GA2 2016 allesider issuu by Petter Wilhelmsen

Knowledge grows

Nr. 2, 2016

Avlingskampen: Spenning til siste slutt Side 4

YaraBela® SULFAN® – Ny gjødseltype Side 12

Gårdbrukerens kunnskap er sentral Side 14

Gårdbrukerens kunnskap er sentral, S14 Foto: Kamilla Dalbakk

Avlingskampen – spennende til siste slutt, S4 Ny gjødseltype, S12 Tilskudd til sensor, S20 Nitratprosjektet, S22 Jordnær forskning for nordiske forhold, S26

Korndyrkinga i positiv utvikling, S30 Verdifull info i bor, S32 Gjødslingsråd via SMS, S37 80 000 daa skog er gjødslet i 2016, S40

Årets stipendiater, S42

Gjødselaktuelt Redaktør: Forsidefoto: Foto: Design og produksjon: Trykk:

Karoline Grosås Nordbø Håvard Simonsen (Faktotum Informasjon AS) Yara Norge og Håvard Simonsen (Faktotum Informasjon AS) Digitalfabrikken AS Designtrykk AS

2 Innhold – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

Utgitt av Yara Norge AS, oktober 2016 Har du spørsmål eller kommentarer til denne utgaven? Kontakt oss på e-post yaranorge@yara.com eller telefon 24 15 71 10. Denne trykksaken er miljøvennlig og Svanemerket. Produkter merket™ er varemerker for Yara International ASA. Produkter merket® er registrerte varemerker for Yara International ASA.

Øystein E. Jørem er markedssjef i Yara Norge og er sivilagronom i landbruksøkonomi fra NMBU

Har du vinnerskalle? Øystein E. Jørem

«Er du av typen som er svak for sport, men bare på skjermer og bare når vi vinner?».

øres sitatet kjent ut? Undertegnede har lånt det fra sangen «Her kommer vinteren» med Jokke & Valentinerne. Hva har så dette med norsk landbruk å gjøre, spør du sikkert. Årets avlingskamp Jo, våger du, og strekker du deg etter å vinne? Ikke nødvendigvis det å vinne over naboen eller andre, men over deg selv? Årets avlingskamp i gras har satt fokus på agronomi og dyrkningsteknikk. Vi opplever fantastisk dyktige grasprodusenter som tør å utfordre oppleste og vedtatte sannheter. Nye hjelpemidler tas i bruk for overvåking av avlingen i løpet av vekstperioden. Som eksempel nevnes at Yara tilbyr rimelige bladprøver og tolking av disse i stadig nye kulturer, og ønsker å tilby dette i gras fra neste sesong. Ny teknologi for avlingsregistrering i gras kommer, og gjøres tilgjengelig på løpende bånd framover. Ta teknologien i bruk! For hvordan

skal du kunne vinne over deg selv hvis du ikke vet hva du høster? Vi gleder oss til at vinneren av Avlingskampen 2016 offentliggjøres! Våger du å la være? Når dette leses er kornhøsten 2016 forhåpentligvis velberget i hus. Ingen vekstsesong er lik foregående, og det gjelder i høyeste grad for dette året også. Forsommertørke satte sine spor i enkelte kornområder. Men regnet som kom fra

«Vi opplever fantastisk dyktige grasprodusenter som tør å utfordre oppleste og vedtatte sannheter.»

midten av juni rettet opp mye, og mange har klart kravet til protein i hvete. Vi ser økt fokus på og interesse for en siste delgjødsling i hvete. «Våger du å la være?», spør vi i Yara. Prisforskjellen mellom fôr- og matkvalitet på hvete, gjør det interessant å benytte verktøy som håndholdt eller traktormontert Yara N-Sensor® for å tilpasse N-gjødslingen til avlingspotensialet i hveten. Prisreduksjon Vi er nå inne i ny gjødselsesong og prisene på gjødsel har falt til sitt laveste nivå siden 2010 og er vesentlig lavere enn i samme periode i 2015. En prisreduksjon på rundt 15% på mineralgjødsel er mye og gjør det enda mer lønnsomt å øke innsatsen for å ta store avlinger av god kvalitet. God høst!

Har du en vinnerskalle? – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 3

AVLINGSKAMPEN 2016

Spenning til siste slutt 4

Lederheading inn her, 2 linjer Gjødselaktuelt | Nummer 1 – 2016

Store avlinger | Tross utfordrende værforhold flere steder, er deltakerne i Avlingskampen jevnt over fornøyd med vekstsesongen og har tatt store grasavlinger. Delgjødsling | Mange delgjødslet enga på våren for å ha kontroll på næringstilførselen og skape optimale forhold for grasveksten. Tett trafikk | Grasdyrking innebærer mye trafikk med tung redskap på jordet. Flere deltakere forsøker å finne kjøresystemer som begrenser pakkeskadene. AVLINGSKAMPEN 2016

Økt fokus på å bli flinkere – Økt fokus på å bli enda flinkere og tettere kontakt med rådgiverne, er en gjennomgangsmelodi fra deltakerne i Avlingskampen 2016. Konkurransen har også skapt interesse blant kolleger i nærmiljøet. Raskt. Skal du lage godt grovfôr, må arbeidet gå raskt. Lars-Håkon Wennersberg slår selv, men leier samlerive.

Hvem har vinnerskåra? Håvard Simonsen Er det vinnerskåra Lars-Håkon Wennersberg sitter i her? Det vet vi ikke før resultatene av Avlingskampen 2016 presenteres. Kråkerøy-bonden er i hvert fall svært spent på om avling og kvalitet holder i konkurransen med de fem andre grasdyrkerne rundt om i landet.

lt gras i konkurransen er trolig slått, presset og pakket når dette leses. Det lille forbeholdet skyldes at noen av deltakerne har vurdert en 4. slått som vi ikke kjenner høstetidspunktet for. På hugget – Det er ingen stor nyhet at været kan by på utfordringer for grasdyrking i Norge, og kanskje er det værforholdene som blir utslagsgivende i konkurransen. Tørke og for mye nedbør ulike plasser kan ha bidratt til at høstetidspunktene ikke er blitt helt optimale, sier grovfôrkoordinator Lars Nesheim i Norsk Landbruksrådgiving, som leder juryen i Avlingskampen. Nesheim viser blant annet til at en tørr vår rammet 1. slåtten i Midt-Norge og

at Vestlandet har hatt mye nedbør store deler av sommeren. Agronom Anders Rognlien i Yara, som også sitter i juryen, mener året illustrerer hvordan forutsetningene for grasproduksjonen ser ut til å endre seg. Totalavlinga er like bra om man tar 3 eller 4 slåtter, men 4 slåtter gir økt energiavling, men mindre fiber. Effekten av tidligere slått og en ekstra avling er økt fôrenhetskonsentrasjon med 0,04 FEm per kg tørrstoff. En økning på 0,04 FEm per kg tørrstoff på 100 dekar ved høye avlingsnivåer tilsvarer nesten 12 000 kroner i innkjøpt kraftfôr. Deltakernes egen oppsummering (se egen sak) viser at de, sammen med sine rådgivere, har vært «på hug-

6 Hvem har vinnerskåra? – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

get» for å takle værutfordringene. Gjødslingstidspunkter, gjødselvalg og bladanalyser er blant tiltakene som er gjennomført for å oppnå best mulig resultat. Gjødselaktuelt har besøkt to av deltakerne i løpet av sommeren. Vi var hos Hans Olav Minsås i Verdal få dager før 1. slåtten og hos Lars-Håkon Wennersberg på Kråkerøy utenfor Fredrikstad da han høstet 3. slåtten. Bedre grovfôr gir mer melk Minsås er inne i sitt tredje år som bonde. Siviløkonomen forlot finansbransjen i Trondheim for å overta familiegården i Verdal. Den litt utradisjonelle bakgrunnen var en av grunnene til at Eva Pauline Hedegart i NLR Nord-Trøndelag

Vinnerskåra? Grassesongen hos Lars-Håkon Wennersberg på Kråkerøy i Fredrikstad har vært god. Her har han raket sammen første skår av 3. slåtten, klar til pressing på konkurransearealet som ligger under havnivå.

ville ha ham med i Avlingskampen: – Hans Olav er veldig opptatt av å lete etter forbedringspotensial i drifta. Da jeg spurte om han ville være med i Avlingskampen, fant han med en gang fram regnearket som viste avlinger og resultater fra fjoråret, forteller Hedegart. Minsås har allerede økt ytelsen i besetningen med rundt to tonn uten at kraftfôrforbruket pr. 100 kg melk har økt. – Det mener jeg vi kan tilskrive mer og bedre grovfôr, sier Minsås. Han legger imidlertid til at avdråtten ikke var spesielt høy og at han bruker et mer energirikt kraftfôr enn forgjengerne. – Det Minsås har gjort, bekrefter at man kan hente ut betydelig

ytelsesøkning ved å øke grasproduksjonen på arealgrunnlaget man har rundt gården. Det er mye mer å hente ved å optimalisere norsk grasproduksjon. Hadde vi klart å øke avlingene med 100 FEm/daa på Jæren, ville det gitt 100 millioner fôrenheter. Det tilsvarer 3-400 millioner kroner i kraftfôr. Det er med andre ord forsvarlig å investere mye i grovfôrdyrkinga, snarere enn bare å tenke kostnader, sier Rognlien i Yara. Han viser også til noen andre svært interessante miljøeffekter. – Metan-utslipp fra kua blir redusert med bedre grovfôrkvalitet. Framover blir det viktig å framskaffe dokumentasjon for slike effekter for å redusere klimavtrykket i husdyrproduksjonen, sier Rognlien. Rognlien sier vi har mye av kunn-

skapen som skal til, men at det gjelder å sette den i system og få bøndene til å ta den i bruk og bli mer fokusert på selve grasproduksjonen. – Dette er bakgrunnen for Grovfôr 2020-prosjektet, der hele bransjen har gått sammen for å få en bedre og mer kostnadseffektiv norsk grasproduksjon, sier han. Erfaringsgruppe Under besøket i begynnelsen av juni fikk Gjødselaktuelt delta på møtet i erfaringsgruppa som Minsås er med i. Her samles ti mjølkeprodusenter 2-3 ganger i året for å prate fag. – Gruppa er et resultat av grovfôrprosjektet i Midt-Norge, der vi har satt oss fore å øke avlingene. 63 prosent av arealet i Trøndelag er

Hvem har vinnerskåra? – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 7

Motiverende: – Det har vært spennende og motiverende å være med Avlingskampen, sier Lars-Håkon Wennersberg.

gras, og skal vi nå målene om økt matproduksjon, må det skje i de grovfôrbaserte produksjonene, sier Hedegart i NLR Nord-Trøndelag. Selv sier deltakerne de har stor nytte av å møtes. – Jeg er bevisst på at når jeg har holdt på i 30 år, slik jeg har, er et slikt faglig miljø viktig for å holde driven oppe. Å være med på sånt bidrar til å motivere deg selv, sier Arne Okkenhaug fra Verdal. Under havflata Langt senere, i september, er vi med da Lars-Håkon Wennersberg får 3. slåtten i hus. – Det har vært et bra grasår. Jeg er veldig fornøyd med avlinga på konkurranseskiftet, men vi har jo ikke tatt fôrprøver, så vi vet ennå ikke noe om kvaliteten, sier Wennersberg. Han veide ti rundballer fra 1. slåtten og i gjennomsnitt lå de på 930 kg. Fôret han har høstet har også vært svært tørt, særlig 1. og

3. slåtten, mens 2. slåtten var mer normal. Han tror derfor han nådde målet om 1000 kg tørrstoff pr. dekar allerede med 1. og 2. slåtten. Med det fine været i september var veksten så kraftig at han også vurderte å ta en 4. slått. Konkurranseenga hos Wennersberg ligger rett under havnivå. Han leier arealet og i samråd med eieren har han de siste årene utbedret dreneringen på området og tatt i bruk ny og kraftigere pumpe. Fjerner baller, gjødsler raskt – Normalt tar jeg tre slåtter. I stedet for en 4. slått beiter vi arealer etter 3. slåtten som ligger tilgjengelig for det, dersom forholdene er gode og det ikke blir for mye tråkkskader. Generelt prøver jeg å få til så bra vekstskifte som mulig. På arealer med intensiv produksjon ønsker jeg å ikke la enga bli mer enn fire år, mens den på de dårligere drenerte skiftene kan bli 10-15 år. Her er det så bløtt at enga må snus på som-

8 Hvem har vinnerskåra? – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

meren når det er tørt nok, forteller Wennersberg, som også har et par andre kjepphester han følger. – Vi fjerner rundballene med en gang de er ferdig pakket. Du ser fort roser i graset under baller som blir liggende litt og det er ikke akkurat noe pluss for slåtten etterpå. I tillegg er jeg nøye med å få ut gjødsel så snart ballene er fraktet av jordet, sier han. Forebygger pakking Minsås og Wennersberg er begge opptatt av at grasproduksjon kan medføre mye pakkeskader på jorda. – Jeg tenker mer og mer på jorda mi' og tror det er mye å hente på å være snill med marka. Derfor har jeg begynt å tenke på faste kjørespor. Når jeg skal foreta investeringer, vil jeg i alle fall tenke meg godt om med tanke på at utstyret går opp med enkeltbredder, sier Minsås. Wennersberg har valgt god dekkutrustning på traktoren og parkerer

DELTAGERNE I AVLINGSKAMPEN

2016 Bonde: Ove Henrik Reinfjell, Trofors Nordland Rådgiver: Frode Einrem

Bonde: Hans Olav Minsås, Verdal Nord-Trøndelag Rådgiver: Eva Pauline Hedegart

rundballehengeren i jordekanten for å redusere pakkeskadene. Begge to ser dessuten utfordringen med å få tørre nok forhold når husdyrgjødsel spres om våren. – Neste år kommer jeg ikke til å kjøre husdyrgjødsel på enga om våren, men bruke bare mineralgjødsel. Det er for å unngå pakking, men også for å sikre nok svovel til plantene. I stedet vil jeg bruke husdyrgjødsla på kornjorda. Til 2. slåtten, når pakkefaren er mindre, kjører jeg bløtgjødsel. Da er jeg heller ikke så opptatt av

svovel når varmen er kommet i jorda, sier Minsås.

Bonde: Marthe Bogstad, Kløfta Akershus Rådgiver: Maren Holthe

Bonde: Lars-Håkon Wennersberg, Kråkerøy Østfold Rådgiver: Anders Gjerlaug

Bonde: Kviljo Samdrift v/Birger Reve, Farsund Vest-Agder Rådgiver: Josefa Andreassen Torp

Bonde: Sveinung Haaland, Vigrestad Rogaland Rådgiver: Ingvild Luteberget Nesheim

LAG AGDER

LAG ØSTFOLD

LAG ROMERIKE

Gårdbruker: Kviljo Samdrift v/Birger Reve Rådgiver: Josefa Andreassen Torp

Gårdbruker: Lars-Håkon Wennersberg Rådgiver: Anders Gjerlaug

Gårdbruker: Marthe Bogstad Rådgiver: Maren Holthe

NOK REGN SIKRET AVLING PÅ SANDA

DELGJØDSLING OG BLADGJØDSLING

«UNDERDOG» MED GOD FØLELSE

– Jeg synes vi har fått mye avling og det er rikelig med fôr! Her sør har vi mye sandjord og er veldig glad for en sommer som i år med relativt mye fuktighet. Det er andre gang siden vi bygde vanningsanlegg på midten av 1980-tallet at det har stått i ro, forteller Birger Reve i Kviljo Samdrift på Lista.

– Jeg er veldig fornøyd, egentlig, sier Lars-Håkon Wennersberg på Kråkerøy rett utenfor Fredrikstad. – Jeg har ikke gjort så mye annerledes enn jeg pleier, men i vår delte vi gjødslinga ved å kjøre Fullgjødsel først, deretter husdyrgjødsel og så en runde med OPTI-NS. Det har jeg også gjort et par ganger tidligeTid re. Da kommer jeg tidligere utpå og får veksten raskt i gang. Dessuten Vårgjødsling gir det bedre kontroll. Får vi regn på våren, er vi utsatt for utvasking. Etter 2. slåtten kjørte vi bladgjødsEtter 1. slått ling med 500 ml THIOTRAC og 250 ml SOLATREL. Det har jeg Etter 2. slått ikke gjort før. Vi hadde en del lyse blader som indikerte svovelmangel, og jeg synes ikke jeg har fått den helt dype fine grønnfargen i enga. Det var vanskelig å se forskjell med det blotte øye, men i riktig lys var det antydning til grønnere og kg N/daa mørkere farge der det var 2,6 kjørt bladgjødsling, sier han. Wennersberg forteller at det 11,1 ble tørt etter 1. slåtten, men at regnet kom i grevens tid. 2,6 – Hvordan har du opplevd 4,9 Avlingskampen? – Det er spennende med 2,0 utfordringer. Du får enda mer 2,7 fokus på å gjøre det best 25,9 mulig, og det er jo både viktig og moro å gjøre ting ordentlig når du lever av dette.

– Jeg synes det har gått veldig bra. Det er ikke kommet regn i graset, og i alle fall 2. slåtten var veldig bra. Jeg har en god følelse, sier Marthe Bogstad på Kløfta like syd for Gardermoen. Bogstad har nylig overtatt gården, bygd nytt

Med 20 grader og bra vekst i graset telte han på knappene om det skulle tas en 4. slått da Gjødselaktuelt snakket med ham. – Det var en veldig kald vår. Graset sto flott, men stagnerte. Det tok seg imidlertid godt opp igjen og vi fikk en bra 1. slått. Men vi fikk det ikke så tørt som vi ville, og det vil nok merkes på kvaliteten. Både 2. og 3. slåtten ga også gode avlinger. 3. slåtten ble tatt før det fine septemberværet, så vi kunne nok fått den tørrere, sier Tid

Vårgjødsling

Etter 1. slått

Etter 2. slått

Gjødseltype 4 tonn bløtgjødsel 45 kg Fullgjødsel® 25-2-6 4 tonn bløtgjødsel 20 kg Fullgjødsel® 25-2-6 3 tonn bløtgjødsel 10 kg OPTI-NS 27-0-0 (4S)

Reve, som ble kåret til Agder-mester i den regionale graskampen i fjor. Da ble de målt bare på 1. slåtten. – Hvordan har du opplevd Avlingskampen? – Det har vært moro. Jeg vil jo si at fokuset rundt avling og kvalitet virkelig har økt i kommunen som resultat av at jeg har vært med i konkurransen. Jeg ser virkninger rundt meg. For egen del har det vært interessant å ha fagfolk på besøk og få diskutere med noen som har de samme interessene.

Gjødseltype

kg N/daa

30 kg Fullgjødsel® 22-3-10

6,5

20 kg Fullgjødsel® 22-3-10

4,3

3 tonn bløtgjødsel (60% kugjødsel, 40% biorest) (stripespredd) 33 kg Fullgjødsel® 22-3-10

2,5 7,1

12-15 kg OPTI-NS 27-0-0 (4S)

3,6 24,0

fjøs og deltar i Avlingskampen i sin første sesong som grasprodusent. – Vi er underdogs i denne kampen. Jeg føler at vi ikke har noe press på oss i forhold til de som har holdt på i mange år, sier Bogstad. Også Bogstad la opp til delgjødsling med mineralgjødsel på våren. På grunn av våte forhold ble det ikke kjørt ut husdyrgjødsel. – Jeg er veldig fornøyd med at vi valgte den strategien, for vi fikk kompensert for utvasking i forhold til at det regnet skikkelig i en periode før 1. slåtten. Det så ut som det var mer gras der vi delgjødslet enn der vi ikke gjorde det. Nå er jeg spent på om delgjødslinga slår ut på fôranalysene, sier hun.

Tid

Gjødseltype

kg N/daa

Vårgjødsling

40 kg Fullgjødsel® 18-3-15 3 tonn bløtgjødsel (bredspredd) 15 kg OPTI-NS 27-0-0 (4S)

7,0 2,9 4,1

Etter 1. slått

3 tonn bløtgjødsel (stripespreder) 30 kg OPTI-NK 22-0-12 500 ml YaraVita THIOTRAC 250 ml YaraVita SOLATREL

3,4 6,6

Etter 2. slått

26 kg OPTI-NS 27-0-0 (4S)

7,0

Etter 3. slått

12 kg Fullgjødsel® 25-2-6

3,0 34,0

Bogstad forteller at det ble ekstra stor avling i 2. slåtten, men bra med gras også på 1. og 3. slåtten. – Hvordan har du opplevd Avlingskampen? – Spennende! Jeg er fersk i min første sesong og da er det veldig moro å ha med rådgiver og lære så mye med en gang. Og så har pappa vært en god rådgiver også da!

LAG HELGELAND

LAG NORD-TRØNDELAG

LAG ROGALAND

Gårdbruker: Ove Henrik Reinfjell Rådgiver: Frode Einrem

Gårdbruker: Hans Olav Minsås Rådgiver: Eva Pauline Hedegart

Gårdbruker: Sveinung Haaland Rådgiver: Ingvild Luteberget Nesheim

TRE SLÅTTER OGSÅ I NORDLAND

TØRR START, STERK INNSPURT

IKKE SÅ TØRT SOM ØNSKELIG

– Det ble normalt bra avling på 1. slåtten, middels på 2. slåtten og vi tar også en 3. slått, sier Ole Henrik Reinfjell i Trofors sør i Nordland. Reinfjell kan fortelle om en ganske normal vår, litt kjølig og med litt lite nedbør.

– Vi hadde en tørr forsommer som gjorde at vi fikk veldig lav avling på 1. slåtten. Med sterk varme ble det heller ingen kjempeavling på 2. slåtten, men 3. slåtten ble fantastisk, sier Hans Olav Minsås i Verdal. – Det var jo dumt å få den nedbørfattige starten nettopp i år når vi er med i Avlingskampen, men vi Tid opplever jo at det blir tørrere og varmere i Trøndelag, sier Vårgjødsling Minsås. Minsås har delgjødslet mellom flere slåtter. Etter 1. slått – Etter 1. slåtten gjødslet vi med mineralgjødsel dagen etter at graset var slått og Etter 2. slått med OPTI-NS 14 dager senere. Etter 2. slåtten brukte jeg lavere N-mengder, men også da ga jeg 2 kg N ekstra med Fullgjødsel etter litt regn. Jeg tror kanskje jeg har fått kg N/daa en proteineffekt av dette, 5,3 men vi får se om hypote5,3 sen holder når analysene foreligger, forteller Minsås, 9,7 som har bestemt seg for å praktisere delgjødsling 6,2 framover.

– Her er det ferdig slått. Spørsmålet nå er hva vi gjør i forhold til om sauen skal beite arealet. Vi har egentlig gjort som vi pleier. Eneste forskjellen er at vi har brukt mineralgjødsel før 3. slåtten, sier Sveinung Haaland på Vigrestad.

– Jeg valgte ikke å bruke husdyrgjødsel. Generelt gjør jeg ikke det på 1. og 2. års eng, for å unngå kjøreskader og få enga til å vare litt lengre, sier han. I stedet ble det delgjødsling med mineralgjødsel på våren. – Første halvdel av juni var veldig varmt og jeg ble bekymret for at graset vokste for fort, men veksten bremset opp og det ble normalt bra på 1. slåtten som ble tatt 23. juni. De som ventet en uke til Tid

Vårgjødsling

Gjødseltype 30 kg Fullgjødsel® 18-3-15 30 kg Fullgjødsel® 18-3-15

Etter 1. slått

45 kg Fullgjødsel® 22-2-12

Etter 2. slått

25 kg Fullgjødsel® 25-2-6

Gjødseltype 4,5 tonn bløtgjødsel (storfe, gris, sau)

3,8

30 kg OPTI-NS 27-0-0 (4S)

8,1

3 tonn blautgjødsel (storfe, gris, sau)

2,6

18 kg N-34

6,1

1,5 tonn blautgjødsel (storfe, gris, sau)

1,3

10 kg N-34

3,4 25,3

Haaland forteller om en nokså normal 1. slått med forholdsvis bra vær, mens det var regn annenhver dag når 2. og 3. slåtten skulle i hus. – Her ble ikke graset så tørt som ønskelig, men vi traff sånn noenlunde. På 2. slåtten slo jeg for bløtt, men de som ikke slo da, måtte vente 2-3 uker, så jeg er veldig fornøyd med den vurderinga. Også 3. slåtten slo vi før regn, men da ble været greit, så vi kunne nok ventet, sier Haaland.

26,5

fikk veldig gode avlinger, men jeg tror vi traff bra i forhold til kvaliteten. – Normalt tar vi ikke tre slåtter, men beiter i stedet. Men når du først er med i konkurransen, må vi prøve å få maks ut av volum og kvalitet i stedet for å safe med to slåtter, sier han. – Hvordan har du opplevd Avlingskampen? – Det har vært veldig interessant. Du får sterkere fokus på å bli enda flinkere. Jeg har hatt enda tettere dialog med rådgiveren og lærer mer. I tillegg er det interessant å få et bedre bilde av hvordan grovfôrdyrkinga foregår i andre deler av landet.

– Hvordan har du opplevd Avlingskampen? – Interessant! Du blir hakket mer fokusert. Jeg synes det er artig å være med på å sette grovfôr og planteproduksjon på kartet i forhold til lønnsomhet i mjølkeproduksjonen. Tid

Vårgjødsling

Etter 1. slått

Etter 2. slått

Gjødseltype

kg N/daa

– Hvordan har du opplevd Avlingskampen? kg N/daa

4 tonn bløtgjødsel

4,2

25 kg OPTI-NS 27-0-0 (4S)

6,8

26 kg Fullgjødsel® 22-3-10

5,6

26 kg OPTI-NS 27-0-0 (4S)

7,0

23 kg Fullgjødsel® 18-3-15

4,0

9 kg Fullgjødsel® 22-3-10

1,9

– Jeg har jo kommet i bladet mange ganger, ler Haaland, før han legger til: – Det har vært mer oppfølging enn vanlig. Vi har tatt grasprøver og snakket mer om slåttetidspunkt og gjødsling. Jeg har lært litt om alt og fått noe å leve opp til, sier han.

29,5

YaraBela® SULFAN® 24-0-0 (6S)

Ny gjødseltype med mer svovel Jan-Eivind Kvam-Andersen YaraBela® SULFAN® 24-0-0 (6S) er en ny gjødseltype som inneholder 6 % svovel. Den er svært aktuell til gras og korn i situasjoner der fosfor- og kaliumbehovet dekkes av husdyrgjødsel. Den vil også være førstevalget ved delgjødsling i oljevekster.

Yara lanserer nå en ny gjødseltype: YaraBela® SULFAN® 24-0-0 (6S). Bakgrunnen for dette er et ønske fra bønder og veiledere om en gjødseltype som inneholder mer svovel enn de gjødseltypene vi har på markedet i dag. SULFAN® 24-0-0 (6S) har et N:S forhold på 4, mens OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) har et N:S forhold på 7, så den nye gjødseltypen vil være svært aktuell der svovelbehovet er stort, og fosfor- og kaliumbehovet er dekket. Midt-Norge utsatt Svovel er et næringsstoff som har fått økt fokus. Mer bruk av husdyrgjødsel og andre organiske gjødselslag som binder opp svovelet er en viktig faktor. Det har alltid vært svovel i Fullgjødsel, men på 90-tallet ble det mindre sur nedbør og der man brukte husdyrgjødsel og ren nitrogengjødsel fikk man nå svovelmangel. På grunn av lavt svo-

velnedfall er Midt-Norge spesielt utsatt for mangel på svovel. I jorda er svovelet bundet opp til det organiske materialet og brytes sakte ned til plantetilgjengelig svovel, avhengig av jordtemperatur, fuktighet og pH. Plantetilgjengelig svovel har lett for å vaskes ut, spesielt på sandholdig jord. Dette gjør at lett jord i nedbørrike områder er særlig utsatt. Svovel kan vaskes ut Mangel på svovel i korn vil gå utover avlingen. Resultater fra svovelgjødslingsforsøk i høsthvete i

«På grunn av lavt svovelnedfall er Midt-Norge spesielt utsatt for mangel på svovel.»

12 Ny gjødseltype med mer svovel – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

Vestfold har vist opptil en halvering av avlingen på sandjord der det ikke ble tilført svovel, mens man i Trøndelag i middel for fire felt i høsthvete (Bioforsk nå NIBIO, 2004-2006) fikk 25 % lavere avling uten svovelgjødsling. Proteinkvaliteten blir også redusert av svovelmangel siden det blir lavere innhold av svovelholdige aminosyrer tilgjengelig. Dette reduserer bakekvaliteten på hvete siden de svovelholdige aminosyrene har betydning for deigviskositeten og heveegenskapene til brødet. En balansert gjødsling med svovel er derfor viktig for god utnyttelse av norsk mathvete. Hever bakekvaliteten I gras gir svovelmangel avlingsnedgang, og det fører også til at nitrogen/svovel (N/S) forholdet blir for høyt, og kvaliteten på fôret blir redusert. Drøvtyggernes vommikrober trenger også rett N/S-forhold for å bygge opp aminosyrene methionin og cystein. Dette er med å

sikre et godt grovfôropptak og god lønnsomhet i melke- og kjøttproduksjonen. Oljevekster har et særlig høyt behov for svovel. Mens korn trenger 1 kg svovel per 10 kg nitrogen (N/S-forhold på 10) er behovet i oljevekster det dobbelte (N/S-forhold på 5). Det vil si at oljevekster gjerne trenger 2-3 kg S/daa. SULFAN® 240-0 (6S) vil derfor være førstevalget til delgjødsling i oljevekster der fosfor- og kaliumbehovet er dekket fra våren av. Aktuell til vårgjødsling i eng Jostein Skretting, er rådgiver i NLR Innlandet og har vært en pådriver for å få SULFAN® tilgjengelig for norske bønder. – Skifteplan foreslår SULFAN® som vårgjødsling til eng sammen med husdyrgjødsel så jeg har allerede satt opp flere gjødselplaner med den nye gjødseltypen, forteller Skretting.

Bildet over: Under årets markvandringer i Hedmark og Nord-Trøndelag ble det observert en god del svovelmangel i gras. Svovelmangel vises på de yngste (d.v.s. de øverste) bladene, som blir lyse på farge.

Nyhet! SULFAN® 24-0-0 (6S)

OPTI-NS™ 27-0-0 (4S)

Total-Nitrogen

24%

27%

Ammonium-N

12%

13,5%

Nitrat-N

12%

13,5%

Svovel

6,0

3,7

Kalsium, tot.

8,6

5,7

Kalsium, vannl.

6,4

4,3

Magnesium, tot.

0,6

0,7

Innhold

YaraBela® SULFAN® 24-0-0 (6S) SULFAN® 24-0-0 (6S) gir økt mengde svovel ved samme mengde nitrogen som sammenlignbare gjødselslag: Eksempel på vårgjødsling til eng (i kombinasjon med husdyrgjødsel): • 10 kg N i OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) (37 kg) = 1,4 kg Svovel/daa • 10 kg N i SULFAN® 24-0-0 (6S) (42 kg) = 2,5 kg Svovel/daa

EFFEKTIV BRUK AV NITROGEN:

– Gårdbrukerens kunnskap er sentral

Lederheading inn her, 2 linjer Gjødselaktuelt | Nummer 1 – 2016

Finland | Finske korndyrkere mister avling og kvalitet i gode kornår grunnet nitrogenreguleringer. Danmark | Danske myndigheter fjerner de strenge nitrogenreguleringene i dansk korndyrking. Norge | Landbruksmyndighetene i Norge stoler mer på korndyrkerens faglige integritet og «sunne bondevett».

NYHETSMELDING:

Fra kunnskap til god praksis De nordiske landene har valgt ulike metoder for å regulere nitrogengjødsling i landbruket. På de neste sidene gir vi en kort sammenfatning av konsekvensene for finsk og dansk korndyrking etter at nitrogenreguleringer ble innført.

Nitrogengjødsling i Norden Anders Rognlien

Anders Rognlien Jari Pentinmäki og Anders Rognlien foran nyåpnet kurssenter ved Kotkaniemi Research Station

I juni arrangerte Yara nitrogen-seminar ved Kotkaniemi forsøksgård i Finland for nordiske landbruksforskere og representanter fra landbruksforvaltningen. Målsetningen var å diskutere nitrogenanbefalinger i de fire nordiske landene.

e nordiske landene har alle stort fokus på økt nitrogeneffektivitet innen landbruket. Selv om målsettingen er den samme, er det stor forskjell på hvordan landene arbeider for å oppnå forbedringer. Vårt ønske var å kartlegge hvorvidt det foreligger store forskjeller rundt anbefalte nitrogenstrategier, med et særlig fokus på hvete og bygg siden dette er de dominerende kornslagene i Norden. Hugh Riley, NIBIO og Johan Kollerud fra Landbruksdirektoratet representerte Norge på møtet. Ulike anbefalinger Både Finland og Danmark har valgt nitrogenkvoter som metode, mens Sverige og Norge vektlegger

praktisk anvendbar forskning i kombinasjon med effektiv rådgiving. I Norge og Sverige har myndighetene derfor hatt større tiltro til gårdbrukerens evne til å vurdere N-behovet på egen gård, sammenlignet med våre naboland Finland og Danmark. For å måle effekten av nitrogenreguleringer i Finland og Danmark, har vi studert de respektive lands nitrogenanbefalinger, i henholdsvis bygg og høsthvete, målt mot de vi benytter i Norge

På Kotkaniemi (bildet) ligger det forsøksfelt som er mer enn 50 år gamle, der vi sammenligner effekten av ulike nitrogengjødslingsstrategier over tid.

Bildetekst: Avlingstap i prosent ved ulike avlingsnivåer med henholdsvis nullbalansegjødsling (øverst) og en N-gjødsling som gir det Hugh Riley karakteriserer som et akseptabelt N-overskudd på ca. 2,5 kg N/daa.

Forsøksfelt gir kunnskap om riktig nitrogengjødsling, men bør ikke overstyre gårdbrukerens kunnskap om egen jordvei som et viktig beslutningsgrunnlag rundt riktig nitrogennivå.

Finland I finsk jordbruk ga innføringen av EUs nitratdirektiv begrensninger på hvor sterkt det er tillatt å gjødsle med nitrogen. De generelle maksnivåene som er tillatt benyttet til henholdsvis høsthvete og bygg, er som vist i tabellen under.n Mineraljord

bøndene kan dokumentere høyere avlinger enn forventet gjennomsnitt på 400 kg/daa, er det tillatt å gjødsle sterkere. Korrigeringer basert på dokumentert avlingsnivå

kg N pr. daa tillatt tilført 3 (høst) + 17

3 (høst) + 14

Bygg

Høsthvete Bygg

550

600

625

Max total nitrogenmengde tillatt, per daa

Høsthvete

+4,5

19,5 kg

Bygg

15 kg N

Korrigeringer ut fra forventet avlingsnivå (se tabell over).

I tillegg har Finland et frivillig miljøprogram med strengere N-reguleringer, hvor bøndene betales miljøstøtte for å delta. Her legges det større vekt på forventet avlingsnivå. Reguleringer i det frivillige miljøprogrammet (se tabell under). Hvis Basert på gjennomsnittsavling 400 kg/daa

500

kg N pr. daa tillatt tilført i vekstsesongen

Organisk jord

Høsthvete

450

får redusert kvalitet grunnet lavt proteinnivå.

I normale kornår vurderer Yaras finske agronomer at kvotetaket er tilstrekkelig til å oppnå gode avlinger og tilfredsstillende kvalitet under finske forhold. I normale år vil derfor nitrogenkvotene ha liten praktisk betydning for gjødselnivået. Problemet Jord med organisk Organisk jord materiale < 5,9% for finske korndyrkere er at i de virkelige gode kg N pr. daa tillatt tilført kornårene medfører 3 (høst) + 12 3 (høst) + 11 nitrogenkvotene at man 10 9 undergjødsler, og kornet

18 Nitrogengjødsling i Norden – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

Danmark endrer praksis Danmark er det landet i Norden som har gått lengst i å pålegge korndyrkere nitrogen-reguleringer. I 1990 var det 10 % undergjødsling utfra anslått behov, mens i 2015 var undergjødsling økt til 20 %. Kort fortalt førte nitrogenreguleringene i dansk jordbruk til at det aller meste av dansk mathveteproduksjon ble avviklet i løpet av få år, og danske korndyrkere ble påført store økonomiske tap. Også i gras og maltbygg har danske gårdbrukere slitt med lave proteinnivåer. Danmarks regjering har fra og med

Siden 1961: Forsøksvirksomheten på Kotkaniemi startet i 1961 og de eldste forsøksseriene går tilbake til 1973.

vekstsesongen 2016 opphevet de strenge reguleringene som har rådet i dansk jordbruk, og det er nå tillatt å tilføre mer nitrogen enn tidligere, nærmere bestemt opp til økonomisk optimalt nivå. Samtidig er den nasjonale kvoten hevet fra 180 000 til 243 000 tonn nitrogen totalt. Forventede N-normer i 2016 og 2017 for bygg og høsthvete blir som vist i tabellen under. Kg N pr. daa, JB5-6 (jordtype) År

2015

2016

2017

Bygg

11,6

14,0

Høsthvete (fôr)

15,6

18,8

20,1

Høsthvete (mat)

24,3

24,4

15,0

Videre vil tillatte nitrogennivåer bli justert ut fra følgende parametere: Forventet avlingsnivå, forgrøde, husdyrgjødsel, ettervirkning av fangvekst og N-prognoser. Regulering i forhold til avlingsnivå (økt kvote) er kun mulig hvis gårdbruker kan dokumentere avlingsnivå gjennom salg av avlingen til industrien. Avler man under

gjennomsnittsavlingen (86 % av bøndene fôrer opp eget korn), vil ikke kvoten bli redusert. Yaras agronomer melder om økt proteininnhold i kornet denne vekstsesongen, men dette må også sees på bakgrunn av at årets avlingsnivå er relativt moderat.

naboland. Men når vi sammenligner norske anbefalinger med gjødselnormer i våre naboland, er det først og fremst mange likheter. Om noe, er det overraskende at gjødslingsnormene for bygg og høsthvete er såpass lave sammenlignet med våre naboland ved høye avlingsnivåer. I Norge har vi hatt to Norge svært gode kornår i 2014 og 2015, Hva så med Norge sammenlignet og dette har medført økning av med våre naboland? nitrogengjødslingen for å ivareta Følgende nitrogennormer (kg N pr. avlingsnivå og kvalitet. På tross av daa) er gjeldende til henholdsvis økt nitrogengjødsling, har de gode bygg og høsthvete (se tabell under): kornavlingene sikret en svært god Ut fra Yaras vurdering er de norske utnyttelse av tilført nitrogen. Hadde ikke kornbøndene Avlingsnivå, kg per daa hatt dette handlings400 500 600 700 800 rommet, ville de tapt store beløp i form av Bygg 9,5 10,1 11,7 13,3 14,9 redusert avling og Høsthvete (fôr) 11,1 12,7 14,3 15,9 kvalitet. Vår mening Høsthvete (mat) 12,1 13,7 15,3 16,9 er derfor at den gjødslingsnormene moderate. I norske modellen fungerer bra og gir enkelte populærvitenskapelige arnødvendig fleksibilitet til å utnytte tikler hevdes det fra tid til annen at avlingspotensialet også i de gode norske gårdbrukere overforbruker årene. nitrogen sammenlignet med våre

Nitrogengjødsling i Norden – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 19

Tilskudd til sensorbasert gjødseltildeling gir mer mat og bedre miljø Håvard Simonsen

Presisjonsbonde: Buskerud-bøndene fikk høre Egil Hoens engasjement for presisjonsjordbruk, som han startet med for over ti år siden.

– Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere kjører Yara N-Sensor® og gjør seg nytte av tilskuddet vi har her i Buskerud, sier Egil Hoen Den teknologiinteresserte bonden i Hokksund, som også er leder i Buskerud Bondelag, kjører Yara N-Sensor på tredje året, og bruker den både til gjødsling, stråforkorting og soppsprøyting i sitt allsidige vekstskifte.

uskerud har som eneste fylke i landet innført tilskudd til sensorbasert gjødseltildeling som et virkemiddel i Regionalt Miljøprogram (RMP). Tilskuddet er på 20 kroner pr. dekar. Det ble innført i 2013 og vil foreløpig vare til og med 2017.

Mer mat og bedre miljø – Vi mener bruk av Yara N-Sensor eller andre verktøy som kan tildele gjødsel automatisk og riktig etter åkerens behov, bidrar til både økt matproduksjon og redusert forurensning. Dette er med andre ord en teknologi som ivaretar de to viktigste målene i landbrukspolitikken som vi skal følge opp, sier Otto Galleberg. Han er fagsjef for jordbruk og næringsutvikling hos Fylkesmannen i Buskerud som administrerer RMP-ordningen. – Tilskuddsordningen gjør sensorbasert teknologi veldig attraktiv for bøndene her i fylket, sa kornrådgiver Svein Ivar Ånestad på en markdag om presisjonsjordbruk som Norsk Landbruksrådgiving Østafjells arrangerte hjemme hos Egil Hoen i Hokksund tidligere i år. I høst fikk også klima- og miljøminister Vidar Helgesen en orientering om hvordan Yara N-Sensor

20 Tilskudd til sensorbasert gjødseltildeling gir mer mat og bedre miljø – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

fungerer da han besøkte Øvre Hoen gård. – Det er viktig å være klar over den omfattende agronomiske og teknologiske kunnskapen som ligger bak utviklingen av Yara N-Sensor. Programvaren og våre brukeranbefalinger bygger på mer enn 20 års forskning og forsøk, og blir stadig utviklet og oppgradert, sier Tove Sundgren i Yara Norge. Økende interesse Ånestad i NLR Østafjells viser til at interessen for presisjonsjordbruk er økende, ikke minst etter hvert som driftsenhetene blir større. – Står man foran en investering i gjødselspreder eller sprøyte, må en gjøre et seriøst valg. Med større arealer er det mange som bruker flere hundre tusen kroner på innsatsfaktorer og det er selvfølgelig viktig å bruke disse optimalt. Vi mener også at mange med mindre

«Dette er en teknologi som ivaretar de to viktigste målene i landbrukspolitikken – økt matproduksjon og redusert forurensning.» Fagsjef Otto Galleberg, Fylkesmannen i Buskerud

driftsenheter vil ha god nytte av presisjonsutstyr, sier han. Håper ordningen fortsetter Egil Hoen var den eneste som søkte om tilskudd for bruk av Yara N-Sensor i Buskerud i 2015. – Vi mener tilskuddsordningen er en vei å gå for å bruke teknologi til økt matproduksjon og miljøtiltak, og vet ikke helt hvorfor ikke andre fylker gjør det samme. Vi håper ordningen vil kunne fortsette, sier Galleberg. Hvorvidt tilskudd til bruk av sensorbasert teknologi i gjødslinga vil bli et nasjonalt virkemiddel, eller tas i bruk av flere fylker, vil bli vurdert i forbindelse med rulleringen av Nasjonalt Miljøprogram som er planlagt neste år. Revidert miljøprogram vil mest sannsynlig gjelde fra 2018. Godt betalt – Jeg har veldig tro på presisjons-

jordbruk, sier Egil Hoen, som startet med GPS-basert jordprøvetaking allerede i 2004. Den gang hadde han også poteter, og var særlig opptatt av riktig tildeling av kalium. I år hadde han høsthvete, høstrug, høstbygg, vårhvete, åkerbønner, bygg og havre i vekstskiftet. – I Norge har vi relativt høye kornpriser og får dermed bra betalt for ekstra avling. Matkorntillegget er også betydelig og det er derfor viktig å oppnå matkvalitet. Samtidig er gjødsel en stor kostnad og da må gjødsla brukes der den gjør mest nytte, sier Hoen, som legger til at han er godt fornøyd med oppfølgingen han har fått fra Yara. Flerbruk Første året Hoen kjørte Yara N-Sensor, i 2014, konsentrerte han seg om å lære og bruke den, og benyttet den da bare til gjødsling. Allerede året etter «koblet» han sensoren også til sprøyta for å øke

presisjonen ved stråforkorting og soppsprøyting i åkeren. Gode erfaringer – Min erfaring er at du får best virkning og nytte av sensoren ved å la den «tenke» mest mulig på egenhånd. Ved gjødsling lar jeg den gå med helt åpent intervall (0-999 kg N/ha). Den gir selvfølgelig aldri en slik maksmengde, men variasjonene er overraskende store. Det er ikke uvanlig at tildelingen av nitrogen varierer med 30 prosent innenfor et skifte, forteller han. – Jeg kan ikke si om dette gir større avling, men inntrykket mitt er at jeg har en jevnere åker, noe jeg synes å få bekreftet med avlingsregistratoren på treskeren. Jeg mener også å ha fått jevnere mating med større korn. Kanskje har jeg også noe mindre legde, sier Hoen.

Tilskudd til sensorbasert gjødseltildeling gir mer mat og bedre miljø – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 21

Nitratprosjektet Jan-Eivind Kvam-Andersen Hvordan skal vi gjødsle de ulike potetsortene for å oppnå best mulig resultat? Hvilke verktøy kan en ta i bruk for å optimalisere gjødslinga? Dette er spørsmål som «Nitratprosjektet» søker å finne svar på.

æringsstoffet nitrogen har stor betydning for avling og kvalitet i potet. For sterk nitrogengjødsling kan gi for lav tørrstoffprosent, gå utover skallkvaliteten, forsinke modninga og føre til økt avrenning av nitrogen. For svak nitrogengjødsling kan blant annet gi for tidlig avmodning og avlingstap. Å ha kontroll på plantenes nitrogenstatus og -opptak er derfor nødvendig for å utnytte avlings- og kvalitetspotensialet i potetdyrkinga. Sammenligner målemetoder I «Nitratprosjektet» sammenlignes ulike metoder for å måle nitrogenopptaket i planta. Målet er å utarbeide hjelpemidler til å treffe riktig mengde nitrogen til ulike sorter på ulike skifter. Metodene som sammenlignes er HORIBA LAQUAtwin målere (analyserer plantesaft), bladstilkanalyser (petioleanalyser, MEGALAB), Yara N-tester, og Yara N-Sensor®. - Hver metode

22 Nitratprosjektet – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

har sine utfordringer, forklarer Siri Abrahamsen, rådgiver i NLR Viken. - For plantesaftmålingene må plantene være i vannbalanse, det vil si ikke tørkestresset eller nylig vannet. For Yara N-tester bør det ikke være mye bladflekker, og for Yara N-Sensor bør det heller ikke være mye blomstring. Gjødsling tilpasset sort Så langt er det laget nitratkurver for sortene Asterix, Mandel, Innovator, Lady Claire, Royal og Fakse. Nitratkurvene for de nevnte sortene ble testet i forsøksfelt denne sesongen og resultatene vil vise om de kan tas videre ut i praktisk dyrking. – Vi ser at sortene har ulike behov for nitrogen – trolig mest på grunn av veksttype, om de har bestemt eller ikke-bestemt vekst (ved ikke-bestemt vekst vokser riset gjennom hele sesongen), forteller Siri Abrahamsen. - I tillegg er gjødslingen avhengig av hva potetene skal brukes til. For eksempel

om Fakse eller Folva skal brukes til småpotet, sous vide (vakumpakket og varmebehandlet) eller til terning. For noen sorter kan vi gi relativt klare gjødslingsråd basert på forsøk, mens for andre sorter kan vi si en del med bakgrunn i erfaringer. Økt N-norm i Lady Claire og Innovator Per Jarle Møllerhagen er forsker i NIBIO og er ansvarlig for gjødslingsnormene som NIBIO utarbeider i potet. Har resultatene fra prosjektet ført til noen endring i normene? - Ja, vi anbefaler nå 15-20 % økt nitrogengjødsling til sortene Lady Claire og Innovator på bakgrunn av resultatene fra feltene i 2014 og 2015. Videre så sier vi at gjødslingstiltakene skal gjøres i samråd med varemottaker for å sikre at gjødslingen tilpasses bruken av potetene best mulig. Anbefalingene bygger fortsatt på fastsatte tabellverdier, med korreksjoner, og sortskorrigering er en av disse.

Pia Heltoft i NIBIO har tatt doktorgrad på potetkvalitet under lagring, og måler her med Yara N-Tester i forsøksrutene i Nitratprosjektet.

Jan-Eivind Kvam-Andersen jobber som agronom i Yara Norge.

NITRATPROSJEKTET

Prosjekttittel: Utarbeide beslutningsverktøy for riktig gjødsling i potet Prosjektets varighet: 2015-2017 Prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving Samarbeidspartnere: NIBIO, Yara

Finansiering: Klima- og miljøprogrammet i Landbruksdirektoratet, Findus AS, HOFF SA, Maarud AS, Orkla Confectionary and Snacks Norge (tidligere KiMs), Sunndalspotet AS, Totenpoteter AS, Yara Norge, NLR og NIBIO.

Forventet Avling t/daa

2,5

3,5

N-behov, kg/daa

KORRIGERING AV NITROGENGJØDSLING, KG N/DAA: Jordart: +0-2 kg N Forgrøde/N-min innh./moldinnh.: -0-4 kg N Utvasking etter setting: +0-4 kg N Ikke vanning/vanning: +0-2 kg N Sortskorrigering: ± 15-20 % på tabellverdi Sikring av fritérfarge, modning lagringsevne: -0-1 kg N Måling av nitrogeninnhold i riset gjennom sesongen vil kunne erstatte/supplere forventet avling, og gi oss muligheten til å ta ut optimal avling i aktuell vekstsesong. Vekstsesongen bestemmes av settetid, varmesum, soltimer og nedbør. Ole Håkon Ødegård måler med håndholdt Yara N-Sensor® i forsøksfeltet på Apelsvoll. 23

Innovative dyrkere på studietur til Danmark Jan-Eivind Kvam-Andersen Minne Gård AS drives av Amund Sandholt og hans to kollegaer Rune Bjørnerud og Anders Bentstuen. For å få ny inspirasjon tok de turen til Borgeby Feltdager, og Boje Skytte i Lammefjorden i Danmark.

emaet på det svenske Borgeby Feltdager var i år «potetavling», noe som resulterte i at mange potetdyrkere fra Norge og de andre nordiske landene deltok. En av de besøkende var Amund Sandholt fra Minne Gård AS som er en av McDonald's Flagship Farms i Europa. Amund har gulrøtter, jordbær, potet og korn i omløpet på ca. 5000 daa, men det er spesielt potetene Minne Gård AS er kjent for og som blant annet leveres til McDonald's. Yara N-Sensor® på Minne gård Den norske vekstsesongen er kort og det stiller store krav til å gjøre rett tiltak til rett tid. Amund og hans kollegaer søker stadig å optimere avlingen og kvaliteten, og tar gjerne i bruk nye verktøy og metoder for å oppnå dette. Yara N-Sensor er i flittig bruk på Minne Gård og brukes både i potet og gulrot i tillegg til korn. – Vi er veldig positive til Yara

N-Sensoren, sier Amund. Den gir jevnere kvalitet inn til fabrikk ved at den jevner ut tørrstoffinnholdet og størrelsen på potetene. Siden Yara N-Sensoren ikke kan brukes i blomstringsperioden til poteten, bruker vi den før og etterpå til spredning av FULLGJØDSEL® 12-4-18 mikro eller NITRABOR®. Bladstilkanalyser Utover å benytte seg av Yara N-Sensor, bruker Minne Gård også bladstilkanalyser som tas ut av Norsk Landbruksrådgiving og sendes inn til MEGALAB i England. Bladstilkanalysene gir en oversikt over utviklingen gjennom sesongen og da Sandholt først startet å ta ut bladprøver i 2014, ble han oppmerksom på både mangan-, sinkog fosforinnholdet i potetene. Innblikk i dansk grønnsaksproduksjon For å gi Amund og hans kollegaer et innblikk i dansk grønnsakspro-

24 Innovative dyrkere på studietur til Danmark – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

duksjon tok vi også en tur til Lammefjorden i Danmark for å besøke Boje Skytte på Brogaard. Boje har eid Brogaard siden 1983 og driver ca. 5000 daa med stikkløk, persillerot, pastinakk, rødbeter, gulrot, poteter og korn. Brogaard ligger ved den innerste delen av Lammefjorden og noen av jordene ligger 2-3 meter under havoverflaten. De leverer rotgrønnsaker til danske Coop, produkter som de selv vasker og pakker i eget pakkeri, hvor det er to fast ansatte. Utover det har Boje fire faste ansatte i produksjonen samt en meget dyktig driftsleder, som har vært en del av gården i 26 år. Innovative tiltak Boje har fokus på kvalitet og på å skape de rette betingelser for både planter og medarbeidere. Derfor bruker han også mye tid på å optimere driften gjennom innovative tiltak og nye maskiner. Flere av maskinene er spesialutviklet til

Brogaards formål og dette imponerte stort. Blant annet plukket Amund opp et tips om en «Weed wiper» - et traktormontert utstyr som stryker en svamp med glyfosat over ugraset, men samtidig unngår å treffe kulturplantene. Dette var midt i blinken for gulrotproduksjonen på Minne, siden alternativet for å bekjempe stort ugras som balderbrå ofte kan være luking. «Weed wiper» på plass Selv om det er mye som er forskjellig mellom danske og norske forhold har vi også mye å lære av hverandre. På Minne Gård er det kort vei fra ord til handling, og en «Weed wiper» er allerede på plass på gården!

Yara N-Sensor® Yara N-Sensor monteres på traktorens tak, måler nitrogennivået åkeren via klorofyllets grønnfarge og biomassen. For så umiddelbart å kalkulere riktig gjødsling der den styrer tildeling av mineralgjødsel mens du kjører gjennom åkeren ved delgjødsling.

Over til høyre: I Danmark fant de norske bøndene en Weed wiper som ble brukt for å bekjempe ugras som stakk opp over kulturen. Til høyre: I Lammefjorden dyrker Boje Skytte (til venstre) poteter og rotgrønnsaker på gammel havbunn.

Innovative dyrkere på studietur til Danmark – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 25

Jordnær forskning for nordiske forhold Håvard Simonsen Yara har rustet opp sin forsøksgård Kotkaniemi utenfor Helsingfors til et senter for gjødsling og plantekultur for hele Norden. – Finnene har tradisjon for å drive jordnære og praktiske forsøk med stor nytteverdi for bøndene. Det som foregår her har vi stor glede av også i Norge, sier Anders Rognlien i Yara Norge.

– Vi trenger dialog med brukerne for å utvikle ideer og ønsker å se flere bønder her i Kotkaniemi, også fra Norge, sier Jari Pentinmäki. Pentinmäki er markedsdirektør for Norden, og viser til at det er store likheter i dyrkingsbetingelsene i de nordiske landene. Yara selger rundt to millioner tonn gjødsel pr. år i Norden. Siden 2008 har Yara investert 750 millioner euro, eller nesten sju mil-

liarder kroner, i fabrikkene, gruvedriften og forskningsvirksomheten konsernet har i Finland. Samarbeid med Graminor I år er det også innledet et samarbeid mellom Yara og foredlingsselskapet Graminor om utprøving av dyrkings- og gjødslingsstrategier for norske kornsorter i Kotkaniemi. De norske sortene er blitt svært populære i Finland og dyrkes nå på

26 Jordnær forskning for nordiske forhold – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

et større areal her enn i Norge. – Hovedtanken bak samarbeidet er at forsøkene gir oss informasjon om hvordan våre sorter oppfører seg med ulike gjødslingsregimer. Her er det i utgangspunktet det finske markedet vi tenker på, men det er klart at denne kunnskapen også vil være nyttig for norske bønder og for oss som sortsutvikler, sier markeds- og kommunikasjonssjef Kristin Børresen i Graminor.

Landbruksforskere studerer kornforsøk med norske kornsorter på Kotkaniemi.

Hun viser til at gjødslingsforsøkene i Kotkaniemi er profesjonelle og at det er aktuelt å fortsette aktiviteten. – Vi har jo erfaringer bare fra en sesong ennå, men for Graminor vil det være interessant å videreføre samarbeidet, også for andre arter enn korn, ikke minst engvekster. Vi er spesielt interessert i å få prøvd ut våre nye sorter Liljeros timotei og Gandalf kløver. Finnene er ganske

framoverlent når det gjelder å ta i bruk nye sorter både i kornåkrene og i enga. Vi tror Liljeros og Gandalf kan ha et spennende marked i Finland som vi også kan dra nytte av i Norge, sier Børresen. Finske bønder har vist stor interesse for Graminor-sorter som vi knapt dyrker i Norge, som havresortene Avetron og Marika og 6-radsbygg som Vilde, Toria og Ragna. De er

også glad i Demonstrant vårhvete, Brage bygg og Ringsaker havre. Mirakel vårhvete har ennå ikke slått gjennom i Finland, men Graminor har ønsket å ha den med i forsøkene i Kotkaniemi fordi sorten er så populær her hjemme. I 2014 var det «norske» arealet i Finland nesten 1,6 millioner dekar, mot 1,3 millioner dekar i Norge. – Det er veldig gøy at sortene våre

Jordnær forskning for nordiske forhold – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 27

Norsk suksess: Kristin Børresen og Hans Jacob Lund i Graminor kan glede seg over stor suksess med norsk kornsorter i Finland. Nå håper de finnene skal få opp øynene også for Mirakel vårhvete.

gjør det så bra i Finland, og det er mye takket være et godt samarbeid med Kesko som gjør en stor jobb med utprøving, dokumentasjon og markedsføring av våre sorter. Graminor ønsker å være mer offensive i vårt markedsarbeid for å tjene mer penger som gjør at vi også kan tilby flere og bedre produkter for den norske bonden, sier Børresen. Kesko er for øvrig Yaras nest største kunde i Finland. Foran Norge – Forsøkene i Kotkaniemi har lange tradisjoner og er kjent for å være svært brukerorienterte. De tar ofte utgangpunkt i praktiske problemstillinger for bonden og prøver ut gjødslingskonsepter som bøndene har direkte nytte av. Virksomheten her er blitt en sentral del av Yaras kunnskapsoppbygging om hvordan ulike gjødslingsstrategier fungerer i praksis både i forhold til avling, kvalitet og miljø, og teamet i Kotkaniemi samarbeider tett med våre

andre forskningssentre i Europa som miljøene i Norge, Hanninghof i Tyskland og Pocklington i England. Forskerne i Kotkaniemi samarbeider dessuten tett med tilvirkere av plantevernmidler og maskinprodusenter, forklarer Anders Rognlien i Yara. Finnene justerer og tilpasser sine forsøk i forhold til endringer i dyrkingspraksisen i jordbruket i større grad enn i Norge. – Finnene har blant annet kommet lengre når det gjelder å fange opp ulik dyrkingsintensitet i forsøkene. Forsøkene har flere varianter av delgjødsling og gjødslingsnivåer, sier Rognlien, og legger til at forsøkene i Kotkaniemi også omfatter bruk av bladgjødsling med tilføring av mikronæringsstoffer. – Vi vet forholdsvis lite om hvordan ulike kornsorter, og andre vekster, responderer på andre næringsstof-

28 Jordnær forskning for nordiske forhold – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

fer enn de vi tradisjonelt tilfører med Fullgjødsel. Her ligger det trolig et uforløst potensial. Forsøkene i Finland vil kunne åpne for en mer variert dyrkingspraksis der vi tilfører de ulike sortene næringsstoffer mer presist etter hva plantene har behov for gjennom hele vekstsesongen. Rett og slett en mer sortsavhengig gjødsling, sier han. Bonden i sentrum Det er omlag ti år siden Yara begynte å fokusere mer på de enkelte arter og sorters vekstbehov. – Det er dette vi kaller «Yara Crop Nutrition strategy», og som skiller oss fra konkurrentene. Dette er en stor utfordring for hele vår organisasjon. Vi må ha øyne og ører åpne for å følge med på hva som skjer i landbruket. Denne utviklingen vil bare fortsette, og er bakgrunnen for vår markedsstrategi der det er bonden og bondens behov som står i sentrum, sier Jari Pentinmäki.

N-kontroll: Sjefagronom Juha Liespuu foran en stasjonær N-Sensor. Kontinuerlig måling av biomasse-utvikling og N-opptak gir forskerne «stålkontroll» på nitrogenomsetningen.

3 300 forsøksruter

ganske sammenlignbare på Kotkaniemi og Østlandet.

Jordbruksforsøkene på Kotkaniemi startet helt tilbake i 1961 og ble en del av Yara da konsernet kjøpte finske Kemira GrowHow. I dag er det 3 300 forsøksruter på gården, som fra i år er en integrert del av Yaras internasjonale forskningsnettverk.

– I strekningsfasen er veksten veldig rask, noe som betyr at plantene må ha lett tilgang på næring i denne perioden. N-opptaket kan være helt oppe i 0,5 kg N/daa pr. dag, poengterte Liespuu, som henter informasjon fra stasjonære N-Sensorer som kontinuerlig måler biomasse og N-opptak.

De eldste forsøksseriene går helt tilbake til 1973, hvor man ser på ulike nitrogen-nivåer i kombinasjon med fosfor, kalium og ulik næringssituasjon i jorda. – Nye sorter, endret klima med litt lengre vekstsesong og endrede betingelser for våronn og innhøsting har forsterket behovet for balansert gjødsling. Det har vi fulgt opp i forsøkene, fortalte sjefagronom Juha Liespuu til en gruppe norske rådgivere, foredlere og forhandlere da de besøkte Kotkaniemi i sommer.

0,5 KG N PR. DAG Liespuu viste til at vekstforholdene er

– Det er i dag mange fremragende sorter på markedet, men faktorer som vekstdøgn og proteininnhold varierer mye. Utfordringene for bøndene er plantenes ulike N-behov og N-opptak og varierende mineralisering i jorda på grunn av vekslende værforhold. Våre generelle gjødslingsanbefalinger i dag er å bruke 70 prosent av nitrogenet i kombisåing om våren og resten senere i sesongen, sier Liespuu.

Norsk besøk: Norske forskere, rådgivere og forhandlere orienteres om N-Sensoren.

Det siste tiåret har forsøkene på Kotkaniemi gitt avlinger på 1000 kg/daa både med vårhvete, bygg, havre, høsthvete, høstbygg og rug. Avlingene for vårraps ligger på 320-450 kg/daa.

Korndyrkinga i positiv utvikling Bernt Hoel Etter flere sesonger med dårlige avlinger og en langvarig trend med synkende kornareal, ble det for noen år tilbake satt i gang et målrettet arbeid for å øke norsk kornproduksjon.

Yara tok en aktiv rolle i arbeidet for å øke produksjonen. Og nå har trenden snudd! Både 2014 og særlig 2015 var gode kornår, og prognosene tyder på at 2016 også skal bli et bra år. Nedgangen i kornareal har stoppet opp, men i forhold til folketall og befolkningsøkning er kornarealet i Norge så begrenset at det gir grunn til bekymring. Agronomiske forbedringer må dele æren for den positive utviklingen med de relativt gunstige værforholdene vi har hatt de siste tre årene. Likevel er det selvsagt lov å glede seg over positive resultater. Både for bønder og andre aktører i verdikjeden er de gode avlingene oppløftende og en inspirasjon til videre målrettet arbeid. Balansegjødslingsprinsippet Riktig gjødsling er en viktig del av agronomien. Dyrkingsjord med god fruktbarhet kjennetegnes ved høyt avlingspotensial. En forutsetning for å opprettholde jordas produksjonsevne er at man ved gjødsling erstatter næ-

ringsstoff som avlingene fører bort. Dette kalles balansegjødslingsprinsippet. Når det gjelder nitrogen, har man i tillegg uunngåelige tap, det vil si tap av varierende størrelse (for eksempel nedvasking, utvasking og denitrifikasjon) som skjer uansett, også der det ikke blir gjødslet. I tillegg til det avlingene fører bort av nitrogen, må det også kompenseres for disse andre tapene for å unngå avlingssvikt og utarming av jorda på sikt. Unngå underdekning Nedjusteringen av fosfornormen i 2008 har medført om lag en halvering av fosforgjødslingen i korndyrkinga sammenlignet med tidligere. Det er ikke lenger noen buffer i forhold til dette næringsstoffet og det er viktig å velge gjødseltype slik at man unngår underdekning i forhold til norm. Der de mest brukte gjødseltypene i korn blir for snaue med hensyn til fosfor, er Fullgjødsel 20-4-11 det naturlige valget. Ved delt gjødsling er det vanligvis bare i grunngjødslinga at man bruker

Dyrkingstiltak må settes inn etter behov, det er dyrt å la være.

Fullgjødsel, og da vil i mange tilfeller en fosforrik gjødseltype som Fullgjødsel 20-4-11 være nødvendig for å dekke fosforbehovet. I praksis har redusert fosforgjødsling også gitt en reduksjon i kaliumgjødslinga (for eksempel ved skifte fra Fullgjødsel 22-3-10 til 25-2-6). Særlig områder over den marine grense er utsatt for mangel, fordi denne jorda har mindre kaliumreserver enn det leirjord har. Videre må en huske at dersom halmen fjernes blir det ført bort mer kalium og gjødslingsbehovet vil øke. Planteanalyser fra Megalab og andre tilbakemeldinger viser at omfanget av kaliummangel er relativt betydelig. Fordelaktig delgjødsling Forsøksresultater viser at delt gjødsling er en god strategi i korn. Utfordringen er å velge riktig gjødseltype, -mengde og tidspunkt for tildeling utfra målet om best

mulig avlings- og kvalitetsrespons. Ved delgjødslingstidspunktet kan avlingspotensialet være veldig forskjellig sammenlignet med hva man har kjennskap til når gjødslingsplanen utarbeides. Yara samarbeider med forskere, rådgivere og dyrkere for stadig å forbedre strategier og beslutningsstøtteverktøy. Yara N-Sensor, N-Tester, utvaskingskalkulator, planteanalyser til MEGALAB, forsøksresultater og bondens tidligere erfaring, er de viktigste verktøyene. De siste årene har vist at selv om kornarealene i Norge ligger opp mot de geografiske yttergrensene for korndyrking, så er det absolutt mulig å høste gode avlinger. Gjennomført god agronomi er nødvendig for den robustheten som skal sikre bra utnyttelse av potensialet, også i sesonger med mer ugunstige vekstforhold. Agronomi er et samlebegrep som

Bernt Hoel er agronom i Yara og har doktorgrad knyttet til vurdering av metoder for bestemmelse av nitrogenstatus i høsthvete.

inkluderer mye. Men skal en trekke fram ett tema, så er det å investere tid og penger i jordstruktur som fremmer god rotutvikling. Videre må dyrkingstiltak, som gjødsling og plantevern, settes inn etter behov slik at avlingspotensialet utnyttes, det er dyrt å la være. En ser ofte store forskjeller mellom naboskifter som har de samme naturgitte forutsetningene, dette viser at det er betydelig forbedringspotensial. God agronomi nytter!

Korndyrkinga i positiv utvikling – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 31

Verdifull info om bor Tove Sundgren MEGALAB™ bladanalyser er en tjeneste som tilbys i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving. Tjenesten er en metode for å avdekke årsaker til misvekst som skyldes plantenæring, og også for å finne forbedringspotensial i en godt stelt åker.

esultater fra bladanalyser gir verdifull informasjon som kan bidra til bedre forståelse av plantenæring og gjødslingsfaglige spørsmål. Blant annet kan de brukes til å studere trender over år. Figurene (på neste side) er et eksempel på dette. Bygg-, vårhvete-, og høsthveteprøver (totalt cirka 320 stk.) er gruppert etter ulik næringsstatus for bor i årene 20142016. I figurene er det ikke tatt hensyn til at prøvene er tatt ut ved ulike utviklingsstadier. Det er også viktig å påpeke at det ble tatt ut få prøver i høsthvete i 2016. Av resultatene kan vi se at borstatusen varierte avhengig av året da prøvene ble tatt ut. Det kommer tydeligst fram i vår- og høsthvete. I 2014 og 2015 hadde flere av prøvene underoptimale borverdier, mens de oftere lå i det normale området i 2016. Hovedparten av byggprøvene som ble tatt ut i 2014 og 2016 hadde normale nivåer av bor. I 2015 var det derimot flere prøver som

32 Verdifull info i bor – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

hadde lavere innhold enn ønskelig. 2014 og 2015 husker vi som svært gode kornår. Særlig i 2015 lå avlingsnivåene på topp mange steder. Været var fuktig og kjølig i 2015, noe som var svært gunstig for avlingsoppbyggingen, men som også førte til næringstap gjennom utvasking. Utvasking i våte sesonger Lette jordtyper har normalt lavere borinnhold enn de leirholdige. Ved pH-verdier opp til rundt 6 vil bor være lett tilgjengelig for plantene. I slike tilfeller er bor i liten grad bundet i jorden, så faren for utvasking er stor i våte sesonger, spesielt på lett jord. Er pH over 7 bindes bor sterkt og blir da lite tilgjengelig for plantene. Bor er unntaket At borverdiene var generelt lave i vår- og høsthvete i 2015 kan skyldes de store avlingene som ble tatt ut i 2014. Høye avlingsnivå-

er tapper jorden for næring hvis behovet ikke blir dekket opp med gjødsel. Det fuktige været kan også ha ført til utvasking på lettere jord. I tillegg vil lave temperaturer begrense opptaket, mens tørkestress kan føre til mangel fordi opptaket av bor følger vannstrømmen. I gjødslingsplanen legger vi opp til riktig gjødsling av makronæringsstoffene. Behovet for mikronæring forventes derimot ofte å bli dekket av jordens ressurser. Bor er imidlertid et unntak. Helt siden 1950-tallet har Yara tilsatt bor i samtlige Fullgjødsel-typer. Det ble gjort etter at Ivar Aasen, plantenæringsekspert ved Norges Landbrukshøgskole, konkluderte med at borverdiene i norsk jord var generelt for lave i forhold til behovet. Ikke alltid nok YaraMila Fullgjødsel inneholder 0,02 % bor. Det skal i utgangspunktet være nok til å dekke beho-

Symptomer på bormangel er diskré og kan derfor være vanskelig å oppdage.

Tove Sundgren har jobbet som agronom i Yara siden mai 2015.

1.0

2014 2015

0.5

2016 Densitet

vet i korn og gras. Konsentrasjonen er tilpasset behovet i den enkelte sesong, men vil ikke være nok til å rette opp en mangelsituasjon på jord som er borfattig eller når avlingspotensialet er høyt. I slike tilfeller er bladgjødslingsmidlet YaraVita BORTRAC aktuelt. Anbefalt dosering er 100 ml/daa fra 4-bladstadiet og fram til stråstrekning.

0.0 Veldig lav

Lav

Noe lav

Normal

Høy

Se video "hvordan ta ut en bladprøve" på yara. no.

0.6

0.4 2014 2015 2016

Densitet

0.2

Det er videre viktig å være oppmerksom på at tofrøbladede vekster som oljevekster, kålvekster og kløver har større behov for bor enn det korn og gras har.

SE FILMEN PÅ YARA.NO

Veldig høy

0.0 Veldig lav

Lav

Noe lav

Normal

Høy

1.2

HVORDAN TA UT EN REPRESENTATIV BLADPRØVE:

0.9

0.6

2014 2015 2016

0.3 Densitet

Figurene viser fra øverst til høyre høsthvete, vårhvete og bygg.

Samle inn blader på minst 20 steder i åkeren (cirka 40-50 g). Disse skal være de sist utviklede bladene på plantene. Hver enkeltprøve kan gjerne samles inn etter et W-mønster som på figuren ovenfor. Sørg for at ikke stengler eller jordrester blir med i prøven.

0.0 Veldig lav

Lav

Noe lav

Normal

Høy

Veldig høy

Verdifull info i bor – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 33

Framoverlente bønder i Buskerud og Telemark Jan-Eivind Kvam-Andersen Kornrådgivere fra hele landet var på besøk i Buskerud og Telemark for å lære mer om korndyrkingen i området. På veien møtte de bønder som satser og tar høye avlinger av god kvalitet. Det dukket også opp problemstillinger som skapte hodebry for rådgiverne.

Henrik Kjeldsen (til høyre) direktesår høsthveten med en Väderstad Seed Hawk.

- I Midt-Telemark er det en del bønder som er meget interesserte, og også flinke som korndyrkere. Interesse og aktivitetsnivået er derfor ganske høyt her, forteller Per Ivar Hanedalen, rådgiver i NLR Østafjells. Første stopp på programmet var hos forpakter av Holla og Ulefoss Hovedgård, Henrik Kjeldsen, som delte erfaringer rundt sin nye investering – en direktesåmaskin av

typen Väderstad Seed Hawk. Det ble en god diskusjon rundt radavstanden som er 25 cm på denne såmaskinen, og Henrik var så langt fornøyd med avlingsnivået. Høye avlinger krever høy N-gjødsling Videre gikk turen til Simen Settendal i Lunde, som driver med frøproduksjon av engrapp, engkvein

34 Framoverlente bønder i Buskerud og Telemark – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

og hvitkløver i tillegg til korndyrking. Utfordringen med hvitkløver er å treffe på riktig høstetidspunkt. Ujevn blomstring kan føre til at noen av frøene er modne, mens andre fortsatt er i full blomst. – Man må gå i enga og vurdere, og til slutt må en bare bestemme seg, forklarer Simen. Rådgiverne fikk også en tur i høsthveteåkeren til Settendal. Han har normalt gode avlinger, og har

Simen Settendal (i midten) og Per Ivar Hanedalen, rådgiver i NLR Østafjells, diskuterer gjødslingsstrategier i høsthvete.

de siste par årene ligget i grenseland på protein i høsthveten. Noen av rådgiverne løftet litt på øyenbrynene da han nevnte gjødselnivået som lå på ca. 25 kg N per daa, men tar man 1000-1100 kg per daa slik som fjorårets avling ble, så er det viktig å gjødsle deretter. Manganmangel i hvete Fagsjef i NLR Østafjells, Erik Hør-

luck Berg, hadde også forberedt en problemstilling. En lysegul vårhveteåker på Steinsletta i Buskerud viste næringsmangel, men hvorfor? Etter å ha konstatert at det var manganmangel, ble det brukt penetrometer for å se om det var forskjell i jordstruktur mellom der det var mangel og der det var grønne blad. Det var det ikke, men jordprøver viste mye høyere pH der det

var manganmangel enn på de friske områdene av åkeren. Dette stemmer bra i forhold til at mangan blir mer utilgjengelig for planta ved pH over 6,5. Erik Hørluck Berg hadde også med bladprøver som bekreftet mangelen, og bonden ble anbefalt å bruke YaraVita MANTRAC PRO, eventuelt YaraVita GRAMITREL forebyggende fra neste år.

Framoverlente bønder i Buskerud og Telemark – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 35

Analyseresultater (Blad) Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Distributør Erik Hørluck Berg Gård: COLLET-HANSSEN INGVILD HELENE, NORDRE SØRUM GÅRD, 3512 HØNEFOSS Penetrometer Parkveien kan brukes 2 for å undersøke graden av jordpakkking, ÅMOTmed manganmangel. her i vårhveteåkeren N-3340 Sample Ref 4 VESTJORDET A Dato mottatt Størrelsen på Sample No SP1000394/02 feltet SPRING WHEAT (BBCH 39 - 41) Avling Kunde

Analyse

Resultat

Guideline

YARA

05/07/2016 160.0 DAA

Tolkning

Kommentarer

Nitrogen (%)

4.91

3.00

Høy

Over normalt nivå.

Fosfor (%)

0.60

0.30

Høy

Over normalt nivå.

Kalium (%)

3.93

2.90

Høy

Over normalt nivå.

Kalsium (%)

0.40

0.35

Normal

Tilstrekkelig nivå.

Magnesium (%)

0.15

Normal

Tilstrekkelig nivå. Under vekststress eller perioder med

10.0

30.0

Meget Lav

Vurder 200 ml/daa YaraVita Gramitrel for å optimalisere

0.36

0.25

Normal

Mangan (ppm)

Kunde

Boron (ppm) Kobber (ppm) Molybden (ppm) Jern (ppm)

Sink (ppm)

Sink (ppm) Sample Ref

Sample No Svovel (%)

Avling

Manganmangel i vårhvete på jord med høy pH.

vekst vurder behandling med YaraVita Gramitrel. Analyseresultater sterk(Blad)

kvalitet Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Distributøravling ogYARA Erik Hørluck Berg 3.6 Lav Tilførsel av bor er for sent på dette vekststadiet 5.0 Gård: COLLET-HANSSEN INGVILD Tilstrekkelig nivå. Under vekststress eller perioder med 8.8SØRUM GÅRD, 5.0 3512 Normal HELENE, NORDRE sterk vekst vurder behandling med YaraVita Gramitrel. HØNEFOSS Høy Over normalt nivå. Parkveien 2 1.08 0.10 ÅMOT Tilstrekkelig nivå. 178 50 Normal N-3340 Tilstrekkelig nivå. Under vekststress eller perioder med 33.0 20.0 Normal 05/07/2016 Dato mottatt sterk vekst vurder behandling med YaraVita Gramitrel.

SP1000394/01

SPRING WHEAT (BBCH 39 - 41)

Tilstrekkelig nivå.

Merk

Guideline Analyse Resultat analyser Vi anstrenger oss maksimalt for å utarbeide som er så nøyaktigTolkning som mulig. Det er viktig å være klar overKommentarer at kvaliteten på analysesvaret avhenger av uttak av bladprøven. Analysesvaret er kun representativt for bladprøven som sendes inn. Slurves det ved uttak av prøven, vil dette påvirke Høy Over normalt nivå. Nitrogen (%) 4.72 3.00 nøyaktigheten til analysen. Det er viktig at innsendt prøve, være seg jord, blader, grovfôr eller fruktanlegg er representativt for området man ønsker analysert. Prøven må være tatt ut i henhold til beskrivelsen 0.30 i Megalab brosjyren: - instruksjoner for prøvetagning. Tilstrekkelig nivå. 0.35 Normal Planteanalyser Fosfor (%) LittYara Lav har ikkeSjekk Yaras påtilwww.yara.no 2.36 2.90 Kalium Data som(%) sendes til Megalab fra Skifteplan vil bli brukt til statistiske formål. anledning til gjødselanbefalinger å bruke opplysningene andre formål enn utarbeidelse av statistikk. Alle kunder i Norge har rett til å få opplysninger fra egen gård slettet fra databasen til Megalab med øyeblikkelig virkning, hvis Kalsium (%) Tilstrekkelig nivå. 0.50 0.35 Normal det rettes en henvendelse til Yara Norge om dette.

Magnesium (%)

0.15

Normal

Tilstrekkelig nivå. Under vekststress eller perioder med sterk vekst vurder behandling med YaraVita Gramitrel.

Mangan (ppm)

32.2

30.0

Normal

Tilstrekkelig nivå. Under vekststress eller perioder med sterk vekst vurder behandling med YaraVita Gramitrel.

Boron (ppm)

3.3

5.0

Lav

Kobber (ppm)

7.5

5.0

Normal

Denne rapporten er utarbeidet av Yara's Megalab™ programvare.

Tilførsel av bor er for sent på dette vekststadiet

Tilstrekkelig nivå. Under vekststress eller perioder med sterk vekst vurder behandling med YaraVita Gramitrel.

1.36

0.10

Høy

Over normalt nivå.

Jern (ppm)

Normal

Tilstrekkelig nivå.

Sink (ppm)

22.8

20.0

Normal

Tilstrekkelig nivå. Under vekststress eller perioder med sterk vekst vurder behandling med YaraVita Gramitrel.

Svovel (%)

0.36

0.25

Normal

Tilstrekkelig nivå.

Molybden (ppm)

Merk

bønder i Buskerud og Telemark – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 36 Framoverlente Data som sendes til Megalab fra Skifteplan vil bli brukt til statistiske formål. Yara har ikke anledning til å bruke opplysningene til andre formål enn

utarbeidelse av statistikk. Alle kunder i Norge har rett til å få opplysninger fra egen gård slettet fra databasen til Megalab med øyeblikkelig virkning, hvis det rettes en henvendelse til Yara Norge om dette.

Normale verdier av mangan på deler av skiftet med lavere pH.

Gjødslingsråd via SMS ga god uttelling! Hei Anders, jeg sendte inn en bladanalyse for noen dager siden, har du sett den? Hei Svenn, bladanalysen din viser underdekning på magnesium, men også høye manganverdier. De høye manganverdiene er uheldig, og kan skade plantene. Hei Anders, hva foreslår du jeg skal gjøre? Jeg hadde sjekket pH hvis jeg var deg. Mangan blir mindre tilgjengelig hvis du hever pH. Kalker du med dolomitt vil mangan bli mindre tilgjengelig for røttene, samtidig vil du få hevet magnesiuminnholdet i jorda. Føler du for å gjøre noe i år, er alternativene enten å bladgjødsle med YaraVita MAGTRAC eller du kan eventuelt kjøre på kieseritt. Hei Anders, jeg står i butikken, synes du jeg skal bruke maks dose på 400 ml MAGTRAC sammen med 0,3 l Moddus Start? Hei Svenn, jeg ville valgt halv dose. Kornet er tørkestresset, og Moddus Start er et preparat som kan stresse kornet under slike forhold. I en helhetsvurdering tror jeg det er lurt å ta det litt forsiktig, og eventuelt gjenta behandling etter 10-14 dager hvis du får regn og det ser ut til at åkeren responderer på den første behandlingen. NB! Husk å sjekke blandbarhet før du setter i gang, YaraVita-produktene bør helst helles rett i sprøytetanken og ikke i påfyllingstanken.

Vår digitale hverdag åpner nye muligheter for effektiv rådgiving. Her kan du lese et konkret eksempel på hvordan kommunikasjon kan skje ved hjelp av nye rådgivningsverktøy som bladanalyser gjennom MEGALAB™ og bildedeling. Gårdbrukeren må fatte beslutningen, men mobilteknologi gir nye muligheter for brukerstøtte. Svenn Anstensrud, Flesberg Buskerud. Gårdbruker og daglig leder i Vreten Norge AS.

Takk for info. Super service av deg! Jeg følger ditt råd vedrørende magnesium. Hei Anders, må nesten gi deg en tilbakemelding på sprøyterådet du ga. Før jeg sprøytet så jeg skjolder. Bare et døgn etter var hele byggåkeren betydelig grønnere i fargen og den framstår nå som veldig bra (se bilde). Brukte 200 ml Magtrac og 15 ml Moddus Start + soppmiddel. Ditt råd er jeg helt sikker på var riktig. Takk!

Gjødslingsråd via SMS – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 37

Sink- og fosformangel i byggåker på Nord-Vestlandet Jan-Eyvind Kvam-Andersen Bladprøver er et nyttig verktøy for å avdekke årsaken til misvekst hos planter. Frode Grønnmyr, rådgiver i Landbruk Nordvest, fikk erfare dette i sommer da han sendte inn bladprøver fra en sturende åker. Høy pH var trolig årsaken til næringsmangelen.

et kan være mange grun ner til at en byggåker sturer, og det er ikke alltid at det har sammenheng med næringsmangel. Hvis man mistenker næringsmangel, kan bladprøver gi svarene man trenger. Yara tilbyr rimelige analyser gjennom MEGALAB og det har gjort at terskelen for å sende inn bladprøver er mindre enn den var for noen år siden. I tillegg kan det være lurt å ta ut en jordprøve for å undersøke pH og andre jordparametere på skiftet. Høy pH førte til mangel Da rådgiveren i Landbruk Nordvest kom over en byggåker med mangelsymptomer og dårlig vekst, sendte han inn bladprøver. Resultatet fra MEGALAB viste blant annet mangel på sink og fosfor. Dette er mangler som ofte er knyttet til pH, og da jordprøvesvaret kom, viste det seg at pH lå på 7,4 noe som er svært høyt på sandjord. Gårdbrukeren ble anbefalt å bruke YaraVita

MANTRAC PRO og YaraVita ZINTRAC, eller YaraVita GRAMITREL som standard bladgjødsling framover, dette for å forebygge mikronæringsmangel. Fosformangel i bygg kjennetegnes av dårlig busking og redusert vekst, og gjerne rødlige stengler. For å få nok fosfor fra våren av, er YaraMila Fullgjødsel 20-4-11 den gjødseltypen i sortimentet som er best egnet. Oppdager man fosformangel i en åker, er det mest effektive tiltaket

å bladgjødsle med YaraVita SOLATREL som blant annet inneholder fosfor. Følg opp åkeren Bladprøven viste også lave magnesiumverdier. Jordprøven viste Mg-AL tall på 9, noe som ikke er kritisk lavt. Det kan allikevel være lurt å følge opp med ny bladprøve til neste år, for å se om magnesiuminnholdet i plantene fortsatt er lavt.

Foto: Frode Grønnmyr) Bladprøver avdekket næringsmangel i byggåkeren. Se tabell til høyre.

38 Sink- og fosformangel i byggåker på Nord-Vestlandet – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

BLADPRØVE er en representativ innsamling av plantemateriale fra åkeren. Bladanalyser har blitt et nyttig verktøy for å avdekke faktorer som begrenser avlingspotensialet. Din lokale rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving er viktig for korrekt tolkning av analysesvarene. Uttak av selve bladprøven kan korn- og potetdyrkere i større grad utføre selv.

MEGALAB Analyseresultater (Blad)™

Landbruk Nordvest

Kunde

Gård: Leirvoll Martinus, 6470 Eresfjord

om MEGALAB og se25Yara sin instrukHovsvegen SUNNDALSØRA sjonsvideo om hvordan ta ut en bladN-6600 Sample Ref 1 Skifte 1 prøve på yara.no. Sample No

SP1000352/01

Avling

OATS Analyse

Er et internettbasert jord- og planteanalyseYARA system som opererer gjennom et nettverk av 30 laboratorier. Årlig utføres 200.000 jord- og planteanalyser på vegne av Yara for 10/06/2016 Dato mottatt gårdbrukere over hele verden. Distributør

LES MERFrode Grønmyr

Størrelsen på feltet

Guideline

Resultat

22.4 Daa

Tolkning

Kommentarer

Kalsium (%)

0.33

0.50

Lav

Lite behov for behandling

Magnesium (%)

0.11

0.20

Lav

BEHANDLING BØR UTFØRES. Vurder 200-400 ml/daa YaraVita Magtrac Ved sterk mangel bør behandling gjentas etter 10-14 dager. Vurder 200- 300 ml/daa YaraVita Gramitrel og sjekk Yaras gjødselanbefalinger på www.yara.no

Mangan (ppm)

65.0

40.0

Normal

Tilstrekkelig nivå. Under vekststress eller perioder med sterk vekst vurder behandling med YaraVita Gramitrel.

Boron (ppm)

10.1

6.0

Normal

Tilstrekkelig nivå.

Kobber (ppm)

10.0

6.0

Normal

Tilstrekkelig nivå. Under vekststress eller perioder med sterk vekst vurder behandling med YaraVita Gramitrel.

Molybden (ppm)

0.96

0.20

Normal

Tilstrekkelig nivå.

Jern (ppm)

Normal

Tilstrekkelig nivå.

Sink (ppm)

22.6

25.0

Litt Lav

Vurder 200 ml/daa YaraVita Gramitrel for å optimalisere avling og kvalitet.

Svovel (%)

0.23

0.25

Litt Lav

VURDER BEHANDLING

Nitrogen (%)

4.40

3.00

Normal

Tilstrekkelig nivå.

Fosfor (%)

0.29

0.35

Litt Lav

Vurder 300 ml/daa YaraVita Solatrel og sjekk Yaras gjødselanbefalinger på www.yara.no

Kalium (%)

4.45

4.50

Litt Lav

Sjekk Yaras gjødselanbefalinger på www.yara.no

Merk

kt tilvekst har stor posi tiv påvirkning og den kan SINKMANGEL I BYGG styrkes ytterligere gjødsSinkmangel i bygggjennom kjennetegnes ved at ling.bladene Nå har 27 fårregjeringen en blekgrønn bevilget farge, og at midtre eller nedre deler av bladene får millioner kroner over statsbudsjetvisne felt. Ofte flyter disse visne partiene tet til gjødsling av skog og tettere sammen og bladet vil da knekke. (Foto: planting etter hogst som etNordvest). klimatilFrode Grønnmyr, Landbruk tak. Å gjødsle skogfraerMEGALAB noe av det mest Resultatet viste lavt innhold av sink og fosfor i tillegg til lønnsomme en skogeier kan gjøre. Denmagnesium. gode lønnsomheten ligger fremfor alt i økt tilvekst. Dessuten

Vi anstrenger oss maksimalt for å utarbeide analyser som er så nøyaktig som mulig. Det er viktig å være klar over at kvaliteten på analysesvaret avhenger av uttak av bladprøven. Analysesvaret er kun representativt for bladprøven som sendes inn. Slurves det ved uttak av prøven, vil dette påvirke nøyaktigheten til analysen. Det er viktig at innsendt prøve, være seg jord, blader, grovfôr eller fruktanlegg er representativt for området man ønsker analysert. Prøven må være tatt ut i henhold til beskrivelsen i Megalab brosjyren: Planteanalyser - instruksjoner for prøvetagning. Data som sendes til Megalab fra Skifteplan vil bli brukt til statistiske formål. Yara har ikke anledning til å bruke opplysningene til andre formål enn utarbeidelse av statistikk. Alle kunder i Norge har rett til å få opplysninger fra egen gård slettet fra databasen til Megalab med øyeblikkelig virkning, hvis det rettes en henvendelse til Yara Norge om dette.

Sink- og fosformangel i byggåker på Nord-Vestlandet – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 39

Denne rapporten er utarbeidet av Yara's Megalab™ programvare.

80 000 dekar skog er gjødslet i 2016 Ole Stampe Vinteren 2016 ble det besluttet å innføre statsstøtte til gjødsling av skog, som ett av flere skogtiltak i Klimaforliket. Regjeringen vil bidra til økt karbonopptak gjennom målrettet gjødsling av skog.

et ble anslått at aktuelt areal for gjødsling de nærmeste tiårene utgjør 70-130 000 daa per år. Som en del av tiltaket er det innført en sone med spesielle miljøhensyn hvor det ikke skal gjødsles, slik at aktuelt potensielt areal utgjør 50-100 000 daa per år. Formålet med tiltaket er å øke tilveksten og dermed også CO2-opptaket. Ved gjødsling av 100 000 daa vil det gi en klimagevinst på 140 000-270 000 tonn CO2 etter en tiårsperiode. Ikke hvilken som helst gjødsel For sesongen 2016 ble det gjødslet 80 000 daa, noe som er et svært godt resultat, tatt i betraktning at beslutningen om statsstøtte kom så sent som i februar og all planlegging måtte være gjort innen 1. april. Det siste for å sikre at det kunne skaffes tilveie gjødsel. Det kan ikke gjødsles med hvilken som helst gjødsel. Gjødsla som brukes i skogen i de nordiske landene er i

all hovedsak YaraBela OPTI-KAS SKOG, som inneholder nitrogen (N), kalsium (Ca), magnesium (Mg) og bor (B). Bor anbefales i all skoggjødsling, da det etter nitrogengjødsling kan oppstå bormangel, noe som kan gi forstyrrelser i tilveksten og derigjennom misvokste trær. Det var derfor viktig å sikre at vi kunne skaffe nok YaraBela OPTI-KAS SKOG til alle som hadde bestilt innen fristen.

En grov oversikt over gjødslet areal viser følgende resultat for 2016: Hedmark:

47 000 dekar

Oppland:

15 000 dekar

Akershus:

5 000 dekar

Buskerud:

5 500 dekar

Østfold:

3 000 dekar

Agder/Telemark

4 500 dekar

Sum

80 000 dekar

Det er fortsatt tidlig å si om tilskuddet fortsettes for 2017, men

40 80 000 dekar skog er gjødselt i år – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

vi våger påstanden om at et tiltak som gir så god uttelling allerede for første år, bør videreføres. Hvilke bestander kan gjødsles? Bestander som er verdt å gjødsle må oppfylle disse basiskravene: 1

Minst 80 % bartrær

Fastmark

Podsoljord

Middels god bonitet

Tynnet minst én gang

Frisk og velsluttet bestand

Ingen andre inngrep så lenge gjødslingseffekten varer, ca. 7-10 år

Gjødslingseffekten i skog som oppfyller disse kravene varierer, avhengig av faktorer som for eksempel høyde over havet, breddegrad og løpende tilvekst. Svenske forskningsresultater viser at ved ellers sammenlignbare forhold, blir gjødslingseffekten noe høyere i gran enn i furu. Den

Det meste av skoggjødslingen i Norge i år er gjort med helikopter.

Ole Stampe (under) er kundeansvarlig i Yara Norge.

Spørsmål om skoggjødsling

høyeste tilveksteffekten oppnås i bestander av middels god bonitet med en alder på 60-80 år, da den løpende tilveksten er som størst. Total effekt per dekar varierer også med breddegrad og bestandsindeks, for Sverige forventes mellom 1,4 – 2,1 kubikkmeter ekstra per dekar, se tabell under:

HVORFOR IKKE FULLGJØDSEL®? Gjødslingsforsøk med blant annet fosfor og kalium har ikke gitt noen ekstra tilvekst i forhold til ensidig nitrogengjødsling. Derimot bør nitrogengjødselen være tilsatt mikronæringsstoffet bor for å unngå tilvekstforstyrrelser.

ØKT VOLUM ETTER GJØDSLING

Bestandsindeks

Norrland m3 sk/ha

Svealand Götaland m3 sk/ha

F16 G16

16 17

14 15

F20 G20

17 19

15 17

F24 G24

19 21

16 17

F28 G28

17 19

14 17

Kilde: Skogforsk

For å oppnå maksimal forrentning er det viktig å foreta gjødsling så tett opp til avvirkning som mulig, dvs. ca. 10 år før. Det er viktig å benytte seg av skogfond til tiltaket, da dette bidrar til sterkt forbedret avkastning. Effekten av økte dimensjoner er viktig, da verdien av grovere tømmer betyr økt tømmerpris. Avvirkningskostnaden blir også lavere ved større dimensjoner. Spesielt i bestand med god tømmerkvalitet er dimensjonseffekten betydningsfull.

ER IKKE MERTILVEKSTEN MEST LUFT? Det blir riktignok noe større årringer og den fremgjødslede vekstens tetthet blir noe lavere. Dette har allikevel ingen praktisk betydning da 90-95 % av mertilveksten er ”ekte fiber”. Man får heller ikke betalt for tettere årringer.

NÅR PÅ ÅRET BØR MAN GJØDSLE? Skoggjødsling kan skje i barmarksperioden fra april til september.

BLIR DET ”BAKSMELL” ETTER GJØDSLING? Når gjødseleffekten avtar går tilveksten tilbake til det nivået den hadde uten gjødsling. 41

2016 Yarastipendiatene NMBU og Yara Norge har siden 2010 samarbeidet om en stipendordning hvor fire dyktige NMBUstudenter mottar 50 000 kroner hver i arbeidet med sine masteroppgaver.

ara ønsker gjennom stipendet å stimulere til forskning som bidrar til bærekraftig norsk matproduksjon eller tiltak som gir forbedret kvalitet i fôr eller matvarer. Støtten blir tildelt masteroppgaver som omhandler matproduksjon, planteproduksjon og tilgrensende fagområder. Les mer på yara.no GUNNHILD HELENE BREILAND (25) - Jeg vurderte først å bli veterinær, men tenkte det ville være mer givende å jobbe for godt husdyrhold og matproduksjon enn å behandle sykdommer. Derfor passet husdyrfagstudier ved NMBU meg bedre, sier Gunnhild Helene Breiland. Mange fordeler med raps - Vi har mye å vinne på å bruke mer raps i fôret. Raps inneholder flerumettede fettsyrer som forebygger hjerte- og karsykdommer hos mennesker. Jo mer flerumettet fett

vi bruker i fôret, desto mer vil vi finne igjen i melken, sier hun. – I dag brukes det hovedsakelig importert palmeolje i fôret. Den er rik på mettet fett og anses som ugunstig i humanernæringen. Bruker vi mer norskprodusert raps, øker vi også selvforsyningen. Vi får dessuten et ernæringsmessig bedre produkt, forklarer Breiland, som ser en tydelig vinn-vinn situasjon. Opptatt av matproduksjon 25-åringen fra Høydalsmo i Vest-Telemark har alltid interessert seg for geiter og synes de gis alt for lite oppmerksomhet. – De er effektive melkeprodusenter og veldig gode landskapspleiere, sier hun. Etter å ha jobbet i mange år som budeie, er dette noe hun har god kjennskap til. ASTRID SOLVÅG NESSE (25) - Jeg hørte en gang et radiointervju med en bonde. Han tok opp

42 Yara-stipendiatene 2016 – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

en neve jord og snakket om hvor mange mikroorganismer han hadde i hånden. Det fascinerte meg veldig, og jeg visste tidlig at det var jordfag jeg ville fokusere på i studiene mine, forteller Astrid Solvåg Nesse, Yara-stipendiat og sisteårstudent på studieprogrammet Miljø og naturressurser ved NMBU. Hun har nå begynt på et dypdykk i hvordan organiske avfallsprodukter, såkalt biorest, kan brukes som vekstmedium for planter. - Jeg skal teste ut hvor godt en rekke biorestprodukter, alene, men fremfor alt i blandinger, egner seg til veksthusproduksjon, forteller hun. Kan kutte CO2-utslipp - I dag brukes torv i stort omfang, noe som er uheldig i et klimaperspektiv. Myrer er svært viktige Gunnhild Helene Breiland (25): - Bedre geitemelk med raps i fôret.

Astrid Solvåg Nesse (25): - Biorestprodukter som erstatning for torv i veksthusproduksjon.

lagerplasser for karbon, og utvinner man torv blir karbonet frigitt som CO2 til atmosfæren. Drenering av myrer er faktisk den tredje største utslippskilden for drivhusgasser i landbruket, forteller hun. Hvis torv kan erstattes med restavfallsprodukter, kan klimagassutslippene reduseres, og vi gjenvinner en verdifull ressurs som per i dag har få andre bruksområder. Nesse skal teste ut fem ulike biorestprodukter: Avfall fra to ulike biogassanlegg (Romerike og Hønefoss), kokosfiber, fiber fra kumøkk og slam fra papirproduksjon i Steinkjer. EIVIND BLEKEN (32) - Jeg skal undersøke hvordan vi kan bruke bildeanalyse for å bestemme dekningsgrad, tidspunkt for aksskyting og antall aks i et hveteforsøksfelt. Det forteller Yara-stipendiat og sivilingeniørstudent Eivind Bleken. Bleken er engasjert i et tverrfaglig prosjekt mellom Institutt for

Eivind Bleken (32): - Bildeanalyse i hveteforsøk.

plantevitenskap og Institutt for matematiske realfag og teknologi. Formålet er å øke kunnskapen om hvordan vi kan utnytte moderne teknologi i landbruket. Ulike typer kamera Vanligvis blir denne typen av planteregistreringer utført manuelt av mennesker. Det er tidkrevende og forskerne ønsker derfor å rasjonalisere det hele ved å la kameraer gjøre jobben. - Vi har brukt to ulike typer kameraer. Et som tar vanlige fargebilder, og et som tar bilder i spesifikke bølgelengder (Normalized Difference Vegetation Index), forklarer han. Kameraene har han montert på NMBU sin landbruksrobot og på en nyinnkjøpt drone. Hvilken av disse plattformene som egner seg best er noe han også skal vurdere i arbeidet sitt.

44 Yara-stipendiatene 2016 – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

KATHERINE A.G. NIELSEN (33) Kvaliteten på norsk hvete er et stadig aktuelt tema. Nyere forskning har vist at både sopp og bakterier kan være bakenforliggende årsaker til at bakekvaliteten forringes. Hvordan mikroorganismer påvirker glutenkvaliteten, vil plantevitenskap-studenten Katherine Nielsen undersøke nærmere i sin masteroppgave. I undersøkelser som er gjennomført i prosjektet «Quality Wheat» (Nofima, NIBIO, NMBU), har man sett økt forekomst av Fusarium, snømuggsopp og en type bakterie i hveteprøver med dårlig glutenkvalitet. - Det kan være at disse mikroorganismene bryter ned glutenproteinene, og at det svekker bakekvaliteten, forklarer hun.

Katherine A.G. Nielsen (33): - Jakten på god hvetekvalitet

Smitteforsøk i veksthus – I veksthusforsøk har vi smittet hveteplanter med de ulike mikroorganismene. På den måten kan vi sikre at vi får et ønskelig smittepress, sier hun. I tillegg skal hun analysere prøver fra feltforsøk. Målet er å kartlegge sammenhenger mellom nitrogengjødsling, forekomst av sopp og bakekvalitet. Trygg mat - Jeg synes det er viktig at vi kan produsere trygg mat med riktig kvalitet her i landet, sier hun. Etter studiene ønsker hun en jobb hvor hun kan bidra til nettopp det. -I studietiden har jeg fått stor respekt for bønder og de utfordringer som de møter. Derfor håper jeg også at mitt arbeid skal kunne bidra med viktig kunnskap til dem, sier hun.

Oppgavetitler ASTRID SOLVÅG NESSE (25)

GUNNHILD HELENE BREILAND (25)

- Biorestprodukter som erstatning for torv i veksthusproduksjon. MSc Miljø og naturressurser, studieretning: Jord og miljø. Institutt for miljøvitenskap. Tittel: «Organisk avfall som erstatning av torv i vekstjord.»

- Bedre geitemelk med raps i fôret. MSc Husdyrvitenskap, studieretning: Husdyrernæring. Institutt for husdyrog akvakulturvitenskap. Tittel: «Effekt av auka bruk av norsk plantefeitt (raps) i kraftfôr til mjølkegeit på mjølkekvalitet og mjølkeyting.»

EIVIND BLEKEN (32)

KATHERINE A.G. NIELSEN (33)

- Bildeanalyse i hveteforsøk. MSc Maskin-, prosess- og produktutvikling, studieretning: Produktutvikling. Institutt for matematiske realfag og teknologi. Tittel: «En komparativ studie av ulike plattformer og sensorsystemer for feltforsøk.»

- Jakten på god hvetekvalitet. MSc Plantevitenskap, studieretning: Plantepatologi. Institutt for plantevitenskap. Tittel: «Effekt av mikroorganismer på glutenkvalitet i hvete.»

Yara-stipendiatene 2016 – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 45

Ny og nyttig informasjon fra Yara

Bernt Hoel ansatt Vi kan gladelig presentere Bernt Hoel som nytt medlem i Yara Norge sitt agronomteam. Han har arbeidet i NIBIO sin forskningsavdeling på Apelsvoll, og mange kjenner ham som en aktiv bidragsyter i kornmiljøet. Bernt har skrevet doktoravhandling om «Vurdering av metoder for bestemmelse av nitrogenstatus i høsthvete», og har senere arbeidet mye med korngjødsling og hvetekvalitet. Møt oss på Agrovisjon Vi i Yara Norge håper mange vil benytte anledningen til å besøke oss på vår stand under Agrovisjon. Dere finner oss i Hall E på stand nr. 5347. Hjertelig velkommen til å stille spørsmål eller slå av en prat.

HARDE FAKTA

Alder

66-modell

Bosted

Eidsvoll

Gårdsdrift

Korn og skog

Heier på

Stoke

VM-medalje

Bronse sparkstøtting

YARA PÅ AGROVISJON

Hvor

Stavanger Forum

Hall

E, stand 5347

Når

28-30 oktober

46 Ny og nyttig informasjon fra Yara – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016

YARA Nr. 2, 2015. NORGE Ny og nyttig informasjon

Verktøy som gjør hverdagen din enklere Bestill brosjyrer og materiell for gjødselplanlegging på yaranorge@ yara.com. Vi sender deg det du trenger, gratis og fritt levert.

På Yara Norge sin Facebook-side deler vi kunnskap og løsninger som bidrar til å forbedre lønnsomheten til norske bønder.

Yara N-Sensor® SCANDINAVIA

Gjødselplanskjema Formålet med en gjødslingsplan er å gi plantene en tilpasset og balansert gjødsling og dermed legge grunnlaget for gode avlinger av høy kvalitet. Gjødselhåndboka I Yaras gjødselhåndbok finner du produktinformasjon, gjødslingsråd og annen informasjon som vil være til nytte for deg i gjødselplanleggingen.

YARA GJØDSELAKTUELT

Omregningstabell Kalkulatoren tar utgangspunkt i antall kg nitrogen, og beregner hvor mange kg fosfor, kalium og svovel som tilføres. Prøv også vår omregningstabell mobilapplikasjon.

Interessert i Yara N-Sensor og presisjonslandbruk? Hold deg oppdatert, diskutér og del dine erfaringer. Følg den nye Facebook-kanalen for Yara N-Sensor i Skandinavia.

FØLG YARA PÅ TWITTER Vi deler vår kunnskap med deg på Twitter. Følg Yara Norge @YaraNorge.

LÆR MER PÅ YARA.NO På Yara sine hjemmesider får du dypere innsikt i gjødslingskonsepter og oversikt over våre produkter.

Ny og nyttig informasjon fra Yara – Gjødselaktuelt – Nummer 2, 2016 47

Returadresse: Yara Norge AS, Postboks 343, Skøyen, 0213 Oslo

Yara Norge AS  +47 24 15 71 10  @yaranorge

 yaranorge@yara.com



yara.no

Motta nyhetsbrev og Gjødselaktuelt Nå kan du motta nyhetsbrev på e-post fra Yara med nyttig informasjon om gjødsel. Meld deg på ved å gå til Yara.no. Ønsker du Gjødselaktuelt GRATIS tilsendt i posten, send e-post til yaranorge@yara.com med navn og adresse.

Knowledge grows 48