Ibramag 06 2015 | versjon 5 | master | issuu export preset |

magasinet nr. 6 2015 | 32. årgang

Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det 60 ÅR 1955–2015

Alle skal få vite det

IBRA KOMMUNISERER TRO

IBRA PÅVIRKER SAMFUNNET

IBRA Media Norge ble stiftet i 1955 og er et fellestiltak innen Pinsebevegelsen i Norge.

IBRA arbeider for at alle mennesker skal få høre evangeliet på sitt eget språk gjennom radio, TV eller andre elektroniske eller trykte medier.

IBRAs programmer utfordrer satte holdninger og inspi­ rerer til positive endringer i samfunnet. I tillegg til å presentere evangeliet om Jesus Kristus, løfter våre programmer også opp verdier relatert til barns og kvinners rettigheter, skole og utdanning, helse og økt levestandard i fattige land.

IBRA SKAPER DISIPLER

IBRA UTRUSTER ENKELTMENNESKER

Et av IBRAs hovedmål er å oppfylle misjonsbefalingen til Jesus, og gjøre alle folkeslag til hans disipler eller etterfølgere. IBRA har egne oppfølgingskontorer over hele verden der våre medarbeidere står til disposisjon for å ta imot kommentarer, svare på spørsmål eller andre henvendelser fra vårt publikum.

IBRA gir opplæring til både medarbeidere og andre som er interessert. Gjennom internett eller gjennom våre fysiske skoler og college får våre medarbeidere og andre opplæring i ledelse, medieproduksjon, oppfølgingsarbeid eller andre fag som kan være relevant for arbeidet i IBRAs tjeneste.

REDAKTØR

Lys i mørket «Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel.»

Dette verset leste jeg på et bilde som liten. Jeg syntes det var et særdeles godt dikt. Sjokket var derfor stort da jeg etterhvert skjønte at det sto i Bibelen. Sa kristne slik?

At man var presset, rådvill, forfulgt, slått ned, var det normalt? Likte ikke alle Jesus?

I dette IBRA-Magasinet har vi viet noen artikler til temaet ”forfølgelse.” Er ikke det et litt dystert tema for et misjonsmagasin nå i juletiden, tenker du kanskje? Det tenkte jeg. Helt til jeg møtte noen få av IBRAs medarbei­ dere som opplever forfølgelse. Da innså jeg at det haster å dele deres historie, og at forfølgelse er et tema som er høyst sentralt for nettopp julehøytiden.

IBRA har medarbeidere verden over som daglig risikerer livet for å dele budskapet om at Jesus kom ned til verden som menneske for å dø for våre synder. (Det er viktig å presisere at dette er frivillig og etter medarbei­ dernes egne ønsker.)

For julebudskapet, at Jesus kom ned, var starten på forfølgelse av kristne.

Allerede fra første dag har mennesker blitt forfulgt på grunn av troen på det lille guttebarnet som kom for 2000 år siden. De vise menn fra Østen søkte og fant,- og forsto også faren ved å dele budskapet om Guds Sønn.

Josef og Maria måtte rømme ut av landet fordi liv sto i fare. Frem til i dag har millioner av Jesutroende måtte bøte med livet for sin søken, og sitt møte med Gud som ble menneske. I dette magasinet har vi møtt noen av de som frimodig deler evangeliet med sitt folkeslag. De formidler at Jesus er verdens håp. At ”lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.”

En dag jeg bladde i IBRAs arkiv, kom jeg over et kort brev fra Hassan som ble sendt for noen tiår tilbake. I brevet stod det: Jeg heter Hassan, og kommer fra et land i Arabia. Det er strengt ulovlig å være kristen i mitt hjemland, men jeg har funnet den sanne Gud. Jeg har derfor konvertert og har funnet en kristen menighet. Denne menigheten er selvfølgelig ikke offentlig, og vi risikerer mye ved å møtes til gudstjeneste.

Når vi samles kjenner vi på en stor redsel for å bli oppdaget.

Vi kan heller ikke være sikker på at vi ikke har angivere iblant oss. Når vi samles til gudstjeneste er derfor alle lys i bygningen slukket, og vi holder møtet i totalt mørke. På denne måten ser vi ikke ansiktene til hverandre, men ordene vi deler blir desto sterkere. Nei, jeg vet ikke det fulle navnet til mine menighetsbrødre, og jeg vet heller ikke hvordan de ser ut.

Men ved å holde møtene i mørket kan vi holde gudstjenesten trygg.

Til tross for at situasjonen er farlig, og vi gjerne skulle hatt en mer ”normal” menighet, holder vi fast på troen på Jesus. Han har gitt mitt liv og min menighet ny mening.

Vi vet at dette vitnesbyrdet er like aktuelt i dag. I over 67 land i verden er det forfølgelse av kristne. Hver måned blir 72 mennesker drept for sin tro på Jesus, og man kan kjenne seg maktesløs i møte med åndsmakter, autoriteter og ekstremister.

Så hva kan vi gjøre? Som kristne har vi bønnens makt. Ved å være klar over forfølgelsen som skjer i ver­ den, og kanskje til og med på våre lokale asylmottak og kanskje nabolag, kan vi påkalle lyset og be om håp for de som blir forfulgt, og for de som forfølger.

For det lille barnet; Jesus selv, han som har blitt mest forfulgt av alle, sier i Matteus 5,44: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere».

Midt i alt som skjer i verden, ønsker jeg deg og ditt hus en julehøytid fylt av Guds fred som overgår all for­ stand. God jul. n

nr. 6 | 2015

magasinet

3

magasinet 9791 10 32000 Telefon: 41 33 49 47 Epost: post@ibra.no Nettsted: www.ibra.no

LEDER

GAVEKONTONR:

Org. nr: 977 129 583 MVA Daglig leder: Jan Nestvold Styret: Ole Arvid Kolbjørnsrud (formann), Ingunn Narjord Frøyshov, Liv Toril Rinding Skjeggestad, Espen Frøyshov og Karl-Axel Mentzoni.

Nr. 6 2015 – 32. Årgang Utgitt av IBRA Media Norge Boks 4 – 8651 Mosjøen Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 8.000

IBRA Media Norge ble stiftet i 1955 og er et fellestiltak innen Pinsebevegelsen i Norge.

VISJON: IBRA arbeider for at alle mennesker skal få høre evangeliet på sitt eget språk gjennom radio, TV eller andre elektroniske eller trykte medier.

4

magasinet nr. 6 | 2015

Foto: Maria Levander

Ansvarlig redaktør: Jan Nestvold Redaktør: Benedicte Bjørkmo Grafisk design: David André Erichsen www.daesign.no

INNHOLD

Spennende utvikling i norsk økonomi

Det snakkes mye om oljebrems og svak kronekurs om dagen, og vi ser også på verdensbørsene at det går mye opp og ned. Det er ikke ofte vi hører om det, men markedet forventet til og med negativ vekst i Norge i tredje kvartal i år. Nå gikk det heldigvis ikke så galt; norsk økonomi vokser fortsatt så vidt det er, selv om veksten er nede i 0,2% i tredje kvartal. Dette er tross alt mye bedre enn mange av de landene vi liker å sammenligne oss med.

Det er en reell fare for at vi fortsatt kan se en svak norsk økonomi de neste årene.

Svak kronekurs til tross, «Vi i IBRA ønsker og aldri så galt at det ikke er godt for noe: en svakere både deg og de du krone gjør at norske varer og har rundt deg en tjenester blir mer attraktive velsignet julehøytid i utlandet. I tredje kvartal så vi at eksporten i Norge gikk og et godt nytt år» opp med hele 4,5%. Det er kjempebra, ikke minst for norske arbeidsplasser. Men så lenge vi har en lav oljepris går Norge fortsatt spennende tider i møte.

Når det gjelder IBRA og alt det vi gjør, berører dette oss i høyeste grad. De aller fleste overføringer til våre prosjekter skjer i amerikanske dollar. I januar skrev vi at kronekursen hadde svekket seg i forhold til USD med 30% på mindre enn to år. I dag har dette tallet blitt enda høyere, og nærmer seg nå 35%.

Til tross for noen økonomiske utfordringer i år, hvor vi også har måttet tære litt på reservekapitalen, har vi sett et godt år med gode resultater i våre prosjekter. Dette er ikke minst takket være generøse gaver fra mange av våre støttepartnere i jubileumsåret. Vi ønsker å benytte anledningen til å takke alle som har vært med å støtte det viktige evangeliseringsarbeidet i år.

På vegne av alle oss i IBRA vil jeg ønske både deg og de du har rundt deg en velsignet julehøytid og et godt nytt år. n

Pasjon på pashto ��������������������������������� 10

Bønn for Nord-Afrika ���������������� 16

Mesteromsorg ���������������������������������������� 20

Jan Nestvold Daglig leder, IBRA Media Norge

Tilbakeblikk: IBRA 60 år ��������� 26

Guds frelsesplan ���������������������������������� 34 nr. 6 | 2015

magasinet

5

World Watch List Hver måned blir: n 322 KRISTNE DREPT for troen sin n 214 kirker og kristne eiendommer ødelagt n 772 forskjellige typer voldshandlinger begått mot kristne Det er over 65 land i verden hvor forfølgelsen herjer. Kartet viser de 50 verste.

HVA ER FORFØLGELSE? Over hele verden blir mennesker som følger Jesus Kristus forfulgt, ganske enkelt på grunn av sin tro. Kristne i mer enn 65 land opple­ ver å bli diskriminert når det gjelder å få utdannelse og arbeid. De blir trakassert, opplever at familien deres splittes, hjemmet blir tatt fra dem, de blir slått, voldtatt, torturert, lemlestet, de sitter i feng­ sel, blir tvangsgiftet, brukes som slaver og til og med drept.

JOBBER IBRA I LAND MED FORFØLGELSE? IBRA har arbeid i flere land hvor kristne står i forfølgelse.

Av sikkerhetsmessige årsaker kan vi ikke nevne alle stedene IBRA har prosjekter.

6

HVORDAN BLIR KRISTNE FORFULGT I LAND SOM SYRIA DER DET ER URO I HELE LANDET? Kristne i slike land blir ofte målene for muslimske ekstremister fordi den kristne troen er i direkte opposisjon til deres sak. Kristne fra for eksem­ pel muslimsk bakgrunn kan møte forfølgelse fra sine muslimske fa­ miliemedlemmer og/eller samfunn, som utøver en streng form for islam.

magasinet nr. 6 | 2015

ER DET FOR­ FØLGELSE I HELE LANDET I NASJONENE PÅ WORLD WATCH LIST?

HVORFOR HAR NORD-KOREA VÆRT NR. 1 PÅ WORLD WATCH LIST I 13 ÅR?

Ikke alltid. Land som Kina har områder hvor det nes­ ten ikke finnes forfølgelse, og andre områder hvor det er forfølgelse. Men i land som Nord-Korea, er det forfølgelse over hele landet.

Det er ulovlig å være kristen i Nord-Korea og kristne blir ofte sendt til arbeidsleier el­ ler drept om de blir oppda­ get. Forholdene i dette landet har vært de verste i verden for kristne i de siste 13 årene.

WORLD WATCH LIST: ■■ Oversikt som oppdateres jevnlig for å vise i hvilke 50 land forfølgelsen er verst.

Kilde og kartillustrasjon: Open Doors Undersøkelsen er basert på et profesjonelt spørreskjema. En full forklaring av metodikken er tilgjengelig på opendoorsusa.org

DET ER LAND PÅ LISTEN SOM HAR STOR ANDEL KRIS­ TEN BEFOLKNING, MEN LIKEVEL ER MED. HVORFOR? Et eksempel er Colombia. Her møter krist­ ne forfølgelse fra opprørsgrupper i enkelte deler av landet. Mens også ikke-kristne kan oppleve vold fra disse gruppene, er kristne ledere spesielt utsatt. Dette skjer fordi mange mennesker har forlatt opp­ rørsgruppene etter at de begynte å følge Jesus. På grunn av dette blir kirken sett på som en trussel, og blir ofte angrepet.

HVA SIER MENNESKE­ RETTIGHETENE OM FORFØLGELSE? FNs verdenserklæring om menneske­ rettigheter, Artikkel 18: Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

HVORFOR TRENGER VI WORLD WATCH LIST? World Watch List ønsker å inspirere krist­ ne verden over til å be for den forfulgte kirke. Ved å informere om forfølgelse i verden, kan misjonsorganisasjoner legge strategier mot land hvor forfølgelsen er verst. Her er det behov for ressurser som kan hjelpe, støtte og inspirere troende til livet med Jesus og evangeliseringsar­ beid. Det er også et praktisk verktøy for enkeltpersoner og misjonærer som ønsker å engasjere seg i arbeid i ulike land. nr. 6 | 2015

magasinet

7

INGEN GRUNN TIL Å FÅ KALDE FØTTER! www.dengronnelegen.no

Prøv våre to eksklusive og flotte kremer for fot og hånd.

Du får en av hver til introduksjonspris

÷50% RABATT!

OvERNATTING pÅ SØRLANDET? www.bIRKELANDhOTELL.NO

Da får du prøvd dem og får tilsendt en av hver, hver andre måned i abonnement. Du kan stoppe etter første forsendelse eller være med så lenge du selv har lyst!

Aloe Vera terapeutisk fotkrem 50 ml.

Behandlende hånd og neglekrem 100 ml.

Varmende for føttene og svært fuktighetsgivende.

Myker opp hard hud og kremen lukter svært godt!

Flott å bruke på albuene og er også glimrende for de som har psoriasis og eksem!

God for blodomløpet i føttene!

Kremen koster normalt i abonnement 219.- kroner, men den første får du til

Beriket med Avocado-olje, Obliphicha, Teatree olje ekstrakt, Aloe Vera og vitamin A og D. Fantastisk krem til å ha med seg hvor som helst, med en nydelig duft. Dette er et UNIKT PRODUKT for alle som strever med tørr hud, eksem og psoriasis i hendene.

Ordinær pris i abonnement: kr 129.-, men på første forsendelse gir vi hele

50% RABATT

50% RABATT

SLIK AT DU KAN PRØVE SELV!

SLIK AT DU KAN PRØVE SELV!

Kremene anbefales på det varmeste! Solgt i flere år i Norge og de er svært populære!

8

magasinet nr. 6 | 2015

JA!

Send meg 1 stk 50 ml Aloe Vera Terapeutisk fotkrem til 50% rabatt. Ordinær pris kr. 219,-. Nå kr. 109,50

JA!

Send meg 1 stk 100 ml Hånd- og neglkrem til 50% rabatt.

Ordinær pris kr. 129,- Nå kr. 64,50 Pluss porto kr. 39,-

Navn….......................................................................................................................

Adresse: …..............................................................................................................…

Postnr./sted:……........................................................................................................

Tlf.nr.:….....................…............Underskrift……………...........................................

NID

om du ikke selv vil etter å ha prøvd kremene.

Gi oss beskjed innen 14 dager etter at du har mottatt de 2 første prøvene til 50% rabatt om du eventuellt ikke ønsker flere. Men de aller fleste velger å motta våre kremer i abonnement og da får du neste forsendelse hver 2. måned til vanlig pris pluss porto.

SEND INN KUPONGEN MED EN GANG eller RING vårt kundesenter og kremene vil blir sendt UMIDDELBART! Kan også bestilles på tlf. 37 27 70 07, fax. 37 27 70 06 eller e-mail: jatrygve@online.no

IBRA

Du forplikter deg ikke til å kjøpe mer

Forlaget Exodus Den Grønne Legen Svarsending 7206 0096 OSLO

Venner og familie tror de jobber som bankmenn, kontorassistenter og selgere.

Ikke en gang de nærmeste vet at de produserer kristne radioprogrammer på pashto som sendes over Pakistan og Afghanistan. >>>

nr. 6 | 2015

magasinet

9

En av medlemmene i pashtoteamet får forbønn fra medarbeidere.

Bønn om mot, visdom og beskyttelse i arbeidet er helt sentralt.

Pasjon på pashto Møt tre av IBRAs medarbeidere. Hver dag risikerer de livet for at sitt eget folk skal få høre evangeliet på sitt eget språk.

CECILIE ØSTBY & BENEDICTE BJØRKMO post@ibra.no

D

et er for farlig å fortelle hva vi jobber med, så det tryg­ geste for våre nærmeste er at de ikke vet noe, sier pashtoteamets leder Kareem.

I Pakistan trenger du ikke å være mer enn en kristen for å konstant leve under daglige trakasseringer og dødstrusler.

Den kristne minoriteten i Pakistan blir stadig utsatt for hat fra islamske ekstre­ mister. I år ble en kirke sprengt av to selvmordsbombere hvor 81 mennesker ble drept, blant dem mange barn som gikk til søndagsskolen den dagen. Et kristent par som hadde blitt anklaget for å ha brent et eksemplar av Koranen, ble torturert før de ble kastet inn i en ovn som brenner mur­ stein. Kvinnen var gravid i femte måned.

For muslimer som har kommet til tro på Jesus finnes det én enkel regel: du kan ikke fortelle om det du har opplevd

«Om ikke de kristne i vesten gjør sin del av arbeidet, kan ikke vi gjøre vår del» 10

magasinet nr. 6 | 2015

dersom du vil fortsette å leve et normalt liv. De muslimske lovene som regjerer i Pa­ kistan gjør i prinsippet kristne rettsløse.

Det er Bashar vitne til.

ARRESTERT Bashar er en av mennene i pashto-teamet som ble vitne til at vennene hans ble drept av politiet. Det samme politiet anklagde han senere for å ha vært drapsmannen.

– Jeg ble arrestert og torturert, men ettersom de manglet bevis, ble jeg frifunnet.

De kunne sikkert fått meg bak lås og slå om de hadde ønsket det, men jeg tror det hele var en markering for å vise at de kan gjøre akkurat hva de vil med meg, sier han.

Bashar, Kareem og Osman sitter i hver sine grønnfargede skjorter på en cafe. De har gått med på å la seg intervjue av IBRAMagasinet så fremt de ikke kan identifiseres.

Til tross for at IBRA-Magasinet publiserer vitnesbyrd fra radiolytterne deres, holder radioprodusentene og oppfølgingsmedarbei­ deren seg alltid i bakgrunnen. Det er alt for farlig om noen skulle finne ut hva de egent­ lig arbeider med.

Da Bashar ble fengslet, siktet for drapet på sine kamerater, ble han konstant torturert i fjorten dager. Vennene var drept, han hadde vært vitne til politiet som utførte udåden, og han selv skulle ta skylden. Hel­ digvis slapp han fri, og heldigvis er rettssa­ ken over. Men det var nære på.

– Hvor finner man mot og lyst til å fortsette å arbeide med radioprogram­ mene etter å ha møtt slik motstand?

– Det kan ikke sammenlignes med hva Jesus måtte tåle, sier Bashar. Jesus advarte disiplene sine om at et liv som hans etterfølger innebærer forfølgelse.

Jeg vet at mine landsmenn reiser rundt til andre land for å spre terror og frykt.

Jeg har et kall; at pashtunere skal få høre evangeliet. Jeg ønsker at de skal bli frelst.

– Oppleves det urettferdig at kristne i vesten stort sett har det enklere enn i Pa­ kistan? I Norge er det svært få som risikerer livet sitt når de står frem som kristen.

– Nei, det er ikke urettferdig, sier Bas­ har bestemt. Vi er alle kalt til å bære ulike kors. Om ikke de kristne i vesten gjør sin del av arbeidet, kan ikke vi gjøre vår del, sier han og uttrykker stor takknemlighet til alle norske støttepartnere.

MANGE LYTTERE Teamet som produserer radioprogram­ mer på pashto sender 30 minutter hver kveld på mellombølge over Pakistan og Afghanistan. Programmene er både evan­ geliserende og informerende om relasjo­ ner og kvinners rettigheter. I tillegg til mellombølgesendingene, kan man lytte til radioprogrammene på to ulike nettsider.

Ut ifra responsen å dømme er det mange som lytter.

«Bashar», «Osman» og «Kareem» produserer radioprogrammer på pashto.

De risikerer livet dersom ekstremister finner ut hvor de holder til. Foto: Cecilie Østby.

– Hver måned er det over 250 perso­ ner som vi følger opp, sier Kareem. En del av disse er mullaer som irriteres over de kristne programmene. De ringer inn og later som de er interessert, men avsløres gjennom at de spør hvor programmene sendes fra. Det er Sharialoven som er gjeldene i Pakistan, så dersom de finner ut hvor vi befinner oss vet vi at det er fengselsstraff og tortur som venter, kan Kareem fortelle.

«Dersom de finner ut hvor vi befinner oss vet vi at det er fengselsstraff og tortur som venter» SIKKERHETSPROSEDYRER Oppfølging av radioprogrammene er derfor en stor utfordring. Hver måned er det rundt 1000 telefonsamtaler med nye og gamle lyttere. Det kreves flere samtaler og en lang sikkerhetssjekk før man trygt kan avtales å møtes. En slik prosess tar ofte over et halvt år. Osman i pashto-temaet vet selv hvor farlig det kan være å bli ekspo­ nert.

– Etter at jeg ble frelst, ønsket jeg å bli

døpt. For å ikke bli oppdaget av lokalsam­ funnet mitt, reiste jeg til en annen by.

Men under dåpen min ble det tatt et bilde av meg som ble publisert. Da forsto jeg at jeg måtte rømme.

Etter flere ulike omstendigheter kom han til Skandinavia. Nå arbeider Osman fra et skandinavisk land som oppfølgings­ medarbeider for pashtoprogrammene.

– Min oppgave er å svare på spørsmål fra lyttere og sørge for at mine teammed­ lemmer i Pakistan og Afghanistan ikke blir utsatt for fare. Jeg er dessuten alltid på jakt etter «persons of peace», som IBRA arbeider med i sin strategi. «Persons of peace» er personer som er åpen for evan­ geliet og som kan føre budskapet videre.

Disse er nøkkelpersoner for at evangeliet spres videre til deres familier, venner og samfunn, sier Osman.

Til tross for at sikkerhetsprosedyrene til pashtoteamet er strengt og kan for uinnvidde virke paranoid, kan Osman kjenne på skrekken. Han er redd for at noen kan finne ut hvor han befinner deg.

– Om ekstremister fra hjemlandet mitt finner ut hvor jeg bor, er jeg en død mann, sier han.

Til tross for frykten møter han opp på jobb hver dag.

Bashar prøver å tenke på døden som en selvfølge.

– Jeg tenker at jeg kan dø i andre

omstendigheter enn som disippel. Man kan dø i tsunami, jordskjelv, i en trafikku­ lykke… Jeg kan ikke bare forlate kallet mitt fordi det finnes en stor risiko ved jobben, sier Bashar.

Det er heller ingen løsning i sikte. For å endre de kristnes rettigheter i Paksitan,

«Under dåpen min ble det tatt et bilde av meg som ble publisert. Da forsto jeg at jeg måtte rømme.» må lovene endres. Ingen har tro på at det er særlig realistisk. Kareem innrømmer å ha kjent på motløsheten.

– I blant kjennes det håpløst. Det er dager hvor jeg er følelsesmessig langt nede, og føler at det vi gjør er en dråpe i havet og at det ikke vil utgjøre en forskjell.

Men så vet jeg også at det ikke er job­ ben min å gruble på dette. Jeg ser ikke hele sammenhengen som Gud gjør. Når slitsomheten, angsten og håpløsheten overmanner meg, vet jeg at det eneste jeg kan gjøre er å fortsette å be og jobbe. Så får Gud gjøre resten, sier Kareem. n nr. 6 | 2015

magasinet

11

Tahera har kjent hatet og opplevd forfølgelsen fra sine nærmeste fordi hun valgte Jesus.

Frelst og forfulgt Det var i en pinsekirke sør i Afrika at jeg møtte henne første gang. Det var i oktober 2011. Du må hilse på Tahera Kine, sier misjonær Evy Surdal og presenterer meg for en vakker kvinne med et indoeuropeisk utseende. Hun har mørke uttrykksfulle øyne. Skikkelsen fremstår med en udefinerbar eleganse og verdighet samtidig som hun utstråler en ydmyk og varm atmosfære. Noe sier meg at denne kvinnen har en helt spesiell historie å fortelle. Det skulle vise seg å stemme. Det hun fortalte var sterkt og gripende.

Taheras troshistorie er dramatisk, en historie om et møte med Jesus som skulle føre til forfølgelse og utstøtelse fra familie og venner. Tahera Kine ble nemlig født inn i en muslimsk familie og kultur.

Det hun fortalte meg denne formid­ dagen bak lukkede dører i bønnerommet i kirken, vil jeg aldri glemme. Det er en historie om kraften i evangeliet og om omkostningene ved å forlate islam og begynne å følge Jesus. Tahera hadde kjent hatet og opplevd forfølgelsen som så ofte blir de såkalt «urene» til del.

Tahera kommer fra Mosambik. Hun er gift med en kinesisk mann. Tahera hadde trosset sine foreldre og gjort opprør mot deres forsøk på å få henne giftet bort til muslimske menn. Fire slike forsøk på tvangsekteskap hadde Tahera klart å forpurre. Så møtte hun en kinesisk mann.

Han var annerledes enn de mennene for­ eldrene ønsket å gifte henne bort til. Han viste henne respekt, godhet og vennlig­ het. Det utviklet seg til kjærlighet mellom dem, og de ønsket å gifte seg. Faren til Tahera ble rasende, så rasende at det førte til vold og slag. Taheras kinesiske kjæreste ble tvunget til å konvertere til islam før hun fikk tillatelse til å gifte seg med ham.

Ekteskapet ble inngått i en moské. Paret fikk etter hvert to barn.

Livet i den muslimske storfamilien var preget av frykt, mistenksomhet og

12

magasinet nr. 6 | 2015

åndetro. Taheras søster var demonbes­ att. Når hun fikk sine anfall med skrik og utagering, sto både faren og onklene hjelpeløse og maktesløse i forhold til å roe ned situasjonen. Stedets trolldoktor måtte da tilkalles for å blidgjøre demonene og bringe normale forhold tilbake i familien.

Tahera var ingen lykkelig muslim selv om hun aldri kunne tenke seg å forlate sin religion. Noe slikt var utenkelig. Hun hadde praktisert de muslimske leveregler fra hun var ganske liten. Allerede fra hun var 6 år hadde hun overholdt fastereglene, og hun var svært nøye med å gi zakat (kravet i islam om å gi til de fattige). Hun ble ansett som en eksemplarisk muslimsk kvinne.

Så skjer det noe. Det blir arrangert en kristen møtekampanje i hennes hjemby.

Det er et stort arrangement hvor den sør-

Stedets trolldoktor måtte da tilkalles for å blidgjøre demonene og bringe normale forhold tilbake i familien afrikanske predikanten Peter Pretorius taler.

På kampanjens siste dag er Tahera til stede.

Hun hører forkynnelsen. Hun berøres. Det tales om synd og nåde. Hun har aldri før hørt at hun er en synder, hun som har vært så nøye med å overholde alle Koranens bud!

Budskapet treffer henne. Hennes forund­ ring blir enda større da hun ser to blinde menn bli helbredet. Hun kjente dem igjen.

De pleide å sitte utenfor moskéen og tigge.

Nå roper de ut: «Jeg kan se!» Hun så også lamme som begynte å gå.

Tahera var overveldet av forundring, nærmest sjokkert over hva hun var vitne til. Hun våget ikke å snakke til Pretorius,

men hun fikk snakke med en pastor fra Mosambik . Han underviste henne om Jesus, forklarte at Jesus var veien til Gud. Ved sin død på korset bygde Jesus en bro mellom syndige mennesker og en hellig Gud. Tahera fikk høre at Jesus kunne frelse henne, rense henne, tilgi henne og bringe forsoning.

Hun hadde aldri sett en Bibel, alt ved­ rørende kristen tro var nytt. Hun måtte prøve ut dette, få bevis. Hennes mor had­ de voldsom migrene, ingen medisin hjalp.

Kunne Jesus helbrede henne? Pastoren foreslo at de skulle be. Tidspunktet da de ba var 15.55. I det samme tidspunktet satt moren i stuen i hjemmet sitt og kjente plutselig at noe merkelig skjedde med henne. Smertene var borte! Tahera måtte ha flere bevis. Hennes ni måneder gamle sønn var syk og hadde høy feber. Pasto­ ren ba også for ham. Et kvarter senere var temperaturen normal! Kunne Jesus sette henne fri fra nikotinbehovet også?

Hun ba. Suget etter nikotin forsvant, og hun kunne legge bort sigarettene. Tahera ble overbevist om at Jesus er Guds sønn.

Hun ble med i en kristen cellegruppe hvor hun ble undervist og etter hvert kom dypere inn i Guds ord. Der fant hun svar på mange av spørsmålene hun hadde.

Hun kom til levende tro på Jesus som sin frelser og herre. Hun opplevde både frelse og åndsdåp. Nå måtte hun bli døpt i vann.

Da brøt marerittet løs.

«Du har blitt gal! Du er en umulig dat­ ter, men nå har du gått for langt», brølte faren mot henne.

Men Tahera hadde funnet sannheten.

Jesus hadde gitt henne vissheten om et evig liv. Hun kunne ikke forlate Jesus.

«Dørene til hjemmet her er nå stengt for deg, sinnet ditt har blitt forgiftet av disse kristne. Du har blitt en vantro og en forræ­ der. Forsvinn!» skrek moren til henne.

En uke senere ble moren syk igjen.

Tahera måtte forlate sine foreldre og

Tahera ble frelst etter å ha opplevd konkrete bønnesvar. På grunn av forfølgelsen fra familien måtte hun forlate Mosambik.

sin biologiske familie. Men cellegruppen og menigheten omfavnet henne med kjær­ lighet og omsorg, og pastoren ble som en far. Menigheten slo ring om henne da den muslimske familien erklærte henne som en skandale, og onklene hennes bønnfalt faren om å drepe henne.

Etter hvert fant Tahera og mannen ut at de som familie måtte bort fra livet i Mosambik. De bosatte seg i et land sør i Afrika. Der er de i dag begge aktive i en lokal menighet.

Men Taheras hjerte brenner for å nå sine muslimske brødre og søstre med evangeliet om Jesus. Hun dras mot områ­ dene nord i Mosambik hvor hun en gang levde som muslim. Med dette på hjertet møter Tahera den norske pinsemisjo­ næren Lars Blystad som også brenner for å nå det muslimske Mosambik med evangeliet. Lars har kontaktet IBRA med tanke på sendinger til de aktuelle områ­ dene. Gjennom samtalene med Lars ser Taherea en mulighet for å kunne realisere sin drøm om å gi sine egne budskapet om Jesus, og hun får kurs gjennom IBRA for å en dag kunne bli en del av radioarbei­ det.

Under mitt siste besøk i Mosambik i november 2015 møter jeg Tahera igjen.

Hun ankommer predikantkonferansen i det jeg skal forlate den og reise hjem til Norge. Vi får noen dyrebare minutter sammen. Tahera har den samme pasjonen om å nå sine egne.

«Mitt hjerte gråter for dem», sier hun. Ingen forfølgelse med vold, slag og ekskludering har kunnet slukke Taheras kjærlighet for sine egne. Hun er et levende vitnesbyrd om at kjærligheten er sterkere enn døden og at sann Kristustro overvin­ ner alt.

Liv Toril Rinding Skjeggestad Pyms regionssekretær for Afrika nr. 6 | 2015

magasinet

13

Noen av araberlandene har ikke hatt en kristen menighet på 1000 år. Et av disse landene er Marokko.

Glem ikke Marokko IBRAs arbeid rettet mot Skandinavia ble på 50-tallet sendt fra Marokko, i retning Norden. I dag arbeider misjonsorganisasjo­ nen med å gi evangeliet til landet hvor alt startet.

OLE ARVID KOLBJØRNSRUD oak@nenett.no

BEGYNNELSEN – Det var i Marokko det begynte, sier Bengt Åke-Bengtson. Han har vært man­ geårig leder av IBRAs arbeid i Midt-Østen og Nord Afrika, og har et hjerte som banker for Marokko.

For den 29.juli i 1955 startet IBRAs radiosendinger fra studio i Tanger, NordAfrika. På den tiden var det Skandinavia som var målområdet.

Men i 1956 ble Tanger som tidligere hadde vært et frihandelsområde, nasjona­ lisert og innlemmet i Marokko, og i 1959 ble utenlandske virksomheter nasjonali­ sert. IBRA måtte forlate byen. (Les mer i saken «Den russiske stemmen»). I dag er IBRA tilbake i landet, og antenne er snudd den andre veien; nå skal menneskene som bor her få høre evangeliet.

– Vi er tilbake i Marokko for fullt i dag, og nå er det altså folkeslagene som bor her vi ønsker å nå.

Hvordan er IBRA tilbake for fullt i Marokko?

– Vi jobber blant annet aktivt med TV-produksjon, websider, facebookgrup­ per, oppfølgingsteam og menighets­ plantng, sier Bengt-Åke Bengtson. Med tanke på sikkerheten for våre medarbeide­ re i felt kan vi ikke si så mye mer om dette, sier han og henviser til stor forfølgelse av kristne i Marokko.

NY BEGYNNELSE Allerede på 70-tallet startet IBRA med ra­ diosendinger på arabisk, men det var først på midten av 90-tallet at IBRA for alvor var i gang med å nå den arabiske verden ved hjelp av radiobølgene. I 1994 ble en av samlingene i landet kalt menighet. Det hadde ikke skjedd på 1000 år. I 94 startet IBRA også det verdensomspennende nettverket Aksjon Ibrahim, et arbeid som består av partnere fra hele verden.

14

magasinet nr. 6 | 2015

Aksjon Ibrahim arbeider blant annet med forbønn, media, bibelspredning, opp­ følging, lokale misjonærer og nasjonale menigheter i Nord-Afrika, Midtøsten og Araberverden. Totalt har Aksjon Ibrahim 24 land i fokus, et område med over 400 millioner innbyggere. 55% av innbyggerne i regionen er i dag under 25 år.

Bengt Åke Bengtson, tidligere leder av IBRAs arbeid i Midt-Østen og Nord-Afrika har et hjerte for Marokko.

NR. 33 – Etter oppstarten av Aksjon Ibrahim på 90-tallet fikk vi stor respons fra radiolyt­ tere, sier Bengtson. En som var nr. 33 i lytterarkivet er i dag en av våre sentrale medarbeidere, fortsetter han. Hver enkelt som tok kontakt med våre oppfølgings­ medarbeiderne ble nøye fulgt opp og gjen­ stand for forbønn og undervisning, og slik er det også i dag. På slutten av 90-tallet sendte man en arabisktalende misjonær til Marokko. Gjennom dette ble det bygget et team av marokkanere som tok ansvar for oppfølging inne i landet. Dette var noe helt nytt og det viste seg å være en svært viktig milepel i arbeidet.

STOR RESPONS Men i 2010 kom tilbakeslaget.

– For fem år siden opplevde vi et stort tilbakeslag for arbeidet i Marokko gjen­ nom forfølgelsen som oppstod, forteller Bengt-Åke Bengtson. Alle utlendinger måtte forlate landet og mange av grup­ pene ble oppsplittet og man våget ikke lengre å samles. Mange av de daværende nasjonale lederne ble skremt til taushet.

Hvordan er situasjonen nå, fem år etter?

– Kristne lever fortsatt under for­ følgelse, og man må trå veldig forsiktig.

Det er likevel viktig å se på de positive tegnene: IBRA har igjen fått stor respons på misjonsarbeidet vi driver for marok­ kanerne. Gjennom radio, TV og en massiv satsning på internett og sosiale medier er det store skarer vi har kontakt med. Nye, uredde og unge medarbeidere står fram og tar ansvar for å bygge Guds rike i Marok­ ko, avslutter Bengtson. n

Utsikt over Chefchaouen: Marokko er for mange europeere et solfylt og idyllisk ferieparadis, men har siden 2010 vært et land hvor kristne har levd under stor fare for forfølgelse.

MAROKKO Innbyggere: 33,322,699 Dominerende religion: Islam (99%) FORFØLGELSE: ■■ To små kristne samlinger ble raidet av sikkerhetsstyrker: de nasjonale kristne ble arrestert og de utenlandske kristne utvist for å ha drevet med proselyttisme.

■■ I første halvdel av 2010 ble mer enn 150 utenlandske kristne ar­ beidere utvist, anklaget for å drive med proselyttisme. Blant dem var en egyptisk katolsk prest og to kvinner med barn. Kvinnene var gift med marokkanske troende.

Lokale kristne blir forhørt, truet, arrestert og mishandlet av politiet for å produsere bevis som grunn­ lag for å utvise de utenlandske kristne. Kirkeledere blir grundig overvåket av politiet, og troende lever under sterkt press. Husme­ nigheter har avlyst møtene sine, slik at de slipper etterforskning, eller at medlemmene blir oppda­ get. Enkelte frykter angrep mot menighetene nå som de utenland­ ske kristne er borte.

■■ En landsomfattende ekstremistle­ det kampanje anklaget kristne for proselyttisme, noe som vanligvis blir definert som å bestikke musli­ mer til å forlate sin tro. 7000 mus­ limske religiøse ledere signerte et dokument som hevdet at kristne begikk ”moralsk voldtekt” og ”religiøs terrorisme.” Spesielt Jus­ tisdepartementet tegner et mørkt bilde av utenlandske kristne. Som et resultat opplever lokale kristne mer press fra familien og mer diskriminering i samfunnet.

■■ Den marokkanske kirken står overfor utfordringen med å leve ut sin tro i et samfunn som er blitt mer fiendtlig.

Kilde: Åpne Dører

nr. 6 | 2015

magasinet

15

Vest-Sahara Dette er landet hvor ka­ meler og nomader holder til. Landet kjemper for å få selvstendighet. Landet som for det meste består av ørken, har lite å tilby.

Marokko okkuperer i dag

landet. Samtidig støtter tropper fra Algerie opp om interessene til Saha­ ran-folket. Mange lever i flyktningeleirer sør i ørkenen i Algerie, det er også leirer i Mauritania.

Libya Vi trenger grensespren­ gende og banebrytende bønner for Libya. Etter mange klager på innhol­ det på vår facebookside «LoveLibya» ble siden tatt bort, men nå er siden til­

bake. Per i dag er det hele 150 000 personer inne i Libya som er medlem av facebooksiden. I tillegg er det 65000 aktive besø­ kende.

BE FOR

BE FOR

■■ En en løsning på en av verdens mest «glemte» flykt­ ningekonflikter. Leirene er i et ørkenområde hvor ingen mennesker skal kunne bo

■■ Mediemisjonsarbeidet og oppfølgingsteamet som når Libya: Både fra Egypt, Kypros og Skandinavia

■■ At evangeliet snart skal kunne høres via media på deres eget språk

Mauritania Mauritania er ifølge Åpne Dører én av de fire offisielle islamske republikker i verden.

Den kulturelle normen fraråder sterkt at befolk­ ningen har kontakt med ikke-muslimer. På grunn av tøffe restriksjoner fra regjeringen, er det svært vanskelig for kristne or­ ganisasjoner å gjøre noe i

landet i det hele tatt. Til og med for utlendinger er det svært risikofylt å holde gudstjeneste. Mili­ tante salafister utgjør en stor trussel for troende, de får mer og mer innfly­ telse i landet. Slaveri og fattigdom preger landet og medfører umenneske­ lige lidelser for befolk­ ningen.

BE FOR ■■ Mot til Jesus-etterfølgerne. Kanskje det er ca. 5000 av dem nå. Deres aktiviteter følges nøye fra Al Qaida/Islamic Maghreb (en gruppe som støttes av de lokale i Mauritania) ■■ Radiolytterne fra Mauritania som kontakter IBRA sin oppfølgingstjeneste ■■ At slaveri skal opphøre, slik at mennesker ikke len­ gre blir sett på som eiendom som kan misbrukes

16

magasinet nr. 6 | 2015

Be for NordAfrika

Marokko Marokko beskrives som et åndelig sentrum i Nord-Afrika.

Byen Marrakech var Nord-Afri­ kas hovedstad og knutepunkt i gammel tid. Det som skjer her, har ofte ringvirkninger til

de andre landene i regionen.

Små husmenigheter satser alt og bygger Guds rike i landet!

Forholdene og ressursene tatt i betraktning, er mediearbeidet som drives i Marokko enormt.

BE FOR ■■ Apostlene inne i Marokko, kvinner og menn som gir evange­ liet til sine og sitt folk

Tunisia Den Arabiske våren startet i Tunisia i 2011. Landet har gjennomført frie valg etter dette, og er blitt et forbilde for de andre landene i re­ gionen. Men nå har mange tusen tunisiere sluttet seg til IS. Nabolandet Libya har vært som et springbrett for

terrorhandlinger i Tunisia.

18.mars i år ble en ter­ rorhandling utført som rammet hjertet av landets økonomi: Turismen.

I flere år har et bønne­ nettverk for Tunisia pågått, og målet er strategisk bønn som skaper en husmenig­ hets-vekkelse.

BE FOR

■■ Mediearbeidet: TV-produksjonen for barn, YouTube- ka­ nalen for ungdom, internett-kirkene, websidene og alle kontaktene via sosiale medier

■■ En husmenighets-vekkelse over hele Tunisia

■■ Framtiden for en familie som er ledere for mye av dette store arbeidet, men som ikke kan være inne i landet for tiden

■■ Unge ledere for husmenigheter i Tunisia som IBRA har kontakt med

Algerie Det foregår en stille vek­ kelse blant berberne i Alge­ rie. Vi er kjent med at hele landsbyer kommer til tro.

Folket i Algerie har opplevd mye vondt i kriger og konflikter, og beskrives som sårede og oppgitte.

Samtidig finnes en djerv­ het og fryktløshet blant de troende. Et eksempel på

dette er en lokal menighet hvor alle hadde muslimsk bakgrunn, som sendte guds­ tjenester direkte via IBRAs TV-partner, Sat-7. Innen sendingene startet, ba TVteamet om at alle som ikke ville vise ansiktet sitt på TV, kunne gå ut. Ingen forlot forsamlingen.

BE FOR ■■ Apostlene og oppfølgingsarbeidet i landet ■■ At vekkelsen blant berberne skal nå araberne

nr. 6 | 2015

magasinet

17

Forfulgt, men ikke forlatt «Alem» sier det er mangelen på kunnskap som gjør at kristne blir forfulgt. Selv har han blitt fengslet for sin tro, og bruker stemmeforvrengning når han produserer programmer for IBRA. BENEDICTE BJØRKMO benedicte@ibra.no

J

a, jeg lever under forfølgelse.

«Alem» er høy og slank, med en hatt på hodet. Han kommer fra et land i Afrika hvor forføl­ gelsen herjer, og har mistet så mye i livet, men beholdt Jesus. Ukentlig produserer han radioprogrammer til sine egne landsmenn som ønsker å drepe han for budskapet han deler. Å snakke om for­ følgelsen han opplever i hverdagen virker ikke enkelt for han, samtidig som han ikke kjenner til et annet liv. Han har alltid blitt hatet og truet på livet for at han deler evangeliet.

MOREN BLE STEINET «Alem» ble født muslim, men moren ble frelst da han var liten. I hjembyen var det 99% muslimer, og som liten gutt gikk han sammen med den nyfrelste moren til en

De to nye «vennene» våre var spioner og hadde angitt hele gruppen. kristen kvinne som kunne fortelle de mer om Jesus. På veien hjem ble moren steinet på åpen gate. Noen hadde skjønt det.

«Alem» kan huske blod, og moren som segnet om på den møkkete veien.

Han kan huske den enorme følelsen av håpløshet, og han satt tett inntil henne og så hvordan livet forsvant ut av henne.

I dag er han godt voksen, men episoden fra barndommen har brent seg fast. Siden da har han visst at det koster å følge Jesus.

For bare en liten stund tilbake ble han fengslet i to uker.

– Jeg var del av en Bibelgruppe hvor en nyfrelst tok med seg en venn. I to må­ neder møttes vi regelmessig, helt til sik­ kerhetspolitiet en dag sto på døren. De to

18

magasinet nr. 6 | 2015

nye «vennene» våre var spioner og hadde angitt hele gruppen. Jeg og noen kamera­ ter ble fengslet, de andre i Bibelgruppen ble drept på stedet, sier han.

MANGEL PÅ KUNNSKAP – «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» er viktige ord for meg. Jesus sa dette da han ble korsfestet av jødene. Jeg sier dette om de som vil drepe meg. Det er mangel på kunnskap som gjør at mennesker hater oss sier han, og siterer Hosea 4,1; ”Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunn­ skap», og forklarer: I mitt hjemland tenker muslimene at

Vi ber om et hjerte fylt av tilgivelse mot våre fiender kristne allerede er døde, de tror at vår ånd dør når vi bekjenner Jesus som Guds Sønn.

At de derfor dreper kristne er verken en drapshandling eller noe ulovlig; hvordan kan man drepe noe som allerede er dødt? Men Koranen sier at Jesus skal komme tilbake og være dommer. Det er derfor merkelig at muslimske ekstremister vil drepe kristne som forkynner dette dommer-navnet. Det er jo en selvmotsigelse.

«Alem» snakker med rolig stemme. Jeg spør hva han tenker om å leve som kristen i en slik kultur, han trekker på skuldrene og sier at sånn har det alltid vært.

– Mangelen på kunnskap, gjentar han. Gud sier at hans folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap, og for meg har dette blitt en drivkraft til hvorfor jeg har så mye mot og pasjon for å dele budskapet om sannhet til mitt fortapte folk. Jeg vil at mitt folk skal få kunnskap om Gud. Slik kan vi sørge for at de ikke blir fortapt.

Du har et liv hvor du hver dag må trå forsiktig for å ikke bli drept for å være en kristen. Hvordan takler du denne livsstilen?

– Jeg og familien min må leve i kon­

stant bønn. Vi ber om å kunne håndtere truslene, om å være under Guds beskyt­ telse og om å ha et hjerte fylt av tilgivelse mot våre fiender. Vi har også vært nødt til å flytte på oss når stedene vi har bodd og arbeidet på har vært for usikre.

FRYKTEN Hvilke sikkerhetstiltak bruker dere i radioarbeidet?

– Jeg kan ikke avsløre alt, sier han med et smil. Men jeg og mine kolleger jobber selvfølgelig under falske navn, det er viktig.

Vi sender heller aldri programmer på lufta med våre egne stemmer; alt vi produserer blir redigert slik at man ikke kan kjenne igjen stemmene våre. Men likevel finner folk ut hvem vi er og hvem vi jobber for.

På spørsmål om hva han er redd for, er det ikke døden han frykter. Han frykter hva som kan skje med familien hans dersom han blir drept eller tatt til fange.

Tanken på at kone og barn kan bli etterlatt og tvinges til å bli muslimer er uutholde­ lig. Han ber hver dag om Guds beskyttelse.

For «Ahlem» vet hvor forsiktig han må være. For ikke lenge siden ble en kris­ ten venn av han skutt og drept. Ingen vet hvem angiveren var.

– Man må trå forsiktig over alt. På nett, på sin private datamaskin, på SMS, over telefon, i møte med medmennesker, kristne og ikke-kristne. Du vet aldri hvem som avslører deg.

SMÅFEIL Jeg legger fra meg blokken, tar frem mobi­ len min og spør om jeg kan ta opp resten av samtalen vår på lyd. Han spør om jeg lover å slette opptaket når jeg er ferdig med å skrive ferdig intervjuet, og jeg lover.

– Det går sikkert greit, men plutselig en dag går det ikke greit, svarer han. Du kan love meg å slette opptaket, men hva om du glemmer å gjøre det, du syncer det opp på nettet i Norge og noen får tak i det? Det er akkurat sånne småfeil som kan føre til at nettverket vårt blir avslørt. Jeg kan gjerne snakke videre med deg om du ikke tar opp lyd.

Jeg tar opp skriveblokken igjen og spør igjen hvordan han og familien holder ut. Å alltid måtte se seg bak skulderen og ikke kunne stole hundre prosent på noen.

– Vi må leve i et nært forhold til Gud gjennom bønn og Bibel. Er det noe som holder meg, kolleger og familien min oppe er det at mennesker i Norden og verden ber for oss. Det finnes mennesker i verden som vet om meg. Det er til stor oppmuntring.

DEN SAMME KAMPEN Blir du noen gang fristet til å gi opp?

– Jeg er sikker på at jeg har valgt rett når jeg har valgt Jesus, sier «Alem». Han siterer flere bibelvers og er klokkeklar på at ingen andre navn enn Jesus kan frelse, at en dag vil alle bøye kne og bekjenne at Jesus er herre, og det er sant hva Jesus sier; Han ER veien, sannheten og livet. «Alem» ville ikke vært veien, sannheten og livet foruten.

Jeg takker for samtalen og sier at jeg vil be for han og arbeidet han står i.

Svaret som kommer tilbake treffer meg i magen: – Takk. Vi ber for dere også.

Vi kjemper den samme kampen om vi bor i Norge eller i Afrika. Deres misjonsjobb er like viktig som vår, vi har bare forskjellige omstendigheter. Så Norge trenger våre bønner like mye som vi trenger deres. Vi skal be for dere. n

«Alem» bor og jobber for IBRA fra Afrika.

Han lever under konstant forfølgelse.

nr. 6 | 2015

magasinet

19

Mesteromsorg Det tok tre måneder i bønn på Kypros før Vivi Østrem fant ut hva Gud ville med henne i regionen. Bønnesvaret skulle vise seg å være det som lå henne nærmest på hjertet.

Hun trekker pusten dypt og noen tårer renner langs ved kinnet.

– Uff, nei nå griner jeg. Bønnesvaret var så konkret og tydelig.

BENEDICTE BJØRKMO

*Member care: Verktøy for å bistå misjonærer. Tilbud som sjelesorg, retreat, ferie, debriefing og oppfølging til mennesker som jobber i felt.

benedicte@ibra.no

H

ar du iphone?

– Hva er det, spør Vivi tilbake.

–En telefon?

–En smarttelefon? Ja det

har jeg!

– Men er det en iphone du har?

– Ja er det ikke det da, sier hun og viser en Nokia.

– Jeg vet ikke helt hva det er. Men smart er den. Og ny!

Vivi Østrem (58) kan ingenting om media. Men hun kan litt om mennesker.

TRE MÅNEDER BØNN For seks år siden kjente helsesøsteren Vivi Østrem (58) og ektemannen Arne Olav at de skulle flytte til Kypros for å jobbe på IBRAs kontor for Midtøsten, Nord-Afrika og Den arabiske halvøy. Arne Olav kunne sette i gang som leder første arbeidsdag på kontoret på Kypros,

Arne Olav og Vivi Østrem bodde på Kypros i fem år og ledet IBRA-kontoret for Nord-Afrika, Midtøsten og Den Arabiske Halvøy.

20

magasinet nr. 6 | 2015

men for Vivi var det ikke like enkelt. Hun visste at Gud hadde satt henne til å jobbe på Kypros, men hun ante ikke med hva.

– Jeg kan jo ikke noe om media, og hva i all verden gjør du når du er leder på et mediakontor og ikke kan noe om det?

Jo, da ber du til Gud, sier Vivi Østrem.

Hun sitter på kontoret på Sion Moi i en travel hverdag hvor hun og mannen nå jobber som pastorpar. Det er ett år siden de kom tilbake til Norge etter fem år som ledere på Kypros, og jobben er gitt videre til Lillemor og Arne Winerdal fra Sverige.

Vivi kjente seg helt nullstilt den første tiden i Midtøsten.

– Jeg brukte de første tre månedene på Kypros til å spørre Gud om hva jeg skulle gjøre. Men da jeg etter tre måneder på kontoret reiste til Malta på en konfe­ ranse, stod bønnesvaret i fysisk form i døråpningen på konferansen: de første jeg hilste på var et ektepar som jobbet med Member Care*, og siden har jeg hatt tett kontakt med disse.

Ikke lenge etter møtte jeg en kvinne som står i en sterk forbønnstjeneste i NordAfrika, og det ble tydelig hva jeg skulle jobbe med fra mediekontoret på Kypros: mennesker og bønn, sier Vivi.

MENNESKENE BAK MEDIA I årene som lå foran fikk Vivi Østrem jobbe tett med ekteparet som introdu­ serte henne for member care. Med en bakgrunn som helsesøster i 30 år falt det henne plutselig naturlig å kunne jobbe i en medieorganisasjon; hun fikk jobbe med menneskene bak produksjonene.

«Jeg kan jo ikke noe om media, og hva i all verden gjør du når du er leder på et mediakontor og ikke kan noe om det?»

– Min oppgave ble å jobbe tett med medarbeiderne våre ute i felt. Jeg var veldig stolt av å være IBRA-medarbeider da jeg tok med meg to lokale arabiske kvinner fra IBRAs nettverk på en kon­ feranse om traume-debrifing i Jordan.

Alle de andre på kurset var misjonærer fra Vesten. Det er det som er så flott med IBRA, legger hun til: vi tror at det er men­ neskene som selv har vokst opp i kulturen og kan språket som er de som er best utrustet til å gi evangeliet til sitt eget folk.

Men det har også sin pris. Kristne i sterkt mus­ limske land lever i et kon­ stant åndelig press og med enorme konsekvenser om deres familie og nærområde kjenner til deres tro. Å leve og arbeide med en slik over­ hengende fare i hverdagen, gjør at mange ikke tar seg tid til å gi seg selv litt fri.

– Min oppgave ble derfor å besøke IBRAs forskjel­ lige partnere i re­ gionen, se dem inn i øynene og spørre hvordan det

Vivi Østrems arbeid på IBRAs kontor på Kypros ble bønn og omsorg. Med bakgrunn som helsesøster, fikk hun bruke sin kompetanse og tid på medarbeidere ute i felt som trenger pusterom i en travel hverdag hvor de ofte også står i forfølgelse. I dag er Vivi Østrem og mannen hjemme i Norge som pastorpar på Sion Moi.

egentlig gikk med dem. Jeg spurte ikke om hvor mange programmer de hadde produsert eller om hvor mange lyttere de hadde på sin lokale radiostasjon. Jeg fikk heller gå på dypet med flere, og huket inn slitne mediemisjonærer til litt ferie.

24 TIMER TIL RÅDIGHET Vivi inviterte hjem medarbeidere fra Nord-Afrika, Midtøsten og den Arabiske halvøy til Kypros. Der fikk hun bruke job­ berfaringen som helsesøster til å kartlegge de enkeltes behov, og legge til rette for sjelesorgsamtaler, bønn, og mye hvile.

Forskjellen fra Norge var stor.

– I møte med våre lokale misjonærer har jeg lært mye om åndelig krigføring.

Våre medarbeidere lever under et enormt åndelig press, og i en kultur hvor man ikke snakker høyt om hvordan man har det, og hvordan man kan ta vare på seg selv.

For meg ble det viktig å kommunisere at uansett kultur har vi alle de samme rammene i livene våre; vi har 24 timer til rådighet, vi har alle et behov for regelmessig god søvn og mat. Det er ingen forskjell på dette om man bor i Norge eller Mauritania. Bibelen gir oss også gode

rammer for hvordan vi kan ta vare på oss selv, kroppen vår og de som er rundt oss, sier Vivi før hun understreker: men det viktigste vi kan formidle til mennesker som har behov for hvile, er Master Care, altså Mesterens omsorg. Det ypperste er når Jesus selv gir omsorg.

av. Livene våre må henge sammen om tjenesten for Gud skal vare, og vi må være i balanse med oss selv for å være effektive over lang tid i Guds rike. Derfor er jeg er opptatt av å oppmuntre folk til å ta alene­ tid, partid og familietid uten av de skal få dårlig samvittighet, sier Østrem.

HVILEREN JESUS

GOD TID

Vivi deler. For noen år siden da hun og Arne Olav leste i Johannes 11,54, sa de til hverandre: ”her står det at Jesus dro til Efraim, i området nær ødemarken. Der ble han en tid sammen med disiplene.” Mon tro hvor lenge han var der?” De fant en oversikt over kronologisk oppsett over Jesu tre tjenesteår, og fant ut at han skal ha vært i ro med disiplene i 2 måneder.

– Når jeg deler dette med slitne med­ arbeidere, ser de ofte overrasket på meg.

De har hele tiden tenkt at de ikke kan ta tid til seg selv, og det er skremmende. De har så høy arbeidsmoral og lever i en så hektisk hverdag at de ikke er klar over hvor slitne de er. Og når kroppen kol­ lapser under stresset, kan fordømmelsen komme. Men det at Jesus hvilte,- det er en trøst for en IBRA-medarbeider i Jemen, Libanon og Egypt; vi får lov til å slappe

I desember i fjor satte Vivi og Arne Olav seg på flyet tilbake til Norge. De hadde brukt de siste fem årene på kontoret på Kypros. Hjemme på gården Østrem i Lund, trengte Vivi selv pusterom.

– Misjonær eller ikke, hvile er noe alle trenger. Jeg var uheldig å brekke ankelen like etter at jeg kom hjem, men egent­ lig gjorde det ingenting, for da fikk jeg bruke tiden på sofaen sammen med Jesus.

Det var først i vår at jeg kom tilbake til hverdagsrytmen i Norge, og jeg liker at Gud er slik, sier Vivi: Gud har mye bedre tid enn oss. Han ønsker at vi skal vokse, og vekst tar tid. Vi må derfor respektere hverandres prosesser og tørre å gi oss selv pusterom. Jesus var ”bare” i tjeneste i 3 år og valgte å bruke 2 måneder i ro. Det er en lang retreat for en så travel mann. Det burde si noe om vårt eget tempo. n nr. 6 | 2015

magasinet

21

Våren 2015 ble det sendt tretten kristne TV-programmer på saudi-arabisk dialekt. På noen få dager hadde over 600 000 YouTube-brukere fra Saudi Arabia sett på programmene. Programlederen med røtter i Saudi-Arabia risikerer livet sitt når han offentlig står frem som kristen på TV. Her fra videoen som ble lagt ut på YouTube.

Utgjorde vi en forskjell?

Forfølgelsen av kristne i Midtøsten har tiltatt i 2015. Har IBRAs arbeid utgjort en forskjell i løpet av året?

J

eg besøkte nylig årsmøtet for Middle East Concern, som konstaterte at forfølgelsen av kristne i Midtøsten har tiltatt i 2015. Situasjonen er i dag verre for våre kristne brødre og søstre enn hva den har vært på lang tid. Og dette er ikke oppsiktsvekkende nytt for de som følger med nyhetene fra Midtøsten, hvor media nærmest hver dag rapporterer om vold og terror. Men det finnes også andre bilder fra denne regionen, som peker i en mer positiv retning. Som IBRA-venn har du kanskje fått med deg noen positive hendelser fra Den arabiske halvøy under året som er gått. Jeg vil bare minne om to av disse hendelsene: – Våren 2015 ble det sendt tretten kristne TV-programmer på saudi-arabisk dialekt. Vi fikk følge en kristen bror, som åpent viste ansiktet sitt på TV-skjermen.

De religiøse lederne for majoriteten i

22

magasinet nr. 6 | 2015

Saudi-Arabia fikk seg nok et sjokk da de så programmene på sitt ”eget” språk. Etter sendingene gikk disse lederne ut i mas­ semedia og advarte befolkningen mot å se på våre program. «Det er bare søppel, de forsøker å lure dere gjennom å fortelle om kristendom på vår dialekt...»

Effekten ble selvsagt motsatt, og mennesker i Saudi-Arabia så på kristne TV-programmer som kanskje aldri før. Vi kunne måle antall seere gjennom Youtube, og på bare noen dager hadde 600 000 mennesker i dette muslimske landet sett våre kristne TV-programmer!

– En annen positiv hendelse inntraff i slutten av April. En militær leder skulle som vanlig gå til sin arbeidsplass i en mi­ litær bunker. Men i en drøm fikk han det klart for seg at han skulle holde seg unna.

Kort tid etterpå ble bunkeren bombet og alle som befant seg i den drept.

Den militære lederen ble rystet av det som skjedde. Advarselen som han fikk gjennom drømmen koblet han med Jesus og kristendommen, tross at han var en overbevist muslim.

Mannen fikk ganske snart kontakt med våre medarbeidere og kom til personlig tro på Jesus. Fra IBRAs oppfølgingsmedarbei­ dere får han nå nesten daglig tilsendt bibel­ vers. Offisielt kan denne militære lederen ikke bekjenne sin tro, men det er ingen tvil om at han har blitt frelst!

Disse to hendelsene viser at Guds ord slår rot og påvirker mennesker i landet som på overflaten kalles «stengte og umu­ lige å nå». I virkeligheten finnes det ingen stengte land for Guds ord.

I julen vil vi nå lade batteriene for 2016 for å finne nye veier rett inn i men­ neskers hjerter!

Arne Winerdal IBRAs regionleder i Midtøsten, Nordafrika og den Arabiske halvøy

IT IS POSSIBLE Spennende konferanse for Midtøsten, Nord-Afrika og den Arabiske halvøyen i Antalya 8.–13. februar 2016

Bildet av Midtøsten blir ensidig svartmalt i Skandinaviske medier. Mens TV, radio og internett formidler nyheter om ISIS-terror og flyktninger som drukner i Middelhavet, blir også Guds rike synlig i regionen: Mennesker kommer til tro, samholdet blir sterkere og gleden over en ny livssituasjon med Guds fred og håp forandrer familier og lokalsamfunn.

IBRA ØNSKER Å DELE DE POSITIVE NYHETENE FRA MIDTØSTEN MED DEG 8.-13. FEBRUAR 2016.

DU ER VELKOMMEN til å delta på seks intensive dager (inkludert reisedager) i den populære badebyen Antalya, Tyrkia for å se på utfordringene og samtidig legge planer for praktiske innsatser i Midtøsten, Nord-Afrika og den Arabiske halvøyen.

Sammen vil vi gjøre det mulig å bringe de gode nyhetene om Jesus til menneskene som bor i denne delen av verden!

Avreise Gardermoen: 8. februar 2016. Tilbake på Gardermoen 13. februar 2016.

Reise og opphold på dobbeltrom (hotell med all inclusive) kr. 6.500,-. Dette kommer i tillegg: Enkeltrom kr. 300,- pr. døgn, Bakketransport t/r flyplass/hotell kr. 500,-, Konferanseavgift kr. 1.000 (Dekker kostnader for at medarbeidere fra Midtøsten og Nord-Afrika skal kunne komme til konferansen)

OBS! Begrensede plasser, vær tidlig ute for påmelding til: IBRA Media Norge, 413 34 947 post@ibra.no

– UNDER KONFERANSEN 8.-13.februar 2016 vil du bli med å påvirke hvordan IBRA med partnere kan nå inn i familier og samfunn i land som beregnes som «stengt» og «umulige å nå med evangeliet».

– Behovet for forandringer har aldri vært større. De meningsløse krigene i Syria, Jemen og Irak kan bare stoppes dersom mennesker begynner å snakke fortrolig med hverandre uten å ta til våpen. Vi har allerede sett hvordan prosjekter som handler om demokrati, likeverd og voksenopplæring har gjort store forskjeller i land som for eksempel Egypt.

Arne Winerdal region­ansvarlig

Arne Winerdal, IBRAs region­ ansvarlig for Midtøsten, Nord-Afrika og Arabia

nr. 6 | 2015

REISELEDER:

Jan Nestvold, Daglig leder i IBRA Media Norge

magasinet

23

Ny TV-serie for Midtøsten og Nord-Afrika ferdig:

– Motløsheten viste at jeg var på rett vei Ut ifra navnet å dømme, skulle man tro at Moodys (39) humør har vært svært turbulent i løpet av de siste 4-5 årene. Og litt turbulent har det vært. For det har tross alt tatt 4-5 år å produsere en moderne TV-serie som skal inspirere til nye menigheter over hele araberverdenen.

BENEDICTE BJØRKMO benedicte@ibra.no

E

gypt: Han rister oppgitt på hodet. Det har vært vanskeligere enn han noen gang kunne ha forestilt seg. Han har nesten mistet tellingen på problemene som har hopet seg opp etter at han sa seg villig til å være manusforfatter for IBRAs nye TV-serie «Daylight».

– Det er første gang jeg opplever alle mulige problemer under en produksjon, sier Moody. Han ønsker ikke å være nega­ tiv, for Daylight har tross alt blitt klar til kringkasting. Men veien dit har vært lang.

TROSREISE Daylight er IBRAs første store satsing på Discovery Bible Study*-konseptet over TV. Det moderne arabiske TV-dramaet hand­ ler om en manusforfatter. Et produksjons­ selskap ber han skrive et drama om Dis­ covery Bible Study-konseptet. Men den talentfulle manusforfatteren mislykkes med oppdraget helt til han innser at han selv må «leve Bibelen» før han kan klare å skrive et stykke om det. Sammen med sine kolleger starter han på en trosreise for å finne ut hvem Jesus er. Etter hvert som de hører og leser Bibelhistoriene, og praktiserer Bibelens prinsipper, skjer det ting i livene deres.

I januar blir Daylights første episode sendt på TV-kanalen SAT-7, og de første episodene for sosiale medier ligger al­ lerede ute. Og målet med serien? Å se tusenvis av menigheter dannes i Nord-Afrika.

Bak det hele står manusforfatteren Moody. Han er leder i IBRAs partnerorgani­ sasjon Heaven Way Team i Alexandria, som har en rekke populære TV-programmer bak

24

magasinet nr. 6 | 2015

*DISCOVERY BIBLE STUDY, DBS: ■■ Over hele verden samles tusenvis av mennesker, troende og ikketroende til DBS-grupper i private hjem hvor man le­ ser i Bibelen og diskuterer det man leser.

Det sentrale i DBS-gruppen er at de ulike temaene ikke blir presentert som en tale eller en undervisning, men Bibeltekstene blir lagt frem til diskusjon. Under sam­ lingen skal hele gruppen delta i en åpen dialog hvor man leser, stiller spørsmål og oppfordres til å gjøre det Bibelen sier. På den måten oppdager mange mennesker hva Guds ord sier. På verdensbasis har mange hundre tusen blitt frelst som følge av å delta i en DBS-gruppe.

■■ IBRA dramatiserer DBS-grupper i radio­ programmer og for TV. Daylight er den første moderne TV-produksjonen basert på konseptet.

seg, blant annet Fruit Salad og Storyteller.

En relativt lettet Moody sier seg fornøyd med resultatet av den nye serien, og er glad for å legge produksjonen bak seg:

MOTSTAND – Manusarbeidet var en sann kamp, og det tok to år å ferdigstille bare det, sier han.

Da jeg for første gang fikk høre om DBS, var det akkurat som om noe eksploderte i meg, og jeg måtte lære mer om det. IBRA har sendt meg på DBS-kurs, og da jeg fikk forespørselen om å lage et moderne TV-drama som skal inspirere mennesker til å utforske Bibelen i sann DBS-stil, var jeg derfor ikke i tvil om at det var det jeg skulle gjøre. Og med tanke på all motstan­ den vi har fått, har det vært tydelig for meg at målet med TV-serien; å se mennes­ ker utforske Bibelen og starte husgrupper, virkelig er viktig.

Moody i spissen under innspillingen av Daylight i fjor. Nå

Hvilken motstand har du møtt?

– Rett og slett åndelig krig, og en enorm motgang på å få gjennomført prosjektet. Helt ærlig vet jeg ikke hvor­ dan jeg har greid å fullføre TV-serien, men det må jo bety at det er Gud. En dag kunne kameramannen komme på settet med brukket arm, den neste dagen falt skuespillere ned fra høyder og plutselig måtte medarbeidere reise til Brasil på kort varsel. Når motløsheten snek seg inn vis­

er serien ferdig, og klar for å inspirere mennesker i Midtøsten og Nord-Afrika til å selv utforske Bibelens sannheter.

ste jeg at prosjektet var på rett vei, det var på en måte et spark i baken. Når jeg følte at det var vanskelig, visste jeg at dette var viktig. Det er klart at fienden ikke ønsker at TV-programmet skal inspirere tusenvis av arabere til å lese Guds Ord, sier Moody.

KLARE OPPFØLGINGS­ MEDARBEIDERE Med en sendeflate på internett og TV vil Daylight bli tilgjengelig over hele verden, og

kringkastet over hele Midtøsten og NordAfrika. Daylight har skuespillere som snak­ ker arabisk med dialekter fra både Egypt, Libanon og Jordan, slik at det oppleves som relevant for målgruppen. Og oppfølgings­ medarbeiderne er klare til innsats.

– Vi har et oppfølgingsteam klart som vil ta imot henvendelser fra publikum over internett og telefon og eventuelt møte folk personlig. Vi håper at mennesker som ser serien blir berørt, nyskjerrig og

får et møte med Jesus, og at vi får coache mennesker til å enkelt kunne starte egne DBS-grupper. Det er virkelig spennende å se om en slik type dramaserie vil inspirere til menigheter over hele regionen vår, sier Moody før han legger til: – Daylight er en enorm satsing. Kva­ litetsmessig sidestilles den med sekulære produksjoner i Egypt, og vi tror at vi får være med på noe stort for Midtøsten og Nord-Afrika. n nr. 6 | 2015

magasinet

25

Den russiske stemmen Julen 1959. IBRAs første og eneste radiostasjon i Tanger blir nedlagt, og mismotet sprer seg: Skal dette være slutten på radiomisjonen som man har hørt så store lovord om?

Kvelden det siste radioprogrammet bli sendt fra Tanger, lytter amerikanskrussiske Earl Poysti til programmet.

Han skal vise seg å bli en nøkkel for IBRAs videre radioarbeid, inn mot den stengte Sovjetunionen.

BENEDICTE BJØRKMO benedicte@ibra.no

STARTEN 29. juli 1955 ble IBRA Radios første pro­ gram sendt fra Tanger i Nord-Afrika. Her var det et friområde for internasjonale radiostasjoner, og IBRA kunne på lovlig vis kringkaste programmer til Europa uten å bryte radiomonopolet i blant annet Norge og Sverige.

Fra studio i den kraftige senderen i Tanger kunne man høre initiativtageren Lewi Pethrus stemme tydelig på kortbøl­ gen: «Fra denne nye plattform for kristen misjon, som vi i dag innvier, vil jeg hilse dere alle med Guds fred!».

IBRAs radiosendinger ble raskt popu­ lære. Av 2000 kortbølgesendere, var den såkalte ”pinseradioen” på 15.plass.

#EN EPOKE OVER Men etter 4,5 år på luften var en epoke over. For i 1956 ble Tanger som tidli­ gere hadde vært et frihandelsområde, nasjonalisert og innlemmet i Marokko, og i 1959 ble utenlandske virksomheter nasjonalisert. IBRA måtte forlate byen.

Totalt hadde det blitt produsert 10 000 sendetimer med evangeliske programmer på opptil 23 ulike språk, og radiostasjonen hadde mottatt over 120 000 brev. Tirsdag 22.desember 1959 avsluttet Lewi Pethrus sendingen før den siste sangen «Løftene kan ikke svikte» gikk over luften: «Kanskje du har hørt frelsesbudska­ pet før gjennom IBRA. Nå er det siste gangen du hører innbydelsen herifra. Det kommer en dag da evangeliets sendere sender ut et siste budskap til deg. Det kommer også en dag da evangeliets bu­

26

magasinet nr. 6 | 2015

skap lyder for siste gang til alle men­ nesker. (…) Men selv om døren til IBRA Radios sendinger fra Tanger stilner, så betyr ikke det at døren til radiomisjonens virksomhet stenges.»

Og akkurat denne kvelden har den russiske radiomisjonæren Earl Poisty beskrevet i en artikkel fra 1985: En kald desemberkveld i 1959 satt jeg sammen med familien min dypt inne i Odenwald-skogen i Tyskland ved kortbølgemottakeren Hallucrafter. Vi lyttet til den russiske sendingen fra IBRA i Tanger. Lyden kom klart og tydelig gjennom radioapparatet. Mens jeg satt og lyttet tenkte jeg på de mange russerne verden over som også lyttet til programmet.

«Å lytte til kort­ bølge­radio er en av de mest populære fritidsaktivitetene i Sovjet» Etter en halvtime var den russiske sendingen over, og et svensk program kom på banen. Da programlederen begynte å snakke, kjente jeg straks igjen stemmen; det måtte være pastoren Lewi Pethrus som hadde startet IBRA. Men til min store forskrekkelse hørte jeg ham si at dette var det siste programmet som ville bli sendt fra stasjonen. IBRA var blitt nødt til å legge ned radioarbeidet i Tanger.

Da de siste akkordene i avslutnings­ sangen ”løftene kan ikke svikte” ble spilt, og IBRAs radiokanal stilnet, viste Gud meg et bilde. Han viste meg en torne­

Initiativtakeren Lewi Pethrus under sending fra IBRAs første radiokanal, kalt IBRA Radio.

krone som snakket om døden og slutten.

Men dypt i hjertet mitt visste jeg at en oppstandelse må følge en korsfestelse. Så dette var ikke slutten! Det skulle komme en oppstandelse for radioarbeidet!

MANGE ÅPNE DØRER I 1960-årene kom lokale misjonærer på banen og tilbydde seg å produsere radio­ programmer for sine folkeslag på ulike språk. Misjonærer startet radiosendinger i Sør-Amerika, Afrika og Asia. Det som av flere hadde blitt oppfattet som en stengt dør da kapittelet i Tanger ble avsluttet, hadde ført til mange åpne dører for evan­ geliet over hele verden.

Earl Poisty som i flere år hadde drevet med radiomisjon gjennom Russian Chris­ tian Radio, fikk i 1970-årene kontakt med IBRA. Da hadde IBRA fått en kontrakt med Radio Trans Europa som lå i Portugal, og sendingene mot Europa kom igjen på lufta.

Sovjetunionen kunne høre evangeliet.

Videre i artikkelen fra 1985 skriver Poisty: Det gikk ti år etter at jeg hadde sett synet om tornekronen, og det begynte å se håpløst ut. Men jeg kan aldri glemme den morgenen da jeg fikk et brev i en grønn konvolutt. Det var en innbydelse fra Sverre Larsson i Stockholm. Han spurte om jeg var villig til å diskutere mulighetene for å sende radioprogrammer til Sovjet fra en ny stasjon i Portugal. Det var starten på en satsing som gjorde det mulig for millioner av russere å høre budskapet om Jesus.

OVER JERNTEPPET IBRA fikk ikke bare Europa som misjons­ felt, men også Sovjet med Earl Poysti i spissen. Radiobølgene gikk over jerntep­ pet.

60 ÅR 1955–2015

Earl Poisty hadde daglig kontakt med sine landsmenn i Sovjetunionen via mikrofonen.

Ulike omstendigheter i Russland har banet vei for radiomisjonen. Kortbølgesendinger i Sverige og andre veststater er snarere unntaket enn regelen. I Sovjetunionen er forholdet det motsatte. For å nå landets 273 millioner mennesker i et område som strekker seg over 11 tidssoner, må regjeringen bruke kortbølge. Ingen andre medier kan dekke et så vidstrakt område.

Kortbølgemottakeren er også vanlig i hvert russiske hjem. Det finnes en kortbølgemottaker på mindre enn hver femte person i Sovjetunionen.

Dette innebærer en åpen dør for evangeliet. Det er bare å benytte seg av muligheten. Og det er akkurat hva IBRA har gjort. Å lytte til kortbølgeradio er en av de mest populære fritidsaktivitetene i Sovjet.

Det er nokså forståelig når man vet at folket her tvinges til å isolere seg fra ytterverdenen.

Og når det gjelder de kristne, er de enda mer isolert: de blir utfryst i sitt eget land.

Radioen er for både ikketroende og kristne en forbindelse med verden utenfor.

En russisktalende turist fra vestverdenen stoppet folk på gaten i Leningrad og spurte forbipasserende om de kjente til IBRAs radiosendinger. Til hans store forundring svarte folk at de lyttet fast. En ungdomsleder ble sluppet fri fra fengsel, og han fortalte IBRA-medarbeidere: Jeg må fortelle dere at folk lytter til radiosendingene deres over alt, de lytter på sykehus, i fengsler, og på buss- og togstasjoner.

I en periode lyttet over 49 millioner fra de ulike republikkene til radiosendin­ gene, og bare i Sovjet var det rundt 20 millioner. 40 000 radiomenigheter møttes regelmessig for å høre på sendingene IBRA sendte til Sovjet. Da jernteppet falt, reiste Earl Poysti til Russland. Han forteller at han ble møtt av folkemasser som ville se radiopastoren de opplevde som sin egen.

Han fikk bekreftet at radioen hadde vært redskap til vekkelse mange steder i Sov­ jetunionen. n Utdrag fra Earl Poystis artikkel er hentet fra jubileumsboken: IBRA Radio 30 år, utgitt 1985 nr. 6 | 2015

magasinet

27

EARL POISTY, 1920-2010: ■■ Russisk mor, svensk far ■■ Pastor og aktiv skribent ■■ Startet Russian Christian Radio ■■ Radiopersonlighet i 50 år ■■ IBRA-programleder for russere ■■ Holdt rundt 1300 radioprekener ■■ Aktiv skribent

«Dag etter dag, år etter år, holdt Earl Poysti taler fra studioet. I begynnelsen visste han ikke om det var noen som lyttet, da det var forbudt å lytte til kristne utenlandske programmer. Men navnet hans ble etter hvert så kjent i Sovjetunionen at etternavnet Poysti ble synonymt med kristen radioforkynnelse. Mennesker satt bak lukkede dører og gardiner og lyttet i all hemmelighet. Da den russiske perestrojkaen kom (omstrukturering av Sovjetunionens økonomi) og landet ble litt mer åpent, begynte også lytterbrevene å komme. På 1980-tallet kom det opp til tusen lytterbrev om dagen.» Utdrag fra artikkel om Earl Poystis radiomisjonsarbeid. Kilde: dagen.se

Tilbakeblikk på IBRAs arb MILLIONER AV LYTTERE

RUSSISK FARMOR

I en periode lyttet over 49 millioner fra de ulike republikkene til radiosendingene, og bare i Sovjet var det rundt 20 millioner. 40 000 radiomenigheter møttes regelmessig for å høre på sendingene IBRA sendte til Sovjet.

– Jeg hadde en sterk opplevelse i Russland like etter jernteppets fall. Der fikk jeg tale for 12000 mennesker som hadde sam­ let seg på et torg og på hustakene. Noen hadde kommet helt fra Sibir bare for å se en representant fra IBRAs radiosendinger som de hadde lyttet til under den vanske­ lige Sovjettiden, en tid preget av forfølgelse og fengsel. Det var 2000 mennesker som ønsket å bli frelst under møtet, og vi bad for dem i mange timer, det var helt fantastisk.

Dagen etter møtet på torget, ble jeg

BØNNETJENESTEN

IBRA Radios sendeskjema høsten 1955.

Programmene ble sendt fra Tanger i Nord-Afrika, da det var radiomonopol i blant annet Norge og Sverige.

28

magasinet nr. 6 | 2015

Earl Poysti besøkte ofte Norden for å inspirere til IBRAs arbeid. Hans visjonære lederprofil og usvikelige tro på budskapet satte Sovjet på misjonskartet. Det førte til at Hans Myrvold, forretningsmann og relativt ny kristen, ble grepet av arbeidet i Sovjet. Han fikk kallet til å starte bøn­ netjenesten for Sovjet. Menigheter over hele Norden fikk utdelt sitt bønneområde.

Gjennom forbønn, smugling av Bibler og radioprogrammer vokste den kristne me­ nigheten i et lukket land. IBRA adminis­ trerte «Bønnetjenesten» i flere år.

«Noen hadde kommet helt fra Sibir bare for å se en representant fra IBRA»

60 ÅR 1955–2015

En del av IBRAs sendestasjon i Tanger.

eid i Sovjet bedt på frokost til en russisk familie hvor farmoren i huset begynte å kna og kysse hendene mine og sa: «Dere vet ikke hva dere har betydd for slekten min og for hele landet mitt!» Deretter viste hun meg et skap som var isolert med tepper og fortalte at radioen hadde stått der. «Her har vi byt­ tet på å sitte for å lytte til IBRAs radiosen­ dinger. Å lytte til de kristne radiosendin­ gene var ulovlig, men programmene ga oss liv og håp».

Ved et annet tilfelle holdt jeg et møte hvor jeg innledet talen med: «Jeg har en hilsen fra IBRAs russiske produsent Earl Poysti…» og til min store forundring falt samtlige 500 personer ned på kne. Jeg fikk det forklart at Poystis radioprogrammer hadde vært deres store håp og trøst under Sovjettiden. Og nå hadde det kommet en person til menigheten deres som hadde en personlig hilsen fra han. Earl Poysti var

en sann radioapostel, og en åndelig far for hundretusentalls av russere.

– Larseric Janson, leder for IBRA Sverige 1973-1989

VUNNET OVER RADIO – Predikanter som besøkte Sovjet fikk mange vitnesbyrd om store resultater av radioarbeidet. Ofte stod storparten av en frammøtt forsamling opp i benken når det ble spurt om noen hadde blitt vunnet gjen­ nom IBRA Radio.

– Svensk IBRA-medarbeider

KGB-ARRESTASJONER PÅ HUSGRUPPER Paul Demetrus var en av de første radiome­ darbeiderne i IBRA. Han spilte inn russiske programmer i studio i USA og sendte dem til Portugal der de ble kringkastet videre.

På grunn av streng sensur kom det svært få

lytterbrev, og svarene som ble sendt tilbake ble stanset av myndighetene. Etter glasnost (Gorbatsjovs reformpolitikk og liberalisering) og perestrojka (omstrukturering av Sovjetu­ nionens økonomi) har en fått vite hvordan forholdene var. Det vokste fram mange hus­ grupper, og IBRAs programmer var «predikan­ ten» i gruppene. De som lyttet trofast begynte å praktisere det de hørte. Resultatet var at de opplevde under og tegn. Mennesker ble frelst og helbredet, og ryktene om det som skjedde, spredte seg. KGB-agenter kom for å under­ søke, og grupper av de forsamlede fikk store bøter og ledere ble arrestert og straffet.

«Dere vet ikke hva dere har betydd for slekten min og for hele landet mitt!» nr. 6 | 2015

magasinet

29

Aleksander fra Ukraina ble frelst i militæret etter å ha lyttet til Earl Poystis programmer i mange år. I dag er han pastor og har tette bånd til Norge. Les hans historie:

Stemmen med evangeliet

D

a jeg var liten var familien min veldig fattig. Med seks barn i huset hadde vi ikke så mye, men vi hadde faktisk en radio. Hver kveld kom bestefar hjem til oss for å høre på radiosendingene til IBRA. Jeg husker at ble lett rørt og gråt da han hørte Earl Poysti dele evangeliet.

Selv hørte jeg bare den karakteristiske radiostemmen, men ikke det som ble sagt. Etter hvert ble Earl Poystis stemme så vanlig i huset vårt at han ble som et familiemedlem. Da jeg som 18-åring måtte inn i militæret, forlot jeg både familien og radioapparatet. Men stemmen kom jeg meg ikke unna.

Da jeg i 1976 ankom militæret i Ar­ khangelsk fikk jeg en ekstrem døgnrytme hvor jeg måtte starte dagen klokken 06 med tolv timers skogsarbeid før jeg på kvelden ble terrorisert av eldre, muslimske soldater til å vaske gulv til kl 02 på natten.

Grunnen til dette var at jeg ble straffet for å ha kristne foreldre, selv om jeg personlig ikke var troende. Den lille maten vi fikk i leiren var også elendig, og jeg ble sterkt underernært. Etter hvert var jeg ikke bare fysisk, men også psykisk sliten, og alt jeg ønsket var å reise hjem.

En dag gikk det rykter om en medsol­ dat som hadde blitt sendt hjem og stemplet som invalid fordi han hadde mistet et finger. Tanken på å kunne slippe unna den harde hverdagen i militæret ble mer fris­ tende for hver dag som gikk, og jeg lekte med tanken å kutte av meg en finger.

En dag bestemte jeg meg for å gjen­ nomføre det. Jeg hentet en øks og forbe­ redte meg på smerten, endelig skulle jeg få reise hjem. Men like før jeg løftet økse­ skaftet kom det en medsoldat forbi, og jeg måtte kaste fra meg øksen for å skjule hva jeg egentlig hadde tenkt.

30

magasinet nr. 6 | 2015

Faksimile fra intervju med Aleksander Forkun i IBRAMagasinet nr 3 2014.

Dagene gikk. En søndag hvor jeg faktisk hadde fri, satt jeg ute på kasernen og spilte trekkspill. Da så jeg opp mot him­ melen og sa: Dersom du lever Gud, ser du situasjonen min og vil hjelpe meg.

I samme stund som jeg sa denne bønnen, gikk konen til militærkomman­ døren forbi. Hun var sjef i en klubb og var på utkikk etter musikalske soldater som kunne underholde klubben på kveldstid.

Hun tilbød meg en spillejobb i klubben, og ønsket å gi meg bedre tid til å øve på instrumenter. Jeg ble derfor omplassert til å varme offiserhusene, og fikk stå ved en varm fyrkjele istedenfor å jobbe ute i den bitende kulden.

Jobben ved fyrkjelene var bedre og varmere enn lange dager ute i de russiske skogene. Samtidig med den nye jobben hadde jeg fått en gammel radio av en medsoldat. Selv om radioen bare besto av innmaten og glødelamper, holdt den godt til musikkunderholdning mens arbeidsti­ mene gikk. En dag mens jeg prøvde å søke inn en ny radiofrekvens for litt underhold­ ningsmusikk, stoppet jeg opp: stemmen!

Ut av den slitte radioen kjente jeg igjen stemmen til Earl Poysti fra IBRA Radio som jeg hadde vokst opp med, røsten som praktisk talt hadde blitt et familiemedlem og som hadde fulgt meg gjennom hele opp­ veksten hjemme. Jeg så for meg bestefar som satt ved radioapparatet, og nå som soldat sto jeg ved fyrkjelen i Arkhangelsk og strigråt. For første gang siden jeg kom i militæret følte jeg meg endelig hjemme.

Der og da bestemte jeg meg for å begynne å lytte til IBRAs radioprogrammer, tårene til bestefar ved radioapparatet måtte ha vært for en grunn.

Hver dag mens jeg sto ved fyrkjelene satte jeg forsiktig på IBRA Radio og prøvde å høre hva Earl Poysti snakket om. Å lytte

til en kristen radiokanal i en kommunistisk militærleir var ikke til å spøke med. Jo mer jeg hørte på det som ble sagt, jo mer skjønte jeg at det var ikke flaks at jeg hadde fått en bedre arbeidssituasjon i militæret, det var Gud som hadde svart bønnen min.

En dag responderte jeg på frelsesinn­ bydelsen og fikk Jesus som Herre i livet mitt.

Pastoren og programlederen Earl Poysti på IBRA radio ble den første menig­ heten min. Jeg opplevde å bli matet med Guds ord hver dag jeg sto i fyrkjelleren og lyttet til evangeliet i skjul. Da jeg etter to års militærtjeneste ble permittert i 1978, fant jeg en menighet hvor jeg også møtte hun som skulle vise seg å bli konen min på første gudstjeneste. Jeg oppdaget tidlig at jeg hadde fått et kall som evangelist, og jeg fortsatte de følgende årene å lytte til IBRAs radiosendinger.

I 1983 var jeg på en konferanse i Rov­ no, og plutselig fikk jeg høre Earl Poystis stemme ikke bare over radioen, men rett foran meg. Stemmen som hadde fulgt meg fra barndommen med bestefaren og opp gjennom militæret og det nye livet med Gud, sto plutselig like ved siden av meg.

Under møtet med Poysti fikk jeg fortelle vitnesbyrdet mitt om hvordan hans engasjement for evangeliet har forandret livet mitt for evig. Jeg er så takknemlig for hva Gud har gjort for livet mitt og omsten­ dighetene rundt meg.

Aleksander Forkun, Ukraina Utdrag fra intervju med Aleksander Forkun i IBRA-Magasinet nr 3 2014. Aleksander er i dag pastor i en menighet i Ukraina, og har sterke bånd til Norge gjennom Fræna Pinsemenighet, Fræna Kommune og nødhjelpsorganisasjonen Ukrainahjelpen.

60 ÅR 1955–2015

Frelst etter å ha lyttet til IBRAs sendinger mot Sovjet LYTTET TILFELDIG

Aleksander Forkun ble frelst som følge av å lytte til IBRAs radiosendinger mot Sovjet.

I dag er han pastor i Ukraina, og har sterke bånd til Norge.

-Jeg ble født i en fattig familie. Faren min var alkoholiker, og tidlig ble jeg satt i et statlig fosterhjem. Oppveksten min ble alt annet enn normalt. I ungdomsårene kom jeg inn i feil miljø, og ble selv en alkoholi­ ker og kriminell. Hver gang jeg kjente på byrden av å måtte leve dette livet, kom jeg alltid frem til konklusjonen: om jeg har blitt skapt av noen til å få leve et liv, så må jeg nok fortsette å leve.

Som kriminell kom jeg naturlig nok i fengsel. En gang jeg nettopp hadde sonet ferdig en dom, reiste jeg hjem og satte på radioen. Jeg søkte etter de ulike stasjo­ nene, uten å vite hva jeg egentlig ville høre på. Plutselig fikk jeg høre en vakker me­ lodi og sang på en kanal. Når sangen var ferdig, kom det en stemme som fortalte om en Gud som var tålmodig og rik på barmhjertighet. Mens jeg lyttet til dette, var det akkurat som om en gnist ble tent i meg. Om Gud virkelig er så god, da kan han tilgi meg, tenkte jeg.

Farmor hadde fortalt meg om Gud da jeg var en liten gutt, men jeg oppfattet det hele som en død religion. Tiden i fengsel hadde heller ikke hjulpet meg fra å slutte å stjele. Det var kun ved å lytte til Guds Ord over radiobølgene at jeg fikk en ny retning i livet. Nå har jeg startet å lese i Bibelen, og endelig har jeg håp for livet mitt.

Mann (40), Russland

MENINGEN MED LIVET -Jeg har søkt hele livet. Jeg har studert filosofi og vært jevnlig på biblioteket hvor jeg har lest de gamle filosofenes tekster og lett etter meningen med livet. Det var først den dagen jeg skrudde på radioen og hørte IBRAs sendinger at jeg fant det jeg lette etter. Nå har jeg hørt evangeliet om Jesus, og jeg kjenner meg hel.

Mann fra det Sovjetiske Armenia nr. 6 | 2015

magasinet

31

Juleaksjonen

2015

Støtten til IBRAs Juleaksjon 2015 går til opp­ følgingsarbeidet i Bangladesh. For 10 år siden startet IBRA kortbølgesendinger til en fattig region i Bangladesh hvor det bor over 40 millioner muslimer i alderen 25-40 år. Siden de første radioprogrammene gikk over lufta, har lyttere kontaktet stasjonen med spørsmål om Jesus. Oppfølgingsarbeiderne drar aktivt på hjemmebesøk og deler ut CDer, DVDer og Mp3er med undervisning da de fleste i

32

magasinet nr. 6 | 2015

området er analfabeter. Til nå har flere enn 100 personer blitt døpt, og flere smågrupper har startet. IBRA er også engasjert i internett­ radio mot området Dhaka hvor det bor mange studenter. Radioarbeiderne sitter ikke bare bak mikrofonen; de arrangerer også aktivi­ teter som gjør at de møter og blir kjent med publikum. Her blir det rom for dype samtaler, og ungdommene utfordres til å lese i Bibelen og bli kjent med Jesus.

!

Vil du også være med å støtte oppfølgingsarbeidet i Bangladesh? Bruk vedlagt giro!

Vi vil takke følgende menigheter for å støtte oss i arbeidet om å disippel­ gjøre menneskene i Bangladesh Agapekirka Alvdal Pinsemenighet Betania Fauske Betania Knarvik Betania Mosterhamn Betania Øyfjell Betania Berger Betania Bjerke Cafe Håpets Havn Betania Borhaug Betania Eidskog Betania Klavestadhaugen Betania Kongsberg Betania Larvik Betania Mjøndalen Betania Stathelle Betel Brønnøysund Betel Haram Betel Lofoten Betel Nærsnes Betel Pinsemenighet Nittedal Betel Sletta Betel Tana Betel Trondheim Betel Åmotsdal Betel Dal Betel Fluberg Betel Gjerstad Betel Heidal Betel Hjartdal Betel Nærbø Betel Seljord Betel Skogbygda Betel Tofte Pinsekirken Betel Enebakk Betesda Tverrelvdalen Betesda Heddal Bjerka Pinsemenighet Bykirka Bodø Bø Pinsemenighet Eben Eser Fammestad Eben Eser Kautokeino Evangeliehuset Porsgrunn Evangeliekirken Bergen Evangeliekirken Sion Verdal Evangeliesalen Berøa Evangelikirken Filadelfia Grua Familiekirken Sandnes

Filadelfa Askim Filadelfia Biri Pinsekirken filadelfia Grimstad Filadelfia Hammerfest Filadelfia Kr.sand Filadelfia Lena Filadelfia Lillesand Filadelfia Manger Filadelfia Stadlandet Filadelfia Stryn Pinsemenigheten Filadelfia Tonstad Filadelfia Ulsteinvik Filadelfia Vadsø Filadelfia Vennesla Filadelfia Alta Filadelfiamenigheten Hamar Filadelfia Mysen Filadelfia Rælingen Filadelfiakirken Holmestrand Filadelfiakirken Sarpsborg Filadelfiamenigheten Balsfjord Filadelfiamenigheten Bodø Filadelfiamenigheten Trysil Filadelfiamenigheten Tvedestrand Fræna Pinsemenighet Frøya og Hitra Pinsemenighet Førde Pinsemenighet Gavelstad Gjestegård Hedmark Misjonsenter Hof Pinsemenighet Hol og Ål Pinsemenighet Hurum Pinsemenighet Klippen Aukra Klippen Lofoten Klippen Bremnes Klippen Sandnes Kløfta Pinsemenighet Lillehammer Pinsemenighet Lillestrøm Pinsemenighet Pinsekirka Filadelfia Ålesund Pinsekirka Flekkefjord Pinsekirka Saron Vatne Pinsekirka Sion Ellingsøy Pinsekirken Betania Notodden Pinsekirken Betel Mosjøen Pinsekirken Betel Nøtterøy Pinsekirken Elverum

Pinsekirken Filadelfia Kongsvinger Pinsekirken Kolbotn Pinsekirken Nesodden Pinsekirken Salem Sortland Pinsekirken Salen Ski Pinsekirken Stokmarknes Pinsekirken Tabernaklet Bergen Pinsekyrkja i Volda Pinsekyrkja Sion Sandane Pinsemenigheten Sion Trondheim Pinsemenigheten Sion Øygarden Pinsemenigheten Stord/Fitjar Pinsen Åkrehamn Porsanger Pinsemenighet Reipå Pinsemenighet Rukkedalen og Nes Pinsemenighet Røros og omegn Pinsemenighet Salem Sauda Salem Haugsbygd Salem Jaren Salem Sandefjord Salemkirken Lørenskog Salen Flekkefjord Salen Ullerøy Saron Groruddalen Pinsemenighet Saron Hokksund Sentrumkirken Strømmen Sion Blomsterdalen Sion Moi Sion Molde Sion Neslandsvatn Sion Neverdal Sion Pinsemenighet Åmli Sion Sellebakk Sion Værøy Sion Ingedal Smyrna Narvik Tabernaklet Haugesund Tønsberg Pinsekirke Vallset Pinsemenighet Vestby pinsemenighet Vikna Pinsemenighet Værøy Pinsekirke Zion Bryne Zion Konsmo Åsnes Pinsemenighet nr. 6 | 2015

magasinet

33

Misjonsbefalingen har gjennom hele menighetens tid vært den store drivkraften i misjonsarbeidet rundt omkring i verden. IBRA har de siste 10 til

Guds frelsesplan I en tid med store forandringer er det godt å vite at Gud har kontroll. Han har en plan. Hans plan strekker seg fra evighet til evighet, derfor kan vi til alle tider hvile i hans hender. Og vi er kalt til å tjene og å vinne verden for himmelen.

Det er hevet over enhver tvil at Gud har kalt oss til å «gjøre alle folkeslag til disipler» (Matt. 28,19). Eller som Amplified-oversettelsen sier det: «Gjør disipler i alle nasjoner». Markus benytter et annet utrykk som heller ikke kan misforstås: «…og forkynn evangeliet for all skapningen!» (Mark.

16,15) Lukas skriver tydelig om dette både i sitt evangelium og i Apostle­ nes Gjerninger: «Og i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jeru­ salem av.» (Luk. 24,47) I Apostlenes Gjerninger 1,8 benytter han utrykket «like til jordens sende.»

«Gud har ikke gått over til noen reserveplan» PLAN For noen dager siden hadde jeg gleden av å høre en tale om Guds frelsesplan som var veldig klargjørende. Pastoren fra en nabomenighet understreket at Gud ikke tok noe på sparket, men at han hadde en plan fra evighet av. Gud hadde i sin nåde og godhet bestemt dette på forhånd! (Ef. 1,4-5 og Rom. 8,29 – 30, dette underbygges også av andre Bibeltekster). Tenk at vi i våre dager – i nådens tid – får være en del

34

magasinet nr. 6 | 2015

av oppfyllelsen av Guds plan. Dette gjelder alle mennesker i hele verden.

PROFETISK I det profetiske perspektivet er vi nå i menighetens tid. Gud forbereder en brud for sin Sønn, vår frelser og ektemann Jesus Kristus. Dette er en innhøstning spesielt blant hedninge­ folkene. For når hedningenes tid er til ende forteller profetordet om det som videre skal skje. (Amos 9,11-12) Dette setter Jakob i en klar sammenheng med frelseshistorien og den plan som Gud har. I Apostlenes gjerninger 15,16 siterer han profetordet under det store apostelmøte i Jerusalem og innleder med et «deretter»!

ISRAEL Jesus kommer tilbake. Han vil komme synlig ned på Oljeberget som konge og frelser for sitt folk Israel.

Dette vil skje etter at bruden eller menigheten – som består av frelste mennesker fra hele verden – har opplevd bortrykkelsen og bryllupet i himmelen. Da vil Israel som folk og nasjon bli frelst på én dag. Davids falne hytte (Apg 15,16) vil bli bygd opp igjen, ikke bare til tidligere tiders storhet, men til det Guds fullkomne plan i utgangspunktet var for Israels land og folk. Gud har ikke gått over til noen reserveplan. Han hadde en fullkommen plan allerede før verdens

15 årene hatt som sitt fremste mål å forkynne evangeliet blant folkeslagene som ennå ikke har hørt. Styreleder i IBRA, Ole Arvid Kolbjørnsrud

vil forsøke å belyse bakgrunnen for denne satsingen og i følgende artikler se på hvordan situasjonen er i dag.

ALLE FOLKESLAG

grunnvoll ble lagt! Nå må vi ikke glemme at Herrens plan også inneholder dom, fortapelse og evig pine. Vi kommer ikke til å gå dypere inn i akkurat dette temaet denne gang.

FREDSRIKET Når fredsriket/tusenårsriket opp­ rettes, vil det ifølge Guds endelige frelsesplan skje en oppvåkning blant alle folkeslagene som da lever. Dette kan vi blant annet lese om i Jesajas mektige profeti.

Det står også i Mika 4,1: «Og folkeslagene skal strømme opp på det (til Herrens hus)». Det skal da stå på fjellet som er grunnfestet på toppen av fjellene. Det vil trolig si Jerusalem som da skal være opphøyet for hele verden. Du kan lese mer om tusenårsriket i blant annet i versene fra Jesaja 11,6, og 65,20.

FRELST Så lenge vi lever i nådens tid er frel­ sens dør åpen for alle. Både de som kan kalle seg for bruden, jødene og folkeslagene er velkommen. Gud har sin endelige plan, men det er likevel noe helt spesielt med den tiden vi nå lever i. Alle kan komme!

Alle som vil kan bli frelst! Vi har et kall til å redde så mange vi bare kan fra den kommende vrede og alt som skal skje av prøvelser og dom i den siste tid. Vi er med på å befolke Himmelen. Herren ber oss om å gå ut alle steder for å innby til bryllup, fest og evig frelse. Vi ber om hjelp og nåde til å fullføre oppdraget! n nr. 6 | 2015

magasinet

35

Alt innen print.

Gavelstad Gjestegård Tlf: 22 80 64 80 firmapost@colormaster.no

På jakt etter oppbyggelig lesestoff?

Østsideveien 545 3275 Svarstad, Epost: booking@gavelstad.no. www.gavelstad.no Tlf: 33 15 59 59 – 900 45 605 Fax 33 12 81 06 Godt egnet til Menighetsturer, Alphakurs, musikkkorps eller andre kurser og konferanser.

Vi har 40 rom og 100 senger Kurs- og møtelokaler for opptil 150 personer Selskaper av alle slag til hyggelige priser Sentral beliggenhet i Vestfold 95 km fra Oslo

Over 700 bøker til oppbyggelse og inspirasjon.

Gratis frakt ved kjøp over kr. 249 Ring 63 80 30 99 for å få vår nyeste katalog gratis tilsendt

Sterke livshistorier, romaner, barnebøker andaktsbøker, bibler, Israel, helse, familie, samliv

www.fevang.no

Tor Aamodt Utleie av lager

Gamleveien 108 1475 Finstadjordet Tlf: 67 90 22 77 • Mobil: 911 44 552 E-mail: aamodt2@online.no

PYM BARNEHJELP Vil du være med og hjelpe barn som har en tøff hverdag?

Engebretsen A/S Alt i krydder, marinader, kryddersmør og gourmetvarer

Gi din gave til 3000.24.00800

pymbarnehjelp@gmail.com

Tlf. 924 43 729 – 900 804 07

Industrifeltet, 2092 Minnesund tlf. 63 96 66 40 DE NORSKE PINSEMENIGHETERS YTREMISJON

www.pymbarnehjelp.com

36

magasinet nr. 6 | 2015

ACCOUNTOR

Vis oss din lidenskap få enda bedre resultater Daglig leder Vidar Østbu Avdeling Hamar og Brumunddal accountor.no

IBRA og Betesta Heddal inviterer til

IBRA Celebration Weekend 29.–31. januar 2016 – Betesda, Heddal Fredag kl. 19:00 På plattformen: «Vi over 60» Kveldens hovedtaler: David Østby Oddvar Johansen med Roar Johnson Berit og Arne Øystein Rambekk Ole Arvid Kolbjørnsrud Jan Nestvold Møteleder: Willy Dahlskås Lørdag kl. 20:00 Lovsangsfest Johannes Groth med team Jan Nestvold Møteleder: Rune Fosse Søndag kl. 17:00 Cilla Hector Mikael Järlestrand Ole Arvid Kolbjørnsrud Møteleder: Jan Nestvold

Berit og Arne Øystein Rambekk. Arne Øystein er tidligere daglig leder i IBRA.

Ole Arvid Kolbjørnsrud, styreleder i IBRA.

Alle er hjertelig velkommen til samlingene!

Innsamling til IBRA. Møtene blir preget av sang og musikk.

Arr: IBRA Media Norge i samarbeid med Pinsemenigheten Betesda, Heddal

Adresse for helgen: Betesda, Heddal, Heddalsveien 350, 3676 Notodden

Overnatting: Telemark Hotell, Notodden, 35 01 20 88 Løvheim Gjestehus, Sauland, 976 04 357 I anledning styreleders 60-års dag har vi gleden av å innby til denne IBRA-helgen. styrelederen stiller ut sin store slipssamling.

Etter jubilantens ønske går alle gaver til IBRA Media Norge. (Gavekonto: 9791 10 32000 mrk. OAK) nr. 6 | 2015

magasinet

37

Delta i vår konkurranse, og vinn denne boken!

KONKURRANSE Vi trekker ut 3 heldige IBRA-lesere som svarer rett på 5 spørsmål.

Svarene finner du i magasinets tekster.

1) I hvilke land sendes IBRAs radioprogram på språket pashto?

2) Hvor i det nye testamentet står det om ”Davids falne hytte”?

(Bibelen 2011) 3) Når og hvor hadde IBRA

DET ENKLE LIVET Odd J. Eidner

– De enkle gledene i livet betyr mest Gjennom de 40 kapitlene i denne boken forsøker forfatteren å sammenfatte det han selv har erfart, både i eget liv og i møte med andre – enkle sannheter om livet og den kristne troen.

Til sammen handler det om det ene livet vi har fått. Det enkle livet.

Hva er meningen med livet – og hva gir mening – i videste forstand? Og hvor­ dan kan livet gå videre etter den dypeste sorg?

Slike spørsmål har mennesker til alle tider stilt seg. Enkle fasitsvar på livets vanskelige spørsmål finnes ikke, men vi har bare fått ett liv å leve – ett enkelt liv.

Det må vi bruke så godt vi kan.

Livet er likevel ofte så vanskelig og komplisert at det er lett å miste retningen.

Skal vi finne frem til noen grunnleggende sannheter om menneskelivet – er det lurt å forenkle litt.

Odd Eidner uttrykker det slik: «Det er de enkle gledene i livet som betyr mest, tror jeg. Det er ikke så mye som skal til – et kjærlig blikk fra henne som jeg har valgt å dele livet med, et oppmuntrende ord fra en god kamerat, et vakkert musikkstykke eller et godt måltid.

Hver eneste dag kan vi nyte livets enkle gleder, og mange av dem er helt gratis!»

Genesis Forlag

38

magasinet nr. 6 | 2015

KREATIVE SOMALIERE Vårt medieteam i Somalia lever i en presset situasjon. Ettersom det er stor forfølgelse av kristne i Soma­ lia, er det for risikabelt for IBRAs medarbeidere å arbeide i hjemlan­ det. I dag må radioevangelistene og programlederne bo og jobbe fra et annet land. Til tross for at det er mindre forfølgelse i dette landet, er de fortsatt utsatt for forfølgelse fra sine landsmenn som også bor i om­ rådet. I tillegg blir de diskriminert av innbyggere i det nye landet.

– Det er oppsiktsvekkende stor respons på radioprogrammene som produseres, sier en kilde til IBRA. Hver måned får vi mange tilbake­ meldinger på programmene, det er veldig spesielt når man tenker på hvor stor risiko man tar når man lytter til kristne programmer, og i tillegg aktivt tar kontakt med radio­ stasjonen.

– Til tross for at forfølgelsen fortsatt preger hverdagen til våre somaliske kolleger, fortsetter de å finne nye veier for å spre evangeliet, forteller en annen IBRA-ansatt.

De må være kreative og forsiktige når de produserer og sprer kristne programmer og materiale. De siste årene har våre medarbeidere fra Somalia lagret lydspor, bildepresen­ tasjoner og kristne bøker på elektro­ niske minnekort som de deler ut til mobil- og nettbrettbrukere. Daglig risikerer de livet for at sine egne landsmenn skal få høre evangeliet på sitt eget språk. Våre medarbei­ dere trenger fremfor alt forbønn til å kunne fortsette det risikable, men livsviktige evangeliseringsarbeidet.

IBRAS TEAM I SOMALIA SPØR OM FORBØNN n Be om at barn av kristne somalis­ ke familier får anledning til å gå på skole og ta utdanning. Forfølgelse og økonomi er en stor utfordring. n Be om at undergrunnsmenighe­ tene/gruppene for forfulgte kristne skal vokse. Sammen kan man styrke hverandre. n Be om ressurser slik at somaliske familier og individer kan bo i trygge områder og at alle kan ha god helse.

Vi gratulerer vinnere av konkurranse i IBRA-Magasinet nr 5: Kjellaug Stürtzel, Dalekvam, Odd-Egil Gundersen, Oslo, Anna Solveig Ålien, Eggedal

SAGT

sin første radiosending?

4) Hvor var Aleksander Forkun på konferanse da han møtte Earl Poisty?

5) Hvilket område i Bangladesh fokuserer IBRA på med radiosendinger over internett?

«Krig er forferdelig, men på grunn av krigen er vi her, og nå har vi blitt kjent med Jesus». n

– Flyktning i Midtøsten.

Marker epost/post med «konkurranse» og send svar, navn og adresse til: Epost: post@ibra.no Brev: IBRA MEDIA Norge Postboks 4, 8651 Mosjøen Vinnerne vil motta boken «Det enkle livet» Konkurransefrist: 30. januar

KANSKJE ALDRI FØR HAR ARABERE VÆRT SÅ ÅPNE FOR EVANGELIET Midtøsten: –Det greske ordet «kai­ ros» betyr mulighet, timing eller en sesong. Kan det være at dagens flyktningekrise er Guds timing for at mennesker søker han, spør en av våre samarbeidspartnere gjennom mange år i Arab World Follow-up Mission (AWFM). Kanskje aldri før har arabere vært så åpen for evan­ geliet, spesielt når de ser det i form av nestekjærlighet. Vi har kristne medarbeidere i flyktningeleirene som snakker de enkeltes språk og som forstår de ulike kulturene som er samlet. En flyktning sa det så sterkt: «Krig er forferdelig, men på grunn av krigen er vi her, og nå har vi blitt kjent med Jesus». Vinteren har meldt sin ankomst, og flykt­ ningene i Midtøsten er uforberedt

på den kalde årstiden. Flere hundre tusen familier lever i telt eller i lei­ ligheter som ikke kan holde kulden ute. Nå ønsker medarbeiderne i Arab World Follow-up Mission å utnytte muligheten til å vise hjerte­ varme: – Vi investerer i tepper og varme­ flasker til 2000 familier, sier en talsmann i AWFM. Varmeflasker er en eldgammel teknikk som bedui­ nene har brukt i alle år for å holde varmen om natten. Så tidlig som på det 16. århundre fylte man opp varmt vann i ulike beholdere for å ha i sengen. Vi anbefaler alle å bruke moderne gummiflasker om natten i istedenfor parafinlamper om man har disse tilgjengelig med tanke på brannsikkerheten.

BØNN

EVANGELIET TIL ALLE TYRKERE IBRAs tyrkisktalende TV-kanal ”Kanal Hayat” sees av millioner av mennesker rundt omkring i verden. Kanalen for­ midler evangeliet over satellitt 24 timer i døgnet, syv dager i uken. I tillegg kan man se programmene over internett, laste ned Kanal Hayat-Appen eller se sendingene på sosiale medier. Be om at tyrkisktalende mennesker over hele verden skal få høre evangeliet. n

EVANGELIET TIL ASIAS UNGE Majoriteten av verdens unådde men­ nesker bor innenfor det mye omtalte 10:40-vinduet. 10:40-vinduet strekker seg som et belte mellom 10 grader nord og 40 grader nord, helt fra Afrikas Vestkyst til det østligste punkt i Asia.

Det er i den asiatiske delen av 10:40-vinduet de fleste av dagens unådde folkeslag holder til. I Asia som kontinent bor det over 4,4 milliarder mennesker, hvor 2,6 milliarder er å betrakte som unådde. Det vil si at nesten 60% av Asias befolkning aldri har hørt evangeliet om Jesus Kristus.

IBRA legger større og større fokus på Asia og menneskene som bor her. Ved at flere former for media er tilgjengelig for folk flest, ser vi større muligheter enn noen gang tidligere til å kunne kommuni­ sere med de store menneskemassene i øst.

De siste årene har vi rettet blikket mot storbyen Bangkok i Thailand.

Be for IBRAs arbeid mot Asia. At menneskene som bor her skal få høre og oppleve evangeliet på en relevant måte, og på et språk de forstår. n nr. 6 | 2015

magasinet

39

Returadresse: Boks 4 – 8651 Mosjøen

B Disippelgjøring i Bangladesh For 10 år siden startet IBRA kortbølgesendin­ ger til en fattig region i Bangladesh hvor det bor over 40 millioner musli­ mer i alderen 25-40 år.

S

iden de første radioprogrammene gikk over lufta, har lyttere kontaktet stasjonen med spørsmål om Jesus.

Oppfølgingsarbeiderne drar aktivt på hjemmebesøk og deler ut CDer, DVDer og Mp3er med undervisning da de fleste i området er analfabeter. Til nå har flere enn 100 personer blitt døpt, og flere smågrup­ per har startet, til tross for forfølgelsen i landet.

IBRA er også engasjert i internettradio mot området Dhaka hvor det bor mange studenter. Radioarbeiderne sitter ikke bare bak mikrofonen; de arrangerer også akti­ viteter som gjør at de møter og blir kjent

med publikum. Her blir det rom for dype samtaler, og ungdommene utfordres til å lese i Bibelen og bli kjent med Jesus.

Ved å bruke vedlagt giro er du med på å støtte oppfølgingsarbeidet i Bangladesh.

Med din støtte kan våre kontakter bli disippelgjort.

– DIN MEDIEMISJONÆR