Fagbladet 2023 01

ventetid på Nav etter mislykket IT-prosjekt

Fortsatt manglende sikkerhetskrav, bussjåfør omkom i jula

Rekordstort press på sykehusene, øker beredskapsnivået

har aldri vært så mange barn på SFO som nå

Se bildene: Siste vakt med laget på brannstasjonen

Gründere unngår regjeringens nye krav til utbytte

Hva gjør all netthets med samfunnsdebatten?

FAGBLADET

Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Ida Christin Foss

NOK ET BRATT ÅR

Alt koster mer og mer. Det har blitt vanskelig å leve av en helt ordinær lønn i Norge. Alle vanlige lønnsmottakere merker dyrtida, og mange sliter. Det rapporteres om flere henvendelser til Nav, og i byer med matsentraler meldes det om lengre køer med stadig nye fjes.

Det er en nedslående start på et nytt år. Vi har akkurat lagt tre krevende år bak oss. To år med en global pandemi ble avløst av krig, kriser og økonomisk nedgangstid. Ifølge Statistisk sentralbyrå var reallønnsnedgangen i Norge på 1,9 prosentpoeng i fjor. Det vil si at prisene steg mer enn lønningene i 2022. Prognosene fra SSB viser at heller ikke dette året vil by på noen stor opptur. Prisene vil fortsette å øke mer enn det vi forventes å få i lønnsøkning. Til tross for rekordlav arbeidsledighet, er det også lav produktivitet i norsk økonomi. Ikke før mot slutten av året vil vi ane en bedring, mener SSB-forskere.

Mange har håp om å få kompensert for de siste års nedgang i kjøpekraft, men årets lønnsoppgjør blir neppe noen fest. Det er nemlig lønnsomheten i de såkalte frontfagene som bestemmer hvor store lønnstillegg det er mulig å gi når partene møtes ved forhandlingsbordet til våren. Og som vi vet, sliter norsk næringsliv også. Her vil vi se tøffe prioriteringer. Ansatte i offentlig sektor vil trolig ikke stikke av med de feteste lønnstilleggene, det appelleres til solidaritet.

Imens kan vi håpe på virkningsfulle grep fra myndighetene for å utjevne forskjeller og kompensere så både bedrifter og privatpersoner overlever dyrtida. Klarer de ikke det, kommer særlig regjeringspartiene til å få svi i høstens kommunevalg. Da er det vanlige folks mulighet til å si tydelig ifra, og det kommer de til å gjøre.

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

FOTO: AKJELL INGE SØREIDE

FOTO: ANITA ARNTZEN

FOTO: OLE MARTIN WOLD

Vil gi menssmerte-fri

Den spanske nasjonalforsamlingen sier ja til en lov som sikrer at kvinner med sterke menstruasjonssmerter får fri fra jobben med lønn.

190 representanter stemte ja til forslaget, som ble fremmet av landets sosialistiske regjering og fikk støtte fra flere mindre partier i nasjonalforsamlingen. 154 parlamentarikere, i hovedsak fra konservative PP og ytre høyre-partiet Vox, stemte nei, mens fem parlamentarikere avsto fra å stemme. Forslaget må også vedtas i senatet.

Hvis senatet vedtar endringer, må det tilbake til underhuset for en ny godkjenning.

Blir forslaget endelig vedtatt, kommer Spania til å være det første landet i Europa som lovfester at kvinner skal ha mensfri når de har sterke smerter.

De kommer til å kunne være hjemme så lenge smertene varer. NTB

Boligprisene Reallønna

Arbeidsledigheten Prisveksten Styringsrenta

«VI ELDRE MISTER EN VIKTIG STEMME NÅR ELDREOMBUDET LEGGES NED»

OG FOTO: PER FLAKSTAD

Hva er din fanesak?

– Jeg vil jobbe for at vi som er godt voksne får beholde eldreombudet som regjeringen har varslet at den legger ned i sommer.

Hva er det som driver deg?

– Vi eldre mister en viktig stemme når eldreombudet legges ned. Som alle ombud har eldreombudet vært en «vaktbikkje» som har tatt opp saker på vegne av de eldre som en uavhengig institusjon. Sånn sett har argumentene og synspunktene til eldreombudet hatt stor troverdighet og gjennomslagskraft i alle leire. Nettopp derfor er det trist for alle, spesielt for de eldre, at en slik uavhengig stemme forsvinner. Jeg må også legge til at jeg synes dette er en svært dårlig sak for den rødgrønne regjeringen, og jeg synes det er spesielt trist at dette skjer på deres vakt.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Jeg er en blant mange som bruker alle anledninger jeg kan til å argumentere for å beholde eldreombudet. Jeg bruker stemmen min, både som tillitsvalgt og som privatperson, til å informere om betydningen av et eldreombud og oppfordrer flere til å bruke sine stemmer. Som tillitsvalgt bruker jeg også posisjonen min til å fortelle regjeringen at dette er en dårlig sak for dem.

NAVN: Merete Dahl

ALDER: 66 år

VERV: Tillitsvalgt for pensjonistene i Vestfold og Telemark

FAMILIE: Mann og to voksne barn

TEKST

Velg en aktivitet der du bruker store muskelgrupper og dynamiske bevegelser som du vanligvis ikke gjør. Vær aktiv i mer enn en time.

knebøy

armhevinger

1 10 min. oppvarming 2 Løp eller gå i 20 min

1 Varm opp i 10 minutter i et behagelig tempo. 2 Løp eller gå i 20 minutter uten å stoppe. Litt høyere enn hastigheten på oppvarmingen.

Velg en aktivitet der du bruker store muskelgrupper og dynamiske bevegelser som du vanligvis ikke gjør. Vær aktiv i mer enn en time.

KNEBØY:

ryggen rett (se opp og frem, og stram magemusklene litt), bøy knærne og gå ned så langt du kan uten å miste balansen. Gå ned sakte og opp relativt raskt.

Velg en aktivitet der du bruker store muskelgrupper og dynamiske bevegelser som du vanligvis ikke gjør. Vær aktiv i mer enn en time.

minutter gå- eller joggetur i et

Her kan du lese mer om 7-ukersprogrammet, og finne mengder med nytting informasjon om trening og helse: ntnu.no/cerg

Skal lede Aps valgkomité

– Å bygge et lag som skal lede partiet fram til det viktige kommunevalget til høsten, sammen med folk fra hele landet, er en spennende utfordring, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding.

I januar innstilte sentralstyret i Arbeiderpartiet henne til til å lede valgkomiteen. Innstillingen går nå videre til landsstyret i partiet.

Valgkomiteens jobb blir å foreslå kandidater til sentralstyret og ledelsen på Arbeiderpartiets landsmøte 4.–6. mai. AUF-leder Astrid Hoem og parlamentarisk leder Rigmor Aasrud er blant de andre som er foreslått som medlemmer av komiteen.

KAN KOMME UTSKIFTNINGER

Arbeiderpartiet har for tiden kun én nestleder, men har i perioder hatt to. Derfor kan det bli valgt inn en ny nestleder på landsmøtet.

Det kan også komme andre utskiftninger i toppledelsen, men statsminister Jonas Gahr Støre sitter etter alt å dømme trygt som partileder.

– Jeg er godt fornøyd med sentralstyrets innstilling til hele valgkomiteen, som jeg mener gjenspeiler bredden vi har i Arbeider-

partiets rekker, sier Støre i en pressemelding.

VG meldte om nyheten først.

– BREDDEN I PARTIET

Det er lang tradisjon for at valgkomiteen i Arbeiderpartiet ledes av LO-lederen, men det har også blitt gjort noen unntak fra dette de siste årene. Det var derfor knyttet noe spenning til nominasjonen i forkant.

– Arbeiderpartiets sentralstyre skal representere bredden i partiet vårt, og det blir en viktig del av arbeidet for valgkomiteen. Den brede arbeiderbevegelsen i Norge er ikke komplett uten fagbevegelsen, og disse båndene er sterke. Derfor er jeg veldig glad for at LO-lederen ønsker å ta dette viktige vervet, sier partisekretær Kjersti Stenseng. * (NTB)

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår

• Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN

Rigmor Hansen (63) jobber som frikjøpt hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Senja. Senja er Norges nest største øy og ligger i Troms og Finnmark fylke etter at kommunene Torsken, Berg, Tranøy og Lenvik ble slått sammen. Tidligere jobbet hun som helsefagarbeider på et sykehjem, før hun ble frikjøpt tillitsvalgt i gamle Tranøy kommune. Arbeidsdagene er lange og når middagen er spist er det fram med PC og en kveldsøkt. Tidligere hadde hun hund som hobby. Nå fyller hun fritiden med jobb.

BIL

For å komme seg rundt i den store kommunen og møte medlemmer, er hun helt avhengig av sin Subaru outback. Alle arbeidsplasser skal besøkes.

KAFFE

Det blir mange kopper kaffe i løpet av en dag. Mange tas litt på refleks, for plutselig er det et møte eller en lang telefon.

Da er det ikke lett å vite når neste kaffemulighet kommer.

LOV- OG AVTALEVERKET

Fagforbundet sørger for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Da gjelder det for en hovedtillitsvalgt å kjenne sin arbeidsmiljølov.

S 10

Ny kulturskole i Kristiansand: Bli med inn der magien skapes.

S 14

Når helsevesenet ikke når inn, rykker spesialteamet ut. I Sandnes feires de små seierne.

S 18

Kollegaer sjekket mappen til Nav-ansatte Janne Cecilie. Nå tar hun saken til retten for andre gang.

S 26

Møt Zeeshan Muhammad: «Årets renholder» bruker natta til å klargjøre trikken for deg.

I DENNE SEKSJONEN:

FOTO: WERNER JUVIK

ALT MÅ VÆRE PERFEKT: De to svært konsentrerte produsentene Maria Elise Thorkildsen og Elin Therese Aksnes tester lyset før kveldens storbandkonsert skal sette i gang.

Den magiske skolen

Stoler lempes og notestativ monteres. Lys og lyd rigges og gulvene vaskes. Gangene fylles opp av knisende og alvorlige, unge musikanter og stolte foreldre. Det er tid for konserter på den nye kulturskolen Knuden i Kristiansand.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Midt i smørøyet på Silokaia på Odderøya i Kristiansand ligger de tre K-ene: Kunstmuseet Kunstsilo, som åpner i 2024, teater- og konserthuset Kilden – og Knuden, hvor morgendagens kunstnere får bryne seg på nye utfordringer.

Rundt 80 fast ansatte og 2000 elever fikk flunkende nytt hus i oktober i fjor. Her er det tilbud innen de fleste kreative fag og uttrykksformer; dans, musikk, teater, visuell kunst og film og foto.

Her lager barn mellom fire og 20 år egne konsert- og teaterproduksjoner, huskonserter og kunstutstillinger. Kulturskolen har også ansvaret for Den kulturelle skolesekken og KulturRullator.

FORMET SIN EGEN ARBEIDSPLASS

Verkene til elevene på visuell kunst preger inngangspartiet, men fremdeles er ikke alt på plass. Litt kunst mangler på veggene, litt mer plass i garderoben. Noen dører som går treigt, og noen instrumenter høres litt ekstra godt på kontorplassene til dem i administrasjonen. Men dette er fortsatt et bygg alle gleder seg til å få vokse inn i.

– Vi ansatte har vært involvert og fått lov til å forme huset. Vi er svært fornøyde, sier utviklingsrådgiver og klubbleder i Fagforbundet, Odd Christian Hagen.

Bygget har fargekoder som også fargeblinde kan se, gode kontraster og ledelinjer slik at svaksynte og blinde lett kan finne fram. Det er ingen dørstokker i bygget og heisen er romslig. Trappen er knallgul og er en såkalt energitrapp.

– Kulturskolen er en stor arbeidsgiver. Bare her i Kristiansand underviser vi på totalt 26 steder i hele kommunen.

Hagen jobber iherdig for å få kulturskolene inn som en del av kulturloven. I dag er det bare en lovpålagt oppgave.

– Lovverket i dag sier ingenting om kvaliteten, bare at det skal være et kulturskoletilbud.

WOW-FAKTOR

Huset er på 5600 kvadratmeter og går over fem etasjer. Herligheten kostet 338 millioner kroner.

Salen er kulturskolens største forestillingssal og bygget over to etasjer. Her er det sitteplass til 230 stykker og 400 ståplasser. I kveld skal salen fylles opp av foreldrene.

Produsentene Maria Elise Thorkildsen og Elin Therese Aksnes tester lyset til kveldens storbandkonsert. På scenegulvet er saksofon- og klarinettlærer Bjørn Rønneklev og gitar-, band-

og storbandlærer Kristofer Spangen travelt opptatt med å sette opp trommer, stoler og notebrett til kveldens konsert.

– Salen gir et skikkelig wow! Det er en flott sal med profesjonelt lys- og lydutstyr, forteller Odd Christian Hagen.

Det er ikke bare én flott sal i det nye bygget. Kulturskolen på Silokaia har flere saler og såkalte boxer, med x.

– Vi tilbyr jo ikke unger en kunstgressbane med kumlokk midt i eller bare ett mål, sier Hagen bestemt.

Han er opptatt av at de ansatte og barna skal ha gode og moderne arbeidsforhold. Her kommer blant annet boxene inn. Dans og teater kan utfolde seg i Black box 1, kulturskolens største box med eget venterom og backstagegarderober for utøverne, Black box 2 og White box.

Alle tre rommene har skinner som dekker salens dansebarrer og speil og er rett og slett perfekte for skolens elever i dans og teater.

– Dette er rett og slett profesjonelle produksjonsscener.

SKAPER MAGI

I fjerde etasje ligger Kammersalen, som er tilpasset framføring av klassisk musikk og kor. Her lukter det fremdeles av nytt treverk og her står det en perle innerst i rommet. Nemlig et Steinway-flygel til 1,2 millioner kroner.

Strykeorkesteret-elevene skal spille konsert

INGEN TID Å MISTE:

Saksofon- og klarinettlærer Bjørn Rønneklev og gitar-, band- og storbandlærer Kristofer Spangen har ansvaret for å sette opp et demontert trommesett, stoler og notebrett til kveldens konsert.

KLASSISK I KAMMERSA-

LEN: Levi Emanuel Duran på ni år har spilt fiolin i to år. Han er inspirert av Alexander Rybak og i kveld er det konsert for foreldrene.

WOW!!: Utviklingsrådgiver og klubbleder i Fagforbundet, Odd Christian Hagen, stortrives i det 5600 kvadratmeter nye Kulturskolebygget i Kristiansand med proffe saler og proft utstyr til små og store.

GULT ER KULT: Energitrappen snor seg gjennom fem etasjer i det nye kulturskolebygget Knuden.

HALLELUJA PÅ GITAR:

Gitar er et av de mange tilbudene på Knuden. Daniel Saprykin på åtte år og gitarlærer Knut Stoveland fyller langsomt opp et tomt noteark med flere og flere noter ettersom Daniel klarer stadig mer av melodien.

for foreldrene i kveld. Levi Emanuel Duran på ni år er en av dem. Han har spilt fiolin i to år og favorittstykket hans er fra Pirates of the Caribbean. Fiolin ble det etter at han hørte Trolle og den magiske fela, hvor Alexander Rybak forener musikalitet med norsk eventyrtradisjon.

Et slikt bygg forplikter. Nye grupper skal nås. Det står i strategiplanene fram mot 2030. Hagen forteller at Telemarksforskning en gang kalte kulturskolene for Norges best bevarte hemmelighet. Alle kan komme, men alle gjør ikke det.

– Vi må tenke nytt og ikke bare drive slik vi alltid har gjort om vi skal klare å nå nye grupper. Hvordan vi skal rigge denne butikken må vi diskutere. Vi voksne har en tendens til å tenke timeplan og struktur, elevene tenker på tvers og blander gjerne instrument og dans.

Nå vil Hagen lage et godt spillkultur-tilbud. Sammen med saksofon- og klarinettlærer Bjørn Rønneklev tenker han høyt om å legge til rette for å utvikle spillmusikk, fortelle spillhistorier gjennom skapende skriving og utvikle karakterene gjennom et tilbud innen animasjon.

MEKSIKANSK TEKNIKK:

Tove Krogh, Susanne Quist, Monika Lavoll, Lene Dalgård og Christopher Stonehill fra visuell kunst forbereder vårsemesteret og lager skulpturer av papir, mel, vann og ståltråd.

– Spill i dag må ha en sterk historie.

Under åpningstalen til kulturminister Anette Trettebergstuen omtalte hun Knuden som Norges Galtvort (magiskolen fra Harry Potterbøkene, red.anm.).

– Her skapes magi, sa hun. Og det gjør vi virkelig, sier Hagen stolt. *

OPPVARMING: Charlotte Wilhelmsen er kordirigent og sangpedagog og har ansvar for sangundervisningen på musikallinja.

ODE TIL SILOEN: Verkene til elevene på visuell kunst preger inngangspartiet. Det er vrakgods fra siloen som sto på Silokaia på Odderøya som har fått et nytt liv.

En annerledes suksesshistorie

Når helsevesenet ikke når inn, rykker FACT-teamet i Sandnes ut. Her heises flagget for de små seiere.

Hva er et godt liv? Dét spørsmålet har FACT-teamet i Sandnes kommune stilt seg mange ganger. Her jobber de ansatte oppsøkende og tverrfaglig med mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet.

– Hvor skal man legge lista for en suksesshistorie? Det snakker vi mye om, at vi må bli flinkere til å ta flagget fram, sier brukerspesialist Siren Thuen Thomesen.

Flagget er ikke bare en metafor. På møterommet står et norgesflagg på 30 centimeter som tas fram når små seiere skal feires.

– Det vi flagger for, er kanskje ikke suksesshistorier for dem som ikke jobber her. Det er jo ikke meningen at våre pasienter nødvendigvis skal bli 100 prosent rus- og symptomfrie, komme i arbeid, bli gift og få unger. Det er ikke slik vi måler suksess, påpeker Thuen Thomesen.

ETT TEAM, IKKE MANGE INSTANSER

FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel, aktiv og oppsøkende behandling. Teamene gir tjenester til pasienter som enten avviser eller i liten grad oppsøker behandlingsapparatet.

Dagrunn Sømme, avdelingsleder på Mest-

ringsenhetens ROP-avdeling i Sandnes, har en teori om hvorfor pasientene synes teamene fungerer så godt:

– Jeg tror de funker fordi både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er representert, og fordi pasientene har ett team. Tidligere har de fått hjelp fra flere instanser. Særlig spesialisthelsetjenesten har hatt problemer med å nå inn til denne gruppa. Ofte måtte vi argumentere for at de skulle få psykologhjelp, og så møtte de ikke når de først hadde time. Det at alle faggruppene sammen følger pasienten, dét tror jeg funker, sier Sømme.

EN TVERRFAGLIG, OPPSØKENDE SUKSESSHISTORIE

Sandnes etablerte sitt første FACT-team i 2016. Seks år seinere har teamet 74 pasienter. Noen av dem vil kanskje aldri bli skrevet ut. Kriteriene for inntak er alvorlig psykisk lidelse og/eller rusmiddelavhengighet og lavt funksjonsnivå. En høy andel har psykoselidelser, hovedsakelig schizofreni.

– Vi er ambulante og møter pasienten der han er, forklarer Sømme.

I en evaluering fra 2020 der Sandnes var blant deltakerne, slås det fast at både pasienter, ansatte og pårørende er fornøyd med hvordan FACT-teamene fungerer.

OPPSØKENDE:

FACT-teamet jobber med pasienter som det øvrige helsevesenet ikke når. Her møter Siren Thuen Thomesen Gisle, som er en av de 74 pasientene i Sandnes kommunes FACT-team.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: JAN INGE HAGA

– Til og med de som er på tvang er fornøyd, og det er kanskje det vi er mest overraska over, forteller Thuen Thomesen.

DAGEN SOM ALDRI GÅR SOM PLANLAGT

Kontorlokalene i Julie Eges gate 6 i sentrum av Sandnes fungerer mer som en transittstasjon enn en holdeplass. Ansatte passerer kontinuerlig forbi den lille sittegruppa ved inngangen, på vei mot en oppgave de mest sannsynlig ikke har planlagt. Det er lite som går etter planen her inne. Jobben krever evne til improvisasjon og aksept for at en vanlig dag på jobben er uvanlig. Fleksibilitet er et stikkord:

– I dag tidlig var vi for eksempel hos ei for å gi henne en depotinjeksjon. Hun var litt morgengretten, som hun sa selv. Vi var der halv ti, da gikk det ikke, så vi kom tilbake seinere på dagen. Da var det helt greit. Hun unnskyldte seg til og med for at hun hadde vært morgengretten, forteller sykepleier og teamleder Mai-Tove Hegre.

Oppgavene omfatter hele livet: Fra vurderinger om tvang uten døgn (tvangsbehandling mens man bor hjemme eller i kommunalt botilbud, journ.anm.), til medisinering, praktisk bistand, følge til ulike helsetjenester og samtalegrupper.

I en uforutsigbar hverdag er de faste holde-

«Det vi flagger for er kanskje ikke suksesshistorier for dem som ikke jobber her.»

SIREN THUEN THOMESEN, BRUKERSPESIALIST

FAKTA OM FACT

+• FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og kan oversettes til fleksibel, aktiv og oppsøkende behandling.

• FACT har sitt opphav i Nederland og er en videreutvikling og tilpasning av ACT-modellen.

• FACT-teamene er tverrfaglige. I Sandnes kommune består teamet av faggruppene sosionom, sykepleier, psykiater, vernepleier, barnevernspedagog, førskolelærer og brukerspesialist.

• Det første FACT-teamet ble etablert i Gamle Oslo i 2013.

• I Sandnes er det nå også oppretta et FACT Ung-team.

• En evaluering av FACT fra 2020 viser at innleggelser og oppholdsdøgn på tvang er nesten halvert for pasienter i FACT sammenlignet med to år før inntak.

• Både brukere, ansatte og pårørende er fornøyde med hvordan teamene fungerer.

KILDER: RAPPORTEN «EVALUERING AV FACT-TEAM I NORGE», HELSEDIREKTORATET, NAPHA.NO

punktene viktige for de ansatte. Hver dag er det tavlemøte og felles lunsj. Det tette fellesskapet med kollegaene er avgjørende for å holde motivasjonen oppe og kvaliteten høy i arbeidet med en tung pasientgruppe, mener Siren Thuen Thomesen. Et ensomt turnusliv der vaktskiftet er eneste møtepunkt, hadde ikke fungert, tror hun.

– Jeg vet ikke om jeg hadde holdt ut i denne jobben over tid, hvis ikke det var for kollegasamarbeidet.

Å FINNE MENING I DET SMÅ

Solskinnshistoriene skinner ikke alltid like intenst i FACT-teamene. Dagrunn Sømme prøver å finne mening i små lyspunkt:

– Målet jeg har for meg selv er at pasientene skal kjenne på litt verdighet, at de skal kunne leve livet innafor en ramme som er mye videre enn min, sier hun.

Hun plukker fram en aldri så liten seier fra dagen som er gått:

– I dag kunne jeg ha heist flagget igjen. Da var det en som skulle til lege og jeg hadde mine tvil om han skulle komme, for han skulle ut på noe. Men der kom han! Det er de bitte små tingene. Da kunne jeg se Siren gå ut med lette skritt. *

NÆRT KOLLEGASAMARBEID: Det tverrfaglige samarbeidet er svært viktig for motivasjon og kvalitet, mener Siren Thuen Thomesen (f.v.), Dagrunn Sømme og Mai-Tove Hegre.

SJELDENT: Dette er et litt uvanlig syn i FACT-teamets lokaler i Sandnes sentrum: Ansatte som sitter ved pulten. Som regel er de ute på jobb. F.v.: Merkantilt ansatt Camilla Bast Sætre, brukerspesialist Siren Thuen Thomesen og avdelingsleder Dagrunn Sømme.

«Målet jeg har for meg selv er at pasientene skal kjenne på litt verdighet, at de skal kunne leve livet innafor en ramme som er mye videre enn min.»

DAGRUNN SØMME, AVDELINGSLEDER

* Klassekampen og NTB skriv at mykje av saksbehandlinga skulle automatiserast. Systemet som blir brukt i dag er over 40 år. Plana var at det nye systemet skulle vere klart i oktober 2020, men no har dette blitt skyve til inngangen av 2027. Nav fekk 872 millionar kroner til prosjektet, pengar som no er brukt opp. I utgangspunktet skal det ikkje ta meir enn tolv veker å behandle klager om sjukepengar. No tek det eit år, 52 veker.

BEKLAGAR

I ein epost til Klassekampen skriv Nav-direktør Hans Christian Holte: «Dessverre har utviklinga teke lenger tid enn vi rekna med. Dette har

dessverre ført til for lang saksbehandlingstid på klagesaker».

Talet på saksbehandlarar i Nav har blitt redusert, blant anna grunna forventningane til det nye IT-systemet. Dette har ført til at tida klagebehandlinga tek, har auka kraftig.

BLIR GRANSKA

Sivilombodsmannen og tillitsvalde har reagert på utviklinga. Sivilombodsmannen oppretta ei undersøkelsessak mot Nav og innføringa av IT-systemet. Ein del av årsakene til forseinkinga er opplyst å vere høgare kompleksitet enn først anteke og manglande heilskapstenking.

NY ARKIVLOV LET VENTE PÅ SEG

* Fagforbundet fryktar at det offentlege går glipp av mykje viktig informasjon. Lova med krav til arkivering er frå 1992 og dårleg tilpassa den digitale kvardagen. Signala frå Kultur- og likestillingsdepartementet er at forslaget til ny arkivlov tidlegast kan kome våren 2024. I 2019 kom arkivlov-utvalet med sine råd om ei ny lov som sikrar lagring av digital informasjon i offentleg forvaltning. Trond Finstad er leiar av Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Han viser til ei undersøking frå Arkivverket der det kjem fram at sju av ti i det offentlege ikkje arkiverer som dei skal. Finstad og Fagforbundet meiner at manglande arkivering blant anna kan få alvorlege konsekvensar for rettstryggleiken.

PILOTPROSJEKT MED TILLITSREFORM

* Målet er at det skal bli lettare, raskare og krevje mindre folk når klager på økonomisk sosialhjelp skal behandlast. Fagforbundet har saman med andre LO-forbund jobba for ei tillitsreform i offentleg sektor. No har regjeringa starta fleire pilotprosjekt for testing og innføring av tillitsreform. Blant anna har Kommunalog distriktsdepartementet eit prosjekt med statsforvaltarane. Målet er å forenkle klagebehandlinga for økonomisk sosialhjelp. Målet er at dei i Nav som sit med sakene, skal få meir tid til innbyggarane.

FOTO: HANNA SKOTHEIM

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Trond Finstad, leiar av Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Kollegaer sjekket mappen hennes: Nå tar Nav-ansatte Janne Cecilie kampen for alle Nav-brukere

– Hun tar en modig kamp mot et enormt system, sier Jens Eskedal, hovedverneombud for Nav Oslo.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt oppdaget for noen år siden at kollegaer i Nav hadde sjekket «mappen» hennes med veldig personlige opplysninger. Thorenfeldt gikk til sak mot egen arbeidsgiver. Tingrettens dom falt i januar i fjor. Hun anket dommen, og nå skal saken snart opp i lagmannsretten.

1500 SØK I MAPPEN HENNES

Så godt som alle i Norge er registrert i systemene til Nav, påpeker Janne Cecilie Thorenfeldt. Opplysningene som legges inn, er ofte svært personlige og skal derfor kun være tilgjengelige for et begrenset antall personer, mener hun.

Selv oppdaget Thorenfeldt at minst 140 ulike ansatte i Nav hadde vært inne i «mappen» hennes med alt fra legeerklæringer til sykepenger og foreldrepermisjoner. Det var registrert over 1500 søk. Flere av dem som hadde kikket, var kollegaer. Mye tydet også på at hennes nærmeste sjef hadde vært inne.

Sist vinter gikk Thorenfeldt derfor til sak mot Nav.

Oslo tingrett ga henne medhold i at det hadde skjedd brudd på personvernet, og at flere instanser hadde vært i mappen hennes uten lovlig tilgang. Men de mente ikke det var tilstrekkelig sannsynliggjort at belastningen ville utløse erstatning.

Selv etter at tingretten fastslo brudd på personvernet, er det gjort søk i Thorenfeldt

TEKST: MERETE JANSEN FOTO: OLE PALMSTRØM

sine mapper. Det viser logger hun nylig har fått utlevert.

HÅPER PÅ NY STANDARD I NAV

Etter at saken hennes ble kjent gjennom media, har mange tatt kontakt for å fortelle om lignende opplevelser. Både Nav-ansatte og andre.

– Min sak er altså ikke enestående, sier Thorenfeldt.

Dette synes Jens Eskedal, hovedverneombud for Nav Oslo, er bekymringsfullt. Hvis ikke Navs systemer gir god nok kontroll med hvem som er inne i hvilke saker, er dette et problem for alle brukere, understreker han.

Eskedal håper rettssaken bidrar til å sette en ny standard for datatekniske løsninger i Nav, innsynsrutiner og tilgangskontroller,

SNOKING: Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt oppdaget for noen år siden at minst 140 ulike ansatte i Nav hadde vært inne i «mappen» hennes med alt fra legeerklæringer til sykepenger og foreldrepermisjoner.

og at saken rett og slett blir en vekker for etaten. Han synes det er beundringsverdig av Janne Cecilie Thorenfeldt å gjøre dette på vegne av så mange andre.

– Hun tar en modig kamp mot et enormt system, sier hovedverneombudet.

DATATILSYNET VIL HA NY RETTSPRAKSIS

Datatilsynet ønsker også ankerettssaken velkommen. Dette er tilsynet som er satt til å overvåke at bedrifter og offentlige etater blant annet følger reglene i den europeiske personvernforordningen (GDPR)

– Vi heier på all ny rettspraksis på dette området, sier Camilla Nervik, sjef i seksjon for offentlige tjenester. Hun sier at reglene på enkelte områder i GDPR gir for stort rom for skjønn.

PÅFØRT SKADE?

Tingretten var enig i at Nav hadde brutt flere regler i loven om behandling av personopplysninger. Likevel konkluderte den med at Janne Cecilie Thorenfeldt ikke hadde krav på erstatning.

Forklaringen var at det måtte være en årsakssammenheng mellom lovbruddet og skaden hun var blitt påført. Og retten syntes ikke det var nok at hun sa at opplevelsen gjennom flere år hadde vært en stor mental påkjenning. Selv beskriver hun de siste årene slik:

– Det har vært intenst. Tøft. Et konstant press. Man kan jo selv tenke seg hvordan det er å gå til sak mot et så stort og mektig system som Nav er, når det også er min arbeidsgiver.

Om kort tid starter Borgarting lagmannsrett sin behandling av saken. Hva om det blir tap der?

– Jeg kan ikke stoppe nå, til det er denne saken for viktig, sier Thorenfeldt.

KRITISK: – Hvis ikke Navs systemer gir god nok kontroll med hvem som er inne i hvilke saker, er dette et problem for alle brukere, sier Jens Eskedal, hovedverneombud for Nav Oslo.

NAV: GAMLE DATASYSTEMER

Vi har stilt en rekke spørsmål om personvern til Nav. Økonomi- og styringsdirektør Marianne Fålun skriver blant annet dette i en epost:

«Vi har de siste årene hatt flere større prosjekter som har forbedret de ansattes personvern i Nav».

– Mener dere at alt er på stell nå?

«Nav har svært mange og til dels gamle datasystemer, så vi arbeider kontinuerlig med å øke personvernet i løsningene, både for brukerne av Nav og når våre egne ansatte er brukere».

– Nav har de senere årene satt i gang flere konkrete tiltak som skal sikre at ansatte og ledere har god kunnskap om behandling av personopplysninger om «egne ansatte» når de blir brukere av Navs tjenester, skriver Fålun videre.

Nav-direktøren opplyser også at «alle enheter må jevnlig rapportere på hvor mange som har tilgang til «egne ansatte». Tilganger som ikke er strengt nødvendige, slettes fortløpende».  *

STÅR LØPET UT: Om kort tid starter Borgarting lagmannsrett sin behandling av saken. Hva om det blir tap der? – Jeg kan ikke stoppe nå. Til det er denne saken for viktig, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Sikringskrav mangler fortsatt

Sjåfør Øyvind Sannes Norheim (53) omkom i jula da bussen han førte kolliderte med en annen buss. I hans region er sikrere busser på vei inn. Nasjonalt lar kravene vente på seg.

Regionen der busskollisjonen fant sted er på vei inn i en ny anbudsrunde der krav om sikrere busser er en del av pakken. Ulykken på bybrua i Fredrikstad skjedde samtidig som de første bussene med sikrere førerhytter blir klargjort på Scania.

Kollisjoner mellom bybusser skjer sjelden, men når det skjer er resultatet ofte fatalt. Mens Sannes Norheim omkom, er hans kollega i møtende buss hardt skadd. Fartsgrensen i området var 50. Fagbladet har tidligere omtalt hvordan førere har omkommet etter sammenstøt i hastigheter helt ned mot 30 kilometer i timen. Ti bussjåfører skal ifølge Vegvesenet ha mistet livet i slike ulykker siden 2011.

– ALTFOR DÅRLIG

Leder for Fagforbundet Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Viken, Ove Andreas Solberg er en av mange som har jobbet i mange år for sikrere førerhytter på bybussene.

– Førersikkerheten er altfor dårlig. Jeg opplever at førere er bekymret for disse bussene, sier Solberg.

BYBUSS

• Det finnes ikke standardiserte krav til kollisjonssikkerhet for førerhytta i bybusser, i motsetning til lastebiler og turbusser. Isteden er de pålagt maksimalt hastighet på 70 kilometer i timen når det er passasjerer om bord.

• For mange bybusser er sikringen av førerhytta et relativt lite solid lag metall og plast.

• Tillitsvalgt og verneombud fra Fagforbundet har jobbet i flere år med å få på plass standardiserte krav til førersikkerhet i disse bussene.

Teknologien har vært kjent lenge, men blir likevel sjelden satt i produksjon.

– Det er et paradoks. Tilbyr vi en buss med sikrere førerhus, så blir den dyrere, vi taper anbudet, og bussen blir aldri produsert, sa markedsdirektør for Volvo buss Norge, Sven Åge Løkken til Fagbladet i fjor.

LOKALE KRAV

Likevel krevde Ruter økt sikkerhet i anbudet for Oslo Syd/Nordre Follo for halvannet år siden. Østfold kollektivtrafikk fulgte opp, og bussene som nå trafikkerer i Halden og fra denne sommeren i Nedre Glomma, er bygd med forbedret sikkerhet i førerhytta.

Kontraktssjef Kjetil Gaulen i Østfold kollektivtrafikk bekrefter at de første Scania-bussene med sikrere førerhytter snart er klare.

I januar 2022 la Statens vegvesen et forslag til standardiserte krav for førerhyttene ut på høring. Siden har det vært stille. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) lover at det vil foreligge et forslag til sikkerhetskrav på nyåret. *

FOTO: CHRISTOFFER ANDERSEN / NTB

En robot som kollega

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: IDA CHRISTIN FOSS KATHRINE GEARD OG HALODI ROBOTICS

Eve ruver 185 centimeter over bakken og veier cirka 80 kilo.

Ifølge produsenten er hen –for Eve er ikke en hun, tross det tradisjonelle kvinnenavnet –verdens tryggeste humanoide, eller menneskelignende robot.

Helsefagarbeider Fredrik Warhuus har jobba med Eve. Han tror roboter blir uunnværlige i framtida, når antallet pleietrengende øker i takt med mangelen på helsepersonell.

– Da må vi tenke nytt. Teknologi og roboter er perfekte verktøy, sier han.

Warhuus er ansatt på Sunnaas sykehus og frykter ikke at Eve skal ta jobben hans:

– Det går faktisk ikke an å erstatte menneskelig kontakt, mener han.

FIKK FRIGJORT TID

Warhuus har vært med på å teste hvordan Eve fungerer i en fiktiv arbeidssituasjon på Sunnaas, som er Norges største spesialsykehus for rehabilitering og fysikalsk medisin. Mens en kollega ble satt til å spille pasient, skulle han utføre vanlige arbeidsoppgaver ilagt noen hindringer, for eksempel et blodtrykksapparat som måtte hentes i et annet rom. Slike bringe-og-hente-oppgaver ble utført av Eve, ved at Warhuus bestilte assistanse via en iPad.

Linda Sørensen observerte testingen sammen med forskere fra Institutt for Energiteknikk.

+

DET BESTE MED JOBBEN

Jeg har ikke jobba så lenge, så det er litt vanskelig å si. Men jeg liker å gjøre det jeg får beskjed om. Det får koblingene mine til å gnistre!

UTFORDRENDE MED JOBBEN

Det er veldig mye å lære. Jeg er på randen av zzkriink, spjoink, krrrrkk, puff, systemfeil, systemfeil, systemfeil...

Sørensen er ergoterapispesialist, prosjektleder for Eve-prosjektet og leder for teknologisk intervensjonssenter på Sunnaas.

– Vi ville kartlegge hva sykepleierne, helsefagarbeiderne, ergoterapeutene og fysioterapeutene brukte tiden på da Eve hjalp dem. Det interessante var at de brukte tiden veldig aktivt. De samtalte med pasienten eller fortsatte treningsaktiviteten de holdt på med, de fikk verdi av minuttene som ellers ville blitt brukt til å hente utstyr, forteller Sørensen.

Positiviteten til Fredrik Warhuus har ikke vært like utbredt blant alle ansatte på Sunnaas sykehus.

– Den eldre garde er ikke så for, mens de yngre er for. Men så er det jo vi unge som skal jobbe i mange år, så vi må bare kjøre på, mener Warhuus.

Sørensen forteller at innstillingen til Eve har endra seg etter at personalet er blitt bedre kjent med roboten.

– Første gang vi hadde bilder av Eve på Sunnaas, var det noen som kom til meg og sa at de ikke ønsket en robot til kollega. Nå får vi mest positive tilbakemeldinger. I en travel hverdag ønsker mange avlastning for oppgavene som ikke er direkte pasientnære, forteller hun.

INTERNASJONALE AMBISJONER

Men hvem er egentlig Eve? Hen gir oss ikke noe svar, men smiler hemmelighetsfullt. En over-

Eve er alltid blid, og positiv til alt du ber om. Kanskje blir roboten din nye kollega?

Navn: Eve

Yrke: Robot i helsevesenet

Bor: Omreisende. Fødested er Moss

fladisk slektsgranskning fører oss til et industriområde utafor Moss sentrum. Her starter historien om Eve og familien.

Utsiden av det anonyme lagerlokalet skjuler et miljø av teknologer med internasjonale ambisjoner. Noen av dem allerede nådd: Halodi Robotics har nylig sendt en ladning roboter til Florida, der de skal inn i vekter- og sikkerhetsbransjen. Men det er helsesektoren gründer og administrerende direktør Bernt Øivind Børnich virkelig brenner for:

– Det er det som får meg opp om morran, å hjelpe mennesker til å kunne leve lenger, bedre, og mer uavhengige liv med høyere livskvalitet. Dette er ikke science fiction, dette skjer nå, minner han om fra et møterom i Halodis lokaler.

På andre siden av glassveggen står den nye versjonen av Eve bak en skjerm. Nettere, smidigere og enda mer lik et menneske. Men versjon 2 er foreløpig en forretningshemmelighet.

VIL HA TRYGGE ROBOTER

Målet til Halodi og Børnich er å lage roboter som er trygge, økonomiske og i stand til å utføre oppgaver vi trenger hjelp til. Robotene skal på sikt kunne brukes i alle deler av helsevesenet, fra hjemmesykepleien til sykehusene.

– Det har skjedd enormt mye automasjon i samfunnet vårt, men nesten alt har skjedd i den digitale sfæren og lite i det fysiske rommet. Det har jeg hatt lyst til å gjøre noe med hele livet, å ta robotene ut av fabrikkene, sier Børnich.

Det høres kanskje enkelt ut, men er det ikke. Klassiske roboter kan være farlige for mennesker, fordi de er tunge og krever mye energi for å bevege seg. Eve er lettere og bruker mindre energi enn andre, tilsvarende roboter. Overflaten er myk og gir etter hvis man dulter borti den.

MÅ TØRRE Å INVESTERE

Helseforetak og kommuner må være villige til å kjøpe noe som er på utviklingsstadiet, hvis roboter som Eve skal inn i helsevesenet, mener Linda Sørensen. Hun ser mange fordeler for de som tør:

– Vi kan få en mer fleksibel tilgang på assistanse. Hvis en pasient blir tørst midt i et vaktskifte, kan vedkommende få hjelp av roboten og trenger ikke å vente i 20 minutter på et glass vann, illustrerer hun.

For en del av pasientene med funksjonsnedsettelser kan Eve innebære et mer selvstendig liv.

Men selv om Sørensen er teknologioptimist, er hun også klar over de mange utfordringene Eve fører med seg. Én av dem handler om personvern. Øynene til Eve er et kamera. Hva slags informasjon lagrer hen og hvordan? Disse spørsmålene rykker nærmere når roboten skal testes ut på reelle brukere og pasienter neste år.

– Og så er det ikke sånn at man bare plusser teknologi oppå det man allerede gjør. Målet er at prosessene blir annerledes. Vi må bli mer ressurseffektive for å takle framtidas utfordringer, sier Sørensen.

HOLDNINGSENDRING: Holdningene til Eve har endra seg fra skepsis til positivitet, forteller Linda Sørensen. Her sammen med Fredrik Warhuus.

TRYGGHET: Målet til Halodi og Bernt Øivind Børnich er å lage roboter som er trygge, økonomiske og i stand til å utføre oppgaver vi trenger hjelp til.

BIDRAG

Sunnaas har i mange år satsa strategisk på å utvikle og ta i bruk ny teknologi. De har en egen «idélab», og det er ikke bare et begrep, men også et fysisk areal for å samarbeide om utvikling av nye ideer.

Halodis Eve kom inn i gangene gjennom Sunnaas sin «testbed»-virksomhet. Når sykehuset bestemmer seg for å prøve ut ny teknologi, inngår de et tett samarbeid med bedriften som står bak.

– Vi gir tilbakemeldinger basert på vår kunnskap. Mange teknologibedrifter har ikke tilgang på folk med helsebakgrunn, så de blir ofte overrasket over hva som fungerer og ikke. Slike møter mellom helsepersonell og teknologigründere er helt nødvendige, mener Sørensen, som ser på utvikling av ny teknologi som en del av samfunnsansvaret.

– Det er vårt samfunnsøkonomiske bidrag, å se på hvordan helsetjenesten kan forbedre kvalitet, men også være ressurseffektiv og bærekraftig med nye løsninger, sier hun.

TI ÅR MED PRØVING OG FEILING

Bak døra til Halodis «Secret lab» henger

MENNESKELIG: Roboten Eve er mykere, lettere og mer fleksibel enn andre, tilsvarende roboter og er derfor i stand til å gjøre flere oppgaver.

robotskjelettene livløse fra store kroker. Gule og blå ledninger kveiler ut fra vitale organer og en 3D-printer summer utrøttelig i et hjørne. Det er ennå et stykke igjen før den optimale roboten kan rulles ut i norsk helsevesen.

Kanskje i løpet av de neste ti åra kan Eve ha vesentlig effekt ute i felt, tror Bernt Øivind Børnich. *

– VÅRT SAMFUNNSØKONOMISKE

SKAL IKKE ERSTATTE DE VARME HENDENE: Eve skal ikke utkonkurrere helsepersonell, men være et verktøy for bedre helsetjenester, ifølge produsenten.

Zeeshan gjør de mest usynlige renholderne synlige

26 år gamle Zeeshan Muhammad ante ingenting da han gikk på jobb i Oslo sporveiers trikkestall en tirsdagsnatt i desember. Men der ventet en mottakelse verdig en stjerne av hans kaliber.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

rets renholder i Norge 2022 heter Zeeshan Muhammad.

Han er en av de mest usynlige blant renholdere, nemlig dem som gjennom hektiske netter gjør trikkene klare til du skal på jobb.

USYNLIG OG VIKTIG

Du ser dem ikke. De jobber alltid på natta mens du sover. Resultatet av deres innsats tar de fleste for gitt, selv om de ville savnet den sterkt om den uteble. Da ville trikketuren neste morgen blitt både ubehagelig og uhygienisk, trolig avlyst etter kort tid.

Sinsens-krysset i Oslo, der gjester og kollegaer er samlet i møterommet midt mellom et titalls trikker på rengjøring og vedlikehold. Klokka er 20.00. Det nærmer seg start på arbeidsnatta for Zeeshan og laget hans.

– Dette er en dag som alle 4000 ansatte i Sporveien er kjempestolte av Zeeshan og kollegaene, sier konserndirektør Cato Hellesjø.

Leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Ingunn Reistad Jacobsen, har akkurat gitt hovedpersonen diplom, blomster, pengegave og rosende ord.

TID FOR FAGBREV

ÅRETS RENHOLDER:

Zeeshan Muhammad er blant renholderne som bruker natta til å klargjøre trikken for deg. Nå er han kåret til «Årets renholder 2022».

Nettopp det er en av begrunnelsene for at Zeeshan ble valgt ut blant innsendte bidrag fra hver by og bygd i hele landet i år. Zeeshan har nemlig snudd på den anonyme tilværelsen til Sporveiens nattarbeidere. Han har gjort dem synlige for dagarbeidende kollegaer, engasjert seg i fagforeningsarbeid selv om det skjer på tider da nattarbeidere vanligvis sover, og ikke minst har han gjort en sterk innsats for kompetanseutvikling og fagbrev blant trikkevaskerne.

– SÅ STOLT AV DERE

Det har blitt lagt merke til. Og denne kvelden er Zeeshans kveld i trikkestallen på Storo, like ved

Selv sitter han måpende i møterommet. – Jeg hadde aldri trodd dette her, sier Zeeshan.

Arbeidsnatten startet på langt annet vis enn han hadde tenkt seg tidligere på kvelden.

Han har jobbet forskjellige steder i Sporveien siden 2016, men hovedsakelig i trikkestallen på Storo. Underveis har han lagt merke til hvor skjevt fordelt det er mellom fagbrev og formalisering av kompetanse de forskjellige stedene. Etter å ha fått fast hel stilling, tok han på seg verv som tillitsvalgt. Han mobiliserte straks kollegaene til fagbrev. Selv har han nettopp avlagt teorieksamen og skal snart ta praktisk prøve.

– Det er bare én hos oss som har fagbrev, og

han slutter om tre uker. Nå er vi to som er på vei til å fullføre, og mange flere som er interessert straks vi kan få et fysisk kurs. Mange flere ble med i starten, men taklet ikke videokurs, forklarer Zeeshan.

STOLT AV NYE TRIKKER

Ved siden av oss glir nyvaska, blankpolerte og splitter nye trikker forbi. De første CAF-trikkene er levert og satt i trafikk. De skinner slik nytt materiell gjør.

– De nye trikkene er en av grunnen. Nytt materiell krever kompetanse. Vi må bruke riktige kjemikalier og riktige teknikker. Eller så slites de fort, sier Zeeshan med stolthet, når vi spør om hvorfor han engasjerer seg. – Men er det egentlig renholdernes problem?

Spørsmålet blir møtt av en mild latter fra Zeeshan.

– Jeg vil jo gjerne kunne se at vognene er like pene om ti år og si: Disse har vi vedlikeholdt.

EN SPESIELL INNSATS

– Tenk om alle hadde vært like ivrige som deg,

sa Ingunn Reistad Jacobsen i sin tale til vinneren.

Prisen «Årets renholder» deles ut av Fagforbundet. Alle i Norge kan sende inn forslag, og forslagene kommer inn fra alle kanter av landet. Faggruppa renhold gjennomgår nominasjonene og innstiller på et utvalg som seksjonsstyret tar stilling til.

– Vi ser etter en som har gjort en spesiell innsats for faget, som er samfunnsengasjert og deltar i fagforeningsarbeid, sa Jacobsen. Seksjonsstyret var ikke i tvil om hvem som utmerket seg i år.

– EN VIKTIG JOBB

– Et av Sporveiens viktigste mål er at vi skal ha fornøyde reisende, enten de reiser i en ny eller en av de gamle trikkene. Denne viktige jobben gjør dere for de reisende, sa konserndirektør Cato Hellesjø.

– Nå har vi vært gjennom en pandemi. Vi gjorde en samfunnskritisk jobb, vi skulle sikre at samfunnet gikk videre. Da var det spesielt viktig at renholdet fungerte. Den oppmerksomheten

«Jeg hadde aldri trodd dette her.»

ZEESHAN MUHAMMAD, ÅRETS RENHOLDER 2022

STOR STÅHEI: Zeeshan Muhammad i midten, flankert av fagforeningsrepresentanter, Fagforbundet på den ene siden og konsernledelse på den andre. 5. desember, da renholdernes dag gikk mot slutten, gikk Zeeshan på jobb. Der ventet en overraskelse.

renholderne fikk gjennom pandemien var så fortjent, sier Hellesjø.

AVDEKKER FEIL

Etter kake og taler bar det rakt ut til innkommende trikker. Tidsskjemaet på Storo kan ikke brytes. Her skal trikker inn og ut på minuttet. Etter en lang natt skal de skinne igjen med rene seter og interiør når søvndrukne pendlere entrer dørene.

I natt har Zeeshan oppstillingskontroll.

– Vi rullerer på oppgavene, forklarer han. Neste natt er han på en annen stasjon.

På oppstillingskontrollen skinner allerede trikkene. De er vasket innvendig av Zeeshans kollegaer. Nå kommer de rett ut av vaskemaskinen til kontrollplassen. Her sjekkes skinnebremsen, at sandstrøingen virker, plombene til nødutgangene, lampene på dashbordet, vindusviskere, spylevæske og speil.

Zeeshan skriver raskt og rutinert rapport til verkstedet på hver vogn. Renholderne avdekker stadig småfeil. En gang reagerte Zeeshan på ujevnheter i gulvet, og skrev rapport. Det viste seg at treplatene var råtne. Gulvet kunne kollapset.

Laget kjører, tester, vasker og leverer natten igjennom. Passasjerene på trikken dagen etter setter seg på en trikk klargjort av et lag med «Årets renholder 2022» på oppstillingskontrollen. *

ÅRETS RENHOLDER

• Fagforbundet kårer hvert år årets arbeidstaker innen et par utvalgte yrkesgrupper som gjør viktige jobber, men ikke alltid får den anerkjennelsen de fortjener. Blant dem er renholderne.

• Hvert år sender lokale fagforeninger inn forslag på renholdere som har utmerket seg innen utvikling av faget og vært opptatt av kollegaer og arbeidsmiljø.

• Prisen «Årets renholder» utnevnes i forbindelse med renholdernes dag, som markeres første mandag i desember.

• I 2021 gikk prisen til Sofie Miettinen, renholdsleder på fylkeshuset i Drammen, og Marit Heltevik, renholder ved Osterøytunet i Osterøy kommune.

STOLT: Zeeshan Muhammad og Ingunn Reistad Jacobsen, leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

GRATULERER: Zeeshan ble gratulert av mange i løpet av nattevakta.

SKINNER: De nye CAF-trikkene skinner. Zeeshan vil helst se at de skinner om ti år også. Til det trengs kompetanse om riktige kjemikalier og teknikker.

Rekordstort press på sykehusene

Luftveisinfeksjoner har skylda for at belastningen på sykehusene nå er større enn i alle år før pandemien, melder FHI i ukesrapporten som kom i starten av januar.

Flere norske sykehus har økt beredskapsnivået. Sykehuset Østfold Kalnes er blant helseforetakene som har stor pågang av pasienter. I skrivende stund er sykehuset i grønn beredskap, noe som betyr at beredskapsnivået er hevet.

– Det har vært stor pågang av pasienter over flere dager – mer enn

noen gang. Det er mange med ulike luftveisinfeksjoner som må isoleres, noe som er ganske plasskrevende. Det er både sesonginfluensa, korona og RS-virus, forteller kommunikasjonssjef ved Sykehuset Østfold, Bjørn Hødal, til VG.

Sykehuset hadde i starten av januar 64 flere pasienter enn hva det er ordinære sengeplasser til.

Høyt sykefravær blant ansatte sammen med for lite plass til pasientene er en utfordring for flere sykehus, ifølge VG. *

VIL GI TOLK TIL GRAVIDE INNVANDRERE

* Innvandrerkvinner som har bodd kort tid i Norge har økt risiko for dødfødsler, for tidlig fødsler og andre alvorlige komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsler. Grunnen er at de ikke forstår helseinformasjonen som blir gitt. Nå anbefaler forskere ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning flere tiltak, blant annet tolketjeneste.  I studien er 400 gravide innvandrerkvinner blitt intervjuet.

Én av fem nyfødte i 2021 hadde en innvandrermor.

– Innvandrerkvinner utgjør en betydelig del av befolkningen. Vi håper funnene i forskningen fører til bedre svangerskapsog fødselsomsorg for disse kvinnene, og at det på sikt kan redusere helseulikhetene, sier lege og forsker Sukhjeet Bains.

TUSENVIS AV HELSEARBEIDERE I STREIK

* Både i Storbritannia og New York har flere tusen helsearbeidere streiket i januar. Kravene er i hovedsak høyere lønn, bedre arbeidsforhold og pasientsikkerhet. Sykepleier og president i New York State Nurses Association, Nancy Hagans, legger skylda for streiken på sykehusledelsen: –Her har vi noen av de rikeste sykehusene i verden, der lederne tjener ti millioner dollar i året. De jobber via Zoom, mens vi er her hver dag, risikerer livet når pandemien er på sitt verste, og likevel forteller de oss mer eller mindre at de ikke trenger oss, sier hun til The Guardian.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: HENRY NICHOLLS / NTB

Ny rekord i antall barn på SFO

Det er tall fra Utdanningsdirektoratet som viser ny rekord i SFO-deltakelse, og økningen har vært størst blant førsteklassingene.

92 prosent av førsteklassingene går på SFO, en økning fra 83 prosent høsten 2021. Det har også vært en økning i deltakelsen på 2.-4.trinn. Totalt går nå 165.000 barn i SFO over hele landet, det er 12.000 flere barn enn i fjor.

Til høsten utvides tilbudet om tolv timer gratis SFO i uka til å også gjelde andreklassinger. Når også andreklassinger fra høsten

ET MER INKLUDERENDE

TILBUD

* Tverrfaglig samarbeid om tidlig innsats for inkludering i barnehager og skoler kan gjøre at barns behov fanges raskere opp, og saker løses på lavere nivå.

Det viser evalueringen av pilotprosjekter i kommunene Steinkjer, Dovre/Sel, Lillehammer, Rælingen og Vanylven. Et hovedfunn er at det er nødvendig med verdi- og holdningsendringer, nye ferdigheter og samarbeidsmåter, skriver udir.no.

Forankring av endringsarbeidet, både i alle ledd i ledelsen, men også blant alle ansattgruppene, er helt avgjørende. Samtlige kommuner har lagt vekt på å gjøre PP-tjenesten mer forebyggende og mer til stede i barnehager og skoler.

får tilbud om tolv timer gratis SFO, vil det bidra til mindre sosiale forskjeller håper regjeringen. Økningen er størst i Agder fylke med 15 prosentpoeng, mens Innlandet har hatt nest mest økning i deltakelse med 13 prosentpoeng siden i fjor. Oslo har imidlertid flest barn i SFO, med en deltakelse på hele 97 prosent blant førsteklassingene.

I statsbudsjettet for 2023 er det satt av 10 millioner kroner til å gi kompetansetilbud for ansatte i SFO. *

LANGSOM LESING MER LÆRERIK

* Små pauser gjør at du tenker mer kritisk og kreativt om det du leser.

Gode lesere hadde til felles at de tar mange pauser mens de leser. De som la inn mange pauser var ekstremt motiverte, engasjerte, kritiske og reflekterte, skriver forskning.no

Målet bak forskningen er å utvikle metoder som øker lesegleden for studenter. Det innebærer å vise at verdien av å lese er mer enn å kunne svare på eksamensoppgaven.

Allerede på barneskolen bør fokuset være å skape gode stunder når barna øver på å lese, og være oppmerksomme på barnas fantasi og kreativitet underveis i lesingen.

FÆRRE I KIRKEN PÅ

JULAFTEN

* Det var færre besøkende på årets julegudstjenester enn i 2019 viser en stikkprøve Vårt Land har gjennomført. Selv om unntakstilstand og koronarestriksjonene er historie, møtte færre opp til gudstjeneste på julaften i 2022. Flere menigheter trekker fram dårligere vær, snødekte veier og kulde som forklaring på lavere besøk.

Religionsforsker Anne Stensvold ved Universitetet i Oslo mener fallende besøk passer inn i et større mønster med økt sekularisering. Tradisjoner endres som oftest kun ved store hendelser, og korona var en sånn begivenhet som rammet alle, og som førte til at vi måtte endre vanene våre.

Skap et godt arbeidsmiljø på din arbeidsplass

Arbeidsmiljø handler om arbeidet og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører oppgavene. Sjekk ut Arbeidsmiljøportalen.no med gratis råd og verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten.

arbeidsmiljøportalen.no

I samfunnet

S 34

Alt blir dyrere. Her er gode sparetips fra tre av Fagforbundets medlemmer.

S 48

Tunnelsyn

* Om du foretrekker å se lyset i enden av tunnelen, framfor å bli dratt inn i et sort hull, bør du kanskje tenke deg litt om før du styrer bilen inn mot jordas indre. Verdens lengste veitunnel, Lærdalstunnelen, tar deg med på en 24 kilometer lang reise gjennom stein. Turen tar ca. 20 minutter. Om du ikke lar deg påvirke av lange reiser i trange hull tar den 6.370 km lange reisen (i rett linje) til jordas indre, gjennom lag av flytende magma og en temperatur opp mot 7000°C, 64 timer - med innlagt tissepause. Verdens lengste undersjøiske veitunnel ligger også i Norge. Den som ikke er redd for å bli våt på dekkene, kan glede seg over at trafikken i Ryfylketunnelen flyter

VISSTE DU AT ...

* Norge planlegger å bygge verdens første skipstunnel. Den skal krysse Stadtlandet i Stad kommune i Vestland fylke. Dette for å bedre sikkerhet og fremkommelighet forbi værharde Stadt. Tunnelen skal bli 1,7 km lang og 49 meter høy (mellom tak og bunn). Bredden skal ha kapasitet til å geleide 21 meter brede skip.

fint i 14,3 km, 292 m under havoverflaten. Den lengste undersjøiske jernbanetunnel er 53,85 km lang og ligger i Japan. 23,35 km av Seikantunnelen er under hav. Om du vil tøffe deg og takler mørket, kan du ta Gotthard-Basistunnelen i Sveits, verdens lengste jernbanetunnnel, 57 km lang. Da tar det en liten stund før du ser sola skinner. 12. desember 2022 ble Norges lengste jernbanetunnel, Blixtunnelen på Follo-banen med sine 20,6 km, offisielt åpnet. Den skal kutte ned reisetida Oslo-Ski, for ehh ... reisende, med 10 minutter, vel og merke uten signafeil, avsporing, osv ... Ps! Husk å dekk på perrongen.

Jakten på helsevikarer er nå så intens at selv vikarbyråene slår alarm.

S 56

Kronikk: Hva gjør vi når unge helsefagarbeidere bytter yrke for bedre lønn og full stilling?

S 58

En 80 år lang historie er over. Fagbladet ble med på aller siste vakt på Oslos gamle hovedbrannstasjon.

* Naturen aleine kan det med å lage tunnelsystem, eller grotter, uten menneskelig hjelp. Det lengste grottesystemet man kjenner til er Flint Mammoth Cave System som ligger i USA. Der trenger du nok et par ekstra ledpærer og batterier for ikke å famle i mørket i 579 km.

* Ofredaltunnelen i Norge er regnet som verdens bratteste. På grunn av feilberegning ble siste del sprengt med en stigningsprosent på 16 %. Det skjedde i 1992, det året det var så bratt. Til sammenligning har Trollstigen og Måbødalen, som regnes som svært bratte, en stigningsprosent på 8 %.

(Verdens lengste veitunneler i meter)

Slik snur vi skillingenpå

Strømmen. Matprisene. Lånerenta. Det har rett og slett blitt dyrt å leve et normalt liv i Norge – og enda vanskeligere å spare. Fagbladet har møtt tre helt vanlige Fagforbundet-medlemmer som deler sine tips for å få pengene til å strekke lenger.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD ( BUVIKA ), KJELL INGE SØREIDE ( LYNGDAL ), WERNER JUVIK ( OPPEGÅRD ), KATHRINE GEARD ( OSLO )

KVELDSRO: Hege Hansen har krøllet beina oppunder seg i sofaen og kikker i budsjettboka, mens Sol-Eline på ni år har sovnet på fanget. Dagen starter klokka 06 og med varmen fra vedovnen kommer trøttheten sigende.

Hege Hansen Helsesekretær

Utbetalt i måneden: 26.300 kroner Bosted: Buvika i Skaun kommune Beste sparetips: Skrive budsjett, plukke bær og fiske, handle stort en gang i måneden, sjekke forsikringene en gang i året og forhandle fram nye avtaler.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

«Det er strøm- og matbudsjettet som velter alt.»

HEGE HANSEN, Helsesekretær

IBuvika i Skaun kommune

utenfor Trondheim har snøen lagt seg. Etter at strømprisene økte senker Hege Hansen og familien varmen når de er ute av huset. Når gradestokken ute viser 22 kuldegrader, får ovnen en liten lunk midt på dagen.

Hege Hansen har nettopp kommet hjem fra jobben som helsesekretær på sykehuset i Trondheim. Vedovnen har blitt matet med bjørk, men det tar tid å varme opp leiligheten.

Datteren Sol-Eline på ni har vært hjemme noen timer. Hun har fått beskjed om å ta på ekstra ull slik at hun slipper å fryse.

– Det er strøm- og matbudsjettet som velter alt, sier hun.

KLØPPER PÅ BUDSJETT

Hege Hansen fisker sammen med foreldrene sine. Det meste av fiskematen lager moren hennes, resten lager hun selv.

Kjøttet drøyes med linser og bønner, hun plukker bær og baker brødet selv. Hansen er aleneforsørger og har tre barn. Hver måned har hun utbetalt 26.300 kroner og ekstra barnetrygd. Eldstemann har flyttet til Polen hvor han studerer veterinærmedisin.

– Jeg trodde at matbudsjettet da ville gå ned, men nei. Det har økt. Vi sparer ikke noe. Jeg har en 13-åring som spiser som en voksen.

For 20 år siden skiftet hun yrke fra barnepleier til helsesekretær på grunn av en skade. Men etter en ny skade og langtidssykmelding i 2020 måtte hun sette seg ned og skrive budsjett for 2021 i tilfelle hun måtte gå over på arbeidsavklaringspenger (AAP).

– Vi måtte jo kunne klare oss da også. Siden har vi valgt å holde budsjettet. Det gir noen ekstra kroner på kontoen.

SPARER I FOND

Etter å ha vært hjemme med barna da de var små og jobbet flere år i det private, har hun lært på den harde måten at hun også skulle spart til pensjon. Det er ikke store pensjonen som venter når hun når den alderen. Derfor sparer Hansen 2000 kroner i måneden.

– Det klarer jeg. Ferdig snakka. Jeg sparer i fond og ikke pensjonsfond i tilfelle noe skulle skje og jeg skulle trenge pengene.

Penger settes også av hver måned til vintersko og sommer-/vinterdekk som skal byttes hvert fjerde år. I tillegg setter hun av penger på en egen bufferkonto i tilfelle vaskemaskina ryker. Da hun selv trengte nye briller til 14.000 kroner, hadde hun oppsparte midler til å kjøpe det.

– Vi har ikke mer enn vi må ha, men så lenge jeg klarer å spare er det ikke lov til å klage.

Christoffer Tangås Barne- og ungdomsarbeider

Utbetalt i måneden: ca 30.000 kroner Bosted: Lyngdal

Beste sparetips: Legge om dyre vaner, bort med snusen, lage ukemeny, skrive handleliste og handle når det er ekstra gunstig med fordelskort.

STORHANDEL OG FÅ UTSKEIELSER

Hege Hansens sparetriks er å handle stort en gang i måneden, på dager hvor fordelsordningen i matbutikkene er ekstra gunstige. Hun sjekker forsikringene sine en gang i året og forhandler seg fram til nye avtaler. Hun har nettopp byttet til fastpris på strøm etter å ha regnet seg fram til at det er billigst for dem. Selv om de nå har fastpris på strømmen følger hun med slik at de kan gå tilbake til spotpris når det blir aktuelt.

Ferieturer går til foreldrenes hytte på Frøya, eller de tar med seg hengekøya ut i skogen og sover ute. Ungene får

alltid nye sko, men klær kjøper hun brukt enten på nettet eller på byttekvelder. De har kuttet ut Spotify, og internett får de gjennom felleskostnadene i borettslaget. Hun går gjennom ting og selger det de ikke trenger.

Familien renner ikke ned kinoen, kafeer eller svømmehaller. De har stort sett vært en tur i klatreparken i løpet av sommeren og spandert på seg en tur på kino i løpet av året. Barna er med på hver sin fritidsaktivitet.

– Men utskeielser er sjelden vare. Det er ikke noe vi gjør hver uke eller hver måned. Det er tolv år siden vi var i utlandet på ferie. Nå sparer vi til en tur

til Polen alle sammen for å besøke eldstemann. Å reise alene dit har jeg ikke samvittighet til, sier Hege Hansen.

GÅR UTOVER LIVSKVALITETEN

Barne- og ungdomsarbeider og trebarnsfar Christoffer Tangås har nettopp gått gjennom et samlivsbrudd og flyttet inn i en nesten ny leilighet utenfor Lyngdal sentrum i Agder.

– Denne leiligheten er resultat av herrens mange år med jobbing og sparing. Jeg har tatt mange ekstravakter og jobber opp gjennom årene for å bo og leve, sier han.

Han mener det er en god ting å lære

seg å spare, og tidligere sparte han 5000 kroner i måneden. Nå sparer han gjennom å eie egen bolig.

– Men den nye økonomiske situasjonen går utover livskvaliteten. Jeg klarer ikke lenger å spare opp en buffer slik jeg gjorde tidligere.

Christoffer Tangås jobber som barne- og ungdomsarbeider i en tilrettelagt klasse på ungdomsskolen. Han har høyere yrkesfaglig utdanning. Med rundt 30.000 kroner utbetalt i måneden har han så han klarer seg, men han tenker økonomi hele tiden.

I kommunen får han bare 77,13 prosent stilling, men han har en

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

tema / sparetips

OPPSPARTE MIDLER:

Christoffer Tangås har nettopp flyttet inn i ny leilighet. Den har i tillegg til banklånet kostet mange ekstravakter og mange år med sparing hver eneste måned.

helgevakt i måneden i en bolig i Arendal. Slik har han klart å ordne seg en full stilling.

– En fredag i måneden kjører jeg rett fra jobben min her på skolen til Arendal og jobber der til søndag kveld når jeg kjører tilbake.

LEGGER OM VANENE

Selv om Tangås har spart litt til en regnværsdag, er han redd for en smell. Nylig måtte han ut med 24.000 kroner i utgifter på den ti år gamle bilen. Den største bekymringen er slike overraskelsesregninger.

– Akkurat nå ser jeg få muligheter til å bygge opp en buffer. Jeg holder på å legge om vanene mine. Jeg må ikke spise ute med kompiser eller ta en øl med dem. Det er alle disse små utgiftene, det å unne seg litt ekstra som skaper livskvalitet, men som det nå er slutt på.

Tangås planlegger måltidene, lager ukemenyer, skriver handlelister og handler når det er lønner seg med fordelskortet i butikken. Ullsokker brukes inne, lys skrus av og varmepumpa skrus ned. Det er korte dusjer og

CHRISTOFFER TANGÅS, Barne- og ungdomsarbeider

vaskemaskina går bare når den er full. Enkelte strømmetjenester er prioritert vekk. Han har også reforhandlet alle forsikringene.

DÅRLIG SNUS-SAMVITTIGHET

Selv om Tangås alltid har hatt kontroll på økonomien, sier han at det har blitt vanskeligere. Frykten er at dette skal vare ved og alt bare blir dyrere og dyrere. Han skriver ikke budsjett, men med eFaktura har han god oversikt over utgiftene. Ting han tidligere tok for gitt,

går ikke nå og han vet at han bør legge vekk snusen.

– Fortsetter det slik i framtida må jeg finne på noe. Kanskje videreutdanning er den beste måten for å få høyere lønn, sier han.

FÆRRE FERIETURER

Selv om det er 15.4 kuldegrader på Oppegård, er det godt og varmt i leiligheten til familien Tyrala. Ewa Maria Tyrala jobber som renholdsoperatør på Ås videregående og kommer først hjem om dagene. Da fyrer hun.

– Vi reiser ikke så ofte til Polen lenger. Sist gang var i høstferien. Vi får ikke besøk like ofte lenger heller.

Familien Tyrala består av Ewa Maria, Tomasz Edward og datteren Olivia Maria på 11 år. Foreldrene har bodd 14 år i Norge. Ewa Maria kom hit som utdannet statsviter. Hun pratet lite norsk og fikk jobb som renholder. Jobben skulle være midlertidig, men nå har hun fagbrev som renholdsoperatør og fast jobb på skolen. Tomasz er utdannet ingeniør og har tatt fagbrev som bilmekaniker.

«Det er alle disse små utgiftene, det å unne seg litt ekstra som skaper livskvalitet, men som det nå er slutt på.»

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Ewa Maria Tyrala Renholdsoperatør

Utbetalt i måneden: Ca 25.000 kroner

Bosted: Oppegård i Nordre Follo kommune

Beste sparetips: Laste ned spareapper, bruke tannlege og frisør i Polen, tråle butikkene for tilbud, bruke matbutikkenes fordelskort og kjøpe og selge på finn.no

APP-EKSPERTER

Familien kjøpte leiligheten i 2013, et oppussingsobjekt som ikke var for dyrt. Nå har de klart å betale ned lånet og drømmer om å kjøpe et hus eller rekkehus. Siden renta er høy og alt har blitt dyrere, blir det foreløpig med drømmen.

– Vi kan ikke endre det som skjer med priser på strøm og renter, men hadde jeg ikke vært gift hadde jeg ikke klart å kjøpe meg bolig, sier Ewa Maria Tyrala.

Hun har rundt 25.000 kroner utbetalt og er ekspert på å spare og finne gode tilbud. Borettslaget de bor i har fellesvaskerom som hjelper på strømutgiftene. I tillegg sparer de en del på bilverkstedsutgifter siden Tomasz er bilmekaniker.

De tråler butikkene for tilbud og bruker flere av kjedenes fordelskort. Ny sofa ble kjøpt på Black Friday-salget, de sjekker prisjakt.no når det er noe de vil ha og kjøper og selger på finn.no.

På telefonen har de lastet ned en drivstoff-app som viser hvor det er billigst bensin og strøm-app som viser når det er lurest å sette på vaskemaski-

nen. Når de drar på ferie bor de ikke på hotell, men leter etter billige private utleiealternativer.

– Dessuten bruker vi «too good to go»-appen. Da sparer vi penger og redder samtidig mat fra å bli kastet. Vi klarer å spare hver måned, men ikke så mye som før.

RETTIGHETER OG PLIKTER

Familien vokste opp i Polen, et land med dårlig økonomi. Foreldrene opplevde kommunismen og da demokratiet kom og Polen ble medlem av EU, kom også prisveksten.

– Foreldrene våre og vi måtte tenke på økonomi, og vi lærte oss å bruke penger fornuftig. Vi sløser ikke med penger og tenker før vi bestemmer oss for å kjøpe ting. Derfor er det kanskje lettere for oss å omstille oss nå, tror hun.

«Krympflasjon», som ble årets nyord, har familien også fått meg seg. De sjekker kilopris og lar seg ikke så lett lure av mindre vare for pengene.

– Vi spiser sjelden på restaurant. Når vi er i Polen går vi til tannlegen der, det

EWA MARIA TYRALA,

samme med frisør, massasje og fysioterapi. Før påske i fjor knakk jeg en tann. Da var det godt å ha oppsparte midler for å kunne ta den utgiften.

Familien har også akkurat punget ut med 13.000 kroner for å sikre seg dobbelt statsborgerskap.

– Nå kan vi stemme i Norge. Vi hadde varig opphold, men siden vi bor her, vil vi ha alle våre rettigheter og plikter, sier Ewa Maria Tyrala.

*

«Vi spiser sjelden på restaurant. Når vi er i Polen går vi til tannlegen der, det samme med frisør, massasje og fysioterapi.»

Renholdsoperatør

FOTO: WERNER JUVIK

FØLGER MED PÅ PRISENE: Ewa Maria Tyrala, mannen Tomasz og datteren Olivia er app-eksperter. Strømprisen følger de nøye slik at de vet når det er lurt å vaske klær eller sette på oppvaskmaskinen.

– LAG BUDSJETT

– Budsjett er det samme som en plan for pengene. Mange blir overveldet av ordet og tenker tabeller og kolonner og multiplisere og dividere. Det er rett og slett en god oversikt over inntekter og utgifter.

Gundersen anbefaler alle å gå gjennom kontoutskriftene for de siste to månedene og se hva du faktisk bruker av penger og ikke bare tror.

– Renta er på vei opp. Det samme med strøm, matvarepriser og drivstoff. Da må vi spare. Det går ikke an å handle det vi har lyst på når vi har lyst. Vi må handle smartere, kjøre mindre bil og spare strøm.

GUNDERSENS RÅD:

• Sjekk kilo- og literpris når du handler, ikke hva pakken koster.

• Handle mer av kjedenes rimelige produktserier, planlegg innkjøpene.

• Forsøk å samkjøre til jobb, gå eller sykle.

• Senk temperaturen i huset når ingen er hjemme og om natta.

• Bruk mindre på oppvarming av vann. Dusj kortere og ha mindre trykk på vannet.

• Vær bevisst på når strømmen er dyr, men ikke bruke tørketrommel om natta. Det er brannfarlig.

• Sjekk renta og se på småutgiftene.

• Sjekk ulike abonnementer. Hvor mange streamingabonnementer er det egentlig nødvendig å ha? Det går an å rullere på abonnementene og ikke ha alle på en gang.

• Still deg også følgende spørsmål: Må du ha alarm som du kanskje ikke bruker, støttemedlemskap på treningssenter, aviser og magasiner?

• Sjekk at du har et billig telefonabonnement.

– Kjøpevann og -kaffe er klassiske eksempler på unødige småutgifter som lett blir store summer når de legges sammen. Vi som forbrukerøkonomer påpeker ofte dette, sier Gundersen.

DET BLIR BEDRE

Enslige foreldre sliter nå. Det samme med dem som går gjennom samlivsbrudd og bare har én økonomi.

– Det er krevende. Men likevel: Alle må ha en buffer. Har du ingen buffer, må du ta drastiske grep, understreker forbrukerøkonomen.

Husleie og strøm må betales. Det går an å be om avdragsfrihet, det samme kan gjøres med studielån. Stopp klesinnkjøp og bruk av maten som finnes i fryser og kjøleskap, råder han. – En god pengevane er å lære seg å spare. Alle må ha en buffer. Vi går tøffe måneder i møte med høye priser. Derfor må vi stålsette oss og stramme inn. Ta alle de tøffe grepene mens du kan, ikke når du må og kemneren står der. Det blir en bedring, men ikke med det første.

Magne Gundersen er forbrukerøkonom i Sparebank1 og kjent fra programmet «Luksusfellen» på TV3.

portrettet

NAVN: Fauzia Hussain-Wiik

ALDER: 42

FAMILIE: Gift med Raymond Hussain-Wiik, en sønn på 16 og en datter på 13 år.

YRKE: Arkivar

AKTUELL: På sikker plass på Arbeiderpartiets bystyreliste til kommunevalget i 2023.

Atomkraftverket fra Bergen

Etter tjue år som tillitsvalgt er en av Fagforbundets superververe klar for en ny utfordring: – Arbeiderpartiet trenger folk som meg nå, sier Fauzia Hussain-Wiik (42).

«Plutselig gikk det opp for meg at tjue år som tillitsvalgt og nesten like mange år som aktivt medlem i Ap er en solid bakgrunn.»

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: EIVIND SENNESET

Hallo, her er jeg!

Kanskje vet «alle» i Bergen hva Fagforbundet Helse Bergen er, og sannsynligvis har fagforeningsleder Fauzia Hussain-Wiik (42) god grunn til nærmest å strutte av stolthet over foreningens økte synlighet siden hun ble leder i 2016. Men når du har trålet dine runder i gatene nedenfor Haukeland sykehus på jakt etter det bortgjemte kontoret til den nest største fagforeningen i Vestland, og Hussain-Wiik endelig dukker opp foran menighetssenteret på Årstad for å geleide deg ned i sitt aller helligste, da er du først og fremst takknemlig for at det ikke regner.

«DURACELL-TILLITSVALGT» HAR NOEN KALT

urettferdig arbeidsfordeling eller et trøblete arbeidsmiljø. Hun kan også være på et møte i fylkesstyret i Fagforbundet eller LO i Bergen og omland.

Det er tjue år siden Hussain-Wiik stiftet bekjentskap med fagbevegelsen. Hun hadde nettopp begynt i sin første «ordentlige» jobb som arkivar i Plan- og bygningsetaten i Oslo. En av de første som presenterte seg var fagforeningslederen: «Her er innmeldingsblanketten, det er bare å melde seg inn.»

Fauzia Hussain-Wiik ble den første fagorganiserte i sin familie. I ettertid har hun sørget for at flere søstre har fulgt hennes eksempel.

FAUZIA HUSSAIN-WIIK BLE MEDLEM i Arbeiderpartiet da hun var ungdomstillitsvalgt i LO. En dag troppet Jens Stoltenberg opp på et møte. Før han gikk lurte han på om de ungdomstillitsvalgte var medlemmer. Det tok ikke mange dager før de ble det.

– Det var tross alt Jens som spurte, han var stor for oss. Jeg tror faktisk han var statsminister på den tida.

Hun har blitt spurt flere ganger opp gjennom åra om hun vil engasjere seg mer i partiet.

Nå er hun klar.

– Plutselig gikk det opp for meg at tjue år som tillitsvalgt er en solid bakgrunn. Vi tillitsvalgte møter veldig mange ulike mennesker, medlemmer og organisasjoner. Det gir oss bred oversikt og evne til å se saker fra ulike perspektiver.

Arbeiderpartiet trenger folk som meg nå, og jeg har lyst til å være med og påvirke.

henne.

Ektemannen mener hun må ha et lite atomkraftverk i magen. Fagbladet har kalt henne superverver. Uansett: Du skal ikke tilbringe mye tid mellom ringpermer, antikvariske møteklubber, kaffekrus og kasser med almanakker, før du skjønner at 3344 medlemmer og 70 tillitsvalgte ikke har kommet rekende mens Fauzia Hussain-Wiik har sittet i menighetskjelleren og ventet på mirakler.

Når hun beskriver arbeidsdagene sine, framstår kjellerkontoret først og fremst som en sentral. Medlemmer og tillitsvalgte er velkomne når som helst, men bør nok ringe på forhånd for det er høyst usikkert om lederen er her. Mest sannsynlig er hun på et av de fire sykehusene hvor medlemmene jobber, kanskje i et medlemsmøte, kanskje opptatt med et valg, kanskje midt i en diskusjon om vaktlister,

AT REGJERINGSPARTIET TRENGER HJELP, har de fleste fått med seg. Selv om de dårlige meningsmålingene langt på vei kan forklares med maks uflaks, ifølge Hussain-Wiik:

– Det alvorlige bakteppet med krig, strøm og prisstigning gjør det vanskelig å nå ut med andre viktige saker, mener hun.

– Men de har en jobb å gjøre, spesielt når det gjelder kommunikasjon. Vi som er i partiet vet at de jobber bra og får til mye, men alt det gode som gjøres bør komme tydeligere fram, også til folk på gata.

Klart språk har vært en av Hussain-Wiiks kampsaker siden hun ble tillitsvalgt:

– Jeg husker hvor dum jeg følte meg da jeg var fersk i Fagforbundet og alle snakket om K15, hovedkontoret i Keysers gate 15. Stammespråk er en uting. Vi må snakke så folk forstår, og i hvert fall ikke bruke så mange forkortelser.

– Noen forkortelser som irriterer deg akkurat nå?

–

– NTP, nasjonal transportplan. Også er det KDP, kommunedelplan. Du vet, hvis jeg hadde gått ut i avisa og slengt rundt meg med NTP og KDP, så hadde ikke folk orket å lese et ord.

SAMFERDSEL ER VIKTIG i Bergens-politikken. Etter at bybanen til Fyllingsdalen åpnet i november, har mange av medlemmene i Fagforbundet Helse Bergen fått halvert reisetid til jobben på Haukeland sykehus.

– Forlengelsen av bybanen er kjempeviktig for medlemmene våre. Ikke bare på grunn av kortere reisevei til jobb, men også av miljø- og klimahensyn. Bergen er en kaotisk trafikkby, vi må få ned biltrafikken og forurensningen. Neste mål er å få bybane til Åsane, det vil være et stort klimatiltak.

Men når hun blir spurt om hvilken sak hun vil ta tak i først, dersom hun skulle få en mer sentral posisjon i politikken, er hun ikke i tvil:

– Utenforskap, dét er min hjertesak. Ingen i samfunnet skal føle seg utenfor. Jeg er heldig som er gift og har mann og familie, det er det ikke alle som har. Veldig mange bor alene, og veldig mange er aleneforsørgere. Da stiller du dårlig i dag. Selv vi som har to vanlige lønninger sliter med å ha råd til aktiviteter for barna våre.

til Bergen, bergensere og «turer på fjellet» er så sterk at det er lett å ta Fauzia Hussain-Wiik for å være innfødt. Det er feil.

Faren til Fauzia kom til Norge fra Pakistan på slutten av 70-tallet. Han fikk jobb i Tine meierier og bosatte seg på Grønland i Oslo. Fauzia er familiens førstefødte av åtte barn.

Det hun husker best fra barndomshjemmet, er følelsen av aldri å være alene og lukta av krydder blandet med nybakt, pakistansk chapati- eller rotibrød.

– Moren min jobbet ikke, hun hadde nok med oss. All mat ble lagd fra bunnen, og vi hadde ofte besøk. Jeg var eldst og ble en slags mamma nummer to.

– Hvordan var det?

– Bra, men også tungt. Mange oppgaver. Mye ansvar.

Ifølge Hussain-Wiik var det ganske vanlig på 70-tallet for foreldre som følte seg utrygge og usikre på den norske kulturen å sende barna til Pakistan i noen år.

Da hun var ni–ti år, ble Fauzia og to av søstrene sendt til besteforeldrene i Punjabprovinsen i Pakistan. De skulle lære å kjenne kulturen familien kom fra. Kanskje ville foreldrene også være sikre på at døtrene fikk en god utdanning: Privatskolen de ble plassert på var drevet av hollandske nonner. Undervisningen

ALLER INNERST:

Fra et godt utnyttet kontor, innerst i kjelleren, under et menighetshus styrer Fauzia Hussain-Wiik Fagforbundets nest største fagforening i Vestland.

DIALEKTEN ER UBESTEMMELIG, men kjærligheten

UT OG LUFTE

HODET: Livet som fagforeningsleder og lokalpolitiker krever at hodet får luftet seg regelmessig. Fauzia bruker både skogen og fjellene rundt Bergen.

foregikk på engelsk, skoleuniform var obligatorisk, reglene strenge.

De neste fire–fem åra traff Fauzia og søstrene foreldrene kun i feriene. Savnet gnagde konstant.

Hussain-Wiiks øyne får en ekstra glød når hun forteller om livet i besteforeldrenes hus, dagligvarebutikken de drev og som barnebarna hadde fri tilgang til, og turene på markedet. Materielt manglet de ingenting, understreker hun, og storfamiliens gjestfrihet er fortsatt noe hun kan savne.

Likevel legger hun ikke skjul på hva hun mener om kulturoverføringen hun ble utsatt for:

– Det er ikke å anbefale.

15 år gammel var hun tilbake i Oslo og begynte på ungdomsskolen. Uten å skjønne en døyt av kulturen eller språket.

– Vi måtte begynne helt på nytt, enda en gang. Heldigvis var vi blitt ganske gode i engelsk. Det gjorde det lettere å lære norsk.

HUSSAIN-WIIK står gjerne i front blant motdemonstrantene når SIAN kommer til Bergen og sier selvfølgelig ja når Rød ungdom spør om hun vil holde kurs om rasisme. Ikke fordi hun er muslim eller selv har blitt utsatt for rasisme, men fordi saken er viktig for henne.

Da hun stilte til valg for ledervervet i LO i Bergen og omland, ble hun advart om at det kunne følge ubehag med rollen, og hun vet at det fins flere eksempler på folk som har trukket seg fra oppdrag og verv på grunn av trakassering og hets.

– Kanskje hjalp det å være forberedt, at jeg stilte til valg med advarslene i bakhodet? Kanskje gjorde det meg mer tykkhudet?

Samtidig undrer det henne at de ikke er flere

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Lærer, jeg liker å holde orden og undervise.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

At jeg treffer medlemmer, enten i møter eller ute på arbeidsplassene deres.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Jeg jobbet i dagligvarebutikk i mange år, men min første «ordentlige jobb» var i Plan- og bygningsetaten. I mange år jobbet jeg begge steder.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Fotballverdenen og FIFA.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Vær snill med hverandre og inkluder alle.

HVA ER TYPISK NORSK?

Tur, særlig på fjellet og på ski.

kvinner med hennes bakgrunn i fagbevegelsen: Hvorfor har forbundet mange medlemmer med pakistansk bakgrunn, men nesten ingen sentrale tillitsvalgte?

– Av og til føler jeg det nesten som om jeg er den eneste som har holdt ut.

Hussain-Wiik er overbevist om at man kommer lengst, både i fagbevegelsen og politikken, med å være blid og imøtekommende.

Men hun har lært at det også kan lønne seg å være bestemt.

– Du må tørre å ta avgjørelser, orke å bli upopulær, det blir du nemlig. Men når du står for det du sier, er det egentlig ikke noe problem.

– Har du alltid vært sånn?

– Jeg? Nei! Alt det der lærte jeg da jeg ble leder i LO Bergen og omland. Folk jeg jobbet med i Oslo, kjente en helt annen Fauzia enn den jeg er i dag.

DET ER TI ÅR SIDEN hun overtalte ektemannen til å si opp jobben i hovedstaden og flytte over fjellet for å komme nærmere hans familie.

– Jeg ante ikke hva vi gikk til, men allerede etter en måned visste jeg at det var riktig. Jeg har aldri følt meg så velkommen og inkludert som her, på alle plan og nivåer. Jeg elsker været, kulturen –og bergensere. De er et direkte folkeslag, det passer meg. Jeg føler meg som en bergenser! *

Fra hårløs flekk til fyldigere hår

Eva ville sjekke frisyren sin med mobilkameraet, da hun oppdaget hun sitt verste «mareritt».

– Tenk deg forskrekkelsen, da jeg merket at jeg hadde fått en hårløs flekk på toppen. Heldigvis fikk hun et godt tips fra en venninne.

Tre måneder skulle det gå før hun så forandringen: – Det beste er at andre legger merke til resultatet. Da jeg hadde vært hos frisøren sist gang, lurte en av mine nære venninner på hva jeg hadde gjort. Hun syntes håret mitt var blitt «så fyldig og flott», smiler Eva fornøyd.

Tynt hår oppstår når gammelt hår støtes bort og faller av så raskt at produksjonen av nytt hår ikke henger med. Med Hair Grow tilfører du næ-

ringsstoffer direkte til hodebunnen via blodet. De aktive stoffene blir tilgjengelige der håret dannes, direkte i hårsekken.

NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/ B8) bidrar til å bevare et normalt hår, pantothensyre (B5) og Vitamin C bidrar til en normal energiomsetning. Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår. Kobber hjelper med normal pigmentering av håret. Taurin og L-Cystin, samt kvalitetsekstrakt av Hirse som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

Kun kr 199,2 mnd. forbruk - Ingen bindingstid

RING: 37 08 13 00 (man-fre kl 8-16)

SMS: HÅR 15 til 2210

WEB: wellvita.no Engenes 15 - 4865 Åmli

TØRRE SLIMHINNER?

Linfrøolje

Linfrøolje i Mucoforte har et høyt innhold av alfalinolensyre (ALA), som er en flerumettet omega-3 fettsyre.

A-vitamin

Mucoforte inneholder A-vitamin, som hjelper med å vedlikeholde normale slimhinner.

Mangel på østrogen gjør slimhinnene tynnere, mindre elastiske og dermed mer sarte. Slimhinnene kan ha behov for «vedlikeholdelse» - spesielt under og etter overgangsalderen, fordi da faller østrogennivået.

Over 50% av kvinner i overgangsalderen sliter med vaginal tørrhet.

Det kan også forekomme hos kvinner som nylig har født, ammer, har fjernet eggstokker eller går på hormon-

preparater. Tegn på vaginal tørrhet er sårhet, kløe og smerter ved samleie.

Mucoforte er produkt spesielt mot tørre slimhinner fordi det inneholder A-vitamin, som hjelper med å vedlikeholde normale slimhinner og linfrøolje, som har et høyt innhold av alfalinolensyre (ALA). Alfalinolensyre er en flerumettet omega-3 fettsyre.

Det er viktig å vite at slimhinnene ikke blir normale i løpet av et par uker. Det går noe tid før de begynner å fungere normalt igjen.

Virkestoffer som bevarer et normalt hår – innenfra!

Kampen om

Det er faktisk ikke mer enn et par uker siden jeg selv ble oppringt privat og forsøkt rekruttert til et annet vikarbyrå som hadde funnet hpr-nummeret mitt på en nettside, sier konsulentsjef Ståle Thomas i Nursepartner, et svenskeid selskap som har rammeavtale med Helse Nord og Helse Sør-Øst.

Nursepartner er et av ca. 30 bemanningsbyråer som i fjor høst mottok et brev med svært alvorlig innhold fra lederen i styringsgruppa i landets fire helseforetak. Brevet gikk til alle bemanningsbyråer med rammeavtale for levering av vikartjenester til helseforetakene.

– Vi kjenner oss ikke igjen i rekrutteringsme-

RØNNAUG JARLSBO

todene som er beskrevet i brevet, men er glad for at helseforetakene og Sykehusinnkjøp reagerer på at noen driver sånn, sier Thomas.

Brevet beskrev hvordan de offentlige sykehusenes fast ansatte medarbeidere får direkte henvendelser med lukrative jobbtilbud fra vikarbyråene. Direktør Hilde Christiansen i Helse Vest, som har signert brevet, hevdet også at leverandører oppsøker helseforetakenes faglige samlinger for å rekruttere fagpersonell som deltar på samlingene.

Brevets budskap var at disse rekrutteringsmetodene er uakseptable og heretter vil innebære umiddelbar heving av rammeavtale.

Fagbladet har tatt kontakt med samtlige av de 14 byråene som har avtale om å levere sykepleiervikarer til norske helseforetak. Ca. halvparten

TEKST:

Jakten på helsevikarer er blitt så intens at selv vikarbyråene slår alarm.

arbeidskraft

har ikke ønsket å la seg intervjue om saken, eller ikke besvart vår forespørsel.

To byråer opplyser at de nå har informert alle sine ansatte om innholdet i brevet fra helseforetakene, slik at de i framtida ikke «kontakter en helsearbeider som ikke har bedt om å bli kontaktet selv.»

REKRUTTERER FORSØKT REKRUTTERT

I likhet med flere andre ledere i vikarbyråer Fagbladet har kontaktet, påpeker Ståle Thomas i Nursepartner at deres vikarer hovedsakelig hentes fra utlandet, og at de ikke tømmer det norske helsevesenet for folk, men supplerer med arbeidskraft utenfra.

Nursepartners vikarer er ifølge Thomas primært frilans-sykepleiere fra Sverige og Danmark som kommer til Norge for å jobbe i helgene.

– Vi driver ingen rekruttering av sykepleiere

fra norske helseforetak. Vi driver heller ikke reklame overfor sykepleiere som er i fast jobb.  Vi rekrutterer i det hele tatt veldig få norske sykepleiere.

Ståle Thomas er selv utdannet intensivsykepleier. Før han begynte i Nursepartner jobbet han som vikar i mange år og er fullt klar over at intensivsykepleiere er mangelvare på norske sykehus. Likevel ble han både overrasket og «satt ut» da han plutselig fikk jobbtilbud over telefon fra et konkurrerende byrå.

Thomas ønsker ikke å gå ut med navnet på selskapet, men forteller at han kjenner flere andre sykepleiere som har opplevd det samme. – Hva gikk tilbudet ut på?

– Det var et generelt tilbud om å jobbe som vikar, men jeg ble såpass satt ut at jeg aldri kom så langt som til å spørre om vilkårene. Det er viktig at dette blir slått ned på, legger han til.

– Ingen seriøse arbeidsgivere ringer rundt til

folk på denne måten. Jeg forstår heller ikke at det kan være lov å gå inn i helsepersonellregisteret, hente ut info om folk og kontakte dem direkte med jobbtilbud, uten at de selv har meldt at de ønsker ny jobb. Registrene er der for at man skal kunne sjekke om helsepersonell er godkjent og har den autorisasjonen som kreves. Vi og alle andre som ansetter helsepersonell bruker dem også for å sjekke at helsearbeideren ikke har noen saker på seg. At registrene blir brukt som rekrutteringsdatabase er veldig uheldig.

SKUMMER FLØTEN

Flere av byrålederne Fagbladet har snakket med bekrefter at det i takt med økende mangel på helsepersonell har utviklet seg en overbudskultur på markedet for helsepersonell. Trenden skal ha startet før pandemien, men skutt fart fra mars 2020 da pandemien og bemanningskrisa var et uunngåelig faktum.

– Kampen om arbeidskraft er blitt svært tilspissa. Flaskehalsen, både i det offentlige og våre bransjer, er tilgangen på kvalifisert

helsepersonell, forklarer avdelingsleder Ole Sæther Løvik i bemanningsbyrået Centric care AS, som har levert helsepersonell til det offentlige siden 2003.

Selv om aktørene vi har snakket med hevder at de selv ikke bruker rekrutteringsmetodene som er beskrevet i brevet, er så godt som alle kjent med at «noen» gjør det.

– Når det er krise og økt behov, slik det har vært de siste par-tre åra, så kommer det inn en del firmaer uten avtale som vil skumme fløten, forklarer daglig leder Kent Inge Eldevik-Olsen i bemanningsbyrået Vacant Helse AS, et byrå som har eksistert siden 2008 og i tillegg til rammeavtaler med Helse Sør-Øst og OUS, har avtale med flere titalls kommuner landet rundt.

Ole Sæther Løvik i Centric care AS forteller at det hender selskapet får søknader fra personell som jobber i det offentlige via Finn.no eller sin egen nettside, men både Løvik og Kent Inge Eldevik-Olsen i Vacant forsikrer at de aldri går direkte på personell med fast jobb i det offentlige.

Begge har opp gjennom åra flere ganger opplevd det motsatte: At deres vikarer tilbys fast

«Vi driver ingen rekruttering av sykepleiere fra norske helseforetak. Vi driver heller ikke reklame overfor sykepleiere som er i fast jobb. Vi rekrutterer i det hele tatt veldig få norske sykepleiere.»

STÅLE THOMAS, KONSULENTSJEF I NURSEPARTNER

ETTERSPURT: Konsulentsjef Ståle Thomas i Nursepartner er utdannet intensivsykepleier. Nylig fikk han en telefon med tilbud om vikariat som sykepleier. Tilbyderen hadde funnet ham i helsepersonellregisteret. Thomas reagerer på at et offentlig register som skal brukes til kontroll av godkjenninger og autorisasjoner, brukes som rekrutteringsbase.

SÆTHER LØVIK, AVDELINGSLEDER BEMANNINGSBYRÅET CENTRIC CARE AS

jobb ved sykehuset eller i kommunehelsetjenesten de er utleid til.

– Det oppleves jo som litt kjedelig når vi har gjort en stor innsats for å rekruttere og lære dem opp, men sånn er realiteten. Vi kan selvfølgelig ikke nekte våre medarbeidere å søke nye jobber, sier Løvik.

Likevel er det ikke denne delen av konkurransen om arbeidskraft de opplever som problematisk. Rammeleverandørenes beskrivelser av utfordringer ligner påfallende på Helseforetakene og kommunenes.

CATCH-22

Avtaler om levering av vikartjenester til helseforetakene administreres av Sykehusinnkjøp HF. Når det skal avgjøres hvilken leverandør som får en rammeavtale med et helseforetak, gjøres det en vekting mellom pris og kvalitet. For sykepleiere har pris blitt vektet 65 prosent og kvalitet 35 prosent. For leger og «annet helsepersonell» var tilsvarende vekting ved forrige anskaffelse 75/25.

HARDERE: Ole Sæther Løvik er avdelingsleder i bemanningsbyrået Centric Care AS, som leverer vikarer til helseforetakene. Han bekrefter at mangelen på helsearbeidere har hardnet konkurransen i bemanningsbransjen.

Når sykehusene trenger vikar må de sende en detaljert bestilling til samtlige leverandører med avtale, men når vikartilbudene kommer inn er sykehusene forpliktet til først å tilby oppdraget til den som står høyest på rangeringslista.

Både tildeling og rangering forutsetter selvfølgelig at leverandørene har oppfylt en rekke krav knyttet til kvalitetssikringssystem og system for oppdragshåndtering. Det innbefatter rutiner og prosedyrer for blant annet utdanning, erfaring og autorisasjoner for vikarer.

Rammeavtalene forplikter leverandørene til å følge vikardirektivet som ble innført i 2013. Direktivet innebærer at innleide vikarer i helsevesenet skal ha samme vilkår som fast ansatte i samme yrkesgruppe, det vil blant annet si tarifflønn og tilsvarende syke- og pensjonsavtaler.

Bemanningsbyråene Fagbladet har vært i kontakt med mener pris teller for mye i konkurransen om en rammeavtale med det offentlige. For å opprettholde lønnsomhet og ikke tape penger på oppdragene hevder de at det er begrenset hva de

«Kampen om arbeidskraft er blitt svært tilspissa. Flaskehalsen, både i det offentlige og våre bransjer, er tilgangen på kvalifisert helsepersonell.»

OLE

kan tilby vikarene utover tarifflønn. Når avtaleleverandørene ikke klarer å levere personale i tråd med den inngåtte avtalen åpner det seg et marked, hvor tjenestene kan prises atskillig høyere og lønningene skrus opp tilsvarende.

TAPSPROSJEKT

«Vi opplever i likhet med det offentlige helsevesenet en stadig økende konkurranse om arbeidskraften, hvor selskaper uten rammeavtaler tilbyr medarbeidere lønn langt over det vi og andre avtaleleverandører har mulighet til å tilby, for så å levere til det offentlige til priser langt over de avtalefestede rammene vi opererer under,» skriver HR- og administrasjonsdirektør Thorbjørn Sørlie i Reflekt Helse i en epost. Selskapet har rammeavtaler med helseforetakene og en rekke kommuner og kommunesammenslåinger.

– Byråene som ikke har avtaler forsøker å ta markedsandeler gjennom blant annet å tilby våre ansatte skyhøye lønninger. Under pande-

KUPPA I PANDEMIEN:

Kent Inge Eldevik-Olsen er daglig leder i bemanningsbyrået Vacant Helse AS, som leverer vikarer til helseforetak og kommuner i hele Norge. Under pandemien mistet firmaet flere av sine vikarer til nykommere som ville «skumme fløten» i markedet.

mien mista vi mange ansatte på den måten, forteller Kent Inge Eldevik- Olsen i Vacant Helse AS.

– Våre priser til kundene i det offentlige er basert på tarifflønn. Vi kan av og til tilby litt mer, men det må i så fall tas av vår fortjeneste og med så små marginer som vi har, har vi som hovedregel ikke mulighet til det. Aktører som ikke har rammeavtale, derimot, kan avtale lønn og goder som de vil og rekrutterer dermed enkelt våre tarifflønnede sykepleiere fra oss, sier Løvik, som mener konsekvensene er spesielt merkbare i kommunesektoren:

– I kommunene ser vi flere eksempler på byråer som ikke vil ha avtaler med det offentlige. De vil heller tilby ansatte høyere lønn og så selge til det offentlige. Du kan jo tenke deg hvordan miljøet blir på et kommunalt sykehjem når en nyutdannet sykepleier med 350 kroner timen jobber side om side med en sykepleier med tjue års erfaring som har 300 kroner i timen.

LØSNING: IS I OFFENTLIG MAGE

Eldevik-Olsen i Vacant Helse AS og de andre lederne i bemanningsbransjen som har besvart Fagbladets henvendelser er samstemte på flere områder. Ikke overraskende applauderer de blant annet regjeringens forslag om å unnta helsepersonell fra de varslede innstrammingene i innleie av midlertidig bemanning.

– Ja, det er jo ren samfunnsnytte og helt nødvendig for å få ting til å fungere, så jeg er veldig glad de er kommet til fornuft. Det blir ikke flere hender i Norge av at man forbyr bemanningsbransjen, sier Eldevik-Olsen, som mener særlig Distrikts-Norge får store problemer uten vikarbyråene.

– Da blir det som før 2000: Man må leie inn fra utlandet og mister muligheten for kvalitetssikring.

En annen ting lederne som har besvart vår henvendelse er enig om, er at helseforetakene og kommunene er de eneste som kan løse krisa i helsevesenet:

De må simpelthen slutte å bruke leverandører uten rammeavtale.

KENT INGE ELDEVIKOLSEN, DAGLIG LEDER I BEMANNINGSBYRÅET VACANT HELSE AS

– Gjennom økt lojalitet til avtaleleverandørene og begrensning av innleie utenfor avtale til svært høy pris, vil det offentlige i større grad få dekket sitt behov til en lavere kostnad, mener Torbjørn Sørlie i Reflekt Helse AS.

Ole Sæther Løvik i Centric care AS mener et enda tettere samarbeid mellom Helseforetakene og rammeavtaleleverandørene kan forbedre situasjonen.

Kent Inge Eldevik-Olsen er kanskje den som sier det klarest:

– Lederne i det offentlig må ha is i magen. Det er markedsmekanismene som regulerer dette: Uten kjøpere, forsvinner selgerne. En person som lever av vikaroppdrag kan ikke gå uten oppdrag lenge. Hvis et byrå ikke kan skaffe dem jobb, vil det trolig bare gå dager før vikarer som har latt seg friste av gull og grønne skoger vender tilbake til rammeleverandørene og tarifflønn, sier Eldevik-Olsen og legger til:

– Dessverre har jeg til gode å oppleve innkjøpere med is i magen. Som regel skal de ha fem vikarer levert i morgen, hvis ikke går de videre til de avtaleløse. *

«Det blir ikke flere hender i Norge av at man forbyr bemanningsbransjen.»

Helsetopp: – Vi må hindre at bonanzaen forsetter

Hilde Christiansen, leder for styringsgruppa for nasjonale helsepersonellvikarer for helseregionene, vil hindre at aktører uten rammeavtale robber avtaleleverandører for vikarer.

– Nå har vi fortalt hva vi har avdekket. Vi går nå over i en ny fase: Vi må vurdere hvilke tiltak og konkrete virkemidler vi kan sette i verk for å stoppe dette. Det er en hårfin balansegang: Vi ønsker verken å ramme den enkelte vikar eller fagmiljøene våre, sier Hilde Christiansen.

GOD DIALOG

Christiansen er direktør for medarbeider, organisasjon og teknologi i Helse Vest, og har siden 2009 ledet styringsgruppa for nasjonale avtaler for helsepersonellvikarer for de fire helseregionene sammen med Sykehusinnkjøp.

Christiansen har dokumentert overfor Fagbladet at leverandører både med og uten rammeavtaler med helseforetakene har forsøkt å rekruttere foretakenes egne medarbeidere til vikaroppdrag. I et brev i slutten av oktober til samtlige leverandører med rammeavtale, gjorde hun det klart at alle framtidige forsøk på å rekruttere helseforetakenes medarbeidere ville føre til oppsigelse av kontrakter med øyeblikkelig virkning.

Ifølge Christiansen er ingen rammeavtalekontrakter avsluttet.

BETYDELIGE UTFORDRINGER

Christiansen er fornøyd med dialogen hun har hatt med rammeleverandørene i etterkant av brevet. I slutten av november kalte hun inn alle rammeavtaleleverandørene til et møte for å oppsummere situasjonen og gi leverandørene anledning til å komme med respons.

– Vi har fått flere skriftlige tilbake-

«Den store bekymringen nå er aktører uten rammeavtaler. Der har vi betydelige utfordringer, både med å hindre at våre egne fagmiljøer tømmes, men også med sikte på at de ikke skal rekruttere aggressivt fra våre avtaleleverandører.»

HILDE CHRISTIANSEN, DIREKTØR HELSE VEST

meldinger i etterkant av møtet, det er bra og viktig for et godt samarbeid. Jeg mener vi har vært tydelige i forhold til hva vi forventer av rammeleverandørene, at vi følger dem godt opp og har en god dialog. Rammeleverandørene har også fått tilbakemeldinger på godt samarbeid og godt arbeid. Den store bekymringen nå er aktører uten rammeavtaler. Der har vi betydelige utfordringer, både med å hindre at våre egne fagmiljøer tømmes, men også med sikte på at de ikke skal rekruttere aggressivt fra våre avtaleleverandører. Hvis dette fortsetter forsterker denne bonanzaen seg, og vi ender alle i en ond sirkel, sier Christiansen, som varsler en gjennomgang av kontraktene helseforetakene inngår med leverandører uten rammeavtaler.

– Flere leverandører med rammeavtale mener at helseforetakene og kommunene kan kvitte seg med aktører uten avtale ved å gi rammeleverandørene mer tid til å håndtere vikarbestillinger, for eksempel ved at dere bruker mer overtid blant egne ansatte i en overgangsperiode. Hva tenker du om det?

– Nøysomheten i forhold til bruk av vikarer skal være høy hos alle ledere og i alle fagmiljøer, og bistand fra vikarleverandører er aldri et førstevalg hos våre ledere. Andre interne muligheter vurderes alltid først. Så er det vanskelig for meg å si om det kan gjøres i enda større grad fordi jeg ikke kjenner alle detaljer i den enkelte avdelings hverdag, men jeg har tillit til at de gjør gode vurderinger. Vi vet blant annet at med unntak av pandemien, så har vi klart å ta ned bruken av innleie over år.

Det er noe riv ruskende galt når en helsefagarbeider som er yngre enn 30 år velger å jobbe i brillebutikk i stedet for i helse og omsorg.

Fagarbeider, hvor blir du av?

Vi kommer til å få en skrikende mangel på helsefagarbeidere om vi ikke begynner å tilby dem hele stillinger etter endt læretid.

LENDE AUNE, HJELPEPLEIER OG HOVEDTILLITSVALGT I FAGFORBUNDET ASKØY

Bak enhver ansatt som slutter i helseog omsorgsektoren, ligger det så å si alltid mer enn én grunn til at de velger si opp jobben sin.

En ung kvinne jeg kjenner, tok til slutt en avgjørelse om si opp stillingen sin i helsesektoren. Det handlet om en kombinasjon av lovnader om økt stillingsbrøk over tid – lovnader som ikke ble holdt – en frykt for å være så uheldig å bli syk og ikke kunne ta de ekstravaktene som berger inntekten, og til slutt et arbeidspress ut av en annen verden.

Hvordan skal vi klare å rekruttere nye når de i stedet flykter til heltid og lavere arbeidspress andre steder?

SKREMMENDE UTVIKLING

Mange velger bort omsorgsyrker allerede når de velger studieretning eller læreplass. Hvorfor er det blitt sånn?

Jeg tror det har en sammenheng med lønn, stillingsstørrelse og hvordan elever blir tatt imot når de er i praksis.

Hver vår sitter jeg sammen med andre ved opplæringskontoret for å intervjue neste års håpefulle lærlinger. De som søker, opplever vi som realitets-

orienterte. De vet hva som venter i den andre enden av læretiden og de har ofte en plan B.

De siste årene har vi dessuten sett en dramatisk nedgang i hvor mange som søker læreplass i kommunen. I 2021 var det 62 søkere til 17 lærlingplasser i helsearbeiderfaget. I 2022 var det gått ned til snaue 37 søkere til 14 lærlingplasser.

Vi ser også at antall søkere til ledige stillinger er gått ned. Spesielt i omsorgsyrker med turnusarbeid. Opplæringskontoret har måttet «hente» elever fra andre skoler på grunn av lav innsøking til trinn 1 i helsefag på Askøy VGS. Tall fra Utdanningsdirektoratet er ikke oppløftende når vi ser på hele landet under ett. Antall søkere går nedover, både til trinn 1 og til læreplass. Det er en skremmende utvikling for helsearbeiderfaget.

SKREMMER VI FRAMTIDAS FAGFOLK?

Vi leser ofte om hvor tøffe hverdagene er i en underfinansiert offentlig sektor. Jeg tror det i hovedsak er politikernes prioriteringer som har en stor del av skylden. Det er mange lovnader i valgkamper, men det stopper ofte der.

Det er noe riv ruskende galt når naboen min, som er helsefagarbeider og under 30 år, velger å jobbe på Synsam istedenfor i omsorgsyrket. Men jeg tror ikke det er sektoren selv som har skyld

FOTO: WERNER JUVIK

HILDE

i flukten. Jeg tror det heller har en sammenheng med at i vår tidsalder får alle se tall på antall heltid- og deltidsstillinger jevnlig, og lav lønn gjør at de ender opp med å velge vekk yrket før de har startet. Det er ikke tvil om at den som er nyutdannet ikke kan leve på stillinger ned i 7 prosent. Nyutdannede helsefagarbeidere får altfor ofte ikke mer enn en helgestilling (les: pyntestilling), det er derfor ikke så rart at de trekkes mot andre yrker med større stillinger og ofte en mer ryddig arbeidstid.

Jeg ønsker at de ansatte skal få nye

kollegaer, men jeg kan ikke lyve til de unge og si at veien til heltid og en lønn å leve av, er enkel .

DELTID – NEI TAKK

Alle i helse- og omsorgsektoren er tjent med å få nyutdannede helsefagarbeidere inn i sin avdeling, men gjerne i heltid. Som ungdomstillitsvalgt Ann Iren Moen skriver: «Deltid er ikke rekrutterende.»

Det er ikke første gang unge tillitsvalgte i Fagforbundet løfter deltid som et problem når det gjelder rekruttering av nyutdannede. Jeg løftet selv denne saken i 2014 da jeg var ungdomstillitsvalgt, den gang med tall fra SSB fra 2012 om 2020 – vi skulle mangle opp mot 18.000 helsefagarbeidere.

Dette er ti år siden, men tallet for framtidsutsiktene er det samme. Det er bare flyttet til 2035. Også politikere viser til at deltidsstillinger er en

medvirkende faktor til at unge velger vekk yrkesfag. Spesielt for helsefagarbeiderfaget.

ØKT STARTLØNN OG HELE STILLINGER

Vi vil ha kvalitet i tjenestene. Konsekvensene ved at vi ikke klarer å rekruttere nok fagpersonell kan bli dramatiske. Vi trenger fagkompetanse i alle tjenester, hele døgnet.

Hvordan skal vi løse mangelen på fagkompetanse i de yrkene som ikke kan ha hjemmekontor?

Mitt klare råd til partene sentralt er å øke startlønna og tilby heltid. Til arbeidsgivere lokalt er mitt råd å ta godt imot elevene som kommer for å

få arbeidspraksis allerede i 10. klasse og de som går første året på videregående.

Vi må ta ungdommen godt imot og få dem til å trives som elever i praksis og som lærlinger. Vi må fortelle dem at vi ønsker ha dem der, og legge til rette for at de ikke står igjen med en helgestilling når de er ferdig utdannet. Jeg vil at vi sammen skal løfte fagene og vise ungdommen at det er nå vi trenger dem.

Ikke om ti år, men nå!

John G. Bernander, tidligere NHO-sjef, sa på åpningen av Yrkesfag 2012: Fagarbeideren er en ettertraktet «vare», men er til dels i ferd med å bli en «mangelvare».

John G. Bernander hadde helt rett. *

ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

Hvordan skal vi klare å rekruttere nye når de i stedet flykter til heltid og lavere arbeidspress andre steder?

Nå skjedde det som skjedde her ved siden av. Da må dette bort. Men det er synd at hovedbrannstasjonen forsvinner, sier brannmester Bjørn-Kristian Bratlie. «Det som skjedde» er terrorbombingen av regjeringskvartalet 22. juli 2011. Hovedbrannstasjonen, som ligger et steinkast unna der bomben smalt, ble satt ut av spill.

– KOMMER TIL Å GRINE

Allerede som tiåring løp Bratlie rundt i gangene på stasjonen, da han var med faren på jobb. Yrket går ofte i arv, og både bror og onkel er kollegaer.

– Jeg kommer til å grine som en unge den siste dagen portene lukkes. Historiene kommer til å bli med videre. Men det vil ikke bli det samme når du ikke kan sitte i rommene der de har skjedd.

Etter 18 år på hovedbrannstasjonen, sitter

1 TIDENS TANN: Tusenvis av fottrinn har gravd dumper i granittrappa. Snart skal den bli tråkket i for siste gang.

2 PÅ VEGGEN: – Han husker jeg godt, for han var brannmester da faren min jobbet her, sier brannmester Bjørn-Kristian Bratlie.

3 TEIPER: Simen Nyli pakker ned tingene sine i en pappkasse. Snart blir de hentet av et flyttebyrå.

dykkerleder Jan Tore Svingen, mest omtalt som «Svingen», på mange slike historier.

TRÅKKET GJENNOM TRAPPA

Da han ikke var på vakt 22. juli, er en bygårdsbrann i sentrum for over ti år siden det Svingen husker best.

– Det var full fyr fra kjeller til loft og i starten var det veldig hektisk. Vi fikk opplyst fra politiet at det kunne være rundt 10 personer inne i bygget, forteller han.

Røykdykkerne måtte slukke brannen i trappeoppgangen etter hvert som han kjempet seg oppover etasjene. Men flammene hadde spist mye av treverket.

– Da tråkka jeg gjennom flere ganger, fordi trappa var i ferd med å brenne opp. Så vi trakk oss ut. Rett etterpå raste hele trappeoppgangen, sier han.

Heldigvis viste det seg at politiet tok feil, det var ingen personer i bygget. Ingen kom til skade den kvelden.

PÅ FLYTTEFOT: Dykkerleder Jan Tore «Svingen» Svingen. Brannmester Bjørn-Kristian Bratlie. Brannkonstabel Marte Lund.

EMOSJONELT: Minutter før Henrik Bøe skal si farvel til hovedbrannstasjonen og gode kollegaer, er det trykket stemning i vognhallen. Ronny Mangerud får en inderlig klem.

FOTO: T NÆSS, E./ OSLO BYARKIV

1

Vi blir veldig sammensveiset på et slikt lag. De er familien min. Jeg gleder meg til hver gang jeg skal på jobb.

SOM EN FAMILIE

Brann- og redningsetaten har blitt et puslespill for administrasjonen og en nøtt for politikerne i Oslo. Etter mange runder, er håpet at byrådet blir enige om lokasjon for ny hovedbrannstasjon i løpet av 2023. Så skal den bygges.

Inntil da vil hovedstaden være uten en hovedbrannstasjon. I flere år framover vil funksjonene være spredd utover byen.

Ifølge Statsbygg skal teglsteinsbygget rives for å gi plass til et nytt regjeringskvartal og en ombygd ringvei 1.

Men det vil være liv i Arne Garborgs plass 1 i noen måneder til. Vaktlagene som skal bemanne den snart ferdige sentrum brann-

1

HISTORISK BYGNING:

Hovedbrannstasjonen i Oslo sto ferdig i 1939 og ble tatt i bruk to år etter. Siden har den vært i kontinuerlig drift. Punktum blir satt i 2023.

2

VAR NÆR TERROREN:

stasjon, er der til våren. Da flytter også ledelsen og kontoransatte ut.

Til sommeren neste år blir portene lukket for godt.

«FAMILIEN»

SPLITTES

Hovedbrannstasjonen sto klar i 1939 og ble satt i drift to år senere, under andre verdenskrig. Siden har den vært i kontinuerlig drift. En viktig del av denne historien forsvant ut dørene i november i fjor, da Norges travleste brannbiler kjørte ut dørene i parade, med blålysene på for å markere tidsskiftet.

I minuttene før avgang var det trykket stemning i vognhallen. Kollegaer som har jobbet, bodd, spist og trent sammen i årevis, måtte ta farvel. Fire vaktlag ble splittet opp og flyttet til ulike distrikter i Oslo.

– Vi blir veldig sammensveiset på et slikt lag. De er familien min. Jeg gleder meg til hver gang jeg skal på jobb, sier brannkonstabel Marte Lund.

Selv ble hun overført til nyoppussede Briskeby stasjon. Det er åtte år siden hun begynte å jobbe på hovedbrannstasjonen. Før det igjen hadde hun åtte år på Bryn stasjon.

Egentlig skulle hun jobbe i skolen. Hun var nylig uteksaminert som lektor med opprykk, da hun gikk for et karriereskifte.

– Samboeren min hadde nettopp begynt i yrket, og det slo meg at denne jobben passer meg og, sier hun.

Hun vil ikke savne selve bygningen på Arne Garborgs plass 1, som av flere beskrives som utdatert og slitt. Kollegaene er det verre med.

– Det blir vemodig å dra til et nytt sted og få et nytt lag. Man får et veldig godt samhold.

Men helt håpløst er det ikke.

– Etter en uke har det nok gått seg til. *

MARTE LUND, BRANNKONSTABEL

1 SISTE MÅLTID: Frank-Einar Gundersen (med ryggen til), Agnius Butenis, Audun Olsen-Skaldehaug og Marte Lund deler både brød og historier.

2 INGEN SKJELETTER: Et kjennetegn ved den gamle hovedbrannstasjonen i Oslo er at det er mye skap der. Over alt. Nå tømmes de, ett etter ett.

3 NYE OPPGAVER: De ansatte får instrukser før brannbilene 0-91, 0-92, 0–93 og 0–95 skal flyttes til Briskeby stasjon.

4 POSERER: «Ingen er så kjekk og stram», synges det om Brannmann Sam . Det stemmer også for disse gutta. Nå flytter både bildet og gutta.

5 VEIER TUNGT: Innebandy er viktig og lagene deles enten i de gamle mot de unge, eller de tykke mot de tynne. Ved tvil må de opp på en badevekt.

6 VANN OG BRANN: Den siste kampen avbrytes to ganger. Først av en drikkepause. Så av en utrykning. De unge vant.

7 TRANGT: Norges travleste brannbil, 0-92, rygger inn i vognhallen etter et siste oppdrag. Utenfor kommer sperreveggene mot regjeringskvartalet stadig nærmere.

Slik unngår de regjeringens innstramminger

Ved å endre kravet til økonomisk utbytte kan barnevernselskapet Aberia Ung AS – med et morselskap som fortsatt lover «sunn lønnsomhet» i sin kjernevirksomhet – fremdeles delta i anbudsrunder, selv om regjeringen har lovt å fase ut kommersielle aktører.

Regjeringen lover i Hurdalsplattformen å «gradvis fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet».

Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som skal sette regjeringens politikk ut i livet. Bufdir kjøper institusjonsplasser av både ideelle og kommersielle aktører, og har nå fått i oppdrag å øke antall plasser som kjøpes av ideelle, og å fase ut innkjøpene fra kommersielle.

En av måtene det ser ut til å skje på, er at kommersielle aktører endrer selskapsform, slik at de kan defineres som ideelle. Det har blant annet skjedd med Aberia Ung AS, som eies av brødrene Roger og Kristian Adolfsen gjennom selskapet Norlandia Health & Care Group AS.

UNDER PROTEST

Aberia Ung AS endret formål i juli 2022. Nå har selskapet «utelukkende et sosialt formål», og har ifølge den nye teksten «ikke til formål å skaffe aksjonærer økonomisk utbytte».

– Grunnen til at vi har endret formålet vårt, er den politiske situasjonen, der regjeringen ikke

HAR ENDRET FORMÅL:

Brødrene Kristian og Roger Adolfsen eier Norlandia Health & Care Group AS, som igjen eier selskapet Aberia AS. Nå har datterselskapet til Aberia AS, Aberia Ung AS, som leverer barnevernstjenester, endret formål og blitt godkjent av barnevernsmyndighetene som en ideell aktør.

ønsker kommersielle aktører i barnevern, sier administrerende direktør i Aberia AS Trine Bakkeli til Fagbladet.

Hun understreker at det er en politikk Aberia er svært uenig i.

Aberia startet sitt første ideelle selskap i 2019. Selskapet, Cafe Friperie AS, skal skape aktivitet og dagtilbud for ungdom som ikke kan delta i arbeid eller utdanning. Med en omsetning på 300.000 kroner i 2021 er Cafe Friperie imidlertid av en helt annen størrelse enn Aberia Ung AS, som i fjor solgte barnevernstjenester for 263 millioner kroner.

Bakkeli opplyser om at de har fått tilbakemelding fra Bufdir om at de fyller kriteriene som Bufdir har satt til ideelle aktører, og at de nå er i en prosess knyttet til mulig leveranse av nye tilbud til Bufetat.

ADSKILT

Bakkeli understreker at den største konsekvensen av endringen av formålet i Aberia Ung er at de nå må holde økonomien i selskapet atskilt fra de andre selskapene. I tillegg til å endre formål, forteller Bakkeli at de har fått på plass en rekke

sikringsmekanismer for å sørge for at pengene blir i det ideelle selskapet.

– Vi må sikre at vi for eksempel ikke betaler mer enn det vi skal for de lønns- og regnskapstjenestene vi kjøper av et annet selskap i gruppen, og vi passer på at vi fullt ut drifter dette selskapet i henhold til de vedtektene som er fastsatt. Det har vi også interne revisjoner som skal sikre. Vi vil være trygge på at alt skjer i tråd med de betingelsene som er satt av Bufdir, som blant annet også har stilt krav om nøkternhet med tanke på gaver, pengebruk, lederlønninger og lignende, noe som for øvrig er i tråd med retningslinjene vi har i alle selskap i Aberia. – Dersom det blir et nytt politisk flertall om noen år som ikke ønsker å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet, vil det da være mulig å igjen endre formålet til selskapet?

– Ja, det vil være mulig å endre vedtektene, men vedtektene våre sier også at dersom vi endrer vedtekter, skal likevel det overskuddet som ligger i Aberia Ung AS fullt ut benyttes til det formålet, altså et sosialt formål til barnets beste. Så det vi har hatt av overskudd mens vi har drevet som ideelt AS, vil uansett vedtektsendringer ikke kunne bli tatt ut av selskapet, sier Bakkeli.

KRAV I KONTRAKTER

Denne siste sikringsmekanismen gjør at Bufdir

BLIR I SELSKAPET:

Administrerende direktør i Abeira AS, Trine Bakkeli, forsikrer om at et eventuelt overskudd i Aberia Ung AS ikke kan overføres til andre deler av selskapsstrukturen, også dersom vedtektene i selskapet endres.

FOTO: ABERIA

mener Aberia Ung AS oppfyller kravene til å være en ideell aktør, selv om de har kommersielle eiere.

– Direktoratet har vurdert at når det foreligger slike sikkerhetsforanstaltninger, kan en aktør med kommersielle eiere vurderes som ideell dersom kravene ellers er oppfylt. Vi har i våre kontrakter lagt inn klausuler som skal hindre at eiere kan ta ut utbytte etter endt kontrakt, skriver Bufdirs anskaffelsesdirektør Magnus Simeou Askim i en epost til Fagbladet. – Hvilke vurderinger har dere gjort rundt eierskapet til Aberia Ung AS?

– Vi har vurdert alle leverandørene i denne prosessen ut fra de samme kriteriene, også Aberia Ung. Vilkårene som per nå benyttes for kvalifisering som ideell virksomhet setter ingen begrensninger til det å eventuelt ha kommersielle eiere, og vi har ikke vurdert dette særskilt. Vilkårene gir imidlertid ingen adgang for eiere, uavhengig av om eierne er kommersielle eller ikke, til å ta overskuddet ut av den ideelle virksomheten de eier. Alt overskudd skal investeres i ideell drift, i tråd med vilkårene og den ideelle virksomhetens vedtekter, skriver Askim.

Han opplyser også om at Bufdir har et særlig blikk på eiendomstransaksjoner og andre muligheter for å hente ut såkalt skjult utbytte. *

ABERIA UNG AS

• Aberia Ung AS er heleid av selskapet Aberia AS, som igjen er heleid av Norlandia Health & Care Group AS. 97 prosent av aksjene i Norlandia Health & Care Group AS eies igjen av Hospitality Invest AS, som kontrolleres av brødrene Kristian og Roger Adolfsen. Brødrene deler plass nummer 70 på Kapitals liste over Norges 400 rikeste personer.

• I Norlandia Health & Care Group AS’ kvartalsrapport for tredje kvartal 2022, altså etter at Aberia Ung AS fikk sitt nye ideelle formål, står det følgende om morselskapet Aberia AS: «Aberia has

been through a major restructuring to stream-line operations and focus its portfolio. Loss-making operations have been terminated or divested, the core operations are strong on quality and reputation, profitable and growing, and the segment is clearly moving in the right direction and should be generating healthy profitability going forward.»

• Eierne anser altså kjernevirksomheten i Aberia som lønnsom og voksende, og de antar at den skal generere sunn lønnsomhet framover.

«Sett i gang jakta skyt og flå dem»

Stikker du hodet fram med et budskap, risikerer du å bli sablet ned i kommentarfeltet, fastslår både moderatorer og debattanter. Hva gjør sinna-demokratiet med samfunnsdebatten?

TEKST: HELGE RØNNING BIRKELUND

Strømkrisen er et godt eksempel på hvordan sosiale medier har utviklet seg. Den har ført til en eksplosjon på nettet. Det fikk blant annet statsviter og rådgiver i Tankesmien Agenda, Trine Østereng, til å ty til tastaturet. – De som mener noe annet enn deg i debatten om kraft, er sannsynligvis ikke dumme, skrev hun i en kronik.

Østereng viser til at stor prisstigning over kort tid, et naboland som har gått til krig, historisk tørke i verden, og at en tredel av Pakistan lå under vann, kunne virke helt underordnet:

– Plutselig handlet alt om strøm. Facebook, aviser og politiske TV-debatter fylles opp. Tonen er skarp. Viljen til å forstå de som mener, eller vektlegger noe annet enn seg selv, er liten. Hvordan kom vi dit, spør Trine Østereng.

SINNA-DEMOKRATIET

Svein Erik Tuastad er statsviter med doktorgrad ved Universitetet i Stavanger. I en gjestekommentar i Stavanger Aftenblad med tittelen «Sinne-demokratiet slår til», hevder han at «en selvutnevnt ekspertise på Facebook tidvis har tatt over rollen til byråkratene i den polariserte strømdebatten».

Samtidig stiller han spørsmål ved om denne

Trine Østereng, Tankesmien Agenda.

«ekspertisen» har fått for stor makt. «Om fagekspertisen i mindre grad enn før blir premiss i den politiske debatten, vil flere tro at luftslott er virkelige», mener Svein Erik Tuastad.

I kommentarfeltet til store nyhetsmedier har det også dukket opp drapstrusler og groteske påstander.

Hos Dagbladet fikk statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

SLIK OPPLEVER FOLK DET

5 % 22 % 13 % 6 % 88 %

av befolkningen oppgir at de ofte eller iblant deltar i debatter med en hard tone på nett av befolkningen sier de har vært utsatt for nedsettende ytringer på nett

av befolkningen oppgir å ha vært utsatt for hatefulle ytringer på nett

av befolkningen oppgir å ha vært utsatt for konkrete trusler på nett

av befolkningen oppgir at de selv aldri har skrevet hetsende, rasistiske eller hatefulle kommentarer på nett

ILLUSTRASJON: SHUTTERSTOCK

følgende kommentarer tidlig i september:  «Sett i gang jakta skyt og flå dem» og «Enig, frys de ned». Dagbladet fjernet riktig nok disse straks avisen ble gjort oppmerksom på dem. Men de slapp altså gjennom.

Stavanger Aftenblad var i tvil om de virkelig skulle åpne kommentarfeltet sitt etter Pridemarkeringen i høst. Kort tid etter publisering kom så drøye kommentarer at de måtte stenge

KILDE: INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING

det, forteller journalist Stella Marie Brevik i en kommentar. I 2018 sto 20 menn for nesten 30 prosent av de over 75.000 kommentarene i Stavanger Aftenblad. En liten gruppe meninger og ytringer fra menn fikk altså lov til å påvirke det redaksjonelle valget om å stenge kommentarfeltet i Aftenbladet, skriver Brevik. I debattforumet «Høyresiden» fikk stortingsrepresentant Lan Marie Nguyen Berg gjennomgå av en navngitt person.

«Jentungen fra MDG får lov til igjen å delta på NRK. Ufff! Hun skjønner som vanlig ingen ting. Få henne ut av Stortinget og send henne hjem til Saigon hvor hun hører hjemme. Slike personer vil vi ikke ha i Norge. Nå må NRK skjerpe seg og invitere samfunnsnyttige personer til debatter og studio».

Berg svarte slik:

«Hei … Leit at du er uenig i MDGs politikk, men jeg kommer altså fra Kolbotn».

– HAR HARDNET TIL

Arild Tony Lyngstadås startet Facebook-gruppa «Sosialdemokrater» i 2015. Facebook-siden er for «alle som er tilhengere av sosialdemokratiet og de sosialdemokratiske verdier». Gruppa har 9000 medlemmer. Lyngstadås opplever et saklig og moderat debattnivå.

– Vi har vært spart for det helt ekstreme debattnivået. Så fører vi også en streng politikk og er ikke redd for å blokkere og kaste ut medlemmer som ytrer seg på en ekstrem måte, sier Arild Tony Lyngstadås til LO-Aktuelt.

Bjørn Jarle Røberg-Larsen var med å starte «Arbeiderparti-folk» i desember 2014. Han er fortsatt moderator for gruppa, hvor du må godkjennes av moderator for å kunne delta.

Han mener mange Facebook-grupper har et veldig negativt fokus, rettet inn mot negative temaer eller spesielle personer og partier.

Statsminister Jonas Gahr Støre, Lan Marie Nguyen Berg og MDG er spesielt utsatt, mener han. I det siste har også LO-leder Peggy Hessen Følsvik fått hard medfart.

– Det går i påstander fra landssvik til korrupsjon og drøye udokumenterte påstander som får leve fritt blant tusenvis av mennesker som tar det til seg. Før holdt det med en slengbemerkning til en kollega i lunsjen, eller en prat på kafeen med en engere krets. Slik er det ikke lenger, sier Røberg-Larsen. *

Arild Tony Lyngstadås er moderator for Facebook-gruppa «Sosialdemokrater».

Bjørn Jarle Røberg-Larsen er moderator for «Arbeiderparti-folk».

Mellom oss

OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

TIDDELIBOM FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

S 74

Å gjøre medlemskapet billigere koster Fagforbundet 222 millioner kroner i året.

S 76

Sjekk hvem som nylig har fått nål og diplom for langt og trofast medlemskap.

S 78

Vi ønsker en skogodtgjørelse på jobben. Hvordan går vi fram? Sjekk svaret.

Mandal, 15. januar 1966. Mengden snø som falt i fjor, eller snø som falt for 57 år siden, har alltid hatt noe med klima og årstid å gjøre ... og den har stort sett vært hvit, våt og kald. Nyttårshelga i 1966 ble Mandal begravd av store snømasser. Sørlandsbyen, som var hvit fra før, hadde blitt hvitere. Malt av malermester vinter med svennebrev i hvitt. Unger klatret opp i skavler og

stolper for å finne ut hvor de var og hvor de skulle. Foreldrenes advarende pekefingre mot å spise snø med fare for mark i magen, var det ingen som så. Barna så framover, var sørlandsbaristaer og brygget iskaffe i snøfonnene (for smakens skyld). Om årets vinter vil by på iskaffe eller sølekaffe? Se, det gjenstår å sne.

S 82

Mariell Karlsen fra Fagforbundet Ung er langt fra skuddredd.

var medlem av Fagforbundet 10. januar. Det er 5132 flere enn på samme tid i fjor.

Nyhet! Medlemsfordeler på reiser fra Apollo

Hopp i det! Nå har vi forhandlet frem gode avtaler for deg som vil reise trygt og komfortabelt til herlige reisemål over hele verden. Gjennom vårt samarbeid med Apollo får du alltid kr. 350,- i rabatt per person på alle charterreiser, i tillegg har du en gratis ombooking og kan endre navn på billetten uten kostnad. Bruk rabattkode LOF22 ved bestilling. Se tilbud og bestill her

Nå blir medlemskapet billigere for mange

Fra nyttår ble det billigere for yrkesaktive å være med i Fagforbundet. Grunnen er at medlemskontingenten er satt ned og at skattefradraget for fagorganiserte har økt. Dersom du har 400.000 kroner i årslønn, blir kontingenten rundt tusen kroner lavere hvert år.

Det blir billigere medlemskap for mange, men ikke for pensjonister og uføre. Jeg skjønner at det ikke er positivt med en økning i prisen, selv om den er moderat. Flere lurer på hvorfor medlemmer som er pensjonister og uføre må betale mer enn før. Til dere vil jeg si at det er helt nødvendig for Fagforbundet å justere prisen, blant annet fordi det blir så mange flere pensjonister i åra framover.

Jeg vil understreke at pensjonister og uføre fortsatt vil få svært mye igjen for medlemskontingenten. Som medlem i Fagforbundet får du Norges beste innboforsikring til en rimelig pris. Medlemskapet for pensjonister og uføre koster omtrent det samme som du må regne med å betale for en vanlig innboforsikring, dersom du ikke er medlem. Jeg håper mange også ser de andre fordelene du har som medlem av Fagforbundet.

Det er viktig at Fagforbundet fortsetter å være landets største arbeidstakerorganisasjon, og at vi får flere medlemmer i tida framover. Størrelsen og styrken vår gjør at vi får mer makt til å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Mange

medlemmer gjør også at vi får større innflytelse over samfunnsutviklingen, og at vi kan få gjennomslag for krav om et seriøst arbeidsliv og en sterkere velferdsstat.

Fagforbundet jobber for å få flere yrkesaktive medlemmer og å øke organisasjonsgraden på hver enkelt arbeidsplass. Flere medlemmer gir Fagforbundet større forhandlingsmakt, eller tariffmakt. Flere medlemmer gir oss større yrkespolitisk makt, i tillegg til at medlemmene får mer politisk makt. Billigere medlemskap gjør at flere får muligheten til å bli med på laget.

Det er viktig at Fagforbundet fortsetter å være landets største arbeidstakerorganisasjon, og at vi får flere medlemmer i tida framover.

Fagforbundet har i dag innflytelse over politikken som blir ført i Norge, og vi merker at vi har fått ei ny rødgrønn regjering. Regjeringa har økt skattefradraget man får for å være fagorganisert til 7.700 kroner i året, som er en dobling siden 2021. Det vil i praksis si at du kan trekke fra på skatten mye av det du betaler i fagforeningskontingent. Vi har fått ei regjering som er på lag med arbeidsfolk og som viser det hver dag.

Det er mange fordeler ved å være medlem av ei fagforening. Å være organisert gir deg først og fremst en trygghet i arbeidslivet. Din fremste medlemsfordel er at du alltid har en tillitsvalgt i ryggen. Du kan også få høyere lønn fordi vi står sterkere sammen i lønnsoppgjør. Som medlem i Fagforbundet har du i tillegg mulighet for advokathjelp, rimelig forsikring og boliglån, og stipend til videreutdanning.

Når det nå er blitt billigere å være med i Fagforbundet, må vi jobbe for at enda flere blir med på laget! *

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Må ta 360 millioner kroner fra fond for å dekke underskudd

Å gjøre medlemskapet en tusenlapp billigere, kommer til å koste Fagforbundet 222 millioner kroner i året. Nå starter kuttrundene – men de største kuttene unngås på grunn av penger på bok.

TEKST OG FOTO: BJØRN A GRIMSTAD

oktober gikk et flertall av Fagforbundets landsmøte inn for å sette ned prisen på medlemskapet i Fagforbun det. Der hvor medlemmer tidligere måtte betale 1,45 prosent av brutto årslønn, er prisen fra nyttår 1,20 prosent. Det er et raskere og kraftigere kutt enn det forbundsledelsen foreslo.

Et medlem som tjener 400.000 kroner, sparer omtrent en tusenlapp i året.

SLIK ER REGNESTYKKET

Kontingentkuttet vil koste Fagforbundet hele 222 millioner kroner i år. Forbundets daglige leder Lars Erik Flatø sier at forbundet vil skjerme medlemstilbudet så langt det lar seg gjøre:

– Vi skal ha flere medlemmer og veien til det går gjennom fornøyde medlemmer. Direkte medlemsrettede tjenester vil være prioritert, og vi skal bli en bedre medlemsorganisasjon selv om vi skal kutte kostnadene, sier han.

regner vi med at økt medlemstilstrømning vil dekke opp for inntektstapet.»

LARS ERIK FLATØ, DAGLIG LEDER I FAGFORBUNDET

Det regnes også inn flere inntekter. En av disse er at landsmøtet vedtok å øke kontingenten fra 1000 til 1359 kroner for 81.000 betalende pensjonistmedlemmer fra og med nyttår.

I løpet av de neste fire årene skal Fagforbundet ta fra sparekontoen for å dekke tapte inntekter. Konfliktfondet på 900 millioner, som brukes ved streik, skjermes. Fagforbundet tar derimot i løpet av de neste fire årene 360 millioner kroner ut fra det såkalte disposisjonsfondet. Det teller i dag over 769 millioner kroner.

MINDRE REISING OG FÆRRE STILLINGER

Millionene vil likevel ikke dekke hele inntektstapet. Dermed må det kuttes, og det raskt. At det kan bli tøffe kuttrunder, er en erkjennelse som Fagforbundets rundt 300 ansatte nå tar inn over seg.

– Vi står foran noen år hvor vi må strekke

oss for å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter i Fagforbundet. På lengre sikt regner vi med at økt medlemstilstrømning vil dekke opp for inntektstapet, sier Flatø til Fagbladet.

Flatø trekker fram fem ulike områder som skal bidra til å dekke inn kostnadstapet:

• Færre reiser, færre og kortere fysiske møter og konferanser. Flere digitale og hybride møter.

• Redusere antall ansatte gjennom naturlig avgang. Antall stillinger som skal kuttes og hvor det skal reduseres, er ennå ikke vedtatt.

• Redusere arealbruken. Fagforbundet har et stort antall kontor- og møteromslokaler både sentralt og i fylkeskretsene. Målet er å redusere dette til det aller nødvendigste.

• Redusere overføring til samarbeidsorganisasjoner. Hvor mye og hvilke organisasjoner som får kutt i pengestøtte, blir vedtatt av forbunds-

KONTINGENTSJOKKET:

Under Fagforbundets landsmøte sist oktober gikk flertallet inn for å kutte raskere og mer i medlemskontingenten enn det forbundsledelsen foreslo. Her ved Mette Nord (t.v.), Odd-Haldgeir Larsen og Anne Green Nilsen.

styret nå på nyåret. Valgkampstøtten på 23 millioner skal ikke kuttes.

• Hvis medlemsveksten fortsetter i samme takt som tidligere de neste fire årene, vil det føre til rundt 30 millioner kroner i ekstra årlig inntekt for Fagforbundet.

Vedtaket fra landsmøtet innebærer at det er Fagforbundets hovedkontor i Keysers gate i Oslo, fylkeskretsene og kompetansesentrene som må kutte kostnader. Avdelingene og yrkesseksjonene skal jevnt over kutte 10 prosent av driftskostnadene. Det gjelder også Fagbladet, som skal kutte antall utgivelser i år, fra ti til ni utgaver. De enkelte fagforeningene beholder sine inntekter som før, og slipper å ta sin del av innsparingen. Fagbladet erfarer at dette var nødvendig for at kontingentkuttet skulle gå gjennom på landsmøtet. *

HEDRET TROFASTE MEDLEMMER

* Fagforbundet avholdt sin tradisjonelle jubilant-tilstelning 17. november 2022, med markering av 25-årsjubilanter i Fagforbundet, 40-årsjubilanter i LO og 50-årsjubilanter i LO. Vi gratulerer alle våre jubilanter.

* Fagforbundet Orkland hadde markering av jubilanter i desember. Dette ble avholdt på Bårdshaug Herregård for både 25- og 40-årsjubilantene. Bak fra venstre: Frank Landrø, Jarle Havik, Lise Berge, Grete Hegle, Tove Fagerås Midtsand, Anne Brith Wiggen, Ingrid S. Hansen og Lisbet Groeggen. Foran fra venstre: Randi Løkstad, Kari Landrø, Målfrid Halsetrønning og Hallbjørg Bjerkan. Noen av styrets representanter var også med for anledningen.

IDA MARIE ERLANDSEN, SEKRETÆR / OPPLÆRINGSANSVARLIG

CHRISTIN K HANSEN, FAGFORBUNDET SARPSBORG

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

25- OG 40 ÅRSJUBILANTER I SALTDAL

* Fagforbundet Saltdal har arrangert julebord for tillitsvalgte og jubilanter. Det var ti medlemmer som skulle motta sin 25-årsnål og sju medlemmer som skulle motta LO sin 40-årsnål. Det var fire medlemmer som hadde mulighet til å møte opp. På bildet fra venstre Helga Nikolaisen, Gudny Andreassen begge med 40-årsnål og Tor Arne Moen og Mona Hermansen begge med 25-årsnål.

LINDIS PETTERSEN N

JUBILEUMSMARKERING

* I oktober 2022 feiret Fagforbundet Senja de som har vært medlem av LO i 40 år og de som har vært medlem av Fagforbundet i 25 år. De ble feiret med treretters middag på Finnsnes hotell. Her fikk de utdelt diplom, nål og rose.

Det var fire 40-årsjubilanter og tolv 25-årsjubilanter som var til stede. Det var en hyggelig kveld.

HENRIETTE SUNDQUIST, STYREMEDLEM FAGFORBUNDET SENJA

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Gode sko på jobben. Hvordan går vi fram?

?Vi bruker uniform med tilhørende skotøy i arbeidet vårt. Mange av de ansatte klager over at skoene ikke passer, og nå vil jeg som verneombud ta opp dette med ledelsen. Vi ønsker en sko-godtgjørelse slik at den enkelte kan kjøpe sine egne sko som passer. Da slipper vi uheldige sliteskader og risiko for sykmeldinger. Hvordan går vi fram i en slik sak?

K. H.

SVAR: Føttene må vi passe godt på. Sko som ikke er tilpasset det arbeidet som skal utføres, eller som ikke er tilpasset de føttene som skal bruke dem, utgjør en risiko for helsebelastninger. Arbeidstakerne kan få beinhinnebetennelse eller andre slitasjeskader i hofter, knær og rygg.

Kombinasjonen av arbeid på harde gulv og dårlige sko utgjør en klar risiko. I statistikken fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø ser vi for eksempel at 21 prosent av butikkansatte melder om smerter i beina. Om lag 40 prosent av dem oppgir at de har muskel- og skjelettplager.

Det er sjelden én enkelt faktor som utløser en helseplage, men godt tilpasset skotøy vil absolutt hjelpe og kanskje forhindre en negativ

helseutvikling.

Her må dere definere dette som personlig verneutstyr (se forskriften om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 15). Det holder ikke å ha samme skonummer. Pålegger arbeidsgiveren uniform med skotøy, må også arbeidsgiveren sikre at skotøyet passer den enkelte arbeidstaker. Selv om vi ikke snakker om spesialsydde sko, er det viktig at alle har sko som faktisk passer og som også passer for en hel dag på et hardt gulv. Vi sliter i tillegg sko forskjellig, og det må også tas hensyn til.

Arbeidsgiver har ansvar for tilrettelegging for den enkelte. Når det gjelder arbeidstøy og personlig verneutstyr, skal valget gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter, det vil si verneombud og tillitsvalgte.

Mange industribedrifter tilbyr

sine ansatte skoene de trenger uten nærmere diskusjon. Et par sko til 1500–2000 kroner er en liten investering som kan redusere sykefraværet.

Tenke litt over hvor mye en fraværsdag eller to fraværsuker koster. Da blir en skoavtale med de ansatte atskillig billigere.

Samtidig vil jeg gjerne understreke at økonomiske argumenter ikke er det viktigste når det gjelder de ansattes helse og sikkerhet.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Helårsdekk på vinterføre

Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Strøm, frostskade og forsikring?

?

Jeg ønsker å spare strøm på hytta. Jeg har tappet vann fra rørene, skrudd av hovedkrana og alle ovner. Er det noe jeg bør tenke på for ikke å få problemer med forsikringen om noe likevel skulle skje?

L.F.

SVAR: Jeg skjønner godt at du ønsker å spare strømutgifter, men skrur du av strømmen, risikerer du å måtte ta regningen selv, hvis du får en frost- eller vannskade.

I forsikringsavtalen står det at hytta må være tilstrekkelig varm slik at det ikke oppstår frostskader. Det regnes som uaktsomt å slå av oppvarming hvis det oppstår en vann- eller frostskade som kunne vært unngått.

?

Jeg kjører med helårsdekk hele året. Kan forsikringen bli avkortet om det skjer et uhell når det er is eller snø på veien i vinter?

S.J.

SVAR: Det er ikke hvordan dekkene er klassifisert som vil ha noe å si for avkortning eller ikke, men om dekkene du bruker tilfredsstiller kravene til Statens vegvesen.

Vinterstid er det krav om å ha minimum 3 millimeter mønsterdybde på dekkene. Det er videre viktig at dekkene dine er i god stand, og tilpasset kjøretøy og føre uansett årstid. Som sjåfør er du ansvarlig for at kjøretøyet har tilstrekkelig veigrep, hele året.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Som hytteeier har du ansvar for å begrense mulighetene for at skader oppstår. Det betyr at du kan risikere å ikke få erstatning om du får en frost- eller vannskade fordi du har hatt for lite varme på i rom med rør.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Arne Bernhardsen

Magne Gundersen

ROVDYR FESTLOKALE

BYGNING PÅ GÅRDEN

TERRENGKJØRETØY

BANKPRODUKT

FOR LENGE SIDEN

LETT SKAM DEG!

ARTIKULASJON OG DIKSJON

KROMOSOMSEGMENT

DRIVE ANLEGGSARBEID NEDBØR

HUNNHUND

FOLKESNAKK KIKKE

SKJØDESLØS

ARBEIDSMØBEL

VULKAN PÅ SICILIA ENERGIKILDE TIL SJØS

POLLINERENDE INSEKT

SUPERMAKT HELLE

RYKTES ØKER FARTEN

TILLATE BOTEMIDDEL

SAMMENSLUTNING NORSK KYSTBY

HELSERELATERT AKTØR

HODEPLAGG SJEKKE PARAPLYVÆR

TIL Å STOLE PÅ

ZAMBIAS HOVEDSTAD

VINTERLIG TURUTSTYR DRIKK KLATREPLANTE

MUNTLIG GLIPP

JORDSMONN KURIØS

UNNTATT GLØD

VINTERLIG FENOMEN

BUORM VÆRELSE TUTE KATEGORI

ANTALL ENGPLANTE SÆREGENHET

HARMONISK

KOSTBARHETER

FALSKT VITNESBYRD

VANNSPORTUTØVER

KRABBEFISKEREDSKAP

LITE INNBYDENDE FORLEGNINGSSTED

HUND SVERDLILJE

SALGSARTIKKEL

DELTA I RIDESTEVNE

MYNTENHET I EU PRESTERE GI FRA SEG GRATIS

GØYAL AKTIVITET SAMMENKOMST

ARBEIDSORDNING MATSTED SIVILSTAND ALLVITENDE PERSON

FORSVARSVERK

Løsningen på kryssord

innen 21. februar! Merk konvolutten med «kryssord nr.

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 995 86 287

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

KONTROLLERT OPPLAG

1. HALVÅR 2022: 391.468

Nyttårsforsett

Nytt år og nye muligheter!

Hørt det før? Kanskje i fjor. Og året før der. Og før der igjen...

Men de mulighetene du hadde 31. desember i fjor har vel strengt tatt ikke endret seg så voldsomt over natta.

Og de problemene du hadde på slutten av fjoråret forsvant sannsynligvis heller ikke 1. januar. Se bare på Bane Nor og Vy for eksempel. Togpendlerne i Follo har sluttet å snakke optimistisk om Follobanen som ble åpnet av Kongen med tilhørende herligheter av brask og bram i desember. Og så viste det seg at det ble mest brask.

I skrivende stund står togene, og det beste tunnelen fra Ski til Oslo ser ut til å kunne brukes til, er en underjordisk sykkelvei (den raskeste) til hovedstaden. Sånn bortsett fra at de faktisk rakk å legge togskinner der før åpningen, og de er nok ikke så gode å sykle på. Kanskje Vy skal begynne å leie ut dresiner? Et spennende konsept til togpendlere som har lovet seg selv å mosjonere mer i det nye året.

Nei, togpendlerne er ikke optimister lenger.

De mest pessimistiske har heller begynt å bekymre seg for om det kanskje blir hest for buss i sommer.

Mens vi andre pusler med våre små forsetter om å spise sunnere, mosjonere mer, være snillere med hverandre og slike hverdagslige ting, må nok Bane Nor heve den lista betraktelig.

Et godt nyttårsforsett kan kanskje være å snakke sammen og samarbeide bedre. Spille hverandre gode, som det heter på sportsspråket. Når Bane Nor sier at det ikke fantes tog nok til å teste Follobanen i fullskala, mens Vy sier at joda, togene fantes, det handlet om planlegging, så er det lett å se et forbedringspotensial her.

Og det å samarbeide med andre og spille hverandre gode er i grunnen et forsett vi kan ha alle sammen.

Vi tilhører jo alle ulike fellesskap: På jobb, i en organisasjon eller forening, i en familie.

Hvorfor ikke starte året med å si til noen rundt deg: I år skal jeg gjøre en innsats for at du skal bli god!

PER FLAKSTAD

MILJØMERKET

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

Kuler'n

Mariell Karlsen var hestejente da hun ble dratt med på sitt første skytterstevne. Det endte med pokal og streng beskjed om at hun aldri måtte legge fra seg rifla.

Det har hun heller ikke gjort. På skytebanen i kjelleren på skytterhuset i Fredrikstad forteller hun engasjert om de tre riflene hun pakker ut av våpenbagene. Den første til jakt, den andre en tung Sauer med kraftig rekyl.

– Med den kan man bli litt skuddredd, så da er det fint å ta fram denne, sier hun og plukker opp en tredje rifle av et litt lettere kaliber.

– Dyr hobby, dette? spør vi og kikker ned på haugen av bager og utstyr som ligger på gulvet.

– Ja, men billigere enn hest, fastslår Mariell.

Det var gjennom hestesporten hun ble bitt av skytebasillen da rideklubben ble invitert til å skyte om bygdepokalen i Råde i 2019. Mariell hadde aldri skutt før og var ikke særlig motivert for å begynne, heller, men meldte seg på og endte med å gå til topps. Beviset står hun med i hånda, en liten pokal med inskripsjonen «Beste kvinne 2019». Siden er det blitt flere topplasseringer. Kanskje er oppskriften på suksessen at hun aldri har mål om å vinne, bare om å slå seg selv.

– Det har vært en kjempebratt læringskurve, sier Mariell om hobbyen som nå også omfatter jakt.

NAVN: Mariell Karlsen

ALDER: 31 STILLING: Nestleder i Fagforbundet Ung Viken (renholder av yrke)

FAMILIE: Samboer og jämthunden Amo, som hun har kjøpt for å gå på jakt

BOSTED: Askim HOBBY: Skyting og jakt

+Der jobben som nestleder i Fagforbundet Ung Viken krever multitasking, krever skyting det stikk motsatte. For å treffe den bitte lille blinken på 100–200 meters avstand må kroppen inn i en nærmest meditativ tilstand.

– Du må stive av samtidig som du må være avslappa i skuldrene, ha en ro, men ikke vente for lenge før du skyter, for da begynner øynene å flakke, forklarer Mariell.

Konkurransene går på tid i tillegg til presisjon, og forutsetter prestasjon under press. Pusteteknikk står sentralt.

– Du tar en dyp pust før du trekker av, holder pusten, trekker, venter noen sekunder, og så puster du ut, sier hun.

Like viktig som sporten er miljøet. Det er vafler, kiosk og grilling, bingoskyting og moroskyting, alle slags folk, aldre og kjønn. Og noen ganger krysser jobb og fritid spor når en og annen elev kjenner henne igjen som «vaskedama på skolen vår». Mariell kaller skyttermiljøet en stor familie.

– Uansett hvor man kommer, så er man del av familien. Alle er blide og hyggelige og har stor respekt for hverandre, og for våpnene, sier hun. *

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

Du tar en dyp pust før du trekker av, holder pusten, trekker, venter noen sekunder, og så puster du ut.

1.Ingen spiler og hekter. 2.Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt. 3.Figurtilpasset, sømløs utforming. 4.Kan maskinvaskes, mister ikke formen. 5.Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte. 6.Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid. 7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker. 8.Brede skulterstropper avlaster skuldrene.

Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den! Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle sto et er mykt, ærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER