Næring i Nord nr 2 2012

– AV OG FOR NORD-NORGE

TOTAL DISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I NORD-NORGE Opplag: 24.000 – www.naeringinord.no

NR. 2 2012 NÆRING – I NORD

NORD-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

2

NR. 2, 2012

«Nord-Norge er i startgropen av en eventyrlig utvikling - mulighetene kan gripes ved samarbeid!» Trine Bredal Hauan

Grip mulighetene

Petroleumsindustrien bygges opp i nord, og markedsmulighetene øker for leverandørindustrien. Pro Barents ser at samarbeid kan være veien å gå når regionale leverandører skal komme seg i leverandørposisjon. Strategiske allianser kan være med å bygge opp nødvendig kompetanse i landsdelen.

D

et etableres løpende nye leverandørbedrifter i Hammerfest og resten av Nord-Norge.

Bedriftsklyngen i Hammerfest er et eksempel på dette. Klyngen består av rundt 60-70 bedrifter og vokser raskt. Mellom 1100 – 1200 er ansatt i klyngen, og det er stadig behov for flere mennesker. Å levere produkter eller tjenester til Hammerfest LNG, Goliat drift eller til etablerte bedrifter knyttet forsynings-, helikopter- og oljevernberedskap er fristende for mange av disse aktørene.

Men det er utfordrende å bli en av de heldige.

Petroleumsaktiviteten i nord ser nå ut til å ha nådd et kritisk volum i forhold til etablert virksomhet og nye funn, noe som bidrar til å akselerere nye satsinger. Dette fører igjen til at vi fire ansatte i Pro Barents har det både travelt og spennende om dagen.

FORDEL MED LOKAL TILSTEDEVÆRELSE

Pro Barents er industriinkubator og en av våre viktigste oppgaver er å identifisere markedsmuligheter, samt bistå bedrifter i prosessen med å komme i leverandørposisjon.

Vi arbeider med å realisere mulighetene i Nord-Norge, samtidig som målet er å bygge opp en konkurransedyktig leverandørindustri i nærhet til installasjonene.

For det er en fordel både for oljeselskap og regionen at leverandørene er etablert lokalt. Oljeselskapene får et større spekter av leverandører, samtidig som regionen opplever oppbygging av kompetanse. I Hammerfest er det lang avstand til leverandørindustrien på Vestlandet, og bedrifter som enten er etablert eller som etablerer seg i region har konkurransefortrinn med kortere avstand og responstid, lavere kostnader og tilgang til operative driftsmiljø og infrastruktur.

STYRKER MARKEDSPOSISJONEN

Pro Barents bistår bl.a. med at bedrifter får styrket sin markedsposisjon gjennom samarbeid med andre aktører. Å inngå samarbeid vil både kunne komplettere egen kompetanse og tjenestespekter, samt bidrar til å styrke kapasitet og ressurser. Et

godt eksempel på dette er det forholdsvis nyetablerte selskapet Barents Industriteknikk (BIT), hvor to lokale selskaper; Petter Gagama og Hammerfest Energi satser sammen med Bergensfirmaet Karsten Moholt. I samarbeid tilbyr disse elektromekaniske tjenesteleveranser til industrien i nord. For Pro Barents, som fødselshjelper og medeier til BIT, vil det bli svært spennende å følge selskapets utvikling i tiden fremover sett i forhold til det voksende industrimarkedet.

Et annet eksempel er Hammerfest Industriservice (HIS) hvor vår erfaring er at nært samarbeid i en leverandørkjede er med å styrke aktørene i kjeden. HIS har etter en tøff omstillingsprosess lyktes med å kombinere sin tradisjonelle virksomhet som skipsverksted til å bli en av Aibels mest sentrale underleverandører. Aibel er et internasjonalt konsern som har vedlikeholdsog modifikasjonskontrakten for Hammerfest LNG. HIS har i dette samarbeidet fått utviklet kompetansen, og har vært villig til å kombinere og tilpasse tradisjonell drift til industriens krav. Eierne i HIS (Langset, Aibel og FIP/Pro Barents) har rustet opp selskapet for petroleumsmarkedet, og arbeider med å få på plass et nytt verkstedbygg som er tilpasset fremtidens muligheter i Barentsregionen.

STERKE UTVIKLINGSMOTORER

Det vil være viktig for regionale aktører å arbeide aktivt med å bygge opp kompetanse, for utsiktene er lyse for de som klarer å posisjonere seg. Mulighetene for Hammerfest LNG tog II/duggpunktsanlegg, Goliat utbygging og drift, samt funnene som er gjort på Skrugard/Havis har bidratt til økt optimisme knyttet til vekst og kompetanseutvikling i nord. Det er liten tvil om at Finnmark er i startgropen av en sterk industriutvikling – og det er fortsatt mye i vente. Mulighetene innenfor rigg- og subsea vedlikehold er neste steg, noe Pro Barents arbeider aktivt for å realisere i samarbeid med andre aktører.

På Polarbase utenfor Hammerfest

PRO BARENTS på besøk utenfor CCB Basen

utenfor Bergen.

investerer de aktivt for å holde tritt med industriens behov for infrastruktur.

Ettersom stadig flere leterigger og andre petroleumsfartøy forventes å operere i lengre perioder i Barentshavet i årene fremover, satses det nå på å kunne ivareta vedlikehold på Polarbase. Dette skaper oppdragsmuligheter for svært mange bedrifter i regionen. Mens nærhet og responstid er viktig knyttet til anlegg i drift, vil vedlikeholdsoppdrag på rigger pågå prosjektbasert over noen få uker.

Om noen år forventes det at denne aktiviteten også har forflyttet seg til Øst-Finnmark.

Selv om utviklingen fortsatt er i startgropen, så har vi har kommet et godt stykke på vei i forhold til oppbygging av leverandørindustri. Det synes liten tvil om at LNG anlegget og annen infrastruktur på land har hatt sterk betydning for den industrien som er i ferd med å bygges opp rundt Hammerfest. Dette sett i lys av pågående debatt knyttet til rørløsning fra Barentshavet kontra nytt prosessanlegg (Tog II). Mulighetene for Nord-Norge ligger åpne og nå gjelder det bare å gripe dem. n

Trine Bredal Hauan adm. direktør Pro Barents

NR. 2, 2012

3

visuell formidling for næringslivet i nord din bedrift skal formidle bredden i det dere gjør. dere skal ha en reklamefilm som viser hvorfor akkurat dere er best. dere skal på en messe. dere har en viktig presentasjon. det er viktig at produktene vises i mengden. at dere er den rette aktøren når det virkelig gjelder.

i filmbransjen er deadline den rette når det virkelig gjelder. deadline har presentert bedrifter på film i 20 år. enten det har vært krevende produksjoner i utlandet for store aktører, eller en liten filmsnutt for en liten bedrift i ei bygd i nord.

vi har prosjektledere og filmfolk med driv og et visuelt øye for hvordan din bedrift skal presenteres. fra idé til ferdig produkt er vi med din bedrift som veileder og leverandør. Og ikke minst – filmen er klar til deadline.

ta kontakt med oss, og la oss vise din bedrift hvorfor vi er best på akkurat det vi gjør.

Ole H. sommarset prosjektleder / produsent ole@deadlinetv.no tlf 417 67 667

stein inge pedersen daglig leder stein.inge@deadlinetv.no tlf 907 55 159

Noen av våre kundereferanser

visuell formidling

BODØ www.deadlinetv.no

SORTLAND

TRONDHEIM

Oppdragsfilm • web-streaming • stOrskjerm • flerkamera • tv-prOduksjOn • medietrening • reklamefilm

4

NR. 2, 2012

leder

innhold

Bedre enn forventet – og fremtiden er lys

For norsk olje- og gassindustri, skulle 2011 vise seg å bli et langt mer innholdsrikt år enn de fleste kunne drømt om. Etter en årrekke med tidvis mager fangst, var det nok enkelte som hadde konkludert med at de store funnenes tidsalder var forbi. Det begynte å bli lenge siden 1997, året da det siste store funnet, Ormen Lange, ble gjort på norsk sokkel.

Brått kom de gode nyhetene om Skrugard-funnet. Deretter ble det innertier på Norvarg, og Johan Sverdrup skulle også vise seg å bli et av de største funnene som ble gjort i hele verden i 2011.

Optimismen som næringen kjenner på har også smittet over til samfunnet. I OLFs profilundersøkelse 2011, gjennomført av Synovate, kommer «Optimismen det frem at 91 prosent av de spurte som næringen ser for seg «meget gode» eller «ganske kjenner på har gode» fremtidsutsikter for olje- og gassindustrien i Norge. En fremgang på også smittet over 12 prosentpoeng fra 2010 til 2011, og er til samfunnet» en bekreftelse på optimismen som rår.

Det er ingen andre næringer i Norge folk har så store forventninger til.

Olje- og gasseventyret har de siste par tiårene skrittvis og sakte beveget seg fra sør til nord. I de kommende årene vil det bli mer aktivitet i nord. Dette er et ansvar oljenæringen er beredt til å ta. Sammen med myndigheter og andre samfunnsaktører vil olje- og gassindustrien være med å bygge opp kompetanse, aktivitet og verdiskaping i nord.

For å imøtekomme de store oppdragene fra oljeindustrien har stadig flere klyngesamarbeid og leverandørnettverk sett dagens lys i nord. I denne utgaven av NiN får dere stifte bekjentskap med flere av dem.

Vi har også besøkt Narvik, en by det er knyttet store forventninger til i årene som kommer. Et tosifret antall milliarder skal investeres i Malmbyen som opplever en ny rallartid.

God sommer, og skitt fiske.

10

Olje- og gassnettverk Helgeland

36Energiklynge Nord 54

Narvik

90

Opplevelsen

– AV OG FOR NORD-NORGE

NR. 1 2012 NÆRING – I NORD

Ansvarlig redaktør: Michael Ulriksen, telefon 911 18 493 Markedsansvarlig: Tor Erling Njålla, telefon 977 89 477 Opplag: 24.000 Førstesidefoto: Michael Ulriksen

Michael Ulriksen Ansvarlig redaktør

Grafisk design og produksjon: David A. Erichsen, telefon 970 35 284 Bjørn Sverre Falch, telefon 905 92 365 www.daesign.no Distribueres med Posten Norge AS til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark. www.naeringinord.no

NR. 2, 2012

5

6

NR. 2, 2012

Mange gode MULIGHETER

– for ansatte i Sweco Noen opplever forfremmelser internt på de norske kontorene, for andre åpner det seg muligheter for faglige og personlige eventyr i utlandet. Hos Sweco er mulighetene mange.

S

om en del av et større internasjonalt konsern får arbeiderne ved Swecos Narvik-kontor muligheter til å jobbe med prosjekt langt utenfor egen kommunegrense og region. En del av selskapets filosofi er å utnytte konsernets kompetanse på kryss av regionskontor, noe

som fører til at de ansatte i Narvik, like gjerne kan ha arbeidsdagene fulle med prosjekt lengre sør i landet.

Er man riktig heldig åpner det seg muligheter for lengre engasjement andre plasser på kloden.

– Som et internasjonalt ledende rådgiverselskap samarbeider våre ingeniørog miljøkonsulenter tett med fremtredende internasjonale og lokale selskaper og offentlige institusjoner over hele verden. Måten vi arbeider på gir våre ansatte muligheten til å jobbe forskjellige steder i verden, informerer nytilsatt regionleder ved Narvik-kontoret Ingrid Søraas.

Selv har hun nettopp fått erfare at det å jobbe i Sweco kan by på nye muligheter.

Etter at Trond Mikaelsen valgte å ta enda et

steg, å forlate denne rollen til fordel for rollen som divisjonsdirektør, ble Søraas tilbudt regionleder-stillingen.

Ved siden av mulighetene for utenlandsoppdrag og forfremmelser, satser konsernet også på videreutvikling og videreutdanning av de ansatte.

– Vi jobber med forskjellige og krevende kundeoppdrag og fokuserer på en kontinuerlig utvikling av vårt personale, avslutter Søraas.

NR. 2, 2012

7

Til Canada på olje Det er ikke mer enn snaue fire år siden Bjørn Fredrik Edvardsen var nyutdannet og fikk sin første jobb hos Sweco i Narvik. Nå pakker han kofferten å tar med seg familien til Labradorkysten øst i Canada.

Under jobbintervjuet med det velrennomerte konsulentselskapet var muligheter for jobb i utlandet et av selskapets innsalgsargumenter.

At det skulle åpenbare seg en mulighet så raskt hadde ikke Edvardsen drømt om.

Det var under et prosjekt i Lysaker for et par år siden at Edvardsen , via en kollega sørpå, fikk vite om Hebron-prosjektet i Canada.

Giganten, Exxon mobil, som er i gang med byggingen av stor oljeplattform i betong, hadde leid inn Aker Solution, som igjen har leid inn kompetanse av blant annet Sweco.

Etter å ha jobbet med denne utenlands-

muligheten, både gjennom Sweco, men også en del på egen hånd, ble det for en måneds tid siden klart at Edvardsen fikk reise.

Ved siden av erfaringen knyttet til utenlandsoppholdet, gleder Edvardsen seg også til utfordringene knyttet til den faglige biten av prosjektet.

– Oljeplattformer i betong blir stadig mer populære etter som oljeindustrien flytter seg lengre nord. I Canada får vi være med å bygge en som skal kunne stå imot kollisjoner med store isfjell, foklarer Edvardsen.

For Edvardsen er dette 2-års engasjementet en fantastisk start på yrkeslivet, og han roser arbeidsgiveren for denne muligheten, og for årene ved Narvik-kontoret.

– Som ung og nyutdannet føler jeg virkelig jeg har fått mye ansvar og blitt tatt inn i mange ulike og spennende prosjekt. Jeg føler selskapet legger alt til rette for de ansatte som vil og kan, uavhengig av fartstid, avslutter han.

Ny divisjonsdirektør Trond Mikaelsen (t.h.), og nytilsatt regionleder Ingrid Søraas er begge glade for at Sweco nå kan gi Bjørn Fredrik Edvardsen denne muligheten.

Fra regionleder til divisjonsdirektør

Da Trond Mikaelsen, tidligere regionleder ved Narvikkontoret, fikk høre at det ble en ledig stilling som divisjonsdirektør i selskapet, drømte han ikke selv om å bli spurt. Det ble han.

D

a den tidligere divisjonsdirektøren gikk inn i rollen som administrerende for Sweco Norge, valgte han å tilby Mikaelsen sin tidligere jobb.

Etter å ha holdt et nøye gjennomtenkt familieråd, landet han på å gripe muligheten.

Med en del mer reising i sin nye arbeidshverdag, to barn og en kone som jobber skift i Narvik, kommer planlegging til å bli et av stikkordene for at familien Mikaelsen skal få den ukentlige kabalen til å gå opp.

I sin nye rolle vil Trond kun komme til å jobbe med prosesser og mennesker. Tiden med

prosjekt er foreløpig forbi.

Som et ledd i å ivareta de beste ledertalentene i konsernet, har Sweco etablert et lederutviklingsprogram de har kalt ”Next Generation”.

Etter en forespørsel fra ledelsen, valgte Mikalsen som en av 20 prioriterte, å gjennomføre programmet for en tid tilbake.

– Selv om Trond ikke selv skjønte at han var kvalifisert til den nye jobben, kom det ikke som noen bombe for oss andre på kontoret. Som en av de utvalgt til lederprogrammet føler vi det har ligget i kortene at selskapene hadde tiltenkt han større oppgaver, forklarer ny regionleder, Ingrid Søraas.

I Tronds nye hverdag vil han som leder av Swecos største divisjon, bygg og konstruksjon, komme til å ha ca 340 mennesker under seg. Det vil si rundt 1/3 av den norske delen av konsernet.

– For meg er dette en bekreftelse på at det å jobbe i Sweco, byr på mange muligheter for mennesker med ambisjoner og vilje, avslutter han.

prosjekt

GODE RESULTATER PÅ VÅR MÅTE

Vi søker sivilingeniør / ingeniører til bærekraftig prosjektering og miljøriktige løsninger Sweco er et av Norges ledende flerfaglige rådgiverfirma innen teknikk og miljø, med rundt 1.100 ansatte fordelt på 30 kontorsteder.

Ved regionkontoret i Narvik er vi 40 ansatte med allsidig kompetanse innen arkitektur, bygg- og anleggsteknikk, arealplanlegging, VA-teknikk, samferdsel og prosjekt- og byggeledelse.

Vi opplever høy aktivitet og økende etterspørsel etter våre tjenester, og søker derfor etter flere dyktige medarbeidere. Bli med og påvirk utviklingen av vårt samfunn! Vi tilbyr en jobb i et sterkt flerfaglig miljø med fleksible utviklingsmuligheter, gode ferie- og personalordninger, og et arbeidsmiljø som skårer høyt på stolthet og trivsel.

Vi søker deg som har kompetanse innen en av disse stillingene:

• • • • • • •

Tar over Det er ofte slik at større omrokkeringer i et selskap fører til nye muligheter for flere samtidig. Det har Ingrid Søraas fått erfare.

For i det Trond Mikaelsen takket ja til tilbudet som divisjonsdirektør, måtte noen erstatte han i Narvik. Det bød på en mulighet for Søraas. Som tidligere leder for bygg- og anleggsavdelingen ved Narvik-kontoret har Søraas også tidligere hatt et av ledervervene ved Narvik-kontoret. Likevel vil hennes nye hverdag som regionleder by på langt flere administrative oppgaver, og hun vil få det totale ansvaret for avdelingens økonomi.

– Med snart 14 års erfaring i selskapet er hun en av de som kjenner Narvik-avdelingen best. Hun har gjort en glimrende jobb som avdelingsleder, og er uten tvil rett person for denne lederjobben, sier avtroppende regionleder Trond Mikaelsen.

Også Søraas har gått noen runder med seg selv før hun takket ja til jobbtilbudet.

– At jeg har takket ja til denne utfordringen skyldes i all hovedsak at vi har så mange dyktige medarbeidere og et flott arbeidsmiljø her hos oss. Omgitt av disse folkene blir det spennende å ta tak i de mange interessante og utfordrende muligheter som ligger foran oss, avslutter Søraas.

Fagansvarlig konstruksjonsteknikk Gruppeleder bygg og konstruksjoner Senioringeniør PA Landskapsarkitekt VA-planlegger Veiplanlegger Ingeniørgeolog

Les mer og søk på stillingen via www.sweco.no.

Søknadsfrist 15. september.

www.sweco.no

SWECO I NORGE Sweco er et internasjonalt selskap som tilbyr tverrfaglige ingeniør- og miljøfaglige tjenester innen planlegging og prosjektering av bygninger, bærekraftig by- og arealutvikling,energi, industri, infrastruktur, offshore, vann og miljø.

Vårt mål er å bidra til at små og store samfunnsprosjekter realiseres på en bærekraftig måte, både økonomisk, økologisk og sosialt. Som rådgivere ønsker vi å trekkes tidlig inn i prosjekter slik at vi kan utvikle og integrere løsninger i en bærekraftig helhet.

Sweco dekker et bredt spekter av tjenester innenfor alle faser av et prosjekt, fra de tidligste konseptstudier og forprosjekter via prosjektering og utarbeidelse av anbudsdokumenter til endelig ferdigstillelse av et anlegg.

Kompetanseutvikling og ledelsesrådgivning dekkes også av Swecos eksperter.

Sweco i Norge har en betydelig internasjonal aktivitet. De siste årene har den internasjonale virksomheten stått for ca. 10 prosent av selskapets totale omsetning.

Samler petroko på Helgeland

– for å vise «olje-muskler» Leverandørbedriftene på Helgeland har etablert Oljeog gassnettverk Helgeland, og man ønsker nå gjennom et klyngesamarbeid å samle miljøet og kompetansen i regionen.

V

i har lenge sett et tydelig behov for å stå sammen og markere oss som en samlet region, både industrielt og på andre samfunnsområder, forklarer leder i Kunnskapsparken Helgeland, Bjørn Audun Risøy. Sammen med Petro Arctic og Sentrum Næringshage tok de initiativet til å gjennomføre forprosjektet i klyngesamarbeidet, og er i dag ledere av prosjektet.

STYRKES GJENNOM SAMARBEID

Deltakerbedriftene i nettverket har i dag betydelige leveranser til petroleumssektoren, og den regionale leverandørindustrien har god utvikling. Petroleumsrelatert omsetning på Helgeland økte fra 650 MNOK i 2008 til nærmere 875 MNOK i 2010.

– Nettverket skal gjennom styrket samarbeid bidra til å utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene, fokusere på kompetansebygging, få økt markedskunnskap og bli mer synlige. Summen av dette vil gi økte regionale ringvirkninger av eksisterende og nye feltutbygginger i Nord-Norge.

Hovedfokuset skal være å styrke bedriftene, informerer Risøy.

Olje- og gassnettverk Helgeland representerer i dag 42 leverandørbedrifter med totalt ca 1500 ansatte og en samlet årlig omsetning på ca 4,5 Mrd NOK. – Nettverket organiseres som et treårig regionalt bedriftsnettverksprosjekt under leverandørnettverket Petro Arctic, og med Kunnskapsparken Helgeland og Sentrum næringshage som prosjektledelse.

Arbeidet i nettverket finansieres som et spleiselag mellom bedriftene, Helgeland Sparebank og VRI Nordland (Nordland Fylkeskommune og Forskningsrådet).

10

NR. 2, 2012

F.v: Monica Paulsen (Kunnskapsparken Helgeland), Grete Henriksen (Miljøteknikk Terrateam) og Wenche Brennbakk (Molab).

Helgeland som region står for om lag halvparten av leveransene i Nordland, og er også den regionen i fylket med størst petroleumsvekst.

SAMMENFALLENDE INTERESSER

Helgeland har et tungt og variert industrimiljø med lang tradisjon og bred kompetanse innen mange ulike tekniske fagdisipliner.

«Nettverket representerer i dag 42 leverandørbedrifter, har ca 1500 ansatte, og omsetter for ca 4,5 Mrd NOK»

flere bedrifter med mekanisk kompetanse, logistikk og servicefunksjoner rettet mot olje- og gassindustrien, i tillegg til base- og driftsfunksjoner.

- Videre er to operatørselskaper og flere spesialselskaper innen oljebransjen etablert her. Med det store mangfoldet av bedrifter i regionen kombinert med en rimelig godt utviklet infrastruktur og nærhet til et voksende ”hjemmemarked” på Nordlandssokkelen, har regionen et verdifullt grunnlag for å utvikles til en meget sterk petroleumsregion i nasjonal og internasjonal sammenheng, mener Risøy.

– Sterkere koblinger mellom den industrielle kapasiteten i Mo i Rana og Mosjøen, og industrimiljø- og drifts- og basefunksjonene i Sandnessjøen og Brønnøysund, vil kunne øke aktiviteten og styrke leverandørindustriens konkurransekraft, legger han til.

GODT IGANG

Mo i Rana med et mangfold av industri- og teknologibedrifter utgjør det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge. I Mosjøen er det et betydelig industrimiljø bygd opp rundt Alcoa. I Brønnøysund er det bygd opp et stort miljø innen transport inkludert helikoptebase.

I Nesna er det bygd opp gode kai- og verftsfasiliteter. I Sandnessjøen er det etablert

Nettverket er godt i gang med arbeidet, og har allerede arrangert to samlinger for medlemsbedriftene. Siste var en tur til Ågotnes og Bergen for å besøke leverandørbedrifter der.

Videre har de gjennomført en kartlegging av rekruterings- og kompetansebehov i næringen de neste årene. Dette blir viktige styringsverktøy for å iverksette målrettede tiltak ut fra

kompetansen

Fv. prosjektlederne Eirik Hansen (Petro Arctic/Sentrum næringshage) og Bjørn Audun Risøy (Kunnskpasparken Helgeland). Resten av styringsgruppa: Bjørn-Tore Brønlund (Helgeland sparebank), Morten Øvermo (Momek Group), Per Inge Hestetræet (BIS Production Partner Helgeland) og Charles Lien (Bring logistics - leder). Arnt Jackobsen (Slipen Mek) og Brynjar Forbergskog (Torghatten ASA) var ikke tilstede da bildet var tatt.

bedriftenes behov den kommende tiden.

– Nettverket har også sent ut felles uttalelser i forbindelse med basestruktur i nord, og riggvedlikehold, informerer Risøy.

MULIGHETENES BRANSJE

– Økt petroleumsaktivitet gir nye store muligheter for næringslivet. Det forventes at det skal investeres et hundretalls milliarder i nordområdene innenfor petroleumssektoren i relativt nær framtid. Leverandørbedriftene i nettverket har som mål å ta en betydelig større andel av kommende oppdrag enn tidligere. Lokal leverandørindustri har et ”window of opportunity” med de forestående utbyggingene utenfor Helgelandskysten, der vårt fremste konkurransefortrinn er nærheten til markedet. Nettverkets visjon er at leverandøbedriftene på Helgeland i løpet av 3 år skal fordoble petroleumsrelatert omsetning.

Det er viktig å utnytte mulighetsvinduet nå for å bygge opp en leverandørindustri som er konkurransedyktig både nasjonalt og internasjonalt. For å lykkes i arbeidet må vi stå samlet på Helgeland, avslutter Risøy. n

Deltakere i klyngesamarbeidet: Aker Solutions Aqua Rock Company ASCO Norge avd. Sandnessjøen BIS Production Partner avd Helgeland BM Elektro Bring Logistics, avd Helgeland Coastbase Nordland Erling Haug Hamstad AS avd Mosjøen Haug Offshore Services Helgeland Gass Helgeland industrier (HIAS) Helgeland Sparebank Helgeland V & M Helgelandsbase IKM Minic Inkubator Helgeland Kjøleservice Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Lofthus AS

Løkaas AS Miljøteknikk Terrateam Miras Industripartner Molab Momek Group Mosjøen kulde og klima NordMiljø Ramco Norway avd. Sandnessjøen Rana Bygg og Betongservice Rantex Rugg AS Seløy Undervannservice Sentrum næringshage Sinus Slipen Mekaniske TESS avd. Mo i Rana Tools Løvold Torghatten ASA Truck Tek AS Weldservices Westcon Helgeland

NR. 2, 2012

11

Vi støtter olje- og gassnettverk Helgeland

MARKEDSAVDELINGEN - 2012

FOTO: RAMI ABOOD SKONSENG

Helgeland er en region i sterk utvikling. Spesielt gjelder dette innenfor olje og gass, hvor aktiviteten genererer masse spennende lokale muligheter. Som den største lokalbanken på Helgeland er det naturlig at vi involverer oss sterkt i denne utviklingen. Derfor støtter vi blant annet Olje- og gassnettverk Helgeland.

Mange av våre bedriftskunder, som er potensielle lokale leverandørbedrifter, har behov for et styrket samarbeid, kompetansebygging og markedskunnskap.

Det får de gjennom Olje- og gassnettverk Helgeland.

Helgeland Sparebank lever i en aktiv symbiose med næringslivet på Helgeland.

Går det godt for næringslivet, så går det godt for banken og omvendt. Vi har vært på Helgeland i over 150 år. En ektefødt helgelending gjør sitt beste for at Helgeland skal gå godt. Det har vi alltid gjort, og det skal vi også gjøre i fremtiden.

www.hsb.no

12

NR. 2, 2012

- EN DRIVKRAFT FOR VEKST LOKALBANK PÅ HELGELAND - EN KOMPLETT

SAMMEN

- for de store kontraktene

For å være en konkurransedyktig leverandør mot operatørselskaper på norsk sokkel gikk sentrale aktører på Helgeland sammen om å danne Helgeland V&M AS i 2008

S

elskapene i Helgeland V&M omsetter hver for seg tilsammen for ca. 700 mill. pr. år. I 2012 forventes en tilleggsomsetning på ca. 100 mill. gjennom Helgeland V&M. Selskapet er lokalisert i Petro Næringshage i Sandnessjøen sammen med flere av sine alliansepartnere.

leveranser mot det maritime miljø, spesielt innenfor båtbygging og slip tjenester.

Sandnessjøen har siden begynnelsen av 70

sterke aktører er involvert, deriblant Statoils Norne (1998) og BPs Skarv med planlagt oppstart i 2012.

STRATEGI

LANGE TRADISJONER

Verkstedindustrien har sterke tradisjoner på Helgeland

Verkstedindustrien har sterke tradisjoner på Helgeland. Mo i Rana og Mosjøen har lang erfaring fra landbasert prosessindustri, mens Sandnessjøen har lange tradisjoner fra

tallet vært en foretrukket lokalisering av olje og gass relaterte basefunksjoner, i tilknytning til leting og drift i Norskehavet nord. Flere

Petro Næringshage.

Helgeland V&M skal jobbe mot vedlikeholdsog modifikasjonskontrakter, samt ulike vedlikeholdstjenester på norsk sokkel. Leveransene vil også etterhvert inkludere subsea- og riggvedlikehold.

I februar 2011 inngikk de en vedlikeholdskontrakt med BP Norge på vedlikeholds- og støttetjenester på Skarv FPSO. Kontrakten har en varighet på 3+2 år og er estimert til rundt 100MNOK over kontraktsperioden.

Helgeland V&M har også inngått en HUC kontrakt med BP Norge på Skarv FPSO. Kontrakten har en estimert verdi på 50 MNOK. HUC omfatter utleie av multidisiplin personell offshore og fabrikasjon på land, samt innkjøp av materiell og tjenester til Skarv FPSO. Sammen med de andre aktørene I olje og gassnettverk Helgeland skal de sørge for at flere store kontrakter havner i nord også i fremtiden. n

www.helgelandvm.no Tlf: +47 75 07 03 30 Daglig leder: Morten Guttormsen NR. 2, 2012

13

Om 30 år arbeider barne­ barnet ditt hos oss.

Langsiktighet kan være et ord å pynte seg med. Men det kan også være en vilje, en visjon – slik som hos oss i GDF SUEZ E&P Norge.

Vi tror på å delta i olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel. Det er positivt for både oss, våre ansatte og samfunnet.

Vi har vært her i 10 år. Det er både et lite jubileum og en begynnelse på noe stort og varig. At vi nå har fått operatøransvaret på Gjøa-feltet, gjør oss enda sterkere motivert. Vi vil bidra – i dag, i morgen, i mange tiår framover.

Og vi vil være i front. På helse, miljø og sikkerhet. På teknologiske løsninger. På det å tenke nytt, skape noe nytt, være en foretrukket arbeidsgiver og en solid, troverdig aktør i det store bildet. Vi gleder oss!

710957 sg profilannonse 210x297.indd 1

14

NR. 2, 2012

26.05.11 10.42

Sandnessjøens oljeekspress Langs den langstrakte norskekysten ligger en rekke forsyningsbaser til olje- og gassindustrien.

Bring Cargo offshore & Energy AS har kontorer ved samtlige forsyningsbaser.

Selskapets 55 spesialbygde semitrailere går i skytteltrafikk mellom basene. Selv kaller de dette produktet for oljeekspressen.

G

igantkonsernet Posten Norge AS med sine 25000 ansatte, møter markedet med de to merkevarene Posten og Bring.

Mens Posten kjennetegner tilbudet til privatkunder, postkontornettet og den daglige postdistribusjonen til det norske folk, retter Bring seg mot bedriftskunder innenfor post og logistikk i Norden. Åtte produktområder

med spisskompetanse innenfor hvert sitt område sørger for et komplett tilbud til bedriftskundene. I Bring Cargo er ett av produktene rettet spesielt mot godslogistikk for oljenæringen.

Av totalt ca 90 ansatte ved Bring Cargo offshore & Energy, er fem av dem stasjonert på de to basene Helgelandsbase og Ascobase i Sandnessjøen. Med hele konsernet i ryggen, har avdelingsleder Charles Lien mye å tilby den voksende olje- og gassindustrien i regionen.

– Vi leverer alt av logistikktjenester til leverandørbedrifter og oljeselskap som bruker basene her i Sandnessjøen, her er også flyfrakt en del av tilbudet. På vegne av skipseiere er vi også agent for fartøy der vi administrerer ankomst og avgang til lastebåter, offshorefartøy, inkludert, tolltjenester, besetningsskifter og selvsagt alt av leveranser til fartøyene. Her er det lokale næringsliv en viktig bit av hva vi totalt kan tilby våre kunder i Sandnessjøen og på Helgeland, forteller han.

spesialbygget for å betjene oljeindustrien.

– Oljeekspressen er veldig viktig for oss og noe vi er stolte av å være en del av. Hvert år har vi mellom 6 - 8000 avganger fra norske oljebaser, sier Lien.

SERVICEINNSTILT

24 timers tilgjengelighet hele året, vitner om en service kultur utenom det vanlige.

Selskapet tilbyr også en elektronisk sporingsinformasjon som er tilgjengelig på internett. Her kan kundene finne opplysninger om sine varer og når de forventes levert.

Vi utfordres hele tiden med skiftende vær og varierende kvalitet på veinettet, derfor er vi avhengige av at biler og sjåfører er av ypperste kvalitet. Med korte leveringsfrister er det ikke alltid like lett å planlegge.

Men vi jobber kontinuerlig med å bedre kommunikasjonsrutiner som igjen kan gi bedre planlegging og bedre tjenester, forklarer Lien.

Som Statoils største logistikkpartner, og med lang erfaring fra samarbeid med de fleste selskaper som er leverandører til oljeindustrien, er Bring Cargo Offshore & Energy også en betydelig ressurs for den nyopprettede næringsklyngen Olje- og gassnettverk Helgeland. Samtidig håper de å benytte seg av mulighetene samarbeidet kan gi.

– Håpet er at vi gjennom klyngen kan tilknytte oss nye kontakter og markeder, som igjen kan gi oss mulighet for videre vekst, avslutter Lien. n

OLJEEKSPRESSEN

Disse logistikktjenestene støttes av deres transporttjenester totalt i Bring. Bring Cargo disponerer ca 350 biler, 650 containere og til sammen 370 vogntog for nasjonale og internasjonale oppdrag. 55 av disse er

www.bring.no

NR. 2, 2012

15

OLF oppsummerer 2011 I den nye OLF-publikasjonen, Olje- og gassåret 2011, oppsummeres fjoråret sett fra petroleums-industriens ståsted.

2

011 ble et svært viktig år for olje- og gassindustrien og dermed også for hele landet. Når det går godt for næringen går det også godt for Norge; ni av ti oljekroner tilfaller det norske fellesskapet, sier Gro Brækken, administrerende direktør i OLF. – I tillegg til at det ble gjort flere store og viktige funn, fikk vi også en etterlengtet petroleumsmelding hvor et samlet Storting har stilt seg bak økte ambisjoner for produksjon fra sokkelen. Dette vil jeg kalle et fornyet mandat til olje- og gassnæringen.

TILGJENGELIG OG FORSTÅELIG

– 90 prosent av befolkningen sier de har et godt inntrykk av næringen. Mange sier seg også enige i at olje- og gassindustrien betyr mye for velferd og statlige inntekter. Likevel er det tydelig at petroleumsvirksomhet kan fortone seg som fjernt og diffust for flere nordmenn. Dette gjelder spesielt områder hvor industrien ikke er så synlig eller

omfattende, sier Brækken. – Derfor må vi som representanter for Norges viktigste næring bli enda bedre på å fortelle hvordan olje- og gassindustrien skaper ringvirkninger som kommer hver enkelt nordmann til gode, sier Brækken.

IKKE BARE BLÅ HIMMEL

Gro Brækken understreker at Olje- og gassåret 2011 ikke bare er en serie med solskinnshistorier. – Nei, absolutt ikke. De nye funnene vil ikke være nok til å motvirke produksjonsfallet som har pågått siden

tidlig på 2000-tallet. Skal vi nå de politiske ambisjonene i petroleumsmeldingen krever dette fortsatt høy leteaktivitet der vi allerede er, økt utvinning fra eksisterende felt og ikke minst tilgang til nye leteområder som ennå ikke er åpnet. Vi vil heller aldri kunne lene oss tilbake og si oss fornøyde med våre gode resultater på HMS og miljøpåvirkning. Og vi vil aldri få nok høyt utdannende medarbeidere, sier Brækken.

Papirutgaven av Olje- og gassåret 2011 vil bli sendt ut i løpet av uke 8. Ta kontakt med eg@olf.no dersom du ønsker å få publikasjonen tilsendt. n

En nordnorsk leverandør til industrien i Nordland TOOLS Løvold senter i Bodø

Løvold as tilbyr komplette systemer til fortøyning av oppdrettsanlegg og andre flytende installasjoner i havet. Fra beregning til ferdig design og drift. Vi fører også alt innen wire og løfteutstyr. Vårt verksted er et av Norges største, hvor store mengder tauverk, anker og kjetting bearbeides til ferdige fortøyninger.

Her bearbeides også kran-, fiskeri- og heiswire mm. og vel 100.000 wirestropper i året, levert over hele landet. Vi er sertifisert til å foreta kontroll og godkjenning av fortøyninger, løfteredskaper og fallsikring.

Våre medarbeidere er kunnskapsrike fagfolk som vil møte deg med bred kompetanse og erfaring. Bedriften selger også engros-/ importvarer til bedrifter for videresalg, samt en maritime og fiskeindustriLøvold i Breivika relaterte produkter.

Vi tilbyr trygghet gjennom kompetanse.

16

NR. 2, 2012

Bodø, Glomfjord, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen Vi er totalleverandør på bekledning, verneutstyr, verktøy, gass, sveis, hydraulikk, slanger og mye annet utstyr. Vi forsyner industrien og bygg/ anlegg med forbruksmateriell og industrirekvisita. Vi fører produkter fra sterke og kvalitetssikre leverandører, og som en del av Nordens største industrivarekjede TOOLS, omfatter vårt tilgjengelige sortiment mer enn 500 000 artikler.

Hos oss møter du fagfolk med høy kompetanse og lang erfaring fra bransjen.

Det betyr trygghet for våre kunder. Vi tilbyr flere typer kurs i HMS, blant annet fallsikring og bruk av verneutstyr, og foretar også kontroll og sertifisering av verktøy og maskiner. Alle bedrifter er tjent med en velfungerende logistikk, og at utstyr og materiell finnes lett tilgjengelig til en hver tid. Derfor inngår vi gjerne avtaler om lagerløsninger i tilknytning til den enkelte bedrift - noe som gir deg både forutsigbarhet og kostnadseffektivitet.

Vi gjør det mulig!

www.lovoldas.no

Tung miljøsatsning Behovet for bedrifter som kan håndtere avfall fra boreoperasjoner øker i takt med veksten i olje- og gassnæringen. Derfor har miljøselskapet NordMiljø AS investert hele 60 millioner kroner i nye anlegg for miljøvennlig avfallshåndtering i Sandnessjøen.

innenfor bransjen. I sum gjør dette at vi er i stand til å løse komplekse oppdrag for våre kunder. Totalt har vi nå investert i verdier for 60 millioner kroner i Sandnessjøen, og at store selskap som BP velger oss, tyder på at satsningen har vært riktig, sier Tverå.

ordMiljø AS er solid forankret i Helgelandsregionen med sine kontorer i Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen. Regionens satsning mot veksten i olje- og gassnæringen – spesielt gjennom klyngesamarbeidet Olje- og gassnettverk Helgeland – vitner om helhetlig og langsiktig tenkning.

Vår forretningside er å omskape avfall til verdier ved å tilby skreddersydde og komplette avfallsløsninger til våre kunder.

NordMiljø henter og håndterer avfall, på en miljømessig og sikker måte. Lang erfaring, høy kompetanse og moderne utstyr skal prege vår forretningsdrift.

Vi hjelper kunden med å ivareta miljøet, ved å forhindre og å forebygge at ressurser kommer på avveie.

Når skip kommer inn til Sandnessjøen tilbyr NordMiljø også tømming av avfall, rengjøring av tanker og gassmålinger. Ut over dette utfører bedriften rengjøring av septikkanlegg og vi har et stort utvalg i containere for utleie, noe som setter store krav til fleksibilitet og kundeservice skal vi tro daglig leder Tverå.

– Det er sjelden at toalettet går tett mellom klokken syv og tre på dagen for å si det sånn, så vi må alltid være fleksible og tilgjengelige.

N

STORE INVESTERINGER

Samtidig med at det tenkes helhetlig regionalt, er det avgjørende for NordMiljø å tenke helhetlig også innen sin egen bransje, for på denne måten å få større oppdrag. Derfor har bedriften etter hvert blitt leverandør av komplette og skreddersydde løsninger innen avfallshåndtering. Som et ledd i dette har de nå investert i nytt prosessutstyr for behandling av boreavfall.

– Det er investert i prosessutstyr som kan håndtere oljeforurenset boreavfall. Som det eneste mobile utstyret i Nord-Norge har vi lyktes med å leie ut behandlingskapasitet til utlandet.

For øyeblikket befinner det seg i Jordan. Nytt utstyr vil være på plass i Sandnessjøen i løpet av sommeren, forteller Tverå.

«Utstyret er det eneste av sitt slag i Nord-Norge» Når avfall kommer inn til Sandnessjøen tas det i mot på NordMiljø sine anlegg.

Avfallet mottas og lagres innendørs i to kaksbinger. Det nye utstyret skal deretter brukes til behandling av avfall som er oljeforurenset. Der behandles det i et lukket system gjennom ulike varme- og trykkprosesser, og ulikt avfall lagres i ulike containere. Gode sikkerhetsmekanismer sikrer at behandlingen ikke forårsaker noe utslipp til ytre miljø.

– Vi har alle nødvendige tillatelser for behandling av boreavfall og lagring av farlig avfall. Med en tankkapasitet på ca 18.000 m3 kan vi ta imot store mengder væsker og vi har dyktige medarbeidere med lang erfaring

TILLEGGSTJENESTER

STOR VEKST

Året 2012 har begynt bra for NordMiljø.

De har blant annet hatt ansvaret for alt av avfallhåndtering fra den siste operasjonen til oljeselskapet Eni, og avdelingen i Sandnessjøen har gått fra 10 til 17 ansatte på ett år. Totalt har bedriften nå 62 ansatte, og de regner med å fortsette veksten.

– Mye tid går med til å se inn i glasskulen.

Selv om det er vanskelig å spå ser NordMiljø lyst på fremtiden, avslutter Tverå, og understreker at målet med veksten først og fremst er å skape trygge og spennende arbeidsplasser. n

NR. 2, 2012

17

Leverandør av komplett vedlikeholdstjeneste BIS Production Partner er en tverrfaglig leverandør til prosessindustri og energiprodusenter i Norden.

T

jenestene leveres i form av dokumenterte konsepter og kommersielt partnerskap med våre kunder. Helse, miljø og sikkerhet er en viktig del av våre leveranser og vår konkurransekraft.

Vi ønsker å skape verdier for våre kunder gjennom kostnadsreduksjoner og økt

tilgjengelighet på produksjonsutstyr.

BIS Production Partner har som konsern en samlet omsetning på 2,5 milliarder kroner og har nå 2600 ansatte. Vi er lokalisert på flere steder i Norge, Sverige og Finland.

Fra våre avdelinger i Mosjøen og Sandnessjøen leverer vi komplette vedlikeholdstjenester innenfor Mekanisk elektro-automasjon, ingeniør- prosjektledelse, kran og løfteutstyr og verkstedproduksjon.

Vi er i tillegg en mye brukt avtalepartner for en rekke av våre kunder. n

Production Partner Vi er en komplett vedlikeholdsleverandør innenfor: • Mekanisk elektro-automasjon • Ingeniør- og prosjektledelse • Kran- og løfteutstyr • Verkstedproduksjon • Modifikasjon/Prosjekt Avtalepartner

Solutions for Industrial Services www.BIS.productionpartner.no www.BIS.productionpartner.com

BIS Production Partner Helgeland

Sandnessjøen – Mosjøen – mosjoen@bis.productionparnter.com Sandnessjøen: Petro Næringshage Horvnes 8805 Sandnessjøen Mosjøen: Havnegt. 40 8663 Mosjøen

18

NR. 2, 2012

GENIALT TIL PROFILERING

4 GIGABYTE

50,-

Minste kvantum: 100 stk. Logotrykk opptil to farger. Frakt kommer i tillegg. Pris eks. mva.

Leveres også med forhåndsinnstallert data – ta kontakt for pris.

Send bestilling til post@daesign.no

NR. 2, 2012

19

Begynnelsen på noe stort I 1990 var Mosjøen Kulde og Klimaservice et enkeltmannsforetak. I dag er bedriften eier av flere mindre bedrifter i Norge og Sverige, og de har bygd opp sitt eget kundetettverk i hele verden. I følge daglig leder Roy Ove Tverå er dette bare begynnelsen.

D

e 14 ansatte ved Mosjøen Kulde og Klimaservice har i mange år spesialisert seg på ulike typer airconditionanlegg og ventilasjonssystemer. Målet har hele tiden vært å levere forbedrede klimaløsninger for arbeidsområder med spesielle krav til temperatur og luftkvalitet. Løsningene er både levert til militære formål, til offshorenæringen og mange andre typer industri, noe som har satt store krav til systemenes fleksibilitet, – Noen av våre produkter serieproduseres i opptil 150 enheter i året, andre lages ut fra kundenes ønsker og behov. Et kjølesystem for å holde temperaturen ned i radarkuplene på skip, er et eksempel på et produkt vi serieproduserer og lagerfører, forteller Roy Ove Tverå, daglig leder for bedriften.

Sweden AB, som er en liknende bedrift som oss, lokalisert i Stockholm, er det meste av deres produksjon flyttet hit til Mosjøen. Vi har også eierandeler i Kjøleservice Helgeland, som er en bedrift med utspring fra oss. I

MANGE EIERANDELER

KUNDER OVER HELE VERDEN

Det meste av produksjonen foregår i lokalene deres i Mosjøen, men de samarbeider tett med en rekke andre bedrifter som de selv eier helt eller delvis.

– Etter at vi kjøpte bedriften Bon Air

Tverå ser på bedriften som en ren produksjonsbedrift som leverer etter kundenes ønsker. Det gjør det lettere å ha hele verden som marked. Olje- og gassnæringen har de seneste årene vært en stor kundebransje.

20

NR. 2, 2012

«Vi satser hardt for å vokse og for å bli enda mer spesialisert i produksjonen» tillegg har vi store eierandler ved Autoklima AS i Oslo. Alt dette har vokst ut av et enkeltmannsforetak, sier Tverå.

– Vårt marked er ikke bare utenfor kysten her i Norge. Enten det er i Singapore, Brasil eller USA, leverer vi våre fleksible systemer, forteller han, og kan vise til en rekke store kunder verden over.

– For ikke lenge siden laget vi to systemer for Swire Oilfield Services, en stor kunde av oss, med kontrakter for rundt 3 millioner årlig. Nå har vi også et prosjekt på gang med BP, der vi skal levere åtte store ventilasjonsenheter. Ellers har vi et stort spekter av kunder, som Statoil, Bravida og National Oilwell. ØNSKER VEKST

Gjennom egen stand på den enorme industrimessen ONS i Stavanger, samt deltakelse i det nyetablerte Olje- og gassnettverk Helgeland, er Mosjøen Kulde og Klimaservice klare for å fortsette veksten med nye kunder og nye markeder.

– Vi satser hardt for å vokse og for å bli enda mer spesialisert i produksjonen. Dette er bare en begynnelse, vi ser enorme muligheter fremover, sier Tverå avslutningsvis. n

MYE I MEDIA 0061

NYTT SLAGKRAFTIG INNOVASJONSSELSKAP PÅ HELGELAND Inkubator Helgeland skal bidra til å skape nye lønnsomme vekstbedrifter og økt verdiskaping på Helgeland gjennom innovasjon og inkubasjon.

INKUBATOREN har bred kompetanse og lang erfaring innen forretningsutvikling og kan bidra med rådgivning, kontorplass, finansiering og nettverk innen både innovasjonsmiljøer, virkemiddelapparatet, FOU og finansiering.

Satsingsområder er bergverk, metall/ legringer, olje/gass, verkstedindustri, ny/ fornybar energi, miljøteknologi og IKT. Økt industriell verdiskaping på Helgeland er målet for innovasjonsselskapet med en regional profil, noe som gir større muligheter for samarbeid og styrker muligheten til å trekke til seg både nasjonale og internasjonale aktører til regionen og på den måten bidra til å styrke regionen som helhet.

INKUBATOR HELGELAND har kontor i Mo i Rana, Sandnessjøen og Mosjøen.

INKUBATOR HELGELAND ASÊUÊ ÃÊ££n]ÊnÈä£Ê Ê Ê,> >ÊUÊ/ v\ʳ{ÇÊÇxÊ£ÎÊxÎÊ {ÊÊ « ÃÌJ ÕL>Ì À i }i > `° ÊUÊÜÜÜ° ÕL>Ì À i }i > `°

NR. 2, 2012

21

FINNER

I

NORD

SCANPARTNER AS: Illustrasjon: Steinar Rolseth Ness

DET NORSKE SKAPER ARBEIDSPLASSER I NORD Det norske har allerede et kontor i Harstad. Det kunne vært et helt annet sted, men vi tar politikerne på alvor og skaper nye arbeidsplasser der virksomheten vår er. I nord.

Det norske har omfattende samarbeid med Universitet i Stavanger og Kunnskapsparken Helgeland for å få flere ungdommer til å velge realfag - og en fremtid innen olje og gass i nord.

I det siste har vi vært med på funnene Norvarg og Skalle i Barentshavet. Vi vil være med på mer. Det norske er klar for vekst og utvikling i mulighetenes landsdel.

w

22

NR. 2, 2012

w

w

.

d

e

t

n

o

r

.

n

o

Olje- og gassnettverk Helgeland har fått en av Norges største laboratoriebedrifter med på laget. Samtidig som Molab utvilsomt bidrar til klyngens samlede slagkraft, håper bedriften for egen del at nettverket åpner dører for enda flere oppdrag innen olje- og gassnæringen.

Stålkontroll på miljøet M

olab er datterselskap av det store forskningskonsernet SINTEF, og består av om lag 70 ansatte med ekspertise på en rekke fagfelt. Bedriften leverer miljømålinger for kartlegging av arbeids- og utemiljø landet over. For olje- og gassnæringen er

«Generelt tilbyr vi rådgivning og prosjektledelse» det først og fremst deres lange erfaring med materialtesting og miljøanalyser som gjør dem til en attraktiv leverandør.

–Vi utfører det meste innen materialprøving, som for eksempel

bruddmekanisk prøving, skadeundersøkelser og avansert elektron- og lysmikroskopi. På det kjemiske feltet leverer vi analyser av vann, sedimenter, borekaks og avfall, forteller markedssjef Eigil Dåbakk.

STORSKALA MILJØOVERVÅKNING

Molab leverer mange analysetjenester til norsk industri, og som en laboratoriebedrift med industriell profil gjennomfører de også en rekke ulike typer målinger. Over flere år har de hatt oppdrag med å overvåke forekomsten av eventuelle miljøgifter i sedimenter i havområdene utenfor Norge sammen med Det norske Veritas (DNV).– Disse prosjektene har blant annet handlet om prøvetaking av sedimenter på havbunnen, med påfølgende kjemiske analyser og faglige

vurderinger. Generelt tilbyr vi rådgivning og prosjektledelse i tilknytning til alle våre tjenestefelt.

RASK LEVERING

Molab er lokalisert i Glomfjord, Oslo og Porsgrunn, i tillegg til avdelingen i Mo i Rana, hvor 50 av de om lag 70 ansatte holder til.

Selv om Molab er det eneste materialtestehuset i Nord-Norge, konkurrerer de med andre store nasjonale selskap på leveringstid på oppdrag over hele landet.

– Gjennom vår nettbaserte resultatbase kan kundene alltid gå inn å sjekke status på prøver de har sendt inn til analyse, eller generere rapporter på ferdige oppdrag. Spesielt på materialtesting har vi svært korte leveringstider, understreker Dåbakk, som mener dette er avgjørende for å fortsette den gode veksten selskapet har hatt de siste årene. Viktig er også deltakelsen i Olje og gassnettverk Helgeland.

– Klyngen er en viktig kanal for å markedsføre oss mot olje- og gassnæringen med tilhørende leverandører. Vårt mål er å hele tiden øke våre markedsandeler. Selv om vi allerede har mye erfaring fra bransjen, med kunder over hele landet, skal vi jobbe for at også flere aktører bruker vår kunnskap og kompetanse i fremtiden, avslutter Dåbakk. n

www.molab.no Tlf Mo i Rana: 75 13 63 50 Admin. dir.: Sveinung Skogen NR. 2, 2012

23

Miljøteknikk Terrateam AS er et behandlingsanlegg for håndtering av forurensede masser, og farlig avfall samt produksjonsavfall fra Offshore og industri.

Vi bidrar til forbedring av miljøet gjennom stabilisering og sluttdeponering av industriavfall og forurensede masser.

Masser kan mottas i containere, big bags, bulk (båt,bil, jernbane). Vår prosess stabiliserer forurensningene ved hjelp av sement og kjemikalier. Behandlede masser deponeres varig i fjellhaller (nedlagte gruveganger gjenvinnes).

Vi håndterer farlig masse Industrisuging:

• Rengjøring av industribygninger • Nybygg/rivningsbygg • Ventilasjonskanaler • Div kummer • Branntomter • Masseutskifting • Kabelavdekking

• • • • •

• Tcc-sand • Industriavfall • Filterstøv • Blåsesand • Forurenset jord • Betongavfall • Mud og slop • Flyveaske

NDT-Inspeksjon Vedlikehold og modifikasjon Ingeniørtjenester Logistikk Løfteteknisk sakkyndig

Hovedkontor på Vestbase, Kristiansund, bygg nr. 43 Tlf 71 58 87 00 • www.haugoffshore.no

24

Mottaksløsninger av blant annet:

NR. 2, 2012

Postboks 107, 8601 Mo i Rana Tlf. 751 44 950 E-post: miljoteknikk@terrateam.no www.terrateam.no

Etter å ha vært etablert med en prosjektorganisasjon i et halvt års tid, ble det opprettet en permanent avdeling i Sandnessjøen da Asco høsten 2009 ble tildelt forsyningskontrakt med Skarv.Nå ser de videre nordover.

Forsyner oljeindustrien

D

en første regulære forsyningen til Skarv ble gjennomført 4. Januar i 2010.

Siden den gang har avdelingen vokst både i oppdrag og omfang. De første seks arbeiderne er blitt til atten, og avdelingen er i gang med oppføringen av egne bygg på Horvneset.

Under hele oppbyggingen av avdelingen har Alstadhaug Havnevesen spilt en viktig rolle. Som samarbeidspartner har de vært med å legge til rette både for Asco´s etablering og for avdelingens videre vekst i Sandnessjøen.

SER MOT NORD

Som landets nordligste avdeling vil Edvardsen og resten av arbeiderne i Sandnessjøen spille en viktig rolle når selskapet nå ser etter etableringsmuligheter lengre nord.

– For Asco er det helt naturlig å se nordover nå som oljeindustrien stadig beveger seg oppover på kartet, forklarer daglig leder ved avdelingen i Sandnessjøen Ståle Edvardsen.

Først og fremst ser selskapet etter muligheter i Tromsø. På sikt vil man også vurdere Hammerfest og Kirkenes.

– Det er viktig å posisjonere seg rundt de havnene man forventer høy aktivitet, legger han til.

OVER BUDSJETT

Varemottak, mottakskontroll, materialstyring, fartøystyring, lasting og lossing er bare noe av det forsyningsleverandøren tilbyr kundene.

Asco i Sandnessjøen håndterer rundt 60.000 tonn inn- og utgående dekklast årlig.

«For Asco er det helt naturlig å se nordover» – Vi er fornøyd med aktiviteten de to første driftsårene. Det er betydelig mer en først budsjetert, og har vært med å gi oss blåe tall fra dag én, forklarer Edvardsen.

Han presiserer at omsetningn ikke utlukkende skriver seg fra kunder i oljebransjen, men også skyldes tjenester levert til AF-gruppen og Øksnes Entreprenør som bygger ny kai på Horvneset.

STÅR SAMMEN

Optimismen som råder i miljøet i Sandnessjøen er ifølge Edvardsen en av de viktigste drivkreftene for videre vekst i regionen.

Når man nå velger å samle næringen i regionen under en felles paraply, Olje og Gassnettverk Helgeland, er dette med på å skape positiv blest for alle.

– Vi har sammen fått hverandre på trua om at vi både vil og kan levere til de største.

Ved å stå sammen å markedsføre mulighetene og tjenestespektret i regionen vil vi oppnå mye mer enn om vi skulle kjempet hver for oss, avslutter han. n

ASCO Sandnessjøen Tlf: +47 75 07 04 00 sandnessjøen@ascoworld.no

NR. 2, 2012

25

bodø region

– the power of arctic europe

Unparallelled in size and diversity of logistics, industry, energy, safety and security, population, education, growth and life qualities.

• Closest to the northern Norwegian Sea • The most complete northern port • Fast growing industry, energy and business region • University town • Excellent life qualities • Qualified people for all jobs

www.bodo.kommune.no

www. teambodo.no

www.bodohavn.no

Main contact: Team Bodø KF, tel +47 75 55 50 00, E-mail postmottak@teambodo.no

26

NR. 2, 2012

Tverrfaglig

kjempe

MIRAS – et av de største verkstedmiljøene innen mekanisk verkstedsindustri i Nord-Norge.

V

i har vår styrke i prosjekter som involverer flere tekniske ferdigheter og disipliner samtidig. Miras Industries består av fem ulike bedrifter, som sammen gjør oss i stand til å levere store og komplekse løsninger til prosess-og mineral industri og energi- og offshoreindustrien.

Spisskompetanse › Konstruksjon og kontroll kran og løfteinnretninger › Høy- og lavspent elektro › Motorreparasjoner og vikling › Reparasjon og overhaling av pumper og ventiler › Hydraulikk › Mekanisk og plate-sveis

NR. 2, 2012

27

Ny oljealder

Statsråden mener at norsk oljeog gassvirksomhet handler om «stolthet og identitet».

Norge produserer store mengder energi fra feltene på kontinentalsokkelen.

Det forplikter.

E

nergi er en hovedfaktor for å få sving på verdens- økonomien.

Vi må trekke de fattige nærmere oss og vår levestandard fremfor å øke forskjellene. Halvannen milliard av menneskene som bor på kloden i dag har ikke tilgang til elektrisk strøm.

Alle energifelt må utvikles for å skape en mer rettferdig verden. Vi har rike muligheter i dette landet. Våre perspektiver i energisektoren går langt ut over Norges geografi. Vi kan være stolte over vår ressursutnyttelse. Eventyret på kontinentalsokkelen skal fortsette i minst 40 nye år. Det vil kreve alt fra en åpen samfunnsdebatt til teknologiutvikling, sier Ola Borten Moe. EN SUKSESSHISTORIE

Norges ledende bedrift innen overflatebehandling, inspeksjon og klargjøring av olje- og gassproduksjonsrør for offshore bruk

I 2012 er det 40 år siden Oljedirektoratet og Statoil ble etablert med hovedsete i Stavanger. Over de fire tiårene som har gått har det skjedd store endringer med begge, størst med Statoil, som har gått fra å være et klassisk nasjonalt oljeselskap med 100 prosent statlig eierskap, til å bli børsnotert, men fortsatt med staten som den dominerende eier. Dessuten har Statoil fusjonert med olje- og gassdelen til Norsk Hydro. Oljedirektoratets sikkerhetsavdeling er utskilt, og blitt til Petroleumstilsynet.

Statsråden omtaler dette som utvikling og naturlige prosesser, og hans konsentrerte budskap og konklusjon om de to 40-åringene er at både OD og Statoil er store nasjonal suksesser.

– Hva da med de utenlandske oljeselskapene som åpnet norsk sokkel. Et selskap som Norske Shell kan i år feire at de har vært 100 år i Norge.

- Det er faktisk en historie som etter min mening er noe underkommunisert. De utenlandske oljeselskapene har gjort en stor innsats i Norge, både i distribusjon av bensin og andre oljeprodukter og dernest på kontinentalsokkelen. Norske Shell, som i år jubilerer, og de andre utenlandske selskapene er del av en nasjonal suksesshistorie som har handlet om å bygge landet, sier Borten Moe. OLJE – IKKE VALIUM!

Selskapet har avdelinger i Stavanger, Florø, Sandnessjøen og Hammerfest

Ramco Norway AS | Tlf: 57 75 43 00 Ramco Norway AS Avd. Sandnessjøen og Hammerfest Tlf: 75 04 51 10 www.ramco.no

28

NR. 2, 2012

Statsråden er opptatt av de lange linjer og av sammenhenger: – Da vi fant olje i Nordsjøen var Norge et godt og velutviklet land, og vi styrte utviklingen av de nye ressursene i et nasjonalt perspektiv på samme måte som vi hadde lange og gode tradisjoner for å styre vannkraft, skog og landbaserte ressurser.

Han ser to hovedutfordringer: Konkurransekraften generelt må styrkes og oljerikdommens muligheter må gripes og benyttes til fordel for menneskene som vår største ressurs.

– Det skal god rygg til for å bære gode tider, og vi må vise at vi behersker det. Rikdommen kommer med en fare for at det oppstår skade. Oljen må ikke bli som valium. I et Europa i sterk omstilling må også vi forberede oss på en ny tid. Vi har et godt utgangspunkt, men vi må ikke bruke rikdommen til å utsette nødvendige reformer og omstilling. Vi er et land med en god kultur og høy arbeidsmoral og arbeidsevne. Det er dette vi må ta vare på og videreutvikle når vi går inn i en ny oljealder, sier Ola Borten Moe. n

ARCOS

– for økt konkurranseevne ARCOS (Arctic oil and shipping advisors) er et rådgivningsselskap lokalisert i Tromsø som primært jobber mot petroleumsbransjen og maritim virksomhet.

G

jennom å levere tjenester knyttet til maritim rådgivning, HMS, Beredskap, Kvalitet & Teknisk sikkerhet, bidrar vi til å øke våre kunders konkurranseevne.

Med operatørselskap, oljeserviceselskap, landbasert industri, større rederi og fiskeflåten på kundelisten, har vi siden oppstarten i 2007 allerede rukket å bli en anerkjent og foretrukket leverandør innenfor vårt leveransesegment.

Vi har etablert kvalitetsstyringssystem i henhold til ISO 9001:2008, og vi er også registrert i offshoreindustriens felles kvalifikasjonsordning Achilles.

For å kontinuerlig kunne imøtekomme kundenes behov for kvalitet og langsiktige leveranser, har vi knyttet til oss flere samarbeidspartnere, og vi vektelegger nært samarbeid med høyskole/universitetsmiljø. Fra 2012 har Arcos også inngått samarbeid med Tromsø Maritime Skole i forhold til strategisk rådgivning - herunder markedsføring og videreutvikling av tjenester innen Sikkerhet & Beredskap samt innen simulatorbasert navigasjonstrening. n

www.arcos.no

NR. 2, 2012

29

Milepæl for Ballstad Slip Ballstad Slip AS er nå sertifisert av Det Norske Veritas, noe som gjør at selskapet kan ta på seg mer krevende oppdrag – også fra oljeindustrien.

D

et er en milepæl både for selskapet og for nordnorsk verftsindustri, sier Bjarne Kristoffersen i Det norske oljeselskap.

Gjennom et samarbeid med rådgivningsselskapet Arcos og Verftsringen i Nord-Norge har Det Norske stått bak programmet som har fått Ballstad Slip gjennom sertifiseringen.

FOKUS PÅ KVALITET

Daglig leder Roger Abrahamsen i Ballstad Slip sier dette er svært viktig for bedriften.

– Dette betyr at vi har fått dokumentert at vi kan håndtere kunder på en god måte i henhold til de krav som er satt. Det tror jeg betyr mye for å få nye oppdrag, og styrke vår virksomhet på et bredere felt. Vi ønsker å kvalitetssikre våre prosesser slik at vi kan levere god kvalitet og oppfylle våre kunders ønsker på en best mulig måte.

Ballstad Slip har i dag 30 ansatte, og Abrahamsen ser mulighet for vekst.

– Vi er i en fase der vi vurderer utbygging av kapasiteten. Et oppegående kvalitetssystem vil være til god hjelp hvis vi skulle bestemme oss for å vokse. Videre synes vi oljebransjen er

30

NR. 2, 2012

På bildet er Roger Abrahamsen, daglig leder i Ballstad Slip og Det norskes Bjarne Kristoffersen. interessant og da er gode kvalitetssystemer et krav. Han har også stor tro på at arbeid med kvalitet er lønnsomt.

«Vi ønsker å kvalitetssikre våre prosesser» – For å fullføre dette vil vi også i løpet av året registrere oss hos Achillies, slik at vi allerede nå er rustet for å kunne ta oppdrag, forklarer Abrahamsen.

med å styrke kompetansen i nordnorsk industri for å gjøre større deler av industrien klar for den økte aktiviteten innen olje og gass.

Bjarne Kristoffersen leder dette arbeidet fra Det norskes kontor i Harstad, med Arcos som nær rådgiver.

– Vi vet aktiviteten innen olje og gass vil bli stor i nord framover. Det norske skal spille en betydelig rolle i dette arbeidet. Vårt mål er at dette skal skape store ringvirkninger lokalt.

Skal det lykkes må vi heve kompetansen og bidra til at bedriftene tilfredsstiller de krav oljeindustrien har. Vi er stolt over Ballstad Slip, og vil fortsatt bidra til at flere bedrifter oppnår det samme, sier han.

Fra en sped begynnelse i fjæra for snart 90 år siden, driver Ballstad Slip i dag omfattende service og reparasjon av fiskebåter i våre tre nordligste fylker.

Som en av få aktører har de faglærte skipstømrere i staben, en sjelden rase i disse dager.

Over tid har de opparbeidet seg erfaring til bransjen, kundene og markedet, og har i dag over 80 % av omsetningen linket til faste kunder.

- Langsiktige relasjoner gir oss bedre forutsigbarhet, og forteller oss også hvilke kompetanser vi til en hver tid bør ha på huset, avslutter Abrahamsen som nå ser med nysgjerrighet mot oljebransjen. n

FORBEREDT

Det norske har i lengre tid arbeidet bevisst

www.ballstadslip.no

Stor Barentshavinteresse Interessen for Barentshavet er rekordstor. Det viser oljeselskapenes nominasjon til 22. Konsesjonsrunde

T

otalt er det foreslått 181 blokker i Barentshavet. Aldri tidligere har så mange blokker vært nominert i dette området.

– Interessen er spesielt stor i områdene rundt de nye oljefunnene i Barentshavet.

Dette viser at industrien mener det er mulig å gjøre flere betydelige funn her, sier fagsjef for konsesjonspolitikk Erling Kvadsheim i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

Nominasjonen viser også at det er stor interesse for det nordlige Norskehavet.

– Den planlagte gassrørledningen ut til Luva-området gjør også det denne delen av sokkelen spesielt attraktiv. Rørledningen vil gjøre det lettere å få til lønnsom produksjon også fra dette området, sier Kvadsheim.

22. runde blir utlyst sommeren 2012.

– Interessen fra selskapene er stor. Da er viktig at Olje- og energidepartementet i sin kommende utlysning tar med mange av blokkene, sier Kvadsheim. n

KIRKENESBASE – VIl foRSyNE BARENtShAVEt Etter en større utbygging har Kirkenes Base (KB) nå flyttet inn i nytt administrasjonsbygg. Med tilgang til dypvannskai, samt store ute- og innelagringsmuligheter, har KB som mål å drive forsyningsaktivitet til petroleumsfeltene i Barentshavet – øst, både på Norsk og Russisk side.

Med sin sentrale beliggenhet er Kikenesbase blitt et viktig logistikknutepunkt i nord.

Med Høybuktmoen flyplass i umiddelbar nærhet, og store industriverksteder i nabolaget, blir KB et naturlig førstevalg for virksomheter innenfor petroleumsrettet industri i ØstFinnmark Subseatjenester tilbys gjennom moderselskapet CCB på Ågåtnes.

Her er CCB en del av et kompetansemiljø på vestlandet som i dag kan skilte med det største subseamiljøet i Nordsjøbassenget. Her har de store produsentene av utstyr og serviceselskapene i bransjen valgt å etablere seg Terminaltilbudet til KB omfatter en velkvalifisert stab innen de forskjellige logistikkdisiplinene, en førsteklasses maskinpark for godshåndtering, samt lagringstilbud både inne og ute. Her er også tilrettelagt med tjenester som skipsklarering, tollklarering og spedisjonsog transporttjenester.

NR. 2, 2012

31

32

NR. 2, 2012

Fra lunchmøte i Harstad hvor oppkjøpet ble presenert.

DNV satser i nord – kjøper beredskapskompetanse Arktis har store olje og gass-ressurser, og utvinning i dette sensitive og barske området vil kreve gode løsninger for oljevernberedskap.

O

ppkjøpet av Norwegian Petro Services as (NPS) i Harstad og deres anerkjente oljevernekspertise vil spille en viktig rolle i vår satsning på dette feltet, sier Knut Ørbeck-Nilsen, DNVs konserndirektør for Norge, Russland og Finland.

Olje og gass-utvinning i nordområdene introduserer flere nye risiko-elementer sammenlignet med konvensjonelle områder på norsk sokkel. Avstandene er større, klimaet er kaldt, det er mørkt store deler av året og infrastrukturen mangler.

Det er viktig at sikkerhetsnivået er minst like godt som i Nordsjøen og de arktiske omgivelsene vil derfor kreve forbedret teknologi og ny kunnskap som skal redusere sannsynligheten for ulykkesutslipp. Det er også nødvendig å få på plass effektive løsninger for oljevernberedskap for å redusere konsekvensene av en potensiell ulykke.

– Oljeindustrien og samfunnet har høyt

fokus på å redusere miljøpåvirkning av oljeutvinning i Barentshavet. DNV ønsker å bidra til dette, og oppkjøpet av NPS er et viktig strategisk grep i denne sammenheng.

Vi kombinerer nå DNVs miljørisiko- og beredskapsanalyser med spesialkompetansen til NPS innen planlegging og forberedelse

«Vi har funnet en nisje innen kyst og strandsoneberedskap» av oljevernberedskap. Dette gir bedre og mer komplette tjenester til våre kunder, sier Ørbeck-Nilssen.

– NPS, som består av fem fagpersoner, vil tilføre oss en operasjonell ekspertise som er viktig for oljeselskapene i deres praktiske planlegging av, og trening i,

oljevernberedskap. Vi skal nå etablere en robust lokal virksomhet i Nord-Norge med utgangspunkt i Harstad. I tillegg til den nye porteføljen av rådgivningstjenester innen oljevern, vil DNV også levere tjenester innen rådgivning og verifikasjon til olje og gassindustrien. NPS vil supplere vår allerede eksisterende aktivitet i Harstad for maritim industri, forteller Ørbeck-Nilssen.

Stein Thorbjørnsen, daglig leder i NPS, var med på å starte opp selskapet i 2006.

– Vi har funnet en nisje innen kyst og strandsoneberedskap og har spesialkompetanse innen planlegging og forberedelse av beredskap, i tillegg til strategi og teknologiutvikling. Vår sammensatte gruppe av fagpersoner har også utviklet metoder for å analysere behov og lage brukervennlige, operative beredskapsplaner.

Disse brukes av mange av operatørene på norsk sokkel, forklarer han.

– Nå blir NPS en del av DNV, og vi kan oppnå mye mer sammen, også internasjonalt hvor DNV er godt etablert i 100 land. Vi deler dessuten de samme verdiene om kvalitet, uavhengighet og kompetanseutvikling, sier Thorbjørnsen. n NR. 2, 2012

33

Satser i voksende I

2011 doblet selskapet omsetningen i forhold til 2010, mye takket være levering av tjenester til det voksende riggmarkedet.

- Alt tyder på at 2012, 2013 og 2014 også blir gode år i dette markedssegmentet, hvor flaskehalsen vil være tilgang på nok kvalifisert personell. Så lenge oljeprisen holder seg som nå, så ser vi få skjær i sjøen, forklarer Kate Johansen hos Mudenia.

– Markedsbildet fremover lover godt. Vi har en høy og robust oljepris, og det betyr mye for investeringsviljen og evnen, legger hun til.

En del av forklaringen på hennes positive fremstilling, er at det er gjort en rekke funn i nærheten av eksisterende felt, samtidig som eksisterende installasjoner er aldrende.

I tillegg gjør høye priser og lønnsomhet i bransjen at det svarer seg å investere for å øke utvinningsgraden.

- Våre leveranser har det siste året vært preget av det store aktivitetsnivået på vedlikehold og modifikasjoner, samt omfattende restarbeid på nybygg-prosjekter i utlandet. Her kan bl.a. nevnes Skarv FPSO,

34

NR. 2, 2012

boreriggen Scarabeo 8, Yme plattformen, Cosl Pioneer, Borgland Dolphin, Songa Trym, Songa Delta, Valhall, informerer Johansen.

FLERE RIGGER TIL NORGE

Det er kommet flere rigger til Norge og norsk sektor den siste tiden, og flere er på vei. I år blir det boret flere letebrønner enn i fjor, og leteaktiviteten vil øke videre.

– Mudenias tjenester er utleie til riggvirksomhet som krever en organisasjon som er trent og tilrettelagt for dette. Nå spisser vi kompetansen, og målet er at vi skal sikre oss flere kontrakter.

Oppdragene offshore som vårt personell utfører er klassing, vedlikehold, reparasjoner og modifikasjoner av boligrigger, borerigger og andre flyttbare enheter, sier hun.

KOMPETANSE OG UTFORDRINGER

Mange bedrifter og samarbeidsformer i NordNorge satser nå i det voksende riggmarkedet.

Dette skaper en del utfordringer i forhold til kompetanse og erfaring.

Du kan ikke spille i elitedivisjonen uten erfaring og masse trening.

– Som bedrift må du ha disponibelt fagmessig personell som er trent for disse oppgavene. Man må ha tilstrekkelig med tilgjengelig personell som kan rykke ut på kort varsel og utføre de aktuelle oppgaver, forklarer Johansen.

Riktig kompetanse for den oppgaven du skal utføre er det viktigste. Det betyr at du må ha utdanning og erfaring i forhold til arbeidsoppgaven.

– Vi kvalitetssikrer at hver og en har den riktige erfaring og fagmessig kompetanse i forhold til de oppgaver de er satt til.

Bedriften investerte i 2011 ca 2 mill på kurs og sertifisering, spissing av kompetanse for å være i posisjon for e kontraktene som vi ble tilbudt.

MANAGEMENT

– Vi erfarer at management er avgjørende om prosjektet lykkes og for at vi skal kunne levere resultater.

Offshore markedet har løftet seg betydeligde siste årene, og trenden har forsterket seg inn i 2012 Det nyter Mudenia godt av.

HIAS konsernet har vaskeri godkjent i henhold til EN ISO 9001 og leverer vaskeritjenester til oljevirksomheten med basefunksjon i Sandnessjøen. HIAS er partner for WENAAS og en totalleverandør av arbeidsklær og personlig verneutstyr.

Vi har også moderne kurs, konferanse og festlokaler som påtar seg små og store arrangement med servering fra eget kjøkken. Vår virksomhet i Sandnessjøen er lokalisert i umiddelbar nærhet av oljebasene. Dette gjør oss til en stabil leverandør også når vinterstormene setter sitt preg på Helgeland. Høsten 2012 sertifiseres bedriften etter miljøstandarden EN ISO 14001.

• Vaskeritjenester on/off-shore • Utleie av sengetøy, håndklær og tørkematter • WENAAS arbeidstøy og personlig verneutstyr • Kurs, konferanse og festlokaler.

• Catering av varm og kald mat, kaker og snitter.

Telefon 75 07 97 80 firmapost@helgeland-industrier.no

marked Bedriften satser på management i de markeder som vi leverer tjenester i. Vi har en god erfaring fra ulike rigger on-offshore, som gjør at vårt personell blir foretrukket som ledere. Vi har satset på utvikling av kompetanse med kursing hvor vi oppdaterer vårt personell på det øverste nivå, sier Johansen.

KRAFTMARKEDET

Det skal investeres ti talls milliarder innen nybygg, renovering, vedlikehold av kraftlinjer i landsdelen.

Mudenia har satset sterkt i dette markedet, og har lykkes med levering av tjenester også til denne bransjen.

– Vi har allerede påbegynt flere kontrakter sammen med ulike kraftlag i regionen avslutter hun. n

Mudenia ble Etablert i 2006, og har siden oppstarten jobbet mot on/offshore og landbasert industri. Bedriften har også kommet inn i Kraft markedet med linjebygging og andre tjenester.

Mudenia har i dag 170 ansatte med bred kompetanse, hvorav 40 av disse er ingeniører og installatører, og 120 er elektrikere med ulike spesialiseringer.

Mudenia Elektro AS har et datterselskap, MEA Elektro AS.

Web: www.kgs.no e-post: kgs@kgs.no Tlf: 777 52 910

NR. 2, 2012

35

Ruster seg for

store oppdrag Energiklyngen Nord har i dag 14 medlemsbedrifter som til sammen omsetter for vel 1 milliard kroner. Bedriftene er lokalisert fra Harstad i sør til Kirkenes i nord, med Tromsø som et naturlig tyngdepunkt da det var her samarbeidet startet. Nå ruster de seg til oljekrig.

Uten nordnorsk samarbeid kan vi se langt etter store og attraktive jobber, kort og godt fordi enkeltbedriftene er for små. Men som en større enhet, har vi mulighet til å konkurrere med de store, etablerte V&M-bedrifter, utdyper Pedersen.

ange nordnorske bedrifter er for små til å satse alene på store byggeprosjekt. Bakgrunnen for etablering av Energiklynge Nord er behovet for samarbeid om kompetanseheving og muligheter til å satse på store byggeprosjekter.

Oljebransjen er svært viktig for deltakerne, men man ser også mot andre næringer som samferdsel og gruveindustri.

–Vi merker økende interesse for Energiklyngen Nord. Utfordringen vår er å holde interessen ved like i påvente av større aktivitet og flere arbeidsoppgaver på nordnorsk sokkel. Historien viser at endinger i denne næringa kan skje raskt. Dersom ikke leverandørindustrien i nord forbereder seg og står parat, er det andre som tar oppdragene,

Etablering av Energiklyngen Nord startet med et forstudie, og fortsatte med et forprosjekt som ble levert før påske.

– Neste fase er selve samarbeidsprosjektet.

Her må vi prioritere å få alle bedriftene opp på en felles plattform. I praksis omfatter dette en rekke godkjenninger og kurs for å kunne komme ”til bordet”. Utgangspunktet er noe ulikt. Få bedrifter i klyngen har ISO 9001kvalifiseringen på plass, så den går vi i gang med tidlig i prosjektet. Noen mangler fortsatt Achilles-godkjenning. ISO 9001 er den vanligste og internasjonalt mest anerkjente standarden som stiller krav til hvordan en organisasjon sikrer at produktene eller tjenestene holder en stabil kvalitet over tid.

Spider Industrier AS og Maritim Sveiseservice AS etablerte klyngen, godt

M

36

NR. 2, 2012

sier Geir Pedersen. Han er daglig leder i Spider Industrier AS og sentral i arbeidet med å utvikle energiklyngen.

Med en oljebransje på full fart nordover er etablering av Energiklyngen Nord i 2012 god

«Uten nordnorsk samarbeid kan vi se langt etter store og attraktive jobber» timing, men jobben må gjøres nå.

– For tiden jobber vi med strategier for å komme oss inn i et krevende marked, og kontakten med både Aker og Statoil er allerede etablert, forteller Geir Pedersen.

ALLE MÅ KVALIFISERES

assistert av prosjektleder Torbjørn Pedersen fra Kunnskapsparken Nord.

– Vi jobber med nettverket, parallelt med daglig drift, derfor er det veldig bra å ha Kunnskapsparken og Torbjørn med på laget.

Han har i større grad enn oss mulighet til å konsentrere seg om å utvikle prosjektet, sier Geir Pedersen.

ENGASJERER SKOLEVERKET

Energiklynge Nord ønsker også å påvirke skolen til å utvikle og gjennomføre utdanning, tilpasset dagens krav i næringen. Det er blant annet behov for å etablere korte videreutdanningskurs. Vi jobber også aktivt for å fremme yrkesrettet utdanning. Det er her vi har mest å hente av jobber for Nord Norsk industri.

– Samarbeidet fungerer så langt godt, og vi registrerer at skoleverket nå tar tak i de forslag vi har fremmet. Vi har ellers kontakt med alt fra universitet og høgskoler, til ungdomskoler for å understreke viktigheten av å velge seg realfagutdanning, avslutter Pedersen. n NR. 2, 2012

37

Klare til dyst Som en del av den nyopprettede Energiklynge Nord, venter ansatte ved Imes AS i spenning på nye og større oppdrag som et resultater av klyngesamarbeidet. Bedriften står klar med både kunnskap, utstyr og samarbeidsvilje.

E

lektroentreprenøren Imes AS leverer komplette tjenester til næringskunder så vel som til privatkunder, men det er maritim sektor gjennom skipsflåten som utgjør deres største kundegruppe.

Veksten i olje- og gassindustrien i Nord-Norge gjør at Tromsøbedriften ser lyst på fremtiden.

– Med økt aktivitet i denne sektoren blir det flere og flere fartøy der ute som trenger vår kompetanse, noe som vil gi oss mere arbeid, forteller daglig leder Hans Erik Johansen.

Imes AS er totalleverandør av elektriske installasjoner og maritim elektronikk til fartøyer i alle størrelser. Dette innebærer at de leverer alt fra hovedtavler til starterskap.

Generatortesting, installasjoner og service på alarmanlegg, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr er noe av det hverdagen deres handler om.

– Vi har jobbet om bord på supply-båter, letefartøyer og hjelpebåter, og det er denne kompetansen som er vårt største bidrag inn i Energiklynge Nord, sier Johansen, som selv har mange års erfaring fra oljebransjen.

Ansatte ved Imes har allerede vært utleid til prosjekter på Melkeøya utenfor Hammerfest.

SAMMEN BLIR DE STORE

Det har de senere årene vært jevn tilgang på arbeid for bedriftens 20 ansatte. Det må imidlertid større prosjekter til for at bedriften skal kunne vokse. Han mener deres muligheter for en stor del ligger i å posisjonere seg mot veksten i oljenæringen, en bransje som deler ut store biter om gangen.

– Klyngesamarbeidet er enda i en tidlig fase, men poenget er jo å samle bedrifter som er villige til å være

38

NR. 2, 2012

konstruktive, kreative og jobbe sammen. Gjennom dette fanger vi lettere opp bevegelser og muligheter i markedet, og vi stiller sterkere i konkurransen om de store prosjektene.

Skulle det bli resultater av klyngesamarbeidet, ser Johansen for seg at Imes vil doble antall ansatte i løpet

«Ansatte ved Imes har allerede vært utleid til prosjekter på Melkeøya utenfor Hammerfest» av de fem neste årene. Dette setter store krav til kvalitet gjennom opplæring og kursing, men kvantiteten blir også en utfordring.

– Det kreves veldig mange personer i sving på oljeanleggene siden det er mye rotasjonsarbeid. Men vi er klare til å ansette flere, og dessuten blir vi mange når flere små bedrifter går sammen, avslutter Johansen. n

www.imes.no | imes@imes.no Tlf: 776 64600 Daglig leder: Hans-Erik Johansen

Spenstig problemløser Spenstig er en av kjerneverdiene til Harstadbedriften Teknor. Med oppdrag i land som Mauritania og Italia, og tett samarbeid med giganter som ABB og Siemens, lever bedriftens 14 ansatte sine verdier ut i praksis.

M

ed verdiene «spenstig, kompetent, ansvarlig og prestasjonsvillig», har Teknor satt navn på hvordan de ønsker å opptre både internt og eksternt. Bedriften har lagt mye vekt på å ha tydelige verdier som gjennomsyrer organisasjonen og binder ansatte sammen mot felles målsetninger.

Gjennom 60 år i bransjen har de opparbeidet seg en unik kompetanse på vikling, vedlikehold, reparasjon og salg av alle typer roterende elektriske maskiner, frekvensomformere og styresystemer. Med målsetning om å videreutvikle sin posisjon som en av Norges ledende elektromekaniske bedrifter, er det naturlig at en av kjerneverdiene også er «kompetent».

SAMARBEIDER MED DE STORE

De store aktørene i bransjen ser ut til å ha fått øynene mer og mer opp for kompetansen til den relativt lille Harstad-bedriften.

– Med den økende aktiviteten i olje- og gassindustrien i Nord-Norge åpner det seg gode muligheter for større oppdrag,

spesielt som underleverandører for de store selskapene. Da er det viktig å være godt forberedt, forteller daglig leder ved bedriften, Torstein Broderstad.

«Gjennom 60 år i bransjen har vi opparbeidet oss en unik kompetanse» – Vi er nå sertifisert av ABB for å få reparere deres produkter. Vi har også kommet langt med en liknende avtale med Siemens.

At disse sertifiseringene kan bli verdifulle forklarer han slik: – Goliatplattformen har for eksempel ABB-utrustning, mens andre plattformer og båter har Siemens-utrustning. Vi ønsker derfor å være godt forberedt for slike oppdrag.

INTERNASJONAL ERFARING

Teknor har helt fra begynnelsen av 90-tallet hatt revisjoner av hovedgeneratorer på

rigger. Med et prosjekt i Mauritania i Afrika – på et skip tilsvarende produksjons- og lasteskipet Norneskipet på Helgelandskysten – og som inspektør for slutt-testing av et hovedgeneratorsett i Nord-Italia, har bedriften også mye internasjonal erfaring. De har derfor mye å bidra med inn i Energiklynge Nord.

– Skal vi få oppmerksomhet som underleverandører for de store selskapene, må vi være store selv, og det er vi i klyngen, sier Broderstad, som tror Teknor vil doble omsetning og antall ansatte i løpet av fem år.

Ansvarlighet og prestasjonsvilje er sammen med spenstighet og kompetanse nøkkelen for å nå dette målet, fremhever Broderstad, og ønsker nye ansatte velkommen.

– De som blir ansatt hos oss kommer til en trivelig arbeidsplass, de får konkurransedyktig lønn og faglige utfordringer så det holder, lover han. n

www.teknor.as | post@teknor.as Tlf: 77 04 17 00 Daglig leder: Torsten Broderstad

NR. 2, 2012

39

6

PUNKTER FOR RINGVIRKNINGER I NORD

Olje- og gassaktiviteten i nord kan gi et kraftig løft for næringslivet i landsdelen.

Basene i Hammerfest og på Helgeland gir store ringvirkninger. I Harstad er det utviklet et betydelig kompetansemiljø. Hvis den positive trenden skal fortsette er det nødvendig med en offensiv strategi for virksomheten i nord.

40

NR. 2, 2012

Troms Kraft Entreprenør AS er Nord-Norges største elektroentreprenør og leverer i dag tjenester hovedsakelig innenfor energimarkedet. Som en ansvarlig tungvekter i det nordnorske næringslivet, stiller de likevel sin kompetanse og erfaring til rådighet for Energiklyngen Nord sin satsning mot olje- og gassmarkedet.

Ansvarlig tungvekter A v de om lag 450 ansatte i konsernet Troms Kraft AS, er ca 200 av dem ansatt i datterselskapet Troms Kraft Entreprenør. Disse er fordelt på hovedkontoret i Tromsø og avdelingskontorene på Lyngseidet, Bardufoss, Storsteinnes, Silsand, Sjøvegan og Hansnes.

Sammen med sitt selskap Elektro-Linje AS i Varangerbotn, og som deleier i Salten Nettjenester AS på Fauske, leverer bedriften entreprenørtjenester til kraftselskap, kommuner, Forsvaret og Statens Vegvesen med flere, i våre tre nordligste fylker.

SAMFUNNSENGASJERT

Sentralt i Troms Kraft-konsernets virksomhetsmodell står fokuset på samfunnsengasjement, inkludert lokal næringsutvikling. Dette kommer svært godt til uttrykk i datterselskapets medlemskap i Energiklynge Nord.

Som totalleverandør av entreprenørtjenester innen elkraft, tele og elektro, kan Troms Kraft Entreprenør bidra på flere områder i klyngesamarbeidet.

– Vi kan blant annet bidra med vår kompetanse dersom det fattes beslutninger om elektrifisering av sokkelen. Utover det

har vi lang erfaring med implementering og bruk av kvalitets- og HMS-systemer, som også innbefattet sertifisering og verifisering av ulike standarder og normer, sier salgs- og markedssjef Inger Jakobsen Selskapets erfaring med å jobbe mot offentlig sektor, og med store kontrakter, kan

«Vi kommer til å ha en sentral rolle i Nord-Norge i mange år fremover» også komme de andre klyngemedlemmene til gode.

– Jeg tror det er svært viktig at det lokale næringslivet støtter hverandre og spiller hverandre god når det planlegges så mye aktivitet utenfor vår egen kystlinje. Hvis ikke vi er med nå, kan vi gå glipp av viktig verdiskapning og vekst, legger hun til.

lenge går startskuddet for Statnett´s enorme prosjekt, hvor det skal bygges en ny kraftlinje som strekker seg fra Ofoten i sør til Hammerfest i nord. Dette gir også vekstmuligheter for Troms Kraft Entreprenør.

– Vi ser for oss mange mulige oppdrag innenfor våre segmenter i kjølvannet av denne utbyggingen, sier Jakobsen.

Selskapet har i dag 130 dyktige montører, og flere skal det bli.

– Vi kommer til å ha en sentral rolle i Nord-Norge i mange år fremover og håper vi kan friste nye montører med spennende og varierte arbeidsoppgaver som vil være viktige bidrag i arbeidet med å bygge opp infrastrukturen her i mulighetenes landsdel, avslutter hun. n

UTBYGGING FRA OFOTEN TIL HAMMERFEST

I tillegg til klyngesamarbeidet er det også andre store prosjekter på gang for den visjonære Tromsø-bedriften. Om ikke

www.tromskraft.no inger.jakobsen@tromskraft.no TLF: 95237390 NR. 2, 2012

41

42

NR. 2, 2012

Feirer 25 år i bransjen med ny satsning Som en del av Haneseth-gruppen kan Spider Industrier AS kombinere det store selskapets ressurser med sin lokale bedrifts fleksibilitet og nærvær. Dette har skapt et vekstgrunnlag som gjør at de i år kan feire sitt 25. år i automasjonsbransjen.

S

pider Industriers historie begynner i 1983 med etableringen av Spider Electronics i Tromsø. De var den gangen tidlig ute med utvikling av egne prosess-kontrollere, der fokuset på nettverk og samling av informasjon ga utslag i det karakteristiske edderkoppnavnet. Fra 1987 utviklet bedriften seg imidlertid i retning av automasjon, og kan i år feire et kvart århundre i bransjen.

STOR UTVIKLING

Selskapet har gått gjennom en rivende utvikling, spesielt det siste tiåret. De har nå blitt en del av Haneseth-gruppen, etablert en elektroavdeling og blitt en komplett leverandør av sikkerhetsløsninger.

Resultatet av en visjonær og fremtidsrettet satsing har gjort at bedriften i dag er en av regionens markedsledere innen visualisering, sikkerhet, automasjon og elektrotjenester.

På disse teknikkområdene gjennomfører de hele installasjonsprosessen, fra design og prosjektering til installasjon og service, til kunder i både stat, kommune og industri.

VERDENS FRØBANK

Listen over spennende referanseprosjekter er lang, og ifølge daglig leder Geir Pedersen har miljøhensyn stått sentralt i mange av prosjektene.

«Vi er svært opptatt av å levere fleksible, effektive og miljøvennlige løsninger» – Vi er svært opptatt av å levere fleksible, effektive og miljøvennlige løsninger, enten det er i tunnelsystemer i Troms, vann- og avløpssystemer på Svalbard eller i kjølesystemer for ICA-butikker, forteller Pedersen.

Spider Industrier kan også vise til et svært viktig miljøbidrag til Verdens frøbank på Svalbard, der de bidro sterkt med styring og

kontroll på klima i anlegg for oppbevaring av verdens frøarter.

ENERGIKLYNGE NORD

Fra sin base på Tomasjord i Tromsø var daglig leder Geir Pedersen sentral i oppstarten av Energiklynge Nord. Han kan fortelle at klyngemedlemmene ble rekruttert en og en.

– Rekrutteringen har først og fremst skjedd gjennom personlige møter med den enkelte bedrift, hvor vi har solgt inn våre tanker om klyngen og mulighetene dette samarbeidet gir. Mange har delt våre ideer om viktigheten av å posisjonere seg til veksten i olje- og gassnæringen.

Med Haneseth-gruppens 160 ansatte i ryggen, har de 25 ansatte ved Spider Industrier mye å bidra med i klyngens satsning, spesielt gjennom sin 25 år lange erfaring fra automasjonsbransjen. Et jubileum som for øvrig vil bli markert gjennom hele 2012. n

www.spider.no Tlf: +47 77 60 62 60 post@spider.no Daglig leder: Geir Pedersen NR. 2, 2012

43

Snøhvitutbyggingen. Senere har vi også hatt oppdrag på boreriggen Polar Pioneer på Snøhvitfeltet i samarbeid med Halliburton og Semco Maritime. Gjennom disse prosjektene fikk vi svært verdifull erfaring med blant annet rørlegging, spoling og riggvedlikehold, forteller daglig leder Roar Karlsen. Med erfaring kommer også nye muligheter.

– Når neste rigg kommer til Tromsø, vil vi være i en helt annen posisjon enn tidligere.

Nå stiller vi sterkt for oppdrag både mot riggoperatører og hovedleverandører, sier han.

HÅPER PÅ OPPSLUTNING OM TØNSNESUTBYGGINGEN

Samtidig med at olje- og gassnæringen er i stor vekst, mener Karlsen at regionen mangler anlegg og kaier som egner seg for riggombygginger eller oppdrag på større fartøy. Tønsnes har i mange år vært en het kandidat for en slik utbygging.

– Tønsnes virker å egne seg svært godt til dette formålet. Utbyggingen er jo vedtatt i nasjonal transportplan, men for å få til

Bedriften utfører det meste av industrielt arbeid innen hydraulikk, maskinering og sveising

Daglig leder Roar Karlsen under arbeidet med «Polar Pioneer» i Tromsø.

Tønsnes – fremtidig oljesentrum?

Maritim Sveiseservice i Tromsø har store forhåpninger til den planlagte utbyggingen av nytt havne- og industriområde på Tønsnes utenfor Tromsø. Daglig leder Roar Karlsen ser for seg området som et fremtidig sentrum for olje- og gassnæringen i Nord-Norge.

L

itt nord for Breivika havn i Tromsø, ligger de nye og topp moderne verkstedlokalene til Maritim Sveiseservice. Siden 1981 har den mekaniske bedriften jobbet spesielt tett opp mot fiskerinæringen, og det russiske fiskerimarkedet utgjør fortsatt 25 % av omsetningen. Samtidig har bygg- og anleggsbransjen og maritim sektor blitt en

44

NR. 2, 2012

gradvis større kundegruppe.

Bedriften utfører det meste av industrielt arbeid innen hydraulikk, maskinering og sveising, innbefattet levering, montering, renovering og produksjon. Det første oppdraget som ga dem verdifull erfaring fra olje- og gassnæringen kom i 2005.

– Da assisterte vi den franske giganten Technip ved et prosjekt på

den industrielle delen av utbyggingen må nok offentlig og privat sektor i regionen samarbeide. I tillegg må næringen i Tromsø stå samlet bak valget, påpeker Karlsen, og ser for seg at dette også blir et geografisk samlingspunkt for bedrifter i næringen.

LANGSIKTIG TENKING

Selv om det fortsatt er usikkert hvilke muligheter en fremtidig utbygging på Tønsnes kan gi, tenker Maritim Sveiseservice langsiktig.

Energiklynge Nord er et av resultatene. De første tankene om klyngesamarbeidet kom opp i en samtale mellom Roar Karlsen og hans gamle klassekamerat Geir Pedersen ved Spider Industrier.

– I 2009 møttes vi for å prate litt om muligheter for et samarbeid. Vi fikk med oss Torbjørn Pedersen fra Kunnskapsparken Nord, og deretter tullet det på seg til det som i dag er Energiklyngen Nord, forteller Karlsen.

Et av klyngens mål er å sikre at bedriftene har sertifiseringene som kreves for fremtidige oppdrag. Vårt kvalitetssystem er sertifisert av Det norske Veritas ihht ISO 9001:2008, noe som er en av betingelsene for å kunne jobbe innenfor Olje og Gass. Vi ble sertifisert i oktober 2010 som nr 2 av maritimt rettede mekaniske bedrifter i Nord Norge. n

www.maritim-sveis.no Tlf: 776 008 90 firmapost@maritim-sveis.no

Total og tilgjengelig Flere tiårs erfaring innen installasjon, automasjon og maritim elektro og elektronikk, har gjort JM Hansen fra Tromsø til en av landsdelens mest komplette elektroentreprenør.

J

M Hansen er et familieeid aksjeselskap som ble etablert i Tromsø i 1925.

I over 85 år har de utført installasjon av elektriske anlegg av forskjellig størrelse både i bygninger og ombord i båter. Med stor bredde og høy kompetanse er de sterkt rustet til å levere fremtidsrettede løsninger for privatpersoner, offentlig sektor og næringslivet.

STARTEN

Johan Martin Hansen, fra Stamsund i Lofoten, bygde opp elektrobedriften JM Hansen med basis i installering av elektrisk lys i fiskeflåten.

Han var blant de første i landet på området, og i Nord-Norge var han den store pioneren.

Johan Martin la ned en betydelig innsats, og bidro til bedre arbeidsvilkår og sikkerhet for fiskerne langs den værharde kysten. Lyset

var avgjørende for hvilke fiskemetoder som kunne benyttes, og med elektrisk lys opplevde fisket utenfor Senja og i Troms en rivende utvikling!

Maritim elektro og elektronikk har hatt en voldsom utvikling siden den gang. I dag har maritim avdeling en fagsterk bemanning

«Med stor bredde og høy kompetanse er de sterkt rustet» som består av ingeniører, teknikere, skipselektrikere og saksbehandlere. Alle med mange års erfaring. Avdelingen omfatter i tillegg et velholdt lager med nødvendig materiell og 9 servicebiler.

INSTALASJON OG AUTOMASJON

I Ærfuglvegen 3A på Langnes, finner du selskapets største installasjonsavdeling. Her utføres alt fra mindre serviceoppdrag til store og avanserte elektriske installasjoner.

Avdelingen har god kapasitet med en bemanning på ca 50 fagfolk, bestående av prosjektledere, elektro- og telemontører, samt lærlinger.

Automasjonsavdelingen søker hele tiden å ligge i forkant av teknologiutviklingen, og har særlig utviklet god kompetanse innen miljø- og energibesparende løsninger.

Gjennom avdelingen har JM Hansen levert høyteknologiske løsninger til en rekke kjente

næringsbygg og prosessindustri i Troms og på Svalbard.

Medlemskapet i Elnett Gruppen gjør at Tromsø-bedriften gjennom andre medlemsbedrifter kan tilby tjenester over hele landet.

Elnett Gruppen AS består i dag av 58 selskaper som er totalleverandører av elektriske installasjoner til landbaserte virksomheter, skipsindustri samt olje- og gassbransjen.

SER MOT OLJEBRANSJEN

Som en del av det nyopprettede samarbeidet «Energiklynge Nord», har Hjort tro på at dette skal være med å hjelpe dem i posisjon inn mot den stadig økende olje- og gassvirksomheten i landsdelen. Som en del av forberedelsene gjennomgår bedriften i disse dager de nødvendige kvalifiseringene og sertifiseringene som må til for å kunne bli leverandør til næringen.

Med 180 ansatte og en årlig omsetning på over 200 millioner er elektroentreprenøren i dag en av de største lokalt eide elektrobedriftene i Nord-Norge. For JM Hansen betyr det mye å få være en nordnorsk bedrift som bidrar til utvikling av egen landsdel i kraft av sitt lokale eierskap. n

www.jmhansen.no

NR. 2, 2012

45

Tromsø Mekaniske har lenge levert tjenester og utstyr til fiskeflåten, fiskeindustrien og passasjerfartøy. Nå ser man også store muligheter i den stadig voksende oljenæringen i nord.

MEKKER

det meste

S

elskapet har utført oppdrag i forbindelse med Statoil`s utbygging av Snøhvit på Melkøya, hvor deres kompetanse på utførelser innen stål, plate-, rør-, og sveisearbeid ble benyttet.

–Vi har også utført oppdrag mot russisk olje og gassproduksjon, og vi har vært med på utbyggingen av det første offshorefeltet i Nordvest Russland – Prirazlomnoye, forklarer administrerende direktør Mikhail Zhilyaev.

GODE FASILITETER

Tromsø Mekaniske holder til nært skipsleia midt i byen. Fasilitetene er gode og inkluderer en platehall på 1.600 m2 med 2 traverskraner 10 tonn hver, 2 slipper der den største har løftekapasitet inntil 2.200 tonn og

fartøyslengde på 75 meter.

– Vi har videre maskinverksted, rørverksted, sveiseverksted, avdeling for overflatebehandling og en avdeling for hardforkromming og slitasjeteknikk, sier daglig leder.

«Våre fagarbeidere og deres erfaringer er vår viktigste ressurs» Tromsø Mekaniske er kvalifisert i Achilles leverandør base for olje- og gass og i Sellihca for leveranser til kraftselskap samt StartBANK for leveranser til bygg- og anleggsnæringen.

LANGE TRADISJONER

Dagens selskap ble til i 2005 som en videreføring av driften fra ChromeTech AS og tidligere Tromsø Skipsverft AS. Selskapet

46

NR. 2, 2012

er i dag heleiet av morselskapet Nye Tromsø Skipsverft AS. De har i dag fire produksjonsavdelinger med til sammen 65 godt kvalifiserte arbeidere, hvor 45 av disse er i direkte produksjon, de aller fleste med fagbrev. Arbeidstokken er ung og stabil og har tro på fremtiden.

Et godt forhold mellom ledelsen og klubben i bedriften, gjør at vi kan gi våre kunder et best mulig tilbud.

Våre fagarbeidere og deres erfaringer er vår viktigste ressurs.

– Dette gjør også at de er fleksibel med arbeidstiden, når det kreves.

- Vi har også et stort, etablert kontaktnett og godt samarbeid med ledende underleverandører. Mange av dem finnes like i nærheten av verkstedet, noe som gjør leveransetider og logistikk meget enkelt, avslutter Mikhail Zhilyaev. n

4 GIGABYTE

50,Minste kvantum: 100 stk.

Logotrykk opptil to farger.

Frakt kommer i tillegg.

Pris eks. mva.

Leveres også med forhåndsinstallert data – ta kontakt for pris.

Send bestilling til post@daesign.no

Teknologi Samfunn Innovasjon www.norut.no

Foto: Yngve Olsen Sæbbe

NR. 2, 2012

47

Kuldeteknisk ingeniørkunst Det nye aggregatet som Kuldeteknisk AS i Tromsø har utviklet er unikt i skandinavisk sammenheng. Aggregatet reduserer energibruk, er svært miljøvennlig og trenger liten plass. Nå er målet å utvikle denne typen teknologi til olje- og gassnæringen.

O

ver flere år har Kuldeteknisk AS arbeidet målrettet med intern forskning og utvikling. Sammen med en nyansatt forsker fra SINTEF Energi, har bedriftens kreative og kunnskapsrike ingeniører og teknikere fått utfolde seg. Et av satsningsresultatene står nå ferdig i bedriftens verksted i Tromsø, nemlig prototypen av et helt spesielt aggregat.

– Aggregatet er en nyutvikling av kjøling kun basert på CO2 som kuldemedium og

• Effektivt, lavt energiforbruk • Gjenvinner energi med høyere temperaturer enn tradisjonelle anlegg. Kan også benyttes som varmepumpe.

– CO2 har fremragende egenskaper som kuldemedium. Det gir effektive varmevekslere, små rørdimensjoner og små kompressorer. Til sammen gir dette kompakte installasjoner som kan tilpasses mange formål. Vi er langt fremme i utviklingen, både i norsk og skandinavisk sammenheng, utdyper Vangberg.

«Kuldeteknisk leverer alle typer kuldeanlegg»

KULDEANLEGG FOR OLJEOG GASSNÆRINGEN

skal monteres om bord i et skip for kjøling av lasten. Dette anlegget har en nominell kjøleeffekt på ca 300kW. Den nye teknologien har en rekke fortrinn fremfor tradisjonell teknologi, noe som gjør at bedriften er langt fremme på sitt felt.

Fordeler som kan nevnes: • Miljøvennlig (Co2 har GWP =1) • Kompakt

48

NR. 2, 2012

Med Svalbard og hele Nord-Norge som geografisk virkeområde, leverer Kuldeteknisk tjenester til mange typer industri, dagligvare-, hotell- og restaurantbransjen.

Gjennom klyngesamarbeidet i Energiklynge Nord håper bedriften også på fremtidige leveranser til olje- og gassnæringen, og det nye aggregatet er langt i fra det eneste de kan tilby.

Kuldeteknisk leverer alle typer kuldeanlegg, uansett størrelse og omfang, innen prosess, klima, komfort, proviant og logistikk.

De komplette anleggene innbefatter alt fra

design og prosjektering, til konstruksjon, installasjon og rådgivning. Bedriften har deltatt og gjennomført mange FOU prosjekter og benyttes også som samarbeidspartner til forskningsmiljøene.

SOLIDE SAMARBEIDSPARTNERE

Som underleverandør til Statoil, AC Marine og Aker har bedriften verdifull erfaring med blant annet ombygginger av ulike kjølesystemer under oppstarten på Melkeøya. Men nå er det altså liten tvil om at Kuldeteknisk er klare for mer enn ombygginger.

Med sine effektive, miljøvennlige og kompakte egenskaper kan den nye teknologien være interessant for mange aktører i olje- og gassnæringen, mener daglig leder Vangberg, som betegner aggregatet som et resultat av god ingeniørkunst. n

www.kuldeteknisk.no Tlf: 77 66 15 50 Daglig leder: Tor Vangberg Fakta: Kuldeteknikk AS har hovedkontor i Tromsø.

Avdelinger på Finnsnes, Harstad og i Lødingen.

Bedriften ble startet i 2003.

Har i dag 36 ansatte.

Ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2010 Telefon: 77 66 15 50 24/7 service 91655820, www.kuldeteknisk.no e-post:kulde@kuldeteknisk.no"

Portrettet

Halvdan i 100 Han kunne hvilt på laurbærene etter en lang og innholdsrik karriere, i stedet har han valgt å gi gass. Full gass.

››› NR. 2, 2012

49

Portrettet

M

ed sin forankring i Nordlands natur, språk og humor, har han ved å stole på seg sjøl gjennom skiftende trender, blitt en av våre aller mest folkekjære artister.

Vær og vind har piska frem intet mindre enn seks Spellemannpriser til visesangeren fra nord.

Etter 18 plateslipp og mange tiår som artist er han nå inne i et av sine travleste år noensinne.

FORTSETTER DER HAN SLAPP

Da jeg ringer Sivertsen, sitter han på et hotellrom i Stavanger og gjør sine siste forberedelser før kveldens konsert med Jan Eggum.

Det hele er en videreføring av en landsomspennende turne de to gode kameratene startet i fjor, og som ble skammelig avbrutt av terrorhandlingene i

50

NR. 2, 2012

Oslo og på Utøya 22 juli.

– Vi var på det tidspunktet godt i gang med turneen, før det grusomme kom og lammet oss alle, forklarer Sivertsen.

I likhet med resten av landet følte verken Sivertsen eller Eggum seg klar for fest og moro den påfølgende tiden, og det hele ble naturlig nok lagt på vent.

Til tross for at Sivertsen ikke mistet noen nære i de grusomme handlingene, gikk hendelsene likevel meget sterkt inn på han.

– Vi bor i et lite land hvor vi alle ble berørt. Jeg var i en skrivefase, og kom meg ikke videre før jeg fikk dette ut av tankene.

Det resulterte i låtene, ”Gjenom sorgen går en sang”, og ”Dagen etter”, forteller han.

62 OG PÅ TOPP

For evige-unge Sivertsen har en ny topp i karrieren åpenbart seg den siste tiden. Mange positive hendelser har inntruffet på samme

tid, og Bodømusikeren er på alles lepper som aldri før. Nytt plateslipp, gjenforening av gitarkamerater, konsertturne med Eggum, toppen av Vg-lista, flere festivalopptredener og status som reality-kjendis, er bare noen av begivenhetene den produktive musikeren har og kommer til å oppleve i 2012.

Mest overrasket er han blitt over responsen etter ”Hver gang vi møtes”. Noe han i utgangspunktet var skeptisk til å delta på.

– Jeg er laga slik at alt som lukter reality er fy-fy.

Nå er han glad for at han ble overtalt: Jeg tenkte at dette er reality-TV og en form for selskapslek som det ikke er morsomt å være med på.

– Etter hvert fikk jeg en grundig presentasjon av konseptet og så at musikken og sangskrivingen var fokuset, ikke intriger og utstemming. Dessuten gjorde det mye at Eggum skulle være med, forteller Halvdan

Sivertsen. – Tilbakemeldingene har vært helt utrolig. Det har blitt mye mer enn jeg hadde trodd. Det er jo fordi disse artistene gjør så fine versjoner av låtene mine. Vinnis «Sommerfuggel i vinterland» gikk rett i hjerteroten på meg og alle andre. Det er en av mine kjernesanger, og denne versjonen var overraskende og annerledes. Rett og slett en innertier, sier Halvdan.

Sangen gikk rett til topps på hitlistene etter seersuksessen, og ble et slags varemerke på hele det nystartede tv-programmet – Folk kom løpende over gaten for å si at de likte programmet og den nye versjonen.

NY PLATE

Det hektiske året startet med at Sivertsen rett over nyttår gikk i studio for å finslipe nok et album. Sammen med bandet og en rekke venner og kolleger som kom innom studio med instrumenter, stemmer og ulike arrangement, fortonet dette arbeidet seg som noen herlige uker for den folkekjære visesangeren.

«Jeg tror det viktigste er at vi nekter livet å bli en rutine» "Gjør det så gjerne" ble tittelen på skiva, og tekstene er en blanding av kjærlighet og politikk – i kjent stil.

– Jeg ser ingen grunn til å revolusjonere, verken uttrykket eller formen. Men jeg håper hele tiden å komme meg et skritt videre i utviklingen. Trenge litt dypere inn, og rekke litt lengre ut i mitt eget univers, sier han.

OPPHAVET

Bodøs aller første borger var den finske forretningsmannen Carl Johan Gerss. Om han kan vi kort nevne at han ble tatt for smugling, at han skjenket lensmannen full og rømte fra fengselet. Før dette hadde han satt barn på tre jomfruer i byen, og en av disse var tipptippoldemoren til Halvdan Johannes Falch Sivertsen, som ble født midt i forrige århundre som sønn av en lektor og en bokbinder.

– Foreldrene mine var katolikker, og det var jo spesielt, sier Sivertsen.

–Vi var en minoritet, en liten del av lille Bodø. Jeg følte meg annerledes, og den følelsen gjorde meg uredd. Det ga meg selvtillit til å mene noe som ikke nødvendigvis alle andre mente.

Det Sivertsenske hjem var visstnok ganske fundamentalistisk. Først kom Vårherre, så kom moren, og deretter kom Paven. Det kunne i hvert fall virke slik. Barna skulle helst gifte seg katolsk, aller helst skulle de bli prester eller nonner.

Det var ikke bare religion som var strengt.

–Min mor var en meeeget borgerlig dame.

Jeg måtte snakke bokmål hjemme, bodødialekt med vennene.

Faren hadde vært fisker. For å gifte seg med Sivertsens mor, måtte han ta artium, bli katolikk og legge av seg sin røffe dialekt.

– Det var litt av et kulturkrasj. Kan du begripe at det gikk? For jeg vil si at det var et lykkelig ekteskap. På gode dager føler jeg at jeg er heldig og har med meg begge deler. Musikaliteten, humoren og den jevne, folkelige rausheten til pappa, og mammas intellekt, stahet og arbeidskapasitet - hun tok hovedfag i engelsk mens hun hadde full jobb og seks unger.

Til tross for en oppvekst preget av det religiøse budskap, er Sivertsen i dag nesten litt usikker på hvor han står religiøst.

- På dårlige dager må jeg si jeg har liten tro på at det finnes så mye mer. Stort sett tenker jeg at evig liv handler om å gi livet videre til våre etterkommere.

Men på gode dager, når solen skinner og naturen fremstår i sin totale ubegripelige storhet, kan jeg ta meg selv i å tenke på en skaper, en gud.

På slike dager funderer jeg ofte hva det er for en seilas jeg egentlig er med på. Jeg er vel en slags frilanser i Vårherres utrolige univers, forklarer han.

HALVDAN OG KJÆRLIGHETEN

Vi kommer ikke unna. Vi må prate om kjærlighet. Og i likhet med alt annet, starter kjærligheten også et sted.

For Halvdan Sivertsen startet det da han var seksten år og så Marit Ellisiv Bakken for første gang. Hun var tolv år og tamburmajor i kort skjørt og hvite lakkstøvler og gikk foran i guttemusikken. Halvdan tenkte at hun der blir fin når hun blir stor. Marit tenkte at Halvdan hadde på seg ei tøff jakke. Ni år seinere ble de kjærester.

Nå har de for lengst feiret sølvbryllup, de har to barn og to barnebarn.

Fortsatt skriver han kjærlighetssanger til henne, fortsatt går de romantiske turer sammen, og etter alle disse årene er hun fortsatt hans faste frisør, selv om det på dette området blir stadig mindre å gjøre.

- Vi har funnet en slags blanding av luft og lim, Marit og jeg. Vi er fra hverandre en del, men også knyttet sammen. Vi har både trygghet og spenning. Hun er bestekompisen min.

– Jeg tror det viktigste er at vi nekter livet

«Foreldrene mine var katolikker, og det var jo spesielt» å bli en rutine, og at vi legger de få dagene som er fulle av dritt bak oss. Men de dagene med kvalitet i seg, de er det utrolig viktig å samle på. De skal du stelle pent med og huske. Jeg tror de aller fleste har nok av de øyeblikkene til å skape seg et godt liv.

– Jeg må få lov til å si at det er så flott at «Kjærlighetsvisa » ble skrevet til ho Marit.

Jeg var jo ung, den kunne ha blitt skrevet til andre.

– Det ville vært krise, før den blir jo sunget over alt. Marit er antakeligvis Skandinavias mest besungne kvinne!

«Kjærlighetsvisa» er tidligere kåret til

tidenes nordnorske sommersang, og det er jo utrolig at noe som egentlig er en unnskyldning har holdt seg så godt.

De hadde kranglet, hun slang igjen døra, gikk på gruppearbeid på lærerhøyskolen og kom tilbake, fortsatt sint, to timer seinere. Da sa Sivertsen ikke et ord, han bare satt i stua med gitaren og sang: Når sommerdagen ligg utover landet / Og du og æ har funne oss ei strand…..

–Da ble det full forsoning. Jeg husker ikke engang hva vi kranglet om.

MED NORD-NORGE I BLODET

For Sivertsen som er født i Tromsø og oppvokst i Bodø handler Nord-Norge om kyst og lys, hav og fjell i en stadig skiftende og vidunderlig verden.

Landsdelen er blitt en basis i livet hans. En plass han vet han alltid må tilbake til, men som også kan være herlig å forlate en gang i blant.

– Jeg er ofte i Spania. Vi har et fast NR. 2, 2012

51

Portrettet tilholdssted der nede, hvor vi nyter late dager og ladder oss opp. Men selv etter disse oppholdene er det helt fantastisk å komme hjem til fjordan og fjellan, innrømmer Sivertsen.

I voksen alder har han lært seg å nyte denne eksotiske landsdelen fra førersetet på sin egen båt. En slags selvpålagt urbanitet førte til at han ikke fikk øynene opp for båtlivet tidligere.

Havet er også blitt en plass hvor alt annet glemmes, og hvor nyting av livet har første prioritet. Som mange andre trives Sivertsen best i maksvær og klinkstilla, og han har gått norskekysten tur-retur flere ganger.

Etter hvert har stundene på bøljan blå fått så stor betydning for den humørfylte artisten, at han må si seg litt enig med den gamle gubben han en gang traff nede på brygga i Bodø; Har du ikke båt, har du ikke levd.

Til tross for, i følge han selv, svært lite talent, er han også meget glad i en rekke sportsgrener. Foruten å være en ivrig Bodø Glimt supporter, driver han gjerne med golf, sykling, ski eller tennis.

– Selv om altså det ikke alltid er tilstrekkelig med talent opplever jeg likevel stor idrettsglede, og man må kunne akseptere å være god på noe og mindre begavet på andre områder. Da har man det gøy uansett hva man driver med.

52

NR. 2, 2012

KARRIEREN

Halvdan Sivertsen brukte lang tid på å nå den første toppen. De første utgivelsene hans var ikke akkurat salgssuksesser, og på sine konserter pleier Halvdan å fleipe med at han kjenner de som kjøpte hans første plate.

Det begynte å løsne for Halvdan Sivertsen da Nordaførr ble utgitt i 1979. Her kom visesangeren til sin rett, både med varme kjærlighetserklæringer og krasse protester.

På denne plata finner vi Kjærlighetsvisa» – den første av Sivertsens sanger som ble allemannseie.

«Vi er fire venner som liker å synge og spille» Neste steg i karrieren kom som en overraskelse på alle som bare kjente til den politiske visesangeren Sivertsen: Han tok seg jobb i Barne-TV sammen med Vibeke Sæther. I flere år var han dermed mest kjent som onkelen som satt med Labbetuss (Geir Børresen) på fanget.

Albumet Amerika (1985) var nok et viktig steg mot en landsomfattende erobring.

Nå fremsto Halvdan Sivertsen som poptrubadur, fremdeles med kassegitaren som hovedinstrument, men med en

plate-produksjon som strålte av lystige arrangementer.

Samarbeidet med Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen og Jan Eggum i Gitarkameratene gjorde Halvdan Sivertsen kjent over hele landet for alvor. Publikum omfavnet den sjarmerende nordlendingen som både var tøysete og seriøs. Det var nettopp det ene av hans bidrag på albumet Typisk norsk – «Venner» – som ble selve symbolet for den kameratslige ånden som rådet i Gitarkameratene. Å sånn gikk no dagan, som det heter på nordnorsk.

En plate før, og en plate etter, har blitt til en samling på18 album, og utallige turneer og konserter i løpet av en karriere som til nå har strukket seg gjennom fire tiår.

Jevnt fordelte karrieretopper har gjort at Sivertsen har evnet å bevare motivasjonen og gnisten.

Til høsten skal han på ny møte sin kjente kameratgjeng. De med gitarer. Denne gang på Dizzie.

- Vi har jo aldri lagt ned denne butikken offisielt. Vi er fire venner som liker å synge og spille, og ved å spille litt på hverandre og hverandres kvaliteter er Gitarkameratene en gjeng som alltid trives og har det gøy sammen.

Slik har vi det hver gang. Hver gang vi møtes. n

NR. 2, 2012

53

Narvik - mulighetenes region Narvikregionen er mulighetenes region midt i mulighetenes landsdel. Enklere kan det ikke sies.

Stadig flere får opp øynene for vår strategiske beliggenhet og de neste årene skal det gjøres investeringer for mange milliarder kroner.

54

NR. 2, 2012

M

idt i landsdelens mest befolkede område finner du Narvikregionen. Naturlig knutepunkt med tilgang til vei, jernbane, båt og fly. Rundt 300.000 innbyggere nås med en kjøretid på noen få timer.

NY RALLARTID

Det har bredt seg en slags Klondyke-stemning i Narvik. På få år er det investert flere milliarder kroner i blant annet malmanlegg, næringsbygg, leilighetsbygg og nytt hotell.

De neste tre-fire årene skal det investeres milliardbeløp i nye prosjekt, og ser man ti år frem i tid vil investeringene etter all sannsynlighet strekke seg mot 15 milliarder kroner. Store beløp som gir oss optimisme, pågangsmot og tro på fremtiden.

Blant prosjektene som skal realiseres er store infrastrukturprosjekt som Hålogalandsbrua, store investeringer i fornybar energi samt milliardinvesteringer i nye malmhavner. I tillegg kommer kampflybasen på Evenes, klare forventninger om dobbeltspor på Ofotbanen og nytt sykehus.

Narvik er bygd opp rundt malmtransporten fra de nordsvenske gruvene som startet ved forrige århundreskifte. Nå, 110 år senere, er det igjen milliardverdiene på Nordkalotten som bidrar til en ny rallartid i vår region.

TRANSPORT OG LOGISTIKK

Vi er inne i en tid hvor det er særdeles stort fokus på alle typer mineraler. Gruver og mineraler skaper ny vekst, fremtidstro og nye arbeidsplasser, også i Narvik. De verdifulle mineralene kommer seg ikke frem sånn helt uten Narvik.

Derfor bygger LKAB og Northland Resources nye utskipningsanlegg for malm og derfor må det bygges dobbeltspor på Ofotbanen. Alt ligger til rette for effektive logistikkløsninger og da forsterkes Narvik Havn som transportknutepunktet i nord, også for annet gods. Uansett retning; Narvik befinner seg midt i sentrum.

Næringslivet på Nordkalotten har fått øynene opp for den strategiske beliggenheten.

Også Russland, USA og Kina har blitt bevisst på mulighetene som ligger i å bruke Narvik som eksporthavn.

TEKNOLOGIBYEN I NORD

Den teknologiske høyskolen i Nord-Norge ligger i Narvik og opplever en eventyrlig økning i antall studenter som har Narvik som sitt førstevalg. Skolen tilbyr flere spennende studieprogrammer innen ingeniørfaget, og skal nå i gang med utdanning innen bergverkog mineralteknologi.

I Narvik finner du også ledende høyteknologiske produksjonsbedrifter som Natech, eier av en av Europas råeste maskinparker og leverandør av maskinerte deler og sveiste konstruksjoner til offshore- og forsvarsmarkedet. Natech er også leverandør til Lockheed Martins kampfly F-35. Narvik huser også andre leverandører til olje- og

«Du er velkommen og vi står klare til å ta i mot deg» gassindustrien og Aker Solution har gjennom oppkjøp av et brønnteknologiselskap etablert kontor i byen.

REISELIV

Norges nasjonalfjell Stetind i Tysfjord, en av landets beste campingplasser i Ballangen, landsdelens nyeste hotell i Narvik og en av Norges lengste grotter i Evenes. Vi har det meste i denne regionen og det vet stadig flere gjester å sette pris på. Sommer som vinter.

Det legges nå til rette for utvikling og investeringer for flere hundre millioner kroner i et av verdens mest spektakulære alpinanlegg, Narvikfjellet, med areal for hytter og utleiemuligheter. I samarbeid med lokale aktører ønsker også SIVA å investere flere titalls millioner kroner i et nytt selskap som skal legge til rette for flere cruisebåtanløp og chartertrafikk på Ofotbanen.

SAMARBEID

I Narvik vender vi blikket 360 grader og vi finner samarbeidspartnere uansett hvor vi snur oss. Vi samarbeider godt med næringsforeningene i Harstad, Vesterålen og Lofoten og vi deltar i Næringsarena Nord sammen med de aller fleste næringsforeningene i landsdelen. Det er viktig for oss. Samarbeid er nøkkelen til suksess.

GODT STED Å BO

I Narvikregionen ligger alt til rette for en trygg og god oppvekst enten du velger å bo sentralt eller i mer spredt bebyggelse. Du finner et inkluderende folk, preget av raushet og imøtekommenhet, formet gjennom generasjoner.

Og vi har god plass, enten du ønsker et attraktivt sted å bo eller vil etablere næringsvirksomhet. Midt i Narvik sentrum finnes mange mål byggeklare næringsareal for forretning/kontorbygg og i regionen rundt finnes store tilgjengelige arealer for næringsvirksomhet.

Du er velkommen og vi står klare til å ta i mot deg. Du vil få god veiledning og vi i næringsforeningen tilbyr deg ulike møteplasser og næringsklynger du kan dra veksler på. Du får mer informasjon på nettstedet: www.narvikregionen.no eller ved å kontakte oss i næringsforeningen. n

Kjetil Moe,

Daglig leder

Narvikregionen Næringsforening

NR. 2, 2012

55

Northland I en tid preget av stor optimisme i og rundt malmbyen Narvik er Northlands etablering, etter manges mening, selve symbolet på «den nye rallartiden».

M

an er på mange måter tilbake der man startet. Et nytt malmselskap og ny optimisme.

1. januar 2013 er transportkjeden som skal frakte malmen for Northland fra Nord-Sverige til Narvik klar.

Prøveproduksjonen starter opp allerede til høsten, slik at produktet er trimmet og finslipt til første lass forlater Narvik Havn rett over neste årsskifte.

For tiden er selskapet inne i en hektisk oppbyggings- og etableringsfase hvor det jobbes parallelt både i Nord-Sverige og i Narvik.

I Narvik er det havneanlegget med tilhørende fasiliteter som har hovedprioritet.

– Foruten ny kai, bygger vi også et lagerbygg for 210 000 tonn malm, en egen tømningsstasjon samt en bygning for avisning av vogner og last, forklarer Project

56

NR. 2, 2012

Manager i selskapet Willy Sundling.

I Sverige er arbeidet konsentrert rundt en omlastningsterminal fra land til bane i Svappavaara.

Som en følge av Northlands satsing har Jernbaneverket valgt å ruste opp jernbanesporet fra Narvik sentrum og ut til utlastingsterminalen på Fagernes, slik at strekket skal tåle 30 tonns akseltrykk.

ENORME INVESTERINGER

Den totale investeringsrammen til selskapet i denne første fasen i Narvik og Svappavaara, er stipulert til rundt 1,1 milliard kroner. En prosjektkostnad som bringer dem inn på en eksklusiv liste over milliardprosjekt i nord.

I tillegg er disse investeringene bare i et midlertidig anlegg hvor selskapet skal være de neste 10 årene.

Om få år starter arbeidet med selskapets fremtidige og permanente utskipningsanlegg.

Også dette en investering i milliardklassen.

Til tross for skyhøye investeringer og høye løpende kostnader, sover ikke eierne og lederne av selskapet dårlig. Før de har tatt ut et eneste kilo malm, er over ti års produksjon allerede solgt til aktører over hele kloden.

Man antar at den årlige produksjonen vil komme til å ligge på 5 millioner tonn, noe som betyr at selskapet har forhåndssalg på rundt 50 millioner tonn.

MØTT MYE VELVILLIGHET

At man er kommet så langt på forholdsvis kort tid, skyldes ifølge Sundling velvilje og positive innstillinger fra flere viktige aktører.

– Uten Narvik Havn, Narvik Kommune og Jernbaneverket hadde denne drømmen ikke vært mulig for oss. Vi har opplevd en hurtig og ryddig prosess av aktører som virkelig ønsker oss velkommen som industribedrift og tilbyder av nye arbeidsplasser i regionen, forklarer han, som

– de nye rallarene

I dette området bygges Northlands nye terminal.

også roser innstillingen til byens befolkning.

– Til tross for noe støy i forbindelse med perlingen av kai-fundamenter, har forståelsen og tålmodigheten vi har møtt, vært både konstruktiv og saklig.

Vi har høye ambisjoner om å være minst mulig til bry, og ønsker å gjøre det vi kan for å forebygge

«Prøveproduksjonen starter opp allerede til høsten» alle mulige problemstillinger, legger han til.

Videre trekker Sundling frem samarbeidet med Norconsult i Narvik som meget konstruktivt og profesjonelt.

JERNBANEN ER FLASKEHALSEN

Malmindustrien på Nordkalotten er helt

avhengig av optimal logistikk for å hente ut det enorme potensialet som finnes her oppe.

Det har de ikke på Ofotbanen i dag.

For å kunne utløse det enorme potensialet må det satses på jernbane både på norsk, svensk og finsk side.

– Vi håper virkelig våre regjering ser viktigheten av å sette av ressurser til utbedring av jernbanen da den åpenbart er viktig for mye av utviklingen i hele Nord-Scandinavia, sier han.

En utbygging og grundige oppgraderinger av jernbanen åpner også eventyrlige muligheter for flere enn bare malmindustrien.

Nye markeder blir tilgjengelige.

Verdiskapningen i Narvik og Nord-Norge forøvrig, vil gi ringvirkninger langt utover det man i dag kan forestille seg, spår Sundling.

Han understreker nødvendigheten av engasjement rundt jernbanen og den unike havna Narvik har. – Hadde vi kommet på banen litt senere enn vi gjorde, hadde vi

muligens måttet stilt oss i kø og ventet i likhet med mange andre interessenter. Da hadde ikke Narvik fått bortimot 100 nye arbeidsplasser, og verdiskapningen i byggefasen hadde også uteblitt, avslutter han. n

www.northland.eu NR. 2, 2012

57

SENTRAL i utviklingen av Narvik Som en av kommunens viktigste tilretteleggere for nyetableringer og næringsvekst, har naturlig nok Narvikgården spilt en viktig rolle i flere av Narviks større nyetableringer den siste tiden.

S

elskapet har som forretningsidé å drive nærings- og eiendomsutvikling primært innenfor egne arealer, hvor både salg, nybygg og utleie inngår i selskapets virksomhet. Narvikgårdens visjon er etablering, trivsel og vekst. Dette skal de lykkes med gjennom aktivt, nært og langsiktig samarbeid med eiere, næringslivet og innbyggerne i Narvik kommune.

BYDELSUTVIKLER

I sentrum av Narvik er flere hundre mål med industriarealer fristilt for ny utvikling. Nå er området i ferd med å utvikles til en helt ny bydel. Det gamle industriområdets beliggenhet midt i sentrum av byen, er påstartet en restaureringsprosess og skal gi nytt liv for å videreføre en stolt historie.

Det gamle industriområdet kalles for Trekanten, og var tidligere et malmlager for LKAB. Nå lagres malmen under bakken, og Trekanten på flere hundre mål er dermed frigjort og klar for det nye Narvik.

58

NR. 2, 2012

Narvikgården har de siste årene benyttet sitt eierskap av eiendommen Parkhallen midt i sentrum til å få etablert byens nye stolthet.

Nord-Norges flotteste skyskraper, det nye Ricahotellet.

De har også bygd Nordkraft Arena, byens nye ishall og storstue.

«Utgangspunktet i Narvik er helt unikt» UTVIKLER NARVIKFJELLET

Nå handler det mye om byens uslepne diamant, Narvikfjellet.

Utgangspunktet i Narvik er helt unikt.

DBC Arkitektur AS, som er valgt til å arbeide med regulering og næringsutvikling i fjellet har vært på befaring i anlegget. I Narvik ser de gull.

I fjor overtok Narvikgården alt arealet i

fjellet og nå starter arbeidet med reguleringen.

Næringslivet og kommunen vil de neste tre årene bruke betydelige ressurser på prosessen.

Målet er å gjøre fjellet så salgbart at investorer viser interesse. Narvikgården presiserer at det viktigste i prosessen er å sørge for at alle behov blir ivaretatt og at dette foreløpig kun er en reguleringsprosess.

SAMFUNNSROLLEN

– I tillegg til våre primære oppgaver innen byutvikling og drift av eiendom, har Narvikgården en viktig samfunnsrolle å ivareta. Derfor engasjerer vi oss i saker som dette, forklarer Skjønnås.

Noen oppgaver påtar vi oss selv da det er i samsvar med ønsket byutvikling. Andre oppgaver blir selskapet pålagt av Narvik kommune som eier. Blant disse er etablering av nødvendig infrastruktur som vei, vann, avløp, gangveier og belysning for den nye bydelen Trekanten/Malmporten, drift av Nordkraft Arena samt drift og utvikling av tilbudene i Narvikfjellet. n

www.narvikgarden.no

Hjørnesteinen For Narvik representerer LKAB selve starten på byens tilværelse. Uten aktiviteten knyttet til malm og jernbane hadde historien til byen sett ganske annerledes ut.

M

almen fra Nord-Sverige har på mange måter vært den sorte blodåren gjennom byens drøyt hundreårige eksistens. I likhet med fordums dager har malmselskapet fra øst de siste årene igjen vært en bærende oppdragsgiver og sysselsetter til byens mange arbeidere. Gigantiske utbyggingsprosjekt er så vidt avsluttet før nye er igangsatt.

Det har de siste årene vært en stor etterspørsel etter jernmalm, noe som har bidratt til at LKAB har måttet gjøre store omstruktureringer i driften. Dette har igjen ført til høy byggeaktivitet og mange oppdrag ut i markedet, i Narvik og Nord-Norge for øvrig.

Til tross for at oppdragene til tider har vært av enorme dimensjoner, har selskapet alltid prioritert å handle lokalt om mulig.

Det betyr at mange har fått en skikkelig utfordring og har måttet strekke seg langt for å levere varene og tjenestene oppdragsgiveren har etterspurt. Resultatet er at de har vokst i kunnskap og gjort seg nye spennende og lærerike erfaringer.

GIGANTPROSJEKTER

Da Silaprosjektet ble ferdigstilt høsten 2009, hadde LKAB sørget for en rekke store og utfordrende kontrakter til lokale og regionale håndverkere og spesialfirma. Utbyggingen som besto av 600 meter lossehall, 10 store og 2 mindre siloer for lagring av malmprodukter fra gruvene i Sverige, samt ca. 2,6 kilometer transporttunneler i fjell, sørget for å opprettholde aktiviteten i en tid hvor finanskrisen begynte å gjøre seg gjeldende.

Prosjektet som passerte 1,5 milliard, har kun Snøhvit i Hammerfest over seg på listen over Nord-Norges dyreste bygg og anleggsprosjekt.

Neste store prosjekt i Narvik var fornying av Lundbergsjakta midt i sentrum. Kontrakten LKAB inngikk med Skanska hadde en prislapp på 260 mill. kroner, og besto av rehabilitering og fornying av Lundbergsjakta,

som er et lukket lager for jernmalmpellets. Nå er det transportsystem for tilsetningsprodukter som snart står ferdig. Prislapp 250 millioner kroner.

Totalt har LKAB dermed investert to milliarder i Narvik i løpet av de siste fem til seks årene. Og mer skal det bli.

– Vi jobber med planer om både ny malmkai, ny skipsutlaster, nye siloer og oppgradering av lossestasjonen, sier daglig leder Magne Leinan.

«Gigantiske utbyggingsprosjekt er så vidt avsluttet før nye er igangsatt» VIKTIGE VERDIER

Men som i svært mange andre bransjer har også LKAB måttet gjennomgå utallige omstruktureringer for å imøtekomme nye tider.

For å takle arbeidshverdagen på en bedre måte har man fra ledelsesnivå et ønske om at alle selskapets arbeidere skal jobbe og handle etter tre grunnverdier. De skal være nytenkende, ansvarsbeviste og engasjerte.

Klarer vi å få disse verdiene til å ligge fremst i pannebrasken på våre ansatte, er vi godt rustet for å møte nye utfordringer og fortsatt kunne være en innovativ og viktig hjørnestein i lokalsamfunnet vi har vært med å forme, og som betyr så mye for oss, avslutter Leinan. n

www.lkab.com Tlf: 76923800 Daglig leder: Magne Leinan

NR. 2, 2012

59

–Utfordringen b Etterspørselen av utskipningsmuligheter som oppleves fra ulike gruveselskap på Nordkalotten er enorm, og vi må ha begge hendene plassert godt på rattet, og blikket langt frem når vi nå styrer havne-Narvik videre, forteller havnedirektør i Narvik, Rune Arnøy.

temaer som vareflyt, industriell utvikling og miljø er dette saker vi ønsker å belyse, legger han til.

Målet er å skape en fast møtearena for arktiske havner, hvor man ser for seg jevnlige konferanser.

t fra en rapport som baserer seg på måltall fra LKAB, Northland, Scandinavian samt noen flere potensielle mindre aktører, kan dagens 18 millioner tonn malm over kai i Narvik, realistisk øke til 50 millioner tonn i 2020.

I tillegg kommer potensialet fra de finske aktørene som har meldt sin interesse den siste tiden.

Men for Arnøy handler arbeidshverdagen om langt mer enn å legge de havnemessige forholdene til rette.

Utskipningspotensialet ved Narvik Havn kan først utløses når jernbanestrukturen mot øst er kraftig forbedret.

Sammen med Narvik Kommune, Northland Resourses og LKAB trykker havna derfor på for å få utløst midler fra regjeringen, slik at dobbeltspor kan bli en realitet i 2020. Å jobbe med havneetableringer tar tid, å jobbe med kommunedelsplaner og omreguleringer tar tid, men å jobbe mot norske myndigheter for å utbedre jernbanenettet tar lengst tid. Derfor har jeg slikt fokus på Ofotbanen og opprustning av den, forklarer Arnøy.

Han mener et bredere og bedre tilbud på Ofotbanen er livsnødvendig for hele

U

PÅTRYKK FRA ØST

Tidligere i år var havnedirektøren sammen med en styrerepresentant på besøk i Helsingfors, for å imøtekomme den stadig økende interessen fra Finland.

– Vi dro med det mål for øye at disse møtene skulle bli nyttige og informative begge veier. Det ble de ikke. De ble langt, langt mer positive enn som så. Sjelden har jeg opplevd en slik overveldende mottakelse og enorm interesse for utskipningsmulighetene i Narvik, og vi ble nærmest båret rundt på gullstol under oppholdet i

60

NR. 2, 2012

Finland, forklarer Arnøy.

Etterspørselen som nå oppleves rundt havna og mulighetene her er så stor at Arnøy har sett seg nødt til å ansette en ny forretningsutvikler for å håndtere en del av henvendelsene.

SAMLER ARKTISKE AKTØRER

«Målet er å skape en fast møtearena for arktiske havner» Posisjonen Narvik Havn har fått i de internasjonale havnemiljøene, har ført til at havna sammen med Ocean Futures har tatt initiativ til å samle aktører fra hele verden til en konferanse om arktiske havner. Det hele skjer i Narvik i april neste år, og Arnøy forventer opp mot 400 deltakere.

– Vi har jobbet med dette i over tre år, og programmet er i disse dager ute hos ulike aktører for å kvalitetssikres, forklarer han.

Issmeltingen i arktisk har gjort polhavet stadig mer interessant som transportrute, noe som også setter strengere krav til logistikk og infrastruktur i dette området. Ved siden av

JERNBANE JERNBANE JERNBANE!!

blir plass til alle Nordkalotten og Barentsregionen.

MED BLIKKET I GLASSKULA

Som en viktig brikke i Narviks fremtidige puslespill har havnedirektøren forsøkt å sette noen ord på det han ser i glasskula, 25 frem i tid.

–For det første har vi dobbelspor på Ofotbanen.

Vi har nok flere større bulkterminaler, og jeg ser for meg en total utskipningstonnasje på mellom 70 og 100 millioner tonn i året, mot dagens 18.

På containersiden ser jeg en egen

terminal hvor det håndteres rundt 250.000 containere over kai.

Vi vil nok også oppleve en betydelig vekst i cruiseanløp hvor vi fort kan få en tidobling fra dagens nivå, til mellom 60 og 80 anløp i året.

Som en naturlig konsekvens av den økte cruseaktiviteten vil vi nok også ha egen chartertog på Ofotbanen.

For havnas del vil dette bety en 4-dobling i omsetning, og et reelt godt resultat.

LYS FREMTID

Men det er ikke bare Arnøy som er visjonær når det gjelder malmbyen i nord. Mange

har uttalt at vi nå er gått inn i Narvik sine tiår.

– Narvik er nå i ferd med å posisjonere seg som et av de mest spennende områdene i nord. Vi har bare så vidt sett startet på byggingen av fremtidens Narvik. Noen prosjekter er mindre å kan realiseres på rimelig kort tid. Andre er av sånne dimensjoner og kompleksiteter at det tar år og tiår før de kan realiseres. Felles for dem alle er likevel at de er viktige byggesteiner i utviklingen av byen vår, og at de vil være med å skape positive synergier. Aktivitet avler aktivitet, avslutter Arnøy. n

Narvik Havn KF

www.narvikhavn.no

NR. 2, 2012

61

Nordlandsbanken - et selskap i DnB NOR-konsernet

62

Telefon 08900 www.nordlandsbanken.no

NR. 2, 2012 design: bedre reklame as foto: frode jensen

En stolt nordlending!

DIREKTØR

Edel Storelvmo

SENIORRÅDGIVER PROSJEKTSEKRETÆR SENIORRÅDGIVER SENIORRÅDGIVER

Kirstin Mobakken

Mona Gingstad

Utlyst

Utlyst (tre-årig prosjektstilling)

Blir flere og sterkere – Nå skal vi fange flere muligheter, sier direktør i Futurum Edel Storelvmo. Målet er å bli fem personer i Futurum før året er omme.

M

ed en visjon om en sterk region og et attraktivt Narvik, skal selskapet være en regional pådriver for vekst og utvikling, med det mål for øyet at antall arbeidsplasser og befolkningstall skal øke.

For tiden har Futurum to stillinger utlyst.

Den ene som seniorrådgiver, den andre en treårig prosjektstilling.

– Med et sterkere Futurum vil vi nå våre mål raskere. Vi ser frem til å få fylt disse to stolene, sier en samstemt dametrio hos Futurum, som i dag består av direktør Edel Storelvmo, seniorrådgiver Kirstin Mobakken og prosjektsekretær Mona Gingstad.

bedrifter langs og i nærheten av jernbanen.

Futurum har det første arrangementet i Narvik 30. og 31. oktober. I 2013 blir det i Sverige.

Alle tre selskapene tror på samarbeidet, og tror dette er nøkkelen til økt fokus på potensialet øst-vest forbindelsen kan gi, samt vekstmuligheter for bedriftene langs jernbanesporet, forklarer Storelvmo.

MED FOKUS PÅ VEKST OG ETABLERING

På begge sider av grensen skal det i nær fremtid investeres for flere titalls milliarder, og viktigst for utviklingen er dobbeltspor på Ofotbanen/Malmbanen.

– Etablererveiledning er en av våre viktigste oppgaver. Vi har en åpen dør for gründere, bedrifter i Narvik, bedrifter utenfra som vurderer etablering i Narvik og bedrifter som vurderer å levere anbud i regionen.

Vi sørger for å være oppdatert slik at vi kan tilrettelegge på best mulig måte, sier Kirstin Mobakken, som har lang erfaring innen området.

NETTVERK OG SAMARBEID

East West Arena, EWA, er resultatet av samarbeid med vårt søsterselskap i Kiruna og Gällivare. Vi etablerer nå en møteplass for

«Etablererveiledning er en av våre viktigste oppgaver»

mulig for å ta i bruk gass både på norsk og svensk side.

For de store industribedriftene vil dette være et viktig miljøtiltak, sier Storelvmo, og bekrefter at dette er et prioritert område hos Futurum.

VI HAR UNIKE ATTRAKSJONER

Det er viktig for reiselivsnæringen og bosettingen at områdets attraksjoner utvikles videre. Futurum arbeider for å få på plass et reiselivsselskap sammen med SIVA, og fortsetter påtrykket mot sentrale myndigheter for at SIVA skal få de millionene de vil investere i Narvik.

– Lokalt er vi klar, vi venter bare på at næringsministeren skal gi klarsignal til SIVA», sier Edel Storelvmo.

Det finnes ingen andre steder med attraksjoner som de Narvik kan tilby. Med det nye reiselivsselskapet vil blant annet Narvikfjellet, togtilbud og cruisehavn bli styrket og Narviksenteret, hoteller, butikker og kulturtilbud få flere kunder, avslutter hun.

Futurum er viktig for vekst og trivsel og nå blir vi enda sterkere! n

LNG OG INDUSTRIMULIGHETER

Narvik har lang industritradisjon og ligger sentralt mellom gassressursene under havbunnen og malm/mineraler på land.

Norut Narvik har nylig levert rapporten Gass-, malm- og mineralbasert teknologi- og industriutvikling. Her har Narvik en unik mulighet og det er en av grunnene til at Futurum nå styrkes med en industristilling.

En LNG terminal må på plass så fort som

NR. 2, 2012

63

Solid økning – for Nord-Norges teknologiske høgskole

Hele 480 personer hadde Høgskolen i Narvik (HiN) som førsteprioritet på søknaden sin i år. Det vitner om en fantastisk økning de siste årene.

– Det er med på å forsterke vår posisjon som en teknologisk spydspiss i nord, sier rektor Arne Erik

M

an skal ikke lenger tilbake enn til 2009 før søkere i samme kategori talte 225 stykker, altså under halvparten av årets tall. Det betyr en solid økning på 33% målt mot fjoråret.

Via samordna opptak hadde HiN i alt 1463 søkere, som til sammen søkte på 2028 studieplasser.

– Holder vi samme positive kurs i tiden fremover, kan vi kanskje klare 2000 studenter i en periode på fem år, sier rådgiver ved skolen Baard Arnøy, som tidligere i vår kunne legge frem de meget hyggelige tallene til stor jubel fra skolens ansatte.

Også rektor Arne Erik Holdø er fornøyd med den oppadgående kurven.

– Det betyr at vi har lyktes i arbeidet med å markedsføre oss som Nord-Norges ledende høgskole innen teknologi, kommenterer han.

OVER HELE NORD-NORGE

Det er ikke tilfeldig at Høgskolen i Narvik blir betegnet som hele landsdelenes teknologiske høgskole. Selv om mange har HiN som

64

NR. 2, 2012

førstevalg, er det ikke alle som må reise til Narvik for å studere. Høgskolen er nemlig representert flere andre steder i landsdelen, og både Mo i Rana, Bodø, Stokmarknes, Alta og Hammerfest er lokasjoner for HiNs utstrakte virksomhet.

I tillegg arbeides det med å bygge opp muligheten for å kunne utdanne ingeniører i Tromsø og Harstad.

Skolen har i tillegg et ikke ubetydelig antall studenter som tar sin utdanning hjemmefra via nettbasert undervisning.

– Med dagens teknologi kan man tilby både live video fra forelesningssalen i Narvik, og lagrede opptak som spilles av når det passer best for hver enkelt student, forklarer Holdø.

NYTT STUDIETILBUD

Det er ikke bare innen undervisningsmetodikk høgskolen er fleksibel og innovativ.

Høgskolen snur seg også raskt for å imøtekomme stadig nye behov i næringslivet.

Det er knyttet store forventninger til

bergverks- og mineralnæringen på Nordkalotten. Det har Høgskolen gjort noe med.

– Vi er allerede godt i gang med utviklingen av et nytt bachelorstudium innen fagfeltet, og vil fra høsten av kunne ønske nye studenter velkommen til et rykende ferskt studietilbud, forteller Holdø.

FOKUS PÅ MATTE

Bak et godt teknologisk miljø ligger en bred matematisk forståelse. Et sterkt miljø innen anvendt matematikk er også med på HiNs satsing innen fornybar energi og kalt klimateknologi.

– I moderne forskning knyttet til teknologi brukes det i stor grad numeriske og matematiske beregningsmodeller. Her ved HiN har vi lang tradisjon med et særdeles godt matematisk miljø, og dette drar vi nytte av nå som vi har valgt og posisjonere oss som Nord-Norges teknologiske Høgskole, forteller Holdø.

På grunn av høgskolens solide

matematiske miljø er de nå inne i en søknadsprosess for å få på plass en egen doktorgrad innen anvendt matematikk.

VERDIFULLT LABORATORIUM

Gjennom sitt samarbeid med Nordkraft har HiN kunnet utvikle et helt unikt laboratorium knyttet til fornybar energi. En av de tre eksisterende vindmøllene på Nygårdsfjellet inneholder i dag et godt instrumentert fullskala laboratorium.

Ved å lese av instrumentene får man helt nøyaktige målinger, noe som er unikt i forhold til andre laboratorium som ofte er installert i mindre nøyaktige vindtunneler.

HiN får ofte henvendelser fra ulike aktører som ønsker å kalibrere sine modeller og vindtunneler etter resultatene fra Nygårdsfjellet.

EGNE VINDTUNNELER

Høgskolen har i tillegg egne vindtunneler til annen type forskning. Gjennom bekjentskaper i forsknings-miljøene i

London har høgskolen ved forsker og førsteamanuensis William Tiu, fått overført tre unike vindtunneler til Narvik. Disse gir rom for unik forskning innen blant annet kaldt klimateknologi.

– For eksempel kan man sette opp en modell av Rica-hotellet som er oppført i Narvik i en av vindtunnelene, og simulere om konstruksjonen vil holde under ulike påkjenninger, som for eksempel under storm.

Den største tunnelen, som er 13 meter lang og fem meter høy, vil plasseres i et kaldrom, hvor temperaturen kan styres ned til -60 grader.

Vindtunnelene er et godt eksempel på hvor viktig det er med et bredt nettverk av gode samarbeidspartnere, avslutter Holdø. n

www.hin.no Tlf: 769 66000 Rektor: Arne Erik Holdø

NR. 2, 2012

65

Narvik – den nye konferansedestinasjonen i nord

66

NR. 2, 2012

Narvik seiler opp som den nye store konferansedestinasjonen i nord, med sine to «nye» hoteller. Det ene et flunkende nytt signalbygg midt i sentrum, 16 etasjer høyt og med den kjente fjellformasjonen «Den Sovende Dronning» i bakgrunnen. Det andre et ærverdig hotell som fremstår utvidet og i helt ny og moderne drakt.

T

il sammen med en kapasitet på rundt 800 møtedelegater. Narvik har i løpet av kort tid doblet overnattingskapasiteten, og fremstår nå som Nord-Norges mest moderne hotellby.

Kurs- og konferansegjester kommer imidlertid sjelden til et sted på grunn av hotellfasiliteter alene. Tilreisende ønsker også en ramme rundt besøket. I Narvikregionen kan vi innenfor et svært lite geografisk område tilby opplevelseskontraster mellom innlands-, fjell- og kystkultur som du ikke finner maken til noe annet sted i Norge. Hvilket annet sted i landet kan du spille golf på en meget god 18-hulls bane, samme dag som du har hatt ditt livs opplevelse med ski på beina?

I tillegg til at Narvik har Skandinavias mest spektakulære alpinanlegg midt i byen, tilbyr profesjonelle leverandører aktiviteter som midnattsol- og nordlysopplevelser, kjelkekjøring fra Øvre Fjellheisstasjon, natursafari med rib-båter, guidede toppturer for de mest aktive, fjordfiske, verdens nordligste dyrehage, gourmetopplevelser i spennende omgivelser, isfiske, togtur på en av landets vakreste jernbanestrekninger og historisk guiding til Rombaksbotn.

Komplettert med et livlig kulturliv og et bredt utvalg av kafeer, restauranter, museer og butikker, fremstår Narvik som den kanskje aller mest spennende konferansedestinasjonen i Nord-Norge. n

NR. 2, 2012

67

Spektakulært

møtested Neste konferanse i Nord-Norges nye skyskraper?

Vi gjør det enkelt for dere å velge møtested.

N

å har man mulighet til å bestille kurs og konferanse i et av Norges mest spektakulære hotellbygg.

Med topp modern av-utstyr som teleslynger, selvgående kamera rettet mot foredragsholdere og det siste innen lys og lydanlegg, ligger alt til rette for en god og profesjonell opplevelse om nye Rica Hotel Narvik velges som neste møtested.

Under design og planlegging av hotellets mange møterom har man prioritert mye dagslys og trivelige omgivelser.

Alle har de fått navn etter togstasjoner langs Narviks egen blodåre, Ofotbanen. Det er

68

NR. 2, 2012

også navnet på hotellets største møtesal som har en max-kapasitet på 180 personer.

Hit får man etter eget ønske levert pausemat i toppklasse, gjerne inkludert Ricas velkjente energishoter bestående av ulike frukter og bær.

Hovedmåltidene inntas i hotellets hovedrestaurant Tind, hvor man kan bestille fra husets ala carte-meny.

Ruvende 16 etasjer over bakken kan man i pausene nyte mat og god drikke i hotellets skybar, til en utsikt få kan skilte med.

For mange er hotellfrokosten en av hovedattraksjonene under oppholdet. Hos

Rica Hotel Narvik serveres denne etter kjedens velkjente “god-morgen”-konsept, og inneholder alt du forventer av en førsteklasses hotellfrokost, pluss litt til.

Hos Rica Hotel Narvik strekker vi oss lenger for å kunne gi konferansegjestene våre det lille ekstra.

Med flere spennende samarbeidspartnere i ryggen kan vi legge opp og organisere ulike opplevelser og utflukter under, eller i etterkant av konferansene.

Hva med en arrangert tur opp til fjellheisen? Eller en busstur til Polar Zoo. Vi ordner med både transport og mat til turen!

Også i Narvik arbeider vi etter prinsippet om å ta i mot våre hotellgjester på samme måte som vi ville tatt imot en kjær gjest i vårt eget hjem.

Det Gode Vertskapet – er det inntrykket vi ønsker at du skal sitte igjen med etter å ha vært hos oss. Vi mener alt ligger til rette for det i vår nye nordnorske “skyskraper”.

Vi lever av og for kundene våre og det tror vi du vil føle.

Hjertelig velkommen.

Tlf: (+47) 769 61400 rica.hotel.narvik@rica.no

NR. 2, 2012

69

Sikter mot Mens mange håndverker bevist styrer unna de største byggeprosjektene i landsdelen, finnes det bedrifter som nesten utelukkende jakter på disse.Søren Widar Sogge og Proffkeramikeren sikter konsekvent mot de største.

D

a Harstad-mannen Søren Widar Sogge i 2008 fikk mulighet til å gi pris på flisearbeidet på den nye flyterminalen på Alta lufthavn, staket han samtidig ut en ny kurs for selskapet sitt.

PANGSTART I ALTA

Frem til da hadde han jobbet mye alene, men tilslaget på oppdraget i Alta, førte til at han straks måtte ansette flere flisleggere.

– Det var gjennom finnmarksentreprenøren, Roald Johansen, jeg fikk mulighet til å gi tilbud på dette oppdraget, og kanskje var det litt spesielt at en harstadværing bosatt i Narvik skulle gjennomføre sitt første virkelig store oppdrag i Alta, forklarer Sogge.

70

NR. 2, 2012

4000 kvadrat ble fliselagt, og oppdraget ble en viktig referanse i arbeidet med å skaffe seg flere oppdrag i samme størrelsesorden.

Siden den gang har "proffene" fra Narvikbedriften gjennomført flere store jobber i samarbeid med de største entreprenørene i landsdelen.

Kjøpesenter, hoteller og idrettsanlegg er bare noe av det som i dag finnes på referanselista til Sogge.

– Forutsigbarheten er det som tiltaler oss mest med de store oppdragene forklarer Sogge, og legger til at de også påtar seg mindre oppdrag om de har ledig kapasitet.

STORJOBB FOR NÆRMESTE NABO

Siste store oppdrag var det nye Rica hotellet

i Narvik. – Dette har vært et interessant oppdrag på flere måter. For det første er hotellet satt opp 50 meter fra kontorene våre, slik at vi har kunnet følge den daglige utviklingen av det flotte prosjektet. Dernest er det på alle måter et signalbygg for hele Narvik-regionen, som vi er stolte over å ha på referanselista, forklarer Sogge.

– Vårt arbeid på Rica har hovedsakelig vært legging av flis i fellesareal og på fellestoaletter, legger han til.

Den globale finansielle uroen, til tross, ser det ut til at flere av byene i Nord-Norge står foran en byggeboom de neste årene. Det er planlagt investeringer i mange-milliarders klassen, og i Narvik ser man ut til å gå en meget spennende tid i møte.

de store - Riktignok er arbeiderne våre vant med å jobbe og bo ute på anlegg, men det er ikke til å stikke under en stol at det er en del enklere å gjennomføre større oppdrag i samme by som en selv er lokalisert, forteller Sogge.

TROFAST SAMARBEIDSPARTNER

Uansett om han legger fliser på et kjøpesenter i Finnmark, eller legger membran på et bad i Narvik, er utstyret og materiellet kjøpt hos Narvik Steinsenter.

– Det gir oss mange fordeler å kunne ha en stor og dyktig grossist å forholde seg til.

Til tross for at det kan bli noen ekstra transportetapper på materieller, tror jeg vi er tjent med å ha Narvik Steinsenter som en og fast samarbeidspartner, avslutter han. n

swsogge@online.no Tlf: 99 02 39 91 Daglig leder: Søren Widar Sogge NR. 2, 2012

71

GLADE TOGEIERE: Fv. Pål Iver Skogvold og Ketil Svenningdal.

På sporet – Når folk har vært på båtmesse er det ikke uvanlig at de kommer hjem med ny båt. Litt sjeldnere er det vel at mennesker som har vært på togmesse kommer hjem med et tog, humrer Pål Iver Skogvold.

S

ammen med Ketil Svenningdal i Taraldsvik Maskin og TM Transport, har han valgt å bruke en del av overskuddet fra den veletablerte maskin- og transportbedriften til å starte opp togdrift på Ofotbanen.

Skogvold har tidligere jobbet på Ofotbanen og selv erfart hvor utilgjengelig den er langs store deler av sporet. Den gang gikk det daglige arbeidstog som fraktet alle de ulike arbeiderne ut på linja, for så å plukke dem opp å bringe dem hjem når skiftet var over.

Da det ble bestemt at Jernbaneverket ikke lenger skulle disponere egne tog, ble denne tjenesten erstattet med helikopter, som i dag flyr arbeiderne ut til de ulike traseene. En tjeneste som både er mer ustabil og ikke minst kostbar.

– Den aktuelle vedlikeholds-sesongen langs sporet er meget kort og intensiv, hvor hver dag og hvert skift er viktig. Når tåke å vind hindrer et helikopter å transportere

72

NR. 2, 2012

mannskapet opp i fjellet, er det ingen ting av dette som har innvirkning på togtransporten, forklarer Skogvold, og bekrefter at det allerede foreligger en intensjonsavtale med Jerbaneverket.

Timingen for denne satsingen kunne knapt vært bedre.

– Vi befinner oss i en tid hvor mineralselskaper og logistikkaktører fra hele Nordkalotten sammen jobber inn mot svenske og norske myndigheter for å få utbedret kapasiteten på jernbanesporet mellom Narvik og Kiruna. I et 8-10 års perspektiv er målet å få dobbeltspor langs linja. Noe som vil kreve enormt med arbeid og mye aktivitet langs hele sporet, legger han til.

Etter hvert som ryktet om det nye toget har begynt å svirre rundt om i lokalsamfunnet og Narvik-regionen, har også flere selskap meldt sin interesse for det spreke initiativet. Futurum, Narvik Kommunes eget næringsselskap, ønsker å se om det er mulig å

skape noe rettet mot byens mange turister. Det samme gjelder flere andre aktører i regionens reiselivsnæring.

– For oss er det et naturlig trinn 2, og se på mulighetene for å drive et charter-tog på Ofotbanen som slynger seg gjennom et fantastisk stykke nordnorsk fjellandsskap.

Men regimet for tog er strengt, og det er på ingen måte bare å starte opp et slikt tilbud langs et så presset jernbanespor som Ofotbanen. Men med de rette samarbeidspartnere og døråpnere på lag, har vi helt klart en ambisjon å gjøre noe mer turistrettet i fremtiden.

Toget som har fått navnet etter vikingeguden Loke, er en totalrestaurert italiensk motorvogn fra 80 -tallet med 67 sitteplasser + to klappseter.

– Vi er så heldige at vi har kommet til enighet med dyktige og entusiastiske lokførere fra LKAB Malmtrafikk som skal føre toget.

– Planen at er vi i løpet av den hektiske 12-ukers perioden arbeidet pågår, skal gå ut fra Narvik Stasjon klokken 02.00 på natten, for så å returnere en gang ut på formidagen, avslutter Skogvold. n

Med 36 byggeklare mål midt i Narvik sentrum, fremstår det gamle Demag-området som en sjelden mulighet for de som tør og vil.

Når det er ferdigutviklet vil flere hundre millioner være investert.

Narviks nye

HANDELSMETROPOL

T

o store områder på henholdsvis 13 og 23 mål, ligger i disse dager på tegnebrettet, og skal utformes som en del av Narviks nye handelsområde.

Mellom disse to uutnyttede områdene finner vi Malmporten Senter som blandt annet inneholder Nordkraft Arena, Coop OBS Hypermarked, Biltema, Expert, en dyrebutikk og en kafé. I andre enden ligger Amfisenteret, spekket med butikker i alle sjangre og størrelser.

Nå håper styreleder i Demag Utvikling, Gunnar Skålvoll, at områdene skal lokke til seg nye aktører som vil kunne være med å komplettere de allerede så gode handelsmulighetene i ”Malmporten Handelspark”.

– Vi søker først og fremst aktører som med sin tilstedeværelse vil tilføre både dette handelsområdet og regionen for øvrig noen nye og spennende tilbud, sier Skålvoll.

Han oppfordrer samtidig interessenter om å ta kontakt så tidlig som mulig i forhold til det pågående planleggingsarbeidet.

- Vi har enda ikke bestemt oss helt for hvordan området vil komme til å se ut.

Er aktørene store og interessante nok, er det åpenbart at de vil kunne være med å påvirke sluttresultatet, legger han til.

«Det jobbes blant annet med å tilknytte bydelen Frydenlund» FLERE HAR MELDT SIN INTERESSE

De spennende mulighetene midt i Narvik sentrum, har allerede lokket til seg flere interesserte.

– Vi kan bekrefte at vi jobber mot noen ulike aktører, uten at noe enda er konkretisert og formulert i kontrakter og avtaler.

Området er stort så det er uansett plass til flere, sier Skålvoll.

Ferdig utviklet vil de ulike aktørene ha investert flere hundre millioner på området.

Noe som igjen vil gi store ringvirkninger til lokalt og regionalt næringsliv.

FOKUS PÅ INFRASTRUKTUR

For tiden er det oppbyggingen av de infrastrukturrelle forholdene som har hovedprioritet.

Det jobbes blant annet med å tilknytte bydelen Frydenlund, via en tunell. Det meste av tunellarbeidet er allerede ferdig, men påkoblingspunkt på Frydenlund-siden er enda ikke avklart. Å jobbe med bydelsutvikling tar tid.

Når alle reguleringsplaner er i orden starter arbeidet med infrastruktur.

I tillegg føler Skåvoll et vist ansvar for det helhetlige visuelle resultatet når en så stor del av byens sentrum skal bebygges.

Som utbygger av et så stort sentrumsnært område, føler vi at vi har et ansvar for den totale byutviklingen. Det ansvaret skal vi ta, avslutter han.. n

NR. 2, 2012

73

Velkommen som Etter en varm velkomst i Narvik håper nå butikksjef på Coop OBS i Narvik, Andreas Apelquist, at også andre aktører vil se mot det han beskriver som mulighetenes område i byen.

L

okalt kaller man det gjerne Malmporten Handelspark, eller Demag-område. For butikksjef Andreas Apelquist på Coop OBS, er det mulighetenes område.

– Å finne et så stort og ubenyttet næringsområde midt i et bysentrum, er meget sjeldent. For oss som allerede er etablert blir det spennende å se hvordan utviklingen blir og hvem vi får til naboer, forklarer butikksjefen.

Etter 15 måneders drift kan Apelquist konstatere at stadig flere velger seg OBS som sin butikk i byen.

– Det tar tid å bygge opp et slikt konsept med flere kilometer handlegater og flere ulike faghandler. Dette tatt i betrakting er vi veldig godt fornøyd med måten byens befolkning har tatt oss imot.

Velkomsten har vært varm, og spesielt overrasket er vi blitt over den positive responsen vi har opplevd i faghandel-segmentet.

Måneder med mindre tilpasninger har ført til at Apelquist i dag kan konstatere at butikken er velfungerende og oversiktlig.

74

NR. 2, 2012

– Det vil alltid ta litt tid for folk å gjøre seg kjent i en såpass stor butikk, men god merking og oversiktlige plasseringer har hjulpet oss i dette arbeidet, føyer han til.

BLANT DE STØRSTE

Lønningslista til Apelquist teller i dag rundt 70 navn. Noe som bringer dem langt opp på lista over byens største private arbeidsplasser.

«For kundene er det flott at variasjonene i tilbudene er best mulig» Mest opptatt er han likevel av å rose innsatsen til de ansatte gjennom denne hektiske oppstartsfasen butikken har gjennomgått.

Det krever ekstra mye av personellet i en slik fase. Når det er mye å gjøre i butikken, og kundene skal settes i fokus, er det de

arbeidende det går ut over. Fleksibiliteten alle har vist her på huset gjennom disse 15 første månedene er en av de absolutte suksessfaktorene våre. Det kan jeg ikke få sagt ofte nok, forklarer Apelquist. ØNSKER SEG NABOER

Men ved siden av å ha maks fokus på utvikling av egen butikk, er Apelquist også opptatt med å få fylt opp tomtene og arealene rundt seg.

– Vi har et sterkt ønske om å fylle område med interessante butikker og flotte handelstilbud for folk i hele regionen. Det vil styrke hele området og det vil også komme oss til gode, forklarer han.

I første omgang handler det om få alt av logistikk på plass, slik at det blir enklere for nyetablerere å komme hit. Dernest er det interessant å se på hvilke tilbud som ville gjort området mest mulig komplett.

For kundene er det flott at variasjonene i tilbudene er best mulig, og det hadde jo vært ekstra stas om man kunne komme opp

nabo – Vi møter våre kunder med godt humør og glimt i øyet!

med noen handelstilbud som ikke finnes i Harstad eller Vesterålen. Vi kan jo ønske oss både det ene og det andre, men i hovedsak handler det om å få økt aktivitet her i mulighetenes område slik at vi alle kan trekke flere folk til Narvik, legger han til.

Som nabo ønsker han gode og spennende initiativ velkommen, og kan på det varmeste anbefale Demag utvikling, eier av området, som en seriøs og dyktig samarbeidspartner.

Alle forespørsler og problem blir kjapt besvart og tatt tak i. Vi føler vi har hatt en seriøs aktør i ryggen gjennom hele etablerings-prosessen, avslutter Apelquist. n

www.coop.no | Tlf: 480 10 230 Daglig leder: Andreas Apelquist NR. 2, 2012

75

Vi har et ultrakompakt handelssentrum flankert av to flotte kjøpesenter. Alt ligger til rette for en strålende handleopplevelse i Narvik!

Sammen for k Noen få hundre meter er alt som skiller Narviks to største handelsmagneter og kjøpesentre. Det kommer kundene til gode.

E

t mer kompakt handelssentrum skal man lete lenge etter. Det er nesten så man kan holde en hånd på hvert senter og samtidig leie hverandre, spøker senterlederen på Narvik Storsenter,

76

NR. 2, 2012

Kirsten Nystrand og setter bilde på det kompakte handelsNarvik.

FØR OG ETTER

I Narvik startet en ny tidsregning for handelen

etter at to store kjøpesenter ble etablert i byen for vel 10 år siden. Med to kjøpesenter fikk kundene mange nye butikker og et mye større utvalg av varer de før måtte dra ut av byen for å finne. Narvik ble et handelssentrum i regionen og skapte ny optimisme i lokalsamfunnet. Siden den gang har sentrene befestes sin posisjon i byen og i distriktet, Narvik er på handelskartet! Sentrene fornyer seg kontinuerlig ved at nye trender fanges opp og nye butikker åpnes. I dag kan de to sentrene by på 75 butikker som spenner fra

kundene nisjebutikker til de store landsdekkende kjedebutikkene.

SAMARBEID

De to kjøpesentrene samarbeider tett om å dra kunder til sentrene og til Narvik, men samarbeidet med resten av byens handelsnæring er også viktig for å lykkes som handelsby. “Selv om vi er konkurrenter så må vi stå sammen for å trekke folk til byen”, sier senterleder Helge Edvardsen på Amfi Narvik.

Han tror at den samlede butikkmiksen

www.amfi.no/narvik Tlf: 95 83 17 33 Senterleder: Helge Edvardsen

sentrene tilbyr vil trekke til seg kunder fra hele regionen. At næringslivet i Narvik er i medvind, har stor betydning for handelen.

Ringvirkningene for en region i medgang gir et godt grunnlag for økt handel, sier de to senterlederne.

Velkommen til oss!

www.amfi.no/narvikstorsenter Tlf: 915 96 620 Senterleder: Kirsten Nystrand

NR. 2, 2012

77

NORDNORSK KEBAB – til hele landet Etter en suksessfull prøveperiode, lanserer kjøttprodusenten Kuraas fra Narvik, nå sitt velsmakende kebab-konsept i alle landets Statoil stasjoner med varmmatkonsept.

M

ed resepten til Norges ubestridte kebab-konge, Faraj Aramso, som oppskrift, har kebabsortimentet til Narvik-bedriften allerede rukket å bli en favoritt i mange norske hjem.

Landsdekkende avtaler med de fleste dagligvarekjedene sørger for bred tilgjengelighet, og nå kan man også få servert kebaben når man er på farten.

Et kompakt og helhetlig konsept, spesielt utviklet for kiosk- og bensinbransjen sørget for gjennomslag hos Statoil.

– Vi har funnet frem til et konsept bestående av kebabkjøtt, dressinger og brød, som sammen med hakkede grønnsaker er kjapt og enkelt å tilberede, uten at det går ut over smaksopplevelsen.

Dette har resultert i ansettelsen av Amang Ibrahim, som vil stå for den daglige oppfølgingen av disse kundene. Nå starter arbeidet med å få konseptet ut til andre aktører og kjeder i samme segment, sier markedssjef Kenneth Kuraas.

Prøv en nordnorsk kebab neste gang du er på farten. Vi garanterer en snadderopplevesle.

Velbekomme!

78

NR. 2, 2012

På lag med

PROFFENE

Proffene har alltid hatt og vil alltid ha en særstilling hos Byggmakker.

I

Narvik står proffkundene for rundt 60 prosent av omsetningen hos den populære byggevareleverandøren.

– Som proff er du en del av vår største kundegruppe, noe som skiller oss fra andre byggevarekjeder. Dette setter spesielle krav til oss som vi hver dag jobber for å oppfylle, sier de to hovedansvarlige for proffkundene i Narvik, David Eivik og Vidar Mikkelsen.

– Vi er stolte over proffene våre, og ønsker å være en god partner på små og store prosjekter. Derfor jobber vi hver dag for å tilby fagkundene gode løsninger, produkter, logistikk og kompetanse, i tillegg til et bredt og godt utvalg, legger de til.

SØRGER FOR OPPLÆRING

Mange av dagens produkter og mye av utstyret som selges, krever en viss form for opplæring før det tas i bruk.

Dette ivaretar Byggmakker Per

Strand gjennom å arranger ulike kurs og opplæringsseanser, gjerne med leverandørene selv til stede.

– Vi utsteder også sertifikater i bruk av ulike verktøy, for eksempel boltepistol, legger Eivik til.

Fra kjedekontoret er det også utviklet egne verktøy som skal ivareta proffkunden best mulig.

«Som proff er du en del av vår største kundegruppe» Et av disse er det stadig mer populære conteiner-konseptet.

Din lokale Byggmakker sørger for container i riktig størrelse, og plasserer den på ønsket byggeplass.

– Du kjøper innholdet, som typisk vil være nødvendige forbruksvarer og utstyr til hver enkelt byggefase. Vi kan tilby deg et opplegg for automatisk etterfylling, eller du kan selv komme til oss med bestillingene.

Når et prosjekt er avsluttet, kan du returnere uåpnede pakker, forklarer Eivik

forbrukermarkedet, der de ved siden av det store, brede produktutvalget sitt, også tilbyr vi tjenestekonsepter på tak, gulv og energi. Dette fungerer også som en kilde til oppdrag for bedriftens proffkunder.

For som en av Byggmakkers foretrukne håndverkere, er det nemlig proffkundene deres som får oppdragene som kommer inn gjennom disse konseptene.

Som stor leverandør av arbeidsklær, har Narvik-bedriften også ordnet seg med egen trykkpresse for levering av klær med kundens logo.

– Nettløsningen proffkundene våre for tilgang til, fungerer også som en overordnet kontrollenhet for de ulike proffkundene med egne kontoer.

Foruten at du til en hver tid kan gå inn å bestille varer og utstyr, viser siden også kundens fakturahistorikk, restkontohistorikk osv.

Gjennom disse verktøyene ønsker vi å være den foretrukne materialforvalter for alle våre proffkunder, avslutter Eivik. n

FORMIDLER JOBBER

Bedriften jobber selvsagt også mot NR. 2, 2012

79

Helt siden oppstarten i 2006 har Narvik Bygg etablert seg som en av Narviks fremste boligbyggere. Etter jevn vekst, kan de nå tilby en kompetent og faglært stab på 15 mann som står klare til å oppfylle boligdrømmer.

Bak fra venstre: Joakim Karlsen, Jørgen Hansen, Frode Arntsen, Pål Sindre Amundsen, Pål Richard Aasberg, Fredrik Danielsen og Anders Millerjord. Foran fra Vidar Lindgård og Håvard Berg. Sittende i front fra venstre: Eiere og daglige ledere, Harry Eidstø og Anders Brækken.

Ferdighuslever

– med dine drømmer som I motsetning til andre husleverandører, får du ingen katalog slengt i fanget om du besøker kontorene til Narvik bygg.

– For oss er det viktig at kundene får skreddersydd løsningene ut fra deres egne drømmer og behov. Med ferdige modeller er mye av rammene satt, og fleksibiliteten blir desto mindre, forklarer en av eierne, Harry Eidstø.

SOLID VEKST

Da han og Anders Brækken i 2006 startet selskapet sammen ble det tidlig klart at de ville satse på oppføringer av nye hus og hytter.

Allerede første år satte de opp en enebolig

80

NR. 2, 2012

i Håkvik, og siden har oppdragene strømmet på.

Etterspørselen har ført til at bedriften blant annet har spesialisert seg på avanserte tegne- og visualiseringsprogram, for å kunne imøtekomme kundene best mulig.

STØRRE ENN PLANLAGT

Det som skulle være et levebrød for de to eierne er i dag blitt til en av byens største snekkerbedrifter, med 15 dyktige snekkere og fagfolk.

– Det har vært umulig å nekte mange av våre dyktige arbeidere jobb, når de har meldt sin interesse. Resultatet er en bedrift, atskillig

større enn det vi så for oss da vi etablerte det hele, forklarer Eidstø.

Men med dyktige folk, kommer det også fine jobber.

I dag står Narvik Bygg for oppføringen av 5 til 6 nye boliger i Narvik-regionen, i tillegg til at bedriften også utfører andre oppdrag både for næringsaktører og private.

Men til tross for jevn og fin vekst, har ikke Eidstø ambisjoner om å fortsette veksten i samme tempo.

– Vi føler vi har funnet en bra match i antall ansatte i forhold til oppdragsmengden i vårt nedslagsfelt. Målet er å innarbeide en mest mulig effektiv bedrift ut fra den

Referanseprosjekter:

Reidar og Kirsti Hanssen

a Venstre: Egil Eidstø, Håvard Eivik, Stig Løknes, John Kristoffer Amundsen, Lars

randør

Fredrik og Marianne Johansen

katalog

størrelsen vi er i dag, slik at vi kan fortsette å realisere boligdrømmer i Narvikregionen avslutter han. n

Per Tore Aslaksen og Christel Sundby

www.narvikbygg.no Tlf: 992 05 566 / 992 05 567 Daglig leder: Harry Eidstø/Anders Brækken

Kontakt gjerne våre referanser NR. 2, 2012

81

Solid som betong Jevn vekst, og gode resultater over tid har ført til at Beisfjord Sementvarefabrikk utenfor Narvik er blitt en anerkjent og solid aktør over hele Nord-Norge.

I år var betongvareprodusenten nominert til Årets Bedrift i Narvikregionens Næringsforening..

B

eisfjord Sementvarefabrikk AS er en familiebedrift etablert i 1954.

Bedriften ligger 15 km sør for Narvik og har Nord-Norge nord for Saltfjellet som hoved markedsområde.

I 2014 fyller bedriften 60 år og kan se tilbake på stabil og økende omsetning med en solid og kunnskapsrik arbeidsstokk. Økt etterspørsel den siste tiden har ført til to nyansettelser, slik at bedriften i dag teller 19 ansatte i alle ledd.

I NÆRHETEN AV POTENSIALET

I perioden 2008 til 2012 har den årlige omsetningen økt med tilsammen 12-13 millioner, og ligger i dag på nærmere 50 millioner.

Til tross for en jevn og flott vekst over mange år, har styreleder, Frode Røkenes foreløpig forsiktige vekstambisjoner for bedriften utenfor Narvik.

«Sammen er vårt leveringsområde hele Nord-Norge – I forhold til mengde arbeid i vår region, mener vi å ha funnet en tilnærmet perfekt sammensetning av maskinpark og arbeidere i forhold til kundepotensial, marked og tomtefasiliteter. Med dagens omsetning har vi dessuten erfart at det er mulig å drive også med akseptable resultater, noe vi har et mål om å fortsette, sier Røkenes.

Ved siden av en rekke produkter til vannog avløpsmarkedet, har bedriften også slått seg opp som en anerkjent lisensleverandør av det etter hvert så kjente støttemur-konseptet fra ReCon.

82

NR. 2, 2012

SATT PRIS PÅ

– Investeringer i både maskiner og miljø har gjort oss til en solid og kvalitetsbevisst bedrift, forklarer Røkenes.

Av Narviks egen næringsforening var betongvareprodusenten tidligere i år nominert til årets bedrift i Narvik-regionen.

- Slike utmerkelser er alltid hyggelig.

Ikke minst betyr det mye for de som arbeider hos oss. Det er med på å gi dem ekstra yrkesstolthet i en hektisk arbeidshverdag, forklarer Røkenes.

I nominasjonskomiteens uttalelser var gode resultater over tid ett av argumentene som ble vektlagt da bedriften ble nominert.

HELEID DATTER

Ved siden av fabrikken i Narvik Kommune, eier de også en betongvareprodusent på Sortland.

Sortland Sementvarefabrikk as er et selvstendig datterselskap av Beisfjord Sementvarefabrikk AS etter overtakelse fra Aker Betong i 1990.

Bedriften ble etablert i 1959 og har produksjon/administrasjon på Sortland med Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms som de viktigste nærområdene.

– Sammen er vårt leveringsområde hele Nord-Norge inkl. Svalbard. I tillegg er våre produkter tilgjengelig over hele Norge via Basal-gruppen vi er medlem av, avslutter Røkenes. n

Brua betyr vekst Med den nye Hålogalandsbrua er det ingen tvil om at Narvik-regionen står foran en ny tid.

– Dette er ikke bare et løft for Narvik, men et løft for hele landsdelen, sa samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa da hun i slutten av mai besøkte Narvik for å meddele nyheten.

M

ed betydelig kortere vei til Evenes, Tromsø , Lofoten og Harstad, forkortes mange av de viktige avstandene.

Nye ubenyttede arealer vil åpenbare seg kun minutter fra Narvik sentrum, om man vil knytte til seg omlandet og distriktet på en helt ny måte.

I tillegg vil man med den nye bruforbindelsen unngå den ulykkesutsatte Rombaksveien, noe som gjør veien fra Narvik og nordover adskillig tryggere enn hva tilfellet er i dag.

BYGGESTART TIL HØSTEN

At regjeringen for en måned siden ga prosjektet grønt lys, vil i praksis si anleggsstart til høsten, noe som igjen betyr at brua står ferdig i 2016.

Dette kom frem på pressekonferansen i mai hvor samferdselsministeren samlet ordførere og stortingsrepresentanter fra hele regionen.

Tankene om Hålogalandsbrua kom første gang opp i formannskapet i Narvik sent på 80-tallet, men det virkelige gjennombruddet kom likevel ikke før på midten av 90-tallet, da analyser viste at prosjektet virkelig hadde bærekraft.

Hålogalandsbrua skal gå mellom Ornes og Øyjord. Den vil være Norges nest lengste hengebru, etter Hardangerbrua.

Anbudene sendes ut før ferien med frist til over sommeren.

pressekonferansen i Narvik. Det er pengene som staten sparer over en 30-årsperiode med å slippe å drifte flyplassen og å kjøpe FOT-ruter mellom Narvik og Bodø, som er omregnet til «et tredje fundament» i finansieringen av flyplassen.

– Dette er en merkedag, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak etter at regjeringen i statsråd hadde vedtatt byggestart.

– Vi har jobbet for prosjektet i lang tid og er svært fornøyd med at vi endelig kan sette i gang med å bygge Hålogalandsbrua. Brua får stor betydning i nordområdesatsinga, og er faktisk det største enkeltprosjektet vi har hatt i Nord-Norge, sa regionvegsjefen. n

«Hålogalandsbrua vil stå ferdig i 2016» I prosjektet ligger også ny tunell, som skal sikre for ras Mellom Trældal og Leirvik.

Denne vil stå ferdig i 2014.

EKSTRA-MILLIARD

Hålogalandsbrua skal finansieres ved hjelp av statlige midler og bompenger.Brua har fått en endelig prislapp på 2.480 millioner 2012-kroner. Av det betaler staten 1.590 millioner, brukerne må betale 860 millioner kroner i bompenger, og i tillegg må Narvik kommune yte 30 millioner kroner før den er fullfinansiert.

– Når staten kan gå inn med et så betydelig beløp, er det fordi vi forutsetter at flyplassen i Narvik blir lagt ned, sa hun under NR. 2, 2012

83

MULIGHETENES OMRÅDE: For å visualisere mulighetene i re-

gionen rundt Evenes har arbeidsgruppa fått laget denne illustrasjonen som viser aksen mellom Narvik og Harstad med omland.

84

NR. 2, 2012

Etter åtte års arbeid kan ordfører i Evenes Jardar Jensen (t.h.) og Eystein Markusson fra Ofoten Regionsråd endelig slippe seieren løs. 14 juni ble det klart at Regjeringen valgte Evenes som framskutt kampflybase i nord. En avgjørelse som vil bety mye for hele regionen.

REGIONAL SEIER – Evenes valgt som framskutt base

E

tter å ha solgt inn sitt budskap til stortingspolitikere, komiteer og flere ulike ministre gjennom åtte år, var det deilig å kunne slippe jubelen løs.

Evenes nådde frem.

– Med Evenes som fremskutt base har Norge nå valgt en fremskutt kampflybase ut fra hva som er forsvarsstrategisk og operativt best – og som samtidig representerer god samfunnsøkonomi og ivaretar miljøhensyn.

Når den i tillegg kommer til å ligge i den mest folkerike regionen i Nord-Norge med et spennende næringsliv i vekst og varierte studiemuligheter i nærheten, føler vi at vi har mye å tilby, forklarer ordfører i Evenes Jardar Jenssen.

EN REGIONAL KAMP

Helt fra dag en, har strategien fra ordføreren vært å fronte dette som en regional sak.

«Alle rapporter viser at det er en lys fremtid i nord» Under forstudiene tok Evenes-ordføreren tidlig kontakt med alle kommunene i regionen. Sammen kartla og å synliggjorde de alle de muligheter som fantes i området.

Med to topp moderne høgskoler, to større nordnorske sykehus, flere nasjonalt anerkjente kompetansemiljø innen blant annet teknologi og petroleum, stiller regionen på ingen måte bak Bodø hva muligheter og tilbud angår.

– For oss var det viktig å synliggjøre dette på en god måte, da vi ofte møtte mangelen på disse tilbudene som et motargument i kampen

om å bli vertskommune for den fremtidige kampflybasen i nord, forklarer Jensen.

Nærheten til Narvik og Harstad har vært viktige å få frem.

Fra Flystasjonen på Evenes er det kun en halvtimes kjøretur til Harstad. Når Hålogalandsbrua om noen år står ferdig, tar turen til Narvik kun 40 minutter.

BEST KONTROLL FRA EVENES

Men strategi og økonomi har selvfølgelig vært det mest tungtveiende når denne avgjørelsen ble tatt.– Samfunnet vil spare milliardbeløp når de nå har valgt Evenes flystasjon som fremskutt base for de nye kampflyene.

Kostnader for investering og drift var lavest hos oss sammenlignet med alternativene.

Det meste er allerede på plass på Evenes.

Over 150.000 kvadratmeter fordelt på fjellhaller, hangarer og bygg står klare til å tas i bruk. Det samme gjør flystripa på stamflyplassen til nordre Nordland og Sør- Troms.

Plasseringen er dessuten den beste for overvåking og kontroll av nordområdene – og for samhandling med de øvrige av Forsvarets avdelinger, forklarer Jensen.

– Basene på Evenes, Andenes og Bardufoss er bygd for å fungere sammen i en forsvarsstrategisk allianse. Evenes ligger midt i kjerneområdet med Orion-flyene på Andenes, Kystvakta på Sortland, kystjegerkommandoen på Trondenes, Ramsund med marinejegerkommandoen, hærens avdelinger i Indre Troms og helikopterbasen på Bardufoss. Dette gir treningsmuligheter og samordning som er kostnadseffektivt og som sikrer kvalitet. Årlig benyttes dette området til allierte øvelser, forklarer ordføreren videre.

For Norge er det avgjørende at flyene og basen bidrar best mulig til Forsvarets evne til tilstedeværelse og hevdelse av suverenitet i Nordområdene.

– Med sin belligenhet langt mot nord er Evenes svært godt egnet for å ivareta identifisering og eventuelt avskjære uidentifiserte fly utenfor kysten av NordNorge. Evenes er også det altetnativet som håndterer støyutfordringene og omfanget av planlagt aktivitet best, i tillegg til å ha en veldig godt egnet infrastruktur fra før, sa forsvarsminister Espen Barth Eide i et avisinlegg nylig.

–Nå som det endelig er vedtatt at Evenes er valgt som fremskutt kampflybase starter arbeidet med å få mest mulig aktivitet lagt hit, sier Jensen.

Alle rapporter viser at det er en lys fremtid i nord. Av forståsegpåere som har sett inn i glasskula er Midtre Hålogaland spådd en særlig vekst.

- Da harmonerer dette vedtaket godt med spådommene rundt området vårt. Vi er nå inne i en positiv spiral vi skal ivareta og bygge videre på, avslutter Jenssen. n

Evenes kommune www.evenes.kommune.no Tlf: 76 98 15 00 postmottak@evenes.kommune.no Ordfører: Jardar Jensen

NR. 2, 2012

85

Unike Børs Gjennom de siste 15 årene har Børselva i Ballangen kommune gjennomgått et unikt rehabiliteringsprosjekt.

Gjengrodde partier er åpnet opp, vannkvaliteten er blitt bedre og sammen med mer vanngjennomstrømning i elva, opplever man i dag en renere elv, større innslag av vadefugl i området, og fisken vaker igjen i kulpene.

D

et var på 1920 tallet det ble gitt tillatelse til å regulere Børselva, slik at det kunne hentes ut kraft som skulle forsyne Bjørkaasen Gruber med energi.

I 1978 overtok Ballangen kommune Bjørkåsen kraftstasjon. Fra 1979 var en ny 132 kW overføringslinje klar, og overskuddskraften kunne selges ut av kommunen. Dette gjorde at man nå kunne benytte alt vannet til kraftproduksjon med unntak av enkelte flomtopper som rant ned i Børselva. Som følge av dette var vannføringen i Børseva minimal frem til midt på 1990-tallet da nye konsesjonsvilkår kom og stilte krav til såkalt minstevannføring i vassdraget. Opp gjennom årene med lav vannføring og store utslipp av næringssalter fra landbruket i nærheten, utviklet elven seg til å bli en svært næringsrik elv overgrodd av vannplanter og vannkvaliteten var svært dårlig. Dette førte i sin tur til at fisken ble borte og store deler av elveløpet vokste igjen. Da mange av de åpne vannspeilene grodde igjen og mye av smådyrene forsvant på grunn av den dårlige vannkvaliteten påvirket dette fuglelivet i og langs vassdraget. Børselva ligger i Grunnvatnet Naturreservat (link nr 2) som formeldt ble opprettet «midt» i prosjektet ved årskifte 1997/98.

– Dette gjorde at området fikk en nasjonal verdi, og satte dermed en del av de videre rammene for hvordan og når vi fikk lov å arbeide i vassdraget. Hekkesesongen måtte

86

NR. 2, 2012

eksempelvis unngås, forklarer Arntsen.

Strengere krav I forbindelse med fornying av konsesjon ble det stilt krav om et vannslipp på min 100 l/ sek i vintermånedene, og noe høyere på sommeren. Samlet skulle kravet ikke overstige 500 l/sek i snitt over året.

Omregnet i kroner utgjorde dette da et tap for Ballangen Energi på ca 1 mil i året og

«Gjennom utstrakt samarbeid har man evnet å komme opp med prosjekt som har gitt gode resultater» de ønsket derfor å benytte muligheten til å få mer ut av pålegget som kunne komme miljøet- og brukere av området til gode.

Det nye vannføringsregimet ville ikke ha noen effekt på Børselva uten en betydelig opprenskning i vassdraget samtidig som forurensinsbelastningen på vassdraget måtte reduseres betydelig. På dette området trengte Ballangen Energi faglig assistanse.

Målet var og få tilbake en elvestreng som var tilpasset de nye vannføringene og hente igjen vassdragets natur- og opplevelsesverdier slik at man fikk en mer bærekraftig og fremtidsrettet situasjon. For å få dette til ble

NIVA engasjert og Børselvprosjektet (link nr 1) ble opprettet der også Fylkesmannen, lokale brukere, myndigheter og NVE deltok. En grundig kartlegging var nødvendig for å finne sammenhengen med de ulike problemene i vassdraget før man gikk i gang med tiltak, og NIVA v/Forskningsleder Karl Jan Aanes, ledet arbeidet. Vassdragets tilstand ble grundig beskrevet og etter hvert ble det utarbeidet tiltaksplaner for de enkelte delområdene, ordnet finansiering gjennom ulike kanaler og iverksatt tiltak i vassdraget.

AKTIV ROLLE

Ballangen Energi har som initiativtaker og prosjekteier hele veien valgt å inneha en aktiv rolle i prosjektet og har brukt rehabiliteringen av Børselv-vassdraget som en viktig del av bedriftens miljøprofilering. Bedriften har også vært en viktig lokal pådriver og gått mye lengre enn det konsesjonskravene påla dem.

– Målet har vært å få ut det økologiske potensialet i vassdraget, som vanndirektivet (link nr 3) vil stille til denne type vassdrag.

Man kan si at vi har vært i forkant av dette gjennom Børselvprosjektet, forklarer Odd Anders Arntsen hos energiselskapet.

– Kraftselskapets innsats har vært helt avgjørende i arbeidet med å snu den negative utviklingen som gjennom mange år hadde pågått i vassdraget, informerer Aanes.

INTERESSERT FORSKER

Også Niva har vært sterkt tilstedeværende.

Forskningsleder Aanes har viet mange av sine egne forskningsmidler og mye tid til prosjektet i Ballangen.

– Helt fra starten av har jeg opplevd dette prosjektet som særdeles spennende. Da vi startet arbeidet var dette et av fylkets mest forurensede vassdrag. 15 år med planlegging, tiltaksfase og resultatmålinger er gått siden den gang, forklarer Aanes.

Selv om han har kontor

selva i Oslo har han i denne perioden besøkt Ballangen og Børselva flere ganger årlig.

Grunnen til hans enorme engasjement, er det unike ved prosjektet. Potensialet for å hente igjen store opplevelses- og naturverdier var stort, og kraftverkseieren var engasjert.

– Kunnskapsbasen vi har opparbeidet oss i dette prosjektet er helt uten sidestykke i landsdelen, og vi i NIVA har ved flere anledninger trukket frem dette prosjektet på ulike internasjonale konferanser når vassdragsrehabilitering har vært tema, forklarer han.

HAR VIRKET

At alle arbeidstimer og flyturer nå gir resultater gleder Aanes stort. Det mest synlige resultatet er vakende fisk i hele vassdraget, en langt bedre vannkvalitet og større innslag av våtmarksfugl i de partier som tidligere var gjengrodd.

– Grunneierne er på nytt begynt å selge fiskekort, og stadig flere velger å besøke denne flotte delen av Melkedalen, forklarer han. En metode som viste seg å være effektiv får å lage åpninger i vannvegetasjonen var utlegging av geotekstil på isen om vinteren. Når våren kom og isen smeltet, falt dette ned på bunn å la seg som et teppe over den tette vegetasjonen.

Dette førte blant annet til vandringsveier for fisken, bedre vilkår for bunndyr og en bedre selvrensing i vassdraget. Videre er det brukt både handkraft og maskiner i arbeidet med å åpne opp passasjene og fjerne vegetasjon i deler av Børselva. Man har også tilført gytegrus i partier hvor elva ble gitt litt fart.

Gjennom ulike tiltak har man også evnet å minske utslippene fra bøndene rundt vassdraget, slik at nivået av næringssalter i dag er en del lavere en ved prosjektstart.

Det også er etablert en fangdam for å hindre ytterligere tilførsler av sedimenter og avrenning fra et av jordbruksområdene til Børselva.

– Gjennom utstrakt samarbeid har man evnet å komme opp med prosjekt som har gitt gode resultater, sier Arntsen. – Vi var tidlig ute og prosjektet fikk karakter av å være et nasjonalt pilotprosjekt for denne type vassdragsrehabilitering. Alt fra universiteter,tekniske høgskoler og kraftleverandører til forskermiljø, bønder og offentlige instanser har bidratt til at man på nytt nærmer seg det økologiske potensialet som er i Børselva, avslutter han. n

DUKMETODEN: Ved å plassere ut geotek-

stil overdekt av grus om vinteren, sank det hele ned å la seg som et teppe over deler av vegetasjonen i vassdraget. Resultatet ble flotte passasjer for fisken.

I BØRSELVA: Fra venstre: Atle Larsen, Karl Jan Aanes, Erling Lindahl og Odd Anders Arntsen.

1. Børselvprosjektet: http://www.borselva.no/ 2. Grunnvatnet Naturreservat: http://nordland. miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=1583#8477 3. Vanndirektivet: http://www.vannportalen.no/hoved. aspx?m=36320

NR. 2, 2012

87

Sammen for turistene Hittil har mange av de fantastiske opplevelsene og historiene i Ballangen og Tysfjord vært en godt bevart hemmelighet.

D

et ønsker aktørene i Visit Ballangen å gjøre noe med.

Nå forener de kreftene, og sikter seg inn mot flere spennende markedssegment.

Enten du ønsker å sitte på ryggen av en Harley Davidson gjennom vakker og storslått natur, eller om du ønske å lære mer om gruvehistorien i Ballangen, skal det nyetablerte samarbeidet kunne tilby opplevelser for enhver smak.

FELLES FOKUS

Etter mange år på hver sitt nes, satser de nå sammen. og har rettet felles øyne mot cruiseturister og kurs- og konferansemarkedet.

Gjennom et regionalt finansiert prosjekt, i regi av Narvikregionen Næringsforening, skal 10 reiselivsbedrifter fra disse to kommunene i tiden fremover jobbe målbevisst med

en rekke aktiviteter, produktutvikling og kompetanseheving. Tilbudene er mange og spenner helt fra museumsbesøk og campingliv til motorsykkelkjøring og hesteridning.

– Bare alle godbitene blir tilgjengelige, er jeg ikke i tvil om at dette området kan bli en attraktiv turistdestinasjon, sier prosjektleder Torbjørn Haugland som har mange års erfaring fra Hurtigruten.

SAMARBEIDET STÅR SENTRALT

I prosjektet jobbes det også kontinuerlig med å finne nye produktkombinasjoner og pakkeløsninger, slik at spektret av tilbud er så bredt som mulig.

I tillegg til ferdige pakker er det også mulig å skreddersy sin egen pakke.

– Samarbeid står helt sentralt i dette programmet og sammen kan bedriftene levere komplette produkter til et større marked, avslutter Haugland. n

Disse medlemmene ønsker deg velkommen:

Aktiv Ballangen Arctic Ranch Arctic Harley Ballangen Camping Korshamn Fort Museum nord Ballangen Museum nord Tysfjord Tysfjord Turistsenter Stetind Hotell Pippira Siida

– Opplev Ballangen og Tysfjord!

88

NR. 2, 2012

Strøm til små og mellomstore bedrifter Strøm til små og mellomstore bedrifter

Kraftinor har de siste årene vært landets rimeligste strømleverandør til privatmarkedet.

Med Bedriftsstrøm får små og mellomstore bedrifter nå tilgang til strømpriser som normalt kun leveres til kraftkrevende industri.

Oppnådde priser på

Bedriftsstrøm de siste 5 mnd Jan 2012: Feb 2012: Mars 2012: April 2012: Mai 2012:

[ design: rekylreklame.no ]

«Bedriftsstrøm»

Med produktet Bedriftsstrøm får du som bedriftskunde god oversikt over produktegenskaper, pris og forbruk.

Dette produktet gir deg muligheten til å kjøpe strøm sammen med flere andre små og mellomstore bedrifter.

Vi samler mange bedriftskunder i en stor innkjøpsgruppe og kan dermed gjøre gunstige innkjøp. Du oppnår lave strømpriser når spotprisen er lav, samtidig som du ikke vil oppleve de store pristoppene. I utsatte perioder sikrer vi prisen slik at du er skjermet dersom prisene går i taket, slik vi har sett de siste vintrene.

en særdeles god spotprisavtale med Fastprisovervåkning.

Du betaler?

• Strømpris + 39 kr pr. mnd. pr. måler • Ingen skjulte påslag

Fornøydhetsgaranti: Vi vil at du skal være 100 prosent fornøyd med oss som strømleverandør. Blir du ikke fornøyd med Bedriftsstrøm, refunderer vi leveransekostnadene og eventuelle påslag for de første seks månedene som kunde hos oss.

Ansattavtale: Mange bedrifter ønsker fordelaktige strømtilbud til sine ansatte som del av strømtilbudet til bedriften. Det er mulig med produktet Ansattstrøm, som er

28,72 øre/kWh 37,10 øre/kWh 22,05 øre/kWh 24,96 øre/kWh 22,75 øre/kWh

Med denne tjenesten blir du kontaktet via SMS og e-post så snart vi mener at fastprisen er på et nivå der du bør vurdere å binde prisen. Du slipper med andre ord å følge med på strømprisene selv! Tilbudet vil stå i 2448 timer, så her gjelder det å bestille raskt.

Ansatte betaler: • SPOT + 48 kr pr. mnd (eks. mva) • Ingen skjulte påslag

Kraftinor har siden våren 2008 vært blant landets rimeligste strømleverandører til privatmarkedet.

Vi tar nå steget videre og lanserer et lavprisprodukt for små og mellomstore bedrifter.

Produktet Bedriftsstrøm gir frisørsalonger, kiosker og andre mindre bedrifter muligheten til å kjøpe strøm til priser som tidligere kun var mulig for større industrikunder. Produktet lanseres i disse dager og gir lave priser over tid i tillegg til forutsigbarhet.

Kraftinor as Postboks 54, 8501 Narvik, orgnr 980317471 MVA.

nor.no

t@krafti firmapos

Telefon

02006

Om kort tid vil produktet kombineres med en helt ny type fakturalayout i tillegg til en mobilapp for bedriftsmarkedet.

Billig strøm – smarte løsninger

x

Tlf: 02006 E-post: firmapost@kraftinor.no

NR. 2, 2012

89

Opplevelsen

90

NR. 2, 2012

Lakselukt på fingrene

– Hva sier du om det hogger til på første kast med godsluken? Jørn smiler om kapp med morgensola idet han knyter fast sitt hemmelige våpen.

NR. 2, 2012

91

Opplevelsen

10

sekunder etter at den treffer vannet, er godsluken i kontakt med fisk. To sekunder senere rykker det igjen i stanga, og årets første laks er på kroken. Mangeårig laksefisker og Målselvkjenner Jørn Aspenes har tatt på seg oppgaven å guide undertegnede gjennom den forventningsfulle førsteøkta under fjorårets første fiskedag i Målselv. Med perfekt vannstand, og fine temperaturer, ligger det meste til rette for en bra åpning.

SOM SMÅ BARN

Idet vi svinger inn på campingen en snau time før startskuddet av årets laksesesong, er det allerede flere rastløse fiskere i området.

Klokka er så vidt passert fem om morgenen,

92

NR. 2, 2012

og den nordnorske sommernatta viser seg fra sin absolutt beste side. Sola står allerede ganske høyt på himmelen, og de siste dottene med morgendis er i ferd med å bli slukt av den økende temperaturen.

Gleden og forventningen i øynene på Jørn er ikke ulik den barna mine utstråler når de sitter foran gavehaugen på julaften. Et år i vinterdvale er snart over, og laksefeberen har for alvor slått rot i guiden min som nå står og klør seg i hodet, mens han vurderer hva han skal feste i enden av snøret. Med brukbar vannføring i elva, havner valget på en 50 grams Møresild i rød og kobber.

Jørn har for lengst lagt sin strategi i forhold til hvor på valdet han vil startet. Noen plasser er mer populær enn andre og selv om

vi praktisk talt enda befinner oss midt i natta, har flere fiskere vært tidlig ute for å sikre seg sine favorittplasser langs elvebredden.

Planen er å starte forholdsvis langt oppe på valdet, rett i overkant av en flott brekkant i den øverste svingen. Om det ikke skjer noe i løpet av den første halvtimen, vil han pakke sammen å gå helt ned til nederste del av kortsonen, hvor det svært sjelden er andre fiskere.

SESONGEN ER IGANG

Vel fremme ved det planlagte startpunktet er ikke klokka blitt mer enn halv seks, og undertegnede som også er en ivrig laksefisker synes i bredd med Jørn at tiden går svært sakte. Langs hele bredden sitter den nå fiskere

Jørn med to av dagens tre fisk.

og speider etter vak mens kaffekopp etter kaffekopp slukes i håp om at tiden skal gå fortere. Noen minutter før klokken slår seks er kaffekoppene byttet ut med stenger og

«Et år i vinterdvale er snart over, og laksefeberen har for alvor slått rot» fiskerne iaktar hverandre for å se om noen tør å ta initiativet til å starte. Det viser seg snart å være unødvendig, for plutselig farer to drønn gjennom luften og leken er i gang.

Allerede under første kastet tar jeg flere bilder av en fiskende Jørn i håp om at det skal smelle til. Men det skal vise seg at vi må smøre oss med litt tålmodighet. Årets Målselvsesong rekker knapt å bli ti minutter gammel før man hører rop om fast fisk litt lengre ned i sonen. Det er Kristian Berntsen fra Senja som har fått spent opp sin splitter nye Gary Loomis tohåndsstang. Fisken som tok en rød og svart tubeflue rett ved den berømte ”Kummen” er stor, og må kjøres svært forsiktig. Fighten blir av det litt langdryge og nervepirrende slaget, men til slutt kan Kristian endelig slippe jubelen løs, noe han gjør med et seiersbrøl som høres over hele campingplassen.

Da Jørn etter rundt 40 minutters fiske enda

ikke har kjent noe, bestemmer vi oss for å iverksette plan B. Nedre del av leira er ikke av de mest populære plassene, men Jørn har tidligere hatt fine uttellinger der nede.

Området ligger som ventet helt i ro, og ingen har enda forsøkt seg her. Her nede breier elva seg ut og mye av den kraftige strømmen viskes ut.

Etter noen runder med den samme Møresilda, bestemmer Jørn seg for å prøve noe annet.

Han tar opp en signalrød og noe lettere sluk, som flere ganger har vist seg å være en effektiv innbytter.

– Hva sier du om det hogger til på første kast med godsluken? Jørn smiler om kapp med morgensola idet han knyter fast sitt hemmelige NR. 2, 2012

93

Opplevelsen våpen. 10 sekunder etter at den treffer vannet, er godsluken i kontakt med fisk. To sekunder senere rykker det igjen i stanga, og årets første laks er på kroken.

– Det er ikke mulig, er den stor? Jeg småløper ned til Jørn som for første gang på et snaut år har bue på Hardy-stanga si.

– Til å begynne med følger fisken lett, men når den nærmer seg land er det som om han skjønner alvoret, og den herlige fighten starter.

Vi skjønner ganske tidlig at dette ikke dreier seg om noen storlaks. Etter noen minutters kjøring, kan jeg håve en flott mellomlaks for sjefsfiskeren som med dette har holdt det han hadde lovet. Å få laks på denne turen.

Etter å ha studert fisken en liten stund.

Kaster Jørn ut på samme plass som sist. På nytt rykker det i stanga, men denne gangen dreier det seg kun om en liten fjellørret. Populært kalt steikfisk. Vi er her for å fiske større saker

Kristian Berntsen med årets første Målselvlaks.

så den lille får friheten tilbake. For tredje gang kaster Jørn ut godsluken på samme plass, og det går ikke mange sekunder før det igjen er fast fisk. Nok en gang snakker vi fjellørret, men denne gangen er det bestefaren til den lille fra forrige kast. Ørreten presterer å gi Jørn en herlig fight, og med sine solide vekt og flotte kondisjon havner den i fiskeposen sammen med laksen.

Det blir med disse tre fiskene for Jørn under denne åpningsøkta. I alt havner 14 laks på land i løpet av dette spennende førstedøgnet, og flere av dem med solide dimensjoner og en vekt opp over og rundt 10-kilos grensa.

LEDENDE LAKSEELV

Målselva er hvert år en av landsdelens desidert beste lakseelver. Rekordlaksen i elva er på utrolige 26 kilo, og hvert år tas det fisk på mellom 15 og 20 kilo. Selv om det selges kort i flere deler av elva, er det kortsonen rett nedenfor den berømte Målselvfossen som er mest populær. Kort til de ulike strekningene kan kjøpes over nett på www.inatur.no.

Det finnes også flotte overnattingsmuligheter i tilknytning til fossen som turistatraksjon. n

94

NR. 2, 2012 2011

NR. 2, 2012

95

Styrets rolle i urolige markeder Styrets myndighet og oppgaver går ut på å fastsette klare mål for selskapet, organisere virksomheten på en forsvarlig måte, samt å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling. En av styrets viktigste oppgaver er å påse at det er vurdert hvilke risikoer selskapet er eksponert for, samt håndtering av disse.

I

dagens marked med mye økonomisk uro rundt om i verden bør selskapets styre og ledelse stille følgende spørsmål: - Hva betyr markedsutviklingen for selskapets bransje, og hvilke konsekvenser får dette for vår bedrift?

- Hva kan vi gjøre for å takle aktuelle utfordringer på en effektiv og styrket måte for vår bedrift?

- Kan vanskelige tider utnyttes til å reorganisere bedriften og dermed legge til rette for en langsiktig suksess?

Styret og selskapets ledelse bør ha en strategisk gjennomgang av forhold som omhandler hvor selskapet er i dag, hva konkurrenter foretar seg, samt en vurdering av måloppnåelse. Hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler finnes i forhold til leverandører, kunder, eksisterende og potensielle konkurrenter og eventuelle substitutter?

Videre vil vi presentere noen forslag til tiltak for å være bedre rustet til urolige tider.

BLI KJENT MED DIN BEDRIFTS ØKONOMISKE SITUASJON

Det er viktig å kjenne din bedrifts økonomiske

96

NR. 2, 2012

situasjon. Det bør utarbeides et kortsiktig likviditetsbudsjett hvor man beregner selskapets likviditets og finansieringsbehov for best og worst case. Det bør utarbeides likviditetsbudsjett som beskriver hvor lenge selskapets nåværende likviditet vil vare, samt hvilke forutsetninger som er lagt til grunn ved utarbeidelsen. Ved god oppfølging av bedriftens likviditet vil en kunne agere med nødvendige tiltak før en eventuell krise oppstår, samt ha bedret forhandlingsbetingelsene ovenfor eiere, investorer eller kreditorer ved et eventuelt kapitalbehov.

Den økonomiske tilstanden til din bedrift kan kartlegges ved hjelp av noen økonomiske nøkkeltall som likviditetsgrader, finansieringsgrad (gjeldsgrad/soliditet), omløpshastigheter, eller ved måltall som arbeidskapital og inntjening.

FRIGJØRING AV KAPITAL

Neste steg i prosessen vil være å se på hvilke muligheter selskapet har for å frigi kapital.

Leverandørkreditt og kassakreditt er de mest fleksible kredittypene. Kassakreditt kan brukes til å dekke opp sykliske

forutsigbare svingninger i kredittbehovet, og leverandørkreditt kan utnyttes maksimalt.

I tillegg bør kreditt-tiden til kunder være lavest mulig, for ikke å binde kapital lenger enn nødvendig, eller å eksponere selskapet for særskilt høy kredittrisiko. Varekjøp har en stor og skjult kostnadsside og det er viktig å tenke gjennom finansieringen av varekjøp. Lager binder mye kapital og reduserer fleksibiliteten til å tilpasse seg markedet. Det bør også vurderes om det skal leases fremfor å anskaffe driftsmidler.

Leasing kan ha fordeler som mindre kapitalbinding, og bedre lånekapasiteten.

Det er også noen ulemper ved leasing som at selskapet har ingen eiendomsrett og er mindre fleksibel til avhendelse. Et annet virkemiddel som kan vurderes er om selskapet skal begynne med factoring av fordringer.

Det innebærer at et factoringselskap overtar rutinemessige oppgaver som reskontroføring, betalingsovervåkning og inndrivning av fordringer.

Avslutningsvis vil vi minne om at styret har et ansvar for forvalting av selskapet, og styremedlemmene må være klar over dette ansvaret. Er også viktig at styret gjør de vurderinger og grep som trengs for å møte det utfordrende markedet som kan komme.

Dersom styret mener at det kan være behov for å tilføre ytterligere kompetanse, bistår vi gjerne med kompetanse innen de ulike fagfeltene. n

finnmark@bdo.no

NR. 2, 2012

97

To store IT-selskaper forener nå krefter. Sammen blir de Norges største kjedeselskap innen IT-løsninger, drift og sikkerhet.

Står sterkere sammen

98

NR. 2, 2012

ITUM ITPARTNER AS lokasjoner: Oslo, Kongsberg, Skien, Drammen, Trondheim, Gjøvik, Notodden, Tønsberg, Harstad, Sortland, Tromsø, Mosjøen, Mo i Rana, Sandessjøen, Kristiansund, Molde, Surnadal

I

TUM IT PARTNER representerer noe nytt og spennende innenfor IT-bransjen i Norge. Med felles overbygg vil det nye kjedeselskapet gjøre oss i stand til å posisjonere oss mot et landsdekkende marked, sier daglig leder i IT Partner Tromsø AS og styreleder i det nye selskapet Per Nilsen.

– Markedet har etterspurt et landsdekkende alternativ med stort fokus på lokal tilhørighet og IT ekspertise. Det skal vi nå gi dem, forklarer han videre.

MANGE FORDELER

Den nye alliansen er allerede lokalisert 17 steder i Norge og har over 230 kompetente medarbeidere. I 2012 vil de ulike kontorene til sammen omsette for ca 450 mill. nok.

Gjennom kjedeselskapet oppnår medlemmene stordriftsfordeler i form av økonomiske merverdier, som bedrer konkurransekraften og lønnsomheten lokalt.

«Gjennom kjedeselskapet oppnår medlemmene stordriftsfordeler» Sammen er vi mer attraktiv for våre leverandører og ikke minst for våre fremtidige medarbeidere. Kjedeselskapet vil også kunne øke innkjøpsvolumet, noe som vil gi oss mer konkurransedyktige betingelser, sier Nilsen.

Med så mange ulike kompetanser samlet under en paraply, vil man dessuten kunne ha en mer effektiv tjenesteutvikling, legger han til.

Gjennom godt synlig faglig kompetanse, løsningsorienterte og tilgjengelige medarbeidere, har kjedeselskapet som mål å være den lokale markedsleder ved planlegging og leveranse av IT- relaterte produkter og tjenester.

FOKUS PÅ RAMMEAVTALER

Selskapet vil med sitt landsdekkende ITkompetansenettverk, samarbeide om bransjeløsninger og konsepter med lokale bedrifter med avdelingskontor over hele landet.

– Vi vil derfor ha sterkt fokus på rammeavtaler mot virksomheter spredt utover landet - både offentlig og privat, forklarer Nilsen KUNNSKAP OM MARKEDET OG KUNDENE ER VIKTIG

Han mener vi at vi har en fordel vi kan utnytte til både kundenes og vår fordel. Lokal kunnskap i et nasjonalt marked er en av våre viktigste nøkler i arbeidet med å få nye kunder og markedsandeler.

Nå som dette kjedeselkapet er kjent, vil vi gå i gang med å skaffe nye hovedleverandøravtaler som vi håper å ha på plass innen august i år. Vi vil også jobbe hardt for å synligjøre denne aliansen ute i markedet, avslutter han. n

www.itum.no

www.itpartner.no

NR. 2, 2012

99

Arktisk

Tidlig i mai måned var toppene i Rambøllkonsernet samlet ved avdelingen i Tromsø for å utarbeide en handlingsplan for økt satsning i Arktis og nordområdene. Med seg i planleggingen har de et helt spesielt etisk fundament.

I

løpet av de neste tiårene forventes det svært store investeringer i bransjer som olje, gass, industri og energi i Barentshavet og det nordlige Norskehavet.

Rambølls region Nord har en betydningsfull rolle i oppdragene Rambøll forventer å få innen disse næringene. Derfor var 16 ledere og eksperter fra ulike deler av virksomheten nylig samlet i Tromsø for å utarbeide en handlingsplan for Rambølls satsing.

– Formålet med møtet var å fokusere på spesielle fellestrekk ved markedene i Arktis og nordområdene, og se på hvordan ulike deler av virksomheten i

100

NR. 2, 2012

felleskap kan imøtekomme utviklingen best mulig, forteller avdelingsleder ved Tromsøkontoret Nils Tokheim.

– Regionen vår har spesialister på mulighetsstudier og konsekvensutredninger, samt på å lede prosesser innenfor miljø og samfunnsplanlegging. Dessuten er lokal kompetanse spesielt viktig i disse områdene, utdyper han.

Med 17 kontorer i Barentsområdet samt to kontorer på Grønland, er Rambøll den sterkest tilstedeværende aktøren i bransjen i disse områdene. I løpet av sommeren oppretter Rambøll også kontor på Svalbard.

– Vi ønsker å utvikle nye forretningsområder og bli enda større spesielt innen energi, olje- og gass og bergindustri. Nå i første omgang jobber vi spesielt mye med planlegging, konsekvensanalyser, reguleringsplaner og myndighetshåndtering, forklarer Tokheim.

satsning Rambøll har allerede vært tungt inne i satsningen på gjenåpningen av Bidjovagge gruve ved Kautokeino.

Selv om satsningen for øyeblikket er stanset av politiske årsaker, er Rambøll klare for liknende oppdrag på Nordkalotten.

VERDIGRUNNLAG

Få bedrifter har et like tydelig verdigrunnlag som Rambøll. Konsernets historie begynner i Danmark i 1945, da de kunnskapsrike ingeniørene Børge Johannes Rambøll og Johan Georg Hannemann bygget opp virksomheten, med sin særegne bedriftsfilosofi som fundament.

«Regionen vår har spesialister på mulighetsstudier» ”Ditt daglige arbeid utgjør en stor del av ditt liv.

Man kan ikke nekte for at det å være fornøyd – eller, om du vil, en følelse av glede – er et mål for ethvert menneske. Med dette i bakhodet, må Rambølls andre målsetninger bli sett på som en måte å oppnå dette ene hovedmålet på – fornøyde arbeidstakere.”

Dette utdraget fra gründerens filosofi vitner om at trygghet, glede og kreativitet er grunnleggerne fundamentet for trivsel. Som igjen vil være et godt fundament for god etisk, helhetlig og bærekraftig forretningsdrift.

ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS

At dette verdifundamentet gjennomsyrer bedriften den dag i dag, kommer tydelig frem av bedriftens popularitet blant studenter. I en undersøkelse Universum gjennomfører årlig blant teknologistudenter i 22 land, har Rambøll de to siste årene kommet på fjerdeplass på en rangering over studentenes drømmearbeidsgiver.

Mye av grunnen til dette ser ut til å handle om at konsernet eies av en stiftelse der overskuddet alltid går tilbake til virksomheten. Da kan de satse ekstra mye på å gi ansatte spennende arbeidssoppgaver og utviklingsmuligheter, noe den interne skolen Rambøll Academy er et eksempel på.

Rambøll har tung kompetanse innen de aller fleste ingeniørdisipliner, og er for eksempel det selskapet i Norge med nest flest arkitekter.

Med sine 10 000 ansatte i over 20 land, er Rambøll et av Nordens største rådgivende ingeniørfirma.

Konsernet tilbyr komplett rådgivning fra planlegging og design til drift og vedlikehold, hovedsakelig innen de fire markedsområdene bygg, transport, miljø og energi.

1300 av de ansatte er fordelt på de 28 kontorene i Norge. I Nord-Norge er kontorene lokalisert i Bodø, Narvik, Tromsø, Setermoen, Alta, Vadsø og Kirkenes, med til sammen 65 ansatte. Nå ruster de seg alle for oppdrag i arktis. n

http://www.ramboll.no/

NR. 2, 2012

101

ALLSIDIGHET som spydspiss Ved siden av faste rammeavtaler med større aktører, har maskinentreprenør Kristian Kristiansen i Narvik også spesialisert seg på flere nisjetilbud rettet mot mindre bedrifter og privatmarkedet.

K

ort oppsummert utfører vi alt som er mulig å få til med en gravemaskin, forklarer kontorleder Alf Danielsen.

Med 22 ansatte og en oppdatert maskinpark, kan Narvik-entreprenøren påta seg oppdrag i mange ulike størrelser og kategorier.

Alt fra kabelgrøfting for store kraftselskaper og jernbanevedlikehold til husriving og utkjøring av pukk, er å finne på den allsidige referanselista til maskingutta fra malmbyen.

anskaffelse av en stimrator. Denne brukes til å ta opp frosne stikkrenner, og hindrer at de får stopp i arbeidet på grunn frost.

– Vi forsøker hele tiden å ligge i forkant av markedet for åSetter kunne tilby kundene logoen på rød bakgrunn et for å illustrere hvordan det blir på bilene For øvrig tekst og tlf. nr satt i hvitt så helhetlig konsept somermulig, avslutter Danielsen.

RØRINSPEKSJON

Narvik TV Rørinspeksjon eier Narvikentreprenøren, og utfører filming og spyling av rørledeninger for privat og offentlig sektor.

For å gjøre rørinspeksjonen enda mer komplett har bedriften nettopp gått til

Maskinentrprenør Kristian Kristiansen Tlf: 916 06 960 Daglig leder: Jan Kristiansen

På nordnorsk vis Mack har siden 1877 vært brygget på godt humør og fantastisk natur. Som naturen i Nord-Norge er Mack friskere, renere og mer spennende enn de fleste internasjonale konkurrenter. Noen ting er rett og slett bedre på nordnorsk.

S

ett med utenlandske øyne ligger Tromsø veldig, veldig langt mot nord. Hadde du stilt deg utenfor domkirka en dag i 1877, slått en spiker i bakken, festet en hyssing i spikeren og trukket hyssingen rett vestover, er det tvilsomt om du hadde råket på noen bebyggelse av betydning før du var tilbake i Tromsø.

Likevel var det akkurat her, ved 69 grader nord, at Ludwig Markus Mack bestemte seg for å åpne bryggeriet sitt. Og det var sikkert flere grunner til at han gjorde dette. For det første var Tromsø et svært livlig sted. Ishavets tilsynelatende utømmelige ressurser førte en jevn strøm med rikdom til byen, og pengene satt løst hos de som hadde dem; kvinnene importerte kjoler direkte fra Paris. For det andre hadde trettifem år gamle Ludwig Markus Mack en del egenskaper som ofte preger mennesker som setter spor etter seg: Han var ikke særlig skvetten, og så sjanser og muligheter der andre ville sett trusler og problemer. Han mente bestemt det fantes et savn etter et brygg skreddersydd for byen og folket: Kraftig, sterkt, fullt av god smak og

personlighet. Og han var villig til å satse alt han hadde og mer til for å bevise at han hadde rett.

UNDER HUNDRETUSENLAPPEN

Bryggeriet stod ferdig høsten 1877. Da hadde Mack brukt 72 000 kroner – en svimlende sum på den tiden - og endte opp med et bryggeri hvor ingenting var overlatt til

«Ølbryggeri AS skal fremdeles lage øl som gjenspeiler landsdelen og folket» tilfeldighetene. Brygghus, gjærhus, skyllebod og tapperi og kanskje det viktigste av alt: kjellere på rekke og rad. Mack var nemlig fra gammel bryggerislekt, og visste utmerket godt at en av de mest avgjørende faktorer for

vellykket øl var nok lagring. Hos Mack skulle ølet tappes fordi det var ferdig – ikke fordi det begynte å bli trangt om kjellerplassen.

Førstemann ut var potøl, og i årene som fulgte kom det nye varianter på rekke og rad.

Bayerøl, bokøl, lagerøl, pilsnerøl,- alle ble ønsket hjertelig velkommen av et publikum som stadig ble større og stadig bodde lengre og lengre unna. Mack ble anerkjent som landsdelens øl: Ikke fordi det var det eneste valget, men fordi det var det naturlige valget.

Ludwig Markus Macks visjon hadde slått til: Mack hadde blitt et nordnorsk øl, med noe av landsdelens personlighet fanget i smaken.

SOLID JUBILEUM

Etter 135 år har mye endret seg. Nye produksjonsmetoder, større utvalg, bredere sortiment både av øl og mineralvann, økonomistyring, rasjonalisering, mikrobryggeri,- verden på utsiden av dørene våre har forandret seg, og vi har vært nødt til å følge med.

Men det aller viktigste er uforandret. Ånden og visjonen til Ludwig Markus Mack lever fremdeles i beste velgående, forvaltet av femte slektsledd ved Harald Bredrup. Macks Ølbryggeri AS skal fremdeles lage øl som gjenspeiler landsdelen og folket, og vi våger å påstå at vi fremdeles gjør det. Har du noen gang kjent smaken av en iskald Mack, mens måsene har skreket og middnattsola har ligget som en glødende ball mot storhavet, skjønner du nok hva vi mener. n NR. 2, 2012

103

En ny æra for Mack 5.mai 2011 markerte starten på en kraftfull videreutvikling av en stolt 134- årig industribedrift. En seks år lang prosess frem mot endelig beslutning om bygging av ny fabrikk ble avsluttet, og Mack startet på arbeidet hvor de snart har investert 320 MNOK i ny fabrikk i Nordkjosbotn.

L

isten over nedlagte fabrikker i vår bransje de siste 30 årene er lang. Vår nye fabrikk i Nordkjosbotn skal sikre at Mack aldri kommer på denne listen.

Mack må bygge nytt for å sikre rasjonell drift, og for å kunne forsette å produsere nordnorsk

104

NR. 2, 2012

stolthet på flaske og boks. Nordkjosbotn ble blant annet valgt fordi all infrastruktur var tilstede og vår etablering ikke medførte store offentlige investeringer.

Administrerende direktør i Mack, Harald Bredrup sier at han er veldig takknemlig for

den fantastiske mottakelsen Mack har fått i Nordkjosbotn, og sier at Mack ønsker å bli en berikelse for lokalsamfunnet og aktivt vil se etter samarbeidsmuligheter i regionen.

Den nye fabrikken er bygd med stort fokus på miljø, og målsetningen er å starte utsendelse av Mack produkter fra den nye fabrikken i oktober 2012. Mack kommer fortsatt til å være en svært synlig Tromsø- bedrift hvor Ølhallen og et nytt opplevelsessenter skal inngå i et unikt kulturkvartal. n

Stort prosjekt for Econor Det er Tromsøentreprenøren Econor som har hatt oppdraget med oppføringen av det nye bryggeriet i Nordkjosbotn.

Kontrakten som ble inngått i januar 2011 ferdigstilles i løpet av denne sommeren.

F

or Econor har oppdraget vært det største i sitt slag, og mellom 40 og 50 av bedriftens 80 ansatte har vært sysselsatt med arbeidet på den nye Mack-fabrikken, med byggmasser på 20.000 kvadratmeter.

Den nye fabrikken inneholder lager, produksjonsavdeling, kontor og administrasjonsfløy, i tillegg til kantine og garderobe for de ansatte.

Kontrakten ble utført som en totalentreprise, noe som medførte at Econor

også har hatt ansvaret for uteområdet med de tilhørende logistikkfunksjonene.

- For oss har dette vært et flott prosjekt vi er stolt over å ha utført, og som samtidig har sørget for en god ordrereserve, forklarer daglig leder hos Econor, John Oskar Nyvoll.

NR. 2, 2012

105

Vi takker for tilliten

Macks´s nye bryggeri i Nordkjosbotn utenfor Tromsø vil, når det står ferdig på høstparten, ha kostet over 340 millioner kroner. Oppdragene for de ulike leverandørene har vært mange og spennende. Sammen er de stolte over ha gitt den erverdige 135 års jubilanten nye rammevilkår får å drive videre.Med de nye lokalene ligger alt til rette for at Mack kan seile inn i fremtiden, og sikte mot nye mål og nye jubileer.

Vi takker for oppdraget, og ønsker lykke til med driften: Nordic Crane Nord AS er et selskap i Nordic Crane Group AS som har mer enn 40 års erfaring i kran- og transportbransjen knyttet til petroleum, industri, vindkraft, bygg og anlegg. Nordic Crane Group er Skandinavias største mobilkranoperatør.

Gruppen har i dag ca. 600 ansatte og omsetter årlig for ca NOK 1,2 milliarder.

Mobilkraner lastebilkraner transport betongpuMper/biler

Vi har stått for

Telefon 24/7 911 44 800

grunnarbeid/ masseforflytning

E-post: tromso@nordiccrane.com

www.nordiccrane.com

sammen med

Ole Nordmo & Sønn AS

alltid på plass!

106

NR. 2, 2012

Tlf 77 69 70 70, www.kime. as

Vi har levert og montert systemvegger

Vi leverer ferdigbetong til alle byggeVi har levert ferdigbetong prosjekter til prosjektet

VVS-tekniske anlegg er prosjektert av:

betong Vi er stolt over å ha prosjektert Lokal styrke og utført de elektrotekniske installasjonene.

– optimale løsninger installasjon

•

automasjon

•

butikk

•

maritim

•

Avd. Balsfjord tlf. 77 72 28 20 Avd. Målselv tlf. 77 83 00 60 Vi har Avd.levert Finnsnes tlf. 77 84 30 22

Isola RADON Produktsertifisert sperre til Mack NS-EN206-1

har utført renhold under byggeprosjektet

KONTROLLRÅDET

verksted

RenNord AS Tlf. 94879626

Tlf. 55 00 00 Tlf: 77 47 66 65 www.jmhansen.no

Vi har leid ut lifter

Leverandør av luftbehandling og bygg automatisering

Prosjektering og levering av kuldeteknisk anlegg og varmegjenvinning.

Telefon: (+47) 77 66 51 80 Mobil: (+47) 906 81 923 Internett: www.gk.no.

Telefon: 77 66 15 50 - www.kuldeteknisk.no

Vi har levert og montert – Leddheiseporter – Komplette lastehus – Branngardiner

Tlf 906 31 000, www.tromsportsevice.com

Betongelementer levert til Mack: Hulldekker, trapp/repos, heissjakt, brystningselementer, veggelementer.

Vi har vært innleid til Kuldeteknisk for sveisearbeid på kjøleanlegget

Tlf: 47 46 98 50 www.elementnor.no

Vi har levert armeringsstål og EPS til prosjektet

ARKITEKTARBEIDET er utført av

Vi har leid ut kontor/dagrigg og anleggsutstyr

Jon A. Olsen Arkitektkontor AS Verftsgata 12, 7800 Namsos Tlf. 918 51 788 www.jonark.no

NR. 2, 2012

107

Litt mitt Helt fra planleggingen av nye Svolvær Skole startet, har prosjektleder Johnny Mosand vært opptatt av å involvere alle skolens parter i prosessen.

M

ålet er at alle, når bygget står ferdig, skal ha et eierforhold til det flotte bygget og læringsstedet.

Da skolebygget fra slutten av 60-tallet trengte en storstilt restaureringsprosess, engasjerte Vågan Kommune ulike arkitekter som fikk i oppgave å skissere forslag til denne jobben.

I tillegg til å få bukt med dårlig inneklima, optimalisere en heller dårlig brannsikkerhet og øke elevkapasiteten, ønsket kommunen å friske opp utseende på bygget.

Til tross for flere gode forslag, valgte man ikke å gå i gang etter at forslagene var innhentet. Prisen var i overkant høy.

VALGTE NYTT

Etter å regnet litt frem og tilbake fant man ut at prisen for restaurering komme til å ligge på mellom 70 og 80 prosent av nybygg-pris. I god dialog med firmaet, Undervisningsbygg i Oslo, valgte kommunen dermed å bygge nytt fremfor en storstilt restaureringsprosjekt.

Likevel fant man ut at svømmeanlegget med tilhørende garderobefasiliteter som var renovert i 2005 skulle bestå, og at det

108

NR. 2, 2012

nye bygget skulle integreres i dette.

Etter at avgjørelsen var falt, valgte man da å pre kvalifisere fem ulike entreprenører som selv måtte knytte til seg arkitekt og komme opp med forslag på nytt skolebygg i Vågan.

Noen føringer som størrelse, elevkapasitet og max-pris ble gitt sammens med anbudet for anbudet.

ERFAREN SKOLEBYGGER

Etter nøye vurderinger falt valget på Hent i Trondheim, en entreprenør med masse skolebyggerfaring fra tidligere.

Et av argumentene for å velge nettopp dem var samspillet mellom arkitektur og funksjonalitet i forslaget de leverte, .

I tiden etter at entreprenøren var valgt, reiste folk fra kommunen og skolen rundt å så på nye skolebygg over hele landet. Målet var å hente ut de gode ideene.

– Dette gjorde prosjektet til noe unikt for kommunen og kommunens ansatte. Sjeldent har man fått mulighet til å jobbe så aktivt med et slikt prosjekt. Hele veien hadde man tett dialog med alt fra skolebestyrelse til vaskedamer og elevråd. I enkelte saker har faktisk elevrådets meninger overstyrt fagfolk, forklarer Mosand.

ELEVRÅDET HØRT

Kristaver Birkelund Johannesen, nestleder i elevrådet ved skolen, forteller blant annet om en sak knyttet til innsyn i garderobeanlegget.

– Vi mente det var på sin plass med frostede glassvegger i dusjnisjene, slik at det hindret innsyn.

Først fikk vi beskjed om at det var for dyrt og unødvendig, men vi ga oss ikke og endte til slutt opp med å få gjennomslag for synspunktene våre, forklarer han.

MÅL OM TILHØRIGHET

Et av hovedmålene med å involvere alle parter i denne prosessen, var at alle skulle føle en sterk tilhørighet og et lite eierforhold til det nye bygget, forklarer Mosand.

Byggeperioden har vært tight, og 5500 nye kvadratmeter er integrert i den 7 år gamle svømmehallen på rekordtid.

15 måneder etter at man startet rivingen, skal man i august feiere storstilt åpning av den nye skolen, med selveste Kong Harald til stede.

Hvert klassetrinn vil da ha sitt eget område, med egen inngang, egne toaletter og hvert sitt lille amfi. Totalt vil den nye inneha 29 klasserom med en elevkapasitet på 550 elever.

En del av det flotte fasadeutrykket på det nye skolebygget, skyldes et helt spesielt treverk

Kongen kommer Kong Harald kommer til Svolvær og Lofoten for å åpne nye Svolvær Skole 20. august.

D behandlet og fremstilt av Kebony i Skien.

Ved å presse en avansert alkohol, fremstilt av biomasse-rester, inn i treet, får man frem et sølvgrått og rustikt utseende.

Treverket blir ekstremt tolerant mot fukt, og trenger ingen videre behandling på mange tiår.

- Dette sørger for å innfri både miljømessige krav det offentlige er pålagt, men er også med på å gi bygget et meget gunstig livsløpsøkonomi, forklarer Jan Terje Nielsen, markedssjef hos Kebony.

Bygget er også gjennomtenkt i forhold til de årlige klasseavansementene.

– Tanken er at vi skal putte en førsteklassing inn i den ene enden, og hente ut en som er klar for videregående i den andre.

Nå som prosjektet nærmer seg slutt føler jeg vi har lykkes med involveringen vi har lagt opp til. Alle føler de har dradd noe av lasset, og alle snakker om ”min” nye skole.

Da har vi oppnådd det vi ønsket, avslutter Mosand. n

et var i desember i fjor at ordfører Eivind Holst i Vågan Kommune sendte en hendvendelse til slottet.

– Jeg spurte om det ville være mulig for noen fra kongehuset å delta på åpningen av nyskolen, forteller Holst.

Og det var det altså. Tidlig i mai fikk Holst det offisielle brevet der kongehuset sier de skal representeres ved Kong Harald under åpningen av skolen.

Akkurat hvordan åpningsdagen skal være, er ennå ikke klart. Holst forteller at de skal utarbeide program og nærmere detaljer i tiden som kommer.

NR. 2, 2012

109

Prosjekt for fremtiden Å satse på skole og utdanning er et stadig tilbakevendende tema i politikken. Det er hevet over en hver tvil at en funksjonelt og godt skolebygg legger gode rammvillkår for elevene og deres skolehverdag.

I Svolvær har man det siste halvannet året jobbet med ferdigstillelsen av et nytt og moderne skolebygg hvor funksjonalitet og arkitektur har spilt på lag å resultert i en fantastisk skole for regionens mange barn og unge.

Som leverandør til prosjektet har man blant annet fått utfordre seg i forhold til å integrere nytt med eksisterende. 29 klasserom, toaletter og fellesarealer på til sammen 5500 kvadratmeter er bygget nytt og sammenføyet med eksisterende svømme- og garderobeanlegg.

Fullskala gymsal med en syv meter høy klatrevegg er bare en av spesialitetene elevene på nye Svolvær Skole får nyte godt av.

Skolen er gjort 100 % trådløs, og de gamle krittavlene er byttet ut med intelligente whiteboard.

For leverandørene har arbeidet fortonet seg spennende og meningsfylt.

Arkitekt for Svolvær skole er:

– Vi takker for tillitten og ønsker alle lykke til med den nye skolen!

Vi har levert alt av elektrotekniske installasjoner til Svolvær skole

Vi gir bygninger liv

Narvik Industriveien 16A, 8517 Narvik tlf 76 96 13 00

110

NR. 2, 2012

Vi har levert aluminium glassfasader og dører

Vi har utført utomhusarbeidene 7340 OPPDAL tlf. 45 41 25 00 TAKKER HENT AS FOR OPPDRAGET VED SVOLVÆR SKOLE, OG GRATULERER VÅGAN KOMMUNE MED FLOTTE BYGNINGER.

Standard ann BP 90x60 04-12-08 12:59 Side 1 VI Standard ann BP 90x60 04-12-08 12:59 Side 1

Transport og mobilkrantjenester er utført av

Div utstyr til gymsal, samt nedfellbar ribbescene og Parkett type Stockholm top 10

Med fokus på kvalitet

Vi utførte rivingsarbeider www.afgruppen.no Leirfossveien 27, 7838 Trondheim Telefon 22 89 16 34 • Fax 22 89 11 01

www.jobb-link.no • E-post: kontakt@jobb-link.no

BJØRN OVIK AS

www.ovik.no | Tlf. 76 12 35 55

Vi har levert låsog beslagløsninger

Gulvavretting er utført av oss Tlf: +47 72 84 78 40 mobil: +47 930 80 510

Vi har utført grunnarbeidene

Tidsriktige, varige Tidsriktige, varige ogog miljøriktige miljøriktige treprodukter frafra treprodukter KEBONY PRODUCTS AS AS KEBONY PRODUCTS Herøya Industripark Herøya Industripark Kebony ASA 39083908 Porsgrunn Porsgrunn Tlf 06125 Tlf. 35 Tlf.92 3525 9245 25 45 www.kebonyproducts.com www.kebonyproducts.com www.kebony.com

www.rasmussenanlegg.no - Tlf. 760 52950 Kebony.indd 1

Vi har gjort alt arbeid av maling og gulvbelegg ved Svolvær skole

Vinduer levert av:

Vi har leid ut lifter og div. byggeutstyr

27.01.10 12.07

Foldeveggene er levert og montert av

Storvegen 23 - 2420 Trysil - Telefon: 62 44 87 50 post@trysilbyggprodukter.no - www.trysilbyggprodukter.no

Vi har levert innvendig tak

Vi takker for oppdraget

VI TAKK

JB AKustikmontage AS ble grunnlagt i Sverige i 1980, ble etablert i Norge i 2008. Det norske selskapet i sin nåværende form ble etablert i 2010.

ségardin

sning

Vi hjelper deg med undertak og støyreduksjon, da disse er våre spesialiteter!

Våre kunder går på tvers av kommunene, fra grunneiere og entrepenører til sluttbrukere.

Vi stiller store krav til oss selv og våre kunder for å opprettholde en god miljøpolitikk.

Vårt mål er å tilfredsstille våre kunder med riktig produkt, til rett tid, levert med høyeste kvalitet og materiale.

Vi har levert: Sanitær, varme, sprinkler, varmepumpe, www.orasnordland.no ventilasjon og automatikk

D T

ww

Faktura:

ORAS AS, BODØ c/o fakturamoRak 75 58A68 ORAS S, 00 BODØ Postboks 4980, Bodø, Vika Tlf. 8608 Mo i Rana www.orasnordland.no Faktura:

VI TAKKER FOR OPPDRAGET ORAS AS, BODØ VI H2,AR LEVERT: NR. 2012 111 INST c/o fakturamoRak

Postboks 4980, VVEN ika

Galleri Nord-Norge

112

NR. 2, 2012

Trives i skumringen Tommy Andreassen bosatt i Bodø fikk øynene opp for foto da han hadde det som valgfag i 8. Klasse. I motsetning til dagens digitale verden handlet det den gang om mørkeromsfremkalling og sort/hvit bilder. Sitt første skikkelige kamerahus kjøpte han i Libanon da han tjenestegjorde som FN-soldat på slutten av 80 tallet.

Siden den gang har han slitt ut flere speilreflekskameraer. - Det å befinne seg i ett med naturkreftene en stormfull dag, gir meg stor glede som naturfotograf. Vi bor i en av Norges vakreste landsdeler, omkranset av vakre fjorder og stupbratte fjell. Vi har nordlyset, Saltstraumen, Lofoten, Hamsunds rike, Kjerringøy osv. Listen er stor, og det handler bare om å komme seg ut for motivene er mange og lyset skifter fort. Det å sitte på post noen timer en dag med bygevær og solgløtt, gir utallige forskjellige lysbrytninger i bildene. Det er nok en slik dag jeg trives best som fotograf, det å fange det ene øyeblikket som ikke kommer tilbake, forklarer Tommy.

Best av alt liker han kvelds- og nattefoto.

Gjennom eget foretak har han levert bilder til ulike riksdekkende aviser og magasin.

For tiden jobber den ivrige naturfotografen med en ny fotoutstilling som enkelt og greit skal formidle motiv fra vår vakre landsdel. Tommy regner med å ha dette klart mot slutten av året.

Flere av bildene hans finner du på: www.photoview.info

NR. 2, 2012

113

Satser mot offentlig sektor Bak etableringen av det nye revisjonsselskapet Revicom, står Vesteråls-Revisjon og Nordnorsk Revisjon. Formålet med etableringen er å spisse sine tjenester mot offentlig sektor.

B

åde Nordnorsk Revisjon og Vesteråls-Revisjon ble etablert på begynnelsen av 80-tallet, og har siden den gang levert revisjonstjenester til kunder over hele landet. Med mål om å være lokalt forankrede bedrifter har hovedtyngden av kundeporteføljen likevel kommet fra Lofoten og Vesterålen.

REVICOM

LOKAL FORANKRING

«Vi har alltid vært lokalt forankret»

Som leverandør av tjenester innen revisjon ,skatte- og regnskapsrådgivning, selskapsomdannelser og verdivurderinger, er selskapenes solide kunnskap om lokale forhold av stor betydning.

– Det som i hovedsak skiller oss fra de store revisjonsselskapene er at vi alltid har vært lokalt forankret, og er spesielt godt kjente med de lokale forholdene her i regionen.

Dette ser vi på som en forutsetning for å kunne levere gode tjenester, sier daglig leder og gründer i Nordnorsk Revisjon, Tron M. Steffensen.

114

NR. 2, 2012

Den lokale forankringen danner også en del av grunnlaget for at Nordnorsk Revisjon og Vesteråls-Revisjon nå går sammen om å danne det nye revisjonsselskapet Revicom. Med 50 % eierandel hver, stiller de to selskapene sine 29 medarbeidere til rådighet for Revicoms satsning mot offentlig sektor

Tradisjonelt sett har offentlige revisjonsselskap fått det meste av oppdrag internt i det offentlige, men ifølge styrelederen i Revicom, Wiggo Nilsen, er dette nå i ferd med å endres.

– Det offentlige har begynt å se seg om i det private markedet etter revisjonsselskaper som kan konkurrere på pris. Dette er en utvikling vi har fulgt med på en stund, og som opprettelsen av Revicom er et resultat av, sier Nilsen.

– Målet med nyetableringen er at vi kan utnytte ressursene hos de to eierbedriftene slik at vi sammen kan stå sterkere i forhold til kompetanse og nedslagsfelt. Til sammen har vi svært god kunnskap om lokale forhold, samt flere medarbeidere med lang erfaring fra kommunerevisjon, utdyper han.

Det nye selskapet er lokalisert i Stokmarknes og blir en interessant tilbyder av tjenester for offentlig sektor i Nord-Norge.

Mens Nordnorsk Revisjon i dag har avdelinger både i Leknes, Svolvær og Bodø, har Vesteråls-Revisjon hovedkontor på Sortland og et avdelingskontor på Stokmarknes. Selskapene hadde i fjor til sammen 34 millioner kroner i omsetning, nesten 1200 faste revisjonskunder og 29 dyktige medarbeidere. n

NR. 2, 2012

115

Sammen for vekst – i Nord Det ligger store forventninger til næringsutvikling i nordområdene.

650 mm

{

500 mm

{

– Sammen skal vi dra lasset og innfri!