«Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen.» (Matt 16,21).
ET HØYDEPUNKT.
Å lese Matteus-evangeliet er som å være på fjelltur. På topptur. Første del av turen handler om å gå oppover mot toppen. Andre del består i å finne veien ned igjen.
Kap. 16 er kalt for høydepunktet i Matteusevangeliet. Og dette er det flere grunner til.
Det er en geografisk grunn: Jesus og disiplene hans befinner seg i Cæsarea Filippi. Lenger nord enn dette kom Jesus aldri. Slik sett er det et høydepunkt.
Men det er også en innholdsmessig grunn: Det som skjer i Cæsarea Filippi, er også et høydepunkt med tanke på Jesu undervisning og frelsergjerning.
– Fra den tid begynte Jesus å gjøre det klart for sine Disipler ...
Slik leste vi det her. Det må bety at Jesus gikk i gang med noe nytt. Noe han aldri tidligere hadde satt søkelys på. Og vi får høre helt tydelig hva Jesus nå gikk i gang med:
– at han måtte dra til Jerusalem, og at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, at han skulle bli slått i hjel, og at han skulle reises opp på den tredje dagen.
Han begynte å undervise sine disipler om at han skulle lide, dø og stå opp igjen. Og etter å ha sagt dette begynte han selv å gå mot Jerusalem.
Å lese kap. 1-16 i Matteusevangeliet er å følge Jesus på veg til toppen. Å lese kap. 16-28 er å følge Jesus på veg ned igjen.
JESUS ER DEN LOVEDE MESSIAS.
– Fra den tid begynte Jesus å gjøre det klart ...
Slik leste vi det her. Hva hadde Jesus vært opptatt med før dette?
Ja, det finner vi svaret på i første del av samtalen mellom Jesus og hans disipler her ved foten av Hermonfjellet:
– Hvem sier folk at Menneskesønnen er?
Slik spør Jesus disiplene. Og han får flere svar:
– Noen sier døperen Johannes, noen andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene.
Og så fortsetter Jesus:
– Men dere, hvem sier dere at jeg er?
Da stiger Peter fram på vegne av hele disippelflokken:
– Du er Messias, den levende Guds Sønn.
Det står ikke her at Jesus smilte. Men jeg tror kanskje han gjorde det. I alle fall sier han det slik:
– Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen.
Dette er et høydepunkt i Jesu offen-
tlige virksomhet. Før den tid, fram til denne dagen, hadde Jesus vært opptatt med én ting: Å vise sine disipler at han var den lovede Messias. Han som Moses og profetene hadde varslet skulle komme, var nå kommet! Jesu forkynnelse, hans undergjerninger og hans velgjerninger –alt var gjort for å vise at Jesus er løftenes Messias. Og nå, ved Cæsarea Filippi, skal disiplene opp til eksamen: Hvem sier dere at jeg er? Og de består prøven: Du er Messias, den levende Guds sønn!
JESUS ER DEN LIDENDE MESSIAS.
– Fra den tid begynte Jesus å gjøre det klart for siner Disipler ... Slik leste vi det altså her. Jesus går nå i gang med å undervise sine disipler om det han tidligere ikke hadde satt tydelige ord på. Men nå kommer det: Sannheten om hans lidelse, død og oppstandelse. Og hadde det vært vanskelig for disiplene å fatte at Jesus virkelig var den lovede Messias, skulle det bli enda vanskeligere å ta imot dette: At Jesus er den lidende Messias! Peter er den som tydeligst setter ord på hvor vanskelig dette er å forstå: Herre! Dette må aldri skje deg!
Og plutselig er han som tidligere var en klar bekjenner, blitt et redskap for Satan, Guds motstander.
Men ordene Jesus nå sier til Peter, gjelder langt flere enn han: Du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
Ordet om korset er et anstøt for det naturlige mennesket. Vi forstår ikke av naturen Guds måte å frelse på. Verken det som skjedde med Jesus eller det som må skje med oss. Det må åpenbares! Gud må selv trekke sløret til side så vi får se det. Dette var første, men ikke eneste gangen Jesus talte om sin lidelse og død. Les bare hva som skjedde litt senere, nede i Galilea: Matt 17,22-23. Eller hva Jesus satte ord på da han var på veg oppover til Jerusalem: Matt 20,17-19. Vi skal snart feire påske. Be om at Gud ved sin Ånd i Ordet om Jesus får åpenbart for ditt hjerte hva du har fått i Jesus. Da skal du virkelig få oppleve en velsignet påske!
AV JOHNN R. HARDANG skribent
Guds trofasthet
AV JAN VEIBY Skribent
«Men du – i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien. Heller ikke vek ildstøtten fra dem om natten, men lyste for dem på den veien de skulle gå ». (Neh 9,19).
ISRAELS HISTORIE er et sterkt vitnesbyrd om Guds trofasthet. Folket sviktet, men ikke Gud.
I Neh 9 feirer Israels barn en bots- og bønnedag. Dagen etter at løvhyttefesten var avsluttet (v.1). De bekjenner sine synder og lytter til Guds ord.
DAGEN BLE avsluttet med lovsang og tilbedelse. I denne lovsangen får vi en skildring av Israels historie helt fra Abraham og fram til hjemkomsten fra Babylon. Den viser oss Guds trofasthet og nåde. Hans omsorg og bevarende makt. «Du er rettferdig i alt det som er kommet over oss, for du har vist trofasthet, men vi har vært ugudelige » (v.33).
LEGG MERKE til at det personlige pronomenet «du» går igjen i vers etter vers. Folket var troløse. De var stivnakket og gjenstridige. Men Gud er og forblir trofast. Uforskyldt og ufortjent opplevde de Guds gode omsorg. Det ble deres redning.
OGSÅ FOR GUDS MENIGHET i dag er Guds trofasthet en avgjørende faktor. Sannheten om Guds trofasthet er usigelig stor. I visshet om dette kan vi kjenne
oss helt trygge under vandringen. Vi burde selvsagt også være trofaste og til å stole på. Åndens frukt er trofasthet (Gal 5,22). Men vi er svake, og det er lett å snuble på veien. Da er det godt å tenke på at Gud likevel er trofast. «Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv » (2 Tim. 2,13).
Guds trofasthet er uløselig knyttet til Guds ord. Fordi Gud er trofast, kan vi stole helt og fullt på hans ord.
Gud er trofast når det gjelder løftet om syndenes forlatelse.
GUD HAR LOVET å tilgi og utslette all synd – for Jesu skyld. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet » (1. Joh 1,9). Gud kommer Jesu sonende offerdød i hu, og han lar den gjelde fullt ut. Gud står ved sitt løfte og sin pakt. Golgata kors er bevis på det.
Gud er trofast når det gjelder løftet om bevarelse.
GUD HAR LOVET å ta vare på alle dem som tar sin tilflukt til ham. «For han har sagt: Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg » (Hebr 13,5b). Han kan ikke gå fra sine løfter. Det er mange farer og snarer på troens vei. Men Guds trofasthet er som et trygt anker i storm og mørke. «Men Herren er trofast, han skal styrke dere og bevare dere fra det onde» (2. Tess. 3,3). Også i fristelser og prøvelser skal vi oppleve Herrens nådige hjelp. Han skal sørge for at vi kommer styrket igjennom de prøvsomme tider. «Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den, slik at dere kan tåle den» (1. Kor 10,13).
PÅSKEVANDRING
PÅ FRÆNABU KURS- OG MISJONSSENTER 11.–14. APRIL 2025
TEMA: MED HAM TIL GOLGATA.
GUD ER TROFAST NÅR det gjelder løftet om Herrens komme.
«La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet » (Hebr 10,23). Jesus skal komme igjen. For å hente sin menighet hjem til sin herlighet. En begivenhet vi ser frem til med glede og forventning. Guds trofasthet garanterer håpets oppfyllelse.
Derfor vil vi stemme i med den svenske pinsepredikanten og sangforfatteren
Allan Tørnberg:
«Gud er trofast! Slik lød sangen blant
Guds folk fra år til år. Og den samme lovsangstonen er blitt takkesangen vår. Han som før sitt folk velsignet er for oss den samme enn.
Gud er trofast! Gud er trofast! Syng det om og om igjen!
Gud er trofast! Det kan skrives over hver en nyfødt dag. Om du vakler under kampen eller jubler etter slag. Gud er trofast! Lyder sangen like inn i himmelen. Gud er trofast! Gud er trofast! Syng det om og om igjen!
Som han var, forblir og er han. Like trofast år for år. Både deg og byrden bær han til du frelst for evig står. Da skal sangen der få tone om hans store kjærlighet.
Gud er trofast! Gud er trofast! Syng det i all evighet!»
(Schibbolet nr. 269).
Misjonssenter ligger på Farstad i Fræna kommune midt mellom Molde og Kristiansund. Talere: Johnn Hardang og Kurt Urhaug. Sang: Arne Edvard Meling og lokale sangere.
PÅMELDING OG INFO FOR ARR: Bladet Evangelisten, Tlf. 38 02 63 57/ 913 34 079. E-post: post@evangelisten.no.
UPARTISK EVANGELISK BLAD
Utkommer med 20 nr. i året, og eget Julenummer som inngår i abonnementet.
KONTAKTINFO
Arefjordvegen 127, 5350 Brattholmen
Tlf: 38 02 63 57
E-post: post@evangelisten.no www.evangelisten.no
KONTORTID Man-tors: 09:00-14:30
VIPPS: 126534
BANKGIRO
Bladet Evangelisten AS 3000.13.20064. Jyske bank, Danmark: 5068-1121237.
ÅRSKONTINGENT
Fra 2024 - kr 595,i de nordiske land. Kr. 540,- (eller 85 dollar) i de øvrige land.
Abonnementet er bindende inntil oppsigelse skjer.
EVANGELISTEN TV Bank: 3626 25 92264. Vipps 649 532.
PRODUKSJON: TV12 Norge AS FOTO: Diverse bilder fra Unsplash og Adobe Stock (på lisens).
TRYKK: Aksell
Edvard Foss, Eivind Ydstebø og Kurt Urhaug.
Mellomtilstanden
Spørsmål:
Er de mennesker som døde i troen på Jesus – og som nå er «borte fra legemet og hjemme hos Herren» – våkne og ved full bevissthet?
Svar:
SOM NEVNT i forrige artikkel, er det noen som tror at de døde i Kristus befinner seg i en slags «sjelesøvn» fram til den legemlige oppstandelse. De er da i en ubevisst tilstand. Og vi nevnte i den forbindelse også noen av de skriftsteder som tilsynelatende kan peke i den retning.
VI FOR VÅR DEL, sammen med store deler av kristenheten, deler ikke denne oppfatning. Og det vil vi nå kort gjøre rede for i lys av Den Hellige Skrift, så langt vi forstår den.
VI KJENNER ALLE til de ord som Jesus talte til den botferdige røver, da de begge var naglet fast til hvert sitt kors. «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med
meg i Paradis!» Klarere kan det vel ikke sies.
HVA VENTER oss bak død og grav? Intet menneske kan gi oss sikre opplysninger om det. Verken dypsindige filosofer eller berømte stiftere av store religiøse tankesystemer.
MEN JESUS KAN! Han vet det! Jesus var død i tre dager, men det var ingen sjelesøvn. Mens Jesu døde legeme lå i graven til Josef av Arimatea, var hans ånd ved full bevissthet i dødsriket. Og slik var det også med den nyfrelste røver, han som nettopp hadde fått del i syndenes forlatelse og det evige liv. Han kom samme dag til Paradis, men ikke som en søvngjenger. Det er ingen ting i Skriften som tyder på det. Som den første sjel i nytestamentlig tid passerte han grensen til Paradis.
NÅR DET GJELDER det spørsmål som nå opptar oss, må vi også få minne om det Jesus fortalte om den rike mann og den lut fattige – og syke – Lasarus (jfr. Luk 16,19–31) I denne enkle og drama-
tiske fortelling – som vi tror er hentet fra både den synlige og usynlige virkelighet – får vi et enestående glimt av tilværelsen bak dødens port, slik den var på daværende tidspunkt i frelseshistorien. Og det både for troende og vantro.
BEGGE HADDE levd på jorden, i Israels land. De var jo nærmeste naboer. Og begge døde, Lasarus først. Kort tid deretter døde også den rike mann.
MEN HVORDAN gikk det så? Det er det ingen i hele menneskehetens historie –blant noe folk – som kan gi oss sikre opplysninger om. Selv om det ikke mangler på spekulasjoner og løse antagelser.
MEN JESUS KAN! Bare Han har innsikt, kunnskap og autoritet til å si noe som er pålitelig og fast, både om liv og død, tid og evighet.
ETT ER SIKKERT og hevet over all diskusjon! Verken Lasarus eller den rike mann falt ved døden i noen «sjelesøvn». Tvert imot! De var da mer våkne og reflekterende enn de noen gang hadde
vært på jord. Og det er de fremdeles – i skrivende stund!
ELLER LES med oppmerksomhet skildringen av martyrenes sjeler som er samlet under alteret i himmelen (Åp 6,9–11) De var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld, og de hadde – etter ordlyden – ennå ikke fått noe oppstandelseslegeme. Deres hodeløse kropper var gravlagt et eller annet sted på jord, men deres frelste sjeler var i himmelen hos Gud. Og her var ingen «sjelesøvn»! De var alle fullt våkne og kunne endog reflektere og samtale med Herren. De spurte, og de fikk svar – til trøst og oppmuntring.
MYE MER kunne sies, men plassen tillater ikke det.
Fortsettelse følger ...
OLAV HARDANG:
Evangelistens radiomisjonær 40% i TV12. Vippsnummer til Radiomisjonær TWR 649533. Tusen takk for din gave til radiomisjonær, og gjør det til et bønneemne!
VÅRENS ARRANGEMENTER
PÅSKEVANDRING PÅ FRÆNABU KURSOG MISJONSSENTER 11.–14. APRIL 2025
Misjonssenter ligger på Farstad i Fræna kommune midt mellom Molde og Kristiansund. Talere er Johnn Hardang og Kurt Urhaug. Sang: Arne Edvard Meling og lokale sangere. Tema: Med Ham til Golgata.
LYNGMO, ORDET OG ISRAEL
Ordet og Israel er sammen med Bladet Evangelisten om en bibelhelg på Lyngmo i Hafslo 25.–27. april 2025. Tema: «Israel i profetene.» Talere: Gunnstein Nes, Rune Ludvigsen, Per Braaten og Kurt Urhaug. Lokale sangere blir med.
BIBELDAGER PÅ GAVELSTAD GJESTEGÅRD 19.–22. MAI (BILDET TIL VENSTRE)
Bladet Evangelisten inviterer til Bibeldager på Gavelstad Gjestegård ved Svarstad i Larvik kommune. Tema: «Ved nådens rike bord» Edvard Foss og Kurt Urhaug blir med. Svein Børtveit deltar med sang og formidling.
PÅMELDING OG INFO FOR ARR: Bladet Evangelisten, Tlf. 38 02 63 57/ 913 34 079. E-post: post@evangelisten.no.
Lyset, som mørket ikke kan få bugt med!
(Joh. 1:5)
Mel: Et kors det var det hårde, trange leje…
Når Herren tykkes mig at være borte, hvor jeg ej finde kan Guds riges porte, min sjæls anfægtelser dog ikke tæller, thi kun Hans løfters ord alene gælder!
Når mørke skyer vil min sjæl indhylle og vil med mange dystre tanker fylde, al sjælemørke vil Han snart fortrænge og genoplive hjertets lovsangsstrenge!
Af indre tørst vi alle kan vansmægte, selv David herom vidner sandt og ægte, men lyset, som alt mørke Gud bort driver, til rette tid det aldrig udebliver!
Et sandt Guds barn ej ukendt er med mørke og dage med en ørkens hede tørke, men når vi tyr til ordets friske kilder, vi med dets klare lys os ej forvilder!
Jeg trøstes, for at andre jeg skal trøste med livets ord, som også mig forløste i Kristi nåde, hvortil jeg mig læner, og som ej nogen af os her fortjener!
Jo mere Herren borte fra mig synes, og jeg af onde kræfter vredt vil trynes, desmer vil jeg som lys Ham proklamere, og lade verdens kløgt blot protestere!
Bok til bruk i fastetiden
Fra Getsemane til Tronen
Adolf Bjerkreim var utgiver av Bladet Evangelisten i 47 år. Han hadde en god og stødig penn, både i bladet og i bøker han har skrevet. En av de gode oppbyggelsesbøkene er «Fra Getsemane til Tronen». Den gir en sterk framstilling av den viktigste etappen i Jesu liv: Veien fra Getsemane i Jerusalem til Guds trone i himmelen. Boken er en sammenhengende skildring av den frelsen Gud hadde planlagt fra evighet av, og som ble gjennomført da Guds egen Sønn kom til verden. Boken er enkel å lese, tett knyttet til den bibelske beretningen og frigjørende i sitt budskap.
På baksiden av jubileumsboken skriver forkynneren
Audun Hjellvik:
Nytt opplag
Einskilde bøker er ikkje berre gode, men dei kjem og i «rette tid» i vår veg. Slik vart det med Bjerkreim si bok «Fra Getsemane til Tronen». Som ungdom hadde eg lese ein del ulike bøker av ulike forfattarar, men boka til Bjerkreim vart spesiell. Grundig, overtydande, inspirerande, oppbyggjeleg, frigjerande og med eit bibelsyn og ei Kristus-forkynning som gjorde noko med meg. Og stoffet i boka er minst like aktuelt i dag som for femti år sidan. Nye og unge generasjonar ynskjer me alt godt. Det kan Fra «Getsemane til tronen» gje hjelp til! God appetitt!
Dette er en oppmuntringsbok av Gunnar Hamnøy. Den inneholder dikt og bibelvers som vil gi leserene trøst og styrke. Den passer også fint som en gavebok. Boka ble gitt ut første gang i 2006.
I hovedsak har Gunnar Hamnøy vært tilknyttet Norsk luthersk misjonssamband som forkynner. Imidlertid har han ikke bare god kjennskap til bedehuset i landet vårt, men også ytremisjon har ligget tungt på hans hjerte. Mange av hans reiser og misjonsprosjekter
er det blitt bøker av. Du finner Gunnar i den lokale politikken, men også i troskap på bedehuset på Skodje. Gjennom flere år forfatteren vært leder i North-South Partnership Aid, et misjonsarbeid i Kenya.
Vi er glade for å gi ut boken i nytt opplag (6) fra Evangelistens Forlag. En blomsterhilsen varer noen dager, men med gode bibelord og dikt varer boken «Roser til deg» lenge. Pris kr 79,-.
Evangelistens bibelkonferanse 2025 Påmelding til Bibelkonferansen er i gang.
1. til 6. juli på Framnes kristne vidaregåande skule ved Norheimsund i Hardanger.
Johnn Hardang, Edvard Foss, Eivind Ydstebø, Sigmund Måge, Håkon C. Hartvedt, Irene Krokeide Alnes og Kurt Urhaug m.fl. er talere og ledere.
I ungdoms- og tweensarbeidet er Erlend Hardang, Arild Algrøy og Anita Solbakk m.fl. med. For den yngste gruppen blir det Olene Ydstebø og Anna Aarsland Gard som har ansvaret.
Vi får også med gjester fra Sandefjord – Inger og Erik Schultz.
Av program er det bibelundervisning, hageselskap, misjonssamling, friluftssamling i Norheimsund, bading, grilling og båtliv. Skolen har eget basseng, men hele området er en sommerperle i Hardanger!
Som mange av våre lesere vet, har statsminister Nerandra Modi som mål å gjøre India til en ren hinduistisk stat. Selv om grunnloven gir rett til religionsfrihet, oversees dette på det groveste i mange områder av India, og det uten at myndigheter griper inn. Dette kommer til uttrykk på mange måter og i mange former. Trykket blir stadig mer kjennbart, og det rykker stadig nærmere våre samarbeidspartnere.
EN NY NABO.
Landsbyen Gokavaram, som ligger tett opp mot Krishnunipalem hvor brødrene Halonen har sitt hovedkvarter og mye av sitt virke, fikk for to år siden en ny innbygger ved navn Mr. Kambala Srinivasa. Han kom da flyttende fra storbyen Hyderabad, hvor han har tjent seg rik i farmasøyt-bransjen, og hjem til Gokavaram, hvor han hadde tilbrakt barndomstiden sin. Mr. Kambala er en hindufanatiker med ønske om å fjerne alt av kristendom i landet.
MÅLRETTET KAMP MOT DE KRISTNE. I Gokavaram startet han en organisasjon som til norsk kan oversettes med «Soldater av Lord Rama til beskyttelse av vårt lands hinduisme ». Med sine mange penger begynte han å renovere de omkringliggende hindutempler, samt å gi penger til hinduprester slik at de holdt fast på sin tjeneste. Han begynte også å dele ut gratis medisiner til innbyggerne, og han gav de fattige mat for å kunne tiltrekke seg deres oppmerksomhet. Han sponset ungdommer med biler
og oppfordret dem til å reise fra hus til hus og oppmuntre innbyggerne til følge hinduismen.
Mange av de kristne som bor i dette området, er Dalitere, kasteløse mennesker på det aller laveste nivået i samfunnet. De fleste av disse har en bakgrunn som hinduer med rettigheter dette fører med seg. Men blir deres kristne tro oppdaget, vil de fleste oppleve å miste sine rettigheter i samfunnet, noe som er svært kritisk.
Kambala Srinivasa betaler reportere og TV-selskap for å produsere programmer der de hyller arbeidet han driver. På den måten kjøper han seg anerkjennelse. Det henger bilder av han rundt i hele Gokavaram, og han kjøpte nylig en stor tomt på 10 dekar. Her arrangerte han blant annet et stort møte med over 10 000 mennesker, og hver person som møtte opp, fikk 650 kroner hver.
HUSK DEM I BØNN.
Vår gode medarbeider Juhani Halonen ser på Kambala Srinivasa som en stor trussel mot kirken og de kristne i området. Men i stedet for å gjemme seg eller trekke seg tilbake, ønsker de kristne å arrangere en tre-dagers møtekampanje i dette samme området. På den måten vil de opphøye Jesus og forkynne den kristne tro. Dette til inspirasjon for alle de troende som bor i dette området, og målet er å samle 10 000 mennesker. Dette vil koste både mot og penger.
Avslutningsvis forteller Juhani at «hatet mot kristne sprer seg som et virus» blant det indiske folk, og han ber
Vi ber om regn i Israel
DEN 11. MÅNEDEN, Shavat, er tiden med dyrking og planting i landet. Månedens høydepunkt er 15. Shavat. Da markeres treets nyttårsdag. Det starter en ny vekstsesong. Saften kommer i treet, grenen får knopper, og det begynner og bli grønt og frodig.
EN UTFORDRING dette året, er mangel på nedbør. Israel er et land som får nesten alt vannet sitt fra nedbør. For det meste fra desember til februar, selv om noe nedbør forekommer i månedene før desember og månedene etter februar. Om sommeren kan man imidlertid ikke se en sky på himmelen om dagen i det meste av Israel, og spesielt ikke noe regn. Tre måneder er egentlig det som avgjør om Israel opplever tørke eller ikke. Nå blir det sagt i Israel at landet har ikke hatt så tørr vinter siden gjenopprettelsen i 1948 og frem til i dag.
Denne måneden, Shavat, blir i år avgjørende for landbruk og jordbruket.
ISRAEL HAR MANGE ganger opplevd tørke. Det har gjort at israelerne har utviklet flere måter å utnytte vannressursene. Israel har blitt det mest effektive landet i verden når det gjelder bruk av vann. Det har de arabiske naboer hatt stor nytte av. Israel resirkulerer omtrent 90% av avløpsvann for bruk i jordbruket. Det er fire ganger høyere en den nest beste nasjonen.
DRYPPVANNING ER Israels oppfinnelse. Israel bruker bare omtrent to tredjedeler av vannet per dekar som de gjorde før dryppvanning, og produserer i dag 12 ganger høyere avling enn for 50 år siden. Israel er rikelig velsignet med det vannet de har, men god forvaltning av vannet er avgjørende for Israels
oss om å stå sammen med de kristne i denne svært vanskelige situasjonen. Vi vil takke Evangelistens lesere for at dere står sammen med oss i bønn og givertjeneste for det indiske folk. Gi gjerne en gave på: VIPPS 131251 eller over konto 3000.13.11391.
overlevelse. I tillegg har Israel flere avsaltingsanlegg langs med Middelhavet og hele Genesaretsjøen i Galilea hvor det blir hentet vann fra. Det fordeles over hele Israel.
OVER HELE VERDEN ber jødene daglig om regn fra løvhyttefesten til påske. Selv om jødene er langt borte fra sitt land, eller selv aldri har vært i Israel, er det bønner for sitt folk i Israels land skal trives og blomstre.
ISRAEL ER EIT lite land, men har ringvirkninger over hele verden.
MEN REGNET OG dugget har noe med folket sitt forhold til Gud. «Dersom dere nå er lydige mot mine bud som jeg gir dere i dag, og elsker Herren deres Gud og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel, da vil jeg gi landet regn i rette tid, tidligregn og senregn, så du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje.» 5. Mos 11,13-14.
Bilder av Kambala Srinivasa står over alt i landsbyen Gokovaram.
Bibelen og blodet
AV PER TORGEIR NILSEN
Skribent
BLODET ER LIVETS ELV. «For livet er i blodet» (3. Mos 17,11). En av de minste cellene i kroppen er erytrocytten, det røde blodlegemet. Det er rødt fordi det inneholder hemoglobin, et jernholdig protein som evner å frakte oksygen.
DET RØDE BLODLEGEMET er alene om oppgaven å bringe oksygen rundt i kroppen. Det har ingen cellekjerne. Dets hovedoppgave er transport. Erytrocytten må ha stor overflate for god utveksling av surstoff i vevet og lungene, samtidig må det ha størst mulig volum. Det skal også strømme friest mulig i væske uten å klumpe seg, både i store pulsårer og i de bitte små hårrørsårene (kapillærene).
MAN HAR FORET en computer med data for å finne den optimale form og størrelse for å fylle alle disse kriteriene best mulig. Maskinen kom ut med størrelse og form på et legeme som ser
ut som en diskos, helt flat sett fra siden, smalere på midten, bredere i kantene og, sett ovenfra, helt rund. Nøyaktig som det røde blodlegemet.
DET RØDE BLODLEGEMET, erytrocytten, er perfekt for oppgaven. Tilfeldig? Vi har mange av dem i kroppen. Så mange at legger vi dem som finnes i ett menneske, etter hverandre, vil de nå rundt hele jorden ved ekvator!
LEVETIDEN TIL erytrocytten er ca. 120 dager. Og bare en ørliten endring i oppbyggingen av proteinet hemoglobin (hemoglobinopati) ville endre formen på cellen, og blodet ville levre seg.
ERYTROCYTTEN er en fantastisk celle, spesialdesignet til sin helt spesielle oppgave, å bringe liv rundt til alle trillioner av andre celler med alle sine ulike funksjoner. Livet er i blodet.
EN LITEN ANEKDOTE: Før USAs første president, Washington, døde, ble han behandlet av datidens leger på den mest
Når støttene faller
AV HÅKON C. HARTVEDT
Skribent
JOBS BOK. Ordet «lidelse» ligger nært. Ting går i stykker. Det næreste og beste blir tatt fra ham, før lidelsen også rammer ham selv direkte. Ja, alt raste for Job. Alt det gode han kunne lene seg på, ble tatt fra Ham. Også på sin kropp fikk han kjenne den dypeste smerte. Uforståelig hva Gud kunne tillate.
Slik tenker en gjerne, men det er før vi har lest siste kapittel i denne bibelske boken.
Men midt i alt dette som han overhodet ikke forstod, forlot ikke Job Gud. I Job 16,18–21 møter vi både lidelsen og håpet: «Å jord, dekk ikke mitt blod! Måtte det ikke være noe sted hvor mitt skrik stanser! Se, også nå har jeg mitt vitne i himmelen, i det høye er det en som taler min sak. Min talsmann er min venn. Med gråt ser mitt øye mot Gud, og han taler menneskets sak for Gud, slik en mann ber for sin neste.»
Og midt i alle dårlige råd og kommentarer fra hans venner, blir det også sagt noe godt. I Job 35,14 leser vi: «Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham.»
DENNE TROEN kjenner vi igjen hos mange andre sentrale personer i Det gamle testamentet.
La oss først trekke fram Josef. Han vokste opp som sin fars yndling, og familien stod godt i det.
moderne måte. Det fortelles at han ble dårlig etter en ridetur, og sengeliggende. Livlegen kom til og foretok årelating. Han ble imidlertid verre. Ny årelating. En spesialist ble tilkalt. Også han foretok årelating, og blodet så «slett ikke bra ut». Man mente trolig at her var årsaken til sykdommen, og ny årelating ble foretatt.
BEHANDLINGEN HJALP lite, og etter hvert døde USAs første president. Døde han av årelating?
HVA HAN innerst inne trodde, vet jeg ikke. Han var sagt å være deist. Han var en god mann og ville at samfunnet skulle være åpent for alle. Bl.a. skrev han et brev til jødene der han så for seg et land hvor avvikende tro ikke forfølges: «Må Abrahams barn trives her.»
MEN I BOKHYLLEN, ja, kanskje endog på nattbordet, må det ha vært en Bibel hvor det står: «Livet er i blodet.»
Men så begynte det å snu. Brødrene ble misunnelige og sure på grunn av at de så at han hadde en spesiell plass i sin fars hjerte, og det stoppet ikke der. Misunnelsen ble til hat. Og så solgte de Josef som slave. Da raste det nok også for ham. Men han mistet ikke sin tro på Gud, og han fikk se stadige glimt av at Gud ikke hadde glemt ham.
Det raste nok enda en gang da Potifar kastet ham uskyldig i fengsel. Men vi som har lest historien, vet at – som Job – fikk Josef en herlig oppreisning.
SÅ HAR VI DAVID. Gjetergutten som er kjent for sin utrolig tillitsfulle tro på Gud, en tro som hadde gitt ham seier over løve og bjørn og som gav ham mot til å gå mot Goliat. Seieren her, og det som videre skjedde, løftet ham opp til de høyeste tinder. Han som ingen regnet med, ble Israels mest sagnomsuste konge.
Men også David fikk føle hva det vil si når det raser rundt en. Han blir forfulgt av Saul, faller med Batseba, må flykte for sin egen sønn, Absalom – og i tillegg måtte han i et tilfelle «spille galen» overfor Abimelek.
Men David var ikke glemt av Gud, og til Ham gikk han i sin dypeste nød. Og Gud vendte det vonde til det gode. Midt i det vonde gjaldt også for han dette utsagnet: «Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak ...» I Salmenes bok finner vi mange og mektige vitnesbyrd om dette.
Dette inspirerte meg til å skrive noen vers, for det kan sannelig rase for deg og meg også.
Støttene faller, alt rives vekk. Jeg står alene, lammet av skrekk.
Når alt det gode jeg lente meg på, ikke er mere, alt har gått i stå.
Motløshets tanker vil lamme mitt sinn, og angsten den banker på og vil inn.
Støttene falt, alt ble revet vekk. Nå står jeg alene, lammet av skrekk.
Men er jeg alene? Ikke helt sant. Jeg har jo fått Jesu løfter som pant.
Gud er der alltid om jeg ikke ser, om jeg ikke merker det når jeg ber.
Jeg ber i nøden, mer skrik enn en bønn, men bønnen er hørt av Jesus Guds Sønn.
Som David som skildret sin dypeste nød, og samtidig takket med iver og glød,
Så gjør jeg det samme. Vet Gud er meg nær, Og når allting raser, Vet jeg Han er her.
Han ser mye lenger og bedre enn meg. I dypeste mørke Han drar meg til seg.
Og en dag vil solen skinne igjen. Av hjertet jeg takker min Frelser og venn.
Håkon C. Hartvedt
Åpenbaringens saligprisninger (4)
NÅR MENNESKER blir prist salige i Bibelen, gjelder det som regel deres lykkelige stilling i livet før døden. De er salige allerede her, i det nærværende liv. Det er bare med noen få unntak at saligprisningen gjelder menneskers tilværelse etter døden.
AT SALIGPRISNINGEN i Åp 14,13 sikter til troendes liv etter døden, kommer nettopp fram ved at der står skrevet: «Salig er de døde ...»
BLIR ORDENE LEST med betoning på det rette sted, blir de straks lettere å forstå. Les: «Salig er de døde som dør i Herren heretter.»
IKKE ALLE DØDE er salige. Å tro at alle døde er salige eller blir salige, er den rene ønskedrøm uten støtte i Guds ord. Men de døde som dør i Herren, er salige!
ALLE DE SOM lever i Herren, ved at de i troen på ham er blitt forenet med ham, ser også hvor stort det er å få dø i Herren.
Min Gud, gjør dog for Jesu blod min siste avskjedstime god.
I DET SÅKALTE «oppstandelseskapittel» er de troende avdøde betegnet som «Hensovede i Kristus»!
DE ER BRAKT til å sove av en annen, som en mor i ømhet får sitt barn til å sove i armene sine! Og vi får vite at disse hensovede er «de som hører Kristus til» (1. Kor 15,18. 23).
DE TROENDES vitnesbyrd under alle slags forhold er gjengitt i Rom 14,8: «… enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.»
DE SOM DØR I HERREN, er salige, fordi de dør i troen på ham som døde for dem på korsets tre. De slipper å «dø i sin synd», som de vantro må (Joh 8,21. 24). De er salige i sitt liv, salige i sin død, og de er salige etter døden
IMIDLERTID MÅ VI være oppmerksomme på at saligprisningen i Åp 14,13
spesielt gjelder trengselstidens martyrer. Det ser vi av sammenhengen og av adverbet «heretter», som markerer tidspunktet. Ikke fra den tid Johannes skrev boken på Patmos, men fra den store trengsels avslutningsfase.
SALIGE ER DE DØDE som dør i Herren heretter
DEN STORE TRENGSEL varer i 3 1/2 år og skiller seg ut fra all annen trengsel, «for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst.» (Matt 24,21–22).
NOEN ORD FRA Pred 4,1–2 kommer i mine tanker i denne forbindelse: «Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt – det var ingen som trøstet dem. Jeg så voldsmennene som brukte makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem. Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige fremfor de levende, de som ennå var i live ...»
VI VET FRA ÅP 13,15 at «alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, skulle drepes ». De blir «halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ords skyld » (Åp 20,4). De blir myrdet, de blir «slått i hjel» (Åp 6,9. 11).
FOR EN TRØST DET da må ligge i Jesu ord for dem som må lide dette for Jesu navns skyld: «Men jeg sier til dere, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer.» (Luk 12,4).
HAR DET TRØSTET i andre trengselstider, hvor meget mer da! De døde som dør i Herren, får sin trøst: «Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt arbeid.» (Åp 14,13). Ordet for «arbeid» her er et flertallsord og betyr nærmest fortredeligheter. I Gal 6,17 og i Luk 11,7 er det oversatt «uleilighet». I Matt 26,10 «fortred».
DE FÅR EN fullkommen hvile.
Hjemme får vi hvile, det vårt feltrop er. Hjemme får vi hvile etter alt besvær.
IKKE SÅ MED de som tilber dyret. Der er den store motsetning: «De har ikke hvile dag eller natt » (Åp 14,11).
DE DØDE SOM dør i Herren, er salige, fordi de får lønn. «Og jeg så deres sjeler som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ords skyld; og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde; og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller på sin hånd; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år (...) Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse, over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» (Åp 20,4. 6).
DE FÅR DEL I den første oppstandelse. De blir levende, og levendegjørelsen av deres legeme skjer før tusenårsriket. De får del i Kristi regjering under de fredfulle tusen år.
VERDEN HAR GJENNOMGÅTT skiftende regjeringsformer, men ingen styreform har kunnet gi den blødende verden noen varig fred. Selv det beste monarki eller demokrati har ikke kunnet løse flokene i verden.
BARE HAN SOM bærer navnet «Fredsfyrste» (Jes 9,6), kan gi verden en varig fred. Og, rett forstått, skal verden da bli styrt ved teokrati.
Se, han kommer, han som alle tiders floker løse kan, fredens morgen ut skyer bryter inn.
LES DE HERLIGE ordene ved Davids dødsleie, 2. Sam 23,3–4!
I TUSEN ÅR SKAL Satan være fullstendig innesperret i avgrunnen. Under denne tidsperiode skal han ikke ha noen mulighet for å forføre folkene (jfr. Åp 20,1–3).
Ikke noe av dette er oppfylt ennå. Det er en framtidig begivenhet. I vår tid forfører han folkene. Han er høvdingen over luftens makter, over ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef 2,2; 6,12). Han og hans engler skal bli styrtet ned på jorden (Åp 12,9).
DA VET HAN AT han bare har en liten tid (Åp 12,12b). Da vet han at han snart vil bli styrtet ned i avgrunnen. Den blir hans fengsel i tusen år (Åp 10,7). Så blir han løslatt for en kort stund. Den benytter han til en ny folkeforførelse – de som har gjennomlevd fredsriket skal også få sin prøve – men så blir han atter grepet og styret ned. Da i sjøen som brenner med ild og svovel (Åp 20,10).
VED DEN ANNEN oppstandelse, som også blir kalt dommens oppstandelse, blir de som ikke har sitt navn i livsens bok, også kastet i ildsjøen, hvor det sataniske triumvirat er (Åp 20,15).
SETT PÅ DENNE dystre bakgrunn forstår vi enda bedre storheten i ordene: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død (d.e. ildsjøen) ikke noen makt.» (Åp 20,6. 14).
SKAL DU SOM LESER DETTE, få del i den første oppstandelse? Er ditt navn oppskrevet i livsens bok? Der står deres navn som har evig liv. Bli stille for Herrens ord til deg i Joh 3,16: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
(Fortsettes)
Av Edvard Kjelle, Evangelisten, april 1966
FORBØNN KVITTERINGSLISTE
«Da stormet disse menn inn og fant Daniel mens han holdt på å be og bønnfalle sin Gud.» Dan 6,12.
Takk til Gud for fin weekend på Holmavatn.
Be for våre trossøsken i Syria.
Be for TV 12 Bedehuskanalen. Be for personale og programleverandører. Be for åpne dører for distribusjon av TV-kanalen.
Be om Guds vern for de kristne hjem og familier.
Be for de nye statsråder i vår regjering. Be om at Gud må berøre deres hjerter og bøye dem inn under Guds ord.
Be for gislene som er i Gaza. Be om utfrielse og forening med deres land og familier.
Ønsker forbønn for min rygg og de legemlige problemer. Gud formår.
Jeg er takknemlig til Gud for min dårlige fot. Gud vet, og Gud kan
helbrede. Gud gir styrke og kraft i hverdagen.
Takk for forbønn for min angst og frykt. Jeg ber om å bli løst og fri. Gud velsigne dere som ber.
Min kone er syk, og det blir vanskelig i hjemmet og familien. Alderdommen kommer, men Herren kan både helbrede og gi styrke i hverdagen.
Be til Gud om at vi kommer nærmere Jesus i fastetiden.
Be om Guds velsignelse for Bladet Evangelistens arrangementer denne våren. Frænabu, Lyngmo og Gavelstad.
Vil dere be for en familie der mor er syk og far har et vanskelig temperament. Be om frelse og helbredelse.
Be om fred for Jerusalem.
FOR LITEN OG STOR
Stole på Gud
KAROLINE ROMARHEIM
Skribent
«Men eg set mi lit til deg, Herre, eg seier: «Du er min Gud.» Mine tider er i di hand, fri meg frå fiendar som jagar meg!» (Sal 31,15).
Å SETJE SI LIT TIL nokon er å stole på dei. Når eg stolar på Gud, trur eg at han har kontroll på alt som skjer med meg. Det som er bra, men også det som ikkje er så bra.
DET ER SÅ MANGE ting som kan hende med oss, nokon blir sjuke, nokon opplever mobbing, nokon er plaga med mørke tankar og angst. Alt dette kan me tenke er «fiendar» som jagar oss. Verda er full av vonde ting, og me kan bli redde når me høyrer om krig og smittsame sjukdomar.
BIBELEN FORTEL om ein fiende som vil oss vondt, han vil halde oss borte frå Gud. Det er djevelen.
FOR DEG SOM er ung i dag, kan fienden kome inn til deg gjennom det du ser og høyrer. Det er mykje løgn og usant som kan fylle opp tankane våre. Alt dette er måtar djevelen brukar til å ta frå deg trua di og tryggheita di.
HELDIGVIS ER DET lett å stanse denne fienden. Bibelen er full av løfte til oss om kva Gud vil gjere for oss. Verset som står over her, er eit av dei. Når me stolar på Gud, tek han oss i handa si og jagar vekk fiendane som er etter oss.
Evangelistens Misjonstjeneste takker for 29 gaver på til sammen kr. 36 090,som er kommet fra 29.1 til 12.2. 2025.
Mvh regnskapsføreren
OG VEIT DU, angst og redsle kan vera slike fiendar, Gud kan jage det vekk også. Gud er sterkare enn fienden som jagar oss, for då Jesus sto opp frå døden, sigra han over djevelen.
ME TRENG IKKJE frykte noko lenger, ikkje vonde ting me høyrer eller les, sjukdom eller angst. Jesus er med oss gjennom alt, og han har opplevd det alt saman sjølv også. Han veit korleis du har det.
NOKON GONGAR gjer han at me kjenner oss trygg gjennom sjukdommen eller mobbinga. Andre gonger gjer han slik at det stoppar opp og me blir fri frå det. Uansett, så har Gud kontroll.
NESTE GONG du kjenner at du er redd, sei desse versa høgt: «Eg set mi lit til deg, Herre, eg seier: Du er min Gud.» Då trur eg du vil kjenne deg trygg i hjartet ditt og oppleve styrke og kraft til å komme deg gjennom det vonde som er rundt deg.
I JESAJA 49,16 står det at Gud seier: «Sjå eg har teikna deg i hendene mine, murane dine står alltid framfor meg.» Tenk så fint at når han ser ned i hendene sine, så ser han deg. Det er godt å tenke på, Gud kan namnet ditt, og han gløymer deg aldri.
MISJONSTJENESTEN
Tlf. 470 11 782
Bankgiro 3000.13.11391 Vipps nr 131251
Formann: Rolf Martin Næss, Svein Løvdal (daglig leder), Kurt Urhaug, Sigmund Måge, Anne Johanne Botterud og Kathrine Svendsen. E-mail: svein@eom.no evangelistensmisjonstjeneste.no
Adresse: Lindlandsveien 89, 4909 Songe.
TIL JERUSALEM
Vi går raskt mot en fastetid og vil i den forbindelse anbefale en bok med tanker og sannheter knyttet til påskehøytiden. Boken «Til Jerusalem» er skrevet av Johannes Kleppa. Boken gir hjelp til å få frem både dybden og bredden i påskebudskapet. Her løftes frem profetier fra GT og oppfyllelser i NT. Dette gir bibelsk substans over høytiden og takknemlighet for det Jesus har gjort for oss. Vi har den for salg, kr 150,-
