Drivkraftsommer2013

UTGAVE NR . 3 – SOMMER 2013

8 Avansert 3D i Mosjøen

HELGELAND:

5 Supplyfartøy i laksenæringen

17 Newton energirom åpnet

10 Tunnel endrer Helgeland

6 En milepæl for Helgelandsbase

Mulighetenes marked

LEDER

Én region – ett marked Helgeland er inne i en endringstid.

Fra mindre lokale tettsteder, til regionale markeder med internasjonale muligheter. Sentrum Næringshage gir igjen ut avisen DRIVKRAFT. En avis som har til hensikt å vise noe av det mangfold som er i næringslivet fra Trofors til Sandnessjøen, og de enorme muligheter vår region har som en felles bo- og arbeidsmarkedsregion.

Jeg ser to faktorer i vårt nærmiljø som vil virke utløsende for utvikling i vår region. Det ene handler om havet og det andre om tunnel.

Ett hav, to næringer!

Ringvirkningene i tilknytning til olje og gassvirksomhet vil kunne bli store på Helgeland. Sandnessjøen er i ferd med å utvikle seg til å bli baseby for Nordland fylke. Dette kan gi store muligheter for bedrifter som leverer tjenester i tilknytning til olje og gassindustri. Dette vil i sin tur gi store ringvirkninger og muligheter for andre næringer i kjølvannet av økt aktivitet innenfor olje og gass.

Nordland er Norges største fiskeoppdrettsfylke og halvparten av all fiskeoppdrett i Nordland er på Helgeland. Gjennom et par tiår har noen fantastisk flinke mennesker utviklet en næring der vi er ledende i verdensmålestokk. Havbruksnæringen har ennå potensiale for stor vekst, og forutsatt en bærekraftig utvikling kan bli en næring som også våre barnebarn jobber med og utvikler videre. Havbruksnæringen er en bærende faktor for vårt fremtidige samfunnsliv.

Toventunnelen – gjør at vi lettere møtes.

Vår del av Helgeland trekkes sammen. Det gir lokalt næringsliv tilgang til større «hjemmemarked».

En ny hverdag vil oppstå, hvor de lokale aktørene møter konkurranse fra aktører fra andre markeder. Det vil igjen kunne skape grunnlag for nyetableringer av aktører som tidligere har oppfattet våre tettsteder som for små for sine virksomheter.

Sammentrekkingen gjør vår region til en bo- og arbeidsmarkedsregion. Tunellen bidrar til at vårt «hjemmemarked» blir større og medfører at bedriftsledere må tilpasse seg nye konkurransesituasjoner. Noe som igjen gjør det mer attraktivt for ungdom å finne arbeidsplasser i vår region. Det blir da enda mer attraktivt for familier å flytte til, og etablere

seg her på Helgeland.

Fremtidsscenariene kan se vakre ut. Men tingene skjer ikke av seg selv. Bedriftsledere og eiere må være «våkne i timen«! Det må jobbes strategisk for å møte den fremtidige konkurransesituasjonen. Utfordringene er forskjellige i de ulike sektorer.

Fremtiden handler garantert om å ha kompetent arbeidskraft som jobber godt sammen etter effektive metoder og med innovativ teknologi. Det er disse organisasjonene som vinner.

Bedrifter på Helgeland har store muligheter. Sentrum Næringshage er en aktør med forretningsklynger

«Jeg ser to faktorer i vårt nærmiljø som vil virke utløsende for utvikling i vår region» lokalisert på Trofors, i Mosjøen, i Sandnessjøen og i Petro NH på basen i Sandnessjøen. Vi tilrettelegger for at bedrifter og enkeltmennesker skal lykkes i utvikling av forretningsvirksomhet og fremtidige arbeidsplasser. Vi er et virkemiddel for våre vertskommuner, Nordland fylkeskommune og SIVA ved å tilrettelegge for at bedrifter i våre nettverk skal utvikles og vokse. Dette gjør vi i samarbeid med våre medlemsbedrifter, innovasjonsselskap og andre forretningsaktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Vi håper at vi gjennom denne avisen gir deg som leser ny kunnskap om noen av aktørene som kommer til å være med i den fremtidige konkurransen. Vi i næringshagen er gjerne tilgjengelig for deg som bedriftsleder-/eier og ikke minst for deg som arbeidstager eller fremtidig arbeidstaker.

Vi møtes i fremtiden!

Jørn Clausen Adm. dir.

Publikasjonen utgis av Sentrum Næringshage AS

2

34

1

2

Ø M E R KE T ILJ

73

M

TR YK K S AK

redaktør: Kjell Hansen forsidebilde: Skulpturen «Omkring» er en del av skulpturlandskap Nordland, skapt av Waltercio Caldas. grafisk produksjon: David André Erichsen – www.daesign.no opplag: 35.000

SOMMER 2013

Selv om mye av dagen brukes til administrasjon fra sitt kontor i Sentrum Næringshage, så får

Helgelands Hvert år skapes det verdier for milliarder i oppdrettsmerdene på Helgelandskysten.

Marine Harvest og oppdrettsnæringen er med på å skape livskraftige lokalsamfunn.

Havbruksgiganten Marine Harvest produserer årlig store mengder sunn og trygg mat, blant annet langs hele Helgelandskysten. Årlig produseres det 67 millioner kilo atlantisk laks i den nordligste produksjonsregionen til havbruksgiganten, som strekker seg fra Nærøy kommune i Nord-Trøndelag og til Sørfold kommune. Kommunene på Helgelandskysten er et sentralt og viktig produksjonsområde i regionen. All fisk slaktes på fabrikken på Herøy, som er et topp moderne slakteri med kapasitet i verdensklasse. Med dagens gode laksepriser produserer regionen årlig laks verdt 2 milliarder kroner.

– Kysten er selve skattkisten for oss som driver med oppdrett. De

verdiene og den sysselsettingen som havbruksnæringen skaper, gjør også kysten til en av nasjonens aller viktigste verdiskapere. Med fortsatt fokus på bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen vil man fortsette å skape verdier i fremtiden, sier driftskoordinator Svein Johansen og spår at oppdrettsaktører som Marine Harvest vil være viktig for Helgeland i nye årtier.

– Det er viktig for oss å være til stede på Helgeland. Dette er et godt produksjonsområde, med gode naturgitte forutsetning for lakseoppdrett. Både lysforhold, sjøtemperaturer og strømforhold gir gode produksjonsvilkår, og det er fortsatt potensiale for betydelig produksjons-

HAVBRUK driftskoordinator Svein Johansen ofte anledning til praktisk arbeid på merdekanten.

kysten er vår skattkiste økning i sjøen langs Helgelandskysten, sier driftskoordinator Svein Johansen.

EGENINTERESSE Norsk oppdrettsnæring er i løpet av tre tiår utviklet seg til å bli en gigantindustri. Kritikerne frykter at industrialiseringen skal gå på bekostning av miljø og fiskevelferd. Johansen tror kritikerne og næringa har samme målsetting.

– Vi er avhengige av å drive produksjon i balanse med naturen, det er jo sjøen og fisken som er selve grunnlaget for jobbene våre og de verdiene vi skaper.

Derfor har vi da også stort fokus på bærekraftig produksjon, ikke minst på faktorer som miljø og fiskevelferd, sier Johnsen.

Myndighetene har gjennom mange år utviklet et godt overvåknings- og kontrollregime for norske oppdrettere. Det innebærer blant mye annet måling og

overvåking av miljøfaktorer i og rundt merder og anlegg.

En del av disse kontrollene utføres oftere enn det myndig-

«Både lysforhold, sjøtemperaturer og strømforhold gir gode produksjonsvilkår»

SVEIN JOHANSENJENSEN

hetene pålegger oss, da det er stor egeninteresse i kontroll av miljøet og driftsforholdene for fisken.

– Gode produksjonsforhold

som det blant annet er her på Helgeland bidrar positivt til de økonomiske resultatene, sier driftskoordinatoren, og legger til at selskapet har klare rutiner dersom lokaliteter ikke lenger oppfyller kravene til miljø, fiskevelferd og bærekraft.

– Skulle en lokalitet ikke lenger tilfredsstille miljøkravene, brakklegger vi den for en periode slik at den kan ta seg igjen. I løpet av ei uke kan vi rydde vekk alt utstyret, og gir naturen fritt rom for å restituere området, forteller Johansen.

Ingen har større interesse for å sikre bærekraft i oppdrett enn industrien selv. Derfor har Marine Harvest arbeidet tett med blant annet WWF for å utvikle en ny bransjestandard for bærekraftig produksjon. Nylig annonserte Marine Harvest, som en av de første næringsaktørene, at selskapet går for den

nye bærekraftsstandarden ASC for oppdrettslaks. Dette er en omfattende bærekraftstandard som vil pålegge strenge krav for selskapet blant annet innen områder som rømming, lus og råvarer brukt i fôret. Selskapet vil gradvis sertifisere sine anlegg, og samtlige lokaliteter skal være sertifisert innen 2020.

KUNNSKAPSIVER Vaksineprogrammene i norsk oppdrettsnæring har vært en av nøkkelfaktorene til næringas vekst. I dag brukes det knapt et gram antibiotika til sykdomsbehandling i merdene. Den største trusselen mot fiskevelferden i dag, er lakselusa.

– Lusesituasjonen på Helgeland er god. Likevel er vi aktivt med på FOU-aktivitet for å utvikle nye metoder og teknologi for å forebygge eventuelle luseproblemer. Eksempler er

strøm, laser, stengsler av ulik slag og lukkede produksjonsenheter i sjø.

SYSSELSETTING Til tross for at norsk oppdrett eksporterer for over 30 milliarder kroner i året og oppdrettsselskapene er blitt globale konserner, er Johansen tydelig på at de lokale forholdene fortsatt er viktige.

– Verdiskapingen skjer i merdene, ute i norske distriktskommuner. Produksjonen i sjøen er selve grunnlaget og kan ikke sentraliseres. For at denne verdiskapingen fortsatt skal skje, er vi avhengige av å ha stabil tilgang på kunnskapsrike og dyktige folk i stabile lokalsamfunn langs kysten. Norsk oppdrettsnæring er på denne måten kanskje den viktigste garantisten for lokal sysselsetting langs Norskekysten, mener Johansen. n SOMMER 2013 3

HAVBRUK

Jakter på det unike Landets største privateide forsøksstasjon for oppdrettsnæringen ligger på Helgeland! Det er gjort mulig gjennom rekruttering av unik kompetanse.

Få–om ingen – virksomheter på Helgeland kan vise til tilsvarende formelt utdanningsnivå som kunnskapsbedriften Helgeland Havbruksstasjon AS. Selskapet har i 17 ansatte, og en kombinasjon av veterinærer, fiskehelsebiologer, teknikere og operatører. I CV-basen finnes det både mastergrader og doktorgrader.

NORGES STØRSTE Helgeland Havbruksstasjon AS (HHS) utfører oppdragsforskning for den marine industri og næringsaktører. I tillegg har HHS en egen fiskehelse- og miljøavdeling som gjennomfører oppdrag over hele Nordland. Etter at selskapet startet opp i 2001, har både kapasiteten, antall ansatte og den samlede aktiviteten økt i takt med etterspørselen.

Stasjonen har i dag Daglig leder 88 topp moderne Kristian forsøksmerder med Johnsen alt nødvendig utstyr for å gjennomføre kontrollerte gode forsøk. I år har Havbruksstasjonen etablert en egen storskalaavdeling, og satt ut 450.000 fisk i et anlegg av kommersiell størrelse.

– Det gjør oss i stand til å hjelpe næringen med å overføre de beste resultatene fra småskalaforsøkene til storskalaproduksjonen. Dette gjør oss til en enda bedre totalleverandør av FoU-tjenester, og storskalaforsøkene øker også vår egen forståelse for næringas behov og utfordringer, sier daglig leder Kristian Johnsen.

FORSKNING Stasjonen høster stor anerkjennelse og er siden starten blitt en viktig bidragsyter innen anvendt forskning på laks, ørret og torsk. Den oppdragsbaserte forskningen selskapet selger i konkurranse med tunge, offentlig finansierte forskningsinstitusjoner retter seg spesielt mot bærekraft: Utvikling av nytt fiskefôr, lusebekjempelse samt fiskevelferd og miljøovervåkning.

– Oppdrettsnæringen må utnytte ressursene enda bedre enn i dag for å sikre bærekraft. Ett av våre bidrag er å bidra til økt bærekraft i fôrproduksjonen, blant annet ved å teste hvor langt man kan gå i bruk av plantebaserte fôrråvarer uten at laksen mister sine fortrinn og kvaliteter som menneskemat, sier Johnsen, og legger til at halvparten av forsøksstasjonen i dag brukes til uttesting av nye fôrråvarer.

Kunnskap utviklet på Helgeland har ført til endringer i fôrproduksjonen både i Norge og utlandet. En sidevirkning er at forsøk på Dønna har endret måten bønder i Ukraina produserer solsikker på!

LUS OG MILJØ Helgeland Havbruksstasjons miljøog veterinæravdeling inngår også i den nasjonale innsatsen rettet mot bekjempelse av lakselusa, ikke minst gjennom de ansattes fagkunnskap på biologisk produksjon. I tillegg til

4

SOMMER 2013

forskning på lusespisende leppefisk, er Havbruksstasjonen med på utforming og planlegging av tiltak mot lakselusa, også gjennom opplæring av ansatte i oppdrettsnæringen.

– Dessuten bygger vi fortløpende kunnskap om hvordan produksjonen i sjøen påvirker omgivelsene. Vi tar blant annet bunnprøver rundt alle oppdrettslokaliteter på Helgeland, og kan fastslå at det ser utrolig bra ut. Vi har jevnt over svært gode lokaliteter for oppdrett i regionen, sier Johnsen.

JAKTER DET UNIKE Det er selvfølgelig ikke bare tilgangen til moderne teknologi og forsøksmerdene som har gjort forsøksstasjonen på Helgeland attraktiv for forskningsog næringsaktører. Hele virksomheten tuftes på solid, og gjerne unik kompetanse. Med sine 17 ansatte, er HHS fortsatt en liten virksomhet i forskningsverdenen. Det gjør at

«Vi tar blant annet bunnprøver rundt alle oppdrettslokaliteter på Helgeland»

KRISTIAN JOHNSEN

rekrutteringsfilosofien blir noe annerledes enn ved de store institusjonene.

– Vi leter hele tiden etter det unike, det som skal gjøre at kundene velger å gjennomføre sine forsøk nettopp her hos oss og ikke hos andre. Det betyr at personen som ansettes vil få gode muligheter til å stake ut videre kurs sammen med øvrige ansatte i bedriften. Dette mener vi gir gode muligheter for personlig utvikling, faglige utfordringer og anledning til å påvirke sin egen arbeidsplass- og oppgaver.

REKRUTTERING – Men hvordan er det mulig for dere på Helgeland å rekruttere så mange med så høy utdanning?

– For oss er det svært viktig at det skjer andre, spennende ting i regionen. Når vi rekrutterer ansatte med høyere utdanning, har de gjerne med seg en partner med tilsvarende høy utdanning. De trenger også jobb. At det finnes jobbmuligheter for disse, utenfor vår bedrift, er avgjørende for at vi lykkes med å rekruttere de kunnskapspersonene vi har behov for. Så langt har våre ansettelser ført til at både skole og oljerelatert virksomhet har ansatt personer med høyere utdanning, sier Johnsen.

Havbruksstasjonen benytter seg gjerne av sine ansattes nettverk i rekrutteringsarbeidet. De har en aktiv rekrutteringsstil med direkte kontakt overfor de relevante fagmiljøene.

– Vi samarbeider også med andre bedrifter som rekrutterer innflyttere slik at nyansatte får et kontaktnett utenom arbeidsplassen. Så langt har vi klart oss bra, vi har kjempedyktige folk hos oss og teamet fungerer utrolig godt sammen. n

Laks med sup Godt over 90 % av fisken fra Marine Harvest region nord sine sjøanlegg er av Superior kvalitet, en fisk fri for synlige lyter. Når også fabrikken på Herøy får de aller beste skussmål på hygiene og kjøling, blir resultatet super kvalitet på fisken som sendes fra regionen.

Gunn Mari Strømstad er kvalitets- og HMS-leder for Marine Harvest i region nord. Hun har dermed ansvaret for at kvalitets- og KvalitetsHMS-systemet og HMSfølges opp daglig. leder for Slik garanteres det Marine Harvest at laksen har det bra, i region og at produksjonen nord, i merdene og på Gunn Mari fabrikken foregår Strømtrygt og sikkert. Fra stad Sandnessjøen styrer hun systemet som ivaretar miljøet og sikrer trygg mat til forbrukere over hele verden.

LEVERER TRYGG MAT – De viktigste brikkene i dette systemet, er de menneskene som jobber i Marine Harvest. For oss er det viktig at de ansatte får god opplæring

og har forståelse for sin del av produksjonen, samt at produksjonsrutiner og prosedyrer følges opp. Riktig kompetanse og gode driftsrutiner gir gode resultater, sier Strømstad.

Driftsstatistikkene i Marine Harvests region nord viser at kvalitetssystemet fungerer. Av de 67.000 tonnene med oppdrettslaks som ble slaktet på fabrikken på Herøy i 2012, var godt over 90 prosent av laksen «superior»–det vil si av den aller høyeste bransjestandard.

– Slike resultater oppnår vi bare gjennom god kvalitetskontroll i hele produksjonen, fra sjø og fram til forbruker, sier Strømstad.

STRENGE KRAV Kvalitetslederen møter ikke bare krav gjennom myndighetenes lover og forskrifter. Også kundene har ulike, og dels omfattende, krav til matvaren de vil kjøpe.

– Enkelte kunder kommer med

Lager havets såkorn Grytåga Settefisk AS produserer årlig 7 millioner settefisk. I løpet av halvannet år i sjøen, blir fisken verdt 1,2 milliarder kroner.

Settefiskanlegget i Grytåga ble bygget i 2007, og er et av de største gjennomstrømmingsanleggene i verden. Hvert år produserer de ti ansatte sju millioner smolt på 85-90 gram.

– Godt over halvparten av smolten vi produserer, havner i merder i Salten-regionen og på Finnmarkskysten. Nå prøver vi oss også forsiktig mot det russiske markedet, forteller daglig leder Stein Hansen.

Settefisken er selve såkornet for oppdretterne: I løpet av halvannet år i sjøen, har fisken blitt over 50 ganger større enn da den dro fra Grytå-

ga – og har en salgsverdi på 1,2-1,5 milliarder kroner.

Mainstream, Lerøy og Norway Royal Salmon er de største kjøperne av smolt fra Grytåga. Også Gildeskål Forskningsstasjon og Helgeland Havbruksstasjon henter smolt her.

Grytåga Settefisk AS har utelukkende lokale og Nord-norske eiere, med investeringsselskapet Kap Nord Fond AS som største eier. n

BEDRIFTSPARTNER

uperkvalitet detaljerte kravspesifikasjoner. De kan være på opptil 70 sider og omfatte kvalitet på produktet, bakteriologiske krav eller miljøkrav knyttet til selve produksjonen som foregår i sjøen. Disse kravene baker vi inn i våre egne kvalitetssystemer, forteller Strømstad.

Engelske kunder stiller gjerne spesifikke krav til fiskevelferden. Franske og spanske røykerier er opptatt av fargen på kjøttet og sender jevnlig revisorer for å kontrollere leverandøren. Da er det godt å kunne vise til kvalitetssystemene.

FRA ROGN TIL TALLERKEN Kvalitetskontrollen betyr nemlig daglige prøvetaking både på fisk, produksjonslinjer og utstyr. Prøvene analyseres av et tredjeparts laboratorium, og dokumenterer at kvalitetsarbeidet fungerer. Fabrikken på Herøy vaskes hver natt og det tas ut ca.

6.000 kontrollprøver av produkter og produksjonsutstyr hvert år for å sikre trygg mat ut til forbruker.

– Vi har stort fokus på fiskevelferd.

Alle som håndterer levende fisk i Marine Harvest kurses og sertifiseres.

God fiskevelferd er viktig og også lønnsomt for selskapet, sier Strømstad.

Kvalitetssystemet innebærer også at all laks skal kunne spores. På fabrikken får laksen et batchnummer som blant annet forteller hvilket anlegg og hvilken merd laksen har vokst opp i. I selskapets elektroniske produksjonssystem kan man spore laksen tilbake til hvilket settefiskanlegg den ble klekket, og hvor rogna stammer fra. Dette batchnummeret brukes også for å finne ut til hvilke kunder laksen har blitt solgt.

Strømlinjeformet kvalitet – Vi har strømlinjeformet kvalitetssystemene i Marine Harvest, og har et svært godt forhold til kontrollmyndighetene. Mattilsynet og Fiskeridirektoratet er de vi har hyppigst kontakt med, men også Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen og Arbeidstilsynet kommer på revisjoner for å kontrollere kvalitetssystemet, sier Strømstad. n

Supply-fartøy inntar laksenæringen Muskelkraft er ikke lenger nok. Marine Harvests nyeste servicefartøy ligner et supply-skip, og er en real high-tech muskelbunt.

Båten som får Driftskoordinator navnet «Multi Svein Server» er bygd ved Johansen Vågland Verft på bestilling fra FSV Group, og er en råsterk nyvinning i forhold til de tradisjonelle servicefartøyene som har betjent oppdrettsnæringen. For Marine Harvest skal «Multi Server» betjene region nord – fra Follafjorden i Nord-Trøndelag til Sørfoldfjorden i nord.

– I dag har vi et mindre servicefartøy som har fungert godt. Men vi ser behovet for et fartøy med større kapasitet for løft, slep og transport, sier

driftskoordinator Svein Johansen. Han har vært med på å utvikle fartøyet, som er tilpasset miljø- og sikkerhetskravene i moderne oppdrett.

Båten skal i første rekke benyttes til fortøynings- og ankerhåndtering, kontroll, vedlikehold og rengjøring.

Brukte notposer kan transporteres i lukket system om bord, og båten vil også rigges for avlusing med hydrogenperoksid.

Muskelbunten er utstyrt med to 510-hesters motorer, i tillegg til kraftige sidethrustere. To kraftige kraner på opptil 145 tonn sørger for løftekapasiteten, mens tre vinsjer på 6, 10 og 65 tonn gir solid trekkraft. Fartøyet har egen undervannsrobot (ROV) og utstyr for bunnoppmåling. «Multi Server» får i første omgang med et mannskap på tre, som vil gå i 3/3 ukers turnus. n

– Vi gjør kunden bedre!

Med ni medarbeidere plassert i Sentrum næringshage ønsker Bedriftspartner AS å være noe mer enn en ren leverandør av regnskapstjenester for Indre Helgeland.

– Vår ambisjon er å gjøre våre kunder bedre. Det forteller daglig leder i Bedriftspartner AS, Kristin Jensen.

Bedriftspartner AS er et selskap med Daglig leder lokal forankring og i Bedriftssom har lagt vekt på å partner AS, Kristin bygge intern kompeJensen tanse. Selskapet ble stiftet i 2002 og har siden 2005 vært en del av Sentrum næringshage, med kontoradresse Mosjøen. Som en del av næringshagenettverket leverer bedriften regnskapstjenester fra gjestekontor både på Trofors og i Sandnessjøen, og skaper på den måten nærhet til kunder på hele Helgeland.

EN DISKUSJONSPARTNER Bedriften leverer primært regnskapsførsel til bedrifter på Indre Helgeland, men leverer også konsulenttjenester nasjonalt, relatert til bedriftsutvikling, enten alene eller i samarbeid med andre kompetansemiljø.

– Tradisjonelt har regnskapsbransjen levert ordinær regnskapsførsel i forhold til skatt og avgift. Nå har bransjen utviklet seg mer i retning av rådgivning og til å være en god diskusjonspartner for kunden. Det har derfor blitt en større del av vår hverdag, forteller Jensen.

– Vi har kunder i ulike bransjer som gir oss varierte utfordringer.

For eksempel leverer vi tjenester til selskapet Rana plast. Et selskap som er lokalisert på Hemnes med båtproduksjon i Kroatia. Andre eksempler er Widerøe internett AS og Næstby trevare AS. Tjenestene som leveres

«Tjenestene som leveres er tilpasset den enkelte kunde» KRISTIN JENSEN er tilpasset den enkelte kunde. Noen ønsker en total oppfølging i forhold til regnskap og økonomistyring, mens andre ønsker at vi fyller rollen som «controller» med jevnlig oppfølging ute hos kunden.

GODT KVALIFISERTE Fem av de ni medarbeidere i Bedriftspartner er autoriserte regnskapsførere. To av de ansatte har dessuten bakgrunn som revisor.

– Våre medarbeidere har en bred erfaringsbakgrunn fra blant annet større konsern, internasjonale revisjons- og konsulentselskap. I tillegg har vi erfaring fra bank, skatterevisjon, ledelse, styrearbeid, etablering av bedrifter, og ikke minst regnskapsførsel og konsulentarbeid for mange små og mellomstore kunder, opplyser Kristin Jensen i Bedriftspartner AS. n

En gjeng gode diskusjonspartnere og rådgivere. Fra venstre til høyre: Jill Hansen, Tonje Bjørnsen, Nina Jensen, Karen Anna Amdal, Ragnhild Dahle, Toril Solvang, Ruth Marthinsen og Kristin Jensen. Trine Sommerseth Dyrhaug var ikke var tilstede da bilde ble tatt.

HELGELANDSBASE

1. mai 2013 var en milepæl for Helgelandsbase. All aktivitet var da samlet på basens 120 mål på Horvnes like utenfor Sandnessjøen.

Et stort steg for Helgel 1. mai i år var en merkedag for Helgelandsbase på mer enn en måte.

Denne dagen markerte avslutningen på en 30 år lang historie og innledningen til en ny; flytting av basen fra Holmen til Horvnes.

heten, og dessuten utvikling og tilrettelegging av industriarealer. Et tyvetalls bedrifter er i nå sving på Horvnes, der de leier både bygg, anlegg og utstyr–og ikke minst mannskap–av Helgelandsbase.

Det er ikke en lang reise–vel en kilometer rett østover i luftlinje–men et stort steg for en oljebase, med alle sine installasjoner og ansatte. I 30 år har oljeforsyningsbasen utenfor Sandnessjøen støttet virksomheten på oljefeltene utenfor kysten av Helgeland med varer og utstyr fra det 30 da store området på Holmen. Men nå var plassen blitt for liten.

– Vi ser på flyttinga fra Holmen til Horvnes som slutten på fase en og starten på en ny fase–fase 2. Det er opplagt en stor milepel for oss. Her disponerer vi nå

FLINKE PÅ LØFT – Leiebiten er blitt en større del av virksomheten enn før. Det gir oss mulighet til å spisse vår kompetanse ytterligere.

Vi er flinke på truck og kran, men vi skal bli enda bedre på å kjøre og løfte–og på materialkoordinering, sier Sørra.

I alt har Helgelandsbase 25.000 kvm (25 da!) med lager, verksted og kontorareal på Horvnes. I tillegg er det en tankkapasitet på 23.000 kbm. til bulk og såkalt MGO, eller diesel. Totalt har Helgelandsbase investert ca. 650 millioner kroner på

6

SOMMER 2013

120 mål som er ferdig utviklet og tilrettelagt og fra 1. mai har vi flyttet all virksomheten hit, forteller administrasjonssjef Stig Sørra i Helgelandsbase.

Helgelandsbase er den største oljeforsyningsbasen på Nordlandskysten og er i hovedsak eid av CCB (Coast Center Base), som har sin hovedvirksomhet på Ågotnes utenfor Bergen. De andre store eierne er Helgeland Invest og transportselskapet Boreal.

Kjerneaktiviteten til Helgelandsbase er lasting og lossing for offshore-virksom-

Horvnes fra 2008 og fram til i dag. Per dags dato har selskapet 50 ansatte i sving. I tillegg har basens kunder 175 ansatte inne på området.

Sørra berømmer Alstahaug kommune og AdminisSentrum næringshage for trasjonssamarbeidet for å legge sjef Stig til rette for virksomhet Sørra i Helgepå området; Kommunen landsbase for investeringene og den gode og tette dialogen under vegs.

Han nevner spesielt det gode samarbeidet med Sentrum næringshage som gjorde etableringen av Petro næringshage mulig.

Kkontorbygget på Horvnes ble åpnet i 2011, og var etter kort tid fylt opp med

Helgelandsbase har som mål å være den foretrukne leverandøren av tjenester for all virksomhet i Norskehavet Nord.

Vil være foretrukken leverandør Helgelandsbase er ikke det eneste selskapet som betjener olje- og gassnæringen utenfor Helgeland. Målet for Helgelandsbase sin virksomhet på Horvnes er at selskapet skal være den foretrukne leverandøren av tjenester for all virksomhet i Norskehavet Nord.

Målet er det administrasjonssjef Stig Sørra som uttrykker. Helgelandsbase er per i dag den største leverandøren, og slik håper han det skal fortsette å være. I dag er det bare Statoil og BP som har olje og gass i produksjon utenfor Helgeland; Statoil siden 1997 og BP siden nyttår i år. Flere andre mindre aktører på norsk sokkel får i dag også sine tjenester levert fra Sandnessjøen.

På Horvnes er det baseselskapet Asco – som holder til «Vegg i vegg» med Helgelandsbase – som forsyner BP. –Vi samarbeider der vi kan og konkurrerer der vi må, sier Sørra, som ikke er redd for konkurranse.

– Det blir opp til oss selv å gjøre oss fortjent til jobben. Men mulig-

landsbase spennende bedrifter innen oljerelatert virksomhet.

KOMMUNALE KAIER Området som Helgelandsbase har overtatt på Horvnes tilhørte Alstahaug kommune fram til 2008. Kommunen eier fortsatt kaiene som så leies ut til operatørene på kaia. Kommunen har også lagt til rette infrastruktur for hele området–en investering på rundt 250 millioner kroner. I alt er det investert rundt en milliard kroner på Horvnes de siste fem årene.

Hovedaktiviteten for Helgelandsbase er retta inn mot Statoil som siden 1997 har drevet Nornefeltet, nettopp med utgangspunkt fra Helgelandsbase i Sandnessjøen. Nylig ble det også

«Vi ser på flyttinga fra Holmen til Horvnes som slutten på fase en og starten på en ny fase»

STIG SØRRA

klart at Statoil skal starte utbygging av gassfeltet Aasta Hansteen med produksjonsstart rundt 2017, så her ligger det an til økt aktivitet i tida framover.

Helgelandsbase har tilgang på ytterligere 200 da «boltreplass» på Horvnes, og selskapet ser nå på muligheten for å utvikle også dette arealet. n

hetene er så absolutt til stede med det som nå skjer i Norskehavet.

Forhåpentligvis kommer gassfeltet Aasta Hansteen i gang i 2017. I den

«Vi samarbeider der vi kan og konkurrerer der vi må» STIG SØRRA forbindelse er det vedtatt en PUD (plan for utvikling og drift) av gassrørledningen Polarled til Nyhavna utenfor Molde.

– Dette vil være aktivitet som vi kan ta del i, og som i sin tur vil medføre mer leiting i områdene langs Polarled. Dermed kan vi forvente fortsatt økt olje- og gassutvinning utenfor kysten av Nordland. Det betyr forhåpentligvis at vi på sikt vil få god bruk for det området på Horvnes som ennå ikke er utbygd, sier Stig Sørra i Helgelandsbase. n

Viktig for kommunen Alstahaug kommune har vært med på eiersida i Helgelandsbase hele vegen fra oppstart og fram til nå. Etter hvert har andelen minket, men eierskapet har vært viktig, forteller Ordfører i Alstahaug ordfører Bård AnBård ders Langø.

Anders – Det har vært Langø viktig for oss å være med som eier og det vil det fortsatt være. Nå lever Helgelandsbase «sitt eget» liv som en stor og viktig aktør og en hjørnesteinsbedrift i kommunen og regionen. Vekst og framgang for Helgelandsbase er viktig også for Alstahaug kommune, mener ordføreren, som skynder seg å legge til at det samme også gjelder for de andre aktørene på Horvnes.

En del av området på Horvnes, så

som kaiområdene, er fortsatt i kommunens eie og det har vært en del av kommunens strategi i alle år. Nå håper ordføreren på fortsatt utvikling av området.

– Stort sett er det vel slik at kommunen og operatørene har sammenfallende interesser når det gjelder utviklingen på Horvnes. Det er gledelig for kommunen hver gang det ansettes nye folk, og her er Helgelandsbase en av de store aktørene. Helgelandsbase er også en stor leietaker hos kommunen gjennom bruken av kaiområdene, påpeker Langø, som håper på økt virksomhet på området.

– Kommunen har lagt ned betydelige investeringer på Horvnes. Vi ser nå en økende interesse for å utrede og utvinne de eksisterende ressursene i Norskehavet Nord. Fortsatt økt drift og virksomhet i Norskehavet er viktig for Alstahaug kommune og hele regionen, sier ordfører Bård Anders Langø. n SOMMER 2013 7

ADVANCED 3D SOLUTIONS

SPILLER OPP TIL LÆRING: Fra venstre Mikael Gyth (programmerer), Christian Sivertsen (daglig leder/animatør) og Daniel Hagen (animatør/modellerer).

Lettere animert i sikkerhet Fra sine lokaler i Sentrum Næringshage utvikler Christian Sivertsen og hans stab internettspill som skal gjøre hverdagen sikrere for industriarbeidere.

I industrien må de ansatte kunne både arbeidsoppgaver og nødprosedyrer godt.

Det sørger både for effektiv og lønnsom produksjon, samt god sikkerhet for ansatte dersom noe skulle gå galt.

Derfor bruker industrien store summer på opplæring og at arbeiderne til en hver tid har oppdatert kunnskap og gyldige sertifikater.

Store industriselskaper har etablert

8

SOMMER 2013

effektive opplæringssystemer på internett for sine ansatte. I Mosjøen tar det nyetablerte selskapet Advanced 3D Solutions AS mål av seg til å gjøre sikkerhetsopplæringen i industrien både bedre og artigere.

Fra i sommer tilbyr industrigiganten Alcoa sine ansatte å spille seg til bedre jobbferdigheter og sikkerhetssertifikater!

– Vi benytter moderne spillteknologi for å lage interaktive simuleringer av

arbeidsoppgaver i industrien. I stedet for bare å lese teorien, legger vi til rette for at de ansatte kan trene på ulike scenarier i en web-basert simulator. Her kan de raskt se resultatene av de valgene de gjør, men trygt og sikkert, forteller Sivertsen.

Opplæringsprogrammene skal gjøres tilgjengelig for alle plattformer, som nettbrett og mobil i tillegg til PC. TREDOBLER STABEN Mosjøværingen Christian Sivertsen (36) har syslet med dataanimasjon og 3D-teknologi i 15 år. Først på ren hobbybasis, deretter i enkeltpersonforetaket FX Studio som har fram til i fjor drev i tillegg

«Vi benytter moderne spillteknologi for å lage interaktive simuleringer av arbeidsoppgaver i industrien»

CHRISTIAN SIVERTSEN

til dagjobben hos Alcoa. Sommeren 2012 tok han spranget, og etablerte aksjeselskapet Advanced 3D Solutions. På under ett

ROADS-AUFLES VEIMERKING VEGMERKING: Roads-Aufles er blitt hovedentreprenør for Vegvesenet på

veimerking. Bildet viser merking av Laksforskrysset i Grane kommune.

FOTO: ROADS-AUFLES VEIMERKING AS

Kan bli et merkeår 2013 kan bli et skikkelig merkeår for Roads-Aufles veimerking AS i Sentrum Næringshage i Mosjøen. For første gang i firmaets over 33-årige historie er de blitt hovedentreprenør for Vegvesenet på veimerking.

Konkret betyr det at firmaet de neste 3 år skal foreta all langsgående merking med sprayplast for Vegvesenet i fylkene Møre og Romsdal og Sør- og Nord-Trøndelag – en kontrakt verd minimum 12 millioner kroner per år i 3 år. Hva det betyr for framtida er ennå tidlig å si, men driftssjef Roger Elstad tror det innebærer et viktig steg videre for firmaet.

FOTOMONTASJE: ADVANCED 3D SOLUTIONS AS

ens tjeneste år har han tredoblet bemanningen med en programmerer og en 3D-modellerer under opplæring.

– Vi trengte mer kompetanse for å ta på oss de prosjektene vi nå utvikler. Slik kompetanse kan kjøpes, men å ha disse ressursene i eget hus gir oss langt større muligheter til å utvikle oss og produktene, sier Sivertsen.

STORE INDUSTRIKUNDER Sivertsens tidligere arbeidsgiver, Alcoa, er i dag hans viktigste kunde.

Til sommeren skal første del av Alcoas nye interaktive læringspor-

tal for elektrolyse åpnes med ulike treningsscenarier levert av Sivertsen og hans stab.

Alcoa er en typisk representant for markedet Advanced 3D Solutions AS henvender seg til; større industriaktører innen olje- og gassnæringen, både offshore og onshore, samt de store oppdrettsselskapene.

– Gjennom hovedprosjektet vi nå kjører med Alcoa, har vi også samarbeidet med Innovasjon Norge. Det gir oss nyttig kunnskap om forretningsutvikling og arbeidsmetodikk, forteller Sivertsen, som til høsten planlegger en større salgsoffensiv. n

STOR BETYDNING – Denne kontrakten har stor betydning for oss. Det å bli hovedentreprenør innebærer en stor forandring og en utfordring som kan vise seg å bli viktig for firmaet i framtida, sier Elstad.

Firmaet ble etablert i 1981 under navnet Aufles veimerking AS. Seinere er navnet Roads kommet i tillegg.

Eier og daglig leder er Steinar Aufles, som også er firmaets grunnlegger.

Hovedkontoret ble i 2010 flytta til Sentrum Næringshage i Mosjøen.

I tillegg har firmaet verksted og lagerbygg/garasje på Øya Industriområde.

Kjøretøyparken er i løpet av de siste par åra oppgradert og fornyet.

Blant annet ble det i 2010 investert i det som da ble karakterisert som Europas mest avanserte veimerkebil– en doning til en verdi av 4,3 millioner kroner!

SPRAYMERKING Det er denne bilen som nå får hovedoppgaven med å merke veier i Midt-Norge. I alle fall de langsgående stripene. Det er nemlig stor forskjell på langsgående og annen type merking.

– Det er fire typer veimerking; maling, spray, tverrgående og ekstrudert termoplast. Vi utfører også tverrgående merking, men kontrakten med Vegvesenet omfatter kun langsgående merking med enten gul eller kvit plastmaling. Vi kan gjøre begge deler med vår veimerkebil,

men ikke samtidig.

Det er to ulike operasjoner, forklarer Elstad.

Kanskje ikke så rart når en vet at den kvite merkDriftssjef Roger inga brukes bare Elstad på kantene og den i Roadsgule på midten. Det Aufles veistilles rimeligvis merking AS atskillig større krav til sikkerhet ved merking med gult, sjøl om prosessen er akkurat den samme; plast som varmes opp til over 200 grader og sprayes på under stort trykk. Forut for dette er det foretatt kosting og vasking av vegen for at merkingen skal sitte godt.

UNNGÅ UHELL – De fleste har nok sett en veimerkebil på sin ferd langs norske veger. Da har de også lagt merke til at det settes store krav til sikkerhet, med varslingsbiler både foran og bak. Det er om å

«Denne kontrakten har stor betydning for oss» ROGER ELSTAD gjøre å unngå uhell. Trafikkulykker med ni tonn flytende plast involvert er noe vi helst vil unngå, understreker Elstad.

– Siden vi fikk kontrakten i mars har vi jobbet med detaljene for arbeidet i sommer. Vi har en plan om å kunne starte opp 2. mai, men det er svært væravhengig. På grunn av sein vår kan det ennå være en del snøsmelting langs vegene. Vi kan heller ikke merke på våt asfalt, så vi håper på en tørr og fin sommer i hele Midt-Norge, avslutter Roger Elstad i Roads-Aufles veimerking AS. n SOMMER 2013 9

TOVENTUNNELEN

Leirfjord er midtpunktet i aksen Mosjøen– Sandnessjøen som nå kommer nærmere hverandre.

Røde dager for Fru Haugans Datoen 19. august 2013 er markert med rødt på hotelleier Alf Gilroy Johannessens kalender. Denne dagen «booker» etter planen gravemaskinene inn på ærverdige Fru Haugans Hotel i Mosjøen.

En hektisk sommersesong er da over og arbeidet med nytt hotell og konferansesenter kan forhåpentligvis starte. En ny fløy med 36 rom fordelt på tre etasjer, med konferanserom og parkering i kjelleren, kan stå ferdig allerede i januar 2015, like etter åpninga av Toventunnelen. En lang og strevsom periode vil være over og framtida er lys!

– En halv times kjøring fra Mosjøen til Kystriksvegen! Jo, det kan bli en bra sak for hotellet og for hele regionen, innrømmer Johannessen.

Men det finnes skjær i sjøen – for ikke å si elva. Beliggenheten ved Sjøgata og ved bredden av Vefsna krever sitt når det er snakk om bygging. Et-

«En halv times kjøring fra Mosjøen til Kystriksvegen!

Jo, det kan bli en bra sak for hotellet»

ALF GILROY JOHANNESSEN

ter at utbyggingsplanene ble godkjent av kommunen i fjor på denne tida, krever NVE ekstraordinære tiltak langs elvebredden for å unngå at elva graver i grunnen.

– SPEKTAKULÆRT Nå har Johannessen en plan inne til godkjenning hos NVE og fylkeskommunen. Han venter en endelig avklaring innen 23. april.

– Vi har foreslått en sjeté–en steinforebygning med trappetrinn – a la det de har på Aker brygge. Ja, de har forresten noe lignende på Fauske. Det blir spektakulært. Alternativet er en vanlig betongmur, som ikke vil bli fullt så spektakulær, tror Johannessen.

10

SOMMER 2013

Slik kan «Nye» Fru Haugans Hotel bli seende ut. Det planlagte nybygget til høyre. ILLUSTRASJON:

ARKITEKTENE HALVORSEN & REINE.

En annen dato som han er minst like spent på er 13. mai. Da åpnes anbudene for den nye hotellfløyen.

Håpet er at anbudene prises fornuftig. I motsatt fall kan hele rosjektet bli skrinlagt. Eventuelt må det ut på en ny og bredere anbudsrunde.

ETTER VM – Jeg krysser fingrene og håper på en «riktig» pris. I tilfelle tar vi avgjørelse om bygging i begynnelsen av juni, sier Johannessen.

Byggestart er foreløpig satt til 19. august, etter endt sommersesong med blant annet gjester fra VM i ørretfiske (World Fly Fishing Championship), som i år arrangeres i Vefsna, nærmere bestemt ovenfor Laksforsen. n

Hotelleier Alf Gilroy Johannessen har tro på framtiden.

Inngang til Ordfører Magnar Johnsen og de 2150 innbyggerne i Leirfjord kommune forbereder seg på en ny vår: Den kommer høsten 2014…

Med en dynamittsalve utløst av fylkesråd for samferdsel, Tove Mette Bjørkmo (Ap), ble det 8. april i fjor for alvor klart at den nye våren på Helgeland er i anmarsj. For første gang kunne Leirfjord-ordføreren håndhilse på sin kollega i øst, ordfører i Vefsn Jann Arne Løvdahl (Ap), etter gjennomslaget midt inne i den 10,7 kilometer lange Toventunnelen.

NY TIDSALDER Hullet i fjellet markerte en viktig milepæl i arbeidet med den 35 kilometer nye fylkesveg 78 mellom Halsøya og Leirosen. Nærmere 1,5 milliarder kroner investeres det for å bedre både framkommelighet og trafikksikkerhet. Samtidig reduseres reiseavstanden fra kysten og inn til E6 betydelig. Til tross for at nyvegen kommer med bompenger, markerer vegåpningen høsten 2014 en ny tidsalder for Leirfjord kommune.

– Toven knytter oss opp mot Mosjøen på en helt annen enn måte i dag. Dagens reisetid på en time blir en tredjedel kortere, og for første gang på 50 år vil vi kunne ferdes på en trygg og sikker veg. Det betyr mye for Leirfjord. Samtidig utløser den nye

øst-vest-forbindelsen nye muligheter for hele Helgeland, mener Johnsen.

Dagens veg langs Leirfjorden ble bygget tidlig på 60-tallet, med utgangspunkt i et kommunikasjonsbehov langt unna dagens. Bortsett fra at vegen har fått fast dekke, er den fortsatt like smal og svingete. Ulykkene har vært mange.

– Vegen har vært et mareritt i årevis, sier Johnsen.

– Kolossalt mye har skjedd siden 60-tallet. Transportbehovet er helt annerledes i dag, ikke minst gjennom laksenæringen og petroleumsaktiviteten. Det vil i tråd med denne utviklingen være behov for å utvikle havnekapasiteten. Og for å klare dette, etableres Helgeland havn. Landområdene i ytre Leirfjord er verdifulle i en slik havneutbygging. Vi snakker her om en regional satsing hvor samarbeidet med Vefsn kommune er en suksessfaktor, sier ordføreren.

BESTE BOKOMMUNE? Plassert nord for og med bruforbindelse til regionsenteret Sandnessjøen, vil landbruks- og kystkommunen Leirfjord etter vegåpningen ha kun 40 minutters reisetid også til Mosjøen.

ALSTAHAUG: –En ny tidsalder venter Åpningen av Toventunnelen i 2014 åpner en ny tidsalder for Helgeland. Det mener ordfører Bård Anders Langø (Ap) i Alstahaug.

– I 2014 kommer vi alle til å snakke om før og etter, slår Alstahaug-ordføreren fast.

Sandnessjøen er kanskje den av Helgeland-byene som har aller størst behov for å knytte seg tettere til de andre delene av regionen. Den sterke veksten i petroleumsvirksomheten i kystbyen har ført til at Sandnessjøen-regionen opplever et sterkt press for å skaffe til veie nok kunnskap og kompetent arbeidskraft til vekstbedriftene.

– Olje- og gassvirksomheten i Sandnessjøen vokser raskere enn det vi vil klare å serve selv, til tross for at bedriftene faktisk opplever stor pågang av søkere. Kortere avstand til særlig Vefsn, men også Rana, vil øke mulighetene for pendling til Sandnessjøen, og kan lette noe av rekrutteringstrykket, sier Langø.

Dagens vei er både smal og rasfarlig.

Han er imidlertid også klar på at Toventunnelen er bra for hele Helgeland.

– Tunnelen gjør at vi kommer tettere på hverandre i regionen, og vi blir i enda større grad én bo- og arbeidsmarkedsregion. Det betyr også at vi kan utnytte kulturtilbudene regionen tilbyr på en bedre måte enn i dag.

– Dessuten har de videregående skolene i Sandnessjøen og Mosjøen allerede startet et tettere samarbeid knyttet til sine fag- og linjetilbud.

Mens det i Nordland er nedgang i antall søkere til videregående, og dermed en kamp mellom skolene om å opprettholde fag og linjer, kan vi nå i stedet samarbeide på Helgeland. Med mindre enn en time kjøretid mellom Sandnessjøen og Mosjøen, vil det etter 2014 være praktisk mulig også for elever å dagpendle, mener Langø.

Samtidig poengterer han at et mer samlet Helgeland vil få større gjennomslagskraft overfor regionale og nasjonale myndigheter.

– For vår del vil aksen Sandnessjøen til Brønnøysund være et naturlig neste skritt etter at Toven er åpnet, sier Langø. n

RANA: –Vi er alle vinnere!

il en ny tid – Toventunnelen plasserer oss midt i smørøyet, mener ordføreren. Det har han tenkt å utnytte.

– Med 40 trygge kjøreminutter til Mosjøen, åpner nyvegen for nye Ordfører pendlermuligheter. i Leirfjord Magnar Det første prosjektet Johnsen vi satte i gang etter valget, var et bolystprosjekt. Vi skal utnytte nærheten til Sandnessjøen og at det blir kortere til Mosjøen. Det gjør vi sammen med innbyggerne,

«Toven knytter oss opp mot Mosjøen på en helt annen enn måte i dag»

MAGNAR JOHNSEN

gjennom å kartlegge deres behov og ønsker. Vi intensiverer også planarbeidet slik at vi kan stå klare til å møte framtida. Vi har rikelig med plass, attraktive områder for bygging og kan skilte med gode fritidsmuligheter gjennom blant annet skianlegg og nybygd idrettshall, sier Johnsen.

– Hvordan tror du Leirfjord ser ut i 2024 – ti år etter åpningen av Toventunnelen?

– Jeg er skråsikker på at folketallet har økt betydelig – ja, jeg er nærmest fristet til å si at folketallet da har vokst dramatisk, sier ordføreren.

SLIPP NÆRINGSLIVET LØS Magnar Jonsen er like sikker på at Leirfjord blir mer attraktiv for næringsetableringer med bedre øst-vest-forbindelse til E6 og jernbane. Næringsarealer lover han ut allerede. Samtidig er han opptatt av å ta vare på kommunens eksisterende næringsliv, dominert av landbruk og havbruk og – ikke minst – foredlingsbedriften Leines Seafood, som er kommunens viktigste produksjonsbedrift.

OTIMISME – Jeg tror oppgangstiden vi nå opplever på Helgeland vil styrke også primærnæringene. Helgeland står i dag for opp mot 60 prosent av husdyrproduksjonen i landsdelen.

På samme måte står jærbøndene for halvparten av husdyrproduksjonen i Rogaland, til tross for at regionen i flere tiår har opplevd sterkt press fra oljeindustrien, sier ordføreren.

– Optimisme er undervurdert som drivkraft, avslutter ordfører Johnsen, trygg på at dette også gjelder for hans snaut 2.200 sambygdinger de neste tiårene. n

Ordfører Kai Henning Henriksen (H) i Rana tror på økt investeringslyst og flere nye arbeidsplasser på Helgeland.

– Toventunnelen, ny storflyplass på Hauan i Rana og utvidelse av Stokka Lufthavn i Sandnessjøen er tre store samferdselsløft som skaper muligheter for mer og bedre samhandling på Helgeland. De vil gi en fortsatt positiv utvikling for byene på Helgeland. Det øker sjansene for flere investeringer og etablering av nye og spennende arbeidsplasser, spesielt innenfor verkstedindustrien på indre Helgeland og næringsaktører knyttet til leveranser til olje- og gassindustrien på ytre Helgeland, sier Henriksen.

Han peker på bedre pendlermuligheter og samarbeid om kultur og idrettsarrangementer som positive

resultater av at avstandene på Helgeland reduseres. Ikke minst tror han at reiselivs- og servicenæringer vil tjene på ny E6 mellom Mosjøen og Mo i Rana samt Toventunnelen.

– Interessen for regionen har økt betraktelig. Det er de siste årene investert betydelig innen handel og tjenestetilbud i Mo i Rana, noe som kommer hele regionen til gode.

Bedrede kommunikasjoner vil øke handelspendlingen mellom byer og tettsteder på Helgeland, sier Rana-ordføreren, som mener Toventunnelen og endret flyplasstruktur på sikt vil styrke samarbeidet på Helgeland.

– Derfor er det utrolig viktig at vi får beslutninger på plass for å bringe hele Helgeland opp på et nasjonalt nivå samferdselsmessig. Som ordfører ser jeg ingen trusler ved bygging og forbedring av infrastruktur, så også med Toventunnelen!! Tvert imot, her er alle vinnere, sier han. n

VEFSN: –Beste prosjekt noensinne – Toven er det beste og viktigste enkeltprosjektet på Helgeland noensinne, mener Vefsn-ordfører Jann-Arne Løvdahl (Ap).

Han er klokkeklar på at den forbedrede østvest-forbindelsen er et Helgeland-prosjekt, og ikke bare et vegprosjekt i Vefsn og Leirfjord kommuner.

– Dette er bra for både indre og ytre Helgeland, også Rana og Hemnes. Mens vi vinterstid i dag ikke kan være sikre på å komme fram mellom Vefsn og Sandnessjøen på grunn av vogntog som står fast, vil den forbedrede østvest-forbindelsen gi næringslivet i regionen en boost – en skikkelig stor boost, sier Løvdahl.

Han peker på at petroleumsrelatert virksomhet og utviklingen innenfor havbruksnæringen har økt transportbehovet til og fra kysten enormt.

– Det fraktes i dag store mengder gods langs Leirfjorden. Det er klart at en framtidig kjøretid på drøyt 50 minutter på en trygg veg mellom regionsentrene Sandnessjøen og Mosjøen vil gjøre det enklere å utvikle et allerede utstrakt samarbeid mellom de to byene, sier ordføreren som tror at grensene mellom ytre og indre Helgeland vil bli mer uklare, blant annet fordi det i framtiden vil bli lettere å bo og jobbe hvor som helst i regionen.

Løvdahl tror likevel at Mosjøen vil dra aller størst nytte av nyvegen.

– Vefsn har kanskje det aller største utviklingspotensialet som følge av Toven. Den oljerelaterte veksten som skjer i Sandnessjøen i dag, vil Sandnessjøen ha utfordringer med å serve på egen hånd. Vegen og tunnelen vil selvfølgelig gjøre det lettere for industrimiljøet i Mosjøen å levere tjenester blant annet på vedlikehold til olje- og gassmiljøet ved kysten, sier Løvdahl. n SOMMER 2013 11

SENTRUM NÆRINGSHAGE

PETRO NH

Hva er en næringshage?

En Næringshage er flere kunnskapsintensive bedrifter under samme tak. En slik samlokalisering gjør det lettere å samarbeide, dele erfaringer og bidra til egen og andres kompetanseheving. Her kan små bedrifter likevel være en del av et større fagmiljø.

Dessuten vil felles fysisk infrastruktur

EIERE

og samarbeid om f.eks. resepsjon, sentralbord og sekretærtjenester være kostnadsbesparende. Formålet er å skape fremtidsrettede og konkurransedyktige bedrifter i distriktene. I dag finnes det ca 50 Næringshager rundt om i landet, men størrelse, aktivitet og organisering varierer mye. n

ANTALL EIERANDEL AKSJER I%

Siva SF Helgeland Invest AS Kunnskapsparken Nord AS Kunnskapsparken i Bodø AS Sparebank1 Nord-Norge Helgeland Sparebank Helgelandskraft AS Sandnessjøen Engineering AS /Aker Alstahaug kommune Helgelandsbase Holding AS Helgeland Holding AS Maritime Venture AS Rana Bygg- og Betongservice AS Svenningdal Trevarefabrikk AS HK Grande Holding AS Onshore Group AS Seløy Undervannsservice AS Sinus AS It Partner Helgeland AS Hjelp 24 Glitne AS Nordlansbanken ASA Mosjøen og Omegn Næringsselskap Grane Kommune Kunnskapsparken Helgeland AS Nye Nesna Fabrikker AS Sørra Holding AS Tønne Eiendom AS Mattismoen Eiendom AS Sentrum Regnskap AS Widerøe Internett AS Nesna Kommune

1238 1002 500 467 387 365 185 168 150 150 128 100 70 69 66 66 66 66 60 60 50 43 36 33 33 33 30 27 20 20 10

27,95 % 16,19 % 8,08 % 7,54 % 6,25 % 5,90 % 2,99 % 2,71 % 2,42 % 2,42 % 2,07 % 1,62 % 1,13 % 1,11 % 1,07 % 1,07 % 1,07 % 1,07 % 0,97 % 0,97 % 0,81 % 0,69 % 0,58 % 0,53 % 0,53 % 0,53 % 0,48 % 0,44 % 0,32 % 0,32 % 0,16 %

TOTALT ANTALL AKSJER

6190

100,00 %

Selskapets aksjekapital er på kr. 6.190.000,- fordelt på 6.190 aksjer pålydende kr. 1.000,-.

Les næringsnyheter på:

12

www.snhh.no

SOMMER 2013

Kamp om Petro næringshage ble åpnet 14. juni 2011. Ett år etter var alle forventninger om å fylle næringshagen med petroleumsrelatert virksomhet oppfylt–og vel så det! Nå er det kamp om plassene, men det er slik det skal være!

– Ved oppstarten regnet vi med at det skulle ta noen år før det ville bli full aktivitet i den nye næringshagen.

Men det har gått over all forventning.

Etter ett år var det aller meste av våre 2000 kvadratmeter fylt opp, forteller seniorrådgiver i Sentrum næringshage, Kjell Hansen.

SPISSET MOT OFFSHORE Petro næringshage er organisert som en node (avdeling) av Sentrum Næringshage AS, og er godt plassert i forhold til den petroleumsrelaterte virksomheten medlemsbedriftene skal drive–på Horvnes, litt utenfor Sandnessjøen. Der er nå ca. 30 bedrifter samla, med BP og Statoil som de største.

Hansen har vært med på prosessen rundt etableringa av Petro næringshage, men arbeidet startet allerede flere år før, drevet fram av ambisjoner om å flytte det Norske olje-tyngdepunktet litt nordover, og et ønske om å etablere en næringshage spisset mot petroleum og offshore-virksomhet.

– Det er ingen selvfølge at Petro NH ble realisert. De rette folkene var på rett plass- og gjorde de rette grepene til rett tid. Tidligere ledelse ved Sentrum Næringshage, sammen med

«De rette folkene var på rett plass- og gjorde de rette grepene til rett tid»

KJELL HANSEN

BP og Helgelandsbase sørget for å drive prosessen. I tillegg har det vært en veldig stor positivitet både blant befolkning og politikere som har vært gode støttespillere for å legge til rette for utvikling av næringshagen, sier Hansen.

INNOVASJONSJAG Siva er den største eieren av Petro næringshage, ved siden av Siva, fylkeskommunen og mange lokale eiere.

HL ØKONOMISERVICE Daglig leder i HL økonomiservice, Magne Steinholt har kunder i hele Nordland.

– Å være stor gir muligheter Målet har vært å bli det mest anerkjente regnskapskontoret på Helgeland. Med 25 ansatte ved fem avdelinger i fem kommuner er HL Økonomiservice størst innenfor regnskap og økonomistyring på Helgeland. Da kan vi kanskje slå fast at målet er nådd?

plassene Helgelandsbase, BP og Sentrum Næringshage er de sentrale partnerne i drift av Petro NH. Oljeforsyningsbasen på Horvnes har i 25 år støttet olje- og gassvirksomheten utenfor kysten av Helgeland, med Nornefeltet til Statoil som det største.

– Hele tanken bak har vært å lokalisere operatørene og en rekke av deres leverandører sammen for å få en god utvikling innenfor petroleum.

Når flere beslektede bedrifter jobber tett på hverandre vil vi ofte se at de oppnår en kjappere vekst enn om de hadde driftet på hver sin kant av byen. Når de jobber tett sammen er det flere faktorer som i sum gjør at vi får et innovasjonsjag som igjen fører til varig konkurransekraft for medlemsbedriftene, forteller Hansen.

BARE I STARTGROPA Sentrum Næringshage har hatt en sentral rolle og posisjon i jobben med å tilrettelegge for lokalisering av petrorelatert leverandørindustri.

– Petrovirksomheten på Helgeland er bare i startgropa, eller i alle fall veldig tidlig i løpet. Alt som bidrar til å flytte olje- og gasstyngdepunktet nordover vil være en fordel for regionen.

Etterspørselen etter gode lokaliteter i Sandnessjøen er skjerpet.

Sentrum Næringshage med Fjord

Brygge og Petro NH, er godt posisjonert til å huse nøkkelaktører innenfor både olje- og gass men også havbruksrelatert næringsliv, samt andre aktører som ønsker sentral posisjon for å være midt oppi det som skjer på Helgeland.

– Hva skjer videre i Petro NH? – Det begynner å bli trangt, men vi ser det slik at det ikke er noen krise om det er litt kamp om plassene i næringshagen. Dette skal være en plass å vokse, og blir du stor nok bør det være gode muligheter også utenfor næringshagen. Det skal være en viss sirkulasjon. Det er et sunnhetstegn, sier Kjell Hansen i Sentrum næringshage. n

HL Økonomiservice er resultatet av en fusjon mellom Løkta Regnskapskontor på Dønna, Herøy Regnskap og Økonomiservice i Herøy og Ide-Regnskap i Sandnessjøen. I 2008 ble Abacus Økonomi i Leirfjord fusjonert inn i HL Økonomiservice og fra 2011 ble også Bøndenes Regnskapskontor på Nesna en del av selskapet.

Firmaet har kontor både i Sandnessjøen, Herøy, Leirfjord, Nesna og Dønna, nærmere bestemt på Løkta.

De 25 ansatte er rimelig likt fordelt mellom de fem arbeidsstedene, men aller flest er det på Herøy.

MÅLET NÅDD? Men er målet nådd? Spørsmålet går til daglig leder Magne Steinholt.

– Det å bli stor er ikke noe mål i seg selv, men det gir muligheter som et lite kontor ikke har. Vi har nå kunder over hele Helgeland, med hovedtyngden i de fem kommunene vi har kontor i. Men vi har også kunder over hele Nordland og spredte kunder over hele landet, til og med i Oslo. Slik sett må vi kunne si at vi har nådd målet, sier Steinholt.

Steinholt er ikke med på at det å rekruttere habile ansatte er et spesielt stort problem i et distrikt som Helgeland.

REKRUTTERING – Å få tak i ansatte er alltid en utfordring, men det er ikke spesielt vanskelig for vårt distrikt eller for

andre distrikt for den saks skyld. Da tror jeg utfordringen kan være større i Oslo. Vi rekrutterer stort sett bare folk som er fra regionen eller som har tenkt å flytte hit. Av de 25 ansatte vi har er det ni autoriserte regnskaps-

«Vi rekrutterer stort sett bare folk som er fra regionen eller som har tenkt å flytte hit»

MAGNE STEINHOLT

førere. Det er flere enn mange av de andre regnskapskontorene på Helgeland har ansatte, så det skulle tilsi at rekruttering ikke er et problem.

FIRE KONTORSTEDER Sjøl sitter Steinholt for det meste i Sandnessjøen, der HL Økonomiservice er en del av Sentrum Næringshage. Han er imidlertid ofte rundt til de andre fire kontorstedene. Det har dessuten alle de ansatte muligheten til dersom det er behov eller noen av de ansatte ønsker det.

– I utgangspunktet er det de ansattes bosted som er avgjørende for arbeidsstedet, men kontorene utvikler seg i et samspill mellom tilgang på kunder og tilgang på ansatte, sier daglig leder Magne Steinholt i HL Økonomiservice. n

– Alt som bidrar til å flytte olje- og gasstyngdepunktet nordover vil være en fordel for regionen, sier seniorrådsgiver i Sentrum Næringshage, Kjell Hansen.

SOMMER 2013 13

GRANE NÆRINGSUTVIKLING

EIKA

Grane næringsutvikling er nå i gang med å utrede mulighetene for å etablere en regionalpark for Vefsna-området.

Gjennom samarbeidet om Vefsna regionalpark skal regionens identitet og fellesskap styrkes både innad og utad.

De ansatte ved Eika Forsikrings avdelingskontor i Mosjøen. Fra venstre Rune Søttar, Sigrid Lund, Anita Nordli og Geir Breiland.

Nytt navn — samme service Tidligere Terra forsikring har endret navn til Eika Forsikring. – Men servicen og kompetansen er den samme, forsikrer avdelingsleder Geir Breiland.

Eika Forsikring er Norges sjette største forsikringsselskap og retter seg mot privatpersoner, landbrukskunder og bedrifter. Selskapet ble etablert i 1999 under navnet Terra forsikring. I mars 2013 skiftet det navn til Eika Forsikring.

Selskapet har to kontor på Helgeland; ett i Mo i Rana med tre ansatte, og ett kontor i Mosjøen med 4 ansatte. I Mosjøen er de lokalisert i Sentrum næringshage sammen med en rekke andre vekstbedrifter. I løpet av sommeren 2013 vil selskapet Aktiv Eiendomsmegling være samlokalisert med Eika Forsikring.

NÆRHET TIL KUNDEN – Navnet er nytt men bemanningen er den samme. Det viktigste for oss er fortsatt kvalitet, forutsigbarhet og punktlighet i forholdet til våre kunder, forteller Breiland.

Mens andre store tilbydere av forsikring faser ut den lokale forankringen er Eika Forsikring fortsatt stasjonert på Helgeland.

– Vi er tilhenger av nærhet til kunden for å dekke forsikringsbeho-

vene best mulig. Nærhet er viktig for å kunne yte kjapp og tett oppfølging hvis det verste skulle skje. Vi ønsker å være «en partner i medgang og en støtte i motgang», understreker Breiland, som kan vise til mange tilfredse og lojale kunder på Helgeland.

«Nærhet er viktig for å kunne yte kjapp og tett oppfølging»

GEIR BREILAND

BASE PÅ HELGELAND – Vi er faktisk eneste salgskontor til Eika Forsikring utenom alle Eika-bankene og OBOS. På den måten så betjener vi faktisk store deler av landet fra vår «base» her på Helgeland. Dersom noen ønsker å få vurdert sine forsikringer, stiller vi mer enn gjerne opp til en forsikringsprat, sier avdelingsleder Geir Breiland ved Eika Forsikring. n

Utreder reg Det er de tre kommunene Grane, Vefsn og Hattfjelldal som utgjør det naturlige samarbeidsområdet for en regionalpark. Kommunene tilhørte i sin tid (før 1862) «fjerdingen» Vefsn og har fortsatt tette bånd.

Området har et samla areal på rundt 6.600 kv.km, og er større enn fylkene Østfold og Vestfold til sammen.

Det er to viktige grunner til at

Å gjenreise og utvikle Vefsnavassdraget som laksedestinasjon

Navnet er nytt men bemanningen er den samme. Det viktigste for Eika er fortsatt kvalitet, forutsigbarhet og punktlighet i forholdet til sine kunder.

14

SOMMER 2013

ELLEN SCHJØLBERG

man har sett behovet for en regional park i dette området; de store vernearealene som ligger i området og–sjølsagt–elva Vefsna. I tillegg til nasjonalparkene Børgefjell og Lomsdal-Visten, har de tre kom-

mune flere store naturreservat og verneområder innenfor sine grenser.

Gjennom alle kommunene – fra svenskegrensa til Mosjøen – renner så Vefsna, Nordlands desidert største elv, riktignok med litt ulike navn på sin veg gjennom vassdraget.

FERDIG NESTE SOMMER Ellen Schjølberg har tidligere arbeidet med en regional plan for Vefsnavassdraget på vegne Nordland fylkeskommune. Nå skal hun lede arbeidet som Grane næringsutvikling har tatt på seg med å utrede mulighetene for en regionalpark.

– Vi er i gang med et forprosjekt med tanke på å etablere en regionalpark. Vi håper å være ferdig til neste sommer slik at vi kan si om det er grunnlag for å få til et samarbeid mellom de tre kommunene om dette. Det er ikke snakk om å verne, men om å ivareta og videreutvikle området. Målet er blant annet å gjenreise og utvikle Vefsnavassdraget

HELGELAND INVEST – Vi vil også være en del av den veksten som vi ser kommer på Helgeland framover, forteller daglig leder Ståle Indregård i Helgeland Invest.

Bidrar til vekst En stabil og god avkastning til aksjonærene over tid, og en bidragsyter inn i den veksten vi ser kommer på Helgeland. Det er de fremste målene for investeringsselskapet Helgeland Invest AS.

egionalpark som laksedestinasjon og å videreutvikle mulighetene som natur- og landskapsressursene byr på, forteller Schjølberg.

A LA TELEMARK Hun viser til flere kommuner i landet som har gjort noe lignende, blant annet Telemarkskanalen i Telemark og Valdres kultur- og naturpark i Valdres. I løpet av sommeren og høsten vil hun ha møter med lag og foreninger for å kartlegge interesser og behov. Det skal også arrangeres et «verksted», og hun vil forsøke å få til vertskapskurs for reiselivsnæringa.

En av utfordringene Schjølberg og regionen står overfor er ei elv som ligger brakk etter at den ble smittet av «gyro» på syttitallet. Siden da har laksefisket gått jamt ned. Gjennom en storstilt behandling med rotenon håper en å kunne gjenåpne vassdraget for regulert fiske i 2017/18. I mellomtida har det ført til store utfordringer for reiselivsnæringa langs de

nedre delene av vassdraget. Det har også gått ut over håndtverk og kultur langs elva.

UTRYDNINGSTRUET – Det har ikke vært aktivitet i elva på 25 – 30 år. Det betyr at det er mange ting, i tillegg til laksen, som er i ferd med å dø ut. Ungdommen er ikke lenger vant il å bruk elva. Kulturen dør ut. Den kjente elvebåten er bortimot utrydningstruet. Det er om å gjøre å komme i gang igjen!

– Målet med en park er et langsiktig og dynamisk samarbeid mellom ulike parter. Det kan være kommuner, idrettslag, bedrifter og andre typer organisasjoner. Vi skal ikke lage et museum, men vi har en råvare som må foredles ved å sette den inn i dagens setting. Vi kan skape arbeidsplasser av de verdiene som ligger der. Min ambisjon er å få dette til gjennom et parksamarbeid, sier prosjektleder for Vefsna regionalpark, Ellen Schjølberg. n

Selskapet er resultatet av en fusjon mellom investeringsselskapene Helgeland Vekst AS og Rana Invest AS i 2011, sistnevnte med røtter tilbake til omstillingsarbeidet i Mo på midten av 1980-tallet. Nå satses det i hele Helgeland, og spesielt innenfor områdene havbruk, olje- og gassvirksomhet og eiendom/infrastruktur.

– Vi går inn med finansiell styrke og hjernekraft i prosjekter med stort vekstpotensial i morgendagens bransjer. Ved samtlige investeringer legges det til grunn vanlige forretningsmessige prinsipper om en stabil og god avkastning til aksjonærene, men vi vil også være en del av den veksten som vi ser kommer på Helgeland framover, forteller daglig leder Ståle Indregård i Helgeland Invest.

JAKTER INVESTERINGER Fra hovedkontoret i Sentrum Næringshage i Sandnessjøen eller avdelingskontoret i Mo i Rana er Indregårdog hans tre kolleger stadig på farten i den store–og kommunikasjonsmessig litt tunge–regionen, på leiting etter nye interessante investeringsobjekter. Det gjør de på vegne av sine eiere, der Helgeland Sparebank er den største, og med Helgelandskraft og Rana kommune som nummer to og tre.

Fra før har Helgeland Invest store eierandeler blant annet i Meyer eiendom, Sundsfjordsmolt, Helgelandsbase Holding AS, Mo Industripark AS og Vigner Olaisen AS. Dette er bedrifter som enten er i en vekstfase

eller som allerede genererer solide resultater.

EN HALV MILLIARD Gjennom tidligere innskudd fra eierne og fornuftig kjøp og salg av eierandeler har selskapet etter hvert bygd seg opp en kapitalbase på en halv milliard kroner. Med denne kapitalen i ryggen er det nå Helgeland Invest jakter på gode investeringsob-

«Vi går inn med finansiell styrke og hjernekraft i prosjekter med stort vekstpotensial i morgendagens bransjer»

STÅLE INDREGÅRD

jekter over hele Helgeland. Hvis da ikke investeringsobjektene kommer til dem.

– Det er i hovedsak to måter å komme i inngrep med potensielle bedrifter med tanke på investering; enten kommer bedriftene til oss med behov for kapital til eksempelvis et nytt produkt, nytt marked eller en tung investering, eller så finner vi sjøl fram til en bedrift som vi tror kan være interessant å investere i. Begge deler kan være like bra, mener Ståle Indregård i Helgeland Invest. n SOMMER 2013 15

KVINNOVASJON

– Kvinnovasjon har gitt meg styrke!

Lene Kristiansen Blomsø etablerte i 2011 bedriften Fokus Norge Limited i Sandnessjøen. Hun føler at Kvinnovasjonssatsingen ga henne styrke både under etableringen og etterpå.

– Kvinnovasjon har vært nyttig for meg på den måten at jeg har fått meg et nettverk som jeg kan få tips, råd og støtte fra. I tillegg har kursene og

Lene Kristiansen Blomsø

menneskene jeg har møtt gjennom Kvinnovasjon gitt meg en større styrke og tro på meg selv, noe som er ekstremt viktig å ha når man driver sin egen bedrift. Det føles godt å ha en gjeng rundt seg som man vet ikke vil deg annet enn godt, og som stiller opp, sier Blomsø.

Turid Grov fra Sandnessjøen var tidlig ute og etablerte allerede i 2002

Turid Grov Glasskunst. Hen har hatt god nytte av Kvinnovasjon.

– For meg har Kvinnovasjon vært et ønske om å treffe kvinner som er kommet i gang med egen bedrift, utveksle erfaring, kunnskap og kompetanse. Faglige emner som skatt og moms, og hvordan spisse en idé eller firmapresentasjon - og snart også emnet om styrearbeid -

har for meg vært viktig, sier Turid Grov.

Ett av de siste skuddene på bedriftstreet i Sandnessjøen er Velværegrotten AS. Mariann Fagerli Reitan startet sin bedrift nå på nyåret.

– Da var det flott å kunne ta kontakt med Kvinnovasjon for å få hjelp og veiledning. Det var en trygghet for meg å vite at jeg hadde noen som

SPILLER OPP TIL LÆRING: Fra venstre Mikael Gyth (programmerer), Christian Sivertsen (daglig leder/animatør) og Daniel Hagen (animatør/modellerer).

Innspurt for Kvinnovasjon Kvinnovasjons-prosjektet er nå inne i sitt siste år.

Siden oppstarten i 2009 er prosjektet gjennomført i Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana. Totalt har ca 200 kvinner på Helgeland deltatt i disse 5 årene.

Det er Selskapet for industrivekst (Siva) som står bak og koordinerer arbeidet med kvinnovasjonssat-

16

SOMMER 2013

singen, i samspill med Innovasjon Norge, fylkeskommunene og flere andre. Bakgrunnen for satsingen er

at kvinner har en høyere terskel enn menn for å engasjere seg i næringsvirksomhet og starte egen bedrift.

motivere kvinner til å etablere egen bedrift og til å søke lederstillinger og ta styreverv.

KOMPETANSEHEVING Satsingen på Helgeland er et samarbeid mellom Sentrum Næringshage, Torgar Næringshage og Kunnskapsparken Helgeland. I tillegg er inkubatormiljøene på Helgeland involvert. Målet har vært å synliggjøre og øke kvinners kompetanse og å

STYRKET I TRUA – Kvinner er litt mer forsiktige enn menn. Prosjektet Kvinnovasjon har vært med på å styrke damene i trua på å satse – enten ved å starte egen bedrift eller ta leder/styreverv.

Effekten av prosjektet er vanskelig å måle, men Siva har registrert en

Prosjektleder Wenche Marseliussen

«Det å få møte andre damer som har startet eller skulle starte, var fantastisk»

kunne støtte meg og hjelpe meg med ulike ting som et nyoppstartet firma har behov for. Det å få møte andre damer som har startet eller skulle starte, var fantastisk. Da vet man at

MARIANN FAGERLI REITAN

det er flere man kan samarbeide med og dele erfaringer av. Jeg gleder meg til å komme i gang og bli bedre kjent med disse damene, sier Mariann i Velværegrotten AS. n

Idylliske omgivelser skapt for avslapping.

Brygga på Dønna Enten du skal arrangere kurs eller konferanser, firmatur, slektstreff eller rett og slett feriere, er Brygga et spennende utgangspunkt.

Brygga i den lille Bygda Berfjord på østsiden av Dønna er nært relatert til havbruk og fiskerikultur. Det startet Per som et prosjekt for Kristian å ta vare på det som Nordøy var igjen av hus og redskaper etter sildesnurperen M/S Nordønna, og ble hytta til Siv og Per Kristian Nordøy. Etter hvert er det blitt et anlegg som tar imot gjester både sommer og vinter.

– Anlegget kan huse opptil 40 gjester og flere grupper samtidig. Nå er et nytt bygg med samlingsplass til opptil 20, ny stamp og nytt moderne kjøkken på plass. Her er det mulig å ta med seg egen kokk dersom man ønsker det. Hvis ikke kan vi i samarbeid med Dønna Asvo tilby matservering, og vil man ha en ekstra prikk over i-en, tar vi kontakt med restauranten 3 Kalver–så tar de med sine kunster og varter opp på Brygga, sier Per Kristian Nordøy.

Om sommeren kommer turistene

til Brygga. Vi har ikke satset på den typiske fisketuristen, men ønsker helst de som vil ha noen rolige dager hos oss. Mange kommer også for å arrangere firmatur, eller møter i

«Anlegget kan huse opptil 40 gjester og flere grupper samtidig»

PER KRISTIAN NORDØY

bedriften, og på denne måten spleise de som jobber der sammen.

Brygga har omgivelser som gjør at folk trives. På kveldene er det ofte på «Rorbua» det skjer. Her blir det stemning i maritime omgivelser og ofte tas heftene med «Bryggasanger» frem.

Anlegget har nå 30 senger fordelt på 17 rom. Vil du vite mer? Gå inn på www.brygga.com n

Energirom i Petro NH åpnet FOTOMONTASJE: ADVANCED 3D SOLUTIONS AS

on-satsingen klar oppgang i antall kvinner som starter bedrift og som engasjerer seg i leder og styreverv, sier prosjektleder Wenche Marseliussen i Kvinnovasjon Helgeland.

Det siste året har rundt 20 damer fra Ytre Helgeland–det vil si Dønna, Herøy, Leirfjord og Sandnessjøen–gjennomført samlinger innenfor temaer som styrearbeid, nettverksarbeid, økonomi, ledelse, kommunikasjon, markedsføring og skatt.

– Vi rakk å gjennomføre ni samlinger i fjor. I år vil vi følge opp med blant annet ei samling i ledelse nå i mai og ei samling om styrearbeid i juni. Noen av damene som har deltatt på samlingene har allerede startet egen bedrift. Like viktig er det at de har utviklet seg og blitt kjent med hverandre og har etablert nettverk, slik at de er i stand til–og har lyst til–å ta på seg styreverv og lederverv, forteller Marseliussen. n

Det var en positiv og fremtidsrettet fylkesrådsleder Odd Eriksen som høsten 2012 åpnet et etterlengtet Newton ENGIA – Statoil energirom i Petro Næringshage på Hovnes i Sandnessjøen.

– For vår satsing på ungdom i Nordland er dette en viktig del av arbeidet med å styrke satsingen på realfag og samarbeidet mellom næringsliv og skole, uttalte en begeistret fylkesrådsleder. n

Universitet på storskjerm Folk i Sandnessjøen og omegn har til nå bare kunnet følge Folkeuniversitetets studier på egen datamaskin, og Liliana kun utvalgte kurs. I Andaloro februar startet skolen fjernundervisning via storskjerm i Sentrum Næringshage sine lokaler.

– Det fungerer utmerket, forteller Liliana Andaloro ved Folkeuniversitetet i Nordland.

Andaloro leder Folkeuniversitetets kontor i Mosjøen, som er ett av seks avdelingskontor den tidligere Friundervisningen har i Nordland.

I Sandnessjøen er det nå sju elever som følger undervisningen via storskjerm i ett av næringshagens møterom. Ved hjelp av kamera og en toveis mikrofon kan elevene delta aktivt, enten undervisningen foregår ved et avdelingskontor i Nordland eller andre steder i landet. n SOMMER 2013 17

BILFINGER

Bilfinger; mennesker + teknologi = sant

Bilfinger er en av de største lærebedriftene på Helgeland.»

Mennesker + teknolo – Nord-Norges mest multi-disipline vedlikeholdsleverandør! Slik karakteriserer salgs- og markedssjef Roar Kleivhaug sin bedrift–Bilfinger.

Bare i løpet av det siste året er det ansatt 30 nye i Helgelandsbedriften, som i dag har 145 ansatte.

Bilfinger–inntil nylig bedre kjent under navnet BIS Production Partner–er et selskap innenfor det tyske storkonsernet Bilfinger Berger Industrial Services. Konsernet er en tverrfaglig leverandør av vedlikehold, prosjektledelse, verkstedproduksjon og rådgivning til prosessindustri og energiprodusenter over hele verden,

18

SOMMER 2013

med rundt 30 avdelinger i Norden – de fleste i Norge.

BARE BILFINGER I april ble selskapene i Norden «rebranded» til bare Bilfinger. Begrepet Production Partner er borte og alle de nordiske enhetene samlet under ett navn. Det skal hjelpe til å synlig-

gjøre at de er en del av et verdensomspennende konsern med mer enn 60 000 ansatte. Bare den nordiske delen av selskapet har 5 100 ansatte.

I Mosjøen rår Bilfinger over et 6.500 kvm stort industriområde og verksted. Dette ligger i sin helhet innenfor portene til Alcoa, som tradisjonelt er bedriftens store oppdragsgiver. Bedriften leverer da også alt av vedlikeholdstjenester for aluminiumsverket.

BEST I VERDEN! – Verket i Mosjøen er det verket som leverer de beste resultatene innenfor hele det verdensomspennende

Alcoa-systemet. Verket har til og med måttet si fra seg produksjon, til tross for stor nedgang i etterspørselen etter

Salgs- og markedssjef Roar Kleivhaug

«Menneskene er den aller viktigste ressursen vi har»

ROAR KLEIVHAUG

aluminium på verdensbasis. At de har lykkes skyldes ikke oss, men jeg tror vi kan si at vi har vært med å bidra, sier en stolt Roar Kleivhaug.

Bilfinger Mosjøen leverer nå i

Sju år uten fraværsskade!

ogi = sant stadig større grad tjenester også til annen industri og næringsliv i Helgelandsregionen, spesielt innenfor området industri, energi og olje og innenfor fagområdene sveis, plate, hydraulikk og elektro. Bedriften har en stund hatt kontorplass i Petro NH i Sandnessjøen, men etablerte nå nylig et industriareal på 500 kvm i samme område.

MENNESKENE VIKTIGST – Det som gir oss de gode resultatene er de ansatte vi rår over. Menneskene er den aller viktigste ressursen vi har.

De er vår suksess. Vi er totalt avhengig av kvaliteten på det arbeidet de

utfører. Det betyr at vi må følge med og ta i bruk alt det nye som kommer innenfor teknologi. Da er det en fordel at vi er inne i en bedrift som Alcoa, slik at vi får ta del i utviklinga som skjer. Det må til for å møte framtida, sier Kleivhaug.

Han er også stolt over å kunne fortelle at Bilfinger er en bedrift som ser viktigheten av gode lærlingordninger.

– Vi har tradisjon for å ha et stort antall lærlinger i bedriften. Per i dag har vi 19 lærlinger. Det gjør oss til en av de største lærebedriftene i Vefsn kommune, fastslår Roar Kleivhaug i Bilfinger. n

Sju år uten fraværskade! Det er fasiten etter mange år med knallhard satsing på sikkerhet ved firmaet Bilfinger i Mosjøen.

Ved overtakelse av vedlikeholdskonHMSsjef Åge trakten for Alcoa har Norberg Bilfinger videreført i Bilfinger det gode sikkerNorden hetsarbeidet, slik at de nå har sju sammenhengende år uten fraværsskader.

– Jeg er imponert, sier Bilfingers HMS-sjef i Norden, Åge Norberg.

Og det er det også god grunn til å være. Null fravær som skyldes skade under arbeid, i en bedrift med gjennomsnittlig 100 ansatte i løpet av de siste sju siste årene og med så varierende og kompliserte arbeidsoppgaver som Bilfinger utfører, er utrolig bra.

– Helt siden vi var en del av Elkem har vi hatt et høgt engasjement på HMS. Denne kulturen tok bedriften med seg da vi kom inn i Alcoa-systemet. Etter det har vi økt trykket ytterligere på HMS, forteller Roar Kleivhaug ved Bilfinger, Mosjøen.

FOKUS PÅ SIKKERHET – Å unngå skader er så viktig for oss at jeg tror det er blitt en stor og viktig

«ballast» for alle ansatte. Likevel skal det godt gjøres å unngå uhell helt. Da må du også ha litt flaks. Men hadde vi ikke hatt fokuset, hadde vi heller ikke hatt flaksen, tror Kleivhaug.

HMS-sjef Åge Norberg i Bilfinger Norden forteller at hele organisasjonen nå har et spesielt fokus på sikkerhet. Under slagordet «Zero is possible» introduseres nå helse, miljø og sikkerhet som en viktig del av bedriftens konkurransekraft.

KANON BRA – Året 2013 skal bli et år der vi tar et skikkelig løft innen HMS-arbeidet.

Da er det godt å se at det er noen som går foran. I Mosjøen har de klart målet med null fraværskader – og det i sju år! Det må jeg si er kanon bra!

Rett og slett fantastisk!

– Jeg tror fokuset på HMS i Alcoa-systemet har bidratt til det gode resultatet for bedriften. Det er heller ikke alle avdelingene som har så kontrollerte forhold å arbeide under som i Mosjøen, men det er likevel imponerende.

Innad i Bilfinger Norden introduseres det nå tre livreddende regler som de ansatte må etterleve. Det er arbeid i høyden-fallsikring, arbeids- og entretillatelse og isolering av energi.

– Disse tre reglene er viktige, og hjelper til å holde oss skadefrie lenge, sier HMS-sjef Åge Norberg. n

Bilfinger er godt tilstede i Petro NH i Sandnessjøen.

SOMMER 2013 19

HELGELAND EVENT

En glad gjeng i Helgeland Event ser fram til mye å gjøre i tida framover. Fra Venstre Frank Vollan, Lyder Sund, Åsa Hellem, Thomas Bjørnå, Trond Are Rasmussen, Trond Lysholm og Frode Gullhav.

Mer enn Bysprinten Etter ti års virksomhet med små steg i riktig retning har selskapet Helgeland Event i år nådd en viktig milepæl; En person ansatt i full stilling på eget kontor! Mannen er Trond Are Rasmussen og kontoret befinner seg i Sentrum Næringshage i Mosjøen.

Helgeland Event starta opp som Max opplevelser av en gjeng som boblet over av ideer og med et mål om å lage eventer – opplevelser – for firma og privatpersoner i Mosjøen.

2 0

SOMMER 2013

De ga seg med en gang i kast med Helgeland Matfestival, som er et arrangement som avvikles sammen med den tradisjonelle martna’n – Tiendebytte. Matfestivalen har i løpet

av få år blitt nærmest allemannseie og en tradisjon i byen.

løype midt i Mosjøen sentrum–inkludert Sjøgata.

VINTEREN TILBAKE Det samme har Bysprinten som dukket opp som en god ide for seks år siden. Hvert år i slutten av april hentes nå vinteren tilbake til Mosjøen–lass for lass. Deretter hentes verdenseliten i langrenn for å gå på ski i ei 700 meter lang Trond Are Rasmussen

FOR ELITEN OG BARNA De fleste kjente navn fra verdenseliten har vært på deltakerlista i Bysprinten, blant andre Marit Bjørgen, Tobias Angerer, Øystein (Pølsa) Pettersen, Dario Cologna og Petter Northug.

Arrangementet omfatter også et barneskirenn – da uten Petter Northug. I alt er rundt 1000 små og store

EDUCO REKRUTTERING Daglig leder Per Inge Dalheim i Educo rekruttering AS.

Petroleumsaktiviteten utfordrer rekrutteringsarbeidet!

Helgeland har på kort tid utviklet seg til å bli å bli Nord-Norges viktigste petroleumsregion.

– Det gir nye og større utfordringer i rekrutteringsarbeidet, mener Per Inge Dalheim.

Dalheim er daglig leder i rekrutteringsselskapet Educo Rekruttering AS. Han tror det blir stadig viktigere for bedriftene å kvalitetssikre rekrutteringsprosessen for å kunne møte framtidige utfordringer med best mulig tilgang på kompetanse.

EN VIKTIG INVESTERING Educo Rekruttering ble stiftet i 2009 og holder til i Sentrum Næringshage. Hovedaktiviteten er rettet mot arbeidsmarkedet i Sandnessjøen og Mosjøen. Selskapet tilbyr rekrutteringstjenester knyttet til hele eller deler av ansettelsesprosessen, samt utleie av alle typer arbeidskraft.

– Endringene i vår region skjer raskt, og behovet for fagarbeidere og ingeniører øker tilsvarende. Rekruttering av nye medarbeidere blir da en av de viktigste investeringene en bedrift foretar, mens feilansettelser kan bli noe av det dyreste! Forskning viser at feilansettelser koster norske bedrifter flere milliarder kroner hvert år, påpeker Dalheim.

Vårt fremste mål er å skape gode opplevelser med lek og moro, naturopplevelser og god mat

skiløpere og over 5000 skuelystne hvert år i aksjon langs gatene i Mosjøen den siste helga i april.

STOR MEDIEINTERESSE – Vi legger opp til at det skal være et intimt og koselig arrangement som etter hvert har fått stor medieinteresse. Aktørene blir også tatt med på en egen runde i Sjøgata for å vise fram litt av vår kultur, forteller nytilsatt daglig leder Trond Are Rasmussen.

– Men Helgeland Event er mer

ER FAGARBEID – Vi gir profesjonell bistand i hele prosessen, og reduserer dermed risikoen for feilinvesteringer. Rekruttering er fagarbeid, og vi kjenner de fleste fallgruvene i rekrutteringsprosessen. I vårt arbeid benytter vi en lang rekke kilder for å finne kvalifiserte kandidater; blant annet cv-baser, ulike nettportaler for annonsering, høgskoler og universiteter samt egne

nettverk. Vi kan også bistå med å lage en kompetansestrategi, finne kandidater, velge rett kandidat og gi gode råd i oppfølging av nyansatte, sier Dalheim som har skrevet masteroppgave om rekrutteringsprosessen.

TILGANG Dalheim tror det ligger en stor utfordring i å kunne tiltrekke seg utenbys og utenlandsk arbeidskraft. Her vil blant annet spennende arbeidsoppgaver, fritidsaktiviteter, boforhold, jobb til ektefelle, skoler, flott natur og god infrastruktur være trekkplastre.

«Fortsatt kreves mye innsats for å markedsføre regionen både nasjonalt og internasjonalt»

PER INGE DALHEIM

– Helgeland har som region mye å by på, men fortsatt kreves mye innsats for å markedsføre regionen både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom vårt nettsted www.educo.no ønsker vi å være et møtested for arbeidsgivere og arbeidssøkere. Bedrifter kan legge ut sine stillingsannonser gratis, og arbeidssøkere kan søke stillinger og registrere sin CV, sier daglig leder Per Inge Dalheim i Educo Rekruttering. n

TROND ARE RASMUSSEN

enn Matfestival og Bysprint. Vi arrangerer også enkeltevents som blåturer og gourmetopplevelser i forbindelse med møter. Vi syr i hop pakker spesiallaget for kunden. Vårt fremste mål er å skape gode opplevelser med lek og moro, naturopplevelser og god mat. I det hele tatt tror jeg det er stort behov for et slikt selskap på Helgeland. Med vår nye plassering i næringshagen håper jeg det vil være mulig å nå ut til større del av næringslivet, sier Rasmussen. n

Nettstedet educo.no vil være et møtested for arbeidsgivere og arbeidssøkere.

SOMMER 2013 21

INKUBATOR HELGELAND

En guide for nærıngslivet – En guide inn i det lokale næringslivet! Slik beskriver daglig leder Thoralf Lian Inkubator Helgeland sin rolle overfor næringslivet på Helgeland.

Inkubator Helgeland er en videreføring av et inkubatorselskap som for seks år siden ble etablert med base i Mo i Rana. I 2012 ble selskapet tatt opp i Sivas nasjonale Daglig leder inkubatorprogram og orThoralf ganisert som en regional Lian inkubator for Helgeland, med kontor både i Mosjøen og Sandnessjøen, i tillegg til Mo i Rana.

Flesteparten av de store industriselskapene på Mo står fortsatt som hovedeiere i Inkubator Helgeland, men målet er et sterkere regionalt eierskap. Inkubatoren har i dag seks ansatte med Thoralf Lian som daglig leder.

LØNNSOMME BEDRIFTER – En inkubator for hele Helgeland skal bidra til å skape nye lønnsomme vekstbedrifter og øke verdiskapingen på Helgeland. Samtidig vil vi trekke til oss nasjonale og internasjonale aktører for på den måten å bidra til å styrke regionen som helhet. Satsingsområdene er bergverk, metall, olje/gass, verkstedindustri, fornybar energi, miljøteknologi og IKT, forteller Lian.

I følge Sivas inkubatorprogram skal en inkubator være et sted for utvikling av nye og eksisterende bedrifter gjennom å øke

22

SOMMER 2013

bedriftenes vekstkraft og å skape levedyktige bedrifter. En inkubator er gjerne tilknytta større industribedrifter eller bedrifter med stort vekstpotensial, eller også universiteter eller høgskoler. Bedriftene i

«Vi kan bidra slik at et prosjekt kan være gjennomførbart uten at etablereren må pantsette hus og heim»

THORALF LIAN

en inkubator bør også ha ambisjoner om å nå nasjonale og internasjonale markeder.

FAGIDIOTER – Dette er en kraftfull satsing med Siva og Nordland fylkeskommune som våre hovedfinansører, sier Lian. Siva kan siden 2000 vise til mer enn 1500 bedriftsetableringer gjennom det nasjonale inkubatorprogrammet. Programmet er finansiert av Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

– Mange gründere er fagidioter som mangler viktig kunnskap på områder som marked eller teknologi. Vi prøver å fylle hullene som mange av gründerbedriftene har på disse områdene. I en inkubator kan gründere i tillegg få syretestet sine idéer og de kan få rådgivning, finansiering og tilgang til nettverk innenfor både innovasjonsmiljøer, virkemiddelapparatet og FOU. Gründere blir også fort stående alene. Her kan vi være med å tilføre bedriftene hjelp ved å bygge gode team, forteller Lian.

I utgangspunktet koster det ikke bedriften noe å få gjennomført en test av sin forretningsidé hos en inkubator, men avhengig av størrelsen på prosjektet, vil det nok kunne påløpe kostnader.

– Vi er ikke et konsulentfirma i vanlig forstand, og i den grad det er behov for å leie inn konsulentbistand, må vi ta betalt for det. På samme måte kan vi ikke gi store bidrag til finansiering, men vi kan bidra slik at et prosjekt kan være gjennomførbart uten at etablereren må pantsette hus og heim, sier Thoralf Lian i Inkubator Helgeland. n

Et supplement til næringshagen Inkubator Helgeland vil være et supplement til Sentrum næringshage og ikke en konkurrent. Det understreker daglig leder Thoralf Lian i Inkubator Helgeland.

– For mange vil kanskje en næringshage og en inkubator oppfattes som ganske likt. Slik er det ikke.

Mens en næringshage er «et sted å være» mens du utvikler bedriften, har en inkubator et større kommersielt fokus, forklarer Lian.

– En inkubator a la Inkubator Helgeland skal være som en krybbe for selve forretningsidéen, for å få til raskest mulig vekst og utvikling–fra idé til kommersiell drift. Vi bidrar med kompetanse og nettverk og bistår med kontakt opp mot potensielle investorer. Det gjelder også bedrifter

som er i en næringshage, men da i samarbeid med næringshagen. Det gir enda større grobunn for å lykkes.

Lian innrømmer at det fram til i fjor sommer har vært litt uenighet mellom Inkubator Helgeland og Sentrum næringshage om hvem som skal gjøre hva i forhold til bedriftene.

– Det har vi nå ordnet opp i og har foretatt en nødvendig rolleavklaring.

Vi har funnet sammen og er gode venner, forsikrer Lian.

– Vårt budskap er at vi skal forsterke prosessene og at vi sammen skal tilføre næringslivet en ny dimensjon.

Det er ikke vi eller næringshagen som skal lykkes, men bedriftene, slik at de skal få den veksten de ønsker. Vi jobber nå godt sammen med aktørene for å fylle denne rollen. n

Helgeland i en særstilling – Helgeland er som region i en særstilling med mange naturgitte forutsetninger som gjør at vi står overfor et stort potensial for vekst. Denne veksten er det viktig å få lokale ringvirkninger av, mener daglig leder i Inkubator Helgeland, Thoralf Lian.

– Det som skjer på Helgeland er på mange måter en naturlig utvikling i kraft av at oljeselskapene utvider sin virksomhet på sokkelen. Dette er det lite vi kan gjøre noe med. Vi er bare kjempeglad. Men vi kan bidra med å se til at slike etableringer kan øke FOU-aktiviteten og at lokale bedrifter får delta i større grad. Kanskje kan vi hjelpe til med å få en etablering

tidligere og gjerne i samarbeid med lokalt næringsliv.

– Det er først og fremst etablerte virksomheter som kommer hit, men vi vil gjerne bidra til å løfte fram nye industrieventyr på Helgeland. Her har regionen mye å bidra med i tillegg til sokkelen, ikke minst innenfor bergverk og leverandørindustri.

Vårt mantra er at næringshagen og de andre utviklingsaktørene har et stort ansvar for å bidra til et løft for næringslivet også på disse områdene.

Vi ønsker å være positive aktører som prøver å få til den utviklingen vi fortjener å få her på Helgeland, sier Lian. n SOMMER 2013 23

Sentrum Næringshage: En arena for samarbeid lydutstyr, trådløst nett og i tillegg er videokonferanserom tilgjengelig. –Videokonferanser ser vi en stadig økende etterspørsel etter. Det blir tydeligere og tydeligere at man ønsker å redusere reiseaktiviteten ved å bruke videokonferanser i stedet, sier avdelingsleder Anita Nordås (bildet).

Formålet med Sentrum Næringshage er forretningsutvikling. Derfor ønsker vi å bruke kurs og konferansetilbudet vårt til å koble nye næringsaktører, og å bygge

nettverk og allianser i næringslivet på Helgeland, forklarer avdelingslederen.

Gjennom sine lokaler i Sandnessjøen, Mosjøen, Trofors og Horvnes har Sentrum Næringshage et bredt nettverk i næringslivet. Petroleum og fiskeoppdrett er de to raskest voksende næringene i Norge i dag. Det er her Sentrum Næringshage har flest av sine kunder. Det legger et meget godt grunnlag for driften og satsingen videre.

–Vi har hatt dette som et tilbud til våre kunder i mange år. Nå ønsker vi å nå ut med dette til de bedriftene som kanskje ikke kjenner til fordelene ved Sentrum

Sentrum Næringshage har moderne og godt utstyrte møtelokaler.

Næringshage like godt som våre medlemmer, sier Nordås, og ber de som er interesserte komme innom for en prat. n

SIVA

Sentrum Næringshage har lenge hatt kurs og konferansefasiliteter tilgjengelig for sine kunder. De har fokus på å styrke næringslivet i regionen ved blant annet å utvide næringsaktørenes nettverk. Nå skal kurs og konferansevirksomheten synligjøres gjennom økt markedsføring.

Kurs og konferansefasilitetene er tilgjengelig i Sandnessjøen, Mosjøen, Trofors og Horvnes utenfor Sandnessjøen.

Her skjer alt av kurs, konferanser og seminarer i en sfære av pulserende aktivitet.

Med 4 større saler og til sammen14 møterom i moderne lokaler er kapasiteten god. Selvsagt er det tilgang på prosjektor,

– Bør satse mot arktisk petroindustri I 25 år har han vært statens fremste industriutvikler, også på Helgeland. Når adm. dir. Harald Kjelstad i SIVA snart takker av, lanserer han følgende oppskrift for videre industrivekst på Helgeland: Sikt nordover!

SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling.

SIVA har et særskilt ansvar for å fremme Adm. dir.

Harald vekstkraften i distrikKjelstad tene. 30. juni 2013 i SIVA har Harald Kjelstad ledet SIVA i 25 år, og i de fleste av disse årene har han jobbet tett med industrien på Helgeland.

– Vi hadde tidlig et fokus på Helgeland, den gangen på grunn av negativ utvikling med nedleggelser av store industriarbeidsplasser i metallindustri og skipsindustri.

Omstillingen i Rana var en stor utfordring for hele nasjonen, erindrer nestoren.

ET NATURLIG VALG Til tross for de store utfordringene har det skjedd mye på Helgeland i løpet av disse 25 årene. Kjelstad, som har jobbet med alt som finnes

av industrimiljøer i Norge, er i dag optimistisk på regionens vegne.

– Helgeland er i dag et av Norges beste områder for industriutvikling.

Mo i Rana er et eksempel på positiv omstilling, situasjonen i industribyen Mosjøen har vært brukbar stabil over tid og Sandnessjøen har utviklet en infrastruktur som legger godt til rette for å ta i mot petroindustrien.

– Dette gjør at Helgeland er et naturlig valg for å betjene olje- og gassvirksomheten i Norskehavet.

SE MOT NORD SIVA-direktøren mener Helgelands satsing på industriutvikling rettet mot petroleumsvirksomheten er en gyllen mulighet til videre utvikling på Helgeland. Og han mener regionen nå bør rette kompasset mot nord.

– Da oljeselskapene fikk grønt lys for å se nordover, var Helgeland det området lengst nord i landet med kapasitet til å ta imot dem. Med åpning for olje og gass i Barentshavet, er kapasiteten fortsatt begrenset i resten av

Nord-Norge. Det gir store vekstmuligheter for industrien på Helgeland, som gjerne må drive knoppskytning i Finnmark de neste årene, er rådet fra Kjelstad.

Han peker på at olje- og gassvirksomhet i Arktis krever helt ny kompetanse. Dagens teknologi og utstyr er ikke godt nok for offshore-virksomheten i nordområdene.

– Spørsmålet er om Helgeland greier å stokke beina de neste årene.

Jeg mener å se gode tendenser til at

«Spørsmålet er om Helgeland greier å stokke beina de neste årene»

HARALD KJELSTAD

det riktige samarbeidet skjer. Sandnessjøen, Mo i Rana, Brønnøysund og Mosjøen er i ferd med å bygge kompetanse for Barentshavet, mener industristrategen.

INDUSTRIKOMPETANSEN Fortsatt ligger Helgeland nærmere Barentshavet enn de fleste andre tilsvarende kompetansemiljøene.

SIVA n Statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling. n Bygger sterke nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet og skaper morgendagens bedrifter. n Bidrar til vekst i nytt og eksisterende næringsliv ved å tilby unik erfaring og kompetanse kombinert med tilgang til kapital og nettverk. n Har et særskilt ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Dessuten har regionen et klart fortrinn: – Helgeland har klart å bevare industrikompetansen, en kompetanse som er fallende mange andre steder.

Denne kompetansen, sammen med regionens evne til å opprettholde nettverket til landets sterkeste teknologimiljøer, er kanskje det viktigste konkurransefortrinnet Helgeland har i forhold til de enorme mulighetene som åpner seg i Barentshavet.

– Det er viktig at regionen fortsetter å «holde åpent» for resten av landet. Det er krevende å konkurrere om investorer, men klarer Helgeland å koble verdens fremste teknologimiljøer med den lokale industrikompetansen, finnes det i dag tilstrekkelig investorkapital – I SIVA er vi og stolte over det som er bygget opp av næringshager, inkubatorer og kunnskapsparker i regionen, både i Sandnessjøen, Brønnøysund, Mosjøen, Mo og Lovund. Dette er selvstendige kraftsentra i sine lokalsamfunn og i sine næringsmiljø. Samlet utgjør de et meget sterkt nettverk i regionen.

Sentrum Næringshage med oppbygging av Petro NH og noder i Mosjøen og Trofors er et godt forbilde for mange andre næringshager rundt om i Norge, mener Kjelstad. n