—1—
Visjon Fremtidens arbeidstakere i fokus Plankonseptet vi skisserer beskriver hva vi mener Lyseparken høyst sannsynlig må leve opp til, og hva den må kunne innfri, for å bli verdsatt i morgen. Hovedtyngden av arbeidet er ikke et forsøk på å beskrive hvordan næringsparken en gang i en fjern fremtid vil kunne se ut.
I Norge, og internasjonalt, har det lenge vært kamp mellom arbeidsgivere om å tiltrekke seg den attraktive kompetansen. For tiden er det realfag og ingeniører som er de heteste faggruppene, men bildet vil kunne endre seg som følge av endringer i markeder, teknologi, og alderssammensetning i befolkning. Dette er en kamp som med stor sannsynlighet vil fortsette, og den vil vare lenge innover i etableringsperioden og de viktige formingsårene til Lyseparken.
Derfor har vi tatt utgangspunkt i hva vi tror blir et svært viktig suksesskriterium for morgendagens industri, handel og kontorbedrifter innen offentlig og privat sektor: At de evner å tiltrekke seg og være interessante for fremtidens arbeidstakere. Her er selvsagt lønn, karrieremuligheter og arbeidsmiljø i bedriftene avgjørende faktorer. Men som en god nummer to, og ikke sjelden en faktor som får det til å tippe i den ene eller andre retningen, kommer tilgjengeligheten, funksjonaliteten, trivselsfaktorene, aktivitetsmulighetene og kvalitetene forøvrig på stedet og i nærmiljøet bedriftene befinner seg. Desto viktigere den menneskelige faktoren blir for bedriftene, tilsvarende viktig blir den menneskelige faktoren
— 18 —
også for næringsparkene. Det betyr at næringsparker over det ganske land i stadig større grad vil rette oppmerksomheten mot utviklingstrekk i arbeidsmarkedet, og la arbeidstakernes behov og preferanser forme premissene når de skal utvikle parkene. Vi tror eksisterende parker vil vri seg i den retningen. Nye parker vil stake ut kursen i den retningen. Og retningen: Næringsparker som kan tilby menneskene og bedriftene et sted som pirrer nysgjerrigheten, oppleves romlig, skaper nærhet, fungerer knirkefritt, stimulerer samhandling, er trivelig, reduserer stress, trigger kreativiteten og er tilrettelagt for fysiske aktiviteter. Hva mer? Om man også har lett tilgang til stedet; ved at man bor der, kan gå dit, vil sykle dit, må kjøre dit, blir kjørt dit, eller skal besøke det langveis fra.
Planlagt nytt hovedkvarter for Apple Inc. i California, Arkitekt: Norman Foster & Partners
Situasjonen i Bergensregionen er et godt eksempel på hva dette vil dreie seg om. Regionen er sterk, den vokser, og den har strategiske posisjoner og vekstmuligheter innen grunnleggende næringsområder, som marine matressurser, offshore olje og gass, maritime operasjoner, shipping, industrielle bransjer, reiseliv og kulturliv. Regionen har, etter norske forhold, tilstrekkelig mangfold når det gjelder forskning, høyere utdanning og kunnskapsgrunnlag i befolkningen. Like fullt er det kritisk mangel på strategisk viktig arbeidskraft, og kamp om kompetanse er erklært som regionens næringsstrategiske satsing nr. 1. Vi ser Lyseparken som et strategisk viktig kort i dette regionale utviklingsbildet. Den er sentralt plassert, den kan starte med tydelige intensjoner og blanke ark, den kan se konturene av hva som vil komme i en tid preget av store internasjonale endringer, og den vil ha tunge trender å kunne basere seg på. Globaliseringen: Økt mobilitet på tvers av landegrensene har på få år skapt et internasjonalt felles arbeidsmarked. Arbeidstakerne i Lysemarka vil kunne komme fra alle verdens land, arbeidsplassene må i ett og alt være internasjonale. Det gjelder særlig i sin appell til de unge arbeidstakerne.
Den nye generasjonen arbeidstakere: Det blir flere eldre, de blir friskere og de lever lenger enn før. Derfor tror vi også det blir relativt flere eldre i arbeidslivet, og arbeidsplassene må appellere til et større aldersspenn enn i dag. Den fleksible arbeidstakeren: Arbeidsdagen og arbeidsformene blir åpnet helt opp. Heltid, deltid, fleksitid, nattestid, helger, korte arbeidsopphold, lange opphold, pendling innenfor og mellom land; alle former blir enda mer vanlig. Og kravene til næringsparkene blir å serve denne situasjonen. Den nyskapende næringsparken: Den fysiske utviklingen av Lyseparken handler om å lage en næringspark hvor parkbegrepet får en faktisk betydning i form av en hittil ukjent sammensmelting av næringsvirksomhet og naturelementer, av arbeid og fritid, av konsentrasjon og rekreasjon. Utviklingen av Lyseparken må sees på som en langsiktig samfunnsmessig investering, hvor hovedgrepene fremstår som tydelige karakterbærere. Lyseparken har potensialet til å bli fremtidens attraktive arbeidssted ved å fokusere på Intensitet + Inspirasjon + Innovasjon Intensitet: Hovedgrep i landskapet: Masser fra tunnel legges i terrenget i konsentrerte områder tilpasset tomtens
— 19 —
topografi, massene danner grunnlaget for opparbeidet landskapspark, tilkomstveier og byggeland for næringsbygg. Den bebygde massen bygges tett og høyt for å ivareta så mye av arealet som mulig til kvaliteter som ivaretar stedets egenhet og gir rom for større mangfold i området. Bakkeplanet kan således i større grad frigis til fellesfunksjoner som gjør området publikumsvennlig og aktivisert i et utvidet tidsaspekt. Bredde og synergi av etablerte virksomheter og fellesfunksjoner vil tiltrekke seg et bredere spekter kunder, bedrifter og publikum. Inspirasjon: Å rendyrke helhetsgrepet og konseptet som er bærekraftig og fremhever helsemessig gode kvaliteter vil gi området et unikt kvalitetsstempel og sikre soliditet for utvikling og investering. Aktiv integrering og bruk av de grønne arealene er viktige og varige verdier som for fremtidens arbeidstagere vil være av allmenn betydning. Innovasjon: Å legge til rette for utvikling av et næringsområde med konsentrasjon, høy tetthet og mangfold i tilbud vil danne ramme for et kreativt og utvekslende miljø, med unike muligheter for utvikling av innovative og fremtidsrettede kunnskapsbedrifter. Viktig premissleverandør er mylder, mangfold og attraktivitet og overlappende programmer.
Eksempelbilder: Fremtidens Arbeidstaker
BREEAM BREEAM COMMUNITIES
BREEAM er Europas ledende, og bransjens eget miljøsertifiseringsverktøy for bygg, og gjennom den kommende BREEAM Communities også for områdeutvikling. De store og ledende aktørene innen bygg og utvikling i Europa og i Norge er medlem i organisasjonen, og har dermed valgt dette verktøyet for sertifisering for god planlegging. Blant medlemmer i dag kan vi eksempelvis trekke fram Statoil-Hydro som en aktør innen olje og gass, utviklingsselskaper som Entra, Skanska, OBOS og NCC, internasjonale aktører som Steen og Strøm og Siemens og banker som DNB og Nordea. Oppdragsgivers mål om å skape de beste arbeidsplassene/arbeidsmiljøene som et konkurransefortrinn mot andre næringsarealer må sees i dette bildet. Næringsparken skal åpnes i 2019-2020. For å kunne utvikle Bergensregionens beste næringsområde i 2020 må man allerede nå treffe i de antagelser en gjør om hva de ønskede aktørene vil være opptatt av i fremtiden. For å kunne si noe om det trenger man ikke bare kunnskap om uterom, men også unik innsikt i næringsaktørene, og deres planleggingsparadigmer. De ønskede aktørene er allerede i dag medlemmer i NGBC (Norwegian Green Building Counsel), og setter allerede i dag krav om BREEAM-Communities planlegging i flere prosjekter. BREEAM Communities kan brukes på middels til store utviklingsprosjekter. Det er utviklet en vurderingsliste for BREEAM Communities, som vi har kommentert for Lyseparken på neste side. Vi mener Lyseparken har store muligheter til å tilby de høyeste karakterene innen BREEAM skåringen, og at prosjektet dermed kan få en stor grad av gratis reklame for nettopp den type virksomhet som Os kommune ønsker skal slå seg ned.
BREEAM Communities har som mål å sikre sosiale og økonomiske fordeler ved en utvikling, samtidig som det demper de negative miljøvirkningene av det bygde miljø. På denne måten gir BREEAM Communities nye prosjekter mulighet til å bli anerkjent på grunnlag av deres bærekraftighet og stimulere etterspørselen etter tilsvarende prosjekter i fremtiden. Vi tror dermed at Lyseparken bør utvikles og etterprøves gjennom en metodikk som dette, og ønsker selvsagt å bidra til det. Gjennom vårt konsept har vi forsøkt å gi muligheter for positiv karakter innenfor alle temaene på sjekklisten. Dette har medført en dreining av innhold, og en tydelig grønn ambisjon. Vår tro er at dette ikke bare blir et idealistisk miljøprosjekt, men at dette er begrunnet i bransjens eget produkt for hvordan de ønsker å markedsføre seg og fremstå. Vi tror dermed at dette vil være den økonomisk beste, den miljømessig beste og den sosialt beste måte å videreutvikle dette prosjektet på. Lyseparken har gjennom BREEAM Communities alle muligheter for maks skår. Dette kan brukes som argumenter og skyts mot en fylkesmann som allerede har trøblet med dette utviklingsområdet. Å kunne tilby et forslag i den kommende prosjekteringen som ikke bare er lovlig innenfor plan og bygningsloven, men som har muligheter for å gjøre fylkesmannens skepsis til skamme, og promotere dette prosjektet som et av de mest bærekraftige prosjektene i vår region er en mulighet Os kommune ikke burde la gå fra seg. Vi er oppløftet og engasjert over de potensialer vi har funnet!
— 20 —
Sjekklisten på neste side er utviklet for å sjekke ut om et prosjekt kan nytte BREEAM Communities. Vi har også vist hvordan vi har jobbet med temaene i prosjektet, og hvordan elementene på sjekklisten gjennom arbeidet med dette konseptet har muligheter for å gi en toppskår i et fremtidig prosjekt innen BREEAM Communitiestankegangen..
Vil utviklingen påføre betydelige ekstra byrder på offentlige transportsystemer eller motorveier som vil kreve ekstra kapasitet eller ny infrastruktur (sykkel- / fotgjenger ruter, veier, parkering, etc.)?
Lyseparken skapes som et resultat av store infrastruktur tiltak, og utløser det ikke selv. Prosjektet vil bedre infrastruktur for boliger vest for området. Gjennom etablering av et utstrekt gang-sykkelnett, og ulike gangveier, turveier og parkeringsløsninger for disse (se kapittel om transport) vil prosjektet skåre muliggjøre maks skår på dette punktet.
Omfatter utvikling eller bruker den tilstøtende områder i offentligheten som beboerne og besøkende vil bruke?
Gjennom et tydelig fokus på folkehelse, flerbruk, offentlighet, parkarealer, friluftsliv, sport og mye mer, vil dette prosjektet komme veldig bra ut på dette punktet. Disse elementene blir avgjørende for videre prosjektering. Lyseparken vil bli et naturlig startpunkt for friluftsliv og rekreasjon for hele regionen.
Vil utviklingen føre til forbedring, økt diversitet eller økt lokal sysselsetting, sosial mix eller økologisk verdi?
Utvikling av vårt konsept for lyseparken tilbyr regionen et etterlengtet løft innen teknologibasert og kunnskapsbasert næring. Å se på helse som et næringskonsept er viktig og riktig i tiden som kommer. Dette prosjektet vil føre til økt sysselsetting med opp mot 10.000 nye arbeidsplasser.
Vil utviklingen inkludere boliger som utløser ekstra kapasitet eller kreve nytt behov for medisinske sentre, skoler, detaljhandelssentre, steder for religionsutøvelse, eller andre lignende anlegg og tjenester?
Det er få boliger innenfor analyseområdet, Fremtidens arbeidstakere vil kanskje velge å bo i området i flere dager i strekk (se videre kapittel om næring). Medisinske sentre, muligheter for handel (for dette området) barnehager etc vil være en naturlig del av videre diskusjon i dette prosjektet.
Er utviklingen av en skala som kan skape muligheter for mindre, lokale, fasiliteter inkludert energi, vann og avfallstjenester, eller hvor det kan være potensial for å koble til andre, nye eller eksisterende, utbygginger i området for å gjøre slike valg levedyktig?
Vi har jobbet med energi, overvann, vann, avfallstjenester mm og dette prosjektet muliggjøre klart en regional gevinst innendette punktet. Varmelagring og termisk varme fra parkeringskjellere er en modell for «gratis» varme (se kapittel om transport.) Prosjektet muliggjør gratis oppvarming av boligområder, avfallssytemer, kollektivdekning med mer som i et regionalt perspektiv vil være meget positivt.
Kan utviklingen antas å ha en betydelig innvirkning på eksisterende lokalsamfunn?
Gjennom konseptet sikrer vi at Lyseparken kommer i tillegg, og med andre funksjoner, løsninger og arbeidsplasser enn de eksisterende sentrene rundt. Vi har derfor fjernet storvarehandel og industri fra vårt konsept, og vist muligheter for en storstillt utbygging som vil gi positive og støttende ringvirkninger.
— 21 —
Planmessige forhold #2 Anlegg- og riggområde #2 Anlegg- og riggområde
#3 Anlegg- og riggområde
og utvikling over tid o_KV2
#6 #6 Anlegg- og og riggområde riggområde Anlegg-
H540_1 Hensyn grønnstruktur
Det er naturlig å planlegge for en fasedelt og langsiktig utbygging av Lyseparken over de neste 20 til 30 år. Det blir i så måte viktig å tenke strategisk i forhold til at det vil dukke opp både forventede og uforutsigbare utviklingstrekk som får innflytelse på området. Vi har av den grunn valgt å vektlegge utforming av to faser for å styre utviklingen de første 15-20 årene, med etablering av
opp mot 7.000 nye arbeidsplasser til sammen. Samtidig avsettes hele arealet sør for ny intern vei til en tredje fase frem mot 2040, med tanke på at det vil være mer langsiktighet i det å la detaljplanleggingen av dette området baseres på erfaringer som gjøres i etableringen av Lyseparkens første faser sett opp i mot utviklingen som vil finne sted innen den tid.
#2 Anlegg- og riggområde #2 Anlegg- og riggområde
#3 Anlegg- og riggområde
o_KV2
#6 #6 Anlegg- og og riggområde riggområde Anlegg-
H540_1 Hensyn grønnstruktur
Gjeldende reguleringsplan legger opp til ca. 550 daa næringsareal, delvis gjenfylt med tunnelmasser, i to områder, nord og sør for ny internvei, med et bevart naturområde i midten.
— 22 —
Konseptet går ut på å begrense næringsarealet til utstrekningen av oppfylte arealer. Arealer som fylles opp følger topografiske forhold i landskapet, lavtliggende områder fylles og naturlige koller og høydedrag med skog bevares
#2 Anlegg- og riggområde #2 Anlegg- og riggområde
#3 Anlegg- og riggområde
o_KV2
#6 #6 Anlegg- og og riggområde riggområde Anlegg-
H540_1 Hensyn grønnstruktur
Fylte arealer får en enkel overflate oppgradering og fremstår som parkmessige, og med integrerte fasiliteter for idrett, rekreasjon og aktivitet hele døgnet.
I fase 1 bygges det ut to klynger nærmest ny internvei. Tettheten i ny bebyggelse (Fase 1 og to, nord for internvei) gir tilsvarende samlede næringsarealer som bestemmelsene i opprinnelig plan (BRA 100%, 330.000 m2 bygg), men i en mer konsentrert bebyggelse, med mindre beslaglegging av naturområdene rundt.
Det etableres et nettverk av stier, gang- og sykkelveier og interne forbindelser i næringsarealet og i skogområdene rundt.
— 23 —
I fase to bygges det videre på utfylt areal med midlertidig parkmessig opparbeidelse. Deponiområdet i sør opparbeides parkmessig i denne fasen, og inngår med resten av arealet sør for naturområdet i potensialet for en langsiktig utvikling i fase 3.
— 24 —
— 25 —
Fase 3 ligger sannsynligvis mer enn 20 år frem i tid. Vi har satt av et stort areal og utbyggingspotensiale til denne fasen, og vi har bevisst latt være å definere detaljer i utformingen av dette området. Det vi vet er at behovet for gode arbeidsplasser vil være til stede, det vi også vet er at vi ikke vet hva behovene 20-30 år frem i tid vil være, bare et de helt sikkert vil være så annerledes enn dagens behov at det ikke er hensiktsmessig å definere dem nå. Det viktigste for oss er å beskytte dette potensialet gjennom først å utnytte område 1 og 2 fullt ut, slik at dette dekker inn behovene for de 7000 første arbeidsplassene i nye Lyseparken.
Planmessige forhold
Med bakgrunn i fasedelt utbygging (jf. innledningen) er det naturlig å se for seg et påfølgende reguleringsplanarbeid som inkluderer området for første og andre fase, altså næringsområdet F/K/ I3a, samt vei-systemet og deponiarealet ved inngangen til området fra E39. Med bakgrunn i målsettingen om å starte utbygging i Endelausmarka allerede når E39 står ferdig ca. i 2017-2018, er det viktig at påfølgende reguleringsplan utformes så detaljert at en kan gå rett på byggesak etter at planen er vedtatt. Et viktig fokus i reguleringsplanarbeidet må være å sikre gjennomførbarheten av skissert områdeutvikling. Et viktig fokus i denne sammenhengen vil være å tenke gjennom hvilke krav til rekkefølge som tenkt utvikling krever og i hvilken grad det vil bli behov for utbyggingsavtaler. Tydelige og
realiserbare reguleringsbestemmelser vil være sentrale for å få til dette. En foreløpig operasjonalisering av vårt utbyggingskonsept gir en detaljplan med dette kjerneinnholdet: • Økning av tillatt maksimal byggehøyde • Utnyttelsesgrad: % BRA = 100 (ca. 500 daa BRA) • Hovedformål: Natur, økning av kontorformål, forretningsformål. Industriformål kan tas ut. • Felles parkeringsløsning (sikres gjennom egne vertikalnivå under bakken og gjennom reguleringsbestemmelser som sikrer opparbeidelse, eierform og rekkefølge).
— 26 —
En økning i tillatt maksimal byggehøyde og prosentandel kontorformål gir potensiale for en mer effektiv tomteutvikling som krever mindre arealbruk (bebyggelsesareal – «BYA») enn det gjeldende reguleringsplan åpner for. I prinsippet reduserer man BYA, men beholder bruksarealet – «BRA». Dette gir et potensiale for å frigi mer areal til grønt formål og derigjennom bedre ivareta grønne verdier som ligger i området; bl.a. kan dette frigi mer areal som eksempelvis vil kunne innlemmes i rikmyrsområdet mellom Hestatjørn og Ospelitjørn, og slik sett gjøre utviklingen av området mer i tråd med de verdiene som ble avdekket gjennom planprosessen for reguleringsplanendringen.
tid. iale nere vet e til ene kert kke gste ørst ker nye ken.
Utbrett plan
— 27 —
— 28 —
— 29 —
Næringslivet Norge, Vestlandet og Bergensregionen har foretatt et evolusjonssprang i løpet av de siste femti årene. Nå står regionen på terskelen til en ny epoke preget av nye utfordringer på norsk sokkel og nye muligheter i de internasjonale markedene. Her er en dynamikk som antakelig vil prege utviklingen i Lyseparken fra første dag. Beliggenheten sentralt i Bergensregionen gjør for eksempel at næringsparken kan samarbeide med, utfylle, trekke veksler på og dels utfordre bedriftene i den petro-maritime klyngen. På sikt vil denne klyngen få forgreininger til en rekke nye forretningsområder og skape nye bedrifter. Dette åpner nærliggende og viktige muligheter for Lyseparken, men er bare ett av mange eksempler på hva som her kan utvikle seg innen industri, tjenester og handel. Dagens og morgendagens bedriftsliv vil bli preget av åpne nettverk, utveksling av informasjon og kunnskap, og av uformelle samarbeidsformer; ikke av stive organisasjoner. Mentaliteten innen bedriftene og mellom bedriftene, i teamene og i arbeidsgruppene vil bli mer og mer betraktet som en avgjørende form for produksjonskapital. Vi ser for oss en næringspark som scorer høyt på denne kapitalen. Næringsparker kan gi god grobunn for innovasjon og nyskaping, om det er tilstrekkelig med spisskompetanse, tilstrekkelig mangfold og variasjonsbredde, og tilstrekkelig vilje og styrke til å drive fram nye ideer og få disse fram til regningssvarende produkter og tjenester. Formelen er ikke ny, og den garanterer aldri suksess. Men den digitale utviklingen og kommunikasjonsrevolusjonen de siste 10-20 årene har tilført formelen noe radikalt nytt, ved at samarbeid og
innovasjonsprosesser kan koples opp mot fagmiljøer og innovasjonskolleger når tid som helst og til hvem som helst. Det er fortsatt vanlig å betrakte handel, kontor og industri adskilt, og i planleggingen er det en forutsetning som må tas hensyn til. Men i morgendagens næringsliv ser vi ikke de skarpe skillene. På mange vare- og tjenesteområder vil det trekkes tydeligere tråder mellom de industrielle prosesser, tjenesteyting og varehandel. Det vil ikke bare skje i regi av store foretak og organisasjoner, men også gjennom nettverk av små og middelstore bedrifter, frilansere og fagmiljøer. Ut av det vil vi kunne få se handelsbedrifter som i samarbeid med små, teknologibaserte ingeniørog håndverksbedrifter i tett kontakt med handelsleddet og den enkelte husholdningskunde skreddersyr produkter innen områder som innredning av hus, spesialbygging av biler, store sammensatte utstyrsleveranser, roboter, automatiseringsløsninger og smartsystemer. Verden står overfor et knippe tunge utfordringer, som vil kreve utvikling av ny teknologi, nye løsninger, nye produkter og nye tjenester. Det er utfordringer av internasjonal karakter, som kan skape nye, store vekstmuligheter for norsk næringsliv. Vi tenker her særlig på disse tre utviklingstrekkene: - Den demografiske utviklingen, og behovet for produkter og tjenester knyttet til helse, omsorg og aldring generelt på den ene siden; tjenester knyttet til kunnskapsutfordringen, oppvekst og utdanning på den annen.
— 30 —
- Forvaltning og foredling av knappe naturressurser; der Norge har strategiske ressurser å ivareta på sentrale områder som marine matressurser, ikkefornybare og fornybare energiressurser, mineraler og havområder – og der Bergensregionen har og skal fortsette å ha viktige kunnskapsmessige og forretningsmessige posisjoner. - Klima- og miljøutfordringene; globalt mht. klimagassutslipp, energieffektivisering, smartere systemer og beredskap mot konsekvenser av klimaendringer; lokalt ved næringsliv knyttet til gjenbruk, resirkulering, transporttjenester og grønnere produkter. Mange av mulighetene som kan åpne seg, om vi ser det andre og tredje feltet under ett, kan komme i forlengelsen av den petro-maritime kompetanseutviklingen, og være særlig aktuelle for oppbyggingen av en industriell klynge i Lyseparken. Vi tenker at området, med strategisk satsing over tid, vil kunne ta en posisjon som fellesbase for spesialiserte verksteder og småskala industriproduksjon for industrielle operasjoner til havs, det være seg inn mot subsea mineraler, fornybar energi eller marine produksjonsanlegg. Tilsvarende fellesbase strategi kan tenkes inn mot det første behovsområdet. Befolkningen i regionen øker raskt, den økonomiske veksten og inntekten pr. innbygger vil ventelig også øke, og behovet for varer og tjenester øke tilsvarende. Dette ligger til grunn for kapasitetsutvidelsene vi nå ser ved kjøpesentrene i regionen. De leder til at vi tenker handelsvirksomhet i Lyseparken må tuftes på andre forretningsmodeller enn de etter hvert tradisjonelle kjøpesentrene.
Tilgjengelighet
KOMPETANSE
intensitet - inspirasjon - innovasjon :
fremtidens kompetansebedrifter :
15 min Fra Flesland
15 min Fra OS
20 min Fra Bergen
10-20 min lokalt
Illustrasjonen viser alle de ulike mulige programmene vi kan etablere i Lyseparken. Mangfoldet, diversiteten og alle de ulike måtene å kunne benytte seg av de ulike funksjonene på skaper mylderet som trengs for å kunne tilby attraktive fasiliteter for fremtidens kompetansebedrifter. Prosjektet er et helhetsstudie som muliggjør attraktiv utbygging.
To ulike modeller kan illustrere temaet. Den første tar utgangspunkt i tanken om at husholdningene i stadig større grad ønsker å outsource innkjøpene av sine dagligvarer. Bestillingen går online til det regionale dagligvarelogistikksenteret i Lyseparken, som setter sammen leveransen og bringer ut varene i et godt optimalisert leveringsmønster.
Den andre tenker seg en motsatt og langt mer arbeidsintensiv modell, der det er storhandel av skreddersydde løsninger nevnt ovenfor som ligger til grunn, og der det er det tette samarbeidet mellom ingeniør- og håndverksbedriftene og handelsleddet som danner basis for næringssuksessen i Lyseparken.
— 31 —
Det er sistnevnte modell vi mener bør legges til grunn for den videre planlegging og strategiarbeid for å tiltrekke seg de mest attraktive bedriftene til Lyseparken.
Potensialer og sammensetning Potensialet for antall arbeidsplasser i Lyseparken kan bli svært høyt ved å fokusere på ansatteintensive virksomheter i tillegg til mer arealkrevende aktiviteter. I ulike scenarier som har vært vurdert viser vår foretrukne modell et tall på opp i mot 7.500 arbeidsplasser i de to første utbyggingsfasene av Lyseparken. Vi har da lagt inn et relativt likt samlet areal til arealkrevende virksomheter spesielt knyttet til helseinstitusjoner og ulike service- og handelsbedrifter og til mer ansatteintensive kompetansebedrifter. Vi har videre lagt til grunn at denne fordelingen og samlete mengden arbeidsplasser vil kunne dekke både en innledende og påfølgende utbyggingsfase, mens et reservert areal for en tredje mer langsiktig fase, vil kunne dra det totale antallet arbeidsplasser i Lyseparken til over 10.000. I tillegg til at Lyseparken vil kunne tilby et svært attraktivt arbeidsmiljø, vil cluster-effekten også kunne bidra til å gjøre den til et foretrukket valg gjennom at det oppstår profesjonelle kompetansemiljø som tiltrekker seg lignende virksomheter gjennom verdien av nærhet og kjennskap til hverandre, med mulighet for kunnskapsutveksling, sambruk og nye forretningsmuligheter. Dette vil kunne gjelde spesielt for teknologibedrifter og helseforetak. Den viste utbyggingsmodellen legger godt til rette for at slike clustere skal kunne oppstå, både gjennom å foreslå en konsentrert bebyggelse hvor avstander blir minimale og flere virksomheter vil kunne ha lokaler i samme bygg eller i umiddelbar nærhet til hverandre. Gjennom det at bebyggelsen foreslås i klynger av ulike størrelser, vil særskilte fag-/forretningsområder kunne danne nærmest egne tematiske øyer hvor et gitt fagmiljø vil kunne utvikle seg langsiktig. Geografisk har Lyseparken en rekke fortrinn. Den vil være attraktiv i et lokalt, regionalt og internasjonalt perspektiv ved at avstand til større boligområder er liten, transport til andre regionale sentra er effektiv og ved at reisetiden til Flesland vil være på under 15 minutter. Oppfyllelsen av disse forutsetningene
legger derfor til rette for at Lyseparken blir attraktiv for bedrifter som opererer innenfor alle disse tre geografiske skalaene. Utover næringsvirksomhetene som etablerer seg i Lyseparken, må der også legges opp til rom for etablering av ulike sekundære tjenester. Kantiner og restauranter kan etableres som fellesfunksjon for flere virksomheter, integrering av barnehage i området er naturlig både med tanke på forenkling
av arbeidshverdag og nærhet til naturområder. I tråd med ambisjonen om etablering av virksomheter med nasjonal og internasjonal profil bør det vurderes etablering av hotell/leilighetshotell, evt. i sammenheng med konferanse/kongress senter. Mange av disse funksjonene vil kunne plasseres på bakkeplan og således stimulere aktivitet i uteområdene mellom byggene, i sammenheng med etableringer også der av bedrifter, showrooms, butikker og treningstilbud. Et bredt tilbud av slike funksjoner vil tilrettelegge for økt individuell tilpasning og fleksibilitet i arbeidshverdagen.
— 32 —
0
— 33 —
50
100
Fysisk Utforming
Landskapsvisjon
Lyseparken er et typisk stykke VestNorge. De tilgrensende områdene Lysekloster og Lysøen er områder som har hatt internasjonal påvirkning, og som bør være en inspirasjon for utforming av konseptet for Lyseparken. Munkene på Lysekloster brakte med seg ny kunnskap innenfor legevitenskap og landbruk. Blant annet startet de fruktdyrkingen i Hardanger. Ole Bull var en kunstner som med rot i det norske skapte internasjonal kunst, og hans utforming av Lysøen viser hans internasjonale format.
Inspirasjonen vår ligger i å kombinere munkenes evne til å jobbe på lag med naturen for å utnytte ressursene på stedet med Ole Bulls storslåtte ambisjoner og internasjonale format. Ressursene i Endelausmarka er naturen og tunnelmassene som kommer. Vår løsning viser hvordan man får disse til å spille på lag og hvordan Lysesparken og naturen den legges i, smelter sammen til en samlet helhet der naturen blir en aktiv del av det som gjør Lyseparken unik og attraktiv.
— 34 —
Steinmassene plasseres skånsomt i topografisk avgrensede områder og gir arealer for både konsentrert bebyggelse for rekreasjonsaktiviteter, og danner samtidig fundamentet for langsiktig utvikling ved at oppfylte arealer som ikke bebygges i første fase, enkelt opparbeides til parkmessige areal som gjør hele Lyseparken attraktivt allerede i første fase, mens naturen og skogen integreres som en aktiv og attraktiv del av området som helhet.
Asplan Viak - visjon Lyseparken -
Landskap
De geologiske formasjonene, de såkalte Bergensbuene, setter sitt preg på hovedformene i landskapet i Endelausmarka. Den kaledonske fjellkjedefoldingen gav Bergensbuene sin karakteristiske form. De harde bergartene har gitt de markerte høydedragene mens de myke bergartene har gitt daldragene. Bergensbuene har i Endelausmarka en tydelig retning fra sørvest til nordøst. De høyeste toppene nær inntil området er Lauvåsen i nord og Skogafjell i sør. Mot vest åpner landskapet seg mot havet.
Endelausmarka har få store vannflater. Området ligger mellom Osvassdraget og Lysefjorden, men det er kun fra toppene i området man opplever disse landskapselementene. Internt er området preget av små bekker og tjern og myrområder. Disse gir et rikt innhold til det småskala landskapet som preger Endelausmarka.
— 35 —
Vegetasjonen i området er i hovedsak vestnorsk furuskog, som er typisk for kysten, men som det likevel ikke er så mange sammenhengende områder igjen av. Skogen setter sitt preg på området og gir det et enhetlig preg. De mange småskala landskapsrommene med ganske likt innhold over et større område er kanskje det som har gitt området navnet Endelausmarka.
Bruk av tunnelmasser
Vi foreslår følgende prioritering for bruk av steinmassene fra tunnelene: 1. Det legges et større deponi vest for Kvernatjern. Videre utfylling av det som i planen er vist som midlertidige anleggsområder (område sør) utsettes til strategi og premiss for utvikling av næringsområdet i 2040 er klarlagt (fase 3). Utfylling for E39 og anlegget på landsiden muliggjør en permanent lagring av 550.000 m3 masse. I tillegg kommer midlertidig lagring til knusing i pukkverket. 2. Den interne vegen fra krysset i Endelausmarka bygges. 3. Tunnelmasser til fylling i det nordlige området regulert til forretning/ kontor/ industri (fase 1 og 2) gjøres så tidlig som mulig i prosessen. Her er det plass til permanent lagring av 450.000 m3 masse. Grepet vi foreslår er å begrense arealene som fylles ut i område nord til lavtliggende partier og heller fylle noe dypere her. Ved detaljert å gå inn i eksisterende topografiske forhold har vi beregnet at vi samlet kan plassere inntil ca. 1 million m3 masser iplanområdet, uten å legge beslag på mer enn ca. en tredel av dagens skogkledde arealer i områdene nord for ny internveg. Vi klarer samtidig å bevare alle karakteristiske
høydedrag og koller. Det defineres nivå for fyllingene som er tilpasset framtidige utbyggingsområder. Overgangen til eksisterende terreng gjøres så presist og skånsomt som mulig. Vi foreslår dermed dannelsen av et sammenhengende belte i varierende bredde tilrettelagt for næringsarealet som skal bebygges her i fase 1 og 2. Overskuddstein fra tunneldriften vil også kunne brukes til gabioner med ulike steinfraksjoner med ulik tekstur og farge. Disse kan brukes i parkanlegget som murer til å ta opp høydeforskjeller eller som rommedannende element for å skape intime landskapsrom. Gabioner er kasser av sveiset metall der som kan fylles med pukk av ulik form. Brukt riktig kan kassene bli en naturlig del av det etstetiske uttrykket i næringsparken. Deler av verdens flotteste arkitektur er gjort ved bruk av dette byggematerialet. Vi foreslår derfor utstrakt bruk av lokal stein, ikke bare i støttemurer, men i arkitekturen, i kunsten, som støskjermingstiltak og som identitetsskapende objekter med tydelig miljøprofil. Dess mer stein vi kan bruke i anlegget, dess mindre masser trengs å transporteres ut.
— 36 —
Landskapsplanen for parkarealene på fyllingene
området, som er såpass gjennomtenkt at utvikling og innplassering av anlegg og ny bebyggelse ikke medfører de store inngrepene.
Deler av fyllingsområdene bygges ut i første fase. Resten av oppfylt område etableres som park med en rekke aktivitets- og rekreasjonsmuligheter. Parkanlegget gis en enkel opparbeidelse der det er tiltenkt bebyggelse i senere faser. De tyngre anleggene som skal inngå som en permanent del av anlegget legges der de kan inngå sammen med framtidig ferdig bebyggelse for området. Størrelsen på området gjør at det må planlegges og utvikles over lengre tid. Det er imidlertid viktig at de utfylte områdene ikke ser ut som grushauger og anleggsområde når næringsparken skal etableres. Derfor er det viktig med en første enkel opparbeidelse av hele
positivt tilskudd i utemiljøet. Asplan Viak har vvært landskapsarkitekter for Kværnerbyen. Her ble åpen overvannshåndtering også brukt som et identitetsskapende urbant element. Bruk av vann i arkitekturen kan gi Lyseparken en særegenhet og igejn, et konkurransefortrinn ovenfor konkurrerende bedrifter
I Lyseparken er det i hovedsak tenkt en beplantning ved bruk av en blanding av stedegne tresorter og importerte arter. Her må en selvsagt unngå de artene som er svartelistet. Importerte arter brukes i de mest opparbeidede områdene, ved bebyggelsen og langs den interne vegen som går i en sløyfe inne i området. Mot overgangen til naturområdet plantes stedegne arter som bjørk furu og rogn.
Lyseklo ste
rvegen
Alt overvann er foreslått håndtert på overflaten for så og infiltreres i grunnen, og denne håndteringen tenkes integrert i landskapsutformingen og danner et
11-bane
ballbane 7-bane
ballbane
Tennis
Løpebane Skateanlegg
Sandvolleyball
ek Lys
Basketball
ter
los n
e veg
— 37 —
Stinett
Etablering av et finmasket nett av stier og gang-/sykkelveier er viktig å få på plass tidlig i utviklingen av området. Dette nettet er tiltenkt en sentral rolle i området og vil ha flere funksjoner:
• Stinettet vil være et viktig element i det framtidige næringsområdet der arbeidet ikke vil være knyttet til kontorplassen men vil kunne skje på vandring og opphold utendørs.
• Stinettet vil være viktig for intern transport for syklende og gående.
• Stinettet vil være viktig for idrettsfunksjonene i området.
• Stinettet internt skal knyttes til eksternt stinett med interessante målpunkt som Skogafjell, Lauvåsen, Lysekloster, Lyshorn, Osvassdraget og Lysefjorden.
Stinettet bygges ut i to faser. I fase 1 bygges stinettet lokalt i det nordligste næringsområdet, samt i naturområdet rundt Ospelitjern og det knyttes til eksternt stinett, mens det i fase 2 bygges stinett i næringsområdet i sør.
• Stinettet er viktig i et helseaspekt der bevegelse står sentralt
Lokalklima
Hele Lyseparken ligger i et slakt vestvendt terreng, og vil således nyte av godt av gode solforhold på dag- og ettermiddagstid til alle utendørsaktiviteter. Vind og slagregn er også forhold som må tas i betraktning i sammenheng med utbygging av denne skala. Konseptet med å bevare skogkledde deler tett opp mot utbygde områder vil gi en lokalklimatisk gunstig situasjon ved at trær og vegetasjon vil dempe vindhastighetene langs bakken og kraftig vind vil bli løftet opp av skogen rundt bygningene. Videre prosjektering av bygninger må også omfatte detaljerte studier av vind og turbulensforhold for å sikre at et godt utgangpunkt blir ivaretatt i gater og plassrom.
Lokalklimatisk prinsippsnitt
— 38 —
Asplan Viak Lyseparken: Perspektiv fra gangvei mot bygingsklynge
— 39 —
Asplan Viak Lyseparken: Høyhus i skogen
— 40 —
Asplan Viak Lyseparken Interiør fra en helsebedrift - en privat lege - med utsikt til skogen
Bygning
Det er lagt vekt på at ny bebyggelse i Lyseparken vil hente kvaliteter fra det overordnete helhetsgrepet, og skal kunne være arbeidsplasser hvor nærheten til de grønne delene av Lyseparken oppleves som en integrert del av bygningsmiljøet, både visuelt og funksjonelt. Arbeidstakerne vil ha arbeidsplasser i vakre omgivelser og vil aktivt kunne benytte seg av de nære omgivelser til i både arbeids og fritidssituasjoner.
Eksempelbilder interiør
— 41 —
Bebyggelse er plassert i mindre klynger eller øyer med varierende byggehøyder. Klyngene er hensiktsmessige både med tanke på en fasedelt utbygging og i forhold til konsentrasjon av spesifikke næringsretninger. Man kan for eksempel lett se for seg ulike næringsaktører knyttet til helsetjenester samlokalisert i en øy, både med markedsmessig og faglig synergi som resultat. Høyhus plasseres
i hver av øyene og danner en skyline av signalbygg som i harmoni med det grønne rundt og er det som på avstand danner Lyseparkens identitet utad. Internt vil høyhusene, som plasseres i hver bygningsklynge, bidra til orientering i landskapet og næringsparken. Det er også lagt vekt på at hver klynge skal ha direkte visuell kontakt med neste i
— 42 —
gateløp og fra en plassdannelse til neste. Dette fokuset på visuelle siktlinjer vil bidra til en god orientering i hele det utbygde området, føre til at avstander oppleves som korte og bidra til en god oppfatning av et helhetlig Lyseparken.
Asplan Viak Lyseparken Høyhus i skogen
— 43 —
Siktlinjer mellom bygningsklynger
Bygningene legges ut i et urbant system som skaper et ulikt hierarki av gater, plasser og mellomrom. Hvert av byggene vil få direkte kontakt med naturen på minst en side, og kontakt mot det urbane miljøet på minst en side. Strukturen muliggjøre på denne måten en oversiktlig og god utvikling av områdene.
”Ringveien” den kjørbare muligheten for transport rundt utviklingsområdet vil utformes med et sett gitte kvaliteter. En vil kjenne seg igjen når man er på ”hovedveien”. Det vil aldri gå noe særlig trafikk her, men den vil være raskeste vei for bevegelse til fots, og er man på denne vet man at man kommer til neste ”næringsøy” i landskapet. I tillegg har vi
Eksempelbilde: Shared space. De siste årene har utvikling av såkalte ”shared space” gater og plasser skutt fart i planleggingen. Her opererer både bil og fotgjengere på samme plassgulv og på samme premisser. ”Gatene” kan dermed utformes som plassgulv, og ikke som en tofelts asfaltvei med fortau.
— 44 —
lagt opp til interne gater i strukturen av ulik karakter. Det vil være lengre fotgjengerbaserte gater (som vist i strukturstudien her) løpende nordsyd på øyene, som binder de ulike næringsbyggene sammen. Disse gatene vil kunne etableres som tydelige bygater, med et myldrende folkeliv. Så er det også plasser og gater løpende øst-vest, mellom byggene. Disse sikrer kort avstand til naturen gjennom hele
Eksempelbilde Shanghai: Miljøvennlige bygninger og grønne løsninger skaper et helhetlig og fremtidsrettet arbeidsmiljø.
utbyggingen. Dette er mer private gater for de bedriftene som har inngang fra denne. Disse gatene kan også koples på stinettet i enden, og vil dermed kunne fungere som snarveier for folk som er godt kjent i Lyseparken.
Urbanitet, ulik størrelse på rom, plassrom og gater, ulik retning på de samme elementene og tydelighet i hvor publikumsfunksjoner skal henvende seg, vil gi en flott og urban struktur i området.
Asplan Viak: Bygningsstruktur
Eksempelbilde: integrasjon av kunst i utearealene bidrar til opplevelsesrikdom og variasjon.
— 45 —
Eksempelbilde: Kultivering av overflaten i de oppfylte arealene og på de urbane plassrommene bidrar til den helhetlige parkopplevelsen og positiv synergi mellom naturlige og kunstige landskap.
Plasser
Mellom bygningene lages det byrom med ulike grader av urban karakter. Bakkeplanet i bygningene inneholder i stor grad kommersielle og servicerettede funksjoner, kanskje særlig plassrommet utviklet i fase 1. Dette vil være det første plassrommet en møter når an ankommer med bil, det er fra dette plassrommet en kan kjøre ned i parkeringskjeller, og det blir dermed naturlig at dette blir en form for sentrumsutvikling - et sentrumspunkt for hele Lyseparken. Plassen etableres med gode solforhold på dag og ettermiddag/kveld med tanke på å skulle bli mest mulig attraktivt også utover ordinær arbeidstid. Det vil være naturlig å tenke seg restaurant/kafé/ bar i dette området i tillegg til andre funksjoner knyttet til både fritid og sene arbeidskvelder. Det legges opp til at hver klynge i det utbygde området (fase 1 og 2) får et plassrom med hver sin karakter og ulike kvaliteter.
N
S
Plassdannelser
Møteplasser og positive krysningspunkt oppstår i møtet mellom næringsvirksomhetenes tilbud og utadvendthet, arbeidstakernes aktiviteter og det rikt varierte utemiljøet. Uterommene vil i all hovedsak kunne være bilfrie, parkering legges til eget underjordisk anlegg, nærmere beskrevet i neste kapittel. Lyseparken får i prosjektet et hierarki av møteplasser knyttet til fotgjengersoner og stinett. I en næringspark må de ulike bedriftene få lov å eksponere seg. Derfor vil både utemiljø og bygninger bli preget av bedriftsreklame på ulikt nivå. Bedriftens tilstedeværelse må få lov til å være synlig uten å skjemme det visuelle miljøet i området. Vi ser for oss eksponeringsmåter for bedriftene som harmonerer med arkitekturen i området.
Eksempelbilde uterom
— 46 —
Dette kan gjøres med følgende tiltak: Området har en hovedatkomst som ender i en sentral plassdannelse/torg. Dette punktet vil få en sentral utforming som gir et tydelig signal om at dette er sentrum av Lyseparken. Her må alle bedriftene i fase 1 få lov å vise sin tilstedeværelse på en oversiktlig men neddempet måte. Informasjonssøyler integrert i designet for torget vil kunne løse dette. Bedriftene må også få lov å eksponere seg i fasaden. For eksempel ved å ta i bruk en del av vindusflatene eller veggene. I tillegg ser vi for oss at bedrifter kan kjøpe seg et areal i området der de kan sette opp en paviljong. Disse kan settes som del av stinettet i hele planområdet. Dette vil være gode steder å reklamere for bedriftene. Når fler og fler velger å gå til arbeid, vil man passere disse paviljongene hver dag. Turister, og
Et eksempel på paviljongstruktur er arkitekt Sami Rintala sitt ”forest observatory”
fastboende, brukerne av området vil også gå gjennom disse områdene. Tanken er at bedriftene vil kappes om å ha den fineste paviljongen. Kanskje det settes krav til arkitektkonkurranse for utvikling? Kanskje til krav om vedlikehold, og forandring av utstilling? Paviljongene vil bli en naturlig og intergrert del av tanken om et fremtidens næringsområde. En dag tar en kanskje alle kundene som har reist fra Asia, på en rusletur i skogen, for å å bruke dagen på et møterom en har etablert som paviljong med utikt over Lysefjorden.
Asplan Viak Lyseparken : Interiør fellesarealer/kantine mot plass
— 47 —
Trafikk, energi og kommunikasjon Tromso
~1 ti
mer
Flesland
Midhordland
9
E3
Trondheim
Oslo
Bergen 15m
in
Lyseparken London
Bergen
Oslo
20 m
Amsterdam
Stockholm
Stavanger
Copenhaguen
in
Lyseparken
Bergen Nesttun
mer
<1 ti
Fana
Lysekloster
Lyseparken
Osøyro
2013
2030
320 000 450 000 Internasjonalisering og regional utvikling
Tilsvarende vil utvikling i vår egen region, med 160.000 nye mennesker, nye infrastrukturtiltak, og raskere muligheter for forflytning gi store muligheter også regionalt. Lyseparken vil i akseptabel reiseavstand nå konsentrasjoner på opp mot en halv million innbyggere i tiden som kommer. Dette muliggjør at Lyseparken kan bli et arbeidsintensivt kraftsenter.
Når E39 står ferdig, og Lyseparken etableres i 2020, vil området være del av et felles bo og arbeidsmarked som strekker seg langt utover Os kommune. I 2020, og fremover mot 2030, 2040, vil internasjonaliseringern, utbgging av høyhastighetsbaner fra Bergen, via Oslo og til København, nye rullebaner på Flesland, et skifte i måten vi arbeider og lever på gjøre at Lyseparken er i umiddelbar Det vil bli en diskusjon knyttet til nærhet av et stort antall internasjonale hvordan de fremtidige ansatte vil komme arbeidsressurser.
— 48 —
til Lyseparken. Det er avgjørende å etablere gode kollektive løsninger for å synliggjøre at Lyseparken er et frimtidens næringsområde.
Utvikling av kollektivnett
Det vil derfor tvinge seg frem nye transportløsninger tilpasset den nye arealbruken og de nye funksjonene i Lyseparken. Med ny E39 vil området i Endelausmarka få god biltilgjengelighet fra Osøyro og de sentrale delene av Os, samt fra Bergen.
Åsenveien gir adkomst til de vestlige delene av Os kommune. Den nye interne vegen mellom ny E39 og Åsenveien (Fv161) skal løse den interne trafikken. Lyseparken kan knyttes til kollektivnettet med holdeplass nær E39 for regionbussruter. Det kan være en utfordring å få etablert holdeplass for regionbusser i Lyseparken, særlig i starten. Da blir alternativet å etablere en lokalbussrute som knytter Lyseparken til regionbussnettet f eks i Osøyro. En utvikling av et område som Lyseparken vil være bilbasert intill nye boligstrukturer etablerer seg i nærheten av anlegget, og til anlegget sysselsetter så mange mennesker at det er lønnsomt å etablere et busstopp - en bussrute. Ved økt arbeidstetthet i Lyseparken vil en kunne etablere busstopp på internveien og gjennom dette få en mulig ny bussloop fra Os sentrum, via boligområdene ved Lysefjorden, gjennom Lyseparken, og tilbake til Os via E39. Alternativer finnes selvfølgelig også i ombinasjoner av lokalbussruter mot Søfteland på dagens E39, og fra Nore Neset til Lysefjorden og inn fra vestsiden av anlegget. Kollektivutbygging av denne typen er vanskelig å spå, og utfordrende å sette som rekkefølge krav til utbygging. Skyss etablerer ikke linjer til “tomme” områder, og midlertidig drifting av bussruter for privateaktører frem til Skyss eventuelt tar over er økonomisk tøft og kan hindre etableringer. Vi har derfor valgt å legge første byggetrinn, med ca 3000 ansatte tett opp til internvegen gjennom området. Dette vil alene være et argument for et lokalbusstopp. Hvis også boligområdene
rundt planområdet startes opp muliggjør man relativt fort oppstart av lokale bussnett. Konseptet muliggjør dermed ekspressbussruter fra Os, via Lyeparken på E39, og til Bergen/Kokstad, og i tillegg en videreutvikilng og styrking av lokalrutenettet som i dag går over Søfteland, Ulven, Hagavik, Nore Neset, Kalandseid osv. Målet er å få etablert denne tosidigheten i det kollektive tilbudet så tidlig som mulig i prosjektet, og via dette også bidra til bedre kollektiv dekning i hele Os kommune.
Med økt boligbygging i og nær Lysparken, vil behovet for parkeringsdekning for arbeidsplasser i Lyseparken gå ned. I planforslaget er det lagt opp til høy parkeringsdekning for første byggetrinn med ambisjon om at det ikke blir behov for ytterligere parkeringsplasser for utbygging i fase 2 og 3 fordi økt transportandel med gangog sykkeltrafikk kompenserer for økt antall parkeringsplasser.
Lyseparken vil altså ved etablering i nær framtid, framstå som et relativt bilbasert næringsområde. Ser en litt lenger fram i tid vil det være mulig å øke transportandelene for sykkel- og gangtrafikk betydelig. • Tilrettelegging for sykkeltrafikk inn mot området er det tiltaket som vil gi raskest effekt. • Fra Lyseparken er det mulig å nå store deler av Os på sykkel i løpet av 30 minutter. • Boligbygging er det tiltaket som vil ha størst effekt på lengre sikt. • Økt boligbygging i og nær Lyseparken er det viktigste fordi det øker andelen gangtransport. • Økt boligbygging i syk kelavstand vil øke sykkelandelen fortransport til Lyseparken.
— 49 —
Asplan Viak: Kartet er et nærhetskart til Lyseparken, og viser i mørk brun ”nærområdet” som ligger opp til 30 minutter gange fra parken, i oransj 20 minutters sykkelavstand, og lys oransj opp til 10 minutter med bil. Kartet viser også nye boligområder hentet fra kommuneplanen , disse blir viktig på nesteside
6000
Boligutvikling
Vårt konsept for utvikling av Lyseparken som et arbeidsintensivt kraftsenter vil påvirke dette bildet. Os kommune har i dag store ikke utbygde boligreserver godkjent i gjeldende planverk. Hvis Lyseparken bygges ut etter en modell som beskrevet her, vil etableringen skifte tyngdepunkt i boligutviklingen. Det vil etableres mer og tettere i denne delen av kommunen. Utregningene presentert her er gjort med forbehold om at dette konseptet blir etablert, og er dermed ikke gyldig som folkefremskrivninger om kommunen velger andre funksjonsløsninger for Lyseparken. For utregningene har vi fremskrevet en befolkningsutvikling fra 18.294 i dag til 27.270 i 2030. Vi har valgt å studere tre forskjellige kategorier; de som kan gå til Lyseparken innen 30 minutter, de som kan sykle til Lyseparken innen 20 minutter, og de som kan kjøre til Lyseparken innen 10 minutter. Utregningen er ikke kumullativ, så de som kan gå er ikke telt med i dem som kan sykle. Dette betyr at tallene må summeres for å finne absolutte tall. De boligene man når i dag innenfor de gitte kategoriene er ikke umiddelbart “brukbare” som boliger for dette området. Her bor folk i dag som ikke nødvendigvis skal jobbe i Lyseparken. Nye boliger vil dermed i mye større grad kunne komme som et resultat av Lyseparken, der en kan tenke at en eller to personer i husstanden skal jobbe i området. Dette vil være mer riktig for bolig i nærområdet, enn bolig etablert lengre unna. Som en kan se på diagrammet vil utviklingen fremover underbygge de overordnede ideene om fotgjengerbaserte arbeidstakere. Frem mot 2030 vil det som følge av Lyeparkenutviklingen etableres ca 1000 nye boliger i gangavstand til området, det vil etableres nesten 2000 boliger innenfor meget akseptabel sykkelavstand, og i underkant av 1000 boliger i kjøreavstand. Det er disse beboerne som er fremtidens arbeidere i Lyseparken, sammen med dem som kommer reisende fra hele verden.
5000
4000 Antall boliger
Os kommune forventes formidabel vekst de kommende årene. I SSBs prognoser er det eksempelvis beskrevet opp mot 20.000 nye innbyggere, og at Os kommune i dette scenarioet tar en stor del av den forventede veksten i Bergensregionen.
Økning til 2030 3000
Boliger 2013 (Nærområdet) Boliger 2013 (Sykkelavst) Boliger 2013 (10 min kjøring)
2000
1000
0 Nærområdet (opptil 30 min. gangavst)
Mulig sykkelavstand (opptil 20 min. sykling)
Denne utviklingen i boligstrukturen i Os kommune vil påvirke tranport og parkeringskonsepter for Lyseparken. Det må etableres et ganske stort parkeringsanlegg tidlig i prosjektet, men siden trenger en ikke å utvide anlegget. Slik sett vil fremtidig parkeringsdekning bli lav, mens en vil ha stor overdekning på parkering i prosjektets tidlige faser.
Parkering
Parkering er en vesentlig del av utviklingen av et anlegg som dette. Lyseparken ligger i dag i kjørbar avstand fra omgivelsene, og de første ansatte vil være avhengig av transport for å kunne benytte området. Dette vil kreve parkeringsløsninger i tidligfase av prosjektet. Asplan Viak og Veidekke, har sammen prosjektert og bygget det nye parkeringshuset som ligger under Straume - Sotrabyen (se under). Anlegget med plass til 1500 biler er fullfinansiert av eksterne midler, fordi de vil tjene penger på det på sikt. Det er satt krav om at nye boligområder og kontorplasser skal leie plasser - mulig kjøpe - i det ferdige parkeringsanlegget. Veidekke har dermed sett på etableringen som en måte å tjene penger på - en investering. Parkeringsanlegg i fjell har store positive effekter for store
— 50 —
Lengre unna (opp til 10 minutt bilkjøring)
utviklingsprosjekter. Utbygging kan skje parallellt med alle andre utarbeidinger - anlegget er selvstendig og trenger bare en adkomst fra bakkenivå. En kan designe hvor og hvordan folk kommer fra parkeringsanlegget og ut i dagen. Denne muligheten til å styre fotgjengerstrømmene inn mot sentrale plassrom og viktige møteplasser gir store muligheter for å etablere vellykkede handelskonsepter knyttet til utgangene. Det er den klart mest effektive og billigste parkeringsløsningen. Kan 100% finansieres, bygges og driftes av eksterne parter. En kan tilpasse ønsket antall plasser til ulike faser og etapper. På Sotra kan en utvide anlegget med 900 plasser ved behov, Klostergarasjen ble bygget med 450 plasser for mye, som åpnet ved behov. Anlegg av denne typen åpner for fremtidsrettede energikonsepter. Anlegget på sotra er laget med varmelagring for bergvarme og utnytting av denne. Dette sikrer “gratis” oppvarming til alle bygg i nye Straumebyen, og gratis varme til kabler i fortau slik at de alltid er isfrie. Varmelagring kan kombineres med bergvarme, sjøvarme og varmelagring fra solfangere i plasser og arkitektur, varmen lagres i grunn, og hentes ut igjen ved behov eksempelvis vinterstid.
Asplan Viak: Parkeringsanlegg Straume
Parkeringsanlegget Lyseparken
Når fase en er ferdig utbygd, vil det kunne arbeide opp mot 3000 mennesker i Lyseparken. Vi vurderer parkeringsbehovet til ca 50% av disse arbeiderne. Vi har derfor valgt å etablere et parkeringsanlegg med 1400 plasser, et anlegg i fjell i tre etasjer. Anlegget ligger underhele første byggetrinn, og kopler dermed disse områdene sammen under bakken.
Anlegget presenteres neste side. Innkjøring vil være mellom bygningene Markert med -P- på tegningene. Man kjører av fra E39, via internveien og inn i området. Så kjører en mot nordøst til man ser første plassrom i strukturen, og svinger mot høyre inni gaten og ned i parkeringskjeller.
P
P
P
P
— 51 —
Asplan Viak: gatestruktur og nedkjørsel til parkering
Snitt av første byggetrinn med parkeringsløsning under. Anlegget er i tre etasjer, det er plass til 1400 bilder, her er store utvidingsmuligheter, og anlegget (som på Straume) muliggjør utstrakt bruk av fornybare energikonsepter.
Energikonsept som del av Parkeringsløsningen
Under anlegget på Straume er det boret 160-170 brønner ned i jorden som fungerer som energikonsept for Sotrabyen. Geotermiske varmekonsepter vil bli en stor del av fremtidens oppvarmingssystemer, og Sotra er slikledes langt fremme på dette området. Vi foreslår utstrakt bruk av konseptet i Lyseparkenprosjekltet, der vanlige solfangere i bygg og plasser koples på samme anlegget.
Bergvarme er det vanligste bruksområdet for geoenergi. Bergvarme brukes hovedsakelig i frittstående hus og eneboliger, men også i større bygninger med mange leiligheter. Det bores én eller flere brønner til ca. 100–200 meters dyp. I brønnen installeres en varmeveksler. Væske i slangen henter opp varmen fra berget og fører den inn i huset, der en varmepumpe øker temperaturen. Bergvarme kan ved flere brønner (som under Sotrabyen) fungere som varmelager for større anlegg som byer, flyplasser og næringsområder. Hvis man bor i nærheten av en innsjø, er det mulig å installere sjøvarme – også i form av geoenergi. Sjøvarme utnytter solenergien som er lagret på bunnen av innsjøen og i vannet. En lang slange senkes ned på bunnen av innsjøen. I slangen flyter det en væske
— 52 —
som pumpes til en sjøvarmepumpe. Sjøvarme fungerer på samme måte som bergvarme – bortsett fra at det utvinnes lagret solenergi fra bunnen av innsjøen og vannet i innsjøen. Disse to energikonseptene kan med enkelhet kombineres - det foreslår vi i Lyseparken.
For å kunne ta vare på og lagre varmen man henter ut bruker en borehullslager. Disse er vanligst i større bygninger og industribygg som trenger både varme og kulde. Om vinteren hentes varme ut av berget, som da avkjøles noen grader. Når kjølesesongen begynner i mai, brukes bergmassen som nå er kaldere, til å kjøle bygningen med. Når kulden utvinnes, varmes berget opp igjen. Slik er det mulig å varme opp og kjøle ned store bygninger ved å gjenvinne energien.
Teknikken er nesten den samme som for bergvarme, men fordi man vil varme opp og kjøle ned en større bergmasse, bores i stedet mange borehull tett ved siden av hverandre. Avstanden mellom borehullene er bare 4–6 meter, noe som gjør at de krever et forholdsvis lite overflateareal. Borehullslager kan for eksempel anlegges under en parkeringsplass eller under en bygning. En akvifer er et grunnvannsmagasin. Et godt eksempel på en akvifer kan være en rullesteinsås eller et porøst sandsteinslag. Store akvifere som kan utnyttes til geoenergi, finnes på ca. 10–15 % av landets overflate. Når man utvinner geoenergi av et akviferlag, utnyttes grunnvannet som energibærer. Grunnvannet pumpes opp av og tilbakeføres til akviferen ved hjelp av brønner. Den mest effektive fremgangsmåten er hvis det er mulig å
lagre både varme og kulde i akviferen. Også utvinningen av kulde gir en ekstra stor energigevinst. Da er det mulig å spare store mengder strøm som ellers ville vært nødvendig for å drive kjølemaskiner og luftkondisjonering. Valg av energikonsept er viktig i en tidligfase, og ved etablering av et fjellanlegg for parkering som dette, muliggjør man gratis varme for hele Lyseparkenutviklingen, og boligområdene i nærheten. Dette vil telle posititivt i alle aspekt av prosjektet, fungere som en flott reklame for å tiltrekke seg fremtidens bedrifter og boligkjøpere, være et argument for utbygging ovenfor fylkesmann, og gjennom dette bli en fullverdig og integrert del av utviklingen.
— 53 —
Helse, fysisk utfoldelse og rekreasjon Lyseparken sin identitet vil kunne knyttes opp til begrepet helse på en rekke ulike plan. Som nevnt under kapittelet om næring, har Lyseparken et stort potensiale for å kunne tiltrekke seg private og semioffentlige helseaktører innenfor en rekke ulike områder. Generelt har det å kunne knytte vakre omgivelser til helseinstitusjoner dokumentert effekt på behandlings- og rehabiliteringstid. At vi står foran en eldrebølge, parallelt med den pågående trenden der stadig flere tyr til private helsetjenester, er med på å underbygge Lyseparkens potensial for denne type næring. Økt alder vil føre til en etterspørsel av helsetjenester i samfunnet det offentlige ikke vil klare å betale for. Det vil fremtvinge seg andre konsepter. Helse kan også knyttes til en stadig voksende bevissthet rundt tilrettelegging for fysisk aktivitet som en integrert del av fysisk planlegging og arkitektonisk utforming, på samme måte som vi allerede i dag er pålagt å integrere universell utforming. Å designe på en måte som gir oss anledning til å utøve fysisk aktivitet som en naturlig del av daglige gjøremål er å tenke fremadrettet og forebyggende, og i stadig større grad gjengs oppfatning for hvordan vi ønsker at våre omgivelser skal være. Vårt forslag til utforming av Lyseparken har dette som et hovedtema. Transport til fots eller sykkel vil være særdeles godt tilrettelagt i dette prosjektet, og boligpotensialet i nærområdene tilsier
at flere tusen personer vil kunne bo og arbeide innenfor rimelig gang- eller sykkelavstand. Sportslig utfoldelse, organisert eller individuelt, på bane eller i skog, innendørs eller ute, på dagtid eller om kvelden, legges det til rette for i vårt konsept. Det opparbeidede utearealet oppå de fylte steinmassene innehar et mangfoldig potensiale for ulike aktiviteter, likeså har tilrettelegging i skogen minst like store muligheter for variert sportslig utfoldelse. Vi har vist en friidrettsbane som binder sammen nye og naturlige elementer i parken, vi har vist opparbeidete flater som like gjerne kan være for uorganisert og impulsiv aktivitet som for lagidrett og faste treningstider. Selv etter full utbygging i fase 2 er det samlede potensialet for sportslige aktiviteter i Lyseparken godt ivaretatt, og det vil bidra både til at dynamikken i området spres ut over en større tidsflate, samtidig som det vil bidra til å integrere næringsparken i lokalsamfunnet rundt.
arbeidshverdagen mer attraktiv, eller det å bare kunne sette seg ut og nyte solen i park omgivelser rett etter endt arbeidsdag vil kunne fremmes som et avgjørende rekrutteringsfortrinn for Lyseparkens bedrifter. Videre vil både de naturmessige og de mer kultiverte parkområdene også ha en attraksjonsverdi både for nærmiljøet og hele kommunen. Folk vil kunne bruke skogen til søndagstur, familier vil kunne slå opp telt i «villmarken», eller pensjonister vil kunne gå tur og se på de vakre bassengene som også står for overflatevannshåndteringen i Lyseparken. I tillegg til å kunne bedre fysisk helse vil Lyseparken også kunne vinne annerkjennelse for å bidra til økt sosial helse.
Ikke alle ønsker eller kan drive idrett, eller man søker til naturlige omgivelser også med andre behov enn trening. Lyseparken legger til rette også for rolige opplevelser som i en travel arbeidshverdag vil kunne gi positive impulser eller avbrekk. Det å kunne ta et idémyldringsmøte langs en skogssti fremfor på kontoret vil gjøre
— 54 —
•
Eksempelbilde sykling i skog
Eksempelbilde universelt utformede stier og bevegelse i et helseperspektiv
â&#x20AC;&#x201D; 55 â&#x20AC;&#x201D;
Eksempelbilde Løpebaner i skog
Bærekraft Plan og bygningsloven §1.1 – lovens
området, og Os kommune planlegger for stor vekst i nærområdene i tiden som kommer, er det sosiale aspektet særs viktig i denne oppgaven. Man kan ikke lage et nytt regionsenter på bekostning av dem som bor der allerede, men sammen med, og i tillegg!
formål:
«Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» Utfordringen i mange plan- og utviklingsarbeider blir hvordan formålsparagrafen skal tolkes, hvordan operasjonaliserer man bærekraftsbegrepet? I alle våre oppgaver prøver vi å benytte oss av metodikk knyttet til bærekraftig planlegging som omfatter følgende 3 hovedparametere: miljømessig holdbarhet, sosial holdbarhet og økonomisk holdbarhet. Ved denne struktureringen vil vi få de verktøyene som skal til for å skipe Lyseparken som et kraftsenter i fremtidig næringsutvikling, og samtidig sikre gode boligområder, sosial holdbarhet i området og en fortsatt fornuftig vekst i tettstedet Os. For Lyseparken ligger midt mellom Os og Bergen, midt mellom Lagunen og Flåten. Vi mener området har et formidabelt potensial, men at en også må være forsiktig slik at man ikke trekker tiltrengte krefter ut fra eksisterende sentra i nærheten. Arbeidet med prosjektet kan således forandres til en diskusjon om «i tillegg til» og ikke «i stedet for» og vi bør knytte miljøambisjoner sammen med samfunnsambisjoner, ikke bare lokalt men regionalt og internasjonalt. Vi vet lite om hvordan fremtiden vil se ut, men det er en stadig tilspissing av internasjonale regler knyttet til samfunnsplanlegging. Det viktigste vi kan gjøre i en tidligfase er å passe på at ingen fremtidige muligheter eller ambisjoner går tapt som følge av dårlige valg, eller raske valg tatt på dårlig grunnlag. Miljøaspektet i bærekraftsbegrepet omfatter en stadig utvikling og forbedring der man benytter kunnskap og innsikt til å finne gode helhetlige
løsninger i et kretsløpsperspektiv. Energiforbruk i transport og oppvarming bør ikke begrenses til fornybare kilder men også muliggjøre utnyttelse av overskuddsenergi lokalt eller inn i et større system. Det er også viktig å håndtere overvann og sikre fordrøyning som også kan bli positive miljøtilskudd og bidra til biologisk mangfold. Lokalklimatiske forhold er også vesentlige. Luftkvalitet og inversjon har eksempelvis blitt en opphetet debatt i Bergen, som følge av dårlig planlegging over lengre tid. Forurensingsproblemer både av svevestøv, støy og problemer knyttet til visuell forurensing er viktig når man arbeider i områder som både skal utvikles for bolig og næring (eller næringsområder i nærheten av kommende boligområder). Sosial holdbarhet rettes inn mot bomiljø og rammene for menneskelig samhandling på en måte som minsker sosiale forskjeller og bidrar til positive sosiale ringvirkninger som trivsel, trygghet og god helse. Sosial holdbarhet handler også om å sikre folk et rikt liv og mulighet til å bidra i sitt eget nærmiljø. Dette handler mye om å føle tilhørighet, etablere et verdigrunnlag og skape en identitet som gir personlig mening for den enkelte i samspill med andre mennesker. Siden såpass mange mennesker allerede bor i nærheten av
— 56 —
Økonomisk holdbarhet handler om realiserbarhet og mestring. Dersom ambisjonene blir for høye, prisen blir uoverkommelig eller reglene for strikte kan det skape flere problemer enn muligheter. Stikkord for å sikre økonomisk holdbarhet er blant annet å søke robuste løsninger som holder over tid, søke variasjon i beboermassen, finne balanse i tilleggstilbud og eventuelle deleordninger, arbeide langsiktig og se på muligheter for en etappevis utbygging som gir gode løsninger også underveis. Bedrifter og næringer i området må også tjene penger, ellers blir det aldri bygget noe. Idealisme uten realisme kan ikke kombineres under en fane som bærekraft. Det er ikke god planlegging. Vi mener et område som skal utvikles over tid, fra 2020 og fremover mot 2040, kanskje 2050 er helt nødt til å ta opp i seg disse utfordringene. Vi mener også at dette området kan få et formidabelt konkurransefortrinn mot lignende områder i regionen dersom de klarer å gjennomføre grønne ambisjoner. Planene på eksempelvis Mindemyren har fått massiv kritikk for dårlige byrom, ikkeeksisterende grøntstrukturer, ingen kollektivbetjening, og ingen forsøk på å bidra positivt til et voksende forurensingsproblem rundt Fjøsanger. Utviklingen av Kokstad Vest går i retning av flatereguleringer der de siste restene av naturlig terreng blir fjernet og sprengt bort til fordel for asfalterte flater og store bygg. Fremtidens bedrifter vil ønske å assosieres med grønne verdier, de vil markedsføre seg på det, de tjener penger på den relasjonen. Vi ser det allerede med store firma som Toyota og Statoil,
som kjører store kampanjer på TV med trær og vann, grønne verdier, friskhet, sunnhet god luft og klare farger, sammen med paroler som «fremtidens teknologi», «fremtidens energi» og «fremtidens kunnskap». Dette er markedsføring, og denne markedsføringen vil bli viktigere og viktigere i tiden som kommer.
BREEAM
Men hvordan kan bedrifter selge sine grønne ambisjoner i et utviklingsprosjekt? Hvordan kan man vise hvor flink man er i en mulighetsstudie. Bransjen selv har valgt miljøsertifiseringsverktøyet BREEAM som svaret på dette spørsmålet. De største aktørene i Europa, og i Norge er allerede medlem av GBC (Green Building Council) og NGBC (Norwegian Green Building Council, www.ngbc.no). Bransjen har selv utviklet systemet som gjennom ulike sjekklister for planlegging og bygging gir en skår til et byggeprosjekt. Akkurat nå utvikler Asplan Viak gjennom sin plass i styret i NGBC den Norske modellen for BREEAM Communities. BREEAM Communities er en uavhengig, tredjeparts vurdering og sertifiseringsstandard basert på den etablerte BREEAM-metodikken (koplet til enkeltbygg). Den er et rammeverk for å vurdere hvilke utfordringer og muligheter som påvirker et prosjekts bærekraft, i tidligste mulig fase. Ordningen tar opp sentrale miljømessige, sosiale og økonomiske bærekraftmål for større utbyggingsprosjekter.. For å oppnå sertifisering skal et prosjekt vurderes i tre trinn som tilsvarer tre utviklingsfaser: 1. Prinsipper for utvikling - Etter at valg av område er bestemt begynner en prosess der utbygger må dokumentere et områdes egnethet og behov for ønsket utbygging. Dette kan f.eks. være forholdet til overordnede planer, demografiske og økonomiske analyser
etc. Den nye utviklingen bør være i samsvar med og forsterke ønsket utvikling for å bli godkjent. 2. Prinsipper for utforming - Det neste trinnet i masterplanprosessen definerer grep og hovedlinjer i utformingen av prosjektet. Dette inkluderer detaljerte planer for hvordan folk vil bevege seg i og gjennom området, og hvor bygningsmasse og fasiliteter lokaliseres. Dette kalles “Trinn 2: Prinsipper for utforming” i BREEAM Communities. 3. Detaljering - ‘Trinn 3: Designe detaljene “innebærer en mer detaljert utforming av prosjektet, inkludert: utforming av landskap, bærekraftige drenerings-/vannbehandlingsløsninger, transportfasiliteter og mer detaljert utforming av det bygde miljø. Innenfor hvert av trinnene skal man dokumentere kunnskap og løsninger knyttet til 5 ulike temaområder: 1. Offentlig styring og styresett (Governance), 2. Samfunnsmessig og økonomisk velstand, 3. Energi og ressurser, 4. Arealbruk og økologi, 5. Transport og bevegelse, (6. Innovasjon) Alle temaene må dekkes for å sikre en helhetlig strategi for området, og dermed kunne vurderes som godkjent. For videre utforsking av BREEAM krav vil det ligge lengre lister med tema knyttet til hvert av disse punktene, der en må kommentere utviklingen av prosjektet. En gjennomgang av disse punktene viser at Lyseparken har store potensialer.
Hva er styrken med en BREEAM Communities prosess? Planlegging er en gjentagende prosess som omfatter utvikling og revidering av planer, dialog og konsultasjon med berørte interesser. Stegene og måten BREEAM Communities er organisert i tema på, har som målsetning å bistå prosjektledere til å knytte
— 57 —
evalueringsprosessen mot planprosessen for å sikre at utfordringer løses på riktig tidspunkt og på riktig måte. BREEAM Communities som prosessverktøy kan gi en felles plattform og en trygghet både for utvikler og for det offentlige om at utviklingen er i tråd med bærekraftsprinsippene, - gjennom hele prosessen.
Mål med BREEAM Communities
BREEAM Communities har som mål å sikre sosiale og økonomiske fordeler ved en utvikling, samtidig som det demper de negative miljøvirkningene av det bygde miljø. På denne måten gir BREEAM Communities nye prosjekter mulighet til å bli anerkjent på grunnlag av deres bærekraftighet og stimulere etterspørselen etter tilsvarende prosjekter i fremtiden.
Hvordan kan dette integreres med norsk planprosess?
Planprosess etter Plan og bygningsloven generelt, og for planer som omfattes av krav til konsekvensutredning spesielt, skal i dag, etter intensjonen, sikre hensynet til samfunn og miljø. Det man får i tillegg ved bruk av BREEAM Communities, er en tydeligere definering, systematisering og evaluering av konkrete tiltak knyttet til både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Systemet fører fokuset over fra intensjoner til etterprøvbare kvaliteter. Dette har en verdi for utviklere, det offentlige og berørte parter, og, ikke minst, de som skal leve i og benytte området når det står ferdig.
For en utbygger gir dette:
En strukturering og inndeling av prosjektet, og indikator for måling av bærekraft • Et verktøy for å få lokale myndigheters støtte • Troverdighet og gjennomsiktighet • Fokus på god dialog mellom design team og lokal myndighet • Markedsføringsmulighet
— 58 —
— 59 —