Møt kommunepolitiker Eivor Evenrud i portrettet

Barnehagelæreren som ble blogger og havnet i bystyret

I flere år prøvde Eivor Evenrud (38) å fortelle politikerne om at innsparingen gikk ut over barnas behov. Da ingenting hjalp, måtte hun bli politiker selv.

TEKST: BJØRN A. GRIMSTAD FOTO: SIV DOLMEN D et er tidlig mars, og Norge begynner så vidt å forstå omfanget av koronapandemien. I Oslo skal bystyret diskutere de inngripende tiltakene de snart skal innføre. En etter en dukker politikerne opp i chatteprogrammet Teams, med sine bokhyller, vegger og tak som bakgrunn. Plutselig åpenbarer en dyp blå himmel seg, og et hode, fra nesen og opp. En grå ullue hindrer det blonde håret fra å blafre foran ansiktet. Deretter bryter en barnestemme inn. Den roper noe, høyt og lenge. – Eeeeeh, sier byrådsleder Raymond Johansen, som var midt inne i en setning.

Så sier møtelederen: – Jeg tror Eivor må sette på «mute».

DET BLE IKKE siste gang Rødt-politiker og barnehagelærer Eivor Evenrud deltok i et politisk møte fra en fotballbane. Der kan datteren Henny (4) leke i et skogholt like ved. Eller rundt føttene til moren. Som aleneforelder måtte Evenrud være kreativ da barnehagen stengte og kontoret ble med hjem. Hun fant fort ut at de store uteområdene på Ekeberg var løsningen.

NAVN: Eivor Evenrud ALDER: 38 år FAMILIE: Datteren Henny (4), fem søsken. YRKE: Representant for partiet Rødt i Oslo bystyre. Leder for kultur- og utdanningsutvalget. AKTUELL: Kjemper for å teste ut full bemanning i barnehagene, hele dagen. Ble i fjor høst valgt inn i sin andre periode i bystyret i Oslo.

MOR OG DATTER:

Eivor Evenrud og datteren Henny (4) besøker ofte den «hemmelige hytta» i skogen på Ekeberg. Mens barnehagene har vært stengt, har det vært mye de to.

BYTTET BEITE: For fem år siden gjorde Eivor Evenrud et karriereskifte som var uventet for alle – inkludert henne selv. Etter 15 år som barnehageansatt ble hun heltidspolitiker.

– Vi har vært fryktelig mye på tur. Ute på sletta har jeg logget meg på og så er det bare å fokusere. Og det har blitt veldig mange kveldsmøter. Jeg tror jeg har fått gjort mye av det jeg skulle, sånn jobbmessig, sier hun.

SOLA SKINNER INN OVER LEVEGGEN som hindrer sikten til bilveien og villaer med store eplehager. En vedvarende hamring vitner om at en ny platting eller kanskje en garasje blir satt opp like ved. Selv bor Eivor Evenrud i første etasje av et nyere fortettingsprosjekt. Det er fortsatt noen timer igjen til datteren skal hentes. – Jeg henter henne i alle fall ikke før tre.

En av Eivor Evenruds kjepphester er at det bør bli flere ansatte i barnehagene. Bemanningsog pedagognormen er for vag, mener hun. Hun vil helst se at det blir testet ut full bemanning i barnehager i Oslo. Ikke bare midt på dagen og når ingen er på møte eller kurs, slik det er nå. Hele dagen. Der har koronapandemien faktisk ført til noe bra, mener hun. Nå i ukene etter at barnehagene har åpnet igjen, er barna delt opp i små såkalte kohorter. Sammen med redusert åpningstid fører det til flere ansatte per barn enn vanlig. – Jeg ser det selv når jeg leverer og henter dattera mi, at det er voksne sammen med alle barna. De ansatte sier dette har vært den beste tiden å jobbe på, for det har vært nok folk på jobb, sier hun.

Og sukker.

– Det som er ironisk, er at det måtte en pandemi til for å prøve ut dette her. Med normale åpningstider igjen, så er vi snart tilbake til det gamle.

FOR BARE FEM ÅR siden var ikke Eivor Evenrud medlem av noe politisk parti. Aldri tidligere heller. Under oppveksten på Gjøvik gikk det i fotball, Nintendo-spilling med tvillingbroren, kor og korps. Ikke var faren, som var tømrermester, eller moren, som jobber administrativt i lokalavisen, politisk aktive. Det nærmeste hun kom revolusjon på den tiden, var blekkulfklubben. – Jeg tenkte vel aldri at jeg skulle bli politiker. Det tror jeg ikke foreldrene mine eller noen av vennene mine gjorde heller, sier hun og bryter ut i en rå latter før hun sier ettertenksomt: – Og kanskje aller minst jeg selv.

BERETNINGEN OM EIVOR Evenruds politiske oppvåkning starter i en helt vanlig kommunal barnehage i Oslo. Hun flyttet til hovedstaden bare 18 år gammel, for å gå i lære i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Den gang var barnehagene bedre rustet, mener hun. – Vi hadde egen kjøkkenassistent, vi fikk vikarer hvis ansatte var syke og barna fikk fylle tre år før de byttet avdeling. Det var rett og slett lettere å oppfylle samfunnsmandatet. Ti år senere begynte det virkelig å skjæres ned i bydelsbudsjettene, sier hun.

Evenrud tok senere etterutdanning for å bli barnehagelærer og ble pedagogisk leder. Hun opplevde at det ble kuttet kraftig ned på det meste, blant annet vikarer. Det ble vanskeligere å være til stede for alle barna. – Hele tiden må man ta tak i den situasjonen som krever det mest. Noen faller av sykkelen, eller det oppstår en krangel. Da må andre barn vente. Et barn som trenger en voksen for å bli med i leken. Et barn som må på do, så sier du vent litt, og så tisser det barnet på seg. Da føler du at du ikke strekker til, sier Evenrud.

HVER GANG HUN OPPLEVDE at noe var feil eller på grensen av det forsvarlige, fulgte Evenrud linja. Hun meldte fra til barnehagestyrer, som igjen rapporterer til bydelen. – For eksempel kunne vi være to ansatte på 24 barn en hel dag. Jeg tenkte at det er en umulig situasjon og at alle selvfølgelig ville forstå det. Så opplevde jeg at ingen over meg i systemet reagerte, forteller hun.

I åtte år var hun plasstillitsvalgt for Fagforbundet. Flere ganger hadde hun folk fra forbundet med på møtene med bydelen. – De var til stor hjelp. Men svaret vi fikk var alltid «vi forstår, men bystyret har vedtatt budsjettet og her ligger det føringer som vi må forholde oss lojale til», etteraper hun en surmaget byråkrat.

ISTEDENFOR Å MISTE MOTET, ble Eivor Evenrud interessert. Ifølge kolleger har hun en særegen evne til å fordøye enorme mengder med politiske dokumenter. – Det er lett for meg å lese veldig mye og veldig fort. Det er egentlig litt nerdete, for jeg leser mange flere saksdokumenter enn det jeg har bruk for, sier hun.

Den politiske selvlæringen gjorde at hun i 2013 begynte å ytre seg offentlig. Hun startet en blogg under navnet lodgelady (loglady, fra karakteren i Twin Peaks, var opptatt). Hun skrev om effektivisering, omsorgssvikt, barnevern og pedagogikk. Bloggen ble raskt en av landets mest

populære. Noen av innleggene gikk viralt og ble lest av titusener. – Årsaken til at den ble så populær, er nok at det den gangen ikke var så vanlig at en ansatt skriver om arbeidet sitt, sier hun.

EIVOR EVENRUD BLE et kjent navn i det politiske miljøet. Før kommunevalget i 2015 fikk hun tilbud om å stå på listene til flere partier. Etter litt betenkningstid, sa Evenrud ja til å stille for Rødt.

Ikke bare ble hun valgt inn til å være en av 59 representanter i Oslo bystyre. Hun fikk også nestledervervet i kultur- og utdanningsutvalget og ble dermed heltidspolitiker. – Jeg kan vel si at jeg egentlig ble litt overraska over å bli stemt inn i bystyret. Jeg hadde aldri sett for meg at...

Hun stopper opp. Etter noen sekunder har hun formet en ny setning. – Jeg bestemte meg for at greit, det er ingen kanaler som fungerer for å nå disse folka i rådhuset. Jeg må bare komme meg inn der selv.

LEK I HAGEN:

Omtrent samtidig som Eivor Evenrud ble heltidspolitiker, ble hun også mor og har siden hatt full omsorg. I en lang periode med stengte barnehager har trampolinen i hagen vært gull verdt. Evenrud hiver seg ofte med, men for Fagbladets fotograf nøyer hun seg med å sitte på kanten.

FLERE VOKSNE:

Som pedagogisk leder opplevde Eivor Evenrud at barn ble gående alene. Nå kjemper hun for økt bemanning i barnehagene.

Jeg hadde nok aldri sett for meg en klar linje inn i bystyret. Men det er veldig gøy, da, sier hun.

ETTER KOMMUNEVALGET i 2015 var Ap, MDG og SV i nød for å sikre flertall i byrådet. Rødt ble med i en samarbeidsavtale, mot at det ikke skal gis økonomisk tilskudd til nye kommersielle barnehager. Evenrud forklarer hvorfor: – Enorme kjeder henter ut millioner av kroner i utbytte og bruker penger på helt andre ting enn driften. Da sparer de inn på bemanningen. Mange av de små, gode barnehagene legges ned fordi de ikke tjener nok penger og blir kjøpt opp. Den utviklingen så man ikke for seg da barnehageforliket ble inngått, sier hun.

EVENRUD ER NÅ INNE I sin andre periode som bystyrepolitiker. I vinter strandet forhandlingene med byrådspartiene og de har nå kun en intensjonsavtale om budsjettsamarbeid. – Jeg mener at bydelene, altså alle de lovpålagte tjenestene, er kjernen i byen og at de må skjermes for kutt. Der har byrådet en annen oppfatning enn oss, sier hun.

I februar i år uttalte byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til Dagsavisen at forhandlingene strandet blant annet fordi Rødt var for dog

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Frisør eller forfatter.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Å få vedtatt en sak man har jobba for i lang tid.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Da jeg var 15 år gammel, vasket jeg kontorer i helgene.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Private barnehagers landsforbund (PBL), som argumenterer stadig mer mot at bemanninga i barnehager bør styrkes.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Engasjer deg i saker du er opptatt av, eller forbanna for. Og fokuser på hva slags hverdag du ønsker deg, ikke bare hva du vil bli. Finn ut hvordan en vanlig arbeidsdag i ulike yrker ser ut – før du søker studier.

HVA ER TYPISK NORSK?

Å kjøpe ferskt brød hver dag, men likevel aldri spise ferskt brød, fordi det gamle må spises opp først.

matiske på å ta tjenestene tilbake til kommunen. Det får Eivor Evenrud til å reagere. – Arbeiderpartiet har tapt seg ganske stort fordi de har gått vekk fra sine kjernevelgere, som er arbeidsfolk. Fagforbundet i Oslo har vært tydelig på at renhold i skoler og barnehager må tilbake i kommunal regi. Når byrådslederen ikke vil det, er det nok ganske overraskende for mange, sier hun.

TRÆRNE OSER AV GRØNNHET og fylde, maurene marsjerer ivrig på rekke. Barnehagedagen er ferdig og Eivor Evenrud og Henny har gått sin faste tur til skogholtet på Ekeberg. – Jeg liker blomster, de er fine, sier Henny mens hun lager en liten bukett hun straks rekker moren.

Noen få kvadratmeter er et helt univers å oppdage for en fireåring. Og denne ettermiddagen skal ikke mamma gå ned på sletta for å snakke i mobiltelefonen. *

Blue Gel Oxygen Breeze er et serum som styrker hudens immunforsvar, starter cellefornyelsen og virker oppstrammende. Anbefalt som en grunnpilar for resten av din hudpleie. Påfør ansiktskrem etter bruk.

Liposome Facial Cream er en høyteknologisk ansiktskrem som forebygger og reduserer dybden av fine linjer og rynker. Bidrar til å forsterke virkningen av serumet. Etter bruk føles huden glattere og mykere.

Beauty Ghost – Revolusjonerende fukt og næringsmaske. Fuktighetsmaske som gir en glattere, fyldigere og mykere hud. Beauty Ghost kan brukes av alle.

Micellar Renseskum er et 3-i-1 produkt som renser, toner og klargjør huden din for serum og ansiktskrem. Dette er alt du trenger i ett renseprodukt for optimalt resultat.

Tusen takk for fantastiske produkter.

Jeg har kjøpt dyre fine kremer i alle år, men var aldri helt fornøyd siden de ble liggende utenpå huden og var svært klissete, de trakk ikke inn.

For en stund siden så jeg en annonse og bestilte først Blue Gel serum og Liposome kremen. Rask levering er jo kjærkomment!

Til min forundring trakk dette inn i huden slik man ønsker og resultatet med lett sminke på ble ganske så perfekt (noe som betyr mye, spør du meg). Etter hvert bestilte jeg flere varer, blant annet Clear Spot renseskummet. Utrolig uten mye styr med cleaning, face wash, skrubbing og toner. WOW! Du verden så lettvint og ren ble huden, glatt som en barnerumpe!

Svært fornøyd og undrende over disse fine prisene! Er det mulig?

Jeg er en voksen kvinne og har alltid vært nøye med huden. Er ikke i solen. Ønsker ikke å ha en hud som blir faretruende lik en rosin når jeg blir gammel. Spiser sunt, drikker mye vann og litt kaffe. Røker ikke, drikker ikke. Jeg tror at dette betyr mye for huden.

Så tusen takk for fantastiske produkter.

– Judith, Sandefjord

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt. INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Blue Gel Oxygen Breeze, 50 ml

Liposome Facial Cream, 30 ml kr 395,-

kr 249,- Fyll ut kupongen og send inn din bestilling

Navn: ......................................................

Micellar Renseskum, 150 ml

SUPERTILBUD 1: 1x Blue Gel Oxygen Breeze + 1x Liposome Facial Cream kr 199,-

kr 644,- kr 495,- Adresse: ..................................................

SUPERTILBUD 2: (1x Blue Gel Oxygen Breeze + 1x Liposome Facial Cream + 1x Micellar Renseskum)

SPESIALTILBUD: Beauty Ghost ansiktsmaske 100 ml kr 793,- kr 595,-

kr 295,- kr 195,- Postnr./sted: .............................................

Tlf.: ...........................................................

Tilbudene varer t.o.m. 19. august 2020, eller så lenge lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden. (Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER)

INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Nesco International AS Avd. Decrusto Skincare Svarsending 3037 Fagbladet nr. – 2020 0092 OSLO | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 51

Ferietid = ekstrautgifter for hyttekommunene

Når hyttegjestene kommer på sommerferie, er det hyttekommunen som må stille med hjemmesykepleie. Uten en krone i betaling.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

D a Ove Ølmheim etter alvorlig sykdom og flere operasjoner måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag, trodde han det var slutt på ferielivet i campinghytta på Hvaler. Heldigvis tok han feil. – En fra hjemmesykepleien fortalte at vi ikke måtte være hjemme i Sarpsborg for å få hjelp, sier han.

Nå har Ølmheim hjemmetjeneste i Sarpsborg når han er hjemme. Når han skal til Hvaler, dukker hjelpere fra Hvaler kommune trofast opp.

På Hvaler mangedobles folketallet hver sommer, og mange feriegjester må ha hjelp fra kommunen for å kunne nyte sommerdagene på hytta. Det kan de kreve med loven i hånd. Når andre kommuner kniper for at de ansatte skal få ferie, må Hvaler øke bemanningen. – Hver sommer har vi 25–30 flere brukere enn resten av året. Vanligvis har vi åtte kjøreruter på hver vakt. Om sommeren må vi ha ni, forteller Hege Caspersen, avdelingsleder i hjemmetjenesten. – Vi strekker oss langt for at folk skal få komme til hytta si selv om de er syke. Når for eksempel en kreftpasient ønsker å tilbringe sin siste sommer på hytta, så gjør vi alt vi kan for å få det til. Men vi må være sikre på at vi har både tid og kompetanse til å gjøre jobben, sier hun.

MÅ TA FERGE OG SYKKEL PÅ JOBB

Øykommunen har imidlertid flere utfordringer i tillegg til selve tjenestene. Hos Ove Ølmheim kan hjelpepleier Grete Kile kjøre helt til døra,

OPPHOLDSPRINSIPPET

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3–1 • Gir rett til helse- og omsorgstjenester der man oppholder seg. • Det betyr at hyttebeboere har rett til hjemmesykepleie på hytta ved behov. • Det er også mulig for hyttebeboere å benytte seg av fastlege, fysioterapi osv. i hyttekommunen.

KILDE: HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET men langt fra alle hjelpetrengende hyttegjester er like lette å nå. Avstandene er store, mange hytter ligger på veiløse og bilfrie øyer, og det kan være vanskelig å finne fram til den enkelte hytte mellom skogstier og svaberg.

Tidligere brukte hjemmetjenesten taxibåt, en ekstrakostnad for kommunen på 150.000 kroner. Nå er taxibåten erstattet av ferge, kommunal elsykkel og nitid planlegging. – Vi ser at det er en fordel å stille krav og sette rammer for tjenestene. Vi skal jo kunne gi forsvarlig helsehjelp, så vi har lært oss hva som må sjekkes og være klart før folk kommer, og samarbeider med brukere og pårørende i planleggingen, sier Caspersen.

UTSTYRET MÅ VÆRE PÅ PLASS

Hjelpepleier Grete Kile har jobbet i kommunen i over 40 år, og har vært med på mer slitsomme tider enn i dag. Hun har stått krumbøyd over lave senger og stelt tunge slagpasienter, hun har hipset og løftet folk over høye terskler, og er glad tidene har endret seg: – Nå må hjelpemidler være på plass før vi begynner. Det kan være sykehussenger, rullator eller terskeleliminator. Dette er jo arbeidsplassen min, og ett feil løft kan være nok til at ryggen ryker, sier Kile.

INGEN REFUSJON

Selv om Hvaler budsjetterer med økt bemanning i ferietiden, er det en økonomisk byrde i en liten kommune. Kommunalsjef Therese Steen Johansen opplyser at kommunen bruker cirka

FERIEPARADISET: Campingvogna er et ankerfeste for Mette og Ove Ølmheim. Nå får han hjemmetjeneste fra Hvaler kommune i «vogna».

LEGGER TIL RETTE: Kommunalsjef Therese Steen Johansen (til venstre) og avdelingsleder Hege Caspersen i Hvaler kommune.

FERIENS NØKKELPERSON:

Ove Ølmheim trodde det var slutt på ferie i «vogna». Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler. 500.000 kroner ekstra på hjemmetjenester til hyttefolket.

Hyttekommunene får ingen refusjon for de sommerlige ekstrautgiftene, men oppholdsprinsippet står støtt likevel. Så sent som i 2017 var det ute til høring, og ble stående. Også KS støtter prinsippet slik det er utformet i dag. Anne Gamme, fagleder i KS skriver følgende i en e-post til Fagbladet:

«Dette er et godt prinsipp som sikrer hjelp der hvor folk trenger det, og motvirker kompliserte løsninger og oppgjør mellom kommuner». *

Fotodagbok bak lukkede dører Der hvor journalistene ikke slipper inn, har de ansatte brukt mobilkameraene til å dokumentere sin egen arbeidshverdag. Her er bildene fra de som jobber i frontlinjen mot covid-19. TEKSTEN ER FORTALT TIL JOURNALIST BJØRN A . GRIMSTAD .

«Det er mer utfordrende å ta blodprøver av pasienter med alt smittevernutstyret på»

JEG TAR BLODPRØVER av pasienter før legetime eller som oppfølging. Det skjer helt uten smittevernutstyr, verken på ansatt eller pasient. Vi vet at det er smittefare ved denne jobben og kjenner en del på den usikkerheten. Jeg vil jo tro at folk ikke kommer hit om de har luftveissymptomer. Men vi kan aldri være sikre.

Dagen starter med morgenrunde for blodprøvetaking på de ulike avdelingene. Både helsesekretærer og bioingeniører bidrar til å ta rundt 150 blodprøver. Etter morgenrunden har vi gjerne tid til kaffe. Men ofte må vi ut på sykehuset igjen, da det allerede har kommet bestillinger på øyeblikkelig hjelp-prøver.

JEG OPPLEVER AT LEGER og sykepleiere blir overrasket over at det er en helsesekretær som tar blodprøvene, og ikke en bioingeniør. Derfor er jeg opptatt av å fortelle om dette yrket.

Jeg liker jobben. Den er variert og spennende. Siden vi inngår i mottaksteam av akutt dårlige pasienter får vi være med på mye. Vi er også inne på operasjon og tar blodprøver. Vi tar blodprøver av nyfødte både på barsel og på nyfødt intensiv og på større barn. Jeg opplever mestringsfølelse hver dag i jobben.

Etter at koronapandemien brøt ut, har det blitt opprettet et eget mottak for potensielt smittede pasienter. Det er mer utfordrende å ta blodprøver av pasienter med alt smittevernutstyret på. Siden smittefrakken ikke puster, blir jeg klam. Noen ganger dugger brillene også. Navn: Ida Wood Aasland Yrke: Helsesekretær Hvor: Laboratoriemedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge DET ER KLART at enkelte Alder: 34 situasjoner tenker jeg mer på enn andre i ettertid. Men vi gjør en svært viktig Sivilstatus: Samboer, to barn på fem og ti år. jobb ved å ta blodprøver og det er det jeg har fokus på. I situasjonen er jeg proff. Det føles trygt for vi samarbeider godt med andre yrkesgrupper på sykehuset. Selv om samfunnet åpnes opp og antall Når helsesekretær Ida Wood Aasland tar blodprøver av en pasienter, skjer det helt uten innleggelser av pasienter med covid-19 synker, smittevernutstyr. – Vi vet at så er ikke pandemien over. Vi har fått beskjed om å være forberedt på en ny smittetopp etter det er smittefare ved denne jobben, sier hun. sommeren. Det er både jeg og sykehuset godt forberedt på nå.

Dagkirurgien har blitt omgjort til en korona-avdeling. Døra er kraftig markert med teip og en rekke varselsskilt, slik at ingen skal gå inn uten smittevernutstyr.

Helsesekretær Hilde Hansen skal ta blodprøver av en pasient som kom inn på akutten samme dag og er isolert på grunn av fare for koronasmitte.

Helsesekretærene på laboratoriet er stolte av jobben sin. Fra venstre: Mari Øien, Stine Skogstad, Kristine Sætre, Rita Valle, Hilde Hansen, Ida Wood Aasland, Terese Jørgensen og Maria Mackay.

«Hvor mange ansatte vi har potensial til å smitte er en skummel tanke»

JOBBEN BESTÅR HOVEDSAKELIG i å transportere pasienter. Det kan være internt på sykehuset, mellom de ulike bygningene eller fra og til andre sykehus i Bergen. Vi bruker biler, sengetrekkere, modifiserte golfbiler og rullestoler. Det jeg liker best, er den sosiale delen, å snakke med pasientene.

Det som er spesielt med oss portører, er at vi er innom alle sykehusets avdelinger og har kontakt med veldig mange ansatte. Vi har dermed et stort potensial for å spre smitte. Det er en skummel tanke.

TIDLIG UNDER PANDEMIEN gikk jeg og kjente veldig etter symptomer. Men vi fikk raskt et tilbud om å teste oss, noe som gjorde det mye lettere. Vi fikk parkere gratis utenfor sykehuset og fikk tilbud om å bo på hotell. Så man føler seg litt spesialbehandlet. Så langt har ingen av portørene blitt smittet, men enkelte har vært i karantene.

I begynnelsen var det veldig forvirrende med stadig nye retningslinjer. Det var utfordrende å transportere pasienter, da ikke alle var oppdaterte og de ulike sykehusene kunne ha ulike prosedyrer og pasientvurderinger.

Jeg var blant de første som tok fagbrev i portøryrket på Haukeland. Så jeg er ganske yrkesstolt fra før av, men enda mer under pandemien. Nå ser jeg og andre hvor viktig jobben min er. Alle som tjener mye penger sitter hjemme, mens vi sørger for at samfunnet går rundt. Det er en spesiell følelse. Familien har vært litt kritisk til yrkesvalget mitt. Aldri før har de spurt så mye om jobben min som nå.

Navn: Espen André Edvardsen

Yrke: Portør Arbeidsplass: Haukeland universitetssykehus Alder: 31 Sivilstatus: Singel

MANDAG ER STATISTISK SETT den travleste dagen, siden folk ofte venter til etter helgen med å oppsøke lege. På denne nattevakten gikk jeg rundt 26.000 skritt. Jeg er litt lat av natur, så det er veldig bra at jeg får mye mosjon på jobb.

Nå er det veldig få pasienter som er smittet av covid-19. Når du ser på resten av verden, er det overraskende hva vi har fått til i Norge. Det er nesten så jeg ikke tror det. Hvis det kommer en ny strøm av pasienter nå, så vet jeg at vi er godt forberedt.

Til tross for at portørene har et mangfold av kjøretøy å velge mellom, kan de også gå over 25.000 skritt i løpet av en vakt. Her har Edvardsen tatt bilde av en sengetrekker.

Portør Espen André Edvardsen ved helidekket på Haukeland. Er det uavklart om pasienten er bærer av korona-viruset, skal Espen ha smittevernutstyr på.

Ved hjelp av sparkesykler kommer de ansatte seg raskt rundt på sykehuset.

Avklaringen om en pasient er smittet eller ikke, skjer i et gult telt i akuttmottaket. Svaret på prøven avgjør til hvilken avdeling portørene skal frakte pasienten.

– Det er helt vanlige golfbiler, men modifisert for bruk på sykehuset. Nylig fikk vi montert barnesete på en av dem, sier portør Espen André Edvardsen.

«Det verste er å se ensomheten som kan oppstå»

DA SOLVANG HELSEHUS ble en behandlingsenhet for pasienter med covid-19, begynte jeg å jobbe på isolatet. I starten var det en skremmende opplevelse, for man leste mye i avisen og var redd for å bli smitta. Alle var veldig usikre på om rutinene var riktige.

Etter kort tid med kursing og støtte fra hverandre, gode rutiner og støtte fra lege og ledelse ble vi raskt trygge. Nå føler jeg det er trygt. Jeg har lært veldig mye av å jobbe her.

Jeg må pendle til jobb med buss. Noen ganger har det vært for tett, og da har jeg kjent på en angst for å bli smitta. Det kunne ført til at mange på jobb måtte i karantene. Jeg har til og med klaget til kollektivselskapet. Det har skjedd at kolleger har blitt smitta av korona, men ikke på jobb. Da har andre ansatte måttet være i karantene. VI HAR EN SLUSE ved inngangen til isolatet og er inne i opp mot to timer om gangen. Mange av arbeidsoppgavene er som vanlig, vi steller pasientene og gir dem Navn: Anette Westli Alder: 50 Yrke: Omsorgsarbeider Arbeidsplass: Solvang helsehus, nå behand lingsenhet for pasienter med covid-19. Sivilstatus: Samboer, to døtre på 21 og 25 mat. En stor forskjell er at vi må være kledd i smittevernutstyr. Vi har jo demente her, da er det viktig å bruke stemmen og øynene.

Vi måler jevnlig blodtrykk, puls, respirasjon, metning og temperatur. Har pasientene gode verdier og virker friske, skal vi teste dem to ganger for covid-19. Er svarene negative, kan de dra hjem.

17. mai var en gledesfylt dag i en ellers utfordrende tid. Da serverte de ansatte marsipankake og pyntet med norske flagg, mens et skolekorps marsjerte inn på gårdsplassen.

NOEN PASIENTER er her i flere uker, og vi er de eneste menneskene de møter. Det verste er å se ensomheten som kan oppstå. Jeg har opplevd at pasienter har mistet sine nærmeste, og så kan de ikke engang gå i begravelsen. Er man smitta, må man være her. Mange pårørende samler seg utenfor vinduene. Da hjelper vi til, slik at de kan se hverandre og snakke sammen på telefon.

Vi har hele tiden vært spent på hvor mange pasienter vi får. Og hvor lenge jeg skal jobbe her. Den usikkerheten er der hele tiden og er belastende. Nå har vi færre og færre pasienter. Så jeg er ikke sikker på om jeg skal jobbe her etter ferien.

Denne roboten fjerner virus og potensiell smittefare i et rom. Når en pasient flytter ut, setter en renholder inn maskinen og lar den stå et par timer.

Innenfor denne smitteslusen tar de ansatte på seg smittevernutstyr. Før de går inn til pasientene sjekker en slusevakt om det har blitt gjort korrekt. Skjer det noen feil, blir det notert på tavlen til venstre i bildet.

I opp mot to timer om gangen må omsorgsarbeider Anette Westli være ikledd smittevernutstyr fra topp til tå. Her tar hun en selfie under en av vaktene.

Sykepleierstudent Frida Charlotte Nordløff Nystrøm tar hånden til en pasient. For noen av pasientene er smittevernkledde ansatte de eneste personene de møter på flere uker.