 kilos hund er ikke fem ganger større enn behovet til en 10 kilos hund, men i stedet 3,3 ganger større, fordi hundens forbrenning er tilpasset dens vekt. Energibehovet avhenger ikke av kroppsvekt,

men av metabolsk kroppsvekt (75 % av sistnevnte), som tar hensyn til kroppsform og overflateareal. Temperamentet varierer også med størrelse. Store raser er generelt sett roligere enn små raser, selv om de trenger større plass. Noen arvelige sykdommer, som hofteleddsdysplasi, rammer oftere store hunder. Disse forskjellene mellom små, mellomstore og store raser har betydelige konsekvenser for helse, kosthold og forholdet mellom menneske og hund.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 665

Aldring varierer med størrelse Ulike alderstrinn

- Ved 3-månedersalderen veier en hund fra en liten rase allerede halve voksenvekten sin. En hund fra en stor rase vil ikke nå denne milepælen før den er fem eller seks måneder gammel.

10 måneder

8 år

! "

! $

12 måneder ! #

18 måneder ! "

! %

10 år

7 år

! "

– En puddel når sin voksenvekt rundt 8-månedersalderen. Da veier den allerede 20 ganger fødselsvekten. En newfoundlandshund vil fortsette å vokse i minst 10 måneder til, og når den er fullt utvokst, veier den rundt 100 ganger mer enn den gjorde ved fødselen.

12 år

! #

! $

5 år

! %

8 år

! #

! Vekst "

! $

! % ! Ung voksen #

24 måneder ! "

! Moden voksen $

5 år

! #

! $

! Eldre %

! %

Rasens størrelse krever spesialtilpasset fôr - Når en terriervalp er 3 måneder gammel veier den 2-3 kg. Når en valp av en svært stor rase er 3 måneder veier den 18-20 kg. En åpenbar forskjell vil være størrelsen på kjevene deres – terriervalpen vil finne det vanskelig å få kjeven rundt mellomstore kroketter, og den store valpen vil søle mye av fôret sitt. Det er derfor mye bedre å servere kroketter som er tilpasset rasens størrelse, uansett om den er liten, stor eller svært stor. - Valper av store raser, som har en lang og intens vekstperiode, er spesielt utsatt for skjelett- og leddproblemer, inkludert feil på ulike kroppsdeler, skjelettdeformiteter og leddskader. Den første delen av veksten dreier seg i hovedsak om utvikling av skjelettet, selv om musklene også starter å vokse. Dette betyr at en valp som spiser for mye (f.eks. får for mye energi) vil legge på seg for mye og bli for tung. Denne ekstra vekten på skjelettet øker risikoen for deformerte ben og leddproblemer (dysplasi). Å begrense energikonsentrasjonen i fôret for hunder av store raser, og å gi dem en riktig daglig fôrmengde vil bidra til å kontrollere vekstens hastighet og derved minimere disse risikofaktorene. - En valp fra en stor rase trenger mer kalsium enn valper fra en liten rase. En 20 kilos valp spiser bare en og en halv ganger mengden en 10 kilos valp på samme alder spiser. Hvis den spiser samme fôr, er det en klar risiko for kalsiummangel. Kalsiuminnholdet i maten må derfor økes for valper av store raser. På den andre siden er også store valper mer sensitive i forhold til overdrevent kalsiuminntak. Det er viktig å understreke at det å tilsette et kostholdstilskudd til et komplett fôr tilpasset hundens vekstfase i beste fall er unødvendig, og i verste fall skadelig for hunden, dersom ikke veterinæren har foreskrevet et slikt tilskudd.

Aldring skjer tidligere hos store hunder. Store hunder har kortere forventet levetid og blir voksne ved ca. 5-årsalder. Ulik fordøyelseskapasitet

Fordøyelseskanalen til store hunder er kortere enn hos små hunder, derfor har en stor hund mindre fordøyelseskapasitet enn en liten hund.

Sammenligning av alder mellom menneske og hund Hundens alder

6 måneder 12 måneder 18 måneder 2 år 4 år 6 år 8 år 10 år 12 år 14 år 16 år 18 år 20 år

Tilsvarende alder i menneskeår Små raser (mindre enn 10 kg)

Mellomstore raser (10-25 kg)

Store raser (mer enn 25 kg)

17 år 22 år 25 år 27 år 29 år 36 år 46 år 55 år 62 år 68 år 76 år 87 år 99 år

12 år 20 år 23 år 25 år 39 år 51 år 63 år 75 år 85 år 95 år

6 år 12 år 16 år 22 år 40 år 55 år 75 år 94 år

665

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 666

Forskjell i vekst mellom valper

Energibehov etter hundens vekt

Voksen vekst

ª -BCBU 3PZBM $BOJO

Fødselsvekt

100 kcal/kg

= 500 kcal/d

10 kg hund

70 kcal/kg

= 700 kcal/d

20 kg hund

60 kcal/kg

= 1 200 kcal/d

30 kg hund

50 kcal/kg

= 1 500 kcal/d

70 kg hund

45 kcal/kg

= 3 150 kcal/d

ª -BCBU 3PZBM $BOJO

Vekt (kg)

5 kg hund

Alder (måneder) Energibehovet per kilo vekt er dobbelt så høyt for en liten hund som for en stor hund.

Fødselsvekt avhenger av hundens størrelse. Store hunder er relativt mindre ved fødselen (i prosentandel av morens vekt) og den etterfølgende veksten er intens og langvaring. Store hunders næringsbehov og risikoelementer ved vekst er annerledes enn for små hunder.

Bør en valp som vokser få kalsiumtilskudd?

Bør en valp få kalsiumtilskudd når kostholdet er balansert og tilpasset?

Ville kjøttetere spiser hele kadaveret, inkludert tarmene, tarmenes innhold, kjøtt og ben. Ben inneholder kalsium, som trengs for livsviktige prosesser som levring av blod og nervefunksjonene, samt for benkalsifisering under veksten. Hundens skjelett kan frigjøre kalsium hvis dyret ikke får i seg nok til å dekke det det trenger for å opprettholde de viktige kroppsfunksjonene. Skjelettet kan derfor fungere som et kalsiumlager.

Unge kjøttetere absorberer kalsium fra maten sin så skjelettet deres kan mineralisere i vekstfasen og for å opprettholde viktige kroppsfunksjoner. Under veksten absorberer valper nesten 100 % av kalsiumet i fôret sitt hvis de får for lite kalsium og 40 % av kalsiumet i fôret hvis de har et kosthold spesielt sammensatt for valper som inneholder 1-1,3 % kalsium i tørrmasse. Forskning har imidlertid vist at valper fortsetter å absorbere 40 % av kalsiumet i fôret sitt selv om de får i seg for mye kalsium. Som en konsekvens av dette absorberer de 40 % av overskuddskalsiumet. Dette overskuddet forstyrrer veksten og uviklingen av skjelettet, med konsekvenser som osteokondritt (inkludert skulderdysplasi), bøyde ben og panosteitt (vekstsmerter).

Når en hund kun spiser kjøtt, kan ikke skjelettet oppta mineraler på riktig måte, og kan ikke tilføre kalsium til de livsviktige prosessene i kroppen. Hundens eget skjelett blir svekket. For å forhindre dette trenger hunder tilskudd av kalsium (og andre mineraler) til deres vanlige kjøttkost under veksten.

Bør en valp få tilskudd av vitamin D når kostholdet er balansert og tilpasset? De fleste vitaminer finnes i mat eller kan dannes av hunden (som vitamin C). Likevel er ikke hunden i stand til å lage vitamin D, i motsetning til mange pattedyr (inkludert mennesker). Hvis en hund ikke får nok vitamin D i fôret, vil den utvikle alvorlige skjelettanomalier: rakitt (ømtålige, bøyde ben og økt formering av brusk). Balansert fôr for valper inneholder 500 IU av vitamin D per kg, med en viss sikkerhetsmargin. For mye vitamin D i en valps fôr kan føre til forstyrrelser i utviklingen av brusk, som osteokondritt. Derfor må et overdrevent inntak av vitamin D unngås.Vitamin D-tilskudd til et balansert hundefôr kan være skadelig.

Professor Herman Hazewinkel University of Veterinary Medicine Utrecht (Nederland)

666

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 667

—

Tilpasning av fôret til hundens rase

Takket være nye fremskritt i vår forståelse av hunderasene vet vi nå også at disse ulikhetene ledsages av forbrenningskarakteristika som av og til er av stor betydning. Dette betyr at fôr kan tilpasses til en spesifikk rase for å sikre at hunden kan oppnå hele sitt potensiale, og at fôret effektivt kan bidra til å forebygge enkelte sykdommer en spesifikk rase er utsatt for.

Økt kunnskap gjør hundeernæringen stadig bedre

Noen raser har behov for spesiell ernæring

Det er nå blitt godt dokumentert at det er store forskjeller mellom fysiologien til de ulike hunderasene og de ulike sykdommene de kan bli rammet av. Med hvert år som går får vi vite mer om årsakene til hundesykdommer man tidligere visste lite om. Denne nye kunnskapen fører til nye behandlingsmetoder og, der dette er mulig, nye typer forebyggende og til og med behandlende ernæring. Det er derfor ingen overraskelse at vitenskapelige fremskritt kontinuerlig gir ernæringsekspertene verdifulle bidrag til deres arbeid for å fremstille og sette sammen fôr som er mer direkte tilpasset en gitt rase.

Dette er ikke stedet for å liste opp særegenhetene til alle de rasene som har behov for spesielt sammensatt fôr. I stedet gir de følgende sidene informasjon om de fenomenene som forskere har studert inngående og funnet ernæringsmessige løsninger for. Noen raser er genetisk predisponert for å lide av sykdomstilstander i et gitt organ (selv om slett ikke alle hunder av denne rasen vil rammes). I slike tilfeller anbefales forebyggende ernæring.

Ømtålig fordøyelse Schäferhunder, boxere, grand danoiser, bulldoger og engelsk settere kan alle ha et ømtålig fordøyelsessystem. Dette kjennetegnes ved ganske hyppig diaré eller mye luft i magen. Fordøyelsen til disse hundene kan forbedres betydelig ved å gi dem et meget lettfordøyelig fôr med høyt innhold av FOS (fruktooligosakkarider) og MOS (mannanoligosakkarider). Disse gjærbare fibrene skaper god balanse i tarmfloraen og forbedrer immunforsvaret i tarmsystemet.

Opptak av proteinhydrolysat

Stjerneformet krokett tilpasset schäferhunder.

Enzymatisk hydrolyse Proteinhydrolysat

Proteinhydrolysat oppnås ved enzymatisk fordøyelse av isolatene. Formålet ved enzymatisk hydrolyse er å redusere størrelsen på proteinmolekyler (hydrolysater), for å forbedre opptaket av dem i kroppen. Soya- og fjærkreisolathydrolysater har en fordøyelighet på mer enn 96 %.

Duhayer/Royal Canin

Proteiner

667

03-07-11

09:31

Beskyttelseseffekten til immunoglobulin A (IgA) overfor tarmbarrieren

Fravær av IgA Bakterier fester seg ! "

! $

! %

! '

1. Bakterie 2. IgA 3. Bakteriell reseptor

Det er nå kjent at omega 3-fettsyrer (eikosapentaensyre eller EPA og dokosaheksaensyre eller DHA) gjør det mulig å kontrollere hudbetennelsestilstander ved å endre kroppens produksjon av betennelsesfremmendestoffer som kommer fra prostaglandiner. Likeledes er det også mulig å tilpasse blandinger av vitamin B-komplekser og spormineraler for å optimalisere hudgenerering og hårvekst.

Spesielle ansiktsformer Brakykefaliske raser (som inkluderer boxer, bulldog og mops) og raser med små kjever (som yorkshire terrier og chihuahua) har ofte problemer med å få tak i fôret med tennene. Enten er de ikke i stand til å bruke fortennene sine riktig, eller så klarer de ikke å holde fôret i munnen. På den andre siden finnes det svært store raser med brede kjever, som schäferhund eller rottweiler. Når krokettens størrelse og form er tilpasset hundens anatomiske særegenheter blir hunden bedre i stand til å ta ordentlig tak i maten, og tygge og fordøye den på riktig måte. Tilpassing av krokettenes form for svært store raser reduserer også svelging av luft og reduserer spisehastigheten, to faktorer som bidrar til å forebygge oppblåsthet.

Predisponering for dannelse av tannstein

Næringsstoffers effekt på huden - Biotin - Vitamin A 3. Celleregenerasjon - Proteiner - Fettsyrer ! "

! #

Epidermis

! $

Predisponering for hudproblemer

Kroppens beskyttende barriere, huden, er et Tilstedeværelse av IgA meget komplekst organ som er ansvarlig Bakterier fester seg ikke for hårvekst og talgsekret (hunder svetter naturligvis ikke). Noen raser ! # har meget ømtålig hud (inkludert schäferhunder, boxere, engelske bulldoger, mopser og west highland white terriere), mens andre raser tilbringer mye tid i vann (labradorer, newfoundlands! & hunder) eller rett og slett har eiere som legger stor vekt på pelskvaliteten (schäferhunder, pudler, cavalier king charles spanieler, cocker spanieler, golden retrievere, settere, shih tzu, york-shire terriere).

4. Tarmcelle 5. Membranreseptor 6. Tarmvilli

1. Del av hår - Tyrosin, fenylalanin - Kobber, jern, sink - Linolsyre 2. Hudbarriere - Histidin - Niasin, pantotensyre, kolin og inositol

Side 668

Dermis

Noen hunder med overlappende tenner (som bulldoger og mopser) eller små kjever (som yorkshire terriere og shih tzu) har en naturlig tendens til å produsere tannstein i tannkjøtt og tenner, noe som gjør det smertefullt for hunden å tygge og har ubehagelige konsekvenser for eieren (dårlig ånde). Etter tannpuss er fôret den mest effektive måten å bekjempe skadelig tannsteinen på (inkludert polyfosfat, sinksalter og polyfenoler). Det samme gjelder fôrets konsistens. Når krokettenes konsistens og form er riktige, vil hundene bite i dem slik at de får en lett slipende effekt på tennene.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

Hypodermis

Mange næringsstoffer er meget viktige for det komplekse organet som utgjør huden og pelsen. Dette er bare et lite utvalg av de forskjellige stoffene som er viktige for normale hudfunksjoner.

668

Bølgeformet krokett, gjør det lettere for hunden å få tak i den og begrenser mengden luft som svelges.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 669

Predisponering for overvekt og konsekvenser av dette Større risiko for tannstein

bedre disse tilstandene. Uten de enzymene som trengs for å omforme urinsyre til urea kan for eksempel dalmatinere ikke forbruke metabolske forløpere til urinsyre. Dette på grunn av risikoen for at urinsyrekrystaller skal avleires i blæren eller leddene. Kilder til purin (en nitrogenøs base i DNA) må derfor unngås i fôret ved å utelukke ingredienser som lever, gjær og kjøtt fra unge dyr.

Raser som labrador og beagel er svært glad i mat, dette gjør disse hundene predisponert for vektøkning. Dette gjelder også raser som har et lavere energibehov enn de fleste andre raser, som blant annet rottweiler, golden retriever og cocker spaniel. Denne vektøkningen kan forebygges ved å gi hunder et fôr med en moderat energitetthet, slik at fôrvolumet som inntas blir holdt på et komfortabelt nivå.

Blære

Puriner Urinsyre Lever

Mange eksempler

Den viktigste synlige konsekvensen av overvekt er leddproblemene som alle store raser og alle hunder med en naturlig tilbøyelighet til korpulens er predisponert for. Tilskudd av næringsstoffer bidrar til å beskytte leddene.

Det er vitenskapelig grunnlag for fôr som er spesielt sammensatt for visse raser når det gjelder ernæringsmessig balanse og valg av ingredienser. På denne måten kan man oppnå økt velvære og forlenge den forventede levetiden til hunderaser som er spesielt fremavlet for å oppnå et vakkert utseende eller spesielle arbeidsevner.

Mange spesifikke sykdommer kan forebygges

Reduksjon av risikoen

Kjempekrokett tilpasset til størrelsen på kjeven til en grand danois.

Krokett tilpasset preferansene til cocker spanieler.

Duhayer/Royal Canin

Det er sjelden man finner en rase som ikke er predisponert for en eller annen sykdomstilstand, men det er også sjelden at ernæringen ikke er i stand til å forebygge eller for-

Hullet i midten øker denne krokettens volum uten å gjøre den for hard å bite i. Dette bidrar til å redusere spisehastigheten, spesielt for labradorer, som er kjent for å sluke fôret sitt.

669

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 670

—

Tilpasning av fôret til hundens fysiologiske tilstand

Begrepet fysiologisk tilstand viser til hundens naturlige livsfaser. Dette inkluderer dens alder, som vi allerede har diskutert, samt dens seksuelle tilstand. For eksempel har drektige og diegivende tisper meget høye og helt spesifikke næringsbehov. Selv om kastrering (fjerning av testikler eller eggstokker og livmor) er menneskefremkalt, er det også en fysiologisk tilstand. Kastrering/sterilisering vil føre til at hundens forbrenning vil bli påvirket i store deler av livet. Som et resultat av dette, vil den ha spesielle ernæringsbehov.

Hannhunder i avl krever fôr av høy kvalitet

Hannhunder i avl har ikke noen spesielle ernæringsmessige krav, likevel har de behov for et velbalansert fôr av høy kvalitet for å sikre at de holder seg i toppform. Hannhunder i avl må være i optimal fysisk form – verken for tynne eller for tykke – fordi dette vil ha en innvirkning på sædkvaliteten, med en sunn hud, (ingen skorper eller flass) og en glansfull pels. Som forklart ovenfor må hundens munnhygiene være perfekt, med tanke på at bakteriene som forårsaker tannsykdommer kan spre seg til andre deler av kroppen. Dette kan påvirke prostataen, som har en viktig funksjon for reproduksjonen.

Selv om de ikke har spesielle næringsbehov, må hannhunder i avl få fôr av høy kvalitet for å sikre at de holder seg friske og at alle næringsbehovene deres dekkes.

670

Et meget godt fordøyelig fôr av høy kvalitet er av stor viktighet, for selv uten kliniske symptomer vil alle ufullkommenheter nødvendigvis påvirke sædkvaliteten og derfor fruktbarheten.

Forberedelse av tisper for paring Tisper, helst unge voksne, må alltid være i optimal fysisk form når de pares. De må ikke lide av noen kronisk sykdom eller andre problemer som kan ha en negativ effekt på drektighet eller diegivning eller til og med sette tispens liv i fare. Kroppstilstand er et grunnleggende kriterium, både når det gjelder fruktbarhet (reproduksjonskapasiteten) og produktiviteten (evnen til å produsere store kull). Reproduksjonsfaktorene vil være under gjennomsnittet om tispen er over- eller undervektig. Utstillingstisper blir ofte ansett for å se bedre ut hvis de er litt overvektige – noe som er omstridt – så det er tilrådelig at de mister litt vekt før de pares. Hvis vektjustering er nødvendig, bør kostholdet tilpasses under anøstrusfasen, den lengste fasen mellom løpetidene, noe som vil gi tispene godt med tid til å nå idealvekten. I praksis bør energiinntaket økes (hvis tispen er for tynn) eller reduseres (hvis tispen er for tykk) med rundt 10 % i månedene før østrus (løpetiden).

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 671

Drektighet: behovet for å tilpasse fôret gradvis Kvaliteten og kvantiteten på fôret som gis til drektige tisper må tilpasses de fysiologiske behovene drektigheten skaper. Dette behovet varierer, avhengig av det forventede antallet valper i kullet. Det er klart at en drektig tispe som venter ni valper vil ha behov som er annerledes enn en tispe som bærer på tre valper. Hundens størrelse er naturligvis også viktig. Hvis kullets størrelse er den samme, vil det stilles større krav til en tispe av en liten rase enn til en større tispe. Dette vises klart når vi sammenligner en valps fødselsvekt med fødselsvekten til moren. Dette forholdet er fire ganger større hos en yorkshire terrier enn en sankt bernhardshund. Hos små raser er valpene mer modne ved fødselen. Ernæringsbehovene forblir uendret til femte uke av drektigheten. Dette er organdannelsesperioden (organogenesen), da fosterets indre organer utvikles. Et vedlikeholdsfôr av høy kvalitet som er tilpasset tispens størrelse vil vanligvis være tilstrekkelig i denne fasen. Fosterets vekst skjer raskere i løpet av sjette uke. Et foster vil legge på seg 80 % av fødselsvekten i de siste tre ukene av drektigheten.

I siste fase av drektigheten tar livmoren som inneholder fostrene opp mye av plassen i bukhulen, og det er liten plass til overs for magen og tarmene. Fôret må dekke tispens høye ernæringsbehov, men ha så lite volum som mulig. Denne beagletispen, Truffe, har født 11 valper to dager tidligere enn ventet.

Kvaliteten og kvantiteten av morens fôr må økes for å tilpasses denne intense veksten. Tispens livmor vil også utvide seg, noe som fører til at magen og tarmene får mindre plass. Som et resultat av dette øker ernæringsbehovet samtidig med at “bearbeidelsesplassen” blir mindre. Denne utfordringen kan løses ved å gi tispen et fôr med høyere energi- og næringsstoffkonsentrasjon på slutten av drektigheten. Økning av fettinnholdet er en vanlig måte å konsentrere inntaket på. Dette forbedrer også matens smak, som i det minste delvis kan kompensere for den dårlige matlysten som kan observeres hos tisper på slutten av drektigheten.

Tisper som brukes i avl må alltid gis meget godt fordøyelig fôr av høy kvalitet for å sikre at alle næringsbehovene deres – som omfatter mer enn 50 næringsstoffer – blir fullstendig dekket. Det viktigste her er at inntaket tilpasses til tispens størrelse, uansett fysiologisk tilstand.

Ved en teknikk som kalles flushing økes tispens energiinntak under forbrunstfasen for å stimulere modningen og løsningen av eggceller. Flushing har få eller ingen fordeler for tisper med optimal kroppstilstand eller de som allerede er overvektige. Energiinntaket kan økes med 5-10 % under forbrunstfasen for å optimalisere fruktbarheten og kullets størrelse hvis tispen er undervektig. Dette er vanlig praksis for sauer og kuer, men effektiviteten for hunder er ennå ikke bevist. Den beste tilnærmingen for tisper er å sikre at de er i perfekt fysisk form.

671

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 672

Energiinntak

“

Kvaliteten og kvantiteten på fôret som gis til drektige tisper må tilpasses de fysiologiske behovene drektigheten medfører.”

Fôrets energiinnhold må tilpasses den reduserte magekapasiteten på slutten av drektigheten og gjøre det mulig å lagre glykogenreserver (glukoselagring) i fostrenes lever. Uten disse reservene vil de nyfødte valpene kunne få en potensiell dødelig hypoglykemi. Faktisk skjer mer enn 50 %

Et utvalg eksempler på ubalanse i kostholdet som har følger for drektighet og nyfødte valper

672

Feilernæring hos drektige tisper

Konsekvenser for kullet

Energimangel (feilernæring)

• Færre valper i kullet • Lav fødselsvekt • Økt dødelighet og sykelighet blant valpene • Redusert melkeproduksjon • Redusert valpeimmunitet og dårligere respons på vaksiner

Fedme

• ”Stille” brunst, anøstrus (tiden mellom brunstperioder) • Lengre intervaller mellom brunstperioder • Færre valper i kullet • Redusert melkeproduksjon

Protein

• Lav fødselsvekt • Økt dødelighet og sykelighet blant valpene • Redusert valpeimmunitet

Karbohydrater (ved for lavt inntak)

• Hypoglykemi hos moren • Lav fødselsvekt • Økt dødelighet og sykelighet blant valpene • Større antall dødfødte • Redusert melkeproduksjon

Sinkmangel

• Færre valper i kullet

Vitamin B, jern

• Redusert valpeimmunitet og vaksinerespons

Overskudd av vitamin A

• Medfødte anomalier • Færre valper i kullet

Overskudd av vitamin D

• Kalsifisering av bløtvev

av fosterutviklingen med glukose som ”drivstoff ”. Så selv om det er teoretisk mulig å gi hunder et glukosefritt kosthold (husk at hunder som kjøttetere er i stand til å danne glukose fra protein og fett), må dette absolutt frarådes når det gjelder tisper på slutten av drektigheten, på grunn av den alvorlige risikoen dette innebærer for både dem og valpene deres. Det samlede energibehovet til drektige tisper er sammensatt av deres eget vedlikeholdsbehov, vekt- og vedlikeholdsbehovet til fostrene og behovene til morkaken og den utvidede livmoren. Disse samlede behovene øker gradvis fra sjette uke i drektigheten. Ved drektighetens slutt vil de ha økt med 30-50 %, avhengig av kullets størrelse. For eksempel vil energibehovet til en cocker spaniel på 12 kg som venter seks valper øke med 40 % ved drektighetens slutt. Like før fødselen mister tispene ofte matlysten på grunn av tretthet eller ubehag, så de bør få et meget godt fordøyelig, velsmakende fôr med et høyt energiinnhold. Dagsmengden bør helst deles opp i flere måltider i løpet av dagen. Tisper som har dårlig matlyst bør få spise når de vil, men naturligvis må dagsrasjonen aldri overskrides. For store fettansamlinger i fødselskanalen vil påvirke fødselen og muligens føre til uønskede komplikasjoner. Kullets størrelse og tispens størrelse må tas i betraktning, men gjennomsnittlig vil tispens vekt øke med 25 % i løpet av drektigheten. Rundt halvparten av denne vekten vil tapes under fødselen (valper, væske, morkaker og fosterhinner). Tisper får først tilbake idealvekten på slutten av diegivningen. I løpet av de første seks ukene i drektigheten bør ikke tispen fôres ad libitum, dvs. få fri adgang til maten.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 673

Proteininntak Nyfødte valper består av rundt 80 % vann, 15 % protein (omtrent 75 % i tørrvekt), 1,5 % fett og rundt 2 % mineraler. Inntak og avsetting av proteiner er en viktig del av drektigheten. Kroppen bygger ikke opp proteinreserver på samme måte som den gjør for karbohydratreserver (i leveren og musklene som glykogen) og fettreserver (i fettvev). All protein blir øyeblikkelig tatt i bruk. Dannelsen av protein krever inntak av energi og protein i kostholdet. Hos drektige tisper som ikke får i seg nok protein vil fostrenes vekst skje på bekostning av morens muskelmasse. Denne muskelnedbrytningen er lett å se på den nedre delen av ryggen. Hvis ryggvirvlene er synlige, lider hunden av mangel på energi og/eller protein. Selv om dette ikke er livstruende for moren, setter det valpene i livsfare og det vil påvirke morens evne til diegivning når tiden kommer. Det er derfor meget viktig å øke tispens proteininntak på slutten av drektigheten. Mineral- og vitamininntak

Mineralisering av skjelettet gjennom kalsifisering av brusk

Det er viktig å gi fôrets innhold av vitamin A spesielt stor oppmerksomhet, da dette vitaminet passerer gjennom morkakebarriereren, og beskytter de nyfødtes epitelium. På slutten av drektigheten kan innholdet av vitamin A være dobbelt så høyt som anbefalt i et vedlikeholdsfôr. Igjen kan imidlertid overdrevent inntak av vitamin A ha giftige effekter. Ved 40,000 IU/kg og over kan det føre til misdannelser og død hos fosteret. Sensitiviteten overfor vitamin A er størst ved starten på organdannelsesfasen, mellom 17. og 22. dag av drektigheten.

! " ! #

! *

! )

! (

! $

! %

! &

Oppsummeringsvis må man ta hensyn til følgende punkter når man fôrer en drektig tispe: - Energibehovet hennes vil øke med rundt 10 % per uke fra uke seks i drektigheten. Kroketter anbefales sterkt, fordi våtfôr inneholder 80 % vann (sammenlignet med 10 % vann i kroketter), som krever et mye større fôrvolum.

! '

1. Leddspalte = synovial væske 2. Leddsone 3. Overgangssone 4. Dyp sone 5. Basalsone

6. Ben 7. Kollagenfiber 8. Kondrocytter 9. Grunnleggende stoffer = proteoglykangelé

Først og fremst er det viktig å vite at alle næringsstoffer kan være potensielt skadelige, avhengig av inntaksmengde (øyeblikkelig giftighet) og inntakstid (akkumulativ eller kronisk giftighet). Drektige tisper må ta til seg mer kalsium (rundt 60 % på slutten av drektigheten), slik at bena til fostrene deres får nok kalk. På den andre siden er overdrevent inntak av kalsium ekstremt skadelig. Flere hormoner regulerer nøye kalsiumnivået i blodet, inkludert parathormonet for å øke det, og kalsitonin for å redusere det. Et overdrevent inntak vil øke kalsiumnivået i blodet i en begrenset tidsperiode og utløse en motreguleringsmekanisme for å undertrykke parathormoner. Hvis dette skjer når kalsium trengs, på grunn av fødsel eller diegivning, er det fare for at tispen får hypokalsemi (eklampsi), en tilstand som truer både mor og valper.

God matlyst og rask vekst ble ansett som meget viktige i tidligere ernæringsstudier. Er det på tide å revidere denne oppfatningen i lys av det vi vet i dag? Selv om matlyst og vekst fremdeles er å anse som viktige indikatorer på helse og ernæringsmessig balanse, vet vi nå også at maksimal vekst ikke er kompatibelt med optimal skjelettutvikling hos store hunderaser og andre pattedyr (som fjærkre, fugler og griser) som velges for sin vekstevne. Maksimal vekst oppnås ved sammensetningen av næringsstoffer og mengden dyret får spise. Dessverre kan hunder også få for mye av et balansert kosthold, og få skjelettproblemer til tross for en optimal sammensetning av fôret. Unge dyr som vokser raskt må derfor få et balansert kosthold i begrensede mengder, slik at skjelettet kan utvikles riktig. For at hunder av store raser skal få leve et langt og sunt liv er dette enda viktigere, fordi ernæringen under veksten også legger grunnlaget for hundens helse senere i livet. Professor Dr. Åke Hedhammar, Veterinary doctor University of Veterinary Medicine Uppsala (Sverige)

673

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 674

Selv om hjemmelaget mat er en mulighet, må den settes sammen eller sjekkes av en veterinær. Hjemmelaget mat innebærer også en meget stor mengde fôr.

- Morens vekt på slutten av drektigheten må ikke overgå 25 % av hennes vedlikeholdsvekt for å redusere problemer under fødselen som skyldes store fettansamlinger i fødselskanalen.

- Energikonsentrasjonen til dette fôret må være høy (metabolsk energi mellom 3 800 og 4 300 kcal/kg av fôret, basert på vekt, aktivitet og temperament) og fordøyeligheten må være lett å evaluere basert på volumet og avføringens konsistens.

Et komplett tørrfôr av høy kvalitet, spesielt sammensatt for valper – med en høy energikonsentrasjon og økt kalsium- og proteininnhold – passer vanligvis fra uke fem og senere, for valper har behov som ligner behovene til drektige tisper. Det skal aldri gis ytterligere tilskudd til slikt fôr. Det er også vel verdt å vurdere fôr tilpasset tispens størrelse og rase, for små raser har ikke samme behov som store raser.

- Proteininnholdet må økes (til mellom 25 % og 36 %, avhengig av forventet kullstørrelse). - Kalsifiseringen av fosterets skjelett på slutten av drektigheten krever økt inntak Diegivning innebærer en betydelig av de mineralene som danner ben (hovedøkning i tispers ernæringsbehov, sakelig kalsium og fosfor). Kalsiuminnpå grunn av den svært næringsrike holdet må baseres på energikonsentrasjonen i fôret, som bestemmer det volumet melken de produserer.” tispen må ta til seg. Det må aldri være mer enn 4 g per 1 000 kilokalorier. Slik kan risikoen for at biskjoldbruskkjertlene ikke vil fungere riktig, noe som kan føre til eklampsi, reduseres. Fosforinnholdet justeres generelt slik at forholdet mellom fosfor og kalsium ligger mellom 1:2 og 1:4 (fysiologisk forhold for deler av skjelettet).

“

Diegivning er den mest krevende livsfasen Til forskjell fra drektighet innebærer diegivning en betydelig økning i tispers næringsbehov, på grunn av den svært næringsrike melken, full av kalsium, energi og protein, hun produserer for valpekullet sitt (1 2001 500 kcal per kg, avhengig av rase og tid i diegivningen, sammenlignet med kun 750 kcal per kg i kumelk). Mengden som produseres vil avhenge av antallet valper som dier. Den aller største melkeproduksjonen skjer i løpet av uke fire i diegivningen. I løpet av hele diegivningsperioden er målet å begrense morens vekttap, noe som er uunngåelig når kullet er stort. Diegivende tisper fortsetter ofte å spise samme fôr som de spiste i slutten av drektigheten, med følgende karakteristika: - Meget velsmakende for å stimulere morens matlyst, som ofte er dårlig når dietiden begynner. Innholdet av fett og proteiner bidrar til dette.

- Krokettenes form, størrelse og hardhet, tilpasset hundens størrelse for å sikre at hun ikke har problemer med å spise.

674

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 675

Beregning av melkemengden en tispe vil produsere Koeffisient c

Tispens vekt

1.6

Mindre enn 8 kg

1.7

Mellom 8 og 14 kg

1.8

Mellom 14 og 20 kg

1.9

Mellom 20 og 26 kg

Mer enn 26 kg

TP = (W x c) + 0.1 x W x (N – 4) TP: samlet melkeproduksjon i kg W: tispens vedlikeholdsvekt i kg c: koeffisienten av tispens størrelse

N: antallet valper som dier

For eksempel vil en golden retriever med en vedlikeholdsvekt på 27 kg som har et kull på 9 valper og en total melkeproduksjon på rundt 67 kilo (der W = 27 kg; c = 2 og N = 9) over en periode på to måneder ha et energiforbruk på nesten 9 110 kcal (1 350 kcal/kg melk). Hvis dette energiforbruket er spredd over de to månedene med diegivning, må tispen få i seg i gjennomsnitt 1 500 kcal per dag for å produsere den melken… og vedlikeholdsenergibehovet hennes er også rundt 1 500 kcal. Tispens melkeproduksjon i de første fire ukene av diegivningen kan beregnes som følger.

Uke i diegivningen

Melkeproduksjon

Produsert melkemengde (kg)

Ekvivalent i energi (1350 kcal/kg i melk)

Diegivningsenergi/ vedlikeholdsenergi per dag

Uke 1

1 % PT

6,7 kg

9 045 kcal

+ 86 %

Uke 2

2 % PT

13,4 kg

18 090 kcal

+ 170 %

Uke 3

3 % PT

20,1 kg

27 135 kcal

+ 260 %

Uke 4

4 % PT

26,8 kg

36 180 kcal

+ 345 %

Inntaket av vann må ikke glemmes. Morsmelk inneholder nesten 80 % vann, så 67 kg melk tilsvarer mer enn 50 liter vann, eller bare litt mindre enn gjennomsnittlig 1 liter per dag for denne golden retrieveren, og det er bare for å dekke melkeproduksjonsbehovet. Omgivelsestemperaturen må også tas i betraktning, fordi den må være høyere på grunn av valpene, så tispen må ha permanent tilgang til store mengder rent vann.

675

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 676

matskålen tømmes, vaskes og fylles på nytt minst to ganger om dagen, selv om ikke alle krokettene er spist. Å ha mer enn én matskål er utvilsomt den mest praktiske løsningen.

Valpene kan begynne å spise tispens diegivningsfôr etter tre eller fire uker, for å begynne avvenningsperioden. Én bolle må alltid plasseres slik at kun moren kan nå den, så fôrinntaket hennes kan overvåkes; dette er viktig fordi avvenningen begynner mens diegivningen er på et maksimalnivå.

Sterilisering/kastrering trenger ikke nødvendigvis å føre til vektøkning. Denne tre år gamle beagle-tispen ble sterilisert/kastrert når den var et halvt år.

676

- Meget høy energikonsentrasjon (mer enn 4 000 kcal/kg) for å sikre tispen et inntak av store mengder energi og næringsstoffer i et lite volum. Selv om det er mulig å gi hjemmelaget mat, vil det kreves en enorm økning i fettinnholdet for å øke energikonsentrasjonen tilstrekkelig til å holde fôrvolumet på et rimelig nivå, og det kan hende at noen tisper ikke tåler dette. Det er også en helserisiko forbundet med å konservere dette fôret ved omgivelsestemperatur. - Større innhold av proteiner, fett, mineraler og vitaminer, avhengig av hundens størrelse.

Et startfôr er en bedre løsning i denne perioden, fordi det både dekker morens behov og gjør valpens avvenning enkel. Kullets harmoniske vekst, dvs. livlige, men mette og tilfredse valper – er naturligvis en direkte informasjonskilde til kvaliteten på diegivningen og morens helse. Rasespesifikt, ferdigfôr som er spesielt sammensatt for tisper i denne livsfasen er tilgjengelig, og dette fôret sikrer at deres næringsstoffbehov dekkes fullt og helt. Det kan ikke unngås at tisper med store kull taper vekt, men hovedsaken er å sikre at tispene begynner å få tilbake idealvekten sin når valpene deres avvennes. Hvis de ikke gjør det, må tispenes kosthold vurderes. En tispe må ikke pares igjen før hun har fått tilbake sin idealvekt.

Kastrering/sterilisering endrer næringsbehovet både for hannhunder og tisper

- Ingredienser av høy kvalitet for å garantere optimal fordøyelighet (mindre, velformet avføring, ingen oppblåsthet eller luft i magen).

Sterilisering/kastrering er en form for kirurgisk prevensjon som kan utføres på begge kjønn.

Rent vann må alltid være tilgjengelig i store mengder, og nytt vann må fylles på flere ganger om dagen. Husk at melk består av nesten 80 % vann.

Studier viser at reduksjonene av kjønnshormoner (testosteron hos hanner, østrogen og progesteron hos tisper) etter kastrering/ sterilisering fører til en reduksjon av vedlikeholdsenergibehovet med 20 - 30 %.

Tisper med store kull må også ha ubegrenset tilgang til fôr, så de kan spise når de vil. Fôret bør plasseres i nærheten (tispen vil ikke forlate valpene sine de første dagene) og over gulvnivå (for eksempel i høyde med tispens hode). Av hygieniske grunner må

På samme tid vil oftest matlysten også øke, og det er årsaken til at man ofte ser vektøkning etter kastrering/sterilisering.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, og må ikke anses som uunngåelig. Vektøkning kan unngås hos nylig kastrerte/steriliserte hunder av begge kjønn hvis man tar visse forholdsregler. Dyret må veies hver 15. dag de første tre månedene etter inngrepet, og så hver måned de neste tre månedene. Eventuell vektøkning etter seks måneder med normal vekt har ikke sammenheng med kastrering/ sterilisering. Det er viktig å ta vare på opptegnelsene av hundens vekt, helst i form av en kurve, slik at det er enkelt å følge utviklingen. Det er like enkelt å sjekke om hunden har for mye fett på kroppen: Du legger ganske enkelt en håndflate på hver side av hundens brystkasse, bak albuene, og flytter dem bakover uten å trykke hardt (huden vil flytte seg samtidig). Hvis du lett kan kjenne ribbena og telle dem uten å trykke, er alt i orden, og dyret har idealvekten sin. Hvis du må trykke for å telle ribbena, er dyret overvektig, og hvis de ikke kan telles når du trykker, er hunden for tykk. Denne enkle undersøkelsen gjør det mulig å iverksette tiltak raskt hvis hunden legger på seg. Vektøkning på mer enn 5 % på én måned (dvs. 500 gram for en hund på 10 kg) er en god grunn til å oppsøke veterinæren, som vil finjustere eller helt endre hundens fôr. Reduksjon av det daglige inntaket med 10 % er et mulig første steg hvis dyret bare har lagt på seg litt. Problemet er at hundens matlyst faktisk øker etter kastrering/ sterilisering, så verken hund eller eier vil trolig være fornøyd med denne løsningen. En reduksjon av vedlikeholdsinntaket med mer enn 10 % kan også føre til mangler, siden også inntaket av næringsstoffer reduseres tilsvarende. Den beste løsningen er å diskutere situasjonen med en veterinær, for det finnes ferdigfôr tilgjengelig som er spesielt sammensatt for kastrerte/steriliserte eller rolige dyr. Dette fôret har en lav energikonsentrasjon sammenlignet med vedlikeholdsfôr, og dette sikrer at måltidsmengdene forblir rimelige. Den reduserte energikonsentrasjonen må ikke medføre

09:31

Side 677

en reduksjon av inntaket av næringsstoffer (proteiner, mineraler, vitaminer), og derfor trenger disse fôrtypene en høyere konsentrasjon av næringsstoffer. Avslutningsvis har studier av metthetsfølelse ført til sammensetning av fôrtyper som lages for å tilfredsstille hundens sult raskere og får hunden til å spise mindre mengder. Alle disse faktorene er viktige på dette feltet. Kastrerte/steriliserte hunder trenger mye mosjon. Det er lurt å øke aktivitetsnivået, for fysisk aktivitet fører til høyere energiforbruk, noe som motvirker effektene av kastrering/sterilisering. Det er verdt å understreke at hunder ikke bør spise rester og at alle godbiter skal være spesielt produsert for hunder og ikke må utgjøre mer enn 10 % av det daglige energiinntaket. Frukt, som epler, er en fin godbit hvis det gis i små mengder, og mange hunder liker det. Hvis det gis i rimelige menger (for eksempel et halvt eple om dagen til en labrador), kan frukt brukes som en belønning som ikke fører til at hunden legger på seg. Druer og rosiner er giftige for hunder.

“

Kastrerte/steriliserte hunder trenger mye mosjon. Det er lurt å øke aktivitetsnivået, for fysisk aktivitet fører til høyere energiforbruk, noe som motvirker effektene av kastrering/sterilisering.” L-karnitin: hvordan fettsyrer transporteres i cellen yttersiden av mitokondriet

fettsyre L-karnitin

energi

L-karnitin transporterer langkjedede fettsyrer inn i mitokondriet, der de oksideres for å produsere energi

Hvordan kan du vite om hunden er allergisk mot visse fôrtyper? Fôrallergi hos hunder viser seg som kløe i føttene, ørene, ansiktet, magen og rundt endetarmsåpningen. Sekundærinfeksjoner forårsaket av gjær eller bakterier er vanlige. Her er kløen vedvarende og blir mer intens. I noen tilfeller oppstår det i tillegg til hudproblemene mage- og tarmproblemer, med symptomer som vannaktig avføring, kronisk diaré, tarmlyder og oppkast. Diagnosen foretas ved utelukkelse. Blodtester er ikke diagnostiske. Basert på hundens nøyaktige kostholdshistorie velges det ut én enkel protein- og karbohydratkilde som pasienten aldri har spist før. Hvis symptomene forsvinner etter 8 til 12 dager med denne strenge dietten, kan hunden få det opprinnelige fôret i en provokasjonstest. Hvis det røde utslettet og kløen kommer tilbake innen 14 dager, er diagnosen bekreftet.

Caudia Nett Doctor of Veterinary Medicine (Sveits)

677

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 678

Fôringsatferd

ed en god forståelse av de aspektene som bestemmer en hunds vanlige fôringsatferd er det enklere for oss å identifisere eventuelle fôringsanomalier og bestemme om de skyldes hunden selv (for eksempel akutt eller kronisk sykdom), fôret eller en miljøfaktor. Fôringsatferd omfatter alle de handlingene som går forut for inntaket av fôr. For et rovdyr som hunden, omfatter den leting (jakt), utvalg (av byttet), fangst (og drap) og spising. Hos husdyr, som får maten sin fra mennesker, preges fôringsatferden i første rekke av tilgangsbetingelsene til matkilden, evt. konkurranse mellom dyr og fôrets egenskaper. Alle disse aspektene påvirker dyrets fôrinntak.

Teknologier for utvikling av aromaer 1. Maillard-reaksjonen brukes for å smakssette ulike produkter (kaffe, kjeks, stekt kjøtt etc.):

Hunder er hierarkiske sosiale dyr

sukker + aminosyrer

varme

brune produktet for å danne aromaer

2. Hydrolysater av fjærkre oppnås ved oppvarming og syrning, og deretter enzymatisk hydrolyse av proteinene.

animalske eller vegetabilske proteiner

enzymer

For hunden har fôr som gis av eieren større verdi enn fôr den finner i matskålen. Dette er årsaken til at det ofte er mulig å håndfôre hunder med dårlig matlyst, for eksempel ved sykdom.

678

enzymatisk hydrolyse

peptider

Hunder lever i en hierarkisk sosial gruppe og jager i flokk. Lederdyrene spiser først, mens de andre ser på, tar de beste bitene og spiser så mye de vil. De underordnede dyrene spiser sist og må klare seg med de restene de får. Dette fôringshierarkiet etableres i et kull under avvenningen, før valpen får et nytt hjem. Fôringsatferd er et sterkt hierarkisk signal som eieren må være oppmerksom på. Det er viktig at alle hundene i en flokk får den mengden de trenger, og at ingen ender opp med å gå sultne. Det sosiale aspektet brukes også for å fremme håndfôring av syke hunder med dårlig matlyst. I naturen kommer bare byttet av og til, så det er normalt for hunder å spise store mengder mat på én gang og deretter ikke spise på flere dager. Som et resultat av dette kalles hunder noen ganger grådige.

De tilpasser seg også til ulike typer mat, noe som har gitt dem merkelappen ”opportunistiske”, fordi de vil spise alt de finner eller får.

Oppfattelse av fôr og smak Trinn 1: Lyden av matskålen Den første sansen som stimuleres ved måletidene er hundens hørsel. Hunden hører lyden av matskålen og boksen med fôr eller posen med kroketter som åpnes. Hunden starter å sikle (hos noen raser kan siklingen være enorm), i det man kaller fordøyelsens ”hjernefase”. Pavlov var den første som beskrev denne betingede refleksen (“psykiske sekresjoner”) på begynnelsen av det 20. århundre (han ble tildelt Nobelprisen i 1904). Disse lydstimuliene forbereder fordøyelseskanalen for ankomsten av fôret. Hunden starter også å produsere spytt i munnen, magesaft i magen og bukspyttsekret i tynntarmen.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:31

Side 679

Fôrets farge og om det inneholder “biter” av kjøtt eller grønnsaker gjør større inntrykk på eieren enn hunden, som ikke bryr seg om slike ting i det hele tatt. Fôrets lukt er en helt annen sak. Ved måltidene er aromaen av største betydning for hunden, som vil lukte på fôret sitt for å evaluere dets aroma og temperatur. Hvis hundens nesehulrom av en eller annen grunn er blokkert – inkludert en vanlig forkjølelse – vil den spise mindre. Hundens luktesans er mye bedre enn menneskets, og den er enda mer skjerpet når hunden er sulten. Dette er grunnen til at hunder som arbeider nesten aldri bør fôres like den settes i arbeid. Noen raser har en mye mer utviklet luktesans enn andre. Schäferhunder, labradorer og belgiske gjeterhunder hører til rasene med den beste nesen. Brakykefaliske raser har kort skalle, noe som hindrer luftsirkulasjonen og reduserer overflateområdet til mukosamembranene i nesen, noe som har en negativ innvirkning på luktesansen. Denne sansen er ofte den første som svekkes i eldre dyr. Både tørr luft, luftfriskere og varme (pesing) påvirker hundens luktesans. Det samme gjelder noen typer medisin. Hvis fôret oppvarmes, vil aromaen komme bedre frem, og det vil være større sjanser for at en syk hund med dårlig matlyst vil spise det. Ideelt sett bør fôret oppvarmes til kroppstemperatur (38-39°C). Ved høyere temperatur kan hunden brenne seg, noe som kan føre til at den utvikler en motvilje mot maten. Når fôret oppvarmes i mikrobølgeovn, er det viktig å blande det godt før servering, for å sikre at alt har samme temperatur. Lunket vann er en billig, effektiv og enkel smaksforbedrer. Valpenes favorittaromaer påvirkes av morens fôr. Noen av ingrediensene vil også være til stede i morsmelken, som påvirker valpenes smakspreferanser senere i livet. Aromaene som kommer fra matskålen bidrar også til å prege kullets luktesans fra den fjerde dagen etter fødselen. Som en

Trinn 2: Mataroma og temperatur

Hunder som arbeider med nesen (søk- og redningsaksjoner, jakt, politiarbeid og andre oppgaver) bør aldri spise før de starter arbeidet. Luktesansen er nedsatt i én time etter måltidet.

Kriterier for hvordan en hund evaluerer fôr

lukt form

syn

konsekvens av dette vil valpene foretrekke fôr som avgir lignende aromaer, noe som betyr at de kan vennes til fôret de skal spise etter at de er avvent helt i begynnelsen av livet.

matlyst

konsistens

smak

Stadier i hundens inntak av fôr

Fase

Sans brukt

Egenskaper ved fôret som oppleves av hunden

Hvordan fôret kan gjøre mer velsmakende

1 Utvalg

Lukt

Utvalg og kvalitet av ingredienser, aromaer, fettbelegg

2 Gripe tak

Følelse

Størrelse, form, konsistens

Teknologisk prosess, maling, tilbereding, tørking

3 Tygging

Smak

Ingrediensenes kvalitet

4 Fordøyelse

Fysiologisk reaksjon

Fordøyelsessikkerhet

Det ferdige produktets ernæringsmessige kvalitet

679

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:32

Fordi aromaen er et så viktig aspekt ved hundens fôr, bør boksemat spises raskt etter åpningen og kroketter bør lagres i en lukket beholder på et kjølig, tørt sted. Trinn 3: Prehensjon (gripe tak) Prehensjon er handlingen der hunden griper tak i fôret. Hunder bruker fortennene, tungen og leppene til å gripe tak i fôret. Prehsjonen kan skje på forskjellig måte hos ulike raser på grunn av de ulike ansiksformene. Selv om en munnfull kroketters form og størrelse har mindre betydning for hunder enn for katter, påvirker disse aspektene hvor raskt et fôr spises og hvor lenge det tygges. Ved å justere krokettenes form, kan disse faktorene påvirkes slik at hunden får en bedre spiseopplevelse. For eksempel må en kroketts størrelse tilpasses til størrelsen på hundens munn. Stadig flere typer ferdig tørrfôr tilpasses til dyrets størrelse (liten, mellomstor, stor eller gigant) eller, enda bedre, til rasen.

Side 680

Hvorfor spiser hunder gress? Ingen vet hvorfor hunder spiser gress. Noen hunder ser ganske enkelt ut til å like smaken, andre spiser gress når de føler seg kvalme. Det er greit om hunden din spiser gress, men forsikre deg om at gresset ikke er blitt behandlet med plantemidler eller andre kjemikalier, og at den kun spiser en liten mengde. Hvis hunden din virker syk, oppsøk veterinær.

Jennifer Larsen Veterinær University of California Davis Nutrition Department (USA)

Disse aspektene er enda viktigere for eldre hunder, som vanligvis ikke har perfekte tenner og ofte svelger fôret uten å tygge det først. Hvis en hund spiser for raskt, eller for mye på kort tid, kan den kaste opp.

Hjernens tolkning av smak

1. Thalamus 2. Archipallium 3. Spesifikk reseptorsone 4. Nerve VII 5. Nerve IX 6. Nerve X

! # ! $

! "

! %

Smaksløk

Trinn 4: Smak og konsistens Fôrets konsistens og hvordan det forandrer seg når det er i munnen er også viktige faktorer som påvirker hvordan hunder spiser. Når hunden tygger – og det gjør den ikke mye – og svelger, blokkeres pusten, noe som betyr at hunden ikke lenger kan lukte maten; i stedet må den stole på smak, konsistens og temperatur. Hunder kan skjelne mellom fem smaker: surt, bittert, salt, søtt og umami. Umami, som også kan oversettes som smakfullhet, er en smak som ble oppdaget i 1908 av professor Kikunae Ikeda. Dette er smaken av en aminosyre også kjent som glutaminsyre, som er en naturlig ingrediens i mange mattyper. For å oppsummere spiser hunder ved å snuse, lukte, og så svelge. Hunder er faktisk i stand til å huske flere tusen ulike aromaer.

! ' ! " ! &

De vanligste atferdsproblemene knyttet til fôring Hunden spiser ikke

! #

1. Bladformede papiller 2. Circumvallate papiller 3. Fungiforme papiller 4. Filiforme papiller

! # ! % ! $

680

! "

1. Smakscelle 2. Nervefiber

Det er mange ulike atferdsmessige eller medisinske årsaker til at hunder lider av anoreksi. Atferdsmessige årsaker hos friske hunder inkluderer seksuell opphisselse hos hanner hvis det er en tispe med løpetid i nærheten, og konkurranse ved måltidene når en dominant hund ikke lar en annen hund spise fra matskålen sin. Som vi nå vet, spiser dominante hunder hva de vil,

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 681

Valpen min maser om mat hele tiden, hva skal jeg gjøre? Man må lære å fôre valpen etter dens vektutvikling, ikke hver gang den tigger om mat. For optimal fordøyelse er det best å dele opp måltidene slik:

Valper som har ubegrenset tilgang til fôr hele tiden kan få problemer med fedme eller vekst generelt.

- 3 måltider per dag til 6-månedersalderen - 2 måltider per dag fra 6-månedersalderen. “Selvbetjening” må unngås, siden dette oppmuntrer valpen til småspising og gjør den kresen.

når de vil. Hunder som anser seg selv for å være øverst i hierarkiet i hjemmet sitt er ofte ikke storetere, til tross for at de ellers er normalt aktive og ikke viser noen andre atferdsproblemer. Anoreksi er en faktor i mange sykdommer. Hvis hunden ikke spiser, og ikke er helt seg selv, bør den sjekkes av veterinær. Hunden spiser for mye I dette tilfellet har eieren størst grunn til bekymring hvis hundens fôringsatferd ellers ikke endres. En hund som spiser for mye uten å legge på seg (og spesielt hvis den mister vekt), til tross for at den ellers er normalt aktiv, må sjekkes av veterinær. Noen sykdommer stimulerer matlysten når de begynner å utvikle seg, blant annet diabetes mellitus. Regelmessige ormekurer er også viktig, og det er også viktig å ha oversikt over hvor mye hunden spiser, å veie den regelmessig og å sjekke avføringen for å sjekke at den har riktig farge og konsistens. Hunden spiser alt den kommer over Pica er en tendens eller en lyst til å spise stoffer som ikke er mat, som ved eller plast. Det å spise gress, noe som av og til følges av oppkast, er ikke relatert til en psykologisk sykdom eller mangel på næringsstoffer. Selv om hunder med førdøyelsesproblemer har en tendens til å spise mer gress (noen sier det

Bénédicte Flament, Doctor of Veterinary Medicine (Belgia)

er en form for rensing av systemet), er den nøyaktige betydningen av dette fenomenet ukjent. Hunder har en tendens til å utforske omgivelsene med munnen, selv om denne atferden kan bli eksessiv. På grunn av risikoen for at tarmene kan bli blokkert av et fremmedobjekt, er det tilrådelig å kontakte veterinær hvis dette fenomenet observeres på et eller annet stadium av hundens liv.

deres ved å slikke dem rundt endetarmsåpningen. Det er også naturlig for hunder å spise avføringen til planteetere (hestemøkk, kukaker), fordi den inneholder smaker hunder liker. Det samme gjelder katteekskrementer. På den andre siden må en hund som spiser sin egen eller andre hunders avføring sjekkes. Det må avklares om det dreier seg om et atferdsproblem eller et medisinsk problem. Valper som mangler stimuli i miljøet sitt leker ofte med de eneste “lekene” de har – sin egen avføring, som de til slutt spiser. Vanligvis går det greit å stoppe denne atferden, men hvis avføringen inneholder ufordøyde næringsstoffer – spesielt fett – kan den være fristende. I dette tilfellet kan hunden ha problemer med å oppta fettet gjennom fordøyelsen, og avføringen må da undersøkes for å finne ut om den inneholder ufordøyd fett, stivelse eller parasitter. Eierne er ofte flinke til å overvåke helsen til hundene sine, og fôringsatferd er et viktig helseaspekt. Generelt sett er en hund med god matlyst også vanligvis en frisk hund.

Hunden spiser avføring Koprofagi er å spise avføring. Det er en naturlig atferd hos tisper, som vasker valpene sine og stimulerer tarmfunksjonene

Er sjokolade sunt for hunder? Sjokolade er ikke sunt for hunder. Det er til og med giftig. Sjokolade er en blanding av kakaobønner og kakaosmør. Det inneholder teobromin og koffein, som begge klassifiseres som metylxantiner. Dessverre er hunder følsomme overfor effektene til metylxantiner. Mengden av metylxantiner i sjokolade varierer med type. Avhengig av dosen, kan metylxatiner forårsake hyperaktivitet, økt hjerterytme, skjelving og til og med død.Andre observerte effekter av sjokoladeoverdose er oppkast, diaré, økt tørste, økt urinering og sløvhet.Ved sjokoladeforgiftning er det viktig at hunden behandles raskt og at det iverksettes avgiftningsprosedyrer.

Karin Holler, Doctor of Veterinary Medicine (Østerrike)

681

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 682

Feiloppfatninger om hunder og ernæring

ansett hvilken art det dreier seg om er ernæring helt klart ett av de feltene innen biologien der det finnes mest feilinformering og flest feiloppfatninger. Denne feilaktige informasjonen lever ofte sitt eget liv, og formidles videre gjennom stadig nye kommunikasjonskanaler. Det er viktig å gjennomgå denne informasjonen, og skille det som er sant fra det som er feil når det gjelder hundeernæring.

—

Forskjellige oppfatninger Internett er en viktig kilde til alle typer informasjon, og dyremedisin er intet unntak. Dessverre tillater dette mediet alle å offentliggjøre det som faller dem inn. Informasjonen som gis på mange nettsteder er uten vitenskapelig grunnlag. Som et resultat av dette er mange feiloppfatninger om hundefôr blitt utbredt, og det er viktig at disse oppfatningene blir tilbakevist. Riktig eller feil? Hunder bør faste én dag i uken Dette er feil. Ville hunder faster, men dette har ingenting å gjøre med “gode vaner”. Det er ingenting som rettferdiggjør å unnlate å fôre en hund en av ukedagene. Hunder arbeider bedre når de ikke har spist Dette er feil, men det er vanskelig å få has på denne feiloppfatningen. Hvis hunden er forventet å skulle utføre en aktivitet som krever utholdenhet, som jakt eller et sledeløp, er det best om den får et lett måltid (en firedel til en tredel av dagsmengden) rundt tre timer før den starter. Å sette en hund som ikke har spist på lang tid i arbeid, vil ikke bare føre til at den utfører jobben dårlig, men det er også fare for at hunden vil lide psykisk, noe som kan ha farlige konsekvenser. Hvis det er bra nok for meg, er det bra nok for hunden min Dette er akkurat like feil som at hundemat passer for mennesker! Hunder er kjøttetere,

682

men ikke utelukkende. Mennesker er altetende, og det betyr at forbrenningen er annerledes. I motsetning til mennesker har ikke hunder et reelt behov for karbohydrater, selv om de kan bruke dem som energikilde. De tåler også dårligere mat med høyt sukkerinnhold. Regelmessig inntak av enkelte sukkerarter vil medføre forbrenningsendringer som kan føre til fedme eller diabetes. Likeledes er sjokolade meget giftig for hunder, til tross for sin positive virkning på depresjoner hos mennesker. De to artene har også helt ulike behov når det gjelder mineraler og vitaminer. Valper trenger for eksempel mye mindre vitamin D enn barn, som trenger fire ganger så mye. Alt dette er klare bevis på at hunder trenger et fôr som er spesielt sammensatt for dem hvis de skal kunne leve lenge og ha et sunt og godt liv. Hunder er som oss, de går lei av å få det samme fôret dag etter dag Dette er feil, like feil som det er å tillegge hunder andre menneskelige egenskaper. Fra naturens side har hunder en meget dårlig utviklet smakssans. Eiere som introduserer

hunden sin til mange typer mat skaper problemer for seg selv. Fôr og fôring er nøkkelfaktorer i den hierarkiske statusen til en hund i familien, så adferdsproblemer er en uunngåelig konsekvens. Regelmessig endring av fôret kan også være skadelig for hundens helse. Hundens fordøyelsessystem (enzymer, bakterieflora) trenger rundt en uke for å venne seg til et nytt fôr. Hyppige eller plutselige endringer av fôrmerke eller ingrediensene i fôret vil føre til nedsatt fordøyelse, fordøyelsesproblemer Komplett fôr må tilsettes kjøtt Dette er feil. Som navnet tilsier, er et komplett fôr sammensatt for å dekke alle hundens ernæringsmessige behov. Proteinene som brukes i denne typen fôr kommer fra næringsmiddelindustrien som produserer mat for mennesker og er av høy kvalitet. En tommelfingerregel er at 10 % av hundens energibehov kan dekkes i form av godbiter og belønninger (hundekjeks, tyggeben). Alt mer enn det vil føre til et ubalansert kosthold som innebærer helserisikoer.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 683

“

Ukontrollert tilskudd av mineraler og vitaminer til valper, spesielt for store raser, innebærer en stor risiko.”

For mye protein vil føre til nyresvikt

Kalsium trengs for å rette ut ørene

Dette er feil. Resultater av studier på rotter viser at et langsiktig, høyt inntak av proteiner fører til kronisk nyresvikt. Dette har lenge blitt feilaktig tolket til også å kunne gjelde for hunder. Det er blitt gjennomført mange studier i Frankrike siden 1975 (av Paquin og Pibot i samarbeid med National Veterinary College Alfort og Royal Canin, offentliggjort i 1979 og 1986) og i USA i løpet av de siste 20 årene (f.eks. Churchill, offentliggjort i 1997) som viser at dette er helt feil. Et meget restriktivt proteininntak fra tidlig alder, som noen foreslår, skader faktisk valpens immunsystem og underminerer helsen dens.

Dette er feil. Ørene til raser med oppstående ører, som schäferhunder og malinois, blir ofte mindre faste mellom 4- og 6-månedersalderen, når melketennene deres erstattes av blivende tenner. Det er en hardnakket feiloppfatning at kalsium – ofte som del av en vitamincocktail – må tilsettes kostholdet for å rette ørene igjen. Når ørene retter seg opp etter noen uker, tror eieren at det er fordi tilskuddet hadde den ønskede effekten. Faktisk er det en fysiologisk umulighet for kalsium å rette ører på denne måten, fordi ørene ikke er av ben, men av brusk.

Ukontrollert tilskudd av mineraler og vitaminer til valper, spesielt for store raser, innebærer, som forklart ovenfor, en stor risiko. Ører kan ikke rettes ved tilskudd i kosten. Faktisk blir ørene mindre faste når kroppen vokser som sterkest og behovet for næringsstoffer er størst. Alle næringsstoffer kan også være skadelige, og det er grunnen til at det er så viktig å overholde de naturlige næringsbehovene, tilpasset den aktuelle hundens størrelse og rase. Dagens hundeeiere har tilgang til mange komplette fôr som er perfekt balansert og tilpasset behovene til akkurat deres hund.

Osteokondritt i skulderen

Osteokondritt skyldes anormal utvikling av vekstbrusk. Ossifikasjonsprosessen er endret og brusk tilbakeholdes på visse steder. Osteokondritt kan utvikle seg til osteochondritis dissecans når et bruskfragment blir løst eller til og med løsner fra leddet. Kronisk overskudd av kalsium i kostholdet utgjør en risikofaktor for osteokondritt.

683

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 684

—

De gyldne reglene for et rasjonelt hundekosthold Allerede i 1985 lagde professor Wolter ved National Veterinary College Alfort reglene for fôring av hunder. Selv om de er mer enn 30 år gamle, og professor Wolter selv ikke lever lenger, er disse reglene like relevante i dag som tidligere. Hundeeiere som følger dem vil unngå de fleste vanlige kostholdsproblemene.

1. Forsikre deg om at hunden drikker nok vann Hunden må alltid ha tilgang til rent vann, som må etterfylles ofte. Gjennomsnittlig mengde er 60 ml/kg kroppsvekt daglig, men den er større for valper og diegivende tisper, i varmt klima og under arbeid.

“

Hunden må alltid ha tilgang til rent vann, som må etterfylles ofte.”

Kostholdsendringer 2 til 3 måltider per dag etter at menneskene har spist.Til faste tider.

Dag 1 og 2: 75 % tidligere fôr og 25 % nytt fôr Dag 3 og 4: 50 % tidligere fôr og 50 % nytt fôr

Komplett fôr Oppmålt mengde Friskt vann

Dag 5 og 6: 25 % tidigere fôr og 75 % nytt fôr Siste dag: 100 % nytt fôr

Samme sted Samme betingelser Ta vekk matskålen etter 10 minutter

684

2. Ikke iverksett plutselige endringer Alle endringer av hundefôr bør skje gradvis, i løpet av en uke. Dette er den tiden det tar for hundens smak, fordøyelse og forbrenning å tilpasse seg, for å sikre at den ikke nekter å spise og unngå fordøyelsesproblemer.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 685

3. Kontroller fôrmengden hunden får Daglig fôrmengde beregnes på grunnlag av hundens energibehov og fôrets kaloriinnhold, så fôret må veies for å unngå at hunden legger på seg. Hunden bør også veies regelmessig, slik at fôrmengden kan justeres om nødvendig.

“

Hundefôr velges etter tre kriterier: alder, aktivitetsnivå og hundens størrelse.”

4. Gi hunden et balansert fôr Uansett om den er laget av eieren eller kjøpt i butikken, må fôret inneholde alle de næringsstoffene hunden trenger i riktige mengder, tilpasset hundens størrelse (liten, mellomstor, stor eller svært stor), fysiologisk tilstand (vedlikehold, reproduksjon, sport), alder (valp, ung voksen, moden voksen, eldre voksen) og dens sykdomstilstand (hvis veterinæren foreskriver en klinisk diett).

5.Velg riktig fôr for den enkelte hunden Valget av fôr er viktig, og bør baseres på den beste næringsmessige balansen. Hundefôr velges etter tre kriterier: alder (valp, ung voksen, moden voksen, eldre voksen), aktivitetsnivå (vedlikehold, reproduksjon, sport) og størrelse (liten, mellomstor, stor eller svært stor). Hundens vekt, pels og avføringskvalitet, matlyst og generelle atferd er mål på hvor godt fôret passer til hunden og på om fôret bør justeres.

6. Bruk sunn fornuft Når ferdigfôret serveres, må produsentens instrukser følges nøye, selv om mengden kan tilpasses til hundens aktivitetsnivå. For hjemmelagd mat er det meget viktig at hunden aldri fôres med rester, søtsaker, kaker eller sjokolade (giftig for hunder). Hunder er ikke mennesker, og skal ikke spise det samme som mennesker. Hvis hunden får godbiter, bør de være spesielt laget til hunder og godbitene må ikke overskride 10 % av det samlede energibehovet.

7. God hygiene er viktig Ferdigfôr er alltid det mest hygieniske alternativet. Åpnede bokser eller ferskt eller frossent fôr kan lagres i kjølskap en kort tid, mens kroketter bør oppbevares i en forseglet pose på et tørt, kjølig sted. Hvis hunden ikke spiser opp et måltid, bør restene kastes. Matskålen skal vaskes hver dag.

8. Nøl aldri med å spørre en veterinær

Kilder til bakteriekontaminasjon som forårsaker diaré hos valper

Urent vann og fôr kan inneholde bakterier.

Veterinærer har god kunnskap om dyreernæring. De vet hva hunder trenger, om de er syke eller ved god helse. Veterinæren må oppsøkes hvis det er endringer i hundens matlyst (anoreksi eller bulimi) eller vekt (tap eller økning), eventuelle fordøyelsesproblemer (oppkast, diaré, luft i magen) og selvfølgelig hvis du planlegger å endre hundens fôr. Det første tegnet på mange sykdommer er endringer i tørste, matlyst eller vekt.

685

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 686

Hva er best av komplett ferdigfôr og hjemmelaget fôr?

elt siden det først kom på markedet er komplett ferdigfôr for dyr ofte blitt sammenlignet med hjemmelaget fôr, og av og til er eiere og spesialister på hundeernæring uenige om hva som er best. De som er tilhengere av den ene fôrtypen, kritiserer ofte den andre. Men det viktigste er ikke hvor fôret kommer fra, men om det dekker alle hundens ernæringsmessige behov. Når det dreier seg om fôr og kosthold, er det bare næringsstoffene som teller. Dagens fôrprodusenter samarbeider med forskningssentre og universiteter for å fremstille komplett fôr som ikke bare er tilpasset rasen, men også hundens størrelse og fysiologiske tilstand og eventuelle sykdommer den måtte lide av. Hjemmelaget fôr kan også være av utmerket kvalitet, hvis man passer på å følge strenge hygieneregler. Det som imidlertid ikke må glemmes er at et komplett fôr må tilføre alle de rundt 50 næringsstoffene hunder trenger – alle i riktige mengder. Her undersøker vi de to fôrtypene detaljert, og presenterer deres fordeler og ulemper.

—

Hjemmelaget fôr Å lage fôret hjemme koster mer per dag enn å kjøpe ferdigfôr, selv om kvaliteten er tilsvarende. Dette skyldes hovedsakelig kjøttprisen. Det tar også lengre tid å forberede fôret hjemme, men det er mulig å forberede og fryse ned porsjoner på forhånd. Sammensetning av fôret

For det hjemmelagede fôret er fire grupper næringsstoffer av stor viktighet:

686

- Proteiner, tilført gjennom fisk eller kjøtt, med et høyt nok innhold av essensielle aminosyrer. - Essensielle fettsyrer, tilført gjennom tilsetning av de passende oljene. - Mineraler og vitaminer, tilført i gitte mengder, tilpasset dyr.

- Fiber (grønnsaker) er ikke tvingende nødvendig, men de sikrer en effektiv fordøyelsespassasje og gir måltidene større volum. - Polysakkarider, karbohydrater, primært i form av stivelse. La oss nå undersøke prinsippene som må legges til grunn for sammensetningen av hjemmelagd fôr, basert på de ernæringsmessige behovene som er beskrevet ovenfor.

03-07-11

Beregning av energibehov Det første trinnet er å fastlegge hundens energibehov. Dette beregnes på basis av dens idealvekt, justert for rasekoeffisienter (labradorer har for eksempel behov for 20 % mindre energi enn andre raser av samme størrelse), aktivitet, fysiologisk tilstand (vekst, reproduksjon, kastrert/sterilisert) og eventuelle sykdommer. Beregning av proteinbehov Alle proteiner kroppen tar til seg brukes øyeblikkelig, og ingen proteinreserver bygges

09:41

Side 687

opp, så kroppen må ta til seg proteiner hver dag for å dekke behovene og produsere nye proteiner, for eksempel under veksten. Hvis hunden ikke tar til seg nok protein, vil kroppen bruke sine egne aminosyrer for å produsere de proteinene den trenger for å dekke de viktigste behovene. Ikke alt kjøtt har samme protein- eller energiinnhold. Man må skille mellom magert kjøtt (oksekjøtt som inneholder 5 % fett, kylling, kalkun og magert svinekjøtt) og fett kjøtt (oksekjøtt som inneholder 15 % fett, fett svinekjøtt, sau).

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

Hjemmelagde porsjoner for friske voksne hunder av ulik størrelse, hver med 1 000 kcal metabolsk energi Den enkleste metoden å beregne fôrmengden på er å velge en porsjonstype og starte derfra. Porsjonene i tabellen inneholder alle 1 000 kcal ME. Dette er bare noen få eksempler, for oppskriftene kan justeres på utallige måter. Det gjelder ganske enkelt å anvende en koeffisient som tilsvarer energiinntaksforholdet mellom hundens energibehov og energikonsentrasjonen i porsjonstypen (Q = ER/1000) for å fastsette fôrmengden for den aktuelle hunden, der Q er koeffisienten, ER er dyrets energibehov og i dette tilfellet er energikonsentrasjonen i porsjonen 1 000 kcal ME. Forskjellen som skyldes hundens størrelse er i hovedsak basert på proteininntaket, som øker med hundens størrelse. Dette betyr at en liten hund kan spise alle porsjonene, mens mellomstore og store hunder bør spise de som er tilpasset dem.

Liten (< 10 kg)

Ingredienser

Mellomstor (10 -25kg)

Stor (> 25kg)

Magert kjøtt (5 % fett)

200 g

250 g

275 g

Lysing eller sei

240 g

260 g

300 g

Raps- eller soyaolje

24 g

32 g

24 g

32 g

20 g

24 g

Kokte grønne grønnsaker

350 g

400 g

350 g

400 g

450 g

Kokt hvit ris (eller tørr ris)

360 g (120)

290 g (95)

330 g (110)

290 g (95)

330 g (110)

Mineral- og vitamintillegg Ca/P = 2 (15,5 % Ca)

12 g

Eksempel:Voksen puddel, ikke sterilisert/kastrert, to år gammel, veier 7 kg, normalt aktivitetsnivå ER = 130 x 70,75 = 560 kcal ME Q=ER/1000 dvs. 560/1000 = 0,56 Denne koeffisienten gjelder for hver ingrediens eller for den daglige rasjonen Eksempel for liten hund fôret med kjøtt Kjøtt: 200 x 0,56 = 110 g

Olje: 24 x 0,56 = 12 g (3 teskjeer) Grønnsaker: 350 x 0,56 = 200 g Ris: 360 x 0,56 = 200 g kokt eller 65 g tørr før koking Mineral- og vitamintilskudd: 12 x 0,56= 6 g

687

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 688

Magert kjøtt inneholder mer protein, mens fett kjøtt inneholder mer energi for samme vekt, så kjøttvalget vil avhenge av målet. For å bevare næringskvalitetene er det viktig at kjøttet ikke overkokes eller stekes for mye. Regelmessig inntak av lever eller nyrer er farlig, fordi disse organene lagrer både vitamin A og D og noen giftige metaller, så hvis hunden spiser disse metallene, risikerer den forgiftning. En hund bør ikke spise lever mer enn én gang i måneden.

Beregning av behovet for fiber

Beregning av behovet for essensielle fettsyrer

Stivelse tilføres fôret for å komplementere energien i kjøtt, olje og grønnsaker. Ris og pasta brukes ofte. Det er viktig at stivelsen er riktig tilberedt: ris og pasta bør være klebrig. Ris bør ikke skylles etter koking, fordi den klebrige væsken faktisk er gelatinisert stivelse, som hunder lett kan fordøye. Poteter kan også brukes, selv om stivelsen i dem ikke er så lettfordøyelig, så de må kokes og moses.

Vegetabilsk olje – fortrinnsvis rapsolje – og fiskeoljer – som er tilgjengelig i spesielle versjoner for dyr, tilfører hunden de essensielle fettsyrene den trenger for at kroppen skal fungere optimalt. Minst 5 % av energibehovet må tilføres gjennom olje. Denne ingrediensen bestemmer fôrvolumet, fordi lipider er den meste energirike gruppen av næringsstoffer (9 kcal/g versus 4 kcal/g for karbohydrater og proteiner). Jo mer fett i en porsjon, jo mindre vil volumet være, og dette gjør det mulig å tilpasse volumet til hundens matlyst.

Fiber er et karbohydrat som er motstandsdyktig overfor effekten av hundens fordøyelsesenzymer. Selv om fiber ikke er absolutt nødvendig, bidrar det til å bevare fordøyelseskanalen sunn og frisk (passasje, bakterieflora). Generelt anbefales det at fiber utgjør minst 5 % av energiinntaket. Fiber får hunden fra kokte grønnsaker. Beregning av behovet for stivelse

Tilskudd av mineraler og vitaminer Oppskriften ovenfor mangler kalsium. Kjøtt inneholder ikke kalsium, for 99 % av kalsium finnes i ben. Oppskriften har imidlertid et høyt fosforinnhold. Med tanke på

Hunden min har akkurat fylt 9 år og har problemer med osteoartritt. Hvordan kan jeg hjelpe den? Leddegenerasjon (osteoartritt) er vanlig hos hunder som blir eldre. Det er en kombinasjon av en betennelsesprosess og kronisk degenerering som skaper endringer i leddene og tilhørende vev. Følgene innebærer redusert velvære for hunden. Det finnes predisponerende faktorer, som rase (f.eks. retriever) og kjønn, samt situasjoner som fører til overbelastning (mekanisk belastning) av leddene som for mye mosjon eller fedme. Aldring fører også til at leddene mister noe av sin naturlige fuktighet og elastisitet.Vi kan hjelpe hunden til å bli eldre med maksimal livskvalitet. Det er 4 viktige punkter å ta hensyn til: * Opprettholdelse av kroppens tilstand og optimale vekt. Dette er en av de viktigste faktorene, fordi overvekt påvirker skadde ledd direkte på grunn av proinflammatoriske komponenter fra fettvev. Idealvekten er individuell og spesifikk for hver hund, og veterinæren kan evaluere dette. Dette kan innebære at eierne må endre fôrvanene i forhold til hundene sine.

* Avhengig av hvor fremskreden tilstanden er, anbefales lett eller moderat mosjon og fysioterapi. * Bruk av næringsstofftilskudd eller fôr beriket med spesifikke næringsstoffer bidrar til å styrke leddene og hemme betennelse; spesielt omega 3-fettyrer (EPA, DHA og ETA), bruskbeskyttende stoffer (glukosaminsulfat, kondroitin og ekstrakt fra grønnleppet musling) og visse vitaminer og mineraler med antioksiderende effekt. * Bruk av smertestillende midler og/eller betennelseshemmende medikamenter i visse perioder, som foreskrevet av veterinær.

Roberto Elices Minguez Doctor of Veterinary Medicine Professor of Nutrition Veterinary University of Madrid (Spania)

688

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

dette må to eller tre ganger mer kalsium legges til oppskriften for å balansere den. Andre livsviktige mineraler og vitaminer er også vanligvis inkludert i spesielle tilskudd av næringsstoffer for dyr. Tilskudd for mennesker passer ikke for hunder, og de kan gi både mangler og forgiftning hvis de brukes. I faser der hunden har spesielle fysiologiske behov (vekst, drektighet, diegivning, intens aktivitet, aldring) vil næringsbehovet være annerledes enn i vedlikeholdfasen. For eksempel må proteininnholdet være høyere under vekst og reproduksjon, mens energiinnholdet må være lavere for overvektige valper eller svært store valper i vekstfasen.

Side 689

Noen eiere foretrekker hjemmelaget fôr, som mange hunder liker godt. På den andre siden er det, som nevnt ovenfor, en meget komplisert prosess å sikre at fôret er næringsmessig balansert. Bruk av et komplett ferdigfôr anbefales sterkt i kritiske vekstfaser. Alle står fritt til å velge hjemmelaget mat, men denne avgjørelsen må aldri sette hundens helse på spill. En veterinær bør sjekke alle oppskrifter for hjemmelaget fôr for å sikre at de er riktig balansert.

Skjelettets vekst ! " ! # ! " ! % ! # ! %

! $ ! '

! '

! & ! &

! $ ! ( ! (

Sammensetningen av fôret må være like nøyaktig som for vedlikeholdsfôr. Mengden av de forskjellige ingrediensene må måles opp med stor nøyaktighet. Dette innebærer arbeidskrevende beregninger og det må lages en endelig liste over alle råvarenes næringsmessige verdi.

1. Leddbrusk 2. Epifyse 3.Vekstbrusk

4. Metafyse 5. Diafyse 6. Kompakt ben

—

Ferdigfôr Som nevnt ovenfor er det en komplisert prosess å oppnå den riktige ernæringsmessige balansen i hjemmelaget fôr.Tilskudd må være riktig beregnet for å sikre at hunden ikke risikerer mangler eller overskudd. Fordelene med ferdigfôr er dets næringsmessige balanse (dersom fôret er av høy kvalitet), bekvemmelighet (komplett fôr, holder seg lenge) og kostnader. De fleste hundeeiere gir hunden sin ferdigfôr.Tallene varierer

fra land til land, men generelt sett kjøper tre av fire dette ferdigfôret på et supermarked, mens de andre oftest går til spesialforretninger som dyrebutikker eller hagesentre. Færre enn én av ti kjøper fôr hos veterinær.

Informasjonen på dyrefôremballasjen er lovbestemt. Noe informasjon er obligatorisk, noe valgfri. Internasjonale forskrifter for produsenter lister opp de ulike nasjonale og internasjonale lovene og spesifiserer de vilkårene som gjelder for bruk av råvareingredienser (dyrebiprodukter, vegetabilsk mel) hvordan disse ingrediensene må identifiseres, sammensetningen av matvarer, deres betegnelse og forpakningen av ferdige produkter. Kjøttprodukter som ikke brukes i mat til mennesker brukes til hundemat.

Dette er overskuddsprodukter (kjøtt, lever, nyrer, hjerter), organer som vanligvis ikke spises av mennesker (lunger og jur), biprodukter fra produksjon av nyrefett eller spekk, rester av fugl (benrester, biprodukter) og avskjær fra fiskefiletering. Alle disse produktene er fra dyr slaktet på slakterier og sertifisert som egnet til mat for mennesker. Industrien bruker ikke kjøtt fra destruksjonsanlegg.

Råvarer, produksjon og fôrsikkerhet

689

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 690

Hele dyrefôrproduksjonskjeden – fra innsamling av råmaterialer, via produksjonsanlegg til lagring av det ferdige produktet – er strengt regulert (ISO 9000-sertifisering). De mest effektive anleggene følger HACCPforvaltningssystemet (Hazard Analysis and Critical Control Points) for risikoanalyse og kritiske kontrollpunkter. De garanterer kvaliteten til produktene som kommer inn i og forlater produksjonsanlegget deres, gjennomfører regelmessig kvalitetskontroll og iverksetter et system som gjør det mulig å spore hvert parti.

Produksjonsprosessen til kroketter (eksempel fra Royal Canin)

Lagring av råvarer

Råvarenes ankomst

Maling

Tilskudd av vitaminer

Veiing Blanding

Væske- og pudderbelegg

Alle næringsstoffene hunden trenger tilføres ved en blanding av kjøtt, fisk, kornsorter, grønnsaker og tilskudd (av vitaminer og mineraler, purifiserte næringsstoffer).

Lagring av blanding

Kjøling

I våtfôr, som pakkes i bokser, poser eller aluminumsbrett, er råvarene (kjøtt, kornsorter, mineraler, vitaminer, gelatineringsmidler) blandet, kokt, forpakket og sterilisert. Våtfôr har vanligvis et høyt innhold av proteiner og fett. Tilleggsstoffer kan brukes for å endre fôrets konsistens, for eksempel for å gjøre den mer geléaktig.

Tørking: luft inn og luft ut Ekstrusjon

Måling

Pakkelinje

Automatisk lasting på paller

690

Fôr analyseres også for å sikre at det er i overensstemmelse med anbefalingene til AAFCO (Association of American Feed Control Officials) og NRC (National Research Council), to amerikanske organisasjoner som fastsetter standarder for dyrefôr.

Forsendelse

De blandede råvarene i tørrfôr gjennomgår en prosess av koking-ekstrusjon, en teknologisk prosess der de utsettes for høy temperatur og høyt trykk i kort tid, før de blir sendt gjennom et formgivende munnstykke for å forme blandingen til kroketter. Tilberedelsen og utvidelse av stivelsen gjør det mulig å produsere fôret i form av kroketter. Slik beholder krokettene all stivelsen (minst 30 % av tørrmassen). Ingredienser som ikke tåler å gjennomgå denne prosessen (vitaminer, fett, naturlige smaksstoffer) sprayes deretter på krokettene. Krokettene pakkes umiddelbart i lufttette poser, noen ganger i et modifisert miljø (der oksygen erstattes med nitrogen), som garanterer lengre holdbarhet og bevaring av fôrets aroma.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 691

Ideelt sett bør kroketter forbrukes innen en måned etter at forpakningen er åpnet og lagres på et tørt, kjølig og mørkt sted. Små poser anbefales derfor for små hunder.

Fôrmerking: tilgjengelig informasjon Det finnes fire typer ferdigfôr for hunder: - Komplett fôr, som oppfyller alle ernæringsbehovene til en frisk hund, bortsatt fra vann. - Tilleggsfôr (f.eks. flak, kjøttpølser, mikser), som må blandes med annen mat for å gi hunden et komplett fôr.

Er fedme alltid et resultat av organiske årsaker eller mangel på fysisk aktivitet? Nei, det finnes atferdsmessige årsaker, noen relatert til holdninger (atferdsproblemer) og noen relatert til kommunikasjonsritualer rundt fôring. Eksempler på dette er utviklingsproblemer, sammen med manglende selvkontroll, angst, hierarkikonflikter etc. Det er lett å utvikle ritualer rundt fôring som del av vår kommunikasjon med dyrene. Med hunder er det meget enkelt å fange oppmerksomheten deres med ting

- Spesielt sammensatt klinisk diettfôr for syke hunder (f.eks. fedme, nyresvikt), som fås hos veterinærer.

Maria de la Paz Salina Doctor of Veterinary Medicine Behaviour Specialist (Argentina)

- Belønningsbiter, som ikke utgjør en viktig del av hundens ernæringsbehov, bør gis i små mengder. Rettslig rammeverk Som nevnt ovenfor må hundefôremballasjen inneholde visse informasjoner om produktet. Merkingen må klart identifisere produktet som “komplett fôr” eller “tilleggsfôr”.

de liker å spise, og mat er også en kommunikasjonsressurs: Den dominante hunden har førsteretten til fôret. Den disponerer, deler og organiserer fôret til hele flokken. Når det gjelder sosiale kommunikasjonsfaktorer er det vanlig at hunden forlanger mat fra eieren sin, mange ganger er det ikke fordi den er sulten, men for å få tilgang til maten som ressurs. Denne atferden fremmer at hunden spiser for mye og blir fet.

Ingrediensene må opplistes etter vekt, i nedadgående rekkefølge. Jo mer detaljert listen er, jo bedre.

etter hva som er tilgjengelig, noe som vil bety at sammensetningen vil variere fra en produksjon til den neste.

Hvis listen er vag, vil produsenten ha større spillerom til å erstatte ingredienser

Der en ingrediens er fremhevet i produktpresentasjonen – for eksempel kylling – må prosentandelen angis på ingredienslisten. Innholdsangivelse

Prinsippet om modifisert atmosfære

Det gjennomsnittlige eller garanterte innholdet av ingredienser omfatter innholdet av protein, fett, aske, rå fiber og vann (valgfritt for kroketter). Disse verdiene oppgis oftest i gram per 100 gram fôr. Andre stoffer (f.eks. natrium, kalsium, fosfor) må ikke spesifiseres. Hvis de blir spesifisert, er produsenten forpliktet til å sikre at det oppgitte innholdet blir nøyaktig overholdt. Aske (mineraler) er det som er igjen etter at fôret er helt oppbrent (3 timer ved 550600 °C).

Pakking i en modifisert atmosfære er en teknikk som bevarer fôrets organoleptiske (mht. syn, lukt og smak) og ernæringsmessige kvaliteter.

691

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 692

Et fôrs vanninnhold bestemmer hvilken kategori det er i: Tørrfôr (kroketter) inneholder mindre enn 14 % vann og våtfôr (bokser, poser, aluminiumsbrett) mer enn 60 % vann. Halvvått fôr (f.eks. pølser) ligger et sted i mellom.

“

Krokettene pakkes umiddelbart i lufttette poser, noen ganger i et modifisert miljø (der oksygen erstattes med nitrogen), som garanterer lengre holdbarhet og bevaring av fôrets aroma.”

Sammenligning av ingredienslisten til to typer hundefôr på boks

Komplett fôr på boks for voksen hund, vanlig matbutikk

Ingredienser: kjøtt- og animalske derivativer (min. 4 % oksekjøtt, min. 4 % fjærkre), derivativer av vegetabilsk opprinnelse (pasta), grønnsaker (spinat), hvetekimolje

Komplett fôr på boks for voksen hund, veterinærpraksis

Ingredienser: kylling, kyllinglever, ris, fiskeolje, solsikkeolje, cellulosefiber (kun de seks første på listen nevnes her)

Uttrykk som brukes på emballasjen til ferdigfôr

Alle tilsetningsstoffer (fargemidler, konserveringsmidler, antioksidanter) må være godkjent for bruk i det aktuelle landet. I EU er godkjente tilsetningsstoffer standardisert som E-numre. Hvis vitaminer brukes, må kun innholdet av vitamin A, D3 og E oppgis. Alle innholdsmengdene må være gyldige til produktets best før-dato. Alle kobbertilskudd må angis spesielt, med navn og mengde. Produsentens navn, adresse, opprinnelsesland og registreringsnummer er obligatorisk. Kodene er av og til vanskelige å forstå, men de må noteres og angis for alle eventuelle klager. Produksjonsnummeret og best før- datoen er også uvurderlig informasjon. Bruksanvisninger Emballasjen vil også ha bruksanvisninger for produktet basert på den fysiologiske tilstanden til hundene det er beregnet på (valp, voksen, eldre), informasjon om viktigheten av å gi hunden rent vann med krokettene og anbefalte lagringsforhold. Det anbefalte daglige inntaket i volum eller gram, basert på hundens alder og vekt, nevnes også ofte. Eieren bør justere disse opplysningene til sin egen hund. Veterinæren kan gi råd om dette, noe man ikke får på supermarkedet. Er informasjonen på forpakningen tilstrekkelig til å gjøre et godt valg?

692

Uttrykk

Innhold oppgitt i ingredienslisten

“chicken flavour” - “kyllingsmak”

Kyllinginnhold < 4 %

“with chicken” - “med kylling”

Kyllinginnhold mellom 4 % og < 14 %

“rich in chicken” - “rik på kylling”

Kyllinginnhold mellom 14 % og < 26 %

“all chicken” - “kun kylling”

100 % kylling

Emballasjen må ha den informasjonen loven krever, men har begrenset plass til annen informasjon, så det er ikke alltid at informasjonen du får på produktet er tilstrekkelig til at du kan foreta det beste valget blant mangfoldet av hundefôrprodukter. Hvis hunden din lider av en spesiell sykdom eller har spesifikke problemer, bør veterinæren konsulteres om den trenger et medisinsk eller en annen type fôr.

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

For eksempel er det ikke obligatorisk å oppgi innholdet av natrium (Na), dvs. salt, i fôr, så hundeeiere vil ha problemer med å velge et produkt som inneholder lite salt, hvis de trenger det. Proteininnholdet gir naturligvis ingen informasjon om proteinkvaliteten. Proteinet i gode kjøttbiter er av høyere kvalitet enn protein fra animalske biprodukter. Derfor er det viktig å lese ingredienslisten.

Side 693

To produkter kan ikke sammenlignes på grunnlag av råvarenes kvalitet. Har for eksempel et våtfôr med 7,5 % protein og 81,5 % vann høyere, lavere eller samme proteininnhold som et fôr som inneholder 8,9 % protein og 78 % vann?

Utvalgte næringskilder brukt av Royal Canin

Det riktige svaret er at innholdet er det samme. Disse to fôrtypene inneholder begge rundt 40,5 % protein i forhold til tørrmassen, men man må skal være ganske god i matematikk for å komme til bunns i dette.

Psyllium

Fransk ringblomst

Fordeler og ulemper ved ulike fôrtyper Borrago

Fôrtype

Fordeler

Tørrfôr

• Lang holdbarhet uåpnet • Holder seg lenge etter servering • Lett å servere en gitt mengde • Kostnad • Moderate porsjonsstørrelser • Ernæringsmessig balansert • Velsmakende

Ulemper

• Vanninntaket må overvåkes • Noen ganger små porsjonsstørrelser

Soya

Aspergillus

Vått ferdigfôr

• Lang holdbarhet uåpnet • Lett å servere en gitt mengde • Vanninnhold • Store porsjoner • Velsmakende

Eukalyptus

• Kort holdbarhet etter åpning • Store hunder må ha store porsjoner • Plasskrevende lagring • Kostnad Skalldyr

Hjemmelaget

• Vanninnhold • Store porsjoner • Velsmakende • Gir eieren glede

• Vanskelig å sikre næringsmessig balanse • Hunden kan lett plukke ut de bitene den liker best • Næringsmessige aspekter og hygieneaspekter må kontrollers • Forringes raskt etter tilbereding • Noen ganger for store porsjonsstørrelser • Tilberedningstid • Kostnad

Reker

Oppdrettsskjell

Fet fisk

Grønnleppet musling

693

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:41

Side 694

Det er utallige merker og typer til salgs, og markedet blir stadig større. Supermarkeder og noen spesialbutikker har også introdusert sine egne merker.

En produktserie består av alle de produktene som selger under et spesielt merke og tilpasset hundens fysiologiske tilstand og aktivitetsnivå. Samme merke kan ha mer enn én serie, avhengig av distribusjonskanal. Så det samme merket kan selge sine produkter via supermarkeder, spesialbutikker og veterinærer under forskjellige navn. Kliniske dietter selges hos veterinærer, for å sikre at hunden får riktig produkt sammen med helsekontroller, ulike tester og medisinsk behandling.

Det er faktisk ingen enkel måte du kan sammenligne fôr på ved å se på informasjonen på forpakningen, bortsett fra å sammenligne ingrediensene. Tørrmassen eller energikonsentrasjonen må danne grunnlaget for alle beregninger og sammenligninger.

Teksturometeret måler den kraften som er nødvendig for å brekke krokettene (mekanisk børsting).

Fôrmengdene som oppgis på forpakningen er omtrentlige. Den eneste metoden du kan bruke for å sjekke om energiinntaket er tilfredsstillende, er å veie hunden regelmessig og finne ut om vekten dens er stabil. Problemer som matt pels, flassende hud og vedvarende fordøyelsesproblemer (myk, illeluktende avføring, luft i magen) gir grunn til å vurdere hundens fôr.

Fôrutvalg og distribusjonskanaler

Hundefôr selges i mange ulike forretninger: supermarkeder, spesialbutikker (dyrebutikker, hundesalonger, hagesentre, forretninger som selger landbruksprodukter). Man kan også kjøpe det hos veterinærer, oppdrettere og på nettet.

Modeller simulerer tennene til valper og voksne hunder av forskjellig størrelse.

694

Generelt sett fører supermarkeder produkter av enten lav eller middels kvalitet, mens spesialbutikker fører et større utvalg fôr og ofte et utvalg av fôr med god kvalitet. Kliniske ernæringsprodukter som kan være behandlende, i tillegg til produkter tilpasset hundens livsfaser, kan kjøpes hos veterinærer. Det finnes mange former for våtfôr, både når det gjelder forpakning og konsistens. Klinisk fôr fås både i våt og tørr form. Konsistensen til våtfôr (gelé, saus, mousse) er viktigere for eieren enn for hunden. Konsistensen har ingen betydning for den ernæringsmessige kvaliteten, bortsett fra i visse helt spesielle tilfeller. Så hvordan kan man velge et komplett fôr? I det store og det hele får du det du betaler for. Lavprisprodukter inneholder som regel næringsstoffer og råvarer av lavere kvalitet. Supermarkedene selger også såkalte ”premium”-produkter. For slike produkter er det interessant å sammenligne prisen per kilo og per dag,

P_630_695_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

og ofte viser det seg at disse produktene er dyrere enn produkter som selges hos veterinærer. Blant fôrtypene som selges i spesialbutikker og hos veterinærer er det også noen merker som tilbyr fôr som er spesielt sammensatt for visse raser eller grupper av raser med spesielle egenskaper eller problemer. Alle disse fôrtypene dekker dyrenes behov og er sammensatt på grunnlag av vidtrekkende studier av slike faktorer som krokettenes konsistens, hardhet og form og de spesielle næringsstoffene som fremmer helsen til spesielle raser. Ved kjøp av ferdigfôr må hundeeierne være oppmerksomme på hva som ligger i reklameord som ”balansert” og ”velsmakende”. Når du velger et ferdigprodukt er det viktig å vurdere fordeler og ulemper, og ikke la seg lure av reklame som tillegger hunder menneskelige egenskaper.

09:41

Side 695

- Hundens matlyst, som er et uttrykk for god helse og om fôret appellerer til sansene (aroma, smak, konsistens). - Avføringens volum, konsistens, våthet, farge og lukt, som gir informasjon om fordøyelighet og hundens fordøyelsessystem. - Hundens vekt, som bør sjekkes hver uke (valper) eller hver måned (voksne hunder) for å sikre at hunden ikke taper vekt eller legger på seg for mye.

Hår- og hudkvalitet

Elastisitet, styrke = keratin

Glans, beskyttelse = hudlipider

- Hudens tilstand og pelsens utseende, som gjenspeiler hundens helse og kan avsløre en eventuell ubalanse i kostholdet eller generelle helseproblemer. - Hundens atferd. Den skal være så lykkelig og aktiv som dens personlighet og vaner tilsier.

Farge = pigmentkvalitet og -kvantitet

Hunden er selvfølgelig den beste indikatoren på om et fôr er bra eller dårlig. Med tanke på dette, kan du sjekke om et spesielt fôr passer for din egen hund, ved å observere følgende:

“

Generelt sett fører supermarkeder produkter av enten lav eller middels kvalitet, mens spesialbutikker fører et større utvalg fôr, ofte av bedre kvalitet. Kliniske ernæringsprodukter som kan være behandlende, i tillegg til produkter tilpasset hundens livsfaser, kan kjøpes hos veterinærer.”

695

P_696_749_DOG_NO.qxp:Mise en page 1

03-07-11

09:44

Side 696