Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Gode sko på jobben. Hvordan går vi fram?

?Vi bruker uniform med tilhørende skotøy i arbeidet vårt. Mange av de ansatte klager over at skoene ikke passer, og nå vil jeg som verneombud ta opp dette med ledelsen. Vi ønsker en sko-godtgjørelse slik at den enkelte kan kjøpe sine egne sko som passer. Da slipper vi uheldige sliteskader og risiko for sykmeldinger. Hvordan går vi fram i en slik sak?

K. H. SVAR: Føttene må vi passe godt på. Sko som ikke er tilpasset det arbeidet som skal utføres, eller som ikke er tilpasset de føttene som skal bruke dem, utgjør en risiko for helsebelastninger. Arbeidstakerne kan få beinhinnebetennelse eller andre slitasjeskader i hofter, knær og rygg.

Kombinasjonen av arbeid på harde gulv og dårlige sko utgjør en klar risiko. I statistikken fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø ser vi for eksempel at 21 prosent av butikkansatte melder om smerter i beina. Om lag 40 prosent av dem oppgir at de har muskel- og skjelettplager.

Det er sjelden én enkelt faktor som utløser en helseplage, men godt tilpasset skotøy vil absolutt hjelpe og kanskje forhindre en negativ helseutvikling.

Her må dere definere dette som personlig verneutstyr (se forskriften om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 15). Det holder ikke å ha samme skonummer. Pålegger arbeidsgiveren uniform med skotøy, må også arbeidsgiveren sikre at skotøyet passer den enkelte arbeidstaker. Selv om vi ikke snakker om spesialsydde sko, er det viktig at alle har sko som faktisk passer og som også passer for en hel dag på et hardt gulv. Vi sliter i tillegg sko forskjellig, og det må også tas hensyn til.

Arbeidsgiver har ansvar for tilrettelegging for den enkelte. Når det gjelder arbeidstøy og personlig verneutstyr, skal valget gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter, det vil si verneombud og tillitsvalgte.

Mange industribedrifter tilbyr sine ansatte skoene de trenger uten nærmere diskusjon. Et par sko til 1500–2000 kroner er en liten investering som kan redusere sykefraværet.

Tenke litt over hvor mye en fraværsdag eller to fraværsuker koster. Da blir en skoavtale med de ansatte atskillig billigere.

Samtidig vil jeg gjerne understreke at økonomiske argumenter ikke er det viktigste når det gjelder de ansattes helse og sikkerhet.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Helårsdekk på vinterføre

?Jeg kjører med helårsdekk hele året. Kan forsikringen bli avkortet om det skjer et uhell når det er is eller snø på veien i vinter?

S.J. SVAR: Det er ikke hvordan dekkene er klassifisert som vil ha noe å si for avkortning eller ikke, men om dekkene du bruker tilfredsstiller kravene til Statens vegvesen.

Vinterstid er det krav om å ha minimum 3 millimeter mønsterdybde på dekkene. Det er videre viktig at dekkene dine er i god stand, og tilpasset kjøretøy og føre uansett årstid. Som sjåfør er du ansvarlig for at kjøretøyet har tilstrekkelig veigrep, hele året. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Strøm, frostskade og forsikring?

?Jeg ønsker å spare strøm på hytta. Jeg har tappet vann fra rørene, skrudd av hovedkrana og alle ovner. Er det noe jeg bør tenke på for ikke å få problemer med forsikringen om noe likevel skulle skje? L.F. SVAR: Jeg skjønner godt at du ønsker å spare strømutgifter, men skrur du av strømmen, risikerer du å måtte ta regningen selv, hvis du får en frost- eller vannskade.

I forsikringsavtalen står det at hytta må være tilstrekkelig varm slik at det ikke oppstår frostskader. Det regnes som uaktsomt å slå av oppvarming hvis det oppstår en vann- eller frostskade som kunne vært unngått.

Som hytteeier har du ansvar for å begrense mulighetene for at skader oppstår. Det betyr at du kan risikere å ikke få erstatning om du får en frost- eller vannskade fordi du har hatt for lite varme på i rom med rør.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom