PLASSERING
lillehammer
moelv
HAMAR BY
VALG AV OMRÅDE
HAMAR er en innlandsby og regionssentrum for Hedmark fylke. Selv om de lokale betegner byen som “Innlandshovedstaden”, er det en liten by - sentrum spenner seg bare omlag en kilometer fra øst til vest og under fem hundre meter mot nord.
Hamars østside har tradisjonelt vært begrenset til industri, herunder jernbanedrift, støpejern- og seilduksproduksjon. Etterhvert som byen har vokst og industrien avtatt, har områdene sakte men sikkert blitt en del av bykjernen, om enn uten ny funksjonalitet. Dette er omregulert i gjeldende kommunedelplan. Derimot har utviklingen gått i stans grunnet innsigelser fra fylkesmannen.
Sentrumsområdet er formet etter et strengt rutenett som føyer seg etter landskapets topologi, hvilket gir Hamar en egen identitet.
brumunddal
hamar gjøvik stange mjøsa
tangen
Sett i et byutviklingsperspektiv vil Hamar i økende grad bli viktig som avlastningsby for Oslo, spesielt med tanke på byens gode veg- og jernbaneforbindelser.
e6
eidsvoll
typologi
Espern er et industriområde under transformasjon, som grenser til Østbyens strenge kvartaler. De første fabrikkbygnigene fra 1897 fulgte Østbyens og toglinjens retningsgrid, mens senere bebyggelse følger linjeskiftet til omgivelsene. De tradisjonelle fabrikkbygningene i teglstein kontrasterer mot de moderne stålfasadene til Hamjern.
infrastruktur
Jernbanens 25 spor ligger som et belte mellom Østbyen og Mjøsa. Dagens vegnett er lagt inntil sporene med krysninger i kun to punkter til Espern: Victoriapassasjen i Hamar sentrum og ved Jernbaneverkets kontorer. Pilgrimsleden utgjør en gang/sykkelveg langs med Mjøskanten.
MJØSGLØTT
Dagens veg- og bygningsstruktur utgjør klare visuelle akser mot Mjøsa. Aksene forsvinner der typologien løses opp i boligfeltene mot øst. Mjøsgløttene skal bestå ihht. kommunedelplanen og er viktige føringer for bystrukturen.
GRØNNSTRUKTUR
Grøntdrag er fragmenterte i Hamar, og særlig mot øst der industriområdene blir tettere. Et grått belte omkranser sentrumsområdet, kun avbrutt av private hager samt den lite brukte Hamar Park. Langs strandsonen er vegetasjonsbildet preget av pionerarter som gir et forlatt uttrykk.
FLOMSONE
Espern og Godstomta ligger på relativt flat mark, på det meste 3.1 høydemeter over vannstand. Flomsikker sone er på kote +126.9, hvilket tilsier at store deler av området vil oversvømmes ved 200-årsflom. Eksisterende bygningsmasse kan ligge under flomsikker sone med dagens funksjon, men transformasjon og nye bygninger skaper behov for ytterligere sikringstiltak.
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013
Vi har valgt å se på de gjeldende planene for Espern og vurdere alternative løsninger til dem. Prosjektet vil således omhandle transformasjon med fokus på boligkvalitet og sosiale møteplasser på det vi mener er en av de mest spennende områdene langs Mjøskanten.
GODSTOMTA
ESPERN
hamar sentrum målest
POTENSIALE
FØRINGER
I tillegg til de vakre, fredede industribygningenene og jernbaneanleggene, byr Espern på mange estetiske opplevelser i sin røffe landskapskarakter. Teksturer, rustikke flater og unike landskapskvaliteter dukker opp bak hvert hjørne.
Opprettholde visuell kontakt med Mjøsa (“Mjøsgløtt”) Forutsatt nye tverrforbindelser over jernbanen før utvikling
Fredet bygningsmasse
Krav om flomsikringstiltak
Selv om vegetasjonen på området er rufsete, anes konturene av et fremtidig vegetasjonsvalg. Rogn, bjørk og enkelte bartrær har etablert seg på området. I Mjøskanten finnes skimrende, hvitskuret kvist som skaper vakre linjer mot de mørke steinene i vannet, som en landskapsarkitektonisk signatur kun tilstede for den som ser ekstra godt etter.
Planlagt boligutvikling på Godsområdet og Espern, med maksimal TU 150%, 4-6 etg
Strandpromenade
Forholdet til Åkersvika naturreservat
GJELDENDE planFORSLAG
Rustikke støpejernselementer, sviller og betongkonstruksjoner gir inspirasjon til passende materialbruk på Espern. Samtidig gir selve støpejernskonstruksjonene umiddelbare assosiasjoner til funksjonelle utemøbler som plantekasser og benkeelementer, der de hviler i skulpturell positur på sin forlatte gravhaug av skrapmetall.
vurdering I etterkant av vår analyse av Hamar sentrum er vi overbevist om at ny bygningsstruktur i Mjøskanten bør følge den opprinnelige kvadraturstrukturen, ettersom denne både respekterer landskapet den deltar i, men også fordi det gir en stor egenverdi i form av lesbarhet i byveven. Forøvrig mener vi at det gjeldende planforslaget, basert på formgrep og avgrensning, i høy grad forholder seg til seg og sin struktur alene, og ikke bidrar til Hamars egenidentitet. Hvorvidt Espern er tiltenkt å skille seg ut morfologisk og arkitektonisk kan selvsagt diskuteres. Vi mener at ved byutvikling så bør hovedfokus være på å skape struktur, ikke bidra til at en allerede fragmentert morfologi blir enda mer uoversiktelig. I tillegg er gjeldende planavgrensning så rigid at det kan virke som et byarkitektonisk akupunkturstikk på et sted som behøver en reell overhaling fra bunnen av for å fremstå troverdig som en selvstendig bydel. Et annet viktig moment i diskusjonen er spørsmålet om høyhus og punktfortetting. Vi ser fordelene ved dette, men vil samtidig påpeke at ved fortetting i Hamar så er det muligens mer naturlig å fortette ovenfra og ned. Med andre ord er det nærliggende å tenke at fortetting først og fremst vil foregå i det nordliggende villastrøket Briskebyen før strandsonens bebyggelse blir aktuell. For å sitere arkitekt Jan Gehl (2010): “[...] høje huse med stor formel tæthed og dårlige byrum ikke er en brugbar opskrift på levende byer, selv om bygherrer og politikere ofte bruger netop livet i byen som argument for at få gennemført tætte, høje bygninger.” Videre sier han at “[...] Rimelig tæthed og god byrumskvalitet er næsten altid at foretrække frem for områder med højere tætheder, der ofte helt konkret modarbejder etableringen af attraktive byrum.” - Gehl 2010: Byer for mennesker.
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013
program
bygningsstruktur
vegstruktur
bytorgstruktur
grønnstruktur
Vi har bygget på strukturene til den historiske bebyggelsen i Hamar sentrum og videreført kvartalsstrukturen i mindre skala. Størrelsesforholdene er inspirert av de klassiske Torshovgårdene i Oslo.
Det er viktig at Espern har gode forbindelser til resten av byen, både med underganger og bro. Gatene og veiene skal være ledende og gi struktur til omgivelsene og bevegelsene. De skal ikke fremstå som lange blindveier, men binde byen sammen. Aksene må opprettholde sikten mot Mjøsa. Gatene skal være dimensjonert for lav fart, med brede fortau.
Vi viderefører den sammenhengende torgstrukturen i Hamar, men funksjoner i tilknytning til disse skal løses annerledes.
Vi mener det er ønskelig at strandsonen skal være bredere og mer tilgjengelig for alle. Derfor skal det være et sammenhengede grøntdrag med varierende utforming langs med Mjøsa. Visse områder skal sammenflettes med fellesområder og gatestruktur for å gi hyggelige ferdselsårer.
ny under
boligfelt
strandpromenade strandpromenade
konfliktskart
ny skole, konflikt med planlagt veg, samt bolig/ næring. riksantikvar har føringer for ombygging flyttet fabelaktiv ny fotballbane kontra bolig
mindre utnyttelse, lavere bygninger. alle har ikke utsikt til mjøsa mer rekreasjonsareal, mindre bolig bevare historiske bygninger
gatetun større enn planlagt
Utfylling i naturreservat (dog etter reg.plan)
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013
bygningshøyder
leilighetsfordeling
funksjonsfordeling
1005 leiligheter fordelt på 1 2 3 4 5 6
420 i størrelsesorden 40-50 m2 (30%) 240 i størrelsesorden 65-70 m2 (25%) 200 i størrelsesorden 70 m2 (22%) 145 i størrelsesorden 85+ m2 (23%)
offentlig bolig Fredet skole/barnehage næring
Vi har valgt en nedtrappende bygningsstruktur med høydene vendt inn mot hovedgaten, for å sikre utsikt samt forhindre at bygningsmassen fremstår som en mur mot Mjøsa.
2080 mennesker, hvorav 300 barn 0-18
For å gjøre torgene attraktive som møteplasser må det være aktive fasader vendt mot dem. Næringslokaler er derfor lagt til første etage i bygårdene. Vi foreslår også å bygge skole og barnehage i hjertet av området.
brukergrupper
30 m2
50 m2
rgang ny overgang samleveg og grøntdrag
65 m2
skolegård & kulturarena 1 skole 70 m2
strandpark
p-hus
barnehage 85 m2
bydelstorg bryggetorg
2
boligfelt
3
boligfelt
120 m2
pir
1
Plasshierarki
NY BYDEL ESPERN OVERORDNET MASTERPLAN
1
kultur og høytid
2
dagligdagse gjøremål
3
promenade
100m
150 m2
eierforhold
STATEN v/ JERNBANEVERKET NSB AS/ROM EIENDOM AS HAMJERN FURNES ESPERN EIENDOM AS
foreslåtte byggetrinn
medvirkning og gjennomføring Som et byplanprosjekt stilles det klare krav i Plan- og bygningsloven vedrørende brukermedvirkning. Det forpliktes til å informere og innlemme kommunens beboere gjennom ulike stadier i prosessen. Innbyggerne i Hamar, som andre steder, behøver tid for å tilvennes endringer, spesielt av et slikt omfang. Dersom strandpromenaden ferdigstilles og åpnes for offentlig ferdsel og innsyn til prosjektene i byggefasen, vil det muligens skape en større aksept lokalt, kanskje vil det også øke følelsen av eierskap til prosjektet.
bevart og revet bygningsmasse
skolekapasitet Anslagsvis vil det bo 300 barn i den nye bydelen på Espern. Kapasiteten til skolene i Hamar er allerede sprengt. Behovet for en ny skole er innlysende, spørsmålet er kun om lokalisering.
BYGGETRINN 1 - Fjerning av forurensende masser. - Planting av vegetasjon. - Bygging av ny bro. - Bygging av strandpromenaden. BYGGETRINN 2 - Barnehage. - Kulvert, tunnel/gangbro. Infrastruktur generelt. Byggetrinn 3 - Bygninger på Espern. - Torg. - Planting av ytterligere vegetasjon. - Skole. Byggetrinn 4 - Boliger på Godstomta.
En kort skolevei regnes for å være under 500 meter. Nærmeste barneskole fra Espern ligger 1700 meter unna.
FORESLÅTTE BYGNINGER GAMLE BYGG - BEVARES GAMLE BYGG - RIVES NYE BYGG
Vi foreslår å beholde fragmenter av eksisterende bygninger for å knytte ny og gammel bebyggelse sammen.
Fra tidligere foreligger planer for ny skole på Tjuvholmen. Vi mener det er mer hensiktsmessig å legge skolen til Espern, både som en del av et helhetlig transformasjonsprosjekt og grunnet gunstigere beliggenhet i forhold til eksisterende og ny bebyggelse. Vår plassering muliggjør i tillegg et sammenhengede bruksareal for både skole og barnehage i naturskjønne og inspirerende omgivelser.
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013
2200 m 1700 m
HAMARBARNEHAGEN
950 m
retning
KVARTALER OG BYTORG aktuelle problemstillinger: - Romforløp og forbindelser - Praktiske løsninger for parkering, vegstruktur, innganger - Møteplassen - Den “gode boligen” - Tilgjengelighet til Mjøsa - Sosialisere fyllingskanten
daniel
skole og barnehage aktuelle problemstillinger: - Uterom dimensjonert for barn - Uterom for variert lek og aktivitet - Forhindre mobbing - Flerfunksjonell skolegård - Tilgjenglighet etter klokken fire
helle
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013
NY BYDEL ESPERN Hotell
Nedkjørsel P-kjeller
ESPERN har blitt transformert til en ny bydel, hvor det etter gjeldende reguleringer har blitt bygget bolig- og næringslokaler. Næringslokaler som potensielt kan bidra med aktivum på Hamjernplassen foreslås plassert i første etage mot denne. På Espern kan man leve et godt og aktivt liv i kontakt med særegne natur- og kulturopplevelser!
Bryggetorget
Espern aktivitetspark Bryggetorget nord
Nedtrappet teater
Mjøssteinen
3
Strandpromenaden som binder bydelen sammen med Hamar sentrum er skissert som en stram linje vekselvis på land og vann, langs eller under bygningene den passerer. Endepunktet er Bryggetorget, hvor det foreslås plassering av hotell.
bryggetorgveien
Hamjern nord
Bryggetorget syd
Utkikkspunkt
drift og vedlikehold
Boligområdene er inndelt i delområder. Løsningen på drift og vedlikehold av disse kan være å opprette boligsameie eller borettslag. Offentlige parkarealer samt strandpromenaden vedlikeholdes av kommunen, med unntak av Bryggetorget der det planlagte hotellet bør inngå i en felles løsning.
fabrikkgaten
Gateløp og sambruksområde er av kommunal interesse og vedlikeholdes som sådan. Forretningene vendt mot Hamjernplassen og beboerne i tilknytning til den forventes å inngå et samarbeid for skjøtsel og vedlikehold av plassen.
Hamjernplassen
Gatetun
Utgang P-kjeller
Mjøsfronten
Hamjern syd
Promenade under bygningskropp
Kjørbart permeabelt dekke
Kollektivknutepunkt Espern
1
Espern Pir vest
alunkvartalet
Espern Pir øst
2 Halvprivat sone
Halvoffentlig sone
Videreføring av eksisterende vegetasjon langs strandsonen
ESPERN
Offentlig parkareal og strandpromenade
ILLUSTRASJONSPLAN
Espern Pir
1:500 A1
Bålplass 0
10
50
Eksisterende alunskifer i dagen bevares
TRAFIKK OG BEVEGELSE
FUNKSJONSFORDELING
GRAD AV OFFENTLIGHET
AREALBRUK
Den nye bydelen er knyttet sammen som et sambruksområde (shared space) der myke trafikanter prioriteres. Det anbefales vannbåren varme under harde flater der det er hensiktsmessig for å øke komfort og tilgjengelighet vinterstid.
Espern aktivitetspark beholder sin eksisterende drift og blir et enda viktigere sentrum for fysisk aktivitet i Hamar.
Den nye bydelen er knyttet til Hamar sentrum med en offentlig tilgjengelig strandpromenade og tilhørende parkdrag. Parken avgrenses av ferdselsårer langs boligstrukturen. Innenfor dette er et begrenset halvprivat lek/rekreasjonsareal for beboere.
Det er lagt vekt på romslige offentlige rekreasjonsarealer og sammenhengende grønnstruktur i bydelen. Bygningstypologi og -struktur er bestemt ut fra en visjon om lesbarhet, åpenhet og kvalitet. Den åpne kvartalsstrukturen skal virke imøtekommende, samt ivareta en menneskelig skala.
I prinsippet er ringveien Fabrikkgaten forbeholdt busskjøring. Kjøring til eiendom samt gjesteparkering på området er tillatt. Fortrinnsvis skal bilister benytte P-hus ved Hamjernplassen, eventuelt P-kjeller ved Bryggetorget.
Eksisterende kontorer omplasseres i ny bygningsmasse. Det legges til rette for nærhandel og sosialt fremmende næringsaktiviteter i første etasje av bygninger vendt mot Hamjernplassen, for å skape et levende og pulserende bytorg. Her plasseres også en bygning for å huse kollektivterminal, kiosk og kontorer med mulighet for opphold og gjennomferdsel.
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013
Beboere har i tillegg private forhager i første etasje, opphøyet 70-100 cm fra terreng.
MERKNADER 1
Mjøssteinen symboliserer dynamikken i vannets forandring fra høyt til lavt, flytende og fast.
2
Kotehøyde +127 er ca 0.5 meter over maksimal vannstand ved 200-årsflom (sikringstiltak M3).
3
belysning er løst i gatene ved wireoppheng, og lyktestolper i tillegg ved behov. i boligkvartalene benyttes primært pullertbelysning.
HAMJERNPLASSEN Det sentrale torget på Espern er konstruert etter klassiske dimensjoner, og måler ca 95 x 40 meter. Stål, betong og vann er sentrale elementer. Et basseng strekker seg over torget i øst-vestlig retning hvor det samles overvann fra hele sambruksområdet.
passasje og mjøsgløtt sett fra overvannsbassenget
benk- og plantekassemoduler
Torget er møblert med moduler av støpejern og jarrahsviller. Disse elementene er en “omstøping” av Hamjerns konstruksjoner som er å finne på området i dag.
hamjernplassen i fugleperspektiv
vinterstemning
B AKSONOMETRISK TVERRSNITT PLANOMRÅDE
kollektivterminal
A
espern aktivitetspark
B
helning mot overvannsbasseng
PLAN/SNITT 1:500
plater & elektronikk
frukt
B
jernbaker'n
klæ
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013
A
kvartalene Kvartalene har alle sin egen karakter. Felles for dem er oppbygningen - et sentralt plassert lavbrekk håndterer overvann lokalt, og terrenget heves i forkant. Slik skapes et skille mellom de offentlige områdene mot Mjøsa, samtidig som vollene bidrar til et lunere mikroklima for beboerne. Det er lagt opp til HC-parkering ved boligene. Parkering ellers skjer fortrinnsvis i P-hus ved Hamjernplassen eller i parkeringskjeller under Bryggetorgkvartalene. Her finnes også en oppgang med heis, plassert i gangavstand fra omkringliggende boligblokker.
alunkvartalet
frodighet og friluft
Generelt finnes sammenhengende grøntarealer i hele prosjektområdet, hvilket øker trivsel og trygghet for beboere, men også virker positivt på det yrende fuglelivet mot grensen til Åkersvika.
alunkvartalet i fugleperspektiv
detalj av benk
B plater & elektronikk nedsenket terreng
AKSONOMETRISK TVERRSNITT PLANOMRÅDE
Voll STRANDPROMENADE
jernbaker'n
GATELØP MJØSA
A
B
OFFENTLIG PARKAREAL
PLAN/SNITT 1:500
HC
B private forhager, ca 15-22 m2. Opphøyet ca 70 cm fra bakkeplan
nedsenket terreng samler overvann
opphøyd terreng for skille halvoffentlig / halvprivat samt lokalklima
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013
A
offentlig tilgjengelig parkareal
NY SKOLE OG BARNeHAGE PÅ ESPERN 2 HC
40 stk sykkelparkering
Varelevering
Busker
Ballek hage Busker
Husker Malt Asfalt
Spesialundervisning
Togskinner
4 - 7 klasse
Ballek
PErgola
Fall 1:50
100 stk sykkelparkering
NEDSUNKET hage Busker
TOG
Plass MEd Flyttbare Elementer
Overbygd spiseplass
Snitt B
2 HC
Baseareal 3. klasse
Aula Sfo
SyverFotbalL KUNstGress 60x40 ISBANE
SANDKASSE Husker
Baseareal 2. klasse
HINDERLØYPE MELLOM Trærne og Buskene
PERGOLA UNDER EKS TRÆR
Busker
1 - 3 klasse
Husker
Bålplass PROmenade AKEBAKKE
LEKEFORT MEd Bark
Furutrær
Baseareal 1. klasse
Company Name :: Street Name, Suite Number :: City, State Zip Code :: MONTH DD, YYYY ::
KLATRETÅRN LEkevegg
Gresseng
BALLANSE/ KLATRELEK HC P
“Skog”
PERGOLA Taubane
UTEPLASS LEKEHUS
SIGNALLAByRINT
SANDKASSE Sklie
Badestrand
HUSKER MED UTSIKT
SnittC
BÆRBUSKER
2 HC HEkk
LEKEbod
Snitt A
ESP
ILLU
EESPERN R ASJO N
STR
PROmenadePARK
NSP 00 ILLUSTRASJONSPLAN A1 LAN
1:5
1:500 A1
0
10
50
Prinsippsnitt 1:50
50
FunksjonsFORDELING
Målgruppe
GRAD AV OFFENTLIGHET
ANTALL ELEVER
For at området med de fredede bygningene ikke skal bli et stort tomrom midt i hjertet av Espern, må de brukes til noe som fyller dem med 01 liv, og ikke lar dem stå tomme. Det er derfor en spennende plass å ha en skole
Området er delt inn i fem områder:
Barn fra ett til tretten år.
Den formelle skolegården
Skolen har to til tre klasser hvert trinn, og har ca 20 elever i hver klasse. Noe som tilsier ca 350 elever over syv trinn. Skolen skal være for de som bor på Espern, i Østbyen og i Briskebyen.
Konseptet for utformingen av barneskolen og barnehagen er å sette fokus på gjenbruk og transformasjon. Få frem historien til stedet, og fremheve kvalitetene til omgivelsene.
Barnehagen
I løpet av årene barn går i barnehage, til de begynner på skolen, har de utviklet seg veldig, og fått ulike behov. Denne forandringen fortsetter videre på barneskolen. Barn er derfor ikke en målgrupppe, men et bredt spekter som må få de utfordringene de ønsker seg, for at de skal trives.
Skolen og barnehagen skal utformes på en slik måte at de er tilgjenglige for nabolaget etter åpningstid. Skolen skal ikke avgrenses med gjerder, men ha adkomster som inviterer til bruk. Terrenget og bygningene skaper de naturlige grensene til skolegården.
:: PROJECT TITLE ::
TRANSFORMASJON
Naturskolegården Den vernede delen
Strandpromenaden Plassering av de forskjellige er bestemt ut fra en visjon om lesbarhet, åpenhet og kvalitet.
Gamle identitetsskapende elementer må brukes, slik at de fortsetter å være funksjonelle. Naturskolegården
Andre som må tas hensyn til er de ansatte, foreldrene og de besøkende i parken
Barnehagen Et sted for de små barna i nærmiljøet. Barnehagen må gjerdes inn, men skal ha tydelige porter som er åpne på ettermiddagen og i helgene. Den brede veien gjennom barnehagen skal hjelpe den offentlige lesbarheten.
Klassetrinnene er fordelt over to bygninger. Første til tredje sammen, og fjerde til syvende sammen. Fremfor inngangspartiene til de minste er det basearealer for at de skal føle tilhørighet.
FLOMVOLL Promenaden Badestrand
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013
Snitt A 1:200
VEgetasjonsuttrykk Nedsunket hage med frodige vekster. Voller som trekker skogen inn på plassen fra den frodige naturskolegården, med side furuer og edelløvtrær.
Det går broer over den nedsenkede hagen. Nedsenkningen vitner om hvordan togene ble kjørt til riktig stall.
Den formelle SKOLEGÅRDEN
UTSIKT og AKSER
FLOMVOLLEN
To voller deler den store plassen opp i mindre skolegårdsrom for ulik bruk og lek. De flyttbare elementene er med på å skape en dynamisk hovedplass som kan forandres etter behov og ønsker. I følge Ellen Holst Buaas skaper for store harde uterom mer mobbing.
Utsikt mot Mjøsa har vært viktige for utformingen og plasseringen av elementer.
Flomvollen skal sikre skolen fra å bli oversvømt, men også skape steder for variert spennende lek. Den gir utsiktspunkt med klatretårn, akebakke og variert terreng til le. Den vil også fungere som en avgrensning for de minste på barneskolen. Vollen går over i parkdrag med furu får å ta opp vegetasjonen fra resten av Mjøsas strandpromenade. Dagens eksisterende terreng har også en liten voll, men denne er ikke flomsikker, men gir så vidt et glimt av Mjøsa..
Det at vegetasjonen er dratt inn på plassen og deler den opp skaper varmere rom som inviterer til flere former for lek og sosialisering
Den formelle skolegården Kan ha arrangementer som for eksempel juleballet med juletretenning eller korpsopptreden
NATURSKOLEGÅRDEN Barn liker naturlige omgivelser til variert og kreativ lek, derfor er mesteparten av skolegården utformet med skogaktig preg: Trær, variert terreng og myk grunn. Vegetasjon kan være noe den ene dagen og noe annet den neste. I naturskolegården er det plassert ut noen lekeelementer.
TRIBUNEN OG PLASSEN En skole må ha et naturlig samlingspunkt hvor det kan feires og skje spesielle ting. Eks. 17. mai-feiring. De flyttbare elementene på eksisterende skinner fungerer som benker og scene og kan danne et teater. Her kan det også Snitt B 1:200 være uteundervisning.
Utsikten fra tribunen mot Mjøsa er viktig for å vise kontakten med vannet. I barnehagen er det bygget en mur for å heve vollen. Her er det plassert noen husker hvor det er spesielt god utsikt over Mjøsa. Huskene er plassert høyere enn hekken rundt, slik at også barn har god utsikt.
nedsunket hage
Voll med vogn som står skrått
Baseareal
Det er tegnet klatretårn for å få de eldre barna til å klatre opp og snakke sammen, samt små hytter som minner de minste om barnehagen, slik at overgangen ikke blir fullt så skremmende. Hyttene kan også brukes som fort om vinteren når man har snøballkrig.
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013
Hytten til høyre skal ha Rutekjetting som tak, og tau ned, slik at man kan ligge der oppe å leke eller snakke. Bakken skal dekkes med bark som støtdemper.
Skolegården sett fra Mjøsa. Taubanen er plassert ved promenaden, slik at også turgåere kan velge å være lekene.
Akebakken med bålplass. Fint til klassetimer og kveldsturer.
ÅRSTIDSLEK
BARNEHAGEN
En skolegård er i bruk gjennom alle årstider. Den må derfor ha plasser for solrike dager, både om man vil være i skyggen eller i solen. Om høsten og våren, når det er mye regn, må det være områder hvor man kan leke under tak. Det er derfor plassert ut pergolaer flere steder.
Antall BARN
UTFORMING
Utearealene er på 2700 m2.. Med minstenormen på 24m2 uteareal per barn, er det plass til ca 100 barn, på det meste fordelt over to avdelinger. Selv om minstenormen sier dette, er det å ønske at det går færre barn i barnehagen slik at det blir mer plass til hvert barn, og mindre slitasje på vegetasjonen.
Barnehagen er utformet for at barna skal kunne bevege seg mest mulig i grønne omgivelser, variere leken etter hva de ønsker. Det påstås at man er mer kreativ i vakre naturlige omgivelser. Det er derfor ikke tegnet inn noen standard klatreslott eller vippedyr. Dekket på hovedveien i barnehagen skal være asfalt for sykling og tegning med kritt, mens småstiene er hardpakket grus.
Vinteren gir mange muligheter for lek med snø. Det er derfor viktig at snøen blir lagret på en sentral plass, gjerne i sentrum av skolegården til lek som kongen på haugen. Akebakker blir også hyppig brukt om vinteren, og er en samlingsplass for mange.
Under trær skal det plantes busker for lek. Der det skrår mer enn 1:15 skal det være gresseng.
Fotballbanen som blir brukt i gymtimene er om vinteren i skøytebane, som gir en variert gymtime. Banen blir en gode alle på Espern kan benytte seg av.
Snitt C 1:200 viser vollen med sklie
omstøping espern DANIEL EWALD / HELLE B. STRANDHAGEN LAA341
LANDSKAPET OG STEDET SOM SOSIAL ARENA
HØST 2013