MAGASINET
2. UTGAVE 2012 28. ÅRGANG
IL TEN T LIGHE KJÆR
S U S E J ER
N E T F A R K V I R D
Maher’s historie Maher er en aktiv mann i slutten av 50-årene. Han arbeider som leder i et konstruksjonsfirma. Han er en dyktig person med et åpent sinn.
Han var i kontakt med oss i en periode via korrespondanse, og da vi møttes for første gang, var han svært åpen og hjertelig. Han delte med oss hvordan han ble kjent med Jesus: Han hadde studert islam grundig, og fikk en overbevisning om at det ikke var den rette veien for han. Så bestemte han seg for å lese Bibelen og ble svært berørt da han leste om Jesu liv og lære. Men problemer begynte å hope seg opp, både vedrørende jobb, økonomi og ekteskap. En dag han var ute og gikk, hørte han en vennlig stemme tale til hans hjerte. «Kom til meg og legg dine bekymringer og byrder på meg». Han både følte og var sikker på at det var Jesu røst! Så han svarte: «Herre, jeg legger mitt liv og mine problemer i dine hender». På forunderlig vis ble problemene på jobben løst inne 4 timer etter denne hendelsen, hans relasjon til ektefellen ble bedre, og han fikk et beløp tilsvarende 2500 kroner. Takknemlighet og en overbevisning om at Gud lever og svarer på bønn, fylte hjertet hans. Han ga hjertet sitt til Jesus. Etter at vi hadde møtt hverandre første gang, spurte han om å få introdusere meg for sin hustru. Det var et uvanlig spørsmål fra en muslim. Jeg
hilste på henne, hun var vennlig og takket meg for min omsorg for hennes ektefelle. Senere forstod jeg at hun var sjalu og ønsket å kontrollere alle kontakter hennes ektefelle hadde. Hun er mye yngre enn han, og hun er ikke en troende ennå. Vårt oppfølgingsteam oppfordret meg til møte hele familien. Min kone og jeg inviterte dem til lunsj. Vi ønsket å starte disippeltrening med dem. Vi planla å starte med undervisning om kommunikasjon i ekteskapet. De var åpne, og delte sine ekteskapelige problemer med oss. Vi fikk inntrykk av at hun giftet seg med han pga. penger. Hun kom fra en fattig familie. Vi fortsatte disippeltrening med dem, fokuserte på hva sann kjærlighet er og om kraften i tilgivelse mellom ektefeller. Men selv om de var positive til dette, ble deres ekteskapsproblemer bare større og større, inntil de valgte å skilles. Maher fortsatte å delta på bibelstudie-gruppen, hvor han lærte om grunnvollene i den kristne troen. Han var svært aktiv i gruppen og møtte godt forberedt. Nå bor han alene, etter å ha vært igjennom en dyp krise, både følelsesmessig og økonomisk. Vi møtes regelmessig for å be og studere bibelen sammen. Han har til og med begynt å delta på møter i husmenigheten vår. Vi har en plan om å starte en spesiell disippelklasse med han og en til som har muslimsk bakgrunn. Vær med og be om at han skal vokse i troen og bli et frimodig vitne. Be for hans tidligere ektefelle og deres barn, at de skal ta imot Jesus som sin personlige frelser. Vi holder kontakten med dem og prøver å nå dem med Jesu kjærlighet.
MAGASINET 2 IBRAMAGASINET
2. UTGAVE 2012 – 29. ÅRGANG UTGITT AV IBRA MEDIA NORGE BOKS 4 - 8651 MOSJØEN
TELEFON: 41 33 49 47 EPOST: POST@IBRA.NO KONTONR: 9791 10 32000
LEDER: Jan Nestvold jan@ibra.no
Omvendelse Det er lenge siden jeg har hørt en preken om omvendelse. Det forkynnes ikke så ofte som tidligere om Jesu gjenkomst. Som tema synes også ”endetiden” i enkelte sammenhenger å være mindre relevant i dag enn det var for 20, 30 og 40 år siden. Jeg synes at det er litt pussig. Det burde være mer aktuelt i dag enn tidligere. Jeg sitter og blar litt i en av bøkene til Emanuel Minos, der han siterer «den eldre kvinnen fra Valdres» som fikk en profeti (et syn) fra Gud i 1968: «…Det kommer til å oppstå en lunken holdning uten sidestykke blant kristenfolket . Et frafall fra sann og levende kristendom blant de kristne. Kristne kommer ikke til å være åpne for ransakende forkynnelse like før Jesus kommer igjen. De vil ikke som før i tiden høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring...» På søndagsskolen lærte vi at Hebreerbrevet sier at «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid». Vi fikk høre at Jesus kommer snart og selv om jeg da ikke helt visste hva det betydde, forstod jeg at det var viktig å «være rede». Det handlet om å vende om og å søke Hans nærhet. Jesus kommer. Det er helt klart. Han kommer for å hente sine. Kanskje tidligere enn mange venter. Åpenbart litt senere enn hva mange tidligere har ment å kunne vite. Jesus sa «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» 2. Peter 3:9 sier «Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse». Bibelen taler mye om omvendelse. Da må det være viktig. Er omvendelse en engangshendelse? Eller er dette noe vi kan leve i hver dag? Jesus sier at uten ham kan vi ikke gjøre noe. Vi både kan og bør leve hele livet vårt, der vi stadig vender oss til ham som døde for oss. Han er så glad i oss. Han vet at vi ikke kan leve ”kristenlivet” slik vi ofte tenker det burde være. Ingen klarer det. Men dørene står vidåpne for hver enkelt av oss for å leve ”Kristuslivet”. Vi er alle velkommen til å tilbringe tid i Hans nærhet. I Hans nærhet bli vi forvandlet. I Hans nærhet opplever vi Guds godhet som driver oss til omvendelse (Rom. 2:4). En sann omvendelse og ekte forvandling. Der er det nåde nok for alle.
NETTSTED: WWW.IBRA.NO TRYKK: NR1TRYKK OPPLAG: 10.000
ANSVARLIG REDAKTØR: JAN NESTVOLD REDAKTØR: ANITA NESTVOLD GRAFISK DESIGN: WWW.DAESIGN.NO
STYRET: OLE A. KOLBJØRNSRUD (FM), ODDVAR JOHANSEN, EGIL SÆTRANG, ESPEN FRØYSHOV OG KARL AXEL MENTZONI
IBRAMAGASINET
3
Munk sparket ut for Jesu skyld Oversatt av Vigdis Aune
post@ibra.no
G
ebrekidan Woldemedehen levde som munk i en fjellhule i klosteret Debre Libanos utenfor den etiopiske hovedstaden Addis Abeba. Så fikk han inn radiosendingen fra Hiyaw Tesfa Radio, IBRAs samarbeidspartner i landet. – Gjennom dette fant jeg den sanne Guds ord og fikk fred i mitt hjertet, sier han. Hans oppdagelse førte imidlertid til at han ble kastet ut av klosteret, under dramatiske omstendigheter.
Addis Abeba, Etiopia Vi møttes i hans lille, lille rønne bak en vegg av bølgeblikk i en bakgård i Addis Abeba. Her bor han nå, nesten 90 år gammel, i usannsynlig enkelhet. Rommet er kanskje fire, maks fem kvadratmeter og har ingen vinduer. Her er sengen hans, en stol som er nattbord, et par
«
Jeg kunne ikke ta meg noe sted, så jeg satte meg ned og ba, slik jeg hadde lært via radioen
krakker for besøkende, en sammenleggbar rullestol og selvfølgelig hans to kjæreste eiendeler, den store Bibelen og radioen. Jeg registrerer at radioen går på strøm, men tror tilkoblingen ville fått enhver elektriker til å miste pusten. Gebrekidan er kledd i en skjorte, som åpenbart ikke er blitt vasket på veldig lenge, og i de tradisjonelle etiopiske hvite tøystykkene. På hodet har han en blå heklet lue. Øynene begynner å miste sin skarphet,
4 IBRAMAGASINET
men han hører uten problemer, og minnet er helt intakt. Han er liten av vekst, noe som forsterkes av hans funksjonshemming og at han helst sitter. Han kan bare bruke det ene benet. Gebrekidans menighet sørger for hans livsopphold og har også hjulpet ham å få en rullestol. «Jeg lever et godt liv med Kristus nå, sier han, og jeg er så takknemlig.»
Livshistorien Gebrekidan forteller sin livshistorie for meg der i sitt mørke bosted, med lys kun fra døren som står på gløtt, men samtidig opplyst av Gebrekidans egen livsglede. Hiyaw Tesfa Radios direktør, Nega Feleke, er med som min tolk. Til stede er også en pastor fra Gebrekidans kirke, og etter en stund kommer en annen eldre mann inn for å lytte. Gebrekidan ble født i NordEtiopia, og åtte år gammel fikk han polio, noe som ødela og lammet hans venstre ben. Året etter døde hans mor, noe som var et stort tap for han. En positiv ting i alt, var at han var så heldig å få gå på skole - en koptisk ortodokse skole. I hans ungdom ble Etiopia okkupert av Italia, og han og noen venner fant en dag en granat som italienerne hadde etterlatt. De visste ikke hva det var og begynte å leke med den. Granaten eksploderte og drepte fire av hans kamerater, og selv ble han skadet og måtte på sykehus en tid.
Fortsatte studiene Gebrekidan fortsatte sine studier ved en skole i Addis Abeba. Han arbeidet deretter som lærer i mange år, til han var nesten 60 år gammel,. Da bestemte han seg for å flytte til et kloster. Han gikk til klosteret Debre Libanos nordvest for Addis Abeba, hvor han bodde i en hule i 17 år. Det var i denne tiden han begynte å lytte til
kristne radioprogrammer og ble grepet av bibelundervisningen. Selv om han var en religiøs mann, var det først nå at han forsto hvem Jesus var. «Jeg hadde funnet den sanne Guds ord», sier Gebrekidan. «Mitt hjerte falt til ro.» Når jeg spør han hvordan det kan være mulig at han, som gikk på en religiøs skole, underviste der og hadde vært munk i mange år, ennå ikke kjente Kristus, sier han: ”Problemet i den ortodokse kirke er at mange bare kjenner Kristus ved navn, men de tilber Maria og helgenene i stedet. Jeg fulgte ikke Bibelen og Kristus, selv om jeg var en munk. Det var det programmene fikk meg til å forstå.” Gebrekidan tilbød seg å undervise sine medmunker om hva han lærte via radioen, men det falt ikke i god jord. Tvert imot ble han oppfordret til å slutte å lytte til disse programmene, først av sine medmunkar og senere av klosterets ledelse. Men Gebrekidan nektet å adlyde. Klosterledelsen mente dette var en villfarelse og satte han i klosterarresten. Det ble innkalt til stormøte med alle munkene, og beslutningen ble at de som straff skulle kaste han ut fra klosteret. ”Jeg hadde ikke fått noe å spise eller drikke på flere dager da de satte meg i en bil, kjørte av gårde med meg og dumpet meg ute i villmarken,” sier Gebrekidan. De forlot den gamle funksjonshemmede mannen til sin egen skjebne i et område fullt av ville bavianer og hyener. «Jeg kunne ikke ta meg noe sted, så jeg satte meg ned og ba, slik jeg hadde lært via radioen»” forteller han.
En Gud som hjelper Etter en stund kom en mann og hans esel forbi. Gebrekidan lyktes i å overtale ham til å ta
ham med til et sted hvor det var folk, og han kom etter hvert til en leir for veibyggere. Derfra fikk han siden hjalp til å komme til nærmeste by, hvor det var mulig å komme seg videre til Addis Abeba. Etter å ha ankommet hovedstaden, ba han om hjelp til å finne en evangelisk kirke. «Der fikk jeg motta Kristus på «ordentlig», jeg ble døpt og fikk en lærer som underviste meg», sier han. Forsamlingen vedtok også å hjelpe ham økonomisk, men det var Gebrekidan selv som hadde kontakt med familien som eier huset der han nå bor i bakgården. De var gamle bekjente av hans egen familie, og som gutt hadde han kjent dem godt. «Nå har også de omvendt seg», sier han muntert.
Stor takknemlighet Gebrekidan forteller sin livshilstorie helt uten bitterhet. Når jeg minner han om at han faktisk måtte lide fordi han lyttet til kristne radiosendinger, ler han bare. «Jeg takker og priser Gud for mitt liv, og jeg ber til Gud om at andre må bli velsignet gjennom meg. Radioen er fortsatt min lærer. Jeg hører på alt som sendes hver dag», sier han. Han påpeker at det er Bibelen og radioen som er hans kjæreste eiendeler, og han plasserer begge på sine knær. Den dagen han begraves, ønsker han at disse skal være med i kisten. Før vi forlater ham, ber vi sammen. Vi andre står opp, mens Gebrekidan bøyer hodet fremover med håndflatene opp mot himmelen. Nå og da tørker han en tåre mens han istemmer en bønn. Vi får ikke forlate han før tolken skriver navnet mitt med amhariske bokstaver på en lapp, som Gebrekidan legger inn i sin store Bibel. «Det er for at jeg skal huske deg og å be for deg», sier han.
IBRAMAGASINET
5
Jenter med hjerte for Begge er unge jenter fra et arabisk land, universitetstudenter som arbeider med barneprogram på TV. I en samtale med dem i Tyrkia, forteller de hvorfor det er viktig å satse på barn og tenåringer. Oversatt av Vigdis Aune post@ibra.no
M
arianne Awaraji er, tross sine 20 år, veteran i arbeid med fjernsyn. Hun har nemlig deltatt i barneprogrammet ”Kom la oss synge” sendt på SAT-7 (arabisk kristen TV-kanal) siden hun var ti år. – Da jeg ble eldre lå virelig barna på mitt hjerte. Jeg elsket musikk og ønsket å dele hva jeg kunne med barna, sier Marianne. Siden hun var 15 år, har hun vært vert for serien som hun nå også produserer selv. «Kom la oss synge» vil bli direkte overført en og en halv time hver søndag, med repriser i løpet av uken. Dette programmet viser musikkvideoer (som inkluderer sanger Marianne har skrevet), slik at barn kan lære nye lovanger. De oppfordres også til å skrive sin egen musikk, som de kan fremføre i studio. I løpet av programmet har Marianne direkte kontakt med seerne via Skype eller telefon, og barna kan dele de tingene de ønsker å be for. Så er det bønn med barna i direktesendingen! Marianne leser fortsatt ved universitetet, oversetter og gjør frilansjobber. Men til tross for den hektiske timeplanen prioritet hun fortsatt tid til barneprogrammet. Monica Mansour er 21 år og går siste år på universitetet, der hun studerer turisme. Også hun vier betydelig tid til media. Hver uke er hun programleder for et direktesendt webb radioprogram for ungdom, og hun har tidligere jobbet med en TV-serie for barn. Den nyeste
6 IBRAMAGASINET
Noen jenter er det er tæl i enn andre. Marianne og Monica er studenter som lager barneprogramer på fritiden.
prosjekt heter Teen TV, hvor Monica er involvert i arbeidet med manus. I skrivende stund er de kommet i gang med opptakene. Hvorfor er det viktig å investere i barn og ungdom? «Tenårene er en viktig alder hvor personligheten formes», sier Monika. «Får man en god karakter, så beholder man den resten av livet! Jeg selv var hard som tenåring, men jeg hadde en flott leder i kirken. Jeg var et tøft tilfelle for henne, men jeg husker ennå hennes ord og jeg har levd med hennes råd og tips siden. En slik person som
hun var, vil jeg også være – et godt eksempel for barn. For å kunne være et forbilde må man vite mer om dem og kjenne til deres problemer. Det er viktig at ungdommene har noen som vil høre på dem», sier hun. Marianne er enig med Monica. ”Jeg har gjort mine feil i livet, så jeg vil være der for de som er yngre. På den måten kan de unngå å gjøre de samme feilene”, sier Marianne. ”Jeg ønsker å være deres venn, slik at jeg kan hjelpe dem.” Teen TV tar opp demokratiske vurderinger og peker på retten til å uttrykke sine hensikter.
Tanken er å inspirere tenåringer til handling. Programmet bygger på et drama om en gjeng som gjør TVprogrammer, og som møter problem etter problem som må løses. Teen TV produseres i Egypt, med egyptiske tenåringer, men vil bli sendt på SAT-7, som kan sees over hele den arabisktalende regionen.
Aktive samfunnsborgere At Monica engasjerer seg i samfunnet kan ses på hennes Facebook-side: «Hvis vi ikke designer vår fremtid selv, er det
barn i Midtøsten
Drivkraften er å få se barn i Midtøsten få en annen oppvekst, preget av Jesus.
ikke sikkert vi liker det vi får….”, sier hun. Hun var en av dem som deltok i den egyptiske revolusjon for over et år siden. Hun ønsker å være med å bygge opp et nytt demokratisk samfunn, og å inspirere andre til å påvirke sine liv. «Situasjonen for egyptiske barn er ikke bra», slår hun fast. «De får en dårlig utdanning. De får kun hører hva læreren sier, uten å kunne resonnere seg frem til hva de selv mener. Dette er problemer som gjelder de som har det bra. I tillegg har vi de som har det virkelig ille,
for eksempel gatebarna. De går ikke på skole i det hele tatt, og må selv jobbe for å overleve. Teen TVs utgangspunkt er å fremheve rettighetene som alle barn skal ha tilgang til», sier hun. I Mariannes hjemland, Libanon, har barna det ”helt OK”, som hun uttrykker det. En revolusjon som den i Egypt, eller en rekke andre arabiske land, har det ikke vært der de siste årene. Landet har i det minste et demokratisk styresett, selv om mange grupper har det svært vanskelig og det er store forskjeller mellom rik og fattig.
Mariannes program konsentrerer seg om å presentere Jesus for barna.
Gi dem Jesus En stor del av Libanons befolkning er kristne, og de fleste barn som tar kontakt med Marianne kommer fra kristne familier, men det betyr ikke at de kjenner Jesus. «Jeg vet hvordan det var for meg som barn”, sier Marianne. ”Jeg gikk i kirken bare av plikt. Barn gjør jo som foreldrene gjør. Men mitt mål med programmet er at barn skal lære å
kjenne Jesus som en personlig venn. Hvis han er en venn, så vil de lyde ham av kjærlighet, ikke av tvang. Jeg vil vise barna hvordan de kan be, så det gjør vi sammen på direktesending. De får fortelle hva de ønsker å be for. Akkurat nå er det mange som vil at vi skal be for Egypt, og situasjonen der»” sier hun. To jenter med samme hjerte for barna i Midtøsten. Med hvert sitt program som har litt forskjellige innfallsvinkler, gir de barna en stemme i samfunnet og oppfordrer dem til å bli venn med Jesus. Det føles som om programmene utfyller hverandre! IBRAMAGASINET
7
Naga hadde et sterkt ønske om å bli journalist, men ble teolog. I dag er han direktør for Hiyaw Tesfa, IBRAs samarbeidspartner i Etiopia. Der får han bruke all sin kunnskap som teolog, men også fullfør drømmen om å bli journalist.
8 IBRAMAGASINET
Visjonæren Nega Feleke studerte teologi, men det var journalist han hadde mest lyst til å bli. På radiostasjonen Hiyaw Tesfa fikk han endelig oppfylt sin drøm, og i dag er han direktør for stasjonen, som støttes av Ibra. Tekst og foto: Ulrika Ramstrand Oversatt av Vigdis Aune post@ibra.no
N
ega Feleke vokste opp på landsbygda i det sørlige Etiopia, i en familie som forlot sin kristne tro under kommunisttiden som varte fra 1974-1991. Men da han på sin brors oppfordring dro til en kirke, møtte han Jesus. – Jeg fikk et helt nytt liv, sier han. Nege sier at han som var lat, arrogant og ulydig, nå ble både høflig og ydmyk, flittig på skolen og satset på kirken og menigheten. Hans drøm var å bli journalist, men de eldste syntes han var et presteemne og sendte ham til bibelskole. Senere fortsatte han som evangelist i flere år, før han fikk et stipend for å studere teologi i Addis Abeba.
Jobbe gratis Nega studerte, men skrev samtidig artikler og dikt på fritiden, og håpet var å kunne arbeide på en kristen radiostasjon. Han tok kontakt med Hiyaw Tesfa Radios direktør og tilbød seg å jobbe gratis, men ble rådet til å ta sin eksamen, og deretter konkurrere med andre om en plass i radioen. – Jeg følte Guds kall til å være en kristen journalist, sier Nega. Denne overbevisningen gjorde at han fortsatte å kontakte stasjonen, og til slutt fikk han begynne å hjelpe til på ettermiddagene etter studier, med å skrive, gjøre intervju og produsere program.
Etter fullført eksamen tilbød han seg igjen til å jobbe gratis, men direktøren syntes han skulle dra hjem til sin landsby og sin menighet for å arbeide der. Dette gjorde han da for en kort periode, inntil den avgjørende samtalen kom, for elleve år siden, med tilbud om å jobbe med oppfølging på stasjonen. Siden har han vært innom nesten alle oppgaver. Han begynte også å reise i kirkene og fortelle om arbeidet og samle inn penger til det.
Ble direktør Ibra gjorde det mulig for Nega å delta i en medietrening i Tanzania i 1997. Kort tid etter at han kom tilbake til Addis i 2008, ble han valgt til radiostasjonens direktør. Nå viser han meg stolt rundt i lokalene og begynner med studioet, som ligger i en bærbar konteiner og som han selv var med på å bygge. Det er veldig, veldig enkelt, men fungerer tydeligvis. Nå føler Nega at han har funnet sin rette plass i livet. – Jeg elsker jobben min og har aldri vurdert å slutte, sier han. Problemet er heller å klare å begrenser arbeidstiden, slik at han får tid sammen med sin kone og lille datter. – Min kone sier noen ganger at jeg er gift både med henne og stasjonen, sier han. Han ler mens han kjører bilen gjennom trafikken i Addis, hvor fotgjengere kan krysse gaten hvor som helst og når som helst, og kuer og geiter kan dele plassen med biler og busser. Jeg sitter i helspenn, men han er rolig og sier: – Jeg ber til Gud hver gang jeg kjører, og han beskytter
meg. Jeg har aldri vært involvert i en ulykke.
Stå på egne ben Nega tror det er viktig å redusere stasjonens avhengighet av utenlandske midler, og han arbeider for å redusere dette med fem prosent årlig. Nå klarer han 15 prosent av budsjettet selv. Selv om stasjonen allerede gjør veldig mye bra, er ikke Nega fornøyd. Han ser framover og har mange ideer, blant annet å kunne leie plass på en FM-sender og lage programmer for unge mennesker. – Jeg ønsker å undervise i Guds ord og etikk på en annerledes måte, uten at det blir en bibelstudieform. Vi trenger å redde unge mennesker som ligger under for alkohol, narkotika og slike destruktive krefter. Å produsere TV-programmer for barn sendt via satellitt, er en annen drøm. – Muslimer i Etiopia er også viktige å nå, sier han, og håper at stasjonens trykte publikasjoner kan utvides, samt å utvikle webarbeidet og bli enda mer aktive på Facebook og Twitter. – Vi fokuserer ikke på fine dyre ting, men på menneskene og å nå dem med evangeliet, sier han.
RADIO HIYAW TESFA n Programmene: Amharisk (daglige sendinger) og Oromo (4 dager per uke) over kortbølge. Amharisk er det offisielle språket og det nest største språket i Etiopia. Språket snakkes av om lag 25 millioner mennesker. n Oromo er den største etniske gruppen i Etiopia, som snakker språket med samme navn. Cirka 35 millioner snakker Oromo. Disse er oromofolket og beslektede folk i Etiopia og Kenya. n Program: Blanding av sosialt, evangeliserende og undervisning n Hjemmeside: Det finnes en nettside med mulighet til å høre og også laste ned programmene, www. hiyawtesfa.org n Lytterkontakter: I 2011 fikk man nesten 123 000 lytter kontakter. Av de ringte mer enn 49 000 mennesker og nesten 7 000 skrev brev. Mer enn 60 000 ble chattet. n Ansatte:18 lønnede og to frivillige.
AFRICAN HORN:
Nytt språk – gammel drøm
I løpet av kort tid kommer IBRAs partner i Sudan til å starte produksjon av radioprogrammer på språket Tigre. Dette er morsmålet til omtrent en million mennesker, hovedsakelig i Nord Eritrea og nordøst Sudan, og til en viss grad i Etiopia. Ibra hadde planer om å kunne sende på dette språket for mange år siden fra vårt tidligere studio i Eritrea Men da det ble umulig å jobbe med kristne aktiviteter i landet, ble planene lagt på is. Det har også vært vanskelig å finne noen Tigretalende som kunne gjøre jobben. Derfor er vi spesielt fornøyd med at 52 avsnitt i en serie på Ordspråkeboken nå pågår.
LIBYA:
TYRKIA:
Ti timers reise for «Jeg har bestemt for å gi mitt hjerte en bibel Tre oppfølgingsarbeidere i Lib- til Jesus. ” ya kjørte i ti timer for å besøke en kvinne som hadde bedt om å få besøk. De siste fire timene før de nådde ringte kvinnen flere ganger og lurte på hvor de var, hvordan det gikk og om de ikke snart var fremme. Da laget kom fram, ble de møtt av en overlykkelig kvinne. Hun kysset Bibelen de ga henne og ba dem om å fortelle alt de visste om Jesus. Etter fire timers samtale var hun klar til å bli døpt!
TYRKIA:
Channel Hayat fem år
Den 15. mars fylte den Ibrasponsede tv-stasjonen Kanal Hayat fem år. Mennesker har funnet Jesus, menigheter er blitt dannet og programtilbudet har vokst. Nylig fikk vi noen tall som viser at utviklingen disse årene har vært enorm: Det året Channel Hayat startet (2007) fikk man 1744 sms / samtaler / e-post som respons på programmene. Fire år senere (2011) var tallet øket til rundt 70 000 (takket være Facebook-kontakter). I tillegg ble 166 316 programmer lastet ned fra kanalens nettsted (kanal-hayat.tv) i 2011. Det betyr et gjennomsnitt på litt over 455 program hver dag.
10 IBRAMAGASINET
«Jeg er en muslimsk jente, men jeg fant aldri lykke og kjærlighet i islam. Jeg gjorde alt som var forventet av meg som en god muslim. Men det virket som om Gud ikke brydde seg om meg. Jeg har vært i et dypt mørke, og har hatt sterke lidelser etter overgrep fra mine foreldre. Jeg finner det vanskelig å tilgi dem, noe dere snakker om i programmene. Etter å ha sett programmet, har jeg besluttet å gi mitt hjerte til Jesus, men jeg vet ikke hvordan jeg gjør det. Jeg ønsker også å lese Bibelen. Hvordan kan jeg finne en tro? Jeg trenger mye veiledning, så vær så snill å hjelp meg!»
SUDAN:
– Gammel drøm oppfylt
Innen kort tid vil IBRAs partner begynne å produsere radioprogrammer på språket Tigre, som er morsmålet til omtrent en million mennesker, hovedsakelig i Nord Eritrea og nordøst I Sudan (og til en viss grad i Etiopia). Ibra hadde planer om dette for mange år siden, fra vårt tidligere studio i Eritrea, men da det ble umulig å jobbe med kristne aktiviteter i landet, ble planen lagt på is. Det har også vært vanskelig å finne noen tigre-talende til å gjøre
jobbe, derfor er det spesielt gledelig at 52 avsnitt i en serie om Ordspråkene nå er på gang.
DR EGYPT:
– Forandret det uforanderlige
En 29 år gammel mann fra Egypt fortalte dette til en av IBRAs partnere: «Jeg bestemte meg for å finne ut mer om kristendommen, og begynte å lese Bibelen og se kristne TV-kanaler. Jeg elsker Jesu ord, som er fylt med kjærlighet og medfølelse. Jeg elsker ham, og jeg vet at han elsker meg. Jeg har gitt mitt liv til ham, og jeg merker at min tro på ham vokser hver dag, siden han besvarer mine bønner og endrer ting i livet mitt som jeg ikke trodde det var mulig å endre. Kristus har lært meg å elske alle, uansett hvem de er!»
DR KONGO:
Vokst fra 0–1300
Som et resultat av en bevisst mediestrategi, ble det første «ekte» kirkebygg i Bumba, i nordlige DR Kongo, innvidd sist høst. Kirken ble plantet i 2004 av den kongolesiske misjonæren Antoine, som brukte radio for å spre evangeliet i området. Kirken har i dag over 1300 medlemmer og minst syv «satellitt kirker» i de omkringliggende landsbyene.
ASERBAJDSJAN:
– Mirakler via TV En mann fra Aserbajdsjan kontaktet oss og fortalte følgende: «Min mor og jeg kom til Herren gjennom deres program, og deretter begynte det å skje mirakler i våre liv. Min mor var veldig syk, men ble helbredet under et av programmene. Nå ser vi på Channel Hayat døgnet rundt!».
TYRKIA:
Livsfarlig? Hva så?
Ali, en tyrkisk muslimsk mann i 40-årene, kjente for noen år siden en sterk dragning til å gå inn i kirken i sentrum av Istanbul. Han visste ikke hvorfor han gjorde dette og hadde ingen anelse om hvordan livet hans derved skulle forandres. Ali kom straks til tro på Kristus, og fikk undervisning om troen i menigheten, og tok etter hvert også en bibelskole i hovedstaden Ankara. Da han ble sendt på praksis til Malatya øst i Tyrkia, opplevde han hvordan Den Hellige Ånd la Malatya og østlige Tyrkia på hans hjerte. Noen av de menneskene han besøkte i Malatya hadde tidligere hatt besøk av de tre troende mennene som i 2007 ble myrdet fordi de snakket om sin tro. Hvis du spør Ali om det ikke er farlig å snakke om Jesus i dette området, ville han svare: «Om det er, hva så ?» I dag er Ali en av Channel Hayats* oppfølgingsarbeidere og møter folk som ønsker kontakt med noen kristne. * Den tyrkiske TV-kanalen som Ibra støtter. Selma i Ankara
RAPPORTER FRA KYPROS AKSJON IBRAHIMS HOVEDKONTOR
Dominoeffekter
Det er fascinerende med dominobrikker. Stilles de opp i rett avstand overfor hverandre, kan man stå et sted og velte første brikke og de vil falle i tur og orden. Mine barn har brukt lang tid på oppbygging av dominorekker for så å betrakte når alle faller bare ved å starte med en brikke. Dette bilde blir brukt om situasjonen i Nord-Afrika og Midt-Østen. Opprøret mot diktatorer og styresett, startet i Tunisia, etterfulgt av Egypt, Libya, Yemen og nå Syria. Andre land har klart å roe ned opprørstendenser ved å innføre reformer. Men langt på vei ulmer det ennå i befolkningsmassene. En dominorekke vi lager selv kan vi styre utfallet av. I demokratiseringsprosessene som nå rår i araberverden, vet ingen utfallet av. Det er gledelig at korrupte diktatorer og styresett styrtes, men verden holder likevel pusten mens man venter på hva det egentlige utfallet av omveltningene blir. Vil islamistisk fundamentalisme vinne fram? Vil regionen kastes ut i kaos? Hvilke konsekvenser får dette for resten av verden? Dette som skjer er ikke bare et lokalt fenomen. Det betyr noe for hele verden. Vår del av verden har brukt nærmere 200 år på å bygge demokratier, frihet og velferd. Ingen kan forvente at dette skal bli gjort på kort tid i en kultur som er langt fra en slik tankegang. FN’s utviklingsrapport peker på at det er 3 grunnleggende mangler i den arabiske verden i dag. Det mangler et fritt styresett, det er et stort utdanningsunderskudd og kvinners muligheter til deltakelse mangler i stor grad. Men hva med forfølgelse? Noen mener europeiske media, intellektuelle og politikere, har snudd ryggen til den kristne befolkningens situasjon i den arabiske og den muslimske verden. Den arabiske vår hylles varmt av mange, men dessverre nokså naivt også. Minioriteter (bl.a de kristne) har det tøft. Andre peker også på likheten med det som skjedde i ØstEuropa. Noen regimer falt uten store konflikter, mens andre var blodige som f.eks i Romania. Ser vi i dag på situasjonen, så var det forholdsvis rolig i Tunisia og i Egypt, mens Libya, Yemen og nå Syria har vært helt annerledes. Likeså er det vanskelig å skille mellom hva som er politisk drivkraft og hva som er økonomisk betinget. Gateselgeren i Tunisia satte fyr på seg selv både på grunn av vanskelige økonomiske kår samt den politiske maktmisbruk han ble utsatt for. De arabiske økonomier har hatt det til felles med Øst-Europa, at politisk og økonomisk makt har vært samlet på ett og samme sted. I alle nevnte land har det vært persondominerte regimer som har forfordelt seg selv, sin familie og venner med økonomiske goder og muligheter til å drive forretning. Hvorfor skrive alt dette? Er ikke vi opptatt mest med Guds Rike som ikke er som denne verdens riker? Jo, men det beriker i alle fall meg å følge med og se hvordan utviklingen blir. Vi skal følge med på riker, tider og år. I Luk. 21.29-32 står det: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer». Fikentreet er anerkjent som bilde på Israel. Er det slik nå at alle andre trær springer ut? Er det sommeren som er nær? Eller må det komme en ny bølge av revolusjon før nasjonene i regionen virkelig springer ut og blomstrer? En araber sa det slik: «Nå faller diktaturene. Neste revolusjon blir opprøret mot islams undertrykkende styresett når de har fått prøvd seg en stund». Uansett tolkninger og tanker rundt dette, hele området trenger evangeliet som virkelig kan sette folk og nasjoner fri. La oss fortsette å be for, arbeide blant og støtte «Ismaels etterkommere». Arne Olav
12 IBRAMAGASINET
, ser En skilt dame på 51 år, som bodde i Emiratene ge man e hadd Hun . ram» prog s ria’ Zaka på «Fader t flytte vanskelige spørsmål, og ingen svar. Nylig e hun tilbake til Alexandria, og har sendt oss denn som e kvinn imsk musl en er enkle e-mailen: «Jeg vil vite mer om kristendommen.» Gjennom veiledning ga vi henne de grunnhun leggende sannhetene i den kristne troen, og ne krist de i e hørt hun det diskuterte med oss programmene. Hun ønsket en Bibel, men var alt redd for å kjøpe en, og slektningene var over men er, venn ne i huset. Hun hadde noen krist då de hjalp ikke, for de var også redde. Vi tilbø g veldi hun ble da og r mbe dese i e besøke henn t, frihe glad. Hun ønsker å flytte for å få mer men vi oppmuntrer henne til å bli. Alle som lever for Jesus blir forfulgt, så hun er ikke alene vi om å være i denne situasjonen i Egypt. Men nok sterk er kommer til å følge henne inntil hun til å dele troen med andre.
m kommer fra mann på 35 år, so Salem er en ung de, og selv dø e. Foreldrene er var deprien fanatisk famili en m , vis i Jordan de rio pe n ha er jobb inviterte han hardt liv. Ev venn mert og levde et re en tale, hvor en salafist sa hø s forbilde. til moskeen for å n skulle være dere nne de La n Bi a m de at Osa ke ik te rligere, og lik Salem følte seg då sinne og vold. ll av talen, som var fu r det en kristen venn som va ns ha en spiste På jobb edarbeiderne. Salem t. m av t ng te es ut e mobbe alltid bl en da ble også Salem lunsj med han, m sa at Gud er barmhjertig, og n re seg selv: Den kristne manne lem begynte å spør s Gud? Sa r. Fa r vå at han er nn ve in Gud som min åpenbarte Hvorfor er ikke m åneder, så plutselig lem spurm tre i kk gi på te et D . Sa en drøm for Salem din Gud”. Jesus Kristus seg i er g ”Je d: lø et ar Og sv venn, som te: ”Hvem er du?” ne ist en med sin kr m øm dr lte de Salem e sint og trodde Kristus.” Salem bl s su Je er te et ”D : sa i en kristen, overtale han til å bl at hans venn ville . Så bestemte ntakt i en periode så de hadde ikke ko re religioner. Han stilte mange de Salem seg for å stu aggressive imot han. Han e bl lk han ble spørsmål, og fo 7dagers visum, og at. Vi et på ia m reiste til Tyrk og ger, uten penger værende der i 45 da vi kjenner, om å hjelpe han, som iet og sendt ba noen i Tyrkia, ble han tatt av polit en tid om ell m i en isten bror, m å bor han hos en kr tilbake til Egypt. N øs. Men vi prøver å holde rv men han er velig ne n. ha ed m n te ak kont
Reiser hjem til Sverige år siden En kristen mann giftet seg for 20 brydde med en muslimsk kvinne, som ikke et elsk De . seg om religion i det hele tatt re søst har Hun n. hverandre og har 4 bar er de og , ppe gru tisk fana en som er med i er driv svært sinte på henne. De sa at hun kristen hor når hun lever sammen med en . De slim mu en bli må mann, og sier at han us stat sin for der ret end han truet ham, og til muslim, på papiret. oMoren tvang barna til å be og mem ophan ble Da n. rere over vers i Korane na sine prørt og begynte å snakke med bar det. om te viss ren mo at uten s, om Jesu med dde skje Han følte ansvar for det som de had han at på re ang barna og begynte å ga na bar av to Da ne. hen giftet seg med ta disse livet sitt til Herren, prøvde han å døpt bli lle med til Canada for at de sku re det, ind forh å te klar der. Men hans kone t mo opp na bar e satt og nde hun ble true er slim mu han. Hun prøvde å gjøre dem til Han tne. kris bli og han påvirket dem til å familie diskuterte med dem, og viste sin e at ført med te Det . gram kristne TV-pro et bort flytt og na bar seg med tok n ektefelle sine se ikke fra han for 1,5 år, og han fikk sa at og ng, dni skyl unn barn før han ba om s. han et hod i er tank me dum alt bare var han Jeg leste i Bibelen sammen med de gale hver dag, og vi ba om tilgivelse for else kytt bes om ber Vi valgene i fortiden. høy en le beta må ikke de at for barna, og t kke sna har Jeg . valg lige dår s han pris for han n rda hvo om med han om ekteskapet, kone. Vi kan formidle Jesu kjærlighet til sin by, uten hjem s han av ut han få har prøvd å i Afland å lykkes. Han vil snart reise til et ve prø han vil ifra rika for å arbeide, og der å å ogs ker øns og , ada å komme seg til Can lige Hel Den om ber Vi dit. ta med barna skal bli Ånds ledelse, og at situasjonen ikke han e båd for , verre. Vi har daglig kontakt felekte av nn gru på fare og barna hans er i en. søsk 10 len og hennes
Til sommeren må vi si farvel til Linus og Magdalena Anderås her fra Kyproskontoret. Da er en periode på 3 år over, og skole i Sverige venter på Viktor, samt arbeid videre i Ibra med base i Sverige for Linus. Med to barn i førskolealder, planlegger Magdalena å arbeide fra hjemmet. Hun driver eget firma. De er unge, velutdannede mediamisjonærer. Sammen har de delt på en tjeneste som «Production manager» , dvs. ansvar for å koordinere radioproduksjonen i Midt-Østen og NordAfrika. De har arbeidet med å få opp et nettverk av unge radioprodusenter som sender live via internett. Og nå når de forlater Kypros snart, er fem nye slike team etablert! Magdalena er dataingeniør, med hovedvekt på kommunikasjon og informasjon. Hun har disse 3 årene fått brukt sine kunnskaper og gaver inn i et arbeid hvor de har gjort en stor forskjell! Linus er lærer, og har undervist på videregående skole. Han har alltid hatt en stor interesse av data, og de siste årene har begge to jobbet med dataprogrammering og produksjon av hjemmesider via firmaet sitt, i tillegg til lærerjobben. Sin bakgrunn for å jobbe med misjon, har Linus fått med seg fra tidlig barndom. Hans foreldre og besteforeldre var misjonærer, så han hadde en del av sin oppvekst i Bolivia. Han arbeidet for Ibra i 2001-2002 med internett, og besøkte i den perioden flere land. Han ble facinert av at Ibra alltid kopler med lokale partnere i sitt arbeid, at Ibra ikke gjør jobben for dem, men støtter dem. Han forstod at Sverige har mye å bidra med, da de ligger langt framme når det gjelder internett, sammenlignet med landene han besøkte i den perioden.» I tjeneste for misjonen tror jeg at mine gaver kommer best til nytte, sett i et evighetsperspektiv», sier han. Magdalena hadde ikke bodd utenlands før hun flyttet til Kypros. Hun er takknemlig for muligheten til å benytte sine kunnskaper i misjonens tjeneste. Karriere er ikke viktig for meg, sier hun. «Vi kan dette med teknikk, men mitt ønske og mål med arbeidet har vært å se mennesker frelst og forvandlet, og komme med i en husmenighet.» Da de reiste ut, var ikke hele underholdet klart, men det løste seg, og Linus forteller at de har lært seg å stole på Gud, i alle ting! De har funnet sin plass i en av de internasjonale menighetene i tiden på Kypros, og både i lovsangstjeneste og ungdomsarbeid vil de bli savnet. Vi er takknemlige for tiden sammen med dem, og ønsker dem Guds rike velsignelse i nye oppgaver i Sverige, og vi vet at de vil finnes med oss i arbeidet videre via et fortsatt engasjement i Ibra. Vi trenger noen som kan overta oppgaver lokalt her på Kypros fra høsten av, og opplysninger om behovet står annet sted i dette Ibramagasinet. IBRAMAGASINET
13
Omega Communications
Tor Aamodt Utleie av lager
EDB systemutvikling, rådgiving etc.
Gamleveien 108 1475 Finstadjordet Tlf: 67 90 22 77 • Mobil: 911 44 552 E-mail: aamodt2@online.no
Krokashaugen, 5300 Kleppestø Telefon: 900 93 318 – 94 09 53 33 e-mail: omegacom@online.no
Munkekroen
Flaaterud Anlegg AS Grunn- og betongarbeid
Mobil: 911 86 911 – Faks: 35 01 05 03
MAD TIL KROP OG SJÆL Anno 2003 Specialtilbud til Ibras læsere: overnatning i dobbeltværelse fra kr. 150,- per person v/ Maria & Peter Næsstrøm, 2910 Aurdal. Tlf.: +47 61360177 www.Munkekroen.com kontakt: mail@munkekroen.com
PYM BARNEHJELP Vil du være med og hjelpe barn som har en tøff hverdag ? Dette er en av dem. Gi din gave til 3000.24.00800
pymbarnehjelp@gmail.com Tlf. 924 43 729 – 900 804 07
Innehaver Svein Aaserud Hafslund 1738 Borgenhaugen Telefon 69 16 66 60
De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon www.pym.no
www.fevang.no 14 IBRAMAGASINET
Hadeland og omegn Bistand ved dødsfall Gravstein, Gravlykter, Blomster Brødrene Ekeberg AS Vakttelefon 61 33 20 30 Mohagalia 3, Jaren www.jolstad.no Begravelsesbyråkjeden Jølstad
TID til den gode idéen Når vi tar regnskapet får du mer tid til å tenke kreativt for fremtiden - til beste for din bedrift. Økonor er Norges største regnskaps- og rådgivningsskjede med 16.500 kunder, nær 1.000 medarbeidere og vi er snart på 100 kontorsteder. Du blir tatt godt vare på hos oss!
www.okonor.no
Økonor Hamar Økonor Brumunddal RegnskapsØkonomen AS Daglig leder Vidar Østbu hamar@okonor.no Tlf: 62 53 96 50
ALT Vi leverer
AV DATA og tilbehør
Engebretsen A/S Alt i krydder, marinader, kryddersmør og gourmetvarer Industrifeltet, 2092 Minnesund tlf. 63 96 66 40
Brox Data AS, Øvre Torggata 6, 3050 Mjøndalen – Tlf. 32 27 05 40
IBRAMAGASINET
15
RETURADRESSE: BOKS 4 - 8651 MOSJØEN
B
Vi sår og vanner – Herren gir vekst
I
Markus 16;15-20 leser vi: «Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.» Etter at Herren Jesus hadde talt med dem, ble han tatt opp til himmelen og satte
seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte. IBRA arbeider for at alle mennesker skal få høre evangeliet på sitt eget språk. For å nå dette målet sender vi daglige programmer på radio og TV i over hundre land. Hver dag sitter hundrevis av medarbeidere i samtaler med mennesker som tar kontakt etter å ha sett eller hørt et program. Hver dag blir mange mennesker frelst. Vi sår og vanner, Herren gir vekst. Ved å benytte giroen som ligger vedlagt,
er du med og finansierer IBRAs verdensvide evangeliseringsarbeid. Takk for at vi kan stå sammen i arbeidet med å gi evangeliet videre. Sammen skal vi glede oss i innhøstningen. «… men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp…» Gal. 6:8-9
– DIN MEDIEMISJONÆR