Ibramagasinet 2 2014 issuu

magasinet nr. 2 2014 | 31. ĂĽrgang

Kinas misjonĂŚrer TEMA:

Dette gjør vi gjennom å drifte egne prosjekter eller samarbeide og støtte lokale aktører som bruker medier som radio, internett og TV. IBRA Media Norge arbeider aktivt med prosjekter som retter seg mot å nå unådde folkegrupper med de gode nyhetene - på sitt morsmål.

2

magasinet nr. 2 | 2014

REDAKTØR

IBRA er en mediemisjons stiftelse som jobber for at alle mennesker skal få høre evangeliet på sitt eget språk.

INNHOLD

Mer enn et slagord I dette nummeret av IBRA Magasinet kan du lese om Einar Nymoens møte med veggen etter flere år som pastor. I slutten av intervjuet stilte jeg spørsmålet: Kan vi ikke forkynne til mennesker at «Jesus er svaret!» når vi møter problemer i livet?

Da svarte han: Det er prisverdig med gode slagord. Det er som en pep-talk før håndballjentene skal ha en kamp. Men kampen er så mye med enn en pep-talk.

Noen scorer, og noen får beinet ut av ledd. Og når vi faller, hjelper det lite med gode slagord. Da trenger vi hjelp. Når livet strider mot slagordene, er det viktig «Vi ønsker at å vite at om vi ikke greier å holde fast ved mennesker skal proklamasjonen, er det noe som holder fast ved oss. få mer enn gode Nymoens tanker gjenspeiler det IBRA setninger når de ønsker å ha fokus på: å gjøre mennesker er i samtale med til sanne og ærlige etterfølgere av Jesus. våre kollegaer» Ved siden av å klart forkynne evangeliet på våre radio og tv-programmer bruker vi også sendetid til verdiprogrammer. Vi underviser bla om kvinners rettigheter i vanskelige situasjoner, hvordan man kan ta vare på seg og familien sin og hvordan takle prosesser vi kan møte i livet.

Våre største ressurser går til oppfølgingsarbeidet for de som har hørt om eller tatt imot Jesus gjennom våre programmer. Vi ønsker at mennesker skal få mer enn gode setninger når de er i samtale med våre kollegaer. Vi ønsker å få mennesker inn i næringsrike fellesskap som kan støtte og hjelpe hverandre i alle livets situasjoner, og som henviser til hjelp når livet stopper opp.

Vi er kalt til å forkynne evangeliet, men også være et medmenneske. n

Benedicte Bjørkmo

Guds ord til Kina ���������������������������������� 9

Et bærekraftig evangelium ���� 15

Kun med Guds ledelse ����������� 21

Hvem er den sanne Gud? ����� 29 nr. 2 | 2014

magasinet

3

4

magasinet nr. 2 | 2014

Enkelte steder er det bare noen meter som skiller Kina og Nord-Korea, slik som her hvor elven blir det eneste skillet mellom de to landene. Det er ikke tillatt å ta kontakt med noen på den andre siden av grensen, eller å ta bilder.

Lever for å hjelpe flyktninger Det er iskaldt da vi ankommer en by i Nordøst-Kina. De kalde februar-vindene blåser gjennom de trange gatene. Folk stirrer på oss over alt. «Her er det nok ikke vanlig med folk fra den vestlige verden», slår tolken vår fast.

I

ngen kan engelsk her. Vi må være forsiktige med å ta bilder. Mistenksomheten er stor, og folk vifter oss vekk når vi løfter på kameraet. Åndelig talt er det isende kaldt også.

Vi er ved grensen til et av de mest stengte land i verden: Nord-Korea. Grensen mellom Kina og Nord-Korea er lang, og enkelte steder ikke bredere enn femten, tyve meter. Her utspilles storpolitikk på høyeste nivå. I denne situasjonen arbeider Fru Park med å redde mennesker som på en eller annen utenkelig måte kommer seg over grenseelven. Uten Fru Park ville mange ha druknet, eller blitt offer for menneskehandel.

SOM NATT OG DAG Før møtet med Fru Park ser vi ut over grensebyen, der kontrastene slår imot oss. Etter mørkets frambrudd ser vi det tydeligst. På den kinesiske

siden er det høyblokker, neonbelysning og yrende trafikk. På den andre siden er det mørkt, ispedd noen lyspærer her og der. Vi ser et pariserhjul i bakgrunnen som tyder på et tivoli, og noen biler som beveger seg fram og tilbake.

– Byen der borte er et «utstillingsvindu», slår tolken fast.

Han vet hva han snakker om, for han har vært i Nord-Korea flere ganger. På en tur til en av de smaleste grenseelvene ble vi møtt av mennesker som kunne tilby oss en illegal time i Nord Korea for 500 kroner. Spesialpris akkurat i dag, sa de! Vi avslo høflig tilbudet, vel vitende om at det sitter mennesker fra vesten i arbeidsleirer i Nord-Korea, som er beskyldt for å være misjonærer og spioner fra USA.

De kinesiske grensevaktene ved den smale elven hilste høflig på oss, og pekte på >>> nr. 2 | 2014

magasinet

5

Fru Parker er en dame som har hjulpet mange nord-koreanere over grensen. Når de kommer over grensen, hjelper hun dem så langt hun kan, og gir dem samtidig evangeliet. For de aller fleste er dette det første møtet med kristen tro.

6

magasinet nr. 2 | 2014

>>> det store skiltet som ga beskjed om at det er forbudt å ha kontakt med de nordkoreanske grensevaktene på den andre siden av den smale elven.

De bare stirret kaldt på oss. Vi hadde heller ikke lov til å kaste noe over til den andre siden, eller å ta bilder av de koreanske grensevaktene.

IVRIG MENIGHETSBYGGER Fru Park er en ydmyk kvinne i 65-årsalderen.

Hun sier lite om seg selv, men er mest opptatt av hva Gud gjør for de stakkars flyktningene fra Nord Korea. En av medarbeiderne som var med oss kjente Fru Park fra tidligere besøk, og kunne fortelle at hun var pastor for 20 ikke-registrerte menigheter i området, i tillegg til at det var tre offisielle menigheter der. Disse tjue menighetene er spredd langs den nordkoreanske grensen, og er fyrtårn for de som klare å unnslippe terroren i sitt eget land.

Fru Park er en ydmyk kvinne i 65-årsalderen.

Hun sier lite om seg selv, men er mest opptatt av hva Gud gjør for de stakkars flyktningene fra Nord Korea. En av medarbeiderne som var med oss kjente Fru Park fra tidligere besøk, og kunne fortelle at hun var pastor for 20 ikke registrerte menigheter i området, i tillegg til at det var tre offisielle menigheter der. Disse tjue menighetene er spredd langs den nordkoreanske grensen, og er fyrtårn for de som klare å unnslippe terroren i sitt eget land.

– Jeg er selv født i Kina av nordkoreanske foreldre. I 1995 ble jeg frelst, og opplevde straks et dypt ønske om å reise til Nord-Korea og fortelle folket mitt om Jesus, sier hun. Fru Park smiler da hun forteller at hun ikke skjønte at det å være kommunist og det å være en personlig kristen ikke var helt forenelig. Men Gud ledet henne, og

hun meldte seg ut av kommunistpartiet. Nå lå veien åpen for å viktig tjeneste som mange mennesker ikke våger å gå inn i.

– Det er nok ikke riktig av meg å fortelle detaljer om min tjeneste, men gjennom årene har jeg fått hjulpet mange ut fra Nord-Korea. Noen har kommet seg videre til Sør-Korea, mens andre har blitt her i Kina, sier hun.

I 2007, mens hun var på en av sine hemmelige turer til Nord-Korea, ble hun oppdaget av de koreanske myndighetene. En kineser hun trodde var hennes nære venn fortalte myndighetene om hennes virksomhet i landet. Heldigvis ble hun bare utvist, men det skjedde etter fengsling og tortur.

Blant annet ble hun nektet å sove i to uker.

«Gjennom årene har jeg fått hjelpe mange ut fra Nord-Korea» – Man lærer seg å være forsiktig, smiler Fru Park, og forteller at mangel på tillit til hverandre er et av de største problemene nordkoreanere har, selv når de har kommet til Kina. De vet aldri hvem som er en venn og hvem som er en angiver.

Nå kan hun ikke lenger dra til Nord-Korea.

Neste gang blir hun kanskje skutt, dersom hun blir oppdaget.

TROR PÅ DET SOM BLIR FORTALT – Er alle skrekkhistoriene som blir fortalt om Nord-Korea sanne?

– Jeg har naturligvis ikke hørt alle historier som blir fortalt, men det er hevet over enhver tvil at de fleste historiene er sanne. Mange mennesker blir drept for Kristi skyld. Det betyr ikke at de

har blitt frelst, men de har bare hørt på noen som har vitnet for dem om Jesus, fått en traktat eller en bibeldel. Det er nok til at myndighetene slår til med sine barbariske metoder.

Hun forteller om kvinnen som ble stilt i gapestokk fordi hun hadde mottatt en bibeldel av noen. Hun ble pisket, og landsbyens innbyggere ble oppfordret til å slå henne til hun døde. Det er ikke uvanlig at mennesker ligger døde på gaten når renholdsarbeiderne kommer om morgenen.

Dette skjedde først og fremst under hungersnøden for noen år siden, men skjer også i dag.

Også mennesker i grenseområdene som skaffer seg en kinesisk mobil lider samme skjebne.

Det gjelder også de som ser på kinesisk eller sørkoreansk tv, som myndighetene strever med å forhindre mottakelsen av i landet.

– Jeg har klare bevis på at mange er drept på grunn av sin tro. Dette har skapt frykt blant befolkningen i Nord-Korea, og mange gir opp sin kristne tro av frykt for myndighetenes represalier. Men hva som skjuler seg i deres hjerter, vet ingen, mener Fru Park. At tanken er fri gjelder også i det kommunistiske Nord Korea.

Fru Park har et lite lager av nordkoreanske bibler, men behovet er stort. Stadig møter hun mennesker som er villige til å ta en sjanse for å smugle en Bibel inn i Nord-Korea. De skjules i armhulen eller i undertøyet, eller får en plass nederst i en sekk.

– Det er ingen overdrivelse at de blir drept dersom Biblene blir funnet, sier Fru Park. Hun nikker forsiktig og tar en pause i sin rapportering om forholdene i Nord Korea. Vi, som kommer fra den vestlige verden, har vanskeligheter med å tro det vi hører. n

Anonym Kina-misjonær nr. 2 | 2014

magasinet

7

NORSKE PINSEVENNERS ARBEID I KINA HAR SOM MÅL Å: n Trykke og spre bibler. Det finnes fremdeles områder i Kina hvor det er forfølgelse og hvor det er vanskelig å få tak i en Bibel. n Hjelpe bibelskoler både økonomisk og med undervisning

Illustrasjonsbilde

n Støtte kinesiske pastorer og evangelister ut i fulltidstjeneste

For noen tiår tilbake var Kina et lukket land hvor bibler ble smuglet inn. Det kan fortsatt være vanskelig å være en kristen i landet, men sammenlignet med nabolandet Nord-Korea, fremstår Kina i dag som et mer åpent land hvor kristen tro kan praktiseres i mer åpne former.

8

magasinet nr. 2 | 2014

Guds ord til Kina Norske Pinsevenners arbeid i Kina har gjennom mange år distribuert Bibler til Kina, nå Nord-Korea. Her er et historisk tilbakeblikk over arbeidets utvikling.

M

ange år er gått siden Hans Myrvold startet bønnetjenesten for Sovjet, et arbeid som utviklet seg til et stort misjonsprosjekt i det tidligere Sovjet og ikke minst i nåværende Ukraina. Det gikk nesten 30 år fra starten av misjonseventyret, til landet åpnet seg og det ble fritt frem for alle troende å praktisere sin tro åpent og arbeidet kunne gis videre til de lokale. Dette er et stykke misjonsarbeid nesten uten sidestykke i norske pinsevenners misjonshistorie. Da dette oppdraget «var over», stod Hans der med et brennende hjerte og tenkte: Hva nå? Det gikk ikke mange ukene før Gud kalte ham videre med ordene: «Gå til landet lengre øst» – til Kina.

Siden den gang har arbeidet økt og flere medarbeider er kommet til. Hans er fremdeles aktivt med, men har gitt det daglige ansvaret videre til Thomas Lillebror Finne som kjenner at Gud har kalt han til Kina og opplever stor glede med arbeidet. Siden starten har vi på det meste støttet 12 heltidsmisjonærer, 4

bibelskoler og trykket og spredt Bibelen i titalls tusen eksemplarer. Tilbakemeldingen og vitnesbyrdene om hva det har betydd for den enkelte har vært enorm.

En skriver: «Det var da jeg leste den illustrerte Bibelen at jeg skjønte hvem Jesus var og at jeg måtte leve hele mitt liv for ham». Det finnes mange flere som han.

Basert på vår erfaring med bibeltrykking og spredning av Guds ord har vi også et brennende hjerte for Nord-Korea, et av de mest stengte landene i verden for evangeliet. Dette er et land der de kristne blir angitt og henrettet offentlig, et land med 4 offentlige kirker som er strengt underlagt regimets kontroll.

Vi brenner for dette landet, og kjenner at våre bønner og handling dreier i den retningen. Gud har åpnet dører og i disse dager sender vi inn 50 000 eksemplarer av det Nye Testamente på nord-koreansk. Disse smugles inn flere veier og de som gjør dette, gjør det med livet som innsats. Det vi imidlertid vet er, at de som mottar disse vil få et forvandlet liv og en ny tro på fremtiden. n nr. 2 | 2014

magasinet

9

Jeg fant Jesus i Bibelen!

Hun ser på oss med usikre øyne. Blikket til flyktningen fra Nord-Korea flakker vekselsvis ned i gulvet, bort på den lukkede døren og opp på oss igjen.

Døren til restauranten er forsvarlig stengt, og vi snakker så lavt som mulig.

Det kan være angivere over alt.

P

iao Ying yu er en kvinne i begynnelsen av trettiårene som har fått livet totalt forandret. Hun og Cui Ling yu sitter på en benk i annen etasje i en liten kafe en times flytur og seks timers bilkjøring fra den kinesiske hovedstaden. Vi er i en av de mange grensebyene som deler Nord-Korea fra Kina. Hun smiler iblant, og kikker bort på «Fru Park», som vi kaller den 60-årige damen som har tatt hånd om dem siden de klart å rømme fra et umenneskelig tyranni. Fru Park (fiktivt) har nordkoreanske røtter. Hun har de siste årene hjulpet hundrevis av nordkoreanere over grensen; en tjeneste som er livsfarlig. Hun satser livet fordi hun med egne øyne har sett overgrepene mot befolkningen i Nord-Korea.

MENNESKEVERD LIK NULL Før de to kvinnene klarte å komme seg til Kina hadde de aldri hørt om Jesus, og de visste ikke at det fantes noe slikt som en Bibel. Men da de kom til Kina fikk de en Bibel, og ble ledet til Jesus.

– Vi fant Jesus i Bibelen, sier Piao Ying yu med lav stemme.

– De aller fleste som rømmer fra Nord-Korea

10

magasinet nr. 2 | 2014

til Kina har aldri hørt om Jesus eller sett en Bibel, før de kommer til Kina, sier Fru Park.

Hun bekrefter likevel at det også er mange som har hørt at det finnes kristne grupper i Kina som vil hjelpe dem, og at de har fått beskjed om

«Vi fant Jesus i Bibelen» å se etter enkle kors på tak eller vegger. Informasjon om kristne grupper som står klare til å hjelpe dem som krysser grensen, spres hemmelig fra person til person som stoler på hverandre.

ANGIR SINE EGNE Det er ikke bare forfulgte mennesker som flykter til Kina. Også «rettroende» kommunister fra det hardbarkede Nord-Korea tar seg over grensen, for blant annet å lete etter familiemedlemmer som har rømt. Når de ikke finner dem, drar de tilbake til Nord-Korea igjen, men skaffer seg kontakter i Kina som er livstruende for de nordkoreanere som ønsker å starte på nytt i nabolandet.

Nord-Korea sender også systematisk angivere til nabolandet. Disse spionerer for sitt hjemland,

og mange av disse angiverne er unge kvinner som blir lovet økonomiske fordeler for seg selv og sine familier dersom de legalt reiser et par år over elven for å jobbe i en av grensebyene på kinesisk side. Ingen av dem vil bli gjenkjent, noe vi fikk oppleve da en dame bryskt slo til kameraet vårt da vi forsøkte å ta bil- der av et kulturshow.

Disse vanskelige forholdene er årsaken til at Piao Ying yu og Cui Ling yu ennå ikke har våget seg på et offentlig kristent møte. Det var hjemme hos fru Park de tok imot Jesus etter første gang å ha bladd i en Bibel, og funnet ut at Jesus elsker dem.

VIKTIG BIBELAKSJON Dette er bakgrunnen for at norske pinsevenner sammen med andre kristne organisasjoner har satt i gang en aksjon for å trykke Bibler til befolkningen i Nord-Korea. Majoriteten av landets ca. 24 millioner mennesker har ikke hørt om Jesus, og det å være i besittelse av en Bibel kan bety døden dersom myndighetene oppdager det.

I Nord-Korea trykkes ingen Bibler. All religion er på det strengeste forbudt. Skal nordkoreanere få Guds ord er det gjennom bibelsmugling.

– Dette er en veldig utfordrende oppgave.

Trykkingen er kurant, men det å få Biblene inn i Nord-Korea krever stor oppfinnsomhet, sier vår medarbeider, som er en av krumtappene i prosjektet.

Høsten og vinteren er den beste tiden for bibelsmugling til Nord-Korea, fordi grenseelvene er islagte. Mennesker tar store personlige risker

for å få Biblene inn i landet, til tross for at grensen mellom Kina og Sør-Kora på den ene siden og Nord-Korea på den andre siden er den strengest bevoktede grenseovergang i hele verden. Vi er blitt fortalt at Bibler også gjemmes i lastebiler som kjører varer for myndighetene fra Kina til Nord-Korea. Bibler blir også sendt via ballonger inn i Nord-Korea i de mørke nattetimene, og man håper at noen finner biblene før myndighetene oppdager dem. Det er ikke grenser for den kreativitet man er vitne til.

Illustrasjonsbilde

«Hundretusener av nordkoreanere i Kina» – Man skal heller ikke glemme at det er hundretusener av nordkoreanere i Kina. Derfor deles mange av Biblene ut der.

Mange av disse kommer etter hvert også inn i Nord Korea, sier vår medarbeider.

En av de som var med oss på reisen har vært illegalt i Nord-Korea mange ganger. Han kan imidlertid slå fast at Bibelen ikke bare er en mangelvare i landet. Den hadde ikke eksistert dersom ikke kristne i andre deler av verden hadde gjort det de gjør.

– Selv om en eneste Bibel blir til frelse for et menneske, er det verdt prisen av et konfiskert lass som myndighetene brenner, sier denne personen.

Annonym Kina-misjonær nr. 2 | 2014

magasinet

11

magasinet

Større enn vi aner

Telefon: 41 33 49 47 Epost: post@ibra.no Nettsted: www.ibra.no Kontonr: 9791 10 32000 Org. nr: 977 129 583 MVA

Styret: Ole Arvid Kolbjørnsrud (formann), Oddvar Johansen, Espen Frøysov og Karl Axel Mentzoni. nr. 2 2014– 31. Årgang Utgitt av IBRA Media Norge Boks 4 – 8651 Mosjøen Trykk: Nr1Trykk Opplag: 10.000 Ansvarlig redaktør: Jan Nestvold Redaktør: Anita Nestvold Grafisk design: David André Erichsen www.daesign.no

12

magasinet nr. 2 | 2014

LEDER

Daglig leder: Jan Nestvold

Når alt er sagt og alt er gjort, så handler det kun om det Jesus gjorde for oss på korset.

Men det som skjedde på korset handler om mye, mye mer enn det vi ofte går og tenker på til daglig.

Selve inngangsporten til det nye livet er å se og forstå at Jesu blod tar bort all vår synd. Riktignok opplever vi alle at vi begår nye feiltrinn.

Så selv om vi har fått fjernet all synd, er det likevel noe som er galt inni oss. Men også her gjorde Gud det umulige mulig da han lot oss dø sammen med Kristus på korset. Da Jesus døde på korset, døde også vi. Og på den måten har vi kommet ut av syndens makt. Dette er selve årsaken at vi kan se oss selv som døde for synden, men levende for Gud. (Romerne 6;11) Gjennom korset kan alle oppleve en total utfrielse fra syndens makt.

Nettopp fordi Kristus har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike. (Kolosserne 1;13) Gjennom verket på korset har vi altså full utfrielse fra synd og i tillegg en legal skilsmisse fra loven som tidligere bandt oss.

Som om ikke dette var nok, sier Jesus i Johannes 15: Vi kan bare bære mye frukt dersom vi blir i Ham, for uten Jesus kan vi ikke gjøre noe som helst.

Korset har gjort det mulig for oss å vandre et liv i Ånden. Og når vi ser og tror dette, kan vi erfare at Åndens lov som gir liv, gjør oss fri fra syndes og dødens lov. (Rom 8:2) Guds verk i oss er sannelig mye større enn det vi aner.

JAN NESTVOLD jan@ibra.no

«Gjennom korset kan alle oppleve en total utfrielse fra syndens makt»

www.okonor.no

TID til den gode idéen Når vi tar regnskapet får du mer tid til å tenke kreativt for fremtiden - til beste for din bedrift. Økonor er Norges største regnskaps- og rådgivningsskjede med 16.500 kunder, nær 1.000 medarbeidere og vi er snart på 100 kontorsteder. Du blir tatt godt vare på hos oss!

Økonor Hamar Økonor Brumunddal RegnskapsØkonomen AS Daglig leder Vidar Østbu hamar@okonor.no Tlf: 62 53 96 50

PYM BARNEHJELP

Vil du være med og hjelpe barn som har en tøff hverdag?

Stort utvalg i baker- og konditorvarer, lunch og kaffemat.

HAUGEVEIEN 70 – Tlf. 52 71 37 44 HARALDS GT. 51 – Tlf. 52 71 65 00 KVALASENTER – Tlf. 52 86 60 40 RAGLAMYRSENTER – Tlf. 52 71 78 95

Gi din gave til 3000.24.00800 pymbarnehjelp@gmail.com

Tlf. 924 43 729 – 900 804 07

KAKER TIL EN HVER ANLEDNING

DE NORSKE PINSEMENIGHETERS YTREMISJON www.pym.no nr. 2 | 2014

magasinet

13

Foto:Trine Kvalnes I 2008 ga Einar Nymoen ut boken «Et oppreist liv» som handler om krisen og oppholdet på Modum Bad, og om veien til gjenreisningen av selvrespekten og troen.

14

magasinet nr. 2 | 2014

​Et bærekraftig evangelium Da Einar Nymoen opplevde et sammenbrudd for 10 år siden, hadde han også sitt livs påskevandring: Langfredag som møtet med veggen, og påskemorgen hvor har fikk et oppreist liv.

BENEDICTE BJØRKMO benedicte@ibra.no

E

inar Nymoen(64) hadde vært pastor i nærmere 30 år da livet gikk i svart.

– Noen kaller pastorjobben en slags ekstremsport. Og kanskje med rette. Vi har med mennesker å gjøre, og vi må tørre å si at menighetsliv og lederskap kan være slitsomt til tider, om vi vil være aldri så åndelige.

For ti år siden hadde jeg gått lenge og slitt med meg selv. Jeg har alltid vært konfliktsky, og når jeg prøvde å fylle forventningene alle hadde til meg, greide jeg ikke det i det lange løp.

Allerede som 17-åring sang Einar Nymoen inn sin første grammofonplate med evangeliske sanger sammen med sine to brødre. Da IBRA radio skulle gjenåpnes med ny sender i Portugal i 1970, reiste Oddvar Johansen Norge rundt for å samle inn penger. På mange av disse reisene hadde han med seg sanggruppene «Åroskvartetten» og «Brødrene Nymoen». Dette ble dermed en introduksjon både til menighetene i pinse-Norge og til IBRAs store arbeid.

Etter hvert ble veien til talerstolen kort, og i dag kan sangeren, forkynneren og forfatteren

Einar Nymoen se tilbake på 40 år som pastor. De siste 14 årene har han holdt til i Salem Sandefjord.

SYKEMELDT – Om jeg er kalt til å være pastor? Jeg vet egentlig ikke. Nymoen drar på spørsmålet. Jeg gikk fem uker på bibelskole, og da var jeg klar til å innta Norge! Han ler. Vel, pastorjobben har vært en livsvei, så på den måten ble den et livskall for

«Dypt og ærlig ville jeg ikke vært det tøffe året foruten» meg. Og det synes jeg er bra, jeg har vært heldig.

Noen har trodd på meg og oppmuntret meg til å fortsette.

Men kunsten i å kunne ta imot oppmuntringer stoppet i 2003.

– Når noen for eksempel gav meg ros for søndagens preken, var det som jeg holdt et ark i hånda og reiv i stykker alle de fine ordene jeg fikk høre om meg selv. Jeg trodde folk bare sa ting

for å være snille, ikke fordi de virkelig mente det de sa. Senere lærte jeg at alle mennesker har en konstant indre dialog med seg selv. For meg ble denne indresamtalen kun negativ da jeg ble deprimert. Jeg tror ingen kan si så mye stygt til andre mennesker som man sier til seg selv når man er nede for telling.

En sliten Nymoen og en utfordrende periode i menigheten førte til at pastoren fikk en korttidssykemelding.

– Jeg følte at jeg ikke taklet situasjonen som oppstod, men jeg klandret ingen andre enn meg selv. Jeg håpet å komme snart tilbake i forstandertjenesten, men etter noen måneder skjedde det noe nytt som fullstendig spente beina under meg. Man kan vel si at det var bare dråpen som fikk begeret til å renne over. Da ble veien til Modum Bad kort.

KONKLUSJONER – Det var en smertefull opplevelse å oppdage at det er lettere å forkynne for andre enn til seg selv.

Jeg har alltid forkynt at nådens evangelium gjelder for alminnelige, feilende mennesker, men jeg greide ikke å forkynne dette til meg selv. Og når man har det slik, ja da forsvinner både livsgnisten og livsgleden. Nymoen tar en pustepause.

Troen på Gud var der. Men han hadde mistet troen på seg selv.

– Jeg gruet meg til å være i tre måneder på Modum Bad, og det kan nok forklares i at jeg >>> nr. 2 | 2014

magasinet

15

>>> generelt er en engstelig person. Det tok lang tid før jeg greide å innrømme det. Men etter hvert skjønte jeg at oppholdet kom til å bli livsforvandlende for meg. I dag kan jeg si at de tre månedene er den beste skolen jeg noen gang har gått. Det er absolutt den beste etterutdanningen jeg kunne fått.

Hva møtte deg på Modum Bad? – Jeg møtte først og fremst meg selv. Og syv andre mennesker i gruppa mi som var i samme situasjon som meg. Jeg opplevde ledere som forstod, utfordret og utrustet.

Einar Nymoen kan fortelle mye om læreteknikker og tankeganger som satte endringene i gang.

– Jeg var på en ikke-medisinert avdeling hvor vi jobbet med eksistensielle spørsmål og vår egen livsfortelling. Det første spørsmålet som ble stilt var dette: Hvordan og hvorfor er du kommet frem til akkurat denne konklusjonen om deg selv?

Det jeg lærte var at de fleste mennesker trekker konklusjoner for tidlig. «Jeg er ferdig. Jeg får det ikke til. Det er over.» Tenk alle som konkludererpå denne måten og hvor farlig det er når konklusjonene fører til at du gir opp! Ekteskap.

Menighet. Eller at du gir opp når du blir syk eller mister jobben.

Det er tydelig at Nymoen engasjerer seg i temaet. Han tenker litt, og sier: – Hva om vi heller satte komma og tankestrek enn å sette punktum? Livet er levelig når vi gir det en sjanse. Det fant jeg igjen i terapien.

På Modum Bad skrev Einar ned èn konklusjon i loggboken sin: Det gjelder å ikke sette punktum om livet har punktert.

Du var langt nede. Følte du Gud sviktet?

– Jeg har aldri vært en gudsanklager, men

16

magasinet nr. 2 | 2014

selvplager. Det er selvmotsigende at en evig Gud svikter. Men jeg svikter.

Men hvor var Gud når du sviktet?

– Gud holdt meg hele tiden, jeg så det bare ikke.

Et gjennombrudd kom mens Einar Nymoen gikk i sjelesorg til en prest på senteret.

– Jeg spurte presten: Finnes det en Gud for halvhjertede mennesker? Og hvorfor spurte jeg om det, reflekterer han. Jo, fordi jeg kjenner orde-

«Før eller siden vil alle mennesker møte langfredag, tøffe dager og mørke timer» ne i slutten av Bibelen om det lunkne mennesket.

Det har vært et klassisk vekkelsestema at Gud vil spytte den lunkne ut av sin munn. Jeg var livredd for at dette skulle gjelde meg.

Presten svarte meg: Det var et merkelig spørsmål. Men Einar, hva er helhjertet? Er det et pent oppusset hjerte som du kommer til Gud med? Er helhjertet det samme som prektighet?

Eller handler det om å komme til Gud med alle bitene av et istykkerslått hjerte? Er det heller ærlighet? Dette enkle spørsmålet løste mye for meg.

Einar trekker på smilebåndet.

– Ser du? Hvor lett man kan konkludere?

Jeg hadde allerede konkludert med at jeg var en dårlig kristen fordi jeg følte jeg ikke mestret alt.

Jeg visste jo at jeg hadde vært ganske prektig hele livet, både utad og i min egen forståelse. Og når prektige mister prektigheten, er det vanskelig å finne nåden. Vi har jo på en måte ikke hatt

virkelig bruk for nåden i vår prektighet, og når vi trenger den, er den borte.

Han legger til at det kan være en drøy påstand, men hans erfaring er at mange, særlig i litt pietistiske vekkelsesmiljøer kan oppleve det slik.

Einar opplevde å se at hans forhold til Gud gjennom alle årene han hadde strevd med å få til alt, hadde vært basert på egeninnsats. Da han ankom Modum hadde han notert i loggboka at han følte hans forhold til Gud var en tynn tråd som plutselig kunne ryke. Under undervisningen og sjelesorgen begynte puslebrikkene å falle på plass. Den tynne tråden ble erstattet med en følelse av å kunne hvile trygt i to naglemerkede hender. Siden han kom tilbake i pastortjenesten i Salem Sandefjord i slutten av 2004, har han ikke hatt èn sykedag.

EVANGELIET I TERAPIEN Nymoen fortsetter.

– Noe av det som overrasket meg stort, var hvordan terapien stemte med evangeliet. Ikke fordi vi har tilpasset Bibelens budskap med moderne vitenskap, men motsatt! Det sanne evangeliet hører livet til, og det er anvendelig for oss. Også er det bærekraftig, understreker han.

Når alt annet brister, så trenger vi en forståelse av at evangeliet holder. I terapien lærte jeg hvor viktig det er å leve i erkjennelse, leve det sanne livet, få gjenopprettelse. Det er jo evangeliet, det!

I dag kan Einar Nymoen fortelle at han ville ikke vært knekken foruten.

- I ettertid høres det kanskje litt billig ut, men dypt og ærlig ville jeg ikke vært det tøffe året foruten. Jeg har møtt utallige mennesker i samme situasjon som meg, og jeg vet at min erfa-

ring har vært til hjelp for mange. Det er jeg veldig takknemlig for. Det ble et før og et etter 2004.

Noen år senere gav Nymoen ut boken «Et oppreist liv» hvor han skriver om krisen og oppholdet på Modum Bad, og gjenreisingen av selvrespekten og troen.

PÅSKEMORGEN Fant du evangeliet på Modum?

– Ja. Jeg ser på oppholdet der som min påskevandring. Langfredag som møtet med veggen, og påskemorgen der jeg fant et oppreist liv, forklarer han.

«Jeg har aldri vært en gudsanklager, men selvplager» Også oppdaget jeg at livet i sin alminnelighet er en omvendt påskevandring, fortsetter han.

En fødsel er som påskemorgen; ingen menneske kommer til verden med kunnskap om at det skal skje noe forferdelig. Vi fødes med åpenhet. Men før eller siden vil alle mennesker møte langfredag, tøffe dager og mørke timer, reflekterer Nymoen.

Vi fødes påskemorgen og ender langfredag. Men evangeliet begynner der vi tror det slutter. Vi tenker at det er slutt når vi møter langfredag.

Peter trodde det, og jeg trodde det da jeg kom til Modum. Men så kommer en ny påskemorgen.

For meg ble terapien, sjelesorgen og prosessen rett og slett en renselse av evangeliet i sin storhet.

Når vi kommer inn til kjernen av evangeliet, er det livsnært og anvendelig for alle mennesker i alle situasjoner. Det er mitt vitnesbyrd. n

OPPUSSING FOR PRIVAT OG NÆRING 3 Snekker 3 Flislegging 3 Renovering

3 Oppussing 3 Maling 3 Muring

3 Gluvlegging 3 Tapsering 3 Montering

Meget konkurransedyktige priser. Be om gratis befaring og tilbud – helt uforpliktende!

KOMPLETT OPPUSSING AS

TELEFON 95 55 25 55

Postboks 260 – 2021 Skedsmokorset – www.koop.no – post@koop.no

ERP DEVELOPMENT AS Programutvikling, Integrasjoner, Webapplikasjoner, iOS, Android

Spesialist med ERP løsninger fra Microsoft Kontakt: post@erpdevelopment.no Tlf. 909 72 310

nr. 2 | 2014

magasinet

17

Radiosama.com Etter nesten et år med planlegging og utvikling er den nye nettsiden for radiostasjonen Radio Sama klar.

OSKAR LINDÉN, REGIONSLEDER I MIDT-ØSTEN OG NORD-AFRIKA. post@ibra.no

K

ypros: Radiokanalen Sama Radio (Sky eller Sky Radio) startet i slutten av mai 2011, og er i dag IBRAS største enkeltinitiativ innenfor radio i den arabiske verden. Kanalen er en kristen pan-regional radiostasjon med et lokalt fokus, som samtidig strekker seg for å nå majoritetsbefolkningen.

Radio Samas hovedkanal er nettradioen som er tilgjengelig for alle med tilgang til internett. Nettradioen sender også synkront via kortbølger og mellombølger på bestemte tider i døgnet for å nå alle med radiomottaker.

Programmene på kanalen blir produsert i ulike land og på ulike arabiske dialekter, noe som gjør at den favner bredt. En voksende del av produksjonen er direktesendte program. Utformingen av nettstedet radiosama.com er gjort i samarbeid med lokale produsenter og ansatte. Hovedteamet har bestått av prosjektleder Viktor Silfverstrand, desig-

18

magasinet nr. 2 | 2014

ner Joel Pirtle og programmerer Linus Andreas. De er tydelige på at andre store internasjonale radiostasjoner har vært en klar inspirasjon når det kommer til å utvikle nettsidens funksjon og struktur.

Den nye nettsiden er et stort løft for Radio Sama, og for samarbeidsstasjoner rundt om i den arabiske verden. Det har vært et stort fokus å skape nye funksjoner i utviklingen av radiosoma.com, og målet er at disse nye funksjonene kan kopieres og brukes til andre radionettsteder.

Noen eksempler på nettstedets nye funksjoner er bedre oppkobling til Facebook, tilrettelegging for mobile plattformer og automatisk innspilling av direktesendte program. I tillegg kan kontrollsystemet for sendingen vise besøkende hvilket program som sendes og sendingene som følger, man kan laste ned podcasts og en ny spiller gjør det nå mulig å lytte til både direktesendte og arkiverte programmer.

Det neste utbyggingsprosjektet som er en høy prioritet for Radio Sama er en ny mobilapp som vil følge den nye nettsidens struktur og design.

Herifra er mulighetene mange! n

IBRA TIPSER: Dersom du kjenner til noen arabisktalende, kan du gjerne tipse om radiosama.com. Selv om nettsiden er på arabisk, kan musikken også være til glede for norsktalende. Nederst på nettsiden vil du få tilgang til nettradioen.

Kakefeiring i anledning lanseringen av den nye websiden for Radio Sama: Oskar Linden (media ansvarlig), Viktor Silvfer (teknisk ansvarlig) og Bolous Vassilios (Radio Sama produsent).

nr. 2 | 2014

magasinet

19

20

magasinet nr. 2 | 2014

IBRA I MORGEN I hvert nummer av IBRA Magasinet vil daglig leder i IBRA Norge, Jan Nestvold presentere tanker rundt noen av IBRAS prosjekter og visjoner.

Kun med Guds ledelse

Illustrasjonsbilde

I

BRA lager ikke radio og tv-programmer for underholdningen sin del. Vi gjør det fordi vi gang på gang opplever at det er kraft i evangeliet.

Når vi starter en ny radio- eller TV-kanal for å nå de unådde med de gode frelsesnyhetene, vet vi at evangeliets kraft fører mennesker til tro. Det betyr at i ytterste konsekvens kan vi egentlig sette en tørrpinne fremfor radiomikrofonen, men dette unngår vi selvfølgelig. Vi ønsker at alle våre medieproduksjoner skal være de beste på alle måter.

Før vi i det hele tatt går i gang med å planlegge

en radio- eller TV-stasjon, gjøres det grundige forundersøkelser for å belyse markedet. Hvilke tilbud finnes fra før, hva slags kommersielle kanaler eksisterer allerede, er det fleste av innbyggerne fattige, unge, eldre? Bor menneskene i byen eller på landsbygda? Hvilke språk er dominerende og underordnede i regionen, og hvilke kulturer er det snakk om? Hvilke medieutstyr har en gjennomsnittsperson på stedet vi ønsker å starte et prosjekt, har de tilgang til radio? Kanskje har de TV eller internett? Men midt opp i alt dette, blant alle spørsmålene og undersøkelsene, så vet vi èn Foto: ting: Vi kan ikke gjøre noe Maria på egenhånd. >>> Levander

«Før vi i det hele tatt ser nærmere på et nytt prosjekt, har det vært timer i bønn og innvielse.» nr. 2 | 2014

magasinet

21

>>>

22

Før vi i det hele tatt ser nærmere på et nytt prosjekt, har det vært timer i bønn og innvielse.

Det er ingen problem å se seg rundt i verden og se behovet mennesker har for å bli kjent med Gud. Men vi er helt avhengig av at Den Hellige Ånd leder, og åpner dørene som trengs for å få de nødvendige tillatelsene til å starte en ny radioeller TV-stasjon. Med Guds ledelse vil han også vise oss hvilke programmer som er nødvendig for menneskene vi ønsker å nå.

Som vi ikke kan nevne ofte nok: IBRAS viktigste jobb er oppfølgingsarbeidet for de som har tatt imot Jesus gjennom våre kanaler. I media kan man til tider lese om muslimer eller andre religiøse som tar imot Jesus, men som bare holder ut en tid og går tilbake til sin opprinnelige religion.

Dette har dessverre IBRA også sett eksempler på.

Men vi har gang på gang sett at der oppfølgingsarbeidet fungerer skikkelig, hvor mennesker har blitt tatt hånd om og begynt på prosessen «å bli disippelgjort», blomstrer Kristuslivet. Fantastiske resultater som at menigheter etableres som igjen etablerer nye menigheter er en fryd å få være en del av. Uten Gud og våre givere hadde ikke dette vært mulig.

De siste årene har IBRAs arbeid bla vært rettet mot Swahilikysten i Øst-Afrika. (Vi snakker om landene Sør-Somalia, Kenya, Tanzania, nordre del av Mosambik, Komorene og Zanzibar.) Året før jeg begynte som daglig leder i IBRA, var jeg sammen med noen gode venner i Mosambik. I løpet av turen kjente vi på en slags magasinet nr. 2 | 2014

nød for å nå de fire millionene som bor nord i Mocambique med evangeliet. Her snakker vi om tre ulike folkeslag som snakker tre ulike språk.

Vi gikk lenge og pratet om hvordan dette kunne gjøres. Tre år etter turen hadde IBRA et årsmøte i 2007 hvor både jeg og styret ble minnet på av Ånden å nå de unådde folkeslagene som bor nord i Mosambik og i Tanzania. Etter en del bønn ble det bestemt: vi ønsker å etablere en stor og sterk radiostasjon som kan nå en stor andel av de tre

«Av og til opplever man å møte mye motgang og hindringer før man i det hele tatt får startet på det man ønsker å gjøre» unådde folkeslagene. Sammen med FEBA startet vi i 2013 Radio WIMBI som er lokalisert i byen Pemba i Mosambik.

Av og til opplever man å møte mye motgang og hindringer før man i det hele tatt får startet på det man ønsker å gjøre. Og etableringen av denne radiostasjonen har bydd på flere problemer enn hva vi har sett i mange lignende prosjekter i IBRAs historie. Men i løpet av 2013 var radiostasjonen etablert, vi hadde fått tak i de riktige folkene, gitt de grundig opplæring i programledelse og radioproduksjon, og ikke minst oppfølgingsar-

beid. I slutten av året startet prøvesendingene, og det er med stor glede at vi til nå har fått sett stort av Guds verk, selv om programmene bare har rullet noen måneder.

Flere rapporter viser til at radioen har blitt folkets egen radiostasjon, og det er helt i tråd med hva vi ønsket da vi i 2008 gjorde grundige feltundersøkelser. Da gikk jeg og en kollega flere dager rundt og snakket med lokalbefolkningen for å lære å kjenne hva de kunne tenke seg å høre på en ny radiokanal.

I dag får vi kommentarer på at vi har truffet blink med å skape en radiostasjon hvor folk kan høre programledere som snakker sitt eget språk,- på sin egen dialekt. IBRAs nye radiokanal WIMBI er faktisk den første i vårt satsningsområde som sender programmer på det lokale språket makonde, makhuwa og mwani. Fra før fanes det kun èn kanal som sendte litt radio på portugisisk.

Etter oppstarten av Radio WIMBI har vi bare i januar fått vite at kanalen har mottatt 1567 telefonsamtaler/smser fra lyttere som kommer med sine kommentarer og spørsmål til det som blir sendt. Dette er dessverre ikke hele bildet da det enkelte dager har vært så travelt at de ansatte ikke rekker å ta telefonen, eller har glemt å notere ned samtalene. Vi regner derfor med at tallet ligger på langt over 1500 lytterkontakter.

Mennesker blir frelst, og mennesker blir fulgt opp. Og hva er det som gjør alt dette mulig?

Jo, kraften i evangeliet. n

nr. 2 | 2014

magasinet

23

24

magasinet nr. 2 | 2014

PYM i Afrika – et vitnesbyrd om kallets kraft Norsk pinsemisjons historie i Afrika fascinerer, griper, inspirerer og utfordrer meg.

Hva Gud har fått utføre gjennom pionermisjonærer som dro ut med et kall. Det er som en mektig fortsettelse av misjonshistorien i Apostlenes gjerninger.

Illustrasjonsbilde

D

et er sterkt å lese om misjonæren fra Horten, Ingrid Løkken (senere gift med Austin Chawner) som på 1920- og 30-tallet med kallets kraft sto på og «maste» frem en tillatelse fra styresmaktene i Portugisiske Øst-Afrika til å få arbeidsog oppholdstillatelse i landet som misjonær. Det fortelles at hun tre ganger i uka, hver uke i fire år troppet opp hos de aktuelle myndighetspersoner og framførte sitt anliggende om å få forkynne evangeliet for Shawn-folket. Hun lyktes til slutt. I dag er det mer enn 1 million medlemmer i Assemblies of God, Mosambik, bevegelsen som Ingrid og hennes mann Austin grunnla. Det begynte med et kall som var sterkere enn stengte dører og lukkede hjerter.

Like gripende er det å lese om Oddbjørg og Gunerius Tollefsen og Hanna Veum (Moody) og deres reise til Kongo og Kivu-provinsen. Deres egne beretninger om selve reisen til Afrikas indre, togturen fra Dar Es-Salaam til Kigoma og båtturen derifra til Uvira på nordspissen av Tanganyikasjøen er som den mest spennende eventyrroman. Når vi videre leser om den åndelige kampen for å finne frem til stedet Gud hadde utsett for norsk pinsemisjon, fylles man av dyp takknemlighet for det sterke

kallet disse pionerkjempene var preget av. Menneskeetere i Sibatwa, ville dyr, uvennlige katolske kirkemyndigheter eller hva det måtte være, kunne ikke stanse dem i deres faste besluttsomhet om at oppdraget skulle fullføres.

Den 23.september 1923 ble de 10 første kristne døpt i Nya Kaziba. Mørket ble gjennomtrengt av Evangeliets lys fordi tre mennesker aldri så det som et alternativ å gjøre noe annet enn hva de opplevde at Gud hadde kalt dem til. I dag har den bevegelsen de grunnla, CELPA (Communauté des Eglises Libres en Afrique) vokst til nesten 400 000 medlemmer.

I tillegg kommer alle menighetstilhørige barn og unge. Gjennom CELPA ytes i dag både åndelig og fysisk bistand til svært mange som lever under ytterst vanskelige forhold.

Slik kan vi fortsette å lete etter sporene av norsk pinsemisjon i Afrika. Det vi finner, forteller hele veien om kallets kraft! Hvordan har det seg foreksempel at PYM i dag har en søsterkirke i Kenya som teller nesten 200 000 medlemmer? Det begynte med det middelaldrende ekteparet Arvid og Gunnborg Bustgård fra Fredrikstad som drev sykkelbutikk i Gamlebyen. I 1955 reiste de til Mombasa fordi Gud hadde bedt dem om å gjøre det. De >>> nr. 2 | 2014

magasinet

25

>>> solgte butikken. Gunnborg så for seg mørke barn som sultet. For henne ble det et kall å hjelpe disse barna. Gud åpnet veier på forunderlig vis. En amerikansk misjonærenke sitter på den store eiendommen Thessalia i Vest-Kenya ca. 6 mil sør for byen Kisumu, og ber om at Herren må sende noen til å overta arbeidet hun og hennes mann hadde startet.

Deres etappe var over. Til å fortsette den gode gjerning kaller misjonens Herre et forretningsektepar fra Østfold. Etter hvert kunne man lese i KS fra 60-tallet om dåpshandlinger hvor man døpte hundrevis av kenyanere som hadde kommet til tro på Jesus. Igjen handlet det om kallets kraft.

Noen vil nok i dag si at dette er gammeldags misjonsromantikk og urealistisk hedningmisjon fra en kolonialistisk tidsepoke. Javel, dagens missiologer er nok opptatt av andre problemstillinger enn hva som var aktuelt for både 100 og 50 år siden. Kontekstualisering, inculturation, holistisk tilnærming m.m. var ukjente begreper for mange av pinsemisjonærene som har satt så markante fotavtrykk etter seg i det afrikanske kirkelandskapet.

Selv om de var «lege og ulærde menn og kvinner», så hadde de en kallsbevissthet, troskraft og kjærlighet som gjorde dem i stand til å plante budskapet om Jesus dypt i Afrikas jord.

Det er for meg et tankekors at vi i dag, i 2014, ikke har mer dynamikk og kallskraft i vårt engasjement for Afrika. Ennå er det så mange som ikke har hørt, ennå er det så mye urettferdighet, fremdeles skriker afrikansk nød og fattigdom imot oss.....

Bønnen Jesus lærte oss å be, er fremdeles høyaktuell: «Høsten er stor, men arbeiderne få, be derfor høstens Herre å drive arbeidere ut til sin høst.»

Liv Toril Rinding Skjeggestad PYMs regionssekretær for Afrika

26

magasinet nr. 2 | 2014

Ingrid Løkken Chawner og Austin Chawner.

Oddbjørg og Gunerius Tollefsen.

Arvid og Gunnborg Bustgård

nr. 2 | 2014

magasinet

27

Hvem er min neste?

Det norske ekteparet Arne Olav og Vivi Østrem er daglig ledere ved Aksjon Ibrahims hovedbase.

28

magasinet nr. 2 | 2014

ske naboer store, likeså mellom jøder og palestinere. I pågående stridigheter ser vi også stammer og slekter stå mot hverandre selv om de er fysisk n. Men vi kan velge å kalle det en velsignelse. Vi får anledning til å være gode naboer til nye mennesker og gjennom det vise dem Jesus med våre liv og ord. I Midtøsten er utfordringene mellom kristne og muslimske naboer store, likeså mellom jøder og palestinere. I pågående stridigheter ser vi også stammer og slekter stå mot hverandre selv om de er fysisk nære naboer.

Egentlig har vi ikke annet valg enn å godta at vår nabo eller neste er et menneske med like stor verdi som oss selv. Uansett hvor de er fra eller hva de tror på eller hvordan de ser ut. Ved å stemple naboen med utilbørlige ord og holdninger, kan vi skade en hel generasjon.

WWJD armbåndene var populære ei stund.

«Hva ville Jesus gjort» kan vi spørre oss selv.

Han gjorde ikke forskjell på folk, men han var krass mot de som gjorde urett, som undertrykte folk og bare søkte egen vinning. I dag ville også korrupsjon kommet på listen. Han sa: «Elsk din neste som deg selv».Jesus utfordrer oss til å være raus og god mot vår neste.

I IBRA’s verdigrunnlag står det at: «Språkbruket i vår virksomhet skal være ærlig og positiv men ikke nedlatende mot andra religioner eller grupperinger». Vi har også en «Vær varsom» plakat oppslått i studioet fordi vi ønsker å vise respekt for våre naboer i Midtøsten og NordAfrika når vi lager programmene. Vårt mål er jo å fortelle om Jesus.

Arne Olav

VITNESBYRD

«Who is my neighbour?» Hvem er min nabo?

I Lukas 10 leser vi lignelsen om mannen som falt blant røvere. Presten og levitten gikk fordi.

De våget kanskje ikke gjøre noe, og ingen ville antakelig merket deres uvillighet. Samaritanen gikk ikke forbi. Han gav mannen hjalp, betalte regningen for stell av sårene og gav han rom til å hvile i. Hvilken bombe serverte ikke Jesus her? Ingen jøde ville ha noe med samaritanene å gjøre. De var utenfor sirkelen av gode naboer.

Jesus utfordrer deres tanke om ikke å utelukke noen på grunn av etnisk tilhørighet. Jesus løfter verdien til samaritanene med denne lignelsen.

Hvis Jesus skulle fortalt lignelsen i dag, ville han kanskje ha satt inn en muslim i lignelsen for å være relevant i tiden. Han ville ha løftet verdien av en muslim til å være like stor som andres.

Om du får ny nabo som er en muslim, så settes vi i samme utfordring. Noen ville kanskje sagt; vi er redde for dem, de er sinte, ofte terrorister eller er umulige å tenke seg som en god nabo.Vi utfordres i Norge med nye naboer, nye kulturer og mennesker å forholde oss til. Men vi kan velge å kalle det en velsignelse. Vi får anledning til å være gode naboer til nye mennesker og gjennom det vise dem Jesus med våre liv og ord. I Midtøsten er utfordringene mellom kristne og muslim-

Til Radio Sama: Mitt vitnesbyrd. Jeg kommer fra Irak, og mitt navn er Hafez, og jeg ble født i 1970.

Jeg har studert litteratur og arabisk språk.

Jeg var shiamuslim, men bare i navnet. Jeg var ikke overbevist ut i fra undervisningen i islam. Etter at jeg selv hadde lest, var jeg forundret over historiene om profeten Muhammed og imamene. Jeg var følelsesmessig trett av mytene og løgnene. Jeg bestemte meg for å søke i forskjellige sekter i islam, og vi har mange å velge mellom. Etter åtte år på leting var jeg like frustrert.

For fire år siden så kona mi Jesus. Han sa: «Jeg Er». Hun så ham gå på vannet, hun så ham i Himmelen, og den Allmektige kalte henne til seg.

Sannheten er at vi var forvirret. Sammen oppsøkte vi en kirke i det landet vi nå oppholder oss i. Vi ba om en forklaring på drømmen. Svaret var entydig: Kristus elsker dere og kaller på dere. Han er verdens Frelser, og på korset ble han hele verdens redningsmann. Da forstod vi at dette ikke var en drøm, med Guds innbydelse til oss.

Jeg leste mye om kristendom og alt det Herren Jesus har lært oss. Jesus er den høyt opphøyede som løfter opp mennesket!

Takk til produsenter!

NETTPRAT: 1. Til min kjære lærer, broder Bolous: Du er dyrebar for mitt hjerte. Jeg vil si at jeg ber for deg og du er til velsignelse for mange.

Må Gud rikelig velsigne deg og gjøre tegn og

under ved dine hender og styrke deg!

2. En søster fra Irak hadde hatt fire kreft operasjoner. Kreften hadde spredt seg til hele kroppen.

Familien fikk beskjed om at hun bare hadde noen få måneder igjen å leve.

– Jeg ba om forbønn i et av programmene deres, og etter det var resultatet av kreftprøvene fine.

Halleluja!

3. En nyfødt gutt hadde en cyste i sin venstre testikkel. To doktorer undersøkte barnet, og sa at når barnet var rundt 6 måneder kunne de operere og fjerne cysten. Vi ba i tro og salvet han med olje, og i Jesu navn forsvant cysten, og den har ikke kommet tilbake.

4. En pike på fire år ble utsatt for en trafikkulykke og fikk brist på skallebenet og hjernerystelse.

Legene sa at det ville bli behov for tre inngrep i hjernen. Piken svevde mellom liv og død. Det ble gjort inderlig forbønn for henne. Vi tror på bønnens makt, og underet skjedde. Da hun ble undersøkt av de som skulle operere henne, sa de: – Det ser ikke ut som dette barnet har hatt noen hodeskade i det hele tatt. Dette er umulig.

Jeg vet ikke hva som skjedde. Det er ingen vitenskapelig forklaring på dette, men ingenting er umulig for Gud. Etter denne overnaturlige helbredelsen spurte vi piken hva som hadde skjedd. Hun svarte: – Da jeg var på sykehuset kom min pappa Jesus, og to engler var sammen med Han. Han sa at jeg ikke skulle være redd. Han sa navnet mitt, og: «Jeg er her, og jeg vil ta deg med og så bringe deg tilbake igjen».

Det ser ut som at Herren Jesus har en vei, også gjennom døden. Dette er vår Gud! n

Hvem er den sanne Gud? Jeg heter Osama og studerer ved universitetet.

Jeg kommer fra en god, religiøs og vel ansett familie. Det som tiltaler meg mest når det gjelder Kristus, er friheten til å velge, ingen trusler eller tvang eller avvisning av andre.

Da jeg var en muslim, klarte jeg ikke å akseptere det faktum at barn ble tvunget til å be til den Allmektige. Hvis man, etter å ha fylt ti år fortsatt forsøkte å snike seg vekk ved bønnetid eller ikke ønsker å bøye kne og ta del i bønnene, opplevde barna trusler, vold og til og med slag.

Profeten Mohamed sa: «Lær barnet ditt å be når han er syv år gammel. Straff dem med juling når de fyller ti....» Dette gir meg mange spørsmål: Hvordan kan du tvinge et barn til å be ved hjelp av fysisk avstraffelse? Hva er fundamentet for relasjonen mellom Skaperen og hans skaperverk? De går til og med lenger enn fysisk avstraffelse. Mennesker blir fratatt retten

til å tenke selv, og de oppmuntres til å avvise annerledestenking uten diskusjon. Dette får meg til å spørre: Hvem er den sanne Gud? Gud er i alle fall ikke en terrorist, men han er full av barmhjertighet.

Jeg takker Herren Jesus for at han har sørget for medier som radio, internett, telefoner og satellitt-TV som kan åpne døren til vårt hjerte og vårt sinn så vi kan få kjenne sannheten som setter oss fri. Jeg pleide å lastet ned fra internett og fulgte med på mange kristne TV-kanaler. Jeg takker Herren for Facebook og internett. Det var til stor oppmuntring og trøst for meg i min situasjon. Via dette har jeg fått mulighet til å møte andre troende og jeg har fått en Bibel. Jeg er overlykkelig over å ha fått tatt imot Jesus som min personlige frelser og gleden vil bli enda større når jeg blir døpt og kan dele Guds kjærlighet med andre i en lokal kirke. n Osama nr. 2 | 2014

magasinet

29

INGEN GRUNN TIL Å FÅ KALDE FØTTER! www.dengronnelegen.no

Prøv våre to eksklusive og flotte kremer for fot og hånd.

Du får en av hver til introduksjonspris

÷50% RABATT!

T? O

Da får du prøvd dem og får tilsendt en av hver, hver andre måned i abonnement. Du kan stoppe etter første forsendelse eller være med så lenge du selv har lyst!

Aloe Vera terapeutisk fotkrem 50 ml.

Behandlende hånd og neglekrem 100 ml.

OvERNATTING pÅ SØRLANDET? www.bIRKELANDhOTELL.NO

måned i abonnement. Du kan stoppe etter første forsendelse eller være med så lenge du selv har lyst!

Aloe Vera terapeutisk fotkrem 50 ml.

Behandlende hånd og neglekrem 100 ml.

Varmende for føttene og svært fuktighetsgivende.

Myker opp hard hud og kremen lukter svært godt!

Flott å bruke på albuene og er også glimrende for de som har psoriasis og eksem!

God for blodomløpet i føttene!

Kremen koster normalt i abonnement 219.- kroner, men den første får du til

Beriket med Avocado-olje, Obliphicha, Teatree olje ekstrakt, Aloe Vera og vitamin A og D. Fantastisk krem til å ha med seg hvor som helst, med en nydelig duft. Dette er et UNIKT PRODUKT for alle som strever med tørr hud, eksem og psoriasis i hendene.

Ordinær pris i abonnement: kr 129.-, men på første forsendelse gir vi hele

50% RABATT

50% RABATT

SLIK AT DU KAN PRØVE SELV!

SLIK AT DU KAN PRØVE SELV!

Kremene anbefales på det varmeste! Solgt i flere år i Norge og de er svært populære!

JA!

Send meg 1 stk 50 ml Aloe Vera Terapeutisk fotkrem til 50% rabatt. Ordinær pris kr. 219,-. Nå kr. 109,50

JA!

Send meg 1 stk 100 ml Hånd- og neglkrem til 50% rabatt.

Ordinær pris kr. 129,- Nå kr. 64,50 Pluss porto kr. 39,-

Navn….......................................................................................................................

Adresse: …..............................................................................................................…

Postnr./sted:……........................................................................................................

Tlf.nr.:….....................…............Underskrift……………...........................................

NID

om du ikke selv vil etter å ha prøvd kremene.

Gi oss beskjed innen 14 dager etter at du har mottatt de 2 første prøvene til 50% rabatt om du eventuellt ikke ønsker flere. Men de aller fleste velger å motta våre kremer i abonnement og da får du neste forsendelse hver 2. måned til vanlig pris pluss porto.

SEND INN KUPONGEN MED EN GANG eller RING vårt kundesenter og kremene vil blir sendt UMIDDELBART! Kan også bestilles på tlf. 37 27 70 07, fax. 37 27 70 06 eller e-mail: jatrygve@online.no

IBRA

Du forplikter deg ikke til å kjøpe mer

Forlaget Exodus Den Grønne Legen Svarsending 7206 0096 OSLO

Illustrasjonsbilde

Vil nå Asia med evangeliet De første dagene i april var det duket for EMDCs årlige mediekonferanse som dette året var lagt til Asia. Rundt 350 aktører fra store deler av verden var samlet for å se og høre hva som rører seg rundt medie-evangelisering.

ANITA AUNE NESTVOLD anita@ibra.no

F

or de fleste av IBRAs medarbeidere fra Norge og Sverige, var dette første gang man deltok på konferansen. IBRA er en av verdens største aktører innenfor media-evangelisering, men måten IBRA jobber på – ved å knytte andre organisasjoner til seg fremfor å bygge alt selv – gjør at man ikke alltid finner IBRAs navn på arbeid som vi driver eller støtter. Målet med denne konferansen er å bringe ulike aktører sammen, gi dem en arena hvor man kan få vite om hverandre og dra nytte av hverandres kunnskap.

Konferansen er bygd opp rundt fellessamlinger hver morgen med Jesus i sentrum. Resten av tiden er det ulike workshops, hvor ulike aktører kan fortelle hvordan de jobbe mot konkrete målgrupper. IBRA har hatt to av workshopene. I tillegg til

32

magasinet nr. 2 | 2014

har vi vært med på å utdanne medarbeidere før konferansen startet. Det er mye som rører seg i misjonens verden, og det er mange organisasjoner som legger ned mye tid og penger for at Asia og verden for øvrig skal få høre evangeliet. Det er alt fra radio stasjoner, til telefon app-er, til bokser med skjerm og fremvisningsutstyr i ett, til lamper med USB port, høyttaler og solcellepanel, og ikke minst Bibel oversettere. Felles er at alle ønsker å nå så mange som mulig med evangeliet, fattig som rik, by og bygd, og da tar man alle virkemidler i bruk.

Mange som jobber med å spre evangeliet jobber ofte alene ute i felten. En slik konferanse blir da en stor inspirasjon for å kunne se at det arbeidet man gjør er en del av noe større. Man knytter bånd, vennskap og utvikler seg selv og sin visjon. IBRA fant også nye samarbeidspartnere, og andre fant IBRA. Gud kaller oss til fellesskap med seg selv og andre, ikke til sololøp. Det vil også IBRA bidra til. n

nr. 2 | 2014

magasinet

33

Vi arbeider for at alle mennesker skal få høre evengeliet på sitt eget språk

www.fevang.no

Tor Aamodt

Engebretsen A/S

Gamleveien 108 1475 Finstadjordet Tlf: 67 90 22 77 • Mobil: 911 44 552 E-mail: aamodt2@online.no

Industrifeltet, 2092 Minnesund tlf. 63 96 66 40

Utleie av lager

34

Her kan din bedrift annonsere og på den måten være med å støtte evangeliseringsarbeidet.

magasinet nr. 2 | 2014

Alt i krydder, marinader, kryddersmør og gourmetvarer

VI BRUKER MEDIA SOM KANAL FOR Å NÅ MENNESKER MED EVANGELIET – DIN MEDIEMISJONÆR

nr. 2 | 2014

magasinet

35

Returadresse: Boks 4 – 8651 Mosjøen

B

Bli med å sende bibler inn i Nord-Korea Som du kan lese om i denne utgaven av IBRA Magasinet, er det et stort behov for bibler i NordKorea.

I følge World Watch list (Open Doors) kan Nord-Korea for tolvte år på rad smykke seg med den tvilsomme tittelen: ”Landet der forfølgelsen av de kristne er absolutt hardest”. Kim Jong-Un og hans parti tillater ikke tilbedelse av noen andre enn seg selv. All annen religion er strengt forbudt.

Kristne mennesker i Nord-Korea lever med andre

ord under et press det kan være vanskelig for oss i Norge å forstå. Kristne er tvunget til å møtes i all hemmelighet dersom de ønsker å dele fellesskap med andre troende. Blir de oppdaget blir de umiddelbart arrestert, og av og til torturert eller henrettet.

Til tross for denne forfølgelsen avtar ikke behovet for bibler. I Nord-Korea bor det i overkant av 24 millioner mennesker. Kun 1,5 prosent er kristne (1 prosent evangeliske kristne). Her lever

fem forskjellige folkeslag hvorav to folkeslag fortsatt er totalt unådd.

IBRA samarbeider med flere kristne organisasjoner i og utenfor Norge for å gjøre Guds Ord tilgjengelig for alle mennesker på deres eget språk.

Ved å benytte vedlagte giro er du med og sender Guds Ord til Nord-Korea

Se vedlegte giro.