Kollektivhusseminar
Desember 2012
Kollektivhusseminar
s.1
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Innhold I. Cohousing Design II. Kollektive boformer III. Boliger med service og fellesskap IV. Cohousing Models V. Borettslaget Kollektivet VI. Danske erfaringer VII. Faktorer som styr utvecklingen av alternativa bostadsformer VIII. Gemenskap og samarbete
s.2
Kollektivhusseminar
Desember 2012
I. Cohousing Design Prof. Emer, Dick Urban Vestbro
s.3
Fredag
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Cohousing Design
Prof. Emer, Dick Urban Vestbro, November 2012
Presentation based on
Research on cohousing 1964 - today
Experience as an activist, chairman of Swedish association Cohousing NOW Living in cohousing 16 years
Content of presentation Cohouse Tullstugan, Stockholm Utopian socialist models One-kitchen houses
M odernist collective houses The self-work model
The Stolplyckan and F채rdkn채ppen models
Overview of spatial models
Coho situation in Sweden today Examples from USA, Hamburg
s.4
Cohousing = Residential build-
ings with common spaces and shared facilities; private apts. NOT smaller communes, eco-villages or building communities
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Tullstugan, Stockholm I nitiated 1991 by group from old cohouse; built by public housing co.
Two staircases with 23 apartments, 1-4 room & kitchen in urban block. Common spaces: kitchen, dining room, kids room, TV room, guest room (5% of total space).
* 50 adults, 16 teens, 4 kids below 12, incl. persons from neighbourhood; 17 men, 33 women (14 single). * All adults must cook (except 3 who are exempted); 5 cooking teams, 9-10 in each, responsible for one week each; dinners 4 evenings a week; 2 & ! " -" & &
18 of 20 dinners we sit down to ready-made dinner table
s.5
I talian cooking exercise
Kollektivhusseminar
Desember 2012
th 19
century utopian socialism
Charles Fourier (1772-1837)
Collective ownership instead of private Order instead of anarchy Production instead of parasitism -" ! # "# ! "" Rational domestic work
The Falanstère
A Versailles palace for the people, Uniting industrial & agricultural society.
Joint cultivation, small industrial workshops, communal kitchens, dining halls, schools, parks, sports grounds & a big marching area
Fourier
s.6
Arcade uniting apartments at the mezzanine level
Kollektivhusseminar
Desember 2012
US communitarian settlements 1790-1930 Determined by 3 ideals:
1. The machine ideal 2. The ideal (model) home 3. The garden city ideal - ! # "#"-
Practice of critique/self-criticism - $ " - ! ! % - ' $" % % -
John Humphrey Noyes
s.7
(Dolores Hayden 1977)
Oneida community
Functioned collectively 1848-1878 Communal child care Economically successful Collective decisions about design and all aspects of communal and private life Noyes forced to leave 1878, one-family units
Kollektivhusseminar
Desember 2012
-" "# ! Jean-Baptiste AndrĂŠ Godin (1817-1888)
Factory owner, member of Senate I nfluenced by Fourier, allowed to $ -" -
Familistère of Guise
Built 1859-1865, all should be like a family. Collective ownership. Communal kitchen, dining hall, school, shop, theatre, library. No jobs for women: decollectivized. Factory worked until 1940. Glaced yard, suitable for meetings and celebrations
s.8
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Central kitchen projects 100 years ago -HemgĂĽrden CentralkĂśk-
Built 1905-07 in Stockholm. Food lifts to each apartment, without kitchens. Central kitchen in basement served breakfast, lunch, dinner. No aim that married women should work in production. Went bankrupt 1918.
s.9
A bourgeois family should have a maid & a nanny + expensive for the new middle class. To be solved by
built in Copen-
hagen, Stockholm, Berlin, Hamburg, Z/rich, Prague, Vienna, London
Kollektivhusseminar
Desember 2012
The H채sselby family hotel
Built 1955-56, 328 apartments Central kitchen, two dining halls, shop, cafeteria, reception, gymnastic hall, day-care centre, sauna, spiritual room, dry cleaning, club rooms, laundry, child care Service through employed staff Closed against the will of the active residents in 1976, self-work started
No idea about participation or community
Olle Engkvist at the model of the family hotel
s.10
Kollektivhusseminar
Desember 2012
A new model is born Communal living of radical youth movement, rejects conservative family and housing ideals "# - $" ! $ #(- ! $ publishes book on the self-work model 1979.
Housework not to be reduced but should be carried out communally. M en to participate.
Cooking often by oneself is boring + cooking less often with others is fun.
Abstain from 10% private space, allocate to communal areas
Community in Ă…rsta 1970s
s.11
Kollektivhusseminar
Desember 2012
The first unit of the self-work model # % $" - # - )# !
Prof. Ă…gren
s.12
Tower block in low-status area with vacancies Professor given task to save the situation Advertised for participants Rebuilt in 1979 with user participation Strongly ideological, conflicts, high turnover (Bought by youth group in 2004)
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Prästgårdshagen, Älvsjö Built by municipal housing Co 1983, 33 apts Active participation of residents-to-be
Easy to join common activities, a certain social control exists
Kitchen, dining hall, play room, daycare centre, workshop, sauna
Photo lab, small office, ceramics, music room
s.13
Residents clean staircases themselves
Kollektivhusseminar
Desember 2012
The Stolplyckan model, Linkรถping # # % & -" grp; supported by social director & leading politician; Built in 1980 by public housing co; M unicipal services (child care, school, handicapped) as basis of cohousing;
184 apts (10% reduction) connected to 2000 sqm common spaces; No regular dinners but 22 workgroups.
s.14
Kollektivhusseminar
Desember 2012
The F채rdkn채ppen M odel 43 apts built by housing public company Familjebost채der 1993.
Sense of community and mutual support are main objectives. Res. participation in design. Communal spaces: central kitchen, dining room, exercise room, sauna, roof terrace, weaving, library, guest rooms, computer space, garden, workshop.
s.15
Dining room, 5 dinners a week
Kollektivhusseminar
Desember 2012
M any types of spatial organisations M ost Swedish cohouses are urban inner city or suburban models in tower or lamella blocks.
Cluster of detached or row houses rare in Sweden (but common in DK & USA) Download summary at: http://www.kollektivhus.nu/pdf/PalmLinden92.pdf
Space Syntax to analyse depth, # ! # ,! ""- " "
s.16
Kollektivhusseminar
Desember 2012
2010
s.17
Kollektivhusseminar
Desember 2012
The situation in Sweden today Of 58 traced cohouses 15 are decollectivized 17 have reduced services 26 function as originally planned
Rio, Stockholm
communes not counted)
40 self-work model, of which ! ," 2 converted from services with employed staff 4 combined with municipal services Others: 1 combined with ecovillage, 1 group of 4 cohouses, 1 larger commune
24 public rental, 1 private rental, 11 condos, 7 coop rental 33 new constructions, 10 rebuilding
s.18
Saettedammen, Copenhagen
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Cohousing, USA
I nfluenced by Danish bofaellesskab Charles Durrett & Kathryn M cCamant book Chousing 1988 Emphasis on planning and designing together 220 projects listed in directory Part of Fellowship of I ntentional Communities, FI C
Frogsong, Cotati, California
78 persons, 30 families Designed by M cCamant and Durrett Group started 1998, moved in 2003 Common spaces: dining/meeting room, kitchen, guest rooms, children's room, workshop; Decision by consensus.
s.19
Kollektivhusseminar
Desember 2012
UfaFabrik, Berlin
Founded in 1970s 30 residents & 160 coworkers I nt. Cultural Centre, two theatres, stages, conference, guest house ! -" ! $" Organic Bakery, CafĂŠ
s.20
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Example from Hamburg Greves Garten, Bergedorf
Save and old building Self-construction 21 apts, 53 adults, 42 children Common spaces: dining/meeting space, youth room, workshop, laundry, garden Planning since 1990, moving in 2007
s.21
Kollektivhusseminar
Desember 2012
II. Kollektive Boformer Eriksen Skajaa Arkitekter
s.22
Fredag
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.23
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.24
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.25
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Antall personer per husstand
Aleneboere
Prosent av alle husstander med kun en person. 52%
1920
1950
Andel av befolkningen som bor alene. 17%
2001
Arne Andersen, 100 års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005 Fra bolignød via «folkhem» til boligmarked, SSB magasinet 14. Mars 2005 Bofohold i storby, Utredninger til storbymeldingen del 4, Arne Andresen, Torkil Løwe og Elisabeth Rønning. Ssb 2003.
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.26
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Lange Eng
familieliv i Københavns forstad
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.27
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
16 4 8
9
3 2
9
6 5
2
8
10
2
3 1
5 3
11
12 5
14 11
4
6
7 7
9 15 10
7
1
7
8
7 11
5
2
12
3 13
5
9
6
8 2
8
9
3 3
2 5
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.28
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.29
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.30
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
“Særlig etter at vi fikk barn synes jeg det var slitsomt å alltid skulle planlegge. Jeg liker å ta det litt mer som det kommer. Det kan man gjøre her. Det er bare å åpne døren ut og så skjer ting av seg selv. Vi bor i et mye tettere fellesskap enn man får ved å bo i en bygård. Det er som en liten landsby. Jeg vil bo tett på denne måten, også når jeg blir gammel, det er det ingen tvil om.” Cecilie Haavardsholm
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.31
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.32
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Svanholm Gods
økologisk jordbruk og fellesøkonomi på herregård utenfor Roskilde
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.33
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.34
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.35
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.36
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.37
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
“Jeg kunne egentlig ikke tenke meg å bosette meg på landet fordi jeg hadde hatt noen dårlige opplevelser med ensomhet. Mulighetene som bød seg her, å bo sammen med andre mennesker som drev med annet enn jordbruk tiltalte meg veldig. Vi trodde ikke på at en teoretisk diskusjon egentlig er et redskap for å lage kollektiv. Vi har ikke vært dogmatiske på noen som helst måte, vi har tvert imot vært svært pragmatiske. Hvis det er noen som har noen store teorier men som ikke kan omsettes til handling kan vi ikke bruke dem.” Bo Læssøe
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.38
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Friis’ gate 6
bofellesskap med selveierleiligheter i bygård på Tøyen
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.39
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.40
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.41
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.42
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
“Jeg har bodd her i 25 år i en av de minste leilighetene. Det som er det geniale ved å bo her er at man kan være sosial hvis man vil, og ikke være sosial hvis man ikke vil. Det valget er viktig for meg.” Anette Boman
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.43
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Färdknäppen
eldrekollektiv i hjertet av Stockholm
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.44
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.45
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.46
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.47
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
“Det blir bare morsommere med flere mennesker. Man kan heller ikke regne med at alle barn bor i nærheten. Alt går an når man er ung og frisk og har en jobb, men ta vekk ung, ta vekk jobben, kanskje bevegeligheten. Hva sitter du igjen med da? Kanskje fjernsynet og katten. Her kan man bli sur på noen andre sammenlignet med å sitte i din egen leilighet og være sur på deg selv.” Mette Kjörstad Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.48
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Norske utfordringer Boligen som investringsobjekt, mindre privat areale å selge
Det norske idealet? Ensomheten og naturen
Fordommer og få eksempler til etterfølgelse
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.49
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Lørdag
III. Boliger med service og fellesskap Lene Schmidt, NIBR
s.50
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Boliger med service og fellesskap – norske eksempler Kollektive boformer, seminar 7. – 9. desember i Oslo Lene Schmidt, NIBR
s.51
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Noen aktuelle begrep • Bofellesskap: En gruppe selvstendige boliger med felles arealer og noe samvirke • Kollektivhus: Begrep som brukes lik bofellesskap i Sverige • Felleskjøkkenhus: Leiligheter med tekjøkken, matheis, restaurant og service • Toforsørgerhus: OBOS prosjekt 1939: Leiligheter med barnehage og restaurant mm
s.52
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fra service til samvirke • Felleskjøkkenhus, toforsørgerhus og lignende 1900 – 1939 • Boservice, servicehus, eks. Grefsen terrassehus 1970 • Bofellesskap basert på samvirke 1970 – 2012 • Nye servicehus 1996 – 2012, eksempel Selvaag Plussboliger
s.53
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Felleskjøkkenhus, Oslo.1900 -1939.
Gabelsgate. 13 leiligheter, restaurant, matheis, service
s.54
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Borettslaget Kollektivet , Oslo 1975. 138 leiligheter,restaurant,barnehage, gjesterom, mm
s.55
Kollektivhusseminar
Desember 2012
• • • • • •
s.56
Intervju av beboere i 9 norske bofellesskap Et paradis for barn Trygghet, sosialt fellesskap og avlastning En eller flere gode venner i huset Færre konflikter enn forventet Utfordringer ved rekruttering
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Friisgate, Oslo 1987 27 leiligheter • Felles stue, kjøkken, bibliotek, hobbyrom med mer
s.57
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Villa Holmboe, Tromsø, 1988. 8 leiligheter. Felles stue/spiserom, kjøkken, hobbyrom
s.58
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Seniortun i BÌrum, 1988. 14 leiligheter, svømmebasseng, felles stue, kjøkken og gjesterom
s.59
Kollektivhusseminar
s.60
Desember 2012
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Preferanser for boliger med service og fellesskap (Brevik og Schmidt 2005)
• 8 av 10 seniorer er villige til å betale for hjelp til tyngre husarbeid • 4 av10 har planer om eller ønsker å bo i et seniorbofellesskap med venner • 3 av 10 vil betale ekstra for tilgang til treningsrom og svømmehall
s.61
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Selvaag Plussbolig, Løren torg, Oslo 2008. 108 leiligheter med felles resepsjon, stue/ kjøkken osv. og personal pü dagtid.
s.62
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Løren torg, Oslo. Felles treningsrom Opprinnelig planlagt for eldre, men nü for alle
s.63
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Plussbolig – service, sikkerhet, opplevelser (tall fra 2010)
• Ca. 1000 boliger i 7 prosjekter (p.t.Oslo, Kristiansand, Bergen, Drammen, Tromsø, Stavanger, Spania) • Min. 80-100 boliger pr prosjekt • Ca. 1000-1200 NOK pr. måned i serviceavgift • Oppr. for folk >55 år, nå for alle • Komfort – alt. til hotell • 15 års kontrakt på service avtalen • Resepsjonist på dagtid, lobby, møterom, kjøkken, treningsrom, gjesterom • Organiserer sosiale treff
s.64
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Doyèn, Eidsvoll, 2010. 24 + 18 boliger Felles stue, spisestue, kjøkken, spa-avdeling
s.65
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Veier videre • Behov for koblingsbit mellom boligkjøpere og tilbydere? • Behov for ny forbrukerorganisasjon? Eksempel: Boligtrivsel i sentrum, Danmark
s.66
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Modell for planlegging av bofellesskap, Danmark
s.67
Kollektivhusseminar
Desember 2012
IV. Cohousing Models Prof. Emer, Dick Urban Vestbro
s.68
Lørdag
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Cohousing M odels Dick Urban Vestbro, December 2012
Presentation based on
& Research on cohousing 1964 - today & Experience as an activist, chairman of Swedish association Cohousing NOW Living in cohousing 16 years
Content of presentation
s.69
Cohouse Tullstugan, Stockholm The self-work model Stockholm initiatives ) * Swedish overview, tenure models M otives for cohousing Problems in cohousing Situation in Sweden today Examples from other countries
Cohousing = Residential
bldgs with common spaces and shared facilities; private apts. NOT communes or ecovillages
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Tullstugan, Stockholm
I nitiated 1991 by group from old cohouse; Two staircases with 23 apartments, 1-4 room & kitchen units; Common spaces: kitchen, dining room, kids room, TV room, guest room (5% of total space) 52 adults, 19 teens, 4 kids below 12, incl. persons from neighbourhood; 18 men, 33 women (14 single); All adults must cook (except 2 who are exempted); Dinners 4 evenings a week; 5 cooking teams, 9-10 in each, responsible for one week each; # , # # (4 h);
18 of 20 dinners we sit down to ready-made table
s.70
Kollektivhusseminar
Desember 2012
The Self-Work M odel
Background: Problems of old model based on services by employed staff; communal living of radical youth movement, rejecting conservative family and housing ideals. + " ! $, ! ! the self-work model 1982. Housework not to be reduced, to be carried out communally. M en to participate. Cooking often by oneself is boring ( cooking less often with others is fun. 15 households abstaining 10% of normal private space allows access to 120 sqm common space; 40 households abstaining 10% of normal private space allows access to 320 sqm common space;
i.e. higher standards at the same cost (people accept fewer private rooms)
s.71
Kollektivhusseminar
Desember 2012
I nitiatives for cohousing in Stockholm Patriarchal resistance broken 1980; M otions in City Council; Vice-M ayor interested, civil servants active; Competition for cohousing1981; 3 public housing companies ordered to build various types of cohouses; Agreements about self-administration under public rental tenure;
Cigarrl책dan, walk-up taken over 1987, 20 apartments
s.72
Vice-M ayor M ats Hulth
Trekanten, 78 apartments, built 1986
Fristad, built 1984, 133 apts, only a minority participate s
Pr채stg책rdshagen, 31 apts, 1984
Kollektivhusseminar
Desember 2012
The Stolplyckan model " # , grp; supported by social director & leading politician; Built in 1980 by public housing co;
M unicipal services (child care, school, handicapped) as basis of cohousing;
184 apts (10% reduction) connected to 2000 sqm common spaces;
No regular dinners but 22 workgroups.
s.73
Kollektivhusseminar
Desember 2012
The F채rdkn채ppen M odel 43 apts built by public housing company Familjebost채der 1993. 40+ without kids, sense of community and mutual support are main objectives. Res. participation in design. Communal spaces: central kitchen, dining room, exercise room, sauna, roof terrace, weaving, library, guest rooms, computer space, garden, workshop.
s.74
Dining room, 5 dinners a week
Kollektivhusseminar
Desember 2012
2010
s.75
Kollektivhusseminar
Desember 2012
People with rich social contacts live longer Everyone decides how much she/he wants to participate.
Fiolen, Lund
There is always someone at hand when required. I ndividualism may flourish, but one has to adapt to others.
Women have survival strategies.
Single people are more often mentally disturbed.
s.76
Vildsvinet, Ă–rebro
Kollektivhusseminar
Desember 2012
A good environment for children
$ " * * Parents help each other I t is easy to pass between apartments An adult is always around
Dagis, YK-huset
Snickeri, Prästgürdshagen, ÄlvsjÜ
, $ Blomstret, Gävle
s.77
Party, Tullstugan, Stockholm
Outdoor games, Vildsvinet, Ă–rebro
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Cohousing ( for gender equality Reduced workloads at home is a prerequisite for equal status in economic and political life.
F채rdkn채ppen, Stockholm
s.78
I n cohousing men and women work on equal conditions.
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Save by sharing
* $ *
An individual is not motivated to act environmentally, but in a collective it is meaningful and fun to work for sustainable lifestyles.
I n cohousing one can share things such as food, cooking, guest rooms, journals, books, tools, computer equipment, , $
Cultivation in cohouse Fristad
s.79
Gardening and composting in cohouse Prästgürdshagen
Kollektivhusseminar
Desember 2012
The situation in Sweden today Of 58 traced cohouses 15 are decollectivized 17 have reduced services 26 function as originally planned
production communes not counted)
40 of the self-work model, of which , 2 converted from services with employed staff 4 combined with municipal services Others: 1 combined with ecovillage, 2 groups of small cohouses, 1 larger commune 24 public rental, 1 private rental, 11 condos, 7 coop rental 33 new constructions, 10 rebuilding 10 starter and support groups.
s.80
M any types of spatial organisations
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Any problems?
Stacken, Gรถteborg
Some cohouses have been " % ' ... mainly because regulations for recruitment of tenants were missing Conflicts between residents exist
Residents have to agree upon: 1. Organisation and content of meals 2. Cleaning and order for kids 3. Rules about participation in meetings, how to take decisions
, ! ! ! ,
s.81
Rotation of responsibilities Few but clear rules Encourage initiatives Positive attitude to variety M ore important to compromise than * *
Two early cohouses with conflicts Blenda, Uppsala
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Findhorn, Scotland Begun in 1962, NGO in 1997 Learning with nature Changing world through changing lives Centre of Gaia Education Network Spiritual community, education centre, ecovillage Renewable engergy, organic food, waste water treatment Conferences, guest house
s.82
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Cohousing, USA
I nfluenced by Danish bofaellesskab Charles Durrett & Kathryn M cCamant book Chousing 1988 Emphasis on planning and designing together 220 projects listed in directory Part of Fellowship of I ntentional Communities, FI C
Frogsong, Cotati, California
78 persons, 30 families Designed by M cCamant and Durrett Group started 1998, moved in 2003 Common spaces: dining/meeting room, kitchen, guest rooms, children's room, workshop; Decision by consensus.
s.83
Kollektivhusseminar
Desember 2012
UfaFabrik, Berlin
Founded in 1970s 30 residents & 160 coworkers I nt. Cultural Centre, two theatres, stages, conference, guest house , ! Organic Bakery, CafĂŠ
s.84
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Building communities in Hamburg
1990 2002: 31 proj, ca 600 lgh 2003 2011: 51 proj, ca 1200 lgh P책g책ende: 7 proj, 211 lgh Under planering: 10 proj, 233 lgh
s.85
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Example from Hamburg Greves Garten, Bergedorf
Save and old building Self-construction 21 apts, 53 adults, 42 children Common spaces: dining/meeting space, youth room, workshop, laundry, garden Planning since 1990, moving in 2007
s.86
Kollektivhusseminar
Desember 2012
De Olen Smugglers, B채renhof, Hamburg Start 1998, moving in 2007, 21 apartments for 60+ seniors, Desire for good neighbourliness, helping each other, Coop ownership through bldg community Fluwog Nordmark, Combined with coop Die Tarpens, family apts + group of dementia, Common spaces: meeting/dining, physical exercise, laundry.
s.87
Kollektivhusseminar
Desember 2012
V. Borettslaget Kollektivet Kari Husabø og Gry Hege Johansen
s.88
Lørdag
Kollektivhusseminar
Desember 2012
BORETTSLAGET KOLLEKTIVET PÅ HOVSETER – 1976 – 2012
Av Kari Husabø og Gry Hege Johansen
s.89
Kollektivhusseminar
s.90
Desember 2012
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Det kvinnepoliLske perspekLv • Bore%slaget kollek-vet har si% utspring i et kvinnepoli-sk perspek-v. • I 1962 ble det i Arkitektenes Hus i Oslo holdt et møte hvor representanter for 3 kvinneorganisasjoner: Oslo krets av kvinnelige akademikere, Kvinnesaksforeningen og Oslo Yrkeskvinners klubb diskuterte muligheten for å bygge et BokollekLv.
s.91
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Byggeprosessen • ”Vi visste imidlerLd med en gang at de tre foreningene og det valgte styret ikke hadde kapasitet i egen regi Ll å få bygget et anlegg som vi ønsket oss. • Det var derfor av uvurderlig hjelp at usbl organiserte selve utbyggingen med ansvar for det økonomiske, administraLve og den rent byggetekniske fasen.” • De tre blokkene stod ferdige og innflytningsklare i 1976.
s.92
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapet • I eZerkrigsLden var det en radikalisering og holdningsendring som var med og endret holdninger og perspekLver i retning av større åpenhet og bevissthet for alternaLv tenkning og en livss-l hvor fellesskapet fikk en større betydning, framfor ”familien” som stod i sentrum i årene reZ eZer krigen.
s.93
Kollektivhusseminar
Desember 2012
KollekLvet som en Landsby i byen • I det moderne og urbane boliglandskapet er det få eller ingen strukturer som skaper enheter for Llhørighet/idenLtet, grovt seZ er det så å si bare slektsforhold, skolegang og foreningsliv som rommer trygg sosial kontakt og dermed gir rom for varige bånd mellom mennesker. Landsbyen er et neZverk av fellesskap bygd på lange tradisjoner – som ikke forsvinner.
s.94
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Karen Sofie • hadde vært ved Finnmarkskontoret i Harstad og deltaZ i arbeidet med å gjenreise Finnmark eZer krigen og erfart hvordan det å spise middag sammen kunne gi et sosialt fellesskap, et torg eller en møteplass hvor diskusjoner, samvær, problemløsninger, hygge og mye annet kan utvikle seg.
s.95
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Beboermassen • Det har haZ vesentlig betydning for sammensetningen av beboermassen at leilighetene fantes i 4 kategorier; 2-‐roms, 3-‐ roms, 4-‐roms og 5-‐roms. BK har 138 leiligheter i ulike størrelser, 16 hybler og suppleringsrom. 3 av hyblene kan leies for eZ døgn Ll venner og famiie. I Lllegg disponeres det 815 m2 fellesareal; musikkrom, atelié, trimrom m/ badstue, bordtennisrom, barnehage, vaskeri, felles takterasse og Camilla.
s.96
Kollektivhusseminar
Desember 2012
-‐ Camilla – • I dag er det 30 – 50 mennesker som benyZer seg av Llbudet. Dvs. noen flere enn det som deltar i Camillagruppene. • 6 Camillagrupper -‐ Servering ca. 7 måneder pr. år. • Vaktmesteren – John Eriksen 50% sLlling • 12-‐treffet
s.97
Kollektivhusseminar
Desember 2012
VI. Danske erfaringer Oda Ellensdatter Solberg
s.98
Lørdag
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.99
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.100
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Lange Eng
familieliv i Københavns forstad
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.101
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
16 4 8
9
3 2
9
6 5
2
8
10
2
3 1
5 3
11
12 5
14 11
4
6
7 7
9 15 10
7
1
7
8
7 11
5
2
12
3 13
5
9
6
8 2
8
9
3 3
2 5
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.102
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.103
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.104
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.105
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.106
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.107
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.108
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
“Særlig etter at vi fikk barn synes jeg det var slitsomt å alltid skulle planlegge. Jeg liker å ta det litt mer som det kommer. Det kan man gjøre her. Det er bare å åpne døren ut og så skjer ting av seg selv. Vi bor i et mye tettere fellesskap enn man får ved å bo i en bygård. Det er som en liten landsby. Jeg vil bo tett på denne måten, også når jeg blir gammel, det er det ingen tvil om.” Cecilie Haavardsholm
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.109
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Svanholm Gods
økologisk jordbruk og fellesøkonomi på herregård utenfor Roskilde
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.110
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.111
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.112
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.113
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.114
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.115
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.116
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Fellesskapsløsninger
“Jeg kunne egentlig ikke tenke meg å bosette meg på landet fordi jeg hadde hatt noen dårlige opplevelser med ensomhet. Mulighetene som bød seg her, å bo sammen med andre mennesker som drev med annet enn jordbruk tiltalte meg veldig. Vi trodde ikke på at en teoretisk diskusjon egentlig er et redskap for å lage kollektiv. Vi har ikke vært dogmatiske på noen som helst måte, vi har tvert imot vært svært pragmatiske. Hvis det er noen som har noen store teorier men som ikke kan omsettes til handling kan vi ikke bruke dem.” Bo Læssøe
Eriksen Skajaa Arkitekter.
s.117
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Lørdag
VII. Faktorer som styr utvecklingen av alternative bostadsformer Bertil EgerĂś
s.118
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Faktorer som styr utvecklingen av alterna3va bostadsformer
Ber$l Egerö Oslo, 8 december 2012
s.119
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Utkast 3ll e8 ramverk Staten
Civilsamhället Näringslivet
[Balansen mellan aktörerna, liksom hur de styrs av de tre dimensionerna nedan, varierar över 3d]
Ekonomi Ideologi
s.120
Livskvalitet
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Sverige: 1900-‐talets välfärdsstat Ideologi
Ekonomi
Livskvalitet
Materiellt bra Stat och fack i ”Staten vet för alla samspel med bäst”: näringslivet Jämställdhet
s.121
Staten styr: Normer, allmänny8an regleringar
Kollektivhusseminar
Desember 2012
-‐ och civilsamhället Ideologi
Ekonomi
Livskvalitet
Högre levnads-‐ Husockupa3on Egen bostad standard storfamiljer
s.122
Jämställdhet
Landsbygds-‐ kollek3v
Miljö?
Kollek3vhus -‐? Social trygghet
Gemenskap/ samarbete
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Sverige: 2000-‐talets nyliberala stat
s.123
Ideologi
Ekonomi
Livskvalitet
Allt mindre reglering/ kontroll
Marknaden styr
Växande skillnader
Priva3sering
Allmänny8an Den enskildes blir marknads-‐ ansvar aktör
Kollektivhusseminar
Desember 2012
-‐ och civilsamhället Ideologi
Ekonomi
Individen i centrum
Allt fler fa\ga – Egen bostad allt fler rika vik3gt
Jämställdhet? Kollek3vhus löser inte Miljö? bostadsbehov
s.124
Livskvalitet
Gemenskaps-‐ boende är bekvämt, ger social trygghet
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Danmark – e8 annat samhälle? • Utrymme för utveckling nedifrån , även med statligt stöd. • Bostadsområden har all3d ha` lokal organisa3on, och förening med beslutsrä8 (gäller även det sociala boligbyggeriet) • Bostadsbrist/ockupa3on – Chris3ania • Alterna3v: landsbygdskollek3v – Svaneholm • Gemenskap/ Fællesboende i mindre radikala former; mest för seniorer -‐ ?
s.125
Kollektivhusseminar
Desember 2012
När offentliga sektorn är svag • London 1970-‐tal: många tomma hus, ockupa3oner i stor skala (Camden Town) • Berlin 1990-‐tal: Fabriker och andra lokaler töms, ockuperas; spontana kollek3va bo-‐ och arbetsformer • Spanien 2000-‐tal: Utslagning , hemlöshet, fas3ghetsägare accepterar lägre hyror; grannsamarbete nödvändigt
s.126
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Dagens utmaning för staten: allt fler äldre • Gemenskapsboende bryter äldres isolering, ger social gemenskap och trygghet, och kan förenas med olika former av service • I Sverige s3muleras idag gemenskapsboende, men utan våra centrala punkter: Gemenskap, samarbete, delat ansvar.
s.127
Kollektivhusseminar
Desember 2012
Kollek3vrörelsens utmaningar När staten drar sig 3llbaka och ekonomierna försämras; • Kan kollek3vhus bli en lösning för resurs-‐ svaga hushåll, för unga bostadslösa, för ensamstående föräldrar med låg inkomst? • Kan oanvända fas3gheter bli e8 vanligare och billigare alterna3v som kollek3vhus?
s.128
Kollektivhusseminar
Desember 2012
VIII. Gemenskap och samarbete EG
s.129
Lørdag
Kollektivhusseminar
Desember 2012
GEMENSKAP OCH SAMARBETE En bok från Kollek-vhus Nu om a5 bygga upp och bo i kollek-vhus -‐ boken sy7ar :ll a< väcka nyfikenhet och inspirera samt a< vara en vägledning för dem som blir engagerade i kollek:vhusprojekt Kollek-vboende • förenklar vardagslivet • ger trygghet och gemenskap • ökar jämställdheten • underlä<ar hållbar livss:l E< boende som än så länge bara finns i mindre än 0,5 promille av alla bostäder i Sverige Vi som bor så möts i föreningen Kollek:vhus NU
s.130
Kollektivhusseminar
Desember 2012
ur innehållet
Kollek:vhus idag -‐ Vad är och för vem är kollek:vhus, frågor o svar
-‐ Olika sorters byggnader, ny-‐ eller ombyggnader, ger olika förutsä<ningar för det gemensamma livet -‐ Sverige har valt BiG-‐modellen -‐ Familjen under förändring
s.131
Kollektivhusseminar
Desember 2012
ur innehållet
Bostäder med gemenskap • man lagar mat och sköter huset :llsammans • alla har lägenheter med egna kök och badrum • man bestämmer själv om man vill delta mycket eller litet utöver vissa plikter • det finns all:d någon :ll hands om man behöver sällskap eller hjälp • individualismen kan frodas – men man får naturligtvis anpassa sig och ta hänsyn :ll andra
s.132
Kollektivhusseminar
Desember 2012
ur innehållet
Storlek och uVormning Spelar det någon roll hur rummen ligger? Hur ser det bästa kollek:vhusköket ut?
s.133
Kollektivhusseminar
Desember 2012
ur innehållet
Prak:ska frågor • • • • •
Vad kan man göra :llsammans Beslutsformer: husmöten och arbetsgrupper Modeller för matlagning och matlag Inte bara gemenskap utan också lägre kostnader Vad man äga :llsammans:
Bordtennisbord, Bärbuskar, Cyklar och repara:onsverktyg, Datorer, Skrivare, DokumenVörstörare, Frysar för :llfällig extra belastning, Grill för uteplatsen, Gästrum med extra bäddutrustning, Högtryckstvä<, Kopieringsmaskin, Kryddland, Köksutrustning för vardag och fest, Mikrovågsugn, Målargrejor: färg och verktyg, Snickarverktyg, Spel, pussel och spel för utelekar, Strykjärn, Städgrejor, Symaskin, Tidningar och raba<kort, TV-‐apparater, Video-‐ och CD-‐spelare, Öppen spis/brasa
s.134
Kollektivhusseminar
Desember 2012
ur innehållet
Boendekultur • Vik:gt a< vara medveten om vad man gör i starten • De flesta som fly<ar in vill gärna påverka kulturen • Det är bra a< skriva ner de regler som gäller i e< hus för nyinfly<ade, och för då kan man också se vad som är onödigt och vad som verkligen är ve_gt • Konflikter finns och ibland tär de • Tolerans
s.135
Kollektivhusseminar
Desember 2012
ur innehållet
Hur kommer man igång • • • •
s.136
Vilken profil ska huset ha? Hur ska man rekrytera? Hur mycket :d orkar man lägga ned? …….
Kollektivhusseminar
Desember 2012
ur innehållet
Juridik och ekonomi • Upplåtelseformer: hyresrä<, bostadsrä<, koopera:v hyresrä</äganderä< • Fas:ghetsägaren kontra kollek:vet • Stadgar
s.137
Kollektivhusseminar
Desember 2012
ur innehållet
Bostadsföretagens roll • Bostadsföretagen/ägaren behöver kunskap och andras erfarenhet • Fler möten innan infly<ning – färre konflikter/ huset talar med en röst e7er infly<ning • Mindre förstörelse
s.138
Kollektivhusseminar
Desember 2012
ur innehållet
Kollek:vhusens historia • • • • • • • •
s.139
Platons idealsamhälle Thomas Mores Utopia 1506 Fouriers falangstärer, början av 1800-‐talet Almqvists universalhotell 1835 Myrdal o Markelius funk:onella kollek:vhus 1932 Hässelby (Engkvists) familjehotell, BiG-‐gruppen, 70-‐talet ……..?