DREYER KATALOG 2019
SALGS- OG MARKEDSAVDELING: Markedssjef Pål Sandbæk 23 13 69 38 | pal@dreyersforlag.no Salgssjef Brit Vareberg 23 13 69 35 | brit@dreyersforlag.no
INNHOLD En kronologisk oversikt over Dreyers utgivelser i 2019, fordelt på høst og vår. Opplysningene i denne katalogen ble oppdatert 01/10/19.
HØST 3 | FILEFJELL Anders Lundberg 5 | NUDGE Richard H. Thaler og Cass R. Sunstein 7 | DEN FORSEGLEDE ORDRE Kaj Skagen 9 | HEIDEGGERS TESTAMENTE Hein Berdinesen og Lars Petter Storm Torjussen (red.) 11 | FREDERIC HAUGE Finn-Ove Hågensen 13 | EKKO FRA SPANIA Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtvet og Rolf Werenskjold 15 | FASCISME Roger Griffin 17 | FRAGMENTER AV FORTID Ingunn Lunde 19 | ADOLPH TIDEMAND Tone Klev Furnes 21 | ETTER HISTORIENS SLUTT Mathilde Fasting 23 | DET PERIODISKE SYSTEM Primo Levi 25 | HVIS DETTE ER ET MENNESKE Primo Levi 27 | VÅPENSTILLSTANDEN Primo Levi 29 | OM IKKE NÅ, NÅR DA? Primo Levi 31 | POLITISK TEOLOGI Ragnar Misje Bergem 33 | WAFFEN-SS Claus Bundgård Christensen, Niels Bo Poulsen og Peter Scharff Smith 35 | JØDENE I DET M ODERNE EUROPA Einhart Lorenz
VÅR 37 | CATCH-67 Micah Goodman 39 | NORSKE MYNTFUNN 1050–1319 Svein H. Gullbekk og Anette Sættem 41 | FORTELLINGER OM MOTSTAND Kjetil Henriksen (red.) 43 | IDENTITET Francis Fukuyama 45 | TURGUIDE TIL LARVIK OG OMEGN Kjell-Einar Aadnevik 47 | GUTTA FRA ØST I BYEN Per-Erling Johnsen 49 | DEN STORE FORSONINGEN Finn Olstad 51 | PETER DAHL Finn-Einar Eliassen 53 | POPULISME Cas Mudde og Cristóbal Rovira Kaltwasser 55 | HAVETS HERSKERE Kim Hjardar 57 | SJØFARTSBYGNINGEN 1915–2019 Dag Blakkisrud (tekst) og Finn Arne Johannesen (foto) 59 | NORSK LITTERATUR 1830–1875 Erik Bjerck Hagen
UTGIVELSESDATO: 9. JULI ISBN 978-82-8265-482-1 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 449,-
«Det er vel knapt noe mindre enn en filefjell-bibel Anders Lundberg har skrevet. […] Boken spenner over mange tema knyttet til Filefjell, solid faglig behandlet, og med svært mange gode bilder, både artsbilder og stemningsbilder fra fjellet. […] Herved anbefales «Filefjell Natur, folk og landskap» til alle natur og fotointeresserte – enten de har et forhold til Filefjell eller ikke. Løp og kjøp!» Pål Brenne, NATURFOTOGRAFEN
Anders Lundberg
FILEFJELL NATUR, FOLK OG LANDSKAP Til alle tider har Filefjell vore eit sentralt bindeledd mellom aust og vest – for folk, fuglar, dyr og planter. Tidlege kartleggarar meinte naturtilhøva på Filefjell kunne forklare viktige forskjellar i kulturen mellom aust og vest, og vasskiljet på «Fillefjeldene» blei brukt til å dele det sørlege Noreg i to. Filefjell blei sjølve symbolet på skiljet mellom aust og vest. Boka viser korleis kartlegginga av Filefjell inngjekk som ein del av nasjonsbygginga på 1800-talet. Den viser også korleis kunstnarar som J.C. Dahl og andre brukte Filefjell som ikon for den nye nasjonen, og korleis dette også var ein del av visjonen for dei første naturforskarane og fotografane som besøkte Filefjell. Naturen på Filefjell inneheld både austlege og vestlege biogeografiske element, men er i stor grad også påverka av folks bruk av areal, skog og andre ressursar i dette sentrale fjellområdet. Boka kastar lys over korleis klimaendring påverkar planter og fjellskog i dag, og korleis dei endringane som går føre seg, også kan sporast tilbake til stølsdrift og menneskeleg aktivitet. Den fortel også om turar og turmål, både når dagane og nettene blir lange. Bli med inn … Anders Lundberg er professor i geografi ved Universitetet i Bergen. Hans fagfelt er biogeografi, økologi, forvaltning av biologisk mangfald, naturforvaltning, miljøplanlegging, kulturlandskap, historisk geografi og kartografi. Han underviser og rettleier på alle nivå på universitetet, frå bachelor til master og doktorgrad. Han har eit omfattande fagleg forfattarskap, i talrike rapportar, nasjonale og internasjonale tidsskrift og bøker. Han er også aktiv i Norsk botanisk foreining, og har i fleire år vore leiar i Biofoto Hordaland, foreininga for naturfotografar i Noreg.
3
UTGIVELSESDATO: 22. AUGUST ISBN 978-82-8265-484-5 | INNBUNDET | 379,-
«Nudge har forandret verden» The Times «Enormt innflytelsesrik […] valgarkitekter finnes overalt» Guardian «Det er suverene innsikter i Nudge.» Financial Times «En fornøyelse å lese […] Sunstein og Thaler er veldig overbevisende» Slate
Richard H. Thaler og Cass R. Sunstein | oversatt av Kjersti Velsand
NUDGE
HVORDAN TA BEDRE VALG OM HELSE, PENGER OG LYKKE En av tiårets mest innflytelsesrike bøker. Nobelprisvinner i økonomi Richard H. Thaler og Holbergprisvinner Cass R. Sunsteins bestselger endelig på norsk! Det engelske ordet nudge betyr «dult», og har blitt et atferdsøkonomisk begrep for å tilrettelegge noe på en smart måte slik at folk gjør lure valg. Hver dag tar vi beslutninger som har betydning for oss selv eller barna våre, men altfor ofte tar vi dårlige valg. I økonomisk teori er mennesket rasjonelt, men i virkeligheten handler vi mennesker ofte lite rasjonelt. Vi har heller ikke alltid viljestyrke til å gjøre det vi egentlig vet vi burde gjøre. Forfatterne inviterer oss med inn i en annen verden, tilrettelagt for vår menneskelige natur. De viser hvordan man kan gjenkjenne feilslutningene vanlige mennesker er tilbøyelige til å gjøre og designe miljøer som gjør det lettere å velge smart. De kaller det valgarkitektur, å utforme noe slik at man forsiktig dultes i en fordelaktig retning, uten å begrense folks frihet til å velge. Nudge handler om hvordan psykologi og atferdsøkonomi kan brukes til gavn for enkeltmennesker og samfunnet. Richard H. Thaler (f.1945) er professor i adferdsøkonomi ved University of Chicago. Han fikk i 2017 Nobelprisen i økonomi. Cass R. Sunstein (f. 1954) er jurist og professor ved Harvard University. Han fikk i 2018 Holbergprisen. 5
UTGIVELSESDATO: 5. SEPTEMBER ISBN 978-82-8265-466-1 | INNBUNDET | 399,-
«Skagen har noko felles med Augustin og sjølvoppgjeret hans i Confessiones. Det konsekvente og ustoppelege ved Skagens kulturkritikk held fram med same energi her som i diktverka og noregshistoria. Han ber ikkje om orsaking for noko.» Trond Berg Eriksen, DAG OG TID
Kaj Skagen
DEN FORSEGLEDE ORDRE OPPLEVD OG TENKT 1949–2019 Kommer vi til verden med en forseglet ordre – et ubevisst kall eller et intuitivt kompass? Kan jeg forstå mitt liv med alle dets forvillelser og funn, ulykker og lykketreff? Disse spørsmålene om det personlige livets mening, og kampen for å skape mening der den ikke finnes, er den indre bærebjelken i denne litterære selvbiografien – en sjelden vare i norsk litteratur. Den forseglede ordre er forfatteren Kaj Skagens selvbiografi. Den er en åpenhjertig beretning om barndom og oppvekst i indremisjonskretser på 1950- og 60-tallet, og i ungdomsopprørets maoist- og hippiemiljøer rundt 1970. Han skriver om ungdomstidens leting etter sannhet, mening og kjærlighet, om møtet med antroposofien, og om den store debatten om Bazarovs barn i 1983. Hendelsene omkring Gyldendal-redaktøren Sigmund Hoftuns bortgang og kritikken av romanen Himmelen vet ingenting i 1988 byr på ett av flere dramatiske høydepunkter. Forfatteren tar oss med bak de ytre hendelsenes kulisser, og gir leseren del i den indre biografiske dramatikken i striden for å finne sin vei gjennom livet. Den forseglede ordre kan leses som en selvbiografisk dannelsesroman der forfatteren gjennom den fortrolige fortelling vil forstå seg selv som menneske og forfatter. Kaj Skagen (f. 1949) har «helt siden debuten vært noe av en enfant terrible i den litterære og politiske debatten i Norge, på grunn av sine synspunkter så vel som sin måte å presentere dem på», skriver Eivind Tjønneland i Norsk biografisk leksikon. Han debuterte i 1971 med Gatedikt. I 1982 vant han Gyldendals romankonkurranse med Broene brenner som gjorde han kjent for et større publikum. I 1983 utløste Skagen en omfattende debatt med essaysamlingen Bazarovs barn, der han kritiserte menneskesynet som kom til uttrykk i 1970-årenes politisk orienterte litteratur. I 1988 møtte han massiv motbør etter romanen Himmelen vet ingenting som handler om en kjent norsk forlagsredaktørs selvmord. Den kritikerroste romanen Hodeskallestedet kom i 1994. I seksten år arbeidet han med Rudolf Steiner-biografien Morgen ved midnatt. Den unge Rudolf Steiners liv og samtid, verk og horisont 1861–1902 som kom ut i 2015. Skagen har siden 2009 vært fast kommentator i Dag og Tid. 7
UTGIVELSESDATO: 8. OKTOBER ISBN 978-82-8265-489-0 | INNBUNDET | 449,-
Hein Berdinesen og Lars Petter Storm Torjussen (red.)
HEIDEGGERS TESTAMENTE FILOSOFIEN, NAZISMEN OG DE SVARTE HEFTENE Martin Heidegger regnes som den mest innflytelsesrike filosofen i det 20. århundre. Det er også kjent at han hadde nazistiske sympatier og var medlem av NSDAP i perioden 1933–1945. Utgivelsen av Svarte hefter (Schwarze Hefte) – hans filosofiske dagbøker skrevet i perioden fra 1931–1975 – gir et mer detaljert bilde av Heideggers nazisme. Vi får en tydelig dokumentasjon ikke bare av hans dyrking av Hitler og nasjonalsosialismen, men også av et verdenssyn preget av antisemittisme. I heftene kan vi lese flere konspiratoriske passasjer om en «metafysisk jødedom», der jødene er representanter for en verdensomspennende instrumentell rasjonalitet som har banet vei for materialisme og kapitalisme. I lys av dette må vi revurdere vårt forhold til Heidegger som filosof og stille oss følgende spørsmål: Skal vi lese alt Heidegger skrev, i lys av hans tid som nazist? Eller er tenkningen av et slikt format at den uansett går fri fra Heideggers politiske engasjement? Denne antologien er et forsøk på å gå inn på disse spørsmålene. Foruten oversettelser av blant annet deler av Svarte hefter fra tysk til norsk, får vi perspektiver fra en rekke internasjonalt anerkjente Heidegger-forskere som analyserer Heideggers politiske engasjement, antisemittisme, sivilisasjonskritikk og religionskritikk. Hein Berdinesen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Har skrevet en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, og var medredaktør for antologien Cassirer og Heidegger i Davos (2013). Lars Petter Storm Torjussen er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet en rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, og har blant annet oversatt Adorno og Horkheimers Opplysningens dialektikk til norsk (2011). Var medredaktør for antologien Cassirer og Heidegger i Davos (2013).
9
UTGIVELSESDATO: 10. OKTOBER ISBN 978-82-8265-485-2 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,-
Finn-Ove Hågensen
FREDERIC HAUGE EN STA JÆVEL
Dette er en dokumentar om en av de tydeligste stemmene i norsk og internasjonal miljøkamp i over 30 år. Time Magazine har kåret ham til «Hero of the Environment», selv kaller han seg «en sta jævel». Journalist Finn-Ove Hågensen har fulgt Frederic Hauge og Bellonas arbeid gjennom flere år, og leverer en grundig beretning om pionervirksomheten i norsk miljøaktivisme. Boka følger livet til Frederic Hauge fra veloppdragen og beskjeden tenåring i Natur og Ungdom, til det som ble hans status som miljøkampens rockestjerne og mediefenomen. Boka gjennomgår det viktigste av Bellonas arbeid gjennom flere år: nytenkning, research og analyser, spektakulære aksjoner og lobbyistvirksomhet. Finn-Ove Hågensen (f. 1953) er journalist og har jobbet i TV2 siden 1992, der han startet i utenriksavdelingen. Han har i all hovedsak jobbet med politikk siden 1994. Han har også jobbet i 10 år i NRK. Han bor i Oslo. Dette er hans andre bok.
11
UTGIVELSESDATO: 15. OKTOBER ISBN 978-82-8265-486-9 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,-
Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtvet og Rolf Werenskjold
EKKO FRA SPANIA BORGERKRIGEN I NORSK OFFENTLIGHET Det er over 80 år siden den spanske borgerkrigen (1936–39) brøt ut, men debatten om den har pågått siden. I det spanske samfunnet ble borgerkrigen forsøkt undertrykt gjennom hele Franco-perioden. Selv etter Francos død i 1975 og innføringen av demokratiet, har borgerkrigen vært et tabubelagt tema. Under krigen mobiliserte Spania-saken den norske opinionen intenst. Borgerkrigen var grusom, blodig og langvarig – og ble dekket i media som vel ingen annen krig før. Journalister, skribenter og diktere samlet seg i skarer i Barcelona og Madrid for å fortelle – eller bare være til stede mens den utspilte seg. Hver morgen sto beretninger om dagens fronter og slag på avisenes førstesider. Dekningen gjenspeilte et nesten merkelig omfattende engasjement. Hvorfor og hvordan var media så opptatt av borgerkrigen? Denne boka forteller om krigen slik den ble debattert i samtidens media, men også om hvordan den ble omtalt på møter eller vist på utstillinger over hele landet. Borgerkrigen gikk igjen i bilder, tekst, film, grafikk og karikaturer fra dag til dag. Men med hvilken tendens – mediamessig, politisk, propagandistisk? Dette er historien om hvordan Spania-saken engasjerte og gikk igjen i hele medielandskapet i Norge. Hans Fredrik Dahl (f. 1939) er professor em. i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker om norsk kultur og mediehistorie. Bernt Hagtvet (f. 1946) er professor em. i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har gjennom flere tiår arbeidet med problemstillinger knyttet til diktatur, terror og totalitarisme som trusler mot demokratiet. Rolf Werenskjold (f. 1957) er førstelektor i mediehistorie ved Høgskulen i Volda.
13
UTGIVELSESDATO: 29. OKTOBER ISBN 978-82-8265-471-5 | HEFTET | 249,-
Roger Griffin | oversatt av Kjersti Velsand
FASCISME Begrepet «fascisme» brukes i våre dager av enkelte som et allment skjellsord på folk fra høyresiden – fra Hitler til Donald Trump og fra Putin til Thatcher. Mens noen hevder at begrepet mangler presist innhold og er notorisk vanskelig å definere, utstyrer andre fascismebegrepet med en klar og tydelig mening. Det er derfor et begrep som representerer en utfordring for alle som ønsker å forstå det historisk og hva som er fascistisk politikk i dag. Roger Griffin er en av verdens ledende eksperter på fascisme. Han gir i denne korte og tilgjengelige boka innsikt i en kontroversiell ideologi. Griffin undersøker begrepets opprinnelse og utvikling som politisk idé, fra starten i 1920-årenes Italia opp til i dag, og guider leseren gjennom vanskelige debatter om fascismens vesen, definisjon og mening. Han analyserer videre hvordan fascismen har spredt seg i etterkrigstiden og dens relevans for å forstå høyreekstreme fenomener som Marine Le Pen og Gyllent Daggry. Roger Griffin er professor i historie ved Oxford Brookes University. Han er en av verdens fremste forskere på fascisme og totalitarisme, og har publisert en lang rekke sentrale artikler og bøker på feltet. I 2012 utga han boken Terrorist’s Creed. Fanatical Violence and the Human Need for Meaning.
15
UTGIVELSESDATO: 29. OKTOBER ISBN 978-82-8265-505-7 | HEFTET | 249,-
Ingunn Lunde
FRAGMENTER AV FORTID HISTORIENS ROLLE I RUSSISK SAMTIDSLITTERATUR Dette er en bok om russisk prosalitteratur på 2000-tallet. Den post-sovjetiske æra skapte radikalt nye betingelser for litteraturen, etter nesten 70 år med et ideologisk styrt, offisielt kulturliv og en undergrunns- eller dissidentkultur i mangfoldige varianter. I dag er vi godt inne i det tredje tiåret etter Sovjetunionens kollaps, og kan begynne å danne oss et klarere bilde av hvordan litteraturen utviklet seg etter de turbulente, frigjørende 1990-årene, og hvordan nye retninger i politikk, økonomi og samfunnsliv har påvirket tendensene på 2000-tallet. Bokens røde tråd er det tyskerne kaller for Vergangenheitsbewältigung: det å bearbeide, å takle, eller forsone seg med, fortiden, og da tenker vi først og fremst på den sovjetiske fortid, med dens totalitære arv. Temaet er høyst aktuelt i dag, da Russland forsøker å gjenreise sin status som stormakt på mange områder, også gjennom sin kulturpolitikk. Russland har lange tradisjoner for skjønnlitteratur som en essensiell del av samfunnsdebatten. I dag, da formidlingen om Russland i vestlige medier ofte er ensidig fokusert, er det desto viktigere å få frem et bredere bilde av kultur- og samfunnsdebatten i landet. Her fremstår litteraturen som et felt der også motstemmer vi ellers ikke hører mye til her i Norge kommer i tale. Dette gjelder interessant nok både forfatterne — som kan ytre og engasjere seg som sivile borgere — og skjønnlitteraturen selv — som tematiserer og problematiserer fortid og samtid. Ingunn Lunde (f. 1969) er professor i russisk ved Universitetet i Bergen. Forskningsinteressene hennes omfatter sosiolingvistikk, språkpolitikk, slavisk middelalderkultur og russisk litteratur fra 1800-tallet og fram til i dag. Hun har nylig utgitt boken Language on Display: Writers, Fiction and Linguistic Culture in Post-Soviet Russia (Edinburgh UP 2018). Blant hennes øvrige bokutgivelser er Verbal Celebrations: Kirill of Turov’s Homiletic Rhetoric and its Byzantine Sources (Harrassowitz 2001) og elleve redigerte artikkelsamlinger, blant dem (med Michael S. Gorham og Martin Paulsen) Digital Russia: The Language, Culture and Politics of New Media Communication (Routledge 2014).
17
UTGIVELSESDATO: ULTIMO OKTOBER ISBN 978-82-8265-492-0 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 449,-
Tone Klev Furnes
ADOLPH TIDEMAND AT FASTHOLDE HVAD ENDNU BESTAAR Denne biografien belyser Adolph Tidemands liv og verk og Norges kulturelle og politiske utvikling fra begynnelsen av 1800-tallet til første del av 1900-årene. Kulturbroen mellom Norge og Tyskland er et sentralt tema i denne boken, der forbindelsen Mandal–Düsseldorf løftes frem som spesielt viktig for utviklingen på kunst- og kulturens område, i begge byer og begge land. Biografien vektlegger Adolph Tidemands verk med motiver fra norsk kristenliv. Boken viser også at Adolph Tidemand kommenterte sosiale forskjeller i samfunnet, og at han var opptatt av enkeltmenneskets livsvilkår. Biografien bidrar med ny kunnskap om kunstneren, hans verk og hans samtid, blant annet fra forfatterens arkivstudier i Norge, Danmark og Tyskland. Kunsthistoriker Tone Klev Furnes har tidligere utgitt biografier om Amaldus Nielsen, Olaf Isaachsen og Emanuel Vigeland. Med resymé på tysk. Tone Klev Furnes er cand.philol. med kunsthistorie hovedfag fra Universitetet i Oslo. Furnes arbeider til daglig som seniorrådgiver for kultur i Agder og Telemark bispedømme. Hun har blant annet mottatt Mandals kommmunes kulturpris 2011. Tidligere utgivelser på Dreyer: Amaldus Nielsen. Kystens maler (2000) og Emanuel Vigeland. Vita (2013).
19
UTGIVELSESDATO: PRIMO NOVEMBER ISBN 978-82-8265-499-9 | HEFTET | 249,-
Mathilde Fasting
ETTER HISTORIENS SLUTT MØTER MED FUKUYAMA Denne boken kan leses som en lang samtale med Francis Fukuyama om hva som er viktig, hva han har vært opptatt av, hva han har bidratt med og hvordan han ser fremtiden. Det er naturlig at et sentralt spørsmål handler om hvorfor en bok som denne er nødvendig å skrive nå, og hva det er 30 år etter The End of History som igjen har aktualisert debatter om det liberale demokratiets fremtid. Boken tar utgangspunkt i den verdenskjente statsviteren Francis Fukuyamas omfattende litteratur om liberale demokratier og i flere lange samtaler med ham vinteren 2019. Fukuyama er en varm forsvarer av det liberale demokratiet og er en tenker som over tid har utviklet et bredt teoretisk og empirisk fundament for å forstå hvordan liberale demokratier oppstår, hva som er det vesentlige ved dem og hvorfor de så langt er de beste eksemplene på politisk orden vi kjenner til. Men han er også bekymret og sier at liberale demokratier står overfor flere utfordringer. De kan deles i tre: Konkurranse fra autokratiske regimer, svekkede institusjoner i liberale demokratier og hvordan populisme, polarisering og mangel på forsvar av liberale demokratier ødelegger for anerkjennelse. Mathilde Fasting er siviløkonom fra NHH og idéhistoriker fra Universitetet i Oslo. Hun har også en doktorgrad om den norske juristen og økonomen Torkel Aschehoug. Fasting jobber til daglig i tankesmien Civita og har skrevet flere bøker, blant annet Borgeren og fellesskapet, Valgfrihet, Den norske velferden og Vilje til å lykkes (om annengenerasjons innvandrere i Norge).
21
UTGIVELSESDATO: PRIMO NOVEMBER ISBN 978-82-8265-495-1 | INNBUNDET | 369,-
Primo Levi | oversatt av Birgit Owe Svihus
DET PERIODISKE SYSTEM Denne boka en samling korte, essayistiske fortellinger hvor forfatteren tar utgangspunkt i 21 grunnstoff som utgjør metaforiske springbrett til essayistiske, filosofiske, vitenskapshistoriske og ofte selvbiografiske tekster. Levi skriver om avgjørende faser i livet, ungdomstiden i Torino, den første kjærlighet, Mussolinis raselover, Auschwitz, tiden etter krigen og kampene for å vende tilbake til det normale livet. Hvert grunnstoff beskriver en menneskelig egenskap, et minne og brukes som utgangspunkt for å forstå den store verden eller den lille sfære. I 2006 ble den kåret til den beste vitenskapsboken noensinne. Her fra Guardian i 2006: «Primo Levis haunting memoir of life as a Jew in Mussolini’s Italy told through the unlikely metaphor of chemistry has been named the best science book ever written. The Periodic Table, published in 1975, fought off competition from Richard Dawkins, DNA legend James Watson, Tom Stoppard, Bertolt Brecht and Charles Darwin to win the vote at an event organised by the Royal Institution in London.» Primo Levi ble født i Torino i 1919 av en jødisk-piemontesisk familie. Han studerte kjemi, men måtte ta sin eksamen i all hemmelighet da Mussolini i oktober 1938 innførte jødediskriminerende lover. I 1943 sluttet Levi seg til en partisangruppe i Aostadalen. I desember samme året ble han tatt til fange og internert i Fossoli-leiren nær Modena, og 22. februar 1944 ble han sendt av tyskerne til Auschwitz. Kjemien som vitenskap og filosofi preger Levis tekster og livsholdning. Hans prosa er klar og konsis, fortellingene er logiske og samtidig kreative og utforskende. Hans skildringer av erfaringene i dødsleirene er preget av dette vitenskapelige og saklige språket uten patos, men med en analytisk og dypt etisk tilnærming til disse vanskelige temaene. Det er denne tilnærmingen som gjør Levis selvbiografiske bøker til noe allment som i tillegg løfter dem ut av den rene vitnefortellingen.
23
UTGIVELSESDATO: PRIMO NOVEMBER ISBN 978-82-8265-493-7 | HEFTET | 169,-
Primo Levi | oversatt av Tommy Watz
HVIS DETTE ER ET MENNESKE Debutboka er skrevet som et vitneprov. Den springer ut av et behov Primo Levi føler, den grunnleggende «trangen til å la de andre få vite». Levi omformer i sitt vitneprov ekstrem lidelse, ydmykelse, brutalitet, nedverdigelse, smerte, til økt innsikt og kunnskap. Bokens tittel, Hvis dette er et menneske, inviterer oss inn i en dyptgående refleksjon over hva et menneske er, hva som bidrar til å gjøre oss til et menneske og hva som kan ta fra oss det menneskelige. For tyskerne hørte fangene til gruppen «undermennesker», som er en annen kategori «ikke-mennesker» enn ordinære mennesker. Leirbehandlingen som system hadde som formål å redusere fangene til «undermennesker», hvis eneste berettigelse var funksjonen som ren biologisk arbeidskraft. Størsteparten av leserne møter nok boken slik den fremtrer, som et vitneprov om leirerfaringer. De overser den kanskje like viktige dimensjonen i boken, det at den representerer et filosofisk og antropologisk studium av menneskelige ekstremsituasjoner. Det er ikke bare det at mennesker dør i Auschwitz, også menneskets idé dør. Rent konkret skildrer boken perioden fra forfatterens arrestasjon i 1943, oppholdet i utryddelsesleiren Auschwitz, fram til 18. januar 1945 da russiske styrker befrir leiren. Teksten er altså skjønnlitterær, men basert på egne opplevelser. Språklig er den skrevet med uhyggelig klarhet og uten patos til tross for det grufulle emnet. Primo Levi ble født i Torino i 1919 av en jødisk-piemontesisk familie. Han studerte kjemi, men måtte ta sin eksamen i all hemmelighet da Mussolini i oktober 1938 innførte jødediskriminerende lover. I 1943 sluttet Levi seg til en partisangruppe i Aostadalen. I desember samme året ble han tatt til fange og internert i Fossoli-leiren nær Modena, og 22. februar 1944 ble han sendt av tyskerne til Auschwitz. Kjemien som vitenskap og filosofi preger Levis tekster og livsholdning. Hans prosa er klar og konsis, fortellingene er logiske og samtidig kreative og utforskende. Hans skildringer av erfaringene i dødsleirene er preget av dette vitenskapelige og saklige språket uten patos, men med en analytisk og dypt etisk tilnærming til disse vanskelige temaene. Det er denne tilnærmingen som gjør Levis selvbiografiske bøker til noe allment som i tillegg løfter dem ut av den rene vitnefortellingen.
25
UTGIVELSESDATO: PRIMO NOVEMBER ISBN 978-82-8265-494-4 | HEFTET | 169,-
Primo Levi | oversatt av Tommy Watz
VÅPENSTILLSTANDEN Våpenstillstanden er oppfølgeren til Hvis dette er et menneske. Her skildres hvordan Auschwitz ble frigjort av de russiske styrkene i 1945. Levi legger deretter ut på en merkelig og begivenhetsrik reise tilbake til Italia gjennom Sovjetunionen, Romania og Ungarn. Den lange togturen går gjennom et krigsherjet landskap med utbombede byer og midlertidige leirer. Her skildrer han inngående og ofte på humoristisk vis tidligere fanger, russiske soldater og overlevende etter dødsleirene som han møter på veien. Levi får frem individenes styrke og overlevelsesinstinkt i møte med en verden som så vidt begynner å våkne opp av marerittet. En bok om tro, håp og uutslettelig mot. Primo Levi ble født i Torino i 1919 av en jødisk-piemontesisk familie. Han studerte kjemi, men måtte ta sin eksamen i all hemmelighet da Mussolini i oktober 1938 innførte jødediskriminerende lover. I 1943 sluttet Levi seg til en partisangruppe i Aostadalen. I desember samme året ble han tatt til fange og internert i Fossoli-leiren nær Modena, og 22. februar 1944 ble han sendt av tyskerne til Auschwitz. Kjemien som vitenskap og filosofi preger Levis tekster og livsholdning. Hans prosa er klar og konsis, fortellingene er logiske og samtidig kreative og utforskende. Hans skildringer av erfaringene i dødsleirene er preget av dette vitenskapelige og saklige språket uten patos, men med en analytisk og dypt etisk tilnærming til disse vanskelige temaene. Det er denne tilnærmingen som gjør Levis selvbiografiske bøker til noe allment som i tillegg løfter dem ut av den rene vitnefortellingen.
27
UTGIVELSESDATO: PRIMO NOVEMBER ISBN 978-82-8265-497-5 | HEFTET | 169,-
Primo Levi | oversatt av Tor Fotland
OM IKKE NÅ, NÅR DA? I Om ikke nå, når da? er handlingen lagt til tidsrommet juli 1943 til august 1945. Boken forteller om en liten gruppe partisaner i det tysk-okkuperte Ukraina. Det er jøder som har rømt og som har nektet å strekke våpen. Noen av dem har unnsluppet massakrer og dødsleirer, andre er desertører fra den Røde armé De er på marsj vestover, og vi slipper dem ikke av syne før de når Italia, siste stasjon på vei til det forjettede land, Palestina. Levi kjenner disse menneskene, derfor mister karakterene ikke troverdigheten selv i de avsnittene hvor deres eventyr og viderverdigheter bringer tanken hen på pikareskromanen. Her er galgenhumor og ironi, men også en understrøm av varme og kjærlighet til jødisk kultur, til det jødiske mennesket, som gir boken et videre perspektiv enn det man vanligvis finner i romaner med så nær forankring i faktisk, historisk stoff. Boken ble i 1982 hedret med de to høyest hengende litteraturprisene i Italia – Viareggio- og Campiello-prisen. Primo Levi ble født i Torino i 1919 av en jødisk-piemontesisk familie. Han studerte kjemi, men måtte ta sin eksamen i all hemmelighet da Mussolini i oktober 1938 innførte jødediskriminerende lover. I 1943 sluttet Levi seg til en partisangruppe i Aostadalen. I desember samme året ble han tatt til fange og internert i Fossoli-leiren nær Modena, og 22. februar 1944 ble han sendt av tyskerne til Auschwitz. Kjemien som vitenskap og filosofi preger Levis tekster og livsholdning. Hans prosa er klar og konsis, fortellingene er logiske og samtidig kreative og utforskende. Hans skildringer av erfaringene i dødsleirene er preget av dette vitenskapelige og saklige språket uten patos, men med en analytisk og dypt etisk tilnærming til disse vanskelige temaene. Det er denne tilnærmingen som gjør Levis selvbiografiske bøker til noe allment som i tillegg løfter dem ut av den rene vitnefortellingen.
29
UTGIVELSESDATO: PRIMO NOVEMBER ISBN 978-82-8265-498-2 | HEFTET | 249,-
Ragnar Misje Bergem
POLITISK TEOLOGI Tanken om at man bør holde religion og politikk adskilt har spilt en avgjørende rolle i vestlige land i flere hundre år. Dette idealet har rot i en overbevisning om at det er mulig å tenke seg en helt sekulær politikk, og at dette er nødvendig for å fri politikken fra religionenes splittende kraft. På 1960-tallet hevdet sosiologene at sekulariseringen var uunngåelig, og på 90-tallet sa Francis Fukuyama at det liberale demokratiet var historiens mål. Men i de siste årene har flere påpekt at skillene mellom det politiske og det teologiske ikke er så nødvendige og entydige som man opprinnelig trodde. Populistiske og nasjonalistiske bevegelser er bare noen eksempler på at religion og teologiske idéer fortsatt er tilstede i politikken på vis som utelukker en klar grenseoppgang mellom religiøse overbevisninger og politiske vurderinger. Guddommelig makt introduserer leseren for politisk teologi med den hensikt å utfordre de kunstige skillene som ligger bak slike analyser, og antagelsen om at slike sammenblandinger alltid er unaturlige og illegitime. Ved hjelp av historiske og aktuelle eksempler viser boken hvordan politisk teologi kan hjelpe oss til å forstå mange av koblingene mellom religion og politikk i vestlige samfunn. Den belyser forholdet mellom politikk og religion på en måte som sjeldent er til stede i norsk akademisk kontekst og samfunnsdebatt. Ragnar Misje Bergem er postdoktor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole. Han har master- og doktorgrad i teologi fra Universitetet i Cambridge. Han skriver også i aviser og tidsskrifter om skjeringsfeltet mellom teologi, filosofi og politikk, og er fast skribent hos Bokvennen Litterær Avis.
31
UTGIVELSESDATO: PRIMO NOVEMBER ISBN 978-82-8265-487-6 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,-
«Internasjonalt format [...] uhyre grundig og velskreven» Ekstra Bladet «Et mesterstykke av en bok [...] fengslende godt skrevet» Politiken «Forskning på høyt internationalt nivå» Berlingske
Claus Bundgård Christensen, Niels Bo Poulsen og Peter Scharff Smith, oversatt av Lars Nygaard | oversatt av Lars Nygaard
WAFFEN-SS EUROPAS NAZISTISKE SOLDATER Waffen-SS utviklet seg i løpet av Det tredje rikets historie fra en beskjeden livgarde for Hitler til en massehær med til sammen en million menn. Soldatene i Waffen-SS ble satt inn på alle frontene i Europa og i alle former for krig og ugjerninger. De deltok i Holocaust, ble satt inn for å bekjempe partisaner på Balkan, kjempet mot de allierte i Italia, gjorde tjeneste på Vestfronten og møtte den Røde hær på østfronten fra Nordkapp til Kaukasus. Mange meldte seg frivillig til det de mente var en nazistisk elitehær, andre ble tvangsrekruttert etter hvert som krigen skred frem. Flertallet av soldatene kom fra Tyskland, men styrkene inkluderte mannskap fra hele Europa, også Norge. Claus Bundgård Christensen er lektor i historie ved Roskilde universitet. Han har skrevet en lang rekke bøker og artikler om begge verdenskrigene, Holocaust og okkupasjonen av Danmark under andre verdenskrig. Niels Bo Paulsen er leder for Institutt for militærhistorie og krigsteori på Forsvarsakademiet. Han har forfattet en rekke bøker og artikler om krig og militære forhold. Peter Scharff Smith er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om straff, fengsler og menneskerettigheter, samt om Waffen-SS, Holocaust og andre verdenskrig. 33
UTGIVELSESDATO: MEDIO NOVEMBER ISBN 978-82-8265-457-9 | INNBUNDET | 399,-
Einhart Lorenz
JØDENE I DET M ODERNE EUROPA Einhart Lorenz forteller i denne boka jødenes historie i Europa fra 1600-årene fram til begynnelsen av annen verdenskrig. Den handler om vekselvirkninger mellom jødene og majoritetssamfunnene, om integrasjon og isolasjon, om identiteter og fordommer – og ikke minst om jødenes bidrag til å forme Europa. Jødenes liv var grenseoverskridende og derfor trengs det et europeisk perspektiv. Jødene var «Europas lim». Samtidig kan jødenes historie ses som et speil for resultatene av Europas og de europeiske nasjonalstaters evne eller manglende evne til toleranse og integrasjon. Boka handler om mer enn diskriminering, forfølgelser, overgrep og fattigdom. Den handler også om det som ble oppfattet som «gylne tider», om selvvalgt flytting, om intellektuell rikdom, om religiøse debatter og splittelser, om forsøkene på å bli integrert og å skape nye identiteter. Den handler om det å finne sin plass i en ny sekulær omgivelse, om solidaritet og deltakelse i moderne samfunn og om forsvaret mot overgrep og forfølgelser. Den handler om den indre utviklingen etter veien «ut av gettoen» og inn i det moderne Europa. Den er også tenkt som en jødenes sosial-, idé- og kulturhistorie. Den handler om jødenes bidrag til utviklingen av Europa fra 1600-tallet og fram til utbruddet av annen verdenskrig – og dermed om Europas historie. Mye av denne historien er glemt eller ukjent. Det Europa som vi møter i boka, er et annet enn det vi kjenner i dag. Mange land og landskaper eksisterer ikke lenger. I boka presenteres områder av historsk betydning: Gamle gettoer i Italia og Spania, mange århundregamle gravlunder, synagoger fra middelalderen og moderne bygninger av jødiske arkitekter, de jødiske innvandrerstrøk i Paris, London, Wien og Amsterdam. Byer med jødiske religiøse, økonomiske og kulturelle sentra som Vilnius, Odessa, Warszawa, Łódź, Witebsk og Czernowitz i Øst-Europa med sin store jødiske befolkningsandel vekkes til live. Einhart Lorenz (f. 1940) er professor emeritus ved institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Han var den første som introduserte jødenes historie og Holocaust som faste undervisningsemner på historisk institutt. Lorenz har skrevet en rekke bøker og artikler om antisemittisme og jødenes historie.
35
UTGIVELSESDATO: 10. JANUAR ISBN 978-82-8265-450-0 | INNBUNDET | 329,-
«Klartenkt om Israels dilemma. Ingen behøver å være enig med forfatteren for å få noe ut av Micah Goodmans tanker. Han rydder opp i diskusjonene om verdens mest profilerte konflikt. […] boka er svært velskrevet og gir et godt innblikk i diskusjoner og ideer som former vår tids mest profilerte konflikt. Den anbefales varmt.» Tarjei Leer-Salvesen, FÆDRELANDSVENNEN «Skarp og forfriskende om fastlåst konflikt» Erling Rimehaug, VÅRT LAND
Micah Goodman | oversatt av Kjersti Velsand
CATCH-67 IDEENE BAK DEBATTEN SOM SPLITTER ISRAEL Siden seksdagerskrigen i 1967 har det pågått en debatt i Israel om hvorvidt landet skal beholde områdene som ble erobret i krigen, eller om man skal trekke seg helt eller delvis tilbake. Dette utgjør et stort dilemma i israelsk politikk, og høyre- og venstresiden i Israel gir helt ulike svar på utfordringen. Den israelsk-palestinske konflikten preger mange israeleres identitet. Hvor de mener den østlige grensen skal gå, sier noe om hvem de er. Venstresiden hevder at grensen bør tilbakeføres dit den gikk 4. juni 1967. Høyresiden mener at tilbaketrekning fra Judea og Samaria vil gjøre Israel svakt, sårbart og dømt til undergang. Venstresiden innvender at dette er feil, farlig, moralsk uholdbart og vil føre til at Israel blir isolert internasjonalt og ødelagt demografisk sett. Begge sider mener at den andre sidens politikk vil bidra til staten Israels kollaps. Goodman hevder at begge sider har rett, og han konkluderer med at konflikten ikke kan løses. Han er likevel forsiktig optimist og beskriver hvordan konfliktens omfang kan reduseres rent praktisk. Gjennom politisk og filosofisk analyse finner Goodman nyanser i handlingsrommet som fremhever pragmatisme, i en konflikt der en omfattende løsning virker umulig. Catch-67 var en brannfakkel da den kom ut i Israel. Boken er nødvendig lesning for å forstå både hvor konflikten står i dag og hvor Israel er på vei. Micah Goodman (f. 1975) har en doktorgrad i jødisk tenkning fra Hebrew University i Jerusalem og har skrevet tre bøker om jødiske kanoniske tekster. Han er en sentral stemme i israelsk offentlighet om temaer som judaisme, sionisme, Bibelen og utfordringen judaismen står overfor i Israel og verden. Goodman er i dag forsker på Shalom Hartman Institute i Jerusalem og leder av skolen Beit Midrash Yisraeli-Ein Prat. 37
UTGIVELSESDATO: 29. JANUAR ISBN 978-82-8265-171-4 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 449,-
Svein H. Gullbekk og Anette Sættem
NORSKE MYNTFUNN 1050–1319
PENGER, KOMMUNIKASJON OG FROMHETSKULTUR I Norge er det funnet 24 346 mynter fra perioden ca. 1050–1319. Myntfunnene utgjør utgangspunktet for mye av vår kunnskap om mynt, penger og økonomiske forhold i Norge i denne formative perioden i norsk middelalderhistorie, ofte referert til som Norges storhetstid. Denne boken inneholder et corpus over alle kjente norske myntfunn fra perioden. Dette er et innsamlingsarbeid som ble påbegynt gjennom systematiske registreringer av Laurentius B. Stenersen i 1877, den gang leder for Universitetets Myntkabinett. Dette er første gang funnene blir presentert samlet. Sammen med historiske og arkeologiske kilder danner myntene utgangspunkt for diskusjoner av myntbruk og myntenes utbredelse og betydning i middelaldersamfunnet. Hvor monetarisert var Norge i middelalderen? Var penger en forutsetning for byutvikling og kirkeorganisasjon – eller var kirken og byen drivkrefter for myntbruk? Hva var forholdet mellom norsk og utenlandsk valuta i omløp? Hvor var arenaene for myntbruk? Eksisterte det en ressurskrise i det 12. århundre? Boken er ledsaget av kart som viser utbredelsen av myntfunn nasjonalt, fylkesvis og lokalt. Svein H. Gullbekk (f.1967) er professor i numismatikk ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Han har skrevet om mynt- og pengehistorie i en rekke bøker og artikler, bl.a. Pengevesenets fremvekst og fall i Norge i middelalderen (2009) og Money that changed the world (2014). Han er kurator i utstillingsprosjektet «Ja vi elsker frihet» og leder for forskningsprosjektet «Religion and Money: Economy of Salvation in the Middle Ages» som er finansiert av NFR (Norges Forskningsråd). Anette Sættem (f. 1972) er magasinforvalter med ansvar for den numismatiske samlingen og antikksamlingen ved Kulturhistorisk museum i Oslo og har lang erfaring med forvaltning av myntfunn. Sættem har vært del av en rekke utstillingsprosjekter og er for tiden med i forskningsprosjektet «Religion and Money: Economy of Salvation in the Middle Ages». Hun har vært ansatt ved museet siden 1997. 39
UTGIVELSESDATO: 12. MARS ISBN 978-82-8265-444-9 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 369,-
Kjetil Henriksen (red.)
FORTELLINGER OM MOTSTAND NORDMENN I KRIG FRA 1939 TIL 1945
Mer enn 70 år etter at den tok slutt utgis det i Norge massevis av nye bøker om andre verdenskrig hvert eneste år. Leserne vil ha nye temaer, nye perspektiver og bøker basert på nye kilder. Når de siste tidsvitner er i ferd med å gå bort, kan det virke som om trangen til å sette seg inn i hva de opplevde, bare øker blant etterkommerne. «Far fortalte aldri noe», er en gjenganger. Denne boken er en samling historier om nordmenns innsats mot okkupanten og hans norske medløpere under krigen. Stoffet er samlet inn i forbindelse med Krigsdekorasjonsprosjektet. Det er historier fra en rekke forskjellige arenaer, hjemme og ute; fra holdningskampen, væpnet kamp og sabotasje. Samlet var motstandskampen avgjørende for at nazistene aldri var i nærheten av å lykkes med sitt nyordningsprosjekt. Selv om enkelte av historiene er fortalt tidligere, er mye av dette trolig ukjent stoff for mange. Dette er veteranenes egne fortellinger, nedskrevet av dem selv, deres barn og i noen tilfeller av journalister eller historikere. Kjetil Henriksen er historiker. Han har blant annet skrevet Norsk forsvarssamarbeid med Nederland og Sverige – ikke like likevel? (2010), Norske krigsdekorasjoner for innsats under andre verdens krig (2017), sammen med Sindre Weber og Eirik Brazier, og Et militært universalmiddel – Amerikansk ‘Maneuver Warfare’ og norsk doktrine utvikling (2007), sammen med Torgeir E. Sæveraas.
41
UTGIVELSESDATO: 19. MARS ISBN 978-82-8265-468-5 | INNBUNDET | 379,-
«Det skal Francis Fukuyama ha – han fangar opp og kommenterer tidsånda som få andre. […] Fukuyama har rett i at utviklinga krev radikal nytenkning i fleire leirar.» Tom Hetland, STAVANGER AFTENBLAD «Fukuyama har skrevet en bok det er vanskelig å komme utenom for alle som interesserer seg for den stadig mer eksistensielle trusselen demokratiet som styringsform står overfor – og alle oss som ønsker en sosial bevegelse der likestilling, seksuell frigjøring og arbeiderkamp kan gå hånd i hånd.» Jonas Bals, KLASSEKAMPEN
Francis Fukuyama | oversatt av Inger Sverreson Holmes
IDENTITET HVORDAN TAP AV VERDIGHET TRUER DEMOKRATIET VÅRT Over hele verden styres politikken i økende grad av identitetshensyn. Kategorier som nasjonalitet, religion, sekt, rase, etnisitet og kjønn har tatt over for bredere, mer inkluderende ideer om hvem vi er. Vi har bygget murer snarere enn bruer. I 2014 skrev Francis Fukuyama at amerikanske og globale institusjoner var i ferd med å forvitre etter hvert som mektige interessegrupper stadig fikk mer kontroll over staten. To år senere gikk spådommene hans i oppfyllelse da flere politiske outsidere kom til makten. Den økonomiske nasjonalismen og de autoritære tendensene deres truer nå med å destabilisere hele den internasjonale orden. Disse populistiske nasjonalistene søker en direkte karismatisk forbindelse med «folket», som de vanligvis definerer ut fra smale identitetskriterier med en uimotståelig appell til en avgrenset gruppe og som ekskluderer store deler av den samlede befolkningen. Identitet er en svært betimelig og nødvendig bok: en skarp advarsel om at hvis vi ikke skaper en universell forståelse av menneskelig verdighet, fordømmer vi oss selv til kontinuerlig konflikt. Francis Fukuyama (f. 1952) er professor ved Institute for International Studies på Stanford University, der han også er leder for instituttets Center on Democracy, Development, and the Rule of Law. Han har tidligere arbeidet ved John Hopkins University og Georg Mason University. Fukuyama har tidligere vært forsker ved RAND Corporation og assisterende direktør for utenriksdepartementets politiske avdeling. Han har også vært medlem av presidentens bioteknologiutvalg. Francis Fukuyama har blant annet skrevet The End of History, Political Order and Political Decay, The Origins of Political Order, The Great Disruption og Our Posthuman Future and State Building. 43
UTGIVELSESDATO: 19. MARS ISBN 978-82-8265-441-8 | HEFTET | ILLUSTRERT | 369,-
Kjell-Einar Aadnevik
TURGUIDE TIL LARVIK OG OMEGN Denne boka skal inspirere deg til å oppleve den varierte naturen i kommunen Larvik og omegnen. Kyststrekningen mellom Porsgrunn og Sandefjord byr på spennende landskaper med svaberg, strender og klipper – utformet under istider. Her finner du forslag til 18 turer gjennom Brunlanes, Stavern, Larvik og Tjølling. Eikedalsmarka mellom Hallevannet og Farris, samt Kjose og Vestmarka er dekket av 13 turer i variert skogsterreng med høye åser. Innover Lågendalen, gjennom Hedrum og Lardal, kan du velge mellom 19 interessante turforslag. Mange rammetekster gir informasjon om geologi, planter og kulturhistorie – som kan gi deg ekstra opplevelser på turen! Kjell Einar Aadnevik (f. 1946) har bodd i Helgeroa siden 1975, og har mastergrad i geografisk informasjonsteknologi. Han har bl.a. jobbet i Kartverket som fylkeskartsjef i Telemark, og for FN i Øst-Timor samt med prosjektoppdrag i Europa og Asia. Han har vært på skogs- og fjellturer i egen regi i over 50 land på alle kontinenter, bl.a. på de høyeste fjellene i Øst-Timor, Vietnam, Malaysia, Australia, Bulgaria, Andorra og Slovenia. Fjell- og skogsturer sommer og vinter kombineres med interesse for geologi, botanikk og historie. Han er o-løper, var tidligere på junior- og seniorlandslaget i orientering, og har tre norgesmesterskap i stafett. Som autorisert guide i Gea Norvegica UNESCO Global Geopark leder han årlig flere turer i Larvik kommune.
45
UTGIVELSESDATO: 21. MARS ISBN 978-82-8265-472-2 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 299,-
Per-Erling Johnsen
GUTTA FRA ØST I BYEN Per-Erling Johnsen fant etter en gjennomgang av diverse arkiver en rekke bilder som egnet seg godt som bakteppe for denne boka om Sinsen-byen på Oslos østkant. Bildene gir oss konkrete, byhistoriske tilbakeblikk hvor vi blir kjent med lokalmiljøer, skole, handel, naboer, utelek, ugagn, bandekriger og dagligdagse gjøremål på 1940- og 1950-tallet. De mest dramatiske opplevelsene den gang var «epleslang» og bytte av skole. Mest positivt var flommen i gata, tur med Bytrikken, besøk i bakgårdene og å være med fatter’n på jobb. Per-Erling Johnsen (f. 1940) er utdannet arkitekt. Han har jobbet ved private arkitektkontorer, hos Byantikvaren i Oslo og som konservator ved Oslo Bymuseum. Han har tidligere blant annet utgitt bøkene Vedhandler’n på Grünerløkka (2000), Brune kafeer (2005) og Butikken på hjørnet (2009).
47
UTGIVELSESDATO: 22. MARS ISBN 978-82-8265-467-8 | INNBUNDET | 379,-
«Olstads tilnærming, så vel som hans fortellerstil, gjør tida levende, aktørene interessante. Det er et skarpt øye som nå betrakter alt det velkjente på nytt.» Hans Fredrik Dahl, DAGBLADET «Så vidt eg kan forstå er dette noko av det mest innsiktsfulle som er laga om arbeidarrørsla og arbeidarklassen i denne perioden.» Lars Gaute Jøssang, DAGEN
Finn Olstad
DEN STORE FORSONINGEN NORSK HISTORIE 1905–1945
Finn Olstads framstilling av norsk historie fra 1905 til 1945 er en poengtert og oppdatert fortelling om fire dramatiske og avgjørende tiår i Norges nyere historie. Som Den lange oppturen. Norsk historie 1945–2015, utgitt i 2017, søker den å gi en bred historisk fortolkning, der så vel økonomi og politikk, som kultur-, kjønns- og mentalitetshistorie føres sammen. Samtidig har den en tydelig rød tråd: Etableringen av den sosiale tilliten og det grunnleggende fellesskapet som har preget det norske samfunnet til våre dager. Mens tiden omkring 1920 var preget av venstresidens revolusjonære framstøt og den etterfølgende perioden av en tilsvarende utfordring fra høyresiden, etableres i midten av 1930-årene det som Olstad kaller «den store forsoningen». Det skjedde på grunnlag av økonomiske og sosiale utviklingslinjer, men også bevisst politisk handling for å forene tilsynelatende uforsonlige motsetninger, med til dels ukjente begivenheter og personer i sentrum. Krigs- og okkupasjonstiden viser holdninger og handlinger i en ekstrem situasjon, med fascisme, terror og ulike former for motstandshandlinger, men blir også en viktig etappe i «den store forsoningen» og et godt utgangspunkt for etterkrigstidens samfunnsutvikling. Finn Olstad (f. 1950) er dr.philos. i historie og tidligere professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved Norges idrettshøgskole. Han har et bredt historisk forfatterskap som omfatter bøker om arbeiderbevegelsens historie, idrettshistorie, lokalhistorie og generell norsk historie. Blant disse er Einar Gerhardsen – en politisk biografi (1999), bind 1 av LOs historie (2009), Frihetens århundre. Norsk historie gjennom de siste hundre år (2010), Det farlige demokratiet. Om folkestyrets vilkår gjennom to hundre år (2014) og Den lange oppturen. Norsk historie 1945–2015 (2017). 49
UTGIVELSESDATO: 28. MARS ISBN 978-82-8265-484-5 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 399,-
«I denne glitrende biografien møter vi ikke bare Dahl, men også hans samtid: Det er et sjeldent innsiktsfullt, bredt opplysende verk om 1700-tallets åndsliv og næringsliv. Eliassen har levert et tungt vitenskapelig fundert arbeid, samtidig som han briljerer med sine pedagogiske evner.» Jarle Bjørklund, FÆDRELANDSVENNEN «Det ligg eit omfemnande og langvarig detektivarbeid bak denne boka, og er vel verd å lese for alle med interesse for perioden. Dahls livssoge er spanande i seg sjølv, men ho gjev også interessante innblikk i kulturen under opplysningstida i Danmark-Noreg, og i korleis opplysningsideane i tiåra før 1814 vart tekne opp og sette ut i livet av ein velståande borgarskap.» Gjert Vestrheim, DAG OG TID
Finn-Einar Eliassen
PETER DAHL
ET GLOBALT LIV I OPPLYSNINGSTIDEN Peter A. Dahl var født i 1747 i Fjære utenfor Grimstad, og gikk til sjøs i ung alder. Før han hadde fylt 23 år, hadde han avansert fra skipsdreng til kaptein. I Ostindiafarten jobbet han seg opp til å bli reder, kjøpmann og investor. Etter hvert skapte han seg en av de største private formuene i København på slutten av 1700-tallet. Noe av pengene gikk med til dannelsesreiser i Europa. Han samlet på bøker og kunst, og lot seg male av tidens fremste danske portrettmaler, Jens Juel. Peter Dahl ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og opprettet en legatskole i Grimstad. Hvordan kunne én person bevege seg i så mange miljøer i verden, og knytte seg til så mange ulike personer og aspekter i tiden han levde i? Biografien om Peter Dahl viser en på mange måter både tidstypisk og unik person, som levde i et historisk veikryss på siste halvdel av 1700-tallet: fra sjøfart og kolonihandel til opplysning og samlervirksomhet. Finn-Einar Eliassen (f. 1948) er historiker, dr. philos. (Oslo 1995), og professor emeritus ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Han har også vært lektor ved Dahlske videregående skole i Grimstad og førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder. Han har arbeidet med norsk og europeisk byhistorie, spesielt småbyhistorie, og kolonihistorie, innenfor perioden 1500–1850, med hovedvekt på 1700-tallet. Han har publisert en rekke bøker, antologier og artikler, blant annet: Mandal bys historie. Den førindustrielle byen 1500–1850 (2 bind, Mandal kommune 1995), Norsk småbyføydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer ca. 1650–1800 (HIFO 1999), Son under Son. Arkeologi og historie i et gammelt ladested (med Reidun Aasheim og Marianne Johansson, Museumsforlaget 2016) og dekket perioden 1500–1830 i Norsk byhistorie: Urbanisering gjennom 1300 år (Pax Forlag 2006). 51
UTGIVELSESDATO: 28. MARS ISBN 978-82-8265-470-8 | HEFTET | 249,-
«Det er en solid introduksjon til et viktig politisk fenomen som nå er kommet ut på norsk.» Simen Ekern, MORGENBLADET «Dette er noe av det beste jeg har lest om populisme. Ikke minst er evnen til å se det positive i populismen spennende.» Kjetil Røed, VÅRT LAND «Cas Mudde og Cristóbal Rovira Kaltwassers Populisme er blitt en grundig og lærerik innføringsbok i populismens historie og karakter.» Atle Christiansen, AFTENPOSTEN
Cas Mudde og Cristóbal Rovira Kaltwasser | oversatt av Helle Sommerfelt
POPULISME Det skrives og snakkes mye om populisme og populistenes fremmarsj i verden. Noen steder brukes det som et skjellsord; andre steder er det mindre betent. Forskere, journalister og politikere bruker ofte begrepet med ulik forståelse og innhold. Interessen for fenomenet er stor, men det uklare og flytende ved populismen gjør den vanskelig å gripe. Hva betyr populisme? Hvem stemmer på populistene, og hvorfor? Hva er forholdet mellom demokrati og populisme? I denne boka gir Cas Mudde og Cristóbal Rovira Kaltwasser en presis innføring i hvordan populismebølgen kan forstås. Forfatterne tar utgangspunkt i at populismebevegelser spiller på en motsetning, reell eller konstruert, mellom det «rene folket» og en «korrupt elite». De illustrerer makten til denne ideologien i praksis gjennom en undersøkelse av de mest sentrale populistiske bevegelser i moderne tid. Ved å sammenligne politiske trender i for skjellige land, diskuterer forfatterne hva de langsiktige konsekvensene av populismeutfordringen kan være. De skriver klart og stimulerende om både de positive og negative effektene populismen har på dagens demokratier. Cas Mudde er professor ved School of Public and International Affairs ved University of Georgia og ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo. Mudde er fast spaltist i The Guardian og forfatter av den pris belønte boken Populist Radical Right in Europe (2007). Cristóbal Rovira Kaltwasser er professor ved School of Political Science ved Universidad Diego Portales i Santiago de Chile. Han er blant annet medforfatter av Populism in Europe and the Americas. Threat or Corrective for Democracy (2013) og The Resilience of the Latin American Right (2014). 53
UTGIVELSESDATO: 4. APRIL ISBN 978-82-8265-465-4 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 349,-
Kim Hjardar
HAVETS HERSKERE VIKINGENE I KRIG OG FRED
Vikingene var havets herskere som red bølgenes hvite manke i sine lange, smekre skip. De kom fra havet, en del av verden menneskene i Europa trodde var endeløst og ufarbart. Vikingene kom derfor uventet og overraskende, og forsvant tilbake over det samme havet med sitt bytte og sine ofre. Fra 700-tallet og frem til 1100-tallet landet vikingskipene på nesten alle strender i den vestlige verden og i møte mellom kulturene ble Europas historie for alltid forandret. Hvem var folkeslaget fra nord? Hvordan så deres verden ut? Hva trodde de på? I denne boken presenteres vikingenes samfunn og unike livsstil, deres skip, våpen og religiøse praksis, og den nådeløse kampen om Skandinavia på en kortfattet og oversiktlig måte, rikt illustrert med bilder av historiske funn og rekonstruksjoner av scener fra deres mangfoldige og unike liv. Kim Hjardar (f. 1966) er historiker og lektor med hovedfag i vikingtid og nordisk middelalderkultur fra Universitetet i Oslo. Kim Hjardar var medgründer av historiemagasinet Levende Historie i 2001, og jobbet som redaksjonssekretær fra 2003–2008. Han har lang erfaring med formidling av vikingtiden gjennom tekst, bilder og arrangementer. Sammen med Vegard Vike er han vinner av litteraturprisen Sagaprisen 2012 for boken Vikinger i krig.
55
UTGIVELSESDATO: 9. MAI ISBN 978-82-8265-456-2 | INNBUNDET | ILLUSTRERT | 499,-
Dag Blakkisrud (tekst) og Finn Arne Johannesen (foto)
SJØFARTSBYGNINGEN 1915–2019 Sjøfartsbygningen i Oslo er et resultat av én manns dristige plan: å samle hele sjøfartsnæringen til ett miljø. Med denne planen skapte Eivind Eckbo et kraftsenter for økonomisk utvikling og bidro til at shipping ble styrket som bærebjelke i norsk økonomi. Sjøfartsbygningen sto ferdig i 1915 som byens største og mest avanserte i sitt slag. De første leietakerne var rederier, skipsmeglere og Norges Handels- og Sjøfartstidende. Bak Sjøfartsbygningens murer har store planer blitt lagt, virksomheter blitt startet og bygget opp – noen til varig suksess, andre til undergang og konkurs. Her har eliten i næringsliv og politikk funnet sammen for å bidra til vekst og økonomi i den unge staten Norge, og denne boken forsøker å gi et bilde av Sjøfartsbygningen og dens byggherre. Advokat Eivind Eckbo (1873–1966) var et eventyr av en personlighet. Han etablerte og eide en rekke bedrifter, var engasjert i kunst og vitenskap, landbruk, teknologi og pedagogikk. Han ble en av sin tids rikeste menn og stiftet legater med formål innen alle sine interessefelt. Eivind Eckbo hadde kontorer i Sjøfartsbygningen i over 50 år, og herfra drev han alt fra flyselskap og sporveisdrift, til landbruk og kunstsamling, hele tiden med fokus på samfunn, utvikling og mesenvirksomhet. Forfatter Dag Blakkisrud (f. 1963) er utdannet innen historie- og kunstfag, og har arbeidet med kunstformidling, kulturminnevern og samlingsforvaltning. Blakkisrud har tidligere publisert dikt-samlinger, tekster til musikk og korverk, samt artikler om kunst og arkitektur. Fotograf Finn Arne Johannessen (f. 1955) er utdannet tegne- og sløydlærer, og fotografiutdannet i Stockholm. Han drev galleri og studio i Stockholm, har arbeidet med fotografi i knappe fire decennier, hovedsakelig bokproduksjon og kunst, og har samtidig undervist på Bjørknes Høyskole i fotografi og film.
57
UTGIVELSESDATO: 14. MAI ISBN 978-82-8265-478-4 | INNBUNDET | 399,-
«[…] ikke bare en opplest og uvanlig underholdende litteratur- og faghistorie, men også Hagens mest tungtveiende bidrag til norsk litteraturvitenskap til nå.» Frode Lerum Boasson, MORGENBLADET
Erik Bjerck Hagen
NORSK LITTERATUR 1830–1875 ROMANTIKK, REALISME, MODERNISME
Norsk litteratur 1830–1875 er et bredt anlagt forsøk på å forstå norsk litteraturhistorie og norsk litteraturforskningshistorie på en ny måte, ikke bare for den angitte periode, men hele veien frem mot 2019. Gjennom analyser av begrepene romantikk, realisme og modernisme, slik de har vært brukt i det litterære feltet i Norge, lanseres nye forslag til hvordan forholdet mellom disse litteraturhistoriske kjernekategoriene bør forstås. Gjennom diskusjoner av de omfattende forskningshistoriene til særlig Henrik Wergeland, Aasmund Olavsson Vinje, Camilla Colletts Amtmandens Døttre, Bjørnstjerne Bjørnsons Synnøve Solbakken, noen tidlige skuespill av Henrik Ibsen samt Vinjes forhold til Bjørnson, klarlegges de sentrale utviklingslinjene i den litteraturvitenskapelige debatten fra 1830 til i dag. Den litteraturteoretiske betydningen til Johan Sebastian Welhaven, Nicolai Wergeland, A.M. Schweigaard, M.J. Monrad, Ernst Sars, Gerhard Gran, Francis Bull og flere andre diskuteres. Endelig er det en hovedsak å undersøke likheter og forskjeller mellom det boken kaller idealistiske, realistiske og modernistiske lesemåter av litteratur. Blant nyere forskere som vies særlig oppmerksomhet, er Jon Haarberg, Arild Linneberg, Asbjørn Aarseth og Toril Moi. Erik Bjerck Hagen (f. 1961) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har skrevet en rekke bøker, blant annet Kampen om litteraturen. Hovedlinjer i norsk litteraturforskning og -kritikk (2012), Livets overskudd. Bjørnstjerne Bjørnsons glemte kvaliteter (2013) og Hvordan lese Ibsen? (2015).
59
DREYERS FORLAG OSLO POSTBOKS 461 SENTRUM 0105 OSLO
Telefon: 23 13 69 38 Epost: post@dreyersforlag.no Org.nr: 980 482 553