Knowledge grows
Nr. 1, 2017
Grovfôr til halv kraftfôrpris Side 6 Jarlsberg hovedgård:
Rekordsalg av Yara N-Sensor® Side 34
– Gårdbrukerens kunnskap er sentral Side 20 1
Kinderegg for grovfôrdyrkere, S12 Foto: Kamilla Dalbakk
Slik planlegger Minsås grassesongen, S10 Godt grovfôr er klimavennlig, S15
Yara N-Sensor® Nyttig samling før ny sesong, S36 YaraVita® GRAMITREL™ i høsthvete Stor interesse for bladgjødsel, S38 Polysulphate™
De beste har en strategi, S16
Ny gjødseltype for potet, S42
Høsthvete – utnytt potensialet, S26
Meld deg på Yara Nyhetsbrev, S47
Grunnlaget for gode avlinger, S28 Norsk satsing innenfor presisjonslandbruk, S32
Gjødselaktuelt Redaktør: Forsidefoto: Foto: Design og produksjon: Trykk:
Karoline Grosås Nordbø Håvard Simonsen (Faktotum Informasjon AS) Yara Norge og Håvard Simonsen (Faktotum Informasjon AS) Digitalfabrikken AS Designtrykk AS
2 Innhold – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
Utgitt av Yara Norge AS, april 2017 Har du spørsmål eller kommentarer til denne utgaven? Kontakt oss på e-post yaranorge@yara.com eller telefon 24 15 71 10. Denne trykksaken er miljøvennlig og Svanemerket. Produkter merket™ er varemerker for Yara International ASA. Produkter merket® er registrerte varemerker for Yara International ASA.
ØYSTEIN E. JØREM er markedssjef i Yara Norge og er sivilagronom i landbruksøkonomi fra NMBU
Innsats gir gevinst Øystein E. Jørem «Står avkastningen i din planteproduksjon i stil med bruk av innsatsfaktorer?»
J
ustus von Liebig illu strerte sin minimumslov med ei tønne der vannet renner ut over den korteste staven. Dette gjør en kompleks problemstilling forståelig for oss vanlige folk. Hva er den korteste staven i din tønne, hva begrenser avlingspotensialet hos deg? Vassjuk jord og kjøreskader klarer vi å identifisere med det blotte øye. Men du må ta stilling til om du skal gjøre noe med det. Det er bra at landbruksmyndighetene stimulerer økonomisk til mer drenering, noe som har ført til økt aktivitet, men det er fortsatt langt igjen. Erkjennelsen av at gromtraktoren på ti tonn er i overkant stor og tung sitter langt inne for mange av oss. Det er viktig å ha is i magen og vente til jorda er laglig. Videre kan en lufttrykkmåler være en god investering. Tilpass lufttrykket til dekktype og arbeidsoperasjoner som gromtraktoren settes til.
Yara målbærer prinsippet om balansert gjødsling. Resultatene fra «Avlingskampen 2016» i gras viste imponerende store avlinger. Men når vi analyserer nærmere er det bekymringsfullt å se at det er til dels betydelig underdekning av tilført mengde næringsstoff. Dette betyr at vi tærer på jordas næringsreserver, noe som kan gå bra en stund, men på sikt blir vi straffet med avlingsnedgang. Har du kontroll på hvor mye du høster i forhold til hva du tilfører? Bruker du husdyrgjødsel bør du i forkant av vekstsesongen få analysert næringsinnholdet. Grundig gjødslingsplanlegging basert på oppdaterte analyser av husdyrgjødsla, jordprøver og forventet avlingsnivå er alfa og omega.
I vekstsesongen er analyser av bladprøver en mulighet for å sjekke behov for korrigerende tiltak. Dette er et spennende og nyttig hjelpemiddel, som Yara tilbyr sammen med NLR. Du får også et forslag til eventuelle korrigerende tiltak som anbefales i form av bladgjødsling. Ta kontakt med din rådgiver og prøv ut denne muligheten. I korndyrkingen i Norge står YaraMila Fullgjødsel sterkt. Mens det i husdyrintensive områder er bekymring rundt for mye tilført fosfor med risiko for avrenning til vassdrag, er problemstillingen en annen i husdyrfattige kornområder. Med forventning om store kornavlinger kan det i slike områder være vanskelig å få tilført nok fosfor. Her vil den fosforrike YaraMila Fullgjødsel 20-4-11 være et godt valg til bruk som grunngjødsling. Lykke til med en ny og spennende vekstsesong!
Innsats gir gevinst – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 3
GROVFÔR 2020:
Gras – vinneren på fôrbrettet 4
Lederheading inn her, 2 linjer Gjødselaktuelt | Nummer 1 – 2016
Setter du pris på grovfôret? | Det er mye å hente på å skaffe seg bedre oversikt over avling og kostnader i grasproduksjonen. Store variasjoner | Nye tall fra Grovfôr 2020 viser at prisen på grovfôr kan variere fra 1,60 til godt over 4,00 kr/FEm. Unike data | 200-250 grasprodusenter fra hele landet leverer regnskap og opplysninger om driften som gir unikt innsyn i norsk grovfôrøkonomi.
GRAS - VINNEREN PÅ FÔRBRETTET:
Avling betyr mye De første tallene fra bøndene som er med på den store informasjonsdugnaden i Grovfôr 2020, viser at høye avlinger er noe av det aller viktigste for å produsere rimelig grovfôr. Og grovfôret er billigere enn du kanskje tror: Møt trønderbonden som produserer grovfôr til 1,75 kr/FEm – levert på fôrbrettet.
5
Grovfôr til halv kraftfôrpris Håvard Simonsen Hans Olav Minsås i Verdal vil ha mest mulig melk ut av de 47 båsplassene han har i fjøset. Men som økonom er han opptatt av at melka ikke kan produseres til enhver pris.
T
re år etter at Hans Olav overtok drifta hjemme på Minsås Søndre, er ytelsen økt fra 7 300 til 9 200 kg EKM. Kraftfôrforbruket er litt ned, fra 30 til 28 kg pr. 100 kg EKM. – En av mine høyeste prioriteringer er å øke avlingene i enga – både for å få mye, godt og billig grovfôr, men også for å bruke mer areal til korn, sier han. – Jeg mener mye av produksjonsøkningen er kommet av mer og bedre gras. Nå er melkekvoten fylt og det er ikke behov for å øke ytelsen ytterligere. Men jeg har sterkt fokus på gras og grovfôr med mål om å kunne bruke et rimelig kraftfôr, sier Minsås.
1,75 kr/FEm Ved kjøkkenbordet farer Hans Olavs fingre raskt over tastaturet på PC-en, der Excel-arket inneholder all relevant informasjon om grovfôrproduksjonen på gården. Siviløkonomen har tatt med seg kunnskapen og arbeidsrutinene fra sin tid i finansmiljøet i Trondheim, og kan konstatere at han produserer grovfôr til rundt halve prisen av hva kraftfôret koster, og det før arealtilskuddet er regnet med. Minsås har beregnet at grovfôret i 2016 kostet ham 1,75 kr/FEm ferdig utfôret. Til sammenligning ligger de fleste kraftfôrslag til melkekyr på 3,50-4,00 kr/FEm. – Hva forteller dette regnestykket deg?
6 Grovfôr til kraftfôrpris – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
– At jeg bruker alt for mye tid på PC-en, ler Minsås, før han forklarer. – Jeg tenker at prisen er svært lav. Jeg lurer på om det kan være noe galt, noe jeg har glemt, men tror ikke det. Regnestykket er basert på rundballer som er veid, og vekta kan selvfølgelig variere. Det er mange feilkilder, så jeg opererer ikke med helt eksakte størrelser, men tallene forteller meg at vi har ganske rimelig grovfôr på gården. Agronom Anders Rognlien i Yara, som er sterkt engasjert i Grovfôr 2020-prosjektet, mener Minsås har god dekning for tallene sine og at de gir svært interessant informasjon om norsk grovfôrdyrking.
1,75 KRONER: Hans Olav Minsås i Verdal har god kontroll på grovfôrproduksjonen sin, og er faktisk noe overrasket over at fôret ikke koster mer enn 1,61 kr/FEm. «Hemmeligheten» er store og gode avlinger og lave maskinkostnader.
– Hans Olav har med seg økonomitankegangen sin inn i drifta. Han veier rundballene, noe som er viktig for i det hele tatt å kunne foreta skikkelige beregninger i grovfôrproduksjonen. I tillegg tar han analyser av alle slåtter som viser kvaliteten på fôret, og han har gode tall og beregninger av alle innsatsfaktorer, sier Rognlien. Avling betyr ekstremt mye Minsås høstet i fjor i alt 795 rundballer på sine 263 dekar med gras. Slåttene varierte en god del med hensyn til tørrstoffprosent, energiinnhold og ikke minst vekt på rundballene (se tabell). Med analyser fra alle slåtter og veiing av ballene har imidlertid Minsås god kontroll på verdien av avlingen. Totalt høstet han 210 000 fôrenheter,
tilsvarende nesten 800 FEm/daa. I dette tallet ligger også en slått med sinkufôr. Avlingene hos Minsås ville vært enda større dersom ikke deler av arealet ble beitet ned av kortnebbgås hver vår. Flokker på flere tusen gjess kommer tidlig i april og reiser videre rundt 17. mai, og spiser i praksis opp nesten en hel slått på ca. 130 dekar. Minsås får beitetilskudd for gås, for ikke å jage vekk fuglene. – Avling er ekstremt viktig i forhold til grovfôrkostnaden, sier Minsås, og taster løs på PC-en. – Hvis vi for eksempel legger inn 30 prosent mindre avling, vel 560 i stedet for 800 FEm/daa, ville jeg
høstet 147 000 fôrenheter. Da ville prisen blitt 2,50 kr/FEm, eller rundt 75 øre mer enn det jeg faktisk oppnådde. Med andre ord, 30 prosent lavere avling gir mer enn 40 prosent dyrere grovfôr. Minsås sier dette forteller han to ting: – Det gjelder å få opp avlingene og holde maskinkostnadene nede. Og det rimer godt med det jeg har lært som økonom og sett i mitt tidligere arbeid. Skal du oppnå forbedringer, og helst raskt, må du bruke gass og brems samtidig. Det letteste er å redusere kostnadene, altså bremse, men skal du øke resultatet, må du også øke produksjonen og utbyttet. Målet mitt er å få mest mulig lønnsomhet ut av den kapasiteten jeg har i fjøset og på jordene, og da er grovfôravling
Grovfôr til kraftfôrpris – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 7
ØKONOM: – Det er svært interessant hvordan Hans Olav (t.v.) har tatt med seg økonomitankegangen inn i drifta, sier Anders Rognlien i Yara.
og melkeytelse helt sentralt, sier Minsås. Mer gras, mer korn Minsås Søndre er på 440 dekar. Jo større grasavlingene er, jo mindre areal trengs til grovfôr og jo større areal kan brukes til korndyrking. – Jeg har i prinsippet to inntektskilder, melk og korn, og jeg tilstreber å kunne ha mest mulig korn som gir et ganske bra dekningsbidrag pr. dekar, sier Minsås. – Dette passer som hånd i handske i forhold til en av de viktige begrunnelsene for Grovfôr 2020. Det overordnede målet er å produsere bedre og billigere grovfôr, men grasproduksjonen må også ses i sammenheng med at det norske kornarealet har gått tilbake med 30 prosent de siste årene. Vi må få fokus på større grasavlinger for å få opp igjen kornarealet, sier Rognlien.
Dato
TS %
FEm/ kg TS
Ball, vekt (kg)
FEm/ ball
Antall baller
FEm totalt
Avling kg TS/da
Råprot g/kg TS
NDF g/kg TS
1. slått
6. jun
58,0
0,99
681
391
173
67 691
260
137
437
2. slått
25. jul
44,3
0,89
683
268
310
83 137
357
167
506
3. slått
8. sep
21,4
0,90
862
166
265
43 978
186
187
466
Sinkuför
30. jun
67,3
0,85
580
332
47
15 594
483
137
481
795
210 400
TABELL 1: Grashøst 2016
Endrer gjødselnormene Som ledd i dette arbeidet er Yara i ferd med å bygge om gjødselnormene til eng. – Vi vil vri fokus fra region til avlingsnivå. Det er riktigere for den enkelte bruker som da må ta mer hensyn til sine egne forhold. I Avlingskampen 2016 så vi at deltakerne oppnådde svært høye avlinger, omlag det dobbelte av landsgjennomsnittet, så potensialet er stort. Å ta høye avlinger sikrer dessuten god nitrogenutnyttelse, sier Rognlien.
8 Grovfôr til kraftfôrpris – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
Minsås og Rognlien er opptatt av at graset også er en viktig proteinkilde. Minsås er blant annet nysgjerrig på svenske forsøk med fire slåtter for å øke kvaliteten. Han får støtte av Rognlien i forhold til å utfordre normen i NLR Surfôrtolken som legger opp til et proteininnhold i graset på 14-16 prosent. – Hvis vi klarer å ensilere med god kvalitet og høyere protein, så må vi ikke låse oss til denne normen. Gras kan være en fantastisk proteinkilde, sier Rognlien.
VEKT: Vekta på rundballene kan variere mye, men med hydraulisk vekt på frontlasteren har Minsås full oversikt. Vekten på rundballene leses av på en monitor i traktorhytta.
Kostnad kr
Dyrkings- og høstekostnader Innkjøpt mineralgjødsel 55 000 Slåing og raking 35 200 Ensilering 11 409 Plast og nett 30 308 Diesel og maskinkostnader – innhøsting Diesel, pressing, samling og mineralgjødselspreding 12 977 Avskriving traktor, presse, klemme, gjødselspreder 43 434 Vedlikehold 5 000 Håndtering husdyrgjødsel (50/50 gras/korn) Etableringskostnader (maskiner og sprøyting dekkes av korn) Såvarer 8 548
Kostnad kr/FEm
131 917
0,63
61 411
0,29
16 848
0,08
20 698
0,10
Arbeidskostnader – grasproduksjon
0,15
264 216
1,26
Diesel og maskinkostnader – henting og i fôrsentral
16 090
0,08
Fôringskostnader i fjøset
10 366
0,05
Arbeidskostnader – henting, deling, fôring
47 058
0,22
Sum fra fôrlager til ferdig utfôret
73 513
0,35
337 730
1,61
SUM GROVFÔR
1,61
2 265 31 078
SUM GRASPRODUKSJON
Sum grasproduksjon (kostnad kr/FEm
Sum grovfôr (kostnad kr/FEm
Kalking 12 150 Fôranalyser
1,26
TABELL 2: Mye gras – billig fôr God avling og lave maskinkostnader er viktige faktorer i regnestykket hos Hans Olav Minsås, som viser at grovfôret produseres til 1,61 kr/kg, eller ca. 40 prosent av hva kraftfôr koster.
Grovfôr til kraftfôrpris – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 9
Slik planlegger Minsås grassesongen Håvard Simonsen Hyppige inspeksjoner av enga, kjappe grep, kanskje bare mineralgjødsel, delgjødsling hvis været tilsier det og eventuelt bladanalyser. Slik planlegger Hans Olav Minsås årets grassesong.
– Jeg skal være tidlig ute med gjødsla hele veien så næringen er til stede når plantene trenger den, sier Minsås, som har fått blod på tann etter at han deltok i Avlingskampen 2016.
DROPPER HUSDYRGJØDSEL – Ikke minst i starten av vekstsesongen vil jeg være opptatt av å få ut gjødsla tidlig for å dekke plantenes behov når de begynner å vokse. Gjødslingsplanen legger opp til en tidlig runde med Fullgjødsel og deretter en runde med OPTI-NS. For å unngå
kjøreskader, sprer jeg ikke husdyrgjødsel på enga om våren, men bruker den i stedet på kornarealet, sier Minsås, som kanskje helt dropper husdyrgjødsel på graset i år. – I fjor var møkka litt tjukk og jeg frykter at et «armert» dekke med gjødsel kan bli et problem. Normalt sprer vi husdyrgjødsla på sommeren hvis værforholdene tilsier at det er fornuftig, men da må den vannblandes bedre. Hvis ikke, vurderer jeg å bruke kun mineralgjødsel, sier han. Minsås er opptatt av å kjøre ut gjødsel så
10 Slik planlegger Minsås grassesongen – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
raskt som mulig etter at slåttene er tatt. – Forsøk fra Finland viser at hvis du venter med gjødsling til 14 dager etter slått, så har du et potensielt avlingstap på 13 prosent. Men det er ikke alltid været er optimalt, og da vil jeg vurdere delgjødsling. Med rundt 250 dekar med gras, er det ikke så mye mer arbeid å gjødsle flere ganger, sier han.
GJØDSLER ETTER AVLINGSPOTENSIAL – Jeg tilpasser gjødselmengden ut fra alder og avlingspotensial på enga. Jeg bruker
mye på andreårseng, og er heller ikke så redd for å kjøre litt hardt på førsteårseng, mens det blir mindre på gammel eng. I tillegg forsøker jeg å gjøre en vurdering av hvor det er bra med kulturplanter og utnytte det, sier Minsås. Han tar tre slåtter og regner med å ligge på rundt 30 kg N pr. dekar totalt på første- og andreårseng og ned mot 16-18 kg N pr. dekar på sisteårseng, som ofte er fire år.
TETT OPPFØLGING Minsås legger opp til hyppige turer i både åker og eng. – Jeg forsøker å være observant i forhold til næringsdekning og innhøstingstidspunkt, og vil være utpå så raskt som mulig med tiltak når jeg mener det er rett. Jeg vil vurdere å ta ut bladanalyser hvis det er spesielle forhold jeg lurer på, sier han.
døgngradene for å få optimale slåttetidspunkter. Hvor mange døgngrader til en optimal 1. slått f.eks. ? Andre ting han er opptatt av er god stubbehøyde for å sikre rask gjenvekst, god grastørk og mindre sporer. Og rundballene skal raskt av jordet for ikke å ødelegge for ny vekst og forstyrre ensileringsprosessen.
Basert på vekst- og avlingskurvene fra de siste årene, skal han følge nøye med på
Slik planlegger Minsås grassesongen – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 11
12 Kinderegg for grovfôrdykere – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
Kinderegg for grovfôrdyrkere Håvard Simonsen Her er et kinderegg til melk- og storfekjøttprodusenter: Bedre grovfôr gir mye penger i kassa og mindre klimautslipp.
K
larer vi å øke kvaliteten fra 0,86 til 0,91 FEm/kg TS i grovfôret, kan kraftfôrandelen på norske melkebruk reduseres fra dagens 44 til 36 prosent, slik den var i 2000. – Dette bør være et realistisk mål, sier agronom Anders Rognlien i Yara som også er sterkt engasjert i prosjektet Grovfôr 2020. Vi er midt i det 3-årige prosjektet der alle sentrale aktører i bransjen har gått sammen for å øke grasavlingene og bedre kvaliteten på grovfôret. – Bedre grovfôrkvalitet er svært god butikk for den enkelte produsent. Det er fascinerende å møte bønder som har stålkontroll på 10-20 PROSENT (venstre): Utslippene av klimagasser fra norsk melk- og kjøttproduksjon kan reduseres med 1020 prosent med en absolutt oppnåelig forbedring av grovfôrkvaliteten, fastslår forskerne Laila Aas og Bente Åby ved NMBU og Ander Rognlien i Yara.
grasproduksjonen og serverer dyra mye, godt og billig grovfôr. Hovedinntrykket er imidlertid at mange bør sette verdien av grovfôret høyere på prioriteringslista. Gjennom Grovfôr 2020 må vi vise gode eksempler på hvor mye grovfôret betyr, sier Rognlien. Innen rekkevidde Gjødselaktuelt har spurt fagsjef Harald Volden i TINE Rådgiving om hvor mye grovfôrkvaliteten må forbedres for å få kraftfôrandelen i norsk melkeproduksjon tilbake til nivået i 2000. Dette vil gi en betydelig økonomisk gevinst, og også styrke selvforsyningsgraden på grunn av mindre import av råvarer til kraftfôr. I 2000 var kraftfôrandelen 36 prosent, mens den i dag ligger på rundt 44 prosent. Forutsetningen for regnestykket er at vi opprettholder en ytelse på 8 000 kg melk pr. ku. – Jeg har gjort en kvantitativ simu-
lering i TINE OptiFôr for intervallet 7500-8500 kg melk. Her får vi fram effektene av grovfôrkvalitet, fôropptak, substitusjonsforholdet mellom grovfôr og kraftfôr, samt energiforsyning. Med 44 prosent kraftfôr i rasjonen trengs det en grovfôrkvalitet på 0,86 FEm/kg TS (6,06 MJ). Hvis andelen reduseres til 36 prosent, må grovfôrkvaliteten være 0,91 FEm/kg TS (6,45 MJ), forklarer Volden. Å gå fra 0,86 til 0,91 FEm tilsvarer en forbedring på knapt seks prosent. – Det mener jeg absolutt er innenfor rekkevidde, sier Volden. Sparer titusener Rognlien har sett på hva dette betyr på den enkelte gård. I tillegg til en forbedring av energikonsentrasjonen i grovfôret fra 0,86 til 0,91 FEm/kg TS, har Rognlien også lagt inn en økning i tørrstoffinnholdet fra 30 til 35 prosent.
Kinderegg for grovfôrdykere – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 13
FAGSJEF HARALD VOLDEN i TINE Rådgiving.
– Dette kan oppnås ved enkle grep som å vende grasstrengen og la den ligge noen få timer før pressing, sier han. Med disse forbedringene i graskvaliteten, blir fôrkonsentrasjonen så mye høyere at man sparer nesten hver fjerde rundballe i forhold til tidligere. For et bruk som har hatt 400 rundballer, blir det 94 færre, og der man har brukt 1200 rundballer, er innsparingen 282 (se tabeller). – Går vi ut fra en kostnad på 300 kroner pr. rundballe, som er basert på beregninger fra Norsk landbruksrådgiving, blir innsparingen på det minste bruket 28 200 kroner og på det største hele 84 600 kroner. Dette viser tydelig hvilke store gevinster som ligger i relativt små, og høyst oppnåelige, forbedringer i grovfôrkvaliteten, sier Rognlien.
Beregning innhøstet fôr Rundballer
Alt. 1
Alt. 2
Antall baller
400
400
Tørrstoff %
30 %
35 %
FEm/kg tørrstoff
0,86
0,91
Kg/ball
800
800
FEm/ball
206
255
FEm
82 560
101 920
28 200 KRONER: Bedre grovfôr (alt. 2) gir i dette tilfellet over 19 000 mer FEm. Alternativt kan en i stedet nøye seg med 94 færre rundballer for å produsere like mange FEm som tidligere. 94 x 300 kr tilsvarer en gevinst på 28 200 kroner.
Beregning innhøstet fôr Rundballer
Alt. 1
Alt. 2
Antall baller
1200
1200
Tørrstoff %
30 %
35 %
FEm/kg tørrstoff
0,86
0,91
Kg/ball
800
800
FEm/ball
206
255
FEm
247 680
305 760
84 600 KRONER: Bedre grovfôr (alt. 2) gir i dette tilfellet over 58 000 mer FEm. Alternativt kan en i stedet nøye seg med 282 færre rundballer for å produsere like mange FEm som tidligere. 282 x 300 kr tilsvarer en gevinst på 84 600 kroner.
14 Kinderegg for grovfôrdykere – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
– Godt grovfôr er klimavennlig Forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har vist at en forbedring av grovfôrkvaliteten også har en betydelig klimaeffekt.
– Bedre grovfôrkvalitet er et av hovedgrepene vi kan ta for å redusere klimagassutslippene fra norsk melk- og storfekjøttproduksjon, sier forskerne Laila Aas og Bente Åby ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. De har vært med i et større prosjekt om klimagassutslipp fra melk- og kjøttproduksjon, som ble avsluttet i 2015. Her utviklet de en gårdsmodell, HolosNor, for norsk kombinert melk- og storfekjøttproduksjon som tar hensyn til direkte og indirekte utslipp av karbondioksid, metan og lystgass fra dyr, husdyrgjødsel, energi, fôr og mineralgjødsel. – Grovfôrkvaliteten påvirker klimagassutslippene på to måter. Godt grovfôr med høy fordøyelighet gir lavere produksjon av metangass fra vomma. I tillegg økes dyras produktivitet, sier forskerne.
Basert på fôringsforsøk ved NMBU og HolosNor-modellen har de funnet at en bedring av grovfôrkvaliteten fra 0,80 til 0,90 FEm/kg TS, kan ha følgende effekt: 10-15 prosent mindre klimagass- utslipp pr. kilo melk. Inntil 20 prosent mindre klima gassutslipp pr. kilo kjøtt. En ytterligere forbedring av grovfôrkvaliteten til 1,00 FEm/kg TS gir ikke tilsvarende stor reduksjon i utslippene. – Å produsere et godt grovfôr er klimavennlig, og da har vi også tatt hensyn til økt bruk av mineralgjødsel. Og det er mest å hente på en «nøktern» forbedring av gjennomsnittskvaliteten fra dagens ca. 0,80 til 0,90 FEm/kg TS. Vi snakker om en oppnåelig kvalitetsforbedring og kan jo lure på hvorfor ikke vi får denne framgangen, sier Aas og Åby.
Kinderegg for grovfôrdykere – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 15
– De beste har en strategi Håvard Simonsen – De beste grovfôrdyrkerne har en strategi for dyrking, høsting og innkjøp, sier Petter Klette i TINE. Han sammenstiller tall fra bøndene som deltar på samlingene som Grovfôr 2020 arrangerer over hele landet. Det gir et unikt materiale om økonomien i norsk grovfôrdyrking.
T
il den første samlingen, som fant sted for grasdyrkere i Trøndelag i midten av mars, leverte over 40 gårdbrukere inn sine regnskap, noteringer, fôranalyser mm. Rådgivere fra TINE og Norsk landbruksrådgiving bisto i arbeidet. Til sammen produserte disse brukerne 10,8 millioner fôrenheter (FEm) grovfôr til en samlet kostnad på ca. 28 millioner kroner. – Gjennomsnittsprisen på grovfôret ligger på 2,60 kr/FEm. Variasjonen er imidlertid stor med et spenn fra ca. 1,70 til ca. 4,00 kr/FEm, sier Klette. Høy avling betyr mye I tallene ligger alle dyrkings- og høstekostnader for å få fôret fram til fjøsveggen. Utfôringa inne i fjøset er ikke med. Maskin- og arbeidskostnader er regnet inn, mens tilskudd og jordleie er holdt uten-
om når brukene sammenlignes. I analysene av enkeltbruk er tilskudd og jordleie med. Arbeidskostnaden er i de fleste tilfeller satt til 200 kroner per time. Materialet fra Trøndelag omfatter ganske store driftsenheter med en grovfôrproduksjon tilsvarende ca. 1420 rundballer per bruk. Grovfôrkostnaden per bruk er beregnet til 682 000 kroner, som gir en kostnad på ca. 480 kroner per rundball. Gjennomsnittlig energikonsentrasjon er 0,87 FEm/kg TS. Tørrstoffprosenten er i snitt ca. 28 prosent, men varierer fra 20 til 40. – Hva kjennetegner de som produserer billigst fôr? – Generelt kan man si at en meget god grovfôrpris består av én krone i dyrking og én krone i innhøsting, altså 2,00 kr/FEm. For å komme ned mot og under det nivået må du ha en strategi. Du klarer ikke produsere så rimelig grovfôr ved utelukkende å ha flaks, i hvert fall
16 De beste har en strategi – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
ikke år etter år, sier Klette, som i materialet har funnet en klar gjenganger hos de som produserer billig. – Høy avling er viktig. Får du opp avlingsnivået, går prisen raskt ned. For flere av brukene vi har tall fra her, vil det være et mål å øke avlingsnivået, sier han. Klette legger imidlertid til at de som deltar i «trøndergruppa» er flinke produsenter. – De er generelt dyktige og ligger allerede høyt. Jeg vil bli imponert om de klarer å nå målene i Grovfôr
FLINKE: Informasjon fra grasdyrkere i Trøndelag som deltar i Grovfôr 2020, viser at det er store variasjoner i grovfôrkostnadene. Mange av dem er så flinke at det blir krevende å nå 20-prosentsmålene i Grovfôr 2020-prosjektet.
17
TALLKNUSER: Spesialrådgiver Petter Klette sammenstiller et nytt unikt materiale fra 200-250 grovfôrprodusenter over hele landet.
2020 om 20 prosent økt avling, 20 prosent økt grovfôropptak og 20 prosent lavere grovfôrkostnad, sier han.
Lavest
Mellomgruppe
Høyest
(10 prosent)
(70 prosent)
(20 prosent)
1,70-2,00 kr/FEm
2,00-3,00 kr/FEm
3,00-4,10 kr/FEm
Fôrenhetskonsentrasjon
0,87 FEm/kg ts
0,87 FEm/kg ts
0,85 FEm/kg ts
Avling
690 FEm/daa
550 FEm/daa
375 FEm/daa
0,9 t/daa
1,2 t/daa
1,1 t/daa
Grovfôrkostnad til fjøsveggen (dyrking og høsting)
Store variasjoner Av grovfôrkostnaden per bruk på 682 000 kroner brukes 331 000 kroner til dyrking og 351 000 kroner til høsting. Det gir en dyrkeog høstekostnad på henholdsvis 1,26 og 1,34 kr/FEm. Arbeid med grovfôret krever 528 timer, som gir et arbeidsforbruk på 1,1 time per dekar. Med en timepris på 200 kroner blir arbeidskostnaden vel 100 000 kroner. For å få et bilde av variasjonene mellom brukene, har vi fått Klette til å dele inn trønderbrukene i tre grupper ut fra grovfôrkostnad: Den laveste 10-prosenten, en mellomgruppe som utgjør 70 prosent og den høyeste 20-prosenten. Sammenstillingen viser klart størst variasjon i avling mellom de ulike
Arbeidsforbruk (dyrking og høsting)
TABELL (over): Kostnadene i grovfôrproduksjon varierer mye. Tabellen viser variasjoner i trøndergruppa.
gruppene. Et annet forhold som ikke går fram av tabellen, men som også betyr mye, er håndtering av husdyrgjødsla og kjøreavstander. – Store variasjoner er et tegn på at det er ganske store avstander og mye husdyrgjødsel som skal håndteres. Det koster en del penger. Løsningen er å finne mer rasjonelle ordninger på transport, for eksempel å få mer over på lastebil eller ta
18 De beste har en strategi – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
i bruk satellittkummer for gjødsla. De som bruker slangespreder og kjører ut gjødsla i nærheten, har lavest spredekostnad. Håndteringskostnaden for husdyrgjødsla varierer fra 20 til 100 kroner per tonn, sier Klette, som ut fra tallene også ser at kapasiteten på slåing ofte er en utfordring. – Dårlig kapasitet på slåmaskinen gjør at bergingen av fôret utsettes i
forhold til det som er optimalt for å oppnå best mulig kvalitet. Dette gjelder særlig hos dem som gjør det meste selv. Vi får som regel uønsket åndingstap ved å la graset ligge til neste dag. Lei inn større kapasitet om det er mulig. Leie konkurrerer ofte godt med deg selv i pris, sier Klette. Unik informasjonskilde Grovfôr 2020-prosjektet vil i løpet av året arrangere seks samlinger for grasprodusenter fra henholdsvis fjellbygdene på Østlandet, flatbygdene på Østlandet, Jæren, resten av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Det er ventet at til sammen 200-250 produsenter vil være med, og opplysningene de deler vil gi et unikt innblikk i norsk grovfôrdyrking. – Det blir en helt ny kilde til informasjon. Vi anser datainnsamlingen
Grovfôr 2020prosjektet vil i løpet av året arrangere seks samlinger for grasprodusenter.
som relativt grundig og dermed pålitelig. Vi får et nyansert bilde av økonomien i grovfôrdyrkingen med basis i veldig mange bruk spredd over hele landet. Dette gir grunnlag for å hente ut viktig informasjon. Og dette er bare en start. Mange bønder har allerede utfordret oss til å forlenge prosjektet, sier prosjektleder Torgeir Gjefsen i Grovfôr 2020. Grovfôr 2020 er i utgangspunktet et treårig prosjekt fram til 2018.
19
JARLSBERG HOVEDGÅRD
Gårdbrukerens kunnskap er sentral 20
Lederheading inn her, 2 linjer Gjødselaktuelt | Nummer 1 – 2016
Toppavlinger | På Jarlsberg Hovedgård har de hatt jevn økning i kornavlingene siden 1990-tallet. Hemmeligheten | God hevd på jorda og mye høstkorn har bidratt til de høye avlingene. Lang sensorerfaring | Jarlsberg har snart 20 års erfaring med bruk av Yara N-Sensor®.
NYHETSMELDING:
– Bunnlinjen viktigst! – Det er bunnlinjen som teller, forklarer gårdsbestyrer Egil Samnøy på Jarlsberg, som velger vekster og driftsformer først og fremst ut fra økonomi. De kan ha helt opp i 70-80 prosent høstkorn og høstraps.
21
Å gjøre gode avlinger enda bedre Håvard Simonsen På Jarlsberg Hovedgård kan de vise til en klar trend med høye og økende avlinger de siste tiårene.
J
arlsberg Hovedgård – god set rett utenfor Tønsberg med sine nesten 4 000 dekar jordbruksareal og nasjonale historie – får det til å bruse litt ekstra i landbruksinteresserte årer. Siden 1990 er godset drevet som et planteproduksjonsbruk med stor vekt på å delta i kunnskaps- og teknologifronten. – Allerede i 1999 «maste» vi om å få prøve Yara N-Sensor og kjørte en av de første i Norge. Vi startet også tidlig med avlingskartlegging som vi har hatt stor nytte av. I 2009 begynte vi med autostyring og neste steg kan bli faste kjørespor, sier Egil Samnøy. Han kom til Jarlsberg som agronom i 1988, ble gårdsbestyrer sju år senere og har stått for utviklingen av jordbruket på godset. Bunnlinjen bestemmer Avlingspotensialet er imidlertid ikke det eneste som avgjør når Samnøy og dagens eier av hoved-
gården, stamhusbesitter Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg, legger sine planer. – Det er bunnlinjen som teller, sier Samnøy. – Også når vi velger vekster setter vi økonomi framfor agronomi, selv om jeg er svært glad i agronomien. Og vi foretar etterkalkulering, så vi vet at vi gjør det riktige med tanke på videre planlegging, forklarer han, og legger raskt til at avling selvfølgelig veier tungt. – Høstkorn har høyt avlingspotensial og vi planlegger derfor med store høstkornarealer. Vi har mye høsthvete og høstraps. I år utgjør høstvekstene rundt halve arealet, men det er ikke uvanlig at vi har 70-80 prosent, fortsetter Samnøy. Han mener det er her pengene ligger og viser til at dette også er tankegangen hos svenske kolleger, som han henter mye inspirasjon fra. – I Sverige dyrker de høsthvete i stor stil, også ganske langt nordover. Hvorfor gjør ikke vi mer av
22 Å gjøre gode avlinger enda bedre – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
det? Jeg forstår godt at Norge er mer enn Jarlsberg og at forholdene ikke ligger like godt til rette alle steder, men jeg synes likevel det er rart at vi ikke satser mer på høstkorn, sier han. – Mye høstkorn krever god planlegging og her har nok mange noe å lære. Det gjelder å tenke høstkorn tidlig og være godt forberedt, poengterer agronom Jan-Eivind Kvam-Andersen i Yara. Utfordringer med ugras Samnøy legger ikke skjul på at mye høstkorndyrking også skaper utfordringer. – Vi har fått en krevende ugrasflora med blant annet resistent balderbrå, og vi har opplevd rotdreper og stripesjuke, forteller han. Han sier de har hatt for ensidig bruk av lavdosemidler i ugraskampen, godt hjulpet av avgiftssystemet som gjør at disse midlene er rimeligst. Nå har de måttet ty til dyrere midler for å bryte resistensen. I fjor
TOPPMODELL: Gårdsbestyrer Egil Samnøy og traktorfører Jon Einar Hulleberg gleder seg til å ta i bruk den flunkende nye Amazone-sprederen med sensorer som leser spredebildet og automatisk justerer utmatingen fra sprederen etter dette. Slik fordeles gjødsla jevnt ved for eksempel terrengvariasjoner og sidevind.
... men vurderer fôr Med det nye mathveteregimet der 11,5 prosent protein er et absolutt krav, ser Samnøy at det kan bli utfordringer.
la de også om fra grunn til tradisjonell pløyedybde med en ny onlandplog. Samnøy understreker at autostyring er helt nødvendig ved onland-pløying, der traktorhjulet ikke følger pløyefåra. Tilstreber mat ... –På grunn av merprisen, har det vært god økonomi å dyrke mathvete, mener Samnøy.
– Det skal liksom ikke skje! Men det er moro da, sier Samnøy, som er redd det å trekke fram avlingene fort kan framstå som skryt.
De siste årene har imidlertid svært høye avlinger i høsthveten ført til at de også på Jarlsberg har opplevd problemer med å oppnå tilstrekkelig proteininnhold.
Denne vinteren har de også tatt noen grep for å sikre matkvalitet av Mirakel vårhvete, som hadde en del små korn som kunne trekke ned hektolitervekt og melutbytte. Derfor er den kjørt gjennom et 2,5 mm sold over renseverket på tørka.
I 2015 var gjennomsnittsavlingen for alle kornslag på Jarlsberg 852 kg/daa. På godsets beste område, et jorde på 600 dekar, ga Ellvis hele 1160 kg/daa i 2014. Mer oppsiktsvekkende var det at andre års hvete (fortsatt Ellvis) på samme stykket ga 1170 kg/daa året etter.
– Vi må kjøre veldig sakte, men det gir en stor gevinst. Vi har renset rundt 500 tonn og jeg vil anslå at opp mot ti prosent skilles ut. Dette betyr mye penger, faktisk 290 000 kroner i merbetaling, sier Samnøy.
– Jeg er usikker på om det blir økonomisk interessant å satse på mathvete, og har begynt å tenke på høsthvete til fôr. Vi sådde 130 dekar av fôrhvetesorten Jantarka i fjor høst og vil gjøre noen kalkyler på dette. Dersom du gjødsler Ellvis for å få mat, men likevel får fôrkvalitet, er kanskje Jantarka et bedre alternativ. – Hva synes du om kravet om 11,5 prosent protein? – Jeg er opptatt av at kunden har rett. Hvis det er dette markedet vil ha, så selvfølgelig. Vi kan dyrke hva som helst til hvem som helst bare de betaler for det, sier Samnøy.
Å gjøre gode avlinger enda bedre – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 23
Tabell Kornavlingene på Jarlsberg er ikke bare svært høye i norsk sammenheng, de viser også klar økning de siste 25-30 årene. Det går fram av oversikten gårdsbestyrer Egil Samnøy har laget over «sams» gjennomsnittsavling for hvete, rug, bygg og havre helt fra 1950-tallet. Framgangen på Jarlsberg fra 1990-tallet og framover står i klar kontrast til stagnasjonen i kornavlingene på landsbasis fra 1990 og fram til 2014. Grafen viser avlingsutviklingen på Jarlsberg 1952-2015 (kg/daa), i siste del også sammenlignet med avlingene i Vestfold fylke og Tønsberg kommune.
GOD START (høyre): Høsthveteplantene var kraftige og vekstklare i finværet da disse bildene ble tatt 15. mars.
Skifteplan 2017 Jordbruket på Jarlsberg Hovedgård består av 3 420 daa eget og 190 daa leid areal, til sammen 3 610 daa. I tillegg har Jarlsberg driftsavtaler på ytterligere 300 daa. Skifteplanen for egen drift i 2017 ser slik ut: 1040 daa vårhvete 1220 daa høsthvete 480 daa høstraps 750 daa åkerbønner 120 daa grasarealer
Sparer 100 000 med autostyring På Jarlsberg har de kjørt med Trimble satellittbasert autostyring siden 2009. Forutsatt tre prosent redusert overlapping, er innsparingene beregnet til over 100 000 kroner pr. år: Såkorn, gjødsel og plantevern, kr 45 000 Arbeidstimer, maskiner og drivstoff, kr 30 000 Seksjonsavstegning sprøyte og gjødselspreder, kr 30 000 I tillegg gir autostyring bedre arbeidsmiljø.
RAPS: Det ble sådd 480 daa raps på Jarlsberg i fjor høst. Egil Samnøy følger svenske gjødselanbefalinger med 6 kg N/ daa ved såing og tidlig og sterk gjødsling om våren, tilpasset avlingspotensialet.
24 Å gjøre gode avlinger enda bedre – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
HISTORISK SUS (over): Jarlsberg Hovedgård eies i dag av stamhusbesitter Claus Nicolaus Wedel Jarlsberg (t.h.). Han er selv «møllemester» i korntørka når gårdsbestyrer Egil Samnøy og de andre bringer grøden i hus.
– Slik gjødsler vi på Jarlsberg Gjødslingsstrategien på Jarlsberg er i hovedsak lagt opp for å få matkvalitet, og gjødsla tildeles normalt tre ganger både i høst- og vårhvete etter følgende hovedmønster.
Høsthvete Vekststart
8 (8-10) kg N/daa
Fullgjødsel® 25-2-6
Gjødsling 1
8 (8-12) kg N/daa
Fullgjødsel® 25-2-6
Yara N-Sensor ®
Gjødsling 2
4 (3-5) kg N/daa
OPTI-NS™ 27-0-0
Yara N-Sensor ®
Såing
4 kg N/daa
Fullgjødsel® 20-4-11
Spiring
8 (6-8) kg N/daa
Fullgjødsel® 25-2-6
Strekning
4 (4-6) kg N/daa
OPTI-NS™ 27-0-0
Vårhvete
– Første gjødsling om våren gir vi alltid «flatt» med konstant mengde. I høsthveten bruker vi Yara N-Sensor på de neste gjødslingene. Jeg liker å bruke sensoren litt tidlig. Skal du gjødsle for avling, må du gi den
Yara N-Sensor ®
maten plantene trenger ganske tidlig og du må opp i kanskje 12 kg N ved strekning. Åkeren må imidlertid være i god vekst så sensoren har noe å måle på. Da er det rom for å gjøre en omfordeling av nitrogenet
og det er da vi mener sensoren virkelig kommer til sin rett. I vårhveten bruker vi Yara N-Sensor bare ved siste gjødsling, sier Samnøy. I høstraps følger Samnøy mye samme strategi som svenskene med ganske sterk gjødsling på høsten og mye «mat» tidlig på våren.
Høstraps Såing
6 kg N/daa
Fullgjødsel® 20-4-11
Tidlig vår
10 (8-14) kg N/daa
Fullgjødsel® 25-2-6
Strekning
4 (0-6) kg N/daa
Fullgjødsel® 25-2-6
– Vi tærer litt på reservene våre, og ser nå at vi må drive noe mer balansert gjødsling. Fullgjødsel 25-2-6 er en fleksibel gjødsel og hovedgjødsel hos oss, men til vårkorn
Yara N-Sensor ®
benytter vi Fullgjødsel 20-4-11 som grunngjødsel. Gjødslingsopplegget er imidlertid ikke hogd i stein. Vi gjør vurderinger hele tiden. Generelt er jeg imidlertid opptatt av å
være tidlig ute med gjødsel for å få avling. Det er imidlertid vrient å vurdere avlingspotensialet om våren og her har vi bommet. Jeg er derfor opptatt av å snakke med flere, gjerne Yara, og benytte utvaskingskalkulatoren for å treffe bedre, sier Samnøy.
– Slik gjødsler vi på Jarlsberg – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 25
Høsthvete – utnytt potensialet! Bernt Hoel
H
østhvete har høyt avlingspotensial og når man lykkes er lønnsomheten bedre enn for de andre kornartene. Gode agronomiske grep er nøkkelen. Det handler om riktige tiltak til rett tid.
Optimisme foran 2017 Vi har hatt tre gode år på rad i norsk korndyrking. Aller best var 2015 med tidenes høyeste dekaravlinger. Vekstforholdene i 2016 var på høyde med året før, men lavt høstkornareal førte til at middelavlingen ble litt lavere enn i 2015. Proteininnholdet var stort sett bra i fjor og fint høstvær bidro til høyt falltall og høy matkornandel. Mye
høsthvete ble sådd i det gunstige været i fjor høst og utgangspunktet er dermed godt for 2017. Tall fra SSB viser at høsthveteavlingene ligger 15 % over vårhvete på landsbasis, og om lag 20 % over i Østfold, Vestfold og Akershus (middel 2004-2014). Høsthvetens frokost Første gjødsling gis ved vekststart om våren, så snart det er kjørbart. Moderate mengder næringsstoff behøves de første ukene, 8-10 kg N/daa vil normalt være tilstrekkelig ved første gjødsling. Hensikten er å gi åkeren en god start og legge grunnlaget for videre utvikling. For å sikre god utnyttelse av nitrogenet og en balansert næringsforsyning brukes en Fullgjødsel tilpasset jordas P- og K-status. Som en sulten ungdom Når strekningsveksten begynner, følger en periode med meget intenst næringsopptak og da må plantene
26 Høsthvete – utnytt potensialet – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016
ha tilgang til næring. OPTI-NS 27-0-0 (4S) er godt tilpasset denne første delgjødslingen, et alternativ er Fullgjødsel 25-2-6 der det er lav P- og K-status. God svovelforsyning er viktig for N-effektiviteten, samt for å optimalisere proteindannelsen. For normalt bra åkre er 6-10 kg N/daa et passende nivå ved denne tildelingen. Sjekk åkerens status og eventuell utvasking ved å legge inn egne data i tjenesten «Beregning av N-status» på NIBIOs nettsider, og tilpass mengden etter dette. Eksamen i protein Fra 2017 skjerpes proteinkravet ytterligere, nedre grense for matkvalitet heves fra 11,3 til 11,5 %. For å bestå eksamen i proteininnhold behøves godt forarbeid. Gjødsling omkring aksskyting er obligatorisk i høsthvete. Hvor mye nitrogen som trengs avhenger av avlingspotensialet, frigjøringen fra jorda og hvor mye som er tilført tidligere i sesongen. Målinger med Yaras
N-prognoser i høsthvete 2017 NIBIO Apelsvoll, i samarbeid med NLR Øst, viderefører opplegg med gjødslingsforsøk og målinger med Yara sin håndholdte N-Sensor i høsthvete i 2017. Prosjektet finansieres av Yara Norge. Opplegget gir nyttig kunnskap om N-status og opptaksmønsteret i høsthvete. Det planlegges fire felt i Østfold og tre felt på Romerike i kommende sesong. Resultatene vil bli publisert fortløpende. Tilsvarende opplegg kjøres i Sverige og Danmark, noe som gir mulighet til også å dra nytte av deres resultater og erfaringer. Tabell: Anbefalt gjødslingsstrategi høsthvete, avlingspotensial 700 -1000 kg/daa. Tidspunkt
Gjødseltype
Mengde nitrogen
Gjødsling 1
Vekststart
Fullgjødsel® type avhenger av P- og K-status
8-10 kg N/daa
Gjødsling 2
Omkring begynnende stråstrekning (vekststadium 30-32)
OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)
6-10 kg N/daa
Gjødsling 3
Flaggblad til aksskyting (vekststadium 39-55)
OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)
2-6 kg N/daa
håndholdte N-Sensor i nullruter i forsøksfelt i høsthvete er en metode for å kartlegge situasjonen (se faktaboks om N-prognoser over).
er spesielt utviklet for å rette opp vanlige mangler i korn. Les mer om bladgjødsling og anbefalinger på yara.no.
Aktuelle tidspunkt for denne gjødslingen er fra flaggbladstadiet til aksskyting, og oftest vil behovet være i området 2-6 kg N/daa. Gjødsler man tidlig i dette tidsrommet, får man mer avlingsrespons og mindre proteinrespons i forhold til om man gjødsler seint.
Bladanalyser til Megalab er et godt hjelpemiddel for å avdekke mangler og ta beslutninger om nødvendige tiltak. Symptomer på plantene kan være diffuse og er ikke enkle å tolke. Det kan være flere årsaker og vanskelig å avgjøre om det er sjukdom, næringsmangel eller flekker på grunn av fysiologiske forhold. Blad- og jordanalyser sammen med kunnskap og erfaring vil gjøre at man kan benytte det riktige YaraVita- produktet så tidlig at næringsbehovet dekkes. Når synlige symptomer vises, er allerede skade skjedd.
Bladgjødsling tilpasset korn Yara har en rekke bladgjødslingsprodukter i sitt YaraVita-sortiment. Noen inneholder ett enkelt næringsstoff (f.eks MANTRAC PRO), mens andre har bredere næringsinnhold tilpasset spesifikke vekster sitt behov (f.eks GRAMITREL). Ved ugunstige vekstforhold, når plantene er stresset eller i en fase med rask vekst, oppstår lett ubalanse i næringsforsyningen. YaraVita GRAMITREL
Yara N-Sensor® for optimalisert gjødsling En åker med høyt potensial trenger mye næring og balansert gjødsling fremmer høy N-effektivitet. Forsøk
viser at faren for N-tap til omgivelsene først øker når tildelingen overstiger økonomisk optimum. Optimal gjødsling kan variere en god del over korte avstander innenfor skifter. Traktormontert Yara N-Sensor samler informasjon om åkeren mens man kjører, og N-gjødslingsbehovet beregnes og kommuniseres fortløpende til sprederen. På denne måten tilføres varierende gjødselmengde utfra behovet innen åkeren. Gjødslingsstrategi til høsthvete Har høsthveten overvintret bra, er det i de fleste tilfeller realistisk å forvente avlinger fra 700 kg/daa og oppover, forutsatt god agronomi og oppfølging i vekstsesongen. Tabellen over er et utgangspunkt, følg med på åkerens utvikling, gjør justeringer og sett inn tiltak etter behov.
Høsthvete – utnytt potensialet – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 27
Grunnlaget for gode avlinger Bernt Hoel Ei fruktbar jord kjennetegnes med vedvarende evne til å gi høye avlinger. God drenering, bra næringsinnhold og jordstruktur gir det beste utgangspunkt for store, årssikre avlinger.
D
renering som fungerer og minst mulig skadelig jordpakking, fremmer god jordstruktur.
nitrogen og svovel, dersom YaraBela OPTI-NS eller SULFAN benyttes seinere.
øker behovet for kaliumgjødsling. Kalium er viktig for stråstyrke og dermed legderisikoen.
Rotveksten er en nøkkel Dette er viktig for å sikre effektivt rotsystem og friske, robuste planter. Kalking gjøres etter behov, både for lav og for høy pH er uheldig.
Vær nøye ved planleggingen og påse at du velger rett type Fullgjødsel. I mange tilfeller vil den mest fosforrike typen, Fullgjødsel 20-4-11, være riktig valg til første gjødsling i korn. Gir man 10 kg N/daa med Fullgjødsel 20-4-11, tilføres 1,85 kg P/daa. Har man ei jord med P-AL 7 er dette i underkant av norm til 500 kg korn/daa, dersom man ikke har ettervirkning av halm. Ved P-AL på dette nivået, vil man få uønsket tæring på jordas P-reserver dersom det benyttes gjødseltyper med lavere P-innhold enn det Fullgjødsel 20-4-11 har.
Fosfor – ikke for lite og ikke for mye Fosfor spiller en viktig rolle i plantenes energiomsetning, god fosfortilgang er positivt for busking i korn og mangel gir utsatt modning. Samtidig er fosfor negativt for vannkvaliteten om det havner i vassdrag. Fosfornormene ble redusert betydelig for noen år tilbake og vi gjødsler mye svakere med fosfor nå enn tidligere. Dette er en utfordring ved underoptimale forhold der for eksempel jordpakking og/ eller lav jordtemperatur hemmer rotveksten og næringsopptaket.
Kalium skal vi være særlig oppmerksomme på i områder over den marine grense, fordi denne jorda har mindre kaliumreserver enn det leirjord har. Dersom halmen fjernes
Forsøk, både i Norge og internasjonalt, viser høyere generelt avlingsnivå ved god P-AL status (P-AL > 8) enn ved lavere P-AL. P-status kan være korrelert med andre positive jordegenskaper, men P-innholdet
Med grunnleggende forutsetninger på plass har man et godt utgangspunkt for høyt avlingsnivå, samt robusthet mot avlingssvikt ved mindre gode vekstforhold. Neste steg er de årlige agronomiske tiltakene for å utnytte potensialet i den aktuelle sesongen. Delt gjødsling er bra, men husk balansert gjødsling Delt gjødsling er en fornuftig strategi. I korn brukes Fullgjødsel som regel kun ved første gjødsling. Denne gjødslinga brukes for å dekke behovet for fosfor, kalium og andre næringsstoff med unntak av
28 Grunnlaget for gode avlinger – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
sier likevel noe om dyrkingsjordas tilstand. Det tar lang tid å senke høye P-AL-nivå, men det tar også lang tid å bygge opp P-AL nivåene dersom de er for lave. Røttene må finne fosfor Fosfor beveger seg veldig seint i jord og opptaket er i stor grad avhengig av at røttene finner fosforet. Ved gode forhold for rotvekst går det ofte bra, da er røttene som regel i stand til å dekke fosforbehovet ved å utnytte og tære på tilgjengelige reserver i jorda. Dette illustreres ofte med gode resultater for sterkt redusert P-gjødsling i ettårige feltforsøk på veldig god jord, som er mer robust enn det vi normalt kan forvente. Slike resultater gir ikke grunnlag for å konkludere at dette fungerer som en varig strategi i praksis med variable og sjelden helt optimale forhold. Der jordstrukturen ikke er gunstig og/eller ved lav jordtemperatur, be-
grenses rotveksten og røttene sliter med å få tak i fosfor. Man kan da få fosformangel og avlingsnedgang, selv ved god P-status, dersom fosforgjødsling utelates helt. Ved lavt fosforgjødslingsbehov kan man velge en P-fattig gjødseltype, som Fullgjødsel 25-2-6. Riktig gjødsling er målet Det er viktig med presisjon, ikke minst når det gjelder fosfor, både av hensyn til avlinger, økonomi og miljø. Mineralgjødsel har et spesifisert innhold av de enkelte næringsstoff og man har dermed full kontroll på hva man tilfører. Høye avlinger med god kvalitet er målet, det gir best ressursutnyttelse og er bra både for lønnsomhet og miljø. Rett type Fullgjødsel gir balansert næringsforsyning som bidrar til fruktbar jord, utnytter avlingspotensialet og gir robusthet mot avlingssvikt ved ugunstige vekstforhold.
SLIK OPPDAGER DU FOSFORMANGEL Rødlilla farge på stengel og eldre blad og redusert vekst er typiske symptomer på fosformangel. Dårlig jordstruktur og hemmet rotutvikling kan gi lignende symptomer.
Grunnlaget for gode avlinger – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 29
YARA N-SENSOR® 2017:
Flere nye klar til innsats 30
Presisjon | Presisjonsjordbruk er riktig inngangsvinkel for bærekraftig intensivering. Senter for presisjonsjordbruk ble opprettet på NIBIO Apelsvoll i 2016. Samling | Brukere av Yara N-Sensor®, rutinerte og ferske, ble oppdatert og delte erfaringer på den årlige vårsamlingen. Teknologi og agronomi i godt samspill var hovedtema.
NYHETSMELDING:
Salget øker Antallet Yara N-Sensor® i Norge øker nå raskt. Tolv nye skal ut i norske åkre for første gang i vekstsesongen 2017.
Tilskudd til sensorbasert gjødseltildeling gir mer mat og bedre miljø – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 31
Norsk satsing innenfor presisjonsjordbruk Anders Rognlien utviklingen innen Den teknologiske presisjonsjordbruk går raskt. Prisene går ned, og flere og flere velger å investere i løsninger for navigasjon og posisjonsbestemmelse.
Tove Sundgren har jobbet som agronom i Yara siden mai 2015.
U
tstyr for stedstilpasset behandling med innsatsfaktorer, for eksempel Yara N-Sensor, blir mer og mer vanlig på norske gårder. – Presisjonsjordbruk er helt riktig inngangsvinkel for bærekraftig intensivering, mener Audun Korsæth som er forsker og leder for avdeling Landbruksteknologi og systemanalyse ved NIBIO. Det er ønskelig med mindre miljøpåvirkning samtidig som vi øker avlingene. Presisjonsjordbruk er løsningen for å klare denne spagaten, mener han. Korsæth har lang fartstid som forsker innenfor presisjonsjordbruk. Siden han startet med forskning på området i 2001 har han ledet både nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. – Så langt har vi fremfor alt jobbet prosjektbasert, og det har ikke nødvendigvis vært direkte knyttet til hva gårdbrukerne har etterspurt, forklarer han. Skal vi få gårdbrukerne til å ta i bruk ny teknologi, må vi gjøre noe med dette. Veien fra utvikling av teknologi, til at den kommer bonden til gode må bli kortere, og det ønsker vi å gjøre noe med, sier han. 32
I august 2016 ble derfor Senter for presisjonsjordbruk etablert på NIBIO Apelsvoll på Kapp. – Vi som er knyttet til senteret har både vitenskapelig kompetanse og praktisk erfaring innen presisjonsjordbruk. I dag er vi åtte ansatte og planen er å styrke staben ytterligere, sier han. På senteret satser man innenfor presisjonsgjødsling, avansert landbruksteknikk, presisjonsbekjemping av ugras samt robotisering og automatisering. Yara N-Sensor har i mange år vært et viktig redskap for forskerne på Apelsvoll, og det vil det fortsatt være i det nye senteret. Blant annet gjennom prosjektet STRESSLESS, ledet av forsker Krzysztof Kusnierek. – At vi har etablert et senter innebærer at vi nå kan satse mer ressurser på akkurat det som gårdbrukerne etterspør. Målsettingen er at bøndene tar i bruk teknologi som vi mener fører til et mer ressurseffektivt og bærekraftig jordbruk. Gjennom godt samarbeid med interesserte gårdbrukere og viktige næringsaktører kan vi bidra til det, sier Korsæth, som ser for seg at senteret vil bli et viktig knutepunkt for presisjonsjordbruk i Norge.
AUDUN KORSÆTH (over) er forsker og leder for avdeling Landbruksteknologi og systemanalyse ved NIBIO. Foto: Ragnar Våga Pedersen (NIBIO).
NIBIO, Apelsvoll. Fotograf: Maximilian Pircher.
33
Rekordsalg av Yara N-Sensor® Tove Sundgren For 17 år siden ble den første Yara N-Sensor solgt i Norge. Denne gikk til Jarlsberg Hovedgård i Vestfold, bare ett år etter at den ble lansert som et kommersielt produkt i daværende Norsk Hydro.
Yara N-Sensor® Monteres på traktorens tak. Ved delgjødsling måler den plantenes grønnfarge og tetthet. Basert på denne informasjonen beregner så Yara N-Sensor plantenes nitrogenbehov, og sender instruksjoner til sprederen om hvor mye gjødsel som skal gis. Måling, beregning og tildeling av gjødsel skjer uavbrutt i det man kjører.
GJERMUND RUUD SKJESETH, Stange. Foto: Håvard Simonsen
T
12 Antall solgte Yara N-Sensor®
Så kom 2016. Etter to sesonger med gode avlinger og økende optimisme, var det rekordmange som valgte å gå for en investering. Firmaet Dataväxt, som i dag står for salg og teknisk support, hadde på slutten av året solgt 12 nye Yara N-Sensorer i Norge. Disse skal nå i 2017 brukes for første gang. Også i Sverige har salget tatt ordentlig av. Etter at den femtiende Yara N-Sensor i 2016 ble solgt allerede i mars, ble kapasiteten nådd. Salget ble da stoppet ut året for å sikre levering og montering til riktig tid.
blir tilpasset lokale forhold. Yara N-Sensor kan i dag brukes i mange ulike vekster og med flere ulike kalibreringsmetoder. Den enkleste og mest vanlige metoden er å la Yara N-Sensor kalibrere seg selv samtidig som man kjører. Før start oppgir brukeren aktuell vekst, utviklingsstadium, nitrogeninnhold i gjødselen og hvilken mengde nitrogen som skal gis i middel. Deretter vil sensoren på egen hånd styre gjødslingen etter plantenes behov. Enklere enn dette blir det ikke, og stadig flere oppdager de positive effektene av Yara N-Sensor på avling, kvalitet og miljø.
I starten av 2017 åpnet man opp for nye bestillinger igjen, og i disse dager har Sveriges Yara N-Sensor nr. 200 blitt solgt. Dette skal markeres ved å lage en unik Yara N-Sensor «Gold Edition». Siden lanseringen av Yara N-Sensor i 1999 har utviklingen fortsatt, og sensoren er nå mer avansert enn noen gang. Hemmeligheten ligger fremfor alt i den unike programvaren. Utviklingsarbeidet skjer ved Yaras forskningsavdeling Hanninghof i Tyskland. Forskningsaktiviteter i enkelte markeder, som Norge og Sverige, bidrar med forsøksresultater, og sikrer at Yara N-Sensor
i år gikk før Yara N-Sensor nummer to kom til landet, men året etter, i 2011, ble det solgt hele fem nye. Sakte, men sikkert økte antallet, og i sesongen 2015 rullet totalt 19 Yara N-Sensorer på norske gårder. To i Trøndelag og resten på Østlandet. Siden 2014 har også en av de blitt flittig brukt i forskning på NIBIO Apelsvoll.
5
5 4 3
1 2000
34 Rekordsalg av Yara N-Sensor® – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
1 2010
2011
0 2012
2013
2014
2015
2016
35
Yara N-Sensor®: Nyttig samling før ny sesong Bernt Hoel I begynnelsen av mars var om lag 40 interesserte bønder samlet for å oppdatere seg og dele erfaringer om bruk av Yara N-Sensor®.
N
y vekstsesong med nye muligheter står for døren. Den årlige vårsamlingen for brukere av Yara N-sensor er en viktig del av forberedelsene. Dette er dyrkere som ønsker å være i front og da er det viktig å få med seg de siste oppdateringer innen teknologi og agronomi. - Disse møtene gjør at jeg virkelig «kobler» meg på den nye vekstsesongen. Vi henter kunnskap og deler erfaringer både om agronomi og teknologi, kommenterte en av de erfarne Yara N-Sensor pilotene. Teknologi Tove Sundgren, Yara Norge sin kontaktperson for Yara N-Sensor, og Knud Nissen, Yara Sverige, sørget for informasjon om de riktige knapper å trykke på for å sikre at utstyret gjør en optimal jobb. Audun Korsæth, forskningssjef innen Landbruksteknologi ved NIBIO Apelsvoll og leder av Senter
for presisjonsjordbruk, snakket om viktigheten av å finne det gode skjæringspunktet mellom teknologi og agronomi. Målet er løsninger som det praktiske landbruket kan ha nytte av og som gir effektiv utnyttelse av innsatsfaktorene. – For at nye løsninger skal bli tatt i bruk av bonden, må to grunnleggende krav oppfylles. Det må være lønnsomt og det må være lettvint å bruke, sa Korsæth. Brukernes erfaringer Bøndene delte sine praktiske erfaringer med bruk av Yara N-sensor. Egil Samnøy, gårdsbestyrer ved Jarlsberg Hovedgård, er den som har lengst erfaring. Han mente at Yara N-Sensor gir dem følgende fordeler: Hindrer overdosering og reduse rer legdeproblemene Gir jevnere åkre og mer effektiv tresking Gir oss bedre overblikk og mer
36 Yara N-Sensor®-samling – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
kunnskap om tilstanden på de ulike skiftene
Jan Erik Brotnow fra Ullensaker påpekte også dette med redusert legde som en stor fordel for han som såkorndyrker. Han har mye jord med store variasjoner innen hvert skifte og Yara N-Sensor finner betydelige forskjeller i gjødslingsbehov. Brotnow er videre nøye med å forberede seg godt til gjødslingssesongen. – Alt må være på plass, montert riktig og testet ordentlig, slik at jeg er helt klar når tiden er inne for å gi åkrene gjødsel, understreket Brotnow.
N-SENSOR SAMLING: På bildet ser vi blant annet (fv): Annbjørg Ø. Kristoffersen, Anders Rognlien, Amund Sandholt, Bernt Hoel, Jon O. Forbord, Svein Bovim, Per Olav Krekling, Erland Lundeby, Jan-Eivind Kvam-Andersen, Gisle Bjerkan.
40
deltagere
INFORMASJONSMØTE YARA N-SENSOR Hver vår samles bønder for å dele erfaringer og sikre seg siste nytt angående Yara N-Sensor.
Håkon Ellevold og Tron Anders Stömstad. FORNØYD: Jan Erik Brotnow (t.v.) er fornøyd N-Sensor bruker.
Yara N-Sensor®-samling – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 37
YaraVita ™ GRAMITREL i høsthvete ®
Håvard Simonsen og Jan-Eivind Kvam-Andersen Det var stor interesse for bladgjødsling på Yaras seminarer på Gjennestad og Minne gård.
– Bladgjødsle tidlig! – Den store utfordringen i effektiv planteproduksjon er å tilpasse næringstilgangen og andre tiltak til forholdene i vekstsesongen. Her er bladgjødsling et hjelpemiddel, men den må foretas tidlig. Bladgjødsling skjer ofte for sent, understreker Mike Beesley, som er utviklingsansvarlig for YaraVita-produktene. Sentralt for alle plantedyrkere, en-
ten de er ute i kornåkeren, studerer rapsplantene eller står i potetrekkene, er om plantene har gode vekstforhold og tilgang på alle næringsstoffene de har behov for. Et kjent dilemma er om man bør sette inn tidlige tiltak som en «forsikring», eller om man skal vente til plantene viser symptomer på mangler, sykdom eller andre veksthemmende utfordringer.
38 YaraVIta GRAMITREL i høsthvete – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
– Når symptomene er synlige, er det ofte for sent å gjøre noe. Da har som regel skaden allerede skjedd, sier Mike Beesley. – Dessuten gir tidlig behandling med bladgjødslingsmidler, som sikrer riktig tilgang på mikronæringsstoffer, større muligheter til å utnytte plantenes avlingspotensial og oppnå ønsket kvalitet, legger han til.
DEMONSTRASJONSVEKSTHUS hos Yara Pocklington.
I februar var Beesley hovedinnleder da Yara Norge inviterte til seminarer om bladgjødsling. Rundt 60 interesserte bønder og rådgivere deltok på fagdagene, der de fikk en bred innføring i YaraVita-produktene og bruken av dem. Beesley har 26 års erfaring med planteernæring og bladgjødsling ved forskningssenteret i Pockling-
ton utenfor York i England, som Yara kjøpte i 2006, og der alle YaraVita-produktene nå utvikles og testes. Senteret ble etablert i 1967 og har 50-årsjubileum i år. YaraVita er nå det raskest voksende gjødselsortimentet i Yara med en vekst på 29 prosent i 2016. Derfor går fabrikken i Pocklington 24 timer i døgnet. Det bygges også en fabrikk for YaraVita-produkter i
Brasil, som ventes å stå for 25-30 prosent av verdensmarkedet for spesial- og bladgjødslingsmidler. – De aller første produktene for å tilføre plantenæring som bladgjødsel ble utviklet i Pocklington. Vi har alltid satt kvalitet først, og kvaliteten er noe av det YaraVita-produktene er mest anerkjent for. Vi praktiserer en åpen dør politikk og
YaraVIta GRAMITREL i høsthvete – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 39
alle er velkommen til å se hva vi driver med, sier Beesley. Bladanalyser En forutsetning for å kunne anvende bladgjødslingsmidler på en riktig og effektiv måte, er å vite hva plantene trenger. – En god måte å identifisere behovet på, er bladanalyser gjennom Megalab som viser næringsstatusen i plantene, sier Beesley, og fortsetter: – Vi klarer ikke alltid å oppdage mangler visuelt, og når vi ser symptomer på plantene er det ofte for sent å gjøre noe. Observasjonene er imidlertid til god hjelp i framtidig planlegging. Der det registreres mangler, kan man forberede tiltak for neste sesong. Når problemet er fastslått, understreker Beesley at det i tillegg til å velge rett middel, er viktig å gjødsle ved riktig vekststadium.
– Jo tidligere du kan gi plantene det de trenger, jo bedre er det. Gi heller næring tidlig enn å drive brannslukking senere, sier han.
to, vil han utføre første behandling tidlig og siste ikke senere enn ved begynnende strekning (vekststadium 32).
Siden midlene sprøytes ut på plantene og næringsstoffene tas opp gjennom bladene, er det imidlertid viktig at det er nok bladmasse.
GRAMITREL kan blandes med de fleste plantevernmidler, men Beesley understreket at man alltid må følge rådene på etiketten og sjekke blandetabeller, for eksempel med Yara-appen Tankmix, hvis man er i tvil. Gjennom Tankmix kan man også bestille en gratis vurdering av brukerens blanding, hvis den ikke allerede finnes der. Innen 24 timer får man som regel svar på om midlene er fysisk blandbare.
GRAMITREL ved busking I Norge er GRAMITREL, som inneholder makro- og mikronæringsstoffene magnesium, mangan, kopper og sink, det mest brukte bladgjødslingsmiddelet i korn. Sammensetningen er basert på hva som er vanlige mangler i korn. Normal anbefalt dose er 300 ml pr. dekar. Også for GRAMITREL anbefaler Beesley tidlig behandling. Dersom hele dosen gis i én behandling, mener han det optimale tidspunktet er å bruke GRAMITREL allerede fra tidlig buskingsfase (vekststadium 22). Dersom behandlingen deles i
40 YaraVIta GRAMITREL i høsthvete – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
– Ved blanding av GRAMITREL og vekstregulatoren Moddus, anbefaler vi å foreta en vannskylling mellom for eksempel hver tredje sprøyte for å unngå partikkeldannelser i pumpe og dyser, sier han. Som nevnt er GRAMITREL det mest brukte midlet i korn, men
1 650 1 640 1 630 1 620 1 610
Avling, kg per dekar
1 600 1 590 1 580 1 570 1 560 Ubehandlet
Gramitrel høst
Gramitrel høst + vår
Gramitrel vår
Mantrac Pro vår
ØKT AVLING med YaraVita GRAMITREL forsøk i høsthvete, England, 2015.
YaraVita – sortimentet omfatter også en rekke andre produkter som kan være aktuelle avhengig av hva som er utfordringene. 4-8 blad i oljevekster I oljevekster er YaraVita BRASSITREL PRO, med magnesium, kalsium, bor, mangan og molybden, anbefalt med dose 300 ml pr. dekar. Også her tar Beesley til orde for å være tidsnok ute. Anbefalt behandlingstidspunkt er når plantene har 4-8 blader. Det er tatt ut relativt få bladprøver av oljevekster i Norge, men de som er analysert viser stort behov for de næringsstoffene som tilføres med YaraVita BRASSITREL PRO. BRASSITREL PRO er også aktuell i grønnsaker, spesielt kålvekster.
sink, som er det mest interessante produktet. I fjor ble det utført forsøk med YaraVita SOLATREL i Finland som ga meravling fra 100 til hele 800 kg pr. dekar. I en norsk forsøksserie utført av NIBIO og NLR i 2011-2012 med fem forsøk i sorten Innovator, ga tidlig behandling med SOLATREL en avlingsøkning på ca. 200 kg pr. dekar. Valg av tidspunkt for behandling er avhengig av hva man er ute etter. Ønsker man å stimulere til flere knoller, bør det gis 1 l/daa YaraVita SOLATREL ved begynnende knolldanning. Er målet større knoller, kan man gi 1 l/daa YaraVita SOLATREL når knolltilveksten begynner.
MIKE BEESLEY er YaraVita produktspesialist.
ØKT AVLING I 2015 ble det utført et forsøk i England med YaraVita GRAMITREL i høsthvete med svært høyt avlingsnivå (1590-1640 kg pr. dekar). I forhold til ingen behandling, økte avlingen med 50 kg pr. dekar ved bruk av GRAMITREL både høst og vår, 40 kg pr. dekar med GRAMITREL bare om høsten og 30 kg pr. dekar med GRAMITREL bare om våren. Ingen utslag for YaraVita MANTRAC PRO tyder på at det ikke var manganmangel (se figur over).
Mange eller store knoller I potet er det YaraVita SOLATREL, som inneholder fosfor, kalium, kalsium, magnesium, mangan og
YaraVIta GRAMITREL i høsthvete – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
41
Polysulphate™ - ny gjødseltype for potet Jan-Eivind Kvam-Andersen Polysulphate™ er et nytt produkt i Yara sitt sortiment. Gjødseltypen inneholder kalium, magnesium, svovel og kalsium og er et alternativ til kalimagnesia. Polysulphate™ har lavt klorinnhold og er godt tilpasset potet.
JAN-EIVIND KVAM-ANDERSEN, agronom i Yara Norge
Polysulphate er et grovkornet ”granulat” av mineralet polyhalitt som utvinnes i England. Mineralet består av kalium-, magnesium- og kalsiumsulfat og har lavt klorinnhold. Mesteparten av mineralene er vannløselige og tas derfor lett opp av plantene. Produktinformasjon Polysulphate er et supplement til YaraMila- og YaraLiva-produktene ved behov for kaliummengder utover det Fullgjødsel 12-4-18 mikro, eller Fullgjødsel 8-5-19 mikro tilfører til potet. Produktet har en kornstørrelsesfordeling mellom 2-5 mm og kan spres opp til 36 m med sentrifugalspreder. Potet er som nevnt et viktig bruksområde, i tillegg kan Polysulphate være aktuell i grønnsaker, belgvekster, og, siden produktet er registrert i Debios driftsmiddelregister, som svovelgjødsling til økologisk eng.
Gjødseltype YaraMila® Fullgjødsel® 12-4-18 mikro (vår)
Mengde
Nitrogen
Fosfor
Kalium
Magnesium
Kalsium
kg/daa
kg/daa
kg/daa
kg/daa
kg/daa
kg/daa
70
8,3
2,8
12,3
0,8
1,4
5,9
1,9
6,4
Polysulphate™ (Vår)
50
OPTI-START ™ (Ved setting)
8
1
13
2
2,4
20
3,1
3,8
YaraLiva® Nitrabor ® (v/oppkomst) YaraLiva® Kalksalpeter (v/hypping) Sum
14,4
1,8
4,6
18,2
2,7
14,0
Tabell 1: Eksempel på gjødslingsplan med YaraMila® Fullgjødsel®, OPTI-START™, Polysulphate™ og YaraLiva Nitrabor®.
Når er det behov for ekstra kalium i potet? Kalium (K) regulerer saftspenningen i planta, og har en rolle i transport av sukker og syntese av stivelse i knollen. Siden potetene er rike på stivelse trenger de mer kalium enn andre vekster for å få optimal tilvekst. God tilgang på kalium reduserer risikoen for støtblått og mørkfarging etter koking. Nye sorter med høyt avlingspotensial
42 Polysulphate™ - ny gjødseltype for potet – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
som dyrkes på lett jord, behøver ofte store kaliummengder for å hindre mørkfarging etter koking. I Sverige anbefaler man under slike forhold ofte over 30 kg kalium/daa (Odla Potatis, 2012). Med Polysulphate får man i tillegg til kalium, kvalitetshevende kalsium (se tabell). Kaliumfattige skifter har ofte også lave kalsium- og magnesiumverdier, så her løser Polysulphate flere utfordringer.
Erfaringer fra forsøk i Sverige i 2016 I Sverige er Polysulphate prøvd i forsøk for å undersøke kaliumeffekten i stivelsespotet (Lyckebystiftelsen), i matpotet (Sveriges Landbruksuniversitet) og i økologisk eng (Sverigeforsøkene). Resultatene så langt viser at Polysulphate har like god kaliumvirkning som kaliumsulfat. Polysulphate i andre kulturer Polysulphate gir en kostnadseffektiv svovelgjødsling til belgvekster og vil være en verdifull næringskilde ved økologisk eng- og korndyrking. Siden gjødseltypen inneholder 19 % svovel, gir en gjødsling på 8-13 kg/daa mellom 1,5 og 2,5 kg svovel per daa. Dette dekker nitrogenfikserende veksters svovelbehov, og kan også være en aktuell mengde å tilføre til hver slått i økologisk eng. Dessuten får kulturen ved en slik gjødsling også noe kalium (0,91,5 kg/daa).
Kalsium (Ca) i potet er viktig for kvaliteten Polysulphate Innhold (Vektprosent)
Totalt
Vannløselig
Kalium (K)
11,8
11,6
Magnesium (Mg)
3,7
3,6
Kalsium (Ca)
12,8
12,2
Svovel (S)
20,1
19,2
Lavt klorinnhold: 3 % Volumvekt: 1,5 kg/l
Kolv (venstre) er en vesentlig kvalitetsfeil, her fra et forsøksfelt i Nordland. Kalsium gitt med Kalksalpeter™ reduserte forekomsten av kolv (Foto: Kolbjørn Eriksen, NLR Nordland). I potetdyrking er kalsium (Ca) spesielt viktig siden det styrker celleveggene og gir økt motstandskraft mot bakterie- og soppangrep. Risikoen for indre defekter som rust og kolv, lagringsråter og sundkoking reduseres ved god Ca-forsyning. Høye nivåer av kalsium i skallet reduserer også risikoen for mekaniske skader under innhøsting.
Kalsiumopptaket i knollen skjer via stolonene, rothårene på knollen og gjennom selve skallet. Rikelige mengder kalsium tilført med Kalksalpeter™ eller Nitrabor™ har i tidligere forsøk redusert forekomsten av kolv og indre brunflekk (NIBIO/NLR Nordland, 2005).
43
Ny og nyttig informasjon fra Yara
Ny agronom i hagebruk og veksthus Niels Holmenlund ble fra 1. februar 2017 ansatt som agronom i Yara i Norge og Danmark.
hussegmentene. Niels har kontor i København, men vil reise mye rundt til kunder i Norge.
Niels har arbeidet i bransjen i mer enn 30 år og er nok et kjent ansikt for mange. Niels er ekspert på gjødsel, vanning og substrat, en ekspertise han bl.a. har oppnådd gjennom 25 års erfaring fra sitt arbeid innenfor dette området.
Niels sier at han gleder seg til å arbeide i et større miljø, og ikke minst til å komme tettere på produksjonen. Du kan kontakte Niels på: +45 22 21 93 05 eller niels.holmenlund@yara.com
Hans primære oppgaver vil være rådgivning og salg innenfor vekst-
44 Ny og nyttig informasjon fra Yara – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
HARDE FAKTA
Alder
55 år
Bosted
Utenfor København
Født og oppvokst
Danmarks landbruksmiljø
Hobby
Langrennsentusiast. Har gjennomført både Vasaloppet og Birken og har vintercampingvogn i Sälen.
Arvingene
2 barn
Sivilstatus
Gift med Dorte i mer enn 30 år
Et helt halvt liv i Yara I det herrens år 1967 tok en ung mann ved navn Jørn Gustavsen opp farsarven med å gå ombord i Norges flaggskip, Norsk Hydro. Han startet som visergutt, men ble raskt oppgradert til plenfrisør. Her fikk han streng beskjed om å roe ned tempoet for ikke å ødelegge akkorden. Jørn har gjennom årene høstet bred erfaring fra ulike arbeidsoppgaver. Etter noen år som bilselger vendte han i 1987 tilbake til Norsk Hydro ved Hydrogas. Jørn gikk etter hvert over i gjødselmarkedet og arbeid med kundeservice/logistikk. Dette ble ivaretatt med stø hånd til han gikk av med pensjon i februar i år. – Det fineste med alle årene i Hydro og Yara har vært det fantastiske
arbeidsmiljøet, med gode kollegaer og ikke minst kjekke kunder, sier han. På spørsmål om de negative sidene ved jobben har Jørn lite å bemerke, men husker perioder med lange arbeidsdager og krevende tidsfrister. Jørns avgang har ikke gått ubemerket hen. I løpet av det siste året har han blitt hedret og takket rundt om i landet hos ulike samarbeidspartnere. – Når du jobber med gode samarbeidspartnere over så mange år blir det utviklet nær og god kontakt, sier Jørn. Denne fine kontakten vil han savne i pensjonisttilværelsen, innrømmer han. Men helt arbeidsledig blir han ikke. Kameraten Prepple sitt bilverksted trenger hjelp, og har allerede gått
til innkjøp av en 72-modell Ford pick-up som Jørn kan benytte som firmabil. I tillegg står anskaffelse av hund og engasjement i Røde Kors eller annet frivillig arbeid for tur. Det beste rådet han vil gi videre er å ha fokus på kundeservice. – Det er kundene vi lever av og de bør alltid følges opp på eksemplarisk vis og så raskt det lar seg gjøre, avslutter Jørn. Vi her på kontoret savner Jørn allerede. Hans gode humør, den rause og inkluderende væremåten, alltid optimistisk og med mye engasjement. Vi ønsker Jørn en spennende og fin pensjonisttilværelse. Hilsen alle oss i staben i Yara Norge.
Ny og nyttig informasjon fra Yara – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
45
Ny og nyttig informasjon fra Yara
ARRANGEMENTER 2017:
Birkelandjubileet 13. – 15. juni, Yara feirer sin grunnlegger Kristian Birkeland Universitetet i Oslo Tema «Facing the Future Together»
Borgeby Fältdagar 28. – 29. juni, landbruksmesse, Borgeby, Sverige Årets tema: «Jordbearbeiding og etablering»
Agrisjå 25. – 27. august, landbruksmesse Stjørdal
Grovfôr 2020 Grovfôr 2020, seks regionale fagmøter fordelt over landet i løpet av 2017. Se yara.no/event for flere arrangementer.
46 Ny og nyttig informasjon fra Yara – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017
YARA Nr. 2, 2015. NORGE Ny og nyttig informasjon
NYTTIGE RÅD TIL GOD GARDSDRIFT:
Meld deg på Yara Nyhetsbrev
LÆR MER OM YARA PÅ YARA.NO På Yara sine hjemmesider får du dypere innsikt i gjødslingskonsepter og oversikt over våre produkter.
YARA GJØDSELAKTUELT På Yara Norge sin Facebook-side deler vi kunnskap og løsninger som bidrar til å forbedre lønnsomheten til norske bønder.
Yara N-Sensor® SCANDINAVIA
Nå kan du motta nyhetsbrev på e-post fra Yara med nyttig informasjon om gjødsel, agronomi og gjødselstrategier. Abonnerer du på Yara Nyhetsbrev sikrer du deg våre siste nyheter først. Meld deg på ved en av følgende måter: E-post: yaranorge@yara.com
Nett: yara.no/gjødsel
Facebook: Yara Gjødselaktuelt
Interessert i Yara N-Sensor og presisjonslandbruk? Hold deg oppdatert, diskutér og del dine erfaringer. Følg den nye Facebook-kanalen for Yara N-Sensor i Skandinavia.
FØLG YARA PÅ TWITTER Vi deler vår kunnskap med deg på Twitter. Følg Yara Norge @YaraNorge.
Ny og nyttig informasjon fra Yara – Gjødselaktuelt – Nummer 1, 2017 47
Returadresse: Yara Norge AS, Postboks 343, Skøyen, 0213 Oslo
Yara Norge AS +47 24 15 71 10 @YaraNorge
yaranorge@yara.com
yara.no
Motta nyhetsbrev og Gjødselaktuelt Nå kan du motta nyhetsbrev på e-post fra Yara med nyttig informasjon om gjødsel, agronomi og gjødselstrategier. Meld deg på ved å gå til Yara.no. Ønsker du Gjødselaktuelt GRATIS tilsendt i posten, send e-post til yaranorge@yara.com med navn og adresse.
Knowledge grows 48