Lokalavis A klassen, Dagens by Emely Hansen

Graffiti på Grønland KULTUR: Side. 9

Akerselva friskmeldt Et klorutslipp i 2011 drepte nesten alt liv i elva. I april ble det endelig lov til å fiske igjen.

Bydel Gamle Oslo kulturpris og stipend. Tradisjonen tro, skal Bydel Gamle Oslo årlig dele ut kulturpris og kulturstipend til en heldig, kreativ person eller gruppe. KULTUR: Side. 21

– for bydel gamle Oslo Fredag 15 mai. 2015 – Nr. 01 Årgang 1 – Pris 25 kroner

Vellykket med samlet elevmiljø HELSFYR: På Fyrstikkalleen skole går grunnskoleelever og videregåendeelever sammen. Skolen opplever stor pågang, og høye søkertall. Fyrstikkalleen er en av to skoler i Oslo som er kombinert ungdoms – og videregående skole. Ungdomsskolen har elever fra nærområdet, mens elevene på videregående kommer fra ulike deler av Oslo. Alle elevene går samlet og har samme kantine og oppholdsrom. De ulike klassetrinnene har også samme lærere. Skolen åpnet i 2010 og har i dag 950 elever.

Pågang – Vi har 120 plasser på 8.trinn og ca 100 elever fra andre grunnskoler søker seg hit, men de har vi ikke plass til, sier Erlend Skåltveit, assisterende rektor ved Fyrstikkalleen. Han legger til at grunnskolen prioriterer de som hører til i skolens nærområde. Snittet på videregående har også steget hvert år siden skolen startet. NYHETER: Side. 5

Fredag 15. mai 2015

Dagens

LEDER REPORTASJESJEF LARS THORVALDSEN

DESKSJEF MALENE BIRKELAND

Befolkningsvekst – Et økonomisk pengesluk?

LAYOUT EMELY HANSEN

Oslo vokser raskest av hovedstedene i Europa. Frem mot 2030 anslår Oslo Kommune en befolkningsvekst på 220 000 personer i hovedstaden. Gamle Oslo vil i 2023 være den mest bebodde bydelen i tigerstaden, etter kommunens tall. Dette vil by på en rekke utfordringer. Er infrastrukturen klar for å ta imot mange nye beboere? Er det kollektive tilbudet i bydelen godt nok? Gamle Oslo er i dag (kun) den syvende mest bebodde bydelen i Oslo med ca 45 000 beboere. I 2040 vil det være 63 500 beboere i bydelen. Dette betyr at det må bygges barnehager og skoler i rekordtempo. For tiden bygges det for alle penga i Bjørvika-området. I november i fjor vedtok bystyret den endelige planen for nye Bjørvika. Utbyggingen blir i området fra operaen, foran barcode-rekka og Middelalderparken til Sørenga. Det kommer til å bli mange nye arbeidsplasser og boliger I området, I tillegg til diverse kulturtilbud, fellesområder og et sjøbad. Denne utbyggelsen er hovedårsaken til befolkningsveksten i Gamle Oslo. Det er liten tvil om at dette kommer til å bli veldig fint, og bra for Oslo som by. Området rundt operaen er ikke i skrivende stund vakkert, men nå blir dette gjort noe med. Allerede er byggingen i gang av et nytt Deichmanske bibliotek, som skal ligge vegg i vegg med operaen. Men som med alle andre ting, følger det med noen negative konsekvenser ved dette også. Med så mange nye beboere må det kollektive tilbudet i området oppgraderes. I tillegg må det bygges barnehager og skoler. Med 1700 nye leiligheter i et moderne og attraktivt strøk er det også en fare for et strøk med kun øvre middelklasse-mennesker som beboere.

LAYOUT ASSISTENT LISE LOTTE NYRUD

Byggingen av de mange prosjektene i Bjørvika er i gang, og det er liten tvil om at dette vil bli et løft for byen vår. Men det koster å bygge, og det koster å utvide infrastrukturen i området. Det er positivt at Oslo er en attraktiv by å bo i, men denne drastiske befolkningsveksten må ta slutt en vakker dag. – Fredrik Sveen

Dagens

Fredag 15. mai 2015

Kommentar Når skal boblen sprekke? Bydel gamle Oslo. Den flotte bydelen i øst som skulle vise seg å bli Oslos tristeste kapittel. Av: Brage Steinson Wiik-Hansen.

Bydel Gamle Oslo. 7,5 kvadratkilometer med noe som en gang kunne sies å være en stolt bydel. Spørsmålet nå er bare hvem det var som bestemte at vi skulle glemme denne bydelen, hvem bestemte at nettopp disse 7,5 kvadratkilometerne skulle bli den siste hvile for flesteparten av byens sosialboliger? Politikerne våre har prestert å plassere 60 prosent av sosialboligene i byen vår i Indre Øst. Bydel gamle Oslo utgjør 1,65 prosent av byens samlede areal, en liten jordflekk med nitriste tall på fattigdom, rus og vold i hjemmet. I 2012 var det i gjennomsnitt 4,5 prosent av Oslo beboere som fikk NAV-støtte, mens bydel Gamle Oslo så ned på alle andre bydeler med sine over ti prosent. Dette virker nærmest som et lite gjennomtenkt sosialt-eksperiment. Kanskje ingen spurte seg selv spørsmålet: hvilke negative følger kan vi få om vi samler hovedmengden av alle byens vanskeligstilte på et sted? Folkehelseplanen for bydelen, kan blant annet fortelle oss at en av mange utfordringer er et vi har stort behov for flere kommunale boliger i bydelen, på tross av hvor mange vi allerede har. Som om enda flere sosialboliger på et så lite sted kan gjøre noe annet enn å forverre en allerede dårlig situasjon? Planen forteller oss og at vår flotte bydel lider under 41 prosent skolefrafall fra videregående skole, byens høyeste andel syke, byens høyeste andel brå dødsfall og sist men ikke minst en gjennomsnittlig levealder like lav som i Polen og Slovakia. Spørsmålet en blir nødt for å stille seg da er hvorfor en mann skal bosette seg i bydel gamle Oslo når han statistisk sett er spådd å leve nesten ti år lenger på andre siden av byen? En kan også spørre seg selv hvordan folkehelseplanen får seg selv til å kalle dette ”utfordringer”. Ordet utfordring får dette til å høres ut som enkel motgang. Nærmest en trend politikerne våre raskt skal klare å snu. For å legge det frem på en enkel måte forteller bydel Ullern at en av deres utfordringer er om de skal legge kyststien over Oslo kajakklubbs brygge, eller bak motorbåtforenigen. Når 30 prosent av barn og unge i bydel gamle Oslo lever under fattigdomsgrensen kan dette ikke lenger kalles en utfordring, dette er en fullverdig sosial katastrofe for Norges hovedstad. Handlingsplanen I bydelens ”handlingsplan for vold i nære relasjoner”, spås det om fremtiden til bydel gamle Oslo. Frem mot år 2020 forventes det at 17 prosent av Oslos samlede befolkningsvekst skjer i denne bydelen. 17 prosent i en del av byen som allerede er sosialt-skakkjørt. Bydelen med landets fattigste barnebefolkning. Vold i hjemmet Vi har ikke bare plassert byens vanskeligstilte på dette stedet og sett en annen vei. Også store deler av byens innvandrere ender opp i bydel Gamle Oslo. Nye landsmenn som igjen har gjort at bydelen sliter med tvangsekteskap, æresrelatert vold, familievold og kjønnslemlestelse. Men mer kan man kanskje ikke forvente seg når man plasserer så mange på et sted og håper de skal integrere seg selv. I handlingsplanen står følgende delmål som tiltak mot disse problemstillingene: målet er at nyankomne skal kjenne til landets lover i forhold til psykisk og psykisk vold. Uten å gå videre inn på temaet kan man jo spørre seg selv hvorfor vi åpner dørene for mennesker som må belæres om hvorfor kjønnslemlestelse er galt. Når skal denne boblen sprekke? Når skal man si at nok er nok og begynne å behandle problemene som noe mer enn enkle utfordringer? Mye tyder på at vanskelighetene for bydel gamle Oslo vil bli både flere og større over årene som kommer. Håp vil det imidlertid alltid være for denne flotte lille bydelen vår på 7,5 kvadratkilometer. Og når alt er usikkert kan vi trøste oss med at en ting alltid er sikkert, har Oslo-by problemer – ender de opp i bydel Gamle Oslo.

Kommentar: Brage Steinson Wiik-Hansen

Nyheter

Fredag 15. mai 2015

Dagens

Akerselva friskmeldt Av Haakon Nikolai Olsen Et klorutslipp i 2011 drepte nesten alt liv i elva. I april ble det endelig lov til å fiske igjen. Dyrelivet er tilbake i den tradisjonelle elven, som skiller grensen mellom østkanten og vestkanten i Oslo. Det har vært fiskeforbud i elven helt siden 2011, da 6.000 liter klor rant ut fra et renseanlegg, og tok liv av all fisk. Fantastisk Etter flere år med hardt arbeid, kan Bjørn Torp som er daglig leder i Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA) endelig annonsere at Akerselva er friskmeldt. - Nå er det liv. Vi har jobbet på spreng siden 2011, med å få livet tilbake i elva. Planen var at den skulle åpnes for fiske i 2016, så dette kom ett år tidligere enn planlagt, sier Torp. Akerselva: I Bydel Gamle Oslo er det fremdeles ikke lov til å fiske Tiltak

Å få livet tilbake i elva har vært en lang prosess. Siden klorutslippet i 2011 har det blitt satt ut 300.000 laks- og ørretyngler, samtidig som 170 kilo kreps fra Maridalsvannet har blitt plantet langs elven. - Dette har vært nødvendige tiltak for å få Akerselva friskmeldt. Foreløpig er det kun lov til å fiske ned til Øvrefoss. Vanligvis har det vært lov å fiske fra under Grünerbrua til sjøen, men her vil vi forsikre oss om at alt liv er tilbake til normalt før det fiskes, sier Torp.

AKERSELVA Akerselva renner igjennom Oslo. Den går fra Maridalsvannet, gjennom Bydel Nordre Aker, Bydel Sagene, Bydel Grünerløkka, Sentrum og Grønland i Bydel Gamle Oslo. Elven renner til slutt ut i Bjørvika Lengde hovedløp: 9,8 km Lengde totalt: 51,7 km Start: Maridalsvannet Munning: Bjørvika (Oslofjorden)

Akerselva: I Bydel Gamle Oslo er det fremdeles ikke lov til å fiske. Foto: HAAKON NIKOLAI OLSEN

Fiskeregler for Akerselva Fra 01.04.15 åpner den ikke-anadrom sonen for fiske igjen. NB. I lakseførende del av Akerselva er det fortsatt forbud mot fiske. Det er vanligvis tillatt å fiske fra under Grünerbrua til sjøen i perioden 01.07.–30.09. Her kreves i tillegg statlig fisketrygdavgift. I denne sonen er minstemål på all laks/ørret 35 cm. Fra og med Øvrefoss og opp gjelder vanlige marka fiskeregler med oktober fredning i rennende vann. Det er strengt forbudt å rykke/ krøke fisk Fangst av laks/sjøørret må rapporteres inn til OFA så fort som mulig, helst på: dag@ofa.no Kortet gir ikke rett til fangst av kreps

Dagens

Nyheter

Fredag 15. mai 2015

Vellykket med samlet elevmiljø – Vi har noen av de samme lærerne, og da er det godt å vite at de allerede kjenner meg, sier han. Mohamed hadde også flere venner som søkte videregående på Fyrstikkalleen, etter grunnskolen. Godt læringsmiljø Lærerne underviser ved alle klassetrinn, og det gjør det lettere for elevene å forsere. Skåltveit sier at dette krever mye av lærerne og deres tilpasningsevne. Han forteller også at lærerne på skolen synes dette gir en fin variasjon i arbeidshverdagen. – Vi får tilpasset undervisningen til de enkelte elevene, og det gjør utslag på karakterene, sier Skåltveit. Han legger også til at oppfølgingen lærerne har til elevene fra grunnskoletrinnet, også opprettholdes videregående. Mohamed Ali var så fornøyd med ungdomsskolen at han valgte å gå videregående på samme skole. Foto: Malene Birkeland

Av: Malene Birkeland

HELSFYR: På Fyrstikkalleen skole går grunnskoleelever og videregåendeelever sammen. Skolen opplever stor pågang, og høye søkertall. Fyrstikkalleen er en av to skoler i Oslo som er kombinert ungdoms – og videregående skole. Ungdomsskolen har elever fra nærområdet, mens elevene på videregående kommer fra ulike deler av Oslo. Alle elevene går samlet og har samme kantine og oppholdsrom. De ulike klassetrinnene har også samme lærere. Skolen åpnet i 2010 og har i dag 950 elever. Pågang – Vi har 120 plasser på 8.trinn og ca 100 elever fra andre grunnskoler søker seg hit, men de har vi ikke plass til, sier Erlend Skåltveit, assisterende rektor ved Fyrstikkalleen. Han legger til at grunnskolen prioriterer de som hører til i skolens nærområde. Snittet på videregående har også steget hvert år siden skolen startet. – Det laveste snittet som kom inn i fjor var 4.4, sier Skåltveit. Studietilbudene til videregående er studiespesialisering med programfag og medier og kommunikasjon.

Attraktiv skole Skolen er bygd på grunnmuren til den gamle fyrstikkfabrikken ved Fyrstikktorget på Helsfyr. Moderne arkitektur, stort bibliotek og fasiliteter som tv-studio og nye mac-er er noe av det som frister elevene til å søke seg hit. – Vi ligger i et knutepunkt med god tilgang til både t-bane og buss, og det er en fordel for videregåendeelevene, sier Skåltveit. Videregående skoler får mer penger til utstyr av staten enn grunnskolene. Ifølge Skåltveit er dette gunstig for grunnskoleelevene.

– Det er spesielt foreldrene fornøyde med, sier Skåltveit. Da skolen skulle åpne mottok de bekymringsmeldinger fra foreldre som var redde for at trettenåringene deres skulle bli påvirket av videregående elever. – Foreldrene var for eksempel bekymret for at de yngste skulle begynne å henge med de eldre, som gjerne var godt i gang med festing og slikt, sier Skåltveit. Dette skjedde ikke. Skåltveit forteller at de videregående elevene ved skolen er ambisiøse og ansvarsfulle. – Elevene påvirker hverandre på en måte som gagner skolearbeidet, og det merker også foreldrene, sier Skåltveit.

– De får bruke utstyr fra for eksempel lab-rommet som veldig få ungdomsskoler har tilgang til, sier han. Det er ikke bare nye datamaskiner og fine klasserom som gjør elevene fornøyde. Mohamed Ali (18) har gått både grunnskole og videregående ved Fyrstikkalleen. Nå går han siste året på studiespesialisering og begynte i 9.klasse, da skolen åpnet. – Jeg er fornøyd med miljøet og lærerne. Vi får god oppfølging, også etter grunnskolen, sier han. Mohamed synes det var trygt og fortsette videregående på samme skole.

– Medielinjen er et godt trekkplaster for skolen, sier Skåltveit.

Erlend Skåltveit(bildet) er stolt over skolens fasiliteter. Her står han i en av skolens redigeringsrom til mediaklassenes tv-produksjoner. Foto: Malene Birkeland

Fredag 15. mai 2015

Nyheter

Dagens

Satser på integrering blant barn Av: Kine Vatle Faksvåg

Deichmanske bibliotek på Tøyen tar tak i integrering blant barn ved høytlesing av flerspråklig barnelitteratur. En gang i uken er det duket for eventyrstund ved Deichmanske bibliotek, i Gamle Oslo filial på Tøyen. Eventyrene leses på både norsk, arabisk og somalisk, og det er i hovedsak for barn ved språkopplæringen og barnehager i bydelen. Alderen går fra 3-6 år. Det hele er stelt i stand av Toril Bang Lancelot, som selv er bosatt i bydelen. Hun trives godt med å engasjere barn i andre kulturer. På samme tid ser hun at behovet for integrering og flerkulturell forståelse blant spesielt somaliske og arabiske barn er trengende. – Jeg har jobbet med barn, bøker og eventyrtimer i over 40 år. Når man er en frisk pensjonist er det veldig hyggelig, i tillegg til å ha en annen innfallsvinkel til bydelen, sier Lancelot, som startet med dette for snaut tre år siden. Synger, danser og leser Barna starter med å hilse og fortelle hvor de har tatt turen i dag. De synger ”Se min kjole”, og hver gang noen har på seg fargen de synger om, må de reise seg og danse. Majoriteten av barna som er tilstede er utenlandske, så de har god læring av det som skjer. Da dette kullet startet i fjor høst var det mange som ikke kunne norsk. De startet med enkle historier der de hele tiden var avhengig av det visuelle for at barna skulle forstå. Nå, nesten ett år senere, kan Lancelot fortelle langt mer

kompliserte historier og bruke ord på en annen måte. Barna er heller ikke like avhengig av å se på bilder samtidig. – Språkmedarbeiderne er pedagoger, og de tenker veldig på at begreper skal festes til noe skikkelig. Jeg mener også det, men siden jeg er med i en fortellertradisjon vil jeg fortelle de gode historiene. Det er derfor veldig morsomt å se utviklingen og integreringen av barna over tid. Vil skape kulturforståelse Hver gang er det rundt 20-30 barn tilstede på samlingene. Disse kommer fra blant annet Urtehagen barnehage, Internasjonal Kulturbarnehage, språkgruppen Tøyen og språkgruppen Grønland. Hovedpoenget med lesestundene er at barna skal få en større kulturforståelse, og lære et annet språk. Likevel er det ikke bare fra bydelen Gamle Oslo de kommer fra, og flere ganger har de opplevd at barn kommer fra andre steder. ¬– Det er begrenset med plass, men her har det vært over 50 barn. Av og til hender det at det dukker opp barn fra andre bydeler. Det er selvsagt bare hyggelig for både oss og de, fordi det er interessant for dem å se kulturen og hva vi gjør her, forteller Lancelot. Fokus på ulike kulturer Therese Kofler er styrer ved Internasjonal Kulturbarnehage, og deltar på disse samlingene. Hun forteller at de har stort fokus på ulike kulturer i barnehagen gjennom mat, språk, historier og samtaler. For eksempel er foreldrene inne i samlingsstunder og lærer bort sanger og historier. Da

tenker hun ikke bare på kulturer fra ulike land, men også fra ulike steder i Norge. Barnehagen huser barn fra ulike land og kulturer, og mener det er viktig for dem å få høre både sitt eget og andres språk på ulike arenaer – ikke bare hjemme. Derfor deltar de på slike arrangement. – Om barna får mer kulturforståelse er vanskelig å si, men det gir i alle fall barna en større åpenhet og raushet ovenfor hverandre. Det er flott å vise sin identitet og kulturelle bakgrunn, sier Kofler. Lancelot forteller imidlertid at det handler om at de blir verdsatt for at de kan noe. Barna i bydelen Gamle Oslo er vant til at man kommer fra ulike steder. De lærer ikke direkte, men plukker opp en del ord. – Det er gleden og stoltheten av å høre det språket som snakkes hjemme, flere steder, sier Lancelot. BILDETEKST: BILDE 1: Den frivillige pensjonisten, Toril Bang Lancelot, med et brennende engasjement for flerkulturell barnelitteratur. BILDE 2: Barna følger ivrig med under lesingen, og blir ekstra engasjerte når de får se bilder. BILDE 3 kan evt byttes ut med bilde 2, men har dårligere kvalitet/ute av fokus.

Dagens

Nyheter

Fredag 15. mai 2015

Gamle Oslo mot nye høyder Ifølge Oslo Kommune vil Gamle Oslo være den mest bebodde bydelen i hovedstaden i 2023. Av: Fredrik Sveen – Bydel Gamle Oslo er mer egnet til befolkningsvekst enn andre bydeler, mener leder av Oslo Byforum Erling Fossen. I 2040 vil det være 813 733 innbyggere i hovedstaden, ifølge Statistisk sentralbyrå. Gamle Oslo har en befolkningsvekst på 41%, noe som er tredje mest i Oslo. Bjerke vokser raskest med en befolkningsvekst på 45%. Kommunens prognoser tilsier en befolkningsøkning på rundt 25 000 mennesker i Gamle Oslo, de kommende åtte årene. Dette vil gjøre bydelen til den mest befolkede i Oslo. I dag bor det rundt 45 000 mennesker i bydelen. – Hovedårsaken til befolkningsveksten er at folk vil bo sentralt, kombinert med mange nye attraktive boliger, påpeker Fossen. Fossen ser på befolkningsveksten som positiv. Han understreker på at det er 600 byer i verden som har høyere befolkningstetthet enn Oslo, og at sjansene for et mangfoldig gateliv øker med flere mennesker samlet.

Han mener at befolkningstetthet er problematisk når det fører til forstoppelse og enfold. – Hvis folk må stå i kø til og fra arbeid er det dårlig samfunnsutnytte. Hvis veksten fører til at boligene blir dyrere kan det også føre til at befolkningen ensrettes, og det blir kun den over middelklassen som har råd til å bo der, sier han. Bedre egnet Fossen mener at bydel Gamle Oslo er bedre egnet enn de andre bydelene til å håndtere befolkningsvekst. På grunn av at bydelen ligger rundt Norges mest frekventerte kollektivknutepunkt – Oslo S. Han mener også at det er viktig at det blir bygget ut nedganger til sporene fra Akrobaten Bro. – Bydelen er ellers betjent av bade T-bane, trikk og buss. Alt er lagt til rette for at alle fritids- og arbeidsreiser skal foregå enten med bena, sykkel eller kollektivtrafikk. Niels Henning Gundersen i utviklings- og kompetanseetaten understreker også at befolkningsveksten i Gamle Oslo skyldes en langt høyere boligbygging enn i andre bydeler. Hvorvidt om befolkningsveksten er positiv eller negativ, ønsker

– Terskelen for ulike serverings- og kulturtilbud senkes, og flere kan ta de i bruk, sier Fossen. Ekstremvekst Lederen av Oslo Byforum mener at den ekstremveksten som Oslo har vært utsatt for over tid, kan gå utover byens økonomi. Han mener at infrastruktur og bygging av nye skoler skal prioriteres. – Riktignok må dette sees på som en investering, og ikke en utgift, men denne veksten må en eller annen gang ta slutt, sier Fossen.

han ikke å kommentere.

Fredag 15. mai 2015

Nyheter

Dagens

Skal gjøre Ensjø attraktivt

Av. Ida Frantsen Gamle Oslo har gått fra å være en bydel dominert av bilforhandlere til å bli et nytt boligområde med 6-7000 nye boliger. I 2004 vedtok bystyret i Oslo å utvikle bydelen. Visjonen var å forandre et industriområde med en haug av bilforhandlere til et hyggelig boligområde med små parker og flere nye spisesteder.

Tanken er at det skal være store gressarealer som skal knyte sammen parkene og lekeplassene. Det skal være en miks av urbane gater, grønne arealer og vann. Det blir en fin kontrast mellom grått, grønt og blått. Ensjøbyen skal få et naturpreg over seg, som skal gjøre området unikt.

Urbant miljø – Ensjø så ikke ut som en del av Oslo før, og en oppgradering behøvdes, sier Anders Solheim fra Forening Ensjøbyen.

– Det vil være flere parker, og Tiedemannsparken skal være hovedparken blant sju mindre grøntområder. Parkene skal få sine egne unike karakterer, og de skal være flerfunksjonelle, sier Solheim.

I tillegg til å være et industriområde, er det også mye plass å ta av. Derfor kan det bygges mye nytt. Ensjø skal bli urbant og kult. Byggene som er ferdigstilt er i en ren og moderne stil.

Parkene skal bli brukt til aktiviteter. Ballbinger skal blant annet settes opp, i tillegg til flere sitteplasser. Solheim lover også at all infrastruktur skal bygges.

–Når alt bli ferdigstilt kommer Ensjøbyen til å bli et attraktivt sted, sier Solheim.

Miljøvennlig Foreningen satser på miljøvennlige løsninger som er basert på fornybar energi, utvendig solskjerming, ekstra isolering og energisparende utstyr som

Planen er at prosjektet skal være ferdigstilt i 2025.

- Det er veldig stor interesse rundt boligene som blir bygd i Ensjøbyen, sier han.

kommer både byen og innbyggerne til gode. Området har gode kollektivtilbud, som t-bane og buss. Ensjø ligger nærme sentrum, derfor håper Oslo Kommune at de fleste vil benytte seg av kollektivtilbudet eller ta beina fatt. Slik at bydelen kan kalle seg ” den miljøvennlige bydelen” Norges største aktører Prosjektet Ensjøbyen skjer i samspill med private grunneiere og Oslo kommune. Noen av Norges største aktører er også med på dette prosjektet. Disse er: Kolberg gruppen, Skanksa bolig, Fred Eiendom, Wilhelm Jordan, Obos, Selmer eiendom, Veidekke og Jm Norge.

fortsatt mye bygging på ensjø

Dagens

Nyheter

Fredag 15. mai 2015

Økonomi forårsaker segregering i Gamle Oslo Ferske tall fra 2015 viser at segregasjonen i Oslo øker. Årsakene er økonomiske mener forsker Gunn Elisabeth Birkelund. Av: Zryan Amin

- Økonomien er det største problemet, den styrer at det er så segregert i bydel Gamle Oslo, sier Gunn Elisabeth Birkelund, professor på Institutt for Sosiologi og Samfunnsliv. Den sosiale og økonomiske delingen av Oslo i øst og vest har funnets lenge. De med høy inntekt har bodd på byens vestre side mens de med lav inntekt har bodd på den østre delen. På grunn av den voksende innvandringen til Oslo har oppdelingen av hovedstaden fått en ny dimensjon. Segregasjon - et tema Segregasjonen har blitt et tema i Gamle Oslo. Nye tall viser at segregasjonen ikke bare står still, men også at innvandrerantallet vokser mest i de allerede segregerte områdene. I Aftenpostens portrettserie #jegernorsk som ble presentert i forrige uke, understrekes også problematikken gjennom å vise til segregeringen på skoler i blant annet Gamle Oslo. På Tøyen og Vahl skole har 94% av elevene et annet språk enn norsk som sitt modersmål. Listetopp for Sp i Oslo Aisha Naz Bhatti, har forslag om at busse elever med minoritetsbakgrunn til skoler i andre bydeler, til elever med norsk etnisk bakgrunn for å unngå et homogent samfunn. Integreringsforsker Tormod Øia ved Norsk institutt for velferd og aldring, NOVA, har også uttalt seg i Aften, om at det vil bli en veldig skille mellom innvandrerbefolkningen og befolkningen forøvrig i årene som kommer. Han viser også til at den sterke veksten blant innvandrerbefolkningen kun skjer i noen bydeler. Han frykter en utvikling som den man har hatt i land som England, Tyskland og Frankrike - med høy konsentrasjon av innvandrere i fattige bydeler. Høy arbeidsledighet Statistikk fra SSB viser også at antallet arbeidsledige er dobbelt så høy i Gamle Oslo sammenlignet med Nordstrand. Antallet arbeidsledige fra ikke-europeiske land er fire ganger så høy i Gamle Oslo i forhold til Nordstrand. Gjennomsnittsinntekten i de både bydelene skiller seg også veldig tydelig. 2013 var den gjennomsnittlige inntekten 144 000 kroner høyere i Nordstrand enn i Gamle Oslo og mellom 2007 og 2013 økte gjennomsnittsinntekten med 23 000 kroner mer i Nordstrand enn vad den gjorde i Gamle Oslo. Det er altså ikke bare tydelige økonomiske forskjeller mellom bydelene. Disse øker også.

Forebygge diskriminering Figur 2. Sammenligning av gjennomnsittsintekten i Gamle Oslo og Nordstrand, (Statistikkbanken). - Segregering oppstår blant annet på grunn av at norske arbeidsgivere blir skeptisk til navn med innvandrerbakgrunn. Det betyr da at den som har innvandrerbakgrunn ikke får seg jobb. Det går i sin tur utover økonomien og den sosiale integreringen bli stoppet opp. Da holder innvandrerne seg til sine egne eller de andre som er i samme situasjon som dem, sier professor Birkelund. Hun mener at diskriminering i arbeidslivet er en stor årsak, og presiserer at dette er viktig å forebygge gjennom å samhandle. Gjennom å bli kjent med hverandre. Hun mener at det skjer gjennom å slutte å tenke kategorier. - Det har vist seg at når en ny kollega har begynt jobben så slutter man å tenke i kategorier, og arbeidskollegaer har ikke fokus på det som en gang først var ukjent, fortsetter professor Birkelund.

Fredag 15. mai 2015

Graffiti på Grønland I Platous gate på Grønland stiller kunstneren JameOne ut prosjektet sitt Fun City denne uken. Han solgte et bilde til elleve tusen kroner allerede på første utstillingsdag. Av Lars Thorvaldsen

I Platous gate på Grønland har Oslo prosjektrom åpnet et nytt galleri. JameOne (Espen Sørli) ble inviter til å stille ut sin graffiti baserte kunst der denne uken. Da Dagens kommer innom er lite som vitner om en brak suksess, da et helt tom lokale møter oss utenom kunstneren selv. JameOne stiller ut for første gang på Grønland prosjektet sitt Fun City. Espen Sørli ønsker og bli omtalt som JameOne. -Det var mange på åpningen på torsdag, jeg solgte et bilde for rundt elleve tusen, sier han og peker på det ene bildet som skildrer t-banevognene på Romsås. Det gjennomgående temaet er Romsås, maleriene viser t-banen med de karakteristiske røde t-banevognene som alle som har et forhold til Oslo husker, og de kjedelige grå blokkene på Romsås. Fun City er en protest mot all endringen som nå skjer i miljøet der JameOne vokste opp. -De har tenkt å hogge ned skogen bak blokkene på Romsås for å gjøre plass til rekkehus. Da jeg var yngre pleide jeg og leke i den skogen. Da jeg jeg ble litt eldre hang vi mye på t-banen, denne utstillingen er en slags protest mot de endringene som er planlagt, sier JameOne. I motsetning til de fleste andre som deler hans fag, er at han bruker sparymaling og akryl som han mikser litt. JameOne har drevet med graffiti i rundt tretti år, og han husker godt den første «piecen» han så. Fun City stod det på veggen. Derfor har han valgt å kalle utstillingen sin akkurat det. Lite overraskende kan Dagens avsløre at JameOne har lang fartstid med graffiti, og det er ikke bare bolig blokker og t-baner som JameOne har som motiv. Katten Felix pryder et av bildene. -Katten Felix har jeg pleid og ha med tidligere, sier han uten og utdype noe mer om hvor eller hvorfor. JameOne har også vært hatt utstillinger i Skandinavia og Italia. I Perioden 1999-2015 har han hatt 45 utstillinger i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Italia. Selv om han har hatt en del utstillinger så innrømmer JameOne at det ikke er enkelt å leve av kunsten. -Jeg har søkt mange ganger, men jeg får ikke kun-

stnerstøtte. Jeg får bare avslag, aldri noen begrunnelse, sier han litt vemodig. Målet til Oslo prosjektrom er ikke å tjene penger, men gi kunstnere en arena til og vise fram kunsten sin på. Veldig mange gallerier tar så mye som femti prosent av salgssummen til verkene som blir solgt, får Dagens opplyst av kontaktperson, Eva Fagerli Sæthren ved Oslo Prosjektrom. Fram til i år har det vært gratis og stille ut i regi av Oslo prosjektrom, men de så seg nødt til å ta ti prosent for å kunne drifte galleriene siden de ikke får statlig støtte. Tidligere var det et atlie fellesskap som finansierte driften. -Vi har søkt flere ganger, men får avslag. Men vi ønsker ikke å gjøre oss avhengige av støtte uansett. For et år har du støtte også får du ikke det neste år, og hvis du ikke har andre midler inn så blir det kroken på døra, sier Sæthren. Det er søknadsfrist en gang i året, og de prøver å gi utstillingsplass til de fleste som søker. JameOne sin lange og brede erfaring gjorde at han slapp å søke og ble den første kunstneren som har blitt invitert av Oslo prosjektrom til å stille ut arbeidene sine. - Det er nytt fra i år at vi inviterer noen til å stille ut hos oss. Vi liker veldig godt det han gjør, det å flytte ting fra gata og over på lerrete synes vi er veldig spennende. Også ønsker vi et bredere spekter og nå yngre mennesker, sier Sæthren.

Dagens

Fredag 15. mai 2015

Kongelig eldreomsorg Av: Alexandra Linnerud

Ni minutter fra Helsfyr T-banestasjon ligger Valle dagsenter for eldre. De har tre ulike tilbud; et ordinært dagsenter, dagrehabilitering og et skjermet dagsenter for demente. Eldreomsorgen i Gamle Oslo har fått mye kritikk etter flere skandaler i nyhetene de siste årene, da spesielt hjemmetjenesten. Finnes det ingen gode tilbud for eldre i Gamle Oslo? Joda, det finnes gode tilbud. Valle dagsenter har lyktes med å skape et trygt og omfattende tilbud for eldre i Gamle Oslo. Kåre Hagen (84) er dement, bor alene på Etterstad og er gjest på Valle dagsenter fem ganger i uka. Takket være hjemmetjenesten kan han fortsatt bo hjemme, og dermed også benytte seg av tilbudene til Valle dagsenter. På dagsenteret oppleves en variert hverdag fylt av frisørtimer, middag, dans, sang, underholdning og utflukter. –Jeg er veldig fornøyd med oppfølgingen pappa får på senteret. Jeg vil at han skal bo hjemme så lenge det er mulig slik at han får fortsette der, for-

teller Katrine Hagen, datteren til Kåre. Full service Valle dagsenter følger de besøkende fra dør til dør. Hver dag kjører de med buss og henter og leverer de som ønsker det. På slutten av året får alle besøkende hver sin ”minneperm”, omhyggelig laget av de ansatte. Permene

er fylt med bilder fra året, alt fra hyggelige måltider og dans på senteret til utflukter som turer til museer. Permene er designet etter den enkeltes personlighet og inneholder også en spesiell hilsen. –Det var utrolig hyggelig å se permen til pappa, da får jeg se at han har det fint når han er der og blir tatt vare på, sier Katrine Hagen. Det er heller ikke noe å si på åpenheten til de ansatte. Familiemedlemmer kan når som helst ringe de ansatte for oppdatering og informasjon om hvordan de besøkende har det og hva de gjør. Variasjon og tilpasning Dagene er aldri helt like. Gjennomgående har de fokus på ernæring, trening i daglig aktiviteter, trygghet og sosialt samvær. Mat er nært knyttet tradisjon, kultur og historie. Menyen på senteret er derfor tilpasset aldersgruppene som spiser der daglig, ikke for moderne mat. De forskjellige avdelingen byr på god kompetanse blant de ansatte. På dagrehabiliteringen jobber både fysioterapeuter og ergoterapeuter som tilbyr intensiv trening i en gitt periode. Dagsenteret har et eget treningsrom til disposisjon med diverse apparater.

Senteret er også utstyrt med kjøkken, stue, toalett og uteområder. Det er dessverre ikke ubegrenset med plasser. Det ordinære dagsentertilbudet har 31 plasser per dag, det skjermede dagsentertilbudet (for demente) har 14 plasser per dag og dagrehabiliteringen har 7 plasser. Dagsenteret er et viktig og godt tilbud i Oslo kommune, og alle som ønsker oppfordres til å benytte seg av det.

Fredag 15. mai 2015

Dagens

Store frafall fra videregående skoler i Gamle Oslo

En undersøkelse fra SSB.no viser at det er 41 prosent frafall fra videregående skoler i Gamle Oslo, og bare 21 prosent i sammenlikning med generelt i resten av Oslo. Assisterende rektor ved Etterstad Yrkesfaglige videregående skole, Erik Horgen forteller at det ofte er ungdom som er faglig svake, det er flere som ikke er så flinke til å lese og som ikke har fullført ungdomsskolen, som faller fra. − Vi ser også en trend i at det er flere ungdom som sliter psykisk, enn tidligere. Om det bare er kommet mer frem i lyset og alltid vært sånn, eller om det er blitt en økning, er vanskelig å si, forteller Horgen. For å hjelpe disse har de en helsesøster som er der tre ganger i uken og en psykolog, med en fysioterapeut en gang i uken. Horgen sier at det absolutt ikke er for mye, og at de skulle vært der mer, men det er bydelen som deler ut ressurser til dette og foreløpig får de ikke mer.

− Den hjelpen de får av helsearbeiderne er kjempe viktig for å få dem videre i systemet. De som sliter psykisk har det vanskeligere for å få seg jobb og komme seg videre etter de er ferdig her, men vi har oppfølging etter de er ferdig her også, sier Horgen.

Helsesøster ved skolen ringer elever som har gått ut av siste året, en gang i uken i fem år etter de er ferdig. Dette for å hjelpe dem med å dytte dem i riktig retning, og spør om de har fått seg jobb eller har fortsatt å studere. Politispesialist, Erik Andersen er Etterstad skole sin politikontakt. Andersen bistår ved skolen dersom de har problemer med narkotika, ulike anmeldelser og med å løse problemer. − Det er flere grunner til at de kan falle av, for eksempel at de begynner med rusmidler, kommer inn i et nytt miljø hvor de kanskje er kriminelle. Andersen forteller at det kan være spesielt vanskelig på skolen for de som ikke får støtte hjemmefra. Det kan være skilsmisser, eller foreldre som rett og slett ikke støtter barna, så de mer eller mindre må klare seg selv. For å gjøre vanskelige overganger så myke så mulig for dem, prøver de å behandle situasjoner som for eksempel utvisning på en rolig og grei måte slik at de ikke mister motivasjonen til å fortsette. Abdinasir (18), elev på Etterstad Videregående skole forteller at ofte er det bare er fem personer

som dukker opp i timene av 15 stykker. Han sier han tror det er på grunn av miljøet. − De tar dop, røyker og drar hverandre med ut i dypet. Hele skolen og opplegget er som å komme til en ungdomsklubb. Folk roper, sitter bare på PC’en og driter i alt. Jeg hater det. Han forteller at han tror det store frafallet fra videregående skoler kan ha mye med miljøet å gjøre. Han sier det er mange som bare vil jobbe og ikke vil gå på skole i det hele tatt.

Dagens

Fredag 15. mai 2015

Urban matproduksjon

Ved et av Oslos mest trafikkerte område skal det nå dyrkes mat og bakes brød. Seteren og kornåkeren ligger sentralt til over tunnelen mellom luftetårnene på Sørenga. Her finner du 250 kvadratmeter med åker. Det dyrkes korn som svedjerug, nakenbygg, spelt og enkorn. Stedet ligger som en øy midt inne i et anleggsområdet, i det som i fremtiden skal bli Loallmenningen. Det er kunnstprosjektet i Bjørvika som står bak Ideen, med Anne Beate Hovind som prosjektleder. BU har ansvaret for å utvikle de offentlige rommene i Bjørvika, og ønsket å bidra med noe annet enn skulpturer. Kunstneren Amy Franceschini skal være inspirasjonen bak det hele. Hun har selv drevet med urban matproduksjon i Amerika. Viktig møtepunkt — Vi ønsker at dette skal bli et møtepunkt der folk kan komme å diskutere matproduksjon, matpolitikk,miljøproblemer og bønders rettigheter. Ved å plassere en seter midt i byen blir man automatisk konfrontert med alle disse problemstillingene. Det er viktige saker, og det ligger mye

lærdom i å se hvordan matproduksjonen faktisk fungerer, sier Hovind. Det vil etterhvert bli et eldhus med bakovner, matjord, kaffeer, dyr på beite, ulike arrangementer med en rekke kunnskapsutviklende hendelser og seminarer. Det handler om mer enn å dyrke mat, og det ligger mye historie og kultur bak dette prosjektet. — Mens vi holder på får vi stadig mer kunnskap om stedet. Vi har blant annet funnet ut at matkammeret til Oslos befolkning lå her frem til tidlig 1900-tallet, sier Hovind. I første omgang skal parsellhagen bli på stedet i tre år, men kunstprosjektet i Bjørvika har som mål å få til en permanent løsning. Det bygges en skole i nærheten av seteren, så de ser på muligheten til å gjøre det om til en skoleseter. — Dette er en unik mulighet for barn å lære hvordan alt henger sammen. De har godt av å se hvor maten kommer fra og hvordan den forvaltes. Sier Hovind. Hun håper at kunstprosjektet vil være med å vise at det går ann å dyrke mat selv i en storby.

Stort engasjement Parsellhagen er i utgangspunktet et prosjekt uten budsjett, så de er avhenge av at folk engasjerer seg for at det hele skal gå rundt. — Men vi har fått utrolig positive tilbakemeldinger. Vi la ut en annonse der vi søker etter folk som kan bidra på seteren i sommer. Vi fikk hele 4000 søkere på ti timer. Så det er tydelig at dette er et prosjekt som engasjerer mange. Unikt prosjekt Bydelsutvalgsleder Silje Winther mener kunstprosjektet er et positivt bidrag til bydelen. — Bjørvika er et sted som vil ha mye å by på i fremtiden, og jeg er overbevist om at dette kunstprosjektet vil være med på å trekke folk hit. Det er unikt prosjekt, som gir mye. Det er kunst, historie, lærdom og kultur på ett og samme sted. Det er et viktig bidrag ikke bare for bydelen alene, men Oslo by som helhet.

Fredag 15. mai 2015

Dagens

Togtilbudet på Lodalen bedres

LODALEN: NSB har investert i flere tog for å bedre kollektivtilbudet. Team Bane har sammen med Jernbaneverket sørget for nye hensettingsplasser. Av Lars Thorvaldsen

ut og inn på anleggsområdet har vært fra ring 2, og det har ikke vært mulig med vogntog. Vi har kun kjørt ut masse med single biler, og med 7500 kubikk med masse, så tar det tid og det har sørget for mye trafikk ut og inn av anleggsområdet, sier Hansen.

– Vi måtte tilby naboene en natt på hotell i mars siden vi måtte drive med døgnkontinuerlig jobbing, og da blir det en god del støy, sier Jernbaneverket sin Prosjektleder Torgeir Sønstabø. Etter snart ni måneder får NSB endelig et nytt sted å parkere togene sine. I løpet av den omfattende prosjektperioden har de fjernet over 7500 kubikk med fyllmasse, bygget støttemur og sikret grunnen. 95 millioner Totalt har det blitt bygget fire hensettingsplasser til en prislapp på 95 millioner kroner. Prosjektet startet i september 2014, og skal bli ferdig uten forsinkelser. Å jobbe på jernbanen krever likevel strenge sikkerhetstiltak og stor forsiktighet.

Han legger ikke skjul på at det er en god oppgaveforståelse og en god fremdriftsplan som har vært nøkkelen til et vel gjennomført prosjekt. I tillegg har det vært lite endringer underveis som har bidratt til at prosjektet blir ferdigstilt innenfor tidsrammene.

– Dette blir på en måte et usynlig bidrag til et bedre togtilbud. Det har vært utfordrende, men vi har hele tiden klart å tilpasse oss togtrafikken, sier Sønstabø. Utfordringer Vanskelige grunnforhold var en av utfordringene Jernbaneverket møtte på under arbeidsprosessen. Leirgrunnen gjorde arbeidet tungvint. – Vi måtte grave ti meter og så fylle igjen, slik at grunnen ikke skulle rase ut underveis. Normalt kan man grave opp og fjerne alt med en gang, men dette ble en veldig irrasjonell og treg måte å jobbe på, sier Sønstabø. Prosjektteamet var klar over utfordringene byggeprosessen kom til å by på og Sønstabø påpeker at de hadde gjort en rekke geotekniske tiltak før de begynte å grave. God dialog Jernbaneverket forteller at de har hatt god dialog med Team Bane siden starten av prosjektet. – De har vært løsningsorienterte hele veien, sier Sønstabø. Prosjektleder, Karl Erik Valentin Hansen ved Team Bane føler arbeidet har gått over all forventning, med tanke på utfordringene. – Det har vært utrolig trangt og vi har hatt togtrafikken tett på. Eneste veien

– Dette prosjektet var veldig godt prosjektert og det har vært lite endringer underveis, avslutter han. Positivt Pressevakt, Liv Eggebø fra NSB sier at de ser positivt på å få nye hensettingsplasser. Dette gir dem et bedre grunnlag for utvikling av kollektivtilbudet regionalt. – Det er kjempeflott at vi får nye hensettingsplasser. Nå har vi muligheten til å kunne øke antall tog, sier Eggebø.

Dagens

Fredag 15. mai 2015

Ungt fellesskap på Grønland

Mohammed (34) utenfor Riverside ungdomshus på Grønland i Oslo. Foto: Ida Brentebråten

Riverside ungdomshus ved Grønland i Oslo, er et forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. Her kan ungdommer få den hjelpen de trenger. Av: Ida Brentebråten

– Flere av ungdommene som avslutter praksisplassene ender opp med å gå tilbake til skolen eller søke jobb. De lærer seg arbeidsmoral, forteller Mohammed.

Atmosfæren er god på Riverside ungdomshus. Ungdommene sitter spredt rundt i lokalet. Noen jobber ved en av de mange pc-ene, mens andre sitter tilbakelent i sofaen og spiller FIFA. De ansatte kjenner til et hvert ansikt som tusler inn døren.

Ungdomsteamet er til for å hjelpe ungdom der ungdommen er. De hjelper til på de områdene der andre ansatte ikke har kapasitet til å være. Fra Mandag til Torsdag er de ute i nærmiljøet og snakker med ungdommene.

– Jeg har jobbet her siden vi åpnet i 2001, sier Mohammed (34). Belastet område

– De er ute og følger opp ungdommene, snakker med dem og gir dem råd og veiledning. Ungdomsteamet har mer ressurser enn oss, og lang arbeidserfaring i å arbeide med de unge, forteller Mohammed.

Målet med Riverside er at ungdommene skal ha trygge og rusfrie fritidstilbud i eget nærmiljø. – Grønland trengte et sted som dette. Et sted hvor ungdommene kan føle seg trygge og få den hjelpen de trenger, forteller Mohammed. Området rundt ungdomshuset har lenge vært et av de mest belastede områdene i byen. For å få ungdommene vekk fra byvanking, fokuserer de på sosiale aktiviteter og utflukter som Riverside dekker. – Vi arrangerer alt fra snowboardturer på vinteren til fisketurer på sommeren. Aktivitetene vi tilbyr resulterer i hva ungdommen er interesserte i. På denne måten bygger vi en slags tillitt til dem, sier Mohammed. Støttesystem for ungdom I tillegg til utflukter og sosiale aktiviteter, har Riverside egne praksisplasser og sitt eget ungdomsteam for ungdom. Praksisplassene tilbys ungdom mellom 15-22 år, som ikke har jobb eller skole. De kan velge mellom å gå på IKT eller grafisk design.

Hver Onsdag blir det holdt møter mellom ungdommene ved Riverside og Politiet. Avdelingen kalles Salto og står for «sammen lager vi et trygt Oslo». Her kan de fortelle om sine erfaringer og problemstillinger til politiet. – Det ble arrangert en fotballkamp mellom ungdommene og politiet. Det var utrolig gøy for alle som var involvert. Disse Onsdagsmøtene er lærerike for de unge, og de får mer forståelse for hva politiet driver med, sier Mohammed. Et fint sted å være Abdinasir(18) går på Etterstad VGS. Hver dag er han innom Riverside og hilser på ansatte og venner. Her får han hjelp med lekser og jobbsøknader. Han forteller at han ikke trives stort på skolen på grunn av miljøet. Likevel er han målrettet til å fullføre – Jeg liker dette stedet veldig godt. Her kan jeg slappe av med venner og være med på aktiviteter. Om det er noe jeg trenger hjelp med så får jeg det, sier Abdinasir. Han forteller at han godt kunne tenkt seg å jobbe

på Riverside i fremtiden. – Vi er blitt en liten familie og alle respekterer hverandre. Når jeg er ferdig med skolen, kunne jeg gjerne tenkt meg å få jobb her. De gjør en viktig jobb med ungdommen, og det er fint å se at det fungerer så godt, sier han.

Sport

Fredag 15. mai 2015

Dagens

Storkamp i amerikansk Den 30.mai møter det norske landslaget Luther college norse, fra delstaten Iowa i det som blir historiens første seniorlandskamp i amerikansk fotball i Norge. Av: Brage Steinson Wiik-Hansen.

Det hele begynte da den amerikanske organisasjonen, Global fotball, tok kontakt med det norske forbundet med ide om å sende et college-lag til Norge. Organisasjonen jobber i hovedsak med utveksling, hvor de sender lag rundt i Europa. Norge begynte da arbeidet med å sette sammen det første landslaget vi har hatt siden 2007. Hovedtrener Jørgen Johansen, er stolt over det arbeidet de har lagt ned. Tøff konkurranse – Vi har siden 2013 jobbet med å ta ut og trene et best mulig lag gjennom flere samlinger. Håpet vårt er å kvalifisere oss til EM-spill gjennom det europeiske fotballforbundet senere dette året. Denne kampen vil være en perfekt arena for å prøve ut laget og vise de norske fargene på egen jord, forteller Johansen. Treneren spår en spennende kamp, men han innrømmer

at han er usikker på hvilket nivå det norske laget holder. – College-lagene i USA består av tre divisjoner. Her er det gjerne slik at den øverste divisjonen er betalte spillere vi gjerne ser spille college-kamper på TV, mens den nederste divisjonen er ubetalte spillere uten muligheter for stipender. Selv om laget vi skal spille mot befinner seg i den nederste divisjonen er dette et lag som trener sammen nesten hver eneste dag og de er veldig seriøse, sier han. Johansen er klar på at det å vinne i seg selv ikke er målet. Poenget med kampen er heller å vise at Norge nå har et sterkt landslag på vei opp, og at det er spesielt spennende å gjøre dette mot et amerikansk lag midt i vår egen hovedstad. Storfornøyd med valg Jordal Jordal Amfi er en av to amerikanske fotballbaner av full størrelse i Oslo. Johansen forteller at både han og resten av laget er veldig glade for at valget falt på denne arenaen. – Dette er det mest historiske anlegget i Norge for vår sport. I tillegg har banen blitt rustet opp med nytt banedekke, noe som betyr veldig mye for karer som er vant til å bli slengt hardt i bakken ofte. Jordal er også hjemmebane for laget Vålerenga Trolls, som utgjør rundt et dusin av spillerne på landslaget. Dette gjør det til den største klubbtroppen på laget, sier treneren.

Dagens

Sport

Fredag 15. mai 2015

fotball på Jordal Amfi Norske røtter Grunnen til at Luther college ønsker å spille kamper i det kalde nord kommer av lagets sterke røtter til Norge. Faktisk ble skolen stiftet av norske immigranter, noe de hedrer ved å ha USAs største norske immigrant-museum inne på skolen, samt lagets navn ”The Norse”. Dette er andre gang laget spiller kamp i Norge. Første gangen var på 90-tallet da de spilte vennskapskamp mot klubblaget Oslo Vikings. Norges amerikanske idretters forbund, har det siste året jobbet svært hardt for å sørge for at denne kampen kunne bli virkelighet. Marie Solhaug, er idrettskonsulent i forbundet og er en av de som har stått på for dette. – Vi mener slike kamper er utrolig viktig for miljøet, det skaper en helt egen oppmerksomhet rundt idretten når vi klarer å arrangere ting som dette, sier Solhaug.

til internasjonale kamper. Idrettskonsulenten håper på stort publikumsoppmøte, og tror plasseringen av kampen kommer til å hjelpe. – Jordal Amfi ligger veldig sentralt og var et naturlig valg med tanke på tribuner og fasiliteter. Selv om dette er en vennskapskamp kommer begge lag til å gi alt, og det kommer til å bli en fantastisk spennende oppvisning. Dersom vi er litt heldige med været håper vi på et oppmøte på minst 1000 betalende tilskuere, sier Solhaug. Billettene vil koste 100 kroner for vokse, og 50 kroner for barn under 12 år.

Forbundet som består av idrettene: amerikansk fotball, cheerleading, disksport og lacrosse, har siden 2010 opplevd en økning i medlemmer på hele 50 prosent. – Vi er fortsatt et lite forbund, men idrettene vi jobber med har fått et sterk forfeste både her Norge og rundt om i Europa. Vi har ikke hatt økonomi til å drifte et landslag siden 2007, det er derfor ekstra viktig for oss å vise at vi har klart å fremskaffe et sterkt lag, og at selv om vi er et lite forbund kan få

Fulle tribuner?: Norges amerikanske idretters forbund håper på rekordstort publikumsoppmøte til landskampen. Foto: Brage Wiik-Hansen.

Fredag 15. mai 2015

Dagens

SKANDNAVISK R utstillingen. Damm 2. Verdenskrig, og Foto: Lise Lotte N

Høyfjellet har ankomme Av Lise Lotte Nyrud

Reinrose, Fjellrapp og lav er ikke ting du forventer å se på Tøyen i Oslo. Det har Naturhistorisk museum gjort noe med, da de lagde utstillingen Skandinavisk Rygg som viser noe av det beste plantelivet den norske fjellheimen har å by på. Naturhistorisk museum startet søndag 10. mai sin utstilling Skandinavisk Rygg – et fjell i lavlandet. Det gode været førte med seg flere tilskuere enn antatt, noe som gjorde at utstillingen ble åpnet én time før planlagt. Omkring 500 besøkende tok seg turen innom ”fjellet” på Tøyen. Sjeldent planteliv Oppgaven startet i fjor da planter og stein ble sanket rundt omkring i fjellheimen. Den største utfordringen har vært å gjenskape riktige forhold, slik at plantene ikke skal dø i det uvante klimaet her i Oslo. Etter mange tips og triks, er jobben gjennomført og resultatet kan nå nytes i vårværet. Kristina Bjureke, botaniker ved Naturhistorisk museum, er svært fornøyd med utfallet og gleder seg til å se sluttresultatet.

-Ikke alle plantene har blomstret enda, det kan ta noen år før de kommer. I tillegg kan plantene bli stresset, så vi må passe på å gi dem riktig vekstvilkår, så de ikke dør. Blant plantene som er hentet finner vi Norges nasjonalblomst bergfrue, som også blir kalt fjellets dronning. Den klorer seg fast i berghyller, og har også klort seg fast her på Tøyen. Videre på utstillingen finner vi fjellnøkleblom, som bare vokser i Norge og Sverige. Vi finner også musøre, som er verdens minste tre, og som ikke vokser seg høyere enn fem centimeter. Sibirstjerne, som er den mest sjeldne av dem alle, finnes også å se her. Her i Norge vokser den kun på Røros, men den stammer fra Sibir og Nord-Amerika. I 1970 var det kun én av disse blomstene igjen i Norge, men nå er bestanden oppe i noen tusen. Uvant klima Mange fjellplanter har spesielle krav til næringsinnholdet i jorda, og det dette de har måttet tatt hensyn til for å holde liv i plantene. På fjellet er temperaturen generelt lavere og når våren kommer tidligere her i byen, vil plantene blomstre før de pleier. Bjureke forteller at de har blant

annet brukt såkalte svettelamper, som de har gravd under jorden hvor plantene er. Svettelampene sender ut kaldt vann så plantene får avkjølt seg. Til og med fjell og stein er hentet fra Oppdal for å gi plantene optimal PH vekst, og for å gi et autentisk preg.

“

Blant plantene som er hentet finner vi Norges nasjonalblomst bergfrue, som også blir kalt fjellets dronning. Den klorer seg fast i berghyller, og har også klort seg fast her på Tøyen.

”

Det er også hentet ned lav fra fjellet. Stipendiat Sonja Kistenich forteller at lav-arter tåler mye og klarer seg overalt – både i snø, sol og om de vokser høyt eller lavt. Jo høyere opp på fjellet man kommer, dess mer farge har ofte lavet. Dette

Dagens

Fredag 15. mai 2015

RYGG: her er en del av den forhåpentligvis permanente men er gjenopprettet (riktig ord??) etter den ble fjernet etter funker nå som avkjøling og vanning til plantene. Nyrud

Utstilling: rundt 500 mennesker dukket opp og var nysgjerrige på de nye plantene til botanisk hage. Foto: Lise Lotte Nyrud

et Tøyen

er fordi fargen beskytter mot UV-stråling fra solen, som er sterkere på fjellet enn på lavlandet. Hun viser en skifer del som er tatt med fra Oppdal. -Da vi hentet steinen hadde den 18 ulike lav-arter voksende på seg, nå er det kun åtte igjen. Alt lavet har ikke tålt bymiljøet med mye forurensing og den sterke varmen vi har hatt i vår. Dessverre overlevde ikke alt klimaet i byen, men utstillingen har mye variert å by på. Målet er å få plantene til å overleve, og kun tiden vil vise om de gjør det. Til nå ser det lyst ut, og om du vil ta turen anbefales det på det sterkeste. Det er en symfoni av blomster og farger fra den norske fjellheimen – midt i Oslo.

STOLT: botaniker NAVN har tro på at de fleste plantene overlever og er hittil stolt over resultatet. Foto: Lise Lotte Nyrud

NASJONALBLOMST: navnetpåblomsten har overlevd turen fra fjellet, og kommer til å blomstre i løpet av noen få uker. Foto: Lise Lotte Nyrud

Fredag 15. mai 2015

Kultur

Dagens

Munch - museet holder utstillingen Van Gogh+Munch fra 9 mai - 6 september 2015. Foto: Emely Hansen

Kongelig åpning av Van Gogh+Munch Av Emely Hansen

Da Dagens tok turen til Munchmuseet på søndag hadde i overkant av 3000 mennesker besøkt utstillingen Vang Gogh+Munch. Dronning Sonja og prinsesse Beatrix av Nederland åpnet utstillingen lørdag. Ordfører Fabian Stang fulgte hakk i hel. Museet venter over 100.000 besøkende til utstillingen, som er døpt ”Årets kunstbegivenhet i 2015”. Etterlengtet utstilling I alle år har de store kunstnerne blitt sammenlignet og utstillingen viser for første gang Munch og Van Gogh side om side. Endelig. –Van Gogh og Munch har aldri blitt vist sammen før i en slik sammenheng. Dette har vi ventet lenge på, sier kurator Maite.

bakemeldinger. Utstillingen gikk nærmere på Munch og Vang Goghs kunstneriske utgangspunkt, impulsene de tok, utviklingen av stil og teknikk og mål, og gjennom å skape en dypere forståelse for hvorfor de to ofte blir satt i sammenheng med hverandre. Både Munch og Van Gogh ville gi uttrykk for det moderne menneskets situasjon, og de gjorde dette ved å presse virkemidler til det ytterste; intens fargebruk, høy grad av stilisering, en personlig og dristig penselføring og ukonvensjonell komposisjoner. Trekker paralleller Maite van Dijk som har kuratert utstillingen forteller at kjernen i utstillingen ligger ved

Munch sitt maleri, Skrik. –Utstillingen har en egen avdeling med de bildene som sterkest formidler temaer knyttet til menneskets eksistens- med skrik plassert ved siden av et bilde av Van Gogh som viser en hveteåker under tordenskyer. Begge motivene handler om naturens krefter, men billedbruken er helt forskjellig. Her finner jeg kjernen i utstillingen. Maleriene er særpregede og innflytelsesrike. De har sterkt følelsesinnhold, uttrykt gjennom en personlig og nyskapende

Med det gode samarbeidet mellom Munch museet og Van Gogh Museum i Amsterdam, viste utstillingen rundt 75 malerier og 25 arbeid på papir, samt et titalls sammenlignede verk fra andre kunstnere. Det første vi møter er Van Goghs ”Potetspiserne” fra 1885, som fremstår både lysere og med langt flere nyanser enn det vi er vant til. Det var en tydelig rød tråd gjennom utstillingen som presenteres kronologisk, med interessante tilskudd av samtidige kunstnere som inspirerte de to.

Talsperson for utstillingen, Mette Dangstorp, forteller at de har fått utelukkende gode til-

Et stort oppmøte og sommeridyll på utsiden av Munch-museet. Foto: Emely Hansen

Dagens

Kultur

Fredag 15. mai 2015

stil. Det er slående paralleller mellom deres kunst og deres kunstneriske målsetninger. kunstnerisk vending mot eksistensielle og universelle temaer i et nytt og ekspressivt billedspråk. Utstillingen avsluttes med en seksjon med verks om kunstnerne selv så på som svært viktige, slik at de på sett og vis fremstår som et kunstnerisk testament. Munch og Van Gogh lyktes i å finne et uttrykk for menneskelivet på en universell og direkte måte. Vi så verk som Det Syke Barn, Madonna, Hveteåkeren Høstes, og Stjernenatt Over Rhöne. Utstillingen avsluttes i september og etterfølges av Vigeland+Munch.

Bydel Gamle Oslo kulturpris og stipend. Av Emely Hansen

Tradisjonen tro, skal Bydel Gamle Oslo årlig dele ut kulturpris og kulturstipend til en heldig, kreativ person eller gruppe. Kulturprisen er på 20 000 kroner og deles ut til den eller de som har bidratt med engasjement, nyskapning og vesentlig innsats for bydelens lokale kulturliv. Bydelsutvalget deler også ut Bydel Gamle Oslos kulturstipend på 50 000 kroner til den utøver/ utøvere eller grupper innen kunst og kultur med tilhørighet til bydelen. Det vil bli lagt vekt på å medvirke til å stimulere og videreutvikle unge talenter. Kulturstipendet skal brukes til studiereise, til arbeid eller til studieformål. I 2014 ble Stein Groven (alias Casio Steel) og Ottar ”Big Hand” Johansen tildelt kulturprisen, mens Viktor Rakov Gjengaar, grunnlegger av Urban Samtidskunst, fikk kulturstipender

på 50 000 kroner. –Det vil særlig bli lagt vekt på å medvirke til å stimulere og videreutvikle unge talenter, forteller talsperson for Bydel Gamle Oslo, Berit Tønder Utvik. Tidligere stipendvinner, Viktor Rakov Gjengaar forteller at pengene har gitt han tid og frihet til å jobbe for mer kunst i bydelen. –Målet med å få en kommunal malevegg i bydelen startet allerede i 2013, men vi er enda ikke i mål. At jeg i høst jobbet for å få Oslo bystyre til å vedta en handlingsplan for graffiti og gatekunst tror jeg tar oss et steg nærmere. I tillegg håper jeg på flere ordninger som kan tilrettelegge for mer kunst i bydelen. Viktor forteller videre at etter han mottok stipendet har han stått for en rekke kunstvandringer i bydelen, særlig på Tøyen, Grønland og i Gamlebyen. Og de har blitt svært populære. Han har guidet både lokalbefolkningen, turister, skoleklasser og for et par uker siden var TV2 på besøk for å lage en reportasje om bydelen i programmet ”Nabolaget”. –Nå har jeg begynt å jobbe for Områdeløft Tøyen, hvor jeg skal arbeide med å videreutvikle det som nå har blitt hetende Tøyen utegalleri. Da kan vi se for oss mer kunstproduksjon på Tøyen, men man skal slettes ikke se bort i fra at det kan

dukke opp kunst andre steder i bydelen også, avslutter Gjengaar. I år skal kulturprisen og kulturstipendet deles ut på Internasjonal Torgdag, lørdag 29.august. Det er frist for å fremme forslag til bydelen 15.mai. For å søke må du sende en søknad som inneholder fullstendig beskrivelse med plan for bruken av stipendet og kostnadsoverslag. Søknaden sendes til: Bydel Gamle Oslo, Postboks 9406 Grønland, 0135 OSLO eller på e-post.

Fredag 15. mai 2015

Sport

Dagens

Sportsklubben Sterling – for integrering og inkludering Mens mange idrettslag har fokus på sportslige resultater, er det andre ting som står i fokus for Sterling.

arbeid for alle som er med involvert og ansvarlig for Sportsklubben Sterling.

Av Haakon Nikolai Olsen Sportsklubben Sterling har flere aldersbestemte fotballag, og har et tilbud til alle. Oslo-klubben har fokus på idrett, men det viktigste er å aktivisere barn og unge, hvor alle skal føle seg velkommen og inkluderende.

Fantastisk tilbud

Stolt av klubben Det er ingen hemmelighet at flertallet av klubbmedlemmene til Sterling har utenlandsk bakgrunn, og lederen for Sportsklubben Sterling, Mimoun El Atiaoui er stolt av klubbens visjoner.

Byrådsleder for Gamle Oslo Lasse Østmark mener Sportsklubben Sterling er med på å gjøre Oslo til en bedre by. - Det er et fantastisk tilbud. Aktivisering av barn og unge er ekstremt viktig i dagens samfunn. Integrering og inkludering er viktige elementer, og det gleder meg at Sterling jobber effektivt om dette, sier Østmark. A-laget til Sterling spiller i 8. divisjon, som er Norges laveste nivå i divisjonssystemet.

- Vi jobber for å integrering og inkludering av barn og unge. Vi har et tilbud til alle, hvor alle skal føle seg velkommen. Jeg er stolt av det vi har fått til, og gleder meg til fortsettelsen, sier Mimoun. Klubbhuset til Sterling ligger på Vahl skole, men har tilhørighet til bydel Gamle Oslo. Aktiv ungdom Kulturdager, fotballtreninger, fotballkamper, sosiale samlinger og utenlandsturer er bare noen av aktivitetene som blir gjennomført av Sterling. - Vi ønsker å være en sportsklubb som sprer glede. Vi tar med barna på ulike ”happenings” så ofte vi kan og det er viktig for oss. Som klubblogoen vår sier, så ønsker vi å integrere og inkludere de unge, sier Mimoun. Mimoun ofrer mye av sin fritid på de unge, og understreker at det er ubetalt

FINE OMGIVELSER: Klubbhuset ligger godt plassert på Vahl skole. Foto: Haakon Nikolai Olsen

STERLING: For integrering og inkludering. Foto: Haakon Nikolai Olsen

Dagens

Fredag 15. mai 2015

17. mai, is og.. Jesus?

17. mai er en stor dag – både for stor og små. Dagen blir feiret med pomp og pakt, og har du enda ikke oversikten over hva du skal gjøre gir vi deg programmet over hva som skjer i Gamlebyen. Av Lise Lotte Nyrud

Nasjonaldagen feires til minne om Grunnloven, og festlighetene begynner allerede tidlig om morgenen. Alt skal helst være klart kvelden før – hager skal være stelt, bunadssølvet pusset og flagget stryket.

5 på gata 17. mai -Har du noen planer på 17. mai? Jeanett Olsen, 57 år, Oslo Jeg skal se på barnetoget, også feirer jeg dagen med venner. Ellers har jeg ikke noen spesielle planer.

Barnetog Tradisjon tro starter feiringen på Gamlebyen Gravlund 08.30 ved Christian Magnus Falsens grav. Direktør ved Munch museet, Stein Olav Henrichsen, holder tale og Oslo Janitsjar spiller. For mange er det tradisjon å se på barnetoget og korpsene, selv om barna kanskje har blitt så store at de ikke går i tog. Barnetoget begynner klokken 10, og høydepunktet er når de går opp Karl Johansgate til Slottet. 100 000 tilskuere får hvert år med seg de rundt 60 000 barna som marsjerer i tog opp til Slottet – hvor kongefamilien står på balkongen og hilser. I år går Kampen skole som nummer 45, og hakk i hel følger Gamlebyen skole. Is, is, is Første klasse ved Gamlebyen skole er spent på hvordan det blir å gå i tog for første gang, og gleder seg veldig. Alba på seks år forteller at hun skal gå i bunad, og det hun gleder seg mest til på 17. mai er å møte farmoren og farfaren hennes. Hun kan også fortelle hvorfor vi feirer akkurat denne dagen – det er fordi Norge fikk sin første lov. Amanda på seks, mener vi feirer 17. mai av helt andre grunner. –Vi feirer fordi Jesus kunne komme og styre over landet! Hun er også spent på dagen, men tror det å gå i tog kommer til å gå helt fint, fordi det har hun gjort tidligere i barnehagen. Det beste hun mener 17. mai har å tilby er iskrem og godteri. Også blir det stas å møte pappaen sin. En annen første klassing, som også heter Amanda, var enig med at det å spise is er noe av det beste med nasjonaldagen. Hun hevder at vi feirer fordi det er bursdagen til Norge. Alle kan fortelle at de har lært seg mange sanger, og lover at de skal synge for full hals hele dagen. Barnetoget runner av rundt 13.30 og etter dette vil det arrangeres leker ved de to barneskolene. Bunadsvær Er du bekymret for været kan vakthavende Cecilie Hansen fra metrologisk institutt fortelle at det ser ut til at det ikke blir nedbør. Det ser likevel ut som det blir vind fra nordlig retning, og kjølig luft. –Det blir bunadsvær, sier Hansen. Nå gjelder det bare å gjøre alt klart til den store dagen, så ønsker vi alle en fin

nasjonaldag!

Reidar Aarsand, 69 år, Oslo Jeg skal ikke noe spesielt utenom om å ta en tur på den lokale puben for å forfriske meg litt!

Johanna Freites Solendal, 54 år, Kolbotn Først skal jeg se på barnetoget, og etter det skal jeg hjem og spise god mat sammen med familien. Jeg kommer fra Brasil, men feirer som dere nordmenn.

Ane Berge, 32 år, Oslo Vi skal besøke Kongen foran slottet, sammen med sønnen vår Olai. Etterpå skal vi spise en god middag.

Oslo fredag 15. mai

Oslo lĂ¸rdag 16. mai