IBRAmagasinet #4 2012

MAGASINET

4. UTGAVE 2012 29. ÅRGANG

Marokko i forandring

TEMA:

Husmøte

Jeg er i et land der «kirke» for den gjennomsnittlige person betyr en bygning med et kors på, og hvor «kristen» betyr utlendinger. Det er bare noen få år siden myndighetene erkjent at det kunne være noen få statsborger som er troende kristne. Men den marokkanske kirken finnes!

Oversatt av Vigdis Aune post@ibra.no

E

t sted i Marokko.

Det er søndag og jeg kommer sammen med Abdessalem og hans familie til en leilighet der dagens gudstjeneste skal holdes. Vi er 20 minutter forsinket, men de 15 som er samlet har ikke startet, men venter på oss. Vertskapet er de samme som ønsket Abdessalem velkommen for 20 år siden, da han kom til en husmenighet for første gang. Etter å ha hilst på alle setter vi oss på polstrede seteputer langs tre vegger i rommet. Nå bryter vi loven som sier at du ikke kan samle mer enn fem mennesker i et hjem - hvis de ikke er i slekt. Jeg ville elske å fange denne samlingen på bilde, men det er upassende.

Far i huset leder samlingen og

har en kort innledning om nattverden, siden er det stille lovsang, bønn og brødsbrytelse. Jeg blir sterkt beveget av øyeblikket og den symbolikken i at jeg, som svenske, får dele dette måltidet med disse marokkanerne. Kristus er for oss alle og vi er ett i Ham, og vi er en kirke.

Jeg ser meg rundt. Samlingen består av fire familier hvorav tre er «unge voksne» og en har småbarn, pluss en ung kvinne og en ung mann. En av de eldre kvinnene har skjerf rundt hodet og en fotsid kappe, som en hvilken som helst muslimske marokkansk kvinne.

Men hun er frelst og ber inderlig under gudstjenesten.

Etter hvert går det opp for meg at hun er «mamman» som jeg hørte om i går da jeg

møtte Gibril, som også inngår i samlingen. Gibril fortalte om hvordan hans familie kom til tro. Mor og far hadde begynt å se på en kristen TV-kanal.

Først ble hun frelst, senere han etter å ha blitt helbredet fra en magesykdom ved forbønn via TV. Etter hvert begynte alle fem barna å tro på Jesus. En av Gibrils brødrene begynte å lete på internett etter andre kristen i Marokko, og det var slik de kom i kontakt med Abdessalem.

– Det var veldig oppmuntrende å være med da en hel familie kom til kirken, husker Abdessalem.

Helt fra begynnelsen ønsket de menigheten velkommen til sitt hjem. Det var en annen familie som bodde bare ti minutters

MAGASINET 2 IBRAMAGASINET

gange fra dem, så nå møtes disse ukentlig hos hverandre.

At Gibrils familie har en muslimsk bakgrunn er selvsagt i et nesten 100 prosent muslimsk land. Alle de voksne i dette rommet har vært muslimer, men det historiske er at flere av de unge er andre generasjons kristen, vokst opp i kristne marokkanske hjem.

Jeg forstår ikke mye av den marokkanske arabiske talen, men det er en fin atmosfære i rommet. Sønnen i huset spiller gitar til fine lovsanger og en av døtrene gir et personlig vitnesbyrd om viktigheten av å være sammen med Jesus fremfor å spørre ham om tusen tjenester.

Etter den ganske korte gudstjenesten kommer det mat på et bord i hallen – store bønner

4. UTGAVE 2012 – 29. ÅRGANG UTGITT AV IBRA MEDIA NORGE BOKS 4 - 8651 MOSJØEN

TELEFON: 41 33 49 47 EPOST: POST@IBRA.NO KONTONR: 9791 10 32000

LEDER: Jan Nestvold jan@ibra.no

Tusen takk Sommeren er forbi. Det gikk like fort i år, som det bruker å gjøre. Når jeg ser tilbake på denne sommeren, kan jeg oppsummere det hele i et eneste ord: TAKK.

T

AKK til alle ansatte og frivillige medarbeidere som har gjort en stor innsats for IBRA i løpet av sommermånedene. I år har vi deltatt ved fem I år kan vi forskjellige sommersatse enda stevner. Vi har solgt opptak av talene ved mer for å gi sommerstevnene på CD evangeliet til og MP3. IBRA Media flere mennesker! arbeider for at alle mennesker skal få høre evangeliet om Jesus Kristus på sitt eget språk.

Inntektene fra CD-ene og MP3 filene, er med på å finansiere dette arbeidet.

i saus, små kjøttboller, chips, salat og brød. Fellesskapet fortsetter rundt maten og til slutt rundt den tradisjonelle søt-grønn teen med mynteblader og ferske bakverk til.

Sett fra utsiden, skulle man tro at dette er en liten intern feel-good gruppe som skjuler seg for omverdenen. Men det er langt fra sannheten.

Det var i vertskapets første husmøte visjonen ble født om at marokkanerne skulle starte nye husmenigheter over hele landet. Som et resultat flyttet både de og Abdessalem til nye byer og grunnla kirker.

Deres barn, som i dag er unge kvinner og menn, brenner nå for å vinne sin generasjon for Kristus.

Gibril, fyren fra familien der

NETTSTED: WWW.IBRA.NO TRYKK: NR1TRYKK OPPLAG: 10.000

alle ble frelst for noen år siden, har hatt en visjon for en by langt inne i ørkenen, der ingen normal person ønsker å flytte, med unntak for statlige ansatte lærere som får dobbelt lønn hvis de flytter dit, som Abdessalem sier.

– Det var min første tanke da jeg tok imot Jesus, sier Gibril. Jeg vil gå tilbake til mine venner i ørkenen og dele dette med dem og starte en kirke der.

Når jeg et par dager senere ser en stor, vakker hvit kirke for utlendinger i hovedstaden Rabat, tenker jeg at det også finnes en levende, ekte marokkansk husforsamlingsbevegelse i dette landet.

«

T

AKK også til deg som har gitt en gave til mediemisjonen. IBRA baserer det meste av sin virksomhet på frivillige gaver. Hittil i år er gaveinntektene litt høyere enn de var på samme tid i fjor. Det betyr at vi i år kan satse enda litt mer for å gi evangeliet til flere mennesker.

Tusen hjertelig takk skal dere ha!

«For så høyt har Gud elsket verden, at han gav sin enbårne sønn, for at hver den som tror på han, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Joh. 3:16

Tekst: Maria Levander

ANSVARLIG REDAKTØR: JAN NESTVOLD REDAKTØR: ANITA NESTVOLD GRAFISK DESIGN: WWW.DAESIGN.NO

STYRET: OLE A. KOLBJØRNSRUD (FM), ODDVAR JOHANSEN, EGIL SÆTRANG, ESPEN FRØYSHOV OG KARL AXEL MENTZONI

IBRAMAGASINET

3

Menighetsvekkel Det var fra Marokko IBRAs første radioprogrammet ble sendt 29 juli 1955. Førti år senere har en nasjonal menighetsvekkelse startet, der de fleste medlemmene er et resultat av internasjonalt mediearbeid.

Oversatt av Vigdis Aune post@ibra.no

A

bdessalem som tidlig kom i kontakt med Ibra er nå leder for denne bevegelsen.

Han var 18 år gammel da han for alvor begynte å søke Gud. Hans vei til frelse er en historie i seg selv, som ikke kan bli fortalt her. Hans konvertering markerte starten på en spennende reise. Abdessalem tok

4 IBRAMAGASINET

kontakt med Ibra, begynte å lage radioprogrammer og administrere i dag oppfølgingen av marokkanere som ønsket å vite mer om Jesus.

– Media har spilt en avgjørende rolle i menighetsvekkelsen, da det var mange unge mannlige studenter mellom 1727 år som kom til tro gjennom radioarbeidet, husker Bengt Åke

Bengtson, som har jobbet med IBRA i Midtøsten. De kom med i husmenigheter og ble etter hvert ledere i den voksende bevegelsen. I begynnelsen var ni av ti personer i husmenighetene med i radioarbeid.

Abdessalem ble frelst i 1991 og ble med i en husmenighet året etter. Da var alle kirkene ledet av utlendinger, men i 1995 ble et historisk landemerke.

– Da startet vi den første fullt marokkanske kirke med marokkansk lederskap, sier Abdessalem. Vi var 15 personer da, og da vi vokste til 24, delte vi oss i to grupper.

I 1999 fikk de marokkanske lederne en visjon for menighetsplanting i hele Marokko.

– Vi var da tre familier som bestemte at vi skulle flytte til tre

ulike byer og starte kirker, sier Abdessalem.

Rundt samme tid møttes Abdessalem og Bengt Åke for første gang. Ibra har alltid støttet ideen om en nasjonal marokkansk ledelse, og har fulgt utviklingen i landet.

– I dag vet vi om ca. 8000 troende i landet, sier Abdessalem. Men bare ca 800 går i en husmenighet. Av dem er ca 400-450 besøkende på vårt nettverk av husmenigheter på 14 ulike steder.

Abdessalem leder denne bevegelsen, som er et svært løst nettverk. I noen år var det en mer solid organisasjon av marokkanske husmenigheter, som i dag er oppløst. Myndighetene har alltid holdt øye med forsamlingene, og våren

se i Marokko 2010 slo de til med full kraft.

I løpet av tre måneder ble 140 kristne utlendinger utviste fra landet. Det ble slått fast at de var farlige for landet, og det ble

«

Media har spilt en avgjørende rolle i menighetsvekkelsen.

vist til en terrorismelov for å rettferdiggjøre handlingene.

- Dette var et slag for kirken, sier Abdessalem. Mange av våre heltidsansatte ledere trakk seg tilbake, tok vanlige jobber og sluttet å invitere til gudstjeneste. Dette påvirket selvføl-

gelig de troende, så mange torde ikke lenger å møtes i hjemmene.

Offisielt er det religionsfrihet i Marokko, men islam er den dominerende religion, og det er bare noen få år siden myndighetene anerkjente at det fantes noen marokkanske kristne. Nå er det i praksis «greit» å være kristen selv, men ikke å samles i en menighet.

– Det er en lov som sier at mer enn fem personer som ikke er i slekt ikke kan samles i et hjem, sier Abdessalem. I prinsippet vil dette bety at det for eksempel er ulovlig å organisere et bryllup i et hjem, noe som i praksis ikke forhindres av myndighetene. Så loven er vilkårlig, for å opprettholde kontroll og sørge for at kristne ikke samles.

Abdessalem har ofte vært utsatt for myndighetenes kontroll. Det har vært flere forhør i løpet av årene. Våren 2010 ble familiens hus bevoktet døgnet rundt i tre uker, og han ble skygget så snart han gikk ut.

– De vet alt om meg, bemerker han. Men jeg er ikke redd. Jeg synes det er bra at de vet hva vi gjør. Hvis de ikke visste, ville de tro at vi gjør noe farlig. Så det er bedre å ha åpenhet, slik at de ser at vi ikke gjør noen skade.

Abdessalem høres ganske lettet når han sier det, men det er mye i livet hans som var vanskelig. Et viktig punkt for en muslim som tror på Jesus, er familiens reaksjoner. Hans egen familie har akseptert hans valg, men hans kone Leylas familie

har helt brutt kontakten med dem etter hennes konvertering.

Slike drastiske reaksjoner betyr at mange i Marokko lever som troende i hemmelighet.

Til tross for mangelen på frihet for kristne og tilbakeslaget som kirken opplevde i 2010, er Abdessalem optimistisk for kirkens framtid.

– Alle dagens ledere er innstilt på menighetsplanting, og det er ekstremt viktig, men det var ikke så tydelig før. Det positive med at de gamle ledernes hoppet av, har vært at nye mennesker er blitt oppmuntret til å bli ledere. Min visjon er å se nye ledere fra den unge generasjonene overta ledelsen av den marokkanske kirken.

Tekst: Maria Levander IBRAMAGASINET

5

Så blant barna og høst inn blant de voksne To muslimske marokkanske men, som på ulike steder hørte om Jesus gjennom media, jobber i dag sammen for å formidle Guds ord til barna.

Og de får være med og se hvordan person etter person finner Jesus på nettet. – Jeg elsker å se at Gud søker mennesker, sier Khalid.

Oversatt av Vigdis Aune post@ibra.no

E

t sted i Marokko.

Vi vandrer gjennom en bekmørk trapp og ender opp i en ganske stor leilighet. Når vi lukker døren bak oss, ser jeg at det er polstret med skumgummi på innsiden.

– Vi pleier å samles som husmenighet i denne leiligheten, forteller Jamal, som jeg besøker. Støydemping er nødvendig for ikke å vekke oppmerksomhet i nabolaget.

I stuen sitter en annen mann på en lærpuff på gulvet, med en datamaskin plassert foran seg på sofaen, dette er Khalid. Disse to marokkanere er de som arbeider med det Ibra-støttede mediearbeidet i Marokko.

Akkurat nå redigere Khalid et lydopptak som skal inkluderes i deres barneprogrammer for TV. Det er en moralsk historie om en kamel og et esel som likte å synge ... Men la oss ta dette med barneprogrammer fra begynnelsen.

Det var over to år siden Jamal for sin husmenighet presenterte ideen om å lage en dukketeater serie for fjernsyn.

– Jeg ønsket å plante Guds ord i barna, sier han. Bibelen sier at Guds ord aldri vender tomt tilbake.

Jeg ønsker også å skape gode holdninger hos den nye generasjonen marokkanerne.

I Marokko gjøres svært lite for barn, og det som finnes er stort sett utenlandske produksjoner.

Hvis de blir dubbet til arabisk, er det ikke den marokkanske dialek-

6 IBRAMAGASINET

ten (som er den arabiske dialekten som skiller seg ut mest fra de andre). Vi er de første i hele Marokko som laget et flott dukketeater for barn.

Jamal ba Khalid å begynne og skrive manuset for programmene.

– Jamal hadde sikkert opp­fattet at jeg kan skrive, sier Khalid og ler. Men jeg kan ikke! Men jeg tok pennen og «bismi Jesoua» (i Jesu navn), jeg skriver for barna. Jeg ønsker virkelig å skrive noe til dem fra Gud! Fortellingen «Bestefar» er

«

Jesus sier: «La de små barn komme til meg!»

Så jeg føler at dette er Guds prosjekt!

egentlig ikke jeg som skrev, men jeg følte at det var Gud som gjorde det. For meg er det et mirakel.

Jesus sier: «La de små barn komme til meg!» Så jeg føler at dette er Guds prosjekt!

Khalid er en glad gutt med et smittende humør, som entusiastisk snakker om viktigheten av å kommunisere troen til barna. Jamal er den rolige typen, men svært bestemt om hva han vil. De to er et flott team. Når jeg møter dem, har de nettopp fullført to hele dager med lydopptak, der de har brukt fjorten profesjonelle skuespillere som stem-

mer. Khalid sitter nå på gulvet og redigere lyden til dramaet som følger med hver applikasjon. Sluttproduktet vil være tretten 15minutters program, der den ytre rammen er bestefar, hovedpersonen som med sine to barnebarn snakke om temaer som er viktige for barna.

Bestefar er kilden til mye visdom – og historiene formidles i form av et drama. Hver seksjon avsluttes med noen ord fra Bibelen.

– Vi sier ikke at det er fra Bibelen, men vi merker at ordene satte seg fast hos barna, sier Khalid.

Vi har vært ute og vist filmer (26 episoder har blitt gjort tidligere og kringkastes på arabiske satellittkanaler) i skoler, sykehus, fengsler og barnehjem. Når vi kommer tilbake der vi var for ett år siden, viser det seg at barna husker Bibelordene vi hadde lært dem for et år siden!

Guds Ord kommer alltid tilbake til et menneske hvis det en gang har fått det.

Akkurat nå er dukkene lagt bort, men Jamal og datteren Leyla og hennes fetter Hassan skal igjen gi stemme til Bestefar og hans to barnebarn. Dette skal filmes og bli til 13 nye programmer som skal distribueres. Senere star ytterligere 13 programmer på planen. Det er veldig mye slit, men midt i alt dette har Jamal og Khalid planer for en helt ny serie, «Kom og se», hvor det er en ape og mye sang, men det vil vi fortelle deg om en annen gang!

SERIEN «BESTEFAR» Mål: Plant Guds Ord i barna Målgruppe: Nordafrikanske barn i alderen 7-14 år.

Distribusjon: Sendes på to satellitt-TV-kanaler og distribuert på DVD i Marokko.

Prosjekt: 26 programmer sendes allerede. 13 er under produksjon og ytterligere 13 er planlagt.

IBRAMAGASINET

7

Vest-Afrika møter H

vem har sagt at man ikke kan kombinere arbeid og opplevelse? I juli kom Jonathan og Rose fra Vest-Afrika for å jobbe med strategien for dette området. Timer med arbeid ble kombinert med opplevelsen av Nord-Norsk natur og klima.

For de som ikke kjenner dere; hvem er dere, og hva er deres oppgave i IBRA? Vel, vi er Jonathan og Rose Ballah. Vi kommer opprinnelig fra Sierra Leone og Guinea,

8 IBRAMAGASINET

men jobber fra Togo, som for øyeblikket er vår base for det arbeidet vi gjør for IBRA. J: Jeg er, som mange sikkert vet, lederen for arbeidet, teamlederen som delegerer oppgaver til andre slik at det ikke blir for mange på meg. Vi produserer programmer, distribuerer dem og trener medarbeidere for å kunne utvide produksjonen.

Mitt arbeid er å koordinere, men også å besøke de ulike landene hvor vi har arbeid og høre hva som er visjonen for

hvert enkelt land. Det blir mye reising. Vi vil at hvert land skal finne sin visjon, ikke presse noen inn i noe de ikke har sitt hjerte i. Ingen av prosjektene har IBRA i navnet, og det er fordi vi vil at de skal ha eierskap til det de gjør.

R: Det jeg gjør er å følge opp innkommende lytterhenvendelser. Så langt er vi et team som består av et tre personer, men har kontakter vi kan henvende oss til for språklige problemer. Det meste går på fransk og engelsk,

men det finnes ,mange ulike språk i regionen. Vi startet med dette arbeidet i januar, og vi har jobbet med å få programvarene til å fungere. Det har vist seg å være vanskelig, men nå er det meste klart til å ta imot lytterhenvendelser på en enklere måte.

Nå venter vi på at responsen skal komme. Vi har nettopp fått programmene tilgjengelige på internett.

Hvilke inntrykk sitter dere igjen med etter en uke i Norge vært?

Rose hadde et eneste ønske når hun kom, og det var å oppleve snø. Heldigvis for dem har det vært en dårlig sommer med lave temperaturer, så en liten times kjøretur fra Mosjøen kunne gi dem begge en unik opplevelse å ta med seg hjem til barna.

Norge R: Flott opplevelse! Det å komme til Europa og Norge for første gang har vært fantastisk.

Mange ting har jeg gjort for første gang, som å kjøre båt og bade i en kald elv. Maten har også vært god, ikke så annerledes som jeg hadde trodd. Det å bli invitert sammen var stort.

Vi har til og med vært på fjellet i snøen. Det var en uforglemmelig opplevelse.

J: Det å kunne komme til en familie har vært flott. Man kommer tettere på hverandre,

og jeg har likt det at man ikke deler voksne og barn, men er en enhet som spiser og er sammen. Det er afrikansk! Det å ha med seg Rose har vært fantastisk, da det ikke er vanlig på reisene mine. Jeg er også svært fornøyd med det vi fikk gjort sammen som et team. Vi hadde arbeidsmål som vi satte oss for turen, og de nådde vi.

Til tross for jobbingen fikk vi kombinert jobb og rekreasjon på en super måte. Norsk natur er en opplevelse, og for første

gang har jeg fått laget en snømann. Det er flott å kunne få en ferie som denne, og ikke minst å se at noe i våre så ellers ulike land, har noen likheter.

Hvordan er en uke for dere når dere er hjemme?

R: Min arbeidsukeuke er fra mandag til fredag. Jeg har tre dager på kontoret fra 7.3017.00. En dag har vi bibelstudie i kirken og en annen dag har jeg kvinnefellsesskap i kirken. I helgene er vi hjemme som familie, og går i kirken på søndager.

J: Jeg er på kontoret mandag til fredag hvis jeg ikke reiser.

Jeg har også den stygge uvanen som mange har at dagene blir litt lengre enn de burde.

Fredag kveld har vi familietid, siden søndag er menighets dag.

Søndag er vi i kirken fra 6.3012.00, to gudstjenester. Kirken vår i Togo har 1400 medlemmer. En til to ganger i måneden har jeg forkynneransvar. Jeg er ikke pastor, men siden jeg er misjonær forventes det at jeg underviser i kirken. Vi >>> IBRAMAGASINET

9

Når man er sammen døgnet rundt, er det lett at skillet mellom arbeid og fritid forsvinner. Gode ideer dukker opp og jobbes med. Her har gutta tatt med seg Mac-ene ut på tur, og kombinerer dermed rekreasjon og strategiplanlegging. Etter strandhogget var det tilbake i båten for å prøve fiskelykken.

>>> forsøker å få til en blanding av familieliv og arbeid slik at uken balanseres.

Hva er fokuset i arbeidet for øyeblikket, og hva ligger foran?

Vårt hjerte er for øyeblikket først og fremst å nå muslimene i Vest-Afrika, og det er det programmene dreier seg om.

Vi vil produsere programmer som når bedre fram til muslimene. Vi har bedt våre medarbeidere i Midtøsten om hjelp siden de har god erfaring med dette, selv om det er stor forskjell på Midtøsten og Vest-Afrika. Muslimer som konverterer møter ikke like stor motstand i mange av landene her, siden det ikke er muslimstater. De problemene de får kommer mer fra familiene enn myndighetene. Vi ønsker å hjelpe dem til å ta de første skrittene, samt å være en familie for dem når de blir sviktet.

Barna er også viktig, da vi ser på barn som en unådd gruppe som trenger Jesus.En stor andel av befolkningen er under 15 år, så derfor retter vi vårt fokus mot disse. De er fremtiden.

Når det kommer til de kristne barna, er det jo et faktum at barn blir ikke kristne selv om de har kristne foreldre. Alle trenger en

10 IBRAMAGASINET

frelsesopplevelse og en forståelse av hvem Jesus er. Derfor er det viktig å nå dem tidlig, særlig siden media blir stadig viktigere og får større innflytelse på deres holdninger.

Nye medier står også på dagsorden. Radio har vært det sentrale i vår region, men nå som telefonen har fått sitt inntog, lytter folk til radioen som er på den. Internett og bruken av telefon er noe vi ikke ønsker skal komme i siste rekke, men

«

Internett og bruken av telefon er noe vi ikke ønsker skal komme i siste rekke, men være tidlig ute for å nå mennesker med mediene.

være tidlig ute for å nå mennesker med mediene.

Du er den eneste regionlederen i IBRA som ikke kommer fra et av de skandinaviske landene.

Har det skapt noen problemer for dere?

Det var det første spørsmå-

let jeg måtte ta stilling til da jeg overtok etter Marcus Holmgren in 2009. For meg var det viktig at jeg fikk følge min visjon, og ikke en annen persons visjon for arbeidet. I samtale med Gösta (tidligere IBRA leder i Sverige) opplevde jeg at han syntes det var like viktig som meg.

Det har ikke vært problemer med å samarbeide med de ulike folkegruppene, til tross for at jeg kommer fra et land i regionen. Vi har respekt for hverandre, og da går ting lettere. De lokale lederne har stor innflytelse på arbeidet, og da går det bra med Guds nåde. Siden jeg deler jobb med Marcus Lennartsson, føler jeg meg av og til delt, men det går bra. For meg og for arbeidet er det bra at arbeidet har en talsmann i Europa. Det er mye som skal gjøres, og vi har alltid bruk for ressurser, særlig i produksjon.

Så dersom det er noen som kunne tenke seg å ta en tre måneders periode sammen med oss, hadde det vært supert. De er hjertelig velkommen.

Siden dere har familie i Amerika, kunne dere ha dratt over og levd det gode liv sammen med resten av familien der. Hva holder dere tilbake?

J: Da min familie dro, stod

mitt navn på lista også, men jeg sa at de måtte stryke det.

Jeg hadde mitt hjerte i Afrika og spesielt i Vest-Afrika, og jeg måtte følg min overbevisning.

Jeg håper på å dra på besøk siden jeg ikke har sett enkelte av mine søskens barn, men å bo der er uaktuelt. Jeg er jo også så heldig at jeg har en kone som er enig med meg. Mine foreldre flyttet jo over, men har nå kommet tilbake. Livet der var ikke bare fantastisk.

R: Vel, etter å h vært i Norge tror jeg at jeg har ombestemt meg: jeg vil heller flytte til Norge.

Nei, jeg tuller bare. Det er faktisk litt forunderlig, for før jeg traff Jonathan, jobbet jeg i en flyktningeleir. Der var det ganske vanlig at man fikk tilbud om å kjøpe en plass hos en familie som hadde en plass til overs. Det fikk også jeg, og jeg hadde pengene til å gjøre det, men fikk aldri fred i sinnet til å gjøre det. Nei, vår plass er nok i Vest -Afrika.

Vi har begge lyst til å takke IBRA Norge for muligheten til å komme hit, men ikke minst for tillitten vi har fått som ledere for arbeidet. Det er flott å kjenne at man er på rett sted, og at alt har ordnet seg med finansiell støtte. Tusen takk til alle trofaste givere!

RAPPORTER FRA KYPROS AKSJON IBRAHIMS HOVEDKONTOR

Fred!

Fred er et ord som klinger godt. «Fred på jord», «Salige er de som skaper fred», «Gå bort i fred» osv.

I den politiske hverdagen vil de som styrer stort sett ha fred.

Norge er svært interessert i å skape fred rundt om i verden.

Tidligere statsminister Bondevik har skapt et fredssenter.

Fredspriser deles ut. Det forsøkes å skape blest om personer som er fredsstiftere slik at de kan være forbilder for andre.

I denne delen av verden ser jeg at fred er så absolutt nødvendig. Det er med sorg vi leser om menneskelige lidelser pga krig og uro. Menneskeliv synes så lite verdt. Ikke bare er det konfliktene mellom nasjonene som tar liv, men også krigen om menneskenes tro der familiemedlemmer tar livet av sine egne pga ting de ikke aksepterer.

Jeg har nevnt flere ganger om forfølgelse og vært innom æresdrap og trakassering enten som passiv eller aktiv aksept av myndigheter. Kan det bli fred? Kan det bli akseptert at menneskene har en unik rett til egne valg? Kan vi leve i «fred» med ulike synspunkter på omverdenen og tro?

Jeg kan ikke se at så kan skje over hele vår verden før Gud selv skaper dette gjennom sitt fredsrike. Men vi skal forkynne fred. Mennesker lengter etter fred, og vi skal arbeide for fred på alle plan. Ingen må trykkes ned av uroen som rår til ikke å gjøre noe. Det er i mørket lyset skinner mest klart.

Joh. 14. 27 sier om Kristi fred: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet». Slike ord er gode men ikke alltid like lett å se og kjenne. Likevel er dette Jesu egne ord til oss. I samme anledning sier han at han kommer igjen en dag.

I vårt arbeid er dette temaet stort. Lyttere tar kontakt og spør om hvordan de skal forstå disse kontrastene mellom fred og krig. Når de har sine egne opplevelser med drap i sine omgivelser og vet ikke selv om de vil gå fri neste kule, da skal det visdom til fra våre oppfølgingsarbeidere til å svare riktig, gi oppmuntring og være til hjelp og trøst.

Men krig og uro er ikke bare ute blant nasjoner og menneskegrupper. Vår fiende vil også skape «krig og uro» internt i de kristne sammenhenger. Her går dessverre ingen fri. Det skjer i Nord-Afrika og Midtøsten og det skjer i Norge også. Det behøves også fredsstiftere på dette område som forstår den åndelige dimensjon og virkelighet ut fra det vår Bibel lærer oss. Men vi skal heller ikke her slutte å forkynne betydningen at det unike kristne fellesskapet, menigheten, som vi trenger å være en del av.

Til slutt et visdomsord fra Salomo (Ord.spr. 17.1) «Bedre er en tørr brødbit og fred enn huset fullt av festmat og krangel».

Gud velsigne alle med fred.

Det norske ekteparet Arne Olav og Vivi Østrem er daglig ledere ved Aksjon Ibrahims hovedbase.

12 IBRAMAGASINET

Et vitnesbyrd fra et land i Nord Afrika

«Ali» er 35 år og deler sitt vitnesbyrd: For 4 måneder siden kom det to utlendinger til min mor og spurte etter meg. Hun henviste dem til kafeen hvor jeg vanligvis oppholder meg. Det undret meg at disse to fremmede kjente navnet mitt. Men hjertet mitt var fylt av fred da vi kontaktet hverandre.

De ba om min identitet for å være sikre på at jeg var den personen de søkte. Sammen kjørte vi til et øde sted hvor ingen kunne observere oss. De fortalte hvem som hadde gitt dem min adresse. De ba med meg og jeg fikk cd-er, DVD-er og noen bøker. Jeg kjørte dem tilbake til hotellet, og de lovet å kontakte meg igjen.

Jeg kunne ikke beholde gavene fra dem. Jeg ødela bøkene, knuste DVD-ene og CD-ene, og kastet dem i forskjellige søppelspann langs veien. Da jeg kom hjem, begynte jeg å tenke på noen minner fra 12 år tilbake i tiden, da jeg som ungdom spilte volleyball på stranden sammen med noen venner. Jeg møtte en velkledd mann fra Vesten, og gikk rett bort til ham og sa: «Kan du gi meg noen klær, da mine foreldre har kastet meg ut av huset.» Den vennlige mannen tok meg med til hjemmet sitt, og ga meg både klær og penger.

Jeg fikk skyldfølelse fordi jeg lurte den vennlige mannen, bare fordi jeg likte så godt den flotte dressjakken hans. Etter noen dager møtte jeg han på nytt og ba om tilgivelse. Han tilga meg og sa: «Du skulle ha vært ærlig mot meg, så ville jeg ha gitt deg dressjakken min.»

Denne hendelsen gjorde meg svært nysgjerrig på å finne ut mer om forskjellen mellom kristendommen og islam. Den kristne TV-kanalen Sat7 var nøkkelen i begynnelsen da jeg var søkende. Jeg så Jesus-filmer og mange andre programmer. Jeg sendte et brev til en av deres adresser, og de sendte meg under visningsmateriell og CD-er flere ganger.

En dag fikk jeg et håndskrevet brev med et telefonnummer, en adresse og et tidspunkt til å møtes i en by i nærheten. Jeg var både redd og mistenksom.

Jeg ringte 2 ganger uten å få svar. Da rev jeg brevet i stykker, og brøt kontakten. Men Jesus var alltid i tankene mine. Hver gang jeg ba, opplevde jeg bønnesvar. Han talte til meg gjennom venner og i drømmer.

Han sa: «Du er ikke alene. Jeg er med deg. Jeg vil aldri svikte deg.»

En gang jeg diskuterte kristendom med en venn, fikk jeg et råd om å lytte til kristen radio så jeg kunne lære mer. Og nå, etter 12 år får jeg altså besøk av to utlendinger som hjelper meg til å opprette kontakt med min åndelige familie i mitt eget land. Jeg ber om at Herren må ta vekk all frykt slik at jeg kan vitne om hva Han har gjort i livet mitt.

Vitnesbyrd fra Egypt

En mann fra Egypt skriver til oss etter at en medarbeider hadde besøkt ham under et opphold i Kuwait: «Jeg er ikke i stand til å uttrykke gleden som fylte meg etter at jeg fikk dette besøket. Da min gjest ba for meg, kjente jeg meg så fri, og det var som et lys kom inn i min ånd. Lyset var så sterkt at det gjennomlyste hele mitt liv. Det var som jeg ønsket å flytte til Himmelen og være med min Herre fordi jeg følte meg så ren og syndfri. Jeg ønsker å lære mer om den dype meningen med Bibelen, og å tjene min Herre fullt og helt.

2. Ahmed: Jeg har ønsket å få lære Jesus å kjenne i lang tid. Men enn så lenge har jeg ikke hatt mulighet til å bli bedre kjent med Ham. Ingen i familien min kjenner til dette ønsket. Men jeg er rede til å gjøre hva som helst for å lære Kristus å kjenne, og komme nær til Ham. 3. Tayob tok imot Jesus nylig. Han skrev til oss etter det første besøket: «Det var vidunderlig med deres besøk. Jeg ønsker å møte dere ukentlig, hvis mulig.»

4. I mai mottok Kypros-kontoret dette vitnesbyrdet, og vi deler det med dere alle: En kvinne fra Egypt har kontaktet oss og ber om forbønn. Hun har konvertert, og har lidd mye for sin nye tro. Hun begynte å søke etter Sannheten da hun hørte et vitnesbyrd på radioen vår om hvordan muslimer kom til Kristus. Først ble hun sint, men så begynte hun å reflektere over at den Gud hun hadde lært om, var en Gud full av kraft, vrede og hevn, og ikke en Gud av kjærlighet og fred, slik de kristne hevdet. Hun kjøpte en Bibel, og begynte å lytte regelmessig til våre radioprogrammer via internett. En dag bøyde hun kne og gråt og ba til Gud om at hun måtte få en åpenbaring om hva som er Sannheten. I en drøm så hun Jesus, så vakker og omgitt av et sterkt lys. Da hun våknet, hadde hun en indre overbevisning om at Gud er en Gud full av kjærlighet og fred. Vår kjære søster har hatt mange vanskeligheter etter dette, til og med kristne har sviktet henne. Familien har mishandlet henne da de forstod at hun hadde begynt å tro på Jesus. De låste henne inne på et rom, brente Bibelen hennes og truet med å drepe henne. Så ble hun tvangsgiftet til en fanatisk muslims mann. Nå har hun klart å skille seg ifra han. Hun har en god kristen venn som kjenner til noe av det hun har gjennomgått. Hun ser fram til den dagen hun kan få tak i en ny Bibel, bli døpt og lovsynge og tilbe sammen med andre kristne.

5. Jeg hilser dere og deres webside. Dette er et viktig redskap for å evangelisere i landet mitt, Libya, fordi her er det omtrent umulig å snakke åpent om troen. Men Gud har sine barn over alt……

6. Jeg er en ungdom fra Libya. Jeg har tatt imot Jesus som min personlige frelser. Men hvis menneskene rundt meg visste om dette, ville de kanskje drepe meg. Kan dere hjelpe meg?

7. Jeg er en muslimsk kvinne fra Libya. Jeg ønsker å bli en kristen. Hvordan gjør jeg det?

Så Jesus i en drøm

Aziz (25) kom i kontakt med Khalid på en av våre hjemmesider. Han har selv skrevet sitt vitnesbyrd, som også er publisert på samme hjemmeside. Det har ført til enda en marokkansk, som gjenkjente seg i Aziz beskrivelser, har kontaktet oss og har nå en regelmessig kontakt med andre troende.

«Jeg er fra det sørlige Marokko og oppvokst i en konservativ familie. Jeg var en rampete gutt som ofte forårsaket naboproblemer. Kan du forestille deg at jeg en gang kastet min yngre bror ut fra andre etasje? Jeg var virkelig flink på skolen de første årene, men senere ble det verre på grunn av min hyperaktivitet og min dårlige oppførsel, og jeg begynte å hate skolen og sviktet mine studier. I mine tidlige tenårene ble jeg roligere og mer fokusert, ble mer religiøs og klamret meg til mine ritualer, som ga meg dyp tilfredshet. Jeg ba de fem daglige bønnene, og våknet ved daggry, og var med de eldre under bønn i moskeen. Mine foreldre oppfordret meg i min nye «livsstil».

I 2001 så jeg Jesus Kristus i en drøm. Da han så på meg, virket han misfornøyd. Han rynket pannen, og jeg spurte ham: «Isa Kristus, hva vil du?» Men han svarte ikke. Når jeg våknet om morgenen, lurte jeg på hvorfor en så stor profet viste seg for meg og hvorfor han var så ulykkelig? Hva hadde jeg gjort? Jeg var en person som ba, jeg oppfylte mine plikter, jeg elsket og respekterte andre og jeg hadde et godt rykte overalt. Hvorfor svarte han meg ikke? Var det noe som var galt med meg? Noe måtte jeg gjøre? Min far fortalte meg at jeg ikke skulle bekymre meg for den drømmen og bare fortsette med livet mitt. Men jeg kunne ikke, jeg ønsket å vite mer om denne profeten som ble født uten en jordisk far.»

I 2004 døde Aziz elskede bror, som førte til en livskrise og Aziz begynte å tvile religion.

«Det var mange spørsmål i hodet mitt, men jeg fikk ingen svar. Til slutt gjorde jeg opprør mot all religion, og hengav meg til alkohol isteden. Jeg avviste min muslimske tro, men et sted fortsatte jeg å tro at det fantes en skaper av denne verden.

Under en lunsjpause i 2005, tok en kollega fram Matteusevangeliet og begynte å sitere høyt fra boka og sa sarkastisk: “Hør mine venner hva de dumme kristne sier ...” Vi alle brast i latter. Ut av nysgjerrighet, spurte jeg om å få låne evangeliet (hun hadde fått det fra en tunisisk venn). Da jeg leste boken, fyltes mitt hjerte med en dyp fred. I den boka var alt jeg var ute etter. Jeg gjemte det inni en engelsk bok, og fortsatte å lese den når jeg satt på bussen.

Det neste uke, begynte jeg å sammenligne Jesus og Muhammeds ulike karakterer og forskjellen mellom Bibelen og Koranen. Så en natt, viste Jesus seg for meg igjen, i en drøm.

Denne gangen smilte han til meg og klappet meg på skulderen. Jeg ble overlykkelig og takket Herren!»

IBRAMAGASINET

13

Omega Communications

Tor Aamodt Utleie av lager

EDB systemutvikling, rådgiving etc.

Gamleveien 108 1475 Finstadjordet Tlf: 67 90 22 77 • Mobil: 911 44 552 E-mail: aamodt2@online.no

Krokashaugen, 5300 Kleppestø Telefon: 900 93 318 – 94 09 53 33 e-mail: omegacom@online.no

Munkekroen

Flaaterud Anlegg AS Grunn- og betongarbeid

Mobil: 911 86 911 – Faks: 35 01 05 03

MAD TIL KROP OG SJÆL Anno 2003 Specialtilbud til Ibras læsere: overnatning i dobbeltværelse fra kr. 150,- per person v/ Maria & Peter Næsstrøm, 2910 Aurdal. Tlf.: +47 61360177 www.Munkekroen.com kontakt: mail@munkekroen.com

PYM BARNEHJELP Vil du være med og hjelpe barn som har en tøff hverdag ?

Dette er en av dem.

Gi din gave til 3000.24.00800

pymbarnehjelp@gmail.com Tlf. 924 43 729 – 900 804 07

Innehaver Svein Aaserud Hafslund 1738 Borgenhaugen Telefon 69 16 66 60

De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon www.pym.no

www.fevang.no 14 IBRAMAGASINET

Hadeland og omegn Bistand ved dødsfall Gravstein, Gravlykter, Blomster Brødrene Ekeberg AS Vakttelefon 61 33 20 30 Mohagalia 3, Jaren www.jolstad.no Begravelsesbyråkjeden Jølstad

TID til den gode idéen Når vi tar regnskapet får du mer tid til å tenke kreativt for fremtiden - til beste for din bedrift. Økonor er Norges største regnskaps- og rådgivningsskjede med 16.500 kunder, nær 1.000 medarbeidere og vi er snart på 100 kontorsteder. Du blir tatt godt vare på hos oss!

www.okonor.no

Økonor Hamar Økonor Brumunddal RegnskapsØkonomen AS Daglig leder Vidar Østbu hamar@okonor.no Tlf: 62 53 96 50

ALT Vi leverer

AV DATA og tilbehør

Engebretsen A/S Alt i krydder, marinader, kryddersmør og gourmetvarer Industrifeltet, 2092 Minnesund tlf. 63 96 66 40

Brox Data AS, Øvre Torggata 6, 3050 Mjøndalen – Tlf. 32 27 05 40

IBRAMAGASINET

15

RETURADRESSE: BOKS 4 - 8651 MOSJØEN

B

Gi evangeliet til mennesker i Sahel Sahel er kjent som den nordlige delen av Vest-Afrika. Med andre ord snakker vi om områdene like sør for Sahara ørkenen hele veien fra Senegal i vest til Chad i øst. Mange av disse landene, som for eksempel Niger og Mali, finnes på listen over verdens fattigste land. Forventet levealder er 40–50 år.

I dette området har fortsatt tre hundre ulike folkeslag ikke fått høre evangeliet. I overkant av nitti prosent av menneskene som bor her, er muslimer, mange er animister og kun et fåtall er kristne.

I den sørlige delen av Vest-Afrika har vi gjennom mange år sett forvandlete liv og samfunn ved å forkynne evangeliet gjennom media. Nå vil vi satse enda mer i nord.

I løpet av 2–3 år håper vi at vi sender daglige programmer på følgende prioriterte nøkkelspråk: Fransk, Hausa, Fulfulde / Peul, FutaJalon / Pular, Kanuri, Wolof, Serrer, Sousou, Malinké / Mandinka, Bambara / Bamankan, Soninke, Senoufu, Songhai, Tamashek / Tuareg, Zarma / Djerma / Zerma.

– DIN MEDIEMISJONÆR

Vær med og be Gud om nåde, velsignelse og åpne dører for evangeliet i dette området. Be om beskyttelse for IBRAs medarbeidere og fremgang for evangeliet.

Benytt vedlagte giro og bli med å gi evangeliet til de viktigste språkene i en region der mer enn tre hundre millioner mennesker lever uten Jesus.

Vår visjon er at alle mennesker skal få høre evangeliet på sitt eget språk. Takk for ditt engasjement.