Digitale prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter - En evaluering av Vectorworks Landmark by Daniel Ewald

Digitale prosjekteringsverktĂ¸y for landskapsarkitekter En evaluering av Vectorworks Landmark

Daniel Ewald & Even Reinsfelt Kroghâ&#x20AC;¨ ILP FRITT EMNE 2013

Innholdsfortegnelse Digitale

Innledning" " " " " Forord! ! ! ! ! Sammendrag! ! ! ! Prosess og fremdrift! ! ! Om terminologi og begrepsavklaring!

prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter En evaluering av Vectorworks Landmark

" ! ! ! !

3 4 7 8

Teori Bakgrunn og problemstilling! ! ! Landskapsinformasjonsmodellering! ! Dybdeintervjuer! ! ! ! ! Dagens digitale prosjekteringsverktøy!! Vectorworks Gets It! ! ! ! Landskapsarkitektens ønskeliste! !

! ! ! ! ! !

10 12 13 19 20 21

Metode Vurderingskriterier!! ! ! Valg av programvare! ! ! Beskrivelse av referanseprosjekt!

! ! !

23 26 28

Resultat Pris og tilgjengelighet! ! Import og eksport! ! ! Brukergrensesnitt! ! ! Kompatibilitet! ! ! Nøyaktighet!! ! ! Fagspesifikk funksjonalitet!

! ! ! ! ! !

30 31 34 39 40 41

Diskusjon Diskusjon av resultat! ! Dagens situasjon! ! ! Markedet og standarden!! Metodekritikk! ! ! Konklusjon! ! ! !

! ! ! ! !

48 53 55 56 57

Kilder Referanser! ! ! ! Muntlige kilder! ! ! Gjennomgåtte kurs! ! Programvare og prislister!! Lenker! ! ! ! Tekniske spesifikasjoner! !

! ! ! ! ! !

59 60 61 62 63 64

Ordlisteoppføringer" Vedlegg A" " "

" "

65 154

" "

Innledning

Forord

Noe av det viktigste man gjør under et studie er å utvikle sin kritiske sans. Dette krever at man stiller spørsmål til etablert kunnskap, rutiner og tradisjoner. I forkant av denne oppgaven hadde vi mange samtaler om hvordan vi ville påvirke vårt studieløp. Løsningen ble et fritt emne. Som den legendariske landskapsarkitekten Roberto Burle-Marx sa i sin tid: «Por qué no?» (Hvorfor ikke?) Vi vil benytte anledningen til å takke Institutt for Landskapsplanlegging ved UMB for fleksibiliteten de utviser ved å legge til rette for frie emner i undervisningen. Vi vil også takke vår veileder Ramzi Hassan for støtte og konstruktive tilbakemeldinger underveis. Sist men ikke minst vil vi takke mentor og arbeidsgiver Knut Hallgeir Wik for tilgang til sitt brede nettverk, hvilket har vært essensielt i teoridelen av denne oppgaven, samt et konkret referanseprosjekt vi har kunnet arbeide med.   Daniel Ewald & Even Reinsfelt Krogh  4. årsstudenter i landskapsarkitektur  Våren 2013

Innledning

Abstractâ&#x20AC;¨ The first part of this text, based on personal interviews with practising landscape architects and relevant literature studies, seek to answer what characterises a suitable digital tool for our profession. We investigate what is demanded of a software to meet the standards and demands of today and tomorrow, as well as how they relate to the development of landscape information modeling; a concept of increasing importance. Based on these experiences we compiled a list over important criteria for digital tools. The criteria can roughly be divided into categories such as availability and pricing, user interface and learning curve, compatability with different systems and file formats, versatility in its use, specific profession-oriented functionality and the actual result of the production. This list of criteria and the literature we studied then pointed to a piece of software for further study and evaluation. The software chosen was Vectorworks Landmark. Our initial impression was that this tool for some reason was not well known in Norway, had a range of interesting features specifically designed for our profession and was far ahead in its approach to landscape information modeling.

matched many of our criteria, but a few weaknesses were also revealed. Dynamic and object-based design, a logical connection between 2D and 3D, good tools for planting and a high degree of versatility ranked among the strong features of the software. On the other hand it lacked support for IFC import and export, the functionality for dynamic design of layered structures beneath a surface was insufficient, and there was a limited register of plants in the database suited for our climate. Following this, it felt appropriate to discuss the various aspects of the current software development situation and how it affects our daily practice as landscape architects.

After learning how to use the Vectorworks Landmark, we matched the features and performance of the software against our criteria, discussing our results afterwards. The software 4

Sammendrag  Første delen av denne oppgaven har som mål å svare på hva som kjennetegner et godt digitalt prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter, og hvilke egenskaper dette må ha for å møte både dagens og fremtidens krav. For å svare på dette har vi intervjuet praktiserende landskapsarkitekter, og undersøkt aktuelle masteroppgaver og artikler hvor fokuset er aktuell programvare og utviklingen av denne, særlig i forhold til landskapsinformasjonsmodellering; et konsept som blir stadig viktigere.

B ILDE Innledning.1 Oppgavestruktur

Basert på dette grunnlaget utledet vi en liste over viktige kriterier for et godt digitalt verktøy. Kriteriene våre kan i hovedsak deles inn i kategoriene tilgjengelighet og pris, brukergrensesnitt og innlæringstid, kompatibilitet med ulike systemer og filformater, versatilitet i hva programmet kan brukes til, fagspesifikke kriterier samt det faktiske resultat av produksjonen. Denne listen og øvrig litteratur som vi undersøkte ledet oss mot valget av Nemetscheks Vectorworks Landmark for nærmere studie og evaluering. Vi fikk inntrykk av at dette programmet var lite utforsket i Norge, at det inneholdt en rekke funksjoner spesifikt utviklet for vår faggruppe og at det

lå langt fremme med tanke på utviklingen av landskapsinformasjonsmodellering. Etter opplæring i programvaren gjorde vi en registrering av hvorvidt Vectorworks Landmark hadde egenskapene som vi beskrev i kriterielisten. Dette resultatet ble videre tatt opp i en konkluderende diskusjon. Programmet tilfredsstilte mange av kriteriene, men svakheter ble også avdekket. Dynamisk og objektbasert prosjektering, logisk kobling mellom 2D og 3D, gode planteverktøy og høy grad av versatilitet (løser mange ulike oppgaver) var blant de viktigste styrkene. På den annen side mangler IFC import/eksport, funksjonalitet for sjiktinndeling i prosjekterte dekker, og utvalget av norske arter i plantedatabasen er begrenset. Videre ble det naturlig å diskutere ulike forhold ved programvaremarkedet, rammene utviklerne opererer innenfor samt hvordan disse påvirker vår arbeidshverdag som landskapsarkitekter.

Innledning

Disse figurene viser inndeling og tidsfordeling i prosjektet.

F IGUR Innledning.2 Innledende prosesskart.

UKE #

3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

FASE 1

FASE 1 50 timer

FASE 3

FASE 2 150 timer Praktisk studie

FASE 3

FASE 3 100 timer Rapport

Intervjuer, data

F IGUR Innledning.1 Fremdriftsplan.

Innledning

Om terminologi og begrepsavklaring  Ettersom dette er et studium som forutsetter kjennskap til både informasjonsteknologisk og landskapsarkitekturfaglig terminologi, kan en begrepsoversikt fort bli svært omfattende. Vi har derfor valgt å utdype begrepene i en ordliste som kan nås interaktivt i oppgavens elektroniske bokformat ved å trykke på ordene i teksten som ønskes forklart. Disse ordene er uthevet i teksten. I utskrevet form vil begreper befinne seg bakerst i et eget dedikert kapittel. Typisk for begrepene som beskrives er navn på digitale verktøy, forkortelser på prosesser og filformater samt spesifikke funksjoner i programvaren vi undersøker.

Teori

Dette kapitlet beskriver oppgavens bakgrunn og problemstilling. Deretter redegjør vi for dagens bruk og preferanser for digitale prosjekteringsverktøy, basert på en serie dybdeintervjuer av fagpersoner. Vi ser også på litteratur relevant til vårt prosjekt i denne delen.

Teori

Bakgrunn og problemstilling Data-assistert tegning og konstruksjon (DAK) er på mange Innledning måter gammelt nytt. Siden slutten av 1980-årene har vår faggruppe benyttet datamaskinen som arbeidsverktøy. Da som nå spesielt dolor utvikletsit programvare for å løse våre 1. behøves Lorem ipsum amet, consectetur. spesifikke arbeidsoppgaver. Programmene blir stadig kraftigere 2. Nulla et urna convallis nec quis odio og mer komplekse, og flere oppgaver løsesblandit ved hjelp av dem. mollis.skjer endringer i kravene til verktøyene vi benytter, Underveis såvel som preferansene for dem.

3. Sed metus libero cing elit, lorem ipsum. Adip På skolebenken lærer vi å benytte ulike programmer til ulike inscing nulla mollis urna libero blandit dolor.

formål. Som datavante studenter har vi begge stor interesse for 4. Loremav ipsum dolor sit amet,starten consectetur. utviklingen ny teknologi, og siden av studieløpet har vi avlibero hvordan digitale prosjektering kan 5. vært Sedopptatt metus cing elit,verktøy loremfor ipsum. Quis que effektivisere vårt arbeid. Vi er i tillegg begge praktikanter i privat euismod bibendum sag ittis. praksis som landskapsarkitekter og utfører til daglig detaljprosjektering og visualiseringsarbeid bruk av ulike 6. Sed metus libero cing elit, loremved ipsum. verktøy. Etterhvert som man oppnår erfaring med ulike verktøy 7. quekritisk euismod ittis. blir Quis man mer til dem.bibendum Man legger sag fortere merke til mangler eller funksjoner som enten er løst bedre andre steder,

eller som ikke er løst i det hele tatt. Vi føler noen ganger at verktøyene vi benytter ikke er optimale. Derfor ønsker vi å undersøke årsakene til at programmene vi bruker til daglig foretrekkes fremfor andre, og hvorvidt det finnes alternativer bedre tilpasset landskapsarkitekters behov. Problemstilling  Målet med denne oppgaven er å få et overblikk over aktuelle digitale prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter, finne frem til kriterier for hva som kjennetegner et godt verktøy, for så å gå i dybden av en utvalgt programvare og redegjøre for hvorvidt denne oppfyller kriteriene. For å komme frem til kriteriene vil vi gjennomføre en intervjurunde med praktiserende landskapsarkitekter som har kompetanse innen digitale verktøy samt undersøke artikler og masteroppgaver som er relatert til vår problemstilling. Basert på denne informasjonen vil vi velge ut en aktuell programvare for nærmere studie. Programvaren blir så vurdert opp mot kriteriene, og resultatet tas opp i en avsluttende diskusjon. Denne oppgaven vil med andre ord forsøke å svare på følgende spørsmål: • Hva kjennetegner et velegnet prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter? • Finnes det egnede alternativer til de mer etablerte programmene?

Med prosjekteringsverktĂ¸y mener vi programvare som lĂ¸ser ulike oppgaver tilknyttet landskapsarkitektens rolle som prosjekterende, deriblant terrengforming, detaljering av utendĂ¸rs konstruksjoner og planlegging av vegetasjon. Vi utelukker derfor programvare som kun kan brukes til ĂĽ produsere visualiseringer.

Teori

Landskapsinformasjonsmodellering  I følge Enebo, Langedrag og Wik (2012) er vi i disse dager i en overgangsperiode der krav om leveranse i objektbaserte formater blir gjeldende i stadig økende grad. Disse leveransene krever igjen at vi prosjekterer i 3D og er i stand til å utveksle informasjon til andre involverte parter, være seg byggherre, entreprenør eller andre delkonsulenter, i formater som kan sammenstilles med deres arbeid og kvalitetskontrolleres ved hjelp av verktøy for kollisjonsanalyse. Dette er en utvikling som sikrer bedre kvalitet i byggbransjen samt kommunikasjonen mellom ulike fagdisipliner. Konseptet kalles for BIM (bygningsinformasjonsmodellering), og har vært gjenstand for mye oppmerksomhet og dedikerte studier de senere år (se f.eks. Bostadløkken 2009, Lenngren 2012, Jensen 2012). Som disse studiene også viser, har kravene til leveranser fra landskapsarkitektene i denne sammenheng vært mindre strenge. Dette er delvis fordi det foreløpig ikke finnes standardiserte definisjoner av objekter for prosjektering utomhus. Landskapsinformasjonsmodellering er fortsatt på tegnebordet.

prosjektet samt prosjektets status finnes på nettsidene til arbeidsgruppen BIM for landskapsarkitektur. Prosjektet er under utvikling, men er avhengig av kontinuerlig pådrift fra engasjerte fagpersoner samt ressurser for å gå sin gang. Veien videre er avhengig av støtte fra de «seks store»; COWI, Asplan Viak, Sweco, Rambøll, Norconsult og Multiconsult (Wik, 2012). I påvente av fremgang har det gått stans også i kursvirksomhet vedrørende temaet, tidligere i regi av Norske Landskapsarkitekters Forening (muntlig kilde, årsmøte i NLAs lokallag Oslo/Akershus 03.04.2013). Enebo, Langedrag og Wik (2012) opplever at landskapsarkitekter faller mellom to stoler når det kommer til å velge verktøy og metode for å jobbe digitalt. Verktøyene vi bruker er ikke tilrettelagt for landskapsarkitekter, men heller utviklet for arkitekter og ingeniørtekniske fag. Det er et mål å finne verktøy som passer for landskapsarkitekten. For å oppnå dette må man forsøke å påvirke programleverandører til å utvikle verktøy som er enkle å bruke, samtidig som de kan utføre oppgavene i henhold til nye krav som ny teknologi medfører.

I 2009 ble det lyst ut et forprosjekt fra Statsbygg om å påbegynne arbeidet med standardisering av informasjon for landskapsinformasjonsmodeller. Detaljert beskrivelse av 12

Teori

Dybdeintervjuer Intervjuobjekter For å få kunnskap om ulike bedrifters bruk av og preferanser for digitale prosjekteringsverktøy, har vi som nevnt foretatt en serie dybdeintervjuer. De intervjuede er: • Bjørbekk og Lindheim ved Bjørn Amund Enebo • Sweco ved Frode Sætre og Magnus Greni • Statens vegvesen ved Thor-Sigurd Thorsen • Grindaker AS Landskapsarkitekter ved Morten Evensen • COWI ved Marius Sekse • Multiconsult ved Åge Langedrag og Henning Jensen • LINK Landskap ved Marius Bostadløkken I tillegg har vi underveis i prosjektet hatt løpende samtaler med bar bakke landskapsarkitekter AS ved Knut Hallgeir Wik. Dybdeintervjuer har blitt benyttet i forskning tidligere. Et eksempel er et studium fra Norsk institutt for skog og landskap (Gundersen 2009), der det blant annet sies at:

«...Den direkte ordvekslingen og annen kontakt mellom intervjuer og den som blir intervjuet gir mulighet til å fokusere på motivene bak svarene. Derfor ble det i dette studiet på forhånd listet opp spørsmål som man var interessert i å få mer kunnskap om i prosjektet.» Vi har en tilsvarende begrunnelse i vårt prosjekt. Praktiserende kontorer har ofte utvalgte nøkkelpersoner (gjerne betegnet DAK-koordinatorer) med høyere grad av kompetanse innen digitale verktøy. Dette er profesjonelle med særlig erfaring og kunnskap om digitale arbeidsmetoder samt generell innsikt i utviklingen av dem. For å få utfyllende svar, tanker og betraktninger, valgte vi å intervjue slike ressurspersoner fremfor å gjøre en kvantitativt større spørreundersøkelse. Med andre ord, dette er en kvalitativ undersøkelse der vi har fokusert på faglig innsikt relevant til våre problemstillinger. Som sådan vil ikke intervjuene gi grunnlag for statistiske utredninger om bruk og erfaringer, men til gjengjeld vil de gi dypere innsikt i spørsmålene vi ønsker å få besvart. Det kan bli for omfattende å gjengi et fullstendig transkript av intervjuene. Derfor har vi valgt å presentere et sammendrag av svarene under hvert enkelt spørsmål. Her trekker vi frem essensen og påpeker tilfeller der flertallet av intervjuobjektene ga samme svar, samtidig som vi trekker frem noen viktige sitater. 13

Teori

Intervjuer  Hvilke digitale prosjekteringsverktøy benytter dere?  Hensikten med dette spørsmålet var å få et inntrykk av generelle trender når det gjelder valg av programvare i bransjen. De fleste intervjuobjektene svarte at kontoret deres bruker programvare fra Autodesk, der det ingeniørtekniske tegneprogrammet Civil 3D er verktøyet som nevnes flest ganger. Civil 3D blir brukt oftest sammen med Focus Software sitt Civil Tools (nytt navn i 2013; Focus CAT Landskap 2013), en tilleggsmodul utviklet og tilpasset for prosjektering i Norge, med norske maler og tilpasninger. Da funksjonaliteten til AutoCAD ligger inne i Civil 3D, er det vanskelig å skille de som to ulike programvarer, men noen av intervjuobjektene brukte kun vanlig AutoCAD til prosjektering i 2D. Det ser ut til at det objektbaserte prosjekteringsverktøyet Revit Architecture er et alternativ som er på god vei inn i bransjen. Flere av kontorene vi spurte hadde anskaffet lisenser for å teste programmet, og noen hadde kommet dithen at hele kontoret brukte Revit i kombinasjon med Civil 3D. Dette synes hensiktsmessig da de ulike programmene er utviklet for å løse ulike oppgaver, og dermed utfyller hverandre. Novapoint nevnes i forbindelse med veiprosjektering og generelt prosjekter med overvekt av infrastruktur. Autodesk Infrastructure Modeler (Nytt navn: Autodesk Infraworks), et

verktøy for å hurtig skissere og visualisere terrenginngrep og infrastruktur i tidlig fase av prosjekter, var under utprøving hos flere og også nevnt i forbindelse med større prosjekter. Disse var stort sett nevnt hos de større konsulentfirmaene. Det lettfattelige og intuitive modelleringsverktøyet Trimble SketchUp blir nevnt av mange som hjelpemiddel til prosjektering i 3D, og i tillegg nevnes landskapsmodulen til Novapoint. Hovedvekten ligger derimot helt klart hos programvare utviklet av Autodesk. Hva er hovedårsakene til at dere benytter nettopp disse verktøyene?  Her gir intervjuobjektene mange svar. I hovedsak virker det som historikken er grunnlaget for valget av Autodesk sine produkter. Firmapolicy, arbeidsrutiner og avtaler er noen av årsakene. Flere poengterer at det er disse programmene man har lært på universitetet, og det er derfor naturlig at de tas i bruk i arbeidslivet. Autodesk sitt filformat .DWG har blitt en standard i byggebransjen, og det er derfor essensielt å bruke verktøy som håndterer dette. Man ønsker å fortsette i vant brukergrensesnitt, og omlegging krever ressurser, slik som flere har erfart med for eksempel overgang fra 2D AutoCAD til Civil 3D.  Morten Evensen ved Grindaker AS Landskapsarkitekter mener at det er en enkel forklaring på hvorfor programvare fra Autodesk blir brukt av landskapsarkitekter i Norge. Ian Jørgensen ved ILP forsket på og underviste i digitale verktøy i 14

Teori sin tid, og landet den gang på Autodesk Land Development (en forløper til Civil 3D) som det best egnede verktøyet for landskapsarkitekter. Dette ble innlemmet i undervisningen, og som ferdigutdannet var det dette man kunne. «Hvis han hadde lært noe annet, hadde dette kanskje vært standard i Norge - så enkelt,» hevder Evensen.

De mindre kontorene har mindre ressurser å bruke på testing av programvare, og flere svarer at overgangen fra «vanlig» AutoCAD til Civil 3D var en stor omlegging. Morten Evensen sier at man stadig ser etter supplementer, og det hele blir en «suppe av diverse verktøy. Vi savner fortsatt det ene som kan løse alt».

Valg av verktøy gjenspeiler dagens krav til leveranser, og derfor er Revit stadig mer brukt. Revit er bygget på objektbasert prosjektering i 3D, og kan svare på økende krav om levering av BIM-modell i prosjekter. Multiconsults Åge Langedrag poengterer i denne sammenheng at det er viktig å velge verktøy basert på de enkelte prosjektenes premisser, og type faggrupper man samarbeider med.

Hvilke funksjoner karakteriserer et egnet digitalt prosjekteringsverktøy?   Et sammendrag viser at programmet bør ha støtte for:

Marius Bostadløkken ved Link Landskap påpeker at man som fagperson befinner seg mellom to stoler - mellom arkitekt og vegingeniør - og programvaren man har valgt gjenspeiler det. «De verktøyene vi bruker, er strengt tatt laget for noe annet. Det finnes en masse plugins som fikser på det, som igjen koster penger. Vi må ha dobbelt opp av programmer, noe som til gjengjeld utgjør større kostnader for implementering og vedlikehold», kommenterer han. Har dere vurdert alternative verktøy?  De større konsulentkontorene svarer at de har tilgang til mye programvare, og om alternativer skal testes ut gjøres dette av en fokusgruppe. Dette er hensiktsmessig da innlæring av ny programvare opp mot leveranse av produkt ikke alltid klaﬀer.

• SOSI inn og ut • Import av kartgrunnlag • Stikningsdata inn og ut • Koordinatsystem, datum og georeferering • Kunne jobbe intuitivt i 3D • Dynamisk visning av tekst og målsetting • Import av georeferert ortofoto • IFC eksport • Enkelt å velge ulike visningsalternativer • Enkelt å prosjektere i henhold til krav • Kunne produsere lesbare planer i alle målestokker 15

Teori • Kunne referere inn andre tegninger

• Definere eierskap til objekter

• DWG inn og ut

• At man kan jobbe med vegetasjon i 3D og samtidig få ut en fornuftig planteplan

• Intuitivt grensesnitt som kan favne en stor brukergruppe • Terrengforming

• Regelstyrt plastisk terrengmodellering

• Bibliotek med objekter som kan tilføres egenskaper og data

• Plantebibliotek

• Import og eksport av objekter med data

• Objektbibliotek med relevante objekter

• Hente ut rapporter om prosjektet basert på informasjonen i objektene

• Eksport til fornuftige formater

• Håndtere store 3D-modeller

• God kobling mellom 2D og 3D

Ved spørsmål om hvilke funksjoner som ønskes eller savnes i dagens verktøy, var svarene rimelig entydige hva gjaldt brukervennlighet og overflødige funksjoner. Man ønsket:

• Mer likt SketchUp når det gjelder 3D-modelleringen

• Enklere brukergrensesnitt

Hva forventes av arbeidsgiver og andre faggrupper når data skal utveksles?   Det er viktig at utvekslingen går så friksjonsfritt som mulig med tanke på plattformer og formater, nevnes det. Mange av intervjuobjektene nevner DWG som et viktig format. Ulike formater som takler koordinater og Stikningsdata som KOF og LandXML blir også etterspurt. Leveranse i IFC-format nevnes av flere i forbindelse med økende krav i forhold til BIM relatert arbeidsmetode. «IFC kan være godt egnet, men mangler foreløpig kategorier for oss. Kravene til vår IFC-leveranse er ikke så streng,» kommenterer Bostadløkken.

• Raskere og enklere layoutfunksjon • Håndterbare organiske linjer • Kunne tillegge arealer egenskaper/data • Regler og advarsler koblet opp mot krav

• Fjerne overflødige funksjoner/valg

Teori Bjørbekk og Lindheim. Arbeidsmetodene rundt prosjekteringen krever en omstrukturering, blant annet tvinges man til å ta stilling til flere ting tidligere i prosessen.

Hvilke krav til prosjekterende tror du vil bli gjeldende i fremtiden?  Vi ønsket i tillegg å høre de intervjuedes meninger om landskapsarkitektens rolle i fremtiden, og krav til prosjekterende generelt. Noen mener her at landskapsarkitektens posisjon kanskje vil endres i retning mot en mer koordinerende rolle. Landskapsarkitekten kan på den måten bli en premissgiver for hvordan prosjektene gjennomføres. Mer ansvar vil tillegges landskapsarkitekten som «personen med oversikt». Dette vil igjen stille krav til koordineringsverktøy.

Noen mener at det kan gå i to retninger; enten ved at det blir et større skille mellom designere og produsenter (tekniske tegnere), eller at disse to nærmer seg i større grad. Kan hende blir det mer komplisert å opprettholde en tradisjonell hierarkisk struktur på kontorene, hvor arbeidet veksles mellom formgiver og produsent. Dersom programvarens kompleksitet øker, vil det stilles enda høyere krav til eksperter innen dataverktøy, hvilket kan bidra til å skape større skille mellom designere og produsenter. Dersom programmene blir enklere og mer intuitive, vil det være naturlig at formgivere selv sitter med kompetansen til å bruke prosjekteringsverktøyene som er aktuelle. Programvareutviklingen kan på denne måten være med å påvirke faget og landskapsarkitektens rolle.

Flere nevner økende krav om kompetanse og levering av 3D modeller som er tilknyttet informasjon. På denne måten vil kommunikasjonen opp mot andre faggrupper styrkes, da de allerede har kommet lenger i denne utviklingen, spesielt når det gjelder bygg. «At vi etterhvert får støtte for IFC i AutoCAD, eller om vi tegner i et annet verktøy, er vanskelig å spå. Det går uansett mot 3D. Vi bruker ganske mye tid nå på å tegne i 3D, og markedet vil kanskje presse oss til å levere bedre ting på kortere tid. Da trenger vi bedre verktøy. Toget er i ferd med å gå, så vi må skjerpe oss,» sier Morten Evensen i Grindaker AS.    Flere av intervjuobjektene mener at et paradigmeskifte i faget allerede har inntrådt. Noen av kontorene leverer prosjekter utlukkende i 3D. «Tegninger har man produsert siden oldtiden, så langt tilbake som hulemalerier. 3D-paradigmet er en helt annen måte å tenke på», sier Bjørn Amund Enebo ved

Hvordan er innstillingen for deg/ditt kontor til å ta i bruk alternativ programvare for å møte eventuelle krav i fremtiden?  Her var svarene forholdsvis entydige. Dersom det er tilstrekkelig økonomisk og faglig gevinst er de fleste kontorene åpne for å ta i bruk ny programvare. De større kontorene har ressurser til å teste ut ny programvare fortløpende, ofte ved å sette sammen brukergrupper som kurses og deretter videreformidler kunnskapen innad i firmaet. Det er viktig at ny programvare kan tas i bruk relativt raskt, da kursing og 17

opplæring har økonomiske konsekvenser, spesielt for de mindre kontorene. Noen har relativt nylig tatt i bruk Revit, noe som tilsier at det er vilje og evne til å følge programvareutviklingen - i det minste innenfor Autodesks programvareportefølje.

Teori

Dagens digitale prosjekteringsverktøy

For å få en oversikt over de ulike programvareleverandørenes digitale prosjekteringsverktøy har vi satt disse opp i en tabell med kort beskrivelse av funksjonalitet, veiledende pris og hva landskapsarkitekten bruker disse til. Oversikten er basert på svarene fra intervjudelen, samt søk på verdensveven. Da mange landskapsarkitekter er avhengig av tilleggsmoduler til programmene, er disse tatt med i oversikten. Tabellen viser også hvilke av programmene som undervises ved UMB, noe som gir grunnlag for deler av diskusjonen senere i denne oppgaven. Prisene som er oppgitt er veiledende, og hensikten er å gi et bilde på hva opprettelse av brukerlisens for en person koster. Programvareleverandørene har ulike lisenssystemer, ofte med en høyere oppstartsavgift og en lavere avgift per år. Denne oversikten gir derfor ikke nok grunnlag for å sammenlikne kostnader over tid, men heller en grov oversikt over oppstartskostnader.

F IGUR 1.1 Digitale prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter finnes i vedlegg A

Teori

Vectorworks Gets It Finnes det verktøy som er utviklet for vår faggruppe og som samtidig er i tråd med utviklingen? James L. Sipes (2012) hevder at Nemetscheks Vectorworks Landmark er det eneste programmet som er utviklet spesifikt for landskapsarkitekter, og at de har jobbet for å utvikle og tilpasse BIM-funkjonalitet for landskap. I promoteringssammenheng bruker Vectorworks begrepet Site Information Modeling istedet for Building Information Modeling. Da de fleste landskapselementene ikke har egne IFC-definisjoner, har programmet en funksjon som lar deg legge til IFC-data til et hvilket som helst 3D objekt. Han sier videre at han ikke ville blitt forundret om Vectorworks blir ledende pådriver for å utvilke BIM-komponenter for landskapsarkitektur. Et av hovedargumentene hans for å skifte fra Autodesk til Vectorworks er deres fortid og fremtid som dedikert utvikler av verktøy tilpasset landskapsarkitektenes behov.

Teori

Landskapsarkitektens ønskeliste Bjørn Amund Enebo (2011) refererer til et møte hos Statsbygg der landskapsarkitekter og programvareleverandører diskuterte BIM for landskap. Da programvarehusene lenge har etterspurt et mer helhetlig konsept for hvordan landskapsarkitekten

• Kunne redigere utseende og informasjon på objekter • Kunne populere en flate (innenfor en avgrensningslinje) med vegetasjonsobjekter (stauder, busker) • Utveksle data (import/eksport) på et åpent, internasjonalt, dokumenterbart format. Formatet må bære både geometri og informasjon. • Produsere lesbare, målestokkriktige og nøyaktige plantegninger og snitt på arbeidstegningsnivå

ønsker å jobbe i prosjekteringsverktøyene, innledet Enebo med en gjennomgang av landskapsarkitektenes «ønskeliste». Arbeidet med BIM for landskap må ses i sammenheng med utvikling av de ulike prosjekteringsverktøyene, og følgende liste ble satt opp: Prosjekteringsverktøyet skal: • Være enkelt og intuitivt å jobbe i, og samtidig regelstyrt og nøyaktig • Kunne forme terreng for å kontrollere fall, avvanning, erosjon • Forme, visualisere og mengdeberegne lagpakker/jordprofiler dynamisk • Håndtere et åpent (gratis) objektbibliotek med et komplett sortiment av landskapsobjekter (vegetasjon, møbler etc) 21

Metode

Dette kapitlet beskriver vår fremgangsmåte for vurdering av programvaren. Her presenterer vi en kriterieliste utledet fra litteraturstudier og dybdeintervjuene i kapittel 1. I tillegg svarer vi på hvorfor vi velger å undersøke Vectorworks Landmark.

Metode

Vurderingskriterier På bakgrunn av teoridelen har vi utledet en liste over kriterier for hva som kjennetegner et velegnet prosjekteringsverktøy. Da teoridelen også tar for seg utviklingen i bransjen med tanke på BIM for landskap, vil kriteriene basere seg på både dagens og fremtidens krav. Listen, inndelt i kategorier og underkriterier, vil utgjøre grunnlaget for vurderingen av programvaren.

støttes av et egnet prosjekteringsverktøy. Data kan heller ikke gå tapt i import/eksport. Disse omfatter først og fremst .DWG, .SOS og LandXML. I flere sammenhenger er det også hensiktsmessig å kunne referere inn IFC-modeller fra andre fag som en del av grunnlaget for egen prosjektering.

Pris og tilgjengelighet

Objekter med data inn/ut  For objektbasert prosjektering er det kritisk at disse objektene kan importeres og eksporteres med intakte data tilordnet dem. Objekter med informasjon må kunne eksporteres til et åpent format som muliggjør samhandling med andre faggrupper.     Innmålinger  Geografiske data basert på punktskyer fra landmåler må kunne leses inn. Disse mottas gjerne i .KOF eller .DWG-format som koordinater eller 3D-punkter.

Programmet bør kunne bestilles fra lokal tilbyder, lønne seg økonomisk ved anskaﬀelse og oppdateringer samt ha løsninger for dedikert brukerstøtte.

Import og eksport

Brukergrensesnitt

Metode Dynamisk visning av tegn og målsetting  Man må kunne lese av tekst og målsetting uavhengig av skala på tegningen.    Enkelt valg mellom visninger  Man må kunne enkelt velge mellom ulike visninger; det være seg himmelretninger, ulike planer eller dimensjoner. Logisk organisering av tegning  Det bør være en ryddig og logisk oppbygning av lagstruktur i tegningen.    Rask og enkel layoutfunksjon  Det bør være mulig å lage raske layouts som gir visuelt tilfredsstillende og lesbare planer og snitt. Tegningene må være målestokkriktige og nøyaktige.

Kompatibilitet

Store 3D-modeller  For de som benytter seg av store datasett er verktøyene nødt til å kunne takle dette.    Versatilitet  Det savnes et verktøy som sammenfatter flere arbeidsoppgaver som prosjektering, modellering, analyse (sol/skygge, terrengforhold), beregning og visualisering.

Nøyaktighet  Koordinatsystem, datum og georeferering  Planene må kunne plasseres nøyaktig i verden etter gitt geografisk datum. Det må kunne opprettes et lokalt nullpunkt i tegningen.     Prosjektering i henhold til krav  Verktøyet bør kunne stilles inn etter krav for prosjektering og gi advarsler når prosjekteringen ikke oppfyller reglene/kravene.

Fagspesifikk funksjonalitet  3D-modellering  Verktøyet bør støtte 3D-visninger og intuitiv modellering av objekter. I tillegg må koblingen mellom 2D og 3D være god og lettflytelig. SketchUp nevnes som et godt eksempel på et intuitivt 3D-modelleringsverktøy.    Import av georeferert ortofoto  Det bør være støtte for å importere bildemateriale som kan plasseres på rett sted og dermed benyttes som pålitelig kildemateriale.    Terrengforming  Det bør være støtte for å håndtere terreng på en kontrollerbar og logisk måte, hvilket stadig vekk er vår primære oppgave som landskapsarkitekter. Terrenget må i tillegg kunne analyseres på 24

Metode en lettfattelig måte (fallforhold, avrenning, himmelretninger, volum av masser etc). For å lett kunne utføre friform terrengforming er regelstyrt, plastisk terrengmodellering det som burde etterstrebes.    Oppbygning av masser og sjikt  Det må la seg gjøre å forme, visualisere og mengdeberegne lagpakker og jordprofiler dynamisk.    Intelligent prosjektering  For objektbasert (intelligent) prosjektering må det foreligge objekter i en fornuftig standard. Disse må kunne leses inn og ut, kunne tillegges form og egenskaper, data og eierskap. Man må kunne ta ut rapporter basert på objektenes data.    Vegetasjon  Man må kunne jobbe i 3D med vegetasjon og samtidig få ut en planteplan. Programmet bør være koblet opp mot en plantedatabase. Det må la seg gjøre å populere en flate med vegetasjonsobjekter.

Metode

Valg av programvare Basert på artiklene, utsagnene fra fagpersoner og kriterielisten vi har utarbeidet har vi besluttet å gå i dybden av Nemetscheks Vectorworks Landmark, da det virker som dette programmet i større grad har blitt utviklet på landskapsarkitekters premisser, samt kommet lenger i utviklingen mot objektbasert prosjektering og BIM for landskap. Som sådan vurderer vi det dithen at dette er mest hensiktsmessig å undersøke som et reelt alternativ. Målet videre blir derfor å vurdere hvorvidt Vectorworks Landmark oppfyller kriteriene utledet fra undersøkelsen.

Vectorworks Landmark Nemetschek (Nemetschek 2013) har utviklet CAD-programvare rettet mot arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter og underholdningsbransjen siden 1985. Fra sitt hovedkvarter i München, Tyskland jobber de for å etablere seg på det globale markedet, og har solgt sin programvare i over 85 land, oversatt til 10 ulike språk. Vectorworks kommer i forskjellige utgaver rettet mot ulike faggrupper, men alle er basert på samme plattform med tilsvarende 3D-grafikkmotor og basisverktøy; • Vectorworks Fundamentals (3D og 2D tegning med grunnverktøyene)

• Vectorworks Architect (arkitektspesifikk funksjonalitet) • Vectorworks Landmark (landskapsarkitektspesifikk funksjonalitet) • Vectorworks Renderworks (Tillegg som utvider visualiseringsmulighetene) • Vectorworks Spotlight (Lysdesign, settdesign) • Vectorworks Designer (Pakke med alle de ulike versjonene samlet) Vectorworks Landmark har samme grunnlag som de andre programmene, men har mange verktøy spesielt tilpasset landskapsarkitekter.

Innlæringsprosessen  I forkant av vurderingen har vi måttet lære oss å bruke Vectorworks. Vi har gjennomført dette ved hjelp av offentlig tilgjengelig kursmateriale på internett, fortrinnsvis fra programvareutvikler, kombinert med kurs i regi av Dakantus. For å teste programmet opp mot kriteriene har vi tatt utgangspunkt i et prosjekt ferdigstilt i fortrinnsvis Autodesk AutoCAD. Med dette som referanse har vi så bygget opp tilsvarende prosjekt i Vectorworks Landmark, samtidig som vi har vurdert programmet opp mot kriteriene. På denne måten

var det enklere å skille mellom programspesifikk funksjonalitet, samtidig som vi fikk testet støtte for ulike filformater. Vi har benyttet datamaskiner som kjører henholdsvis Microsoft Windows og Mac OS X, slik at vi har fått anledning til å sammenlikne grensesnitt og funksjonalitet mellom operativsystemene.

Metode

Beskrivelse av referanseprosjektet Referanseprosjektet omfatter en BIM-modell av et boligbygg plassert i kontekst. Bygget er prosjektert av sivilarkitekt og rådgivende ingeniører. Tilhørende takhagekompleks og utomhusareal i byggets gårdsrom er prosjektert av landskapsarkitekt. Modellen er bygget opp ved hjelp av ulike verktøy; fra arkitektens side Autodesk Revit, fra landskapsarkitektens side AutoCAD 2013, AutoCAD Civil 3D og SketchUp for 3D-modellering. SketchUp-modellen er beriket med IFC-komponenter importert via en ekstern plugin (IFC2SKP converter) som har blitt ryddet i for å lette arbeidsmodellen. Filer i prosjektet omfatter: • .DWG Basefil for prosjektet, i separate deler, 2D (en fil for gårdsrom, en for takterrasse) • .DWG Basefil for prosjektet, i separate deler, 3D (en fil for gårdsrom, en for takterrasse) • .SKP Basefiler for prosjektet, i separate deler (en fil for gårdsrom, en for takterrasse)

B ILDE 2.1 Skjermdump av referanseprosjektet i Vectorworks Landmark.

• Egne .DWG-filer for nullpunkt og akser • Egne .DWG-filer for prinsipielle og aktuelle snitt • Egne .DWG-filer for konstruksjonsdetaljer • Mappe med egne .DWG blocks benyttet i tegningene

Resultat

Punktene i dette kapitlet er en registrering av hvorvidt programmet vi har undersĂ¸kt oppfyller vurderingskriteriene beskrevet i oppgavens metodedel.

Resultat

Pris og tilgjengelighet Programmet bør kunne bestilles fra lokal tilbyder, lønne seg økonomisk ved anskaffelse og oppdateringer samt ha løsninger for dedikert brukerstøtte. En lisens av Vectorworks Landmark koster ca. NOK 18.000 og distribueres i Norge av Dakantus AS. Brukerstøtte  Dakantus AS har et brukerforum for Vectorworks. Andre brukere og Dakantus AS svarer på henvendelser i dette forumet. Firmaet tilbyr også telefonsupport gjennom en avtale. For detaljert informasjon, se firmaets nettsider.

Resultat

Import og eksport

tilleggsmodul kalt SOSIworks med støtte for dette. Import direkte inn i gjeldende fil fungerte fint, men man kunne ikke referere inn DWG/DXF direkte. Man kan kun referere inn andre Vectorworks-tegninger, derfor importerte vi de ulike DWG filene i hver sin Vectorworksfil, for så å referere disse inn i en basefil. Vi hadde ingen problemer med filene vi importerte, hverken 2D- eller 3D-geometri. Alt ble plassert på korrekt sted i forhold

Import av grunnlagsdata Kartgrunnlag bestilles gjerne av kommunen man prosjekterer i og blir gjerne oversendt i .SOS eller .DWG-format. Støtte for disse formatene er et krav. Det er også helt kritisk å kunne referere inn andre faggruppers data eller tidligere reviderte tegninger i de formatene som oversendes.   Et sett filformater anses som standard i byggebransjen og må støttes av et egnet prosjekteringsverktøy. Data kan heller ikke gå tapt i import/eksport. Disse omfatter .DWG, .SOS og LandXML. I flere sammenhenger er det også hensiktsmessig å kunne referere inn IFC-modeller fra andre fag som en del av grunnlaget for egen prosjektering. Vectorworks støtter import av standardformatene .DWG, .DXF. LandXML støttes ikke. Vi opplevde at filer opprettet i siste versjon av AutoCAD (2013) ikke kunne importeres, og derav måtte nedgraderes til et tidligere format. Ved oppgradering til siste Service Pack av Vectorworks lot dette seg gjøre. SOS-filer støttes ikke i utgangspunktet. Det er derimot utviklet en

B ILDE 3.1 Dialogboksen ved import av .DWG-filer.

Resultat til innsetningspunkt/koordinater og forholdt seg korrekt til hverandre. Ved import av DWG blir man presentert for mange valgmuligheter der man kan definere ulike preferanser for importen (Bilde 3.1). I grunnlaget vårt fra referanseprosjektet forelå det en IFC modell av bygg fra arkitekten. Vectorworks Architect støtter import/eksport av IFC, men det gjør ikke Vectorworks Landmark. Da vi hadde alle versjonene av Vectorworks tilgjengelig i vår studentlisens, skiftet vi workspace til Vectorworks Architect og fikk tilgang til IFC import/eksport. Vi importerte modellen og deretter byttet vi tilbake til Vectorworks Landmark uten at det hadde noe konsekvenser for IFC modellen eller informasjonen knyttet til den. For å unngå unødvendig stor filstørrelse på basefilen, gjorde vi samme som med DWG-filene, lagret IFC-importen som en egen Vectorworks-fil og refererte denne inn i basefilen (Bilde 3.2). Referanser opprettes med en referanseviewport i tegningen. Her kan man gå inn og redigere visningen ved å skru av/på lag og klasser. Objekter med data inn/ut  For objektbasert prosjektering er det kritisk at disse objektene kan importeres og eksporteres med intakte data tilordnet dem. Objekter med informasjon må kunne eksporteres til et åpent format som muliggjør samhandling med andre faggrupper.   .IFC ut

B ILDE 3.2 Trådmodellsvisning av importert IFC-modell.

Som nevnt tidligere leses IFC inn med korrekt data og geometri ved import. Filstørrelsen ble i vårt tilfelle høy, men allikevel håndterbar. Vi eksporterte prosjektet vårt og åpnet deretter IFC-modellen i Solibri Model Viewer. Alle objekter som hadde en IFC definisjon tilknyttet seg ble med i eksporten og dataene kunne leses av (Bilde 3.3).

Resultat

B ILDE 3.3 Eksport av enkelte IFC-objekter vist i Solibri Model Viewer v8. Et tre på en bølgende terrengform er markert.

Innmålinger  Geografiske data basert på punktskyer fra landmåler må kunne leses inn. Disse mottas gjerne i .KOF eller .DWG-format som koordinater eller 3D-punkter. Koordinatfestede punktskyer kan importeres fra .DWG, og legges til i terrengmodellens grunnlag som definerer eksisterende terreng. Vi fant derimot ikke støtte for .KOF format. Eksisterende terreng og prosjektert terreng er definert i en og samme terrengmodell, og kan hele tiden redigeres. På den måten kan man øke graden av detalj i eksisterende terreng når man får lagt inn oppmålinger. Mer om terrengforming i avsnittet om fagspesifikk funksjonalitet. 33

Resultat

Brukergrensesnitt

3. Toolbar: Alternativer for det aktive verktøyet 4. Tool sets: Landskapsarkitektfaglige funksjoner. Her kan man også veksle mellom ulike «tool sets», eller verktøykasser. 5. Viewbar: Verktøylinje med visningsrelaterte funskjoner.

Intuitivt grensesnitt Man må kunne navigere seg gjennom programmet og kunne utføre arbeidet på en logisk og lettfattelig måte, samt raskt kunne forstå hvordan man får utført de funksjonene man ønsker. Det bør være en brukervennlig hjelpefunksjon integrert i programmet. Oppsettet av vinduer og verktøymenyer ser oversiktlig ut. Som erfaren teknisk tegner gjenkjenner man fort elementære funksjoner ved å se på ikonene, og man kan også velge å vise navn på de ulike verktøyene som tekst i tillegg til ikon. Vinduer og verktøylinjer kan flyttes etter eget ønske, og man har mulighet til å aktivere auto-skjul på vinduer for å få større arbeidsflate. Følgende vinduer og verktøylinjer vises ved standard oppsett: Bilde -.1. Tegnevindu

6. Attributes Palette: Her kan man definere grafiske egenskaper til valgt objekt; fyllfarge, linjetykkelse, linjetype, gjennomsiktighet etc. 7. Snapping Palette: Knapper for å skru på/av ulike varianter av snap (tegningskorrigering). 8. Quick preferences: Kan tilpasses med ulike preferanseinnstillinger som man raskt vil kunne skru på/av. 9. Navigation Palette: Oversikt som viser lagstruktur. 10. Object Info Palette: Viser informasjon om valgt objekt. Både geometri og tilknyttet data vises, og mange egenskaper kan redigeres direkte her. 11. Resource Browser: Tilgang til objektbiblioteker og Symboler. Disse hentes fra ekstern mappe, andre filer eller fra gjeldende fil. 12. Message Bar: Viser musepekerens koordinater, og informasjon om feilmeldinger etc.

2. Basic: Grunnleggende tegneverktøy 34

Resultat

2 8 4 6

7 1 9 11 12

B ILDE 3.4 Grensesnittet i Vectorworks Landmark. Skjermbildet er fra Macintosh-versjonen.

Resultat Vectorworks Landmark har en omfattende hjelpefunksjonalitet med beskrivelser av ulike prosedyrer. Hjelpeverktøyet startes som et separat program. Her kan man søke og finne informasjon om hvordan de ulike verktøyene fungerer.   På Mac har man i tillegg en søkemotor som viser hvor man finner den funksjonen man søker etter (Bilde 3.5).  Da graden av intuitivitet og opplevd brukervennlighet i opplæringsfasen stort sett blir en subjektiv vurdering, vil dette bli tatt opp i den avsluttende diskusjonen.

Dynamisk visning av tegn og målsetting  Man må kunne lese av tekst og målsetting uavhengig av skala på tegningen. I Vectorworks vil det alltid være dynamisk visning av målsetting ettersom disse settes i en egen modus i tegningen. Ved å velge Edit Viewport velger man valget om å redigere Annotations (målsetting). Målsettinger satt i denne modusen vil skaleres med tegningen dersom B ILDE 3.6 Dialogboksen Edit Viewport denne endres. (Bilde 3.6) Under Layer Scale-menyen får man i tillegg valget om at annen tekst som befinner seg i modellen skal skaleres automatisk.

Enkelt valg mellom visninger   Man må kunne enkelt velge mellom ulike visninger; det være seg himmelretninger, ulike planer eller dimensjoner. B ILDE 3.5 Hjelpeverktøyets søkefunksjon på Mac

Vectorworks veksler raskt mellom ulike visninger i 2D og 3D. Det numeriske tastaturet kan brukes som snarvei til å veksle

Resultat visning mellom plan, isometrisk (alle fire retninger) og fra siden (alle fire retninger). Film 3.1 Modellen i plan kan raskt roteres ved å oppgi vinkel eller definere en ny x-akse (Film 3.2). Visning og laginnstillinger m.m. kan lagres som «Saved Views» slik at man lett kan veksle mellom ulike oppsett avhengig av hva man arbeider med i prosjektet. Planer lages som Sheet Layers og navigering mellom disse skjer raskt ved å dobbeltklikke på laget i Navigation Palette (Bilde -.-)

F ILM 3.2 Rotate View.

Logisk organisering av tegning  Det bør være en ryddig og logisk oppbygning av lagstruktur i modellen.

F ILM 3.1 Ulike visninger i modellen

Modellen organiseres i Design Layers og Classes. Design Layers kan brukes til å skille ulike forslag, ulike faser i et prosjekt eller ulike områder. Classes brukes til å skille ulike objekter/tegningselementer fra hverandre og kan sammenlignes med tradisjonell lagoppbygning. Design Layers sier noe om hvor objektet er, mens Classes sier noe om hva objektet er. I tillegg kan Classes deles opp i et hierarkisk system ved å bruke bindestrek i navngivningen av dem.

Resultat Egenskaper som strektykkelse, fyllfarge, strektype etc kan kontrolleres med laginnstillinger (Bilde 3.7).

etterkant. Section Viewport har mange innstillinger som gir et bredt spekter av muligheter for å redigere visning av oppriss og snitt. Både planer og snitt/oppriss gis en målestokk og vises presise og nøyaktige ved utskrift.

B ILDE 3.7 Hierarkisk struktur i Class-listen

Rask og enkel layoutfunksjon

B ILDE 3.8 Eksempel på dymanisk snitt i Vectorworks. Snittet går gjennom alle aktiverte elementer i modellen.

Det bør være mulig å lage raske layouts som gir visuelt tilfredsstillende og lesbare planer og snitt. Tegningene må være målestokkriktige og nøyaktige. Viewports kan raskt opprettes direkte fra tegningsvinduet eller når man er i et aktivt Sheet Layer. Visning i viewporten kan redigeres ved å endre på laginnstillinger, rendringsmodus og rotasjon. Snitt/oppriss lages raskt med Section Viewport funksjonen. Snittlinjen og retning på evt oppriss defineres. Denne snittlinjen er dynamisk og kan når som helst endres i 38

Resultat

Kompatibilitet

sol/skygge-analyser, mengdeberegninger samt visualiseringer (med Vectorworks Renderworks som tilleggsmodul).

Store 3D-modeller For de som benytter seg av store datasett er verktøyene nødt til å kunne takle dette. Etter å ha referert inn en IFC-modell i overkant av 293 MB, kunne man fortsatt rotere 3D-visningen uten problemer. Håndtering av store datafiler ser derfor ut til å fungere bra. Da håndtering av store mengder data også avhenger av maskinvarens spesifikasjoner, blir det noe vanskelig å vurdere dette mer spesifikt. F ILM 3.3 Sol- og skyggeanalyse i en Renderworks-modellvisning.

Versatilitet  Et godt verktøy bør kunne sammenfatte flere arbeidsoppgaver som prosjektering, modellering, analyse (sol/skygge, terrengforhold), beregning og visualisering.

Vectorworks er utviklet både for Microsoft Windows og Apple OS X. Vi opplevde ingen problemer med funksjonalitet på tvers av operativsystemene.

Vectorworks Landmark har verktøy som muliggjør et bredt spekter av oppgaver. Man kan prosjektere i 2D og 3D, modellere terrreng og utføre terrenganalyser,

Resultat

Nøyaktighet

Koordinatsystem, datum og georeferering Planene må kunne tegnes presist og plasseres nøyaktig i verden etter gitt geografisk datum. Det må kunne opprettes et lokalt nullpunkt i tegningen.

Prosjektering i henhold til krav  Verktøyet bør kunne stilles inn etter krav for prosjektering og gi advarsler når prosjekteringen ikke oppfyller reglene/kravene. Prosjektering i forhold til krav om fallforhold er mulig ved bruk av de ulike terrengformingsverktøyene (se avsnitt om terrengforming). Her kan man prosjektere ved å definere riktig fallforhold. Ut over dette har vi ikke funnet funksjonalitet som muliggjør automatisk varsling når forhold ikke er i henhold til krav.

Et bredt spekter av alternativer for tegningskorrigering gir presise tegninger. Ved å trykke inn Z-tasten når man har et tegneverktøy aktivert, vises et forstørret utsnitt av området rundt musepekeren. Dette gjør det mulig å "snappe" nøyaktig uten å måtte vekselvis zoome inn og ut for å treﬀe riktig punkt (Film 3.4). Vectorworks Landmark har støtte for georeferering og ulike datum. Våre importerte DWG filer fra referanseprosjektet la seg på rett plass i forhold til nullpunktet i originalene. Lokale koordinatsystemer kan opprettes med egendefinerte nullpunkt. Design Layers kan gis en høyde (z-verdi) om det er ønskelig å bruke et annet referanseplan enn høyde over havet. F ILM 3.4 Midlertidig zoom ved å trykke Z-tasten.

Resultat

Fagspesifikk funksjonalitet

Denne kan enkelt redigeres i ettertid ved å omdefinere enten profilet eller 3D-linjen (Bilde 3.9).

3D-modellering Verktøyet bør støtte 3D-visninger og intuitiv modellering av objekter. I tillegg må koblingen mellom 2D og 3D være god og lettflytelig. SketchUp nevnes som et godt eksempel på et intuitivt 3D-modelleringsverktøy. Det er mange funksjoner knyttet til modellering i 3D, fra oppretting av enkle geometriske former til mer avanserte funksjoner for parametrisk modellering. Geometriske former tegnet i plan kan enkelt ekstraheres til 3D-objekter. Når denne operasjonen er utført blir det resulterende objektet definert som en "Extrude". Denne kan redigeres i etterkant, enten ved å omdefinere den todimensjonale grunnflaten, eller lengden den skal ekstruderes. Dette prinsippet går igjen i flere av verktøyene for 3D-modellering, noe som gjør det mulig å gå tilbake og omdefinere relativt kompleks geometri på en enkel måte. Praktisk anvendelse av dette kan illustreres ved 3D-modellering av kantstein. Ved å bruke "Extrude Along Path" kan man få en kantsteinsprofil i 2D til å følge en linje i 3D. Det resulterende objektet defineres som et "Container Object".

B ILDE 3.9 Dynamisk kantsteinslinje.

Ved å definere tegneplan får man god kontroll på hva man tegner i forhold til X-, Y- og Z-aksene. Dette kan sammenlignes med et temporært egendefinert koordinatsystem som fungerer som midlertidig referanse. Disse tegneplanene kan også knyttes til hvert enkelt Design Layer, og gi ulike referanseplan for 3D-modellering (Bilde 3.10).

plasseres på rett sted og dermed benyttes som pålitelig kildemateriale. I følge James L. Sipes (2012) har Vectorworks Landmark støtte for import og eksport av World filer (.bpw, .jgw, .pgw, .tfw, .gfw og .wld), som brukes i forbindelse med georefererte rasterbilder. Denne funksjonaliteten ble det ikke anledning til å teste på grunn av at vi ikke hadde tilgang til denne typen filer.

Terrengforming

B ILDE 3.10 Brukerdefinert tegneplan

Bruken av ‘Hybrid Object" gjør det mulig å definere ulik geometri/visning av det samme objektet i henholdsvis 2D og 3D. Et 2D-Symbol på planen kan derfor være koblet til mer komplisert 3D-geometri. Flytter man på Symbolet i planvisningen, vil også objektet flyttes i 3D-modellen og visa/versa. Dette gir en dynamisk kopling mellom 2D og 3D. Et godt eksempel på dette er bruken av planteSymbolene i programmet.

Import av georeferert ortofoto  Det bør være støtte for å importere bildemateriale som kan

Det bør være støtte for å håndtere terreng på en kontrollerbar og logisk måte, hvilket stadig vekk er vår primære oppgave som landskapsarkitekter. Terrenget må i tillegg kunne analyseres på en lettfattelig måte (fallforhold, avrenning, himmelretninger, volum av masser etc). For å lett kunne utføre friform terrengforming er regelstyrt, plastisk terrengmodellering det som burde etterstrebes. Site Model kan opprettes basert på høydesatte kotelinjer i 3D eller en punktsky med 3D loci. Denne geometrien definerer da eksisterende terreng i modellen. Informasjon om eksisterende og prosjektert terreng blir både lagret separat, men samtidig i ett og samme objekt. Å lage en terrengmodell fra en 2D plan dersom man ikke har kotelinjer er enklest med 3D loci som settes til rett kotehøyde fra eksempelvis hjørner, deretter avgrenses modellen med en 2D polylinje etter eget ønske. Ved å bruke Site Modifier verktøyene kan man bearbeide terrenget på ulike måter: 42

• Pad: Dette verktøyet brukes til å definere plane flater (også med prosentvis fall på platting) ved å tegne omriss og angi høyde på plattingen. I tillegg kan man definere helningsgrad på tilstøtende fyllinger/skjæringer. • Grading limits: Dette verktøyet brukes til å definere en grense eller et område der tilstøtende terrengendringer ikke tillates å endre terrenget. Et eksempel kan være at man lager en Grading limit i tomtegrensen for å unngå at terrengendringene man gjør på tomten påvirker områdene utenfor.

Site Model-objektet har mange innstillinger for ulike visninger. Her kan man velge å vise eksisterende terreng, prosjektert terreng eller begge deler (Bilde 3.11). Da vises både eksisterende og nye koter med ulik signatur. Farger, linjetype, linjetykkelse og teksturer kan redigeres etter eget ønske, og modellen har separate definisjoner for visning i 2D og 3D.

• Spoil pile: Med dette verktøyet kan man legge inn et dynamisk massedeponi som hele tiden forholder seg til massebalansen i terrengmodellen. • Texture bed: Ved å definere et omriss i plan, kan man legge ulike teksturer på terrengmodellen for å visualisere ulike dekker. • Pad with retaining edge: Dette verktøyet lar deg definere en platting med kant/støttemur. • Grading: Kan brukes for å definere og redigere fallforhold i terrengmodellen. • Custom Site Modifiers: Dette verktøyet gjør at man kan legge inn friformede 3D-polylinjer og NURBS-kurver for å forme terrenget. Brukes f. eks. til å legge inn høybrekk/lavbrekk eller nye koter.

B ILDE 3.11 En terrengmodell med visning for opprinnelig (grønne linjer) og prosjektert terreng (blå stiplede linjer).

I innstillingene for visning av terrenget er det flere alternativer for ulike analyser. Visningen kan settes til å illustrere kategorisk helningsgrad, høydelag, avrenning samt visualisere skjæring/fylling. Både farger og parametrene for analysen kan redigeres (Bilde 3.12). I tillegg kan man analysere visuell fjernvirkning med verktøyet Zone of Visual Influence. Ved å definere en øyehøyde, vil områdene som kan sees herfra illustreres på terrengmodellen.

Diﬀeransen mellom eksisterende og prosjektert terreng brukes til volumberegninger og kan leses av direkte i Object Info paletten som mengde skjæring/fylling (Bilde 3.13). Det foreligger ikke verktøy som muliggjør plastisk friforming av terrengmodellen. Noe av den mer avanserte 3D-funksjonaliteten kan brukes til å lage overflater (NURBS Surface, Interpolated surface) som til en viss grad kan redigeres ved å dra i holdepunkter, men det er ingen logisk måte å koble dette til selve terrengmodellobjektet.

Oppbygning av masser og sjikt  Det må la seg gjøre å forme, visualisere og mengdeberegne lagpakker og jordprofiler dynamisk.

B ILDE 3.12 Ulike terrenganalyser. Fra venstre: Helningsgrad, høydelag, avrenning

Dette lar seg i utgangspunktet ikke gjøre. Vectorworks Architect har støtte for sjiktinndeling i sine vegg-, tak- og gulvelementer, men Landmark har ikke tilsvarende funksjonalitet.

B ILDE 3.13 Terrengmodellens objektinformasjon

Intelligent prosjektering  For objektbasert (intelligent) prosjektering må det foreligge objekter i en fornuftig standard. Disse må kunne leses inn og ut, kunne tillegges form og egenskaper, data og eierskap. Man må kunne ta ut rapporter basert på objektenes data. Vectorworks Landmark leveres med flere objektbiblioteker, og noen av disse har relevante objekter for landskapsarkitekter. Objekter som trapper, murer etc. opprettes av de ulike funksjonene i programmet, med tilknyttede egenskaper og data. Mange av disse Vectorworks-objektene tildeles en IFC-definisjon automatisk. All friform 3D-geometri som i utgangspunktet ikke har data knyttet til seg kan tillegges dette, samt gis en valgfri IFC-definisjon. Det lar seg gjøre å både importere og eksportere intelligente objekter (se avsnitt om eksport). Der det ikke foreligger noen konkret objektdefinisjon i IFC-standarden, kan man benytte en generell definisjon (IfcBuildingElementProxy) for å få geometri og egendefinert informasjon ut i en IFC-eksport (Bilde 3.14). Rapporter kan opprettes basert på informasjonen i objektene. Dynamiske regneark over materialer, vegetasjon, kostnader etc. kan opprettes og plasseres i modellen eller layouten eller eksporteres til ulike format.

B ILDE 3.14 Et hvilket som helst objekt kan tillegges informasjon og eksporteres som IFC.

Vegetasjon  Man må kunne jobbe i 3D med vegetasjon og samtidig få ut en planteplan. Programmet bør være koblet opp mot en plantedatabase. Det må la seg gjøre å populere en flate med vegetasjonsobjekter. Planteobjektene i Vectorworks Landmark er hybridobjekter med både 2D- og 3D-visning. Dette gjør det mulig å gi planten et Symbol i 2D, og en mer visuelt representativ visning i 3D (Bilde 3.15). Her kan man hente inn såkalte «Image Props» fra et stort utvalg. Dette er 2D rasterbilder som snur seg med visningen, slik at den alltid sees forfra. Planteobjektene har 45

mange innstillinger for ulik visning, og grafikken i 2D-Symbolet er redigerbar. Dersom objektene er plassert på en terrengmodell, vil høyden på disse justeres etter terrenget automatisk.

B ILDE 3.15 Planteobjekter i 3D-visning.

Det finnes spesifikke funksjoner for å populere et område med en gitt plantesammensetning samt ulike verktøy for plantinger på rekker eller i grupper. Dynamiske plantelister kan vise informasjon i disse objektene, delvis eller i sin helhet.

B ILDE 3.16 Utarbeidelse av planteplan. En dynamisk tabell med planteliste vises.

En stor plantedatabase er inkludert i Vectorworks Landmark og denne kan utvides med arter etter eget ønske. Plantene er hentet fra Monrovia Nursery og Coblands Nurseries, et utvalg basert på henholdsvis nordamerikanske og britiske forhold. Vi fant flere arter som også brukes her i Norge. 46

Diskusjon

I dette kapitlet diskuterer vi resultatene vi fikk gjennom vurderingen av Vectorworks Landmark. Deretter drøfter vi dagens situasjon for prosjekterende landskapsarkitekter, samt markedet og rammene som programvareutviklere må forholde seg til. Diskusjonen avrundes med en metodekritikk før vi oppsummerer våre erfaringer.

Diskusjon

Diskusjon av resultat Pris og tilgjengelighet  Som vi ser av tabellen (Figur 1.1) ligger lisenser for Vectorworks Landmark betraktelig under gjennomsnittet for digitale prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter. Vi ser at brukerstøtte finnes og tilbys gjennom programvaredistributøren i Norge, men i denne oppgaven har vi ikke hatt grunnlag for å undersøke dette tilbudet.

Import og eksport  Generelt hadde vi gode erfaringer med import av materiale. Standardformater som DWG og SKP ble importert uten feil, men det er ikke støtte for LandXML. Støtte for import av SOSI-filer er ikke standard i Vectorworks, men en tilleggsmodul ved navn SOSIworks, utarbeidet for mer overordnet planlegging, har støtte for dette. Vi fikk derimot ikke anledning til å teste denne modulen.   Eksport av IFC støttes ikke av Vectorworks Landmark. En åpenbar årsak til dette er at det ikke har blitt utviklet standard

objektdefinisjoner for landskapsobjekter. Det burde være en enkel prosess å få tillagt en slik eksportfunksjonalitet til Landmark, ettersom programmet i prinsippet har denne funksjonaliteten. Vi erfarte at når vi byttet workspace til Vectorworks Architect så kunne vi benytte IFC-eksport og import uten problemer. Alle objekter tilknyttet informasjon fulgte med i eksport, også landskapsobjekter vi hadde tillagt egne definisjoner. Vi testet kvaliteten av eksporten med et tredjepartsprogram, Solibri Model Viewer v8.

Brukergrensesnitt  Når man er vant med et spesifikt brukergrensesnitt gjennom flere års bruk på universitet og i arbeid, kan det resultere i at man har tyngre for å venne blikket til nye programmer eller brukertilpassede menyoppsett. Man kan si at man får en slags forventning til hvordan ting skal se ut og oppføre seg på skjermen. Dette kan være til fordel og ulempe når man danner seg et inntrykk av et nytt program, noe vi har fått erfare i dette prosjektet. Vectorworks og eksempelvis AutoCAD har flere likheter i utseende, men er også forskjellig. Vectorworks har et mykere utseende med flytende vinduer som er et resultat av mange års utvikling for Macintosh sitt operativsystem. Til motsetning virker Autodesk sine programmer strammere og mer finslipt i sitt grensesnitt; det kan føles mer «profesjonelt» i sitt uttrykk. Hvorvidt dette har noe å si for brukeres preferanser er vanskelig å si, men det gjør noe med helheten av 48

Diskusjon brukergrensesnittet og hvorvidt det «føles trygt». Dette kunne ha vært et ypperlig tema for en diskusjon i interaksjonsdesign.

derimot ha vært ryddigere grafisk. Det kan være vanskelig å lese hvor du er hen i hierarkiet, spesielt i større prosjekter.

Til forskjell fra AutoCAD benytter man overhodet ikke kommandoer for å utføre operasjoner i Vectorworks. Verktøyene kan derimot nås raskt med snarveier, som i for eksempel Adobe-programmene (Photoshop, Illustrator m.m.) eller SketchUp. Alle verktøy er synlige og har et grafisk menyvalg med tilhørende innstillinger. Det er en smaksak hvordan man foretrekker å kontrollere sin tegneprosess, men en fordel med et grafisk grensesnitt er at man til enhver tid ser hvilke verktøy som finnes. Dette gjør programmet mer oversiktelig. Man behøver ikke å måtte lære kommandoer i tillegg for å utføre funksjoner man ikke finner i menylinjene. I tillegg er det visuelle hjelpeverktøy for å finne funksjoner

Vi ble imponerte over layoutfunksjonaliteten i Vectorworks. Opprettelse av planer og snitt var sømløst og enkelt, uten problemer med fundamentale ting som skala, visninger osv. Snitt er per definisjon dynamiske og kan settes til å være enkle snitt eller oppriss, med gode muligheter for å redigere visningsmodi.

(Bilde

3.5).

Vectorworks har dynamisk visning av tekst og målsetting, og gode muligheter for valg av ulike visninger. Disse føltes logiske og enkle i bruk. Programmet har en god struktur i organisering av tegningen/modellen. Design Layers kan sammenliknes som skissepapir i virkeligheten, men du velger selv hvordan de kan referere til hverandre. Denne måten å bygge opp lag på er mye mer logisk enn tradisjonelle lagstrukturer. Objektene er sortert hiarkisk som klasser. Navigasjonen i disse klassene kunne

Kompatibilitet  Problematikken rundt store datasett er et noe vagt kriterium. Både tegninger og modeller kan brytes opp i mindre deler, og så lenge objekter og data havner på rett plass i henhold til geografisk datum er det kun et spørsmål om hvor store biter man er avhengig av. Da er det opp til programmets evne til å takle store datamengder, men dette avhenger igjen av systemets spesifikasjoner. Grunnet referanseprosjektets begrensede geografiske størrelse hadde vi i denne omgang ikke anledning til å teste programmets håndtering av større geografiske terrengmodeller eller lignende. Det skal sies at vi hadde store mengder data i vårt prosjekt uten at dette påvirket ytelsen nevneverdig. Vectorworks Landmark er et program som takler et bredt spekter av oppgaver. Mange andre programmer behøver tilleggsmoduler for fagspesifikk funksjonalitet; mye av dette er integrert i Vectorworks Landmark. Renderworks behøves 49

Diskusjon riktignok som et eget tillegg for rendering og visualiseringsarbeid. Renderworks er derimot ikke et separat program, det opererer integrert i grensesnittet uten ytterligere tilpasninger. Foto- og teksturbibliotekene som medfølger her er svært omfattende og av høy kvalitet, hvilken kan eliminere behovet for ytterligere programvare myntet på visualisering (Photoshop, Lumion 3D o.l.). Det må også nevnes i denne sammenheng at Vectorworks er utviklet på tvers av operativsystemer, og fungerer like godt på Windows som på Mac, hvilket kan gi en større valgfrihet ved prioritering av maskinvare.

Nøyaktighet  Det er støtte for georeferering av tegninger og objekter, og programmet tegner presist og nøyaktig. Et kriterium i oppgaven var å kunne prosjektere i henhold til krav. Vi kunne bestemme helningsgrader, rammer og begrensninger uten problemer, men å sette faste parametre og varslinger i henhold til eksempelvis Norsk Standard krever et mer inngående studie.

Fagspesifikk funksjonalitet  Ofte føles programmet som et modelleringsprogram heller enn et teknisk tegneverktøy. For brukere av SketchUp vil det være mange paralleller i fremgangsmåter her. Samtidig har man større kontroll på objektene man modellerer; man kan hele

tiden gå tilbake til utgangspunktet for objektet og tillegge nye parametre eller definisjoner. Landskapsarkitekter arbeider mye med kanter og profiler. I Vectorworks kan man sammenføye profiler og kurver (også kurver med ulike høyder og radier langs flere plan; NURBS-kurver), slik at man for eksempel kan legge en kantsteinsprofil langs en fortauskant, og hele tiden ha mulighet for å redigere både kurven og profilet i etterkant.     Ved modellering må man dog være bevisst bruken av Working Planes. Dette er en tilvenningssak, men etterhvert er det en fin arbeidsflyt i det, og det føles mer nøyaktig og kontrollerbart enn modellering i eksempelvis SketchUp. Et problem i SketchUp er at når man modellerer med overlappende eller tilgrensende objekter, kan man i prinsippet snappe til geometri som er skjult. Man kan ikke kontrollere hvorvidt overlappende geometri skal forholdes til eller ikke. Dette kan man i Vectorworks. Samtidig kan man da velge å se geometrien du prosjekterer i forhold til, men ikke ønsker å påvirke, til motsetning fra å måtte fryse eller skjule lagene. Da Vectorworks har en grunnleggende kobling mellom 2D og 3D, prosjekterer man i 2D og 3D samtidig. Ergo elimineres behovet for å opprette egne 3D-tegninger basert på opphavsmateriale i en separat 2D-tegning. Dette vil redusere merarbeid som følge av revisjoner og oppdateringer.

Diskusjon Hva gjelder terrengforming i Vectorworks, oppfattes prosessen som ryddig. Terrengmodellen inneholder informasjon om eksisterende og prosjektert terreng fra start og kan enkelt vise begge deler. Det er gode muligheter for ulike visningsalternativer både i 2D og 3D, inkludert terrenganalyser som helningsforhold, avrenning og høydelag (Se resultat, Bilde 3.12), samt rent illustrative visninger. Vectorworks har et eget verktøy for å forenkle prosessen med å høydesette koter fra kartdata i 2D. Dette oppleves derimot ikke pålitelig. Dette er på grunn av at opphavsfilene gjerne er uryddige, med huller og overlappende linjer, hvilket kompliserer interpoleringsprosessen for programmet og kan gi uønskede resultater. Plastisk terrengforming lar seg per definisjon ikke gjøre i Vectorworks. Dette vil si at man kan direkte gå inn i terrengmodellen, kna denne i ønsket form og i tillegg få ut data om volum og oppbygning, avrenning og fallforhold. Et liknende resultat kan oppnås ved å benytte en rekke omveier i programmets mer avanserte 3D-modelleringsverktøy, men resulterer i mye strev for liten eﬀekt.    Det lar seg ikke gjøre å få en sjiktinndeling i prosjekterte dekker. Det vi trenger er et dynamisk objekt som kan fungere som terrengflate, gis dybde og fall, deles i sjikt og helst kunne formes plastisk (som en mesh-overflate). Det hadde vært ønskelig å ha sjiktoppbygning i Surfaces, som i Vectorworks Architect sine Floors. I praksis blir det noe manuelt arbeid med

snitt om man skal visualisere lagoppbygning, og masser må kalkuleres manuelt. Sjiktinndeling burde være mulig, i og med at mye av funksjonaliteten er på plass allerede (Pads med gradienter, mange ulike Extrudefunksjoner, sjikt i andre verktøy). Vi forsøkte å legge terrengmodeller over hverandre og snitte gjennom disse, men på grunn av at disse alltid vil ha en plan base, vil snitt se gale ut. Vi konkluderer med at det enkleste er å tegne sjiktoppbygning manuelt basert på en terrengoverflate. Terrengfunksjonaliteten er i så måte noe mangelfull. Vectorworks er langt fremme i utviklingen når det kommer til intelligent, objektbasert prosjektering. En del objekter foreligger, og det er fullt mulig å tillegge nye eller definere egne. Basert på informasjonen i objektene kan man opprette dynamiske rapporter, som kostnadsoverslag, plantelister, materialoversikter med mer. Dette er i tråd med utviklingen av nye krav og arbeidsmetoder innenfor landskapsinformasjonsmodellering. Vectorworks Landmark har mange gode verktøy for planteplassering og inneholder en omfattende plantedatabase. Denne er basert på henholdsvis britiske og nordamerikanske forhold. Det er færre arter tilpasset vårt klima i databasen. Her må det gjøres omfattende arbeider for å få gode lister til bruk i Norge. I følge distributør Scott Campbell (intervju, 2013) har det foreligget planer om å gjøre dette i et par års tid, men det har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført. 51

Diskusjon Systemet for plantedatabasen er i prinsippet godt, men prosjekterende må belage seg på å opprette sitt eget plantebibliotek med objekter der artsdefinisjoner er tilknyttet Symboler. Dette vil være en omfattende prosess til å begynne med, men når dette først er gjort og objektene er tilordnet eksempelvis en malfil, kan databasen følge senere prosjekter og man kan spare mye tid. Det er også enkelt å tillegge nye artsdefinisjoner med foto og beskrivende tekster i plantedatabasen. Symboloversikten kan hentes fra eksempelvis en felles firmamappe. Vectorworks sin Resource Browser kan navigere mellom ulike filer og hente inn Symboler, objekter, linjetyper, farger og teksturer med mer. Alle komponenter som importeres blir automatisk lagt til i en dedikert liste i den aktive filen.

• Plantefunksjonalitet • Kontrollerbar 3D-modellering • Versatilitet («alt» i ett) Videre kan vi utlede at Vectorworks har svakheter innen: • Sjiktinndeling av prosjekterte dekker • IFC import/eksport kun i Architect • Ingen LandXML import/eksport • Uoversiktelig katalogstruktur • Mangel på norske planter i plantedatabasen

Sammenfatning Ut fra våre resultater kan vi oppsummere med at Vectorworks sine fremste styrker omfatter: • Dynamiske endringer • Logisk kobling mellom 2D og 3D • Objektbasert prosjektering • Enkel terrengbehandling • Smidig layoutfunksjonalitet 52

Diskusjon

Dagens situasjon Dagens digitale verktøysfære opprettholdes av programvareutviklere som i ulik grad har etablert sitt virke i fagmiljøet. Enkelte er mer synlige enn andre, med like synlige strategier: Ved å være tidlig ute, tilby prøvelisenser av programvare, kurs og generelt være synlige i utdanningsmiljøet, skapes en situasjon der metodikk og arbeidsflyt innlæres og tas med videre ut i arbeidslivet. Dette er kritikkverdig, i og med man da bevisst eller ubevisst ikke introduseres for alternativer. Fokuset kunne kanskje ha vært bredere her. Programvarespekteret er i stadig endring. Så snart denne oppgaven har blitt skrevet har verktøyene allerede utviklet seg og nye funksjoner har blitt tillagt. Ingen kunnskap er i så måte fast i dette feltet; man må hele tiden oppdatere både sin egen kompetanse og verktøyene man bruker for å sikre at man kan imøtekomme nye utfordringer.

Du kan velge mellom A  Som studenter blir vi oppfordret om å mestre et så bredt

spektrum av tilgjengelig programvare som mulig. Det finnes mange ulike verktøy tilgjengelig, og det undervises i et utvalg av dem (Se Figur 1.1). Man kan undres over at det kun undervises i programvare fra et fåtall av utviklere. Et åpenbart argument er tilgjengelighet: det er denne programvareutvikleren instituttet har en lisensavtale med. I programmene vi lærer er det derimot mangler av funksjonalitet utviklet for å løse våre fagspesifikke arbeidsoppgaver. Årsaken er at mange av disse programmene egentlig ikke er utviklet for vår faggruppe, men heller gjerne beslektede yrker som sivilarkitekt og/eller -ingeniør (Enebo, Wik & Langedrag 2012). I mange tilfeller må man benytte særskilte tilpasninger i arbeidsmetoden eller spesialutviklede tilleggspakker for å kunne utføre de operasjonene vi ønsker. " "

«Det hele blir en suppe av diverse verktøy»  Morten Evensen, l.ark., Grindaker AS landskapsarkitekter

Det blir legitimt å stille spørsmålet om hvorvidt verktøyene som vi læres opp i faktisk er de best egnede. Gjør de det vi krever av dem, behøver vi dem alle sammen, og hvorvidt finnes det egnede alternativer som vi av ulike grunner ikke presenteres for? Vi ønsket å undersøke årsakene til at disse programmene velges fremfor andre, og om det finnes alternativer bedre tilpasset landskapsarkitekters behov. Vår mening er at 53

Diskusjon Vectorworks Landmark er et program som nærmer seg vår faggruppe i større grad enn verktøyene vi benytter til daglig.

Lær oss alt du kan

Sentralt i denne diskusjonen er problematikken rundt brukervennlighet og opplæringstid i de ulike programmene. Studenter ved universitetet har begrenset kapasitet til å lære seg bruk av programvare, og flere nedprioriterer det. I arbeidslivet ansetter man spesielt kompetente DAK-koordinatorer, eller eksperter på programvare, som får overordnet ansvar for digitale verktøy i bedriften, gjerne i kombinasjon med opplæring av nye ansatte. Det at nyutdannede ikke er oppdaterte på teknologien som benyttes i arbeidslivet i forkant er i og for seg også interessant, men det kan sies å være en diskusjon bedre egnet et annet sted.

Lappeteppeløsninger  Dersom man til daglig benytter et verktøy som ikke kan løse oppgavene man behøver, er løsningen ofte enkel: man ser etter et alternativ. Er sagen sløv, kjøper man seg en ny sag. Eller en spenstigere modell. Man gjør det av hensyn til effektivitet, så man kan utføre sitt arbeid bedre. I programvareverdenen er det ikke riktig så enkelt, selv om det kanskje burde være det. Vi ser at dersom verktøyet ikke løser oppgaven, gjør man tilsynelatende heller sitt ytterste for å få det til å prestere godt nok for å imøtekomme krav. Det er en tvilsom praksis, fordi man hele tiden bygger «lappeteppeløsninger» på noe som i prinsippet ikke er optimalt. Så lenge det er aksept for slik praksis, er det rimelig å hevde at denne trenden vil fortsette. Vi ser at hverken AutoCAD, Civil 3D eller Revit kan sies å være optimale for oss. De er uten tvil velegnede prosjekteringsverktøy: de får jobben gjort, enten solo eller i konsert, men sjelden uten tilpasninger, og aldri som man egentlig hadde ønsket. En av grunnene til at utviklingen av optimale verktøy går tregt, er at vi som faggruppe ikke har vært tydelige nok på hva vi ønsker. " "

«Vi er så hjernevasket, vet du. Vi vet ikke hva vi kan kreve.» " " " " " Magnus Greni, l.ark., Sweco

Som nevnt er programvaren vi lærer på universitetet, fortrinnsvis fra programvaregiganten Autodesk, ikke utviklet primært for landskapsarkitekter. Allikevel ser vi at det er disse produkter som benyttes på ulike arbeidsplasser. Alle landskapsarkitektkontorer og flerfaglige konsulentfirma vi kjenner til benytter disse programmene. Noe av årsaken er at DWG-formatet anses som en bransjestandard, og mange tror dermed at man er «låst» til å benytte verktøy fra Autodesk. I denne oppgaven har vi derimot bekreftet at også Vectorworks Landmark har full støtte for DWG-formatet. Autodesk er absolutt ikke alene på markedet.

Diskusjon Markedet  Vi vet at det finnes konkurrenter til Autodesk sine prosjekteringsverktøy. Bentley og Nemetschek er blant utviklerne. I følge Nemetschek (2013) er Vectorworks mye benyttet i utlandet, særlig i USA, men også Storbritannia, Tyskland og Japan; alle land der landskapsarkitektur står sterkt både faglig og historisk. Ved utvikling av Vectorworks Landmark har Nemetschek lang praksis med å konsultere profesjonelle landskapsarkitekter for å tilpasse programmet etter deres behov. Gjennom intervju med distributør av Vectorworks i Norge, Scott Campbell, tydeliggjøres en frustrasjon rundt Autodesk sin posisjon. Ikke bare kan man stille seg undrende til legitimiteten ved å praktisk talt ha monopol på filformater i en bransje, men programvaregigantens posisjon er ensbetydende med lisensavtaler i et bredt spektrum av prosjekterende, hvilket sikrer faste og stabile inntekter og ressurser til kursing, markedsføring og videreutvikling. Det er interessant å høre hvordan dette gir ringvirkninger blant konkurrentene. Den naturlige følgen er selvsagt at små konkurrenter blir mindre selv om produktene kan være vel så gode. I løpet av dette studiet stilte vi spørsmål ved hvorfor Vectorworks var så lite synlig i det norske markedet. Distributørens svar på dette var at det er et direkte resultat av mindre ressurser til markedsføring som følge av manglende

lisensinntekter. Ved prioritering av hva midlene skal benyttes til, velges videreutvikling og kursing i programmet. For øvrig er Vectorworks Architect mye mer utbredt enn Landmark, hvilket påvirker prioriteringene ytterligere. Nå skal det sies at en ting er synlighet i arbeidsmarkedet, en annen er synlighet i utdanningssammenheng. Som vi tidligere har påpekt, tilsier opplæringen i Autodesk sine produkter at denne kunnskapen overføres til arbeidslivet - man bruker det man lærer. Ved å introdusere andre alternative verktøy på universitetet, kan dette bidra til økt forståelse for ulike metoder for digital prosjektering. Per dags dato er det kun Autodesk som gjennomfører produktpresentasjoner og har lisensavtaler med ILP. Det behøver ikke å være slik. I etterkant av disse undersøkelsene kan man kanskje spørre hvor tilliten til Autodesk kommer fra. Samtidig er våre intervjuobjekter tydelige på at det ikke handler om tillit, det handler om hva som fungerer best.

«Vi har ikke giftet oss med Autodesk.»  Marius Bostadløkken, l.ark. Link Landskap

Men i praksis har man ikke bare giftet seg, man har opprettet blodsbånd. Uansett om man velger å bytte verktøy, må man allikevel ta stilling til avkommet (DWG-formatet).   Man betaler barnebidrag til Autodesk. 55

Diskusjon

Metodekritikk

Dette prosjektet har blitt gjennomført med en rekke forbehold. Innlæringsprosessen har vært basert på eget initiativ, og kompetansen vi sitter igjen med har derfor blitt et resultat av graden av tilgjengelig kursmateriale samt kvaliteten på dette. Dette kan hatt påvirkning på vår vurdering av programmet, da vi ikke kan anses som utlærte i programvaren gjennom et så kort tidsrom. Hvorvidt det utvalgte casestudiet har vært relevant i forhold til programmets forutsetninger må også tas i betraktning. Ukontrollerbare faktorer som tekniske begrensninger i forhold til studentlisenser etc kan i tillegg ha påvirket utfallet. Vi har valgt å vurdere funksjonalitet basert på hva som anses som viktige kriteria for digitale prosjekteringsverktøy i vår faggruppe, samt vanlige arbeidsoppgaver. All funksjonalitet har derfor ikke blitt gjennomgått eller vurdert.

Diskusjon

Konklusjon Som gamle datavante blir vi stadig mer kritiske til programvarene og systemene vi benytter. Ved valg av våre digitale prosjekteringsverktøy, aksepterer ikke vi uten videre at "man tager det man haver". Vi innser samtidig at det blir lite rom for å studere alternative verktøy i arbeidslivet. Som studenter har vi mulighet til å undersøke dette, og vi tok derfor et fritt emne for å kunne gjennomføre det. Det er positivt at instituttet tillater frie emner i slik grad som i dag. Vi har levd med Vectorworks et halvt år og blir stadig positivt overrasket over programmet. På kontoret har vi gjentatte ganger tatt oss selv i å tenke «Dette hadde vært mye enklere i Vectorworks». Vi gjenkjente funksjonalitet som finnes i konkurrerende programmer, men som er løst annerledes og i flere tilfeller mer elegant. Mange fagspesifikke arbeidsoppgaver har blitt automatisert og forenklet, og flere er unike for programmet.

ustrukturert tilnærming. Vår kriterieliste har i så måte fungert som en rettesnor i prosjektet. Det vil alltid være rom for tilpasninger her. Kriterier kan tillegges eller trekkes fra. Dette får være opp til våre informerte lesere å avgjøre. Innledningsvis stilte vi oss spørsmålet om hvorvidt Vectorworks Landmark er et godt alternativ. Vi håper at våre erfaringer kan gi en bredere forståelse for hva som kan og bør kreves av et digitalt prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter. Vi mener på bakgrunn av denne oppgaven at Vectorworks innehar en versatilitet, intuivitet og bredde i funksjonalitet for vår faggruppe som kan favne en større brukermasse, både profesjonelt og i sammenheng med undervisning. Kanskje kunne dette bidratt til å motvirke holdningene om at man må være dataekspert for å få fullt utbytte av de digitale verktøyene. Vår konklusjon er at Vectorworks Landmark ikke er perfekt men det løser mye, og løser det godt. Vi vurderer det derfor til å være et velegnet prosjekteringsverktøy og et godt alternativ for landskapsarkitekter.

I forkant av en slik evaluering er det viktig å sette fingeren på hva som er viktig å undersøke, ellers blir det raskt en 57

Kilder

Referanser    Bostadløkken, M. B. (2009). BIM for landskap. Masteroppgave,UMB. Ås. Enebo, B. A. (2011). BIM for landskapsarkitektur. Lokalisert 02.03.2013 på World Wide Web: http://www.landskapsarkitektur.no/aktuelt/fag/bim-for-landskaps arkitektur Enebo, B. A., Wik, K. H., Langedrag, Å. (2012). Informasjonsmodell for landskapsobjekter. Oslo. Lokalisert 02.03.2013 på World Wide Web: http://underland.no/bim_for_landskap.pdf Gundersen, V. (2009). Livet mellom trærne: En beskrivelse av forholdet mellom menneske og skog. Akademisk avhandling. Norsk institutt for skog og landskap, Ås. Jensen, H. L. (2012). BIM for landskap: Fra 2D til 5D, studieobjekt Hersleb skole, Oslo. Masteroppgave, UMB. Ås.

Nemetschek. (2012). Vectorvorks Landmark 2013: Evolve with Vectorworks Landmark. Maryland, USA. Lokalisert 20.02.2013 på World Wide Web: http://download2cf.nemetschek.net/www_misc/2013/VW2013-L andmark-Brochure.pdf Nemetschek. (?). Vectorworks Landmark FAQ. Maryland, USA. Lokalisert 25.02.2013 på World Wide Web: http://download2cf.nemetschek.net/www_misc/2013/Landmark 2013FAQ.pdf Nemetschek. (2013). Company History. Lokalisert 09.05.2013 på World Wide Web: http://www.vectorworks.net/company/history.php Sipes, J. L. (2012). Vectorworks Gets It. Landscape Architecture Magazine. Feb 2012, Vol 102, No 2. Wik K. H. (2012). Møtereferat: LIM Statsbygg. Oslo. Lokalisert 10.03.2013 på World Wide Web: http://underland.no/wp-content/uploads/2012/10/møtereferat-LI M-Statsbygg-012-Evalueringsmøte-Statsbygg.pdf

Lenngren, O. (2012). BIM för landskapsarkitekter: Virtuell design och kommunikation. Masteroppgave, SLU. Uppsala.

Kilder

Muntlige kilder

Sætre, Frode. Landskapsarkitekt i Sweco. Intervju. Sweco, Oslo. 11.02.2013

Bostadløkken, Marius. Landskapsarkitekt i LINK Landskap. Intervju. Link Landskap, Oslo. 12.02.2013

Thorsen, Thor-Sigurd. Landskapsarkitekt og DAK-koordinator i Statens vegvesen. Intervju. Statens vegvesen, Oslo. 19.02.2013

Campbell, Scott. Arkitekt og programvaredistributør i Dakantus. Intervju. Dakantus, Oslo. 19.02.2013 Enebo, Bjørn Amund. Landskapsarkitekt og DAK-ansvarlig i Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter. Intervju. Bjørbekk og Lindheim, Oslo. 12.02.2013

Wik, Knut Hallgeir. Landskapsarkitekt og DAK-ansvarlig i bar bakke landskapsarkitekter as. Jevnlige samtaler. bar bakke landskapsarkitekter, Oslo.

Evensen, Morten. Landskapsarkitekt i Grindaker AS Landskapsarkitekter. Intervju. Grindaker AS, Oslo. 13.02.2013 Greni, Magnus. Landskapsarkitekt i Sweco. Intervju. Sweco, Oslo. 11.02.2013 Jensen, Henning Lindgren. Landskapsarkitekt i LINK Landskap. Intervju. Multiconsult, Oslo. 28.02.2013 Langedrag, Åge. Arkitekt og BIM-koordinator i Multiconsult. Intervju. Multiconsult, Oslo. 28.02.2013 Sekse, Marius. Landskapsarkitekt og DAK-koordinator i COWI. Intervju. COWI, Oslo. 11.02.2013

Kilder

GjennomgĂĽtte kurs â&#x20AC;¨ Dakantus AS. 3D/BIM i Vectorworks Architect. Kurs. Oslo 11.03.-12.03.2013 Nemetschek for AIA/ALA (American Association of Architects/Landscape Architects). BIM Workflows in Landscape Architecture. Webinar, elektronisk. Nemetschek. Vectorworks Landmark Getting Started Guides. Elektronisk. Tilgjengelig fra: http://www.vectorworks.net/training/getting-started-guides/land mark/index.html NOVEDGE. Designing in Vectorworks Landmark 2011. Webinar, elektronisk. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=1lpKyfZjawo

Kilder

Programvare og prislister  Lokalisert på verdensveven 09.05.2013 Bentley, Microstation. http://www.bentley.com/en-US/Products/microstation+product+li ne/ Dakantus, SOSIworks. http://www.dakantus.no/sosiworks/ Trimble, SketchUp. http://www.sketchup.com/intl/en/index.html Focus Software. http://www.focus.no/produkter.aspx Vianova, Novapoint Landskap. http://www.vianovasystems.no/Produkter/Novapoint/NovapointLandskap#.UYtxLMsaySM Vianova, Novapoint Terreng. http://www.vianovasystems.no/Produkter/Novapoint/NovapointTerreng#.UYtxassaySM Graphisoft, Architerra. http://www.graphisoft.no/architerra.aspx Graphisoft, ArchiCAD. http://www.graphisoft.com/archicad/ Autodesk. http://www.autodesk.com/products Nemetschek, Vectorworks Landmark. http://www.vectorworks.net/landmark/index.php 62

Kilder

Lenker Vectorworks Student Portal   Gratis studentlisenser av Vectorworks programvare. Vectorworks Landmark Getting Started Guides  Enkel innføring i Vectorworks Landmark. Vectorworks Knowledge Base  Spørsmål og svar om funksjonalitet i Vectorworks.  BIMobject.com  Gratis online arkiv av BIM-objekter, klare til bruk. De har en landskapskategori basert på produsentenes produkter. BIM for landskap  En ressursportal for standardiseringsprosessen rundt landskapsinformasjonsmodellering i Norge.    List of computer-aided design editors  Liste over digitale prosjekteringsverktøy på Wikipedia.

Kilder

Tekniske spesifikasjoner Nemetschek Vectorworks har følgende systemkrav: Windows - 4GB RAM, Pentium 2GHz eller bedre, Windows XP SP3, Vista SP2, Windows 7  Macintosh - 4GB RAM, Intel Core 2GHz eller bedre, Mac OS X 10.5.7 eller høyere Maskinvare benyttet: Maskin 1: Acer Aspire 7551. AMD Phenom ll N830 Triple-Core Processor 2,10 GHz. 8 GB RAM. ATI Mobility Radeon HD 5470 512 MB skjermkort. Windows 7 64-bit

Autodesk AutoCAD 2013 (Macintosh)  Autodesk Revit Architecture 2013 (Windows)  Solibri Model Viewer v8 (Macintosh)  Apple Pages (Macintosh)  Apple Pages (iOS)  Apple Numbers (Macintosh)  Apple Numbers (iOS)  Apple iBooks Author  Apple iBooks (iOS)  IdeasOnCanvas MindNode (iOS)  Fiftythree Paper (iOS)  Autodesk Sketchbook Pro (iOS)

Maskin 2: Macbook Pro 17'' 2011. Intel Core i7 2,2 GHz. 4 GB 1333 MHz DDR3 RAM. AMD Radeon HD 6750M 1024 MB skjermkort. OS X Mountain Lion 10.8.2 Programvare benyttet: Nemetschek Vectorworks Architect 2013 (Windows)  Nemetschek Vectorworks Landmark 2013 (Windows)  Nemetschek Vectorworks Renderworks 2013 (Windows)  Nemetschek Vectorworks Architect 2013 (Macintosh)  Nemetschek Vectorworks Landmark 2013 (Macintosh)  Nemetschek Vectorworks Renderworks 2013 (Macintosh)  Trimble SketchUp 8  Autodesk AutoCAD Civil 3D 2013 (Windows)  64

2D polylinje En vektorisert, 2-dimensjonal grafisk linje som kan ha flere punkter.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer 3D contours, 3D polylinje

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

3D contours Kotelinjer, gjerne bestående av 3D-polylinjer (polylinjer med høydeinformasjon).

Relaterte ordlisteoppføringer 2D polylinje, 3D polylinje

Indeks

Finn oppføring

3D polylinje En vektorisert, 3-dimensjonal grafisk linje som kan ha flere punkter.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer 2D polylinje, 3D contours

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

3DS Filformat benyttet i Autodesk sitt verktøy 3D Studio Max. http://www.autodesk.com/products/autodesk-3ds-max/overview

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Active layer Tegnelaget som er aktivt i en tegning i Vectorworks. Avhengig av innstillingene pĂĽ laglisten kan man forholde seg til eller vise andre tegnelag i prosjektet.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

AutoCAD AutoCAD is a software application for computer-aided design (CAD) and drafting. The software supports both 2D and 3D formats. The software is developed and sold by Autodesk, Inc., first released in December 1982 by Autodesk in the year following the purchase of the first form of the software by Autodesk founder John Walker. AutoCAD is Autodesk's flagship product and by March 1986 had become the most ubiquitous microcomputer design program in the world, utilizing functions such as "polylines" and "curve fitting". Prior to the introduction of AutoCAD, most other CAD programs ran on mainframe computers or minicomputers, with each CAD operator (user) working at a graphical terminal or workstation. According to Autodesk company information, the AutoCAD software is now used in a range of industries, employed by architects, project managers and engineers, amongst other professions, and as of 1994 there had been 750 training centers established across the world to educate users about the company's primary products. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/AutoCAD

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Autodesk, DWG, Novapoint

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Autodesk Autodesk, Inc. is an American multinational software corporation that focuses on 3D[2] design software for use in the architecture, engineering, construction, manufacturing, media and entertainment industries. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Autodesk,_Inc.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer AutoCAD, Autodesk Land Development, DWG, FBX, Novapoint, Revit

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Autodesk Land Development Et verktøy benyttet i forrige årtusen til landskapsplanlegging, landmåling og ingeniørteknikk; forløper til Civil 3D.

Relaterte ordlisteoppføringer Autodesk, Civil 3D

Indeks

Finn oppføring

Basefil Hovedfil i et prosjekt. Inneholder gjerne referanser til ulike grunnlag og delprosjekter, oppmålinger og annen relevant informasjon.

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

BIM BIM står både for BygningsInformasjonsModell - når man snakker om produktet og BygningsInformasjonsModellering - når man snakker om prosessen. Informasjonsmodellering De to viktigste bokstavene her er I og M for informasjonsmodellering. De tingene man vil modellere (i vårt tilfelle bygninger og andre byggverk med arealer, bygningsdeler, installasjoner og utstyr) opprettes som "

•"

objekter (f.eks en dør, IfcDoor),

•"

som kan tildeles egenskaper (f.eks brannklasse EI-60)

" •" og ha relasjoner (denne branndøren tilhører vegg ABC123 som er med å avgrense rom C456) mellom seg. Når man modellerer, er det sentrale hva slags informasjon det er snakk om (f.eks at det er en branndør i brannklasse EI-60), og ikke hvordan noe rent visuelt ser ut med bruk av streker og symboler på en todimensjonal (2D) plantegning. Etterhvert som man prosjekterer med BIM, vil man hele tiden berike modellen med ny informasjon (f.eks at branndøren skal ha farge RAL 3020 og lydklasse R´w 35 dB). Som rapport fra modellen kan man hente ut f.eks 2D-plantegninger, 3D-visualiseringer, 4D-framdrift, 5D-kostnad-framdrift – men også «0D»-mengdelister, dørskjemaer osv. Hovedelementer For å klare å bruke BIM i praksis, er det tre hovedelementer som må på plass, gjerne kalt BIM-trekanten. Det er mulig å bygge alle de tre elementene på åpne, internasjonale standarder/spesifikasjoner. "

•"

Omforent lagringsformat (IFC)

•"

enighet om terminologi (IFD)

•"

koble BIM-en til relevante forretningsprosesser (IDM)

Bygge smart Når man så har de tre grunnelementene for åpen BIM=IFC+IFD+IDM på plass, er det tanken å kunne bruke dette for å «bygge smart», derav er også begrepet buildingSMART oppstått. For Statsbyggs del tror vi effektene av BIM vil bli større jo flere prosesser vi kan ta dette i bruk for, og ønsker å benytte BIM allerede i de tidlige planleggingsprosessene, dvs plan- og programmering, via prosjektering og bygging fram til vi kan levere en «as-built-BIM» til forvaltning. Deretter ser vi for oss at relevante deler av BIM-en ajourholdes i FDVUSP-prosessene gjennom hele byggverkets levetid – dvs en «fra unnfangelse til reinkarnasjon»-tankegang mht bruk av BIM. Kilde: Statsbygg. http://statsbygg.no/FoUprosjekter/BIM-Bygningsinformasjonsmodell/BIM-En-kortfattet-i nnforing/

Relaterte ordlisteoppføringer BIM for landskap, Building Information Modeling, IFC, IFC2SKP Converter, IfcBuildingElementProxy, Site Information Modeling

Indeks

Finn oppføring

BIM for landskap Bakgrunnen for opprettelsen av arbeidsgruppen BIM for landskapsarkitektur – BFL – ble til i 2009 ved at Statsbygg fra årsskiftet 2010 krevde BIM for alle fag i alle sine prosjekter. Også andre store utbyggere på bygg og anleggsiden jobbet med lignende krav og BIM-strategi. Disse nye kravene innebar objektbaserte 3D-modeller på åpne formater. Landskapsarkitekter var ikke og er fortsatt ikke i stand til å levere modeller som tilfredsstiller disse kravene. Arbeidsgruppa utviklet et samarbeid og et nettverk for å utvikle landskapsarkitekters muligheter innenfor BIM og har med dette prosjektet fått anledning til å komme et stykke videre på veien mot å lage objektklasser for landskapsobjekter og forsøke å se videre framover mot en komplett landskapsinformasjonsmodell. Det er også et mål å finne verktøy som passer for vårt arbeidsfelt og forsøke å påvirke programleverandører til å gi oss verktøy som er enkle å bruke samtidig som de kan utføre oppgaven ihht. de nye kravene som ny teknologi fører med seg. Kilde: http://underland.no/?page_id=45

Relaterte ordlisteoppføringer BIM, IFC, Site Information Modeling

Indeks

Finn oppføring

Blocks Geometriske elementer lagret som symboler i en tegning eller egne filer.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Dra relaterte oppfĂ¸ringer hit

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Bridge Adobe Bridge er et verktøy for håndtering av medieobjekter for fotografer og designere. Kilde: http://www.adobe.com/no/products/bridge.html

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Building Information Modeling Se BIM.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer BIM, IFC, Site Information Modeling

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

CAD Computer Aided Design.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer DAK

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Civil 3D Civil Design, Civil Design 3D, and Civil Design Professional support data-specific objects, facilitating easy standard civil engineering calculations and representations. Civil 3D was originally developed as an Autocad add-on by a company in New Hampshire called Softdesk (originally DCA). Softdesk was acquired by Autodesk, and Civil 3D was further evolved. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Civil_3D

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Autodesk Land Development, DWG, Feature Line, Focus Civil Tools

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Classes Classes er en taksonomisk organiseringsbetegnelse for objekter i en tegning.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

COLLADA Filformat utviklet for å dele 3D-modeller mellom ulike 3D-modelleringsapplikasjoner.

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Container object Et objekt satt sammen av flere definisjoner og parametre, eksempelvis en linje med en tilordnet profil.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

DAK Data-Assistert Konstruksjon.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer CAD, DAK-koordinator

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

DAK-koordinator Ressursperson i en arkitekt- eller ingeniørbedrift med ansvar for og særlig kompetanse for digitale verktøy og IT-tekniske løsninger.

Relaterte ordlisteoppføringer DAK

Indeks

Finn oppføring

Dakantus AS Dakantus AS er distributør av Vectorworks i Norge og utvikler av SOSIworks-modulen.

Relaterte ordlisteoppføringer SOSIworks, Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Datum Geografisk koordinatsystem. http://www.milvang.no/gps/datum/datum.html

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Georeferering, GIS

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Design layer Tegnelag.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Dobbeltkrummet flate Organisk form over flere plan.

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

DWG Standard filformat for tekniske tegninger opprettet i Autodesk AutoCAD eller tilsvarende programmer.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer AutoCAD, Autodesk, Civil 3D

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Extrude Et Extrude i Vectorworks er et 2D-objekt som har blitt gitt et 3D-volum og dermed fremstår som en modell.

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

FBX FBX is a file format (.fbx) developed by Kaydara and now owned by Autodesk. It is used to provide interoperability between digital content creation applications. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/FBX

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Autodesk

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Feature Line An object in Civil 3D. An object in that the grading commands can recognize and use as a footprint. Usually, a line that marks some important feature in the drawing, such as a ridge line, or the bottom of a swale. See also footprint. Kilde: http://docs.autodesk.com/CIV3D/2013/ENU/index.html?url=filesCTU/GUID-44EDAD16 -E9FE-41BD-96A8-A3E32844568A.htm,topicNumber=CTUd30e32526

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Civil 3D

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Focus CAT Tilleggsmoduler til Autodesk Civil 3D, utviklet av Focus Software.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Focus Civil Tools

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Focus Civil Tools Tilleggsmoduler til Autodesk Civil 3D, utviklet av Focus Software.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Civil 3D, Focus CAT

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Georeferering Å referere objekter eller tegninger til et geografisk koordinatsystem.

Relaterte ordlisteoppføringer Datum, GIS

Indeks

Finn oppføring

GIS Geografisk informasjonssystem.

Relaterte ordlisteoppføringer Datum, Georeferering, Ortofoto, SHP, SOSI, SOSIworks, Zone of Visual Influence

Indeks

Finn oppføring

Hardscape Harde dekker.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Heliodon The Heliodon tool places one or more special directional lights in a drawing for conducting sun studies, calculating shadow angles, and creating solar animations. The tool demonstrates the location of sunlight and shadows cast on the model as the sun’s position changes, for any day of the year and any location on earth. Accurate region/city information is used for the calculations. Vertical and horizontal shadow angles can be automatically calculated for determining the correct placement of shading devices, such as awnings. When combined with a physical sky background, the heliodon can create natural lighting that responds to the sun position and time of day. Additionally, an area of a drawing, such as a window or a portion of a large model, can be studied to determine when (or if) sunshine will affect it. Solar animations can be generated on screen or by exporting to a movie file that can then be played with the QuickTime™ movie viewer supplied with the Vectorworks program. Kilde: Vectorworks 2013 Help

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Hybrid object In most CAD programs, it is possible to create a 2D or a 3D drawing. In VectorWorks you can do that as well, but you can also create objects that appear in a 2D or 3D representation of a drawing. The Hybrid environment allows you to insert symbols into a drawing that will appear in a 2D drafting symbology in a 2D view and as a fully formed 3D object in a 3D view. The program knows what view you are in and displays the symbol appropriately. You also have the capability to create your own hybrid objects. 2D, 3D, and Hybrid objects are clearly labelled in the Resource palette, so you will always know what type of symbol you are inserting. A good example of a hybrid object is a door. It will display as an abstract solid in a 2D view and as a fully formed door in a 3D view. Even if you move an object, it still retains its 2D and 3D attributes. The advantage of working with hybrid objects is that you can automatically create 3D models from your 2D drawings, or vice versa. Any symbols you create from hybrid objects become hybrid symbols. Kilde: https://it.arch.ethz.ch/html/e29tutorials/winnt/manuals/vectorworks/output/understd.htm

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

IFC The Industry Foundation Classes (IFC) data model is intended to describe building and construction industry data. It is a neutral and open specification that is not controlled by a single vendor or group of vendors. It is an object-based file format with a data model developed by buildingSMART (formerly the International Alliance for Interoperability, IAI) to facilitate interoperability in the architecture, engineering and construction (AEC) industry, and is a commonly used format for Building information modeling (BIM). The IFC model specification is open and available. It is registered by ISO and is an official International Standard ISO 16739:2013. Because of its focus on ease of interoperability between software platforms the Danish government has made the use of IFC format(s) compulsory for publicly aided building projects. Also Finnish state owned facility management company Senate Properties demands use of IFC compatible software and BIM in all their projects. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Industry_Foundation_Classes

Relaterte ordlisteoppføringer BIM, BIM for landskap, Building Information Modeling, IFC2SKP Converter, IfcBuildingElementProxy, Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Kapittel 3–Fagspesifikk funksjonalitet

IFC2SKP Converter IFC2SKP for SketchUp 8 Version 0.86 Beta is a plug-in for Google SketchUp 8 only. This application works inside SketchUp and has the ability to load IFC data from popular BIM (CAD) applications such as ArchiCAD, Revit and Microstation. The plug-in will not only load the geometry or object data into SketchUp from the IFC file format but it will also display the BIM data of each imported objects. Kilde: http://www.ohyeahcad.com/ifc2skp/index.php

Relaterte ordlisteoppføringer BIM, IFC

Indeks

Finn oppføring

IfcBuildingElementProxy The IfcBuildingElementProxy is a proxy definition that provides the same functionality as an IfcBuildingElement, but without having a defined meaning of the special type of building element, it represents. Kilde: http://www.buildingsmart-tech.org/ifc/IFC2x3/TC1/html/ifcproductextension/lexical/ifcbu ildingelementproxy.htm

Relaterte ordlisteoppføringer BIM, IFC, Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Kapittel 3–Fagspesifikk funksjonalitet

ILP Institutt for Landskapsplanlegging, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. http://www.umb.no/ilp

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Kapittel 4–Markedet og standarden

Image props Image props er rasterbilder som benyttes til visualisering av 3D-objekter i Vectorworks sin renderingsmodus OpenGL og Renderworks-modi.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Infrastrucure Modeler Se Autodesk Infraworks.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Infraworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Infraworks Verktøy for visualisering av infrastruktur og landskapsinngrep i tidlig fase av et prosjekt. http://www.autodesk.com/products/autodesk-infraworks/overview

Relaterte ordlisteoppføringer Infrastrucure Modeler

Indeks

Finn oppføring

KOF KOF Format (*.KOF) KOF-format er et vanlig koordinat- og oppmålingsformat for feltbruk (KOF-format) og benyttes av flere programpakker. Kilde: http://wiki.novapoint.com/doku.php/no:np:base:menu:terrain_model:data_formats#kof_ format_.kof

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

LandXML LandXML specifies an XML file format for civil engineering design and survey measurement data. The primary goals for providing a standard data format are: "

•"

Data exchange between software applications

•"

Long-term data archival

Hundreds of software developers and government organizations around the world have adopted LandXML. LandXML data types include: "

Points

Survey measurements

Alignments

Profiles

Cross Sections

Surfaces

Parcles

Pipe Network

and more...

The original LandXML.org was initiated in 1999 and then closed in 2012. Since LandXML has proven very useful to civil engineers and land surveyors, LandXMLproject.org was created to carry on this format. Kilde: http://www.landxmlproject.org

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Loci Lokasjonspunkt i en modell, enten med X- og Y-verdi (2D) eller X-, Y- og Z-verdi (3D).

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Lumion 3D Lumion 3D er et 3D-visualiseringsprogram, utviklet av Act-3D BV. http://lumion3d.com

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Magic Wand Magic Wand er et verktøy i Adobe Photoshop som muliggjør valg av data med lik definisjon.

Relaterte ordlisteoppføringer Photoshop, Select similar

Indeks

Finn oppføring

Mesh A polygon mesh is a collection of vertices, edges and faces that defines the shape of a polyhedral object in 3D computer graphics and solid modeling. The faces usually consist of triangles, quadrilaterals or other simple convex polygons, since this simplifies rendering, but may also be composed of more general concave polygons, or polygons with holes. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Polygon_mesh

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Navigation palette Et verktøysvindu i Vectorworks som benyttes for å navigere mellom lag, klasser og informasjon tilknyttet disse.

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Nemetschek The Nemetschek group (Nemetschek AG) is a vendor of software for architects, engineers and the construction industry. The company develops and distributes solutions for designing, building and managing buildings and real estate as well as multimedia. According to Nemetschek, the company with all of its subsidiaries serves approx. 300,000 customers in more than 140 countries (as of 2009). Kilde:http://en.wikipedia.org/wiki/Nemetschek

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Novapoint Produktserie med tilleggsmoduler for Autodesk AutoCAD.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer AutoCAD, Autodesk

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

NURBS-kurve NURBS (Non Uniform Rational B-Splines) are used to create curves in 3D space. They can also be used as defining objects for extrusions along a path. Kilde: Vectorworks 2013 Help

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Ortofoto Flyfoto, tatt suksessivt fra en gitt høyde. Benyttet i geografiske informasjonssystemer (GIS).

Relaterte ordlisteoppføringer GIS

Indeks

Finn oppføring

Kapittel 3–Fagspesifikk funksjonalitet

Pad A pad is a 3D polygon representing the shape of an element which is to be added to, and normally, modifies, the site model. The modifier can be applied to the existing or proposed site model; the site model is modified when the site model is updated. Pads can be drawn with the Site Modifiers tool, or by drawing a polyline and then selecting the Create Objects from Shapes command (seeCreating Objects from Shapes). Kilde: Vectorworks 2013 Help

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

PDF Printed Document Format. En digital utskrift av et dokument.

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Photoshop Bildebehandlingsprogram utviklet av Adobe.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Magic Wand

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Plugin Tilleggsmodul, gjerne i form av et verktøysett som løser spesifikke oppgaver utviklet av en tredjepart.

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Prosjekteringsverktøy Vår definisjon av prosjekteringsverktøy er programvare som løser ulike oppgaver tilknyttet landskapsarkitektens rolle som prosjekterende, deriblant terrengforming, detaljering av utendørs konstruksjoner og planlegging av vegetasjon.

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Innledning–Sammendrag Kapittel 1–Bakgrunn og problemstilling

Rasterbilder Et digitalt bilde er bygd opp av rader og kolonner - et raster - av bildeelementer (piksler), der hvert element er tildelt verdier for farge og lysstyrke. En grunnleggende forskjellig from for digitale bilder er vektoriserte bilder. I vektorgrafikk er bildet bygd opp av punkter, linjer, kurver og polygoner som er uttrykt ved matematiske formler. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Digitalt_bilde

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Kapittel 3–Fagspesifikk funksjonalitet

Record Format Record formats, which store a wide range of data (like price or part numbers), can be attached to any object or symbol. Records attached to an object or symbol definition become a permanent part of it, remaining with the object or symbol even when it is imported or cut and pasted into another drawing. Several record formats can be attached to a single object or symbol, and record values can be individually changed for each object to which the record is attached. Kilde: Vectorworks 2013 Help

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Resource browser En oversikt over tilgjengelige objekter, linjetyper, symboler, regneark og andre ressurser. Ressursene kan være lokalisert i gjeldende fil eller andre tilgjengelige mapper på systemet.

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Revit Autodesk Revit is Building information modeling software for architects, structural engineers, engineers, and contractors. It allows users to design a building and its components in 3D, annotate the model with 2D drafting elements and access building information from the building models database. Revit is 4D BIM capable with tools to plan and track various stages in the building's lifecycle, from concept to construction and later demolition. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Autodesk_Revit

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Autodesk

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Section Viewport Verktøy i Vectorworks som skaper en viewport inneholdende en dynamisk snittvisning.

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks, Viewport

Indeks

Finn oppføring

Select similar Verktøy for å velge objekter med like egenskaper, som form, lagtilknytning, farge, m.m.

Relaterte ordlisteoppføringer Magic Wand

Indeks

Finn oppføring

Sheet Border Verktøy i Vectorworks for å lage rammer og tittelfelt på ark i Sheet Layers.

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Sheet layer Et lagoppsett i Vectorworks inneholdende ulike viewports, brukt for å organisere layout av arbeidstegninger til utskrift.

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks, Viewport

Indeks

Finn oppføring

SHP Shapefile. The Esri shapefile, or simply a shapefile, is a popular geospatial vector data format for geographic information system software. It is developed and regulated by Esri as a (mostly) open specification for data interoperability among Esri and other software products. Shapefiles spatially describe features: points, lines, and polygons, representing, for example, water wells, rivers, and lakes. Each item usually has attributes that describe it, such as name or temperature. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Shapefile

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer GIS

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

SIM Se Site Information Modeling.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Site Information Modeling

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Site Information Modeling Engelsk terminologi for landskapsinformasjonsmodellering; tilsvarende bygningsinformasjonsmodell, men tilpasset landskap.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer BIM, BIM for landskap, Building Information Modeling, SIM

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Site Modifier Terrengformingsverktøyet i Vectorworks inneholder en rekke funksjoner. Se kapittel 3 om terrengforming.

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

SketchUp 3D-modelleringsprogram for en rekke disipliner, deriblant arkitektur og konstruksjonsteknikk. Tidligere eid av Google. http://www.sketchup.com

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Trimble

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Slab Et 3D-objekt som kan tillegges egenskaper som omfang, dybde og volum, materialitet, helning og fall. Oftest benyttet til plan i tilknytning til bygningsvolumer.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Snap-grid Vectorworks sitt Snap-grid muliggjør et rutenett for teknisk tegning der man kan stille inn en ønsket verdi. Ved bruk vil man ikke kunne tegne i «brutte lengder» og dermed få presise tegninger.

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Solibri Model Viewer Solibri Model Viewer is free software built for viewing Open Standard IFC files and Solibri Model Checker files. Kilde: http://www.solibri.com/solibri-model-viewer.html

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Solid Et 3D-objekt med masse som tillater volumberegninger.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

SOSI SOSI (Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon) er den største nasjonale standarden for geografisk informasjon og brukes til utveksling av digitale geografiske data. Kilde: http://www.statkart.no/Standarder/SOSI/

Relaterte ordlisteoppføringer GIS, SOSIworks

Indeks

Finn oppføring

SOSIworks SOSIworks er en tilleggsmodul til Vectorworks Architect, Landmark og Designer, utviklet for å utarbeide reguleringsplaner etter SOSI-standard. http://www.dakantus.no/sosiworks/

Relaterte ordlisteoppføringer Dakantus AS, GIS, SOSI, Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Stikningsdata Koordinater med X-, Y- og Z-verdi, ofte supplert til og fra landmåler for å gi eksakte terrengmodeller. Brukes også for å styre anleggsmaskiner.

Relaterte ordlisteoppføringer Dra relaterte oppføringer hit

Indeks

Finn oppføring

Surface Array This command duplicates 2D or 3D geometry onto a planar object or NURBS surface. This allows you to easily create free-form surfaces with geometric patterns, curtain walls, open framework, and more. Kilde: Vectorworks 2013 Help

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Symbol Objects can be saved as 2D (screen plane), 3D (2D planar or 3D), or hybrid (2D screen plane and 3D combined) symbol definitions. Vectorworks software also ships with thousands of symbols. Symbol definitions save the object properties, such as size, color, and class, within the symboldefinition; these properties are retained each time the symbol is placed, and when a symbol is imported into a different drawing. Kilde: Vectorworks 2013 Help

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Trimble GPS-orientert programvareutvikler. Kjøpte nylig opp SketchUp fra Google. http://www.trimble.com http://www.sketchup.com

Relaterte ordlisteoppføringer SketchUp

Indeks

Finn oppføring

Unified view Unified view i Vectorworks brukes for å samordne 3D-rotasjon av alle tegnelag (Design Layers) i et prosjekt. Dersom Unified view ikke er på, vil tegnelag i 2D ligge i plan når modellen settes i 3D-visning.

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Vectorworks Vectorworks er et generelt tegneprogram for Macintosh og Windows laget av det amerikanske firmaet Nemetschek North America. I Norge er programmet særlig utbredt på arkitektkontorer, men finnes også hos rådgivende ingeniører, innen landskapsplanlegging, interiørdesign, produktdesign, teaterbelysning, scene/kulissedesign. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Vectorworks

Relaterte ordlisteoppføringer Active layer, Classes, Container object, Dakantus AS, Design layer, Extrude, Hardscape, Heliodon, Hybrid object, IFC, IfcBuildingElementProxy, Image props, Loci, Mesh, Navigation palette, Nemetschek, NURBS-kurve, Pad, Record Format, Resource browser, Section Viewport, Sheet Border, Sheet layer, Site Modifier, Slab, Snap-grid, Solid, SOSIworks, Surface Array, Symbol, Unified view, Viewport, VWX, Workspace

Indeks

Finn oppføring

Viewport Et vindu i en tegning som viser et utsnitt av en modell eller en plan, satt i ønsket målestokk og visningsformat.

Relaterte ordlisteoppføringer Section Viewport, Sheet layer, Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

VWX Vectorworks sitt filformat for tegninger og modeller.

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer Vectorworks

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Workspace Arbeidsmodus i et prosjekteringsverktøy. Ulike modi har gjerne tilknyttet ulike verktøysett eller kombinasjoner av verktøy samt menykonfigurasjoner.

Relaterte ordlisteoppføringer Vectorworks

Indeks

Finn oppføring

Zone of Visual Influence A Zone of Visual Influence is the area from which a development or other structure is theoretically visible. It is usually represented as a map using color to indicate visibility. Zones of Visual Influence are used to identify the parts of a landscape that will be affected by a development. They are of particular use to Landscape Architects in determining visual intrusion as part of an Environmental Impact Assessment. Zones of Visual Influence have been used extensively in wind farm development. A map will be created showing the number of wind turbines that are visible from a particular area. A cumulative Zone of Visual Influence is used to define the cumulative effects of many developments. Zones of Visual Influence are created using GIS tools. Kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/Zone_of_Visual_Influence

Relaterte ordlisteoppfĂ¸ringer GIS

Indeks

Finn oppfĂ¸ring

Vedlegg A. Figur 1.1. Digitale prosjekteringsverktøy for landskapsarkitekter. Programvareutvikler Program/ Tilleggsmodul

Beskrivelse/Bruk/Pris

Undervises ved UMB

Autodesk

Teknisk tegning i 2D og basic 3D modellering. Pris: 25 000

Graphisoft

ViaNova

AutoCad

AutoCad Civil3D Teknisk tegning, terrengmodellering, terrenganalyse og masseberegning. Utviklet primært for ingeniørteknisk prosjektering. Pris: 40 000

Revit

Teknisk tegning, objektbasert 3D-modellering (BIM), analyse og visualisering. Utviklet primært for prosjektering av bygg. Pris: 40 000

X (fra 2013)

InfraWorks (Tidligere Infrastucture Modeler)

Planlegging av større prosjekter med mye infrastruktur. Visualisering i tidligfase. Pris: 30 000

ArchiCAD

Teknisk tegning, objektbasert 3D-modellering (BIM), utviklet primært for prosjektering av bygg. Pris: 25 000

Architerra

Modul til Achicad; Terrengmodellering Pris: 6 000

Novapoint Landskap

Modul til AutoCAD Civil3D; Terrengmodellering, planteplan Pris: 23 900 (Oppstart + Novapoint Basis + Novapoint Landskap)

Novapoint Terreng

Modul til AutoCAD Civil3D; Terrengmodellering, masseberegning Pris: 23 750 (Oppstart + Novapoint Basis + Novapoint Terreng)

Programvareutvikler Program/ Tilleggsmodul

Beskrivelse/Bruk/Pris

Undervises ved UMB

Focus Software

CAT Landskap 2013

Modul til AutoCAD Civil 3D; Terrengmodellering, masseberegning, Pris: 20 000

Focus Arealplan 2013

Modul til AutoCAD; Juridisk planarbeid, Reguleringsplaner Pris: 28 000

Nemetschek

Vectorworks Landmark

Teknisk tegning, objektbasert 3D-modellering (BIM), terrengforming, analyse og visualisering. Utviklet spesifikt for lanskapsarkitekter. Pris: 18 000

Dakantus AS

Sosiworks

Modul til Vectorwork; Juridisk planarbeid, Reguleringsplaner Pris: 10 000

Bentley

Microstation

Teknisk tegning, 3Dmodellering. Utviklet primĂŚrt for prosjektering av bygg. Pris: 30 000

Trimble

SketchUp

3D-modellering, hjelpemiddel til X prosjektering, produsere tekniske tegninger, visualiseringer Pris: 3 000