Forbundslederen har ordet

Nå skal vi forandre Norge

Det viktige stortingsvalget ble en triumf for de rødgrønne partiene. Jonas Gahr Støre blir statsminister. Mye taler for at han skal lede Fagforbundets drømmeregjering, en regjering av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Vi i Fagforbundet har vår del av æren for valgseieren. Vi skal være stolte av valgkampen og den jobben vi har gjort i fellesskap. Jeg blir rørt når jeg tenker på alle tillitsvalgte og medlemmer jeg har møtt i valgkampen som har brukt hver ledige time for å sikre et regjeringsskifte. Vi klarte det!

Det nye rødgrønne flertallet på Stortinget er en viktig seier for hele fagbevegelsen og den norske modellen vi er så glad i. Nå begynner en tøff og viktig jobb for å redusere forskjellene og gi Fagforbundets medlemmer bedre arbeidsvilkår og bedre velferdstjenester. Nå skal valgløfter bli omformet til forandring. Norge skal få en ny politisk kurs.

Først skal det forhandles mellom de rødgrønne partiene, og vi har flere krystallklare krav til ei ny regjering. Den viktigste saken for våre nesten 400.000 medlemmer er at forskjellene mellom folk må ned. Ulikheten har økt under høyreregjeringa. Pilene må peke den andre veien i løpet av de neste fire årene. Det innebærer at de med store formuer og høye inntekter må betale mer i skatt, slik at vi kan styrke den offentlige velferden. De usosiale nedskjæringene, som kutt i brillestøtta til barn, må omgjøres. Dessuten må ei ny regjering ta opp igjen forhandlinger om ny pensjon for dem med særaldersgrense så raskt som mulig.

Velferdstjenestene i hele landet må styrkes og sentraliseringa må reversers. Kommunene må få økte overføringer over statsbudsjettet allerede i høst. Disse pengene kan for eksempel brukes til økt bemanning i pleie- og omsorgssektoren. Vi trenger flere helsearbeidere for å møte det skrikende behovet helsevesenet får i årene framover.

Mange har nok fått med seg at en av Fagforbundets hjertesaker er hele, faste stillinger. Mange av våre medlemmer, blant annet i helsevesenet, i skole og SFO og i renhold, er rammet av deltidskrisa. Vi forventer at ei ny regjering lovfester retten til heltid og tar et krafttak for å løse krisa. Vi krever at privatiseringa av velferdsstaten stoppes øyeblikkelig, fordi det gir mindre kvalitet i tjenestene og skaper dårligere arbeids- og lønnsvilkår for de ansatte. Profitt må fases ut av velferden, men det må gjøres på en ansvarlig måte som ikke går utover dagens velferdstilbud. Samtidig må velferdsstaten bygges ut, og de rødgrønne bør begynne arbeidet med en tannhelsereform.

Vi i Fagforbundet er utålmodige, men vi vet av erfaring at forandring ikke skjer over natta. For å endre samfunnsretning må den rødgrønne regjeringa få tid. I løpet av de neste fire årene forventer vi at ulikheten har gått ned og at antall hele stillinger har gått opp. Vi vil at det skal bli slutt på privatiseringa av velferden, og at arbeidsfolk skal få en bedre hverdag. Nå skal vi i Fagforbundet være aktivt med på å forandre Norge. *

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

I løpet av de neste fire årene forventer vi at ulikheten har gått ned og at antall hele stillinger har gått opp.

Nå får de full lønn for tida de jobber

To år med forhandling har båret frukter: Ambulansearbeidere i Arendal dropper «passive vakter» der de bare får betalt for 20 av 60 minutter på stasjonen.

TEKST: KARIN E. SVENDSEN

Det er et veldig viktig prinsipp at ansatte skal få betalt for alle timene de er på jobb. Da må de jo være hjemmefra og borte fra familien, sier Kurt Rønning, nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial.

Regnestykket forhandlerne i Arendal har måttet knekke, ser slik ut: Prehospitale tjenester i byen har to biler som begge er i drift hele døgnet. Den ene er bemanna med personell i aktiv tjeneste 24 timer hele uka. Den andre har hittil hatt ambulansearbeidere i passiv nattevakt fra midnatt til klokka åtte om morgenen, fire dager i uka. De som har arbeidet natt på bil 2, har til nå bare fått betalt for 20 minutter for hver time på stasjonen. – Vi mener at du må kunne tilbringe fritida hjemme, sier Lars Vereide, ambulansearbeider og tillitsvalgt for prehospitale tjenester ved Sørlandet sykehus Arendal.

AKTIV TID PÅ STASJONEN

For to år siden begynte Fagforbundet i Arendal å arbeide for at ambulansearbeiderne skulle få full betaling for den tida de var på stasjonen, uansett hvilken bil de arbeidet på. Arbeidsgiver delte

Jeg håper dette er første skritt på veien til at det blir en selvfølge at folk får betalt for den tida de er på jobb.

KURT RØNNING,

NESTLEDER I FAGFORBUNDETS YRKESSEKSJON HELSE OG SOSIAL den gang opp den passive perioden i single timer, og regnet bare tida i utrykning som aktiv tid. Fagforbundet mente at hele nattevakta måtte ses på som en periode. Det har de nå fått gjennomslag for.

Christin Haslestad, leder i Yrkesseksjon helse og sosial Agder, er selv ambulansearbeider. Hun understreker at arbeidstid ikke bare er den tida du sitter i bilen og som arbeidsgiver mener bør journalføres. – Dessuten er ikke vi mennesker skapt sånn at vi kan skru på en knapp og sovne igjen etter en tur. Etter et avbrekk er natta tvert imot over for de fleste av oss, sier Haslestad.

Hun mener også den nye ordningen er en fordel for pasientene. – Nå skal bilene ta annenhver tur. Alle pasienter vil da bli møtt med mer uthvilt personell.

HÅPET ER TENT

Lars Vereide opplyser at de 21 stasjonene på Agder har hatt en dobling av antall utrykninger de siste tjue årene. Han tror ikke Arendals nye arbeidsplan vil ha så mye å si for ambulanser i strøk med færre utrykninger, men håper den vil komme kolleger ved andre større stasjoner til gode.

– Det kan nok skape presedens for en stor stasjon som for eksempel den i Kristiansand. På lengre sikt kanskje også for stasjonene i Mandal og Lillesand, håper han.

Kurt Rønning håper at den nye avtalen kan få betydning også for ambulansearbeidere i andre deler av landet. – Det er stor variasjon på hvor mye de er på stasjonen og hva de får betalt når de er til stede. Jeg håper dette er første skritt på veien til at det blir en selvfølge at folk får betalt for den tida de er på jobb, sier han til Fagbladet.

GOD STEMNING: De lokale Agder-tillitsvalgte Christin Haslestad og Lars Vereide (t.h.) er glade for avgjørelsen. Det er også Kurt Rønning (t.v.), nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial.

– GOD LØSNING

Marianne Hammersmark, som er forhandlingsleder for Sørlandet sykehus (SSHF), opplyser at den nye arbeidsplanen gjelder fra slutten av september. Den er ifølge Hammersmark innført etter vanlig praksis med sårbarhets- og risikoanalyser i forkant. Partene diskuterer nå endring av arbeidsplanene ved andre stasjoner.

Forhandlingslederen mener den nye turnusen i Arendal vil fungere godt. – Når samarbeidet er godt, blir det gode løsninger. *

Kutter kraftig i flyreiser

I 2019 fløy Fagforbundets tillitsvalgte og ansatte til sammen en strekning tilsvarende 112 ganger rundt jorda. Nå halverer forbundet reisingen.

TEKST: OLA TØMMERÅS

Etter ett år og åtte måneder med digitalt liv tar landsstyret i Fagforbundet skrittet fullt ut: I framtida skal reisevirksomhet halveres fra nivået i 2019 – året før korona.

Hvert eneste møte skal vurderes gjennomført digitalt. I tillegg skal reiser fortrinnsvis gjøres med kollektivtrafikk, eller i delt bil når kollektivt ikke er mulig.

– AMBISIØST MÅL

Potensialet for å redusere utslipp er stort for et forbund med 18.000 tillitsvalgte og mange hundre ansatte. De 4,5 millioner kilometerne tilbakelagt av Fagforbundets folk i fly i 2019 tilsvarer 112 ganger rundt jorda og et utslipp på 887.916 CO2-ekvivalenter.

Fagforbund-nestleder Sissel M. Skoghaug mener koronaperioden har bevist at kuttet er mulig. – En halvering er absolutt et ambisiøst mål, medgir Skoghaug. Det er ved reisevirksomhet at forbundet har mest å hente for å redusere sitt klimaavtrykk. I tillegg er det spilt inn oppfordringer om å redusere datalagring og å regne mer på klimaeffekten av innkjøp. – Dette er viktig for Fagforbundets egne utslipp, men også fordi vi er et forbund som jobber aktivt med å påvirke samfunnet. Vi forsøker å få andre til å redusere utslipp. Da må vi gjøre det selv også, sier Skoghaug.

SJELDNERE: Heretter skal tillitsvalgte og ansatte i Fagforbundet fly mye mindre enn før.

– KAN IKKE SLUTTE HELT

Skoghaug medgir at det også er en klar risiko for at det sosiale kan rammes. – Det er kjempeviktig å ta hensyn til. Vi kan ikke slutte helt å møtes. Det er viktig at tillitsvalgte, spesielt nye tillitsvalgte, blir kjent og trygge, sier Skoghaug. *

GRAFIKK: VIDAR ERIKSEN

HARDE KUTT

• Fra 2018 til 2019 kuttet forbundet en halv million flykilometer, fra fem millioner fordelt på 4700 flyreiser i 2018 til 4,5 millioner kilometer i 2019. • I 2020 ble det gjort totalt 1372 flyreiser mot 4500 året før. Antall tilbakelagte km falt til 830.665. • Fram til august 2021 er det kjøpt 187 flybilletter og tilbakelagt 465.201 km. • Forbundet sparte mer enn ni millioner kroner på flybilletter i 2020 sammenlignet med året før. I 2021 ligger innsparingen an til å bli rundt 12 millioner kroner. • Antall CO2-ekvivalenter flyreisene representerer, er redusert fra 1,2 millioner i 2018 til 20.321 hittil i år.