her bor:
Emma Shanley (39). Jobber med PR for Bon Magazine og har også arbeidet med kunder som Lindex, Xanté og Efva Attling.
hvor:
Leilighet på 62 kvm i Fruängen, en bydel i sørlige Stockholm.
Emmas skattkiste Hun går ikke av veien for å rote rundt i søppeldunker og containere for å finne godbiter. Resultatet er et lyst og lekkert hjem stappfullt av historie. Bare se hvor godt Emma har fått gammel teak til å funke! TEKST CATHERINE HURTIGH OG EVA FREDERIKSEN SOLUM FOTO HELÉN KARLSSON
116
kk living 5/2014
Det henger gardiner av hvitt fôrstoff både i stuen og på soverommet. Det er et godt tips hvis du har dårlig råd, men ønsker deg en sensuell og luksuriøs følelse uten å bruke en formue. Lampeføttene i marmor og nattbordene i teak er funn fra bruktbutikker. Det grå sengeteppet kommer fra Ceannis, og de hvite putene fra Bliss.
d
en småsøvnige bydelen i sørlige Stockholm er i ferd med å våkne til nytt liv. Her bor Emma Shanley, i et område der det tidligere lå et mentalsykehus. Det gamle sykehuset er bygget om til populære leiligheter, og det er også blitt plass til et vertshus skråstrek vannhull, som er godt besøkt i helgene når folk strømmer til for å spise brunsj. – Jeg har bodd her i fem år, og det er fortsatt mange som lurer på hvorfor jeg ikke flytter inn til sentrum. Men jeg trives her, sier Emma. Leiligheten er lys og med god romløsning, for bygården er oppført i den modernistiske tidsperioden rundt 1955. Det er rikelig med garderobeplass både i gangen og på soverommet, store og høye originale skap på kjøkkenet, en perfekt og gjennomgående planløsning, vinduer i to himmelretninger og en balkong som får leiligheten til å føles mye større enn sine 62 kvadratmeter. Da Emma flyttet inn var det strukturtapet i hele leiligheten, så nesten alle pengene på oppussingsbudsjettet gikk med til sparkelmasse. De ferdigsparklete veggene ble malt hvite, bortsett fra soverommet, som fikk en svakt blekgrønn nyanse.
kk living 5/2014
117
Stolene som Emma fant i søppelrommet, er trukket om i et italiensk møbelstoff. På kjøkkenbordet står én av flere samlinger med gjenstander i hvitt opalinglass. Lampen «Bumlingen» var opprinnelig gul, men har fått et lag med hvit spraymaling. Lysslyngen henger rundt vinduet hele året.
stilen:
Ren og hvit base med glade fargeinnslag og mange kjære brukt- og loppisfunn.
118
kk living 5/2014
Mitt liv i interiør
I et brevstativ har Emma samlet noen av de fineste invitasjonene hun har fått. Stativet kjøpte hun for 1 pund på et marked i London for 15 år siden.
Min aller første leilighet lå i London, og jeg delte den med en venninne. Vi hadde bare én stor seng, men som 18-åring gikk det aldeles utmerket å sove sammen. Den engelske standarden når det gjaldt varme og vann, var en helt annen enn den vi var vant til. Jeg husker den vinteren som den kaldeste jeg noensinne har opplevd. Innendørs, altså. Jeg husker også leiligheten i en fin gate på Östermalm i Stockholm, som jeg hadde på fremleie. Det var en ombygd herskapsleilighet med to vakre, store stuer, men det var også i prinsippet det hele. Dusjen lå i en garderobe man nesten måtte rygge inn i, og kjøkkenet var mindre enn én kvadratmeter. Likevel har jeg aldri invitert så mange venner på middag noen gang som på den tiden. Det var som om jeg ikke kunne motstå utfordringen – det går hvis man bare vil nok!
“
Ved en anledning var det noen som beskrev meg som hun som samler på sånne brune 60-tallsmøbler. kk living 5/2014
119
Taklampen formet som en diger lyspære fant Emma på lageret på jobben. Lenestolene har hun fått av mormoren sin, som også har vevd stoffet de er trukket med. Sofaen «Dandy» er fra Eilersen. Ullpledd er fra Klippan. Gulvlampe fra i Ikeas PS-kolleksjon. Teppet i vevd vinyl er fra Bolon. Kunstfotografier av Brendan Austin for Acne Paper. Muji-bordet i akryl nærmest svever over gulvet. Bordet får du på utvalgte Åhléns-butikker.
«Et hjem skal fortelle en historie. Din historie!» 120
kk living 5/2014
Emma er født i London, men tilbrakte størstedelen av oppveksten i Sverige. Deretter studerte og jobbet hun mange år i London, blant annet hos Shilland Communications. Så fulgte noen år i det svenske PR-byrået Jung, før hun tok en sårt tiltrengt time-out og ett år i West Hollywood. I LA modnet også tanken på et eget firma, og etter hjemkomsten startet hun opp Emma Shanley Substance & Style. Mange oppfatter sikkert PR-bransjen som kjapp, hard og kald, men Emma har alltid likt seg godt, og har et nært og familiært forhold til kundene sine. – I stedet for å ta med meg jobben hjem, prøver jeg å ta med meg litt av hjemmet mitt på jobben, sier hun. Jeg liker å jobbe sånn, og ikke stresse rundt med stoppeklokke. Hun forteller også at hun helt bevisst velger en mykere fremtoning, så i en verden full av dresskledde og travle menn, er kjole hennes arbeidsantrekk. Det er hennes måte å markere seg på og vise at det ikke finnes en mal eller rolle man må passe inn i for å lykkes som kvinne. Selv om hun virkelig legger seg i selen for å legge igjen jobben på kontoret, viser det seg at hjemmet hennes er som en slags minnebok full av jobbinnslag. Gardinene i stuen er sydd av et stoff som vanligvis brukes til fôr, og som ble til overs etter en motevisning. En skredder forvandlet dem til en bølgende og sensuell innsynsbeskyttelse, og gardinene er da også de eneste i sitt slag. Det store, rutete vinylteppet i stuen er en vareprøve fra Bolon, som Emma tok vare på etter en utstilling der hun hadde ansvar for PR-en. Den rosa fjærhatten er kjøpt inn under tidspress på en jobbreise til Sør-Afrika, og fotografiene over sofaen har også en historie relatert til jobben. Skillet mellom arbeid og fritid er nesten ikke-eksisterende i Emmas liv, selv om hun slår av pc-en stadig oftere i helgene.
I et nøtteskall Mitt beste interiørkupp er det fargeglade og litt sprø teppet fra Bolon. Det gjør meg glad hver eneste dag. Dette falt jeg for ved leiligheten: Jeg falt for det fine og gjennomgående lyset i leiligheten, siden det er vinduer i hver ende. Og dessuten den fantastiske og tidstypiske planløsningen. Leiligheten er liten, men svært gjennomtenkt. Originaldetaljene på kjøkkenet er fra husets byggeår, 1955. Det første jeg redder ut om det brenner: Smykkesamlingen med smykker fra tidlig på 1900-tallet, som jeg har kjøpt i antikvitetsforretninger rundt omkring i verden opp gjennom årene. Og deretter fotoalbumene mine. Jeg er mest fornøyd med: Å se ut på den vakre furua og eika fra kjøkkenbordet. Og studere småfuglene og hakkespetten når de driver med sine sysler. Pluss at det er bare 4 minutter til t-banen! Jeg drømmer om: Rikelig med garderobeplass. Luksus for meg er: Å omgi meg med dem jeg elsker. Samt mer banale ting: friske, avskårne blomster (peoner når det er sesong for det), duftlyset Biblioteque fra Byredo, et vakkert dekket bord med duk og nystrøkne linservietter, god vin og en lammestek i ovnen. Jeg har dilla på: Kjæresten min og hans hjemmelagde eplemost!
Vinylplatene spilles ofte. Emma kjøpte hatten med fargete kyllingfjær i Cape Town på en jobbreise, og den blir spøkefullt kalt «stylisthatten». Lysrørlampen hadde hun med seg fra London.
Emma leser fortsatt gjerne engelske aviser, helst i sengen sammen med en stor kopp te. Den store, rosa tekoppen med gullkant er fra Svenskt Tenn.
kk living 5/2014
121
Leiligheten bærer tydelig preg av Emmas fingerspissfølelse. Art deco-fatet og korallen har hun betalt 10 kroner for på et loppemarked. Hatten, pisken og barten er rekvisitter fra en maskerade.
Emmas beste tips: Innred med ting som betyr noe. Hjemmet ditt skal fortelle en historie – din historie! Det er viktig med kontraster, for de skaper liv og dynamikk. La vakre ting få nye bruksområder. Fine esker kan for eksempel bli en forlengelse av en lampefot som er for kort. Velg en nøytral basis, og legg til en og annen fargeklatt. Vær litt modig og innred med det du liker. Blir du glad av knallrosa, ja, da innreder du med knallrosa. Ikke glem humor og det uventete! Finn smarte budsjettløsninger. Hvitt fôrstoff blir til svært rimelige gardiner med en eksklusiv følelse. Du kan finne mye fint i søppelrommet! Folk kaster de mest fantastiske ting.
122
kk living 5/2014
Hallen er lys, men lang og smal, og ville ha føltes ganske trang hvis det ikke hadde vært for den åpne garderoben til venstre, som fører videre inn på badet. Lampen «Garland Light Shade» av Tord Boontje kommer fra Habitat.
Hun har ingen plan eller interiørfilosofi. Men selvsagt kreves et naturlig anlegg for komposisjon, form og farge for å skape et hjem som hennes. Emma har valgt å beholde det beige linoleumsbelegget. Det fungerer overraskende bra sammen med teak! – Ved en anledning var det noen som beskrev meg slik: «Hun som samler på sånne brune 60-tallsmøbler.» Nei, gud, tenkte jeg, er det slik det ser ut? Først da gikk det opp for meg at jeg har mye teak, ler hun. Mye av interiøret var opprinnelig praktiske budsjettløsninger. Skrivebordet, som hun valgte fordi det hadde en funksjonell hylle, fikk hun av bonusforeldrene sine, og lenestolene er fra mormor og morfar. Nattbordene og bordet i gangen kostet 20 kroner i Frelsesarmeens bruktbutikk, og kjøkkenbord og stoler hadde noen latt stå igjen i bygårdens søppelrom. Emma beskriver seg som et menneske som alltid må ta vare på ting som folk kvitter seg med. Skrivebordlampen stakk opp av en søppelsekk, og skruene hun trengte for å skru den fast til bordplaten, manglet. Hun åpnet like godt hele containeren, klatret oppi og rotet rundt til hun fant dem. Slike lamper blir solgt for 2000 kroner i antikvitetsbutikker i dag. Emma har kombinert arvegods, vintage og containerfunn som hun har pusset opp, fikset på og oppgradert, med noen få utvalgte og ofte eksklusive detaljer. Kjøkkenstolene var riktignok gratis, men putene er nye og trukket om i et vakkert, italiensk stoff. Emmas liv og historie er representert i hjemmet hennes på en interessant og kreativ måte. Å be henne fortelle om interiøret er som å få hennes personlige historie servert i små, appetittvekkende munnfuller. Man vil gjerne bli værende og få en liten kakebit til...
«I stedet for å ta med meg jobben hjem prøver jeg å ta med meg litt av hjemmet mitt på jobben.»
På soverommet er det også plass til en fin arbeidsplass, der et arvet skrivebord raskt fylles med nye prosjekter. Illustrasjonene som står lent mot veggen, er signert Beata Boucht og Claire Scully, begge fra en utstilling på restaurant Pontus! som Emma arrangerte sammen med illustrasjonsagenturet Nu Agency.
kk living 5/2014
123