Petit Fagbladet 8/2019: Valgrapport

Valgrapport

Det har vært valg i Norge, og her kommer en liten valgrapport.

Hvordan var nå dette igjen? Når krybben er tom, er det sannsynligvis slutt på valgflesket.

Når det lukter sagmugg bites sirkushestene. I alle fall er det forhandlet og hestehandlet. De store partiene – med vage meninger og ikke alltid like forpliktende formuleringer – må nå ta hensyn til politikerkolleger med sterke meninger, både de som elsker bomringer og de som hater dem.

I den politiske familien er det etter lokalvalgene alltid duket for gjenforeninger, skilsmisser og overraskende nye vennskap.

Noen politikere gikk det bra med, andre må svelge skuffelser i tillegg til en og annen rikspolitisk kamel siden de enn så lenge sitter i regjering og må finne seg i å ha et visst ansvar for landet.

Jesus elsker alle barna, og KrFs velgere i Nordre Follo elsker Simen, barnebarnet til Kjell Magne Bondevik (selv om han er nesten voksen).

Men partileder Kjell Inge Ropstad ser ut til å slite med sjarmen. Trine Skei Grande ble heller ikke noen grandios suksess. I Venstres rekker ser det ikke ut til å være så mye ekte kjærlighet for tiden.

Og hva med Siv? Hun roper nok ikke et like entusiastisk «morna»! til Frps ordførere i forrige periode som hun gjorde til Jens Stoltenberg.

Trygve Slagsvold Vedum, derimot, kan le hele veien gjennom det grisgrendte Norge. Husker jeg ikke feil, var det Senterpartiet som en gang var så små at det ble kalt «pygmepartiet» av en kjent politiker. Det var da og ikke nå.

Den som ler sist …

Så gjenstår det å se om Vedums latter vedvarer, eller om den en gang i framtida blir sittende fast i halsen.

Som det heter i føljetonger: Fortsettelse følger.

Men i dette tilfellet først om to år.

PER FLAKSTAD