Fordefestivalen presseklipp 2014

Presseklipp 2014

30.10.2014

Internasjonal hyllest til Førdefestivalen - Aftenposten

Førdefestivalen trekker til seg over 300 artister fra hele verden hver sommer. FOTO: Arve Ullebø/ Førdefestivalen

Internasjonal hyllest til Førdefestivalen Den britiske storavisen The Guardian mener Førdefestivalen er en av de ti beste småbyfestivalane i Europa.

Arve Henriksen Oppdatert: 19.mai. 2014 21:17

Lagre artikkelen i leselisten I år runder Førdefestivalen 25 år, og det med rundt 300 artister fra cirka 30 land over hele verden på plass i den vesle vestlandskommunen i juli.

Nå har den anerkjente avisen The Guardian plassert musikkfesten i Førde på en eksklusiv liste over de ti beste småbyfestivalane i Europa.

- Den fredfulle byen Førde, 150 kilometer nord for Bergen, ligger ved bredden av Førdefjorden, og munningen av Jølsterelva og er velsignet med dramatisk natur. Mellom isbreer, skoger, fosser og fjell arrangeres en verdensmusikkfestival hvor band opptrer i friluft med fantastiske baktepper, skriver avisen.

- Overraskende På samme liste finner vi også festivalene Positivius i Latvia, La Notte Rosa i Italia, La Roche Bluegrass Festival i Frankrike, Mysteryland i Nederland, Flow Festval i Finland, Aste Nagusia i Spania, Urban Art Forms Festival i Østerrike, Les Vieilles Charrues i Frankrike og Surfer Joe Summer Festival i Italia.

- Dette kom veldig overraskende på oss, men selvsagt veldig gledelig. Jeg vil kanskje tro det handler om at vi har fått mye omtale i en del internasjonale tidsskrifter i anledning jubileet i sommer. Samtidig har vi jo alltid mange utenlandske journalister til stede under festivalen hver sommer, sier Torill Gundersen Faleide, kommunikasjonssjef i Førdefestivalen.

- Naturen viktig

I løpet av festivalens 24 år lange levetid har rundt 6000 artister medvirket på Førdefestivalen. Blant årets artister finner vi navn som Bassekou Kouyaté, String Sisters, Draumelaget, og Amsterdam Klezmer Band.

- Vi blir nok også langt merke til på grunn av de mange sterke artistene vil trekker til oss. Mange av festivalene i vår sjanger har kanskje 2-3 av artistene vi har, mens vi har 8-10 av de største navnene. Samtidig er naturen en av de styrkene til festivalen. Det sier alle som har vært her. Vi bruker 30 ulike arenaer, både i Førde og i nabokommunene, sier Gundersen Faleide.

Publisert: 19.mai. 2014 21:17

Lagre artikkelen i leselisten

VIS KOMMENTARER SISTE FRA KULTUR

http://www.aftenposten.no/kultur/Internasjonal-hyllest-til-Fordefestivalen-7572882.html#xtor=RSS-3

1/2

34

fredag 4. juli 2014

kultur festival

Redaktør Jo Frost i det britiske musikkmagasinet songlines benyttet anledningen til en selfie ved kjosfossen langs Flåmsbanen. alle foto: arve Henriksen

Fra Bergen tok deltagerne Bergensbanen til Myrdal, hvor de fortsatte med Flåmsbanen, og videre med båt inn sognefjorden til Balestrand.

førdefestivalen bruker 300.000 kroner på å begeistre utenlandsk presse, arrangører og agenter med storslått natur.

aRve HenRiksen

Norsk natur skal selge norsk musikk

førde

i går åpnet den 25. utgaven av Førdefestivalen, musikkfesten som den britiske storavisen the Guardian nylig omtalte som en av de ti beste småbyfestivalane i europa.

Allerede mandag ankom en gruppe internasjonale pressefolk, agenter og konsertarrangører Bergen. I fire dager blir disse fraktet rundt i selve indrefileten av norsk vestlandsnatur.

– Vi mener dette er en god investering. Ved å ta dem med på en tur hvor de får se Norge i et nøtteskall, så er de helfrelste allerede før de ankommer til festivalen. Det mener vi betaler seg i form av positiv omtale, sier kommunikasjonssjef Torill Gundersen Faleide i Førdefestivalen.

Med støtte fra UD og Music Norway betaler arrangørene 300.000 kroner til opplegget. På årets tur er det deltagere fra Frankrike, Storbritannia, Kina, Israel, Peru, Kenya, Italia og Russland.

– Målet er å komme på trykk i de største og viktigste avisen i hele verden. I fjor kom vi blant annet

RoskiLde FestivaL

Den ukjente elektroprinsen RobeRt Hoftun Gjestad

Han gjemmer ansiktet bak langt hår og artistnavnet Cashmere Cat, men er Norges neste stjerne.

Fredag kveld spiller Cashmere Cat – født Magnus August Høiberg – en av sine sjeldne konserter på Roskildes største dansescene. Det er likevel på en annen arena tingene nå skjer for den 26 år gamle artisten, låtskriveren, produsenten og NM-vinnende platesnurrer fra Halden.

I august kommer annetalbumet til Ariana Grande, én av de nye lysende popstjernene etter suksessen med låten «Problem», som nå er med på å hindre Nico & Vinz fra toppen av singlelistene i USA.

På albumet har Høiberg skrevet og medprodusert én av låtene, «Be my baby», og i dagens popvirkelighet betyr dette alt for en produsent i full fart på vei opp.

Bor på Manhattan

Cashmere Cat bor og jobber i New York, har gitt ut et par roste elektronikasingler og EP-er som Mirror maru (2012) og Wedding bells (2014). Låten «Mirror maru» var med også på soundtracket til Grand Theft Auto V. Det er likevel som låtskriver og produsent at verden det siste halvåret virkelig har fått øynene opp.

Først etter remikser for Lana Del Rey, Jeremih og 2 Chainz, og så med låten «Party girls» for rapperen Ludacris.

Selv har nok stjerneskuddet

også øynene oppe, selv om Cashmere Cat dekker ansiktet med sitt lange hår når det blir snakk om bilder. Et stadig voksende hår han skal ha sagt ikke blir klippet før målet om å jobbe med Kanye West oppfylles.

Liker det søtt

Intervjuer med norsk medier gjør fyren heller ikke. Aftenposten har i flere mailer til managementet spurt om en prat rundt Roskildekonserten, uten hell.

Men før eller siden må han si noe, til en bransje som forventer det helt store fremover. Nylig puttet magasinet VIBE haldenseren øverst på listen «25 awesome sjanger-benders», og nå kommer altså musikken med Ariana Grande.

I et sjeldent intervju med Fact

se opp for Norges neste stjerne: Cashmere Cat.

Magazine tidligere i år, kom det da også noen ord.

– Da jeg startet mitt prosjekt, visste jeg ikke hvor det bar eller hva jeg ville. Men når jeg lærer mer om meg selv, hva musikken min står for og hva jeg vil gjøre med den, åpner jeg mer opp og blir mindre

anonym. Jeg kan jobbe med hvem som helst, så lenge det er en søt sang. Jeg prøver ikke å være for smaltenkende med min musikk, sier Magnus August Høiberg til magasinet. robert.gjestad@aftenposten.no

|

fredag 4. juli 2014

Kultur

| 35

Sosialhumor. Facebook-sjef beklager at humør-eksperimentet var dårlig kommunisert. Les saken på ap.no/kultur

X På nettet

Fakta

Førdefestivalen 2014 XX Det største flerkulturelle musikk-

arrangementet i Norge.

XX Arrangeres for 25. gang XX I år deltar rundt 300 artister fra

cirka 30 land over hele verden.

XX Har årlig mellom 25.000-26.000

besøkende.

XX Årets tema er

«Lokal – global i 25 år»

Bakgrunn

Her er reiseruten XX Byvandring i Bergen XX Flåmsbanen XX Fretheim hotell XX Sognefjorden XX Balestrand og Kviknes hotell XX Fjærland og Norsk bremuseum XX Jølster XX Førde

Yanyan Hu, Xiaofeng Wang og Bela Bowé på Sognefjorden på vei til Balestrand.

på førstesiden i den italienske avisen Il Manifesto og fikk en stor reportasje i det ledende britiske tidsskriftet Songlines, sier hun.

Redaktøren i Songlines, Jo Frost, var et eneste stort smil da hun i går fikk oppleve både Flåmsbanen og Sognefjorden. Hvert år lar magasinet leserne stemme frem de 25 mest betydningsfulle festivalene som bladet må dekke. Førdefestivalen har vært med de siste fire årene.

– Vi er jo bare mennesker, så det å få en slik positiv opplevelse er jeg ikke i tvil om vil ha en effekt på omtalen av Førdefestivalen. Personlig synes jeg dette handler mer

om bare musikken, det er vel så viktig å få kjennskap til omgivelsene, kulturen, maten, og menneskene som bor her. Det er en nyttig bakgrunnsinformasjon når vi skal skrive om festivalen, sier Frost.

Med på turen er også Grappa, kirkelig kulturverksted og Music Norway. Sistnevnte ønsker å gjøre turen til en møteplass for norsk musikkbransje.

– UD ønsker å markedsføre Norge som nasjon, arrangørene vil promotere festivalen, mens vi er opptatt å skape jobber for norske artister i utlandet. Dette har vi holdt på med en stund, og det fører faktisk til at mange artister

får oppdrag i utlandet, sier Aslak Oppebøen i Music Norway. Han er prosjektleder for norske nettverksarrangement med fokus på jazz og folkemusikk.

Nettverk

Både Øyafestivalen, Folkelarm, Bylarm og jazzfestivalen i Molde har lignende opplegg. Stikkordet er nettverksbygging.

– I Bremen arrangeres det et stort jazzarrangement, sist gang deltok fire norsk band. Alle som satt i juryen hadde deltatt på slike promoturer i Norge, de kjenner norsk musikk ut og inn. Svenskene gjør aldri dette, derfor deltok

BRøRNE LøvEHjaRTE Av Astrid Lindgren Dramatisert av Svein Sturla Hungnes

det heller ingen svenske band, sier Oppebøen.

Jordbærplukking

I forkant av årets Molde-festival skal Music Norway ha med seg en gruppe arrangører, agenter og pressefolk på jordbærplukking og tur til Trollstigen.

– Vi legger ikke noe press på deltagerne, vi krever ikke at de skal skrive om festivalene eller booker våre artister. Det viktigste er å skape et fellesskap og utveksle kontakter, sier han.

Bela Bowé jobber for franske RFI & F24. I tillegg arrangerer han musikkonkurransen The Prix Décou-

vertes. For han er det verdifullt å møte bransjekolleger i Norge.

– Dette er noe du aldri opplever i Frankrike. Jeg hadde hørt veldig mye positivt fra musikervenner som har vært i Norge, at de blir kjent med kulturen og bransjen på en veldig fin måte, sier franskmannen. arve.henriksen@aftenposten.no

Les mer Aftenposten er på plass under Førde Internasjonale Folkemusikkfestival. Les mer i morgen og på ap.no/kultur.

SOMMARKAMPANJE KJØP BILLETTAR PÅ NETT I PERIODEN 20. JUNI – 3. AUGUST OG FÅ CA 30% RABATT PÅ ALLE VÅRE FRAMSYNINGAR I AUG OG SEP: SPELEMANN PÅ TAKET, WOYZECK, TROST I TAKLAMPA, INGENTING AV MEG, PRØYSENS PERLER, HAUGTUSSA, 0+0=4, EIT HAV AV SLIKE SOM KASPAR HAUSER OG BRØRNE LØVEHJARTE I OKTOBER

Om eventyr, kjærleik og mot

PREMIERE 3. OKTOBER PÅ HOVUDSCENEN

For meir informasjon www.detnorsketeatret.no

6

|

Kultur

|

søndag 6. juli 2014

Mahsa og Marjan Vahdat risikerer fengsel hvis de opptrer i hjemlandet Iran. For dem har Norge blitt et musikalsk fristed.

Musikalske frihetskjempere blir dokumentar å Verdensmusikk

Arve Henriksen

Da ayatollah Khomeini overtok makten i Iran etter revolusjonen i 1979, innførte presteskapet forbud for kvinner om å synge offentlig.

Det har imidlertid ikke stoppet søskenparet Mahsa og Marjan Vahdat, selv om de må ut av hjemlandet for å utøve sin persiske folkemusikk. For dem er Norge blitt et fristed. Nylig var de på festspillene i Nord-Norge, denne helgen er de på Førde-festivalen.

– Jeg slutter aldri å håpe at vi en dag skal få lov til å opptre lovlig i Iran. Det viktigste for oss er uansett å være lojale til kunsten og vår egen kultur, og ikke til systemet.

Derfor gjelder det å være tålmodig og jobbe videre, ikke minst for kommende generasjoner, sier eldstesøster Marjan Vahdat.

Fakta

Mahsa (41) og Marjan (38) Vahdat XX Iransk søskenpar som har gjort

persisk sangtradisjon kjent over hele verden.

XX Har i samarbeid med Kirkelig Kulturverksted gitt ut albumene Lullabies from the Axis of Evil, Songs from a Persian Garden, I am Eve og Twinklings of Hope.

XX Har samarbeidet med blant andre den amerikanske soulartisten Mighty Sam McClain, SKRUK, Knut Reiersrud og Tord Gustavsen.

XX Mahsa er utdannet sanger og pianist, med en bachelorgrad fra Art University i Teheran 1999.

XX Lillesøster Marjan har studert piano og vokal.

Teheran vet

I ti år har de samarbeidet tett med Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted, både med konsertturneer og plateutgivelser.

Og det vet også myndighetene hjemme i Iran.

TeaTer

Bånn gass på Chat Noir Det året det var så bratt – forestillingen med Øystein Sundes låter – var Teater innlandets storsatsing i vår. Premièren var i Hamar kulturhus 20. mars. Den har også vært spilt på Oslo Nye, Centralteatret – og nå blir det også bånn gass på Chat Noir, fra 23. oktober til første november. Dette er første forestilling som tar Sundes univers til teaterscenen. Aftenpostens anmelder ga forestillingen terningkast 5 og skrev: «Øysteins Sundes fabulerende og ordspillende tekster er blitt trivelig teater, fylt av overskudd og musikalsk kjærlighet».

Jazz

Mahsa og Marjan Vahdat føler seg hjemme i Norge.

Marjan planlegger å lære seg norsk. Foto: AFteNposteNtV

Åpenhet

– Jeg er ikke opptatt av å skjule hva vi driver med. Samtidig ligger det alltid i bakhodet når vi kommer tilbake til Teheran, vil de stoppe oss denne gangen. Sist gang jeg ble tatt inn til avhør, var for fem år siden. Men jeg har ingenting å tape, sier hun.

Lillesøster Marjan tror ikke myndighetene tør gripe inn overfor dem.

– Det verste som kan skje, er at de nekter oss utreise, men det tror

auKsJoN

Kongsberg-pris til Mathias Eick

Brudulje etter Oscar-salg

Vinneren av Kongsberg Jazzfestivals musikerpris, DNB-prisen, er jazzmusikeren og trompetisten Mathias Eick. Han har vært en sentral person i det norske jazzmiljøet i mange år og hadde sitt gjennombrudd med Jaga Jazzist og Motif. Med sistnevnte fikk han også prisen Young Nordic Jazz Comets i 2001.

Arvingene etter Oscar-vinner Joseph Wright solgte statuetten på auksjon for 79.200 dollar (490.000 kr).

Han fikk statuetten i 1942 for filmen «My Gal Sal». Nå stevner Oscar-akademiet arvingene for retten. Ifølge reglene kan ikke statuetten selges før akademiet får sjansen til å kjøpe den tilbake. Fra 1950 har akademiet forbudt Oscar-vinnere og deres arvinger å selge statuetter.

jeg ikke. Det vil bare gjøre oss mer berømte og gi oss enda mer oppmerksomhet, sier hun.

De vokste opp med en bestemor og en far som begge sang mye i deres barndom. Til tross for forbundet mot å opptre har de begge tatt musikkutdannelse i hjemlandet. Siden 2007 har Mahsa Vahdat vært ambassadører for Freemuse, en uavhengig internasjonal organisasjon som kjemper for ytringsfrihet for musikere, komponister og artister.

sTaVaNger

Ingen av dem legger skjul på at de har opptrådt i skjul i hjemlandet, blant annet i private leiligheter og under broene i Isfahan.

I tillegg har de holdt konserter i utenlandske ambassader i Iran.

På turen i Norge blir de fulgt av en filmfotograf. Resultatet skal bli en dokumentarfilm om de to søstrenes kamp for ytringsfrihet i hjemlandet. vFilmen er produsert av den norsk-pakistanske Emmyvinneren Deeyah Khans eget film- og

DVD

Kverulantsjef Langeland

Fortsatt DVD-nedgang

Mangeårig SV-representant Hallgeir Langeland blir styreleder for Kverulantkatedralen i Stavanger. Pengene til stiftelsen kommer fra mannen bak Skagenfondene, Kristoffer Stensrud. Nå har den svorne sosialisten altså slått sine pjalter sammen med en vaskeekte kapitalist.

– Forutsetningen er at jeg jobber i en uavhengig og ikke-kommersiell stiftelse. Dessuten liker jeg kapitalister som er opptatt av andre enn seg selv, sier Langeland.

Før stortingsplassen røk i fjor høst, hadde 58-åringen fire perioder bak seg på Stortinget. (NTB)

Første halvår 2014 ble det solgt 2,6 millioner DVD-er og Blu-ray-disker fra butikk i Norge. Det representerer en nedgang på 39,4 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. – Vi ser at store kinotitler og TV-serier fremdeles selger bra, sier videorådgiver Erik Zmuda i bransjeorganisasjonen Film & Kino. – Den store nedgangen skyldes et sviktende salg av katalogtitler. Den arenaen er overtatt av de digitale tilbyderne. (NTB)

|

søndag 6. juli 2014

Kultur

|

7

«Torill vikingkvinne» Torill Thorstad Hauger hadde tre karrièrer å velge mellom.

Hun valgte den som ga glede til flest; hun ble barnebokforfatter. På 80-tallet var hun folkeeie og en av våre mest populære barnebokforfattere.

Bakgrunnen i historiefagene spilte med i alle bøkene hennes.

I 1962, da hun var 19 år gammel, begynte Torill Thorstad Hauger på Kunst- og håndverksskolen. Den forlot hun for å studere folkeminne, etnologi og arkeologi. Deretter arbeidet hun ved Historisk museum, før hun slo gjennom i 1976 med debutromanen om fattiggutten Karl Eugen Olsen fra Vika, født i 1893. Den vant en romankonkurranse og innledet et forfatterskap fra flere perioder i norsk historie, skrevet for både barn og voksne.

«Jeg arbeidet i fem år ved Oldsaksamlingen. Det var da jeg oppdaget at jeg ikke egnet meg til å være forsker, for jeg begynte å dikte om menneskene som levde før i tiden», sa hun til vår avis i 1995.

Dyktig, morsom, omtenksom – og vikingvakker. Slik blir Torill Thorstad Hauger beskrevet av kolleger. Bildet ble tatt da hun fylte 60 år. Foto: RolF M. AAgAARd

Torill Thorstad Hauger XX Forfatter og billedkunstner,

født i Vika i Oslo i 1943.

XX Har skrevet mange histo-

riske romaner for barn og unge.

XX Hennes bøker er oversatt til 13 språk.

XX Døde 4. juli i Oslo.

Vikinger og Vika

Hennes neste bok var Røvet av vikinger (1978), hvor de stolte vikingenes erobringslyst blir sett fra synsvinkelen til to bortførte irske barn. Etter hvert skrev hun seks bøker fra vikingtiden, med ulike hovedpersoner fra samme miljø. Historien fra Vika ble fulgt opp i Krestiane Kristiania (1984), og hun har skrevet om utvandringen til Amerika, med den unge gudbrandsdølen Endre som hovedperson. I 1980 skildret hun svartedauden med en tittel som har festet seg hos mange: Det kom et skip til Bjørgvin i 1349.

Mange priser

musikkselskap, Fuuse. Kahn er produsent.

Starten

– Jeg ble første gang oppmerksom på Mahsa Vahdat i 2009 etter at jeg tok med en av hennes sanger på CD-platen Listen To The Banned.

Senere deltok de i konsertserien Iranian Woman, som jeg arrangerte i Oslo for å løfte frem forbudte kvinnestemmer. Dette var også foranledningen til at de nå er i Førde, sier hun.

Den norsk-pakistansk artisten, musikkprodusenten, filmregissør og menneskerettighetsaktivisten er begeistret over at kvinnerøstene fra Iran og deres kamp for ytringsfrihet løftes stadig mer frem.

Erik Hillestad, leder for Kirkelig Kulturverksted møtte søstrene første gang i 2003. Da dro han til Iran nesten på måfå, i håp om å få noen iranske kvinner til å legge vokal på det som senere skulle bli Lullabies from the Axis of Evil.

Via kontakter i Norsk Hydro og Statoil kom han i kontakt med Mahsa og Marjan Vahdat. De møttes på et hotellrom i Teheran, hvor Hillestad gjorde opptak av de to a cappella. Det ble starten på et mangeårig samarbeid.

– De har helt unike stemmer, samtidig som de har et ekstraordinært talent for å løfte sitt budskap opp på et veldig høyt musikalsk og poetisk nivå, sier Hillestad. arve.henriksen@aftenposten.no

grå stær operasjon ØYELEGEKONSULTASJON

• aKersgata 35, • argus-syn.no 3522 7000 6359 6050 • Kverndalsgt.

2a,oslo sKien • argus-syn.no

Vikingvakker

Kolleger beskriver henne som dyktig, morsom og omtenksom, «vikingvakker» med blå øyne og lyst hår. Og stolt av sin bakgrunn: fra bondefamilier i Løten, Nittedal og Høland, men likevel oppvokst i Vika.

Og selv ble hun kåret til «bypatriot» i 1998, av Oslo Bys Vel. Hun ville skrive historie nedenfra. Vise frem arbeidergutten i Vika og slaveriet i vikingtiden. Men ikke bare det. I Sigurd Drakedreperen og oppfølgeren Tord Illugeson (1995) skriver hun en protest mot voldshelter. Sigurd liker ikke farens forventninger om vold.

«Jeg bruker sterke virkemidler for at man skal få sympati med den svake part», sa hun.

I lys av dette gir det god mening at hun også skrev en bok om St. Hallvard, Oslos fredsæle skytshelgen.

Torill Thorstad Hauger døde 4. juli etter lengre tids sykdom.

Morten Olsen Haugen

Vi investerer i fremtiden vinnere - er du en av dem?

I Storebrand gjennomsyrer vår visjon hele vår organisasjon: Våre kunder anbefaler oss. Vi vet at første steg for å oppnå målet er at våre medarbeidere anbefaler oss. Derfor gjør vi vårt beste for at du skal trives hos oss. Vi kan love deg et hyggelig arbeidsmiljø, der du får brukt ditt talent og gis mulighet til å vokse både profesjonelt og personlig.

Kort ventetid Henvisning ikke nødvendig

ØYELEGE WILLY PETTERSEN

Hun slo solid gjennom. I 1984 hadde vi et juleintervju med henne. «Torill Thorstad Hauger er kvinnen som i disse dager blir forfulgt av litteraturpriser. Bare i år har hun mottatt fem. De åtte årene hun har skrevet, har hun tilsammen fått åtte, tror hun – en for hvert år. Hun fremtrer offentlig som meget vellykket og representerer kanskje alt kvinner flest drømmer om. Anerkjent som forfatter og samtidig mor i en stor familie med fire barn.»

Suksessen vedvarte gjen-

nom 80-tallet: Sigurd Drakedreper fra 1982 ble filmet i 1989.

Samme høst møtte man Karl Eugen Olsen som musikal på Bryggeteatret.

Storebrand søker etter en Senior Skadekonsulent

Storebrand søker Senior Skadekonsulent

Vi søker etter deg som skal gi våre kunder førsteklasses service når uhellet er ute. Vi er på jakt etter deg som har erfaring og gjerne spisskompetanse innenfor oppgjør av motorvognskader, kommuniserer godt skriftlig og muntlig, jobber strukturert og liker å forhandle.

Les mer om denne og andre stillinger på storebrand.no/jobb.

Anne Sender: Nå må Israel vise seg som den rettsstaten de vil være debatt • Side 26

mandag 7. juli 2014

2

Idealmennesket er vakkert på innsiden Meninger • Side 27

Fadodronningen MusikksJangErEn Fado Er stort i Førde

kuLtur • Side 22

ana Moura sto øverst på ønskelisten hos publikum før årets Førdefestival.

Foto: arvE HEnriksEn

Foto: Jan t. EspEdal

KULTUR, MENINGER, INNSIKT & OSLOBY

Startskudd for nytt regjeringskvartal Reaksjon. arbeidet med nytt regjeringskvartal er i gang. Håndplukkede team skal komme med forslag til hvordan det nye Fravær av norske artister For en norsk musikkbransje i medvind er det for dumt at så få norske musikere fikk vist seg frem på Roskilde, mener Robert Hoftun Gjestad. kuLtur • Side 22

mEr det slik at undervektige oppfattes som verdige mottagere av støtte og omsorg fra omgivelsene, mens overvektige skal ordne opp i sin egen situasjon?

Meninger • Side 18

kvartalet skal bli. arkitektforbundet reagerer sterkt og vil ha en åpen internasjonal konkurranse. kuLtur • Side 20 og 21 #lunchbag Et gründerkollektiv smører matpakker som de deler ut på gaten i Oslo.

Ideen har de hentet fra USA. oSLobY • Side 28-29

Sviktende ledervilje Barack Obamas manglende vilje til å bekle den tradisjonelle lederrollen har økt bekymringen om troverdigheten i de amerikanske sikkerhetsgarantiene.

Meninger • Side 24 og 25

22

|

Kultur

|

mandag 7. juli 2014

Perifere. De norske artistene blir fraværende når Roskilde satser på færre band og noen få gigantiske headlinere.

Skambankt av Roskildes bookere ikke skal ha samlet mer enn noen hundre til sin konsert torsdag kveld – på nøyaktig samme tid som Stones herjet Orange Scene.

å Kommentar

Robert Hoftun Gjestad Kulturjournalist

Ana Moura regnes som blant de største stjernene innenfor fado. I helgen var det gjensynsglede å spore blant publikum i Førde. Foto: Arve HenrIksen

Innbyggerne i Førde fikk velge én artist de ville se igjen etter 25 års festivalhistorie. Da valgte de portugisiske Ana Moura.

Dronningen av fado å Verdensmusikk

Profil

Arve Henriksen

Ana Moura (35)

Akkurat dét kom litt brått på for fadostjernen.

XX Verdensberømt fadosangerinne

– Er det virkelig sant? Åååå.

Ana Moura er uten tvil den største stjernen som gjestet årets Førde-festival. Hun ble likevel nesten satt ut da hun fikk vite at hun sto øverst på publikums gjensynsliste da festivalen i Førde skulle feire sitt 25-årsjubileum.

– Det er egentlig litt rart. Jeg husker konserten i 2011 veldig godt, fordi jeg kom for sent på scenen.

Glidelåsen på kjolen min røk, og jeg måtte derfor synge i jeans. Det var veldig uvant for meg, men folk var veldig forståelsesfulle. Og nettopp fordi det ble litt krøll, så ble kontakten med publikum kanskje ekstra tett, sier hun.

Tre år senere samlet hun nå i helgen en fullsatt idrettshall i Førde med et forventningsfullt publikum.

Lite omtalt

35-åringen er stjerne innenfor en sjanger som vokser seg stadig større internasjonalt, om ikke akkurat i Norge. Her hjemme skrives det knapt om sjangeren, viser en oversikt fra analysebyrået Retriver.

– Fado er nevnt i rundt 500 arti-

fra Portugal.

XX Startet som rockesanger, og

spilte inn en rockeplate som aldri ble utgitt.

XX Har senere gitt ut fem fadoplater, det store gjennombruddet kom i 2005 med platen «Aconteceu».

XX Medvirket på Førdefestivalen i 2011, har også opptrådt på Oslo World Music festival i 2012.

kler de siste fem årene, noe som betyr at denne musikksjangeren er relativt fraværende i norske populærmedier. De fleste kjente fenomener får mer medieomtale enn dette. Det meste er reisereportasjer om for eksempel Portugal, der de nevnes at man kan få med seg fado-konserter, sier kunde- og analysesjef i Retriever, Kristina Nilsen.

Det merket også Ana Moura da hun gjestet Norge første gang i 2011.

Nysgjerrige

– Jeg kunne merke at fado var ukjent for mange da jeg var her forrige gang. Publikum var veldig

stille og nysgjerrige på musikken i begynnelsen av konserten. På slutten ble vi nesten nektet å forlate scenen, ler hun.

Hun startet karrièren i lære på den kjente fadorestauranten Sr. Vinho i Lisboa. I 2007 ble hun kontaktet av Rolling Stones, som ville ha henne med på scenen. To år senere ble Prince helfrelst fadotilhenger etter at han ba om å få overvære en av Ana Mouras konserter i Paris. Siden den gang har de to samarbeidet flere ganger.

– Fado er en sangtradisjon som handler om å fortelle nære og emosjonelle historier. Mange forbinder det med en litt trist musikkform, men det er feil. De er tre retninger innenfor fado, den ene er veldig melankolsk, de to andre er veldig up tempo. Tekstene tar utgangspunkt i våre liv og våre følelser, forteller hun.

Egen kultur

De siste 15 årene har den unge generasjonen tatt til seg fadomusikken til fulle. Nå topper Moura hitlistene i Portugal med sin siste utgivelse.

– Tidligere skulle alt komme fra utlandet. Etterhvert er den yngre generasjonen blitt veldig fokusert på å bevare sin egen kulturarv, enten det er olivenoljen eller vinen vår, og fadomusikken. Det gjelder like mye blant unge musikere som publikum, sier Moura. arve.henriksen@aftenposten.no

Solfylt, varmt og overbefolket.

Fullt av «orange feeling» og noen sterke konsertøyeblikk med Outkast, Arctic Monkeys, Haim, Cashmere Cat og spesielt The Rolling Stones’ legendariske rockeleksjon som det ypperste.

Slik kan strengt tatt nok en vellykket Roskilde Festival oppsummeres. Det var festival nummer 44 på Dyrskuepladsen utenfor den ellers så døsige provinsbyen, og opplevelsen er den samme gode.

Umulig plassering

Men da Skambankt avsluttet sin time med eminent rock som et sjeldent norsk lyspunkt foran et par-tre tusen mennesker på Avalon-scenen klokken 13.10 i går formiddag, sto man likevel der med en litt uggen bismak i munnen.

Ikke på grunn av for mange Tuborg, men fordi den norske artistfloraen strengt tatt har vært fraværende fra årets Roskilde Festival.

Ok, noen norske var invitert til oppvarmingsscenen ved campingen i dagene før selve festivalen åpnet torsdag, og det var fire inne blant de 166 artistene på hovedprogrammet, men disse hadde alle beskjedne eller umulige «slots».

Rumble In Rhodos, for eksempel, som noe uforskyldt

Virker valgt

Årsakene til den elendige tilstanden for norsk musikk på Roskilde kan sikkert være flere og tilfeldige, og for den del snudd på hodet igjen om ett år, men man står igjen med et inntrykk av at festivalens bookere ikke har ønsket det annerledes.

Noe som igjen kan være naturlig. For få år siden, etter at Quart dabbet av og Øyafestivalen ennå ikke hadde vokst seg ordentlig stor, snakket man alltid om Roskilde som «Norges største musikkfestival».

Minst 15.000 nordmenn tok turen nedover og måtte få noen av sine lokale helter.

De siste årene har tallet på norske besøkende falt voldsomt, på samme måte som tyskerne og svenskene holder seg hjemme. Roskilde er blitt en nesten ren dansk greie.

Ikke greit

Greit nok for festivalen, som ble utsolgt raskt, men ikke for en norsk musikkbransje som burde ønske seg plass på dette utstillingsvinduet mot Europa.

Hvorfor var ikke Todd Terje her? HighasaKite? Monica Heldal? Hjerteslag? Ane Brun?

Lemâitre? Team Me? For en norsk musikkbransje i medvind av internasjonal oppmerksomhet er det for dumt at ingen av disse eller andre sterke fikk vist seg frem for de 80.000 besøkende på Roskilde.

Nå bør ledelsen i eksportorganet Music Norway kjapt ta seg en alvorsprat med Roskildes sjefsbookere.

ForLAgsMANN

Jan Wiese er død Jan Wiese døde lørdag kveld, 86 år gammel. Jan Wiese ble født i Bærum i 1928. Han var opprinnelig utdannet siviløkonom. Wiese jobbet først som økonomisjef og fra 1973 til 1988 som adm. direktør i J.W. Cappelens Forlag. Han var også formann i Den norske Forleggerforening fra 1975 til 1978. I 1979 ga Jan Wiese ut boken Jeg skal til Katnosa i kveld, en samling fortellinger. Etter at han hadde gått av med pensjon, ga han ut romanen Kvin-

Jan Wiese Foto: PrIvAt

nen som kledte seg naken for sin elskede. Romanen ble oversatt til 15 språk. Boken ble en kritiker- og publikumssuksess, og ble i 2006 kåret til en av de 25 beste bøkene utgitt siden 1980. Han hadde vært syk i lengre tid før han døde.

18

KULTUR

DAG OG TID FREDAG 11. JULI 2014

JAN H. LANDRO

janh@landro.bergen.no

FØRDEFESTIVALEN

Banhvari Devi Ensemble. Foto: Arve Ullebø

Musikalske vitaminsjokk utan ende

Betre kunne ikkje den 25. internasjonale Førdefestivalen feira seg sjølv og sterkt ryet sitt. Etter fem hektiske festivaldagar er det lite ein saknar.

KOMMENTAR JAN H. LANDRO

I

nternasjonale vurderingar slår det fast, og fem dagar med musisering gjev stadfestinga: Jubilanten Førdefestivalen høy­ rer heime i toppen av verdas fes­ tivalar for tradisjonsmusikk.

Høgdepunkta kom tett i tett, betre kunne ikkje den 25. festiva­ len feira seg sjølv og styrkt ryet sitt.

Ryet er vel fortent og sett ord på av uhilda røyster. I vin­ ter førde bransjemagasinet Song­ lines Førdefestivalen opp på lista over dei 25 beste tradisjons­ musikkfestivalane i verda. Og i mai følgde den engelske avisa The Guardian opp med å plassera Førdefestivalen, som einaste nor­ ske, på si liste over dei ti beste småbyfestivalane i Europa. Så direktør Hilde Bjørkum med sta­ ben sin og dei fleire hundre fri­ viljuge syner at hovudstaden har ingenting å læra provinsen om å skipa til store, internasjonale festivalar med enorme krav til logistisk handtering og problem­ løysing. Så har då òg dei entusi­ astiske arrangørane hatt over

6000 musikarar og songarar frå meir enn 120 land å «øva seg på» gjennom dei 24 føregåande festi­ valane.

TRETTI SPELESTADER Frå om lag tretti spelestader inne og ute, på elva og på fjellet har det vore høve til å høyra lyden av verda desse festdagane. Dei pro­ gramansvarlege har ei eiga evne til å utnytta det som finst av hus, stover, torg og andre anlegg i bygdebyen. Og det snart førti år gamle Førdehuset synte igjen kor veleigna det er for konsertar i ulike format.

Ei perle i denne floraen av spe­ lestader er Jølstramuseet på Vass­ enden, der det kvart år vert skipa til Sommarnatt, med skiftande konsertar i tre hus, frå sola går ned og til ho nesten er på veg opp att. Eit fleirstemt musikalsk kalas for opne dører med låge tersklar.

Også der vert tradisjonar utfor­ ska og utfordra, men aldri har eg tenkt tanken at bluesen kan­ skje kunne koma frå Mali – før eg fekk høyra Bassekou Kouyatés såre tonar.

Den banale næringslivsfrasen synergi får ny og frisk meining

når utøvarar frå ulike land legg kunstane sine saman, som på Førdefestivalen, og skaper noko som kanskje ingen har høyrt før.

Her er det tale om å dela musik­ ken, då har reglar ingen ting å seia. Same kor kjekt Annbjørg Lien har det når ho spelar for publikum, er toppen av lukke for henne å jamma med kjende og ukjende kollegaer.

PROTEST I BOTNEN Å kalla Førdefestivalen for ein protestfestival, ville vera feil.

Men det ligg ein protest i botnen, ein vilje til å syna fram kultu­ rar og tradisjonar som er under­ trykte, marginaliserte, direkte forbodne eller under press. I den sunnfjordske bygdebyen fekk kurdarar, palestinarar, iranarar, sigøynarar og berbarar syngja ut om ufridom og vonde livshis­ torier. For dette er også ein fes­ tival for lagnader, uttrykt gjen­ nom musikk som er skapt i trass, somme tider med livet som inn­ sats.

Etter fem hektiske festival­ dagar er det lite ein saknar. Berre litt meir ro og poesi. Mange kon­ sertar gjekk i høgt oppdrive

tempo; her var mykje virtuositet og til tider høg showfaktor. Men det var langt mellom musikk som gav rom for ettertanke og sinnsro. Då var det til gjengjeld mentalt svalande å høyra sakrale tonar frå serbiske Divna eller å lytta til ein stille salme frå Val­ dres, vakkert tolka av systrene Hemsing og Larsen­brørne. Og ikkje å gløyma Gabriel Fliflet på pianotrekkspel og Kristoffer Klei­ veland på toradar i vakre «Fana­ vals» av førstnemnde.

Inntrykket som sit att, er av framifrå og særs varierte kon­ sertar. Den store gallakonserten samla dei beste av dei beste. Og Unni Løvlid makta å lyfta dette til endå større høgder med ypparleg programleiing. Det var meining i kvart ord ho sa og kvar tone ho kvad. Den argentinske framsy­ ninga «Tango Azul» sytte for ein sprelsk og flott tjuvstart på fes­ tivalen, «Draumelaget Sogn og Fjordane» fekk synt kor godt det gror i det lokale folkemusikkmil­ jøet, Annbjørg Lien med String Sisters sette skikkeleg fart i ute­ publikummet framfor det nye kommunehuset, og så vidare og vidare i det uendelege.

Gledeleg nok har innslaget av kvinner blant dei som har gjeve oss daglege vitaminsjokk, vore høgt. Og ingen torer vel påstå at dei var kvoterte inn! Slik demon­ strerer Hilde Bjørkum at dyktige, kvinnelege artistar finst. Det er berre spørsmål om vilje hjå fes­ tivalarrangørane.

PUBLIKUMSREKORD Med publikumsrekord, 28.000 betalande, kan Førdefestivalen seia seg godt nøgd. Men det bør gje grunn til otte at langt dei fleste er vaksne og godt vaksne folk. Utan å gå på akkord med profilen lyt nok programskapa­ rane vurdera kva dei kan gjera for å rekruttera fleire unge til konsertane.

Førdefestivalen har teke oss med frå land til land, kontinent til kontinent, kultur til kultur.

Det var ei musikalsk oppdagings­ ferd – ofte inn i ei verd vi ikkje visste fanst. Vonleg tener også ei slik reise som augneopnar for dei som meiner at det heimlege er best og meir enn nok.

Jan H. Landro er frilansjournalist og fast skribent i Dag og Tid.

KULTUR

DAG OG TID FREDAG 11. JULI 2014

19

«… dette er også ein festival for lagnader, uttrykt gjennom musikk som er skapt i trass, somme tider med livet som innsats.»

Jan H. Landro

Med smilet som våpen

I heimlandet Iran kan dei berre syngja for eit reint kvinnepublikum. Men dei held oppe protesten ved berre å gje konsertar i utlandet.

– Me smiler. Det ligg ein protest i det, òg.

Med songen sin drog sys­ trene Mahsa (40) og Marjan (37) Vahdat fulle salar og gjorde sterkt inntrykk på festival­ publikumet. Men i heimlandet Iran har dei ikkje så mykje å gle seg over. Då ayatollah Kho­ meini tok over styringa i lan­ det i 1979, slo han fast at det strir mot islam at kvinner syng offentleg.

– Me trong ikkje ta song­ utdanninga i løynd, men det vart ikkje sett på med blide augo, det me gjorde. Sjølve tvila me aldri, det var dette me ville, og ingen har aktivt freista stogga oss.

Dei fortel at tolkinga av Skrifta har vorte litt liberalisert dei seinaste åra. No kan iranske kvinner syngja for eit kvinne­ leg publikum, og dei kan vera med i kor saman med menn. I dag er tilhøva dessutan så bra at Mahsa og Marjan kan ha sine eigne studentar, som dei under­ viser og oppmuntrar til å følgja si eiga overtyding.

Men gje konsert i heimlan­ det, det vil dei ikkje.

– Det ville vore feil av oss å stø ein slik diskriminerande praksis ved å syngja for eit reint kvinnepublikum. I staden held me oppe protesten vår ved berre å gje konsertar i utlandet.

– Ottast de ikkje at denne protesthaldninga kan føra til at de vert nekta utreiseløyve?

Eller endå verre: At de ikkje får koma heim att etter ein turné i utlandet?

– Me har ikkje hatt slike problem til no. Styresmaktene held jo auga med oss, men det tykkjer me er heilt greitt. Me

vil at dei skal sjå kva me held på med, me har ikkje noko å skjula.

Tekstane dei syng, er i stor grad henta frå klassiske, per­ siske poetar, som Rumi og Tahe­ reh Ghoratolein, og den eigen­ komponerte musikken deira hentar element både frå fla­ menco, sigøynartradisjonar og kurdisk song. For mange gjes­ ter vart møtet med desse to sjølve festivalhøgdepunktet.

– Fleire av tekstane me nyttar, er sju–åtte hundre år gamle. Men me opplever dei stadig som aktuelle og veleigna til å uttrykkja samfunnsprotes­ ten vår gjennom. Samstundes gjev slike konsertar kringom i verda oss høve til å syna fram den rike, persiske kulturarven.

Mahsa og Marjan song i Oslo i fjor og gjesta Dei nordnorske festspela i år. Dei har likeins eit bidrag på CD­en Lullabies from the Axis of Evil frå 2004. Tre iranske musikarar er med på turneen, men i Førde fekk dei følgje av fiolinisten Nils Økland, bassis­ ten Gjermund Silset og Sigbjørn Apeland på tangentinstrument.

Dei trong ikkje slita mykje for å finna tonen saman.

– Me har spela på festivalar i mange land og saman med musikarar frå særs ulike tra­ disjonar. Men det var herleg å oppleva korleis det iranske og det norske uttrykket smelta saman. I sum vart det skapt nokre vakre fargar, seier dei to systrene, som har vore aktive utøvarar i om lag tjue år, både saman og kvar for seg. Og som framleis ber på den draumen: – At vi saman skal få syngja for eit kjønnsblanda publikum i heimlandet vårt!

Frå venstre: Nils Økland på fele, Mahsa Vahdat, Sigbjørn Apeland (skjult bak mikrofonen), Marjan Vahdat og Gjermund Silseth på kontrabass.

Tingingsverk for felesystrer Annbjørg Lien gav eit tradisjonelt og publikumsvenleg tingingsverk.

Også Førdefestivalen held seg med tingingsverk. I år var det ærefulle oppdraget gjeve til Annbjørg Lien.

Ho har tydelegvis late seg inspi­ rera av jentene i gruppa si, String Sisters, framifrå felespelarar som altfor sjeldan er samla. For «Mika», som det femten minutt lange ver­ ket heiter, har i seg element frå både norsk, nordisk og utan­ landsk tradisjonsmusikk.

Dei fire felesystrene til Lien (den femte mista flyet) kjem frå Shetland (Catriona Macdonald), Irland (Mairéad Ni Mhaonaigh) og USA (Liz Knowles og Liz Doherty).

Impulsar frå desse landa kling med i musikken, truleg meint som ein tributt til medspelarane i gruppa. Ulikt dei store jazzfes­ tivalane, der tendensen for ting­

String Sisters. Foto: Heidi Hattestein

ingsverka går i retning av det eksperimentelle, held «Mika» seg i det tradisjonelle og publikums­ venlege. Musikken er melodiøs, fengjande og energisk – dessutan variert og med stor spennvidd, ispedd song (med og utan tekst).

Endå om systrene kjem frå ulike musikalske landskap, fann dei kvarandre i Annbjørg Liens toneverd. Dei er godt samspela, som konserten synte, men just i nyskrivne «Mika» kunne det stun­ dom halta litt.

Tek vare på talenta

For tjuande gong fekk unge, talentfulle musikarar frå ulike land høve til å utvikla seg musikalsk saman.

Ikkje berre jubilerer festivalen – også eit underbruk kan sjå attende på ei lang og inspire­ rande verksemd. Sidan 1995 har Førdefestivalen samarbeidd med Rikskonsertane om eit prosjekt der unge, talentfulle musikarar frå ulike land kjem saman med norske utøvarar til to vekelange verkstader. Den første samlinga går føre seg i Førde, den andre i eitt av dei landa som er med i prosjektet, i år var det Venezuela og Peru.

Meininga er at desse musika­ rane, mellom 18 og 25 år, skal få høve til å utvikla seg sjølve i møte med ofte særs framande musikk­ tradisjonar og instrument. For

tjuande gong oppstod slike musikalske og menneskelege sam­ band, som ofte også løy­ ser ut nye, spennande prosessar. For dei som får vera med, gjev det oftast òg styrkt sjølvtil­ lit og auka respekt for framande tradisjonar.

Her kan Sel og Kapp Foto: Knut Utler Verde møtast, eller Setesdal og Senegal, Naustdal vart eit festfyrverkeri av ein og Palestina. Slik har 185 unge konsert, der speleglede, vitali­ talent frå om lag 35 ulike land tet, entusiasme og ulike musikk­ funne saman, spela saman og uttrykk gjekk opp i ei høgare ofte knytt varige venskapsband. eining som enda i eit kaos av for­ Kvar samling får høve til å brødring. Men det vart musikk av demonstrera kva dei kan. Det det. God musikk. Heile tida.

Festivalyndlingen

Den portugisiske fadosongaren Ana Moura var publikums favoritt og fekk atter ein gong koma til Førdefestivalen.

I høve jubileet ønskte festivallei­ inga å be inn somme artistar som har vore på Førdefestivalen tidle­ gare og har gjort særleg inntrykk.

Gjennom sosiale medium ville dei òg vita kven publikum helst ville høyra att. Kåringa vann den portugisiske fadosongaren Ana Moura med god margin.

1400 publikummarar er ikkje meir enn ho sluker til frukost.

Med den sensuelle og uttrykks­ fulle røysta si har ho publikum på si side alt frå dei første tonane. Det glør både på scena og i salen, noko også fem eminente musikarar

bidreg til. At ho denne gongen var­ samt har blanda element av jazz inn i songen sin, gjer ikkje noko frå eller til. Ho har eit grep om publikum som gjer at ho kan få dei til mest kva som helst; grensa går ved å syngja på portugisisk.

Eg veit ikkje korleis den førre framføringa hennar i Førde var, men ved dette høvet lét ho seg kan henda riva med av favoritt­ statusen. For det vart i overkant med publikumsfriing, og konser­ ten verka litt glatt. Men applau­ sen og jubelen tyder på at folk fekk det dei var komne for.

Den portugisiske fadosongaren Ana Moura. Foto: Malgorzata Kurolowich

32 //

Bergens Tidende Torsdag 3. juli 2014

Kultur- og debattredaktør: HILDE SANDVIK tlf. 997 35 575 Nyhetsleder: TONJE AURSLAND tlf. 55 21 45 22 e-post: kultur@bt.no/debatt@bt.no

20 år med internasjonal talentpleie Førdefestivalens yngste musikere i år er talenter fra Peru, Venezuela og Norge. Om noen år er de kanskje tilbake som veletablerte artister.

Førdefestivalen Olav GOrseth olav.gorseth@bt.no foto Oddleiv apneseth

– Vi vet at folkemusikk gjerne blir sett på som litt smalt. Og mange unge utøvere tror nok gjerne det samme. Gjennom talentprosjektet her i Førde får de møte folkemusikere fra andre tradisjoner. De får se at ute i verden er det massevis av ungdom som driver med tradisjonsmusikk. Det styrker selvbildet deres, de ser at de slett ikke er alene, og de ser at det de gjør er verdifullt og viktig, sier Anne Moberg.

Hun er prosjektleder for internasjonal virksomhet i Rikskonsertene og er på plass på Sunnfjord Folkehøgskule der talentgruppen øver frem mot helgens begivenheter.

Åpnet øynene En av instruktørene er Andreas Ljones (36), selv felespiller fra talentgruppen i 1997. I dag driver han blant annet dansekompaniet Villniss og spiller i Majorstuen. Han var den første som tok diplomeksamen i hardingfele på Musikkhøgskolen.

– Da jeg kom til Førde var det første gangen jeg spilte med noen som ikke var fra Gudbrandsdalen, forteller Ljones.

– På den tiden satt jeg mest på rommet mitt i Fåberg og spilte lokale slåtter alene. Så der kom jeg, nitten år gammel, og skulle spille med musikere fra India, Pakistan og Brasil. Ikke kunne vi hverandres språk, ikke kunne vi noe om hverandres musikk heller. Men du verden som det åpnet øynene mine for andre lands tradisjonsmusikk. Siden den gangen har jeg spilt i 45

fakta talent 2014 n Samarbeid mellom Rikskonsertene og den internasjonale folkemusikkfestivalen i Førde. n Prosjektet har 20-årsjubileum i år. n Siden starten i 1995 har prosjektet samlet 185 deltakere fra 35 forskjellige land. n De unge musikerne er i alderen 18 til 25 år. n Det plukkes hvert år ut ungdommer fra to land i tillegg til Norge, i år Peru og Venezuela. n Lørdag og søndag er det konserter med både årets talenter og tidligere deltakere og instruktører.

Kilde: Førdefestivalen og Rikskonsertene

ÅRETS TALENTGRUPPE: Andreas Ljones (nærmest) er instruktør for folkemusikktalent fra Venezuela, Peru, Valdres og land og sammen med musikere fra hele verden. Det er en flott måte å utfordre seg selv på.

Talent-prosjektet i Førde ga meg skikkelig fin drahjelp videre.

Mestring – Hvordan skjedde det?

– Det var denne mestringsfølelsen jeg fikk. Plutselig forsto jeg at musikken min var god nok til at den kunne læres bort til folk som ikke hadde hørt den før, men som satte pris på den.

Og jeg oppdaget at det var flott å lære om andres musikk. Det var som et «Eureka» for meg. Men det var en stor overgang fra å drive lokalt hjemme.

– Er dette en felles opplevelse for deltakerne?

– Jeg hører omtrent identiske beskrivelser fra alle som har vært med. Det er helt spesielt å kunne kommunisere gjennom musikken, vi har etter hvert ikke bruk for å snakke, så språkbarrierene betyr ikke stort. Og det er utvilsomt inspirerende.

I årets gruppe har vi to som

virkelig har funnet hverandre.

Salvador Hernández, en utrolig dyktig felespiller fra Venezuela, og norske Andris Hemsing. Og ja, det er lillebroren til Eldbjørg og Ragnhild. De to guttene henger mye sammen og utfordrer hverandre med det vanskeligste de kan få til. Det er fantastisk å se.

Blir profesjonelle – Hva kan talentprosjektet bety for senere karriere?

– Alle vi fire nordmenn som var i min gruppe er profesjonelle i dag. Ellers er det rundt halvparten av musikerne som har vært med som har musikken som levevei. Jeg vet ikke om forklaringen er at Førdefestivalen er utrolig dyktige til å plukke ut de som får være med, eller om det skyldes inspirasjon fra selve prosjektet. Men det ga i hvert fall meg et flott puff fremover, sier Ljones.

Anne Moberg sier at for

mange av de utenlandske musikerne er Førde-besøket deres første tur vekk fra hjemlandet.

Holder på vennskapet – Det er en stor opplevelse, både musikalsk og med tanke på vennskap som oppstår. Deltakerne bruker sosiale medier til å holde kontakten etter at de har vært sammen denne uken.

Og slik er det blitt enda lettere å holde vennskapet ved like, sier Moberg.

Hun forteller at prosjektet er todelt. Først er det den ene uken i Førde. Et halvt år senere drar de norske musikerne på gjenbesøk. I år blir det altså enten Venezuela eller Peru.

– Rikskonsertene driver ganske mye internasjonal virksomhet. Og Utenriksdepartementet støtter dette prosjektet. Rikskonsertene er med fordi prosjektet styrker det internasjonale arbeidet vi driver. Vi er ellers opptatt av å nå frem til barn og

unge gjennom skolekonserter.

Vi presenterer musikk fra hele verden, både for å la et nytt publikum bli kjent med andre kulturers musikk og for å kunne gi spillejobber til unge musikere.

Moberg forteller også at Susana Baca har vært engasjert med å finne musikerne fra Peru.

Baca har opptrådt i Førde, og verdensstjernen var i en kort periode også kulturminister i Peru.

– Nå driver Baca mye arbeid for å støtte unge folkemusikere i sitt eget land, hun jobber blant annet med et senter for ungdom som spiller tradisjonsmusikk. Det er også en del av Rikskonsertenes internasjonale virksomhet å kunne bidra med støtte til slike tiltak, sier Moberg.

Lørdag er det jubileumskonsert for talentprogrammet i Førde. Da skal naturligvis årets talentgruppe opptre. I tillegg er det invitert tidligere deltakere og instruktører.

kultur og debatt // 33

Bergens Tidende Torsdag 3. juli 2014

6000

musikere fra hele verden har stått på scenen i Førde i løpet av de 25 årene festivalen har eksistert.

midt i festivalen NAVN: Gro Marie Svidal ALDER: 34 AKTUELL: Spiller i «Draumelaget Sogn og Fjordane» og er produsent for folkemusikkens grunnlovsmarkering «Kong Nor» under Førdefestivalen.

– Du vant nylig a-klassen for hardingfele under Landskappleiken og er dermed landets beste på dette instrumentet. Hvordan kjennes det?

– Det var veldig stort. Jeg har ikke helt forstått det ennå.

Landskappleiken er den viktigste konkurransen for folkemusikere. Jeg har alltid sett opp til vinnerne av a-klassen, de aller beste. Så det er nesten ufattelig å være der selv.

– Fortell litt om «Draumelaget Sogn og Fjordane», som har festivalkonsert fredag.

– Utøvere fra Sogn og Fjordane står på scenen og formidler tradisjonen fra fylket vårt. Festivaldirektør Hilde Bjørkum har lenge hatt en drøm om å få samlet de beste utøverne til en slik konsert, derav navnet. Her er alle aldre med, fra veteraner som John Oddvar Kandal, Sigmund Eikås og Arne M. Sølvberg til de yngste som Erlend Apneseth. Og så oss midt imellom, som Unni Løvlid, Sigrid Moldestad, Karl Seglem og Håkon Høgemo.

– Hvorfor har Sogn og Fjordane så mange dyktige utøvere innen tradisjonsmusikk?

– Det finnes ikke ett enkelt svar på det. Det ble gjort et veldig godt rekrutteringsarbeid på 80- og 90-tallet. Og alle de som begynte, er fulgt godt opp. Og Førdefestivalen har betydd mye. De har alltid vært flinke til å engasjere fylkets egne artister og sette oss på samme scene som de internasjonale stjernene. Når du får slike sjanser, er det bare å stå på for å bli best mulig.

– Du har vært på alle de 25 festivalene i Førde. Hva får du med deg av konserter i år?

– Det går mye tid til prøver. Men gallakonserten må jeg på. Og så skal jeg i hvert fall se «Kong Nor», folkemusikkens bidrag til grunnlovsjubileet. Jeg har vært prosjektleder og produsent og vi har fått god respons på den.

«Kong Nor» bygger på en gammel myte om unggutten Nor som samlet Norge til ett rike.

OLAV GOrSetH

anBefalinG tORsDaG Stemning: Sommernatt på Jølstramuseet er flott musikk i små tømmerstuer, tettere på artistene kommer du ikke. Mellom konsertene kan folk slappe av med mat og drikke og småprat i vakre omgivelser.

Hallingdal på Sunnfjord Folkehøgskule. Helt til høyre den andre instruktøren, Sverre Indris Joner.

Halvparten blir profesjonelle Rundt halvparten av de norske deltakerne på Førdefestivalens talentprosjekt etablerer seg som profesjonelle folkemusikkutøvere.

Listen over norske deltakere i løpet av de tyve årene er som en katalog over de mest profilerte, yngre folkemusikerne i landet.

Noen er helprofesjonelle, andre markerer seg på Landskappleiken og i musikklivet ellers, ved siden av å ha andre jobber.

Velkjente utøvere Fra det første kullet i 1995 er både Gro Marie Svidal (hardingfele) og Sigbjørn Rua (dans) velkjente profesjonelle utøvere.

Åsne Valland (sang) og Daniel Due Tønnessen (munnharpe) var med året etter. I 1997 var Synnøve Bjørset (hardingfele) og Andreas Ljones (fele) deltakere, begge er profesjonelle i dag.

Synlige i miljøet Musikerkarriere er det også blitt på Silje Hegg (fløyter) og Laila Renate Buer Storli (sang, hardingfele og dans) fra året etter. i 1999 deltok det to brødrepar, Knut og Ole Bråten (langeleik) og Einar Olav og Gjermund Larsen (fele/hardingfele). Alle fire er aktive og godt synlige i folkemusikkmiljøet i dag.

Fra 2001 er alle tre deltakerne kjente som musikere, trekkspilleren Even Røhjell, og felespillerne Erlend Viken og Andreas Bjørkås. Jorun Marie

Kvernberg (fele/hardingfele) og Irene Tillung (trekkspill) var med i 2004, Linda Gytri (trekkspill) og Vidar Skrede (fele/Hardingfele/gitar) i 2005. Sangeren Kim André Rysstad er den mest kjente av 2006-kullet.

Unge kjente Fra de siste årene er det naturlig at ikke så mange har rukket å markere seg sterkt ennå. Men sangeren Ingebjørn Bratland (2008) er velkjent. Det samme er Margit Myhr (dans, sang, hardingfele og langeleik) fra 2009 og ikke minst Erlend Apneseth (hardingfele), som var med i 2010.

anBefalinG fReDaG Stemmeprakt: De persiske søstrene Mahsa og Marjan Vahdat har lovforbud om å synge i hjemlandet Iran. De stiller med persiske og norske musikere i Førdehuset kl. 12.30. Stemmeprakten er minst like heftig i Førde kyrkje med serbiske Divna (bildet) og ensemblet Divna. Start kl. 21.00. Den store festen begynner ved Jølstras bredd kl. 23.00 med sigøynerlegendene Taraf de Haïdouks fra Romania og maliske Bassekou Kouyaté og hans forrykende band.

anBefalinG lØRDaG Varmt gjensyn: De som hørte palestinske Samir, Wissam og Adnan Joubran under Førdefestivalen i 2008, glemmer det aldri. Nå er denne brødretrioen med oud-virtuoser tilbake. De er fjerde generasjon som både bygger og spiller på den arabiske lutten oud, og musikken deres er bygget på palestinsk tradisjon. Lidenskapelig og uhyre vakkert. Førdehuset kl. 12.00.

anBefalinG sØnDaG Hus fullt av liv: Familiesøndagen under Førdefestivalen byr på flere av artistene fra hovedprogrammet som spiller fra flere scener. Inngangen er gratis og det bruker å yre av liv denne ettermiddagen, både i og utenfor huset.

Førdehuset kl. 13.00.

40 // kultur og debatt

Festivalblikk

Bergens Tidende søndag 6. juli 2014

i

FØRDEFESTIVALEN: Årets Førdefesti-

val går mot den best besøkte nokon gong. Øverst til venstre: Raftingshanty: med Storm Weather Shanty Choir som kom til konsertscena ved Jølstra i raftingbåtar. Øverst til høgre: Spelemannen Arne Sølvberg frå Stryn varmar opp bak scena i Førdehuset. I midten til venstre: Amsterdam Klezmer

Band, trompetisten Gijs Levelt på klarinett og Jamfie Van Strien. I midten til høgre: Mahsa Vahdat frå Iran som syng saman ved systra Marjan. Sidan 1979 har iransk lov hatt forbod mot at kvinner opptrer offentleg, men dei kan høyrest desto oftare i utlandet. Dei tok i si tid del i plateprosjektet «Lullabies from the axis of Evil» til Kirkelig

kulturverksted. Under til venstre bandet «King Aysoba» frå Ghana som spelte på Torgscena i Førde laurdag. Under til høgre: Draumelaget Sogn og Fjordane varmar opp. Frå venstre: Elin Grytting, Sigrid Moldestad, Karl Seglem, Unni Løvlid og Ingrid Heieren. foto: oddleiv Apneseth

HVEM ER DENNE MANNEN? KJØP INNSIRKLING PÅ EBOK.NO

69,-

PÅ NETTSIDEN

69,-

PÅ NETTSIDEN

KOMMER I AUGUST

KLASSEKAMPEN

MUSIKKMAGASINET

Mandag 2. juni 2014

3

Festivaljubilant: For 25. gang inviterast heile verda til Førdefestivalen.

Fleirkultur i Førde på å ha nokre sterke fyrtårn også innan festivalfeltet. Knutepunktstatusen og ressursane som følger med den har gitt oss nye moglegheiter på fleire område, mellom anna til å drive nyskaping og få fram nye produksjonar både på nasjonalt og internasjonalt plan.

Den har òg gitt oss ressursar til å drive meir profesjonelt og slå igjennom både publikumsmessig og i media, nasjonalt og internasjonalt. Vi når publikum langt utover kjernepublikummet for folkemusikk, og det er eg både stolt og glad for. I tillegg skapar dette

MIDT I MUSIKKEN

Hilde Bjørkum Festivaldirektør

I juli er det for 25. gong klart for Førde Internasjonale Folkemusikkfestival.

– Festivalen er 25 i år, kva skjer?

– Vi har invitert nokre av dei mest populære artistane som har gjesta festivalen gjennom vår historie. Nokre av dei publikummet vårt aller helst vil sjå og høyre igjen er String Sisters, eit stjernelag av kvinnelege felespelarar frå Norge, Storbritannia og USA, med vår eigen Annbjørg Lien i spissen – Lien signerer også festivalen sitt tingingsverk i høve 25-årsjubileet. Og den aller mest etterspurde gjensynsgledeartisten er fadodronninga Ana Moura frå Portugal, som igjen inntar scena i Førde med sin forførande portugisiske blues og si fantastiske stemme! JPP frå Finland var med på den aller første Førdefestivalen i 1990. Frå då å vere eit «juniorspelemannslag» har dei vakse til å bli Finlands største eksportartikkel på folk/world music–feltet.

Verdas mest kjende sigøynarorkester, Taraf de Haïdouks frå Romania, kjem òg tilbake og skal skape feststemning på utekonsert i Sunnfjordnatta saman med ngoni-kongen

– Når eg går på tur i naturen likar eg helst å nyte fuglesongen, men elles lyttar eg overalt: på konsert, på jobb, på treningssenteret, i bilen og heime i stova. Eg er storbrukar av Wimp og Spotify og betaler gladeleg for det. I tillegg kjøper eg musikkfiler og cd-ar via nett, i samband med konsertar og gjennom Etnisk Musikklubb som eg er medlem av.

Korleis er framtida for albumformatet?

– Straumetenestene er komne for å bli, men med album følgjer tilleggsinformasjon og visuelle opplevingar som straumetenestene per i dag tilbyr i mindre grad.

Vi tenkjer at vi skal presentere det alle andre IKKJE har.

GLER SEG: Av dei 90 store og små festivalarrangementa skal Hilde Bjørkum «nyte så mange ho kan».

Bassekou Koyaté frå Mali. I tillegg har vi ein stor ny produksjon «Draumelaget Sogn og Fjordane», med nokre av dei fremste utøvarane frå vår eigen region, m.a. Sigrid Moldestad, Karl Seglem, Unni Løvlid og fleire.

Den britiske avisa Guardian sette opp Førdefestivalen på si liste over Europa sine ti beste småbyfestivaler, har ein sånn omtale nokon effekt på billettsalet?

– På sikt, fordi det skaper brei

merksemd både nasjonalt og internasjonalt og dermed vonaleg aukar festivalen sin attraktivitet ved at fleire som ikkje alt har besøkt den kan bli nysgjerrige og komme.

Når vi veit at om lag 80 % av publikum kjem tilbake når dei først har vore på Førdefestivalen éin gong, så kan vi berre vone og krysse fingrane for endå fleire besøkjande.

Kva har knutepunktstatusen å seie for festivalen?

– Same kva ein kallar det, trur eg Norge som nasjon står seg

kompetansearbeidsplassar innan kultur rundt om i heile landet, noko som òg er viktig når ein veit at det aller meste av dei offentlege kulturkronene går til institusjonar i nokre få store byar.

Konsert- og festivaltilbodet er stort her i landet, må man difor, i større grad enn før, tenkje identitet eller er løysinga å få store, breie namn på plakaten?

– I staden for å tenkje at «vi skal ha det alle andre har», tenkjer vi at vi nettopp skal presentere det alle andre IKKJE har.

Kor lyttar du helst til musikk og kor handlar du musikk?

Kva er den neste konserten du skal sjå?

– Eg vonar å få med meg litt av Landskappleiken på Geilo.

– Kva for ein ny utøvar fortener skryt?

– Erlend Apneseth, ein framifrå hardingfelespelar frå Jølster, og Thea Hjelmeland frå Førde – ho har ein høgst personleg stemme og har framtida for seg! Akkurat no er ho høgaktuell som medverkande i stykket «Sånne som oss» på Den Nationale Scene under Festspillene i Bergen.

Olav Østrem olavo@klassekampen.no

Førdefestivalen brakar laus 2. juli og fram til og med 6. juli blir det framføringar med over 350 artistar frå 30 land over heile verda.

Sverre Jensen: Herr Middelalder er blitt middelaldrende GJESTESPILL Anne Hytta Hardingfelespiller og fast spaltist Musikkmagasinet «Der bodde en underlig gråsprengt en, på den ytterste, nøgne ø.»

Sverre Jensen bor et godt stykke inn på Nesodden, men han er en underlig gråsprengt en, og nylig fylte denne godt skjulte skatten av mangfoldig kunnskap 70 år. Sverre er mannen som i sine unge dager vandret Malagas bakgater for å lære å spille flamenco, og

som med sitt magre, lyse og høye vesen ble kalt Sivstrået av lokalbefolkningen. I dag er han æresmedlem av Oslo Flamencoklubb.

Noe senere startet han å spille middelaldermusikk – og bygge middelalderinstrumenter – etter eget utsagn i protest mot amerikaniseringen av musikklivet. Han er også muligens landets ivrigste Idol-følger over 14 år, med lange og engasjerte utredninger om den ene og andre deltakers framførelser av diverse amerikanske slagere.

Instrumentet er bygd av Sverre selv.

FOTO: PRIVAT

Middelalderensemblene hans, med Kalenda Maya i spissen, som undertegnede for øvrig er medlem av i dag, låter noe annerledes enn Idol-musikkens myke, kantfrie og autotunesikrede sødme. Det skal helst knirke og knake både i svinger og langs rette strekninger,

sure toner skrives med sjenerøs penn ut på sjarmkontoen: «Det skal gå gjennom marg og bein, og rett til hjertet.»

Hjemme hos Jensen er skrivemaskin og andre moderne hjelpemidler på ingen måte bannlyst, bare regnet

som relativt uvesentlige, bortsett fra en batteridrevet stemmemaskin for de mange strengeinstrumentene Jensen trakterer. Med runde briller kjøpt på Vestkanttorvets loppemarked lener den underlig gråsprengte seg drevent over den digitale stemmemaskinen – «jeg stemmer med øynene».

JUBILANT MED DREIELIRE:

Med en egen sans for appellen i den enkle melodi, og det å lage likeframme, organiske arrangementer rundt disse melodiene, har Jensen gjennom en årrekke rekruttert lyttere til middelaldermusikk.

Og ikke minst har han rekruttert en rekke musikere, særlig gjennom ensemblekollektivet Schola Instrumentalis, som i mange år var organisert gjennom Institutt for musikkvitenskap på Blindern.

Et av høydepunktene i kar-

rieren som ensembleleder, arrangør og instrumentmaker er Spellemannsprisen han mottok i 1985 – med Kalenda Maya for albumet «Medieval and Renaissance Music».

I disse dager er han glødende opptatt av et museum som skal huse de mange instrumentene han har bygd, alle med rike utskjæringer og en egen personlighet til fryd og frustrasjon for musikeren som skal traktere instrumentet. Man går alltid fra et besøk hos Sverre med følelsen av å bære på ny kunnskap, om den lokriske skalaens mystiske veier, om strykeinstrumentet rebecens andalusiske opphav eller om Oslo-feltets rike geologi.

Gratulerer med 70-årsdagen på etterskudd til en av Norges best skjulte kulturskatter! musikk@klassekampen.no

Torsdag 30.01.

No får ho endeleg stå på ski med venene Sporten SIDE 14–15 Nyheiter der du er!

www.firda.no NR. 25 - VEKE 5 - 2014 LAUSSAL KR. 25,00 97. ÅRGANG

mobil.firda.no

– Større vekst i stor-Førde FLYTTAR IKKJE HEIM ▶ Etter at bystyret i Florø vedtok å gi grønt lys for baseutviding mot bykjerna, har mange reagert. – Slik Florø blir no, vil eg aldri flytte heim, seier Silje Eline Midttun.

NYHENDE SIDE 5

NØGD MED NY SKATT

▶ Gunnar Osland og Askvoll Venstre har i fleire år kjempa for å få innført eigedomsskatt i Askvoll.

I går vann dei fram.

NYHENDE SIDE 4

▶ Nye arbeidsplassar er heilt avgjerande for å få vekst i folketalet, meiner ordførar Olve Grotle. Vekstkommunen Førde har minustal i innanlandsk flyttestatistikk, og det uroar ordføraren. Han trur ein storkommune lettare vil trekkje til seg bedrifter. NYHENDE SIDE 2–3

No skal kystfolket forførast ▶ Fadostjerna Ana Moura (bildet) kjem til den 25.

Førdefestivalen. No vil festivaldirektøren ha fleire tilreisande frå Florø og Nordfjord.

NYHENDE SIDE 10-11

6

NYHENDE

TORSDAG 03.07. 2014

NYE IMPULSAR: Erlend Apneseth, Sigrid Moldestad og Karl Seglem gler seg til å få nye impulsar på Førdefestivalen.

Foto: Bent Are Iversen/Morten Skrede/Pressefoto

Stad for nye møte ▶ Tre artistar om forholdet til festivaljubilanten FØRDE: I år står dei samla på éi scene, under det skildrande namnet Draumelaget. Alle har dei artisthistorier som på ulikt vis synleggjer Førdefestivalen som møtestad og arena for nye impulsar og opplevingar.

FESTIVAL INGRID MARGRETE THORVALDSEN ingrid.margrete.thorvaldsen@firda.no 91602881

– Mitt beste festivalminne fann stad på ein ti timar lang busstur frå Førde til Oslo. Fleire av oss artistane skulle vidare til folkemusikkfestivalen i Falund, Sverige, som Førdefestivalen samarbeider med. I bussen var det tretti masaiar frå Tanzania, med spyd, kjøt og mjølk i bagasjen, eit sufiorkester frå Pakistan, eit rumensk sigøynarorkester, to tolkar og fire norske felespelarar.

Turen innebar alt ein såpeopera

og bra realityserie kunne inneheldt. Ein slik busstur får ein berre som artist på Førdefestivalen, fortel ei lattermild Sigrid Terese Moldestad.

Den prisvinnande glopparen meiner at festivalen i stor grad fyller klisjeen om å vere smeltedigel og stad for globale møte.

Noko som speglar seg i årets tema lokal-global.

– Det interessante her er at ein ute i verda finn gjenklang i musikktradisjonar vi har her heime.

Paradoksalt nok kan ein seie at dess meir lokalt noko er, jo meir universelt er det også.

Ein viktig startportal

Framstormande Erlend Apneseth frå Jølster har trass sin unge alder eit langt forhold til festivalen.

– Festivalen har alltid vore ein viktig del av sommaren min.

Først som publikum, sidan som utøvande artist. Festivalen er ein inkluderande og fin festival for unge artistar under utvikling.

Sjølv byrja eg å spele der som 12– 13 åring med spelemannslaget.

Deretter har eg fått mange moglegheiter gjennom den, særleg vil eg trekkje fram talentprosjek-

tet eg var med på i 2010, fortel Apneseth.

I likskap med Moldestad, meiner også Apneseth at den er ein viktig arena for nye musikalske møte.

– Førdefestivalen er ein av få plassar ein vert eksponert for musikk ein kanskje aldri har høyrt før, og som ein elles måtte ha reist langt for å oppleve. Som ung musikar har det vore eit privilegium å få smakebitar av all verdas musikk berre ein lite biltur frå heimen, kvar einaste sommar. Alt ein høyrer er med på å forme eit uttrykk, og har nok i ein viss grad forma mitt musikalske uttrykk, seier jølstringen.

det er viktig for oss som lev av det å få høve til å vise oss fram, seier Seglem, som opphavleg er frå Årdalstangen.

– Då eg var der sist, skjøna eg at dette er ein fin festival. Særleg vil eg trekkje fram at festivalen har eit lyttande og ope publikum, som det er kjekt å spele for.

Seglem vil rose festivalen for å halde på varemerket sitt i eit elles forvirra festival-Noreg, men ser gjerne at dei strekk seg endå

Eit draumelag

– Hald på tradisjonane

Karl Seglem, tenorsaksofonist og bukkehornspelar, har som soloartist og med grupper gjeve ut nærare tretti album.

– For oss som lev av dette, er det viktig å bli engasjert av slike aktørar. Festivalane har ei plikt til å engasjere profesjonelle musikarar, for å skape og halde liv i musikklivet. Her har festivalen snudd litt om dei seinare åra, og blitt meir profesjonelle. Dei har sett og lært at kvalitet kostar; at

lenger for å oppnå musikalsk kvalitet.

– Eg håpar at dei fortset med å vidareutvikle festivalen, medan dei held på særpreget sitt. Dei treng ikkje bli større, men kan gjerne bli endå betre. Dei skal ha skryt for at dei ikkje vatnar ut folkemusikksærpreget sitt, og at dei held fast på tradisjonen. Det er så mange jazz- og musikkfestivalar som driv med så mykje anna enn nettopp musikk. Festivalen framover kan gjerne fokusere på å fremje nye møte mellom musikarar og framskaffe nye tingingsverk.

I bussen var det tretti masaiar frå Tanzania, med spyd, kjøt og mjølk i bagasjen, eit sufi-orkester frå Pakistan, eit rumensk sigøynarorkester, to tolkar og fire norske felespelarar.

SIGRID TERESE MOLDESTAD

Moldestad, Apneseth og Seglem er tre av dei som står på scena i lag fredag. Andre deltakande på Draumelaget er mellom anna Unni Løvlid, Synnøve Bjørset, Gro Marie Svidal, Sigmund Eikås, Håkon Høgemo, dansarane Arild og Solbjørg Herstad, med fleire.

Produksjonen fremjar eit ønskje om å samle alle dei fremste folkemusikarane frå eige fylke på éi scene. Bakgrunnen for konserten er Førdefestivalen sitt ønskje om å hylle dei som held folkemusikktradisjonane i hevd.

2

TYSDAG 01.07. 2014 Tysdag

01.07.

Nyhende Store og små hendingar frå heile distriktet.

Opna garden PÅ DI SIDE: Doktorgarden Selje

opna utstilling den 21. juni. No kan du sjå fleire kunstnarar stille ut verka sine. Side 12

LANGT LERRET: – 60 meter er lengre enn eg trudde, utbryt Torill Faleide. Oddleiv Apneseth er kurator for utstillinga, og har sjølv teke nokre av bilda.

Foto: Ingrid M. Thorvaldsen

60 meter historie ▶ 40 festivalfoto skal blåse i vinden utanfor rådhuset tivalen, fortel Apneseth.

Han understrekar at dette i hovudsak er dokumentarfotografi som framsyner ein identitet og historie, snarare enn eit spesielt kunstnarisk uttrykk.

– Fotografia er for det meste ein dokumentasjon over det som har gått føre seg på festivalscena.

Det musikalske er midtpunktet: Performativiteten artistane syner på scena gjev i seg sjølv eit sterkt uttrykk.

FØRDE: – Det vert eit eksperiment dette; eg har ikkje tidlegare sett ei fotoutstilling gjort på denne måten, seier kurator og fotograf Oddleiv Apneseth.

FESTIVAL INGRID MARGRETE THORVALDSEN ingrid.margrete.thorvaldsen@firda.no 91602881

I samband med 25-årsjubileet framsyner årets festivalutstilling fotografi frå Førdefestivalens monalege fotoarkiv. Bilda er tekne av festivalens eigne fotografar; valde ut og kuratert av Apneseth. 40 fotografi er fordelt på det 60 meter lange lerretet, som etter planen skal strekkje seg mellom stolpane i inngangsområdet til Førde Rådhus.

– Vi har lenge vore opptekne av å nytte lokale fotokrefter; det er flott å no kunne samle eit utval

Lerret i vinden

FESTIVALARKIV: Fleire festivalfotografi finn ein på den komplimenterande utstillinga innandørs i Førdehuset. av festivalbilda deira i ein ny, samla setting, uttaler kommunikasjonssjef for Førdefestivalen, Torill Faleide.

Eit autentisk uttrykk

Apneseth er oppteken av at utvalet skal gje eit autentisk inntrykk

av festivalen.

– Eg ønskjer ikkje å glorifisere festivalen, men snarare synleggjere den på ein truverdig og røyndomsnær måte. Identiteten er viktig å ta vare på. Eg har difor prøvd å velje ut bilde som både representerer fotografane og fes-

Ideen om lerretet kom nokså brått til Apneseth. Truleg var det lokaliteten og omgivnadene som trigga fram den noko uvanlege framstillingsforma.

– Vi ønskja å prøve ein ny måte å syne bilda på. Det er kjekt å ta i bruk utearealet her, og desse søylene inviterer til bruk. Det vert interessant å sjå kva vinden gjer med uttrykket; korleis den eventuelt tek fatt i lerretet og går inn i eit språkleg samspel med duken, seier Apneseth.

I løpet av dei siste 25 åra har festivalen utvikla seg parallelt

Eg ønskjer ikkje å glorifisere festivalen, men snarare synleggjere den på ein truverdig og autentisk måte.

ODDLEIV APNESETH

med den digitale utviklinga, kommenterer Faleide og Apneseth.

– Fotografia frå oppstarten av festivalen var av for dårleg kvalitet til å bli trykt i lerretformat. I Festsalen på Førdehuset finst det difor ei komplimenterande utstilling, med heile 575 bilde. Her får ein i større grad sjå dei andre sidene av festivalen; folkelivet og menneska bak musikken, fortel Faleide.

6

NYHENDE

LAURDAG 05.07. 2014

FRIDOMSKAMP GJENNOM MUSIKKEN: – Vi kjempar for fridom gjennom musikken vår, fortel Mahsa (t.v.) og Marjan Vahdat. Heime i Iran får dei ikkje opptre offentleg, men Begge foto: Ingrid Margrete Thorvaldsen dei to søstrene nektar å gje slepp på musikken og den persiske kulturarven.

Trassar iransk lov

▶ Søstrene får ikkje opptre i heimlandet – lovprisa i Førde FØRDE: – Vår største draum er å få opptre på ei scene i Iran; at vi er fri og kan synge for alle vi ønskjer, fortel Mahsa og Marjan Vahdat.

FESTIVAL INGRID MARGRETE THORVALDSEN ingrid.margrete.thorvaldsen@firda.no 91602881

Iransk lov forbyr kvinner å opptre offentleg i heimlandet, men dette stoppar ikkje dei to søstrene. Dei har i ei årrekkje turnert rundt i verda. Fredag haldt dei to iranske musikarane konsert for fullt hus under Førdefestivalen.

– Kvinnene i landet vårt kjempar på ulike vis for det dei trur på. Vi kjempar gjennom musikken vår; den er ein del av oss, seier søstrene, som har drive med musikk heile livet.

Den persiske tradisjonen er som ei skattekiste. Vi ønskjer å synleggjere denne sida av kulturen vår.

MAHSA VAHDAT

Tekstane består av klassisk, persisk poesi, medan melodiane er komponerte av søstrene sjølv.

Skattekiste

– Musikken vår handlar om liva våre, kjærleik, mystikk, sosiale bodskap, menneske – deira smerte, men òg det som finst i hjarta deira. Like mykje som det politiske, handlar det om å syne fram noko allmennmenneskeleg: Å synleggjere at vi i botnen ikkje er så ulike, men snarare har mange av dei same tankane, øn-

ska og kjenslene, fortel Mahsa.

Sjølv om fleirtalet av publikum ikkje forstod dette tekstinnhaldet, var det tydeleg at Mahsa og Marjan rørte ved folk. Fleire kom bort til kvinnene etter konserten for å gje dei positive tilbakemeldingar.

Under konserten uttalte Mahsa at eit publikum kan endre lagnaden og retninga musikken tek.

– Blikka ein får undervegs, atmosfæren, alle desse små konsertnyansane kan endre musikken i framsyningsaugneblinken.

Om alt kjennest riktig, kan det løfte musikken din – noko det absolutt gjorde i dag. Publikum var veldig nærverande og til stades.

Vi kjende det frå første augneblink, seier Mahsa etter konserten.

Vil nyansere bildet

Vahdat-søstrene ønskjer å få fram eit meir nyansert bilde av heimlandet.

– Når folk ute i verda tenker på Iran, tenker dei først og fremst på

HARMONI: Søstrene opptredde med musikarar frå både Iran og Noreg. – Det finst mange likskapar mellom norsk og iransk musikk, kommenterer Marja Vahdat. krig, elende, politikk og fanatisme. Dei veit gjerne ikkje at vi har ein utruleg rik kulturarv. I musikken vår ligg difor ikkje berre eit politisk ønskje, men også eit ønskje om å ta vare på og synleggjere denne sida av kulturen vår. Den persiske tradisjonen er

som ei skattekiste. Det er viktig for oss å ta vare på og formidle denne skatten, uttalar Mahsa entusiastisk.

Vahdat-søstrene understrekar at dei set stor pris på høvet til å syne den persiske kulturarven på Førdefestivalen.

2

FREDAG 04.07. 2014 Fredag

04.07.

Nyhende Store og små hendingar frå heile distriktet.

Ana Moura FØRDEFESTIVALEN: Moura tok publikum med storm då ho var i Førde i 2011. No er ho tilbake, og syng i Førdehuset i kveld. Side 15

Shanty-song og el FØRDE: – Planen er stort sett å overleve, svarer ein spent Per Heine Sande (10) på spørsmålet om raftingstrategi for Jølstra-turen.

FESTIVAL INGRID MARGRETE THORVALDSEN ingrid.margrete.thorvaldsen@firda.no 9160288

Kameratane Johannes Dvergsdal Volle (11) og Per Heine Sande (10) gler seg stort til å rafte ned Jølstra. Dei avslører at dei akkurat klarte å få tak i dei to siste billettane til raftingturen.

Johannes har prøvd rafting éin gong før, på skuleavslutninga med Sunde skule.

– Men denne gongen sa mamma at eg ikkje fekk lov til å hoppe i elva, seier Johannes flirande.

For kompisen Per Heine er derimot rafting ei ny oppleving.

Han har heller ingen planar om å ramle uti.

– Eg har sett på at folk har rafta tidlegare, men eg har aldri prøvd det sjølv. Difor gler eg meg veldig til å prøve, og det ser nokså trygt ut. Dei folka er profesjonelle i jobben sin, så det skal nok gå bra, uttalar førdianaren. Sjølv om han er litt spent, gler han seg aller mest.

Klare til utfart

– Alle må ta på seg hjelm og vest, samt gripe fatt i ei åre, ropar den australske instruktøren Colin Furmstone til dei 28 frammøtte.

Dei rafting-interesserte vert instruerte i korleis dei skal padle, kva hand dei kan nytte til å vinke med, og ikkje minst – korleis dei skal komme seg opp att i båten

om dei skulle vere så uheldige å ramle uti det kalde vatnet.

Det er ikkje berre rafting dei frammøtte skal instruerast i før utfarten.

Då rafting-turen er arrangert av Førdefestivalen, er det også noko musikalsk med i dette relativt våte bildet. Storm Weather Shanty Choir stilte med akustisk og sterk mannssong; «elv-shanty» for høvet.

– Hoi!

– Ei skute skal alltid komme inn til kai med song. Planen er at de skal hjelpe oss å synge når vi går i land ved Langebrutorget, så no må vi øve, seier Haakon Vatle frå mannskoret instruerande, i det han går i gong med songen «South Australia».

– Vi må gje masse energi, nesten så det nærmar seg skuteaerobic. Vi må ta seglskutesongen over på rafting-flåta. Er vi klare? spør Vatle.

– HOI! ropar dei frammøtte entusiastisk, før dei alle stemmer i sjømannslåten.

Heilt frå Austlandet

Turen ned Jølstra gjekk overraskande roleg for seg, og Firda kan melde om at ingen falt i elva.

Shanty-koret stilte med stemningsgivande utandørssong – og fleire av dei andre rafting-båtane vart inspirerte til å stemme i.

Både «Ro, ro, ro din båt» og «Eg rodde meg ut på seiegrunnen» vart høyrd under elveturen.

Vel nede ved Langebrutorget vart padlarane møtte av vinkande festivalpublikum, før Storm Weather Shanty Choir køyrde på med ei livleg konsertoppleving.

ØVING GJER MEISTER: Det er ikkje berre instruksar for rafte-vit festivaldeltakarane må ta med seg om bord.

VEL I HAMN: – Ei skute skal alltid komme inn til kai med song, seier Haakon Vatle frå shanty-koret. Raftarane syng med.

EI VÅT OPPLEVING: Mange trassa vêret

NYHENDE

FREDAG 04.07. 2014

3

Hanka inn rusa menn

Køyrde i grøfta

FØRDE: I halv nitida torsdag morgon henta politiet to rusa menn frå Førde sentrum. Det var publikum som varsla om mennene. Begge er i 30-åra.

Den eine blei køyrd heim, den andre til legevakta.

ÅRDAL: Onsdag ettermiddag krajsa ein bil i grøftekanten og rulla deretter rundt. Hendinga skjedde i Utledalen i Øvre Årdal. Det var berre ein person i bilen. Han vart sendt til sjukehus for kontroll.

lverafting JUBILEUM: MP3 opna konserten.

Foto: Frode Grimelid

Opna for 25. gong Trioen MP3 fekk æra av å opne Førdefestivalen i jubileumsåret. Det gjorde dei ute blant publikum. Trioen frå Sverige let vel, det gjorde også publikum som gav stor applaus.

Finn Tokvam var konferansier. Ablegøyene slo godt an i den fullsette idrettshallen. Ein hall

som var spektakulært dekorert og lyssett.

Stortingspresident Olemic Thommessen heidra festivalmor Hilde Bjørkum og bad publikum lytte til den gode tonen i folkemusikken som skapar ettertanke, identitet og knyt kulturar saman.

Har skapt eit eige musikalsk univers JØLSTER: Måten Erlend

Apneseth svingar hardingfela på, har gjeve han fleire prisar dei siste åra. Torsdag fekk han Sparebanken Vest sin musikarpris.

MUSIKK FRODE GRIMELID frode.grimelid@firda.no 91615460

GLER SEG MEST: Kompisane Johannes Dvergsdal Volle (11) og Per Heine Sande (10) gler seg stort til elveraftinga.

Planen er å ikkje falle ut av raftingflåten.

Alle foto: Ingrid Margrete Thorvaldsen

og tok turen på konsert.

STORM WEATHER SHANTY CHOIR: Ikkje noko å seie på entusiasmen til festivalpublikumet. Her i sjømannsutrop om gin.

– Det er veldig kjekt. Eg vart nesten litt svimmel då eg fekk vite om det, seier Apneseth.

Det er ikkje første prisen den unge musikaren får. For to år sidan fekk han Grappas debutantpris, var med å gje ut plata Jølster 2012 og vart utnemnd som elitespelemann. I 2013 gav han ut sitt første album Blikkspor, som fekk strålande kritikkar. Torsdag fekk han Sparebanken Vest sin musikarpris.

– Det viser kanskje at eg er på rett spor, det er ein stor inspirasjon for å halde fram, seier han.

Sjølv vart prisvinnaren overraska over at Førdefestivalen nominerte han. Det vart slett ikkje kollegaer og nestorar på feltet. Alle var samde då prisutdelar og konserndirektør Siren Sundland ringde rundt for å høyre: – Dei seier at Erlend har ein sjeldan kombinasjon av å vere audmjuk, samtidig som han er kompromisslaus på sitt eige uttrykk.

Særleg er dei imponert over måten Apneseth er ein solid tradisjonsberar, samtidig som

PRISDRYSS: Erlend Apneseth på veg inn for å høyre Førdefestivalen sin opningskonsert. Foto: Frode Grimelid han vågar å dra improvisasjonen lenger enn mange andre.

– Berit Opheim, mellom andre, seier at Erlend har skapt sitt eige univers, med eit nydeleg personleg uttrykk.

Sjølv likar Sundland godt måten Apneseth tar tradisjonsmusikken over i jazz og samtidsmusikk. Ho gler seg stort til å dele ut prisen og håpar at prispengane på 30 000 kroner skal gjere at han kan sette av tid til å arbeide med ny musikk.

Nettopp ny musikk er ein prioritet også for Apneseth, som vil gje ut plate i 2015.

– Denne gongen blir det meir eigen musikk, samtidig som eg ønsker å ha med meg fleire musikarar, seier han.

No skal han nyte Førdefestivalen og gler seg til å spele med Draumelaget fredag ettermiddag: – Det er kjekt å få vere med.

Dei som skal spele er alle store forbilde for meg.

24

nn Kultur nn

Losna rockar neste laurdag

Laurdag 5. juli 2014 • SOGN AVIS

Nynorske barnebøker i bokbyen

Laurdag 12. Juli blir det stor utekonsert på øya Losna, ytterst i Sognefjorden. LidoLido, som eigentleg heiter Peder Losnegård og stammar frå Losna, held konsert på «heimebane».

Bandet «Silje & The Bluegrass Brothers» frå Osterøy og med kontaktar i Sogn, blir oppvarmingsband og spelar til oppvarming. Då blir det trøkk og stemning på denne vesle øya som var eit maktsentrum i mellomalderen.

fjærland: Bokbyen i Fjærland har samla bøker av nyare nynorskforfattarar i små salsutstillingar. Andre forfattarar blir profilerte gjennom plasseringa i dei vanlege hyllene.

- Slik ønskjer Bokbyen i å trekkja dei fram i lyset og gjera dei synlege. – For oss som held til i det sterkaste nynorskfylket er dette ei naturleg oppgåve, seier Marianne Supphellen, dagleg leiar i Den norske bokbyen. Det er utruleg mange spennande bøker å finna. Det er nok å nemna Erna Osland frå Høyanger.

losna:

Spela seg inn i hjarta til nn Festival med viktig bodskap

nn Stortingspresidenten rosa Hilde B

NEDERLAND: Amsterdam Klezmer Band framfører gladmusikk med ein porsjon galskap. førde: Erlend Apneseth skaper magi med felespelet sitt.

Den 24 år gamle jølstringen fekk torsdag kveld Sparebanken Vest sin musikkpris på 30.000 kroner. Han takka med eit felespel som fekk det til å vibrera hjå alle i salen på jubileumskonserten til Førdefestivalen.

Vil verta stor – Erlend var knakande god til å spela både fotball og fele. Heldigvis vann fela, sa felespelar Gro Marie Svidal om kvifor den unge felespelaren fekk musikkprisen.

– Han vil verta stor, sa Svidal.

Og Erlend Apneseth varta opp med eit spel som sette seg i sjela hjå alle i salen.

Den unge felespelaren viser òg korleis Førdefestivalen er eit utstillingsvindauga for den norske folkemusikken, og korleis lokale artistar har hatt høve til å veksa fram.

– Viktig festival – Konserten viser at Førdefestivalen er ein av Noregs absolutt fremste festivalar, seier stortingspresident Olemic Thommessen til Sogn Avis etter festivalkonserten.

Thommessen opna jubileumskonserten til Førdefestivalen i ein fullsett idrettshall.

– Spesielt er eg glad for at dei to systrene, Masha og Marjan Vahdat frå Iran deltok på konserten. Med speleforbod i eige land illustrerer dei kor viktig ytringsfridom er òg innanfor musikken. Dei set 1814-markeringa i eit fantastisk perspektiv.

Kunst er livsnødvendig, men difor er han òg farleg, seier Thommessen.

Æra Hilde Stortingspresidenten skryter over Hilde Bjørkum, som har vore ein primus motor i 25 år som festivaldirektør.

– All ære til Hilde Bjørkum som har gjort ein stor innsats med å utvikla festivalen til det han har blitt i dag. Eg veit eg har heile Kultur-Noreg i ryggen her.

Fargerikt Festivalen har gjort ei eiga soge som tema: Lokal – Global i 25 år. Høgtidsstemt, blanda med humor, fargerikt, men òg med plass til alvor.

Jubileum og gjensynsglede står i sentrum på den største festivalen i Skandinavia for akustisk verdsmusikk. Festivalen som den engelske avisa The Guardian har sett på den eksklusive lista over dei ti beste småbyfestivalane i Europa.

Vera på hogget – Me kan suga på karamellen, men berre ei ørlita stund. Me

PRISVINNAR: Erlend Apneset er ein av dei unge felespelarane frå fylket som vert lagd merke til. Felespelet hans

må alltid vera på hogget. Eg har mange tankar og planar om korleis det skal verta minst like bra til neste år, seier Hilde Bjørkum. Festivaldirektøren smiler breitt etter ein særs vellukka opningskonsert.

– Sommarfuglane har slept taket. No skal eg berre slappa av og nyta alle dei flotte

musikkopplevingane.

Utstillingsvindauga – Det handlar om å vera i forkant og få hit musikarar som folk ikkje har oppdaga enno, seier Kristi Hille Valle, styreleiar i Førdefestivalen.

Dei to sognejentene arbeider intenst for å få toppmusikarar

til Førde, men festivalen skal vera eit utstillingsvindauga for fylket sine eigne artistar.

Jubilanten er livsfrisk som aldri før. Då er det lov til å slå på stortromma for å feira seg sjølv.

Årets stunt Finn Tokvam var konferansier og leia med skjemt og alvor.

25

nn Kultur nn

SOGN AVIS • Laurdag 5. juli 2014

Over 50 millionar til verneverdige kulturminne

Svingar innom

oslo:

fresvik

Norsk kulturminnefond er eit statleg forvaltningsorgan direkte underlagt Klima- og miljødepartementet, som gjev økonomisk og fagleg støtte til å ta vare på verneverdige kulturminne. Private eigarar, frivillige organisasjonar og kommunar kan søka om midlar for eigne eigde kulturminne. Statistikken viser at avstanden mellom søknader til Kulturminnefondet og tilsegn aldri har vore større enn ved denne søknadsrunden. Veksten i søknadsmengda er om lag

20% sett i forhold til tidlegare år. Samla søknadsbeløp er på 209 millionar, medan det i år var 54,5 mill til fordeling. Med andre ord har fondet fått inn søknader om midlar til langt fleire prosjekt enn det er mogleg å imøtekoma med dagens ramme over statsbudsjettet. Stortingets nasjonale mål er å minimera bortfallet av verneverdige kulturminne. Kulturminnefondets styre har nyleg hatt tildelingsmøte og det var i år flest søknader frå Hedmark og Oppland.

: Folka bak Fres Festival har overtydd Norled om at det er verdt å svinga innom Fresvik under festivalen siste helga i juli. Snøggbåten frå Bergen om morgonen vil leggja til kai i bygda kvar dag under festivalen.– Det betyr at du kan tusla ombord klokka 08.00 i Bergen, og tusla i land i sjølvaste Fresvik i 12.30-tida ein gong – i god tid til å setja opp telt og helsa på kjende fjes, heiter det på festivalen på sine nettsider. Norled vil også sørga for at folk kjem seg heim. Båten frå Flåm sundag ettermiddag vil også ha anløp i Fresvik.

festivalfolket

Bjørkum

nn Livsfrisk jubilant

MEISTERMØTE: Lærling og lærar i samspel; Sigrid Moldestad og John Oddvar Kandal er to av fylket vårt sine meisterspelarar.

FYRVERKERI: Finn Tokvam framfører tingingsverket sitt i samspel med felespelar Sigrid Moldestad.

IRAN: I heimlandet Iran får systrene Masha og Marjan Vahdat ikkje lova til å syngja. har ein glød som gjekk rett til hjarta på alle i salen på opningskonserten.

(Alle foto: Knut Strøm)

Han stod for hundreårets stunt med tingingsverket sitt.

– Hoing er i nær slektskap med strupesong, skjer i Indre Sogn på sein kveldstid, og er ei blanding av rop om hjelp og erotisk trong. Det er iallfall plenty med innestengt seksualitet, sa han. Og framførde verket med seg og Sigrid Mol-

destad på fele.

Til stormande applaus frå salen.

Sigrid Svartefoss

sigrid.svartefoss@sognavis.no

Hårek

10 NYHENDE

TORSDAG 30.01. 2014

Ber for redningsbasen

Vegbok for 30. gong

VÅGSØY: Redningsselskapet føreslår å flytte redningsselskapet sin hovudbase frå Måløy til Florø. Dette likar Senterkvinnene i Sogn og Fjordane dårleg. – Vi kan ikkje sitje stille og sjå at Redningsselskapet forringar beredskapen på Stadhavet, heiter det i ein uttale frå Senterkvinnene sitt fylkesårsmøte.

OSLO: Den 30. utgåva av NAF Veibok presenterer heile Norge og kjem i ny drakt i løpet av dei nærmaste månadene. – Den er litt større, har fått betre kart og endå meir informasjon om opplevingar langs norske vegar enn dei føregåande utgåvene, seier vegbokredaktør Per Roger Lauritzen (bildet).

Slik skal kystfolket forførast FØRDE: Verda har oppdaga Førdefestivalen, no er håpet at også nabokommunane skal gjere det same.

KULTUR ASTRID IREN SOLHEIM astrid.solheim@firda.no 91149816

Sensuell tango frå Argentina, trommemusikk frå Burundi og nordnorsk folkemusikk: Frå 2. til 6. juli kjem verda til Førde når den tjuefemte Førdefestivalen går av stabelen.

Og no håpar festivaldirektør Hilde Bjørkum at også nordfjordingane og florøværingar skal gjere det same som over 6000 musikarar frå over hundre land allereie har gjort.

Frir til Nordfjord og Florø

– Vi som bur her i fylket, må bli flinkare til å støtte opp om kvarandre og vere kulturturistar i eige fylke, seier Bjørkum.

Under ei undersøking blant festivaldeltakarane i fjor såg ho at det var mange som kom frå Sunnfjord, Bergen og Oslo, men at Florø og Nordfjord ikkje var fullt så godt representerte.

– Så no vil eg fri til desse, smiler Bjørkum, som difor arrangerer ein konsert i Florø under festivalen. Håpet er at fleire i kystbyen skal få auga opp for festivalen i nabobyen.

Tema i år er Lokal-Global i 25 år. Festivalen utvidar også med éin dag og opnar med tangoframsyninga Tango Azul. Og det blir sjølvsagt også tangokurs, lokkar Bjørkum.

Frå tangorytmar går turen vidare til dei mest profilerte folkemusikarane i fylket (Sjå undersak). Det blir også ei markering av grunnlovsjubileet og fokus på den nye kulturpolitikken til regjeringa under Førdekonferansen.

Festivalen kan by på alt frå

FESTIVALEN Desse kjem til Førde: ▶ Ana Moura (Portugal), JPP (Finland), Burundi Drummers (Burundi), Tango Azul (Argentina), Mattias Pèrez Trio (Sverige), Divna (Serbia), Hekla Stålstrenga (Norge), Storm Weather Shanty Choir (Norge), Gjermund og Einar Olav Larsen, Eldbjørg og Ragnhild Hemsing (Norge), Sigrid Moldestad, Karl Seglem, Unni Løvlid, Synnøve S. Bjørset, Gro Marie Svidal, Sigmund Eikås, Erlend Apneseth, Astrid Sulheim, Jorunn Marie Kvernberg & Øyvind Sandum (Norge) Resten av programmet blir kjent 3. april.

Eg er så heldig at eg får vere med å plukke frå øvste hylle blant dei artistane eg vil hente til festivalen, så eg er privilegert som har denne jobben.

HILDE BJØRKUM

nordnorsk folkemusikk med Hekla Stålstrenga til Burundi Drummers, som ifølgje Bjørkum er legendariske på den internasjonale verdsmusikkscena.

Gjensynsglede

Festivalen har også henta inn att nokre av dei artistane som har vekt størst begeistring igjennom åra; nemleg fadostjerna Ana Moura frå Portugal, den finske gruppa JPP og serbiske Divna med sitt vokalensemble Melodi, som er ein av favorittane til Bjørkum.

Det blir også ein eigen gallakonsert med tittelen Gjensynsglede.

– No er jo eg så heldig at eg får vere med å plukke frå øvste hylle blant dei artistane eg vil hente til festivalen, så eg er privilegert som har denne jobben, smiler ho.

Nye 25 år?

Det var hausten 1989 at Bjørkum tok til i ei prosjektstilling for festivalen, som starta opp året etter.

– Då var det 50 prosent løn og 150 prosent arbeid, ler ho.

– Det første året var eg så sliten etter festivalen at eg ikkje kjende meg utkvilt att før etter jul.

Men det er framleis ein jobb som krev mykje. Og Bjørkum ser at konkurransen om publikum har blitt større og større. Samstundes har alt rundt festivalen blitt mykje meir profesjonalisert.

– Å sjå at festivalen har utvikla seg for kvart år og fått ein sterk posisjon, har vore veldig kjekt.

Kvar er så Førdefestivalen om 25 år, er den framleis i live?

– Åh ja, det trur eg, seier Hilde Bjørkum.

– Men det krev at støtteordningane må vere på plass og at folk kjem på festivalen, men eg trur så absolutt at det er ei framtid for festivalen. Det er framleis mange flotte musikarar og musikktradisjonar frå heile verda som vi skal hente hit til Sunnfjord.

NORDNORSK: Hekla Stålstrenga har erobra landet med nordPressefoto norsk folkemusikk i botn.

NYHENDE 11

TORSDAG 30.01. 2014 Vil ha gard som tillegg

Får næringsmidlar

JØLSTER: Gjennom advokat Erik Slotterøy melder Bernhard Strand interesse for å kjøpe ein eigedom i nærleiken av sitt bruk på Strand på sørsida av Jølstravatnet. Ein kjøpar har søkt om konsesjon for eigedommen, men Strand signaliserer interesse med tanke på å sikre tilleggsjord til sitt gardsbruk.

JØLSTER: Kristine Hjelmbrekke og Tore Karlsen får 25.000 kroner frå næringsfondet. Midlane er øyremerkte eige arbeid i prosessen med utgreiing og overtaking av Best-stasjonen på Jølstraholmen.

Ekteparet driftar no både bensinstasjonen og campingplassen på Jølstraholmen.

VIL LOKKE: Førdefestivalen lokkar med Tango Azul under opningsdagen i festivalveka. Håpet er at også fleire frå Sogn og Fjordane let seg forføre og tek turen til Førde under festivalen.

Pressefoto

Samlar draumelaget

MED SIDAN STARTEN: I 1989 tok Hilde Bjørkum til i ei prosjektstilling for festivalen og har vore med sidan. Foto: Astrid Iren Solheim

Ein gammal draum har gått i oppfylling for festivaldirektør Hilde Bjørkum: Å samle kremen av fylkesmusikarar på scena.

kjende og profilerte folkemusikarane i fylket som er samla på éin og same stad.

– For meg er dette ein gammal draum som har gått i oppfylling, seier Bjørkum om folkemusikarane.

For når Unni Løvlid, Sigrid Moldestad, Synnøve S. Bjørset, Gro Marie Svidal, Karl Seglem, Sigmund Eikås, John Oddvar Kandal og Erlend Apneseth står på scena i lag under konserten Sogn og Fjordane- draumelaget, ja, så er det nettopp dei mest

Ho meiner at ei langsiktig satsing frå styresmakter og frivillig musikkliv har gjort til at mange av dei beste folkemusikarane i landet kjem frå nettopp Sogn og Fjordane.

Men det er også viktig at kom-

Langsiktig satsing

munane og det frivillige musikkmiljøet held fram med dette viktige arbeidet, påpeiker festivaldirektøren.

Må ta vare på musikken

Ho er oppteken av å fremje folkemusikken ikkje berre på høgskulenivå.

– Eg ønskjer at kulturskulen tek meir ansvar for folkemusikken, det er svært viktig at vi tek vare på den, seier Bjørkum.

SIDE 14/15 FØRDEFESTIVALEN TEKST Marie Havnen

Derfor kom verda til Førde

FØRDE: I 1990 blei Førdefestivalen omtalt som eit «nyfødt barn».

No er babyen vaksen og har hatt besøk frå 131 land. Korleis blei barnet unnfanga og kvifor blei heimstaden Førde?

I år feirar Førdefestivalen 25 år og har blitt ein sjølvsagt del av sommaren. Men det er ikkje gitt at ein liten plass husar ein stor festival som trekkjer artistar frå heile verda.

IDEEN OM EIN internasjonal folkemusikkfestival i Førde kan sporast tilbake til tidlegare fylkeskultursjef Lidvin Osland. Lenge etter han først fekk ideen og etter mykje arbeid hadde Osland bestemt seg for at dette skulle han få til. I 1989, på årsmøtet i Sogn og Fjordane Folkemusikklag, presenterte han ideen for folkemusikkmiljøet.

– Dei var ein av mange nødvendige

FRÅ FJERN OG NÆR: Her ser du alle dei 131 nasjonane som har besøkt Førde i løpet av 25 år med festival.

kontaktar eg måtte ha med på laget. Hadde ikkje miljøet likt ideen hadde det ikkje vorte festival, seier Osland i dag.

Fylkeskultursjefen besøkte den svære folkemusikkfestivalen i vesle i Kaustinen i Finland og vart inspirert. Osland visste at dei sysla med ambisjonar om å etablere ein folkemusikkfestival i Telemark som skulle bli den norske utgåva av Falun og Kaustinen, og fann ut at her gjaldt det å hive seg rundt og vere først ute.

– Eg var oppteken av å løfte fram Sogn og Fjordane som eit av dei fremste kulturfylka i landet. Då måtte eg tenke på kva som var dei sterke sidene i fylket som vi kunne vise fram.

Folkemusikken var eit av fleire område som

raskt peika seg ut som fyrtårn. Det kunne bli noko, seier Osland.

Folkemusikkmiljøet var tent frå først stund.

– Skaffar du pengane kan vi lage festival, svarte folkemusikar Sigmund Eikås, som den gong var leiar for Landslaget for spelemenn.

Kombinasjonen av ein innovativ kulturbyråkrat som blir skildra som «særskilt iderik og kreativ» og eit kompetent frivillig folkemusikkmiljø vart avgjerande. Hausten og vinteren 1989 vart det mange seine nattetimar med idear og arbeid for den første programkomiteen.

Hilde Bjørkum har styrt skuta sidan starten og BRASIL: I 2006 var temaet Brasil. Hilde Bjørkum og tidlagare ordførar Foto: Arne Stubhaug Nils Gjerland svingar seg i paraden.

▶

SIDE 16/17 FØRDEFESTIVALEN

saman med Sigmund Eikås og journalist og folkemusikar Jostein Aardal vart det første programmet spikra. Frå starten samarbeidde dei med folkemusikkfestivalane i Kaustinen og Falun og delte artistar og kostnadar, noko Aardal meiner gav Førdefestivalen ein «flying start».

– Då eg fekk spørsmål om å vere prosjektleiar synest eg det var så spanande at ikkje kunne seie nei, sjølv om eg visste at det kom til å bli 50 prosent lønn og 200 prosent jobb. Eg har aldri jobba så mykje som det første året, fortel Bjørkum.

1

2

IFØLGJE LIDVIN OSLAND var festivalen avhengig av tung administrativ og politisk støtte i starten. Det i kombinasjon med eit sterkt folkemusikkmiljø og at Førde ligg midt i fylket der fylkeskulturkontoret også låg gjorde at Osland vurderte Førde som passande vertskommune.

Medan fylkeskommunen og kulturutvalet var med frå første stund, måtte fylkeskultursjefen jobbe meir med kommunen.

– Vi hadde sju-åtte møte med Førde kommune, men dei var usikre og tvilande. Dermed begynte eg å sjå på Gloppen, som var veldig interesserte. Hadde ikkje Førde kommune snudd og sagt ja til slutt, hadde det vorte Gloppen, seier Osland.

Bjørkum understrekar at trass i lunken stemning i oppstarten er kommunen ein positiv og ein god støttespelar i dag.

I JULI 1990 GJEKK første festival av stabelen med 220 artistar frå 14 land, fire verdsdelar var representert og det var fokus på Aust Europa. I festivalavisa som kom rett før åtvara Sigmund Eikås om at «-Husmannsanda må bort». Han meinte at inst inne var folk utanfor miljøet litt flaue for å setje pris på folkemusikk, musikken var liksom ikkje «fin» nok.

– Folkemusikken hadde ikkje nokon status i det heile tatt, seier Eikås i dag.

Den første festivalen hadde 6000 besøkjande og 7. juli kunne ein lese i Firda at «Fela talar alle språk». 10. juli uttalte Bjørkum til Firda at ho absolutt var fornøgd med Førde-publikummet og «det var nok dei som redda arrangementet». Sjefen sjølv sov i snitt tre timar natta under festen.

– Eg var så nervøs. Eg var sikkert ein farleg sjåfør dei dagane, eg sov jo nesten ikkje. Men det gjekk så bra første året at det var grunnlag for å fortsette, og når du har gjort noko to gonger er det tradisjon, seier Bjørkum lattermildt i dag.

Ein av dei første samarbeidspartnarane i næringslivet var Gjensidige.

– Første året tenkte vi på sunnfjordsk vis «Vi kan no vere med eit år for å støtte tiltaket, for det kjem ikkje til å gå lenger». Men etter å ha opplevd festivalen og ha merka interessa frå publikum vart vi meir nysgjerrige og forstod at kultur utvida horisonten til folk og at kultursponsing er vinn-vinn, seier Bjørn Vollstad som då leia Gjensidige i Sogn og Fjordane.

Tidlegare fylkeskultursjef Osland rosar arbeidet programkomiteen la ned det første året.

– Det skjedde ting mellom scene og sal som kanskje ikkje har skjedd dei siste 10–15 åra. Artistane bergtok publikum, heile salen reiste seg og taket vart omtrent løfta. Det er takka vere ein dyktig administrasjonen med Bjørkum i spissen og det var veldig viktig for framtida og det lange livet festivalen har fått.

MEDAN FESTIVALEN DEI første åra nok var mest besøkt av dei som var spesielt interesserte i folkemusikken, fekk festivalen ifølgje Jostein Aardal etter kvart auka status blant folk flest. Andre året var det 9000 besøkjande og i 1992 eksploderte det då 18.000 besøkte festen.

– Då oppdaga førdefolk verkeleg festivalen.

Då begynte «alle» å gå, seier Bjørkum.

4

5 6

1. OPNINGA: Raymond Sareba frå Elfenbeinskysten under den første paraden i 1990. Foto: Helge Johnsen / 2. LIVLEG: Gruppa Senge frå Madagaskar vitja festivalen i 2003. Foto: Olav Øygard / 3. DANSEGELDE: 10. juli 1990 var tittelen til bildet «Albanarane gjorde lukke». Her i resepsjonen på Sunnfjord Hotel. Spesielt på Træskeverket slo dei an, ifølgje avisa. Foto: Helge Johnsen / 4. KRIGSDANS: Maoriane sprang berrføtte i toget med brøl og rop og testa ut festivalpublikum med krigsdans i 2004. Foto: Eli E. Vengen /

Første året tenkte vi på sunnfjordsk vis «Vi kan no vere med eit år for å støtte tiltaket, for det kjem ikkje til å gå lenger».

Bjørn Vollstad

Det var stappfullt. Fleire konsertar måtte byte scene og sal og nokre konsertar måtte køyrast to gongar på grunn av pågangen. At hotellet blei nytta som konsertarena frå starten, i tillegg til Førdehuset, gjorde terskelen for å delta mindre, trur Aardal.

– Det var både glede og kjeft å få, det var fantastisk, hugsar festivalgeneral Bjørkum.

Seinare var auken meir stabil og no har den anerkjende festivalen rundt 25.000 publikummarar i året. Men kva trur dei sjølve ligg til grunn for suksessen? Både Aardal, Eikås og Bjørkum meiner at det er den reindyrka profilen, som har måtte tole mykje kritikk gjennom åra, som gjer at festivalen kan feire halvvegs til 50 i år.

– Vi har vore sta og ville ha det som andre ikkje har, seier Bjørkum.

Aardal meiner tre faktorar peikar seg ut som forklaring på suksessen.

– Folkemusikkmiljøet, støtta frå det offentlege gjennom fylkeskommune og kommune og at den lokale befolkninga har støtta opp om og delteke på festivalen.

Visjonane for festivalen er i stor grad dei same i dag som for 25 år sidan. Bjørkum legg vekt på at Førde skal vere ein møtestad.

– Vi skal gje spelerom til dei som ikkje kjem til

orde elles. Nokre stadar er folkemusikk forbode, neglisjert eller sensurert. Her skal vi skape eit ytringsrom. Vi skal dessutan vise det beste innan kvar tradisjon, ha rom for nyskaping og vere ei utstilling av den norske og nordiske tradisjonsmusikken.

I 1990 UTTALTE fylkeskultursjef Osland at «her er det snakk om å etablere noko som er ekte, noko som har sjel og innhald [ ...]. Billege kopiar vil aldri lukkast».

– Festivalen har hatt veksesmerter, vore tenåring og no er vi vaksne med nysgjerrigheita i behald, seier Bjørkum.

Opp gjennom åra har det vorte mange sterke minne og eitt av dei sterkaste er frå 1991. Gruppa Fazisi frå Georgia hadde konsert og mot slutten song dei plutseleg «Ja, vi elskar» på norsk og heile salen reiste seg.

– Det var midt i fridomskampen deira frå Sovjetunionen og møtet med den frie nasjonen Norge var sterkt for dei, difor vart det sterkt for oss også. Då kom tårene i augnekroken, fortel Bjørkum.

Dei beste opplevingane har ho når publikum blir slått i svime av opplevingane og hukar tak i henne etter ein konsert.

FØRDEFESTIVALEN ▶Førde internasjonale folkemusikkfestival starta i 1990, feirar 25 år i 2014. ▶6000 besøkjande i 1990, 25.000 i 2013. ▶ I løpet av 25 år har rundt 6000 artistar frå 131 land og alle verdshjørne besøkt Førde.

Alle landa er markerte med flagg på verdskartet på dei førre sidene. ▶ Har i dag 5,6 årsverk og 350 frivillige kvart år.

3

▶ 50 prosent av dei besøkjande kjem frå andre fylke enn Sogn og Fjordane. ▶ Om lag 70 prosent av dei besøkjande høyrer ikkje til folkemusikkmiljøet. ▶ Fekk knutepunktstatus i 2005.

7

5. BLÅTUR: På blåtur kan litt av kvart skje. Her vart det spontandans i 2012.

Foto: Iris Engen Skadal / 6. MJØLKEMANN: Kvart år blir det arrangert festivalfrukost, her frå 2012. Foto: Iris Engen Skadal / 7. ASIA: Den sør-koreanske gruppa Dulsori på Langebrua i 2006. Foto: Arne Stubhaug

– Når nokon kjem og seier «Hilde, dette kjem eg aldri til å gløyme» om musikk dei ikkje visste fanst. Då tenker eg at det er eit privilegium å få jobbe med dette.

Det har også vore ubehagelege opplevingar inni mellom. I 1996 spelte ein afrikansk artist opp til dans i Sentrum Sør og stemninga var på topp med dansande sunnfjordingar i gatene. Då ringde telefonen til Hilde og ein mann bad henne «få svartingane sendt heim».

– Det var heftig og ei ekkel oppleving, men heldigvis er det få slike.

Ho vil bygge bruer mellom nasjonar og nettopp møta med dei ulike kulturane har mange gonger gitt nye perspektiv.

– Måten musikarar frå arabiske og asiatiske land legg vekt på det andelege framfor det materielle, og korleis musikkgleda, song og dans er ein del av dagleglivet i Afrika er fantastisk.

Etter 25 år med besøk frå heile verda er det nokre ting som står ved lag. 7. juli 1990 rapporterte Firda frå kurs med danselærar Raymond Sereba frå Elfenbeinskysten at «Nordmenn er vane med å låse kroppen og kan lære mykje av afrikanarane dersom dei vågar å kaste seg ut i det». Heldigvis får vi besøk allereie om kort tid.

Vi skal gje spelerom til dei som ikkje kjem til orde elles.

Nokre stadar er folkemusikk forbode, neglisjert eller sensurert.

Hilde Bjørkum

▶ Stiftinga Førdefestivalen består av: Sogn og Fjordane fylkeskommune, Førde kommune, Førde Industri- og næringssamskipnad, Førde ungdomslag, Indre Sunnfjord Spelemannslag, Sogn og Fjordane Folkemusikklag og FolkOrg. ▶ I år kjem om lag 350 artistar frå 35 land til Førde.

FRIVILLIG INNSATS: Kvart år jobbar 350 frivillige på festivalen.

Kamilla Storaker er ei avn av dei som kjem att år etter år. Her frå 2012 Foto: Ingrid Margrete Thorvaldsen saman med Musicians of Nile.

Livet bak fasaden Fire dagar, mange hundre frivillige og artistar frå alle verdas kulturar i 25 år. Dei har kontroll på det meste, men Hilde Bjørkum vedgår at mykje uføresett kan skje.

Det er mange frivillige involverte i avviklinga av festivalen kvart år.

Blant mange oppgåver serverer dei frivillige lunsj til artistane.

Ei musikkgruppe frå Egypt hadde vore på festivalen i nokre dagar då leiaren i gruppa trengde legehjelp. Artistkontakten følgde musikaren til ein dåverande kommunelege, men egyptaren nekta plent å la seg behandle; denne såkalla legen var då verkeleg den same mannen som hadde servert suppe under lunsjen dagen før! Det måtte vere ein kvakksalvar og i alle fall ingen lege, artisten var sikker i si sak.

Slik hadde det seg at artistkontakten måtte bruke mykje tid på å forklare den norske dugnadsånda og overtyde egyptaren om at mannen verkeleg var doktor.

KVART ÅR METTAR festivalfrukosten laurdags morgon bortimot 1500 munnar. Dei frivillige kjem grytidleg same morgon for å rigge klart. Eitt år dei kom på Festplassen, vart det ei lettare sjokkert forsamling då det viste seg at alle bord og stolar som var leigd inn til frukosten var stolne.

Det var ein rimeleg stressa arrangementssjef som snartenkt låste seg inn i Førdehuset og grabba med seg alt dei fann av stolar og bord og redda frukosten. Saka vart meld til politiet, men kvar stolar og bord vart av veit ikkje Bjørkum den dag i dag.

EITT ÅR SPELTE ei gruppe frå den

fattige landsbygda i Zambia på festivalen. Før dei skulle reise heim fekk dei fleire kassar med klede frå Spar Kjøp og frivillige som dei skulle ta med seg heim til landsbygda.

Men ingen av dei hadde koffert og 30 minutt før flyavgang på Bringeland fortvilte dei. Korleis skulle dei få dette med seg heilt heim i dei fillete pappkassane? Festivalsjåfør Bjørn Nordberg visste råd, «man tager hvad man haver» heiter det.

Alle flaggstengene på flyplassen blei strippa, flaggsnorene blei surra rundt kassane og vips så var problemet løyst.

DEN INDISKE AMBASSADØREN besøkte festivalen saman med kona.

Ein kveld sat dei utanfor Førdehuset i flotte tradisjonelle drakter. Ein av festivalfotografane ville gjerne ta bilde av ambassadøren og drog han med seg inn på scena i Idrettshallen der ei indisk gruppe nett hadde opptredd. Fotografen plasserte ambassadøren i scenelyset, styra på og knipsa i veg i 20 minutt.

Til slutt kommenterer mannen i rampelyset som tilsynelatande skulle vere ambassadøren: «But. I’m only the driver».

DET ER SJELDAN laussalsavisene i hovudstaden dekker folkemusikkfestivalen, men eitt år kom dei. Då var det vel å merke ikkje på grunn av musikken. Ein skotsk artist var nemleg blitt attendeført med ein ekskjærast under festivalen og dei to vart så amorøse då sommarnatt vart til søndagsmorgon, at eit dissestativ i nabohagen rauk med. Då tok det ikkje lang tid før festivalen nådde alle tabloidframsidene.

Ei gruppe skotske artistar sette umåteleg stor pris på dei norske kjøtkakene, spesielt saman med den kvite sausen dei hadde oppå.

Den var fantastisk. Kanskje oppdaga dei noko vi enno ikkje har skjønt: Kjøtkaker med rømmegraut er topp.

Live reviews

The impressive finale of Førde�s Anniversary Gala concert

Arve Ullebø

Førde Traditional and World Music Festival Førdehuset, Norway, July 5

86 s o n g l i n e s

› issue

103

Jo Frost

Read more about this year’s Førde Festival at http://bit.ly/forde2014

The April Verch Band Mendocino Music Festival, California, July 17

“Are there any bluegrass fans in this big old tent?” April Verch asked early into her first set at this annual event’s biggest venue, on a cool Thursday evening.

There were plenty such fans of all ages.

But over the festival’s two weeks, set in a mix of sun and fog in a charming northern California coastal village, there was also a heady mix of jazz, country rock, and quite a lot of virtuosic Western classical music.

Verch’s strain of bluegrass was itself eclectic, hybridising both American and Canadian folk styles with country ballads and introducing original songs steeped in these traditions. Verch was joined by guitarist and mandolin player Hayes Griffin, and bassist and claw hammer banjo player Cody Walters, both of who appeared on the Verch’s most recent release, Bright Like Gold (reviewed in #94), and also on an album being recorded this autumn.

Her energetic and richly ornamented fiddling on CDs has been praised in these pages, but the live

performance also showcased Verch’s award-winning step dancing. The Ottawa valley style she learned in her native Ontario seemed not altogether unlike ceilidh dancing, but with wider articulation of legs and arms. With the sweet delight of Verch’s high, girlish vocals, evocative of country diva Dolly Parton, and her gracious and grateful praise of the welcome she’d received from the festival and the audience, you felt you’d joined a love fest. Griffin and Walters, apart from their top-drawer instrumental backups, solos and original songs, layered delicious close vocal harmonies with Verch, around a single mic.

JeFF Kaliss

Dom Flemons and Martin Simpson

Cecil sharp House, london, July 23 It was a genius idea, bringing Dom Flemons, formerly of the Carolina

Chocolate Drops and Martin Simpson, the greatest guitarist, songwriter, interpreter of traditional song and bluesman ever to emerge from the badlands of, er, Scunthorpe.

The aim of the collaboration, organised by EFDSS (the English Folk Dance and Song Society), was to explore the songs from England that Cecil Sharp collected on his travels a century ago, in the Appalachians.

But these two weren’t going to let that constrain them. Simpson opened with a fine account, all slide guitar, of that sad song of death by syphilis, ‘The Soldier Cut Down in his Prime’. They segued into what it metamorphosed into in the US, the ‘St James Infirmary Blues’, sung by Flemons with a nod to Satchmo’s version.

Flemons is fascinated by English music hall and minstrel songs: Simpson loves old blues.

What followed was a cornucopia

Dom Flemons and Martin Simpson performing at Cecil Sharp House

Jeremy Searle

The opening night of this year’s edition featured a film reflecting on the festival’s first 25 years. “The unknown is not so unknown any more,” said one festival interviewee. Another commented that the festival had made Førde less xenophobic. All worthy claims that were accentuated come Saturday morning, when after an early morning downpour, the festival parade kicked off the weekend’s proceeding. It’s become a much-loved Førde tradition – a vibrant blast of colour and sound as musicians amicably jostled and tried to out-play each other as they made their way through the grey streets on horse-drawn carriages, lined with curious locals doing their weekend shopping.

In contrast, the evening’s gala concert in the municipal sports centre was a slick extravaganza, hosted by Norwegian singer Unni Løvlid. In between introducing the various acts, she described how Grieg and his Norwegian Folk Songs, Opus 66 was instrumental in the development of Norwegian music’s national identity.

The gala featured around half a dozen groups who have all played over the last 25 years. Local talent was provided by the virtuosic Hardanger fiddle brothers, Gjermund and Einar Olav Larsen. Festival favourites, Taraf de Haidouks followed, with their fiery frenzy of cimbalom, fiddle and accordion music. The Palestinian Trio Joubran entertained with their party trick involving all three brothers playing one oud. More intimate moments came via exquisite a capella singing from Serbian star Divna.

The festival has been the source of some great musical partnerships, including the String Sisters who formed having met at previous editions. They led the finale – a monumental gathering of all the artists, including Bassekou Kouyaté and Ngoni ba and JPP – quite a feat just to get them all on stage, let alone playing together. It was a joyful conclusion and reunion, laying down solid foundations for the next 25 years.

Live reviews

of standards – ‘L’il Liza Jane’, ‘Stealin’ and ‘Champagne Charlie’ – during which Flemons played the bones with virtuosic exuberance, Simpson having recalled a gig at an old people’s home when he was accompanied by a man who had played the bones during celebrations for the Relief of the Siege of Mafeking.

The songs, and the names of the people they came from, grew more arcane. Howlin’ Wolf, Blind Blake – yes, these I know. But Rabbit Brown, Lemon Nash and, wonderfully, Peg Leg Howell?

Flemons played quills, banjo and, a proper cider jug being unavailable, a kettle – electric. Simpson, (who urged we heckle, “Judas”) was magnificent, generous in his playing. My guitarist son was in awe, saying he must have “liquid fingers.” Simpson and Flemons clearly delighted in each other’s music and company, as, clearly, did the audience.

JuliaN May

Fargana Qasimova from Azerbaijan at Globaltica in Poland

WOMAD

Charlton Park, July 24-27 With little rain, and the temperature hovering around a balmy 25°C for much of this year’s sold-out festival, a line-up packed with firm favourites from previous years and perhaps a higher-than-usual quota of unexpected treats (such as New Orleans’ exuberant showman Trombone Shorty and Ukrainian ‘ethno-chaos’ freaks DakhaBrakha), this was certainly the best WOMAD held at Charlton Park so far. Youssou N’Dour’s storming show on Saturday night found an artist with his mojo back and fully intact, backed by a cracking row of sabar drummers, moving with assured grace next to a spinning dancer, and singing like he’d never considered dropping music in favour of politics. The other gratifying comeback was a polished set of bounding, bubbly grooves from Les Ambassadeurs the following evening.

But to give an idea of the diversity and quality on offer, you might have spent your entire weekend at one stage, without worrying about which essential artists you were missing in other places. Benignly presided over by towering wonders of the botanical world in the lovely arboretum, the Ecotricity stage hosted a sublime sequence of events; highlights including Channel 4 news presenter Jon Snow chairing the Big Green Britain Chat, the Jolly Boys’ bawdy but relaxed Jamaican mento, the Finnish/ Armenian ethereality of SANS, the fresh, largely acoustic Rwandan pop songs of The Good Ones, and Australia’s wonderful Perch Creek Family Jugband.

Oh, and did I mention Aotearoa/New Zealand’s reliably soulful dub band Fat Freddy’s Drop so on form in the Siam Tent that they made some late for Youssou next door?

JoN lusK

Fargana Qasimova and Emilia Amper Globaltica Festival, Gdynia, Poland, July 24-26

Andrzej Zając

It was the jubilee edition of the biggest world music festival in the conurbation of Tricity (Gdańsk, Sopot, Gdynia). As in previous years, most of the concerts took place on the open-air stage in the lovely Kolibki Park. However the most exciting was the opening gig that took place in the old wooden carriage house. First onstage was ‘nyckelharpa world master’ Emilia Amper. Her technique was really impressive and in the wooden space the colour of the instrument sounded very intimate.

She played and sang a couple of tunes, among them a polska – the national folk dance of Sweden whose origins and name came from the Polish dances that conquered the court’s dance floors during the 16th century.

Fargana Qasimova together with her accompanists on tar and kamancha, performed a 50-minute-long mugham, the epic form of classical Azeri music.

Besides singing all the extremely hard quarter-note scales, Qasimova played the daf (traditional frame drum) and thanks to the set-up onstage, you could really witness just how good a drummer she is. It was an extraordinary, breathtaking masterpiece from a thoroughly independent artist.

The encore came as a big surprise as Qasimova invited Amper onstage to perform a duet. Qasimova added a traditional Azeri lament to Amper’s composition – a tribute to the late Iranian harpist Asita Hamidi. The public’s reaction was a justifiable standing ovation.

Mateusz DobrowolsKi

issue 103

› songlines

87

文

化

加纳艺术家金·艾索巴（King Ayisoba， 最前面）和他的乐队在音乐节主题 游行队伍中。他们带来的是加纳传 统音乐kologo，艾索巴手持的由两根 弦组成、共鸣箱呈冬瓜状的乐器就是 kologo。

42

2014.10

140

音乐

参加弗德音乐节的乐队 ：贝宁组合 Trio Teriba

弗德音乐节 ：民族与世界音乐交汇点 他们一直有意识地去保护和发扬传统音乐，尤其是它和古典音乐之间密不可分的关系， 让传统音乐一直处于活态。全国有很多音乐机构，经常举行种类繁多的音乐活动，传统音 乐也成了挪威人生活中不可或缺的一部分。 主笔

王小峰

三联生活周刊

↑ Blått lys: Maihan Sekander (13, fra v.), Olve Nordheim (13) og Emil Nordvik (13) kobler av med en runde Minecraft på aktivitetshuset Skrivarløa. ↗ Tapper kamp: I en grå hverdag er det noen som klamrer seg til sterkere farger.

Nordfjordingen har sine egne teser om fargebruk.

– Om man er helt deprimert, klarer man kanskje ikke å kle seg i annet enn sort. Er man null prosent deprimert, går man kanskje i gult. Fargen for livsglede og materiell vekst er nederlandsk oransje. Mørkeblå er en antydning til depresjon. Og rødt, det er Norge.

Håpet, derimot, er lysegrønt.

Ibrahim Hassan og familien hans har satset på Førde. Et steinkast fra Handelshuset åpnet de i fjor butikken Asia Bazar.

– Folk er snille, det er veldig kjekt. Førdes farge er grønn, her er fine fjell og flott skog!

En smilende afrikaner hånd-

hilser på den kurdiske butikksjefen. Sakte setter globaliseringen sitt preg på Førde, også utenom sommerens internasjonale folkemusikkfestival. Ibrahims datter Evin har merket stor forandring i byen de siste fire-fem årene.

– Det er mange innvandrere på skolen nå. Før taklet ikke førdianere å snakke med folk fra andre kulturer, men nå er det så mange at det går lettere. Kundene våre kommer fra alle plasser. Mest fra Afrika, særlig Somalia og Sudan.

Mange bor på asylmottaket.

Siden 1980 har Førde tatt imot 480 flyktninger, mens nabokommunen Gaular kun har funnet plass til én. Mangfoldet er synlig på gateplan: Mens sunnfjordingene kjører omkring i bil, beveger

↑ Fargesterk: – Jeg var veldig

glad da jeg våknet og måtte ta på meg masse farger, sier Karoline Hegrenes (22, til v.). Hun og Malene Fonn (24) synes Førde er litt grå og trist, selv om det er fint å sitte ved elven om sommeren.

Førdes farge er grønn, her er fine fjell og flott skog.

Ibrahim Hassan

flyktningene seg ofte til fots. Når man må vente opp til et halvt år på å få norskundervisning, er det nok av tid til å spasere.

Dagen er på hell. Mørkeblå himmel slåss mot Handelshusets røde glød.

I andre enden av kvartalet maner en hvit fasade til ro.

Nybygde Sogn og Fjordane Kunstmuseum er en mer leken byggekloss enn de andre, en nedskalert Ikea-versjon av operabygget i Oslo. Ytterveggene er dekorert med hvite lysstriper og et verk av Oddvar Torsheim, et levende eksempel på at også sunnfjordinger behersker fargebruk.

Kunstsporet leder oss videre, over elven og innover dalen. På 11

60

30 de agosto del 2014

intercambio musical

ue en Europa los festivales de música abundan, no es novedad. Sin embargo, son pocos los peruanos que logran ingresar a ese circuito. Gracias a la ayuda de una de esas privilegiadas, Susana Baca, un grupo de jóvenes llegó hasta Noruega para hacer brillar la música nacional entre estrellas de todo el mundo.

El Festival de música tradicional y del mundo de Forde (FordeFestival.no) es uno de los más importantes de Europa, y definitivamente el acontecimiento del año en aquella pequeña ciudad noruega. La vida de esta región, al sur de Escandinavia, está marcada por sus hermosos paisajes y eso lo aprovecha bien el festival: además de las convencionales salas de concierto, las presentaciones se hacen en escenarios poco ortodoxos, como establos en las afueras de la ciudad, museos al pie del río o simplemente al aire libre. Los asistentes pueden disfrutar al máximo de la relación entre el entorno y la música.

Y este año, en Forde sonó la música peruana.

junto que represente al Perú, que viajaría a Noruega junto con una delegación de Venezuela, el otro país invitado para el experimento. Ella se dirigió entonces a Cañete, tierra de sus raíces familiares donde recientemente ha fijado residencia, para buscar a los jóvenes talentos. Así, Claudia Sánchez, Beto Audante, Héctor ‘el Chino’ Cambio y Jonathan Mendoza, cuatro muchachos entre los 18 y los 25 que nunca habían subido antes a un avión, emprendieron el viaje de sus vidas.

Hay que pasar por el único monumento erigido en el Perú en memoria de un afroperuano, el gigante del cajón ‘Caitro’ Soto de la Colina, para llegar a Cañete, cuna y cantera de cultura negra. Hasta allá viajó Sverre Indris Joner, compositor y arreglista noruego reconocido por su difusión de la música latina en Noruega (es el artífice de la colección Clásicos a lo cubano, y de los grupos Electrocutango y Hovedoen Social Club, entre otros proyectos), como enviado del festival para conocer a los muchachos seleccionados.

La idea era que Joner sentara las bases de la experiencia de intercambio entre peruanos, venezolanos (a quienes visitaría inmediatamente después) y noruegos. Primero tocó la puerta de Claudia, vocalista de natural gracia criolla que también canta cumbias y rancheras, mientras estudia Administración en la Universidad Nacional de Cañete. Luego, la de su vecino en Imperial, Jonathan, hijo de un guitarrista que emigró a Alemania hace años, y que toca regularmente con su banda de rock, Muriell. Más allá, en San Vicente, encontraron al ‘Chino’, el ‘matalascallando’ del cajón; y finalmente, a Beto, percusionista, bailarín y flamante candida-

Le encargaron a Susana Baca seleccionar a los jóvenes. Ella fue entonces a la tierra de sus ancestros: Cañete.

De Cañete yo soy

Sucede que el festival, que esta edición ha cumplido un cuarto de siglo, ha realizado durante los últimos 20 años un programa denominado Talent Project (Proyecto Talento), en el que la organización, con el apoyo del departamento de asuntos exteriores de Noruega y el ministerio de Cultura, entre otras instituciones, invita a dos grupos de jóvenes músicos de otros países para interactuar con chicos noruegos y montar un repertorio común, en el que la música se convierte en el idioma universal.

Para esta edición, le encargaron a Baca seleccionar a un con-

30 de agosto del 2014

61

PeRo... ReGResa. Claudia Sánchez Candela se abre paso entre el músico noruego Sverre Indris Joner y el acordionista Sjur Borge en intercontinental versión del vals de Polo Campos.

Cuarteto de jóvenes cañetanos llevó la música peruana hasta prestigioso festival Forde de Noruega esCRibe Jorge olazo Fotos Knut utler, FordeFestivalen

Festejo en el círculo Polar

18 | strilen

| o nsdag

TOK UTFORDRINGA: Kjellaug Bolset Strand vart henta fram for å dansa med Zékiath, og det klarte ho med stil.

HEIV SEG UTPÅ: Jane Clark frå Frøy­ set gav alt då Trio Teriba utfordra publikum til å dansa og syngja med.

9. j u l i 2014

LETT Å BE: Rune Garmann elska den afrikanske trioen og var heller ikkje vanskeleg å be om ein liten svingom med ei av damene.

LET SEG RIVA MED: Under første dag av Sommarscena på Sandnes, gav Trio Teriba masfjordingane ei vitamininnsprøyting dei seint kjem til å gløyma.

Rista laus masfjordingane Trio Teriba fekk masfjordingane til å kasta seg ut i elle­ vill afrikansk dans under Sommarscena sin første konsert i Nothuset på Sand­ nes i helga.

Av Gunn Berit Wiik Berg gunn.berit@strilen.no

– Eg vakna med hekseskot og var redd eg måtte droppa heile konserten. Men eg er glad eg gjekk, for då konserten var slutt, hadde eg ikkje ilt ein einaste plass, fortalte Eldbjørg Vabø Nilsen etter konserten.

Utfordra publikum

Med dei tre damene frå Benin si utstråling, sitt fantastiske repertoar, sine vakre songstemmer og vanvittige rytme, fekk masfjor-

dingane ei vitamininnsprøyting dei seint kjem til å gløyma. Og dei som hadde tatt med seg ullteppe for å halda varmen i det trekkfulle nothuset, la teppa straks under stolen.

Ei unik oppleving

– Tenk å få oppleva noko så fantastisk her, sa Kjellaug Bolset Strand. Ho vart personleg utfordra til å delta i dansen, men tok det med eit smil og heiv seg utpå framfor heile forsamlinga.

– Det var litt skummelt, men mest gøy, ler ho.

Jane Clark frå Frøyset, derimot, syntest ikkje det var det minste skummelt å kasta seg ut i dansen. Ho tok seg heilt ut frå første stund, noko som fekk stadig fleire i salen til å sleppa seg lause utover i konserten.

– Me må våga å vera litt med, me er stive nok til dagleg, sa ho med eit breitt smil etter konserten.

Rytmisk og vakkert

Trioen består av dei to søstrene

Tatiana og Carine, og Zékiath.

På sin heilt spesielle måte kombinerer dei fleirstemt song, kreativ perkusjonskunst og impulsive dansetrinn, noko som trollbind eit kvart publikum dei har framfor seg. Repertoaret var ein varm og spenstig miks av tradisjonsmusikk og moderne afrikanske rytmar. Dei tre akkompagnerte seg sjølv på blant anna enkle trommer, klokker, kalebass og kastanjettar.

RUMPE­ VRIKKING:

Med si dir­ rande rumpe­ vrikking klarte Tatiana fint å få mannfolka til å raudna.

Rett frå Førdefestivalen

Trio Teriba vart henta til Masfjorden rett frå Førdefestivalen der dei har hatt tre konsertar.

Turneen dei er midt inne i, starta 18. mai.

Sidan dei dukka opp i 2002 har denne kvinnetrioen frå Benin etablert seg med fleire turnear både i Afrika og Europa, og så langt har dei gitt ut to plater.

REINE FYSIO­ TERAPIEN:

Under ekstra­ nummeret kasta heile salen seg ut i song og dans.

34 // kultur og debatt

Bergens Tidende Tirsdag 31. desemBer 2013

Det er flere tusen kulturbegivenheter i året i Bergen. vi har plukket 40 som vi gleder oss til i 2014.

Konserter 286: Holograms: Bergen får endelig besøk av de svenske synthpunkerne i Holograms. Annenplaten «Forever» er hard, deilig og støyete. Med andre ord en perfekt konsert å få med seg i januarmørket. De fire ungguttene inntar Landmark 24. januar i anledning Perfect Sounds Forever.

287: Stein Torleif Bjella: «Han høyrde Språkteigen te han fekk hjartespreng.»

Linjen er fra sangen «ØvreÅl Resort». Det er linjer som dette som gjør Stein Torleif Bjella så bra. Språket er enkelt, men likevel rommer det utrolig mye. 29. januar spiller han på USF Verftet.

288: Pat Metheny Group: Bergen Jazzforum serverer en suveren aperitif til elleve døgns Nattjazz senere i mai når den amerikanske gitarhelten Pat Metheny kommer til USF Verftet med sin kvartett 7. mai. Tenorsaksofonist Chris Potter, bassist Ben Williams og trommeslager Antonio Sanchez er besetningen ellers.

289: Neil Young: Good Ol’ Neil gir seg aldri selv om benskjørheten hos bandmedlemmene i Crazy Horse sørget for avlysning sist sommer. Sannsynligvis aller siste mulighet til å få med seg Neil Young med sitt legendariske band. På Koengen 1. august.

292: Vossa Jazz, Mats Eilertsen: Navnet hans er kanskje ikke allemannseie, men han er like fullt blant de aller beste jazzmusikerne vi har i Norge. Eilertsen leverer bestillingsverket på årets Vossa Jazz, som han lovende nok har kalt «Rubicon». Elven som Cæsar krysset – og da var det ingen vei tilbake. 12. april.

293: Festspillene, Steve Reich: Klart det er hyggelig at kronprinsparet åpner ballet, men en helt annen festspillgjest får nok mange musikkinteresserte der ute til å sitre vesentlig mer av fryd: Den innflytelsesrike, prisbelønte og vanvittig kreative samtidskomponisten Steve Reich.

En av Bergens kulturbegivenheter i 2014 blir å se i verket «Clapping» fremført

for fire hender, hvorav to av dem tilhører Reich selv.

294: Bergenfest Neste års Bergenfest ser ut til å bli mer spennende enn på lenge, og en av de mest interessante bookingene er New York-bandet Television.

I 1977 ga de ut «Marquee Moon», en revolusjonerende plate med mange elementer som skulle komme til å dominere moderne rock. Det er nesten umulig å forestille seg post pønk-landskapet uten «Marquee Moon» sine doble gitarmelodier og lange instrumentalparti. Til sommeren spiller de dette viktige albumet i sin helhet under Bergenfest.

295: Førdefestivalen: Knutepunktfestivalen for norsk og internasjonal folkemusikk har ikke sluppet noen artister ennå. Det kommer rundt 300 av dem, fra alle verdens kanter, til den 25. festivalen i rekken.

storhetstid på 1970-tallet, og definerte tungrocken sammen med band som Led Zeppelin og Black Sabbath.

Konserten i Grieghallen er allerede utsolgt.

Artister 298: Hjerteslag: I 2013 sa gatepopens menn, John

scenisKe opplevelser

305: «Shadows remain silent»: Carte Blanche feirer 25 år, og smeller til med norgesturné som starter i Oslo. 26. januar kommer de hjem til Bergen med jubileumsstykket sitt.

Mannen bak, Hooman Sharifi, har bakgrunn fra Norge og Iran, og fra street dance og hiphop.

303: «Reksten – firmaets mann»: I januar er det premiere på stykket om bergensrederen Hilmar Reksten på DNS. Reksten var en av verdens rikeste menn og ble ansett som en svært god arbeidsgiver. Men så ble han tiltalt for skattefusk.

306: «Hellemyrsfolket»: Til høsten inviterer Den Nationale Scene til musikalen bygget på Amalie Skrams romansyklus. Julian Berntzen og Gunnar Staalesen har skapt en tre timers musikal av historiene som for tyve år siden hadde stor

er i ferd med å markere seg internasjonalt i elektronikakretser. Da låten «Rås» nylig ble anmeldt av det innflytelsesrike nettstedet Pitchfork, ble Pandreas nevnt som en norsk arvtaker til navn som Lindstrøm og Todd Terje.

304: «Vaffelhjarte»: Kultur for barn er ofte resirkulert vare med klassikere som Egner og Lindgren. Norge har en lovende barne- og ungdomsforfatter i vestlendingen Maria Parr, og det er bare å glede seg til urpremieren som regissør Cecilie A. Mosli. «Vaffelhjarte» har premiere i oktober på DNS. 307: Jonas Gardell: Siste og tredje bok i serien med undertittelen «Døden, kommer i februar.

323 Olav Nilsen og Gjengen, takk for seg. I 2014 kan Hjerteslag bli bandet som bringer arven videre. Hjerteslag har imidlertid sitt eget uttrykk, og de dukker enda dypere ned i tristessen enn Gjengen.

296: Osfest: Etter at Rock’n Lol på Søfteland ga seg på topp, skulle det bare mangle at det ikke dukket opp noe nytt i Os. Foreløpig har festivalen bare DumDum Boys og Skal Vi Danse-vinneren Eirik Strønen Søfteland på plakaten, men det er ennå god tid. 1–2. august.

299: Vilde Tuv: I flere år har hun vært et mer eller mindre kjent navn i den bergenske undergrunnen. Nå kan det se ut til at Bylarm-klare Tuv er i ferd med å stige mot overflaten.

Tuv, som på konserter både er vokalist, gitarist og rytmeseksjon, har et helt eget live-uttrykk. Det er både skjørt og intenst.

297: Deep Purple: De gamle tungrockerne i Deep Purple kommer til Bergen i februar. Bandet hadde sin

300: Pandreas: Denne bergensbosatte ulsteinvikingen, som egentlig heter Andreas Kleven Rasmussen, 301: Aurora Aksnes: Hun kommer fra Os og er booket til neste års Bylarm, bare 17 år gammel. Når man hører låter som «Runaway» og «We’re going to do that», er det lett å skjønne hvorfor. Hun har uttrykk som kan sende tankene både til Susanne Sundfør og Ane Brun.

302: Marit Voldsæter, «Rett fra Skrumpleveren»: Det kan vel ikke slå feil når gjøglersken fra Fyllingsdalen tar for seg fenomener som trening, spa og yoga? Hun har også lovet oss gjensyn med noen av sine velkjente karakterer, og trolig dukker det opp noen nye. Showet har premiere på Ole Bull Scene 30. januar.

319

290: Bruce Springsteen: »The Boss» slipper nytt studioalbum 13. januar.

Tittelen er «High Hopes», og består delvis av materiale som Springsteen har hatt liggende en stund, og som han syntes trengte å bli kjent.

Med på turné våren 2013 er naturligvis E. Street Band.

289

suksess som en ni timer lang teateroppsetning.

BøKer 307: Jonas Gardell: Den svenske komikeren har grepet både lesere og TV-seere med sin personlige historie om hvordan hiv-viruset slo inn i venneflokken og tok liv i en tid da verken homsemiljøene eller helsevesenet visste særlig mye om AIDS. Siste og tredje bok i serien kommer i februar. Undertittelen er «Døden».

308: Yahya Hassan: Pedro Carmona-Alvarez har fått oppdraget med å gjendikte

kultur og debatt // 37

Bergens Tidende Torsdag 30. januar 2014

PÅ «DRAUMELAGET»: Folkemusikere fra Sogn og Fjordane får boltre seg som «Draumelaget» under Førdefestivalen. Fra venstre: Unni Løvlid, Synnøve Bjørset, Gro Marie Svidal og Sigrid Moldestad.

Førdefestivalen feirer hjemfylket Den internasjonale folkemusikkfestivalen i Førde feirer 25 år med å presentere en «all stars»konsert med de beste folkemusikerne fra Sogn og Fjordane.

Olav GOrseth olav.gorseth@bt.no

etablering av Førdefestivalen, folkemusikkarkivet og fylkes­ musikerne innen folkemusikk i Sogn og Fjordane, sier direktør Hilde Bjørkum.

fakta Førdefestivalen n Festival for norsk og internasjonal folkemusikk. n Arrangeres årlig i Førde. n Første festival var i 1990. n Er knutepunktfestival på sitt felt.

– Vi synes at det er viktig å mar­ kere hvor sterkt folkemusikken står i hjemfylket vårt. Og det er ikke tilfeldig. Det handler om at det er satset bevisst. Vi har mange musikere som tar de lokale musikktradisjonene på alvor. Vi har også hatt politikere og byråkrater som bevisst har brukt mulighetene i et sterkt lokalt folkemusikkmiljø. For eksempel var tidligere fylkes­ kultursjef Lidvin M. Osland sentral både når det gjaldt

«Draumelaget» Hun understreker at det er denne langsiktig satsingen fra myndigheter og frivillig mu­ sikkliv som gjør at mange av de beste folkemusikerne i landet kommer nettopp fra Sogn og Fjordane.

Og dette skal altså festivalen vise også fra scenen til somme­ ren. «Draumelaget» samles til konsert. Her vil publikum møte Unni Løvlid, Sigrid Moldestad, Synnøve S. Bjørset, Gro Marie Svidal, Karl Seglem, Sigmund Eikås, John Oddvar Kandal, Erlend Apneseth og fleire andre.

Men festivalsjefen skulle gjerne ha sett at også andre deler av landet tok mer ansvar for tradisjonsmusikken. Ikke minst gjelder det kulturskolene.

– Førdefestivalen har i 25 år presentert artister fra andre kanter av verden som må kjempe for sin musikalske ytringsfrihet.

Jeg føler at det er et viktig opp­ drag for oss å være en arena for musikkytringer som ikke så lett

Kulturskolene burde ta mer ansvar for tradisjons­ musikken Festivalsjef Hilde Bjørkum

kommer frem, hverken i hjem­ landet eller utenfor landegren­ sene. Noen av disse artistene må kjempe mot forbud og trakas­ sering og har ingen støtte hos myndighetene. Både kulturer og nasjoner burde ta ansvar for å bevare sine musikktradisjoner slik at vi kan fortsette å pre­ sentere spennende musikk fra alle verdenshjørner. Men også i

30% PÅ ALLE NORSKE EBØKER! 30. januar setter vi ned prisene på alle norske ebøker gitt ut før 2013.

Tilbudet finner du på nettsiden EBOK.NO.

-30% PÅ WEB

-30% PÅ WEB

-30% PÅ WEB

-30% PÅ WEB

-30% PÅ WEB

Norge må vi være bevisste for at tradisjonsmusikken skal over­ leve og blomstre, sier Bjørkum.

Gjensyn Programmet for jubileumsfesti­ valen byr også på gjensyn med artister som har slått an tidligere.

Blant dem er fadostjernen Ana Moura fra Portugal og serbiske Divna med sitt vokalensemble.

Litt spesielt er det at den finske grunnen JPP kommer tilbake, de var også blant artistene på den aller første festivalen i 1990.

Brødrene Larsen fra Trønde­ lag og søstrene Hemsing fra Valdres møtes også til konsert.

Gjermund og Einar Olav Larsen møter Eldbjørg og Ragnhild Hemsing. Repertoaret spenner fra folkemusikk til verk av både Bach, Ole Bull og kvartetten sin egen komponist, Gjermund Larsen.

På programmet står ellers Hekla Stålstrenga som har stor suksess i disse tider.

KU

NI

DA G!

FREDAG 20.06. 2014

NÆRT & KJÆRT 31

Salve, Sølve og Sølvi

Ordet

Annonsar

NAMNEDAG: Salve var vanleg i mellomalderen, mykje brukt på 1700-talet. Det kjem av norrøne Salvi, og kan vere samansett av sal (hus, sal) og urnordiske wíhaR, som kan bety «kjempe», eller det kan komme av norrøne solr – bleik, gusten. Ei tredje tolking fører namnet tilbake til ord for heilagdom eller prest. Sølve er ein ny variant av Salve, mest brukt etter 1970. Sølvi er variant av Sylvi, som anten er kortform for latinske Sylvia (av silva – skog), eller ei omlaga form av Solveig.

Nesten alle kan tole motgang, men vil du prøve ein manns karakter, så gjev han makt.

Abraham Lincoln

firda.no/kundesenter Epost: annonse@firda.no Adresse: Firda, Nært&kjært, boks 160, 6801 Førde

PÅ ELVA: Torsdag var det prøvetur – utan song – for å teste ut turen sjømannskoret skal ta nedover elva.

Foto: Helge Johnsen

Med shantysong på Jølstra FØRDE: Kraftfull saltvas-

song høyrer eigentleg stolte skip og storhavet til, men i Sunnfjord får Jølstra nokre gummibåtar duge.

KULTUR HELGE JOHNSEN helge.johnsen@firda.no 91149810

Sjømannssong skal det i alle fall bli under Folkemusikkfestivalen, knappe to veker fram i tid.

Då kjem Storm Weather Shanty Choir tilbake til Førde folkemusikkfestival, og denne gongen vil arrangørane la seksmannskoret frå Stord bruke ein uvanleg scene og entre den på litt uvanleg vis: Frå Jølster Raftings gummibåtar.

Rådhustrappa

Det er til og med meininga at koret skal ha med seg deler av publikum når dei kjem.

Vi skal gjere ein ny vri, med verdas første shantyrafting HILDE BJØRKUM, FESTIVALDIREKTØR

– Vi skal bruke rådhustrappa som konsertarena, og vil samstundes nytte høvet til å gjere ein ny vri, med verdas første shantyrafting, seier festivaldirektør Hilde Bjørkum til Firda.

Torsdag prøverafta Bjørkum og andre frå festivalleiinga elvestrekninga, saman med eit knippe sponsorar og frivillige festivalmedarbeidarar, under trygg leiing av fagfolk frå Jølster Rafting.

– På konsertettermiddagen skal folk kunne få seg ein verkeleg eksklusiv tur nedover elva. I alt er det plass til tretti personar i gummibåtane. Tanken er at folk som blir med koret på turen nedover Jølstra, først skal lære ein shanty på elvebreidda. Så kan dei synge med, medan dei padlar nedover. Når gummibåtane kjem til Rådhustrappa, stig koret i land og startar konserten, fortel Bjørkum.

– Så får vi berre håpe at ingen av dei blir sjøsjuke undervegs. legg ho til.

– Sjøsjuke? På flate Jølstra?

– Eg reknar med at dei bit tennene saman, ler festivaldirektøren.

Arbeidssongar

Mest sannsynleg vil songarane i Storm Weather Shanty Choir ha både andletsfarge og songglede intakt, når dei stig i land framfor eit ventande publikum i Rådhus-

FESTIVALRAFTING: – Vi må prøve noko nytt, seier Hilde BjørFoto: Helge Johnsen kum (i framgrunnen). trappa i Førde sentrum. Koret vart i si tid starta av seglskutesjømannen Haakon Vatle, som samla ein gjeng langhåra rockarar til salt mannssong, etter å ha vore på tokt med «Statsraad Lem-

kuhl». Koret tek vare på arbeidssongane frå seglskutetida – den gong segl måtte halast og anker hivast med handmakt. Songen og refrenga sikrar takt og kraft – også i gummibåt på Jølstra.

28 //

Bergens Tidende Tirsdag 3. juni 2014

Kultur- og debattredaktør: HILDE SANDVIK tlf. 997 35 575 Nyhetsleder: TONJE AURSLAND tlf. 55 21 45 22 e-post: kultur@bt.no/debatt@bt.no

Festspillenes frivillige fiksere Hva gjør Festspillene når 1000 regnponchoer skal henges til tørk, det skal kokes suppe til 120 frivillige og en Pussy Riot-utstilling rigges i løpet av noen korte morgentimer? Tilkaller de frivillige!

KUNSTPROSJEKT I FESTIVALBYEN?: Nei, det var bare de frivillige som hengte 1000 regnponchoer til tørk kvelden før festspillåpningen.

Costanza Ciabatta synes det var så morsomt at hun bruker det som profilbilde på Facebook. – Det er mange som liker det, sier hun.

Kari FausKanger kari.fauskanger@bt.no foto Odd e. nerbø foto eiriK breKKe

– Det rareste jeg har vært med på? Det må ha vært da jeg hengte regnponchoer til tørk på et kirkegjerde, sier Rick Aker­ boom. Nederlenderen er en av 200 frivillige som er med på Festspillene i Bergen i år.

Frivillige – det er dem som jobber for festivalen uten lønn, men som må være villige til å stille opp på kort varsel til de merkeligste jobber. Som da Festspillene oppdaget at de spesialbestilte regnponchoene luktet vondt, og måtte vaske og tørke dem kvelden før åpnin­ gen.

– Vi hadde ikke klart oss uten de frivillige, sier Solgunn Slåtto.

Hun har tittelen frivilligkoordi­ nator hos Festspillene og er den som sørger for at det alltid er nok folk til å ta seg av det som skal gjøres, enten det er å være assistent på sirkusskolen eller sørge for at de mange stjernene finner seg vel til rette i byen.

– De frivillige er også vert­ skap for gjestende artister, og dessuten viktige ambassadører for Festspillene, sier Slåtto.

Stabil arbeidsstokk Noen har vært med flere ganger, andre for første gang. De fleste er lokale – folk med vanlige jobber, skoleelever og pensjonister. Men noen – som Maliha Rahman, Rick Akerboom og Costanza Ciabatti, kommer langveisfra.

Italienske Ciabatti kommer ens ærend til Bergen fra Roma for å

være frivillig på årets festspill.

Hun ønsker å jobbe med kunst, og var en periode assistent på det norskdrevne galleriet NooSphere i New York. Der hørte Costanza om Festspillene i Bergen første gang.

Vel tilbake i hjembyen be­ stemte hun seg for å søke lykken i Norge. Hun søkte på Internett.

Festspillene dukket opp på treff­ listen, de trengte frivillige.

– Det er vanskelig å finne jobb i Italia, særlig innen kunstfeltet.

Festspillene er en internasjonal kunstfestival, her er ikke bare musikk, men dans og kunst og mye mer. Og Bergen er en inter­ nasjonal by, sier hun. Så Ciabatti la inn en søknad.

Bygger kompetanse Nå prøver hun å få med seg så mye av festivalen som mulig, i tillegg til jobben, selvsagt.

Solgunn Slåtto forteller at de frivillige i tillegg til T­skjorte og festspillveske, også får festival­ pass og anledning til å gå på alle forestillinger med ledig plass.

Ciabatti har benyttet anlednin­ gen til å få med seg mye. Hun ramser opp: – Danseforestillingen til Carte Blanche, Frikars Bivrfrost, fiolinisten Victoria Johnsons konsert og Tonje Vigelands ut­ stilling i Bergen Kunsthall.

Og ennå har hun ikke nevnt alt. Men det viktigste er å bygge kompetanse og utvide kontakt­ nettet. Kanskje vil det komme til nytte i jakten på jobb senere.

Møter mennesker Rick Akerboom og Rahman er enige.

Maliha

FORNØYDE FRIVILLIGE: Rick Akerboom, Costanza Ciabatta og Maliha Rahman nyter å være frivillige på Festspillene. Assiste Dessuten er det sosiale viktig.

Begge kommer fra Nederland og har flyttet til Norge det siste halvåret.

Maliha Rahman har en bachelorgrad i maleri og kunst­ historie. Hun ønsker å studere ved Universitetet i Bergen til høsten. Masterstudier i kunst­ historie er drømmen.

Rick Akerboom er utdannet innen markedsføring, men fant ut at det var vanskelig å få jobb i Amsterdam. Kanskje går det bedre i Norge?

De to innflytterne prøver å lære seg norsk og går på språk­ kafé på biblioteket hver onsdag.

I mellomtiden synes de jobben som frivillig for Festspillene er en perfekt skole for å lære om Bergens kunst­ og kulturliv og

fakta Frivillige på festivaler Festspillene: ca. 200 nattjazz: ca. 250 bergenfest: ca. 500 Førdefestivalen: ca. 350 Vossajazz: ca. 235 skaanevik bluesf.: ca. 150

45

liter supper ble laget til de frivilliges kick off før Festspillene. Det var frivillige som laget suppen.

bli kjent med andre med samme interesser.

– Dere tjener ikke penger, mens kunstnerne hever høye honorarer?

– Det helt OK. Det er de som er stjernene, sier Akerboom.

– Du må yte før du kan få, nikker Ciabatti.

Alle tre er enige om at de har en strålende jobb der de står i sol­ skinnet på Festplassen, klare til å bistå barn i alle aldre som skal gyve løs på 500 kilo legoklosser.

– Er det OK at jeg melder meg som frivillig på Bergenfest også, spør Akerboom.

Frivilligkoordinator Slåtto nikker og smiler.

– Klart det.

Uten frivillige stopper Festival­Norge.

kultur og debatt // 25

Bergens Tidende mandag 7. april 2014

er dag

tad

Geirr Tveitt under lupen Universitetet i Bergen forsøker å få i gang et større prosjekt rundt komponisten Geirr Tveitt (1908–1981) som en del av det nasjonale musikk­ arvprosjektet. Geirr Tveitt var en av de store kom­ ponistene på 1900­tallet.

Han komponerte store konserter og symfoniske verker, balletter og ope­ raer. Men han skrev også vare små sanger og viser som er blitt folkeeie, og han samlet folkemusikk fra Hardanger.

«Jazz i sikte» utvider Utviklingsprogrammet for jazztalenter på Vestlandet, Bergens­baserte «Jazz i sikte», har i år også fått med seg MaiJazz og Sildajazz. Programmet ble i utgangspunktet startet opp som et samarbeid mellom Bergen Jazz­ forum, Vestnorsk Jazzsenter og Nattjazz, med formål å stimulere jazzinteressen og rekrutteringen blant unge musikere på Vestlandet, ved å gi dem mulighet til å vise seg frem på en etablert scene. I fjor kom også Stavanger Jazzforum med i programmet.

Jeg synes ikke dette er så veldig gjennomtenkt Den russiske TV-kjendisen Dmitrij Kiseljov går glipp av sin planlagte fiskeferie i Norge på grunn av EUs og Norges sanksjoner mot Russland

Drømmelag til Førdefestivalen Sigrid Moldestad, Karl Seglem, Gro Marie Svidal, Linda Gytri, Erlend Apneseth og Håkon Høgemo skal opptre under årets festival i Førde. I tillegg til Draumelaget frå Sogn og Fjordane skal blant annet Håkon Høgemo og Einar Mjølsnes opptre. Det skal også Storm Weather Shanty Choir. Førde internasjonale folkemusikkfestival starter 2. juli.

videregående skole. De er alle kjent med problemene med ulovlig reklame på Facebook.

problemene alvorlig Fredriksson blir likevel overras­ ket når han får høre at Gry Ner­ gård i Forbrukerombudet daglig oppdager ulovlige annonser på Facebook.

Skader Facebook – Det høres merkelig ut. Det er i hvert fall ikke noe jeg opplever.

De gangene slike reklamer kom­ mer igjennom, er det i alle fall veldig bra at det blir rapportert, sier han.

Han sier at den falske rekla­ men skader Facebook.

– Facebook er like interessert i å få bort useriøse aktører som forbrukerne. Hittil har det ikke vært mulig å oppnå dette hundre prosent, men de tar problemene seriøst, sier han.

Teknisk vanskelig Facebook har over en million annonsører, og Fredriksson sier at det dermed er teknisk veldig

vanskelig å ha full kontroll til enhver tid. Han sier at selskapet jobber med tekniske løsninger som skal holde problemene på et minimum.

– Facebooks system fanger opp mange av annonsene som bryter mot annonsereglene våre, men annonsører som vil bryte reglene, forsøker hele tiden å finne nye veier å komme rundt systemet, sier Fredriksson.

Bryan Ferry + Todd Terje = sant

Mad Men 20 år etter

Bryan Ferry, kjent både som vokalist i Roxy Music og soloartist, kommer til Øyafestivalen i Oslo i august. Det viser seg at det var Ferry selv som henvendte seg til festi­ valen og spurte om å få spille. Grunnen skal være at han ønsket å spille med norske Todd Terje, som skal avslutte årets festival, ifølge P3.no.

Med seriesuksesser som «Breaking Bad» og «Mad Men» har det amerikanske TV­selskapet AMC slått seg opp de senere årene.

Nå skal serien «Halt and Catch Fire» ta opp arven.

Handlingen finner sted på begynnelsen av 80­tallet, og handler om kampen om å utvikle datamaski­ ner for private etter at IBM har satt i gang markedet.

Satser på norsk krim i Cannes Viking­reality og norsk krim skal få nytt liv i utlan­ det når norske produsenter inntar Cannes. I dag starter TV­messen MipTV i Can­ nes, der store deler av den internasjonale TV­bransjen samles for å jakte på det neste store TV­suksessen.

Mange har også med seg noe i bagasjen. TV­selskapet Rubicon TV skal forsøke å selge «Det tredje øyet» (bil­ det) til utlandet, skriver nettstedet Kampanje.

Nyheter Kultur 3

Torsdag 30. januar 2014

Førdefestivalen feirer 25 Førdefestivalen lokker med flere midtnorske artister i jubileumsåret. Kvartetten To damer og to herrar består av to søskenpar, Elbjørg og Ragnhild Hemsing og verdalingene Gjermund og Einar Olav Larsen. Duoen Jorunn

Marie Kvernberg (fra Fræna) og Øyvind Sandum (fra Lalm, bosatt i Oppdal) spiller også under festivalen som i tillegg huser en rekke andre norske og utenlandske folkemusikere.

Sitatet «Det finnes ikke sterk whisky, bare svake mennesker.

ERNEST HEMINGWAY, (1899- 1961), forfatter

gen Død: Skuespiller og entertainer Lars Andreas Larssen døde i går.

Foto: ERICHSEN, JARL, NTB scanpix

Lars Andreas Larssen er død – Han var en dyktig skuespiller, men etter min oppfatning en enda bedre entertainer, sier Toralv Maurstad.

Lars Andreas Larssen debuterte som filmskuespiller i 1957 og hadde sin teaterdebut på Folketeatret året etter.

Han ble født på Melbu i Hadsel kommune i Nordland 27. mars 1935. I noen år spilte han på Rogaland teater i Stavanger før han i 1968 kom til Nationaltheatret hvor han siden var blant de bærende krefter.

Sønnen hans, forfatter Vetle Lid Larssen, delte meldingen om farens død på Twitter like etter klokken 10 onsdag formiddag: «Lars Andreas Larssen (f.27.3.1935) sovnet idag morges rolig inn på Uranienborghjemmet i Oslo, omgitt av sin nærmeste familie.»

Led av Alzheimer Lars Andreas Larssen er for det norske publikum kjent for en rekke roller opp gjennom årene på Nationaltheatret, på fjernsyn og i film. Han var også en aktiv og verbal samfunnsdebattant, særlig som forsvarer av det nordnorske.

I august 2007 gikk hans tidligere samboer, Monna Tandberg, ut med opplysningen om at Larssen led av Alzheimer og at sykdommen hadde blitt merkbar allerede i 2003. Da fikk Larssen så store problemer med å huske teksten til en forestilling han hadde spilt mange ganger før at han måtte kaste inn håndkleet, noe som etter hvert tvang ham til å gi opp scenelivet.

Skuespiller Toralv Maurstad, som i en periode var sjefen til Larssen på Nationaltheatret, husker ham som en fargerik, levende mann som gledet mange med sitt talent.

– Det er alltid sørgelig når noen går bort, men han var dårlig den siste tiden. Han var en dyktig skuespiller, men etter min oppfatning en enda bedre

entertainer, sier Maurstad.

– Lars Andreas var et dypt engasjert menneske, han engasjerte seg med varme og intensitet. Han var et veldig raust menneske, sier skuespiller Lise Fjeldstad.

– Også var han veldig, veldig morsom, legger hun til.

– Et overskuddsmenneske – Han var en festlig person, et overskuddsmenneske som hadde masse å by på, på scenen så vel som privat. Han laget, i tillegg til innsatsen på teaterscenen, en stor festival på Melbu hvor han er fra, sier teateranmelder i Aftenposten, Mona Levin.

Lars Andreas Larssen var drivkraft for etableringen og fremveksten av Nordland Akademi for kunst og vitenskap og arrangementet Sommer-Melbu, dit han flere år på rad trakk med seg sine kunstnervenner fra sør og nord til allmenn glede.

«Vis gammel mann» Larssen tolket mange filmroller opp gjennom årene – ifølge Wikipedia i hele 30 filmer fra 1957 til 1999. Den første var i «Ni Liv» mens den siste var i «Olsenbandens siste stikk.»

Fra fjernsynet husker mange ham som «vis gammel mann i tårnet», og som rektor i familieserien «Borgen skole», som gikk på NRK i perioden 19881991.

Det vakte en viss oppsikt da Larssen gikk til verbalt angrep på deltakerne i underholdningsprogrammet «Team Antonsen» i 2004. Årsaken var det faste innslaget on mordlendinger, «Joker Nord» – en parodi på tippeprogrammene i NRK1, og på artisten Kari Bremnes. L arssen oppfattet innslagene som ren harselas.

Etter at debatten hadde bølget fram og tilbake i ulike medier, ba Larssen om unnskyldning for sitt utspill og deltok senere i et selvironisk gjesteinnslag i Team Antonsen.

Aftenposten

nyheter // 9

Bergens Tidende søndag 6. juli 2014

VESTLANDET

Redigert av Carl Henrik Berge

Musikkpris til felespiller FØRDE: Den 24 år gamle fe­

lespiller Erlend Apneseth mottok torsdag Spareban­ ken Vest sin musikkpris på 30.000 kroner, skriver Sogn Avis. Apneseth spås en lysende karriere innen­

for musikkens verden.

Apneseth er fra Jølster kommune. Torsdag kveld holdt han konsert på en jubileumskonsert på Før­ defestivalen.

VESTLANDET Folk tror at bolig er sikkert som banken Nordmenn tror boligkjøp gir i pose og sekk: høyest avkastning til lavest risiko.

FELE: 24 år gamle Erlend Apneseth fra Jølster mottok nylig en pris på 30.000 kroner fra Sparebanken Vest.

Foto: BERGENS tIDENDE

Krigsveteran mottok fransk pris RADØY: Krigsveteran John Pettersen (99) fra Radøy

mottok fredag «Chevalier de la Légion D’Honneur».

Tildelingen av prisen ble utført av den franske obersten Frédéric Bartei i Åsane fredags formiddag. – Det er visst den høyeste utmerkingen du kan få for å være med på frigjøringen av Frankrike, sa Pettersen til avisen Strilen.

Lindås-ordfører jobber på spreng

Ny skoleplass til Vangen skole Prosjektet med å bygge parkeringshus i Uttrågata omfatter også en ny lekeplass for Vangen skole. Den vil inkludere to fotballbaner, bord­ tennisbord, sjørøverskute og en egen amfiscene, ifølge konkrete plan­ tegninger. Entreprenøren har slått fast at begge deler skal være ferdig 29. mai 2015. Det skriver avisen Hordaland.

VOSS:

LINDÅS: Ordfører i Lindås kommune, Astrid Byrk­ nes (bildet), har hatt noen travle dager den siste tiden. Hun har jobbet på Nav­kontoret, eiendoms­ avdelingen, brannstasjo­ nen, hjemmehjelpen og renhold. Poenget var å få et innblikk i hva kommu­ nen sine ansatte har som arbeidsoppgaver.

Sigurd BjørneStad sigurd.bjoernestad@aftenposten.no

– Den høye veksten i boligprisene i mange år kan ha ledet til en opp­ fatning om lav risiko i boligmar­ kedet. Jeg tror ikke det stemmer, sier direktør Bernt S. Zakariassen i Verdipapirfondenes forening (VFF), til Aftenposten.

Ser bort fra «tyngdelover» VFF har fått gjennomført en spørreundersøkelse der folk blir bedt om å plukke ut tre spare­ alternativer etter forventet av­ kastning og risiko. Zakariassen undrer seg over de 1000 svarene De viser: n Bolig har høyest forventet avkastning blant de spurte, og lavest forventet risiko. n Enkeltaksjer har lavest forven­ tet avkastning og høyest forven­ tet risiko. n Aksjefond, høyrentekonto og

annen fast eiendom legger seg mellom de to ytterpunktene.

Zakariassen tror ikke på kombinasjonen høy avkastning og lav risiko.

– Alle erfaringer tilsier at dette ikke stemmer. Det er svært vanskelig å få høy avkastning uten samtidig å ta risiko. Alle vil jo velge en høy, sikker avkast­ ning i stedet for en lav, usikker avkastning. Men man kan ikke få i pose og sekk, sier han.

– Men boligprisene har jo stort sett gått oppover i 20 år.

Det har ikke vært mye risiko å se her?

– God vekst i boligprisene er et historisk faktum. Men det

Det vil være å se bort fra økonomiske tyngdelover å tro at risikoen ved boliginvesteringer ikke er høyere enn ved banksparing Bernt S. Zakariassen, direktør i Verdipapirfondenes forening

betyr ikke at det har vært uten risiko, og det er ingen garanti for at det vil fortsette på samme måten. Det vil være å se bort fra økonomiske tyngdelover å tro at risikoen ved boliginvesteringer ikke er høyere enn ved bankspa­ ring, sier han.

Helt normalt Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank har lenge advart mot muligheten for lavere boligpriser.

– Det er helt normalt at folk tar feil lenge. Etter at boligpri­ sene har steget lenge, tror de at dette skal fortsette. Dette har det vært forsket mye på, sier han.

Han viser til aksjemarkedet i 2000 og 2008 og til bolig­ markedene i USA, Irland og Spania i tiden rundt finanskrisen.

– Folk trodde alt ville fort­ sette oppover. Det viste seg ikke å stemme, sier han.

Andreassen tror boligprisene er høyere enn de trenger være for å få bygd nok nye boliger.

– De er høye nå, og de kan godt falle. Det er forståelig at folk tror boliger er den beste investeringen med lavest risiko i tillegg, men det er ganske sikkert ikke riktig, sier han.

Spre pengene VFF er organisasjonen av sel­ skaper som forvalter aksjefond, rentefond og fond som er kom­ binasjoner av rente og aksjer.

– Ser man ti år tilbake, har vel aksjer og aksjefond svingt atskil­ lig mer enn boligprisene?

– Det er helt åpenbart. De fleste har nok fått med seg at å investere i aksjer og aksjefond er risikabelt. Men man tar på seg en risiko man kan forvente å få betalt for i det lange løp, sier Zakariassen i VFF. – Hva er ditt spareråd?

– Det er ikke å legge alle eggene i én kurv. Alle spare­ pengene bør ikke plasseres i bolig, men også i aksjer og aksje­ fond.

Austrheim i demokratitoppen AUSTRHEIM: Bare i Asker

og Sandnes er innbyg­ gerne mer fornøyde med kommunedemokratiet enn i Austrheim, ifølge en undersøkelse gjennomført av Sentio Research Group.

I tillegg får kommunen gode skussmål på tilbud til ungdom. Det skriver Avisa Nordhordland.

Dette er et klimatiltak som er viktig både for Bergen og Norge.

Havnedirektør Inge Tangerås om at Bergen får Norges første landstrømanlegg for offshorefartøy.

50 ulykker på Masfjordveiene MASFJORDEN: Det har skjedd rundt 50 trafikkulykker med

personskader på Masfjordveiene de siste ti årene. Strek­ ningen mellom Knarvik og Oppedal har vært særlig ut­ satt. Nå er Masfjorden kommune i gang med oppdatering av trafikksikringsplanen, skriver Avisa Nordhordland.

HAR TROEN: En fersk spørreundersøkelse viser at nordmenn regner med å få mye større gevinst av bolig­ Foto: RuNE SævIG investering enn banksparing, men at de tror risikoen er lik i de to spareformene.

kultur og debatt // 27

Bergens Tidende mandag 7. juli 2014

5700

ansatte skal det nye regjeringskvartalet huse i 2034.

NOTERT Redigert av Jan Nyberg

Muslimske kulturminner lagt i grus RELIGION:

Den sjiittiske moskeen Jawad Husseiniya (bildet) i byen Tal Afar i Irak er en av minst 10 sjiittiske moskeer ISIL-jihadistene

har sprengt siste ukene.

De fleste ødelagte moskeene skal ha befunnet seg i byene Mosul og Tal Afar, skriver AP.

«Karaktermord» på Nils Malmros

DVD-salget stuper

FILM: Skuespilleren Linn

FILM: Første halvår ble

Arlien-Søborg som har spilt i flere av Nils Malmros’ filmer går til frontalangrep på den kontroversielle regissøren for måten hun er blitt fremstilt på i hans siste film «Sorg og glede». Som 17-åring spilte hun i en av Malmros’ filmer, samtidig som Malmros kone gikk inn i en depresjon og tok livet av sin datter. I «Sorg og glede» antyder Malmros at det var hans forelskelse i den daværende 17-åringen som utløste konens depresjon.

det solgt 1,9 millioner DVD’er i Norge. Det er en nedgang på 44,6 prosent fra samme periode i fjor.

Også Blu-Ray Disc-salget går nedover. Nordmenn kjøpte vel 700.000 enheter, som er en nedgang på 18 prosent. Store kinotitler og TV-serier selger fortsatt bra, resten er overtatt av digitale tilbydere, sier videorådgiver Erik Zmuda i bransjeorganisasjonen Film & Kino i en pressemelding.

Jan Wiese er død regjeringskvartal videre til Statsbygg. Jo Ulltveit-Mo er avdelingsdirektør for Statsbyggs arbeid med RegjeringskvartaFOTO: JAN T. ESPEDAL

ea gerer på lukket idéfase anliggende. Utformingen av Regjeringskvartalet bør svare til den åpenheten som har vært et viktig stikkord siden terroraksjonen. Går man bredere ut, får man flere og ofte bedre innspill, sier han.

komme til å dominere veldig mye av prosessen, sier han.

Sikkerhet overskygger Han er blant annet redd for at sikkerhetsaspektet vil prioriteres for høyt og være vanskelig å forene med god byutvikling.

– Sikkerhet er åpenbart høyt prioritert internt, og for en gruppe som jobber så tett opp mot disse føringene, kan det

Konkurranse i ettertid Avdelingsleder i Statsbygg, Jo Ulltveit-Mo er uenig.

– En åpen idékonkurranse kan lett gjøre at man låser seg til ulike løsninger. På denne måten sikrer vi et bredt tilfang av ideer, så vil eventuelle arkitektkonkurranser kunne komme etterpå, sier han.

Det synes ikke Skaara noe om.

– Den tanken kunne man like gjerne snudd på hodet. Det bre-

• 2019:

• 2020:

Forslaget behandles i Stortinget.

Ved byggestart i 2020 kan regjeringskvartalet stå ferdig mellom 2023 og 2025.

deste tilfanget får man gjennom premierte og innkjøpte forslag i en åpen konkurranse. Først må man ha et overordnet grep som sikrer at utviklingen av området skjer basert på ett forbilledlig konsept, sier han.

– Se på regjeringsbyggene i Berlin – der er området blitt utformet etter en bærende idé som kom inn gjennom en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse.

Dette er krevende byutvikling på høyt nivå og må ikke skje bak lukkede dører, sier Skaara.

• 2034: For å ta høyde for økning i antall departementsansatte er målet at Regjeringskvartalet skal kunne huse 5700 ansatte.

Forlegger og forfatter Jan Wiese er død, 86 år gammel.

Etter et langt yrkesliv i forlagsbransjen ga han som pensjonist ut suksessromanen «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» som ble oversatt til 15 språk. Han var opprinnelig utdannet siviløkonom. Wiese jobbet først som økonomisjef og fra 1973 til 1988 som administrerende direktør i J. W. Cappelens Forlag. Han var også formann i Den norske Forleggerforening fra 1975 til 1978.

BØKER:

Nederlandske penger til Kaizers-film FILM: Igor Devolds dokumentarfilm om Kaizers Orches-

tra har fått nederlandske penger til filmen «Den tilfeldige rockestjernen». Den fokuserer på «mannen med gassmasken», Helge Risa, som ble med i bandet ved en tilfeldighet.

Førdefestivalen er ein av få plassar ein vert eksponert for musikk ein kanskje aldri har høyrt før, og som ein elles måtte ha reist langt for å oppleve.

Felespelar Erlend Apneseth

ter

// 37

Bergens Tidende onsdag 8. okToBer 2014

Franskmenn på silkeruten hvert oppstår skjeve rytmiske mønstre og kantede harmoniske forløp.

Sprikende uttrykk i overtydelig verdensjazz.

reich bruker tilsvarende resirku-

Den Dyktige, franske klari-

leringsteknikker i «Radio Rewrite», men det er noe mer i spill – og på spill – her. Riktignok er det ikke mange direkte lån fra Radiohead i dette stykket – du gjenkjenner kanskje en akkordrekke fra «Everything in Its Right Place», et par melodistumper fra «Jigsaw Falling into Place», men ikke mye mer.

Til gjengjeld er det klanglige assosiasjoner til gruppens musikk og tydelige ekkoer av deres elektroniske lag-på-lag konstruksjoner. Og – vel så interessant – det er en bredde i uttrykket som var nokså uvant i Reichs tidligere verk. Det er som om Radioheads kobling av uvante, uregelmessige taktarter og sangbare rock-fraser på en helt avslappet måte har fått noe til å løsne i 78-åringen Reich.

– Nå, i det tidlige 21. århundre, lever vi i remiksingens tidsalder der musikerne tar sampler av annen musikk og mikser dem inn i deres egen lyd, sa Reich da platen nylig ble lansert.

«Radio Rewrite» er et vellykket eksempel på remiksing på tvers av musikalske grenser.

Stykket har en lekende kompleksitet som klinger annerledes, friere, enn det sammenbitte, mekanisk pumpende uttrykket som kjennetegner mange av Reichs tidligere verk.

Anmeldt Av PeteR lARSen

nettisten Louis Sclavis har lenge arbeidet med å forene jazz og verdensmusikk. På «Silk and salt melodies» har han selv valgt å fokusere på bassklarinetten i samspill med franskmennene Gilles Coronado (gitar), Benjamin Moussay (piano, keyboard) og iranske Keyvan Chemirani (perkusjon). Fraværet av en bassist gjør uttrykket åpent og formelig, men resultatet er sprikende.

Sclavis’ komposisjoner ligger i grenseland mellom fransk folkemusikk og jazz, med innslag av ideer hentet fra sentralasiatisk musikk.

Han er åpenbart komfortabel med å skrive melankolske temaer i sin egen tradisjon, men når han tar i bruk mer avansert rytmikk, blir resultatet tidvis stivt og overtydelig. De stilistiske sprangene blir også store – fra ensemblet vi lærer å kjenne gjennom det fine åpningssporet «Le Parfum de l’éxil», til den tradisjonelle pianointroduksjonen og teatralske tangoflørtingen på «L’autre Rive».

Bassklarinett befinner seg som oftest milevis unna slike viltre toneforløp, men Sclavis er en sterk formidler. Duoen med pianist Moussay på «Des feux lointains» er også et

Jazz

Louis Sclavis Quartet

MUSIKK

Musikkansvarlig: KJETIL KOPREN ULLEBØ kjetil.ullebo@bt.no

«Silk and salt melodies» ecm

12

3456

høydepunkt, hvor de to mesterlig legerer melodier og klanger med merkbar nerve.

Sclavis komponerer ofte mange ulike dynamiske passasjer for musikerne å improvisere i. «Cortège» gjennomgår flere transformasjoner, og den repeterende rytmen som etter hvert flyter over i en klarinettsolo, er organisk og suggererende. Men, gitarist Coronados fine solointroduksjon til tross, låtens overgang til streit rockegroove er ikke helt heldig. Ser man albumet under ett, strever Sclavis med å skape en naturlig møteplass for sine mange inspirasjonskilder.

Anmeldt Av

VesTlaNDsTuRNÉ Den Musikalske Stamvegen er Vestnorsk Jazzsenters regionale turnéprogram. Målsettingen med programmet er blant annet å utvikle kompetanse i det å arrangere profesjonelle jazzkonserter på Vestlandet, og i høst er det Gisle Torvik Trio som skal ut på turné.

Hardingen Torvik har med sitt lyriske gitarspill og sin unike tone etablert seg i toppsjiktet blant nordiske gitarister, og han fikk et gjennombrudd i fjor med platen «Tranquil Fjord». Med seg på turné denne uken har han Paolo Vinaccia på trommer og perkusjon og Ole Amund Gjersvik på kontrabass. Trioen spiller i Os på torsdag, Øystese på fredag og Voss på søndag.

StePHAn meIdell

Feiende flott Vellykket møte mellom folkemusikk og klassisk. gjermunD Larsen har gjen-

fra Griegakademiet. Reichs siste plate ARKIVFOTO: TOR HØVIK

nom flere år markert seg som en av de fremste folkemusikerne her i landet. Han har også vært bidragsyter med bravur i prosjekter der sjangergrenser krysses og ny musikk oppstår, fra blues til samtidsmusikk. Hans egne komposisjoner er forankret i midtnorsk tradisjon.

På «Trønderbarokk» er det to bestillingsverk som er dokumentert. «Osasuite», som han skrev til Osafestivalen i 2010, og «Førdesuite», skrevet til Førdefestivalen i 2011.

Bror Einar Olav Larsen, også en svært anerkjent folkemusiker, spiller, i tillegg til Trondheimsolistene.

Det innebærer et møte mellom virtuose folkemusikere og velskolerte klassiske musikere. Det er også et møte mellom den relativt lystige, trønderske folkemusikken og klassisk musikk.

«Osasuiten» starter med «Bullsull». Bestillingsverket ble skrevet til Osafestivalens markering av 100-årsjubileet for Sigbjørn Bernhoft Osa og 200-årsjubileet til Ole Bull.

Her er melankolien til stede, men først og fremst er det et vakkert og høystemt stykke.

«Trønderbarokk» avslutter denne suiten. Komposisjonen er preget av høyt tempo og er kanskje den satsen på

Folkemusikk/ klassisk

Gjermund Larsen

Musikk lyger ikke. Hvis verden skal forandres, kan det bare skje gjennom musikk.

Jimi Hendrix

FRa plaTeaRkiVeT

«trønderbarokk» Øra Fonogram/ musikkoperatørene

1234

56

hele platen der Larsens musikalske signatur er tydeligst.

«Førdesuiten» er en hyllest til bruden. Komponisten følger en brud gjennom seks satser, fra hun våkner til dansen på bryllupsfesten til «Svingom». «Morgenbrud» er først litt nølende, før tempo settes opp til hektiske forberedelser. Noe mer alvor, nesten tungsinn, er det over Svigerfars salme før «Ektevals» slipper løs gleden i en henrivende brudevals.

Totalinntrykket er feiende flott musikk.

Anmeldt Av OlAv GORSetH

Art Blakey & The Jazz Messengers «A Night In Tunisia» (Blue Note) 1960 Energien alene gjør at denne platen er verdt et kjøp. Trommeslager Art Blakey kjører knallhardt ut fra start, og det er vanskelig å begripe at bandet skal klare å følge etter.

Men det gjør de – etter beste evne i alle fall. Åpningssporet med Dizzy Gillespies klassiker «A Night in Tunisia» er så sprengfull av galskap og spilleglede at det er så vidt opptaksutstyret klarer å holde tritt. Blakey har med seg stjerneblåserne Wayne Shorter (saksofon) og Lee Morgan (trompet), og de mindre kjente Bobby Timmons (piano) og Jymie Merritt (bass). Bandlederen heier dem i gang i kjent stil – med viltre utrop underveis.

Foruten tittelkuttet inneholder platen en rekke finurlige hard-bopkomposisjoner.

Shorters swingende «Sincerely Diana», Timmons boogaloo «So Tired» og to av Morgans låter «Yama» og «Kozo’s Waltz».

Det er interessant å høre storhet i emning hos Shorter, som ikke lenge før debuterte som plateartist under eget navn. Platen er ett av flere høydepunkter fra The Jazz Messengers.

StePHAn meIdell

Meninger

2

Bladet Vesterålen Lør 28. juni 2014

LEDER

Svekker dyrevelferden Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) ønsker seg ei større omlegging av Mattilsynets organisering.

Lørdagskommentaren:

Dagens organisering på tre nivåer ønsker Listhaug endret til to, gjennom å slå sammen distriktskontorer med regionkontorer.

Samtidig med at dette forslaget fremmes, er Mattilsynet selv i gang med å se på egen organisering. Der kan det komme forslag om å redusere antallet regionkontorer, samtidig som oppgaver skal sentraliseres.

Målet er ifølge Listhaug å styrke dyrevelferden gjennom å bruke flere årsverk på tilsyn og færre på administrasjon.

Den resepten har vi sett i bruk tidligere.

Sentralisering av Det gjør at vi bør politidistriktene være engstelige for skulle gi mer podistriktenes stilling liti tilgjengelig for innbyggerne.

Resultatet ble et ramaskrik over det ganske land og større avstand mellom innbyggere og ordensmakt. På samme måte som vi i sykehussektoren hører argumenter om at nedleggelse av tilbud ved lokalsykehus skal gi bedre tilbud til pasientene.

Vi tror lite på at en slik reform vil gi den ønskede effekt. Større grad av sentralisering og mindre kontakt med landbruket i distriktene vil vi nok se. Men at dette skal gi bedre dyrevelferd har vi vondt for å tro.

Forslaget føyer seg fint inn i rekken av forslag dagens regjering har fremmet. Felles for mange av dem er at distriktene skal tømmes for kompetanse og arbeidsplasser, til fordel for de mer sentrale strøk.

Forslaget fra Listhaug vil ventelig skape reaksjoner på flere hold. Men det begynner etter hvert å bli mange kamper som skal kjempes samtidig, og alle vil neppe bli vunnet av Distrikts-Norge. Det gjør at vi bør være engstelige for distriktenes stilling etter at denne regjeringa er ferdig med sitt oppdrag.

Tegning Olav Sandvik

Kraftkarer til Alsvåg og Andøy: – Verdens sterkaste menn skal konkurer’ i løfting og kasting av tømmerstokka og steina på opp te 200 kilo, sto det.

– Det høres ut som en opptaksprøve førr jobb i kraftlaget.

Kulturansvar for heile landet NRK strammar inn på pengebruken og vil ikkje dekke store festivalar som Førdefestivalen og Festspillene i Nord-Norge, som begge feirar jubileum i år, med henholdsvis 25 og 50 år.

Eitt av argumenta er at det er for dyrt å reise til Førde og Harstad. Difor prioriterer NRK festivalar som ligg i og nær Oslo. Denne grunngjevinga stiller festivaldirektørane i Førde og Harstad seg uforståande til. Vi må kunne forvente at lisenskanalen NRK tar ansvar for, og har ein politikk på å spegle store kulturhendingar i heile landet.

NRK må også kunne utnytte moglegheitene som ligg i ny teknologi, og kompetanse som finst på distriktskontora og i musikkmiljø i heile landet. Det er ikkje naudsynt å sende ei opptaksbuss og mange folk frå Oslo for å gjere opptak i Førde eller Harstad i våre dagar, ting kan gjerast både enklare og rimelegare enn før. NRK som lisensfinansiert statskanal har eit ansvar for å spegle kulturlivet i heile landet. Det blir for lettvint av NRK å skulde på økonomi. Vi meiner det er uheldig at sentraliseringskreftene er så sterke. NRK må

vere sitt ansvar bevisst, og vi utfordrar kultursjef Hege Duckert og musikksjef Ingvei Eikaas i NRK til å tydeleggjere NRKs strategi når det gjeld dekning av kultur i heile landet.

Vi opplever det også som svært beklageleg at kulturflater som «Spillerom» og «Kulturhuset» tar ferie midt i den travlaste tida når det skjer mykje spennande og viktig rundt om i kultur-Norge.

Tone Winje Festspillene i Nord-Norge Hilde Bjørkum Førdefestivalen

Ansvarlig utgiver: Bladet Vesterålen AS Disponent: Karl-Einar Nordahl Redaktør: Willy Vestå Postboks 33, 8401 SORTLAND E-post redaksjonen: red@blv.no • Telefax redaksjon: 76 11 08 91 Kommer ut fem ganger pr. uke: Alle virkedager utenom mandag.

ANNONSEPRISER (fra 01.01.14): Alm. plass:.................................................................1.000 øre/mm Arbeidsmarkedet ........................................................1.500 øre/mm Annonseside pr. modul: ....................................................730 kroner Tekstside pr. modul: ......................................................1.007 kroner 1. side pr. modul: ..........................................................2.957 kroner 2., 3., 4.,5. og 7. side pr. modul:....................................1.205 kroner Siste side pr. modul: .....................................................1.350 kroner Fargetillegg. Tillegg reservert plass Alle priser eks. merverdiavgift E-post annonseavd.: annonse@blv.no SENTRALBORD .............................................................76 11 09 00

ANNONSEAVDELING (Telefax: 76 11 08 90): Rubrikkannonser ...........................................................76 11 09 00 Roger Vagle ......................Kontor: 76 11 09 10 • Mobil: 411 73 519 Rino Klaussen ..................Kontor: 76 11 09 28 • Mobil: 908 70 619 ABONNEMENTSPRISER: 1 mnd. (4 mnd.) ..............................................................153 kroner 1 termin (4 mndr.) ...........................................................610 kroner 1/2 år (6 mndr.).............................................................. 915 kroner 1 år (inkl. E-avis) .......................................................... 1.830 kroner E-post abonnement: abon@blv.no AVDELINGSKONTORER: Andøykontoret ...................Kontor: 76 11 09 52 • Mobil: 975 05 597 Hadselkontoret ..................Kontor: 76 11 09 50 • Mobil: 907 23 711 Øksneskontoret .................Kontor: 76 11 09 53 • Mobil: 950 57 227 Lødingen-korr. (kveld) .........Kontor: 76 93 02 68 • Mobil: 977 24 486 Telefaks: 76 93 02 74

41

2

Åpningstid ekspedisjonen: 0800–1600 • Lørdag: Stengt • Reproduksjon ikke tillatt uten avtale • Trykk: A.s K. Nordahls Trykkeri Politisk uavhengig avis for Vesterålen, Lødingen og Kvæfjord

06

LJØMERKET MI

Tr y k k e ri

9

TELEFONER: Karl-Einar Nordahl...............Kontor: 76 11 09 33 • Mob.: 450 05 890 Willy Vestå .........................Kontor: 76 11 09 00 • Mob.: 917 70 769 Journalister: Tor Johannes Jensen ........ Kontor: 76 11 09 50 • Mob.: 907 23 711 Trond K. Johansen ............. Kontor: 76 11 09 53 • Mob.: 950 57 227 Mareno Leonhardsen ......... Kontor: 76 11 09 23 • Mob.: 928 97 193 Tone Marit Sørensen.......... Kontor: 76 11 09 24 • Mob.: 952 01 890 Svein-Henry Wedding ......... Kontor: 76 11 09 34 • Mob.: 993 45 434 Hilde Jørgensen................. Kontor: 76 11 09 22 • Mob.: 482 76 255 Morten Berg-Hansen ..........Kontor: 76 11 09 26 • Mob.: 941 31 353 Inger Merete Elven .............Kontor: 76 11 09 27 • Mob.: 926 97 930 Fredrik Sørensen ................Kontor: 76 11 09 52 • Mob.: 975 05 597 Idar Ovesen .......................Kontor: 76 11 09 51 • Mob.: 474 77 884 Bankgiro annonse 4730.16.20442 Bankgiro abonnement 4730.16.20450 Bladet Vesterålen arbeider etter Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norssk presseforbund. Adresse: Prinsens gt 1, pb. 48 Sentrum 0101 Oslo.

Tlf. 22 41 56 80 – Fax: 22 41 19 80

ISSN 1891-6147

Bømlo-nytt

11

Torsdag 18. september 2014

Å veksa opp med ADHD Måndag kveld kjem 21 år gamle Aleksander Skadberg til Bømlo kulturhus for å halda foredrag om korleis det er å veksa opp og leva med ADHD. 21-åringen har reist rundt i heile landet med foredraget sitt som han har kalla Livet – ein konstant kamp. Skaberg er adoptert frå Colombia, og kom til Noreg som liten

Festivalar knivar om folkemusikkpris gut. Han voks opp i ein familie prega av rusproblem, og måtte i stor grad klara seg sjølv frå han var 10 år. Når han i tillegg hadde ADHD, var utfordringane store. Skadberg ynskjer å fortelja om livet sitt, om korleis han, med god hjelp av menneske som såg Aleksander bak «versting»-maska, greidde å ta tak i problema og rydda opp i livet sitt.

Førdefestivalen, Kalottspel i Målselv og Folkemusikkveka på Ål skal knive om å bli årets folkemusikkarrangør under bransjetreffet Folkelarm i Oslo 25.– 27. september.

I år har FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans, som står bak både treffet og kåringa, lagt særleg vekt på programmeringa og den kunstnarlege profilen til kandidatane, men òg publikumsoppslutninga og evna til å skape blest om arrangementa og musikken.

Den som vinn av dei tre finalistane, får 10.000 kroner i premie.

Halvor Kittelsen overleverer DemokratiBudstikka til Ragnhild Vikestad Aarø.

DemokratiBudstikka kom til Bømlo For 150 år sidan vart den første folkehøgskulen etablert i Noreg. Dette jubileet og grunnlovsjubileet blir markerert med prosjektet DemokratiBudstikka.

Fem bodstikker blir sendt mellom dei 77 folkehøgskulane i landet. Måndag kom bodstikka til Bømlo.

Bn: Håvard Hammarstrøm Jan Krey, Andreas Vedvik og Halvor Kittelsen er elevar på Sunnhordland folkehøgskule på Halsnøy. Måndag tok dei ferja til Stord, og sykla i strålande sol frå Skjersholmane til Håvik på Bømlo. Med seg hadde dei DemokratiBudstikka.

– Det var dei tre tøffaste musketerane som fekk oppdraget, seier Vedvik med eit smil.

Kva tyder demokratiet?

Han legg til har vore ein fin sykkeltur i fantastisk vêr.

Turen frå Skjersholmane til Håvik tok om lag ein time.

Når bodstikka er overlevert

skal dei sykla attende. Skulane som tek imot DemokratiBudstikka pliktar seg til å gjennomføre minst eitt ope arrangement om grunnlova og demokrati. Tema under arrangementet på Halsnøy var korleis endre og forbetre demokratiet. I Håvik kom elevar frå Bømlo folkehøgskule dei i møte om bord på skøyta «Havleik». Bak roret stod skipper og vaktmeister Arild Selle.

Bør ha treff

Dei tre unge karane frå Sunnhordland folkehøgskule tykte det var kjekt å treffe elevane frå Bømlo folkehøgskule. Om bord var det nesten berre jenter, og dei syklande musketerane fortalde at gutane var i stort fleirtal på skulen på Halsnøy. Her burde det skipast til eit treff mellom dei to folkehøgskulane, og kan hende litt «tvangsgifting», spøkte gutane som kom landevegen.

Bodstikka vart overlevert av Kittelsen, medan Ragnhild Vikestad Aarø som frå Klæbu i Sør- Trøndelag tok imot. Ho studerte bodstikka saman med Aina Susanne Førster og

Vilde Granberg Skauby. Dei konstaterte at det var ei lykt inni bodstikka.

Vidare til Karmøy

Vikestad Aarø seier til Bømlonytt at dei som fekk vera med til Håvik denne ettermiddagen vart tilfeldig utvalde. Her var representantar frå alle linene på skulen.

– Det er artig dette her! Me kunne sjå på bodstikka at han har vore på tre folkehøgskular før han no kjem til oss. I morgon skal me ha eit opplegg for heile skulen, der tema blir grunnlovsjubileet og demokrati. Så skal bodstikka vidare til Karmøy Folkehøgskule. Det blir elevar på friluftslinja som reiser sør. Der skal dei overnatte, surfe og mykje anna, seier Vikestad Aarø.

Det var stortingspresident Olemic Thommesen som stod for den offisielle starten på stafetten 15. august.

Prosjektet blir avslutta under den offisielle markeringa av 150-årsjubileet for folkehøgskulane i Hamar 1. november.

Aina Susanne Førster, Vilde Granberg Skauby og Ragnhild Vikestad Aarø studerer bodstikka, og finn ut at Bømlo folkehøgskule er den fjerde folkehøgskulen som får denne overlevert.

KULTUR 19

DAGEN - torsdag 30. januar 2014

Nytt tema hver dag:

Les i morgen:

Mandag:

Tirsdag:

Onsdag:

Familie

Menighet Misjon

Torsdag:

Fredag:

Kultur

Utenriks FreDagen

De bygger familiearbeid i NLM

KJEM TIL FØRDE: Burundi Drummers var pionerar i verdsmusikken og har turnert sidan 60-talet. No kjem dei til Førde FOTO: FørdeFesTivaleN

Musikalske gjensynsgleder på Førdefestivalen «Lokal – global i 25 år» er temaet for jubilanten Førdefestivalen til sommaren.

or kunstneren, for Bibelen og for publikum står sentralt, sier Jonathon Roberts. Bildet er fra en av de årlige

nnom kunst og med høy kvalitet på verkene og bruk av sosiale media har det nådd langt ut.

Kraftfulle ord – Opp igjennom tidene har utallige kunstnere laget verk inspirert av Bibelen, så dette er jo ikke noe nytt, sier Roberts.

– Men vi ønsker å kontinuerlig engasjere og motivere nye kunstnere til å la seg engasjere av Skriften. Bibelteksten blir levende på en spesiell måte når en belyser eller utbroderer den gjennom

kunst, ved at en kan meditere og tenke over teksten på en ny måte.

Ordene er kraftfulle, og vil ha en virkning, selv om en ikke nødvendigvis vet på hvilken måte der og da.

Kunstnerisk frihet – Hva med slektslistene, for eksempel i 1. Krønikebok? Er det vanskelig å få noen til å ta fatt på de skriftstedene?

– Ikke nødvendigvis, det kommer an på kunstneren. Noen liker utfordringer, enten det er

de lange ættetavlene eller visse tematikker som kan være vanskelige. Alle har kunstnerisk frihet i tolkningen av versene, samtidig som vi legger vekt på at respekt for kunstneren, for Bibelen og for publikum står sentralt, avslutter Roberts. dageN

I 25 år har festivalen i Sunnfjord presentert musikk med røter i kulturar frå heile verda for eit breitt publikum. Temaet 2. til 6. juli i år skal illustrerer det festivalen har stått for sidan starten. Festivalen vil understreke folkemusikken som eit globalt språk.

– Ikkje minst her i vårt eige fylke har vi mange musikarar som tek dei lokale musikktradisjonane på alvor. Her har vi òg hatt politikarar og byråkratar som medvite har bygd på moglegheitene i eit sterkt lokalt folkemusikkmiljø, forklarer festivaldirektør Hilde Bjørkum i ei pressemelding.

Ei langsiktig satsing frå styresmakter og frivillig musikkliv gjer at mange av dei beste folkemusikarane i landet kjem frå Sogn og Fjordane. Derfor fann Bjørkum det rett å realisere draumen om å samle dei i ein konsertproduksjon under årets festival.

Unni Løvlid, Sigrid Moldestad, Synnøve S. Bjørset, Gro Marie Svidal, Karl Seglem, Sigmund Eikås, John Oddvar Kandal, Erlend Apneseth med fleire, utgjer kremlaget på scena under konserten «Sogn og Fjordane – Draumelaget», fredag 4. juli.

Gjensyn Programmet for jubileumsfestivalen byr også på gjensyn med populære artistar frå tidlegare festivalar. Blant desse er fadostjerna Ana Moura frå Portugal og serbiske Divna med vokalensemblet sitt, som hadde konsert i Førde kyrkje for nokre år sidan. Gjensyn vert

det også med supergruppa JPP frå Finland, som stod på scena på den aller første festivalen i 1990. Jubileumsfeiringa toppar seg laurdag 5. juli, med ein gallakonsert som har tittelen «Gjensynsglede».

Heklemusikk Med nordnorsk folkemusikk i botn har Hekla Stålstrenga erobra heile landet med musikken sin i kryssingspunktet mellom folkemusikk og populærmusikk. No er dei klare for festivalnatt i Førde.

Det kan kallast ein superkvartett når Gjermund og Einar Olav Larsen slår seg saman med Eldbjørg og Ragnhild Hemsing.

Desse to søskenpara er på topp innan folkemusikk og klassisk musikk, og repertoaret spenner vidt. Dei blir å høyre i Førde til sommaren.

Markerer grunnlovsjubileet I høve grunnlovsjubileet har Førdefestivalen, Riksscenen, Norsk senter for folkemusikk og folkedans og Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt teke initiativ til ei storsatsing med nokre av dei beste folkemusikarane og dansarane i Noreg. Framsyninga «Kong Nor» trekkjer liner tilbake i historia og ser på Noreg som sjølvstendig nasjon, og speglar også den skattekista musikk- og dansetradisjonane våre er. Etter urpremiere på Riksscenen i mai, vert Kong Nor vist på Førdefestivalen og i store delar av landet.

Festivalen vil også å løfte fram det fleirkulturelle samfunnet vårt og verdien dette har. Søndag 6. juli vert det ein storslegen Fargefest, med over 80 aktørar på scena. NPK

InspIrasjon

16

ny leiar ved nynorsk avissenter joUrnaLIsTIKK: Ivar Myklebust Longvastøl tek over som dagleg leiar for Nynorsk avissenter i Førde. Det skriv journalisten.no. Longvastøl har tidlegare jobba 18 år som journalist i Firda Media. Sidan januar 2013 har Longvastøl hatt permisjon og budd i Cape Town i Sør-Afrika. Der har han mellom anna arbeidd som frilansar og vore med å starte næringslivsportalen nett.no. npk

samlar verda i Førde FesTIVaL: Festivalsjef Hilde Bjørkum gir ei scene til artistar som ikkje får uttrykkja seg i heimlandet.

I år feirar Førdefestivalen 25-årsjubileum.

Hilde Bjørkum har vore direktør for Førdefestivalen sidan oppstarten i 1990.

Folkemusikk- og world music-festivalen, som startar 2. juli, er den største i sitt slag i Skandinavia.

– Eg hugsar særleg godt eitt av dei første åra, då me brukte frivillige til å servere mat til artistane. Denne dagen var det volleyballgruppa i Førde som serverte lunsj, mellom anna til ei gruppe frå Egypt. Då leiaren av denne gruppa hadde eit uhell og måtte til legen seinare på dagen, vart han heilt ifrå seg: Legen var jo den same som hadde servert han suppe til lunsj! Han hadde vanskeleg for å forstå korleis ein lege kunne gjera slikt, og meinte han nok måtte vera ein slags kvakksalvar. Då måtte me bruka litt tid på å forklara den norske dugnadsmodellen, fortel ho.

Folkedans og -musikk har alltid vore viktig for Bjørkum, som lærte å dansa på stovegolvet heime når familien lytta til programmet Rundsnu på laurdagskvelden. Sidan vart det hardingfele og utdanning som musikklærar i Bergen.

Førdefestivalen vart til i det lokale folkemusikkmiljøet i Sunnfjord. Dei hadde vore ute i Europa og sett at andre lukkast med arrangement på små stader, så kvinpk for ikkje i Førde? sjef: Hilde Bjørkum Foto: Mari Torsdotter Hauge

torsdag 26. juni 2014

Ku og hest får sommarjobb

Les I morgen

LanDsKap: Du bør helst ha fire bein for å få sommarjobb med å rydde kulturlandskapet langs Telemarkskysten. Langs heile kysten blir nemleg kyr og hestar no leigde inn for å gjere eit oppdrag for fylkeskommunen. Fleire stader har enkelte typar vegetasjon overteke og kvelt andre vekstar.

Når husdyra kjem inn, har dei tilbakeført vegetasjonen til slik det var for mange år sidan, skriv NRK. I sommar vil det vere 50 – 60 dyr som er ute på beite på oppdrag frå fylkeskommunen. npk

Lagsarbeid i 90 Tor Erling Fagermoen er generalsekretær i det han omtaler som den mest spennende organisasjonen i Norge.

gaTesanger: Ikke mange gjenkjente mannen

i cowboyhatt som ga en full times konsert på Karl Johan.  Tove Andersson



småpenger til stor stemme Helt anonymt satt han i sitt rette element, Doug Seegers (62), kjent som den hjemløse mannen som toppet iTunes etter han ble oppdaget i programmet «Jills Veranda» på svensk fjernsyn.

Han åpner for Neil Young på Stockholm Music & Arts-festival i august.

Han er nettopp ute med CD hvor den kjente countrysangeren Emmylou Harris medvirker på en sang «She». Sangene la seg under skriket fra skinnene på trikk 13, skramlingen i tiggerkrus og pratende forbipasserende da han i forrige uke holdt konsert på Karl Johan i Oslo.

Var HjemLøs

«Han er HeLt rå»

«I’m goin’ down to the river...», synger Seegers med sår røst. Låten som fremkalte tårer hos de svenske artistene Magnus Carlson fra Weeping Willows og countrystjernen Jill Johnson gir ikke en krone i klingende mynt.

Sommerkledde rusler forbi. Noen stopper opp et øyeblikk. En ekspeditør kikker bekymret ut av døren.

En far med smårollingen i barnevogn stanser opp. Mannen under hatten fortsetter ufortrødent, som

«Jeg står og hører på en gatemusikant, han er helt rå», sier en ung mann inn i mobilen og forsvinner.

En bulgarsk tigger stikker frem med hånden. Doug hilser. Hun rister på koppen. Han plukket en 20-kroning fra den skrinne gitarkassen og hun takker med hånden mot brystet.

«Jeg har barn», sier hun og klapper seg på magen.

«Det har jeg også», svarer Seegers og blar om til neste side på repertoaret som ligger fremfor ham. « Han har god stemme», sier hun på engelsk.

Det er ikke uvanlig at tiggere vil ha penger av gatemusikanter, forteller Seegers som understreker at alle, absolutt alle, kan komme i lignende situasjoner. Han kaller det livets berg – og dalbane.

I Jills Veranda ender møtet med sangen og den tidligere hjemløse mannen med en innspilling i legendariske Cash Cabin Studio, stedet der Johnny Cash og June Carter Cash spilte inn det meste av sitt materiale.

Reaksjonen på sosiale medier eksploderte og de fleste var spesielt opptatt av at mannen ikke måtte bli utnyttet. Tilværelsen som gatesanger ble brått avbrutt av plateinnspilling med ti av hans egne låter etterfulgt av et hundretalls konserter frem til september, fra Luleå til Gotland - og Oslo. rusLer forbi

● jeg deler gjerne en gospel, om dere ikke har noe i mot det?

Doug Seegers

verken penger eller oppmerksomhet har noen som helst betydning.

Han er i sitt rette element.

Kvelden før hadde Seegers konsert på bluesklubben Buckleys i Lille Grensen sammen med makkeren Jerry Miller, gitarist for Eilen Jewells. Før han får gått av scenen, stimler en håndfull publikummere seg sammen for å dele hva de opplever når de hører ham, sikre seg albumet og en autograf.

– i sjokk

«Jeg er fremdeles i sjokk», sier han om oppmerksomheten han har fått. Han velger å kalle det oppmerksomhet, ikke suksess.

«Suksess betyr ikke så mye for meg», forteller han og fremhever at det viktigste for ham er å dele. Det han vil dele er at livet har opp og nedturer - og at mennesker har dette til felles. Narkotika og rus har stanset ham tidligere.

Fra turnéliv i Austin, Texas med countrystjernen Buddy Miller, til en tilværelse under broer, er han nå pensjonert og fri fra narkotika.

Han ser på møtet med Jill og Magnus som en velsignelse. I Oslo har han vært innom kontoret til gatemagasinet =Oslo og delt av sine erfaringer med en selger. Han har opplevd å få støtte, har funnet sin tro og vil mer enn noe annet hjelpe andre. Dette mener han at han gjør best gjennom tekstene. «jeg tar en gospeL»

«Når du er en countrysanger, må du alltid ha en god fengselssang.

fakta Doug seegers Hjemløs mann som toppet iTunes etter han ble oppdaget i programmet «Jills Veranda» på svensk fjernsyn. i programmet drar svenske artister til Nashville for å lete etter countryens sjel.

CD-en«going Down to The River» er utgitt på Lionheart Music Group.

Jeg har flere», humrer han. Han har vært fast gjest hos politiet for å forstyrre ro og orden via tigging og han har skrevet en vakker sang for ex-kjæresten som satt i fengsel.

– Jeg hadde vondt av henne, sier han. Publikummet på Buckleys, som vanligvis er et trofast bluespublikum, applauderer, ler med ham og roper ut sin begeistring.

Han sier han vet det ikke alltid tas godt imot, men han synger gjerne litt gospel og sprer ordet.

Han vet hva troen har betydd for mange. Doug takker Gud. Han mener han har mye å takke for – og at man ikke skal være så redd for å snakke om Bibelen.

«Jeg deler gjerne en gospel, om dere ikke har noe i mot det?»

– Jeg spiller hvor som helst, når som helst for hvem som helst, sier Seegers.

InspIrasjon

14

Festivalar knivar om musikkpris

torsdag 18. september 2014

Les I morgen

Slå din neste før han slår deg

FoLKemUsIKK: Førdefestivalen, Kalottspel i Målselv og Folkemusikkveka på Ål skal knive om å bli årets folkemusikkarrangør under bransjetreffet Folkelarm i Oslo 25.– 27. september. I år har FolkOrg – organisasjon for folkemusikk og folkedans, som står bak både treffet og kåringa, lagt særleg vekt på programmeringa og den kunstnarlege profilen til kandidatane, men òg publikumsoppslutninga og evna til å skape blest om arrangementa.

NPK

To amerikanske pastorer slåss, innelåst i et bur, til siste mann står. Hva skjedde med å snu det andre kinnet til?

101 101 ansatte fikk onsdag beskjed om at de ikke lenger har en jobb i allmennkringkasteren Danmarks Radio (DR). Ytterligere 49 får tilbud om sluttpakke. De massive kuttene kommer i tillegg til en rekke ledige stillinger som ikke er blitt besatt, samt vikariater som ikke blir forlenget.

Kuttene i DR skjer på tvers av alle avdelinger, inkludert produksjon, teknologi og administrasjon.

NTB

«Heaven is for real» er en film som kan oppfattes både trosstyrkende og kontroversiell på en og samme gang.  Vebjørn Selbekk  vebjorn.selbekk@dagen.no  vebjornselbekk

PARODISAMLING: Det er haust og Knut Nærum melder seg igjen – både som «Nytt på nytt»-lagkaptein og som bokaktuell. I desse dagar slepper han ei parodisamling under tittelen «Æ» frå Cappelen Damm.

Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix

Knut Nærum på satiretokt saTIrIsK VerK: – Det er nok mange som klarer seg heilt fint utan satire, men ikkje eg. Det pressar seg rett og slett fram, seier Knut Nærum – klar med nye satiriske verk.

Knut Nærum baud på litteraturparodiar i bøkene «Å» og «Ø» i 2000 og 2010. Denne gongen har han derimot ikkje venta eit tiår med å følgje opp, for som han sjølv påpeikar: – Då blir ikkje 29-bindsverket ferdig før i 2280, og då har eg vorte heile 319 år gammal.

Difor slepp han alt no «Æ», og herjar med kjende forfattarar som Jon Michelet og Hans Olav Lahlum.

Han tek TV-seriar så forskjellige som «Trygdekontoret» og «Game of Thrones» på kornet, og byr på eigenkomponerte vitsar og ei samanlikning mellom James Bond, Konrad Sejer og Mikke Mus. – Sejer og Mus viser seg faktisk å ha meir til felles enn ein skulle tru – når den eine er mann og den andre er mus, seier Nærum lakonisk.

Stadfestar fordommar Den raude tråden er altså raljering og herjing med populærkulturelle fenomen. Når han tillèt seg å skrive om på Jon Michelets «Ein sjøens helt», paro-

dierer han detaljrikdomen i sjøeposet. Med «Kon Tiki»-manuset sitt, som dukkar opp midtvegs i boka, byr han på alle dei elementa han synest filmen frå 2012 mangla. For kvar var sjørøvarane og dinosaurane?

Nærum følte også at «Fifty Shades of Grey»-bøkene «hadde noko forlokkande ved seg», så han las seg 150 sider inn i universet til E.L. James – og fekk stadfesta alle fordommane sine.

– Eg kunne sikkert stoppa lenge før, for ein klarer seg ofte lenge med fordommar, slår Nærum fast – som sjølvsagt også har ein viss grad av alvor i botn. Det er difor dette blir kalla satire. Om dette nøyer han seg med å seie: – At vi har lettbeint underhaldningslitteratur, er ikkje problemet. Problemet er at vi ikkje arbeider for at også andre typar litteratur når ut.

Han legg til: – Alle om driv butikk vil jo gjerne sikre seg det som sel best for augneblinken. Men som «Hel ved» av Lars Mytting beviste, så kan vi ikkje alltid vite på førehand kva som kjem til å slå an. Eg ser heller ikkje det 900 sider lange eposet til Jon Michelet om krigsseglarane som ein heilt innlysande bestseljarserie. NPK

Kontroversielt og trosstyrkende om himmelen ANMeLDT fILM HEAVEN IS FOR REAL Regi: Randall Wallace Skuespillere: Greg Kinnear, Kelly Reilly, Connor Corum Lengde 1 time 39 minutter.

Aldersgrense: Tillatt for alle.

Den filmatiserte utgaven av suksessboken «Himmelen er på or’ntli» er på vei til en kino nær deg. Filmen er en del av en Hollywood-trend der det satses på produksjoner med trostilknytning.

Der borte har underholdningskapitalistene oppdaget at også kristne inntar kinosetene i store antall dersom det settes opp filmer med trosbudskap.

Også norske kinosjefer begynner å få øynene opp for denne kundegruppen. Derfor har «Himmelen er på or’ntli» – eller «Heaven is for real» som filmtittelen heter også her i landet – denne helgen premiere på rekordmange norske kinoer.

SMåSLITeN PASTOR

Filmens hovedperson er treårin-

gen Colton Burpo. Han er sønn til en idealistisk, men litt småsliten pastor. Pappa Todd Burpo (Greg Kinnear) brenner både for evangeliet og for familien sin. Men den kombinasjonen er ikke helt enkel for ham, viser det seg. Menigheten betaler dårlig. Eldsterådet er ikke helt fornøyd med pastorens innsats på talerstolen. Og de ekstrajobbene han tar som håndverker og brannmann kaster ikke nok av seg.

Så blir sønnen brått syk. Veldig syk. Blindtarmen har sprukket og vi skjønner at det står om livet. Det bærer lukt på sykehusets akuttmottak hvor legene er i ferd med å miste guttungen.

KjefTeR På GuD

En fortvilet mor ringer slekt og venner for å få dem til å be. En like desperat far, pastoren, går til sykehusets stillerom. Men ikke for å søke Herren i bønn. I stedet kaster han stoler rundt seg og anklager Gud. «Etter alt jeg har gjort for deg, så skal du ta gutten min. Er det slik du behandler dine pastorer?», skriker han i sin fortvilelse.

Legene lykkes med å gjenopplive guttungen. Og vel hjemme fra sykehuset begynner foreldrene å skjønne at Colton har opplevd noe spesielt mens han lå på operasjonsbordet.

Gutten forteller pastorpappaen at han så ham mens han var inne i bønnerommet og kjeftet på Gud. Mammaen får høre at Colton egentlig har en søster i tillegg til den han har her på jorden, en jente som døde i mammas mage og som gutten hevder at han traff i himmelen.

Foreldrene har aldri fortalt Colton verken om oppgjøret med Gud eller om spontanaborten. Utover i filmen dukker det opp flere slike spor av kunnskap som gutten ikke kan ha tilegnet seg på vanlig måte. ÆRLIGe INNSIGeLSeR

Filmen er ærlig i den forstand at den også tar opp innsigelsene mot Coltons himmelhistorie. Blant annet tar pappaen kontakt med en ateistisk psykolog for å få hennes syn på nær-dødenopplevelser.

«Heaven is for real» har hele veien et ærlig og sterkt Jesus-fokus. Der amerikanske filmer vanligvis nøyer seg med å snakke om Gud, er både Jesu navn og person sterkt til stede i Heaven is for Real.

Men mot slutten står filmen kanskje litt i fare for å havne over i Hollywood-kliss når alle plutselig skal klemme hverandre.

Troende? Kritisk? Eller begge deler? Gå på kino og gjør deg opp din egen mening.

NETTI

LESETIPS

TIPS «Meg eier ingen» Mikael Persbrandt fikk fortjent gullbagge for sitt portrett av en alkoholisert far.

«20.000 sider» en sterk og fabelaktig forestilling om kollektiv fortielse. (det norske teatret)

«Nymphomaniac» noe å tenke på, mye å snakke om.

«Haugtussa» ane dahl torp i storslag. (det norske teatret)

Mode Steinkjer

Mode Steinkjer

gerd eLin Stava Sandve

KINOTIPS TV-TIPS

TEATERTIPS

rystende nærbilde på K iUde ameriN S slavetida kanske sørstatene. T

SCENETIPS

nnsland

SCENETIPS

SPILLTIPS

«Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» anne Marit jacobsen er verdt stykket alene. (nationaltheatret)

:inne&ute 31 Lasse Skjønning MUSIKKTIPS Andersen: «Graut» Havregrøt, risengrynsgrøt, babygrøt. det pleier å stoppe der. Men ifølge Samlaget vil en «grøtrevolusjon» snart feie over landet, med Lasse Skjønning andersen i fortropp. kokeboka hans klarer det utrolige – å få både søt og salt grøt, inkludert fruktkompott, TEATERTIPS RADIOTIPS risotto og toppinger, til å se fristende ut.

Steve McQueens RADIOTIPS

KKTIPS

RTIPS

SPILLTIPS

NETTIPS

«12 Years A Slave»

K U N S T KINOTIPS fredag 31. januar 2014 Dagsavisen TIPS

LESETIPS

TV-TIPS

Pia elton Hammer har en kjole som er trang, og vil helst bare røyke hele tida. På scenen røyker hun elektrisk sigarett, som johannessen fikk øynene opp for da hun var i Barcelona i fjor.

Hekla Stålstrenga kommer til 25-årsjubilerende førdefestifoto: BrYnjar valen i sommer. erdaHL/fØrdefeStivaLen

Feirer grunnlov og flerkultur Førdefestivalen feirer 25 år med å feire både det flerkulturelle og grunnlovsjubileet.

Tema blir «Lokal – Global – i 25 år».

finske valtteri raekallio er en av danserne som er med i Zero visibility corp. Han danser med sag på jakt etter trær. er norsk samtidsdans. I Johannessens Zero visibility corp er det stort sett alltid med dansere som ikke er norske statsborgere.

– Det er så mange måter å se dette på.

Definisjonen av den norske dansen kommer an på hvem som ser det. Jeg er norsk og jeg produserer i Norge, selv om jeg reiser mye rundt. Jeg bruker norske teknikere, selv om jeg selvsagt kunne flagget ut og hyret de billigste her og der. Men jeg er støttet av Norsk kulturråd, og da synes jeg det er viktig at dette er et norsk produkt, og at basen er norsk, selv om jeg alltid jobber på engelsk, og selv om miljøet er veldig multikulturelt, sier Johannessen.

I mai reiser hun til København med «Terra 0 Motel» og turen går videre flere steder, blant annet til Torino i sommer med forestillingen «Again».

– Det er jo det som er så fint med dans, sier hun.

– Man trenger ikke oversette noe som helst. Vi kan ta med verker overalt i verden. bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

danserne Line tørmoen, Pia elton Hammer, edhem jesenkovic og Merete Hersvik foran det som en gang het Marina motel.

– Det er et privilegium å kunne presentere ledende folke- og verdensmusikkartister fra alle verdenshjørner for publikummet vårt. For at dette skal være mulig også i framtida, må alle kulturer og nasjoner ta ansvar for sine egne musikktradisjoner, og legge til rette for utvikling av dem, sier festivaldirektør Hilde Bjørkum.

Spennvidden er stor – fra verdensmusi k k pionerene Burundi Drummers og det serbiske vokalensemblet Divna til storsatsingen på den heilnorske forestillingen «Kong Nor». Der skal noen av de beste folkemusikerne og danserne i Norge trekker linjer tilbake i historien og ser på Norge som selvstendig nasjon. Om forestillingen heter det at den «speiler den skattekisten som musikk- og dansetradisjonene våre er». Men festivalen ønsker også å løfte fram det flerkulturelle samfunnet i grunnlovsjubiléåret, og byr på en storslagen forestilling kalt «Fargefest» med over 80 aktører på scenen. Festivalen blir én dag lenger enn vanlig, og foregår i tidsrommet 2. til 6. juli.

Norske artister klare for Førdefestivalen er blant andre Hekla Stålstrenga, duoen Jorunn Marie Kvernberg & Øyvind Sandum, superkvartetten Gjermund og Einar Olav Larsen og Elbjørg og Ragnhild Hemsing, og «draumelaget fra Sogn og Fjordane», bestående av blant andre Sigrid Moldestad, Karl Seglem og Unni Løvlid. Sterke utenlandske navn teller fadoartisten Ana Moura fra Portugal og Tango Azul fra Argentina (NTB)

8 Sei di meining NYHENDESAKER:

firda.no INNLEGG:

firda.no/synspunkt

MÅNDAG 25.08. 2014

Synspunkt

Grunnlagt 1917. Partipolitisk og økonomisk uavhengig avis.

Våpen gjer oss ikkje tryggare BURDE POLITIET informert om terrortrugsmålet i sommar når ein hadde såpass få konkrete opplysningar å halde seg til, eller bidrog alarmen berre til å gjere folk unødig engstelege? Det er spørsmål som mange har stilt i ettertid. Vi trur det var rett og naudsynt at politiet var såpass opne som dei var, spesielt når dei sendte hundrevis av væpna politifolk ut i gatene, for det vart sjølvsagt lagt merke til uansett.

LEIAR

DET VAR SIKKERT også naudsynt å væpne politiet ut frå den informasjonen politileiinga sat inne med.

Men i etterkant av terroralarmen, tek no enkelte poEit sterkt krav lititoppar på nytt til orde om at politifor ei generell væpning av folk skal vere norsk politi. Mellom arguvæpna, har vi menta som blir nytta, var at det massive, væpna poikkje sett litioppbodet rundt om i landet, førte til at kriminaliteten gjekk sterkt nedover. Det er utvilsamt riktig, men sjølve væpninga var nok ein underordna faktor: Vi veit at synleg politi, også utan våpen, er konfliktdempande og førebyggande. Derfor vil sjølvsagt synet av hundrevis av ekstra politifolk som patruljerer gater og offentlege stader, bidra til å senke kriminaliteten.

DET ER OGSÅ DERFOR politiet blir møtt med stadige krav om å bli meir synleg. Noko sterkt krav om at politifolka også skal vere væpna, har vi derimot ikkje sett, og det er uansett heller ikkje naudsynt: Norsk politi har, og skal ha, lett tilgang til våpen når og viss situasjonen krev det, men terskelen for å ty til våpen skal vere høg. I kvardagssituasjonen vil ikkje tryggleiken, verken til politiet sjølv eller til publikum vere betre om ein ber våpen.

TVERT OM: I DEI landa der politiet er væpna, ser vi også langt fleire skyteepisodar, truleg fordi det å trekkje våpen er ein «lettvint» måte å takle situasjonar der norsk politi er trente i og innstilte på å bruke alternative metodar. Tryggleiken til folk flest er best tent med eit sivilt prega politi som er til stades der folk er, over heile landet. Både den pågåande politireforma, krav om væpning og no også meir overvaking, er steg i feil retning.

Firda ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale vert oppfordra til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også høve til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 17 3. etg, postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 22 40 50 40. E-postadresse: pfu@presse.no

Nytt, viktig år fo

Samfunn: Førde står framfor eit spennande og viktig år, kor

DEBATT OLVE GROTLE Ordførar i Førde

Alt i haust er det lagt opp til at Førdepakken skal behandlast ferdig av regjeringa, og sendast over til Stortinget til endeleg avgjerd. Dersom alt går etter planen vil Førde dei neste 8–9 åra stå framfor ei gigantisk utbygging av infrastrukturen, med bygging og utbetring av vegar, sykkel- og gangstiar for 1,5 milliardar kroner. Saman med ei framtidig omlegging av E39 forbi Førde, vil Førdepakken representere eit tidsskilje når det gjeld å utvikle Førde som den største og viktigaste vekst- og utviklingsmotoren i fylket, og for å gjere byen vår endå meir attraktiv og triveleg.

DET NESTE halvåret skal Førde også få på plass ein ny kommuneplan, kor bystyret skal planlegge og peike ut retninga Førde skal utvikle seg dei neste tiåra. I planen skal det fastsettast framtidige bustad- og næringsareal, og ein skal finne svaret på andre viktige spørsmål.

Eitt av spørsmåla som har fått mest merksemd så langt, er spørsmålet om det skal opnast for meir handel på Brulandsvellene. Kommunen har innhenta råd og ekspertise frå fleire fagmiljø, medrekna ein omfattande analyse, som blei lagt fram for bystyret i mai. I dette

arbeidet er det peika på moglege kompromiss og mellomløysingar, som kanskje kan gi grunnlag for eit bystyrevedtak som mange kan stille seg bak.

Parallelt med spørsmålet om ei utviding av handelen på Brulandsvellene, pågår det ein viktig og spennande diskusjon om korleis vi kan få til ei god utvikling av sentrum. For alle desse spørsmåla er det for underteikna svært viktig at vi også framover har ein god og open prosess, og at den nye kommuneplanen blir bygt på god deltaking frå innbyggarane og best

mogleg tilgjengeleg kunnskap.

DET HAR DEI siste åra vore stor byggeaktivitet i Førde, med signalbygg som kunstmuseet og rådhuset. Det er framleis bra byggeaktivitet, og i haust vil ny barnehage og klubbhus i Hafstadparken og nytt prehospitalt bygg på Førde sentralsjukehus stå ferdig. Nye prosjekt er under planlegging og realisering, som nye omsorgsbustader på Steinen, nytt stort bygg på Førde sentralsjukehus og fjordvarmeprosjektet til Sunnfjord Energi.

Talet på nye bustader har det

SJØLVPLUKK GISSELET På 1980-tallet ble de tydelig at man fra ledende hold tilpasset seg holdningsendringene i samfunnet. Kirken ble på en måte gissel for en nyhedensk statsmakt. Men Børre Knudsen sa det han alltid hadde sagt.

Odd Sverre Hove til Bergens Tidende

BERRE EIN ELEV Enkelte år har vi vore ned i tre og fire elevar i 1. klasse, men i år har vi berre ein. Det høgaste elevtalet eg kan hugse ved skulen er 107, ved skulestart no er vi nede i 43.

Rektor Bjørn Berge ved Kyrkjebø skule, og lærar sidan 1987, til Ytre Sogn

BRA SOM NO

OPPGJERET

Vi kan ikkje sjå dei store fordelane med å lage fire kommunar med Sogndal, Førde, Florø og ei bygd eller ein by i Nordfjord som respektive sentra. Det er på tide å seie høgt at dagens kommunegrenser fungerer bra.

Ytre Sogn på leiarplass

Hvorfor fører trusselen om muslimsk terrorisme til nok en debatt om «grumset fra høyresiden»? Om sentrale medieaktører ennå ikke har sett sammenhengen mellom islam, islamisme og terrorisme, vil de kanskje aldri gjøre det.

Alexandra Larsen i Vårt Land

SYNSPUNKT

MÅNDAG 25.08. 2014 DEBATTINNLEGG

FULLT NAMN

SKRIV KORT

Debattinnlegg du ønskjer på trykk legg du inn på firda.no/synspunkt

Alle innlegg må skrivast under med fullt namn. Skriv også kva kommune/stad du kjem frå, og om du skriv som representant for ein organisasjon.

Innlegg kan bli korta ned.

Debattinnlegg: maks 4000 teikn inkl. mellomrom. Kronikk: maks 6000 teikn inkl. mellomrom.

9

DAGENS TAL

996

mill. kroner i eigenkapital hadde utdanningsforbundet ved nyttår. 733 millionar var i eit eige streikefond. (NPK)

o or Førde og Sunnfjord

m r mange viktige saker skal avgjerast, skriv Olve Grotle.

og har mange samarbeidsrelasjonar. Det er situasjonen i Indre Sunnfjord. Derfor ligg det godt til rette for at Indre Sunnfjord bør bli eigen kommune.

Sjølv om mitt utgangspunkt er at kommunane i Indre Sunnfjord bør utgjere den nye (stor)kommunen i regionen, bør vi likevel vere positive om andre kommunar ser mot Førde.

PATRIOTISME: Skal vi lykkast er det viktig at alle framsnakkar Førde og Sunnfjord, gjerne med den tyArkivfoto piske positive, rause og inkluderande førdepatriotismen, skriv Olve Grotle. siste året vore lågt, og truleg langt under det som skal til for å få til den folketilveksten vi har sett oss som mål. Det er viktig at det blir bygt fleire bustader, og eg håper at fleire store, planlagde bustadprosjekt vil bli realisert i året som kjem.

Førde og Jølster har i lang tid arbeidd med å få realisert eit nytt næringsområde på Moskog, gjerne kalla Sunnfjord Næringspark. Av fleire grunnar har framdrifta ikkje vore så godt

som eg har ønskt, men vi har no passert fleire hinder. Det blir lagt opp til at utbygging av VAanlegg og dei første utbyggingsområda kan ta til det nærmaste året. I tillegg blir det arbeidd med utviding og opparbeiding av andre næringsareal i Førde.

REGJERINGA HAR lagt opp til ein kommunereform, kor målet er at vi skal få større og meir robuste kommunar. Underteikna støttar dette arbeidet, og meiner

dette vil vere med på å sikre innbyggarane gode tenester og gjere det lettare å få til ei god utvikling i regionen vår.

Eg vil i året som kjem aktivt arbeide for at Førde kommune skal slå seg i lag med andre kommunar. Målet må vere å få på plass nye og større kommunar som er velfungerande. Etter mitt syn vil ein lettast kunne oppnå dette dersom ei samanslåing bygger på kommunar som alt har utvikla nær kontakt

STATSMINISTEREN TERRA-FERDIG Eg har vore ordførar i to periodar, det vil seia åtte år der Terra-saka so og seia frå dag ein har vore hovudfokuset. No ønskjer eg å overlata ordførarklubba til andre.

Marta Finden Halset (Ap) i Vik til Sogn Avis

sider finst knapt, og derfor må vurderinga vere kva som totalt sett gagnar oss i eit lengre perspektiv. I denne vurderinga skal ein ikkje undervurdere dei gjennomgripande negative konsekvensane stilstand og stagnasjon kan ha, noko dessverre alt for mange kommunar i fylket har fått merke.

Førde og Sunnfjord har gode føresetnader for å kunne hevde DET GÅR FRAMLEIS bra for Førde oss i konkurransen med andre, mellom anna takka vere rike naog Sunnfjord, noko Førde komturressursar som kan nyttast på mune og Sunnfjord sine plasseein god og bereringar i NHOs kraftig måte. nærings-NM for Skulle eg i til2013 viser. Førde «Førde og legg velje ut eit kom her på ein Sunnfjord har særskilt område femteplass, megode føresetnader som er svært vikdan Sunnfjord tig for utviklinga blei fjerde beste for å kunne i regionen vår, vil region. Førde hevde oss i eg peike på alle fekk også ei god dei viktige uttotalplassering konkurransen danningsinstitupå NHOs kommed andre». sjonane våre. mune-NM, og Det er viktig at vi blei tredje best i alle slår ring om desse, noko kategorien arbeidsmarknad. som ikkje minst gjeld Høgskulen Det skal likevel ikkje stikkast i Sogn og Fjordane og fagskulen. under ein stol at Førde og SunnSkal vi få til gode og framtidsfjord – og dessverre i endå større retta løysingar krev det at politigrad resten av fylket – har fleire karar, næringsliv og andre samstore og vanskelege utfordringar. Både utviklinga i folketalet og funnsaktørar samarbeider godt og konstruktivt. Heldigvis har vi delar av næringslivet vårt, blir ein god tradisjon i Førde for at overgått av ein vesentleg større alle gode krefter arbeider saman vekst i store delar av nabofylka. til beste for innbyggarane og Sjølv om ein ikkje skal legge kommunen. Samtidig har vi eit for mykje vekt på enkeltår, er svært godt og konstruktivt samdet også eit tankekors at folkearbeid mellom kommunane i talsauken i Førde i år ligg klart Sunnfjord, noko som også er under det som har vore vanleg. nødvendig om kvar kommune, regionen og heile fylket skal ha SKAL VI GREIE å møte konkurei positiv utvikling. ransen frå andre delar av lanSkal vi lykkast er det viktig at det, må vi som eit minstemål ha alle framsnakkar Førde og ei grunnleggjande positiv haldSunnfjord, og gjerne med den ning til nye tiltak, investeringar typiske positive, rause og inkluog planar for regionen vår, og derande førdepatriotismen som unngå å overfokusere på evt boblar over av entusiasme over ulemper desse måtte gi. alle kvalitetane vi har.

Tiltak som ikkje har negative

FIRDAPOSTEN • TORSDAG 3. APRIL 2014

NYTT

5

Førdefestivalen vil blomstre i Florø Førdefestivalen legg ürets første festivalkonsert til Blomsterhagen.

â– Slepper festivalprogrammet i dag

HEIDI HATTESTEIN

heidi .hattestein@firdaposten.no

Anita Solbakken, tidlegare kultursjef i Flora kommune, hadde ein draum. Ho ønskte at Førdefestivalen skulle sprenge kommunegrensa og ta kystbyen i bruk under festivaldagane i byrjinga av juli. Den ideen tente festivalen pü, og no er det bestemt: tyrkiske Cigdem Aslan speler intimkonsert pü Blomsterhagen onsdag 2. juli. – Førdefestivalen stür for musikken, og eg skal ta vare pü publikum og gi dei god mat og drikke, smiler Nina Gjervik.

Blues frü Tyrkia Blomsterhagen: Inn ei svart smijernsgrind og opp i ein donert, gammal skinnsofa. Det er blomster overalt, og hageeigar Nina Gjervik i vintagekjole er den mest blomstrande av dei alle. – Vi ønskjer ü markere oss som ei konsertscene i byen. Ikkje for rockekonsertar, dei høyrer heime pü Haavebua, men for intime hagekonsertar, fortel ho.

Førdefestivalen er utvida med Êin dag og startar onsdag i staden for torsdag. Florø für Ìra av ü opne ballet, og det er Nina Gjervik büde glad for og stolt over. – Vi mü fü Førde til Florø og Florø til Førde. Vi mü bryte ned gamle barrierar som berre avgrensar oss, seier den engasjerte hageeigaren.

Cigdem Aslan syng bittersøt rebetika, ein slags blues. Musikktradisjonen oppstod tidleg pü 1900-talet blant tyrkarar og gre-

PROGRAMSLEPP: ■Årets program blir sleppt i dag. Sjü www.fordefestival.no ■Det blir gratis jubileumskonsert pü Torgscena. ■Éin artist nemnt, mange gløymt: Berberdronning Cherifa frü Nord-Afrika.

MUSIKALSKE BLOMSTER: Blomsterhagen ønskjer ü markere seg som intimkonsertscene i Florø. I fjor blei det spelt ei rekkje konsertar her, og no er Førdefestivalen booka til ürets sommarsesong.

Foto: Heidi Hattestein

karar i eksil. Rebetika var forboden av styresmaktene, men levde vidare i skjul pĂĽ smĂĽ kafear i Athen, Pireus og Istanbul.

Jubileumsfestival Førdefestivalen fyller 25 ür i ür.

Denne sĂŚringen av ein akustisk

folkemusikkfestival har vakse seg til ü bli den største i Skandinavia.

Totalt 6.000 artistar frü 120 land har stütt pü scena i Førde.

I ür gür festivalen ein tur pü attgrodde stiar. Publikum har fütt ønskje seg atthøyr med tidlegare festivalsuksessar som Bassekou

festivalyndlingar.

Tema i ĂĽr er ÂŤLokal-globalÂť.

Det er festivalen i eit nøtteskal. – Det er varemerket vürt ü presenterer eit breiare spekter av musikktradisjonar enn nokon annan festival i Norge, seier festivaldirektør Hilde Bjørkum.

9L MXELOHUHU nU

Festivalen tjuvstartar fredag Annbjørg Lien har med seg to andre musikarar nür ho speler i Storstova fredag.

Førdefestivalen spreier konsertar ut over heile üret under merkelappen FolkJazzScena. Som namnet seier, er sjangeren folkemusikk og jazz. Desse konsertane finn stad mange stader i Sunnfjord, og fleire av dei har vore i Florø.

Fredag kjem FolkJazzScena til Flora samfunnshus med Annbjørg Lien, Roger Tallroth og Catriona Macdonald.

Dei tre folkemusikarane speler gitar, nøkkelharpe og fele. Norsk folkemusikk møter den shetlandske og den svenske. Musikken kan nesten høyrest irsk ut, og i Florø veit publikum som kjent ü setje pris pü godt fele- og gitarspel. – Samarbeidet med Florø Rockeklubb er svÌrt vellykka, seier

KouyatÊ frü Mali. Dei für ogsü høyre igjen sigøynarmusikken til legendariske Taraf de Haïdouks frü Romania. Første gongen dei vitja Førdefestivalen klarte dei ikkje ü legge vekk instrumenta.

Dei spelte i matkøen, pü busstoppet og overalt, og dei blei raskt

Annbjørg LIen er kjent for ü finne seg sjølv opp pü nytt, gong etter gong. Fredag høyrer du henne i ein trio pü Flora samfunnshus.

Pressefoto: Knut Utler

kommunikasjonssjef Torill Faleide ved Førdefestivalen. – Vi har hatt fleire supre konsertar, mellom anna Karl Seglem & band og Gabriel Fliflet. Eg vil seie at Florø er ei av dei beste scenene vüre. Florø-publikumet er

generøst og gir tilbakemelding, seier ho.

Annbjørg Lien og Roger Tallroth turnerte som duo i 2013, og det ligg klipp pü YouTube for dei som vil varme opp før konserten.

6,66(/6 027(

14

Fredag 31. januar 2014 Fjordenes Tidende

Folkemusikk fra fjern og nær på Førdefesti

Nybegynnerkurs for voksne På Harpefossen Skisenter i Hjelmelandsdalen i Eid blir det fredag grunnleggende slalåmkurs for voksne i SFE-heisen. Oppmøte ved billettbua, påmelding.

Førdefestivalen har sluppet de første artistene for den 25. festivalen.

Trubadur på Expeditionen På Expeditionen, Nordfjordeid, spiller trubadur Eivind Johansen lørdag 1. februar.

Flan Booking

Hver fredag presenterer journalist Kari Midtgård Råsberg Oppslagstavla. I denne spalten tar vi med korte meldinger om det som skjer i distriktet. Send oss noen ord om arrangement som du eller ditt lag skal ha på: kari.raasberg@fjt.no. Vi tar med informasjon så langt plassen rekker.

Tidspunkt og åpningstider tas ikke med. Fristen er onsdag kl. 12.00.

Konsert med Viltkoret Viltkoret har konsert i Samfunnshallen i Måløy lørdag kveld, med tittelen Uten en tråd. Det blir variert musikk, iblandet sketsjer, som er Viltkorets varemerke. På programmet står blant anna kjente slager som Don’t Stop Me Now (Queen) It’s My Life (Bon Jovi), Her kommer solen (Elisabeth Andreassen), og Kanskje du behøver noen (Lene Marlin/Magnus Grønneberg).

Dirigent for Viltkoret, som består av 39 sangere, er Frode Helgestad.

Med på konserten er ei kompgruppe som består av Vidar Furnes, William Mitei, Arve Rutledal og Peter Kråkenes.

Det blir dekka småbord i salen, med servering før konserten og i pausen.

Gytri i Aasen-tunet Trekkspilleren Linda Weltzien Gytri og formidler Dag Vanberg er først ut på vårprogrammet til Aasen-tunet i Hovdebygda. Søndag 2. februar har de leita fram noen av de sterkeste tekstene til Elling Vanberg og lover feiende valser, gode skrøner og litt alvor.

jobb

Send informasjon

Til Førde: Hekla Stålstrenga er blant de norske artistene på Førdefestivalen i år. (Foto: Brynjar Erdahl)

I 25 år har Førdefestivalen presentert musikk med røtter i kulturer fra hele verden for et bredt publikum.

– Temaet i år, «Lokal – global i 25 år», illustrerer det festivalen har stått for siden starten, sier direktør Hilde Bjørkum.

Festivalen arrangeres i Førde 2.– 6. juli.

ette

r

På turné med Riksteatret Toralv Maurstad reiser no på turné med suksessframsyninga Sokrates´ forsvarstale.

– Teaterhistorie, er teatersjef Ellen Horn sin karakteristikk.

Teater-Noregs «grand old man» reiser i desse dagar på turné med monologen Sokrates´ forsvarstale; ei hending teatersjef Ellen Horn har karakterisert som teaterhistorie. Han kjem til Operahuset Nordfjord på Nordfjordeid måndag 3. februar.

Sokrates´ forsvarstale, i Stein Winges regi, har vore ein gedigen publikumssuksess på Nationaltheatret.

Framsyninga blei først sett opp på Amfiscenen, men måtte etter kort tid flytte til Hovedscenen. Her har det vore sett opp stadig nye ekstraframsyningar.

I år 399 f.Kr. sat den 70 år gamle Sokrates på tiltalebenken i Athen. Han var tiltalt for blasfemi og for å ha forderva ungdommen. 501 borgarar var utvalde som jury ved loddtrekning, og Sokrates førte sitt eige forsvar. Forsvarstalen, nedskriven av Platon, er eit legendarisk manifest og eit retorisk meisterverk som framleis kastar lys over viktige politiske og moralske problemstillingar.

Før kvar framsyning gir Riksteatrets dramaturg, Tine Thomassen, ein introduksjon til Sokrates´ forsvarstale.

Medverkande er Toralv Maurstad og Jan Huse. Regi er ved Stein Winge.

Produsert av Nationaltheatret i samarbeid med Festspillene i Bergen.

Turnépremieren var i Lyngdal 24. januar, deretter er det no turné til 17 stader over heile landet, deriblant altså Nordfjordeid.

Vil lokke folk ut Søndag er den store Kom deg ut-dagen landet over, der Den Norske Turistforening ønsker å lokke flest mulig ut i naturen.

Kari Midtgård Råsberg kari.raasberg@fjt.no 958 94 333

Årets første Kom deg ut-dag er søndag 2. februar, og både i Vågsøy, Selje, Eid og Bremanger er det turopplegg denne søndagen.

På grunn av brannfaren blir det ikke grilling eller bålbrenning denne gangen.

Ved Måløy stadion Barnas Turlag Ytre Nordfjord i Vågsøy inviterer til Måløy stadion og trimløypa.

Først på programmet er quiz rundt Skramsvatnet for store og små, og så møtes alle i skogen for leik og moro. Alle oppfordres om å ta med mat og drikke og varme klær.

Rebusløp og leik Det nystarta Barnas Turlag Selje har et opplegg for små og store i Selje, med oppmøte ved Selje stadion.

En av turlederne, Malin Arvidsson, forteller at det blir rebusløp, og leik og moro i barnehagen.

Ta med mat og drikke. Alle er velkomne.

Aarebrot til Svelgen Professor Frank Aarebrot reiser på turné i Folkeakademia i Sogn og Fjordane i februar. Aarebrot er ein norsk statsvitar frå Bergen, og professor i samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Han vil halde foredrag om Grunnlovsjubileet 2014, og tida 1814–2014. Årebrot er godt kjend i Noreg både som politisk mediekommentator og ekspert på val.

Ein av dei fem plassane han besøkjer er Svelgen Samfunnshus, der han er å høyre fredag 7. februar.

S. Vasseth

Linda Gytri

– Det er et privilegium å kunne presentere ledende folke- og verdensmusikkartister fra alle verdenshjørner for publikummet vårt. For at dette skal være mulig også i framtiden, må alle kulturer og nasjoner ta ansvar for sine egne musikktradisjoner, og legge til rette for utvikling av dem, sier hun.

I år vil festivalen understreke folkemusikken som et globalt språk med identitet og røtter.

Frank Aarebrot

Populært: Barnas Turlag i Vågsøy har ha øy stadion. (Foto: Kari Midtgård Råsberg)

Tur til Vårsætra Barnas Turlag Eid har flytta arrangementet sitt på Kom deg ut-dagen.

På grunn av lite snø blir det ingen skileik i Stigedalen, men istedet blir det fottur til Vårsætra.

Oppmøte er ved Golvsengane barnehage, og så går en stien ved siden av Myklebuståsen. Det blir rebus og premier, men på grunn av brannfaren blir det ikke satt opp bålpan-

Vigsler gravplass Søndag skal det være vigsling av den nye delen av Vågsvåg gravplass. Prosten i Nordfjord, Rolf Schanke Eikum kommer for å foreta vigslingen av gravplassen. Ellers vil prest Rune Langseth og andre delta.

Familien Våge med flere vil bidra med musikk under vigslingen.

Alle er velkomne til seremonien som vil finne sted etter at gudstjenesten i Sør-Vågsøy kirke er ferdig.

Rune Langseth, barne- og ungdomsprest i Vågsøy

30.10.2014

Førdefestival på britisk toppliste - NRK - Kultur og underholdning

Kultur og underholdning

Fra konsert i Hafstadfjellet FOTO: ALF VIDAR SNÆLAND / NRK

Førdefestivalen blant topp 10 i britisk storavis På listen over Europas beste småbyfestivaler har storavisen The Guardian plassert Førdefestivalen. – En fantastisk anerkjennelse, jubler festivaldirektøren.

Tone Staude Journalist AnbefalTweet +1

Send epost

Publisert 19.05.2014, kl. 10:54

«I den fredfulle byen Førde, velsignet med dramatisk natur, har femdagersfestivalen konsentrert seg om folkemusikk, verdensmusikk og internasjonal deltakelse. Det er utstillinger, dans og eget barneprogram,» skriver The Guardian.

– Dette forteller at vi er på rett vei. Vi legger vekt på kvalitet i alle ledd, sier festivaldirektør Hilde Bjørkum til avisen Firda.

Dette er The Guardians liste http://www.nrk.no/kultur/fordefestival-pa-britisk-toppliste-1.11726643

1/3

Mandag 3. februar 2014

Namnedag Ansgar er tysk og tyder gudespyd.

Asgeir er norrønt og tyder gudespyd.

S

itatet

Ein fri mann er høfleg, men kryp ikkje. Ein simpel mann kryp, men er ikkje høfleg.

Konfucius

Helsing/ Gratulasjon Ynskjer du å glede nokon med ei helsing eller gratulere nokon med dagen? Send ei helsing på denne sida. Det kostar kun 100 kroner,- Send helsinga di til oss og bruk e-post adr: annonse@fjordingen.no eller send til Fjordingen, pb 248, 6781 Stryn. Fristen er kl. 12.00 to dagar før utgjevingsdag.

Tusentips Har du gode idear du gjerne vil dele med lesarane? Vi seier takk for både store og små tips. Kvar månad deler vi ut inntil to tusenlappar for beste tips. Andre tips som blir til saker på trykk vert honorerte med Flaxlodd.

Familiesida

Ring 57 87 45 00 eller vakttelefon 40 40 21 40 utanom arbeidstid

3

25 år med folkemusikk I 25 år har Førdefestivalen presentert musikk med røter i kulturar frå heile verda for eit breitt publikum. Temaet i år, Lokal - global i 25 år, illustrerer det festivalen har stått for sidan starten, fortel direktør Hilde Bjørkum.

– Det er eit privilegium å kunne presentere leiande folke- og verdsmusikkartistar frå alle verdshjørne til publikummet vårt. For at dette skal vere mogleg også i framtida, må alle kulturar og nasjonar ta ansvar for sine eigne musikktradisjonar, og legge til rette for utvikling av dei, seier Bjørkum.

I år vil festivalen understreke folkemusikken som eit globalt språk med identitet og røter.

– Ikkje minst her i vårt eige fylke har vi mange musikarar som tek dei lokale musikktradisjonane på alvor, forklarer Bjørkum.

– Her har vi òg hatt politikarar og byråkratar som medvite har bygd på moglegheitene i eit sterkt lokalt folkemusikkmiljø. Det rosar eg dei for.

Til dømes var tidlegare fylkeskultursjef Lidvin M. Osland sentral ved etablering av festivalen, folkemusikkarkivet og fylkesmusikarane innan folkemusikk i Sogn og Fjordane.

– Ei langsiktig satsing frå styresmakter og frivillig musikkliv gjer at mange av dei beste folkemusikarane i landet kjem frå fylket vårt, seier Bjørkum, som i år fann det rett å realisere draumen om å samle dei i ein konsertproduksjon under festivalen.

Unni Løvlid, Linda Gytri, Arne M. Sølvberg, Sigrid Moldestad, Synnøve S. Bjørset, Gro Marie Svidal, Karl Seglem, Sigmund Eikås, John Oddvar Kandal, Erlend Apneseth med fleire, utgjer kremlaget på scena under konserten Sogn og Fjordane – Draumelaget, fredag 4. juli.

Festivalen har elles eit vidt

Jubilantar: Vi gratulerer hjarteleg med dagen til:

Hekla Stålstrenga. (Foto: Brynjar Erdahl)

Unni Løvlid. (Pressefoto) spenn artistar på repertoaret: frå fadostjerna Ana Moura frå Portugal og serbiske Divna med sitt vokalensemble, Hekla Stålstrenga, superkvartetten

Stina Wilberg Paulsen

Onsdag 05.02.

60 år Johnny Hove, Stryn Torsdag 06.02 50 år Oddvin Arne Nissestad, Stryn Laurdag 08.02.

103 år Magnhild Reme, Innvik Søndag 09.02 70 år Leif Asbjørn Vinsrygg, Stryn

Hurra for godjenta vår som blir 4 år 3. februar.

Stor klem frå farmor og farfar

60 år Anne Taraldset, Stryn 50 år Harald Lee, Utvik Eric Michel Sanchez, Oppstryn

Linda Gytri. med søskenpara Gjermund og Einar Olav Larsen og Eldbjørg og Ragnhild Hemsing, grunnlovsjubileumsforestillinga Kong Nor, Jorunn Marie

Ørnulf Opdahl blir festspelutstillar Dei nynorske festspela har hanka tak i kunstnaren Ørnulf Opdahl. Ålesundaren skal vere festspelutstillar under Dei nynorske festspela 26.– 29. juni 2014, som blir arrangert i Ivar Aasen-tunet og andre stader i Ørsta og Volda. Ørnulf Opdahl er kjend for tolkingane sine av den mektige, vestlandske naturen og har i alle år hatt eit tett utstillingsprogram i inn- og utland. I dag er han representert i ei rekkje norske museum og samlingar, mellom andre Nasjonalmuseet for kunst, Bergen Kunstmuseum, Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst og Stenersenmuseet. (©NPK)

Kyrkjelydsfesten i Innvik er måndag 3. mars I fredagsutgåva av Fjordingen stod det under vignetten Gudstenester at det skal vere kyr-

kjelydsfest i Innvik måndag 3. februar. Dette er feil. Rette datoen er 3. mars, får vi opplyst.

Kvernberg / Øyvind Sandum, Storm Weather Shandy Choir, Burundi Drummers og Tango Azul, blant mange andre.

† Mi kjære mor, vår svigermor, snille bestemor, oldemor, søster, svigerinne og tante

Astrid Holen fødd Seljeset 6. desember 1922 sovna stille inn i dag.

Hjørundfjordheimen, 29. januar 2014 † Tor - Haldis Svein Egil - Margrete Tor Olav og Mona, Tom André og Marianne, Svein Ivar og Synnøve Marius, Mia, Marthe Helene, Oliver, Ine, Sandra og Andrine Sofie Takk for alle gode minner Gravferda vil finne stad i stillheit etter mor sitt ynskje.

KULTURFREDAG

Fredag 31. januar 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

23

Kongepokalvinner fra Lalm til Nordens største festival for akustisk musikk FØRDE: Tidligere landskappleikvinner Øyvind Sandum (trekkspill) fra Lalm er blant deltakerne på Førdefestivalen 2014, som arrangeres 4. til 7. juli.

Sandum er lærer. Han bor og arbeider i Oppdal. Kongepokalen vant han i durspel da Otta var festivalarrangør i 2012. Hjemmeseier, nærmest.

Lalmingen deltar i den offisielle grunnlovsjubileumsforestillingen Førdefestivalen er Skandinavias største festival for akustisk verdensmusikk. Tema i år er «Musikk og Natur», og det er 24. året på rad at festivalen arrangeres.

Arrangøren har tenkt å utnytte at Førde ligger midt i et naturområde med fjell, fosser, vann og breer på alle kanter, opplyser festivaldirektør

Hilde Bjørkum i pressemeldingen.

Neste sommer jubileres det. Årets festival har ambisjoner om å vise hvordan naturen er og har vært en stor inspirasjonskilde for musikktradisjoner, over hele verden. Publikum kan velge mellom 100 arrangementer, fordelt på hele 30 arenaer.

Det er ikke bare en trekkspiller fra Lalm publikum får å høre på

festivalen i juli. Blant artistene er spellemannsprisvinner Ottar Kåsa i kompaniskap med Gabriel Fliflet (trekkspill). Ellers lokker arrangøren med ørkenblues fra det afrikanske landet Mali, den spanske flamencodanseren Maria Pagés og det som blir betegnet som et «futuristisk Balkan-bryllupsband» fra Ungarn.

Til konsertene tas blant annet det nedlagte skipsverftet i bruk.

Oppland blant topp fem i UKM Oppland er blant fylkene med flest påmeldte til Ungdommens kulturmønstring.

Norddølene er de ivrigste i vårt distrikt.

TIL FØRDE: Øyvind Sandum fra Lalm, med kongepokalen 2012.

PÅ TOPP: Sigrun Tomt Ulset, fylkeskontakt for UKM i Oppland.

Arkivfoto: T. Olsen

UNGDOMMENS KULTURMØNSTRING Regionale minifestivaler for

ungdom mellom 13 og 20 år De regionale mønstringene i

vårt distrikt forgår i februar Hvert fylke sender rundt 30

deltakere til den nasjonale UKM-festivalen i Trondheim

Av Ingunn Aagedal Schinstad ias@gd.no Mobil 992 53 020

LILLEHAMMER: Påmeldingsfristen til Ungdommens kulturmønstring (UKM) er i ferd med å gå ut, og det er tydelig at UKM er en populær mønstring i Oppland.

– I fjor havnet Oppland blant de ti fylkene med flest påmeldte deltakere. Påmeldingsfristen varierer fra kommunen til kommune, og så langt ligger Oppland på topp femlista med 699 påmeldte, sier Anne Mofoss Hybertsen, nestleder i UKM. I Hedmark har så langt 590 deltakere meldt inn bidrag til lokale UKM-mønstringer.

Suksessfaktor Under UKM-mønstringene presenterer ungdom mellom 13 og 20 år kulturelle innslag innenfor ulike sjangre, for eksempel film, musikk, dans eller teater. Innslagene blir vurdert av en profesjonell jury.

I vårt distrikt har så langt norddalskommunene flest antall påmeldte. Prosjektleder Jartru Stallvik forteller at det er registrert 290 deltakere fordelt på 90 sceneinnslag til regionfinalen i Otta kulturhus 8. og 9. februar. Da går ungdommer fra Dovre, Lesja, Sel, Vågå, Lom og Skjåk på scenen. – Noe av suksessfaktoren i norddalen er at vi har hatt nær kontakt inn mot kulturskolerektorene, sier Stallvik.

Ungdommer fra Ringsaker møtes til UKM-dyst i Teatersalen i Brumunddal fredag 14. februar.

Lørdag 15. februar arrangeres felles mønstring for Ringebu, SørFron og Nord-Fron på Ringebu ungdomsskole. Lillehammer, Gausdal og Øyer har felles regionmønstring i Kulturhuset Banken 15. og 16. februar.

Sigrun Tomt Ulset, fylkeskontakt for UKM i Oppland forteller at mellom 250 og 300 personer går videre til fylkesmønstringen i Otta kulturhus 25. april.

– Hver region får en kvote ut fra antall påmeldte, sier Ulset. De 30 heldigste deltakerne går videre til den nasjonale UKM-festivalen i Trondheim 24. til 29. juni.

Bevisst satsing Jartru Stallvik mener bevisst satsing på UKM fra Oppland fylkeskommunes side er noe av forklaringen på den store interessen for UKM i Oppland, noe Anne Mofoss Hybertsen kan bekrefte.

– Det er en fellesnevner for fylker som hevder seg bra i UKM, sier hun. Sigrun Ulset tror fylkeskommunale stimuleringsmidler som kommunene kan søke på er viktige i denne sammenheng.

– Det tror jeg gjør stort utslag, sier hun.

Vi har hatt nær kontakt inn mot kulturskolerektorene.

Jartru Stallvik, prosjektleder

SANGTALENT: Kaisa Heidsve var en av deltakerne under UKM-mønstringen i Otta kulturhus i fjor.

Arkivfoto: Knut Storvik

NYHET

Fredag 25. juli 2014 Gudbrandsdølen Dagningen

Trenger 900.000 kroner, har 66.000 FAGERNES: Det fine ved å ikke ha et spesielt godt fotballag i byen, er at risikoen er mindre.

Alle som bryr seg om slikt vet hvor håpløst det står til med Ham Kam. Der er det krise i både forsvar og angrep og på begge sider. Klubben kommer til å rykke langt ned.

Vi har tidligere skrevet om Valdres FK som er aldeles pengelense.

Der var kassa tom og vel så det siden klubben skyldte det offentlige 250.000 kroner.

Disse pengene er spadd opp, men av de 900.000 advokat Torger Juel Fosse trengte, er det kommet inn lusne 66.000 kroner.

Dermed må det være lov å stille spørsmål ved hvordan dårlig fotball drives i Innlandet. For god fotball, det spiller ingen her.

FOTBALL: Kanskje er ikke Lillehammer-fotballen så god, men økonomien er i hvert fall ikke ruinert på grunn av høye kostnader.

7

Det regnet i Moelv under flommen også.

Grini Johansen har skrevet til kommunen for å fortelle at det kom vann i Møllergata 1 «med mye vask og opptørking etterpå».

Han mener det enten er tilbakeslag eller vann som har rent inn. Han vil ha bekreftelse på at brevet er mottatt.

Ikke spesielt festlig

Mest politikere og byråkrater takker av Hille Valla Den som hadde forberedt seg på en skikkelig fest i anledning fylkesmann Kristin Hille Vallas fratreden, må nok tenke om att.

Av Einar Odden einar.odden@gd.no Mobil 958 35 909

LILLEHAMMER: Den foreløpige gjestelista, som så langt er ei liste over 129 inviterte, er stappfull av politikere, byråkrater og diverse offentlige figurer.

Aller øverst står 29 ordførere, for fylkesmannen er fylkesmann for hele Oppland. Deretter kommer like mange rådmenn. Det er nesten halve festlyden, det. Spe på med en fylkesordfører, en fylkesvaraordfører og en fylkesrådmann, så er vi halvvegs. Den eneste som skiller seg ut er fylkes VARAordfører Ivar Odnes.

Sigbjørn Johnsen er bedt Om åtte gjester fra Fylkesmannen i Oppland bidrar til å løfte stemningen, gjenstår å se. Det vi vet, er at Fylkesmannen i Hedmark, Sigbjørn Johnsen, er en trivelig kar som kan si noe med mening. De fem andre fylkesmennene er rett og slett fylkesmenn.

De seks stortingsrepresentantene fra fylket er naturligvis bedt, så også mannen som ruler nest etter kongen, stortingspresident Olemic Thomessen. Han kan redde festen.

BEDT: Fylkesmann Sigbjørn Johnsen kan sette stemningen.

Fylkesmannens departement er Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsråd Jan Tore Sanner er bedt, sammen med departementsråd Eivind Dahle.

Ingen statsminister Statsministerens kontor? Jo, Laila Bokhari er invitert, akkurat som Hilde Bjørkum fra Førdefestivalen.

Og Dag Hareide fra Regnskogfondet og Ågot Gammersvik fra Forsvarsmuseet.

NHO Innlandet har fått to invitasjoner, SINTEF Raufoss Manufacturing én og KS Oppland én. Tre blad Valla har fått en invitasjon hver som familiemedlemmer.

Fast mal Festen er egentlig en mottakelse på Lillehammer Hotel og det skjer ikke før langt uti desember. Gjestelista er i stor grad styrt av en sentral mal for slike fratredelser, og fest og moro er nok ikke det som står høyest på agendaen. Fylkesmannen skal rett og slett takkes av.

Festen, den store, skal holdes for alle de ansatte hos Fylkesmannen i Oppland ved en annen anledning.

Ingen presse Ikke ett eneste menneske fra Den fjerde statsmakt, pressen?

Ikke akkurat fra pressen, men statens egen kanal, NRK har fått regionsjef Inger Johanne Solli med på lista over inviterte.

Det eneste som gjenstår å se da, er hvor mange som takker ja til mottakelsen.

TAKKER AV: Festlyden på fylkesmannens fratredelsesmottakelse består i stor grad av ordførere, rådmenn og andre byråkrater.

Foto: Vidar Heitkøtter

BEDT: Distriktsredaktør Inger Johanne Solli.

BEDT: Laila Bokhari fra statsministerens kontor.

BEDT: Ivar Odnes er eneste varaordfører på lista.

BEDT: Olemic Thommessen er bedt, kommer neppe i parykk.

TORSDAG 8. MAI 2014 KULTUR

45

Blæs nytt liv i Nor Soge om korleis Norge vart samla Premiere 10. mai Soga om Kong Nor var lenge i den nasjonale gløymeboka. No har Eldgrim Springgard igjen børsta støvet av den.

Tekstane hans er snart klare for Riksscenen.

Kunst fra Slovakia

Torsdag åpner kunstutstilling i Hol folkebibliotek, Geilo.

Utstillingen inneholder 21 trykk. Trykkene viser vakker natur og historiske bygninger fra byer og landsbygda i Slovakia. Noen av trykkene fra landsbygda er fra steder som UNESCO har erklært som bevaringsverdige steder.

Initiativtaker til utstillingen er Zuzana O. Wahl, som er honorær konsul for den slovakiske republikk. Den slovakiske ambassadøren, Frantisek Kasicky, vil være til stede sammen med Zuzana på åpningen av utstillingen.

IDA HUNDVEBAKKE ih@hallingdolen.no

– Dette blir litt annleis enn mange av dei andre arrangementa under grunnlovsjubileet, seier Eldgrim Springgard.

10. mai er det premiere på Kong Nor på Riksscenen, eit stykke skrive av Springgard.

Han er i det daglege oppvekstsjef i Ål, men har tidlegare bidrege i mange teaterstykke, fleire gonger i samarbeid med den svenske regissøren Leif Stinnerbom.

Samla riket Myten fortel korleis Nor samla område sør, nord, aust og vest for Dovre til sitt rike. Det hende medan kong Svade var konge i Dovrefjell, og den mektige kong Froste var eineherskar over Kveneland. Nor og broren Gor, søner av Torre, soneson til kong Froste, la i veg på ei lang reise for å finne att systera si, Goe, som brått hadde blitt borte.

Gor fór med skip sørover gjennom Østersjøen. Han skulle leite utskjærs og på alle øyar. Nor reiste innover og mot vest over Kjølen. Han skulle leite gjennom landet. Over alt kvar dei for kom dei i kamp og la under seg nytt land. Til slutt rådde dei over kvar sin del av landet.

Soga fortel at Nor kalla landet sitt Noregr eller Norveg.

Leita etter ein inngang Springgard vart kontakta med spørsmål om han kunne tenke seg å vere med å lage eit bestillingsverk i høve grunnlovsjubileet. Prosjektet er eit samarbeid mellom Riksscenen, Førdefestivalen, RFF-senteret og Institutt for bunad og folkedrakt.

– Eg vart spurt om å forme tekstdelen, og leita ei stund etter den rette inngangen.

Ein i ensemblet hadde høyrt historia om Kong Nor. – Eg lurte først på om den låg for langt tilbake i historia til å brukast, men no følest det bra.

Eg har skrive ein episk ballade til stykket, som består av mykje musikk og dans.

Kjem også til Ål Myten om Kong Nor har eksistert lenge. Den vart mellom anna nedskriven av Norges historie av Tormod Torfæus rundt 1710.

– Historia har vore litt gløymt

HOL FOLKEBIBLIOTEK: Trykkene viser vakker natur og historiske bygninger fra byer og landsbygda i Slovakia.

INGER-LISE BLAKSTAD KULTUR- OG OPPVEKSTSJEF

Kulturhistoria til sognebunaden

KONG NOR: I stykket bidreg mellom anna Anders Røine, Daniel Sandén Warg, Unni Boksasp og Silje Onstad Hålien.

(FOTO: INGVIL SKEIE LJONES)

Eg har skrive ein episk ballade til stykket, som består av mykje musikk og dans.

ELDGRIM SPRINGGARD

over ei tid. Det er fint å kunne få den fram i lyset igjen.

Om du ikkje har høve til å vere på Riksscenen 10. mai, er det fleire sjansar til å sjå stykket seinare, mellom anna under Folkemusikkveka i Ål.

FORFATTAR: Eldgrim Springgard har stått for tekstdelen i stykket Kong Nor.

Interessa for bunad og rekonstruksjonar av gamle folkedrakter er populær som aldri før. I boka «Folkedrakter og bunader frå Sogn» får vi sjå fleire variantar av sognebunaden.

– Det er like viktig å kjenne kulturhistoria til drakter, bunader og lokalt tekstilhandverk, som å vite om tradisjonsmat, arkitektur- og båtbyggartradisjonar, seier forfattar Bjørg Hovland frå Luster i ei pressemelding. I boka fortel ho nært og personleg frå eit langt liv i bunad, og om gleda over bunadene som vekte interessa hennar for temaet.

Hovland går attende i tid og skildrar korleis sogningane kledde seg til høgtid på 1800-talet då nasjonalromantiske målarar oppdaga fjord, fjell og folk i Sogn. Bunadskjennaren har kartlagt draktskikken gjennom eksisterande plagg, skriftleg og munnleg overlevering, teikningar, måleri og foto frå 1800-talet og fram til i dag. Ho fortel også korleis bunaden og bruken av den endra seg på 1900-talet og om arbeidet med å rekonstruera den gamle klesskikken. Også mannsbunaden har fått plass i boka.

Dette er første gong så omfattande dokumentasjon om draktskikken i Sogn har blitt samla i eit verk. (©NPK)

XXXDAG TYSDAG 00.27.

XXXXX MAI 2014 KULTUR

41

RESERVERTE PLASSAR: Strikkekafèen på Ål hadde fått eigne reserverte plassar til foredraget med Arne og Carlos. Dei vart fort fylt opp

HENGT OPP: Knut Utler stiller denne veka ut folkemusikkbilete på Thon Hotel Hallingdal.

Likar miljøet og musikken STRIKKAR: Gunn-Eli Røe var ein av dei frå den faste strikkekafé-gjengen

som sat og strikka under foredraget.

Fotograf Knut Utler ligg ikkje på latsida. Han har vore på Folkemusikkveka i Ål fire år på rad.

Resultatet er ei fotoutstilling på Thon Hotel Hallingdal.

SIGMUND KRØVEL-VELLE skv@hallingdolen.no

Eit femtitals bilete frå tidlegare arrangement er hengt opp. Nokre viser spelemenn tatt på kornet og dansarar i aksjon, andre viser også miljøet rundt folkemusikken.

VILLE HA BILETE OGSÅ: Liliana Garstad Jensen var ei av dei som også ville

ha bilete av seg mellom Carlos (f.v.) og Arne.

emusikkveka slik som alle andre ungdomar, men han gav opp og begynte med handarbeid att.

– Eg har teikna mønster og slikt, og lærte sjølvsagt handarbeid på skulen. Men det var først for fem år sidan eg begynte å strikke for alvor. Då skulle det jo bli bok, smiler Carlos.

Likande folk Det var mange som ville bortom å få signert bøkene sine og slå av ein prat med Arne og Carlos etter foredraget. Dei sat ei stund og signerte bøker i resepsjonen på hotellet, men etterpå sette dei seg ut saman med puddelen sin Freja. Der kom det fleire bort å helsa på, og sette seg ned og strikka litt med dei.

– Der var flotte å høyre på, det var både morosamt og interessant, meiner Rebecca Lofft frå Torpo. Ho vart sit-

jande og strikke og snakke med Arne.

Carlos fortel at det er mange som kjem bort til dei og gjerne vil vise fram kva dei strikkar på. Enkelte kjem også med tilbod om nye produkt.

– For eksempel fekk me tilbod om å lage mønster til cover til iPhone. Der laga me tolv forskjellige mønster, som ein kunne brodere på, seier han.

Andre kjem med små oppdrag som design av ting som handarbeidsgrupper i Japan kan lage og selje, der inntekta går til å bygge opp att hus.

Får besøk – Neste sommar får me besøk frå Japan. Det kjem eit følge som vil besøke oss i Valdres, sjå huset vårt, hagen og alt det me har laga. Og så vil me vise dei Valdres, litt om vår kultur og våre tradisjonar. Eg trur det blir veldig bra, seier Arne.

Han legg til at når japanarane likar noko, så skal vil dei ha alt. Same interiør, same type hage og så vidare. Men det er ikkje berre japanarar som er interessert i hagen til Arne og Carlos. Programmet Grønn Glede på NRK har sin sesongpremiere frå hagen deira rundt den nedlagde stasjonen på Tonsåsen i Etnedal. Sjølv skal dei snart ein tur til England. Der likar dei å rusle rundt i dei store National Trust-hagane og hente inspirasjon til hagen heime.

Og frå hagen kjem inspirasjonen til nye strikka eller hekla kreasjonar.

– Me er i gang med ny bok, den kjem i september. Eg kan si at ho handlar om hekling og strikking, men meir har me ikkje lov å seie enno, fortel Arne. Så dei som likar å strikke og hekle, må vente i spenning heilt til hausten.

Sprøtt Knut Utler blir rekna for å vere «folkemusikkfotograf», og han er faktisk den einaste som har eit slikt spesialfelt.

I si tid var han journalist i Aftenposten, og dekte der fleire folkemusikkarrangement, Landskappleiken inkludert. Det var ikkje gitt at Aftenposten skulle interessere seg så mykje for folkemusikk.

– Fleire kollegaer meinte det var litt sprøtt at avisa skulle skrive om hardingfelemusikk, men responsen frå lesarane var god, fortel han.

Slutta For 10 år sidan, i 2004, tok Utler sluttpakke i Aftenposten og har sidan livnært seg av å vere frilansar, hovudsakleg innan fotografi, og med natur og folkemusikk som særlege interesseområde. Eit tilbod om å vere festivalfotograf under Førdefestivalen i 2005 var også viktig.

– Eg har gradvis interessert meg meir og meir for sjølve folkemusikken, seier han.

Når langt Knut Utler er no å rekne som fast inventar på mange folkemusikkarrangement på Austlandet. Det er likevel ei mis-

tyding at Utler dukkar opp på «alle» folkemusikktilstellingar.

– Det gjer eg nok ikkje.

Eg skulle gjerne ha vore på fleire. Eg har til no enno ikkje vore på kappleikar på Vestlandet, seier han.

Bileta blir lagt ut på facebooksida hans.

– Eg har gjort Facebook til mitt hovudmedium. Der når eg mange, og der ligg det og mange bilete ute, t.d. bilete frå rundt 300 konsertar eg har fotografert på Riksscenen sidan 2010, seier han.

Knut Utler reknar med at han har bilete av rundt 500 norske folkemusikarar, pluss fleire hundre frå andre skandinaviske land. I alt blir dette eit stort arkiv, som spenner over heile spekteret av miljøet, frå dei yngste og til dei eldste veteranar.

Dokumentere Men er dette til å leve av?

– Ikkje i vanleg forstand.

Men eg har ikkje behov for å ha noka stor inntekt. Eg får dekt nokre kostnader og selt nokre bilete, og eg vonar også å få selt nokre av dei bileta eg stiller ut her i Ål, seier han.

- Men dersom du ikkje kan leve av det, kvifor gjer du det då?

– Kall det gjerne ein hobby, eller ein lidenskap. Og så ser eg ein verdi i å dokumentere dette miljøet, som eg finn både spennande og hyggeleg. Eg likar folka eg møter, og eg likar musikken eg høyrer. Og så er det befriande å kunne arbeide i eit miljø der ein ikkje møter hindringar, slik ein gjer i pop- og rockemusikken. Der er det strenge reglar for kva ein kan fotografere, og når, seier han. Folkemusikken gir meg meir inntrykk av å vere sett pris på, seier Knut Utler.

36

TORSDAG 26. JUNI 2014

PÅ KINO

ÅLEN KINO FÅR PRIS: – Formidabel kinodugnad, slår juryen fast – og kårer Ålen kino til den beste i sitt slag. Kinoen ligg i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag. «Ålen kino og eldsjelene bak kinotilbodet får prisen for over fleire år å ha gjennomført ein formidabel dugnad for å gi publikummet, spesielt barn og unge, eit lokalt kinotilbod. Det siste året har dei i tillegg gjennomført eit ekstraløft med ei fin opprusting av kinoen. Dette har gitt publikum ein betre kinooppleving», heiter det i grunngjevinga. (©NPK)

kultur@hallingdolen.no

ÅL KINO

22 Jump Street Edge of Tomorrow (3D) Torden & Magi (3D) That Awkward Moment Sabotage

FILMOMTALE

NES KINO

22 Jump Street

22 JUMP STREET Regi: Christopher Miller, Phil Lord Sjanger: Spenning / Komedie Land: USA Sensur: 11 år

Det er det duka for nye utfordringar for politibetjentane Schmidt (Jonah Hill) og Jenko (Channing Tatum), kjent frå 21 Jump Street.

Denne gongen må dei gå undercover på eit lokalt college.

Der begynner dei også å stille spørsmålsteikn ved partnarskapen. Kanskje eit år på college kan gjere dei to barnslege kompisane meir modne?

22 JUMP STREET: Channing Tatum og Jonah Hill er tilbake i rollene som radarparet Jenko og Schmidt i oppfølgaren til suksesskomedien «21 Jump Street».

Karl Seglem med ny plate og turne

Til hausten skal Karl Seglem på lanseringsturne med ny plate.

Det er i eit samarbeid med Førdefestivalen og med økonomisk støtte frå FolkJazzScena at Seglem arrangerer lanseringsturne med verket «Som spor», som altså kjem på plate i september i haust.

Med seg på turneen har Seglem eit handplukka ensemble med Sigrid Moldestad og Håkon Høgemo på hardingfeler, Lars Jakob Rudjord og Andreas Ulvo på tangentar, Sigurd Hol på bass og Kåre Opheim på trommer og perkusjon.

ÅL KINO TORDEN & MAGI (3D) 1 t 22 min R Alle Torsdag 26. juni R Kl 1800 Fredag 27. juni R Kl 1800 THAT AWKWARD MOMENT 1 t 35 min R Alle Torsdag 26. juni R Kl 1830 Fredag 27. juni R Kl 1945 SABOTAGE 1 t 49 min R 18 år Torsdag 26. juni R Kl 1945 Fredag 27. juni R Kl 2030 Premiere: 22 JUMP STREET 1 t 40 min R 11 år Fredag 27. juni R Kl 1830 Billettelefon 32 08 51 00 aal.kulturhus.no

TORDEN OG MAGI (3D) Regi: Jeremy Degruson, Ben Stassen Sjanger: Familiefilm Land: Belgia Sensur: Alle

THAT AWKWARD MOMENT Regi: Tom Gormican Sjanger: Komedie Land: USA Sensur: Alle

SABOTAGE Regi: DAVID AYER SJANGER: ACTION LAND: USA SENSUR: 18

EDGE OF TOMORROW Regi: DOUG LIMAN SJANGER: ACTION/SCI-FI LAND: USA SENSUR: 11

Den heimlause kattungen Torden søkjer ly frå ein storm i eit gamalt hus. Huset deler den pensjonerte magikaren Laurits med ei rekke dyr og eit rekkje heimelaga robotar, som både kan lage frukost, danse og assistere under trylleshow.

Jason og Daniel lever sine singelliv når vennen Mikey brått får beskjeden om at kona hans vil skiljast. Dei tre lovar kvarandre at dei no skal unngå forpliktingar for ein kvar pris og leve singellivet saman.

John «Breacher» Wharton er sjef for ei elitegruppe av narkoetterforskarar som leiar agentane sine i eit stort dopbeslag. Dei trur at hemmelegheita deira er trygg.

Men så vert ein etter ein brått drepen.

William Cage er ein amerikansk offiser som aldri har vore i strid. No oppheld han seg i kampens hete. Han mistar livet i løpet av minutt, men oppheld seg på uforklarleg vis i ein tidsloop. Og stadig kjem han nærare og nærare ein siger.

TORSDAG 18. SEPTEMBER 2014 KULTUR

33

ÅL KULTURHUS

Veslefrikk med fela Eit folkemusikalsk eventyr for born med Margit Myhr, Erlend Apneseth og Vetle Springgard

Laurdag 20. september kl. 1330 Billettelefon 32 08 51 00 www.aal.kulturhus.no

ELITEDIVISJONEN: Her er musikarar frå Det Norske Kammerorkester i samspel med Leif Ove Andsnes før ein konsert i Ål kulturhus. (ARKIVFOTO)

Dvorak i bilbutikk Gol kulturskule i samspel med Det Norske Kammerorkester Det Norske Kammerorkester har vald Gol. Bygda får fire konsertar i løpet av året.

TOR FOLGERØ tf@hallingdolen.no

Gol kulturskule gjer seg klar til eit uvanleg samarbeid. Det Norske Kammerorkester sender eit knippe musikarar for å arrangere musikkverkstad og halde konsert saman med barna.

Spelar i elitedivisjonen – Det er sjeldan me får besøk av slike musikarar. Det blir ei storhending å få spele med

dei, seier kultursjef Gunhild Gåsvik.

Orkesteret sender musikarane til Gol fire gonger i løpet av hausten og våren. Onsdag startar dei med musikkverkstad i fjerdeklasse ved Gol skule. Ungane får høyre musikk av Antonin Dvorak og Björn Hallman som skal inspirere til eit kjempekunstverk. I tillegg får dei vere med å spele eventyret om Fenix og tjuven. Elevane skal sjølv vere med å forme historia, lage

lydeffektar og synge og danse i samspel med musikarane.

Konsert i bilbutikk Same ettermiddag får fiolinistar, blåsarar og songarar i kulturskulen undervisning av musikarane. Dei eldste skal øve på sceneframferd saman med solistane frå orkesteret.

Dei yngste fiolinistane skal få prøve seg i samspel med musikarane. Samarbeidet kom som ei gåvepakke til kulturskulen, som har satsa på å få opp den lokale stamma av fiolinistar.

Dagen blir avslutta med konsert i bilbutikken til Gol Auto.

– Dei bad om å få opptre i litt uvanlege lokale. Kanskje når musikken fram til ein fyr som primært er bilinteressert, seier Gåsvik.

Jaktar på romklang I november blir det ny konsert i eit meir tradisjonelt konsertlokale, Gol kyrkje.

– Kor dei to siste konsertane skal haldast, veit me førebels ikkje. Me ville gjerne spele i E-CO-tunnelen, men dei kunne ikkje stoppe produksjonen, seier Gåsvik, som jaktar uvanlege konsertlokale med god romklang til konsertane i januar og april.

Kari Steihaug

FOTO OG TEKST Kjetil Lilleaas

TEIKNING / MÅLERI Kari Steihaug vil halde foredrag laurdag 20. september kl. 13.00.

Ho tek imot uferdige strikketøy til prosjektet sitt.

Utstillinga vil henge oppe til sundag 28. september Opningstider Fredag kl. 16-18 Laurdag kl. 11-15 Sundag kl. 13-17 Arrangør: Gol Kunstforening Utstillinga er støtta av Norske kunstforeninger

NORE OG UVDAL KIRKEKOR 40 ÅR

Jubileumskonsert i Uvdal kirke Lørdag 20. september kl. 17.00. Inngang kr 100,Arr: Nore og Uvdal kirkekor

OPEN DAG OG OPNING AV ASTRIDSTUGU Leveld Kunstnartun sundag 21. september kl. 13.00 Opninga markerer også at alle husa i tunet no er pussa opp

NOMINERT: Folkemusikkveka på Ål er nominert til Årets folkemusikk-

arrangør 2014. (ARKIVFOTO)

Årets folkemusikkarrangør?

Folkemusikkveka på Ål er nominert til Årets folkemusikkarrangør 2014.

TORUNN AKERSVEEN LIED tal@hallingdolen.no

Det er FolkOrg, organisasjonen for folkemusikk og folkedans i Norge, som delar ut prisen. Utmerkinga skal i år gå til ein arrangør som har greidd å skape blest og entusiasme for arrangementet og musikken. Program, kunstnarisk profil og publikumsoppslutning er

òg kriterium som blir vurdert.

– Det er utruleg stas å bli nominert, særleg fordi eg er veldig glad i og har stor respekt for festivalane me er nominert saman med, seier Ulf-Arne Johannessen, dagleg leiar i Folkemusikkveka.

Dei to andre nominerte er Førdefestivalen og Kalottspel.

Prisen for Årets folkemusikkarrangør er på 10 000 kroner og blir delt ut under Folkelarm 25.–27. september.

PROGRAM: Borgny Feten fortel om Astrid Haugen som budde i stugu, musikkinnslag Margit Myhr og Erlend Apneseth, omvisning og orientering, møt Oddbjørg Reinton som bur og arbeider i tunet, kaffi og kaker

Dalevegen 2 - Gol Tlf: 32 07 40 14 / 908 43 908

UNDER FÅREFESTIVALEN

Ğƚ ƐŬũĞƌ ŽŐƐĊ ŶŽĞ ŝ ĂůĞǀĞŐĞŶ͊

FREDAG & LØRDAG

NATTÅPENT PIZZERIA Ɵů Ŭů͘ Ϭϯ͗ϯϬ

A LA CARTE MENY

Ɵů Ŭů͘ Ϯϯ͗ϬϬ EĊ Ğƌ ƟĚĞŶ ŝŶŶĞ͕ ƉƌƆǀ ǀĊƌ ŶLJĚĞůŝŐĞ & Z/< >͊ Utekonsert med koret BRIS og bandet Brage

BAREN ER ÅPEN Ɵů Ŭů͘ Ϭϯ͗ϬϬ

LØRDAG 20. SEPTEMBER KL. 21.00 BAK HIGHLAND LOGDE

Salg av drikke og grillmat fra kl.

19.00. Billetter kr. 220, Forhåndssalg på Highland eller inngang konsertdagen (kun kontant).

dƌƵďĂĚƵƌ

ØIVIND NIELSEN SPILLER UTE Ŭů͘ ϭϱ͗ϬϬͲϭϳ͗ϬϬ

ØIVIND NIELSEN

ĨŽƌƚƐĞƩĞƌ ŵĞĚ ŚƆLJ ƐƚĞŵŶŝŶŐ ŝ ďĂƌĞŶ͘ 'ƌĂƟƐ ŝŶŶŐĂŶŐ͊ Ŭů͘ ϬϬ͗ϯϬͲϬϯ͗ϬϬ

20

Harstad Tidende Fredag 20. juni 2014

meninger

Telefon: 77 01 80 00 E-post: redaksjonen@ht.no SMS til: HT TIPS til 2399

Herrefotballen i Harstad: På tide med ett lag I årevis har man drøftet og diskutert med fotballfolk og mannen i gata om herrefotballens (A-lag) status og framtid i Harstad, men som fhv. spiller i på lavere nivå fra distriktet utenfor så vel byen som kommunen, har en ikke hatt så mye man skulle sagt i det gode selskap! Jeg har ikke kunnet slå i bordet med medlemskap i hverken HIL, Medkila eller Landsås, og for den saks skyld heller ikke Brage/ Trondenes. Men dette burde vel på den annen side gjøre meg mer habil til å uttale meg i saken?

Foranledningen til nærværende ytring var siste helgs (15. juni) «dobbeltnederlag» i 2. divisjon for både HIL hjemme og Medkila borte. Trenere og spillere intervjues og bedømmes i Harstad Tidende, men stort sett i positive vendinger, nok en gang. Vel, det er jo ikke bestandig man taper fortjent, heller! Og det gis alltid flere sjanser…

Skal Harstad-fotballen «gjenreises til gamle høyder», er min overbevisning at innledningsvis nevnte klubber/lag må sammenslås til ett, med et rimelig opplagt navn, selvsagt, men som jeg her og nå omtrent ikke tør nevne! Noen vil nok advare mot å gjøre samme grep som i Narvik, da Mjølner og Nor ble sammenslått til Narvik FK (1997), men som senere (2005) gjenoppstod til FK Mjølner, mens Nornavnet ble historie. Ellers vil nok

ikke «Harstad-eliten» sammenligne seg/oss med «den lille» Malmbyen, men heller se til Ishavsbyen, som vanlig, og avvente klubb- og lagsammenslutninger i Tromsø.

Slik at TIL og TUIL (Tromsdalen), Skarp og Fløya, foruten klubben/ laget Ishavsbyen blir ett lag. Dette bør vel da bli eksempel til etterfølgelse i sørfylket?

Imidlertid dukker det opp nye problemer i nyss nevnte forbindelse: Man kan da ikke gi slipp på sine tradisjoner fra by og omland!

Især må man opprettholde gjengkulturen fra oppveksten – med «Seljestad-pøbelen, Sama-bandittene og Trondenes-rampen», eller noe i den duren? Jf. Bjørn Hall Hofsøes bøker om temaet. Det framgår at jeg ikke var lokalkjent i Harstad under min oppvekst. Jf. tidligere nevnte minimale fotballtilknytning til by og kommune.

Selv om akkurat nå VM- fotballen i Brasil har første prioritet – uten sammenligning for øvrig, selvsagt – må man lokalt se framover, og det ikke bare ut denne sesongen!

Men for å delta i kampen om Harstads beste herrelag i fotball vurderer jeg å stifte et nytt – med base i «uværsskuret» ved Stien langs sjøen. Navnet skal være «Vågsfjordkameratene»…

Arild H. Gjerde, Harstad

Fylkeskommunen lenge leve?

Mange mener fylkeskommunen er et unødvendig organ, mens andre igjen tviholder på viktigheten av å ha et trestegs ledd i norsk politikk.

Jeg på min side støtter fylkeskommunen, men på sikt ønsker jeg å overføre beslutningsvedtakene over til enkeltkommunene. Hvorfor være for, men samtidig i mot på sikt? Jeg ønsker jeg å trekke frem eksempel som er satt helt på spissen for å underbygge en påstand om at vi fortsatt må belegge oss på å ha fylkesorganet i enn del år fremover.

Det har i en lang årrekke vært en politisk feide over hvor Helgelands nye storflyplass skal bygges. Det er en komplisert interessekamp der en storflyplass blir bygd mens nabokommunene vil miste sine småflyplasser, med andre ord en intrige av hvem som roper høyest.

Jeg har full forståelse av at enkeltkommunene vil beholde sine flyplasser fremfor å få dem lagt ned om dem selv ikke får en ny storflyplass. Essensen er uansett at Avinor ønsker en ny lufthavnkart med større effektive flyplasser og fase ut mindre melkeruter. For å realisere denne nye ”kartet” så vil det med kommunenivå ta en evighet å bli enig seg i mellom. For meg virker det som om mentaliteten er at ”for ikke jeg, så skal ikke du få heller”.

Særinteresser for egen kommu-

ne vil på mange måter overskygge et fugleperspektiv for en hel regions interesser. Debatten blir vinklet og holdt på et subjektivt argumentasjonsplattform fremfor et objektivt. For å få forankret et vedtak og igangsettelse trengs det en upartisk tredjepart som fører pennen ned på arket og overstyrer der det trengs. En kommunefeide som fører til ingenting på sikt er tapt tid, tapte penger og tapte ressurser som kunne blitt brukt til regionsvekt.

Med dette eksempelet forventer jeg nesten at jeg har tråkket på tærne til både egne partifeller, politiske motstandere og kommunerepresentanter. Argumentet mitt ligger uansett klart at på mange måter trengs det et organ over kommunene som overstyrer enkeltprosjekter for å få fremgang.

Sant skal sies så vil jo dette bety på mange måter et demokratisk underskudd siden forflytningsprosjekter ikke ligger på kommunenivå, men jeg velger å innse at dette er et nødvendig onde i enn del år fremfor. På sikt så håper jeg at nyttebehovet for fylkeskommunen blir såpass liten av man kan legge ned hele det byråkratiske nivået for å gi kommuner mer selvrådighet.

Ole Marius Svendsen, leder Ofoten Unge Høyre

PINLIG: - Utstillingsvirksomheten er i dag redusert drastisk hva gjelder antall utstillinger og publikumsti pinlig grad er fraværende pr dato, skriver artikkelforfatteren. Her et bilde fra en tidligere utstilling i Galleri

Det går an, i Harstad At folkevalgte finner seg i manipulering på dette vis, bidrar selvsagt til en vel etablert og voksende politikerforakt.

Her fornyer Kommunestyret driftsavtalen med Harstad Kulturhus (HKH) for drift av Galleri NordNorge (GNN) for 8 år i samsvar med Rådmannens innstilling, og HKH er såre fornøyd. Men at Rådmannen tør? Innstillingen er særdeles mangelfull, den refererer ikke til hva HKH faktisk har fått til i driftsammenheng eller i hvilken grad oppfyllelse av anbudsforutsetningene som ble knesatt for 4 år siden, er oppfylt. Det kan man jo forstå, da GNN i de 4 forgående år ikke har gitt noen beskrivelse av aktivitetene i lokalene. At Harstad Kunstforening drev

Galleriet fram til høsten 2010 for knappe 25 % av årets kommunale tilskudd og hadde en langt større aktivitet i lokalene, er selvsagt glemt. Likeså at kommunen til da fullstendig ignorerte ønsker om en viss økning i driftstøtten for å være i stand til å ”holde hjulene i gang”.

UTSTILLINGSVIRKSOMHETEN er i dag redusert drastisk hva gjelder antall utstillinger og publikumstilgjengelighet, og aktivisering av skoletilbud & utfordringer til lokale og regionale kunstnere, som i pinlig grad er fraværende pr dato. Må en få minne om at Galleriet gjennom tildelingen ble pålagt å ivareta store deler av Kommunens utfordringer overfor lokalt kulturliv trass i advarsler bl a fra Harstad Kunstforening.

At 2013-regnskapet viser et underskudd på over 450 000 kr (ca 40% svikt),

Lisenskanalen NRK og kulturansvar – for he NRK strammar inn på pengebruken og vil ikkje dekke store festivalar som Førdefestivalen og Festspillene i NordNorge, som begge feirar jubileum i år, med h.h.vis 25 og 50 år.

Eitt av argumenta er at det er for dyrt å reise til Førde og Harstad. Difor prioriterer NRK festivalar som ligg i og nær Oslo. Denne grunngjevinga stiller festivaldirektørane i Førde og Harstad seg uforståande til. Vi må kunne for-

vente at lisenskanalen NRK tar ansvar for, og har ein politikk på å spegle store kulturhendingar i heile landet.

NRK må også kunne utnytte moglegheitene som ligg i ny teknologi, og kompetanse som fi nst på distriktskontora og i musikkmiljø i heile landet. Det er ikkje naudsynt å sende ei opptaksbuss og mange folk frå Oslo for å gjere opptak i Førde eller Harstad i våre dagar, ting kan gjerast både

6

MUSIKKMAGASINET

Mandag 23. juni 2014

DENNE UKA:

Anne Hytta er hardingfelespiller, og hver fjerde uke skriver hun om klassiske utgivelser.

LOKKENDE FOLKETONER

Den blå gleda Ordene som synges er uforståelige, men Julie Fowlis’ sanger går rett til hjertet.

MOUTH MUSIC Hva er det så som er så vakkert med musikken til Julie Fowlis? Den rene, klare stemmen formidler en varme som når gjennom den språklige barrieren. Og selv om folkemusikken fra det skotske høylandet sies å være sørgmodig, er det noe oppløftende ved musikken, kanskje man kan snakke om «den blå gleda», eller kanskje man rett og slett vernes mot melankolien av ikke å forstå et ord av det som synges.

Skottenes keltiske språk brukes i dag av bare rundt en prosent av den skotske befolkningen. Riktignok er gælisk et indo-europeisk språk, men det er overhodet ikke i slekt med engelsk, og det konsonantrike språket er gymnastikk for munnen.

Årets folkesanger

I 2007 kom Fowlis med utgivelsen «Cuilidh», en samling sanger fra det skotske høylandet – sunget på gælisk. To år tidligere hadde hun for alvor slått gjennom med debutalbumet «Mar a tha mo

KLASSEKAMPEN

Julie Fowlis: «Cuilidh»

Spit & Polish/Musikklosen (2007)

Litt av et liv: F

Syng Hvis Big Star er 1970-tallets svar på Velvet Underground, må Alex Chilton være outsiderrockens svar på Lou Reed. Eller bare noe helt annet.

KJÆR OG GÆLISK: Fowlis hadde med to sanger i Pixar-filmen «Modig».

chridhe» – Slik mitt hjerte er – og forventningene var høye til andreplata.

Folkesangeren og multiinstrumentalisten skuffet ikke, og «Cuilidh» ble også hennes internasjonale gjennombrudd som folkesanger. Plata ble kåret til årets album på The Scots Trad Music Awards, og Fowlis fikk pris som beste folkesanger i BBCs prisutdeling for folkemusikk.

Munngymnastiskk

Fowlis vokste opp i North Uist, en øy på Ytre Hebridene, som var blant stedene vikingene dro til og bosatte seg på. Hebridene ble kalt Suðreyjar på norrønt, og det skal fremdeles være en del norrøne ord i bruk i den gæliske dialekten som flertallet på øyene bruker.

Fowlis var etter eget utsagn omringet av folkemusikk i oppveksten, og lærte tidlig å spille sekkepipe og danse folkedans.

Kanskje er det derfor de snakker om «Mouth music», munnmusikk, en betegnelse for sunget dansemusikk?

På åpningssporet «Hug air a’Bhonaid Mhoir» tar hun

pusten fra lytteren, ordmitraljøsen høres akkurat så tilforlaterlig enkel som bare disiplinert musikalsk arbeid over lang tid kan gjøre. Å klare å treffe tonen sånn noenlunde samtidig med denne munngymnastikken, er ganske virtuost, samtidig som Fowlis’ melodilinjer er like treffsikre som ordene. (Og selv om plateprodusenter har mange verktøy å benytte seg av i så måte, har Fowlis på konserter vist at det ikke er miksebordet som gjør jobben.)

Hjertemusikk

Et annet spor, «Hug Oiridh Hiridh Hairidh», er en minst like halsbrekkende øvelse, noe man kanskje kan ane av tittelen, og mang en rapper ville ha noe å lære av Fowlis her. Men det er i balladene at hjertemusikken kommer fram, og at sangeren Fowlis kanskje griper sterkest tak i lytteren.

Å treffe tonen sånn noenlunde samtidig med denne munngymnastikken, er ganske virtuost.

Folkesangere fra de britiske øyene har ofte ikke de store, temperamentsfulle faktene man kan finne lenger sør, men likefullt en sterk inder-

HYLLEST TIL ELLA FITZGERALD M/ KABA ORCHESTRA & MAJKEN | BILAL | PIXEL ¨ NIK BARTSCH’S RONIN | BUSHMAN’S REVENGE | ATOMIC DJANGO BATES’ BELOVED | LOS LOBOS | THE COOKERS HELGE LIEN TRIO | ESTER RADA | MAGNOLIA JAZZBAND M/ TOPSY CHAPMAN | HANNA PAULSBERG CONCEPT m.fl.

billettservice.no | 815 33 133

FOTO: CADIZ MUSIC

INTERVJU Av Eirik Blegeberg

FAKTA Julie Fowlis: ■ Skotsk musiker, født 1979 i North Uist, Hebridene.

■ Spiller fløyter og sekkepipe, i tillegg til å synge.

■ Vant i 2006 Horizon-prisen ved Folkemusikkgallaen til BBC Radio 2. Björk og Ricky Gervais er blant hennes fans. lighet i framføringen som vinner gjenklang i det norske publikummet.

Sjelden feletone

En annen musiker som gjør «Cuilidh» vel verdt å høre på, er felespilleren Duncan Chisholm, også han fra det skotske høylandet. Med et buestrøk som ikke er å oppdrive i standardbøker for bueteknikk, har han en helt sjelden feletone – intens, rund, insisterende og varm på samme tid, og det svinger akkurat så sløyt at det kiler i øregangene.

Man kan ikke unngå å høre at disse musikerne har tilbrakt noen timer sammen før de spilte inn denne plata, på øverommet, og kanskje med størst effekt, på konsertscenen. I 2011 spilte de blant annet på Førdefestivalen. Måtte de snart komme tilbake. musikk@klasekampen.no

Lite tyder på at children by the million noen gang vil synge for Alex Chilton, slik The Replacements fantaserer om i tributtlåten fra 1987, men statusen hans er åpenbart en annen enn den pleide å være.

For i dag, fire år etter at han døde, oppleves han mindre som en kultfigur på siden av rockehistorien og mer som en big star som var med på å definere den.

– Ved å følge karriereløpet hans kan du samtidig spore en sentral linje i utviklingen av moderne amerikansk populærmusikk, sier forfatter Holly George-Warren på telefon fra Woodstock.

Født med sola

Hun har skrevet biografien med den dryge tittelen «A Man Called Destruction: The Life and Music of Alex Chilton, From Box Tops to Big Star to Backdoor Man». Karriereløpet hun viser til, beveger seg omtrent slik: Først gikk Chilton til toppen av hitlistene i 1967 som 16-årig vokalist i Memphis-gruppa Box Tops med «The Letter», videre til turné med Beach Boys, så til et ubehagelig møte med Charles Manson og videre til et liv som folk-musiker i New York.

Deretter drar han tilbake til Tennessee hvor han slår seg sammen med Chris Bell og resten av Big Star. Men Big Star

TORD GUSTAVSEN LILL LINDFORS MICHEL LEGRAND M/ SOLVEIG SLETTAHJELL & KARIN KROG I AULAEN

MINGUS

oslojazz.no

operaen.no | 21 42 21 21

KLASSEKAMPEN

MUSIKKMAGASINET

Mandag 6. oktober 2014

3

Nasjonalkultur i fokus: Ringve-utstilling om folkemusikk og nasjonalisme

Om «det norske»

Hvor lytter du helst til musikk og hvor handler du musikk?

MIDT I MUSIKKEN

– Jeg lytter på konserter, i bilen og aller mest hjemme i stua, og skulle gjerne fortsatt ha handlet i rikholdige platebutikker med kompetent betjening. Men ettersom de er forsvunnet blir nettbutikker en tjenlig erstatning.

Ivar Roger Hansen Direktør Ringve Musikkmuseum

Hadde i helga åpning av utstillingen «Folkemusikk og nasjonalisme»

Hva slags framtid har albumformatet?

«Folkemusikk og nasjonalisme» kommer opprinnelig fra Valdres folkemuseum, hvorfor er utstillingen fortsatt aktuell?

– I musikkhistorien har folkemusikken hatt en flerfoldig betydning, som identitetsskaper, som kulturpolitisk uttrykk og begrunnelse, som grunnlag for kunstmusikken, som inspirasjon for nyskapende uttrykk og ikke minst som en egen selvstendig sjanger. Folkemusikk er, ikke bare i Norge, tradisjonelt sterkt knyttet til begreper som nasjon, identitet, språk og egenart. Men folkemusikk har også blitt brukt i mere ytterliggående sammenhenger der fokus på rase og folkekarakter har vært det sentrale. Vi ønsker å invitere publikum til refleksjon over at begrepet nasjonalisme knyttet til folkemusikk kan opptre i mange skikkelser, både positive og negative, og at dette fortsatt er et aktuelt tema.

Hvilken rolle har norske museer spilt i det å presentere folkemusikken med nasjonal innpakning?

– I manges bevissthet forbindes folkemusikk med et nasjonalromantisk uttrykk, mu-

INVITERER TIL REFLEKSJON: Museumsdirektør Ivar Roger Hansen.

sikk ikledd bunad. Kanskje har museene i liten grad tatt opp folkemusikkens mangesidige rolle, blant annet som et politisk uttrykk både i et historisk og i et samtidsperspektiv.

Hva er det som blir presentert for Ringve-publikummet?

– Utstillingen forsøker å formidle en oversikt over folkemusikkens plass i en nasjonalkulturell kontekst, som en konstruktiv og positiv identitetsskaper, og også hvordan folkemusikk er misbrukt og utnyttet av ekstreme nasjonalistiske ideologier.

I løpet av utstillingsperio-

den kommer også norske musikere til Ringve for å spille og reflektere rundt utstillingen, noen du vil trekke fram?

– I løpet av høsten vil vi ha konserter med den svenske duoen Hazelius Hedin, den norsk-svenske duoen Rydvall og Mjelva, og vi inviterer til

Mange forbinder folkemusikk med et nasjonalromantisk uttrykk. julekonsert med folkemusikkbandet Majorstuen. MiNEnsemblets konsert med musikk av David Monrad Johansen har også sin tilknytning til emnet. Over nyttår blir det

FOTO: INGRID DYRNES

konserter med Mattis Kleppen og svenske Emilie Amper.

Med andre ord en rikholdig meny.

Ringve er ikke bare opptatt av det nasjonale denne høsten, men er også involvert i et polsk samarbeidsprosjekt. Kan du helt kort si hva det går ut på?

– Dette prosjektet berører også et nasjonalt tema. Vi har samarbeidet med Chopin-museet og Chopin-instituttet i Warszawa blant annet om en utstilling om Frédéric Chopin og hans norske elev, pianisten og komponisten Thomas Tellefsen – som for øvrig var født i Trondheim. Prosjektet har hatt fokus på hvordan nasjonal identitet i musikken på forskjellig måte utspiller seg i en internasjonal kontekst.

– Et album består ikke bare av de enkelte låtene eller verkene som inngår. Sammensetning, utvalg, rekkefølge etc. er også en del av det kunstneriske uttrykket ved et album.

Disse aspektene går vi glipp av når streamingen mer eller mindre fokuserer på enkeltspor. Dessuten mener jeg at metainformasjonen som booklet’en formidler er av stor betydning. Derfor kjøper jeg fortsatt cd-er og henter stadig fram godbiter fra vinyllageret.

Hva er den neste konserten du skal få med deg?

– Det blir konsert på Dokkhuset i Trondheim kommende onsdag med den amerikanske jazzlegenden Shelia Jordan som i en alder av 86 år fortsatt er i full aktivitet. Med seg har hun de norske musikerne Bjørn Alterhaug, Ivar Antonsen og Espen Rud som i omkring et halvt århundre har satt sitt preg på norsk jazzliv.

En begivenhet!

Hvilken ny artist vil du skryte litt av?

– Jeg er svært imponert over alle unge norske musikere i den såkalte klassiske sjangeren som markerer seg internasjonalt. Fiolinist Guro Kleven Hagen er en av disse.

Olav Østrem olavo@klassekampen.no

Sjangerbåsenes svøpe: tanker etter en verdensmusikkdebatt ling, dansefester og seminarer fylte helga for musikere, arrangører og entusiaster.

Et seminar var ment å ta for seg en påstått lav andel Norges-bosatte musikere på verdensmusikkfestivaler.

GJESTESPILL Anne Hytta Hardingfelespiller og fast spaltist i Musikkmagasinet Forrige helg sto i folkemusikkens tegn på nedre Grünerløkka, i alle fall om man beveget seg i retning Schous-kvartalet og inn på Riksscenen.

Der ble Folkelarm arrangert, folkemusikkmiljøets store bransjetreff. Konserter, ming-

Men – som ved alle anledninger der ordet «verdensmusikk» nevnes, ble det opprinnelige temaet bortimot forbigått. For hva i all verden menes med verdensmusikk?

«Det er to spørsmål vi aldri vil få svar på», kommenterte Førdefestivalens direktør, Hilde Bjørkum: «Finst Gud, og kva er verdensmusikk?»

Svaret fikk vi heller ikke denne dagen, verken om Gud eller verdensmusikken. Tvert imot var alle enige om at ver-

selv foretrekker i, og gir fin grobunn for god dag-mannøkseskaft-debatter.

I SAMME BÅS: Musikalsk sett er

det i båsene mange av oss er fanget. FOTO: APPLE FARMER/WIKIMEDIA

densmusikk som sjangerdefinisjon er mildt sagt ullent og temmelig intetsigende. Det er et begrep folk legger det de

For egen del går tankene i liten grad til musikk, og i stor grad til røykelse, urtete, fargesprakende batikk og dans i underlige anatomiske retninger.

For en musiker kan det være utrolig frustrerende å oppleve at musikksmak er så nært knytta til personlig identitet. Sjangerbåsene skaper en illusjon om noe som er tydelig og definert – de skaper nærhet og avstand. En som står i bås er en som er tvunget til å stå der, kua har jo aldri muligheten til å gi beskjed om at her eller der velger hun å stå. Ingen snakker varmt om sjangre som faste begreper.

Men skal vi introduseres for ny musikk, spør vi gjerne «Hva er det?» – og er vi heldige, klarer vi å lage noen ord som går forbi sjangergrensene, helt til de skaper nye båser og grenser – kammerpop, punkjoik, folkrock.

Kan ikke publikum bare glemme innøvde tanker om hva det går an å høre på og hva man ikke vil ofre tid på? Da ville så mye fin og ny musikk bli oppdaga.

Slik tenker i alle fall jeg. Til jeg begynner å fundere på hvordan jeg selv velger musikken jeg lytter til, og må konstatere at jeg er fanget i sjangerbåsenes svøpe, jeg også. musikk@klassekampen.no

2

torsDAG 14. AUGUST 2014

Nærradioane Torsdag 14.08.2014 07:55 Nytt på Søre 08:00 Tankar i tida 08:10 Menneske eg møtte Arne O. Grimstad 08:20 Frå arkivet 08:55 Nytt på Søre 09:00 Ny dag (RS) 09:40 Minitreff (RS) 09:55 Nytt på Søre 10:00 Norrøna Radio 11:00 Skumma kultur (Reprise) 11:55 Nytt på Søre 12:00 Kaffipausen (RS) 12:55 Nytt på Søre 13:00 Tankar i tida Arne O. Grimstad 13:10 Menneske eg møtte Arne O. Grimstad 13:20 Ettermiddagstonar 13:55 Nytt på Søre 14:00 I eit godt selskap 14:55 Nytt på Søre 15:00 Lokal musikk 15:55 Nytt på Søre 16:00 Skumma kultur (Reprise) 16:55 Nytt på Søre 17:00 Ettermiddagstimen (RS) 18:00 Lokal tonar frå Søre 19:00 Kveldstonar 20:00 Evangeliske musikk 21:00 Kveldstimen (RS) 22:00 Norrøna Radio Fredag 15.08.2014 07:55 Nytt på Søre 08:00 Tankar i tida Arne O. Grimstad 08:10 Gitarfjondr Harald Holte 07:55 Nytt på Søre 09:00 Ny dag (RS) 09:40 Minitreff (RS) 09:55 Nytt på Søre 10:00 Norrøna Radio 11:00 Kåseri v/ Kåre Kvalsvik 11:15 Skorpesundet sendestasjon R. Ulstein og G. Solstad 11:55 Nytt på Søre 12:00 Kaffipausen (RS) 12:55 Nytt på Søre 13:00 Tankar i tida Arne O. Grimstad 13:10 Gitarfjondr Harald Holte 13:55 Nytt på Søre 14:00 Lokal musikk 14:55 Nytt på Søre 15:00 Lokal musikk 15:55 Nytt på Søre 16:00 Kåseri v/ Kåre Kvalsvik 16:15 Skorpesundet sendestasjon R. Ulstein og G. Solstad 16:55 Nytt på Søre 17:00 Ettermiddagstimen (RS) 18:00 Skumma kultur (Reprise) Sylvi Maria Kornberg 19:00 Klassisk time 20:00 Spørretevling V/ Øystein Bakke 21:00 Kveldstimen (RS)

Utkantfestivalar med suksess (NPK-NTB): Festivalsjefar i Sogn og Fjordane jublar etter ein rekordsommer, der dei drog 5.000 fleire besøkande enn i fjor.

Samla hadde dei fire største festivalane i fylket - Utkantfestivalen, Malakoff Rockfestival, Førdefestivalen og countrytreffet på Breim - et publikum på 75.000, melder NRK.no.

Sjølv om Vestlandet har hatt det finaste sommarvêret på fleire år, trur sjef for Utkantfestivalen, som trakk 14.000 publikummarar med artistnamn som Sivert Høyem, Violet Road, Lars Vaular, Jonas Alaska og Ida Maria, at det ikkje berre er vêret som har vore avgjerande for besøksrekordane.

Utgjevar: Aarflots Prenteverk A/S Redaktør: Tore Aarflot Journalistar: Jan Åge Sundnes Liv Jorunn Nyhagen Heidi Sporstøl Stine Akeren Bjørdal

Innlegg

Vikingsenter i Volda Historier frå vikingtida gjev millioninntekter på vikingstader som Tønsberg, Hardanger og Avaldsnes. Arthurspel og historier frå vikingtida har interesse mange andre stader i landet.

På Giske vert det laga vikingsenter etter hendingar om Gange Rolf og Giskekyrkja.

I Sykkylven er planlagt vikingsenter over landets største utgravne ”hall frå vikingtida”.

Ein liknande ”vikinghall” i Lofoten, gjev millioninntekter langt over prognosane.

På Nordfjordeid vert det laga storstilt vikingsenter utifrå hendingar om firdakongen Audbjørn og etterfølgjaren kong Vemund.

Sjøslaget mot Harald Hårfagre Kong Audbjørn ville ikkje gje frå seg Firdafylket til Harald Hårfagre. Han kriga derfor mot Harald Hårfagre ved Solskjel nær Smøla. Kong Audbjørn fall i slaget, noko som førde til at broren Vemund vart ny konge over Firdafylket.

Ragnvald Mørejarl vart Harald Hårfagre sin Jarl over Møre og Romsdal.

Han samla mange krigsfolk i Halkjellsvika, som no er Volda.

Saman gjekk dei over Bjørkedalen på ski til Naustdal, der kong Vemund hadde gjestebod.

Historia fortel at kong Vemund og nitti personar vart brende inne.

Harald Hårfagre fekk på denne måten tilgang til Firdafylket.

Volda kan også få millioninntekter med eit vikingsenter Ragnvald Mørejarl si samling av krigarane som gjekk over Bjørkedalen, passar å kombinere med vikingsenteret på Nordfjordeid. Ørn Bjørulfursen, som styrde over ”den nordvestlige Deel af Fjelde og Fjora-fylke på Vestmøre”, frå Ulvestadbygda, slik historikar Årviknes fortel, er interessant ”vikingstoff”. Dottera Helga og sonen Ingolfur, Islands første landnåmsmann, var fødde her.

Helgehornet er kalla opp etter Helga, som vart dronning på Eikrem. Den gong ”Hukr-heim”, med ”høgsetet”, som er blitt til Egset. Årviknes skriv også om den svært gamle kyrkja på Ulvestad, der ”oppkoma Sælebota” var brukt til ”sælt” døypevatn. Kyrkjegarden vart førd bort av flaum i Ulvestadelva i ”vår tid”.

Halkjell Huk, med Halkjellgravrøys etter seg i Volda, var ”lendemann” med hærfolk på Egset. Ved flåtebesøk til Skottland fann han ein son til kong Magnus Berrføtt, som hadde falle i eit slag noko tidlegare. For å bevise at han var kongeson måtte han ”spasere over” ni glødande plogjarn.

Dagen etter var der ikkje merke etter brannsåra. Seinare vart han norsk konge.

Jomsvikingslaget Halkjellsvika var åstaden for organiseringa av Jomsvikingslaget, det største sjøslaget i Viking-

* Gudinna Horgabrud i Jomsvikingslaget. tida. Håkon Jarl slutta å sende skattar til danskekongen. Av denne grunn måtte han samle hundrevis av båtar og tusenvis av krigsfolk i Halkjellsvika, mot dei 5.000 Jomsvikingane som danskekongen sende frå Danmark for å drepe han.

Historia fortel at Håkon Jarl vann slaget etter tre dagar, då han gjekk frå flåten og opp på øya Primsignd der han fekk hjelp av gudinna Thorgerd Horgabrud frå templet i Borgund. Øya Primsignd er ikkje å finne som anna enn Raudøya ved Ørstafjorden. Jomsvikingslaget må derfor ha vore mellom Raudøya og Steinneset, der tre Hjõrrungasteinar gav namnet på vikingane sin Hiõrrungavåg.

Historikar Shøning skreiv for

nesten 300 år sidan at han ikkje kunne finne øya Primsignd på vår tids Hjørungavåg ved Hareid, og at dei historiske opplysningane om Jomsvikingslaget ikkje stemde med denne staden. Historieinteresserte finn meir informasjon om dei nemnde hendingane, og om andre hendingar som passar for eit vikingsenter i Volda, i internettboka: Jomsvikingslaget ”i oppklarende lys”.

I ”trollskikkelse” over Raudøya, med storm, lyn og hagl, jaga gudinna Thorgerd Horgabrud Jomsvikingane, slik at Håkon Jarl vann slaget og berga Noreg frå danskekongen.

Odd Karstein Fløtre

Våget ikke å fortelle sannheten i Gaza Krigen mellom Israel og Hamas har pågått i over en måned, og mange journalister som har oppholdt seg i Gaza i flere uker har nå reist hjem til sine respektive land.

Noen av dem har ikke tenkt seg tilbake til Gaza, og har tatt bladet fra munnen når det gjelder deres arbeidsforhold under Hamas’ regime. Aftenpostens Jørgen Lohne roser den store hjelp han opplevde fra Den israelske hærs (IDF) side de fire ukene kampene pågikk. Han forteller at når han ville ta bilder av de overfylte butikkene i Gaza, ble han stanset av en sint butikkeier. –Hei, ingen bilder! Hvis du viser det vi har her, er det ingen som vil tro vi er under blokade, skriker butikkeieren.

En indisk journalist dokumenterte hvordan militante Hamasfolk i forkant av våpenhvilen skjøt opp en rakett rett utenfor vinduet på hotellet der han bodde på Gaza-stripen. Videoen ble publisert først etter at reporteren hadde forlatt Gaza. Da han ble spurt om hvorfor, svarte Sreenivasan Jain i den indiske tv-kanalen NDTV: Det er en enighet som bygger på frykt om å holde inne med det vi ser. Ingen våger å rapportere dette Telefonar: Redaksjon Eksp., annonser og trykkeri Telefaxnr Privattelefonar: Red./dagleg leiar Tore Aarflot Journ. Liv Jorunn Nyhagen Journ. Heidi Sporstøl

på direkten. Han sier det er viktig å vise hvordan Hamas setter sivile i fare ved å sende raketter fra tett befolkede områder.

Korrespondent Gallagher Fenwick i tv-kanalen France24 som viser oppskyting av raketter nær hotellet der utenlandske journalister bodde og bare 100 meter fra en FN-bygning, sier, vel ute av Gaza: –Den israelske hæren har gjentatte ganger anklaget palestinske militante for å skyte fra tett befolkede områder, og det er akkurat det som skjer her. Raketter rett ved siden av bygninger der det bor mange mennesker.

Etter å ha forlatt Gaza-stripen skrev den italienske journalisten Gabriele Barbati på Twitter: -Ute av Gaza og langt fra Hamas-represalier: Rakett på villspor drepte barn i Shati i går. Et vitne: Militante stormet til og ryddet opp. Så legger han til: -IDFs talsmann sa sannheten i et kommuniké i går om massakren i flyktningeleiren Shati. Det var ikke Israel som sto bak den.

En spansk reporter i Gazakrigen uttalte til YnetNews: -Vi så Hamas-folkene, men vi våget ikke å rette kameraene mot dem. Da hadde de åpnet ild og drept oss.

Bladpengar: Noreg: kr. 1420,– pr. år, kr. 710,– pr. halvår

70 07 44 21 70 07 44 22 70 07 87 84 995 22 999 476 46 541

En annen reporter hevder at det er en kjent hemmelighet at Hamas bruker Shifa-sykehuset som sitt kommandosenter, men at journalistene i Gaza ikke rapporterer om dette av frykt for eget liv.

Dette er sykehuset der den norske legen Mads Gilbert har arbeidet.

Da han kom hjem til Norge for litt siden ble han behørig intervjuet av NRK, og benektet å ha noen kjennskap til Hamas’ bruk av sykehuset. Han avviste også at Hamas bruker sivile skjold i krigen og avfyrer raketter nær sivile bosteder. Rødt-politikeren Gilbert forsvarer Hamas-terroristenes gjerninger, og står for grumsete holdninger som vi som samfunn må ta et tydelig oppgjør med.

Den britiske journalisten Christian Stephen er grunnlegger av medieselskapet Freelance Society Productions, som har spesialisert seg på arbeid i fiendtlige omgivelser og konfliktområder og leverer stoff til flere internasjonale medier. Etter å ha tilbrakt flere uker i Gaza, lot han seg intervjue av den israelske avisen The Jerusalem Post. Han sier bl. a: - En kriger inne i Gaza by truet med å skyte meg i hodet hvis jeg ikke sluttet å ta bilder av en samling av

Storgata 7 6100 Volda

Ved sending til abonnentar utanfor Møre og Romsdal, Nordfjord, og til utlandet kjem det portotillegg.

Annonseprisar Annonseside Tekstside Side 5 og siste Side 7 1. side Fargetillegg Prisane er ekskl. mva.

«Søremarknaden»

parkerte biler med bagasjeplan som var dekket med presenninger.

En annen ung mann i utkanten av byen viftet med en gammel pistol og skrek til meg at jeg måtte ta bilde av en død gutt som lå på bakken i nærheten av oss, under de knuste steinene fra en bygning.

Reaksjonene er sammensatt av at de har behov for at situasjonen blir sett, men bare så lenge du kun viser skadene og ikke kampmidlene, forklarer journalisten.

Skal tro om NRKs Sissel Wold og Odd Karstein Tveit ville komme med noen avsløringer om Hamas’ regime overfor journalistene? Og TV2s Fredrik Græsvik?

Man kan jo håpe. Men ha opplysningene ovenfor i tankene neste gang du ser norske TV-reportere stå i Gaza med sine ensidige Israels-kritiske rapporter. I stedet for å avsløre Hamas’ krigsforbrytelser, blir de brikker i Hamas’ kyniske spill for å vekke verdens vrede mot den demokratiske staten Israel.

Kilder: Avisa Dagen og Med Israel for Fred.

kr 6,75 pr. mm kr 9,50 pr. mm kr 12,15 pr. mm kr 11,50 pr. mm kr 15,50 pr. mm kr 3,50 pr. mm Maks. kr. 5200,-

Per Arne Åkenes, Folkestad

Tillegg ann.: Eksp. tilv.

Bill. mrk.

kr. 50,– kr. 70,–

Kontortid og ekspedisjon: Måndag–fredag 08.15–15.45 Laurdag stengt

Nordea: kr. 99,- inntil 5 linjer, Annonser: inkl. mva.

Bladpengar: Kun for privatpersonar.

e-post redaksjonen: red@mre.no, e-post annonser: annonse@mre.no, e-post abonnement: abonnement@mre.no

6563.05.09631 6563.56.33713

HELGA · REPORTASJE

Kultur

● Førde ● Bergen

Fakta Førdefestivalen ✱ Folkemusikk-verdsmusikkfestival i Førde.

Den 25. festivalen går av stabelen frå 2. til 6. juli i år. ✱ På den første festivalen i 1990 var publikumstalet på 6.000.

Sidan har det auka, og no vitjar mellom 25.000 og 30.000 personar festivalen årleg. ✱ I tillegg til 5,6 faste årsverk bidreg 350 frivillige med tusenvis av dugnadstimar kvart år.

Festivalen har rundt 100 arrangement, og ein årleg omsetnad på kring 14,5 millionar kroner. ✱ Verdsmusikkmagasinet Songlines har rangert Førdefestivalen som ein av dei 25 beste internasjonale musikkfestivalane i verda.

Kilde: NPK

Travel: Det er travelt å vere sjef for Skandinavias største festival for folkemusikk og verdsmusikk. Hilde Bjørkum i arbeid under Førdefestivalen i 2013.

FOTO: HEIDI HATTESTEIN

Festivalsjef Hilde har samla verda i Førde i 25 år Festivalsjef Hilde Bjørkum gir ei scene til artistar som ikkje får uttrykkja seg i heimlandet. I år feirar Førdefestivalen 25-årsjubileum.

Hilde Bjørkum har vore direktør for Førdefestivalen sidan oppstarten i 1990. Folkemusikkog world music-festivalen, som startar 2. juli, er den største i sitt slag i Skandinavia.

– Eg hugsar særleg godt eitt av dei første åra, då me brukte frivillige til å servere mat til artistane. Denne dagen var det volleyballgruppa i Førde som serverte lunsj, mellom anna til ei gruppe frå Egypt. Då leiaren av denne gruppa hadde eit uhell og måtte til legen seinare på dagen, vart han heilt ifrå seg: Legen var jo den same som hadde servert han suppe til lunsj!

Han hadde vanskeleg for å forstå korleis ein lege kunne gjera slikt, og meinte han nok måtte vera ein slags kvakksalvar. Då måtte me bruka litt tid på å forklara den norske dugnadsmodellen, fortel ho.

Frå Finland til Førde Folkedans og -musikk har alltid vore viktig for Bjørkum, som lærte å dansa på stovegolvet heime når familien lytta til programmet Rundsnu

16

på laurdagskvelden. Sidan vart det hardingfele og utdanning som musikklærar i Bergen.

Førdefestivalen vart til i det lokale folkemusikkmiljøet i Sunnfjord. Dei hadde vore ute i Europa og sett at andre lukkast med arrangement på små stader, så kvifor ikkje i Førde?

Folkemusikkfestivalen i den vesle bygdekommunen Kaustinen i Finland inspirerte Lidvin M. Osland, som var med og drog det i gang.

– Han fekk med kommunen frå starten – om enn litt motvillig dei første åra. Med ein aktiv fylkeskultursjef og eit sterkt lokalt folkemusikkmiljø starta Førdefestivalen. Eg vart tilsett som prosjektsjef i halv stilling, men jobba vel rundt 200 prosent. Eg har nok aldri arbeidd så mykje i mitt liv som eg gjorde det første året, fortel festivalsjefen.

No har dei ein fast stab på seks personar, og artistane får servert maten på hotell. Bjørkum sjølv søv betre om nettene enn ho gjorde dei første åra.

OVERRASKA Då leiaren av ei gruppe fra Egypt hadde eit uhell og måtte til legen, vart han heilt ifrå seg: Legen var jo den same som hadde servert han suppe til lunsj!

Scene for dei som ikkje slepp til No kan ho sjå tilbake på eit kvart hundreår med world music og folkemusikk i vestlandsbyen.

På desse åra har dei hatt 6.000 artistar frå 120 ulike land på dei rundt 30 større og mindre scenane under festivalen.

Ofte har artistar som ikkje kan eller får lov til å stå på scena i heimlandet, opptredd i Førdehuset.

– Det er viktig for festivalen at me gir rom og ei scene til dei som ikkje får opptre heime, om det er fordi dei blir sensurerte eller fordi musikkuttrykket deira er neglisjert. Det meiner eg er svært viktig. Og det er berre å sjå på vår eiga historie: Det er ikkje lenge sidan me hadde felebrenning og det ikkje var greitt å joika på samisk. Særleg i år, med grunnlovsjubileet, er det verdt å retta merksemda mot den retten alle har til å uttrykkja seg i sin eigen kulturtradisjon. Til sjuande sist handlar det om ytringsfridom.

Også i år kjem det slike artistar til Førde. Systrene Mahsa og Marjan Vahdat kan ikkje opptre offisielt i heimlandet, fordi iransk lov forbyr det. Men i juli står dei på scena i Førdehuset.

MARI TORSDOTTER HAUGE, NPK redaksjonen@nationen.no NATIONEN · FREDAG 27. JUNI 2014

REPORTASJE

Folkemusikkfott I aksjon: Mange er rockefotografar – men Knut Utler er folkemusikkfotograf. Her i sving på første kostymeprøve på den nye storsatsinga «Kong Nor» på Riksscenen i Oslo.

12

NATIONEN · MANDAG 12. MAI 2014

>>> Rockefotografar finst det mange av. Men det er få folkemusikkfotografar.

Fakta Fotoutstillingane ✱ Folkemusikkveka i Ål i Hallingdal 24. mai til 1. juni – fotoutstilling med Knut Utler med motiv frå fire år. ✱ Førdefestivalen 2. til 6. juli – viser jubileumsfotoutstillinga, der festivalen har henta fram dei beste fotografia frå dei siste ti åra, av fotografane Oddleiv Apneseth, Arve Ullebø, Geir Birkeland, Heidi Hattestein, Arvid Anthun og Knut Utler.

– Det er ein fin tittel. Det finst ikkje mange av oss her i landet, eg trur eg er den som tek flest bilete, seier Knut Utler – i full sving med førebuingane til fotoutstillinga han skal vise under Folkemusikkveka i Ål frå 24. mai.

Også under Førdefestivalen første helga i juli er Utler aktuell, som ein av ei handfull fotografar som skal vise udødelege augneblikk frå tidlegare festivalar – før det til neste vår blir New York-utstilling i Sjømannskirken.

Alt dette starta med ei einaste plate.

Ei reise som endra alt Knut Utler, opphavleg frå Levanger, var musikkjournalist i Aftenposten, sysla med pop og rock og fotograferte både R.E.M. og Carola. Han var «ganske oppteken av blues og berre litt av folkemusikk».

Det var fram til han skulle ta toget til Vossajazz, og hadde med seg ein berbar CD-spelar og eit utval plater han skulle høyre på og melde.

– Eg hadde også teke med meg ei plate eg hadde fått nokre år før, «Reisaren» frå 1996, der Gunnar Stubseid spelte hardingfele og Ale Möller mykje anna. Å ha den musikken på øyret på same tid som toget rulla oppover Hallingdal og innover Hardangervidda ... då kom tenninga, seier han og skildrar det som eit slags musikalsk vegskilje.

– Eg finn noko i det som eg opplever som ekte, genuint og rett frå hjartet. Og så har vi buskspel, det finst ikkje i popmiljøet! seier han nøgd.

500 utøvarar For ti år sidan tok Utler sluttpakke frå storavisa. I 2005 slo han til på tilbodet frå Førdefestivalen om å vere festivalfotograf – og sidan har det balla på seg med folkemusikkfotografi.

– Eg tek mange reine konsertbilete, og eg fotograferer også miljøet. Berre på Riksscenen, som opna i 2010, har eg fotografert rundt 300 konsertar. Eg vil tippe eg har fotografert mellom 800 og 900 enkeltutøvarar, der kanskje 500 er norske, frå dei aller yngste til veteranane, seier Knut Utler.

– Å ha bilete av eit miljø med så stor aldersspreiing er interessant. Det er også noko andre musikkmiljø kunne lært noko av.

tografen FOTO: GITTE JOHANNESSEN/NTB-NPK

NATIONEN · MANDAG 12. MAI 2014

EKTE Eg finn noko i det som eg opplever som ekte, genuint og rett frå hjartet.

KNUT UTLER FOTOGRAF

Kong Nor framfor kamera Denne føremiddagen stiller han med nytt kamera for å udøyeleggjere dei første prøvene med kostyme på storsatsinga til folkemusikk- og folkedansmiljøet i høve Grunnlovsjubileet, «Kong Nor».

Framsyninga byggjer på myten om segnkongen Nor, som samla områda sør, nord, vest og aust for det magiske Dovre til sitt rike. Den stjernespekka framsyninga har premiere 10. mai, og skal spelast ti stader rundt i landet, også som eit viktig innslag på Førdefestivalen.

Den svenske regissøren, Leif Stinnerbom, nikkar til Knut Utler og seier at han gjerne må gå tettare på enn han plar til vanleg – sidan fotografen sjølv skal bli fotografert. Typisk nok gløymer Utler nærmast at han blir fotografert, når han tek til med sitt eige arbeid.

13

>>> REPORTASJE

Parade: Bilete frå Telemarksfestivalen i fjor.

FOTO: KNUT UTLER/TELEMARKSFESTIVALEN

Musikk: Ugras under Telemarksfestivalen i fjor.

FOTO: KNUT UTLER/TELEMARKSFESTIVALEN

Arbeid: Knut utler kostymeprøve på storsatsinga «Kong Nor» på Riksscenen i Oslo.

FOTO: GITTE JOHANNESSEN/NTB-NPK

Og Utlers «Kong Nor»-bilete – dei ligg allereie ute på Facebook.

Ut på Facebook

– Eg har kanskje grave ei grav for meg sjølv, sidan eg publiserer alle bileta mine der. Men eg vil gjerne at utøvarane skal få sjå dei, få sjå seg sjølv.

Det er min måte å gi noko tilbake til miljøet med alle desse engasjerte og dedikerte folka, seier Utler, som meiner at han har lagt ut heile 30.00040.000 bilete på Facebook.

– Fram til no har eg ikkje opplevd at dei er blitt misbrukte, seier Utler, som berre smiler ein smule resignert når spørsmålet kjem inn på økonomi.

– Alle fotoutstillingane har gått med underskot. Å sette pris på bilete er vanskeleg. Og så likar eg ikkje å ta bilete på oppdrag. Eg likar fridomen i å sjølv velje kva eg fotograferer.

TAP Alle fotoutstillingane har gått med underskot.

KNUT UTLER FOTOGRAF

GITTE JOHANNESSEN, NPK-NTB redaksjonen@nationen.no

14

Publikum: Elias Akselsen held konsert på Kafé Fryd under Folkemusikkveka på Ål i 2013.

FOTO: KNUT UTLER

NATIONEN · MANDAG 12. MAI 2014

HELGA · REPORTASJE

Kultur

Fakta Festspillene i Nord-Norge ✱ Årlig kulturarrangement i Harstad. ✱ For første gang arrangert i 1965. ✱ Spillene består blant annet av konserter, utstillinger, teater, sagaspill, film, seminarer og festspillkunstnere. ✱ Hadde nærmere 34.000 besøkende i 2012.

Kilder: Wikipedia, Nordlys

Førdefestivalen ✱ Årlig flerkulturelt musikkarrangement. ✱ Første gong arrangert i 1990. ✱ Festivalen tilbyr konserter, kurs, utstillinger, barneaktiviteter og turer. ✱ Avisa The Guardian plasserte i mai festivalen på en liste over de ti beste småbyfestivalene i Europa.

Kilder: Førdefestivalen.no og Aftenposten

Mediekamp: Både Førdefestivalen og Festspillene i Nord-Norge må fortsatt konkurrere med over tusen andre festivaler i Norge om mediedekning hvert år. Bildet er fra da «Le Vent du Nord» var med på å åpne Førdefestivalen i 2007.

FOTO: MARIANN TVETE.

Kritisk til NRK-dekningen Førdefestivalen og Festspillene i Nord-Norge har i årevis fått bred mediedekning av NRK. Årets planlagte dekning er festivalene ikke like fornøyde med.

– NRK har vært her på festivalen og vist direktesendte konserter, gjort opptak med artister og konserter for rikssendinger i minst 20 år. Kanalen prioriterer annerledes i år ved ikke å komme med opptaksutstyr, journalister og teknikere, sier direktør Hilde Bjørkum i Førdefestivalen. Hun er, sammen med direktør Tone Winje i Festspillene i Nord-Norge, kritisk til at NRK sentralt ikke dekker årets to festivaler. Utover muligheten for korte nyhetsinnslag på Dagsrevyen, Kulturnytt og Alltid Nyheter, er mediedekningen av festivalene lagt til to av NRKs distriktskontorer.

– Både Førdefestivalen og Festspillene er store, nasjonale knutepunktfestivaler med internasjonalt renommé. De bør derfor ha en selvsagt plass i riksdekkende medier, ikke bare i distriktssendinger som når ett eller to fylker, sier Bjørkum.

For Winje er det et viktig poeng at Festspillene i år feirer 50 år og Førdefestivalen 25.

– Det burde vært et godt argument da NRK planla hvor de skulle sende opptak fra.

Opplevelsesformidling

Mediesykdom

– Det er viktig å understreke at det ikke er noe galt med å få et nyhetsinnslag på Dagsrevyen eller med den fantastiske jobben distriktskontorene gjør. Men man kan ikke sidestille et nyhetsinnslag med en formidling av selve opplevelsen.

Folk må få oppleve konserter på tv og radio fra festivaler rundt om i Norge. NRK bør være noe mer enn kun en formidler av kjappe nyhetsinnslag. De må ikke glemme sin rolle som formidler av opplevelser, sier direktør Tone Winje i Festspillene. Festivalen har tidligere fått bred dekning av NRK sentralt.

18

stoff synes jeg vi skal overlate til Facebook.

Sju av åtte utenfor Oslo

Urpremiere

Winje trekker fram programmet som argument.

– Vi har også urpremiere på en ny, norsk opera. Det er en mediebegivenhet i seg selv.

Nå kommer det ikke til å finnes opptak av den i NRKs arkiv.

– Tror du premieren hadde blitt dekket om den hadde blitt satt opp i Oslo?

– Det ser jeg ikke bort ifra. Men for meg handler det ikke om noen konflikt mellom by og land.

Festspillene i Bergen har vært en gjenganger hvert år, men også her går bredden i dekningen ned, til fordel for kort og rask journalistikk.

De to festivaldirektørene kommer med en større kritikk av prioriteringene som tas i NRK. – NRK skal være en formidlingskanal for de kulturopplevelsene som skjer i hele landet.

NRK har et ansvar for å bevare store kulturbegivenheter for ettertiden. Vi opplever at formidlingen av slike begivenheter fra viktige kulturinstitusjoner i distriktene har gått klart ned de siste årene, sier Winje.

– Jeg synes å se en tendens til at konsertopptak må vike til fordel for korte, kjappe nyheter, som synes å gå som en sykdom også i NRK. Slikt

FOR KJAPT NRK bør være noe mer enn kun en formidler av kjappe nyhetsinnslag.

TONE WINJE, DIREKTØR FESTSPILLENE I NORD-NORGE

– Det sier seg selv at vi ikke kan formidle alle opplevelser fra alle festivaler i Norge. Vi gjør konsertopptak fra en lang rekke festivaler over hele landet hvert år. I tillegg til rundt femti opptak fra symfoniorkestre landet rundt. Med det store antall nye festivaler, mener vi det er viktig at ingen har automatisk klippekort, men at vi gjør prioriteringer ut fra program og andre satsinger, skriver kulturredaktør Hege Duckert i NRK, til Nationen.

Duckert viser til at begge festivalene har fått flere innslag på Dagsrevyen og i Kulturnytt de siste årene. Det er også planlagt i år. Distriktskontoret i Troms og Finnmark sender minst ni medarbeidere til Festspillene i Nord-Norge. Hun forstår ikke kritikken av NRKs kulturdekning fra distriktene, verken hva gjelder innhold eller omfang.

– Sju av åtte festivaler vi har gjort opptak fra i år, ligger utenfor Oslo. Vi kommer til å gjøre opptak i både Førde og Harstad i løpet av de neste tre årene. Vi ville ikke gjort jobben vår om vi ikke valgte ulikt fra år til år blant det store mangfoldet av festivaltilbud som preger hele landet.

Duckert presiserer at Festspillene i Nord-Norge og Førdefestivalen begge var hovedsatsinger for NRK i fjor.

– Hadde det vært på sin plass å gjøre opptak av en helt ny, norsk opera i Festspillenes jubileumsår?

– Vi gjør prioriteringer ut fra et ønske om å gi publikum et bredt spekter av musikalske opplevelser. Vi må velge blant mange viktige begivenheter, skriver Duckert.

KENNETH WANGEN kenneth.wangen@nationen.no NATIONEN · FREDAG 20. JUNI 2014

MILJØ

For snever klimapolitikk I Gro Harlem Brundtlands tid vannkraftutbyggingen. Hans vursom politiker var etablering av dering var vel at gasskraftverk nasjonalparker og verneplaner med moderate CO2-utslipp er et for vassdrag viktige politiske sa- lite onde, sammenlignet med naker. Det kom dessuten en samlet turskadelig vannkraftutbygging, plan for de vassdragene som ikke kullkraftverk med store CO2-utkom med i verneplanene, med slipp, eller kjernekraftverk med restriksjoner som i praksis ute- risiko for alvorlige kalamiteter. lukket store magasiner, I Kyoto i Japan ble det og dermed også store forhandlet om nasjokraftprosjekter nale utslippskvoter som da planlagt for CO2, med sikte utbygging av på at alle indusØvre Otta. Ettriland skulle ter store funn redusere sine i Nordsjøen utslipp. Med kunne olje- og økende utslipp gassutvinning fra økende virkoverta den viktige somhet ute på rollen vannkraftkontinentalsokutbygging og kraftkelen, ville det ikke krevende industri en tid bli plass til noe utslipp hadde, som «lokofra gasskraftverk motiv» for den på land i Norge.

Mongstad: Forsøkene industrielle og Det var nok med CO2-håndtering på økonomiske utdette som så å Mongstad viser at CO2-fangst viklingen. Det si tvang Stoltenblir svært kostbart. politiske slagorberg til å satse på FOTO: NTB SCANPIX det «Vekst og vern» CO2-håndtering ved ble da i praksis sterk vekst gasskraftverk, som «norsk ute i Nordsjøen, og vern av mange månelanding». Forsøkene med vassdrag og store fjellområder CO2-håndtering på Mongstad viinne på land. ser at dette blir rådyrt, som den Jens Stoltenberg «arvet» og virkelige månelandingen i 1969. fulgte dette opplegget, med å satDet blir stadig tydeligere at se på gasskraft som skulle erstatte gamle og nye kullkraftverk er den

desidert største trusselen mot det globale klimasystemet, og at tiltakene nasjonale utslippskvoter og kvotehandel fungerer dårlig. Opphopingen av CO2 i atmosfæren er et voksende globalt problem, som bare kan løses med to globale tiltak: Det ene er stor CO2-avgift på all bruk av «fossil» energi (uten CO2-håndtering) i alle industrillland. Det andre er øremerking av disse avgiftsmidlene for ymse klimatiltak, samt prioritering av de mest kostnadseffektive.

CO2-håndtering ved gasskraftverk synes å være det minst kostnadseffektive av ymse foreslåtte klimatiltak. Det mest kostnadseffektive er nok å bygge store anlegg mot uttørking og mot skadeflommer, i diverse utviklingsland som allerede nå rammes av negative klimaendringer. Dette vil i praksis bli store pengeoverføringer fra de rike industrilandene som har forårsaket disse klimaendringene med sine utslipp, og til de fattige landene som rammes hardest av klimaendringene. Dermed vil dette også bidra mye til å løse det fortsatt største verdensproblemet, som er fattigdom.

Jo Heringstad Ås

BYRÅKRATI

«Minibønder» og sprøytemidlar Eg er ”minibonde”. Eg disponerer ein villahage i Asker på 2,7 da.

Eg har vakse opp på gard og var i ungdomen min aktivt med i alt gardsarbeid. Eg er svært interessert i og fylgjer nøye med i landbrukspolitikken.

Eg har hatt som mål å utnytte villahagen vår så mykje eg kan til eigen matproduksjon. Eg har sett det som interessant å få erfaring for kor mykje ein slik villahage kan bidra med til matproduksjon.

Kvar haust fyller eg fryseboksen med bønner, sukkererter, bringebær, rips, solbær og plommer.

Epler og pærer fraktar eg til Egge gard og får tilbake 50 flasker god fruktsaft. Eg har to bikuber i hagen. Det gir meg rikeleg med god honning, og ”bifolka” mine er ivrige på å bestøve alle plantene mine hjå meg og hjå naboane mine.

Eg ville også satse på potetdyrking. Eg kjøpte meg jordfresar og pløgde opp 200 m2 av plenen til potetåker. I 2012 fekk eg god potetavling. Eg fekk avling nok til eige årsforbruk.

I juli 2013 tok potetene mine til å misse grønfargen. Det vart verre og verre. Til slutt var potetåkeren heilt vissna ned. Eg hausta ein liten sekk med småpoteter. Eg hadde blitt angripen av potetturrråte.

I år bestemte eg meg for at eg ville sprøyte mot turråte.

1. Eg drog til Felleskjøpet og bad om å få kjøpe ei lita kanne sprøytemiddel mot tørråte. ”Har du sprøytemiddelsertifikat?” Nei, var mitt svar. ”Då kan me ikkje hjelpe deg.”

2. Eg vitja ein potetbonde med sprøytemiddelsertifikat. Eg klargjorde situasjonen og spurde

Strenge reglar: Innskrivaren vurderer å registere seg som sjølvstendig næringsdrivande bonde med 2,7 dekar villahage i Asker for å kunne sprøyte mot tørråte.

FOTO: A. HERMANSEN, BIOFORSK NATIONEN · TORSDAG 26. JUNI 2014

om han kunne gi meg ”ein liten skvett” sprøytemiddel mot turråte. Svaret var nei. Han fekk fleire slike spurnader, men måtte alltid avvise dei. Han kunne ikkje ta risikoen på konflikt med Mattilsynet.

3. Eg ringde Mattilsynet. ”Kan eg få lisens for å kjøpe ei lita kanne med sprøytemiddel mot tørråte?” ”Nei me har ikkje hjemmel i forskrift for å gi slik lisens.”

4. Eg spør Mattilsynet om eg kan få gå på kurs som gir meg kompetanse for å gi meg lisens for kjøp av sprøytemiddel mot tørråte. Svaret er igjen nei. Slike kurs kan bare bli gjeven til bønder som er sjølvstendig næringsdrivande.

Eg vurderer nå korleis eg kan få registert meg som sjølvstendig næringsdrivande bonde med 2,7 dekar villahage i Asker.

Konklusjon: Eg er sjølv utdanna biolog. Eg har stor forståing for at me må ha strenge reglar for bruk av kjemiske sprøytemidlar som kan skader naturmiljøet og naturmangfoldet. Men reglane må vere fornuftige. Eg har vanskeleg for å skjøne at ikkje sprøytemidlar som er godkjende av Mattilsynet for bruk i jordbruket ikkje også kan brukast av oss ”hobbybønder” under strenge vilkår.

Eg ber landbruksministeren gjere greie for kva for vurderingar Landbruksdepartementet har lagt til grunn for å fastsetje så strenge reglar som her gjeld.

Gunstein Uleberg Møllen «Minibonde» i Asker

KULTUR

Bredden i NRKs festivaldekning Vi viser til oppslag i Nationen 20.06.2014 om NRKs dekning av musikkfestivaler.

I artikkelen hevder festivalsjefene Tone Winje (Festspillene i Nord-Norge) og Hilde Bjørkum (Førdefestivalen) at NRK har endret sin formidling av musikkfestivalene. Festspillene i Bergen trekkes frem, hvor det påstås at bredden i NRKs dekning går ned, til fordel for kjapp journalistikk.

Dette er feil. Under årets Festspill i Bergen fulgte NRK opp en årelang tradisjon ved å gjøre opptak av og kringkaste mange hele konserter i P2. Både unge norske talenter, internasjonale utøvere og etablerte stjerner som Leif Ove Andsnes ble sendt ut til hele det norske folk gjennom festivalperioden. Alle de 7 konsertene kan høres i NRKs radiospiller radio.nrk.no i et halvt år fremover. Konsertene kan oppleves på P2 også i sommer. I tillegg ble det, som Winje og Bjørkum har fått med seg, også sendt en rekke aktuelle

Festspill: Leif Ove Andsnes var blant attraksjonene ved Festspillene i Bergen. FOTO: NTB SCANPIX

nyhets- og featuresaker fra festivalen.

NRK kommer fortsatt til å formidle store konsertopplevelser fra de mange spennende norske musikkfestivalene, i både korte og lange formater. Vårt mål er at mange lyttergrupper kan få et tilbud de liker.

Ragnhild Veire Redaksjonleder i NRK Klassisk/P2 Ingvei Eikaas Redaksjonssjef i NRK Kultur, Musikkenheten

POLITIKK

På tide å innføre sekstimersdag

Jernbanebygging: Nordlandsbanen bør forlenges til Kirkenes, skriver FOTO: COLOURBOX innsenderen.

8-timersdagen ble innført i 1919, da Det norske arbeiderparti fortsatt var medlem av Komintern.

Det er nå på tide med 6-timersdag. Som en prøveordning kan man starte i transportsektoren, samtidig som Nordlandsbanen bør forlenges til Kirkenes. Kollektivtransporten kan være gratis, slik den var blant annet i gamle Øs-Tyskland. (Der hadde man forøvrig

deflasjon istedet for inflasjon).

Disse tiltakene vil gi renere miljø, og 6-timersdagen vil gi transportarbeiderne bedre tid til å spille poker. Det er nå blitt lov å satse inntil kroner 500,- for amatører, i tilegg er organiserte turneringer blitt lovlig. Men internettpoker bør forbys.

Gunnar Kollstad Lillehammer

nationen.no Vi har stilt følgende spørsmål:

Er du enig med Nortura i at nordmenn bør kunne spise halalkylling selv om de ikke er muslimer?

Ja: 34 % Nei: 66 %

ANTALL STEMMER: 286

Hver dag finner du avstemninger og meningsmålinger om aktuelle temaer på nationen.no. Klikk deg inn og stem!

19

Nye Troms, torsdag 30. januar 2014

Side 6

Styrker administrasjonen BALSFJORD: Alle jobbsøkerne som vil til Balsfjord, viser at kommunen er en attraktiv arbeidsplass.

Det mener rådmann Hogne Eidissen Leif A. Stensland

– Vi er en veldig attraktiv kommune som har bygd opp et godt omdømme. Et sikkert tegn på dette er at vi får svært kvalifiserte søkere til stillinger som løses ut. I tillegg leverer vi dyktige folk videre til attraktive stillinger i andre kommuner. Det er artig, sier rådmannen.

Ny fagleder vei Tommy Furumo fra Mestervik begynte i stillingen som fagleder på vei 1. september sist år. Etter 13 år som anleggsleder i Mesta, med ansvarsområde i Tromsø, Balsfjord og Målselv, har han god kjennskap til hvor skoen trykker.

– Det har vært mye nytt å sette seg inn i, men det begynner å gå seg til. Vi har heldigvis fått ferdig anbud og kontrakter på sommer og vintervedlikehold for de kommende fire år, sier Furumo.

Han legger samtidig ikke skjul på at det er mange utfordringer på vei.

– Det er et stort etterslep på vei, og store pengebeløp må bevilges. Et av målene er å få asfalt på de mest trafikkerte veiene.

Blant annet jobbes det nå for finne penger til rådighet for vedlikehold og utbedring i forbindelse med asfaltkontrakter som ikke inngår i de allerede inngåtte anbud og kontrakter, sier Tommy Furumo. Økonomirådgiver I likhet med Furumo mener også nytilsatt økonomirådgiver, Lill Torbjørg Leirbakken, at begrensninger i overføringer fra staten medfører ekstra utfordringer.

– Det er noen forskjeller sammenlignet med jobben som økonomisjef i Måsøy, men det er mange av de samme utford-

ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER: Ifølge balsfjordrådmann Hogne Eidissen (i midten) befester Balsfjord kommune sin posisjon som en attraktiv arbeidsgiver. – Nytilsatt økonomirådgiver Lill Torbjørg Leirbakken og fagsjef på vei, Tommy Furumo, er to eksempler på at godt kvalifiserte jobbsøkere vil til Balsfjord, sier Eidissen.

ringene i Balsfjord som ellers i landet. Dette går på at det er begrensede midler fra staten for å strekke til, sier Leirbakken.

Bosatt i Storfjord kommune var hun ukependler til Finnmark og hadde en pendlervei på 52 mil.

Hovedgrunnen til at hun sa ja til i jobben i Balsfjord, var at hun nå har en langt kortere arbeidsvei.

Hun startet 1. desember i nyjobben.

– Jeg angrer ikke. Det begynner å gå seg til, og det er nok å ta tak i. Jeg trives godt i jobben og trives veldig godt i Balsfjord.

Her er det et godt arbeidsmiljø og gode kollegaer, sier Lill

Torbjørg Leirbakken og bedyrer at hun ikke har noen umiddelbare planer om å flytte på seg.

I tillegg til disse to har plan- og næringssjef Toril Ingvaldsen allerede markert seg i kommunen som en faglig og dyktig leder som har høstet mye ros hos både administrativ og politisk toppledelse. Senest i sist formannskapsmøte der hun satte fokus på arealplan og hvilke konsekvenser stadige dispensasjoner medfører.

Nye stillinger Rådmannen er glad for å ha fått alle de nytilsatte med god kom-

petanse til kommunen.

I begynnelsen av februar går søknadsfristen ut for å søke på stillinger han mener skal styrke administrasjonen ytterligere.

Deriblant to nyopprettede stillinger, henholdsvis som prosjektleder på byggeprosjekter og som næringskonsulent i Balsfjord kommune. Sistnevnte ei stilling som kommunen så langt har fått ni søkere til.

– Antall søkere er et nytt bevis på at Balsfjord er en interessant og attraktiv kommune, sier Eidissen og legger til at verken stillingen som næringskonsulent

eller stillingen som saksbehandler på plan og næring vil medføre økte stillingshjemler.

Det vil derimot stillingen som prosjektleder med ansvar for planlegging og gjennomføring av investeringsprosjektene til Balsfjord kommune.

– Vedkommende skal være med i planleggingsfasen før politisk godkjenning av investeringsprosjekt, og en dyktig leder her vil samtidig redusere kommunens bruk av ekstern hjelp, sier Hogne Eidissen.

PS! Balsfjord kommune har også ledig hel stilling som saksbehandler i omsorgstjenesten

Hekla Stålstrenga til Førdefestivalen MÅLSELV: Førdefestivalen i Sogn og fjordane feirer i år 25-årsjubileum, og blant trekkplastrene på jubileumsfestivalen finner vi målselvbaserte Hekla Stålstrenga.

Festivalen avvikles første uka i juli, og temaet for årets festival er «Lokal – global – i 25 år». Og selv om opptredenen på Førdefestivalen innebærer nok et spennende oppdrag, betyr det slett ikke at dette er det eneste Ragnhild Furebotten, Anne Nymo Trulsen og deres bandkolleger har å glede seg til i tida framover.

Blant annet står bandet på scenen i Operahuset i Oslo i april, så det er mye som tyder på at bandet vil prege musikkåret 2014 i minst like stor grad som det 2013-året som kulminerte med Spellemannspris-nominasjon.

MYE SPENNENDE: Hekla Stålstrenga blir i dag presentert som ett av trekkplastrene på den 25. Førdefestivalen.

(Arkivfoto: Gjermund Nilssen).

2

NyGammalt

HALLVARD JENSSEN REPARASJONER • • • • • • •

Trekkspill Elektronikk Forsterkere Miksere Orgler og Leslie Keyboard Montering Midi Trekkspill Uteservice Orgler

SALG • BRUKT • NYTT • • • • •

Elektroniske Trekkspill, Trådløs Forsterkerutstyr, Miksere Moduler, Trekkspill Keyboard Mikrofoner, Trekkspill, kabel eller trådløs

Hovinveien 19, 0576 Oslo • Tlf.: 22 19 95 76 Mob.: 91 64 86 12 • Mail: post@electron-service.no www.electron-service.no

Fornøyde Beltuna®-kunder!

Jon Olvar Hystad fra Hordaland har to Beltuna. På bildet til venstre er han (i midten) sammen med ny og gammel sjef for Beltuna i Italia.

Dag Ståle Larsen, Joar Molden og Bjørn Bakkan fra Nord-Trøndelag har hvert sitt Beltuna.

Nå er det din tur - ta kontakt med

Oknes Belg & Bilde - Egil Oknes Terneveien 17, 8900 Brønnøysund Telefon/fax 750 18 635 / mobil 41 60 53 03 www.oknes.no - oknes@frisurf.no

l

4/2014

8 ■

FREDAG 31. JANUAR 2014 H Ø R T

AT …

!

Trekkspiller Øyvind Sandum er sentral når Førdefestivalen feirer 25 år først på juli. Førdefestivalen har en internasjonal profil, men det blir nok norsk tradisjonsmusikk som står sentralt når Sandum entrer scenen sammen med Jorunn Marie Kvernberg. De to har fått mye ros for platen Tidens Løsen, som kom i fjor.

Men Sandum får flere spilleoppdrag under festivalen. For i 2014 skal selvsagt festivalen også markere grunnlovsjubileet. Førdefestivalen har sammen med Riksscenen, Norsk senter for folkemusikk og folkedans og Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt tatt initiativ til ei storsatsing med noen av de beste folkemusikerne og danserne i Norge. Sandum er en av mange musikere på forestillingen Kong Nor, som trekker linjer tilbake i historien og graver fram skatter fra den norske folkemusikk- og folkedansearven.

Etter urpremieren på Riksscenen i mai, skal Kong Nor vises på Førdefestivalen og i store deler av landet.

For et par år siden ble Oppdal Bike Park i Vangslia lagt ned og sykkelsatsingen i heisen punkterte. Hafjell derimot har hatt betydelig satsing på sykler, men nå vil Alpinco legge ned store deler Hafjell Bike Park der det er VM i terrengsykling i sommer. Investorene Arthur og Anders Buchardt, samt Petter Stordalen, mener syklingen ikke kaster nok penger av seg tross 90.000 turer i fjor sommer. Olympisk mester og verdensmester Gunn-Rita Dahle Flesjå mener det er tragisk om sykkelparken legger ned. – Det er et fantastisk tilbud, spesielt for ungdommen, sier Dahle Flesjå til GD. På Facebook er engasjementet voldsomt for å bevare Nordens nest største terrengsykkelpark, og Øyer kommune har også gitt klar beskjed til Alpinco om at kommunen ønsker fortsatt sommerdrift i Hafjell Bike Park.

Henrik Kristoffersen vippet Erik Håker ned fra pinnen som Norges yngste World Cup-vinner noensinne da han vant slalåmen i Schladming tirsdag kveld. Kristoffersen er 19 år og fyller 20 år 2. Juli, mens Erik Håker var drøyt tre måneder eldre da han vant sitt første verdenscuprenn. Som kjent tok oppdalingen Norges første verdenscupseier i storslalåmen i Val d´Isere 9. desember 1971, tre måneder før han fylte 20 år.

Oppdalingen Åsmund Flaten er sentral når ansatte ved Trøndelag Teater hyller rockebandet Led Zeppelin, skriver Opdalingen. T idligere har de ansatte gjort det samme med Pink Floyd, men denne gangen blir det røffere riff når Rennebuhallen er stedet for Not Zeppelins hyllestkonsert. Inntektene fra arrangementet går til Streetlight, et barnehjemsprosjekt som ledes av Årets trønder, Erlend Johannesen. Også bandet Top Fuel med oppdalingen Jon Anders Moene stiller på konserten lørdag 29. mars.

Blir du svimmel av disse klærne er det kanskje nettopp det Team Ulsrud håper på. For dette er OL-draktene til Norges curlinglag med Markus Høiberg fra Oppdal som reserve! Det må ihvertfall bli en medalje for OLs tøffeste antrekk.

■

O P P T U R

J L ■

■

Nå blir det ladestasjon for el-biler.

Det er ihverfall opprettet kontakt.

N E D T U R Godsselskapene raser - Dovrebanen går ikke på skinner.

T Å L L Å

Driver av Drageid leirskole, Ingolv Drageid fra Oppdal (t.h) har åpnet dørene for de som er evakuert på grunn av brannen i Flatanger. Bildet er tatt på leirskoleområdet i forbindelse klatreundervisning.

Foto: PRIVAT

Åpnet skolen for storbrannofre BRANNHJELP

I 2012 måtte han se skolebygningen gå opp i røyk, denne uka hjalp oppdalingen Ingolv Dørum selv folk som var rammet av brann.

Dørum åpnet dørene på Drageid leirskole for folk som evakuerte fra storbrannen i Flatanger.

– Det skulle bare mangle om vi ikke skulle ta imot de som trenger husrom, sier Ingolv Dørum til OPP. Mellom 20-30 personer søkte tilflukt ved Drageid leirskole, som ligger ca tre kilometer i luftlinje sør for de brann-

Slåttjente- jente som går etter slåttkar og breier Kilde: Oppdaling - Ingeborg Donali

IKKE I FARE Ingolv Dørum selv er for tiden hjemme hos familien i Masfjorden utenfor

Kjøper Moskus-produsenten Det norske Brenneri AS kjøper opp produsenten som blant annet lager Moskus-akevitten fra Oppdal.

Dermed blir tidligere Se og Hør-redaktør

O P P D A L E N G Odd Johan Nelvik fra Sunndal medeier i

Ta´ va litt tå et Breislepige karstøkj,vækj!

herjede områdene Hasvåg og Småværet på Flatanger i Nord-Trøndelag.

– I hovedbygget har vi 50 sengeplasser, men om nødvendig er det plass til flere, sier han.

Siden 1988 har oppdalingen eid og drevet leirskolen der mange oppdalselever også har vært på besøk i årenes løp.

I 2012 brant internatbygget etter at en nødrakett ved et uhell ble satt fyr på.

Det var imidlertid ingenting mot den brannen som herjet naturen rundt Drageid tirsdag.

Lyngbrannen i Flatanger startet ved tettstedet Uran i 22.30-tiden mandag kveld, og trolig gikk så mange som 139 bygninger tapt i Hasvåg og Småværet, to ferieparadis nord for Drageid.

landets nest største brennevinsprodusent, med merkevarene Arvesølvet, Hellstrøm, Sunndalsakevitten og Moskus.

Selskapet de kjøper er K G Puntervold AS, som ble etablert i 1951. Det er i tillegg til brennevinsproduksjon, også en av de største på friskpresset eplemost i Norge.

K G Puntervold AS som nå er solgt, ble Norges første uavhengige brenneri etter 80 år med monopol. I tillegg til akevittproduksjon, er selskapet under merke-

navnet Agder Brenneri også en stor produsent av eplebrennevin, fruktbrennevin og norsk gin. Det var også Puntervold som i 2012 lanserte den aller første norske whisky, under merkenavnet Audny.

Bak det Norske Brenneri står investorer som Kjetil Holta, tidligere sjefredaktør i Se og Hør, Odd J. Nelvik og Stig Bareksten, som har en lang fartstid i norsk og internasjonal brennevinsbransje.

– Mange markeder, både i Europa, USA og Østen har kastet sine øyne på norsk akevitt og annet kvalitetsbrennevin. Det er ingen tvil om at den er i verdensklasse, sier Nelvik. K G Puntervold AS har i 2013 omsatt for ca. 19,8 millioner kroner, og går mot et overskudd på om lag 3,5 millioner.

Bergen fordi leirskolen egentlig er stengt på denne tiden av året.

– Jeg fikk forespørsel fra kommunen mandag kveld om vi kunne stille Drageid til rådighet for folk som er evakuert. Det skulle bare mangle, sier Dørum. Vaktmesteren hans er på plass for å håndtere situasjonen.

– Etter planen skulle jeg ikke tilbake før i februar, men det kan hende jeg må dra opp tidligere, sier han.

Ifølge Dørum var det aldri fare for leirskolen.

– Stedet ligger godt skjermet og så lenge vinden kommer fra sørøst blåser det vekk fra oss og mot havet. Hadde vinden snudd, ville det vært tøft, sier Ingolv Dørum.

I følge politiet skyldes brannen trolig at sterk vind har ført til gnistregn fra høyspentledninger i området.

PER OLE AALBERG

perole@opp.no

16

nn Kultur nn

Markerte 1814

Eidsvoll og Grunnlova stod sentralt då konfirmantane i Gloppen inviterete til gudsteneste sist søndag, skriv Firda Tidend. Oppmøtet var på 200 i fint vårvêr på Heradsplassen, som er kommunen sin tusenårsplass. gloppen:

Torsdag 3. april 2014 • SOGN AVIS

Vandrepremiar i fylkeskappleiken

Berre eitt til NM

leikanger: NM i janitsjar feirar 25 år i år og janitsjarkorps-høgdepunktet finn stad i Trondheim til helga. Frå Sogn og Fjordane deltek Gloppen Janitsjar i 4. divisjon. Flest deltakande korps har Akershus som stiller med 17 korps, melder Norges musikkorps forbund.

Også i år var der vandrepremiar til beste deltakar i både spel, dans og vokal på fylkeskappleiken. Den første vinnaren vart Gro Marie Svidal frå Indre Sunnfjord spelemannslag som vann spel fele/hardingfele klasse A med 132 poeng. I vokal har prisane tidlegare vore vunnen av Kine Svori

sandane:

og Kari Malmanger. Årets vinnar vart Veronika Kvandal Gjelsten frå Gloppen med 99 poeng i vokal B. Hilde Bjørkum og Kirsten Friis tok også første napp i vandrepremiane i dans då dei vann klasse B med 93 poeng. Alle premiane må vinnast tre gonger før vinnar får dei til odel og eige.

Lokal og global blanding på jub nn

Den internasjonale folkemusikkfestivalen feirar 25 år

nn

Gjensyn

førde: Populære artistar kjem attende, og lokale folkemusikarar samlar draumelag til den 25.

Førdefestivalen.

I løpet av Førdefestivalen si 25-årige historie har 6.000 musikarar frå 120 land stått på scena under festivalen. I år er det jubileum og gjensynsglede som er stikkorda, og temaet er «lokal-global».

Fylkeslag Frå før er det kjent at Håkon Høgemo frå Årdal er blant artistane som er klare for festivalen 2.– 6. juli, og som tidlegare omtalt skal Høgemo vera med på eit «draumelag».

Fylket sine folkemusikkstjerner samlar seg til ein konsert med tittelen «Draumelaget Sogn og Fjordane». Blant artistane der er Unni Løvlid, Sigrid Moldestad, Erlend Apneseth og Karl Seglem.

No er det komplette programmet lansert, og i år får publikum sjå att nokre av dei største publikumsfavorittane. Blant desse er Bassekou Kouyate frå Mali som spelar på tradisjonsinstrumentet ngoni.

Le Trio Joubran kjem også tilbake. Dei tre brørne har spelt konsertar over heile verda dei siste ti åra. Taraf de Haïdouks spelar sigøynarmusikk, og vitja Førdefestivalen allereie i 1991. JPP er også jubileumsartist, er ein av dei største internasjonale suksessane i finsk folkemusikk.

INTERNASJONALT GJENSYN: Festivalen inviterer til gjensyn med tidlegare publikumsfavorittar og Le Trio Joubran er ein av dei.

(Pressefoto)

DUO: Jorun Marie Kvernberg og Øyvind Sandum er blant duoane som spelar på festivalen.

(Foto: Marius Beck Dahle)

ikkje så lett kjem til ordet.

Søstrene Mahsa og Marjan Vahdat er eit fenomen i persisk musikk, men fordi dei er kvinner, forbyr iransk lov dei å opptre offentleg i heimlandet Iran. Dei brukar songen i kampen for betre kår for iranske kvinner.

I sterk kontrast står då markering av Grunnlovsjubileet, med førestellinga Kong Nor.

Kvinnerøyster

Nye tonar

Festivaldirektør Hilde Bjørkum lovar også i år møte med artistar og stemmer som

Det blir ikkje berre gjensyn og lokale artistar, men også høve til å stifta nye musikalske

bekjentskap. Ulike band skal servera musikksjangrar som folk knapt har høyrt om tidlegare: Soneros de Verdad (latinorytmer), Cherifa (amazighmusikk), Ferro Gaita (funana-rytmer) og Hekla Stålstrengar med sin eigen heklamusikk.

Festivalen set også opp ein gratis jubileumskonsert på Torgscenen , med King Aysoba frå Ghana.

Keth Øren

keth@sognavis.no

Artistane på Førdefestivalen 2014 Bassekou Kouyaté & Ngoni ba ML, Ana Moura, Le Trio Joubran, String Sisters, Divna, JPP, Amsterdam Klezmer Band, Taraf de Haïdouks, Sivan Perwer Kurdistan, Cherifa, Cigdem Aslan, Tango Azul, Ferro Gaita, King Ayisoba Soneros de Verdad, DJ Darius Darek Aissa og Abderrahime Tobi Daniel SandénWarg , MP3 - Mattias Pérez Trio, Trio Teriba Mahsa & Marjan Vahdat med Gjermund Larsen, Einar Olav Larsen, Ragnhild Hemsing, Eldbjørg Hemsing.

Norske artistar: Hekla Stålstrenga, Sudan Dudan, Jorun Marie Kvernberg, Øyvind Sandum, Fargespill VERDA Unni Løvlid, Sigrid Moldestad, Erlend Apneseth, Storm Weather Shanty Choir, Bruvoll/Halvorsen, Bhanwari Devi ensemble, Fromseier Hockings, Unni Boksasp, Håkon Høgemo, Einar Mjølsnes, Astrid Sulheim & Ola Grøsland, Tone Hulbækmo, Hans Fredrik Jacobsen, Nils Økland, Sigbjørn Apeland, Gjermund Silset, Steinar Ofsdal – LARA,

Synnøve S. Bjørset, Gro Marie Svidal, Karl Seglem, Linda Gytri, Earlybird Stringband, Veromslaget, Sverre Indris Joner, Andreas Skeie Ljones,Talent 2014, Hæge Manheim, Silje O. Hålien, Torkjell Børsheim, John Oddvar Kandal, Arne M. Sølvberg, Elin Grytting, Sigmund Eikås, Judith Vestreim, Tom Karlsrud, Hanne B. Oftedal, Gamlebanken spelemannslag, Indre Sunnfjord spelemannslag, Naustedalen spelemannslag.

ROTNORSK: Gamlebanken Spelemannslag, med musikarar frå Førde, Naustdal,

17

nn Kultur nn

SOGN AVIS • Torsdag 3. april 2014

Dansegruppe vart årets Smørbukk Dansegruppa frå Fjelli UL vart kåra til «Årets smørbukk» då Smørbukkkappleiken 2014 vart arrangert i samband med Fylkeskappleik på Sandane. Om lag 60 unge deltakarar frå heile fylket stilte med innslag. For alle deltakarar som er for unge til å delta på den ordinære kappleiken (under 12 år), er Smørbukk-kappleiken

sandane:

arenaen å stilla opp på, men også nybyrjarar i song, spel og dans i alle aldrar er velkomne til å delta. I tillegg til Årets Smørbukk fekk songarane i «Krudlalaget» til ekstrapremie, «Repertoarprisen», for stort repertoar og rekruttane frå Gaular spelemannslag fekk «Solbrillepremie» for fint kostyme med solbriller.

bilerande festival

n med publikumsfavorittar

2. RUNDE TIPPELIGAEN:

Sogndal - Sarpsborg 08 Fosshaugane Campus Søndag 6. april kl. 18.00

gong!

Endeleg er sesongen i ne Møt opp og støtt kara amp! på årets første heimek

Billettprisar SOGNEKRAFTTRIBUNA: Sognekraft Øvre og Nedre: Jentelosjen: Honnør:

300,150,150,-

LINESTRIBUNA: Saftkokarar:

150,-

FYLKESTRIBUNA/FAMILIETRIBUNA: Ordinær: Student/ungdom: Born: Familiepakkar (3 stk eller fleire) pr stk.

250,150,100,100,-

Bestilling familiepakkar: Send kodeord FAMILIE til 2229 etterfølgd av ditt navn og tal billettar. Billettane vil ligge klar til avhenting i billettluka på kampdag. Uavhenta billettar blir lagt ut for sal kl. 17.30.

Førehandsal av billettar: Statoil Sogndal og sogndalfotball.no

Jølster, Gaular og Luster, er blant artistane på Førdefestivalen 2014.

(Foto: Oddleiv Apneseth)

SOGN AVIS • Tysdag 12. august 2014

Skåri

17

nn Kultur nn

Kulturkarusellen Av Anders Anderssen

Fylkeskulturen i fritt fall?

EIT DRYGT HALVÅR etter at blåblått regime kom i regjering, er det klart at det urbane Noreg vert vinnar i stortingsperioden. Det må gå ut over alt med prefiks ”distrikt”. Blå distriktspolitikk blir å bygge ned område med spreidd folkesetnad. Då står bylause Sogn og Fjordane best til for hogg. For fylkeskommunen må spare hundretals millionar dei neste åra. Ein treng ikkje stor spåmannskunst for å forstå at sparekniven først å fremst vil sikte seg inn på kulturbudsjettet, særleg om ein skal vege slik satsing opp mot vonde kutt i samferdsle. Det er nok å nemne vinterstengde fjellovergangar i Årdal og Aurland. For oss i midtre fjordstrøk vil eitt sparetiltak verkeleg svi: ekspressbåten til Bergen. Politikarar i nordfylket har lenge skjerpa skalpellen for den operasjonen.

Ørnulv Snortheim på gitar, Torjus Eggen på bass og Olav Tronsmoen

– FANTASTISK PUBLIKUM: Vidar Ruud skrytte av publikummet under Skåri. – Eg såg at dei lytta, og det var heilt fantastisk då dei reiste seg på slutten, seier Ruud.

KVA HAR «FYLKESKULTUREN» å seie for Sogn, om denne sektoren skal sanerast? – Sogndal har ei distriktsmusikargruppe. Der hentar kulturskulane fagleg kompetanse frå profesjonelle musikarar. Gruppa har nært samarbeid med andre grupper om skulekonsertar og liknande. Amatørmusikklivet – kor og korps – får også mykje draghjelp.

Me treng berre å gå tilbake til 1970-talet for å sjå skilnaden. Då fanst det ikkje ein einaste profesjonell musikar i dette fylket, utanom nokre organistar. Distriktsmusikarordninga var eit kvantesprang framover, og satsinga på kommunale musikkskular skaut fart.

DÅ LIDVIN OSLAND fekk den nye stillinga som fylkeskultursjef, synte han seg snart som ein veritabel imperiebyggar. Merittlista er imponerande: Sogn og Fjordane Teater, Førde internasjonale folkemusikkfestival, folkemusikkgruppe, og ikkje minst distriktsmusikargrupper i fire kommunar.

Dåverande fylkesrådmann Svein Lundevall spissformulerte seg slik: ”ingen fylkeskommune har råd til meir enn ein Lidvin Osland”. Berre eitt initiativ frå fylkeskultursjefen gjekk i stå – nemleg samarbeidsavtale med Den Norske Opera. Det veit Sogndal. Ein planlagt produksjon av den komiske operaen Barberen i Sevilla blei torpedert grunna vrangvilje frå Høgskulen om lån av Storsalen i Kulturhuset. Men då dristige og kreative krefter få år seinare kom på bana med Opera Nordfjord, sa fylkeskulturguru Osland at ”me har ikkje råd til å late vere å støtte eit slikt flott initiativ”.

KVAR VIL SÅ FYLKESKNIVEN KUTTE? – Sogn og Fjordane Teater er i faresona, det har aldri fått folkeleg rotfeste. Fylkesmusikarane utgjer eit kompe-

tansemiljø innan tradisjonsmusikken som har gitt gode ringverknader, ikkje minst i Sogn. Folkemusikkfestivalen i Førde har blitt ein statsstøtta knutepunktfestival, men kan likevel kome i knipe med blåfarga budsjettkutt i Oslo.

Fylkeskommunal aleinegang kan bli ei tung vandring mot Golgata. I Sogn vil tukling med distriktsmusikarane skape store problem for kulturskular. Dessutan vil amatørmusikken - kor og korps - tape mykje om kompetansemiljøet i Sogndal bli svekka. Dei blåaste av dei blåe vil prinsipielt fjerne statleg støtte til kultur; i staden skal folk i slike yrke skaffe seg private sponsorar – eller ta ”skikkeleg arbeid” – som dei mest primitive formulerer seg.

I ALLE TILFELLE – det blir turbulens i det kulturelle komplekset som Lidvinismen konstruerte – som var i tråd med ambisiøse statlege kulturmeldingar på 1970-talet. For den gongen gjekk kulturell distriktsutbygging hand i hand med økonomisk satsing i heile landet, i samsvar med sosialdemokratiske solidaritetsprinsipp. No, derimot, må ein ruste opp mot marknads-liberalistiske stormtroppar som prinsipielt vil fylke seg mot ”distriktskulturen”.

Fylkeskommunen har mykje å forsvare. Det blir altfor tafatt berre å bygge barrikadar mot eventuelle endringar.

Tida er knapp, og diskusjonen bør starte for å sjå på intern sanering som strategi . Ordningar som vart til for 25 år sidan må revurderast med tanke på utvida samarbeid mellom kompetansemiljøa. Her kan det vere mykje å lære frå andre fylke eller andre land. I eit seinare innlegg vil eg lufte meir konkrete tankar om modernisering av strukturar som til dels har overlevd seg sjølve.

15

nn Kultur nn

SOGN AVIS • Laurdag 30. august 2014

Kan få skader

Det vil kosta 1,5 millionar å sikra at Gamle Gimmestad kyrkje vert påført uboteleg skade, skriv Firda Tidend. – Me må gjera det me kan for å berga dette klenodiet, seier kyrkjeverje Kurt Djupvik til avisa. Den over 300 år gamle Gimmestad kyrkje har i mange år vore i gradvis forfall. Situasjonen er i ferd med å bli prekær. Det går fram av ein tilstandsrapport utarbeidd at Erlend Gjelsvik i Jølster Bilelag, skriv avisa. gloppen:

Tilbyr omvisning vik:

Førstkommande søndag held Vik kraftlag omvisning på Refsdal kraftstasjon frå 1913. Dette melder Vik kommune på nettsidene.

Shine spelar på Rundballe-festivalen

fjærland: Komande helg står rundballane i fokus i Fjærland. Då er det klart for ei ny utgåve av Rundballefestivalen. Til å syta for dansemusikken laurdagskvelden har arrangøren fått tak i populære Shine med Tor Talle og Marianne Hagen.

KJEM HEIM: Laurdag 27. september kjem Karl Seglem heim til ny og spennande konsert saman med Årdalstangen Musikklag.

(Foto: Arkiv)

Seglem ut på vestlandsturné nn Spelar med musikklaget årdal: Årdølen og

verdsmusikaren Karl Seglem kjem heim til Sogn i haust.

Turneen hans går til heile sju konsertarenaer på Vestlandet.

I Florø, Øvre Årdal og Balestrand skal ensemblet samarbeida med lokale korps.

Som spor Florø hornmusikk, Årdalstangen musikklag og Balestrand musikklag har øvd inn utvalde Seglem-komposisjonar i arrangement av Idar Torskangerpoll. Desse blir framført i ei eiga avdeling som ein forsmak på verket «Som spor». Turneen er eit samarbeid og med økonomisk støtte frå FolkJazzScena til Førdefestivalen.

Laurdag 27. september

kjem Seglem til heimbygda si, til ny og spennande konsert saman med Årdalstangen musikklag.

– Etter ein særs vellukka konsert i februar i år, var det eit ynske frå begge partar å spela saman ved fleire høve, seier Wenche Hals Kulset i Årdalstangen musikklag.

Saman med Årdalstangen Musikklag fekk publikum servert ein ny og spennande konsert der samhandling mellom dei involverte vart eit flott og uvanleg resultat.

– Eg håpar at dette kan vera starten på noko meir, sa Seglem til Sogn Avis den gongen.

Ny ramme Når no Karl Seglem legg ut på sin vestlandsturné med tingingsverket ‹‹Som spor››, vert delar av ‹‹Blå botn››-stoffet sett inn i ei ny ramme på konsertane i Årdal og Balestrand.

nn Tingingsverk

Med på turneen har Seglem sitt handplukka ensemble med Sigrid Moldestad og Håkon Høgemo på hardingfeler, Lars Jakob Rudjord og Andreas Ulvo, tangentar, Sigurd Hole, bass og Kåre Opheim, trommer og perkusjon, som nyleg har avslutta innspelinga av tingingsverket.

– Publikum kan soleis gleda seg til å atter få høyra delar av delar av ‹‹Blå botn›› og sam-

Hårek

stundes få høyra det rykande, ferskt innspelte tingingsverket, seier Kulset.

Eventyrleg Seglem starta si eventyrlege musikkarriere i korpsa på Årdalstangen og er i dag rekna som ein av Noregs fremste jazzmusikarar. Då Årdalstangen Musikklag ville ta eit steg ut av den tradisjonelle korpsverda, var det Karl Se-

glem korpset ynskte som samarbeidspartnar.

– Eg har vel lenge drøymt om å få ein slik førespurnad og at nokre andre skulle arrangera musikken min – gjerne for korps, sa Seglem til Sogn Avis i februar.

Morten Sortland

morten@sognavis.no

20

TRØNDER-AVISA TIRSDAG 16. SEPTEMBER 2014

Kultur. Musikk Leken veteran Rock/World Music Robert Plant «Lullaby and ... the Ceaseless Roar» (Warner)

4

Svinser hit og dit.

Når du tenker Robert Plant tenker du på noe som befinner seg milevis unna det som serveres på denne plata. 66-åringen fra West Bromwich er mannen bak en av tidenes mest markante hardrockstemmer. Men etter Led Zeppelins endelikt har han hele tiden søkt nye veier. På sitt tiende soloalbum mikser han nokså uhemmet inn musikk fra vidt forskjellige kulturer.

Det åpner nærmest forvirrende med «Little Maggie» som står fram som en snedig folkrockvariant med like snedige instrumenter før han plumper litt i U2-terrenget med «Rainbow». Deretter svinser han hit og dit – med britisk folkemusikk, blues og afrikanske rytmer i en symbiose som tidvis fungerer bra.

Tidvis ikke. Det som berger helheten er selvsagt hans egen stemme. Den er intet mindre en musikalsk bauta i seg selv.

Og det blir ikke dårligere av at han selv vet å utnytte den på riktig vis. I sum er det uansett for mange inspirasjonskilder samlet i en sekk her.

Per-Magne Midjo

Flink pige Black Metal Myrkur «Myrkur»

4

Lovende debut med store stilkontraster.

Enkeltpersonforetak er ikke uvanlig i svartmetallens verden, hvor mange “band” i praksis består av en enkelt busserullkledd ungdom på en forblåst fjelltopp på vestlandet. Danske Myrkur – norrønt for “mørke” – er en ung og talentfull dame, som imponerer stort til å komme fra et land helt uten fjell. Med sin blanding av iskald svartmetall og middelalderinspirert balladesang er det naturlig å sammenligne Myrkur med tidlig Ulver, men samtidig er sluttproduktet relativt unikt og Myrkur fremstår som en av de mer spennende stemmene innenfor sjangeren for tiden, parallelt med at de gamle norske bandene etter hvert har blitt grandiose, teatralske mammuter. Kontrasten er enorm fra Myrkurs klangsatte og stemningsfulle a capellapartier til de beinharde blastbeatene. Der blandingen av de to stilene virkelig fungerer er det noen rent magiske øyeblikk, men dessverre er det også partier hvor det skiller seg som olje og vann.

Enok Moe

●●I utvikling. Gjermund Larsen søker hele tiden nye veier.

Lever ut komponi VERDAL

Han har sine musikalske røtter solid festet i folkemusikken. Men Gjermund Larsen har definitivt mye mer å by på.

Fiolspilleren fra Flåttaenget i Vinne har med årene utviklet stadig nye sider av seg selv.

Klassisk musikk, jazz og improvisasjonsmusikk sneier han stadig vekk innom. Med spellemannspriser og nesten uangripelig status som resultat.

Han har ikke minst blitt en yndet komponist for musikkfestivaler på jakt etter skreddersydde bestillingsverk.

To bestillingsverk Noe som danner utgangspunktet for den kommende plateutgivelsen. 25. september skal Gjermund på scenen sammen med storebror Einar Olav og TrondheimSolistene på Dokkhuset i Trondheim. En konsert i regi av Trondheim Kammermusikkfestival og samtidig slippkonsert for plata «Trønderbarokk».

– Den består av to bestillingsverk. «Osasuiten» komponerte jeg som et bestillingsverk til Osafestivalen på Voss i 2010 i forbindelse med 100-årsjubileet for Sigbjørn Bernhoft Osa og 200-årsjubileet for Ole Bull. Det andre er «Førde-suiten» – et bestillingsverk til Førdefestivalen i 2011. Begge med musikk forankret i folkemusikken med klassisk anslag. Det føles godt å få gitt det ut og det blir artig å spille begge suitene på Trondheim Kammermusikkfestival, sier Gjermund.

At Einar Olav er med både på plata og scenen, setter han stor pris på. Selv om de er brødre med den samme pedagogiske musikkbakgrunnen, lyder fiolene forskjellige.

– Mens Einar Olav er best på å spille melodi, er jeg mer som en frirytter å regne. Vi utfyller hverandre perfekt.

Liker å komponere Han legger ikke skjul på at han

Mens Einar Olav er best på å spille melodi, er jeg mer som en frirytter å regne.

Vi utfyller hverandre perfekt.

tok fatt på å komponere bestillingsverket til Osafestivalen med skrekkblandet fryd. Å bli plukket ut som komponisten som skal hedre felespillerne Sigbjørn Bernhoft Osa og Ole Bull, var uansett en ære han ikke kunne si nei til.

– Så trives jeg veldig godt med å komponere. Å finne roen på hjemmebane, å kunne sette seg ned å leke med noter og prøve meg fram, gir meg veldig mye. At komponeringen tar mer og mer av hverdagen, har jeg ingenting imot. Men jeg vil for all del fortsette å utøve musikk selv, understreker han.

Gjermund Larsen har år for år utviklet et uvanlig bredt emosjonelt register i sin musikk.

Han kan variere fra det briljante improviseringer til det såre melodiøse. Og han elsker å prøve ut nye uttrykk.›

Arven etter Hilmar – Men det er alltid folkemusikken som ligger i bånn. Det er den jeg er vokst opp med – med Hilmar Alexandersen som det store forbildet. jeg har hørt veldig mye på musikken hans og ikke minst måten han spilte fio-

lin på. Uansett hvor mange nye stilarter jeg prøver meg på, er det arven etter Hilmar jeg har i meg og som fargelegger mitt kjernerepertoar, slår Gjermund fast.

Han er utdannet ved Ole Bull Akademiet på Voss, folkemusikk-linja ved Norges musikkhøgskole i Oslo og avsluttet diplomstudiet ved Norges musikkhøgskole i 2007. Siden har han stor suksess som medlem av Majorstuen og etter hvert med egen trio. Etter å ha

bodd i Oslo noen år, flyttet han hjem til Verdal for noen år siden med kona Runa. Etter hvert kom barna Emenauel (4) og Eleseus (2).

– Å ha Verdal som utgangspunkt passer meg veldig bra.

Spesielt siden jeg bruker mer og mer tid på komponering, sier han.

Et møte mellom to sjangere oppleves sjelden like spennende eller originalt som merkelappen skulle tilsi. Det gjelder også kombinasjonen klassisk- og folkemusikk, som er utgangspunktet for samarbeidet mellom Gjermund, bror Einar Olav Larsen, og Trondheimsolistene. Men viktigere: Hva tilfører de ulike tradisjonene–og musikerne, hverandre? Tjener musikken på det? Mest av alt er Trønderbarokk typisk Gjermund Larsen; melodisterke låter og gnistrende spill, der den klassiske inspirasjonen er tydeligst i instrumen-

tering og arrangementer. Særlig i de rolige stykkene, der fiolinene bretter ut de sødmefylte melodilinjene alt de klarer, oppleves «møtet»–om ikke akkurat som nødvendig, så i hvert fall naturlig. Innledende «Bullsull» viser seg i full romantisk bredde, mens vemodet i «Svigerfars Salme» blir godt bevart i den tykke strykerklangen. Stykkene som har en mer «rocka» og svingete karakter, derimot, er mindre vellykket. Tittelsporet–en slags krysning mellom folkemusikk, symfonisk trønderrock og Vivaldi, blir hardest rammet,

med hissige strykerattakk som gir melodiene en noe stivbeint framtoning. Da fungerer friske «Morgenbrud», og småmelankolske «Hvit Marsj», bedre, selv om de nok hadde gjort seg vel så bra i mindre format. Noe som bringer spørsmålet tilbake. Blir Larsens musikk bedre av den klassisk innpakningen? For meg blir svaret nei, selv om den for det meste tåler behandlingen den får. Og er man i det romantiske hjørnet, skader det som kjent ikke med noen ekstra strykere.

Plata er tilgjengelig fra fredag 26.09.

Per Christian Rolin

Mye på farten Hvor mange reisedøgn han har i året, er Gjermund usikker på.

Det er likevel færre nå enn det

Trønder-romantikk Folkemusikk/klassisk Gjermund Larsen «Trønderbarokk» (Øra Fonogram)

4

Melodisterke låter og gnistrende spill.

21

TIRSDAG 16. SEPTEMBER 2014 TRØNDER-AVISA

Tips oss! Trønder-Avisa, Postboks 2590, 7738 Steinkjer E-post: kultur@t-a.no Sentralbord: Tlf. 07412

•

isten i seg selv Mine fem viktigste Samspill: Einar Olav Larsen (t.h) er en viktig bidragsyter når lillebror Gjermund gir ut to av sine bestillingsverk på plate sammen med TrondheimSolistene.

FOTO: MARI VOLD

Gjermund Larsen Hilmar Alexandersen – «Hjartespel» Trøndersk tradisjonsmusikk på sitt beste. Opptakene er fra tidsrommet 1957- 1983, og Hilmar både spiller og forteller om slåttene.

JPP– «String tease» Finsk supergruppe. Etter mitt første møte med denne gjengen for ca. 20 år siden, begynte det sakte, men sikkert å gå opp for meg at jeg også hadde lyst til drive med dette!

Andrew Manze – «BIBER, The Mystery of the Rosary» Felemusikk fra ca. 1670 skrevet av datidens største fiolinvirtuos Heinrich Ignaz Franz von Biber. Musikken er mye i slekt med vår folkemusikk, med blant annet mange ulike felestemminger. Barokk og tidligmusikk er en stor inspirasjonskilde for meg, mye takket være denne plata.

var for noen år siden. Men for tre dager siden sto han på han scenen i Innsbruck i Østerrike som solist sammen med Ensemble Modern, et tysk kammerorkester som har spesialisert seg på samtidsmusikk. Nok et bevis på herr Larsens hang til å prøve seg i forskjellige terreng.

– At jeg ble spurt om å bidra på konserten skyldes at Ensemble Modern skulle framføre «To Zeitblom». Verket er hentet fra CD-en «Lars Petter Hagen» etter komponistens navn. Den ble spilt

inn av Oslo-Filharmonien. Selv var jeg solist og utgivelsen ga Lars Petter Hagen Spellemannsprisen i kategorien «Komponist», forteller han.

Men når han går på scenen på Dokkhuset under Trondheim Kammerfestdager torsdag i neste uker, er det å spille egenkomponert musikk. Han er på mange måter en musikalsk kameleon, Gjermund Larsen.

Per-Magne Midjo

Keith Jarrett og Jan Garbarek– «My Song» Spesielt låten «Country» har vært en stor inspirasjon for meg. Jarrett/Garbarek toucher mange sjangre i sin musikk, og det er spesielt denne sjangerfriheten som tiltrekker meg.

Interpol «El pintor»

3

Det har de siste årene blitt tydelig at festen er over.

Danseband

3

U2

Diverse artister

«Songs of innocence» (Universal)

«De beste dansebandene Vol. 3» (Tylden)

Det begynner å bli lenge siden storhetstiden.

4

Plata har bokstavelig talt spor etter hele gullrekka.

Betegnelsen «verdens største band» har hengt ved U2 siden slutten av 80-tallet, uten at deres siste utgivelser har vært i nærheten av tidligere klassikere. Når de nå er tatt under Apples vinger, er «Songs of innocence» sendt ut gratis til rundt 500 millioner iTunesbrukere – enten de vil ha den eller ikke. Grunnelementene er der, med Bonos signaturvokal, The Edges lekende gitarspill og det stødige kompet fra Adam Clayton og Larry Mullen, men inspirasjonen og innovasjonen har trange kår.

U2 har alltid vakt sterke elskog hatfølelser, men «Songs of innocence» er jeg redd blir møtt med stor grad av likegyldighet. Ikke fordi det er direkte dårlig, men fordi det føles så lite relevant og tomt for ideer – hør bare på desperate «Volcano». Med unntak av finfine ballader som «Song for Someone» og «Sleep like a baby tonight», er plata en samling av midt-på-treet-rock som bekrefter følelsen av at U2 per i dag nok kun er verdens største band i hodet til Bono.

Egentlig er samleplater en fin oppfinnelse. «De beste dansebandene Vol. 3» er et godt eksempel. Over 20 norske danseband er representert på dobbelt-CD-en, så her skulle de fleste finne noen av sine favoritter.

Plata har bokstavelig talt spor etter hele gullrekka,– naturlig vis med 50-årsjubilantene Ole Ivars godt forankret.

Og med totalt 40 låter fordelt på to CD-er skulle det være nok til å holde festdeltakerne i aktivitet på dansegolvet ei god stund.

Det er god dekning for platas tittel, for det er ingen tvil om at de beste dansebandene er representert.

Likevel tillater jeg meg å savne Holmsve.

Så kan det sikkert diskuteres hvorvidt utvalget representerer de beste bitene hvert enkelt band kan by på. Det kan se ut som om valget har falt på de mest spilte, men ofte finnes det også andre favoritter i et album hvis en lytter godt nok.

Tore Vikan

Sigrun Bakken

Halvtomt?

Blankpusset

Metall

Poprock

3

Hammerfall

Maroon 5

« (r) Evolution»

«V» (Universal)

Halvtomt eller halvfullt, ikke et overflødighetshorn.

4

Blankpusset, radiovennlig popmusikk.

forsøke å finne tilbake til formelen fra debuten “Turn On The Bright Lights”. Åpningssporet “All the Rage Back Home” er kanskje det mest solide på platen, med sin bastante rytme og ironiske Hey-hey-hey-hey-koring i bakgrunnen.

Dessverre blir resten av plata mest glatt, intetsigende og overprodusert. Det er noen få lyspunkter og gode melodier, men et kjennetegn ved de beste låtene her er at alle minner veldig om en enda bedre låt du får lyst til å sette på i stedet.

Du kan godt kalle denne gjengen for polerte glattinger. Og gjør du som meg, river du deg litt i håret av vokalist Levines falsettøvelser.

De kan til tider slite både på ørene og vettet. Men «Move Like Jagger» ble en kanonhit og det er, tross alt, lett å skjønne hvorfor. Maroon 5 fra LA, California, handler om blankpusset, radiovennlig popmusikk med lette rockanslag. Nærmest skapt for tidtrøytekanaler som P4.

De skal ha ros for å holde nivået opp på et visst nivå på låtsida. Det er faktisk lett å bli revet med av en låt som «It Was Always You». Og når de attpåtil fikser å variere innpakningen ned på balladenivå ála Backstreet Boys innimellom, så står de fram som litt uangripelige. Hør bare på «Unkiss Me» som står fram som en klassisk boybandklassiker.

Da får det heller være at jeg personlig ikke kommer til å spille denne plata så ofte. Litt for slitsomt liksom ...

Enok Moe

Lars Lilleby Macedo

Per-Magne Midjo

Tom Waits – «The Heart Of Saturday Night» Fantastiske låter. Tom Waits sin særegne stemme er vanskelig å ikke bli inspirert av.

midjo@t-a.no / t.f. 93019045

Der hvor Interpol med lydbildet til Joy Division og banale kokaintekster traff tidsånden og den gjeldende post-punkbølgen perfekt i 2002, høres det hele veldig gammelt ut i 2014.

De siste årene har det blitt mer og mer tydelig at festen definitivt er over, og at bandet høres mer ut som slutten på et dårlig nachspiel hvor gjestene nekter å dra hjem. Plata «El Pintor» representerer for så vidt et steg i en positiv retning i forhold til den nedadgående formkurven. Ikke ved å være særlig nyskapende, men tilsynelatende heller ved å

Kremtopper

Hammerfall dunker på i kjent stil. «(r) Evolution» er sannsynligvis et steg i riktig retning i forhold til «No sacrifice, no victory», men det hjelper lite når bandet fortsatt høres ut som 1997. Noen vil vel si at dette er en styrke–at «(r) Evolution» er Hammerfall tilbake til røttene. Mulig det kan tolkes slik, men mye vann har tatt turen ned bekken siden 1997, og svært mange gjør Hammerfall-sounden bedre enn Hammerfall selv. Dette har noe med en mager, men like fullt pompøs produksjon, bistert på småflaue fantasytekster. Riktig skal være riktig. Det er mye fet gitar på «(r) Evolution», og åpningssporet ««Hectors Hymn» er en innføring i nevnte kategori. Men derfra er det utforbakke. Ikke like bratt hele tiden, men en liten slakk nedoverbakke, som forplanter seg gjennom hele «(r) Evolution». «Origins» og «Wildfire» er hederlige unntak, mens den obligatoriske balladen–denne gangen ved navn «Winter is coming»– gjerne kunne vært glemt.

Lyden av dårlig nachspiel Indierock

Idétørke Rock

t i Valdres.

BYGDEPULS

LØRDAG 1. FEBRUAR 2014

21

Ung i Valdres tilbake til 80-åra FAGERNES: Back to the 80`s er den 14. Ung i Valdres-

musikalen. Den er ifølge pressemeldingen «en fartsfylt musikal med kjærlighet, drama og humor.» Premieren er torsdag 6. februar, i tillegg er det forestillinger fredag og lørdag. 90 ungdommer bidrar til forestillinga.

TIPS OSS! Tlf.: 61 36 42 00, e-post: redaksjonen@avisa-valdres.no

Klatre opp og ned: 29-åringen må klatre når han skal opp og ned av krana.

Brødre og søstre: Eldbjørg og Ragnhild Hemsing skal spille med d Gjermund og Einar Olav Larsen under navnet «To damer, to herrer».

Den største: Valdrisen styrer den største av de to kranene på byggeplassen.

Hemsing til Førdefestivalen To damer, To herrer skal skape magisk stemning i Førde.

Stort ansvar: Stig Halvard Onstein trives med å ha et stort ansvar på jobben.

FAGERNES: Eldbjørg og Ragnhild Hemsing slår seg sammen med Gjermund og Einar Olav Larsen under navnet «To damer, to herrer» under årets Førdefestival.

– Her er det duket for musikalsk magi, sier direktør for festivalen Hilde Bjørkum.

For 25. gang I 25 år har Førdefestivalen presentert musikk med røtter i kulturer fra hele verden for et bredt publikum.

– Temaet i år, «Lokal – global 25 år», illustrerer det festivalen har stått for siden starten, sier hun. I høve grunnlovsjubileet har Førdefestivalen, Riksscenen, Norsk senter for folkemusikk og folkedans og Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt tatt initiativ til ei

«Her er det duket for musikalsk magi.»

Høgt opp: Det er en stubb å klatre til topps av krana.

HILDE BJØRKUM, FESTIVALDIREKTØR

storsatsing med noen av de beste folkemusikerne og danserne i Norge.

Kong Nor Forestillinga Kong Nor trekker linjer tilbake i historien og ser på Norge som selvstendig nasjon, og speiler samtidig den skattekista som musikk- og dansetradisjonene våre er.

Etter urpremiere på Riksscenen i mai, blir Kong Nor vist på Førdefestivalen og i store deler av landet. Medvirkende er Anders Røine, Daniel Sandén-Warg, Unni Boksasp, Hæge Manheim, Øyvind Sandum, Silje O. Hålien, Torkjell Børsheim og Jon Anders Halvorsen. Leif Stinnerbom står for regien, Eldgrim Springgard har manus og koreografien er ved Sigurd Johan Heide. Gro Marie Svidal er produsent.

Flerkulturelt I året da Norge feirer Grunnloven, vil festivalen også å løfte fram det flerkulturelle samfunnet vårt og verdien dette har. De gjør det med en storslagen Fargefest, med over åtti aktører på scenen, søndag 6. juli.

I morgen kan du...

• kulturredaktør: Alf Kjetil Walgermo • kultur@vl.no • tips til avdelingen: 22 310 391 • flere nyheter på vl.no/kultur

kultur

se Bob Dylan spille på Odderøya i Kristiansand, hvor han opptrer på samme scene som Anne Grete Preus, Jonas Alaska og Sordal.

Den genierklærte musikeren spiller fremdeles over hundre konserter i året.

– Mange mener plateutgivelsene de siste årene er blant Bob Dylans aller beste. Den siste utgivelsen Tempest (2012) fikk strålende kritikker, og viste nok en gang at Bob Dylan fremdeles er i stand til å fornye seg selv etter over femti år i musikkbransjen, skriver arrangøren i en pressemelding.

Det er fortsatt mulig å kjøpe billetter.

Foto: MARIO ANZUONI

Sondre Bjørdal

Kaster hijaben og synger ut

Meny

Artistsøstrene Mahsa og Marjan Vahdat har myndighetenes blikk på seg i hjemlandet Iran. Nå lager norsk-pakistanske Deeyah film om dem.

«Aldri skal denne natta bli gløymd!»

Tove Andersson WOW Reklame AS • Foto: Espen Storhaug

kultur@vl.no

Spelet om

Heilag Olav

AV: Olav Gullvåg | MUSIKK: Paul Okkenhaug

25. 26. 27. 29. juli 2014 kl. 23.00 BILLETTER

O l s o kd a g e n e p å

815 33133

stiklestad.no

ARV • 22.-29. juli 2014

side

42 –

VÅRT LAND – fredag 11. juli 2014

22310391

Mahsa og Marjan Vahdat, søstrene med de klokkeklare stemmene, har vært tilknyttet Kirkelig Kulturverksted gjennom flere ulike prosjekter, i tillegg til å ha turnert i Norge gjennom 10 år.

Myndighetenes blikk. Hver gang de synger ut, bryter de hjemlandets lover. Nå produserer norsk-pakistanske Deeyah Khan, som fikk mye kritikerros for filmen Banaz – A Love Story, en dokumentar om søstrenes kamp for ytringsfrihet.

I hjemlandet Iran vet søstrene at de har myndighetenes blikk

på seg. - Men de har latt meg være i fred hittil, med unntak av et par forhør hvor de ville vite hva jeg driver på med, sier Mahsa Vahdat til Vårt Land.

Stengt marked. Som talskvinne for kunstneres rett til å uttrykke seg, er Mahsa Vahdat medlem i den uavhengige organisasjonen Freemuse som arbeider for ytringsfrihet for musikere og komponister.

– Hvordan føles det å ikke kunne opptre fritt i ditt eget land?

– Det triste er at vi bare kan opptre på private tilstelninger og ikke kan utgi musikken vår selv om det eksisterer et stort marked for oss. Mange selger

selvsagt musikken uoffisielt, men kjøperne har ikke tilgang på originale album, svarer Mahsa, som mener det er veldig viktig at folk blir nærmere kjent med deres liv som musikere og den kampen de utkjemper.

Turné i Norge. Den siste tiden har Mahsa og søsteren Marjan deltatt både på Festspillene i Nord-Norge og på Førdefestivalen. Under en blå himmel i Harstad opptrådte de sammen med Tania Saleh fra Libanon, Dina El Wedidi fra Egypt, Rim Banna fra Palestina og norske Anneli Drecker under tittelen «Women’s View».

Gjennom flere år har

Platebransjen i struPen På Youtube ■ Over fire tusen europeiske plateselskap klager YouTube inn for EU. Konflikten kommer av at YouTube nå jobber med å lansere sin egen plattform for musikkstømming, men plateselskapene har ikke godtatt betalingen de blir tilbudt.

Nå frykter de at YouTube vil svare med å fjerne musikkvideoene deres. Bransjeorganisasjonen Impala mener YouTube med dette bryter EUs konkurranselovgiving, og krever at nettstedet får bøter på over 2,5 milliarder kroner, skriver Vårt Land Politiken.

Caravaggio begraves ■ Caravaggio skal begraves i en minnepark i Toscana. I 2010 ble barokkunstnerens levninger funnet i en kirke i landsdelen, skriver The Art Newspaper. 404 år etter hans død skal kroppen nå begraves i den italienske kystbyen Porto Ercole. Minneparken Parc Monumental Funeraire åpner 18. juli, som er datoen for kunstnerens død. Caravaggios levninger vil bli lagt i en skulptur formet som en monumental bue, utformet av skulptøren Giuseppe Conte.

Vårt Land

Foto: Caravaggio, tegnet av Ottavio Leoni

Matisse-Maleri tilbake i venezuela ■ Matisse-maleriet Odalisk i røde bukser, som på begynnelsen av 2000-tallet ble stjålet fra samtidskunstmuseet i Caracas, ble denne uken returnert. Maleriet er fra 1925 og antas å være verdt omtrent 20 millioner kroner. Museet tror tyveriet skjedde i år 2000, men oppdaget først i 2002 at kunsttyver hadde stjålet det, og etterlatt en kopi. Maleriet ble konfiskert av FBI da det ble forsøkt solgt i Miami i 2012.

Vårt Land

Morrissey spilte på Nobelkonserten i Oslo Spektrum i 2013.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Mer enn en mann ■ Anmeldt av Ronnie MAG Larsen Morrisseys nye plate er så gjennomarbeidet og godt produsert at den ikke trenger en hit.

Søstrene Mahsa og Marjan Vahdat har opptrådt flere steder i Norge den siste tiden, blant annet på Festspillene i Nord-Norge.

Foto: Roger Hennum

søstrene Vahdat synliggjort den persiske kulturarven utenfor hjemlandet sitt.

Det begynte med innspillingen Lullabies from the Axis of Evil (2004) og fortsatte en maidag i Teheran da norske og iranske musikere samlet seg i en hage etter initiativ fra Kirkelig Kulturverksted.

Deeyah-hjelp. Søstrene Masha og Marjan Vahdat, som ikke har lov å synge offentlig i sitt hjemland, kastet hijaben og sang foran publikum. Akkompagnert av Knut Reiersrud og fem andre musikere tonesatte de poesi av persiske diktere. Opptakene til plata Songs from a persian garden satte i gang en rekke prosjekter med utgangspunkt i kulturarven i et land hvor kvinner ikke skal opptre offentlig.

Når søstrenes opptreden på Festspillene i Nord-NorPresentasjon: Thomas Espevik

ge og Førdefestivalen nå blir innslag i en film, vil deres kamp for ytringsfrihet i hjemlandet hjelpes av artisten, musikkprodusenten, filmregissøren og menneskerettighetsaktivisten Deeyah.

Film gir mot. - Jeg er så glad for denne dokumentaren. Jeg tror den vil vise hvordan ting som virker umulige, lar seg gjennomføre med kjærlighet og målrettet arbeid. Jeg håper den vil gi den yngre generasjonen mot til å fortsette. Denne filmen håper jeg blir viktig både for iranere og ute i resten av verden, sier Mahsa Vahdat.

– Kan dere få problemer med myndighetene?

– Jeg kan ikke gi deg noe definitivt svar, men det er en risiko vi tar. «If you don’t risk, the struggle does not have much meaning …».

Tiende studioalbum. World Peace is None of Your Business er Morrisseys tiende studioalbum. På det fengende, pompøse tittelsporet forteller han oss hvor dumme vi er som betaler skatt uten å stille spørsmål ved hva politiske ledere bruker pengene til. Det er Morrissey mot resten atter en gang, og han håner lytteren som han kaller You Poor Little Fool. I løpet av en time tar han for seg Ukraina, Egypt, beatpoeter, kjøttspising, kjønnsroller, utdanning, tyrefekting, og på et punkt i sangen «Mountjoy» sier han: «And there is no one on this earth I feel sad to leave». Etter å ha fulgt karrieren hans siden debutplaten til The Smiths i 1984 er jeg ikke i tvil om at han mener det.

Variert album. Men det er forhåpentligvis lenge til 55-åringen skal møte sin skaper, for dette er et album som viser at han har mer å by på.

Det er ikke alltid soloartisten Morrissey har prioritert de gode melodiene til å fremheve eget tekstunivers, men den anerkjente lydteknikeren og platens produsent Joe Chiccarelli har virkelig lagt all sin erfaring til grunn for å skape et variert album med tolv individuelle melodier. Flere av låtene

ALBUM

Morrissey World Peace is None of Your Business Universal Rikt og variert fra Morrissey.

har også deler i seg som er inspirert av spansk og mellomamerikansk musikk, og selv om produsenten har meritter som Beck (gitarriffet på Morrisseys Istanbul minner om Becks Loser), The Strokes, Elton John, U2 og Rufus Wainwright, har han tidligere vunnet syv Latin Grammy Awards. Kassegitaren på nevnte «Mountjoy» må man bare sette seg ned og nyte, og kanskje kommer høydepunktet på hele platen ved akkordskiftet etter to minutter og fire sekunder der Morrissey synger: «We all lose.» Så enkelt og deilig. Slutten av spenstige «Staircase at The University» er så full av musikalsk overskudd at den bør dopingtestes.

Delikat gitar. En person som det kan være vel verdt å trekke frem i forbindelse med Morrisseys solokarriere, er gitaristen Boz Boorer som har vært med i bandet siden Kill Uncle-turneen i 1991. Boz er den musikalske lederen, slik Johnny Marr

var det i The Smiths. I den forløsende «The Bullfighter Dies»ligger den delikate gitaren hele tiden og hilser til Marr under et fengende trekkspill.

Sangen varer i knappe 2:03 og har ordspill som: «Mad in Madrid», «Ill in Seville», «Lonely in Barcelona» og «No Mercy in Murcia» før Morrissey med største selvfølge synger: «Hooray, Hooray, The bullfighter dies and nobody cries.» Det å sette dyr høyere enn mennesker har jo vært Morrisseys mantra siden han konstaterte at Meat is Murder i 1985. Han holder fremdeles med oksen, og her er Morrissey og bandet på sitt aller beste.

Lydrikdom. Ved første gangs lyt-

ting kan et ankepunkt være at noen av sangene er for lange.

Men om du avfeier World Peace is None of Your Business som bare enda en Morrissey-plate, bør du sette deg ned i ro og mak og lytte en gang til, gjerne med hodetelefoner. Lydrikdommen, detaljene og vendingene kommer til sin rett, og platens lengste sang, «I’m Not A Man», kan fort bli en favoritt.

«I’m not a man, I’d never kill or eat an animal. And I never would destroy this planet I’m on. Well, what do you think I am? A man?» Morrisseys engasjement for klode og dyr gjør at han av og til blir oppfattet som klisjéfull og endimensjonalt barnslig. Det bryr han seg lite om, men kjører sitt løp, tar den helt ut. Det er Moz mot oss, og denne gangen vinner han.

VÅRT LAND – fredag 11. juli 2014 – side

43

Ekteparet Nor og Hodd finner ut at de ved å samarbeide, ikke konkurrere, kan oppnå gode resultater. Fra forestillingen Kong Nor, som ble vist under Festspillene i Nord-Norge tirsdag.

Foto: Marianne Lystrup

Gjør oss stolte ■ Anmeldt av Marianne Lystrup, Harstad ml@vl.no

22 310 436

De sikter høyt, og når sitt mål med felles innsats, folkemusikerne og danserne som hilser grunnlovsjubileet med forestillingen Kong Nor. Slik hallingdans som inngår i Kong Nor har du aldri sett før.

Den utgjør en feiende frisk og fyndig fullføring av forestillingen – om jeg så må si det, for å låne et virkemiddel som manusforfatter Eldgrim Springgard benytter flittig. Bokstavrimene renner ut av nesten alle replikkene, og sender våre assosiasjoner bakover til sagatid og norrøn mytologi.

Kong Nor blar langt forbi Eidsvoll og grunnlov, og griper helt tilbake til et halvt glemt sagn nedskrevet i den såkalte Flatøyboka på 1300-tallet. Det handler om kongssønnen Torre langt nord i Jotnebotnen.

Han har tre barn: sønnene Nor og Gor, og datteren Goe. En dag blir Goe lokket i dans med nordlyset, og plutselig blir hun borte: «Veslesyster vår, vergelaus i verda ville…». Brødrene legger i vei for å finne henne.

Etter mange farer og hindringer havner de til slutt i Dovrefjell, der Goe lever lykkelig med kong Svade. Hans datter Hodd blir spleiset med Nor, og dermed er Dovreverdenen fordelt: Natt skal tilhøre Svade, og dag skal tilhøre Nor. Landet skal de kalle Norvegen.

Lett og vakkert. Det er en renskåret og helhetlig forestilling det lille ensemblet er på veien med. Den forteller historien for det meste gjennom sang. Jon Anders Halvorsen har laget melodiøse ballader og stev som formidler handlingen, som skuespillerne/danserne illustrerer på enkelt vis. Her og der blir det litt lange partier med bare gyngende gange og småspringing over scenen, men desto større oppmerksomhet kan man vie til musikken og sangopplevelsen. Særlig Unni Boksasp synger så trillende lett og vakkert, at det er bare å gi seg hen. Ikke rart at kong Svade falt for henne!

Et stødig musikalsk teppe ruller de to durkdrevne folkemusikerne Daniel SandénWarg og Anders Erik Røine side

28 –

FestspILL

FESTSPILLENE I NORdNORgE, Harstad, Verdensrommet Kong Nor Bestillingsverk til grunnlovsjubileet fra Førdefestivalen, Riksscenen og Norsk senter for folkemusikk og folkedans Regi: Leif Stinnerbom Koreografi: Sigurd Johan Heide Musikkansvarlig: daniel Sandén-Warg og Anders Erik Røine Med: Unni Boksasp, Hæge Manheim, Silje Onstad Hålien, Jon Anders Halvorsen, Torkjell Lunde Børsheim med flere «En time med verdifull kulturhistorie»

ut. Det strekker seg gjennom hele forestillingen, og de fargelegger fint med mange ulike instrumenter. Høy kvalitet på spillet uten at de briljerer og tar luven fra helheten.

De medvirkende har bunadlignende drakter på seg, alle unntatt Dovreheksa, som er rustikk og vill i tøyet. Hæge Manheim gjør en levende og stilig tolkning av denne rollen.

Hun er den mystiske personen som dukker opp når det trengs som mest – enten når noen er i nød, eller når det trengs en Kirsten giftekniv.

Likestilling. Når Dovreheksa lykkes i å spleise Nor med Hodd, har hun skapt krutt i forestillingen. For i dette paret ser vi at likestillingen mange ønsker seg – og kjemper med – i dag, kanskje ikke egentlig er så nyoppfunnet. Sterke kvinner som vil velge selv, leve selv, og utfolde seg har det funnes til alle tider. Det er fint at dette trekkes fram slik det gjøres her.

Skulle vi ønsket noe annerledes i denne forestillingen, ville det være at selve mytefortellingen var blitt enda mer forenklet, at uttrykket ble ytterligere stilisert, og at det var åpnet større plass for ulike typer folkedans. For dette er en time med verdifull kulturhistorie, både musikalsk og tekstlig, egnet til å gjøre oss stolte over vår gamle arv.

■ Framføres også på Førdefestivalen, Jørn Hilme-stemnet, Nordsjøfestivalen, Istindportalen, Telemarkfestivalen, Osafestivalen og Hilmarfestivalen.

VÅRT LAND – torsdag 26. juni 2014

Blass gigolo ■ Meldt av Alf Kjetil Walgermo alf.kjetil.walgermo@vl.no

22 310 391

John Turturro er ein langt betre skodespelar enn regissør.

John Turturro er mest kjent som skodespelar, ikkje minst for å ha spelt i fleire filmar av Spike Lee og Joel og Ethan Coen. Som regissør står han blant anna bak den romantiske musikalkomedien Romance & Cigarettes frå 2005, der han hadde fått med

FILM

Fading Gigolo Amerikansk romantisk komedie Regi: John Turturro Skodespelarar: Woody Allen, John Turturro, Sharon Stone, Sofia Vergara, Liev Schreiber, Vanessa Paradis, Eugenia Kuzmina, Max Casella 1 t. 30 min.

Tillatt for alle. Best eigna for vaksne.

Erketypisk Woody Allenkarakter i blass gigolofilm.

seg eit stjernelag av skodespelarar (Christopher Walken, James Gandolfini, Susan Sarondon og Kate Winslet) – kanskje utan å få full utteljing kunstnarisk sett.

No er Turturro aktuell som både regissør og skodespelar i filmen Fading Gigolo, der han og

Woody Allen konkurrerer om å ha hovudrolla.

Turturro og Allen har samarbeidd før, til dømes i Hanna og hennes søstre frå 1986. Og på mange måtar verkar filmen som ein typisk Woody Allenfilm, med ein nevrotisk-intellektuell, jødisk hovudperson som lagar spetakkel i New York.

God dialog. Likt Romance & Cigarettes er sjangeren ein slags romantisk komedie med ein vri.

Humoren er dialogbasert, med lite slapstick, som det sømer seg ein god intellektuell. Innleiingsvis set Turturro tonen med nostalgisk filmteknikk og jazz. Dette er ikkje ein film som skal treffe ungdomspublikummet, snarare eit segment som lar seg fange inn under replikken «Nowadays only rare peo-

10

nn Kultur nn

Ekstreme ytringar til debatt

Kva er det lov å skriva på internett og kvar går grensene for ekstreme ytringar? Kva ytringar er dette, og kor ekstreme er dei eigentleg? Dette er tema som blir sett på dagsorden på bokkafeen på Meieriet tysdag kveld. Forfattar og debattant Kristian Bjørkelo innleiar til debatt om ekstreme ytringar på nett under arrangementet som er eit samarbeid mellom Studentsamfunnet i Sogndal og Human-Etisk Forbund Indre Sogn. Bjørkelo har følgt ekstreme miljø i over ti år, og har vore oppteken av korleis desse miljøa organiserer seg på nett og korleis deira meiningar kjem til uttrykk der. sogndal:

Måndag 22. september 2014 • SOGN AVIS

Musikkstart

aurland: Tradisjonen tru starta kommunestyret i Aurland møtet torsdag 18. september med innslag frå Aurland musikk- og kulturskule.

Denne gongen var det Malene Grønsberg som underheldt dei folkevalde, til tonefølgje av lærar John Erik Rode.

Ny plate med progrocknn Lanseringsturné på Vestlandet

nn Høgdepunkt i karrieren

årdal: Årdølen og verdsmusikaren Karl Seglem er klar for lanseringsturné med si nye plate, Som spor.

Det er ei storhending at Seglem no har gjeve ut eit nytt album, tingingsverket til Vossa Jazz 2012, Som spor.

Sjølv seier Seglem at verket er eit førebels høgdepunkt i karrieren og meiner utgjevinga toppar dei to siste album, kritikarroste Ossicles og Nyesongar. no.

Meir energi – Det er mektigare og kraftigare enn det eg har drive med tidlegare. Det er meir energi i musikken no og spekteret er større, det læt faktisk som 70tals progrock innimellom, seier Seglem, som er spent på kritikken på den nye plata som vart utgjeven fredag.

– Eg har fått med meg produsent Reidar Skår som har bidrege og laga den lyden eg ville ha, og han har gjort ein fantastisk jobb.

29 album Seglem lanserte tre ulike versjonar av verket. CD-utgjevinga er komplett med alt materialet og rommar 68 minutt musikk.

LP-en er 2 x 22 minutt med utvalde låtar. På WIMP blir ei spesialtilpassa fil på 66,16 minutt lagt ut for strøyming. Verket er spelt inn live på Nasjonal Jazzscene i Oslo og viser til fulle musikaren og komponisten sitt framståande arbeid som nyskapande tradisjonsberar i musikalske skjeringspunkt mellom jazz- og folkemusikk. Som spor fekk også prisen årets verk av NOPA i 2012, og er hans 29 album i rekkja.

Travle dagar Søndag går startskotet for lan-

Hårek

KJEM HEIM: Laurdag 27. september kjem Seglem til heimbygda si, til ny og spennande konsert saman med Årdalstangen musikklag.

seringsturneen når han fyrer opp instrumenta i Gamlekinoen på Voss. Turneen hans går til heile sju konsertarenaer på Vestlandet. Deretter ventar konsertar i Farsund, Oslo, Tampere i Finland, Syke og Berlin i

Tyskland i oktober.

– Eg har ikkje vore så mykje i Tyskland i haust, då eg har prioritert Vestlandet. Det er litt annleis og ei mindre besetning som reiser til Tyskland då det er omfattande å reisa

med så mange musikarar som er brukt på bestillingsverket til Voss. Det er på mange måtar ein konsert med ei forteljing og ein reise som eg håpar mange vil koma og høyra på. Musikk er jo kanskje dei få plassane der me no kan kopla heilt av, bruka øyra og sansane våre.

Til konsertane har eg fått med meg lysdesignar for første gong og eg trur det også kan bli ei fin visuell oppleving utan for mykje fiksfakseri.

Lokale korps I Florø, Øvre Årdal og Balestrand skal ensemblet samarbeida med lokale korps. Florø hornmusikk, Årdalstangen musikklag og Balestrand musikklag har øvd inn utvalde

Seglem-komposisjonar i arrangement av Idar Torskangerpoll.

Desse blir framført i ei eiga avdeling som ein forsmak på verket «Som spor». Turneen er eit samarbeid og med økonomisk støtte frå FolkJazzScena til Førdefestivalen.

– Dette hadde ikkje vore mogleg utan støtte og samarbeid med Førdefestivalen, som er ein flott knutepunktfestival og som brukar litt av sin status til å få til slike turnear som dette, så eg set stor pris på det.

Det hadde rett og slett ikkje vore mogleg økonomisk utan denne støtta.

Ny ramme Seglem starta si eventyrlege musikkarriere i korpsa på År-

SOGN AVIS • Måndag 22. september 2014

nn Kultur nn

Millionar til kulturbygg

Ynskjer kulturfoto

Sogn og Fjordane har fått tildelt vel 4,2 millionar i rammetilskot for 2014 til lokale kulturbygg. Hovudutval for kultur skal i møte 23. september fordele desse midlane, i tillegg til midlar som stod att frå søknadsrunden i 2013. I fylkesdirektøren si tilråding er det løyvd pengar til fire kulturbygg i Sogn. Dette er Brandangersund samfunnshus i Gulen (729.000 kroner), Byrknesøy samfunnshus i Gulen (535.000), Ungdomshuset Leikvang i Leikanger (1.020.000) og Josvang ungdomsshus i Luster (140.000). leikanger:

-preg

11

Luster kommune inviterer til fotokonkurranse i samband med kulturminneplan for kommunen.

Frist for innsending av foto er 31. mai 2015. Kommunen vil ha foto av ditt favoritt-kulturminne og motiva kan vera av ein stad, bygning, knytt til kommunikasjon eller til dømes fortelja om bruk av naturen. luster:

Drøftar kulturskulen

førde: Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V) og Nils R. Sandal, sentralstyreleiar i Norsk kulturskuleråd er med og set kulturskulane på dagsorden på fredag i Førde. Då vert dagskonferansen «Kulturskule 2012- om kulturskuleeigarrolla og samarbeidsmoglegheiter» arrangert. Målgruppa er mellom anna kulturskuleeigarar, ordførarar og administrativt tilsette, kulturskulerektorar- og tilsette. Stian Sjursen Takle leiar paneldebatten, heiter det i ei melding frå Norsk kulturskuleråd Sogn og Fjordane.

Debuterer med humlebarnebok

leikanger: Janne Marit Øye debuterer som barnebokforfattar med boka Snøhumla Mille.

Dette er ei ei forteljing om ei lita humle som blir overumpla av hausten. Boka, som kjem ut på Skald Forlag, er illustrert av Anne Angelshaug.

Inspirasjon – Spiren til historia om Mille var at dottera mi ein dag insisterte på at det fantest snøhumler, fortel Øye.

Slik dukka spørsmålet opp om korleis ei humle kan halda på varmen om vinteren, og Øye lagde ei forteljinga som ho las til sine eigne born då dei var små. Etterkvart vart ho så glad i historia at ho ville dela den med fleire, og slikt vert det gjerne bok av, skriv forlaget i ei pressemelding.

Spanande prosess – Det har vore ein spanande prosess å gjera eit manus om til ei bildebok. Eg har aldri

(Pressefoto: (Pressefoto:Oddleiv OddleivApneseth) Apneseth)

dalstangen og er i dag rekna som ein av Noregs fremste jazzmusikarar. Når han no legg ut på sin vestlandsturné med tingingsverket ‹‹Som spor››, vert delar av ‹‹Blå botn››-stoffet sett inn i ei ny ramme på konsertane i Årdal og Balestrand.

– Dei var så positivt innstilte til dette og korpset på Årdalstangen gjorde det veldig bra sist me spelte saman.

Det var kjekt for dei og stort for meg, seier Seglem.

– Veldig stas Med på turneen har Seglem sitt handplukka ensemble med Sigrid Moldestad og Håkon Høgemo på hardingfeler,

Lars Jakob Rudjord og Andreas Ulvo, tangentar, Sigurd Hole, bass og Kåre Opheim, trommer og perkusjon, som nyleg har avslutta innspelinga av tingingsverket.

– Eg tykkjer dette er veldig stort for meg. Det er mange som har oppfatta musikken min som vanskeleg, utilgjengeleg og sær. Eg meiner den ikkje er det, den er ikkje A4 musikk som fengjer slik ei poplåt kan, men gir du den litt tid kan dette vera fin musikk som appellerer.

Morten Sortland morten@sognavis.no

NY BARNEBOK: Skald lanserer ei ny barnebok, Snøhumla Mille, skriven av Janne Marit Øye frå Ørsta (biletet).

tenkt over kor mykje arbeid det er i å dela eit manus opp til å verta sider i ei bok. Og Anne Angelshaug har verkeleg klart å pusta liv i karakterane i boka på ein måte som står i stil med historia, seier debutanten.

– Det blei veldig fort tydeleg for meg kva slags stemning og

utrykk eg ønskte å bruka i illustrasjonane. Eg ville ha ein liten melankoli i bileta, som handlar om at omverda endrar seg. For meg handlar denne historia om naturen, skiftande årstider, litt einsemd og sakn, men også meistring og vennskap, seier Angelshaug.

FØRDEFESTIVALEN Vårt kontor i Førde kan skilte med å være en av hovedsponsorene til en festival som har havnet på The Guardians liste over top 10 festivaler i Europas småbyer, nemlig Førdefestivalen. Ikke bare har The Guardian skrevet om festivalen men vi er også på Songlines liste over de 25 beste festivalene i verden innenfor vår sjanger kan direktøren Hilde Bjørkum fortelle oss da vi tok en prat med henne om hva som skal skje den neste uka.

Det som Førdefestivalen beskriver som sin sjanger er verdensmusikk, eller world music. Dette er en blandingsform med tradisjonsmusikk fra forskjellige plasser i verden. Vi huser alt fra strupesang i Sibir til danserytmer fra Cuba og flamenco fra Spania. Spennet er derfor veldig stort i de opplevelse du får hos oss forteller Hilde.

- Vi har jo 25års jubileum i år sier Hilde stolt og vi kan høre smilet hennes gjennom telefonen. På disse 25 årene har det ikke vært mindre enn 6000 artister hos oss fra 120 land over hele verden, fortsetter hun. Jeg føler meg utrolig privilegert som får jobbe med å legge til rette for nye opplevelser for folk. Vi er en stab på 6 stykker og blir regna som en av de største og beste festivalene i Norge gjennom knutepunktfestival-ordningen. Det er helt utrolig, og i disse dager går det i et relativt høyt tempo for oss, så å ha Adcom med på laget er gull for oss.

Vi har et nytt tema hvert år, og denne gangen er det «lokal-global i 25 år» som står i fokus, noe vi føler oppsummerer det vi står for som festival. Vi vil vise det musikalske mangfoldet som finnes i verden, noe man kanskje ikke hører på de typiske mainstream radiokanalene til daglig. Samtidig er vi et utstillingsvindu mot utlandet for vår egne lokale musikktradisjoner i Norge og Norden. Det er nok mange som ikke ser noen navn de kjenner igjen på våre program, men vi henter mange store artister på det internasjonale markedet som er blant toppsjiktet i verden. – Er du en nysgjerrig, eventyrlysten og naturglad person så er dette absolutt en festival for deg forteller Hilde videre. Det er ingen andre i Norge som tilbyr hele verden på et fat slik vi gjør. Førde er jo en liten by, men vi har faktisk undersøkt det og når du først har vært her så er det 80% sjans for at du ønsker deg tilbake, og det er jo helt utrolig positivt.

14

Førdefestivalen / Reportasje

Foto / Oddleiv Apneseth

2

nn Debatt nn

Klimadebatt på feil grunnlag

For defensivt i kuttprosessen

Det er vanskeleg å føre ein dialog på nettet om klima når dine motstandarar baserer sine synspunkt på klima som eigentleg er berre politisk og ikkje vitskapleg fundert.

Det vert produsert tusenvis av vitskaplege artiklar som skal vere med på å byggje opp om IPCC sine synspunkt på klimaendringar som menneskeskapte, men ingen kan bevise sine påstandar. Berre her i Norge blir det brukt noko slikt som 800 mill kroner årleg til forsking som skal bevise CO2 sin påståtte verknad på klima.

For å føre ein fornuftig dialog må vi vere einige om dei grunnleggjande faktorane.

Har våre utslepp påverknad på CO2-konsentrasjonen i atmosfæren eller utgjer dei så lite som 2–3 eller 4 prosent av all CO2 som vi finn i atmosfæren? Ligg våre utslepp på 3–4 prosent av den totale mengda CO2 i atmosfæren, så blir det meiningslaust å drive klimapolitikk. Vert det registrert berre 4 prosent CO2 som stammer frå fossilt brensel, så har vi heller ikkje nokon opphoping av CO2 i atmosfæren frå våre utslepp, slik den norske representanten til IPCC hevda på eit TV-program. Korleis kan elles ein gass som er 1,5 gonger tyngre enn luft stige opp i atmosfæren og bli verande der i 500 år?

Det er også viktig å få avklara om CO2 har ein lineær eller logaritmisk funksjon i drivhuseffekten. Det blir vel meir og meir synleg at CO2 ikkje kan ha nokon lineær effekt etter som det ikkje kan finnast nokon samanheng mellom temperatur og CO2-konsentrasjon gjennom dei siste hundre åra.

Dersom funksjonen er logaritmisk, er vel klimaeffekten oppbrukt og det er ingen ting å hente på klimakvotar, CO2-avgifter osv. Vi vil aldri

HAR VÅRE LOKALE representantar for regjeringspartia gjeve opp i kampen for å redusera dei massive kutta som regjeringa legg opp til for Sogn og Fjordane?

Det betyr sjølvsagt teppefall og The End for eit profesjonelt teater i dette fylket.

DET ER FOR SÅ VIDT fleire grunnar til stilla dette spørsmålet – men ikkje minst etter Noralv Distad og Liv Staves brannfakkel sist veke.

HØGRE SIN TOPPKANDIDAT til fylkestingslista frå Aurland vil vurdera å ofra Sogn og Fjordane teater (SOFT) for å unngå kutt til lokale kulturaktivitetar rundt om i kommunane.

DET VAR UNDER møtet i hovudutval for kultur sist veke at Høgre sine representantar gjorde framlegg om å vurdera den fylkeskommunale støtta til SOFT. Og ifølgje Distad var dette framlegget grundig gjennomtenkt i partigruppa.

redaksjon

sognavis.no

DETTE ER MED andre ord ikkje noko som dei har kome på over bordet. Høgre meiner – i fullt alvor – at denne institusjonen i fylket kan ofrast med bakgrunn i kuttsignala frå hovudstaden.

BETYR DET AT dei lokale representantane for det største regjeringspartiet, i motsetnad til signal både frå Venstre og KrF, verkeleg har gjeve opp alt håp om å få redusert kutta til noko som er til å leva med?

DISTAD & CO MEINER at det er naudsynt å tora venda blikket mot ein institusjon som SOFT i den økonomiske situasjonen fylkeskommunen er i ferd med å koma opp i.

ME ER SAMDE i at alle steinar må snuast i ein slik situasjon. Men då kan vel Høgre like godt leggja samtlege, flotte kulturspleiselag mellom stat og fylkeskommunen som me ha bygd opp i dette fylket på bordet? Som Førdefestivalen, som Opera Nordfjord og som countryfestivalen på Breim?

er ei partipolitisk uavhengig avis for Indre Sogn. Avisa blir trykt hjå Sogn og Fjordane Avistrykk as, Førde, redaktør:

Jan Inge Fardal

dagleg leiar:

Leif Johannes Lunde www.sognavis.no

DET ER OGSÅ eit ikkje uvesentleg økonomisk argument mot Høgre sitt forslag. Dersom fylkeskommunen fjernar sitt tilskot til SOFT, er det alt som tyder på at teatret mister det doble i statleg overføring. Det betyr sjølvsagt teppefall og The End for eit profesjonelt teater i dette fylket. Det kan me umogleg vera tente med.

Sei meininga di om leiaren på sognatreff.no

KANSKJE ER DET dette som skal til for at Distad & Co skal få sine partivener i hovudstaden til å forstå kva dei faktisk kan koma til å øydeleggja i Sogn og Fjordane dersom dei varsla kutta blir gjennomførde?

MEN MEINER UANSETT det er for defensivt å opna for at SOFT skal ofrast. Teatret har, uansett enkelte elendige besøkstal, ein viktig posisjon og ikkje minst funksjon i fylket vårt.

Tysdag 30. september 2014 • SOGN AVIS

kunne påverke klima med klimapolitikk og det er også heilt umogleg å førestille seg noko overoppheting av kloden i dette hundreåret slik IPCC hevdar.

Etter snart 30 år med einsidig påverknad i alle media om CO2 som ein skadeleg gass som truar oss menneske på Jorda, kunne det vere på sin plass med litt folkeopplysning der det kjem fram at utan CO2 vil vi ikkje kunne leve på denne planeten. Alle grøne plantar lever av CO2 gjennom fotosyntesen. Auka CO2 i atmosfæren gjev større avlingar og meir mat til ei verd som svelt. Redusert CO2-konsentrasjon gjev mindre avlingar og meir svolt.

Gassen er fargelaus og luktar ikkje. Lufta vi pustar inn har 0,04 prosent CO2, den vi pustar ut har 4 prosent. Vi vil døy dersom konsentrasjonen kom opp i over 4 prosent. Vi menneske pustar ut 2 milliardar tonn CO2. Det er meir enn 50 gonger alle utslepp i Norge åleine.

I starten på Jorda si historie var nok konsentrasjonen høgre, men ein veldig produksjon av olje, kol og gass har tømt atmosfæren for CO2 og på havbotnen er det lagra fleire hundre meter tjukke lag med kalsiumkarbonat som er bygd opp av CO2.

Temperaturen i havet styrer så konsentrasjonen i atmosfæren, ikkje våre utslepp.

Tek ein ikkje omsyn til slike fakta, blir all diskusjon om menneskeskapte klimaendringar meiningslause.

Magne Dvergsdal

Kommentar til «Survival of the fittest» Egypt ligg i Afrika og ikkje i Asia. Nilen kan derfor ikkje vera ei kinesisk elv, men ei afrikansk elv.

Dernest er vel Nilen verdas lengste elv, og ikkje tredje lengst som Geithus skriv.

Viktig å få geografiske

stader på rett plass.

Dersom Geithus har reist på elvesafari nedover Nilen, so burde han vel nærmast vita i kva verdsdel han oppheldt seg i?

Sigrid Gunnarskog Laksevåg