Ibramagasinet 3/2013 by DAESIGN

magasinet nr. 3 2013 | 30. 책rgang

Misjon i endring

Et nytt, men ikke enkelt, liv Jeg sitter sammen med Mala, en av våre oppfølgingsmedarbeidere. Historien hun forteller meg er om Rawya, en ung kvinne som forlot alt hun hadde fordi hun møtte Jesus. ARNE OLAV ØSTREM post@ibra.no

awya er i midten av 20 åra. Hun har vokst opp i et arabisk land, oppdratt av muslimske foreldre. Som barn opplevde hun at faren reiste fra familien og giftet seg med en annen. Hun sørget over farens valg og likte han ikke lengre. Hennes mor ble deprimert og Rawya følte hun ble avvist av henne. En dag da hun gikk på stranden, løftet hun hendene og ropte :«Hvorfor er jeg slik jeg er? Hvorfor elsker ingen meg?» Den natten så hun Jesus i en drøm. Han sa at han elsket henne. Dette opplevde hun flere ganger, men hun visste ikke da hvem Jesus var og visste ingenting om kristendommen. Det fantes ikke internett der hun bodde, så hun kunne ikke finne mer ut av det der heller. På grunn av uro i hjemlandet valgte hennes mor, en bror og Rawya å forlate landet for en tid. I nabolandet følte de seg tryggere og der bodde de hos en venn. En dag så hun et bilde av Jesus i naboens hus. Hun spurte hvem dette skulle være. «Jesus» ble det svart. «Men han har jeg sett i mine drømmer». Da hun kom tilbake til leiligheten, fortalte hun de andre at hun hadde sett

magasinet nr. 3 | 2013

de kristnes Gud, men de advarte henne og sa at hun ikke skulle gå dit mer. Rawya ville tilbake til naboen, og da hun gikk inn neste gang, begynte hun å gråte da hun så bildet av Jesus. Hun kjente seg tilfredsstilt og følte freden vende tilbake. Hun fikk visshet om at Jesus elsket henne. Minst tre ganger hadde hun sett denne mannen i drømmer. Siden faren forlot familien, hadde hun lengtet etter en far som kunne gi henne trygghet. Nå kjente hun at denne følelsen av trygghet kom tilbake. Dette ble en ny start i Rawyas liv. Hun fikk tilgang til internett gjennom en

«Hun bad om hjelp til å lære mer om Jesus, og snart ville hun døpe seg» venn, og de skaffet henne en Bibel. Hun bad om hjelp til å lære mer om Jesus, og snart ville hun døpe seg. Hun fikk kontakt med en pastor og fortalte han at hun hadde sett i en drøm at Jesus døpte henne. Da døpte pastoren henne. En dag oppdaget Rawya at hennes mor så på Joyce Meyer sine TV-program. Mora likte det hun så og hørte. Rawya ble glad men måtte være

forsiktig. Hun gikk derfor inn på rommet og bad for sin mor og TV-programmet hun så på. Snart reiste familien tilbake til hjemlandet igjen. Der kunne hun ikke lese i Bibelen fordi brødrene var strengt troende muslimer. Hun benyttet en internett café en time hver dag, og fikk gjennom det kontakt med vår veileder Mala via en internett side. De snakket mye om det å elske sine egne, fordi Rawya kjente hat til sin familie, og etter hvert klarte hun å tilgi og elske dem. Hun gav en dag sin mor en klem og sa: «Jeg elsker deg». Hennes mor brast i gråt. Foran hele familien sa hun: «Jeg ser at min datter er forandret.» Etter dette begynte moren å uttrykke sin kjærlighet til sin datter igjen. Rawya kom snart i kontakt med en kristen familie som hun besøkte regelmessig. De bad sammen og hun lære mer om Jesus. Kort tid etter ble noen kristne fengslet og mange forlot landet, og Rawya ble redd. Myndigheten fikk tak i et bilde av den kristne familien, og på det bildet var også Rawya. Hun ble rådet til å forlate landet umiddelbart, noe hun gjorde. Moren ble kontaktet etter flukten, men hun slo av mobilen. Hun var redd for å bli straffet på grunn av datteren. Etter flukten fikk Rawya igjen hjelp til å komme på internett, og tok kontakt med Mala. Livet var snudd på hodet, og nettverket borte. «Du er nå min nye mor. Hva skal jeg gjøre nå?» spurte hun Mala. Mala tok kontakt med en bekjent i byen som tok seg av Rawya og lot henne bo hos dem. Rawya var så redd og trøtt av alle

påkjenningene, så de kjøpte sovemedisin slik at hun kunne få sove ut. Av frykt for at brødrene og familien skulle kunne spore henne opp, våget hun ikke å slå på telefon eller skype på lang tid. Mala og Rawya møttes ikke åpent, men de hadde hemmelig kontakt via nett. I begynnelsen av april dette året møtte Rawya en utenlandsk kvinne. Kvinnen fikk nød for henne, og tok henne med seg etter at papirer og billetter var ordnet. Kvinnen har tatt 3

«Hun er nå helt overgitt til Jesus, og hun ber for sine som er igjen i landet» måneders permisjon fra jobben for å støtte opp om Rawya og hjelpe henne. Hvor Rawya er vet selv ikke Mala, men broren prøver alle muligheter for å finne sin søster. Mala vet at han har hennes telefonnummer, og derfor er telefonen lukket for en tid. Rawya hadde aldri tenkt det var mulig å forlate alt, mor, brødre og venner, men i Jesu navn handlet hun. Hun er nå helt overgitt til Jesus, og hun ber for sine som er igjen i landet. Hver dag har Mala og Rawya en kort prat, og mens jeg sitter og skriver ned denne historien, får jeg se Rawya snakke med Mala på skype. De har et nært forhold selv om de bare har truffet hverandre på nettet, men det viser bare hva som skjer i vårt mediearbeid i dag. n nr. 3 | 2013

magasinet

Mitt folk er mitt kall! Radioprogrammer og sveive mp3-er er de redskapene Samuel S. Mbuzanga har brukt for å plante menigheter hos sin folkegruppe makonde*. Så langt har hans arbeid bidratt til å plantet sju menigheter. OVERSATT AV ANITA NESTVOLD anita@ibra.no

amuel Shitungulu Mbuzanga er en av IBRAs mange produsenter som lar sitt liv styres av Gud og hans kall. Han identifiserer seg som misjonær, med oppdrag å presentere evangeliet til sitt folk, makonde. Det gjør han gjennom radio, som igjen skaper forutsetninger for å starte menigheter. – Jeg vil nå makonde med evangeliet. Jeg vil virkelig se dem frelst på ordentlig, sier Samuel med ettertrykk. I sin ungdom kalte Samuel seg kristen, men religionen betydde ikke noe for han. Det skjedde ikke før i 1984, da han møtte Jesus, og han fikk kallet om å spre evangeliet til makonde-folket. I løpet av tre år hadde han startet den første menigheten i makondeområdet (sør-østre del av Tanzania og nordlige Mosambik). Via ulike kanaler kom han i kontakt med IBRAs arbeid i Tanzania, som har sitt hovedkvarter Habari Maalum rett utenfor Arusha. Han fikk privatundervisning i radioproduksjon av daværende leder for radioarbeidet, Jan-Erik Nyman,

magasinet nr. 3 | 2013

og begynte så å produsere radioprogrammer på makonde. Det er nå sekten år siden. Mottakelsen har vært god, noe han merker når han drar på sine innspillingsreiser og treffer takknemlige lyttere flere steder. – De har blitt påvirket av radioprogrammene, og når jeg treffer dem «live», er de modne til å bestemme seg for å bli frelst. Parallelt med radioarbeidet, begynte han å etablere menigheter blant de som kom til tro

«Flere av barna var syke, men ble helbredet da jeg bad for dem. Det ledet til at de voksne kom for å lytte.» gjennom programmene. Han gir et eksempel på hvordan en menighet kunne starte: – I Mocimboa da Praia i Mosambik, begynte jeg først å undervise om menighetsplanting på et sted hvor det kom mange barn og lyttet. Flere av

barna var syke, men ble helbredet da jeg bad for dem. Det ledet til at de voksne kom for å lytte. Samtidig med at jeg underviste på et sted, forberedte jeg radioprogrammene mine. Da jeg spurte de jeg underviste om jeg kunne starte en kirke på stedet, svarte de entusiastisk «Ja!». De første medlemmene ble noen barn og noen voksne, men nå har menigheten mange medlemmer. Det siste programkonseptet som Samuel bruker, bygger på idéen at lytterne som kommer til tro selv skal etablere en husmenighet. Programmet underviser om menighetstanken i dramaform, og sendes både fra en FM-stasjon i Mosambik og distribueres via mp3-spillere. – Bare de to siste årene har jeg fått se fem menigheter vokse fram i min folkegruppe. Jeg har gitt hver menighet to sveivbare mp3-spillere som spres rundt i hjemmene. De som samles for å lytte, har enda ikke bestemt seg for å bli kristne, men de er interessert og diskuterer innholdet. Jeg har fått kjempegod tilbakemelding på programmene, og ser samtidig hvordan makondemenighetene vokser, forteller Samuel. Det er kjærligheten til folket som driver Samuel til å bryte nytt land. Da dette intervjuet ble gjort med Samuel, planla han å flytte med sin familie fra Tanzania til «makondeland» i Mosambik, for å leve blant sitt eget folk. n

Tekst og foto: Maria Levander

Samuel er misjonær for sin egen folkegruppe makonde. Han har stått i dette kallet i seksten år, og resultatet så langt har blitt sju menigheter. Nå flytter han fra Tanzania til makondeland i Mosambikk. Han ønsker å bo nærmere misjonsmarken.

FAKTA ■■ Makonde snakkes av ca 1,7 millioner mennesker i sør-østre del av Tanzania og den nordlige delen av Mosambik. Majoriteten er muslimer, eller har noen form for tradisjonell tro. Radioprogrammene på makonde har i mange år blitt sendt over kortbølgenettet, men ble avsluttet i oktober 2008 av økonomiske grunner. Nå produseres det spesialtilpassede programmer med fokus på disippeltrening og menighetsplanting, som distribueres via mp3 spillere. Programmene sendes også aover FM i Mosambik. ■■ Produsenten Samuel Shitungulu Mbuzanga har selv plantet sju menigheter som et direkte resultat av mediearbeidet.

nr. 3 | 2013

magasinet

Be for Aksjon Ibrahim

Telefon: 41 33 49 47 Epost: post@ibra.no Nettsted: www.ibra.no Kontonr: 9791 10 32000 Org. nr: 977 129 583 MVA

Styret: Ole Arvid Kolbjørnsrud (formann), Oddvar Johansen, Espen Frøysov og Karl Axel Mentzoni. nr. 3 2013– 30. Årgang Utgitt av IBRA Media Norge Boks 4 – 8651 Mosjøen Trykk: Nr1Trykk Opplag: 10.500 Ansvarlig redakstør: Jan Nestvold Redaktør: Anita Nestvold Grafisk design: David André Erichsen www.daesign.no

magasinet nr. 3 | 2013

LEDER

Daglig leder: Jan Nestvold

«Aksjon Ibrahim» er navnet på et nettverk av menigheter og organisasjoner som arbeider for å nå Nord-Afrika og Midtøsten med evangeliet. Menigheter i Norge, Sverige og Finland står sammen med lokale menigheter, IBRA og andre organisasjoner fra hele verden, for å nå dette målet. Det er utfordrende og spennende å dele evangeliet i NordAfrika og Midtøsten. Engasjementet fra menigheter hjemme i Norge betyr veldig mye for dette arbeidet. Jeg vil særlig understreke betydningen av bønn. I vårt arbeid er vi avhengig av Den Hellig Ånds ledelse. Bønn er samarbeid med Gud, og dermed en forutsetning for at vi som Hans medarbeidere skal lykkes i våre oppgaver. Vi er glade og takknemlige for å kunne stå sammen med menigheter som tar bønn og misjonsbefalingen på alvor. I denne utgaven av IBRA Magasinet (Side 10-18) kan du lese mer om en av disse menighetene. Tabernakelet Skien er en av IBRAs mange viktige støttespillere i arbeidet med å nå ut til mennesker med evangeliet om Jesus Kristus i Nord-Afrika og Midtøsten. I 2. Kor.5:19-20 leser vi: «For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!». n

JAN NESTVOLD jan@ibra.no

«I vårt arbeid er vi avhengig av Den Hellig Ånds ledelse»

VI BRUKER MEDIA SOM KANAL FOR Å NÅ MENNESKER MED EVANGELIET – DIN MEDIEMISJONÆR

nr. 3 | 2013

magasinet

Vi arbeider for at

alle mennesker

evangeliet

skal få høre

på sitt eget språk

Her kan din bedrift annonsere og på den måten være med å støtte evangeliseringsarbeidet.

Tor Aamodt

Engebretsen A/S

Gamleveien 108 1475 Finstadjordet Tlf: 67 90 22 77 • Mobil: 911 44 552 E-mail: aamodt2@online.no

Industrifeltet, 2092 Minnesund tlf. 63 96 66 40

Utleie av lager

magasinet nr. 3 | 2013

Alt i krydder, marinader, kryddersmør og gourmetvarer

Hadeland og omegn Bistand ved dødsfall Gravstein, Gravlykter, Blomster Brødrene Ekeberg AS Vakttelefon 61 33 20 30 Mohagalia 3, Jaren

TID til den gode idéen Når vi tar regnskapet får du mer tid til å tenke kreativt for fremtiden - til beste for din bedrift. Økonor er Norges største regnskaps- og rådgivningsskjede med 16.500 kunder, nær 1.000 medarbeidere og vi er snart på 100 kontorsteder. Du blir tatt godt vare på hos oss!

www.okonor.no

Økonor Hamar Økonor Brumunddal RegnskapsØkonomen AS Daglig leder Vidar Østbu hamar@okonor.no Tlf: 62 53 96 50

www.jolstad.no Begravelsesbyråkjeden Jølstad

PYM BARNEHJELP

Vil du være med og hjelpe barn som har en tøff hverdag? Dette er en av dem. Gi din gave til 3000.24.00800 pymbarnehjelp@gmail.com

Tlf. 924 43 729 – 900 804 07

www.fevang.no DE NORSKE PINSEMENIGHETERS YTREMISJON www.pym.no

nr. 3 | 2013

magasinet

TABERNAKLET SKIEN

Tabernakelet Skien er en av IBRAs mange viktige støttespillere i arbeidet med å nå mennesker i Nord-Afrika og Midtøsten med evangeliet. Menighetens egen misjonsstrategi og engasjement gjennom IBRAs nettverk «Aksjon Ibrahim» har betydd svært mye for dette arbeidet.

magasinet nr. 3 | 2013

Tabernaklet i Skien: Misjon i endring Vi er glade for å kunne stå sammen med menigheter som tar misjonsbefalingen og bønn på alvor. Tabernaklet Skien er en av IBRAs mange viktige støttespillere i arbeidet med å nå ut med evangeliet til mennesker til Nord-Afrika og Midtøsten. I denne seksjonen av bladet kan du lese mer om deres misjonsstrategi. MÅL Vårt hovedmål er å nå menneskene med evangeliet og gjøre dem til Jesu disipler. Ap. Gj. 1, 8 sier at vi skal vitne om Jesus fra Jerusalem av og like til jordens ende. n Vårt mål her hjemme er først å nå Skien og Telemark med evangeliet. Deretter å spre evangeliet til hele Norge. n Vår mål ute er å spre evangeliet til mennesker som ikke har hørt evangeliet. Dette gjøres sammen med evangeliske menigheter i andre land og med egne utsendinger, representanter.

STRATEGI Menighetens visjon er å nå ut med evangeliet til folk som ikke har hørt evangeliet, særlig innenfor 10/40 vinduet, som for eksempel middelhavsområdet. Samtidig ønsker vi å satse sterkt for å nå vår egen verdensdel, Europa og Norge gjennom bevisst menighetsbygging og evangelisering. Det er en satsing som vi mener er riktig i den tiden vi lever og som vi vil skal prege vårt misjonsengasjement. Det vil ha betydning for valget av misjons-

kandidater og misjonærer i årene som ligger foran. Sosialt engasjement er for oss en naturlig og viktig del for å nå mennesker med evangeliet om Jesus. Virksomhetsformen kan variere fra felt til felt og fra arbeid til arbeid, men menigheten ønsker en vridning over tid til mer bruk av følgende virksomhetsformer. n Nasjonale misjonærer/evangelister n Teltmaker virksomhet n Korttidsengasjement av unge som eldre, en ungdom hvert år n Internett misjonærer (misjonere ved å chatte på nettet) n Bibellærer (ute for kortere eller lenger perioder) n Utsendelse av misjonærer vil fremdeles være en misjonsform for vår menighet til land der dette er naturlig. n Misjon/evangeliseringen her hjemme vil skje gjennom den enkeltes vitnesbyrd, team, evangelister og grupper fra menigheten som er med å spre ut det glade budskap. Alfakurs/ husgrupper og lignende kan være en del av det

utadrettede arbeidet for å nå nye mennesker i vår egen by. n Vi ønsker en praksis hvor misjonsvirksomhet drives i nært samarbeid med nasjonale menigheter der det finnes. Der en starter nybrottsarbeid ønsker vi at det legges til rette for de fem fasene; forberedelses-, pioner-, forelder-,

«Vi ønsker en praksis hvor misjonsvirksomhet drives i nært samarbeid med nasjonale menigheter der det finnes» partner- og deltakelsesfasen. Der det er menigheter fra før, vil antall faser avhenge av hvor langt menighetsoppbyggingen er kommet på stedet. Vi ønsker et systematisk misjonsarbeid, med opplæring og trening av misjonærer i samsvar med de strategier og prosesser som er fastsatt. n nr. 3 | 2013

magasinet

Misjonsengasjement er også strategi Det er ikke alltid at misjonsarbeid drives effektivt, og man driver i større grad med vedlikeholds- enn nybrottsarbeid. Endringer kan virke dramatiske, men noen ganger er det nødvendig. TORE R. FOLLEGG post@ibra.no

enigheten Tabernaklet ble registrert første gang 18. mai 1908 av en liten venneflokk på 20 medlemmer. Det var Kongomisjon som menigheten hadde fått lagt på sitt hjerte etter flere besøk av kongomisjonær Alma Doering i 1912-13. C. M. Seehuus, som var menighetens første forstander, og i flere år hadde tenkt å reise ut som misjonær til Afrika ble valgt til menighetens første misjonskasserer. Han inspirerte til misjon i forkynnelse og i bladet han utgav som het Missionæren. Dette engasjementet har vært der under skiftende forstandere og misjonskasserere. Jeg tror noe av grunnen til det, er at de også har følt på et misjonskall som har vart i 100 år. Under tidens løp har menigheten sendt ut 26 misjonærer, 13 misjonsarbeidere og støttet 7 misjonærer utsendt av andre. De har virket på kontinentene; Amerika, Afrika, Asia og Europa og i 19 land. Vi har drevet et tradisjonelt misjonsarbeid hvor evangelisering, menighetsplanting, kirkebygging, drift av sykestuer og hjelp til vanskeligstilte har vært sentrale elementer. Det har vært, og er fortsatt et rikt arbeid og

magasinet nr. 3 | 2013

Guds verk har vokst seg stort. I dag er det flere medlemmer i menighetene i Riberalta, enn det er hjemme i Pinsekirken Tabernaklet. Slik sett er menigheten i Norge mangedoblet gjennom sitt misjonsengasjement.

VERDEN HAR ENDRET SEG Det er et uttalt ønske bland kristne, at vi må nå de unådde folkeslagene med evangeliet, og forutsetningene for å drive misjon i dag er vesentlig endret fra tidligere tider. I 1949 brukte en misjonærfamilie som reist fra Norge til Brasil og Argentina ca. 1 måned med båt, pluss mange dager for å komme til Argentina. Kommunikasjonen med hjemmemenigheten var å sende brev som kunne ta flere uker. I dag kan en snakke med folk i telefon på andre siden av jorden som om de var i Norge. Ved bruk av internett kan en sende mailer med vedlegg som er framme i løpet av minutter. På internett kan en lese avisen fra hjembyen hvor en er i verden, samme dag. Databanker gjør at en kan ta ut penger fra egne kontoer over hele verden tryggere og raskere en tidligere. De fleste steder i verden er det nå andre menigheter en må forholde seg til, og i mange av landene vi har arbeidet er antall evangelisk kristne større en i Norge. Noen eks. Norge 8,4 %,

Brasil 26,3 %, Kenya 48,9 %, Spania 1,0 %, Israel 0,4 %. (operationworld.org)

VI HAR ENDRET VÅR STRATEGI Noen av disse momentene gjorde at vi i 199899 gjennomgikk vårt misjonsengasjement på nytt. Vi skrev ned en del punkter som alle skulle tenke gjennom før vi møtes for å se på eventuelle endringer. Møtet resulterte i et forslag til en misjonsstrategi som igjen ført til endring i vårt misjonsengasjement. Vi flyttet fokuset fra de tradisjonelle satsingsområdene til det så kalte 10/40 vinduet. Vi ønsket ikke å bygge opp nye norske menigheter i andre land, men ville heller samarbeide med nasjonale menigheter i aktuelle land. Til prosjekter søker vi menigheter med en struktur og tilhørighet som det er naturlig for oss å samarbeide med. Ved å bruke de nasjonale vitnene unngår vi språkproblemer og kulturforskjeller, og i tillegg får vi mer igjen for det som ofres til misjonen. Noen steder vil det fremdeles være naturlig å sende ut misjonærer fordi forutsetningene for å bruke nasjonale vitner ikke er til stede, men i all hovedsak vil vårt misjonsengasjement i framtiden skje gjennom samarbeidspartnere i de forskjellige landene. Arbeidet i dag er litt annerledes enn da vi etablerte menigheten, men målet er fortsatt det samme – mennesker skal ble frelst. I dag samarbeider vi med BFP i Tyskland (Bund Freikirchlicher Pfingstgemeinden) hvor misjonærene er på gatene med evangeliet i GateKirken. I årenes løp har de startet dusinvis av me-

TABERNAKLET SKIEN

nigheter i Tyskland gjennom dette arbeidet. I Kenya støtter vi en norsk evangelist. Sammen med menighetene i landene støtter vi 3 nasjonale vitner i Ukraina, 4 i Hviterussland, en organisasjon i Midtøsten og Bibelselskapet i Israels utadrettede virksomhet.

MISJONENS GRUNNLAG ER DET SAMME Grunnlaget for vår misjon er den samme som før, selv om vi bruker et annet bibelord som utgangspunkt for vår strategi; Ap.gj.1,8:«Men Dere skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over dere, og Dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.” Dette er hentet fra Jesu siste ord før han for opp til himmelen. Jesus befalte oss å være hans vitner fra mitt og ditt Jerusalem og like til jordens ende. Vårt mål er fremdeles å nå mennesker som ikke har hørt evangeliet om Jesus Kristus, både i Norge, Europa og Verden. Menigheten ønsker i særlig grad å nå mennesker innenfor 10/40 vinduet som er ett urolig område i verden, og hvor behovet for evangeliets forvandling av mennesker er stort. Alle mennesker trenger et møte med Jesus og hver generasjon trenger å møte Jesus personlig. Det er mer land å innta og vi ønsker å bruke de beste og enkleste midlene for å nå ut med det glade budskap til mennesker. Kan du ikke gå selv, så støtt noen som kan gå for deg! n nr. 3 | 2013

magasinet

TABERNAKLET SKIEN

Misjon i går og i dag! Ingjerd Øvrum Lind er leder for misjonsrådet i Tabernaklet i Skien, og forteller her om hvordan misjonskall ikke er en statisk ting, men en måte å leve livet. INGJERD ØVRUM LIND post@ibra.no

abernaklet i Skien er en menigheten som alltid har vært en misjonsmenighet, og som ung ble jeg veldig interessert og grepet av alt jeg fikk høre fra misjonsfeltene. I 1967 reiste jeg ut til Argentina, 23 år gammel. Jeg fikk gå inn i arbeidet blant indianere i Nord-Argentina sammen med flere andre norske misjonærer. Jeg hadde noen fine år der, trivdes godt og trodde da at jeg skulle være mesteparten av mitt liv der ute. Jeg kom hjem etter nesten 4 år med tanke på å reise ut igjen. Etter at jeg kom hjem var jeg noen år i Sarons Dal hvor det var stort fokus på misjon og det å nå nye folkegrupper med evangeliet. Der var mot-

magasinet nr. 3 | 2013

toet: Hele verden er vårt soknekall. Senere giftet meg og fikk barn og det ble en strevsom tid på mange måter. Da hadde vi flyttet til Skien og var med i Tabernaklet. Hva så med misjonskallet? Siden jeg kunne spansk og det kom mange spansktalende til byen, særlig fra Chile, fikk jeg jobb som tolk i kommunen og fikk derfor mange bekjente. Etter hvert startet vi opp møter for spansktalende i Tabernaklet hvor jeg, sammen med flere andre misjonærer, fikk være med i mange år. Da det ble opprettet et misjonsråd i menigheten omkring 1989, ble jeg med der, og siden 2000 har jeg vært leder av misjonsrådet. På konferanser ble det etter hvert fokusert mye på de unådde og særlig 10-40 vinduet. Det ble utarbeidet en strategi for misjonen i menigheten hvor vi ønsket å gå til nye områder, og da spesielt den muslimske

verden. Etter hvert avsluttet vi vårt engasjement i Argentina, Bolivia og Spania, og da det ble åpent i Øst-Europa var det naturlig å være med der. Partnerskap var et uttrykk som ble nevnt på konferanser. Vi tente på dette og har i flere år støttet nasjonale pastorer i Ukraina og Hviterussland ved siden av hjelpearbeid. Gjennom en IBRA konferanse fikk Astrid og Ivar kontakt med flere fra Midtøsten. Vi fikk høre om Aksjon Ibrahim og ulike arbeid knyttet til det, og tenkte at dette gikk i tråd med vår strategi, og

«På en IBRA-konferanse fikk vi kontakt med mange mennesker fra Midtøsten. Vi fikk også høre om Aksjon Ibrahim og alt det spennende arbeidet som IBRA Media leder.»

begynte smått å støtte dette arbeidet i 2006. Vi har hatt besøk 2 ganger fra regionen, og flere fra menigheten har vært på besøk der nede. Dette arbeidet har støtte fra flere givere, men vi har vi fått vite at vi er den eneste menigheten som støtter arbeidet. Verden har forandret seg, og jeg synes det å bli partnere i et misjonsarbeid hvor de nasjonale kan stå for evangelisering og menighetsplanting er en god måte å drive misjon. Det er mer økonomisk også. Etter at jeg ble pensjonist, har jeg hatt mulighet til å besøke Argentina igjen. Det var en flott opplevelse, og det var gledelig å se hvordan arbeidet der ble drevet av de nasjonale. Jeg har fortsatt noe av hjertet mitt der ute, men misjonsgløden gjelder ikke bare dette landet. Det har vært rikt å være med i misjonsarbeidet ut fra menigheten på denne måten, og veldig utfordrende å tenke nytt og tidsmessig hele tiden. Jeg kan anbefale flere menigheter å være med å støtte arbeidet i Midtøsten. n nr. 3 | 2013

magasinet

TABERNAKLET SKIEN

Et misjonsengasjement – Et partnerskap Misjonsrådet i Tabernaklet Skien har sett viktigheten av å tenke nytt i forhold til misjon i en verden som er i endring. Her forteller Ivar Aas om hvordan de ble en del av Aksjon Ibrahim. IVAR AAS post@ibra.no

et er ikke lett å skrive om et misjonsprosjekt når du ikke kan nevne landet det dreier seg om, heller ikke nevne navn på hovedpersonene som driver arbeidet. Jeg vil allikevel forsøke for sakens skyld, og fordi det har vært til så stor inspirasjon for vår menighet Tabernaklet og fordi vi unner andre menigheter å utøve misjon der det er størst behov i vår tid.

EN MISJONSMENIGHET MED TRADISJONER Tabernaklet må sies å være en utpreget misjonsmenighet. Det er den også i dag, selv om bare to av våre medlemmer står i klassisk misjonsvirksomhet, en i Kenya og en i Tyskland. Det må vel innrømmes at det har vært en tendens blant oss

magasinet nr. 3 | 2013

pinsevenner til å anse misjon for utelukkende å være mulig der våre landsmenn, misjonærene, er utsendt av en eller flere menigheter. Den type virksomheten gjorde det vanskelig å nå de

«Der fikk de innblikk i hvordan en kan drive misjon på en ny måte» unådde, der kultur, ideologi (oftest kommunisme) og religion (oftest islam) gjorde det så å si umulig å drive tradisjonell misjon.

NYTENKNING IBRA media og Aksjon Ibrahim (AI) har frontet en ny tenkemåte. AI arbeider på partnerskaps-

basis mot land i Nord-Afrika og Midtøsten. I en AI-konferanse på Kypros deltok to ektepar fra menigheten vår. Der fikk de innblikk i hvordan en kan drive misjon på en ny måte, og ikke lenge etter var vi «hekta» som menighet. I tre forskjellige land i denne regionen er vi nå sterkt engasjert. Det første engasjementet har vart i en del år nå. Arbeidet har vokst seg stort og variert i landet, og de øver stor innflytelse gjennom sitt sosiale engasjement hos den muslimske delen av befolkningen, og på de kristne som trenger undervisning i hvordan de skal elske sine landsmenn, og leve og presentere evangeliet på en klok måte.

ENGASJEMENT I MENIGHETEN Fem ganger har en eller flere fra Tabernaklet besøkt landet og blitt satt inn i virksomheten, problemene og mulighetene. Vårt økonomiske engasjement har mangedoblet seg. Forbønnstjenesten fungerer i bønnemøter, søstermisjon, misjonsråd og i storsamlingene. Lederen av arbeidet i landet har besøkt oss ved to anledninger, noe som har betydd mye for engasjementet vårt, og det har vært til stor inspirasjon for ham og medarbeiderne.

Ivar Aas har sammen med sin kone Astrid Tveter Aas og menigheten Tabernakelet i Skien, arbeidet tett sammen med IBRA Media og «Aksjon Ibrahim» i Midtøsten gjennom mange år.

EKSPANSJON I det siste har også to andre land i regionen blitt aktuelle. Det ene er Israel. Fra I år, er vi partnere i Bibelselskapets arbeid med å spre bibler, nye testamenter o.a til befolkningen i landet. Det skjer i stor skala og det er inspirerende å være med på. I det andre landet vil vi komme til å støtte menighetsplanting ut fra en nasjonal menighet og selvsagt med en nasjonal arbeider, vår partner, som vil være vår representant på misjonsfeltet. Ut fra gamle tiders tankegang og praksis ville det for oss vært umulig å virke her.

FLERE MENIGHETER SOM PARTNERE Mange av våre norske menigheter er selvsagt engasjert i noe tilsvarende som dette jeg har skrevet om, men jeg er redd det er mye frustrasjon og muligens noen negative tanker om at «det er ikke slik som i gamle dager da vi hadde…». Se fremover, tenk nytt. n

Har dere lyst til å engasjere dere på en ny måte, ta kontakt med IBRA Media/Aksjon Ibrahim/ Lys i Øst /PYM. Vil dere være partnere sammen med oss, så ta kontakt. Arbeidet er stort nok til at mange kan være med. Høsten er fortsatt stor.

nr. 3 | 2013

magasinet

TABERNAKLET SKIEN

Et liv i tjeneste Astrid Tveter Aas (bildet) er en dame i sine beste år som her forteller hvordan misjonskallet ikke trenger å pensjoneres selv om man blir eldre, det trenger kanskje bare å endre form. ASTRID TVETER AAS post@ibra.no

n kristen ungdom som har livet foran seg er opptatt av å tjene Gud, være på rett plass i livet. Yrkesvalg er viktig, og en vil gjerne tjene Gud der en er. Når man kjenner seg på rett sted, tenker man ofte at dette skal dette vare livet ut, men det hender at livet tar en annen vending enn det en hadde trodd. Jeg hadde vært misjonær i Kenya i nesten 4 perioder da vi måtte avbryte og reise hjem. Min mann Arne ble syk, og døde noen få måneder senere. Spørsmålene var mange, og jeg spurte meg selv; hva nå, Herre? Så traff jeg Ivar. Han hadde mistet sin kone Liv i en bilulykke i Bolivia og hadde også en del spørsmål og undret hvor veien gikk videre.

VEIEN VIDERE På en brutal måte var vi begge revet opp fra det vi hadde tenkt skulle være en livslang tjeneste, men livet tok en ny retning. På en forunderlig måte ble vi ledet til Spania der vi var i 12 år. Først grunnla vi og ledet en liten menighet sør i landet, og etterpå var vi lærere ved den spanske bibelskolen i 6 år. Så ble vi pensjonister. Hva nå? Vi kom hjem

magasinet nr. 3 | 2013

til vår kjære hjemmemenighet Tabernaklet, Skien og ble med i Misjonsrådet. Menigheten hadde et par år tidligere gått inn for sin nye misjonsstrategi som satset på 10/40 vinduet og den muslimske verden, unådde folkegrupper og et Europa som ble mer og mer sekularisert. Dette interesserte og engasjerte oss.

PENSJONIST? Misjonsengasjementet i våre menigheter har forandret seg en del. Ikke så mange misjonærer drar ut i fulltidstjeneste lengre. Dette gjør at informasjon tilbake til menighetene ofte begrenses. Mange er med og støtter nasjonale partnere, men på grunn av språkproblemer og store avstander kommer ikke alltid nyhetene fram til giverne. Som pensjonister hadde vi god tid, god helse, vi fikk vår pensjon, og vi hadde en del erfaring fra forskjellige felt. I tillegg var og er vi opptatt av hva som skjer på misjonsfronten. I stedet for å reise på vanlige ferier, bestemte vi oss derfor for å reise til forskjellige misjonsprosjekter som menigheten vår støttet. I tillegg har vi besøkt landene vi har arbeidet i før for å se hvordan arbeidet har utviklet seg og hvordan det er etter at de nasjonale i stadig større grad har overtatt ansvaret. Så langt har vi har besøkt 5 land i

Sør-Amerika, samt Kenya og Tanzania i Afrika. I Spania har vi vært flere ganger, sist nå i vinter. Vi støtter evangelister i Ukraina og Hviterussland og har i begge land møtt dem vi støtter. Menighetens største engasjement i dag er allikevel i Midtøsten. Vi støtter Paul’s Ministry som jobber i et av de landene i denne regionen der muslimer er i flertall. Lederen for dette arbeidet møtte vi på en stor konferanse som IBRA hadde på Kypros for arbeidet i regionen. Flere i menigheten vår har besøkt ham, og vi har også vært der. Vi har deltatt på Aksjon Ibrahims konferanser og møtt mange av dem som arbeider i den muslimske verden. De arbeider under forhold vi har vanskelig for å sette oss inn i. Det nyeste engasjementet i vår menighet er litteraturspredning i Israel, og vi har nær kontakt med Bibelselskapet i Tel Aviv. Vi var der i vinter, og ble grepet av hvilke muligheter det er for å evangelisere der. Det er messianske menigheter i alle større byer. Når vi kommer hjem fra disse turene, prøver vi å formidle inntrykkene ved hjelp av bilder og enkle reportasjer i menighetsbladet vårt. Et liv i tjeneste? Jo, jeg mener vi fortsatt står i tjenesten. I løpet av livet er vi inne i forskjellige faser, og tjenesten kan ta forskjellige former. Hvilken fase av livet er du i? Gud har bruk for oss hele tiden og akkurat der vi befinner oss til enhver tid. n

Positiv respons på nytt format I forrige nummer spurte vi deg som leser IBRA magasinet om du foretrekker det nye formatet eller og du savner det gamle. Tusen takk til alle som har gitt respons. Svarene var overraskende entydige. Nesten alle gav uttrykk for at de likte det nye formatet best. Særlig har mange trukket frem at det nye formatet gjør bladet mer hendig og dermed også lettere å ta med seg. Noen få har gitt tilbakemelding på at de savner de store bildene, men at dette ikke betyr så veldig mye dersom de samtidig vet at bladet blir billigere å produsere. Tusen takk også for alle gode ord om bladet: En av våre lesere skriver: «Takk for en kjempeflott utgave av Ibrabladet. Likte det utrolig godt. Lett og inspirerende å lese og hendig størrelse på bladet. Det var en god ide. Et stort blad tar selvfølgelig mer plass og kan fort virke «rotete» på f.eks. et salongbord og blir fort ryddet bort. Den mindre utgaven lar jeg ligge framme og kan ta igjen, om jeg ikke leser alt med en gang. Mye lettere å ta med i veska når man skal ut å reise og ha med lestoff. Håper bladet fortsatt får denne størrelsen. Det er nå min mening!!». n nr. 3 | 2013

magasinet

INGEN GRUNN TIL Å FÅ KALDE FØTTER! www.dengronnelegen.no

Prøv våre to eksklusive og flotte kremer for fot og hånd. Du får en av hver til introduksjonspris

÷50% RABATT!

T? O

Da får du prøvd dem og får tilsendt en av hver, hver andre måned i abonnement. Du kan stoppe etter første forsendelse eller være med så lenge du selv har lyst!

Aloe Vera terapeutisk fotkrem 50 ml.

Behandlende hånd og neglekrem 100 ml.

OvERNATTING pÅ SØRLANDET? www.bIRKELANDhOTELL.NO

måned i abonnement. Du kan stoppe etter første forsendelse eller være med så lenge du selv har lyst!

Aloe Vera terapeutisk fotkrem 50 ml.

Behandlende hånd og neglekrem 100 ml.

Varmende for føttene og svært fuktighetsgivende. Myker opp hard hud og kremen lukter svært godt! Flott å bruke på albuene og er også glimrende for de som har psoriasis og eksem! God for blodomløpet i føttene! Kremen koster normalt i abonnement 219.- kroner, men den første får du til

Beriket med Avocado-olje, Obliphicha, Teatree olje ekstrakt, Aloe Vera og vitamin A og D. Fantastisk krem til å ha med seg hvor som helst, med en nydelig duft. Dette er et UNIKT PRODUKT for alle som strever med tørr hud, eksem og psoriasis i hendene. Ordinær pris i abonnement: kr 129.-, men på første forsendelse gir vi hele

50% RABATT

SLIK AT DU KAN PRØVE SELV!

Kremene anbefales på det varmeste! Solgt i flere år i Norge og de er svært populære!

JA!

Send meg 1 stk 50 ml Aloe Vera Terapeutisk fotkrem til 50% rabatt. Ordinær pris kr. 219,-. Nå kr. 109,50

JA!

Send meg 1 stk 100 ml Hånd- og neglkrem til 50% rabatt. Ordinær pris kr. 129,- Nå kr. 64,50 Pluss porto kr. 39,-

Navn…....................................................................................................................... Adresse: …..............................................................................................................… Postnr./sted:……........................................................................................................ Tlf.nr.:….....................…............Underskrift……………...........................................

NID

om du ikke selv vil etter å ha prøvd kremene. Gi oss beskjed innen 14 dager etter at du har mottatt de 2 første prøvene til 50% rabatt om du eventuellt ikke ønsker flere. Men de aller fleste velger å motta våre kremer i abonnement og da får du neste forsendelse hver 2. måned til vanlig pris pluss porto. SEND INN KUPONGEN MED EN GANG eller RING vårt kundesenter og kremene vil blir sendt UMIDDELBART! Kan også bestilles på tlf. 37 27 70 07, fax. 37 27 70 06 eller e-mail: jatrygve@online.no

IBRA

Du forplikter deg ikke til å kjøpe mer

Forlaget Exodus Den Grønne Legen Svarsending 7206 0096 OSLO

En utfordring med endringer

Det norske ekteparet Arne Olav og Vivi Østrem er daglig ledere ved Aksjon Ibrahims hovedbase.

magasinet nr. 3 | 2013

til å kjøpe den. Prismålet er 200 kroner pr enhet. Da ser man hvilket enormt marked som åpner seg for å selge abonnement og trafikk. Det jeg vil ha fram er, at slik vi gjør det i dag innen media, må det til en hver tid vurderes og justeres etter den tekniske utviklingen, og hvor folk er å nå. Derfor trenger vi ressurser i form av mennesker som kan faget og som kan bruke det for å nå mennesker med evangeliet. Medieutviklingen tilpasser seg den pågående globaliseringsprosessen. Verden er blitt «liten» og informasjonsflyten stor. For meg gir denne utviklingen en tanke om hvordan alle verdens nasjoner og folkegrupper kan nås med evangeliet. På spøk (og litt alvor) sies det at før, da beduinerne skulle slå leir på en ny plass, var tilgangen på vann det viktigste. Nå er det god mobildekning som nok er det viktigste, deretter kommer vann. Det synes som om verdensbegivenheter snart kan følges fra hånden, på direkten, på mobilen, overalt. Det kan godt være at enda bedre løsninger og kommunikasjonsverktøy blir å finne i tiden framover. Desto viktigere blir det derfor å følge med og tilpasse og endre våre arbeidsmetoder. I Åp. 14.6 står det: Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Hvordan dette vil utarte seg vet jeg ikke, men vi har i alle fall noe i dag som hjelper oss til å forkynne for alle, og som også kan sies å være «høyt oppe under himmelhvelvet». Den trådløse kommunikasjonen gir muligheter til å nå ut. n

VITNESBYRD

Vi har hatt årsmøte for året 2012 og i den forbindelse besøk av styret på Kypros. I slike anledninger må man også se framover. Hva er utfordringer og hvordan skal vår innsats justeres? I starten av Aksjon Ibrahim, foregikk det meste av kommunikasjon per brev. Opp til 800 brev ble mottatt hver dag. Når man skrev, gikk det tid før svar kunne forventes og brev kom tilbake. Så kom e-mail og tingene gikk fortere for seg. Alle hadde ikke tilgang på internett, så brevkorrespondanse var fortsatt nødvendig. TV og radio har levd lenge som middel for å kunne sende ut evangeliet. Web-sider har blitt mer og mer populært og responsen øker med kjappe spørsmål og kommentarer. De sosiale medier (som Facebook) og Skype brukes. Begge disse gir en interaktiv og rask kommunikasjon. Bruk av APPs for enkelt og kjapt å kunne nå web-sider, programmer og internettkanaler etc er en viktig utfordring. Særlig gjelder dette for smarttelefonene som er på full fart inn blant store grupper av befolkningene. Med mobilene kan man lett kommunisere hvor man enn er og det er lettere å være skjult. I en avisartikkel i vinter kunne jeg lese at en teleoperatør satser penger for å være med å utvikle en så billig smarttelefon at alle skal ha råd

Kvinners rettigheter For noen uker siden hadde jeg som tema i programmet mitt: «Kvinners rettigheter.» Samtidig, i en liten by nord i hjemlandet mitt, var det en mann som ville tvinge sin datter på 11 år til å gifte seg. En av venninnene hennes hørte radioprogrammet om kvinners rettigheter, og fortalte at hun hadde rett til å si nei til giftermålet. Hun sa: «Jeg hørte på radioen at en mann fra landet vårt snakket om kvinnenes rett til å si nei, selv om noen prøver å tvinge dem. Han sa at vi må stå opp og kjempe for våre rettigheter.» Sammen med to andre venninner, bestemte jentene at de skulle gå til nærmeste domstol. De gikk til fots i tre og en halv time for å komme dit. Vel framme fikk de presentere saken sin for en dommer som mente at piken var altfor ung til å gifte seg. Dommeren sendte bud etter hennes far om at datteren var hos domstolen. Faren møtte opp sammen med en bevæpnet gruppe for å ta datteren tilbake med vold. Da kontaktet dommeren noen av de høytstående lederne i lokalsamfunnet. Via samtaler oppnådde de å inngå en avtale med faren om at datteren skulle få komme hjem uten å tvinges til giftermål. Jenta og familien hennes holdes under oppsikt av dommeren. Han har tatt ansvar for å se til at jenta ikke blir giftet bort før hun er moden for det og selv godkjenner giftermålet. n

Fathias historie

Jesus ga meg et bedre liv

Jeg var en hengitt muslim inntil jeg havnet i diskusjon med en kristen venn. Jeg kunne ikke argumentere med han, både fordi jeg ville unngå konflikter, men også fordi jeg var redd for å miste vennskapet med han. Den viktigste årsaken var imidlertid at jeg ikke kjente religionen min godt nok, så jeg var redd for å tape diskusjonen. Derfor begynte jeg å studere islam, og fant mange uttalelser fra imamer vedrørende vanskelige spørsmål. Ingen av svarene var overbevisende for meg. Etter dette begynte jeg å studere kristendommen, og sammenlignet de to religionene. Jeg ble så tiltrukket av å lese om Jesus. Jeg elsket hans karakter og undervisning, særlig når han sier: «Elsk dine fiender». Dette blir en motsetning til undervisningen i Islam hvor hevn og «øye for øye» gjelder. På den tiden hadde jeg noen drømmer. I en drøm så jeg meg selv gråtende i et rom. Så hørte jeg en mektig røst som fikk kroppen min til å skjelve. Jeg hørte en røst som sa gjentatte ganger: Fathia! Jeg svarte: «Hvem er du?» Han svarte: «Frykt ikke. Jeg er Han som du søker.» Jeg var forskrekket, og da jeg snudde meg rundt, så jeg Kristi ansikt i et vindu. Han smilte til meg. Jeg var målløs. Så sa jeg: «Min Herre!» Han smilte fortsatt, mens synet forsvant gradvis da min mor kom inn i rommet. I en annen drøm så jeg min mor og meg stå på et øde sted. Vi hørte noen si at vi ville komme tilbake tidsnok. Vi stilte oss på en klippe for å ha bedre oversikt, fordi stedet var tett befolket. Akkurat som i en film så vi historien vår fra fortiden. Vi så tiden da Mohammed kom, og hele den islamske historien. Jeg sa til mor: «Vi er på feil sti!» Historien fortsatte bakover, til tiden da Kristus var på jorden. Jeg så han på korset, og jeg følte meg så lykkelig. Jeg gråt og klemte mor og sa: «Takk Gud, jeg er på den rette veien nå!» Siden den tiden har jeg lest Bibelen, og hjertet mitt har funnet virkelig fred. Alltid når jeg snakker med Gud, føler jeg hans kjærlighet og medfølelse. Så nå har jeg bestemt meg for å ha han som min Herre og Frelser! n

Jeg er 50 år, gift og har to barn. Jeg tok imot Jesus for et år siden etter at jeg hadde vært søkende i en lang periode. Jeg var aldri overbevist om det som min religion nevner om drap, ekteskap for mindreårige, mishandling og undertrykkelse av kvinner. Jeg likte ikke å føle meg tvunget til å faste og sitere bønner. Det eneste jeg ønsket, var å ha et naturlig og avslappet forhold til min familie og mine venner. Jeg ble oppmerksom på mange ting i kristendommen. Jeg skal aldri glemme da fransklæreren min sa: «Elsk dine fiender. Velsigne de som forbanner deg. Vis barmhjertighet mot de som hater deg.» Jeg visste ikke hvor han siterte fra, men jeg ble alltid minnet om disse ordene i situasjoner hvor noen såret meg. En kveld kom jeg tilfeldigvis innom en kristen TV kanal. Jeg ble sjokkert da jeg hørte alle bevisene som ble lagt fram når det gjaldt dårlige ting i profetens liv og i vår religion.

I 3 måneder så jeg i all hemmelighet på denne TV kanalen, men så begynte familien min å se sammen med meg. Jeg fikk svar på mye som jeg hadde undret meg over i min religion. Kristne TV kanaler ble skolen vår. Vi satt sammen hver dag, og etter programmene snakket vi om det vi hadde sett, og ba sammen. Jeg var fortapt, men nå kjente jeg at jeg hadde funnet meg selv og den rette Veien. Vi lengtet etter å få en Bibel og kunne holde den i hendene våre. Så, da jeg for første gang snakket med en troende fra landet mitt via facebook, ventet jeg ikke lenge med å ringe til han og vi planla å møtes. Jeg var veldig nervøs da tiden for å møtes nærmet seg, men jeg følte at Herren oppmuntret meg og sa: «Den som fornekter meg for mennesker, vil jeg fornekte innfor min Far i himmelen.» Jeg er så takknemlig til Herren som har gitt meg mulighet til å ha fellesskap med troende fra hjemlandet mitt, og at vi kan dele hans Ord og kjærlighet. n

Starten på en husmenighet Mojtaba har hatt en iver etter å kjenne den sanne Gud. Etter at vi hadde besøkt han noen få ganger, tok han imot Jesus. Arbeidsgiveren var i tvil om dette var bra, så han mistet jobben sin. Herren var med og styrket han. Han fant en annen jobb, og selv om den var dårligere betalt, gledet han seg i Gud. Han be-

gynte å be for ektefellen sin, og gjorde kristne bøker tilgjengelige for henne. Samtidig la han til rette for at hun kunne se kristne TV kanaler. Etter en tid tok hun imot Jesus. Gled dere sammen med oss over at en ny familie nå priser Herren. Det er begynnelsen på en ny husmenighet. n nr. 3 | 2013

magasinet

Kristne venners tro og liv overbeviste En muslimsk kvinne gav sitt liv til Jesus under IBRA Vest-Afrikas vekkelsesmøter i Guinea, selv om hun risikerer forfølgelse. De kristnes liv var det som overbeviste henne. OVERSATT AV ANITA NESTVOLD anita@ibra.no

mars 2013, ledet IBRA Media Vest-Afrikas team, Marcus Lennartsson og Jonathan S Ballah Leno, et to ukers radioproduksjonskurs for 30 deltakere. Med seg hadde de også Chris Singh fra Radio Worldwide. Målet med kurset, var å starte flere produksjonsstudioer i Guinea. Mot slutten av radiotreningen, ledet de et vekkelsesmøte sammen med en gruppe troende som samles i Kobaya, House of Victory. Menigheten ble etablert i 2011, mens Rose og Jonathan Ballah bodde i dette området. Siste dag i vekkelsesmøtene kom en muslimsk kvinne fram for å gi sitt liv til Jesus. Fru Mariama Bah (fiktivt navn) er fra en familie av fundamentalistiske muslimer (Wahhabi Muslimer). Hennes mor går alltid med heldekkende slør, og er fiendtlig innstilt til kristne. Hennes

magasinet nr. 3 | 2013

bror er en imam, og den som har det endelige ord når det kommer til beslutninger som vedrører familien. Mariama hadde kontaktet pastor Jo-

«Miriama er klar over at hennes beslutning om å gi sitt liv til Jesus vil føre til store utfordringer i familien, men til tross for bekymringene står hun fast på sin avgjørelse.» nathan fordi hun ville snakke men han om sin avgjørelse om å gi sitt liv til Jesus. Han bad om å få møte henne privat av frykt for å provosere fram forfølgelse, men kvinnen ville heller møte dem

i kirken hvor de hadde vekkelsesmøtene. Kvinnen fulgte godt med mens Marcus talte, og da invitasjonen ble gitt om å gi sitt liv til Jesus, var Mariama blant de som kom fram for å bekjenne Jesus som Herre og Frelser. Da hun ble spurt om hva som hadde ledet henne til denne beslutningen, nevnte hun vitnesbyrdet, kjærligheten og vennskapet som hun hadde opplevd å få fra de de kristne. Dette hadde vært avgjørende for at hun gav sitt liv til Jesus. Miriama er klar over at hennes beslutning om å gi sitt liv til Jesus vil føre til store utfordringer i familien, men til tross for bekymringene står hun fast på sin avgjørelse. Vi bad med Fru Mariama Bah og satte henne i kontakt med en lokal pastor i Conakry. Vi laget en oppfølgingsplan, hvor hun møter pastoren en gang i uken for undervisning og veiledning helt til hun har vokset i sin nye tro og kan stå på egne ben. Vær med å be for henne og for undervisningen pastoren organiserer. Be om at hun vil bli utrustet og fundamentert i troen. Be om at familien vil akseptere hennes valg når hun offentlig står fram med sin tro. n

Jonathan Ballah

Kvinnen på bildet tok kontakt med Jonathan fordi hun ville ble frelst. Avgjørelsen er radikal da hun kommer fra en sterkt fundamentalistisk muslimsk familie. Hun er nå under oppfølging av lokale pastorer.

nr. 3 | 2013

magasinet

Kursdeltakere: IBRA Vest-Afrika holdt i mars et to-ukers kurs for nye produsenter i Guinea. Har ser vi hele gjengen samlet etter at de har mottatt kursbeviset.

26â&#x20AC;&#x192;

magasinetâ&#x20AC;&#x192; nr. 3 | 2013

Installerer Studio Salam i Conakry, Guinea Det er alltid glede når vi kan installere et nytt studio. Grunnen er enkel; flere mennesker får høre evangeliet, og flere gir sine liv til Jesus. OVERSATT AV A. NESTVOLD anita@ibra.no«>anita@ibra.no

rnest Leyman installerer studioet, mens pastor Williams Tokpah (lederen for Assemblies of God i Guinea) og Francis Kollie (ansvarlig for studioet) gir han en hjelpende hånd. Studio Salam er et av IBRAs partner-studio i Vest-Afrika. Dette studioet skal produsere programmer som har som mål å nå de tre mest unådde folkegruppene i Guinea; Fouta Jalon Fulanis, Malinke and Sousou. Samtidig med at studioet ble installert, holdt vi et to-ukers produsent kurs for 15 fremtidige produsenter ved studioet, og 15 andre som nylig har startet produksjonsenheter i Guinea. To av disse var også fra den nasjonale radioen, og kom

for å få trening i produksjon. Guinea er, til tross for sine 95% muslimer, veldig åpen for evangeliets budskap. Vi tror at IBRAs rolle i Guinea er viktig, og vi tror at produksjon og distribusjon av programmene, vil bære frukt. Vi ser allerede at det hver måned kommer inn vitnesbyrd om muslimer som har kommet til tro fra dette landet. Dette betyr at vi må bruke de verktøy Gud har gitt oss (radio) for å øke antall omvendelser, og til å trene disipler. Det er behov for økonomisk støtte ved studioet, og deltakerne på kurset har lagt fram to spesielle behov: 1. En generator som kan produsere strøm under produksjon. Det er lite elektrisitet i Guinea, og husholdninger får maksimalt strøm seks timer om dagen. De seks timene er

enten fra 18-24 eller fra 2406. En god generator som vil fungere i mange år koster rundt 10.000kr. 2. Det er behov for produksjonsstøtte. Man trenger støtte for å transportere produsentene fra området der de bor og inn til studioet hvor de lager

«Guinea er, til tross for sine 95% muslimer, veldig åpen for evangeliets budskap» programmer, samt sørge for at arbeidsflokken har et minimum av nødvendig utstyr. Dersom noen ønsker å bidra med dette, ta kontakt med IBRA Norge, så formidles det videre til oss. Husk å be for arbeidet i Guinea. n Jonathan Ballah

Et nytt studio har blitt satt opp I Conakry, Guinea. Her ser vi Ernest Leyman bidra i prosessen. Guinea er nå mer åpne for det kristne budskap, og det er derfor viktig å få studioer på plass og i funksjon for å kunne spre evangeliet til så mange som mulig.

nr. 3 | 2013

magasinet

Returadresse: Boks 4 – 8651 Mosjøen

B Evangeliet til Midtøsten og Nord-Afrika «Aksjon Ibrahim» er navnet på et nettverk av menigheter og organisasjoner som arbeider for å nå Nord Afrika og Midtøsten med evangeliet. Siden oppstarten i 1995 har IBRA Media koordinert dette nettverket som i dag har virksomhet i de fleste land i Nord Afrika og Midtøsten. I «Aksjon Ibrahim» respekterer og verdsetter vi kulturelle forskjeller. Hvert land og folk har sitt eget særpreg. Derfor kommer det alltid til å være store forskjeller på hvordan folk utøver sin tro i de forskjellige landene. I forlengelsen av dette mener vi at nasjonale medarbeidere har størst forutsetning for å nå sitt eget folk. Derfor er vi alltid lydhøre for hvilke drømmer og visjoner våre kristne brødre og søstre i de land der vi arbeider, har.

En av hjørnestenene i «Aksjon Ibrahims» virksomhet er husmenigheter. I de fleste land i Nord Afrika og Midtøsten er det begrenset religionsfrihet, noe som gjør det vanskelig eller umulig for kristne å bygge kirker eller å arrangere offentlige møter. Dette betyr at de som vil feire gudstjeneste sammen, ofte må treffes i all hemmelighet i små grupper i private hjem. Såkalte husmenigheter. Etter hvert som vi har sett hvor betydningsfulle husmenigheter er for troende og som redskap for at andre skal få oppleve frelsen, har vi satset mye ressurser på å spre ideen om husmenigheter til flere land i regionen. I dag lager vi både radio- og TV programmer der vi underviser om hvordan man starter og driver en husmenig-

het. Programmene har blitt svært populære og så langt økonomien tillater, produserer vi stadig nye program på nye språk. Et av de mest synlige resultatene av denne satsningen er at det spontant etableres nye husmenigheter etter hvert som programmene sendes. Nå kan du være med å etablere enda flere husmenigheter. Ved å benytte vedlagte giro er du med og finansierer produksjon og sending av flere program til Nord Afrika og Midtøsten. Takk for din gave til mediemisjonen.

– DIN MEDIEMISJONÆR