Min arbeidshverdag Arbeidslivskriminalitet, A-krimsenter

TEKST: OVE BOGA, seniorrådgiver i NAV Kontroll vest, senterleder i a­krimsenteret i Vestland.

Foto: Rune Johansen/BA

Som en av oppgavene til NAV Kontroll, bidrar vi inn i a-krimsamarbeidet. Dette er et tverretatlig samarbeid med politiet, skatteetaten og arbeidstilsynet.

Jeg har arbeidet i NAV Kontroll fra og med 2009, og tilknyttet a-krimsamarbeidet siden 2014. Min bakgrunn er fra Skatteetaten, kontrollavdeling og Skattekrimenheten. I begge arbeidsforhold har jeg vært utlånt til politiet over lengre perioder for å bistå med etterforskning.

Min Historikk I Senteret Og Senterleders

OPPGAVER

Først startet jeg i kontrollgruppen og gikk etter hvert over i kunnskapsgruppen der jeg har fungert som koordinator og etterretningsleder. Funksjonen som senterleder har jeg innehatt siden november 2022. Som senterleder skal jeg representere alle etatene i samarbeidet, hvor alle etatene er likeverdige. I samarbeidet skal vi blant annet håndtere ulike etaters hjemler, budsjetter og etatskulturer. Å ha arbeidserfaring fra tre av etatene i samarbeidet gir trygghet i utøvelse av funksjonen som senterleder.

Som senterleder har jeg ansvaret for den daglige ledelsen i senteret. Det innebærer å følge opp handlingsplan, ansvar for utkast til årsrapportering, lokal handlingsplan og budsjett. I tillegg er jeg talsperson ovenfor media.

Min rolle er også å være en aktiv nettverksbygger på vegne av senteret. Det betyr i realiteten å bygge relasjoner til arbeidsgiver, arbeidstakerorganisasjoner, næringslivet, frivillige organisasjoner, kommuner og andre etater. I sammenheng med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner kan det for eksempel være informasjon om hvilke konsekvenser det har for samfunnet at virksomheter som følger norske lover og regler taper anbud til virksomheter som begår a-krim. Når det gjelder næringslivet; hva kan de selv gjøre for å redusere risiko for a-krim ved kjøp av tjenester?

Andre oppgaver som ligger til min stilling er å gjennomføre oppdragsdialogen i etterretningsarbeidet og anbefale hvilke aktører som skal følges opp, og sikre bruk av tiltaksplaner og følge opp disse.

Dette er bare noen av oppgavene til en senterleder. Det et stort spenn i arbeidsoppgaver, ingen dager er like og jeg må ofte gå utenfor min egen komfortsone – noe som stadig blir utvidet. Med dyktige medarbeidere som har oppmerksomhet på hva vi kan få til sammen, er det kjekt å gå på jobb.

ARBEIDSLIVSKRIMINALITET (A-KRIM)

Samlebetegnelse: Handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen (Kilde: Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping or arbeidslivskriminalitet, 1. oktober 2022).

Arbeidslivskriminalitet innebærer ulike former for profittmotivert kriminalitet i arbeidslivet. Denne kriminaliteten skjer på bekostning av arbeidstakeres arbeidsvilkår og rettigheter, men rammer også skattefundamentet og velferdssystemet. Useriøse og kriminelle aktører som utnytter skatte- og trygdeordninger til egen fordel, bidrar til å undergrave tilliten til norske myndigheter og velferdssystemet. Der arbeidslivskriminalitet dreier seg om straffbare forhold, kan sosial dumping også dreie seg om useriøse arbeidsforhold uten å bryte regelverket. (Kilde: Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping or arbeidslivskriminalitet, 1. oktober 2022).

A-krim er sammensatt og må bekjempes gjennom en felles innsats. Skatteetaten, Arbeidstilsynet, politiet og NAV har etablert et omfattende og systematisk samarbeid på nasjonalt nivå. Det er per i dag etablert 8 a-krimsentre fra Alta i nord til Kristiansand i sør. I sentrene sitter etatene samlokalisert. I tillegg til sentrene har vi tre formelle samarbeid.

A-KRIMINFORMASJONSFORSKRIFTEN

Sommeren 2022 kom det en egen forskrift for å sikre nødvendig adgang til deling og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger for å oppnå et effektivt samarbeid om forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

NOEN AV GRUNNPRINSIPPENE I SAMARBEIDET

Etatene har felles ansvar for måloppnåelse, og den enkelte etat har et særlig ansvar for måloppnåelse der de eier de viktigste virkemidlene og sanksjonene som kan gi brukerog samfunnseffekter. A-krimsentrene har ansvar for å bruke virkemidler og sanksjoner som rammer kriminelle umiddelbart, herunder frata dem verdier. Linjen i etatene har ansvar for bruk av tyngre og mer tidkrevende virkemidler og sanksjoner. Et «umiddelbart» virkemiddel for NAV kan være å stoppe urettmessige løpende utbetalinger, for eksempel ved svart arbeid kombinert med stønad.

Kunnskapsbasert innsats er et felles ansvar for etatene og det skal blant annet bygges kunnskap om trender, aktører, miljøer og modus som grunnlag for å prioritere innsats, velge tiltak og utvikle metodikk.

Med trend menes for eksempel; hva forventes å kunne skje når prisen på byggevarer øker veldig i pris? Kan dette medføre økt risiko for svart arbeid eller eventuelle andre konsekvenser?

Aktørene kan planlegge, organisere, instruere, igangsette eller kamuflere kriminalitet. Aktørene rår over innsatsfaktorer som oppdrag, arbeidstakere og utbytte fra kriminelle handlinger. Kunnskapsgruppen skal identifisere aktørene slik at innsatsen kan rettes mot aktørene som har størst intensjon og kapasitet til å begå a-krim.

TRE BRUKERMÅL I SAMARBEIDET:

• Sentrale trusselaktører er den aktørgruppen innenfor a-krim som kan forårsake mest skade i samfunnet. En stor del av ressursinnsatsen i sentrene og i linjene skal rettes mot disse aktørene.

• Arbeide med å sette utenlandske arbeidstakere i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter.

• Forebygge at oppdragsgivere og forbrukere bidrar til a-krim ved kjøp av varer og tjenester.

En sentral trusselaktør er den aktørgruppen som forårsaker mest mulig skade i samfunnet. De har stor evne til organisert kriminalitet som selskapsstrukturer med legal og illegal virksomhet. De kan lage fiktive fakturaer, fiktive arbeidskontrakter, «pay­back»ordninger og utnyttelse av utenlandske arbeidstakere. I tillegg kan de med sin profitt finansiere annen alvorlig kriminalitet.

NAV I SENTERET OG GRUPPER I SENTERET

NAV er forpliktet til å stille med tre personer i sentrene. I a-krimsenteret i Vestland er det en i kunnskapsgruppen, en i kontrollgruppen og meg som er senterleder. Kunnskapsgruppen skal bygge kunnskap om trender, aktører, miljøer og modus innenfor senterets geografiske nedslagsfelt. Kunnskapsproduktene skal være beslutningsstøtte til lokal tverretatlig ledergruppe. Kontrollgruppen skal blant annet benytte etatenes samlede virkemidler og sanksjoner på en effektiv måte. Gruppen skal gjennomføre aktørrettet innsats og bidra »

Min arbeidshverdag

med innhenting av informasjon i etterretningsarbeidet som gjøres av kunnskapsgruppen. Ved å gjennomføre kontroller opp mot eksempelvis transportbransjen kan NAV ha en mening om dette er en risikobransje sett fra NAV sitt ståsted.

Eksempler P Saker For Nav

Typiske NAV-saker i senteret er svart arbeid kombinert med stønad og fiktive arbeidsforhold for å kunne opparbeide rett til stønad. Dette gjerne i kombinasjon ved at den som arbeider er på stønad, mens lønnen føres på en annen som ikke arbeider. I disse sakene ser vi et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker(e), der arbeidsgiver er medvirker til trygdebedrageri. I våre saker er dette gjerne satt i system.

Vi ser også relativt utstrakt bruk av stråpersoner i ledende roller i virksomheter, mens den som egentlig innehar rollen er på stønad fra NAV.

Eksempel på sak: Regnskapsførersaken

Dette er den største a-krimsaken i vår region. Aktørene drev transportfirma og kiosk, og modus som beskrevet ovenfor. De opprettet fiktive arbeidsforhold og hadde stråpersoner i ledende roller, der lønn ble ført på andre enn de som faktisk arbeidet, og som samtidig mottok stønad. Åtte straffedømte personer, og ytterligere 1 er tiltalt for grovt trygdebedrageri av kroner 1,2 millioner. «Hovedpersonen» ble dømt til fengsel i 4 år og 6 måneder, med en erstatning til NAV på kroner 2.132 889,- og inndragning av vinning kroner 406.584,-. Denne personen ble også dømt for grovt bedrageri, medvirkning til grovt bedrageri, medvirkning til forsøk på grovt bedrageri, grov økonomisk utroskap, skattesvik, falsk forklaring og dokumentfalsk.

Regnskapsfører ble dømt for medvirkning til grovt bedrageri, forsøk på grovt bedrageri, falsk forklaring, grov økonomisk utroskap og fradømt retten til å drive næringsvirksomhet med fengsel i to år og fire måneder.

Ytterligere personer ble dømt for NAV bedragerier, forsøk på NAV bedragerier og betydelige beløp i erstatning til NAV.

Samarbeid Med Andre

Vi har tett samarbeid med andre etater, som også bidrar inn med ressurser ved kontroller der de har interesser; Statens Vegvesen, Toll, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Bergen kommune og omegnskommuner, El-tilsynet, Konkurransetilsynet, SUA (senter for utenlandske arbeidstakere) og andre.

Vi har også tett samarbeid med næringslivet, arbeidstakerorganisasjoner, Fair Play bygg- og anlegg, finansinstitusjoner og Kirkens Bymisjon for å nevne noen.

Det er viktig at NAV er med i dette arbeidet for å opprettholde tilliten til velferdssamfunnet, og hindre at NAV finansierer kriminelle. I tillegg bidrar vi til like konkurransevilkår slik at arbeidsgivere som organiserer trygdemisbruk ikke kan gi lavere pris enn arbeidsgivere som ikke har personer i arbeid samtidig som de arbeider svart på stønad fra NAV for eksempel. Vi er også med på å sikre at opplysningene i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret) er oppdaterte og korrekte. Dette er med på at arbeidstakerne blir en del av velferdssamfunnet og mindre utsatt for utnyttelse.

Helt til slutt så vil jeg sende en hilsen til alle i NAV og si at jeg er medlem i AVYO i Delta fordi foreningen er politisk uavhengig, og det er gode forsikringsordninger.