HELT - Nr 2 2013 by DAESIGN

● ØKER KVALITETEN side 17 ● VIL JOBBE PÅ HELGELAND side 6 ● GIR DET LILLE EKSTRA side 20 NR. 2–2013 MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

HELT

I trygge hender På Helgelandssykehuset ønsker vi å møte deg med respekt og ha kvalitet i arbeidet vi utfører

KVALITET

TRYGGHET RESPEKT

www.myeimedia.no

Shopping i MoSho i Rana

HELT

ÅPENT TIL ÅTTE

● FLUE PÅ VEGGEN

● REDAKTØREN

I pasientenes fotspor

Helgelandspasienten

Etter å ha vært med et knippe pasienter på behandling har avdelingsdirektør Venche Abel gjort seg en del tanker om Helgelandssykehuset Mosjøen.

et var i fjor sommer at Helgelandssykehuset gjennomførte prosjektet «I pasientens fotspor», hvor de forskjellige avdelingsdirektørene har fulgt pasienters hverdag på deres respektive sykehus. I tillegg har administrerende direktør, Per Martin Knutsen, besøkt alle tre sykehusene.

– EN SKYGGE Venche Abel (bildet), avdelingsdirektør ved Helgelandssykehuset Mosjøen, fulgte sekssju pasienter i forskjellig alder, både polikliniske og de som måtte innlegges. – Vi kontaktet dem i forkant med brev, deretter fulgte vi opp med en telefonsamtale der vi orienterte om prosjektet. Tilbakemeldingene var positive og pasientene syntes det var bra vi satt av tid til dette, forteller Abel. Målet er at ledelsen skal oppleve hvordan det er å være pasient hos Helgelandssykehuset, og opplevet det samme som pasienten. – Jeg skulle være en skygge og ikke blande meg borti det som foregikk. – Var det vanskelig å ikke gripe inn? – Nei, det var det ikke, men pasienten hadde noen spørsmål til meg siden jeg var der. Så fremt jeg kunne, svarte jeg selvfølgelig på disse. Jeg snakket også med pasienten underveis der det falt seg naturlig, sier Abel.

MANGE ANSIKT En av tingene Abel oppdaget var at pasientene ofte får mange helsearbeidere å forholde seg til. Hun stiller seg derfor spørsmålet; trenger det å være så mange? – Selv på et lite sykehus som vårt, er det mange helsearbeidere i møte med pasienten. Jeg fikk også et perspektiv på dette med informasjon. Det må tilpasses pasienten, ikke bli for mye og ikke for lite, sier Abel, og forklarer at de har en jobb å gjøre med pasientforløpet. – Det er mye gjentakelser av spørsmål og det kan være krevende for pasienten. Med en god informasjonsflyt

unngår vi det. Helgelandssykehuset er for tiden i gang med LEAN-prosesser, og skal se om de gjør noe unødvendig og hvordan de kan bli mer smidig.

NYTT PERSPEKTIV Abel forteller at å følge i pasientenes fotspor var en hyggelig opplevelse, i tillegg var tilbakemeldingene fra pasientene gode. De er tilfreds med at de har et godt tilbud såpass nært. Pasientene føler også at de blir tatt imot på en respektfull og god måte. De mente også at andre bedrifter kunne hatt godt av lignende prosjekter. – Nå har jeg sett eget hus med andres øyne. Det åpner et nytt perspektiv og jeg har gjort meg noen refleksjoner og tanker rundt de viktigste, nemlig pasientene. De bildene man får gjennom å oppleve det sjøl er uvurderlig, forteller avdelingsdirektøren. Etter de gode erfaringene vil Abel gjerne være med pasientene oftere. Om ikke jevnlig, i alle fall et par stykker i løpet av et år. Spørsmålet er om det blir kunstig når avdelingsdirektøren er med rundt. Abel innrømmer at hun har tenkt tanken. – Jeg velger å tro at det ikke blir kunstig. Det er kanskje naivt, men det jeg møtte er det pasientene vanligvis møter. Og pasientforløpet ville gått sånn uansett, for her er det såpass mange rutiner som skal følges.

ÅPENT SINN Erfaringene fra de andre avdelingsdirektørene er mer eller mindre sammenfallende med Abels. – Det var hovedsakelig mye av det jeg hadde sett for meg. Nå må vi ha et åpent sinn om at det går an å gjøre noen ting annerledes. Ventetid er ofte et ord som går igjen når det gjelder pasienter og sykehus. Pasientene hadde ventet en stund før de fikk time på sykehuset, men når de først var på plass, gikk det bra, ifølge Abel. – Det var ingen som måtte vente noe ekstra her. Om det var tilfeldig vet jeg ikke, men de kom inn til rett tid. Det opplevde pasientene som positivt, slår Abel fast. ●

Med tre sykehusenheter spredt i et stort geografisk område, med noen like og flere ulike tjenestetilbud, blir det en betydelig aktivitet blant våre brukere på de helgelandske veier – som for tiden både rehabiliteres og ombygges. Det sprenges og bygges veier for milliarder av kroner. Sikkerhet og framkommelighet endres og vi beveger oss stadig raskere mellom kommunene. Pasienter, besøkende og ansatte er på hjul mellom sykehusene, og miljøene sveises sammen. Folk fra hele regionen treffes, snakkes og utveksler erfaringer underveis og i forbindelse med behandlinger, på venterom, ferje, tog og buss. Vi vil gjerne høre mer fra dere om hvordan dere opplever våre tilbud. Fra Helgelandssykehuset ønsker vi å nå alle. Mange av dere ser og hører vi fra i ulike sammenhenger. Kanskje skulle vi si «heldigvis» for at vi ikke hører fra alle! Vi vet at vi har om lag 160.000 pasientkontakter i løpet av et år, og hvis taushet var et uttrykk for tilfredshet, så burde vi være fornøyde. Men, dessverre vet vi ut fra pasientundersøkelser at vi har mye å hente på å bli bedre, blant annet på informasjon mellom behandlere og pasient. Vi er ikke dårlige, men heller ikke best. Vi vil formidle både gjennom pasientkontakt, ved henvendelser og i HELT – at vi er her for dere og at vi kan bli bedre dess flere tilbakemeldinger vi får. Vi vil rose helgelandspasienten for deltakelse i nasjonale og lokale spørreundersøkelser som blir gjennomført. Resultatene er viktig for alle og vi oppfordrer derfor om å gi oss tilbakemelding– gode eller dårlige. Sammen kan vi bli enda bedre. ● Kommunikasjonssjef

RANDI ERLANDSEN Redaktør av Helt

Forsidefoto: Geir Vea

HELT

● RUSARBEID

Rusteamet ved voksenpsykiatrisk poliklinikk i Mosjøen, består av tre engasjerte konsulenter: konrad Kummernes, Anne Fridheim og Renate Lundestad.

Vil videreføre behandlingsmodellen Rusbehandlingen ved voksenpsykiatrisk poliklinikk i Mosjøen, blir lagt positivt merke til andre steder i Norge. Poliklinisk rusbehandling er innført i Vefsn allerede før rusreformen.

i var meget tidlig ute, sier Konrad Kummernes, en av tre ruskonsulenter ved voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) i Mosjøen. I tillegg har han vært prosjektleder for «Modell for helhetlig rusarbeid», som ble iverksatt høsten 2010. Modellen ble utviklet av ruskonsulentene Anne Fridheim, Renate Lundestad og nevnte Kummernes. Et av målene med prosjektet

HELT

var å bedre samarbeidet mellom VOP og de ulike samarbeidsaktørene i dekningskommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Hovedmålet var å gi pasientene i området et godt tilbud. – De som har vært lenge på institusjon får ofte tilbakefall kort tid etter de er kommet hjem, forteller Kummernes. Saksgangen på alle medisinske områder er at man først prøver å gi behandling i primærhelsetjenesten, og dersom dette

ikke er tilstrekkelig henvises pasienten til spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder rus har det vist seg viktig med tidlig intervensjon, og derfor har man forsøkt å etablere en modell hvor man lokalt stiller med alle tilgjengelige ressurser samtidig.

HELHETLIG TILBUD Førstevalget er å gi hjelp lokalt, ikke sende pasientene langt bort, som ofte var normen tidligere. – Det er veldig mange som fortsatt har jobb og god kontakt med sin familie. Ved å få behandling lokalt kan de opprettholde sine vanlige liv. Kummernes snakker om en helhetlig behandling. Det gjelder også de pårørende, som kan være

de som sliter mest. Og det er ofte barn involvert. De fleste ønsker

«Ved å få behandling lokalt kan de opprettholde sine vanlige liv.» å involvere familiene sine, ifølge ruskonsulenten. For å gi et bedre tilbud til pasientene handler modellen mye om samarbeid. Man har innført faste møtetider der de forskjellige instansene diskuterer rollefor-

deling og hvordan man best skal hjelpe pasientene. – Vi er opptatt av å utfylle hverandre. Kongstanken er å bryte ned linjeskillet, slik at pasienten får hjelpen han trenger, når han trenger det. Hjelp med bolig, jobb og økonomi er noe kommunen kan hjelpe til med, mens spesialisthelsetjenesten har utrednings- og behandlingskompetanse, forklarer Kummernes.

man har søkt Helgelandssykehuset om videreføring av modellen. For å kunne videreføre den trenger man mer midler. Blant annet mener Kummernes at det er nødvendig med et komplett rusteam. Da trenger man fem konsulenter. I dag er det tre. Noe av modellen handler også om kontinuerlig kompetanseheving. Det koster også penger.

VERDIG LIV

Rusarbeidet de har fått til i Mosjøen har blitt lagt merke til andre steder i Norge, og Kummernes har vært rundt i landet for å fortelle om modellen, som nå er innført i Helse Finnmark. Kummernes venter i spenning på hva ledelsen i Helge-

– Målet for oss er at pasientene skal få et godt og verdig liv. Noen vil forbli avhengige, men kanskje vi kan gjøre livet litt bedre. Tilbakemeldinger fra pasienter er at de er fornøyde med behandlingen. Prosjektet er nå avsluttet, men

BLIR LAGT MERKE TIL

landssykehuset bestemmer seg for når det gjelder hvordan modellen skal videreføres. – Lokalt har ledelsen gått inn for modellen, mens foretaksledelsen ved Helgelandssykehuset har foreløpig ikke gjort vedtak om å utvide til Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana. Modellen innføres i andre helseforetak fordi den gir god effekt, både i pasientbehandling og når det gjelder bruk av ressurser.

DUGNAD Troen på prosjektet har ført til at de involverte nærmest har drevet en dugnadsinnsats, fordi de hele tiden har hatt tro på at finansieringa kommer på plass. Mye av det vi har opparbeidet vil vedvare,

og det har vært givende. Pasientene har også kommet med gode tilbakemeldinger, slår Kummernes fast. – Mye av ekstrajobben er basert på idealisme og håpet på at dette kommer på plass, sier Kummernes. ●

FAKTA ● Mosjøen ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder rusproblematikken, men tendensen er at det blir et tyngre miljø, med beslag av både heroin og opiater. ● Ruskonsulentene ved VOP Mosjøen jobber med alle typer avhengighet, alkohol, legemidler og spilleavhengighet, i tillegg til narkotika.

HELT

● NYANSATTE

– Stort faglig utbytte Erle L. Sommerli (27) og Håkon K. Bakke (29) er turnusleger ved Helgelandssykehuset. Fordelene ved å jobbe ved et mindre sykehus er viktige for det unge ekteparet.

åsmojenta Erle og Tromsø-gutten Håkon ble kjent med hverandre under studietiden i Tromsø. Begge studerte medisin ved Universitetet i Tromsø og tok deretter praksis i Bodø. – Vi møttes på studiet og var gode venner i fire år før vi ble kjærester, sier Håkon.

EN VARIERT HVERDAG Håkon fikk turnusplass i Mo i Rana og flyttet i februar, mens Erle avsluttet praksisen i Bodø etter ett års mammapermisjon. Han pendlet mellom Mo i Rana og Bodø fram til Erle og datteren Tinde (2) kom til byen i juni. – Vi ønsket å være på Mo siden jeg har foreldrene mine her. Turnusene våre krasjer noen ganger, så hverdagen hadde ikke gått rundt uten dem, sier Erle. Men, det var ikke bare familiebåndene som trakk det unge paret til Mo i Rana. – Vi hadde lyst til å være ved et mindre sykehus. På Helgelandssykehuset får vi ta i mot både medisinske og kirurgiske pasienter. Vi får gjøre mer og delta på mer. Det er et ganske bra faglig miljø, men på et mindre sykehus har man færre spesialister. Det krever at hver enkelt må ha en bredere kunnskap. Vi tar det som kommer inn og hverdagen er veldig variert. Vi får behandle alt fra en knekt finger til alvorlige syke pasienter, sier Erle. Hun tror kravet til en bredere kunnskap kan komme pasienten

HELT

Turnusleder Erle L. Sommerli og Håkon K. Bakke ser flere fordeler med å jobbe ved et mindre sykehus. til gode. I tillegg er det en fordel at miljøet er så lite og at man jobber tett innpå hverandre. – Trenger man for eksempel en hjertespesialist er han ikke langt unna, sier Erle.

FRILUFTSMULIGHETER Erle og Håkon er friluftsmennesker og synes at regionen har mye spennende å tilby på fritiden. – Vi liker fjellturer og går mye på ski om vinteren. I tillegg er det forholdsvis kort vei til skjærgården hvor man kan padle kajakk, sier Håkon. Datteren krever sitt og hverdagene går fort. I frihelgene prøver de derimot å komme seg ut på tur. – Da bruker vi Turistforeningens hytter, sier Håkon som akkurat har gjort de nødvendige forberedelser for å kunne delta på kommende sesongs rypejakt. – Jakt og hytteliv hører nesten til det å flytte til Rana, forklarer Håkon. – Ved Helgelandssykehuset er det en veldig flat struktur. Det er ikke noe hierarki mellom de ansatte, og det synes jeg er fint. Det kan ofte være en tendens ved større sykehus, sier Erle. – Det virker som om at det generelt er et veldig godt miljø på huset. De viser at de setter pris på turnuslegene og det er hyggelig, sier Håkon. – Vi får aldri kjeft når vi ringer og spør om noe, legger Erle til. Ulempen med å jobbe ved et lite sykehus på hjemplassen er at de ofte møter kjenninger.

– Jeg behandler ikke slekta mi, men det er ikke til å unngå at man møter noen man kjenner. I begynnelsen føltes det litt rart, men nå er jeg vant til det, sier Erle. – Jeg kunne godt ha anbefalt andre studenter å komme til Mo i Rana. Her får man ansvar og får delta aktivt. Det gir et stort faglig utbytte.

«På Helgelandssykehuset får vi ta i mot både medisinske og kirurgiske pasienter.» JOBBER MED MENNESKER Hun ville egentlig bli lærer grunnet de lange sommerferiene, men allerede på ungdomsskolen bestemte hun seg for å bli lege. – Jeg var flink i realfagene og ønsket å jobbe med folk, sier Erle. Håkon ønsket å bli politi, men er sterkt arvelig belastet innen medisinyrket. – Min far, morfar, oldemor og flere onkler er legeutdannet. Jeg hadde derfor en viss ide om hva yrket gikk ut på da jeg valgte det. Jeg ville bli lege grunnet de mange varierte arbeidsoppgavene. Det er fint å jobbe med mennesker, få en sykehistorie og prøve å finne ut hva som er problemet, sier Håkon. Når de er ferdige i turnus skal

de velge spesialisering, noe som betyr at den lille familien må flytte på seg. Erle synes onkologi (spesialisering på kreftsykdommer)og allmennmedisin er spennende, og Håkon liker spesielt pediatri (spesialisering på sykdommer hos barn) og anestesi. På sikt håper Erle at familien flytter tilbake til Mo i Rana. – Jeg er veldig hjemmekjær! – Vi er fornøyde med å være her i turnus i første omgang. Det er et bra sted å være, avslutter Håkon. ● DOKTORGRADSAVHANDLING: ● Håkon Kvåle Bakke leverte i år sin doktorgradsavhandling med tittelen Death after trauma in the rural High North ved Universitet i Tromsø. ● I denne avhandlingen har han kartlagt alle dødsfall etter skade i Finnmark gjennom en 10-årsperiode og hatt en gjennomgang av pasientjournaler, politi- og obduksjonsrapporter, og gjennomført en sammenligning mot data fra Hordaland. ● Studien viser at distriktsområder har flere dødsfall per innbygger sammenlignet med urbane strøk. Dødsraten øker dess mer avsidesliggende et område er. De fleste dødsfall skjer på skadestedet, og de vanligste årsakene er brudd hos eldre (24 %), selvmord (24 %), og trafikkulykker (15 %). Fordi de fleste dør på skadested kan førstehjelp gjort av forbipasserende være viktig, men en litteraturstudie som ble gjort som ledd i avhandlingen viste at en vet tilnærmet ingenting om omfang eller effekt av førstehjelp gitt av lekfolk. ● Veileder har vært professor II Torben Wisborg, IKM, UiT professor II Mads Fredrik Gilbert, IKM, UiT

100% AV PRIVATE GAVER GÅR TIL FORMÅL

Illustrasjonsbilde.

Grafisk design: David André Erichsen - www.daesign.no

Administrasjonskostnader finansieres gjennom annonseinnteketer, sponsing og andre salgsinntekter.

Ny systue vil gi hjelp til foreldreløse barn Vi vil bygge en systue i Tanzania for å skape verdier for å gi foreldreløse barn en tryggere oppvekst og en bedre fremtid. Etterhvert som barna vokser opp, får de et skreddersydd tilbud om opplæring i søm og design. Systuen vil ansette enker som utvikler og produserer tekstilprodukter. Produktene skal eksporteres til blant annet Norge for videresalg. Målet er at overskuddet skal hjelpe enda flere foreldreløse barn i Tanzania. Gi en sømmelig julegave i 2013!

Gavekonto: 4509.24.82158 – NB! Merk innbetalingen med «Julegave 2013» Annonsen er betalt av Daesign AS – Telefon: 970 35 284 – Nettsted: www.daesign.no

HJELPER DEG Å HJELPE Stiftelsen Make Possible Postboks 373 – 8651 Mosjøen Org. nr: 991 638 652 Gavekonto: 4509.24.82158

● BRUKERUTVALGET

Vinn-vinn Husker du å avbestille en time du ikke skal benytte, rykker noen andre fram i køen.

fjor sto 8.200 timer ubenyttet ved Helgelandssykehuset. Dette gjør helsekøene langer enn de trenger å være. Nestleder i Brukerutvalget, Sissel Brufors Jensen, er overrasket over det høye tallet. – Det kan være ulike årsaker til at pasienter ikke møter opp til avtalt time. Noen kan ha ringt uten å komme gjennom, noen har glemt timen, noen har ikke fått innkallingen, noen kvier seg for å møte opp, mens andre har blitt friske, sier Brufors Jensen.

FORDELER ANSVARET – Det er vanskelig å si hva som kan gjøres med dette. Det er veldig leit for de pasientene som ikke har den timen, og som har behov for det. Ansvaret for ventelistene ligger både hos helseforetaket og hos pasienten, understreker Brufors Jensen. I 2012 utførte spesialisthelsetjenesten ved Helgelandssykehuset i underkant av 160.000 konsultasjoner. Det kunne ha vært flere. – Det kan gi konsekvenser for pasienten som unnlater å møte opp, men har også økonomiske konsekvenser for Helgelandssykehuset, sier Brufors Jensen som forklarer at dette har vært et viktig tema hos Brukerutvalget.

Kirurgisk poliklinikk har 15.000 pasienter hvert år. Avdelingsleder Barbro Søfting sier det er mange grunner til at timer blir stående ubenyttet, og det er ikke alltid pasientens feil.

store ressurser på dette. Kontorpersonalet har avtalt time. Sykepleierne har funnet frem utstyr og har sammen med legene gjort forberedelser for pasienten. – Leger og sykepleiere står på vent. I tillegg kommer en del etterarbeid siden vi må bruke tid på å gi denne pasienten en ny time, sier Søfting.

UNØDVENDIG Ved kirurgisk poliklinikk i Mo i Rana behandles 15.000 pasienter hvert år. Her finnes blant annet jordmødre, ortopeder, gynekologer og kirurger. – Hver uke er det noen som ikke møter opp til avtalt tid, forteller avdelingsleder ved kirurgisk poliklinikk Mo i Rana, Barbro Søfting. Ved at enkelte unnlater å gi beskjed, brukes det unødvendige

HELT

«Leger og sykepleiere står på vent.» Hun tror det kan være flere grunner til at pasienter ikke møter opp. – Det er ikke nødvendigvis

alltid pasientens feil. Vi skulle gjerne ha hatt SMS-varsling som ville gitt pasienten en påminnelse, sier Søfting. Men flere sykehus i Norge har forsøkt SMS-varsling, uten at effekten synes å være stor. –Vi ringer inn neste på listen, selv på kort varsel. Vi må bare bli varslet først, sier Søfting.

STORE KOSTNADER Økonomisjef Tove Lyngved understreker at Helgelandssykehuset taper ca. to millioner kroner hvert år på ubenyttede timer. Dette er bare kostnader for lønn til leger, øvrige helsepersonell og

sekretærer. I tillegg får ikke sykehuset inntekt på selve konsultasjonen. Denne summen beløper seg til ca. to – tre millioner kroner og til sammen blir dette en totalkostnad for helseforetaket på ca 4–5 millioner kroner. I henhold til lovverket kan sykehuset kreve egenandel for ubenyttede timer og sender ut regning til pasienter som ikke møter.

HENVISNINGER I 2012 var det 5,7 prosent av de innkalte i Sandnessjøen som ikke møtte til time. I Mo i Rana var det 5,3 prosent

Nestleder for brukerutvalget, Sissel Brufors Jensen, oppfordrer alle som ikke kan møte til time, om å gi beskjed slik at andre kan rykke fram i køen.

● HOSPITALITET

Tar tak i utfordringene Hospitalitet skal utarbeide en utviklingsplan for Helgelandssykehuset. Det første styringsgruppemøtet er gjennomført og arbeidet med en utviklingsplan til Helgelandssykehuset er for alvor i gang. Rådgivningsselskapet Hospitalitet skal bistå sykehuset med å utarbeide planen, som skal utrede og beskrive de tre modellene for organisering.

TRE MODELLER De tre modellene for organisering er: 1) En videreføring av dagens modell. 2) En modell med tre klinikker lokalisert til nåværende sykehus og et nytt «sengesykehus». 3) En modell hvor man legger ned all somatisk aktivitet i nåværende sykehus og bygger et nytt sykehus. Arbeidet skal være ferdig i desember 2014. Med andre ord har man et år på å bli ferdig. – Vi blir ferdige, men vi kunne brukt lenger tid. Det er et spørsmål om hvor dype analyser og brede vurderinger vi skal gjøre, sier Svein Petter Raknes (bildet), prosjektrådgiver i Hospitalitet.

UTFORDRENDE BEMANNING Dagens struktur med tre relativt små sykehus gir en utfordring på bemanningssida, hvor man har små og sårbare fagmiljøer. Framtida vil også gi et stort behov for å rekruttere inn flere spesialister. – Den største utfordringa blir å kombinere strukturen med det å rekruttere rett kompetanse. Å drive små sykehus blir bare vanskeligere. Det er en krevende struktur, i tillegg til å være kostbart, forklarer Raknes. Utviklingsplanen vil bestå av en virksomhetsdel, som beskriver nåsituasjonen og en som beskriver framtida mot 2025. Det blir også en lignende beskrivelse på bygningssida, og hva som må utvikles og bygges ut for å leve opp til de forskjellige modellene. – Vi skal også vurdere de tre alternativene og sette en retning, uten å være strengt konkluderende, sier prosjektrådgiveren.

RISIKOFAKTOR og i Mosjøen var det 4,3 prosent. Avdelingsleder for kontortjenester ved Helgelandssykehuset Mo i Rana, Anne Kitt Olsen, gjorde i 2010 en undersøkelse på hvorfor pasienter ikke møter til oppsatt time. – Vi kartla tallverdier på ikkemøtt pasienter og så på hvilke pasientgrupper dette berørte, sier Olsen. Undersøkelsen viste at det i 2010 var ca. fem prosent som ikke møtte til time. Over 11 prosent av dem som ikke møtte til time, kom heller ikke til den neste timen. Undersøkelsen viste at det i

stor grad var kontrolltimer pasientene ikke møtte til. Ettersom 80 prosent av dem som ikke møter var kontrolltimer, har vi i ettertid satt fokus på en mer bevisst vurdering av henvisninger. Dette går på en forsterket kommunikasjon mellom legene i sykehuset og fastlegen, om behovet for hvor pasienten bør ha sine kontrolltimer, sier Olsen. Enkelte kontrolltimer kan følges opp av fastlege. Et forsøk på å systematisk ringe opp pasienter som ikke møter til time har også vært prøvd, men viser seg praktisk vanskelig og meget ressurskrevende, avslutter Olsen. ●

Han ser også et fjerde alternativ som et mulig utviklingsscenario. Det er at sykehusene erstattes med distriktmedisinske sentre. – Det ser vi som en risikofaktor, slår han fast. Hospitalitet holder for tiden på med en utviklingsplan for Helse Finnmark også, men der er de midt i prosessen. De har blant annet også vært en del av eller ledet lignende prosesser i Helse Stavanger og Helse Møre og Romsdal. Dermed har de skaffet seg en del erfaring med denne typen arbeid. – Men hvert prosjekt er unikt. Det blir ofte en del støy rundt denne typen sykehusprosesser, og det er noe de også har opplevd tidligere. – Vi er forberedt på at det vil utløse diskusjoner og engasjement. Vår jobb er å opplyse saken best mulig. Derfor skal vi være så analytiske som mulig, så får de som skal trekke konklusjoner, gjøre det, avslutter Raknes. ●

HELT

ENESTE LEVERANDĂ&#x2DC;R AV MEDISINSKE FORBRUKSVARER MED LAGER I NORD NORGE

BlĂĽresept Vi leverer utstyret pĂĽ dĂ¸ren til bruker i hele Nord-Norge! I vĂĽr virksomhet har vi en ledende spesialforretning innen sykepleie-artikler. Vi har oppgjĂ¸rsavtale med Rikstrygdeverket gjeldende for alle varegrupper som er refusjonsberettiget. Dette innebĂŚrer:

t t t t

Inkontinens Diabetes Strupeopererte Stomi

t t t t

Kateter mm ErnĂŚring Brystproteser SĂĽrbehandling

Resept og bestilling sendes pĂĽ faks eller pr. brev til oss. Utstyret kan ogsĂĽ bestilles pĂĽ telefon. Det er mulig ĂĽ avtale fastleveranser for ĂĽ sikre at utsyret alltid er pĂĽ plass.

Kompetanse: Vi har et tverrfaglig team med forskjellig spesialkompetanse som kan veilede ved spesielle behov.

TotalleverandĂ¸r t

Laboratorieprodukter

Bind, strĂ¸mper og stĂ¸ttebandasjer

Tester og reagenser

Kateter og kateteriseringsprodukter

Inkontinens

Hudpleie og personhygiene-produkter

SĂĽrbehandlingsprodukter

Diagnostiske og behandlende instrumenter

Diabetesprodukter

Infusjons- og transfusjonsprodukter

Stomiprodukter

Elektromedisinsk forbruksmateriell

Smittevern og beskyttelsesprodukter t

TemperaturmĂĽlingsprodukter

Inventar

ErnĂŚringsprodukter

FĂ¸rstehjelp

Instumenter, avdeling

Anestesi- og intensivprodukter

Plaster og tape

Avfallsemballasje

Pleieprodukter

Beklednings- og beskyttelsesprodukter t

SprĂ¸yter og kanyler

Dren, sonder og sug

Suturmaskiner og -produkter

Postboks 114, 8455 Stokmarknes 5MG t 'BLT Netthandel: www.norengros.no E-post: hs@norengros.no

% % % & &*!%&* % & !% . %$ . % /' . & % " "% * ** % - -* * &* (/ # . . & % $ % & &!% % &" & % %$ % * &* % * % * % % & %

" !" & $ % " %* " " " % ** % $ . % , . & % " - -* * +$/// !" % & % $ ' # & % $ (/ * ' , // & % $ % % ( & ! * '

+( // & % % $

-$ "+(, & & ! - ' ' -&#/ & ' & ** &#/ '* - & !& #

HELT

# &#

#/ ! . '* %

Vi er stolte leverandører til Helgelandssykehuset

www.kvikk.as

Norconsult AS, Postboks 237, 8601 Mo i Rana Halvor Heyerdalsv. 4, 8626 Mo i Rana Tel: +47 75 12 93 80 - Fax: +47 75 12 93 90 Tel: +47 75 41 11 01 - Strandgata 24, 8656 Mosjøen www.norconsult.no

- og er alltid interessert i flere kunder på Helgeland

HELT

● FORSKNING Psykiatrisk sykepleier, Liss Antonsen, og psykologspesialist, Jens Thimm, phD, forsker på behandling for angst og depresjon ved VOP Mo i Rana.

Tidligere pasient Gunnlaug Fagernes, lærte nyttige arbeidsmetoder under gruppeterapien og synes denne formen for terapi passet henne utmerket.

Forsker på behandlıng for angst og depresjon Kognitiv gruppeterapi har vist seg å ha god effekt som behandlingsmetode.

å forsker psykiatrisk sykepleier ved VOP Mo i Rana, Liss Antonsen, og psykologspesialist Jens Thimm, phD, på metoden. De forsker på utbyttet av gruppeterapi for pasienter ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) Mo i Rana. – Det har vært forsket en del på temaet tidligere, men ikke her. Jeg ønsker å se hvordan behandlingsmetoden fungerer hos oss på poliklinikken, sier Antonsen som har jobbet på VOP siden 2009. VOP tilbyr kognitiv gruppebehandling ved angst og depresjon. Hver gruppe består av to behandlere og ca. seks pasienter. – Mange pasienter sier ikke hurra når vi tilbyr gruppeterapi. For enkelte er dette en terskel man må over. Andre er derimot

HELT

veldig positive til det, sier Antonsen. En som ønsket å prøve behandlingsmetoden er tidligere pasient Gunnlaug Fagernes. – Da Liss presenterte ideen tenkte jeg med en gang at dette vil jeg prøve.

TERAPIFORM SOM PASSET På gruppeterapi møter man sin faste gruppe en gang per uke i ca. tre måneder. – Liss snakket varmt om hvordan det fungerte. Jeg tenkte straks at dette var en fin måte for meg å håndtere mine problem. Det er en veldig strukturert form for behandling, sier Fagernes som følte seg moden for å ta tak i problemene. – Jeg var veldig spent på hvordan gruppen ville fungere, men det gikk fint. Det ble litt småprat i kaffepausene.

– Etter hvert som pasientene blir bedre kjent med hverandre, bygges også tilliten til hverandre og man føler seg tryggere i gruppen. Det er derimot opp til hver enkelt pasient å avgjøre hvor privat man ønsker å være, sier Antonsen. Fagernes bruker nyttige arbeidsmetoder som hun lærte under gruppeterapien. – For meg var det en positiv opplevelse hvor jeg fikk videreutviklet meg. Vi fikk arbeidsmetoder, samarbeidet med gruppeoppgaver og hadde rollespill. Denne formen for terapi passet meg godt, sier Fagernes.

I UTVIKLING – Det er et spennende fagområde

og det er spennende å se hvordan tanker påvirker følelser og adferd, sier Antonsen. Hun hadde lenge tenkt tanken på å forske på gruppeterapi, men det var ikke før spesialist i klinisk psykologi, Aslak Himle, oppfordret de ansatte til å jobbe med forskning, at hun bestemte seg for å søke om forskningsmidler. – Jeg har inntrykk av at Helgelandssykehuset ønsker at det skal drives forskning her. Liss søkte midler fra forskningsutvalget i Helse Nord, og bruker dem på å kjøpe seg fri fra jobb en dag i uken som benyttes til forskning. – At det drives forskning på Helgelandssykehuset trekker fagfolk og gjør arbeidsplassen

attraktiv. Det sender et signal om at det er en arbeidsplass i utvikling. Mitt klare inntrykk er at forskning og utvikling er et satsingsområde, sier Antonsen. Hun startet forskningsprosjektet sensommeren 2012 sammen med veileder og psykologspesialist, Jens Thimm. Kognitive grupper har eksistert lenge, og man tok i bruk metoden i gruppeterapi på VOP ved tusenårsskiftet. Fagområdet er stadig i utvikling og tidligere forskning viser at gruppeterapi gir god effekt. – Gruppeterapi har mange fordeler. De får støtte fra hverandre, og det er viktig å se andre med samme lidelse. Pasientene synes også det er interessant å

se at mange tanker og meninger er like uavhengige av alder og kjønn, sier Antonsen.

«Det er spennende å se hvordan tanker påvirker følelser og adferd.» ØKENDE AKTIVITET Sammen med Thimm har hun samlet data siden de fikk godkjenning av Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste.

Jens Thimm har tidligere jobbet som psykologspesialist ved VOP i Mo i Rana, men er nå førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. I tillegg er han forskningsleder ved Helgelandssykehuset. – Jeg tilbød meg å være samarbeidspartner for Liss under studien. Jeg synes det er interessant å se hvilken effekt gruppeterapien gir. Vi vet fra tidligere studier at det er en anerkjent behandlingsmetode, men på denne måten får vi kvalitetssikre egen praksis, sier Thimm. Tidligere studier har ofte vært gjennomført på universiteter der pasientene har vært valgt utifra visse kriterier. – Her gjennomføres studien

på en klinikk hvor pasientene er henvist av egen fastlege. Det er viktig å kunne vise til at det vi gjør fungerer, og jeg er overrasket over at behandlingen fungerer så bra. Den er på høyde med kontrollerte forskningsstudier, sier Thimm.

ØKER AKTIVITETEN Helgelandssykehuset ønsker å heve forskningsmiljøet. –Det er en økende aktivitet og vi oppfordrer så godt vi kan. Det er både spennende og stimulerende å drive forskning. Det er også en fordel i forhold til rekruttering. Da viser man at dette er et sted i utvikling, så vi håper at enda flere ønsker å forske, avslutter Thimm. ●

HELT

Inventum RTD har med utstyr fra Konica Minolta sørget for gode utskriftsløsninger til Helgelandssykehuset Til sykehuset i Rana er det levert komplett maskinpark med kortløsning knyttet til sykehusets eget datautstyr og adgangskort. Helgelandssykehuset oppnår følgende: • Store kostnadsbesparelser (rimelig utskrift) • Mindre papirforbruk (økonomi og miljø) • Større sikkerhet (utskrifter blir ikke sendt til feil skriver eller ”liggende å slenge”) • Mulighet for utskrift senere på ønsket skriver/kopimaskin

Inventum RTD AS • Rundingen • 8626 Mo i Rana • www.rtd.no

Vi deler gjerne vår kompetanse med deg

Ditt Apotek Meyer

Ditt ApotekYtteren

AMFI Mo i Rana 9-19 (10-16) Tlf. 75 14 31 40 Faks. 75 14 31 41 dittapotek.moirana@apotek.no

Gammelveien11 8.30-16.30 (10-14) Tlf. 75 15 23 13 Faks. 75 15 23 14 ytteren@apotek.no (Gratis parkering)

HELT

Kunnskapsparken Helgeland er motor, megler og møteplass for kompetanse!

Bransjegruppene møtes 3 - 4 ganger per år. Her nås 80 personer, 60 bedrifter, 7500 ansatte 2000 personer deltar årlig på kurs, studier og opplæring

Lærings- og mestringskurs for pasienter og pårørende Gruppebasert opplæringstilbud for deg med kronisk-/langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse, og dine pårørende. Gjennomføres i regi av Helgelandssykehuset i samarbeid med kommunehelsetjenesten og frivillige organisasjoner. Det kreves henvisning fra lege for å delta.

Vi bidrar til å sikre regionen tilgang på rett kompetanse! Samspill skaper vekst! Telefon: 75 13 77 10 Torggata 1B, 8626 Mo i Rana post@kph.no - www.kph.no

Du finner oss i 4 etasje i Campus Helgeland, sammen med et spennende vekstmiljø.

ADHD-KURS

for foreldre (Mosjøen, Mo i Rana)

ASTMAKURS

for foreldre (Mo i Rana, Sandnessjøen)

DIABETES TYPE II – Startkurs (Mosjøen, Sandnessjøen og Mo i Rana)

EKSEMSKOLE

for foreldre, ungdom og unge voksne (Mosjøen)

HJERTEKURS,

hjerteopererte og hjertesyke (Mo i Rana, Sandnessjøen)

HØREAPPARATKURS / TINNITUS (Sandnessjøen)

Unngå skader i vinter – sikre deg en Honda snøfreser!

LIVSLYST

– kurs for deg som har hatt kreft/ pårørende (Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen)

LIVSTILSKURS

– endring av levevaner (Mosjøen, Mo i Rana, Sandnessjøen)

MORBUS CHRON / ULCERØS KOLITT (Mo i Rana)

ME- KURS

-rusmiddelavhengighet (Mo i Rana)

PÅRØRENDEKURS,

Myalgisk encefalomyelitt (Sandnessjøen)

REVMAKURS –

Revmatoid artritt, Psoriasis artritt og Bektherev (Mo i Rana)

Det tryggeste og rimeligste valg i lengden - fungerer når den skal Velkommen til en grundig test av Honda snøfresere SERVICEVERKSTED • INNBYTTE • FINANSIERING

Mo i Rana, Mellomvika 9, Tlf 75 12 00 00 Bodø, Jernbaneveien 34, Tlf 75 53 34 90

Mer informasjon, se ”læring og mestring” på www.helgelandssykehuset.no/lms og www.helse-nord.no. Ring oss eller send e-post: Mo i Rana 75125718 tove.lill.falstad@helgelandssykehuset.no Mosjøen 75115274/ camilla.straum@helgelandssykehuset.no Sandnessjøen 97148333/ rita.bjornvig@helgelandssykehuset.no

HELT

SKANN

KODEN

Helsenorge.no er Norges offisielle veiviser for helsetjenesten. Nettstedet har selvbetjeningslĂ¸sninger for deg som pasient. Du finner informasjon om forebygging, helse, sunnhet, sykdom, behandling og dine rettigheter.

HELT

● ETIKK

Klinisk etisk komité består av Guri Hoff Hansen, DPS Mosjøen, Brita Røli, medisinsk avdeling Mosjøen, Doris Pastow, kirurgusk avdeling Mo, Ørjan Svenøy, VOP Mo, May Britt Larsen, intensiv Sandnessjøen, Frank Wesling, anestesi Sandnessjøen og Olav Rune Erzeid, sykehusprest Sandnessjøen

Fokus på etikk Helgelandssykehuset tar klinisk etikk på alvor. Klinisk etisk komite (KEK) vil gjerne bli mer brukt.

linisk etisk komité (KEK) er et lovbestemt utvalg som skal bidra til økt etisk bevissthet og kompetanse omkring etiske problemstillinger innenfor helsesektoren. KEK skal stimulere til systematisk etisk refleksjon og bistå i drøfting av konkrete etiske utfordringer før eller etter at beslutninger tas. Ved Helgelandssykehuset har komiteen holdt på i to år, så KEK på Helgeland er fortsatt ganske ferskt. – Vi er et uavhengig forum som gjennomfører en grundig og systematisk vurdering av klinisk etikk, forklarer leder Guri Hoff Hansen. Hun understreker at KEK ikke er noe klageorgan eller sanksjonsmyndighet. Deres oppgave er å belyse problemstillinger og komme med anbefalinger. Dermed blir terskelen for å levere problemstillinger lavere. – Å fokusere på etiske problemstillinger er en viktig del av kvalitetsarbeidet i helseforetaket.

TVERRFAGLIG Komiteen består av sju medlemmer, som er plukket ut fra alle forskjellige avdelinger i Helgelandssykehuset.

– Det mest fascinerende er at vi sitter med så forskjellig yrkeserfaring og ser på sakene, sier sykehusprest ved Sandnessjøen, Olav-Rune Ertzeid. Komiteen møtesr fast en gang i måneden. Sakene til nå har kommet inn etter at problemstillingene har oppstått, men tanken er at man også kan rapportere inn hastesaker, hvis man opplever en etisk problemstilling. – Hver dag tas det avgjørelser det ikke er noen oppskrift på. Dette er en kvalitetssikring og bevisstgjøring. Man trenger ikke å være dårlig for å bli bedre, sier Frank Westling, som er anestesilege ved Sandnessjøen.

NYTTIG Tilbakemeldingen er at det er nyttig å få innspillene i fra KEK. I hver sak lages det et referat, som sendes til den som har rapportert inn saken. I tillegg til ansatte kan også pasienter og pårørende henvende seg til komiteen. – De setter pris på diskusjonen rundt temaet, legger May Britt Larsen til. Hun har imidlertid oppfatninga av at KEK ikke er så veldig kjent, og fort kan bli glemt. Der-

for er planen å bli litt mer synlig. Blant annet skal de holde planlegges et etikkurs for alle ansatte ved Helgelandssykehuset 20. februar. – Vi ønsker at folk bruker oss. Nå er vi ikke synlige nok, så vi må markedsføre oss og selge oss litt inn, slår Larsen fast. Terskelen for å melde inn en sak til KEK skal være lav. Saker kan meldes inn direkte til komiteen, eller for ansatte via et meldeskjema på sykehusets intranettsider. – Alle saker der man har problemer med å ta en avgjørelse kan være en sak for oss, sier Doris Pastow, som er kirurg i Rana. Når sakene diskuteres benytter komiteen seg av en modell utviklet av Senter for medisinsk etikk (Sme). – Det er en systematisk drøftingsmodell. En sak kan se innlysende ut, men det hjelper å se den fra flere vinkler med hjelp av modellen. Man kommer ofte til andre konklusjoner enn man trodde, forklarer Hansen.

KOMMUNIKASJON Et av de viktigste punktene med å få diskutert de etiske problemstillingene er å få bedret kommunikasjonen. – Vi ser at konflikter kunne vært unngått hvis kommunikasjonen var bedre, sier Pastow, som mener at en etisk komité hever kvaliteten på behandlingen. Med samhandlingsreformen,

KLINISK ETIKK: ● Fellesbetegnelse på holdninger, verdier og normer som bør regulere helsepersonellets yrkesutøvelse ● Omfatter skrevne og uskrevne regler for adferd i klinisk arbeid. ● Bygger på humanistiske verdier og normer akseptert i vårt samfunn, slik det bl.a. kommer til uttrykk i FN’s menneskerettighets- deklarasjon av 1948. ● Bør påvirke valg hvor ulike verdier må veies opp mot hverandre.

og raskere overføring av pasienter til kommunene, ser KEK at det kan bli flere etiske utfordringer framover. Ørjan Svenøy, psykisk helsearbeider i Rana, er den nyeste i komiteen. Han nevner «mental distress» som en grunn til at folk brenner ut på arbeidsplassen, når de gjør ting som føles feil. Håpet er at KEK kan løse litt opp i det presset. Komiteen kan også brukes til hverdagssaker, problemstillinger man står ovenfor hver dag. Som for eksempel blodprøvetaking av terminale pasienter, som var en av sakene de drøftet i fjor. Medlemmene forteller at de blir utfordret til å tenke nytt i hvert møte. – Vår jobb er å belyse alle sider av en sak og komme med en anbefaling om beste løsning, men det er ikke alltid det finnes en god løsning, avslutter Westling. ●

HELT

Regnskap og rådgiving SpareBank 1 Regnskapshuset er etablert i hele Nord-Norge •

For alle bedrifter og organisasjoner, uavhengig av bankforbindelse

•

Effektive og kompetente løsninger innen regnskap og rådgiving

•

Vi sørger for oppdaterte regnskap og økonomisk oversikt med god rapportering

Kontakt oss på 416 09 999 eller 02245

salg@snnregnskap.no

SHOPPING

MO I RANA

EKSKLUSIVE-TILBUD INVITASJONER-NYHETER Direkte til din mobil og e-post. Helt gratis og uforpliktende. Aldersgrense 15 år

Bli med i AMFI Mo i Rana kundeklubb og motta ekslusive tilbud, invitasjoner og nyhter.

Du kan melde deg på: www.amfi.no/moirana.

Kan benyttes i over 5000 butikker på 100 kjøpesentre og på 50 hoteller.

Gavekortet kan kjøpes hos

Narvesen og Kitch`n

- Helgeland desidert største kjøpesenter!

Handleglede i 52 butikker:

Nille Shoeday Ark Mo Big Bite Glitter G-Sport Jack&Jones Narvesen !Solid Tante Augusta Vero Moda Ditt Apotek Dressmann Game Stop Lindex Mestergull Nikita Parfymeriet Pias Helsekost Tilbords Vero Fashion Bikbok Ringo Cubus Eurosko Lene V MeyerCafeen Princess B Young Tinde Cafe & Spiseri Carlings Coop Gull& Sølv Prix Easyfit Fotohuset Jernia Kitch`n Kosmetikk Life Mo Dyr og utstryr MX Sport Stormberg Rana Libris Spiseriet Telekiosken Urban Wagner Savoy Zjoos 5th Avenue Fiskebua Floriss IF forsikring

AMFI MO I RANA - HELGELANDS STØRSTE KJØPESENTER ÅPENT MAN-FRE 09-19 LØR 10-16 AMFI.NO/MOIRANA

HELT

«Det siste året har vi rekruttert flere personer gjennom VIVILHEIM. Slike personer blir gjerne her om de kommer. » HELENE KJERRVANG KRÜGER Personalsjef ved Polarsirkelen videregående

«VIVILHEIM er en unik arena til å samarbeide med andre bedrifter på Helgeland med felles mål å få ungdommene tilbake til regionen.»

RACHEL BERG

HR-sjef, Alcoa

«VIVILHEIM gjorde meg oppmerksom på spennende jobbmuligheter på Helgeland, og på traineeprogrammet Kandidat Helgeland.»

«Medlemskapet og VIVILHEIMtreffene har i høyeste grad bidratt til at jeg har holdt meg oppdatert på det som har skjedd heime.» JULIE ÅSEN Mo i Rana, heimvendt

Jobber for fremtiden

VIVILHEIM-medlem. Utdannet radiograf og innen ledelse.

ESPEN SKARSBØ OLSEN Mosjøen, heimvendt VIVILHEIM-medlem Utdannet dataingeniør

Jobber for fremtiden

GENERALSPONSORER:

HOVEDSPONSORER:

www.daesign.no

Jobber for fremtiden

RANA KOMMUNE

Jobber for fremtiden

SPONSORER: AMFI Mo i Rana, Bolt, Evry, Helgeland Betong, Helgelandssykehuset, Inkubator Helgeland, Lurøy kommune, Mo Industripark, Momek Group, Nav Regnskap, NAV Servicesenter, Norconsult, Rana næringsforening, Stamina HOT, Production partner, Frisk 3, Herøy kommune, Vefsn kommune, Grane kommune, Wias, Gilles, Babettes, Polarsirkelen videregående og Mosjøen videregående. Jobber for fremtiden

Jobber for fremtiden

RANA KOMMUNE

● ORTOGERIATRI

Bak fv. Avdelingssjef ved medisinsk avdeling Ole Jonny Pettersen og fysioterapeut Agnete Høgås, fysioterapeut Marthe Neshagen, fysioterapeut Sabine Dehoft og klinisk ernæringsfysiolog Linn Mari Bjørnådal, farmasøyt Ellen Mellingen og ergoterapeut Grete Morberg, sykepleier Helle Mari Fredheim Anderssen, overlege ved medisinsk avdeling Dag Ole Aanderbakk og hjelpepleier Anna Haustreis.

Ny og bedre behandling Som første lokalsykehus med generell indremedisinsk avdeling, har Helgelandssykehuset Mo i Rana, opprettet et eget ortogeriatri-team for å gi bedre behandling til en pasientgruppe som trenger det lille ekstra.

iden 1. oktober har utvalgte eldre pasienter med lårhalsbrudd fått plass ved medisinsk avdeling etter operasjon. – Utvelgelsesprosessen skjer allerede ved ankomst til akuttmottaket. Det er pasienter over 65 år som har flere sykdommer som inkluderes i vårt ortogeriatriske team. De blir vurdert av både medisinsk lege, sykepleier, fysioterapeut, farmasøyt, ergoterapeut og ernæringsfysiolog, i tillegg til den ortopedisk-kirurgiske behandlingen. På den måten kan vi forbedre det faglige tilbudet til eldre pasienter med lårhalsbrudd, sier overlege ved medisinsk avdeling, Dag Ole Aanderbakk.

– MYE BEDRE En av teamets pasienter er Julianne Helene Solvang (84) fra Mosjøen. – Jeg skulle bare flytte en stol

HELT

hjemme, men glapp taket og falt. Da brakk jeg hofta, sier Solvang. Etter at MR-røntgen viste brudd ble hun sendt direkte til sykehuset i Mo i Rana. – Nå går det bare bra. Jeg kom inn onsdags kveld og får dra hjem i morgen, tirsdag, sier Solvang. Hun har fått en grundig sjekk av ortogeriatriteamet og oppfølging der det har vært behov. – Jeg har gjort ulike øvelser sammen med fysioterapeuten og gått litt, sier Solvang. – Fysioterapeutene er flinke med opptrening og vet hvor mye man kan belaste hoften, legger Aanderbakk til. Solvang har vært innlagt to ganger før, men tidligere ble hun bare liggende på kirurgisk avdeling frem til hun fikk reise hjem igjen. – Der var det ingen opptrening av betydning. Det er mye bedre nå. Jeg føler meg bedre

ivaretatt, sier Solvang og legger til: – Dette er en god plass å være. Jeg har fått godt stell av flinke folk.

UTREDER ÅRSAKEN – Ideen til prosjektet kom egentlig fra alle kanter. Jeg har tidligere jobbet på geriatrisk avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim. En studie utført ved St. Olavs hospital viser bedret funksjon hos pasienter som ble ivaretatt av geriatrisk avdeling etter operativ behandling, sier Aanderbakk. De fleste som brekker lårhalsen er eldre, men er ikke så sesongbasert slik mange tror. De

fleste bruddene skjer nemlig i eget hjem. – Årsaken til fallet som førte til bruddet er ikke alltid åpenbar og bør utredes nærmere. Som regel har pasienten flere sykdommer og bruker ulike medisiner. Denne pasientgruppen trenger bedre oppfølging. Vi vet at det som regel ligger en medisinsk årsak bak bruddet. Det kan for eksempel være at medisinbruk har gjort dem svimmel, at de er underernærte, har demens eller andre sykdommer, sier Aanderbakk. Ca. 50 prosent av pasientene klarer aldri å komme tilbake til samme funksjonsnivå som før bruddet. Denne prosentandelen

Julianne Helene Solvang er svært fornøyd med behandlingen hun har fått fra ortogeriatri-teamet ved Helgelandssykehuet Mo i Rana.

ønsker de å forbedre. Ved å undersøke årsaken til bruddet har teamet også til formål å forhindre nye brudd. – Ortogeriatri er et tilbud til den eldre pasienten. Vi vil behandle årsaken til bruddet, med det formål å forhindre nye brudd. Vi har også som mål å få flere pasienter hjem i stedet for på sykehjem, sier Aanderbakk.

TVERRFAGLIG SAMARBEID Avdelingssjef ved medisinsk avdeling, Ole Jonny Pettersen, har registrert at det er stor interesse rundt ortogeriatri. – Vi ser at dette er et tema i flere medisinske tidsskrift og

fastleger er opptatt av det. Derfor er dette et tilbud som vi har prioritert å få til, sier Pettersen. Ut fra historiske tall kan vi regne med at det kan komme inn ca. 150 lårhalsbrudd i løpet av ett år og for øyeblikket har teamet fire ledige plasser på ortogeriatrien. Tanken er at de på sikt kan utvide tilbudet. – Håpet er at vi skal slippe å få pasienten tilbake grunnet mangel på medisinsk oppfølging. Vi har et godt team med bred fagkompetanse. Ressursene brukes på en ny måte, og vi tror pasientene vil oppleve at vi tar bedre vare på dem mens de er her, sier Pettersen.

– Pasientene får tettere oppfølging, men det får også de pårørende. De blir involvert på en

«Fysioterapeutene er flinke med opptrening og vet hvor mye man kan belaste hoften.» ny måte. Pasientene får både fallutredning og daglig fysioterapi. Dette kan kanskje være med på å

forhindre at enkelte eldre må på sykehjem etterpå, sier sykepleier Helle Mari Fredheim Andersen. Når pasienten skrives ut følger også med mer og bedre informasjon, noe både fastlege, kommune og hjemmetjeneste kan dra fordel av. – Det er i tiden. Det satses mye på tverrfaglig arbeid. Tilbakemeldingene vi har fått er at de pårørende er veldig fornøyde. Vanligvis vil en nyoperert pasient oppleve mye stillstand og venting, men nå er de i en helt annen aktivitet. Pasientene er veldig fornøyde med det. Dette er et godt tilbud til pasientene, sier Aanderbakk. ●

HELT

● JOURNALFØRING

Leder an på veien mot én pasientjournal Felles pasientbehandlingssystemer og én pasientjournal innføres i løpet av de neste årene i helseforetakene i Nord-Norge.

t viktig steg på veien er å samle landsdelens sykehusdatabaser under ett tak. Helgelandssykehuset er først ut. Teknologien er i dag en viktig del av pasientbehandlingen – datasystemene utgjør selve fundamentet for alt helsepersonell gjør i sitt daglige virke. Pasientjournalen, som etter hvert er blitt elektronisk, setter leger, sykepleiere og annet helsepersonell i stand til å gi den nødvendige behandlinAnn-Britt Nilsen gen og ivareta prosjektleder i Helse pasienten på Nord FIKS en god måte. På sikt vil felles pasientbehandlingssystemer derfor komme både pasienter og helsepersonell til gode. I begynnelsen av desember 2013 flytter pasientbehandlingssystemet DIPS ved Helgelandssykehuset Mosjøen inn i Helse Nords felles, regionale datasenter. Flyttingen utgjør en viktig milepæl, sykehuset er nemlig den første av landsdelens ni databaser som flytter inn i det nyetablerte datasenteret. På nyåret er det Mo i Rana og Sandnessjøen som står for tur.

er prosjektleder i Helse Nord FIKS. Hun forsikrer imidlertid at Helse Nord har god kontroll på operasjonen. – Som en forberedelse til den permanente flyttingen ble pasientbehandlingssystemet ved Helgelandssykehuset Mosjøen 7. november «prøveflyttet» fra datarommet i Mosjøen til datasenteret i Tromsø. Gjennom en hel arbeidsdag jobbet helsepersonell på Helgeland opp mot det regionale datasenteret. – Flyttingen har vært nøye forberedt, og det var på forhånd

knyttet stor spenning til denne milepælen, forteller Nilsen. – Derfor var det også ekstra gledelig å se at det meste fungerte som forventet. Et operativt team overvåket hele operasjonen og rettet opp småfeil underveis, vi fikk også veldig god hjelp fra helsepersonell i Mosjøen.

GOD KAPASITET Målinger som ble gjort under prøveflyttingen viste at det ikke er noe å utsette på kapasiteten ved det regionale datasenteret. Systembruken ved Helgelandssykehuset Mosjøen var så liten i forhold til samlet kapasitet at det knapt gjorde utslag på målingene. – Det er betryggende å vite, sier Skule Stormdalshei, som er Helgelandssykehusets lokale prosjektleder i det pågående arbeidet i regi av Helse Nord FIKS. – Flere ytret i forkant bekymring for om det ville ta lengre tid å registrere pasientdata etter hvert som flere sykehusdatabaser flyttes inn i det felles datasenteret, målingene viste imidlertid at kapasiteten på datanettverket ikke vil by på noen utfordringer.

ENKLERE Stormdalshei viser til viktigheten av arbeidet som legges ned for å komme frem til felles pasientbehandlingssystemer ved sykehusene i Nord-Norge. – Mange pasienter behandles ved ett sykehus,

GODT TESTET – Det er første gang en så omfattende teknisk operasjon gjennomføres i helsevesenet i Nord-Norge, sier Ann-Britt Nilsen, som

HELT

Skule Stormdalshei Helgelandssykehusets lokale prosjektleder i FIKS.

for deretter å bli fulgt opp ved et annet sykehus i regionen. Med én pasientjournal vil det på sikt bli enklere å dele informasjon innenfor gjeldende regelverk. Dette er den store fordelen med felles systemer.

«Med én pasientjournal vil det på sikt bli enklere å dele informasjon innenfor gjeldende regelverk.» – Noe av gevinsten vi kan vente oss er kortere ventetid på behandling, bedre kvalitetskontroll og mer forutsigbarhet for pasientene, avslutter Stormdalshei. Veien frem til målet er lang og byr på en rekke utfordringer, ettersom samtlige helseforetak i Helse Nord skal gjøre endringer i flere trinn. Den omfattende prosessen vil ikke være sluttført før i midten av 2016. ● FELLES INNFØRING KLINISKE SYSTEMER (FIKS) ● Helse Nord har vedtatt å innføre felles, kliniske systemer ved helseforetakene i Nord-Norge: nye pasientbehandlingssystemer for elektronisk pasientjournal, lab, radiologi, patologi og elektronisk rekvirering av laboratorietjenester er under utvikling. ● FIKS er et program i Helse Nord som skal håndtere innføringen av disse systemene ved helseforetakene i regionen. Vår oppgave er å planlegge, utvikle og innføre systemporteføljen i hele Nord-Norge gjennom et tett samarbeid med helseforetakene, Helse Nord IKT og leverandørene av de respektive systemene. ● Samtlige systemer skal være ferdig implementert i løpet av 2016 (estimert avslutning medio 2016). ● Følg gjerne med på arbeidet med fremtidens pasientjournal på facebook.com/ HelseNordFIKS

kjøpe eller selge bolig på Helgeland?

Skal du

Vi er den naturlige markedsplassen for boliger på Helgeland.

FÀÊ`ÕÊ i`Ê« > iÀÊ ÊFÊÃi }iÊi iÀÊ ©«iÊL }]Ê} ÀÊìÌÊì}Êi ÃÌÀ>ÊÌÀÞ}} iÌÊ >ÌÊÛ ÊiÀÊi Êì Ê>ÛÊ " "]ÊÃ Ê >ÀÊ ÛiÀÊÈxÊFÀÃÊiÀv>À }]Ê Ã ÌÊ }Ê i Ã >«Ê Ì Ê ÛiÀÊÎ°äääÊL }iÀÊ }Ê CÀ ©iÌÊÀÕ `ÌÊì °

Våre meglere har lang erfaring i faget og har sterk lokalkunnskap.

Nor`> Ê À i}Ã}Ì°Ê£äÊUÊ/ À>Ê iÞiÀÃ}Ì° ÊUÊnÈÓÓÊ Ê Ê,> >ÊUÊ « ÃÌ\Ê L J °LL ° « }ÃÌ `iÀ\Ê > °Ê Êvri°Êän\ääÊ Ê£È\ääÊUÊ/ v°ÊÇxÊ£ÎÊÇäÊ£äÊUÊÜÜÜ° L À> >°

HELT

● DIREKTØRENS HJØRNE

På vei mot 2025

tyringsgruppen for arbeidet med Utviklingsplan 2015 har hatt sitt første møte. Endelig er arbeidet igang. Jeg mener det er på høy tid å ta fatt på dette grunnleggende arbeidet. Det skal legge føringer for hva Helgelandssykehuset skal være om 15–20 år. Helgelandssykehuset leverer godt i sin nåværende form og med dagens struktur. Men jeg vet at det kan bli enda bedre. Takket være alle våre 1400 medarbeidere leverer vi god dokumentert kvalitet i pasientbehandlingen. Nasjonale kvalitetsmålinger på 30 dagers overlevelse etter innleggelse viser at vi leverer like bra som øvrige sykehus – det er betryggende for oss som utfører pasientarbeid og for dere som pasienter. Vi gir oss ikke der. Gjennom deltakelse i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen

arbeider vi systematisk med kvalitetsforbedring. At dette har styrket kvaliteten ytterligere, er dokumentert. Målinger viser at antall pasienter som utsettes for uheldige hendelser og pasientskader går ned – det er gledelig og viser at vi har pasienten i fokus. Dette betyr ikke at vi er bedre eller dårligere enn øvrige norske sykehus, men at vi faktisk leverer pasientbehandling på nasjonalt nivå. Det er betryggende. Vår nye regjering skal utarbeide en ny nasjonal helse- og sykehusplan. Den skal blant annet definere innholdet i ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner. Sykehusplanen skal også omhandle lokalsykehus og den viktige rollen de har

Per Martin Knutsen. Administrerende direktør i Helgelandssykehuset.

for å sikre beredskap for liv og helse i hele landet. Gjennom arbeidet vi starter nå, håper jeg at vi kan være med og legge føringer for hvordan spesialisthelsetjenesten på Helge-

«Uansett om vi ønsker det eller ikke – endringer kommer» land skal se ut i fremtiden. Vi vet at samarbeid på Helgeland kan være krevende. For å lykkes med utviklingsarbeid som går på tvers av region- og kommunegrenser, kreves det at arbeidet utføres profesjonelt og med stor grad av presisjon og kvalitet. Med på laget har vi fått Hospitalitet, som er et av Norges ledende selskaper på denne type arbeid og det er vi glade for. Uansett om vi ønsker det eller ikke – endringer kommer.

Det er hvordan vi i fellesskap på Helgeland løser utfordringene, som vil avgjøre hvor spesialisthelsetjenesten på Helgeland står om 10–15 år. Arbeidet vil kreve engasjerte medarbeidere, dyktige ledere, modige politikere, godt samarbeid mellom Helgelandssykehuset og kommunene på Helgeland, og ikke minst et godt og åpent forhold mellom ledere, tillitsvalgte og vernetjenesten. Krevende ja, men mulig og nødvendig hvis vi skal kunne gi befolkningen gode spesialisthelsetjenester på Helgeland også i fremtiden. Klarer vi å møte disse utfordringene er jeg overbevist om at vi vil stå støtt også i 2025. Med dette ønsker jeg alle helgelendinger en riktig god jul og et godt nytt år! ●

UTVIKLINGSPLAN 2025 IVERKSETTES PÅ BAKGRUNN AV: ● Befolkningsutviklingen ● Behov for spesialisthelsetjeneste ● Faglig og teknologisk utvikling ● Samhandling med kommuner/ primærhelsetjeneste ● Endringer i pasientrollen ● Nærhet til pasienttilbud

Utgiver: Helgelandssykehuset HF Tekst og foto: Rana Blad Respons Grafisk produksjon: DAESIGN AS v/David André Erichsen Trykk: Nr1Trykk AS, Lillestrøm Opplag: ca. 30.000 Distribusjon: Brønnøysunds Avis, Helgelands Blad, Helgeland Arbeiderblad og Rana Blad

HELT