Mange pasienter døde og de ansatte ble koronasmittet

«Jeg fikk bare beskjed om at smittevernutstyret lå der og der. Så måtte jeg finne ut av resten selv»

Da koronaviruset herjet som verst på sykehjemmet Vallerhjemmet, følte de ansatte som ikke ble sendt i karantene, at de sto omtrent alene. Nå tar kommunen selvkritikk for håndteringen.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

D e faste kollegene var sendt i karantene. Pasienter var syke og døende, og smitteverntiltakene var ikke på plass. For sykepleier Ofelia Maranan, som hadde fri da koronasmitten brøt ut på Vallerhjemmet i Bærum, ventet knallharde arbeidsdager. – Jeg fikk bare beskjed om at smittevernutstyret lå der og der. Så måtte jeg finne ut av resten selv, det var ingen opplæring. Samtidig skulle jeg håndtere ekstrahjelpene som var kommet inn fordi de faste var i karantene, og gi dem opplæring både om det helsefaglige og om smitteutstyret. Det var tøft, sier Ofelia.

Nå har hun jobbet i smitten i seks uker. To ganger er hun testet. Begge testene har vært negative. På de verste vaktene var de fire ansatte på en avdeling der de skulle være åtte. Det har vært krevende. – Jeg følte meg helt alene med et stort ansvar, sier hun.

Ofelia understreker at situasjonen på Vallerhjemmet er en helt annen i dag. Fast ansatte er tilbake på jobb og smitteverntiltak med opplæring er på plass.

HAR GRANSKET SEG SELV

Vallerhjemmet er ett av sykehjemmene i Norge som ble hardest rammet av koronaen. Tolv pasienter er døde og 35 ansatte har vært koronasyke siden en pasient for første gang testet positivt på covid-19 i slutten av mars.

De fire ansatte vi møter i solveggen ved hovedinngangen i slutten av mai, kan trekke et lettelsens sukk. På selveste 17. mai ble den siste av de smittede erklært frisk. Da var flagget allerede oppe. Samtidig har kommunen gransket hva som skjedde. – De ansatte har gjort en fantastisk innsats i en krisesituasjon, sa Bærums-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) da kommunens eget granskingsutvalg la fram sin rapport.

Rapporten peker på et sammenfall av mange ulike hendelser og systemfeil som årsak til at koronasmitten rammet så hardt.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpepleier Ellen Maursund og hjelpepleier Tone-May Karlsen.

USIKKERT NÅR SMITTEN OPPSTO

Det første tilfellet av koronavirus på Vallerhjemmet ble påvist hos en pasient 26. mars. I rapporten mener både sykehjemslegen, kommuneoverlegen og smittevernoverlegen i Bærum at smitten trolig kom inn «mye tidligere enn antatt».

Flere ansatte sier smitten ikke ble tatt på alvor tidlig nok. Dette skapte usikkerhet og utrygghet. En medarbeider skal ha slått alarm da pasientene spiste og trente i fellesskap dagen etter at regjeringen «stengte» Norge.

Ingen stilles direkte til ansvar for dødsfallene.

«Hensikten har vært innspill til læring, ikke jakt på syndebukker», står det i rapporten. Samtidig hadde Vallerhjemmet fire ulike ledere fra smitten ble oppdaget i mars og fram til slutten av april. I rapporten sier ansatte at dette opplevdes som kaotisk, at ansatte måtte jobbe med smittede uten smittevernutstyr, og at ansatte som meldte seg syke, ble beordret på jobb. Deltidsansatte som jobbet på flere avdelinger også etter utbruddet, kan ha spredt smitte.

Sarhad Solaimani begynte som tjenesteleder på Vallerhjemmet 21. april. Han sier til NRK at mye er endret den siste tiden.

HAR TATT GREP: Tjenesteleder ved Vallerhjemmet, Sarhad Solaimani, sier at mye er endret den siste tiden for at både beboere og ansatte skal føle seg trygge.

– Vi har endret rutiner, oppdatert gamle rutiner, delvis pusset opp og brukt bygget på en ny måte. Det aller viktigste for meg er at beboerne våre får gode tjenester og at de pårørende er ivaretatt. Og ikke minst at alle heltene som jobber døgnet rundt, er trygge når de er på jobb, sier Solaimani, som også sier han vil gå detaljert gjennom rapporten sammen med ansatte og tillitsvalgte.

ALARMEN GIKK

Hjelpepleier og tillitsvalgt Elin Odinsen var en av 15 ansatte som umiddelbart ble testet og sendt i karantene. Elins test var negativ, men flere av kollegene viste seg å være smittet. Noen tilhørte risikogruppene eller hadde familiemedlemmer med underliggende sykdommer, men heldigvis har det gått bra med både ansatte og pårørende som ble smittet. – Vi skulle gjerne hatt en retest for dem som hadde vært smittet for å sikre at de var smittefrie før de gikk tilbake på jobb, men det var ikke mulig, forteller den tillitsvalgte.

Tone-May Karlsen, ansatt på en annen

Skal en granskning gi legitimitet, må den være ekstern. At ledere ettergår seg selv, skaper ingen tillit.

ZLATA LJUBICIC,

NESTLEDER I FAGFORBUNDET BÆRUM avdeling på Vallerhjemmet, var ikke berørt av det første virusutbruddet. Hun ble syk rett før påske. Oppfølging fra ledelsen var det dårlig med, ifølge henne. – Jeg fikk en telefon, men så ble det stille. Lenge. Heldigvis har jeg gode kolleger som har ringt meg – også en del som jeg ikke har så mye med å gjøre til vanlig. Det har jeg satt veldig stor pris på, sier hun.

KREVER EKSTERN GRANSKING

Fagforbundet, som har vært kritisk til at kommunens egne ledere ble satt til å granske, er ikke beroliget av rapporten. – Skal en granskning gi legitimitet, må den være ekstern. At ledere ettergår seg selv, skaper ingen tillit. Ikke minst for de etterlatte, men også for de ansatte er det viktig at de er trygge på at alle fakta er kommet fram, sier Zlata Ljubicic, nestleder i Fagforbundet Bærum.

Hun får støtte fra flere medlemmer i kommunens formannskap. Ifølge Budstikka vil Fylkesmannen vurdere behovet for videre tilsyn på bakgrunn av rapporten som nå er lagt fram. *

Tar du vare på HUKOMMELSEN DIN?

Glemmer du navn... eller hvor du har lagt ting? Vanskelig for å huske gjøremål... eller å konsentrere deg?

VELKOMSTTILBUD: 60 dagers forbruk til kr 0,-* FÅ HUKOMMELSEN TILBAKE – GI NÆRING TIL HJERNEN

Ved stigende alder kan vi få problemer med å konsentrere oss, bli dårligere på problemløsning og har lettere for å glemme ting. Mange tror at dette bare er en naturlig konsekvens ved å bli eldre, men det kan være et tidlige tegn på aldring og hjernesvinn. Prosessen starter relativt tidlig i livet, men vi merker den som regel ikke før vi nærmer oss 50-årene. Nyheten Memorol er sammensatt av 9 forskjellige virkestoffer som alle støtter hjernens naturlige funksjoner. Blandingen som består av urteekstrakter, aminosyrer og andre viktige byggesteiner bidrar til en velfungerende og skjerpet hjerne.

Daglig inntak av Memorol bidrar til: • vedlikehold av hukommelse ved økt alder • normal hjernefunksjon • økt konsentrasjonsevne • økt energinivå • økt ytelsesevne • merkbar bedre hukommelse MEMOROL med L-serin har i løpet av kort tid blitt svært populært for de som ønsker å forbedre sin hukommelse og konsentrasjonsevne.

BESTILL I DAG! – få 60 dagers forbruk til kr 0,-

Ring vår kundetelefon: 37 23 50 13 SMS-BESTILLING: Send: MEMO til 2065 www.memorol.no

* JA TAKK! Jeg er over 18 år og vil prøve Memorol L-serin i 60 dager ved kun å betale kr 79 for porto/eksp.geb. Selges som abonnement uten bindingstid. Du kan angre på din bestilling innen 14 dager etter mottak av prøvepakken ved å kontakte kundeservice. Ved evt. retur av prøvepakken må du selv betale porto. Som abonnent får du faste forsendelser hver fjerde måned for kun kr 187,25 pr måned (totalt kr 749) – portofritt tilsendt. For å si opp eller endre abonnementet må du kontakte kundeservice senest 7 dager før neste planlagte utsending. Eksakt frist står på fakturaene du mottar med pakkene.